Common use of Intervju Clause in Contracts

Intervju. Intervju ble valgt som primær datainnsamlingsteknikk fordi det er en fleksibel metode som kan gi fyldigere beskrivelser enn for eksempel et standardisert spørreskjema. I tillegg kunne det i dette formatet komme frem interessante funn som jeg ikke hadde tenkt på før oppstart (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 143). Jeg gjennomførte individuelle intervjuer fremfor fokusgruppeintervjuer da dette ikke er like avhengig av egen intervjuerfaring og kompetanse. Før intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide med forankring i relevant teori. Xxxxxx var at intervjuguiden skulle ta opp temaer og underspørsmål som gav rom for å stille oppfølgingsspørsmål ved behov. Denne lå til grunn for intervjuene, som var av middels struktureringsgrad. Det vil si at det ble åpnet opp for at informanten kunne ta opp temaer som ikke var forhåndsbestemt, men relevante. Rammen rundt intervjuet er viktig og kan påvirke resultatet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 150). Alle intervjuer ble gjennomført ansikt til ansikt, og på tidspunkter som passet best for informantene. De ble gjennomført utenfor fjellanlegget, i et lukket grupperom på skolebygget, hvor vann og kaffe var gjort tilgjengelig. Før hvert intervju begynte ordentlig brukte jeg 5 minutter på å varme opp informanten. Her informerte jeg informanten om hensikten og planen for intervjuet, og inviterte informanten til å stille oppklarende spørsmål før vi begynte. Jeg presiserte også at jeg ikke satt med noen fasit om temaet, og oppmuntret informantene til å dele egne refleksjoner og erfaringer. Dette mener jeg bidro til å unngå tidspress, samt at informantene følte seg trygg og slappet mer av. Det ble gjort lydopptak og skrevet notater av intervjuene. Alle informantene skrev i forkant under på en samtykkeerklæring der de godtok at intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og de ble informert om sine rettigheter og behandling av dataene. Godkjenning fra NSD ble også presentert og ligger også vedlagt denne oppgaven. Kort tid etter gjennomføringen ble alle intervjuene transkribert og lagret på forsvarlig vis. Ut fra dette merket jeg nøkkelord og elementer som potensielt kunne være interessante inn mot analysen.

Intervju. Intervju Å intervjue mennesker om deres opplevelser, holdninger og perspektiv er blitt en utbredt forskningspraksis innenfor samfunnsvitenskapen. Denne typen intervju søker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side. Et mål med intervjuet er å få frem betydningen av folks erfaringer og å avdekke deres opplevelse av verden, forut vitenskapelige forklaringer (Xxxxx & Xxxxxxxxx, 2009). Målet med dette intervjuet er å få frem ærlige og realistiske perspektiv på friluftsliv fra lærere som er i feltet hver dag, og som ser utfordringer og muligheter knyttet til friluftsliv i kroppsøvingsfaget. Intervjuene som ble valgt holdt i dette prosjektet var alle innenfor kategorien kvalitativt intervju, der alle lærerne ble stilt de samme spørsmålene med tilpassede oppfølgingsspørsmål avhengig av svarene som primær datainnsamlingsteknikk fordi ble gitt. Sentralt for spørsmålsstillingen var å begynne med åpne spørsmål, for å deretter være mer konkret etter hvert som situasjonen ble trygg og komfortabel for begge parter (Xxxxx & Xxxxxxxxx, 2009). Det var viktig for meg og oppgaven at svarene som ble gitt var reflekterte og ærlige, slik at det er en fleksibel metode som kan gi fyldigere beskrivelser enn for eksempel gir et standardisert spørreskjemagodt og realistisk bilde på virkeligheten samt at individuelle perspektiv kommer til syne. I tillegg kunne det i dette formatet komme frem interessante funn som jeg ikke hadde tenkt en intervjusituasjon må vi være oppmerksom på før oppstart at mange intervjuobjekt kan opprøre seg annerledes enn vanlig når de vet at de blir tatt opp og intervjuet. Dette kalles forskningseffekten, og kan være med på å utsette oppgavens pålitelighet (XxxxxxxxxxxDalland, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 1432007). Jeg gjennomførte individuelle intervjuer fremfor fokusgruppeintervjuer da dette ikke er like avhengig Dette var jeg klar over før jeg startet å intervjue, og presiserte anonymitet og at det var best for oppgaven at de kom med helt ærlige svar. Det har jeg også inntrykket av egen intervjuerfaring at de gjorde, for ingen malte et glansbilde av hverdagen som kroppsøvingslærer slik jeg ser det. Metoden som ble brukt gir et godt svar på hva jeg ønsker å undersøke, og kompetansegir et realistisk bilde av hverdagen som kroppsøvingslærere møter på. Før intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide med forankring i relevant teori. Xxxxxx Spørsmålene var åpne slik at intervjuguiden skulle ta opp temaer og underspørsmål som de gav rom for refleksjon hos lærerne. Som intervjuer fikk jeg mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål grave dypere ved behovat informantene kom med interessante uttalelser, noe man ikke får i for eksempel en kvantitativ spørreundersøkelse. Denne lå til grunn for intervjuene, som var av middels struktureringsgrad. Det vil si at det ble åpnet opp for at informanten På en annen side kunne ta opp temaer som ikke var forhåndsbestemtet godt utarbeidet spørreskjema gitt et bredere utvalg sitt perspektiv, men relevanteda ville ikke svarene bli så grundige og fortellende som ved kvalitative intervju. Rammen rundt intervjuet En ulempe med denne metoden er viktig da at man ikke rekker å intervjue mange nok informanter til at man kan komme med en tydelig konklusjon, noe som en kvantitativ undersøkelse i større grad vil gjøre. Å bruke kvalitative intervju gir likevel et bilde på det jeg vil ha svar på med problemstillingen min, lærernes verdier og kan påvirke resultatet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 150). Alle intervjuer ble gjennomført ansikt til ansikt, og på tidspunkter som passet best for informantene. De ble gjennomført utenfor fjellanlegget, i et lukket grupperom på skolebygget, hvor vann og kaffe var gjort tilgjengelig. Før hvert intervju begynte ordentlig brukte jeg 5 minutter på å varme opp informanten. Her informerte jeg informanten om hensikten og planen for intervjuet, og inviterte informanten til å stille oppklarende spørsmål før vi begynte. Jeg presiserte også at jeg ikke satt med noen fasit om temaet, og oppmuntret informantene til å dele egne refleksjoner og erfaringer. Dette mener jeg bidro til å unngå tidspress, samt at informantene følte seg trygg og slappet mer av. Det ble gjort lydopptak og skrevet notater forståelse av intervjuene. Alle informantene skrev i forkant under på en samtykkeerklæring der de godtok at intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og de ble informert om sine rettigheter og behandling av dataene. Godkjenning fra NSD ble også presentert og ligger også vedlagt denne oppgaven. Kort tid etter gjennomføringen ble alle intervjuene transkribert og lagret på forsvarlig vis. Ut fra dette merket jeg nøkkelord og elementer som potensielt kunne være interessante inn mot analysenfriluftsliv.

Intervju. Intervju ble valgt som primær datainnsamlingsteknikk fordi det er en fleksibel metode som kan gi fyldigere beskrivelser enn for eksempel et standardisert spørreskjema. I tillegg kunne det Datainnsamlingsmetoden benyttet i dette formatet komme frem interessante funn som jeg ikke hadde tenkt på før oppstart (Xxxxxxxxxxxoppgaven var individuelle, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 143). Jeg gjennomførte individuelle åpne intervjuer fremfor fokusgruppeintervjuer da dette ikke er like avhengig av egen intervjuerfaring og kompetanse. Før intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide med forankring i relevant teori. Xxxxxx var at intervjuguiden skulle ta opp temaer og underspørsmål som gav rom for å stille oppfølgingsspørsmål ved behov. Denne lå til grunn for intervjuene, som var av middels struktureringsgrad. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at den som undersøker og den som blir undersøkt snakker sammen som i en vanlig dialog. Målet med samtalen er å skape mening og forståelse som kan føre til kunnskap (Dalland, 2012). Denne metoden er hensiktsmessig når relativt få enheter undersøkes, når man vil si undersøke enkeltindividers holdninger og oppfatninger eller er interessert i enkeltindividers fortolkninger av et fenomen. (Xxxxxxxx, 2015). Det åpne, individuelle intervjuet åpner opp for en dynamisk og informasjonsrik kommunikasjon. Intervjuformen legger i stor grad til rette for tillit og åpenhet mellom intervjuer og respondent, noe som kan føre til grundige beskrivelser av intervjupersonens synspunkter, oppfatninger og holdninger (Xxxxxxxx, 2015). Man benytter seg av åpne spørsmål som kan gi respondentene mulighet til å gå i dybden på spørsmål der de har mye å fortelle. Dette kan føre intervjuet inn på temaer som man ikke hadde tenkt ut på forhånd, men som likevel kan være relevante for undersøkelsen (Xxxxxx, Xxxxxx, & Tjora, 2021). Individuelle intervjuer kan gjennomføres på flere måter, men grunnet den pågående Covid- 19-pandemien valgte vi å gjennomføre intervjuene over Teams. En av ulempene med gjennomføring av intervju over digitale plattformer er at det kan oppstå forstyrrelser som tekniske utfordringer underveis. Det kan også være utfordrende å etablere tillit mellom respondent og forsker når intervjuene gjennomføres digitalt, da mye av kroppsspråket forsvinner og dermed ikke kan tolkes. Ved å sørge for at respondentene kunne gjennomføre intervjuer med kamera, og at vi selv har brukt kamera, opplever vi at noe av den fysiske avstanden kompenseres for. Siden intervjuene ble gjennomført ved hjelp av digitale plattformer var det opptil respondentene å velge hvilken kontekst de ønsket å gjennomføre intervjuet i. På denne måten er det som Xxxxxxxx (2015, s. 152) kaller konteksteffekt, tatt høyde for. Forskerne kjenner godt til flere av respondentene fra før, dette utdypes i underkapittel 3.7, noe som gjorde at samtalene raskt fikk en naturlig flyt. Andre respondenter har vi innledet intervjuene med småprat for å bli bedre kjent først. I tillegg ble respondentene opplyst om deres rettigheter i forkant av hvert intervju. Disse tiltakene førte til at tilliten mellom forskere og respondenter ble raskt etablert og forskernes opplevelse er at det ble åpnet opp for at informanten kunne ta opp temaer gjennomført gode samtaler. En av utfordringene med innsamlingsmetoden er både mengden og kompleksiteten, da dataene som ikke var forhåndsbestemtblir samlet inn ofte er nyanserike (Xxxxxxxx, men relevante. Rammen rundt intervjuet er viktig og kan påvirke resultatet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 1502015). Alle intervjuer ble gjennomført ansikt Valget av en intervjuguide med middels struktureringsgrad for å skape struktur i intervjuene førte til ansikt, og på tidspunkter som passet best for informantene. De ble gjennomført utenfor fjellanlegget, en ryddigere analyseprosess i et lukket grupperom på skolebygget, hvor vann og kaffe var gjort tilgjengelig. Før hvert intervju begynte ordentlig brukte jeg 5 minutter på å varme opp informanten. Her informerte jeg informanten om hensikten og planen for intervjuet, og inviterte informanten til å stille oppklarende spørsmål før vi begynte. Jeg presiserte også at jeg ikke satt med noen fasit om temaet, og oppmuntret informantene til å dele egne refleksjoner og erfaringer. Dette mener jeg bidro til å unngå tidspress, samt at informantene følte seg trygg og slappet mer avetterkant. Det ble gjort lydopptak gjennomført totalt 10 intervjuer med varighet på mellom 37 minutter og skrevet notater av intervjuene. Alle informantene skrev i forkant under på en samtykkeerklæring der de godtok at intervjuene ble tatt opp på båndopptaker 1 time og de ble informert om sine rettigheter og behandling av dataene. Godkjenning fra NSD ble også presentert og ligger også vedlagt denne oppgaven. Kort tid etter gjennomføringen ble alle intervjuene transkribert og lagret på forsvarlig vis. Ut fra dette merket jeg nøkkelord og elementer som potensielt kunne være interessante inn mot analysen19 minutt, gjennomsnittlig varighet var 52 minutter.

Intervju. Intervju Telefonintervju med regnskapsfaglig ekspert hos Equinor den 14.04.2020. Respondenten hadde ledende rolle i implementeringen av IFRS 16 fra begynnelsen av, og ansvar for det regnskapsfaglige da det ble nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe med felles prosjektleder. Equinor startet arbeidet med standarden fra den ble vedtatt januar 2016, men fulgte godt med også før det da de visste at de var utsatt for en del problemstillinger standarden kunne medføre. De første seks til tolv månedene gikk det mye tid til å gjøre seg kjent med effekter og forstå problemer. I 2017 startet implementeringsprosjektet hvor det ble plassert ressurser på tvers av konsernet, hovedsakelig IT, innkjøp, jus og regnskap. IT prosesser og systemutvikling syntes å være det mest krevende. Implementeringen ble gjennomført med interne ressurser med unntak av noe ekstern IT. Respondenten er trygg på at de innehar kompetanse og ressurser til å etterleve standarden. Av positive effekter er det blitt bedre kontroll på leiekontrakter, som også gir analytiske fordeler. Utover compliance med IFRS oppfattes ikke standarden som «nødvendig» eller en «forbedring» sett fra Equinor sin side. Standarden har en betydelig effekt på gjeldsgrad og presentasjon av kontantstrøm fra drift, samt for klassifikasjon i resultatregnskapet. Equinor oppfatter ikke at endringene endrer synet brukerne av regnskapet har fått av Equinor, selv om effekten på gjeldsgraden ble lavere enn hva enkelte aktører hadde forutsatt, gitt leie- informasjon som tidligere ble opplyst om etter IAS 17. Den største utfordringen viste seg å være å få på plass et tilpasset IT-system samt å etablere en prosess som sikrer fullstendighet. Et sentralt spørsmål var blant annet hvordan vite at man har fanget opp alle leieavtaler. Dette ble løst ved å bygge på en modul i eksisterende SAP system da tilgjengelige systemer ikke var tilpasset gode løsninger. Det har vært vanskelig å etablere et godt IT-system og en god regnskapsprosess for leiekontrakter ettersom problemstillingene stadig endret seg etter hvert som elementer i standarden ble klarere. Prosessen beskrives som en «moving target» prosess. IASB’s tolkningskomite IFRIC kom så sent som i mars 2019 med endelige føringer for hvordan leiekontrakter for felleskontrollerte driftsordninger skulle håndteres. Dette var i strid med den løsningen bransjen hadde konkludert på som skapte frustrasjon da dette påvirker konsernet som operatør for lisenser. Etterlevelse av bestemmelsene i standarden har vært helt sentralt gjennom hele implementeringsprosessen, «compliance – det må følges». Dette gjorde at mer «fordelaktige» løsninger og prinsippvalg kunne bli forkastet dersom dette ville medføre en risiko for at man ikke ville klare å etterleve kravene innen tidsrammen. Det har vært få sterke føringer fra finansavdelingen og ledelsen ellers angående valg av prinsipper og overgangsvalg for å oppnå en spesiell effekt, konsernet var mer opptatt av å sikre «compliance» enn å oppnå bestemte effekter på nøkkeltall. Å simulere effekten av prinsipper og valgmuligheter var lite aktuelt gitt tidsrammen. Det var imidlertid viktig å ikke ende opp med løsninger som konsernet mente ikke var representativt. I regnskapsproduksjonen har den største utfordringen vært å sørge for at alle kontrakter blir registrert fullstendig og riktig vurdert. Konsernet har store kontrakter på områdene husleie, tomt, skip, rigg, helikopter og lager. Ved implementering er det adgang til å ikke skille ut serviceelementer, som såkalte ikke leie -komponenter. Konsernet har likevel valgt å skille ut serviceelementer da dette utgjør ganske vesentlige summer. Komponenter som primær datainnsamlingsteknikk fordi vedlikehold og mannskap utgjør ofte så mye som en tredjedel til halvparten av total kontraktsverdi ved leie av skip og rigger. Leieavtalene «føles» stort sett som serviceavtaler da de først og fremst er operasjonelle, men siden definisjonen i standarden likevel klassifiserer det som leieavtale blir kontrakten å regne som en leieavtale, selv om det er vesentlige ikke leie -komponenter. Viktigste argument for ikke å inkludere disse servicekomponentene var at konsernet også eier og leier inn en fleksibel metode del skip hvor disse komponentene ikke er en del av avtalen, men leies inn separat. Det var først og fremst hensynet til konsistens som kan gi fyldigere beskrivelser enn for eksempel et standardisert spørreskjematilsa at ikke leie komponenter skulle trekkes ut. I tillegg kunne var det et poeng med standarden at ingen skulle ha spesielle insentiver til å tilpasse kontraktene sine for å oppnå en spesiell regnskapsføring, for eksempel ved å inkludere mannskap i kontrakten for å slippe å vise dette formatet komme frem interessante funn som jeg ikke hadde tenkt på før oppstart (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 143)driftskostnader. Jeg gjennomførte individuelle intervjuer fremfor fokusgruppeintervjuer da dette Leieavtaler som ansees uvesentlig blir kostnadsført løpende. Konsernet brukte en mye høyere vesentlighetsgrense enn hva IASB benytter i sin unntaksregel for leie av eiendeler med lav verdi. Begrunnelsen var mangfoldet av kontrakter som ikke er like avhengig vesentlig for regnskapet, fra kaffemaskiner til personbiler og hytter. De 10-20 største kontraktene står for nær 50% av egen intervjuerfaring samlede leieforpliktelser og kompetanseet stort antall av konsernets kontrakter er samlet sett uvesentlig sett opp mot totale leiekostnader og regnskapet totalt sett. Før intervjuene utarbeidet jeg Å måle de store kontraktene riktig er høyeste prioritet. Gjennom felleskontrollerte driftsordninger er konsernet operatør på en intervjuguide del lisenser. I følge XXXXX’x tolkning av standarden skal konsernet balanseføre hele leieforpliktelsen dersom man utad fremstår som skyldner, også i situasjoner hvor operatøren i realiteten har en andel på for eksempel 40% og en veldig sterk regressrett mot de andre lisensdeltakerne (som oftest med forankring forskuddsbetaling) og hvor alle partene garanterer for den samlede forpliktelsen. Xxxxxxxx konkluderte på en annen løsning som etter deres mening bedre reflekterte realiteten i relevant teoriavtalen, før denne løsningen ble overkjørt av tolkningskomiteen. Xxxxxx Lisensdimensjoner bydde på problemstillinger som dukket opp sent og krevde store juridiske ressurser, samt tilpassing i IT-systemer. Resultatføring eller balanseføring av avskrivningene på bruksretteiendeler (f.eks. rigg) der bruken ofte veksler mellom operasjonell produksjon og utvikling av varige driftsmidler, var at intervjuguiden noe teknisk utfordrende å etablere en effektiv prosess rundt. Det hadde vært veldig ressurskrevende å bokføre løpende, og løsningen ble et system som kostnadsfører som tidligere for så å justere manuelt basert på faktisk bruk. Med unntak av problematikken rundt leiekontrakter inngått av operatør på vegne av felleskontrollerte driftsordninger (brutto/netto presentasjon) beskrives tolkninger av de mest sentrale begrepene i standarden som mindre problematisk da standarden er oppfattet som godt skrevet og relativt selvforklarende. Knyttet til tolkningsproblematikk var det enkelte diskusjoner rundt definisjon av leieperiode (lease term) og hvorvidt opsjonsperioder skulle ta opp temaer inkluderes, men dette var ingen stor problemstilling for de fleste kontraktene. Forretningsmessig har standarden i liten grad påvirket konsernet. Leiekontrakter er operasjonelt begrunnet, og underspørsmål vil bli benyttet som gav rom for å stille oppfølgingsspørsmål ved behov. Denne lå til grunn for intervjuene, før der den vurderes som var best egnet av middels struktureringsgradandre grunner enn det finansielle aspektet. Det vil si at antakelig blir noen endrede juridiske formuleringer i leiekontrakter når denne inngås på vegne av felleskontrollerte ordninger. Hovedsakelig fordi XXXXX’x løsning ikke hensyntar regressretten konsernet har i lisenser det ble åpnet opp for at informanten kunne ta opp temaer som ikke var forhåndsbestemt, men relevante. Rammen rundt intervjuet er viktig og kan påvirke resultatet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 150). Alle intervjuer ble gjennomført ansikt til ansiktoperatør for, og da ikke reflekterer det konsernet oppfatter som den økonomiske realiteten med tanke på tidspunkter som passet best for informantene. De ble gjennomført utenfor fjellanlegget, i et lukket grupperom på skolebygget, hvor vann og kaffe var gjort tilgjengelig. Før hvert intervju begynte ordentlig brukte jeg 5 minutter på å varme opp informanten. Her informerte jeg informanten om hensikten og planen for intervjuet, og inviterte informanten til å stille oppklarende spørsmål før vi begynte. Jeg presiserte også at jeg ikke satt med noen fasit om temaet, og oppmuntret informantene til å dele egne refleksjoner og erfaringer. Dette mener jeg bidro til å unngå tidspress, samt at informantene følte seg trygg og slappet mer av. Det ble gjort lydopptak og skrevet notater av intervjuene. Alle informantene skrev i forkant under på en samtykkeerklæring der de godtok at intervjuene ble tatt opp på båndopptaker risiko og de ble informert om sine rettigheter og behandling enkelte deltakernes reelle andel av dataene. Godkjenning fra NSD ble også presentert og ligger også vedlagt denne oppgaven. Kort tid etter gjennomføringen ble alle intervjuene transkribert og lagret på forsvarlig vis. Ut fra dette merket jeg nøkkelord og elementer som potensielt kunne være interessante inn mot analysenleieforpliktelser.

Intervju. Intervju ble valgt I en kvalitativ tilnærming er intervju en av hovedmetodene for innsamling av data. Xxxxxxxxx (2003) refererer til Xxxx som primær datainnsamlingsteknikk fordi det er forklarer intervju som verbal interchanges where the interviewer tries to collect information from another person (Xxxxxxxxx, 2003:19). Når man benytter seg av intervju bruker man ofte en fleksibel metode som intervjuguide. Strukturen i intervjuet og/eller intervjuguiden kan gi fyldigere beskrivelser enn for eksempel et standardisert spørreskjemavariere fra veldig strukturert til ustrukturert. I tillegg kunne veldig strukturerte intervju operer man med spørsmål som man alltid stiller i samme rekkefølge og spørsmålene er bestemt på forhånd. I ustrukturerte intervjuer har informanten større kontroll over hvor samtalen fører. Semistrukturerte intervju finner man mellom disse to. Her har forsker forberedt spørsmål på forhånd, men informanten har større frihet til å snakke om tema som han/hun anser som viktig (ibid). Fordelen med denne metoden er at den er menneskeorientert. Dette betyr at mennesker som blir intervjuet kan fortelle om deres egne erfaringer ved egne ord. Dette tillater også informanten til å utdype på tema, og hjelper forsker å gå mer i dybden i spørsmålene. På denne måten har forskeren mulighet til å få mer informasjon, enn ved bruk av et spørreskjema (Valentine, 1997). Denne metoden er et viktig verktøy når man ønsker å få en dypere forståelse av informantene eller et tema, og det kan også hjelpe forskeren til å lære om et tema. I løpet av mitt feltarbeid utførte jeg både veldig strukturerte og semistrukturerte intervju (se intervjuguide i vedlegg; 1A&B, 2A&B). Før jeg startet feltarbeidet, laget jeg en intervjuguide, som var veldig strukturert. Grunnen til dette formatet komme frem interessante funn som var for å hjelpe meg med å få en oversikt over finanssektoren i Kampala, og lære meg mer om hvordan mikrofinansprosjekter fungerte her. Siden kunnskapen min om tema hadde noen hull, var det noen spørsmål jeg trengte konkrete svar på. Dette var spesielt tilfellet når jeg snakket med klientene. Disse spørsmålene dreide seg om hvor ofte de betalte på lånene, hvor ofte de møttes i gruppa, hvor mange personer man var i en gruppe og lignende. Xxxxx jeg ikke hadde tenkt på før oppstart (Xxxxxxxxxxxnok kunnskap om tema, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 143). Jeg gjennomførte individuelle intervjuer fremfor fokusgruppeintervjuer da dette ikke er like avhengig av egen intervjuerfaring og kompetanse. Før intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide med forankring var det i relevant teori. Xxxxxx var at intervjuguiden skulle ta opp temaer og underspørsmål som gav rom for begynnelsen vanskelig å stille oppfølgingsspørsmål ved behovoppfølgende spørsmål. Denne lå til grunn for intervjueneSelv om jeg selv følte at jeg hadde forberedt meg godt før jeg dro på feltarbeid, som manglet jeg kunnskap om hvordan denne sektoren var av middels struktureringsgrad. Det vil si at det ble åpnet opp for at informanten kunne ta opp temaer som ikke var forhåndsbestemt, men relevante. Rammen rundt intervjuet er viktig og kan påvirke resultatet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 150). Alle intervjuer ble gjennomført ansikt til ansikti Uganda, og på tidspunkter derfor ble det vanskelig å gå i dybden i spørsmålene mine i starten. Etter hvert som passet best for informantene. De ble gjennomført utenfor fjellanleggetkunnskapen min vokste, i et lukket grupperom på skolebygget, hvor vann og kaffe var gjort tilgjengelig. Før hvert intervju begynte ordentlig brukte endret jeg 5 minutter på å varme opp informanten. Her informerte jeg informanten om hensikten og planen for intervjuetintervjuguiden min, og inviterte informanten fulgte et mer semistrukturert oppsett. Intervjuguiden min besto mer i tema og ikke direkte spørsmål. Xxxx informanter fikk derfor sjansen til å stille oppklarende spørsmål før vi begynte. Jeg presiserte også at jeg ikke satt med noen fasit om temaetsnakke mer fritt, og oppmuntret informantene til jeg klarte å dele egne refleksjoner og erfaringer. Dette mener jeg bidro til å unngå tidspress, samt at informantene følte seg trygg og slappet stille mer av. Det ble gjort lydopptak og skrevet notater av intervjuene. Alle informantene skrev i forkant under på en samtykkeerklæring der de godtok at intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og de ble informert om sine rettigheter og behandling av dataene. Godkjenning fra NSD ble også presentert og ligger også vedlagt denne oppgaven. Kort tid etter gjennomføringen ble alle intervjuene transkribert og lagret på forsvarlig vis. Ut fra dette merket jeg nøkkelord og elementer som potensielt kunne være interessante inn mot analysenoppfølgende spørsmål.