OVERENSKOMST
2020-2022
Miljøoverenskomsten
OVERENSKOMST
for
MILJØBEDRIFTER I NORGE AV 2020
mellom
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON, NORSK INDUSTRI OG LANDSFORENINGENS OVERENSKOMSTBUNDNE MEDLEMSBEDRIFTER
og
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND YRKESTRAFIKKFORBUNDET
Avtale nr. 483
Innhold | |||
DEL I: | HOVEDAVTALEN MELLOM NHO OG YS 7 | § 5.4.2.1. | Lærlinger - Reform 94 14 |
DEL II: § 1. | FELLESBESTEMMELSENE FOR BRANSJEN 7 OVERENSKOMSTENS OMFANG 7 | § 5.4.2.2. § 5.4.3. § 5.5. | Ansatte med fagbrev direkte fra skole 14 Praksiskandidater 15 Utbetaling av lønn 15 |
§ 2. | ANSETTELSE – OPPSIGELSE 7 | § 6. | BESTEMMELSER OM FRITID, FERIE OG PERMISJONER 15 |
§ 2.1. | Prøvetid 7 | § 6.1. | Daglig og ukentlig fritid 15 |
§ 2.2. | Ansettelsesformer 7 | § 6.2. | Feriebestemmelser 15 |
§ 2.2.1. | Generelt 7 | § 6.3. | Permisjonsbestemmelser 15 |
§ 2.2.2. | Fast ansatte 7 | § 6.3.1. | Korte velferdspermisjoner 15 |
§ 2.2.3. | Midlertidig ansatte 8 | § 6.3.2. | Andre permisjoner 15 |
§ 2.3. | Oppsigelse 9 | § 6.3.3. | Omsorgspermisjoner 16 |
§ 3. § 3.1. § 3.2. § 3.3. § 3.4. | BEDRIFTSANSIENNITET 9 Definisjon 9 Beregning av bedriftsansiennitet 9 Tjenestefri som ikke går til fradrag i bedriftsansiennitet 9 Fast ansatte som slutter og igjen begynne i bedriften 9 | DEL III: § 1. § 2. | SÆRBESTEMMELSER FOR ULIKE KATEGORIER ANSATTE 16 GYLDIGHETSOMRÅDE 16 LØNNSBESTEMMELSER 16 |
§ 3.5. § 4. | Intern rekruttering til ledige stillinger 10 ARBEIDS- OG SPISE-/HVILETIDSBESTEMMELSER 10 | § 2.1. § 2.2. § 2.2.1. | Generelt 16 Lønnssatser 17 Månedslønn 17 |
§ 4.1. | Ordinær arbeidstid 10 | § 2.2.2 | Fagbrevtillegg 17 |
§ 4.2. | Spesielle arbeidstidsordninger 10 | § 2.2.3 | Arbeidende formenn 17 |
§ 4.3. | Arbeidsplaner (skift- og turnusplaner) 10 | § 2.3. | Kompetansetillegg 17 |
§ 4.4. § 4.5. § 4.6. | Spesiell tilsigelse 11 Overtidsarbeid/merarbeid 11 Spise-/hviletidsbestemmelser 11 | § 2.4. § 3. | Produksjons- eller prestasjonsbaserte tillegg 18 ANNEN GODTGJØRELSE 18 |
§ 4.7. § 5. | Flytting av stasjoneringssted 11 LØNNSBESTEMMELSER 12 | § 3.1. § 3.2. § 3.3. | Overtid 18 Tillegg for ubekvem arbeidstid 18 Renhold – vedlikehold 18 |
§ 5.1. | Generelt 12 | § 3.4. | Diett 18 |
§ 5.2. | Spesielle lønnsbestemmelser 12 | § 3.5. | Overnatting 19 |
§ 5.2.1. § 5.2.2. § 5.2.3. | Godskriving av tidligere praksis 12 Godtgjørelse for overtidsarbeid 12 Tillegg for ubekvem arbeidstid 12 | § 3.6. § 4. | Rekruttering ved skifte av leverandør innen renovasjon 19 ARBEIDSPLANER 20 |
§ 5.2.4. | Godtgjørelse for særlig forhold 13 | § 5. | ANDRE LØNNSSYSTEMER 20 |
§ 5.2.5. | Særlige bestemmelser om lønnsansiennitet 13 | § 6. | DEKNING AV UTGIFTER 20 |
§ 5.3. | Diett ved overtid 13 | § 7. | ARBEIDSTØY 20 |
§ 5.4. | Lønn til særlige grupper 14 | § 8. | OPPARBEIDET LØNNSANSIENNITET VED OMSORGSPERMISJON...21 |
§ 5.4.1. § 5.4.2. | Unge arbeidere 14 Lærlinger 14 | § 9. | ETTERLØNN VED DØDSFALL 21 |
DEL IV: IKRAFTTREDEN - VARIGHET - BILAGENE 21
1. IKRAFTTREDEN OG VARIGHET 21
2. UORGANISERTE BEDRIFTER – TARIFFREVISJONER 21
3. BILAGENE TIL TARIFFAVTALEN 22
Bilag 1 Innleie 24
Bilag 2 Ansatte i vikarbyråer 26
Bilag 3 Retningslinjer vedrørende prosenttrekk av fagforeningskontingent 28
Bilag 4 Nedsettelse av arbeidstiden er pr. 1. januar 1987 30
Bilag 5 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere 39
Bilag 6 Sliterordningen 40
Bilag 7 Avtalefestet pensjon - AFP 45
Bilag 8 Opplysnings- og utviklingsfondet 50
Bilag 9 Avtale om korte velferdspermisjoner 53
Bilag 10 Avtalefestet ferie - Fleksibilitet 55
Bilag 11 Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste 58
Bilag 12 Reguleringsbestemmelser for 2. avtale år 59
Bilag 13 Likestilling mellom kvinner og menn 60
Bilag 14 Yrkessjåførkompetansebevis (YKB) 65
Bilag 15 Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) 67
DEL I: HOVEDAVTALEN MELLOM NHO OG YS
Den til enhver tid gjeldende hovedavtale mellom NHO og YS er 1. del av tariffavtalen.
Protokolltilførsel:
Partene støtter formålet i Hovedavtalen del B. Partene er derfor enige om å videreutvikle samarbeidet mellom de ansatte, deres representanter og ledelsen i den enkelte bedrift.
DEL II: FELLESBESTEMMELSENE FOR BRANSJEN
§ 1. OVERENSKOMSTENS OMFANG
Overenskomsten omfatter ansatte i miljø og gjenvinningsbedrifter som driver med håndtering av avfall og avfallsprodukter, herunder henting, behandling, omlasting, lagring eller sortering av avfall og avfalls- produkter, herunder kjemikalier, samt slamsuging, septik- tømming, spyling, sanering, gjenvinning, rengjøring, prøvetaking og kontroll av diverse utskillere, m.v.
Kjøreoppdrag ut over 150 km, avtales lokalt mellom partene i den enkelte bedrift.
§ 2. ANSETTELSE – OPPSIGELSE
§ 2.1. Prøvetid
Før fast ansettelse, kan bedriften ved skriftlig avtale, kreve at den ansatte har gjennomgått en prøvetid på 6 måneder. Den ansatte skal i sin prøvetid holdes orientert om sin utvikling.
Fast ansatte som slutter i bedriften og innen 3 år på ny blir ansatt i samme bedrift, har krav på fast ansettelse fra tiltredelsen uten å gjennomgå prøvetid.
§ 2.2. Ansettelsesformer
§ 2.2.1. Generelt
Det skilles mellom faste og midlertidige ansatte. Ansettelse skal skje skriftlig.
§ 2.2.2. Fast ansatte
Fast ansatte omfatter ansatte i full stilling og ansatte i deltidsstillinger.
Som hovedprinsipp skal bedriftens personalpolitikk bygge på faste og hele stillinger.
Det skal likevel kunne anvendes deltidsansatte dersom praktiske og betydelige økonomiske forhold tilsier dette.
Stillinger med redusert tid, deltidsstillinger, skal kunne tilbys ar- beidstakere som etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser og etter Hovedavtalens bestemmelser, har krav på redusert stilling.
Endring i fordelingen mellom antall heltids- og deltidsstillinger skal drøftes med de tillitsvalgte forut for beslutning om endring. Det vises i denne forbindelse til HA kap. 2.
Med deltidsstillinger menes stillinger hvor den ansatte har redus- ert arbeidstid hver dag, uke, måned eller år, eller kombinasjoner av dette.
Det skal av arbeidsavtalen fremgå stillingens prosentvise størrelse. Ved avlønning skal det beregnes fast månedslønn i henhold til stillingens prosentvise størrelse.
Arbeidstaker som ønsker redusert arbeidstid som en del av en fleksibel pensjonsordning skal kunne tilbys dette dersom det kan gjennomføres uten særlig ulempe for bedriften.
Merknad:
Det er partenes forutsetning at bedriften og dens tillitsvalgte sammen aktivt skal arbeide for at bedriften skal kunne tilby flest mulig ansatte arbeidsplasser på heltid. Til hjelp i dette arbeidet skal partene på bedriftsplan minst 1 gang årlig vurdere sin totale skiftmasse og vurdere forholdet mellom hel- og deltidsansatte.
§ 2.2.3. Midlertidig ansatte
Midlertidig ansatte omfatter vikarer eller ekstrahjelp som tilkalles ved behov.
Med vikarer menes midlertidig ansatte som ansettes for å avh- jelpe oppståtte behov i forbindelse med ferie, sykdom, permisjon- er, m.v.
Med ekstrahjelp menes personer som på kort varsel aksepterer kortvarige arbeidsforhold som oppstår i bedriften, p.g.a. sesong-
topper, ekstraordinære arbeidsbelastninger, m.v. eller som ansettes til å utføre arbeid av forbigående art.
§ 2.3. Oppsigelse
Den gjensidige oppsigelsestid er 1 måned, jfr. dog arbeidsmiljø- lovens bestemmelser. Oppsigelsesfristene ovenfor løper fra og med den første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. For ansatte med 6 måneders prøvetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager.
For midlertidige ansettelser som avsluttes før avtalt utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager.
Oppsigelsen skal være skriftlig.
§ 3. BEDRIFTSANSIENNITET
§ 3.1. Definisjon
Med bedriftsansiennitet forstås den tid vedkommende har vært sammenhengende ansatt i bedriften.
§ 3.2. Beregning av bedriftsansiennitet
Fast ansatte opparbeider bedriftsansiennitet fra ansettelsesdato. Deltidsansatte opparbeider bedriftsansiennitet i henhold til faktisk arbeidet tid.
Midlertidig ansatte opparbeider ikke bedriftsansiennitet.
§ 3.3. Tjenestefri som ikke går til fradrag i bedriftsansiennitet
Korte velferdspermisjoner, jfr. del IV, bilag nr. 8, går ikke til fradrag i bedriftsansienniteten.
Det gjøres ikke fradrag for pliktig militærtjeneste i inntil 3 måneder.
§ 3.4. Fast ansatte som slutter og igjen begynne i bedriften
Blir en ansatt som omfattes av denne overenskomsten og selv har sagt opp sin stilling, på ny ansatt i bedriften, skal vedkommende opparbeide seg bedriftsansiennitet fra nytt av. Ansatte som er sagt opp p.g.a. innskrenkninger og i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser gjeninntas innen 1 år, beholder ved gjeninntakelsen sin ansiennitet.
§ 3.5. Intern rekruttering til ledige stillinger
Når stillinger og skift i selskapet blir ledige, skal disse også kunngjøres internt.
Ved tilsetting tas hensyn til kvalifikasjoner. Under ellers like vilkår, legges vedkommendes bedriftsansiennitet til grunn. Partene på den enkelte bedrift kan inngå lokal avtale om regler for
intern rekruttering.
Dersom bedriften finner grunn til å fravike ansiennitetsprinsippet, skal dette begrunnes overfor de tillitsvalgte før ansettelsen foretas.
§ 4. ARBEIDS- OG SPISE-/HVILETIDSBESTEMMELSER
§ 4.1. Ordinær arbeidstid
Den ordinære ukentlige arbeidstid er som fastsatt i bilag om ned- settelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987, jfr. del IV, bilag nr. 3.
§ 4.2. Spesielle arbeidstidsordninger
Bedriften kan utligne arbeidstiden over seks uker, dog således at den daglige arbeidstid ikke overstiger ni timer og ukentlige arbeidstid ikke overstiger 48 timer. Etter skriftlig avtale mellom bedriften og den tillitsvalgte, kan ovenfor nevnte utligningstid utvides, jfr. aml. § 47, pkt. 2.
Dette gjelder også deltidsansatte forutsatt at dette framgår av en på forhånd oppsatt arbeidsplan.
§ 4.3. Arbeidsplaner (skift- og turnusplaner)
For ansatte som arbeider til forskjellige tider i døgnet, skal det utarbeides arbeidsplaner i samarbeid med de ansatte ved deres tillitsvalgte.
Arbeidsplaner skal vise den ansattes daglige og ukentlige arbeids- tid, hvile- og spisepauser samt ukentlig fritid.
Behovet for nye eller endringer i bestående arbeidsplaner, skal meddeles de tillitsvalgte så tidlig som mulig, hvoretter de tillitsvalgtes kommentar til planens innhold og organisering skal tillegges vekt.
Den ferdige arbeidsplanen skal foreligge i så god tid at bedriftens tillitsvalgte får minst 16 dagers varsel. Dette kan unntaksvis fravikes i samråd med de tillitsvalgte.
Mindre justeringer på allerede iverksatte arbeidsplaner, kan gjennomføres med kortere varsel etter forutgående drøftelser med de tillitsvalgte.
Bedrifter som ønsker å supplere sitt normale arbeidskraftbehov, kan ansette fast ansatte uten fast arbeidsordning. Slike ansatte skal varsles om sin arbeidsplan så tidlig som mulig.
Se for øvrig avtalens del III.
§ 4.4. Spesiell tilsigelse
Ansatte som etter spesiell tilsigelse møter frem til arbeid og blir avsagt før 2 timer er gått, betales med 2 timer.
§ 4.5. Overtidsarbeid/merarbeid
Som overtidsarbeid regnes for ansatte i full stilling, det arbeidet som utføres ut over den ansattes fastsatte arbeidstid. For arbeids- takere som er deltidsansatt eller midlertidig ansatt på redusert arbeidstid, regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte, men innenfor ordinær arbeidstid, som merarbeid, og utover dette som overtidsarbeid.
§ 4.6. Spise-/hviletidsbestemmelser
Spise-/hvilepauser fastsettes i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser, samt kjøre- og hviletidsbestemmelsene der disse gjelder.
§ 4.7. Flytting av stasjoneringssted
Nødvendig flytting av stasjoneringssted skal på forhånd drøftes med de tillitsvalgte. Ved slik flytting skal bedriftsansienniteten under ellers like vilkår legges til grunn. Ny flytting skal som regel ikke finne sted før etter 1 år.
Ved behov for flytting grunnet sesongvariasjoner i produksjonen eller lignende, kan stasjoneringsstedet flyttes midlertidig 2 ganger pr. år innenfor en avstand på 3 mil.
§ 5. LØNNSBESTEMMELSER
§ 5.1. Generelt
Det vises til “Felleserklæring om lønnssystemer inngått mellom YS og NHO 1989” del IV, bilag nr. 11.
Partene er enige om at bedriften og de tillitsvalgte i tillegg til tidlønn/fastlønn, også skal kunne inngå avtaler om bonusord- ninger, produksjonspremier og andre lokale tillegg.
§ 5.2. Spesielle lønnsbestemmelser
§ 5.2.1. Godskriving av tidligere praksis
Ved fastsettelse av lønn godskrives praksis fra tilsvarende arbeid. Sjåfører godskrives fullt ut for sin praksis i kjøring som betinger førerkort i klasse C og D respektive CE og DE.
Andre saklige kriterier for godskriving av praksis kan avtales mellom bedriften og de tillitsvalgte og gjøres gjeldende for allerede ansatte.
For ansatte med 37,5 t/uke regnes 1794 timer som 1 års praksis. (Tilsvarende 1746 for 36,5 t/uke, 1698 for 35,5 t/uke og 1607 for
33,6 t/uke).
§ 5.2.2. Godtgjørelse for overtidsarbeid
Overtidsarbeid betales med 50% tillegg.
Unntatt fra dette er overtidsarbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, samt overtidsarbeid på lørdager og dager før helligdager fra kl.
13.00 og på søn- og helligdager, som betales med 100% tillegg. Beregningsgrunnlaget for overtidsarbeid skal være den enkeltes faktiske fortjeneste, jfr. Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Påbegynt halvtime skal lønnes som halv time.
§ 5.2.3. Tillegg for ubekvem arbeidstid
a) For arbeid på nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, 1. og 17. mai, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag, samt etter kl. 15.00 på jul-, påske-, pinse- og nyttårsaften, betales 100% tillegg.
b) For tjeneste i tidsrommet kl. 19.00 - 06.00 betales et tillegg på 25% av den ordinære timelønnen. Fra lørdag kl. 15.00 til søndag kl. 24.00 betales et tillegg på 40%.
Tillegget utbetales ikke for arbeid som etter bokstav
a) godtgjøres med 100 % tillegg.
§ 5.2.4. Godtgjørelse for særlig forhold
Avtaler om økonomiske fordeler eller goder eller personlige tillegg ut over overenskomstens bestemmelser, beholdes. Slike avtaler skal betraktes som særavtaler, og behandles i henhold til bestemmelsene i Hovedavtalens kap. IV.
Lokale særavtaler som ikke har avtalt løpetid eller oppsigelses- frist, og som ikke er inngått for et arbeid av begrenset varighet, ansees for å løpe inntil videre med tilsvarende oppsigelsesfrist som for særavtaler etter Hovedavtalens kap. IV, § 4-2, nr. 3. dvs. 1 mnd.
§ 5.2.5. Særlige bestemmelser om lønnsansiennitet
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og siviltjeneste godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.
Ansatte som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjons- penger etter Folketrygdloven.
§ 5.3. Diett ved overtid
Arbeidere som har arbeidet ordinær dagtid, og som samme dag blir tilsagt til overtidsarbeid i tilslutning til den ordinære arbeids- tids slutt, betales - hvis bedriften ikke skaffer mat - kr 90,- i diett, dersom overtidsarbeidet varer minst 2 timer.
Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av middagsutgifter.
§ 5.4. Lønn til særlige grupper
§ 5.4.1. Unge arbeidere
Lønn til unge arbeidere fastsettes slik:
- 70% for arbeidstakere mellom 16 og 17 år
- 80% for arbeidstakere mellom 17 og 18 år
av den til enhver tid gjeldende begynnerlønn for voksne arbeidere i tilsvarende eller lignende arbeid.
§ 5.4.2. Lærlinger
§ 5.4.2.1. Lærlinger - Reform 94
Lærlinger avlønnes etter bedriftens lønnssystem.
Grunnlaget for beregning av lærlingers lønn er nyutdannet fagarbeiders fortjeneste, eksklusiv alle tillegg, innenfor lærlingens fag ved bedriften.
Lønnen skal være:
- 3. året 40%
- 4. året 60%
Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrig ufaglærte i bedriften.
I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringslova.
§ 5.4.2.2. Ansatte med fagbrev direkte fra skole
Ansatte med fagbrev som kommer direkte fra skole og er uten relevant praksis i henhold til Reform 94, betales med 80% av nyutdannet fagarbeiders fortjeneste, eksklusiv alle tillegg, innenfor vedkommendes aktuelle fag inntil vedkommende har 1 års praksis i bedriften.
Minste timefortjeneste for fagarbeider gjelder ikke i dette tilfellet.
§ 5.4.3. Praksiskandidater
For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse.
Bedriften skal også betale ordinær lønn for tiden som går med til prøveavleggelsen.
§ 5.5. Utbetaling av lønn
Utbetaling av lønn skjer ordinært senest den 20. hver måned. Faller utbetalingsdagen på en helligdag, utbetales lønnen dagen forut.
De variable tillegg i de enkelte måneder utbetales i forbindelse med den ordinære lønnsutbetaling i den påfølgende måned.
Foranstående er ikke til hinder for at det mellom bedriften og de ansattes tillitsvalgte kan avtales andre betalingsordninger.
§ 6. BESTEMMELSER OM FRITID, FERIE OG PERMISJONER
§ 6.1. Daglig og ukentlig fritid
Den daglige og ukentlige fritid gis i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljølovens bestemmelser § 51nr.2 og 3, og § 54, samt tariffavtalens bestemmelser i del III.
§ 6.2. Feriebestemmelser
Ferie gis i henhold til ferielovens bestemmelser samt til bilag til overenskomst av 2000 om avtalefestet ferie, m.v., tariffavtalens bilag nr. 9.
Bedriftene skal søke å avvikle sommerferien i skoleferien.
§ 6.3. Permisjonsbestemmelser
§ 6.3.1. Korte velferdspermisjoner
For korte velferdspermisjoner gjelder avtalen om korte velferds- permisjoner mellom hovedorganisasjonene, jfr. del IV, bilag nr. 8.
§ 6.3.2. Andre permisjoner
Permisjoner for utdanning følger reglene i Hovedavtalens
§ 10-11 og kap. XVI.
§ 6.3.3. Omsorgspermisjoner
Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml. § 12-3.
DEL III: SÆRBESTEMMELSER FOR ULIKE KATEGORIER ANSATTE ANSATTE MILJØBEDRIFTER
(RENOVASJON- GJENVINNING – SORTERING)
§ 1. GYLDIGHETSOMRÅDE
Overenskomsten omfatter ansatte i miljø og gjenvinningsbedrifter som driver med håndtering av avfall og avfallsprodukter, herunder henting, behandling, omlasting, lagring eller sortering av avfall og avfallsprodukter, herunder kjemikalier, samt slamsuging, septik- tømming, spyling, sanering, gjenvinning, rengjøring, prøvetaking og kontroll av diverse utskillere, m.v.
Kjøreoppdrag ut over 150 km, avtales lokalt mellom partene i den enkelte bedrift.
§ 2. LØNNSBESTEMMELSER
§ 2.1. Generelt
De ansatte lønnes etter følgende kriterier:
1. Minstelønn for miljøbransjen samt eventuelt:
2. Sentralt fastsatte tillegg for visse typer arbeid
3. Det kan inngås bedriftsvise særavtaler om produksjons- eller prestasjonsbaserte tillegg avhengig av arbeidets art, belastning og fysisk utforming.
Disse særavtalene er avhengig av den enkelte bedrifts økonomi, produktivitet, lønnsomhet og framtidsutsikter.
Det skal foretas årlige forhandlinger lokalt om bedriftsvise særavtaler.
Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlinger også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på
grunn av foreldrepermisjon.
§ 2.2. Lønnssatser
§ 2.2.1. Månedslønn
Minstelønnssatsen er kr. 27.465,50 pr. mnd. (168,50 kr per time) til og med den 30.11.2020
Minstelønnssatsen er kr. 28.688,- pr.mnd. (176,- kr per time) fra og med den 01.12.2020
Minstelønnssatsen er kr. 29.177,- pr.mnd. (179,- kr per time) fra og med den 01.03.2021
§ 2.2.2. Fagbrevtillegg
Ansatte med fagbrev betales et tillegg på kr 12 per time på den til en hver tid gjeldende timelønn, til og med den 30.11.2020
Ansatte med fagbrev betales et tillegg på kr 13,- per time på den til en hver tid gjeldende timelønn, fra og med den 01.12.2020
Vilkårene for at en arbeidstaker anerkjennes som fagarbeider er at vedkommende har bestått fagprøve etter lov om opplæring i fagene yrkessjåfør tunge kjøretøyer eller renovasjon/miljøarbeid eller logistikkfagbrevet.
Merknad:
Andre typer fagbrev, som er relevant for arbeidet, kan godkjennes mellom de lokale parter.
§ 2.2.3 Arbeidende formenn
Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for arbeidende formenn som er tilsluttet YTF, benyttes de til enhver tid gjeldende overen- skomster mellom NHO og YS
§ 2.3. Kompetansetillegg
1) Sjåførtillegg:
For ansatte som utfører arbeid hvor det er behov for sertifikat klasse C/CE, gis et tillegg på 8,25 kr på alle arbeidede timer. Til og med 30.11.2020
For ansatte som utfører arbeid hvor det er behov for sertifikat klasse C/CE, gis et tillegg på 9,- kr på alle arbeidede timer. Fra og med 01.12.2020
2) Andre kompetansetillegg:
For ansatte som ikke kvalifiserer for sjåførtillegg, men utfører arbeid hvor det er behov for ett eller flere av de nedenfor nevnte kompetansefelt, gis et tillegg på 6,25 kr på alle arbeidede timer:
a) ADR stykkgods/tank
b) Truckfører
c) Kranfører
d) Maskinfører
e) Maskinoperatør
Til og med 30.11.2020
Andre kompetansetillegg:
For ansatte som ikke kvalifiserer for sjåførtillegg, men utfører arbeid hvor det er behov for ett eller flere av de nedenfor nevnte kompetansefelt, gis et tillegg på 7,- kr på alle arbeidede timer:
f) ADR stykkgods/tank
g) Truckfører
h) Kranfører
i) Maskinfører
j) Maskinoperatør
Fra og med 01.12.2020
§ 2.4. Produksjons- eller prestasjonsbaserte tillegg
Tillegg for håndtering av gods som krever spesiell kompetanse, eller annen måte er unormalt krevende, avtales lokalt på den enkelte bedrift.
§ 3. ANNEN GODTGJØRELSE
§ 3.1. Overtid
Godtgjørelse for overtid betales i henhold til tariffavtalens del II, § 5.2.2.
§ 3.2. Tillegg for ubekvem arbeidstid
Godtgjørelse for ubekvem arbeidstid betales i henhold til tariffa- vtalens del II, § 5.2.3.
§ 3.3. Renhold – vedlikehold
Når den ansatte pålegges å utføre vask av bil eller annet fore- fallende vedlikeholdsarbeid, lønnes vedkommende for dette i henhold til tariffavtalens bestemmelser.
§ 3.4. Diett
Ved overnatting i selskapets tjeneste betales den ansatte med kr. 125,- i diett pr. påbegynt 12 timer.
For turer uten overnatting som strekker seg over 12 timer, betales diett med
kr. 90,-.
Endringene gjøres gjeldende fra vedtakstidspunktet
§ 3.5. Overnatting
Overnatting dekkes etter avtale på den enkelte bedrift.
§ 3.6. Rekruttering ved skifte av leverandør innen renovasjon
1. De sentrale partene oppfordrer bedriftene til å ansette fra tidligere operatører i forbindelse med rekruttering etter skifte av leverandør.
I utvelgelsesprosessen oppfordres bedriftene til å legge vekt på objektive
kriterier som bransjeerfaring, rutekjennskap og relevant fagbrev.
2. Intern rekruttering
Ved intern rekruttering legges vedkommende sin ansiennitet fra bransjen til grunn under ellers like vilkår. Det forutsettes at ansien- niteten kan dokumenteres og er relevant for stillingen.
§ 4. ARBEIDSPLANER
Fellesbestemmelsene i del II, § 4.3., gjelder som hovedregel. Arbeidsoppdrag av forbigående art eller som bedriften mottar med kort varsel, skal varsles så tidlig som mulig.
I den grad arbeidsoppdragene er av en slik art at etablering av arbeidsplaner ikke er mulig, har bedriften anledning til å styre arbeidstiden på kortere varsel, i nødvendige tilfeller fra dag til dag. Arbeidstiden begynner og slutter ved stasjoneringsstedet. Stasjoneringsstedet skal for den enkelte sjåfør påføres arbeids- planen. Dersom partene på den enkelte bedrift ikke blir enig om annen ordning, regnes stasjoneringsstedet som det sted hvor sjåføren har sitt faste daglige fremmøte.
§ 5. ANDRE LØNNSSYSTEMER
Dersom partene i den enkelte bedrift finner det hensiktsmessig, kan andre lønnssystemer eller særavtaler for spesielle typer ar- beid, avtales lokalt.
§ 6. DEKNING AV UTGIFTER
Utgifter til sjåførkort for digital fartsskriver som er nødvendig for å utføre oppdrag som sjåfør i bedriften, betales av bedriften.
Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til
fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. Spørsmålet om eventuell dekning for tilsvarende kostnader for andre sjåfører, kan avtales lokalt
– se kap. 16 i Hovedavtalen.
§ 7. ARBEIDSTØY
Bedriften holder nødvendig arbeidstøy. Det skal ved valg av arbeidstøy tas hensyn til de ulike behov som den ansatte har sommer og vinter, samt særlige behov der det er spesielle typer arbeider som forutsetter spesial- arbeidstøy, herunder varme, kulde, syre. Arbeidsgiver skal legge til rette for vask/rensing
og vedlikehold av arbeidstøy.
Med nødvendig arbeidstøy menes personlig verneutstyr i henhold til de til enhver tid gjeldende HMS-forskrifter.
§ 8. OPPARBEIDET LØNNSANSIENNITET VED OMSORGSPERMISJON
Ved omsorgspermisjon i inntil 1 år opparbeides lønnsansiennitet.
Ved avtalt deltid p.g.a. omsorg for små barn, opparbeides full lønnsansiennitet i inntil 3 år.
Dette gjelder i de bedrifter der det foreligger ansiennitetsstiger.
§ 9. ETTERLØNN VED DØDSFALL
Når arbeidstaker, som har vært ansatt i samme bedrift i minst 3 år, avgår ved døden, skal bedriften utbetale ektefelle, uforsørgede barn eller andre personer som avdøde forsørget, et beløp som tilsvarer full lønn for 2 måneder.
Hvis bedriften har innført statuttmessig regulert pensjonsordning, gruppelivsforsikring eller andre liknende trygdeordninger som tilfaller de etterlatte, kommer de beløp vedkommende i henhold hertil har krav på, til fradrag ved lønnsutbetalingen. Det samme gjelder ytelser fra folketrygden, dog ikke engangsstønad ved dødsfall i henhold til Lov om folketrygd av 28.02.1997, kap.7.
DEL IV: IKRAFTTREDEN - VARIGHET - BILAGENE
1. IKRAFTTREDEN OG VARIGHET
Denne overenskomst trer i kraft pr. 1. april 2020 og gjelder til 31. mars 2022 – og videre 1 – ett - år av gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 – to måneders varsel.
2. UORGANISERTE BEDRIFTER – TARIFFREVISJONER
For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesav- taler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende:
Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.
Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennom- føres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom for- bundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.
Når YS/forbundet sier opp overenskomsten, varsels de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.
Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse i hht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter
opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.
Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten
særskilt vedtakelse.
Disse bestemmelsene er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3.
Dersom forbundet er der bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp i hht. de oppsigelsesregler som gjelder.
3. BILAGENE TIL TARIFFAVTALEN
Bestemmelser som fremkommer av følgende bilag gjelder for denne tariffavtale:
Følgende bilag er vedlagt originaldokumentet:
Bilag 1 Innleie
Bilag 2 Ansatte i vikarbyråer
Bilag 3 Retningslinjer vedrørende prosenttrekk av fagforeningskontingent
Bilag 4 Nedsettelse av arbeidstiden er pr. 1. januar 1987 Bilag 5 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere Bilag 6 Sliterordningen
Bilag 7 Avtalefestet pensjon - AFP
Bilag 8 Opplysnings- og utviklingsfondet Bilag 9 Avtale om korte velferdspermisjoner Bilag 10 Avtalefestet ferie - Fleksibilitet
Bilag 11 Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste Bilag 12 Reguleringsbestemmelser for 2. avtale år
Bilag 13 Likestilling mellom kvinner og menn Bilag 14 Yrkessjåførkompetansebevis (YKB)
Bilag 15 Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO)
Næringslivets Yrkesorganisasjonenes Hovedorganisasjon Sentralforbund
Norsk Industri Yrkestrafikkforbundet
BILAG 1 INNLEIE
Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.
II Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleiefor- holdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop 74L).
Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.
Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom YS og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke Fellesbilag 1,2,3,4,5,6 og 8 i VO.
III Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt 1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemannings- foretaket/vikarbyrået til dette vilkåret.
På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsfore- taket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
IV Hovedavtalen kap 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom YS og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedrifts- representant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.
Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom YS og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.
Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i inn- leiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr HA § 6-6.
Merknad:
Punktene 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jfr Prop 74L (2011-2012).
BILAG 2
ANSATTE I VIKARBYRÅER
Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemannings- foretak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jfr § 1.
1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde jfr
§ 2.3.
2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.
4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/ hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.
6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jf Bilag 2 pkt 1.3.2.
7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling
i arbeidsmiljøloven.
8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljø- loven og Hovedavtalen.
Protokolltilførsel:
Partene er i tariffperioden enige om å praktisere H 3-7 (2) andre ledd på samme måte som den har vært praktisert i forhold til nåværende Bemanningsavtale.
Dersom man ikke blir enige om å fortsette denne praktiseringen gjelder H 3-7 (2) andre ledd på vanlig måte fra
tariffrevisjonen 2014.
BILAG 3
Retningslinjer vedrørende prosenttrekk av fagforeningskontin- gent til Yrkestrafikkforbundet og dets lokale avdelinger
1) Kontingentutregningen foretas av bedriften i forbindelse med lønnsberegningen for hver lønningsperiode.
2) Kontingenten beregnes prosentvis. Prosentsats oppgis av forbundet. Endringer i prosentsatsen må meddeles senest 1 måned før ikrafttredelse.
3) Beregningsgrunnlaget er den organiserte arbeidstakers skattepliktige bruttolønn unntatt honorar som medlem av bedriftens styre eller bedriftsforsamling og eventuell premie fra bedriftsforslagsvirksom- het. Ved bruttolønn forstås summen av de beløp som oppgis i rubrikk 1.1 og 1.2 i lønns- og trekkoppgaven, herunder sykelønnsbetaling.
4) Den beregnede kontingent trekkes med prioritet etter tvungne trekk, slik som pensjonspremie, premie til sykelønnsordning eller bedriftssykekasse og opplysnings- og utviklingsfond, bidragstrekk samt forskudds- og påleggstrekk for skatt. Dersom det ikke er dekning for den beregnede kontingent, trekkes beløpet i en senere lønningsperiode.
5) Det trukne kontingentbeløp overføres senest 8 dager etter hver lønningsperiode til oppgitt kontonummer i forbundets bank.
6) Ved utgangen av hver måned sender bedriften en samlet oversikt til forbundet og de(n) lokale fagforening(er) over trukne kontingent- beløp pr. organisert arbeidstaker i lønnsmåneden. Oversikten over trukket kontingent gis på de forhåndsutfylte listene som blir tilsendt fra forbundet i begynnelsen av hver måned. Hvis bedriften ønsker det kan den benytte egne trekklister/datalister, som sendes inn sammen med de forhåndsutfylte listene fra forbundet.
Rapporteringen skal også omfatte organiserte arbeidstakere som ikke har fått utbetalt lønn i rapportperioden, men fortsatt er ansatt i bedriften (fraværende p.g.a. permisjon, militærtjeneste o.l.).
Dersom det ved bedriften foretas kontingenttrekk av arbeidstakere som er organisert i andre fagforbund, forutsettes det at den nødvendige rapportering samordnes.
7) Den lokale fagforening/avdeling skal gi bedriften melding om nye eller utmeldte medlemmer. Innføring eller opphør av trekk skal følge lønningsperiodene. Melding må være bedriften i
hende senest 14 dager før lønnsberegningen finner sted.
8) Bedriften skal gi den lokale fagforening/avdeling melding om opphør av arbeidsforholdet, oppnådd pensjonsalder, førstegangs militærtjeneste og innvilget permisjon av minst 3 måneders varighet for organiserte arbeidstakere. Dersom bedriften blir kjent med at en sykmeldt arbeidstaker innvilges uførepensjon, skal melding om dette også gis.
9) For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger.
10) Ikrafttreden skjer fra 2000.
BILAG 4
NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PR. 1. JANUAR 1987
A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
1. Til 37,5 timer pr. uke: Dagarbeidstid.
2. Til 36,5 timer pr. uke:
A. Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
3. Til 35,5 timer pr. uke:
a. Arbeid som drives “hovedsakelig” om natten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeid som “regelmessig” drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
4. Til 33,6 timer pr. uke:
a. Helkontinuerlig skiftarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeid.
b. Arbeid under dagen i gruver.
c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen.
5. For dem som har forlenget arbeidstid p.g.a. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste i.h.t. Arbeidsmiljølovens § 46 nr. 5 og 6 (§ 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens
timetall.
B. GJENNOMFØRINGEN AV KOMPENSASJON FOR NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN.
a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. nedenfor.
b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer 7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.
c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre pr. time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved ned- settelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert.
d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremie- ordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b.
Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder m.v. og betales pr. arbeidet time.
e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales pr. arbeidet time.
Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn over-
enskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal.
f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overen- skomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i hen- hold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg istedet for i prosenter.
g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon.
C. GENERELT OM GJENNOMFØRINGEN.
1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.
2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen.
3 I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider
m.v. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.
4 I Arbeidsmiljølovens § 46, nr. 10 (§ 10-12 (4)), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til § 46 i loven.
5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen Arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en
arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale.
6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100 % tillegg for over- tidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100 % etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager.
7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde:
I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker.
Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag.
Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetal- ing for ordinær arbeidstid inntil kl. 12.00 på lørdager og inntil kl.
16.00 på ukens øvrige hverdager.
8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens
§ 46, nr. 9 (§ 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt.
9 Hvor skiftarbeide innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.
D. DAGARBEID.
Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en 1/2 times forkortelse av den daglige arbeidstid.
Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:
1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke,
2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder,
3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time pr. uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året.
I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende:
Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke.
Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres.
Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortels- en skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger forsåvidt angår tariffavtaler som
inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden
.
E. OVERGANG TIL NY SKIFTPLAN.
Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforko- rtelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skift- plan.
F. OPPRETTHOLDELSE AV PRODUKSJON, PRODUKTIVITET OG EFFEKTIV ARBEIDSTID.
Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Såvidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986.
I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Land- sorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsmennene og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne.
Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser.
Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette.
Forøvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjons- resultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effek- tiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
G. NÆRMERE OM ARBEIDSMILJØLOVENS § 46 (§ 10-4)
1. § 46 nr. 3 (§ 10-4):
a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager.
I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl. 22.00 på søndager til kl. 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer.
b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skift- arbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt.
c. Uttrykket “søn- og helgedager” betyr i denne bestemmelse “søn- og/eller helgedager”. Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer pr. uke.
For at arbeid skal regnes som arbeid på søn-og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være hellig- dagshvile, d.v.s. samtlige 4 timer mellom kl. 18.00 og kl.
22.00, eller etter kl. 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til minste lengde av tiden.
d. Bevegelige helligdager skal regne som søndager ved fortolkningen av uttrykket “hver tredje søndag”. Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer pr. uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag.
e. Uttrykket “arbeid som hovedsakelig drives om natten” innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis 3/4 av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl. 21.00 - kl. 06.00).
2. § 46 nr. 4 (§ 10-4):
a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager.
I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år.
Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl.
22.00 og kl.06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 (tiden for helgeskift).
Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.
Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusar- beid etter denne bestemmelse.
H. OVERGANGSORDNING.
I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger.
De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987.
I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt pr. uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstids- ordning i gjennomsnitt pr. uke overstiger den nye arbeidstid
skal være 50 % inntil 1. juli 1987.
Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge over- gangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %.
Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.
BILAG 5
LOVFESTET EKSTRAFERIE FOR ELDRE ARBEIDSTAGERE
Det er forutsetningen at arbeidstagerens ønsker når det gjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig.
Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstagere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt
som skaper vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstageren velger et annet tidspunkt for avvikling av sin ekstraferie.
BILAG 6 SLITERORDNINGEN
mellom
Landsorganisasjonen i Norge
og
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
§ 1 BAKGRUNN OG FORMÅL
I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttveder- lagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliter- ordning etablert av LO og YS (Sliterordningen).
Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av.
Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018
§ 2 ETABLERING
Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget retts- subjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser.
Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3.
LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettigheter og plikter for den enkelte arbeidstaker
overfor Sliterordningen.
Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
Sliterordningen etableres med virkning fra 01.01.2019.
Sliterordningen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon.
Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlags- ordningen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31.12.2018 er utbetalt.
Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen.
§ 3 TARIFFAVTALER MED SLITERBILAG
LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasade- foreningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret.
Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis.
I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften.
Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.
Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.
§ 4 INDIVIDUELLE KRAV
Xxxxxxxxxxxxx ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren
- har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon,
- på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i bedrift tilsluttet Sliterordningen, og
- har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G.
Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil
15.000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin helhet, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges.
Sliterordningen kan vedta regler om hva som menes med gjennom- snittlig inntekt og hva som menes med brutto årsinntekt, samt regulere inntektsgrensen på kr 15 000.
For de til enhver tid gjeldende regler for rett til Slitertillegg, se Sliterordningens nettsider xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
§ 5 YTELSEN
Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) per år for personer født i 1963 eller senere. Ytelsen er gradert slik:
- Ved uttak ved fylte 62 år får man full ytelse.
- Ved uttak ved fylte 63 år får man 2/3 av full ytelse.
- Ved uttak ved fylte 64 år får man 1/3 av full ytelse. Ved avgang etter fylte 65 år gis ingen ytelse.
Personer født i 1957 får 1/7 av ytelsene nevnt i første avsnitt og de som er født
senere får ytterligere 1/7 av ytelsene for hvert årskull inntil 1963-årgangen.
Ytelsen opphører ved død eller ved fylte 80 år.
Ytelsene reguleres på samme måte som løpende utbetalinger fra folketrygden og AFP.
§ 6 FINANSIERING
Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene.
Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen.
Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er:
Arbeidstid pr. xxx Xxxxxxxxxxxx pr. måned (13-67 år) 0-19 timer Kr 12
20-29 timer Kr 16
Mer enn 30 timer Kr 20
Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inn- driving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal.
Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.
§ 7 ENDRING OG AVVIKLING
Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd.
LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ord- ningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse.
Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres
ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges.
Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal til- bakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi.
Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende.
Oslo, 1. april 2019
Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx LO NHO
Xxxxxx Xxxxx YS
BILAG 7
AVTALE OM NY AFP-ORDNING
I INNLEDNING
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder
etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble partene i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
II VEDTEKTER
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtale- festet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet
i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Ved- tektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan med- føre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx
III OPPRINNELIG AFP- ORDNING
Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
IV NY AFP- ORDNING
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.
V. VILKÅR FOR Å FÅ NY AFP
(HOVEDPUNKTER, SE FOR ØVRIG VEDTEKTENE)
For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet
av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjons- givende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennom-
snittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opp- arbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitets- kravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI. PENSJONSNIVÅET I DEN NYE AFP- ORDNINGEN
AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alders- pensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.
VII. DEN NYE AFP- ORDNINGEN FINANSIERES PÅ FØLGENDE MÅTE:
tnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av fore- takene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapport- eres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premie- satsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
VIII. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.
BILAG 8
AVTALE OM ET OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND
OPPRETTET AV
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO)/ TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING (TL)
og
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND (YS)/ YRKESTRAFIKKFORBUNDET (YTF)
(Endret siste gang i 2011)
§ 1. FORMÅL
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.
§ 2. VIRKEMIDLER
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirk- somhet, skal bl.a. ta sikte på
1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,
2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme områder som nevnt i pkt. 1,
3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning,
5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.
§ 3. FINANSIERING
Fondets midler bringes til veie ved at arbeidsgiver hvert kvartal etterskuddsvis innbetaler kr 198,00 (til sammen kr 792,- pr. år), hvor hver av de ansatte medlemmer av YTF/YS som er omfattet av tariffavtalen mellom YTF/YS og TL/NHO.
I de kr 198,00 er inkludert kr 42,25 (til sammen kr 169,- pr. år) som trekkes av arbeidstakers lønn ved hvert trekk.
Innbetaling- og trekkordningen gjelder heltidsansatte samt for deltidsansatte med 50% av tariffmessig gjennomsnittlig normal- arbeidstid eller mer.
Premie betales også for fraværsperioden som skyldes sykdom i inntil 3 måneder, permittering i inntil 14 dager og for annen militær- tjeneste enn førstegangstjeneste i inntil 28 dager. Premie blir i disse tilfelle bare å betale dersom arbeidstakeren gjenopptar sitt arbeide i bedriften.
Trekket av arbeidstakers premieandel foretas samlet ved første lønnsutbetaling etter arbeidet er gjenopptatt.
§ 4. INNKREVING AV PREMIE
Den premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelser til alle OUfond.
§ 5. ADMINISTRASJON
Fondet ledes av et styre på 4 medlemmer hvorav partene oppnevner 2 hver.
Vervet som styrets leder alternerer mellom YTF/YS og TL/NHO 2 år ad gangen.
§ 6. MIDLENES ANVENDELSE OG FORDELING
Fondsstyret kan for hvert år fastsette de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres – med en halvpart til hver – av NHO/TL og YTF/YS.
TL/NHO og YTF/YS holder hverandre gjensidig underrettet om de planer de har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført.
Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fast- satte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.
§ 7. REGNSKAP OG ÅRSBERETNING
Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en revisor ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til TL/NHO og YTF/YS.
§ 8. OPPLØSNING
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler TL/NHO og YTF/YS slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens paragraf 2.
§ 9. IKRAFTTREDELSE
Denne avtalen trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første alminnelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell 2 revisjon i forbindelse med vår oppgjøret. Overensstemmende hermed er avtalen senest blitt revidert i forbindelse med møte mellom partene i 2008.
For For
Næringslivets Hovedorganisasjon/ Yrkestrafikkforbundet Transportbedriftenes Landsforening
Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx
BILAG 9
AVTALE OM KORTE VELFERDSPERMISJONER
AV 1972 MED ENDRINGER I 1976, 1982, 1990, 1992,
2010 og 2012
I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.
Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:
1. Permisjon ved dødsfall og for deltagelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.
Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstageren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barne- barn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.
2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte til- feller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdsper- misjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.
3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
4. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner i skolen.
5. Kvinner som ammer barn har rett til den tid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. Betaling til
dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen, og ordningen opphører når barnet fyller 1 år.
6. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.
Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstagerens tilstedeværelse i hjem- met er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstageren skal kunne få ordnet seg på annen måte.
7. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
8. Permisjon ved flytting til ny fast bopel.
9. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.
10. Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.
11. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer.
12. Permisjon for oppmøte på sesjon.
Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.
Med korte velferdspermisjoner etter nedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.
BILAG 10 FERIE M.V.
Innledning
Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkur- ransemessige ulemper som dette medfører med større fleksib- ilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov
for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt pro- duktivitet.
A. FLEKSIBILITET
I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:
a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksord- ning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.”
b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 47 (§ 10-5). Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.”
c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstid- sordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnitts- beregnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”
B. AVTALEFESTET FERIE
1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager oppret- tholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferie- lovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.
Ferie penger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12% av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.
Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:
2000 settes til 11,1
2001 settes til 12,0
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i feri- eloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieav- vikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av ferie- penger.
5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene opp- fordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.
6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
Merknader:
1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennom- føringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.
BILAG 11
LØNNSANSIENNITET VED MILITÆR FØRSTEGANGSTJENESTE
Av forskjellige årsaker er det bare en tredjedel av hvert ungdoms- kull som avtjener førstegangstjeneste. Disse grupper mister ett års yrkesaktivitet eller forsinkes ett år i sin utdannelse. Gjennom- ført førstegangstjeneste gir den vernepliktige en erfaring som er av verdi ved den senere utdanning/yrkesaktivitet, og det er derfor viktig at de som har avtjent sin verneplikt i Forsvaret ikke settes tilbake for andre med hensyn til lønnsansiennitet.
På denne bakgrunn er partene enige om at:
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønns- ansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.
BILAG 12
REGULERINGSBESTEMMELSE FOR 2. AVTALEÅR
Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og YS/YTF om eventuelle lønnsreguleringer for 2.avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2.avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i de respektive organisasjoners organer.
Hvis partene representert ved de respektive organisasjoners organer ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2021).
BILAG 13
LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN
År 2000, den 3. juli ble det holdt forhandlingsmøte vedrørende hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling.
For YS Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxx
For NHO Xxxxxx Xxxxx
HOVEDORGANISASJONENES ARBEID MED LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN I ARBEIDSLIVET
I arbeidet med likestilling har hovedorganisasjonene, i perioden 1995 til 2000, lagt hovedvekten på intensjonsavtaler, brosjyre- materiell og generell opplysningsvirksomhet. Det har vært tiltak i riktig retning for å oppnå hovedmålsettingene om lik lønn for arbeid av lik verdi og økt rekruttering av kvinner til alle stillingsnivåer i bedriftene.
Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre. Slike forhold lar seg bare endre gjennom et møysommelig utviklingsarbeid. Som en følge av et slikt syn, er hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kviner og menn i arbeidslivet omformet til et aktivitetsprogram med sterkt fokus på kulturendring gjennom aktiv handling.
Likestilling er ikke et område som kan ses isolert. Dette arbeidet må drives på alle plan og innenfor alle områder. Problemstillinger knyttet til likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi er sammen- satt, og det må fokuseres og satses på å få frem helheten
i problemstillingene.
Forbund og landsforeninger, i et samarbeid, må ta et spesielt ansvar for at arbeidet med likestilling, kommer fra ord i overenskomstene til handling i bedriftene.
Likestillingsavtaler
I 1995 var det et mål å få etablert flest mulig likestillingsavtaler og det er til nå laget en rekke slike avtaler. De fleste uten å være basert på et utviklingsarbeid i bedriften. Det foreligger indikasjon- er på at disse avtalene ikke har gitt den tilstrekkelige aktivitet i bedriftene. På denne bakgrunn vil hovedorganisasjonene presisere at oppretting av lokale likestillingsavtaler bør skje i en utviklings- prosess i bedriften.
Lederforankring
Arbeidet med likestilling må være forankret i bedriftens topp- ledelse og følges opp av den øvrige ledelse. Xxxxxx må også måles på oppnådde resultater innenfor likestilling.
Integrering
Arbeidet med likestilling må integreres både i bedriftens daglige arbeid og utviklingsarbeid, og må komme til uttrykk i bedriftens strategi og handlingsplaner.
Likestillingsperspektivet må ivaretas ved omstillinger, ansettelser, forfremmelser, opplæring, kompetanseutvikling og ved innplassering i stillings- og lønnssystemer.
Arbeidsorganisering
Måten som arbeidet organiseres og fordeles vil ha konsekvenser for blant annet lønnsutvikling, kompetanseutvikling, avansements- muligheter og omplasseringsmuligheter.
Erfaringer viser at endret arbeidsorganisering/omstilling ofte medfører at de arbeidsoppgaver hvor kravene til kompetanse er minst, blir borte. I disse jobber er kvinner fortsatt i majoritet. Spesielt utsatt er deltidsansatte. Det er av stor betydning at mulighet til kompetanseutvikling og omskolering, og god tid til dette, gis til alle før endringene gjennomføres.
Deltid
Andelen kvinner som jobber deltid varierer kraftig mellom bransjene.
I følge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har lønnsutviklingen for de grupper det finnes tall for, vært noe svakere for deltidsansatte enn heltidsansatte i den siste 15 årsperiode. En årsak kan være
mindre opprykksmuligheter for deltidsansatte. Det å jobbe deltid eller ta ut fødselspermisjon har vist seg å ha negativ effekt på opprykksmulighetene.
Mange deltidsansatte ønsker utvidet arbeidstid. De fleste arbeids- takere som arbeider deltid er kvinner. Arbeid utenfor vanlig dag- tid er ikke uvanlig. Disse forhold kan ha betydning for karriere og avansement i bedriften.
Mangfold i arbeidsmarkedet
Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for bedriftenes konkurransekraft. Det er derfor en utfordring for næringslivet å få tilgang til den arbeidskraftressurs kvinner representerer. Det kan blant annet gjøres ved at bedriftene fremstår som interessante arbeidsplasser for kvinner. Et annet virkemiddel er å påvirke kvinners yrkesvalg i en retning som er tilpasset næringslivets behov. Rekruttering av medarbeidere med mer utradisjonelle utdanning/bakgrunn vil også kunne virke positivt. Mangfold i arbeidsstyrke og lederteam gir bedre beslutninger og
bedre resultater.
Kompetanse og rekruttering
I forbindelse med kompetanse utvikling må det også tas hensyn til deltidsansatte.
Ved rekruttering til fagopplæring skal det stimuleres til inntak av både kvinner og menn uavhengig av tidligere tradisjoner for
hva som er kvinne- og mannsyrker. Kvinner og menn bør spesielt oppfordres til å kunne gjøre utradisjonelle valg for å få endret det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Ett virkemiddel for å motivere til utradisjonelle yrkesvalg, vil være å vektlegge motiveringsarbeidet sterkere i skolesystemet.
Organisasjonenes arbeid med likestilling
Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling skal baseres på
en helhetlig tankegang. Det forutsettes at likestillingsperspektivet integreres i de enkelte fagområder og at dette fremgår av hovedorganisasjonenes strategi- og plandokumenter innenfor
alle områder.
NHO og YS er enige om å vurdere og igangsette fellesprosjekter for å fremme hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet.
Næringsutvikling
Hovedorganisasjonene er enige om at vellykket næringsutvikling forutsetter tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Arbeidet med likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi må derfor ses i sam- menheng med hovedorganisasjonenes arbeide med næringsut- vikling.
Hovedorganisasjonene vil arbeide for å øke kompetansen på dette området, stimulere til tiltak og synliggjøre positive resultater.
Rekruttering
Hovedorganisasjonene skal stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Hovedorganisasjonene forplikter seg til å arbeide for å få til en økning i andelen kvinner i styrer, lederposisjoner og i fagarbeiderstillinger.
Xxxxxxxx karrieremuligheter
Hovedorganisasjonene skal, på grunnlag av erfaringer fra løpende prosjekter, anbefale egnede virkemidler for å sikre at kvinner og menn gis like karrieremuligheter i faglige og administrative stillinger.
Deltid
Hovedorganisasjonene vil, gjennom sin deltakelse i TBU, medvirke til at alle relevante sider ved deltidsarbeid blir kartlagt og vurdert.
Kompetansereformen
Personer med spesiell kompetanse på likestilling skal delta i arbei- det med en dokumentasjonsordning for realkompetanse. Begge kjønn skal være representert.
Arbeidsliv – familiepolitikk
Hovedorganisasjonene vil initiere en utvikling mot at menn i større grad tar en del av omsorgspermisjonene. Dette forutsetter at fedre gis selvstendig opptjeningsrett til omsorgspermisjon.
Kontantstøtteordningen ble innført uten at Regjeringen vurderte konsekvensene i forhold til likestilling. Hovedorganisasjonene vil oppfordre Regjeringen til å foreta en slik konsekvensutredning.
Informasjon
For å gjøre erfaringene fra arbeidet med likestilling mer tilgjengelig, vil hovedorganisasjonene, i tillegg til bruk av eksisterende informasjonskanaler vurdere nettbasert informasjon.
BILAG 14 YRKESSJÅFØRKOMPETANSEBEVIS (YKB)
Etter yrkessjåførforskriften (forskrift 16.04.2008 nr. 362, For- skrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning som p.t. er på 35 timer hvert 5. år.
I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende gjelde:
1) Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører et tilbud om etterutdan- ning i henhold til gjeldende forskrift. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen.
2) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanningen tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innenfor de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv.
3) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanning- skurs, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbakebetalt fra arbeid- staker.
4) Arbeidstaker har ikke rett på etterutdanningskurs under avvikling av oppsigelsestid.
5) Kostnader dekkes som følger:
a. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt læremateriell.
b. Arbeidsgiver dekker ordinær lønn tilsvarende medgått kurs tid som er 35 timer. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon.
c. Arbeidstakere som gjennomfører hele eller deler av kurset på sin fritid vil få kurstiden kompensert tilsvarende.
d. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, kan eventuell dekning av arbeidstakers reisekostnader til og fra
kursstedet, samt eventuell dekning av kost og losji, avtales lokalt.
Kostnader og lønnskompensasjon avskrives i løpet av 12 måneder. Ved frivillig fratreden skal restbeløp tilbakebetales.
Implementering
Eksisterende lokale avtaler som ikke gir minst like gunstige vilkår som denne avtalen bortfaller i sin helhet uten oppsigelse 01.09.2014. Andre avtaler må eventuelt bringes til opphør i tråd med Hovedavtalens bestemmelser.
BILAG 15
VARIG TILRETTELAGT ARBEID I ORDINÆR VIRKSOMHET (VTO)
§ 1 BILAGETS OMFANG
Bilaget gjelder for arbeidstakere som er 100% ufør og er fast ansatt i bedriften på VTA-tiltaket i ordinær virksomhet (VTO), eller gjennom andre tilsvarende ordninger.
Der hvor annet ikke følger av bilaget, gjelder overenskomstens bestemmelser også for ansatte som omfattes av dette bilaget.
§ 2 ARBEIDSTAKERENS OPPGAVER I BEDRIFTEN
Arbeidstakeren utfører de oppgaver hun/han blir pålagt av bedriften.
Før det ansettes drøftes det med tillitsvalgte hvordan arbeidstak- eren skal ivaretas, og få den oppfølging og utvikling som kvali- fiseringsplanen krever.
§ 3 ANSETTELSE, ARBEIDSAVTALE, OPPSIGELSE/AVSKJED
Arbeidstakeren ansettes i bedriften i henhold til arbeidsmiljøloven.
Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale.
Oppsigelse/avskjed skal ha saklig grunn og foretas i henhold til arbeidsmiljølovens (AMLs) bestemmelser.
§ 4 LØNNSBESTEMMELSER
Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes.
Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende
VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2018-2020
er minstesats for lønn kr 20,00 pr. time.
Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.
§ 5 ARBEID UTENFOR TJENESTESTEDET
Ved arbeid utenfor det daglige arbeidssted kan dette kompens- eres etter lokale avtaler.
§ 6 ARBEIDSTIDSORDNINGER, ARBEID UTENFOR TJENESTESTEDET
Ved arbeide utenfor arbeidstakers daglige arbeidssted kan det avtales at arbeidstiden følger arbeidstiden i ekstern bedrift.
§ 7 LØNN UNDER SYKDOM MV.
Bedriften skal betale sykepenger i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i folketrygdloven, basert på den enkeltes lønn i arbeidsgiverperioden.
HVA ER EN TARIFFAVTALE?
Tariffavtale er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår.
Til forskjell fra individuelle arbeidsavtaler, er tariffavtaler kollektive avtaler (som omfatter flere arbeidstakere),
og som inngås skriftlig mellom arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon for en avgrenset tid.
En tariffavtale kan også avtales direkte mellom YTF og bedriften dersom bedriften ikke er organisert.
Har du spørsmål om tariffavtaler ved din bedrift, kan du kontakte Yrkestrafikkforbundet på telefon 00 00 00 00. Du kan også lese mer på xxx.xxx.xx.
HVA ER YTF?
Yrkestrafikkforbundet er et partipolitisk uavhengig fagforbund for transportbransjen, med om lag 11 500 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bussjåfører, godssjåfører og funksjonærer, samt en rekke andre yrkesgrupper tilknyttet bransjen.
YTF legger stor vekt på direkte medlemsservice, uten byråkratiske mellomledd.
Yrkestrafikkforbundet arbeider for å bedre ramme- betingelsene for bransjen, for å sikre seg som yrkessjåfør en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av.
Besøksadresse: Xxxxxxxxx 00, Xxxx. Postadresse: pb. 9175 Grønland, 0134 Oslo. Telefon: 00 00 00 00,