Nasjonal ramme for tilskudd til miljøtiltak i skog 2023
Nasjonal ramme for tilskudd til miljøtiltak i skog 2023
Søknadsprosedyre og presiseringer for 2023:
• For 2023 kan søknader behandles og bevilges fortløpende – med andre ord ingen søknadsfrist.
• Det presiseres at skjøtselstiltak etter § 6 a) og langsiktig bevaring etter § 6 b) gjelder for nøkkelbiotoper. Tilskudd etter § 6 a) og b) kan også innvilges til fjerning av frøformerte planter av utenlandske treslag samt ivaretakelse av tiurleiker og rovfuglreir.
• Skogeier bør søke på ordningen digitalt og kan gjøre dette fra ‘Skogfond på nett´ (med innlogging via Altinn).
BAKGRUNN
Det er bevilget 5 mill. kroner til miljøtiltak i skog i 2023. I tillegg er det nærmere 0,5 mill. kroner overført av udisponerte midler fra foregående år.
I foregående års tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet har det vært gitt noen føringer for fordeling og innretting. Landbruksdirektoratet legger til grunn de samme føringene for inneværende års bevilgning og ramme. Med unntak av beløpene i teksten under er dette føringene:
«Av bevilgningen til miljøtiltak skal 6 mill. kr forbeholdes skogeiere som tar vare på nøkkelbiotoper i større omfang enn det som forventes av næringa. I dette inngår også flerårige kontrakter om nøkkelbiotoper som utløper og som bør fornyes. De øvrige 2 mill. kr skal fordeles til formål som friluftslivstiltak, ivaretakelse og synliggjøring av kulturminner, ivaretakelse og skjøtselstiltak i nøkkelbiotoper og fjerning av frøformerte planter av utenlandske treslag utenfor produksjonsbestand av slike treslag.»
GENERELT OM ORDNINGEN
Ordningen har sin hjemmel i NMSK-forskriftens § 6 og forvaltes etter reglene gitt i nevnte forskrift.
Det er bare grunneier (skogeier) som kan søke om tilskudd.
Ordningen er begrenset til områder der det drives skogbruk. Verneområder og områder som gjennom kommuneplan, reguleringsplan eller tilsvarende er regulert til annet enn landbruksformål – hvor ordinært skogbruk ikke kan drives - faller utenfor ordningen.
Det er opprettet en egen nasjonal ramme for de øremerkede midlene. Søknader om tilskudd etter ordningen sendes til og behandles av kommunen.
SØKNAD OG SØKNADSFRISTER
Skogeier bør søke på ordningen digitalt og kan gjøre dette fra ´Skogfond på nett´ (med innlogging via Altinn). Det er egen omtale inkludert henvisning til søknadsskjema på papir (LDIR-911 B) på Landbruksdirektoratets hjemmeside under ‘Tilskudd til miljøtiltak i skog’.
For 2023 kan søknader behandles og bevilges fortløpende – med andre ord ingen søknadsfrist. Dersom samla ramme (ca. 5,5 mill. kroner) blir brukt opp, må søknader innkommet etter at ramma er tom avslås eller tas opp til behandling kommende år. Det siste gitt bevilgede midler til ordningen kommende år.
Bevilgningen gis med en arbeidsfrist som gjør at utbetalingen kan skje på et senere tidspunkt. Det er dermed god tid til å få tilbakemelding og aksept fra skogeier før utbetaling. På samme måte som det blir god tid til å gjennomføre aktive skjøtselstiltak før utbetaling.
BEHANDLING, FØRING OG DOKUMENTASJON I ØKS
Under nedtrekksmenyen «Hjelp» i ØKS (Hjelp -> Opplæring -> Tilskudd og søknader -> Miljøtilskudd i ØKS) ligger det en video som trinn for trinn loser brukeren gjennom føring av søknad, saksbehandling, bevilgning og utbetaling av miljøtilskuddet.
Det er ellers ønskelig at det vesentlige av dokumentasjon legges inn som vedlegg under
«Dokumenter» på den enkelte sak i ØKS.
TILSKUDDSUTMÅLING OG -SATSER
Tilskuddsutmåling og -satser følger to spor; henholdsvis for søknader etter NMSK- forskriftens § 6, bokstav a) og c), og for søknader etter NMSK-forskriftens § 6, bokstav b):
Merkostnader eller tap etter NMSK-forskriftens § 6, bokstav a) og c), skal være tilstrekkelig dokumentert som grunnlag for tilskuddsutmålingen. Maksimal tilskuddsats er 70 % av merkostnaden eller tapet.
Delvis dekning av tap etter NMSK-forskriftens § 6, bokstav b), ved bevaring av nøkkelbiotoper (miljøverdier) - hvor også «Rovfuglreir» og «Tiurleik» kan inngå - skal være tilstrekkelig dokumentert som grunnlag for tilskuddsutmålingen. Maksimal tilskuddssats er 30 % av tapet med et fradrag på 30 kr/daa produktivt skogareal på eiendommen. Tilskuddet beregnes på samme måte både for nye avtaler og ved forlengelse av tidligere avtaler.
Beregningsmåten for tilskudd etter § 6 b) er nærmere beskrevet og eksemplifisert i vedlegg avslutningsvis her.
SKOGFONDSTREKK AV TILSKUDDET (§ 6 b))
For tilskudd til langsiktig bevaring etter § 6 b), kan mellom 0-40 % av tilskuddet settes av til skogfond. Dette er en fullt ut frivillig ordning som skogeier i tilfelle må legge inn og be om i sin søknad. Det er ikke lagt til funksjoner i ØKS som automatiserer denne prosessen. Sånn sett kreves manuelle operasjoner og litt ekstra våkenhet, både i kommunen og hos statsforvalteren, i de tilfeller hvor det skal trekkes skogfond av tilskuddet.
I slike tilfeller skal kommunen utbetale tilskuddet fratrukket skogfondsandelen til skogeier (delutbetaling). Skogfondsandelen av tilskuddet skal kommunen så utbetale til statsforvalterens konto for skogfond (sluttutbetaling). Deretter posterer statsforvalteren beløpet på skogeiers skogfondskonto.
Som vedlegg avslutningsvis her er det gitt en mer detaljert beskrivelse for føringen av slike tilfeller i ØKS.
BELØPSGRENSEN PÅ KR. 75.000,-
I NMSK-forskriftens § 6 nest siste ledd heter det:
«Normalt skal tilskudd til en enkelt skogeier ikke overstige kr. 75.000,-.»
Bestemmelsen må forstås slik at en skogeier normalt ikke skal få mer enn kr. 75.000,- i samlet tilskudd etter de ulike bestemmelsene (a, b og c) i forskriftens § 6.
Det ble fra 2020 gjort gjeldende at den nasjonale rammen ikke dekker mer enn inntil kr. 75.000,- i tilskudd til den enkelte skogeier. Skal det gis mer i tilskudd, må kommunen bevilge det av egen NMSK-pott.
Teknisk er dette løst ved at kommunene ikke får bevilget mer enn kr. 75.000,- til den enkelte søknad i ØKS. Når kommunen ønsker å tildele ekstra midler (ut over kr. 75.000,-), skal kommunen opprette en prosjektsøknad med skogeier som søker (se eksempel i VEDLEGG 3). Bevilgning av egen NMSK-pott må i tilfelle gjøres manuelt av statsforvalteren på oppfordring fra kommunen.
Det er ikke anledning til å splitte opp søknader for om mulig å omgå taket på kr. 75.000,- i tilskudd til den enkelte skogeier fra den nasjonale rammen.
AVTALE
En forutsetning for tilskuddet er en avtale med omkring 10 års varighet mellom skogeier og kommunen om hvilke plikter og restriksjoner tilskuddet forutsetter.
For tilskudd til langsiktig bevaring (nøkkelbitoper) etter § 6 b), anses avtale inngått og godtgjort ved at skogeier kvitterer på vedtaksbrevet og returnerer det til kommunen.
For tilskudd til skjøtselstiltak og merkostnader ved drift etter § 6 a) og c), vil tilskuddet utbetales etter at tiltaket er gjennomført og ellers på de vilkår og forutetninger som framgår av vedtaksbrevet. Noen særskilt avtale, ut over vilkår i vedtak om tildeling, er ikke nødvendig for disse tiltakene.
SPESIELT OM NOEN FORMÅL
Ordningen omfatter de formål som går fram av NMSK-forskriftens § 6, bokstav a), b) og c). Spesielt i forhold til en noe utvidet forståelse og ellers til noen tradisjonelle tiltak presiseres:
• Skjøtselstiltak (§ 6 a))
Foruten det som tradisjonelt har vært oppfattet som skjøtselstiltak etter denne bestemmelsen, så kan også tilrettelegging for friluftsliv, ivaretakelse og synliggjøring av kulturminner inngå under denne bestemmelsen slik LMD har omtalt dette i sitt tildelingsbrev til Landbruksdirektoratet, jf. innledningsvis.
• Fjerning av utenlandske treslag utenfor produksjonsbestand av slike (§ 6 a)):
Det skal legges til grunn at ordningen er begrenset til fjerning av utenlandske bartreslag utenfor produksjonsbestand av slike i eller i nærheten av nøkkelbiotoper og regionalt eller nasjonalt viktige naturtyper.
• Langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier (nøkkelbiotoper) (§ 6 b)):
Det skal legges til grunn at det bare er nøkkelbiotoper (utvalgte livsmiljøer), kartlagt gjennom og utvalgt i MIS-kartlegging, som inngår i ordningen.
I tillegg kan «Rovfuglreir» og «Tiurleik» inngå i ordningen. En forutsetning må være at disse er registrert i databasen for «Sensitive artsdata» eller tilsvarende registre.
For «Rovfuglreir» skal det legges til grunn at det er de artene som framgår av PEFC Skogstandard (Kravpunkt 24) som kan inngå i ordningen. Videre at det ikke er noe mer enn det som framgår som hensynsområde i PEFC (Kravpunkt 24), det vil si en definert radius eller tilsvarende rundt reiret, som kan inngå i tilskuddsgrunnlaget.
For «Tiurleik» skal det legges til grunn at det bare er selve leikområdet som kan inngå i tilskuddsgrunnlaget.
• Merkostnader for å unngå vegbygging i «villmarkspregede områder» (§ 6 c)) Ordningen er lite brukt, men det må være dokumentert og sannsynliggjort at vegbygging ut fra skogbruksinteressene vil være økonomisk gunstigst. Hvis ikke, så er det ingen merkostnad ved skogsdrifta å ta fram tømmeret uten veg.
VEDLEGG
Vedlegg 1 - Skogfondstrekk av tilskudd til miljøtiltak i skog (§ 6 b)) Vedlegg 2 - Beregning av tap og tilskudd etter NMSK-forskriftens § 6 b) Vedlegg 3 - Eksempel på prosjektsøknad for tilleggsbevilgning
Vedlegg 1 - Skogfondstrekk av tilskudd til miljøtiltak i skog (§6 b))
A. Dersom det ikke skal avsettes skogfond, kan hele søknadsbeløpet utbetales (sluttutbetaling) til søker.
B. Dersom det skal avsettes skogfond, er det litt mer ’teknisk’ og utbetalingen må utføres i to trinn. (I eks. nedenfor ser vi for oss at 25% avsettes på skogfond).
1. Foreta en delutbetaling på 75% av tilskuddet til søkeren.
2. Foreta en sluttutbetaling på de resterende 25% til statsforvalteren (konto for skogfond).
Bruk meldingsfeltet for å angi hva beløpet gjelder og hvilken konto det skal posteres inn på.
Kopi av kvitteringen må inntil videre sendes manuelt til FM slik at de kan identifiseres innbetalingen og postere på skogeiers konto.
3. Registrer skogfondsavsetning som en manuell postering (10-Innbetaling)
o Skogeiers skogfondskonto, Innbetalingskode=0, Virkeskategori=9996, Tilskuddet posteres som Kredit på skogfondskontoen, Xxxxx kan settes lik hele tilskuddet som er utbetalt.
o Motposter mot fylkets konto for skogfond (eks. A00-0003, Debet)
VEDLEGG 2 - Beregning av tap og tilskudd etter NMSK-forskriftens § 6 b)
Beregningsmåten er mye brukt og sikkert for mange velkjent. Inngangsverdier i nøkkelbiotopen (eller tilsvarende område):
• Stående volum (med fradrag for topp og avfall)
• Tømmerpris
• Driftspris (drifts- og måleutgifter)
• Driftsnetto (Tømmerpris – Driftspris = Driftsnetto)
Forutsetninger:
• For eiendommer med 500 dekar produktiv skog eller mindre er egenandelen kr. 15.000,-.
• For eiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog er egenandelen 30 kr/daa produktiv skog.
• Minste tilskudd som utbetales er kr. 3.000,-.
Tilskuddsberegningen:
Tilskuddet beregnes i det enkelte tilfellet med 30 % av driftsnetto med fratrekk for skogeiers egenandel.
EKSEMPEL:
Tømmerpris: 400 kr/daa
Driftspris: 140 kr/daa
Driftsnetto: 260 kr/daa
Tallene her vil variere på de ulike objektene, avhengig av det som konkret i det enkelte tilfellet vurderes som sannsynlig tømmer- og driftspris.
Skogeier med 500 dekar produktiv skog (eller mindre) og nøkkelbiotop som skal stå urørt med 150 kubikk tømmer.
Total driftsnetto: 260 kr/m3 * 150 m3 = kr. 39.000,- Egenandel: 500 daa * 30 kr/daa = kr. 15.000,-
Tilskuddsgrunnlag: (39.000 – 15.000) = kr. 24.000,-
Beregnet tilskudd: 30 % av kr. 24.000,- kr. 7.200,-
Skogeier med 2000 dekar produktiv skog og nøkkelbiotop som skal stå urørt med 800 kubikk tømmer.
Total driftsnetto: | 260 kr/m3 * 800 m3 = | kr. 208.000,- |
Egenandel: | 2.000 daa * 30 kr/daa = | kr. 60.000,- |
Tilskuddsgrunnlag: | (208.000 – 60.000) = | kr. 148.000,- |
Beregnet tilskudd: | 30 % av kr. 148.000,- | kr. 44.400,- |