Prosjekteringsanvisning Bygning
Prosjekteringsanvisning. Bygning | |||
Fylke dato: 26.06.14 | Filnavn: ver161.doc | FEF dato: 03.02.11 | Side: 1 av 10 |
Prosjekteringsanvisning Bygning
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Innhold:
1.1 Generelt 3
1.2 Utvendige anlegg 3
1.3 Geoteknikk 4
1.4 Bæresystem 4
1.5 Yttervegger 4
1.6 Vinduer 5
1.7 Inngangspartier 5
1.8 Innervegger 5
1.9 Dører 6
1.10 Dekker 6
1.11 Yttertak 7
1.13 Trapper 8
1.14 Rom for renhold 8
1.15 Avfallshåndtering 9
1.16 Tekniske rom 9
1.17 Innredninger og utstyr 9
1.18 Lås og sikring av bygning 10
1.19 Byggutstyr og brukerutstyr 10
Pkt Tekst |
1.1 Generelt |
1. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til omkringliggende bebyggelse, proporsjonering og stedlig byggeskikk. |
2. Bygningene skal organiseres på en slik måte at de tilfredsstiller en funksjonell og rasjonell drift. Funksjoner som administrasjon, driftskontorer, driftssentral, renholdssentral, miljøstasjon mm. skal plasseres hensiktsmessig, lett tilgjengelig og nært heis.. Adkomstarealer, gangarealer og varetransport skal vurderes nøye. |
3. Bygningene skal være fleksible og tilpasningsdyktige slik at rommenes form skal kunne endres. Dette gjelder bl.a. flerbruksrom som skal ivareta forskjellige funksjoner og aktiviteter. Organisering av rommenes beliggenhet er viktig for føringsveier til nødvendige tekniske anlegg. |
4. Det skal benyttes anerkjente produkter og løsninger med stor grad av vedlikeholdsfrihet. Grad av nytenkning skal være fundamentert på kjent og erfaringsmessig godt dokumentert teknologi. |
5. Bygninger og utomhusarealer skal være universelt utformet. Fargevalg skal tilpasses blinde og svaksynte. Lydforhold tilpasses hørselshemmede og telesløyfer må vurderes. Det skal ikke være nødvendig med driftsmessige tilpasninger i forhold til dette. Vi viser til NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. |
1.2 Utvendige anlegg |
1. Utvendige anlegg skal planlegges av kvalifisert landskapsarkitekt. Det skal legges til rette for en trygg trafikkavvikling. Skille mellom person- og varetransport skal vurderes ved adkomst til området. Det skal avsettes nødvendig areal til sykkel- og bilparkering. |
2 Registrering av tomtens spesielle egenskaper skal gjennomføres, så som: - jordbunnsforhold, evt. som del av geoteknisk undersøkelse - spesielle terrengformer, detaljer - klimatiske forhold (særlig vinterforhold) - eksisterende vegetasjon, bevaring/flytting - vekstjord, fyllmasser mv. |
3. Skråninger skal ha følgende maksimale stigningsforhold: - Skråninger som skal klippes: 1:2,5 - Skråninger som skal beplantes: 1:1,5 - Skråninger brattere enn 1:1,5 kan plastres eventuelt mures |
4. Tiltak for beskyttelse av naturverdier beskrives. For eksempel: - fysisk beskyttelse av trær, tregrupper og bunnvegetasjon, både midlertidig og varig sikring - fysisk avgrensing av graveområder og riggområder - bøtelegging for skader som påføres sikrede verdier |
5. Det skal legges vekt på rasjonelt vedlikehold, hardførhet og bruk av planter med lokalt opphav. Giftige og allergiframkallende planter skal ikke prosjekteres. |
Pkt Tekst |
6. Trafikkarealer skal ha faste dekker som asfalt, betongbelegg eller kombinasjoner av disse, gjerne differensierte dekker for kjøre- og gangarealer. Det skal legges særlig vekt på enkelt renhold og vedlikehold. Dekker nær innganger skal tåle høytrykkspyling. Det skal taes hensyn til snøbrøyting som skal utføres med vanlig maskinelt utstyr. Det skal avsettes plass bl.a. til nødvendig snøopplag, sandsilo for strøsand og evt. containere. |
7. Kjøreveier, gang- og sykkelveier skal en formgiving og avgrensing som tar hensyn til drift og vedlikehold. |
8 Alt utstyr skal ha materialer av høy kvalitet, ha lang levetid og enkelt vedlikehold. Det skal benyttes fastmonterte benker eller sittekanter og flaggstenger av vandalsikker type. |
9 Alt avfall skal kildesorteres. Adkomstforhold, lagring, intern og ekstern transport av avfall må planlegges svært nøye. Oppbevaring og behandling av avfall skal helst foregå på en sentral plass. Plassering av lager og nødvendige containere for yrkesfag må planlegges spesielt. |
1.3 Geoteknikk |
1. Prosjekteringen skal omfatte geoteknisk vurdering og dimensjonering. Geoteknisk rådgiver engasjeres etter avtale. |
1.4 Bæresystem |
1. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger unngås. Xxxxxxx ikke for underordnede rom i kjeller. |
2. Søyler og vegger plasseres slik at det oppnås størst mulig fleksibilitet. Enkelte rom skal kunne deles opp i større og mindre enheter. Vurderinger av løsninger når det gjelder konstruksjon og framføring av tekniske anlegg er viktig. Tekniske føringer i yttervegg bør unngås. Det bør benyttes en 3M-modul. |
1.5 Yttervegger |
1. Det skal velges fasadematerialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov, og som er motstandsdyktige mot ytre påvirkning, hvor også tagging, spark og slag skal vektlegges. Det skal benyttes gjennomprøvde og dokumenterte detaljløsninger. Kuldebroer skal unngåes. Bruk av glass og tilhørende detaljløsninger mht. drift og vedlikehold skal vurderes i samråd med byggherren. |
2. Alle fuger, tilslutninger mv i yttervegger utføres med to-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn. Andre løsninger skal drøftes og dokumenteres. |
3. Yttervegg skal være vindtett og diffusjonsåpen utvendig og diffusjonstett innvendig. Løsninger for skjøter og overgang mellom ulike materialer skal beskrives og detaljtegnes. |
4. Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige. Utforming og innfesting av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A 520.415. |
Pkt Tekst |
1.6 Vinduer |
1. Ved valg av vindustyper skal det tas hensyn til at renhold kan utføres rasjonelt og på en sikker måte. Alt glass over 1. etasje skal kunne rengjøres innenfra, vinduene skal være innad-slående. Dersom fastmonterte glassfasader/tak eller faste vinduer velges, skal system for utvendig og innvendig rengjøring beskrives. Det må tas hensyn til innvendig og utvendig adkomst av lift/rullestillas. Gardinoppheng og lysarmaturer skal plasseres slik at vinduene kan åpnes. Sålbenker må vurderes spesielt mht tetting i hjørner og avrenning på fasade. |
2. Åpningsvinduer sikres mot full åpning, låsbare vindusvridere vurderes (Skal kunne åpnes av driftspersonell). |
3. Bruk av overlys, skråstilte vinduer eller etasjehøye vinduer skal avklares med byggherren. Glassfelt helt ned til gulv skal ikke benyttes. |
4. Vinduene utføres normalt som standard trevinduer med utvendig metallkledning, evt. som aluminiumsvinduer. Utførelse velges ut fra hensyn til vedlikehold, lokale klimaforhold og generell materialbruk i fasade. Vinduer utført i andre materialer skal avklares med byggherren. |
5. Solavskjerming skal være driftssikker og ha enkel betjening. Fortrinnsvis benyttes utvendige persienner med stive lameller og stormsikre styreskinner. Det skal være automatisk sentral styring og mulighet for manuell overstyring rom for rom. |
1.7 Inngangspartier |
1. Hovedinngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing inn- og utvendig unngås: - Utenfor ytterdøren skal det være fast dekke og overbygg. Nødvendig fallforhold skal sikres. - Ute skal det være drenert fotskraperist med lengde minst 2 meter og i hele inngangspartiets bredde i gangretningen. Under rista skal det være 15 cm klaring. Rista skal utformes slik at den har fall fra døra, at den ikke er sklifarlig, og er enkel å ta opp og rengjøre. - I hele vindfanget skal det være nedfelt rist eller skrapematte med metallramme rundt brønnen. - Innenfor vindfanget skal det være fastmonterte absorbsjonsmatter som dekker minst 2 m av gangretningen. Det vises til NBI-blad A 379.243 og NS 11001 – 1:2009 Utformingen skal være slik at det ikke representerer fare for kollisjon eller personskader. |
2. I inngangspartier av glass skal dører og sidefelt være utformet slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Glass i inngangspartier skal være sikkerhetsglass. |
1.8 Innervegger |
1. For innervegger skal det velges materialer som er slitesterke, som tåler vanlige renholdsmidler og er mest mulig vedlikeholdsvennlige med tanke på så vel vanlig slitasje som hærverk og tagging. Veggene skal være glatte, uten struktur. Strie skal forsegles med minst 3 strøk maling og murte vegger skal ha plane fuger. |
2. Elevareal skal ha et materialvalg som tåler røff behandling som spark og slag. |
3. For å lette renholdet skal plassering av søyler og fremspring vies oppmerksomhet, og gulvlister skal være inntrukket eller uten horisontal flate. Oppbrett på vegg skal vurderes. Utstikkende hjørner bl.a. i gangareal skal ha hjørnebeskyttelse. |
4. Glassfelter helt ned til gulv skal ikke benyttes. For å lette renholdet skal en unngå inndeling i flere horisontale sprosser/lister. |
Pkt Tekst |
5. Av hensyn til vedlikehold og muligheter for utskifting, skal det være et begrenset antall farger på vegger. |
6. Det skal beskrives vanntynnet, løsemiddelfri maling. Glanstall 10. Malingen skal gi en meget slitesterk overflate, skal ha god vaskbarhet, flekkavvisende overflate som ikke gir skjolder etter vask. Malingen skal kunne flekkmales uten å gi skjolder. Skal gi lange vedlikeholds-intervaller mellom hvert malingsintervall. På overflater med stor slitasje, samt listverk, omramminger skal det beskrives maling med lavt løsemiddelinnhold. Glanstall 40. Malingen bør tilfredsstille kravene til miljømerking, f.eks. type Svanen eller EU-blomsten. |
1.9 Dører |
1. Antall dørvarianter begrenses. Dører skal generelt ikke være mindre enn 10M. Det anbefales å bruke karmhylser for lettere å etterjustere dørene. |
2. Alle dører tilpasses NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk og gjeldende brannkrav. |
3. Det skal søkes om dispensasjon dersom utforming av dører fraviker brannkrav. Tillatelsen skal inngå i branndokumentasjonen. |
4. Dører beskrives generelt som plastlaminerte eller finerte kompaktdører. Spesielt utsatte dører gis sparkeplate, eventuelt beslås også karmene. Vurderes i samråd med prosjektleder. Dette gjelder også dører utsatt for fukt eller kulde. Ved fargevalg bør man unngå sterke, mørke og helt lyse farger. |
5. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere. Dørstoppere skal ikke plasseres på gulv. |
6. Lukking, låsing og status på dører som skal styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg, må sikres normal driftsfunksjonalitet ved alle driftsforhold. Antall ytterdører skal være færrest mulig. |
1.10 Dekker |
1. Ansvar for hulltaking og tetting inkl branntetting skal være avklart før byggestart. |
2. Xxxxxxxxx skal ha tette overflater og være mulig å støvsuge. Mineralull skal være kantforseglet, også flater som skjæres på plassen. På rom med strenge krav til hygiene (kjøkken toalett og garderobe/dusjanlegg), skal det benyttes overflater som tilfredsstiller hygieneforskriften. |
3. Ved detaljprosjekt skal det leveres himlingsplaner med angivelse av absorbenter og nedforinger. Himlingsplanen skal være felles for alle fag, etter oppgaver fra RIB, RIV og RIE. Planen må foreligge i god tid før anbudsutsendelse. |
4. Oppheng av himlinger skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster, armaturer, ventiler, skilt mm.. Ved bruk av hygienehimlinger skal disse klipses. |
5. Det skal benyttes mest mulig ensartet type og farger på gulvbelegg. Fargevalgene skal være hensiktsmessige og tilpasset tiltenkt aktivitet. Sklisikkerhet skal vurderes nøye og det skal legges vekt på renholds- og vedlikeholdsvennlighet. For gulvbelegg der det ikke er spesielle krav til sklisikring, skal gulvbelegget tilfredsstille R9 i DIN51130. |
Pkt Tekst |
6. Generelt skal det beskrives 2 mm homogent vinylbelegg med UV-herdet PUR-overflate som ikke skal trenge polishbehandling. Belegget skal ha maksimalt fyllstoffinnhold på 35 %, som skal dokumenteres. Belegget skal være i slitasjegruppe P eller bedre etter NS-EN 649, og i bruksklasse 33 eller bedre etter NS-EN 685. Belegget skal være sveisbart, og sveisesnoren skal heller ikke trenge polishbehandling. Bruk av andre gulvbelegg, for eksempel i forbindelse med spesialrom (kjøkken m.v.) skal avklares særskilt med byggherren. |
7. Belegget skal limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler, og eventuelle avrettingsmasser skal være sementbaserte. Xxx må være tilpasset underlaget mht heft og kjemisk reaksjon. |
8. Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 75 μg/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Emisjonstester og innholdsdeklarasjon skal dokumenteres. |
9. I dusjrom og andre barfotområder skal det normalt beskrives sklisikkert golvbelegg, evt keramiske fliser etter samråd med byggherren. Renholdsrom, kjøkken, garderober, tekniske rom og dusjrom skal ha vanntett golv og sluk. Nødvendig oppbrett på vegg og evt. terskler skal sikres. Minimum. høydeforskjell mellom terskel og topp sluk skal være 25 mm. Kompromiss ift. rullestolbruk må vurderes spesielt. |
10. Ved innganger og tilstøtende arealer med stor belastning skal det benyttes slitesterke materialer. NB! Det skal ikke benyttes linoleum og gummi i og innenfor inngangspartier. |
11. Keramiske fliser skal ha sklisikkerhetsklasse etter spesifikasjoner iht NBI 571.508 tabell 552 og tabell 553. I våtrom skal benyttes vannabsorpsjonsklasser iht NS EN 14411. NBI 571.508 tabell 511 og 522. Lim og festemasse: Vedheft >0,5 Mpa. Fugemasse: Sementbaserte fuger i tørre områder, og herdeplastfuger i områder som krever tette og glatte flater. Kjemikalieresistens skal dokumenteres på flater hvor det benyttes kjemikalier. |
12. Flater med strenge hygieniske krav skal kunne rengjøres med gel-/skumlegging og lavtrykksspyling. Det må legges vekt på god avrenning til sluk og nødvendige “terskelløsninger“. |
13. Gulvsokler utføres i samme materialer som gulvbelegget (hulkil). Overgang sokkel og golvbelegg skal være uten skjøt (oppbrett) eller helsveiset. I områder med gulvlister benyttes fotlister av hard ved, eksempelvis eik. |
1.11 Yttertak |
1. Takløsninger skal avklares med byggherren før endelig valg gjøres. |
2. Fortrinnsvis skal tak prosjekteres som skråtak med utvendig nedløp og luftet, kaldt loft uten varmekilder som ventilasjonsanlegg etc. Ved skrå himling skal det være min. 5 cm luftespalte over isolasjonen. Ved lange takflater skal luftespalten vurderes nærmere. |
3. Nødvendige snøfangere skal monteres. Innfesting av disse skal være tilpasset de laster som forventes på taket. |
4. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min 1:40, og innvendig nedløp. Ved slukplassering må det tas hensyn til ned-bøyninger. Sluk bør være tilsvarende Aiwell og utstyres med løvrister som skal skrues fast. |
Pkt Tekst |
5. Eventuell papp- eller folietekking skal festes mekanisk. Tettere innfesting i randsonen. Isolasjon skal være ubrennbar. |
6. Takterrasser krever ekstra tettetiltak og bør unngås. |
1.13 Trapper |
1. Trapper skal være utført i henhold til NS 11001-1:2009. Trappenese skal ikke være snublekant, og være utført slik at mopp og smuss kan føres ned til neste trinn. |
2. Innvendige trapper skal av hensyn til rengjøring være tette, både i inntrinn og på sidene. Åpne trapper avklares særskilt med byggherren. |
3. Gelendre skal utformes slik at de samler minst mulig støv, og festene skal være på utsiden av trappetrinn. Se NBI A 379.243. Gelender utføres med rekkverk i to høyder på begge sider av trapp. |
4. Trappen skal på undersiden sikres slik at blinde eller svaksynte ikke kan kollidere med trappeløp. |
5. Glass eller plast i rekkverk skal generelt ikke benyttes. Hovedtrapp skal ha fast belegg, bitrapper belegges med banebelegg. List på inntrinnets (trappenese) forkant skal avsluttes 10 – 15 cm fra kanten, slik at mopp og smuss kan føres ned til neste trinn. |
1.14 Rom for renhold |
1. Det skal legges opp til et effektivt renhold. Spesialprosedyrer for overflatebehandling skal unngås. |
2. Det skal være følgende rom for renhold: - Renholdssentral - Materiallager - Renholdsrom (bøttekott) - Kontor til renholdsleder - Garderobeløsning med dusj for hele driftspersonellet. Rommene utformes og utstyres i henhold til NBI-blad A 379.243. Renholdssentralen med nødvendig materiallager skal plasseres sentralt og ligge i tilknytning til heis. |
3. . Renholdssentralen med tilhørende materiallager skal ha en størrelse på minst 15 m². I bygg på 10 000 m² skal renholdssentralen være minimum 30 m². I tillegg til anbefaling fra NBI skal rommet ha følgende: - plass til maskinelt utstyr (renholdsmaskiner) - plass til renholdsvogner som ikke har plass ellers i bygget - moppvaskemaskiner og lokasser - lading av batteridrevne maskiner. Det må være eget spesielt avtrekk for ladestasjon både på renholdssentral og renholdsrom. - tørketrommel - vaskekum - håndvask - svingbart blandebatteri - kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper (max 4 °C). Størrelse vurderes - medisinskap med førstehjelpsutstyr - låsbart rom til rengjøringskjemikalier med 1 m² hylleareal pr 750 m² gulvareal det skal betjene Antall, størrelse og plassering i bygningen tilpasses bygningsmassens størrelse, se tabell 715 NBI- blad A 379.243 II |
4. Renholdssentralen skal ha sluk og avløpsrist i gulvet som skal være av en størrelse (min. 1,5 m x 0,8 m) og slik plassert at renholdsmaskiner kan rengjøres over den. Det skal monteres sandfanger. |
Pkt Tekst |
5. Det skal i tillegg være ett renholdsrom på ca 4 - 5 m² pr 500 m² gulvareal og i hver etasje. Rommene skal ha plass til renholdsvogn, hyller og utstyr som anbefalt av NBI. Rommene skal ha gulvsluk min 0,30 m x 0,30 m for tømming av gulvvaskemaskin. Det skal monteres sandfanger. |
6. Dersom det ikke er plass til renholdsrom kan det vurderes å bygge sentrale renholdsstasjoner for oppbevaring av vogner og utstyr. Da må det i etasjene hvor renhold skal utføres anlegges tømme- og tappesteder. Se NBI A 379.243. |
7. Det skal ikke være terskel til renholdsrom. |
1.15 Avfallshåndtering |
1. Avfallet skal kildesorteres. Dette stiller krav til lagring, og intern og ekstern transport av avfallet. |
2. Avfallsrom skal være utstyrt med god belysning, håndvask med varmt og kaldt vann, uttak for spyling, sluk og nødvendig ventilasjon og varme/kjøling. Døråpninger skal være tilpasset containere og avfallsdunker. Overflater må kunne tåle høytrykksvask |
3. Håndtering og transport av avfall som er smittsomt, helseskadelig, eksplosjonsfarlig eller farlig på annen måte, skal planlegges i henhold til gjeldende regelverk. |
1.16 Tekniske rom |
1. Driftstekniske rom skal prosjekteres slik at drift og vedlikehold tilrettelegges best mulig, blant annet med god tilgjengelighet og lagerkapasitet for teknisk forbruksmateriell. Det skal taes hensyn til at det vil være ulike driftstider for bygningsmassen. Teknisk rom skal kunne renholdes. Sluk, utslagsvask med varmt og kaldt vann og slangekran er nødvendig. Tekniske rom skal ha våtromsbelegg med oppbrett. For ventilasjonsrom, se spesielle krav i prosjekteringsanvisning VVS. |
2. Ventilasjonsrom, varmesentral mm skal prosjekteres slik at lydoverføringer og vibrasjoner unngås. Rommene skal ha fullgod varmeisolasjon mot tilstøtende kalde tak og vegger. Anleggene skal planlegges slik at de er lett tilgjengelige, er lett å kontrollere og at service lett kan gjennomføres. |
3. Rom for databehandling av sensitive opplysninger skal vurderes særskilt mht sikring. Skal vurderes sammen med byggherre. |
1.17 Innredninger og utstyr |
1. Gardinoppheng, snortrekk og oppheng skal være slik at de ikke kommer i konflikt med vinduenes åpnings/lukkemekanisme, og at gardiner enkelt kan tas ned/opp. Snortrekk og oppheng skal være solide og enkle å betjene. |
2. Sanitærrom skal utrustes med såpedispensere, papirhåndkledispensere, toalettpapirholdere og avfallskurver. Det vises til NBI A 379.243. På grunn av leveringsavtaler og samordning med eksisterende utstyr, skal valg avklares med byggherren/driftspersonellet. |
3. Renholdssentral utstyres som beskrevet over. Det skal avklares med brukerne hvilket utstyr som er brukt tidligere og om utstyret eventuelt finnes på plassen fra tidligere. |
4. Møbeloverflater skal være renholdsvennlige og smussavvisende. Ved bruk av tekstiler skal disse tilfredsstille en slitestyrke på min. 100 000 Martindale. Fargene skal ha lysekthet, min 5. Fargene skal ha gniekthet min 4 (både i våt og tørr tilstand). |
Pkt Tekst |
5. Det må unngås mange gulvpunkter og møbler som er tunge å håndtere. |
6. I auditorier skal stolene festes på opptrinn, ikke på gulvflater. |
7. Reoler, skap o.l. skal for å lette renholdet enten ha tett sokkel til gulv eller ha åpen klaring på 25- 30 cm. Topp på skap bør enten være skrå eller en har skjørt fra himling og ned til skap. Andre løsninger avklares med byggherren. |
1.18 Lås og sikring av bygning |
1. Sikkerhets- og låseplan for bygget utarbeides av arkitekt, det skal benyttes spesialkonsulent i den grad det er nødvendig. Det vises til prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg kap. 5.4. Antall ytterdører skal være færrest mulig. |
1.19 Byggutstyr og brukerutstyr |
1. Med byggutstyr menes bygningstilknyttet utstyr som er nødvendige for bygningens drift og generelle funksjon, og som dekkes av den ordinære byggebevilgning. Med brukerutstyr menes virksomhetstilknyttet utstyr som kan tenkes å bli flyttet både til og fra det aktuelle bygg, og som dekkes av en særskilt inventar- og utstyrbevilgning. Viser til ”Verktøy til skille mellom byggutstyr og brukerutstyr ved nybygg og større ombygginger” (ver101.doc) i KS-planen til Møre og Romsdal fylkeskommune, som er lagt ved denne prosjekteringsanvisning. |
Prosjekteringsanvisning. VVS-tekniske anlegg | |||
Fylke dato: 26.06.14 | Filnavn: Ver162.doc | FEF dato: 03.02.11 | Side: 1 av 10 |
Prosjekteringsanvisning VVS-tekniske anlegg
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Innhold
3.5.2 Fyringsanlegg/varmekilder 6
3.5.3 Krav til varmepumpe (VP) system 7
3.6.2 Luftbehandlingsutstyr 10
3.6.3 Luftfordelingsutstyr og kanalnett 11
3.7.1 FERDIGSTILLELSESMELDING 13
1. Det skal legges vekt på ulike brukstider ved oppdeling av systemer og soner. Varmeanlegget skal være mengderegulert, og seriebasert, slik at størst mulig ΔT oppnås. |
2. De VVS-tekniske anleggene skal være lett tilgjengelige for nødvendig kontroll, vedlikehold og utskiftning av komponenter. Tekniske rom og føringer skal plasseres og utformes slik at dette er mulig. |
3. Anleggene skal tilrettelegges for driftsoppfølging og tilstandskontroll (adkomst, merking, målepunkter). |
4. Alle anlegg merkes i henhold til gjeldende merkesystem, TFM. (se PA generelle bestemmelser og PA Integrasjon på Citect ) |
5. Støy fra teknisk utstyr skal ikke overskride kravene i forhold til NS 8175, klasse C. |
6. Leverandør utarbeider sjekkliste for gjennomføring av prøvedrift. |
1. Anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. Gjelder bl.a. drift av ventilasjonsanlegget ved brann, valg og dimensjonering av utstyr etter klassifisering av gjennomganger |
2. Brannisolering av kanaler over himling skal vurderes opp mot bruk av himlinger med høyere brannmotstand. Brannteknisk forskrift følges. |
3. Bruk av brannspjeld skal unngås så langt som mulig. |
1. Prosjekteringen skal ta sikte på optimal, energiøkonomisk og vedlikeholdsvennlig drift. |
2. All VVS-automatikk skal tilpasses entreprisens SD-anlegg. |
3. Oppholdsrom med flere brukere skal reguleres sentralt. Tilstedeværelsesføler gir impuls til varme, lys og ventilasjon. Større rom, f.eks auditorium, kantine m.v. benytter CO2-følere. |
4. Alle VVS-tekniske anlegg skal være forberedt for tilknytning til SD-anlegg. Alle målere for vann, energi etc. tilsluttes BA anlegg med Meter – BUS. |
5. RIV har ansvar for beskrivelse av styring og regulering av de VVS-tekniske anlegg, inklusive tavler, samt definisjon av ansvarsområde for kabling mellom komponenter og tavler. |
6. Systemskjema/flytskjema med oppgaver om effektbehov og informasjon vedrørende kursopplegg og kabelinstallasjon skal videreformidles til RIE/RSD i god tid før anbuds- eller tilbudsutsendelse. |
7. Anlegget skal utstyres med en innreguleringsfunksjon som åpner nødvendige ventiler (fra SD) slik at innregulering kan foretas. Automatisk tilbakestilling av funksjonen. |
1. Sanitæranlegget skal prosjekteres med tanke på gode muligheter for drift og vedlikehold, og god driftsøkonomi. |
2. Varmtvannsbereder skal være dobbeltmantlet og tilknyttes varmeanlegget. Systemet skal konstrueres slik at unødig energitap ikke oppstår i perioder med redusert drift - for eksempel sommerferie. |
3. Anlegget skal utformes slik at fremvekst av legionella-bakterier unngås. RIV er ansvarlig for å utarbeide rutiner for gjennomspyling av røranlegg inklusiv dusjhoder. Anlegget skal enkelt kunne gjennomspyles med varmtvann for desinfeksjon. |
4. Vannkvalitet vurderes. Ved behov beskrives tiltak. |
5. Det skal benyttes standardiserte, anerkjente produkter. Produkt med lett tilgang av reservedeler bør prioriteres. Valg skal avklares med tiltakshaver og bruker. Veggmontert utstyr skal foretrekkes. |
6. Servanter, toaletter og urinaler skal være av hvit porselen eller rustfritt stål. Toalettseter skal være hvite og av hard plast. Det skal ikke være oppløftventil eller propp i servantene. |
7. Større toalettanlegg og dusjer skal ha kran med varmt og kaldt vann for spyling. |
8. Det skal fortrinnsvis benyttes enkeltstående urinaler med integrert spylingsautomatikk . Andre løsninger kan være aktuelle, men mekanisk trykknapp skal ikke brukes. |
9. Enkeltstående dusjer reguleres med vanlige termostatarmatur. I rom med flere dusjer skal det benyttes dusjpanel med elektronisk trykknapp og sparehode. Funksjonen skal kunne slås av sentralt for hvert anlegg. Der det prosjekteres badstue, skal det finnes en kaldtvannsdusj i nær tilknytning. |
10. Renholdssentralens avløp og lokasse skal være dimensjonert for de vannmengder som opptrer ved tømming av moppevasker og gulvvaskemaskiner. Min. størrelse på gulvsluk 0,8 – 1,5 m. |
11. Alle rengjøringsrom og bøttekott skal ha gulvsluk. |
1. Utskiller som er tilpasset virksomhetens driftsområde skal prosjekteres. |
2. Overvann og vann fra tak skal behandles i henhold til kommunenes retningslinjer. |
3. Drenering må ivaretas både på grønne arealer og trafikkarealer. |
4. Veier og plasser skal ha frostfrie sluk med sandfang. |
5. Utvendige vannkraner plasseres slik at alle områder enkelt kan nås med slange eller slangevogn. Om nødvendig kan det legges sommervannledning til fjerntliggende arealer. Utvendige kraner skal betjenes med spesialnøkkel. Utvendig røropplegg skal ikke monteres på ledning med reduksjonsventil. Minimumsdimensjon: ND 25. |
6. Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg). Ved skjult anlegg skal det benyttes rør i rør – systemer, jfr. Norsk Byggforskningsinstitutt, Vannskadekontoret sin Lommehåndbok for Rør-i-rør-systemer, sist oppdaterte utgave, skal følges. |
7. Røranlegg (med unntak av sprinkling) bør ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. |
8. Røropplegg skal ikke legges i yttervegger, på loft eller andre steder med fare for frost. |
9. Sirkulasjonssystemene for varmt tappevann skal prosjekteres på en slik måte at lavest mulig temperatur (max. 55 °C) kan benyttes. Der det er behov for sirkulasjon av varmt tappevann, må eventuelt trykkbeholder monteres. Det skal ikke ta mer enn 10 sek. til varmt vann oppnås. |
10. Kuleventiler skal monteres ved alle tappepunkter for enkel utskiftning av komponentene. |
11. Avløpssystem prosjekteres med tilstrekkelig stake- og inspeksjonsmuligheter. |
12. Synlige koblingsledninger og vannlås skal være forkrommet, alternativt i rustfritt stål. Slukrister skal være i rustfritt stål. Annen kvalitet skal avtales med byggherre. |
13. Avløpssystem skal utføres med soilrør, i nedgravde bunnledninger kan plast benyttes. |
1. Isolering av rørstrekk, ventiler og koblinger skal foretas. I soner med fare for mekaniske påkjenninger skal ekstra mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter lønnsomhetsberegninger. Alternativer forelegges tiltakshaveren. |
2. Anlegget skal merkes hensiktsmessig og merkingen skal være bestandig og i tråd med øvrige bygningsdeler, TFM. |
1. Anlegget skal ha nødvendige instrumenter innmontert (termometre og vannmåler). |
2. Hovedvannmåler skal ha utgang for meterbus, og ellers tilfredsstille kommunale/lokale krav. Ved eldre målere kan pulsutgang benyttes 1p/l. |
3. Varmtvannsbereding må være utført slik at blandeventil ikke ødelegger funksjonaliteten til evt sirkulasjonsledning. |
Det skal brukes Aiwell eller lignende system. Det skal være overvåkning på varmeelement og på høy vannstand på tak. Se også elektrobeskrivelsen. |
1. Vannbåren varme skal velges. Varmekilde skal velges i forhold til en lønnsomhetsberegning. Ansvaret for denne utredningen ligger hos RIV, men gjøres i samråd med RIE. Anlegget skal være mengderegulert og seriebasert, slik at størst mulig delta T oppnås . |
2. Prosjekteringen skal ta sikte på en nøyaktig regulering av anlegget som sikrer riktig innetemperatur og en energiøkonomisk drift, med bl.a. individuell romregulering og nattnedsetting med optimal start. |
3.5.2 Fyringsanlegg/varmekilder
1. Oppdekning av effektbehov, primær og alternativ varmekilde skal vurderes. Avgjøres i samråd med byggherre. Utvendig snøsmelteanlegg begrenses til et minimum, og følger ellers kravene i prosjekteringsanvisning for elektrotekniske anlegg. |
2. Varmeanlegg med egen varmeproduksjon skal prosjekteres med fyringsreserve. |
3. Varmeanlegget skal utformes på en slik måte at vindusutlufting er mulig, kaldrasfunksjon |
4. Alternative varmekilder skal vurderes mht stipulerte fremtidige energipriser, primært varmepumper og bio-energi. |
5. Varmekilder skal dimensjoneres for full fyringsreserve. Nødvendig infrastruktur for den valgte varmekilde må tilfredsstille alle sentrale og lokale forskriftskrav. Driftsøkonomi ved flere mindre varmekilder skal vurderes. Forskjellige varmekilder skal kunne kobles som primær- og sekundær |
6. Det skal benyttes motorstyrte toveisventiler for automatisert valg. |
7. Fyringsanlegg og lager for brensel skal prosjekteres etter DBEs ”Veiledning om fyringsanlegg for flytende og gassformig brensel”, ISBN 82-7768-031-7, eller andre relevante forskriftskrav. |
3.5.3 Krav til varmepumpe (VP) system
1. VP-installasjon skal være fleksibel og kompakt, og skal kunne monteres i teknisk rom eller desentralisert i bygningsmassen, tilpasset plassforhold, øvrige installasjoner etc. |
2. Det skal leveres et modulbasert VP-system. VP-leverandør skal ha ansvaret for prosjektering og levering av et komplett VP-system, inkludert energiopptaks-system, tilkopling mot varmeanlegg, anvising av hjelpearbeidar som grøfter, boring for kjølerør, bygningsmessige tilpasninger, utsparinger osv. |
3. Kalkulasjoner og dokumentasjon av system og systemløsning skal overleveres byggherren ved anbudsinnlevering. |
4. VP skal : - Leveres som komplette VP-moduler, konstruert for parallellkopling. - Leveres komplett med ferdig montert integrert automatikk og undersentraler mot SD - Av plasshensyn kunne transporteres inn på trange steder og kunne monteres mot bak- og sidevegger. - Kunne monteres desentralisert i bygningsmassen, men fremstå som en samlet enhet driftsmessig. - Ha måleutstyr som viser års-varmefaktor til en hver tid. - Være godt sikra mot feil driftsforhold, men skal likevel være fleksibel. - Være stillegående og uten vibrasjoner til bygning. - Unngå startstrømmer som kan gi spenningsblink. - Under normal drift levere innstilt konstant temperatur ut, på f.eks. 50 °C. - Kunne utekompenseres fra 40 °C til 60 °C utgående temp. - Kunne følge temp. nivået i anlegget, der kjelene er utekompensert, opp til 75 °C. - Kunne heve utgående temperatur opp til 75 °C ved desinfisering av legionella i tappevannsanlegg. - Kunne fjernstyres for innkopling og prioritet av varmepumpetrinn og innkopling av spissing fra kjeleffekt. - Ha gunstige effekt trinn,(minimum 4 effekttrinn) med innkopling av trinn tilpasset effektbehov i bygget til en hver tid. - Ha utjevning av driftstider for å oppnå lik slitasje på alle vp-trinn over tid. - Kunne koples ut dersom nærvarmeanlegget velges benyttet til all oppvarming. - Utstyres med fjernavlesing til SD-anl, som t.d feil, avgitt og tilført energi, temperaturer osv. - Ha integrert utstyr som pumper, termofølere osv. av kjent fabrikat - Ha god varmefaktor under alle driftsforhold. Dette kravet gjelder fra min. effektbehov på varme sommerdager til maks. effektbehov på kalde vinterdager. - Varmepumpeinstallasjonen skal kunne bygges ut trinnvis, eller samlet, til full effektdekning på bygget, uten behov for annen tilført effekt. - Være feil-tolerant. Event. feil på ett (eller flere) effekttrinn skal ikke ha innvirkning på det øvrige VP-systemet på noe vis. Det effekttrinnet som ev. får feil, skal kunne repareres/utskiftes uten å påvirke øvrig VP-drift. - Tilkobling for fjernmelding av feil. - Tilrettelegges for frikjøling fra opptak-system mot kjølebatteri i ventilasjonsanlegg. - Leveres komplett med igangkjøring, funksjonsprøving, dokumentasjon osv. |
- Systemet skal leveres med min. garantitid 5 år. |
1. Komplett opptak-system, skal være en del av VP-systemet/leveransen, og skal kunne dekke full energidekning med varmepumpe i framtida. Energileveransen baseres på opptak fra energi i grunn. |
2. Bruk av energibrønner som varmekilde med jevn og relativt høy temperatur gjennom hele året (5 - 7 °C) vil gi svært gode driftsbetingelser for varmepumpen. Denne løsningen tilfredsstiller energiforsyningskravene i TEK10. |
3. For å hindre varmetap bør energibrønnene være så nært som mulig varmepumpen (rørteknisk rom). |
4. Nødvendig antall energibrønner skal etableres med kollektorer (Coaxløsning), eller annen energiløsning. Kjølevæske, sirk. pumpe i samlestokk mm, for å oppnå tilstrekkelig effekt til VP-anlegg, iht. kalkulert varmebehov, skal tas med. |
5. Alle hjelpearbeider i forbindelse med etablering av grøfter, boring, utsparinger i bygningsdeler osv. for legging av rør og deler, gjentetting osv. skal inkluderes. |
6. Serviceavtale for reklamasjonstiden skal utarbeides. |
7. Service og vedlikehold. Reklamasjonstiden er 5 år. Vedlikehold i reklamasjonstiden skal dekke følgende arbeider: • Alle nødvendige deleutskiftninger. • Dokumentasjon av anleggets virkningsgrad |
1. Soneoppdelingen skal foretas etter bruksmønster og bygningsmessige avgrensninger. |
2. Antall stengeventiler dimensjoneres slik at man slipper å tappe ned store deler av anlegget ved vedlikehold. |
3. Dersom varmepumpe eller solenergi er aktuelle varmekilder skal røranlegget dimensjoneres med lav temperatur (max 50 °C) med mengderegulering. |
4. Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg). Innmuringer og innstøpninger skal unngås og sjakter skal ha god adkomst. |
5. Røranlegg bør ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. |
6. Alle koplinger skal være tilgjengelig og synlig merket f.eks under himling. |
7. Det kan monteres termostatstyrte radiatorventiler med mulighet for fast innstilling i oppholdsrom beregnet for en person. I felles arealer benyttes soneregulering tilkoblet SD-anlegg og reguleringsventiler skal plasseres utenfor rekkevidde av brukere. |
8. Anleggene skal ha nødvendig utstyr for innregulering av alle kurser og avstikkere med mer enn et varmelegeme. |
9. Det skal medtas nødvendige utstyr for å sikre riktig vannkvalitet på teknisk vann. |
10. Radiatorer skal monteres slik at det er mulig å utføre renhold under og bak, og ha en låsbar festeanordning. |
11. Anlegget skal utstyres med energimålere for å få oversikt over energiforbruk til varmekurser og ventilasjonskurser. Disse skal tilsluttes og presenteres som beskrevet i prosjekteringsanvisning for citect. |
12. I barfotarealer som dusjer og lignende skal det benyttes gulvvarme. Der bygget har vassbåren varme skal dette prinsippet benyttes. Annen oppvarming som el.kabel i gulv skal avtales med byggherre. |
1. Isolering av rørstrekk, ventiler og koblinger skal foretas. Synlige rør skal ha plastmantling. I soner med fare for mekaniske påkjenninger eller hærverk, skal forsterket mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter lønnsomhetsberegninger, dette vektlegges spesielt på kalde loft. Alternativer forelegges tiltakshaveren. Minimum isolasjonstykkelse er 50 mm. |
2. Anlegget skal merkes hensiktsmessig, og merkingen skal være bestandig og i samsvar med øvrige bygningsdeler, TFM. Vannretninger merkes. |
1. Som hovedprinsipp skal ventilasjonssystemet være balansert og basert på behovstyrt styring i rom for varig opphold, varme i avtrekksluft skal gjenvinnes, og ventilasjonsanlegget skal ikke benyttes til oppvarming. I oppholdsrom skal luftmengden tilpasses bruken av rommet. Dette skal skje på to nivå: hvile og aktivitet. Aktivitet bestemmes ved hjelp av tilstedeværelsesføler og vil gå over i hvile ved inaktivitet etter 30 min. Luftmengden skal være tilstrekkelig ved alle tenkelige bruksmønster. Aggregatstørrelse skal ikke reduseres i henhold til forventet samtidighet, uten at byggherre har godkjent dette. Anleggene skal innreguleres etter godkjente standarder og protokoller. Innreguleringshistorikk skal vedlegges. |
2. Prosjekteringen av luftmengder skal foretas etter vurdering av rommets personbelastning (oppgis av Møre og Romsdal fylkeskommune) tiltakshaver, aktivitetsnivå, bruksområde, prosess, areal og bygningsmateriale. Hvert rom skal dimensjoneres individuelt. Minimum luftmengder det skal prosjekteres etter er: Personbelastning: 9 l/s/p i oppholdsrom Materialbelastning: 2 l/s/m² i opph.rom 1 CO2 nivå holdes under 1000 ppm Luftbehovet i de enkelte rom skal behovsstyres, unntak er underordnede rom toaletter, garderobe, arkiv og kontorer med 1 person etc. |
3. Spesialrom som verksteder, laboratorium og lignende gies et tillegg i forhold til aktuelle forurensningstyper og forventet utslipp til rom. |
4. Krav til driftsøkonomi: max SFP = 2,0, og til enhver tid gjeldende SFP i forhold til TEK. |
5. Valg av ventilasjonsprinsipp i rommene skal foretas etter en vurdering av hvert rom. Valg avklares med tiltakshaver. |
6. Ventilasjonsrommene skal ha enkel innvendig adkomst. Rommene skal være utstyrt med sluk, |
1 Forutsetninger:
▪ Bruk av materialer med lav forurensingsgrad både når det gjelder emisjoner, lukt og fiber.
▪ ”Rent tørt bygg” gjennomføres på byggeplassen.
▪ Døgnkontinuerlig drift av ventilasjonsanlegget 1. Driftsår.
▪ 15 % margin på aggregat og kanalnett.
utslagsvask og varmt og kaldt vann. Når det gjelder krav til gulvbelegg, oppbrett m.v. vises til prosjekteringsanvisning for bygg, pkt. 1.10. Det skal ikke legges opp til noen form for lagring i selve rommene. Høyde i teknisk rom skal være minimum 1,5-aggregathøyden. Annet skal avtales med byggherre. |
7. Det skal være nok gulvplass foran aggregat og fordeling til å foreta all vanlig service og vedlikehold, men aldri mindre enn 1,5 m. Det tillates ikke lagt rør på gulv i gangbane. Fri takhøyde i gangbane skal være minimum 2,4 m. |
1. Ventilasjonsaggregatet skal tilfredsstille normale krav til inneklima, enøk og driftsvennlighet. |
2. Spjeldene skal være av minimum tetthetsklasse 3, motorstyrte med fjærtilbaketrekk mot uteluft. Ved tette spjeld skal klasse 5 benyttes. |
3. Det skal være turtallsregulerte, direktedrevne vifter. Dimensjonering av vifter skal gjøres etter vurdering av turtall, lydtrykk og årsvirkningsgrad, samt drifts- og vedlikeholdsutgifter. Valg dokumenteres, eller avklares med tiltakshaver. |
4. Aggregat skal ha god tetting rundt filtre. Minimum filterkvalitet EU7/F85 klasse A. Det skal legges vekt på enkel utskiftningsmulighet. |
5. Aggregatene skal ha innvendig tett mantling og avløp for spyling og rengjøring. |
6. Aggregatet skal ha inspeksjonsluker for rengjøring og kontroll av alle komponenter. Lukene skal være enkle å åpne, med god tetningsgrad. Det skal monteres plexi-glass ved alle bevegelige komponenter. Aggregat skal ha innmontert lys med felles bryter for rombelysning. |
7. For vannbårent varmebatteri skal det være lomme for temperaturgiver på batteriets vannside. For å få god regulering skal shuntkoplingen være plassert så nært batteriet som mulig, men slik at det ikke hindrer inspeksjon av aggregatet. Isolering, se varmeanlegg. En skal vurdere bruk av toveis ventiler (COWA). |
8. Vannbårent varmebatteri skal plasseres i oppvarmet rom med sluk. |
9. Elektrisk varmebatteri velges med tilstrekkelig antall trinn og automatikk for å sikre god regulering ved alle hastigheter og med sikring mot overoppheting og brann. |
10. Frikjøling skal benyttes. Ut fra en beregning av temperaturforhold i hvert rom skal mekanisk kjøling av tilluft eller enkeltrom vurderes. Det skal som et minimum avsettes plass i aggregat for evt. ettermontering av kjølebatteri. |
11. Valg av varmegjenvinnertype fra avtrekksluft skal vurderes ut fra funksjon, krav til innemiljø, aggregatets bruksområde og lønnsomhetsberegninger. Ved lønnsomhetsberegningene skal hele systemløsningen vurderes med hensyn til virkningsgrad i varmegjenvinner, variabel luftmengde og oppdeling av aggregater. Valg tas i samråd med tiltakshaver. |
12. Roterende varmegjenvinnere kan benyttes forutsatt en kritisk vurdering som blant annet skal inneholde: Fare for overføring av lukt, gass, partikler og bakterier. Roterende varmegjenvinner skal ha en virkningsgrad på minst 80 % og alltid følge minstekrav i gjeldende TEK. |
13. Riktig utforming for å hindre luftlekkasje mellom avtrekk og tilluft. Trykkfall mellom tilluft og avtrekk skal dokumenteres med målinger. For å oppnå riktig trykkfall kan ekstra spjeld være nødvendig. |
14. Alternative løsninger ved eventuell senere bruksendring av bygningen skal vurderes. Dette kan bety plassreserve i vifterom og plassering av avtrekkskanal ved gulv slik at eventuelt "heat-pipe"- gjenvinner kan ettermonteres. |
15. Væskefylte varmegjenvinnere skal ha riktig frostvesketype og sikres mot bakterie- og |
soppvekster. |
16. Aggregatet skal stå på vibrasjonsdempere mot bygningskonstruksjon. Demperne har til hensikt å redusere infralyd og vibrasjonsoverføring. Dempere skal dimensjoneres i forhold til aggregattyngde. Dokumentasjon og beregning kreves av byggherren. |
17. Det SKAL være fleksible mansjetter på tillufts-/avsugskanal mot aggregat. |
3.6.3 Luftfordelingsutstyr og kanalnett
1. Kanalene og anleggskomponenter skal transporteres, lagres og være montert i forseglet tilstand. Ventilene skal tapes igjen etter montering, og ikke åpnes før igangkjøring. |
2. Det skal ikke brukes innreguleringsspjeld eller t-rør i kritisk ledning. |
3. Ventilasjonsanlegget skal ikke under noen omstendighet startes før hele bygget er rengjort. |
4. Rådgiver skal beskrive renholdskravene og lage sjekklister for oppfølging av utførende entreprenør. Dersom entreprenøren ikke overholder disse bestemmelsene skal anlegget bli forlangt rengjort i sin helhet av spesialfirma, på entreprenørens bekostning, før det overtas av tiltakshaveren. Renholdskrav: se prosjekteringsanvisning for rent tørt bygg. |
5. Rådgiver skal beskrive krav til trykktesting og funksjonstesting, og lage sjekklister for oppfølging av utførende entreprenør. |
6. Det skal være montert tilstrekkelig med inspeksjonsluker for senere kontroll og rengjøring. Generell regel er inspeksjonsluke ved alle hovedavgreininger og for hver 6. meter i hovedstrekk. Øvrig kanalnett etter nærmere avtale med tiltakshaver. Det skal monteres inspeksjonsluker for alle komponenter, eksempelvis i aggregat og ved innreguleringsspjeld. Det valgte anlegg skal uten skader og ekstra-omkostninger kunne rengjøres og vedlikeholdes på en rimelig måte i hele byggets funksjonstid. |
7. Ventiler eller rister av plast skal ikke benyttes. |
8. Kanaler skal i størst mulig grad innkasses eller legges over himlinger for å unngå støvsamling. |
9. Synlige, isolerte kanaler skal være mantlet.(stålkappe, hønsenetting, aluminiumstape, eller lignende). Synlige kanaler i oppholdsrom skal være malte eller pulverlakkerte. |
10. Alle spjeld og annet utstyr som trenger tilsyn skal være tilgjengelig, og merket over og under himling i samsvar med TFM. |
11. Reguleringsspjeld skal være av iris-type med inspeksjonsmuligheter. |
12. For sonereguleringer kan det benyttes AV/PÅ spjeld som puls bredde moduleres. |
7. Anlegget skal utstyres med en innreguleringsfunksjon som åpner nødvendige spjeld (fra SD) slik atinnregulering kan foretas. Automatisk tilbakestilling av funksjonen. |
13. Luftinntak skal normalt plasseres mot nord og min. 2-3 m over terrenget, ikke på tak, slik at overopphetet luft trekkes inn. Luftinntak skal prosjekteres med fuktsikring, snøfelle, drenering og inspeksjonsluke for rengjøring. Plassering av inntak nær avkast eller andre forurensningskilder skal unngås, og eventuelle forurensningskilder kartlegges og tilstrekkelige løsninger prosjekteres. Det skal ikke forekomme lekkasje mellom avtrekks- og tilluftssiden. Som inntaksrist benyttes Bergensrist eller tilsvarende dokumentert løsning. Annet skal godkjennes av byggherren. |
1. Ventilasjonskanaler isoleres dersom det foreligger fare for kondens eller stort varmetap. I soner med fare for mekanisk påkjenning skal ekstra mantling foretas. Løs isolasjon skal ikke forekomme. Isolasjonstykkelse vurderes etter en lønnsomhetsberegning, dette vektlegges spesielt på kalde loft. Alternativer forelegges tiltakshaveren. |
2. Det skal benyttes utvendig isolering, ved luftinntak skal Armaflex eller tilsvarende benyttes. |
3. Anlegget skal merkes hensiktsmessig og merkingen skal være bestandig, og i samsvar med TFM. |
1. Ventilasjonsanlegget skal i tillegg til temperaturgivere for SD-anlegg, ha manuelle eller visuelle termometre tilstrekkelig til å verifisere virkningsgrad for varmeveksler. |
2. Det skal være visuell trykkfallsmåler for alle filtre, av type Magnehelich eller lignende. Dette kommer i tillegg til vanlig instrumentering for SD-anlegg. Det kan evt benyttes trykkmålere for automatikk som har lokal visning. |
Prosjekt | |||
Entreprise: | Entreprise/kontrakts nr: | ||
Entreprenør | Saksbeh: | ||
Ferdigstillelsesdato: | Lengde prøveperiode | Overtakelsesdato | Reklamasjonsperiode (år) |
Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen | |||
OK | Sjekkpunkter | ||
Alle kontraktens arbeider er utført. | |||
Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert | |||
Ingen endringsarbeider gjenstår | |||
Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført | |||
All ny dokumentasjon er overlevert som beskrevet. | |||
All eksisterende dokumentasjon som er berørt er opprettet og overlevert. | |||
All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon som beskrevet | |||
Opplæring er utført med driftspersonell | |||
Avviksbeskrivelse: | |||
Xxxx utførte arbeider vil bli komplettert innen | Dato: | ||
Sted: dato: Entreprenørens signatur og stempel | |||
Prosjekteringsanvisning. Elektrotekniske anlegg | |||
Fylke dato: 26.06.14 | Filnavn: Ver163.doc | FEF dato: 03.02.11 | Side: 1 av 13 |
Prosjekteringsanvisning
Elektrotekniske anlegg
Inkl. Tele- og automatisering, Heiser og Utomhus el.
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Innhold:
4.0 Generelle krav 3
4.1 Generelle elkraftanlegg 3
4.2 Høgspentanlegg 4
4.3 Fordelingsanlegg 4
4.4 Lysanlegg 5
4.5 Elvarmeanlegg 8
4.6 Driftstekniske anlegg 8
5.0 Tele- og automatiseringsanlegg 9
5.1 Bæresystemer 9
5.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg 9
5.3 Separate kommunikasjonsanlegg 10
5.4 Alarm- og signalanlegg 11
5.5 Lyd- og bildeanlegg 12
5.6 Automatiseringsanlegg 13
6.1 Reservekraftanlegg 13
6.2 Heiser 13
7.4 Utomhusanlegg 13
Pkt | Tekst |
4.0 Generelle krav | |
1. Denne anvisning er generell og gjelder for alle bygg- og rehabiliteringsprosjekter der Møre og Romsdal fylkeskommune er byggherre. Omfanget av de elektrotekniske anlegg må vurderes i forhold til type prosjekt og omfatter bare de anleggsdeler som er relevant for det spesifikke prosjektet. | |
2. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren og RIE må kunne begrunne sine konkrete valg. | |
3. Det skal legges opp til energi- og effektstyring samt energimålere på stigernivå. For vannbårne varmeanlegg skal det være automatisk overkobling mellom elektrisk kraft og alternativ energikilde hvis ikke annet avtales. For tilfeldig kraft skal det vurderes tariffer som feks. 1 eller 24 timers utkoblingstid. | |
4. Det skal vurderes om BUS-teknologi skal benyttes i prosjektet. Endelig valg foretas sammen med byggherren, og skal baseres på en lønnsomhetsberegning for BUS-teknologi kontra tradisjonell teknologi. Vurderingene skal foretas både for elektro og VVS, men elektrokonsulenten eller ITB ansvarlig er ansvarlig for samordning. Kost/nytte effekten skal konkretiseres og dokumenteres. Underordnede rom omfattes vanligvis ikke. | |
5. El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. Grovvern i HT og mellomvern i UF, disse skal ha statusmelding til BA anlegg. | |
6. Generelle krav til merking er TFM, tilpasset integrasjonsanvisningen CITECT | |
7. Anbuds- og tilbudsforespørsel skal inneholde poster for service og vedlikehold i 1. reklamasjonsår, og post for nødvendig opplæring av driftspersonell. | |
8. FDV-manualer skal utarbeides. Manualene skal baseres på RIF's "FDV-norm for bygninger". Før arbeidet med å lage manualene starter, skal normen gås igjennom sammen med tiltakshaveren. Godkjente manualer i min. 2 eks. pluss elektronisk format skal overleveres ved ferdigstillelse av anlegget., og harmoniseres med gjennomgående krav til FDV-dokumentasjon., alle tekniske fag. | |
9. Det skal utføres termografering av elektrotekniske anlegg før overtagelse og ved ett års garantibefaring under full belastning. Protokoll/rapport skal inngå i FDV-dokumentasjonen. | |
4.1 Generelle elkraftanlegg | |
1. Grensesnitt mellom kraftleverandør og tiltakshaver avklares iht offisielle leveringsbetingelser. Videre skal spenningssystem (230V eller 400V) og kraftleverandør og leveringsbetingelser/ tariffer avklares. 400 V fordelingssystemer er ønskelig og ved større rehabiliteringer bygges det om til 400 V. | |
2. Ved 400V skal det fortrinnsvis benyttes TN-S-anlegg fra transformator. Dersom nettleverandør kun leverer TN-C, skal overgang til TN-S skje tidligst mulig. | |
Pkt | Tekst |
3. Det skal tilstrebes færrest mulig hovedabonnement/målere. Målere plasseres lett tilgjengelig for avlesning og kontroll. Det skal etableres seriemålere for alle underfordelinger. Disse tilsluttes BA- anlegg gjennom egen gateway. Målerbus er M-bus og GW benytter TCP/IP grensesnitt. | |
4. Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige endringer eller utvidelser med minimum 30 % ledig kapasitet etter ferdig anlegg. Primært benyttes kabelstiger, installasjonsrør over himling, installasjonskanaler og eventuelt kulvertløsning. | |
5. Installasjoner som begrenser mot atmosfæriske overspenninger skal tas med. Disse skal generere en driftsmelding til byggets BA-anlegg ved aktivisering / feil. | |
6. Utstyr for jordfeil og isolasjonsovervåking skal medtas. Data fra dette utstyret skal overføres til BA anlegget ( BENDER etc) | |
7. Anlegget skal prosjekteres iht DSB sine normer for elsikkerhet samt NEK 400/2006 (eller siste NEK) sine regler. | |
8. Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og dokumenteres. Utføres av elektro- entreprenøren ved levering av FDV-dokumentasjon. (FEBDOK) | |
9. Det skal benyttes stikkontakter med barnesikring (berøringssikker). | |
4.2 Høgspentanlegg | |
1. Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør og arkitekt. | |
2. Transformatorstasjon innvendig i bygning skal ikke plasseres ved eller under rom for varig opphold. Plassering vurderes i forhold til forskningsrapporter og tilgjengelig faglitteratur. Trafo bør plasseres vegg i vegg med hovedfordeling. En kan alternativt skjerme installasjonen slik at en holder seg under grenseverdiene for EMC stråling. | |
4.3 Fordelingsanlegg | |
1. For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av energiforbruk for etterfølgende kategorier: - Lys og stikkontaktkurser inntil 16 A - Varme, ventilasjon og annen motordrift - Varmtvann, el-kjele - Heis - Andre installasjoner - Diskuter evt. annen fordeling!: F.eks Lys, ventilasjon, varme, og annen energibruk | |
2. Jordkabel benyttes som inntak. Når trafo plasseres i bygget, skal det brukes kapslede strømskinner, eventuelt en-ledere i system. Felles innføring med andre kabler vurderes. Det skal tas hensyn til elektromagnetiske felt. | |
3. Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere vurderes strømskinner. | |
Pkt | Tekst |
4. Fordelinger skal kunne betjenes av ikke-instruerte personer. Gjelder ikke hovedfordelinger og fordelinger for teknisk drift. Henviser til NS-EN-60898, “betjening av elfordelinger for ikke instruert personell. | |
5. Underfordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger og skal være tilgjengelig fra fellesarealer hvis ikke annet avtales. | |
6. Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 °C. Rom for fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være fabrikkbygget og ha en utvidelsesmulighet på min. 30 %. | |
7. Alle fordelinger skal termograferes etter ferdig installasjon og med belastning. | |
8. Automatvern / kombivern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme fabrikat i samme bygg. | |
9. Releer kan være elektroniske (SSR). Kontaktorer skal vurderes om mulig å benytte elektroniske uansett skal disse være romslig dimensjonert. | |
10. Merkingen skal være enhetlig og med holdbart merkeutstyr. Det vises til punkt i generell del. | |
11. I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler samlokalisert med fordelingen for spredenett. | |
12. For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende BUS skal monteres på DIN-skinne. Det skal tas hensyn til utvidelser nevnt under punkt 4.3.7 | |
4.4 Lysanlegg | |
1. Plan og bygningsloven skal følges vedr. lysanleggets utforming. NS-EN 12464 og Selskapet for lyskultur’s siste publikasjon ”Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg” samt ”Skolebelysning” legges til grunn ved prosjekteringen. Generelt er kravene 500 lux i klasserom. Både belysnings og blendingsnivå i hht. krav for gjeldende områder, gitt i NS-EN 12464 og NS-EN 12193, må kunne dokumenteres. Det henvises til krav i EN 60.598.2.22 for de enkelte armaturtyper. | |
2. Det skal benyttes lysrørarmaturer med elektronisk forkobling og armaturer for energisparende lyskilder. Armaturer skal være vedlikeholdsvennlig og ha minimum MTBF 50000h. Armaturer skal ha armaturvirkningsgrad 75 % eller bedre. (F.eks Glamox C20) Ved LED må en vurdere kvaliteter i hvert enkelt tilfelle og bruksområde. | |
3. Armaturer for glødelamper/lavvolt kan benyttes til dekorasjons- og effektbelysning og skal kunne dimmes. | |
4. I samme bygg tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer / lyskilder. I hovedsak baseres innvendig belysning på T5 lysrør. | |
5. Valg av armaturer avklares med tiltakshaver og arkitekt, tilpasses himling. Armaturer skal være utformet med tanke på enkelt renhold og i all hovedsak være av innfelt type. Primært ønskes armaturer av størrelse 60 x 60. | |
Pkt | Tekst |
6. Armaturer som monteres innfelt, skal være av en slik konstruksjon at raster lett kan åpnes for vedlikehold og lysrørskift. Armaturene skal være fri for klirr i raster Innfelte armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse. | |
7. Armaturene skal plasseres slik at de ikke hindrer åpning av vinduer. | |
8. Alle rom som skal ha variabel lyssetting, vurderes i forhold til seksjonering av lysarmaturer. Auditorier og større møterom skal ha mulighet til forskjellige scenarier. | |
9. Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved god allmennbelysning, eller lav allmennbelysning med plassorientert arbeidslys. | |
10. I spesielle tilfeller kan indirekte belysning vurderes. | |
11. Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig og energimessig best mulig oppdelt. Felles avslåing av lys for korridorer, tenning av lys i fellesarealer ved alarmsituasjoner. Undervisningsrom skal kunne soneinndeles for bruk av projektor eller i enkelte tilfelle dimmes. I klasserom skal sone nærmest tavle kunne slås av – bedring av forhold for projektor. | |
12. BUS-styring av belysningen skal vurderes. Aktuelt kan være: tidsstyrte romfølere, bevegelsesmeldere og dagslyssensorer. Byggherren skal på et senere tidspunkt fritt kunne bestemme hvilke rom/soner som skal styres av dette utstyret. | |
13. I gymsaler skal armaturer vurderes godkjent i hht. VDE 0710T13/DIN 57710 T-13 (anm.: fysisk styrke) eller siste tilsvarende godkjente norm for lysstyrke eller andre lysrelaterte krav. | |
14. Prinsippet for lysstyring vil være at du må slå på og det er automatisk slukking. | |
4.41 Nødlysanlegg | |
1. Lede- og markeringslys skal prosjekteres iht siste gjeldende forskrifter i PBL samt teknisk forskrift (TEK). Veiledning til teknisk forskrift1997, (REN) gir føringer og anvisninger for prosjekteringen. Ledesystem prosjektert etter følgende normer, oppfyller byggeforskriftenes krav til ledesystemer: − NS-EN 1838: Emergency Lighting og norsk veiledning til denne utgitt av Selskap for Lyskultur. Publikasjon nr 7 “Nødlys og ledesystemer”.(2/2007) − NS-EN 50171: Sentral power Supply system. − NS-EN 50172: Emergency escape lighting system. − NS-ISO 6309: 1988 Brannvern – Varselskilt. − NS-EN 60.598.2.22 Armaturer. − ISO-16069 − NS 3926 – 1 & 2 : 2009 Visuelle ledesystemer for rømming i byggverk | |
2. Det skal foretas en økonomisk vurdering basert på LCC av nødlyssystemer. Dette skal innbefatte sentraliserte og desentraliserte elanlegg. Den økonomiske vurderinga skal også omfatte passive etterlysende nød- og markeringslyssystemer. Konklusjonen skal fremgå av innstillingen. | |
3. Skilt og evt. ledelinjer skal utføres i en etterlysende kvalitet som tilfredsstiller kravene i ISO 16069 og Lyskulturs ”Nødlys og Ledesystem 7 ( NS 3926 når denne trer i kraft 1.10.2009 ) | |
Pkt | Tekst |
4. Ledesystem skal benyttes i risikoklasse 5 og 6 og i rømningsvei uten vindu i deler av bygg i lavere risikoklasse. Et ledesystem består av markeringsskilt, ledelinje, og markering av rømningsdører i form av vertikaler og dørklinkemarkering. I risikoklasse 1-4 er det etter dagens regler ikke påkrevd med et komplett ledesystem, men deler av dette, for eksempel markering av trapper kan benyttes i tillegg til obligatoriske markeringsskilt. Oppdragsgiver må ta standpunkt til dette jfr. universell utforming. Ledelinje skal sveises ned i gulv, når gulvbelegg er av egnet materiale. Ønsket linjebredde 40 mm. Der det ikke er mulig å sveise linje ned i gulv, ved for eksempel parkett eller skifergulv, benyttes linje montert i egnet profil på vegg. Linjer i industrigulv, epoksy, betong, akryl og lignende, kan legges direkte på gulv, dekket med klar epoksy eller annet egnet materiale. I trapp legges enten trappestrips i hvert trinn på hver side av trapp, eller skråprofil på vegg som følger trapp. Alternativt monteres etterlysende linje integrert i trappenese. Det avtales nærmere med oppdragsgiver hvilken løsning som benyttes, og de økonomiske konsekvensene av valgte løsning. | |
5. Alle skilt skal ha etterlysende bunn i samsvar med standard ref. Lyskultur 7, og i en utførelse hvor piktogrammer tåler renhold og ikke kan skrapes av (laminerte eller lignende). Oppdragsgiver må ta standpunkt til om skilt skal rammes inn eller ikke. I bygg av type kontor, sykehjem etc anbefales innramming eller montasje på egnet brakett av estetiske hensyn, mens det i mer industrielle lokaler ikke er nødvendig å benytte rammer. | |
6. Dokumentasjon som følger tilbudet Etterlysende kvalitet med utladningskurver på foreslåtte produkter, som dokumenterer tilstrekkelig kvalitet i forhold til oppgitte lysparametre. Materialbeskrivelse med foreslåtte produkters kvalitet, størrelse og antall. Design i DWG format av systemet som viser produktenes plassering, slik at systemet kan godkjennes av RIBR. FDV som viser produktets oppbygging og funksjon, holdbarhet, drift og vedlikehold. | |
7. Dokumentasjon etter utført installasjon Ferdig installasjon dokumenteres med måleprotokoll av etterlysende kvalitet, som skal tifredsstille kravene i ISO 16 069 og Lyskultur 7 ( NS 3926 nå denne trer i kraft 1.10.2009.) ”As built” tegninger skal leveres med installasjonen i DWG-format, som viser systemets faktiske plassering, samt målepunkter. Etterlysende kvalitet skal garanteres å holde i minimum i 10 år. ltak / kvaliteter i bygg som krever lengre funksjonstid enn 30/60 minutter. | |
8. Ved mindre utvidelse av eksisterende systemer vil en vanligvis følge gjeldende standarder og krav for slike anlegg. | |
4.5 Elvarmeanlegg (benyttes kun der vannvarme ikke er tilgjengelig) | |
1. I samråd med RIV gjøres en lønnsomhetsberegning av alternative energiformer for oppvarming. NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. | |
2. Ved valg av elektriske varmeovner/varmekabler som varmekilder, benyttes egne varmekurser. | |
Pkt | Tekst |
3. Elektriske skal ha termostatstyring (primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS. I fellesarealer og klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som har begrenset justeringsområde. På de samme rommene skal ovnene være solide og "hærverksikre". | |
4. Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas. | |
5. Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold. | |
6. Ovnene skal ha en utforming og overflatetemperatur slik at støvforbrenning minimaliseres. | |
7. Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler benyttes i bad og "barfotarealer", og eventuelt i gulv på grunn. Varmekabel skal være to-leder. Dette kan også benyttes for mindre arealer selv om bygget for øvrig har vannbåren varme. | |
8. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller elektrisk varme. Oppkoblingen mot SD-anlegget (kompatibiliteten) må utredes og ivaretas. | |
9. XXX har ansvar for å avklare hva som skal tas med under BUS. Det forutsettes et nært samarbeid med RIV og ITB ansvarlig. En bør tilstrebe mest mulig autonome systemer, for eksempel rom controllere som kan fungere selvstendig. | |
4.6 Driftstekniske anlegg | |
1. Det skal legges opp egne kurser for datautstyr. Disse uttakene skal merkes spesielt. Her må en spesielt merke seg at dette er elektromagnetisk last og velge automater etter dette. | |
2. UPS kraft og/eller skilletrafo for utvalgt datautstyr vurderes sammen med byggherre og bruker. | |
3. Stikkontakter for renholdsmaskiner i korridor planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10 m lengde på apparatkabel på maskinene. | |
4. Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres etter oppgave fra RIV. | |
5. Motorer og maskiner skal ha utførelse, og monteres slik at de har minimalt støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt montert, låsbar sikkerhetsbryter. Alle roterende maskiner skal ha nødstopp, inklusiv maskiner i ventilasjonssystem som ventilasjonsaggregat. | |
6. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av f.eks. solavskjerming. Det avklares med byggherren hva som er relevant å ta med. Solavskjerming skal tas med og ha automatisk styring av vind, ur- og solføler. Manuell overstyring skal implementeres. Systemene baseres på felles værstasjon. Anlegget skal kunne overstyres ifra SD | |
7. Tekniske alarmer for kjøl/frys, varmeanlegg etc. skal implementeres. Disse skal samkjøres med øvrige alarmer for brannalarm, tyverialarm etc. Logging og trending av disse parametrene skal tilfredsstille mattilsynets krav. Ekstern varsling for funksjonssvikt av kjøl / frys - SD | |
8. Tilslutning av forsyning og alarmering taksluker må ivaretas sammen med RIV. Disse skal ha alarm for vannstand og driftsparametre og overføres til BA anlegget. | |
Pkt | Tekst |
5 Tele- og automatiseringsanlegg | |
5.1 Bæresystemer | |
1. Det benyttes i hovedsak felles føringsvei for tele og elkraft. Føringsveiene må imidlertid planlegges med tanke på å forebygge problemer med EMC. Alle føringsveier og ledende komponenter skal ha utjevningsjording. | |
2. Ved felles føringsvei skal kabelstiger og -baner utstyres med skilleplater. I kanaler anlegges separate løp for tele- og elkraftkabler. Føringsveier planlegges i forhold til krav til separasjon fra kabler for elkraft angitt i NEK EN 50174-2. | |
3. Alle føringsveier skal dimensjoneres for 30 % utvidelse av anlegg. | |
4. Personsøkeranlegg, intercomanlegg, telefon og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg. | |
5. Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av nettelektronikk og utstyr, og med 30 - 50 % reserveplass for fremtidige utvidelser. | |
6. Rom for tele- data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold. | |
7. I rom for tele- og automatiseringsanlegg bør det ikke plasseres rørledninger for vann / avløp. Temperatur i rommene beregnes utfra avgitt varme fra kommunikasjonsutstyr. Rommet skal ventileres. Om nødvendig må kjøling prosjekteres. Det bør være stabil lufttemperatur på 20-25 grader C. Ideell luftfuktighet er 40-60 %. Telematikkrom bør ha antistatisk golvbelegg. Hvis rommet også brukes som datarom bør rommet ikke ha vindu. Vær oppmerksom på at byggets hovedventilasjon ikke nødvendigvis er i drift hele døgnet. | |
8. Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet. Direkte drivere mot SD – ikke OPC og ”svarte” bokser. | |
5.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg | |
1. Det skal installeres et felles kablingssystem for tele- og datakommunikasjon. Kablingssystemet planlegges og utføres i henhold til NS-EN 50173/A1:2000 eller siste revisjon av denne standarden. Gjeldende forskrifter fra Post- og teletilsynet og andre forskrifter skal følges. | |
2. Prosjekteres iht Møre og Romsdal fylkeskommune sin standard spesifikasjon med hensyn til antall uttak i rom. | |
3. Systemet skal være brukervennlig og fleksibelt slik at endringer og flytting av arbeidsplasser kan utføres på en effektiv måte. Det skal benyttes RJ-45 uttak på arbeidsplassene. I fordeler termineres uttakene på RJ-45 patchepaneler. | |
4. For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må en ta hensyn til traforom, fordelinger og annet utstyr som kan forårsake støy | |
Pkt | Tekst |
5. For bygg hvor kablingssystemet ikke er spesielt utsatt for høyfrekvent støy kan UTP kabel benyttes. | |
6. Størrelsen på telematikkrom planlegges med tanke på plassering av nettverkselektronikk og utstyr, og med 30-50 % reserveplass for fremtidige utvidelser. Bygningsfordeler må ha plass til utstyr for kommunikasjonstjenester fra flere leverandører. | |
7. Mellom bygningsfordeler og etasjefordelere etableres stamnett i form av et stjernenett fra bygningsfordeleren. Vertikal kabling skal utføres med fiberoptisk kabel, multimodus. Horisontal kabling utføres med kopper, min. cat 5e. Spredenett for tele og data skal ha samme kablingsstandard. | |
8. I undervisningsarealer og andre arealer skal det implementeres uttak for strøm/data (evt inline strøm) som sikrer trådløs dekning av områdene, f.eks tegnestasjoner DAK o.l. | |
5.3 Separate kommunikasjonsanlegg | |
1. Porttelefonanlegg, personsøkeanlegg, intercomanlegg, telefonanlegg og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg. | |
5.32 Telefonanlegg | |
1. IPBX med støtte for fleksibelt antall ISDN linjer ut. | |
2. Alternativ - IPBX med støtte for ”trunk” til ekstern leverandør av bylinjer. | |
3. Supportere sentralbordapplikasjon som TRIO eller tilsvarende. Denne skal ha native støtte mot Lotus Domino kalendersystem uten installasjon av 3. dje part SW. | |
4. Leveransen skal ha mulighet for å fortsatt kunne benytte eksisterende apparater og eksisterende infrastruktur i tilegg til den nye strukturen, med samme funksjonalitet for alle. | |
5. Nye apparater skal ha integrert støtte for 802.1Q VLAN og 2- punkt integrert switch. | |
6. Nye apparater skal ha DTMF støtte og mulighet for tilknytning av headset. | |
7. Leveransen skal ha ”softphone støtte” | |
8. Leveransen skal ha mulighet til å dele sentralbordtjeneste mellom virksomheter. | |
9. Leveransen skal generere kostnadsoversikter basert på nummerserier. | |
10. Leveransen skal oppgi nettverksbehov for nye apparater i leveransen. | |
11. Leveransen skal ha integrasjon mot eksisterende / nye mobiltelefonløsninger. | |
12. Ivareta funksjonalitet som integrerer telefoni (mob, fast) e-post, chat, video, tilstedeværelse (unified communication). | |
13. Egen side for bruker / systemadministrasjon mot leverandør. | |
Pkt | Tekst |
14. Automatisert installasjon av nye telefonapparater, medflytting. | |
15. Se også egen beskrivelse for telefonsentraler. | |
16. Vurder om telefonløsning kan integreres med de valgte switcher i spredenettet. | |
5.4 Alarm- og signalanlegg | |
5.42 Brannalarmanlegg | |
1. Behov for brannalarmanlegg skal følge av brannteknisk risikoanalyse | |
2. Det skal prosjekteres brannalarmanlegg i henhold til gjeldende brannteknisk lovgivning. Krav og forskrifter fra det stedlige branntilsyn skal også ivaretas. Alt utstyr skal være CE-merket og FG godkjent. | |
3. Brannalarmanlegget skal ses i sammenheng med de øvrige brannsikringstiltak og prosjekteres i samarbeid med systemintegrator VVS- og brannteknisk rådgiver | |
4. Anlegget kreves ikke godkjent etter FG's regelverk. Dog skal FG's regler følges ved valg av utstyr, dimensjonering og montering av kursopplegg og plassering av detektorer, klokker etc. | |
5. Det skal installeres et adresserbart automatisk brannalarmanlegg med minimum overvåkning av rømningsveier, tekniske rom og datarom. Alarm varsles med akustisk signal med lyddekning i hele bygget. Anleggets omfang vurderes i samråd med byggherre og i henhold til HO-2/98. | |
6. Alarmorganiseringen avklares med byggherre. Her vurderes bruk av liten alarm med lokal varsling, og stor alarm med overføring til brannvesen eller til vaktsentral avhengig av kostnader og krav. Se pkt. 4.6.7. | |
7. Anlegget skal ved programmering eller detektorskifte enkelt kunne tilpasses for å eliminere brannlignende fenomener (vanndamp, ol.) som årsak til alarm, og dermed minimalisere uønskede alarmer. Samtidig skal systemet raskt detektere virkelige branntilløp. Funksjoner for dette må kunne dokumenteres. Flytting av forvarsel og alarmgrenser til høyere verdier er i utgangspunktet uønsket som tiltak. Det skal benyttes adresserbare optiske røykdetektorer som er tilpasset romtype, og adresserbare varmedetektorer der røykdetektor ikke er egnet. | |
8. For rom med spesielt verdifullt utstyr vurderes bruk av aspirasjonsdetektor. Vær oppmerksom på plassering av vifteenheter (støy). | |
9. Det skal utarbeides forslag til service-avtale. | |
5.43 Innbruddsalarmanlegg | |
Pkt | Tekst |
1. Innbruddsalarm vurderes i samråd med byggherre. Det skal være alarmdekning i inngangspartier, trafikkarealer på bakkeplan og rom på bakkeplan med særlig ettertraktet utstyr. Øvrige rom vurderes. | |
2. Det skal benyttes FG-godkjent utstyr. Det avklares om anlegget skal FG-godkjennes. | |
3. Innbruddsalarmanlegget må kunne integreres med andre anlegg ved hjelp av programmerbare inn- og utganger, eller direkte kommunikasjon over TCP/IP | |
4. Overføring av alarm skal fortrinnsvis overføres til vaktselskap og samkjøres med eventuelle andre alarmer. Se pkt. 4.6.7. | |
5.45 Tidanlegg | |
1. Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med byggherren. Datatilsynets regler/bestemmelser følges. | |
5.47 Adgangskontrollanlegg | |
1. Følgende øvrige anlegg skal prosjekteres etter avtale med tiltakshaver - Uranlegg. - Opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc. | |
2. Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner. | |
3. Overføring av alarm til vaktselskap koordineres med innbruddsalarmanlegg. Se pkt. 4.6.7. Ved all alarmoverføring benyttes i dag ALTEL eller Securinet som er MRF sin leverandør av slike tjenester. | |
5.5 Lyd- og bildeanlegg | |
1. Egne punkt (data, strøm) for info-skjermer i fellesareal vurderes etablert. | |
2. Info-løsninger til formidling av visuelle beskjeder til elever vurderes gjennomført via datanettverk og softwareløsning. Omfanget avklares med byggherre | |
5.53 ITV-anlegg | |
1. Behov for overvåkning innvendig eller utvendig vurderes sammen med øvrige sikkerhetsanlegg og de skal være IP-baserte og implementeres i teknisk nettverk. | |
5.56 Audiovisuelt anlegg | |
1. Det skal prosjekteres audiovisuelt utstyr som prosjektører og lydanlegg for tale og programlyd for større undervisningsrom og møterom. Omfanget avklares med byggherre. Det bør være automatisk muting på disse eller tilsluttet kurs som gjøres spenningsløs ved brann. | |
2. Teleslynger eller IR-anlegg vurderes for undervisningsrom, møterom og fellesarealer. Omfanget avklares med byggherre. | |
Pkt | Tekst |
5.6 Automatiseringsanlegg | |
1. SD-anlegg skal prosjekteres i henhold til veiledning 1, SD-anlegg. Avklares i samarbeid med RIV. RIE evt ITB ansvarlig er hovedansvarlig for koordinering, og at nødvendig faglig kompetanse (RSD) benyttes under prosjektering. | |
6.1 Reservekraftanlegg | |
1. I bygninger hvor det stilles store krav til ubrutt kraftforsyning, skal det prosjekteres reservekraftaggregat og/eller UPS, som sikrer en trygg nedkjøring av de aktuelle anlegg, samt nødvendig driftstid for f.eks. dørautomatikk | |
6.2 Heiser | |
1. Ved behov for heiseanlegg benyttes generelt felles heis for person- og varetransport. | |
2. Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det foretas en trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiser tas med. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring, dørstørrelse etc. Krav til universell utforming i TEK legges til grunn. Heisanlegget skal utføres i henhold til heisdirektivet 95/16/EC, NS EN 81, NS 11001-1:2009, TEK-10 og og NHF’s retningslinjer. Heisen skal tilfredsstille alle krav til universell utforming. Leverandør skal sørge for korrekt innlegging i NIREG | |
3. Automatikk, motorstørrelse og –type skal prosjekteres ut fra så energiøkonomisk drift som mulig. Det skal benyttes maskinromsløse løsninger. Det legges stor vekt på rolig gange og rykkfrie start og stopp og det forutsettes at det benyttes frekvensregulert drift. Ved evt. behov for bygningsmessige tiltak i forhold til støy og vibrasjon, skal dette presiseres i tilbudsbrev og vedlegg. Hastighet på heis skal være 1,0 m/s. | |
4. Heiser skal utstyres med mulighet for nøkkelstyring samt driftstimeteller. Vegger og tak skal være i børstet rustfritt stål bortsett fra en av veggene som skal ha speil. For øvrig skal det være LED-belysning i tak og klappsete montert på en av veggene. Overflate på golv i henhold til våre krav i prosjekteringsanvisning Bygning, 1.10 Dekker, punkt 6. Gulvbelegget må tåle kjøring med jekketralle. Gjelder også terskler. Det leveres speil på bakvegg over handleder opp til tak i hele stolens bredde. Det leveres lister ved gulv, 100 mm høyde i børstet, rustfritt stål. Det leveres 1 stk. handleder i børstet, rustfritt stål på bakvegg og en sidevegg. Det leveres fendere i to høyder på sidevegger og bakvegg. Fendere monteres etter anvisning fra tiltakshaver. | |
5. Heisalarm skal tilknyttes SD-anlegget. To-veis talekommunikasjon tilsluttes vaktsentral via eksisterende GSM løsning. Se pkt. 4.6.7. Heisalarmen skal være trådløs (Securinet) og ha toveis taleforbindelse mot ekstern valgfri vaktsentral. Om mulig felles alarmsender med brann/innbrudd. Alarmen skal kunne benyttes opp mot alle vanlige norske alarmmottak. | |
Pkt | Tekst |
6. Serviceavtale for reklamasjonstiden skal utarbeides. Service og vedlikehold. Reklamasjonstiden er 5 år. Vedlikehold i reklamasjonstiden skal dekke følgende arbeider: • 6 besøk pr. år • fri tilkallelse ved eventuelle heisstopp eller oppståtte feil innenfor normal arbeidstid, utenfor normal arbeidstid faktureres overtidstillegg • alle nødvendige deleutskiftninger, samt smøre- og rengjøringsmidler. Etter utløpt reklamasjonstid forutsettes det at service på heisanlegget evt. kan utføres av andre autoriserte heisfirma dersom byggherre finner dette økonomisk og praktisk fordelaktig. | |
7. Heisinstallasjon skal tilrettelegges for omgivelseskontroll (4 par kabel mellom alle stopp og styreutrustning) | |
8. All betjening og indikerings utstyr samt stol skal være tilpasset universell utforming. | |
9. Alle terskler skal tåle transport av batteridrevne rullestoler og jekketraller. Innvendige fenderlister skal monteres. | |
10. Heisen skal automatisk kjøre til angitt etasje for rømning, på signal fra brannalarmsentral. | |
11. Heisen skal ha trykknappstyring med etasjetablå ved hver sjaktdør. Alle betjeningstablåer (også i heisstol) skal ha taktil merking og taleannonsering. Det skal leveres komplett elektrisk utrustning med følgekabel, sikkerhetsbrytere og alarmklokke. Min. 3 stk. potensialfrie alarmsignaler (samlefeil, alarm og strømløst) skal overføres til driftskontrollanlegget for bygget. Evt. kan bus-løsning benyttes (f.eks. Modbus). | |
7.4 Utomhusanlegg | |
1. Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av SD-anlegg. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og LED lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Vi viser ellers til Lyskultur sine tilrådinger for utomhusområde. Omfanget bestemmes i samråd med tiltakshaver. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold. Fundament skal fortrinnsvis være av justerbar type. | |
2. Varmekabelanlegg skal generelt ikke benyttes for snørydding. Installasjon av utvendige varmekabelanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering. | |
3. Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet. | |
Prosjekteringsanvisning, Automatiseringsanlegg | |||
Fylke dato: 26.06.14 | Filnavn: Ver169.doc | FEF dato: 03.02.11 | Side: 1 av 31 |
Prosjekteringsanvisning Automatiseringsanlegg
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Innhold
Orientering 5 Krav til automatikkomponenter - Feltutrustning 5
Krav til utarbeidelse av funksjonsdokumenter 6 30 VVS SYSTEMER 8
310 Sanitæranlegg - Tappevannsystem 8
317 Avløpssystem-Grunnvannspumper-Avløpspumper-Fettutskiller 8
320.3 Krav til automatikkomponenter 9 332 Sprinklersystem 9 342 Gassystem 9 343 Trykkluftsystem 9 352 Kuldesystem 9 360 Luftbehandling 10
360.3 Krav til automatikkomponenter 11 367 Røyk- og Brannventilasjon 12 370 Varmepumpe 12 390 Forbruksregistrering 12
46.2 Utforming av el.fordeling 13
46.3 Krav til el.komponenter 13
46.6 Forskrifter 14 420 Høyspenningssystem 14 432 Hovedfordeling 14 433 Underfordelinger 14 442 Innvendig belysning 14 443 Ledelys – “Nødlys” 15 452 Elektriske varmeovner 15 453 Flatvarmeelementer 15 454 Varmekabler 15 490 Lastkontrollsystem 15
547 Persontrygghet 16 556 Bilde og AV system 16
560 Romkontrollsystem Automatisering 16
560.3 Romkontroll 17 Omfang 17 Hovedsentralfunksjon: 17
560.3.2 Romfunksjon 18 Varmeregulering 18 Ventilasjon 18 Lysstyring 18 Behovstyring 18 Byggventilasjon 18
563 Sentral driftskontroll - Toppsystem 18
565 Lokal automatisering 23 572 BUS system LON/ Bacnet/ KNX/ Dali/ etc 23
57.3 FDV 23 57.4Opplæring 24 611 Generatorsystem 24 612 UPS system 25 613 Batterisystem 25 620 Heiser 25 650 Avfall / Sentralstøvsuger 25 690 Kritiske alarmer / Alarmoverføring / Altel 25 730 Utendørs VVS 25 740 Utendørs elkraft 25 744 Utendørs belysning 25 745 Utendørs varmekabler 25 746 Motorvarmer / Ladeuttak El.bil 25
58.4 Utfyllings-skjema i forbindelse med ferdigstillelse, overtakelse 29
Møre og Romsdal fylkeskommune (MRF) har i dag SD anlegg hovedsakelig av tre forskjellige fabrikat. Dette er EM systemer, Schneider (TAC) og Citect, disse kan være levert av forskjellige entreprenører. Nye anlegg prosjekteres i dag kun mot Citect toppsystem. Ved utvidelser og rehabilitering av anlegg kan en i enkelte tilfelle benytte eksisterende toppsystem så fremt dette har beskrevet funksjonalitet, dette avgjøres etter vurderinger sammen med byggherre.
Den enkelte planlegger er ansvarlig for at denne veiledningen blir fulgt. Alle tilleggskostnader som påløper på grunn av at denne veiledningen ikke er fulgt, vil bli belastet ansvarlig planlegger. Det påhviler også de valgte entreprenørene å kontrollere det mottatte anbudsgrunnlag og sørge for umiddelbar skriftlig tilbakemelding både til byggherre og rådgiver ved avvik fra denne veiledningen.
All kommunikasjon mellom US / bygg nivå og mot Citect servernivå skal baseres på direktedrivere som er etablert som standard i Citect. Det ønskes ikke løsninger basert på “smarte bokser” av ulik art.
Anleggets omfang skal vurderes ut fra driftsvennlighet, årskostnader og driftssikkerhet. ROS-analyse i forhold til sikring av liv og verdier. SD-anlegget skal prosjekteres som et anlegg som skal kunne betjene/overvåke alle aktuelle byggautomasjonsoppgaver i tillegg til sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegg. Eksempel på systemer kan være kjøle-/fryseanlegg, adgangskontrollanlegg, lukestyring, lysstyring, overvåkings- og innbruddsanlegg. Instrumenteringen skal tilpasses framtidig fjerndrift / overvåking av anleggene. Det oppfordres til utstrakt bruk av bussteknologi for å redusere behovet for kabling der en kan påvise en reell gevinst, funksjonell eller kostnadsmessig. Integrasjon og informasjonsutveksling mellom de forskjellige tekniske og administrative systemene skal inngå som en naturlig del av prosjektet. Vurderingene skal foretas både for elektro og VVS, men elektrokonsulenten er ansvarlig for samordning og integrasjon av alle grensesnitt såfremt en ikke benytter RSD/ITB (systemintegrator). Endelig valg foretas sammen med tiltakshaveren. Det skal benyttes ”åpen”(BAC net, KNX, LON) kommunikasjonsprotokoll på undersentralnivå (automasjonsnivå) opp imot eksisterende toppsystem.. TAG benevnelser og funksjonalitet for systemene skal være som beskrevet i byggherrens prosjekteringsanvisning –Integrasjon på CITECT , _Møre & Romsdal fylke_rev_1.0.
Kommunikasjon og systemvedlikehold er forutsatt å skulle skje igjennom MRF sitt stamnett og vil foregå igjennom en egen VPN portal. Andre kommunikasjonsveier er ikke akseptert. I denne forbindelse vil det kreves at leverandør underskriver en egen taushetserklæring. Dette er et ufravikelig krav.
Krav til automatikkomponenter - Feltutrustning
Målenøyaktigheten oppgitt i tabellen under gjelder for den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest verdi i skjermbildet. TA HENSYN TIL KABELLENGDE VED ANALOGE MÅLINGER
Utstyr | Måleområde | Målenøyaktghet |
Temperatur | -30/+50 oC 0/+130 oC | ± 0,5 oC ± 1 oC |
Relativ fuktighet | 10-90 % TF | ± 2 % RF |
Abs.fuktighet | 0-20 g/kg | ± 0,2 g/kg |
Enthalpi | 0-100 kJ/kg | ± 1 kJ/kg |
Trykk | 0 - 1 bar | ± 0,01 bar |
0 -10 bar 0 - 30 bar 10 - 60 bar | ± 0,1 bar ± 0,2 bar ± 0,5 bar | |
Trykkdifferanse | 0 - 20 Pa 0 - 100 Pa 0 - 500 Pa 0 - 3000 Pa | ± 0,5 Pa ± 2 Pa ± 5 Pa ± 10 Pa |
CO2 | 0 –1500/2000 ppm | ± 5 % |
Hastighet | 0,5 - 3,0 m/s 2 - 10 m/s | ± 0,2 m/s ± 0,5 m/s |
Oljemengdemåler | 0 – 80 l/h 0 – 200 l/h | ± 1% ± 1% |
Luftmengdemåling | X m3/h | ± 4 % |
Røykgassmåling | 0 – 600 oC | ± 3 % |
LUX-måling | 0 – 1000 Lux | ± 4 % |
Strømningsmåling | 0 – 5 m/s 1 – 10 m/s 2 – 20 m/s | ± 2 % ± 2 % ± 2 % |
Vannmengdemåler | KLASSE B (2%) | |
Energimåler | KLASSE 2 (2%) | |
Strømtransformatorer | Is = 0 – 5 Amp | ± % |
FJERNVARMEMÅLER | KLASSE 2 (2%) | |
ELMÅLER | KLASSE 2 (2%) | |
Spenningsmåling |
Tabell 1 viser den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest verdi i skjermbildet(KOBE)
Tidskonstant og måleområde på følere må vurderes mot kravet til reguleringsnøyaktighet. Leverandøren
plikter å foreta individuell vurdering i hvert tilfelle.
Plassering
Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer
Merking
Alle feltkomponenter skal merkes med graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kulekjede. Merkesystem som er beregnet for komponenter i felt kan benyttes(spesielle Dymo produkter)
Krav til utarbeidelse av funksjonsdokumenter
(KOBE)
Alle rådgivere/entreprenører skal tidlig i prosjektet utarbeide minimum følgende dokumenter for å beskrive anleggenes funksjon:
A. Utarbeide systemskjema/prinsippskjema Maks størrelse A3
B. Utarbeide forenklet funksjonsbeskrivelse.
C. Utarbeide detaljert funksjonsbeskrivelse
D. Utarbeide integrerte funksjonsbeskrivelser
E. Utarbeide funksjons og kapasitetstabell.
Dette kravet gjelder for alle anlegg, el-anlegg, VVS-anlegg og byggtekniske anlegg.
A. Etablere systemskjema/prinsippskjema
Prinsippskjema skal utarbeides for alle systemer og anleggskategorier som har funksjoner som f.eks, automatiske dører, heiser, røykluker, grunnvannspumper, ventilasjon, gass, strøm, reservekraft, brann, sikkerhet etc.
Det skal unngås å ha flere system på samme prinsipp-/systemskjema. Der hvor det er flere system som henger sammen i en helhet skal det lages et felles prinsipp-/systemskjema i tillegg til anleggsvise prinsipp-/systemskjema. Prinsipp-/systemskjema skal tegnes på et format som er maks A-3. Dersom dette er for lite så skal systemene deles opp i delsystem slik at hvert delsystem kan presenteres på forsvarlig måte innen for formatet A-3.
I tillegg må standardiserte symboler benyttes.
I etterfølgende punkter er minimumskrav for prinsipp-/systemskjema for ulike anleggskategorier angitt.
B. Etablere forenklet funksjonsbeskrivelse
Forenklet funksjonsbeskrivelse skal inneholde hovedelementene som trengs for å forstå systemets oppbygging og virkemåte. Den forenklede funksjonsbeskrivelse skal være maksimalt 1 A4 side og inneholde:
- Anleggsbetegnelse og navn
- Hva er anleggets funksjon og hva det betjener
- Hvor anlegget er plassert
- Hvor anleggets tavle er plassert
- Reguleringsstrategi
- Styringsstrategi
- Viktige alarmer
- Nødfunksjoner
C. Etablere detaljert funksjonsbeskrivelser
For alle systemer skal det utarbeides detaljert funksjonsbeskrivelse. Disse skal være komplette med alle funksjoner og nødfunksjoner. Funksjonsbeskrivelsene skal til enhver tid være oppdaterte i forhold til den funksjon som bygges, og som er lagt inn i funksjons- og kapasitetstabellene samt systemskjema.
Det skal for rom med spesielle funksjoner utarbeides tverrfaglig funksjonsbeskrivelse som også angir funksjon ved ikke tilsiktede hendelser (f.eks. strømbortfall, bortfall av tilluft / avtrekk, brann, etc
D. Etablere integrert funksjonsbeskrivelser
Det skal etableres integrerte funksjonsbeskrivelser for de systemer som har integrerte funksjoner.
E. Etablere funksjons og kapasitetstabeller
For alle systemer skal det utarbeides funksjons- og kapasitetstabeller. Disse skal være komplette med nummerering etter merkesystemet og være ajour med funksjonsbeskrivelser og systemskjema til enhver tid. Tabellene skal bygges opp og etableres i designfasen.
310 Sanitæranlegg - Tappevannsystem
Det skal etableres tilstrekkelig med inn/utganger slik at en god SRO av anlegget kan realiseres
Signalbehandling
▪ Ved utløst signal for feil genereres alarmmelding med dato og tid. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. ”Falske” alarmer undertrykkes.
▪ Alle AI skal ha gitte grenseverdier - om nødvendig 2. Over-/ underskredet grenseverdi satt i US gir alarm med dato og klokke.
Motorer
▪ Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk. Pumpemotorer skal mosjoneres en gang i uka. Driftstidsregistrering skal kunne aktiveres hvis ønskelig. Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal
▪ Ventilmotorer skal ha en gangtid tilpasset kravet til hurtig respons f.eks ved tappevann.
317 Avløpssystem-Grunnvannspumper-Avløpspumper-Fettutskiller
Systemer skal generere nødvendige signal til BA anlegg for å sikre stabil drift.(Feil, full tank etc – skal vises på oversiktsbilde i SD anlegg)
320 Varmeanlegg
Det skal etableres tilstrekkelig med inn/utganger slik at en god SRO av anlegget kan realiseres.
Signalbehandling
▪ Ved utløst signal for feil genereres alarmmelding med dato og tid. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. ”Falske” alarmer undertrykkes.
▪ Alle AI skal ha gitte grenseverdier - om nødvendig 2.Over-/ underskredet grenseverdi satt i US gir alarm med dato og klokke.
Motorer
Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk. Pumpemotorer skal mosjoneres en gang i uka. Driftstidsregistrering skal kunne aktiveres hvis ønskelig. Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal Temperaturregulering av varmekurser
Forstilles av ute temperatur eller annen spesifisert last.
En skal sammen med tiltakshaver vurdere bruk av puls, breddemodulerte av/på ventiler for romkontroll
Styring Av Alternative Energikilder.
For å oppnå optimal driftssikkerhet og økonomi skal alle anlegg med både el.kjel og oljekjel kunne styres etter følgende driftsfunksjoner:
El.-olje
El.kjel som primærkilde og olje skal automatisk kunne startes ved topper og ved utkobling av el.kjel.
Olje-el.
Styrestrømmen til el.kjel er koblet ut og oljekjelen fungerer som primærvarmekilde.
Ved feil på oljekjel skal innkobling av el.kjel skje automatisk dersom forutsetninger er til stede:
Optimal Start varmeanlegg.
Ved rehabilitering av varmeanlegg uten romkontroll skal det etableres optimal start - funksjon basert på referanse føler, ute temperatur og vindlast. Det vil si at US på basis av en selvlæringsprosess eller ved hjelp av erfaringsdata kalkulerer seneste oppstart for å nå ønsket BV ved start driftstid. Følgende verdier skal kunne innstilles:
▪ Komfort-temperatur
▪ Tidspunkt for komfort-temperatur
▪ Minimum nattemperatur
▪ Hysterese ved nattoppvarming
▪
320.3 Krav til automatikkomponenter
Shuntgrupper
Ved dimensjon mindre enn DN 65 skal det leveres prefabrikkert shuntgrupper. De skal inneholde pumpe, reguleringsventil med motor, 2 innreguleringsventiler med måleuttak både for primær og sekundærside, 2 kuleventiler for stengning og 4 termometer. Termometrene skal være av god kvalitet Gruppen skal være varmeisolert og kapslingen skal være enkelt demonterbar. Det skal være separat plugg for avtapning. Ventilautoritet skal være min. 30 %.
Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen.
Ventiler
3-veisventiler og reguleringsventiler skal ha en lekkasjeprosent: < 0,5 % av Kvs-verdien. Ventilautoritet for reguleringsventil skal være minimum 30 %. Radiatorventiler og romkontrollventiler skal være 2-veis.
Pumper
Sirkulasjonspumper skal kunne opprettholde konstant trykk mot varierende mengde. Dette kan gjøres ved hjelp av intern regulering eller ved trykkfølere ute i anlegget. Det må kontrollere at returtemperatur ikke blir for lav
Frekvensomformere
Frekvensomformer skal være laget for å tåle stans via servicebryter. Den skal plasseres sammen med motoren den skal regulere. Utførelse og montering må være slik at det ikke oppstår driftsforstyrrelser på andre kabler eller utstyr. Kapsling og kabelinnføringer må være av en slik grad at omformer kan monteres frittstående. En må være oppmerksom på at enkelte omformere kan skade lager i tilsluttede motorer, dette er forhold som må ivaretas i beskrivelse.
Plassering
Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer.
Merking
Alle feltkomponenter skal merkes med graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kule kjede. Brannbryter skal merkes forskriftsmessig
360 Luftbehandling
Det skal etableres tilstrekkelig med inn/utganger slik at en god SRO av anlegget kan realiseres Alle nødvendige signaler skal være tilgjengelig for byggets automasjonsanlegg, det aksepteres ikke redusert signalomfang og fellesalarmer som er standard for en del kompaktaggregater.
Som et minimum må følgende signal overføres til SD-anlegget og settpunkt endres, inkl. driftstider: Tilluft:,Røykvarsler, temp. før gjenvinner, temp. etter gjenvinner, temp. etter vifte, temp retur varmebatteri, spjeld, trykkvakt filter, varmegjenvinner, rotasjonsvakt, drift og feilsignal vifte og pumpe, posisjon shunt varmebatteri
Avtrekk: Røykvarsler, temp. før gjenvinner, temp. etter gjenvinner, spjeld, trykkvakt filter, drift og feilsignal.
Aggregat skal ha varsling til BA anlegg om vann i inntakskammer.
I tilegg til nevnte parametre skal viftepådrag / trykk / temperaturer kunne justeres ifra overordnet anlegg.
360.2 Automatiseringsgrad Signalbehandling
▪ Ved utløst signal for feil genereres alarmmelding med dato og tid. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. ”Falske” alarmer undertrykkes.
▪ Alle AI skal ha gitte grenseverdier - om nødvendig 2.Over-/ underskredet grenseverdi satt i US gir alarm med dato og klokke. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. ”Falske” alarmer undertrykkes.
Oppstart
Skal skje etter beskrivelse ifra RIV.
Tillufttemperatur
Tillufttemperatur forstilles av ute lufttemperatur og reguleres i sekvens med varmegjenvinner og varmebatteri.
Motorer
Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk. Pumpemotorer mosjoneres en gang i uka. 2- hastighets motorer skal alltid startes via 1/2- hastighet. Driftstidsregistrering skal kunne aktiveres hvis ønskelig. Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal. Hovedmotorer i ventilasjonsanlegget skal være utrustet med termisk vakt i motorviklinger som skal stoppe motor og gi alarm som indikeres på BA anlegg ved kritisk temp.
Frostsikring
Frostsikringsfunksjonen skal være utført i to separate deler. Den ene skal via TF gi status ”av”på hele anlegget ved temperatur under 10°C. Funksjonen kan kun resettes via av/på- vender for anlegget. Den andre frostvaktfunksjonen skal bestå av en modulerende del som tilstreber konstant returtemperatur. Den skal benyttes som returvannsregulering på et høyere temperaturnivå (+ 25 ºC) ved stopp av anlegget. Den må ha P-funksjon og ligge direkte i reguleringssløyfen mot motorventilen. Vannføler må defineres med liten tidskonstant og må monteres så nært batteriet som mulig i returledningen. Under drift skal det settes en nedre grense på 5°C på returvannet. Underskredet grense skal gi samme konsekvenser som grense ved TF. Frostsikringsfunksjonen må ikke være slik at den fører til utilsiktet frostutslag ved oppstart. Sikkerhetsbryter på frostsikringspumpe skal gi frostalarm.
Frikjøling
Funksjonen er kun aktiv ved avslått varmeanlegg. Hvis innetemperatur er over grense, og utetemperatur er min 2 °C under grense 6 timer før tidvariabel er i status ”på”, starter ventilasjonen og fortsetter til romtemperatur er minst 4 °C under grense. Denne funksjonen må ha mulighet til å overstyre sonespjeld.
Varmegjenvinner
Skal ha modulerende regulering i sekvens med varmebatteri. Roterende og vann/glycol skal ha frekvensregulering. Kryssvekslere og vann/glycol skal ha pårimingskontroll.
Avrimingsfunksjonen foregår primært ved stopp av anlegget, men andre alternativer kan benyttes dersom ventilasjon er påkrevet i avrimingsperioden. På anlegg som er utsatt for utetemperatur under –15°C eller anlegg med unormalt høy luftfuktighet må trykkfølere beskrives for pårimingskontroll. Det skal da være 2 alarmgrenser.
Virkningsgradsberegning
Alle varmegjenvinnere skal utstyres med temperaturgivere for virkningsgradberegning. For registrering av utetemperatur benyttes egen kanalføler TF i inntakskanal. Kanalføler TF skal være gjennomsnittsføler med minimum 2 m lengde.
Av/på vender
Hvert system skal fra fordeling via betjeningspanel kontrollert kunne slås av og på. Funksjonen skal merkes.
Behovstyrt ventilasjon
Ved behovstyrte anlegg kan det benyttes standard av/på spjeld som reguleres puls-breddemodulert. Løsningen skal begrunnes i funksjonalitet og kostnadseffektivitet. Dette krever god trykkregulering i ventilasjonsaggregatet. Følere skal plasseres i kanalnett i en gunstig posisjon
Plassering på selve aggregatet er ikke godt nok.
Ventiler
På varmebatterier skal det vurderes om to veis ventiler (type COWA)skal benyttes. Dette kan bidra til enklere frostvaktfunksjon og renere installasjon. Valget av system bør begrunnes.
Trykkregulering
Ventilasjonsaggregater skal i all hovedsak betjene behovstyrte soner slik at god og rask trykkregulering implementeres
360.3 Krav til automatikkomponenter Shuntgrupper
Det skal leveres prefabrikkert shuntgrupper. De skal inneholde pumpe, reguleringsventil med motor, 2 stk. innreguleringsventiler type TA med måleuttak både for primær og sekundærside, 2 stk. kuleventiler for stengning og 4 stk. termometer. Termometrene skal være av god kvalitet Gruppen skal være varmeisolert og kapslingen skal være enkelt demonterbar. Det skal være separat plugg for avtapning. Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen.
3-veisventiler og reguleringsventiler
Lekkasjeprosenten må ikke overskride 0,5 % av Kvs-verdien. Ventilautoritet for reguleringsventil skal være minimum 30 %.
Spjeldmotor
Alle spjeldmotorer med frostsikringsfunksjon skal leveres med fjær-tilbaketrekk. Motoren leveres fortrinnsvis med brakett for direkte montering på spjeldaksling.
Frekvensomformere
Frekvensomformer skal være laget for å tåle stans via servicebryter. Den skal plasseres sammen med motoren den skal regulere. Utførelse og montering må være slik at det ikke oppstår ”støy” på andre kabler eller utstyr.
Isolering
Isolering av rør og komponenter skal være utført slik at det ikke oppstår kondens på komponentene.
Instrumentering for status og driftsmeldinger.
Varmepumper må i hvert tilfelle instrumenteres på en slik måte at aktuelle parametre som tilført energi, avgitt (produsert) energi og alle aktuelle (for driftsovervåkingen) temperatur og trykk parametre skal kunne avleses og overføres til overordnet BA anlegg.
Det skal konfigureres trending (eget trendbilde) av COP faktor for varmepumpeinstallasjonen. Herunder utetemperatur og belastning.
Omfanget avgjøres i hvert enkelt tilfelle, avhengig av valgt systemløsning.
390 Forbruksregistrering
I hovedsak skal forbruksregistreringen utføres på alle energiabonnement samt på egenprodusert energi og forbrukte ressurser.
Det skal registreres forbruk på stiger / fordelings nivå samt for olje, vann, gass og øvrige forbruk som er knyttet til byggets drift.
Forbruksregistreringen skal foregå på US-nivå og akkumuleres til døgnverdier med timesoppløsning som lagres i HS. Bildet skal hete 39.00. Vann-, olje- og fjernvarmemålere begynner på delnummer 30, mens el. målere begynner på 40. Energi skal presenteres i kWh.
For å få sammenlignbar verdi fra el. kjel til oljekjel, må det tas hensyn til driftsvirkningsgraden på oljekjelen. Dette gjøres ved å sette inn minst 4 knekkpunkter i en kurve med virkningsgrad * energi- innhold på y-aksen og døgnmiddel utetemperatur på x-aksen. Børverdien blir da en faktor som multipliseres med literforbruk. XY-parametrene må være tilgjengelig for redigering. Presentasjonen skal vise forbruk siste døgn med oppløsning på timer. Utemiddeltemperatur og midlere vindhastighet presenteres med samme intervall. Generelt så skal alle målere som forekommer i de tekniske anlegg ha en skjermvisning, detaljert for det enkelte bygg og et sammendrag for hele den aktuelle virksomheten.
Systemet skal også vise byggets ET kurve og all energibruk skal kunne rapporteres i tabellform (excel) Systemet skal registrere driftstid for alle kritiske komponenter i en modul for driftstidberegning.
Effekt og energirapporter:
Det genereres egen energirapport for hver bygning hvor all energiforbruk er med som et eksempel skal rapportene skal inneholde følgende verdier:
Høyeste effektuttak kW pr. måned
Døgnverdi kWh dvs. siste hele døgn skal bare vises i systembilde. Time verdi kWh i logget sekvens
Time verdi kWh sortert etter stigende kWh verdi Månedsverdi kWh (hver måned)
Akkumulert kWh registrering år.
Ute temperatur, månedsmiddel. (sentral værstasjon) Ute temperatur, ukes middel. (sentral værstasjon) Ute temperatur, døgn middel. (sentral værstasjon)
Vindbelastning m/s ,middelverdi pr. time (sentral værstasjon)
EOS data skal genereres og være tilgjengelig for andre systemer ved behov (NVE standard) ET kurve for bygget
Verdier for kWh skal kunne kobles imot lokale tariffer og direkte vise kronekostnad.
Se for øvrig prosjekteringsanvisning for integrasjon på Citect.
40 Elektro
Alle el.installasjoner skal utføres etter MRF’s egen prosjekteringsanvisning elektrotekniske anlegg samt gjeldende forskrifter med følgende tilpasninger:
46.2 Utforming av el.fordeling
a) Fordelinger beskrives som stålplateskap utstyrt med nøkkel i kjetting. Der skap er plassert på sted med allmen ferdsel skal det installeres sylinder i byggets system.
b) SD-leverandør er ansvarlig for å innrede skapet slik at støy på kabel og utstyr ikke oppstår.
c) Rekkeklemmene skal ha klare skiller mellom hovedstrøm, 230V styrestrøm, svakstrøm og mellomkoblingslister
d) Alle kontaktorer skal monteres med avstand.
e) I topp av skap og ved minst en side skal det være forlagt en kabelkanal med tilstrekkelig plass for 30 % utvidelser. Mellom hver gruppe på klemmelist skal det være plass til 30 % utvidelser. Alle skap skal ha min. 30 % reserveplass.
f) Fargekoding skal være i h.h. til ISO-standard.
g) Alle fordelinger utstyres med dobbel jordet stikkontakt og lyslist med dørkontakt inne i skapet.
h) På innside av dør skal det være festet en plastkassett for kursfortegnelse og systemskjema og evt. bruksanvisninger. Systemskjema og kursfortegnelse skal være i plastlomme.
i) Alle fordelinger utstyres med datauttak i skap eller umiddelbar nærhet, dette skal tilsluttes byggets strukturerte spredenett.
j) Alle fordelinger skal være CE merket og anleggene skal samsvare med relevante krav i maskindirektivet.
46.3 Krav til el.komponenter
a) Sikringer skal være flerpolte elementautomater eller kombivern. For motorer skal benyttes elementer med C-karakteristikk opp til 63A. Deretter benyttes skillebrytere. For ohmsk belastning benyttes elementer med B-karakteristikk. Alternativt kan sikringsløse fordelinger anlegges.
b) Motor ≥ 4 kW skal ha mykstarterfunksjon.
c) Kontaktor skal minimum være 10 % overdimensjonert
d) Det må benyttes sikrings- og kontaktormateriell av anerkjent fabrikat som er leveringsdyktig av reservedeler på 24 timer fra lager i Norge.
e) Alle mindre styrekontaktorer kan være av type SSR
46.4 Merking
a) Fordelinger skal merkes i front med graverte skilt som skrues fast.
b) Alle komponenter i fordelingene skal ha godkjent og varig merking som korresponderer med fortegnelse (se under)
c) Alle kabler skal ha merkestrips ved innføring i fordelinger.
d) Ved kabelføringer over 30m skal det merkes på begge sider av brannskiller.
46.5 Kursfortegnelse
a) Xxxxxxxxxxx skal forsynes med grei og oversiktlig fortegnelse over samtlige kurser, kontaktorer, releer og brytere. Kabeltverrsnitt med antall ledere skal også være angitt. (se vedlegg 58.6)
b) Systemskjema og fortegnelsen monteres i A4-hardplastlomme montert på innsiden av skapdør
c) Alle kursfortegnelser etc. som berøres i eksisterende anlegg skal også opprettes fagmessig
46.6 Forskrifter
Installasjonen skal utføres etter ”Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg” med siste veiledning , samt relevante krav i maskindirektivet.
Bare hvis aktuelt
Det skal lages en oversikt for strømforsyning til hver enkelt eiendom/bygg. Oversikten skal ha linker til de tilhørende systemene som hovedfordelinger, underfordelinger, reservekraftaggregater / Nødstrømsaggregat og UPS.
I oversiktsbildet skal det gis en oversikt med visuell visning av bryterposisjoner (ikke tekst) hvis anlegget har flere strømforsyninger med tilhørende bryterarrangement.
For hovedfordelingene skal det etableres en oversikt basert på grafisk fremstilling som inkluderer verdier fra fordelingenes nettanalysatorer / multimetre. Alle verdier fra disse skal presenteres oversiktlig i skjermbildet for hver fordeling. Det skal også her være visuell bryterposisjon for den lavspente omkoblingsautomatikken.
For hovedfordelingene skal det overføres alle definerte måleverdiene fra nettanalysator plassert i fordelingen til. Disse skal minimum inkludere verdiene:
• Strøm (alle faser)
• Spenning (alle faser)
• cos phi
• effekt (alle faser)
• frekvens
• støy (THD)
• samlet effektangivelse for alle faser
Signal fra isolasjonsovervåkings- / jordfeilsovervåkningsutstyr skal tilknyttes automatiseringsanlegget. Isolasjonsovervåking / jordfeilovervåking skal på for stigere fra hovedfordelinger angi målt verdi i MΩ / feilstrøm i mA. Det skal også være mulig å sette alarmgrenser fra SD.
Signaler til SD:
• Isolasjonsovervåking angitt i MΩ for alle overvåkende kurser
• Jordfeilstrømmer angitt i mA for alle overvåkende kurser.
• Signal for utløst lynvern / overspenningsvern
Energimåling i stiger til underfordeling
Feilsignal til BA anlegg for utløst overspenningsvern
Styres etter nærmere spesifikasjoner og tilsluttes sonekontroll eller eget styringssytem som muliggjør fleksibilitet og samkjøring med øvrige tekniske anlegg.
443 Ledelys – “Nødlys”
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
452 Elektriske varmeovner
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
453 Flatvarmeelementer
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
454 Varmekabler
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
490 Lastkontrollsystem
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
50 Alarm- signalanlegg
520 Datakommunikasjon
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
530 Telefonsystem
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
534 Porttelefon
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
536 Personsøkertjeneste
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
542 Brannalarmsystem
Fra brannalarmanlegget skal teknisk feil, forvarsel/ liten alarm, brannalarm overføres til SD med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg, rom og detektor.
Signaler til SD:
• Teknisk feil
• Forvarsel (liten alarm)
• Utløst brannalarm
• Svikt nettstrøm
000 Xxxxxxxxxxxxxx
For innbruddsalarmanlegget skal det varsles teknisk feil og innbrudd i OSD, med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg og innbruddsted.
Signaler til SD:
• Teknisk feil
• Utløst innbruddsalarm Svikt nettstrøm
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
546 Adgangssystem Fra adgangskontrollanlegget skal det varsles teknisk feil til SD med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg og hendelse.
Signaler til OSD:
• Feil
• Uautorisert åpning
• Blokkering av dør (timeout)
• Svikt nettstrøm
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
560 Romkontrollsystem Automatisering
I/O
▪ Digitale innganger og utganger skal ha lysdiode for indikering.
▪ Pulsinngang. Pulssignal > 20Hz. Puls-pausetid < 25ms
▪ DO skal kunne benyttes som puls bredde modulerte regulerings utganger
▪ Event. Jordfeil / kortslutninger skal kun påvirke den aktuelle kanalen.
Sikring av data
US skal være autonom. Den skal være datasikret på en slik måte at den ikke mister lagrede data ved spenningsbortfall inntil 72 timer. Loggede data lagres i US og sendes til HS når denne igjen er i drift. Inntil 500 alarmer bør kunne plasseres i en utskriftsbuffer for å unngå at alarmene mistes på grunn av at sammenfallende alarmer overskrider utskriftskapasiteten. Alarmutskriftene skal skrives ut med tidsangivelse. All programvare må kunne lastes direkte fra HS. Undersentralene skal starte opp automatisk etter strømbrudd og etablere driftsituasjon som før strømbruddet uten at det er nødvendig med inngrep fra operatør.
Kommunikasjon / konfigurasjon
US skal kunne kommunisere med HS. US skal kunne tilkobles hovedsentralen via faste linjer eller annet stabilt medium. US skal så langt mulig være modulært oppbygd. Målenøyaktighet må være uavhengig av kabellengder. Dersom dette krever spesialkabel eller forsterkere skal dette medtas i tilbudet.
Kommunikasjon mellom US’er og HS skal foregå over byggets strukturerte kablingssystem og således være basert på TCP/IP
Byggautomasjonsanlegget skal styres ifra en overordnet server denne skal i prinsippet kunne plasseres hvor som helst i MRF sitt datanettverk. Hvis den skal plasseres utenom den enkelte virksomhet må det leveres gateway og TDP må kunne logge seg inn på anleggets WEB server med full funksjonalitet.En
slik server skal kunne ha mulighet til å betjene flere anlegg på forskjellige virksomheter, dette medfører at interface imot typiske byggautomasjonsprodukter må skje på US nivå slik at kommunikasjon for disse ikke skal være avhengig av å kjøres til en sentral server. HS/US skal kunne kommunisere mot kjente protokoller LON-BACNET-KNX-MODBUS- ETC.
Ved LON skal det kun benyttes SNVT, ikke egne variable.
Ved bruk av KNX må det opprettes gateway for å muliggjøre tilgang for entreprenør igjennom MRF sin VPN portal.
Funksjoner i undersentraler
Programmene skal være operatørledende og intuitive, (ikke vha. funksjonskoder)og all kommunikasjon skal være på norsk. Under er listet opp en del funksjoner som må ses på som et minstekrav til funksjonalitet i US:
▪ PID-regulatorblokker.
▪ Hendelsesavhengige styringer og reguleringer (IF, THEN, ELSE osv).
▪ Optimal start/stopp av varmeanlegg (beskrevet under 32.3).
▪ Foreta beregninger med dynamiske verdier fra US.
▪ Logging på operatørnivå av et fritt valgte punkt og fritt valgt intervall tilpasset minnekapasitet.
▪ Effektreguleringsprogram. RIV må i prosjekteringen avklare i samråd med div.utd.-teknisk avdeling om dette skal taes med. Hvis vurderingen viser at effektgrenseregulering er lønnsomt i forhold til installert effekt, nattsenking osv, skal energimåler i tillegg til generell pulsutgang ha utlagt synkronpuls. Programmet skal gi mulighet for å stille belastningsgrensen fritt og foreta lastutkobling etter avtalt prioritetstabell. Det skal baseres på prinsippet ”trendberegning” som tillater effektoverskridelse i deler av måleperioden.
▪ Alarm/status overføring til eksternt system ved for eksempel SMS.
▪ Betjening direkte på US skal foregå ved bruk av touch screen eller palm løsning som passordbeskyttes mot utilsiktet betjening.
▪ US skal være autonome og ikke avhengig av HS for å oppfylle de viktigste funksjonskrav.
560.3 Romkontroll Omfang
Styring av felles oppholdsrom (klasserrom, kantine, auditorium, verksteder m.m.) skal skje ved romkontroll tilknyttet SD-anlegget. Rommene styres ved hjelp av bevegelsesføler eller CO2 følere ved behovsstyrt ventilasjon, høy temperatur skal overstyre CO2 verdi og åpne spjeld. Omfanget av styring for de enkelte rom avklares med byggherre.
Følgende funksjoner er inkludert:
▪ Regulering av varme
▪ Styring av luftmengder
▪ Styring av allmennbelysning
▪ Evt. solskjerming / dimming
Hovedsentralfunksjon:
▪ Alle AI/AO er tilgjengelig via HS for avlesing
▪ Alle børverdier kan stilles via HS.
▪ Alle DI/DO er tilgjengelige via HS og kan settes manuelt.
▪ Aktuell driftsmåte.
▪ Lufttemperatur/mengde ved behovsstyrte -systemer.
▪ Minst 2 endringer av xxxxxxxx over ett døgn.
▪ Endring av reguleringsparametre
▪ Endring av driftsmåte og ferieprogram (gruppe og hele system) Ferieprogrammet skal fritt kunne tilordnes et globalt ferieprogram
560.3.2 Romfunksjon Varmeregulering
Systemene skal i tillegg ha overordnet tids- og ferieprogrammering som etablerer separat status og nivå for drift - ikke drift. Ved inaktivitet i driftstiden endres BV varme til hvilestilling. Det blir altså 3 nivåer på varmereguleringen: ikke drift, drift og hvile.
Innreguleringsfunksjon: Det skal implementeres et enkelt grensesnitt med statusindikasjon for sonevis kunne åpne alle ventiler for varmestyringen.
Ventilasjon
Skal skje via sonespjeld som kjøres etter anvisninger fra RIV. Primært skal alle soner behovsstyres ved hjelp av bevegelsesføler eller CO2 føler. Ved inaktivitet i driftstiden stenger spjeld tilluft og avtrekk, slik at kun 20 % av prosjektert luftmengde tilføres rommet. Trykket i kanalnettet skal være konstant under alle forhold i driftstiden, evt så skal en benytte optimizer. Temperatur skal overstyre CO2.
Innreguleringsfunksjon: Det skal implementeres et enkelt grensesnitt med statusindikasjon for sonevis kunne åpne alle ventiler for varmestyringen.
Lysstyring
Rom for allment opphold skal i alminnelighet ha behovstyrt ventilasjon, unntatt er typiske underordnede rom og rom med et gitt antall brukere som kan styres med tilstedeværelse.
Byggventilasjon
Dette kan realiseres ved at: Spjeldene stenger ikke helt
Det kjøres periodiske ventilasjonssykluser Det er bleeder i spjeldene
Minimum innstilling VAV spjeld Egen CAV ventil
Se for øvrig prosjekteringsanvisning for integrasjon på Citect.
563 Sentral driftskontroll - Toppsystem
56.2 Hovedsentral Hardvare
▪ Online UPS som sikrer PC og sikrer trygg nedkjøring ved nettavbrudd (15 min)
▪ Fargeskriver av anerkjent merke og teknologi
▪ Nettverkskort konfigurert med fast IP adresse etter spesifikasjoner fra skolens systemansvarlig
▪ Backup av systemdata ( Ekstra disk m.GHOST eller Tape streamer
▪ To skjerms løsning – 24 ”
▪ Gateway mot sentral server
▪ SMS – E-mail alarmvarsling
▪ Mac mini med 1 Tb Time Machine backupenhet
▪ 4 Gb RAM
▪ VMware fusion ( eller VMware server) enviroment for applikasjonsprogram
Mjukvare
Programmene skal være operatørledende og all kommunikasjon skal være på norsk. Under er listet opp en del funksjoner som må ses på som et minstekrav til fri funksjonalitet i HS:
▪ Styring av HS via skjermstyringsprogram av ekstern pc. Kommunikasjonsprotokoll: TCP/IP. Remote desktop.
▪ Xxxxx, lage nye aktive systembilder
▪ Xxxxx, lage nye rapporter fra valgfrie punkter.
▪ Xxxxx, lage nye tidprogram til hvert delsystem der disse skal kunne kobles til og fra et hovedtidprogram som overstyrer. Programmene skal inneholde funksjoner for dag-, uke- og årsprogrammenring.
▪ Statistikk over statuser digitale I/O
▪ Akkumulering av tellerverdier for hver time, dag, uke, måned og år. Programmet oppdaterer automatisk alle energilogger hver dag.
▪ Eksportere loggdata til eksternt fritt tilgjengelig lager (harddisk) Filen skal ha ASCII-grensesnitt i pc-format som inneholder tidsverdi og punktverdi. Eksporten skal kunne initialiseres ved hjelp av hendelse og tidtabell.
▪ En skal kunne kjøre antivirusprogrammer og brannveggsløsninger som sikrer PC / server imot uautorisert adgang. Slike løsninger skal være en del av leveransen, men bør avklares mot byggherrens IKT organisasjon.
▪ Klassifisering av alarmer og videreformidling av disse.
▪ Alarmhåndtering, alarmlister, kvittering, visualisering av nye alarmer.
LOGGER
Når det gjelder loggefunksjoner må en vurdere omfanget i hvert enkelt tilfelle og RI må vurdere det aktuelle behovet og kunne gi sine anbefalinger til hvilke funksjoner som skal implementeres og hvilke som bør være med. Vi anser at følgende funksjoner er tilstrekkelig for de fleste anvendelser.
Trendlogg :
Følgende punkter i de enkelte anlegg skal kunne logges etter behov. Temperaturer, viktige, samt alle regulerte
Fuktighet, viktige samt alle regulerende
Turtall (pådrag) , hvor turtall (pådrags)reg. CO2 målinger, alle monterte.
Settpunkt, hvor de er variable
Pådrag, alle typer ventiler, varme gjenvinnere, trinnkoblere. Ute temperaturer
Inntil 10 variable skal kunne vises samtidig i trend vindu
Loggføringer gjøres ved avvik utover innstilt dødbånd, det skal i tilegg logges i faste intervaller som anbefalt av VVS.
Historisk logg :
Samme type punkter som i trendlogg skal kunne logges. Det genereres historisk logg for:
Alle varmeanlegg
Alle ventilasjonsanlegg
Alarmlogg :
Systemet skal logge alle innkomne alarmer. Valgfri innstilling av visningsintervall. Systemet skal skille på grupper/prioriteringer
Hendelseslogg :
Systemet skal logge på/av logging av systemet, settpunkt endringer, tidsstyringer, start/stopp, auto/man.
RAPPORTER
Når det gjelder rapportfunksjoner må en vurdere omfanget i hvert enkelt tilfelle og RI må vurdere det aktuelle behovet og kunne gi sine anbefalinger til hvilke funksjoner som skal implementeres og hvilke som bør være med. Vi anser at følgende funksjoner er tilstrekkelig for de fleste anvendelser.
Alarmrapport :
Systemet skal vise alle innkomne alarmer, tidsstemplet. Operatøren skal fritt kunne velge utskriftsperiode. Rapport skal kunne sorteres på anlegg.
Effekt og energirapporter :
Det genereres egen energirapport for hver bygning hvor all energiforbruk er med
Rapportene skal inneholde følgende verdier:
Høyeste effektuttak kW pr. måned
Døgnverdi kWh dvs. siste hele døgn skal bare vises i systembilde. Time verdi kWh i logget sekvens
Time verdi kWh sortert etter stigende kWh verdi Månedsverdi kWh (hver måned)
Akkumulert kWh registrering år. Ute temperatur, månedsmiddel. Ute temperatur, ukes middel.
Ute temperatur, døgn middel. Vindhastighet m/s døgnmiddel
EOS data skal genereres og være tilgjengelig for andre systemer ved behov (regneark) ET kurve for bygget
Verdier for kWh skal kunne kobles imot lokale tariffer og direkte vise kronekostnad.
Driftsrapporter :
Driftsrapporten skal på en oversiktlig måte vise alle dynamiske verdier i anlegget på et definert tidspunkt og skal genereres automatisk.
Det skal genereres driftsrapporter for alle varmekurser med egne målere. Følgende verdier skal inngå i rapporten:
Alle måleverdier, driftsindikeringer, hastigheter, feil/alarm, settpunkter, grenseverdier. Utskrift for måned og år skal genereres automatisk
KALENDERFUNKSJON
Det programmeres bruks og hviletider for de respektive soner. Kalenderen skal være dynamisk slik at helligdager automatisk har hviletid.
Hver sone skal kunne overstyres individuelt med valgbare / predefinerte tider. Når en overstyring er satt inn skal dette markeres på kalenderen. Etter at en overstyrt periode er over skal normal styring i gjenopptaes.
Kalender/tidsstyringen skal ha et enkelt og oversiktlig grensesnitt.
Øvrige funksjoner :
Alle funksjoner skal være enkle å ta i bruk. Operatøren skal på en enkel måte kunne hente fram og nyttiggjøre seg disse.
Av funksjoner som vil være av spesiell interesse er : Historisk lagrede data
Status og alarmoversikter Driftstid for utstyr Pulstellere og energimålere
Trenddata med grafiske kurver Overstyring av digitale utganger Overstyring av analoge utganger Forandre regulatorparametere Kalenderfunksjon Maksimalvakt
Kaldrasfunksjon, forsinket respons ved hurtige temperaturforandringer
Skjermbilder
Bildeoppbygging:
Det skal brukes et standard bildetegningsprogram som er medtatt i det systemprogram som leveres. Programmet skal ha mulighet til enkel import av tegninger fra andre programmer f.eks. plantegninger fra AutoCad / microstation .
Første menybilde skal vise et bilde av virksomheten ( hvor en kan velge bygg) og evt sidepanel med valgmuligheter inn imot de forskjellige systemer ( NS)
Systembilder:
Alle systembildene skal ha en nøytral bakgrunn som ikke er trettende å se på (lys grå)
Det skal legges stor vekt på at prosessbildene viser kun den informasjon som er nødvendig og at andre data/ parametere enkelt nås gjennom underliggende bilder eller popup-bilder.
Systembilder skal vise en total oversikt over hele anlegget med sine respektive merkinger og visning av status. Drift/feil/utkoblet og evt. måleverdier av betydning.
I systembildenes topp skal bildenavn, tid og dato vises.
Alle bilder skal vise hovedanleggets navn, anleggsdel og tid og dato i bildets øverste kant. Nederst i bildet skal de to siste feilmeldinger/alarmer vises.
Alle bilder skal ha hurtigvalgknapper for å gå tilbake til definerte bilder. Prosessens flytretning skal være ens for alle bilder.
Oversiktsbilder for de enkelte del systemene skal gi tilgang til betjeningsfunksjoner slik som start, stopp, temperatur, hastighet etc.
Parameterbilder bør plasseres slik at de ikke dekker pådragsvariabler i bildet.
Komplette objektbetegnelser bør plasseres på egne lag, som eneklt kan slås av/på, slik at bildet ikke fylles opp med uprioritert informasjon.
Alle bilder skal godkjennes av byggherre før de implementeres i prosessen.
Fargevalg av rørledninger, kanaler etc. skal følge standardiserte normer. Selve symbolene utføres i sort strek. De skal endre farge iht drifttilstand, status.
Rød blink | = | alarm |
Fast rød | = | kvittert alarm, fremdeles i feil. |
Gul farge | = | statusmelding/melding |
Grønn farge | = | Drift / normal |
Hvit farge | = | Komm.feil – utenfor måleområde |
Se førørig 56.2.3. Se for øvrig prosjekteringsanvisning for integrasjon på Citect.
Alarmer skal kunne grupperes (A, B, C klasser) og både enkelte alarmer og grupper skal kunne blokkeres, dette skal indikeres på de aktuelle objektene. Bruker skal fritt kunne gruppere alarmer. Alarmer skal kunne viderebefordres som tekst via SMS / Mail (fylkets SMS robot) med varsling til bruker, brukerliste skal enkelt kunne vedlikeholdes, endres av bruker.
Settpunkter skal kunne forandres direkte på de regulerte objektene, i tillegg bør man kunne forandre settpunkt sonevis for like objekter.
Regulatorbilder skal kunne brukes for å forandre regulatorparametere, kompensatorverdier etc.
Det bør finnes funksjoner for enkelt å kunne soneinndele arealer og programmere felles funksjoner for disse.
Det skal benyttes standardiserte symboler x.xx. NS 8340. Skjermbilder skal kunne skrives ut på tilkoblet fargeskriver.
Akustisk alarm for sentralutrustning, feilmelding på skjerm uansett kjørende program.
▪ Hvert system og delsystem skal ha sitt eget bilde.
▪ Hvert bilde viser status og verdier for samtlige fysiske innganger i systemet. I tillegg vises aktuelle interne verdier og logiske statuser (virkningsgrader, tidstatuser o.l.) som er nødvendig for en komplett oversikt over de aktuelle prosessene i systemet.
▪ Sonesystem skal presenteres i en gjenkjennbar planskisse. All informasjon om status og verdier som er relevant for hver enkelt sone presenteres her.
▪ Det skal etableres et oversiktsbilde med lenker til alle systembilder, hovedtidsprogram, energiregistrering o.l. Fra oversystem skal det være lenker til undersystem og motsatt.
▪ Analoge innganger presenteres i passende tallformat, mens digitale punkt indikeres med fargeskift. Det skal være mulig å nå alle digitale utganger fra punkt i bilde eller via lettfattelige henvisninger. Hvis punktene ikke inneholder opplysninger om hvilken US de hører til, må det komme fram i bilde på annen måte. For øvrig stilles det følgende generelle krav til systembilde:
▪ Utetemperaturen og vindhastighet skal indikeres i alle bilder for 32- og 36-system
▪ Alle børverdier skal indikeres og skal ha entydig farge
▪ Tidsprogram for det spesifikke systemet skal være tilgjengelig via aktivt punkt .
▪ Forstilte xxxxxxxxxx skal presenteres som X/Y-kurve. Kurven tegnes med primærverdi på x-aksen. Ved lineære sammenhenger skal kurven alltid falle fra venstre til høyre. Aktuelle målte verdier samt utregnet BV presenteres. Dersom kurven er beskrevet med "knekkpunkter" skal alle verdier på begge akser være tilgjengelig for omstilling.
▪ Aktivt punkt gir tilgang til et eget tekstbilde med en funksjonsbeskrivelse for systemet
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
565 Lokal automatisering Full toveis utveksling av alle nødvendige prosessvariable. Watch dog funksjon som indikerer feil og kommunikasjonssvikt skal implementeres. Bilde som viser systemstatus på alle kommunikasjonslinjer etableres.
572 BUS system LON/ Bacnet/ KNX/ Dali/ etc Full toveis utveksling av alle nødvendige prosessvariable. Watch dog funksjon som indikerer feil og kommunikasjonssvikt skal implementeres. Bilde som viser systemstatus på alle “undersentraler” og kommunikasjonslinjer etableres.
BUS system skal ha funksjonalitet for å kunne gi leverandør / tredjepart mulighet til intervensjon i systemet.
57.1 Tilbudsutforming
Beskrivelsen skal utarbeides etter NS 3421. Kontraktsinngåelse skal skje etter NS 3430/3431 Rådgivende ingeniørs anbudsunderlag skal alltid inneholde følgende elementer i tillegg til massebeskrivelsen:
▪ Funksjonsbeskrivelse oppdelt i funksjonene STYRING - REGULERING - MELDING.
▪ Innstillingsverdier, reguleringskurver
▪ Funksjons- og kapasitetstabell som entydig viser I/O og angir alle kapasitetsdata som f.eks. effekt, mengde, trykk, temperatur, kabeltype, kvs-verdi og lignende.
▪ Funksjonsbeskrivelse i et anerkjent tekstformat levert i god tid til automasjonsentreprenør. Tilbudet skal inneholde et prisskjema (se vedlegg 58.3). Prisene skal være 2-delt:
▪ Levering/montering/Programmering
▪ Kabling pr meter
Prisene skal danne grunnlag for eventuelle tillegg. Hvis programmering og kabling/montering er noenlunde lik for hvert punkt, kan disse samles opp hver for seg ved hvert systemnummer. I anbud og tilbud skal det oppgis hvor mange DI/DO og AI/AO som er tatt i bruk samt en orientering om reservekapasitet.
I prosjekt med egen elektroentreprise skal kabling og montasje av el.fordeling være medtatt under denne. I alle prosjekt skal elektroentreprenør oppgis. Byggherre forbeholder seg retten til å velge en annen. RIV har ansvaret for hvordan enhetspriser og ytelser skal settes opp i hvert enkelt prosjekt.
57.2 Ferdigbefaring
Tilbyders egne utsjekkingslister skal sendes byggherre i ferdig utfylt stand 1 uke før ferdigbefaring kan taes. I tillegg skal skjema for ferdigstillelse (vedlegg 57.8) fylles ut og oversendes. NB: Det vil ikke bli holdt overtagelsesforretning før alle punkter på ferdigbefaringsrapporten er dokumentert utført. Byggherre vurderer om det skal holdes en besiktigelse, eller om ferdigbefaringen anses som tilstrekkelig.
57.3 FDV
▪ RIV må ta stilling til om FDV’en skal leveres som en del av et komplett system.
▪ Det skal kun leveres dokumentasjon for levert utstyr, ikke kataloger av generell karakter.
▪ Entreprenøren skal stille alle el.skjema til disposisjon for byggeherren i et anerkjent DAK-format, f.eks. Autocad (dwg eller dxf-format).
▪ Instruksene leveres som A4 plast ringpermer med 4 hull. Permrygg skal merkes med anleggsnavn. Alle ark, brosjyrer og tegninger skal ligge i klare plastlommer. Den lages i 3 eks: en til vaktmester, en til teknisk avdeling og en som blir beholdt av leverandør. I tilegg leveres FDV dokumentasjonen på CD/DVD. Den skal være fri for håndskrevne rettelser og tilføyelser og skal ha følgende oppbygging:
1. REVISJONER
▪ Revisjonslogg i plastlomme ( se vedlegg 58.5)
2. ORIENTERING
▪ Klartekstorientering om bygget
▪ Dokumentregister
▪ Leverandør/adresselister
▪ Erklæring om at utførelse er i samsvar med ”Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg” med veiledning av 6.11.98. ( jfr §12)
3. DRIFTS OG SYSTEMINFORMASJON
▪ Systemskjema (kopi av skjermbilder uten verdier)
▪ Funksjonsbeskrivelse (as built)
▪ Avsnittet inndeles med skilleark mellom hvert system.
▪ Eventuelle anmeldelser med beregninger til det stedlige el.tilsyn
4. TILSYN OG VEDLIKEHOLD
▪ Generelt vedlikehold
▪ Brukermanual undersentral/hovedsentral
▪ Komponentkodet vedlikeholdsliste
5. DOKUMENTASJON
▪ Strømveiskjema for alle berørte el.anlegg (as built) med dato
▪ Kvitterte utsjekkingslister
▪ Komplette parameterlister (as built) med tilstrekkelig klartekst
▪ Lisensregister
▪ Brosjyrer og teknisk info
6. BACKUP
▪ Medium for undersentral/hovedsentral inkl. systembilder
▪ beskrevne backuprutiner
57.4Opplæring
Det skal presenteres en opplæringsplan med spesifisert timeforbruk for driftspersonalet (se vedlegg 58.2). Denne kopieres etter hver opplæring og driftspersonellet og automatikkentreprenøren beholder 1 eksemplar hver. Journalen fremlegges både ved ferdigbefaring og senere garantibefaringer.
Det må legges vekt på at bruker skjønner systemoppbyggingen. Det skal være fri telefonhjelp i 1. garanti-året. Det skal føres opplæringsjournal. Det må tas høyde for manglende basisferdigheter i EDB. Alle vanlige skjermoperasjoner gjennomgåes. Opplæringen skal være 2-delt:
▪ Grunnopplæring ved oppstart av anlegg
▪ Oppfølging 1 år etter overtakelse.
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
612 UPS system
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
613 Batterisystem
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
620 Heiser
For heisene skal det etableres bilde med heisene inntegnet på plantegning eller snitt. For hver heis skal følgende tas inn på SD:
• Alarm fra kupéknapp (For statistikk), alarmen skal behandles av egen vaktsentral
• Fellesfeil på heisanlegg
• Feil på kommunikasjonslinjer
• Brannalarmkjøring
650 Avfall / Sentralstøvsuger
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
690 Kritiske alarmer / Alarmoverføring / Altel
Møre og Romsdal fylkeskommune har etablert overføring av alarmer fra virksomhetene og til spesifisert alarmmottak med firmaet Securinet AS. Denne overføringen baserer seg på GSM og IP teknologi. I tilegg til digitale signaler kan det også tilsluttes talevarsling ifra heisinstallasjoner. Dette baseres på en simulert analog telefonlinje.
730 Utendørs VVS
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
740 Utendørs elkraft
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
744 Utendørs belysning
Styres ifra BA anlegg ved hjelp av lysføler eller astro ur tilsluttet BA anlegg
745 Utendørs varmekabler
Nødvendige signal om start, drift og feil
746 Motorvarmer / Ladeuttak El.bil
Avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av valgt systemløsning.
58.1 Opplæringsplan
Forslag til opplæringsplan.
ETTER FERDIG INSTALLERT SD-ANLEGG ER FØLGENDE OPPLÆRING GITT:
Dato | Xxxxxx timer | Emne | Operatør sign. | Leverandør sign. |
Systemgjennomgang: forriglinger, sekvenser, undersentralens oppgaver, hovedsentralens oppgaver | ||||
Analoge og digitale verdier. Inn- og utganger | ||||
Alarmbehandling: kvittering, grensejustering, blokkering | ||||
Utganger: manuell overstyring | ||||
Stilling av børverdier | ||||
Justering av kompenseringskurver | ||||
Driftstid- og ferieprogram | ||||
Loggeprogram. Oppsett, utskrift, lagring av trendlogger og historiske logger | ||||
Rapporter: Oppsett generering, utskrift, lagring | ||||
Tilpasning av regulatorer | ||||
58.2 Logg for revisjoner
Dato Arbeidsbeskrivelse Firma Sign.
skje ma opp date rt
58.3 Kursfortegnelse
Skolens navn Bygningens navn | Anleggseier: Fordeling: xxxx ”plasseringssted” | |||
K. nr | Kursbeskrivelse | Amp. | mm² | Xxxx.xx |
58.4 Utfyllings-skjema i forbindelse med ferdigstillelse, overtakelse
FERDIGSTILLESESMELDING
Prosjekt | |||
Entreprise: | Entreprise/kontrakts nr: | ||
Entreprenør | Saksbeh: | ||
Ferdigstillelsesdato: | Lengde prøveperiode | Overtakelsesdato | Reklamasjonsperiode (år) |
Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen | |||
OK | |||
Alle kontraktens arbeider er utført. | |||
Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert | |||
Ingen endringsarbeider gjenstår | |||
Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført | |||
All ny dokumentasjon er overlevert som beskrevet. | |||
All eksisterende dokumentasjon som er berørt er opprettet og overlevert. | |||
All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon som beskrevet | |||
Opplæring er utført med driftspersonell | |||
Avviksbeskrivelse: | |||
Xxxx utførte arbeider vil bli komplettert innen | Dato: | ||
Sted: dato: Entreprenørens signatur og stempel | |||
Byggets merkesystem
Det skal benyttes TFM merkesystem for alle installasjoner.
Prosjekteringsanvisning, Tegninger | |||
Fylke dato: 20.06.14 | Filnavn: ver521.doc | FEF dato: 240608 | Side: 1 av 19 |
Prosjekteringsanvisning Tegninger
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
Side 1 av 20
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
1 ORIENTERING 5
1.1 GENERELT 5
1.2 Revisjonskommentar 5
1.3 Formål 5
1.4 ORGANISASJON 5
2 ANSVARSFORHOLD 5
3 KRAV TIL PROGRAMVARE 6
3.1 AUTOCAD 6
3.2 AUTOCAD ARCITECTURE (ADT) 6
3.3 REVIT 6
5 TEGNINGSNUMMER OG FILNAVN 7
5.1 TEGNINGSNUMMER I PROSJEKTERINGSFASEN 7
5.1.1 Xxxxxxxxx, etter NS 8351 pkt. 5.1: 7
5.1.2 Systemkode, etter NS 8351 pkt. 5.2.2: 7
5.1.3 Løpenummer 7
5.1.4 Revisjonsnummer 8
5.1.5 Milepælindeks 8
5.2 Tegningsnummer Som bygget 8
5.2.1 Arkitektens SOM BYGGET-tegninger 8
5.2.2 Øvrige fagdisipliners SOM BYGGET-tegninger 9
5.3 Filnavn 9
6 MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER 9
6.1 REFERANSESTI I TEGNINGEN 9
6.2 TEGNINGSPROFIL 10
6.2.1 Prototyptegninger 10
6.2.2 Tegningens tittelfelt 10
6.2.3 Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger 10
6.2.4 Objektbasert tegning 10
6.3 TEGNINGSFORMATER 10
6.4 FARGE 10
6.5 TEKST 11
6.5.1 Standard font 11
6.5.2 Teksthøyder 11
6.6 MÅLSETTING 11
6.7 LAGstruktur 11
6.7.1 Prefiks/Fagkode 11
6.7.2 Lagnummer 11
6.7.3 Suffikset (valgfritt) 11
6.8 SYMBOLER 12
6.8.1 Navngiving 12
6.8.2 Symbolbibliotek 12
6.8.3 Egne symboler 12
6.9 Endringer 12
6.10 HOLD 12
6.11 XXXXXX OG TITTELFELT 12
6.12 AKSESYSTEM 12
7 TEGNINGSUTVEKSLING 13
7.1 KVALITETSSIKRING 13
7.2 ANSVAR 13
7.3 OVERLEVERING 13
7.3.1 Utveksling/Overlevering av tegninger til Møre og Romsdal fylkeskommune 13
7.3.2 Brannplaner/Rømningsplaner 14
7.3.3 Katalogstruktur på overlevering av SOM BYGGET-tegningene på CD 14
7.3.4 Papirformat og CD 14
7.3.5 Kontroll av mottatte filer 15
7.3.6 Eier av tegninger 15
7.3.7 Tegningsliste mm 15
8 HENVISNINGER 15
9 VEDLEGG 17
9.1 TITTELFELT 1 – MRF-PROSJEKT.DWG 17
9.2 TITTELFELT 2 – MRF-ASBUILT.DWG 18
9.3 Sjekkliste 18
1 ORIENTERING
1.1 GENERELT
Denne spesifikasjon angir generelle og spesifikke krav til byggetekniske tegninger og DAK-tegninger for:
• Prosjekteringstegninger
• SOM BYGGET- tegninger
• Tegninger for DRIFT (bl.a. plantegninger, branndokumentasjon)
Møre og Romsdal fylkeskommune eier og forvalter ca. 220 000 m2 bygningsmasse. Det er derfor nødvendig å standardisere produksjon av tegninger. DAK-tegningene inngår i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt digitale tegningsarkiv og forvaltningssystem.
Møre og Romsdal fylkeskommune sitt digitale tegningsarkiv inneholder alle Møre og Romsdal fylkeskommune sine tegninger som lagres i *.dwg-format (AutoCAD). Dette formatet gir Møre og Romsdal fylkeskommune mulighet for å anvende ulike programmer (View’ere) for bruk av tegninger i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen.
1.2 REVISJONSKOMMENTAR
Revisjonsnr. | Endring/revidering | Dato |
1.3 FORMÅL
Denne veiledningen regulerer de krav som alle aktører som utarbeider tegninger for Møre og Romsdal fylkeskommune skal oppfylle i våre prosjekter.
Veiledningens hensikt er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til dataassistert konstruksjon blir standardisert og entydig. Det gjør at man sikrer bedre kvalitet på tegningsproduksjonen og kan gjennomføre en kostnadseffektiv og profesjonell prosjektering, forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene.
1.4 ORGANISASJON
Denne veiledningen er et dokument som skal bidra til entydige og tverrfaglige DAK retningslinjer for Møre og Romsdal fylkeskommune sine prosjekter. Veiledningen inngår som en del av kvalitetssystemet for å sikre en optimal kvalitet på tegningsproduksjonen.
2 ANSVARSFORHOLD
Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov, til Møre og Romsdal fylkeskommune.
Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK-veiledningen og gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK.
Til hvert prosjekt skal det utarbeides en infofil om datastrukturen mm, dvs. relevante opplysninger om prosjektet, tegninger, tegningsgrunnlag, filnavn, symbolbibliotek, innhold osv.
Alle eventuelle avvik fra veiledningen skal dokumenteres i infofilen og skal avtales skriftlig med Møre og Romsdal fylkeskommune på forhånd.
3 KRAV TIL PROGRAMVARE.
3.1 AUTOCAD
Alle digitale tegninger som overleveres utbygger i DWG format skal leveres i AUTOCAD versjon 2009 eller nyere, og skal kunne leses uten spesialapplikasjoner.
3.2 AUTOCAD ARCITECTURE (ADT)
Alle digitale tegninger som overleveres utbygger i DWG format skal leveres i AutoCAD versjon 2009 eller nyere, og skal kunne leses uten spesialapplikasjoner.
3.3 REVIT
Xxxxxxx til versjon av Revit begrenser seg til at filer skal leveres i den versjon de er utarbeidet i. Dette betyr at en versjon ikke skal nedgraderes til en tidligere versjon. I tillegg er det et krav at alle som jobber mot samme prosjekt og samme modell skal benytte samme årsversjon av Revit.
4 TEGNINGSNUMMER OG FILNAVN
4.1 TEGNINGSNUMMER I PROSJEKTERINGSFASEN
Det skal utarbeides og benyttes et felles tittelfelt for alle aktører i prosjektet. Følgende momenter skal inngå i tittelfeltet:
4.1.1 Xxxxxxxxx, etter NS 8351 pkt. 5.1:
A Arkitekt
B Bygg-teknisk
E Elektro/Elkraft
G Geoteknikk
I Interiørarkitekt
F Elektro/Elkraft
K Veibygging
L Landskapsarkitekt
R Reguleringsarkitekt
T Tele- og automatiseringskonsulent
V Rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær
W Energi
Z VA
X Brann
4.1.2 Systemkode, etter NS 8351 pkt. 5.2.2:
20 Bygg
30 VVS
40 Elektroteknikk
50 Tele- og automatisering 60 Andre installasjoner
70 Utendørs
80 Brannteknikk
4.1.3 Løpenummer
Tresifret nummer:
001 | - | 099 | Situasjonsplaner, fasadetegninger, snitt etc. |
101 | - | 199 | tegninger for plan 1 |
201 | - | 299 | tegninger for plan 2 |
301 | - | 399 | tegninger for plan 3 |
osv. |
For loft benyttes første ledige etasje som løpenummer. Firesifret nummer:
U101 - U199 tegninger for 1. plan under terrengnivå U201 - U299 tegninger for 2. plan under terrengnivå
osv.
4.1.4 Revisjonsnummer
Dette er fortløpende bokstav i alfabetisk rekkefølge i tillegg til milepælindeks. Revisjonsnummeret starter på A for hver milepæl/fase.
4.1.5 Milepælindeks:
Markerer milepæler (status) i prosjektet.
A Oversendelse fra arkitekt til konsulenter og Møre og Romsdal fylkeskommune
B Ferdig forprosjekt
C Anmeldelsestegninger
D Prosjektering
E Som anbudsvedlegg
F Til kontraktsdokument
G Arbeidstegninger
H Som bygget
4.2 TEGNINGSNUMMER SOM BYGGET
4.2.1 Arkitektens SOM BYGGET-tegninger
Arkitekten skal i tillegg til å levere SOM BYGGET-tegninger slik de foreligger etter prosjektering, levere plantegninger for hver etasje, situasjonsplan og brannplaner, ”SOM BYGGET”-tegninger for DRIFT-fasen (fdv). Disse skal angis med tegningnummer og filnavn etter følgende prinsipp, og leveres i målestokk 1:100 for plantegninger, >= 1:200 (A3) for brannplaner og 1:500 for situasjonsplan:
100-101, 100-102 osv. Snitt- og fasadetegninger
200-U101 Plantegning u. Etasje (1. etasje under terrengnivå) 200-101 Plantegning 1. etasje
200-201 Plantegning 2. etasje osv.
For loft benyttes første ledige etasje.
700-101 Situasjonsplan, målestokk
Dersom bygget er så stort at bygget må deles opp i flere fløyer, skal de deles opp etter følgende prinsipp: A100-101, A100-102 Snitt- og fasadetegninger
A200-101 Plantegning 1. Etasje, Fløy A
A200-201 Plantegning 2. Etasje, Fløy A osv.
..
B200-101 Plantegning 1. etasje, Fløy B
B200-201 Plantegning 2. etasje, Fløy B
I tillegg skal det lages en samlet plantegning med alle fløyene sammensatt med x-ref. For plan 1. etasje skal den hete 100-101 osv.
Brannplaner skal angis etter samme prinsippet, og skal inneholde layout for både ISO og PICTOGRAM, målestokken skal ikke være mindre enn 1:200, og papirtegningen skal leveres i A3 format (tilskåret nøyaktig A3):
B200-101 Brannplan 1. etasje (ISO). Rømningsplan 1. etasje (PICT.)
B200-201 Brannplan 2. etasje (ISO). Rømningsplan 2. etasje (PICT.) Ved behov for fløyinndeling av bygget, benyttes samme prinsipp for brannplaner:
BA200-101 Brannplan 1. etasje (ISO), Fløy A. Rømningsplan 1. etasje (PICT), Fløy A
BA200-201 osv. Brannplan 2. etasje (ISO), Fløy A. Rømningsplan 2. etasje (PICT.), Fløy A
4.2.2 Øvrige fagdisipliners SOM BYGGET-tegninger:
Øvrige fagdisipliner leverer tegninger med felles tittelfelt som i prosjekteringsfasen, status SOM BYGGET.
4.3 FILNAVN
Alle tegninger under pkt. 4.2.1 SOM BYGGET-DAK-filer, skal ha samme nummer som papirtegningen. Hver etasje skal utgjøre egen tegningsfil.
For øvrige SOM BYGGET tegninger må det utarbeides tegningsliste med tilhørende filnavn.
5 MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER
5.1 REFERANSESTI I TEGNINGEN
Arkitektens plangrunnlag skal benyttes som referansefil (x-ref) for brannplaner.
Det er nødvendig å få en felles oppbygging av prosjektstrukturen for lagring av filer både lokalt og sentralt slik at tilgangen til filer fra andre aktører blir enkel og effektiv. Ved etablering av tegningsfil er det viktig at referansefilene knyttes til tegningen med Path type ”NO PATH” og Reference type ”OVERLAY”.
Det vil si at AutoCAD leter etter stien til referansetegningene i samme katalog som tegningen det settes inn referansetegning i, eller underliggende kataloger, og at referansetegningen ikke drar med seg egne referanser.
Generelt ønsker vi å unngå eksterne referanser dersom dette er ikke medfører mye ekstra-arbeid eller skaper ekstremt tunge filer.
Ex-ref vanskeliggjør flytting, kopiering og generell behandling av filer.
5.2 TEGNINGSPROFIL
5.2.1 Prototyptegninger
For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og lik for alle tegninger (fonter etc). Ved å bruke prototyptegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes.
Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototyptegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset prosjektet.
5.2.2 Tegningens tittelfelt
Det skal utarbeides og benyttes et felles tittelfelt for alle aktører i prosjektet.
5.2.3 Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger
Over tittelfeltet skal det være et felt med forklaringer, anmerkninger mm. Her påføres nødvendige opplysninger på tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på et eget lag.
5.2.4 Objektbasert tegning
Alle disipliner må benytte fagapplikasjoner hvor dette er hensiktsmessig.
Arealene i prosjektet skal etableres som netto areal for hvert rom iht NS 3940. Hvert rom må utgjøre er lukket polygon som legges på et eget lag, for eksempel: ”AREAL” og farge ”CYAN”. I tillegg skal det etableres et polygon for hele etasjen (BRUTTOAREAL for alle rom samlet) på alle etasjeplaner.
Dette for at arealberegningene skal kunne beregnes automatisk ved hjelp av kommandoer i AutoCAD, og for senere bruk i eiendomsforvaltningen.
Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0,0). Tegninger fra forskjellige fag og disipliner kan dermed enkelt settes sammen.
5.3 TEGNINGSFORMATER
Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format: A4, A3, A2, A1 eller A0 ved overlevering av sluttdokumentasjon SOM BYGGET. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang.
5.4 FARGE
Alle entiteter skal tegnes med farge BYLAYER slik at fargen, og dermed linjetykkelsen, på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned/forsterkes. NS 8352 benyttes for fargevalg for de ulike lagene.
5.5 TEKST
5.5.1 Standard font
Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon.
5.5.2 Teksthøyder
Tekst i tegningen skal ha teksthøyde 3.5 mm (event. 2.5 mm), ferdig plottet. Overskrifter skal ha høyde 5 mm.
Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder.
5.6 MÅLSETTING
Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, som framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin.
5.7 LAGSTRUKTUR
Tegningen lagstruktur skal bygges opp etter følgende struktur basert på NS 8351 og NS 3451:
PREFIKS LAGNUMMER SKILLETEGN SUFFIKS
A 2334 - T
Suffiks 5.7.3 Skilletegn Lagnummer 5.7.2
Prefiks/Fagkode 5.7.1
5.7.1 Prefiks/Fagkode
Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin, se pkt. 4.1.4..
5.7.2 Lagnummer
Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer iht NS 8351 og NS 3451 Fjerde siffer brukes når det er behov for mer spesial oppdeling.
5.7.3 Suffikset (valgfritt)
Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet.
5.8 SYMBOLER
Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker.
5.8.1 Navngiving
Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag / disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner.
5.8.2 Symbolbibliotek
Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin.
Symboler settes inn som blokk på riktig lag i.h.h.t. lagstruktur for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta fargen til det laget den settes inn på.
5.8.3 Egne symboler
Bruk av egne symboler kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symboler skal angis i symbolbiblioteket og overføres til byggherren. Symbolene skal ligge som blokker. Det skal informeres om eventuelle egne blokker i infofilen.
5.9 ENDRINGER
Endringer merkes i. h.h.t. NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout (paperspace). Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon-01)
Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon.
Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat.
5.10 HOLD
Hvis detaljer på tegningen skal avventes merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres.
5.11 XXXXXX OG TITTELFELT
Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres i (paperspace/layout) tittelfeltet i angitt felt, slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling, event. fløy-inndeling og skal retningsorienteres.
Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Logo for gjeldende disiplin utheves.
5.12 AKSESYSTEM
Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor det benyttes bokstaver på horisontal akser og tall på vertikale akser. Normalt benyttes ett tall, men dersom byggets størrelse tilsier dette så kan 2 siffer benyttes. F.eks. AA-11. Anbefalt akseinndeling er moduler på 2400 mm.
6 TEGNINGSUTVEKSLING
Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av tegninger på elektronisk format i angitte milepæler i prosjektet. Hver disiplin er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til denne prosjektanvisning.
I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges:
6.1 KVALITETSSIKRING
En tegning som overføres elektronisk er ikke original (dvs. ikke skrivebeskyttet). Det er papirtegningen som er originalen. Det er mulig for mottaker av andre disipliners elektroniske tegninger å benytte denne som grunnlag for videre prosjektering eller som referansetegning.
Det er ikke tillatt å endre på andre disipliners referansetegning. Ved konflikter/problemer må dette tas opp med den aktuelle disiplin for referansetegningen. Referansetegningen rettes opp av riktig disiplin og oversendes på nytt.
6.2 ANSVAR
Hver fagdisiplin er ansvarlig for at tegningene er utformet iht. denne veiledningen.
6.3 OVERLEVERING
6.3.1 Utveksling/Overlevering av tegninger til Møre og Romsdal fylkeskommune.
Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for Møre og Romsdal fylkeskommunes saksbehandlere med følgende formater:
Tegningsfiler skal være tilgjengelig for Møre og Romsdal fylkeskommune ved følgende faser i et prosjekt, dwg- format;
- ved overlevering av skisseprosjekt
- ved overlevering av forprosjekt
- ved behov i prosjekteringsfasen
- ved utsendelse anbudstegninger
- ved behov i byggeperioden
- ved oppdatert ”som-bygget”. Maks 3 mnd. etter overtakelse.
6.3.2 Brannplaner/Rømningsplaner
NB! Brannplaner og rømningsplaner må leveres senest ved ferdigstillelse, dvs. senest når bygget tas i bruk; jf. Lov om brannvern m. tilhørende Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn m. veiledning.
Brannplaner (ISO) skal inneholde alle passive og aktive brannverntiltak for bygget, og symboler (blokker) etter NS-ISO 6790. SOM BYGGET-brannplaner skal leveres i tilskåret A3-format og med målestokk større eller lik 1:200.
Brannplanene skal utarbeides og være tilgjengelig for de andre aktørene i prosjektet samtidig med arkitektens plangrunnlag. I tillegg skal det foreligge for de ulike fagdisipliner, brannteknisk konsept som beskriver forutsetninger og branntekniske rammer for bygget.
6.3.3 Katalogstruktur på overlevering av SOM BYGGET-tegningene på CD:
Følgende katalogstruktur skal benyttes ved overlevering av elektroniske SOM BYGGET-tegninger:
6.3.4 Papirformat og CD/Minnebrikke
Ved avslutning av prosjektet skal Møre og Romsdal fylkeskommune motta alle tegninger som inngår i prosjektdokumentasjonen, fase ”SOM BYGGET”.
Ved overlevering til Møre og Romsdal fylkeskommune skal det leveres 2 stk papirkopier av hver tegning, i tillegg til elektroniske filer som overleveres på CD/Minnebrikke.
I tillegg skal arkitekten levere 2 sett plantegninger, brannplaner og situasjonsplan ”SOM BYGGET” – tegninger i målestokk 1:100, brannplaner >= 1:200, situasjonsplan 1:500, med alle hjelpelag og målsettingslag avslått.
Disse SOM BYGGET DAK-filer skal være lagret med alle hjelpelag og målsetting avslått.
6.3.5 Kontroll av mottatte filer
Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha mulighet til å gå inn og kontrollere at mottatte filer har riktig oppsett. Tegningene kan da plottes og sjekkes mot papirkopi (original) fra avsender. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, må nødvendige filer følge overleveringen. Dette kan for eksempel være symbolblokker og linjetype filer. Det er avsender som har ansvaret for at mottaker har komplett grunnlag for tegningsfilene.
Vedlagte sjekkliste skal være utfylt og signert ved oversendelse av ”SOM BYGGET” tegninger.
6.3.6 Eier av tegninger
DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av Møre og Romsdal fylkeskommune er fylkeskommunens eiendom.
Alle aktører skal oversende sluttdokumentasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det elektroniske underlaget som sendes Møre og Romsdal fylkeskommune skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt.
Dette innebærer at alle modeller/referanser/m.m. alltid skal være korrekte m.h.t lagstrukturer o.s.v.
Når det benyttes andre disipliners referansefiler, skal disse IKKE manipuleres. Man kan heller ikke endre navn på andre disipliners underlag (som refereres inn i tegningene) .
6.3.7 Tegningsliste mm
Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste og infofil, se sjekkliste vedlegg 8.3.
7 HENVISNINGER
Tegningsunderlaget skal utføres i h.h.t. følgende standarder: Emnegruppe 01.100 01 Tegnisk tegning generelt
Emnegruppe 01.100.30 Byggetegninger
NS 2401 Byggetegninger - Målestokker NS 3451 Bygningsdelstabell
NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger NS 4210 Varselfarger og varselskilt
NS 8340 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg
NS 8342 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring
NS 8343 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg NS 8351 Byggetegninger. DAK laginndeling
NS-ISO 6309 Brannvern. Varselskilt
NS-ISO 6790 Utstyr for brannvern og for brannbekjempelse. Tegnesymboler for brannplaner. Utforming NS 3925 Brannvern - Rømningsplaner
NS-EN ISO 4157-2 Byggetegninger. Betegnelsessystemer Del 2. Romnavn og nummer NS-EN ISO 94310 Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark FOBTOT - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
8 VEDLEGG
8.1 TITTELFELT 1 – MRF-PROSJEKT.DWG
Utgis av DAK-ansvarlig for Møre og Romsdal fylkeskommune.
INNTIL VIDERE: FÅS VED HENVENDELSE TIL BYGGJE- OG VEDLIKEHALDSSEKSJONEN.
Det skal benyttes følgende tittelfelt under prosjekteringsfasen, ”MRF-tittelfelt.dwg”:
8.2 TITTELFELT 2 – MRF-ASBUILT.DWG
Tittelfelt i ”SOM-BYGGET”-fasen, ”MRF-asbuilt.dwg” for arkitektens plantegninger, situasjonsplan og brannplaner (FDV-dokumentasjon):
8.3 SJEKKLISTE
FYLLES UT OG RETURNERES VED LEVERANSE AV SLUTTDOKUMENTASJON ”SOM-BYGGET”:
SJEKKLISTE SOM-BYGGET TEGNINGER PA 01 DAK-TEGNINGER
VEDLEGG 8.3
Prosjektnavn:
Leverandør:
Dato: Sign:
Sjekkpunkter iht PA 01 DAK- TEGNINGER | Utført: | Ikke relevant | Anmerkninger: |
Tegningsliste vedlagt og komplett | |||
Tegningsfiler i dwg-format | |||
Tegninger er renset og komprimert | |||
Lag, farger mm. iht PA 01 DAK-TEGNINGER | |||
Riktig skalering på tegninger | |||
Felles tittelfelt benyttet, og riktig utfylt | |||
Alle filer (x-ref, blokker mm) vedlagt | |||
Elektronisk tegningsfil er lik papiroriginalen | |||
Brannplaner i A3 format, målestokk ikke mindre enn 1:200 | |||
Alle oversendte filer er virussjekket | |||
Elektroniske filer vedlagt på CD/Minnepinne med katalogstruktur etter PA 01 DAK-TEGNINGER | |||
Godkjenning hos Møre og Romsdal fylkeskommune, sign: | Dato mottatt: | Anmerkninger: |