Bondebladet | 1. NOVEMBER 2018
10 | POLITIKK |
Bondebladet | 1. NOVEMBER 2018
Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxx)
Skriftlig: Xxxxxx Xxxxxxxx har skriftlig og tinglyst kontrakt på ti år på de største arealene han leier. Men han vet om bønder som har store problemer med å få skriftlige avtaler. (Foto:
Myte lager vansker for bøndene
Xxxxxx Xxxxxxxx har ikke skriftlig kontrakt på alt arealet han leier. Det er i strid med jordlova – og likevel vanlig. En usann, men seigliva myte blant grunneiere er en årsak.
minst ti år, slik jordloven krever. Nord-Trønde- lag var flinkest i klassen, mens Telemark lå på bunn.
På 30 prosent av jorda var det skriftlige kontrak-
V
JORDLEIE
Tekst: Xxxxx Xxxxx
xxxxx Xxxxxxxx er melkebonde i Alta med kvote på rundt 400 tonn. Neste år skal han ha 430 tonn i kvote. Med en slik størrelse på drifta trenger han mye leiejord.
– Jeg er prisgitt leiejorda mi. Jeg leier rundt 60–70 prosent av jorda jeg driver, forteller han. Selv har han skriftlige kontrakter på ti år på det meste av jorda han leier, slik lova krever.
Men ikke på all jorda.
– På de største arealene har jeg kontrakt som er skriftlig og tinglyst. Men det er flere småskif- ter jeg ikke har skriftlig, sier Xxxxxxxx.
Melkebonden kjenner andre som er verre stilt.
– Jeg vet om andre som har store problemer med å få skriftlige avtaler, sier Xxxxxxxx.
– Det er nok en del grunneiere som ikke øn- sker å binde seg opp, og det er de som sitter med makta. Mange bønder som har bygd seg opp og er helt avhengige av jord, tar heller jord uten kontrakt enn ingen jord. Det er det som er alter- nativet, forklarer han.
Fåtall hadde kun skriftlige avtaler
Xxxxxxxx og hans bekjente er langt fra alene om å leie jord uten kontrakt.
AgriAnalyse ga nylig ut en rapport om land- bruket i Finnmark.
87 prosent av bøndene i undersøkelsen har leiejord.
Bare 28 prosent av bøndene i undersøkelsen
oppga at de hadde skriftlige avtaler på alle leie- forholdene sine.
I de aktive landbrukskommunene Tana og Alta – Hykkeruds kommune – svarte hele 43 prosent at de ikke har skriftlige avtaler på noen av leieforholdene sine.
Problem for lån og agronomi
– Xxxxx meg, sier Xxxxx Xxxxx, som har skrevet rapporten.
– Staten burde stramme opp og sørge for at lovverket blir overholdt. Det er naturlig at Fyl- kesmannen tar mer ansvar, sier hun.
At bøndene ikke får skriftlige kontrakter på minst ti år, slik de etter lova skal ha, mener hun kan få store konsekvenser.
– En ting er at de ikke får tatt opp lån, fordi de ikke kan godtgjøre at de har fôrgrunnlag for å bygge på fjøsen. En annen ting er at de kan drive jorda dårligere enn de ellers ville gjort, sier Eld- by.
Hun viser til et sitat fra en av bøndene i en gruppesamtale i rapporten:
«Hvis en bonde skal være villig til å pløye, så er de avhengig av minst fem år. Når ikke landbruks- kontorene påpeker at det skal være tiårskon- trakter, så har du en stor usikkerhet», sa bonden.
Norge: 40 prosent uten skriftlig kontrakter Problemet med manglende kontrakter er slett ikke bare et Finnmarksproblem.
I 2015 ga Landbruksdirektoratet ut en utred- ning om leiejord.
Den viste at på landsbasis var det kun 30 pro- sent av leiejorda som hadde skriftlig kontrakt på
Xxxxx Xxxxx
Xxxxxx Xxxxxxx Daling
ter, men for under ti år.
På 40 prosent av jorda var det ikke skriftlige kontrakter i det hele.
Rettsvillfarelse
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx er advokat og juridisk sjef i Norges Bondelag. Han er godt kjent med proble- matikken.
– Utfordringen for mange som driver aktivt jordbruk, er at de må akseptere en muntlig avtale for en ett år av gangen, for å i det hele tatt på til- gang på leiejord. De som eier eiendommen ønsker ofte ikke å forholde seg til skriftlighetskravet og tiårsplikten. Hvis det blir fremmet krav om det fra den som driver arealet, vil de bare finne en an- nen leietaker. Så leietager vil ha et nærmest umu- lig dilemma, sier Xxxxxxx Xxxxxx.
– Hvorfor vil de ikke inngå skriftlige tiårskon- trakter?
– Av en eller annen grunn har det satt seg en rettsvillfarelse i deler av landet om at hvis du leier ut i ti år, får leier forkjøpsrett til arealet. Jeg for- står ikke hvor dette kommer fra, men det sitter dypt hos enkelte, særlig i Agder og på Vestlandet, men også i andre deler av landet. Virkeligheten er at etter ti år er utleier fri til å leie ut til hvem som helst. Det oppstår ingen rettigheter i det hele tatt. Dette er en rettsvillfarelse, forklarer han.
Redde for hevd
Da Xxxxx Xxxxx intervjuet bønder og rådgivere i Finnmark til rapporten hun har skrevet, oppda- get hun det samme: Mange grunneiere er redde for at bøndene kan opparbeide seg rettigheter til jorda om de får kontrakt.
Bondebladet | 1. NOVEMBER 2018
En rådgiver er sitert i rapporten. Rådgiverne ba bøndene kreve avtale.
«Men bøndene ville ikke, for de var så redde for å miste leiejorda si. Mange har aversjon mot å under- skrive kontrakt, for de er redd for at bøndene skal opparbeide seg hevd», fortalte rådgiveren.
– Det sier noe om hvor lav kunnskap det er om
| POLITIKK | 11
Alta og Tana leverer melka
70 prosent av melkeproduksjonen i Finnmark er samlet i to kommuner, Alta og Tana.
lovverket. Man kan jo ikke opparbeide deg hevd om du har leiekontrakt. Det er heller motsatt. Men det var mange som snakket om dette, forteller Xxxxx.
Xxxxxxx Xxxxxx kjenner igjen argumentasjonen.
– Dette er ei myte som er seigliva, men som på in-
«Virkeligheten er at etter ti år er utleier fri til å leie ut til hvem som helst»
Xxxxxx Xxxxxxx Daling
gen måte har rot i virkeligheten, sier han.
Det er også flere grunner til at grunneiere ikke ønsker langvarige kontrakter.
– Den andre grunnen er at de ikke vet når de kommer til å selge eiendommen, og derfor ikke ønsker å ha forpliktelser knyttet til eiendommen. Den tredje er at de ønsker å ha herredømme over eiendommen, og kunne kvitte seg med leietageren, sier Xxxxxxx Xxxxxx.
Tvangsgebyr
Nå trenger utleier en oppstramming, mener han, slik at de inngår skriftlige kontrakter på minst ti år.
AGGRESIVT GREP | BEST SLITESTYRKE | UNIK PASSFORM
Be din forhandler om et godt tilbud i dag!
latbrodd ripeelement
U-brodd gripeelement
EasyOn 7mm U-brodd
5,7-7mm firkantkjetting med U-brodd/ flatbrodd gripeelemn
EasyOn 9 mm
firkantkjetting med
U-brodd gripeelement.
T
xxxx@xxxxxxxxx.xx | xxx.xxxxxxxxx.xx
– Det framgår av jordlovens paragraf 8 at plik- ten ligger på utleier alene. Kommunene kan på- legge utleier å inngå skriftlig kontrakt i ti år. Om utleier ikke gjør det, kan han få tvangsgebyr. Kommunene og Fylkesmannen har plikt til å føl- ge med og iverksette tiltak, sier advokat Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx. ■
LANDBRUK I FINNMARK
M
Tekst: Xxxxx Xxxxx
elkeproduksjon er den viktigste land- bruksproduksjonen i det nordligste fyl- ket vårt, og det er 97 bruk med melkekyr
i Finnmark.
Men i motsetning til fylkets nest viktigste pro- duksjon, sau, er melkeproduksjonen konsentrert.
Hele 70 prosent av melkeproduksjonen foregår i de to kommunene Alta og Tana.
– Dette er gode jordbruksområder, og det er der de to anlegga til Tine har ligget. De to tingene har sammen gjort at melkeproduksjonen har vært sterk der. Det er også veldig bra produksjonsmiljø der, forklarer Xxxxx Xxxxx i AgriAnalyse.
Hun har nylig har skrevet en rapport om land- bruket i Finnmark.
Ingen vil slutte
Xxxxxx Xxxxxxxx er melkeprodusent i Alta. Han setter stor pris på det faglige miljøet i kommunen.
– Det betyr veldig mye, sier han.
– Det er kjempeviktig at man har noen kolleger å samarbeide med, om kunnskap og utstyr. Når man har et sånt positivt miljø som vi har her, er det mye lettere å drive om det butter litt imot. Vi pusher hverandre på en positiv måte, forteller Xxxxxxxx.
I undersøkelsen Xxxxx gjennomførte i Finnmark, svarte ingen av melkebøndene at de hadde tenkte å redusere eller avvikle melkeproduksjonen.
F
g
Over
70 år på
det norske
markedet!
popMulæarrkeedeletsttkjmeettsintg!
46 prosent hadde planer om å øke produksjonen.
Press på areal
Finnmark har fått økt melkekvoten tre ganger, med til sammen tre millioner liter melk.
Bøndene i Alta og Tana har vært mest på hugget for å få tak i de ekstra kvotene, forteller Xxxxx.
– Men de må ha fôrgrunnlag til det. Det betyr at det er grenser for hvor mye mer melkeproduksjo- nen kan vokse i de kommunene, sier hun.
Det har nemlig blitt sterkt press på arealene i disse kommunene. Mange av bøndene i undersø- kelsen mener det er vanskelig å få leid mer areal.
Dermed snur de seg mot nydyrking.
– Jeg har nydyrket jord hvert eneste år. Jord som jeg leier har blitt omdisponert til industri og bolig. Jeg er veldig takknemlig for det arealet jeg har. Men jeg kjenner presset. Derfor må vi holde trykket oppe på nydyrkinga, sier Vegard Hykke- rud.
23 prosent brakk
Ser man på fylket under ett, ligger derimot over halvparten av alle landbrukseiendommene brakk. De utgjør 23 prosent av all jordbruksjord i Finnmark.
5,6 eiendommer er ute av drift for hvert gjen- værende aktive gårdsbruk. Det er det høyeste an- tall i landet.
Finnmark har også de lengste avstandene mel- lom driftssenteret og landbrukseiendommene bruket driver.
et.
lf.: 62 96 70 40 | firma
I 2017 var det 295 aktive gårdsbruk igjen i Finnmark. Det var jordbruksdrift i 15 av 19 kom- muner. ■