Planstatus Eksempelklausuler

Planstatus. Gjelder Plan Formål Vedtaksdato Fylkes(del)plan/ regional plan X Kommuneplanens arealdel LNFR 1995 Kommunedelplan Områderegulering/ Reguleringsplan Detaljregulering/ Reguleringsplan Bebyggelsesplan Aktuell Dokument Merknader Planstrategi X KP samfunnsdel Planinitiativet sjekkes ut mot samfunnsdelens mål og strategier. Hovedplan Vann Hovedplan Avløp Annet Aktuell RPR Merknad x Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 1. Planlegging skal brukes som et effektivt og godt styringsverktøy for bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk 2. Man ønsker vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet 3. Man ønsker en bærekraftig areal- og transportutvikling 4. Man ønsker byer og tettsteder der det er godt å bo og leve. x Støy i arealplanlegging Beskrivelse av virksomhetens støypåvirkning. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å kreve utarbeiding av støysonekart ut fra det vi vet om virksomheten. Øvrige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer bør omtales, og “avsjekkes” i forhold til relevans. Aktuell Dokument Merknader Retningslinjer til endret bruk av utmark i Finnmark Omtales i planbeskrivelsen Sametingets planveileder Jr. kapittel 5. I tillegg gjelder forskrifter og temaveiledere til plan- og bygningsloven.
Planstatus. Eiendommene inngår i nylig vedtatt reguleringsplan for Fagerlifjellet, vedtatt 10.12.20. Innenfor delfelt BBB1 tillates det oppført blokkbebyggelse som er formet med et småhuspreg. Fordi enkelte av de planlagte bygningene vil være i tre etasjer, og i tillegg vil få en målbar loftsetasje, regnes boligene som blokkbebyggelse. Bebyggelsen vil utformes slik at den vil harmonere med den eksisterende bebyggelsen langs gateløpet. Illustrasjonsplanen viser bygninger (”townhouses”) i 3 etasjer og loft, hvorav en av etasjene er en underetasje med egne inngangspartier og private garasjer mot Fagerliveien. Boligene har private hager mot sydøst. Innenfor delfelt BBB2 tillates etablering av boligblokker i 4-6 etasjer, med tilhørende anlegg som uteoppholdsarealer, småbarnslekeplasser, sykkelparkering og gangarealer. Tilhørende anlegg som renovasjon, sentral lekeplass og fortau framgår delvis av egne planformål. Reguleringsbestemmelsene og plankartet styrer de ytre rammene for høyde og plassering av Besøksadresse: Nygaardsgt. 16, 1606 Fredrikstad Postadresse: Postboks 1405, 1602 Fredrikstad E-postadresse: xxxxxxxxxx@xxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx Webadresse: xxx.xxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx Telefon: 00 00 00 00 Xxx.xx: 000000000 Tlf. saksbeh.: 00 00 00 00 Bankkonto:5122 05 77000 Saksnummer 2021/3254-76639/2021 bygningene. Ulike høyder på alle hus, og en blanding av saltak og flate tak demper høyden, og gir den variasjonen en utbygging av dette området trenger.
Planstatus. Reguleringsområdet er en del av Kommuneplanen som ble vedtatt 19.11.2001 Eiendommen er regulert til offentlig formål I området for øvrig er det en reguleringsplan for: - Krokeide Fergekai R.1538.00.00, den går frem til Korsnesveien 62. Planen er fra 1997 - Krokeide, reguleringsplan for Korsneset, R 3.594.00.00 Det pågår også et reguleringsarbeid med kystsoneplanen.
Planstatus. Det skal for tomtene til begge sykehjemmene gjennomføres en reguleringsplanprosess. Som en del av forprosjektfasen skal prosjektorganisasjonen være ansvarlig for utarbeidelse av nødvendige plandokumenter. Se vedlegg A for nærmere beskrivelse av tomtene og reguleringsplanarbeidet. Oppdragsgiver har som målsetning å gjennomføre planprosessen og arbeid med rammesøknaden parallelt.
Planstatus. Gjeldende overordna plan er Kommunedelplan for Kristiansund sentrum, vedtatt 1994, selv om denne sier at den tids gjeldende regulering skal gjelde. I planbeskrivelsen til kommunedelplanen nevnes følgende som kan være relevant for denne utredningen: • At gjenreisningsbyens arkitektoniske uttrykk og særtrekk med høyder, tak og fasader skal være retningsgivende for utforming av nye tiltak • At det må tas hensyn til omgivelsene og ikke tillates brudd med det som må oppfattes som omgivelsenes særpreg • At det kan vurderes utlagt flytebrygger langs Nordmørskaia Reguleringsplan for Devoldholmen fra 1996 er gjeldende reguleringsplan for området.
Planstatus. Kommuneplan
Planstatus. Gjelder Plan Formål Vedtaksdato Fylkes(del)plan / regional plan Regionale føringer bl.a. Regional delplan for kulturminne (2015) Regional delplan for attraktive byer og tettstader (2015) x Kommunedelplan for sjøområdene VFE‐ Havn og ferdsel 15.5.2018
Planstatus. Gjelder Plan Formål Vedtaksdato Andre relevante planer /vedtak / prosesser i og inntil planområdet Status Plan / Tiltak Formål Vedtaksdato Relevante kommunale planer, vedtekter, utredninger m.m. Aktuell Dokument Merknader Relevante statlige planretningslinje, bestemmelser eller planer Aktuell RPR Merknad Andre relevante lover, forskrifter og veiledere Aktuell Dokument Merknader
Planstatus. Området er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel, og bruk og vern av sjø i sjøområdeplana. Ønsket tiltak er i tråd med boligformål, men strider mot byggeforbudssone langs sjø i kommuneplanen og formål «bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone». Endring av byggeforbudsgrensen mot sjøen må gjøres ved en eventuell regulering, jfr. kommuneplanens «tilleggsbestemmelser om utnyttingsgrad og fastsetting av byggeforbudsgrense mot sjø» (2017). Det inkluderes også areal fra R-047 – Brunsvika, R-175 – Brunsvika, R-295 Brunsvika. Det pågår reguleringsarbeid rett vest for aktuelt planområde (R-295).

Related to Planstatus

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Avtalens omfang Lokal avtale skal omfatte vaktordning, kompensasjon og avspaseringsordninger.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

  • Administrativt saksarkiv Klasse: Avskrevet: 02.06.2022, Tatt til orientering Inngående eksternt produsert, 20/37484-7 Anmodning om oversikt over utbetalinger for 01.2021 - 12.2021 - Lege - Xxxxx Xxxxxxxxxxx Forespørsel - Oversikt over utbetalinger - Lege - Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxxxx /Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Journaldato: 31.05.2022 Tilg. kode: U Saksbehandler: Helfo økonomi- og driftstjenester, seksjon 2 Dok. dato: 31.05.2022 Arkivdel: HELFO -

  • Bruk av underleverandører Dersom Leverandør i avtaleperiode ønsker å benytte/skifte underleverandør kan dette ikke gjøres uten Kundens skriftlige godkjenning. Leverandøren er fullt ut ansvarlig for oppfyllelse av avtalen, herunder også underleverandørens utførelse av arbeidet.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav