Behov for underleverandører Eksempelklausuler

Behov for underleverandører. Det finnes flere grunner til at det er behov for å bruke underleverandører ved slike store prosjekteringer det er snakk om her. I mange tilfeller er bruken av underleverandører nødvendig hvor hovedleverandøren ikke kan utføre de enkelte arbeidsoperasjoner eller tilvirkninger selv. Behovet oppstår først og fremst i de delene av prosjektene hvor leverandøren ikke selv besitter den nødvendige kompetansen på område som behøves for å utføre enkelte arbeidsoperasjoner. Arbeidet må således settes bort til underleverandører som har denne særlige kompetansen. Andre ganger kan leverandørens kapasitetsbegrensning innbære at det er behov for å engasjere underleverandører. Det kan være at leverandøren ikke har tilstrekkelig arbeidskraft. Dersom leverandørens ansatte benyttes fullt ut på andre områder av prosjekteringen eller utbyggingen, eller dersom de ikke er mulig å engasjere ekstra arbeidskraft, vil bruk av underleverandører som kan utføre den enkelte oppgave, eller levering, være nødvendig. Dette vil også være tilfelle hvor enkelte deler av operasjonen eller tilvirkningen krever spesielt utstyr eller en viss type teknologi som leverandøren ikke har disponibelt selv. Dette vil ofte gjelde for enkelte særegne komponenter eller leveranser, som leverandøren ikke finner hensiktsmessig å investere i for det pågående 9 Se under oppgavens kap. 1.2 for forklaring av kontraktstype. prosjektet. I noen tilfeller kan leverandørens byggeområde gjøre det nødvendig å bruke underleverandører. Det kan enten være at de ikke disponerer områder av den størrelse som er nødvendig for å gjøre enkelte arbeidsoppgaver eller installasjoner, eller det kan være at de har andre prosjekter som tar opp plassen som kunne vært benyttet i det enkelte tilfellet. Dette kan da løses ved å knytte seg opp til underleverandører som har den ledige kapasiteten til å utføre arbeidet. Gjeldende lover og forskrifter kan også gjøre det nødvendig for leverandøren å benytte seg av underleverandører; særlig kan det være i de tilfeller leverandøren ikke kan utføre arbeidet etter gjeldende sikkerhetsforskrifter, konsesjoner, sertifikater eller lignende. Gjennomføringstiden på prosjektutbyggingen vil også ofte være årsak til utstrakt bruk av underleverandører. For at kontraktsgjenstanden skal kunne leveres i henhold til kontraktens leveringstidspunkt, må leverandøren engasjere oppfyllelseshjelpere som kan gjøre deler av det arbeidet som er påkrevd. Tidsperioden fra arbeidets påbegynnelse, til påkrevd levering, er så...
Sample 1

Related to Behov for underleverandører

  • Bruk av underleverandører Dersom Leverandør i avtaleperiode ønsker å benytte/skifte underleverandør kan dette ikke gjøres uten Kundens skriftlige godkjenning. Leverandøren er fullt ut ansvarlig for oppfyllelse av avtalen, herunder også underleverandørens utførelse av arbeidet.

  • Bruk av underleverandør Leverandørens bruk og utskifting av eventuell underleverandør skal godkjennes skriftlig av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Leverandørens kontraktsansvar overfor Xxxxxx xxxxxx ikke ved bruk av underleverandør.

  • Underleverandører Dersom tilbyder i sitt tilbud inkluderer leveranser fra andre leverandører, står tilbyder selv ansvarlig overfor sine underleverandører med hensyn til oppfylling av kontraktsforpliktelser og forpliktelser i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser. Hvilke underleverandører som benyttes, i hvilket omfang og i hvilke deler av leveransen, skal oppgis i tilbudet.

  • Underleverantör Med Underleverantör avses en juridisk eller fysisk person, i alla led i leverantörskedjan, som Ramavtalsleverantören anlitar för att fullgöra hela eller delar av det åtagande som framgår av Ramavtalet och Kontrakt.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Hvor forsikringen gjelder Forsikringen gjelder i hele verden.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.