Frakobling uten nærmere varsel Eksempelklausuler

Frakobling uten nærmere varsel. Nettselskapet eller det lokale eltilsyn (DLE) kan etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg eller forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR-1998-11-06- 1060/FOR-2005-12-20-1626), koble fra et forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbedring av mangler ved installasjonen ikke er etterkommet til avtalt tid, eller dersom det ikke brukes godkjente apparater. Frakobling kan skje uten nærmere varsel dersom: • Kundens nett, anlegg og/eller utstyr for øvrig eller andre installasjoner medfører fare • Kundens nett, anlegg og/eller utstyr for øvrig eller andre installasjoner har behov for øyeblikkelig frakobling/utbedring • Bruk kan medføre ikke ubetydelig skade eller ulempe for Kunden, Nettselskapet eller andre. • Behov for seksjonering grunnet feilsøking i overføringsnettet eller Kundens nett. Selv om Nettselskapet i henhold til ovennevnte har adgang til å foreta frakobling uten varsel, skal Nettselskapet likevel etterstrebe varsling der dette er praktisk mulig. Videre skal Nettselskapet ikke opprettholde frakobling lengre enn det som er nødvendig av hensyn til formålet med hver enkelt frakobling slik beskrevet ovenfor. Nettselskapet skal også i tilfelle av frakobling i rimelig utstrekning holde Xxxxxx løpende oppdatert inntil tilkobling igjen kan finne sted.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (22)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Frakobling uten nærmere varsel. Nettselskapet, DSB/DLE foretar frakobling etter vedtak og uten nærmere varsel dersom: ▪ anlegget er farlig ▪ det er behov for øyeblikkelig utbedring av anlegget ▪ bruk kan medføre skade eller ulemper for nettkunden, nettselskapet eller andre. DSB/DLE kan etter forskrifter fastsatt av Produkt- og elektrisitetstilsynet 6. november 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 2, koble ut et forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbedring av mangler ved anlegget ikke er etterkommet til avtalt tid, eller dersom det ikke brukes godkjente apparater.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (6)
Frakobling uten nærmere varsel. Nettselskapet eller det lokale eltilsyn (DLE) kan etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg eller forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR-1998-11-06-1060/FOR-2005-12-20-1626), koble fra et forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbedring av mangler ved installasjonen ikke er etterkommet til avtalt tid, eller dersom det ikke brukes godkjente apparater. Frakobling kan skje uten nærmere varsel dersom: • Kundens nett, anlegg og/eller utstyr forøvrig eller andre installasjoner medfører fare • Kundens nett, anlegg og/eller utstyr/andre installasjoner har behov for øyeblikkelig utbedring • Bruk kan medføre ikke ubetydelig skade eller ulempe for Kunden, Nettselskapet eller andre • Behov for seksjonering grunnet feilsøking i nettet eller Kundens anlegg • Systemansvarlig pålegger Belastningsfrakobling (BFK-utkobling/frekvensutkobling). • Ved kritiske situasjoner i Nettet, eks ved unormalt lav frekvens. Frakobling kan da finne sted automatisk ved bruk av releer montert hos Nettkunden eller Nettselskapet
Sample 1Sample 2See All (6)
Frakobling uten nærmere varsel. Nettselskapet foretar frakobling uten nærmere varsel dersom: - installasjonen er farlig - installasjonen behøver øyeblikkelig utbedring - bruk kan medføre skade eller ulemper for kunden, nettselskapet eller andre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) /det lokale eltilsyn kan etter Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg fastsatt av Produkt og Elektrisitetstilsynet med hjemmel i lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 2, koble ut et forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbedring av mangler ved installasjonen ikke er etterkommet til avtalt tid, eller dersom det ikke brukes godkjente apparater.
Sample 1Sample 2
Frakobling uten nærmere varsel. Nettselskapet eller det lokal eltilsyn (DLE) kan etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg eller forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR-1998-11-06-1060/FOR-2005-12-20-1626) koble fra ett forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbedring av mangler ved installasjonen ikke er etterkommet til avtalt tid, eller dersom det ikke brukes godkjente apparater. Frakobling uten nærmere varsel dersom: • Kundens nett, anlegg og/eller utstyr forøvrig eller andre installasjoner medfører fare • Kundens nett, anlegg og/eller utstyr forøvrig eller andre installasjoner har behov for øyeblikkelig frakobling/utbedring • Bruk kan medføre ikke ubetydelig skade eller ulempe for Kunden, Nettselskapet eller andre. • Behov for seksjonering grunnet feilsøking i overføringsnettet eller Kundens nett • Systemansvarlig pålegger Belastningsfrakobling (BFK-utkobling/frekvensutkobling) • Ved kritiske situasjoner i Nettet, eks ved unormalt lav frekvens. Utkobling kan da finne sted automatisk ved bruk av releer montert hos kunden eller Nettselskapet Selv om Nettselskapet i henhold til ovennevnte har adgang til å foreta frakobling uten varsel, skal Nettselskapet likevel etterstrebe varsling der dette er praktisk mulig. Videre skal Nettselskapet ikke opprettholde frakobling lengre enn det som er nødvendig av hensyn til formålet med hver enkelt frakobling slik beskrevet ovenfor. Nettselskapet skal også i tilfelle av frakobling i rimelig utstrekning holde Kunden løpende oppdatert inntil tilkobling igjen kan finne sted.
Sample 1
Frakobling uten nærmere varsel. Tilkobling og frakobling kan bare utføres av VV, eller den selskapet bemyndiger. VV kan frakoble et anlegg uten nærmere varsel dersom: anlegget er farlig og behøver øyeblikkelig utbedring fjernvarme blir brukt så den volder skade eller ulempe for VV eller andre kunder Dersom VV som følge av uforutsette hendinger, bare kan overføre fjernvarme i begrenset utstrekning, bestemmer VV hvordan tilgjengelig kapasitet i slike tilfeller skal disponeres til beste for hele området.
Sample 1

Related to Frakobling uten nærmere varsel

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.