RAMMEFORSKRIFTEN

§ 3 Anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs

Første ledd skal lyde:

For flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, og som følger et maritimt driftskonsept, kan relevante tekniske krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk for flyttbare innretninger, og med utfyllende klasseregler som er gitt av en MOU-klasseinstitusjon, eller internasjonale flaggstatsregler med utfyllende klasseregler som gir samme sikkerhetsnivå, med de presiseringer og begrensninger som følger av innretningsforskriften § 1 , legges til grunn i stedet for tekniske krav som er gitt i og i medhold av petroleumsloven. Det maritime regelverket som velges brukt, skal legges til grunn i sin helhet.

Begrunnelse

Endringen foreslås for å komme i samsvar med Sjøfartsdirektoratets regelverk, og er basert på faglig gjennomgang av de anerkjente MOU-klasseinstitusjonenes klasseregler og dialog med Sjøfartsdirektoratet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget er en presisering av beskrivelsen som framkommer i forskrift om bygging av flyttbare

innretninger, og vil bidra til å tydeliggjøre hvilke MOU-klasseinstitusjoner som er likestilt og anerkjent

Commented [ÅW1]: Det kan kanskje være en konsekvens for DNV GLs markedsadgang i USA?

i Norge.

§ 4 Arbeidsmiljølovens anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs i henhold til arbeidsmiljøloven

§ 1-3 tredje ledd

Nytt andre ledd skal lyde:

Commented [ÅW2]: I veiledningen er det utvidet til at personellet også skal utføre bestemte arbeidsaktiviteter om bord på fartøyet og at verksted også er inkludert, dermed samsvarer ikke veiledningen med kravet og gjør det noe uklart. Med innkvartering kan det ikke forstås utføring av arbeid og bruk av verksted.

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder også for innkvartering av personell som deltar i petroleumsvirksomhet på enklere innretninger og innkvarteres på fartøy som inngår som en integrert del av utbyggingsløsningen, dersom det ikke er gitt særskilte regler.

Begrunnelse

Commented [ÅW3]: Er transport en del av petroleumsvirksomheten?

Fartøyene som planlegges brukt for å transportere og innkvartere nødvendig personell for utføring av virksomheten på enklere innretninger er ikke omfattet av dagens regulering. Ved å åpne opp for bruk av denne type fartøy til enkelte aktiviteter i HMS-regelverket, økes også bredden av alternative konsepter og utbyggingsløsninger.

Commented [ÅW4]: Vi mener at det som står i høringsbrevet ikke er en tilstrekkelig konsekvensvurdering. Vi kan ikke se at det er utredet noe om f.eks. teknisk utforming på skipet. Hvorvidt innføring av ulike petroleumsregler for disse skipene fører til unødig dobbeltregulering eller konflikter med internasjonal regulering, samt behov og kostnader bør utredes.

Økonomiske og administrative konsekvenser Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 24 Bruk av anerkjente normer

Første ledd skal lyde:

Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt.

Begrunnelse

Henvisning til miljøområdet i sin helhet er feil. Miljødirektoratet normerer ikke kravene med henvising til standarder i veiledningen i reguleringen av petroleumsvirksomheten.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 39 Arbeidsfrie perioder

Fjerde ledd skal lyde:

Den tiden som brukes til reiser til og fra arbeidsstedet ved begynnelsen eller slutten av hver arbeids- eller oppholdsperiode, skal ikke regnes som arbeidstid. Reisetid til og fra boliginnretning kan likevel ikke medføre at kravet til 8 timers hvile i andre ledd reduseres.

Begrunnelse

Tilpasset begrepsbruk i regelverket for øvrig.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

VEILEDNING TIL RAMMEFORSKRIFTEN

Til § 2 Virkeområde

Overskriften Petroleumsvirksomhet til havs skal lyde:

Petroleumsvirksomhet til havs, deriblant virksomhet fra fartøy

Begrunnelse

Synliggjøring av innhold i avsnittet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 3 Anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs

Første avsnitt skal lyde:

Commented [ÅW6]: Noen av våre bestemmelser trer i kraft utenom sertifikatforfall (ikke så ofte, men det skjer). For at det skal være mest mulig korrekt, så foreslår vi at det legges til enten i utgangspunktet, normalt eller i hovedsak: I henhold til Sjøfartsdirektoratets regelverk vil det i hovedsak tilsi….

Commented [ÅW5]: Det bør gjerne presiseres at når det i forskriftskravet står …med utfyllende klasseregler som er gitt av en MOU-klasseinstitusjon …, så menes det de reglene som er gitt i avtalene mellom NFD og MOU- klasseselskap (Sdir vedlikeholder avtalene). Dvs. at rederiene kan ikke velge selv å bruke regler fra MOU- klasseselskap der det finnes Sdir-regler. Bl.a. har klasseselskapene stabilitetsregler som er svakere enn Sdir- regler. Foreslår derfor at det legges til følgende i veiledningen: Med utfyllende klasseregler som er gitt av en MOU-klasseinstitusjon, menes de regler som er gitt i avtale mellom Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapene. I tilfeller der både Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapene har regler om det samme, er det Sjøfartsdirektoratets regler som skal brukes.

Bestemmelsen slår fast at relevante tekniske krav i maritimt regelverk som en hovedregel kan legges til grunn som alternativ til krav i petroleumsregelverket, med de presiseringer og begrensninger som følger av innretningsforskriften § 1 tredje ledd. For de områdene som dekkes av bestemmelsen og innretningsforskriften § 1 , trenger den ansvarlige ikke å forholde seg til de detaljerte tekniske kravene i innretningsforskriften . Når det likevel i tillegg vises til maritime normer i innretningsforskriften, og i kommentarer til den, er det fordi disse normene kan være relevante også på områder som ikke omfattes av denne paragrafen. Når innehaveren av en samsvarsuttalelse velger å legge maritimt regelverk til grunn, jf. rammeforskriften § 3, vil ikrafttredelse av nye bestemmelser følge Sjøfartsdirektoratets regelverk på de områdene der rammeforskriften § 3 gjelder. I henhold til Sjøfartsdirektoratets regelverk vil det tilsi ikrafttredelse ved neste sertifikatforfall.

Begrunnelse

Endringen er et ledd i innføringen av en såkalt «Grandfather Xxxxxx» for flyttbare innretninger, som vil stille innehaveren av en samsvarsuttalelse på lik linje med operatøren når det gjelder operatørens permanent plasserte innretninger. Forslaget kommer som følge av utredning av mulige tiltak for å forenkle flytting av flyttbare innretninger mellom ulike sokler i Nordsjøbassenget. For utvidet begrunnelse og konsekvensvurdering, se høringsbrevet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Commented [ÅW7]: Vi kan ikke se at begrunnelse og konsekvenser henger sammen med endringer I tekst.

Endringen i teksten tilsier ikke noe i retning «Grandfather clause». Slik vi har oppfattet regelverksprosessen er det slik at flyttbare innretninger som bruker innretningsforskriften og ikke rf § 3 skulle sidestilles med faste installasjoner ift. grandfather clause. Vi antar at det en ønsker å få fram i veiledningen til rf § 3 er at en flyttbar innretning ikke er å anse som ny ved hver søknad om samtykke, og vi foreslår at det legges til tekst om dette i veiledningen.

Endringen vil gi en noe mer effektiv samtykkeprosess samt noe enklere vedlikehold av

samsvarsuttalelse (SUT) for de som står for driften av de flyttbare innretningene. Se for øvrig

høringsbrevet.

Nytt tredje avsnitt skal lyde:

Med MOU-klasseinstitusjon som nevnt i første ledd, menes de til enhver tid anerkjente institusjonene i Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger § 1 tredje punkt:

«MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:

1. American Bureau of Shipping (ABS)

2. DNV GL

3. Lloyd’s Register of Shipping (LR).»

Tredje avsnitt blir nytt fjerde avsnitt osv. Begrunnelse

Se begrunnelse for forslag til endring av § 3.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 4 Arbeidsmiljølovens anvendelse i petroleumsvirksomheten til havs i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-3 tredje ledd

Nye fjerde og femte avsnitt skal lyde:

W2W

Med fartøy som nevnt i andre ledd, menes fartøy som brukes i tilknytning til og sammen med enklere

innretninger.

Commented [ÅW8]: Synes ikke dette er nødvendig å si noe om. Teksten i selve forskriften er veldig klar, og den foreslåtte veiledningen i denne setningen gjør det bare uklart. “Fartøy som brukes i tilknytning til” kan gjerne misforstås som noe mer enn fartøyet som brukes til innkvartering (f.eks. supplyskip). Foreslår heller å stryke denne setningen og starte neste setning med Fartøyet som brukes til innkvartering vil normalt…

Commented [ÅW9]: Er dette en spesiell gangbro kun for

W2W? Kan det like gjerne formuleres som bevegelseskompensert gangbro, eller bare gangbro? (IDNV GL-reglene er det vel kalt Offshore gangways for Personnel Transfer. Samtidig har vel DNV GL en notasjon som heter Walk2work.)

Commented [ÅW10]: I kravet står det kun

“innkvartering”. Med innkvartering kan det ikke forstås utføring av arbeid.

Commented [ÅW11]: I kravet står det kun

“innkvartering”. Med innkvartering kan det ikke forstås utføring av arbeid.

Commented [ÅW12]: Unødvendig og lite konsekvent å

plutselig kalle det for “støttefartøy”. «Støttefartøy» brukes om en rekke typer fartøyer, og ordet bør etter vårt syn ikke brukes i denne sammenheng slik at en unngår misforståelser.

Fartøyet vil normalt kobles til den enklere innretningen ved hjelp av en -gangbro

og fungere som boligkvarter og verksted for arbeidstakere som deltar i petroleumsvirksomheten på de enklere innretningene. Slike fartøy kalles vanligvis støttefartøy. Fartøyet og den enklere innretningen utgjør én enhet når de to enhetene er sammenkoblet.

De arbeidstakerne som deltar i petroleumsvirksomheten på enklere innretninger og bor på og utfører bestemte arbeidsaktiviteter på støttefartøyet, jf. andre ledd, inngår i ordinær petroleumsvirksomhet og utgjør en helhetlig gruppe i reguleringssammenheng.

Fjerde avsnitt blir sjette avsnitt, femte avsnitt blir syvende avsnitt.

Sjette avsnitt, første setning skal lyde:

I tredje ledd bokstav a er det spesifisert at utføring av forsynings-, beredskaps- og ankerhåndteringstjeneste med fartøy, seismiske eller geologiske undersøkelser med fartøy, og annen sammenlignbar virksomhet, regnes som sjøfart.

Syvende avsnitt, første setning skal lyde:

Tredje ledd bokstav b presiserer at arbeidsmiljøloven ikke kommer til anvendelse for fartøy som utfører konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktivitet i petroleumsvirksomheten.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

Til § 24 Bruk av anerkjente normer

Åttende avsnitt skal lyde:

Ved større ombygginger eller modifikasjoner på eksisterende innretninger bør en bruke de nye standardene. Dersom en ikke finner det hensiktsmessig å bruke nye standarder, bør dette begrunnes ut fra sikkerhetsmessige hensyn. Sikkerhetsmessige grunner for ikke å bruke nye standarder kan for eksempel være at bruk av nye standarder på eksisterende løsninger vurderes å medføre en særskilt fare. Eksisterende innretninger er innretninger der plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent, eller særskilt tillatelse til anlegg og drift (PAD) er gitt, jf. henholdsvis petroleumsloven § 4-2 og § 4-3, eller innretninger som det er utstedt samsvarsuttalelse (SUT) for, eller innretninger som er omfattet av samtykke til å drive petroleumsvirksomhet.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen vil gi en noe mer effektiv samtykkeprosess samt noe enklere vedlikehold av samsvarsuttalelse (SUT) for de som står for driften av de flyttbare innretningene. Se for øvrig høringsbrevet.

De to siste avsnittene skal lyde:

Ytre miljø

Første og andre ledd gjelder ikke krav som gjelder ytre miljø, det vil si på forurensningsloven og produktkontrollovens område. For krav som gjelder ytre miljø, er det i utgangspunktet den

ansvarliges ansvar å utrede hvordan forskriftskravene best kan oppfylles. Veiledningene til forskriftene skal på dette området bidra til forståelse og utfylling av kravene, herunder gi forslag til hvordan et krav kan oppfylles. Henvisninger til standarder i veiledningen er eksempler på forslag til hvordan kravet kan oppfylles.

I noen tilfeller er det viktig at alle oppfyller et krav på samme måte. For å sikre lik fremgangsmåte i slike tilfeller er det vist til retningslinjer eller standarder i forskriften. Bruk av retningslinjer eller standarder vil i disse tilfellene være rettslig bindende. Eksempler på slik kravstilling er styringsforskriften § 34 og aktivitetsforskriften §§ 52 til 55 og 61a.

Begrunnelse

Oppdatering av veiledningsteksten.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 25

Siste avsnitt første og andre setning skal lyde:

Som anerkjent norm for kvalifikasjon og dokumentasjon av flyttbar innretning i forbindelse med søknad om SUT, vises til Norsk olje og gass’/Norges Rederiforbunds ”Handbook for Acknowledgement of Compliance (AoC)”, revisjon 5, datert august 2015. Videre vises til Norsk olje og gass’/Norges Rederiforbunds ”082 - Anbefalte retningslinjer for aksept og drift av flyttbare innretninger med samsvarsuttalelse (SUT), eller som har startet søknadsprosessen for SUT”, revisjon 3, datert 1. januar 2011.

Begrunnelse

Oppdatering av referansene.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 39 Arbeidsfrie perioder

Sjette avsnitt skal lyde:

Reisetid som nevnt i fjerde ledd, vil også omfatte venting på transport. Slik reisetid vil ikke regnes som arbeidstid. Bestemmelsen vil innebære en begrensning i adgangen til å arbeide 16 timer i de tilfeller arbeidstaker er avhengig av skytling for å komme til boliginnretning.

Begrunnelse

Tilpasset begrepsbruk til regelverket for øvrig.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 73 Ikrafttredelse

Første avsnitt skal lyde:

Denne forskriften er gitt anvendelse også for eksisterende innretninger og landanlegg. Med eksisterende innretninger og landanlegg menes innretninger der plan for utbygging og drift (PUD) av petroleumsforekomster er godkjent i henhold til petroleumsloven § 4-2 eller særskilt tillatelse er gitt på grunnlag av plan for anlegg og drift (PAD) av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum i henhold til petroleumsloven § 4-3, eller innretninger og landanlegg som har fått tillatelse til drift før denne forskriften trådte i kraft, eller innretninger der det er utstedt samsvarsuttalelse (SUT).

Andre avsnitt strykes. Tredje avsnitt blir nytt andre avsnitt.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen vil gi en noe mer effektiv samtykkeprosess samt noe enklere vedlikehold av samsvarsuttalelse (SUT) for de som står for driften av de flyttbare innretningene. Se for øvrig høringsbrevet.

STYRINGSFORSKRIFTEN

§ 9 Akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko

Andre ledd bokstav b skal lyde:

b) bortfall av hovedsikkerhetsfunksjoner for petroleumsvirksomhet til havs,

Begrunnelse

Henvisningen til innretningsforskriften flyttes til veiledningen. Slik krysshenvisningene er utformet, kan de i dag skape uklarhet med hensyn til om henvisningene er informative eller normative. Dette er særlig aktuelt for flyttbare innretninger som legger rammeforskriften § 3 til grunn i stedet for tilsvarende krav i innretningsforskriften. Det er da en viss mulighet for at slike krysshenvisninger kan oppfattes å «overstyre» muligheten gitt i rammeforskriften § 3 til å legge maritime tekniske krav til grunn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 17 Risikoanalyser og beredskapsanalyser

Fjerde ledd bokstav c skal lyde:

c) utforme og plassere områder,

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 26 Innhold i søknad om samtykke

Femte ledd ny bokstav c skal lyde:

c) angivelse av hvem som deltar dersom aktiviteten utføres som virksomhet på egen risiko.

Begrunnelse

Ved innsendelse av søknad om samtykke til leteboring er det ikke alltid oppgitt om alle rettighetshaverne står for gjennomføringen av aktiviteten. For å kunne vurdere søknaden om samtykke er det nødvendig at det opplyses om hvem av partene i utvinningstillatelsen som står bak søknaden. Ved vår vurdering av søknaden vil blant annet de deltakende partenes kompetanse kunne ha betydning. Vurderingen vil naturlig ta utgangspunkt i eventuelle krav til sammensetning av og type kompetanse som ligger til grunn for tildeling av utvinningstillatelsen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vurderes å kun ha administrative konsekvenser da det bare skal opplyses om hvem i utvinningstillatelsen som søker om samtykke ved virksomhet på egen risiko. Vi anslår at kravet får innvirkning på et fåtall samtykkesøknader. Forslaget vurderes å bidra til forutsigbarhet for partene med hensyn til myndighetens behandling av søknad om samtykke.

§ 29 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner

Nytt tredje ledd skal lyde:

Akutt radioaktiv forurensning eller fare for akutt radioaktiv forurensning skal også varsles til Statens strålevern i henhold til forskrift av 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).

Tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Begrunnelse

Forslaget til nytt ledd er en presisering av gjeldende praksis, og inngår allerede i tillatelser etter forurensningsloven for utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med petroleumsvirksomhet som er gitt til operatørene på norsk sokkel. Varslingskravet fremgår også av § 20 i forskrift av 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Endringen fører til at nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 34 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning

Nytt andre ledd skal lyde:

Operatøren skal sende følgende materiale og opplysninger til Statens strålevern:

a) årlig rapport i henhold til Statens stråleverns Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer for petroleumsvirksomheten. Fristen for rapportering er 15. mars påfølgende år. Rapporteringen skal skje ved bruk av Environment Hub (EEH). Ferdig kvalitetssikrede rapporter og underliggende data skal være tilgjengelige for Statens strålevern innen rapporteringsfristen,

b) planer for undersøkelser for overvåkning av radioaktiv forurensning, i henhold til årlig avtale mellom operatøren og Statens strålevern, jf. aktivitetsforskriften § 52.

c) resultater av undersøkelser for overvåkning av radioaktiv forurensning, i henhold til årlig avtale mellom operatøren og Statens strålevern, jf. aktivitetsforskriften § 52.

Begrunnelse

Forslaget til nytt ledd presiserer etablerte rapporteringsforpliktelser ved utslipp av radioaktive stoffer til det marine miljø fra petroleumsvirksomheten slik det fremgår av tillatelser etter forurensningsloven for utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med petroleumsvirksomhet som er gitt til operatørene på norsk sokkel, og kravene til overvåkning av mulige effekter i vannsøylen og på bunnhabitater slik det fremgår av Miljødirektoratets Retningslinjer for overvåkning av petroleumsvirksomhet til havs. (M-300).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 40 Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner

Bokstavene f, g og h skal lyde:

f) meteorologiske og oseanografiske data med rapporter om datakvaliteten, og årsrapporter om datainnsamling blir sendt til Meteorologisk institutt, og at slike rapporter om oseanografiske data blir sendt til Havforskningsinstituttet,

g) seismologiske data blir sendt til Institutt for den faste jords fysikk eller NORSAR,

h) opplysninger om merking av innretninger blir sendt til Kystdirektoratet.

Begrunnelse

Henvisningene til innretningsforskriften flyttes til veiledningen. Slik krysshenvisningene er utformet, kan de i dag skape uklarhet med hensyn til om henvisningene er informative eller normative. Dette er særlig aktuelt for flyttbare innretninger som legger rammeforskriften § 3 til grunn i stedet for tilsvarende krav i innretningsforskriften. Det er da en viss mulighet for at slike krysshenvisninger kan oppfattes å «overstyre» muligheten gitt i rammeforskriften § 3 til å legge maritime tekniske krav til grunn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 42 Oppbevaring av materiale og opplysninger

Nytt første ledd bokstav j skal lyde:

j) operatøren oppbevare opplysninger om etterlatte radioaktive kilder i brønner.

Begrunnelse

Det er viktig at operatørene oppbevarer opplysninger om etterlatte radioaktive kilder i brønner av hensyn til sikker gjennomføring av eventuell senere aktivitet i det samme området, enten av operatøren selv eller av andre selskaper.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Operatørene samler inn all informasjon om hendelsen. Operatøren må ha rutiner for oppbevaring av disse dataene i etterkant av hendelsen. Statens strålevern antar at de økonomiske og administrative konsekvensene av oppbevaring av denne type data er små.

VEILEDNING TIL STYRINGSFORSKRIFTEN

Til § 5 Barrierer

Første avsnitt skal lyde:

Med barriere som nevnt i første ledd, menes tiltak som har til hensikt enten å forhindre et konkret hendelsesforløp i å inntreffe, eller påvirke et hendelsesforløp i en tilsiktet retning ved å begrense skader og/eller tap. Barrierer ivaretar sine funksjoner ved feil, fare- og ulykkessituasjoner på innretning eller landanlegg, enten disse kan skade mennesker, miljø og/eller økonomiske verdier. Barrierer kan således være tiltak for å hindre, stanse og/eller begrense spredning av akutt forurensning, men kan også omfatte ulike beredskapstiltak, jf. petroleumsloven § 9-2, forurensningsloven § 40 og lov om helsemessig og sosial beredskap § 1-2. Funksjonen til disse barrierene ivaretas av tekniske, operasjonelle og organisatoriske elementer som enkeltvis eller samlet skal redusere muligheten for at konkrete feil og fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som skal begrense eller forhindre skader/ulemper.

Begrunnelse

Språklig endring (omskriving av første avsnitt). Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget inneholder ikke materielle endringer, men fremhever barrierens funksjon eller formål, fremfor dens bestanddeler. Dessuten er formuleringen som begrenser barriereelementer til å være på innretningen eller landanlegget fjernet da mange barriereelementer også finnes utenfor innretningene eller landanleggene (f.eks. beredskapsfartøy, oljevern, overvåkingssentre, kontrollrom, ingeniørkompetanse, operativ- og medisinsk kompetansestøtte, osv.).

Til § 9 Akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko

Sjette avsnitt skal lyde:

Se standarden NORSOK Z-013 vedlegg A for en beskrivelse av forskjellige typer akseptkriterier som kan brukes for storulykkesrisiko og miljørisiko som nevnt i andre ledd bokstavene a, c og d. Se standarden vedlegg B kapittel 4 for en utfyllende beskrivelse av akseptkriteriet for tap av hovedsikkerhetsfunksjoner som nevnt i andre ledd bokstav b, jf. innretningsforskriften § 11. For informasjon, se også innretningsforskriften § 7 .

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 17 Risikoanalyser og beredskapsanalyser

Ny siste setning i første avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 5.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 26 Innhold i søknad om samtykke

Nytt nest siste avsnitt skal lyde:

Med virksomhet på egen risiko som nevnt i femte ledd bokstav c, menes at en eller flere parter i utvinningstillatelsen, i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen, gjennomfører prosjekt som ikke er vedtatt av styringskomiteen.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se kommentar til endring av paragrafen.

Til § 29 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner

Tredje avsnitt skal lyde:

Petroleumstilsynet varsler Kystverket per telefon. Petroleumstilsynet videresender den skriftlige bekreftelsen av varselet og den skriftlige meldingen til Kystverket, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens strålevern og andre relevante myndigheter.

Begrunnelse

Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Niende avsnitt bokstav f skal lyde:

f) hendelser der bruken av radioaktive kilder har kommet ut av kontroll, eller akutte utslipp av radioaktive stoffer har forekommet.

Begrunnelse

Forslaget er en presisering av at varslings- og meldepliktplikten også gjelder ved utslipp av radioaktiv forurensning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Ny bokstav i i niende avsnitt skal lyde:

i) situasjoner der normal drift av kontroll- eller sikkerhetssystemer blir forstyrret av arbeid som ikke er planlagt (IKT-hendelse).

Begrunnelse

Endringene foreslås for å tydeliggjøre at IKT-hendelser også omfattes av fare- og ulykkessituasjoner, eller tilløp til slike, som skal varsles eller meldes etter forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Tolvte avsnitt skal lyde:

Ved arbeidsulykker som har ført til dødsfall eller alvorlig personskade, skal politiet varsles som nevnt i arbeidsmiljøloven § 5-2. Det har vært praksis at operatøren varsler politiet om branner og andre alvorlige ulykker. Rette politimyndighet til havs er

a) Sør-Vest politidistrikt sør for 62. breddegrad,

b) Møre og Romsdal politidistrikt mellom 62. og 65. breddegrad 30 minutt,

c) Nordland politidistrikt mellom 65. breddegrad 30 minutt og 68. breddegrad 30 minutt,

d) Troms politidistrikt nord for 68. breddegrad 30 minutt.

Begrunnelse

Endringene foreslås som følge av ny inndeling av politidistriktene fra 1. januar 2016. Også en mindre språklig endring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Tjueandre avsnitt bokstav d skal lyde:

d) hendelser der bruken av radioaktive kilder har kommet ut av kontroll, eller akutte utslipp av radioaktive stoffer har forekommet,

Begrunnelse

Forslaget er en presisering av at varslings- og meldepliktplikten også gjelder ved utslipp av radioaktiv forurensning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Ny bokstav f i tjueandre avsnitt skal lyde:

e) situasjoner der individuelle målinger viser at arbeidstakere har blitt utsatt for en radioaktiv eksponering (effektiv doseekvivalent) på mer enn 20 mSv i løpet av tolv måneder,

f) situasjoner der normal drift av kontroll- eller sikkerhetssystemer blir forstyrret av arbeid som ikke er planlagt (IKT-hendelse).

Begrunnelse

Endringene foreslås for å tydeliggjøre at IKT-hendelser også omfattes av fare- og ulykkessituasjoner, eller tilløp til slike, som skal varsles eller meldes etter forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 32 Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom

Andre avsnitt første setning skal lyde:

Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom gis på Petroleumstilsynets og Arbeidstilsynets skjema 154 b, nynorsk utgave skjema 154 c, senest én måned etter at sykdommen ble avdekket »

Begrunnelse

Dagens regelverk viser kun til skjema 154 b, som er bokmålutgaven. Skjemaet foreligger også i nynorsk utgave som 154 c.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 34 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning

Andre avsnitt skal lyde:

Norsk olje og gass har utarbeidet en veiledning til rapporteringskravene i § 34 første ledd bokstav c og andre ledd bokstav a. Veiledningen kan anses som et bidrag til å gjøre rapporteringen enklere og mer samordnet, og kan brukes i tillegg til henholdsvis Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs og Statens stråleverns Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer for petroleumsvirksomheten. I Norsk olje og gass sin veiledning er det blant annet gitt definisjoner av hvilke kjemikalier som hører under de ulike bruksområdene i vedleggets kapittel 4.2–4.9.

Begrunnelse

Det er inkludert en henvisning til Statens stråleverns Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. I tillegg er henvisningen til forskriftsbestemmelsen utvidet til to henvisninger da det i dette brevet er foreslått et nytt ledd til § 34 i forskriften. De nevnte endringene skaper et behov for å sette ordet henholdsvis foran Miljødirektoratet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Tredje avsnitt skal lyde:

Rapporteringsfristen er 15. mars. Da skal rapportene og innrapporterte tall være kvalitetssikret og lagret i EEH. Miljødirektoratet og Statens strålevern vil lagre PDF-versjonen av rapportene for sine respektive områder i sine elektroniske arkiv. De blir da tilgjengelige i de offentlige journalene.

Relevante deler av tallmaterialet vil overføres til databasen Norske utslipp.

Begrunnelse

Statens strålevern er tatt med da det også rapporteres til Statens strålevern gjennom EEH. Strålevernet vil oppbevare PDF-rapportene vedrørende utslipp av radioaktive stoffer i sitt elektroniske arkiv som en del av sin regulære forvaltning av petroleumsvirksomheten. Man må videre i leddet gjøre visse endringer slik at man omtaler dette i flertall siden det gjelder både Miljødirektoratet og Statens strålevern.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Fjerde avsnitt skal lyde:

Miljødirektoratet og Statens strålevern rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til OSPAR (Oslo- og Paris-kommisjonen) i henhold til OSPARs retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for direktoratenes rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker, olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva Miljødirektoratet rapporterer. Statens strålevern rapporterer blant annet utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann.

Begrunnelse

Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Strålevernet er også en del av OSPAR, og rapporterer dit.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 40 Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner

Nye siste setninger skal lyde:

For informasjon, se innretningsforskriften § 17. For informasjon om merking av innretninger, se

innretningsforskriften § 71.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen konsekvenser.

Til § 42 Oppbevaring av materiale og opplysninger

Sjette avsnitt skal lyde:

Med kassering som nevnt i femte ledd, menes en styrt utvalgsprosess i arkiv og databaser for å plukke ut materiale og opplysninger som skal utgå. Dersom materialet og opplysningene er avgrenset til Petroleumstilsynets forvaltningsområde, og er sendt til Petroleumstilsynets offisielle adresse, kan kasseringen gjennomføres under forutsetning av at kravet i første ledd første setning er oppfylt.

Dette gjelder ikke materiale eller opplysninger om styringssystem, fordi dette vil kunne berøre forvaltningsområdet til Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn og Statens strålevern. Denne forskriften innskrenker ikke helselovgivningens bestemmelser om oppbevaring av helsetjenestens dokumentasjon, jf. for eksempel journalforskriften hjemlet i helsepersonelloven.

Begrunnelse

Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

REFERANSELISTA

Første opplisting under punkt 2 om standarder og veiledninger skal lyde:

NEK IEC 61508:2010 Functional safety of electrical/electronic/programmable electronic safety- related systems, edition 2, 2010,

TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT

VEILEDNING TIL TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT

Til § 33a Kontroll- og overvåkingssystem

Siste avsnitt skal lyde:

Ved utforming og drift av alarmsystemene bør standardene EN 62682 og EEMUA 191 legges til grunn. Ytelseskravene i EEMUA 191 kapittel 6 og EN 62682 kapittel 16.5 bør tilpasses det spesifikke anlegget.

Begrunnelse

Endringen innebærer at vi anbefaler å bruke anerkjent internasjonal standard (EN 62682) og bransjestandarden EEMUA 191 for alarmsystemer til erstatning for vår egen internt utarbeidede alarmretningslinje YA-710. Dette er alarmsystemstandarder som de fleste aktører i norsk petroleumsnæring alt viser til i sine interne kravdokumenter for alarmsystemer.

Endringen medfører en harmonisering av vårt regelverk med internasjonale krav på området. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 48 Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø

Tredje avsnitt skal lyde:

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjelder også for petroleumsvirksomhet. For å oppfylle kravet om å unngå eksponering bør i tillegg Statens stråleverns

a) veileder 1 om industriell radiografi, og

b) veileder 9 om industrielle kontrollkilder i faste installasjoner samt forskningsmessig strålebruk brukes.

Begrunnelse

Endringen synliggjør at strålevernforskriften gjelder uavhengig av teknisk og operasjonell forskrift. Tilsvarende endring i aktivitetsforskriften § 37 ble fastsatt i fjor.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 50 Kompetanse

Nytt andre avsnitt skal lyde:

For å oppfylle kravet til kompetanse på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet bør standarden NORSOK R-005N vedlegg B brukes for løfteoperasjoner.

Andre avsnitt blir nytt tredje avsnitt osv.

Begrunnelse

Standarden er utviklet av de relevante nasjonale fagområdene i tråd med nasjonale retningslinjer for standardisering. Petroleumsnæringen har også hatt behov for å sikre nødvendig kompetanse på dette området.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Anbefalingen om å bruke NORSOK R-005N reflekterer dagens bruk i næringen.

REFERANSELISTA

Følgende strykes fra opplistingen:

Petroleumstilsynet

Publikasjon YA-710 Prinsipper for utforming av alarmsystemer, februar 2001

Ny, siste opplisting under Europeisk standard (EN), skal lyde:

NEK EN 62682:2015 Management of alarms system for the process industries, Edition 1, 2015.

Nytt punkt etter DNV GL skal lyde:

EEMUA (Engineering Equipment and Materials Users Association)

EEMUA Publication 191 Third edition – Alarm Systems: Guide to design, management and procurement

INNRETNINGSFORSKRIFTEN

§ 1 Virkeområde

Nytt tredje ledd skal lyde:

innkvartere

Commented [ÅW13]: Det kan her tolkes som at alle krav til innretninger i denne forskriften også skal gjelde for fartøy, men i forslaget til veiledning står det at arbeidsmiljøkrav til fartøy skal framgå av den enkelte bestemmelse. Hadde det ikke vært bedre å skrive det i selve kravet? F.eks. Enkelte krav i denne forskriften gjelder….Kravene til fartøy framgår av den enkelte bestemmelse. Eller aller helst skrive i virkeområdet hvilke bestemmelser/paragrafer som skal gjelde. Det er også svært utydelig at en nevner at arbeidsmiløbestemmelser skal nevnes særskilt i den enkelte bestemmelse om de gjelder for fartøy, mens andre typer sikkerhetsbestemmelser ikke er nevnt. Dette blir svært uklart for brukeren.

Krav til innretninger i denne forskriften gjelder også for de delene av fartøyet som er nødvendige for å personer som deltar i petroleumsvirksomhet på enklere innretninger, jf. rammeforskriften

§ 4.

Tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Begrunnelse

Commented [ÅW14]: Se også kommentar til rf § 4. Menes det her andre deler av fartøyet enn de relevante deler av boligkvarteret? I forslaget til veiledningstekst til rf § 4 er det også nevnt verksted og at arbeidstakere også utfører arbeidsaktiviteter på fartøyet. Vår oppfatning er at innkvartering er kun for boligformål, ikke arbeid.

Commented [ÅW15]: Konsekvensvurderingen i høringsbrevet er etter vårt syn mangelfull. Se også kommentar til rf § 4.

Økonomiske og administrative konsekvenser Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 3 Definisjoner

Andre ledd, punktene om enklere innretninger med og uten overnattingsmulighet, slås sammen og skal lyde:

Enklere innretninger:

Innretninger som ikke er utstyrt med boligkvarter og som

a) er ubemannet i normal drift,

b) bare blir bemannet når personellet kan komme om bord og til enhver tid forlate innretningen på en sikker måte,

c) ikke inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelse til bemannet innretning og har tilstrekkelig avstand slik at den ikke utgjør en fare for andre permanent plasserte innretninger.

Enklere innretninger kan være utstyrt med nødkvarter.

Andre ledd, nytt punkt om nødkvarter, skal lyde:

Nødkvarter:

Kvarter som gjør det mulig å overnatte på enklere innretninger kun i de unntakstilfeller hvor det oppstår en utilsiktet situasjon som gjør at personellet ikke kan forlate innretningen etter endt arbeidsdag som tiltenkt på sikker måte.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Endringene åpner for å velge enklere løsninger også i de tilfellene det installeres nødkvarter på enklere innretninger. Det gjør ikke dagens regelverk, men det har likevel vært praktisert i noen tilfeller.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

§ 6 Utforming av enklere innretninger uten overnattingsmulighet

Tittelen skal lyde:

Utforming av enklere innretninger

Tilsvarende endring gjøres i innholdsfortegnelsen. Paragrafen skal lyde:

Enklere innretninger skal utformes slik at kravene til akseptabel risiko ivaretas, jf. styringsforskriften §

9. Det skal også legges til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø og tilfredsstillende hygieniske forhold under opphold på innretningen.

Der denne forskriften beskriver spesifikke løsninger for bemannede innretninger, kan det for enklere innretninger velges enklere løsninger enn det som er angitt, dersom det gjennom særskilte vurderinger kan vises at dette er forsvarlig.

Tilsvarende kan det vurderes enklere løsninger enn de som er anbefalt i veiledningen til bestemmelsene i denne forskriften.

Innretningen skal utformes slik at behov for bemanning og antall besøk blir så lavt som mulig.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

§ 13 Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier

Første ledd, første setning skal lyde:

Innretninger og transportveier på og mellom innretninger og fartøy skal utformes slik at materialhåndtering og personelltrafikk kan foregå på en effektiv og forsvarlig måte.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 31 Brannskiller i boligkvarter

Første ledd bokstav c skal lyde:

A-0 for yttervegger på boligkvarteret som er plassert på en egen innretning i sikker avstand fra produksjons- eller boreinnretninger, og for yttervegger på nødkvarteret på enklere innretninger, dersom dette kvarteret er atskilt fra produksjons- eller brønnhodeområdet med et hovedbrannskille som minst oppfyller brannklasse H-0.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

§ 36 Brannvannforsyning

Andre ledd skal lyde:

Commented [ÅW16]: Vi mener det ikke bør skilles på enklere innretninger med og uten nødkvarter når det gjelder brannvannforsyning. Hva med situasjon der brann oppstår på enklere innretning og jack-up som står over eller et skip inntil blir belastet med brann? I en slik situasjon vil det ikke være godt nok med passiv skjerming av enklere innretning, og jack-up/skip er i utgangspunktet ikke dimensjonert for slukking av brann på enklere innretning i tillegg til seg selv. Vår oppfatning er at enklere innretning bør ha brannvannsforsyning til seg selv uansett, for å ikke være en fare for andre innretninger/skip. Styring av brannvann kan gjerne være slik utformet at det kobles til jack-up/skip e.l.

Evt. om dette presiseres i veiledningen at i en kombinasjon av enklere innretning/annen innretning/skip behøver noe mer, men det er vanskelig å dimensjonere et nybygg for en mulig operasjon i løpet av levetiden med ubemannet plattform med ikke kjent brannbelastning.

Permanent bemannede innretninger skal ha brannvannforsyning fra brannpumper eller annen uavhengig forsyning slik at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet selv om deler av forsyningen er ute av drift. Enklere innretninger med nødkvarter skal ha brannvannforsyning fra brannpumpe eller annen tilsvarende pålitelig forsyning. Enklere innretninger uten nødkvarter skal ha nødvendig brannvannforsyning eller passiv skjerming slik at personellet ved evakuering kan beskyttes mot branner som kan oppstå.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

§ 58 Boligkvarter

Fjerde ledd skal lyde:

Nødkvarter på enklere innretninger skal være tilpasset det største personellbehovet. Det stilles samme krav til enklere innretninger med nødkvarter som til boligkvarter når det gjelder sikkerhet og hygienisk standard. En enklere komfort- og arbeidsmiljøstandard kan tillates ved utforming av nødkvarter enn det som gjelder for utforming av boligkvarter dersom det gjennom egne vurderinger kan vises at dette er forsvarlig basert på den tiltenkte bruken av nødkvarteret.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

Nytt femte ledd skal lyde:

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i

Commented [ÅW17]: Mangelfull konsekvensvurdering. Se øvrige kommentarer om det samme.

petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 59 Helseavdeling

Siste ledd skal lyde:

Det skal være tilgjengelig areal og utstyr til å dekke behovet for førstehjelp inntil evakuering kan gjennomføres fra enklere innretninger.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

§ 82 Ikrafttredelse

Nummer 2 skal lyde:

På områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan tekniske krav i forskrifter som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse, legges til grunn for eksisterende, permanent plasserte innretninger.

Ny nummer 3 skal lyde:

På områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan tekniske krav i denne forskriften, slik den lyder 1.1.2018, legges til grunn for eksisterende, flyttbare innretninger.

Nummer 3 blir ny nummer 4 osv.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen vil gi en noe mer effektiv samtykkeprosess, samt noe enklere vedlikehold av samsvarsuttalelse (SUT), for de som står for driften av de flyttbare innretningene. Se for øvrig høringsbrevet.

VEILEDNING TIL INNRETNINGSFORSKRIFTEN

Til § 1 Virkeområde

Nye tredje, fjerde og femte avsnitt skal lyde:

Commented [ÅW19]: Hva med de andre sikkerhetskravene, bør ikke de også framgå særskilt?

Commented [ÅW18]: Se kommentar til if § 1.

Tredje ledd gjør enkeltkrav i denne forskriften gjeldende også for arbeidsmiljøforhold for de delene av fartøyet som er nødvendige for innkvartering som nevnt i bestemmelsen. Arbeidsmiljøkravene til disse fartøyene framgår særskilt av de enkelte bestemmelsene.

Commented [ÅW20]: Se tidligere kommentarer. Støttefartøy kan være så mangt, intensjonen med og omfanget av kravet kan dermed misforstås.

Krav til sikkerhet som følger av petroleumsloven gjelder også for petroleumsvirksomhet som utføres fra eller på disse fartøyene, jf. rammeforskriften § 2 med veiledning, særlig om petroleumsvirksomhet til havs, deriblant virksomhet fra fartøy.

Med fartøy som nevnt i tredje ledd menes støttefartøy, jf. rammeforskriften § 4 med veiledning.

Tredje avsnitt blir nytt sjette avsnitt, og skal lyde:

For kommentarer til denne paragrafens fjerde ledd, vises det til veiledningen til rammeforskriften § 3.

Begrunnelse

Commented [ÅW21]: Se tidligere kommentarer om konsekvensvurdering.

Økonomiske og administrative konsekvenser Se beskrivelse i høringsbrevet.

Til § 3 Definisjoner

Nytt første punkt om bemannede innretninger skal lyde:

Bemannede innretninger:

Innretninger med boligkvarter, eller som inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelser.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

Til § 6 Utforming av enklere innretninger uten overnattingsmulighet

Tittelen skal lyde:

Utforming av enklere innretninger

Tilsvarende endring gjøres i innholdsfortegnelsen.

Første avsnitt skal lyde:

Med særskilte vurderinger som nevnt i andre ledd, menes vurderinger av den samlede risikoen for alle aktivitetene som er knyttet til drift og vedlikehold av innretningene, deriblant transport av materiell, forsyninger og personer samt evakuering, jf. aktivitetsforskriften § 17.

Eksempler på spesifikke løsninger som nevnt i andre ledd, kan være § 14, § 32, § 37 , § 41 og § 44.

Eksempler på paragrafer der det kan vurderes enklere løsninger enn de som er angitt i veiledningene som nevnt i tredje ledd, kan være § 20 , § 33 og § 40 .

Begrunnelse

Teksten bør også dekke transport av forsyninger, og «arbeidstakere» endres til «personer», tilsvarende aktivitetsforskriften § 17.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen. Forslaget presiserer nå også forsyninger (materiell), som allerede er dekket av kravet i aktivitetsforskriften § 17.

Til § 13 Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier

Nytt syvende avsnitt skal lyde:

Sjøfartsdirektoratets rundskriv RSV 17-2016 kapittel 6. Fartøy kategori A, uavhengig av

For gangbroer mellom fartøy og enklere innretninger bør følgende brukes i tillegg: a)

Commented [ÅW22]: Denne sier ingenting om gangbro. (Veiledningen til af § 17 a er korrekt formulert.)

byggedato,

b) DNVGL-ST-0358 for styrkedimensjonering og innfesting til fartøy,

c) DNVGL-RU-SHIP Part 6 Chapter 5 Section 16.

Syvende avsnitt blir nytt åttende avsnitt osv.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

Til § 33 Nødavstengingssystem

Fjerde avsnitt, første setning skal lyde:

Commented [ÅW23]: Seksjonere/segregere.

Kravet til å isolere og seksjonalisere brannområdene på innretningen innebærer blant annet at det skal installeres et tilstrekkelig antall seksjoneringsventiler i prosessanlegget for å sikre at eventuell brannbelastning ved lekkasje i ethvert segment ikke medfører mulighet for en ukontrollert spredning og/eller eskalering ut av området hvor lekkasjen har inntruffet.

Begrunnelse

Presisering, det er «ut av område» som menes, ikke «i området». Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 34 Prosessikringssystem

Andre avsnitt, siste setning skal lyde:

Overtrykksbeskyttelsen bør utformes i samsvar med API Standard 520/NS-EN ISO 4126 og API Standard 521.

Begrunnelse

Standard ISO 23251 er ifølge xxxxxxxx.xx trukket tilbake. Den må derfor erstattes av API Standard 521.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 34a Kontroll- og overvåkingssystem

Siste avsnitt skal lyde:

Ved utforming og drift av alarmsystemene bør standardene EN 62682 og EEMUA 191 legges til grunn. Ytelseskravene i EEMUA 191 kapittel 6 og EN 62682 kapittel 16.5 bør tilpasses det spesifikke anlegget.

Begrunnelse

Endringen innebærer at vi anbefaler å bruke anerkjent internasjonal standard (EN 62682) og bransjestandarden EEMUA 191 for alarmsystemer, til erstatning for vår egen internt utarbeidede alarm retningslinje YA-710. Dette er alarmsystemstandarder som de fleste aktører i norsk petroleumsnæring alt viser til i sine interne kravdokumenter for alarmsystemer.

Endringen medfører en harmonisering av vårt regelverk med internasjonale krav på området. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 35 Gassutslippssystem

Andre avsnitt skal lyde:

For å oppfylle kravet til gassutslippssystem som nevnt i første ledd, bør standardene NS-EN ISO 13702 kapittel 7 og vedlegg B.2, API Standard 521, NORSOK S-001 kapittel 11 og P-002 kapittel 21 brukes, med følgende tillegg: (…)

Begrunnelse

Standard ISO 23251 er ifølge xxxxxxxx.xx trukket tilbake. Den må derfor erstattes av API Standard 521.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 36 Brannvannforsyning

Første avsnitt, siste setning skal lyde:

På enklere innretninger uten nødkvarter kan forsyningen komme fra et eget vannreservoar, fra sjøvannspumper eller annen tilgjengelig vannforsyning.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

Til § 44 Evakueringsmidler

Tredje avsnitt skal lyde:

For utforming av fritt-fall-livbåter som nevnt i tredje ledd, bør DNVGL-ST-E406 brukes.

Begrunnelse

Xxxxxx betegnelse på kategori fra «OS» til «ST».

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 55 Produksjonsanlegg

Nytt siste avsnitt skal lyde:

For generelle krav til energibruk og energieffektivisering, se aktivitetsforskriften § 61a og § 61b.

Begrunnelse

Behov for å tydeliggjøre/presisere at § 55 også gjelder energiforbruk, samt henvisning til nye §§ 61a og 61b i aktivitetsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 58 Boligkvarter

Nytt tredje avsnitt skal lyde:

Commented [ÅW25]: Er det gjort en analyse mellom denne standarden og MLC? Hva er forskjellene?

Konsekvensvurdering av å innføre tilleggskrav?

Commented [ÅW24]: Se tidligere kommentarer. Kan det ikke heller kalles W2W-fartøy eller tilsvarende beskrivelse? Eller f.eks. tekst slik det står i kravet? Støttefartøy omfatter mye mer enn det som er intensjonen.

For støttefartøy som er registrert i et nasjonalt skipsregister, kan DNVGL-RU-SHIP Part 6 Chapter 8 komfortklasse 1 brukes som alternativ til standarden NORSOK S-002N på områdene støy, vibrasjoner og inneklima for soverom, spiserom, rekreasjonsrom, møterom og kontorer.

Tredje avsnitt blir nytt fjerde avsnitt osv., og resten av teksten skal lyde:

Den hygieniske standarden som nevnt i tredje ledd, bør spesielt opprettholdes i lugarer, oppholdsrom, helseavdeling og arealer der matvarer oppbevares, tilberedes og serveres, jf. § 61 og aktivitetsforskriften § 14 .

For innretninger der det ikke planlegges permanent bemanning, bør det vurderes om det skal bygges

innretninger med boligkvarter eller enklere innretning. Disse vurderingene bør minst omfatte

a) forventet arbeidsomfang og arbeidsorganisering,

b) risiko knyttet til transport, opphold på og evakuering fra innretningen,

c) arbeidsmiljømessige forhold,

d) behov for restitusjon og hvile,

e) hygieniske forhold.

Med tiltenkt bruk av nødkvarter som angitt i fjerde ledd, menes bruk av nødkvarteret under normalt arbeidsopphold på innretningen, og bruk ved uforutsett behov for overnatting.

Begrunnelse

Innretningsforskriften må tilpasses nye driftskonsepter, her enklere innretninger som styres fra feltsentre eller land, og som er utformet for minst mulig oppholdstid om bord.

Se for øvrig omtale i høringsbrevet. Økonomiske og administrative konsekvenser

Mer funksjonelle krav gir større fleksibilitet for operatørene til å velge gode og kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

Til § 66 Laste- og losseanlegg

Tredje avsnitt skal lyde:

For å oppfylle kravet til utforming av laste- og losseanlegg på flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretninger (FPSO) og flytende lagringsinnretninger (FSO og FSU), bør DNV-OS-E201 kapittel 2 seksjon 12 og Sjøfartsdirektoratets forskrift for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr § 35 brukes.

Begrunnelse

Endringen består i at «skipsformede» er tatt ut av beskrivelsen. FPSO-er trenger ikke å være skipsformete, eksempelvis Goliat.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 75 Personlig verneutstyr

Andre avsnitt skal lyde:

Ved løfting av personell ved hjelp av lastbærere bør standarden NORSOK R-002 vedlegg C 18 brukes.

Begrunnelse

Betegnelsen «løftebærere» er feil. Den korrekte betegnelsen er «lastbærere». Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 82 Ikrafttredelse

Tredje avsnitt skal lyde:

Denne paragrafen nr. 2, sett i sammenheng med rammeforskriften § 73, innebærer at på områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan de tekniske kravene i forskrifter som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse, fortsatt legges til grunn for eksisterende innretninger; men da med unntak av det som måtte omfattes av større ombygginger eller modifikasjoner, jf. paragrafen nr. 4.

Uavhengig av om den ansvarlige for en eksisterende innretning velger å legge til grunn eldre tekniske krav, vil de øvrige av dagens HMS-forskrifter gjelde fullt ut. Skjæringspunktet for hva som regnes som eksisterende innretning, er tidspunktet for godkjenningen av PUD. Det vil si at den ansvarlige kan velge å legge til grunn tekniske krav i forskrifter som gjaldt på og etter tidspunkt for PUD- godkjenningen. Forutsetningen for at den ansvarlige kan velge å legge til grunn eldre tekniske krav, er at kravet til forsvarlig virksomhet blir ivaretatt samtidig, jf. petroleumsloven § 10-1 og rammeforskriften § 10. Forsvarlighetskravet er uttrykk for en rettslig standard, og dette innebærer at minimumsnivået for hva som anses forsvarlig, kan utvikle seg over tid i samsvar med ny viten, ny teknologisk utvikling, oppfatninger i bransjen/bransjepraksis og samfunnsutviklingen for øvrig.

Med hjemmel i rammeforskriften § 23, jf. rammeforskriften § 10, skal den ansvarlige utarbeide og oppbevare materiale og opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte, og dette kan kreves lagt frem for myndighetene. I tilfeller der den ansvarlige har valgt å legge eldre tekniske krav til grunn for en innretning, kan det over tid oppstå spørsmål om hvordan innretningens tekniske tilstand står seg mot dagens forsvarlighetsstandard, jf. ovenfor. Når det gjelder vurdering av innretningens tekniske tilstand, vil det være naturlig for den ansvarlige å legge til grunn at krav i dagens innretningsforskrift angir et akseptabelt forsvarlighetsnivå.

Begrunnelse

Teksten er hentet fra vår fortolkning av 9. mars 2015 om bruken av eldre tekniske krav, og er en tydeliggjøring av bestemmelsen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Avsnittene fra og med 4 skal lyde:

Større ombygginger og modifikasjoner som nevnt i denne paragrafen nr. 4, kan være installering av en ny modul, større inngrep i hydrokarbonførende systemer eller større endringer av fysiske barrierer. For bruk av nye standarder i slike sammenhenger, se rammeforskriften § 24.

Med eksisterende innretninger som nevnt i denne paragrafen, menes innretninger der plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) er godkjent i henhold til petroleumsloven § 4-2, eller særskilt tillatelse er gitt på grunnlag av plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) i henhold til petroleumsloven § 4-3, eller innretninger som det er gitt samsvarsuttalelse (SUT) for, eller innretninger som er omfattet av samtykke til å drive petroleumsvirksomhet før denne forskriften trådte i kraft.

rammeforskriften § 3, vil ikrafttredelse av nye bestemmelser følge reglene til valgte flaggstat på de

Når innehaveren av en samsvarsuttalelse velger å legge maritimt regelverk til grunn, jf.

Commented [ÅW26]: Denne teksten er ikke korrigert i samsvar med forslaget til veiledning til rf § 3.

områdene der rammeforskriften § 3 gjelder. For innretninger som er registrert i Norge, vil Sjøfartsdirektoratets regelverk tilsi ikrafttredelse ved neste klassing.

Med nye fartøyer som nevnt i denne paragrafen nr. 6, menes enheter kontrahert (inngått byggekontrakt) etter 23. desember 2016.

Det følger av styringsforskriften § 26 at ved søknad om samtykke skal operatøren gi en oversikt over tidligere gitte unntak for flyttbare innretninger. Tidligere gitte unntak følger den flyttbare innretningen. Ny operatør må imidlertid vurdere om det er forsvarlig å operere med gitte unntak, og om det foreligger endrede forutsetninger som gjør det nødvendig å søke om unntak på nytt, jf. rammeforskriften § 70 .

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

REFERANSELISTA

Følgende strykes:

Petroleumstilsynet

Publikasjon YA-710 Prinsipper for utforming av alarmsystemer, februar 2001.

Nytt punkt under Sjøfartsdirektoratet skal lyde:

Commented [ÅW27]: I referanselisten til innretningsforskriften (og aktivitetsforskriften) vises det til den opphevede drikkevannsforskriften til Sjøfartsdirektoratet. Det skal henvises til forskrift 4. desember 2015 nr. 1406 om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger, ikke forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyninger på flyttbare innretninger.

RSV 17-2016 Requirements regarding transport and accommodation of industrial personne l

Under American Petroleum Institute (API) skal nye punkt lyde:

API Standard 521 Pressure-relieving and Depressuring Systems, Sixth Edition, January 2014

API Standard 520 Sizing, Selection, and Installation of Pressure-relieving Devices, Sixth Edition, March 2015

Under DNV GL skal følgende lyde:

DNVGL-ST-E406 Design of Free Fall Lifeboats, January 2016,

DNVGL-ST-0358 Certification of offshore gangways for personnel transfer, December 2015 DNVGL-RU-SHIP Rules for classification: Ships, October 2015, amended January 2016

Nytt punkt etter DNV GL skal lyde:

EEMUA (Engineering Equipment and Materials Users Association)

EEMUA Publication 191 Third edition – Alarm Systems: Guide to design, management and procurement

Under NORSOK skal følgende lyde:

NORSOK L-001 Piping and Valves, Edition 4, January 2017,

NORSOK L-002 Piping design layout, design and structural analysis, Edition 4, July 2016, NORSOK L-004 Piping fabrication, installation, flushing and testing, Edition 3, July 2016, NORSOK M-503 Cathodic protection, Edition 4, September 2016,

NORSOK R-001 Mechanical Equipment, Edition 4, January 2017, NORSOK R-002 Lifting equipment, Edition 3, March 2017,

Nytt punkt under Europeisk standard (EN), skal lyde:

NEK EN 62682:2015 Management of alarms system for the process industries, Edition 1, 2015.

AKTIVITETSFORSKRIFTEN

§ 1 Virkeområde

Andre ledd skal lyde:

Krav i denne forskriften gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.

Nytt tredje ledd skal lyde:

Krav i denne forskriften gjelder også for aktiviteter på eller fra fartøy som er nødvendige for å utføre

Commented [ÅW28]: Det kan her tolkes som at alle krav i denne forskriften også skal gjelde for fartøy, men i forslaget til veiledning står det at arbeidsmiljøkrav for fartøy skal framgå særskilt av den enkelte bestemmelse. Hadde det ikke vært bedre å skrive det i selve kravet? (F.eks. Enkelte krav i denne forskriften gjelder….Kravene til fartøy framgår av den enkelte bestemmelse.) Men så skriver dere i tillegg i veiledningen at andre sikkerhetskrav enn arbeidsmiljøkrav i denne forskriften skal gjelde, men da er det ikke presisert i den enkelte paragraf. Vi synes dette er svært uryddig.

petroleumsvirksomhet på enklere innretninger, jf. rammeforskriften § 4.

Begrunnelse

Mindre språklig endring i andre ledd.

Commented [ÅW29]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 8 Helsetjenesten

Nytt sjette ledd skal lyde:

For lagerskip med maritim besetning gis det åpning for å organisere helsetjenesten i tråd med krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk. Operatøren skal synliggjøre at den totale beredskapen er dimensjonert på forsvarlig måte.

Begrunnelse

Operatør kan ha mulighet til å vurdere helsemessig beredskap opp mot sin områdeberedskap, SAR- tilgang, rådgivning av sykepleier på moderplattform osv.

Grensesnittet mellom de krav petroleumsregelverket setter og det sjøfartsregelverket beskriver, gjør det nødvendig å åpne for bruk av maritim besetning på lagerskip uten å måtte pålegge reder å dimensjonere en helsetjeneste som inkluderer sykepleier.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 17a

Ny paragraf skal lyde:

Bruk av fartøy med gangbro til enklere innretninger

Posisjonering, oppdrift og stabilitet av fartøy, innkvartering, materialhåndtering, evakuering og

Commented [ÅW30]: Er denne oppramsingen nødvendig? Kunne en enklere sagt at Bruk av fartøy med gangbro til enklere innretninger skal være forsvarlig….

transport av personell mellom fartøy og enklere innretninger, skal være forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for helse, miljø og sikkerhet.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 33 Tilrettelegging av arbeid

Nytt siste ledd skal lyde:

Commented [ÅW31]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 34 Ergonomiske forhold

Paragrafen skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende.

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i

Commented [ÅW32]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Til endring i første ledd: Henvisningen til innretningsforskriften flyttes til veiledningen. Slik krysshenvisningene er utformet, kan de i dag skape uklarhet med hensyn til om henvisningene er informative eller normative. Dette er særlig aktuelt for flyttbare innretninger som legger rammeforskriften § 3 til grunn i stedet for tilsvarende krav i innretningsforskriften. Det er da en viss mulighet for at slike krysshenvisninger kan oppfattes å «overstyre» muligheten gitt i rammeforskriften § 3 til å legge maritime tekniske krav til grunn.

Til nytt andre ledd: Fartøyene som planlegges brukt for å transportere og innkvartere nødvendig personell for utføring av virksomheten på enklere innretninger er ikke omfattet av dagens regulering. Ved å åpne opp for bruk av denne type fartøy til enkelte aktiviteter i HMS-regelverket, økes også bredden av alternative konsepter og utbyggingsløsninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 36 Kjemisk helsefare

Første ledd skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås.

Nytt tredje ledd skal lyde:

Commented [ÅW33]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Til endring i første ledd: Henvisningen til innretningsforskriften flyttes til veiledningen. Slik krysshenvisningene er utformet, kan de i dag skape uklarhet med hensyn til om henvisningene er

informative eller normative. Dette er særlig aktuelt for flyttbare innretninger som legger rammeforskriften § 3 til grunn i stedet for tilsvarende krav i innretningsforskriften. Det er da en viss mulighet for at slike krysshenvisninger kan oppfattes å «overstyre» muligheten gitt i rammeforskriften § 3 til å legge maritime tekniske krav til grunn.

Til nytt tredje ledd: Fartøyene som planlegges brukt for å transportere og innkvartere nødvendig personell for utføring av virksomheten på enklere innretninger er ikke omfattet av dagens regulering. Ved å åpne opp for bruk av denne type fartøy til enkelte aktiviteter i HMS-regelverket, økes også bredden av alternative konsepter og utbyggingsløsninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 37 Stråling

Paragrafen skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kilder som avgir stråling, unngås.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 38 Støy

Første ledd skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Grenseverdier for hørselskadelig støy er for daglig støyeksponering LEX12h = 83 dB og toppverdi av lydtrykknivå, og LpC,peak

= 130 dB.

Nytt siste ledd skal lyde:

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i

Commented [ÅW34]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Til endring i første ledd: Konkretisering av kravet når henvisningen til innretningsforskriften flyttes til veiledningen. Sjøfartsdirektoratets forskrift viser til gjeldende støykrav for skip som anerkjent norm. Disse er vesentlig svakere enn petroleumsregelverkets støykrav. Følgelig vil petroleumsregelverkets støykrav generere behov for tekniske tilleggskrav på området som er omfattet av rammeforskriften § 3.

Til nytt siste ledd: Fartøyene som planlegges brukt for å transportere og innkvartere nødvendig personell for utføring av virksomheten på enklere innretninger er ikke omfattet av dagens regulering. Ved å åpne opp for bruk av denne type fartøy til enkelte aktiviteter i HMS-regelverket, økes også bredden av alternative konsepter og utbyggingsløsninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 39 Vibrasjoner

Paragrafen skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for helseskadelige vibrasjoner.

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i

Commented [ÅW35]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 40 Arbeid utendørs

Paragrafen skal lyde:

Den ansvarlige skal sette kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt arbeid skal begrenses eller stanses.

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i

Commented [ÅW36]: Xxxxxxxxxx konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 44 Informasjon om risiko ved utføring av arbeid

Nytt siste ledd skal lyde:

Commented [ÅW37]: Mangelfull konsekvensvurdering, se tidligere kommentarer.

Denne paragrafen gjelder også for boligkvarter på fartøy som skal innkvartere personer som deltar i petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

§ 50 Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner, maritime systemer og rørledningssystemer

Andre ledd skal lyde:

For bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 51 Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr

Første ledd skal lyde:

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr skal vedlikeholdes, trykk- og funksjonsprøves, jf. § 45 og § 47.

Begrunnelse

Over en årrekke har tilsyn/verifikasjoner avdekket mangelfullt vedlikehold av utblåsingssikring med tilhørende kontrollsystemer. Regelverket er skrevet slik at dette er ment å være ivaretatt, men i praksis har tolkningen og dermed bruken ikke vært som kravene tilsier. Vi finner det derfor nødvendig å presisere teksten i § 51, selv om dette med vedlikehold alt er dekket i de andre kravene i vedlikeholdskapittelet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget er en presisering av gjeldende tekst og får således ingen konsekvenser.

For flyttbare innretninger blir dette håndtert i forbindelse med klassing av innretningen.

§ 52 Generelle krav til miljøovervåking

Siste ledd skal lyde:

Miljødirektoratet og Statens strålevern kan i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Begrunnelse

Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 59a

Ny paragraf skal lyde:

Analyse av radioaktivitet i formasjonsvann

Dersom det i forbindelse med testing av nye funn blir tilgjengelig prøver av formasjonsvannet, skal disse vannprøvene analyseres for innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Dersom prøver av formasjonsvannet ikke blir tatt, skal det tas prøver av produsert vann for analyse av innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer så snart som mulig etter at produsert vann fra feltet er tilgjengelig.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Data om innhold av radioaktive stoffer i formasjonsvannet er viktig for vurdering av eventuelle miljøkonsekvenser av fremtidige utslipp av produsert vann fra et felt der funnet inngår. Dataene er i tillegg et viktig grunnlag for søknad om utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann dersom funnet senere inngår i et felt som blir satt i produksjon.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Prøver som blir samlet inn av formasjonsvannet, blir allerede analysert for en rekke egenskaper som ledd i operatørens arbeid med å skaffe seg best mulig kunnskap om reservoaret hvor funnet er gjort. De økonomiske og administrative konsekvensene av et krav om at prøvene som allerede er samlet inn også skal analyseres for innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer, anses derfor som små.

§ 60 Utslipp av produsert vann

Syvende ledd skal lyde:

Miljødirektoratet og Statens strålevern kan stille ytterligere krav til utslipp av produsert vann.

Begrunnelse

Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 61a

Ny paragraf skal lyde:

Energiledelse

Operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift.

Energiledelsessystemet skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse NS ISO 50001:2011. Energiledelsessystemet skal inkludere en faklingsstrategi.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Ny §61a erstatter kravene til energiledelse i tillatelsene. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 61b

Ny paragraf skal lyde:

Energieffektivisering

Operatøren skal vurdere og, dersom det er teknisk mulig og ikke medfører urimelige kostnader, iverksette tiltak for å redusere energiforbruket gjennom å redusere energibehovet, optimalisere egen energiproduksjon og øke utnyttelsen av overskuddsenergi.

Begrunnelse

Ny § 61b er en presisering av §61a, og reflekterer dagens praksis som gjelder energieffektivisering. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier

Femte ledd skal lyde:

Giftighetstester utført på ferskvannsorganismer kan aksepteres dersom resultater fra marine tester ikke er tilgjengelige, og dersom de er utført etter standardiserte metoder.

Sjuende ledd skal lyde:

Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke kjemikalier i grønn kategori, jf. § 63, additivpakkene i kjemikalier i lukkede system som ikke går til utslipp til sjø med forbruk over 3000 kg, urenheter, kaliumhydroksid, natriumhydroksid, saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre. Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke polymerer som oppfyller kriteriene som er nedfelt i OSPAR Guidelines for Completing the Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) (Reference number: 2012/05). Miljødirektoratet kan kreve testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2 for polymerer som nevnt i andre punktum når dette er nødvendig for å vurdere stoffets egenskaper.

Begrunnelse

Femte ledd: Ifølge OSPARs retningslinjer kan myndighetene akseptere giftighetstester utført på ferskvannsorganismer dersom de er utført etter internasjonalt anerkjente metoder. De vanligste testorganismene i ferskvann er ikke mer eller mindre sensitive enn de marine testorganismene, så hvis data allerede eksisterer for ferskvannsorganismer, så bør disse aksepteres for å unngå unødige tester på dyr og av kostnadshensyn.

I sjuende ledd presiseres at unntaket gjelder enkelte polymerer; presiseringen er i tråd med OSPARs retningslinjer. For øvrig språklig presisering.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

§ 63 Kategorisering av stoff og kjemikalier

Andre ledd bokstav f skal lyde:

stoff som er arvestoffskadelige, Muta 1A og 1B, eller reproduksjonsskadelige, Repr 1A og 1B,

Tredje ledd bokstav c skal lyde:

organiske stoff som møter to av tre av de følgende kriterier, jf. § 62:

– BOD28 mindre enn 60 prosent

– Log Pow, større enn eller lik 3 og molekylvekt mindre enn 700

– Akutt giftighet, LC50 eller EC50, mindre enn eller lik 10 mg/l,

Fjerde ledd skal lyde:

Gul kategori omfatter stoffer som ikke omfattes av svart, rød eller grønn kategori. Stoff i gul kategori med BOD28 større enn eller lik 20 prosent og mindre enn 60 prosent, jf. § 62, skal vurderes og kategoriseres i følgende underkategorier:

a) underkategori 1 dersom stoffet forventes å bionedbrytes fullstendig eller bionedbrytes til stoff som ville falle i gul kategori, jf. første punktum, eller grønn kategori, jf. femte ledd, dersom de var omfattet av kategoriseringskrav,

b) underkategori 2 dersom stoffet forventes å bionedbrytes til stoff som ville falle i rød kategori dersom de var omfattet av kategoriseringskrav, jf. tredje ledd,

c) underkategori 3 dersom stoffet forventes å bionedbrytes til stoff som ville falle i svart kategori dersom de var omfattet av krav til kategorisering, jf. andre ledd.

Vurderingen og underkategoriseringen som nevnt i andre punktum skal dokumenteres skriftlig.

Femte ledd strykes. Sjette ledd blir nytt femte ledd, og skal lyde:

Grønn kategori omfatter

a) stoff på OSPARs PLONOR-liste,

b) stoff på listen i REACH vedlegg IV,

c) enkelte stoff som faller inn under REACH vedlegg V. Syvende ledd blir nytt sjette ledd.

Begrunnelse

Andre ledd bokstav f: Skrivefeil

Tredje ledd bokstav c: Skrivefeil, leddet omhandler kategorisering av stoff, ikke stoffblandinger.

Fjerde ledd: Betegnelsen miljøfarlig har skapt forvirring, og teksten endres nå for å reflektere den opprinnelige intensjonen med kravet om å vurdere nedbrytningsprodukter. Nedbrytningsprodukter er en skrivefeil og erstattes av stoff. Siste punktum er flyttet fra tidligere femte ledd, og har fått en språklig klargjøring.

Endringen i femte ledd har bakgrunn i at operatøren er ansvarlig for kategoriseringen av stoff. Miljødirektoratet bistår med vurdering av stoffet i forhold til XXXXX vedlegg V. Endringen reflekterer dagens praksis.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen i fjerde ledd vil ha noen administrative konsekvenser for operatørene da det vil kreves at stoffer må vurderes på nytt og noen få stoffer vil måtte omkategoriseres, men konsekvensene anses som begrensede. De foreslåtte kategoriene vil stor sett overlappe med dagens kategorier.

For øvrig ingen konsekvenser.

§ 65 Valg av kjemikalier

Første ledd skal lyde:

Med utgangspunkt i miljøvurderingene gjennomført etter § 64, skal operatøren velge de kjemikaliene som gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i svart og rød kategori og gul underkategori 2 og 3, jf.

§ 63, skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i særlige tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade.

Tredje ledd skal lyde:

Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, og i gul underkategori 2 og 3, jf. § 63. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje.

Begrunnelse

Endringer for å reflektere endringen i § 63 fjerde ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Dette vi medføre visse administrative konsekvenser for operatørene, da kravet til særskilt substitusjonsplan vil gjelde flere kjemikalier. Konsekvensene antas å være begrenset.

§ 66a

Ny paragraf skal lyde:

Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer

Operatøren skal ha tillatelse til bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer, og til injeksjon av slike stoffer.

Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer skal reduseres så langt det er mulig. Operatøren skal vurdere substitusjon av radioaktive sporstoffer med andre typer sporstoff eller undersøkelser samt mulighet for gjenbruk av sporstoffer. Undersøkelse ved bruk av radioaktive sporstoffer skal kun utføres av selskaper med godkjenning fra Statens strålevern.

Operatøren skal kartlegge mengde og konsentrasjon av radioaktive sporstoffer i utslippene.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Utkast til en helt ny bestemmelse, som er en presisering av gjeldende krav, og inngår allerede i tillatelser etter forurensningsloven for utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med petroleumsvirksomhet som er gitt til operatørene på norsk sokkel.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 69

Paragrafen skal lyde:

Brønntesting av letebrønner

Før brønntesting besluttes skal operatøren gjennomføre helhetlige vurderinger av mulige alternativer til brønntesting, for å sikre at den miljømessig beste løsningen velges. Dersom brønntesting besluttes, skal operatøren vurdere alternative metoder for brønntesting for å minimere utslippene til luft og sjø som følge av brønntestingen. Vurderingene skal dokumenteres skriftlig.

Dersom operatøren planlegger for brønntesting som medfører forbrenning av olje og gass, skal varigheten av operasjonen og volumet av brønnstrøm begrenses så langt det er mulig, og forbrenningen av olje og gass skal optimaliseres for å sikre høy forbrenningseffektivitet, slik at utslippene til luft og sjø minimeres. Tekniske løsninger og avbøtende tiltak for å minimere utslippene, skal dokumenteres skriftlig.

Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø når oljenedfall fra brenning av hydrokarboner medfører synlig olje på havoverflaten. Tiltaksplikten gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Oljeholdig vann fra brønntesting skal håndteres i henhold til § 60a.

Utslipp til luft fra brønntesting av letebrønner må være omfattet av tillatelse, jf. § 61.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til brønntesting.

Begrunnelse

Miljødirektoratet har behov for å tydeliggjøre kravene som gjelder brønntesting. Kravene reflekterer dagens praksis, bl.a. krav til vurderinger, implementering av BAT og avbøtende tiltak.

Miljødirektoratet har byttet ut begrepet "formasjonstesting" med brønntesting, fordi brønntesting er mer beskrivende for aktiviteten og et anvendt begrep i bransjen. Innføring av paragrafen vil gjøre det enklere å følge opp aktiviteten (brønnopprenskning og oppstart av brønner) også på tilsyn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen; kravene reflekterer dagens praksis og forventninger til operatørene med hensyn til vurderinger og dokumentasjon.

§ 69a

Ny paragraf skal lyde:

Opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner

Operatøren skal ha et system for planlegging og gjennomføring av brønnopprenskning og oppstart av produksjonsbrønner, for å sikre at miljørisikoen forbundet med slike aktiviteter er så lav som mulig, jf. rammeforskriften § 11, jf. styringsforskriften § 4.

Operatøren skal minimere utslippene til luft og sjø ved opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner. Før opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner iverksettes, skal operatøren gjennomføre helhetlige vurderinger for å sikre at den miljømessig beste løsningen velges, jf. styringsforskriften § 11. Vurderingene skal dokumenteres skriftlig.

Olje- og kjemikalieholdig vann fra opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner kan slippes ut til sjø i henhold til § 60. Testseparator og renseanlegg skal utformes og opereres slik at miljøbelastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig.

Dersom aktiviteten medfører fakling eller brenning over brennerbom, skal operatøren begrense volumet av hydrokarboner så langt det er mulig, og optimalisere forbrenningen. Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på det ytre miljøet når brenning av hydrokarboner medfører synlig olje på havoverflaten. Tiltaksplikten gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Utslipp til luft fra brønnopprenskning og oppstart av produksjonsbrønner skal være omfattet av tillatelse, jf. § 61.

Operatøren skal ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av olje- og kjemikalieholdig vann fra opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner.

Operatøren skal planlegge og gjennomføre opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner slik at mengden av olje- og kjemikalieholdig vann som sendes med produksjonsstrømmen til land, minimeres. Olje- og kjemikalieholdig vann fra opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner kan bare sendes med produksjonsstrømmen til land dersom mottakeren på land har tillatelse til å ta imot slikt olje- og kjemikalieholdig vann og har kapasitet og er egnet i det enkelte tilfellet til å ta det imot. Når slikt olje- og kjemikalieholdig vann sendes med produksjonsstrømmen til land, skal operatøren optimalisere bruken av rørledningskjemikalier som må benyttes i denne forbindelse.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til opprenskning og oppstart av nye produksjonsbrønner.

Begrunnelse

Det er uklarheter knyttet til krav som gjelder brønnopprenskning og oppstart av produksjonsbrønner. Miljødirektoratet har derfor innført en ny paragraf som tydeliggjør kravene til produksjonsboringsaktiviteter (brønnopprenskning og oppstart av brønner) som utføres fra faste og flyttbare innretninger. Paragrafen inkluderer også krav til eksport med produksjonsstrømmen av større mengder olje og kjemikalieholdig vann (dvs. kjemikalier og produsert vann) til anlegg på land i forbindelse med brønnopprenskning og brønnoppstarter. Dette er vannmengder som ikke naturlig følger råoljen under normal produksjon.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Begrenset, da det følger av tillatelsen og HMS-regelverket at operatørene skal gjennomføre helhetlige vurderinger av miljørisiko og avbøtende tiltak.

§ 70 Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut

Første ledd første punktum skal lyde:

Mengden vann og innhold av olje og andre stoffer i produsert vann som slippes ut, skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav til rapportering av, jf. Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Måleresultatene skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.

Begrunnelse

Presisering av gjeldene rett. Måling av vannmengde for produsert vann har ved en feil ikke vært spesifisert i bestemmelsen.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

§ 70a

Ny paragraf skal lyde:

Måling av mengde radioaktive stoffer som slippes ut

Innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann som slippes ut, skal måles, jf. Statens stråleverns Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.

Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram, som er fastsatt av Statens strålevern.

Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget av målingene er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger.

Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Usikkerheten i alle leddene i målingene skal reduseres så langt det er mulig. Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Utkast til en helt ny bestemmelse, som er en presisering av gjeldende krav og inngår allerede i tillatelser etter forurensningsloven for utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med petroleumsvirksomhet, som er gitt til operatørene på norsk sokkel.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 77 Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

Bokstavene a–d skal lyde:

a) rett varsel blir gitt umiddelbart,

b) faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak. Bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig,

c) personell kan reddes i ulykkessituasjoner,

d) personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid,

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 81 Brønnprogram

Første ledd skal lyde:

Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 85 Brønnbarrierer

Første ledd skal lyde:

Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet.

Begrunnelse

oppfattes å «overstyre» muligheten gitt i rammeforskriften § 3 til å legge maritime tekniske krav til grunn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 88 Sikring av brønner

Første ledd, første setning skal lyde:

Alle brønner skal sikres før de forlates slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 89 Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger

Første ledd skal lyde:

Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering av rør og arbeidsstrenger, jf. § 33.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 90 Posisjonering

Andre ledd skal lyde:

Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

§ 92 Løfteoperasjoner

Andre ledd, første setning skal lyde:

Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN

Til § 1 Virkeområde

Nye tredje, fjerde og femte avsnitt skal lyde:

Tredje ledd gjør enkeltkrav i denne forskriften gjeldende også for arbeidsmiljøforhold ved aktiviteter på eller fra fartøy som er nødvendige for å utføre petroleumsvirksomhet på enklere innretninger.

Arbeidsmiljøkravene til disse fartøyene framgår særskilt av de enkelte bestemmelsene.

Commented [ÅW38]: Vi mener det er inkonsekvent og utydelig at en først sier at arbeidsmiljøkrav skal framgå særskilt av de enkelte bestemmelsene, men her sier en i tillegg at andre sikkerhetskrav skal følges uten videre presisering, kun med eksempler på paragrafer en kan finne slike krav. Er for øvrig dette bare eksempler? En slik lang oppramsing kan tolkes som uttømmende liste.

§ 80, § 90 og § 92.

Med fartøy som nevnt i tredje ledd menes støttefartøy, jf. rammeforskriften § 4 med veiledning.

Commented [ÅW39]: Se tidligere kommentarer om det samme.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

Til § 17a

Teksten skal lyde:

Commented [ÅW40]: Vår oppfatning er at fartøy som oppfyller rundskrivet er tilstrekkelig til slik operasjon.

Rundskrivet dekker hele fartøyet iom at det kreves internasjonale lasteskipssertifikater + 2008-SPS-sertifisering. De internasjonale reglene dekker imidlertid ikke kran og gangbro.

Bruk av fartøy med gangbro til enklere innretninger

For å oppfylle kravet til stabilitet i første ledd, bør fartøyet tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets rundskriv RSV 17-2016 kapittel 6. Reglene for nye fartøy bør brukes uansett byggedato (kategori A fartøy). For styrkedimensjonering av gangbro og innfestning mot fartøy, kan DNVGL-ST-0358 og DNVGL-RU-SHIP Part 6 Chapter 5 Section 16 benyttes.

Forhold som bør vurderes vedrørende posisjonering av fartøy er blant annet konsekvens av tap av posisjon («drift off», «drive off», «forced off») og gasslekkasje fra innretningen.

Se også § 90 om posisjonering.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

Til § 21 Kompetanse

Tredje avsnitt bokstav c skal lyde:

c) standarden NORSOK D-010 kapittel 4.9 og 024 - Norsk olje og gass’ retningslinje nr. 024 brukes for generell kompetanse innenfor bore- og brønnaktiviteter, med unntak av retningslinjens kapittel

2.1.1 bokstav a og b om krav til eksamen. For stilling som operatør bør opplæring og eksamen etter offentlig læreplan for VG2 brønnteknikk være gjennomført. Ved underbalansert boring og komplettering bør standarden NORSOK D-010 kapittel 13.7.2 brukes i tillegg,

Begrunnelse

Oppdatering i henhold til siste revisjon av retningslinje 024. En mindre språklig endring. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 22 Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven

Tredje avsnitt skal lyde:

For å oppfylle kravet til strålevernutdanningen som nevnt i tredje ledd, bør utdanningskravene fra Statens strålevern brukes. Med radioaktive kilder menes stoffer som sender ut alfa-, beta- og gammastråling.

Begrunnelse

Tillegget gir en definisjon av radioaktiv kilde i overensstemmelse med strålevernforskriften og forskrift av 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Bestemmelsen omhandler egentlig utdanningskravene for leder med direkte ansvar for arbeid med radioaktive kilder, men fordi radioaktive kilder nevnes for første gang i forskriften i denne paragrafen, så tas definisjonen med her.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 33 Tilrettelegging av arbeid

Nytt åttende avsnitt skal lyde:

Rules for Classification: Ships, part 6 Chapter 8 Section 1 Comfort Class

Commented [ÅW41]: Er det gjort en analyse mellom denne standarden og MLC? Hva er forskjellene?

Konsekvensvurdering av å innføre tilleggskrav?

For å sikre personell som deltar i petroleumsvirksomhet og som er innkvartert på fartøy som er nødvendige for å utføre petroleumsvirksomhet på enklere innretninger, nødvendig restitusjon og hvile, bør krav til støy, vibrasjoner og innemiljø på fartøyet tilfredsstille komfort klasse 1 i DNVGL

for soverom, spiserom,

rekreasjonsrom, møterom og kontorer.

Åttende avsnitt blir nytt niende avsnitt osv.

Begrunnelse

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

Til § 34 Ergonomiske forhold

Nytt fjerde avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 20 .

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 36 Kjemisk helsefare

Nytt tredje avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 15.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 37 Stråling

Tredje avsnitt deles, og tredje og nytt fjerde avsnitt samt ny bokstav c skal lyde:

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjelder også for petroleumsvirksomhet.

For å oppfylle kravet om å unngå eksponering bør i tillegg Statens stråleverns

brukes.

a) veileder 1 om industriell radiografi,

b) veileder 9 om industrielle kontrollkilder i faste installasjoner samt forskningsmessig strålebruk og

c) veileder 13 om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten

Begrunnelse

Forslaget om å dele tredje avsnitt i to, er kun en språklig endring. De blir derfor nye tredje og fjerde avsnitt. Det anses naturlig å inkludere en henvisning til Statens stråleverns Veileder 13 - Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten sammen med de to veiledningene som det allerede er henvist til siden denne veiledningen dekker radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, noe de to andre ikke gjør.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Nytt femte avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 26.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 39 Vibrasjoner

Andre avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 24.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 40 Arbeid utendørs

Nytt andre avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 22.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 47 Vedlikeholdsprogram

Andre avsnitt, andre setning skal lyde:

Ved utarbeiding av vedlikeholdsprogrammet som nevnt i første ledd, kan standardene NORSOK Z- 008, NS-EN ISO 20815:2008 vedlegg I og NEK IEC 00000-0-00 brukes på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Begrunnelse

Mange av aktørene benytter i dag metoden som er beskrevet i NORSOK Z-008 ved etablering av vedlikeholdsprogram på nye innretninger, og ved optimalisering av programmet under drift.

Metoden samler og utnyttet erfaring og informasjon fra aktørenes tidligere virksomhet, og er ansett som kostnadseffektiv i forhold til mer omfattende metoder som RCM- og FMECA-analyse for alle funksjoner/utstyrsenheter i et anlegg. Inkluderingen av Z-008-standarden ovenfor reflekterer derfor næringens praksis og gir et større utvalg av anerkjente metoder for å etablere vedlikeholdsprogram.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Metoden i NORSOK Z-008 er mer kostnadseffektiv ved etablering av vedlikeholdsprogram for nye innretninger. Endringen øker næringens fleksibilitet på dette området.

Til § 50 Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner, maritime systemer og rørledningssystemer

Første avsnitt, andre setning skal lyde:

Flytende innretninger som skal inspiseres og vedlikeholdes til havs uten regelmessig tørrdokking, bør oppfylle DNVGL-RU-OU-0102 kapittel 2 seksjon 1 punkt 12.

Nytt andre avsnitt skal lyde:

Til andre ledd: for informasjon, se innretningsforskriften § 17.

Andre avsnitt blir nytt tredje avsnitt osv.

Begrunnelse

Ny utgave av DVNGL-RU-OU-0102 gjeldende fra april 2016. Norsk tekst (tidligere engelsk det om tilvist kapittel, osv.). Se for øvrig kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 52 Generelle krav til miljøovervåking

Nest siste avsnitt skal lyde:

Miljødirektoratet og Statens strålevern kan, på samme måte som for operatørenes øvrige aktivitet, føre tilsyn med miljøovervåkingen på sine områder. Dette gjelder alle faser av aktivitetene, fra planlegging av undersøkelsene til den enkelte operatørs interne bruk av resultatene.

Begrunnelse

Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Siste avsnitt skal lyde:

Planer for og resultater fra overvåkingen av det ytre miljø skal rapporteres til Miljødirektoratet, og til Statens strålevern for resultater vedrørende radioaktivitet, i henhold til styringsforskriften § 34.

Begrunnelse

Presisering av at resultatene vedrørende radioaktivitet skal rapporteres til Statens strålevern. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 59a

Teksten skal lyde:

Analyse av radioaktivitet i formasjonsvann

Resultatene av analysene av radioaktivitet skal danne grunnlag for vurderinger i konsekvensutredningen ved en fremtidig utbygging av funnet, og senere for søknad om utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra feltet.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Begrunnelsen for veiledningsteksten er den samme som ble gitt for forslaget til ny § 59a i aktivitetsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 61a Energiledelse

Teksten skal lyde:

Kravet skal sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres fortløpende. Et energiledelsessystem er en nødvendig forutsetning for å drive i samsvar med BAT, jf. rammeforskriften § 11 andre ledd. For nye felt skal energiledelsessystemet, inkludert en faklingsstrategi, være på plass når feltet starter produksjon. Energiledelsessystemet skal oppdateres jevnlig.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Se forslaget til ny § 61a i aktivitetsforskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 61b Energieffektivisering

Teksten skal lyde:

For nye innretninger innebærer kravet at produksjonsanleggene og energianleggene skal være utformet med sikte på å oppnå så energieffektiv produksjon og drift som mulig gjennom hele feltets levetid. For eksisterende innretninger innebærer kravet at det fortløpende skal vurderes tiltak for å bedre energieffektiviteten. Eksempler på tiltak er kraft fra land, kraftsamkjøring, bruk av løsninger som fungerer effektivt også ved endringer i produksjonsvolum, driftsoptimalisering og redusert fakling. NORSOK S-003 gir føringer for energieffektiv utforming og drift av prosesser og energianlegg.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Se forslaget til ny § 61b i aktivitetsforskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier

Avsnitt 20 og 21 (tekst under «Til femte ledd»), strykes.

Nye avsnitt 20 og 21 skal lyde:

Til sjette ledd

Med "Harmonised Offshore Chemical Notification Format", menes annex 1 i OSPAR Recommendation 2010/3 on a Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF). Med "del 2" menes Part 2: Ecotoxicological information.

For utfylling av XXXXX vises det til OSPAR Guidelines for Completing the Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) (Reference number: 2010-05) og Supplementary guidance for the completing of harmonised offshore notification format (HOCNF) for the Norwegian sector. Det er ikke krav om at HOCNF skal sendes til Miljødirektoratet, men de skal være tilgjengelige på forespørsel.

26. avsnitt skal lyde:

Det forekommer utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system. Dersom systemvolumet er stort, vil det bety at det er potensial for store utslipp. Testing og økotoksikologisk dokumentasjon skal sikre at det er tilgjengelig informasjon om kjemikalier i slike systemer i tilfelle utilsiktede utslipp. Med forbruk, som nevnt i sjette ledd bokstav b, menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Kjemikalier i lukkede systemer som ikke går til utslipp til ytre miljø, kan for eksempel være BOP-væske og hydraulikkvæsker.

28. avsnitt strykes. 29. avsnitt blir nytt 28. avsnitt osv.

Nytt siste avsnitt skal lyde:

Polymerer som er fritatt fra krav om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HONF del to, anses å være ikke-nedbrytbare, men ikke giftige eller akkumulerbare. Operatøren kan velge å levere data dersom den anser dette som relevant for miljøvurderingene.

Begrunnelse

Til sjette ledd, nye avsnitt: flyttet fra "til femte ledd", som var feil henvisning.

Til sjette ledd, femte avsnitt (nytt sjuende avsnitt): Miljødirektoratet ønsker å klargjøre hensikten med reguleringen av kjemikalier i lukkede system.

Til sjette ledd, sjuende avsnitt (nytt niende avsnitt) er flyttet til "Til sjuende ledd", der det hører hjemme og blir nytt tredje avsnitt. Teksten er noe endret som følge av endring i forskriftstekst, samt språklig klargjøring.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 63 Kategorisering av stoff og kjemikalier

Femte avsnitt skal lyde:

Stoff som er på REACH kandidatliste, finnes her: xxxx://xxx.xxxx.xxxxxx.xx/xxxxxxxxx-xxxx-xxxxx. Unntak for klassifisering av stoffblandinger i svart kategori opprettholdes for stoffer hvor stoffinnholdet er under laveste konsentrasjonsgrensen for klassifisering, jf. forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).

Sjuende avsnitt skal lyde:

Ved vurdering av egenskapene til nedbrytningsprodukter for stoffer med moderat nedbrytning vil resultater fra blant annet testing av iboende bionedbrytbarhet (inherent biodegradability) kunne brukes sammen med annen tilgjengelig informasjon om stoffene. Vurderingene bør dokumenteres. I bransjen benyttes ofte betegnelsene y1, y2 og y3 og henholdsvis gul underkategori 1,2 og 3.

Åttende avsnitt skal lyde:

Dersom det mangler kunnskap om nedbrytningsproduktene, bør disse i henhold til føre-var- prinsippet antas å falle i underkategori 3.

Ellevte avsnitt, siste setning skal lyde:

Ved spørsmål om et stoff som er omfattet av REACH vedlegg V faller i grønn kategori, skal Miljødirektoratet kontaktes for en vurdering.

Begrunnelse

Femte avsnitt: Språklig endring og oppretting av feil henvisning. Sjuende og åttende avsnitt endres som følge av endringer i § 63.

Endringen i ellevte avsnitt er en presisering av Miljødirektoratets ansvar i denne sammenhengen.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 65 Valg av kjemikalier

Nytt andre avsnitt skal lyde:

Endringen i 2018 innebærer at tidligere underkategori 1 og 2 nå er slått sammen og er underkategori

1. Underkategori 3 er splittet opp i underkategori 2 og 3.

Andre avsnitt blir nytt tredje avsnitt.

Tredje avsnitt blir nytt fjerde avsnitt og skal lyde:

Særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i rød og svart kategori, og gul kategori, underkategori 2 og 3 skal rapporteres årlig til Miljødirektoratet i henhold til styringsforskriften § 34 første ledd bokstav c.

Begrunnelse

Xxxxxx som følge av endringer i § 63.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 66 Bruk og utslipp av kjemikalier

Nytt niende avsnitt skal lyde:

For bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler som skal brukes til bekjempelse av akutt oljeforurensning, vises det til forurensningsforskriften kapittel 19. For bruk av dispergeringsmidler og

strandrensemidler i en akutt situasjon er Kystverket myndighet dersom dispergeringsmidler ikke inngår i operatørenes beredskapsplaner.

Niende avsnitt blir nytt tiende avsnitt, tiende avsnitt blir nytt ellevte avsnitt.

Begrunnelse

Nytt niende avsnitt er flyttet fra veiledningen til § 67. Miljødirektoratets vurdering er at veiledningsteksten om dispergeringsmidler og strandrensemidler hører hjemme under § 66, ikke §

67. Ellers språklig endring.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 66a

Teksten skal lyde:

Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer

Selv om tillatelsen er gitt for bruk og utslipp av en viss mengde radioaktive sporstoffer skal utslippene være så lave som mulig.

Kartlegging av mengde og konsentrasjon av radioaktive stoffer i utslippene av radioaktive sporstoffer som nevnt i fjerde ledd, kan gjøres ved måling eller beregninger.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Operatørene har en generell plikt til å søke å redusere alle utslipp av forurensende stoffer mest mulig. Dette gjelder også selv om utslippene er innenfor de mengdene som er dekket av en tillatelse til utslipp.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 67 Beredskapskjemikalier

Femte avsnitt strykes.

Begrunnelse

Teksten flyttes til veiledningen til § 66. Se begrunnelse der.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Til § 69

Teksten skal lyde:

Brønntesting av letebrønner

Helhetlige vurderinger av alternativer til brønntesting som nevnt i første ledd, bør inkludere vurderinger av energiforbruk, utslippskomponenter og -mengder til luft og sjø, utslippssted (eksempelvis Norskehavet og Barentshavet), kjemikaliebruk, generering og håndtering av avfall og risiko for akutt forurensning.

Dersom brønntesting besluttes, skal alternative metoder som nevnt i første ledd vurderes. Dette inkluderer metoder der det unngås at brønnstrømmen kommer til overflaten, eller som vesentlig reduserer volumet av brønnstrømmen.

Det vil være større forventninger til omfanget av vurderingene og dokumentasjonen i tilfeller der operatørens valgte løsning har større miljømessige konsekvenser, for eksempel dersom det er planlagt langvarig brønntesting.

Dersom operatøren planlegger brønntest som omfatter forbrenning av olje og gass, skal brønntestanlegget tilfredsstille kravet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. rammeforskriften § 11 andre ledd. Dette inkluderer bl.a. sensorer i brønnen for kontroll med brønnstrømsvolumer, utstyr for effektiv separasjon av olje og gass, brennerhoder med høy forbrenningseffektivitet, tanker med tilstrekkelig lagringskapasitet. Tiltaksplikten i tredje ledd innebærer blant annet at operatøren skal etablere beredskapstiltak som for eksempel automatisk nedstengning, spillkant rundt brønnopprensknings-/testområdet og overvåking av eventuelt oljenedfall på sjø. Brønntesteanlegget skal være kontinuerlig bemannet for å sikre optimal forbrenning og unngå oljesøl på dekk.

Det kan være nødvendig å iverksette tiltak som nevnt i tredje ledd, for eksempel dersom det observeres sjøfugl i området for aktiviteten.

Tittelen settes også inn i innholdsfortegnelsen.

Begrunnelse

Miljødirektoratet har behov for å tydeliggjøre krav og forventninger som gjelder brønntesting. Kravene reflekterer dagens praksis, bl.a. krav til vurderinger, implementering av BAT og avbøtende tiltak. Miljødirektoratet har byttet ut begrepet "formasjonstesting" med brønntesting, fordi brønntesting er mer beskrivende for aktiviteten og et anvendt begrep i bransjen. Innføring av paragrafen vil gjøre det enklere å følge opp aktiviteten (brønnopprenskning og oppstart av brønner) også på tilsyn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen, kravene reflekterer dagens praksis og forventninger til operatørene med hensyn til vurderinger og dokumentasjon.

Til § 69a

Teksten skal lyde:

Opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner

Med opprensking av brønner menes i denne paragrafen rensing av en brønn slik at hydrokarboner og annen væske bringes til en innretning på overflaten, enten før brønnen tas i bruk eller på levende brønner.

Brønnopprenskninger og oppstart av produksjonsbrønner, kan medføre driftsutfordringer og risiko for redusert renseeffekt i produsertvannsrenseanlegget i større eller mindre grad. Dette er aktiviteter som er planlagte, og hvor driftsutfordringer og forstyrrelser i renseanlegget kan forebygges, bl.a. ved å etablere brønnopprensknings- og brønnoppstartsprogram, herunder oversikt over forventet innhold og mengder av kjemikalier i væskestrømmen, påvirkning på renseanlegget og etablering av metoder for drift av prosessanlegget ved ulike operasjoner.

For å sikre at miljørisikoen reduseres og avbøtende tiltak gjennomføres, skal operatøren som nevnt i første ledd ha et system for planlegging og gjennomføring av brønnopprenskning og oppstart av produksjonsbrønner.

Helhetlige vurderinger som nevnt i første ledd, bør inkludere vurderinger av bl.a. kjemikalienes iboende egenskaper (bl.a. typer og utslippsmengder), risiko for driftsutfordringer og redusert renseeffekt, utslippsmengder av olje og andre naturlig forekommende forbindelser, utslippspunkt og miljøkonsekvenser, risiko for akutt forurensning og kroniske effekter i resipienten, generering og håndtering av avfall. Vurderingene skal dokumenteres skriftlig.

Det er større forventninger til omfanget av vurderingene i tilfeller der operatørens valgte løsning har større miljømessige konsekvenser, for eksempel dersom det planlegges for brønnopprenskning og oppstart av brønner mot land, hvor olje- og kjemikalieholdig vann (kjemikalier og produsert vann) sendes utenom prosessanlegget på innretningen og via eksportrørledning til anlegg på land.

Operatøren skal minimere utslippene til sjø og luft ved opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner som nevnt i tredje ledd. Testseparator og renseanlegg skal utformes og opereres slik at miljøbelastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig. Dersom aktiviteten medfører fakling eller brenning over brennerbom, skal volumet av hydrokarboner begrenses så langt det er mulig og forbrenningen skal optimaliseres tilsvarende brønntesting i § 69.

Fargekategorier og kjemikalievurderinger som brukes offshore kan ikke overføres direkte til virksomheter med utslipp fra land, herunder kjemikalier i grønn fargekategori (PLONOR-kjemikalier) som er vurdert til ikke å medføre risiko for skade ved utslipp offshore (i åpent hav). Med utslipp fra land i grunnere farvann med andre naturressurser og resipientbetingelser, vil også disse stoffene kunne gi effekter av betydning i resipienten. Operatøren plikter også for denne type kjemikalier å foreta en vurdering av potensiell miljøskade, da utslippssted (geografisk dyp, strømningsforhold, resipientkapasitet m.m.), tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade ved utslipp.

Bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner er omfattet av tillatelse etter forurensningsloven, jf. § 66 første ledd.

Det kan være nødvendig å iverksette tiltak som nevnt i tredje ledd, for eksempel dersom det observeres sjøfugl i området for aktiviteten.

Begrunnelse

Første avsnitt: Bruken av begrepet brønnopprenskning varierer, det er derfor behov for å definere hvilke aktiviteter som skal omfattes av begrepet i denne paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 77 Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

Ny siste setning i første avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 18 .

Fjerde avsnitt skal lyde:

Kravet til redning innebærer også at MOB-båtsystemer har eget mannskap. For informasjon, se

innretningsforskriften § 41.

Ny siste setning i femte avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 44.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

For fjerde avsnitt: gjeldene tekst gir inntrykk av at det er et krav om to MOB-båtsystemer. Endringen er en tilpasning til kravet i innretningsforskriften § 41.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 81 Brønnprogram

Nytt første avsnitt skal lyde:

For informasjon, se innretningsforskriften § 10.

Første avsnitt blir nytt andre avsnitt, osv.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 85 Brønnbarrierer

Ny siste setning i første avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 48 .

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 88 Sikring av brønner

Ny siste setning i første avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 48 .

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Nytt siste avsnitt skal lyde:

Strålevernforskriften § 14 andre ledd krever ellers at informasjon om etterlatte kilder skal gis Statens strålevern.

Begrunnelse

Statens strålevern har et register over alle etterlatte kilder i borehull på norsk sokkel som etaten har fått informasjon om. For at dette skal kunne holdes oppdatert er det viktig at Statens strålevern mottar informasjon om denne type hendelser også i fremtiden. Krav om melding er allerede etablert i henhold til strålevernforskriften § 14, andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 89 Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger

Ny siste setning i første avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 69.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 90 Posisjonering

Ny rad i tabellen skal lyde:

g) Fartøy med gangbro tilkoplet enklere innretninger

Xxxxxxx g blir ny bokstav h osv.

Noter til tabellen, punkt tre, fjerde setning skal lyde:

Andre brønnaktiviteter som nevnt i denne tabellen bokstav l, med krav til utstyrsklasse 2, der produksjonsinnretningen har brønnkontrollutstyr, kan være brønnstimulering og ubemannede undervannsoperasjoner, deriblant bruk av fjernstyrt undervannsfarkost eller undervannsverktøy.

Begrunnelse

av denne type fartøy til enkelte aktiviteter i HMS-regelverket, økes også bredden av alternative konsepter og utbyggingsløsninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Se beskrivelse i høringsbrevet.

Fjerde og femte avsnitt skal lyde:

For å opprettholde posisjonen som nevnt i andre ledd, bør flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretninger (eng. FPSO) og flytende lagringsinnretninger (eng. FSU) som losser til tankfartøy, være utstyrt med retningskontroll. For informasjon, se også innretningsforskriften § 63.

Flytende produksjons- og lagringsinnretninger bør til enhver tid kjenne sin egen og nærliggende innretningers og større fartøyers nøyaktige posisjon og retning, jf. § 31 .

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen. For øvrig språklig endring, ved at «skipsformede» er tatt ut i begge avsnittene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Til § 92 Løfteoperasjoner

Nytt andre avsnitt skal lyde:

For informasjon, se også innretningsforskriften § 18.

Begrunnelse

Se kommentar til endring av paragrafen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen.

Commented [ÅW42]: I referanselisten til aktivitetsforskriften (og innretningsforskriften) vises det til den opphevede drikkevannsforskriften til Sjøfartsdirektoratet. Det skal henvises til forskrift 4. desember 2015 nr. 1406 om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger ikke forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyninger på flyttbare innretninger.

REFERANSELISTA

Nytt punkt under Sjøfartsdirektoratet skal lyde:

RSV 17-2016 Requirements regarding transport and accommodation of industrial personne l

Nytt siste punkt under Statens strålevern skal lyde:

Veileder 13 om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten.

Under DNV GL skal følgende lyde:

DNVGL-RU-OU-0102 DNV GL rules for classification: Floating production, storage and loading units,

April 2016

DNVGL-ST-0358 Certification of offshore gangways for personnel transfer, December 2015

DNVGL-RU-SHIP Rules for classification: Ships, October 2015, amended January 2016

Under Norsk olje og gass skal følgende lyde:

024 – Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for kompetansekrav til bore- og brønnpersonell,

revisjon 6, 6.1.2017,

Document Metadata

Table of Contents

RAMMEFORSKRIFTEN

Document Metadata