Common use of Garanti Clause in Contracts

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra Xxxx Xxxxxx, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. Xxxx dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner Xxxxxx hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner Xxxxxx hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten Xxxx Xxxx i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. Xxxxx Xx fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. Xxxx syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo Xxxx at Xxxxx skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker Xxxx Xxxx, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos Xxxxx. Dette skulle ikke koste Xxxxx noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok Xxxxx, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte Xxxxx til Xxxx og lurte på hvor det ble av solsengen. Xxxx sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte Xxxx. Xxxx fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da Xxxx fortalte dette til Xxxxx, ble de enige om at Xxxx skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos Xxxxx i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte Xxxxx kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte Xxxxx. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. Xxxx sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos Xxxx til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. Xxxxx ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. Xxxxx krevde derfor å få heve. Xxxx hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om Xxxxx ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. Xxxxx bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde Xxxxx at Xxxx skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans.

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra Xxxx Xxxxxx, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. Xxxx dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner Xxxxxx hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner Xxxxxx hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten Xxxx frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres. Xxxx Xxxx i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. Xxxxx Xx fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. Xxxx syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo Xxxx at Xxxxx skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker Xxxx Xxxx, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos Xxxxx. Dette skulle ikke koste Xxxxx noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok Xxxxx, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte Xxxxx til Xxxx og lurte på hvor det ble av solsengen. Xxxx sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte Xxxx. Xxxx fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da Xxxx fortalte dette til Xxxxx, ble de enige om at Xxxx skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos Xxxxx i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte Xxxxx kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte Xxxxx. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. Xxxx sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos Xxxx til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. Xxxxx ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. Xxxxx krevde derfor å få heve. Xxxx hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om Xxxxx ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. Xxxxx bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde Xxxxx at Xxxx skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans.

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra Xxxx Xxxxxx, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. Xxxx dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner Xxxxxx hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner Xxxxxx hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten Xxxx frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres. Xxxx Xxxx i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. Xxxxx Xx fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. Xxxx syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo Xxxx at Xxxxx skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker Xxxx Xxxx, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos Xxxxx. Dette skulle ikke koste Xxxxx noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok Xxxxx, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte Xxxxx til Xxxx og lurte på hvor det ble av solsengen. Xxxx sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte Xxxx. Xxxx fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da Xxxx fortalte dette til Xxxxx, ble de enige om at Xxxx skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos Xxxxx i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte Xxxxx kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte Xxxxx. Årsaken til duringen var, i følge ifølge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. Xxxx sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos Xxxx til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. Xxxxx ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. Xxxxx krevde derfor å få heve. Xxxx hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om Xxxxx ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. Xxxxx bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde Xxxxx at Xxxx skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans.

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra Xxxx Xxxxxx, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. Xxxx dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Til de andre ansatte fortalte Xxxx at han kombinerte fabrikkbesøket med en privat ferie. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner Xxxxxx hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner Xxxxxx hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten Xxxx Xxxx i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. Xxxxx Xx fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. Xxxx syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo Xxxx at Xxxxx skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker Xxxx Xxxx, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos Xxxxx. Dette skulle ikke koste Xxxxx noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok Xxxxx, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte Xxxxx til Xxxx og lurte på hvor det ble av solsengen. Xxxx sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte Xxxx. Xxxx fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da Xxxx fortalte dette til Xxxxx, ble de enige om at Xxxx skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos Xxxxx i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte Xxxxx kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte Xxxxx. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. Xxxx sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos Xxxx til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. Xxxxx ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. Xxxxx krevde derfor å få heve. Xxxx hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om Xxxxx ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. Xxxxx bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde Xxxxx at Xxxx skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hanskontrakten.