DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2021/2139

av 4. juni 2021

2024/EØS/15/27

om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved fastsettelse av de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene(*)

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088(1), særlig artikkel 10 nr. 3 og artikkel 11 nr. 3, og

ut fra følgende betraktninger:

1) I forordning (EU) 2020/852 fastsettes det generelle rammeverket for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig med det formål å fastslå i hvilken grad en investering er miljømessig bærekraftig. Den forordningen får anvendelse på tiltak truffet av Unionen eller medlemsstatene som angir krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere vedrørende finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som tilbys som miljømessig bærekraftige, til finansmarkedsdeltakere som tilbyr finansielle produkter, og til foretak som omfattes av plikten til å offentliggjøre en ikke-finansiell erklæring i henhold til artikkel 19a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU(2) eller en konsolidert ikke-finansiell erklæring i henhold til artikkel 29a i nevnte direktiv. Markedsdeltakere eller offentlige myndigheter som ikke omfattes av forordning (EU) 2020/852, kan også anvende nevnte forordning på frivillig grunnlag.

2) I henhold til artikkel 10 nr. 3 og artikkel 11 nr. 3 i forordning (EU) 2020/852 skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter som fastsetter de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til henholdsvis begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og skal for hvert relevant miljømål fastsatt i artikkel 9 i nevnte forordning fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for ett eller flere av disse miljømålene.

3) I henhold til artikkel 19 nr. 1 bokstav h) i forordning (EU) 2020/852 skal de tekniske screeningkriteriene ta hensyn til den økonomiske aktivitetens og den berørte sektorens art og omfang, samt hvorvidt den økonomiske aktiviteten er en økonomisk omstillingsaktivitet som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 eller en muliggjørende aktivitet som omhandlet i artikkel 16 i nevnte forordning. For at de tekniske screeningkriteriene skal oppfylle kravene i artikkel 19 i forordning (EU) 2020/852 på en effektiv og balansert måte, bør de fastsettes som en kvantitativ terskel eller et minstekrav, som en relativ forbedring, som et sett kvalitative ytelseskrav, som prosess- eller praksisbaserte krav eller som en nøyaktig beskrivelse av arten av selve den økonomiske virksomheten, dersom denne virksomheten på grunn av sin art kan bidra vesentlig til å begrense klimaendringene.

(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 442 av 9.12.2021, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 218/2022 av 8. juli 2022 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 24 av 23.3.2023, s. 33.

(1) EUT L 198 av 22.6.2020, s. 13.

(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av |europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (EUT L 182 av 29.6.2013, s. 19).

4) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, bør sikre at den økonomiske aktiviteten har en positiv innvirkning på klimamålet eller reduserer den negative innvirkningen på klimamålet. Disse tekniske screeningkriteriene bør derfor vise til terskler eller prestasjonsnivåer som den økonomiske aktiviteten bør oppnå for å kunne anses å bidra vesentlig til et av disse klimamålene. De tekniske screeningkriteriene for prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade bør sikre at den økonomiske aktiviteten ikke har noen betydelig negativ miljøpåvirkning. Disse tekniske screeningkriteriene bør derfor angi minstekravene som den økonomiske aktiviteten bør oppfylle for å anses som miljømessig bærekraftig.

5) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og om det er slik at den ikke er til betydelig skade for noen av miljømålene, bør, der det er relevant, bygge på eksisterende unionsrett, beste praksis, standarder og metoder, samt på veletablerte standarder, framgangsmåter og metoder utviklet av internasjonalt kjente offentlige organer. Dersom det objektivt sett ikke finnes egnede alternativer for et bestemt politikkområde, kan de tekniske screeningkriteriene også bygge på veletablerte standarder utarbeidet av internasjonalt kjente private organer.

6) For å sikre like konkurransevilkår bør de samme kategoriene av økonomiske aktiviteter være omfattet av de samme tekniske screeningkriteriene for hvert klimamål. Det er derfor nødvendig at de tekniske screeningkriteriene om mulig følger klassifiseringen av økonomiske aktiviteter fastsatt i næringsgrupperingen NACE Revisjon 2 innført ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006(3). For å gjøre det lettere for foretak og finansmarkeds- deltakere å identifisere de relevante økonomiske aktivitetene som det bør fastsettes tekniske screeningkriterier for, bør den særlige beskrivelsen av en økonomisk aktivitet også omfatte henvisninger til NACE-koder som kan knyttes til denne aktiviteten. Disse henvisningene bør forstås som veiledende og bør ikke ha forrang for den spesifikke definisjonen av aktiviteten som er gitt i beskrivelsen av denne.

7) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer, bør gjenspeile behovet for å unngå produksjon av klimagassutslipp, å redusere slike utslipp eller å øke opptaket av klimagasser og langsiktig karbonlagring. Det er derfor hensiktsmessig å først fokusere på de økonomiske aktivitetene og sektorene som har størst potensial til å nå disse målene. Valget av disse økonomiske aktivitetene og sektorene bør baseres på deres andel av de samlede klimagassutslippene og på dokumentasjon om deres potensial til å bidra til å unngå produksjon av klimagassutslipp, å redusere slike utslipp eller å bidra til opptak av klimagasser, eller til å muliggjøre slik unngåelse, reduksjon, opptak eller langsiktig lagring for andre aktiviteter.

8) Metoden for å beregne livsløpsutslipp av klimagasser bør være robust og allment anvendbar og dermed fremme sammenlignbarheten av beregninger av klimagassutslipp innenfor og på tvers av sektorer. Det er derfor hensiktsmessig å kreve at samme beregningsmetode brukes på tvers av aktiviteter der slik beregning er nødvendig, samtidig som foretak som anvender forordning (EU) 2020/852, gis tilstrekkelig fleksibilitet. Følgelig er kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU nyttig for beregning av livsløpsutslipp av klimagasser, med muligheten for å bruke ISO 14067- eller ISO 14064-1-standarder som alternativ. Dersom alternative, veletablerte verktøy eller standarder er særlig egnet til å gi nøyaktige og sammenlignbare opplysninger om beregningen av livsløpsutslipp av klimagasser for en bestemt sektor, for eksempel verktøyet G-res for vannkraftsektoren og ETSI-standard ES 203 199 for informasjons- og kommunika- sjonssektoren, bør slike verktøy eller standarder inkluderes som ytterligere alternativer for den sektoren.

9) Metoden for å beregne livsløpsutslipp av klimagasser for aktiviteter i vannkraftsektoren bør gjenspeile særtrekkene ved denne sektoren, herunder nye modelleringsmetoder, vitenskapelig kunnskap og empiriske målinger fra reservoarer over hele verden. For å muliggjøre nøyaktig rapportering om netto innvirkning på klimagassutslipp for vannkraftsektoren er det derfor hensiktsmessig å tillate bruk av verktøyet G-res som er offentlig tilgjengelig vederlagsfritt, og som er utviklet av International Hydropower Association i samarbeid med UNESCO Chair for Global Environmental Change.

(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om innføring av en standard for næringsgruppering NACE Revisjon 2, og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3037/90 og visse EF-forordninger innenfor særlige statistikkområder (EUT L 393 av 30.12.2006, s. 1).

10) Metoden for å beregne livsløpsutslipp av klimagasser for aktiviteter i informasjons- og kommunikasjonssektoren bør gjenspeile særtrekkene ved denne sektoren, særlig det spesialiserte arbeidet og veiledningen fra Det europeiske standardiseringsinstitutt for telekommunikasjon (ETSI) for gjennomføringen av livsløpsvurderinger i informasjons- og kommunikasjonssektoren. Det er derfor hensiktsmessig å tillate bruk av ETSI-standard ES 203 199 som en metode for nøyaktig beregning av klimagassutslipp for den sektoren.

11) De tekniske screeningkriteriene for visse aktiviteter bygger på elementer av betydelig teknisk kompleksitet, og vurderingen av om disse kriteriene er oppfylt, kan kreve ekspertkunnskap og kan derfor være vanskelig å gjennomføre for investorer. For å lette vurderingen bør oppfyllelsen av de tekniske screeningkriteriene for slike aktiviteter verifiseres av en uavhengig tredjepart.

12) Muliggjørende økonomiske aktiviteter som omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav i) i forordning (EU) 2020/852 bidrar ikke vesentlig til begrensning av klimaendringer i kraft av egne prestasjoner. Slike aktiviteter spiller en avgjørende rolle i avkarboniseringen av økonomien ved direkte å gjøre det mulig å utføre andre aktiviteter med en miljøprestasjon som sikrer lave CO2-utslipp. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for de økonomiske aktivitetene som er svært viktige for at målaktivitetene skal kunne gi lave CO2-utslipp eller føre til reduksjon av klimagasser. Disse tekniske screeningkriteriene bør sikre at en aktivitet som overholder dem, overholder garantiene i artikkel 16 i forordning (EU) 2020/852, særlig at aktiviteten ikke fører til innlåsing av eiendeler, og at den har en vesentlig positiv miljøpåvirkning.

13) Økonomiske omstillingsaktiviteter som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 kan ennå ikke erstattes av teknisk og økonomisk gjennomførbare lavutslippsalternativer, men støtter overgangen til en klimanøytral økonomi. Disse aktivitetene kan spille en avgjørende rolle i begrensning av klimaendringer ved å vesentlig redusere sitt for tiden høye karbonavtrykk, herunder ved å bidra til å fase ut avhengigheten av fossilt brensel. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for de økonomiske aktivitetene, for hvilke løsninger med nesten nullutslipp ennå ikke er gjennom- førbare, eller for hvilke slike løsninger finnes, men ennå ikke er gjennomførbare i stor skala, som har det største potensialet for betydelig reduksjon av klimagassutslippene. Disse tekniske screeningkriteriene bør sikre at en aktivitet som overholder dem, respekterer garantiene i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, særlig at aktiviteten har klimagassutslipp som tilsvarer de beste prestasjonene i sektoren eller bransjen, ikke hemmer utviklingen og bruken av lavutslippsalternativer og ikke fører til innlåsing av karbonintensive eiendeler.

14) På bakgrunn av de pågående forhandlingene om den felles landbrukspolitikken (CAP) og for å oppnå større sammenheng mellom de ulike virkemidlene for å nå miljø- og klimaambisjonene i den grønne given, bør fastsettelsen av de tekniske screeningkriteriene for jordbruket utsettes.

15) Skogene er under økende press som følge av klimaendringene, noe som forverrer presset fra andre sentrale drivere, som skadedyr, sykdommer, ekstremværhendelser og skogbranner. Andre belastninger kommer fra utflytting fra landsbygda, manglende forvaltning og fragmentering på grunn av arealbruksendringer, økende forvaltningsintensitet på grunn av økende etterspørsel etter trevirke, skogprodukter og energi, utvikling av infrastruktur, urbanisering og arealbeslag. Samtidig spiller skogene en avgjørende rolle for å nå Unionens mål om å reversere tapet av biologisk mangfold og øke ambisjonen om begrensning av og tilpasning til klimaendringer, å redusere og kontrollere katastroferisiko som særlig skyldes flom, tørke eller skogbranner, og å fremme en sirkulær bioøkonomi. For å oppnå klimanøytralitet og et sunt miljø er det nødvendig å forbedre både kvaliteten på og antallet skogområder, som utgjør det største karbonsluket i sektoren for arealbruk, arealbruksendring og skogbruk («LULUCF»). Skogrelaterte aktiviteter kan bidra til å begrense klimaendringer ved å øke nettoopptaket av karbondioksid, ved å bevare karbonlagre og ved å tilveiebringe materialer og fornybar energi, generere andre fordeler for tilpasning til klimaendringer, biologisk mangfold, sirkulær økonomi, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser samt forebygging og begrensning av forurensning. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for påskoging, restaurering av skog, skogforvaltning og skogbevaring. Disse tekniske screeningkriteriene bør være helt i samsvar med Unionens mål for tilpasning til klimaendringer, biologisk mangfold og sirkulær økonomi.

16) For å måle utviklingen i reduksjonen av klimagassutslipp og karbonlager i skogøkosystemer bør skogeiere foreta en klimanytteanalyse. For å gjenspeile forholdsmessigheten og begrense den administrative byrden for særlig småskala skogseiere, bør skogeiendommer på under 13 hektar ikke være forpliktet til å foreta en klimanytteanalyse. For å redusere de administrative kostnadene ytterligere bør eiere av mindre skogbruk tillates å foreta en gruppevurdering sammen med andre foretak for å bekrefte sine beregninger, utført hvert tiende år. Egnede kostnadsfrie verktøy, som verktøy levert av De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), på grunnlag av data fra FNs klimapanel (IPCC)(4), er tilgjengelige for å anslå omfanget av kostnader og minimere kostnader og byrder for eiere av små skogbruk. Verktøyet kan særlig tilpasses ulike analysenivåer, for eksempel spesifikke verdier og detaljert beregning for store foretak, standardverdier og forenklet beregning for eiere av mindre skogbruk.

17) Som oppfølging til kommisjonsmeldingene av 11. desember 2019 med tittelen «The European Green Deal»(5), av

20. mai 2020 med tittelen «EU Biodiversity Strategy for 2030»(6) og av 17. september 2020 med tittelen «Stepping up Europe’s 2030 climate ambition – Investing in a climate-neutral future for the benefit of our people»(7), som er i tråd med Unionens større ambisjoner om biologisk mangfold og klimanøytralitet, med kommisjonsmeldingen av

24. februar 2021 med tittelen «Forging a climate-resilient Europe – the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change»(8) og med den nye skogstrategien som ble planlagt i 2021, bør de tekniske screeningkriteriene for skogaktiviteter suppleres, gjennomgås og om nødvendig revideres i forbindelse med vedtakelsen av den delegerte rettsakten nevnt i artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852. Disse tekniske screeningkriteriene bør gjennomgås for å ta bedre hensyn til biodiversitetsvennlig praksis som er under utvikling, for eksempel naturnært skogbruk.

18) Med tanke på betydningen som våtmark har for å redusere klimagassutslipp og for å styrke karbonsluk på land, har restaurering av våtmarksområder potensial til å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer. Restaurering av våtmark kan også gi fordeler for tilpasning til klimaendringer, blant annet ved å dempe klimaendringenes påvirkning og bidra til å snu tapet av biologisk mangfold og bevare vannmengde og -kvalitet. For å sikre samsvar med «The European Green Deal», med meldingen «Stepping up Europe‘s 2030 climate ambition» og med EUs biodiversitetsstrategi for 2030, bør tekniske screeningkriterier også omfatte restaurering av våtmark.

19) Industrisektoren står for omtrent 21 % av de direkte klimagassutslippene i Unionen(9). Den er den tredje største kilden til disse utslippene i Unionen, og kan derfor spille en sentral rolle for å begrense klimaendringer. Samtidig kan industrisektoren også være viktig for å unngå utslipp av klimagasser og redusere utslippene i andre sektorer av økonomien ved å framstille de produktene og den teknologien som disse andre sektorene trenger for å bli eller forbli lavutslippssektorer. De tekniske screeningkriteriene for industrisektoren bør derfor fastsettes både for produk- sjonsaktiviteter som er forbundet med de høyeste nivåene av klimagassutslipp, og for framstilling av lavutslipps- produkter og -teknologi.

20) Produksjonsaktiviteter som det ikke finnes teknisk og økonomisk gjennomførbare lavutslippsalternativer for, men som støtter overgangen til en klimanøytral økonomi, bør anses som økonomiske omstillingsaktiviteter, som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852. For å fremme reduksjon av klimagassutslipp bør terskelverdiene for de tekniske screeningkriteriene for disse aktivitetene fastsettes på et nivå som bare vil kunne oppnås av de som har de beste prestasjonene innen hver sektor, i de fleste tilfeller på grunnlag av klimagassutslipp per produsert enhet.

(4) EX-Ante Carbon-balance Tool (EX-ACT) (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/xx-xxxxxx/xxxx/xx-xxx-xxxx/xxxxx-xx-xxxxx/xx-xxx/xx/).

(5) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Det europeiske råd, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «The European Green Deal» (COM(2019) 640 final).

(6) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Det europeiske råd, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Region- komiteen: «EU Biodiversity Strategy for 2030 Bringing nature back into our lives» (COM(2020) 380 final).

(7) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Stepping up Europe’s 2030 climate ambition Investing in a climate-neutral future for the benefit of our people» (COM(2020) 562 final).

(8) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Forging a climate-resilient Europe - the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change» (COM(2021) 82 final).

(9) Utslippsandelene per sektor representerer direkte utslipp og er basert på data fra Eurostat fra 2018 og 2019 (NACE-nivå 2), unntatt for byggesektoren som ikke har noen tilknyttet NACE-kode og hvis utslipp derfor vurderes på tvers av ulike sektorer (versjon fra 4.6.2021: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxx/xxx-xxxxx-xxxxxxx-xxx-xxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxx-xxxxxxxx-xxxxxxx-xxxx-xxx-xxxxxxxxx-0000-xxx-00_xx).

21) For å sikre at produksjonsrelaterte omstillingsaktiviteter som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 fortsetter å følge en troverdig bane mot avkarbonisering og i samsvar med artikkel 19 nr. 5 i nevnte forordning, bør de tekniske screeningkriteriene for disse økonomiske aktivitetene gjennomgås minst hvert tredje år. Gjennomgangen bør omfatte en analyse av om de tekniske screeningkriteriene bygger på de mest relevante standardene, og om det tas tilstrekkelig hensyn til livsløpsutslipp fra disse aktivitetene. I denne gjennomgangen bør man også vurdere den potensielle bruken av fanget CO2 i lys av den teknologiske utviklingen. Når det gjelder produksjon av jern og stål, bør nye data og bevis fra pilotprosesser for lavutslippsproduksjon av stål med bruk av hydrogen betraktes nærmere, og bruken av EUs ordning for handel med utslippskvoter og av andre mulige referanseverdier i de tekniske screening- kriteriene bør vurderes ytterligere.

22) For produksjonsaktiviteter som skal anses som muliggjørende aktiviteter som omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav i) i forordning (EU) 2020/852, bør de tekniske screeningkriteriene i hovedsak baseres på arten av de framstilte produktene, eventuelt kombinert med ytterligere kvantitative terskler for å sikre at disse produktene kan bidra vesentlig til å unngå eller redusere klimagassutslipp i andre sektorer. For å gjenspeile det faktum at man prioriterer aktiviteter som har størst potensial til å unngå produksjon av klimagassutslipp, å redusere slike utslipp eller å øke opptaket av klimagasser og langsiktig karbonlagring, bør de muliggjørende produksjonsaktivitetene fokusere på produksjon av produkter som er nødvendige for at disse økonomiske aktivitetene skal kunne utføres.

23) Produksjon av elektrisk utstyr for elektrisitet spiller en viktig rolle for oppgradering, utbredelse og kompensasjon av svingninger i elektrisiteten fra fornybare energikilder i Unionens elektrisitetsnett, lading av nullutslippskjøretøyer og innføring av smarte, grønne anvendelser i hjemmet. Samtidig kan produksjon av elektrisk utstyr for elektrisitet gjøre det mulig å utvikle smarthuskonseptet med sikte på ytterligere å fremme bruken av fornybare energikilder og god forvaltning av utstyr i hjemmet. Det kan derfor være nødvendig å utfylle de tekniske screeningkriteriene i industrisektoren og vurdere potensialet for at produksjon av elektrisk utstyr kan bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer.

24) Energieffektivitetstiltak og andre tiltak for å begrense klimaendringer, for eksempel innføring av teknologi for fornybar energi på stedet og eksisterende moderne teknologi, kan føre til betydelige reduksjoner av klimagassutslipp i industrisektoren. Disse tiltakene kan derfor spille en viktig rolle for å hjelpe økonomiske aktiviteter i industrisektoren som det bør fastsettes tekniske screeningkriterier for, til å nå sine respektive prestasjonsstandarder og terskler for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer.

25) Energisektoren står for omtrent 22 % av direkte klimagassutslipp i Unionen og for omtrent 75 % av disse utslippene når det tas hensyn til energiforbruk i andre sektorer. Den spiller dermed en viktig rolle for begrensning av klimaendringer. Energisektoren har et betydelig potensial til å redusere klimagassutslippene, og flere aktiviteter i denne sektoren fungerer som muliggjørende aktiviteter som letter energisektorens omstilling til elektrisitet eller varme som er fornybar eller gir lave CO2-utslipp. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for et bredt spekter aktiviteter knyttet til energiforsyningskjeden, fra produksjon av elektrisitet eller varme fra forskjellige kilder, via overførings- og distri- busjonsnett til lagring, samt varmepumper og produksjon av biogass og biodrivstoff.

26) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om elektrisitets- eller varmeproduksjonsaktiviteter, herunder kraft- varmeaktiviteter, bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer, bør sikre at klimagassutslipp reduseres eller unngås. Tekniske screeningkriterier basert på klimagassutslipp bør angi kursen mot avkarbonisering for disse aktivitetene. De tekniske screeningkriteriene for muliggjørende aktiviteter som letter langsiktig avkarbonisering, bør i hovedsak være basert på aktivitetens art eller på den beste tilgjengelige teknologien.

27) Forordning (EU) 2020/852 anerkjenner viktigheten av «klimanøytral energi» og pålegger Kommisjonen å vurdere alle relevante eksisterende teknologiers potensielle bidrag og gjennomførbarhet. Når det gjelder atomenergi, pågår denne vurderingen fortsatt, og så snart denne særlige prosessen er fullført, vil Kommisjonen følge opp på grunnlag av resultatene innenfor rammene av denne forordningen.

28) De rettslige rammene for omstillingsaktiviteter fastsatt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 setter begrensninger med hensyn til klimagassintensive aktiviteter med stort potensial for utslippsreduksjon. Slike omstillings- aktiviteter bør bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer der det ikke finnes noe teknologisk og økonomisk gjennomførbart lavutslippsalternativ, forutsatt at de er forenlige med en utviklingsbane der temperaturøkningen begrenses til 1,5 °C over førindustrielt nivå, gjenspeiler de beste prestasjonene i klassen, ikke hemmer utviklingen og bruken av lavutslippsalternativer og ikke fører til innlåsing av karbonintensive eiendeler. Dessuten krever artikkel 19 i samme forordning særlig at de tekniske screeningkriteriene bør være basert på definitiv vitenskapelig dokumentasjon. Dersom naturgassaktiviteter oppfyller disse kravene, vil de inngå i en framtidig delegert rettsakt. For disse aktivitetene vil de tekniske screeningkriteriene for vurdering av vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade for andre miljømål bli angitt i nevnte framtidige delegerte rettsakt. Aktiviteter som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke anerkjennes i henhold til forordning (EU) 2020/852. For å anerkjenne naturgassens rolle som en viktig teknologi for å redusere klimagassutslipp vil Kommisjonen vurdere et særskilt regelverk for å sikre at aktiviteter som bidrar til utslippsreduksjoner, ikke fratas egnet finansiering.

29) De tekniske screeningkriteriene for elektrisitets- eller varmeproduksjonsaktiviteter samt for overførings- og distri- busjonsnett bør sikre samsvar med kommisjonsmeldingen av 14. oktober 2020 om en EU-strategi for å redusere metanutslipp(10). Det kan derfor være nødvendig å gjennomgå, utfylle og om nødvendig revidere disse tekniske screeningkriteriene for å gjenspeile eventuelle framtidige beregninger og krav som er fastsatt som oppfølging av nevnte strategi.

30) De tekniske screeningkriteriene for produksjon av oppvarming, kjøling og kraft fra bioenergi og produksjon av biodrivstoff og biogass for transport bør være i samsvar med det omfattende bærekraftsrammeverket for disse sektorene som er fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001(11), og som fastsetter krav til bærekraftig innhøsting, karbonregnskap og reduksjon av klimagassutslipp.

31) Som oppfølging til den europeiske grønne given, forslaget til europeisk klimalov(12), EUs strategi for biologisk mangfold for 2030 og i samsvar med Unionens ambisjoner om biologisk mangfold og klimanøytralitet, bør de tekniske screeningkriteriene for bioenergiaktiviteter suppleres, gjennomgås og om nødvendig revideres for å ta hensyn til oppdatert faktagrunnlag og den politiske utviklingen på tidspunktet for vedtakelsen av den delegerte rettsakten omhandlet i artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, samtidig som det tas hensyn til relevant unionsrett, herunder direktiv (EU) 2018/2001 og framtidige revisjoner av dette.

32) Klimagassutslipp i Unionen fra vann-, avløps-, avfalls- og renovasjonssektoren er relativt små. Denne sektoren har likevel et stort potensial til å bidra til å redusere klimagassutslippene i andre sektorer, særlig gjennom levering av sekundære råstoffer som erstatning for nye råstoffer, gjennom erstatning av fossilbaserte produkter, gjødsel og energi, og gjennom transport og permanent lagring av fanget CO2. Dessuten er aktiviteter som involverer anaerob nedbryting samt kompostering av separat innsamlet bioavfall, slik at deponering av bioavfall unngås, særlig viktige for å redusere metanutslipp. De tekniske screeningkriteriene for avfallsaktiviteter bør derfor anerkjenne at disse aktivitetene bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer, forutsatt at disse aktivitetene anvender visse former for beste praksis for denne sektoren. Disse tekniske screeningkriteriene bør også sikre at alternativene for avfallsbehandling er i tråd med høyere nivåer i avfallshierarkiet. De tekniske screeningkriteriene bør anerkjenne at de aktivitetene som behandler en enhetlig fastsatt minsteandel av sortert, separat innsamlet ikke-farlig avfall til sekundære råvarer, bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer. På dette stadiet er det imidlertid ikke mulig for tekniske screeningkriterier basert på et enhetlig fastsatt mål for omarbeiding av avfall å fullt ut ta høyde for de enkelte materialstrømmenes potensial til begrensning av klimaendringer. Det kan derfor være nødvendig å vurdere og gjennomgå disse tekniske screening- kriteriene ytterligere. Det enhetlig fastsatte målet bør ikke berøre målene for avfallshåndtering som er rettet mot medlemsstatene i Unionens avfallsregelverk. For aktiviteter knyttet til oppsamling, behandling og forsyning av vann

(10) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «EU strategy to reduce methane emissions» (COM(2020) 663 final).

(11) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 av 11. desember 2018 om å fremme bruk av energi fra fornybare kilder (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 82).

(12) «Amended proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on establishing the framework for achieving climate neutrality and amending Regulation (EU) 2018/1999» (European Climate Law) (COM(2020) 563 final.

samt sentraliserte renseanlegg for avløpsvann bør disse tekniske screeningkriteriene ta hensyn til målene for forbedring av absolutt og relativ prestasjon i forbindelse med energiforbruk og eventuelle alternative målinger, for eksempel lekkasjenivåer i vannforsyningssystemer.

33) Transportvirksomhet forbruker en tredjedel av all energi i Unionen og står for omtrent 23 % av de samlede direkte klimagassutslippene i Unionen. Avkarbonisering av transportflåten og infrastrukturen kan derfor spille en viktig rolle når det gjelder å begrense klimaendringer. Tekniske screeningkriterier for transportsektoren bør fokusere på å redusere de viktigste utslippskildene fra denne sektoren, samtidig som det tas hensyn til behovet for å flytte transporten av personer og varer til transportmåter med lavere utslipp og for å opprette en infrastruktur som muliggjør ren mobilitet. Tekniske screeningkriterier for transportsektoren bør derfor fokusere på prestasjonen innen én transportmåte, samtidig som det tas hensyn til prestasjonen til denne transportmåten sammenlignet med andre transportmåter.

34) Gitt sjøfartens og luftfartens potensial til å redusere sine klimagassutslipp og dermed bidra til å gjøre transportsektoren grønnere, er disse transportmåtene viktige for overgangen til en lavutslippsøkonomi. I henhold til kommisjonsmeldingen av 9. desember 2020 om en strategi for bærekraftig og smart mobilitet innen europeisk transport(13) forventes det at nullutslippsfartøyer er klare for markedet innen 2030. I henhold til denne strategien forventes store nulluts- lippsluftfartøyer å være klare for markedet i 2035 for korte distanser, mens avkarbonisering for lange distanser forventes å være avhengig av fornybare drivstoff og lavutslippsdrivstoff. Det er også utført separate undersøkelser av kriteriene for bærekraftig finans for disse sektorene. Sjøfart bør derfor anses som en økonomisk omstillingsaktivitet som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852. Skipsfart er en av de minst karbonintensive måtene å transportere varer på. For å sikre lik behandling av skipsfart i forhold til andre transportmåter bør det fastsettes tekniske screeningkriterier for sjøtransport, som bør gjelde fram til utgangen av 2025. Det vil imidlertid være nødvendig å vurdere sjøfart ytterligere og, der det er hensiktsmessig, fastsette tekniske screeningkriterier for sjøfart som får anvendelse fra og med 2026. Det vil også være nødvendig å vurdere luftfart ytterligere og, der det er hensiktsmessig, fastsette relevante tekniske screeningkriterier. Dessuten bør tekniske screeningkriterier fastsettes for lavutslipps- infrastruktur for visse transportmåter. I lys av transportinfrastrukturens potensial til å bidra til overgang til andre transportmåter vil det imidlertid være nødvendig å vurdere og, der det er hensiktsmessig, fastsette relevante tekniske screeningkriterier for den overordnede infrastrukturen som er særlig viktig for lavutslippstransportmåter, framfor alt innlands vannveier. Avhengig av resultatet av den tekniske vurderingen bør det også fastsettes relevante tekniske screeningkriterier for de økonomiske aktivitetene nevnt i denne betraktningen på tidspunktet for vedtakelsen av den delegerte rettsakten nevnt i artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852.

35) For å sikre at de transportaktivitetene som anses som bærekraftige, ikke fremmer bruken av fossilt brensel, bør de tekniske screeningkriteriene for de relevante aktivitetene ikke omfatte eiendeler, virksomhet og infrastruktur som er beregnet på transport av fossilt brensel. Når dette kriteriet anvendes, er det nødvendig å anerkjenne at det finnes mange bruksområder, ulike eiere, brukerordninger og blandingsforhold for brensel, i tråd med gjeldende markedspraksis. Plattformen for bærekraftig finansiering bør vurdere om dette kriteriet er anvendbart i forbindelse med oppfyllelsen av sitt mandat.

36) Bygninger på tvers av alle sektorer i Unionen står for 40 % av energiforbruket og 36 % av CO2-utslippene. Bygninger kan derfor spille en viktig rolle for å begrense klimaendringer. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for oppføring av nye bygninger, for renovering av bygninger, installasjon av diverse energieffektivitetsutstyr, fornybare energikilder på stedet, levering av energitjenester og for anskaffelse og eierskap av bygninger. Disse tekniske screening- kriteriene bør være basert på disse aktivitetenes mulige påvirkning, på bygningers energiytelse og på tilknyttede klimagassutslipp og innebygget karbon. For nye bygninger kan det være nødvendig å revidere de tekniske screening- kriteriene for å sikre at disse kriteriene fortsatt er i samsvar med Unionens klima- og energimål.

37) Bygging av en eiendel eller et anlegg som er en integrert del av en aktivitet, for hvilken det bør fastsettes tekniske screeningkriterier som fastslår vilkårene for at denne aktiviteten skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer, kan utgjøre et viktig vilkår for at den økonomiske aktiviteten skal kunne utføres. Det er derfor hensiktsmessig å inkludere bygging av slike eiendeler eller anlegg som en del av den aktiviteten som byggingen er relevant for, særlig for aktiviteter i energisektoren, vann-, avløps-, avfalls- og renovasjonssektoren samt transport- sektoren.

(13) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Sustainable and Smart Mobility Strategy – putting European transport on track for the future» (COM(2020) 789 final).

38) Informasjons- og kommunikasjonssektoren er en sektor i konstant vekst som står for en økende andel av klimagass- utslippene. Samtidig har informasjons- og kommunikasjonsteknologi potensial til å bidra til å redusere klimaendringer og redusere klimagassutslippene i andre sektorer, for eksempel ved å tilby løsninger som kan bidra til å treffe beslutninger som muliggjør reduksjon av klimagassutslipp. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for databehandlings- og vertstjenesteaktiviteter som slipper ut store mengder klimagasser, og for datadrevne løsninger som muliggjør reduksjon av klimagassutslipp i andre sektorer. De tekniske screeningkriteriene for disse aktivitetene bør være basert på beste praksis og standarder i denne sektoren. Det kan bli nødvendig å gjennomgå og oppdatere dem i framtiden for å ta hensyn til potensialet for reduksjon av klimagasser som følge av den økte holdbarheten til maskinvareløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi og potensialet for at digital teknologi kan tas i bruk direkte i hver sektor for å muliggjøre reduksjon av klimagassutslipp. Utrulling og drift av elektroniske kommunikasjonsnett bruker dessuten betydelige mengder energi og har potensial for betydelige reduksjoner av klimagassutslipp. Det kan derfor være nødvendig å vurdere disse aktivitetene og fastsette relevante tekniske screeningkriterier der det er hensiktsmessig.

39) Informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger som er en integrert del av de økonomiske aktivitetene for hvilke det bør fastsettes tekniske screeningkriterier for vesentlige bidrag til begrensning av klimaendringer med hensyn til deres egne respektive prestasjoner, kan dessuten være av særlig betydning for å bistå disse ulike aktivitetene med å nå de standardene og tersklene som er fastsatt i henhold til disse kriteriene.

40) Forskning, utvikling og innovasjon har potensial til å sette andre sektorer i stand til å oppfylle sine respektive mål for begrensning av klimaendringer. De tekniske screeningkriteriene for forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter bør derfor fokusere på det potensialet som løsninger, prosesser, teknologier og andre produkter har for å redusere klimagassutslipp. Forskning rettet mot muliggjørende aktiviteter som omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav i) i forordning (EU) 2020/852 kan også spille en viktig rolle for å gjøre det mulig for disse økonomiske aktivitetene og deres målaktiviteter å vesentlig redusere deres klimagassutslipp eller forbedre deres teknologiske og økonomiske gjennomførbarhet og i siste instans lette en oppskalering av dem. Forskning kan også spille en viktig rolle for ytterligere avkarbonisering av omstillingsaktiviteter som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, ved å gjøre det mulig å utføre disse aktivitetene med vesentlig lavere klimagassutslipp sammenlignet med terskelverdiene som er angitt i de tekniske screeningkriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer for disse aktivitetene.

41) Forskning, utvikling og innovasjon som er en integrert del av de økonomiske aktivitetene for hvilke det bør fastsettes tekniske screeningkriterier for vesentlige bidrag til begrensning av klimaendringer med hensyn til deres egne respektive prestasjoner, kan dessuten være av særlig betydning for å bistå disse ulike aktivitetene med å nå de standardene og tersklene som er fastsatt i henhold til disse kriteriene.

42) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer, bør gjenspeile det faktum at klimaendringer sannsynligvis vil påvirke alle sektorer av økonomien. Som et resultat av dette vil alle sektorer måtte tilpasses til den negative virkningen av det nåværende klimaet og det forventede framtidige klimaet. Det må imidlertid sikres at en økonomisk aktivitet som bidrar vesentlig til tilpasning til klimaendringer, heller ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852. Det bør derfor først fastsettes tekniske screeningkriterier for tilpasning til klimaendringer for de sektorer og økonomiske aktiviteter som er omfattet av de tekniske screeningkriteriene for begrensning av klimaendringer, herunder de relevante kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade på miljømålene. Beskrivelsene av de økonomiske aktivitetene som anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer, bør tilsvare det omfanget av aktiviteter som det kan fastsettes hensiktsmessige kriterier for med hensyn til prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade. På bakgrunn av behovet for å øke økonomiens generelle klimarobusthet bør det i fremtiden utarbeides tekniske screeningkriterier, herunder relevante kriterier for ikke å gjøre betydelig skade, for flere økonomiske aktiviteter.

43) Tekniske screeningkriterier bør sikre at så mye kritisk infrastruktur som mulig, herunder særlig infrastruktur for overføring eller lagring av energi, eller transportinfrastruktur tilpasses til de negative virkningene av det nåværende klimaet og det forventede framtidige klimaet, for på den måten å hindre alvorlige negative virkninger på borgernes helse, trygghet, sikkerhet eller økonomiske velferd eller for medlemsstatenes offentlige forvaltning. Det kan imidlertid være nødvendig å revidere disse tekniske screeningkriteriene for i høyere grad å ta hensyn til særtrekkene ved infrastruktur som brukes til vern mot flom

44) Videre bør det fastsettes tekniske screeningkriterier for utdanning, menneskehelse, sosialt arbeid, kunst, underholdning og fritidsaktiviteter. Disse aktivitetene gir viktige tjenester og løsninger med sikte på å øke den kollektive motstands- dyktigheten i samfunnet som helhet, og de kan øke klimakompetansen og -bevisstheten.

45) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer ved at den omfatter tilpasningsløsninger i samsvar med artikkel 11 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2020/852, bør ha som mål å øke de økonomiske aktivitetenes motstandsdyktighet mot identifiserte klimarisikoer som er av avgjørende betydning for disse aktivitetene. De tekniske screeningkriteriene bør kreve at de berørte markeds- deltakerne foretar en risikovurdering av klimaendringer og innfører tilpasningsløsninger som reduserer de viktigste risikoene som er identifisert i denne vurderingen. De tekniske screeningkriteriene bør også ta hensyn til tilpasnings- behovenes og -løsningenes kontekst- og stedsspesifikke art. Dessuten bør de tekniske screeningkriteriene sikre miljø- og klimamålenes integritet, og de bør ikke være uforholdsmessig normative når det gjelder typen av løsninger som gjennomføres. Disse tekniske screeningkriteriene bør ta hensyn til behovet for å forebygge klima- og værrelaterte katastrofer og håndtere risikoen for slike katastrofer og for å sikre motstandsdyktigheten til kritisk infrastruktur, i samsvar med relevant unionsrett om vurdering av risikoen for og begrensning av virkningene av slike katastrofer.

46) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer ved at den tilbyr tilpasningsløsninger i samsvar med artikkel 11 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2020/852, bør fastsettes for ingeniørvirksomhet og tilknyttet teknisk rådgivning som er rettet mot tilpasning til klimaendringer, forskning, utvikling og innovasjon, skadeforsikring som består av forsikringsvirksomhet for klimarelaterte risikoer, og gjenforsikring. Disse aktivitetene har potensial til å gi tilpasningsløsninger som bidrar vesentlig til å forebygge eller redusere risikoen for at det nåværende klimaet og det forventede framtidige klimaet får en negativ innvirkning på mennesker, natur eller eiendeler, uten å øke risikoen for en negativ virkning.

47) De tekniske screeningkriteriene bør anerkjenne at visse økonomiske aktiviteter kan bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer ved at de tilbyr tilpasningsløsninger i samsvar med artikkel 11 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2020/852, eller ved at de omfatter tilpasningsløsninger i samsvar med artikkel 11 nr. 1 bokstav a) i nevnte forordning. De tekniske screeningkriteriene for aktiviteter knyttet til skogbruk, restaurering av våtmark, programmering og kringkasting, samt til utdanning, kreativ virksomhet, kunst og underholdning bør anerkjenne denne muligheten. Selv om disse aktivitetene bør tilpasses til de negative virkningene av det nåværende klimaet og det forventede framtidige klimaet, har de også potensial til å tilby tilpasningsløsninger som bidrar vesentlig til å forebygge eller redusere risikoen for disse negative virkningene på mennesker, natur eller eiendeler.

48) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til tilpasning til klimaendringer, bør sikre at den økonomiske aktiviteten gjøres klimarobust eller tilbyr løsninger slik at andre aktiviteter kan bli klimarobuste. Når en økonomisk aktivitet gjøres klimarobust, utgjør gjennomføringen av fysiske og ikke-fysiske løsninger som vesentlig reduserer de viktigste fysiske klimarisikoene som er av avgjørende betydning for denne aktiviteten, denne aktivitetens vesentlige bidrag til tilpasning til klimaendringer. Det er derfor hensiktsmessig at bare investeringsutgifter som påløper for alle trinn som er nødvendige for å gjøre aktiviteten klimarobust, bør anses som den andelen av investerings- og driftsutgiftene som er forbundet med eiendeler eller prosesser tilknyttet økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige, og at omsetningen fra den økonomiske aktiviteten som er gjort robust, ikke bør anses som henført fra produkter eller tjenester tilknyttet økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige. Når kjernevirksomheten til økonomiske aktiviteter som muliggjør tilpasning i samsvar med artikkel 11 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2020/852, er å tilby teknologi, produkter, tjenester, informasjon eller praksis med sikte på å øke graden av motstandsdyktighet mot fysiske klimarisikoer for andre mennesker, natur, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter, bør imidlertid, utover investeringsutgifter, omsetningen fra produkter eller tjenester tilknyttet disse økonomiske aktivitetene anses som en andel av omsetningen henført fra produkter eller tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige.

49) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om det er slik at de økonomiske aktivitetene som bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene, bør ha som mål å sikre at bidrag til ett av miljømålene ikke gis på bekostning av andre miljømål. Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade spiller derfor en viktig rolle for å sikre den miljømessige integriteten til klassifiseringen av miljømessig bærekraftige aktiviteter. Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for et gitt miljømål bør spesifiseres for de aktivitetene som utgjør en risiko for å være til betydelig skade for det aktuelle målet. Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade bør ta hensyn til og bygge på de relevante kravene i gjeldende unionsrett.

50) De tekniske screeningkriteriene for å sikre at aktiviteter som bidrar vesentlig til tilpasning til klimaendringer, ikke er til betydelig skade for begrensning av klimaendringer, bør fastsettes for de aktivitetene som utgjør en risiko for å generere betydelige klimagassutslipp, samtidig som de har potensial til å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer.

51) Klimaendringer vil sannsynligvis påvirke alle sektorer i økonomien. De tekniske screeningkriteriene for å sikre at økonomiske aktiviteter som bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer, ikke er til betydelig skade for tilpasning til klimaendringer, bør derfor få anvendelse på alle disse økonomiske aktivitetene. Disse kriteriene bør sikre at eksisterende og framtidige risikoer som er av avgjørende betydning for aktiviteten, identifiseres, og at tilpasnings- løsninger gjennomføres for å minimere eller unngå mulige tap eller virkninger på kontinuitet i virksomheten.

52) De tekniske screeningkriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser bør spesifiseres for alle aktiviteter som kan utgjøre en risiko for slik bærekraftig bruk og beskyttelse. Disse kriteriene bør ta sikte på å unngå at virksomhet er til skade for den gode tilstanden eller det gode økologiske potensialet til vannforekomster, herunder overflatevann og grunnvann, eller for den gode miljøtilstanden til marine farvann, ved å kreve at risikoene for miljøforringelse identifiseres og håndteres i samsvar med en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann.

53) De tekniske screeningkriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for omstillingen til en sirkulær økonomi bør tilpasses de enkelte sektorene for å sikre at økonomiske aktiviteter ikke fører til ineffektiv bruk av ressurser eller innlåsing i lineære produksjonsmodeller, at avfall unngås eller reduseres og, når det ikke kan unngås, håndteres i samsvar med avfallshierarkiet. Disse kriteriene bør også sikre at økonomiske aktiviteter ikke undergraver målet om omstilling til en sirkulær økonomi.

54) De tekniske screeningkriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for forebygging og begrensning av forurensning bør gjenspeile sektorens særtrekk for å ta hensyn til de relevante kildene og typene av forurensning til luft, vann eller land, med henvisning, der det er relevant, til konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker som er fastsatt i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU(14).

55) Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer bør spesifiseres for alle aktiviteter som kan utgjøre en risiko for habitaters, arters eller økosystemers status eller tilstand, og bør, der det er relevant, kreve at det foretas miljøkonsekvensutredninger eller hensiktsmessige vurderinger, og at konklusjonene fra slike vurderinger gjennomføres. Disse kriteriene bør sikre at selv om det ikke er krav om å foreta en miljøkonsekvensutredning eller en annen hensiktsmessig vurdering, vil ikke aktivitetene føre til at rettslig beskyttede arter forstyrres, fanges eller drepes, eller til at rettslig beskyttede habitater forringes.

56) De tekniske screeningkriteriene bør ikke berøre kravet om å overholde bestemmelser om miljø, helse, sikkerhet og sosial bærekraft fastsatt i unionsretten og i nasjonal lovgivning, eller vedtakelsen av hensiktsmessige avbøtende tiltak i den forbindelse, der det er relevant.

57) Bestemmelsene i denne forordningen er nært forbundet med hverandre ettersom de omhandler kriterier for å fastslå om en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og om det er slik at den aktuelle økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for ett eller flere av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852. For å sikre sammenheng mellom disse bestemmelsene, som bør tre i kraft samtidig, gjøre det lettere å få et samlet overblikk over de rettslige rammene for berørte parter og gjøre det lettere å anvende forordning (EU) 2020/852, er det nødvendig å samle disse bestemmelsene i én enkelt forordning.

(14) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).

58) For å sikre at anvendelsen av forordning (EU) 2020/852 utvikler seg i takt med den teknologiske, markedsmessige og politiske utviklingen, bør denne forordningen jevnlig gjennomgås og, der det er hensiktsmessig, endres med hensyn til de aktiviteter som anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og de tilsvarende tekniske screeningkriteriene.

59) For å overholde artikkel 10 nr. 6 og artikkel 11 nr. 6 i forordning (EU) 2020/852 bør denne forordningen få anvendelse fra 1. januar 2022.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, er fastsatt i vedlegg I til denne forordningen.

Artikkel 2

De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, er angitt i vedlegg II til denne forordningen.

Artikkel 3

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2022.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 4. juni 2021.

For Kommisjonen på vegne av presidenten Xxxxxxx XxXXXXXXXX

Medlem av Kommisjonen

VEDLEGG I

Tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Skogbruk 202

1.1. Påskoging 202

1.2. Rehabilitering og restaurering av skog, herunder reetablering av skog og naturlig skogforyngelse etter en ekstremhendelse......................................................................................................................................................

207

1.3. Skogforvaltning 213

1.4. Bevaringsskogbruk 218

2. Miljøvern- og restaureringsaktiviteter 223

2.1. Restaurering av våtmark 223

3. Produksjon 226

3.1. Produksjon av teknologi for fornybar energi 226

3.2. Produksjon av utstyr til framstilling og bruk av hydrogen 227

3.3. Produksjon av lavutslippsteknologi til transport 228

3.4. Produksjon av batterier 231

3.5. Produksjon av energieffektivitetsutstyr for bygninger 232

3.6. Produksjon av annen lavutslippsteknologi 234

3.7. Produksjon av sement 235

3.8. Produksjon av aluminium 236

3.9. Produksjon av jern og stål 237

3.10. Produksjon av hydrogen 239

3.11. Produksjon av karbonstøv 240

3.12. Produksjon av soda 241

3.13. Produksjon av klor 242

3.14. Produksjon av organiske basiskjemikalier 243

3.15. Produksjon av vannfri ammoniakk 245

3.16. Produksjon av salpetersyre 246

3.17. Produksjon av basisplast 247

4. Energi 248

4.1. Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av solcelleteknologi 248

4.2. Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av teknologi for termisk solkraft (CSP) 249

4.3. Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft 249

4.4. Elektrisitetsproduksjon fra havenergiteknologi 250

4.5. Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft 251

4.6. Elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi 254

4.7. Elektrisitetsproduksjon fra fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler 255

4.8. Elektrisitetsproduksjon fra bioenergi 256

4.9. Overføring og distribusjon av elektrisk kraft 258

4.10. Lagring av elektrisk kraft 261

4.11. Lagring av termisk energi 262

4.12. Lagring av hydrogen 263

4.13. Produksjon av biogass og biodrivstoff til transport og av flytende biobrensel 263

4.14. Overførings- og distribusjonsnett for fornybare gasser og lavutslippsgasser 265

4.15. Distribusjon av fjernvarme/-kjøling 265

4.16. Installasjon og drift av elektriske varmepumper 266

4.17. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra solenergi 267

4.18. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra geotermisk energi 268

4.19. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler 269

4.20. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra bioenergi 270

4.21. Produksjon av varme/kjøling fra termisk solvarme 271

4.22. Produksjon av varme/kjøling fra geotermisk energi 272

4.23. Produksjon av varme/kjøling fra fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler 273

4.24. Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi 274

4.25. Produksjon av varme/kjøling ved bruk av spillvarme 275

5. Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 276

5.1. Bygging, utvidelse og drift av systemer for oppsamling, behandling og forsyning av vann 276

5.2. Fornyelse av systemer for oppsamling, behandling og forsyning av vann 277

5.3. Bygging, utvidelse og drift av oppsamling og behandling av avløpsvann 278

5.4. Fornyelse av oppsamling og behandling av avløpsvann 279

5.5. Innsamling og transport av ikke-farlig avfall i kildesorterte fraksjoner 281

5.6. Anaerob nedbryting av kloakkslam 281

5.7. Anaerob nedbryting av bioavfall 282

5.8. Kompostering av bioavfall 283

5.9. Materialutnytting av ikke-farlig avfall 284

5.10. Oppsamling og utnyttelse av deponigass 285

5.11. Transport av CO2 286

5.12. Underjordisk permanent geologisk lagring av CO2 286

6. Transport 287

6.1. Persontransport med jernbane, mellom byer 287

6.2. Godstransport med jernbane 288

6.3. Transport i byer og forsteder, persontransport på vei 289

6.4. Drift av enheter for personlig mobilitet, sykkellogistikk 290

6.5. Transport med motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøyer 291

6.6. Godstransport på vei 293

6.7. Persontransport på elver og innsjøer 294

6.8. Godstransport på elver og innsjøer 295

6.9. Ombygging av fartøyer for person- og godstransport på innlands vannveier 296

6.10. Sjøfart og kysttrafikk med gods, fartøyer for havneoperasjoner og hjelpevirksomhet 297

6.11. Sjøfart og kysttrafikk med passasjerer 300

6.12. Ombygging av fartøyer for sjøfart og kysttrafikk med gods og passasjerer 302

6.13. Infrastruktur for personlig mobilitet, sykkellogistikk 303

6.14. Infrastruktur for jernbanetransport 305

6.15. Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport som gir lave CO2-utslipp 306

6.16. Infrastruktur som muliggjør lavutslippstransport på vannvei 307

6.17. Lavutslippsinfrastruktur for lufthavner 309

7. Bygge- og anleggsvirksomhet og fast eiendom 310

7.1. Oppføring av nye bygninger 310

7.2. Renovering av eksisterende bygninger 312

7.3. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr 314

7.4. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer i bygninger (og parkerings- plasser tilknyttet bygninger) ...................................................................................................................................

315

7.5. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse ..........................................................................................................................................

316

7.6. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av teknologi for fornybar energi 317

7.7. Anskaffelse og eierskap av bygninger 318

8. Informasjon og kommunikasjon 318

8.1. Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester 318

8.2. Datadrevne løsninger for reduksjon av klimagassutslipp 320

9. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 321

9.1. Markedsnær forskning, utvikling og innovasjon 321

9.2. Forskning, utvikling og innovasjon for fangst av CO2 direkte fra atmosfæren 323

9.3. Profesjonelle tjenester i forbindelse med bygningers energiytelse 324

Tillegg A Generiske kriterier for anvendelsen av prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) for tilpasning til klimaendringer...............................................................................................................................

326

Tillegg B Generiske DNSH-kriterier for bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser 328

Tillegg C Generiske DNSH-kriterier for forebygging og begrensning av forurensning med hensyn til bruk og forekomst av kjemikalier ....................................................................................................................................

329

Tillegg D Generiske DNSH-kriterier for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer 330

Tillegg E Tekniske spesifikasjoner for vannapparater 331

1. SKOGBRUK

1.1. Påskoging

Beskrivelse av aktiviteten

Nyetablering av skog ved planting, bevisst såing eller naturlig foryngelse på arealer som inntil da ble brukt til andre formål eller ikke ble brukt. Påskoging innebærer en omlegging av arealbruken fra ikke-skog til skog, i samsvar med De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sin definisjon av påskoging («afforestation»)(1), der skog betyr et areal som samsvarer med definisjonen av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom en slik definisjon ikke finnes, er i samsvar med FAOs definisjon av skog («forest»)(2). Påskoging kan omfatte tidligere påskoging så lenge den finner sted i perioden mellom plantingen av trærne og tidspunktet da arealbruken anerkjennes som en skog.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode A2 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006. De økonomiske aktivitetene i denne kategorien er begrenset til NACE II 02.10, dvs. skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, 02.20, dvs. avvirkning, 02.30, dvs. innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre, og 02.40, dvs. tjenester tilknyttet skogbruk.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Påskogingsplan og påfølgende skogforvaltningsplan eller tilsvarende instrument

1.1. Området der aktiviteten utføres, omfattes av en påskogingsplan med en varighet på minst fem år, eller mini- mumsperioden fastsatt i nasjonal lovgivning, som er utarbeidet før aktiviteten innledes, og oppdateres kontinuerlig inntil dette området samsvarer med definisjonen av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom en slik definisjon ikke finnes, er i tråd med FAOs definisjon av skog («forest»).

Påskogingsplanen inneholder alle elementer som kreves i henhold til nasjonal lovgivning om miljøkonsekvensutredning av påskoging.

1.2. Det skal gis detaljerte opplysninger om følgende punkter, fortrinnsvis i påskogingsplanen, eller, dersom opplysninger mangler, i et annet dokument:

a) Beskrivelse av arealet slik det er kunngjort i eiendomsregisteret.

b) Forberedelse av stedet og innvirkningen av dette på eksisterende karbonlager, herunder jord og biomasse over jorden, for å beskytte arealer med stort karbonlager(3).

c) Forvaltningsmål, herunder større begrensninger.

d) Generelle strategier og aktiviteter som er planlagt for å nå forvaltningsmålene, herunder forventet virksomhet under hele skogssyklusen.

e) Definisjon av skogshabitatets kontekst, herunder de viktigste eksisterende og planlagte skogtreartene, og deres utbredelse og fordeling.

f) Felt, veier, ferdselsrettigheter og annen tilgang for allmennheten, fysiske særtrekk inkludert vannveier, områder som omfattes av lovfestede eller andre begrensninger.

g) Tiltak som er innført for å etablere og opprettholde skogøkosystemenes gode tilstand.

h) Vurdering av samfunnsspørsmål (herunder bevaring av landskapet, samråd med berørte parter i samsvar med vilkårene som er fastsatt i nasjonal lovgivning).

(1) Nyetablering av skog ved planting eller bevisst såing på arealer som inntil da ble brukt til andre formål, innebærer en omlegging av arealbruk fra ikke-skog til skog, jf. FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(2) Areal som omfatter mer enn 0,5 hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 10 %, eller med trær som kan nå disse verdiene. Definisjonen omfatter ikke arealer som i hovedsak brukes til landbruksrelaterte eller byrelaterte formål, jf. FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(3) Med areal med stort karbonlager menes våtmark, herunder torvmyrer, og kontinuerlig skogkledde områder i betydningen angitt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a), b) og c) i direktiv (EU) 2018/2001.

i) Vurdering av skogrelaterte risikoer, herunder skogbranner, samt skadedyrs- og sykdomsutbrudd, med sikte på å forebygge, redusere og kontrollere risikoene og tiltakene som er iverksatt for å sikre beskyttelse og tilpasning mot gjenværende risikoer.

j) Vurdering av virkningene på matvaresikkerheten.

k) Alle DNSH-kriterier som er relevante for påskoging.

1.3. Når området blir en skog, etterfølges påskogingsplanen av en påfølgende skogforvaltningsplan eller et tilsvarende instrument, som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom nasjonal lovgivning ikke definerer en skogforvaltningsplan eller et tilsvarende instrument, som nevnt i FAO-definisjonen av skogområde med langsiktig skogforvaltningsplan («forest area with long-term forest management plan»)(4). Skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet omfatter en periode på 10 år eller mer og oppdateres kontinuerlig.

1.4. Det gis opplysninger om følgende punkter som ikke allerede er dokumentert i skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende system:

a) Forvaltningsmål, herunder større begrensninger(5).

b) Generelle strategier og aktiviteter som er planlagt for å nå forvaltningsmålene, herunder forventet virksomhet under hele skogssyklusen.

c) Definisjon av skogshabitatets kontekst, herunder de viktigste eksisterende og planlagte skogtreartene, og deres utbredelse og fordeling.

d) Definisjon av arealet slik det er kunngjort i eiendomsregisteret.

e) Felt, veier, ferdselsrettigheter og annen tilgang for allmennheten, fysiske særtrekk inkludert vannveier, områder som omfattes av lovfestede eller andre begrensninger.

f) Tiltak som er innført for å opprettholde skogøkosystemers gode tilstand.

g) Vurdering av samfunnsspørsmål (herunder bevaring av landskapet, samråd med berørte parter i samsvar med vilkårene som er fastsatt i nasjonal lovgivning).

h) Vurdering av skogrelaterte risikoer, herunder skogbranner, samt skadedyrs- og sykdomsutbrudd, med sikte på å forebygge, redusere og kontrollere risikoene og tiltakene som er iverksatt for å sikre beskyttelse og tilpasning mot gjenværende risikoer.

i) Alle DNSH-kriterier som er relevante for skogforvaltning.

1.5. Aktiviteten følger beste praksis for påskoging fastsatt i nasjonal lovgivning, eller, dersom det ikke er fastsatt slik beste praksis for påskoging i nasjonal lovgivning, oppfyller aktiviteten et av følgende kriterier:

a) Aktiviteten er i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 807/2014(6).

b) Aktiviteten følger de felleseuropeiske retningslinjene for påskoging og reetablering av skog med særlig vekt på bestemmelsene i FNs klimakonvensjon(7).

1.6. Aktiviteten omfatter ikke forringelse av areal med stort karbonlager(8).

(4) Skogområde som har en langsiktig (ti år eller mer) dokumentert forvaltningsplan med sikte på definerte forvaltningsmål, og som revideres regelmessig,

FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(5) Inkludert en analyse av i) skogressursenes langsiktige bærekraft, ii) virkninger/belastninger på bevaring av habitater, mangfoldet av tilknyttede habitater og betingelser for høsting som minimerer jordpåvirkning.

(6) Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 807/2014 av 11. mars 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1305/2013 om støtte til utvikling i landdistriktene fra Det europeiske fond for utvikling av landdistriktene (EAFRD) og om innføring av overgangsbestemmelser (EUT L 227 av 31.7.2014, s. 1).

(7) «Forest Europe Pan-European Guidelines for Afforestation and Reforestation with a particular focus on the provisions of the UNFCCC» vedtatt på ekspertmøtet i MCPFE 12.–13. november 2008 og av PEBLDS-byrået på vegne av PEBLDS-rådet 4. november 2008 (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xxx/xxxx/xxxxx_xxxxxxxx/0000/Xxxxxx/Xxxxxxxxxx_Xxx_Xxx_XXXXXXX.xxx).

(8) Med areal med stort karbonlager menes våtmark, herunder torvmyrer, og kontinuerlig skogkledde områder i betydningen angitt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a), b) og c) i direktiv (EU) 2018/2001.

1.7. Forvaltningssystemet som er forbundet med den innførte aktiviteten, oppfyller kravet om behørig aktsomhet og lovlighetskravene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 995/2010(9).

1.8. I påskogingsplanen og den påfølgende skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument foreskrives overvåking som sikrer at informasjonen i planen er korrekt, særlig med hensyn til opplysningene om det berørte området.

2. Klimanytteanalyse

2.1. For områder som oppfyller kravene som gjelder for skogen i opprinnelsesområdet for å sikre at karbonlagrene og nivåene for CO2-opptak i skogen opprettholdes eller styrkes på lang sikt i samsvar med artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001, oppfyller aktiviteten følgende kriterier:

a) Klimanytteanalysen viser at nettobalansen av klimagassutslipp og -opptak som genereres av aktiviteten over et tidsrom på 30 år etter at aktiviteten innledes, er lavere enn et referansescenario som tilsvarer balansen av klimagassutslipp og -opptak i det berørte området ved uforandrede forhold («business-as-usual»), dvs. uten aktiviteten, over et tidsrom på 30 år som begynner å løpe når aktiviteten innledes.

b) Langsiktige klimafordeler anses å være dokumentert gjennom bevis på tilpasning til artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001.

2.2. For områder som ikke oppfyller kravene som gjelder for skogen i opprinnelsesområdet for å sikre at karbonlagrene og nivåene for CO2-opptak i skogen opprettholdes eller styrkes på lang sikt i samsvar med artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001, oppfyller aktiviteten følgende kriterier:

b) Den beregnede langsiktige gjennomsnittlige nettobalansen av klimagasser for aktiviteten er lavere enn den langsiktige gjennomsnittlige balansen av klimagasser beregnet for referansescenariet nevnt i nr. 2.2, der langsiktig tilsvarer en lengre varighet på mellom 100 år og varigheten av en hel skogssyklus.

2.3. Beregningen av klimafordeler oppfyller alle følgende kriterier:

a) Analysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagassregn- skap(10). Klimanytteanalysen er basert på informasjon som er gjennomsiktig, nøyaktig, konsistent, fullstendig og sammenlignbar, omfatter alle karbonbeholdninger som påvirkes av aktiviteten, herunder biomasse over jorden, biomasse under jorden, død ved, strø og jord, bygger på de mest konservative antakelsene for beregninger og omfatter hensiktsmessige betraktninger om risikoen for at karbonbinding ikke er permanent og reverseres, risikoen for metning og risikoen for lekkasje.

b) Vanlig praksis («business-as-usual practices»), herunder hogstpraksis, er én av følgende:

i) Den forvaltningspraksisen som er dokumentert i siste utgave av skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument før aktiviteten innledes, dersom det er relevant.

ii) Den seneste vanlige praksis som gjaldt før aktiviteten ble innledet.

iii) Den praksisen som tilsvarer et forvaltningssystem som sikrer at karbonlagrene og nivåene for CO2-opptak i skogområdet opprettholdes eller styrkes på lang sikt som fastsatt i artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001.

c) Analysens dybde står i forhold til størrelsen på det aktuelle området, og det benyttes verdier som er spesifikke for det aktuelle området.

(9) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om fastsettelse av forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning (EUT L 295 av 12.11.2010, s. 23).

(10) 2019 Refinement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx- xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/).

d) Utslipp og opptak som oppstår på grunn av naturlige forstyrrelser, for eksempel skadedyrs- og sykdomsutbrudd, skogbranner, vind eller stormskader, som påvirker området og fører til utilstrekkelige prestasjoner, medfører ikke manglende overholdelse av forordning (EU) 2020/852, forutsatt at klimanytteanalysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagassregnskap med hensyn til utslipp og opptak på grunn av naturlige forstyrrelser.

2.4. Skogeiendommer på under 13 hektar er ikke forpliktet til å foreta en klimanytteanalyse.

3. Garanti for permanens

3.1. I samsvar med nasjonal rett skal skogstatusen i det området der aktiviteten utøves, garanteres ved et av følgende tiltak:

a) Området er klassifisert som permanent skog i henhold til FAOs definisjon(11).

b) Området er klassifisert som et beskyttet område.

c) Området omfattes av en rettslig eller avtalefestet garanti som sikrer at det forblir skog.

3.2. I samsvar med nasjonal lovgivning forplikter aktivitetsutøveren seg til at framtidige oppdateringer av påskogingsplanen og den påfølgende skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument, utover aktiviteten som finansieres, fortsatt vil strebe etter klimafordelene som fastsatt i nr. 2. Aktivitetsutøveren forplikter seg dessuten til å kompensere for enhver reduksjon i klimafordelen fastsatt i nr. 2 med en tilsvarende klimafordel som følge av utøvelsen av en aktivitet som tilsvarer en av skogbruksaktivitetene som er definert i denne forordningen.

4. Revisjon

Innen to år etter at aktiviteten innledes, og deretter hvert tiende år skal aktivitetens overensstemmelse med kriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og DNSH-kriteriene verifiseres av en av følgende:

a) De relevante nasjonale vedkommende myndighetene.

b) Et uavhengig tredjepartssertifiseringsorgan, på anmodning fra nasjonale myndigheter eller aktivitetsutøveren.

For å redusere kostnadene kan revisjoner utføres sammen med en eventuell skogsertifisering, klimasertifisering eller annen revisjon.

Det uavhengige tredjepartssertifiseringsorganet kan ikke ha interessekonflikter med eieren eller bidragsyteren og kan ikke være involvert i utviklingen eller driften av aktiviteten.

5. Gruppevurdering

Overensstemmelsen med kriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og med DNSH-kriterier kan kontrolleres

a) på skogens opprinnelsesområdeplan(12) som definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv (EU) 2018/2001,

b) på nivået for en gruppe foretak som er tilstrekkelig homogene til å vurdere risikoen for skogaktivitetens bærekraft, forutsatt at alle disse foretakene har et varig innbyrdes forhold og deltar i aktiviteten, og at gruppen av disse foretakene forblir den samme for alle etterfølgende revisjoner.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(11) Skogområde som skal beholdes som skog, og som ikke kan omlegges til annen arealbruk.

FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(12) Med «opprinnelsesområde» menes det geografisk avgrensede området som råstoff i form av skogbiomasse stammer fra, som det finnes pålitelige og uavhengige opplysninger om, og der forholdene er tilstrekkelig ensartet til at risikoen når det gjelder bærekraft og lovlighet for skogbiomasse, kan vurderes.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav k) omfatter bestemmelser for å oppfylle kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Bruk av plantevernmidler reduseres og alternative metoder eller teknikker, som kan omfatte ikke-kjemiske alternativer til plantevernmidler, foretrekkes i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF(13), med unntak av tilfeller der bruk av plantevernmidler er nødvendig for å bekjempe skadedyrs- og sykdomsutbrudd. Aktiviteten minimerer bruken av gjødsel og bruker ikke husdyrgjødsel. Aktiviteten er i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009(14) eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål. Det er truffet godt dokumenterte og kontrollerbare tiltak for å unngå bruk av virkestoffer som er oppført i vedlegg I del A til europaparlaments- og råds- forordning (EU) 2019/1021(15)(16), Rotterdam-konvensjonen om forhånds- godkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet(17), Minamata-konvensjonen om kvikksølv(18), Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget(19) og av virke- stoffer som er oppført som klasse Ia («ekstremt farlige») eller Ib («svært farlige») i WHOs anbefalte klassifisering av pesticider i henhold til farlighetsgrad(20). Aktiviteten er i samsvar med relevant nasjonal lovgivning om virkestoffer. Forurensning av vann og jord forhindres, og oppryddingstiltak iverksettes når forurensning inntreffer.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	I områder som er utpekt av vedkommende nasjonale myndighet for bevaring, eller i habitater som er vernet, er aktiviteten i samsvar med bevarings- formålene for disse områdene. Det er ingen omlegging av habitater som er særlig sårbare for tap av biologisk mangfold eller har høy bevaringsverdi, eller av områder som er avsatt til restaurering av slike habitater i samsvar med nasjonal lovgivning.

(13) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider (EUT L 309 av 24.11.2009, s. 71).

(14) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2013 av 5. juni 2019 om fastsettelse av regler for tilgjengeliggjøring på markedet av EU-gjødselvarer, om endring av forordning (EF) nr. 1069/2009 og (EF) nr. 1107/2009 og om oppheving av forordning (EF) nr. 2003/2003 (EUT L 170 av 25.6.2019, s. 1).

(15) Som gjennomfører i Unionen Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (EUT L 209 av 31.7.2006, s. 3).

(16) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1021 av 20. juni 2019 om persistente organiske forurensende stoffer (EUT L 169 av 25.6.2019, s. 45).

(17) Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgodkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet (EUT L 63 av 6.3.2003, s. 29).

(18) Minamata-konvensjonen om kvikksølv (EUT L 142 av 2.6.2017, s. 6).

(19) Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget (EFT L 297 av 31.10.1988, s. 21).

(20) WHO Recommended Classification of Pesticides by Xxxxxx (2019-utgaven), (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxx.xxx.xxx/xxxx/xxxxxxxxx/ handle/10665/332193/9789240005662-eng.pdf?ua=1).

De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2 bokstav k) (Påskogingsplan) og

1.4 bokstav i) (Skogforvaltningsplan eller tilsvarende system) omfatter bestemmelser for å opprettholde og muligens forbedre det biologiske mangfoldet i samsvar med nasjonale og lokale bestemmelser, herunder følgende:

a) Sikring av en god bevaringsstatus for habitater og arter, bevaring av typiske arter for habitater.

b) Utelukkelse av bruk eller utsetting av fremmede skadelige arter.

c) Utelukkelse av bruk av fremmede arter, med mindre det kan påvises at

i) bruken av foryngelsesmateriale for skog fører til gunstige og hensiktsmessige økosystemforhold (for eksempel klima, jordkriterier og vegetasjonssone, motstandsdyktighet mot skogbrann),

ii) de stedegne artene som for øyeblikket finnes på stedet, er ikke lenger tilpasset de forventede klimaforholdene og jordhydrologiske forholdene.

d) Sikring av at jordens fysiske, kjemiske og biologiske kvalitet opprettholdes og forbedres.

e) Xxxxxxxx av praksis som er til fordel for biologisk mangfold og forbedrer skogens naturlige prosesser.

f) Utelukkelse av omdanning av økosystemer med høyt biologisk mangfold til økosystemer med mindre biologisk mangfold.

g) Sikring av mangfoldet av tilknyttede habitater og arter som er forbundet med skogen.

h) Sikring av mangfoldet av bestandsstrukturer og vedlikehold eller forbedring av modne bestander og død ved.

1.2. Rehabilitering og restaurering av skog, herunder reetablering av skog og naturlig skogforyngelse etter en ekstremhendelse

Beskrivelse av aktiviteten

Rehabilitering og restaurering av skog som definert i nasjonal lovgivning. Dersom nasjonal lovgivning ikke inneholder en slik definisjon, tilsvarer rehabilitering og restaurering en definisjon som det er bred enighet om i fagfellevurdert vitenskapelig litteratur for bestemte land, eller en definisjon i tråd med FAO-begrepet om restaurering av skog («forest restoration»)(21) eller en definisjon i tråd med én av definisjonene av økologisk restaurering («ecological

(21) Restaurering av skog inkluderer

— rehabilitering, dvs. restaurering av ønskede arter, strukturer eller prosesser til et eksisterende økosystem,

— gjenoppbygging, dvs. restaurering av hjemmehørende planter på arealer som er i annen bruk,

— tilbakeføring, dvs. restaurering av kraftig forringet mark uten vegetasjon,

— mest radikalt treslagsskifte, der arter som er dårlig tilpasset et gitt sted og ikke er i stand til å migrere, byttes ut med innførte arter etter hvert som klimaet endres raskt.

Forest restoration module. In Sustainable Forest Management (SFM) Toolbox (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxxxxx- forest-management/toolbox/modules/forest-restoration/basic-knowledge/en/).

restoration»)(22) som gjelder for skog, eller rehabilitering av skog (23) i henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold(24). De økonomiske aktivitetene i denne kategorien omfatter også skogaktiviteter i tråd med FAO-definisjonen av reetablering av skog («reforestation»)(25) og naturlig forynget skog («naturally regenerating forest»)(26) etter en ekstremhendelse, der «ekstremhendelse» er definert i nasjonal lovgivning, og dersom nasjonal lovgivning ikke inneholder en slik definisjon, er i tråd med IPCC-definisjonen av ekstremværhendelse («extreme weather event»)(27), eller etter en skog- og utmarksbrann, der «skog-og utmarksbrann» er definert i nasjonal lovgivning, og dersom nasjonal lovgivning ikke inneholder en slik definisjon, i henhold til definisjonen av «wildfire» i European Glossary for wildfires and forest fires(28).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien innebærer ingen endring i arealbruken og forekommer på forringet mark som samsvarer med definisjonen av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom en slik definisjon ikke finnes, i samsvar med FAOs definisjon av skog («forest»)(29).

(22) Økologisk restaurering (også økosystemrestaurering):

— Prosessen med å bringe et økosystem tilbake til en naturlig struktur og funksjon slik det var før forstyrrelse.

— Prosessen med å støtte gjenopprettingen av et økosystem som er forringet, skadet eller ødelagt.

— Prosessen med å bevisst endre et område for å etablere et definert, hjemmehørende økosystem. Målet med denne prosessen er å etterligne det angitte økosystemets struktur, funksjon, mangfold og dynamikk.

— Menneskelig inngripen … som har som formål å framskynde gjenopprettingen av skadede habitater, eller for å så langt som mulig bringe økosystemene tilbake til deres tilstander før forstyrrelse.

Most used definitions/descriptions of key terms related to ecosystem restoration. 11th conference of the Parties to the Convention on Biological Diversity. 2012. UNEP/CBD/COP/11/INF/19 (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxx/xxxxxxxx/xxx/xxx-00/xxxxxxxxxxx/ cop-11-inf-19-en.pdf).

(23) Rehabilitering av skog er prosessen med å gjenopprette en skogs evne til å levere varer og tjenester, der tilstanden til den rehabiliterte skogen ikke er identisk med tilstanden før forringelse.

Most used definitions/descriptions of key terms related to ecosystem restoration. 11th Conference of the Parties to the Convention on Biological Diversity. 2012. UNEP/CBD/COP/11/INF/19 (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxx/xxxxxxxx/xxx/xxx-00/xxxxxxxxxxx/ cop-11-inf-19-en.pdf).

(24) (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxxxx/xxxx/).

(25) Reetablering av skogen ved planting og/eller bevisst såing på arealer som er klassifisert som skog.

FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(26) Skog som hovedsakelig består av trær etablert ved naturlig foryngelse.

FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(27) En ekstremværhendelse er en hendelse som er sjelden på et bestemt sted og en bestemt tid på året. Definisjoner av «sjelden» varierer, men en ekstremværhendelse vil normalt være like sjelden som eller sjeldnere enn 10. eller 90. persentilen av en sannsynlighetstetthetsfunksjon estimert ut fra observasjoner. Per definisjon kan egenskapene til det som kalles ekstremvær, variere fra sted til sted i absolutt forstand. Når et mønster med ekstremvær vedvarer i en lengre tidsperiode, for eksempel en sesong, kan det klassifiseres som en ekstremklimahendelse, spesielt hvis det gir et gjennomsnitt eller en total som i seg selv er ekstrem (f.eks. tørke eller kraftig nedbør over en sesong). Se IPCC, 2018: Annex I: Glossary (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx.xx/xx00/xxxxxxx/xxxxxxxx/).

(28) Enhver ukontrollert vegetasjonsbrann som krever en beslutning eller tiltak med hensyn til bekjempelse, 2012 European Glossary for wildfires and forest fires, utviklet under European Forest Fire Network-prosjektet («EUFOFINET»-prosjektet), som en del av INTERREG IVC-programmet (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx.xxx/xxxxx.xxx/xxxxxxx/xxxxxxxx-xxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxx-xxxxxx-xxxxx).

(29) Areal som omfatter mer enn 0,5 hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 10 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet. Definisjonen omfatter ikke arealer som i hovedsak brukes til landbruksrelaterte eller byrelaterte formål. FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/ i8661en.pdf).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Skogforvaltningsplan eller tilsvarende instrument

1.1. Aktiviteten finner sted på areal som er omfattet av en skogforvaltningsplan eller et tilsvarende instrument, som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom nasjonal lovgivning ikke definerer en skogforvaltningsplan eller et tilsvarende instrument, som nevnt i FAO-definisjonen av skogområde med langsiktig skogforvaltningsplan («forest area with long-term forest management plan»)(30).

Skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet omfatter en periode på 10 år eller mer og oppdateres kontinuerlig.

1.2. Det gis opplysninger om følgende punkter som ikke allerede er dokumentert i skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende system:

a) Forvaltningsmål, herunder større begrensninger(31).

b) Generelle strategier og aktiviteter som er planlagt for å nå forvaltningsmålene, herunder forventet virksomhet under hele skogssyklusen.

c) Definisjon av skogshabitatets kontekst, herunder de viktigste eksisterende og planlagte skogtreartene, og deres utbredelse og fordeling.

d) Definisjon av arealet slik det er kunngjort i eiendomsregisteret.

e) Felt, veier, ferdselsrettigheter og annen tilgang for allmennheten, fysiske særtrekk inkludert vannveier, områder som omfattes av lovfestede eller andre begrensninger.

f) Tiltak som er innført for å opprettholde skogøkosystemers gode tilstand.

g) Vurdering av samfunnsspørsmål (herunder bevaring av landskapet, samråd med berørte parter i samsvar med vilkårene som er fastsatt i nasjonal lovgivning).

i) Alle DNSH-kriterier som er relevante for skogforvaltning.

1.3. Bærekraften til skogforvaltningssystemene, som dokumentert i planen nevnt i nr. 1.1, sikres ved å velge den mest ambisiøse av følgende metoder:

a) Skogforvaltningen samsvarer med den gjeldende nasjonale definisjonen av bærekraftig skogforvaltning.

b) Skogforvaltningen samsvarer med Forest Europe-definisjonen(32) av bærekraftig skogforvaltning («sustainable forest management») og er i samsvar med de felleseuropeiske retningslinjene på operativt nivå for bærekraftig skogforvaltning(33).

(30) Skogområde som har en langsiktig (ti år eller mer) dokumentert forvaltningsplan med sikte på definerte forvaltningsmål, og som revideres regelmessig.

FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(31) Inkludert en analyse av i) skogressursenes langsiktige bærekraft, ii) virkninger/belastninger på bevaring av habitater, mangfoldet av tilknyttede habitater og betingelser for høsting som minimerer jordpåvirkning.

(32) Forvaltning og bruk av skog og skogarealer på en måte og i et tempo som opprettholder deres biologiske mangfold, produktivitet, foryngelsesevne, vitalitet og deres potensial til å oppfylle, nå og i fremtiden, relevante økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt plan, og som ikke forårsaker skade på andre økosystemer.

Resolution H1 General Guidelines for the Sustainable Management of Forests in Europe, andre ministerkonferansen om beskyttelse av Europas skoger (Forest Europe), 16.–17. juni 1993, Helsinki/Finland (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xxx/xxxx/XX/ MC_helsinki_resolutionH1.pdf ).

(33) Vedlegg 2 til resolusjon L2. Pan-European Operational Level Guidelines for Sustainable Forest Management. Tredje ministerkonferansen om beskyttelse av Europas skoger, 2.–4. juni 1998, Lisboa/Portugal (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxxxxxxxx.xxx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/ 2016/10/MC_lisbon_resolutionL2_with_annexes.pdf#page=18).

c) Det innførte forvaltningssystemet er i samsvar med kriteriene for bærekraftig skogbruk fastsatt i artikkel 29 nr. 6 i direktiv (EU) 2018/2001, og fra og med den datoen den får anvendelse, med gjennomføringsrettsakten om operativ veiledning for energi fra skogbiomasse vedtatt i henhold til artikkel 29 nr. 8 i nevnte direktiv.

1.4. Aktiviteten omfatter ikke forringelse av areal med stort karbonlager(34).

1.5. Forvaltningssystemet som er forbundet med den innførte aktiviteten, oppfyller kravet om behørig aktsomhet og lovlighetskravene fastsatt i forordning (EU) nr. 995/2010.

1.6. I skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet foreskrives overvåking som sikrer at informasjonen i planen er korrekt, særlig med hensyn til opplysningene om det berørte området.

2. Klimanytteanalyse

a) Klimanytteanalysen viser at nettobalansen av klimagassutslipp og -opptak som genereres av aktiviteten over et tidsrom på 30 år etter at aktiviteten innledes, er lavere enn et referansescenario som tilsvarer balansen av klimagass- utslipp og -opptak i det berørte området ved uforandrede forhold («business-as-usual»), dvs. uten aktiviteten, over et tidsrom på 30 år som begynner å løpe når aktiviteten innledes.

b) Langsiktige klimafordeler anses å være dokumentert gjennom bevis på tilpasning til artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001.

2.2. For områder som ikke oppfyller kravene som gjelder for skogen i opprinnelsesområdet for å sikre at nivået på karbonlagrene og nivåene for CO2-opptak i skogen opprettholdes eller styrkes på lang sikt i samsvar med artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001, oppfyller aktiviteten følgende kriterier:

a) Klimanytteanalysen viser at nettobalansen av klimagassutslipp og -opptak som genereres av aktiviteten over et tidsrom på 30 år etter at aktiviteten innledes, er lavere enn et referansescenario som tilsvarer balansen av klimagass- utslipp og -opptak i det berørte området ved uforandrede forhold («business-as-usual»), dvs. uten aktiviteten, over et tidsrom på 30 år som begynner å løpe når aktiviteten innledes.

2.3. Beregningen av klimafordeler oppfyller alle følgende kriterier:

a) Analysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagassregn- skap(35). Klimanytteanalysen er basert på informasjon som er gjennomsiktig, nøyaktig, konsistent, fullstendig og sammenlignbar, omfatter alle karbonbeholdninger som påvirkes av aktiviteten, herunder biomasse over jorden, biomasse under jorden, død ved, strø og jord, bygger på de mest konservative antakelsene for beregninger og omfatter hensiktsmessige betraktninger om risikoen for at karbonbinding ikke er permanent og reverseres, risikoen for metning og risikoen for lekkasje.

b) Vanlig praksis («business-as-usual practices»), herunder hogstpraksis, er én av følgende:

i) Den forvaltningspraksisen som er dokumentert i siste utgave av skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument før aktiviteten innledes, dersom det er relevant.

ii) Den seneste vanlige praksis som gjaldt før aktiviteten ble innledet.

(34) Med areal med stort karbonlager menes våtmark, herunder torvmyrer, og kontinuerlig skogkledde områder i betydningen angitt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a), b) og c) i direktiv (EU) 2018/2001.

(35) 2019 Refinement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx- xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/).

c) Analysens dybde står i forhold til størrelsen på det aktuelle området, og det benyttes verdier som er spesifikke for det aktuelle området.

2.4. Skogeiendommer på under 13 hektar er ikke forpliktet til å foreta en klimanytteanalyse.

3. Garanti for permanens

3.1. I samsvar med nasjonal rett skal skogstatusen i det området der aktiviteten utøves, garanteres ved et av følgende tiltak:

a) Området er klassifisert som permanent skog i henhold til FAOs definisjon(36).

b) Området er klassifisert som et beskyttet område.

c) Området omfattes av en rettslig eller avtalefestet garanti som sikrer at det forblir skog.

3.2. I samsvar med nasjonal lovgivning forplikter aktivitetsutøveren seg til at framtidige oppdateringer av skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument, utover aktiviteten som finansieres, fortsatt vil strebe etter klimafordelene som fastsatt i nr. 2. Aktivitetsutøveren forplikter seg dessuten til å kompensere for enhver reduksjon i klimafordelen fastsatt i nr. 2 med en tilsvarende klimafordel som følge av utøvelsen av en aktivitet som tilsvarer en av skogbruksaktivitetene som er definert i denne forordningen.

4. Revisjon

a) De relevante nasjonale vedkommende myndighetene.

b) Et uavhengig tredjepartssertifiseringsorgan, på anmodning fra nasjonale myndigheter eller aktivitetsutøveren.

For å redusere kostnadene kan revisjoner utføres sammen med en eventuell skogsertifisering, klimasertifisering eller annen revisjon.

Det uavhengige tredjepartssertifiseringsorganet kan ikke ha interessekonflikter med eieren eller bidragsyteren og kan ikke være involvert i utviklingen eller driften av aktiviteten.

5. Gruppevurdering

Overensstemmelsen med kriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og med DNSH-kriterier kan kontrolleres

a) på skogens opprinnelsesområdeplan(37) som definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv (EU) 2018/2001,

(36) Skogområde som skal beholdes som skog, og som ikke kan omlegges til annen arealbruk.

(FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(37) Med «opprinnelsesområde» menes det geografisk avgrensede området som råstoff i form av skogbiomasse stammer fra, som det finnes pålitelige og uavhengige opplysninger om, og der forholdene er tilstrekkelig ensartet til at risikoen når det gjelder bærekraft og lovlighet for skogbiomasse, kan vurderes.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav i) omfatter bestemmelser for å oppfylle kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Det er ikke sannsynlig at den skogbruksmessige endringen forårsaket av aktiviteten på området som omfattes av aktiviteten, vil føre til en betydelig reduksjon i den bærekraftige forsyningen av primær skogbiomasse egnet for framstilling av trebaserte produkter med langsiktig sirkularitetspotensial. Dette kriteriet kan påvises ved klimanytteanalysen nevnt i nr. 2.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Bruk av plantevernmidler reduseres og alternative metoder eller teknikker, som kan omfatte ikke-kjemiske alternativer til plantevernmidler, foretrekkes i samsvar med direktiv 2009/128/EF, med unntak av tilfeller der bruk av plantevernmidler er nødvendig for å bekjempe skadedyrs- og sykdomsutbrudd. Aktiviteten minimerer bruken av gjødsel og bruker ikke husdyrgjødsel. Aktiviteten er i samsvar med forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål. Det er truffet godt dokumenterte og kontrollerbare tiltak for å unngå bruk av virkestoffer som er oppført i vedlegg I del A til forordning (EU) 2019/1021(38), Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgodkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet, Minamata- konvensjonen om kvikksølv, Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget og av virkestoffer som er oppført som klasse Ia («ekstremt farlige») eller Ib («svært farlige») i WHOs anbefalte klassifisering av pesticider i henhold til farlighetsgrad. Aktiviteten er i samsvar med relevant nasjonal lovgivning om virkestoffer. Forurensning av vann og jord forhindres, og oppryddingstiltak iverksettes når forurensning inntreffer.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	I områder som er utpekt av vedkommende nasjonale myndighet for bevaring, eller i habitater som er vernet, er aktiviteten i samsvar med bevaringsformålene for disse områdene. Det er ingen omlegging av habitater som er særlig sårbare for tap av biologisk mangfold eller har høy bevaringsverdi, eller av områder som er avsatt til restaurering av slike habitater i samsvar med nasjonal lovgivning.

(38) Som gjennomfører i Unionen Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (EUT L 209 av 31.7.2006, s. 3).

De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav i) omfatter bestemmelser for å opprettholde og muligens forbedre det biologiske mangfoldet i samsvar med nasjonale og lokale bestemmelser, herunder følgende:

a) Sikring av en god bevaringsstatus for habitater og arter, bevaring av typiske arter for habitater.

b) Utelukkelse av bruk eller utsetting av fremmede skadelige arter.

c) Utelukkelse av bruk av fremmede arter, med mindre det kan påvises at

i) bruken av foryngelsesmateriale for skog fører til gunstige og hensikts- messige økosystemforhold (for eksempel klima, jordkriterier og vegeta- sjonssone, motstandsdyktighet mot skogbrann),

ii) de stedegne artene som for øyeblikket finnes på stedet, er ikke lenger tilpasset de forventede klimaforholdene og jordhydrologiske forholdene.

d) Sikring av at jordens fysiske, kjemiske og biologiske kvalitet opprettholdes og forbedres.

e) Xxxxxxxx av praksis som er til fordel for biologisk mangfold og forbedrer skogens naturlige prosesser.

f) Utelukkelse av omdanning av økosystemer med høyt biologisk mangfold til økosystemer med mindre biologisk mangfold.

g) Sikring av mangfoldet av tilknyttede habitater og arter som er forbundet med skogen.

h) Sikring av mangfoldet av bestandsstrukturer og vedlikehold eller forbedring av modne bestander og død ved.

1.3. Skogforvaltning

Beskrivelse av aktiviteten

Skogforvaltning som definert i nasjonal lovgivning. Dersom nasjonal lovgivning ikke inneholder en slik definisjon, tilsvarer skogforvaltning enhver økonomisk aktivitet i et system som kan anvendes på en skog, og som påvirker skogens økologiske, økonomiske eller sosiale funksjoner. Skogforvaltning forutsetter ingen endring i arealbruken og forekommer på areal som samsvarer med definisjonen av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom en slik definisjon ikke finnes, i samsvar med FAOs definisjon av skog («forest»)(39).

(39) Areal som omfatter mer enn 0,5 hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 10 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet. Definisjonen omfatter ikke arealer som i hovedsak brukes til landbruksrelaterte eller byrelaterte formål. FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/ i8661en.pdf).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Skogforvaltningsplan eller tilsvarende instrument

Skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet omfatter en periode på 10 år eller mer og oppdateres kontinuerlig.

1.2. Det gis opplysninger om følgende punkter som ikke allerede er dokumentert i skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende system:

a) Forvaltningsmål, herunder større begrensninger(41).

b) Generelle strategier og aktiviteter som er planlagt for å nå forvaltningsmålene, herunder forventet virksomhet under hele skogssyklusen.

c) Definisjon av skogshabitatets kontekst, herunder de viktigste eksisterende og planlagte skogtreartene, og deres utbredelse og fordeling.

d) Definisjon av arealet slik det er kunngjort i eiendomsregisteret.

e) Felt, veier, ferdselsrettigheter og annen tilgang for allmennheten, fysiske særtrekk inkludert vannveier, områder som omfattes av lovfestede eller andre begrensninger.

f) Tiltak som er innført for å opprettholde skogøkosystemers gode tilstand.

g) Vurdering av samfunnsspørsmål (herunder bevaring av landskapet, samråd med berørte parter i samsvar med vilkårene som er fastsatt i nasjonal lovgivning).

i) Alle DNSH-kriterier som er relevante for skogforvaltning.

1.3. Bærekraften til skogforvaltningssystemene, som dokumentert i planen nevnt i nr. 1.1, sikres ved å velge den mest ambisiøse av følgende metoder:

a) Skogforvaltningen samsvarer med den gjeldende nasjonale definisjonen av bærekraftig skogforvaltning.

b) Skogforvaltningen samsvarer med Forest Europe-definisjonen(42) av bærekraftig skogforvaltning («sustainable forest management») og er i samsvar med de felleseuropeiske retningslinjene på operativt nivå for bærekraftig skogforvaltning(43).

(40) Skogområde som har en langsiktig (ti år eller mer) dokumentert forvaltningsplan med sikte på definerte forvaltningsmål, og som revideres regelmessig.

FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(41) Inkludert en analyse av i) skogressursenes langsiktige bærekraft, ii) virkninger/belastninger på bevaring av habitater, mangfoldet av tilknyttede habitater og betingelser for høsting som minimerer jordpåvirkning.

(42) Forvaltning og bruk av skog og skogarealer på en måte og i et tempo som opprettholder deres biologiske mangfold, produktivitet, foryngelsesevne, vitalitet og deres potensial til å oppfylle, nå og i fremtiden, relevante økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt plan, og som ikke forårsaker skade på andre økosystemer.

(43) Vedlegg 2 til resolusjon L2. Pan-European Operational Level Guidelines for Sustainable Forest Management. Tredje ministerkonferansen om beskyttelse av Europas skoger, 2.–4. juni 1998, Lisboa/Portugal (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxxxxxxxx.xxx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/ 2016/10/MC_lisbon_resolutionL2_with_annexes.pdf#page=18).

1.4. Aktiviteten omfatter ikke forringelse av areal med stort karbonlager(44).

1.5. Forvaltningssystemet som er forbundet med den innførte aktiviteten, oppfyller kravet om behørig aktsomhet og lovlighetskravene fastsatt i forordning (EU) nr. 995/2010.

2. Klimanytteanalyse

a) Klimanytteanalysen viser at nettobalansen av klimagassutslipp og -opptak som genereres av aktiviteten over et tidsrom på 30 år etter at aktiviteten innledes, er lavere enn et referansescenario som tilsvarer balansen av klimagass- utslipp og -opptak i det berørte området ved uforandrede forhold («business-as-usual»), dvs. uten aktiviteten, over et tidsrom på 30 år som begynner å løpe når aktiviteten innledes.

b) Langsiktige klimafordeler anses å være dokumentert gjennom bevis på tilpasning til artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001.

a) Klimanytteanalysen viser at nettobalansen av klimagassutslipp og -opptak som genereres av aktiviteten over et tidsrom på 30 år etter at aktiviteten innledes, er lavere enn et referansescenario som tilsvarer balansen av klimagass- utslipp og -opptak i det berørte området ved uforandrede forhold («business-as-usual»), dvs. uten aktiviteten, over et tidsrom på 30 år som begynner å løpe når aktiviteten innledes.

2.3. Beregningen av klimafordeler oppfyller alle følgende kriterier:

a) Analysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagass- regnskap(45). Klimanytteanalysen er basert på informasjon som er gjennomsiktig, nøyaktig, konsistent, fullstendig og sammenlignbar, omfatter alle karbonbeholdninger som påvirkes av aktiviteten, herunder biomasse over jorden, biomasse under jorden, død ved, strø og jord, bygger på de mest konservative antakelsene for beregninger og omfatter hensiktsmessige betraktninger om risikoen for at karbonbinding ikke er permanent og reverseres, risikoen for metning og risikoen for lekkasje.

b) Vanlig praksis («business-as-usual practices»), herunder hogstpraksis, er én av følgende:

i) Den forvaltningspraksisen som er dokumentert i siste utgave av skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument før aktiviteten innledes, dersom det er relevant.

ii) Den seneste vanlige praksis som gjaldt før aktiviteten ble innledet.

c) Analysens dybde står i forhold til størrelsen på det aktuelle området, og det benyttes verdier som er spesifikke for det aktuelle området.

(44) Med areal med stort karbonlager menes våtmark, herunder torvmyrer, og kontinuerlig skogkledde områder i betydningen angitt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a), b) og c) i direktiv (EU) 2018/2001.

(45) 2019 Refinement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx- xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/).

2.4. Skogeiendommer på under 13 hektar er ikke forpliktet til å foreta en klimanytteanalyse.

3. Garanti for permanens

3.1. I samsvar med nasjonal rett skal skogstatusen i det området der aktiviteten utøves, garanteres ved et av følgende tiltak:

a) Området er klassifisert som permanent skog i henhold til FAOs definisjon(46).

b) Området er klassifisert som et beskyttet område.

c) Området omfattes av en rettslig eller avtalefestet garanti som sikrer at det forblir skog.

4. Revisjon

a) De relevante nasjonale vedkommende myndighetene.

b) Et uavhengig tredjepartssertifiseringsorgan, på anmodning fra nasjonale myndigheter eller aktivitetsutøveren.

For å redusere kostnadene kan revisjoner utføres sammen med en eventuell skogsertifisering, klimasertifisering eller annen revisjon.

Det uavhengige tredjepartssertifiseringsorganet kan ikke ha interessekonflikter med eieren eller bidragsyteren og kan ikke være involvert i utviklingen eller driften av aktiviteten.

5. Gruppevurdering

Overensstemmelsen med kriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og med DNSH-kriterier kan kontrolleres

a) på skogens opprinnelsesområdeplan(47) som definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv (EU) 2018/2001,

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(46) Skogområde som skal beholdes som skog, og som ikke kan omlegges til annen arealbruk.

(FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(47) Med «opprinnelsesområde» menes det geografisk avgrensede området som råstoff i form av skogbiomasse stammer fra, som det finnes pålitelige og uavhengige opplysninger om, og der forholdene er tilstrekkelig ensartet til at risikoen når det gjelder bærekraft og lovlighet for skogbiomasse, kan vurderes.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav i) omfatter bestemmelser for å oppfylle kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Det er ikke sannsynlig at den skogbruksmessige endringen forårsaket av aktiviteten på området som omfattes av aktiviteten, vil føre til en betydelig reduksjon i den bærekraftige forsyningen av primær skogbiomasse egnet for framstilling av trebaserte produkter med langsiktig sirkularitetspotensial. Dette kriteriet kan påvises ved klimanytteanalysen nevnt i nr. 2.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Bruk av plantevernmidler reduseres og alternative metoder eller teknikker, som kan omfatte ikke-kjemiske alternativer til plantevernmidler, foretrekkes i samsvar med direktiv 2009/128/EF, med unntak av tilfeller der bruk av plantevernmidler er nødvendig for å bekjempe skadedyrs- og sykdomsutbrudd. Aktiviteten minimerer bruken av gjødsel og bruker ikke husdyrgjødsel. Aktiviteten er i samsvar med forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål. Det er truffet godt dokumenterte og kontrollerbare tiltak for å unngå bruk av virkestoffer som er oppført i vedlegg I del A til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1021(48), Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgod- kjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet, Minamata-konvensjonen om kvikksølv, Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget og av virkestoffer som er oppført som klasse Ia («ekstremt farlige») eller Ib («svært farlige») i WHOs anbefalte klassifisering av pesticider i henhold til farlighetsgrad(49). Aktiviteten er i samsvar med relevant nasjonal lovgivning om virkestoffer. Forurensning av vann og jord forhindres, og oppryddingstiltak iverksettes når forurensning inntreffer.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	I områder som er utpekt av vedkommende nasjonale myndighet for bevaring, eller i habitater som er vernet, er aktiviteten i samsvar med bevaringsformålene for disse områdene. Det er ingen omlegging av habitater som er særlig sårbare for tap av biologisk mangfold eller har høy bevaringsverdi, eller av områder som er avsatt til restaurering av slike habitater i samsvar med nasjonal lovgivning. De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav i) omfatter bestemmelser for å opprettholde og muligens forbedre det biologiske mangfoldet i samsvar med nasjonale og lokale bestemmelser, herunder følgende: a) Sikring av en god bevaringsstatus for habitater og arter, bevaring av typiske arter for habitater. b) Utelukkelse av bruk eller utsetting av fremmede skadelige arter.

(48) Som gjennomfører i Unionen Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1021 av 20. juni 2019 om persistente organiske forurensende stoffer (EUT L 209 av 31.7.2006, s. 3).

(49) WHO Recommended Classification of Pesticides by Xxxxxx (2019-utgaven), (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxx.xxx.xxx/xxxx/xxxxxxxxx/ handle/10665/332193/9789240005662-eng.pdf?ua=1).

c) Utelukkelse av bruk av fremmede arter, med mindre det kan påvises at

i) bruken av foryngelsesmateriale for skog fører til gunstige og hensiktsmessige økosystemforhold (for eksempel klima, jordkriterier og vegetasjonssone, motstandsdyktighet mot skogbrann),

ii) de stedegne artene som for øyeblikket finnes på stedet, er ikke lenger tilpasset de forventede klimaforholdene og jordhydrologiske forhol- dene.

d) Sikring av at jordens fysiske, kjemiske og biologiske kvalitet opprettholdes og forbedres.

e) Xxxxxxxx av praksis som er til fordel for biologisk mangfold og forbedrer skogens naturlige prosesser.

f) Utelukkelse av omdanning av økosystemer med høyt biologisk mangfold til økosystemer med mindre biologisk mangfold.

g) Sikring av mangfoldet av tilknyttede habitater og arter som er forbundet med skogen.

h) Sikring av mangfoldet av bestandsstrukturer og vedlikehold eller forbedring av modne bestander og død ved.

1.4. Bevaringsskogbruk

Beskrivelse av aktiviteten

Skogforvaltningsaktiviteter som har som formål å bevare ett eller flere habitater eller en eller flere arter. Bevaringss- kogbruk forutsetter ingen endring i arealkategori og forekommer på arealer som samsvarer med definisjonen av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom en slik definisjon ikke finnes, i samsvar med FAOs definisjon av skog («forest»)(50).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Skogforvaltningsplan eller tilsvarende instrument

1.1. Aktiviteten finner sted på areal som er omfattet av en skogforvaltningsplan eller et tilsvarende instrument, som fastsatt i nasjonal lovgivning, eller dersom nasjonale regler ikke definerer en skogforvaltningsplan, som nevnt i FAO- definisjonen av skogområde med langsiktig skogforvaltningsplan («forest area with long-term forest management plan»)(51).

Skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet omfatter en periode på 10 år eller mer og oppdateres kontinuerlig.

1.2. Det gis opplysninger om følgende punkter som ikke allerede er dokumentert i skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende system:

a) Forvaltningsmål, herunder større begrensninger.

b) Generelle strategier og aktiviteter som er planlagt for å nå forvaltningsmålene, herunder forventet virksomhet under hele skogssyklusen.

(50) Areal som omfatter mer enn 0,5 hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 10 %, eller med trær som kan nå disse verdiene. Definisjonen omfatter ikke arealer som i hovedsak brukes til landbruksrelaterte eller byrelaterte formål. FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(51) Skogområde som har en langsiktig (ti år eller mer) dokumentert forvaltningsplan med sikte på definerte forvaltningsmål, og som revideres regelmessig, FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/ i8661en.pdf).

c) Definisjon av skogshabitatets kontekst, de viktigste eksisterende og planlagte skogtreartene og deres utbredelse og fordeling, i samsvar med det lokale skogøkosystemet.

d) Definisjon av arealet slik det er kunngjort i eiendomsregisteret.

e) Felt, veier, ferdselsrettigheter og annen tilgang for allmennheten, fysiske særtrekk inkludert vannveier, områder som omfattes av lovfestede eller andre begrensninger.

f) Tiltak som er innført for å opprettholde skogøkosystemers gode tilstand.

g) Vurdering av samfunnsspørsmål (herunder bevaring av landskapet, samråd med berørte parter i samsvar med vilkårene som er fastsatt i nasjonal lovgivning).

i) Alle DNSH-kriterier som er relevante for skogforvaltning.

1.3. Skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet

a) har et primært fastsatt forvaltningsmål(52) som består i beskyttelse av jord og vann (53), bevaring av biologisk mangfold(54) eller sosiale tjenester(55) basert på FAOs definisjoner,

b) fremmer praksis som er til fordel for biologisk mangfold og forbedrer skogens naturlige prosesser,

c) inkluderer en analyse av

i) virkninger og belastninger på bevaring av habitater og mangfoldet av tilknyttede habitater,

ii) betingelser for høsting som minimerer jordpåvirkning,

iii) andre aktiviteter som har innvirkning på bevaringsformål, for eksempel jakt og fiske, jordbruks-, beite- og skogbruksvirksomhet, industri-, gruve- og forretningsvirksomhet.

1.4. Bærekraften til skogforvaltningssystemene, som dokumentert i planen nevnt i nr. 1.1, sikres ved å velge den mest ambisiøse av følgende metoder:

a) Skogforvaltningen samsvarer med den nasjonale definisjonen av bærekraftig skogforvaltning, dersom en slik finnes.

b) Skogforvaltningen samsvarer med Forest Europe-definisjonen(56) av bærekraftig skogforvaltning («sustainable forest management») og er i samsvar med de felleseuropeiske retningslinjene på operativt nivå for bærekraftig skogforvaltning(57).

(52) Det primære fastsatte forvaltningsmålet som er tildelt en forvaltningsenhet (FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(53) Skog der forvaltningsmålet er beskyttelse av jord og vann. (FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(54) Skog der forvaltningsmålet er bevaring av biologisk mangfold. Omfatter, men er ikke begrenset til, områder som er utpekt for bevaring av biologisk mangfold innenfor de beskyttede områdene. (FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(55) Skog der forvaltningsmålet er sosiale tjenester. (FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx)

(56) Forvaltning og bruk av skog og skogarealer på en måte og i et tempo som opprettholder deres biologiske mangfold, produktivitet, foryngelsesevne, vitalitet og deres potensial til å oppfylle, nå og i fremtiden, relevante økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt plan, og som ikke forårsaker skade på andre økosystemer.

(57) Vedlegg 2 til resolusjon L2. Pan-European Operational Level Guidelines for Sustainable Forest Management. Tredje ministerkonferansen om beskyttelse av Europas skoger, 2.–4. juni 1998, Lisboa/Portugal (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxxxxxxxx.xxx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/ 2016/10/MC_lisbon_resolutionL2_with_annexes.pdf#page=18).

c) Det innførte forvaltningssystemet er i samsvar med kriteriene for bærekraftig skogbruk som definert i artikkel 29 nr. 6 i direktiv (EU) 2018/2001, og fra og med den datoen den får anvendelse, med gjennomføringsrettsakten om operativ veiledning for energi fra skogbiomasse vedtatt i henhold til artikkel 29 nr. 8 i nevnte direktiv.

1.5. Aktiviteten omfatter ikke forringelse av areal med stort karbonlager(58).

1.6. Forvaltningssystemet som er forbundet med den innførte aktiviteten, oppfyller kravet om behørig aktsomhet og lovlighetskravene fastsatt i forordning (EU) nr. 995/2010.

1.7. I skogforvaltningsplanen eller det tilsvarende instrumentet foreskrives overvåking som sikrer at informasjonen i planen er korrekt, særlig med hensyn til opplysningene om det berørte området.

2. Klimanytteanalyse

b) Langsiktige klimafordeler anses å være dokumentert gjennom bevis på tilpasning til artikkel 29 nr. 7 bokstav b) i direktiv (EU) 2018/2001.

2.3. Beregningen av klimafordeler oppfyller alle følgende kriterier:

a) Analysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagassregn- skap(59). Klimanytteanalysen er basert på informasjon som er gjennomsiktig, nøyaktig, konsistent, fullstendig og sammenlignbar, omfatter alle karbonbeholdninger som påvirkes av aktiviteten, herunder biomasse over jorden, biomasse under jorden, død ved, strø og jord, bygger på de mest konservative antakelsene for beregninger og omfatter hensiktsmessige betraktninger om risikoen for at karbonbinding ikke er permanent og reverseres, risikoen for metning og risikoen for lekkasje.

b) Vanlig praksis («business-as-usual practices»), herunder hogstpraksis, er én av følgende:

i) Den forvaltningspraksisen som er dokumentert i siste utgave av skogforvaltningsplanen eller et tilsvarende instrument før aktiviteten innledes, dersom det er relevant.

ii) Den seneste vanlige praksis som gjaldt før aktiviteten ble innledet.

(58) Med areal med stort karbonlager menes våtmark, herunder torvmyrer, og kontinuerlig skogkledde områder i betydningen angitt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a), b) og c) i direktiv (EU) 2018/2001.

(59) 2019 Refinement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx- xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/).

c) Analysens dybde står i forhold til størrelsen på det aktuelle området, og det benyttes verdier som er spesifikke for det aktuelle området.

d) Utslipp og opptak som oppstår på grunn av naturlige forstyrrelser, for eksempel skadedyrs- og sykdomsutbrudd, skogbranner, vind eller stormskader, som påvirker området og fører til utilstrekkelige prestasjoner, medfører ikke manglende overensstemmelse med kriteriene i forordning (EU) 2020/852, forutsatt at klimanytteanalysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagassregnskap med hensyn til utslipp og opptak på grunn av naturlige forstyrrelser.

2.4. Skogeiendommer på under 13 hektar er ikke forpliktet til å foreta en klimanytteanalyse.

3. Garanti for permanens

3.1. I samsvar med nasjonal rett skal skogstatusen i det området der aktiviteten utøves, garanteres ved et av følgende tiltak:

a) Området er klassifisert som permanent skog i henhold til FAOs definisjon(60).

b) Området er klassifisert som et beskyttet område.

c) Området omfattes av en rettslig eller avtalefestet garanti som sikrer at det forblir skog.

4. Revisjon

a) De relevante nasjonale vedkommende myndighetene.

b) Et uavhengig tredjepartssertifiseringsorgan, på anmodning fra nasjonale myndigheter eller aktivitetsutøveren.

For å redusere kostnadene kan revisjoner utføres sammen med en eventuell skogsertifisering, klimasertifisering eller annen revisjon.

Det uavhengige tredjepartssertifiseringsorganet kan ikke ha interessekonflikter med eieren eller bidragsyteren og kan ikke være involvert i utviklingen eller driften av aktiviteten.

5. Gruppevurdering

Overensstemmelsen med kriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og med DNSH-kriterier kan kontrolleres

a) på skogens opprinnelsesområdeplan(61) som definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv (EU) 2018/2001,

b) på nivået for en gruppe skogeiendommer som er tilstrekkelig homogene til å vurdere risikoen for skogaktivitetens bærekraft, forutsatt at alle disse foretakene har et varig innbyrdes forhold og deltar i aktiviteten, og at gruppen av disse foretakene forblir den samme for alle etterfølgende revisjoner.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(60) Skogområde som skal beholdes som skog, og som ikke kan omlegges til annen arealbruk.

(FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions, utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).

(61) Med «opprinnelsesområde» menes det geografisk avgrensede området som råstoff i form av skogbiomasse stammer fra, som det finnes pålitelige og uavhengige opplysninger om, og der forholdene er tilstrekkelig ensartet til at risikoen når det gjelder bærekraft og lovlighet for skogbiomasse, kan vurderes.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav i) omfatter bestemmelser for å oppfylle kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Det er ikke sannsynlig at den skogbruksmessige endringen forårsaket av aktiviteten på området som omfattes av aktiviteten, vil føre til en betydelig reduksjon i den bærekraftige forsyningen av primær skogbiomasse egnet for framstilling av trebaserte produkter med langsiktig sirkularitetspotensial. Dette kriteriet kan påvises ved klimanytteanalysen nevnt i nr. 2.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Plantevernmidler eller gjødsel brukes ikke i forbindelse med aktiviteten. Det er truffet godt dokumenterte og kontrollerbare tiltak for å unngå bruk av virkestoffer som er oppført i vedlegg I del A til forordning (EU) 2019/1021(62), Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgodkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet, Minamata- konvensjonen om kvikksølv, Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget og av virkestoffer som er oppført som klasse Ia («ekstremt farlige») eller Ib («svært farlige») i WHOs anbefalte klassifisering av pesticider i henhold til farlighetsgrad(63). Aktiviteten er i samsvar med relevant nasjonal lovgivning om virkestoffer. Forurensning av vann og jord forhindres, og oppryddingstiltak iverksettes når forurensning inntreffer.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	I områder som er utpekt av vedkommende nasjonale myndighet for bevaring, eller i habitater som er vernet, er aktiviteten i samsvar med bevaringsformålene for disse områdene. Det er ingen omlegging av habitater som er særlig sårbare for tap av biologisk mangfold eller har høy bevaringsverdi, eller av områder som er avsatt til restaurering av slike habitater i samsvar med nasjonal lovgivning. De nærmere opplysningene nevnt i nr. 1.2. bokstav i) omfatter bestemmelser for å opprettholde og muligens forbedre det biologiske mangfoldet i samsvar med nasjonale og lokale bestemmelser, herunder følgende: a) Sikring av en god bevaringsstatus for habitater og arter, bevaring av typiske arter for habitater. b) Utelukkelse av bruk eller utsetting av fremmede skadelige arter. c) Utelukkelse av bruk av fremmede arter, med mindre det kan påvises at i) bruken av foryngelsesmateriale for skog fører til gunstige og hensikts- messige økosystemforhold (for eksempel klima, jordkriterier og vegetasjonssone, motstandsdyktighet mot skogbrann), ii) de stedegne artene som for øyeblikket finnes på stedet, er ikke lenger tilpasset de forventede klimaforholdene og jordhydrologiske forholdene. d) Sikring av at jordens fysiske, kjemiske og biologiske kvalitet opprettholdes og forbedres.

(62) Som gjennomfører i Unionen Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (EUT L 209 av 31.7.2006, s. 3).

(63) WHO Recommended Classification of Pesticides by Xxxxxx (2019-utgaven), (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxx.xxx.xxx/xxxx/xxxxxxxxx/ handle/10665/332193/9789240005662-eng.pdf?ua=1).

e) Xxxxxxxx av praksis som er til fordel for biologisk mangfold og forbedrer skogens naturlige prosesser.

f) Utelukkelse av omdanning av økosystemer med høyt biologisk mangfold til økosystemer med mindre biologisk mangfold.

g) Sikring av mangfoldet av tilknyttede habitater og arter som er forbundet med skogen.

h) Sikring av mangfoldet av bestandsstrukturer og vedlikehold eller forbedring av modne bestander og død ved.

2. MILJØVERN- OG RESTAURERINGSAKTIVITETER

2.1. Restaurering av våtmark

Beskrivelse av aktiviteten

Restaurering av våtmark viser til økonomiske aktiviteter som fremmer en tilbakeføring til våtmarkenes opprinnelige tilstand, og økonomiske aktiviteter som forbedrer våtmarkenes funksjoner uten nødvendigvis å fremme en tilbakeføring til tilstanden før forstyrrelsen, der våtmark betyr mark som samsvarer med den internasjonale definisjonen av våtmark («wetland»)(64) eller torvmark («peatland»)(65) som fastsatt i konvensjonen om våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler (Ramsar-konvensjonen)(66). Det aktuelle området samsvarer med Unionens definisjon av våtmark, som fastsatt i kommisjonsmeldingen om forsvarlig bruk og bevaring av våtmark(67).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien har ingen særskilt NACE-kode som omhandlet i standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006, men omfattes av klasse 6 i den statistiske klassifiseringen av miljøvernaktiviteter (CEPA) fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 691/2011(68).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Restaureringsplan

1.1. Området er omfattet av en restaureringsplan, som er i samsvar med Ramsar-konvensjonens prinsipper og retningslinjer for restaurering av våtmark(69), fram til området er klassifisert som et våtmarksområde og er omfattet av en forvaltningsplan for våtmark, i samsvar med Ramsar-konvensjonens retningslinjer for forvaltningsplanlegging for Ramsar-områder og andre våtmarksområder(70). For torvmark følger restaureringsplanen anbefalingene i relevante resolusjoner fra Ramsar-konvensjonen, herunder resolusjon XIII/13.

(64) Våtmark omfatter et bredt spekter av habitater i innlandet, som myrområder, våte gressmarker og torvmarker, elvesletter, elver og innsjøer, og kystområder som marskområder, mangrover, tidevannsmudderbanker og sjøgressenger, og korallrev og andre marine områder som ikke er dypere enn seks meter ved lavvann, samt menneskeskapte våtmarksområder som damanlegg, reservoarer, rismarker samt dammer og laguner for avløpsvannbehandling. An Introduction to the Ramsar Convention on Wetlands, 7. utg. (tidligere Ramsar Convention Manual). Ramsar Convention Secretariat, Gland, Sveits.

(65) Torvmark er økosystemer med torvjord. Torv består av minst 30 % døde, delvis nedbrutte planterester som har samlet seg på stedet under vannsyke og ofte sure forhold. Resolution XIII.12 Guidance on identifying peatlands as Wetlands of International Importance (Ramsar Sites) for global climate change regulation as an additional argument to existing Ramsar criteria, Ramsar-konvensjonen vedtatt 21.–29. oktober 2018.

(66) Konvensjonen om våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxx.xxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/xxxxxxxxx/xxxxxxx/xxxxxxx_xxxxxxxxxx_xxxx_x.xxx).

(67) Kommisjonsmelding av 29.mai 1995 til Rådet og Europaparlamentet om forsvarlig bruk og bevaring av våtmark, COM(95) 189 final.

(68) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 691/2011 av 6. juli 2011 om europeiske miljøøkonomiske rekneskapar (EUT L 192 av 22.7.2011, s. 1).

(69) Ramsar-konvensjonen (2002) – Principles and guidelines for wetland restoration. Vedtatt ved Ramsar-konvensjonens resolusjon VIII.16 (2002) (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxx.xxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/xxxxxxxxx/xxx/xxxxx/xxxxx-xxxxxxxxxxx.xxx).

(70) Ramsar-konvensjonen (2002) – Resolution VIII.14 New Guidelines for management planning for Ramsar sites and other wetlands (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxx.xxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/xxxxxxxxx/xxx/xxx/xxx_xxx_xxxx_00_x.xxx).

1.2. Lokale hydrologiske og pedologiske forhold overveies nøye i restaureringsplanen, herunder jordmetningens dynamikk og endringer i aerobe og anaerobe forhold.

1.3. Alle DNSH-kriterier som er relevante for våtmarksforvaltning, behandles i restaureringsplanen.

1.4. I restaureringsplanen foreskrives overvåking som sikrer at informasjonen i planen er korrekt, særlig med hensyn til opplysningene om det berørte området.

2. Klimanytteanalyse

2.1. Aktiviteten oppfyller følgende kriterier:

2.2. Beregningen av klimafordeler oppfyller alle følgende kriterier:

a) Analysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagass- regnskap(71). Dersom våtmarksdefinisjonen som er benyttet i den analysen, avviker fra våtmarksdefinisjonen som er benyttet i det nasjonale klimagassregnskapet, omfatter analysen en identifikasjon av de ulike markkategoriene som omfattes av det berørte området. Klimanytteanalysen er basert på informasjon som er gjennomsiktig, nøyaktig, konsistent, fullstendig og sammenlignbar, omfatter alle karbonbeholdninger som påvirkes av aktiviteten, herunder biomasse over jorden, biomasse under jorden, død ved, strø og jord, bygger på de mest konservative antakelsene for beregninger og omfatter hensiktsmessige betraktninger om risikoen for at karbonbinding ikke er permanent og reverseres, risikoen for metning og risikoen for lekkasje. For våtmarksområder ved kysten tar klimanytteanalysen hensyn til prognoser for forventet relativ havnivåstigning og i hvilken utstrekning våtmarksområdene forventes å migrere.

b) Vanlig praksis («business-as-usual practices»), herunder hogstpraksis, er én av følgende:

i) De forvaltningsmetodene som er dokumentert før aktiviteten ble innledet, dersom slike finnes.

ii) Den seneste vanlige praksis som gjaldt før aktiviteten ble innledet.

c) Analysens dybde står i forhold til størrelsen på det aktuelle området, og det benyttes verdier som er spesifikke for det aktuelle området.

d) Utslipp og opptak som oppstår på grunn av naturlige forstyrrelser, for eksempel skadedyrs- og sykdomsutbrudd, branner, vind eller stormskader, som påvirker området og fører til utilstrekkelige prestasjoner, medfører ikke manglende overensstemmelse med kriteriene i forordning (EU) 2020/852, forutsatt at klimanytteanalysen er i samsvar med IPCCs 2019-oppdatering av IPCCs retningslinjer fra 2006 for nasjonale klimagassregnskap med hensyn til utslipp og opptak på grunn av naturlige forstyrrelser.

4. Garanti for permanens

4.1. I samsvar med nasjonal rett skal våtmarksstatusen i det området der aktiviteten utøves, garanteres ved et av følgende tiltak:

a) Det er bestemt at området skal beholdes som våtmark og ikke kan omlegges til annen arealbruk.

b) Området er klassifisert som et beskyttet område.

c) Området omfattes av en rettslig eller avtalefestet garanti som sikrer at det forblir våtmark.

(71) 2019 Refinement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx- xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/).

4.2. I samsvar med nasjonal lovgivning forplikter aktivitetsutøveren seg til at framtidige oppdateringer av restaureringsplanen, utover aktiviteten som finansieres, fortsatt vil strebe etter klimafordelene som fastsatt i nr. 2. Aktivitetsutøveren forplikter seg dessuten til å kompensere for enhver reduksjon i klimafordelen fastsatt i nr. 2 med en tilsvarende klimafordel som følge av utøvelsen av en aktivitet som tilsvarer en av miljøvern- og restaureringsaktivitetene som er definert i denne forordningen.

5. Revisjon

a) De relevante nasjonale vedkommende myndighetene.

b) Et uavhengig tredjepartssertifiseringsorgan, på anmodning fra nasjonale myndigheter eller aktivitetsutøveren.

For å redusere kostnadene kan revisjoner utføres sammen med en eventuell skogsertifisering, klimasertifisering eller annen revisjon.

Det uavhengige tredjepartssertifiseringsorganet kan ikke ha interessekonflikter med eieren eller bidragsyteren og kan ikke være involvert i utviklingen eller driften av aktiviteten.

6. Gruppevurdering

Overensstemmelsen med kriteriene for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og med DNSH-kriterier kan kontrolleres på nivået for en gruppe foretak som er tilstrekkelig homogene til å vurdere risikoen for skogaktivitetens bærekraft, forutsatt at alle disse foretakene har et varig innbyrdes forhold og deltar i aktiviteten, og at gruppen av disse foretakene forblir den samme for alle etterfølgende revisjoner.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Utvinningen av torv minimeres.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Bruk av plantevernmidler minimeres og alternative metoder eller teknikker, som kan omfatte ikke-kjemiske alternativer til plantevernmidler, foretrekkes i samsvar med direktiv 2009/128/EF, med unntak av tilfeller der bruk av plantevernmidler er nødvendig for å bekjempe skadedyrs- og sykdomsutbrudd. Aktiviteten minimerer bruken av gjødsel og bruker ikke husdyrgjødsel. Aktiviteten er i samsvar med forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål.

Det er truffet godt dokumenterte og kontrollerbare tiltak for å unngå bruk av virkestoffer som er oppført i vedlegg I del A til forordning (EU) 2019/1021(72), Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgodkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet, Minamata- konvensjonen om kvikksølv, Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget og av virkestoffer som er oppført som klasse Ia («ekstremt farlige») eller Ib («svært farlige») i WHOs anbefalte klassifisering av pesticider i henhold til farlighetsgrad(73). Aktiviteten er i samsvar med relevant nasjonal gjennomføringslovgivning om virkestoffer.

Forurensning av vann og jord forhindres, og oppryddingstiltak iverksettes når forurensning inntreffer.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

I områder som er utpekt av vedkommende nasjonale myndighet for bevaring, eller i habitater som er vernet, er aktiviteten i samsvar med bevaringsformålene for disse områdene.

Det er ingen omlegging av habitater som er særlig sårbare for tap av biologisk mangfold eller har høy bevaringsverdi, eller av områder som er avsatt til restaurering av slike habitater i samsvar med nasjonal lovgivning.

Planen nevnt i nr. 1 (Restaureringsplan) i dette avsnittet omfatter bestemmelser for å opprettholde og muligens forbedre det biologiske mangfoldet i samsvar med nasjonale og lokale bestemmelser, herunder følgende:

a) Sikring av en god bevaringsstatus for habitater og arter, bevaring av typiske arter for habitater.

b) Utelukkelse av bruk eller utsetting av invaderende arter.

3. PRODUKSJON

3.1. Produksjon av teknologi for fornybar energi

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av teknologi for fornybar energi, der «fornybar energi» er definert i artikkel 2 nr. 1 i direktiv (EU) 2018/2001.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C25, C27, C28 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En aktivitet i denne kategorien er en muliggjørende aktivitet i samsvar med artikkel 10 nr. 1 bokstav i) i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

Den økonomiske aktiviteten produserer teknologi for fornybar energi. Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

(72) Som gjennomfører i Unionen Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (EUT L 209 av 31.7.2006, s. 3).

(73) WHO Recommended Classification of Pesticides by Hazard (2019-utgaven), (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxx.xxx.xxx/xxxx/xxxxxxxxx/ handle/10665/332193/9789240005662-eng.pdf?ua=1).

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i produserte produkter, b) utforming for høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, enkel demontering og mulighet for tilpasning av produserte produkter; c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, i hele livssyklusen til de framstilte produktene.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.2. Produksjon av utstyr til framstilling og bruk av hydrogen

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av utstyr til framstilling og bruk av hydrogen.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C25, C27, C28 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en muliggjørende aktivitet i samsvar med artikkel 10 nr. 1 bokstav i) i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Den økonomiske aktiviteten omfatter produksjon av utstyr til framstilling av hydrogen som er i samsvar med de tekniske screeningkriteriene fastsatt i avsnitt 3.10 i dette vedlegget, og utstyr til bruk av hydrogen.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi

I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk teknikker som støtter

a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i produserte produkter,

b) utforming for høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, enkel demontering og mulighet for tilpasning av produserte produkter;

c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen,

d) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, i hele livssyklusen til de framstilte produktene.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.3. Produksjon av lavutslippsteknologi til transport

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av, reparasjon av, vedlikehold av, ettermontering av, endring av bruksområde for og oppgradering av transportkjøretøyer, rullende materiell og fartøyer med lave CO2-utslipp.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C29.1, C30.1, C30.2, C20.9, C33.15, C33.17 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Den økonomiske aktiviteten omfatter produksjon av, reparasjon av, vedlikehold av, ettermontering(74) av, endring av bruksområdet for eller oppgradering av

a) tog, passasjervogner og vogner som har null direkte CO2-utslipp (fra eksos),

b) tog, passasjervogner og vogner som har null direkte utslipp av CO2 fra eksos når de kjøres på et spor med nødvendig infrastruktur, og som bruker en konvensjonell motor der slik infrastruktur ikke er tilgjengelig (bimodal),

c) innretninger for transport i byer og forsteder og persontransport på vei, der kjøretøyenes direkte CO2-utslipp (fra eksos) er null,

(74) For bokstav j) til m) omfattes kriteriene knyttet til ettermontering av avsnitt 6.9 og 6.12 i dette vedlegget.

d) fram til 31. desember 2025, kjøretøyer angitt som gruppe M2 og M3(75), som har en karosseritype klassifisert som

«CA» (enetasjes kjøretøy), «CB» (toetasjes kjøretøy), «CC» (enetasjes leddkjøretøy) eller «CD» (toetasjes leddkjøretøy)(76), og som er i samsvar med den nyeste Euro VI-standarden, dvs. både med kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009(77) og, fra tidspunktet for ikrafttredelsen av endringer av nevnte forordning, kravene i disse endringsrettsaktene, selv før de får anvendelse, og med det siste trinnet i Euro VI-standarden fastsatt i tabell 1 i tillegg 9 til vedlegg I til kommisjonsforordning (EU) nr. 582/2011(78), der bestemmelsene for dette trinnet har trådt i kraft, men ennå ikke har fått anvendelse for denne kjøretøytypen(79). Dersom en slik standard ikke er tilgjengelig, er kjøretøyenes direkte CO2-utslipp null,

e) enheter for personlig mobilitet med en fremdrift som kommer fra brukerens fysiske aktivitet, fra en nullutslipps- motor eller en blanding av en nullutslippsmotor og fysisk aktivitet,

f) kjøretøyer i gruppe M1 og N1 som er klassifisert som lette kjøretøyer(80), med

i) fram til 31. desember 2025: spesifikke CO2-utslipp som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav h) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631(81) som er lavere enn 50 g CO2/km (lette lav- og nullut- slippskjøretøyer),

ii) fra 1. januar 2026: spesifikke CO2-utslipp som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav h) i forordning (EU) 2019/631 som er null,

g) kjøretøyer i gruppe L(82) med CO2-utslipp fra eksos som er lik 0 g CO2e/km, beregnet i samsvar med utslipps- prøvingen fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013(83),

h) kjøretøyer i gruppe N2 og N3, samt N1 klassifisert som tunge kjøretøyer, som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, med en største teknisk tillatte totalmasse på høyst 7,5 tonn, og som er «tunge nulluts- lippskjøretøyer» som definert i artikkel 3 nr. 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1242(84),

i) kjøretøyer i gruppe N2 og N3 som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, med en største teknisk tillatte totalmasse på over 7,5 tonn, og som er «tunge nullutslippskjøretøyer» som definert i artikkel 3 nr. 11 i forordning (EU) 2019/1242, eller «tunge lavutslippskjøretøyer» som definert i artikkel 3 nr. 12 i nevnte forordning,

(75) Som omhandlet i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 av 30. mai 2018 om godkjenning av og markedstilsyn med motorvogner og deres tilhengere samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike motorvogner, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og (EF) nr. 595/2009 og om oppheving av direktiv 2007/46/EF (EUT L 151 av 14.6.2018, s. 1).

(76) Som fastsatt i del C nr. 3 i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.

(77) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 av 18. juni 2009 om typegodkjenning av motorvogner og motorer med hensyn til utslipp fra tunge kjøretøyer (Euro VI), om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og direktiv 2007/46/EF og om oppheving av direktiv 80/1269/EØF, 2005/55/EF og 2005/78/EF (EUT L 188 av 18.7.2009, s. 1).

(78) Kommisjonsforordning (EU) nr. 582/2011 av 25. mai 2011 om gjennomføring og endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 med hensyn til utslipp av forurensende stoffer fra tunge kjøretøyer (Euro VI) og om endring av vedlegg I og III til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF (EUT L 167 av 25.6.2011, s. 1).

(79) Fram til 31. desember 2022, Euro VI trinn E som fastsatt i forordning (EF) nr. 595/2009.

(80) Som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2018/858.

(81) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631 av 17. april 2019 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye personbiler og nye lette nyttekjøretøyer og om oppheving av forordning (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011 (EUT L 111 av 25.4.2019, s. 13).

(82) Som definert i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013 av 15. januar 2013 om godkjenning av og markedstilsyn for to- eller trehjuls kjøretøyer og firehjuls motorsykler (EUT L 60 av 2.3.2013, s. 52).

(83) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013 av 15. januar 2013 om godkjenning av og markedstilsyn for to- eller trehjuls kjøretøyer og firehjuls motorsykler (EUT L 60 av 2.3.2013, s. 52).

(84) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1242 av 20. juni 2019 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer og om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 og (EU) 2018/956 og rådsdirektiv 96/53/EF (EUT L 198 av 25.7.2019, s. 202).

j) fartøyer for persontransport på indre vannveier som

i) har null direkte CO2-utslipp (fra eksos),

ii) fram til 31. desember 2025 er hybrid- og dobbeltdrivstoffartøyer som for normal drift får minst 50 % av sin energi fra drivstoff med null direkte CO2-utslipp (fra eksos) eller fra ladekraft,

k) fartøyer for godstransport på indre vannveier, som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, og som

i) har null direkte CO2-utslipp (fra eksos),

ii) fram til 31. desember 2025 har direkte CO2-utslipp (fra eksos) per tonnkilometer (g CO2/tkm) beregnet (eller estimert for nye fartøyer) ved hjelp av driftsindikatoren for energieffektivitet(85) til 50 % lavere enn den gjennomsnittlige referanseverdien for CO2-utslipp definert for tunge kjøretøyer (undergruppe 5-LH) i samsvar med artikkel 11 i forordning (EU) 2019/1242,

l) fartøyer for sjøfart og kysttrafikk med gods, fartøyer for havneoperasjoner og hjelpevirksomhet, som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, og som

i) har null direkte CO2-utslipp (fra eksos),

ii) fram til 31. desember 2025 er hybrid- og dobbeltdrivstoffartøyer som for normal drift til sjøs og i havner får minst 25 % av sin energi fra drivstoff med null direkte CO2-utslipp (fra eksos) eller fra ladekraft,

iii) fram til 31. desember 2025, og bare dersom det kan påvises at fartøyene utelukkende brukes til kyst- og nærsjøfartstjenester som er utformet for å muliggjøre overflytning av gods fra landtransport til sjøtransport, er fartøyer som har direkte CO2-utslipp (fra eksos), beregnet ved hjelp av Den internasjonale sjøfartsorganisasjons (IMO) energieffektivitetsindeks (EEDI)(86), som er 50 % lavere enn den gjennomsnittlige referanseverdien for CO2-utslipp definert for tunge kjøretøyer (undergruppe 5-LH) i samsvar med artikkel 11 i forordning (EU) 2019/1242,

iv) fram til 31. desember 2025 er fartøyer som har en oppnådd energieffektivitetsindeks (EEDI) som er 10 % under de EEDI-kravene som er gjeldende 1. april 2022(87), dersom fartøyene kan kjøre på drivstoff med null direkte CO2-utslipp (fra eksos) eller drivstoff fra fornybare kilder(88),

m) fartøyer for persontransport til havs og langs kysten, som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, og som

i) har null direkte CO2-utslipp (fra eksos),

iii) fram til 31. desember 2025 er fartøyer som har en oppnådd energieffektivitetsindeks (EEDI) som er 10 % under de EEDI-kravene som er gjeldende 1. april 2022, hvis fartøyene kan kjøre på drivstoff med null direkte CO2-utslipp (fra eksos) eller drivstoff fra fornybare kilder(89).

(85) Driftsindikatoren for energieffektivitet er definert som forholdet mellom masse av CO2 som slippes ut per enhet av transportarbeid. Det er en representativ verdi for energieffektiviteten til skipets drift i en sammenhengende periode som representerer fartøyets samlede handelsmønster. Veiledning om hvordan denne indikatoren skal beregnes finnes i dokumentet MEPC.1/rundskr. 684 fra IMO.

(86) Energy Efficiency Design Index (utgave av 4.6.2021: xxxx://xxx.xxx.xxx/xx/XxxxxXxxxxx/XxxXxxxxx/XXX/Xxxxx/XXXX.xxxx).

(87) EEDI-krav som er gjeldende 1. april 2022, som vedtatt av IMOs komité for vern av havmiljøet på dens 74. sesjon.

(88) Drivstoff som oppfyller de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 3.10 og 4.13 i dette vedlegget.

(89) Drivstoff som oppfyller de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 3.10 og 4.13 i dette vedlegget.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer				Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser				Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi				I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i produserte produkter, b) utforming for høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, enkel demontering og mulighet for tilpasning av produserte produkter; c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, i hele livssyklusen til de framstilte produktene.
5) Forebygging	og	begrensning	av	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.
forurensning
forurensning				Der det er relevant, inneholder kjøretøyene ikke bly, kvikksølv, seksverdig
				krom og kadmium, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv
				2000/53/EF(90).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer				Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.4. Produksjon av batterier

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av oppladbare batterier, batteripakker og akkumulatorer for transport, stasjonær energilagring og energilagring utenfor nettet samt andre industrielle bruksområder. Produksjon av tilhørende komponenter (aktive batterimaterialer, battericeller, batterihus og elektroniske komponenter).

Materialgjenvinning av kasserte batterier.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C27.2 og E38.32 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Den økonomiske aktiviteten omfatter produksjon av oppladbare batterier, batteripakker og akkumulatorer (og deres tilhørende komponenter), herunder fra sekundære råvarer, som fører til betydelige reduksjoner av klimagassutslipp innenfor transport, stasjonær energilagring og energilagring utenfor nettet samt andre industrielle bruksområder.

(90) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF av 18. september 2000 om kasserte kjøretøyer (EFT L 269 av 21.10.2000, s. 34).

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	For produksjon av nye batterier, komponenter og materialer foretar man i forbindelse med aktiviteten en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i produserte produkter, b) utforming for høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, enkel demontering og mulighet for tilpasning av produserte produkter; c) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, i hele livssyklusen til de framstilte produktene. Materialgjenvinningsprosessene oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 12 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF(91) og i vedlegg III del B til nevnte direktiv, herunder bruk av de nyeste relevante beste tilgjengelige teknikker, oppnåelse av de angitte virkningsgrader for blybatterier, nikkelkadmiumbatterier og for andre kjemiske emner. Disse prosessene sikrer materialgjenvinning av metallinnholdet i så høy grad som er teknisk mulig, uten at kostnadene blir for høye. Der det er relevant, oppfyller anlegg som utfører materialgjenvinningsprosesser, kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU(92).
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Batterier er i samsvar med gjeldende bærekraftregler for å bringe batterier i omsetning i Unionen, herunder begrensninger for bruk av farlige stoffer i batterier, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006(93) og direktiv 2006/66/EF.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

I forbindelse med den økonomiske aktiviteten materialgjenvinnes kasserte batterier. Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

3.5. Produksjon av energieffektivitetsutstyr for bygninger

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av energieffektivitetsutstyr for bygninger.

(91) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og brukte batterier og akkumulatorer, og om oppheving av direktiv 91/157/EØF (EUT L 266 av 26.9.2006, s. 1).

(92) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).

(93) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF (EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C16.23, C23.11, C23.20, C23.31, C23.32, C23.43, C.23.61, C25.11, C25.12, C25.21, C25.29, C25.93, C27.31, C27.32, C27.33, C27.40, C27.51,

C28.11, C28.12, C28.13, C28.14 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

I forbindelse med den økonomiske aktiviteten framstilles ett eller flere av følgende produkter og deres viktige komponenter(94):

a) Vinduer med en U-verdi som er lavere eller lik 1,0 W/m2K.

b) Dører med en U-verdi som er lavere eller lik 1,2 W/m2K.

c) Ytterveggsystemer med en U-verdi som er lavere eller lik 0,5 W/m2K.

d) Taksystemer med en U-verdi som er lavere eller lik 0,3 W/m2K.

e) Isoleringsprodukter med en lambdaverdi som er lavere eller lik 0,06 W/mK.

f) Husholdningsapparater som tilhører de høyeste to utnyttede energieffektivitetsklassene i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369(95) og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nevnte forordning.

g) Lyskilder som tilhører de høyeste to utnyttede energieffektivitetsklassene i samsvar med forordning (EU) 2017/1369 og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nevnte forordning.

h) Romoppvarmingssystemer og varmtvannsanlegg for husholdningsbruk som tilhører de høyeste to utnyttede energieffektivitetsklassene i samsvar med forordning (EU) 2017/1369 og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nevnte forordning.

i) Kjøle- og ventilasjonssystemer som tilhører de høyeste to utnyttede energieffektivitetsklassene i samsvar med forordning (EU) 2017/1369 og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nevnte forordning.

j) Nærværs- og dagslysstyring for lyssystemer.

k) Varmepumper som oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i avsnitt 4.16 i dette vedlegget.

l) Fasade- og takelementer med solskjerming eller solstyring, herunder slike som støtter dyrking av vegetasjon.

m) Energieffektive bygningsautomatiserings- og kontrollsystemer for boliger og andre bygninger.

n) Soneinndelte termostater og innretninger for smart overvåking av de største elektrisitets- eller varmebelastningene i bygninger, samt sensorutstyr.

o) Produkter til varmemåling og termostatstyring for individuelle boliger tilknyttet fjernvarmeanlegg, for individuelle leiligheter tilknyttet sentralvarmeanlegg som betjener en hel bygning, og for sentralvarmeanlegg.

p) Fjernvarmevekslere og koplingsstasjoner som er i samsvar med distribusjonsaktiviteten for fjernvarme/-kjøling som angis i avsnitt 4.15 i dette vedlegget.

q) Produkter for smart overvåking og regulering av varmeanlegg, samt sensorutstyr.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(94) Der det er relevant, beregnes U-verdien i henhold til gjeldende standarder, f.eks. EN ISO 10077-1:2017 (vinduer og dører), EN ISO 12631:2017 (påhengsvegger) og EN ISO 6946:2017 (andre bygningskomponenter og -elementer).

(95) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 av 4. juli 2017 om fastsetjing av ei ramme for energimerking og om oppheving av direktiv 2010/30/EU (EUT L 198 av 28.7.2017, s. 1).

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i produserte produkter, b) utforming for høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, enkel demontering og mulighet for tilpasning av produserte produkter; c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, i hele livssyklusen til de framstilte produktene.
5) Forebygging og begrensning av forurens- ning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.6. Produksjon av annen lavutslippsteknologi

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av teknologier rettet mot betydelige reduksjoner av klimagassutslipp i andre sektorer av økonomien, der disse teknologiene ikke omfattes av avsnitt 3.1–3.5 i dette vedlegget.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C22, C25, C26, C27 og C28 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Den økonomiske aktiviteten omfatter produksjon av teknologier som er rettet mot og gir betydelige reduksjoner av livsløpsutslipp av klimagasser sammenlignet med den alternative teknologien/produktet/løsningen med best resultat som finnes på markedet.

Reduksjoner av livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU(96) eller alternativt ISO 14067:2018(97) eller ISO 14064-1:2018(98).

Kvantifiserte reduksjoner av livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

(96) Kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU av 9. april 2013 om bruk av felles metoder for å måle og formidle opplysninger om produkters og organisasjoners miljøprestasjon over hele deres livssyklus (EUT L 124 av 4.5.2013, s. 1).

(97) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(98) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i produserte produkter, b) utforming for høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, enkel demontering og mulighet for tilpasning av produserte produkter; c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehand- ling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, i hele livssyklusen til de framstilte produktene.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.7. Produksjon av sement

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av sementklinker, sement eller alternativt bindemiddel.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C23.51 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en omstillingsaktivitet som omhandlet i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten omfatter produksjon av én av følgende:

a) Grå sementklinker der de spesifikke klimagassutslippene(99) er lavere enn 0,722(100) tCO2e per tonn grå sementklinker.

(99) Xxxxxxxx i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/331 av 19. desember 2018 om fastsettelse av overgangsregler i Unionen med hensyn til harmonisert vederlagsfri tildeling av utslippskvoter i samsvar med artikkel 10a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (EUT L 59 av 27.2.2019, s. 8).

(100) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som fastsatt i vedlegget til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/447 av 12. mars 2021 om fastsettelse av reviderte utslippsstandarder for vederlagsfri tildeling av utslippskvoter for perioden fra 2021 til 2025 i samsvar med artikkel 10a nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (EUT L 87 av 15.3.2021, s. 29).

b) Sement fra grå klinker eller alternativt hydraulisk bindemiddel, der de spesifikke klimagassutslippene(101) fra produksjonen av klinker og sement eller alternativt bindemiddel er lavere enn 0,469(102) tCO2e per tonn produsert sement eller alternativt bindemiddel.

Dersom CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra produksjonsprosessen, fanges med sikte på geologisk lagring, transporteres og lagres CO2 geologisk i samsvar med de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for produksjon av sement, kalk og magnesiumoksid(103). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger(104). For produksjon av sement der farlig avfall brukes som alternativt brensel, er det truffet tiltak for å sikre sikker håndtering av avfall.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.8. Produksjon av aluminium

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av primæraluminium gjennom bearbeiding (elektrolyse) av aluminiumoksid eller gjenvinning av aluminium (sekundærproduksjon).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C24.42, C24.53 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(101) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(102) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) for grå sementklinker som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447, multiplisert med forholdet mellom klinker og sement på 0,65.

(103) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/163/EU av 26. mars 2013 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for produksjon av sement, kalk og magnesiumoksid i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (EUT L 100 av 9.4.2013, s. 1).

(104) Se referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) om økonomi og virkninger på tvers av medier (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxx_xxxx_0000.xxx).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten omfatter produksjon av én av følgende:

a) Primæraluminium, der den økonomiske aktiviteten oppfyller to av følgende kriterier fram til 2025 og alle følgende kriterier(105) etter 2025:

i) Klimagassutslippene(106) overstiger ikke 1,484(107) tCO2e per tonn produsert aluminium(108):

ii) Den gjennomsnittlige karbonintensiteten for de indirekte klimagassutslippene(109) overstiger ikke 100 g CO2e/kWh.

iii) Elektrisitetsforbruket for produksjonsprosessen overstiger ikke 15,5 MWh/t Al.

b) Sekundæraluminium.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for industrien for ikke- jernholdige metaller(110). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljø- virkninger.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.9. Produksjon av jern og stål Beskrivelse av aktiviteten Produksjon av jern og stål.

(105) Kombinert til en enkelt terskelverdi som gir summen av direkte og indirekte utslipp, beregnet som gjennomsnittsverdien av de 10 % beste anleggene på grunnlag av dataene som er samlet inn i forbindelse med fastsettelsen av de industrielle utslippsstandardene for EUs ordning for handel med utslippskvoter for perioden 2021-2026, og beregnet i samsvar med metoden for fastsettelse av utslippsstandardene angitt i direktiv 2003/87/EF, pluss kriteriet for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer for elektrisitetsproduksjon (100 g CO2e/kWh) multiplisert med den gjennomsnittlige energieffektiviteten ved aluminiumsproduksjon (15,5 MWh/t Al).

(106) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(107) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(108) Aluminiumet som produseres, er ubearbeidet ulegert flytende aluminium produsert ved elektrolyse.

(109) Indirekte klimagassutslipp er de livsløpsutslippene av klimagasser som genereres ved produksjon av elektrisitet som brukes til framstilling av primæraluminium.

(110) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/1032 av 13. juni 2016 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for industrien for ikke-jernholdige metaller i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 174 av 30.6.2016, s. 32).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C24.10, C24.20, C24.31, C24.32, C24.33, C24.34, C24.51 og C24.52 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten omfatter produksjon av én av følgende:

a) Jern og stål, der klimagassutslipp(111), redusert med mengden utslipp som er tilordnet produksjonen av røykgasser i samsvar med nr. 10.1.5 bokstav a) i vedlegg VII til forordning (EU) 2019/331, ikke overstiger følgende verdier som gjelder for de ulike trinnene av produksjonsprosessen:

i) Flytende råjern = 1,331(112) tCO2e/t produkt.

ii) Sintret malm = 0,163(113) tCO2e/t produkt.

iii) Koks (unntatt koks av brunkull) = 0,144(114) tCO2e/t produkt.

iv) Støpejern = 0,299(115) tCO2e/t produkt.

v) Høylegert stål fra lysbueovner (EAF) = 0,266(116) tCO2e/t produkt.

vi) Karbonstål fra lysbueovner (EAF) = 0,209(117) tCO2e/t produkt.

b) Stål i lysbueovner (EAF) som produserer EAF-karbonstål eller høylegert EAF-stål, som definert i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/331, og der tilførselen av stålskrap i forhold til produsert produkt ikke er lavere enn

i) 70 % for produksjon av høylegert stål,

ii) 90 % for produksjon av karbonstål.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(111) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(112) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(113) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(114) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(115) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(116) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(117) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for jern- og stål- produksjon(118).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.10. Produksjon av hydrogen

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av hydrogen og hydrogenbaserte syntetiske brensler.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.11 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kravet til reduksjon av livsløpsutslipp av klimagasser på 73,4% for hydrogen [som fører til livsløpsutslipp av klimagasser som er lavere enn 3tCO 2e/tH 2] og 70 % for hydrogenbaserte syntetiske brensler i forhold til en sammenligningsverdi for fossilt brensel på 94 g CO2e/MJ, i tråd med tilnærmingen i artikkel 25 nr. 2 i og vedlegg V til direktiv (EU) 2018/2001.

Reduksjoner av livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av metoden omhandlet i artikkel 28 nr. 5 i direktiv (EU) 2018/2001 eller alternativt ved hjelp av ISO 14067:2018(119) eller ISO 14064-1:2018(120).

Kvantifiserte reduksjoner av livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres i tråd med artikkel 30 i direktiv (EU) 2018/2001 der det er relevant, eller av en uavhengig tredjepart.

5.12 i dette vedlegget.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(118) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/135/EU av 28. februar 2012 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for produksjon av jern og stål, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (EUT L 70 av 8.3.2012, s. 63).

(119) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(120) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder

a) BAT-konklusjoner for kloralkaliproduksjon(121) og BAT-konklusjoner for felles systemer for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(122),

b) BAT-konklusjoner for raffinering av mineralolje og gass(123).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.11. Produksjon av karbonstøv Beskrivelse av aktiviteten Produksjon av karbonstøv.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.13 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslippene(124) fra produksjonsprosessene for karbonstøv er lavere enn 1,141(125) tCO2e per tonn produkt.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(121) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/732/EU av 9. desember 2013 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for kloralkaliproduksjon, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (EUT L 332 av 11.12.2013, s. 34).

(122) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902 av 30. mai 2016 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 152 av 9.6.2016, s. 23).

(123) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/738/EU av 9. oktober 2014 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for raffinering av mineralolje og gass, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (EUT L 307 av 28.10.2014, s. 38).

(124) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(125) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

a) referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for uorganiske kjemikalier i storskalaproduksjon – faste stoffer og andre(126),

b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(127).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.12. Produksjon av soda

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av dinatriumkarbonat (soda, natriumkarbonat).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.13 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslippene(128) fra produksjonsprosessene for soda er lavere enn 0,789(129) tCO2e per tonn produkt.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

(126) Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Large Volumes Inorganic Chemicals- Solids and Others industry, (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx-x_xxxx_0000.xxx).

(127) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.

(128) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(129) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

a) referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for uorganiske kjemikalier i storskalaproduksjon – faste stoffer og andre(130),

b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(131).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.13. Produksjon av klor

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av klor.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.13 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Elektrisitetsforbruket for elektrolyse og klorbehandling er lik eller mindre enn 2,45 MWh per tonn klor.

Gjennomsnittlige livsløpsutslipp av klimagasser for elektrisiteten som brukes til klorproduksjon, er maksimalt 100 g CO2e/kWh.

Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(132) eller ISO 14064-1:2018(133).

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(130) Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Large Volumes Inorganic Chemicals- Solids and Others industry, (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx-x_xxxx_0000.xxx).

(131) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.

(132) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(133) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

a) BAT-konklusjoner for kloralkaliproduksjon(134),

b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(135).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.14. Produksjon av organiske basiskjemikalier

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av

a) høyverdige kjemikalier (HVK):

i) acetylen,

ii) etylen,

iii) propylen,

iv) butadien,

b) aromater:

i) blandede alkylbenzener og blandede alkylnaftalener, unntatt sykliske hydrokarboner og oljer og andre destillasjonsprodukter av høytemperaturtjære og liknende produkter,

ii) sykloheksan,

iii) benzen,

iv) toluen,

v) o-xylen,

vi) p-xylen,

vii) m-xylen og blandede xylenisomerer,

viii) etylbenzen,

ix) kumen,

x) bifenyl, terfenyler, vinyltoluener, andre sykliske hydrokarboner unntatt syklaner, syklener, sykloterpener, benzen, toluen, xylener, styren, etylbenzen, kumen, naftalen, antracen,

xi) benzol (benzen), toluol (toluen) og xylol (xylener),

xii) naftalen (naftalin) og andre aromatiske blandinger av hydrokarboner (unntatt benzol, toluol og xylol),

c) vinylklorid,

d) styren,

(134) Gjennomføringsbeslutning 2013/732/EU.

(135) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.

e) etylenoksid,

f) monoetylenglykol,

g) adipinsyre.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.14 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslipp(136) fra produksjonsprosessene for organiske basiskjemikalier er lavere enn:

a) for HVK: 0,693(137) tCO2e/t HVK,

b) for aromater: 0,0072(138) tCO2e/t kompleks vektet gjennomstrømningsmengde,

c) for vinylklorid: 0,171(139) tCO2e/t vinylklorid,

d) for styren: 0,419(140) tCO2e/t styren,

e) for etylenoksid/etylenglykoler: 0,314(141) tCO2e/t etylenoksid/-glykol,

f) for adipinsyre: 0,32(142) tCO2e/t adipinsyre,

Dersom de organiske kjemikaliene som omfattes, produseres helt eller delvis av fornybart utgangsmateriale, er livsløpsutslippene av klimagasser for kjemikalier som framstilles helt eller delvis av fornybart utgangsmateriale, lavere enn livsløpsutslippene av klimagasser for en tilsvarende kjemikalie framstilt av utgangsmateriale av fossilt brensel.

Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(143) eller ISO 14064-1:2018(144).

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Biomasse fra landbruket som brukes til produksjon av organiske basiskjemikalier, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001. Skogbiomasse som brukes til produksjon av organiske basiskjemikalier, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i nevnte direktiv.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(136) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(137) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(138) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(139) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(140) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(141) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(142) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

(143) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(144) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

3) Bærekraftig bruk og beskyttel- se av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i relevante konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder a) BAT-konklusjoner for storskalaproduksjon av organiske kjemikalier(145), b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(146). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og øko- systemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.15. Produksjon av vannfri ammoniakk

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av vannfri ammoniakk.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.15 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ammoniakk framstilles av hydrogen som oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i avsnitt 3.10 i dette vedlegget (Produksjon av hydrogen).

b) Ammoniakk gjenvinnes fra spillvann.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant

(145) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2117 av 21. november 2017 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for storskalaproduksjon av organiske kjemikalier i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 323 av 7.12.2017, s. 1).

(146) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

a) referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for uorganiske kjemikalier i storskalaproduksjon – ammoniakk, syre og gjødsel(147),

b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(148).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.16. Produksjon av salpetersyre

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av salpetersyre.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.15 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslippene(149) fra produksjonen av salpetersyre er lavere enn 0,038(150) tCO2e per tonn salpetersyre.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og be- skyttelse av vann- og havres- surser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

(147) Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the manufacture of Large Volume Inorganic Chemicals - Ammonia, Acids and Fertilisers (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx_xxx.xxx).

(148) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.

(149) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.

(150) Gjenspeiler gjennomsnittsverdien av de 10 % mest effektive anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) som angitt i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2021/447.

a) referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for uorganiske kjemikalier i storskalaproduksjon – ammoniakk, syre og gjødsel(151),

b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(152).

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og øko- systemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

3.17. Produksjon av basisplast

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av harpikser, plastmaterialer og ikke-vulkaniserbare termoplastiske elastomerer, blanding og sammen- smelting av harpikser på bestilling, samt framstilling av standardtyper av syntetiske harpikser.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C20.16 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Basisplasten er fullt ut framstilt ved mekanisk materialgjenvinning av plastavfall.

b) Dersom mekanisk materialgjenvinning ikke er teknisk mulig eller økonomisk bærekraftig, framstilles basisplasten fullt ut ved kjemisk materialgjenvinning av plastavfall, og klimagassutslippene i hele livssyklusen for den produserte plasten, ikke medregnet eventuelle beregnede kreditter fra produksjonen av brensler, er lavere enn klimagassutslippene i hele livssyklusen for tilsvarende basisplast framstilt av utgangsmateriale av fossilt brensel. Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(153) eller ISO 14064-1:2018(154). Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

c) Basisplasten stammer helt eller delvis fra fornybart utgangsmateriale(155), og dens klimagassutslipp i hele livssyk- lusen er lavere enn klimagassutslippene i hele livssyklusen for tilsvarende basisplast som er framstilt av utgangsma- teriale av fossilt brensel. Klimagassutslipp i hele livssyklusen beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018. Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

(151) Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the manufacture of Large Volume Inorganic Chemicals - Ammonia, Acids and Fertilisers (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx_xxx.xxx).

(152) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.

(153) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(154) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(155) Med fornybart utgangsmateriale menes biomasse, industrielt bioavfall eller kommunalt bioavfall.

Biomasse fra landbruket som brukes til produksjon av basisplast, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001. Skogbiomasse som brukes til produksjon av basisplast, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i nevnte direktiv.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i relevante konklu- sjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder a) referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for produksjon av polymerer(156), b) BAT-konklusjoner for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(157). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4. ENERGI

4.1. Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av solcelleteknologi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisk kraft ved hjelp av solcelleteknologi.

Dersom en økonomisk aktivitet er en integrert del av «Installasjon, vedlikehold og reparasjon av teknologi for fornybar energi» som omhandlet i avsnitt 7.6 i dette vedlegget, får de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 7.6 anvendelse.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer elektrisitet ved hjelp av solcelleteknologi.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

(156) Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Production of Polymers (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx. xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxx_xxxx_0000.xxx).

(157) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902 av 30. mai 2016 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 152 av 9.6.2016, s. 23).

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.2. Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av teknologi for termisk solkraft (CSP)

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisk kraft ved hjelp av teknologi for termisk solkraft (CSP).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer elektrisitet ved hjelp av teknologi for termisk solkraft (CSP).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.3. Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisk kraft fra vindkraft.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer elektrisitet fra vindkraft.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Når det gjelder bygging av havvindanlegg, hindrer ikke aktiviteten oppnåelsen av god miljøtilstand som angitt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/56/EF(158), som krever at det treffes egnede tiltak for å forebygge eller redusere virkninger i forbindelse med deskriptor 11 (støy/energi) i nevnte direktiv, fastsatt i vedlegg I til direktivet, og som angitt i kommisjonsbeslutning (EU) 2017/848(159) i forbindelse med de relevante kriteriene og metode- standardene for denne deskriptoren.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget(160). Når det gjelder havvind, hindrer ikke aktiviteten oppnåelsen av god miljøtilstand som angitt i direktiv 2008/56/EF, som krever at det treffes egnede tiltak for å forebygge eller redusere virkninger i forbindelse med deskriptor 1 (biologisk mangfold) og 6 (havbunnens integritet) i nevnte direktiv, fastsatt i vedlegg I til direktivet, og som angitt i beslutning (EU) 2017/848 i forbindelse med de relevante kriteriene og metodestandardene for disse deskriptorene.

4.4. Elektrisitetsproduksjon fra havenergiteknologi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft fra havenergi.

(158) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/56/EF av 17. juni 2008 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området havmiljøpolitikk (havstrategirammedirektivet) (EUT L 164 av 25.6.2008,, s. 19).

(159) Kommisjonsbeslutning (EU) 2017/848 av 17. mai 2017 om fastsettelse av kriterier og metodestandarder for god miljøtilstand for marine farvann og spesifikasjoner og standardiserte metoder for overvåking og vurdering, og om oppheving av beslutning 2010/477/EU (EUT L 125 av 18.5.2017, s. 43).

(160) Praktisk veiledning for gjennomføring av dette kriteriet finnes i Europakommisjonens kunngjøring C(2020) 7730 final, «Guidance document on wind energy developments and EU nature legislation», (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx/ natura2000/management/docs/wind_farms_en.pdf).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer elektrisitet fra havenergi.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten hindrer ikke oppnåelsen av god miljøtilstand som angitt i direktiv 2008/56/EF, som krever at det treffes egnede tiltak for å forebygge eller redusere virkninger i forbindelse med deskriptor 11 (støy/energi) i nevnte direktiv, fastsatt i vedlegg I til direktivet, og som angitt i beslutning (EU) 2017/848 i forbindelse med de relevante kriteriene og metodestandardene for denne deskriptoren.

4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi

I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Det er innført tiltak for å begrense toksisiteten av grohemmende maling og biocider som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012(161), som gjennomfører i unionsretten den internasjonale konvensjonen om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip vedtatt

5. oktober 2001.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

Aktiviteten hindrer ikke oppnåelsen av god miljøtilstand som angitt i direktiv 2008/56/EF, som krever at det treffes egnede tiltak for å forebygge eller redusere virkninger i forbindelse med deskriptor 1 (biologisk mangfold) i nevnte direktiv, fastsatt i vedlegg I til direktivet, og som angitt i beslutning (EU) 2017/848 i forbindelse med de relevante kriteriene og metodestandardene for denne deskriptoren.

4.5. Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av vannkraftanlegg for elektrisitetsproduksjon.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(161) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012 av 22. mai 2012 om tilgjengeliggjøring på markedet og bruk av biocidprodukter (EUT L 167 av 27.6.2012, s. 1).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Anlegget for elektrisitetsproduksjon er et elvekraftverk og har ikke et magasin.

b) Effekttettheten til anlegget for elektrisitetsproduksjon er over 5 W/m2.

c) Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra produksjonen av elektrisitet fra vannkraft er lavere enn 100 g CO2e/kWh. Klimagassutslipp i hele livssyklusen beregnes ved bruk av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(162), ISO 14064-1:2018(163) eller verktøyet G-res(164). Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

1. Aktiviteten oppfyller bestemmelsene i direktiv 2000/60/EF, særlig alle kravene fastsatt i direktivets artikkel 4.

2. For drift av eksisterende vannkraftverk, herunder rehabiliterings- aktiviteter for å forbedre potensialet for fornybar energi eller energilagring, oppfyller aktiviteten følgende kriterier:

2.1. I samsvar med direktiv 2000/60/EF, og særlig artikkel 4 og 11 i nevnte direktiv, er alle teknisk gjennomførbare og økologisk relevante avbøtende tiltak gjennomført for å redusere negative virkninger på vann og på beskyttede habitater og arter som er direkte avhengige av vann.

2.2. Tiltakene omfatter, der det er relevant og avhengig av hvilke økosystemer som forekommer naturlig i de berørte vannforekomstene:

a) Tiltak for å sikre nedstrøms og oppstrøms fiskevandring (for eksempel fiskevennlige turbiner, strukturer som leder fisk, toppmoderne fullt funksjonelle fiskepassasjer, tiltak for å stanse eller begrense drift og utslipp under vandring eller gyting).

b) Tiltak for å sikre en økologisk minstevannføring (herunder avbøting av raske, kortsiktige variasjoner i vannføring eller effektkjøring) og sedimenttransport.

c) Tiltak for å beskytte eller forbedre habitater.

(162) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(163) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(164) Offentlig tilgjengelig nettverktøy utviklet av International Hydropower Association (IHA) i samarbeid med UNESCO Chair for Global Environmental Change (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xxx/xxxx).

2.3. Effektiviteten til disse tiltakene overvåkes i forbindelse med godkjenningen eller tillatelsen som fastsetter vilkårene for å oppnå god tilstand eller godt potensial for den berørte vannforekomsten.

3. For bygging av nye vannkraftverk oppfyller aktiviteten følgende kriterier:

3.1. I samsvar med artikkel 4 i direktiv 2000/60/EF, og særlig nr. 7 i nevnte artikkel, skal det før bygging gjennomføres en konsekvensutredning av prosjektet for å vurdere alle potensielle virkninger på tilstanden til vannfore- komster i samme nedbørfelt og på beskyttede habitater og arter som er direkte avhengige av vann, idet det særlig tas hensyn til vandringskorridorer, uregulerte elver eller økosystemer i nærheten av uforstyrrede forhold.

Vurderingen er basert på nyere, omfattende og nøyaktige data, herunder overvåkingsdata om biologiske kvalitetsfaktorer som er særlig sårbare for hydromorfologiske endringer, og på vannforekomstens forventede tilstand som følge av de nye aktivitetene, sammenlignet med den nåværende.

Den vurderer særlig de kumulative virkningene av dette nye prosjektet sammen med annen eksisterende eller planlagt infrastruktur i nedbørfeltet.

3.2. På grunnlag av denne konsekvensutredningen er det fastslått at anlegget som følge av dets utforming og plassering samt avbøtende tiltak er innrettet slik at det oppfyller ett av følgende krav:

a) Anlegget medfører ingen forringelse og hindrer heller ikke oppnåelsen av god tilstand eller godt potensial for den spesifikke vannforekomsten det vedrører.

b) Dersom anlegget risikerer å forringe eller hindre oppnåelsen av god tilstand/godt potensial for den bestemte vannforekomsten det vedrører, er slik forringelse ikke vesentlig og er begrunnet i en detaljert nytte- og kostnadsanalyse som viser begge følgende forhold:

i) At det foreligger tvingende allmenne hensyn eller at de forventede fordelene ved det planlagte vannkraftverket oppveier kostnadene for forringet vanntilstand for miljøet og samfunnet.

ii) At det tvingende allmenne hensynet eller de forventede fordelene ved anlegget på grunn av teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessige kostnader ikke kan oppnås med alternative midler som vil føre til et bedre miljøresultat (for eksempel rehabilitering av eksisterende vannkraftverk eller bruk av teknologi som ikke forstyrrer elvens kontinuitet).

	3.3. Alle teknisk gjennomførbare og økologisk relevante avbøtende tiltak gjennomføres for å redusere negative virkninger på vann samt på beskyttede habitater og arter som er direkte avhengige av vann. De avbøtende tiltakene omfatter, der det er relevant og avhengig av hvilke økosystemer som forekommer naturlig i de berørte vannforekomstene: a) Tiltak for å sikre nedstrøms og oppstrøms fiskevandring (for eksempel fiskevennlige turbiner, strukturer som leder fisk, toppmoderne fullt funksjonelle fiskepassasjer, tiltak for å stanse eller begrense drift og utslipp under vandring eller gyting). b) Tiltak for å sikre en økologisk minstevannføring (herunder avbøting av raske, kortsiktige variasjoner i vannføring eller effektkjøring) og sedimenttransport. c) Tiltak for å beskytte eller forbedre habitater. Effektiviteten til disse tiltakene overvåkes i forbindelse med godkjenningen eller tillatelsen som fastsetter vilkårene for å oppnå god tilstand eller godt potensial for den berørte vannforekomsten. 3.4. Anlegget hindrer ikke permanent oppnåelsen av god tilstand/godt potensial i noen av vannforekomstene i samme nedbørfeltdistrikt. 3.5. I tillegg til de avbøtende tiltakene nevnt ovenfor, og der det er relevant, gjennomføres kompenserende tiltak for å sikre at prosjektet ikke øker fragmenteringen av vannforekomster i samme nedbørfeltdistrikt. Dette oppnås ved å gjenopprette kontinuiteten innen samme nedbørfeltdistrikt i en grad som kompenserer for den forstyrrelsen i kontinuiteten som det planlagte vannkraftverket kan forårsake. Kompenseringen starter før prosjektet gjennomføres.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget(165).

4.6. Elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisk kraft fra havenergi.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(165) Praktisk veiledning finnes i kommisjonsmelding C/2018/2619 «Guidance document on the requirements for hydropower in relation to EU nature legislation» (EUT C 213 av 18.6.2018, s. 1).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi er lavere enn 100 g CO2e/kWh. Reduksjoner av klimagassutslipp i hele livssyklusen beregnes ved hjelp av kommisjons- rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018. Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	For drift av geotermiske energisystemer med høy entalpi er det innført tilstrekkelige utslippsreduserende systemer for å redusere utslippsnivåene med henblikk på å ikke hindre oppnåelsen av grenseverdiene for luftkvalitet fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/107/EF(166) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/50/EF(167).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.7. Elektrisitetsproduksjon fra fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisk kraft ved hjelp av gassformige og flytende brensler av fornybar opprinnelse. Denne aktiviteten omfatter ikke produksjon av elektrisk kraft utelukkende fra bruk av biogass og flytende biobrensler (se avsnitt 4.8 i dette vedlegget).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra elektrisitetsproduksjon fra bruk av fornybare gassformige og flytende brensler er lavere enn 100 g CO2e/kWh.

Klimagassutslipp i hele livssyklusen beregnes på grunnlag av prosjektspesifikke data, der slike er tilgjengelige, ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(168) eller ISO 14064-1:2018(169).

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

(166) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/107/EF av 15. desember 2004 om arsen, kadmium, kvikksølv, nikkel og polysykliske aromatiske hydrokarboner i omgivelsesluft (EUT L 23 av 26.1.2005, s. 3).

(167) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/50/EF av 21. mai 2008 om kvaliteten på omgivelsesluft og renere luft for Europa (EUT L 152 av 11.6.2008, s. 1).

(168) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(169) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

2. Dersom anleggene omfatter noen form for utslippsreduksjonssystem (herunder fangst av CO2 eller bruk av avkarboniserte brensler), oppfyller denne reduksjonsaktiviteten kriteriene fastsatt i det relevante avsnittet i dette vedlegget, der det er relevant.

Dersom CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra elektrisitetsproduksjonsprosessen, fanges med sikte på geologisk lagring, transporteres og lagres CO2 geologisk i samsvar med de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 5.11 og

5.12 i dette vedlegget.

3. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ved bygging installeres måleutstyr for overvåking av fysiske utslipp, for eksempel metanlekkasje, eller det innføres et program for påvisning og reparasjon av lekkasjer.

b) Ved drift rapporteres fysisk måling av metanutslipp, og lekkasje elimineres.

4. Dersom aktiviteten blander fornybare gassformige eller flytende brensler med biogass eller flytende biobrensel, oppfyller biomassen fra landbruket som brukes til produksjon av biogass eller flytende biobrensel, kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001, mens biomasse fra skog oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i nevnte direktiv.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg(170). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på mer enn 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2193(171).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.8. Elektrisitetsproduksjon fra bioenergi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som utelukkende produserer elektrisk kraft fra biomasse, biogass eller flytende biobrensel, unntatt produksjon av elektrisk kraft fra blanding av fornybare brensler med biogass eller flytende biobrensel (se avsnitt 4.7 i dette vedlegget).

(170) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1442 av 31. juli 2017 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrenningsanlegg, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 212 av 17.8.2017, s. 1).

(171) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2193 av 25. november 2015 om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra mellomstore forbrenningsanlegg (EUT L 313 av 28.11.2015, s. 1).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.11 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Biomasse fra landbruket som brukes i aktiviteten, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001. Skogbiomasse som brukes i aktiviteten, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i nevnte direktiv.

2. Reduksjonen av klimagassutslipp fra bruken av biomasse er minst 80 % i forhold til metoden for reduksjon av klimagassutslipp og den relative sammenligningsverdien for fossilt brensel fastsatt i vedlegg VI til direktiv (EU) 2018/2001.

3. Dersom anleggene baserer seg på anaerob nedbrytning av organisk materiale, oppfyller produksjonen av biorester kriteriene i avsnitt 5.6 og kriterium 1 og 2 i avsnitt 5.7 i dette vedlegget, alt etter hva som er relevant.

4. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse på elektrisitetsproduksjonsanlegg med en samlet nominell termisk effekt på under 2 MW og som bruker gassformige biomassebrensler.

5. For elektrisitetsproduksjonsanlegg med en samlet nominell termisk effekt på 50–100 MW anvender aktiviteten høyeffektiv kraftvarmeteknologi, eller, for anlegg som bare produserer elektrisk kraft, oppnår aktiviteten et energieffektivitetsnivå forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrenningsanlegg(172).

6. For elektrisitetsproduksjonsanlegg med en samlet nominell termisk effekt på over 100 MW, oppfyller aktiviteten ett eller flere av følgende kriterier:

a) Anlegget oppnår en elektrisk virkningsgrad på minst 36 %.

b) Anlegget anvender høyeffektiv kraftvarmeteknologi som nevnt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU(173).

c) Anlegget bruker teknologi for fangst og lagring av CO2. Dersom CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra elektrisitetsproduksjonsprosessen, fanges med sikte på geologisk lagring, transporteres og lagres CO2 geologisk i samsvar med de tekniske screeningkriteriene angitt i henholdsvis avsnitt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(172) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1442.

(173) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, om endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og om oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1).

5) Forebygging og begrensning av forurensning	For anlegg som omfattes av anvendelsesområdet til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU(174), ligger utslippene innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT- AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrenningsanlegg(175). Det forekom- mer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.
	For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på mer enn 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
	For anlegg i soner eller deler av soner som ikke overholder grenseverdiene for luftkvalitet fastsatt i direktiv 2008/50/EF, skal det gjennomføres tiltak for å redusere utslippsnivåene idet det tas hensyn til resultatene av utvekslingen av informasjon(176) som er offentliggjort av Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 9 og 10 i direktiv (EU) 2015/2193.
	Når det gjelder anaerob nedbryting av organisk materiale, der de produserte biorestene brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, enten direkte eller etter kompostering eller annen behandling, oppfyller de kravene til gjødselma- terialer angitt i komponentmaterialekategori (CMC) 4 og 5 i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbed- ringsmidler til landbruksformål.
	For anlegg for anaerob nedbryting som behandler over 100 tonn per dag, ligger utslippene til luft og vann innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er fastsatt for anaerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(177). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.9. Overføring og distribusjon av elektrisk kraft

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av overføringssystemer som transporterer elektrisk kraft gjennom samkjøringsnettet for svært høy spenning og høyspenning.

Bygging og drift av distribusjonssystemer som transporterer elektrisk kraft gjennom distribusjonssystemer med høy, middels og lav spenning.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.12 og D35.13 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(174) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).

(175) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1442.

(176) Den endelige teknologirapporten som følger av informasjonsutvekslingen med medlemsstatene, berørte industrier og ikke-statlige organisasjoner, inneholder teknisk informasjon om beste tilgjengelige teknikker som brukes i mellomstore forbrenningsanlegg for å redusere deres miljøvirkninger, og om utslippsnivåene som kan oppnås med de beste tilgjengelige og nye teknikkene, og de tilhørende kostnadene (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxx/00x00x00-0000-0xxx-x000-00xx000x0xxx/xxxxxxx/0x00x000-0xx0-0xx0- 9679-08d929afda59/details).

(177) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147 av 10. august 2018 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 208 av 17.8.2017, s. 38).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

1. Overførings- og distribusjonsinfrastrukturen eller -utstyret befinner seg i et elektrisitetssystem som oppfyller minst ett av følgende kriterier:

a) Systemet er det sammenkoblede europeiske systemet, dvs. de sammenkoblede kontrollområdene i medlemsstatene, Norge, Sveits og Det forente kongerike, og dets underordnede systemer.

b) Mer enn 67 % av den nylig aktiverte produksjonskapasiteten i systemet ligger under terskelverdien for produksjon på 100 g CO2e/kWh, målt på livssyklusbasis i samsvar med kriteriene for elektrisitetsproduksjon, over en rullerende femårsperiode.

c) Den gjennomsnittlige utslippsfaktoren for systemets nett, beregnet som samlede årlige utslipp fra kraftproduksjon som er koblet til systemet, dividert med samlet årlig netto elektrisitetsproduksjon i dette nettet, er under terskelverdien på 100 g CO2e/kWh målt på livssyklusbasis i samsvar med kriteriene for elektrisitetsproduksjon, over en rullende femårsperiode.

Infrastruktur som er beregnet på å skape en direkte forbindelse eller utvide en eksisterende direkte forbindelse mellom en understasjon eller et nett og et kraftproduksjonsanlegg som er mer klimagassintensivt enn 100 g CO2e/kWh målt på livssyklusbasis, er ikke i samsvar med kravene.

Installasjon av måleinfrastruktur som ikke oppfyller kravene til smarte målesystemer i artikkel 20 i direktiv (EU) 2019/944, er ikke i samsvar med kravene.

2. Aktiviteten er én av følgende:

a) Bygging og drift av en direkte forbindelse, eller utvidelse av en eksisterende direkte forbindelse, for lavutslipps- elektrisitetsproduksjon under terskelen på 100 g CO2e/kWh, målt på livssyklusbasis, til en understasjon eller et nett.

b) Bygging og drift av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer og støtte til elektrisk infrastruktur for elektrifisering av transport, forutsatt at de oppfyller de tekniske screeningkriteriene i transportavsnittet i dette vedlegget.

c) Installasjon av overførings- og distribusjonstransformatorer som oppfyller kravene for fase 2 (1. juli 2021) fastsatt i vedlegg I til kommisjonsforordning (EU) nr. 548/2014(178), og, for mellomstore krafttransformatorer med høyeste utstyrsspenning ikke over 36 kV, kravene for AAA0-nivå for tomgangstap fastsatt i standard EN 50588-1(179).

d) Bygging/installasjon og drift av utstyr og infrastruktur der hovedformålet er å øke produksjonen eller bruken av fornybar elektrisitetsproduksjon.

e) Installasjon av utstyr for å forbedre elektrisitetssystemets kontrollbarhet og observerbarhet og for å muliggjøre utvikling og integrering av fornybare energikilder, herunder

i) sensorer og måleverktøy (herunder meteorologiske sensorer for prognoser for fornybar produksjon),

ii) kommunikasjon og kontroll (herunder avansert programvare og kontrollrom, automatisering av understasjoner eller matere, samt spenningsreguleringsmuligheter for tilpasning til mer desentralisert fornybar innmating).

(178) Kommisjonsforordning (EU) nr. 548/2014 av 21. mai 2014 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med hensyn til små, mellomstore og store krafttransformatorer (EUT L 152 av 22.5.2014, s. 1).

(179) CEI EN 50588-1 Medium power transformers 50 Hz, with highest voltage for equipment not exceeding 36 kV.

f) Installasjon av utstyr som blant annet framtidige smarte målesystemer eller systemer som erstatter smarte målesystemer i tråd med artikkel 19 nr. 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/944(180), som oppfyller kravene i artikkel 20 i direktiv (EU) 2019/944, og som kan overføre informasjon til brukere slik at de kan fjernkontrollere forbruket, herunder kundedatahuber.

g) Bygging/installasjon av utstyr for å muliggjøre utveksling av spesifikk fornybar elektrisk kraft mellom brukere.

h) Bygging og drift av overføringsforbindelser mellom overføringssystemer, forutsatt at et av systemene er i samsvar med kravene.

I dette avsnittet gjelder følgende spesifikasjoner:

a) Den rullerende femårsperioden som brukes til å fastslå om terskelverdiene overholdes, er basert på fem sammenhengende historiske år, herunder det året som de nyeste dataene er tilgjengelige for.

b) Et «system» betyr kontrollområdet til overførings- eller distribusjonsnettet der infrastrukturen eller utstyret er installert.

c) Overføringssystemer kan omfatte produksjonskapasitet som er koplet til underordnede distribusjonssystemer.

d) Distribusjonssystemer som er underordnet et overføringssystem som anses å være på vei mot full avkarbonisering, kan også anses å være på vei mot full avkarbonisering,

e) For å fastslå samsvar er det mulig å vurdere et system som dekker flere kontrollområder som er sammenkoplet og har en betydelig energiutveksling mellom seg, i slike tilfeller anvendes den vektede gjennomsnittlige utslipps- faktoren for alle de inkluderte kontrollområdene, og individuelle underordnede overførings- eller distribusjons- systemer innen nevnte system behøver ikke påvise samsvar separat.

f) Systemer som har vært i samsvar, kan opphøre å være det. I systemer som ikke lenger er i samsvar, er ingen nye overførings- og distribusjonsaktiviteter i samsvar fra og med det øyeblikket, fram til systemet igjen overholder terskelen (bortsett fra de aktivitetene som alltid er i samsvar, se ovenfor). Aktiviteter i underordnede systemer kan fortsatt være i samsvar med kravene, dersom disse underordnede systemene oppfyller kriteriene i dette avsnittet.

g) En direkte forbindelse eller utvidelse av en eksisterende direkte forbindelse til produksjonsanlegg omfatter infrastruktur som er uunnværlig for å føre den tilknyttede elektriske kraften fra kraftproduksjonsanlegget til en understasjon eller til nettet.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	En avfallshåndteringsplan er på plass og sikrer maksimal ombruk eller materialgjenvinning ved slutten av levetiden i samsvar med avfallshierarkiet, inkludert gjennom kontraktsfestede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.

(180) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/944 av 5. juni 2019 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om endring av direktiv 2012/27/EU (EUT L 158 av 14.6.2019, s. 125).

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Høyspentlinjer over jorden:

a) For byggeplassaktiviteter følger aktivitetene prinsippene i IFCs generelle retningslinjer for miljø, helse og sikkerhet(181).

b) Aktiviteter overholder gjeldende normer og regler for å begrense virkningen av elektromagnetisk stråling på menneskers helse, herunder, for aktiviteter utført i Unionen, rådsrekommandasjon om begrensning av eksponering av allmennheten for elektromagnetiske felt (0 Hz–300 GHz)

(182) og, for aktiviteter utført i tredjeland, retningslinjene av 1998 fra Den internasjonale kommisjonen for vern mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP)(183).

Polyklorerte bifenyler (PCB) anvendes ikke ved aktiviteten.

6) Beskyttelse og restaurering av biolo- gisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget(184).

4.10. Lagring av elektrisk kraft

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg som lagrer elektrisk kraft og returnerer den på et senere tidspunkt i form av elektrisk kraft. Aktiviteten omfatter pumpekraftverk.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien har ingen bestemt NACE-kode D35.11 som omhandlet i standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten består i bygging og drift av anlegg som lagrer elektrisk kraft, herunder pumpekraftverk.

Dersom aktiviteten omfatter kjemisk energilagring, oppfyller lagringsmediet (for eksempel hydrogen eller ammoniakk) kriteriene for produksjon av det tilsvarende produktet angitt i avsnitt 3.7–3.17 i dette vedlegget. Ved bruk av hydrogen til lagring av elektrisk kraft, der hydrogen oppfyller de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 3.10 i dette vedlegget, anses også re-elektrifisering av hydrogen som en del av aktiviteten.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(181) Environmental, Health, and Safety (EHS) Guidelines of 30 April 2007 (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxx/ wcm/connect/29f5137d-6e17-4660-b1f9-02bf561935e5/Final%2B-%2BGeneral%2BEHS%2BGuidelines.pdf?MOD=AJPERES&CVID= jOWim3p).

(182) Rådsrekommandasjon av 12. juli 1999 om begrensning av eksponering av allmennheten for elektromagnetiske felt (0 Hz–300 GHz) (1999/519/EF) (EFT L 199 av 30.7.1999, s. 59).

(183) ICNIRP 1998 Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic and electromagnetic fields (up to 300 ghz) (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxxxx.xxx/xxx/xxxxxx/xxxxxxxxxxxx/XXXXXXxxxxxx.xxx).

(184) Praktisk veiledning for gjennomføring av dette kriteriet finnes i Europakommisjonens kunngjøring C(2018)2620 «Energy transmission infrastructure and EU nature legislation» (EUT C 213 av 18.6.2018, s. 62).

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Når det gjelder pumpekraftverk som ikke står i forbindelse med en elv, oppfyller aktiviteten kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. Når det gjelder pumpekraftverk som står i forbindelse med en elv, oppfyller aktiviteten DNSH-kriteriene for bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser angitt i avsnitt 4.5 (Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft).
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	En avfallshåndteringsplan er på plass og sikrer maksimal ombruk eller materialgjenvinning ved slutten av levetiden i samsvar med avfallshierarkiet, inkludert gjennom kontraktsfestede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.11. Lagring av termisk energi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg som lagrer termisk energi og returnerer den på et senere tidspunkt i form av termisk energi eller andre energibærere.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien har ingen bestemt NACE-kode D35.11 som omhandlet i standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten lagrer termisk energi, herunder underjordisk lagring av termisk energi (Underground Thermal Energy Storage, UTES) eller lagring av termisk energi i akviferer (Aquifer Thermal Energy Storage, ATES).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	For ATES oppfyller aktiviteten kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	En avfallshåndteringsplan er på plass og sikrer maksimal ombruk, gjenbruk til framstilling av nye produkter eller materialgjenvinning ved slutten av levetiden, inkludert gjennom kontraktsfestede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.

5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.12. Lagring av hydrogen

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg som lagrer hydrogen og returnerer den på et senere tidspunkt.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien har ingen bestemt NACE-kode D35.11 i henhold til standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten er én av følgende:

a) Bygging av anlegg for lagring av hydrogen.

b) Ombygging av eksisterende underjordiske gasslagringsanlegg til lagringsanlegg som er beregnet på lagring av hydrogen.

c) Drift av anlegg for lagring av hydrogen der hydrogenet som er lagret i anlegget, oppfyller kriteriene for framstilling av hydrogen angitt i avsnitt 3.10 i dette vedlegget.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	En avfallshåndteringsplan er på plass og sikrer maksimal ombruk, gjenbruk til framstilling av nye produkter eller materialgjenvinning ved slutten av levetiden, inkludert gjennom kontraktsfestede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ved lagring av over fem tonn oppfyller aktiviteten kravene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/18/EU(185).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.13. Produksjon av biogass og biodrivstoff til transport og av flytende biobrensel

Beskrivelse av aktiviteten

Produksjon av biogass eller biodrivstoff til transport og av flytende biobrensel.

(185) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/18/EU av 4. juli 2012 om kontroll med faren for storulykker med farlige stoffer og om endring og senere oppheving av rådsdirektiv 96/82/EF (EUT L 197 av 24.7.2012, s. 1).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.21 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Biomasse fra landbruket som brukes til produksjon av biogass eller biodrivstoff til transport og til produksjon av flytende biobrensel, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001. Skogbiomasse som brukes til produksjon av biogass eller biodrivstoff til transport og til produksjon av flytende biobrensel, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i nevnte direktiv.

Næringsmiddel- og fôrvekster anvendes ikke til framstilling av biodrivstoff til transport eller til framstilling av flytende biobrensel.

2. Reduksjonen av klimagassutslipp fra produksjonen av biodrivstoff eller biogass til transport og til produksjon av flytende biobrensel er minst 65 % i forhold til metoden for reduksjon av klimagassutslipp og den relative sammenligningsverdien for fossilt brensel fastsatt i vedlegg V til direktiv (EU) 2018/2001.

3. Dersom produksjonen av biogass baserer seg på anaerob nedbrytning av organisk materiale, oppfyller produksjonen av biorester kriteriene i avsnitt 5.6 og kriterium 1 og 2 i avsnitt 5.7 i dette vedlegget, alt etter hva som er relevant.

4. Dersom CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra produksjonsprosessen, fanges med sikte på geologisk lagring, transporteres og lagres CO2 geologisk i samsvar med de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	For produksjon av biogass anvendes et gasstett lokk på lageret av biorester. For anlegg for anaerob nedbryting som behandler over 100 tonn per dag, ligger utslippene til luft og vann innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er fastsatt for anaerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(186). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. Når det gjelder anaerob nedbryting av organisk materiale, der de produserte biorestene brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, enten direkte eller etter kompostering eller annen behandling, oppfyller de kravene til gjødselma- terialer angitt i komponentmaterialekategori (CMC) 4 og 5 for biorester eller CMC 3 for kompost, alt etter hva som er relevant, i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

(186) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.

4.14. Overførings- og distribusjonsnett for fornybare gasser og lavutslippsgasser

Beskrivelse av aktiviteten

Ombygging av, endring av bruksområde for eller ettermontering av gassnett for overføring og distribusjon av fornybare gasser og lavutslippsgasser.

Bygging eller drift av overførings- og distribusjonsrørledninger som er beregnet på transport av hydrogen eller andre lavutslippsgasser.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.22, F42.21 og H49.50 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Aktiviteten består i én av følgende:

a) Bygging eller drift av nye overførings- og distribusjonsnett som er beregnet på hydrogen eller andre lavutslippsgasser.

b) Ombygging av / endring av bruksområde for eksisterende naturgassnett til 100 % hydrogen.

c) Ettermontering av gassoverførings- og -distribusjonsnett som muliggjør integrering av hydrogen og andre lavutslippsgasser i nettet, herunder all gassoverføring eller -distribusjon som muliggjør økning av blandingen av hydrogen eller andre lavutslippsgasser i gassystemet.

2. Aktiviteten omfatter påvisning av lekkasjer og reparasjon av eksisterende gassrørledninger og andre nettelementer for å redusere metanlekkasje.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Vifter, kompressorer, pumper og annet brukt utstyr som omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF(187), oppfyller, der det er relevant, kravene til energimerkingens høyeste klasse samt gjennomføringsforskrifter i henhold til nevnte direktiv og representerer den beste tilgjengelige teknologien.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.15. Distribusjon av fjernvarme/-kjøling

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, renovering og drift av rørledninger og tilhørende infrastruktur for distribusjon av varme og kjøling, som ender ved understasjonen eller varmeveksleren.

(187) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (EUT L 285 av 31.10.2009, s. 10).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) For bygging og drift av rørledninger og tilhørende infrastruktur for distribusjon av varme og kjøling, omfattes anlegget av definisjonen av anlegg for effektiv fjernvarme og fjernkjøling i artikkel 2 nr. 41 i direktiv 2012/27/EU.

b) For renovering av rørledninger og tilhørende infrastruktur for distribusjon av varme og kjøling, starter investeringen som gjør at anlegget omfattes av definisjonen av effektiv fjernvarme eller fjernkjøling fastsatt i artikkel 2 nr. 41 i direktiv 2012/27/EU, innen en treårsperiode som understøttet av en avtaleforpliktelse eller tilsvarende for operatører som har ansvar for både produksjonen og nettet.

c) Aktiviteten er følgende:

i) Endring til lavere temperatursystem.

ii) Avanserte pilotsystemer (kontroll- og energistyringssystemer, tingenes internett).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Vifter, kompressorer, pumper og annet brukt utstyr som omfattes av direktiv 2009/125/EF, oppfyller, der det er relevant, kravene til energimerkingens høyeste klasse, er ellers i samsvar med gjennomføringsforskrifter i henhold til nevnte direktiv og representerer den beste tilgjengelige teknologien.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.16. Installasjon og drift av elektriske varmepumper

Beskrivelse av aktiviteten

Installasjon og drift av elektriske varmepumper.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.30 og F43.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Installasjonen og driften av elektriske varmepumper oppfyller begge følgende kriterier:

a) Terskelverdi for kjølemiddel: Potensial for global oppvarming overstiger ikke 675.

b) Kravene til energieffektivitet fastsatt i gjennomføringsforordningene(188) i henhold til direktiv 2009/125/EF er oppfylt.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere. En avfallshåndteringsplan er på plass og sikrer maksimal ombruk, gjenbruk til framstilling av nye produkter eller materialgjenvinning ved slutten av levetiden, inkludert gjennom kontraktsfestede avtaler med avfallshåndte- ringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdo- kumentasjon.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	For luft-til-luft-varmepumper med en nominell kapasitet på 12 kW eller lavere, er lydeffektnivået innendørs og utendørs under terskelen fastsatt i kommisjons- forordning (EU) nr. 206/2012(189).
6) Beskyttelse og restaurering av bio- logisk mangfold og økosystemer	Ikke relevant

4.17. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra solenergi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for kraftvarmeproduksjon av elektrisk kraft og varme/kjøling fra solenergi.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

(188) Kommisjonsforordning (EU) nr. 206/2012 av 6. mars 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med omsyn til krav til miljøvenleg utforming av klimaanlegg og komfortvifter (EUT L 72 av 10.3.2012, s. 7), kommisjonsforordning (EU) nr. 813/2013 av 2. august 2013 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med hensyn til krav til miljøvennlig utforming av anlegg for romoppvarming og anlegg for rom- og tappevannoppvarming (EUT L 239 av 6.9.2013, s. 136) og kommisjons- forordning (EU) 2016/2281 av 30. november 2016 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter, med hensyn til krav til miljøvennlig utforming av luftoppvarmingsprodukter, kjøleprodukter, prosesskjølere til bruk ved høye temperaturer og viftekonvektorer (EUT L 346 av 20.12.2016, s. 1).

(189) Kommisjonsforordning (EU) nr. 206/2012 av 6. mars 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med omsyn til krav til miljøvenleg utforming av klimaanlegg og komfortvifter (EUT L 72 av 10.3.2012, s. 7).

Aktiviteten består i kraftvarmeproduksjon(190) av elektrisk kraft og varme/kjøling fra solenergi.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær øko nomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.18. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra geotermisk energi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra geotermisk energi.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft(191) fra geotermisk energi er lavere enn 100 g CO2e per 1 kWh energiproduksjon fra kraftvarmeproduksjonen.

Klimagassutslipp i hele livssyklusen beregnes på grunnlag av prosjektspesifikke data, der slike er tilgjengelige, ved hjelp av kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(190) Kraftvarme er definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv 2012/27/EU.

(191) Kraftvarme er definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv 2012/27/EU.

5) Forebygging og begrensning av forurensning	For drift av geotermiske energisystemer med høy entalpi er det innført tilstrekkelige utslippsreduserende systemer for å redusere utslippsnivåene med henblikk på å ikke hindre oppnåelsen av grenseverdiene for luftkvalitet fastsatt i direktiv 2004/107/EF og 2008/50/EF.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.19. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft ved bruk av gassformige og flytende brensler av fornybar opprinnelse. Denne aktiviteten omfatter ikke kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft utelukkende fra bruk av biogass og flytende biobrensler (se avsnitt 4.20 i dette vedlegget).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft(192) fra fornybare gassformige og flytende brensler er lavere enn 100 g CO2e per 1 kWh energiproduksjon fra kraftvarmeproduksjonen.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

2. Dersom anleggene omfatter noen form for utslippsreduksjonssystem (herunder fangst av CO2 eller bruk av avkarboniserte brensler), er denne reduksjonsaktiviteten i samsvar med de relevante avsnittene i dette vedlegget, der det er relevant.

Dersom CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra kraftvarmeprosessen, fanges med sikte på geologisk lagring, transporteres og lagres CO2 geologisk i samsvar med de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

3. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ved bygging installeres måleutstyr for overvåking av fysiske utslipp, for eksempel metanlekkasje, eller det innføres et program for påvisning og reparasjon av lekkasjer.

b) Ved drift rapporteres fysisk måling av metanutslipp, og lekkasje elimineres.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(192) Kraftvarme er definert i artikkel 2 nr. 30 i direktiv 2012/27/EU.

(193) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(194) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg(195). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på mer enn 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.20. Kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft fra bioenergi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg som brukes til kraftvarmeproduksjon av varme/kjøling og kraft utelukkende fra biomasse, biogass eller flytende biobrensel, unntatt kraftvarmeproduksjon fra blanding av fornybare brensler med biogass eller flytende biobrensel (se avsnitt 4.19 i dette vedlegget).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

2. Reduksjonen av klimagassutslipp fra bruken av biomasse i kraftvarmeanlegg er minst 80 % i forhold til metoden for reduksjon av klimagassutslipp og den relative sammenligningsverdien for fossilt brensel fastsatt i vedlegg VI til direktiv (EU) 2018/2001.

3. Dersom kraftvarmeanleggene baserer seg på anaerob nedbrytning av organisk materiale, oppfyller produksjonen av biorester kriteriene i avsnitt 5.6 og kriterium 1 og 2 i avsnitt 5.7 i dette vedlegget, alt etter hva som er relevant.

4. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse på kraftvarmeanlegg med en samlet nominell termisk effekt på under 2 MW og som bruker gassformige biomassebrensler.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

(195) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1442.

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

Ikke relevant

5) Forebygging og begrensning av forurensning

For anlegg som omfattes av anvendelsesområdet til direktiv 2010/75/EU, ligger utslippene innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings anlegg(196), og sikrer samtidig at det ikke forekommer noen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på mer enn 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.

For anlegg i soner eller deler av soner som ikke overholder grenseverdiene for luftkvalitet fastsatt i direktiv 2008/50/EF, tas det hensyn til resultatene av utvekslingen av informasjon(197) som er offentliggjort av Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 9 og 10 i direktiv (EU) 2015/2193.

Når det gjelder anaerob nedbryting av organisk materiale, der de produserte biorestene brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, enten direkte eller etter kompostering eller annen behandling, oppfyller de kravene til gjødselma- terialer angitt i komponentmaterialekategori (CMC) 4 og 5 i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbed- ringsmidler til landbruksformål.

For anlegg for anaerob nedbryting som behandler over 100 tonn per dag, ligger utslippene til luft og vann innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er fastsatt for anaerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(198). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.21. Produksjon av varme/kjøling fra termisk solvarme

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for produksjon av varme/kjøling fra termisk solvarmeteknologi.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(196) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1442.

(197) Den endelige teknologirapporten som følger av informasjonsutvekslingen med medlemsstatene, berørte industrier og ikke-statlige organisasjoner, inneholder teknisk informasjon om beste tilgjengelige teknikker som brukes i mellomstore forbrenningsanlegg for å redusere deres miljøvirkninger, og om utslippsnivåene som kan oppnås med de beste tilgjengelige og nye teknikkene, og de tilhørende kostnadene (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxx/00x00x00-0000-0xxx-x000-00xx000x0xxx/xxxxxxx/0x00x000-0xx0-0xx0- 9679-08d929afda59/details).

(198) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer varme/kjøling ved bruk av termisk solvarme.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer					Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser					Ikke relevant
4) Omstilling nomi	til	en	sirkulær	øko	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.
5) Forebygging og begrensning av forurensning					Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys temer					Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.22. Produksjon av varme/kjøling fra geotermisk energi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg som produserer varme/kjøling fra geotermisk energi.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra produksjon av varme/kjøling fra geotermisk energi er lavere enn 100 g CO2e/kWh.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

5) Forebygging og begrensning av forurensning	For drift av geotermiske energisystemer med høy entalpi er det innført tilstrekkelige utslippsreduserende systemer for å redusere utslippsnivåene med henblikk på å ikke hindre oppnåelsen av grenseverdiene for luftkvalitet fastsatt i direktiv 2004/107/EF og 2008/50/EF.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.23. Produksjon av varme/kjøling fra fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av gassformige og flytende brensler av fornybar opprinnelse. Denne aktiviteten omfatter ikke produksjon av varme/kjøling og kraft utelukkende fra bruk av biogass og flytende biobrensler (se avsnitt 4.24 i dette vedlegget).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Klimagassutslippene i hele livssyklusen fra produksjon av varme/kjøling fra bruk av fornybare gassformige og flytende brensler er lavere enn 100 g CO2e/kWh.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart.

5.12 i dette vedlegget.

3. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ved bygging installeres måleutstyr for overvåking av fysiske utslipp, for eksempel metanlekkasje, eller det innføres et program for påvisning og reparasjon av lekkasjer.

b) Ved drift rapporteres fysisk måling av metanutslipp, og lekkasje elimineres.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(199) ISO-standard 14067:2018, Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

(200) ISO-standard 14064-1:2018, Greenhouse gases — Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings anlegg(201). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på mer enn 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.24. Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg som produserer varme/kjøling utelukkende fra biomasse, biogass eller flytende biobrensel, unntatt produksjon av varme/kjøling fra blanding av fornybare brensler med biogass eller flytende biobrensel (se avsnitt

4.23 i dette vedlegget).

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Biomasse fra landbruket som brukes i aktiviteten til produksjon av varme og kjøling, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001. Skogbiomasse som brukes i aktiviteten, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i nevnte direktiv.

4. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse på varmeproduksjonsanlegg med en samlet nominell termisk effekt på under 2 MW og som bruker gassformige biomassebrensler.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

(201) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1442.

4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi

Ikke relevant

5) Forebygging og begrensning av forurensning

For anlegg som omfattes av anvendelsesområdet til direktiv 2010/75/EU, ligger utslippene innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg(202), og sikrer samtidig at det ikke forekommer noen signifikante tverr- gående miljøvirkninger.

For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på mer enn 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrenningsanlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.

For anlegg i soner eller deler av soner som ikke overholder grenseverdiene for luftkvalitet fastsatt i direktiv 2008/50/EF, tas det hensyn til resultatene av utvekslingen av informasjon(203) som er offentliggjort av Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 9 og 10 i direktiv (EU) 2015/2193.

For anlegg for anaerob nedbryting som behandler over 100 tonn per dag, ligger utslippene til luft og vann innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er fastsatt for anaerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(204). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.25. Produksjon av varme/kjøling ved bruk av spillvarme

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av spillvarme.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(202) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2 017/1 442

(203) Den endelige teknologirapporten som følger av informasjonsutvekslingen med medlemsstatene, berørte industrier og ikke-statlige organisasjoner, inneholder teknisk informasjon om beste tilgjengelige teknikker som brukes i mellomstore forbrenningsanlegg for å redusere deres miljøvirkninger, og om utslippsnivåene som kan oppnås med de beste tilgjengelige og nye teknikkene, og de tilhørende kostnadene (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxxxxxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxx/00x00x00-0000-0xxx-x000-00xx000x0xxx/xxxxxxx/0x00x000-0xx0-0xx0- 9679-08d929afda59/details).

(204) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer varme/kjøling fra spillvarme.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av og, der det er mulig, tar man i bruk utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og renovere.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Pumper og den typen utstyr som brukes, og som er omfattet av miljøvennlig utforming og energimerking, oppfyller, der det er relevant, kravene til energimerkingens høyeste klasse fastsatt i forordning (EU) 2017/1369 samt gjennomføringsforskrifter i henhold til direktiv 2009/125/EF og representerer den beste tilgjengelige teknologien.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5. VANNFORSYNING, AVLØPS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

5.1. Bygging, utvidelse og drift av systemer for oppsamling, behandling og forsyning av vann

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, utvidelse og drift av systemer for oppsamling, behandling og forsyning av vann.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E36.00 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Vannforsyningssystemet oppfyller et av følgende kriterier:

a) Netto gjennomsnittlig energiforbruk til uttak og behandling er lik eller lavere enn 0,5 kWh per kubikkmeter produsert vannforsyning. Nettoenergiforbruket kan ta hensyn til tiltak som reduserer energiforbruket, for eksempel kildekontroll (forurensningsbelastning) og, der det er relevant, energiproduksjon (for eksempel hydraulisk energi, solenergi og vindeenergi).

b) Lekkasjenivået beregnes enten ved hjelp av infrastrukturlekkasjeindeksen (ILI – Infrastructure Leakage Index)(205) og terskelverdien er lik eller lavere enn 1,5, eller beregnes ved hjelp av en annen egnet metode og terskelverdien bestemmes i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184(206). Denne beregningen skal anvendes for hele vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet) der arbeidet utføres, dvs. for vannforsyningssoner, områder med målt vannforbruk (DMA – district metered areas) eller områder med trykkregulering (PMA – pressure managed areas).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.2. Fornyelse av systemer for oppsamling, behandling og forsyning av vann

Beskrivelse av aktiviteten

Fornyelse av systemer for oppsamling, behandling og forsyning av vann, herunder fornyelse av infrastrukturer for oppsamling, behandling og distribusjon av vann for husholdnings- og industribehov. Det innebærer ingen vesentlige endringer i gjennomstrømningsvolum av oppsamlet, behandlet eller forsynt vann.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E36.00 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Fornyelsen av vannforsyningssystemet fører til forbedret energieffektivitet på en av følgende måter:

a) Ved å redusere systemets netto gjennomsnittlige energiforbruk med minst 20 % sammenlignet med egen referanseyteevne beregnet som et gjennomsnitt over tre år, herunder uttak og behandling, målt i kWh per kubikkmeter produsert vannforsyning.

(205) ILI beregnes som nåværende årlige reelle tap (CARL – current annual real losses) / uunngåelige årlige reelle tap (UARL – unavoidable annual real losses): De nåværende årlige reelle tapene (CARL) utgjør den mengden vann som faktisk går tapt fra distribusjonsnettet (dvs. ikke leveres til sluttbrukerne). De uunngåelige årlige reelle tapene (UARL) tar hensyn til at det alltid vil være en viss lekkasje i et vanndistribusjonsnett. UARL beregnes på grunnlag av faktorer som nettets lengde, antall stikkledninger og det trykket som nettet opererer ved.

(206) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 av 16. desember 2020 om kvaliteten på drikkevann (omarbeiding) (EUT L 435 av 23.12.2020, s. 1).

b) Ved å redusere forskjellen med minst 20 % enten mellom det nåværende lekkasjenivået som et gjennomsnitt over tre år, beregnet ved hjelp av infrastrukturlekkasjeindeksen (ILI – Infrastructure Leakage Index), og en ILI på 1,5(207), eller mellom det nåværende lekkasjenivået som et gjennomsnitt over tre år, beregnet ved hjelp av en annen egnet metode, og terskelverdien fastsatt i samsvar med artikkel 4 i direktiv (EU) 2020/2184. Det nåværende lekkasjenivået som et gjennomsnitt over tre år beregnes for hele vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet) der arbeidet utføres, dvs. for det fornyede vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet) på nivå med områder med målt vannforbruk (DMA – district metered areas) eller områder med trykkregulering (PMA – pressure managed areas).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.3. Bygging, utvidelse og drift av oppsamling og behandling av avløpsvann

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, utvidelse og drift av sentraliserte avløpsvannssystemer, herunder oppsamling (kloakknett) og behandling.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E37.00 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Nettoenergiforbruket til renseanlegget er lik eller lavere enn

a) 35 kWh per personekvivalent (pe) per år for renseanlegg med kapasitet på under 10 000 pe,

b) 25 kWh per personekvivalent (pe) per år for renseanlegg med kapasitet på mellom 10 000 og 100 000 pe,

c) 20 kWh per personekvivalent (pe) per år for renseanlegg med kapasitet på over 100 000 pe.

Nettoenergiforbruket ved driften av renseanlegget kan ta hensyn til tiltak som reduserer energiforbruket i forbindelse med kildekontroll (reduksjon av tilførselen av overvann eller forurensende stoffer) og, der det er relevant, energiproduksjon i systemet (for eksempel hydraulisk energi, solenergi, termisk energi og vindeenergi).

(207) ILI beregnes som nåværende årlige reelle tap (CARL – current annual real losses) / uunngåelige årlige reelle tap (UARL – unavoidable annual real losses): De nåværende årlige reelle tapene (CARL) utgjør den mengden vann som faktisk går tapt fra distribusjonsnettet (dvs. ikke leveres til sluttbrukerne). De uunngåelige årlige reelle tapene (UARL) tar hensyn til at det alltid vil være en viss lekkasje i et vanndistribusjonsnett. UARL beregnes på grunnlag av faktorer som nettets lengde, antall stikkledninger og det trykket som nettet opererer ved.

2. For bygging og utvidelse av et renseanlegg eller et renseanlegg med et oppsamlingssystem, som erstatter mer klimagassintensive renseanlegg (som septiktanker, anaerobe laguner), skal det foretas en vurdering av de direkte klimagassutslippene(208). Resultatene gis ut til investorer og kunder på anmodning.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. Dersom avløpsvannet behandles til et nivå som er egnet for ombruk i kunstig vanning i landbruket, er de nødvendige risikohåndteringstiltakene for å unngå negative miljøvirkninger definert og gjennomført(209).
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Utslipp til resipient oppfyller kravene fastsatt i rådsdirektiv 91/271/EØF(210) eller i nasjonale bestemmelser om høyeste tillatte forurensningsnivå fra utslipp til resipient. Det er iverksatt hensiktsmessige tiltak for å unngå og redusere for store overløpsutslipp fra oppsamlingssystemet for avløpsvann, som kan omfatte naturbaserte løsninger, separate oppsamlingssystemer for overvann, fordrøy- ningsmagasiner og behandling av «first flush». Slam fra renseanlegg brukes i samsvar med rådsdirektiv 86/278/EØF(211) eller i samsvar med nasjonal lovgivning om spredning av slam på jord eller annen bruk av slam på og i jord.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.4. Fornyelse av oppsamling og behandling av avløpsvann

Beskrivelse av aktiviteten

Fornyelse av sentraliserte avløpsvannssystemer, herunder oppsamling (kloakknett) og behandling. Det innebærer ingen vesentlige endringer knyttet til belastningen eller gjennomstrømningsvolumet av vann som samles opp eller behandles i avløpsvannssystemet.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode E37.00 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

(208) For eksempel ved å følge IPCCs retningslinjer for klimagassregnskap for avløpsvannbehandling (utgave av 4.6.2021: xxxxx://xxx.xxxx- xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/xxx/0_Xxxxxx0/00X_X0_0_Xx00_Xxxxxxxxxx.xxx).

(209) Som fastsatt i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/741 av 25. mai 2020 om minstekrav til ombruk av vann (EUT L 177 av 5.6.2020, s. 32).

(210) Rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40).

(211) Rådsdirektiv 86/278/EØF av 12. juni 1986 om vern av miljøet, særlig jord, ved bruk av slam fra renseanlegg i landbruket (EFT L 181 av 4.7.1986, s. 6).

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Fornyelsen av et oppsamlingssystem forbedrer energieffektiviteten ved å redusere det gjennomsnittlige energiforbruket med 20 % sammenlignet med dets egen referanseyteevne beregnet som et gjennomsnitt over tre år, som vises på årsbasis. Denne reduksjonen i energiforbruk kan enten vurderes som oppfylt for den delen av et oppsamlings- system som er omfattet av fornyelsesprosjektet (dvs. fornyelsen av oppsamlingssystemet), eller for hele det offentlige avløpssystmet inkludert renseanlegg mv. (dvs. inkludert det nedstrøms oppsamlingssystemet, renseanlegget eller utslippet av avløpsvann).

2. Fornyelsen av et renseanlegg forbedrer energieffektiviteten ved å redusere systemets gjennomsnittlige energiforbruk med minst 20 % sammenlignet med dets egen referanseyteevne beregnet som et gjennomsnitt over tre år, som vises på årsbasis.

3. Med henblikk på nr. 1 og 2 beregnes systemets nettoenergiforbruket i kWh per personekvivalent per år av det oppsamlede eller behandlede avløpsvannet, idet det tas hensyn til tiltak som reduserer energiforbruket i forbindelse med kildekontroll (reduksjon av tilførselen av overvann eller forurensende stoffer) og, der det er relevant, energiproduksjon i systemet (for eksempel hydraulisk energi, solenergi, termisk energi og vindeenergi).

4. Med henblikk på nr. 1 og 2 viser aktivitetsutøveren at det ikke er noen vesentlige endringer knyttet til ytre forhold, herunder endringer i utslippstillatelsen(e) eller forandringer i belastningen fra tettbebyggelsen som vil føre til et redusert energiforbruk, uavhengig av effektiviseringstiltak som er truffet.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. Dersom avløpsvannet behandles til et nivå som er egnet for ombruk i kunstig vanning i landbruket, er de nødvendige risikohåndteringstiltakene for å unngå negative miljøvirkninger definert og gjennomført(212).
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Utslipp til resipient oppfyller kravene fastsatt i direktiv 91/271/EØF eller i nasjonale bestemmelser om høyeste tillatte forurensningsnivå fra utslipp til resipient. Det er iverksatt hensiktsmessige tiltak for å unngå og redusere for store overløpsutslipp fra oppsamlingssystemet for avløpsvann, som kan omfatte naturbaserte løsninger, separate oppsamlingssystemer for overvann, fordrøy- ningsmagasiner og behandling av «first flush». Slam fra renseanlegg brukes i samsvar med direktiv 86/278/EØF eller i samsvar med nasjonal lovgivning om spredning av slam på jord eller annen bruk av slam på og i jord.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

(212) Som fastsatt i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/741 av 25. mai 2020 om minstekrav til ombruk av vann (EUT L 177 av 5.6.2020, s. 32).

5.5. Innsamling og transport av ikke-farlig avfall i kildesorterte fraksjoner

Beskrivelse av aktiviteten

Separat innsamling og transport av ikke-farlig avfall i enkeltfraksjoner eller blandede fraksjoner(213) med sikte på å forberede ombruk eller materialgjenvinning.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode E38.11 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Alt separat innsamlet og transportert ikke-farlig avfall som er sortert ved kilden, er beregnet på forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	I anlegg for lagring og omlasting av avfall blandes ikke separat innsamlede avfallsfraksjoner med annet avfall eller andre materialer med ulike egenskaper.
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Ikke relevant

5.6. Anaerob nedbryting av kloakkslam

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for behandling av kloakkslam ved anaerob nedbryting, med resulterende produksjon og bruk av biogass eller kjemikalier.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E37.00 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. En overvåkings- og beredskapsplan er på plass for å minimere metanlekkasje på anlegget.

2. Den produserte biogassen brukes direkte til produksjon av elektrisk kraft eller varme, eller oppgraderes til biometan og ledes inn i naturgassnettet, eller brukes som drivstoff for kjøretøyer eller som utgangsmateriale i kjemisk industri.

(213) I Unionen er aktiviteten i samsvar med artikkel 10 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3) samt med nasjonal lovgivning og avfallshåndteringsplaner.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt for anaerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(214). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. Dersom de resulterende biorestene er beregnet på bruk som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, skal nitrogeninnholdet (med en toleransegrense på ± 25 %) meddeles kjøperen eller enheten som er ansvarlig for å ta ut biorestene.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.7. Anaerob nedbryting av bioavfall

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av særlige anlegg for behandling av separat innsamlet bioavfall(215) gjennom anaerob nedbryting, med resulterende produksjon og bruk av biogass og biorester og/eller kjemikalier.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.21 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. En overvåkings- og beredskapsplan er på plass for å minimere metanlekkasje på anlegget.

3. Bioavfallet som brukes til anaerob nedbryting, er kildesortert og innsamlet separat.

4. De produserte biorestene brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, enten direkte eller etter kompostering eller annen behandling.

5. I de særlige anleggene for behandling av bioavfall er andelen av næringsmiddel- og fôrvekster(216) som brukes som innsatsmateriale, målt i vekt som et årlig gjennomsnitt, mindre enn eller lik 10 % av innsatsmaterialet.

(214) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.

(215) Som definert i artikkel 3 nr. 4 i direktiv 2008/98/EF.

(216) Som definert i artikkel 2 nr. 40 i direktiv (EU) 2018/2001.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær øko- nomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	For anlegg for anaerob nedbryting som behandler over 100 tonn per dag, ligger utslippene til luft og vann innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er fastsatt for anaerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(217). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. De produserte biorestene oppfyller kravene til gjødselmaterialer angitt i komponentmaterialekategori (CMC) 4 og 5 for biorester eller CMC 3 for kompost, alt etter hva som er relevant, i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009, eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål. Nitrogeninnholdet (med en toleransegrense på ± 25 %) i biorestene som brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, skal meddeles kjøperen eller enheten som er ansvarlig for å ta ut biorestene.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.8. Kompostering av bioavfall

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av særlige anlegg for behandling av separat innsamlet bioavfall(218) gjennom kompostering (aerob nedbryting), med resulterende produksjon og bruk av kompost.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.21 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Bioavfallet som komposteres, er kildesortert og innsamlet separat.

2. Den produserte komposten brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel og oppfyller kravene til gjødselmaterialer angitt i komponentmaterialekategori (CMC) 3 i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

(217) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.

(218) Som definert i artikkel 3 nr. 4 i direktiv 2008/98/EF.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	For komposteringsanlegg som behandler over 75 tonn per dag, ligger utslippene til luft og vann innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er fastsatt for aerob behandling av avfall i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsbehandling(219). Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. Anlegget har innført et system som hindrer sigevann i å nå grunnvannet. Den produserte komposten oppfyller kravene til gjødselmaterialer angitt i komponentmaterialekategori (CMC) 3 i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009 eller nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler til landbruksformål.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosys- temer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.9. Materialutnytting av ikke-farlig avfall

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og drift av anlegg for sortering og bearbeiding av separat innsamlede ikke-farlige avfallsstrømmer til sekundære råvarer som omfatter mekanisk omarbeiding, unntatt for etterfyllingsformål.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.32 og F42.99 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten omdanner minst 50 vektprosent av det bearbeidede, separat innsamlede ikke-farlige avfallet til sekundære råvarer som er egnet til å erstatte nye materialer i produksjonsprosesser.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant

(219) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.

5) Forebygging og begrensning av forurensning	Ikke relevant
6) Beskyttelse og restaurering av bio- logisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

5.10. Oppsamling og utnyttelse av deponigass

Beskrivelse av aktiviteten

Installasjon og drift av infrastruktur for oppsamling og utnyttelse av deponigass(220) i permanent stengte deponier eller deponiceller ved hjelp av nye eller supplerende særskilte tekniske anlegg og tilhørende utstyr som installeres under eller etter stenging av deponiene eller deponicellene.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode E38.21 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Deponiet er ikke blitt åpnet etter 8. juli 2020.

2. Deponiet eller deponicellen der gassoppsamlingssystemet er nyinstallert, utvidet eller ettermontert, er permanent nedstengt og tar ikke inn ytterligere biologisk nedbrytbart avfall(221).

3. Den produserte deponigassen brukes til produksjon av elektrisk kraft eller varme som biogass(222), eller opp- graderes til biometan og ledes inn i naturgassnettet, eller brukes som drivstoff for kjøretøyer eller som utgangsmateriale i kjemisk industri.

4. Utslipp av metan fra deponier og lekkasjer fra anlegg for oppsamling og utnyttelse av deponigassen omfattes av kontroll- og overvåkingsprosedyrene fastsatt i vedlegg III til rådsdirektiv 1999/31/EF(223).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Ikke relevant
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Permanent stenging og sanering samt etterbehandling av gamle deponier, der deponigassoppsamlingssystemet er installert, utføres i samsvar med følgende regler: a) De generelle kravene angitt i vedlegg I til direktiv 1999/31/EF. b) Kontroll- og overvåkingsprosedyrene fastsatt i vedlegg III til nevnte direktiv.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

(220) «Deponi»** er definert i artikkel 2 bokstav g) i rådsdirektiv 1999/31/EF av 26. april 1999 om deponering av avfall (EFT L 182 av 16.7.1999, s. 1).

(221) Som fastsatt i artikkel 5 nr. 3 i direktiv 1999/31/EF.

(222) «Biogass» er definert i artikkel 2 nr. 28 i direktiv (EU) 2018/2001.

(223) Rådsdirektiv 1999/31/EF av 26. april 1999 om deponering av avfall (EFT L 182 av 16.7.1999, s. 1).

Document Metadata

Table of Contents

DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2021/2139

Document Metadata