Vedtekter

5

Landsmøtehefte 5 Vedtekter

Fellesforbundets landsmøte 2023

Innholdsfortegnelse

1. FELLESBESTEMMELSER 3

1.1 Formål og virkeområde 3

1.1.2 Virkeområde 3

1.1.3 Vedtektenes ikrafttreden, fortolkning og avgjørelse av tvister 4

1.2 Medlemskap 5

1.2.1 Generelt om medlemskap 5

1.2.1.1 Medlemskapskategorier 5

1.2.1.2 Opptak av medlemmer, virkningstidspunkt og avdelingstilhørighet.8 1.2.1.3 Opprettholdelse av medlemskap 10

1.2.2 Medlemmenes rettigheter 11

1.3 Organisasjon 14

1.3.2 DIVERSE FELLESBESTEMMELSER 14

1.3.2.1 Dagsorden og saksliste 14

1.3.2.2 Avstemningsregler 15

1.3.2.2.1 Generelle regler 15

1.4 Kontingent 16

1.4.1 Kontingentberegning 16

1.4.1.1 Prosentkontingent 16

1.4.1.2 Minstekontingent 31

1.4.3 Kontingentfordeling 33

1.4.4 Kontingentfritak 38

1.4.4.2 Midlertidig fritak 38

1.4.4.3 Varig fritak 39

1.5 Tariffavtaler 40

1.5.3 Konflikt 40

1.5.3.2 Konfliktstønad 40

1.5.3.2.2 Stønadsregler 40

2. FORBUNDET 49

2.1 Landsmøtet 49

2.1.5 VALG 49

2.3 Representantskapet 58

2.3.2 Oppgaver og myndighetsområder 58

2.4 Forbundsstyret 61

2.4.2 Oppgaver og myndighetsområder 61

2.5 Forbundsledelsen 64

2.5.2 Oppgaver og myndighetsområder 64

3 AVDELINGER 66

3.1 Generelt 66

3.2 Økonomi 67

3.2.2 Revisjon 67

3.3 Myndighetsområde og oppgaver 68

3.4 Årsmøte 69

3.4.1 Innkalling og dagsorden 71

3.4.2 VALG 72

4. KLUBBER 79

4.1 Generelt 79

4.2 Årsmøtet 79

4.2.1 Valg av klubbstyre 81

4.2.1.3 Offshore og store anlegg 81

7. BEHANDLING AV SAKER OM ORGANISASJONSRETT OG ANKEBEHANDLING 83

8. REDAKSJONELLE ENDRINGER 89

1. Fellesbestemmelser

1.1 Formål og virkeområde

1.1.2 Virkeområde

F-1001 Avd. 065 – Fellesforbundet

Vedtektene: 1.1.2 pkt 2. xxxxx "arbeidsmarkedsbedrifter" til arbeids og inkluderingsbedrifter

Oppsummering:

Avd. 65 foreslår å endre "arbeidsmarkedsbedriftene" til arbeids- og inkluderingsbedriftene.

Representantskapets vurdering:

Motparten har endret beskrivelsen av bransjen til arbeids- og inkluderings- bedriftene.

Representantskapet innstiller på at forbundets virkeområde tilpasses offisiell benevnelse.

Forbundet har i dag registrert nesten 200 medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Norsk Transportarbeiderforbund hadde lang tradisjon med å organisere transportsjåfører som var selvstendig næringsdrivende. I tillegg til disse finner vi selvstendig næringsdrivende, innenfor blant annet budtjenester, reklamebyrå, grafisk design, byggebransjen og bar og restauranter. Noen av disse er ufrivillige selvstendige.

Forbundet har i mange år arbeidet aktivt mot kontraktører og useriøsitet i byggebransjen. Representantskapet understreker at det ikke skal være noen motsetningsforhold mellom det å tydeliggjøre medlemskap for selvstendige og arbeidet med et seriøst arbeidsliv

Representantskapet ønsker ikke en utvikling i arbeidslivet med flere selvstendige næringsdrivende, men ser samtidig behovet for å beskytte de som er selvstendig næringsdrivende innenfor våre overenskomstområder.

På denne bakgrunn innstiller representantskapet på ny medlemskategori i vedtektenes 1.1.2.

I-1002 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Vedtektenes 1.1.2. Virkeområde punkt 1 endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket~~):

1. Forbundets virkeområde er innenfor bransjer knyttet opp til tekstil-, trikotasje-, konfeksjons-, sko-, lær- og sportsartikkelindustrien, seilmakere, pelsbedrifter, garveribedrifter, landbruk, skogbruk, oppdrettsnæring, byggevirksomhet, byggeindustri, elektroteknisk industri, mekanisk industri, skipsindustri, on- og offshoreindustri, flyrelatert

virksomhet, treforedling, gjenvinning, bilservice, grafisk industri, aviser og avistrykkerier, kartonasje- og emballasjebedrifter, media- og kommunikasjonsindustri, overnattings-, serverings-/cateringvirksomhet, logistikk- og transportvirksomheter og områder som er beslektet med disse. I tillegg hører arbeids~~markeds~~- og inkluderingsbedriftene og VTA- bedrifter (varig tilrettelagt arbeid) inn under forbundets virkeområde.

Forbundet organiserer også:

- arbeidstakere innenfor nye fag, yrker og bransjer som skapes av samfunnsutviklingen eller av den teknologiske utviklingen, og som har forankring i næringer, bransjer og bedrifter som er knyttet til forbundets nåværende virkeområde

- elever i videregående opplæring og studenter som tar høyere utdanning innenfor forbundets virkeområde

- selvstendig næringsdrivende innenfor forbundets virkeområde

1.1.3 Vedtektenes ikrafttreden, fortolkning og avgjørelse av tvister

Representantskapets vurdering:

Vedtektenes 1.1.3. Vedtektenes ikrafttreden, fortolkning og avgjørelse av tvister har følgende bestemmelser:

1 Vedtektene ble vedtatt på forbundets landsmøte 11.-16. oktober 2019 og trådte i kraft ved vedtakelsen så fremt ikke landsmøtet fattet vedtak om annet.

2 Strid om fortolkning av vedtektene i landsmøteperioden avgjøres av forbundsstyret, med rett til å anke avgjørelsen til representantskapet. På samme måte avgjøres organisasjonsmessige tvistespørsmål som ikke er avklart i vedtektene. For organisasjonsmessige tvistespørsmål som ikke er avklart i vedtektene for det enkelte organisasjonsledd, legges vedtektenes bestemmelser for overordnet organisatorisk ledd til grunn. For øvrig vises til Landsorganisasjonens vedtekter om avgjørelse av tvister.

3 Tvist om fortolkning av vedtektene kan ikke avgjøres av det ordinære rettsapparatet.

Punkt 1 i vedtektene må endres.

I-1003 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres følgende endring i vedtektenes 1.1.3. Vedtektenes ikrafttreden, fortolkning og avgjørelse av tvister punkt 1:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

1. Vedtektene ble vedtatt på forbundets landsmøte 20.-25. oktober 2023 ~~11.-16. oktober 2019~~ og trådte i kraft ved vedtakelsen så ~~fremt~~ lenge ikke landsmøtet fattet vedtak om annet.

1.2 Medlemskap

1.2.1 Generelt om medlemskap

1.2.1.1 Medlemskapskategorier

F-0000 Xxx. 012 – Fellesforbundet Æresmedlemskap

Æresmedlemskap er i dag 45-års sammenhengende medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen.

Dette må endres til totale antall års medlemskap og at regelen endres til 40 år.

Begrunnelse:

Svært få har mulighet til å oppnå dette i dag. Mange av våre medlemmer har også tidsavbrudd i medlemskapet av ulike årsaker som gjør at muligheten bortfaller. Årsutmerkelsen bør gjenspeile antall totale års medlemskap og ikke prinsippet med sammenhengende. Vi mener også at antall år må reduseres til 40 år. Mange av våre medlemmer kommer litt senere inn i faget og samtidig ikke evner muligheten til å stå i jobb etter fylte 62 år. Et medlem i Forbundet, bør og skal ha, like stor verdi etter like mange års medlemskap uavhengig av sammenhengende eller totale antall år.

Forslag til ny tekst:

Som æresmedlemmer regnes alle som har 40-års medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen.

F-1005 Avd. 057 – Nord Rogaland Vedtekter. Kapittel 2 Medlemskap

2.1.1 Medlemskategorier: (1 og 2)

Slik det står i dag må oppdateres. Ikke-yrkesaktiv var tidligere enklere å definere en det er i dag. Er man f.eks ikke-yrkesaktiv dersom man tar ut AFP og er arbeidssøkende f.eks grunnet oppsigelse?

+ Representantskapsmodell i avdeling + ansatte og pensjonister

F-1006 Avd. 614 – Byggfag Drammen-Bærum

Vi foreslår å gjeninnføre bestemmelsen om at æresmedlemskap oppnås etter 45 års dokumentert medlemskap i et Lo forbund.

Forslag til ny tekst: Som æresmedlemmer regnes alle som har 45-års medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen.

Begrunnelse:

Æresmedlemskap er i dag 45-års sammenhengende medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen.

Svært få har mulighet til å oppnå dette i dag. Mange av våre medlemmer har også tidsavbrudd i medlemskapet av ulike årsaker som gjør at muligheten bortfaller. Æresutmerkelsen bør gjenspeile antall totale års medlemskap og ikke prinsippet med sammenhengende. Mange av våre medlemmer kommer litt senere inn i faget og samtidig ikke evner muligheten til å stå i jobb etter fylte 62 år. Et medlem i Forbundet, bør og skal ha, like stor verdi etter like mange års medlemskap uavhengig av sammenhengende eller totale antall år

F-1007 Avd. 764 – Malernes Forening Æresmedlemskap

Æresmedlemskap er i dag 45-års sammenhengende medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen.

Begrunnelse:

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 614 og 764 om å fjerne kravet om sammenhengende medlemskap i æresmedlemskapet på 45 år.

Det er forslag fra avd. 12 om å endre æresmedlemskapet fra 45 år sammenhengende til totalt 40 år (ikke sammenhengende).

Avd. 57 har forslag om behovet for bedre tolkning av begrepet "ikke- yrkesaktive medlemmer".

Representantskapets vurdering:

Æresmedlemskap ved minst 45 års sammenhengende medlemskap har ikke blitt endret siden forbundet ble stiftet 1988.

Et av argumentene for å endre krieriene for æresmedlemskap er at det er svært få som har muligheten til å oppnå æresmedlemskap.

I tabellen under kommer frem antall medlemmer som har fått 45 års æresbevisning de siste ti årene. Med bakgrunn i disse opplysningene er det ingen ting som tyder på at verken er få og færre som blir æresmedlemmer.

Æresbevisning	45
2014	1 350
2015	1 607
2016	1 708
2017	1 513
2018	1 764
2019 1)	2 118
2020	1 525
2021	1 444
2022	1 525
2023	1 431

1) Norsk Transportarbeiderforbund hadde ikke ordning med varig fritak for medlemmer med 45 års sammenshengende medlemskap i LO-forbund. Dette er årsaken til avvik i antall æresmedlemmer i 2019.

Fellesforbundet hadde 1. mai 2023 totalt 44 854 ikke yrkesaktive medlemmer, av disse er 19 676 æresmedlemmer. I tillegg er det 864 æresmedlemmer som er yrkesaktive.

Representantskapet er opptatt av at et æresmedlemskap i forbundet skal henge høyt og er derfor ikke innstillt på å imøtekomme forslagene om å endre kriteriene for æresmedlemskap.

Yrkesaktive medlemmer regnes alle medlemmer som ikke er permanent ute av yrkesaktivt arbeid. Det innebærer at arbeidssøkende medlemmer og medlemmer som har valgt å ta ut AFP, men fortsatt er i lønnet arbeid eller arbeidssøkende, er yrkesaktive. Representantskapet vurderer at dagens bestemmelse er tydelig nok for å definere yrkesaktive medlemmer.

Representantskapet viser til innstilling I-1002 (1.1.2 Virkeområde) og innstiller på nytt punkt 6 i vedtektenes 1.2.1.1 slik at selvstendig næringsdrivende omtales som egen medlemskategori.

I-1008 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Nytt punkt 6 i vedtektenes 1.2.1.1. Medlemskategorier:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

6. Selvstendig næringsdrivende innenfor bransjeområder. Disse regnes som yrkesaktive medlemmer.

1.2.1.2 Opptak av medlemmer, virkningstidspunkt og avdelingstilhørighet

F-1009 Avd. 007 – Vestfold

Medlemskap

Fellesforbundet må tilby medlemskap med varighet på inntil 4 måneder. Begrunnelse:

For å få organisert medlemmer innen grønn sektor, og deler av

sesongbetjente arbeidstakere innen restaurantbransjen er det viktig at Fellesforbundet kan tilby et medlemskap som omfatter deres lønns- og arbeidsvilkår med unntak av forsikringsordninger. Medlemskapet må være spesielt for disse bransjene med inntil 4 måneders varighet slik at medlemskapet ikke utnyttes av andre. Dette er bransjer hvor det er vanskelig å organisere per i dag, men med denne medlemskapsløsningen har vi en større mulighet. Det bør opprettes en prøveordning i neste landsmøteperiode for å teste ut effekten av et slikt medlemskap.

F-1010 Avd. 650 – Fellesforbundet Bi-medlemskap:

Fellesforbundet har ikke mulighet for bi-medlemskap. Mange medlemmer har hovedarbeidsgiver i stat eller kommune og bi-jobb i hotell og restaurant. De ønsker ikke å ha to fullverdige medlemskap og betale dobbelt opp for forsikringer, disse velger da å stå som uorganiserte i stedet for å melde seg inn.

Oppsummering:

Det foreligger forslag fra avd. 7 og 650 om eget medlemskap for sesongarbeidere og bi-medlemskap.

Representantskapets vurdering:

Forslagene fra avd. 7 gjelder etablering av eget medlemskap for sesongarbeidere uten kollektivte forsikringer. Det er i de gjeldende vedtektene fullt mulig å tegne medlemskap selv om de begynner i et arbeidsforhold som antas å være kortvarig for så å avslutte medlemskapet når arbeidsforholdet opphører. Å innføre en ordning med medlemskap begrenset oppad til eksempelvis fire måneder, og at et slikt medlemskap ikke skal gi rettigheter i forhold til de kollektive forsikringsordningene, er representantskapet ikke innstilt på å imøtekomme. Forslaget fra avd. 7 tiltres derfor ikke.

Uttrykk som "tatt opp som medlem" og "opptak som medlem" kan assosiereres med med at arbeidstakere må søke om medlemskap i en lukket og hemmelig organisasjon. Representantskapet innstiller derfor på å endre språkdrakten uten at dette endrer betydningen av bestemmelsene.

Forslaget fra avd. 650 er dekket opp av vedtektenes 1.2.1.2. punkt 3.

Fellesforbundet har i større grad enn tidligere flere medlemmer som har to arbeidsforhold innenfor forbundets virkeområde. Mange av disse ønsker selv å betale kontingent og ha de samme rettigheter i begge arbeidsforhold. I dag

er det utfordring med å innfri disse ønskene når arbeidsforholdene er i to ulike avdelinger. Det er systemteknisk mulig utvikle løsninger med innkreving av kontingent fra flere bedrifter mot samme medlem med ulik avdelings- tilhørighet.

Dagens vedtekter fanger kun opp medlemskap i to ulike LO-forbund, med tilbud om bi-medlemskap. Representantskapet innstiller på at medlemmer med arbeid i ulike bedrifter innenfor forbundets virkeområde, kan ha tilhørighet i flere avdelinger med fulle rettigheter.

I-1011 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Vedtektenes 1.2.1.2. ~~Opptak av medlemmer,~~ Medlemskap, virkningstidspunkt og avdelingstilhørighet endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

1. Alle arbeidstakere som har arbeid innenfor forbundets virkeområder og som godtar Landsorganisasjonens og forbundets vedtekter og vedtak som er gjort i Landsorganisasjonen og forbundets ulike organer, kan være medlemmer av forbundet. Ved medlemskap ~~opptak som medlem~~ forplikter medlemmet seg til å følge og etterleve forbundets vedtekter.

2. ~~Som~~ Elev- og studenter ~~kan opptas personer~~ under utdanning kan bli medlem, forutsatt at ~~disse ikke kan opptas som medlemmer etter~~ vedtektenes kap. 1.2.1.2 punkt 1 er oppfylt. Forbundsstyret fastsetter nærmere regler for ~~oppta~~k av elev- og student~~medlemmer~~medlemsskap.

3. Medlemmer av andre LO-forbund med bijobb innenfor forbundets virkeområde, kan være bimedlemmer.

4. Arbeidstaker som tidligere har stått tilsluttet Landsorganisasjonen kan bli

tas opp igjen som nytt medlem dersom vilkårene for dette ellers er til stede.

5. Unntatt fra medlemskap er de som: ~~Som medlemmer kan ikke opptas~~ ~~arbeidstakere, elever og studenter som:~~

- står tilsluttet, representerer eller aktivt deltar på markeringer arrangert av et politisk parti eller organisasjon som har et nazistisk eller fascistisk program eller et beslektet formål

- har tatt arbeid som omfattes av godkjent arbeidskonflikt

- er utelukket av forbund tilsluttet Landsorganisasjonen.

6. Medlemskapet, med de rettigheter og plikter som framgår av vedtektene, gjelder fra det tidspunkt innmeldingsblanketten er underskrevet av medlemmet. Ved elektronisk innmelding gjelder medlemskapet fra det tidspunktet medlemskapet er registrert i forbundet.

7. Alle medlemmer skal være tilmeldt den avdeling som er tildelt det organisasjonsområdet medlemmet tilhører.

8. Medlemmer med arbeid i ulike bedrifter innenfor forbundets virkeområde, kan ha tilhørighet i flere avdelinger.

1.2.1.3 Opprettholdelse av medlemskap

Representantskapets vurdering:

Uttrykk som "tatt opp som medlemmer" kan assosiereres med med at arbeidstakere må søke om medlemskap i en lukket og hemmelig organisasjon. Representantskapet innstiller derfor på å endre språkdrakten uten at dette endrer betydningen av bestemmelsene.

Representantskapet viser ellers til innstilling I-1011 (1.2.1.2. Opptak av medlemmer, virkningstidspunkt og avdelingstilhørighet).

I-1012 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Vedtektenes 1.2.1.3 Opprettholdelse av medlemskap, endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

1. Medlemmer som blir arbeidsledige kan opprettholde sitt medlemskap.

2. Medlemmer som blir pensjonister og som derved er permanent ute av yrkesaktivt arbeid og ikke har inntekt fra lønnet arbeid, kan opprettholde sitt medlemskap.

3. Medlemmer som avtjener førstegangstjeneste, kan opprettholde sitt medlemskap forutsatt at de har vært medlem i minst to måneder før de skal avtjene slike tjenester.

4. Yrkesaktive medlemmer som ikke lenger fyller betingelsene for å bli medlem ~~tatt opp som medlemmer~~, kan ikke opprettholde medlemskapet i forbundet og skal strykes som medlem. Unntatt herfra er:

- Medlemmer som ~~begynner egen virksomhet eller~~ ansettes i ledende stilling i en bedrift dersom det ikke er naturlig med overgang til andre forbund innen Landsorganisasjonen. Det er en forutsetning at medlemmets nye virksomhet ikke på noen måte er i strid med forbundets interesser.

- Medlemmer som oppnevnes eller velges på heltid til å skjøtte tidsavgrensede verv i politiske organer eller organisasjoner utenfor

forbundets organisasjonsledd, opprettholder medlemskapet, men skal fratre sine verv i forbundet.

1.2.2 Medlemmenes rettigheter

F-1013 Avd. 009 – Østre Agder

Det er kun yrkesaktive medlemmer som har møte-, forslags- og stemmerett på medlems- og årsmøter i forbundets organer.

Begrunnelse:

Vedtektenes §1 slår fast at Fellesforbundets formål er å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår. Forslaget er ikke til hinder for å ha pensjonistsamlinger i ulike varianter til hygge og debatt.

F-1014 Avd. 014 – Rogaland Transportarbeiderforening Vedtekter

Nytt kapittel 1.6: Økonomisk støtte for karensdager ved uforskyldt oppsigelse

– permittering.

Medlemmer som blir uforskyldt arbeidsledig eller permittert, vil få dekket karensdagene før det ytes dagpenger fra NAV med 60% av dagpengesatsen fra NAV. Utbetalingen er ikke skatte eller oppgavepliktig.

Søknad om støtte vedlagt oppsigelse/permitteringsvarsel samt dokumentert dagpengeutbetaling/sats fra NAV sendes avdelingen.

Begrunnelse:

Dette er en ordning som Handel & Kontor tilbyr sine medlemmer. Avdeling 14 ble kjent med denne ordningen i forbindelse med omorganisering og nedbemanning hos Coop Lager avd. Stavanger. Siden Coop-ansatte nettopp var blitt overført fra HK til Fellesforbundet, valgte avd. 14 å innføre en slik ordning for å gi medlemmene et tilbud tilsvarende det de ville hatt i HK. Avdelingen sin ordning er midlertidig frem til Fellesforbundets landsmøte i 2023, og vil bli vurdert på nytt etter dette.

F-1015 Avd. 020 – Transport Møre og Romsdal Vedtekter

Nytt kapittel 1.6: Økonomisk støtte for karensdager ved uforskyldt oppsigelse

– permittering.

Søknad om støtte vedlagt oppsigelse/permitteringsvarsel samt dokumentert dagpengeutbetaling/sats fra NAV sendes avdelingen.

Begrunnelse:

Dette er en ordning som Handel & Kontor tilbyr sine medlemmer. Avdeling 14

ble kjent med denne ordningen i forbindelse med omorganisering og nedbemanning hos Coop Lager avd. Stavanger. Siden Coop-ansatte nettopp var blitt overført fra HK til Fellesforbundet, valgte avd. 14 å innføre en slik ordning for å gi medlemmene et tilbud tilsvarende det de ville hatt i HK. Avdelingen sin ordning er midlertidig frem til Fellesforbundets landsmøte i 2023, og vil bli vurdert på nytt etter dette.

F-1016 Avd. 027 – Innlandet Transportarbeiderforening Vedtektsendring

Det er kun yrkesaktive medlemmer som har møte-, forslags- og stemmerett på medlems- og årsmøter.

Begrunnelse:

F-0000 Xxx. 041 – Agder Transportarbeiderforening Vedtekter

Nytt kapittel 1.6: Økonomisk støtte for karensdager ved uforskyldt oppsigelse

– permittering.

− Medlemmer som blir uforskyldt arbeidsledig eller permittert, vil få dekket karensdagene før det ytes dagpenger fra NAV med 60% av dagpengesatsen fra NAV. Utbetalingen er ikke skatte eller oppgavepliktig.

− Søknad om støtte vedlagt oppsigelse/permitteringsvarsel samt dokumentert dagpengeutbetaling/sats fra NAV sendes avdelingen.

Begrunnelse:

F-1018 Avd. 054 – Gjøvik Jern og Metall

Det er kun yrkesaktive medlemmer som har møte-, forslags- og stemmerett på medlems- og årsmøter.

Begrunnelse:

F-1019 Avd. 058 – Fellesforbundet

Det er kun yrkesaktive medlemmer som har forslags- og stemmerett på medlems- og årsmøter.

Begrunnelse:

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 9, 27, 54 og 58 om begrensninger i møte-, forslags- og stemmerett for ikke-yrkesaktive medlemmer.

De er forslag fra avd. 14, 20 og 41 om at forbundet innfører ordning med økonomisk støtte for karensdager ved uforskyldt oppsigelse og permittering.

Representantskapets vurdering:

Representantskapet vurderer det som i overkant inngripende å innføre en generell bestemmelse som fratar ikke-yrkesaktive alle rettigheter knyttet til deltakelse i møter i avdelingen.

I vedtektenes 3.2.3. Begrensninger i stemmerett ved behandling av økonomiske saker, fremgår følgende:

Bare yrkesaktive medlemmer har stemmerett ved behandling av saker vedrørende ekstra administrasjonskontingent og i saker som angår disponering av avdelingens økonomiske midler.

Representantskapet viser til innstilling I-1157 (3.1. Generelt), der er innstilles på avgrensing i forslags- og stemmerett i saker av større organisatorisk og økonomisk betydning.

Siden vedtektenes 1.2.2. punkt 1, tredje strekpunkt gir alle medlemmer fulle rettigheter knyttet til deltakelse i medlems- og årsmøter i egen avdeling, innstiller representantskapet på henvisning til begrensing i dette strekpunktet.

Forslagene om å frata ikke-yrkesaktive medlemmer alle rettigheter i medlems- og årsmøter i avdeling, tiltres ikke.

Representantskapet er kjent med at enkelte av forbundets avdelinger har ulike ordninger med stønadskasser der det bl.a. gis økonomisk støtte for karensdager ved uforskyldt oppsigelse og permittering, ekstrastønad ved dødsfall, fysikalsk behandling, legemidler (på resept) høreapparater og briller mm. Representantskapet har ikke oppfattet at det er et stort og utbredt ønske om å innføre nye stønadsordninger i medlemskapet. Forslagene tiltres ikke.

I-1020 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Punkt 1 i vedtektenes 1.2.2. Medlemmenes rettigheter endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

Et medlem har rett til:

- veiledning og bistand i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår i arbeidsforhold innen forbundets virkeområde i henhold til kap. 1.2.

- rettshjelp i saker angående lønns- og arbeidsvilkår i arbeidsforhold innen forbundets virkeområde i henhold til vedtektenes kap. 1.2. etter konkret vurdering av forbundet i hvert enkelt tilfelle

- å møte med forslags- og stemmerett på medlems- og årsmøter i egen avdeling, med unntak av det som kommer frem i kap. 3.1. punkt 5

- å møte uten stemmerett på medlemsmøter i avdelingen der en bor dersom dette er en annen avdeling enn den medlemmet er tilknyttet

- å være sikret gjennom de til enhver tid gjeldende kollektive forsikringsordninger

- bistand i forsikringsspørsmål og andre ordninger som følge medlemskapet

- å motta konfliktstønad når medlemmet rammes av konflikt og betingelsene for stønad er oppfylt.

1.3 Organisasjon

1.3.2 Diverse fellesbestemmelser

1.3.2.1 Dagsorden og saksliste

Representantskapets vurdering:

Det ble gjennom pandemien i 2020 og 2021 vanskelig å gjennomføre fysiske møter med bakgrunn i strenge smittevernsregler. Bruk av ulike typer digitale møter ble i større grad erstattet eller kombinert av fysiske møter i ulike besluttende organer i hele organisasjonen i denne perioden.

Representantskapet mener at digitale møter i besluttende organer kan være et godt alternativ i flere sammenhenger uavhengig av mulige fremtidige pandemier og smittevernsregler. Forbundets vedtekter fanger ikke opp denne muligheten og innstiller derfor på presisering av mulighet for digitale møter i vedtektenes 1.3.2.1.

Representantskapet legger til grunn at forbundsstyret påser at det blir utarbeidet retningslinjer for hvordan digitale møter i besluttende organer i organisasjonen skal avholdes.

I-1021 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres følgende endring i vedtektenes 1.3.2.1. Dagsorden og saksliste:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

Ved innkalling til fysiske- og digitale møter i organisasjonen skal det foreligge dagsorden eller saksliste. Når det fremmes forslag av stor betydning for organisasjonsleddet, som kjøp og salg av eiendeler og verdier, fastsettelse av kontingent eller organisasjonsleddets status, skal saken med styrets innstilling være ført på dagsorden eller saksliste ved innkallingen. Av dagsorden eller saksliste skal det klart framgå hva saken gjelder.

1.3.2.2 Avstemningsregler

1.3.2.2.1 Generelle regler

F-1022 Avd. 057 – Nord Rogaland Ungdomsmedlem

2.1.1 Nytt punkt 6

Som Ungdomsmedlem regnes alle inntil fylte 25år.

Begrunnelse:

Mange av våre medlemmer mellom 25 og 30 er godt etablerte i arbeidslivet, har hus og hjem og identifiserer seg ikke som ungdom. Det er også viktig for å slippe ungdom til i verv at ungdomsplasser ikke skal holdes i årevis.

F-1023 Avd. 143 – Helgeland

Fellesforbundet skal beholde øvre aldersgrense på 30 år.

Begrunnelse:

Fellesforbundet har lang tradisjon for ungdomsarbeid. En "ungdom" på 35 år eksisterer ikke. Prinsippet med "ung til sinns" gjelder ikke her.

F-1024 Avd. 250 – Hotell, Restaurant og Reiseliv

Justere aldersgrensen for ungdom fra 30 til 25 år

De som skal defineres som ungdom justeres grensen ned til 25 år i Fellesforbundet.

Begrunnelse:

Hensikten og intensjonen med å drive ungdomsarbeid i Fellesforbundet er å gi unge muligheten til å komme inn i den eksisterende organisasjonen ved å aktivisere dem med jevnaldrende. Det er viktig at dette tilbudet forblir et lavterskeltilbud for nye organiserte som ønsker å lære mer om det å være tillitsvalgt, samt at man møter likesinnede på samme nivå.

F-1025 Avd. 768 – Trondheim Bygning

Senke alder for definert ungdom til 25 år

De som skal defineres som ungdom justeres grensen ned til 25 år.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 143 om å beholde dagens aldersgrense på 30 år for ungdomstillitsvalgte.

Det er forslag fra avd. 57, 250 og 768 om å senke aldersgrensen for ungdomstillitsvalgte fra 30 til 25 år.

Representantskapets vurdering:

Det er ikke kommet frem nye momenter i spørsmålet om aldersgrense for valg av ungdomstillitsvalgte som tilsier at representantskapet vurderer om det er grunnlag for å senke aldersgrensen. Forslagene fra avd. 57, 250 og 768 tiltres ikke.

Det er behov for språkelig presisering av begrepet "etnisk bakgrunn" til "etnisk minoritetsbakgrunn".

I-1026 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Punkt 5 i vedtektenes 1.3.2.2.1. Generelle regler endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

5. Ved valg til Fellesforbundets ulike organer skal det tas hensyn til bransje, kjønn, alder, etnisk minoritetsbakgrunn, konsern og geografiske forhold. Ungdomstillitsvalgte skal være under 30 år når valgene finner sted.

1.4 Kontingent

1.4.1 Kontingentberegning

1.4.1.1 Prosentkontingent

F-1027 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening Kontingent av feriepenger

Fellesforbundet må jobbe for at det trekkes kontingent av de feriepengene som ved hver lønnsutbetaling overføres til feriepengegrunnlaget for neste år.

Begrunnelse:

Noe av det våre medlemmer er mest negative til, er å ha kontingent-trekk på feriepengene. Samme hvor mye en forsøker å forklare dette, sitter mange igjen med følelsen av at de allerede har betalt kontingent av dette, og dermed betaler kontingenten to ganger.

Ved å gjøre som vi foreslår, betaler medlemmene inn kontingent av dette som settes av til feriepenger fortløpende, og dermed ingen trekk når det utbetales feriepenger. Forbundet vil ikke tape noe på dette, for innbetalingene til forbundet blir lik, men medlemmene vil bli betydelig mer positivt innstilte, og vi på avdelingene slipper den diskusjonen om feriepenger og kontingent hvert eneste år. For medlemmene vil det medføre litt økt kontingent på hver lønnsutbetaling, men det vil allikevel bli en begrenset økning, og her vil fordelene bli langt større enn ulempene.

F-1028 Avd. 003 – Agder Fagforening Ha et eget lærlingemedlemskap.

Begrunnelse:

Fellesforbundet kaller seg i dag forbundet for lærlinger, og dette må vi jobbe hardere for å fremme. Mange lærlinger syntes det er dyrt å være medlem, og derfor bør det enten opprettes et eget lærlingemedlemskap med lavere kontingent, på lik linje med studentmedlemskap som allerede finnes, eller hatt et gratis medlemskap.

F-1029 Avd. 003 – Agder Fagforening Kontingent av lønn.

Det beregnes ikke kontingent for lønn over 8.G.

Begrunnelse:

Dette gjelder bare ett fåtall medlemmer og fører ikke til at lavtlønte må betale høyere kontingent.

F-0000 Xxx. 003 – Agder Fagforening Kontingent VTA.

Yrkesaktive uføre på VTA betaler kanskje maksimum Kr. 121 kr mnd. i kontingent, men ramler de ut av jobb må de betale minstekontingenten på Kr

198. Dette bør endres til for eksempel en fastkontingent for VTA som er lik uansett om en er i arbeid eller ikke.

F-0000 Xxx. 004 – Oslo Transportarbeiderforening Forslag til endring i punkt 1.4.1.2.1 i vedtektene.

Ingen med unntak av lærlinger og fritatte medlemmer kan betale lavere kontingent enn minstekontingent.

Forbundsstyret fastsetter årlig beløpet for minstekontingenten. Beløpet kan ikke være høyere enn den faktiske kostanden for de obligatoriske kollektive forsikringene i medlemskapet.

Begrunnelse:

Minstekontingenten skal være lik for alle uavhengig om du er arbeidsledig, tjener lite eller har lav stillingsbrøk. Minstekontingenten skal som et minimum dekke utgiftene for de kollektive forsikringene.

F-0000 Xxx. 005 – Fellesforbundet

Det settes ned et utvalg som får i oppgave å vurdere om vårt kontingent nivå, behov og modell er utformet riktig og sikrer at vi som forbund er rigget for fremtiden.

Eventuelle forslag til endringer bør komme i god tid før neste landsmøte slik at repskapet kan gjennomgå og innstille til neste landsmøte. Det bør sikres at det ikke går utover driften og at man har god nok tid til å tilpasse seg i forbund og avdelinger.

Begrunnelse:

Vi har en solidarisk kontingentmodell. Likevel må vi ta innover oss at det skjer mye rundt oss. Fagforbundet har satt ned kontingenten. FLT og IE sin sammenslåing vil nok påvirke oss i fremtiden. Vi må sikre at Fellesforbundets medlemmer har en konkurransedyktig kontingent uten at det går ut over driften av forbundet eller medlemmenes tilbud. Det lar seg heller ikke gjøre å øke godene i medlemskapet samtidig som man setter ned kontingenten.

F-1033 Avd. 006 – Fellesforbundet Kontingent

Kontingent nivå i Fellesforbundet må vurderes i forhold til andre konkurrerende forbund.

Begrunnelse:

Vi ser at flere av våre medlemmer får dyrere medlemskap enn i andre foreninger og derfor nekter å skifte overenskomst og forbund. Dagens kontingent modell kan virker negativt på de medlemmer som kommer inn under bilag 5 hvor lønn er et individuelt tilbud. Flere har ytret seg negativt om at FF er dyrere en andre foreninger. Konkurrentene FLT og fremtidige IE spiller bevisst på dette for å kunne skvise FF ut i disse områdene for godt.

F-0000 Xxx. 007 – Vestfold

Kontingent

Fellesforbundet avdeling 7 ønsker å opprettholde dagens ordning med kontingent. Det vil si at det betales kontingent av all lønn.

Begrunnelse:

Avdelingen mener det er det mest solidariske systemet for kontingenttrekk vi kan ha. Det vil bli urettferdig at de som tjener minst skal betale kontingent av all lønn, mens de som tjener mest ikke skal det.

F-1035 Avd. 010 – Fellesforbundet

Fellesforbundet vil innføre et eget lærlingmedlemskap tilsvarende prisen for studentmedlemskap. Lærlingene beholder alle medlemsrettigheter som ordinære hovedmedlemmer.

Billigere kontingent for lærlinger

F-0000 Xxx. 011 – Vestnorsk Transportarbeiderforening Lærlinger

Fellesforbundet kaller seg forbundet for lærlinger, og dette må vi jobbe hardere for å fremme. Det er alt for få lærlinger som organiserer seg i dag, og vi må sette inn tiltak for å få de inn i forbundet. Mange lærlinger synes det er for dyrt å være medlem, og derfor ønsker den vi å opprette et eget lærlingmedlemskap med lavere kontingent slik som studentmedlemskapet som allerede finnes. Dette vil gjøre jobben med å nå ut til lærlinger, og å få disse organisert og beholde de, enklere.

F-1037 Avd. 011 – Vestnorsk Transportarbeiderforening Kontingent

Fellesforbundet har Fagbevegelsens mest solidariske kontingent, og prinsipielt er det gode grunner til å holde på vår kontingentform. Likevel, må vi tilpasse teori til praksis. Fellesforbundet er eneste forbund igjen både innenfor og utenfor LO som ikke har tak på kontingenten, har en høy prosentsats, og trekk på både tillegg og feriepenger.

Samtidig må lærlinger likebehandles med studentmedlemmer. Lærlinger har lav inntekt, på lik linje med studenter, og det kan oppleves urettferdig at disse må betale full kontingent av sin lønn. Lærlingene er blant de viktigste gruppene som må sikres at forblir medlem fremover, for å sikre at vi ikke vokser ut av tariffavtalene.

Avdeling 11 mener derfor det må settes ned et utvalg i Fellesforbundet som ser på forbundets kontingent frem mot landsmøtet i 2027, og utarbeider forslag til endringer i kontingentsystemet, og belyser hvor kostnader og aktiviteter kuttes. Utvalget må bestå både av klubbtillitsvalgte i forskjellige lønnssegmenter og forbundets tillitsvalgte, og må jobbe ut fra følgende forutsetninger:

- En forutsetning om at det jevne medlem skal oppleve å betale lavere kontingent

- Studentmedlemmer og lærlingmedlemmer skal likebehandles

- Fellesforbundet skal ha en kontingent i tråd med andre forbund i privat sektor i og utenfor LO

- Kontingentsatsene skal ses i sammenheng med medlemmer som forlater forbundet

I tillegg skal utvalget vurdere:

- Ordningen med kontingenttrekk av feriepenger

- Ordningen med kontingenttrekk av ubekvemstillegg

Begrunnelse:

Det er vanskelig å verve, og å beholde medlemmer i flere sektorer på grunn av høy kontingent. Selv om man tjener godt, er det grunn til å se på medlemskapet for en månedlig kontingent på 1000,- og oppover. Særlig i transportyrkene er dette en god grunn til å bytte til Yrkestrafikkforbundet. Det er heller ingen egen lærlingordning, som kan oppfattes diskriminerende satt opp mot studentmedlemskapet. Per i dag har forbundet et aktivitetsnivå som er så høyt at det ikke vil få store konsekvenser å justere dette ned noe.

F-1038 Avd. 012 – Fellesforbundet Kontingentsystemet til Fellesforbundet

Det foreslås en synliggjøring av kontingentfordelingen – en organisasjonsdel og en forsikringsdel - uten et det åpnes for muligheter for å reservere seg i forhold til forsikringsdelen.

Begrunnelse:

Kontingentsystemet i Fellesforbundet har behov for synliggjøring av fordelingen i selve kontingenten, vi ser i dag andre forbund som har synliggjort kontingent fordelingen slik at medlemmer kan se hvor mye som går organisatorisk og hva som er øremerket forsikringsdel. En synliggjøring ville kunne gjøre det enklere for medlemmer og forstå selve sammensetningen i kontingenten de betaler.

F-1039 Avd. 012 – Fellesforbundet Medlemskap tilpasset lærlinger.

Begrunnelse:

Mange lærlinger synes det er for dyrt å være medlem, noe som gjør at organiseringen på lærlinger er lav. Derfor ønsker ungdommen å opprette et eget lærlingmedlemskap med lavere kontingent, med en kontingent på lik linje med studentmedlemskapet som allerede finnes.

F-1040 Avd. 013 – LKAB Arbeiderforening

Gi lærlinger en fastsatt kontingent i året og med de samme rettighetene som yrkesaktive medlemmer når det gjelder både goder og forsikringer.

Kontingent til lærlinger

Per dags dato betaler lærlinger samme sats som andre yrkesaktive medlemmer på kontingenten. Gi dem heller en gulrot fordi de velger å ta noe innenfor yrkesfag og gi de like premisser på kontingenten som elev- og studentene med en fastsatt kontingent. Det er forståelig at det er tungt å starte på en lærlinglønn og spesielt hvis man ikke bor hjemme. Den kronen man klarer å skrape inn både på ekstra arbeidstimer og generelt, vil man gjerne ha.

F-1041 Avd. 013 – LKAB Arbeiderforening Takhøyde på kontingent:

Forslag

Sette en takhøyde på maks 1200 kr per medlem. Eller

Kontingent trekkes på ordinær brutto lønn, dette inkluderer ikke skifttillegg, prosenttillegg, overtidstillegg, helligdagsgodtgjørelse.

Punkt 1.4.1.1-2.

«Kontingentgrunnlaget er brutto lønn dersom ikke annet framgår av vedtektene. Med brutto lønn menes all lønn opptjent i den enkeltes arbeidsforhold i bedriften, så som ordinær lønn, akkord, bonus, overskuddsdeling, skifttillegg, prosenttillegg, overtidstillegg, helligdagsgodtgjørelse, feriepenger og andre tillegg sammenliknbare med disse eller som er vederlag for arbeid.»

Med slike vedtekter blir kontingenten skyhøy og det skaper store reaksjoner da når det ikke er noe form for takhøyde på kontingenten. Reaksjonene ble ennå høyere når det viser seg i streiken som var at vi var et forbundet med absolutt minst streikebidrag utbetalt. Når det er så høyt kontingent, så forventer medlemmer så mye mer tilbake når det først skjer nå og ikke bare at det føles som smuler.

F-0000 Xxx. 020 – Transport Møre og Romsdal

Innbetaling av kontingenttrekk skal ikke gjelde feriepenger.

Begrunnelse:

Kontingenten som i dag trekkes den måneden medlemmer mottar feriepengelønna, oppleves som uforholdsmessig stort. Dette er tilbakemeldinger vi tillitsvalgte får. Uorganiserte bruker også dette som argument for ikke å melde seg inn.

F-1043 Avd. 021 – Havn

Det skal ikke betales kontingent av feriepenger. Det trekkes kontingent av inntekten gjennom året, men feriepengene holdes utenfor trekk.

Begrunnelse:

Det er nesten umulig å verve nye medlemmer og der er det mange faktorer som spiller inn.

Økonomi er en fellesnevner her. Mange av de som vi prater med peker også på at det må betales kontingent på feriepenger, og bruker det som argument til å ikke bli medlem.

Mange er har presset økonomi på grunn av økende renter – Hinsides strømpriser og matvare priser som øker betraktelig. Mange er nå i en situasjon at de må kutte på utgiftene og kutte kraftig. Vi tror at å fjerne kontingent på feriepengene vil gjøre det lettere å verve nye og at det faktisk kan brukes som en fordel i verve praten.

F-1044 Avd. 022 – Viken

Kontingenten:

- Innbetaling av kontingenttrekk skal ikke gjelde feriepenger.

- Lærlinger

F-1045 Avd. 022 – Viken

Innbetaling av kontingenttrekk skal ikke gjelde feriepenger.

F-1046 Avd. 023 – Raufoss Jern og Metall Kontingent

Dagens solidariske kontingentmodell må bestå.

Begrunnelse:

I dag betaler alle samme kontingent i prosent, uansett om de er lærlinger, høytlønte eller lavtlønte, og alle har like rettigheter. I tillegg har vi et minstekontingentsystem, for de som midlertidig er uten arbeid. Dette er en rettferdig ordning.

F-1047 Avd. 027 – Innlandet Transportarbeiderforening Kontingent

Innbetaling av kontingenttrekk skal ikke gjelde feriepenger.

Begrunnelse:

F-1048 Avd. 028 – Steinkjer og Stjørdal Fagforening Lærlingekontingent

I dag ser vi at det er for få lærlinger som organiserer seg hos oss i Fellesforbundet. Dette krever tiltak. Flere lærlinger ytrer sine meninger om at det er for dyrt å være medlem, og det igjen gjenspeiler lav organisering.

Ungdommen ønsker derfor å senke kontingenten for lærlingene ned på lik linje med studentmedlemskapet som allerede finnes.

F-1049 Avd. 029 – Søre Sunnmøre

4.1.1 Prosentkontingent.

1. Forbundets medlemmer skal betale ein kontingent på 1,5 % av kontingentgrunnlaget.

Det skal ikkje betalast kontingent av kontingentgrunnlag som overstig 6G i løpet av eit inntektsår slik at det følger med på lønns utviklinga

Grunngiving:

Vi har i dag mange medlemmer som betaler mellom kr. 10.000,- og kr 20.000,- i kontingent i året. Når Fellesforbundet har sterk konkurranse frå andre organisasjonar som tilbyr rimelegare kontingent, er det forståeleg at medlemmar forlèt Fellesforbundet til fordel for andre organisasjonar. Innføring av tak på kontingentgrunnlaget vil gjere det mogleg å behalde medlemmer som har høg inntekt, og i tillegg gjere det lettare å organisere nye medlemmer i same inntekts sjikt.

Fellesforbundet må og tenke langsiktig i forhold til vertikale tariffavtaler. Om Fellesforbundet skal kunne inngå vertikale tariffavtaler, er det ein føresetnad med tak på kontingentgrunnlaget.

F-1050 Avd. 031 – Sunnmøre Kontingent:

Foreslår at ein reduserer kontingentsatsen til 1,3 %. Samt at ein finn ei bedre ordning for når 2 i samme husstand er medlemmer i tillegg til at ein slepp eigenandel ved forsikringsoppgjer.

Begrunnelse:

Vi opplever no høgare kostnader på alt, at fleire og fleire medlemmer kommer til oss og klagar på høg kostnad ved medlemskap og ynskjer difor å melde seg ut.

Samstundes møter vi som tillitsvalgte same haldning ved nytilsette når vi spør om medlemskap - det er for dyrt.

Medlemane bryr seg meir om kva ting kostar, og kva dei får igjen for pengane. Vi får og spørsmål om kva kontingenten gjeng til. Bortsett frå innbuforsikringa, så føler fleire at dei ikkje ser igjen all den kontingenten dei faktisk betaler inn.

Vi som tillitsvalgte prøver sjølsagt å forklare alle fordelane ved å være organisert, uten at alt dette "andre" som følger med medlemskapet ser ut til å telje. Ved å velje å stå utanfor ynskjer fleire heller å bruke pengar på borna sine aktivitetar.

Eit typisk eksempel er når eit par som bur saman, betaler dei dobbel kontingent for ei innbuforsikring Og alt dei får i retur er ingen eigenandel. (Meina dei sjølve)

Ein kan fint der gå over til ei innbuforsikring frå anna selskap og ha 4-5 forsikringssaker i løpet av eit år utan at ein brukar meir pengar enn det 2 medlemskap kostar.

F-0000 Xxx. 032 – Transport Nord Endring av kontingent

Det foreslås at kontingenten endres til å gjelde bare prosentvis trekk av kontingent for ordinær lønn. Overtid skal ikke regnes med.

Når man beregner kontingent av feriepenger, så bruker man ikke feriepengeutbetaling som grunnlag, men den ordinære lønn man fikk måneden forut.

Begrunnelse:

- Det er stor konkurranse med andre forbund både innenfor og utenfor LO som har tak på sin kontingent. Dette fører til at våre medlemmer blir trukket mye mer kontingent og av den grunn blir medlemskap i Fellesforbundet valgt bort til fordel for billigere kontingent i andre forbund.

F-1052 Avd. 036 – Sogn og Fjordane Transportarbeiderforening Kontingenten:

- Innbetaling av kontingenttrekk skal ikke gjelde feriepenger.

- Lærlinger

F-0000 Xxx. 037 – Transport

Medlemskontingent:

Medlemskontingenten skal ikke trekkes av feriepenger.

Begrunnelse:

Kontingenten som i dag trekkes, den måneden medlemmer mottar feriepengelønna, oppleves som uforholdsmessig stort. Dette er tilbakemeldinger vi tillitsvalgte får. Uorganiserte bruker også dette som argument for ikke å melde seg inn.

F-1054 Avd. 039 – Industri & Service Telemark Reduksjon av kontingent på feriepenger

Begrunnelse:

Mange opplever at kontingent på feriepengene er urettferdig da man allerede har betalt kontingent på beregningsgrunnlaget. Fellesforbundet bør på sikt fjerne den. I første omgang foreslås derfor en reduksjon på til halv kontingent.

F-0000 Xxx. 050 – Vestfold Nord

Det bør tilstrebes og jobbes for lik kontingent i alle forbundets avdelinger. Kontingent skal maksimalt være 1,6% av brutto lønn.

Begrunnelse:

Medlemmer har krav på den samme service og hjelp til den samme prisen om man bor på den ene eller andre siden av by, region eller andre avtalte grensesettinger.

Det kan være lurt å se seg selv utenfra om hvordan dette systemet oppfattes og fremstår.

Ett forbund, en kontingent.

F-1056 Avd. 056 – Oslo og Omegn Bussarbeiderforening Kontingent

Vi foreslår at det utarbeides ordninger som sikrer at man unngår skyhøye kontingentinnbetalinger ved anbudsslutt og virksomhetsoverdragelse.

Dette er utvilsomt et tema som vekker sterke følelser! Våre konkurrenter i bussektoren, Fagforbundet og Jernbaneforbundet, har senket sine kontingenter. YTF har lenge reklamert med lavere kontingent.

Vårt viktigste problem er kanskje at det ikke er noe tak på kontingenten i dag. I sammenheng med anbudsavslutninger vil man gjerne få utbetalt sluttoppgjør med feriepenger, noe som godt kan gi en høy engangssum med tilsvarende høy kontingent. Dette mister vi medlemmer på!

F-1057 Avd. 057 – Nord Rogaland Kontingent.

4.1 Kontingentberegning

Medlemskontingenten må oppleves som rettferdig, fastkontingent, tak på kontingenten og andre oppdelingsformer vil av noen medlemsgrupper oppleves som urettferdig.

Medlemskontingenten bør derfor være som i dag på 1,5% av brutto lønn.

Allikevel vil debatten om kontingent fortsette, og vi trenger kunnskap for å finne det beste systemet for framtida. Fellesforbundet må derfor i kommende landsmøteperiode utrede alternative modeller for kontingenten, og hvordan de vil slå ut på forbundet økonomi. Eksempelvis modeller med tak på kontingent, fritak for kontingent på feriepenger, fast beløp osv.

Fellesforbundet må også jobbe for å få gjennomslag for fullt fagforeningsfradrag på skatten.

F-1058 Avd. 065 – Fellesforbundet

Fellesforbundet gjennomgår dagens lærlingemedlemskap i forhold til innhold og kontingent for å være mer attraktiv for medlemskap og for å beholde medlemmene.

Begrunnelse:

Xxxxxxxxx mister ungdomsretten sin ved å gå ut i lære – førsteåret som lærling regnes som vg3, dermed bruker elevene opp ungdomsretten sin. Det er også vanskelig å verve unge lærlinger – da dem ikke ser verdien i å være organisert og hvorfor de skal betale «så mye» for noe du ikke trenger. Vi tror derfor at hvis lærlinger hadde fått gått på minstekontingent, så er det lettere å verve, og de som først er blitt medlemmer fortsetter ofte med det.

F-0000 Xxx. 074 – Nord-Hålogaland

Forslag til endring i punkt 1.4.1.2.1 i vedtektene.

Ingen med unntak av VTA-medlemmer, lærlinger og fritatte medlemmer kan betale lavere kontingent enn minstekontingent.

Forbundsstyret fastsetter årlig beløpet for minstekontingenten. Beløpet kan ikke være høyere enn den faktiske kostnaden for de obligatoriske kollektive forsikringene i medlemskapet.

Begrunnelse:

F-1060 Avd. 075 – Halden Fagforening Lavere kontingent for lærlinger.

Fellesforbundet fastsetter en lavest mulig kontingent for lærling-medlemmer. Kontingenten bør være i form av en fastpris som er lik for alle lærlinger innenfor våre områder.

Begrunnelse:

Det er viktig å organisere unge medlemmer. Lærlinger er i en etableringsfase, ofte med dårlig råd, og liten kjennskap til fagbevegelsen – dette gjør at det kan være vanskelig å få dem til å prioritere medlemskap i fagforeningen. En lavest mulig pris vil forhåpentligvis gjøre det enklere å få dem til å melde seg inn – og forbli lojale medlemmer også etter bestått fagprøve.

F-1061 Avd. 176 – Dalane Fagforening Kontingent

Det trekkes ikke kontingent av oppsparte feriepenger

F-0000 Xxx. 185 – Flyarbeidernes Forening Tak på på medlemskontingenten.

Fellesforbundet innfører tak på medlemskontingenten.

Begrunnelse:

Slik det er i dag er kontingenten minst 1.5% av all brutto lønn. I de tekniske fagmiljøenes bedrifter er det oftest mye overtid og tillegg, noe som medfører trekk av høy kontingent til tider.

Dette har igjen ført til at veldig mange kolleger har gått over til Parat/YS.

I Parat har de 1.2% av brutto lønn eksklusive overtid som kontingent, samt maks månedlig kontingenttrekk på 535 kroner.

Fellesforbundet bør også innføre et tak for månedlig kontingenttrekk. På denne måten vil vi kunne styrke organisasjonsgraden og gis større mulighet til å rekruttere og beholde flere av medlemmene i Fellsforbundet og LO.

F-1063 Avd. 483 – Borregaard fagforening

Fellesforbundet innfører gratis medlemskap for lærlinger

Begrunnelse:

Det er i dag veldig få registrerte lærlinger i vårt medlemssystem, noe som vil si at det er et stort potensial for å organisere flere lærlinger. Ved å gi disse lærlingene en redusert kontingent eller gratis medlemskap i 2 år vil det være mulighet for at flere velger å organisere seg hos Fellesforbundet. Det er i tillegg flere andre forbund som tilbyr redusert kontingent til sine medlemmer som Industri Energi med et medlemskap til 10 kr måneden og fagforbundet som har et medlemskap med 250 kr i halvåret.

F-1064 Avd. 647 – Glåmdal Fagforening Kontingent

Tak på kontingent.

Vi ønsker at FF skal sette opp et utvalg som ser på hvordan forskjellene i kontingent vil være i forhold til de som i dag er organisert i andre forbund som vi har skrive en vertikal avtale på i forhold til Industrioverenskomsten Bilag 5.

F-1065 Avd. 650 – Fellesforbundet Kontingent:

Fagbevegelsen og arbeidstakerne opplever stadig oftere angrep på faglige rettigheter. Det er derfor viktig å ha en sterk fagbevegelse som kan ta disse kampene og da må man ha en så stor medlemsmasse som mulig.

Utfordringen vår, ute i bedrifter som tillitsvalgte, er at vi opplever at det er stadig flere forbund som konkurrerer om våre medlemmer. Og skal vi få til vertikalisering av overenskomster må kontingenten ses på, vi vil ikke klare å få med oss grupperinger som i dag har lavere kontingent.

Det er allerede diskusjoner rundt dette med kontingent ved organiseringer da mange andre forbund har lavere kontingent. Derfor er det viktig at en ser på kontingentsatser, kontingenttak o.l. i en slik sammenheng.

Men det som også er viktig er at de som er lavtlønnet ikke føler at de må betale uforholdsmessig mer i kontingent av sin inntekt enn de som er høytlønte. En må også passe på at inntekstgrunnlaget for Fellesforbundet og avdelingene ikke blir svekket ved en eventuell omlegging av kontingenten.

Konsekvensen av å legge om kontingenten og eventuelt om en skal gå vekk fra prosenttrekk bør utredes. Forbundet bør blant annet se på om en kan ha et kontingenttak som kan settes som maks pr måned eller kontingentfritak når en har passert en viss årsinntekt.

F-1066 Avd. 850 – Oslo Grafiske Fagforening Fellesforbundets kontingent

Vi lever i en tid med store økonomiske utfordringer for våre medlemmer. Mange må kutte kostnader der de kan, og for mange utgjør kontingenten en stor del av de månedlige utgiftene. For å rekruttere nye medlemmer, og få innpass i nye bransjer, må kontingenten være noenlunde sammenlignbar med andre fagforeninger. Særlig unge medlemmer opplever dette som avskrekkende.

Fagforbundet har på sitt landsmøte vedtatt å sette ned kontingenten fra 1,45 til 1,2%. Med et tak på 746,-, men med mulighet for at lokalavdelingene har høyere sats og maksgrense. Transportarbeiderforbundet hadde tak på sin kontingent før de kom til oss. De taper medlemmer til fagforbundet og YTF. Flere LO forbund, blant annet FLT og Handel og Kontor, har tak på sin kontingent. Er det ikke på tide at landsmøtet i Fellesforbundet tar en ryddig debatt om nivå og sammensetning av kontingenten vår?

Vi er i prinsippet enige i at de som tjener best skal yte mest, men dagens kontingent gjør det svært vanskelig å rekruttere fra nye bransjer. Avd. 850 er i starten av et rekrutteringsprosjekt rettet mot reklame- og byråbransjen med

flere tusen potensielle medlemmer. Vi er redde for at vi går glipp av mange av dem, fordi kontingenten oppleves å være urimelig høy sammenlignet med andre fagforeninger.

Et konkret eksempel er en stor bedrift som i dag er godt organisert i Parat (YS). De var del av streiken i mellomoppgjøret, men ikke gjennom oss. Vi skulle selvfølgelig ønske de var med på vårt lag, men når kontingenten i Parat er 1,4% og maks kr 625 kr per mnd. må vi argumentere svært overbevisende for å få de over til oss.

Vi skal ikke være et forbund på billigsalg, og skal ikke konkurrere på å være billigst, men vi må også passe på at vi ikke priser oss ut og setter oss selv på sidelinjen. Streiken i vår har vist at det er LO, med Fellesforbundet i spissen som er den virkelige maktfaktoren i norsk fagbevegelse. Skal vi fortsatt være det må vi både ha et solid kampfond og godt organiserte arbeidsplasser.

I etablerte klubber forsvinner mange av våre medlemmer med høyere utdanning og lederstillinger ut. De velger FLT eller melder seg helt ut av fagbevegelsen. Konsekvensen er at klubbene taper lokal forhandlingskraft og mulighet til vertikal organisering i bedriftene.

I kommende landsmøteperiode må derfor Fellesforbundet utrede:

- Er nivå og fordeling av kontingent optimal? Og hvilken konsekvens kan en variant av maksgrense ha?

- Hvilke konsekvenser har en endring av kontingent på avdelingenes og forbundet sentralt sin økonomi?

- I hvilken grad kan en endring av kontingent føre til bedre organisering?

Herunder muligheten for at organiserte i andre forbund (utenfor LO) melder overgang til Fellesforbundet.

- Er det mulig å gjøre kostnadsbesparende tiltak i organisasjonen slik at vi sikrer at inntektene i størst mulig grad går til aktivt fagforeningsarbeid og til kampfond? Er for eksempel ressursbruk til administrasjon optimal? Dette betyr ikke at vi foreslår nedbemanninger, men kan det være at oppgaver kan effektiviseres slik at det frigjøres tid og ressurser til for eksempel analyse/strategi, medlemskontakt, faglig politisk arbeid og kursvirksomhet?

- Hvilke oppgaver kan forbundet sentralt tilby avdelingene slik at alle avdelinger tilbys høyest mulig kompetanse på markedsføring/mediehåndtering, økonomi, organiseringskampanjer for å nevne noe?

Oppsummering:

Det er forslag fra avdeling 2, 3 (3), 4, 5, 6, 7, 10, 11 (2), 12 (2), 13 (2), 20,

21, 22 (2), 23, 27, 28, 29, 31, 32, 36, 37, 39, 50, 56, 57, 65, 74, 75, 176,

185, 483, 647, 650 og 850.

Forslagene inneholder:

- opprettholde dagens ordning

- utrede nivået og fordelingen i neste landsmøteperiode

- trekk av kontingent av de feriepengene som ved hver lønnsutbetaling overføres til feriepengegrunnlaget for neste år

- gratis lærlingmedlemskap

- lærlingkontingent tilsvarende studentmedlemskap

- lavere kontingent/minstekontingent for lærlinger-

- fast kontingent for VTA-medlemmer uavhengig trekk

- tak på kontingent

- fritak for trekk av kontingent av feriepenger

- minimum innbetaling av kontingent

- lik kontingentsats for alle. 1,6%

- kun trekk av ordinær lønn

- redusere kontingentsatsen til 1,3%

- delt kontingent i organisasjon og forsikringsdel

Representantskapets vurdering:

Representantskapet tiltrer intensjonen i forslagene fra avd. 5, 6, 11, 57, 650 og 850 om å utrede forbundets kontingentbestemmelser.

Representantskapet ser behovet for å vurdere blant annet nivå, modeller og innhold.

Representantskapet innstiller på at øvrige forslag oversendes det nye forbundsstyret og tas med som grunnlag i utredningsarbeidet.

Representantskapet innstiller på at forbundsstyret, i løpet av 1. kvartal 2024, oppnevner et utvalg som i landsmøteperioden skal foreta en helhetlig gjennomgang av vedtektenes kontingentbestemmelser.

Representantskapet innstiller på at utvalget gis følgende mandat: Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang vedtektenes kontingentbestemmelser, herunder:

• Konkurransesituasjonen med andre forbund både i og utenfor LO

• Hensynet til å kunne organisere andre grupper arbeidstakere i bedriftene, jf. vertikale avtaler og omfangsbestemmelsene i en del avtaler

• Vurdere ulike forslag til endringer i vedtektenes kontingentbestemmelser og hvilke virkninger de vil ha for:

− forbundets og lokalavdelingens økonomi.

− medlemsorganisering

− forbundets lavlønnende og høytlønnede grupper

− eventuelle endringer i trekkavtalens bestemmelser

Ved eventuelle forslag om endringer i vedtektenes kontingentbestemmelser skal utvalget foreslå virkningstidspunkt.

Forbundsstyret får fullmakt til å utvide og/eller presisere utvalgets mandat ved oppnevnelse.

Representantskapet innstiller på at utvalget ledes av forbundsledelsen.

Som medlemmer velges to representanter fra forbundsstyret, to representanter fra representantskapet, to representanter fra forbundets avdelinger og en ungdomstillitsvalgt.

Utvalget skal avgi rapport til forbundsstyret som innstiller til representant- skapet innen 1. juni 2026.

Representantskapets innstilling oversendes landsmøtet 2027 for behandling. Rapporten og representantskapets innstilling tilgjengeliggjøres for organisasjonen i forbindelse med landsmøtedebatten før landsmøtet 2027.

I-1067 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Intensjonen i forslagene fra avd. 5, 6, 11, 57, 650 og 850 om å utrede forbundets kontingentbestemmelser, tiltres. Det er behovet for å vurdere blant annet nivå, modeller og innhold.

Xxxxxx forslag oversendes det nye forbundsstyret og tas med som grunnlag i utredningsarbeidet.

Forbundsstyret gis fullmakt til å oppnevne et utvalg som i landsmøteperioden skal foreta en helhetlig gjennomgang av vedtektenes kontingent- bestemmelser. Utvalget skal oppnevnes i løpet av 1. kvartal 2024.

Utvalget gis følgende mandat:

Det skal foreta en helhetlig gjennomgang vedtektenes kontingent- bestemmelser, herunder:

• Konkurransesituasjonen med andre forbund både i og utenfor LO.

• Hensynet til å kunne organisere andre grupper arbeidstakere i bedriftene, jf. vertikale avtaler og omfangsbestemmelsene i en del avtaler.

• Vurdere ulike forslag til endringer i vedtektenes kontingentbestemmelser og hvilke virkninger de vil ha for:

− forbundets og lokalavdelingens økonomi.

− medlemsorganisering

− forbundets lavlønnende og høytlønnede grupper

− eventuelle endringer i trekkavtalens bestemmelser

Ved eventuelle forslag om endringer i vedtektenes kontingentbestemmelser skal utvalget foreslå virkningstidspunkt.

Forbundsstyret får fullmakt til å utvide og/eller presisere utvalgets mandat ved oppnevnelse.

Utvalget ledes av forbundsledelsen med to representanter fra forbundsstyret, to representanter fra representantskapet, to representanter fra forbundets avdelinger og en ungdomstillitsvalgt.

Utvalget skal avgi rapport forbundsstyret som innstiller til representantskapet innen 1. juni 2026.

Representantskapet viser for øvrig til innstilling I-2077 (6.3.2 Kollektive forsikringer - landsmøtehefte 6).

1.4.1.2 Minstekontingent

F-0000 Xxx. 012 – Fellesforbundet Kontingentfritak ved barnepermisjon

Foreldre som er i ubetalt permisjon for å ta vare på barn, bør betale minste kontingent.

Begrunnelse:

Denne gruppen har ikke inntekt i en periode.

F-0000 Xxx. 065 – Fellesforbundet

Minstekontingent til de som tar etter- og videreutdanning innenfor Fellesforbundets overenskomster, som ikke får innvilget lønn av arbeidsgiver ved permisjon for å ta etter- og videreutdanning.

Begrunnelse:

Stimulere til at flere tar etter- og videreutdanning innen Fellesforbundets bransjer

F-1070 Avd. 250 – Hotell, Restaurant og Reiseliv

Sette ned minstekontingenten for utsatte grupper

Alle grupper innen permitterte, arbeidsledige og på AAP, skal ikke betale mer enn 100 kroner per måned i minstekontingent. Man må ha vært medlem minst seks måneder i Fellesforbundet for å kunne få retten til denne ordningen. Har de vært medlem i mindre enn seks måneder, vil minstekontingenten være som i dag.

Begrunnelse:

Det er mange sårbare grupper som går fra å være i fullt arbeid til å enten midlertidig eller varig miste jobben sin. Det medfører et inntektstap i de aller fleste tilfeller og Fellesforbundet må derfor være et forbund som utviser raushet ovenfor de som har vært lojale over tid som medlemmer i fagbevegelsen. Derfor bør det være en ordning som gjør at de som går på minstekontingent, og har vært medlem over lengre tid, også skal betale en minstekontingent som er i samsvar med reell betalingsevne i de sårbare gruppene.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 12 om at foreldre som har ubetalt permisjon for å ta vare på sine barn, skal betale minstekontingent.

Det er forslag fra avd. 65 om at medlemmer som har ulønnet permisjon fra arbeidsgiver for å ta etter- og videreutdanning, skal betale minstekontingent.

Det er forslag fra avd. 250 om å sette ned minstekontingenten for utsatte grupper.

Representantskapets vurdering:

Minstekontingenten betales i dag av de som er i permisjon, permitterte, arbeidsavklaring, i FN-tjeneste, og de som ikke har 25 års sammenhengende medlemskap i LO-forbund når medlemmet går av med pensjon, AFP eller blir uføretrygdet.

Foreldrepenger skal erstatte inntekten til de som er hjemme med barnet i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Pleiepenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Pleiepenger er inntektserstatning dersom barnet blir innlagt på sykehus eller er så sykt at foreldre må være borte fra jobb for å pleie og passe på barnet hjemme, eller som barnet må ha utsatt barnehagestart, må være i beredskap eller er nattevakt for eget barn. Pleiepenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Medlemmer som ikke mottar lønn fra arbeidsgiver eller pleiepenger fra NAV ved permisjon for pleie av barn, vil normalt betale minstekontingent

Forslagene fra avd. 12 og 65 er dekket opp av dagens ordning for de som kan betale minstekontingent.

Forbundsstyret vedtok 2. mai 2023 endring av satsen for minstekontingent fra kr 198 til kr 115 med virkning fra 1. juli 2023. Satsen for minstekontingent samsvarer nå det som er den faktiske kostnaden for de kollektive forsikringsordningene som ligger i medlemskapet. De årlige reguleringene vil g utelukkende basere seg på endring av forsikringspremiene. Representantskapet anser at intensjonen i forslaget fra avd. 250 er ivaretatt.

I-1071 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 1.4.1.2. Minstekontingent.

1.4.3 Kontingentfordeling

F-0000 Xxx. 001 – Oslo-Akershus

Kontingent fordeling i Vedtektene Kapitel 1 §4.3.1 Bedriftsavdelinger: Øvrige avdelinger:

Til forbundet 1,25% Til forbundet 1,00%

Til avdelingen 0,25% Til avdelingen 0,39% Siste 0,11 % til fordeling slik som i dag.

Begrunnelse:

Dette pga. avdelingen får flere og flere oppgaver som må gjøres. Og ute leddet må styrkes.

F-1073 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening

Gjeninnføre at deler av avkastning av de frie midlene gis til avdelingene Gjeninnføre en %-satsen på avkastningen av de frie midlene, slik det var frem til Landsmøtet i 2015, og at denne prosentsatsen settes til 5%.

Begrunnelse:

Fellesforbundet blir stadig rikere, og det vi har på bok blir bare mer og mer. Denne summen er langt over det forpliktelser som er linket til konfliktberedskap, og det er bra. Samtidig er det at Fellesforbundet har «feit» lommebok, ikke et mål i seg selv, og det at lommeboka blir tykkere og tykkere, gir ikke mer aktivitet i noen ledd i vår organisasjon.

Det er slik at aktiviteten på avdelingsnivå, er linket opp til hva hver andeling har økonomiske ressurser og muskler til. Ved at de nå tilføres noen av avkastningen til Fellesforbundet, vil gjøre at det også drypper på avdelingene i gode tider, og som gjør at det kan genere økt aktivitet, i form av prosjekter og andre tiltak lokalt. Samtidig vil ikke en slik løsning gå ut de økonomiske rammene til hovedkontoret, ikke svekke aktivitetene og muligheten til som ligger der.

F-1074 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening Kontingentfordeling.

1% av kontingenten går til forbundet og 0,5% til avdelingene.

Begrunnelse:

Dagens ordning slik den ble innført på Landsmøtet i 2019 er lite hensiktsmessig blant annet i forhold til budsjettering. Samtidig ser en at pålagte oppgaver, og oppgaver som tidligere lå til regionskontor er overført avdelingene, så må dette leddet styrkes økonomisk.

F-1075 Avd. 003 – Agder Fagforening Kontingentfordeling:

Bedriftsavdelinger får dekket alle sine utgifter av egen bedrift så tilbakeføringen endres til 0,1% og forbundet 1,4%.

F-1076 Avd. 009 – Østre Agder

Kontingentfordeling. 1% til forbundet og 0,5% til avdelingene. Bedriftsavdelinger får dekket alle sine utgifter av egen bedrift på samme vis som bedriftsklubbene i samleavdelinger, av den grunn får bedriftsavdelinger ingen tilbakeføring.

Begrunnelse:

Dagens ordning slik den ble innført på Landsmøtet i 2019 er lite hensiktsmessig blant annet i forhold til budsjettering.

F-1077 Avd. 027 – Innlandet Transportarbeiderforening Kontingent

Kontingent fordeling i Vedtektene Kapitel 1 §4.3.1 Fordelingen endres til:

Bedriftsavdelinger: Øvrige avdelinger:

Til forbundet 1,25% Til forbundet 1,00%

Til avdelingen 0,25% Til avdelingen 0,39% Siste 0,11 % til fordeling slik som i dag.

Begrunnelse:

Dette pga. avdelingen får flere og flere oppgaver som må gjøres.

F-1078 Avd. 044 – Sandnes & Omegn Oppfølgning tillitsvalgte

Avdelinger må få mer midler slik at de kan sette inn mer ressurser på tillitsvalgte en ser sliter med urimelige arbeidsgivere eller har liten motivasjon og kjennskap til det organiserte arbeidsliv. Vi må benytte enhver naturlige anledning til å oppsøke/ringe disse for å få de på glid til å sette seg inn i spillereglene, engasjere seg, delta på møter og samlinger.

F-0000 Xxx. 054 – Gjøvik Jern og Metall Overføring av kontingent.

Overføringer av kontingent fra Fellesforbundet sentralt til avdelingene må økes!

Begrunnelse:

Avdelingene får flere og flere oppgaver som må løses. Noe som krever mere administrasjon og ressurser.

Det blir bedre medlemsoppfølging av å ha flere ansatte ute i avdelingene.

Kontingent fordeling i Vedtektene Kapitel 1 §4.3.1 Fordelingen endres til:

-Bedriftsavdelinger:

til forbundet 1,25% til avdelingen 0,25%

-Øvrige avdelinger:

til forbundet 1,00% (pd 1,07 %) til avdelingen 0,39% (pd 0,32 %) Siste 0,11 % til fordeling slik som i dag.

F-1080 Avd. 058 – Fellesforbundet

Kontingentfordeling. 1% til forbundet og 0,5% til avdelingene. Bedriftsavdelinger får dekket alle sine utgifter av egen bedrift så de får 0,1% og forbundet 1,4%.

F-1081 Avd. 091 – Jæren

Forbundet skal bruke en del av den årlige finansinntektene på drift. F. eks. halvparten av finansoverskuddet i løpet av landsmøteperioden.

Begrunnelse:

Forbundet har nå nok avsatt som sikkerhet for eventuelle hendelser, og det er ikke nødvendig å fortsette å bygge opp beholdningene slik vi har gjort til nå.

F-1082 Avd. 103 – Ringsaker

Vedtektsendring, kontingent

Kontingent fordeling, Kapitel 1, §4.3.1 Fordelingen endres slik;

Bedriftsavdelinger: Til forbundet 1,25%, Til avdelingen 0,25% Øvrige avdelinger: Til forbundet 1,00%, Til avdelingen 0,39% (Siste 0,11 % til fordeling beholdes, som i dag.)

Avdelingene får stadig flere oppgaver, og drives på en helt annen måte enn den gang kontingentsatsene mellom forbundet og avdelinger ble satt.

Avdelingene utfører mange oppgaver som tidligere ble utført av forbundet/ regionkontorene i langt større grad enn før. I tråd med dette, kreves det også økte ressurser til avdelingskontorene. Vi tror også det ligger effektiviserings- potensiala sentralt, da mange av de oppgavene som tidligere ble utført her, nå blir løst i avdelingene.

I tillegg kan de avdelingene som allerede har tilleggskontingent, vurdere å redusere eller fjerne denne. Det bør være en målsetting i seg selv å ikke avkreve høyere kontingent enn det som er nødvendig for å drive vår virksomhet på en god og forsvarlig måte.

F-1083 Avd. 647 – Glåmdal Fagforening Kontingent

Høyrere fordeling av kontingenten til avdelingene.

F-0000 Xxx. 724 – Wallboard Fagforening

Forslag om å bevare nåværende kontingentfordeling for bedriftsavdelinger.

Vedtektenes 1.4.3 Kontingentfordeling:

Den fastsatte kontingent på 1,5 % fordeles slik: Bedriftsavdelinger: Til forbundet 1,25 % til avdelingen 0,25 % Øvrige avdelinger: Til forbundet 1,07 % til avdelingen 0,32 %

Begrunnelse:

Vi ønsker ikke ytterligere differensiering i disfavør av bedriftsavdelingene. Fellesforbundet vil alltid bestå av et mangfold av små og store klubber, og organisasjonen bør også akseptere et mangfold av små og store avdelinger.

F-1085 Avd. 730 – Fellesforbundet Avdelinger må få mer midler.

Slik at de kan sette inn mer ressurser på tillitsvalgte en ser sliter med urimelige arbeidsgivere eller har liten motivasjon og kjennskap til det organiserte arbeidsliv. Vi må benytte enhver naturlig anledning til å oppsøke/ringe disse for å få de på glid til å sette seg inn i spillereglene, engasjere seg, delta på møter og samlinger

F-1086 Avd. 851 – Østfold Fagforening

Kontingentfordeling – saksbehandling i avdelingene

Avdelingenes økonomi må styrkes ytterligere for at avdelingene skal klare å gjennomføre oppsøkende virksomhet i tillegg til økende mengde og krav til saksbehandlingen i avdelingen.

Begrunnelse:

Avdelingene får stadig mer saksbehandling. Dette kommer av at mange klubber er for små eller for svake. Organisering av bedriftene, samt utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyrå er medvirkende til denne utviklinga.

Samtidig opplever avdelingene at det stilles store krav til saksbehandling fra forbundet. Avdelingene forventes å oversende sakene nærmest ferdig behandlet. Dette arbeidet krever stadig mer av avdelingens ressurser. Derfor må avdelingens økonomi styrkes slik at disse oppgavene kan håndteres best mulig.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 1, 2 (2), 3, 9, 27, 44, 54, 58, 91, 103, 647, 724, 730

og 851.

Forslagene inneholder:

− opprettholde dagens fordeling mellom forbund og avdelingene

− avdelingens andel økes fra 0,32% til 0,39%

− avdelingens andel økes fra 0,32% til 0,5%

− høyere andel til avdelingene

− gjeninnføre at deler av avkastning (5%) av de frie midlene fordeles til avdelingene

− avdelingens andel økes fra 0,32% til 0,5% og bedriftsavdelinger reduseres fra 0,25% til 0,1%

− avdelingens andel økes fra 0,32% til 0,5% og bedriftsavdelinger reduseres fra 0,25% til 0%

− reduseres andelen til bedriftsavdelinger fra 0,25% til 0,1%

− styrke avdelingenes økonomi

Representantskapets vurdering:

Forslagene som fremmes er begrunnet med at avdelingene stadig får mer oppgaver og at avdelingens økonomi må styrkes ytterligere for at avdelingene skal klare å gjennomføre oppsøkende virksomhet.

Frem til 2019 ble det i tillegg til ordinær kontingentfordeling gitt en tilskuddsordning hvor det skulle beregnes 3,5 % av 1/3 av forbundets egenkapital som skulle fordeles på avdelingene. Denne ble avviklet og erstattet med ny ordning, hvor 0,11 % av forbundets andel på 1,18 % skulle fordeles på antall yrkesaktive medlemmer i avdelingene.

Dette var for å sikre avdelinger som organiserte lavlønnsgrupper skulle få tildelt like mye som de avdelinger som organiserte lønnsgrupper med høyere lønn.

Tabellen under viser dagens ordning mot hva avviklet tilskuddsordning ville ha gitt:

År	2019	2020	2021	2022
0,11 % av forbundets 1,18 %	0	51 792 650	51 923 738	57 069 105
Tilskudd	27 384 360	29 397 445	31 200 645	33 160 237
Økt overføring til avdeling	-	22 395 205	20 723 093	23 908 868

Dagens ordning med fordeling av midler på antall yrkesaktive medlemmer har i landsmøteperioden (2020 -2022) tilført avdelingene 67 mill. mer enn hva tidligere tilskuddsordning ville ha gitt.

Når det gjelder å øke avdelingenes andel og senke forbundets andel på den ordinære kontingentfordeling så vil dette i stor grad svekke de løpende kontingentinntektene til forbundet. Kontingent til LO m.fl. og forsikringsordningene til medlemmene utgjør 50, 8 % av forbundets kontingentinntekter.

Forbundsstyret vedtok den 2. mai i år å sette ned minstekontingenten fra

kr 198 til kr 115 fra 1. juli i år. På årsbasis vil dette utgjøre et inntektstap for forbundet på 13,8 mill.

Representantskapet er av den oppfatning av at kontingentfordelingen, slik den er i dag, må ses i sammenheng med innstilling I-1067 (1.4.1.1 Prosentkontingent) og innstilling I-2077 (6.3.2 Kollektive forsikringer – landsmøtehefte 6).

Representantskapet innstiller på at dagens kontingentfordeling mellom forbund og avdeling opprettholdes.

I-1087 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 1.4.3 Kontingentfordeling.

1.4.4 Kontingentfritak

1.4.4.2 Midlertidig fritak

F-1088 Avd. 028 – Steinkjer og Stjørdal Fagforening Fritak for kontingent ved permittering

Medlemmer som blir permittert i inntil 4 måneder får fritak for kontingent i samme periode, men ikke lengre enn det.

Begrunnelse:

Ved permitteringer bør Fellesforbundet ha et system som ivaretar folk som blir permittert i perioder. I dag betaler de minstekontingent fra dag 1, men mottar dagpenger som tilsvarer 62% av lønn. For å imøtekomme den situasjonen medlemmet blir stilt i midlertidig, skal medlemmet fritas i en kort periode for å bevare lojaliteten.

F-1089 Avd. 176 – Dalane Fagforening

Inntil 1 års fri kontingent ved permittering, oppsigelse fra arbeidsgiver eller AAP. Noen avdelinger har en frikontingent nå ved permittering og dette bør bli en fellesordning.

F-1090 Avd. 647 – Glåmdal Fagforening Kontingent ved permittering:

Medlemmer som er permittert bør få midlertidig fritak for kontingent

Begrunnelse:

Med en gang medlemmene går ut i permisjon blir det sendt ut giro,

F-1091 Avd. 768 – Trondheim Bygning

Fritak for kontingent ved permittering

Medlemmer som blir permittert i inntil 4 måneder får fritak for kontingent i samme periode, men ikke lengre enn det.

Begrunnelse:

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 28 og 768 om midlertidig fritak for kontingent inntil 4 måneder for medlemmer som blir permittert.

Avd. 176 foreslår midlertidig fritak for kontingent inntil 1 år for medlemmer som blir permittert og mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).

Avd. 647 foreslår midlertidig fritak for medlemmer som blir permittert.

Representantskapets vurdering:

Medlemmer som er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger skal betale minstekontingent.

Representantskapet viser til forbundsstyrets vedtak 2.mai 2023 om endring av satsen for minstekontingent fra kr 198 til kr 115 med virkning fra 1. juli 2023. Satsen for minstekontingent samsvarer nå det som er den faktiske kostnaden for de kollektive forsikringsordningene som ligger i medlemskapet. De årlige reguleringene vil utelukkende basere seg på endring av forsikringspremiene. Representantskapet innstiller ikke på noen endring av bestemmelsene om midlertidig fritak for kontingent.

I-1092 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 1.4.4.2 Midlertidig fritak.

1.4.4.3 Varig fritak

F-1093 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening

Avskaff gratis medlemskap når en er pensjonist

Begrunnelse:

Fellesforbundet bør avskaffe gratis medlemskap og forsikringer for de av våre medlemmer som går av med pensjon, og har mer enn 25 års fartstid i LO. Dette bør være en ordning som kun er forbehold våre æresmedlemmer.

Ser en på en rekke andre forbund i LO-familien, så må pensjonistene betale en sum for å fortsatt ha forsikringer og være medlem videre.

Det er også store utgifter forbundet til driften, forbundets forsikringsforpliktelser, der den gratis ordningen vi har i dag, koster forbundet et betydelig millionbeløp årlig.

Dette er en ordning som ikke skal ha tilbakevirkende kraft, de som allerede har gratis ordning, vil ha det så lenge de lever, men alle ny som havner i denne gruppen fra 25 til 45 år, må betale inn kostnadene for forsikringene.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2 om å avskaffe gratis medlemskap for pensjonister, med unntak av æresmedlemmer.

Representantskapets vurdering:

Forbundet har i dag følgende bestemmelser for varig fritak:

1.4.4.3 Varig fritak

1. Medlemmer som har 45 års sammenhengende medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen regnet fra tidspunkt for siste innmelding i et LO-forbund, er fritatt for kontingent. Disse er æresmedlemmer.

2. Ikke yrkesaktive medlemmer fritas for kontingent dersom de har minst 25 års sammenhengende medlemskap i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen, regnet fra tidspunkt for siste innmelding i et LO-forbund.

Spørsmålet om bestemmelsene om varig fritak må ses i sammenheng med representantskapets innstilling I-1167 (1.4.1.1 Prosentkontingent).

Representantskapet innstiller ikke på noen endring av fritaksbestemmelsene.

I-1094 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 1.4.4.3. Varig fritak.

1.5 Tariffavtaler

1.5.3 Konflikt

1.5.3.2 Konfliktstønad

1.5.3.2.2 Stønadsregler

F-0000 Xxx. 002 – Fredrikstad Fagforening

Streikebidraget for Fellesforbundets medlemmer må økes

Begrunnelse:

Streiken i mellomoppgjøret i år, kom overraskende på, men streikeviljen var stor, i en svært viktig sak. Allikevel kom den nok overraskende på de fleste. Men det har vært en god fellesskapsfølelse å stå sammen med andre forbund i LO-felleskapet og streike om de samme kravene. Og når vi står der blir det prat om alt mulig, og da kommer også temaet streikebidrag opp.

Det viser seg, når vi oppsummerer det fra avdelingens side, at det variere stor hva de ulike forbundene gir i streikebidrag. Og overraskelsen var stor, når våre streikeuttatte medlemmer oppdager at Fellesforbundet har blant de dårligste støtteordningene, men får oppslag i media om at vi er det rikeste forbundet.

Avdelingens medlemmer har stått sammen med medlemmer i fra NNN, Industri Energi, HK i Norge og FLT. NNN gir en støtte per dag på ca. 1150,-, per uke blir det 5 750,-. FLT sine medlemmer får 5 500,-, Industri Energi gir et streikebidrag det neste er pinlig å skrive her, men betydelig mer en de to foregående nevnte. Så kommer det til HK i Norge og Fellesforbundet, skiller det kun noen kroner, 4 138,- og 4 162,-.

Våre medlemmer reagere sterkt på å stå streik sammen med medlemmer i fra andre forbundet som får fra 30% til nesten 100% mer enn de som er organisert i Fellesforbundet. Slik kan vi ikke ha det, så streikebidraget må økes kraftig.

F-1096 Avd. 003 – Agder Fagforening

Øke satsen på konfliktstønad vesentlig

F-1097 Avd. 009 – Østre Agder

Streikebidraget ordnes slik at medlemmene ikke taper nettoinntekt.

Begrunnelse:

I Fellesforbundet streiker vi sjelden og vi har lange tradisjoner for å komme til enighet ved forhandlings- og/eller meklingsbordet. Den økonomiske situasjonen mange av våre medlemmer erfarer i forbindelse med corona- nedstengningene og den påfølgende kraftige inflasjonen med de tilhørende konsekvenser har ført til en økonomisk anstrengt situasjonen hva gjelder privatøkonomien. For å sikre vår kampkraft må vår streikestøtte rigges slik at privatøkonomien til våre medlemmer ikke forverres ytterligere ved en streikesituasjon.

F-1098 Avd. 013 – LKAB Arbeiderforening Streikebidrag

Øke streikebidraget til minimum 7000kr i uken.

Når streik foregår, skal alle som har barn få et ytterligere 500 kr per barn i uken som bidrag under streiken. Ensligere forsørgere får ett ekstra bidrag oppå der igjen.

Se mot EL & IT – de hadde veldig gode bidragsordninger under streiken.

F-0000 Xxx. 025 – Fellesforbundet Streikestøtte

streikestøtten til medlemmer i Fellesforbundet økes betraktelig, samt at det innføres en mer demokratisk modell på differensiering av støtten alt etter område som er i streik.

VI foreslår å legge seg på minstesatsen på det området som streiker, dvs minstesatsen for Industrioverenskomsten til streikende i Industri, minstesatsen for riksavtalen for streikende på riksavtalen etc

Dette vil også være mer i tråd med det andre konkurrerende forbund betaler ut i støtte ved streik og mer verdig det største og rikeste forbundet som går i front

F-1100 Avd. 032 – Transport Nord Endring av streikebidrag

Det foreslås at streikebidraget justeres etter den til enhver tid gjeldende AOF- sats for stipend.

Begrunnelse:

Streiken i mellomoppgjøret viser at det er store forskjeller på streikebidrag i LO-familien. Tilbakemeldinger fra medlemmene er at streikebidraget i fellesforbundet er alt for dårlig, antakelig det laveste i LO-familien, samtidig som vi er det forbundet med en av de dyreste kontingentene.

Følger vi stipend satsen fra AOF øker streikebidraget, det vil reguleres jevnlig og man unngår beskatning.

F-1101 Avd. 043 – Øvre Buskerud fagforening

Økt konfliktstønad ved streik, konfliktstønad skal minst være på nivå med konkurrerende eller sammenlignbare forbund.

F-1102 Avd. 044 – Sandnes & Omegn Streikebidrag:

Sats settes lik satsen som AOF bruker ved kurs.

F-1103 Avd. 050 – Vestfold Nord

Økt konfliktstønad ved streik, konfliktstønad skal minst være på nivå med konkurrerende eller sammenlignbare forbund.

Begrunnelse:

Eksempel:

Fellesforbundet kr. 4162,- pr. uke, kr 111,- pr time Industri Energi kr. 7500,- pr. uke, kr. 200 pr. time

Forskjell på kr. 89 pr. time, totalt kr. 3338,- pr uke. Forskjell på 80%.

Når man i tillegg ser at streikekassa til Fellesforbundet er LO's største på 3 milliarder så bør det være muligheter for å se på satsene.

Størrelsen på streikebidraget er noe som det blir snakket om, og når man ser at kontingenten er lavere i IE og de har 80% høyere streikebidrag

Utfordringen vår er at vi har noen yrkesgrupper som har lav lønn så et eventuelt fast streikebidrag tett opp til lønna kan virke motiverende for å stemme nei i et oppgjør.

Alternativ kan kanskje være en % sats av gjennomsnittslønn innafor gjeldende overenskomst.

For lavt streikebidrag kan også føre til at medlemmer stemmer ja på uravstemning fordi man ikke har råd til å ta en streik.

F-0000 Xxx. 054 – Gjøvik Jern og Metall

Streike-støtte og dagsings-bestemmelsene

Beløpet som utbetales som streike-støtte må økes!

Det vil være krise for flere av våre medlemmer å kunne overleve på et slikt beløp.

Utbetalingen bør være i størrelsesorden med dagpengeordningen, dvs. et minimum på 62 % av brutto-lønn. Bør harmonere med andre organisasjoner under Los paraply for å slippe unødvendig støy ute i bedriftene. Også på grunn av muligheter for vertikalisering.

Bestemmelsen om tempo-reduksjon må tydeliggjøres og være lettere tilgjengelig i de ulike tariffavtalene. (Den er vanskelig å finne!) og må inn i flere tariffavtaler.

Det må også legges til rette for en «mellom-løsning» som for eksempel streik av kortere varighet.

Ved tempo-reduksjon bør FF sentralt støtte "aksjonen", med streikebidrag.

F-1105 Avd. 057 – Nord Rogaland Økning av konfliktstønad.

Konfliktstønaden til Fellesforbundet er den laveste av alle forbund, til tross for at VI Fellesforbundet har den desidert høyeste streikekassen på svimlende 3 milliarder kroner.

Vi mener derfor at Forbundet bør/må heve stønaden snarest til et nivå som kan sammenlikne seg med andre forbund minst.

Dette for å gi medlemmene våre en ekstra oppmuntring til å fortsette det gode og brede engasjementet som har vært fra starten av i denne konflikten.

Har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som er i streik at vi har ikke råd til å streike lenge med den lave stønaden som er i dag. Vi støtter saken/kampen på alle måter men er vanskelig og dekke allerede høye priser på tjenester når så stor andel av inntekten blir borte.

Under Hotellstreiken som var ble streikestønaden øket underveis i konflikten Forslag:

Øke satsen slik at den blir lik AOF sin sats for tapt arbeidsfortjeneste som i dag er på 168,- pr .time skattefritt. Dette vil bli 6300,- i uka og utgjøre en økning på stønaden med ca 50%.

F-0000 Xxx. 075 – Halden Fagforening Konfliktstønad.

Fellesforbundet skal jobbe for lik streikestøtte for alle LO-forbund ved felles streiker.

Begrunnelse:

Det er stor forskjell i praksis og størrelse på konfliktstøtten i de ulike forbundene. Enkelte forbund har nærmest full lønn under streik, mens andre har vesentlig lavere satser. Dette virker urettferdig og demotiverende når man streiker skulder ved skulder sammen med andre forbund i LO-familien for å oppnå felles mål.

F-1107 Avd. 091 – Jæren

Kraftig økning av streikebidraget

F-1108 Avd. 100 – Marinestasjonens Fagforening Streikebidrag.

Økning av streikebidraget til 2/3 av industriarbeiderlønn.

Begrunnelse:

Avdelingen mener at det skal koste å streike, men mener at streikebidraget i dag er for lite i forhold til lønningene. Vi ber derfor Landsmøtet om å øke streikebidraget opp på ett nøkternt nivå, som vi mener bør ligge på ca. 2/3 av lønn for en industriarbeider.

F-1109 Avd. 143 – Helgeland

Forslag om endring av streikebidrag.

Streikebidraget justeres etter den til enhver tid gjeldende AOF- sats for stipend.

Begrunnelse:

Streikebidraget bør justeres etter den til enhver tid gjeldende AOF- sats for stipend.

På denne måten øker streikebidraget, det vil reguleres jevnlig og man unngår beskatning.

eks: 168 kr t x 37,5 t = 6300 kr pr uke. F-0000 Xxx. 250 – Hotell, Restaurant og Reiseliv

Streikestønad

Øke kontingentstønaden opp til samme sats som AOF sin til enhver tid gjeldende sats for tapt arbeidsfortjeneste.

Begrunnelse:

Stønaden må i større grad holdes i takt med prisveksten. I dag kjører AOF en tapt arbeidsfortjeneste-sats som er skattefri og innenfor de skattereglene som vi har. Jamfør dagens sats, ville stønaden på en 100% stilling være 6.075,- per uke istedenfor 4.190 som tilsvarer ca. 100 kroner timen. Med dagens prisnivå og inflasjon, vil det være en unødvendig ekstra belastning for våre medlemmer å ta en konflikt.

F-0000 Xxx. 614 – Byggfag Drammen-Bærum Konfliktstøtte

Konfliktstøtten må økes til nivå med andre fagforbund vi kan sammenligne oss med.

Begrunnelse:

Våre medlemmer opplevde å stå streikevakter på samme byggeplass med folk i andre forbund som hadde vesentlig høyere streikestøtte.

F-0000 Xxx. 730 – Fellesforbundet

Fellesforbundet må jobbe for å øke streikestøtten

Streikestøtten som det er nå er for lav. Dette fører til at streikeviljen er lav blant flere medlemmer, i frykt for økonomisk tap. Ved å øke streikestøtten vil dette øke streikeviljen til fellesforbundets medlemmer.

F-1113 Avd. 730 – Fellesforbundet Streikelønns sats er altfor lav.

4160kr i uken er lønn som kan sammenlignes med sosial dumping. Med denne summen risikerer dere å miste medlemmer. Det er ikke motiverende å støtte en god sak når folk sliter med å betale sine daglige utgifter.

Vi mener satsen på streikelønn skal legges på samme sum som dere bruker som gjennomsnitts lønn i Norge under forhandlingene deres.

F-1114 Avd. 747 – Unionen Fagforening Streikestøtten

Under streiken i 2023 var forbundets streikestøtte på 4162,- per uke. I tillegg ble det betalt ut forsørgertillegg.

Det har vært mange henvendelser og reaksjoner på at forbundets satser er betydelig lavere enn andre grupper som streiket. Forsørgertillegget var ikke godt annonsert, og de færreste av våre medlemmer oppfattet dette eksisterte. Det var heller ikke tema i veilederen.

Fellesforbundet skal:

− Gjennomgå støtteordningen til streikende med formål å harmonisere satsene med øvrige forbund i privat sektor

− Ta inn bestemmelser om forsørgertillegget som LM vedtok i 2019 i veilederen

F-1115 Avd. 765 – Trondheim

Streikestønad

Øke kontingentstønaden opp til samme sats som AOF kjører som tapt arbeidsfortjeneste.

Begrunnelse:

Stønaden må i større grad holdes i takt med prisveksten. I dag kjører AOF en tapt arbeidsfortjeneste-sats som er skattefri og innenfor de reglene som vi

har. Jamfør dagens sats, ville stønaden vært 6.075,- per uke istedenfor 4.190 som tilsvarer ca. 100 kroner timen. Med dagens prisnivå og inflasjon, vil det være en unødvendig ekstra belastning for våre medlemmer å ta en konflikt.

F-0000 Xxx. 768 – Trondheim Bygning Streikestønad

Øke kontingentstønaden opp til samme sats som AOF kjører som tapt arbeidsfortjeneste.

Begrunnelse:

Stønaden må i større grad holdes i takt med prisveksten. I dag kjører AOF en tapt arbeidsfortjeneste-sats som er skattefri og innenfor de reglene som vi har. Jamfør dagens sats, ville stønaden vært 6.075,- per uke istedenfor 4.190 som tilsvarer ca. 100 kroner timen. Med dagens prisnivå og inflasjon, vil det være en unødvendig ekstra belastning for våre medlemmer å ta en konflikt.

F-1117 Avd. 851 – Østfold Fagforening Streikebidrag

Streikebidraget må økes til minst det samme som andre større forbund for eksempel til minst 70% av brutto lønn som FO og Fagforbundet har. Det nye forbundsstyret bes om å opprette en sak med formål om å øke streikestøtta vesentlig på linje med andre fagforbund har.

Begrunnelse:

Dagens situasjon med økte renter, Strømpriser, og generell prisøkning og flere perioder med lønnsnedgang må gjenspeile seg i streikestøtta.

Det er heller ingen grunn til at Fellesforbundet bør ha vesentlig lavere streikebidrag enn andre større forbund.

Et godt streikebidrag er forbundets anerkjennelse til de som tar en for langet ved fremtidige tariffoppgjør.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2, 3, 9, 13, 25, 32, 43, 44, 50, 54, 57, 75, 91, 100,

143, 250, 614, 730 (2), 747, 765, 768 og 851.

Forslagene inneholder:

- lik stønadssats i alle LO-forbund

- synkronisere stønadssatsen lik flere andre LO-forbund og konkurrende forbund i privat sektor

- stønadssats der medlemmer ikke taper nettoinntekt

- stønadssats på minimum kr 7 000 pr. uke.

- differensiere stønaden med å legge minstesats i overenskomstene til grunn som stønadssats

- stønadssats tilsvarende AOFs sats for tapt arbeidsfortjeneste (tilsvarer kr 6 300 pr. uke)

- 62% av bruttolønn

- stønadssats tilsvarende 2/3 av industriarbeiderlønn

- stønadssats tilsvarende 70% av bruttolønn

Representantskapets vurdering:

Representantskapet er til dels enig i at streikebidraget framkom som noe lavt under årets streik spesielt med tanke på selve uttak av overenskomster og bedrifter når man sammenligner med andre forbund

Under en oversikt over de ulike streikebidragene i de forbund som det er naturlig for Fellesforbundet å sammenligne seg med

Forbund	Uke sats	Forsørgertillegg
Fellesforbundet	4 162	500
EL og IT	6 250
HK	4 148
IE	7 500
NAF	5 567	796
NNN	5 500
YTF	4 162	500
Parat	3 620	238

Det er mange som har årets streik friskt i minne. Den første streiken i et mellomoppgjør i etterkrigstid, hvor mange forbund og medlemmer ble omfattet av samme streik. Å sammenligne streikebidrag mellom de ulike forbundene eller å få til en lik stønadssats i alle LO forbund blir vanskelig, både i forhold til forbundenes størrelse, antall medlemmer, ulike gruppering og lønnsnivå, samt det enkelte forbunds økonomi og oppspart egenkapital.

Fellesforbundet er det største forbundet innenfor privat sektor og organiserer medlemmer på tvers av alle yrkeskategorier, lønnsgrupperinger med hel-, og deltidsansatte, samt rotasjonsordninger, noe som gjør at det blir utfordrende å vedta en konfliktstønadssats som favner alle nevnte grupperinger.

Det er forbundsstyret som skal fastsette stønadssats for hver enkelt konflikt. Stønadssats som er regulert i vedtektene blir hvert år regulert av forbundsstyret i samsvar med lønnsutviklingen for forbundets medlemmer. Gjeldende sats er kr 4 162,-.

På bakgrunn av kontingenttrekk av medlemmer for oktober 2022 var gjennomsnitt av bruttolønn per uke for Riksavtalen kr 7 001,- og for Industrioverenskomsten kr 10 556,-.

Ifølge SSB sin lønnsstatistikk for 2022, som både dekker avtalebundne og ubundne bedrifter, tjente en heltidsansatt i serviceyrker innen overnattingsvirksomhet 80,1 prosent av det en heltidsansatt med håndverksyrke i maskinindustrien tjente. Snitt timelønn for den heltidsansatte i industrien var 272,12 kroner mot 218,02 kroner for den heltidsansatt som jobbet på hotell. Andel deltidsansatte i hotell i 2022 var på 53,3 prosent, mot 9,3 prosent i industrien.

Streikebidrag er ikke skattepliktig, og det er viktig at det blir holdt på et nivå som ikke utløser skatteplikt.

Representantskapet er av den oppfatning av at den retningsgivende satsen som er tatt inn i vedtektenes 1.5.3.2.2 punkt 1 heves til kr 5 500,- for medlemmer som er i full stilling.

Representantskapet gjør oppmerksom på at det viktig at forbundsstyret tar sitt ansvar og gjør nøye vurderinger i hvert enkelt tilfelle av en konflikt, om sats skal reguleres både ut fra den økonomiske situasjon forbundet befinner seg i og hvilket omfang og varighet den enkelte konflikt vil få. Videre må forbundsledelsen sørge for at retningslinjer for konflikt er tilgjengelig og oppdatert til enhver tid.

I-1118 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres følgende endring i vedtektenes 1.5.3.2.2 Stønadsregler:

(ny tekst i kursiv og understreket, tekst som utgår er gjennomstreket)

1. Forbundsstyret fastsetter stønadssatsen for hver enkelt konflikt. Retningsgivende sats for medlem i full stilling er kr 5 500 ~~3 720~~,- per uke. Stønad gis for fem dager av en kalenderuke. Satsen reguleres hvert år i samsvar med lønnsutviklingen for forbundets medlemmer.

2. Xxxxxx utbetales fra den godkjente konfliktens første dag.

3. Forbundet skal utbetale stønad under godkjent streik eller lockout.

4. Det utbetales ekstra stønad til aleneforeldre som er i streik på kr 500,- pr. barn pr. uke. Forbundsstyret fastsetter retningslinjer for denne stønaden.

5. Medlemmer som arbeider deltid og medlemmer på skift- og rotasjonsordninger ytes stønad i forhold til sin på forhånd oppsatte arbeidsplan. I spesielle situasjoner kan forbundsstyret gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

6. Medlemmer som var syke da arbeidsstansen ble satt i verk, har krav på stønad fra den dagen sykepenger ikke lenger utbetales. Medlemmer som avtjener militærtjeneste når arbeidsstansen blir satt i verk, får stønad fra den dagen de blir dimittert.

7. Tar medlemmene annet arbeid under konflikten, må de gi melding til avdelingen. Så lenge medlemmene har slikt arbeid, faller stønaden under arbeidsstansen bort.

8. Forbundsstyret kan regulere satsene opp eller ned under arbeidsstansen.

2. Forbundet

2.1 Landsmøtet

2.1.5 Valg

F-1119 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening Representantskapet

Generelt

1. Representantskapet består av en -1- representant fra hver avdeling i Fellesforbundet. Disse velges av hver avdeling, og velges for 2 år av gangen. Disse velges på et medlemsmøte innen 15. desember annet hvert år, sammen med to -2- varaer. Resultatet meldes forbundet fortløpende etter gjennomført valg. Ved oppstart vil første valgperiode være i fra 1. januar 2024 til 31.desember 2025, og deretter fra 1.januar 2026 til 31.desember 2027.

2. Representantskapet er forbundets høyeste myndighet mellom landsmøtene og er vedtaksført når minst to tredeler av medlemmene, inklusiv møtende varamedlemmer, er til stede.

3. Representantskapet har møte så ofte forbundsstyret finner det nødvendig, dog minst fire ganger pr. år.

4. Forbundslederen leder representantskapets møter hvis representantskapet ikke bestemmer noe annet.

Begrunnelse:

Her mener vi at demokratiet må styrkes i forbundet, og at alle avdelinger skal få mulighet til å bli hørt. Det vil skape mer engasjement og vise større bredde i det arbeidet forbundet gjør.

F-1120 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening Forbundsledelsen

Generelt

Forbundsledelsen består av forbundsleder, nestleder og syv forbundssekretærer valgt av landsmøtet.

I saker som etter sedvane eller etter fullmakt fra forbundsstyret skal behandles i en samlet forbundsledelse, må enten minst halvparten av forbundets ledelse være til stede eller minst to av dem som kan forplikte forbundet etter vedtektenes kap. II pkt. 5.2.

Begrunnelse:

Øke ledelsen i fra dagens åtte til ni personer, der den ekstra plassen er ment å gi den valgte ledelsen et antall som ikke gir stemmelikhet og som vil gi den valgte ledelsen litt friere hverdag til også være mer synlige og tilgjengelig ovenfor medlemmer, klubber, avdelinger, og ikke minst opp imot media.

Videre mener vi det er viktig at vi har en ledelse som ikke er nedlesset i arbeid, men også er de fremste og mest synlige tillitsvalgte i vår organisasjon. Det er viktig at ledelsen også i størst mulig grad er klar over og får med seg hvilke saker og problemstillinger som går og gjelder i egen organisasjon, og det får en best til ved mer synlighet og tilstedeværelse. Dette arbeidet bør ha mer fokus for de i forbundsledelsen, og som involverer alle i organisasjonen i dette arbeidet.

F-0000 Xxx. 005 – Fellesforbundet

Redusere forbundets ledelse fra dagens 8 til 7, ved å endre fra 6 til 5 forbundssekretærer.

Begrunnelse:

Forbundets ledelse ble utvidet til 8 da vi slo oss sammen med transportarbeiderforeningen for å ivareta dem. Nå bør antallet reduseres igjen da sammenslåingen har vært en suksess. Vi som forbund bør gå foran som et godt eksempel ved å ikke ha en topptung ledelse og organisasjon.

F-1122 Avd. 009 – Østre Agder

Representantskapet består av forbundsledelsen + avdelingslederne i avdelinger med minst 4 ulike overenskomster og minst 1 000 yrkesaktive medlemmer, deretter en årsmøtevalgt representant fra avdelingen pr. 5 000 yrkesaktive medlemmer.

Begrunnelse:

Representantskapet er forbundets høyeste myndighetsorgan mellom Landsmøtet og av den grunn må det organet hele tiden speile medlemsdemokratiet i lokalapparatet avdelingene tilnærmet på samme vis som Landsmøtets representasjon speiler medlemsdemokratiet.

F-1123 Avd. 009 – Østre Agder

Landsmøtet velger forbundsledelse bestående av forbundsleder, nestleder som har det politiske ansvaret for tariffavdelingen og en politisk valgt leder av hver av avdelingene på forbundets hovedkontor (organisasjonsavdelingen, medlemsavdelingen og samfunnspolitisk avdeling).

Begrunnelse:

Vi er et felles forbund med mange ulike bransjeområder og det er ikke mulig/formålstjenlig å få alle bransjer representert i forbundsledelsen. En slik arbeidsfordeling fører til at den valgte blir mer involvert i det daglige arbeidet i de ulike avdelingene på hovedkontoret og dermed enda bedre i stand til å representere både avdelingen og de som jobber der.

F-0000 Xxx. 009 – Østre Agder

Forbundsstyret består av 16 Landsmøtevalgte + forbundsleder og -nestleder. Forbundsansatte velger 2 observatører med tale- og forslagsrett.

Begrunnelse:

Forbundsstyret blir mer et bedriftsstyre/driftsstyre, den politiske debatten og makta er i representantskapet.

F-1125 Avd. 014 – Rogaland Transportarbeiderforening Vedtekter § 2.3. Representantskap

Ny § 2.3.1 pkt. 1:

Representantskapet består av forbundsstyret og en representant fra hver av forbundets avdelinger.

Vedtekter § 3.4.2. Valg (Avdelinger)

Årsmøtet skal velge:

Nytt strekpunkt:

- 1 representant og 3 personlige vararepresentanter til forbundets representantskap.

Begrunnelse:

Avdelingene kan gjennom sine representanter spille inn saker til behandling i representantskapet, forbundsstyret innstiller på disse.

I tråd med debatten som gikk på landsmøtet i 2015 og 2019, ønsker vi å styrke representantskapet. Det foreslås derfor å gjøre representantskapet til et reelt representantskap valgt av avdelingene. Et slikt representantskap vil med de foreslåtte endringer kunne være en ressurs for forbundet ved at man jevnlig i løpet av landsmøteperioden får samlet tillitsvalgte fra grasrota i organisasjonen. Ved å utvide representantskapets oppgaver og myndighetsområde vil viktigheten av representantskapet som politisk organ øke.

F-1126 Avd. 023 – Raufoss Jern og Metall Størrelse på daglig ledelse og forbundsstyre 7 i den daglige ledelsen.

To forbundsstyrerepresentanter per region, dvs. 14. 2 aktive ungdomstillitsvalgte under 30 år.

2 ansatte, valgt av og blant de ansatte.

F-0000 Xxx. 023 – Raufoss Jern og Metall Reelt representantskap

Alle avdelinger med 1000+ yrkesaktive medlemmer velger på årsmøtet sin representant og varaer til Fellesforbundet representantskap.

Begrunnelse:

Et reelt representantskap bør være valgt fra et lavere organ, for å representeres i et høyere organ. Etablering et slikt representantskap, sett i sammenheng med vårt forslag om å redusere størrelsen på forbundsstyret, fordrer mest sannsynlig overføring av oppgaver og myndighetsområder fra forbundsstyret til representantskapet, og hyppigere møter.

F-1128 Avd. 041 – Agder Transportarbeiderforening

Begrunnelse:

F-0000 Xxx. 044 – Sandnes & Omegn Valg til FF representantskap

Representantskapet består av representanter fra lokalavdelingene. Avdelingen velger sin representant med 3 personlige vara på avdelingens årsmøte.

Avdelingene kan gjennom sine representanter spille inn saker til behandling i representantskapet, forbundsstyret innstiller på disse.

Merk. Dersom det er flere avdelinger enn representanter, innføres lokalt / fylkesvis valgdistrikt etter nærmere regler.

F-1130 Avd. 057 – Nord Rogaland

Representantskapet og styrking av organisasjonsdemokratiet.

I tråd med debatten på landsmøtene i 2011, 2015 og 2019 ønsker vi å styrke representantskapet. Det foreslås derfor å gjøre representantskapet til et reelt representantskap valgt av avdelingene. Et slikt representantskap vil med de foreslåtte endringer kunne være en ressurs for forbundet ved at man jevnlig i løpet av landsmøteperioden får samlet tillitsvalgte fra grasrota i organisa- sjonen. Ved å utvide representantskapets oppgaver og myndighetsområde vil viktigheten av representantskapet som politisk organ øke. En slik endring må imidlertid ses i sammenheng med valg av ledelse og forbundsstyret og fordeling av deres respektive oppgaver og myndighetsområder. Vi legger til at Landsmøtets størrelse kan forbli på dagens nivå, jamfør 1.2.2 Vi foreslår at vedtektene endres slik at følgende ivaretas:

Landsmøte velger 8 medlemmer til forbundets ledelse

Landsmøte velger 16 medlemmer til Forbundsstyre med 3 personlige vara. Ansatte får 2 observatører med tale og forslagsrett i Forbundsstyret

Forslag:

Ny 3.- 3.1

Representantskapet består av en representant fra hver avdeling. Avdelingen velger sin representant med 3 personlige vara på avdelingens årsmøte med unntak av bedriftsavdelinger.

Avdelingene kan gjennom sine representanter spille inn saker til behandling i representantskapet, forbundsstyret innstiller på disse.

Ny 3.1.(3) Representantskapet har møte så ofte forbundsstyret finner det nødvendig, eller når minst 15 av representantskaps medlemmene krever det, dog minst 3 ganger pr. år.

Endring i Oppgaver og myndighetsområde mellom Forbundsstyret og Representantskap.

Nye og endrede strekpunkt (flyttes fra forbundsstyrets oppgaver):

- Oppnevne bransje/tariffråd for hver ny avtaleperiode og fastsette retningslinjer for arbeidet i disse.

- Påse at forbundsstyret, avdelingene og medlemmene følger vedtak og retningslinjer som gjelder for forbundets virksomhet.

- Påse at det utarbeides instrukser for avdeling/klubb.

- Påse at det utarbeides retningslinjer for administrative oppgaver i avdeling/klubb.

- Velge en revisjonskomite blant representantskaps medlemmer som ikke er en del av forbundets ledelse. Samt fastsette sammensetning, mandat og retningslinjer for denne komite.

- Avgjøre tvister om forbundets vedtekter

3. Øvrige ansvars- og virkeområder Representantskapet skal:

Velge forhandlingsdelegasjoner ved tariffoppgjør

F-1131 Avd. 058 – Fellesforbundet

Forbundsstyret består av 16 Landsmøtevalgte + den valgte forbundsledelsen. Forbundsansatte velger 2 observatører med tale- og forslagsrett.

F-0000 Xxx. 108 – Innherred Fagforening

Vedtektene – representantskapet og styrking av organisasjonsdemokratiet

I tråd med debatten som gikk på landsmøtet i 2019, ønsker vi å styrke representantskapet. Det foreslås derfor å gjøre representantskapet til et reelt representantskap valgt av avdelingene. Et slikt representantskap vil med de foreslåtte endringer kunne være en ressurs for forbundet ved at man jevnlig i løpet av landsmøteperioden får samlet tillitsvalgte fra grasrota i organisa- sjonen. Ved å utvide representantskapets oppgaver og myndighetsområde vil viktigheten av representantskapet som politisk organ øke.

Forslag:

Ny 2.3.1. – 1.pkt

Representantskapet består av representanter valgt av avdelingene. Avdelingene velger sine representanter med vara på første årsmøte etter landsmøtet.

Avdelingene kan gjennom sine representanter spille inn saker til behandling i representantskapet, forbundsstyret innstiller på disse.

Endring 2.3.2. Oppgaver og myndighetsområde

Nytt strekpunkt (flyttes fra forbundsstyrets oppgaver):

- Oppnevne bransje/tariffråd for hver ny avtaleperiode og fastsette retningslinjer for arbeidet i disse.

F-1133 Avd. 250 – Hotell, Restaurant og Reiseliv Valgbarhet

Ansatte i avdeling skal ikke kunne velges til Representantskapet i Fellesforbundet, på lik linje med forbundsstyret.

Begrunnelse:

Fellesforbundet må være styrt av de tillitsvalgte i organisasjonen og i dag har man en bestemmelse om valgbarhet inn i Forbundsstyret. Den samme bestemmelsen bør også gjelde forbundets øverste organ mellom landsmøtene, representantskapet.

F-0000 Xxx. 250 – Hotell, Restaurant og Reiseliv Forbundets valgte ledelse

Opprettholde antall personer (8) i Fellesforbundets ledelse som i dag.

Begrunnelse:

Det er viktig at det politiske ansvaret forblir på landsmøtevalgte representanter og for at arbeidsmengden ikke skal bli for mye, må landsmøtet opprettholde dagens antall i forbundsledelsen.

F-1135 Avd. 730 – Fellesforbundet

Vedtektene – representantskapet og styrking av organisasjonsdemokratiet.

Ny 3.- 3.1

Representantskapet består av en representant fra hver avdeling. Avdelingen velger sin representant med 3 personlige vara på avdelingens årsmøte.

Avdelingene kan gjennom sine representanter spille inn saker til behandling i representantskapet, forbundsstyret innstiller på disse.

Ny 3.1.(3) Representantskapet har møte så ofte forbundsstyret finner det nødvendig, eller når minst 15 av representantskaps medlemmene krever det, dog minst 3 ganger pr. år.

F-1136 Avd. 765 – Trondheim Valgbarhet

Ansatte i avdeling skal ikke kunne velges til Representantskapet i Fellesforbundet, på lik linje med forbundsstyret.

Begrunnelse:

F-1137 Avd. 768 – Trondheim Bygning Valgbarhet

Ansatte i avdeling skal ikke kunne velges til Representantskapet i Fellesforbundet, på lik linje med forbundsstyret.

Begrunnelse:

F-1138 Avd. 768 – Trondheim Bygning Forbundets ledelse

Opprettholde antall personer (8) i Fellesforbundets ledelse som i dag.

Begrunnelse:

Det er viktig at det politiske ansvaret forblir på landsmøtevalgte representanter og for at arbeidsmengden ikke skal bli for mye, må landsmøtet opprettholde dagens antall i forbundsledelsen.

F-1139 Avd. 851 – Østfold Fagforening Representantskapet.

Nytt pkt 3.3.4.1 – 1.pkt

Representantskapet består av representanter valgt av avdelingene. Avdelingene velger sin representant på første årsmøte etter landsmøtet. Alle avdelinger får en representant.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2 (2), 5, 9 (2), 14, 23 (2), 41, 44, 57, 58, 108, 250 (2),

730, 765, 768 (2) og 851.

Fra avd. 2, er det forslag om økning av antall valgte i forbundsledelsen. Det er forslag fra avd. 5, 9 og 23 om å redusere antall valgte i forbundsledelsen. Det er forslag fra avd. 57, 250 og 768 om å opprettholde antall valgte i forbundsledelsen.

Det er forslag fra avd. 9, 23, 57, og 058 om endring av størrelse og sammensetningen i forbundsstyret.

Det er forslag fra avd. 2, 9, 14, 23, 41, 44, 57, 108, 730 og 851 om å endre valg og sammensetning av representantskapet.

Det er forslag fra avd. 250, 765 og 768 om at ansatte i avdeling skal ikke kunne velges til representantskapet.

Representantskapets vurdering:

I vurderingen og innstillingen i dette kapitlet legger representantskapet til grunn å behandle alle spørsmålene som direkte berører de valg landsmøtet skal gjennomføre når det gjelder forbundsledelsen, forbundsstyret,

representantskapet og LOs representantskap. I de påfølgende innstillingene når det gjelder forbundsledelsen, forbundsstyret og representantskapet vil det bli henvist til denne innstillingen når det gjelder spørsmålet om valg og sammensetning.

Øvrige forhold (generelt, oppgaver og myndighetsområder) når det gjelder forbundsledelsen, forbundsstyret og representantskapet blir realitets- behandlet i innstillingene I-1148, I-1152 og I-1154.

Forbundsledelsen

Siden landsmøtet i 2019 har forbundsledelsen av bestått av åtte medlemmer. Dagens sammensetning av forbundsledelsen tar ikke utgangspunkt i at alle tidligere forbundsområder skal være representert. Det er en samlet forbundsledelse som skal ivareta alle bransjer.

I perioden 2011 til 2019 besto forbundsledelsen av sju medlemmer, derav fem forbundssekretærer.

I perioden 2007 til 2011 besto forbundsledelsen av til sammen 12 med- lemmer (leder, 1. nestleder, 2. nestleder, hovedkasserer, førstesekretær og 7 forbundssekretærer). I denne perioden var alle de sju tidligere forbunds- områdene representert.

Vurderingen av størrelsen på forbundsledelsen vil etter representantskapets vurdering være en avveining av hensynet til representasjon basert på bl.a. bransje, kjønn, alder og geografiske forhold på den ene siden. På den annen side vil hensynet til hva som vil være en formålstjenlig størrelse for å løse oppgavene på en god måte være avgjørende i vurderingen.

Representantskapet innstiller ikke på noen endring i størrelsen og sammensetningen av forbundsledelsen.

Forbundsstyret

Siden landsmøtet i 2019 har forbundsstyret bestått av 30 medlemmer eksl. forbundsledelsen og to ansatte representanter.

Forslagene om reduksjon av størrelsen på forbundsstyret må sees i sammenheng med hva de samme avdelingene har foreslått når det gjelder representantskapet.

Representantskapet innstiller ikke på noen endring av størrelsen og sammensetningen av forbundsstyret.

Representantskapet

Samtlige forslag ønsker å endre representantskapet til å bestå av representanter fra avdelingene. Enten representert ved avdelingsleder eller velges på avdelingenes årsmøte.

Til landsmøtet i 2015 var det en omfattende diskusjon om representant- skapet, både når det gjaldt sammensetning og myndighetsområde og

oppgaver. Landsmøtet vedtok å oversende forslag til forbundsstyret som gikk på å videreutvikle og vitalisere representantskapet innenfor dagens modell.

På landsmøtet i 2019 ble representantskapet tilført to nye oppgaver med bakgrunn i intensjonen om å styrke representantskapet. Det gjaldt å oppnevne tariff-/bransjeråd for hver ny avtaleperiode og fastsette retningslinjer for arbeidet i disse. Samt fastsette godtgjørelse til forbundsstyret.

Forbundsledelsen ønsket å fortsette arbeidet med videreutvikling av representantskapet i denne landsmøteperioden, blant annet med gruppearbeid på prioriterte oppgaver, gode politiske debatter etc. Men som kjent var det i lange perioder, pga. koronapandemien, ikke mulig å avholde fysiske møter. I de digitale møtene ble, i stor grad, kun representantskapets formelle oppgaver behandlet.

Representantskapet innstiller ikke på noen endring av størrelsen og sammensetningen av representantskapet, men viser ellers til innstilling I-1148 (2.3.2 Oppgaver og myndighetsområder.)

Valgbarhet

Det er fremmet forslag om at dagens bestemmelse om valgbarhet til forbundsstyret også skal omfatte valg til representantskapet.

I vedtektenes 2.1.5. punkt 4 fremgår følgende:

Ansatte i ett av forbundets organisasjonsledd, regionale verneombud og oppmålere ansatt i en avdeling eller i et målekontor eid helt eller delvis av en eller flere avdelinger kan, med unntak av verv i forbundets ledelse, ikke velges som medlem eller varamedlem til forbundsstyret. Tillitsvalgte som er engasjert på heltid eller deltid for å ivareta vervet som tillitsvalgt i en avdeling, omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Representantskapet innstiller på at 2.1.5. punkt 4 utvides til også å omfatte valg til representantskapet.

I-1140 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Vedtektenes 2.1.5 punkt 4 endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~:

4. Ansatte i ett av forbundets organisasjonsledd, regionale verneombud og oppmålere ansatt i en avdeling eller i et målekontor eid helt eller delvis av en eller flere avdelinger kan, med unntak av verv i forbundets ledelse, ikke velges som medlem eller varamedlem til forbundsstyret og representantskapet. Tillitsvalgte som er engasjert på heltid eller deltid for å ivareta vervet som tillitsvalgt i en avdeling, omfattes ikke av denne bestemmelsen.

2.3 Representantskapet

2.3.2 Oppgaver og myndighetsområder

F-1141 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening Oppgaver og myndighetsområder

Representantskapet skal:

- avgjøre alle saker som det blir forelagt i henhold til vedtektene

- godkjenne beretning og regnskap

- innkalle landsmøtet

- innstille på dagsorden og forretningsorden til landsmøtet

- utarbeide rapport til landsmøtet om arbeidet i landsmøteperioden

- utarbeide økonomisk rapport til landsmøtet

- foreta innstilling til landsmøtet på alle saker som er ført opp på landsmøtets dagsorden

- fastsette forbundets prioriterte oppgaver

- ta avgjørelser i saker som etter vedtak i forbundsstyret, ankes i tråd med vedtektene

- avgjøre alle saker som Fellesforbundet sender til LO-kongressen. (NY)

- velge forbundets representanter til LO-kongressen. Det skal så langt råd er tas hensyn til at begge kjønn, forskjellige landsdeler, yrkesgrupper og alder blir representert

- foreta suppleringsvalg til landsmøtevalgte organ for resten av valgperioden

- behandle andre saker som er ført opp på dagsorden

- Møtene til representantskapet skal også være et politisk verksted, med debatt og diskusjon rundt forbundets politikk på dagsaktuelle temaer.

Begrunnelse:

Vi mener at representantskapet har blitt noe revitalisert i den siste landsmøteperioden, men at det må gjøres enda mer for at representantskapet skal fungere enda bedre, og være det høyeste organet det er tenkt å være i mellom landsmøtene. Vi ønsker at representantskapet skal være der det avgjøres hvilke saker som sendes som forslag til LO kongressen. Tidligere har svært få av forslag kommet fra avdelingene som blir sendt videre til kongressen, stort sett sender ikke vårt forbund inn noe særlig med forslag.

Ved å gi representantskapet denne avgjørende myndigheten, kan det styrke demokratiet i organisasjonen vår, og vi må ta mer eierskap av LO.

Begge disse nye punktene blir da overført i fra forbundsstyrets myndighetsområder og overføres til representantskapet.

F-1142 Avd. 009 – Østre Agder

Representantskapets formål er å ta politiske beslutninger samt vedta LO- kongressforslag, oppgavene i vedtektene endres i tråd med formålet.

Representantskapet møtes minst 4 ganger pr. år.

Begrunnelse:

Representantskapet er en viktig ressurs og omleggingen gjør at forbundsstyret blir mer likt et bedriftsstyre og den politiske makten flyttes til det høyeste organet mellom Landsmøtene og sikrer en god forankring i hele organisasjonen.

F-1143 Avd. 041 – Agder Transportarbeiderforening

Representantskapets formål er å ta politiske beslutninger samt vedta LO- kongressforslag, oppgavene i vedtektene endres i tråd med formålet.

Representantskapet møtes minst 4 ganger pr. år.

Begrunnelse:

F-1144 Avd. 058 – Fellesforbundet

Representantskapets formål er å ta politiske beslutninger samt vedta LO- kongressforslag, oppgavene i vedtektene endres i tråd med formålet. Den valgte Forbundsledelsen innstiller på sakene til behandling i representantskapet, representantskapet møtes minimum 4 ganger pr. år.

F-1145 Avd. 730 – Fellesforbundet

Endring i Oppgaver og myndighetsområde mellom Forbundsstyret og Representantskap.

Nye og endrede strekpunkt (flyttes fra forbundsstyrets oppgaver):

- Oppnevne bransje/tariffråd for hver ny avtaleperiode og fastsette retningslinjer for arbeidet i disse.

- Påse at forbundsstyret, avdelingene og medlemmene følger vedtak og retningslinjer som gjelder for forbundets virksomhet.

- Påse at det utarbeides instrukser for avdeling/klubb.

- Påse at det utarbeides retningslinjer for administrative oppgaver i avdeling/klubb.

- Velge en revisjonskomite blant representantskaps medlemmer som ikke er en del av forbundets ledelse. Samt fastsette sammensetning, mandat og retningslinjer for denne komite.

- Avgjøre tvister om forbundets vedtekter

3. Øvrige ansvars- og virkeområder Representantskapet skal:

Velge forhandlingsdelegasjoner ved tariffoppgjør

F-1146 Avd. 850 – Oslo Grafiske Fagforening Om kjønn

Landsmøteforslag: endre vedtektene §2.3.2 siste strekpunkt. Xxxxx teksten til å være inkluderende for alle kjønn.

"begge kjønn" endres til "alle kjønn".

Samme endring må gjøres i alle forbundets dokumenter.

F-1147 Avd. 851 – Østfold Fagforening

Endring 3.3.4.2 Oppgaver og myndighetsområde

Nytt strekpunkt (flyttes fra forbundsstyrets oppgaver):

- Oppnevne bransje/tariffråd for hver ny avtaleperiode og fastsette retningslinjer for arbeidet i disse.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2, 9, 41, 58, 730, 850 og 851.

Forslagene inneholder:

- flytte ansvaret for å behandle forslag til LO-kongressen fra forbundsstyret

- møtene til representantskapet skal også være et politisk verksted, med debatt og diskusjon rundt forbundets politikk på dagsaktuelle temaer.

- flytte ansvaret for bl.a. av forhandlingsdelegasjon, valg av revisjonskomite og påse oppgavene med at det utarbeides instruks og retningslinjer fra forbundsstyret

- flytting av oppgave med å oppnevne tariff-/bransjeråd fra forbundsstyret

- endre begrepet "begge kjønn"

Representantskapets vurdering:

På landsmøtet i 2019 ble representantskapet tilført to nye oppgaver med bakgrunn i intensjonen om å styrke representantskapet. Det gjaldt å oppnevne tariff-/bransjeråd for hver ny avtaleperiode og fastsette retnings- linjer for arbeidet i disse. Samt fastsette godtgjørelse til forbundsstyret.

Prosessen med innsending og behandling av forslag til LO-kongressen skjer normalt med at avdelingene har frist i august året før kongressen.

Forbundstyret har behandlet forslagene i oktober samme år, siden fristen til LO normalt har vært 1. november.

Representantskapet støtter intensjonene i forslagene om ytterligere å styrke representantskapets funksjon. Det innstilles derfor på at oppgaven som i dag er utføres av forbundsstyret, men ikke er beskrevet i vedtektene, om å behandle forslag til LO-kongressen, tillegges representantskapet. Øvrige forslag om endringer av oppgaver, tiltres ikke.

Det vises ellers til representantskapets vurderinger i innstilling I-1140 (2.1.5 Valg) om utvikling og vitalisering av representantskapet.

Intensjonen i forslaget om å endre begrepet "begge kjønn" tiltres og endres til "kjønn". Det er ingen andre bestemmelser i vedtektene som omtaler "begge kjønn", kun "kjønn".

I-1148 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres følgende endring i vedtektenes 2.3.2. Oppgaver og myndighetsområde:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~

Representantskapet skal:

- avgjøre alle saker som det blir forelagt i henhold til vedtektene

- godkjenne beretning og regnskap

- innkalle landsmøtet

- innstille på dagsorden og forretningsorden til landsmøtet

- utarbeide rapport til landsmøtet om arbeidet i landsmøteperioden

- utarbeide økonomisk rapport til landsmøtet

- foreta innstilling til landsmøtet på alle saker som er ført opp på landsmøtets dagsorden

- fastsette forbundets prioriterte oppgaver

- ta avgjørelser i saker som etter vedtak i forbundsstyret, ankes i tråd med vedtektene

- velge forbundets representanter til LO-kongressen. Det skal så langt råd er tas hensyn til at, forskjellige landsdeler, ~~begge~~ kjønn, yrkesgrupper og alder blir representert.

- behandle forslag til LO-kongressen

- oppnevne tariff-/bransjeråd for hver nye avtaleperiode og fastsette retningslinjer for arbeidet i disse

- fastsette godtgjørelse til forbundsstyret

- foreta suppleringsvalg til landsmøtevalgte organ for resten av valgperioden

- behandle andre saker som er ført opp på dagsorden

2.4 Forbundsstyret

2.4.2 Oppgaver og myndighetsområder

F-1149 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening Oppgaver og myndighetsområder Forbundsledelsen skal:

ha den daglige ledelse av forbundet i samsvar med vedtekter og vedtak gjort av landsmøte og forbundsstyret

innkalle forbundsstyre til møter og forberede, tilrettelegge og innstille på alle saker som er ført opp på forbundsstyrets dagsorden ved innkallingen

ta avgjørelse i de saker som forbundsstyret har gitt forbundsledelsen fullmakt til å avgjøre

legge fram årsberetning og regnskap og beretning for forbundets virksomhet hvert år

ansette kontorpersonale

Begrunnelse:

Vi ønsker at det er forbundsstyret som ansetter regionale verneombud og rådgivere, så det har vi tatt ut av oppgavene og myndighetsområdet for forbundsledelsen.

F-1150 Avd. 009 – Østre Agder

Forbundsstyrets formål er å ta driftsrelaterte beslutninger, oppgavene i vedtektene endres i tråd med formålet. Forbundsstyret møtes 4 ganger pr. år.

Begrunnelse:

Forbundsstyret blir mer et bedrifts-/driftsstyre, den politiske debatten og makta er i representantskapet.

F-1151 Avd. 058 – Fellesforbundet

Forbundsstyrets formål er å ta driftsrelaterte beslutninger, oppgavene i vedtektene endres i tråd med formålet. Forbundsledelsen innstiller på sakene til behandling i forbundsstyret, forbundsstyret møtes minimum 4 ganger pr. år.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2 om at forbundsstyret skal ansette regionale verneombud og rådgiver.

Det er forslag fra avd. 9 og 58 om at forbundsstyret formål skal være å ta driftsrelaterte beslutninger og møtes 4 ganger pr. år.

Representantskapets vurdering:

I dag er forbundsledelsen tillagt ansvaret for ansettelse av regionale verneombud, rådgivere og kontorpersonale. Forbundsstyret skal ansette sekretærer og godkjenne disse som tillitsvalgte, samt oppnevne regionale verneombud i henhold til lover og forskrifter.

Dagens vedtektsbestemmelse er ikke i overensstemmelse med de stillingstyper forbundet har. Representantskapet mener det er behov for en ordlyd som tydeliggjør dette, og som er bred nok til å fange opp eventuelle endringer i fremtiden.

I dag har Fellesforbundet følgende stillingskategorier for sine ansatte: Lærling, konsulent, seniorkonsulent, faglig sekretær, regionalt verneombud, rådgiver, avdelingsnestleder og avdelingsleder. Stillingstittelen konsulent og senior- konsulent ble endret fra kontorsekretær i 2022, etter drøftinger med HK- klubben.

Forbundsledelsen skal ha den daglige administrative ledelse av forbundet og å organisere forbundets administrasjon på en hensiktsmessig måte. Dette innebærer også å ha det daglige arbeidsgiveransvaret, inkludert ansettelser og eventuelle oppsigelser.

Fellesforbundet som arbeidsgiver har gode og profesjonelle rutiner for ansettelser, helt fra en administrativ avdelingsleder melder inn et behov for en ressurs, til ansettelse og oppstart. Klubbene (HK og FUSS) er med i prosessen, inkludert intervjuer og innstilling.

Representantskapet mener det er riktig at arbeidsgiveransvaret for alle ansatte skal ligge til forbundsledelsen, men understreker viktigheten av at det kun er forbundsstyret som kan gi fullmakt og status som tillitsvalgt, og til å oppnevne regionale verneombud i henhold til lover og forskrifter.

Forslaget om at forbundsstyret skal ansette regionale verneombud og rådgiver tiltres ikke.

Forslagene fra avd. 9 og 58 på ses direkte i sammenheng med 2.3.2 Representantskapets oppgaver og myndighetsområde som er behandlet i innstilling I-1148. Forslagene om å endre forbundsstyrets formål til kun å ta driftsrelaterte beslutninger, tiltres ikke.

Det er behov for språklig endring av vedtektenes 2.4.1 punkt 1 strekpunkt 18.

I-1152 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres følgende endring av vedtektenes 2.4.1. punkt 1 strekpunkt 18 og

2.4.1. punkt 2:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~

- avgjøre tvister om ~~opptak som~~ medlemskap, avdelingstilknytning og liknende, avgjørelse kan ankes til representantskapet

2. Økonomiske og administrativt ansvar om virkeområde Forbundsstyret skal:

- fastsette satsen for minstekontingent som skal gjelde fra 1. januar hvert år

- forvalte forbundets midler i samsvar med forbundets vedtekter og foreta bevilgninger som ikke er fastsatt av landsmøtet eller representantskapet

- fastsette retningslinjer for plassering av forbundets midler etter vedtektenes kap. 2.6.2. punkt 4

- legge fram årsberetning og regnskap og beretning for forbundets virksomhet hvert år

- godkjenne regnskapet for MFs fond

- godkjenne~~ansette~~ faglige sekretærer ~~og godkjenne disse~~ som tillitsvalgte, og ~~samt~~ oppnevne regionale verneombud i henhold til lover og forskrifter

- fastsette godtgjøringen til forbundets ledelse.

- påse at det er utarbeidet de nødvendige instrukser og retningslinjer for forbundets administrasjon

2.5 Forbundsledelsen

2.5.2 Oppgaver og myndighetsområder

F-0000 Xxx. 002 – Fredrikstad Fagforening Forbundets valgte ledelse

Forbundets valgte ledelse skal også ha det overordnede ansvaret for de ulike avdelingene ved forbundets hovedkontor. Det vil si at hver avdeling også skal ha en politisk valgt leder, og dette legges inn i arbeidsoppgavene til den valgte ledelsen.

Begrunnelse:

Dette for at den valgte ledelsen også skal være mer involvert i arbeidet som skjer daglig i de ulike avdelingene på hovedkontoret, og representere både avdelingen og de som jobber der.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2 om avdelingene i forbundets administrasjon på hovedkontoret skal ha politisk valg leder utgått fra forbundsledelsen.

Representantskapets vurdering:

Det vises til innstilling I-1158 (2.4.2. Forbundsstyrets oppgaver og myndighetsområde).

Forbundsledelsens oppgaver og myndighetsområde må derfor tilpasses.

Representantskapet vurderer at forslag om politisk valgte leder i forbundets administrasjon vil være feil prioritering av ressursene i forbundsledelsen med tanke på det faglige og administrative ansvaret som i dag er tillagt ansatte avdelingsledere. Forbundsledelsen har det overordna ansvaret for organisering av forbundets administrasjon og skal sørge for at dette følges opp på en effektiv og best mulig måte. Forslaget fra avd. 2 tiltres ikke.

Dagens vedtektsbestemmelse stemmer ikke med de stillingstyper forbundet har. Det er behov for vedtektsbestemmelse som er bred nok også til å fange opp eventuelle endringer i fremtiden.

I-1154 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres følgende endring i vedtektenes 2.5.2. Oppgaver og myndighetsområde:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~

Forbundsledelsen skal:

- ha den daglige politiske og administrative ledelse av forbundet i samsvar med forbundets formål vedtekter og vedtak gjort av landsmøte og forbundsstyret.

- organisere forbundets administrasjon slik at dette blir fulgt opp på en effektiv og best mulig måte.

- innkalle forbundsstyre til møter og forberede, tilrettelegge og innstille på alle saker som er ført opp på forbundsstyrets dagsorden ved innkallingen

- ta avgjørelse i de saker som forbundsstyret har gitt forbundsledelsen fullmakt til å avgjøre.

- legge fram årsberetning og regnskap og beretning for forbundets virksomhet hvert år.

- foreta ansettelser ~~regionale verneombud, rådgivere og kontorpersonale~~.

3 Avdelinger

3.1 Generelt

F-0000 Xxx. 004 – Oslo Transportarbeiderforening Ny overskrift og endring i tekst i §3.2.3:

Overskrift:

Begrensninger i stemmerett ved behandling av økonomiske saker og valg

Tekst:

Bare yrkesaktive medlemmer har stemmerett ved behandling av saker vedrørende ekstra administrasjonskontingent, saker som angår disponering av avdelingens økonomiske midler og ved valg av tillitsvalgte.

Begrunnelse:

å samme måte som det er de yrkesaktive medlemmene som skal ta viktige avgjørelser angående økonomi bør det også gjelde for de som til daglig skal arbeide for og å fremme medlemmenes interesser.

F-1156 Avd. 074 – Nord-Hålogaland

Forslag til begrensninger i stemmerett ved valg

Ny overskrift og endring i tekst i §3.2.3:

Overskrift:

Begrensninger i stemmerett ved behandling av økonomiske saker og valg

Tekst:

Bare yrkesaktive medlemmer har stemmerett ved behandling av saker vedrørende ekstra administrasjonskontigent, saker som angår disponering av avdelingens økonomiske midler og ved valg av tillitsvalgte.

Begrunnelse:

På samme måte som det er de yrkesaktive medlemmene som skal ta viktige avgjørelser angående økonomi bør det også gjelde for de som til daglig skal arbeide for og å fremme medlemmenes interesser.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 4 og 74 om ytterligere begrensning i stemmeretten for ikke-yrkesaktive, til også å omfatte valg og økonomiske saker generelt.

Representantskapets vurdering:

Dagens bestemmelser om begrensning av stemmerett i avdelingen, er omtalt i vedtektenes 3.2.3 som følger:

"Bare yrkesaktive medlemmer har stemmerett ved behandling av saker vedrørende ekstra administrasjonskontingent og i saker som angår disponering av avdelingens økonomiske midler."

Fellesforbundets formål er å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår. Avdelingenes oppgaver er i all hovedsak bygd oppunder dette. Dette bør etter representantskapets syn innebære at yrkesaktive medlemmer syn i større grad bør vektlegges i behandling av noen organisatoriske og økonomiske saker. Representantskapet støtter intensjonen i forslagene fra avd. 4 og 74 og foreslår at begrensningen i stemmerett for ikke-yrkesaktive medlemmer utvides til også å omfatte større organistoriske saker.

Siden representantskapet innstiller på avgrenset stemmerett både i økonomiske og organisatoriske forhold, foreslås det at bestemmelsen flyttes til 3.1. som nytt punkt 5.

I-1157 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Nytt punkt 5 i vedtektenes 3.1. Generelt:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~

5. Bare yrkesaktive medlemmer har stemmerett ved behandling av ~~saker~~ ~~vedrørende~~ ekstra administrasjonskontingent, valg, endring av avdelingens stilling og ~~i saker som angår disponering av avdelingens~~ økonomiske ~~midler~~ saker.

3.2 Økonomi

3.2.2 Revisjon

F-0000 Xxx. 176 – Dalane Fagforening Tillegg til Vedtekter 4.1.6

Fellesforbundet skal holde et regnskapsprogram og revisor for avdelingene og klubbene for å sikre at de ikke kommer i uheldige situasjonen.

F-0000 Xxx. 185 – Flyarbeidernes Forening

Fellesforbundet må tilby regnskapstjenester til avdelingene

Begrunnelse:

Om Fellesforbundet oppretter en avdeling som kan besørge regnskapsfunksjonene for avdelinger på en økonomisk forsvarlig måte vil avdelingene og Fellesforbundets organisasjon som helhet oppnå lavere kostnader gjennom organisasjonstilpasset regnskapsføring, tryggere og styrket økonomi, med økt aktivitet og frigjøring av ressurser på avdelingsnivå som målsetting.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 176 om å holde regnskapsprogram og revisor for avdeling og klubb. Avd. 185 foreslår at forbundet skal tilby regnskapstjenester til avdelingene.

Representantskapets vurdering:

I vedtektene står det at avdelingene i Fellesforbundet er selveiende og en frittstående juridisk enhet. Det er styret i avdelingen som skal føre tilsyn å ha det økonomiske ansvaret for avdelingen. Styret skal påse at avdelingen fører regnskap i samsvar med offentlige lover og forskrifter i samsvar med instruks fastsatt av forbundsstyret i Fellesforbundet. Avdelingen skal levere årsregnskap, revisjonsberetning og ha egen kontrollkomite som avgir rapport til forbundet.

Som selvstendig enhet står avdelingene fritt til å bestemme om de ønsker å ha ansatte i avdelingen til å løse denne oppgaven eller om de ønsker å sette oppgaven bort til et regnskapsbyrå.

Representantskapet er av den oppfatning av at forbundet som overordnet organ ikke kan påta seg ansvaret med å være regnskapsfører til avdelingene.

Forbundsledelsen har vært veldig opptatt av at avdelingene skal ha gode økonomirutiner.

Etter flere henvendelser fra avdelinger som har stått ved et veiskille om de skal ansatte eller sette bort regnskapsoppgavene til et byrå har forbundet anbefalt avdelingene til å ta kontakt med Sparebank1. De kan tilby et enkelt økonomisystem, Bank+Regnskap som er spesielt utviklet for klubber og foreninger i LO forbund. Avdelingene kan selv velge om de fortsatt vil føre regnskapet selv, eller ha bistand ved behov, eller sette bort alt til byrå.

I-1160 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 3.2.2 Revisjon.

3.3 Myndighetsområde og oppgaver

F-1161 Avd. 065 – Fellesforbundet

Kontrollkomite avdeling - oppgaver: nytt pkt i vedtektene

Forslag:

- påse at de økonomiske disposisjoner som foretas av styret og medlems/års/representantskapsmøte er i samsvar med forbundets og avdelingens vedtekter og vedtak fattet i forbundets og avdelingens organer.

- påse at vedtak fattet i årsmøte og medlemsmøte/representantskapsmøte blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

- påse at avdelingen har utarbeidet rutiner for økonomiske fullmakter

- påse at økonomirutinene følges

Begrunnelse:

Vedtektene sier ingenting om kontrollkomiteen i avdeling sine oppgaver og valgbarhet

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 65 om å vedtektsfeste kontrollkomiteens arbeidsoppgaver.

Representantskapets vurdering:

Forslaget innebærer at dagens instruks for kontrollkomite skal vedtektsfestes. Representantskapet viser til at det er forbundsstyrets ansvar for å påse at det utarbeides instrukser for forbundets avdelinger og klubber, herunder kontrollkomite. Representantskapet støtter intensjon i at instruksen bør beskrive valgbarhet. Forslaget om å vedtektsfeste arbeidsoppgavene til kontrollkomiteen, tiltres ikke.

I-1162 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 3.3. Myndighetsområde og oppgaver.

3.4 Årsmøte

F-1163 Avd. 009 – Østre Agder

Årsmøtene i avdelingene omgjøres til representantskap der klubbene får representasjon og stemmekraft i tråd med antall medlemmer som betaler kontingent til avdelingen.

Begrunnelse:

Linjevei i forbundet er medlemmene – bedriftsklubbene – avdelingen – forbundet.

F-1164 Avd. 041 – Agder Transportarbeiderforening

Årsmøtene i avdelingene omgjøres til representantskap der klubbene får representasjon og stemmekraft i tråd med antall medlemmer som betaler kontingent til avdelingen.

Begrunnelse:

Linjevei i forbundet er medlemmene – bedriftsklubbene – avdelingen – forbundet.

F-1165 Avd. 057 – Nord Rogaland

Representantskaps modell i avdelingene/årsmøte.

Vedtekter: Kapitel 3, Punkt 4 Årsmøte.

Oppslutningen om årsmøtene er dalende, og noen avdelinger ønsker å gå over til representantskaps modeller der man ut ifra klubbens størrelse blir tildelt

antall delegater. Disse velges i klubbene og blir kalt inn til årsmøtene i avdelingen.

Vi foreslås at det åpnes for at avdelinger som ut fra geografi eller andre lokale forhold kan lage representantskapsmodeller for avvikling av sine årsmøter.

Det forutsettes at alle klubber skal gis mulighet til å være representert. Alle medlemmer kan møte med tale og forslagsrett, men kun de valgte representanter møter med stemmerett.

Dette vil styrke klubbenes og de tillitsvalgtes rolle i avdelingen og bidra til at flere stiller på årsmøtene. Erfaringer fra LOs lokalorganisasjoner, partiene, AOF og AØF tilsier at et større antall av de som kan delta på møter, faktisk stiller opp dersom de blir innkalt som representanter.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 9 og 41 om å innføre representantskapsmodell som erstatning for årsmøte i forbundets avdelinger. Det er forslag fra avd. 57 om at det gis åpning for å søke om innføring av representantskapsmodell til erstatning for årsmøte, der kun de valgte representanter deltar med fulle rettigheter. Øvrige medlemmer gis tale- og forslagsrett.

Representantskapets vurdering:

I vedtektenes 3.4.1. punkt 2 fremkommer følgende:

2. Der hvor spesielle forhold tilsier det kan avdelingen søke forbundsstyret om godkjenning av andre former for avvikling av årsmøte. Det er i slike tilfeller en forutsetning at vedtektenes bestemmelser om innkalling og dagsorden til årsmøte følges.

Denne bestemmelsen gir med andre ord avdelingen anledning til å søke forbundsstyret om å gjennomføre andre former for avvikling av årsmøte slik intensjonen i forslagene kan forstås.

Fellesforbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon som har som formål å fremme lønns og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Representantskapet vurderer det som problematisk å skulle innskrenke medlemmenes rettigheter i avdelingenens øverste besluttende organ, utover det som allerede er foreslått i innstilling I-1157 (3.1. Generelt). Innføring av representantskaps- modeller der kun representantskapets medlemmer har fulle rettigheter, tiltres ikke.

I-1166 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 3.4 Årsmøte.

3.4.1 Innkalling og dagsorden

F-1167 Avd. 103 – Ringsaker

Vedtektsendring under § 3.4.1, avsnitt 1

Fjerne siste setning om at medlemmer må være innmeldt før innkalling bekjentgjøres for å være stemmeberettiget på avdelingas årsmøte. Denne setningen ble vedtatt på forrige landsmøte med det formål å hindre at folk melder seg inn rett før årsmøtet og ut igjen rett etterpå. Dette har ikke vært noe utbredt problem i forbundets avdelinger, og siden årsmøtet holdes til omtrent samme tid hvert år gir det uansett ingen garanti for at det ikke vil xxxx.Xxx bestemmelsen får konsekvenser for alle medlemmer som tilfeldigvis melder seg inn i forbundet eller skifter avdeling kort tid før årsmøtet. I praksis får nye medlemmer over ett års karantene før de får være med å påvirke i fagforeninga si, og dette er svært udemokratisk.

F-1168 Avd. 600 – Bygningsarbeidernes fagforening Vedtektsendring under § 3.4.1 avsnitt 1:

Fjerne siste setning om at medlemmer må være innmeldt før innkalling bekjentgjøres for å være stemmeberettiget på avdelingas årsmøte.

Begrunnelse:

Denne setningen ble vedtatt på forrige landsmøte med det formål å hindre at folk melder seg inn rett før årsmøtet og ut igjen rett etterpå. Dette har ikke vært noe utbredt problem i forbundets avdelinger, og siden årsmøtet holdes til omtrent samme tid hvert år gir det uansett ingen garanti for at det ikke vil skje. Men bestemmelsen får konsekvenser for alle medlemmer som tilfeldigvis melder seg inn i forbundet eller skifter avdeling kort tid før årsmøtet. I praksis får nye medlemmer over ett års karantene før de får være med å påvirke i fagforeninga si, og dette er svært udemokratisk.

F-1169 Avd. 768 – Trondheim Bygning Vedtektsendring under § 3.4.1 avsnitt 1:

Fjerne siste setning om at medlemmer må være innmeldt før innkalling bekjentgjøres for å være stemmeberettiget på avdelingas årsmøte.

Begrunnelse:

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 103, 600 og 768 om å fjerne bestemmelsen om at medlemmer må være innmeldt før innkalling bekjentgjøres for å være stemmeberettiget på avdelingas årsmøte.

Representantskapets vurdering:

Forslagene henviser til vedtektenes 3.4.1. punkt 1 der følgende kommer frem:

Styret skal innkalle til årsmøte som skal avholdes innen utgangen av april hvert år. Kunngjøring om årsmøte med styrets forslag til dagsorden bekjentgjøres med minst 14 dagers varsel. Dersom det fremmes forslag av stor betydning for avdelingen, som kjøp og salg av eiendeler og verdier, innføring av ekstra administrasjonskontingent eller endring i denne og forslag vedrørende avdelingens stilling, skal dagsorden eller saksliste med styrets innstilling sendes (per post, e-post eller sms) alle som har møterett senest fire uker før møtet finner sted. Medlemmer må være innmeldt før innkalling bekjentgjøres for å være stemmeberettiget i årsmøtet.

På landsmøtet i 2019 ble det fremmet flere forslag som skulle hindre at medlemmer meldte seg inn rett før årsmøter, kuppet møtene for deretter å melde seg ut. Forslagene ble fremmet basert på flere faktiske situasjoner.

Representantskapet ser at dagens bestemmelse i enkelte sammenhenger kan ha motsatt effekt. Det har siden 2019 ikke vært noen utbredt oppfatning at bestemmelsen har skapt store utfordringer i organisasjonen, men heller bidratt til å klargjøre rettighetene til de som deltar på årsmøtene. Forslagene tiltres ikke.

I-1170 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 3.4.1. Innkalling og dagsorden.

3.4.2 Valg

F-1171 Avd. 003 – Agder Fagforening Valg i Avdeling.

Kontrollkomiteen som velges etter vedtektenes 3.4.2 utgår i sin nåværende form.

Begrunnelse:

Revisor sjekker mye og Fellesforbundet har mulighet til utvidet revisjon i avdelingene.

F-1172 Avd. 003 – Agder Fagforening

Valgbarhet for ansatte i Forbund og Avdelinger/målekontor.

Vedtektene som omhandler valg, må endres. Det kan ikke væres slik at alle kan velges til Forbundets ledelse, men det stort sett er begrensinger til alle ander verv, det stilles krav om oppsigelse i forkant av at en stiller til valg. Her bør det holde at en avslutter arbeidsforholdet uten ugrunnet opphold etter valget er gjennomført, på lik linje med bestemmelsene i 1.3.2.7.4

En bør også se på bestemmelsen 2.1.5.4 hvor ansatte i avdeling og målekontor kan velges til Forbundets ledelsen og Representantskap, men ikke til Forbundsstyre som ligger midt imellom.

Begrunnelse:

Hovedavtalen AAF og HK § 10.6 gir rett til tjenestefri i 2 perioder.

F-1173 Avd. 004 – Oslo Transportarbeiderforening Forslag til endinger i valg i avdeling § 3.4.2.5

Siste setning endres til:

Forbundsstyret kan godkjenne at leder, nestleder og sekretær velges for 4 år

Bakgrunn:

Vedtektene åpner i dag for at kun leder i avdelingen kan velges for 4 år. Når det er flere valgte/ frikjøpte i avdelingen, bør det være like muligheter uavhengig av verv.

F-0000 Xxx. 007 – Vestfold Vedtekter

Endring av Fellesforbundets vedtekter punkt 3.4.2. Valg ledd 6. slik at det samsvarer med Hovedavtalen mellom HK og AAF som de ansatte i avdelingene er omfattet av.

Begrunnelse:

Dagens tekst i punkt 3.4.2. ledd 6 kommer i konflikt med de ansatte i avdelingene som er bundet av Organisasjonsavtalen og Landsoverenskomsten da begge disse er bundet av Hovedavtalen mellom HK- og AAF som sier følgende: «§ 9-19 BEDRIFTSDEMOKRATI Arbeidstakerne har rett til minst én representant i foretakets besluttende organer med tale- og forslagsrett. Denne paragraf skal ikke få til følge at allerede etablerte representasjonsordninger forringes.

Merknad:

1. Partene ser det som meget viktig at de ansatte deltar i beslutningsprosessen. Partene anbefaler derfor at det etableres ordninger i det enkelte foretak som ivaretar de ansattes medbestemmelse via medvirkning med fulle rettigheter der beslutning tas.

2. Hvis det ikke gis rom i foretakets vedtekter eller andre vedtatt retningslinjer, skal disse endres i samsvar med avtalebestemmelsen i denne paragraf (jf. også merknad nr. 1) ved første anledning.»

Her må Fellesforbundet gjøre endring slik at vedtektene samsvarer med hovedavtalen mellom HK og AAF.

F-1175 Avd. 044 – Sandnes & Omegn Vedtekter:

Valgbarhet for ansatte i Forbund og Avdelinger/målekontor.

Vedtektene som omhandler valg må endres. Det kan ikke væres slik at alle kan velges til Forbundets ledelse, men det stort sett er begrensinger til alle

ander verv, det stilles krav om oppsigelse i forkant av at en stiller til valg. Her bør det holde at en avslutter arbeidsforholdet uten ugrunnet opphold etter valget er gjennomført, på lik linje med bestemmelsene i 1.3.2.7.4

En bør også se på bestemmelsen 2.1.5.4 hvor ansatte i avdeling og målekontor kan velges til Forbundets ledelsen og Representantskap, men ikke til Forbundsstyre som ligger midt imellom

F-0000 Xxx. 044 – Sandnes & Omegn Vedtekter:

Vedtektene - valgbarhet av ansatte i Målekontor

På landsmøte i 2014 ble det gjort vedtekts endringer som har slått uheldig ut for avdelinger med målekontor. Disse vedtektsendringene må reverseres.

Målekontorene er egne juridiske enheter og har egne bedriftsnummer uavhengig av avdelingene. Å ta fra disse medlemmene retten til å velges inn i avdelingsstyret er veldig uheldig. Landsmøte 2023 må reversere endringene gjort på Landsmøte 2014.

F-0000 Xxx. 050 – Vestfold Nord

Endring av Fellesforbundets vedtekter punkt 3.4.2. Valg ledd 6. slik at det samsvarer med Hovedavtalen mellom HK og AAF som de ansatte i avdelingene er omfattet av.

Begrunnelse:

«§ 9-19 BEDRIFTSDEMOKRATI Arbeidstakerne har rett til minst én representant i foretakets besluttende organer med tale- og forslagsrett. Denne paragraf skal ikke få til følge at allerede etablerte representasjonsordninger forringes.

Merknad: 1. Partene ser det som meget viktig at de ansatte deltar i beslutningsprosessen. Partene anbefaler derfor at det etableres ordninger i det enkelte foretak som ivaretar de ansattes medbestemmelse via medvirkning med fulle rettigheter der beslutning tas.

Her må Fellesforbundet gjøre endring slik at vedtektene samsvarer med hovedavtalen mellom HK og AAF.

F-1178 Avd. 057 – Nord Rogaland Ungdomsleder:

Foreslår at rollen som "Ungdomsleder" utgår i avdelingsstyret og blir erstattet med styremedlem

F-1179 Avd. 065 – Fellesforbundet

Valgkomite avdeling – nytt pkt i vedtektene Forslag:

Valgkomiteen skal bestå av 3 yrkesaktive medlemmer og 3 vara fra klubbene. Ansatte i avdeling er ikke valgbare til valgkomiteen.

Valgkomiteen velges på avdelingens årsmøte, evt på siste representantskaps- eller medlemsmøte i året før.

Valgkomiteen velges for 2 år, men ved førstegangsvalg velges 2 for 2 år og 1 for ett år.

Begrunnelse:

Vedtektene sier ingenting om valgkomite i avdeling. Når/hvor skal de velges, valgperiode, hvor mange skal man være i en valgkomite/vara. Vedtektene sier heller ikke noe om hvem som er valgbare.

F-1180 Avd. 118 – Hardanger Sunnhordland Endring av Fellesforbundets vedtekter:

Vedtekt 3.4.2 punkt 6. Medlemmer av avdelingens styre kan ikke samtidig være ansatt i avdelingen eller i et målekontor. Forbundsstyret kan i spesielle tilfeller fravike denne bestemmelsen.

Denne kommer i konflikt med kapittel 7 i organisasjonsavtalen, og Hovedavtalen mellom HK og AAF hvor det står at «arbeidstakerne har rett til minst en representant i foretakets besluttende organer»

Forslag til ny tekst:

«Medlemmer av avdelingens styre kan ikke samtidig være ansatt i avdelingen eller i et målekontor. Unntak er de ansattes valgte representanter.

Forbundsstyret kan i spesielle tilfeller fravike denne bestemmelsen.»

F-1181 Avd. 250 – Hotell, Restaurant og Reiseliv

Nytt punkt 9 under §3 – AVDELINGER : Den valgte lederen skal frikjøpes 100% av avdelingen i valgperioden.

Ved ønske om annen ordning, må avdelingen søke godkjenning til forbundsstyret før avdelingens årsmøte.

Begrunnelse:

Avdelingene i Fellesforbundet har stadig mer ansvar og også arbeidsgiver- ansvar. For å sikre at avdelingenes plikter i henhold til vedtekter blir oppfylt, at avdelingene bidrar til et lokalt og aktivisert fagforeningsarbeid, så må det også ligge en forventning om at man har en tilstedeværende styreleder på full tid.

Derfor er det viktig at avdelinger i Fellesforbundet har en vedtektsmessig mekanisme som skaper en forventning om at leder skal være fullt ut til stede.

F-0000 Xxx. 765 – Trondheim

Nytt punkt 9 under §3 – AVDELINGER: Den valgte lederen skal frikjøpes 100% av avdelingen i valgperioden.

Ved ønske om annen ordning, må avdelingen søke godkjenning til forbundsstyret før avdelingens årsmøte.

Begrunnelse:

Avdelingene i Fellesforbundet har stadig mer ansvar og også arbeidsgiveransvar. For å sikre at avdelingenes plikter i henhold til vedtekter blir oppfylt, at avdelingene bidrar til et lokalt og aktivisert fagforeningsarbeid, så må det også ligge en forventning om at man har en tilstedeværende styreleder på full tid. Derfor er det viktig at avdelinger i Fellesforbundet har en vedtektsmessig mekanisme som skaper en forventning om at leder skal være fullt ut til stede.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 57 om å avvikle vervet som ungdomsleder i avdelingsstyret.

Det er forslag fra avd. 250 og 765 på krav om å frikjøpe avdelingens valgte leder 100%.

Det er forslag fra avd. 3 om å avvikle kontrollkomiteen.

Det er forslag fra avd. 4 foreslår at det også åpnes for fire års valgperiode på andre verv i styret.

Det er forslag fra avd. 7, 50 og 118 om ansatte i avdelingenes rett til representasjon i avdelingsstyrer.

Forslag fra avd. 44, på å reversere vedtaket på landsmøtet i 2015, vedrørende valgbarhet på ansatte i målekontor.

Forslag fra avd. 3 og 44 om endring av vilkårene for valgbarhet for ansatte i forbundets avdelinger.

Det er forslag fra avd. 65 å vedtektsfeste valg av valgkomité.

Representantskapets vurdering:

For å bidra til å sikre muligheten for engasjement og reell innflytelse blant unge medlemmer i avdelingene, mener representantskapet det er både viktig og hensiktsmessig å positivt diskriminere en så viktig og generell gruppe medlemmer som unge er. Forslaget fra avd. 57 tiltres ikke.

De aller fleste av forbundets avdelinger med egne ansatte, har også valgt leder på hel- eller deltid. Representantskapet ser store fordeler med at avdelingene har leder som utøver sin rolle og funksjon som på heltid. Det har vært tydelig utviklingstrekk over tid der flere av avdelingene har innsett nytten og behovet med løsning der valgt leder er på heltid. Representantskapet ser derfor ikke behovet for å vedtektsfeste at alle avdelinger skal ha leder valg på heltid. Forslagene fra avd. 250 og 765 tiltres ikke.

Oppgavene til kontrollkomiteen går lengre enn å bare sjekke økonomi, og er avdelingens uavhengige kontrollorgan. Representantskapet ser på som en styrke for organisasjonen å ha en slik ordning.

Fellesforbundet har mulighet for å gjennomføre både økonomisk- og virksomhetsrevisjon, men dette foregår ikke med en slik hyppighet at dette kan erstatte kontrollkomiteen. forslaget fra avd. 3 tiltres ikke.

Representantskapet ser ingen grunn til å særskilt behandle valgte leders valgperiode noe annerledes enn andre faste verv i styret, der dette utøves på heltid.

Representantskapet innstiller på at ordningen med 4 års valgperiode også skal kunne omfatte andre i styret som utfører vervet på heltid.

I dagens vedtekter har ikke ansatte i forbundets avdelinger noen rett til å velge sin representant i avdelingsstyret. I vedtektenes 6.1. Mal for vedtekter for avdeling, §10 styret fremkommer det at styret kan fastsette at ansatte i avdelingen kan møte på styremøter. I slike tilfeller skal avdelingens styre fastsette de rettigheter den enkelte ansatte har med hensyn til styrets behandling av saker.

De fleste av forbundets avdelinger er enten omfattet av Organisasjonsavtalen og/eller Landsoverenskomsten i HK. Begge disse er bundet av Hovedavtalen mellom HK- og AAF som gir arbeidstakerne rett til minst én representant i foretakets besluttende organer med tale- og forslagsrett. Det er derfor behov for presisering av punkt 6 om valgbarhet med bakgrunn i dette.

Representantskapet mener at det er mest naturlig at bestemmelser om representasjon for ansatte i avdelingsstyrer fortsatt skal reguleres i vedtektenes 6.1 mal for vedtekter for avdeling.

Det vises til I-1202 (8. Redaksjonelle endringer) der det innstilles på at forbundsstyret gis fullmakt til å gjøre nødvendige endringer i vedtektenes kapittel 6.

Representantskapet innstiller på at forslagene fra avd. 7, 50 og 118 om ansatte i avdelingenes rett til representasjon i avdelingsstyrer, oversendes det nye forbundsstyret.

Det er ikke kommet frem nye momenter i spørsmålet om valgbarhet for ansatte i avdeling og målekontor som tilsier at representantskapet ser behov for å endre bestemmelsene. Forslaget fra avd. 3 og 44 tiltres ikke.

Representantskapet viser ellers til I-1140 (2.1.5 Valg).

Representantskapet innstiller på å nøytralisere bruk av tittel på de stillinger årsmøtet kan gi styret fullmakt til å ansette, for å utføre sekretærfunksjonene i punkt 8.

I forbundets vedtekter og mal for vedtekter i avdeling omtales ikke valgkomite i avdeling. Det er ulik praksis om valgkomiteen velges på årsmøte, medlemsmøte eller representantskapsmøte.

Representantskapet innstiller på nytt punkt 9 med valg av valgkomite, der denne ulike praksisen i avdelingene kan videreføres. Ytterligere detaljer om valgkomite mener representantskapet bør fanges på av instruks for valgkomite i avdeling på lik linje som instruks for kontrollkomite.

I-1183 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Vedtektenes 3.4.2 Xxxx, endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~

1. Årsmøtet skal velge:

- et styre som består av fem til ni medlemmer

- minst tre varamedlemmer til styret

- et studieutvalg på minst tre medlemmer

- en kontrollkomité på minst to medlemmer og varamedlemmer

2. Avdelinger med flere enn 2 000 medlemmer kan etter vedtak på årsmøtet utvide styret til 11 medlemmer.

3. Når spesielle forhold tilsier det kan forbundsstyret godkjenne at en avdeling har flere styremedlemmer

4. Til styret velges leder, nestleder, sekretær, ungdomsleder, styremedlemmer og minst tre varamedlemmer. Styret i avdelingen bør så langt mulig sammensettes slik at det dekker de ulike bransjer og klubber som er underlagt avdelingens ansvarsområde.

5. Faste styremedlemmer kan velges for to år. Dersom årsmøtet gjør vedtak om å praktisere dette, skal halvparten velges vekselvis annet hvert år. Xxxxx og sekretær velges for to år ved første gangs valg. Nestleder og ungdomsleder velges for ett år. Ved neste årsmøte velges disse for to år. Forbundsstyret kan godkjenne at leder og andre i styret som utfører vervet på heltid, velges for fire år.

6. Medlemmer av avdelingens styre som er valgt på årsmøtet, kan ikke samtidig være ansatt i avdelingen eller i et målekontor. Forbundsstyret kan i spesielle tilfeller fravike denne bestemmelsen.

7. Medlemmer av kontrollkomiteen velges for to år.

8. Årsmøtet kan gi styret fullmakt til å ansette en daglig leder og/eller at ansatte utfører sekretærfunksjonene. Årsmøtet kan da unnlate å velge sekretær.

9. Det skal velges valgkomite bestående av minst tre yrkesaktive medlemmer.

Disse kan enten velges på årsmøte, medlems- eller representantskaps- møte.

4. Klubber

4.1 Generelt

F-1184 Avd. 176 – Dalane Fagforening

Vedtektenes kapittel 4 må endres. Gjøre klubbarbeidet lettere gjennom endring av vedtektene, slik at disse blir mer reelle for også mellomstore og små klubber.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 176 om å forenkle bestemmelsen for klubber i vedtektene.

Representantskapets vurdering:

Det er vanskelig å kunne ta stilling til hva som eventuelt bør endres eller fjernes i dagens vedtekter for mellomstore og små klubber.

Representantskapet har forståelse for at vedtektene kan oppleves slik at det utelukkende er tilpasset store klubber.

Flere av dagens bestemmelser kommer kun til anvendelse forutsatt at klubben f.eks har egen økonomi. Klubbens ansvar og oppgaver vil ligge til grunn uavhengig av antall medlemmer i klubben. Størrelsen på klubbstyret er i hovedsak styrt av Hovedavtalens bestemmelser. Det betyr at vedtektene må leses slik at de uansett må anvendes ut den faktiske situasjon i den enkelte klubb basert på størrelsen. Representantskapet innstiller ikke på noen endring av vedtektenes 4.1. Generelt.

I-1185 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 4.1. Generelt.

4.2 Årsmøtet

F-1186 Avd. 007 – Vestfold Klubber

Fellesforbundet avdeling 7 ønsker å fremme forslag til vedtektsendring i forhold til avvikling av klubbenes årsmøte. Vedtektenes kap. IV pkt. 2 endres til: "årsmøte avholdes innen utgangen av mars".

Begrunnelse:

Ved landsmøte 2015 ble vedtektene i forhold til avvikling av årsmøte for avdelingen utvidet med en måned fra avholdes innen utgangen av mars til utgangen av april. Klubbene burde også da få forlenget fristen til en måned til utgangen av mars.

F-1187 Avd. 043 – Øvre Buskerud fagforening Vedtektsendring kapitel 4 Klubber, punkt 4.2.1

Fellesforbundet avdeling43 ønsker å fremme forslag til Forbundets vedtekter i kapittel 4 pkt. 2.1 endres til «årsmøte avholdes innen utgangen av mars»

Begrunnelse:

På Landsmøte i 2015 ble vedtektene i forhold til avvikling av årsmøter for avdelinger utvidet med en måned, fra avholdes innen utgangen av mars til utgangen av april. Klubbene burde også få forlenget fristen med en måned fra februar til mars.

F-1188 Avd. 050 – Vestfold Nord

Endring av tiden for årsmøtet i klubb.

Vedtektene kap. IV pkt. 2 endres til "årsmøtet avholdes innen utgangen av mars"

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 7, 43 og 50 om å endre tidspunktet for å holde årsmøte i klubb.

Representantskapets vurdering:

Det begrunnes i forslagene om å endre tidspunktet for å holde årsmøte i klubb til mars, med at fristen for årsmøter i avdelingen ble utvidet til april på landsmøtet i 2015.

I representantskapets vurdering om utvidelsen av fristen for årsmøte i avdelingen fremkom det at avdelingene hadde problemer med å kunne legge frem revidert regnskap innen utgangen av mars. Hovedårsaken var først og fremst at revisorene ikke klarte å ferdigstille sin gjennomgang og kontroll innen fristen.

Representantskapet er ikke kjent med at de av klubbene som har egen økonomi har den sammen utfordringen. Forslagene tiltres ikke.

I dagens bestemmelse mangler frist for varsel om årsmøte. Det har i perioden foreligget saker fra klubber der det er blitt stilt spørsmål om hvorfor det ikke tilsvarende særskilte krav om innkalling til åsmøte. Slik det er for avdeling ved behandling av forslag av stor betydning for klubben, som kjøp og salg av eiendeler og verdier, innføring av ekstra administrasjonskontingent.

Representantskapet innstiller derfor på mer utfyllende beskrivelse om innkalling til årsmøte i punkt 1.

I-1189 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Punkt 1 i 4.2 Årsmøte, endres til:

(ny tekst i kursiv og understreket, ~~tekst som utgår er gjennomstreket)~~

1. Årsmøtet holdes innen utgangen av februar. Kunngjøring om årsmøte med styrets forslag til dagsorden bekjentgjøres med minst 14 dagers varsel. Dersom det fremmes forslag av stor betydning for klubben, som kjøp og salg av eiendeler og verdier, innføring av ekstra administrasjonskontingent eller endring i denne og forslag vedrørende klubbens stilling, skal dagsorden eller saksliste med styrets innstilling sendes per post, (e-post eller sms) alle som har møterett, senest fire uker før møtet finner sted.

4.2.1 Valg av klubbstyre

4.2.1.3 Offshore og store anlegg

F-0000 Xxx. 057 – Nord Rogaland

Vedtekts endring til: 4.2.1.3 Offshore og store anlegg

Klubber ved bedrifter som har sin virksomhet basert på offshore og store anlegg, og hvor minst halvparten av medlemmene til enhver tid er beskjeftiget med oppdrag offshore eller ved store anlegg, kan nominere og velge klubbleder, nestleder, sekretær og hovedverneombud ved uravstemning elektronisk eller pr. post. Det kan kun nomineres to kandidater til hvert enkelt tillitsverv. Forutsetningen å kunne gjennomføre avstemninger per post eller elektronisk er at stemmegivningen er hemmelig.

Forslag til ny tekst:

Når det nomineres flere enn to kandidater til de enkelte tillitsvervene, må det gjennomføres valgrunder til enn av kandidatene har fått over 50% av stemmene. Forutsetningen å kunne gjennomføre avstemninger per post eller elektronisk er at stemmegivningen er hemmelig.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 57 om å beskrive avstemningsmetoden ved voteringer der det er flere kandidater.

Representantskapets vurdering:

I vedtektenes 4.2.1.3 punkt 3 fremgår følgende:

Ved valg til forbundets sentrale eller lokale organer må kandidaten oppnå alminnelig flertall for å være valgt. Blanke stemmer anses som ikke avgitte stemmer. Oppnås ikke flertall ved første gangs avstemning, foretas omvalg mellom de to som har flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Forslaget om å beskrive avstemningsmetoden er dekket opp i gjeldende gjennomgående bestemmelse. Forslaget tiltres ikke.

I-1191 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Det gjøres ingen endring av vedtektenes 4.2.1.3 Offshore og store anlegg.

7. Behandling av saker om organisasjonsrett og ankebehandling

F-1192 Avd. 002 – Fredrikstad Fagforening

Nytt punkt under § 2.4 – 2.4.3 Behandling av saker om organisasjonsrett.

1. Når Forbundet mottar eller starter en sak om organisasjonsrett mellom avdelinger, kalles alle berørte parter inn til et felles møte.

2. Fra møtet nedsettes et referat.

3. Saksfremlegget til forbundsstyret sendes de berørte parter i forkant.

4. Alle berørte parter har møte og talerett i sin sak i forbundsstyremøtet.

5. De berørte parter kan stille med inntil 2 personer fra sitt styre.

6. Alle berørte parter mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av Forbundsstyret i saken.

7. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

a. Vedtaket

b. Saksfremlegg fra alle parter

c. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

Begrunnelse:

Det er greit å ha gjennomsiktige og helt avklarte regler for behandling av saker om organisasjonsrett. Dette for å tydeliggjøre prosessene og få lik behandling.

F-0000 Xxx. 002 – Fredrikstad Fagforening

Nytt punkt under § 2.3 – 2.3.3 Behandling av anker til representantskapet.

1. Anke sendes xxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx.

2. Ankende mottar bekreftelse på mottak av anke umiddelbart.

3. Ankende får tilbakemelding om hvem som forbereder saken for representantskapet.

4. Ankende får tilbakemelding om hvilken dato anken skal opp i representantskapet.

5. Ankende møter i representantskapet med inntil 3 personer fra sitt styre for å fremlegge sin side av saken. Dette skjer etter at saksfremlegget fra forberedende behandler er lagt frem.

6. Ankende har talerett kun i sin sak.

7. Ankende mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av representantskapet.

8. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

a. Vedtaket

b. Saksfremlegg fra alle parter

c. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

Begrunnelse:

Det er greit å ha gjennomsiktige og helt avklarte regler for behandling av anker som kommer til behandling i representantskapet. Dette for å tydeliggjøre prosessene og få lik behandling.

F-1194 Avd. 020 – Transport Møre og Romsdal

Nytt punkt under § 2.4 - Behandling av saker om organisasjonsrett.

1. Når Forbundet mottar eller starter en sak om organisasjonsrett mellom avdelinger, kalles alle berørte parter inn til et felles møte.

2. Fra møtet nedsettes et referat.

3. Saksfremlegget til forbundsstyret sendes de berørte parter i forkant.

4. Alle berørte parter har møte og talerett i sin sak i forbundsstyremøtet.

5. De berørte parter kan stille med inntil 2 personer fra sitt styre.

6. Alle berørte parter mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av Forbundsstyret i saken.

7. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

1. Vedtaket

2. Saksfremlegg fra alle parter

3. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

Begrunnelse:

Det er viktig å ha vedtekter som sørger for forsvarlig og lik saksbehandling i spørsmål om organisasjonsrett slik at en slipper konflikter i forhold til hvordan saker behandles.

F-1195 Avd. 020 – Transport Møre og Romsdal

Nytt punkt under § 2.3 - Behandling av anker til representantskapet.

1. Anke sendes xxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx.

2. Ankende mottar bekreftelse på mottak av anke umiddelbart.

3. Ankende får tilbakemelding om hvem som forbereder saken for representantskapet.

4. Ankende får tilbakemelding om hvilken dato anken skal opp i representantskapet.

5. Ankende møter i representantskapet med inntil 3 personer fra sitt styre for å fremlegge sin side av saken. Dette skjer etter at saksfremlegget fra forberedende behandler er lagt frem.

6. Ankende har talerett kun i sin sak.

7. Ankende mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av representantskapet.

8. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

1. Vedtaket

2. Saksfremlegg fra alle parter

3. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

Begrunnelse:

Det er viktig å ha vedtekter som sørger for forsvarlig og lik saksbehandling i ankesaker til Representantskapet slik at en slipper konflikter i forhold til hvordan saker behandles.

F-1196 Avd. 022 – Viken

Endringer i vedtektene:

Nytt punkt under § 2.4 - Behandling av saker om organisasjonsrett.

1. Når Forbundet mottar eller starter en sak om organisasjonsrett mellom avdelinger, kalles alle berørte parter inn til et felles møte.

2. Fra møtet nedsettes et referat.

3. Saksfremlegget til forbundsstyret sendes de berørte parter i forkant.

4. Alle berørte parter har møte og talerett i sin sak i forbundsstyremøtet.

5. De berørte parter kan stille med inntil 2 personer fra sitt styre.

6. Alle berørte parter mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av Forbundsstyret i saken.

7. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

- Vedtaket

- Saksfremlegg fra alle parter

- Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

F-1197 Avd. 022 – Viken

Endringer i vedtektene:

FORSLAG

Nytt punkt under § 2.3 - Behandling av anker til representantskapet.

1. Anke sendes xxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx.

2. Ankende mottar bekreftelse på mottak av anke umiddelbart.

3. Ankende får tilbakemelding om hvem som forbereder saken for representantskapet.

4. Ankende får tilbakemelding om hvilken dato anken skal opp i representantskapet.

5. Ankende møter i representantskapet med inntil 3 personer fra sitt styre for å fremlegge sin side av saken. Dette skjer etter at saksfremlegget fra forberedende behandler er lagt frem.

6. Ankende har talerett kun i sin sak.

7. Ankende mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av representantskapet.

8. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

- Vedtaket

- Saksfremlegg fra alle parter

- Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

F-1198 Avd. 056 – Oslo og Omegn Bussarbeiderforening FORSLAG VEDTEKTSENDRING

Forslag til endringer i vedtektene:

Nytt punkt under § 2.3 - Behandling av anker til representantskapet.

1. Anke sendes xxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx .

2. Ankende mottar bekreftelse på mottak av anke umiddelbart.

3. Ankende får tilbakemelding om hvem som forbereder saken for representantskapet.

4. Ankende får tilbakemelding om hvilken dato anken skal opp i representantskapet.

5. Ankende møter i representantskapet med inntil 3 personer fra sitt styre for å fremlegge sin side av saken. Dette skjer etter at saksfremlegget fra forberedende behandler er lagt frem.

6. Ankende har talerett kun i sin sak.

7. Ankende mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av representantskapet.

8. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

1. Vedtaket

2. Saksfremlegg fra alle parter

3. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

F-1199 Avd. 056 – Oslo og Omegn Bussarbeiderforening endringer i vedtektene:

Nytt punkt under § 2.4 - Behandling av saker om organisasjonsrett.

1. Når Forbundet mottar eller starter en sak om organisasjonsrett mellom avdelinger, kalles alle berørte parter inn til et felles møte.

2. Fra møtet nedsettes et referat.

3. Saksfremlegget til forbundsstyret sendes de berørte parter i forkant.

4. Alle berørte parter har møte og talerett i sin sak i forbundsstyremøtet.

5. De berørte parter kan stille med inntil 2 personer fra sitt styre.

6. Alle berørte parter mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av Forbundsstyret i saken.

7. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

1. Vedtaket

2. Saksfremlegg fra alle parter

3. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

Begrunnelse:

I forbindelse med at Boreal og Nobina vant anbud over VY buss i Østfold, måtte bussjåførene i Norsk Jernbaneforbund over til Fellesforbundet for å ha påvirkning på Bussbransjeavtalen.

Mange bussjåfører har vært medlem av Norsk Jernbaneforbund etter en konflikt i 2011 med daværende Østfold Transportarbeiderforening, nåværende Fellesforbundet Avdeling 22 Viken. Dette har medført et krav til Fellesforbundet om at de ikke vil til Fellesforbundet Avdeling 22 Viken som de naturlig hører til, men vil være samlet i en gruppe med buss. Avd. 56 Oslo og Omegn Bussarbeiderforening ble kontaktet i den anledning.

Fellesforbundet Avdeling 22 Viken og Fellesforbundet avdeling 56 OOBF så på en løsning sammen. Men i møte 23.mai 2022 ble det av forbundsstyret bestemt at medlemmer som kom fra Jernbaneforbundet skulle fordeles i følgende 3 avdelinger i Østfold: I Fellesforbundet Avdeling 75 Halden Fagforening, i Fellesforbundet Avdeling 2 Fredrikstad Fagforening og i Fellesforbundet Avdeling 851 Østfold Fagforening. Fellesforbundet Avdeling 22 Viken mistet organisasjonsretten av medlemmer på bussbransjeavtalen.

Konklusjon:

Det er lite tilfredsstillende at forbundsstyret, uten samarbeid og reell medinnflytelse fra avdelingen, fratar en avdeling organisasjonsretten. Avdelingen varslet at de så på en løsning for alle parter, men ble ikke hensyntatt. Dette er en lite tilfredsstillende måte å løse slike saker på og vi stiller dermed følgende forslag til endringer i vedtektene:

F-1200 Avd. 056 – Oslo og Omegn Bussarbeiderforening FORSLAG VEDTEKTSENDRING

Forslag fra Fellesforbundet avdeling 56 Oslo og Omegn Bussarbeiderforening til endringer i vedtektene:

Nytt punkt under § 2.3 - Behandling av anker til representantskapet.

1. Anke sendes xxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx.

2. Ankende mottar bekreftelse på mottak av anke umiddelbart.

3. Ankende får tilbakemelding om hvem som forbereder saken for representantskapet.

4. Ankende får tilbakemelding om hvilken dato anken skal opp i representantskapet.

5. Ankende møter i representantskapet med inntil 3 personer fra sitt styre for å fremlegge sin side av saken. Dette skjer etter at saksfremlegget fra forberedende behandler er lagt frem.

6. Ankende har talerett kun i sin sak.

7. Ankende mottar innen 3 virkedager, skriftlig dokumentasjon og vedtak fattet av representantskapet.

8. Denne dokumentasjonen skal inneholde:

1. Vedtaket

2. Saksfremlegg fra alle parter

3. Andre dokumenter som danner grunnlag for vedtaket i saken.

Oppsummering:

Det er forslag fra avd. 2, 20, 22 og 56 om å vedtektsfeste beskrivelse av saksbehandling av organisasjonsrett i forbundet og ankeprosessen til representantskapet.

Representantskapets vurdering:

Forbundets vedtekter har bestemmelser om fastsettelse av organisasjons- retten for forbundets avdelinger og ankerett.

I forbundets vedtekter 2.4.2. punkt 1, strekpunkt 3 og 18 fremkommer følgende i forbundsstyrets oppgaver og myndighetsområder:

- fastsette avdelingenes geografiske og bransjemessige organisasjonsområde

- avgjøre tvister om opptak som medlem, avdelingstilknytning og liknede, avgjørelser kan ankes til representantskapet

I forbundets vedtekter 2.3.2. strekpunkt 9 fremkommer følgende i representantskapets oppgaver og myndighetsområde:

- ta avgjørelse i saker som etter vedtak i forbundsstyret, ankes i tråd med vedtektene

Siden stiftelsen av Fellesforbundet i 1988 har representantskapet behandlet 1-en ankesak. Det var saken om endring av organisasjonsretten for bussbransjen i tidligere Østfold i 2022.

Forslagene fra avdelingene inneholder detaljert beskrivelse av saksbehand- ling av organisasjonsrett og ankeprosess med frister for saksbehandling og rettigheter for ankende part i behandlingen i representantskapet.

Alle organisasatoriske beslutningssaker som behandles i forbundsstyret og representantskapet baserer seg på fullført saksbehandling. Med fullført saksbehandling menes at saken behandles og presenteres i så fullført form at det kun står igjen for besluttende organ å ta stilling til saken.

Dette innebærer at forbundsstyret og representantskapet ikke utfører saksbehandling direkte i møter, der berørte og ankede parter fremfører sine syn i saken.

I behandling av saker som berører endring av organisasjonsrett er de parter som er direkte berørt alltid involvert i saksprosessen og dere syn skal komme frem i beslutningsgrunnlaget.

Ved ankebehandling i representantskapet vedlegges ankedes begrunnelse ved saken.

Det er forbundsledelsen som er tillagt ansvaret for å innstille på alle saker til beslutning i forbundsstyret. Forbundsledelsen skal sørge for at alle saker er tilstrekkelig belyst og vurdert slik at forbundsstyret kan behandle saker på en forsvarlig måte. Forbundsledelsen er tillagt ansvaret for all saksbehandling i forbundets administrasjon og gjør løpende vurdering og endring av denne. I tillegg er det kontinuerlig utvikling av saksbehandlingsrutiner til bruk i forbundets avdelinger.

Representantskapet kan ikke se at dagens ordning ikke tilfredsstiller den vedtektsfestede muligheten for ankebehandling. Representantskapet legger til grunn at forbundsledelsen fortsetter sitt arbeid med å sikre gode og effektive saksbehandlingsrutiner.

I-1201 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

Forslagene tiltres ikke.

8. Redaksjonelle endringer

Representantskapets vurdering:

Representantskapet viser til sine ulike innstillinger og at det under landsmøtets behandling av forbundets vedtekter normalt vil komme endringer i de av representantskapet foreslåtte endringer. Landsmøtet har tradisjonelt gitt fullmakt til forbundsstyret om å godkjenne redaksjonelle endringer i vedtektene og representantskapet fremmer på vanlig måte en slik innstilling også denne gang.

Kap. 6 i vedtektene omhandler vedtektsmaler for avdelinger og klubber. Disse malene er i prinsippet gjengivelse av de øvrige bestemmelsene i vedtektene. I tillegg inneholder malene utdypende forklaringer på bl.a ansvars- og oppgavefordeling i styret. Forbundsstyret er tillagt oppgaven med å påse at det utarbeides retningslinjer for avdeling og klubb. Samt instruks for tillitsvalgte i avdeling og klubb.

Representantskapet innstiller derfor på at forbundsstyret gis fullmakt til å gjøre de nødvendige endringer av vedtektenes kap. 6.

Representantskapet innstiller på at forbundsstyret får fullmakt til å fastsette virkningstidspunkt for de vedtektsbestemmelser som av formelle eller praktisk årsaker ikke kan iverksettes fra tidspunktet for vedtakelsen.

I-1202 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING:

1. Forbundsstyret gis fullmakt til å foreta de nødvendige redaksjonelle endringer i forbundets vedtekter basert på vedtak i landsmøtet.

2. Forbundsstyret gis fullmakt til å fastsette virkningstidspunkt for de vedtektsbestemmelser som av formelle eller praktisk årsaker ikke kan iverksettes fra tidspunktet for vedtakelsen.

3. Forbundsstyret gis fullmakt til å gjøre nødvendige endringer av vedtektenes kap. 6.

4. Forbundsstyret gis fullmakt til å fastsette vedtektsbestemmelser dersom det etter landsmøtet skulle vise seg at bestemmelser i vedtektene er i innbyrdes strid med hverandre.

Document Metadata

Table of Contents

Vedtekter

Document Metadata