Spørsmål fra Olaug Bergset (SP)
Spørsmål fra Xxxxx Xxxxxxx (SP)
1. Budsjettet for 2020 er 18,3 mill kr høyere enn regnskap 2018 i Helse- og omsorgsektoren, (med forbehold om at tallene er riktig forstått). Hvilke konkrete endringer i tjenestene ligger bak dette tallet?
2. Rådmannen har informert om at kontrakt om innkjøp av velferdsteknologi er inngått. Hvordan er det tatt høyde for implementering, endringer i tjenester, endringer i kompetansebehov mv. i budsjettet? Hvilke prosesser er i gang i sektoren?
3. Veldig gledelig ble det gitt sterke og gode signaler fra ministeren om videreføring av DMS. Hva er status og planene videre i denne prosessen, jfr tjenestetilbud ved DMS og samarbeidsavtaler med UNN og nabokommunene
Svar fra ordfører:
1. Hvis man sammenligner 2020 budsjettet mot regnskapet 2018, så er differansen på
utgifter 18 mill kr.
Det gjelder:
• To nye botiltak på ca 8 mill kr
• Generell lønnsøkning og vikarutgifter ca 6 mill
• Kjøp av private tjenester 2 mill kr lavere i 2018 enn i budsjettet for 2020
Differanse mellom inntekter i 2018 regnskap mot 2020 budsjettet er på 8,6 mill kr. Det gjelder:
• Tilskudd til sykestuesenger, som bortfalt med 2 mill kr i 2019
• Sykepengerefusjoner på 6,6 mill kr. som budsjettreguleres løpende gjennom budsjettåret etter faktisk refusjon. Det betyr at utgiftene også øker tilsvarende i løpet av året.
2. For implementering av velferdsteknologi er det utarbeidet en forankringsplan i november 2019 med 13 punkter. Planen beskriver aktiviteter og prioriteringen av disse. Helse og omsorgssektoren har en egen lokal prosjektleder som jobber i lag med ansatte med implementering av trygghetsskapende teknologi. De nå i gang med 7 punkter og er i rute i forhold til planen.
I samarbeid med de andre kommunene og leverandør er det planlagt kabling og klargjøring av institusjonene i februar/mars, slik at installasjon av nytt sykesignalsystem kan gjøres i mai. Etter at implementering er gjort på institusjonene, går man videre med utrulling av velferdsteknologi i hjemmene. Nye trygghetsalarmer tas i bruk allerede i januar, da analoge alarmer blir utfaset i 2019.
Velferdsteknologien skal bidra til en mer effektiv drift og skape tid for helsepersonell til å få utført sine arbeidsoppgaver på en faglig forsvarlig måte. Teknologien skal også hjelpe brukerne gjennom økt mestring og trygghet i hverdagen, slik at de kan bo lengst mulig hjemme.
3. Status for Distriktsmedisinsk senter Nord-Troms (DMS) er at ledelsen har gjennomført to konstruktive møter med UNN i november og desember. Resultatet fra møtene er blant annet:
- Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvilke andre pasientgrupper som kan behandles i OGT-sengene for å øke belegget på antall pasienter i disse sengene.
- Fra og med 7. januar 2020 vil DMS ha felles inntaksmøte med UNN, for å få økt belegget på antall pasienter i OGT sengene.
- Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe med implementering av Pasientsentrert helsetjenesteteam, såkalt PSHT i Nord-Troms. UNN skal selv gå i dialog med nabokommunene om oppretting av PSHT.
- Det er planlagt et telematikkmøte med UNN 20. desember for å få oppdatert status på tjenesten. DMS-xxxx Xxxxx og DMS-leder deltar på dette møtet.
- UNN holder på å utarbeide en ny avtale om DMS med Senja kommune. Det er tenkt at denne avtalen skal brukes som en mal for utarbeidelse av ny avtale mellom UNN og DMS Nord-Troms. Avtalen antas å være klar i løpet av første halvår 2020.
- DMS-leder og avdelingsleder ved samhandlingsavdelingen ved UNN skal lage en fremdriftsplan på de prosesser som skal foregå våren 2020.
- Utkast til samarbeidsavtale mellom Nord-Troms 4 kommunene er sett på av jurist på UNN og avdelingsleder ved Samhandlingsavdelingen. Avdelingsleder ønsker å få UNN sin rolle tydeligere inn i avtalen. UNN kan dog ikke være en aktiv part i samarbeidsavtalen mellom kommunene, siden samarbeidet er hjemlet i kommuneloven. Juristen ved UNN vil bistå DMS-leder med utforming av avtalen.
DMS-leder vil ta kontakt med nabokommunene for videre dialog når fremdriftsplanen for vårens prosesser er klar.