Reglement for folkevalgte organ og delegering i Finnmark fylkeskommune
Reglement for folkevalgte organ og delegering i Finnmark fylkeskommune
Generelt om reglement for folkevalgte organ og delegering 8
1.2 Gjennomgang av reglementet 8
2.1 Retningslinjer for bruk av delegert myndighet 8
2.4 Rett til å unnlate bruk av delegert myndighet 9
2.5 Rett til å behandle klage som underinstans 9
2.1 Overordnet planlegging og regional utvikling 10
2.2 Organisering, retningslinjer og kontroll 11
2.3 Tilsetting og arbeidsgiverrolle 11
Reglement for fylkesutvalget 13
2.2 Bygg- og eiendomsforvaltning 14
2.3 Regional planlegging og innsigelsesmyndighet 14
2.10 Fylkeskommunale priser 15
2.11 Myndighet etter særlov 15
Reglement for hovedutvalg for kompetanse 17
Hovedutvalget har blant annet avgjørelsesmyndighet i slike saker: 18
Reglement for hovedutvalg for samferdsel 19
Hovedutvalget har blant annet avgjørelsesmyndighet i slike saker: 19
Reglement for forretningsutvalget 22
Reglement for partssammensatt utvalg 23
1. Hjemmel og ikrafttredelse 23
2. Sammensetning og oppgaver 23
2.1 Oppnevning og sammensetning 23
3. Innkalling og gjennomføring av møter 24
Reglement for Finnmark fylkeskommunes klageutvalg 25
1 Hjemmel og ikrafttredelse 25
2 Oppnevning og sammensetning 25
Reglement for klagenemnda for videregående opplæring 27
2 Oppnevning og sammensetning 27
Reglement for yrkesopplæringsnemnda 29
1. Hjemmel og ikrafttredelse 29
2. Oppnevning, sammensetning og underorganer 29
8. Nemndmedlemmers plikter og rettigheter 31
Reglement – Finnmark ungdomsråd 32
6. Økonomi og administrasjon 33
Reglement- fylkeseldrerådet 34
5. Økonomi og administrasjon 35
Reglement – fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser 36
5. Økonomi og administrasjon 37
Reglement for kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune 38
§ 2 Organisering av kontroll- og tilsynsfunksjonen 38
§ 3 Kontrollutvalgets oppgaver 38
§ 4 Kontrollutvalgets ressurser og rammebetingelser 39
§ 6 Kontrollutvalgets arbeidsmåte 40
§ 7 Informasjon og rapportering 40
Oversikt over innstillingsrett 41
Finnmark fylkestings saksbehandlingsreglement 42
2.1 Fylkestingets sammensetning 42
2.2 Fylkestingets myndighet 42
2.4 Forberedelse av saker for fylkestinget 43
3.5 Fritak av personlige grunner 44
3.7 Åpne eller lukkede møter 45
3.9 Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke står på sakslisten 45
3.10 Ordning av debatten. Talernes rekkefølge Møteleder leser opp sakens tittel
3.13 Møtelederens stilling under ordskiftet 47
3.14 Fylkestingsmedlemmenes forslagsrett 47
3.15 Sak tas opp til avstemning 47
3.16 Vedtaksførhet og avstemminger 47
3.19 Interpellasjoner og uttalelser 48
3.20 Utvidet innsynsrett for fylkestinget 49
3.21 Spørsmål til fylkeskommunedirektøren 50
3.22 Føring av møtebok og protokoll - møtets slutt 50
Økonomireglement for Finnmark fylkeskommune 52
2. Fylkeskommunedirektør/Fylkesutvalget 52
3. Delegering av fullmakter i økonomisaker 53
3.3 Salg av eiendom og tomter 54
3.6 Avskrivning av tap av fordringer 54
7. Administrative reglement og retningslinjer 55
Reglement for finans- og gjeldsforvaltning 56
1. Finans- og gjeldsreglementets virkeområde 56
1.1 Hensikten med reglementet 56
1.2 Hvem reglementet gjelder for 56
3. Forvaltning og forvaltningstyper 57
4. Formålet med fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning 57
5. Generelle rammer og begrensninger 57
6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 58
6.2 Andeler i likviditetsfond 59
6.3 Felles plasseringsbegrensninger 59
6.4 Rapportering i forhold til kortsiktige likvide midler 59
6.5 Avkastningsmål for kortsiktige likvide midler 60
7. Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 61
7.1 Vedtak om opptak av lån 61
7.2 Valg av låneinstrumenter 61
7.3 Maksimumsrammer for ulike typer av låneinstrumenter 62
7.4 Tidspunkt for låneopptak 63
7.6 Valg av rentebindingsperiode og bruk av sikringsinstrumenter 63
7.7 Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak 64
7.8 Rapportering i forhold til gjelden 64
7.9 Krav til gjeldsforvaltningens porteføljegenererte snittrente 65
8. Forvaltning av fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva 65
9. Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 66
Reglement for delegering til fylkeskommunedirektøren 68
1.2 Bygg- og eiendomsforvaltning 68
1.3 Kjøp og salg av eiendom 68
Reglement for delegering etter særlov 72
Vedlegg 103
Vedlegg 1: Reglement for finans- og gjeldsforvaltning – noen rente- og finanstekniske xxxxxxxx 000
Generelt om reglement for folkevalgte organ og delegering
Finnmark fylkesting vedtar reglement for folkevalgte organ, reglement for delegering og
tildeling av innstillingsrett, reglement for saksbehandling, reglement for
økonomiforvaltninga og reglement for finans- og gjeldsforvaltninga med hjemmel i kommuneloven §§ 5-13, 5-14, 11-12 og 14-2 bokstav d og e.
I Finnmark fylkeskommune er disse reglementene samlet i reglement for folkevalgte
organ og delegering. Reglementet er et styringsdokument for Finnmark fylkeskommune, som blant annet fastsetter hvordan fylkestinget delegerer myndighet til å ta beslutninger på vegne av fylkeskommunen.
Formålet med reglementet er å fremme effektiv saksbehandling ved å fordele
vedtaksmyndighet til hensiktsmessig beslutningsnivå. Grunnleggende premiss er behovet for reell politisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse og rettssikkerhet.
Reglementet trer i kraft når det er vedtatt av Finnmark fylkesting.
1.2 Gjennomgang av reglementet
Reglementet gjennomgås minst en gang i hver valgperiode, innen 31. desember året etter at fylkestinget er konstituert, jf. kommuneloven § 5-14. I løpet av valgperioden revideres reglementet ellers ved behov.
2.1 Retningslinjer for bruk av delegert myndighet
Det rettslige innholdet av et delegeringsvedtak er at den en delegerer til, kan treffe beslutning innenfor vedtaket sine rammer på vegne av det delegerende organet.
Delegering av myndighet innebærer ikke at det delegerende organet gir fra seg ansvaret på
vedkommende område. Den som delegerer myndighet kan når som helst ta tilbake myndigheten som er delegert.
All delegert myndighet skal utøves i samsvar med lovgivning, vedtak i fylkestinget og god forvaltningsskikk.
Den som delegerer myndighet, kan også gi instrukser om hvordan myndigheten skal utøves.
Fylkestinget kan kreve å få se forelagt enhver sak til orientering eller avgjørelse, også på områder som etter dette reglementet skulle ha vært avgjort av underlagt folkevalgt organ eller fylkeskommunedirektøren.
Fylkestinget kan omgjøre vedtak fattet av underordnet organ eller fylkeskommunedirektøren i samsvar med forvaltningsloven § 35.
2.4 Rett til å unnlate bruk av delegert myndighet
Folkevalgte organ eller fylkeskommunedirektøren kan i særskilte tilfeller overlate til fylkestinget å fatte vedtak i en konkret sak.
2.5 Rett til å behandle klage som underinstans
Den som har fått tildelt myndighet til å fatte vedtak er underinstans i klagesaker etter forvaltningsloven § 33.
Tildelt myndighet kan delegeres videre innenfor rammene av lovgivningen og delegasjonsvedtak.
Fylkestinget fører gjennom kontrollutvalget tilsyn med at delegert myndighet utøves i samsvar med lovgivningen og fylkestingets vedtak.
Fylkestinget er etter kommuneloven § 5-3 det øverste organet i fylkeskommunen.
Fylkestinget treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen, hvis ikke noe annet følger av lov eller delegeringsvedtak.
Fylkestinget har ansvar for å fastsette overordna mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i fylket. Organet har og ansvaret for den fylkeskommunale
tjenesteproduksjonen.
Fylkestinget har det overordna tilsynet med og ansvaret for at den fylkeskommunale virksomheten er effektiv og tjenlig for innbyggerne i fylket.
Fylkestinget i Finnmark har 35 medlemmer med varamedlemmer. Fylkestinget er valgt for den fylkeskommunale valgperioden på 4 år.
Fylkestinget tar avgjørelse i alle saker som ikke etter lov eller delegeringsvedtak er lagt til andre folkevalgte organ eller fylkeskommunedirektøren.
Fylkestinget fatter selv vedtak i saker om:
2.1 Overordnet planlegging og regional utvikling
2.1.1 Regional planlegging, plan- og bygningsloven §§7-1 og 8-1
• vedtar regional planstrategi, regionale planer og strategier av prinsipiell art
• vedtar handlingsprogram for regionale planer
2.1.2 Fylkeskommunal planlegging av egen virksomhet
• fastsetter overordnede mål og strategier for egen virksomhet
2.1.3 Økonomisk planlegging og budsjettering
• økonomiplan og årsbudsjett, jf. kommuneloven § 14-2
• vedta regler for økonomiforvaltningen
• vedta regler for finans- og gjeldsforvaltningen
2.1.4 Resultatvurdering
• årsregnskap, jf. kommuneloven § 14-6
• årsmelding, jf. kommuneloven § 14-7
2.2 Organisering, retningslinjer og kontroll
2.2.1 Styringsform og politisk organisering, jf. kommuneloven § 10-1 og kap. 5
2.2.2 Fastsetting av fylkestingets medlemstall, jf. kommuneloven § 5-5
2.2.3 Fylkesvåpen og fylkesflagg, jf. kommuneloven § 3-2
2.2.4 Oppretting av fylkeskommunale foretak, jf. kommuneloven kap. 9
2.2.5 Etablering av interkommunale samarbeid, jf. kommuneloven kap. 17-20 og særlovgivningen
2.2.c Vurdering av innbyggerforslag, jf. kommuneloven § 12-1
2.2.7 Vedtak om rådgivende lokale folkeavstemninger, jf. kommuneloven § 12-2
2.2.8 Reglement for folkevalgte organ, jf. kommuneloven § 5-13
2.2.S Reglement for delegering og innstilling, jf. kommuneloven§ 5-14
2.2.10 Reglement for saksbehandling, jf. kommuneloven § 11-12
2.2.11 Forskrift om folkevalgtes arbeidsvilkår, jf. kommuneloven kap. 8
2.2.12 Støtte til partiene etter partiloven
2.2.13 Vedta eierskapsmelding, jf. kommuneloven § 26-1
2.2.14 Plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, jf. kommuneloven §§ 23-3 og 23-4
2.2.15 Valg av revisor, jf. kommuneloven § 24-1
2.3 Tilsetting og arbeidsgiverrolle
2.3.1 Tilsetting av fylkeskommunedirektør, jf. kommuneloven § 13-1
2.3.2 Om tilsetting i ledende stillinger skal skje på åremål, jf. kommuneloven § 13-2
2.3.3 Vedta overordnet arbeidsgiverpolitikk
2.4.1 Valg av medlemmer og varamedlemmer til folkevalgte organ og andre kommunale organ opprettet av fylkestinget, jf. kommuneloven kap. 5 og 7
2.4.2 Valg av leder og nestleder i folkevalgte organ, der oppnevningen er lagt til fylkestinget
2.4.3 Val av fylkesordfører og fylkesvaraordfører, jf. kommuneloven § 6-2.
2.4.4 Valg, nyvalg og suppleringsvalg av medlemmer, varamedlemmer og
settemedlemmer til folkevalgte organ og andre kommunale organ opprettet av fylkestinget.
2.4.5 Valg av representanter til organ i selskap, stiftinger, institusjoner o.l.
Fylkestinget avgir uttalelse i høringssaker om lovforslag, offentlige utredninger og om endring av nasjonal politikk. Fylkesutvalget kan likevel avgi uttalelse i slike saker når tidsfrister ikke muliggjør behandling i fylkestinget.
Fylkestingets saksbehandling er regulert av «Saksbehandlingsreglement for Finnmark fylkesting». Reglementet gjelder i tillegg til kommuneloven og annen lovgivnings regler om saksbehandling i folkevalgte organ.
Fylkesutvalget er oppretta med hjemmel i kommuneloven § 5-6. Fylkesutvalget har samordningsansvaret for planlegging og økonomiforvaltning innen fylkeskommunens ansvarsområde, og ansvar for å legge frem forslag til økonomiplan og årsbudsjett.
Fylkesutvalget har et overordna ansvar for flere tverrsektorielle fag- og politikkområdet som gjelder hele den fylkeskommunale virksomheten.
Fylkesutvalget har myndighet i saker knyttet til knyttet til:
- Økonomiforvaltning
- Regional planlegging, herunder regional planstrategi, regionale planer og strategier
- Samfunnsutvikling og innovasjon
- Internasjonal politikk og internasjonalt samarbeid
- Samisk og kvensk, inkludert samarbeid mot Sametinget
- Helsepolitikk
- Forsvars- og beredskapspolitikk
- Eierskap
- Innsigelse i plansaker
- Næring
- Ansvar etter valgloven
- Koordinering av valgsaker og fritakssøknader
Fylkesutvalget avgir innstilling innen sine saksområder i saker som sluttbehandles i fylkestinget.
Fylkesutvalget har 13 medlemmer med varamedlemmer. Fylkesordfører er fylkesutvalgets leder, fylkesvaraordfører er fylkesutvalgets nestleder.
Fylkesutvalget er opprettet for den fylkeskommunale valgperioden.
Fylkesutvalget er fylkeskommunens økonomiutvalg, og har det politiske
samordningsansvaret for budsjettprosessen gjennom hele året. Fylkesutvalget avgir innstilling til fylkestinget om årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning og økonomiplan.
I tråd med økonomireglementet punkt 3.4 og 3.5 kan fylkestinget tildele fylkesutvalget fullmakt til kjøp og salg av aksjer i enkeltsaker, og til å fatte vedtak om garantiansvar i enkeltsaker.
2.2 Bygg- og eiendomsforvaltning
Fylkesutvalget har følgende myndighet innenfor bygg- og eiendomsforvaltning:
- Vedta tilstandsrapport bygg og eiendommer
- Vedta handlingsplan med utgangspunkt i tilstandsrapporten
- Vedta bruksendringer på bygg
2.3 Regional planlegging og innsigelsesmyndighet
Fylkesutvalget er fylkeskommunens planutvalg og leder arbeidet med regional planstrategi, samt regionale planer og handlingsprogrammer.
Fylkesutvalget har myndighet til å gi innsigelse i plansaker.
Fylkesutvalget fatter beslutninger innen næringspolitiske områder i fylkeskommunens portefølje.
Fylkesutvalget tar blant annet beslutning i følgende saker:
- Forvaltning og fordeling av statlige næringsretta virkemidler, tilskudd, program- og sektorsatsinger. Fylkesutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker der
søknadsbeløpet overstiger kr 400.000.
- Handlingsplaner tilhørende fylkeskommunens vedtatte strategier på området
- Forvaltning og fordeling av fylkeskommunale næringsrettede tilskuddsordninger. Fylkesutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker der søknadsbeløpet overstiger kr 400.000.
Fylkesutvalget er fylkeskommunens eierskapsutvalg, og skal:
- Vedtar nærmere retningslinjer for eierskapsforvalting og deltagelse i generalforsamlinger, i tråd med føringer fra fylkestinget.
- Løpende evaluere fylkeskommunens eierskap i selskapene.
- Årlig legge frem status om eierskapsporteføljen til fylkestinget.
Fylkesutvalget er fylkesvalgstyret i Finnmark, jf. valgloven § 4-3. Fylkesvalgstyret består av fylkesutvalgets medlemmer, og har funksjonstid i samsvar med valgperioden til fylkestinget. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører er leder og nestleder i fylkesvalgstyret.
Fylkesvalgstyret skal ivareta ansvar i tråd med valgloven, herunder:
- Forberede, foreta og godkjenne valgoppgjør etter valglovens bestemmelser.
- Foreta suppleringsvalg til fylkestinget etter valgloven § 14-2.
Fylkesutvalget er fylkeskommunens valgutvalg, som innebærer at fylkesutvalget gir innstilling til fylkestinget i saker om valg.
Valgutvalget innstiller i følgende saker:
- Ved valg av medlemmer, varamedlemmer, leder og nesteleder ved til folkevalgte organ og andre kommunale organ.
- Ved valg til ulike styrer, råd og utvalg og ved valg.
- Ved nyvalg og suppleringsvalg av medlemmer, varamedlemmer og settemedlemmer til folkevalgte organ og andre kommunale organer.
- Ved oppnevning av skjønnsmedlemmer
Valgutvalget har myndighet til å avgjøre søknader om fritak fra verv som folkevalgt etter kommuneloven § 7-9 annet ledd.
Fylkesutvalget har myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle ha vært avgjort av fylkestinget, når det er nødvendig å treffe vedtak så rask at det ikke er tid til å kalle inn til møte i fylkestinget, jf. kommuneloven § 11-8.
Fylkesutvalget skal legge frem melding for fylkestinget om vedtak truffet med grunnlag i hastekompetansen i fylkestingets neste møte.
I høringssaker om lovforslag, offentlige utredninger og om endring av nasjonal politikk har fylkesutvalget myndighet til å avgi uttalelse når tidsfrister ikke muliggjør behandling i fylkestinget.
Fylkesutvalget har videre myndighet til å avgi uttalelse i alle høringssaker fra offentlige organer av betydning for Finnmark, unntatt lovforslag og utredninger om endring av nasjonal politikk.
Fylkesutvalget tar beslutning om tildeling av fylkeskommunale priser innenfor fylkesutvalgets ansvarsområde.
Se delegering etter særlov.
Saksbehandlingen i fylkesutvalget skjer i henhold til kommuneloven kapittel 11.
Fylkesutvalget behandler sine saker i møte. Møter kan avholdes som fjernmøte etter vilkårene i kommuneloven § 11-7.
Fylkesutvalget vedtar årlig egen møteplan.
Innkalling skal sendes til organets medlemmer med 7 dagers varsel. Fylkesutvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme i de aktuelle sakene.
Fylkesutvalgets møter holdes for åpne dører, med mindre organet etter kommuneloven § 11- 5 annet ledd skal fatte vedtak om å lukke møtet. Fylkesutvalget kan vedta å lukke
møtet i tråd med kommuneloven § 11-5 tredje ledd.
Reglement for hovedutvalg for kompetanse
Hovedutvalg for kompetanse er opprettet med hjemmel i kommuneloven § 5-7.
Hovedutvalget for kompetanse er av fylkestinget tildelt bestemte saks- og ansvarsområder, med tilhørende delegert beslutningsmyndighet. Hovedutvalget kan på eget initiativ ta opp saker til behandling.
Hovedutvalget har myndighet i saker knyttet til:
- Opplæring- og utdanningsfeltet
- Voksenopplæring, karriere og integrering
- Tannhelse
- Folkehelse
- Idrett og fysisk aktivitet
- Friluftsliv
- Digitalisering (herunder bredbånd)
- Kulturarv, herunder museum og verdensarv
- Kunst- og kulturutvikling, herunder det nordnorske kultursamarbeidet, scenekunst, film, visuell kunst og musikk.
- Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle spaserstokken. UKM.
- Miljø
Hovedutvalg for kompetanse har 11 medlemmer.
Fylkestinget velger utvalgets medlemmer og varamedlemmer, samt leder og nesteleder. Hovedutvalg for kompetanse er oppretta for den fylkeskommunale valgperioden.
Hovedutvalg for kompetanse skal innenfor sitt saksområde:
- Utforme tiltak og prioriteringer for virksomheten og tjenestetilbudet sett i forhold til økonomiske forutsetninger og kvalitetskrav, samt rammer satt av
fylkestinget/ev. regionalpolitiske føringer
- Føre kontroll med at vedtak blir gjennomført, og at mål og strategier satt for virksomheten følges opp
- Samordne og samarbeide med øvrige fylkeskommunale organer i saker av felles interesse
- Avgi innstilling i saker som sluttbehandles i fylkestinget
Hovedutvalget har blant annet avgjørelsesmyndighet i slike saker:
- Vedta tilbudet om videregående opplæring i fylket
- Vedta lokal forskrift for inntak og formidling
- Vedta ordensreglement
- Vedta lokal forskrift om fag- og timefordeling
- Fremme klage for å ivareta allmennhetens interesser i alle saker om friluftsliv
- Uttalelse i saker om verneforslag vedrørende nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvernområder og marine verneområder
- Forvaltning og fordeling av statlige og fylkeskommunale tilskudd og støtteordninger som fylkeskommunen er satt til å ivareta innenfor sitt ansvarsområde. Hovedutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker der søknadsbeløpet overstiger kr 400.000
- Tildeling av fylkeskommunale priser innenfor utvalgets ansvarsområde
- Saker etter fullmakt fastsatt i reglement for delegering etter særlov
- Saker som overordnet organ delegerer til utvalget
Saksbehandlingen i hovedutvalget skjer i henhold til kommuneloven kapittel 11.
Hovedutvalget behandler sine saker i møte. Møter kan avholdes som fjernmøte etter vilkårene i kommuneloven § 11-7. Hovedutvalget vedtar årlig egen møteplan.
Innkalling skal sendes til organets medlemmer med 7 dagers varsel. Hovedutvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme i de aktuelle sakene.
Hovedutvalgets møter holdes for åpne dører, med mindre organet etter kommuneloven § 11- 5 annet ledd skal fatte vedtak om å lukke møtet. Fylkesutvalget kan vedta å lukke
møtet i tråd med kommuneloven § 11-5 tredje ledd.
Reglement for hovedutvalg for samferdsel
Hovedutvalg for samferdsel er opprettet med hjemmel i kommuneloven § 5-7.
Hovedutvalget for samferdsel er av fylkestinget tildelt bestemte saks- og ansvarsområder, med tilhørende delegert beslutningsmyndighet. Hovedutvalget kan på eget initiativ ta opp saker til behandling.
Hovedutvalget har myndighet i saker knyttet til:
- Fylkesveier
- Kollektivtransport
- Skoleskyss
- Transportløyve
- Tilrettelagt transport (TT-ordningen)
- Trafikksikkerhet
- Andre tradisjonelle samferdselsrelaterte spørsmål, utenom bredbånd
Hovedutvalg for samferdsel har 11 medlemmer.
Fylkestinget velger utvalgets medlemmer og varamedlemmer, samt leder og nesteleder. Hovedutvalg for samferdsel er oppretta for den fylkeskommunale valgperioden.
Hovedutvalg for samferdsel skal innenfor sitt saksområde:
- Utforme tiltak og prioriteringer for virksomheten og tjenestetilbudet sett i forhold til økonomiske forutsetninger og kvalitetskrav, samt rammer satt av
fylkestinget/ev. regionalpolitiske føringer
- Føre kontroll med at vedtak blir gjennomført, og at mål og strategier satt for virksomheten følges opp
- Samordne og samarbeide med øvrige fylkeskommunale organer i saker av felles interesse
- Avgi innstilling i saker som sluttbehandles i fylkestinget
Hovedutvalget har blant annet avgjørelsesmyndighet i slike saker:
- Forvaltning og fordeling av statlige tilskudd og støtteordninger som
fylkeskommunen er satt til å ivareta innenfor sitt ansvarsområde. Hovedutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker der søknadsbeløpet overstiger kr 400.000
- Opptre som vegstyresmakt, slik det er nærmere fastsatt i reglement for delegering etter særlover
- Fatte vedtak om fravik fra vegnormal
- Tildeling av fylkeskommunale priser innenfor utvalgets ansvarsområde
- Saker etter fullmakt fastsatt i reglement for delegasjon etter særlov
- Saker som overordnet organ delegerer til utvalget
- Fatte vedtak om større endringsprosesser og større endringer i ruteopplegg
Saksbehandlingen i hovedutvalget skjer i henhold til kommuneloven kapittel 11.
Hovedutvalget behandler sine saker i møte. Møter kan avholdes som fjernmøte etter vilkårene i kommuneloven § 11-7. Hovedutvalget vedtar årlig egen møteplan.
Innkalling skal sendes til organets medlemmer med 7 dagers varsel. Hovedutvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme i de aktuelle sakene.
Hovedutvalgets møter holdes for åpne dører, med mindre organet etter kommuneloven § 11- 5 annet ledd skal fatte vedtak om å lukke møtet. Fylkesutvalget kan vedta å lukke
møtet i tråd med kommuneloven § 11-5 tredje ledd.
Fylkesordfører er møteleder i fylkestinget og fylkesutvalget.
Fylkesordfører er Finnmark fylkeskommunes rettslige representant og signerer på vegne av fylkeskommunen der myndigheten ikke er tildelt andre. Fylkesordføreren har
myndighet til å gi noen fullmakt som partsrepresentant for fylkeskommunen.
Fylkesordfører, eller den fylkesordfører gir fullmakt, møter som fylkeskommunens representant på generalforsamlinger.
Fylkesordfører har fullmakt til å årlig innvilge søknader og bevilge inntil kr. 100 000 per søknad etter egen beslutning, innenfor avsatt budsjettramme.
Fylkesordfører/fylkesvaraordfører samt en representant fra mindretallet i fylkestinget gis fullmakt til å gjennomføre utviklingssamtale med fylkeskommunedirektøren og å
fastsette fylkeskommunedirektørens årlige justeringer av lønn- og arbeidsvilkår i tråd med hovedtariffavtalens bestemmelser.
Reglement for forretningsutvalget
Forretningsutvalget er opprettet med hjemmel i kommuneloven § 5-7. Utvalget er et forberedende organ for fylkestinget, som blant annet har ansvar for forvaltning av fylkestingets og underliggende organs reglementer og forskrift om folkevalgtes arbeidsvilkår. Forretningsutvalget kan på eget initiativ ta opp saker til behandling
innenfor sitt ansvarsområde.
Forretningsutvalget har fem medlemmer med varamedlemmer.
Fylkestinget velger utvalgets medlemmer og varamedlemmer, samt leder og nestleder. Forretningsutvalget er opprettet for den fylkeskommunale valgperioden.
Forretningsutvalget forvalter reglement for fylkestinget og fylkestingets organer, reglement for delegering, samt forskrift om folkevalgtes arbeidsvilkår. Utvalget skal herunder identifisere og foreslå endringer i reglement og forskrift, og innstiller til fylkestinget i slike saker.
Forretningsutvalget innstiller til fylkestinget i saker om lovlighetskontroll av fylkestingets vedtak.
Saksbehandlingen i forretningsutvalget skjer i henhold til kommuneloven kapittel 11.
Utvalget behandler sine saker i møte. Møter kan avholdes som fjernmøte etter vilkårene i kommuneloven § 11-7. Utvalget kan selv vedta en møteplan. Møter kan også
gjennomføres når ett av de øvrige vilkårene i kommuneloven § 11-2 annet ledd er oppfylt.
Innkalling skal sendes til organets medlemmer med 5 dagers varsel. Utvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme i de aktuelle sakene.
Utvalgets møter holdes for åpne dører, med mindre organet etter kommuneloven § 11-5 annet ledd skal fatte vedtak om å lukke møtet. Forretningsutvalget kan vedta å lukke møtet i tråd med kommuneloven § 11-5 tredje ledd.
Reglement for partssammensatt utvalg
Reglementet er vedtatt av fylkestinget (desember 2023) i Finnmark fylkeskommune med hjemmel i lov 22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 5-11, første ledd andre punktum, jf. hovedavtalen del B § 4.
Reglementet trer i kraft når det vedtas av fylkestinget.
2.1 Oppnevning og sammensetning
Partssammensatt utvalg består av 9 medlemmer, 5 fra arbeidsgiversiden og 4 fra arbeidstakersiden. Arbeidstakerorganisasjonene/forhandlingssammenslutningenes
representanter velges etter forholdstallsprinsippet i henhold til Hovedavtalen del B, § 4.
Fylkestinget xxxxxx selv representantene fra arbeidsgiversiden, og blant disse leder og nestleder. De ansattes representanter velges av de ansatte. Det velges vara for samtlige medlemmer.
Forhandlingssammenslutninger lokalt, som ikke er representert i utvalget, har anledning til å delta med en fast observatør med møte- og talerett.
Fylkeshovedverneombudet har møte- og talerett i møtene på samme måte som forhandlingssammenslutninger som ikke er representert i utvalget.
For medlemmene valgt av fylkestinget er valgperioden fire år. Ansattes representanter velges for to år av gangen.
Partssammensatt utvalg skal behandle saker som gjelder forholdet mellom de ansatte og fylkeskommunen som arbeidsgiver. Utvalget skal være en arena som skal bidra til å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene, i samsvar med hovedavtalens intensjoner.
Utvalget skal behandle saker jfr. hovedavtalen del B § 4, herunder overordnede retningslinjer for fylkeskommunens personalpolitikk, xxxxxx for likestilling og
inkluderende arbeidsliv, kvalitets- fornyings- og utviklingstiltak og oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer.
3. Innkalling og gjennomføring av møter
Saksbehandlingen i partssammensatt utvalg skjer i tråd med de føringer som er nedfelt i kommuneloven kapittel 11. Utvalgets møter kan gjennomføres som fjernmøter i tråd med vilkårene i kommuneloven § 11-7.
Dette innebærer blant annet:
- Utvalget behandler sine saker og treffer vedtak i møter.
- Utvalgets leder innkaller til møter og setter opp dagsorden for det enkelte møte.
- Utvalgets møter ledes av utvalgets leder. Det føres protokoll fra møtene.
- Utvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av utvalgets medlemmer er til stede.
- Dersom utvalget skal behandle saker som inneholder opplysninger som er unntatt offentlighet skal eller kan møtet lukkes i tråd med vilkårene i
kommuneloven § 11-5.
Reglement for Finnmark fylkeskommunes klageutvalg
Reglementet er fastsatt i desember 2023 av fylkestinget i Finnmark med hjemmel i lov
22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 5-13, smh. § 5-7.
Finnmark fylkeskommunes klageutvalg er klageinstans etter forvaltningsloven § 28 andre ledd.
Reglementet trer i kraft når det er vedtatt av fylkestinget.
Medlemmer og varamedlemmer til Finnmark fylkeskommunes klageutvalg er valgt av fylkestinget, som også har bestemt hvem som skal være leder og nestleder.
Klageutvalget har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Valgperioden er fire år og følger fylkestingets funksjonstid.
Finnmark fylkeskommunes klageutvalg behandler klager over enkeltvedtak fattet av instanser i Finnmark fylkeskommune, bortsett fra:
- de tilfeller hvor særlov fastsetter en annen klageinstans
- de tilfeller hvor fylkestinget har lagt avgjørelsesmyndighet til en annen særskilt klageinstans
- de tilfeller hvor departementet er klageinstans etter forvaltningsloven § 28 andre ledd.
Klageutvalgets kompetanse reguleres av forvaltningsloven § 34, som gir klageutvalget rett til å prøve alle sider av klagesaken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Når klageutvalget finner at et vedtak er truffet på feil grunnlag eller av andre grunner skal omgjøres, kan den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen til ny behandling. Klageutvalget kan også treffe nytt vedtak.
Klageutvalget har ansvar for at pliktene som følger av forvaltningsloven §§ 33 siste ledd jf. § 34 blir iakttatt.
Klagenemndas leder organiserer arbeidet i nemnda i samarbeid med det fylkeskommunale administrasjon.
Fylkeskommunedirektøren fremmer saker og innstiller til vedtak for klageutvalget.
Fylkeskommunedirektøren skal fortløpende orientere klageutvalget om endringer i lovgivningen og regelverk av betydning for klagesaksbehandlingen.
Fylkeskommunens administrasjon setter opp sakslister, innkaller til møter, fører
protokoll og utfører ellers oppgaver slik klageutvalget bestemmer. Fylkeskommunens administrasjon har ansvar for at melding om vedtak blir sendt til sakens parter med kopi til underinstansen.
Saksbehandlingen i klagenemnda skjer i tråd med de føringer som er nedfelt i
kommunelovens kapittel 11 og i forvaltningslovens bestemmelser. Klagenemnda behandler i utgangspunktet sine saker i møte.
Møter kan avholdes som fjernmøte om vilkårene i kommuneloven er oppfylt.
Innkalling skal skje med høvelig frist og til vanlig bør ikke denne være på mindre enn 7 dager.
Klagenemndas møter holdes for åpne dører, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt, eller de er vedtatt lukket etter kommuneloven § 11-5.
Reglement for klagenemnda for videregående opplæring
Reglementet er fastsatt i mars 2024 av fylkestinget i Finnmark med hjemmel i
kommuneloven § 5-13, jf. § 5-7. Klagenemnda er klageinstans etter forvaltningsloven
§ 28 andre ledd.
Reglementet trer i kraft når det er vedtatt av fylkestinget.
Medlemmer og varamedlemmer til klagenemnda velges av fylkestinget, som også bestemmer hvem som skal være leder og nestleder.
Klagenemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Klagenemnda settes sammen slik at den har:
• kompetanse på aktuelt lov og avtaleverk
• kompetanse på skole og forvaltning i skolen
• kompetanse på fagopplæring og prøvenemndsarbeid
• kompetanse knyttet til sluttvurdering og eksamen
Fylkeskommunedirektøren innstiller til fylkestinget på sammensetning av klagenemnda for videregående opplæring.
Valgperioden er fire år og tilsvarer fylkestingets funksjonstid.
Klagenemnda behandler på vegne av fylkestinget klager innen videregående opplæring hvor fylkestinget i henhold til forskrift til opplæringsloven kapittel 5 er klageinstans.
Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven og de særregler som følger av forskrift til opplæringsloven. Klagenemnda har ansvar for at pliktene etter
forvaltningsloven §§ 33 siste ledd jfr. § 34 blir ivaretatt.
Klagenemndas leder organiserer arbeidet i nemnda i samarbeid med det fylkeskommunale administrasjon. Fylkeskommunedirektøren fremmer saker og innstiller til vedtak for klagenemda.
Fylkeskommunens administrasjon setter opp sakslister, innkaller til møter, fører
protokoll og utfører ellers oppgaver slik klageutvalget bestemmer. Fylkeskommunens administrasjon har ansvar for at melding om vedtak blir sendt til sakens parter med kopi til underinstansen.
Saksbehandlingen i klagenemnda skjer i tråd med de føringer som er nedfelt i
kommunelovens kapittel 11 og i forvaltningslovens bestemmelser, samt bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter.
Klagenemnda behandler i utgangspunktet sine saker i møte. Møter kan avholdes som fjernmøte om vilkårene i kommuneloven er oppfylt.
Innkalling skal skje med høvelig frist og til vanlig bør ikke denne være på mindre enn 7 dager.
Møter i fylkeskommunale klagenemder holdes normalt for åpne dører, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt, eller de er vedtatt lukket etter kommuneloven
§ 11-5. Normalt er det bare elev og lærling saker som behandles i nemda, slik at de vil være regulert av lovbestemt taushetsplikt og møtene vil i slike tilfeller være lukket.
Reglement for yrkesopplæringsnemnda
Yrkesopplæringsnemnda er opprettet med hjemmel i opplæringsloven § 12-3. Reglementet trer i kraft når det er vedtatt av fylkestinget.
2. Oppnevning, sammensetning og underorganer
I hver fylkeskommune skal det være ei yrkesopplæringsnemnd som oppnevnes av fylkestinget. Oppnevning av nemnda gelder for den fylkeskommunale valgperioden.
Nemndas funksjonstid er den samme som for fylkestinget, men gjeldene fra 1.1 det påfølgende år til 31.12. i oppnevningsåret for ny nemnd. Xxxxxx velger selv leder og nestleder for to år om gangen. Leder og nestleder fungerer som nemndas arbeidsutvalg.
Etter opplæringsloven § 12-3 vedtar fylkestinget i Finnmark følgende sammensetning av Yrkesopplæringsnemnda:
- 3 representanter for LO
- 2 representanter for NHO
- 1 representant fra KS
- 1 representant fra Spekter
- 1 representant fra YS
- 1 representant fra Virke
- 1 representant fra Unio – utdanningsforbundet
- 1 representant fra Elevorganisasjonen
- 1 representant fra skoleleder – rektor
- 1 representant for opplæringskontorene – OppiFinn
NAV og fylkeskommunedirektøren har 1 fast observatør hver i nemnda.
Nemnda kan oppnevne rådgivende yrkesutvalg for det enkelte fag eller fagområde eller benytte prøvenemnda som yrkesutvalg. Fylkeskommunedirektøren sørger for
sekretariatsbistand til nemnda.
Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av hele fag- og
yrkesopplæringa – både i skole og bedrift, og ta initiativ til å fremme og utvikle fag- og yrkesopplæringa i Finnmark. Yrkesopplæringsnemnda skal få frem behov hos og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Nemnda utarbeider egen strategi og handlingsplan.
Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg om saker som
fylkeskommunen er pliktig til å legge frem for nemnda. Det gjelder blant annet saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens
kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa. Nemnda skal arbeide for best mulig
dimensjoneringen av den videregående oppæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettingen av tilbudet.
Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringa og samhandling mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling.
Sekretariatet innkaller i samråd med nemndas leder til møter i nemnda. Ellers holdes møte når:
- Minst 2 medlemmer ber om det,
- De foreligger klagesaker eller andre hastesaker til behandling.
Ved behandling av saker som anses viktig for et spesielt fag eller en faggruppe kan yrkesopplæringsnemnda be yrkesutvalget eller andre sakkyndige møte.
Nemnda er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er til stede, og både
arbeidsgiver og arbeidstakersiden er representert. Saken avgjøres med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet blir lederens stemme avgjørende.
Forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet må ivaretas.
Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunedirektøren fullmakt til å gjøre den faglige vurderingen av bedrifter eller til å utføre andre oppgaver som etter lov eller forskrift er tillagt nemnda. Nemnda kan gi sitt arbeidsutvalg eller sekretariat fullmakt til å treffe avgjørelser som er tillagt nemnda i lov og reglement. Nemnda trekker opp retningslinjer for hvilke saker som skal behandles i arbeidsutvalget eller i sekretariatet.
Rådgiving i anke- og klagesaker kan som innebærer skjønnsmessig vurdering kan om nødvendig delegeres til arbeidsutvalget.
Yrkesopplæringsnemnda skal:
- Foreslå medlemmer til prøvenemnder
- gi faglige råd om prøvenemndens virksomhet
8. Nemndmedlemmers plikter og rettigheter
Den som oppnevnes eller velges som medlem av yrkesopplæringsnemnd, yrkesutvalg
eller prøvenemnd, er pliktig til å motta vervet. Medlemmer kan likevel kreve seg fritatt for ny oppnevning i like lang tid som de har gjort tjeneste i sammenheng. Den som har fylt 60 kan kreve seg fritatt.
Medlemmene har krav på skyss- og godtgjøring for nødvendige reiser og
arbeidsgodtgjøring etter det fylkeskommunale regulativ. I tillegg dekkes det dokumentert tapt arbeidsfortjeneste etter gjeldene regulativ.
Får noen under utførelsen av sitt verv eller som møtedeltaker opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre forhold som ikke er allment kjent, har de etter forvaltningsloven § 13 plikt til å bevare taushet om slike opplysninger.
Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg om klager som angår kvalitet eller andre forhold i fagopplæringa hvis fylkeskommunen ber om dette.
Reglement – Finnmark ungdomsråd
Finnmark ungdomsråd er et rådgivende organ for fylkeskommunen. Rådet skal bidra til økt ungdomsmedvirkning og bidra til medvirkning i saker som angår ungdom.
Fylkestinget i Finnmark oppnevner 5 medlemmer og 3 varamedlemmer til Finnmark
ungdomsråd basert på forslag fra Ungdommens fylkesting. Ungdomsorganisasjonene i Finnmark har også forslagsrett til medlemmer. Disse må foreligge før Ungdommens fylkesting vedtar sitt forslag. Finnmark ungdomsråd xxxxxx selv leder og nestleder blant medlemmene. Funksjonstiden i ungdomsrådet er to år og medlemmene skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Rådet kan selv opprette arbeidsutvalg med
medlemmer valgt blant rådets medlemmer.
Finnmark ungdomsråd er et rådgivende organ for Finnmark fylkeskommune som skal bidra til at synspunktene og interessene til ungdom blir synliggjort og tatt med i saker som er viktige for og som angår dem. Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som gilder ungdom. Slike saker skal forelegges rådet. Rådet kan også ta opp saker som gilder
ungdom på eget initiativ. Uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene til det fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig. Rådets leder, eller det medlemmet leder utpeker, har møte- og talerett i fylkestinget knyttet til saker rådet har behandlet.
Taleretten administreres av fylkesordfører. Rådet skal utarbeide årsmelding som skal legges fram for fylkestinget.
Ungdommens fylkesting er et årlig arrangement der ungdommer fra kommunale
ungdomsråd i hele Finnmark møter og der medlemmer til Finnmark ungdomsråd velges. De kommunale ungdomsrådene velger inntil to medlemmer, en av hvert kjønn, fra hver kommune i Finnmark som skal delta på ungdommens fylkesting. Finnmark ungdomsråd skal legge til rette for arbeidet og aktivitetene i ungdommens fylkesting.
Rådet skal ha møte minst 4 ganger i året etter oppsatt plan. Møtene skal være
samordnet med tidspunkt for fylkestingets samlinger. Møter kan ellers holdes når leder finner det nødvendig eller 1/3 av medlemmene krever det. Rådet vedtar en egen årlig møteplan. Det skal normalt innkalles til møte med 7 dagers varsel. Rådet behandler
saker i møter. Rådet kan holde møter som fjernmøte etter kommuneloven § 11-7. Det skal føres protokoll fra møtene.
Rådet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved avstemning blir saker avgjort ved alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet blir lederens stemme avgjørende. Resultater av avstemningen føres inn i møteprotokollen. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandling i folkevalgte organer og forvaltningslovens regler om habilitet gilder ellers ved gjennomføring av møter i Finnmark ungdomsråd. Alle møter og arrangementer i ungdomsrådets regi skal være rusfrie.
Finnmark ungdomsråd ytes sekretariatsbistand fra fylkeskommunens administrasjon.
Sentraladministrasjonen tilrettelegger for sekretariats- og rådgiverfunksjonen for rådet gjennom en egen ungdomskoordinator. Administrasjonen etablerer rutiner som sikrer at rådet forelegges saker som kan ha interesse for rådet. Rutinene skal sikre at
ungdomsrådet mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Fylkestinget vedtar budsjett for rådets virksomhet, dette inkluderer budsjett for Ungdommens fylkesting. Medlemmer i rådet har rett på godtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med utøving av vervet i tråd med forskrift vedtatt av fylkestinget.
Fylkeseldrerådet i Finnmark er et rådgivende organ for fylkeskommunen, som har som formål å sikre eldres innflytelse i saker som gjelder levekår for eldre, tilgjengelighet og likestilling.
Fylkestinget i Finnmark oppnevner selv 5 medlemmer med personlige varamedlemmer til fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser i Finnmark. Rådet sammensettes av en fast representant fra fylkestinget og 4 representanter oppnevnt på bakgrunn fra frivillige organisasjoner som jobber med eldresaker på fylkesnivå. Flertallet av medlemmene i fylkeseldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Rådet skal ellers ha bred sammensetning med hensyn til geografi og organisasjonsbakgrunn.
Fylkeseldrerådet velger selv leder og nestleder blant medlemmene. Rådets
funksjonsperiode følger valgperioden. Rådet kan selv opprette arbeidsutvalg, med medlemmer valgt blant rådets medlemmer.
Fylkeseldrerådet i Finnmark er et rådgivende organ for Finnmark fylkeskommune, som skal bidra til at synspunktene og interessene til eldre blir synliggjort og tatt med i saker som er viktige for dem. Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder eldre. Slike saker skal forelegges rådet. Rådet kan også ta opp saker som gjelder eldre på eget
initiativ. Uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene til det fylkeskommunale
organet som avgjør saken endelig. Rådets leder, eller det medlemmet leder utpeker, har møte- og talerett i fylkestinget knyttet til saker rådet har behandlet. Taleretten
administreres av fylkesordfører. Rådet skal utarbeide årsmelding som skal legges fram for fylkestinget.
Rådet skal ha møte minst 4 ganger i året etter oppsatt plan, samordnet med tidspunkt for fylkestingets samlinger. Møter kan ellers holdes når leder finner det nødvendig eller 1/ 3 av medlemmene krever det. Rådet vedtar egen årlig møteplan. Det skal normalt
innkalles til møte med 7 dagers varsel. Rådet behandler saker i møter. Rådet kan holde møter som fjernmøte etter kommuneloven § 11-7. Det skal føres protokoll fra møtene. Rådet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved avstemning blir saker avgjort ved alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet blir lederens stemme avgjørende.
Resultater av avstemningen føres inn i møteprotokollen. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandling i folkevalgte organer for øvrig og forvaltningslovens regler om
habilitet gilder ved gjennomføring av møter i fylkeseldrerådet.
Fylkeseldrerådet ytes sekretariatsbistand fra fylkeskommunens administrasjon.
Administrasjonen etablerer rutiner som sikrer at rådet forelegges saker som kan ha
interesse for rådet. Rutinene skal sikre at fylkeseldrerådet mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Fylkestinget vedtar budsjett for rådets virksomhet. Medlemmer i rådet har rett på godtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med utøving av vervet i tråd med
forskrift vedtatt av fylkestinget.
Reglement – fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser
Fylkeskommunaltråd for personer med funksjonsnedsettelser er et rådgivende organ for fylkeskommunen. Rådet arbeider etter politisk målsetting om full deltakelse og likestilling for personer med funksjonsnedsettelser i samfunnet. FNs konvensjon om
rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) skal være et sentralt redskap i dette arbeidet.
Fylkestinget i Finnmark oppnevner selv 5 medlemmer med personlige varamedlemmer til fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser i Finnmark. Rådet sammensettes av en fast representant fra fylkestinget og 4 representanter fra
brukerorganisasjonene, 2 fra FFO og 2 fra SAFO. En god geografisk- og aldersspredning skal ivaretas. Representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner oppnevnes etter forslag fra fylkesleddene i FFO og SAFO, slik at begge organisasjoner får to
representanter hver.
Representantene skal velges innenfor disse hovedgruppene:
- Synshemmede
- Hørselshemmede
- Mennesker med skjulte funksjonshemninger
- Utviklingshemmede
- Bevegelseshemmede
Rådet velger selv leder og nestleder blant medlemmene. Rådets funksjonsperiode følger valgperioden. Rådet kan selv opprette arbeidsutvalg, med medlemmer valgt blant rådets medlemmer.
Fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser i Finnmark er et
rådgivende organ for Finnmark fylkeskommune, som skal bidra til at synspunktene og interessene til personer med funksjonsnedsettelser blir synliggjort og tatt med i saker som er viktige for dem. Rådet skal jobbe for å skape inkluderende samfunn og påse at universell utforming er ivaretatt. Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder
personer med funksjonsnedsettelser. Slike saker skal forelegges rådet. Rådet kan også ta opp saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelser på eget initiativ.
Uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene til det fylkeskommunale organet som
avgjør saken endelig. Rådets leder, eller det medlemmet leder utpeker, har møte- og talerett i fylkestinget knyttet til saker rådet har behandlet. Taleretten administreres av fylkesordfører. Rådet skal utarbeide årsmelding som skal legges fram for fylkestinget.
Rådet skal ha møte minst 4 ganger i året etter oppsatt plan, samordnet med tidspunkt for fylkestingets samlinger. Møter kan ellers holdes når leder finner det nødvendig eller 1/ 3 av medlemmene krever det. Rådet vedtar egen årlig møteplan. Det skal normalt
innkalles til møte med 7 dagers varsel. Rådet behandler saker i møter. Rådet kan holde møter som fjernmøte etter kommuneloven § 11-7. Det skal føres protokoll fra møtene. Rådet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved avstemning blir saker avgjort ved alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet blir lederens stemme avgjørende. Resultater av avstemningen føres inn i møteprotokollen. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandling i folkevalgte organer for øvrig og forvaltningslovens regler om habilitet gilder ved gjennomføring av møter i rådet.
Rådet ytes sekretariatsbistand fra fylkeskommunens administrasjon. Administrasjonen etablerer rutiner som sikrer at rådet forelegges saker som kan ha interesse av rådet.
Xxxxxxxx skal sikre at rådet mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Fylkestinget vedtar budsjett for rådets virksomhet. Medlemmer i rådet har rett på godtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med utøving av vervet i tråd med forskrift vedtatt av fylkestinget.
Nødvendige reise- og oppholdsutgifter til ledsager dekkes i tråd med bestemmelsene i forskrift vedtatt av fylkestinget for de som har ledsagerbevis eller brukerstyrt personlig assistent fra bostedskommune. Lønn eller tapt arbeidsfortjeneste til assistent/ledsager dekkes ikke. Utgifter til tolk for syns- og hørselshemmede i sammenheng med møtene dekkes.
Reglement for kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune
Kontrollutvalget er fylkestingets kontroll- og tilsynsorgan. Utvalget skal gjennom sitt arbeid bidra til at publikum har tillit til fylkeskommunen og at fylkeskommunen leverer tjenester i tråd med gjeldende regelverk og fylkestingets intensjoner og vedtak.
Kontrollutvalget skal arbeide for å:
• sikre god kvalitet på fylkeskommunens tjenester
• sikre god produktivitet og effektiv ressursutnyttelse
• ivareta innbyggernes rettssikkerhet i deres kontakt med den fylkeskommunale forvaltningen
• sikre at funn i statlige tilsyn følges opp
§ 2 Organisering av kontroll- og tilsynsfunksjonen
Kontrollutvalget består av 5 medlemmer og velges på det konstituerende fylkestinget. Funksjonstiden følger valgperioden. Lederen skal velges etter forslag fra opposisjonen.
Kontrollutvalget får bistand fra et sekretariat som er uavhengig av administrasjonen. Sekretariatet forbereder saksbehandlingen i utvalget, er møtesekretær og følger opp saker på vegne av utvalget.
Revisjonsarbeidet utføres av et revisjonsselskap som fylkestinget velger etter innstilling fra kontrollutvalget.
§ 3 Kontrollutvalgets oppgaver
Kontrollutvalgets oppgaver er gitt i kommuneloven. Hovedoppgavene er å føre tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av fylkestinget, og påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning.
Fylkestinget kan be utvalget om å utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne.
Kontrollutvalget har ikke myndighet til å overprøve politiske prioriteringer foretatt av fylkestingets folkevalgte organer. Kontrollutvalget har ikke instruksjonsmyndighet overfor fylkeskommunens administrasjon, men kan kreve enhver opplysning eller redegjørelse
uten hinder av taushetsplikten.
Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført:
• Regnskapsrevisjon
Dette innebærer å påse at fylkeskommunens regnskaper blir betryggende revidert, gi en uttalelse om fylkeskommunens årsregnskap og sørge for at revisors og fylkestingets påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp av administrasjonen.
• Forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal sørge for at det gjennomføres årlig forvaltningsrevisjon.
Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av fylkeskommunens økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra fylkestingets vedtak og
forutsetninger. Kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av
forvaltningsrevisjon. Planen er en prioritering av de mest sentrale områdene for forvaltningsrevisjon den kommende fireårsperioden. Planen vedtas i fylkestinget.
Kontrollutvalget skal bestille forvaltningsrevisjon i dialog med revisor.
Kontrollutvalget rapporterer resultatene av forvaltningsrevisjonen til fylkestinget.
• Selskapskontroll
Kontrollutvalget skal føre kontroll med forvaltningen av fylkeskommunens interesser i selskaper gjennom selskapskontroll. Kontrollutvalget skal utarbeide en plan for
gjennomføring av selskapskontroll. Planen vedtas i fylkestinget.
Kontrollutvalget skal bestille selskapskontroll i henhold til planen og i dialog med
revisor. Kontrollutvalget rapporterer resultatene av selskapskontrollen til fylkestinget.
• Forsvarlig revisjonsordning
Kontrollutvalget skal påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Det innebærer blant annet å holde seg orientert om revisjonens kvalitetsarbeid og om
kvalitetskontrollen av revisjonen.
§ 4 Kontrollutvalgets ressurser og rammebetingelser
Fylkestinget sørger for sekretærbistand til kontrollutvalget. Utvalget fremmer forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsvirksomheten til fylkestinget.
Kontrollutvalget treffer sine vedtak i møter og det føres protokoll fra møtene. Utvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til vedtatt møteplan. Xxxxxxxxxxxxxx med sakliste og sakspapirer, sendes utvalgets medlemmer, varamedlemmer, fylkesordfører,
fylkeskommunedirektør og revisor en uke før møtet. Fylkesordfører har møte- og talerett i kontrollutvalget, det samme har revisor.
§ 6 Kontrollutvalgets arbeidsmåte
Kontrollutvalget skal holde seg orientert om den administrative og politiske
virksomheten i Finnmark fylkeskommune/Finnmårkku Fylkkagielda. Utvalget skal legge vekt på samarbeid og dialog og opptre uavhengig og politisk nøytralt. Kontrollutvalget skal legge særlig vekt på å følge opp fylkeskommunens beslutningssystemer, rutiner og egen kvalitetssikring.
§ 7 Informasjon og rapportering
Kontrollutvalget skal ha en aktiv dialog med fylkestinget og rapportere til dette ved behov. Utvalget skal minst en gang i året legge fram en rapport om virksomheten i utvalget og resultatene fra forvaltningsrevisjon og selskapskontroll legges frem
fortløpende.
Retningslinjene for kontrollutvalget trer i kraft etter vedtak i fylkestinget.
Oversikt over innstillingsrett
HVEM INNSTILLER I SAKER | TIL |
Fylkesutvalget skal innstille i sak om årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og årsregnskap. Fylkesutvalget innstiller i saker innenfor sitt ansvarsområde. Hovedutvalg for samferdsel innstiller i saker innenfor sitt ansvarsområde. Forretningsutvalget innstiller i saker innenfor sitt ansvarsområde. Fylkeskommunedirektøren innstiller i saker der fylkesutvalget og hovedutvalgene ikke avgir innstilling | Fylkestinget |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Fylkesutvalget |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Hovedutvalgene |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Partssammensatt utvalg |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Klageutvalg |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Yrkesopplæringsnemnda |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Finnmark ungdomsråd |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Fylkeseldreråd |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Klagenemnda for videregående opplæring |
Fylkeskommunedirektør innstiller | Forretningsutvalget |
Finnmark fylkestings saksbehandlingsreglement
Reglementet er fastsatt 10. oktober 2023 av fylkestinget i Finnmark med hjemmel i lov
22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Reglementet trer i kraft fra vedtaksdato 10. oktober 2023.
Reglementet gilder for Finnmark fylkes fylkesting. Bestemmelsene gilder med de
utfyllende regler som framkommer av lov, forskrift om arbeidsgodtgjøring og reglement for delegering og innstillingsrett.
2.1 Fylkestingets sammensetning
Fylkestinget består av 35 direkte valgte medlemmer.
Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ og fatter beslutning i alle saker dersom ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.
Fylkestinget har det øverste tilsyn med fylkeskommunens virksomhet.
Fylkestinget velger fylkesordfører og fylkesvaraordfører i konstituerende møte. I tillegg skal fylkesutvalg og kontrollutvalg velges i konstituerende møte.
Fylkestinget kan i konstituerende møte opprette:
- Fylkestingskomiteer, utvalg, klageutvalg og arbeidsgiverrepresentanter til partssammensatt utvalg.
- Eventuelt medlemmer til andre fylkeskommunale organer som velges av fylkestinget.
2.4 Forberedelse av saker for fylkestinget
Fylkeskommunedirektøren skal påse at saker som legges fram til behandling i fylkestinget er forsvarlig utredet.
Fylkeskommunedirektøren avgir innstilling i alle saker som skal avgjøres av fylkestinget, der ikke innstillingsrett er tildelt andre i lov eller delegasjonsvedtak.
Fylkestinget behandler saker og treffer vedtak i møter. Fylkestinget kan holde møter som fjernmøte etter kommuneloven § 11-7. Kravene som ellers gjelder for møter gjelder tilsvarende for fjernmøter.
Fylkestinget fastsetter tid og sted for sine møter. Fylkestinget skal vedta årlig møteplan innen utgangen av desember måned året før planen trår i kraft.
Møteleder kaller sammen fylkestinget i henhold til fastsatt årsplan, når møteleder selv finner det nødvendig eller når minst en tredel av medlemmene krever det. Ellers skal fylkestinget samles etter kontrollutvalgets anmodning.
Møteleder setter opp saksliste og sender senest 10 dager før fylkestingets møte
innkalling til fylkestinget. I møter der økonomiplan og årsbudsjett skal behandles sendes innkallingen senest 21 dager før møtet skal avholdes.
Innkallingen skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles. Innkalling skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, saksliste, program og
dokumentene i sakene.
Møteleder skal sørge for offentlig kunngjøring om fylkestingets møter som inneholder opplysninger om tid og sted, samt opplysninger om hvor saksdokumentene er
tilgjengelige.
Fylkestingets representanter plikter å møte med mindre det foreligger gyldig forfall. En representant eller en innkalt vararepresentant som er forhindret fra å møte, skal snarest mulig melde fra til møtelederen og opplyse om forfallsgrunnen.
Må et medlem søke møteleder om permisjon under møtet, gilder krav om gyldig forfall på samme måte.
Møteleder kaller straks inn varamedlem i henhold til kommunelovens regler.
Det samme gjøres når møteleder er kjent med at en representant må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møte.
Søknad om forfall/permisjon avgjøres av møteleder.
Reglene om inhabilitet hjemlet i forvaltningsloven kapittel II gjelder med de særregler som følger av kommuneloven § 11-10.
En representant er selv ansvarlig for å varsle om mulig inhabilitet og for å orientere møteleder i god tid på forhånd.
Fylkestinget treffer selv vedtak om habilitet, og uten at vedkommende representant deltar. Ellers vises til reglene om habilitet i kommuneloven og forvaltningsloven.
3.5 Fritak av personlige grunner
En folkevalgt kan søke om å bli fritatt fra å delta i behandlingen av en sak hvis personlige grunner tilsier det.
Fylkestinget avgjør om vedkommende skal fritas.
Møter i fylkestinget ledes av fylkesordføreren eller fylkesvaraordføreren. Hvis begge har forfall velges særskilt møteleder ved flertallsvalg etter reglene i kommuneloven § 7-8.
Møteleder skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Møteleder skal derfor se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møteleder vise ut vedkommende tilhører.
Møtene holdes for åpne dører. Fylkestinget kan vedta at en sak skal behandles for lukkede dører når vilkårene etter kommuneloven er oppfylt.
Fylkestinget skal vedta å lukke møtet når det skal behandles en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Fylkestinget skal også vedta å lukke et møte når det behandler en sak som inneholder opplysninger som er omfattet av lovbestemt
taushetsplikt.
Fylkestinget kan vedta å lukke et møte hvis ett av følgende vilkår er oppfylt:
1. Hensynet til personvern krever at møtet lukkes.
2. Xxxxxxxx til tungtveiende offentlige interesser tilsier at møtet lukkes, og det vil komme frem opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt fra innsyn etter offentleglova hvis de hadde stått i et dokument.
Fylkestinget eller møtelederen kan vedta at debatten om lukking av møtet skal holdes i lukket møte. Avstemning om eventuell lukking av møtet holdes i åpent møte.
Dersom fylkestinget beslutter å behandle en sak i lukket møte plikter fylkestingets medlemmer, fylkeskommunale tjenestemenn og andre som måtte være til stede å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt.
Hvis noen ber om det, og det ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet, skal møtelederen gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra åpne møter.
Ved møtets åpning foretas navneregistrering. Møteleder redegjør for innmeldte forfall. Er det minste lovlige antall til stede, erklærer møteleder møtet satt. Under møtet kan ingen av representantene forlate møtet uten innvilget permisjon fra møteleder.
Representanter og vararepresentanter som møter etter oppropet, melder seg til møteleder før de tar sete.
3.9 Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke står på sakslisten
Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, med mindre fylkestinget har vedtatt å utsette behandlingen.
Fylkestinget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som står på sakslisten.
Ethvert medlem kan rette forespørsler til møteleder i møtet, også om saker som ikke står på sakskartet.
Møteleder kan overlate til andre å besvare forespørslene. Organet kan behandle saker som ikke er nevnt i sakslisten, med mindre møteleder eller en tredel av representantene motsetter seg dette.
Finner fylkesordføreren å måtte avvise en uttalelse eller en sak utenom sakskartet, meddeles dette fylkestinget med en kort begrunnelse.
3.10 Ordning av debatten. Talernes rekkefølge Møteleder leser opp sakens tittel og nummer.
Møteleder setter taletid i den enkelte sak.
Møteleder foreslår tidsbegrensninger i ordskiftet til den enkelte sak, og strek satt ved inntegnede talere. Ved innsigelser vedtar organet med alminnelig flertall å slutte
ordskiftet om saken.
Møteleder spør om noen vil ha ordet. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møteleder rekkefølgen mellom dem.
Partienes hovedtalsperson i en sak får ordet i første talerunde.
I ordskiftet bør ingen ha ordet mer enn to ganger, dog slik at talerne med tillatelse fra møteleder kan få ordet til saksopplysning, korreksjon eller oppklaring av misforståelser.
Møtelederen kan tillate replikkordskifte. En replikk og svaret på denne kan ikke være på mer enn ett minutt hver.
Før ordskiftet i en sak er begynt og mens ordskiftet pågår, kan fylkestinget vedta at taletiden skal begrenses.
Replikkordskiftet kan ikke finne sted etter at strek er satt for inntegning av nye talere på talerlisten.
Alle forslag må fremmes før strek er satt.
Xxxxxxx skal rette sine ord til møteleder, ikke til forsamlingen. Xxxxxxx skal holde seg til saken som ordskiftet gilder. Xxxxxxxxx skal se til at det blir gjort.
Forsamlingen eller andre må ikke krenkes i ord eller handling. Upassende eller fornærmende adferd eller tale er ikke tillatt.
Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen påtale dette. Retter
likevel ikke taleren seg etter reglementet, kan møteleder frata vedkommende ordet eller ved avstemning la fylkestinget avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.
Det skal legges til rette for bruk av samisk språk i fylkestingets møter. Tolk skal være tilgjengelig.
3.13 Møtelederens stilling under ordskiftet
Møteleder må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å oppklare misforståelser fra talernes side.
Vil møtelederen delta i ordskiftet, overlates ledelsen av forhandlingene til organets nestleder, jf. Punkt 3.6.
3.14 Fylkestingsmedlemmenes forslagsrett
Fylkestingets medlemmer kan fremsette forslag til vedtak i saker som står på sakslisten. Forslag som fremmes skal leveres skriftlig/digitalt, og varsles fra talerstolen.
Utsettelsesforslag kan fremsettes muntlig.
3.15 Sak tas opp til avstemning
Når ordskiftet er slutt, tar møteleder saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, skal det ikke være ordskifte eller fremsettes nytt forslag.
Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, fremsetter møteleder forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Ordskifte om dette skal kun omhandle avstemningsspørsmålet.
3.16 Vedtaksførhet og avstemminger
For at fylkestinget skal være bemyndiget til å treffe vedtak, må minst halvparten av medlemmene være til stede under forhandlingene samt avgi stemme i den aktuelle saken.
Et vedtak treffes med flertallet av de avgitte stemmer hvis ikke noe annet følger av
kommuneloven eller valgloven § 9-3 andre ledd. I andre saker enn de som gilder valg, er møtelederens stemme avgjørende hvis antallet stemmer for og imot et forslag er likt.
Ved flertallsvalg gjelder reglene i kommuneloven § 7-8.
Når økonomiplanen eller årsbudsjettet skal behandles, skal medlemmene ved den endelige avstemningen stemme over forslaget til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Hvis det er fremmet flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved
første gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning.
Før endelig avstemning i en sak kan organet vedta prøveavstemninger.
Avstemningen iverksettes på én av disse måtene:
• Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg mot et forslag som møteleder setter frem med spørsmål om noen stemmer mot.
• Ved stemmetegn, når møteleder oppfordrer de representanter som er for et
forslag om å vise det. Når møteleder bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve.
• Ved stemmesedler uten underskrift. Denne avstemningsmåten kan kun brukes ved valg, når dette følger forutsetningsvis av valgformen. To medlemmer som møteleder oppnevner til det, teller opp stemmene.
3.19 Interpellasjoner og uttalelser
Representanter som vil ta initiativ til politisk debatt om aktuelle problemstillinger og sette viktige saker på dagsorden kan fremme interpellasjoner og uttalelser.
Interpellasjoner
Interpellasjoner kan bare omhandle én sak som naturlig hører inn under fylkeskommunens ansvarsområde, og som ikke står på sakslisten til fylkestinget. Interpellasjoner brukes om spørsmål gjeldende større og politisk viktige saker.
Interpellasjoner skal være fylkesordføreren i hende senest kl. 09.00, syv dager før fylkestingsmøtet starter og offentliggjøres. I tilfelle flere representanter ønsker å interpellere om samme problemstilling, vil den representanten som først leverte interpellasjonen til fylkesordfører få anledning til å fremme interpellasjonen.
Taletiden ved behandling av en interpellasjon er avgrenset til 5 minutter for
interpellanten og inntil 5 minutter for den som svarer på interpellasjonen. Det gis i tillegg anledning til inntil 30 minutters debatt i forbindelse med interpellasjonen.
Taletiden under slik debatt settes til inntil 2 minutter per innlegg. Med unntak for
interpellanten og den som svarer, kan ingen ha ordet mer enn én gang. Interpellanten og den som svarer, kan ha ordet to ganger utenom selve interpellasjonen og svaret – første gang inntil tre minutter og andre gang inntil ett minutt. Interpellanten har adgang til å
fremme et forslag til vedtak om oversendelse av interpellasjonen til fylkesrådet for vurdering og eventuell oppfølging.
Forslag som settes frem i forbindelse med fylkestingets behandling av interpellasjonen kan ikke avgjøres i møte, dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg dette.
Uttalelser
Uttalelser skal fremmes skriftlig senest kl. 17.00 dagen før sak Uttalelser behandles i fylkestinget.
Taletiden ved behandlingen av uttalelser er begrenset til 5 minutter for den som fremmer uttalelsen. Ellers er taletiden 2 minutter. Debatten må ikke overstige 30 minutter,
eksklusiv innlegget til den som fremmer uttalelsen.
I debatten kan partienes hovedtalsmenn gis ordet to ganger. For øvrig kan ingen gis ordet mer enn en gang.
Uttalelsen tas opp til votering med mindre møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette.
Tas uttalelsen opp til votering kan fylkestinget med alminnelig flertall vedta den.
3.20 Utvidet innsynsrett for fylkestinget
Fylkestinget har rett til innsyn i alle fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensninger som følger av kommuneloven § 11-13.
Fylkestinget kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og
forvaltningsloven § 13b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten.
Fylkestinget fatter selv vedtak om innsyn i fylkeskommunale saksdokumenter. Vedtak om innsyn må treffes med minst tre stemmer. Ved innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger må vedtak treffes med alminnelig flertall.
Dokumentene det blir gitt innsyn i, skal sendes hele fylkestinget, og ikke bare de medlemmene som har fremmet innsynskravet eller stemt for det.
Der det etter fylkestingets vedtak gis innsyn i taushetsbelagte opplysninger har fylkestingets medlemmer taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.
Innsynsretten gjelder fra det tidspunkt saken som saksdokumentene tilhører er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For saker som blir avgjort av administrasjonen
gjelder innsynsretten fra det tidspunktet saken er ferdigbehandlet.
Bestemmelsen påvirker ikke de enkelte fylkestingsmedlemmers rett til å be om innsyn i fylkeskommunale saksdokumenter etter offentleglova.
3.21 Spørsmål til fylkeskommunedirektøren
Fylkestingets medlemmer kan stille skriftlige spørsmål til fylkeskommunedirektøren. Spørsmål skal normalt svares ut innen 4 virkedager.
3.22 Føring av møtebok og protokoll - møtets slutt
Fylkestinget fører møtebok og protokoll. Følgende opplysninger skal fremgå av møteboken:
• tid og sted for møtet, samt tidspunkt for møtets start og slutt
• tidspunkt for innkalling og utsending av saksdokumenter
• møtende medlemmer
• fraværende medlemmer, og møtende varamedlemmer
• tidspunkt for medlemmers og varamedlemmers til- og fratreden under møtet, slik at man kan se hvem som har deltatt i behandlingen av hver sak
• kronologisk føring av behandlede saker
• fremsatte forslag under hver sak
• avstemningsresultat, med spesifiserte stemmetall
• hvilke vedtak som er truffet
• hjemmel for vedtak om lukking av møtet
• hjemmel for vedtak om at medlem er inhabil i behandlingen av en sak, eller får fritak av personlige grunner
• andre opplysninger som er nødvendige for å vise at vedtak treffes i tråd med bestemmelser i lov og reglement
Medlemmer i fylkestinget kan kreve protokolltilførsel i møteboken, dersom slikt krav fremsettes under fylkestingets møter. Ved tvil om tilførselens saklighet avgjør fylkestinget om slik tilførsel skal tillates.
Fylkestinget velger tre representanter som godkjenner og underskriver protokollen.
Fylkesordføreren skal legge til rette for at fylkestingets vedtak blir gjort digitalt tilgingelig for fylkestingets representanter og allmennheten tidligst mulig etter at behandlingen i fylkestinget har funnet sted.
* * * * * *
Økonomireglement for Finnmark fylkeskommune
Økonomireglementet gjelder for Finnmark fylkeskommune. Reglementet fastsetter fylkestingets myndighet og delegasjon av myndighet til fylkeskommunedirektør.
Fylkestinget vedtar selv endringer i økonomireglementet.
Fylkestinget vedtar årsbudsjettet og økonomiplan etter de minimumskrav som følger av lov og forskrifter. Fylkestinget delegerer økonomiske fullmakter til
fylkeskommunedirektør jf. dette reglement.
Fylkestinget vedtar størrelsen på alle poster i området for fellesfinansiering som skatt, rammetilskudd, finansinntekter og utgifter, endring pensjon, avsetning til lønnsvekst, avsetninger og disponering av netto driftsresultat (bevilgningsskjema første ledd).
Fylkestinget tildeler netto driftsrammer til hver avdeling (bevilgningsskjema andre ledd).
Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og prosjektrammer for konkrete prosjekter. Prosjektrammen er brutto utgift inkludert merverdiavgift.
I henhold til forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner, skal årsbudsjett og inndeling mellom drift og investering kun foretas av fylkestinget selv.
Fylkestinget vedtar endringer i fylkeskommunens samlede rammer i tråd med bevilgningsskjemaets første ledd.
Fylkestinget vedtar omdisponeringer som innebærer økning eller reduksjon av bevilgningen til en avdeling samt regulering av budsjett mellom avdelinger i tråd med
bevilgningsskjemaets andre ledd.
2. Fylkeskommunedirektør/Fylkesutvalget
Fylkeskommunedirektør legger fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan for
fylkesutvalget i samsvar med kommuneloven med forskrifter. Denne myndigheten kan ikke delegeres.
Fylkesutvalget avgir innstilling til fylkestinget om årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning og økonomiplan.
Alle fullmakter som er delegert til fylkeskommunedirektør kan videredelegeres i eget delegasjonsreglement, med mindre annet er fastsatt i dette reglement.
Fylkeskommunedirektør fordeler budsjettet innenfor den enkelte avdeling i tråd med rammene vedtatt av fylkestinget.
Fylkeskommunedirektør fordeler fellesposter (for eksempel avsetning til lønnsvekst og pensjon) til avdelinger og budsjettområder.
Fylkeskommunedirektør vedtar konkretisering av uspesifiserte innsparingstiltak som ikke er av prinsipiell betydning.
Fylkeskommunedirektør delegeres fullmakt til å vedta overføring fra driftsbudsjett til
investeringer i maskiner, utstyr og inventar gjennom året. Fullmakten er begrenset til å gjelde anskaffelser inntil 750 000 kroner inkludert merverdiavgift.
Fylkeskommunedirektør kan øke brutto investeringsramme med eksterne tilskudd.
3. Delegering av fullmakter i økonomisaker
Låneopptak vedtas av fylkestinget. Fullmakten kan ikke delegeres.
Fylkeskommunedirektør har fullmakt til å gjennomføre årets låneopptak i henhold til fylkestingets vedtak og til å refinansiere eksisterende lån. Fullmakten kan delegeres videre i henhold til finansreglementet.
Fylkestinget er bevilgende myndighet i tilskuddssaker.
Fylkeskommunedirektør og/eller utvalg kan tildeles myndighet til å fordele/bevilge tilskuddsmidler i tråd med fylkestingets føringer.
Dette gjelder både statlige tilskuddsmidler som fylkeskommunen forvalter og fylkeskommunale tilskuddsmidler i årsbudsjettet.
Fylkestinget vedtar salg av eiendommer og tomter.
Fylkeskommunedirektør har fullmakt til kjøp, salg og makeskifte av eiendommer som etter en konkret vurdering anses å ikke være av prinsipiell betydning.
Fylkestinget vedtar kjøp og salg av aksjer.
Fylkestinget kan delegere fullmakt til kjøp og salg av aksjer i enkeltsaker til fylkesutvalget.
Fylkestinget vedtar i alle garantisaker.
3.6 Avskrivning av tap av fordringer
Fylkeskommunedirektør har fullmakt til å føre tap på fordringer i regnskapet.
Fylkeskommunedirektør skal gjennom budsjettåret legge frem rapporter for fylkestinget som viser utvikling i henhold til vedtatt årsbudsjett. Rapporteringen skal omfatte både drift og investering.
Det skal rapporteres som følger:
• Rapport til fylkestinget minimum tre ganger per år.
• Prognoser for året skal vises og avvik beskrives.
• Vesentlige avvik skal kommenteres særskilt med angivelse av hvilke tiltak som blir iverksatt for at måloppnåelse skal finne sted.
Budsjettreguleringer av netto driftsramme per avdeling skal vedtas av fylkestinget jf. økonomireglementets pkt. 1.3.
Budsjettreguleringer innenfor en avdeling delegeres til fylkeskommunedirektøren.
Saker/forhold som endrer de grunnleggende hovedtrekkene i budsjettet og saker av prinsipiell betydning skal forelegges fylkestinget til behandling, selv om dette ikke
innebærer endringer av nettorammen innenfor den enkelte avdeling.
Fylkestinget vedtar fylkeskommunens årsregnskap og årsberetning etter innstilling fra fylkesutvalget.
Fylkeskommunedirektør legger frem årsregnskap og årsberetning for fylkesutvalget i henhold til kommuneloven med tilhørende forskrifter, samt føringer i god kommunal regnskapsskikk (GKRS).
Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, har fylkeskommunedirektøren fullmakt til å redusere dette i samsvar med forskrift om årsregnskap og årsberetning, samt føringer i GKRS.
Fylkeskommunedirektøren disponerer bevilgningene i årsbudsjettet. Fylkeskommunedirektøren kan delegere sin myndighet videre.
Med mindre annet er fastsatt, har avdelingsleder delegert fullmakt innenfor sin avdeling.
Med disponeringsfullmakt menes myndighet til å disponere bevilgningene i årsbudsjettet, det vil si anvisningsmyndighet. Fylkeskommunedirektøren fastsetter reglement for attestasjon og anvisning.
7. Administrative reglement og retningslinjer
Fylkeskommunedirektør utarbeider administrative reglement og retningslinjer som utdyper bestemmelsene i økonomireglementet. Disse er bindende for
administrasjonens arbeid med økonomistyringen.
Reglement for finans- og gjeldsforvaltning
1. Finans- og gjeldsreglementets virkeområde
Hensikten med reglementet er å gi rammer og retningslinjer for fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
1.2 Hvem reglementet gjelder for
Reglementet gjelder for Finnmark fylkeskommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 og
interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 17-1.
Dersom disse virksomhetene har egen finans- og/eller gjeldsforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finans- og gjeldsreglement som er godkjent av fylkestinget.
Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av:
a) Kommuneloven av 22. juni 2018 nr. 83, § 14-13 og § 14-19.
b) Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og
fylkeskommuner fastsatt av KMD 18. november 2019 (FOR 2019-11-18-1520).
Finans- og gjeldsreglementet trer i kraft når fylkestinget vedtar det. Reglementet endres ved behov, jf. Kommunelovens § 14-13 andre ledd som stiller krav om at fylkestinget skal endre det om det er nødvendig for å unngå vesentlig finansiell risiko og overholde betalingsforpliktelsene.
3. Forvaltning og forvaltningstyper
I samsvar med bestemmelsene i forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner skal reglementet omfatte forvaltningen av alle
kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld).
Gjennom dette finans- og gjeldsreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:
a) Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
b) Forvaltning av fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler.
4. Formålet med fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning
Finans- og gjeldsforvaltningen har som overordnet formål å sikre at:
a) Fylkeskommunen til enhver tid har tilstrekkelig likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.
b) Plassert likviditet over tid gir en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene.
c) Lånte midler over tid gir lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansierings- og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i
lånekostnader.
d) Stabile og lave netto finansieringskostnader for fylkeskommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.
5. Generelle rammer og begrensninger
Følgende generelle rammer og begrensninger gilder for finans- og gjeldsforvaltningen:
a) Fylkestinget skal gjennom fastsettelse av dette finans- og gjeldsreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens § 14- 13 første ledd.
b) Reglementet skal baseres på fylkeskommunens egen kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning, finansielle markeder og produkter, mv.
c) Fylkestinget skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finans- og
gjeldsforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger fylkeskommunedirektøren en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for fylkestinget som anses som prinsipielle.
d) Fylkeskommunedirektøren skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at
forvaltningen utøves forsvarlig i forhold til den risiko fylkeskommunen er eksponert for.
e) Det tilligger fylkeskommunedirektøren å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Fullmakter gitt til fylkeskommunedirektøren i dette reglementet kan delegeres videre av f fylkeskommunedirektøren.
f) Det tilligger fylkeskommunedirektøren med hjemmel i dette finans- og
gjeldsreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de
enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med fylkeskommunens overordnede økonomibestemmelser.
g) Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning.
h) Fylkeskommunen kan i sin finans- og gjeldsforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike
instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal
inngå ved beregning av finansiell risiko.
i) Fylkeskommunedirektøren kan inngå avtaler om forvaltning eller annen
rådgivning knyttet til finans- og gjeldsforvaltningen i Finnmark fylkeskommune.
j) Plassering av fylkeskommunens midler i verdipapirer skal skje i henhold til etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under langsiktige finansielle aktiva i kapittel 8, pkt. 8.1. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriteriene også gilde for plasseringer i likviditetsfond, jf. kapittel 6, pkt. 6.2.
Konkrete rammer for forvaltning av fylkeskommunens midler til driftsformål inkludert ledig likviditet, gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg.
6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Fylkeskommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres som bankinnskudd og i likviditetsfond med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).
Fylkeskommunen skal inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum
internasjonal kredittrating BBB+. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Trekkramme skal vedtas av fylkestinget, og det skal ikke være trekk ved årsskiftet. Maksimal
trekkramme settes til NOK 200 mill.
Fylkeskommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank. Plasseringen kan suppleres med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med
forvaltningskapital som overstiger NOK 25 mrd. I tillegg stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating BBB+.
Ledig likviditet utover behovet til dekning av fylkeskommunens løpende forpliktelser de nærmeste tre måneder, plasseres etter retningslinjene angitt nedenfor.
Plassering av ledig likviditet med tidsbinding skal gjøres ut fra en risikovurdering i forhold til behovet for innløsning av ledig likviditet og ut fra et prinsipp om tidsmessig spredning av binding.
Fylkeskommunen kan plassere inntil 100 prosent av total likviditet som bankinnskudd i norske spare- og forretningsbanker. Plasseringsbeløp i én enkelt bank utenom
fylkeskommunens hovedbank kan maksimalt utgjøre NOK 250 mill. For bankinnskudd gilder følgende begrensninger:
a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder.
b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 300 mill.
Fylkeskommunen kan plassere inntil 25 prosent av total likviditet i likviditetsfond notert i NOK.
For plassering i likviditetsfond gjelder følgende:
a) Det tillates plassering i fond som oppfyller kriteriene for likviditetsfond i henhold til den til enhver tid gjeldende bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond satt av Verdipapirfondenes forening.
b) Det skal ikke plasseres mer enn NOK 150 mill. i et enkelt likviditetsfond.
6.3 Felles plasseringsbegrensninger
Følgende begrensinger gjelder i forhold til innskudds- og likviditetsfondsplasseringer:
a) Fylkeskommunens samlede innskudd i bank-/kredittinstitusjon inkludert direkte eie av verdipapir utstedt eller garantert av institusjonen skal ikke overstige 4
prosent av institusjonens forvaltningskapital.
b) Fylkeskommunens eierandel i et likviditetsfond skal ikke overstige 12 prosent av fondets forvaltningskapital.
6.4 Rapportering i forhold til kortsiktige likvide midler
Fylkeskommunedirektøren skal i forbindelse med budsjettoppfølgingene, minimum 2 ganger per år, legge frem rapporter for fylkestinget som viser status for forvaltningen av
kortsiktige likvide midler. I tillegg skal fylkeskommunedirektøren etter årets utgang legge frem en rapport for fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved
utgangen av året for kortsiktige likvide midler. Rapportene skal:
a) Vise hvordan kortsiktige likvide midler er sammensatt og markedsverdien av dem, både samlet og for hver gruppe av midler.
b) Sammenligne aktuelle markedsrenter og fylkeskommunens egne rentebetingelser for kortsiktige likvide midler.
c) Beskrive og vurdere vesentlige markedsendringer og endringer i
fylkeskommunens finansielle risiko og avkastning i forbindelse med kortsiktige likvide midler.
d) Opplyse om det har oppstått avvik mellom kravene i finans- og gjeldsreglementet og den faktiske forvaltningen av kortsiktige likvide midler. Hvis det har vært avvik skal det rapporteres hvordan disse er håndtert.
Ad. pkt. b): Sammenligningen av aktuelle markedsrenter og fylkeskommunens
oppnådde rente-betingelser på plasseringsinstrumenter gjøres ved hjelp av følgende referanseindekser:
• Innskudd bank - 3 måneder NIBOR eller lignende.
• Likviditetsfond – Government bond index, duration 3M eller lignende.
Ad. pkt. c): Som et hjelpemiddel for å vurdere den finansielle risiko anvendes en stresstest som innbefatter fylkeskommunens finansielle posisjoner både på aktiva- og passivasiden, jf. kapittel 9, pkt. 9.1.
6.5 Avkastningsmål for kortsiktige likvide midler
Ved plassering av kortsiktige likvide midler gjøres en avveining mellom kredittrisiko og avkastning for de ulike plasseringsalternativer. Over tid er det behov for å innrette seg slik at man minimerer sannsynligheten for tap av likvide midler. Det opereres ikke med forhåndsbestemte statiske avkastningsmål i forhold til plassering av kortsiktige likvide midler. Slike absolutte mål vil kunne fremtvinge unødvendig risikotagning.
Det kreves ikke at forvaltningen av kortsiktige likvide midler innenfor de ulike
plasserings- alternativer må presentere bedre enn de respektive referanseindeksene nevnt i pkt. 6.4, ovenfor. Referanseindeksene tjener kun som en indikator for hvilke nivåer som er å anse som akseptable.
7. Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
Fylkestinget fatter vedtak om opptak av lån. Slikt vedtak skal minimum angi:
a) Formål
b) Lånebeløp
c) Nedbetalingstid
Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, mv. Kommunelovens §§ 14-14 Vilkår for å ta opp lån, 14-15 Lån til egne investeringer, 14-16 Lån til andres investeringer og 14-17 Lån til videre utlån legger klare føringer for hvilke formål det kan tas opp lån til. Det må påses at
fylkestingets vedtak om låneopptak er i overensstemmelse med Kommunelovens krav til låneopptak.
Ad pkt. c): Lånefinansierte investeringstiltak skal ha nedbetalingstid som maksimalt tilsvarer investeringen sin forventede økonomiske levetid. Nedbetalingen trenger ikke være lineær.
Kommunelovens § 14-18 setter krav til minimum avdrag som fylkeskommunen skal benytte:
«Lån til formål som er nevnt i § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal avdras årlig. Avdragene skal samlet være minst lik størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler.
Justeringen etter andre punktum skal gjøres ut fra lånegjeldens og anleggsmidlenes bokførte verdi ved inngangen av regnskapsåret».
Dette betyr at samlet avdrag i utgangspunktet knyttes til alle anleggsmidlene og ikke til det enkelte anleggsmiddel.
Det kan tas opp lån til refinansiering av eksisterende gild, Kommunelovens § 14-14, første ledd.
Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) eller uten avdrag (bulletlån)1.
7.3 Maksimumsrammer for ulike typer av låneinstrumenter
Typer av låneinstrumenter | Karakteristika | Maksimumsrammer |
Ordinære lån | I offentlige og private finansinstitusjoner/livselskaper. Langsiktige lån med jevnlige avdrag og der løpetiden normalt samsvarer med investeringens levetid. Dette er lån som ikke krever refinansiering ved lånets sluttdato. | 100 % av samlet låneportefølje |
Sertifikatlån | Løpetid under 1 år og avdragsfrie i løpetiden. Krever jevnlig rullering av lånene ved datoen for innfrielse som eksempelvis kan være 3 måneder fra startdato. Medfører en ekstra refinansieringsrisiko sammenlignet med obligasjonslån som har lengre løpetid. Lånene utlyses/opprettes/administreres av Nordic Trustee. Det brukes ofte en forretnings- eller sparebank som emisjonstilrettelegger. | 20 % av samlet låneportefølje |
Obligasjonslån | Løpetid over 1 år og avdragsfrie i løpetiden. Disse lånene krever rullering ved datoen for innfrielse som eksempelvis kan være 2 eller 5 år fra startdato, men ikke så ofte som sertifikatlån. Lånene utlyses/opprettes/administreres av Nordic Trustee. Det brukes normalt en forretnings- eller sparebank som emisjonstilrettelegger. | 50 % av samlet låneportefølje. Kan økes til 70 % dersom sertifikatlån ikke er benyttet. |
Finansiell leasing | Leie av realaktiva for lengre periode som kan sidestilles med lånefinansiering, siden leietaker normalt har økonomisk risiko knyttet | Må vedtas eksplisitt av fylkestinget. |
1 Eksempler på lån uten avdrag (bulletlån) kan være sertifikat- og obligasjonslån som er nærmere forklart i tabellen under pkt. 7.3. Et byggelån, der man underveis i en utbygging øker lånesaldoen etter behov, er eksempel på et rammelån. Byggelånet vil normalt omgjøres til et ordinært serielån når utbyggingen er ferdigstilt.
Fylkeskommunedirektøren skal vurdere tidspunktet for opptak av lån opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett og forventninger om framtidig
renteutvikling og generelle markedsforhold.
Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets mest gunstige betingelser. Det skal normalt inn-hentes minst to konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Dette kan fravikes ved opplåning i statsbank.
7.6 Valg av rentebindingsperiode og bruk av sikringsinstrumenter
Gjeldsforvaltningen skal legges opp i henhold til følgende:
a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for
renteregulering/forfall. Lån som forfaller og skal refinansieres innen en periode på 12 måneder skal ikke overstige mer enn 35 prosent av total gjeldsportefølje.
b) Minimum 1/3 og maksimum 2/3 av fylkeskommunens gild med rentebærende
risiko skal til enhver tid være inndekket med fastrenteavtaler (rentebinding over 1 år). I denne sammenheng opereres med følgende definisjon:
Brutto lånegjeld
- Bankinnskudd eks. distrikts- og regionalpolitiske virkemiddelpenger
- Innskutte midler i fondsplasseringer
- Rentekompensasjonslån
= Gjeld med rentebærende risiko.
c) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, er tillatt å fordele i 1 til 10 års segmentet for rentebinding. Fordelingen i dette segmentet gjøres på en slik måte at fylkeskommunens krav til flyt-/fastrenteandeler i pkt. b) over oppfylles, samtidig som man vektlegger minimering av porteføljens løpende
gjennomsnittlige rentekostnader.
For å oppnå ønsket rentebinding gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for fylkeskommunens lånegild. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og
risikoprofil på et gitt tidspunkt tilsier at slik endring er ønskelig. Bruken av
rentesikringsinstrument skal være avgrenset til det eksisterende usikrede lånevolum og årets budsjetterte låneopptak. Det er ikke anledning til å rentesikre fremtidige låneopptak vedtatt i økonomiplanen.
Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finans- og gjeldsforvaltningen, og beregninger under pkt. b) over skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres og kontraktene skal knyttes til underliggende lån i låneporteføljen. Disse skal ha samme termindatoer. Det skal kun benyttes større
banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter.
7.7 Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak
Forvaltningen legges opp i henhold til følgende:
a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved forfall på sertifikat-/obligasjonslån begrenses.
b) Under ellers like forhold skal fylkeskommunen fordele låneopptakene på flere långivere.
c) Et enkelt lån kan ikke overstige 30 prosent av samlet låneportefølje.
7.8 Rapportering i forhold til gjelden
Fylkeskommunedirektøren skal i forbindelse med budsjettoppfølgingene. minimum 2 ganger per år, legge frem rapporter for fylkestinget som viser status for
gjeldsforvaltningen. I tillegg skal fylkeskommunedirektøren etter årets utgang legge frem en rapport for fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året for gjeldsforvaltningen.
Rapportene skal:
a) Vise hvordan gjelden er sammensatt og verdien av den, både samlet og for hver gruppe av gjeldsforpliktelser.
b) Sammenligne aktuelle markedsrenter og fylkeskommunens egne rentebetingelser for gjelden.
c) Beskrive og vurdere vesentlige markedsendringer og endringer i fylkeskommunens finansielle risiko på gjeldssiden.
d) Opplyse om verdien av nye låneopptak, verdien av refinansierte lån og om
verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Det skal i tillegg opplyses om løpetid på lånene, både samlet og for hver gruppe av
gjeldsforpliktelser.
e) Opplyse om det har oppstått avvik mellom faktisk gjeldsforvaltning og kravene i finans- og gjeldsreglementet. Hvis det har vært avvik skal det rapporteres
hvordan disse er håndtert.
Ad. pkt. b): Sammenligningen av aktuelle markedsrenter og fylkeskommunens
oppnådde rente-betingelser på lånegild (inklusive derivater, herunder rentebytteavtaler, mv.) gjøres ved hjelp av følgende referanseindekser:
• Rentebetingelser samlet gjeld - 2,5 års norske swaprenter + 0,6 prosentpoeng, eller lignende (primærbenchmark).
• Rentebetingelser samlet gjeld - 3 måneder NIBOR + 0,6 prosentpoeng, eller lignende (sekundærbenchmark).
Ad. pkt. c): Som et hjelpemiddel for å vurdere den finansielle risiko anvendes en stresstest som innbefatter fylkeskommunens finansielle posisjoner både på passiva- og aktivasiden, jf. kapittel 9, pkt. 9.1.
7.9 Krav til gjeldsforvaltningens porteføljegenererte snittrente
I gjeldsforvaltningen gjøres det prisavveininger mellom ulike typer av
rentebindingsalternativer, hensyntatt behovet for avdempede svingninger i
lånekostnadene over tid. Det kreves ikke at gjeldsforvaltningen til enhver tid må generere lavere løpende gjennomsnittlige rentekostnader for låneporteføljen enn de respektive
referanseindeksene nevnt i pkt. 7.8, ovenfor.
Med andre ord, det opereres ikke med forhåndsbestemte statiske prestasjonsmål for hvor mange basispunkter porteføljegenerert snittrente skal ligge under
referanseindeksene for gjeldsforvaltning-en. Slike absolutte mål vil kunne fremtvinge unødvendig risikotagning.
8. Forvaltning av fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva
Finnmark fylkeskommune er per i dag ikke i besittelse av langsiktige finansielle aktiva. Det er derfor ikke utarbeidet målsetninger, strategier og rammer for plassering av denne type aktiva. Dersom fylkeskommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette finans- og gjeldsreglementet bli
endret med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Inntil rammer og retningslinjer er etablert skal langsiktige finansielle aktiva forvaltes etter samme rammer og retningslinjer som gilder for forvaltning av ledig likviditet, jf. kapittel 6. Det endrede finans- og gjeldsreglementet vil legges fram for fylkestinget før eventuell oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland, skal være retningsgivende for Finnmark fylkeskommunes etiske håndtering av kapitalforvaltning- en.
Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig
inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at fylkeskommunen gjennom sine investeringer medvirker til:
a) Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn.
b) Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende
etiske normer.
Fylkeskommunen vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både
forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i fylkeskommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning. Det er fylkeskommunens mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske
sidene ved utvelgelsen av sine investeringer.
Dersom fylkeskommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er
plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren opphører, eller at fylkeskommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren.
6. Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko
Det skal til hver rapportering til fylkestinget gjøres atskilte risikovurderinger som
involverer såkalt stresstesting av renterisikoen for plasseringer av kortsiktige likvide midler og gjeldsporteføljen, sett i sammenheng. Det gjøres en netto gjeldsbetraktning
som viser fylkeskommunens renterisiko angitt i NOK, ved et parallelt skift i rentekurven på 1 prosentpoeng, det vil si nettoeffekten av 1 prosentpoengs endring i
markedsrentene.
Ved konstatering av avvik mellom faktisk finans- og gjeldsforvaltning og finans- og
gjeldsforvaltningsreglementets rammer, skal det umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket dersom dette er større enn NOK 1 mill., skal uten ugrunnet opphold rapporteres til fylkeskommunedirektøren sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden.
Dersom den konstaterte økonomiske konsekvens av avviket er mindre enn NOK 1 mill., kan slik rapportering utestå til neste ordinære finans- og gjeldsrapportering til fylkestinget.
Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning pålegger fylkestinget å la uavhengig kompetanse vurdere om fylkeskommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning legger rammer for forvaltningen som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra reglementet for finans-
og gjeldsforvaltning.
Fylkeskommunedirektøren pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes.
Kvalitetssikring av reglement for finans- og gjeldsforvaltning skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før fylkestinget vedtar nytt, endret reglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene.
Reglement for delegering til fylkeskommunedirektøren
Delegering fra folkevalgt organ til administrasjonen skal være til
fylkeskommunedirektøren, som selv avgjør videre delegering i administrasjonen. Fylkesdirektøren utarbeider selv innen rammer fastsatt av det delegerende organ, retningslinjer for delegering og utøvelsen av slik delegert myndighet.
Fylkeskommunedirektøren leder administrasjonen, innenfor rammene satt av lov, forskrift og fylkestingets retningslinjer.
Fylkeskommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.
Fylkeskommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis fylkeskommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal hen gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte.
Fylkeskommunedirektøren kan ikke treffe vedtak i saker som har prinsipiell betydning. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta avgjørelse i følgende saker:
Fylkeskommunedirektøren sin myndighet er regulert i Økonomireglement for Finnmark fylkeskommune.
1.2 Bygg- og eiendomsforvaltning
Innenfor bygg- og eiendomsforvaltning har fylkeskommunedirektøren blant annet følgende myndighet:
- Gjennomføre fylkeskommunale drift-, vedlikehold- og utbyggingsprosjekt
- Forvaltning av fylkeskommunens eiendommer
- Inngå avtaler om leie og utleie, også med varighet ut over gjeldende økonomiplanperiode.
Fylkeskommunedirektøren har fullmakt til kjøp, salg og makeskifte av eiendommer som etter en konkret vurdering anses å ikke være av prinsipiell betydning.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fordele statlige og fylkeskommunale støtte- og tilskuddsordninger i tråd med vedtatte føringer, der omsøkt beløp ikke overstiger kr 400.000. Dette gjelder også avslag.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjennomføre anskaffelser i tråd med føringer som følger av lov, forskrift og rammer satt av fylkestinget.
Investeringsprosjekt
Fylkeskommunedirektøren kan lyse ut og inngå avtaler om fylkesvegprosjekt under 70 mill. kroner, uavhengig om bevilgningene strekker seg over flere budsjettår.
Før kontraktsinngåelse og igangsettelse av prosjekt med kostnadsramme over 70 mill. kroner, skal prosjektet legges fram for hovedutvalg for samferdsel til særskilt
godkjenning. Fylkeskommunedirektøren lyser ut og inngår avtaler innenfor vedtatte rammer.
Investeringsprosjekt som overskrider vedtatt budsjettramme skal legges frem for fylkestinget for behandling før eventuell tildeling og inngåelse av kontrakt.
Driftskontrakter
Fylkeskommunedirektør har fullmakt til å lyse ut og inngå flerårige driftskontrakter for
drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Fullmakten gjelder også andre flerårige kontrakter innenfor drift og vedlikehold.
Før utlysing av drifts- og vedlikeholdskontrakter, med kostnadsramme på over 50 mill. kr i kontraktsperioden, skal det legges frem en politisk sak. Saken skal behandles i
hovedutvalg for samferdsel. I saken skal konkurransestrategi som kan påvirke
kostnadsnivå avklares, samtidig som fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å inngå kontrakt innenfor den strategien som er valgt.
Investering
Fylkeskommunedirektøren kan lyse ut og inngå avtaler om fylkesvegprosjekt under 70 mill. kroner, uavhengig om bevilgningene strekker seg over flere budsjettår.
Før kontraktsinngåelse og igangsettelse av prosjekt med kostnadsramme over 70 mill. kroner, skal prosjektet legges fram for hovedutvalg for samferdsel til særskilt
godkjenning. Fylkeskommunedirektøren lyser ut og inngår avtaler innenfor vedtatte rammer.
Investeringsprosjekt som overskrider vedtatt budsjettramme skal legges frem for fylkestinget for behandling før eventuell tildeling og inngåelse av kontrakt.
Drift
For kollektivkontrakter gjelder følgende matrise for beslutning og evaluering i forhold til utlysninger av kontrakter i henhold til yrkestransportlova §8:
Kontraktsverdi: >250 mill. kr | Kontraktsverdi: 15-250 mill. kr | Kontraktsverdi: <15 mill. kr | |
Vedtak konkurransegrunnlag | Fylkestinget | Hovedutvalg samferdsel | Fylkeskommunedirektør |
Tilbudsevaluering | Fylkeskommunedirektør | Fylkeskommunedirektør | Fylkeskommunedirektør |
Tildeling og inngåelse av kontrakt uten kostnadsøkning | Fylkeskommunedirektør | Fylkeskommunedirektør | Fylkeskommunedirektør |
Tildeling og inngåelse av kontrakt med kostnadsøkning | Fylkestinget | Hovedutvalg samferdsel | Hovedutvalg samferdsel |
Kjøp av kollektivtjenester | Fylkeskommunedirektør |
Fylkeskommunedirektøren har fullmakt til å utstede endringsordrer på inngåtte kollektivkontrakter som ikke er av prinsipiell karakter.
Partsrepresentant
Fylkeskommunedirektøren har generell fullmakt som partsrepresentant for
fylkeskommunen ved skjønn, overskjønn, jordskifte og kartforretning i sammenheng med fylkeskommunes ansvar for fylkesveger.
Fylkeskommunedirektøren leder den samlede fylkeskommunale administrasjon og har det løpende personalansvaret for den enkelte ansatte, jf. kommuneloven § 13-1, herunder:
- Ansettelse, søknader om permisjon og redusert arbeidstid, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner.
- Lønnsfastsettelse, gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger og vedta forhandlingsprotokoll.
- Vedta retningslinjer og personalordninger for ansatte.
- Oppretting, nedlegging og omgjøring av stillinger innenfor vedtatt budsjett.
Fylkeskommunedirektørens øvrige fullmakter følger av Reglement for delegering etter særlov.
Fylkeskommunedirektøren har fullmakt til å signere på vegne av Finnmark fylkeskommune, og kan delegere slik signeringsfullmakt i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning.
Fylkeskommunedirektøren har som operativ kriseleder myndighet til å håndtere en krisesituasjon, og iverksette nødvendige tiltak for å hindre skader på personer og
materielle verdier. Etter at krisen er over skal det fremmes en sak for fylkesutvalget der det redegjøres for iverksatte tiltak og de økonomiske følgene av krisehåndteringen.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgi uttalelser til relevante organisasjoner og faglige forum og høringer av teknisk/faglig art.
Fylkeskommunedirektørens myndighet følger av reglement for delegering etter særlov.
Reglement for delegering etter særlov
Fylkeskommunen sitt myndighet etter særlover delegeres slik:
1. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 01.0c.1S17 nr. 1
§§ 4 og 32 jfr. § 48
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve skjønn, overskjønn eller takst. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å engasjere juridisk bistand.
§ 14
Fylkestinget oppnevner skjønnsutvalg.
2. Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven) av 14.12.1S17 nr. 1c
§ 13
Fylkesutvalget har myndighet til å gi uttalelse i saker om søknad om konsesjon.
3. Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringslova) av 14.12.1S17 nr. 17
§ 12
Fylkesutvalget har myndighet til å gi uttalelse i saker om vassdragsregulering, under dette også konsesjonssøknader.
4. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av 24.05.1S2S nr. 4 med forskrifter
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ivareta fylkeskommunen sin myndighet etter loven.
5. Lov om tinglysing av 07.0c.1S35 nr. 2
§ 6
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve tinglyst dokumenter som gjelder grunnerverv til fylkesveianlegg.
§ 38 bokstav b
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å bekrefte eierforhold til veigrunn ved egenerklæring.
c. Lov om friluftslivet av 28.0c.1S57 nr. 1c
§ 22
Hovedutvalg for kompetanse har myndighet å fremme friluftsformål i fylket.
Fylkesutvalget har myndighet til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmenne interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.
§ 24, 5. ledd
Hovedutvalg for kompetanse delegeres myndighet etter § 24, 5. ledd til å bringe inn for departementet fylkesmannens vedtak etter lovens § 2 annet ledd om forbud mot ferdsel på angitte strekninger, lovens § 15 om regulering av ferdsel på område hvor utfarten er stor og lovens § 16 om sperring av særskilt utsatt område.
Forskrift om fylkeskommunens sine oppgaver innenfor friluftslivsområdet av 30.0S.201S nr. 1310
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å opptre på vegne av fylkeskommunen.
7. Lov om oreigning (ekspropriasjon/avståelse) av fast eiendom av 23.10.1S5S nr. 3
§ 25
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å søke om forhåndstiltreding.
8. Lov om rettstvist mellom naboer av 1c.0c.1Sc1 nr. 15 og lov om nabogjerde av 05.05.1Sc1
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å handle på vegne av fylkeskommunen i saker etter denne loven.
I saker med vesentlige kryssende interesser mellom fylkeskommunen som
eiendomsinnehaver og som offentlig planmyndighet er det likevel fylkesutvalget som har myndighet til å ta avgjørelse.
S. Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) av 22.03.201S nr. 7
§ 10-2
Fylkesutvalget har myndighet til å tildele tillatelser til undersøking eller utvinning av skjellsand, sand og grus i området nevnt i § 10-1.
10. Veglov av 21.0c.1Sc3 nr. 23
§ 3
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å gi uttalelser i saker om å ta opp fylkesvei, kommunal vei eller privat vei som riksvei.
§ 4
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å ta opp kommunal eller privat vei som fylkesvei.
§ 7
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til, etter innstilling fra hovedutvalg for
samferdsel, å uttale seg om omgjøring av riksvei eller å gjøre vedtak om nedlegging eller omgjøring av fylkesvei.
§ 8 jfr. § 7
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å omdisponere mindre parseller av fylkesveigrunn som er blitt til overs ved omleggingsarbeid m.v.
§ 9
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet som veiforvalter av fylkesveier, dersom myndighet ikke i reglementet er lagt til andre.
§ 15
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fastsette at vedkommende kommune skal sørge for eiendomsinngrep etter §§ 49 og 50, jfr. § 60, og for å få gjort arbeidet på fylkesveistrekninger som ligger i kommunen.
§ 18
Hovedutvalg for samferdsel kan fastsette at fylkesvegstrekninger i en kommune skal holdes ved like av kommunen.
§20.2.ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet etter § 20, 2. ledd, til å kunne inngå enighet med en kommune om at fylkeskommunen skal ta hele eller deler av kostnaden med planlegging, bygging og utbedring av kommunal vei i tilknytning til fylkesvei.
§27
Fylkestinget har myndighet til å gjøre fylkeskommunalt prinsippvedtak om bompengeprosjekt.
Fylkesutvalget har myndighet til å fastsette bompengetakster for fylkesveiprosjekter etter første til tredje ledd.
§ 29
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fastsette byggegrenser etter § 29.
§ 30
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi tillatelse til tiltak etter § 30.
§ 31
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve fjerning av vegetasjon innenfor byggegrense, fastsette vederlag og sørge for at arbeidet blir gjort.
§ 32
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi særskilt tillatelse til plassering av alle tiltak som ledning m.m over, under, langs vei mer enn 3 meter, men ikke større enn byggegrense for den aktuelle veien.
§33
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta avgjørelse etter § 33.
§ 34
Fylkeskommunedirektøren kan gi særskilt myndighet til å gi tillatelse til endring av byggverk eller annen innretning som helt eller delvis er plassert i strid med denne loven.
§36
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta avgjørelse etter § 36 første ledd.
§37
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta avgjørelse etter § 37 første ledd.
§ 38
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å legge ned byggeforbud i område for planlagt veg og forlenge fristen for når forbudet skal bortfalle.
§ 40
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi tillatelse til avkjørsel fra fylkesveg, når det ikke ligger i reguleringsplan eller avkjørselen ikke er vist i gjeldende plan.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve at avkjørselen fra fylkesvei skal bygges etter en plan som han godkjenner.
§ 41
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å påby at avkjørselen fra fylkesvei flyttes eller endres, eller avgrense bruken eller nekte bruken av slik avkjørsel.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve vederlag for nødvendige utgifter til flytting eller endring av lovlig avkjørsel.
§42
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til ta avgjørelse etter § 42 første ledd for fylkesveier.
§43
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til ta avgjørelse etter § 43 første, andre og tredje ledd for fylkesveier.
§ 44
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve at eier eller brukar av grunn ved veien skal flytte eller endre gjerdet mot vederlag.
§ 45
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fastsette plassering av gjerde.
§ 47
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å sørge for at gjerdet blir flytta, revet, endret eller satt i stand når det er oppsatt eller innrettet i strid med det som er fastsatt i eller med hjemmel i § 45.
§ 48
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi vedtak til tillatelse og påbud om fjerning av ferist eller grind etter §48.
§ 50
Fylkeskommunedirektøren er veimyndighet etter denne paragrafen om eiendomsinngrep mot vederlag etter skjønn.
§51
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak etter § 51 første ledd for fylkesveier.
§ 57
Fylkeskommunedirektøren er veimyndighet etter denne paragrafen om tillatelse til inngrep på eller nær eiendomsområdet til offentlig vei.
§ 65
Fylkeskommunedirektøren er veimyndighet etter § 65.
Forskrifter:
Forskrift om anlegg av offentlig veg av 2S.03.2007 nr. 3c3
Der forskriften plasserer myndighet eller oppgaver til fylkestinget eller fylkeskommunen uten nærmere spesifikasjoner med hensyn til instans eller organ, har
fylkeskommunedirektøren myndighet til å opptre på vegne av fylkeskommunen, med unntak av:
§ 3. Vegnormaler pkt. 4.
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å fravike vegnormalene når det gjelder «skal - krav» av prinsipiell betydning.
Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) av 2014-10-12 nr.15cc
Der forskriften plasserer myndighet eller oppgaver til fylkestinget eller fylkeskommunen uten nærmere spesifikasjoner med hensyn til instans eller organ, har
fylkeskommunedirektøren myndighet til å opptre på vegne av fylkeskommunen.
11. Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) av 18.0c.1Sc5 nr. 4
§ 40 a.
Hovedutvalg for samferdsel har ansvar for å anbefale og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Se eget reglement for trafikksikkerhetsutvalget.
12. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.0c.1S77 nr. 82
§5
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttalelse til utkast til forskrift om landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag, og om bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner.
13. Lov om kulturminne av 0S.0c.1S78 nr. 50
Jfr. Forskrift 15.02.2019 nr. 127 om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven.
§ 3, andre ledd første punktum
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre at marken over et automatisk fredet kulturminne ikke skal kunne benyttes til beite videre.
§ 3, andre ledd andre punktum
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre om pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner.
§ 6 første ledd siste punktum
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å utvide eller innskrenke sikringssonen rundt et automatisk fredet kulturminne.
§ 8
Fylkeskommunedirektøren har myndighet etter § 8 første, andre og fjerde ledd til å gi tillatelse eller nekte inngrep i et automatisk fredet kulturminne
§ 8 tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fatte vedtak om fjerning eller retting av ulovlige tiltak.
§ 9 andre ledd første og tredje punktum
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta imot planar om, forlenge høringsfrist og gi uttalelse om tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt.
§ 11 første ledd bokstav a
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å søke etter, registrere, vedlikeholde mv. automatisk fredete kulturminner.
§ 11 første ledd bokstav b
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre om det skal gjennomføres tiltak som nevnt.
§ 13 andre ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta imot meldinger om funn av løse kulturminner.
§ 14 andre ledd første punktum
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre om skipsfunn (mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last, mv) skal graves frem, flyttes, undersøkes og tas opp.
§ 14 andre ledd andre punktum
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi eier eller andre tillatelse, evt. på vilkår, til slike tiltak eller andre tiltak som kan skade det aktuelle skipsfunnet.
§ 14 tredje ledd første punktum
Fylkeskommunedirektøren har tillatelse til å ta imot melding om skipsfunn.
§ 15 og § 19
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å varsle oppstart av fredningssaker.
§ 15a, jf. § 14a tredje ledd andre punktum og § 22a andre ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsregler som ikke fører til vesentlige inngrep i det fredede
kulturminnet/området.
§ 16
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi pålegg om utbedring etter skade på fredete byggverk eller anlegg, og til å la arbeidet utføres på eiers eller brukers kostnad dersom pålegget ikke blir etterkommet.
§ 17
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å undersøke fredete byggverk som står i fare for å forfalle på grunn av manglende vedlikehold, og til å gi pålegg til eier eller brukar om tiltak for å motvirke forfallet.
§ 18 første ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre at fredete byggverk mv. som er skada ved brann eller annen ulykke, skal settes i stand eller gjenreises.
§ 18 andre ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre at forsikringssummen ikke skal betales ut før saken etter første ledd er avgjort.
§ 19 tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet/området.
§ 20 tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området.
§ 21
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å giennomføre skjøtsel i områder fredet etter §§ 19 og 20.
§ 22
Hovedutvalg for kompetanse har myndighet til å gi uttalelse i saker om endelig fredning.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om foreløpig fredning og til å oppheve vedtak om foreløpig fredning.
§ 25
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta imot melding, søknad, og vedtak om rivning eller vesentlig endring av ikke fredete byggverk eller anlegg oppført før 1850.
Forskrift 0S.11.2011 nr. 1088 om kulturhistoriske eiendommer
§ 1-4
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra
fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet.
14. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.03.1S81 nr. c
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttalelser i konsesjonssaker og andre uttalelser knyttet til forurensningsloven.
15. Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 22.05.1S81 nr. 25
§ 3, jf. §§ 1 og 2, jf. kap. 29
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve offentlig påtale og fremme sivile krav i saker som gjelder skadeverk mot fylkeskommunale eiendommer og inventar.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve offentlig påtale av ansatte. Denne myndigheten kan ikke videredelegeres. Fylkesordføreren har myndighet til å kreve
offentlig påtale og fremme eventuelle sivile krav for andre lovbrudd enn de som er nevnt over.
§ 81 a, andre ledd
Fylkesordfører har myndighet til å begjære påtale når påtale er avhengig av begjæring fra særskilt myndighet.
§ 434
Den som har fremmet sivile krav, har også myndighet til å kreve ny behandling.
§ 435
Den som har fremmet sivile krav etter straffeprosessloven, har også myndighet til å inngi særskilt anke etter tvisteloven sine regler. Det samme gjelder begjæring om gjenåpning.
1c. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av 2S.05.1S81 nr. 38
§ 21, 2. ledd
Myndighet etter lovens § 21 til å endre avstandsgrensene for bestemte områder og tidsrom ved bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt delegeres til fylkeskommunedirektøren.
§ 37
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å tre inn i stedet for kommunene ved sammenslåing til et viltområde.
§ 38
Fylkeskommunedirektøren har myndigheten til sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt.
§ 51, 1. ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne fastsetting av skuddpremie.
Forskrifter
Myndigheten etter forskriftene delegeres til fylkeskommunedirektøren.
17. Lov om tannhelsetjenesten av 03.0c.1S83 nr. 54
§ 2-3
Den fylkeskommunale klagenemnda oppnevnt i medhold av forvaltningsloven § 28, 2. ledd tar avgjørelser i klagesaker.
§ 4-2
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger.
18. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) av 08.0c.1S84 nr. 58 Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å kreve at boet til en skyldner blir tatt under konkursbehandling.
Vil konkursen føre til tap av arbeidsplasser, skal saken likevel legges frem for fylkesutvalget til avgjørelse.
1S. Lov om folkebibliotek av 20.12.1S85 nr. 108
§ 6
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å inngå avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.
20. Lov om stedsnavn av 18.05.1SS0 nr. 11
§ 7 (2)
Fylkesutvalget har myndighet til å velge navn på og vedta skrivemåten av navn på fylkeskommunale anlegg og lignende.
§ 8 (4)
Fylkesutvalget har myndighet til å uttale seg i saker som gjelder områder som favner om mer enn en kommune.
§ 12
Fylkesutvalget har myndighet til å klage på vedtak om skrivemåten.
21. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energilova) av 2S.0c.1SS0 nr. 50.
§ 2-1
Fylkesutvalget har myndighet til å gi uttalelser til meldinger med konsekvensutredningsprogram og konsesjonssøknader.
Fylkeskommunedirektøren har delegert myndighet til å gi uttalelser i enkle og
uproblematiske saker. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å trekke seg fra inngått avtale.
22. Lov om laksefiske og innlandsfisk m.v. av 15.05.1SS2 nr. 47.
Myndighet i fiskeforvaltningen etter lovens § 6 delegeres til fylkeskommunedirektøren.
Forskrifter
Myndighet i saker om kultiveringstiltak etter forskrifter delegeres til fylkeskommunedirektøren.
23. Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) av 2c.0c.1SS2 nr. 8c.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å sette i verk de tiltak
tvangsfullbyrdingsloven hjemler når det gjelder sikring og inndriving av utestående pengekrav, og å fullbyrde krav og retter som gjelder annet enn betaling av penger. Han har og myndighet til å kaste ut leietaker når leietiden er ute eller leiesummen ikke er betalt i rett tid.
Fylkesutvalget har myndighet til å nytte anke, kreve oppfrisking, kreve saken tatt opp på nytt eller å benytte andre rettsmidler.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet i kurante saker til å nytte de rettsmidlene som er nødvendige for å få fullbyrdet saken.
24. Lov om opplFring av 17.07.1SS8 nr. c1
§ 1-5
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å søke om tillatelse til at det blir gjort avvik fra loven og forskriftene etter loven i sammenheng med tidsavgrensede pedagogiske
eller organisatoriske forsøk. Søknader om forsøk som innebærer avvik fra vedtatte
budsjettrammer eller vedtatt tilbudsstruktur skal godkjennes av Hovedutvalg for kompetanse.
§ 3-1
Hovedutvalg for kompetanse har myndighet til årlig å vedta tilbudet om videregående opplæring i fylket innenfor den økonomiske rammen som er vedtatt av fylkestinget.
§ 3-1, første ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta inn elever til videregående opplæring, jf. også forskrift til opplæringsloven kap. 6.
§ 3-1, femte ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fatte vedtak om at elever som etter reglene i kap. 5 har rett til spesialundervisning kan få videregående opplæring i ytterligere 2 år når eleven etter sakkyndig vurdering treng det.
§ 3-1, sjuende ledd
Fylkeskommunedirektøren skal tilby annen opplæring dersom en elev eller en lærling har særlige vansker med å følge den opplæringa som er valgt.
§ 3-1, niende ledd
Fylkeskommunedirektøren kan pålegge elevene, lærlingene og lærekandidatene å dekke utgifter så langt det følger av forskrift og å holde seg med annet individuelt utstyr som
opplæringa til vanlig gir det nødvendig å ha.
§ 3-1, tiende ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi ungdom med rett til videregående
opplæring etter § 3-1 opplæring etter § 4A-3 i stedet når det foreligger særlige grunner.
§ 3-2, tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi forskrifter om skole- og feriedager i skoleåret for elevene.
§ 3-3, fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne lærekontrakt eller
opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den fastsette opplæringsordningen for den delen som gilder opplæring i bedrift.
§ 3-3, femte ledd
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å utarbeide tilbud om opplæring i skole når det ikke kan formidles opplæring i bedrift.
§ 3-3, sjette ledd
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å utarbeide tilbud om teoriopplæring for lærlinger og lærekandidater når de ikke kan få det i bedrift.
§ 3-4, siste ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å søke om tillatelse til avvik fra forskrifter om læreplaner etter uttalelse fra skoleutvalget.
§ 3-5
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgjøre om den praksisen som kandidaten viser til, kan godkjennes. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne kortere praksis i særlige tilfeller.
§ 3-6
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere tjenesten.
§ 3-9
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om videregående opplæring i og på tegnspråk når eleven etter sakkyndig vurdering har behov for det.
§ 3-10
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om opplæring i punktskrift og i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel, og i å ta seg fram på, til og fra skolen og i hjemmemiljøet når eleven etter sakkyndig vurdering har behov for det.
§ 3-12
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og gjøre vedtak om opplæring i særskilt organisert tilbud.
§ 4-3, første ledd, jfr. siste ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne lærebedrifter og gjøre vedtak om tap av godkjenning.
§ 4-3, andre ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne opplæringskontor eller opplæringsring som inngår i opplæringskontor.
§ 4-4, fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å behandle melding fra bedrifter som ikke kan gi lærlingen tilfredsstillende opplæring.
§ 4-5, andre ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne lærekontrakt og opplæringskontrakt.
§ 4-6, første ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å samtykke i endring av lærekontrakt eller opplæringskontrakt.
§ 4-6, tredje og fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å samtykke i heving av lærekontrakt,
kontrakt om fagbrev på jobb eller opplæringskontrakt, og avgjøre når læreforholdet skal ta slutt.
§ 4-6, sjette ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å samtykke til at læretiden kan avbrytes i forbindelse med permisjon.
§ 4-6, sjuende ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om forlenget kontrakttid i inntil ett år i ny lærebedrift.
§ 4-8, første ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å behandle fylkeskommunen sine oppgaver knyttet til fagopplæringen, med unntak av der myndighet er lagt til andre.
Fylkeskommunedirektøren skal i sammenheng med godkjenning av lærebedrifter drive veiledning og oppfølging, samt kontroll av at den enkelte lærebedrift fyller kravene for å få godkjenning.
§ 4-8, andre ledd
Fylkeskommunedirektøren skal legge frem saker som har betydning for fag- og
yrkesopplæringen for yrkesopplæringsnemnda, før fylkeskommunen gjør vedtak i slike saker.
§ 4-8 tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å skrive ut fag- og svennebrev på grunnlag av bestått prøve, samt kompetansebevis for opplæring som er gjennomført.
§ 4-8, fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å godkjenne praksis for kandidater som melder seg til fagprøve eller svenneprøve uten læretid.
§ 4-8, siste ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til, etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda, å oppnevne en eller flere prøvenemnder. Fylkeskommunedirektøren kan eventuelt
oppnevne prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommuner.
§ 4 A-1
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å tilby grunnskoleopplæring til søkere som har rett til opplæring etter § 3-1, men som har behov for mer grunnskoleopplæring.
§ 4A-3, første ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta inn voksne elever til videregående opplæring.
§ 4A-3, fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren kan pålegge voksne som får videregående opplæring å dekke utgifter så langt det følger av forskrift, og å holda seg med annet individuelt utstyr som
opplæringen til vanlig gjør det nødvendig å ha.
§ 4A-3, sjette ledd
Fylkeskommunedirektøren skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående opplæringsnivå.
§ 4A-4, andre ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ta avgjørelse om det skal benyttes studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre som gir tilbud om videregående opplæring for å oppfylla plikten til å gi opplæring til voksne.
§ 4A-4, tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for at voksne får dokumentert opplæringa de har gjennomført.
§ 4A-4, fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren skal legge til rette for at voksne får mulighet til å ta aktivt del i arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø og utdanningstilbud.
§ 4A-7 Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å ordne skyss for voksne som får grunnskoleopplæring.
§ 4A-8
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for at voksne elever får rådgiving og kartlegging av hvilket tilbud den voksne har behov for.
§ 4A-9
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om bortvising av en elev fra resten av kurset eleven/ deltakeren er tatt inn på. I forbindelse med et vedtak om bortvising for resten av kurset har fylkeskommunedirektøren også myndighet til å gjøre
vedtak om at eleven/deltakeren skal miste retten til videregående opplæring etter § 4A-3. Slik myndighet kan ikke videredelegeres til annet organ på skolen.
§ 5-1
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fatte vedtak om spesialundervisning for elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære
opplæringstilbudet, jf. §§ 5-3 og 5-4.
§ 5-5
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for at rektorenes skriftlige oversikter over elevenes opplæring (spesialpedagogiske) en gang i året blir sendt fylkeskommunen som
skoleeier.
§ 5-6
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere en pedagogisk-psykologisk tjeneste.
§ 6-3
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere opplæring i samisk for samer i videregående opplæring.
§ 7-1
Fylkeskommunedirektøren har fullmakt til å fatte vedtak som skoleskyss til elever i grunnskolen og initiere innlosjering av elever når skoleskyss ikke er forsvarlig.
§ 7-2, første ledd
Fylkeskommunedirektøren har fullmakt til å fatte vedtak som skoleskyss til elever i videregående skole.
§ 7-2, tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren skal hjelpe til med å skaffe losji for elever i den videregående skolen som bor slik til, eller som har så lang vei, at de ikke kan benytte daglig skyss til skolen.
§ 7-3
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere skyss for elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom, har rett til skyss.
§ 7-4
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere nødvendig reisefølge.
§ 9-7
Hovedutvalg for kompetanse har myndighet til å fastsette reaksjoner i
ordensreglementet ved brudd på forbudet mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet.
§ 9 A-4 og § 9 A-5
Fylkeskommunedirektøren skal ivareta skoleeierrollen ved alvorlige hendelser knyttet til elevenes skolemiljø.
§ 9A-10
Hovedutvalg for kompetanse har myndighet til å gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte videregående skole.
§ 9A-11, andre ledd
Hovedutvalg for kompetanse kan fastsette i ordensreglement at en elev som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan vises bort i inntil 5 dager.
Hovedutvalg for kompetanse kan fastsette i ordensreglementet at elever kan vises bort for resten av skoleåret dersom bruddet er særlig alvorlig.
§ 9A-11, tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om bortvising for resten av skoleåret av en elev som vedvarende har vist oppførsel som i alvorlig grad går utover
orden og arbeidsro på skolen, eller som alvorlig forsømmer pliktene sine. Slik myndighet kan ikke videredelegeres til annet organ på skolen. § 9A-12, fjerde ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om skolebytte for elever i videregående opplæring.
§ 10-2, siste ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget.
§ 10-8
Fylkeskommunedirektøren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i
virksomheten. Fylkeskommunedirektøren skal sørge for at lærere, rektorer og andre ansatte i skolen får mulighet til å utvikle seg faglig og pedagogisk så de kan være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet.
§ 11-5a
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å bestemme at skoleutvalget kan være skolemiljøutvalg.
§ 12-3
Fylkestinget oppnevner yrkesopplæringsnemnd.
§ 13-2 Opplæring i institusjoner etter barnevernlova
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere opplæring i institusjoner etter barnevernloven.
§13-2 a Opplæring i fengsel
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere opplæring i fengsel.
§ 13-3, første ledd
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å oppfylle retten til videregående opplæring etter opplæringsloven for alle som er bosatt i fylkeskommunen.
§ 13-3, tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å gi tilbud til søkere uten rett etter § 3-1 og 4A- 3.
§ 13-3 a
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for å organisere opplæring i helseinstitusjoner.
§ 13-3b
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for ulykkesforsikring for elevene.
§ 13-3c
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak.
§ 13-3d
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for foreldresamarbeid.
§ 13-3e
Fylkeskommunedirektøren skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra
nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i § 14-4. Som en del av oppfølgingsansvaret, skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av kommunestyret og fylkestinget.
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad
organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevene skal involveres i denne vurderingen.
§ 13-3f
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for et tilbud om gratis karriererettleiing for alle som er bosatt i fylket. Fylkeskommunedirektøren skal samarbeide med Arbeids- og
velferdsetaten om tilbudet.
§ 13-4, første ledd
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for skyss, reisefølge og tilsyn etter reglene i § 13-4, kapittel 7 i opplæringsloven og § 4A-7.
§ 13-4, andre ledd
Fylkeskommunedirektøren skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunene.
§ 13-10
Fylkeskommunedirektøren skal sørge for at det finnes et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, og stille til
disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles.
Forskrift til opplFringsloven av 23.0c.200c nr. 724
Der forskriftene til opplæringsloven plasserer myndighet eller oppgaver til fylkestinget
eller fylkeskommunen uten nærmere spesifikasjoner med hensyn til instans eller organ, har fylkeskommunedirektøren myndighet til å opptre på vegne av fylkeskommunen, med unntak av:
§ 5-14, 5.ledd Fylkeskommunal klagenemnd
25. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressurslova) av 24.11.2000 nr. 82
Hovedutvalg for kompetanse har myndighet til å gi uttalelse i saker etter
vannressursloven. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttalelse i enkle og uproblematiske saker.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.200c nr. 144c
§ 20
Fylkestinget er vannregionmyndighet og vedtar de regionale vannregionplanene. Fylkeskommunedirektøren koordinerer arbeidet etter vannforskriften.
2c. Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingsloven) av 15.0c.2001 nr. 70
§ 9
Fylkesutvalget har myndighet til å gi uttalelse i forbindelse med grenseendring eller grensefastsetting i kommunene.
27. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om
brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvern) av 14.0c.2002 nr. 20 med forskrifter
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ivareta fylkeskommunen sine rettigheter og plikter og til å opptre på vegne av fylkeskommunen overfor tilsynsstyresmakter.
28. Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21.0c.2002 nr. 45
§ 8
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å avgjøre om det skal benyttes konkurranse ved tildeling av løyve etter §§ 6 og 7.
§ 9 a
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å innføre forskrift om enerett.
§ 12, jfr § 9
Fylkeskommunedirektøren har mynde til å tildele løyve for persontransport med motorvogn utenom rute.
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å fastsette om drosjekjøring innenfor en kommune skal drives med motorvogn som har en øvre grense for miljøskadelig utslipp.
§ 13 jfr § 6
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å tildele behovsprøvd løyve/ruteløyve for persontransport med motorvogn.
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å gi uttale til søknader om ruteløyve for bussruter som går gjennom to eller flere fylker.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å tildele ruteløyve etter gjennomført konkurranse.
§ 13 jfr § 7
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å tildele behovsprøvd løyve/ruteløyve for persontransport i rute med luftputefartøy og annet fartøy.
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å gi uttalelse til søknader om riksvegferjedrift.
§ 21
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre foreløpige unntak fra kravet om løyve for persontransport.
§ 22
Fylkestinget har myndighet til å yte godtgjøring til rutetransport innen fylket.
Fylkestinget har myndighet til å fastsette kontraktsform og retningslinjer som skal gjelde ved tildeling av godtgjøring.
§ 23
Hovedutvalg for samferdsel har myndighet til å vedta at godtgjøring til rutetransport skal gå til et selskap som administrerer rutesambandene.
§ 28
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi samtykke til overføring av ruteløyve.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi samtykke til overføring av løyve for persontransport med motorvogn utenom rute.
§ 29
Det organet som har myndighet til å tildele løyve har og myndighet til å tilbakekalle løyvet.
§ 36
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi løyvefritak etter yrkestransportforskriften § 36.
§ 37
Fylkeskommunedirektøren har ansvar for planleggingsoppgaver som er pålagt fylkeskommunen i yrkestransportlova § 37 og i forskrift for sivil transportberedskap.
Der loven ellers plasserer myndighet eller oppgaver til fylkeskommune eller løyvestyresmakt, har fylkeskommunedirektøren myndighet til å opptre på vegne av fylkeskommunen/løyvestyresmakta.
§ 41
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å begjære påtale ved brudd på Lov om yrkestransport.
Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. av 03.12.200S nr. 1438
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak etter Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. av 03.12.2009.
2S. Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) av 0c.12.2002 nr. 72
§ 5
Den fylkeskommunale klagenemnda oppnevnt i medhold av forvaltningsloven § 28, 2. ledd tar avgjørelse i klagesaker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål når skoleeier er klageinstans.
30. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) av 04.07.2003 nr. 83 med forskrifter
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å ivareta fylkeskommunens rettigheter og plikter og til å opptre på vegne av fylkeskommunen overfor tilsynsstyresmakter.
31. Lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven) av 04.07.2003 nr. 84
§ 3-1
Fylkeskommunedirektøren skal vurdere realkompetansen til en voksen søker før han eller hun kan tas inn som elev ved en videregående friskole.
§ 3-3
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gire vedtak om opplæring inntil to år ekstra, jf opplæringsloven §3-1.
§ 3-5, første og femte ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om særskilt språkopplæring og vedtak om organisering i særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å dekke utgiftene til særskilt opplæring i friskoler.
§ 3-6
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å utarbeide sakkyndig vurdering for elever i
friskoler. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om spesialundervisning for elever i friskoler. Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å dekke utgiftene til spesialundervisning i friskoler.
§ 3-7 Skyss
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om skyss for elever i friskoler.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å dekke utgifter etter reglene i opplæringsloven § 13-4.
§ 3-10
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak om bortvising fra resten av skoleåret. Slikt vedtak kan ikke delegeres videre til organ på friskolen.
32. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av 17.0c.2005 nr. c2
Jfr. Forskrift 03.08.200S nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskrifta).
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å opptre som byggherre på vegne av fylkeskommunen med de retter og plikter som forskriften gir.
33. Lov om akvakultur (akvakulturloven) av 17.0c.2005 nr. 7S Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å behandle søknader om akvakulturtillatelser. Fylkeskommunedirektøren har myndighet knyttet til registreringsordning av akvakultur.
Jfr. Forskrift om tildeling og drift ved havbeitevirksomhet (havbeiteforskrifta) av 28.08.2003 nr. 1110
Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret av 22.12.2004 nr. 17SS
Forskrift om sFrskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder av 22.0c.200S nr. Sc1
Forskrift av 07.11.2022 nr. 1S2S om tillatelse for akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskrifta)
Forskrift om akvakulturregisteret - A-registerforskriften av 28.12.2005 nr. 170c
Forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader av 18.05.2010 nr. 708
Forskrift om fangstbasert akvakultur av 15.12.2014 nr. 1831
Forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet av 21.12.2001 nr. 15S7
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gjøre vedtak i saker der fylkeskommunen har avgjørelsesmyndighet etter forskriftene.
34. Lov om mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven) av 17.0c. 2005 nr.S0. Fylkesutvalget har myndighet til å bringe tvistesaker (ta ut stevning) inn for domstolene. Fylkesutvalget har myndighet til å ta i bruk rettsmidler i sivile saker.
Fylkesordføreren har myndighet til å gi noen myndighet som partsrepresentant for fylkeskommunen.
Fylkeskommunedirektøren har ellers myndighet i saker etter tvisteloven.
35. Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17.0c.2005 nr. 101
Fylkeskommunedirektøren har myndighet i det som er lagt til fylkeskommunen i loven.
3c. Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av 15.05.2008 nr. 35
Jfr. Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) av 15.10.200S nr. 128c
Forskrifta § 6-18
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttalelse om det økonomiske grunnlaget for drift av næringsvirksomhet.
37. Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven) av 0c.0c.2008 nr. 37
Fylkesutvalget har myndighet til å gjøre vedtak i saker der fylkeskommunen har avgjørelsesmyndighet etter forskrifter til loven.
38. Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturvirksomhet (kulturloven) av 2S.0c.2007 nr. 8S
§ 4
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å sørge for økonomiske, organisatoriske,
informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter regionalt og lokalt.
§5 b og c
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å fremme profesjonalitet, kvalitet og
deltakelse i kulturtilbudet og til å sørge for at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemidler og tiltak.
3S. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.0c.2008 nr. 71
§ 1-9, tredje ledd
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å klage på enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte vedrører fylkeskommunens saksområder.
§ 3-6
Fylkesutvalget har myndighet til å starte arbeid med planer etter denne loven på
områder der staten, fylkeskommunen og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regionalt eller nasjonalt omfang.
§ 3-7
Fylkesutvalget har myndighet til å vedta å overta helt eller delvis de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.
§ 4-1
Fylkesutvalget har myndighet til å vedta planprogram for regionale planar.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttalelse til planprogram for kommunale planer.
§ 5-3
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å opprette regionalt planforum etter mandat fastsatt av fylkestinget.
§ 5-4
Fylkesutvalget har myndighet til å fremme innsigelse til forslag til kommuneplan, kommunedelplanens arealdel, område- og reguleringsplan.
Fylkesutvalget har myndighet til å trekke fremmet innsigelse når grunnlaget for innsigelsen ikke lenger er til stede.
§ 5-6
Fylkesordfører eller den fylkesordføreren gir myndighet, deltar i mekling på vegne av fylkeskommunen.
§ 6-2
Fylkesutvalget har myndighet til å gi høringsuttalelse til statlige planretningsliner.
§ 6-3
Fylkesutvalget har myndighet til å gi høringsuttalelse til statlige planbestemmelser.
§ 7-1
Fylkestinget vedtar oppstart og planprogram for utarbeidelse av regional planstrategi. Fylkestinget vedtar regional planstrategi.
§7-2
Fylkesutvalget har myndighet til å sende forslag til regional planstrategi ut på høring og offentlig ettersyn.
§ 8-1
Fylkesutvalget er fylkeskommunens planutvalg og vedtar oppstart av regionale planer etter 8- 1.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å utarbeide regionale planer i tråd med vedtatt planstrategi.
Fylkestinget vedtar og rullerer handlingsprogram for gjennomføring av regionale planer.
§ 8-3
Fylkesutvalget sender forslag til planprogram for regionale planer på høring og legger det ut til offentlig ettersyn.
Fylkesutvalget vedtar planprogram for regionale planer.
Fylkesutvalget vedtar forslag til regional plan som skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
§ 8-4
Fylkestinget har myndighet til å vedta regionale planer.
§8-5
Fylkestinget har myndighet til å fastsette regionale planbestemmelser.
Fylkesutvalget har myndighet til å gi samtykke til å iverksette tiltak som blir omfattet av regionale planbestemmelser.
§ 9-1
Fylkesutvalget har myndighet til å be kommuner om samarbeid om planlegging når det er nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte
kommunen.
§ 9-4
Fylkesutvalget har myndighet til å be kommuner om at arbeidet blir videreført som
regional plan når det er nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommunen.
§ 9-5
Fylkeskommunedirektør har myndighet til å mekle etter oppfordring fra kommunene når de er uenige om innholdet i et samlet planforslag.
§ 9-6
Fylkesutvalget har myndighet til å varsle om ønske av endring av en plan som er blitt til i interkommunalt samarbeid.
§ 9-7
Fylkesutvalget har myndighet til å gi uttalelse om plansamarbeid før departementet pålegger dette.
§ 10-1
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi kommunene synspunkt til arbeidet med kommunal planstrategi.
§ 11-4
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi synspunkt til handlingsdelen i kommuneplanen.
§11-12
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å avgi uttalelse ved oppstart av arbeid med kommuneplan.
§ 11-13
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttalelse til forslag til planprogram for kommuneplan.
§11-14
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttale til kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel.
Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å gi uttale til kommuneplanens arealdel.