KONSERNAVTALE
endelig versjon
KONSERNAVTALE
OM GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER ANGÅENDE HELSE OG SIKKERHET
Innledning
Signatarene av denne avtalen vil med dette definere de grunnleggende prinsippene angående helse og sikkerhet i arbeidet for selskapene i GDF SUEZ.
Avtalen føyer seg inn i de verdier som gjelder for Konsernets krav, forpliktelser, satsning og sammenheng innen Konsernets industrielle virke, med en tilnærming til bærekraftig utvikling.
Avtalen fremsetter Konsernets ønske om å være sitt ansvar bevisst i forhold til de ulike kontraherende partene, utover de juridiske forpliktelsene som må overholdes.
Avtalen kompletteres av Konsernets regelverk.
Vår ambisjon
”Bidra til at hver eneste direktør, leder, ansatt osv., blir en engasjert aktør for egen helse, samt for egen og andres sikkerhet."
Konsernets virksomheter er essensielle for livet. Helse og sikkerhet er for signatarene av denne avtalen grunnleggende krav.
I den sammenheng står alle overfor tre konstante utfordringer:
o Bevare integriteten for mennesker og goder1.
Våre yrkesaktiviteter utøves med respekt for sikkerheten, samt for menneskenes fysiske og psykiske helse.
Vår virksomhet må ikke ha utgangspunkt i en ulykke eller en sykdom.
Dette gjelder alle ansatte og vikarer, kunder, samarbeidspartnere, tjenesteytere og tredjeparter.
o Fremme livskvalitet i arbeidet.
Beskyttelse av helsen krever at hver ansatt gis de beste arbeidsforhold.
Det må særlig legges vekt på forebyggingen av risikofaktorer som er tilknyttet følgende:
- fysiske, kjemiske og biologiske agenter
- muskel- og skjelettplager (MSP)
- psykososiale faktorer2
- risiko for å bli utslitt som følge av visse arbeidssituasjoner, særlig hva angår ulike typer arbeidstid3 og reisevirksomheten for langtransportsjåførene.
1 Med goder menes materielle og immaterielle eiendeler som kan ødelegges eller påvirkes av en arbeids- eller industriulykke.
2 Begrepet psykososiale risikofaktorer i arbeidet dekker mange fenomener som har utgangspunkt i arbeidsmiljøet. De psykososiale risikofaktorene knyttes til en rekke situasjoner: stress, psykisk mobbing, vold, lidelser osv.
3 Ulike typer arbeidstid: skiftarbeid, arbeid om natten, rotasjon, vaktordning osv.
Forbedre vår helse og sikkerhet gjennom alles profesjonalitet
Helse og sikkerhet er selve kjernen ved kravet til profesjonalitet. Profesjonalitet betinger kompetanse, ufravikelighet, godt utført arbeid, forventning og innovasjon. Dette understøtter Konsernets image hos kunder og i lokalsamfunnet, og det forbedrer våre resultater. Opplæring for alle er av vesentlig betydning for disse kravene og må gjennomføres i stor utstrekning.
Forebygging av risiko for helse og sikkerhet ivaretar menneskelige liv og vår materielle og tekniske arv. Materiell og teknisk utstyr må vedlikeholdes slik at det fungerer korrekt. Dette har en betydelig påvirkning på det økonomiske resultatet og er verdiskapende for Konsernet.
KAPITTEL 1 – PRINSIPPER
Artikkel 1.1.: Anvendelsesområde
Denne avtalen kommer til anvendelse for de europeiske datterselskapene som er globalt integrert innen det konsoliderte omfanget av GDF SUEZ, samt for de selskapene hvor Konsernet utøver en dominerende innflytelse.
Utenfor Europa, samt i datterselskapene som defineres i avsnittet ovenfor, vil denne avtalen komme til anvendelse gjennom en unilateral beslutning.
Ledelsen ved de selskapene hvor GDF SUEZ ikke utøver driftsmessig kontroll bør også fremme innholdet i denne avtalen.
Artikkel 1.2.: Prinsipper
Den kontinuerlige forbedringen av resultatene innen helse og sikkerhet i arbeidet, samt innen industriell sikkerhet, hviler på overholdelsen av 8 grunnleggende prinsipper.
1. Risiko må medberegnes i alle beslutningsprosesser
Før enhver beslutning (prosjekt, oppkjøp, investering, drift, vesentlige beslutninger for organisasjonen osv.) må risikoene identifiseres og evalueres, slik at disse kan håndteres.
Medberegning av risiko må også utgjøre et dominerende kriterium som integreres i alle Konsernets prosesser, særlig i kjøpsprosessene.
Menneskets helse og sikkerhet må veie tyngre enn kontinuitet i ytelsene. Ressursene må stå i samsvar med forpliktelsene innen helse og sikkerhet.
2. Deltakende tilnærming ved forebygging av risikosituasjoner
Forebyggingen av ulykker tar utgangspunkt i det faktum at antall ulykker, hendelser, dysfunksjoner og farlige situasjoner henger sammen.
Identifiseringen av risikosituasjoner og implementeringen av preventive og korrigerende tiltak krever aktiv og samhandlende deltakelse fra ledelsen,
sakkyndige innen helse og sikkerhet, de ansatte og deres representanter i aktuelle organer (eller fagforeninger, avhengig av det enkelte land) for å kunne munne ut i en varig reduksjon av antall risikosituasjoner og risikofylt atferd.
Den kunngjorte analysen som er utført innen dette området, omhandler ulykker, hendelser og farlige situasjoner og må lede frem til et søk etter grunnleggende tekniske, organisatoriske og menneskelige årsaker tilknyttet arbeidsmiljøet, og behandlingen av disse.
3. En atmosfære av tillit og utveksling må fremmes
Den forventede deltakelsen fra hver enkelt krever at det stimuleres til en atmosfære av tillit og utveksling, som knytter hele personellet til forebyggingen av risiko. Dette gjøres ved tilrettelegging av en solid, felles kultur for helse og sikkerhet.
Hver enkelt deltakers motivasjon fremmes gjennom støtte for forslag som angår forebygging, opplæring og oppnåelse av resultater.
I denne sammenhengen er identifisering av feil en kilde til fremgang. Feilene har vanligvis organisatoriske eller menneskelige årsaker. Konsernet forplikter seg for øvrig til å støtte enhver ansatt som juridisk sett kunne komme under vurdering i forbindelse med helse og sikkerhet knyttet til vedkommendes yrkesaktivitet. Denne kontakten skal foregå i et samarbeid med den berørte ansatte.
4. Forebyggingens hierarkiske struktur
Denne forpliktelsen består av følgende:
- eliminere risikoene ved kilden
- redusere sannsynligheten for at en fryktet hendelse inntreffer, gjennom preventive tiltak som sikter på å begrense eksponeringen overfor risiko, i samsvar med optimeringsprinsippet ALARP – As Low As Reasonably Practicable)
- implementere kollektive beskyttelsesbestemmelser for å redusere den fryktede hendelsens potensielle alvorsgrad
- bruk av individuelt verneutstyr benyttes.
5. Sammenligning, deling og tilbakemeldinger fra erfaringer
Sammenlikningen av interne og eksterne referansegrunnlag (benchmark) og tilbakemeldingene fra erfaringer gjør det mulig å registrere og dele hva som er god praksis, samt øke vår handlekraft når det gjelder forebygging. Dette omhandler særlig analyse av ulykker, hendelser, industrielle dysfunksjoner, farlige situasjoner og risiko for helsen.
6. Nivået av forebygging og beskyttelse hos våre tjenesteytere må minst være tilsvarende nivået for våre ansatte
Tjenesteyterne og bidragsyterne bidrar til kvaliteten i vår virksomhet og til sikkerheten ved våre fremgangsmåter. Innenfor denne rammen må vi sammen
med dem skriftlig definere og fremme helse- og sikkerhetsforholdene på linje med våre krav, samt sørge for oppfølging.
For å begrense risikoene vil vi særlig sørge for å begrense antall nivåer av underleverandører.
7. Respekt for reglementer og interne regler
Det er en plikt å etterfølge de lokale reglementene. I tillegg kommer Konsernets regler til anvendelse ved alle enheter, uansett deres natur og omstendigheter. Disse reglene pålegger et minimumsnivå som kan gå utover de lokale kravene.
Disse reglementene, reglene eller retningslinjene må være kjent, forstått og overholdt av alle som plikter å anvende dem.
Feil kan ikke føre til sanksjoner, bortsett fra når feil etter en grundig analyse kan påvises som utført med hensikt og/eller feilen blir gjentatt.
8. Forberedelse av krisehåndteringen
Hver enhet, uansett størrelse, utarbeider en intern nødplan i samarbeid med personellets representanter. Nødplanen ivaretar kontinuitet i driften, uten at de ansattes helse og sikkerhet kompromitteres. Denne planen skal innbefatte:
- varslingsprosedyrer og evakueringsprosedyrer
- nødvendige ressurser for å dekke og mestre alle nødsituasjoner som kan forespeiles
- organiseringen av krisehåndteringen, inkludert en kontinuitetsplan for virksomheten.
Opprettholdelsen av driftsnivået gjennom de interne nødplanene må jevnlig kontrolleres gjennom egnede øvelser. Tilbakemeldingene om erfaringene fra disse øvelsene og fra hendelser eller reelle ulykker vil bidra til prosessen for kontinuerlig forbedring.
KAPITTEL 2 - STØTTEELEMENTER
Den forebyggende tilnærmingen støtter seg på ledernes og den enkeltes involvering, den sosiale dialogen og et ledelses- og kommunikasjonssystem. Arbeidet må tilrettelegge for understøttelsen av en felles kultur innen helse og sikkerhet i Konsernet.
Artikkel 2.1.: Ledernes involvering
Ledernes forpliktelser innen området for helse og sikkerhet består særlig av følgende:
o sørge for et sunt og sikkert arbeidsmiljø gjennom identifisering, evaluering og god håndtering av risikofaktorene
o klarlegge og formalisere rollene og ansvarsområdene for hver enkelt
o tildele arbeidsoppgaver og samtidig sørge for relevant kompetanse og riktig organisering i forhold til arbeidsbelastningen
o anta direkte det driftsmessige ansvaret for sikkerheten med støtte i sakkyndige
o utarbeide retningslinjer og gjøre disse kjent, samt med alle egnede midler kontrollere at de forstås riktig og anvendes
o utdanne og utvikle kompetanse:
- i hierarkiet og i styringen av helse og sikkerhet
- for personellet, ved evaluering av risiko og anvendelse av tilknyttede retningslinjer
o mobilisere de ansatte, både individuelt og kollektivt, for en deltakende tilnærming for kontinuerlig forbedring
o fremstå som et eksempel gjennom atferd, profesjonalitet og ufravikelighet
o vise sitt engasjement gjennom jevnlig tilstedeværelse i arbeidsfeltet og blant teamene
o innstille eller stanse en aktivitet dersom den ikke kan utføres under påkrevde helse- og sikkerhetsforhold
o ledsage og støtte de funksjonshemmede ansatte og de som gjenopptar sin virksomhet etter en ulykke eller sykdom.
Artikkel 2.2.: Den enkeltes involvering
Helse og sikkerhet krever at hver enkelt deltar, uansett hvilken plass man har i selskapet. Helt konkret innebærer dette følgende:
o forstå og anvende reglene og retningslinjene
o delta aktivt ved opplæring for å utvikle kompetanse for risikovurdering og anvendelse av tilhørende retningslinjer
o sørge for at aktivitetens risikofaktorer identifiseres og evalueres før arbeidet tiltar, samt stanse aktiviteten ved alvorlig og umiddelbar fare
o aktivt ivareta egen helse, samt egen og andres sikkerhet
o varsle andre om farlige situasjoner og påpeke god praksis
o ta initiativ og foreslå forbedringer.
Artikkel 2.3.: Sosial dialog
Helse og sikkerhet er et kollektivt innsatsområde for sosialt samarbeid, som krever vilje til dialog og samhandling fra alle parter.
I Konsernet er en ”Styringskomité for helse og sikkerhet i arbeidet” direkte tilknyttet Eksekutivkomiteen. Styringskomiteen består av representanter fra ledelsen og 10 representanter fra det europeiske samarbeidsutvalget, hvor 4 representanter fra selskaper utenfor Europa én gang per år vil delta. Styringskomiteen fører tilsyn med forpliktelsene og prinsippene i denne avtalen, samt for avtaler om helse og sikkerhet inngått på konsernnivå, og den fremmer forslag til forbedringstiltak. Styringskomiteen følger resultatutviklingen innen helse og sikkerhet i arbeidet, i samsvar med juridiske bestemmelser og anbefalingene fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. De faste arbeidsgruppene, som organiseres etter aktivitetsområde, samt en arbeidsgruppe sammensatt av 20 medlemmer fra ESU vil følge opp anvendelsen av denne avtalen i Konsernets selskaper, og vil kunne fremme deres forslag til styringskomiteen. Styringskomiteen vil én gang i året foreta en oppsummering av komiteens aktiviteter for ESU.
Lokalt innen hver enhet vil organer for helse og sikkerhet i arbeidet være med på planleggingen og oppfølgingen av preventive tiltak. Disse organene består av representanter fra de ansatte (fagforeninger, avhengig av det enkelte land) og representanter fra ledelsen, samt med støtte av bedriftsleger og sakkyndige innen helse- og sikkerhetsfeltet. Organene følger opp utviklingen av resultatene knyttet til helse og sikkerhet i arbeidet, og bidrar ved identifisering av risikosituasjoner.
Artikkel 2.4.: Styringssystem og kommunikasjonssystem
2.4.1 Et styringssystem
Konsernet forplikter seg til å implementere et eget styringssystem i hver enhet, basert på retningslinjenes prinsipper for kontinuerlig bedring, evaluering og behandling av risikofaktorer knyttet til sin virksomhet. Systemet tar utgangspunkt i den sosiale dialog og følgende system:
o de regelstyrende organene for helse og sikkerhet i sentrale enheter, divisjoner og/eller forretningsenheter
o en årlig definering av satsingsområdene for fremskritt samt kvalitative og kvantitative målsettinger. Disse tiltakene fattes i samråd mellom divisjonene og den sentrale enheten på den ene siden og forretningsenhetene og deres divisjoner på den andre siden
o en handlingsplan på middels lang sikt for minst 3 år, med årlig oppdatering
o en regelmessig evaluering av ledelsessystemet (egenvurdering, intern og ekstern evaluering) vil gjøre det mulig å sørge for at denne avtalens prinsipper og forpliktelser gjennomføres på en effektiv måte
o en gjennomgang av årlige minima
o intern kontroll, særlig med hjelp av den referansen som finnes i GDF SUEZ’ helse- og sikkerhetsapparat og det nettverket som dette helse- og sikkerhetsapparatet har utarbeidet, samt intern gjennomgang ifølge de temaer som er aktuelle
o årlig evaluering av lederne angående deres involveringsnivå for å forbedre deres resultater innen helse og sikkerhet, samt resultatene i deres team.
2.4.2 Et kommunikasjons- og utvekslingssystem
Et oppadgående og nedadgående kommunikasjonssystem er essensielt. Et slikt system må tilrettelegge for:
- kunnskap:
o om vår helse- og sikkerhetspolicy
o om etablerte målsetninger
o og om våre resultater
- deling av tilbakemelding fra erfaringer og god praksis internt og eksternt.
Kommunikasjonen må være klar, konkret, positiv og deltakende, slik at den kan understøtte en kultur for helse og sikkerhet. Den må kunne gi svar på alle spørsmål personellet stiller angående helse og sikkerhet.
Vi må også kommunisere om forebyggingen av risikofaktorer med våre kunder, våre tjenesteytere og i bredere forstand med våre tredjeparter som berøres av våre anlegg og virksomheter. Kommunikasjonen må spres til alle kunder som er brukere av våre produkter og tjenester samt den berørte allmennhet.
KAPITTEL 3 − Sluttbestemmelser
Artikkel 3.1.: Oppfølging av avtalen
Styringskomiteen for helse og sikkerhet er ansvarlig for oppfølging av avtalen innenfor de vilkår som presiseres i artikkel 2.3. Det tilligger styringskomiteen for helse og sikkerhet å definere indikatorer og metoder som skal benyttes for oppfølging og kontroll.
Artikkel 3.2.: Fortolkning og revisjon
Da denne avtalen vil bli oversatt til flere språk, er det kun den redigerte utgaven på fransk (undertegnet versjon) som vil ha full gyldighet mellom de kontraherende parter. Spørsmål
som relateres til fortolkningen av denne avtalen vil kun sortere under oppfølgingskomiteen som er nevnt ovenfor.
Avtalen kan revideres i henhold til de gjeldende bestemmelsene i arbeidsloven.
Artikkel 3.3.: Iverksettelse og avtalens varighet
Avtalen vil tre i kraft dagen etter at den deponeres ved DDTE i Paris, og for rettsskriverkontoret ved arbeidsretten i Paris. Avtalen er inngått med ubestemt varighet.
Artikkel 3.4.: Deponering av avtalen
I henhold til bestemmelsene i arbeidsloven skal avtalen deponeres ved fylkeskontoret for arbeid og sysselsetting (DDTE) i Paris og ved rettsskriverkontoret ved arbeidsretten i Paris.
Paris,
For GDF SUEZ S.A. og underliggende datterselskaper som oppfyller vilkårene som er definert i avtalens artikkel 1-1,
Xxxxxx Xxxxxxxxxx
For Det særskilte forhandlingsutvalget, som representerer de ansatte i Konsernets selskaper:
Innledning 2
KAPITTEL 1 – PRINSIPPER 3
Artikkel 1.1.: Anvendelsesområde 3
Artikkel 1.2.: Prinsipper 3
KAPITTEL 2 - STØTTEELEMENTER 5
Artikkel 2.1.: Ledernes involvering 5
Artikkel 2.2.: Den enkeltes involvering 6
Artikkel 2.3.: Sosial dialog 7
Artikkel 2.4.: Styringssystem og kommunikasjonssystem 7
KAPITTEL 3 − Sluttbestemmelser 8
Artikkel 3.1.: Oppfølging av avtalen 8
Artikkel 3.2.: Fortolkning og revisjon 8
Artikkel 3.3.: Iverksettelse og avtalens varighet 9
Artikkel 3.4.: Deponering av avtalen 9