OVERENSKOMST
Nr. 466
Utløp: 30.06.2024
OVERENSKOMST
mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon/Abelia
og
Landsorganisasjonen i Norge/Norsk Tjenestemannslag
1t, ihis fil:? i� sealed with a digiti\! sigratur�
i The sea/ isa guarantee for the authenticity
, of the docurnent
INNHOLD
DEL I DEL II
Hovedavtalen Overenskomstens bestemmelser
§ 1 | Overenskomstens omfang og virkeområde | 3 |
§2 | Overenskomstens varighet | 3 |
§3 | Særavtaler | 4 |
§4 | Ansettelse | 4 |
§5 | Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m | 4 |
§6 | Arbeidstidsbestemmelser | 5 |
§7 | Overtid og merarbeid | 6 |
§8 | Lønn under sykdom | 6 |
§9 | Permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming | 7 |
§ 10 | Permisjon ved barns sykdom og pleie av nære pårørende | 7 |
§11 | Velferdspermisjoner | 7 |
§ 12 | Sluttvederlag | 7 |
§ 13 | Opplysnings- og utviklingsfond | 7 |
§ 14 § 15 | Xxxxx og feriegodtgjøring Livsfasepolitikk | 7 8 |
§ 16 | Pensjon | 8 |
§ 17 | Avtalefestet pensjon | 8 |
§ 18 | Forsikringsordninger | 8 |
§ 19 | Ytelser under militærtjeneste | 9 |
§20 | Stedfortredergodtgjørelse | 9 |
§ 21 | Læringer | 9 |
§22 | Faglig utvikling | 9 |
§23 | Reise- og diettgodtgjøring | 10 |
§ 24 | Årlige lønnsreguleringer | 10 |
§ 25 | Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner | 11 |
§ 26 | Tvister | li |
§ 27 | Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår | 12 |
Bilag 1: Avtale om ny AFP-ordning
Bilag 2: Opplysnings- og utviklingsavtalen Bilag 3: Ferie mv.
Bilag 4: Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai Bilag 5: Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987 Bilag 6: Lovfestet ekstra ferieuke for eldre arbeidstakere Bilag 7: Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste
Bilag 8: Aktivitetsprogram mellom LO og NHO - Likestilling mellom kvinner og menn Bilag 9: Sliterordningen
Bilag 10: Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) Bilag 11: Ansatte i vikarbyråer
2
DELi HOVEDAVTALEN
Som en del av denne overenskomst inngår Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
DELII OVERENSKOMST
§ 1 Overenskomstens omfang og virkeområde
Denne overenskomst er inngått mellom NHO/Abelia og LO/Norsk Tjenestemannslag (NTL) og omfatter ansatte i forsknings- og/eller undervisningsinstitusjoner. I tillegg omfattes medlemmer i NTL som er ansatt i bedrifter som er en del av det offentlige virkemiddel- eller forvaltningsapparat.
Andre medlemmer i NTL/Abelia kan bli bundet av overenskomsten når NTL og Xxxxxx er enige om det.
Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens· virkeområde.
Krav om avtaleopprettelse fremsettes overfor Abelia eller NTL.
Fra overenskomsten unntas bedriftens øverste ledelse og ledere som er bedriftens representanter ved fastlegging av generelle lønns og arbeidsvilkår.
Hvis det ved den enkelte bedrift oppstår tvil om et medlem av NTL skal unntas, kan spørsmålet forelegges Abelia og NTL til avgjørelse.
Overenskomsten trer i kraft den l. juli 2022 og gjelder til 30. juni 2024 og videre l år av gangen med mindre den blir sagt opp skriftlig med minst 2 måneders varsel.
3
r;1i..;; fl:(: j,; <t�ct!r�ci '1\l1�h :1 di�Jit.2 1 -:j�qatl!rP, Th,:> s�al is d gu,] ::tnte= for the ,-H1tf)�1"":ddty of th : ,:i0c:1me11t.
Partene er enige om at denne overenskomsten er en rammeavtale. De sentrale parter forutsetter at overenskomsten utfylles ved bruk av særavtaler i den enkelte bedrift.
Forhandlinger og oppsigelse av særavtale følger Hovedavtalens kap. 4.2.4.
Hovedregelen er at kvalifikasjonene avgjør hvem som skal ansettes i en ledig stilling.
Ved ansettelse i stillinger hvor det forekommer underrepresentasjon av et kjønn, skal søkere av det kjønn som er underrepresentert ansettes fremfor søkere av det annet lrjønn, dersom søkerne har like kvalifikasjoner.
Ved alle ansettelser skal det utferdiges en ansettelseskontrakt i tråd med retningslinjene for tilsetting i AML kap 14.
Det skal ved nyansettelser som hovedregel benyttes prøvetid på 6 måneder.
Tillitsvalgte orienteres om ansettelser innen sitt virkeområde snarest mulig etter tilsetting. Partene er enige om i størst mulig grad å begrense bruk av midlertidige tilsettinger.
Den gjensidige oppsigelsesfristen er i prøvetiden 1 måned. Ellers gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder. Se for øvrig AML § 15-3.
Ved oppsigelser på grunn av omlegging, innskrenking eller rasjonalisering vises til Hovedavtalen.
§ 5 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.
Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre urimelige arbeidsvilkår/ "sosial dumping" og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.
Dersom det foreligger mistanke om "sosial dumping" kan de tillitsvalgte anmode bedriftene om å undersøke om underleverandører og innleide arbeidstakere har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. I slike tilfeller skal bedriften så langt det er mulig dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene.
la. Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven
§ 14-12.
1 b. Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop. 74L).
4
r>•s 11!::: J5. i2,,ied ··-"i1d1 ?- di-;JiL1! -;:F�•...1i_<1r.:!
1;1,� -;e.11 i-, d 9t.1,Fdnt2e fo the ::'.H.JtlH:ro tk,l. .J of �he ".io(um�rit
Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom LO og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke bilag 1, 2 og 3.
le. Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåretjfr. 5.1.b.
På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal
arbeide innen overenskomstens virkeområde.
ld. Hovedavtalen kap. 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier k an på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.
Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.
Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtarbeid, jfr. HA § 6-6.
Merknad:
Punktene ovenfor iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jfr. Prop. 74L (2011-2012).
Vikarer, jfr. am!. § § 14-9 nr. 1, b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.
I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavtalen §10 - 4 og arbeidsmiljøloven §§14-2 og 15-7
Den ordinære effektive arbeidstid skal ikke overstige 37 1/2 timer pr. uke.
Ved ansettelse av deltidspersonell skal arbeidstid og lønn avtales skriftlig. Fast arbeidstid kan endres ved avtale. Den ansatte skal gis anledning til å konferere med tillitsvalgte.
1. og 2. juledag, 1. nyttårsdag, 1. og 17. mai, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag er fridager.
Inndeling av arbeidstid over året og døgnet og andre arbeidstidsbestemmelser avtales lokalt.
5
this fr( ;__ ;; ")'-.1 J.L:rl =ali:'�,: diq1,c11 .;i]nar:..Fr,
} lne ,�al,� ..J ,Xxxx,Ho:se for th� c1uther,t;c1ty
' "
Skiftarbeidere følger de alminnelige regler om nedsatt arbeidstid som gjelder i arbeidslivet for øvrig. Ved endring av skift/turnusplaner skal dette drøftes med tillitsvalgte innen 14. dager før endringen trer i kraft.
I virksomheter hvor det avtales fleksitidsordninger, skal avtalen inneholde en bestemmelse om kjernetid.
Arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid gjelder ikke for arbeidstakere som innehar stilling av ledende art eller som har en særlig uavhengig stilling. Slike arbeidstakere anses ikke å ha avgrenset arbeidstid.
For arbeidstakere med rett til overtidsbetaling utbetales et overtidstillegg på 50 % for pålagt overtidsarbeid. Tillegget økes til I 00 % for overtidsarbeid mellom kl. 21.00 og
kl. 06.00 samt på lørdag, søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Divisor som danner grunnlag for overtidsgodtgjørelsen avtales lokalt.
Deltidsansatte har rett til overtidsgodtgjøring etter samme prinsipper som for ansatte på heltid, men det forutsettes at det ved arbeid innenfor fleksitidens ytre ramme for heltidsstilling på hverdager kun utbetales timelønn.
Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker er enig i det, kan opparbeidet overtid avspaseres med tilsvarende antall timer. Overtidstillegget skal utbetales.
En arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i inntil 3 måneder inkludert arbeidsgiverperioden. I de bedrifter der det er avtalt 12 måneders lønn under sykdom, videreføres dette. Arbeidstakeren må ha tiltrådt sin stilling og arbeidet i fire uker etter ansettelsen for å oppnå denne rett. Folketrygdens regler om opptjeningstid og refusjonsrett må være oppfylt.
Når arbeidstakeren etter en sykeperiode på ett år har tjenestegjort sammenhengende minst seks måneder etter sykefraværet, har vedkommende på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder. En arbeidstaker som i løpet av de siste to år har hatt til sammen 15 måneders sykefravær med lønn, har ikke krav på lønn under sykdom før han/hun igjen har tjenestegjort sammenhengende i minst 6 måneder.
En arbeidstaker som pga. sykdom ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, men som kan utføre annet likeverdig arbeid, kan pålegges å ta slikt annet arbeid på samme sted med bibehold av den faste stillingens lønn.
6
'.h:. t'.! 2 i�·. �i dh.'d "1>r."t�:] r: :(:!,vi! .,, ji)::.lt,. e ihf-' s�l"i 1s :x xx .1, J1,t;-_�e f(Jr •he c1Lr:::ht!i1ticit.v of �h� :lr,17 i:-n.:nt
§ 9 Permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming
Lønn i forbindelse med permisjon ved svangerskap og fødsel, adopsjon og amming, avtales lokalt.
Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med AML § 12-3.
§ 10 Permisjon ved barns sykdom og pleie av n ære pårørende
Permisjon ved barns sykdom følger av AML §12-9.
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade har rett til permisjon etter reglene i lov om folketrygd § 9 - 11.
Arbeidstakere med rett til omsorgspenger etter folketrygden, har rett til permisjon fra arbeidsgiver.
§ 11 Velferdspermisjoner
Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan det innen kalenderåret gis velferdspermisjon i inntil 2 uker med full lønn eller l måned (4 uker) med½ lønn.
Protokolltilførsel:
De sentrale parter oppfordrer lokale parter til å drøfte retningslinjer for ordningens praktisering.
§ 12 Sliterordningen
Den til enhver tid gjeldende ordning om sluttvederlag mellom LO og NHO gjøres gjeldende, se bilag 1 om sluttvederlag.
§ 13 Opplysnings- og utviklingsfond
Den til enhver tid gjeldende ordning mellom LO og NHO gjøres gjeldende, se bilag 3 om opplysnings- og utviklingsfondet.
§ 14 Xxxxx og feriegodtgjøring
Xxxxx og feriegodtgjøring gis i samsvar med ferielovens bestemmelser og i henhold til bilag 4 om avtalefestet ferie.
7
T:,;,; ;li�� ?'.i ��,:li�d v,i�h :1 di9i, �1! siqr�i:1t1 J�•=
; The sea!;, �i guiHJnte� for the Juthent1c1ty
,_,f the docurnen!
§ 15 Livsfasepolitikk
De lokale parter bør drøfte livsfasepolitikk. Formålet med å iverksette tiltak vil være å legge til rette for at bedriftens og arbeidstakernes individuelle behov ivaretas.
Livsfasepolitikk bidrar til å:
• beholde og utvikle medarbeidernes kompetanse
• gjøre bedriften attraktiv
• synliggjøre verdien av den enkelte medarbeider
• redusere sykefraværet
• se verdien av at alle aldersgrupper er representert på arbeidsplassen og samtidig
• anerkjenne forskjellige behov
• fremme et inkluderende arbeidsliv
Livsfasepolitikken vil være en del av personalpolitikken i bedriften
§ 16 Pensjon
Dersom partene ser behov for å ta opp spørsmålet om endring av tjenestepensjon i den enkelte virksomhet i tariffperioden, skal det etableres en lokal arbeidsgruppe. Det må avsettes tilstrekkelig tid til arbeidet. Eventuelle endringer skal drøftes mellom partene der hvor ikke annet er avtalt lokalt.
Det kan i den forbindelse utredes alternative ordninger med utgangspunkt i pensjonslovene. De tillitsvalgte skal få inngående opplysninger om virksomhetens økonomiske stilling og kostnader ved eksisterende pensjonsordning. Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides beregninger som synliggjør de økonomiske konsekvensene for virksomheten og de ansatte.
Det skal benyttes realistiske forutsetninger vedrørende lønnsutviklingen.
Den til enhver tid gjeldende AFP-ordning avtalt mellom LO-NHO gjøres gjeldende. Det vises til bilag 2 om AFP.
Merknad:
Det er ikke til hinder for at virksomheter med avtaler i KLP eller SPK har AFP-ordninger knyttet til disse pensjonskassene.
§ 18 Forsikringsordninger
Det vises til gjeldende forsikringsavtaler ved den enkelte virksomhet.
8
\
/ ...\ i"(w; t:i.-J i,; ..;1•�lc1 1 Nit'.," d1q1,ai Sfi'.Jil,:n•J;·,!
Ii T(l�� '.;e-Ji h 2'l 911;1rr1,1t '='� for the a11thePtic:t 1
I of the -(q(LHn�r.L
§ 19 Ytelser under militærtjeneste
Ved pliktig tjeneste etter førstegangstjenesten (repetisjonsøvelser, heimevemsøvel ser, øvelser i sivilforsvaret o.l.) utbetales arbeidstakere full lønn i inntil 1 måned sammenlagt i løpet av 12 måneder, regnet fra den første innkallingsdagen. Er tjenesten frivillig faller lønnen bort.
I den lønn arbeidsgiveren utbetaler under militærtjeneste, gjøres fradrag for militær lønn og lignende.
§ 20 Stedfortredergodtgjørelse
Ved pålagt vikariat i en annen høyere lønnet stillingskategori med mer kvalifisert og ansvarsfullt arbeid som varer utover l uke i sammenheng (ikke ferievikariat) skal bedriften gi vedkommende en godtgjørelse basert på denne stillingens krav og hvor stor andel av stillingens ansvar vedkommende overtar. Slik godtgjørelse betales fra første dag.
Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50
% opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.
Grunnlag for beregningen er nyutdannet fagarbeiders lønn i bedriften. Lønnen utgjør: 3. året 40 %
4. året 60 %
Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.
Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.
Partene er enige om at kompetanseoppbygging gjennom det daglige arbeid er viktig. Så langt det er forenlig med virksomhetenes formål og arbeidsprogrammer, skal forholdene legges slik til rette at de ansatte får arbeid som er av interesse og som kan medvirke til at de får utnytte og utvikle sine evner og kunnskaper.
Så langt det er mulig skal de ansatte også gis mulighet for hel eller delvis permisjon uten lønn for å arbeide i andre virksomheter, det private næringsliv o.l. for å bygge opp sin faglige kompetanse når dette vurderes som nyttig for virksomheten.
Ansatte som f.ek . er innvilget stipend el ler som opptar lån for videreutdann Ise bør kunne innvilges perm isjon i et rimelig tidsrom og bør også vurderes støttet økonomisk fra virksomheten dersom utdannelsen er spesielt relevant i forhold til nåværende eller frem tidige oppgaver i bedriften. Det skal i tilfelle foretas en samlet vurdering av den enkeltes inntekt og muligheter.
9
/)
I
/ \ T'11 •; c1'.a ,, , ·,,,l 2·:i ,;;;:,1-i ,, d' g'to . :,1e1 nau 1· ,,
{ 1 i,.-� :ie.dl i,; ,J �ud ;-JntA P. !or !he a 1..:tfrentir:it•/
I o{ the :-jrJ,.. llf!J 2nt
Permisjon med lønn gis på eksamensdager ved videregående skole, høgskole eller universitet. Det gis også permisjon med lønn ved hjemme-/gruppeeksamen selv om eksamen foregår på fritiden. Permisjonenes lengde settes tilsvarende lengden av en ordinær eksamen i vedkommende fag. Der det ikke avholdes skoleeksamen eller vedkommende ikke selv kan velge mellom skoleeksamen og hjemme-/gruppeeksamen, gis etter søknad permisjon med lønn til hjemmeeksamen i inntil 3 dager.
Det vises ellers til Hovedavtalens kapittel XVI og gj eldende bestemmelser om utdanningspermisjon i arbeidsmilj øloven § 12-11.
§ 23 Reise- og diettgodtgjøring
Reise- og diettgodtgjøring utbetales etter Statens reiseregulativ eller i henhold til bedriftens eget reiseregulativ.
Årlige bedriftsvise forhandlinger gjennomføres etter følgende retningslinj er: Virksomhetens regnskap skal framlegges og presenteres.
En gang hvert år skal de lokale partene forhandle om rammen og profilen for oppgj øret innen virksomheten. Det skal føres reelle forhandlinger. Før forhandlingene skal NTLs forhandlere ha tilgang til alle lønnsdata for egne medlemmer.
Forhandlingene skal føres med bakgrunn i den enkelte virksomhets økonomiske stilling, produktivitetsmessige utvikling, framtidsutsikter og konkurranseevne.
Forhandlinger mellom virksomheten og NTLs lokale tillitsvalgte føres i henhold til de lokale parters lønnssystem, stillings- og lønnsvurderinger, fastsatt i særavtale.
Virksomhetens generelle lønnssystemer er åpne og kjente for alle ansatte.
Dersom det avsettes midler til individuelle tillegg skal kriterier for slike tillegg drøftes mellom partene som en del av de bedriftsvise forhandlingene.
Partene understreker viktigheten av at kriteriene er kjent, og i størst mulig grad akseptert av tillitsvalgte og medarbeiderne i bedriften.
Bedriften skal i forbindelse med de lokale forhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.
Det skal settes opp protokoll fra møtene. Tidsfrist for gjennomføring av de lokale forhandlinger er 15. september.
Ved lokal uenighet om gjennomføringen av forhandlingsprosessen, rammen og/eller profilen på oppgjøret, kan hver av partene kreve organisasjonsmessig behandling.
10
\ --;·; 1! :1 fi'.r_: IS •.;�ril n-d _' rit; -, 1 jf ,:1 1� -:tl s10n r1� • _i r�0
,J Ti 1e se ,11 1 ; d qu �H�11 1t� .:> fo, �h '2 :J tlt[�211lki� /
· of �h -� d�c1 11 n2n -:
NTL og Xxxx ia er enige om å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og for å hindre diskrimi neri ng, j f. likestillings- og diskrimi neri ngs l oven. Partene vil medvirke til informasjonsarbeidet og opplæringstil budet til medlems bedriftene i tariffperioden 2 022-2024.
Etter den årlige forhandling s kal NTLs tillitsvalgte få utlevert oppgave over lønn for sine medlemmer.
§ 25 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner
For uorganiserte bedrifler som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbu ndet (såkalte "tiltredelsesavtaler' ' hengeavtaler" eller "erkl æri ngsavtal er"), der partene er enige om å tiltre "den til en hver tid gjeldende overens koms t' gjelder følgende:
Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at "erklæringsavtalen" sies opp.
S om følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gj eldende overens komst, gjennomføres det ikke s ærskilt forhandling og/eller mekling mellom forbu ndet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.
Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsl es de uorganiserte bedri fter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for .iverksettelse av lovlig arbeidskamp.
Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedri fter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfralTedelse i h ht. fristene i Hovedavtalens §3-1 nr. I, 2 og nr.
4 samtidig som det varsles plassoppsi gelse/plassfratredelse i hovedoppgj øret. Eventuell arbeidskamp i uorganisette bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.
Når det er sluttet ny avtale mellom partene i ov erenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.
Disse bestemmels er er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens §3-1 nr. 3.
Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må "erklæringsavtalen" s ies opp i hht. de oppsigelsesregler som gjelder.
Tvist om forståelse av denne avtalen skal s økes løs t ved forhandlinger. Slike tvister kan innbringes for Arbeidsretten hvis partene ikke blir enige om frivillig nemnd. Søksmålsrett etter denne avtale har bare NHO/Abelia og LO/NTL. En nemnd skal bestå av en representant fra hver part samt en nøytral oppmann. Hvis ikke partene blir enige om oppmannen, oppnevnes denne av Riksmeklingsmannen.
fhe ,;��i ;s a CJU c.l• ;'ln(e : fo r ;:he:- wrh,:'. 1Wc;t /
1 Jf th ,:;i clou,11T1�11t
§ 27 Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger og NHOs Hovedstyre.
Hvis partene representert ved LOs Representantskap og NHOs Hovedstyre ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).
Oslo, 1 2. desember 2022
Næringslivets Hovedorganisasjon
Abelia
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Tjenestemannslag
12
!h is ;•, lf' :,- ) (.:,, Jl i::(I v/>i .:! d;qi : .J1 :. sj;' J l:i1(1 •
ht=i se::,! !5 :1 gu ,udntee for the ::iuthl? l'\cicHv
oi tfle do(!u-r: <=nt
• I
' .
Bilag til overenskomst av 2022
Avtale om
ny AFP-ordning
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning sku lle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpun kt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspun kt er i utgangs-pun ktet fra 62 å r, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP - ordningen kan kombineres med a rbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
li Vedtekter
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de pli kter som påhviler bedriften. Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx
Opprinnelig AFP ytes til a rbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspun kt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 å r.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virknings-tidspun kt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.
V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)
For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspun ktet være, og de siste tre årene før dette tidspun ktet sammenhengende ha vært, ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspun ktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til
å rsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden, og ha hatt en inntekt over gjen nomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 å rene før fylte 62 år (ansienn itetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved a rbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For a rbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha væ rt arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse, og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestemmelser om sti llingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, a rbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eiera ndel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI. Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen
AFP beregnes med 0,314 pst. av å rlig pensjonsgive nde inntekt fram til og med det kalenderå r
a rbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7, 1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alde rspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny a lderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling.
VII. Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte:
Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for
Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. P remie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt.
Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale p remie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med d et å ret medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
VIII.
Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjø res gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller VS.
Bilag til overenskomst 2022
AVTALE
om et Opplysnings- og utviklingsfond opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge
(Endret siste gang i 2022)
§1
Formål
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.
§2
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på
1 . en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,
2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme områder som nevnt i punkt 1,
3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskaping,
5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.
§3
Finansiering
Det er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysningene bedriften har oppgitt via A-meldingen til Aa registeret med følgende gruppeinndeling:
Gruppe 1:
Gruppe 2:
Gruppe 3:
F.o. m. 0 t/uke inntil 20 t/uke
F.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/uke
F.o.m. 30 t/uke og derover.
Bedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etter følgende satser pr. måned. Fra og med 3. kvartal 20 11 gjelder følgende premiesatser per måned for O/LJ-fondet:
Gruppe 1:
Gruppe 2:
Gruppe 3:
kr. 17,-
" 27,-
11 46,-
Arbeidsgiver kan, som en del av finansieringsordningen, trekke arbeidstakere som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellom LO og NHO kr. 3,25 pr. uke.
Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og NHOs styre, etter innstilling fra Fondsstyret, jfr. § 5.
§4
Fondet omfattes av OLJ-samordningen. Den premie som er nevnt i § 3 skal derfor innbetales kvartalsvis til OLJ-samordningen. Premieinnbetalingen skal dekke foretakets samlede forpliktelser til alle OU-fond. Avtalen om OLJ-samordningen supplerer denne Avtale.
§5
Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon ett år ad gangen.
§6
Midlenes anvendelse og fordeling
Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført.
Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.
§7
Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge,
§8
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens paragraf 2 .
§9
w
Denne avtale trer i kraft 1 . oktober 1 970 og gjelder til første alminnelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret.
NHO
Oslo, september 2021
Kff..41
3.
FERIE M.V.
Bilag til overenskomst av 2022
Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en kla r forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de
konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, a rbeids og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.
I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:
a) "Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder a rbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse."
b) "Det er adgang til å gjen nomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølove ns § 10-5. Ta riffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres."
c) "Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsn ittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte."
1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferie lovens § 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferie uken, ska l d isse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken s kjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.
Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
t
Når den femte ferieu ken er gjen nomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.
Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik: 2000 settes til 11,1
2001 settes til 12,0
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er d et partenes forutsetning at ovennevnte ta ll legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tid ligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis in nstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger.
5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedo rgan isasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produ ktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul og nyttårsh elgen.
6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieå r.
7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 a rbeidede skift.
Merknader:
1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal a ntall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de a ktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og n r. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.
Bilag til overenskomst av 2022
GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI
A-ordningen Endret siste gang 2020
Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært a rbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjørelse etter disse regler:
I. Godtgjørelsen.
1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.
2. Godtgjørelse betales også når helligdager og 1. og 17. mai faller innenfor tidsrom hvor a rbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans.
3. Under henvisning til par. 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai ska l samordnes med satsene for de bevegelige helligdager.
Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og 17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidstakere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsva rende bedriftens gjen nomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidstakere. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning.
4. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige bevegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående 4. kva rtal.
Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingen av godtgjørelsen.
Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen beregningsperiode.
5.
Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville vært ordinær arbeidstid på vedkommende dag.
Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på ved kommende u kedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som a rbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av
a rbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.
6. For unge arbeidstakere og lærlinger, fastsettes betalingen tilsva rende den gjen nomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidstakere under ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte.
7. For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjeneste i den uke høytids- eller helligdag faller.
8. For ukelønnede arbeidstakere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.
Merknader:
a. I tillegg til den betaling vedkommende a rbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidede skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr. 52,57.
Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl.2200 før vedkommende helligdag til kl. 2200 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:
Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.
Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte sats, derimot ikke skift- eller overtidsprosente r.
b. Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av a rbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjørelse for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvis etter den tid de taper.
li. Opptjeningsregler.
Rett til godtgjørelse har a rbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bed rift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når a rbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet.
Dersom en arbeidstaker med minst 5 å rs sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det s kyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.
Godtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet betales den senest 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspun kt, utbetales godtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret.
IV.
Godtgjørelsen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodt gjørelsen. Den regnes ikke med ved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.
5.
Bilag til overenskomst av 2022
NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987
A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
1. Til 37,5 timer per u ke: Dagarbeidstid
2. Til 36,5 timer per uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
3.
Til 35,5 timer per u ke:
a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.
b.
Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som " regelmessig" drives på søn og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må a rbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
4. Til Ti l 33,6 timer per u ke:
a. Helkontinuerlig skifta rbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
b. Arbeid under dagen i gruver.
c. Arbeid med tun neld rift og utsprengning av bergrom under dagen.
5. For dem som har forlenget a rbeidstid pga beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht a rbeidsmiljølove ns § 10-4 (2) og (3), skal forlengelse s kje på basis av overenskomstens timetall.
B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden
a. Xxxx xxx-, måneds- og å rslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av a rbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.
f i
b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7, 14 % for de som får a rbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.
c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsva rende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av a rbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert.
d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produ ksjonspremieordni nger, bonusordninger og andre lønnsordninger med va rierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b.
Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time.
e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time.
Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal.
f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter.
g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere a rbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon
C. Generelt om gjennomføringen
1. Ved gjen nomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når a rbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av a rbeidstiden.
2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bed rift om den pra ktiske gjennomføringen.
3. I samtlige ta riffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Ti llitsvalgte forpl ikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å
effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.
4. I a rbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser åpnet adgang for ta riffpa rtene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende a rbeidstid, kan tariffpa rtene treffe avtale om det i henhold til
§ 10 i loven.
5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen a rbeidsm iljølovens ramme r, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en a rbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale.
6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av a rbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor ta riffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for overtidsarbeid på søn og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på u kens øvrige hverdager.
7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor d et ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkå rene for dette, skal følge nde gjelde:
I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende u ker.
Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved a rbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når a rbeidstakeren i stedet ska l ha fridag.
Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl 16.00 på ukens øvrige hverdager.
8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestem melsene i arbeidsmiljølovens § 10-4 (4), kommer til anvendelse skal redu ksjonen av den ukentlige a rbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er pra ktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt.
9. Hvor skiftarbeid innenfor a rbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke a llerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.
Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid.
Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:
1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke,
2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsva rende kortere i andre perioder,
3. ved at den nuværende u kentlige a rbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsva rende fridager spredt over hele å ret eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i å ret.
I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende:
Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det a rbeides 6 dagers uke.
Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal s kje ved a rbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra orga nisasjonene - ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes a rbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres.
Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhand linger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.
Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforko rtelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.
F. Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid
Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør a rbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tilta k med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om a rbeidstiden av 6. januar 1986.
I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom
bedriften, tillitsva lgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser.
I forbin delse med arbeidstidsredu ksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonom iske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tilta k for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne.
Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjenno mført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser.
Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle a rbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre
p roduksjonsresu ltater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseri ngstilta k som gjen nomfø res, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Trivsel og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spø rsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
G. Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10
1. § 10-4
a.
Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdage r.
I vanlige uker kan a rbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en d riftstid på 140 timer.
b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble d revet døgnet rundt.
c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per u ke.
For at arbeid ska l regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden.
d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke a rbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per u ke de rsom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag.
e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 - kl 06.00).
2. § 10-4:
a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager.
I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per å r.
Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift).
Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsva rende.
Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.
I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger.
De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjenn omføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bra nsje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. o ktober 1987.
I de u ker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsn itt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsa rbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjen nomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid ska l være 50 % inntil 1. juli 1987.
Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %.
Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.
Bilag til overenskomst av 2022
LOVFESTET EKSTRAFERIE FOR ELDRE ARBEI DSTAGERE
Det er forutsetningen at arbeidstagerens ønsker når det gjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig.
Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstagere ikke kan kreves henlagt til et tidspun kt som skaper vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstageren velger et annet tidspun kt for avvikling av sin ekstraferie.
Bilag til overenskomst av 2022
LØNNSANSIENNITET VED MILITÆR FØRSTEGANGSTJ ENESTE
Av forskjellige å rsaker er det bare en tredjedel av hvert ungdomskull som a vtjener førstegangs tjeneste. Disse grupper mister ett års yrkesa ktivitet eller forsinkes ett år i sin utdannelse.
Gjennomført førstegangstjeneste gir den vernepliktige en erfaring som er av verdi ved den senere utdanning/yrkesaktivitet, og det er derfor viktig at de som har avtjent sin verneplikt i Forsvaret ikke settes tilbake for and re med hensyn til lønnsansiennitet.
På denne bakgru nn er partene enige om at:
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.
B.
Bilag til overenskomst av 2022
AKTIVITETSPROGRAM MELLOM LO OG NHO - MED MÅL OM Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING
Hovedavtalen mellom LO og NHO, til leggsavtale li - Rammeavtale om å fremme li kestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet, fastsetter at partene deler felles mål om et likestilt arbeidsliv og har en felles forpliktelse til å arbeide for likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet.
LO og NHO er enige om et felles aktivitetsprogram med tiltak på flere områder for å følge opp målsettingene:
Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansva r for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende a ktiviteter/tiltak:
Et arbeidsliv med likestilling og mangfold - uten diskriminering
• Partene vil a rbeide aktivt for likestilling og mangfold i arbeidslivet, og mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, eller en kombinasjon av disse grunnlagene.
• Partene vil a rbeide for at tillitsvalgte og a rbeidsgivere har kunnskap om lov- og avtaleverk som gjelder vern mot diskriminering, trakassering og seksuell
trakassering.
• Partene vil arbeide for at tillitsva lgte og a rbeidsgivere har kunnskap om lov- og avtaleverk som gjelder tilrettelegging for ansatte som har krav på det.
Sammen mot seksuell trakassering
• Hovedorga nisasjonene vil arbeide for at tiltak mot seksuell trakassering blir en del av det aktive, forebyggende arbeidet med arbeidsmi ljø og likestilling i virksomhetene.
• Hovedorganisasjonene vil støtte opp om lokale eller bra nsjevise initiativer for å forebygge og hindre seksuell trakassering.
. (
Lokale avtaler og prosjekter om likestilling og ikke-diskriminering
• Hvis de loka le parter ønsker å utarbeide en avtale om arbeidet med li kestilling og ikke-diskriminering i bed riften eller ønsker å igangsette konkrete tilta k som skal fremme likestilling og motvirke diskriminering, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning.
Arbeidsliv -familiepolitikk
• Hovedorganisasjonene vi l arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling.
• Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv, og som har som mål å sikre likestilt tilknytning til
arbeidslivet for begge foreldre.
• Hovedorganisasjonene vil jobbe for å motvirke lønnsforskjeller knyttet til kjønn, følge opp eventuelle tilta k initiert i tariffoppgjørene, og yte informasjon og veiledning til medlemmer og tillitsvalgte om lønnskartlegging.
• Partene vil arbeide for heitidskultur, tilpasset partenes ønsker og behov loka lt.
• Partene vi l jobbe for å øke bevissthet og holdninger om betydningen heltid har for p rodu ktivitet, kompetanseutvikling, og inntekt gjennom livsløpet.
Likestilling i utdannings- og yrkesvalg
• Partene vil arbeide for å motvirke kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg.
• Pa rtene vil støtte opp under lokale eller bransjevise initiativer/ prosjekter som vil fremme rekruttering og likestilling av det underrepresenterte kjønn.
Hovedorganisasjonene tar sikte på årlige samarbeidsmøter som drøfter status for samarbeidet og vurderer felles konkrete a ktiviteter i det kommende å ret.
www. xxx.xx
Bilag til overenskomstene 2022
SLITERORDNINGEN
mellom
Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
§ 1 Bakgrunn og formål
I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen).
Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av.
Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018
§ 2 Etablering
Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget rettssubjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser. Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3.
LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettigheter og plikter for den enkelte arbeidstaker overfor Sliterordningen.
Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se www. l iterordni xxxx.xx.
Sliterordningen etableres med virkning fra O 1 .01 .20 1 9. Sliterordningen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon.
Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlagsordningen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31 .12.2018 er utbetalt.
Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen.
§3 Tariffavtaler med Sliterbilag
LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASYL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges
Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret.
Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31. 12.2018 skal samtykke gis.
I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.
Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.
Xxxxxxxxxxxxx ytes til arbeidstaker født i 1 957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon,
på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i bedrift tilsluttet Sliterordningen, og
har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7, 1 G.
Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil 15 .000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin helhet, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges.
Sliterordningen kan vedta regler om hva som menes med gjennomsnittlig inntekt og hva som menes med brutto årsinntekt, samt regulere inntektsgrensen på kr 15 000.
For de til enhver tid gjeldende regler for rett til Slitertillegg, se Sliterordningens nettsider xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
§ 5 Ytelsen
Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) per år for personer født i 1 963 eller senere. Ytelsen er gradert slik:
Ved uttak ved fylte 62 år får man full ytelse.
Ved uttak ved fylte 63 år får man 2/3 av full ytelse. Ved uttak ved fylte 64 år får man 1/3 av full ytelse.
Ved avgang etter fylte 65 år gis ingen ytelse.
Personer født i 1 957 får 1 /7 av ytelsene nevnt i første avsnitt og de som er født senere får ytterligere 1 /7 av ytelsene for hvert årskull inntil 1 963-årgangen.
Ytelsen opphører ved død eller ved fylte 80 år.
Ytelsene reguleres på samme måte som løpende utbetalinger fra folketrygden og AFP.
§6 Finansiering
Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene.
Bedriftene skal betale premie fra O 1 .01 .2019 til og med 31 .12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31. 12.201 8. Fra og med O 1 .01 .2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen.
Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er:
Arbeidstid pr. uke | Premiesatser pr. måned (13-67 år) |
0- 19 timer | Kr 12 |
20-29 timer | Kr 16 |
Mer enn 30 timer | Kr 20 |
Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal.
Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.
Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd.
LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse.
Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges.
Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg.
Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi.
Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende.
Oslo, 1. april 2019
Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx
LO
Xxx Xxxx Xxxxxx
NHO
Xxxxxx Xxxxx YS
10 .
Bilag til overenskomst av 2022
Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO)
Bilaget gjelder for arbeidstakere som er 100% ufør og er fast ansatt i bedriften på YTA-tiltaket i ordinær virksomhet (VTO), eller gjennom andre tilsvarende ordninger.
Der hvor annet ikke følger av bilaget, gjelder overenskomstens bestemmelser også for ansatte som omfattes av dette bilaget.
§ 2 Arbeid stakerens oppgaver i bedriften
Arbeidstakeren utfører de oppgaver hun/han blir pålagt av bedriften.
Før det ansettes drøftes det med tillitsvalgte hvordan arbeidstakeren skal ivaretas, og få den oppfølging og utvikling som kvalifiseringsplanen krever.
§ 3 Ansettelse, arbeid savtale, oppsigelse/a vskj ed
Arbeidstakeren ansettes i bedriften i henhold til arbeidsmiljøloven. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale.
Oppsigelse/avskjed skal ha saklig grunn og foretas i henhold til arbeidsmiljølovens (AMLs) bestemmelser.
Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes.
Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time.
Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal en gang per år drøfte med de tillitsvalgte evtjustering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.
§ 5 Arbeid utenfor tj enestestedet
Ved arbeid utenfor det daglige arbeidssted kan dette kompenseres etter lokale avtaler.
§ 6 Arbeid stid sordninger, Arbeid utenfor tj enestested et
Ved arbeide utenfor arbeidstakers daglige arbeidssted kan det avtales at arbeidstiden følger arbeidstiden i ekstern bedrift.
§ 7 Lønn under sykdom m v.
Bedriften skal betale sykepenger i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i folketrygdloven, basert på den enkeltes lønn i arbeidsgiverperioden.
I I.
ANSA TTE I VI K ARBYRÅ ER Bilag til overenskom st av 2022
Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jfr. § l.
1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens v irkeområde jfr. § 1.
2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiijøloven.
3 . Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale. inneholdende all e relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.
4 . Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiijølovens bestemmelser.
5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettel se i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet.
I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.
6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jfr. § 5. 1.
7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.
8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering ell er opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøl oven og Hovedavtalen.
13
f!, i ::; fil :� 1 1; 5-f.! J\e,:l ',,11i �h el d1 sJ f�,.l l � . Ci 1 �.i �'· -�·
I ih2 .le �, is _1 1JJJr-H<1nt�e f�·•1 the a:.1th�1�ocj r�•
\ or ·• �"' urn I