vedtak t il lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)

Besl. O. nr. 84

(2004-2005)

Odelstingsbeslutning nr. 84

Jf. Innst. O. nr. 92 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 68 (2004-2005)

År 2005 den 24. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

vedtak t il lov

om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)

Del I Alminnelige bestemmelser

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 Virkeområde

Denne lov gjelder forsikringsselskaper, pen- sjonsforetak og virksomhet som drives av slike fore- tak. Med pensjonsforetak menes pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak.

Reglene i kapittel 11 om flytting gjelder også for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Kongen kan bestemme at loven her skal gjelde for pensjonsfond og kan gi nærmere regler om dette.

§ 1-2 Forsikringsvirksomhet

Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsik- ringsselskaper og pensjonskasser og i henhold til til- latelse etter reglene i denne lov.

Betegnelsen "forsikring" og andre ord eller ut- trykk med samme betydningsinnhold kan i foretaks- navn og ved markedsføring bare benyttes i nærings- virksomhet som er, eller drives i forbindelse med for- sikringsvirksomhet.

§ 1-3 Skille mellom forsikringsbransjer Livsforsikringsselskaper kan bare overta livsfor-

xxxxxxxxx, jf. § 9-1. Et livsforsikringsselskap som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller for et konsernforetak som har felles pen- sjonsordning, kan likevel også overta pensjonsord- ning med innskuddspensjon for samme foretak eller for et foretak som inngår i samme konsernforhold. Kredittilsynet kan tillate at livsforsikringsselskaper overtar andre personforsikringer.

Skadeforsikringsselskaper kan bare overta for- sikringer som ikke regnes som livsforsikringer eller kredittforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at ska- deforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innen livsforsikring.

Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kre- dittforsikringer. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kreditt- forsikringer. I forhold til reglene i loven regnes kre- dittforsikringsselskaper som skadeforsikringsselska- per og kredittforsikring som skadeforsikring, hvor ikke annet er bestemt.

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en forsik- ring kan eller må overtas av livs-, skade- eller kreditt- forsikringsselskaper.

§ 1-4 Pensjonskasser

Pensjonskasser kan bare overta kollektive pen- sjonsordninger og drive annen virksomhet som om- fattes av § 7-1.

Pensjonskasser som overtar kollektive pensjons- ordninger som regnes som livsforsikring, jf. § 9-1, kan ikke overta kollektive pensjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser uten forsikringselement. En pensjonskasse som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller for konsern- foretak som har felles pensjonsordning i pensjons- kassen, kan likevel også overta pensjonsordning med innskuddspensjon for samme foretak eller for et fore- tak som inngår i samme konsernforhold.

Pensjonskasser som overtar kollektive pensjons- ordninger uten forsikringselement, kan ikke overta

kollektive pensjonsordninger eller andre pensjons- forpliktelser som regnes som livsforsikring.

§ 1-5 Innskuddspensjonsforetak Innskuddspensjonsforetak kan bare overta kol-

lektive pensjonsordninger uten forsikringselement. Innskuddspensjonsforetak kan ikke overta andre kol- lektive pensjonsordninger eller andre pensjonsfor- pliktelser som regnes som livsforsikring.

§ 1-6 Taushetsplikt

Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap el- ler pensjonsforetak har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige el- ler private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for forsikringsselskap eller pensjons- foretak.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i egenskap av kredittinstitusjon. Tilsvarende gjelder meddelelse av helse- og skadeopplysninger til annet forsikringsselskap eller pensjonsforetak, med mindre begrensninger i opplysningsadgangen fastsettes av Kongen.

§ 1-7 Tillitsmenns og ansattes handel med finansielle instrumenter

For tillitsmenns og ansattes handel for egen reg- ning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.

§ 1-8 Geografisk virkeområde

Loven gjelder på kontinentalsokkelen og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet følger av Nor- ges folkerettslige forpliktelser.

Del II. Forsikringsselskaper

Kapittel 2. Konsesjon

§ 2-1 Konsesjon

Et forsikringsselskap kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for til- latelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretnings- kontor og hovedkontor i Norge. Tillatelse skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kva- lifisert eierandel og innehav av slike eierandeler er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-3. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som re- presenterer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i institusjonen, eller som for øvrig gir ad- gang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av

institusjonen og dens virksomhet. Tillatelse skal nek- tes med mindre mer enn tre firedeler av forsikrings- selskapets aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.

Tillatelse skal nektes dersom styremedlemmene, administrerende direktør eller annen person som fak- tisk leder virksomheten:

a) ikke kan antas å ha den nødvendige erfaring til å utøve stillingen eller vervet,

b) er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forhold gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en for- svarlig måte, eller

c) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har ut- vist en slik adferd at det er grunn til å anta at ved- kommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte.

Tillatelse skal for øvrig gis med mindre det er grunn til å anta:

a) at selskapet ikke vil oppfylle de krav som stilles i lov eller i medhold av lov,

b) at startkapitalen ikke står i rimelig forhold til den planlagte virksomhet, eller

c) at tillatelse på annen måte vil få uheldige virknin- ger for forsikringstakerne eller grupper av forsik- ringstakere.

Tillatelse gis for en eller flere forsikringsbran- sjer, eller for en del av bransjen. Tillatelsen kan be- grenses til et bestemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte.

Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf. tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søkna- den ikke inneholder de opplysninger som er nødven- dig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

Krav om konsesjon etter denne paragrafen gjel- der ikke for selskaper som har sitt hovedsete i en an- nen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

§ 2-2 Tilbakekall av konsesjon

Kongen kan trekke en tillatelse tilbake helt eller delvis dersom:

a) styret eller andre organer i forsikringsselskapet har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov, forskrifter gitt i medhold av lov, de vilkår som er satt i med- hold av § 2-1 eller selskapets vedtekter,

b) det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte forhold som nevnt i § 2-1 annet ledd bok- stav a og c,

c) forsikringsselskapet ikke lenger har et betryggen- de økonomisk grunnlag, eller

d) forsikringsselskapet ikke lenger driver aktiv virk- somhet i vedkommende forsikringsbransje.

For selskaper som nevnt i § 2-4 første ledd kan tillatelse også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 14-1 annet ledd ikke lenger er oppfylt.

§ 2-3 Søknad om konsesjon

Søknad om tillatelse etter § 2-1 for nytt forsik- ringsselskap skal inneholde en driftsplan for selska- pets tre første år. Driftsplanen skal inneholde:

a) en oversikt over de forsikringer selskapet vil til- by,

b) opplysninger om selskapets kapitalforhold,

c) budsjett for etablerings- og administrasjonsom- kostninger,

d) opplysninger om hvilke prinsipper selskapet vil benytte ved premieberegning,

e) opplysninger om hvordan gjenforsikringen er planlagt ordnet, og

f) prognose for finansiell stilling etter tre års drift. Søknaden skal være bilagt:

a) selskapets vedtekter,

b) bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,

c) bekreftet kopi av protokollen for den konstitue- rende generalforsamling, og

d) opplysninger om navn og adresse på de skadebe- handlingsrepresentanter som skal være utpekt i hvert av de øvrige EØS-landene dersom selska- pet skal dekke risiko innen forsikringsklassen an- svar for landkjøretøy, bortsett fra hvis selskapet bare skal dekke fraktførerens ansvar, jf. bestem- melser fastsatt i medhold av lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogn gjer (bilan- svarslova) § 17.

Kredittilsynet kan kreve ytterligere opplysninger, samt gi nærmere regler om innholdet i konsesjons- søknader.

§ 2-4 Utenlandske og utenlandsk eide forsikrings- selskaper

Utenlandsk forsikringsselskap kan gis konsesjon til å drive virksomhet i Norge etter reglene i kapittel 14.

Det er ikke tillatt å formidle forsikringer til forsikringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Forbudet omfatter ikke skade- forsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet. Kongen kan gi nærmere regler om formidlingsvirk- somhet.

Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrek- ning bestemmelsene i de foregående ledd skal gjelde overfor forsikringsselskaper som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økono- miske samarbeidsområde, og fastsette nærmere reg- ler for slike selskapers virksomhet i Norge.

Kapittel 3. Alminnelige selskapsrettslige regler

§ 3-1 Selskapsformer

Forsikringsselskaper må organiseres som aksje- selskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige sel- skaper.

For forsikringsaksjeselskaper eller forsi- kringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i aksje- loven eller allmennaksjeloven, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av loven her. Aksjeloven

§ 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punk- tum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke for forsikrings- selskaper.

Aksjeloven gjelder ikke for gjensidige forsik- ringsselskaper, med mindre noe annet er bestemt i el- ler i medhold av loven her.

§ 3-2 Vedtekter

Et forsikringsselskaps vedtekter skal godkjennes av Kongen og kan ikke endres uten godkjennelse av Kongen.

Vedtektene i et livsforsikringsselskap skal inne- holde regler om fastsettelse av utbytte på aksje- eller garantikapitalen.

§ 3-3 Registrering

Et forsikringsselskap skal anmeldes til Foretaks- registeret senest seks måneder etter at tillatelse etter

§ 2-1 er gitt.

Registerføreren skal kontrollere at selskapet har tillatelse etter § 2-1 til å drive virksomhet, og at dets vedtekter er godkjent etter § 3-2.

For gjensidige forsikringsselskaper gjelder aksje- loven § 2-20 tilsvarende.

§ 3-4 Foretaksnavn

Et forsikringsselskaps foretaksnavn må innehol- de ordet "forsikring" eller andre ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsfor- men fremgå av selskapets foretaksnavn.

§ 3-5 Særlige regler for konsernforhold

Et forsikringsselskap kan inngå i et konsernfor- hold i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven

§ 2a-6 bare dersom:

a) morselskapet, selskapene i konsernenheten eller annet eierselskap ikke er kredittforsikringssel- skap, og

b) morselskapet, selskapene i konsernenheten og i tilfelle alle andre selskaper i det konsern forsik- ringsselskapet tilhører, enkeltvis og samlet opp- fyller vilkårene i § 6-1 og § 6-2 i loven her. Kon- gen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelse- ne i denne bokstav og gi forskrifter om at konsernet samlet må oppfylle også andre regler gitt i eller i medhold av loven her.

c) konsernforholdet er etablert etter tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3.

§ 3-6 Sammenføyning, deling mv.

Sammenføying (fusjon) og deling (fisjon) av for- sikringsselskaper og morselskaper til forsikringssel- skaper, kan ikke gjennomføres uten Kongens tillatel- se. Likt med sammenføyning og deling regnes over- takelse eller avhendelse av en vesentlig del av virk- somheten, herunder forsikringsportefølje. Kongen avgjør i tvilstilfelle hva som anses som vesentlige de- ler av selskapets eiendeler. § 13-1 annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.

Erverv av aksjer i et forsikringsselskap som alle- rede har tillatelse etter § 2-1 til å drive virksomhet, er avhengig av Kongens godkjennelse når ervervet medfører at selskapet vil inngå i et konsern.

§ 3-7 Forhøyelse av ansvarlig kapital

Uten samtykke av Kongen kan den ansvarlige ka- pital ikke settes ned eller økes på annen måte enn ved fondsopplegg. Det kan knyttes slike vilkår til sam- tykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved denne lov og lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjo- ner.

§ 3-8 Overdragelse av forsikringsportefølje Overdragelse av hele eller deler av et selskaps

forsikringsportefølje krever tillatelse fra Kongen når forsikringsporteføljen enten er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller etter reglene om adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen, og for- sikringsporteføljen ønskes overdratt til forsikrings- selskap med hovedsete i EØS-området. Bestemmel- sen i første punktum gjelder også når forsikringspor- teføljen overdras mellom forsikringsselskap med ho- vedsete i samme EØS-stat.

Kongen gir nærmere regler om overdragelse i henhold til første ledd, herunder om:

a) nødvendige bekreftelser, samtykke mv. fra til- synsmyndigheter i andre EØS-stater,

b) selskapets plikt til å informere forsikringstaker- ne,

c) forsikringstakernes rett til å si opp forsikringsav- talen,

d) offentliggjøring av overdragelse.

Denne bestemmelsens første og annet ledd gjel- der tilsvarende for overdragelse av forsikringsporte- følje fra filial av forsikringsselskap med hovedsete i annet enn EØS-stat til forsikringsselskap etablert i Norge eller i annen EØS-stat.

Kapittel 4. Særlige selskapsrettslige regler for gjensidige forsikringsselskaper

§ 4-1 Stiftelse

Et gjensidig forsikringsselskap kan stiftes av en eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et dokument som inneholder utkast til vedtekter og bestemmelser som nevnt i § 4-4.

Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i ri- ket og ha bodd her i de siste to år, om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Like med personer som er bosatt i riket, regnes staten og norske kommu- ner samt norske selskaper med begrenset ansvar, for- eninger og stiftelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen EU- eller EFTA-statenes ter- ritorium.

§ 4-2 Garantifond

Garantifondet (garantikapitalen) kan bestå av an- svarlig lånekapital. Lånet kan ytes fra et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap som er stiftet for dette formål, fra et annet selskap eller fra andre.

Lånekapital som nevnt i første ledd kan også tas opp ved at det utstedes omsettelige grunnfondsbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen, jf.

§ 4-3 bokstav b. Kongen kan bestemme at visse re- gler i aksjeloven får anvendelse for grunnfondsbevis. Vedtak om tilbakebetaling av grunnfondsbevis ut- stedt etter dette ledd er ikke gyldig uten etter tillatelse av Kongen. Kongen kan fastsette nærmere regler om begrensninger i adgang til å eie grunnfondsbevis, herunder også begrensninger i utlendingers adgang til å eie grunnfondsbevis.

§ 4-3 Vedtekter

Vedtektene skal foruten det som er nevnt i § 5-1 første ledd angi:

a) Det som er angitt i aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 1, 2, 3, 6 og 7.

b) Reglene for medlemskap, sammensetning av ge- neralforsamling og stemmerett på generalfor- samling.

c) Det antall forsikringer og den samlede forsik- ringssum som skal være tegnet, for at selskapet skal kunne starte sin virksomhet.

d) Reglene for medlemmenes ansvar innbyrdes.

e) Reglene for oppløsning av selskapet.

f) Reglene for anvendelse av årsoverskuddet og dekning av eventuelt underskudd.

g) Reglene for når generalforsamling skal holdes.

h) Reglene for hvem som skal innkalle til general- forsamling, og hvordan innkallingen skal skje.

§ 4-4 Stiftelsesdokument Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi:

a) Forsikringenes art.

b) Når den konstituerende generalforsamling må være holdt for at tegning av forsikring skal være bindende for medlemmene.

c) Størrelse på et eventuelt garantifond.

d) Hvor stor del av garantifondet som eventuelt skal innbetales straks og reglene for det garanterende selskaps forpliktelse til å gjøre ytterligere innbe- taling til garantifondet.

e) Reglene for forrentning og tilbakebetaling av et eventuelt garantifond.

f) Eventuelle regler om at det garanterende selskap skal kunne øve innflytelse på eller føre tilsyn med forsikringsselskapet.

g) Hvem som skal betale stiftelsesomkostningene, og eventuelt godtgjørelse til noen for arbeidet i forbindelse med stiftelsen.

Bestemmelser som ikke er angitt i stiftelsesdoku- mentet, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.

§ 4-5 Innbydelse til forsikringstegning Bestemmelsen i § 2-1 om konsesjon er ikke til

hinder for at det med henblikk på å stifte et gjensidig forsikringsselskap kan skje inntegning av medlem- mer. Før selskapet er registrert, løper ikke selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves.

§ 4-6 Innkalling til konstituerende general- forsamling

Stifterne innkaller medlemmene til den konstitu- erende generalforsamling, som skal avholdes senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er under- tegnet. Oversittes denne fristen, er tegning ikke bin- dende.

§ 4-7 Konstituerende generalforsamling

Beslutning om å stifte selskapet treffes på konsti- tuerende generalforsamling.

Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for teg- nerne i minst en uke før generalforsamlingen på et sted som angis i innkallingen.

På den konstituerende generalforsamlingen skal stifterne legge fram stiftelsesdokumentet og teg- ningslisten.

Blir ikke det antall forsikringer og den forsik- ringssum tegnet som skal være tegnet etter stiftelses- dokumentet, jf. § 4-3 bokstav c, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Forsikringssum som er innbetalt, skal i så fall uten opphold betales tilbake.

Før det gjensidige forsikringsselskapet kan be- sluttes stiftet, skal den konstituerende generalforsam- lingen ha behandlet og avgjort forslag som måtte være fremsatt om endringer i vedtektene eller i stif- telsesdokumentet for øvrig. Generalforsamlingen kan likevel ikke treffe beslutning i strid med stiftel- sesdokumentet i saker som nevnt i § 4-3 bokstav b, c, d og e og § 4-4 bokstav a, c, d og e.

Forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt der- som det får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den kapital som er representert på generalforsamlingen. Blir det ikke oppnådd slikt flertall, bortfaller stiftelsen av sel- skapet.

Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge kontrollkomité og i tilfelle representantskap el- ler styre.

§ 4-8 Utligning av overskudd og underskudd

Med mindre annet er bestemt i vedtektene, skal overskudd eller underskudd utlignes på dem som var medlemmer i samme regnskapstermin, i forhold til en beregnet forskuddspremie.

I vedtektene til livsforsikringsselskap kan det be- stemmes at medlemmene ikke skal ha ansvar for sel- skapets forpliktelser, men at underskudd i stedet skal utlignes ved en forholdsmessig reduksjon av forsik- ringskravene.

§ 4-9 Ansvar overfor tredjemann

Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av selskapet.

Selskapets krav på bidrag fra medlemmene ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantset- tes eller tas til utlegg for gjeld.

§ 4-10 Samarbeid

Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeids- avtaler danne konsernenheter basert på felles ved- tektsfestede selskapsorganer, og vedtektene kan i sli- ke tilfelle avvike fra reglene i denne lov og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

Kapittel 5. Selskapets organer mv.

§ 5-1 Styre

Forsikringsselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer. Selskapets ansatte skal være represen- tert i styret. Kongen kan fastsette nærmere regler om dette. Xxxxxx skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Lederen skal velges blant dette flertallet. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om varamedlemmer.

Styremedlemmene velges av representantskapet. Har selskapet ikke representantskap, velges styre- medlemmene av generalforsamlingen. Den valgrett

som tilkommer representantskapet eller generalfor- samlingen, kan i vedtektene overføres til andre, men ikke til styret selv eller medlemmer av styret.

Reglene i denne paragraf gjelder også for morsel- skap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsall- mennaksjeselskap. I disse tilfellene gjelder ikke før- ste ledd fjerde og femte punktum for det selskap som eies. Kongen kan samtykke i at det eide forsikrings- selskap har identisk styre med eierselskapet.

dittilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående punktum.

Samarbeidende selskaper kan ha felles kontroll- komité.

Reglene i denne paragraf gjelder også for morsel- skap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsall- mennaksjeselskap. I disse tilfellene bestemmer Kon- gen om første ledd skal gjelde for det selskap som ei- es.

§ 5-2 Administrerende direktør

Forsikringsselskap skal ha administrerende di- rektør (daglig leder).

§ 5-3 Aksjelovens anvendelse på gjensidige selskaper

Reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-3 og §§ 6-6 til 6-34 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringssel- skaper, med mindre annet følger av loven her.

§ 5-4 Representantskap

I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal det velges et representantskap med 12 medlem- mer eller et høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalforsamlingen.

To tredjedeler av medlemmene med xxxxxxx- xxxxxx velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile selskapets in- teressegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon. Vedtektene skal fastsette nærmere regler om dette. I vedtektene kan valgretten overføres til andre.

En tredjedel av medlemmene med varamedlem- mer velges av og blant de ansatte etter regler fastsatt av Kongen.

Kongen kan dispensere fra kravet om at selskapet skal ha representantskap. I så fall skal selskapets sty- re så vidt mulig sammensettes etter reglene i denne paragraf.

Representantskapet skal ha de oppgaver som på- ligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven

§§ 6-35 til 6-40, med mindre selskapets vedtekter gir representantskapet en videre kompetanse.

Reglene i første, annet, tredje og femte ledd gjel- der også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.

§ 5-5 Kontrollkomité

Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité med minst tre medlemmer og ett varamedlem. Med- lemmer og varamedlemmer velges av generalforsam- lingen. Ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd. Valget av dette medlem skal godkjennes av Kredittilsynet. Kre-

Medlemmene i kontrollkomiteen kan ikke være leder eller nestleder i representantskapet, styremed- lem, varamedlem til styret, selskapets revisor eller ansatt i forsikringsselskapet, eller så nært beslektet eller besvogret med disse som nevnt i forvaltningslo- vens § 6.

§ 5-6 Kontrollkomiteens oppgaver og myndighet Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med forsik-

ringsselskapets virksomhet, og påse at det følger lo- ver, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak i selskapets besluttende organer. Kontrollkomiteen kan ta ethvert forhold innen selskapet opp til behandling. Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt selskapets protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendige for at den skal

kunne utføre sitt verv.

Representantskapet vedtar instruks for kontroll- komiteen. Instruksen godkjennes av Kredittilsynet.

§ 5-7 Kontrollkomiteens innberetnings- og rapportplikt

Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine møter. Protokollen gjøres kjent for styret.

Kontrollkomiteen skal gi innberetning til repre- sentantskapet minst én gang i året.

Får komiteen kjennskap til betydelige forsøm- melser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde eller mener den at selskapet har lidt store tap, skal den straks ta dette opp med Kredittilsynet.

§ 5-8 Generalforsamling

Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-8 annet ledd og § 5-12 første ledd tredje punktum og all- mennaksjeloven § 5-8 annet ledd og § 5-12 annet ledd. Aksjelovens bestemmelser om generalforsam- ling får tilsvarende anvendelse på gjensidige selska- per.

§ 5-9 Revisjon og granskning

Representantskapet velger en eller flere registrer- te eller statsautoriserte revisorer, og godkjenner revi- sors godtgjørelse.

Kredittilsynet trer inn i tingrettens sted ved ut- øvelse av myndighet etter aksjeloven og allmennak- sjeloven §§ 5-25 til 5-27 og § 7-3. Reglene i aksjelo- ven kapittel 7 og §§ 5-25 til 5-27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselska- per.

Kapittel 6. Selskapets virksomhet

§ 6-1 Forbud mot annen virksomhet

Et forsikringsselskap kan bare drive forsikrings- virksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at et forsikringsselskap midlertidig driver eller deltar i driften av annen virksomhet i den utstrekning det er nødvendig for å få dekning av krav eller for avvikling av skadeoppgjør. Kredittilsynet kan kreve at selska- pet opphører med slik virksomhet innen en fastsatt frist.

Kongen kan gi nærmere regler om hva slags virk- somhet forsikringsselskaper kan drive, og gjøre ge- nerelle eller individuelle unntak fra bestemmelsen i første ledd.

§ 6-2 Eierandeler og innflytelse i andre selskaper

Et forsikringsselskap kan ikke eie eller ved stem- megivning representere mer enn 15 prosent av aksje- ne eller andelene i et selskap som driver virksomhet som etter § 6-1 ikke kan drives av forsikringsselskap. Forbudet gjelder likevel ikke for så vidt den samlede verdi av slike eiendeler er mindre enn forsikringssel- skapets midler etter fradrag for avsetninger til dek- ning av forsikringsforpliktelsene, så fremt den øko- nomiske risiko ved investeringen er begrenset til ver- dien av den aktuelle investeringen.

Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra be- stemmelsene i denne paragraf og sette vilkår for unn- taket.

Bestemmelsene i paragrafen gjelder ikke forsik- ringsselskapers adgang til å eie aksjer eller andeler i finansinstitusjoner. Som finansinstitusjon regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk fi- nansinstitusjon.

§ 6-3 Krav til kapitaldekning

Et forsikringsselskap skal ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing.

Kongen kan fastsette:

a) minstebeløp for ansvarlig kapital,

b) regler om beregningsgrunnlaget,

c) hva som skal anses som ansvarlig kapital,

d) annen prosentsats enn nevnt i første ledd for å bringe norske bestemmelser i samsvar med inter- nasjonale standarder.

§ 6-4 Krav til solvensmarginkapital

Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha en ka- pital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet.

Kongen kan ved forskrift fastsette regler om be- regningsmåten for solvensmarginen for henholdsvis livsforsikringsselskaper og skadeforsikringsselska- per, den kapital som kan dekke kravene, og andre for- hold vedrørende gjennomføringen av solvensmargin- kravene.

§ 6-5 Kontroll med forsikringsselskapers solvens Kredittilsynet fører kontroll med forsikringssel-

skapers solvens.

Hvis et selskap ikke oppfyller kravene til kapital- dekning eller solvensmarginkapital, kan Kongen gi selskapet pålegg om å stanse nytegning. Kongen kan også pålegge selskapet å foreta bestemte disposisjo- ner med sikte på å oppfylle krav til kapitaldekning el- ler solvensmarginkapital.

Kongen kan i særlige tilfelle og for en tidsbegren- set periode samtykke i at selskapet kan ha lavere ka- pitaldekning eller solvensmarginkapital enn fastsatt.

§ 6-6 Kapitalforvaltning

Et forsikringsselskap skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning. Et forsikringsselskap skal for å sikre oppfyllelse av dets forsikringsforpliktelser sør- ge for at eiendeler til dekning av de forsikringsmes- sige avsetninger til enhver tid er plassert på en hen- siktsmessig og betryggende måte sett i forhold til ar- ten av forsikringsforpliktelsene og hensynet til sik- kerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.

Kongen gir nærmere regler om kapitalforvaltnin- gen.

Finner Kredittilsynet at et forsikringsselskap har plassert sin kapital i strid med lov eller forskrifter el- ler for øvrig på ubetryggende eller åpenbart uheldig måte, kan Kredittilsynet pålegge selskapet å endre plasseringen innen en fastsatt frist.

§ 6-7 Forsikringsvilkår

Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvil- kår som er rimelige og betryggende.

Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er i samsvar med før- ste ledd. Kredittilsynet kan forby bruk av vilkår som Kredittilsynet finner å være ubetryggende eller uri- melige.

§ 6-8 Gjenforsikring

Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha gjen- forsikring som er betryggende sett i forhold til sel- skapets risikoeksponering og dets økonomiske stil- ling.

Styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer og for at disse blir fulgt opp.

Del III. Pensjonsforetak

Kapittel 7. Pensjonskasser

§ 7-1 Pensjonskasse

En pensjonskasse er en selveiende institusjon med virksomhet som er basert på én eller flere kol- lektive pensjonsordninger som er etablert av foreta- ket eller kommunen som har opprettet pensjonskas- sen, med mindre noe annet følger av § 7-2. Virksom- heten kan også omfatte virksomhet som naturlig hen- ger sammen med slik virksomhet (tilknyttet virksom- het).

Som kollektiv pensjonsordning regnes kommu- nale pensjonsordninger og pensjonsordninger opp- rettet i samsvar med reglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, samt andre kollektive pensjonsordninger. Som kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsordning opprettet for medlem- mer i en forening av selvstendige næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere (foreningspensjonsord- ning).

Som tilknyttet virksomhet regnes også utstedelse av fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbe- vis til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem av pensjonsordning i pen- sjonskassen, samt tilleggsavtaler til slik rett til pen- sjon. Har en pensjonskasse tillatelse til å overta kol- lektive pensjonsordninger som regnes som livsfor- sikring, regnes også forsikring av risiko for uførhet eller død knyttet til medlemmene i en kollektiv pen- sjonsordning i pensjonskassen som tilknyttet virk- somhet.

§ 7-2 Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere Foretak, kommuner og andre arbeidsgivere som

har adgang til å opprette felles pensjonsordning etter foretakspensjonsloven kapittel 12, innskuddspen- sjonsloven kapittel 10 eller denne lovens kapittel 10, kan ha slik felles pensjonsordning i en pensjonskas- se. Kravet om tilknytning i foretakspensjonsloven

§ 12-1 og innskuddspensjonsloven § 10-1 gjelder til- svarende for opprettelse av felles pensjonskasse for felles pensjonsordning som ikke omfattes av disse lo- vene.

To eller flere kommuner kan avtale å ha sine pen- sjonsordninger i samme pensjonskasse (interkommu- nal pensjonskasse).

Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsord- ninger og pensjonskasser som omfattes av første og annet ledd.

§ 7-3 Konsesjon

En pensjonskasse kan ikke drive virksomhet uten tillatelse gitt av Kongen.

En pensjonskasse kan meddeles tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, eller tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement. Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder vilkår som av- grenser den virksomhet pensjonskassen kan drive.

Bestemmelsene i § 2-1 annet til femte ledd, § 2-2 og § 2-3 gjelder tilsvarende.

Kongen kan fastsette regler om utenlandske pen- sjonskassers adgang til å drive virksomhet her i riket og norske pensjonskassers adgang til å drive virk- somhet i annen stat.

§ 7-4 Vedtekter mv.

En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst angir:

a) pensjonskassens navn og forretningskontor,

b) pensjonskassens virksomhet,

c) minstekrav til grunnkapital,

d) regler om styre, daglig leder og andre organer,

e) regler om valg av styremedlemmer, styreleder, andre organer og revisor,

f) regler om vedtak vedrørende endring av vedtek- ter og sammenslutning, deling og avvikling av pensjonskassen,

g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre ka- pitalinnskudd.

Vedtektene og endring av vedtektene skal være godkjent av Kongen.

En pensjonskasse skal være registrert i Foretaks- registeret. § 3-3 første og annet ledd gjelder tilsvaren- de.

§ 7-5 Kapitalforhold

Pensjonskassen skal til enhver tid ha en minste grunnkapital tilsvarende 10 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), med mindre et høyere minstekrav er fastsatt i vedtekter eller konsesjonsvilkår.

Pensjonskassen kan oppta ansvarlig lånekapital. Pensjonskassen kan utstede grunnfondsbevis et-

ter regler gitt av Kongen.

Pensjonskassens grunnkapital og ansvarlige ka- pital kan ikke uten samtykke av Kongen settes ned el- ler forhøyes på annen måte enn ved fondsopplegg.

§ 7-6 Styret og daglig leder

Pensjonskassen skal ha et styre med minst tre sty- remedlemmer. Hvis forvaltningskapitalen er på 100

millioner kroner eller mer, skal styret ha minst fem styremedlemmer. Styret skal ha minst ett medlem uten tilknytning til pensjonskassen eller til arbeidsgi- ver, foretak, forening eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen. Medlemmene i en pensjonsordning i pensjonskassen skal være repre- sentert i styret.

Pensjonskassen skal ha daglig leder som ikke samtidig er medlem av styret. Daglig leder skal tilset- tes av styret.

For øvrig gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6- 3, 6-6 til 6-15 og 6-19 til 6-34 tilsvarende så langt de passer. Aksjeloven § 6-17 gjelder dersom dette følger av konsesjonsvilkårene.

Revisor og ansvarshavende aktuar i pensjonskas- sen skal møte samtidig i minst to styremøter per år.

§ 7-7 Organisering av virksomheten

En pensjonskasses virksomhet og økonomiske forhold skal holdes rettslig atskilt fra virksomheten til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institu- sjon som har pensjonsordning i pensjonskassen.

Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder at det foreligger systemer for internkontroll.

Styret kan inngå avtaler om utførelse av forsik- ringstekniske beregninger, registrering av medlem- mer og rettigheter og andre særskilte arbeidsoppga- ver som omfattes av den daglige ledelse av virksom- heten. Avtale om kapitalforvaltning kan bare inngås med bank eller livsforsikringsselskap som har ad- gang til å drive virksomhet her i riket, samt med ver- dipapirforetak med adgang til å drive aktiv forvalt- ning her i riket.

Styret skal sørge for at det til enhver tid forelig- ger skriftlig fastsatte retningslinjer for forsvarlig ka- pitalforvaltning, og skal drøfte retningslinjene minst hvert år. Det skal utarbeides en redegjørelse for in- vesteringsstrategien som omfatter metoder for må- ling og styring av investeringsrisiko og allokering av eiendeler sett i forhold til pensjonsforpliktelsenes art og varighet.

§ 7-8 Forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver

Regelverket for en pensjonsordning fastsettes ved avtale mellom pensjonskassen og arbeidsgiver. Som arbeidsgiver regnes her også morselskap i kon- sern, kommune, forening og styrende organ i en for- eningspensjonsordning.

Utkast til regelverket skal forelegges pensjons- kassens aktuar til uttalelse før avtalen inngås.

Skal midler i en pensjonskasse forvaltes som egen investeringsportefølje, skal avtalen fastsette hvordan porteføljen skal være sammensatt, om ad- gang til å endre porteføljen og andre vilkår som er på- krevd.

Bestemmelsene om kollektive pensjonsordnin- ger i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 7-9 Krav til ansvarlig kapital mv.

En pensjonskasse med pensjonsordninger som anses som livsforsikring skal til enhver tid ha for- svarlig ansvarlig kapital og solvensmarginkapital. Bestemmelsene i §§ 6-3 til 6-5 gjelder tilsvarende.

En pensjonskasse med pensjonsordninger uten forsikringselement skal til enhver tid ha forsvarlig ansvarlig kapital. Bestemmelsene i §§ 6-3 og 6-5 gjelder tilsvarende.

Arbeidsgiver, foretak, forening eller annen insti- tusjon med pensjonsordning i pensjonskassen kan skyte inn ny kapital i pensjonskassen for å sikre at so- liditeten til enhver tid er forsvarlig, og at minstekra- vene til grunnkapital og annen kapital er oppfylt. Det samme gjelder arbeidsgivere tilknyttet en forenings- pensjonsordning.

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordnin- ger for banker og offentlig administrasjon m.v. av fi- nansinstitusjoner kapitlene 3 og 4 gjelder tilsvarende for pensjonskasser.

§ 7-10 Alminnelige regler for virksomheten Bestemmelsene i §§ 6-1, 6-2, 6-6- til 6-8 og ka-

pittel 11 gjelder tilsvarende for pensjonskasser.

Bestemmelsene om livsforsikring i kapittel 9 gjelder tilsvarende for pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, med mindre annet er fastsatt i el- ler i medhold av lov.

For pensjonskasser med tillatelse til å overta kol- lektive pensjonsordninger uten forsikringselement gjelder bestemmelsene i §§ 9-3, 9-7 til 9-9, 9-15 til 9-

18, 9-19, 9-23 og 9-24 tilsvarende så langt de passer. Kongen kan gi nærmere regler om pensjonskas- sers virksomhet, herunder regler til gjennomføring

og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.

§ 7-11 Informasjonskrav

Medlemmer og pensjonister skal underrettes om endringer i regelverket for egen pensjonsordning.

Hvert år skal det enkelte medlem og pensjonist motta en oppgave med informasjon om nivået på vedkommendes opptjente pensjonsrettigheter. Det skal også orienteres om pensjonskassens investe- ringsstrategi dersom resultatet av kapitalforvaltnin- gen er av direkte betydning for omfanget av pen- sjonsrettighetene.

Medlemmer og pensjonister skal på anmodning få tilsendt pensjonskassens årsregnskap med årsbe- retning. Det samme gjelder regnskap for egen pen- sjonsordning dersom det er flere pensjonsordninger i pensjonskassen.

Kongen kan fastsette nærmere regler om opplys- ninger som skal gis til medlemmer og pensjonister.

§ 7-12 Sammenslåing, deling og opphør Sammenslåing, deling og opphør av en pensjons-

kasse krever samtykke av Kongen. Vedtak om sam- menslåing, deling og opphør skal meldes til Fore- taksregisteret. Kongen kan fastsette nærmere regler om sammenslåing, deling og opphør.

Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapitle- ne 13, 14 og 15 og innskuddspensjonsloven kapitlene 11, 12 og 13 gjelder tilsvarende så langt de passer, med mindre Kongen i sitt samtykke etter første ledd fastsetter andre vilkår.

Kapittel 8. Innskuddspensjonsforetak

§ 8-1 Innskuddspensjonsforetak

Et innskuddspensjonsforetak er et aksjeselskap med virksomhet basert på kollektiv innskuddspen- sjon uten forsikringselement og som også kan omfat- te virksomhet som naturlig henger sammen med slik virksomhet (tilknyttet virksomhet).

Som tilknyttet virksomhet regnes utstedelse av pensjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem av pensjons- ordning i innskuddspensjonsforetaket, samt fortsatt pensjonsspareavtale for slike personer.

§ 8-2 Konsesjon

Et innskuddspensjonsforetak kan ikke drive virk- somhet uten tillatelse gitt av Kongen.

Et innskuddspensjonsforetak kan meddeles tilla- telse til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement.

Bestemmelsene i § 2-1 annet til femte ledd, § 2- 2, § 2-3 og § 7-3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 8-3 Krav til organisering mv.

Bestemmelsene i §§ 6-3, 6-5, 7-4 til 7-7, § 7-8 første, tredje og fjerde ledd, § 7-9 fjerde ledd og § 7- 11 gjelder tilsvarende for innskuddspensjonsforetak så langt de passer.

Kongen kan gi nærmere regler om organisering av innskuddspensjonsforetak.

§ 8-4 Alminnelige regler for virksomheten Bestemmelsene i §§ 6-7, 9-3, 9-7 til 9-9, 9-15, 9-

18, 9-19, 9-23 og kapittel 11 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kongen kan gi nærmere regler om innskuddspen- sjonsforetaks virksomhet, herunder regler til gjen-

nomføring og avgrensning av bestemmelsene i para- grafen her.

Del IV. Livsforsikring

Kapittel 9. Kollektiv og individuell livsforsikring

§ 9-1 Virkeområde og definisjoner

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for selska- per som yter kollektiv livsforsikring, individuell livs- forsikring eller begge deler, med mindre annet følger av reglene om kommunale pensjonsordninger i kapit- tel 10.

Som kollektiv livsforsikring regnes kollektive pensjonsordninger etablert i samsvar med foretaks- pensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, kom- munale pensjonsordninger, samt kollektive livrente- forsikringer, gruppelivsforsikringer og andre kollek- tive livsforsikringer.

Som individuell livsforsikring regnes livsforsik- ring som ikke er kollektiv livsforsikring.

Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og av- grensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder nærmere regler for hva som skal regnes som hen- holdsvis kollektiv livsforsikring, kommunale pen- sjonsordninger, individuell livsforsikring, fripoliser, pensjonskapitalbevis, fortsettelsesforsikringer, en- gangsbetalte forsikringer, kontraktfastsatte forplik- telser og forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje.

§ 9-2 Skille mellom virksomhetsregler

Dersom et selskap som driver kollektiv livsfor- sikringsvirksomhet, også driver individuell livsfor- sikringsvirksomhet, gjelder reglene i dette kapittel med tilhørende forskrifter for den samlede virksom- het i selskapet, med mindre annet følger av annet ledd.

Kongen kan fastsette nærmere regler som skal gjelde for selskapets virksomhet knyttet til individu- elle livsforsikringskontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser som er inngått før det tidspunkt bestem- melsene i kapitlet her trer i kraft, og som selskapet har skilt ut som egen portefølje. Selskapet skal i så fall føre eget regnskap for denne porteføljen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for et sel- skap som bare driver individuell livsforsikringsvirk- somhet.

§ 9-3 Pristariffer

Selskapet skal til enhver tid ha pristariffer for be- regning av premie for samtlige av de produkter eller produktkombinasjoner som selskapet tilbyr. Prista- riffene skal angi hvilket samlet vederlag selskapet beregner seg for å overta de ulike typer av risiko som

er knyttet til, og for å yte de ulike typer av tjenester som inngår i, de forskjellige produktene og produkt- kombinasjonene.

Selskapet skal ved fastsettelsen av pristariffer skille mellom:

a) pris for dekning av risiko knyttet til person,

b) pris for forvaltning av midler knyttet til forsik- ringskontraktene, herunder selskapets risiko for avkastningsresultatet,

c) pris for forvaltning av midler i særskilte investe- ringsporteføljer med investeringsvalg, og i tilfel- le vederlag for avkastningsgaranti knyttet til por- teføljene, og

d) pris for administrative tjenester.

Pristariffene kan fastsette at forsikringstaker, i tillegg til beregnet premie for den enkelte kontrakt, skal betale et kontraktsgebyr ved begynnelsen av for- sikringsforholdet, og et avbruddsgebyr dersom for- sikringstaker avslutter forsikringsforholdet før for- sikringstiden er utløpt. Kongen kan gi nærmere re- gler om størrelsen på slike gebyrer, og gjøre unntak for regelen i første punktum for kollektive livsforsik- ringer. Utover dette kan selskapet ikke kreve tillegg til premie beregnet etter gjeldende pristariffer.

For fripoliser og pensjonskapitalbevis som for- valtes med investeringsvalg kan selskapet hvert år kreve vederlag for administrative tjenester etter egen pristariff. For fortsettelsesforsikringer basert på fri- poliser eller pensjonskapitalbevis skal pristariffer for personrisiko og for forvaltning svare til de pristariffer som ligger til grunn for den aktuelle fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Kongen kan gi nærmere reg- ler om pristariffer for fortsettelsesforsikringer, her- under unntak fra regelen i annet punktum.

Ved utformingen av pristariffene skal selskapet sørge for at:

a) selskapets premier vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,

b) selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kon- trakter blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi, og

c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.

Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer. Kongen kan også gi nærmere regler om rentesatser og andre beregningselementer som selskapet kan be- nytte ved utformingen av pristariffene.

§ 9-4 Endring av pristariffer

Selskapet kan endre sine pristariffer, og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt de nye tariffene skal gjelde.

I forhold til inngåtte kontrakter kan selskapet ikke gjøre endringen gjeldende før første ordinære

premieforfall minst fire måneder etter at forsikrings- takeren har mottatt underretning om den fastsatte endringen.

§ 9-5 Beregning av premier mv.

Ved beregning av premier skal selskapet benytte de til enhver tid gjeldende pristariffer, med mindre annet følger av § 9-4 annet ledd. Krav om betaling av premie skal angi hvilke poster som inngår i beregnin- gen, og forhold av betydning for premieberegningen. Premien skal beregnes for ett år av gangen, og be- tales forskuddsvis hvert år med mindre det er avtalt

terminvis innbetaling i løpet av året.

Kongen kan fastsette særlige regler for beregning og betaling av premie for engangsbetalte forsikrin- ger.

§ 9-6 Meldeplikt og tilsyn med pristariffer

Selskapet skal gi melding til Kredittilsynet om fastsatte pristariffer og prinsippene for utformingen av tariffene. Det samme gjelder ved endring av pris- tariffer. Kongen kan gi nærmere regler om melde- plikten.

Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de pristariffer som benyttes er i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av §§ 9-3 og 9-4, og at premie- beregningen skjer i samsvar med reglene i § 9-5.

Kredittilsynet kan forby bruk av pristariffer som Kredittilsynet finner er ubetryggende eller urimelige.

§ 9-7 Inndeling av forvaltningskapitalen

Selskapets forvaltningskapital skal deles inn i kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen. Hver av porteføljene kan deles inn i flere underporteføljer.

Kollektivporteføljen skal bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dek- ning av kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontrakt- fastsatte forpliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler som motsvarer erstatningsavsetning etter

§ 9-21 og risikoutjevningsfond etter § 9-22 skal også forvaltes i kollektivporteføljen.

Investeringsvalgporteføljen skal bestå av eiende- ler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av sær- skilt investeringsportefølje. Eiendeler som motsvarer supplerende avsetning etter § 9-18 tredje ledd til dek- ning av særskilt avkastningsgaranti knyttet til kon- trakter i investeringsvalgporteføljen og avsetning et- ter § 9-18 fjerde ledd til dekning av selskapets for- pliktelse etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd, inngår likevel i kollektivporteføljen.

Eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte uføre- og

etterlatteforpliktelser skal inngå i kollektivporteføl- jen selv om midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i særskilt investeringsvalgportefølje. Dette gjelder likevel ikke når midlene knyttet til kontrakt- fastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser forvaltes i investeringsvalgporteføljen etter reglene i foretaks- pensjonsloven § 11-1.

Selskapsporteføljen skal bestå av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene.

Premiefond, innskuddsfond og pensjonsregule- ringsfond anses her som del av den portefølje de øv- rige midler knyttet til kontrakten inngår i, med min- dre det følger av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen måte.

Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføl- jer, og ved endring av sammensetningen av porteføl- jer, skal selskapet overholde krav til god forretnings- skikk og sørge for at det ikke skjer urimelig for- skjellsbehandling av kunder. Selskapet skal ha ret- ningslinjer for valg av eiendeler og endring av porte- føljer for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller mellom kun- der og selskapet. I tilfelle av interessekonflikt mel- lom kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå foran.

Selskapet skal opprette et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike porteføljer.

Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at selskapet etablerer en ordning for samlet kapitalfor- valtning.

Kredittilsynet kan, i samsvar med bestemmelse- ne i denne paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal inngå i.

§ 9-8 Forvaltning av porteføljene

Midlene i kollektivporteføljen kan forvaltes i at- skilte deler fastsatt ut fra selskapets risiko for avkast- ningsresultatet. De kvantitative begrensninger for plassering av midlene som følger av forskrift gitt med hjemmel i § 6-6 annet ledd gjelder for kollektiv- porteføljen i sin helhet.

Midlene i investeringsvalgporteføljen skal plas- seres i særskilte investeringsporteføljer for hver kon- trakt i investeringsvalgporteføljen i samsvar med de krav som følger av kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov.

Midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes for- svarlig. Selskapet bestemmer utover dette hvordan midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes.

§ 9-9 Tilordning av avkastning, overskudd Avkastning ved forvaltning av midler plassert i

kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom de kontrakter som omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet mellom de forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver av kontraktene. Avkastning til- ordnet en kontrakt skal etter fradrag av avsetning et- ter beregningsgrunnlaget for kontrakten og i tilfelle tilleggsavsetning etter § 9-17, tilordnes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet. Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler som svarer til premiefond, innskuddsfond eller pensjonsregule- ringsfond. Avkastning av midler som svarer til erstat- ningsavsetning, risikoutjevningsfond og supplerende avsetning etter § 9-18 tredje og fjerde ledd forvaltet i kollektivporteføljen skal tilordnes disse avsetningene og fond.

Avkastning ved forvaltning av midler plassert i særskilt investeringsportefølje skal årlig tilordnes den kontrakt porteføljen er knyttet til. Er det knyttet avkastningsgaranti til en investeringsportefølje, skal garantert avkastning som ikke dekkes av oppnådd av- kastning, dekkes av supplerende avsetning eller av selskapet. Tilsvarende gjelder tilordning av avkast- ning av midler i premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond forvaltet i særskilt investe- ringsportefølje.

Avkastning ved forvaltning av midler plassert i selskapsporteføljen skal årlig tilordnes selskapet.

§ 9-10 Overskudd på risikoresultat

Selskapet skal hvert år beregne risikoresultatet særskilt for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollektivordninger eller kontrakter, og individuelle kontrakter inkludert fripoliser og pensjonskapitalbe- vis.

Som overskudd regnes de på forhånd beregnede risikopremier for en gruppe med fradrag for de fak- tiske risikokostnader for gruppen. Det skal ved be- regningen ses bort fra den fortjeneste for selskapet som er bygget inn i pristariffene for risiko knyttet til person.

Overskudd på risikoresultatet skal årlig fordeles mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter for- holdet mellom de risikopremier som er betalt for den enkelte kontrakt. Selskapet kan likevel bestemme at inntil halvparten av årets samlede overskudd på risi- koresultatet skal avsettes til risikoutjevningsfondet.

Kongen kan gi nærmere regler om at visse typer kontrakter kan unntas fra bestemmelsene i første til tredje ledd.

§ 9-11 Styrking av premiereserve

Selskapet kan, med samtykke fra Kredittilsynet, beslutte at hele eller en del av årets overskudd etter

§ 9-9 første ledd og § 9-10 skal benyttes til nødven-

dig styrking av premiereserve for forsikringsforplik- telser knyttet til de kontrakter det gjelder.

Når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å benytte hele eller en del av overskuddet som angitt i første ledd.

§ 9-12 Overskudd tilordnet fripoliser og pensjons- kapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder anven- delsen av overskudd etter § 9-9 første ledd tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfast- satte forpliktelser. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.

Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresulta- tet dekkes ved fradrag i overskudd på avkastningsre- sultatet tilordnet kontrakten.

Selskapet har rett til inntil 20 prosent av det over- skudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kon- trakten, i tilfelle etter fradrag for andel av negativt ri- sikoresultat i samsvar med annet ledd. Selskapet skal fastsette i vedtektene hvor høy prosentsats det skal benytte. Det er, innenfor begrensningen i første punktum, adgang til å fastsette forskjellige forde- lingsnøkler ut fra selskapets risiko for avkastningsre- sultatet. Kongen kan gi nærmere regler for slik over- skuddsdeling.

§ 9-13 Negativt risikoresultat for fripoliser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder fripoliser og pensjonskapitalbevis tilordnet egen investerings- portefølje med investeringsvalg. Kongen kan i for- skrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.

Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresulta- tet dekkes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrak- ten etter § 9-9 annet ledd eller i verdien av investe- ringsporteføljen tilordnet kontrakten.

§ 9-14 Anvendelse av overskudd tilordnet kontrakten Når annet ikke følger av §§ 9-11, 9-12 eller 9-13,

gjelder følgende:

a) Overskudd etter § 9-9 første og annet ledd og § 9- 10 tilordnet kontrakter som er regulert av fore- takspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven skal fordeles etter reglene om fordeling av av- kastning i disse lovene.

b) Overskudd tilordnet andre kontrakter skal anven- des i samsvar med det som er bestemt i kontrak- ten mellom selskapet og forsikringstakeren.

§ 9-15 Minstekrav til forsikringsmessige avsetninger

Selskapet skal i sin årsbalanse føre opp forsik- ringsmessige avsetninger. Forsikringsmessige avset- ninger er avsetninger til dekning av:

a) selskapets forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, beregnet etter reg- lene i §§ 9-16, 9-17 og 9-21,

b) selskapets forpliktelser knyttet til verdien av sær- skilt investeringsportefølje, beregnet etter regle- ne i §§ 9-18 og 9-21,

c) selskapets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond, be- regnet etter reglene i § 9-19, og

d) selskapets øvrige forsikringsmessige forpliktel- ser.

Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, som angitt i første ledd bokstav a, om- fatter premiereserve, tilleggsavsetninger, kursregule- ringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevnings- fond og andre tekniske avsetninger. Dette gjelder også avsetninger til dekning av uføre- og etterlatte- ytelser selv om midler som motsvarer avsetning til dekning av alderspensjon er plassert i særskilt inves- teringsportefølje.

Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investe- ringsportefølje, som angitt i første ledd bokstav b, omfatter premiereserve, supplerende avsetning for garantiforpliktelser, erstatningsavsetning, risikout- jevningsfond og andre tekniske avsetninger. Avset- ningene til dekning av alders-, uføre- og etterlatte- ytelser knyttet til særskilt investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1 kan også om- fatte tilleggsavsetninger.

Kongen kan gi nærmere regler om forsikrings- messige avsetninger. Det kan gjøres fradrag for gjen- forsikret risiko etter regler gitt av Kredittilsynet.

§ 9-16 Premiereserve for kontraktfastsatte forpliktelser

Avsetninger til premiereserve for kontraktfast- satte forpliktelser skal minst utgjøre forskjellen mel- lom kapitalverdien av selskapets fremtidige forplik- telser og kapitalverdien av de fremtidige nettopremi- er (prospektiv beregningsmetode). Tilleggsytelser som følge av tilført overskudd medregnes. Nettopre- mier er premie beregnet som angitt i § 9-5, med fra- drag for pris for administrative tjenester og pris for forvaltning.

Kongen fastsetter nærmere regler for hvilken rentesats som skal benyttes ved beregning av minste- kravene til kapitalverdiene. Xxxxxx beregningsren- ten, beregnes avsetningene for forpliktelser som opp- står etter endringen, på grunnlag av den nye bereg- ningsrenten.

Det årlige kravet til avsetning til premiereserve beregnes med utgangspunkt i sparedelen av årets pre- mie, årlig avkastning i samsvar med beregningsren- ten, og det beløpet som etter beregningsgrunnlaget årlig skal tilføres premiereserven som følge av at sel- skapets forpliktelse overfor forsikrede som er død i løpet av året, er bortfalt. Årlig krav til avsetning skal også omfatte det overskudd som etter § 9-14 skal til- føres premiereserven.

Avsetninger til premiereserve skal tilordnes de enkelte kontrakter og de forsikrede på grunnlag av selskapets forpliktelser.

Dersom det i løpet av året inntrer forsikringstil- feller som gir rett til utbetaling av uføreytelser eller ytelser til etterlatte, skal avsetningen til premiereser- ve fullt ut tilsvare kapitalverdien av selskapets frem- tidige forpliktelser.

§ 9-17 Tilleggsavsetninger

For å sikre sine forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, kan selskapet ved utgangen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over minstekravet til premiereserve. Kredittilsynet kan, når det finner at soliditetshensyn tilsier det, på- legge selskapet å foreta tilleggsavsetninger.

Selskapets tilleggsavsetninger skal være fordelt på de enkelte kontraktene. Selskapet fastsetter årets tilleggsavsetninger, jf. § 9-9 første ledd, i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt. Kon- gen kan gi forskrift om adgang til å bruke en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregningsrente eller lave tilleggsavsetninger.

Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter

§ 9-9 første ledd i et år ikke er stor nok til å dekke det årlige avsetningskravet etter § 9-16 tredje ledd, kan avsetningskravet oppfylles ved overføring av til- leggsavsetninger tilordnet kontrakten.

Fører tilleggsavsetninger tildelt en kontrakt et år til at de samlede tilleggsavsetninger overstiger et be- løp som tilsvarer 12 prosent av premiereserven knyt- tet til kontrakten, skal det overskytende beløpet til- ordnes kontrakten som overskudd. Summen av pre- miereserve og tilleggsavsetninger knyttet til en kon- trakt med kontraktfastsatte forpliktelser kan ellers ikke reduseres på annen måte enn ved utbetaling til forsikrede.

§ 9-18 Avsetninger for forpliktelser knyttet til særskilt investeringsportefølje

De forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investe- ringsportefølje skal til enhver tid motsvare verdien av den investeringsportefølje som er tilordnet kontrak- ten. Andelen av overskudd på risikoresultatet med- regnes.

Dersom en pensjonsordning eller kontrakt uten kontraktfastsatte alderspensjonsytelser gir rett til kontraktfastsatte uføre- eller etterlatteytelser, skal det foretas avsetninger til dekning av slike forpliktelser etter reglene i §§ 9-16 og 9-17. Dersom midler til dekning av uføre- og etterlatteytelsene forvaltes i en særskilt investeringsportefølje etter reglene i fore- takspensjonsloven § 11-1, skal det foretas suppleren- de avsetning etter fjerde ledd.

Har selskapet knyttet avkastningsgaranti til en særskilt investeringsportefølje, skal selskapet også foreta supplerende avsetning til dekning av garanti- forpliktelsen. Kongen kan gi nærmere regler om be- regningen av avsetningens størrelse.

Supplerende avsetning til dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets forpliktelser overfor de forsikrede be- regnet etter § 9-16 og verdien av investeringsporte- føljen.

§ 9-19 Premie-, innskudds- og pensjons- reguleringsfond

De forsikringsmessige avsetninger for forpliktel- ser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pen- sjonsreguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid.

§ 9-17 gjelder tilsvarende for slike fond i den grad de skal tilføres avkastning i samsvar med rege- len i § 9-9 første ledd.

Er midler som motsvarer slike fond plassert i sær- skilt investeringsportefølje med avkastningsgaranti, gjelder § 9-18 tredje ledd tilsvarende.

§ 9-20 Kursreguleringsfond

Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen, jf. § 9-7 annet ledd. Kursreguleringsfondet skal ikke tilordnes kon-

traktene i kollektivporteføljen.

Kongen kan gi nærmere regler om kursregule- ringsfondet.

§ 9-21 Erstatningsavsetning

Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstil- feller som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen skal bare tilsvare midler som ville ha kommet til ut- betaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet.

Erstatningsavsetningen skal ikke fordeles på de enkelte kontrakter.

Kongen kan gi nærmere regler om erstatningsav- setningen.

§ 9-22 Risikoutjevningsfond

Risikoutjevningsfondet kan bare benyttes til å styrke avsetningen til premiereserve vedrørende risi- ko knyttet til person.

Risikoutjevningsfondet skal ikke fordeles på de enkelte kontrakter.

Kongen kan gi nærmere regler om risikoutjev- ningsfondet.

§ 9-23 Kontoføring. Kontoutskrift

I livs- og pensjonsforsikring skal selskapet opp- rette og føre en konto for hver forsikring, som skal inneholde regnskap for forsikringen og status pr. 31. desember det enkelte året. Selskapet skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen.

Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.

§ 9-24 Aktuar

Et livsforsikringsselskap skal ha en aktuar til å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregnin- ger og undersøkelser. Aktuaren skal godkjennes av Kredittilsynet.

Kongen kan gi nærmere regler om vilkår for god- kjennelse av aktuar og om aktuarens ansvar, rettighe- ter og plikter, samt om adgangen til å bruke juridisk person som aktuar.

§ 9-25 Endringer i avsetningsgrunnlaget

Xxxxxx selskapet grunnlaget for beregning av ka- pitalverdiene slik at selskapet må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, kan Kredittilsynet gi selskapet frist til å oppfylle et nytt avsetningskrav.

Forhøyelse av avsetningene skal foretas etter en plan meddelt Kredittilsynet.

§ 9-26 Livsforsikringsytelser i krig

Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestem- me at ytelser etter livsforsikringsavtaler bare skal ut- betales delvis. Kongen kan også gjøre andre nødven- dige endringer i livsforsikringsavtalene for å dekke underskudd i et livsforsikringsselskap som følge av krig.

Kapittel 10. Kommunale pensjonsordninger

§ 10-1 Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder:

a) pensjonsordninger med ytelsesbasert pensjon opprettet i livsforsikringsselskap eller i pensjons- kasse av kommunal arbeidsgiver som er bundet av hovedtariffavtale inngått mellom arbeidsgi- ver- og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal

sektor, eller av tariffavtale med tilsvarende krav til pensjonsordning for kommunal arbeidsgiver,

b) tilsvarende pensjonsordninger for statlige helse- foretak og andre statlige foretak,

c) tilsvarende pensjonsordninger for foretak hvor en kommune har den bestemmende innflytelse eller har eller har hatt en kommunal eierandel, eller som har nær tilknytning til en kommune.

Som kommunal pensjonsordning regnes her pen- sjonsordning som omfattes av første ledd.

Departementet kan fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.

§ 10-2 Kommunale konsernlignende forhold

En kommune og ett eller flere foretak hvor kom- munen har bestemmende innflytelse, eller flere slike foretak, kan opprette felles pensjonsordning. Foretak som kommunen har eller har hatt en eierandel i, eller som har nær tilknytning til kommunen, kan inngå i en slik felles pensjonsordning.

Pensjonsordningen kan i samsvar med bestem- melsene i § 10-6 anses som fellesordning for premie- beregning. For øvrig gjelder foretakspensjonsloven

§§ 12-3 og 12-4 tilsvarende så langt det passer.

Ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet gjelder foretakspensjonsloven §§ 12-5 til 12-7 tilsva- rende.

§ 10-3 Kommunal bransje

Et livsforsikringsselskap som driver virksomhet knyttet til både kommunale og andre kollektive pen- sjonsordninger, skal behandle de kommunale pen- sjonsordningene som egen bransje. Det skal føres eget regnskap for bransjen.

§ 10-4 Årets premier

Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.

Premier beregnes etter reglene i § 10-5, jf. §§ 10- 7 og 10-8, for så vidt annet ikke følger av reglene i

§ 10-6 om fellesordning for premieberegning.

§ 10-5 Premieberegning

Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er til- strekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlem- mene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær års- premie). Premie for hvert år beregnes ved årets be- gynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen. Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppreguleringen i løpet av året

av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjo- ner (reguleringspremie). Reguleringspremie bereg- nes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsut- viklingen i løpet av året og reguleringen av pensjoner under utbetaling og opptjent rett til pensjon til med- lemmer som har fratrådt sin stilling uten rett til utbe- taling av pensjon, i samsvar med endringen av folke- trygdens grunnbeløp.

Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres pre- mie til dekning av andre pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd ut fra forsikringsteknis- ke beregninger. Slik premie beregnes på det tids- punktet pensjonsrettighetene oppstår.

Ved beregninger av premie etter reglene i para- grafen her skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt fra folketrygden (beregnet folketrygd). Departementet kan gi nærmere regler om fastsettelse av beregnet fol- ketrygd.

§ 10-6 Fellesordning for premieberegning Bestemmelsene i § 10-5 er ikke til hinder for at

det opprettes fellesordninger som består av flere pen- sjonsordninger, for at premie for de enkelte pensjons- ordninger som inngår i en fellesordning, skal bli fast- satt ved beregning basert på prinsipper som vil mot- virke at pensjonskostnadene for de enkelte medlem- mene for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.

En fellesordning opprettet i henhold til første ledd, skal hvert år tilføres premier tilsvarende sum- men av ordinær årspremie fastsatt etter forsikrings- tekniske beregninger for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjons- ordnings andel av samlet ordinær årspremie til felles- ordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet pensjonsgrunnlag for medlemmene i hver av pen- sjonsordningene, med mindre det er fastsatt i forsik- ringsvilkårene for pensjonsordningene i fellesordnin- gen at beregningen i stedet skal foretas ut fra brutto alderspensjonsytelse fratrukket beregnet ytelse fra folketrygden for samtlige medlemmer i hver av pen- sjonsordningene. Kostnader for tjenester kan bereg- nes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Opptas en arbeidstaker som medlem av en pen- sjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes pen- sjonsordningen med en tilleggspremie for den delen av året som da gjenstår. Tillegget skal beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet ordinær årspre- mie til fellesordningen og den prosentvise økningen av pensjonsordningens samlede grunnlag for bereg- ning av premie etter annet ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsik- ringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen

av ordinær årspremie til fellesordningen i det etter- følgende året.

Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordi- nære årspremie for pensjonsordningen for resten av året beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for dette året, og den prosentvise økningen av det samlede grunnlaget for beregning av premie etter annet ledd annet punk- tum som pensjonsordningen medfører.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om regule- ringspremie som nevnt i § 10-5 annet ledd skal bereg- nes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Ved særskilt be- regning skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen ut fra den prosent- vise økningen av premiereserven for pensjonsordnin- gen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen. Reguleringspremien for oppregu- lering av pensjoner under utbetaling og av opptjent rett til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes i forhold til den del av premiereserven som sikrer slike pen- sjonsrettigheter. Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlige reguleringspremier et- ter § 10-5 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjons- ordnings andel av samlet reguleringspremie til felles- ordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighete- ne. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om premi- er som nevnt i § 10-5 tredje ledd skal beregnes sær- skilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i annet ledd.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fellesordninger for premieberegning.

§ 10-7 Premieberegning ut fra lineær opptjening mv.

Ved beregning av pensjonsordningenes premier skal det legges til grunn at medlemmenes rett til pen- sjon opptjenes lineært fra tidspunktet for medlem- skap i pensjonsordningen og frem til en pensjonsal- der på 67 år eller annen særaldersgrense. Skal tidlige- re tjenestetid fra statlig eller annen kommunal pen- sjonsordning medregnes, regnes tidspunktet for med- lemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.

Foretakspensjonsloven § 9-3 gjelder tilsvarende. Xxxxxx et medlem gjør bruk av rett til å fratre med rett til utbetaling av pensjon før nådd pensjons- alder, skal det kreves tilleggspremie som nevnt i

§ 10-5 tredje ledd.

§ 10-8 Endring i forutsetningene for det forsikrings- tekniske beregningsgrunnlaget

Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene for ytelser utbetalt av folketrygden blir mindre enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal det beregnes tilleggspremie etter § 10-5 tredje ledd til dekning av differansen. Det gjelder også dersom årsaken er end- ring i regelverket for folketrygden som medfører at ytelsene fra folketrygden reduseres eller vil bli redu- sert. Blir fradraget for ytelser fra folketrygden større enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal over- skytende premiereserve tilføres premiefondet.

Viser det seg ellers at vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlag som er benyttet ved bereg- ning av premier i tidligere år svikter, skal det fastset- tes nytt beregningsgrunnlag og i tilfelle endrede vil- kår for pensjonsordningen. Forbehold om rett til end- ring av premie i slike tilfeller skal fremgå av vilkåre- ne for pensjonsordningen.

Foretakspensjonsloven § 9-5 første og annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 10-9 Innbetaling av premie

Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter forsikringsavtaleloven § 14-2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premien skulle dekke. Med- lemmene i pensjonsordningen eller pensjonsordnin- gene skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.

Departementet kan fastsette nærmere regler om innbetaling av premie.

§ 10-10 Minstekrav til premiereserve Premiereserven for pensjonsordningen skal til

enhver tid være så stor at den etter det forsikringstek- niske beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrek- kelig til å sikre rett til opptjent pensjon for medlem- mene, herunder rett til uførepensjon og etterlattepen- sjon.

Premiereserven for en pensjonsordning skal minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen, herunder pre- miereserve opptjent av arbeidstakere som har fratrådt sin stilling. Dette gjelder likevel ikke premiereserve for fratrådt arbeidstaker som får medregnet tjeneste- tiden i annen ordning dersom tilhørende premiereser- ve er overført. For et medlem som har fått medregnet tjenestetid fra en annen pensjonsordning, jf. § 10-7 første ledd, uten overføring av tilhørende premiere- serve, skal det gjøres fradrag tilsvarende den premie- reserve som vil være tilstrekkelig for å sikre rett til pensjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.

Ved beregningen av premiereserve skal det gjø- res fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt av folketrygden, jf. § 10-5 fjerde ledd.

Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres fradrag for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter § 10-9.

§ 10-11 Pensjonsordningens midler

En kommunal pensjonsordnings midler tilsvarer premiereserve til sikring av opptjent pensjon til en- hver tid, samt tilleggsavsetninger, kursreserve og premiefond.

§ 10-12 Rådighet over pensjonsordningens midler Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra

forsikringstakerens midler. Xxxxxxx hefter ikke for forsikringstakerens forpliktelser og kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å sikre el- ler å dekke dennes kreditorer.

Midlene kan ikke benyttes til å utbetale pensjoner eller andre ytelser til arbeidstakere som ikke er opp- tatt som medlem.

For premiefond knyttet til pensjonsordningen gjelder foretakspensjonsloven §§ 10-2 til 10-4 tilsva- rende så langt de passer

§ 10-13 Kapitalforvaltningen

Pensjonsordningens midler skal forvaltes i sam- svar med de regler for kapitalforvaltningen i livsfor- sikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid, med mindre annet følger av § 10-15.

Renten for lån til forsikringstaker eller medlem- mer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvaren- de lån. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre ren- ten i samsvar med utviklingen av markedsrenten.

Avkastning av midler knyttet til premiefond skal årlig tilføres premiefondet.

§ 10-14 Overskudd

Overskudd tilført pensjonsordningen skal god- skrives forsikringstakeren og overføres til pensjons- ordningens premiefond.

Overskudd på premiereserve knyttet til pensjon under utbetaling eller knyttet til oppsatt pensjonsret- tighet til fratrådt arbeidstaker skal likevel tilføres pre- miereserven dersom pensjonsytelsen eller pensjons- rettigheten ikke blir regulert i samsvar med årlig end- ring av grunnbeløpet i folketrygden.

§ 10-15 Egen investeringsportefølje Forsikringstakeren kan i samsvar med bestem-

melser i regelverket for pensjonsordningen avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereser-

ve skal forvaltes som en investeringsportefølje tilord- net pensjonsordningen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang det er til å endre sammensetningen, samt den avkast- ningsgaranti som i tilfelle er knyttet til porteføljen.

Avkastning ut over det som er lagt til grunn i pen- sjonsordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefondet.

Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i bereg- ningsgrunnlaget for pensjonsordningen, skal diffe- ransen kreves dekket ved overføring fra premiefon- det eller tilskudd fra forsikringstakeren. Pensjonsinn- retningen svarer overfor de forsikrede for at differan- sen blir dekket.

Foretakspensjonsloven §§ 11-3 til 11-5 gjelder tilsvarende.

§ 10-16 Pensjonsinnretningens opplysningsplikt Pensjonsinnretningen skal opprette og føre egen

konto for hver pensjonsordning. Kontoen skal inne- holde regnskap og status pr. 31. desember for det en- kelte år. Nærmere regler fastsettes av Kredittilsynet. Pensjonsinnretningen skal hvert år sende forsik- ringstakeren utskrift av kontoen for pensjonsordnin- gen sammen med opplysninger som vil være av ve- sentlig betydning for forsikringstakerens vurdering av forsikringsforholdet. Kredittilsynet gir nærmere

regler om dette.

Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbe- vis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestids- punktet. Pensjonsinnretningen skal senere på fore- spørsel fra innehaveren av pensjonsbeviset gi oppda- tert informasjon. Ved flytting av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i medhold av

§ 11-11, skal pensjonsinnretningen som pensjons- ordningen flyttes fra, informere den fratrådte arbeids- taker.

§ 10-17 Flytting av pensjonsordning Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes til

annen pensjonsinnretning etter reglene i kapittel 11.

§ 10-18 Opphør av pensjonsordningen

Dersom et foretak med kommunal pensjonsord- ning går konkurs eller det er truffet vedtak om at fore- taket eller dets virksomhet skal avvikles, skal pen- sjonsordningen opphøre. Det samme gjelder om fore- taket slutter å betale premie til pensjonsordningen og premien ikke kan dekkes av midler i premiefondet.

Når en pensjonsordning opphører, skal pensjons- ordningens midler fordeles mellom medlemmene, pensjonistene og arbeidstakere som har fratrådt sine

stillinger på grunnlag av premiereserven knyttet til opptjente pensjonsrettigheter til hver enkelt person, og benyttes til å sikre deres rett til pensjon i pensjons- innretningen.

Kapittel 11. Flytting

§ 11-1 Virkeområde og flytterett

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger av:

a) pensjonsordninger i henhold til foretakspen- sjonsloven,

b) pensjonsordninger i henhold til innskuddspen- sjonsloven,

c) pensjonsordninger som omfattes av kapittel 10,

d) andre kollektive pensjonsordninger,

e) fripoliser, pensjonskapitalbevis og tilsvarende in- dividuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollekti- ve pensjonsordninger,

f) individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsik- rings- og livrentekontrakter, og andre pensjons- avtaler),

g) andre livsforsikringskontrakter.

Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av til- hørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning.

Som pensjonsinnretning regnes her forsikrings- selskap, pensjonsforetak, bank og forvaltningssel- skap for verdipapirfond.

Omdanning, sammenslåing og deling av pen- sjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til ellers gjeldende regler. Tilsvarende gjel- der for sammenslåing og omdanning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre individuelle pensjons- rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger.

Departementet kan gi nærmere regler til utfyl- ling, gjennomføring og avgrensning av reglene i ka- pitlet her.

§ 11-2 Flytting av kollektive pensjonsordninger

For foretak som flytter pensjonsordning som nevnt i § 11-1 første ledd bokstav a til c eller en kol- lektiv livrenteordning, gjelder reglene i §§ 11-2 til 11-10. Som foretak regnes her også kommune eller foretak som har kommunal pensjonsordning.

Flytting må omfatte hele pensjonsordningen. Ved flytting av kommunal pensjonsordning omfattes også oppsatte pensjonsrettigheter og midler knyttet til slike rettigheter.

Gjelder flyttingen et foretak som har felles pen- sjonsordning med ett eller flere andre foretak, skal foretaket og dets gruppe av medlemmer med tilhø- rende del av midlene i pensjonsordningen skilles ut fra den felles pensjonsordningen.

§ 11-3 Rettigheter i den nye pensjonsordningen Arbeidstakernes og pensjonistenes rettigheter et-

ter flyttingen skal fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen.

Det nye regelverket kan ikke inneholde bestem- melser som innebærer reduksjon av arbeidstakeres rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereser- ve eller til opptjent pensjonskapital. Pensjonister skal sikres pensjonsytelser med tilhørende premiereserve eller pensjonskapital som minst tilsvarer den rett til ytelser som gjaldt før flyttingen.

Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hinder for at regelverket for pensjonsordningen endres etter ellers gjeldende regler med virkning for opptjening av pensjon ved tjenestetid etter flyttingen, og heller ikke for at pensjonsordningens midler etter flyttingen forvaltes helt eller delvis som egen investeringspor- tefølje etter ellers gjeldende regler.

§ 11-4 Medlemmenes uttalerett mv.

Før foretaket flytter pensjonsordningen, skal det sørge for at medlemmene mottar fullstendige opplys- ninger om flyttingen av pensjonsordningen og hvilke rettigheter de vil få i den nye pensjonsordningen. Av- givende og mottakende pensjonsinnretning plikter å påse at foretakets informasjon er korrekt og utfyllen- de.

Spørsmålet om flytting av pensjonsordningen skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordnin- gen til uttalelse.

Medlemmer i pensjonsordningen skal også gis anledning til å uttale seg. For øvrig kan en arbeidsta- kerorganisasjon uttale seg på vegne av sine medlem- mer. Annet kan fastsettes i tariffavtale.

§ 11-5 Oppsigelse. Flyttegebyr

Kontrakt om pensjonsordning kan sies opp med en frist på to måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Kravet om skriftlighet er ikke til hinder for at oppsi- gelse kan oversendes elektronisk, dersom det er be- nyttet en betryggende metode som autentiserer av- sender og sikrer meldingens innhold.

Første ledd er ikke til hinder for at det avtales at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte for pen- sjonsordninger med årspremie beregnet etter reglene i § 10-6.

Ved utløpet av fristen for oppsigelse går risiko knyttet til medlemmer og pensjonister i pensjonsord- ningen over på den pensjonsinnretning pensjonsord- ningen flyttes til.

Foretaket skal betale et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har ved å av- slutte kontrakten og overføre pensjonsordningens midler til annen pensjonsinnretning. Departementet kan gi nærmere regler om flyttegebyr.

§ 11-6 Oppgjørsfrist

Ved oppsigelsesfristens utløp skal pensjonsinn- retningen overføre pensjonsordningens midler til den nye pensjonsinnretningen. Oppgjørsfristen er likevel to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen når pensjonsordningens midler overstiger NOK 300 mill. Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette annen frist for etteroppgjør enn det som følger av før-

ste ledd.

§ 11-7 Beregning av pensjonsordningens midler

En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfat- ter premiereserve til sikring av opptjent pensjon, her- under premiereserve for uføre- og etterlatteytelser, samt tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskudds- fond og premiefondet. Pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret omfattes også.

I pensjonsordninger med innskuddspensjon om- fatter pensjonsordningens midler pensjonskapitalen og innskuddsfondet, samt pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret.

Pensjonsordningens midler skal tilsvare forsik- ringsteknisk beregnet verdi på tidspunktet for oppsi- gelsesfristens utløp. Ved beregningen kan det tas ut- gangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår og senere endringer i tiden fram til utløpet av oppsigel- sesfristen. Pensjonsordningens andel av årets over- skudd beregnes med utgangspunkt i den dato oppsi- gelsesfristen utløper.

Forvaltes pensjonsordningens midler i egen eller egne investeringsporteføljer, legges markedsverdien av porteføljen ved utløpet av oppsigelsesfristen til grunn ved verdiberegningen. Dette gjelder også av- kastnings- og verdisikringsgarantier knyttet til porte- føljene. Foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 11-8 Premiereserve for uføreytelser

Premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal tilsvare kravet til full avsetning beregnet etter det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsord- ningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. Fastsatt uføregrad legges til grunn selv om uføregraden blir fastsatt etter dette tidspunktet.

Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsi- gelsesfristen, skal her anses som ufør dersom den sykdom som da var konstatert, har gitt rett til rehabi- literings- og attføringspenger eller uføreytelser innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen.

Tidsfristen i annet ledd kan fravikes ved avtale mellom pensjonsinnretningene. Slik avtale berører ikke foretakets eller de forsikredes rettigheter overfor avgivende pensjonsinnretning etter annet ledd med mindre foretaket samtykker til at forpliktelsene over- tas av mottakende pensjonsinnretning.

§ 11-9 Oppgjørsmåte

Pensjonsordningens midler beregnet etter regle- ne i §§ 11-7 og 11-8 skal overføres i penger. Det kan avtales mellom pensjonsinnretningene at oppgjør for midler plassert i egen investeringsportefølje skal skje ved overføring av porteføljen.

Ved overføring av midler etter utløpet av oppsi- gelsesfristen skal det svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to pro- sentenheter, med mindre en høyere rente avtales mel- lom pensjonsinnretningene.

§ 11-10 Anvendelse av overførte midler

Overført premiereserve skal anvendes til sikring av medlemmenes og pensjonistenes rettigheter i sam- svar med det nye regelverket for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag som dette bygger på.

Tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskudds- fond og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en del av pensjonsordningens midler og anven- des etter ellers gjeldende regler.

Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene til de enkelte medlemmer eller pen- sjonister, skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet. Resten dekkes i tilfelle ved overførte tilleggsavsetninger eller ved overføringer fra foreta- ket.

Er overført premiereserve knyttet til medlemme- nes og pensjonistenes rett til opptjent pensjon større enn nødvendig for å sikre deres rettigheter, skal over- skytende premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene. I kommunale pen- sjonsordninger skal overskytende premiereserve overføres til premiefondet.

Pensjonskapital og innskuddsfond i pensjonsord- ning med innskuddspensjon skal etter overføringen forvaltes i samsvar med det nye regelverket for pen- sjonsordningen og det beregningsgrunnlag dette i til- felle bygger på.

§ 11-11 Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger

Ved flytting av en kommunal pensjonsordning skal oppsatte pensjonsrettigheter i pensjonsordnin- gen med tilhørende midler, samtidig overføres til den nye pensjonsinnretningen. Bestemmelsene i § 11-3,

§ 11-5 tredje og fjerde ledd, § 11-7 første, tredje og fjerde ledd, § 11-8, § 11-9 og § 11-10 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ved flytting av andre pensjonsordninger overfø- res ikke pensjonsrettigheter knyttet til fripoliser eller pensjonskapitalbevis til den nye pensjonsinnretnin- gen, med mindre den som har rett til fripolisen eller

pensjonskapitalbeviset krever det etter reglene i § 11- 13.

§ 11-12 Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid

Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning med foretakspensjon som har bestemmelser om med- regning av tjenestetid, gjelder reglene i foretakspen- sjonsloven §§ 4-11 til 4-13. Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjelder § 11-7 første, tred- je og fjerde ledd tilsvarende. For øvrig gjelder § 11-5 fjerde ledd, § 11-9 og § 11-10 første til fjerde ledd til- svarende så langt de passer.

§ 11-13 Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis

Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet til fripolise eller pensjonskapitalbevis, kan flytte kon- trakten til en annen pensjonsinnretning.

Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoover- gang og flyttegebyr i § 11-5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 11-6 gjelder tilsvarende.

Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene i

§§ 11-7, 11-8, 11-9 og § 11-10 første, andre og femte ledd tilsvarende.

§ 11-14 Flytting av individuelle pensjonsavtaler Den som har en individuell pensjonsavtale, eller

en individuell livrenteforsikring, kan flytte kontrak- ten til en annen pensjonsinnretning.

Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoover- gang og flyttegebyr i § 11-5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 11-6, gjelder tilsvarende. Ved beregningen av de midler som skal overfø- res, gjelder bestemmelsene i §§ 11-7 og 11-8. Opp-

gjør foretas etter reglene i § 11-9.

Overførte midler skal anvendes til å sikre rettig- hetene etter den nye pensjonsavtalen etter reglene i

§ 11-10 første og annet ledd. Er premiereserve for pensjonsforsikring ikke tilstrekkelig til å sikre rettig- hetene etter den nye kontrakten, kan resten dekkes ved overføring fra premiefondet eller i tilfelle fra til- leggsavsetninger knyttet til forsikringen. Oversky- tende premiereserve benyttes til å øke ytelsene, med mindre forsikringstakeren krever at midlene skal overføres til premiefond.

Person som er oppnevnt som begunstiget under pensjonsavtalen, skal underrettes om flyttingen.

For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pensjonsinnretning ta forbehold om at det skal bereg- nes et fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Slikt fradrag kan bare kreves dersom den pensjons- innretningen kontrakten flyttes til, legger til grunn ny helseprøving av forsikrede. Departementet kan gi nærmere regler.

Del V. Skadeforsikring

Kapittel 12. Premier, krav til avsetninger mv.

§ 12-1 Premier

Et skadeforsikringsselskap skal benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes.

Selskapets premier skal være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrak- ter blir oppfylt og skal være betryggende ut fra sel- skapets økonomi.

Selskapet skal påse at premietariffene utformes slik at det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kun- degrupper.

Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes er i samsvar med reglene i før- ste til tredje ledd. Kongen kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller urimelige.

§ 12-2 Forsikringstekniske avsetninger

Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser.

Kongen gir nærmere regler om beregningen av avsetningskravene, herunder om sikkerhetsavsetnin- ger og andre avsetninger til dekning av risikofaktorer avledet av forsikringsvirksomheten.

§ 12-3 Aktuar- og takseringstjenester

Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper. § 9-24 gjelder tilsvaren- de.

Kongen kan gi nærmere regler om takseringstje- nester i skadeforsikringsselskap.

Del VI. Forskjellige bestemmelser

Kapittel 13. Avvikling mv.

§ 13-1 Avvikling av forsikringsselskap

Vedtak om avvikling, oppløsning eller flytting av forsikringsselskap må godkjennes av Kongen. Dette gjelder ikke hvis selskapets konsesjon trekkes tilba- ke. I så fall plikter styret straks å iverksette avvikling. Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjen- nes, skal selskapet godtgjøre at følgende er gjennom- ført til beskyttelse av forsikringstakerne og de sikre-

de:

1. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig in- formasjon om vedtaket og om hva vedtaket inne- bærer for forsikringstakerne og de sikredes ret- tigheter og sikkerhet.

2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betyd- ning for forsikringstakerne eller de sikredes ret-

tigheter eller for sikkerheten for deres krav, har forsikringstakerne rett til å si opp forsikringsav- talen uten kostnader. Selskapet skal gi forsik- ringstakerne skriftlig varsel om denne retten samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt.

Etter at vedtak om avvikling eller oppløsning er god- kjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsik- ringer ikke finne sted.

Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved anven- delsen av reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 16. Aksjeloven kapittel 16 får tilsvarende an- vendelse på gjensidige selskaper.

§ 13-2 Plikt til å avvikle gjensidig selskap

Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsik- ringsselskap under det som er vedtektsfestet etter

§ 4-3 bokstav c, plikter styret straks og med høyst 14 dagers varsel å sammenkalle det selskapsorganet som har myndighet til å vedta avvikling av selskapet. Blir avvikling ikke vedtatt, og er bestanden fort- satt for lav tre måneder etter at selskapsorganet holdt sitt møte, plikter styret å iverksette avvikling. Teg- ning av nye og fornyelse av eldre forsikringer må ikke finne sted etter at avvikling er vedtatt eller iverk-

satt.

§ 13-3 Overdragelse av forsikringsbestanden Avviklingsstyret kan inngå avtale med annet for-

sikringsselskap om overføring av hele forsikringsbe- standen. Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet.

§ 13-4 Omdanning til annen selskapsform Kontrakter inngått med forsikringsselskap før

omdanning til annen selskapsform er også etter om- danningen bindende for forsikringsselskapet og dets medkontrahenter.

§ 13-5 Fusjon og fisjon

Et gjensidig forsikringsselskap kan overdra eien- deler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et an- net gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskapet.

Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 13-15 og

§ 14-7, jf § 13-15. Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4-26 gjelder tilsvarende for gjensidige for- sikringsselskaper.

Kapittel 14. Utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge

§ 14-1 Filial av utenlandsk selskap

Utenlandsk forsikringsselskap kan drive forsik- ringsvirksomhet i Norge gjennom filial. Bestemmel-

sene i kapittel 4, 5 og 13 og §§ 6-3, 6-4, 6-5 og 11-2 gjelder ikke for filialer av utenlandske selskaper.

Tillatelse etter første ledd kan kun gis utenlandsk forsikringsselskap som har tillatelse i sitt hjemland til å drive forsikringsvirksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der. Før forsikringsselskapet star- ter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forsikringsselskapets hjemland og Kredittilsynet.

Et utenlandsk selskap som i sitt hjemland ikke oppfyller kravene i § 1-3, kan opprette flere filialer i Norge i samsvar med § 1-3. Disse må hver for seg oppfylle vilkårene i §§ 14-2 til 14-8. Selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det eu- ropeiske økonomiske samarbeidsområde og som dri- ver virksomhet i Norge som skadeforsikringsselskap, kan også overta kredittforsikringer.

§ 14-2 Generalagent

Selskapet skal utpeke en fullmektig (general- agent) til å lede filialen her i riket. Generalagenten re- presenterer selskapet utad, og har fullmakt til å for- plikte selskapet overfor tredjemann, og til å motta søksmål på selskapets vegne. Generalagenten skal være bosatt her i riket.

Et selskap må kun ha én generalagent innenfor hver av de forsikringsbransjer som etter § 1-3, jf.

§ 14-1 tredje ledd, må drives i separate filialer. En ge- neralagent kan imidlertid benytte underagenter.

Et norsk selskap med begrenset ansvar kan være generalagent hvis samtlige styremedlemmer er bosatt her i riket. Et selskap av en annen art kan være gene- ralagent hvis alle ansvarlige deltakere er bosatt her i riket.

§ 14-3 Norsk rett

Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske selskapet i alle rettsforhold som springer ut av filialens virksomhet, være under- kastet norsk rett og norske domstolers avgjørelser. Selskapet har verneting der filialen har forretnings- sted.

§ 14-4 Kapitalkrav i skadeforsikring

Et utenlandsk skadeforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital bestemt etter regler gitt av Kongen.

§ 14-5 Kapitalkrav i livsforsikring

Et utenlandsk livsforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital beregnet etter reglene i §§ 9-15, 9-16 og 9-25. Kon- gen kan gi regler om minstekrav til kapital her i riket.

§ 14-6 Deponering, offentlig administrasjon, avvikling

Den kapital som et utenlandsk forsikringsselskap etter §§ 14-4 og 14-5 skal ha her i riket, skal depone- res i norsk bank og forvaltes etter de regler som gjel- der for tilsvarende norsk forsikringsselskap. Ved- kommende bank er ansvarlig for at kapitalen ikke fri- gis eller utbetales uten Kredittilsynets samtykke.

Dersom det utenlandske selskap kommer under insolvensbehandling i sitt hjemland, eller dersom Kredittilsynet ellers har grunn til å tro at selskapet ikke vil komme til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen i Norge etter hvert som de forfaller, gjelder lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og of- fentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner ka- pitlene 3 og 4 tilsvarende så langt de passer for sel- skapets kapital her i riket.

Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte be- løp ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjen- te forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjen- nom filialen. Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjørings- publikasjon en oppfordring til mulige rettighetshave- re om å melde seg innen en av Kredittilsynet fastsatt frist.

Reglene i denne paragrafen gjelder ikke for sel- skap som har sitt hovedsete i en annen stat som om- fattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsom- råde. Kongen kan gi nærmere regler om deponering, om nedleggelse av filial og om fremgangsmåten ved insolvensbehandling fra selskap med hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økono- miske samarbeidsområde som utøver virksomhet gjennom filial i Norge.

§ 14-7 Konsesjonssøknad

I tillegg til det som følger av kapittel 2, skal kon- sesjonssøknaden for en utenlandsk filial være bilagt:

a) Bevis for at den valgte representant er i besittelse av de i § 14-2 nevnte egenskaper.

b) Offisiell bekreftelse på at selskapet er lovlig stif- tet i sitt hjemland med opplysninger om hvor len- ge det har drevet den anmeldte virksomhet i sitt hjemland, og om hjemlandets tilsynsmyndigheter i de siste tre år har hatt bemerkninger til den måte forsikringsvirksomheten er utøvet.

c) Selskapets regnskaper og årsberetninger for de tre siste regnskapsår.

d) En erklæring fra selskapets øverste organ om at det forplikter seg til å underkaste seg norsk rett og norske domstolers avgjørelser for de rettsfor- hold som oppstår av forsikringsvirksomheten i Norge.

e) Den originale fullmakt for generalagenten. I full- makten skal det stå at generalagenten er rette ved-

kommende også til å motta søksmål for norske domstoler.

f) Et eksemplar av selskapets vedtekter.

g) En fortegnelse over selskapets styremedlemmer.

h) Erklæring om at selskapet er villig til å oppfylle kapitalkravene.

Ovennevnte bilag kan av Kredittilsynet kreves oversatt til norsk av godkjent translatør.

Filialen skal meldes til Foretaksregisteret etter reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak.

Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrek- ning bestemmelsene i denne paragrafen og bestem- melsene i kapittel 2 skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærme- re regler for slike selskapers virksomhet i Norge.

§ 14-8 Oppnevnelse av ny generalagent

Taper generalagenten noen av de i § 14-2 fore- skrevne egenskaper, eller blir han av noen grunn ute av stand til å utøve sitt verv, eller opphører han å fun- gere som generalagent, skal Xxxxxxxxxxxxxx utpeke en annen til på selskapets vegne å motta søksmål, og for øvrig lovlig representere selskapet med hensyn til al- lerede inngåtte forpliktelser. Denne fungerer inntil hindringen for representanten er opphørt, eller Kre- dittilsynet har godkjent en annen representant. Kre- dittilsynet sørger for å kunngjøre dette i Norsk Ly- singsblad. Inntil dette er kunngjort, skal enhver forsi- kringstaker ha rett til å betale forfalt forsikringspre- mie til Kredittilsynet.

Kapittel 15. Unntaksbestemmelser

§ 15-1 Stat

Denne lovens bestemmelser kommer ikke til an- vendelse på ordninger som styres av staten. Kongen kan likevel fastsette at denne lov helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse.

§ 15-2 Husdyrforsikring

Med unntak av § 2-1 kommer denne lovens be- stemmelser ikke til anvendelse på forsikring av hus- dyr administrert av slakterier eller meierier. De skal imidlertid årlig sende inn oppgave over virksomhe- ten til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til forsikringstakerne, bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

§ 15-3 Begravelseskasser og hjelpekasser

Denne lovens bestemmelser kommer ikke til an- vendelse på begravelseskasser og hjelpekasser som

yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbe- løp. Disse innretninger kan imidlertid av Xxxxxxxxxxx- net pålegges å sende oppgave om sin virksomhet til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkre- vet av hensyn til de berettigede til ytelsene, bestem- me at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

§ 15-4 Mindre gjensidige forsikringsselskaper Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra den-

ne lovens bestemmelser for mindre gjensidige forsik- ringsselskaper.

§ 15-5 Sjøtrygdelag

Denne lovens bestemmelser kommer ikke til an- vendelse på forsikringsforeninger som går inn under lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.

§ 15-6 Gjenforsikring

Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra den- ne lovens bestemmelser for selskaper som bare driver gjenforsikringsvirksomhet.

§ 15-7 Krigsrisiko til sjøs

Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra den- ne lovens bestemmelser for selskaper som bare driver forsikring av krigsrisiko til sjøs.

§ 15-8 Andre unntak

Bestemmelsene i § 3-5 og § 5-1 første ledd gjel- der ikke for forsikringsselskaper som ifølge sine ved- tekter bare kan overta direkte forsikring for en nær- mere angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring i tillegg. Kongen kan for slike selska- per gjøre unntak også fra andre av lovens bestemmel- ser.

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om et selskap faller inn under første ledd.

Også ellers kan Kongen unnta enkelte selskaper fra deler av loven når særlige hensyn gjør seg gjel- dende.

Kapittel 16. Straffebestemmelser

§ 16-1 Straffeansvar

Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er underlagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som overtrer ellers gjel- dende regelverk for virksomheten eller som medvir- ker til dette, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.

Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme at de per- soner og/eller den institusjon, institusjonens morsel- skap eller morselskapet i det konsern institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kapittel 17. Ikrafttredelses- og overgangsregler

§ 17-1 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet.

Foretak som driver virksomhet som omfattes av loevn her når den trer i kraft, må oppfylle lovens krav innen ett år etter ikrafttredelsen. Eksisterende pen- sjonskasser må søke om konsesjon innen den nevnte fristen. Det samme gjelder for unntak fra lovens be- stemmelser.

§ 17-2 Overgangsregler

Departementet kan gi nærmere overgangsregler for foretak som driver virksomhet som omfattes av loven her når den trer i kraft.

Forskrifter gitt i medhold av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjelder inntil noe annet er bestemt.

§ 17-3 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende end- ringer i andre lover:

1. I lov 3. juli 1953 nr. 2 om om sjøtrygdelag skal

§ 2 annet ledd første punktum lyde:

Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygde- lag skal gå inn under forsikringsloven når det trengst etter den verksemd laget driv.

2. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigs- skade på eiendom og interesse gjøres følgende endringer:

§ 25 første ledd annet punktum skal lyde:

Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde bygninger som er brannforsikret i uten- landsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter forsik- ringsloven, bestemmes i vedtektene.

§ 30 første ledd annet punktum skal lyde:

Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde løsøre som er brannforsikret i utenlandsk

forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive for- sikringsvirksomhet her i riket etter forsikringsloven, bestemmes i vedtektene.

3. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kre- dittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipa- pirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgen- de endringer:

§ 1 første ledd nytt nr. 16 skal lyde:

16. innskuddspensjonsforetak,

Nåværende nr. 16 blir nytt nr. 17.

§ 9 femte ledd skal lyde:

De bekjentgjørelser som Kredittilsynet innsender til Norsk Lysingsblad i medhold av forsikringsloven, betales av vedkommende forsikringsselskap.

4. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-13 nr. 6 første punktum skal lyde:

6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplys- ninger om fødselsnummer for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig skatt- yter, navn, adresse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finans- institusjoner (jf. finansieringsvirksomhetsloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.

§ 6-11 nr. 4 første punktum skal lyde:

4. Bestemmelsene i nr. 1-3 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende fi- nansieringsforetak som har utstedt grunnfonds- bevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsik- ringsloven § 4-2 annet ledd og finansieringsvirk- somhetsloven og for selskaper og sammenslut- ninger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inn- tektsandeler fra, unntatt

a) forbruksforeninger og andre foreninger og lag som skattlegges etter skatteloven §§ 10- 50 og 10-51 og

b) boligselskaper hvor andelshaverne lignes et- ter skatteloven § 7-3.

5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) skal § 230 an- net ledd første punktum lyde:

Vitner som har taushetsplikt etter sparebanklo- ven § 21, forretningsbankloven § 18, forsikringslo- ven § 1-6, finansieringsvirksomhetsloven § 3-14,

verdipapirhandelloven § 9-8 eller verdipapirregister- loven § 8-1, plikter å gi forklaring til politiet om for- hold som omfattes av taushetsplikten eller taushets- plikt etter avtale.

6. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk- somhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirk- somhetsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-4 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. selskap eller annen institusjon som omfattes av

forsikringsloven,

§ 2a-17 annet til fjerde ledd skal lyde:

Konsernstyret står for forvaltningen av de foretak som inngår i konserngruppen. Konsernstyret skal velges ved likelydende vedtak fattet av de organer som velger styre i de enkelte foretakene. Konsernsty- ret skal sammensettes i samsvar med sparebankloven

§ 14 og forsikringsloven § 5-1. Konsernstyret skal ha den kompetansen og det ansvar som tilligger styret etter sparebankloven, forsikringsloven og annet re- gelverk. Reglene om styrets saksbehandling i både sparebankloven og forsikringsloven får anvendelse. Det skal føres egen styreprotokoll for hvert av de foretak som inngår i konserngruppen.

Sparebank og gjensidig forsikringsselskap som inngår i konserngruppe skal ha et virksomhetsstyre på minst tre medlemmer. Virksomhetsstyret har til formål å bidra til at forvaltningen av konserngruppen ikke utøves slik at den kommer i strid med vedkom- mende foretaks interesser. Virksomhetsstyret velges av det organ som etter sparebankloven og forsik- ringsloven velger styre. I saker av vesentlig betyd- ning for det enkelte foretak skal konsernstyret inn- hente virksomhetsstyrets uttalelse før konsernstyret treffer en beslutning. Virksomhetsstyret kan uttale seg om andre saker av betydning for foretaket. Kon- sernstyret skal utarbeide forslag til instruks, herunder delegasjon, til virksomhetsstyrene. Instruksen skal vedtas av det organ som velger styret og godkjennes av Kredittilsynet.

Konsernsjefen ansettes av konsernstyret og skal ha den kompetanse og det ansvar i hvert enkelt fore- tak som tilligger daglig leder etter sparebankloven, forsikringsloven og annet regelverk. Sparebankloven

§ 17 første ledd nr. 2 gjelder ikke.

§ 2-20 fjerde ledd skal lyde:

Selskap som opprettes ved omdannelse av et gjensidig forsikringsselskap betraktes som forsik- ringsaksjeselskap eller som forsikringsallmennaksje- selskap i forhold til forsikringsloven.

§ 3-1 annet ledd nr. 2 skal lyde:

2. selskap eller annen institusjon som omfattes av

forsikringsloven,

7. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-30 fjerde ledd skal lyde:

(4) Som inntekt vunnet ved virksomhet regnes også midler overført fra premiefond i medhold av lov om foretakspensjon §§ 10-4 og 15-3 tredje ledd siste punktum og midler overført fra innskuddsfond i med- hold av innskuddspensjonsloven §§ 9-4 og 13-3 an- net ledd. Tilsvarende gjelder for midler overført fra premiefond i en kommunal pensjonsordning i med- hold av forsikringsloven § 10-12.

§ 6-40 femte ledd bokstav a skal lyde:

a. renter som sparebank og gjensidige forsikrings- selskap, kreditt- og hypotekforening og selveien- de finansieringsforetak har utbetalt på grunn- fondsbevis, jf. lov om sparebanker § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet ledd og finan- sieringsvirksomhetsloven,

8. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og fi- nansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 1 annet ledd bokstav e) lyde:

e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikrings- loven.

9. I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endrin- ger:

§ 2-2 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Pensjonsordning kan også opprettes i pen- sjonskasse som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsloven.

§ 3-4 annet ledd skal lyde:

(2) Forsikringsloven kapittel 11 gjelder ved flyt- ting til pensjonsordningen av premiereserve og andre midler knyttet til fripolise for opptjent pensjon.

§ 4-9 femte ledd første punktum skal lyde:

(5) Midlene knyttet til en fripolise kan overføres til annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse etter reglene i forsikringsloven kapittel 11.

§ 4-11 tredje ledd skal lyde:

(3) I regelverket for en pensjonsordning som har regler om medregning, skal det fastsettes som vilkår for medregning at midler knyttet til pensjon opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i annet foretak blir overført til pensjonsordningen etter reglene i for- sikringsloven kapittel 11.

10. I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskudds- pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonslo- ven) skal § 2-2 første ledd lyde:

(1) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å dri- ve virksomhet her i riket som bank, livsforsikrings- selskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

11. I lov ... om europeiske selskaper skal § 7 annet ledd annet punktum bokstav c lyde:

c) forsikringsloven § 3-6 første ledd,

Xxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxx

president sekretær‌