Forslag til folketingsbeslutning
Udskriftsdato: 22. oktober 2023
2020/1 BSF 288 (Gældende)
Forslag til folketingsbeslutning om Danmarks indgåelse af overenskomst af
30. oktober 2019 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Færøernes landsstyre på den ene side og Norges regering på den anden side vedrørende afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Xxx Xxxxx
Ministerium: Udenrigsministeriet
Journalnummer: Udenrigsmin., x.xx.
Fremsat den 26. marts 2021 af udenrigsministeren (Xxxxx Xxxxx)
Forslag til folketingsbeslutning
om Danmarks indgåelse af overenskomst af 30. oktober 2019 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Færøernes landsstyre på den ene side og Norges regering på den anden side vedrørende afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Xxx Xxxxx
Folketinget meddeler sit samtykke til Danmarks indgåelse af overenskomst af 30. oktober 2019 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Færøernes landsstyre på den ene side og Norges regering på den anden side vedrørende afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Xxx Xxxxx.
Bemærkninger til foranstående forslag til folketingsbeslutning
1. Almindelige bemærkninger
Forslaget tilsigter at muliggøre Danmarks indgåelse af overenskomst af 30. oktober 2019 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Færøernes landsstyre på den ene side og Norges regering på den anden side vedrørende afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Xxx Xxxxx.
Teksten til overenskomsten med tilhørende kortskitse er bilagt forslaget.
I overensstemmelse med FN’s Havretskonvention af 1982, der er ratificeret af både Danmark og Norge, omfatter en kyststats kontinentalsokkel havbunden i de undersøiske områder, der i hele den naturlige for- længelse af dens landterritorium strækker sig ud over søterritoriet til yderkanten af kontinentalmargenen.
Oplysninger om grænserne for den del af kontinentalsoklen, der strækker sig ud over 200 sømil fra de basislinjer, hvorfra bredden af søterritoriet måles, kan af kyststaten forelægges FN`s Sokkelkommission (CLCS). CLCS foretager en videnskabelig gennemgang af hver enkelt submission og afgiver en viden- skabelig baseret anbefaling om udstrækningen af kyststatens kontinentalsokkel.
Norge tilkendegav at ville forelægge sådanne data for CLCS i sommeren 2006, herunder vedrørende området nord for Færøerne og Island.
Island og Kongeriget Danmark havde på dette tidspunkt ikke afsluttet arbejdet med forberedelsen af deres submissioner. Det stod dog klart, at det norske sokkelkrav ville overlappe med Islands og Kongerigets kommende sokkelkrav.
En stat, der har et overlappende sokkelkrav, kan modsætte sig behandlingen af en submission i CLCS. Parterne iværksatte i løbet af 2006 konsultationer for tilvejebringelse af en fælles forståelse om CLCS’
behandling af den norske submission og fordelingen af overlappende sokkelkrav.
Det samlede overlappende område er ca. 112.000 km2.
Norge kan dokumentere kontinentalsokkel fra to sider, dels fra fastlandet og dels fra Xxx Xxxxx, og Norge kunne således gøre krav på hele det overlappende område.
Island og Kongeriget Danmark kunne derimod kun gøre krav på dele af det overlappende område.
På den baggrund blev parterne enige om, at Norge som dobbelt-kyststat måtte have en større andel (ca. halvdelen) af det overlappende område. Der blev opnået enighed om, at 27.000 km2 tilfaldt Kongeriget Danmark, 29.000 km2 til Island og 55.528 km2 til Norge.
Fordelingen og visse andre grundlæggende elementer i den indbyrdes forståelse blev indarbejdet i såkaldte ”Agreed Minutes”, som blev undertegnet af udenrigsministrene i 2006.
I 2009 indsendte også Kongeriget Danmark og Island deres respektive sokkelkrav til CLCS. CLCS kom i perioden 2009-2016 med sine anbefalinger, der bekræftede den videnskabelige validitet af de tre landes krav, og dermed områderne angivet i Agreed Minutes.
Herefter er den aftalte delingsformel blevet omsat til to identiske traktater.
Det drejer sig om hhv. en traktat mellem Kongeriget Danmark og Island og en traktat mellem Kon- geriget Danmark og Norge. Traktaterne indeholder regulering om bl.a. mulige grænseoverskridende mineralforekomster.
Endvidere er der udarbejdet en traktat mellem Island og Norge, hvori teksten om grænseoverskridende forekomster er erstattet af en henvisning til en eksisterende aftale om sådanne forekomster.
Råstofområdet er overtaget af Færøerne. De færøske råstofmyndigheder vurderer, at det er usandsynligt,
at området indeholder kulbrinter (olie og gas), men at der kan være mulighed for, at der er mineraler af anden art end kulbrinte.
Overenskomsten blev undertegnet den 30. oktober 2019 i Stockholm. Undertegnelsen skete med forbe- hold for godkendelse i henhold til hver parts interne forfatningsretlige procedurer. I overensstemmelse hermed søges Folketingets samtykke nu indhentet.
Det er parternes ønske, at overenskomsten træder i kraft snarest.
Forslaget har været forelagt Justitsministeriet, Finansministeriet, Forsvarsministeriet, ¬Social- og inden- rigsministeriet, Klima,- Energi og -Forsyningsministeriet, Erhvervsministeriet, Miljø- og Fødevaremini- steriet, Energistyrelsen, GEUS, DTU Space, Styrelsen for Dataforsyning og Effektivisering, Geodatasty- relsen, Jardfeingi og Søfartsstyrelsen. Der fremkom under høringen ingen substantielle bemærkninger.
Lovændringer:
Forslaget indebærer ikke behov for lovændringer.
2. Bemærkninger til Overenskomstens enkelte bestemmelser Artikel 1:
Bestemmelsen fastlægger grænsen som geodætiske linjer der forbinder punkter fastlagt i bestemmel- sen. Grænselinjen er gengivet grafisk i den kortskitse, som er bilagt overenskomsten.
Artikel 2
I overensstemmelse med sædvanlig international praksis i afgrænsningsaftaler fastlægger bestemmelsen regler for, hvorledes parterne skal forholde sig, hvis der er en formodning for, at der findes grænse- overskridende mineralforekomster, dvs. sammenhængende forekomster af f.eks. olie, gas eller andre mineraler, der ligger på begge sider af den aftalte grænselinje.
Overordnet gælder, at såfremt en af parterne gør gældende, at der er tale om en sådan forekomst, skal parterne indlede drøftelser om dens udstrækning og muligheden for udnyttelse. Den part, der har ønsket drøftelsen, skal fremlægge bevismateriale vedrørende sin opfattelse. Begge parter skal tilstræbe, at alle relevante informationer stilles til rådighed for drøftelserne.
Udnyttelse af en forekomst af andet end kulbrinter må ikke finde sted på en måde, som ville påvirke muligheden for dens udnyttelse på den anden parts kontinentalsokkel, uden forudgående overenskomst mellem parterne.
I tilfælde af grænseoverskridende kulbrinteforekomster kan disse ikke udnyttes, før der er indgået en aftale om udnyttelse (en såkaldt ”unitiseringsoverenskomst”) mellem parterne.
Der henvises i øvrigt til de almindelige bemærkninger vedrørende ressourcer i området.
Artikel 3
Bestemmelsen regulerer indholdet af en unitiseringsoverenskomst vedrørende udnyttelsen af en konsta- teret kulbrinteforekomst samt forhold omkring samarbejdsaftaler vedrørende udnyttelsen af den grænseo- verskridende kulbrinteforekomst som én enhed i overensstemmelse med unitiseringsoverenskomsten.
Bestemmelsen regulerer desuden, hvorledes parterne i fællesskab skal forholde sig til afslutningen af fællesudnyttelse af grænseoverskridende kulbrinteforekomster samt inspektionsforhold. Derudover fastlægges en konsultationsforpligtelse i tilfælde af ændringer over for rettighedshaver til at udnytte kulbrinter vedrørende en grænseoverskridende forekomst, som er genstand for unitisering.
Artikel 4
Bestemmelsen fastlægger, at parterne skal gøre deres yderste for at løse enhver uenighed vedrørende en
grænseoverskridende forekomst så hurtigt som muligt, og at de i fællesskab skal overveje alle foreliggen- de muligheder for at bringe en fastlåst situation til ophør.
Artikel 5
Heri bestemmes fremgangsmåden for tvistløsning, herunder overgivelse til en ad hoc voldgiftsdomstol. Det følger af bestemmelsen, at hver part inden 90 dage efter tvisten er overgivet til en ad hoc voldgifts-
domstol skal udpege en voldgiftsdommer, samt at de to udpegede voldgiftsdommere skal vælge en tredje
voldgiftsdommer til formand.
Almindelige regler til sikring af formandens upartiskhed og udpegning af voldgiftsdommer ved præsi- denten for Den Internationale Domstol i Haag er desuden indarbejdet i bestemmelsen.
Det følger endeligt, at voldgiftsdomstolen selv fastlægger sine procedureregler, dog således at alle afgørelser skal tages ved stemmeflerhed, dersom der ikke opnås enighed, og at voldgiftsdomstolens afgørelser skal være bindende for parterne.
Artikel 6
Bestemmelsen fastlægger, at såfremt parterne ikke opnår enighed om fordelingen af forekomsten, skal de blive enige om at udpege en uafhængig ekspert til at bestemme fordelingen. Den uafhængige eksperts afgørelse skal være bindende for parterne. Dog kan parterne enes om, at forekomsten skal omfordeles på grundlag af særlige betingelser.
Artikel 7
Bestemmelsen regulerer, hvorledes parterne, efter udnyttelsen af et unitiseret felt er påbegyndt, kan anmode om, at der påbegyndes forhandlinger om en nyfordeling af forekomsten, samt hvilke oplysninger en sådan anmodning skal være baseret på.
Artikel 8
Bestemmelsen fastslår, at overenskomsten er uden præjudice for parternes respektive syn på spørgsmål, der ikke er omfattet af overenskomsten, herunder spørgsmål vedrørende deres udøvelse af suveræne rettigheder over havbunden og dens undergrund.
Artikel 9:
Det følger af bestemmelsen, at overenskomsten træder i kraft, når parterne skriftligt har meddelt hinanden, at de nødvendige indenlandske procedurer er afsluttet. Meddelelsen vil fra dansk side kunne afgives, efter at Folketingets samtykke foreligger.
Bilag
OVERENSKOMST | SÁTTMÁLI |
Overenskomst mellem Kongeriget Danmarks Regering sammen med Færøernes Landsstyre på den ene side, og Kongeriget Norges Regering på den anden side, vedrørende afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Xxx Xxxxx | Sáttmáli millum stjórn Danmarkar Kongsríkis saman við Føroya landsstýri øðrumegin og stjórn Noregs Kongsríkis hinumegin um marknaseting á landgrunninum uttan fyri 200 fjórðingar á havleiðunum millum Føroyar, Ísland, Meginlandsnoreg og Xxx Xxxxx |
Kongeriget Danmarks regering sammen med Fæ- røernes landsstyre på den ene side, og Kongeriget Norges regering på den anden side (herefter nævnt ”Parterne”), | Stjórn Danmarkar Kongsríkis saman við Føroya landsstýri øðrumegin, og stjórn Noregs Kongsríkis hinumegin (hereftir nevndir ”Partarnir”), eru |
Som ønsker at bevare og styrke det gode nabofor- hold mellem Danmark/Færøerne og Norge, | eftir ynskinum um at varðveita og styrkja tey góðu grannaviðurskiftini millum Danmark/Føroyar og Noreg, |
Under henvisning til bekræftet mødereferat (”Agreed Minutes”) af 20. september 2006 mellem Danmark/Færøerne, Island og Norge, | og vísandi til fundarsemju frá 20. september 2006 millum Danmark/Føroyar, Ísland og Noreg, |
Er blevet enige om følgende: | vorðin samd um hetta: |
Artikel 1 | Grein 1 |
Uden for 200 sømil fra de basislinjer, fra hvilke hver Parts søterritorium måles, defineres grænselin- jen, der deler kontinentalsoklen i området mellem Danmark/Færøerne og Norge, som en geodætisk linje, der forbinder nedenstående punkter: | Uttan fyri 200 fjórðingar úr grundlinjunum, haðan breiddin av sjóumveldi Partanna verður máld, er linjan, ið setur mark millum landgrunnin í økinum millum Danmark/Føroyar og Noreg, ásett sum ein skammlinja millum niðanfyri nevndu punkt: |
Punkt 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W Punkt 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W Punkt 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W | Punkt 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W Punkt 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W Punkt 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W |
Ovenstående punkter er defineret ved geografisk bredde og længde i overensstemmelse med World Geodetic System 1984 (WGS84 (G1150, epoch 2001.0)). | Punktini nevnd omanfyri eru allýst við landafrøðili- gari breidd og longd samsvarandi World Geodetic System 1984 (WGS84(G1150, epoch 2001.0)). |
Til illustration er grænselinjen og punkterne nævnt ovenfor indtegnet i en kortskitse, der er vedlagt denne Overenskomst. | Til upplýsingar eru marknalinjan og punktini nevnd omanfyri teknað á kortskitsuna, ið er viðfest hesum Sáttmála. |
Artikel 2 | Grein 2 |
1. Dersom der konstateres en mineralforekomst i eller på den ene parts kontinentalsokkel, og den an- den part er af den opfattelse, at forekomsten stræk- ker sig ind på dennes kontinentalsokkel, kan den sidstnævnte Part ved fremlæggelse af det materiale, hvorpå opfattelsen støttes, gøre dette gældende over for den førstnævnte Part. | 1. Verður mineralfundur staðfestur í ella á land- grunninum hjá øðrum Partinum, og hin Parturin hevur ta áskoðan, at fundurin røkkur inn á sín land- grunn, kann seinni nevndi Parturin, við at leggja fram dáturnar, hann grundar sína áskoðan á, føra hetta fram fyri fyrr nevnda Partin. |
2. Dersom en sådan opfattelse gøres gældende, skal Parterne indlede drøftelser om forekomstens udstrækning og muligheden for udnyttelse. Under disse drøftelser skal den Part, som har taget initiativ til dem, underbygge sin opfattelse med bevismateri- ale hidrørende fra geofysiske data og / eller geolo- giske data, herunder tilgængelige boredata, og beg- ge Parter skal gøre sig størst mulige bestræbelser for at sikre, at alle relevante informationer stilles til rådighed for disse drøftelser. | 2. Verður slík áskoðan fráboðað, skulu Partarnir taka til umrøðu støddina á fundinum og møgulei- karnar fyri at troyta hann. Í hesum samrøðum skal tann Parturin, sum tekur stig til tær, grunda sína áskoðan á jarðalisfrøðiligar og/ella jarðfrøðiligar dátur, íroknað tøkar boridátur, og skulu báðir Partar gera sítt besta fyri at tryggja, at allar viðkomandi upplýsingar verða framlagdar til nýtslu undir hesum samrøðunum. |
3. (a) Dersom det ved drøftelserne konstateres, at forekomsten af andet end kulbrinter strækker sig over begge Parters kontinentalsokkel, skal parterne på begæring af en af disse konsultere med henblik på udnyttelsen af forekomsten. Udnyttelse af fore- komsten på en måde, som ville påvirke muligheden for dens udnyttelse på den anden Parts kontinental- sokkel, må ikke finde sted uden forudgående over- enskomst mellem Parterne. | 3. (a) Verður staðfest undir hesum samrøðum, at mineralfundurin av øðrum enn kolvetni røkkur inn á landgrunnin hjá báðum Pørtum, skulu Partarnir, eftir áheitan frá øðrum teirra, hava samrøður við tí fyri eygað at troyta fundin. Troyting av fundinum á ein hátt, sum hevði ávirkað troytingarmøguleikar- nar á landgrunninum hjá hinum Partinum, er ikki loyvd, uttan at partarnir frammanundan eru vorðnir samdir um hetta. |
(b) Dersom det ved drøftelserne konstateres, at forekomsten af kulbrinter strækker sig over begge Parters kontinentalsokkel, samt at forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis kan udnyttes fra den anden Parts kontinentalsokkel, el- ler at udnyttelsen af forekomsten på den ene Parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighederne for udnyttelse af forekomsten på den anden Parts kon- tinentalsokkel, skal der på begæring af en af Parter- ne træffes aftale om fordeling af forekomsten mel- lem Parterne og om unitiseret udnyttelse, herunder om udpegning af en enhedsoperatør, måden hvorpå forekomsten mest effektivt udnyttes, og hvorledes udbytte skal fordeles. En sådan overenskomst skal indgås i form af en Unitiseringsoverenskomst. In- gen af Parterne kan udnytte kulbrinteforekomsten | (b) Verður staðfest undir hesum samrøðum, at kol- vetnisfundurin røkkur inn á landgrunnin hjá báðum Pørtum, og somuleiðis at fundurin á landgrunninum hjá øðrum Partinum allur ella lutvíst kann troytast frá landgrunninum hjá hinum Partinum, ella at troy- ting av fundinum á landgrunninum hjá øðrum Parti- num hevði ávirkað møguleikarnar at troyta fundin frá landgrunninum hjá hinum Partinum, skal semja eftir áheitan frá øðrum Partinum gerast Partanna millum um býti og samtroyting av fundinum, íro- knað um tilnevning av einum fyristøðufelag at stan- da fyri hesum, um hvussu fundurin verður troyttur til lítar, og um hvussu úrtøkan skal býtast. Slík semja skal vera ein Samtroytingaravtala. Hvørgin Partur kann troyta kolvetnisfundin, fyrrenn Samtro- ytingaravtala er gjørd Partanna millum. |
før en Unitiseringsoverenskomst er indgået mellem Parterne.
Artikel 3 | Grein 3 |
Unitiseringsoverenskomsten, som Parterne skal indgå i overensstemmelse med Artikel 2, stk. 3(b), vedrørende udnyttelsen af en konstateret kulbrin- teforekomst, skal indeholde nedenstående bestem- melser: | Samtroytingaravtalan, sum Partarnir skulu koma ásamt um í samsvari við Grein 2, stykki 3(b), um troyting av einum staðfestum markumskarandi kol- vetnisfundi, skal innihalda tær ásetingar, sum eru nevndar niðanfyri: |
1. Angivelse af den grænseoverskridende kulbrinte- forekomst, som skal udnyttes som en enhed (bred- degrader og længdegrader, sædvanligvis vist i et særligt tillæg). | 1. Markumskarandi kolvetnisfundurin, ið skal sam- troytast sum ein eind, skal verða allýstur (breid- dar- og longdarstig, vanliga víst í einum serstøkum ískoytisskjali). |
2. Den grænseoverskridende kulbrinteforekomsts geografiske og geologiske egenskaber, samt den metode, som er benyttet ved klassificering af data, skal være beskrevet. De juridiske personer, som har rettighederne til at udnytte den grænseoverskriden- de kulbrinteforekomst som en enhed skal have lige adgang til alle geofysiske og/eller geologiske data, herunder alle tilgængelige boredata, der er lagt til grund for sådan geologisk klassificering. | 2. Tey landafrøðiligu og jarðfrøðiligu eyðkennini hjá markumskarandi kolvetnisfundinum og hátta- lagið nýtt til skipan av dátum skulu lýsast. Teir løgfrøðiligu persónarnir, ið hava rættindi til at troy- ta markumskarandi kolvetnisfundin sum eina eind, skulu hava javngóða atgongd til allar jarðalisfrøðili- gar og jarðfrøðiligar dátur, íroknað tøkar boridátur, ið verða lagdar til grund fyri slíkum jarðfrøðiligum lýsingum. |
3. Et estimat over de samlede skønnede kulbrinter i den grænseoverskridende kulbrinteforekomst skal angives. Den anvendte metode benyttet ved bereg- ningen skal angives. Fordelingen af reserverne mel- lem Parterne skal angives (sædvanligvis i et særligt tillæg). | 3. Metta nøgdin av øllum kolvetnum í markumska- randi kolvetnisfundinum, skal verða tilskilað. Hát- talagið, nýtt til slíka útrokning, skal verða um- røtt. Býtið Partanna millum av troytingarverdum kolvetnum skal verða sett upp (vanliga í serligum ískoytisskjali). |
4. Hver Part har ret til kopier af alle geofysiske og/eller geologiske data, herunder alle tilgængelige boredata, ligesom for alle andre data af betydning for den unitiserede kulbrinteforekomst, og som er indsamlet i forbindelse med udnyttelsen af kulbrin- teforekomsten. | 4. Hvør Partur skal hava rætt til avrit av øllum jarðalisfrøðiligum og /ella jarðfrøðiligum dátum, íroknað boridátum, eins væl og øðrum dátum, ið viðkoma tí samtroytta kolvetnisfundinum, og sum eru fingnar til vega í sambandi við troytingina av kolvetnisfundinum. |
5. De to Parter skal hver for sig give alle nødvendi- ge tilladelser i henhold til deres respektive nationa- le lovgivning med henblik på udbygning og drift af den grænseoverskridende kulbrinteforekomst som en enhed i overensstemmelse med denne overens- komst. | 5. Partarnir báðir skulu hvør í sínum lagi veita allar neyðugar góðkenningar, sum teirra egnu innlendis lógir krevja til tess at menna og reka markumska- randi kolvetnisfundin sum eina eind í samsvari við henda Sáttmála. |
6. Hver Part skal pålægge vedkommende juridiske personer, som har rettighederne til at udnytte kul- brinter på sin side af grænselinjen til at indgå en samarbejdsaftale for at regulere udnyttelsen af den grænseoverskridende kulbrinteforekomst som en enhed i overensstemmelse med Unitiseringsoveren- skomsten. | 6. Hvør Parturin skal áleggja viðkomandi løg- frøðiligu persónum, ið hava rættindi at troyta kol- vetni hvør sínu megin marknalinjuna, at fara upp í eina Samrakstraravtalu at stýra troytingini av markumskarandi kolvetnisfundinum sum eina eind í samsvari við Samtroytingaravtaluna. |
7. Følgende bestemmelser skal gælde vedrørende Samarbejdsaftalen: | 7. Fylgjandi ásetingar skulu galda viðvíkjandi Sam- rakstraravtaluni: |
– Samarbejdsaftalen skal referere til Unitiserings- overenskomsten for at sikre, at bestemmelserne i sidstnævnte skal have forrang. | – Samrakstraravtalan skal vísa til Samtroytingarav- taluna til tess at tryggja, at ásetingar hennara ganga framum. |
– Samarbejdsaftalen skal godkendes af begge Par- ter. Xxxxxxxxxxxx skal gives uden ugrundet ophold og må ikke holdes tilbage uden gyldig grund. | – Samrakstraravtalan skal leggjast báðum Pørtum til góðkenningar. Slík góðkenning skal latast uttan óneyðugt drál og skal ikki verða hildin aftur uttan grund. |
– En enhedsoperatør skal udpeges som fælles re- præsentant for de juridiske personer, der har ret- tighederne til at udnytte den grænseoverskridende kulbrinteforekomst som en enhed i overensstem- melse med de bestemmelser, der er fastsat i Unit- iseringsoverenskomsten. Udpegningen, og eventuel udskiftning af enhedsoperatøren kræver forudgåen- de godkendelse fra de to Parter. | – Eitt eindarfyristøðufelag skal verða útnevnt sum felags umboð fyri teir løgfrøðiligu persónarnar, ið hava rættindi at samtroyta tann allýsta markumska- randi kolvetnisfundin í samsvari við meginreglur- nar, uppsettar í Samtroytingaravtaluni. Tilnevning- in, og eitt og hvørt skifti av eindarfyristøðufelagi, skal frammanundan góðkennast av báðum Pørtum. |
8. Med forbehold for deres egen nationale lovgiv- ning, skal ingen af Parterne tilbageholde en tilladel- se til boring af brønde til, eller på vegne af, de juri- diske personer, som har rettighederne til at udnytte kulbrinter på sin side af grænselinjen med henblik på at fastsætte og fordele den grænseoverskridende kulbrinteforekomst. | 8. Treytað av sínum innlendsku lógum skal hvørgin Xxxxxxxx afturhalda einum loyvi til, ella vegna, teir løgfrøðiligu persónar, sum hava rættindi at troyta kolvetni sínumegin marknalinjuna, at bora brunn við endamáli ið viðvíkur áseting og býti av mark- umskarandi kolvetnisfundinum. |
9. I god tid inden udnyttelsen af den grænseover- skridende kulbrinteforekomst nærmer sig sin afslut- ning, skal de to Parter enes om en tidsplan for afslutningen af udnyttelsen af den grænseoverskri- dende kulbrinteforekomst. | 9. Í góðari tíð, áðrenn troytingin av kolvetnum úr tí markumskarandi kolvetnisfundinum fer at nærkast endanum, skulu Partarnir báðir semjast um, nær troytingin av tí markumskarandi kolvetnisfundinum skal halda uppat. |
10. Parterne skal konsultere hinanden med henblik på at sikre, at der træffes foranstaltninger vedrøren- | 10. Partarnir báðir skulu ráðføra seg hvør við annan um at tryggja, at tiltøk viðvíkjandi heilsu, trygd |
de sundhed, sikkerhed og miljø i overensstemmelse med hver af Parternes nationale lovgivning.
og umhvørvi verða gjørd í samsvari við innlendis lóggávuna hjá hvørjum Parti.
11. Hver Part har ansvaret for inspektion af kul- brinteinstallationer, der befinder sig på dennes kon- tinentalsokkel og for de kulbrinteaktiviteter, som finder sted der i forbindelse med udnyttelsen af den grænseoverskridende kulbrinteforekomst. Hver Part skal efter anmodning sikre den anden Parts inspektører adgang til disse installationer, samt at de har adgang til relevante målesystemer på hver Parts kontinentalsokkel eller territorium. Hver Part skal også sikre, at relevant information regelmæs- sigt tilgår den anden Part, således at denne kan varetage sine grundlæggende interesser, herunder, men ikke begrænset til, sundhed, sikkerhed, miljø, kulbrinteproduktion og -måling. | 11. Hvør Partur skal hava ábyrgd av at hava ef- tirlit við kolvetnisútgerð staðsettari á sínum land- grunni og fyri kolvetnisvirksemi, útint har viðvík- xxxxx xxxxxxxxxxx av markumskarandi kolvetnisfun- dinum. Hvør Xxxxxxxx skal eisini tryggja eftirlits- fólki frá hinum Partinum atgongd til slíka útgerð eftir áheitan, og at hesi hava atgongd til viðkoman- di mongdarmáliskipanir á landgrunninum ella í um- veldinum hjá hvørjum Parti. Hvør Xxxxxxxx skal eisini tryggja, at viðkomandi upplýsingar verða giv- nar hinum Partinum regluliga til tess at gera hann føran fyri at verja síni grundleggjandi áhugamál, íroknað, men ikki avmarkað til, heilsu, trygd og umhvørvi, kolvetnisframleiðslu og mongdarmáling- ar. |
12. En rettighed til at udnytte kulbrinter tildelt af den ene Part, og som vedrører en grænseover- skridende kulbrinteforekomst, der er genstand for unitisering i overensstemmelse med denne Over- enskomst, må ikke ændres, eller tildeles andre juri- diske personer, uden forudgående konsultation med den anden Part. | 12. Ein rættur at troyta kolvetni, givin av øðrum Partinum, og sum hevur gildi fyri ein markumska- randi kolvetnisfund, sum verður samtroyttur sam- bært hesum Sáttmála, skal ikki verða broyttur ella givin øðrum løgfrøðiligum persónum uttan ráðleg- gingar frammanundan við hin Partin. |
Artikel 4 | Grein 4 |
Parterne skal gøre deres yderste for at løse enhver uenighed vedrørende en grænseoverskridende fore- komst så hurtigt som muligt. Såfremt Parterne ikke når til enighed, skal de i fællesskab overveje alle foreliggende muligheder for at bringe den fastlåste situation til ophør. | Partarnir skulu av øllum alvi royna at loysa eina og hvørja ósemju viðvíkjandi einum markumskarandi fundi so skjótt, sum tilber. Um tað kortini ikki eyd- nast Pørtunum at semjast, skulu teir í felag umhug- sa allar møguleikar til taks, fyri at koma burtur úr stillstøðuni. |
Artikel 5 | Grein 5 |
1. Dersom Parterne ikke opnår enighed om unitise- ret udnyttelse af en grænseoverskridende kulbrinte- forekomst, kan hver af Parterne anmode om at tvi- sten løses ved forhandling. Såfremt en sådan tvist ikke kan løses på denne måde, eller ved enhver an- den fremgangsmåde, som de to Parter bliver enige om, inden 6 måneder efter en sådan anmodning, skal tvisten, på en af Parternes anmodning, overgi- | 1. Um tað ikki eydnast Pørtunum at semjast um samtroyting av einum markumskarandi fundi, kann hvør Parturin krevja, at ósemjan verður loyst við samráðing. Um slík træta ikki kann loysast soleiðis ella sambært eini og hvørjari aðrari mannagongd, sum Partarnir eru samdir um, innan 6 mánaðir eftir, at slíkt krav er framsett, skal trætan, eftir áheitan frá øðrum Partinum, latast upp í hendurnar á einum til høvið settum gerðarrætti, samansettur soleiðis: |
ves til en ad hoc voldgiftsdomstol sammensat som følger: | |
2. Hver Part skal inden 90 dage efter, at tvisten er overgivet til en ad hoc voldgiftsdomstol, udpege en voldgiftsdommer, og de to således udpegede voldgiftsdommere skal vælge en tredje voldgifts- dommer, som skal være formand. Formanden for voldgiftsdomstolen må ikke være borger eller have sin faste bopæl i Parternes respektive territorier. Så- fremt en af Parterne ikke udpeger en voldgiftsdom- mer, kan enhver af Parterne anmode præsidenten for Den internationale Domstol om at udpege en voldgiftsdommer. Samme fremgangsmåde finder anvendelse, såfremt den tredje voldgiftsdommer ik- ke er udpeget senest en måned efter, at den anden voldgiftsdommer er blevet udpeget. | 2. Hvør Xxxxxxxx skal innan 90 dagar eftir, at trætan varð latin upp í hendurnar á einum til høvið niður- settum gerðarrætti, tilnevna ein gerðarrættardóma- ra og teir báðir soleiðis tilnevndu gerðarrættardó- mararnir skulu velja ein triðja gerðarrættardómara, sum skal vera formaður. Formaðurin fyri gerðarræt- tin skal ikki vera borgari í ella vanliga búgva í umveldinum hjá nøkrum Parti. Um annar Xxxxxxxx ikki tilnevnir ein gerðarrættardómara, kann xxxxx Xxxxxxxx heita á formannin fyri Altjóða Dómstólin um at tilnevna ein gerðarrættardómara. Sama man- nagongd skal fylgjast, um tann triði gerðarrættar- dómarin ikki er vorðin valdur ein mánað eftir, at seinni gerðarrættardómarin er tilnevndur, |
3. Voldgiftsdomstolen fastlægger selv sin proce- dure, dog således at alle afgørelser skal tages ved stemmeflerhed, dersom der ikke opnås enig- hed. Voldgiftsdomstolens afgørelser skal være bin- dende for Parterne. | 3. Gerðarrætturin skal áseta sínar egnu mannagong- dir, tó so at allar avgerðir skulu verða tiknar, um tær ikki eru einmæltar, av einum meiriluta av gerðarrættarlimunum. Úrskurðirnir hjá gerðarrætti- num skulu vera bindandi fyri Partarnar. |
Artikel 6 | Grein 6 |
Såfremt Parterne ikke opnår enighed om fordelin- gen af forekomsten, skal de blive enige om at ud- pege en uafhængig ekspert til at bestemme fordelin- gen. Den uafhængige eksperts afgørelse skal være bindende for Parterne. Dog kan Parterne enes om, at forekomsten skal omfordeles på grundlag af sær- lige betingelser. | Um tað ikki eydnast Pørtunum at semjast um síná- millum býti av fundinum, skulu teir semjast um at tilnevna ein óheftan serfrøðing at avgera býtið. Av- xxxxxx hjá tí óhefta serfrøðinginum skal vera bin- dandi fyri Partarnar. Partarnir kunnu kortini semjast um, at fundurin skal býtast teirra millum av ný- ggjum samsvarandi serligum útgreinaðum treytum. |
Artikel 7 | Grein 7 |
Hver Part kan, efter at udnyttelsen af et unitise- ret felt er påbegyndt, anmode om, at der påbegyn- des forhandlinger om en nyfordeling af forekom- sten. Enhver anmodning om nyfordeling skal væ- re baseret på afgørende nye oplysninger vedrøren- de faktorer af betydning for fordelingen. Begge Parter skal gøre deres bedste for at sikre, at alle vedkommende oplysninger gøres tilgængelige med henblik på disse forhandlinger. Parterne kan på grundlag heraf enes om, at forekomsten skal nyfor- | Hvør Parturin kann, eftir at samtroytingin av sam- einda kolvetnisfundinum er byrjað, biðja um, at samráðingar verða hildnar um enduráseting av bý- tinum av fundinum. Ein og hvør áheitan um endur- skoðan skal vera grundað á týðandi nýggjar upplý- singar, sum eru viðkomandi fyri býtið. Báðir Partar skulu gera sítt besta til at tryggja, at allar viðko- mandi upplýsingar verða tøkar fyri hesar samráðin- gar. Partarnir kunnu á hesum grundarlagi semjast um, at fundurin skal býtast teirra millum av ný- ggjum samsvarandi serligum útgreinaðum treytum. |
deles mellem dem på grundlag af særlige betingel- ser.
Artikel 8 | Grein 8 |
Denne Overenskomst skal være uden præjudice for Parternes respektive syn på spørgsmål, der ikke er omfattet af denne Overenskomst, herunder spørgs- mål vedrørende deres udøvelse af suveræne rettig- heder over havbunden og dens undergrund. | Hesin Sáttmáli undandømir ikki áskoðanina hjá hvørjum Parti sær á spurningar, sum ikki eru stýrdir av hesum Sáttmála, íroknað spurningar av týdningi fyri útinning av fullveldisrættindum ella løgdømi yvir havbotninum og undirgrund hansara. |
Artikel 9 | Grein 9 |
Denne Overenskomst træder i kraft, når Parterne skriftligt har informeret hinanden om, at de nødven- dige indenlandske procedurer er blevet fuldført. | Hesin Sáttmáli fær gildi, tá ið Partarnir hava kun- nað hvønn annan skrivliga um, at teirra kravdu in- nlendsku mannagongdir eru loknar. |
Udfærdiget i Stockholm den 30. oktober 2019 i to eksemplarer på dansk, færøsk, norsk og engelsk, idet alle tekster har samme gyldighed. I tilfælde af fortolkningstvist, skal den engelske tekst have forrang. | Gjørdur í Stokkhólmi tann 30. oktober 2019 í tvei- mum eintøkum á donskum, føroyskum, norskum og enskum, og hava allir tekstir sama gildi. Er ósemja um tulkingina, skal enski teksturin setast framum. |
For Kongeriget Danmarks Regering | Fyri stjórn Danmarkar Kongsríkis |
For Kongeriget Norges Regering | Fyri stjórn Noregs Kongsríkis |
For Færøernes Landsstyre | Fyri Føroya landsstýri |
AVTALE | AGREEMENT |
Avtale mellom Kongeriket Danmarks regjering sammen med Færøyenes landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges regjering på den an- nen side om avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i området mellom Fæ- røyene, Island, Fastlands-Norge og Xxx Xxxxx | Agreement between the Government of the Kingdom of Denmark together with the Govern- ment of the Faroes, on the one part, and the Government of the Kingdom of Norway on the other part, concerning the delimitation of the continental shelf beyond 200 nautical miles in the area between the Faroe Islands, Iceland, Mainland Norway and Xxx Xxxxx |
Kongeriket Danmarks regjering og Færøyenes landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges regjering på den annen side (heretter kalt «parte- ne»), | The Government of the Kingdom of Denmark and the Government of the Faroes on the one part, and the Government of the Kingdom of Norway, on the other part (hereinafter “the Parties”), |
som ønsker å bevare og styrke det gode naboforhol- det mellom Danmark/Færøyene og Norge, | Desiring to maintain and strengthen the good neighbourly relations between Denmark/the Faroe Islands and Norway, |
som viser til forhandlingsprotokollen av 20. sep- tember 2006 mellom Danmark/Færøyene, Island og Norge, | Referring to the Agreed Minutes of 20 September 2006 between Denmark/the Faroe Islands, Iceland and Norway, |
er blitt enige om følgende: | Have agreed as follows: |
Artikkel 1 | Article 1 |
Linjen som avgrenser kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene som bredden av hver parts territorialfarvann måles ifra, i området mellom Danmark/Færøyene og Norge, er fastsatt som en geodetisk linje mellom punkter i den rekke- følge som er angitt nedenfor: | Beyond 200 nautical miles from the baselines from which the breadth of the territorial sea of each Party is measured, the boundary line delimiting the conti- nental shelf in the area between Denmark/the Faroe Islands and Norway and has been determined as a geodetic line connecting the following points in the order specified below: |
Punkt 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W Punkt 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W Punkt 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W | Point 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W Point 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W Point 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W |
Punktene nevnt ovenfor er definert i geografisk bredde og lengde i henhold til World Geodetic Sy- stem 1984 (WGS84 (G1150, epoch 2001.0)). | The points listed above are defined by geographical latitude and longitude in accordance with the World Geodetic System 1984 (WGS84 (G1150, epoch 2001.0)). |
Avgrensningslinjen og ovennevnte punkter er til il- lustrasjon inntegnet på kartskissen som er vedlagt denne avtale. | By way of illustration, the boundary line and the points listed above have been drawn on the chart annexed to this Agreement. |
Artikkel 2 | Article 2 |
1. Dersom det påvises en mineralforekomst i eller på den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan sistnevnte part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte part. | 1. If the existence of a mineral deposit in or on the continental shelf of one of the Parties is esta- blished and the other Party is of the opinion that the said deposit extends to its continental shelf, the lat- ter Party may notify the former Party accordingly, through submitting the data on which it bases its notification. |
2. Dersom en slik oppfatning gjøres gjeldende, skal partene innlede drøftelser om forekomstens utstrek- ning og muligheten for utnyttelse. Under disse drøf- telsene skal den part som har tatt initiativet til drøf- telsene, underbygge sin oppfatning med dokumen- | 2. If such a notification is submitted, the Parties shall initiate discussions on the extent of the deposit and the possibility for exploitation. In the course of these discussions, the Party initiating them shall support its opinion with evidence from geophysical |
tasjon av geofysiske og/eller geologiske data, her- under boredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for drøftelsene.
data and/or geological data, including any available drilling data, and both Parties shall make their best efforts to ensure that all relevant information is ma- de available for the purposes of these discussions.
3. (a) Dersom det under drøftelsene konstateres at mineralforekomsten, som ikke er hydrokarboner, strekker seg inn på begge parters kontinentalsokkel, skal partene på begjæring fra en av dem konsultere hverandre med sikte på å utnytte forekomsten. Ut- nyttelse av forekomsten på en måte som vil påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, forutsetter forutgå- ende avtale mellom partene. | 3. (a) If it is established during these discussions that the mineral deposit, other than hydrocarbons, extends to the continental shelf of both Parties, the Parties shall at the request of either of them consult with a view to exploit the deposit. Exploitation of the deposit in a way that would affect the possibi- lity of its exploitation on the continental shelf of the other Party, may not take place without prior agreement between the Parties. |
(b) Dersom det under drøftelsene konstateres at hydrokarbonforekomsten strekker seg inn på beg- ge parters kontinentalsokkel, og at forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinental- sokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel vil påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring fra en av partene oppnås enighet om fordeling av forekom- sten mellom partene og om utnyttelse av den som en enhet, herunder om hvordan oppnevning av en fellesoperatør skal skje, hvordan forekomsten kan utnyttes mest mulig effektivt, og om hvordan utbyt- tet skal fordeles. Slik avtale skal skje i form av en unitiseringsavtale. Ingen av partene kan utnytte hydrokarbonforekomsten inntil partene har inngått en unitiseringsavtale. | (b) If it is established during these discussions that the hydrocarbon deposit extends to the continental shelf of both Parties and that the deposit on the continental shelf of the one Party can be exploited wholly or in part from the continental shelf of the other Party, or that the exploitation of the deposit on the continental shelf of the one Party would af- fect the possibility of exploitation of the deposit on the continental shelf of the other Party, agreement on the apportionment of the deposit between the Parties and on the unitised exploitation shall be reached at the request of one of the Parties, inclu- ding as to the appointment of a unit operator, the manner in which any such deposit shall be most effectively exploited and the manner in which the proceeds relating thereto shall be apportioned. Such agreement shall be reached in the form of a Unit- isation Agreement. Neither Party can exploit the hydrocarbon deposit until a Unitisation Agreement has been agreed between the Parties. |
Artikkel 3 | Article 3 |
Unitiseringsavtalen som skal inngås mellom parte- ne i samsvar med artikkel 2 nr. 3 bokstav b. om utnyttelse av en nærmere angitt grenseoverskriden- de hydrokarbonforekomst, skal omfatte blant annet følgende bestemmelser: | The Unitisation Agreement to be agreed by the Par- ties in accordance with Article 2, paragraph 3b, concerning the exploitation of a defined transboun- dary hydrocarbon deposit shall include the provisi- ons set out below: |
1. Den grenseoverskridende hydrokarbonforekom- sten som skal utnyttes som en enhet, skal være klart angitt (breddegrader og lengdegrader, vanligvis in- ntatt i et eget tillegg). | 1. The transboundary hydrocarbon deposit to be ex- ploited as a unit shall be defined (latitudes and lon- gitudes normally shown in a separate attachment). |
2. Den grenseoverskridende hydrokarbonforekom- stens geografiske og geologiske egen- skaper samt hvilken metode som benyttes ved klassifisering av data, skal være nærmere beskrevet. De juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte fore- komsten som en enhet, skal ha lik tilgang til de geofysiske og/eller geologiske data, herunder til- gjengelige boredata, som ligger til grunn for slike geologiske karakteristikker. | 2. The geographical and geological characteristics of the transboundary hydrocarbon deposit and the methodology used for data classification shall be described. The legal persons holding rights to ex- ploit the transboundary hydrocarbon deposit as a unit shall have equal access to any geophysical da- ta and/or geological data, including any available drilling data used as a basis for such geological characterisation. |
3. Antatt samlet volum av hydrokarboner i den grenseoverskridende hydrokarbon- forekomsten skal oppgis. Det skal oppgis hvilken metode som er benyttet for anslaget. Det skal angis hvordan reservene er fordelt mellom partene (vanligvis i et eget vedlegg). | 3. The estimated total volume of hydrocarbons in place in the transboundary hydrocarbon deposit shall be stated. The methodology used for such calculation shall be stated. The apportionment of the reserves between the Parties shall be set out (normally in separate attachment). |
4. Hver av partene skal ha kopi av alle geofysiske og/eller geologiske data, herunder tilgjengelige bo- redata, samt alle øvrige data som er av betydning for, og er innhentet i forbindelse med utnyttelsen av, den unitiserte hydrokarbonforekomsten. | 4. Each Party shall be entitled to copies of all geo- physical data and/or geological data, including any available drilling data, as well as all other data of relevance for the unitised hydrocarbon deposit, and which are gathered in connection with the exploita- tion of the hydrocarbon deposit. |
5. De to partene skal hver for seg gi alle nødven- dige autorisasjoner som kreves i henhold til deres nasjonale lovgivning ved utbygging og drift av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med denne avtale. | 5. The two Parties shall individually grant all ne- cessary authorisations required by their respective national laws for the development and operation of the transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with this Agreement. |
6. Hver av partene skal pålegge vedkommende juri- diske personer som innehar rettighetene til å utnytte hydrokarboner på deres respektive side av avgrens- ningslinjen, å inngå en samarbeidsavtale dem imel- lom for å regulere utnyttelsen av den grenseover- skridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med unitiseringsavtalen. | 6. Each Party shall require the relevant legal per- sons holding rights to exploit hydrocarbons on its respective side of the delimitation line to enter in- to a Joint Operating Agreement between them to regulate the exploitation of the transboundary hy- drocarbon deposit as a unit in accordance with the Unitisation Agreement. |
7. Følgende bestemmelser skal gjelde for samar- beidsavtalen: | 7. The following provisions shall apply in relation to the Joint Operating Agreement: |
– Samarbeidsavtalen skal vise til unitiseringsavta- len for å sikre at bestemmelsene i sistnevnte avtale går foran. | – The Joint Operating Agreement shall refer to the Unitisation Agreement to ensure that the provisions contained therein shall prevail. |
– Samarbeidsavtalen skal godkjennes av begge par- ter. Godkjennelse skal gis uten ugrunnet opphold og skal ikke holdes tilbake uten grunn. | – The Joint Operating Agreement shall be subject to approval by both Parties. Such approval shall be given with no undue delay and shall not be unduly withheld. |
– Det skal oppnevnes en fellesoperatør som skal fungere som en felles representant for de juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte den angitte hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med de prinsipper som er fastsatt i unit- iseringsavtalen. Utpeking og eventuelt bytte av fel- lesoperatør skal godkjennes av de to partene på forhånd. | – A unit operator shall be appointed as the joint agent of the legal persons holding the rights to ex- ploit the defined transboundary hydrocarbon depo- sit as a unit in accordance with the principles set out in the Unitisation Agreement. The appointment of, and any change of, the unit operator shall be subject to prior approval by the two Parties. |
8. Med mindre annet følger av den nasjonale lov- givning, skal en part ikke holde tilbake en boretil- latelse til, eller på vegne av, de juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte hydrokarbo- ner på partens respektive side av avgrensningslinjen med henblikk på å fastsette og fordele den grenseo- verskridende hydrokarbonforekomsten. | 8. Subject to its national laws, neither Party shall withhold a permit for the drilling of wells by, or on account of, the legal persons holding rights to exploit hydrocarbons on its respective side of the delimitation line for purposes related to the deter- mination and apportionment of the transboundary hydrocarbon deposit. |
9. De to partene skal bli enige om en tidsplan for å avslutte utnyttelsen av den grenseover- skridende hydrokarbonforekomsten i god tid før utnyttelsen av hydrokarboner avsluttes. | 9. In due time before the exploitation of hydro- carbons from the transboundary hydrocarbon depo- sit is about to cease, the two Parties shall agree on the timing of cessation of the exploitation from the transboundary hydrocarbon deposit. |
10. De to partene skal konsultere hverandre for å sikre at det iverksettes helse-, miljø- og sikkerhet- stiltak i samsvar med hver parts nasjonale lovgiv- ning. | 10. The two Parties shall consult each other with a view to ensuring that health, safety and environ- mental measures are taken in accordance with the national laws of each Party. |
11. Partene skal ha ansvaret for inspeksjon av hydrokarboninstallasjoner som befinner seg på de- res respektive del av kontinentalsokkelen, og for hydrokarbonvirksomheten som utføres der i forbin- delse med utnyttelsen av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten. Partene skal påse at den annen parts inspektører på anmodning får adgang til disse installasjonene, og at de har tilgang til relevante målesystemer på begge parters kontinen- talsokkel eller territorium. Videre skal partene påse | 11. Each Party shall be responsible for inspection of hydrocarbon installations located on its continental shelf and for the hydrocarbon activities carried out thereon in relation to the exploitation of the trans- boundary hydrocarbon deposit. Each Party shall en- sure inspectors of the other Party access to such in- stallations on request, and that they have access to relevant metering systems on the continental shelf or in the territory of either Party. Each Party shall also ensure that relevant information is given to the |
at den annen part regelmessig mottar relevant infor- masjon, slik at parten kan ivareta sine grunnleggen- de interesser, herunder men ikke begrenset til helse, miljø og sikkerhet, hydrokarbonproduksjon og -må- ling.
other Party on a regular basis to enable it to safe- guard its fundamental interests including, but not limited to health, safety, environment, hydrocarbon production and metering.
12. Rettigheter til utnyttelse av hydrokarboner som tildeles av en part, og som gjelder en grenseover- skridende hydrokarbonforekomst som er gjenstand for unitisering i henhold til denne avtale, kan ikke endres eller overdras til andre juridiske personer uten at den annen part er konsultert. | 12. A right to exploit hydrocarbons awarded by one Party, and which applies to a transboundary hydrocarbon deposit that is subject to unitisation in accordance with this Agreement, shall not be altered or assigned to new legal persons without prior consultation with the other Party. |
Artikkel 4 | Article 4 |
Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet om en grenseoverskridende forekomst så raskt som mulig. Dersom partene ikke blir enige, skal de i fellesskap vurdere alle muligheter som måtte foreligge for å bringe den fastlåste situasjo- nen til opphør. | The Parties shall make every effort to resolve any disagreement concerning a transboundary deposit as rapidly as possible. If, however, the Parties fail to agree, they shall jointly consider all of the opti- ons for resolving the impasse. |
Artikkel 5 | Article 5 |
1. Dersom partene ikke blir enige om utnyttelse av en grenseoverskridende forekomst som en enhet, kan en av partene anmode om at uenigheten løses ved forhandlinger. Enhver tvist som ikke kan løses på denne måten eller på noen annen måte som de to partene måtte bli enige om, innen seks måneder et- ter at anmodningen er fremmet, skal på anmodning fra en av partene forelegges en voldgiftsdomstol, sammensatt på ad hoc- grunnlag som beskrevet ne- denfor. | 1. If the Parties fail to agree on unitised exploitation of a transboundary deposit either Party may request to solve the disagreement by negotiation. If any such dispute cannot be resolved in this manner or by any other procedure agreed to by the Parties within 6 months following such request, the dispute shall be submitted, at the request of either Party, to an ad hoc arbitral tribunal composed as follows: |
2. Hver part skal senest 90 dager etter at tvisten er forelagt voldgiftsdomstolen, utpeke en voldgifts- dommer, og de to voldgiftsdommerne som er utpekt på denne måten, skal velge en tredje dommer, som skal være formann. Voldgiftsdomstolens formann må ikke være borger av eller ha sin faste bopel på territoriet til noen av partene. Dersom en av partene ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer, kan hver av partene be presidenten for Den internasjonale dom- stol om å utpeke en voldgiftsdommer. Den samme fremgangsmåten kommer til anvendelse dersom den tredje voldgiftsdommeren ikke er valgt senest | 2. Each Party shall within 90 days of the submis- sion of the dispute to an ad hoc arbitral tribunal designate one arbitrator, and the two arbitrators so designated shall elect a third arbitrator, who shall be the President. The President of the arbitral tribu- nal shall not be a national of or habitually reside in the territory of either of the Parties. If either Party fails to designate an arbitrator, either Party may request the President of the International Court of Justice to appoint an arbitrator. The same procedure shall apply if, within one month of the designation |
én måned etter at den andre voldgiftsdommeren er utpekt.
or appointment of the second arbitrator, the third arbitrator has not been elected.
3. Domstolen fastsetter selv sine rettergangsregler, bortsett fra at alle domstolens avgjørelser skal tref- fes ved stemmeflertall dersom det ikke oppnås en- stemmighet. Voldgiftsdomstolens avgjørelser skal være bindende for partene. | 3. The tribunal shall determine its own procedure, save that all decisions shall be taken, in the absence of unanimity, by a majority vote of the members of the tribunal. The decisions of the tribunal shall be binding upon the Parties. |
Artikkel 6 | Article 6 |
Xxxxxx partene ikke blir enige om fordelingen av forekomsten seg imellom, skal de bli enige om å oppnevne en uavhengig ekspert for å avgjøre for- delingen. Avgjørelsen skal være bindende for de to partene. Partene kan likevel bli enige om at forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte vilkår. | If the Parties fail to agree on the apportionment of the deposit between themselves, they shall agree to appoint an independent expert to determine the apportionment. The decision of the independent ex- pert shall be binding upon the Parties. The Parties may, however, agree that the deposit shall be rea- pportioned between themselves according to speci- fied conditions. |
Artikkel 7 | Article 7 |
Hver av partene kan be om at det innledes drøf- telser etter at utnyttelsen av den unitiserte hydro- karbonforekomsten er igangsatt, for å revurdere fordelingen av forekomsten. En anmodning om ny fordeling må være basert på vesentlig og ny infor- masjon om forhold som har betydning for forde- lingen. Begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelsene. Partene kan på dette grunnlag bli enige om at forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte vilkår. | Each Party may after commencement of exploitati- on from the unitised hydrocarbon deposit request discussions to be initiated on the redetermination of the apportionment of the deposit. Any request for reapportionment must be based on substantial new information regarding factors relevant to ap- portionment. Both Parties shall make their best ef- forts to ensure that all relevant information is made available for the purpose of these discussions. The Parties may on this basis agree that the deposit shall be reapportioned between themselves according to specified conditions. |
Artikkel 8 | Article 8 |
Denne avtale berører ikke de respektive parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke regule- res av denne avtale, herunder spørsmål om deres utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon over havbunnen og dens undergrunn. | This Agreement is without prejudice to the respec- tive Parties’ views on questions that are not gover- ned by this Agreement, including questions relating to their exercise of sovereign rights or jurisdiction over the seabed and its subsoil. |
Artikkel 9 | Article 9 |
Denne avtale trer i kraft når partene skriftlig har meddelt hverandre at de nødvendige interne prose- dyrer er gjennomført. | This Agreement enters into force when the Parties have notified each other in writing that the necessa- ry internal procedures have been completed. |
Utferdiget i Stockholm den 30. oktober 2019 i to eksemplarer på dansk, færøysk, norsk og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved ue- nighet om fortolkningen skal den engelske teksten gå foran. | Done at Stockholm on the 30th day of October 2019 in duplicate in the Danish, Faroese, Norwegi- an, and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence of interpreta- tion, the English text shall prevail. |
For Kongeriket Danmarks regjering | For the Government of the Kingdom of Den- mark |
For Kongeriket Norges regjering | For the Government of the Kingdom of Norway |
For Færøyenes landsstyre | For the Government of the Faroes |