OVERENSKOMST

• to personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkere- gisteret framgår at de har hatt samme bolig de siste to årene, eller

• to personer med felles barn og felles bolig.

Jf. For øvrig § 6-1 i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadefor- sikring

§ 1.4 Unntak fra overenskomsten

Overenskomsten omfatter ikke:

• Konsernsjef

• Medlemmer av konsernledelsen

• Ledere som rapporterer til medlemmer av konsernledelsen, samt regionsdirektø- rer

• Prosjektledere og arbeidstakere med spisskompetanse som arbeider ved divisjo- nenes hovedkontorer /konsern staber kan avtales unntatt.

§ 1.5 Avvik fra overenskomsten

Det forutsettes at ingen arbeidstaker gis lønns- og arbeidsvilkår som fraviker fra denne overenskomsten, med unntak av de som er nevnt i § 1.4.

Kapittel 2 Generelle bestemmelser

§ 2.1 Likestilling

2.1.1 Holdninger

Partene er enige om å arbeide for å fremme likestilling mellom kvinner og menn i be- driften. Kvinners og menns ulike erfaringsgrunnlag er en styrke som bør utnyttes på alle nivåer til beste i bedriften. Det er i bedriftens interesse at både menn og kvinner får anledning til å prege resultatene innen bedriftens ulike områder.

Likestilling er et lederansvar som må synliggjøres og følges opp ved at mål og virke- midler forankres på alle ledernivåer i bedriften. Holdningsskapende arbeid skal priori- teres høyt.

2.1.2

Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi.

2.1.3

Gravide har rett til høvelig arbeid under graviditet uten reduksjon i inntekt, og om ikke egnet arbeid finnes i Posten Bring AS vil mulighetene for det samme bli un- dersøkt i hele Postkonsernet.

2.1.4

Arbeidstakere med lederansvar skal også ha mulighet for midlertidig redusert ar- beidstid i egen stilling.

2.1.5

Arbeidstaker som midlertidig går i redusert stilling skal ikke tape mulighet for avansements- og karrieremuligheter, og heller ikke kompetansegivende opplæ- ring og oppgaver.

§ 2.2 Arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn

Det skal arbeides målrettet med tiltak i selskapet for å rekruttere samt fremme inte- grering av personer med etnisk minoritetsbakgrunn, og for at bemanningen i selska- pet skal speile samfunnets etniske mangfold. Det skal spesielt arbeides med tiltak for å øke bemanningens etniske mangfold i de deler av selskapet hvor personer med mi- noritetsbakgrunn er underrepresentert.

Det skal være nulltoleranse for diskriminering i Posten Bring AS.

§ 2.3 Arbeidsorganisering

a) Arbeidsoppgavene i bedriften skal organiseres, fordeles og tilrettelegges slik at det så langt det er mulig legges til rette for heltidsstillinger.

Deltidsarbeid brukes hvis:

i. arbeidstaker har rett til å få redusert sin arbeidstid i hht arbeidsmiljøloven § 10-2 (4)

ii. deltidstillinger er nødvendig til oppdekking for å få tilrettelagt hensiktsmes- sige fridagsordninger for faste heltids- og deltidsansatte

iii. når det er ønsket av den ansatte og det er hensiktsmessig for bedriften

iv. når det av driftsmessige hensyn er nødvendig

b) Bedriften skal legge til rette for heltidsstillinger bl.a. ved at man skal tilrettelegge for jobbing på tvers av styringslinjene/ arbeidsområdene innen Posten.

c) Arbeidstidsordninger med delt dagsverk skal begrenses mest mulig

§ 2.4 Kompetanseutvikling

Bedriften skal ha målrettet og systematisk kompetanseutvikling i tråd med de kompe- tansekrav bedriftens strategiske planer forutsetter. Kompetanseutviklingen skal kunne gi tilstrekkelig breddekompetanse til å ivareta ønsket mobilitet til nye arbeids- oppgaver både internt og eksternt. Kompetanseutvikling skal også ivareta den en- kelte ansattes behov for kompetanse, for at medarbeidere skal kunne gjennomføre omforente planer og mål. Bedriften skal så langt som mulig utvikle egne ansatte.

Partene avtaler årlig konkrete kompetansesatsningsområder og tiltak basert på be- driftens planer og ansattes behov for kompetanseutvikling i forhold til arbeidet.

§ 2.5 Fagprøver og lærlinglønn

2.5.1 Fagprøver

Basert på bedriftens reelle behov for kompetanse, er det en målsetting at flest mulig av de ansatte har relevant fagbrev. Bedriften dekker kostnader til etter- og videreut- danning for fast ansatte arbeidstakere som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa. Ansatte som dokumenterer relevant fagbrev gis et tillegg basert på særavtale.

2.5.2 Lærlinglønn

Hovedmodellen for lærlinglønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som ho- vedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdi- skapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette slik på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.

Normalskalaen er:

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvår skole 30 40 50 80 %

Innenfor denne rammen kan partene ved behov avtale en annen skala.

Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. god- kjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling

§ 2.6 Seniorer

Alternative karriereløsninger kan brukes, slik at arbeidstakerne stimuleres til å stå lengre i arbeidslivet og får en verdig avslutning av sin yrkeskarriere.

Ordningen omfatter faste ansatte på 60% stilling eller mer.

Arbeidstaker gis, fra og med det kalenderåret vedkommende oppnår fastsatt alder, rett til fri med lønn i følgende antall dager:

Dagens retningslinjer om praktisering av ordningen framgår av særavtale S3.

§ 2.7 Omstilling

2.7.1

Omstillinger bør gjennomføres slik at de tilgodeser både bedriftens krav til effektivise- ring og arbeidstakernes behov for trygghet.

2.7.2

Trygghet oppnås gjennom åpne planprosesser hvor mål og strategier er kjent og der informasjon gis på et tidligst mulig tidspunkt. Omstillinger gjennomføres slik at de ikke først og fremst oppfattes som en belastning, men bidrar til å gi den enkelte med- arbeider nye muligheter og utfordringer.

2.7.3

En forutsetning for vellykkede omstillingsprosesser er reell medvirkning og medbe- stemmelse fra arbeidstakernes organisasjoner.

§ 2.8 Fjernarbeid og hjemmekontor

Fjernarbeid skal være frivillig, og skal avtales skriftlig i det enkelte tilfelle. 2.8.1

Retningslinjer og vilkår for hjemmekontor fremgår av særavtale.

§ 2.9 Ordnede lønns- og arbeidsvilkår

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeids- liv. Partene er videre enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være at- traktiv og seriøs med ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Dette skal også gjelde ved valg av underleverandører.

Partene er opptatt av å hindre sosial dumping og at de utfordringer et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, be- handles på en god måte og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt re- gelverk.

Partene viser for øvrig til A-delen mellom LO Stat og Spekter del IV, pkt 4.

Kapittel 3 Arbeidstidsbestemmelser

§ 3.1 Arbeidstid

3.1.1

Den ordinære arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer pr uke. Ved gjennomsnitts- beregning av arbeidstiden vises til arbeidsmiljølovens regler. Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport (Forskriften) gjelder for sjåfører som om- fattes av denne. Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig legges i tidsrommet mellom kl 07.00 og 17.00 og fordeles på 5 dager pr uke.

3.1.2

Redusert arbeidstid for arbeidstakere med skift- og turnustjeneste, jf arbeidsmiljølo- ven § 10-4 (1),(3) og (4) gjennomføres slik: For ordinært arbeid alle dager mellom kl

21.00 og 06.00 regnes hver time lik 1 time og 15 minutter.

For arbeid som hovedsakelig drives om natten, for skift- og turnusarbeid som drives regelmessig på søn- og helgedager, og for arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal den samlede effek- tive arbeidstid ikke være over 35,5 klokketimer pr. uke.

§ 3.2 Gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Eventuell gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan skje etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Eventuell gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan skje etter ar- beidsmiljølovens bestemmelser eller etter Forskriften, for sjåfører som omfattes av denne.

§ 3.3 Turnus/skiftarbeid

Det skal etter drøftinger med tillitsvalgte være adgang til å anvende skiftarbeid/tur- nusarbeid.

§ 3.4 Ukefridag/ fridager/ fritid

3.4.1

Arbeidstaker skal ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 35 ti- mer, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritid skal fortrinnsvis leg- ges på søndag og minst annenhver søndag.

3.4.2

I tillegg til ukefridagen skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridag skal så vidt mulig legges i sammenheng med ukefridagenok, endre .

3.4.3

1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påske- dag, Xxxxxx himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag skal være fridager såfremt tjenesten tillater det.

3.4.4

I den utstrekning tjenestlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri følgende da- ger: Onsdag før skjærtorsdag fra klokken 13.00, pinse-, jul- og nyttårsaften fra kl 13.00.

§ 3.5 Arbeidsplaner/tjenestelister

3.5.1

Når arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidspla- ner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakerne.

3.5.2

Arbeidsplan/tjenesteliste skal drøftes.

§ 3.6 Fleksitidsavtaler

Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette framgår i særavtaler.

§ 3.7 Arbeidstid på tjenestereiser

3.7.1 Hvem bestemmelsene ikke gjelder for

Bestemmelsene i § 3.7 gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for rei- setid. Det skal framgå av særavtaler hvilke arbeidstakere som har særskilt kompen- sasjon for reisetid.

3.7.2 Definisjon av reisetid

a) Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom fast arbeidssted/bosted og for retningsstedet (inkludert ventetid underveis). Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid.

b)Tid som tilbringes på hotell og lignende i forbindelse med reisens formål (møte og

overnatting) regnes ikke som reisetid.

c) slettet 2024

3.7.3 Arbeidstid på reiser

a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

b) Reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som ½ arbeidstid. Det samme gjelder reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften,

xxxxx- og høytidsdager, samt etter kl 1300 på pinse-, jul -, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Ved omregning av reisetid til arbeidstid gjøres fratrekk for 1 time kun 1 gang pr reisedag.

Punkt b) endres fra og med 1.10.24.

b) Avtalt reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som arbeidstid. Det samme gjelder avtalt reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager, samt etter kl 1300 på pinse-, jul -, nyttårsaften og onsdag før skjær- torsdag

c) Reisetid mellom kl 22.00 – 06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeids- takeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.

3.7.4 Godtgjørelser for arbeidstid på reiser

a) Arbeidstaker som pålegges reiser som nevnt under punkt 3.7.3 b) kan skriftlig av- tale med arbeidsgiver at et tilsvarende antall timer som er regnet ut etter ovennevnte regler gis som fritid en annen virkedag. Dersom slik fritid ikke kan gis, utbetales over- tidsgodtgjørelse for de beregnede timene.

b) Arbeid som utføres under reiseoppdraget jf punkt 3.7.2 c), godtgjøres i henhold til de generelle arbeidstidsbestemmelsene.

c) Det betales ikke ut søndagstillegg for dager som nevnt under punkt 3.7.3 b).

§ 3.8 Hjemmevakt

Partene har avtalt regler om hjemmevakt i særavtalen S3 “Rammeavtale om hjem- mevakt for teknisk personale i Posten”.

§ 3.9 Opplæring

For opplæring som arbeidsgiver er lovpålagt å gjennomføre for ansatte eller som ar- beidsgiver pålegger ansatte å gjennomføre, dekker arbeidsgiver opplæringskostna- den. Slik opplæring gjennomføres så langt det er mulig innenfor arbeidstiden

Kapittel 4 Overtid og forskjøvet arbeidstid

§ 4.1 Overtidsarbeid

Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmiljøloven. Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte i tilknytning til den ordinære arbeidstid. Overtidsgodtgjørelse er fastsatt i § 5.4.

§ 4.2 Unntak fra reglene om overtid

Overtidsgodtgjørelse gis ikke til arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, jf arbeidsmiljøloven § 10-12 (1), (2) og (4). Hvilke arbeidstakere dette gjelder går fram av de til enhver tid gjeldende individuelle arbeidskontrakter. Praksis er drøftet mellom partene.

§ 4.3 Forskjøvet arbeidstid

Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan arbeidstiden i arbeidsplan/tjenesteliste forskyves med minimum 1 døgns forhåndsvarsel. Ordningen forutsetter lokal enighet og opphører så snart det ekstraordinære forholdet ikke lenger er tilstede. Godtgjø- relse for forskjøvet arbeidstid er fastsatt i § 5.6.

Kapittel 5 Godtgjørelser vedrørende arbeidstid

§ 5.1 Godtgjørelser ved arbeid på morgen/ettermiddag / kveld / natt

5.1.1

For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 utbetales et tillegg på kr. 70,00 pr. klokketime. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter § 5.2.

5.1.2

Arbeidstakere som etter avtale har overtidsbetaling for ordinært nattarbeid, skal ikke ha godtgjørelse etter punkt 5.1.1.

5.1.3

For ordinært arbeid i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00 og kl.

21.00 på dagene mandag til fredag utbetales kr 25,00 pr. arbeidet time.

§ 5.2 Godtgjørelser ved arbeid på lørdag og søndag

5.2.1

Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales følgende tillegg:

• kr 27,00 pr. arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 06.00.

• kr 50,00 pr. arbeidet klokketime i tidsrommet søndag kl. 06.00 til søndag kl. 21.00

• kr 25,00 pr. arbeidet klokketime i tidsrommet søndag kl. 21.00 til søndag kl. 24.00

5.2.2

Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter § 5.1 punkt 5.1.1 og etter § 5.3 når slike dager faller på lørdag og søndag.

5.2.3

Tillegget utbetales også i tillegg til overtidsgodtgjørelse (50 %) og forhøyet overtids- godtgjørelse (100 %).

§ 5.3 Godtgjørelser ved arbeid på helge- og høytidsdager

5.3.1

Arbeid på 1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og

2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag (ikke over- tid) skal godtgjøres med timelønn tillagt 100 %.

5.3.2

Det kan lokalt avtales at slik helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal i så fall minst svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager.

5.3.3

Nødvendig tjeneste etter kl.13.00 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårs- aften skal godtgjøres med timelønn tillagt 100 %.

5.3.4

Kompensasjon etter denne paragrafen kommer i tillegg til godtgjørelse etter § 5.1 punkt 5.1.1. og 5.1.3 samt § 5.2 punkt 5.2.1.

§ 5.4 Godtgjørelser ved overtidsarbeid og merarbeid, jfr. § 4.1

5.4.1

For pålagt overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 % (overtidsgodtgjø- relse). Tillegget økes til 100 % for overtidsarbeid mellom kl 21.00 og 06.00 og for overtidsarbeid på lørdager, søn- og helgedager og etter kl. 13.00 onsdag før skjær- torsdag og pinse-, jul- og nyttårsaften (forhøyet overtidsgodtgjørelse).

5.4.2

Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle kan pålagt opp- arbeidet overtid avspaseres time for time. I tillegg til fritiden har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelsen (overtidstillegget).

5.4.3

For deltidsansatte regnes pålagt arbeid utover den fastsatte deltid som merarbeid, og godtgjøres med ordinær timebetaling. For pålagt arbeid utover den alminnelige ar- beidstid pr dag eller pr. uke for tilsvarende heltidsstilling utbetales overtidsgodtgjø- ring.

§ 5.5 Godtgjørelser ved tjeneste på turnusfridag

5.5.1

Pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag for arbeidstakere i skift- og turnustjeneste betraktes som overtidsarbeid og kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse. Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan det i hvert enkelt tilfelle inngås avtale om at arbeidet skal avspaseres.

5.5.2

Pålagt overtidsarbeid i direkte tilknytning til skiftarbeidet/turnusarbeidet, betales med overtidsgodtgjørelse eller forhøyet overtidsgodtgjørelse etter reglene i § 5.4 punkt 5.4.1.

5.5.3

Deltidsansatte kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse etter bestemmelsene her før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjørelse etter § 5.4. punkt 5.4.3 er opp- fylt.

5.5.4

Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får ekstra fri fra et dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (8 timer). Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag.

5.5.5

Ved pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter § 5.3. For uke- fridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager ytes ingen godtgjørelse.

5.5.6

Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller høytidsdag.

§ 5.5A Tjeneste på ukefridag m.v. – andre arbeidstakere

Arbeidstakere som ikke arbeider i skift- og turnustjeneste, og som pålegges overtids- arbeid på ukefridag eller fridag som nevnt i § 3.4.2, kompenseres med forhøyet over- tidsgodtgjørelse.

Deltidsansatte kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse her før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjørelse etter § 5.4 pkt. 5.4.3 er oppfylt.

§ 5.6 Godtgjørelser ved forskjøvet arbeidstid, jfr. § 4.3

For den del av den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommen- des avtalte arbeidstid, betales det et tillegg:

• svarende til overtidstillegget (50 %) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl 21.00

• svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for den del av den forskjøvede

tid som faller mellom kl 21.00 og kl 06.00, og på lørdager, søn- og helgedager.

§ 5.7 Godtgjørelser ved vakttjeneste/hjemmevakt, jfr. § 3.8

Det betales i tillegg til tidberegning følgende godtgjørelse:

• fra kl 06.00-21.00 kr 5,00 pr. løpende time.

• fra kl 21.00-06.00 kr 10,00 pr. løpende time.

§ 5.8 Godtgjørelser for delt dagsverk

5.8.1

Arbeidstakere utbetales kr 200,00 pr. hver arbeidsdag de har delt dagsverk dersom dagsverket inklusive opphold og hvilepauser, strekker seg over minst 9 timer.

5.8.2

Hvis arbeidstakeren må møte fram mer enn to ganger hver arbeidsdag, ytterligere kr 50,00 pr. frammøte.

5.8.3

Hvilepauser etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakernes ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

5.8.4

Tillegget skal ikke tilstås dersom oppdelingen av dagsverket er godtgjort på annen måte.

§ 5.9 Unntak fra reglene

Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stil- ling jf arbeidsmiljøloven § 10-12 (1), (2) og (4)., har ikke rett til godtgjørelser etter dette kapitlet. Hvilke arbeidstakere dette gjelder går fram av de til enhver tid gjel- dende individuelle arbeidskontrakter. Praksis er drøftet mellom partene.

Kapittel 6 Diett og andre godtgjørelser på tjenestereiser

Dette kapitlet gjelder for tjenestereiser. For yrkesreiser, dvs. reiser som utgjør en del av arbeidstakerens løpende oppgaver, er regler om diett mv fastsatt i særavtale.

§ 6.1 Utgifter til overnatting

På reiser i bedriftens tjeneste får ansatte dekket utgifter til overnatting etter satsene i statens reiseregulativ for innland og utland.

Ved privat innkvartering eller lignende i Norge som det ikke fremlegges kvittering for, betales godtgjøring for overnatting etter satsen som gjelder for ulegitimert nattillegg.

§ 6.2 Diett

Det utbetales diett i henhold til statens reiseregulativ for tjenestereiser innenlands og utenlands.

§ 6.3 Bruk av egen bil

Ansatte som gis tillatelse til å bruke egen bil for å utføre arbeidet, får dekket utgifter etter statens satser, med mindre annet er konkret avtalt.

Kapittel 7 Generelle lønnsbestemmelser

§ 7.1 Lønnsystem

Dagens lønnssystem videreføres inntil videre. Dette omfatter også

a) Xxxxxxxxxx i Posten Bring AS (fastlagt i særavtale)

b) Lønnsrammer for Posten Bring AS

§ 7.2 Lønnsdefinisjoner

7.2.1

Månedslønn er årslønn dividert med 12.

7.2.2

Timelønnssatsen er årslønn dividert med 1950. Timelønnssatsen for overtid er årslønn dividert med 1850.

7.2.3

Med begrepet ”lønn” under sykdom, fødsel, adopsjon, omsorg for sykt barn, velferds- permisjon og yrkesskade menes den lønn, uavhengig av folketrygdlovens inntektsbe- grensninger, som vedkommende til enhver tid har krav på i sitt ansettelsesforhold, in- klusiv lønnsmessige tillegg etter oppsatt arbeidsplan/ tjenesteliste.

Dersom en deltidsansatt arbeidstaker får endret sin stillingsprosent i 1 måned eller mer, skal den endrede stillingsprosenten legges til grunn ved utbetaling av lønn så endringen skal vare.

§ 7.3 Lokale forhandlinger

Partene kan føre forhandlinger dersom det

a) har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn.

b) er særskilte vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeids- kraft.

§ 7.4 Lønnsansiennitet

Beregning av lønnsansiennitet skjer på følgende måte:

a) All førstegangstjeneste / siviltjeneste godskrives fullt ut som lønnsansiennitet.

b) Ved ansettelse godskrives relevant yrkespraksis samt omsorgstjeneste i hjemmet fullt ut. Øvrig yrkespraksis godskrives med inntil 6 år. Deltidspraksis godskrives forholdsmessig.

c) Permisjoner med lønn gitt med hjemmel i overenskomstens kapittel 8, regnes med i lønnsansienniteten.

d) Personer med gyldig arbeids- og oppholdstillatelse som kan dokumentere flykt- ningstatus i henhold til myndighetenes definisjon og som ikke kan dokumentere yrkespraksis, kan godskrives inntil 6 år udokumentert praksis etter fylte 30 år ved lønnsfastsettelse for stilling som postbud, sjåfør eller terminalarbeider.

e) Verdiskapningsåret som lærling i annen bedrift anses som yrkespraksis der- som relevant for stillingen.

§ 7.5 Stedfortredergodtgjørelse

Ordningen med stedfortredergodtgjørelse skal være som følger:

a) Ordningen gjelder for utbetaling av stedfortredergodtgjørelse ved midlertidig over- takelse av lederfunksjonen for linjelederstillinger innen driften, begrenset til de to laveste ledernivåer.

b) I tillegg anvendes ordningen under punkt c- g også for nøkkelstillinger i driften hvor det etter konkrete vurderinger er behov for oppdekking.

c) Stedfortredergodtgjørelse utbetales når stillingens ansvar og gjøremål overtas.

d) Stedfortredergodtgjørelse innebærer at en ansatt som ikke er leder og som funge- rer i en stilling nevnt i pkt a eller b, får utbetalt stillingens lønn.

e) Dersom stillingens lønn innen gjeldende lønnsspenn er fastlagt ut fra kvalifika- sjonsvurdering av stillingsinnehaveren, fastlegges også lønnen til den som funge- rer etter en individuell kvalifikasjonsvurdering.

f) Arbeidstaker med høyere personlig lønnsplassering beholder sin lønn under xxxx- xxxxx.

g) Det utbetales ikke stedfortredergodtgjørelse for kortere fungeringsperiode enn èn uke (5 - 6 arbeidsdager) i sammenheng.

h) Arbeidstaker som ikke er leder og som pekes ut til å være fast stedfortreder for en gitt periode i stilling nevnt i punkt a, gis et lønnstillegg for tidsrom hvor vedkom- mende ikke overtar lederstillingens ansvar og gjøremål. Slike ordninger og tilleg- gets størrelse fastsettes etter forhandlinger. For perioder hvor vedkommende dekker lederstilling, gjelder reglene i punktene foran

§ 7.6 Fagbrevtillegg

For relevant fagbrev gis et tillegg til stillingens ordinære lønn på kr. 18.600,- pr fag- brev pr. år. Hvilke fagbrev som er relevante til hvilke stillinger avtales mellom par- tene.

Kapittel 8 Permisjoner

§ 8.1 Lønn under sykdom

8.1.1

Arbeidstaker med minst 4 ukers sammenhengende tjeneste i bedriften gis rett til lønn, jf § 7.2 punkt 7.2.3, under sykdom i inntil 1 år (inklusive arbeidsgiverperioden). Etter fylte 67 år gis rett til lønn under sykdom for arbeidsgiverperiode samt perioden hvor det ytes sykepenger fra NAV. Arbeidstaker over 67 år som ikke har startet pen- sjonsuttak fra folketrygden, gis lønn under sykdom i inntil 1 år (inklusive arbeidsgiver- perioden), likevel ikke ut over 70 år. For vikarer som brukes jevnlig er sykelønnsret- tighetene fastsatt i særavtale S3.

For arbeidstakere som går direkte over fra stilling i annet selskap i postkonsernet gis slik rettighet til lønn fra tiltredelsen.

8.1.2

Arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade kan tilstås yt- terligere tjenestefri med lønn ut over 1 år hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet.

8.1.3

Ved overføring til lavere lønnet stilling som følge av sykdom eller yrkesskade, behol- der arbeidstakeren lønn slik det framgår av henholdsvis § 15.2 og § 15.3.

8.1.4

En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden vedkommende sist fikk lønn under sykdom, har på ny rett til lønn under sykdom etter reglene ovenfor. I denne 6 måneders perioden kan arbeidstaker likevel ha sykefravær tilsvarende ar- beidsgiverperioden i folketrygdloven § 8-19 uten at dette bryter opptjeningsperioden.

8.1.5

Når en arbeidstaker har hatt lønn under sykdom i til sammen 1 år i de siste 3 årene, opphører retten til lønn under sykdom.

8.1.6

Utbetaling av lønn stoppes fra den dato retten til lønn under sykdom opphører.

8.1.7

I den lønn arbeidstaker får utbetalt, skal det gjøres fradrag for eventuelle samtidige offentlige pensjons- og trygdeytelser. Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake, og lønn under sykdom eller yrkesskade allerede er ut- betalt, kan arbeidsgiveren for dette tidsrom kreve overført til seg en så stor andel av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning av lønn som er utbetalt under sykefravær.

§ 8.2 Foreldrepermisjon

Etter å ha vært ansatt i minst 6 av de siste 10 måneder, gis arbeidstaker lønn slik det er definert i § 7.2.3, i det omfang arbeidstaker etter Folketrygden kap 14 II har rett til foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon.

Vilkårene for å få utbetalt foreldrepenger og rammer for avvikling av foreldrepermi- sjon følger reglene i Folketrygdloven kap 14 II.

8.3. Hentereise

Ved utenlandsadopsjon gis arbeidstaker lønnet permisjon i 2 uker for å hente hjem barnet.

§ 8.4 Gradert foreldrepermisjon

Arbeidstaker som har rett til permisjon med lønn ved nedkomst/adopsjon, kan kreve forlenget uttak av permisjon med lønn i kombinasjon med delvis gjenopptagelse av arbeidet etter reglene i folketrygdloven kap.14 og AML § 12.

§ 8.5 Omsorgspermisjon ved nedkomst

I forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, jf arbeidsmiljø- loven § 12-3 (1), har han rett til lønn, jf § 7.2 punkt 7.2.3, under permisjonen dersom

han overtar omsorgen for andre mindreårige barn i hjemmet eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen. Permisjonen avvikles normalt innen utgangen av de 2 første ukene etter hjemkomst fra sykehuset.

§ 8.6 Amming

Når mor ammer barnet gis følgende tjenestefri med lønn pr arbeidsdag:

• Minst 6,8 timer gir inntil 2 timer pr. dag.

• 4,5 - 6,79 timer gir inntil 1 time pr. dag.

• Mindre enn 4,5 timer gir ikke rett til lønn

§ 8.7 Permisjon ved omsorg for barn

8.7.1

En arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til inntil 10 dager (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn, jf § 7.2.3, pr. kalenderår for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Retten til permisjon gjelder til og med det ka- lenderåret barnet fyller 12 år.

Er arbeidstakeren alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett til inntil 20 dager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn pr. kalenderår. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjons- hemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

8.7.2

Dersom en arbeidstaker har kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn gis permisjon etter reglene i Folketrygdloven § 9-6.

Retten til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år.

8.7.3

Arbeidstakere som har omsorg for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven kapittel 9. Retten til permisjon gjelder til og med det kalenderåret bar- net fyller 18 år.

8.7.4

Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke barn eller funksjonshemmede barn har innenfor tidsrammene etter nr. 3 i paragrafen her rett til tjenestefri med lønn der- som vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitu- sjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, jf. folketrygdloven §§ 9-13 til 9-16. Det samme gjelder ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetanse- sentra.

8.7.5

Fravær etter 8.7.1 – 8.7.4. må dokumenteres med egenmelding/legeerklæring i hen- hold til folketrygdloven §§ 9-7 og/eller 9-14.

8.7.6

Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 8.2 eller § 8.3, har foreldrene rett til sam- menlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn, likevel slik at de samlet har krav på ett års permisjon uten lønn for hvert barn. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for bar- net.

Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til gradert uttak, skal den del av perio- den som går utover det tidsrom vedkommende har rett til tjenestefri med full lønn el- ler 80 % lønn etter § 8.2 og § 8.3, gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til tje- nestefri uten lønn etter denne bestemmelse.

Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år.

En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjonen som deltid, eller for kortere tids- rom enn 6 måneder. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det. Farens rett etter § 8.5 kommer i tillegg.

Permisjon etter dette punktet innebærer at arbeidstakeren opprettholder rett til å gå tilbake i egen stilling etter samlet permisjon med og uten lønn i inntil 2 år. For lengre permisjoner uten lønn vil ansettelsesforholdet til bedriften bestå, men da med rett til å gå tilbake til stilling på tilsvarende nivå.

§ 8.8 Lønn under militærtjeneste

8.8.1

Arbeidstakere med minst 6 måneders direkte forutgående, sammenhengende tje- neste i konsernet utbetales full lønn under repetisjonsøvelse.

8.8.2

Når tjenesten varer mer enn en uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønn for tjenestetillegg også for forsørgertillegg, botillegg mv. Lønn fra Forsvaret går til fra- drag i den sivile lønn fra første dags tjeneste. Er lønnen fra Forsvaret høyere enn den sivile lønn, faller den sivile lønn bort.

§ 8.9 Velferdspermisjoner med lønn

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan arbeidstaker gis velferdspermisjoner med lønn, jf § 7.2 punkt 7.2.3, i inntil 2 uker pr. kalenderår. Når arbeidsmessige forhold til- later det kan permisjon alternativt gis i inntil 4 uker med 50 % lønn.

Arbeidstaker gis permisjon med lønn i inntil 2 uker pr.kalenderår ved sykdom eller behov for særskilt omsorg for nære pårørende. Når arbeidsmessige forhold tillater det, kan permisjonen alternativt gis i inntil 4 uker med 50 % lønn. Slik permisjon gis innenfor de 2 ukene som er nevnt i 1. ledd.

Som nære pårørende regnes arbeidstakerens ektefelle/partner/samboer, foreldre, barn og den som en har foreldreansvar for. Ordningen omfatter også rett til fri for å være til stede hos de nevnte pårørende i livets sluttfase.

Gjeldende praksis er at det skal være rom for å gi velferdspermisjon når det søkes om dette, innen fastsatt ramme. ”Kan”- formuleringen i 1. ledd er ikke ment praktisert så snevert at det skal være problematisk for den enkelte å få berettiget velferdsper- misjon.

§ 8.10 Sykepermisjoner uten lønn

I tillegg til perioden hvor det ytes sykelønn jfr §8.1.1 gis arbeidstaker permisjon uten lønn på grunn av sykdom inntil 1 år. Forutsetningen for permisjon er at arbeidstake- ren i samarbeid med arbeidsgiver/ NAV utarbeider og følger opp en handlingsplan for permisjonsåret med sikte på å komme tilbake i arbeid. Permisjonen gis i den lengde det er definerte planer for.

Kapittel 9 Pensjonsgrunnlag/AFP

Bestemmelser angående pensjon framgår av overenskomstens del B, Del III.

Kapittel 10 Forsikringer

Bestemmelser angående gruppelivs- og yrkesskadeforsikring framgår av overens- komstens del B, Del III.

Kapittel 11 Oppsigelsesfrister

§ 11.1 Prøvetid

I prøvetiden er det 1 måneds gjensidig oppsigelsesfrist.

§ 11.2 Øvrige oppsigelsesfrister

Når en arbeidstaker har vært fast ansatt i 6 måneder eller mer, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder.

Etter 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften er oppsigelsesfristen fra arbeids- givers side 6 måneder.

For øvrig gjelder arbeidsmiljølovens regler.

Kapittel 12 Ansiennitetsberegning

§ 12.1 Ansiennitetsberegning

Ved driftsinnskrenkninger som er begrunnet i bedriftens eller eierens forhold, legges sammenhengende tjeneste i Posten Bring konsernet til grunn ved fastsettelse av an- siennitet, jf arbeidsmiljøloven §15-3 (6).

Kapittel 13 Utbetaling av lønn og feriepenger

§ 13.1 Utbetaling av lønn

13.1.1

Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden, til arbeidstakers angitte bankkonto. Hvis denne dagen faller på en lørdag, søndag eller høytidsdag, skal løn- nen være disponibel den foregående virkedag.

13.1.2

På lønningsdagen utbetales også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for fore- gående måned hvis det er praktisk mulig.

13.1.3 utgår

§ 13.2 Lønnsforskudd

13.2.1

I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.

13.2.2

Slettet 2024

§ 13.3 Feriepenger

13.3.1

Feriepenger utbetales i henhold til ferieloven og særavtale.

13.3.2

Det ytes feriepenger av utbetalt lønn under permisjoner på grunn av sykdom, fødsel og adopsjon.

Kapittel 14 Avtalefestet ferie

§ 14.1 Avtalefestet ferie

Avtalefestet ferie gis etter reglene i overenskomstens Del A.

Kapittel 15 Bibehold av lønn ved overgang til annen stilling

§ 15.1 Overgang til annen stilling etter avtale

Arbeidstaker som etter avtale med virksomheten går over til lavere lønnet stilling i be- driften eller til annen virksomhet innen Posten Bring konsernet, kan som en over- gangsordning på inntil 12 mndr. beholde inntil sin tidligere stillings lønn på over- gangstidspunktet.

§ 15.2 Overgang til annen stilling på grunn av sykdom

En arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over til lavere lønnet stilling i bedrif- ten beholder sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning. For stillinger på stige omfatter dette også de opprykksbestemmelser som var fastsatt for stigen på overgangstidspunktet. Dersom arbeidstakeren på grunn av sykdom må gå over til deltidsstilling kombinert med delvis uførepensjon, skal ved- kommende ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling etter de foran- nevnte regler.

Differansen mellom uførepensjon og stillingens lønn for den delen av stillingen som vedkommende på grunn av sykdommen ikke kan skjøtte, skal ikke utbetales.

Reglene gjelder også når en arbeidstaker inntas igjen etter uførepensjonering.

§ 15.3 Overgang til annen stilling på grunn av yrkesskade

Fører yrkesskade til at en arbeidstaker må overføres til lavere lønnet stilling, behol- der vedkommende sin tidligere stillings lønn. Den skal til enhver tid svare til lønnen i den stillingen arbeidstakeren hadde da yrkesskaden inntraff.

§ 15.4 Omplassering til annen stilling på grunn av omorganisering

a) Arbeidstaker som blir omplassert til lavere lønnet stilling, gis for en periode et per- sonlig lønnstillegg som tilsvarer differansen mellom den regulativlønn arbeidstake- ren har i sin faste stilling på omplasseringstidspunktet og regulativlønn i ny stilling.

b) Arbeidstaker som er under 45 år gis det personlige tillegget for en periode som til- svarer 2 måneder pr. hele tjenesteår i selskapet, og minst 6 måneder

c) Arbeidstaker som er 45 år og eldre gis det personlige tillegget for en periode som tilsvarer 3 måneder pr. hele tjenesteår i selskapet, og minst 18 måneder

d) Arbeidstaker som er 50 år og eldre gis det personlige tillegget inntil pensjonsal- der, dersom alder + hele tjenesteår på omplasseringstidspunktet er minst 80 år.

e) Arbeidstaker som er 57 år og eldre gis det personlige tillegget inntil pensjonsal- der.

f) Det personlige tillegget regnes ikke med i lønnsgrunnlaget for overtid og merar- beid. Generelle lønnstillegg gis etter lønnen i den stilling arbeidstakeren er ansatt i

g) Ved ansettelse i stilling som er høyere lønnet, endres det personlige tillegget til differensen mellom tidligere lønn, medregnet personlig tillegg, og lønnen i den nye stillingen. Det personlige tillegget faller bort når ny stillings lønn overstiger lønn pluss personlig tillegg.

h) Bestemmelsen gis ikke tilbakevirkende kraft.

Kapittel 16 Bedriftsutvikling

Partene skal samarbeide om effektivitetsarbeid som kan bidra til økt lønnsomhet. Partene er enige om at dette skal inngå som en del av det generelle partsarbeidet.

Kapittel 17 OU-midler

§ 17.1 Avsetninger

Det settes hvert år av midler i henhold til avtalene i Spekter om opplysnings og utvik- lingsordning.

§ 17.2 Spekter’s- OU-ordning

Det settes årlig av ekstra midler til kursvirksomhet, som ikke dekkes av midlene i Spekters OU-ordning. Målgruppen er tillitsvalgte og andre medlemmer som har et ansettelsesforhold i Posten Bring AS. Det skal avtales et budsjett før hvert «stu- dieår». Rammen for ekstra midler er inntil 0,1 % av lønnsmassen inneværende år. Tildeling av ekstra midler skal følge samme regler og rutiner som er avtalt i Spekters OU-ordning.

§ 17.3 Avsetning

Avsetningene til ordningene i §§17.1 og 17.2 dekkes ved at arbeidstakerne trekkes

f.t. 169 kroner i bruttolønnen pr. arbeidstaker pr. år. Resterende beløp dekkes av ar- beidsgiver.

DEL III

PENSJONS- OG FORSIKRINGSORDNINGER I POSTEN BRING AS

Posten Bring AS skal ha:

• en innskuddsbasert pensjonsordning som gir opptjening til alderspensjon (pen- sjonsspareavtale)

• dekning av uførepensjon gjennom egen forsikringsordning (foretakspensjonsord- ning)

• ytelser til etterlatte dekket gjennom forsikringsordninger (barne- og forsørgertil- legg)

• AFP-ordning

• yrkesskade dekket gjennom egen yrkesskadeforsikring

• en gruppelivsforsikring som gir ytterligere dekning til etterlatte ved ansattes død.

Kap. 1 Regelverket

§ 1.1 Regelverket for Postens pensjonsordning omfatter:

• Pensjonspareavtale: Avtale mellom Posten og forsikringsselskap om rettighe- ter, plikter og administrative forhold.

• Uførepensjonsavtale: Avtale mellom Posten og forsikringsselskap om uføre- pensjon

• Risikoforsikringsavtaler: Avtaler mellom Posten og forsikringsselskap om sær- skilte forsikringsdekninger ved død.

• Pensjonssparevilkår for pensjonsordningen

• Pensjonsvilkår for uførepensjonsordningen

• Forsikringsvilkår for særskilt forsikringer

§ 1.2 For hvert medlem gjelder i tillegg:

• Pensjonssparebevis. (medlemsbevis)

• Forsikringsbevis (uførepensjonsordningen)

• Forsikringsbevis for personalforsikring (gruppeliv, yrkesskade og utvidet yrkes- skade)

Kap. 2 Opprettelse og ikrafttredelse

§ 2.1 Generelt

Posten har pensjonsordninger (innskuddspensjonsordning og uførepensjonsordning) og forsikringsdekninger for sine ansatte.

Ordinære pensjonister og AFP-pensjonister (registrert før 1.1.06) samt ventelønns- mottakere er fortsatt omfattet av pensjonsordningen i SPK.

Medlemmer som pr. 31.12.2005 var delvis pensjonerte, og eller helt/delvis syk- meldte, ble værende i SPK også hva gjelder den friske delen. Ved 100 % friskmel- ding meldes de ut av SPK og inn i de nye ordningene forutsatt at vilkårene der er oppfylt.

2.1.1 Styringsgruppe for pensjonsordningen

Det er opprettet en styringsgruppe for pensjonsordningen etter reglene i Lov om inn- skuddspensjon av 24.11.2000 og Lov om tjenestepensjon av13.12.2013.

Styringsgruppen består av fire medlemmer. To av disse oppnevnes av Posten. De to øvrige velges av og blant medlemmene i ordningen. Samtlige representanter er like- verdige, dvs. at ingen har dobbelstemme.

Styringsgruppen gir råd av veiledende art og skal uttale seg i saker som gjelder for- valtningen og praktiseringen av pensjonsordningene. Styringsgruppen skal gi råd til valgte forvaltningsselskap om selskap som bør ekskluderes eller bør vurderes eks- kludert fra investeringsporteføljen.

Styringsgruppens medlemmer får utvidede oppgaver ift Lov om innskuddspensjon § 2-6 og Lov om tjenestepensjon § 2-4 til også å behandle klagesaker som begrunnes i at overgang til ny ordning får utilsiktede konsekvenser for den ansatte. Styringsgrup- pen skal også gi råd om forsikringsordningene ved død.

Dersom fremtidige regelendringer muliggjør samordning mellom opptjente rettigheter i SPK og Postens pensjonsordning (innskuddspensjon og uføredekning), er partene enige om å endre ordningen slik at effekten av dobbelbetaling i stedet benyttes til å styrke/forbedre ordningen på andre områder. Denne vurderingen legges til Styrings- gruppen. Styringsgruppens vurdering skal danne grunnlag for forhandlinger mellom Posten og Fagforbundet Post og Finans.

§ 2.2 Medlemskap i ordningene

Alle medlemmer i ordningene må være pliktig medlem av folketrygden med medlem- skap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter.

Den enkelte arbeidstaker har ikke anledning til å reservere seg mot medlemskap i ordningene.

2.2.1 Medlemskap

Pensjonsspareavtalen og uførepensjonsavtalen omfatter alle arbeidstakere som er fylt 13 år og som har en arbeidsinntekt som overstiger grense for rapportering til Skatteetaten.

Arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning som Posten betaler premie eller avgift til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi, skal ikke være medlemmer av uførepensjonsordningen. Dersom tilsvarende bestemmelse vedtas i Lov om innskuddspensjon, skal samme unntak gjelde i innskuddsordningen for denne gruppen.

Det opprettes egen pensjonskonto for hvert medlem ved etablering.

2.2.2 Opptak av nye medlemmer

Nye arbeidstakere innen den gruppe som er definert i punkt 2.2.1, opptas som med- lem i ordningen fra første arbeidsdag i Posten.

En ansatt som ikke oppfyller opptakskriterier ved ansettelsen/overgang til ny ordning skal ikke innmeldes i pensjonsavtalene før den måneden kriteriene blir oppfylt. Det skal da rapporteres opprinnelig ansatt dato, mens innmeldingsdato er når retten til medlemskap inntrer.

2.2.3 Medlemmer med perioder med for lav arbeidsinntekt

Et medlem opprettholder sitt medlemskap i ordningen selv om det for tiden ikke opp- tjenes rett til pensjon grunnet for lav arbeidsinntekt i Posten. Se punkt 2.2.5.

2.2.4 Medlemmer som er permitterte

Medlemmer som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger skal være medlem av pensjonsordningen i permitteringstiden.

2.2.5 Utmelding av medlemmer

Posten skal melde medlem ut av pensjonsordningen dersom vedkommende slutter i Posten uten rett til straks begynnende pensjon.

Medlemmer som har opprettholdt sitt medlemskap i ordningen uten opptjening av pensjon grunnet for lav arbeidsinntekt i Posten, meldes først ut etter tre måneder med fullstendig inaktivitet. Ansatte med permisjon uten lønn, se punkt 2.2.9, er ikke å anse som inaktive.

2.2.6 Førtidspensjonerte medlemmer

Medlemmer som mottar Avtalefestet Pensjon (AFP) og avslutter sitt arbeidsforhold i Posten, skal meldes ut av pensjonsordningen. Det samme gjelder medlemmer som mottar annen førtidspensjon.

2.2.7 Medlemmer som har nådd pensjonsalderen

Medlemmer som har nådd pensjonsalder, men fortsatt mottar lønnsinntekt fra foreta- ket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på fortsatt innbetaling av innskudd og premie i innskuddsordningen, men meldes ut av uførepensjonsavta- len.

2.2.8 Nyansatte som er delvis uføre eller er delvis sykemeldt ved ansettelses- tidspunktet

Nyansatte som er delvis uføre eller delvis sykemeldt ved ansettelse, kan unntas fra uførepensjonsdekningen og innskuddsfritaksordningen.

2.2.9 Medlemmer som har permisjon

Medlemmer som har lønnet permisjon, opprettholder fullt medlemskap i pensjonsord- ningene.

Ved ulønnede eller delvis lønnede permisjoner, opprettholdes fullt medlemskap i føl- gende tilfeller:

Medlemskap beholdes i inntil to år ved:

a) Militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, siviltjeneste og polititjeneste

b) Sykdom i familien

c) Permisjon på grunn av streik

Medlemskap beholdes i inntil tre år ved:

a) Omsorgspermisjon for barn

b) Studiepermisjon

c) Ved flytting på grunn av ektefelles, registrert partners eller samboers beordrings- plikt

Medlemskap beholdes i inntil fire år ved:

a) Arbeid for internasjonale organisasjoner i utlandet

Medlemskap beholdes for vervets/tilsettingens varighet ved:

a) Tjeneste i fagforbund/hovedsammenslutning

b) Utførelse av kommunale, fylkeskommunale eller statlige verv der vedkommende ikke tjener opp varige rettigheter i annen pensjonsordning knyttet til vervet.

Posten betaler arbeidsgiveravgift og premie til pensjons- og forsikringsordningene for medlemmer omfattet av 4 a). Pensjonsgivende lønn i permisjonstiden er den til en hver tid gjeldende pensjonsgivende lønn i fagforbundet/hovedsammenslutningen.

Medlemmet betaler en egenandel av innskuddet til spareordningen tilsvarende 2 % av pensjonsgivende lønn, men likevel ikke mer enn halvparten av det innskuddet som følger av bestemmelsene i § 3.2.

Medlemskap etter 4 b) forutsetter at arbeidsgiveren betaler pensjonsinnskudd og ar- beidsgiverandel av det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde i stillingen det har per- misjon/annet midlertidig fravær fra.

Medlemmet skal ikke betale pensjonsinnskudd for den tid vedkommende får pen- sjonsopptjening under ulønnet permisjon.

Når et medlem har hatt flere fravær som omfattes av samme punkt i 1 til 3 ovenfor, kan samlet medlemstid etter det enkelte punkt ikke overstige den fastsatte maksi- male medlemsperiode. Ved flere fravær starter medregningen fra begynnelsen av første aktuelle periode.

Forøvrig gjelder at arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som for- utsettes å gjenoppta arbeid i Posten etter endt permisjon, skal være medlem av pen- sjonsordningene i permisjonstiden.

Inntreffer et pensjonstilfelle i permisjonstiden, skal pensjonen beregnes av det pen- sjonsgrunnlaget som gjaldt ved permisjonens begynnelse oppregulert med gjennom- snittlig lønnsregulering i Posten i perioden. Årlig regulering skal ikke overstige folke- trygdens G-regulering det enkelte år.

Det er et vilkår for medlemskap i permisjonsperioden at medlemmet samtidig er tryg- det etter Lov om folketrygd, se § 2.2.

Personer med permisjon uten lønn som ikke er omfattet av punktene over, vil likevel fortsatt være medlem av uførepensjonsdekningen og innskuddsfritaket de første to år. Inntreffer uførhet i denne perioden, skal pensjonsgrunnlaget defineres som pen- sjonsgivende lønn ved permisjonsstart oppregulert med gjennomsnittlig lønnsregule- ring i Posten i perioden. Årlig regulering skal ikke overstige folketrygdens

G-regulering det enkelte år. Vedkommende skal også i perioden være omfattet av gruppelivsordningen nevnt i kap. 9. Beregning av innskuddsfritak og uførepensjon fo- retas som normalt, men ved beregning av gjennomsnittlig stillingsstørrelse siste 12 måneder sees det bort fra perioden med ulønnet permisjon.

2.2.10 Medlemmenes rettigheter ved oppsigelse, frateden og opphør

Ved oppsigelse, fratredelse eller opphør meldes medlemmet ut av pensjonsord- ningen.

Kap. 3 Pensjonsplanen

§ 3.1 Pensjonsgrunnlag

Med pensjonsgrunnlag forståes den lønn og pensjonsgivende tillegg medlemmet mottar fra Posten for faktisk arbeidede timer i løpet av innskuddsåret.

Som pensjonsgivende tillegg regnes forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekom- mer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling samt pensjonskompen- sasjon, se § 6.1.

Følgende tillegg regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget

a) Tillegg som er kompensasjon for merarbeid utover ordinær stilling, samt overtid.

b) Tillegg som partene sentralt eller lokalt av spesielt angitte grunner, har avtalt eller klart forutsatt ikke skal være pensjonsgivende.

§ 3.2 Innskuddsplan

Årlig innskudd for hvert medlem skal være:

6,0 % av pensjonsgrunnlaget inntil 7,1G, og 21,6 % av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1G og 12G (G = folketrygdens grunnbeløp).

3.2.1 Innbetaling av innskudd

For medlemmer i deltidsstilling utgjør innskuddet en forholdsmessig andel av inn- skuddet for tilsvarende heltidsstilling.

Tilsvarende gjelder også for medlemmer som er delvis uføre.

For medlemmer beregnes og betales innskuddet til og med dato for pensjonsalder. Det betales særskilte premier for forsikringsdekningene.

§ 3.3 Forvaltning av pensjonskapitalen (innskuddene)

3.3.1 Forvaltning av pensjonskapitalen i spareperioden

Månedlige innskudd plasseres i en investeringsportefølje som betegnes som basisal- ternativet. Det opprettes en egen pensjonskonto for hvert medlem og de enkelte pen- sjonskonti tilordnes denne spareprofilen.

Medlemmene kan deretter i oppsparingstiden endre investeringene mellom de til en- hver tid tilbudte investeringsprofiler.

Risikoen nedtrappes gradvis til en lavere aksjeeksponering i et visst antall år før pen- sjonsalderen, ut fra det selskapet har valgt for den enkelte inve-steringsprofil. Det en- kelte medlem kan velge å unnlate slik nedtrapping. Styringsgruppen skal uttale seg om endringer i pensjonsprofilene.

All netto avkastning skal tilføres pensjonskapitalen til det enkelte medlem.

3.3.2 Forvaltning av pensjonskapitalen i utbetalingsperioden

Spareprofilen som var valgt som aktivt medlem, vil fortsette som før også etter fratre- den og i utbetalingsperioden. Dette gjelder også eventuell nedtrapping av aksjeandel ved økende alder. Den enkelte kan selv velge annen spareprofil.

Kap.4 Alderspensjonen

§ 4.1 Pensjonsalder

Pensjonsalder er pt. 67 år.

§ 4.2 Medlemmets død

Ved medlemmets død skal pensjonskapitalen utbetales som barnepensjon og pen- sjon til gjenlevende ektefelle, registrert partner, samboer, eller utbetales som et eng- angsbeløp til dødsboet, jf. reglene i Lov om innskuddspensjon § 7-7.

§ 4.3 Beregning av pensjon

Alderspensjonen beregnes av opptjent pensjonskapital. Opptjent pensjonskapital ut- gjør summen av innskudd betalt av Posten og medlemmet selv, med tillegg av tilført avkastning og fradrag for medlemmets tap.

§ 4.4 Utbetaling av alderspensjon

Alderspensjonen som består av innestående pensjonskapital, utbetales i terminer i minimum ti år og minimum til fylte 77 år, i samsvar med pensjonsavtalen og Lov om innskuddspensjon, § 7. Medlemmet velger selv utbetalingslengde innenfor nevnte re- gelverk ved oppnådd pensjonsalder. Livsvarig utbetaling kan ikke velges.

Utbetalingsperioden kan likevel settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 % av folketrygdens grunnbeløp, se Lov om innskuddspensjon § 7-4 (1) tredje punktum.

Kap. 5 Ytelser ved uførhet

§ 5.1 Avtalte ytelser i foretakspensjonsordningen

Avtalte ytelser i uførepensjonsordningen er:

1) Innskuddsfritak for innbetalinger til alderspensjon ved medlemmets arbeids uførhet.

2) Uførepensjon ved uførhet med uføregrad på minst 20 % tilknyttet barnetillegg.

For arbeidstakere som har eller har hatt varierende eller fast deltidsarbeid, skal det benyttes en beregnet arbeidstidsfaktor ved beregning av uførepensjon. Denne faktor er gjennomsnittlig arbeidstid i de inntil 30 opptjeningsår før pensjonsalder med høy- est arbeidstidsprosent.

§ 5.2 Innskuddsfritak ved arbeidsudyktighet

Innskuddsfritak omfatter innskudd til medlemmets alderspensjon.

Retten til innskuddsfritak inntrer fra det tidspunkt medlemmets arbeidsevne har vært nedsatt med minst 20 prosent i et sammenhengende tidsrom av 12 måneder. Inn- skuddsfritaket gis i forhold til graden av arbeidsudyktighet.

Ved beregning av innskuddsfritak benyttes gjennomsnittlig pensjonsgivende stillings- prosent de siste 12 mnd. forut for første sykmeldingsdag som gir rett til uførepensjon. Der vedkommende har kortere historikk i Posten enn 12 mnd. tilbake i tid, legges snittet av de månedene vedkommende har arbeidet i Posten til grunn

Hver måned blir det foretatt nye beregninger ut fra gjeldende regel (glidende 12 må- neder).

For medlemmer i deltidsstilling utgjør innskuddet en forholdsmessig andel av inn- skuddet for tilsvarende heltidsstilling

Innskuddsfritaket blir månedlig tilført medlemmets pensjonskonto i innskuddsord- ningen.

Innskuddsfritaket opphører senest ved oppnådd pensjonsalder.

§ 5.3 Uførepensjon

Årlig uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen utgjør summen av disse tre:

- 3 % av pensjonsgrunnlaget

- 25 % av Folketrygdens grunnbeløp (G), likevel maksimalt 6 % av pensjons- grunnlaget

- 66 % av pensjonsgrunnlaget over 6 G

Pensjonsgrunnlag som overstiger 12 G regnes ikke med.

Det skal i tillegg utbetales et barnetillegg for barn under 18 år. Barnetillegget utgjør for hvert barn 4 % av pensjonsgrunnlag opp til 6 G, likevel slik at samlet barnetillegg ikke skal overstige 12 % av pensjonsgrunnlag opp til 6 G.

For medlemmer i deltidsstilling regnes uførepensjonen og barnetillegget som en for- holdsmessig andel av beløpene for en tilsvarende heltidsstilling

Med pensjonsgrunnlag forstås pensjonsgivende inntekt i full stilling på uføretidspunk- tet (se § 3.1) redusert med gjennomsnittlig arbeidstidsfaktor.

Delvis arbeidsudyktighet gir rett til uførepensjon i forhold til graden av arbeidsudyktig- heten til enhver tid.

Beregning av godskrevet opptjening fremover i tid ved uførhet, baseres på gjennom- snittlig stillingstørrelse de siste 12 mnd. forut for første sykmeldingsdag som gir rett til uførepensjon. I de tilfellene vedkommende har kortere historikk i Posten enn 12 mnd. tilbake i tid, legges snittet av de månedene vedkommende har arbeidet i Posten til grunn.

Dersom uføregraden blir fastsatt lavere enn 50 % og det ikke ytes arbeidsavklarings- penger eller uføretrygd fra Folketrygden, skal uførepensjonen utbetales med et tillegg på 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

Uførepensjonen utbetales høyst til pensjonsalderen som er fastsatt for arbeidstake- ren i pensjonsspareavtalen.

Uførepensjonen er uten fripoliseoppbygging.

Medlemmer som slutter i Posten vil få tilbud fra leverandør om selv å videreføre inn- betaling til uførepensjonsordningen.

§ 5.4 Regulering av løpende innskuddsfritak og uførepensjon

For innskuddsfritaket og uførepensjonen gjelder grunnlagsrente 0 % i den forstand at premiereserven for ytelsene garanteres en årlig avkastning på 0 %. Dersom avkast- ningen på premiereserven et år er under 0 % skal Posten dekke differansen.

Er avkastningen på den del av pensjonsmidlene som motsvarer premiereserve knyt- tet til løpende innskuddsfritak eller uførepensjon høyere enn 0 %, tilføres oversky- tende avkastning pensjonistenes overskuddsfond.

Dette brukes til å regulere innskuddsfritaket og pensjonene med inntil G-regulering. Dersom Lov om foretakspensjon på et senere tidspunkt endrer begrensningen med hensyn den høyeste tillatte reguleringen av løpende pensjoner, vil samme endring bli gjort gjeldende for regulering av innskuddsfritak og uførepensjon i Posten.

Den eventuelt overskytende kapitalen i ”pensjonistenes overskuddsfond” etter regu- lering tilføres hvert år Postens premiefond og skal øremerkes til å sikre maksimal re- gulering i senere år med svak avkastning.

Dersom uførepensjonen utbetales til Postens premiefond som følge av at medlem- met mottar attførings- eller rehabiliteringspenger, skal samme regulering av pensjo- nen som beskrevet over gjelde. Dersom pensjonene senere kan utbetales til med- lemmet, skal pensjonsbeløpet oppreguleres.

Posten har ikke anledning til å disponere over de øremerkede midlene til annet enn regulering som beskrevet ovenfor med mindre de øremerkede midlene overstiger 15

% av de samlede avsetningene (premiereservene) til innskuddsfritak og uførepen- sjon. I så fall er de overskytende midlene ikke lenger øremerket til regulering som nevnt.

Det forutsettes at pensjonsmidlene som motsvarer premiereserve for løpende inn- skuddsfritak og uførepensjon forvaltes i leverandørens fellesportefølje eventuelt i en portefølje med samme investeringsstrategi.

Posten skal dekke administrasjonskostnader samt økte risikokostnader utover det som er beregnet i de årlige premiene.

Pensjonsmidlene skal deponeres hos leverandør og reassuranseavtaler skal ikke på- virke avkastning som tilføres premiereserven.

§ 5.5 Regulering av den friske delen for delvis uføre

Pensjonsytelsen på den friske delen for delvis uføre blir fortløpende regulert i takt med regulering av syk del, se § 5.4.

Tilsvarende prinsipp gjelder for regulering av innskuddsfritaket.

I innskuddsordningen beregnes innskudd på normal måte slik det er beskrevet i § 3.2.

Kap. 6 Kompensasjonsordning

§ 6.1 Pensjonskompensasjon

Det er en målsetting at de medlemmene som ble berørt av overgangen til innskudds- pensjon 31.12.2005 skal komme like godt eller bedre ut med hensyn til beregnet al- derspensjon (oppsatt rett i SPK + innskuddsordning).

Alle ansatte har fått grunnlaget for pensjonskompensasjon endelig beregnet pr.

31.12. 2005. De som beregningsmessig kommer dårligere ut enn om de var blitt væ- rende i SPK, får utbetalt kompensasjon for dette.

Følgende er lagt til grunn når det gjelder beregningsforutsetninger:

a) Det anvendes en diskonteringsrente på 5,0 %.

b) Det anvendes en brutto avkastning på 5,5 %, derfra gjøres fradrag 0,3 % for LOI-sparing og 1,0 % for IPA/livrente-sparing i simuleringen av fremtidig av- kastning.

c) Når det gjelder dødelighetsforutsetninger benyttes beregningsgrunnlaget R63 for alder lavere enn 65 år. For alder over 65 år benyttes forventet gjenværende levetid for kvinner 21,47 år og for menn 18,05 år (dette tilsvarer SSB-tall pr. 2004 økt med ett år).

d) Lønnvekst, G-vekst og pensjonsregulering antas lik 3 %.

e) Det antas folketrygd i beregningene tilsvarende dagens folketrygdsregler.

f) Kompensasjonsbeløpet skal reguleres årlig med 2,5 %.

g) For de som er på opprykksstiger, skal det i tillegg legges til grunn en forventet lønnsøkning på 0,75 % pr år.

h) I beregningen av (fradrag for) forventet beløp til etterlatte, antas det at saldo ved 67 år utbetales over en periode på 10 år.

i) Det forutsettes at medlemmet plasserer rest medlemsinnskudd og årlig kompensasjonsbeløp i privat spareavtale.

j) Beregning av kompensasjon tar hensyn til at noen ansatte i SPK-ordningen får pensjon som overstiger 66 % av sluttlønn.

Metodisk løses sammenligningen ved at verdier pr alder 67 år beregnes, hvor det her forutsettes at den ansatte har stått i stilling til 67 år. Det tas kun hensyn til den enkel- tes historikk i SPK. For innskuddsordningen beregnes en tilsvarende nåverdi av den oppsatte rettigheten i SPK og en simulert saldo fra innskuddsordningene pr alder 67 år, som er lik sum av innskudd og senere nettoavkastning iht. forutsetningene oven- for. Viser beregningen pr alder 67 år et tap, omregnes denne til en verdi pr bereg- ningsdato.

For ansatte der stillingsprosent pr. beregningsdato og gjennomsnittlig stillingsprosent i SPK er ulike, brukes den stillingsprosenten som gir høyest kompensasjon ved be- regning av fremtidig opptjening i innskuddsordningen og fiktiv fremtidig opptjening i SPK. Dersom stillingsprosenten er lavere enn xxxxxxxxxxxxx for medlemskap i SPK, beregnes ingen kompensasjon.

Ny kompensasjonsberegning foretas ved hel eller delvis fratreden med alderspen- sjon/AFP før fylte 67 år. Kompensasjonsbeløpet utbetales som en gavepensjon frem til fylte 67 år.

Kun tap som følge av at opprinnelig kompensasjonsmodell baseres på arbeid frem til fylte 67 år skal kompenseres. Tap som følge av bruttogaranti, sluttlønnsprinsipp etc. kompenseres ikke.

Kompensasjonsbeløpet er et tillegg som utbetales over lønn så lenge vedkommende er ansatt, eller ufør. Kompensasjonsbeløpet utbetales ikke i perioder ansatte har per- misjon uten medlemskap i pensjonsordningene.

Utbetaling av årlig kompensasjonsbeløp utløper ved det laveste av: Aldersgrensen, 67 år og fratreden (det regnes her ikke som fratreden at en person går over til uføre- pensjon).

Beregnet kompensasjonsbeløp skal hvert år den 1. januar reguleres i samsvar med endring i konsumprisindeks. Som beregningsgrunnlag brukes siste kjente månedsin- deks (Statistisk Sentralbyrå sin KPI-JAE indeks) sammenlignet med indeks som ble brukt ved forrige årsjustering. Tap i perioden 65 - 67 år kompenseres i form av gave- pensjon. Sistnevnte kompensasjon gjelder uavhengig av når vedkommende ble an- satt i Posten før 31.12.2005.

§ 6.2 Kompensasjonsordninger

Følgende kompensasjonsordninger gjelder for de som fratrer helt eller delvis med al- derspensjon/AFP i Fellesordningen for AFP og som var SPK-medlemmer pr 31.12.2005:

1. Gavepensjon 62-67 år:

Xxxxxxxx som angitt i § 6.1, sjette og sjuende avsnitt, som følge av overgangen fra SPK til privat innskuddspensjon. Den beregnes ut fra tidspunkt for fratreden, også om dette er så sent at kompensasjonen ikke er nødvendig for å opprett- holde samme pensjonsnivå som i SPK.

På grunn av endringer i offentlig tjenestepensjon er det ikke lenger behov for denne gavepensjonen, og den utbetales ikke til de som er født i 1963 eller se- nere.

2. Gavepensjon 65-67 år:

Xxxxxxxx og utbetales ut fra forskjellen mellom AFP-pensjon i SPK i perioden 65-67 år og det største av følgende beløp:

• AFP etter SPKs regelverk for alderen 62-65 år

• Faktisk pensjonsnivå, men beregnet ut fra dato for hel/delvis fratreden dersom pensjon er tatt ut før fratreden.

3. Pensjonsopptjening i perioden 62-67 år:

For de som ikke oppnår 40 år med pensjonspoeng i Folketrygden, gis det for pe- rioden 62-67 år kompensasjon beregnet slik: Reelt sluttpoengtall x 42 % x grunn- beløp x maksimalt 5 år (inntil oppnådd 40 år) / 40, og for perioden fra 67 år kom- pensasjon beregnet slik: Reelt sluttpoengtall x 42 % x grunnbeløp x maksimalt 3 år (inntil oppnådd 40 år) / 40 x den tjenestetidsbrøk som ikke oppnås i SPK pga at Posten gikk over til privat pensjonsordning. Denne kompensasjonen gis fullt ut tom. 1953-årskullet og deretter avtrappende for 1954-1962-årskullene i takt med utfasing av gammel alderspensjon. Hvis arbeid etter 62 år gjør at personen opp- når 40 år med pensjonspoeng i Folketrygden gis det ikke kompensasjon.

4. Individuell garanti for årskull i SPK:

For årskullene 1954-1962 gis det fra 67 år kompensasjon med for 1954-kullet 0,25 % og deretter opptrappende med 0,25 prosentpoeng for hvert årskull til 1,25 % for

1958-årskullet, deretter 1,25 % for 1959- og 1960-kullet, 1,0 % for 1961-kullet og 0,75 % for 1962-kullet, regnet av pensjonsgrunnlaget. Dette kompenserer for ord- ningen med individuell garanti for disse årskullene i SPK. Det forutsettes at vedkom- mende kunne oppnådd minst 30 år tjenestetid i SPK ved fylte 62 år for at kompensa- sjon skal gis.

Kompensasjonene beregnes ut fra nivå ved full fratredelse, og avkortes forholdsmes- sig ut fra hvor stor andel av stillingen som faktisk fratres – ikke ut fra hvilken pen- sjonsprosent som tas ut.

Kompensasjonene under punkt 3-4 beregnes:

• som et livsvarig tap, men utbetales som gavepensjon i perioden 62-67 år. De beregnes som om pensjon var tatt ut og stillingen i Posten fratrådt ved 62 år. Hvis fratreden skjer senere, men før fylte 64 år, beregnes tapet som en forholdsmessig andel av totalbeløpet ved 62 år, proporsjonalt avtrappende over perioden 62-64 år,

og fordeles og utbetales på det antall måneder som er igjen til 67 år. Ved fratreden ved fylte 64 år eller senere utbetales ingen kompensasjon for punkt 3-4.

• ut fra følgende forutsetninger:

a) For beregning av pensjonsgrunnlag under punkt 4 legges til grunn det høyeste av lønn pr 31.12.2005 og pensjonsgrunnlag ut fra gjennomsnittlig stillingsprosent i SPK pr 31.12.2005.

b) Pensjonsgrunnlaget G-reguleres fram til 31.12.2010, og reguleres deretter med den lønnsregulering som brukes i Folketrygden fra 01.01.2011 og fram til fratreden.

c) Diskonteringsrente: 4,4 %.

d) Avkastning på utbetalt kompensasjon: 4,5 %.

e) Gjenværende levetid ved 67 år: Xxxxxxxxxxx for det enkelte årskull ved uttak 67 år. For årskull der det ikke er satt delingstall beregnes dette ut fra forholdet mellom for- holdstallet for det enkelte årskull og det første årskullet der det er prognostisert de- lingstall.

f) Pensjonsregulering: 3,5 %.

g) Kompensasjonsbeløpet reguleres 1. januar hvert år med siste års endring i kon- sumprisindeks (KPI-JAE). Ved beregningen forutsettes denne å være 2,5 %.

Dersom det framtidig gjøres endringer i regelverk for AFP og/eller offentlig pensjon, som påvirker pensjonsnivået for de som varansatt i Posten før 01.01.2006 eller pen- sjonsnivået dersom Posten fortsatt hadde vært tilknyttet SPK, har begge parter rett til å kreve forhandlinger om tilpasninger i forhold til dette.

§ 6.3 Individuell kompensasjonsordning

Dersom det viser seg at det oppstår ukjente og utilsiktede økonomiske tap for den enkelte som følge av at målsetningen nevnt i § 6.1 ikke kan eller vil bli nådd, kan vedkommende søke om individuell kompensasjon.

Kompensasjonssøknader behandles av Posten. Eventuelle avslag skal videre be- handles av Styringsgruppen. Det skal legges til grunn et vesentlighetsprinsipp når kompensasjon vurderes.

Det må i hvert tilfelle tas stilling til hvordan utbetaling skal skje for å hindre uheldige samordningsmessige konsekvenser for den enkelte.

Individuell kompensasjon forutsetter at vedkommende var ansatt i Posten ved over- gangen til innskuddspensjon, 01.01.2006.

Kap. 7 Administrasjon av pensjonsordningen

§ 7.1 Innbetalinger og premier

Posten plikter å foreta innbetalinger i samsvar med innbetalingsplanen (se § 3.2) for medlemmer omfattet av ordningen.

For fastlønte betales innskudd forskuddsvis innen den siste virkedag i hver måned.

For øvrige medlemmer skjer eventuell innmelding etterskuddsvis.

Dersom innskudd ikke innbetales på medlemmets konto til rett tid, skal medlemmet godskrives en avkastning som om innskuddet hadde vært plassert i det aktuelle in- vesteringsalternativet. Dersom avkastning i perioden har vært negativ skal dette ikke belastes medlemmet.

Hvert medlem betaler en egenandel av innskuddet til spareordningen tilsvarende 2 % av pensjonsgrunnlaget, men likevel ikke mer enn halvparten av det innskuddet som følger av bestemmelsene i § 3.2.

Posten skal tilby medlemmene å spare restandelen av vedkommendes egenandel i privat spareavtale.

Hvis Lov om innskuddspensjon endres slik at det åpnes for økt egenandel i inn- skuddsordningen, skal partene vurdere å øke egenandelen i innskuddsordningen (maks 2 %). Økes medlemmenes egenandel i innskuddsordningen, skal nødvendige endringer i kompensasjonsmodellen foretas.

Xxxxxx reglene slik at det også er tillatt med egeninnbetaling utover egenandel, skal det åpnes for dette.

Samtlige medlemmer skal til enhver tid ha rett til å starte privat spareavtale på samme vilkår som gjelder de som allerede er omfattet av spareordningene.

Posten betaler premien for uførepensjon, innskuddsfritak, premiefritak og dødsrisiko (gruppeliv med forsørger- og barnetillegg) i sin helhet.

§ 7.2 Administrasjonsgebyr og forvaltningskostnader

Posten betaler alle administrasjons- og forvaltningskostnader for innskuddspensjon og uførepensjon for de som er medlemmer i ordningen. For pensjonskapitalbevis, som utstedes ved utmelding og ved uttak av alderspensjon, belastes slike kostnader den enkelte innehaver.

§ 7.3 Informasjonsplikt

Posten har ansvar for at medlemmene får en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningene. Forsikringsselskapet sender ut informasjon, herunder pensjons- bevis med informasjon om rettigheter, innskuddene og hvilken alderspensjon midlene på medlemmenes pensjonskonto antas å gi. Det samme gjelder informasjon om ufø- repensjonsordningen samt forsikringsdekningene.

Posten har videre ansvar for å ta opp med styringsgruppen alle forhold som er av be- tydning for medlemmenes pensjons- og forsikringsrettigheter.

§ 7.4 Individuell økonomisk rådgivning

Ansatte som kan ha rett til AFP, skal gis tilbud om gjennomføring av individuell pen- sjonsrådgivning senest 3 måneder før fylte 62 år.

Kap. 8 Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP-ordningen ble overført fra SPK til Spekter 01.01.2006 og videre til Fellesord- ningen for AFP 01.01.2011. For de som var SPK-medlemmer 31.12.2005, skal pen- sjonsytelsene være like gode eller bedre sammenlignet med til enhver tid gjeldende ordning i SPK. Dette skal gjelde for alle alderstrinn, og ivaretas gjennom kompensa- sjon/gavepensjonene som er beskrevet i § 6.2.

Tillitsvalgte skal omfattes av Fellesordningen for AFP. Dersom funksjonen som tillits- valgt og tilknytningen til Posten medfører at den ansatte ikke fyller vilkårene for AFP, skal dette kompenseres fullt ut av Posten.

Ordningen med gavepensjon i tillegg til AFP skal reforhandles mellom partene hvis lovverket endres slik at den reelle verdien av gavepensjon reduseres.

Kap. 9 Personalforsikringer

§ 9.1 Gruppelivsforsikring

For selskapets ansatte gjelder en gruppelivsforsikring med vilkår som nevnt neden- for.

§ 9.2 Ytelsens størrelse

9.2.1 Grunnforsikring

Når en arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte en grunnforsikring slik: (G er folke- trygdens grunnbeløp)

1. For arbeidstakere med årslønn til og med 10G, utbetales 10G. Dersom det ikke finnes etterlatte etter § 9.2.3 pkt.1-3, utbetales 2G til dødsboet.

2. For arbeidstakere med årslønn over 10G, utbetales 1 årslønn. Dersom det ikke finnes etterlatte etter § 9.2.3 pkt 1-3, utbetales 20% av årslønn til døds- boet.

9.2.2 Forsørger- og barnetillegg

Forsørgertillegget fastsettes til 3 ganger årslønn for en ansatt som er 27 år eller yngre. Fra og med fylte 28 år avtrappes erstatningen lineært frem til pensjonsalder, dvs med 2,5 % av forsørgertillegget hvert år.

Med forsørger forstås: ektefelle, registrert partner, samboer (felles adresse i to år el- ler felles barn) samt enslige forsørgere (forsørgeransvar for barn under 20 år)

I tillegg utbetales et barnetillegg for hvert barn under 20 år. Barnetillegget fastsettes i henhold til regelverket for barnetillegg i Lov om yrkesskader og utbetales ved død uansett årsak til dødsfallet. Barnetillegget utgjør 6.5 G, avtrappende til 1 G når bar- net er 19 år, i henhold til følgende avtrappingstabell:

Barnets alder Erstatning: da forsørgeren døde:

Under 1 år 6,5 G

1 år 6,0 G

2 år 6,0 G

3 år 5,5 G

4 år		5,0 G
5 år		5,0 G
6 år		4,5 G
7 år		4,0 G
8 år		4,0 G
9 år		3,5 G
10 år		3,5 G
11 år		3,0 G
12 år		2,5 G
13 år		2,5 G
14 år		2,0 G
15 år		2,0 G
16 år		1,5 G
17 år		1,5 G
18 år		1,0 G
19 år 9.2.3	Utbetaling	1,0 G

Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen to år etter påbegynt permisjon – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter samme regler.

Til etterlatte etter arbeidstaker som har svangerskap/fødsels- eller adopsjonspermi- sjon og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales eng- angsbeløp etter samme regler.

Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen to år etter overgang til 100 % uførepen- sjon skal de etterlatte ved dødsfall utbetales ytelser etter ovennevnte regler. Det er ikke anledning å velge andre begunstigede eller annen utbetalingsrekkefølge eller – fordeling.

Etterlatte etter heltidsansatte og deltidsansatte arbeidstakere utbetales samme eng- angsbeløp etter denne bestemmelsen. Etterlatte etter arbeidstakere med flere stil- lingsforhold i Posten Bring AS, utbetales likevel ikke mer enn ett fullt engangsbeløp. Engangsbeløpet utbetales i slik rekkefølge

1. Ektefelle, registrert partner, samboer, se neste punkt.

2. Barn under 25 år skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer.

3. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

9.2.4 Gruppelivsdekning for tidligpensjonister

Ansatte som har sluttet helt med alderspensjon/AFP, omfattes til og med den måne- den en fyller 67 år av en egen gruppelivsordning som gir en dekning på henholdsvis 3 G (forsørgeransvar) og 2 G (ikke forsørger). Premien betales av Posten frem til 67 år.

§ 9.3 Yrkesskadeforsikring

Arbeidstaker som er rammet av en yrkesskade/yrkessykdom og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom trygdens endelige vedtak, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Trygdens vedtak kan kun overprøves dersom vedtaket forstås som åpenbart uriktig og ugyldig. Tvist om vedtakets gyldighet kan bringes inn for de ordinære domstoler til avgjørelse.

9.3.1 Utgiftsdekning

Xxxxxx en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiver bære utgiftene ved sy- kebehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. Med ”andre nødvendige ut- gifter” menes først og fremst at man dekker utgifter ved arbeid i hjemmet som har til- knytning til ”sykebehandling og helbredelse” eller andre former for personlig hjelp, pleie eller tilsyn.

I tillegg dekkes vesentlige saksomkostninger som har vært avgjørende for å få endret vedtaket til gunst for arbeidstaker.

I den grad Posten har tegnet forsikring for de aktuelle utgiftstypene, kan krav om ut- giftsdekning ikke rettes mot Posten.

9.3.2 Skade på reise

Tilsvarende erstatning som ytes etter denne paragrafen utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte ordinær reise mellom hjem og arbeidssted/avtalt opp- møtested og på godkjent tjenestereise.

9.3.3 Tap i framtidig erverv

Ved yrkesskade/ yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den er- vervsmessige uførheten er lavere.

9.3.4 Menerstatning

Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning som følger: 15 – 29 % medisinsk invaliditet - 1G

30 – 70 % medisinsk invaliditet - 2G Over 70 % medisinsk invaliditet -3G

9.3.5 Død

Når yrkesskade/ yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etter- latte.

§ 9.4 Samordning av forsikringsytelse

9.4.1 Samordning av flere forsikringsytelser (dødsfall, yrkesskade og xxxxxx)

Den samlede erstatning til de etterlatte etter forsikringene nevnt under § 9.2.1 og §

9.3. kan ikke overstige 18 G. For arbeidstakere med årslønn over 10 G, skal den samlede erstatning ikke overstige en årslønn med tillegg av 8 G.

9.4.2 Samordning med Lov om yrkesskadeforsikring

I de tilfeller Lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter reg- lene i § 9.3. ved erstatningsutmålingen, utbetales erstatning etter loven. Dersom er- statningen etter ovennevnte bestemmelser er høyere enn etter Lov om yrkesskade- forsikring, utbetales differansen i tillegg til utbetaling etter loven.

§ 9.5 Ny eller endret leverandøravtale for pensjonsordning

Før inngåelse av ny eller endret leverandøravtale for pensjonsordning, skal alle endringer som avviker fra overenskomsten avtales mellom partene.

Lønnsrammer i Posten Bring (fra 1.7.2024) Gjelder Teminalarbeidere, Postbud og Sjåfører

Brutto årslønn	År	0	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14
	Landet for øvrig	486.400		496.000				501.800				504.100				521.700
	Oslo	494.200		501.000				507.800				511.500				523.400

Document Metadata

Table of Contents

OVERENSKOMST

Document Metadata