Innovasjonspartnerskap. Innovasjonspartnerskap er en egen anskaffelsesprosedyre som legger til rette for produkt- og tjenesteutvikling i en samarbeidsprosess mellom oppdragsgiver og utvikler/leverandør. Prosedyren brukes ved anskaffelser av løsninger som ikke finnes i markedet fra før. I forhold til andre prosedyrer i anskaffelsesregelverket har innovasjonspartnerskap følgende særtrekk: • Prosedyren kan kun benyttes for anskaffelser av varer og tjenester som per i dag ikke finnes på markedet • Innovasjonspartnerskap inngås med forhandling • Det kan inngås partnerskap med en eller flere leverandører • Selve utviklingsfasen skal struktureres i faser med delmål • Etter hver fase kan oppdragsgiver, basert på delmålene, avslutte innovasjonspartnerskapet
Innovasjonspartnerskap. Utvikling og kjøp i en og samme kontrakt
Innovasjonspartnerskap. Innovasjonspartnerskap er en anskaffelsesform som er forankret i Lov om offentlige anskaffelser og som tilrettelegger for produkt- og tjenesteutvikling i tett samarbeid mellom oppdragsgiver og leverandør/utvikler. Det forutsettes at utviklingen skjer på bakgrunn av oppdragsgivers behov og at det utvikles nye produkter, tjenester eller teknologier for å løse sentrale utfordringer i offentlig sektor. Deler av løsningen kan være basert på videreutvikling av eksisterende løsninger, eller at eksisterende løsninger tilpasses et nytt bruksområde. Ved inngåelse av innovasjonspartnerskap, inngås det avtale om utvikling og opsjon for kjøp i en og samme kontrakt.
Innovasjonspartnerskap. Dersom eksisterende løsninger på markedet ikke tilfredsstiller oppdragsgivers behov for et nytt innovativt produkt eller tjeneste, kan det inngås langsiktige "innovative partnerskap" med konkrete leverandører. • Partnerskapet vil være gjenstand for en egen konkurranse hvor tilbudene primært skal vurderes etter kvalitet og pris.
Innovasjonspartnerskap. Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført 1. januar 2017 som legger til rette for produkt- og tjenesteutvikling i en samarbeidsprosess mellom Oppdragsgiver og utvikler/leverandør. Innovasjonspartnerskap er både en juridisk anskaffelsesprosedyre forankret i Lov om offentlige anskaffelser og en samarbeidsmodell for dialog og innovasjonssamarbeid mellom offentlige og private virksomheter, som sammen skal utvikle helt nye løsninger, tjenester og ny teknologi for å løse sentrale utfordringer for offentlig sektor. Det er også tenkelig at deler av løsningen/tjenesten kan basere seg på eksisterende løsninger, eller at en eksisterende løsning kan tilpasses et nytt bruksområde. Innovasjonspartnerskap legger til rette for at Oppdragsgiver i en og samme anskaffelse kan få utviklet innovative løsninger, for så å ha en opsjon på å kjøpe den utviklede løsningen. Anskaffelsen skal bidra til ny verdiskaping og vekst i næringslivet.
Innovasjonspartnerskap. I nytt direktiv er det tatt inn en ny bestemmelse om innovasjonspartnerskap. Om innovasjonspartnerskap uttaler departementet at «Formålet med prosedyren er å legge til rette for at oppdragsgiver skal kunne utvikle et innovativt produkt, tjeneste eller bygge- og anleggsarbeid sammen med en eller flere utvalgte partnere, og deretter eventuelt kjøpe de utviklede varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene». Av direktivets artikkel 2 (1) (22) er innovasjon definert som «indførelse af en ny eller betydeligt forbedret vare, tjenesteydelse eller proces». Departementet har ikke foreslått en egen definisjon av innovasjon eller innovasjonspartnerskap i utkast til ny forskrift. Oslo kommune imøteser en slik definisjon. I direktivet er innovasjonspartnerskap inntatt som en ny prosedyre. Departementet uttaler at de der anser dette for å være en ny kontraktsform og ikke en prosedyre. Departementet uttaler videre at bestemmelsen i det nye direktivet i all hovedsak regulerer hvordan kontrakten med partneren(e) skal gjennomføres, og ikke hvordan konkurransen skal gjennomføres. Dette synet støttes blant annet av Xxx Xxxxxxxxxx, som også mener at det er fullt mulig å benytte dagens konkurranse med forhandling for å gjennomføre før-kommersielle anskaffelser. Oslo kommune har gjennomført landets første før-kommersielle konkurranse i den såkalte «No dig-prosessen». Her benyttet kommunen prosedyren konkurranse med forhandling, men i en tilpasset form. «NoDig» er en prosess hvor målet er å benytte teknologi fra offshore- bransjen til såkalte «gravefri» rørlegging i Oslos gater. Oslo kommune er positiv til at de nye direktivene innfører en ny prosedyre for innovasjonspartnerskap, og er generelt opptatt av at det legges til rette for at innkjøpere både kan hensynta og fremme innovasjon gjennom sine anskaffelser. I den forbindelse påpekes det også at det av fortalen i direktiv 2014/24/EU premiss (47), er fremhevet at forskning og innovasjon er blant de viktigste drivkreftene for fremtidig vekst, samt at prioritering av dette under anskaffelsene er avgjørende for å oppnå større effektivitet og kvalitet innen bygg- og anleggssektoren, samtidig med håndteringen av samfunnsmessige utfordringer. Oslo kommune imøteser innovasjonspartnerskap som en ny og forbedret mulighet til å foreta innovative anskaffelser, som også kan gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å slippe til. Oslo kommune mener begrepet innovasjon bør defineres i forskriften.