PLANBESTEMMELSER

1_1 Planbestemmelser

PLANBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING RAUFOSS INDUSTRIPARK

PLAN ID – VESTRE TOTEN KOMMUNE (3443): 0529118

DATO:	10.05.2022
SIST REVIDERT:	10.05.2022
GODKJENT:	00.00.2000

FORSLAGSSTILLER: RAUFOSS NÆRINGSPARK ANS

§ 1 PLANENS FORMÅL

Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for at industrimiljøet innenfor Raufoss Industripark skal kunne ekspandere og utvikle seg videre i årene fremover - med de positive ringvirkninger dette vil gi for næringsliv, sysselsetting og bosetting i hele Innlandet.

Dette skal skje gjennom utvidelse av industrivirksomheten innenfor dagens områder samt legge til rette for ny industrivirksomhet nord for dagens virksomhet. I tillegg skal planen sikre bygningsmiljø med kulturhistorisk verdi, atkomstveger og parkeringsareal, samt arealer til skjerming, herunder langs Hunnselva og Veltmannåa med kantsoner og flomveger.

Planen setter rammer for videre utvikling når det gjelder blant annet utslipp av støy og annen miljøbelastning og skal bidra til forutsigbarhet for virksomheten og omgivelsene.

Planen erstatter og opphever følgende reguleringsplaner:

PlanID	Kommune	Navn	Ikrafttredelsesdato
0529053	Vestre Toten	Raufoss industripark øst	13.12.2001

§ 2 FELLESBESTEMMELSER

§ 2.1 Krav til situasjonsplan

Før byggetillatelse kan godkjennes innenfor hvert byggeområde må det foreligge en helhetlig situasjonsplan for byggeområdet. Kommunen kan tillate flere bygg innenfor et byggeområde ved byggesøknad dersom arealet deles av flere bedrifter eller oppdeles etter de enkelte bedrifters behov.

§ 2.2 Særlige dokumentasjonskrav ved søknad om byggetillatelse (utover SAK)

1. Sammen med byggesøknad skal det vedlegges ei sjekkliste med en redegjørelse for hvordan alle aktuelle reguleringsbestemmelser i den aktuelle byggesaken er i varetatt. For at Innlandet fylkeskommunes samferdselsavdeling (som vegeier) skal kunne sikre sine interesser, skal som et minimum fremtidige byggesaker som genererer økt trafikk, oversendes fylkeskommunen for uttalelse.

2. Før det kan gis byggetillatelse til bygge- og anleggstiltak skal det foreligge godkjent utomhusplan i samsvar med krav til innhold gitt i § 2.4.

3. Før det kan gis rammetillatelse til bygge- og anleggstiltak på nye byggeområder BI17, BI18, BI20, BI22, BI23, BI24 og BI25, SAA1 og SAA2 skal det utføres geotekniske grunnundersøkelser for å avklare egnethet for utbygging, infiltrasjonskapasitet, grunnforurensing, områdestabilitet og fare for skred/ utglidning innenfor hele byggeområdet.

4. Før det kan gis rammetillatelse til bygge og anleggstiltak på nye byggeområder BI17, BI18, BI20, BI22, BI23, BI24 og BI25, SAA1, SAA2, SPP1 og SPP2 skal det utarbeides detaljert plan for VA som omfatter hele byggeområdet og hvordan det forholder seg til VA-anlegg, flomveger og vassdrag oppstrøms og nedstrøms. Overvannsløsning i samsvar med krav i § 2.16 skal dokumenteres og godkjennes før igangsettelse.

5. Før det kan gis byggetillatelse til fremtidige industrianlegg i byggeområdene BI10, BI11, BI12, BI13, BI17, BI18, BI20, BI22, BI23, BI24, BI25, BI26, SAA1 og SAA2 skal fare for brann/ eksplosjon, utslipp og annen forurensning vurderes, og det skal dokumenteres at tilfredsstillende sikkerhet mot fare kan oppnås. En beskrivelse av eventuelle, nødvendige tiltak skal vedlegges byggesøknaden.

6. Før det kan gis byggetillatelse til bygge- og anleggstiltak på nye byggeområder BI17, BI18, BI20, BI22, BI23, BI24 og BI25, SAA1 og SAA2, samt innenfor eksisterende byggeområder BK1, BK2 og BK3, skal det ved etablering av ny virksomhet, dokumentere forventet mobilitetssituasjon med byggetiltaket gjennomført og hvordan avbøtende/tilretteleggende tiltak er sikret. Denne dokumentasjonen skal inneholde mål om ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunens overordnede mål, og beskrive tilbud for gående, syklende, kollektivtransport og bil, inkludert parkeringsløsninger. Dette omfatter også en redegjørelse av trafikkmengder, varetransport og lagringsbehov på byggeområdet og eventuelt behov for transport internt i Industriparken og til andre deler av Raufoss og andre steder.

7. Før det kan gis byggetillatelser innenfor område BI15 skal det være dokumentert at sikkerhetssone for gasstanker ikke kommer i konflikt med den tilgrensende gang- og sykkelvegen.

8. Parkeringsløsning hjemlet i § 2.11 skal være godkjent før byggetillatelse kan gis.

§ 2.3 Dokumentasjonskrav før ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse

1. Før det kan gis ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse til bygge- og anleggstiltak, skal felles uteområder være ferdig opparbeidet i samsvar med godkjent utomhusplan, jfr.

§ 2,4. Ved ferdigstilling av bygninger i vinterhalvåret, kan det gis utsettelse for ferdigstilling av uteoppholdsarealer til påfølgende sommer, senest innen 1.juli.

2. Før det kan gis ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse til bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder skal adkomstveger, avkjørsler, samt sykkelparkering, fortau, gang- og sykkelveg fra nærmeste innfartsparkering og frem til og langs det aktuelle byggeområdet være ferdig opparbeidet.

3. Før det kan gis ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse til bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder skal det være opparbeidet tilstrekkelig antall parkeringsplasser for ansatte innenfor feltene SPP1-SPP5, jfr. § 2.11.

4. Før det kan gis ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse til bygge- og anleggstiltak skal ev. påkrevde skjermingstiltak være etablert, slik at uteoppholdsarealer på berørte eiendommer innfrir gjeldende grenseverdier jfr. § 2.8.

5. Før det kan gis ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse til bygge- og anleggstiltak skal overvannstiltak være opparbeidet for det enkelte byggeområde i samsvar med godkjent detaljplan for overvannshåndtering, jfr. § 2.16.

§ 2.4 Utomhusplan

Sammen med søknad om igangsettingstillatelse skal det innsendes utomhusplan for den ubebygde del av byggeområde knyttet til det omsøkte tiltak.

Utomhusplan skal vise:

- eksisterende og planlagt bebyggelse

- plassering og utforming av adkomst og interne kjøreveger, herunder stigningsforhold

- parkering- og biloppstillingsplasser/ sykkelparkering

- varelevering, lagringsareal og nødvendige overdekte areal og andre markfaste installasjoner, deriblant frittstående transformatorkiosk

- terrengbehandling med gamle og nye kotehøyder

- forstøtningsmurer

- materialbruk på dekke

- skilt

- gjerder

- vegetasjon som skal bevares / hvor ny vegetasjon skal opparbeides

- eksisterende bekker/vassdrag

- flomveger

- areal for infiltrasjon og fordrøying av overvann

§ 2.5 Utforming

Ved ny bebyggelse innenfor kvartaler hvor hele eller deler av eksisterende bebyggelse skal opprettholdes, skal denne tilpasses den eksisterende bebyggelse og struktur, både i form, utseende, materialvalg og farge.

Skjæringer/ fyllinger brattere enn L/H =1/3, skal sikres med gjerde med min h = 1,5 m, dersom den loddrette høyden overstiger 2 m.

§ 2.6 Bruk av tomtegrunn og utelagring

Det skal tas hensyn til omkringliggende bebyggelse ved utelagring på områder som ligger mot bebyggelse utenfor industriparken. Avfallscontainere og områder for utelagring skal plasseres og utformes slik at det ikke virker skjemmende for omgivelsene. Det tillates utvendig lagring av materiell og utstyr som inngår i produksjonen innenfor områdene BI1- BI26 og BKB1-BKB2. Lagringsarealet skal fremgå av utomhusplanen jfr. § 2.4

§ 2.7 Påbygg

Påbygg på tak for heis, trapper, ventilasjonsanlegg og lignende kan tillates inntil 5 m over bygningens hovedgesimshøyde. Slike påbygg skal ikke utgjøre mer enn 20 % av takflatens underliggende areal. Påbygg skal være minimum 2 m inntrukket fra fasade. Synlige tekniske anlegg på tak skal være innebygde og tilpasses bygningens arkitektur/uttrykk med tanke på materialbruk og proporsjoner.

Det kan gis unntak på tillatt høyde for piper og tårn.

§ 2.8 Støy

Det skal tilstrebes å overholde grenseverdier for helkontinuerlig og øvrig industri iht. Tabell 2 i T-1442/2021, akkumulert for hele området.

Der dette ikke er hensiktsmessig eller mulig skal grenseverdiene minimum overholdes for følgende arealer:

Minste, private uteoppholdsareal (MUA):

- Eneboliger: 200 m² per boenhet

- Sekundærleilighet: 50 m² per boenhet

- Tomannsboliger: 150 m² per boenhet

- Rekkehus/kjedehus/andre småhus: 30 m² per boenhet

- Blokkbebyggelse: 6 m² per boenhet

Minste offentlige eller felles uteoppholdsareal (MUA):

- Rekkehus/kjedehus/andre småhus: 25 m² per boenhet og min. 150 m² samlet for inntil 6 boenheter

- Blokkbebyggelse: 15 m² per boenhet og min. 150 m² samlet for inntil 10 boenheter

Ved søknad om byggetillatelse for ny nærings- og industribebyggelse som kan være støyende for berørte eiendommer med støyfølsomme bruksformål, skal tiltakshaver dokumentere at grenseverdiene for akkumulert støy ikke overskrides gjennom en støyfaglig utredning. Beskrivelse av nødvendige avbøtende tiltak skal inngå.

Ved søknad om byggetillatelse skal støy fra bygg- og anleggsarbeid tilfredsstille krav iht. kap. 6 i retningslinje T-1442/2021. Dersom bygge- og anleggsvirksomheten har varighet kortere enn 6 måneder, kan det aksepteres opp mot 5 dB høyere støynivå på dagtid og kveld enn angitt i tabell 4 i T-1442/2021. Dersom det ikke er mulig å innfri grenseverdier, skal tiltak og varsling gjennomføres iht. kap. 6.3 i T-1442/2021.

Industriparken skal i samråd med kommunen, som et minimum, gjennomgå beregningene av samlet støybelastning minst hvert femte år for å vurdere oppdateringsbehovet sammen med forslag til tiltak der dette er påkrevd.

§ 2.9 Støv

Støv fra tiltaket skal ikke overskride anbefalte grenseverdier i retningslinje T-1520, tabell 1.

§ 2.10 Universell utforming

Hovedinngang til alle bygg samt gangveier skal være universelt uformet.

§ 2.11 Parkering

Ansatt-/ besøksparkering for nye bygg som oppføres skal som hovedregel skje innenfor parkeringsplassene merket som SPP1-SPP5 i plankartet.

Det kan opparbeides parkeringsplasser for kjøretøyer i aktiv tjeneste eller ansatte/ besøkende med særskilt innkjøringstillatelse innenfor det enkelte byggeområde.

Det skal innenfor parkeringsplassene angitt som SPP1 – SPP5 avsettes minimum 0,35 og maksimum 0,7 biloppstillingsplass pr. 100 m² bruksareal (BRA). Krav pr. definert bruksareal regnes samlet sett for SPP1 – SPP5 og de enkelte byggeområdene regulert til BI1-BI26 (industri), BK1-BK3 (kontor) og BKB1-BKB2 (næring/tjenesteyting).

For nye bygg som oppføres og ved på- eller tilbygg på eksisterende bebyggelse, skal det avsettes minimum 0,5 sykkelplasser pr 100 m² BRA innenfor de enkelte byggeområdene regulert til BI1-BI26 (industri). Tilsvarende skal det for BK1-BK3 (kontor) og BKB1-BKB2 (næring/tjenesteyting) avsettes minimum 1 sykkelplasser pr 100 m² BRA. Sykkelparkeringene skal lokaliseres nær inngangsparti ved nye bygg.

Senest innen ett år etter at planen er trådt i kraft, skal det være utarbeidet en prioritert liste over nødvendige sykkelparkeringsplasser innenfor planområdet. Senest innen 3 år etter at planen er trådt i kraft skal de høyest prioriterte sykkelparkeringsplassene være etablert/utbedret. Disse skal være med takoverbygg og lademulighet for el-sykkel.

Antall parkeringsplasser pr. byggeområde reservert for personer med nedsatt funksjonsevne skal være minst 5 % av totalt antall bilparkeringsplasser og aldri færre enn én.

Parkeringskravene gjelder ikke lagerbygg eller midlertidige bygg/ telt til bruk for oppbevaring og lagring, uten permanente arbeidsplasser.

§ 2.12 Energiforsyning

Nye bygg som er innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal kobles til fjernvarmeanlegget, med mindre det foreligger annen relevant og fornybar energiløsning. Slike alternative løsninger skal forelegges kommunen for godkjenning.

§ 2.13 Miljøoppfølging

Raufoss Industriparks fellesinstrukser og Raufoss Næringspark ANS’s instrukser vedrørende oppfølging av forurenset grunn og vann i byggeprosjekter skal følges. Dette er forankret gjennom tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, og dens vedlegg 2; Pålegg om videre oppfølging av prosjektet ”Opprydding av historisk forurensning”, gitt av Miljødirektoratet 05.12.2011.

Raufoss Næringspark har utarbeidet Miljøprogram og overordnet miljøoppfølgingsplan (MOP), datert 13.12.2019 for sin virksomhet.

§ 2.14 Kulturminner/ kulturmiljø

Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter (5 m). Melding om funn skal straks sendes rette kulturminnemyndighet, jfr. Lov om kulturminner § 8, annet ledd.

§ 2.15 Tekniske fremføringer/ anlegg

Tekniske fremføringer over og under bakken (transportbånd, fjernvarmeledninger, mv.) kan fremføres innenfor byggeområdene.

Nye høyspentlinjer, fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/ tv- / datakommunikasjon og lignende skal innenfor planområdet legges som jordkabler.

Tilsvarende gjelder ved større utskiftninger eller utbedringer av eksisterende nett. Evt. behov for nye transformatorkiosker vurderes og evt. innarbeides enten i rom i bygg eller som frittstående. Ved frittstående transformatorkiosk skal plassering og areal til dette vises i utomhusplan, jfr. § 2.4

§ 2.16 Vann- og avløpsnett og overflatevann

Vann- og avløpsnett

Ved etablering av nye næringsarealer skal det utarbeides en detaljert plan for VA som skal godkjennes av kommunen, jfr. § 2.2.4. Fagnotat datert 26.04.2021 vedlagt planbeskrivelsen/ KU (vedlegg 11_1) skal legges til grunn for utarbeidelse av plan for VA, for overvann skal det utarbeides nye planer.

Overflatevann

Ved etablering av nye næringsarealer skal det utarbeides en detaljert plan for overvannshåndtering som skal godkjennes av kommunen, jfr. § 2.2.4.

Planen skal legge til rette for at sammenhengende blågrønne strukturer bevares og utvikles for å legge til rette for å sikre flomveier, fordrøyningsmagasin og biologisk mangfold.

Eksisterende vannveger skal opprettholdes med dagens funksjon og kapasitet.

Nye utbyggingstiltak skal ha lokal overvannshåndtering (LOH), og skal bygge på de til enhver tid gjeldende klimaprofiler. Overvannshåndteringen skal bygge på tretrinnsstrategien (infiltrasjon, fordrøyning og trygg bortledning). Ved utbygging i nye områder skal overvannshåndteringen søkes løst med åpne løsninger, og flomveger skal være åpne.

Grunneier er ansvarlig for at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet for fordrøyning og infiltrering av overvann på egen eiendom.

Kommunen krever egne anlegg for oppsamling, fordrøyning, rensing og bortleding av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer.

Kommunen kan kreve at aktuelt byggeområde skal vurderes i sammenheng med tilgrensende områder, flomveier og vassdrag.

Infiltrering og fordrøying av overvann skal dimensjoneres for 20-års nedbørshendelse. Flomveier skal dimensjoneres for 200-års nedbørshendelse. Kommunen avgjør hva som skal

legges til grunn for dimensjonering av overvannsløsninger, hvilke IVF-kurver ev. andre beregningsmåter/metoder samt krav til klimatillegg.

§ 2.17 Utendørs skilt og reklame

Skilt skal utføres i samsvar med kommuneplanen.

§ 3 PLANKRAV

§ 3.1 Plankrav i «øvre område» (BI26)

Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan for området dersom det søkes om tiltak som ikke er i tråd med bestemmelsene i § 4.3, 1. og 2.avsnitt.

§ 3.2 Plankrav til ny nordre adkomst (fra fv. 2398 Skumsjøvegen)

Før det kan gis tillatelse til avkjørsel fra veg SKV7 ut på fv.2398 Skumsjøvegen, skal det utarbeides detaljreguleringsplan for krysset og aktuell del av Skumsjøvegen ned til fv.2368. Det skal sikres nødvendige utredninger av trafikksikkerhet, trafikkmengder, vegtrafikkstøy, framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange, samt hensyn til klima og miljø. Behov for tiltak som framkommer som følge av utredningene, også for fv. 2368 både sør- og nordover fra krysset mellom Skumsjøvegen/Gjøvikvegen, skal inngå i planen.

Når ny adkomst fra fv. 2398 Skumsjøvegen er etablert skal det settes begrensinger for biltrafikk gjennom søndre port. Plan for konkrete trafikkregulerende tiltak i Raufoss skal utarbeides samtidig med detaljreguleringen for ny nordre atkomst.

§ 3.3 Plankrav for områdene BI1-BI25

Før det kan gis tillatelse til byggetiltak innenfor byggeområdene BI1-BI25, som medfører at samlet bebygd areal (BYA) innenfor planområdet overstiger 310.000 m², eller senest innen utgangen av 2040, skal det utføres ny trafikk-, luft- og støyanalyse tilknyttet vegtrafikk. Det skal deretter igangsettes nødvendig revisjon av reguleringsplan ut fra nye analyser.

§ 3.4 Plankrav for områdene BK1 og BK3

Ved videre utbygging eller utvidelse av kontorarealene BK1 og BK3 skal det utarbeides detaljreguleringsplan(er).

§ 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5 NR. 1)

§ 4.1 Kontor (BK1-BK3)

Innenfor områdene BK1, BK2 og BK3 tillates kontor for virksomheter i tilknytning til aktiviteten i industriparken. Ved oppføring av nye bygg skal fasademateriale være av god kvalitet.

Nybygg skal tilpasse seg eksisterende bebyggelse og vegetasjon, og tilføre næringsparken gode arkitektonisk kvaliteter. Innenfor område BK1 tillates maks. BYA = 40%. Bygninger kan oppføres med inntil 19,0 m gesimshøyde og 21,5 m mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. I tilfelle flatt tak (< 6 grader) tillates gesimshøyde 20,0 m. Tekniske installasjoner på tak skal være tilbaketrukket og arkitektonisk tilpasset bygningen, jfr. § 2.7.

Innenfor område BK2 tillates maks. BYA = 40 %. Dagens bygg skal bevares, jfr. § 10.8. Innenfor område BK3 tillates maks. BYA = 35 %. Bygninger i BK3 kan oppføres med inntil 12,0 m gesimshøyde og 14,5 m mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. I tilfelle flatt tak (< 6 grader) tillates gesimshøyde 12,5 m. Tekniske installasjoner på tak skal være tilbaketrukket og arkitektonisk tilpasset bygningen, jfr. § 2.7.

Parkeringsplasser for besøkende, tjenestebiler og personer med nedsatt funksjonsevne skal anlegges inne på området og framgå av utomhusplan. Dagens parkering innenfor BK1 og BK3 kan opprettholdes, men ikke utvides. Parkering for ansatte uten særskilt tillatelse skal dekkes på områder regulert til SPP.

Den ubebygde delen av byggeområdet skal opparbeides i henhold til utomhusplan og ferdigstilles før ferdigattest på nybygg gis.

Det skal benyttes matt materiale i tak og fasader for å hindre refleksjoner til omgivelsene. Bruk av solceller, solfangere skal likevel være tillatt.

§ 4.2 Industri (BI1-BI25)

Områdene skal benyttes til industri og lager med tilhørende kontorbebyggelse tilknyttet virksomheten, samt parkering. Produkter som produseres i Raufoss Industripark skal, så langt det er praktisk mulig, lagres inne i parken for å unngå unødvendig transport.

Innenfor områdene tillates maks. BYA = 70 %. Bygningene kan oppføres i inntil 12 m gesimshøyde og 15 m mønehøyde fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. I tilfelle flatt tak (< 6 grader) tillates 15 m gesimshøyde. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. Ved oppføring av nye bygg skal fasademateriale være av god og funksjonell kvalitet. Tekniske installasjoner på tak skal være tilbaketrukket og arkitektonisk tilpasset bygningen, jfr. § 2.7.

Evt. parkeringsplasser skal anlegges inne på området og framgå av utomhusplan i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak.

Ubebygde deler av byggeområdet skal ha vegetasjon. Fortrinnsvis skal eksisterende vegetasjon bevares. Der det ikke lar seg gjøre, skal området tilsås og beplantes med stedlige arter og i samsvar med utomhusplanen. Jf. § 2.4

Det skal benyttes matt materiale i tak og fasader for å hindre refleksjoner til omgivelsene. Oppsetting og bruk av solceller, solfangere skal likevel være tillatt.

Det tillates å sette opp midlertidige telt til bruk for oppbevaring og lagring, begrenset oppad til 5 år og ytterligere inntil 2 år mot særskilt søknad. Tillatt størrelse for disse er inntil 1200 m², gesimshøyde 6,5 m og mønehøyde inntil 9,0 m fra ferdig planert terreng. Det skal tas hensyn til omkringliggende bebyggelse ved oppføring av midlertidige telt som ligger mot bebyggelse utenfor industriparken. Telt skal plasseres og utformes slik at det ikke virker skjemmende for omgivelsene, visuelt eller mht. støy.

§ 4.3 Industri (BI26)

Det tillates ikke annen virksomhet enn eksisterende virksomhet (høyteknologisk virksomhet innen forsvar og romfartsproduksjon som for eksempel virksomhet innen design, utvikling, testing og produksjon av ammunisjon og rakettmotorer) på byggeområde BI26 uten detaljreguleringsplan.

Ved etablering av annen virksomhet og/eller en høyere grad av utnytting enn BYA= 4 % gjelder plankravet angitt i § 3.1.

Innenfor område tillates maks. BYA = 4 %. Bygningene kan oppføres i inntil 7 m gesimshøyde og 9 m mønehøyde fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. I tilfelle flatt tak (< 6 grader) tillates 9 m gesimshøyde. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende. Nye bygg skal ikke ha grunnflate større enn 2000 m².

Sikkerhetsavstander mellom bygg skal ivaretas iht. siste gjeldende forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff.

Ved etablering av ny bebyggelse skal det tas hensyn til naturlige landskapsformer og topografi. Større terrengformasjoner (åser/ koller) skal opprettholdes.

Bekker og vassdrag innenfor området skal følge dagens naturlige vannveier.

Det skal benyttes matt materiale i tak og fasader for å hindre refleksjoner til omgivelsene. Oppsetting og bruk av solceller, solfangere skal likevel være tillatt.

§ 4.4 Andre typer bebyggelse og anlegg (BAB)

Området reguleres til gasstank. Dersom gasstank flyttes/ fjernes, opphører angitt hensynssone H350_2 som ligger over og rundt arealforålet jf. §10.4

§ 4.5 Energianlegg (BE1-BE10)

Det tillates energianlegg som tilfører industriparken en energikilde. Det tillates virksomheter som produserer energi til bruk utenfor industriparken.

§ 4.6 Næring/ tjenesteyting (BKB1-BKB2)

Innenfor området BKB1 tillates offentlig og privat næring/ tjenesteyting med tilhørende kontorbebyggelse.

Innenfor området BKB2 tillates offentlig og privat næring med tilhørende kontorbebyggelse i tråd med dagens virksomhet. Maks. BYA = 40 %. Det tillates også offentlig tjenesteyting som f.eks. industrihistorisk museum, kafe og/eller galleri.

Innenfor område BKB1 skal dagens bygg markert med hensynssone H570_1 bevares og tilsvarende innenfor område BKB2 skal dagens bygg markert med hensynssone H570_2- H570_5 bevares, jfr. § 10.8.

Nye bygg innenfor BKB2 kan oppføres i inntil 9 m gesimshøyde og 12 m mønehøyde fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. I tilfelle flatt tak (< 6 grader) tillates 12 m gesimshøyde. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. Ved oppføring av nye bygg skal fasademateriale være av god og funksjonell kvalitet, og for øvrig hensynta føringer gitt i §

10.8. Tekniske installasjoner på tak skal være tilbaketrukket og arkitektonisk tilpasset bygningen, jfr. § 4.11.

§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5 NR. 2)

§ 5.1 Kjøreveg (SKV1-SKV8)

Framtidige kjøreveger

Nye kjøreveger framgår av plankartet, og skal opparbeides med vegbredde 7-8 meter.

Følgende skal legges til grunn for bygging av framtidige kjøreveger:

- Tekniske vegplaner utarbeidet av Geoplan AS med tverrprofiler, sist datert 05.02.2018, lengdeprofiler, sist datert 05.02.2018.

For interne kjøreveger til og innenfor det enkelte byggeområde, kan kommunen kreve tekniske vegplaner med profiler og terrengutslag.

Plassering av avkjørsler (vist på plankartet med piler) er veiledende. Eksisterende veger

Vegbredder framgår av plankartet.

§ 5.2 Gang- og sykkelveg/ fortau (SGS1-SGS12)

SGS1-SGS12 er regulert til gang- og sykkelveg eller fortau, og skal opparbeides med bredde som angitt på plankartet, med standard i tråd med føringer i Statens vegvesens håndbøker.

Gang- og sykkelveg skal legges slik i terrenget at den gir minst mulig stigning og kan derfor forskyves med inntil 1- 2 m i hver retning.

§ 5.3 Annen veggrunn – grøntareal (SVG1-SVG16)

SVG1-16 er regulert til annen veggrunn – grøntareal.

Områdene som er satt av kan brukes til grøfter, skjæringer og fyllinger rundt veganleggene. Arealene skal opparbeides grønne med bruk av stedegne arter og skal fungere som grøntanlegg rundt SKV1-SKV8 og SGS1-SGS12.

§ 5.4 Parkeringsplasser (SPP1-SPP5)

Innenfor SPP1 skal det avsettes tilstrekkelig parkeringsareal for store kjøretøy (lastebiler/ trailere/ semitrailere/ vogntog) i tjenesteoppdrag for industriparken. Øvrig del benyttes til personbiler for ansatte i industriparken. Det skal opparbeides et tydelig fysisk skille mellom disse delene. Det tillates oppført et mindre bygg for hvile, garderobe, enkel bespisning for yrkessjåfører.

SPP2 – SPP5 skal kun benyttes til parkering for ansatte i og besøkende til virksomheter tilknyttet industriparken.

§ 6 GRØNNSTRUKTUR (PBL § 12-5 NR. 3)

§ 6.1 Grønnstruktur, naturområde (GN1-GN4)

Områdene skal nyttes til formål grønnstruktur, naturområde. Det tillates fremføring av flomveg og ledninger for vann, avløp, elektro og fjernvarme. Innenfor områdene kan det settes opp gjerder der det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn.

Grønnstruktur langs Hunnselva skal skjøttes som naturpreget grøntområde med utgangspunkt i eksisterende artsgrunnlag. Fiskesti og -plasser kan innpasses langs elvebredden dersom sikkerhetsmessige hensyn tillater det.

Det tillates vedlikehold av eksisterende bruer og brukar ved Kortos og Grøndalsbakken, samt etablering av nye bruer som erstatning for disse og ny gangbru over Hunnselva fra SPP2, jfr.

§ 11-1 (bestemmelsesområder #1-1, #1-2 og #1-3). Slike tiltak kan likevel kreve egen tillatelse etter sektorlovvgiving for fysiske tiltak i vassdrag m.v.

§ 6.2 Turveg (GT)

Området skal nyttes til turveg og skal være tilgjengelig for allmennheten.

§ 6.3 Park (GP1-GP10)

Området skal nyttes til formål park og være tilgjengelig for virksomheten tilknyttet industriparken.

§ 6.4 Vegetasjonsskjerm (GV1-GV10)

Eksisterende trær skal i størst mulig grad bevares innenfor areal avsatt til vegetasjonsskjerm (GV1- GV10). Områdene skal gis en naturlig landskapsmessig behandling. Vegetasjonsskjerm skal være buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene mellom industriparken og

nabobebyggelsen, mellom byggeområder i industriparken samt mellom byggeområdene og LNF-områder. Flatehogst tillates ikke, men skjøtsel og tynning tillates i samråd med kommunen. Der hvor ny vegetasjonsskjerm må etableres, skal dette skje med stedstypisk vegetasjon. Det tillattes ikke lagring eller hensetting av utstyr i området.

§ 7 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, LNF(L) (PBL § 12-5 NR. 5)

Områdene skal nyttes til landbruks-, natur- og friluftsformål. For landbruk gjelder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Innenfor områdene kan det settes opp gjerder der det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn.

§ 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE - VNV (PBL § 12-5 NR. 6)

Områdene VNV1 og VNV2 omfatter Hunnselva og Veltmannåa. Det tillates ingen inngrep i elvene bortsett fra tiltak som kan bedre forholdene for fisk, kreps, elvemusling og andre vannlevende organismer som f.eks. utlegging av stein for å få mer varierte forhold. Dumping av snø i elvene tillates ikke.

Industriparken har rettigheter til å ta ut vann fra Hunnselva i tråd med avtale fra 11.07.1898 gjennom Hunnselvens Brugseierforening, jfr. NVEs register over vassdragskonsesjoner (Konsesjonsdatabasen – KDB) med ID 1698).

§ 9 KOMBINERT FORMÅL SAMFERDSEL OG BYGGEOMRÅDE (PBL §12-5)

§ 9.1 Kombinert formål (SAA1-SAA2)

SAA1-SAA2 er samferdselsanlegg (parkering for personbiler) kombinert med nærmere angitt byggeformål.

Innenfor angitt byggeformål, tillates kun lett industri, lager, offentlig eller privat tjenesteyting, håndverksbedrifter o.l. Maks. BYA = 60 %.

Bygningene kan oppføres i inntil 9 m gesimshøyde og 12 m mønehøyde fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. I tilfelle flatt tak (< 6 grader) tillates 12 m gesimshøyde. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. Tekniske installasjoner på tak skal være tilbaketrukket og arkitektonisk tilpasset bygningen, jfr. § 2.7.

Ved oppføring av nye bygg skal fasademateriale være av høy kvalitet. Tekniske installasjoner på tak skal være tilbaketrukket og arkitektonisk tilpasset bygningen. Evt. parkeringsplasser skal anlegges inne på området og framgå av utomhusplan i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak.

§ 10 HENSYNSSONER – H (PBL § 12-6)

§ 10.1 Frisiktsone (H140_1-H140_3)

Det er regulert inn frisiktsoner i de mest sentrale kryss. Disse fremgår av plankartet. Forskriftsmessig frisikt skal for øvrig sikres i alle kryss og avkjørsler.

I frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær inntil 15 cm i diameter, som ikke hindrer sikten, tillates.

§ 10.2 Xxxxx xxxxxxxxxxxx (H190)

Xxxxx xxxxxxxxxxxx H190 gjelder sonen innenfor LNF (L).

Sikringssonen er angitt for å ivareta «sikkerhetsavstand» sett i forhold til industriparkens virksomhet. Normalt arbeid i forbindelse med skog- og landbruk kan utføres innenfor sonen.

§ 10.3 Faresone – flomfare (H320_1-H320_5)

Bygge- og anleggstiltak innenfor flomsone tillates ikke med unntak av tiltak som kan dokumenteres at tåler vannbelastningene tilsvarende en 200-årsflom med 20 % klimatillegg og en sikkerhetsmargin på 30 cm.

Virksomheter med anlegg der det framstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer tillates ikke innenfor flomsone, jfr. Storulykkeforskriften.

§ 10.4 Faresone – Brann- og eksplosjonsfare (H350_1-H350_2)

Faresone H350_1 knytter seg til byggeområde BI26, jfr. § 4.3. Innenfor sonen gjelder sist gjeldende forskrift om sivil håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften).

§ 10.5 Faresone – Høyspenningsanlegg (H370_1-H370_10)

Innenfor området avsatt som hensynssone er det ikke tillatt å oppføre bygninger, endre terrenget (herunder sprenge), anlegge veger, bygninger etc. uten tillatelse fra ledningseier.

Ved ny eller endring av eksisterende bebyggelse innenfor hensynssonen under høyspenningsledning/ lavspenningsledning må det tas hensyn til gjeldende høyderestriksjoner og andre sikkerhetsmessige restriksjoner. Det tillates ikke aktiviteter som er forbundet med fare i nærheten av slike ledninger, f.eks. bruk av kran, lifter eller lignende.

Faresonen for høyspent vil automatisk slettes/ fjernes dersom linjene fjernes. Der hvor høyspent graves ned, reduseres faresonen til maks bredde 20 m.

Rundt kraftverk/ trafo er det en sikringssone. Det skal ikke bygges innenfor angitt sikringssone.

§ 10.6 Hensynssone – Xxxxx xxxx, forurenset grunn (H390)

Før det gjøres bygge- og anleggstiltak innenfor sikringssone forurenset grunn skal det foreligge en miljøteknisk grunnundersøkelse som skal avklare om det er behov for

oppfølging i samsvar med forurensningsforskriften. Dersom det er forurensningsfare, skal det utarbeides en tiltaksplan av fagkyndige.

§ 10.7 Hensynssone – bevaring naturmiljø (H560)

Innenfor angitte hensynssoner skal eksisterende kantvegetasjon og biologisk mangfold langs vassdrag ivaretas.

Der det er behov for supplerende plantinger, skal det benyttes busk- og trevegetasjon av stedlige arter. Det tillates terrengtiltak for framføring av bru, i tråd med bestemmelsesområde BU i § 11.1.

§ 10.8 Hensynssone – bevaring kulturmiljø (H570_1-H570_28)

Hensynssone H570_1-H570_28 angir bygg hvor byggets eksteriør skal bevares. Det tillates innvendige tiltak og bruk som ikke går på bekostning av byggets eksteriør. Gamle bygningsdeler skal, om mulig, repareres og ikke byttes ut. Endringer som gjelder vinduer, kledninger, taktekking osv. skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Dette gjelder også overflatebehandling og farger.

Dersom det blir behov for tilbygg, påbygg, ombygging, fasadeendringer eller andre tiltak som endrer bygningens utseende skal man gå i dialog med rette kulturminnemyndighet om valg av løsninger, før det fremmes byggesak til kommunen. Utvidelser/ endringer utformes på en slik måte at bygningen beholder eller øker sin verneverdi. Ved reparasjon og vedlikehold skal tilsvarende type materiale benyttes, og konstruksjoner i størst mulig grad beholdes.

Ved reparasjon og vedlikehold av yngre bygningsdeler skal arkitektonisk kvalitet vektlegges.

Bygg, og/ eller bygg som til sammen utgjør et helhetlig bygningsmiljø, som foreslås gitt hensynssone bevaring (eksteriør), er følgende:

Bygg nr.	Bygd som	Dagens bruk	År	Merknad
1	Administrasjon	Kontor	Oppr. del av Bygget fra 1954	Kun den eldste delen for å ivareta byggets «rolle som hovedkontor» for Raufoss Ammunisjonsfabrikker/ Raufoss ASA
3	Motorhus for diesel- aggregat, deretter kontor/ tegnekontor	Kontor/ Service	1899	Opprinnelig del
4	Støp av messingemner/ Verksted/ smie	Verksted	1899
5	Geværhylseverksted/ Hylse og mantelverksted	Kontor	1916

9	Geværhylseverksted/ Hylse og mantelverksted	Kontor	1916
10	Gassverk (karbid)	Kontor	1916
12	Granatpresseverket	Produksjon	1916	Del som henvender seg mot hovedgate
13	Stålverk	Produksjon	1918	Del som henvender seg mot hovedgate
20	Geværammunisjon/ laborering	Kantine/ Service	1901
22	Laboratorium for brannrør	Verksted/ Service	1917
23	Laboratorium	Produksjon	1916
25	Kanonlaboratorium	Kontor	1917
29	Tennhettefabrikk	Produksjon/ linjeskjøt	1915	Del av «Tivoli»
35	Laboratorium for kruttverket	Kontor	1900	«Sætra»
37	Kruttverk med voller imellom	Museum	1900	«Kruttrekka»
38	Kruttverk	Museum	1900	«Kruttrekka»
39	Kruttverk	Museum	1900	«Kruttrekka»
40	Kruttverk	Museum	1900	«Kruttrekka»
41	Kruttverk	Museum	1900	«Kruttrekka»
42	Kruttverk	Museum	1900	«Kruttrekka»
79	Satslager pyroteknisk	Lager	1952	Del av «Tivoli»
138	Lagerbygg (til kruttverk)	Lagerbygg (til kruttverk)	1900	Lagerbygg til «Kruttrekka»
139	Lagerbygg (til kruttverk)	Lagerbygg (til kruttverk)	1900	Lagerbygg til «Kruttrekka»
140	Lagerbygg (til kruttverk)	Lagerbygg (til kruttverk)	1900	Lagerbygg til «Kruttrekka»
141	Lagerbygg (til kruttverk)	Lagerbygg (til kruttverk)	1900	Lagerbygg til «Kruttrekka»
142	Lagerbygg (til kruttverk)	Lagerbygg (til kruttverk)	1900	Lagerbygg til «Kruttrekka»
143	Lagerbygg (til kruttverk)	Lagerbygg (til kruttverk)	1900	Lagerbygg til «Kruttrekka»
313	Vakt/brannstasjon (ombygd 1941)	Hovedvakta- /tidligere brannstasjon fram til 2021.	1930/ 1941	Opprinnelig del. Nyere garasjebygg i nord er revet i 2020/2021.
316	Fyrhuset/ trafo/ varmesentral	Fyrhuset/ trafo/ varmesentral	1916
317	Lager for fyroljetank	Lager for fyroljetank	1916
320	Kraftstasjon	Museum (kraftstasjon)	1916

405

Lagerhus/ pyroteknisk

arbeid

Lager

1952

Del av «Tivoli»

Kongemonogram og gamle jernbanespor

Søndre adkomst inn til fjellanlegget

1954

Portal inkl. konge- monogram, samt opphevet gangvei, inkl. rekkverk, og støttemurer langs gangvei og jernbanetraseen med

skinner

§ 10.9 Båndleggingssone – båndlegging etter energiloven (H740)

Det er ikke tillatt med ny bebyggelse innenfor hensynssonen. Alt anleggsarbeid og alle tiltak i terrenget innenfor hensynssonen skal på forhånd avklares med ledningseier

§ 11 BESTEMMELSESOMRÅDER - # (PBL § 12-7)

§11.1 Bestemmelsesområde #1 – bruer

Bestemmelsesområdene gjelder eksisterende eller ny bru over Hunnselva.

Bestemmelsesområde #1-1 (Grøndalsvegen) omfatter eksisterende hovedadkomst, mellom BI13/BI14 i vest, og SPP1/SPP2 i øst. Brua benyttes i dag av både kjøretøy, gående og syklende. Brua har en samlet bredde på ca. 9 meter, hvor av kjørebanen har en bredde på ca. 7 meter.

Bestemmelsesområde #1-2 (Kortos) omfatter eksisterende bru mellom BKB2 og Raufoss sentrum. Dette er en ren gangbru med samlet bredde ca. 3 meter.

Bestemmelsesområde #1-3 omfatter framtidig bru, fra SPP2 til nye utbyggingsfelt i nordre del av planområdet. Ny bru #1-3 skal gi atkomst for gående og syklende og ha en samlet bredde på ca. 3,5 meter.

Dersom eksisterende bruer (#1-1 og 1-2) må erstattes med nye bruer, skal det foretas en særskilt vurdering av konsekvenser med hensyn til 200-års flom (med klimatillegg) og i forhold til inngrep i naturområde på land og i vann (Hunnselva). Nye bruer skal ikke ha negative konsekvenser for flomforhold eller forringe naturverdier på land eller i vann.

Tilsvarende gjelder også for ny bru #1-3. For #1-3 skal det være mulig for å justere plassering av bru i forbindelse med detaljprosjektering.

§ 11.2 Bestemmelsesområde #2 – fjellanlegg

Bestemmelsesområdene gjelder for sikring av anlegg i undergrunnen mot skade som følge av graving, boring, o.l.

Innenfor bestemmelsesområdene vist i vertikalnivå under grunnen kan kommunen for tiltak på grunnen, stille særlig dokumentasjonskrav eller vilkår før søknad om tiltak godkjennes.

§ 11.3 Bestemmelsesområde #3 – overvannshåndtering

Bestemmelsesområdene gjelder for flomveger og overvannshåndtering. Bestemmelsesområdene skal ikke være smalere enn slik det fremgår av plankartet.

Innenfor bestemmelsesområdene kan kommunen for tiltak på grunnen, stille særlig dokumentasjonskrav eller vilkår før søknad om tiltak godkjennes.

§ 11.4 Bestemmelsesområde #4 - «Tivoli» og «NC-verket

Bestemmelsesområdene gjelder henholdsvis «Tivoli» og «NC-verket». Dersom disse bygningsmiljøene ikke vil bli bevart i sin helhet, forutsetter det at disse to miljøene dokumenteres for arkivmessig bevaring mens de fremdeles er i drift.

Dokumentasjonen skal omfatte følgende forhold:

- Eksteriør; herunder samtlige bygg, objekter og installasjoner innenfor områdene kjent som «Tivoli» og «NC-verket»

- Interiør; herunder romutforming, funksjon, samt fastmontert inventar som maskiner, med typebetegnelse og produsent.

- Løse objekter; herunder bygnings- og romplassering, objektsnavn/ terminologisk betegnelse, produsent, samt primær funksjonsbeskrivelse.

- Infrastruktur; herunder rørgater, transport – gang og fluktveier.

- Topografi og kontekst; herunder bygg og objekters innbyrdes lokalisering i forhold til hverandre og topografien (naturlig og opparbeidet). For å muliggjøre dette bør denne delen av dokumentasjonen utføres når det er minst mulig vegetasjon.

Før virksomheten endres eller opphører skal det utarbeides en plan for gjennomføring av dokumentasjon.

Dokumentasjon av miljøene skal minimum dekkes av følgende metoder:

1. Digital oppmåling.

2. Fotografering.

3. Utfyllende beskrivelser av bygg og objekter. Inventarlister.

4. Dokumentasjon av produksjonslinjer.

5. Sikring av arkivalia. Dokumentasjonsrapport.

§ 11.5 Bestemmelsesområde #5 – bekk lagt i rør

Bestemmelsesområdet gjelder for bekk lagt i rør for sikring av disse rør mot skade som følge av graving, boring, o.l.

Innenfor bestemmelsesområdet kan kommunen for tiltak på grunnen, stille særlig dokumentasjonskrav eller vilkår før søknad om tiltak godkjennes. Bestemmelsesområdet skal ikke være smalere enn slik det fremgår av plankartet. Der hvor dette området er lagt over byggeformål er det tillatt å justere denne trasé av hensyn til fremtidig bebyggelse.

Document Metadata

Table of Contents

PLANBESTEMMELSER

Document Metadata