AVTALEGUIDE 2006 - 2007
AVTALEGUIDE 2006 - 2007
Oversikt over jordbruksforhandlingene 2006, samt priser og tilskudd i jordbruket
Utgitt av Norges Bondelag
FORORD
Årets "Avtaleguide" er den 30. i rekken.
Første del inneholder en generell omtale av rammene rundt jordbruksavtale-instituttet og blir avsluttet med en omtale av jordbruksoppgjøret 2006.
Deretter gjengis protokoll fra årets jordbruksforhandlinger. Til slutt er "Jordbruksavtale for 2006 - 2007" gjengitt.
Hensikten med "guiden" er å gi en kortfattet oversikt over jordbruksavtalens ordninger og bestemmelser og dermed viktige sider av jordbrukspolitikken. Vi håper at også denne utgaven vil kunne oppfylle dette formålet.
Avtaleguiden finnes også på våre internettsider: xxx.xxxxxxxxxx.xx
Oslo, august 2006
Xxx Xxxxxx Xxxxxx
INNHOLD
JORDBRUKSAVTALE-SYSTEMET 1
Hovedavtalen 1
JORDBRUKSOPPGJØRET 2006 2
Jordbrukets krav 2
Statens tilbud 5
Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2006 5
Kortversjon av jordbruksavtalen 2006-2007 6
Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 13
Jordbruksavtale for 2006 - 2007 25
1 INNLEDNING 25
2 PRISBESTEMMELSER 25
2.1 Generelle bestemmelser 25
2.2 Melk og melkeprodukter 26
2.3 Storfe, sau- og svinekjøtt 27
2.4 Egg og fjørfekjøtt 27
2.5 Korn 28
2.6 Grøntsektoren 29
2.6.1 Poteter 29
2.6.2 Grønnsaker og frukt 29
3 FONDSAVSETNINGER 30
3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF) 30
3.2 Skadefondet for landbruksproduksjon 33
4 MARKEDSREGULERING 34
4.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer 34
4.2 Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter 34
4.3 Avsetningstiltak 34
4.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen 35
4.5 Eksportrestitusjon 35
5 PRISTILSKUDD
5.1 Innledning 35
5.2 Pristilskudd melk 35
5.2.1 Grunntilskudd melk 35
5.2.2 Distriktstilskudd melk 36
5.3 Pristilskudd kjøtt og egg 36
5.3.1 Grunntilskudd kjøtt 36
5.3.2 Distriktstilskudd kjøtt 37
5.3.3 Distriktstilskudd egg 37
5.4 Tilskudd til norsk ull 37
5.5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon 37
5.5.1 Definisjoner 37
5.5.2 Grunnlag for tilskudd 38
5.5.3 Satser 38
5.6 Frakttilskudd 39
5.7 Prisnedskriving av norsk korn 40
5.8 Tilskudd til matkorn 40
5.9 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit 40
6 DIREKTE TILSKUDD 41
6.1 Produksjonstilskudd 41
6.1.1 Søknadsfrist og registreringstidspunkt 41
6.1.2 Avgrensninger i produksjonstilskudd 41
6.1.3 Deltagere i prosjektet "Friskere geiter" 42
6.2 Driftstilskudd til melkeproduksjon 42
6.3 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 43
6.4 Tilskudd til husdyr 43
6.4.1 Satser 44
6.4.2 Dyreslag 45
6.4.3 Tilskuddsberettigede områder 46
6.5 Tilskudd til dyr på beite 46
6.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 46
6.7 Areal- og kulturlandskapstilskudd 47
6.7.1 Satser 47
6.7.2 Vekstgrupper 48
6.7.3 Tilskuddssoner 48
6.7.4 Definisjoner av jordbruksareal 49
6.7.5 Arealgrunnlag 49
6.8 Regionale miljøprogram 51
6.9 Tilskudd til økologisk landbruk 51
7 UTVIKLINGSTILTAK 53
7.1 Tilskudd til dyreavl m.m. 53
7.2 Tilskudd til frøavl m.m. 53
7.3 Tilskudd til forsøksringer og forskning 53
7.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr 54
7.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak 54
7.6 Tilskudd til fruktlager 54
8 VELFERDSORDNINGER 54
8.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 54
8.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. 55
8.3 Medlemsavgift til folketrygden 56
8.4 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket 56
8.5 Andre velferdstiltak 56
8.6 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere 56
JORDBRUKSAVTALEN, FORDELING PÅ PRISER OG TILSKUDD 57
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt 2006/2007 67
Utslag av avtalen på referansebrukene 71
JORDBRUKSAVTALE-SYSTEMET
Hovedavtalen for jordbruket trådde i kraft 01.09.1950 etter forhandlinger mellom myndighetene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den var resultat av en prosess som startet på 1930-tallet. På den tiden forhandlet de økonomiske organisasjonene direkte med myndighetene om priser på jordbruksvarer. I 1939-40 forhandlet myndighetene for første gang med de næringspolitiske organisasjonene om priser og reguleringsbestemmelser. Dette var en praksis som ble tatt opp igjen i 1945, etter at de næringspolitiske organisasjonene hadde vært nedlagt under krigen. Ved prisforhandlinger i 1947 ble det enighet om å utrede en "langsiktig avtale" om jordbruket, og i 1948 ble det satt ned et utvalg til å arbeide med dette.
Hovedavtalen ble vesentlig endret i 1984 og deretter i 1992, da det ble enighet om en ny hovedavtale som grunnlag for jordbruksforhandlingene.
I Hovedavtalen er det slått fast at partene i forhandlingene på den ene siden er staten, og på den andre siden jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap. Ved uenighet mellom organisasjonene er det fastlagt at staten, under visse forutsetninger, kan føre forhandlinger med den ene av organisasjonene.
Formålet med avtaleverket for jordbruket er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, Stortingsvedtak eller forskrift.
Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av slike avtaler, og gjennomføring av tiltak som er fastsatt i jordbruksavtalen. Dersom det ikke er mulig å nå fram til en forhandlingsløsning, kan Regjeringen invitere Stortinget til å fastsette jordbruksoppgjøret eller oppgjøret kan gå til voldgift (det siste har ikke vært vanlig i de senere årene og ble sist anvendt i 1978).
Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Selv om det blir inngått jordbruksavtale bare med en av landbruksorganisasjonene, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen.
I avtaleperioden foreligger fredsplikt. Tvister skal søkes løst ved forhandlinger, men kan også løses ved voldgift.
Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens de avtalte målpriser gjelder for perioden 01.07 – 30.06.
Budsjettnemnda for jordbruket
Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket.
Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av representanter fra ulike departementer, jordbruksorganisasjonene, samt Statistisk sentralbyrå. Sekretariatet er lagt til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).
Budsjettnemnda utarbeider årlig et totalregnskap og totalbudsjett for jordbruket (Totalkalkylen for jordbruket). Videre legges det fram materiale som viser arbeidsforbruk og produktivitetsutvikling i jordbruket totalt. Normaliserte regnskaper i totalkalkylen blir lagt til grunn ved beregning av inntektsramma i jordbruksforhandlingene. Videre skal det legges fram referansebruksberegninger som viser inntektsutviklingen for ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, samt virkningen av endringer i priser og virkemidler som følge av jordbruksoppgjøret.
Budsjettnemnda utarbeider også en resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen omfatter en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken.
Teknisk beregningsutvalg
Viktig premissgiver ved lønnsforhandlingene for andre grupper, og også til jordbruksoppgjøret, er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Utvalget legger fram materiale som viser den økonomiske situasjonen foran forhandlingene, bl.a. prognoser for norsk økonomi, prisutvikling, lønnsutvikling, produktivitetsutvikling og utvikling i konkurranseevne overfor utlandet.
JORDBRUKSOPPGJØRET 2006
Jordbruksforhandlingene i 2006 ble ført på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket av
17. februar 1992.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 28. april 2006 fram et felles krav med forslag til ramme og fordeling. Jordbruket la spesiell vekt på at ambisjonene i Soria Moria- erklæringen skulle oppfylles.
Jordbruket krevde følgende:
1) dekning for kostnadsveksten (beregnet til 625 mill. kr)
2) kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet (beregnet til 740 mill. kr)
3) ekstra inntektsmuligheter som andre lavinntektsgrupper (beregnet til 440 mill. kr)
4) beholde 80 % av arbeidsproduktivitetsgevinsten (statens andel av denne beregnet til
– 85 mill. kr)
Dette ga et krav med en ramme på totalt 1720 mill. kroner, som tilsvarte økte inntektsmuligheter på 29 000 kroner per årsverk.
For å finansiere kravet var det lagt opp til en økning i målpriser på 40 mill. kroner og 1380 mill. kroner i økte budsjettoverføringer. I tillegg ble det krevd 300 mill. kr i økt
jordbruksfradrag (regnet før skatt).
Hovedprioriteringen i kravet var å styrke strukturprofilen og målrette midlene sterkere mot små og mellomstore bruk, styrke velferdsordningene og investeringsvirkemidlene, stimulere til beitebruk og legge til rette for økt verdiskaping i landbruket.
Storfe
Målprisen for storfe ble foreslått videreført uendret. Husdyrtilskuddet for storfe ble foreslått økt med 73 kr/dyr for et nytt intervall på 1-50 storfe. Det ble foreslått en økning av dyretilskuddet for ammeku på foretak uten melkeproduksjon i intervallet 17-25 kyr med 916 kr/dyr, dvs. ny sats 2500 kr/dyr. Innslagspunktet for maksimalt driftstilskudd ble forelått endret fra 50 til 40 ammekyr. Satsene for driftstilskudd ammeku ble foreslått økt med 420 kr/dyr i intervallet 6-39 kyr, og med 5 800 kr/bruk for de med mer enn 40 ammekyr. For bevaringsverdige husdyrraser ble det foreslått å øke satsene med 100 kr/dyr. Videre ble det foreslått å øke tilskuddet til storfe på utmarksbeite med 35 kr/dyr, samt innføre et eget beitetilskudd med en sats på 300 kr/ku og 140 kr/dyr for andre storfe.
Sau og lam
Målprisen på sau ble foreslått hevet med 2 kr/kg. Det ble foreslått å øke husdyrtilskuddet med 17 kr/sau for de første 75 sauene over 1 år. Tilskuddet til lammeslakt ble foreslått økt med 13 kr/slakt for kvaliteter O eller bedre og med 2 kr/slakt for O- og P+. Det ble foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 20 kr/dyr, i tillegg å innføre et eget beitetilskudd med en sats på 45 kr pr beitende sau eller lam. Videre ble det foreslått at melkeproduksjon på sau skal gis samme husdyrtilskudd som melkegeit.
Svin
For svin ble det foreslått å redusere målprisen med 1 kr/kg som følge av for stor overproduksjon. For å styrke svineholdet i distriktene ble tilskuddet til avlsgris foreslått økt med 306 kr/dyr for de første 35 dyrene. Det ble også foreslått å innføre distriktstilskudd til gris på kr 0,54 kr/kg i Agderfylkene.
Egg og fjørfe
For fjørfe ble det ikke foreslått noen endring i målprisen. For å være innenfor taket for ”gul støtte” (AMS) i 2006, ble det foreslått å fremskynde den vedtatte oppheving av målprisen for fjørfe til 01.10.2006. Videre ble det foreslått å etablere et innfrakttilskudd for kylling i fylkene Telemark, Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal på 0,50 kr/kg til nærmeste slakteri. For egg ble det foreslått en økning i målpris på 0,26 kr/kg.
Melk
For melk ble målprisen foreslått hevet med 1 øre/liter. Det ble foreslått å heve husdyrtilskuddet med 240 kr/ku for de første 25 dyrene. Driftstilskuddet ble foreslått økt med 8000 kr/bruk. For samdrifter ble det foreslått samme nedtrapping i driftstilskudd som for 2006. For mjølkegeit ble det foreslått å heve produksjonstilskuddet med 180 kr/geit for de første 125 dyrene. Det ble ikke foreslått noen endring i grunntilskuddet til geitmelk. Det ble foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 20 kr/dyr, i tillegg til å innføre et eget beitetilskudd for geit med en sats på 140 kr/dyr.
Videre foreslo Xxxxxxxxxx at antallsbegrensningen for samdrifter ble fjernet under forutsetning av at kvotetaket ble senket. Det ble også foreslått å foreta en gjennomgang av hvordan ordningen med kjøp og salg av melkekvoter har virket i forhold til sentrale landbrukspolitiske
målsetninger.
Korn
Målprisen for korn ble foreslått hevet med hhv. 4 øre/kg for matkorn og 2 øre/kg for fôrkorn. For oljevekster ble målprisen foreslått økt med 10 øre/kg. Prisnedskrivingstilskuddet for korn og oljevekster ble foreslått økt med hhv. 6 øre/kg og 13 øre/kg, mens for økologisk korn ble det foreslått hevet med 26 øre/kg. Ut fra dette ble det isolert sett regnet med en reduksjon i kraftfôrpris på ca. 3 øre/kg. Arealtilskuddet for korn foreslo man å splitte i 2 intervaller, 0-800 daa og over 800 daa. Arealtilskuddet ble foreslått økte med 15 kr/daa fra 1-800 daa.
Poteter
For poteter foreslo man å øke målprisen med 15 øre/kg. Det ble foreslått å splitte opp arealtilskuddet i 2 intervaller, 0-150 daa og over 150 daa. Arealtilskuddet ble foreslått økt med 30 kr/daa i alle soner i intervallet 1-150 daa.
Frukt, bær og grønnsaker
Målprisene for frukt og grønnsaker ble foreslått økt med 3 %. For arealtilskudd til grønnsaker, ble det foreslått et nytt intervall, 31-60 daa med en sats på 250 kr/daa. I intervallet 1-30 daa ble det foreslått å øke satsen med 100 kr/daa. For frukt og bær ble det foreslått å heve arealtilskuddet for de første 30 daa med 100 kr/daa. Videre ble det foreslått et nytt intervall
31-40 daa med en sats på 600 kr/daa, dvs. tilsvarende sats som for de første 30 daa. Bevilgningen til distrikts- og kvalitetstilskudd for grønnsaker, frukt og bær ble foreslått økt med 2,7 mill. kr.
Generelle tiltak
Arealtilskuddet til grovfôr ble foreslått økt med 16 kr/daa for de første 200 daa i alle soner, mens kulturlandskapstilskuddet ble foreslått økt med 13 kr/daa. Som følge av økt prisnedskrivingstilskudd og økte kornpriser, ble virkningen på kraftfôrprisen anslått til 3 øre/kg redusert pris.
Bunnfradraget i produksjonstilskuddet ble foreslått redusert med 2500 kr/foretak. Satsene for tilskudd ved sykdom ble foreslått hevet med ca. 40 %, mens satsene for avløser ved ferie og fritid ble foreslått økt med 20 %.
I kravet ble det foreslått flere konkrete tiltak for å fremme inntekts- og investeringsmulighetene på det enkelte bruk. Det ble krevd at inntektsfradraget ble gjort personlig og skulle omfatte alle med næringsinntekt fra gården. Videre ble grunnbeløpet foreslått hevet fra 36 000 kr til 50 000 kr. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene ble foreslått styrket med 54 mill. kr. Det ble foreslått en øvre grense på 600 000 kr i tilskudd per søknad, samt at Innovasjon Norges ordning med risikolån til næringslivet også gjøres gjeldende for landbruket. Det ble også krevd at det etableres en mulighet for å foreta skattemessige fondsavsetninger i landbruket knyttet til investeringer i miljø og dyrevelferd.
For fullstendig oversikt over Xxxxxxxxxxx krav viser vi til: xxx.xxxxxxxxxx.xx
Statens tilbud ble lagt fram 6. mai 2006. Tilbudet hadde en samlet ramme på 580 mill. kroner. Dette fordelte seg med en økning i budsjettoverføringer på 100 mill. kr, reduserte målpriser med 80 mill. kr og 425 mill. kr i økt jordbruksfradrag. I tillegg ble jordbruket tilbudt 135 mill. kr i engangsmidler (dvs. ubrukte midler fra tidligere år). Tilbudet tilsvarte økte inntektsmuligheter på 9 600 kr per årsverk.
Statens tilbud innebar uendret målpris for melk, storfe, fjørfe og korn. For gris ble det foreslått en reduksjon i målpris på 1 kr/kg. For alle de andre målprisgruppene ble det foreslått økte priser. Lam (30 øre/kg), egg (3 øre/kg), poteter (4 øre/kg) og frukt og grønnsaker (1,6
%).
Tilbudet innebar videre en satsing på beiting med husdyr og styrket satsing på økologisk jordbruk, spesielt innen lamme-og saueproduksjon. Den delen av Landbrukets utviklingsfond som ble flyttet ut av jordbruksavtalen fra budsjettåret 2004 ble foreslått flyttet tilbake. Videre ble det foreslått å heve falltallsgrensene for matkorn. Jordbrukets krav om fjerning av antallsbegrensningen for samdrifter under forutsetning av at kvotetaket ble senket, ble fullstendig avvist i Statens tilbud.
Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2006
Den 9. mai ga Jordbruket en skriftlig tilbakemelding om at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Fra samme dag ble det gjennomført plenumsdiskusjoner mellom partene. Disse holdt fram til og med 11. mai.
Den 12. og 15. mai ble brukt til sonderinger for å se om det var mulig å komme frem til en løsning. Den 16. mai meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag at de valgte å bryte forhandlingene, mens Norges Bondelag gikk videre. Forhandlingene ble sluttført gjennom at Staten og Norges Bondelag underskrev en sluttprotokoll og jordbruksavtalen samme kveld.
Den endelige avtalen hadde en ramme på 850 mill. kr, noe som ga økte inntektsmuligheter på 14 100 kr/årsverk. Rammen var finansiert ved en budsjettøkning på 220 mill. kr, 40 mill. kr i økte målpriser, 425 mill. kr i økt jordbruksfradrag og 165 mill. kr i engangsmidler (dvs. ubrukte midler fra tidligere år).
I forhold til statens opprinnelige tilbud, medførte den endelige avtalen en forhandlingsgevinst på 270 mill. kr, som gir økte inntektsmuligheter på 4 500 kr/årsverk. 120 mill. kr av disse er økte budsjettoverføringer, 120 mill. kr økte målpriser og 30 mill. kr økte engangsmidler.
En kortversjon av jordbruksavtalen er gjengitt på de etterfølgende sidene. Deretter følger sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger og Jordbruksavtale for 2006 – 2007 i sin helhet.
Kortversjon av jordbruksavtalen 2006-2007
Målpriser
Målprisene er endret ut fra markedssituasjonen for de enkelte produksjoner og prognoser for kommende avtaleår. Endringene trår i kraft 01.07.2006.
Kr pr. liter /kg | |
Melk, ku og geit | 0,02 |
Storfe | 0,00 |
Gris | -1,00 |
Sau/lam | 2,00 |
Egg | 0,23 |
Fjørfekjøtt | 0,00 |
Poteter | 0,13 |
Grønnsaker/frukt | 3,00 % |
Norsk matmel | 0,00 |
Endringer som omfatter alle produksjoner
• Det trekkes 1.000 kr/virkedag når søknad om produksjonstilskudd/tilskudd til avløsning ved ferie og fritid leveres etter søknadsfristen. Ved søknad en måned etter frist avvises søknaden
• Uendret kulturlandskapstilskudd
• Uendret råstoffpris på fôrkorn til kraftfôr
• Rammen for regionale miljøprogram settes til 390 mill. kr, dvs. en økning på 50 mill. kroner
• Rammen for SMIL-midlene økt med 10 mill. kr
• Tilskudd til avløsning ferie og fritid økt med 3 %, maks. 51.500 kr
• Tilskudd avløsning ved sykdom økes med 180 kr til 1.030 kr/dag
Heving av jordbruksfradraget
Som det fremkommer av rammen, er denne finansiert ved at jordbruksfradraget er økt med 425 mill. kr (inntektseffekt, dette tilsvarer en skatteffekt på 283 mill. kr). Følgende elementer inngår i dette:
• Økning av det generelle fradraget fra 36 000 kroner til 45 000 kroner
• Økning i det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generell fradraget (i dag 19 %) til om lag 32 %
• Økning i det maksimale fradraget som i dag er på 71 500 kroner til om lag 141 000 kroner
Resultat for de enkelte produksjoner
Kumelk
• + 0,02 kr/liter i målpris
• + 1000 kr i driftstilskudd for enkeltbruk, - 12.500 kr for samdrifter med 2 medl. etablert før 01.07.04 i Sør-Norge, - 19.000 kr for samdrifter med 3 medlemmer i Sør-Norge, tilsvarende tall i Nord-Norge er – 13.200 kr og – 20.800 kr
• + 160 kr/melkeku/ammeku(utenfor melkebruk) for de 16 første kuene
• uendret dyretilskudd til andre storfe
• uendret arealtilskudd til grovfôr i alle soner
• + 2 øre/liter i distriktstilskudd melk sone C-J
• Kvoteåret for ku flyttes 2 måneder, til 1. mars. Tidspunktene for innmelding av kjøp/salg av kvote flyttes tilsvarende 2 måneder.
• All solgt kvote i 2006 omfordeles. 10 % avsettes til økologisk melkeproduksjon
• Fordeling mellom privat og statlig omsetning endres til 50/50 fra kjøps-/salgsomgangen 2007
• En kvoteramme på 1 mill. liter avsettes til melkeproduksjon i Finnmark
• Kravet til leveranse ifm. sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom, ved etablering av samdrift, ved salg av kvote og ved etablering av felles kvote for ektefeller/samboere harmoniseres (mulig opphold 12 mnd)
• Beitetilskudd: + 100 kr/ku og storfe (min. krav 16 uker på beite i sone 1-4, 12 uker i sone 5-7)
Geit
• + 0,02 kr/liter i målpris
• + 1000 kr i driftstilskudd for enkeltbruk, - 13.200 kr for samdrift med 2 medl. etablert før 01.07.04, - 20.800 kr for samdrift med 3 medl. etablert før 01.07.04
• ingen endring i dyretilskudd for de første 250 melkegeiter
• + 12 øre/liter i grunntilskudd
• uendret arealtilskudd til grovfôr i alle soner
• all solgt kvote i 2006 omfordeles
• beitetilskudd: + 20 kr (min. krav 16 uker i sone 1-4, 12 uker i sone 5-7)
• 12,0 mill. kr til utviklingsprogram geit (økning 1 mill. kr)
* 11 mill. kr til prosjektet ”Friskere geiter”
* 1 mill. kr til omstillingsprogram (utvides ett år)
Storfe
• målpris uendret
• + 200 kr i driftstilskudd ammeku for kuene i intervallet 6 – 49, + 10 000 kr for besetninger med minst 50 dyr
• uendret arealtilskudd til grovfôr i alle soner
• uendret dyretilskudd til andre storfe
• beitetilskudd: + 100 kr/dyr (min. krav 16 uker i sone 1-4, 12 uker i sone 5-7)
• + 100 kr/dyr for bevaringsverdige husdyrraser
Sau
• + 2 kr/kg i økt målpris
• + 26 kr/sau for de 75 første sauene over 1 år
• uendret arealtilskudd til grovfôr i alle soner
• + 9 kr/økologisk lam
• husdyrtilskudd økologisk sau fordobles
• beitetilskudd: + 20 kr (min. krav 16 uker i sone 1- 4, 12 uker i sone 5-7)Svin
• - 1 kr/kg i nedsatt målpris
• + 156 kr i dyretilskudd for de første 35 avlsgrisene
• for tilskudd til purkeringer videreføres praksisen som gjennomføres for 2006
Fjørfe
• uendret målpris
• målpris erstattes med referansepris fra 01.01.07 som knyttes engrospris på det punktet i verdikjeden dagens målpris er fastsatt og gjeldende bestemmelser om øvre prisgrense videreføres
Egg
• + 23 øre/kg i økt målpris
• + 5 øre/kg i distriktstilskudd Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge
• uendret dyretilskudd til verpehøns
Poteter
• + 13 øre/kg målpris
• uendret arealtilskudd
• uendret distriktstilskudd til potet i Nord-Norge
• videreført bevilgning på 5,45 mill. kr til kvalitetstiltak i settepotetavl
Grønnsaker, frukt og bær
• + 3,00 % økt målpris frukt og grønnsaker
• etablert nytt intervall 31-60 daa med sats på 200 kr/daa for arealtilskudd grønnsaker
• utvidet intervall til å omfatte opptil 40 daa med frukt og bær med en sats på 500 kr/daa i arealtilskudd
• satsene for distrikts- og kvalitetstilskudd er økt opp til de satsene vi hadde i 2003, tilsvarende en økning på ca. 6 %
- tilskuddsberettiga kvantum bær utvidet til 30 000 kg
• det skal foretas en vurdering av om ordningen med tilskudd til sykdomsavløsning skal gjøres gjeldende for helårsprodusenter innen frukt og grønt
Korn, kraftfôr og mel
• målpris: uendret mat- og fôrkorn, + 4 øre/kg for oljefrø
• endring forholdet intensjonspriser: havre + 2 øre/kg, bygg – 1 øre/kg
• prisnedskriving: uendret (uendret råstoffpris på fôrkorn). For økologisk korn: + 28,2 øre (mulighet for å redusere prisen på økologisk kraftfôr)
• falltall uendret
• arealtilskudd: differensiert i to intervall: 0-800 daa og over 800 daa. + 5 kr/daa i intervallet 0-800 daa (gjelder alle soner)
• matkorntilskudd: + 2 øre/kg, stimulere til økt preferanse for norsk matkorn
Velferdsordninger
• Satsene for ferie og fritid økes med 3 %. Nytt maks. beløp 51.500 kr
• Satsene for avløsning ved sykdom økes med 180 kr til 1.030 kr.
• Det skal foretas en vurdering av om ordningen med sykdomsavløsning også skal gjøres gjeldende for helårsprodusenter innen frukt og grønt, samt ektefeller/samboere uten næringsinntekt
• Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet økes med 5,5 mill. kr
Økologisk landbruk
• Bevilgningene økes med 24,5 mill. kr. Samlet avsetning til økologisk jordbruk: 150,2
mill. kroner. Viktig at det er tilstrekkelig norsk økologisk produksjon til å dekke den økende etterspørselen, samtidig som det i en utviklingsfase må aksepteres en viss overproduksjon
• Det etableres et satsingsprogram på økologisk lam- og saueproduksjon for å legge om store deler av denne produksjonen
• 10 % av den statlige andelen av solgte melkekvoter i 2007 prioriteres for salg til økologiske bruk
• Prisnedskrivingstilskuddet økologisk korn økes til 60 øre/kg
• Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å slå sammen omleggingstilskuddet og det øk. arealtilskuddet til et felles årlig tilskudd pr. daa
• Det skal gis vanlig kulturlandskapstilskudd til grønngjødsling i øk. drift, og den egne satsen for grønngjødsling reduseres tilsvarende
• Bevilgningene til utviklingstiltak innen økologisk landbruk økes med 2 mill. kr til 40 mill. kr. Satsingen på markedsutviklingstiltak og ordningen med helkjedeavtaler skal prioriteres
• Videreføre bevilgningen på 8 mill. kr til forskning innen øk. produksjon. Frukt- og grøntsektoren, sortsvalg innen økologisk produksjon, samt samfunnseffekter av økologisk produksjon skal prioriteres
Miljø
Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)
• Bevilgningen økes med 10 mill. kr 140 mill. kr
• Midlene skal i hovedsak gå til aktive bønder
Regionalt miljøprogram (RMP)
• Bevilgningen økes med 50 mill. kr til 390 mill. kr
• Økningen skal bidra til å intensivere arbeidet med å hindre gjengroing og øke opplevelseskvalitetene i kulturlandskapet hvor beitetiltak er hovedsatsingen
• Det skal utarbeides forslag til skisse av og prosess for resultatmåling og evaluering av de første RMP som legges fram til jordbruksoppgjøret i 2007. Tilsvarende skal gjøres for det andre søknadsåret i RMP
Tabellen under viser fylkesvis fordeling av xxxxxx til RMP i 2006 og 2007:
Fylke | 2006: Mill. kr | 2007: Mill. kr |
Østfold | 29,7 | 33,1 |
Oslo/Akershus | 40,0 | 43,8 |
Hedmark | 38,2 | 40,9 |
Oppland | 46,5 | 52,0 |
Buskerud | 19,6 | 21,4 |
Vestfold | 13,7 | 16,5 |
Telemark | 9,8 | 11,3 |
Aust-Agder | 2,7 | 3,6 |
Vest-Agder | 4,4 | 5,8 |
Rogaland | 19,4 | 23,4 |
Hordaland | 16,3 | 19,0 |
Sogn og Fjordane | 21,1 | 23,4 |
Møre og Romsdal | 13,5 | 17,2 |
Sør-Trøndelag | 19,8 | 23,4 |
Nord-Trøndelag | 23,0 | 25,8 |
Nordland | 12,9 | 17,3 |
Troms | 7,1 | 9,1 |
Finnmark | 2,1 | 3,0 |
Sum | 340,0 | 390,0 |
Landbrukets utviklingsfond (LUF)
Tabellen under viser innvilgningsramme for LUF 2006-2007 (mill. kr):
Ordninger | 2006 | 2007 |
Helhetlig kvalitetssystem 1) | 2 | 42 |
Kompetansetiltak (KIL) | 6 | |
Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) | 20 | |
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 2) | 241 | 371 |
Melk- og storfeprogram | 85 | |
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø | 12 | 11 |
SMIL | 130 | 140 |
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 3) | 41,5 | 40 |
Utviklingsprogram for geiteholdet 4) | 12,5 | 12 |
Andre utviklingstiltak i landbruket 5) | 9 | 4 |
Sum innenfor jordbruksavtalen | 559 | |
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) | 2 | 2 |
Verdiskapingsprogram for matproduksjon 6) | 105 | 76 |
Sentrale bygdeutviklingsmidler 7) | 38 | 29 |
Grønt reiseliv 8) | 25 | |
Bioenergi og skogbruk | 169,2 | 190 |
Innlandet 2010 | 20 | |
Etablering av Jordskiftesenter | 1 | |
Sum utenfor jordbruksavtalen | 335,2 | |
Sum LUF, ekskl. rentestøtte | 894,2 | 942 |
Forklaring til fotnotene:
1)Består av KIL, KSL, VSP-mat- bevilgningen til Matmerk og en økning på 2 mill. kr. i 2007. I tillegg kommer en engangsutbetaling i 2006 på 2 mill. kr. til interimsperioden.
2)De fylkesvise BU-midlene i melke- og storfeprogram og andre tiltak samles f.o.m. 2007.
3)Engangsutbetaling i 2006 på 3,5 mill. kr. til økologisk sau/lam. Posten økes med 2 mill. kr. i 2007.
4)2006: 1,5 mill. kr. til seminstasjon geit. 2007: 11 mill. kr til ”Friskere geiter” og 1 mill. kr. til omstilling, jf. pkt 10.
5)2006: 1 mill. kr. til Norsk kulturarv, 1 mill, kroner til avsetningstiltak honning, 1 mill. kroner til Norsk landbruksmuseum. 2007: 2 mill. kr. til setersatsing, 2 mill. kr. til beiteareal for gjess.
6)Støtte til Matmerk tas ut av VSP mat og overføres helhetlig kvalitetssystem.
7)Avsettes som ramme, fordeles i møte mellom avtalepartene, 2 mill. kr. øremerkes til "Inn på tunet".
8)Flyttes fra sentrale BU-midlene til egen satsing, og økes med 2,6 mill. kr.
Som det fremkommer av tabellen, legges LUF i sin helhet til jordbruksavtalen fra og med 2007. For å bedre kapitalsituasjonen i fondet, tilføres 166 mill. kr i ledige midler i 2006. Bevilgningen til fondet økes til 735,3 mill. kr i 2007. Innvilgningsrammen øker til 942 mill. kr i 2007.
Nærings- og bygdeutvikling
• Rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 45 mil. kr i 2007
• Det innføres tak på 600 000 kr i tilskudd/søknad, bortsett fra i Nord-Norge og Namdalen
• Skillet på tildeling mellom melke- og storfeprogrammet og andre tiltak fjernes
• Ulike eierformer skal likestilles, og nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet vektlegges
• Det skal gjøres særskilte vurderinger ift. økologisk produksjon
• Utlånsrammen for rentestøtteordningen videreføres med 700 mill. kr.
• En partssammensatt arbeidsgruppe skal sammen med Innovasjon Norge vurdere kriterier for fylkesvis fordeling av BU-midlene
• Det avsettes 25 mill. kr til etablering av et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge
• Det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for ”Inn på tunet”
• Økt satsing på skog og bioenergi med en økning på vel 20 mill. kroner
Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai
1. Innledning
Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999- 2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av de seneste jordbruksoppgjørene. Avtalen er basert på premissene i dette grunnlaget. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 06.05.06.
Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema (s. 57) og beregnet utslag av avtalen på referansebrukene (s. 71).
2. Økonomisk ramme og fordeling
Partene viser til brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren av 12.05.06 om utforming av utvidelsen av jordbruksfradraget. Partene har på dette grunnlag lagt til grunn at den endelige tilpassingen av fradraget i budsjettet for 2007, skal skje innenfor en provenyramme på 283 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi før skatt for jordbruket på 425 mill. kroner. I den foreløpige utformingen økes det generelle fradraget fra 36.000 kroner til 45.000 kroner. Deretter økes det prosentvise fradraget fra 19 pst. til 32 pst. opp til et maksimalt fradrag på 141.000 kroner. Partene har tatt hensyn til dette i fordeling av målpriser og tilskudd på avtalen (jf. vedlagte fordelingsskjema). Det er en tilsiktet effekt at jordbruket får nytte av fradraget med grunnlag i at foretaket genererer positiv næringsinntekt. Partene viser til at Skattedirektoratet etter vanlige rutiner vil ta hensyn til det utvidete fradraget ved utskriving av forskuddsskatt for 2007.
Partene er enige om rammens størrelse, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 1.
Tabell 1. Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen. Mill. kroner.
Grunnlag 2006 | Volum % | Pris, % el. % p.a. | Sum endr. Mill. kr. |
1. Driftskostnader 13 350 | -0,5 % | 1,9 % | 186 |
2. Kapitalkostnader | 438 | ||
3. Arbeid 9 825 | -4,3 % | 4,0 % | -46 |
A. Sum framskriving, 4 pst. inntektsvekst, mill. kr | 580 | ||
B. Nivåheving og andel av produktivitetsgevinst, mill kr. | 270 | ||
SUM RAMME (A+B), mill. kr. | 850 |
Utslaget av rammen utgjør om lag 14.100 kroner pr. årsverk på årsbasis. Inkludert kostnadsøkning og prognosert produktivitetsutvikling fra 2006 til 2007, legger det grunnlag for en inntektsvekst på vel 6,5 pst.
Inkludert omfordeling innenfor budsjettrammen og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser vedlagte referansebruksberegninger årsutslag mellom 12.400 og vel 40.000 kroner pr årsverk. Et gjennomsnittsutslag på brukene som er representert i referansebrukssystemet kan anslås til om lag 17.000 kroner pr årsverk.
Fordeling av rammen på målpriser og tilskudd går fram av tabell 2.
Tabell 2. Finansiering av rammen. | |
Mill kr. | |
Økt jordbruksfradrag, inntektsverdi før skatt | 425 |
Målpriser fra 01.07.06 | 40 |
Ledige midler på avtalen 2006 | 165 |
Budsjett, kap 1150 i 2007 | 220 |
Sum målpriser og budsjett | 850 |
Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger, og beregnet utslag på referansebrukene går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Partene er videre enige om at ledige midler på avtalen (kap. 1150) tilføres Landbrukets utviklingsfond til styrking av fondskapitalen, samtidig som utbetalingene fra fondet økes med om lag 48 mill. kroner, jf. protokollens pkt 7.
Partene viser til Hovedavtalen §2-4 Omgjøringer og tillegg: ”Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig.”
3. Næringsmiddelindustrien
Partene legger til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) reduseres som følge av innsparinger ved gjeldende satser, men er dimensjonert for evt. svingninger i valutakurser og råvarepriser på verdensmarkedet. Målprisøkningen på melk tas ikke ut i industrimarkedet. Tilskudd til matkorn (post 73.20) økes med 2 øre pr. kg, med virkning fra 01.01.07.
4. Melk
Kvoteomsetning
Partene er enige om at kvoteandelen som kan omsettes privat reduseres til 50 pst. og at 50 pst. selges til staten. Denne fordelingen gjøres først gjeldende for kjøps-/salgsomgangen høsten 2007. Pris ved statlig omsetning av kvote beholdes på 3,50 kroner pr. liter.
Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som gis i oppdrag innen 1. januar 2007 å foreta en evaluering og gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter, etter nærmere gjennomgang av mandat.
Melkeproduksjon i Finnmark
Som et tiltak for å styrke kumelkproduksjonen i Finnmark er partene enige om at det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter øremerket til melkeproduksjonen i fylket. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetningsregioner. Inndragningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/omsetningsregioner. Fordeling av kvote mellom kjøpere ved statlig salg foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19.
Kvoteåret og sammenslåing av kvoter
Partene er enige om at kvoteåret for kumelk flyttes 2 måneder, til 1. mars og at tidspunktet for innmelding av kjøp/salg av kvote flyttes tilsvarende 2 måneder. Kvoteåret for geitmelk holdes uendret.
Partene er enige om at det foretas enkelte endringer i forskrift om kvoteordningen for melk. Kravene til leveranser i forbindelse med sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom, ved salg av kvote, ved etablering av samdrift eller etablering av felles
melkeproduksjon for ektefeller/samboende harmoniseres. Videre avvikles ordningen med kvotetildeling til historisk drevne eiendommer (forskriftens § 22) og vilkåret om skriftlig avtale for medlemmer i samdrift (forskriften § 9) fjernes da avtalen ikke lenger har noen funksjon for forvaltningen av kvoteordningen for melk. Videre er det enighet om at SLF foretar en vurdering av jordbrukets krav om at ektefeller/samboere unntas fra avstandskravet ved beregning av felles kvote, og at denne vurderingen legges frem for partene for nærmere vurdering.
Omstilling i geiteholdet
I 2005 ble det iverksatt en omstillingspakke for geitmelksprodusenter i nærmere definerte ikke-satsningsområder. Omstillingspakken var forutsatt avviklet fra og med 2007. Partene er enige om å videreføre omstillingspakken også i 2007 grunnet ønske om ytterligere omlegging i de definerte ikke-satsingsområdene. Det avsettes 1 mill. kroner til dette tiltaket i 2007.
Samdrifter
I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 1.juli 2004 over tid skal harmoniseres med andre typer foretak.
Partene er enige om en videreføring av denne harmoniseringen for kommende avtaleperiode.
Prisuttak
Partene er enige om å øke målprisen på ku- og geitmelk med 2 øre/liter. Det forutsettes at effekten av denne økningen håndteres ifbm. fastsettelse av satsene i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode, ved at økningen tas ut ved økt avgift i produktgruppe 2 (ikke smakssatte produkter) og at øvrige produktgrupper skjermes for målprisøkningen.
Det er iverksatt en prosess for å få nærmere vurderinger knyttet til størrelsen på relevant kapitalvolum i Tines foredlingsvirksomhet. Det tas sikte på at disse vurderingene er ferdigstilt i løpet av høsten 2006.
5. Kjøtt og egg
Avvikling av markedsreguleringen for fjørfekjøtt
Markedsreguleringen for fjørfekjøtt avvikles fra 01.01.07. Partene er enige om at det fra dette tidspunkt etableres en referansepris for fjørfekjøtt fastsatt av avtalepartene, som grunnlag for administrering av tollvernet. Referanseprisen knyttes til engrospris på det punktet i verdikjeden dagens målpris er fastsatt og gjeldende bestemmelser om øvre prisgrenser videreføres. SLF er ansvarlig for gjennomføring av prisnoteringsarbeidet og overvåking mot referansepris. Fellesfinansierte faglige tiltak og opplysningsvirksomhet videreføres i regi av Omsetningsrådet. Partene vil følge med på evt. effekter mhp. økt prisvariasjon, og om nødvendig vurdere å iverksette tiltak.
Partene viser for øvrig til det fastsatte regelverket for tilbakebetaling av ikke nedskrevet investeringstilskudd for reguleringsanlegg.
Frakttilskudd for slakt
Fra 1. januar 2007 avvikles mellomfraktordningene og engrosforhandlertilskuddet. Partene er enige om at de innsparte midlene tilføres innfrakttilskuddet for slakt.
Sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt og melk
Partene legger til grunn at det ikke åpnes for å foreta noen endring av sonegrensene, men at det bør gjennomføres presiseringer i beskrivelsene av de eksisterende grensene for distriktstilskudd kjøtt og melk.
Gjennomgang av regelverket for pristilskuddene
Partene legger til grunn at de ulike forskriftene for pristilskuddene harmoniseres og samles i langt færre forskrifter enn i dag. Nødvendige endringer i avtaleteksten fastsettes av partene høsten 2006, jf. pkt. 7.12.4 i Statens tilbud. Tilsvarende gjelder regelverket for tilskudd til avløsning.
6. Korn, kraftfôr og mel
Partene er enige om at målpriser for korn og prisnedskrivingstilskuddet holdes uendret. Tilskudd til matkorn (post 73.20) økes med 2 øre pr. kg.
Partene har merket seg at Landbruks- og matdepartementet vil sende på høring forslag til endring i § 5 om prisutjevningsbeløp i forskrift om prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn. Intensjonen med forslaget til forskriftsendringen, som innebærer at forbindelsen mellom prisutjevningsbeløp og GSP-tollsats oppheves, er å bidra til å sikre fortsatt GMO-fri soyamelproduksjon i Norge og bringe prisen på importert soyamel opp mot målpris.
7. Landbrukets utviklingsfond
Tabell 3 viser innvilgingsramme for LUF for årene 2006 og 2007. LUF legges i sin helhet til jordbruksavtalen fra og med 2007. For å bedre kapitalsituasjonen i fondet, tilføres det 166 mill. kroner i ledige midler i 2006. Bevilgningen til fondet økes til 735,3 mill. kroner for 2007. Innvilgingsrammen øker til 942 mill. kroner i 2007. Verdiskapingsprogrammet for mat reduseres med 15 mill. kroner, mens de fylkesvise BU-midlene økes med 45 mill. kroner. På de andre postene er det en økning eller videreføring av nivået fra 2006.
Tabell 3. Innvilgingsramme for LUF 2006 og 2007. Mill. kroner.
Ordninger | 2006 | 2007 |
Helhetlig kvalitetssystem 1) | 2 | 42 |
Kompetansetiltak (KIL) | 6 | |
Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) | 20 | |
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 2) | 241 | 371 |
Melk- og storfeprogram | 85 | |
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø | 12 | 11 |
SMIL | 130 | 140 |
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 3) | 41,5 | 40 |
Utviklingsprogram for geiteholdet 4) | 12,5 | 12 |
Andre utviklingstiltak i landbruket 5) | 9 | 4 |
Sum innenfor jordbruksavtalen | 559 | |
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) | 2 | 2 |
Verdiskapingsprogram for matproduksjon 6) | 105 | 76 |
Sentrale bygdeutviklingsmidler 7) | 38 | 29 |
Grønt reiseliv 8) | 25 | |
Bioenergi og skogbruk | 169,2 | 190 |
Innlandet 2010 | 20 | |
Etablering av Jordskiftesenter | 1 | |
Sum utenfor jordbruksavtalen | 335,2 | |
Sum LUF, ekskl. rentestøtte | 894,2 | 942 |
1) Består av KIL, KSL, VSP-mat- bevilgningen til Matmerk og en økning på 2 mill. kr. i 2007. I tillegg kommer en engangsutbetaling i 2006 på 2 mill. kr. til interimsperioden.
2) De fylkesvise BU-midlene i melke- og storfeprogram og andre tiltak samles f.o.m. 2007.
3) Engangsutbetaling i 2006 på 3,5 mill. kr. til økologisk sau/lam. Posten økes med 2 mill. kr. i 2007.
4) 2006: 1,5 mill. kr. til seminstasjon geit. 2007: 11 mill. kr til ”Friskere geiter” og 1 mill. kr. til omstilling, jf. pkt 10.
5) 2006: 1 mill. kr. til Norsk kulturarv, 1 mill, kroner til avsetningstiltak honning, 1 mill. kroner til Norsk landbruksmuseum. 2007: 2 mill. kr. til setersatsing, 2 mill. kr. til beiteareal for gjess.
6) Støtte til Matmerk tas ut av VSP mat og overføres helhetlig kvalitetssystem.
7) Avsettes som ramme, fordeles i møte mellom avtalepartene, 2 mill. kr. øremerkes til "Inn på tunet".
8) Flyttes fra sentrale BU-midlene til egen satsing, og økes med 2,6 mill. kr.
Revidering nasjonal strategi
Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling skal revideres i løpet av 2006. Det settes i den forbindelse ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe, inkludert jordbrukets næringsorganisasjoner, som deltar i hele prosessen. Den nye strategien skal gjelde fra 2007, og danne grunnlag for revidering av de fylkesvise strategiene.
Fylkesvise BU-midler
Partene er enige om å innføre tak på tildeling av de fylkesvise BU-midlene. Taket settes til 600 000 kroner i tilskudd per søknad. Det innføres ikke tak for områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen. Det er videre enighet om at skillet på tildeling mellom melk- og storfeprogrammet og andre tiltak fjernes.
Partene er enige om at lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler og at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Det må gjøres særskilte vurderinger i forhold til økologisk produksjon.
Partene er enige om en videreføring av rammen for rentestøtteordningen for 2007 på 700 mill. kroner og å videreføre ordningen med risikolån innenfor BU-midlene.
Det er enighet om at det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som sammen med
Innovasjon Norge, skal vurdere objektive kriterier for fylkesvis fordeling av midlene. Gruppen skal også vurdere behov for endring av gjeldende BU-forskrift. Arbeidet skal avsluttes innen utgangen av oktober 2006.
Sentrale BU-midler
Partene er enige om å drøfte den endelige fordelingen av midlene i et eget møte høsten 2006. Innovasjon Norge forbereder saksframstilling til møtet. Det settes av 29 mill. kroner til sentrale BU-midler.
Grønt reiseliv
Partene er enige om å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Rammen for 2007 er 25 mill. kroner. Markedsføringsaktivitetene som har vært styrt av Innovasjon Norge, legges inn i utviklingsprogrammet. Faglig møtearena reiseliv utvides med en representant for Nærings- og handelsdepartementet. Arenaen skal konkretisere innholdet i utviklingsprogrammet, foreslå tiltak som skal gjennomføres og gi signaler om bruk av disponible midler. Innovasjon Norge gis disponerings- og koordineringsansvar for utviklingsprogrammet. Arenaen gir råd om innretning og prioritering.
Inn på tunet
Faglig møtearena ”Inn på tunet” utarbeider en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for ”Inn på tunet”. Arbeidet skal legges fram innen 01.01.07, og godkjennes av avtalepartene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet inviteres med i arenaen.
Det øremerkes 2 mill. kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet”.
Skogbruk og bioenergi
Det settes av 190 mill. kroner til skogbruk og bioenergi. Landbruks- og matdepartementet vil konkretisere satsingen i løpet av høsten 2006 og legge opplegget fram for partene til drøfting i et eget møte.
8. Miljøvirkemidler
Et åpent landskap – flere dyr på beite
Jordbrukslandskapet er i mange områder preget av gjengroing og at miljø- og kulturverdier forfaller. Partene mener derfor det er nødvendig å satse på både økt og mer målrettet beiting, samt på skjøtselstiltak tilpasset de ulike miljøverdiene. Det legges derfor opp til en helhetlig satsing som inneholder følgende tiltak:
1. Innføring av et nytt beitetilskudd for alle beitende dyr. Tilskuddet legges til Nasjonalt miljøprogram.
2. Økt bevilgning til de regionale miljøprogrammene på 50 mill. kroner hvor beiting gis ekstra prioritet.
3. En økt bevilgning på 10 mill. kroner til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap. Satsing på gjerding, rydding av beiter og skjøtsel av spesielt verdifulle kulturlandskap vektlegges.
Nytt nasjonalt beitetilskudd
Partene er enige om et nytt tilskudd som har som målsetting å få flere dyr på beite, og som skal bidra til at dyra er lengre på beite. Det nye tilskuddet foreslås å omfatte alle beitedyr, dvs. melkekyr, ammekyr, okser/kastrater, kalver, hester, hjort, sau og geiter, som faktisk beiter et minimum antall uker pr. år som er høyere enn det gjeldende kravet på 8 uker for tilskudd til dyr på utmarksbeite. Beitingen kan skje både på utmarksbeiter, innmarksbeiter, overflatedyrka areal eller på fulldyrka areal. Tilskuddet kan oppnås som et tillegg til tilskudd til dyr på utmark. For å utjevne noe mellom variasjon i klima og beitesesong, settes det et krav til minimum 16 ukers beiting i AK-sone 1-4 og 12 uker i sone 5-7 (inkludert evt. utmarksbeite i min. 8 uker).
Med beiteperiodens lengde menes det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter. Bare en mindre andel av daglig grovfôrinntak kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet.
Satsene differensieres som for utmarksbeitetilskuddet mellom ”småfe med mer” og ”storfe med mer”. Fordi formålet bl.a. er det visuelle landskapsbildet, omfatter ordningen alle dyr som kan beite, inkludert hjort. Det avsettes totalt 125 mill. kroner til ordningen.
Tabell 4. Foreløpige satser for tilskudd til beiting på utmark og innmark. Kr pr. dyr pr. år
Småfe m.m. 1) | Sone 1 | Sone 2 | Sone 3 | Sone 4 | Sone 5 | Sone 6 | Sone 7 |
Min 8 uker på utmarksbeite | 84 | 84 | 84 | 84 | 84 | 84 | 84 |
Min 12 uker på beite | 20 | 20 | 20 | ||||
Min 16 uker på beite | 20 | 20 | 20 | 20 | |||
Storfe m.m. 2) | Sone 1 | Sone 2 | Sone 3 | Sone 4 | Sone 5 | Sone 6 | Sone 7 |
Min 8 uker på utmarksbeite | 250 | 250 | 250 | 250 | 250 | 250 | 250 |
Min 12 uker på beite | 100 | 100 | 100 | ||||
Min 16 uker på beite | 100 | 100 | 100 | 100 |
1) Sau/lam og geit/kje
2) Melkekyr, ammekyr, okser/kastrater, kalver, hester og hjort
Ordningen innføres fra beitesesongen 2006 med søknad i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd i august 2006 og første utbetaling i februar 2007. Tilskuddet vurderes å være grønt i WTO-sammenheng, og legges til det nasjonale miljøprogrammet. Sammen med eksisterende nasjonale beiteordninger på 240 mill. kroner kommer tilskuddet opp i 365 mill. kroner. Avtalepartene gir SLF i oppdrag å utforme de øvrige detaljer i kravene til ordningen for at denne skal være kontrollerbar for forvaltningen. De endelige satsene forutsettes justert på grunnlag av søknadene høsten 2006.
Regionale miljøprogram
Partene er enige om å følge opp satsingen på regionale miljøprogram som planlagt. Det inne- bærer at bevilgningen økes med 50 mill. kroner til 390 mill. kroner. Økningen skal bidra til å intensivere arbeidet med å hindre gjengroing og å øke opplevelseskvalitetene i kultur- landskapet hvor beitetiltak er hovedsatsingen.
SLF gis i oppdrag å utarbeide forslag til skisse av og prosess for resultatmåling og evaluering av de første regionale miljøprogram. Det legges til grunn at opplegget skal innebære en vurdering av forvaltningseffektivitet og målretting av virkemiddelbruken i regionale
miljøprogram, samt en vurdering av forholdet til den nasjonale landbrukspolitikken. Rapporten legges fram til jordbruksoppgjøret 2007. I tillegg gis SLF i oppdrag å gi en mer detaljert aktivitets- og resultatrapportering av andre søknadsåret på regionale miljøprogram til jordbruksoppgjøret 2007.
Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap – SMIL-ordningen
Partene er enige om å øke bevilgningen til SMIL-ordningen med 10 mill. kroner til 140 mill. kroner, og legger til grunn at midlene i hovedsak bør gå til aktive bønder.
Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler
Partene er enige om å følge arbeidsgruppas forslag og avsetter 13,5 mill. kroner over underpost 77.15 til gjennomføring av tiltak under handlingsplanen for 2007. Partene vil presisere at det er en rekke utviklingsoppgaver som er nødvendig å gjennomføre, herunder utprøving av plantevernmidler for spesielle kulturer. I tillegg til bevilgningen til underpost
77.15 avsettes 3 mill. kroner til forskning på dette området over underpost 77.13.
Andre miljøvirkemidler
Tabell 5 Fordeling av midler på øvrige miljøtiltak. Mill. kroner.
2006 2007
Biologisk mangfold tiltak – Norsk kulturarv (post 50) 1 1) 0
Informasjons og utviklingstiltak (post 50) 12,0 11,0
Ordningen beiteareal for gjess (post 50) 2 2
Sum 15 13
1) Bevilgning Norsk kulturarv finansieres av engangsmidler
Partene er enige om å gi 1 mill. kroner til Norsk kulturarv i 2006. Midlene skal brukes til en styrking av Norsk kulturarv sitt kulturlandskapsarbeid som blant annet omfatter videreutvikling av konseptet rundt slåttefestivalen i Hjartdal. Det legges til grunn at Norsk Kulturarv i tillegg finansierer 1 mill. kroner til tiltaket.
Partene er videre enige om å videreføre posten Informasjons- og utviklingstiltak på 11 mill. kroner. I tillegg videreføres ordningen for beiteareal for gjess på 2 mill. kroner.
Bevaringsverdige storferaser
Partene er enige om å øke satsen for tilskudd til bevaringsverdige storferaser med 100 kroner til 1000 kroner.
9. Økologisk landbruk
Partene er enige om at bevilgningene for 2007 økes med 24,5 mill. kroner i forhold til 2006. Samlet avsetning til økologisk jordbruk blir etter dette på 150,2 mill. kroner.
Partene er enige om betydningen av en fortsatt balansert innsats rettet mot alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til butikk. Det anses som helt sentralt at det er tilstrekkelig norsk økologisk produksjon til å dekke den økende etterspørselen etter økologiske produkter, samtidig som det i en utviklingsfase må aksepteres at det i perioder kan oppstå overproduksjon.
Jordbruksavtalepartene vil bli trukket med i det interdepartementale arbeidet med å utforme Regjerningens strategi for utvikling av økologisk matproduksjon og matforbruk.
Partene er enige om å etablere et satsingsprogram for økologisk lam- og saueproduksjon, med sikte på at en vesentlig andel av saue- og lammekjøttproduksjonen etter hvert bør bli økologisk. Programmet omfatter en fordobling av husdyrtilskuddet til økologisk sau, et ekstra lammetilskudd på 9 kroner pr. lam for å stimulere til kvalitetsproduksjon, og et
veiledningsopplegg for økologisk sauehold i regi av Landbrukets forsøksringer (LFR). Midler til veiledningsprogrammet, 3,5 mill. kroner, avsettes for 2. halvår 2006.
For å bidra til bedre lønnsomhet i økologisk husdyrproduksjon, og samtidig bidra til økt tilgang av produkter i markedet, er partene enig om å øke husdyrtilskuddene til økologiske grovfôrproduksjoner med 17,7 mill. kroner.
Partene mener økologisk kumelkproduksjon har en nøkkelrolle i norsk økologisk landbruk. For å gi ytterligere insitamenter til omlegging til- og fortsatt drift av- økologiske melkebruk, prioriteres 10 pst. av den statlige andelen av solgte kvoter i 2007 for salg til økologiske bruk. Kvotene skal kjøpes til samme pris som ved øvrige kvotekjøp fra staten. Kvotene kan tildeles melkebruk med avtale om levering til meieri som skal omsette kumelken som økologisk vare eller til bruk som driver egen økologisk kumelkforedling. Med utgangspunkt i de søknader som kommer inn, foretar SLF disponering av den mengde melk som er prioritert til økologisk drift. Ved eventuelt fremtidig salg skal kvoten selges tilbake til staten.
For å bidra til en større grad av stabilitet og forutsigbarhet for økologiske kornprodusenter og kornmottak, er partene enig om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn til 60 øre pr. kg. Endringen gjennomføres med virkning fra 1. juli 2006.
Partene vil vurdere om det er hensiktsmessig å slå sammen omleggingstilskuddet og det økologiske arealtilskuddet til ett felles tilskudd som gis som et årlig tilskudd pr. dekar, evt. med sikte på gjennomføring fra søknadsomgangen 20. august 2007.
Det er enighet om å gi vanlig kulturlandskapstilskudd til grønngjødsling i økologisk drift, og at den egne satsen for grønngjødslingstilskudd reduseres tilsvarende.
Partene er enige om å øke posten til utviklingstiltak med 2 mill. kroner til 40 mill. kroner, for å gi rom for en videreført og forsterket satsing på markedsutviklingstiltak. Ordningen med helkjedeavtaler prioriteres.
Partene er enig om å videreføre den øremerkede potten på 8 mill. kroner til forskning innenfor økologisk produksjon. Forskning innenfor frukt- og grøntsektoren, på sortsvalg innen øko- logisk produksjon, samt samfunnseffekter av økologisk produksjon prioriteres.
10. Produksjonstilskudd
Ny tilskuddsordning til dyr på beite
Det vises til omtalen av ordningen under pkt. 8 om miljøvirkemidler.
For sent innlevert søknad
Partene er enige om at det trekkes 1.000 kroner pr. virkedag når søknad om produk- sjonstilskudd / tilskudd til avløsning ved ferie og fritid leveres etter søknadsfristen. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen skal avvises. Eksisterende dispensasjonsbestemmelser videreføres. Bestemmelsene om reaksjoner ved for sent innlevert søknad tas inn i Jordbruksavtalen.
Tilskudd til husdyr
Purkeringer
Partene er enige om å be Statens landbruksforvaltning utrede bestemmelsene om tildeling av tilskudd til purkeringene før neste års jordbruksbruksoppgjør. For kommende periode videreføres praksisen som gjennomføres for 2006.
Kompensasjon til deltakere i tiltaket ”Friskere geiter”
Kompensasjonen til deltakerne i tiltaket ”Friskere geiter” for gjennomføring av smittesanering i besetningen samordnes med kompensasjonen for bortfall av produksjonstilskudd pga. at deltakerne ikke har tilskuddsberettigede dyr i tiltaksperioden. Sistnevnte del av samlet kompensasjon kan gis i en avgrenset periode til oppbygging av produksjonsomfanget, maksimalt for tre år. Denne utbetalingen er ikke avgrenset til å gjelde tilskudd for husdyr, men også andre aktuelle produksjonstilskudd. Det kan ikke gis kompensasjon for bortfall av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Deltakere i tiltaket ”Friskere geiter” med kombinert geit- og sauehold kan også motta kompensasjon for sau, dersom det kan dokumenteres at sauene er slaktet pga. smittehensyn.
Partene legger til grunn at samordningen av kompensasjonsordningene gjennomføres, med vekt på gode praktiske løsninger, fra og med søknadsomgangen 20.08.06 eller så snart det er praktisk mulig. Med grunnlag i beregninger fra SLF overføres midler fra post 74 Direkte tilskudd til underpost 50.11 Tilskudd til LUF, for å dekke finansieringen av kompensasjons- utbetalingene for bortfall av produksjonstilskudd.
Areal- og kulturlandskapstilskudd
Digitale markslagskart (DMK)
I samsvar med tidligere avtale om DMK-tiltak avsettes 10 mill. kroner til disse tiltakene i 2007 over underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd. Partene er enige om at det for 2006 avsettes 15,4 mill. kroner over 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd til DMK, som omfatter 5,4 mill. kroner av udisponerte midler til tiltaket i 2005. Partene viser for øvrig til de tidligere fastlagte krav til gjennomføringen av DMK-tiltakene.
11. Velferdsordningene
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Partene er enige om at satser og maksimalbeløp for ordningen økes med 3 prosent. Nytt maksimalbeløp blir etter dette 51.500 kroner. Partene er videre enige om at for andre foretak enn enkeltpersonforetak, skal dyretallet pr. 1. januar i søknadsåret for tilskuddet legges til grunn ved fastsetting av maksimal tilskuddsutbetaling.
Partene viser for øvrig til pkt. 10 over om Produksjonstilskuddene, og omtalen der av tilskudd til avløsning ferie og fritid under hhv. for sent innlevert søknad om tilskudd og tiltaket ”Friskere geiter”.
Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.
Partene er enige om at dagsatsen for tilskuddsordningen økes fra 850 til 1.030 kroner i 2007. Statens landbruksforvaltning skal fram mot neste års oppgjør utrede om det skal tildeles avløsertilskudd ved sykdom til helårsprodusenter innen frukt- og grøntsektoren, samt om ektefeller/samboere som ikke henter næringsinntekt fra foretaket skal gi rett til refusjon.
Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet
I samsvar med tidligere enighet mellom partene økes avsetningen til tilskuddsordningen med 5,5 mill. kroner for 2007 ut over prognosert behov for midler til landbruksvikarvirksomhet i 2006. Den ordningen som er etablert innebærer at brukernes service avhenger av om kommunene har etablert en landbruksvikarordning. Partene legger til grunn at dette spørsmålet drøftes nærmere med Kommunenes sentralforbund.
12. Et helhetlig kvalitetssystem
Partene er enige om at KSL- sekretariatet og stiftelsen Matmerk slås sammen til en organisasjon. Det etableres et helhetlig kvalitetssystem med basis i dagens KSL og erfaringene fra arbeidet med Godt Norsk -merket. Det utvikles en ny merkeprofil, og Godt Norsk- merket avvikles. Utvikling av et nytt merke må skje i tett samarbeid med merkebrukerne og øvrige aktører. KIL-midlene overføres til den nye organisasjonen. Det vises for øvrig til rapporten ”Helhetlig kvalitetssystem i Norsk matproduksjon” av 17.03.06.
Det nedsettes et interimsstyre fra 1. juli 2006 som skal ha ansvaret for å etablere den nye organisasjonen. Den nye organisasjonen etableres formelt fra 1. januar 2007. Landbruks- og matdepartementet vil utarbeide mandat og oppnevne interimsstyret i samråd med avtalepartene. Det avsettes 42 mill. kroner til den nye organisasjonen i 2007, samt en engangsbevilgning på 2 mill. kroner i 2006 til å dekke kostnader i interimsperioden.
13. Tilskudd til framavl hagebruk
Partene er enige om å vurdere nærmere en ytterligere spesifisering av SLFs forslag til regelverk for ordningen. Det legges opp til at regelverket for den nye ordningen kan etableres i løpet av kommende avtaleår. Endringene gjennomføres innenfor en økt budsjettramme på 1 mill. kroner. Det vises til at det er under drøfting en omorganisering av virksomheten ved Gartnerhallens eliteplantestasjon på Sauherad. Partene legger til grunn at en økonomisk støtte over jordbruksavtalen til denne omorganiseringen er betinget av en langsiktig organisatorisk løsning.
14. Skadefondet for landbruksproduksjon
For å unngå at en statlig erstatningsordning hindrer at alminnelig tilgjengelige forsikringspoliser kommer til utbetaling er partene enige om at delordningen ”erstatning for annet tap i husdyrhold” avvikles. Videre begrenses delordningen ”erstatning for tap av bifolk” til bare å dekke tap av klimatiske årsaker og flyttes inn under ordningen med klimabetingede skader. Erstatningssatsen justeres fra 1.100 kroner til 1.500 kroner pr. tapte bifolk.
Den gjenværende del av ordningen ”Erstatning for katastrofetap i husdyrhold” gis nytt navn ”Erstatning for tap av sau på beite”. Øvrige justeringer av denne ordningen vil bli drøftet i forbindelse med revidering av forskriften.
Partene er enige om å øke bevilgningen til forskning (post 77.13) med 4 mill. kroner i 2007. Det øremerkes 2 mill. kroner av forskningsmidler på jordbruksavtalen til prosjekter innen planteforedlingsforskning. Tiltaket har som formål å bidra til en generelt styrket finansiering av norsk planteforedling. Midlene tildeles Statens landbruksforvaltning som etter nærmere søknad tildeler midler til prosjekter innen planteforedlingsforskning.
Partene viser videre til referat fra møte mellom partene om prioritering av forskningsmidler 09.11.06, hvor det bl.a. er enighet om å prioritere forsknings- og utredningsprosjekter på kostnadseffektive bygningsløsninger og forskning om verdikjeden for mat, videre dokument- asjon og analyser av utviklingstrekk og maktforhold.
16. Gjennomgang av strukturutviklingen
Partene er enige om at det skal foretas en egen gjennomgang og vurdering av strukturutviklingen i norsk landbruk i de senere ti-årene. Landbruks- og matdepartementet vil utforme et opplegg for dette arbeidet, og som vil bli endelig fastsatt i samråd med avtalepartene. Det skal gjøres en vurdering av hvilke virkninger strukturutviklingen har hatt når det gjelder mulighetene for å nå politiske mål knyttet til mattrygghet og –mangfold, distriktspolitikk, et åpent kulturlandskap, næringsutvikling mv.
Oslo 16.05.2006
Xxx Xxxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx
Jordbruksavtale for 2006-2007
1 INNLEDNING
Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. I hovedavtalens § 1-2 heter det blant annet at tiltak som nevnt ovenfor skal fastlegges i jordbruksavtaler som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings- eller tilleggsavtaler.
Denne jordbruksavtalen gjelder for 01.07.2006 - 30.06.2007 for målpriser, mens den for bevilgninger over kap. 1150 gjelder kalenderåret 2007. Avtalen vil bli lagt fram for Stortinget i vårsesjonen 2006, og gjelder med forbehold om Stortingets godkjenning. Budsjettmessige konsekvenser av avtalen for 2007 er vist i vedlegg.
For overslagsbevilgningene (post 73) vil bevilgningsbehovet tilpasses de avtalte satser og de faktiske volumendringer, og for noen poster verdensmarkedets priser. For de overførbare bevilgningene (post 70, 74, 77 og 78) er bevilgningene styrende og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag endre de avtalte satser for å holde forbruket innenfor bevilgningen.
Det ligger til grunn i avtalen at importvernet skal praktiseres slik det framgår av sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 12. mai 1995 (jf. St.prp. nr. 61 (1994-95), vedlegg 2). Endringer i importbestemmelsene er gjenstand for drøfting mellom jordbruksorganisasjonene og staten, og kan følges opp i henhold til Hovedavtalens § 2-2 og 2-4.
Forskriften for de enkelte tilskuddsordningene / reguleringer fastsettes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
2 PRISBESTEMMELSER
Bestemmelsene i kap. 2.1 gjelder dersom ikke annet er nevnt under de enkelte sektorer i kap. 2.2 – 2.6.
Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Artikkel 5 i GATT/WTO-avtalen (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Prisfastsettelsen gjennom målprissystemet vil være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene.
Målprisene er avtalt for representantvarer av definerte kvaliteter for kjøtt, korn, grønt og egg, og til råvarenivå for ku- og geitmelk, slik det framgår av kap. 2.1 – 2.5.
Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.
Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Statens landbruksforvaltning. Markedsregulators priser på representantvaren skal være åpen og kjent også for andre markedsaktører.
Markedsregulators videresalg av varer på noteringspunktet skal skje til samme pris til egne foredlingsaktiviteter som til konkurrerende markedsaktører.
Forholdet mellom noteringspris og målpris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av markedsreguleringstiltak. Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden, ikke overstige målprisen. Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende
avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Dersom det etter denne bestemmelse eller avtalepartene på annet grunnlag har fastsatt en styringspris, har den alle funksjoner som normalt tilligger målpris, inkludert grunnlag for fastsetting av øvre prisgrense. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene.
Dersom prisene på representantvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisene ned til målprisnivå.
Målprissystemets maksimalprisbestemmelser gjelder ikke for økologisk godkjente varer. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målpriser.
Ansvarlig markedsregulator på de enkelte sektorene skal rapportere til Statens landbruksforvaltning den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av målpris. Forskningsavgift, matproduksjonsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.
I forbindelse med at markedsreguleringen for fjørfekjøtt avvikles fra 01.01.2007, blir det innført referansepris for fjørfekjøtt.
Noteringsprisen for fjørfekjøtt vil bli beregnet på oppgaver fra markedsaktørene innen fjørfebransjen (dvs. slakterier eller slakterisammenslutninger). Disse skal rapportere til Statens landbruksforvaltning med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av administrative tollnedsettelser. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til referanseprisnivå.
Tabell 2.1 Målpriser for avtaleperioden for ku- og geitemelk
Målpris, kr pr. l | ||||
Varegruppe | Representantvare | Endret fra | Endring | Endret til |
Ku- og geitmelk | Melk som oppfyller kravspesifikasjon for uforedlet melk i forskrift om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melke- sektoren § 2. | 3,82 | 0,02 | 3,84 |
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare.
Noteringssted er der melk som råvare passerer basismeieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av TINE BA og melk som TINE BA selger uforedlet til andre. Øvre prisgrense er målprisen + 5 %. Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene.
For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetningsloven § 6. Forskrift om prisutjevningsordningen for melk gis av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Tilskudd og avgifter fastsettes av Statens landbruksforvaltning som forskrift
med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av avtalepartenes føringer og etter høring av berørte parter.
Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Statens landbruksforvaltning gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra TINE BA skal Statens landbruksforvaltning fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris).
For å sikre at uavhengige meieriselskaper og TINEs egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i TINE (TINE Råvare), jfr. egen avtale mellom Statens landbruksforvaltning og TINE BA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.
Fra 2007 kan det fastsettes et normert egenkapitalavkastningskrav til Tine sin industrielle melkebaserte virksomhet (Tine Industri). Nærmere bestemmelser om prinsipper for beregning og nivå på kapitalavkastningskravet, samt oppfølging ovenfor Tine fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Dersom Tine Industri ikke oppfyller det fastsatte kapitalavkastningskravet, kan Statens landbruksforvaltning sette ned styringsprisen på melk i avtaleåret, eller avtalepartene reduserer styringsprisen for kommende avtaleår, tilsvarende mindreuttaket av kapitalavkastning.
2.3 Storfe, sau- og svinekjøtt
Tabell 2.2 Målpriser for avtaleperioden for storfe-, sau- og svinekjøtt
Målpris, kr pr. kg | ||||
Varegruppe | Representantvare | Endret fra | Endring | Endret til |
a. Storfe | Ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+) | 40,13 | 0,00 | 40,13 |
b. Sau og lam | Lam1), alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+) | 44,00 | 2,00 | 46,00 |
c. Xxxx | Xxxxxxxxxx kl E (inntil 90 kg) | 27,22 | -1,00 | 26,22 |
1) Unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt villsau og dielam.
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Gilde Bøndernes Salgslag - Trondheim, Gilde Hedmark og Oppland Slakterier - Rudshøgda og Gilde Vest - Stavanger. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter ukentlige tilførsler. Som varegrupper regnes i denne forbindelse, "storfe", "sau og lam" og "gris".
2.4 Egg og fjørfekjøtt
Tabell 2.3 Målpriser for avtaleperioden for egg og for fjørfekjøtt for perioden 01.07.2006- 31.12.2006.
Målpris, kr pr. kg | ||||
Varegruppe | Representantvare | Endret fra | Endring | Endret til |
a. Egg | Egg kl A over 53 g | 13,60 | 0,23 | 13,83 |
b. Fjørfeslakt | Fersk kylling, oppbunden, 900 - 1200 g uten innmat | 25,01 | 0,00 | 25,01 |
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for egg av representantvare i løsvekt i brettpakning og for fjørfeslakt ved representantvaren som hel oppbunden kylling i bulkemballasje. Noteringssted for både egg og fjørfeslakt er Prior Norges avdelinger i Sandnes og Rakkestad. Øvre prisgrense er målprisen + 10 %. Gjennomsnittsprisen for året veies etter de ukentlige tilførsler. Som varegrupper regnes i denne forbindelse, "egg" og "fjørfeslakt".
Tabell 2.4 Referansepris for fjørfekjøtt for perioden 01.01.2007-30.06.2007.
Xxxxxxxxxxxxx, kr pr. kg | ||
Varegruppe | Representantvare | Fastsatt til |
Fjørfeslakt | Fersk kylling, oppbunden, 900 - 1200 g uten innmat | 25,01 |
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel oppbunden kylling i bulkemballasje. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 %.
2.5 Korn
Målprissystemet
Målprisene for korn er produsentpris på fôrkorn, mathvete, matrug og oljefrø av basis kvalitet levert til mottaksanleggene ved Oslofjorden slik disse mottaksanleggene er definert av Statens landbruksforvaltning i forbindelse med prisnoteringen. Målprisen for fôrkorn er et veid gjennomsnitt av intensjonsprisene for havre og bygg.
Intensjonspris på havre og bygg er retningsgivende produsentpris for basis kvalitet levert til mottaksanleggene ved Oslofjorden som er definert i forbindelse med prisnoteringen. Målprisene og intensjonsprisene for korn og oljefrø er definert for vare med basis kvalitet i henhold til tabell 2.4 nedenfor:
Tabell 2.5 Kriterier for basiskvaliteter
Art | Vann- innhold % | Hektolitervekt kg | Fremmede bestanddeler % | Protein ved matkvalitet % | Falltall ved matkvalitet i sekunder |
Hvete | 15 | 79 | ≤ 1,0 | 12,0 | 200 |
Rug | 15 | 72 | ≤ 1,0 | 120 | |
Rughvete | 15 | 69 | ≤ 1,0 | ||
Bygg | 15 | 64 | ≤ 1,0 | ||
Havre | 15 | 53 | ≤ 1,0 | ||
Oljefrø | 8 | ≤ 1,0 |
For kornsesongen 2006/2007 er det fastsatt følgende målpriser (tabell 2.6):
Tabell 2.6 Målprisene for korn
Målpriser, kr pr. kg | |||
Kornslag | Endret fra | Xxxxxxx | Xxxxxx til |
Xxxxx, matkorn | 2,12 | 0,00 | 2,12 |
Rug, matkorn | 1,96 | 0,00 | 1,96 |
Fôrkorn1) | 1,73 | 0,00 | 1,73 |
Oljevekster | 4,29 | 0,04 | 4,33 |
1) Intensjonsprisen på bygg er redusert med 1 øre/kg til 1,79 kr/kg og intensjonsprisen på havre er økt med 2 øre/kg til 1,60 kr/kg.
Målpris på fôrkorn fastsettes gjennom en sammenveiing av andel bygg og havre, hvor det legges til grunn tre års glidende gjennomsnitt ved fastsettelse av dette forholdet. Dette med grunnlag i mottatt bygg og havre ved de mottaksanlegg som Felleskjøpsgruppen har førstehåndsomsetningen ved.
Priskurve
Ved utforming av priskurven i avtaleåret forutsettes det at markedsregulator i vesentlig grad tar hensyn til de kostnader som påløper for produsenter som lagrer korn og oljefrø utover i sesongen.
Prisnotering
Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet ved et utvalg av mottaksanlegg ved Oslofjorden som fastsettes av Statens landbruksforvaltning. Noteringspris på målprisanleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi. Prisene noteres hver uke.
Ved notering av ukespris skal basis produsentpriser veies med de faktiske tilførslene den aktuelle uken til anleggene der det foretas prisnotering. Ved notering av ukespris på fôrkorn skal ukesprisene for bygg og havre veies med det fastsatte mengdeforholdet mellom bygg og havre (68/32). Ved notering av ukespris på hvete og rug skal prisene for basis kvalitet veies med tilført mengde til prisnoteringsanleggene den aktuelle uken som oppfyller kravene til basis matkvalitet.
Noteringspris som gjennomsnitt for året beregnes ved å veie de noterte ukesprisene ved prisnoteringsanleggene med de ukentlige tilførsler til Felleskjøpgruppens mottaksanlegg og de mottaksanlegg Felleskjøpgruppen har avtale med om å være kornkjøper fra produsent.
Øvre prisgrense er til enhver tid definert som målpris + 7 prosent, mens nedre prisgrense er definert som målpris - 7 prosent for den aktuelle uken. Statens landbruksforvaltning gir nærmere retningslinjer angående prisnoteringer.
2.6 Grøntsektoren
Bestemmelsen i kap. 2.1 om at prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke skal overstige målprisen, omfatter ikke grøntsektoren.
2.6.1 Poteter
Tabell 2.7 Gjennomsnittlig målpris for matpoteter.
Målpris, kr pr. kg | |||
Endret fra | Endring | Endret til | |
Sams bulkvare over 42 millimeter 1) | 2,25 | 0,13 | 2,38 |
1) Xxxxxxx levert på utvalgte pakkeri fra produsent, ved 12 feilenheter, ikke justert for frakt til Oslo
Øvre prisgrense legges 12 % over den til enhver tid gjeldende målpris. Ukentlige målpriser og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Når markedsaktørene rapporterer til SLF oppgjort pris til produsent, skal antall feilenheter på salgsvaren ut fra pakkeri oppgis. SLF skal regne om hva prisen tilsvarer ved et feilenhetsnivå på 12 ved å nytte en omregningsfaktor tilsvarende 1,7 % pr feilenhet, av oppgitt pris. SLFs registrerte pris ved 12 feilenheter nyttes i forbindelse med administreringen av tollvernet. Prisene noteres hver tirsdag.
2.6.2 Grønnsaker og frukt
Gjennomsnittlig målpris for grønnsaker og frukt økes med 3,00 %. Målpriskurver og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Tabell 2.8 Grunnlaget for prisnoteringene i forhold til målprisen for hagebruksprodukter
Tomater | Kilosvare i 10 kg eske |
Agurker | 28-stk filmet og pakket i 10 kg eske |
Rapidsalat | Pris per stk |
Isbergsalat | Pris per stk., 9 stk. i esken. Gjennomsnittsvekt i sesongen: 500 g |
Hvitkål | Kilosvare i sekk |
Blomkål | Pris per stk., 12 stk i esken. Gjennomsnittsvekt i sesongen: 650 g |
Rosenkål | Pris per ½ kg. Pakket i plastpose i kasse |
Gulrot | Buntevare i 7 uker i starten av sesongen. Pris per bunt. Kilosvare i mesteparten av sesongen. Plastpose i samlesekk (2 x plast) |
Kepaløk | Kilosvare i sekk. Gammel løk noteres tom. 3. uke i juli året etter høsting |
Purre | Kilosvare. Varene pakkes i kasser |
Knollselleri | Kilosvare. Kilosvarene pakkes i sekk |
Reddik | Pris per bunt. Gjennomsnittsvekt regnes til 133 g. (7,5 bunt per kg) |
Kruspersille | Pris per storbunt. Storbunt tilsvarer 10 småbunter i volum |
Epler | Kilosvare. Epler > 70 mm, pakket på brett |
Pærer | Kilosvare. Pærer > 65 mm, pakket på brett |
Plommer | Kilosvare |
Øvre prisgrense legges 12 % over den til enhver tid gjeldende målpris. Prisene knyttes til kvalitetsgraden Standard I. Prisnoteringen som legges til grunn er prisene ved partivis leveranse cif Oslo. Prisene noteres hver tirsdag.
3 FONDSAVSETNINGER
3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)
Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr. 31.12.05 en egenkapital på 2 147,3 mill kroner. Av kapitalen var 733,3 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 416,9 mill. kroner var i form av utlån.
Hele LUF samles fra og med budsjettåret 2007 på jordbruksavtalen. Overflyttingen medfører at bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond for 2006 over kap. 1149, post 50 videreføres under kap. 1150, post 50 fra og med 2007.
For 2006 tilføres fondet 166 mill. kroner i engangsmidler over Jordbruksavtalen.
Partene er enige om å tilføre LUF 735,3 mill. kroner i 2007, en økning på 10 mill. kroner fra 2006. Tabell 3.1 på neste side viser fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for perioden 2005
– 2007.
Tabell 3.1: Fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for 2005-2007 med basis i faktisk fremlagt regnskap for 2005 og prognoser over fremtidige utbetalinger1) 2). Tall i mill. kroner
2005 | 2006 | 2007 | |
Bevilgning innenfor avtalen 1150 | 294,0 | 398,8 | 735,3 |
Engangsmidler innenfor avtalen 1150 | 10,5 | 166,0 | |
Renteinntekter innenfor avtalen | 12,0 | 12,4 | 23,1 |
Andre inntekter | 5,3 | 0,2 | 0,2 |
Sum innenfor avtalen | 321,7 | 577,4 | 758,6 |
Bevilgning utenfor avtalen 1149 | 295,5 | 326,5 | |
Renteinntekter utenfor avtalen | 11,6 | 12,0 | |
Sum utenfor avtalen | 307,1 | 338,5 | |
Sum tilførsel | 628,8 | 915,9 | 758,6 |
Utbetalinger innenfor avtalen 3) | 560,1 | 590,9 | 939,3 |
Utbetaling rentestøtte | 20,8 | 30,4 | 35,4 |
Andre kostnader innenfor avtalen | 11,0 | 12,1 | 16,2 |
Utbetalinger utenfor avtalen | 274,6 | 285,7 | |
Andre kostnader utenfor avtalen | 1,2 | 11,6 | |
Sum utbetalinger | 867,7 | 930,6 | 990,9 |
Resultat | -239,0 | -14,7 | -232,4 |
Resultat innenfor avtalen | -270,3 | -55,9 | -232,4 |
Resultat utenfor avtalen | 31,3 | 41,2 | |
Egenkapital LUF pr. 31.12 | 2147,3 | 2132,6 | 1900,2 |
Innestående i Norges Bank | 733,3 | 805,6 | 673,7 |
Utestående investeringslån | 1416,9 | 1327,0 | 1226,5 |
Xxxxxxxxxx xxxxx | 0,0 | ||
Utestående fordringer | 0,3 | ||
Utestående investeringslån | 1504,0 | 1416,9 | 1327,0 |
Avdrag på lån | -106,7 | -109,9 | -120,5 |
Utbetaling nye lån | 19,5 | 20,0 | 20,0 |
UB investeringslån | 1416,9 | 1327,0 | 1226,5 |
Tilførsel inkl. rentestøtte | 628,8 | 915,9 | 758,6 |
Netto tilførsel av kapital ifm investeringslån | 87,1 | 89,9 | 100,5 |
Disponibel likviditet | 715,9 | 1005,8 | 859,1 |
Utbetalinger | 867,7 | 930,6 | 991,0 |
Endring i likviditet | -151,8 | 75,2 | -131,9 |
1) Utbetaling utenfor jordbruksavtalen i 2006 er basert på Stortingets behandling av St.prp. nr.1 (2005- 2006) og tillegg nr.1
2) Før endringer som følger av Revidert nasjonalbudsjett.
3) 2006:SLF-prognose + engangsmidler (10 xxxx.xx) 2007: Prognose fra SLF
Tabell 3.2. nedenfor viser innvilgningsramme for LUF i 2006 – 2007. Den totale innvilgingsrammen økes med 57,8 mill. kroner i 2007.
Tabell 3.2: Oversikt over innvilgningsramme for LUF 2006 - 2007.
Ordninger | 2006* | 2007 |
Helhetlig kvalitetssystem 1) | 2 | 42 |
Kompetansetiltak (KIL) | 6 | |
Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) | 20 | |
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 2) | 241 | 371 |
Melk- og storfeprogram | 85 | |
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø | 12 | 11 |
SMIL | 130 | 140 |
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 3) | 41,5 | 40 |
Utviklingsprogram for geiteholdet 4) | 12,5 | 12 |
Andre utviklingstiltak i landbruket 5) | 9 | 4 |
Sum innenfor jordbruksavtalen | 559 | |
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) | 2 | 2 |
Verdiskapingsprogram for matproduksjon 6) | 105 | 76 |
Sentrale bygdeutviklingsmidler 7) | 38 | 29 |
Grønt reiseliv 8) | 25 | |
Bioenergi og skogbruk | 169,2 | 190 |
Innlandet 2010 | 20 | |
Etablering av Jordskiftesenter | 1 | |
Sum utenfor jordbruksavtalen | 335,2 | |
Sum LUF, ekskl. rentestøtte | 894,2 | 942 |
* Tall fra St.prp.nr.1(2005-2006) + økt innvilgningsramme, jf. St.prp. nr. 68 (2005 – 2006) om jordbruksoppgjøret 2006.
1) Består av KIL, KSL, VSP-mat- bevilgningen til Matmerk og en økning på 2 mill. kr. i 2007. I tillegg kommer en engangsutbetaling i 2006 på 2 mill. kr. til interimsperioden.
2) De fylkesvise BU-midlene i melke- og storfeprogram og andre tiltak samles f.o.m. 2007.
3) Engangsutbetaling i 2006 på 3,5 mill. kr. til økologisk sau/lam. Posten økes med 2 mill. kr. i 2007.
4) 1,5 mill. kr. til seminstasjon geit i 2006, 11 mill. kr til ”Friskere geiter” og 1 mill. kr. til omstilling.
5) 2006: 1 mill. kr. til Norsk kulturarv, 1 mill. kr. til avsetningstiltak honning, 1 mill. kr. til Norsk landbruksmuseum , 2007: 2 mill. kr. til setersatsing , 2 mill. kr. til beiteareal for gjess.
6) Støtte til Matmerk tas ut av VSP mat og overføres helhetlig kvalitetssystem.
7) Avsettes som ramme, fordeles i møte mellom avtalepartene, 2 mill. kr. øremerkes til "Inn på tunet".
8) Flyttes fra sentrale BU-midlene til egen satsing og økes med 2,6 mill. kr.
Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling skal revideres i løpet av 2006. Den nye strategien skal gjelde fra 2007, og danne grunnlag for revidering av de fylkesvise strategiene.
Det bevilges 371 mill. kroner til fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Det innføres tak for tilskudd på 600 000 kroner per søknad unntatt i Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen.
Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler, men lønnsomhet er ikke ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Det er egne krav, og andre frister for økologisk produksjon sammenlignet med konvensjonell produksjon.
Utlånsrammen for rentestøtte er 700 mill. kroner for 2007. Nivået for rentestøtteordningen er 50 prosent av "ST4X" (risikofri rente 3 år stat) i foregående kalenderår. Rentestøtte og tapsfond for risikolån kan finansieres innenfor de fylkesvise BU-
midlene. For øvrig opprettholdes dagens ordninger for de fylkesvise midlene.
Det settes av 29 mill. kroner til sentrale BU-midler. Den endelige fordelingen av midlene gjøres i et eget møte høsten 2006. Innovasjon Norge forbereder saksframstilling til møtet.
Det skal etableres et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Rammen for 2007 er 25 mill. kroner. Markedsføringsaktivitetene som har vært styrt av Innovasjon Norge, legges inn i utviklingsprogrammet. Faglig møtearena reiseliv utvides med en representant for Nærings- og handelsdepartementet. Arenaen skal konkretisere innholdet i utviklingsprogrammet, foreslå tiltak som skal gjennomføres og gi signaler om bruk av disponible midler. Innovasjon Norge gis disponerings- og koordineringsansvar for utviklingsprogrammet. Arenaen gir råd om innretning og prioritering.
Faglig møtearena ”Inn på tunet” utarbeider en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for ”Inn på tunet”. Arbeidet skal legges fram innen 01.01.07, og godkjennes av avtalepartene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet inviteres med i arenaen. Det øremerkes 2 mill. kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet”.
Det settes av 190 mill. kroner til skogbruk og bioenergi. Landbruks- og matdepartementet vil konkretisere satsingen i løpet av høsten 2006 og legge opplegget fram for partene til drøfting i et eget møte.
Avsetningen til utviklingsprogrammet innen geiteholdet framgår av tabell 3.2. Det vises for øvrig til kap. 6.1.3 om samordning av kompensasjonen for gjennomføring av smittesanering og kompensasjonen for bortfall av produksjonstilskudd for deltakere i tiltaket ”Friskere geiter”.
Miljøvirkemidler på LUF
Partene er enige om fordeling av miljøvirkemidlene på LUF:
− Informasjons- og utviklingstiltak 11 millioner kroner. Midlene til informasjons- og utviklingstiltak fordeles i en sentral og en fylkesvis ramme i budsjettmøte mellom avtalepartene høsten 2006.
− Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 140 millioner kroner. Det legges til grunn at midlene i hovedsak skal gå til aktive bønder.
3.2 Skadefondet for landbruksproduksjon
Tabell 3.5 Skadefondet for landbruksproduksjon. (Mill. kroner)
Egenkapital | Bevilgning | Prognose | Prognosert | Budsjett |
01.01.06 | 2006 | forbruk | egenkapital | 2007 |
0000 | 00.00.00 | |||
96,376 | 12,750 | 30,000 | 79,126 | 12,750 |
Omfatter følgende ordninger:
1. Erstatning for klimabetinget svikt i plante- og honningproduksjon
• Erstatning ved avlingssvikt
• Tilskudd etter vinterskader på eng
• Erstatning ved tap av bifolk og svikt i honningproduksjon
2. Erstatning for tap av sau på beite
Erstatningen ved avlingssvikt gis pr. vekstgruppe pr. foretak med lik egenandel for hele landet, fastsatt til 30 pst. Minsteutbetalingen er på 5 000 kroner og toppavgrensing for utbetaling av erstatning pr. avlingsskade er på 500 000 kroner.
4 MARKEDSREGULERING
Markedsreguleringen er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk. I situasjoner med overproduksjon kan det være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan tas ut. I slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene, med godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet, iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen. Tiltakene utformes slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig, og at regulering skjer på billigste måte. Tiltakene skal virke konkurransenøytralt mellom samvirkemessige og ikke-samvirkemessige markedsaktører.
Reguleringseksporten begrenses av WTO-bestemmelsene. Reguleringseksport bør, med unntak for meierisektoren, bare benyttes ved tilfeldige overskudd. Det legges videre vekt på at mulighetene for økt markedsrettet eksport utvikles innenfor rammen av WTO-bestemmelsene.
Det gis ikke anledning til å bevilge investeringstilskudd til reguleringsanlegg.
4.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer
Markedsreguleringen finansieres av omsetningsavgift og forvaltes av Omsetningsrådet.
Markedsreguleringsansvaret er tillagt:
• TINE BA for melk
• Norske Felleskjøp for korn
• Norsk Kjøtt for kjøtt
• Prior Norge for egg og fjørfekjøtt. Avvikles fra 01.01.07 for fjørfekjøtt.
I grøntsektoren omfatter markedsreguleringen epler og poteter, og ansvaret er tillagt Grøntprodusentenes Samarbeidsråd.
4.2 Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter
Inndraging av melkekvoter finansieres med omsetningsavgift. Vedtak om inndraging av melkekvoter og prisfastsetting for den sentralt administrerte kvotefordelingen vedtas av avtalepartene.
Tabell 4.1 Avsetningstiltak (Mill. kroner)
Ordning | Budsjett 2006 | Budsjett 2007 |
Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk | 10,0 | 10,0 |
Andre avsetningstiltak for hagebruk og potet | 3,9 | 3,9 |
Kadaverhåndtering | 5,0 | 5,0 |
SUM | 18,9 | 18,9 |
Bevilgede midler over delordningene avsetningstiltak hagebruk og potet og kollektiv
dekning av omsetningsavgift hagebruk tilføres Fondet for omsetningsavgifter, for å kunne bygge opp kapital til å gjennomføre ekstraordinære avsetningstiltak på epler og potet.
Departementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- brukarlag bestemme at midler som ikke trengs til ett av de øremerkede formål, kan brukes til andre formål.
4.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen
Bevilgningen til underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen m.v. er redusert med 14,0 mill. kroner til 175,1 mill. kroner for 2007.
4.5 Eksportrestitusjon
Bevilgningen til underpost 70.13 Eksportrestitusjon er redusert med 0,5 mill. kroner til 7,0 mill. kroner for 2007.
5 PPRISTILSKUDD
5.1 Innledning
Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i.
Driftssenteret stedfestes som hovedregel til den eiendommen der driftsbygningen ligger.
Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom.
Dersom plasseringen av foretakets driftssenter i henhold til hovedregelen ikke samsvarer med lokaliseringen av foretakets hovedproduksjon, legges driftssenteret til driftsbygning på den eiendommen der den produksjonen med størst andel av foretakets omsetning er plassert. Dersom det fortsatt ikke kan utpekes noe driftssenter for foretaket, skal driftssenteret legges til den landbrukseiendommen som har størst jordbruksareal.
I tilfeller der plasseringen av foretakets driftssenter fører til økte tilskuddsutbetalinger, eller plasseringen ikke samsvarer med lokaliseringen av foretakets hovedproduksjon, kan forvaltningen fastsette annet driftssenter.
5.2 Pristilskudd melk
Grunntilskuddet for geitemelk er økt med 12 øre/liter til 247 øre/liter.
5.2.2 Distriktstilskudd melk
Tabell 5.1 Distriktstilskudd for melk.
Sone | Sats, kr pr liter 2006 | Endring | Sats, kr pr liter 2007 |
A1) | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
B | 0,08 | 0,00 | 0,08 |
C | 0,23 | 0,02 | 0,25 |
D | 0,32 | 0,02 | 0,34 |
E | 0,42 | 0,02 | 0,44 |
F | 0,55 | 0,02 | 0,57 |
G | 0,80 | 0,02 | 0,82 |
H | 1,01 | 0,02 | 1,03 |
I | 1,59 | 0,02 | 1,61 |
J | 1,68 | 0,02 | 1,70 |
1) omfatter landet utenom sone B-J.
Det kan gis tilskudd for inntil 1 536 mill. liter melk.
5.3 Pristilskudd kjøtt og egg
5.3.1 Grunntilskudd kjøtt
Tabell 5.2 Gjennomsnittlig sats for grunntilskudd til kjøtt.
Dyreslag | Sats, kr pr. kilo 2006 | Endring | Sats, kr pr. kilo 2007 |
Sau og lam | 3,81 | 0,00 | 3,81 |
Geit | 5,15 | 0,00 | 5,15 |
Det skal ikke gis grunntilskudd for lam med slaktevekt lavere enn 13,1 kg, med unntak av lam av villsaurase.
Fastsettingen av variasjonen i satsene skal primært gjøres én gang pr. år. Satsene for grunntilskudd fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
5.3.2 Distriktstilskudd kjøtt
Tabell 5.3 Distriktstilskudd for kjøtt
Sone | Dyreslag | Sats, kr pr. kg 2006 | Endring | Sats kr pr. kg 2007 |
11) | Storfe, sau og geit | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
2 | Storfe, sau og geit | 4,05 | 0,00 | 4,05 |
3 | Storfe, sau og geit | 6,55 | 0,00 | 6,55 |
4 | Storfe og geit | 10,50 | 0,00 | 10,50 |
4 | Sau | 12,50 | 0,00 | 12,50 |
4 | Gris | 5,40 | 0,00 | 5,40 |
5 | Storfe og geit | 11,10 | 0,00 | 11,10 |
5 | Sau | 13,00 | 0,00 | 13,00 |
5 | Gris | 5,40 | 0,00 | 5,40 |
Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal | Gris | 0,54 | 0,00 | 0,54 |
Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag | Kylling og kalkun | 0,20 | 0,00 | 0,20 |
1) omfatter landet utenom sone 2-5.
Det kan gis tilskudd for inntil 186 mill. kg kjøtt.
5.3.3 Distriktstilskudd egg
Tabell 5.4 Distriktstilskudd for egg
Område | Sats, kr pr. kg 2006 | Endring | Sats, kr pr. kg 2007 |
Vestlandet (unntatt Rogaland), Trøndelag | 0,40 | 0,05 | 0,45 |
Nord-Norge | 1,00 | 0,05 | 1,05 |
Det kan gis tilskudd for inntil 44 mill. kg egg.
5.4 Tilskudd til norsk ull
Grunnlaget for tildeling av tilskudd til ull omfatter også ullmengden på ulne skinn og pelsskinn. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for differensiering av satsene. Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet til norsk ull videreføres med 31,00 kr pr. kg for 2007.
5.5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til grønt- og potetproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 6.
5.5.1 Definisjoner
• Frukt: Xxxxx, pærer, plommer, kirsebær og moreller til konsum og konservesmarkedet.
• Bær: Jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær til konsum og konservesmarkedet.
• Veksthusgrønnsaker: Tomat, slangeagurk og salat til konsummarkedet (inkl. salat på friland).
• Poteter: Matpotet: rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som frembys til forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling, skrelling og/eller koking.
• Tilskuddsberettigede områder: Soner for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er lik soner for areal- og kulturlandskapstilskudd, jf. kap 6.7.3. Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge gis for poteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark.
• Omsetningsledd: Fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Statens landbruksforvaltning. Godkjente foretak i markedsordningen for poteter.
5.5.2 Grunnlag for tilskudd
Grunnlaget for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, er produkter som er levert i perioden
01.01. - 31.12. året før utbetalingsåret. Det er en forutsetning for utbetaling at kvantumet i årsoppgave samsvarer med eller er større enn kvantumet i søknaden.
Foretak som søker om distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og som samlet leverer under følgende minstekvantum er ikke tilskuddsberettiget:
Tabell 5.5 Minstekvantum distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker
Produkt | Minstekvantum |
Frukt | 2 000 kg |
Bær | 1 000 kg |
Samlet for tomat og slangeagurk | 2 000 kg |
Salat | 5 000 stk |
5.5.3 Satser
Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge er gitt med en sats på kr 1,00 pr. kg matpotet.
Distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker differensieres mellom grupper av produkter og soner, og er satt lik null over maksimalt kvantum for den enkelte produktgruppe. Tilskuddet avgrenses i tillegg av et maksimalt beløp pr. foretak.
Maksimalbeløpet er differensiert mellom soner, og gjelder alle produksjoner sett under ett. Ved ulike satser innenfor en produktgruppe med felles maksimalkvantumsavgrensing, prioriteres produkter med høyeste sats først ved tilskuddsberegningen.
Tabell 5.6 Satser for distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker
Satser for distrikts- og kvalitetstilskudd for grøntproduksjon 20061 | |||||||||
Intervall | Arealsoner og sats i kr pr. kg/stk. | ||||||||
Produksjon | Fra | Til | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
Epler | 1 | 40 000 kg | 1,18 | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 3,48 | 0,00 | 0,00 |
Pærer | 1,18 | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 3,48 | 0,00 | 0,00 | ||
Plommer | 1,18 | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 3,48 | 0,00 | 0,00 | ||
Kirsebær | 1,18 | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 3,48 | 0,00 | 0,00 | ||
Moreller | 1,87 | 2,27 | 2,27 | 2,27 | 4,17 | 0,00 | 0,00 | ||
Bær | 1 | 30 000 kg | 1,00 | 1,00 | 1,00 | 2,30 | 2,30 | 3,80 | 3,80 |
Tomat | 1 | 75 000 kg | 0,99 | 0,99 | 0,99 | 1,98 | 1,98 | 2,97 | 2,97 |
Slangeagurk | 1 | 110 000 kg | 0,58 | 0,58 | 0,58 | 1,17 | 1,17 | 1,75 | 1,75 |
Salat | 1 | 160 000 stk. | 0,36 | 0,36 | 0,36 | 0,72 | 0,72 | 1,08 | 1,08 |
Maksimalbeløp | 74 800 | 90 800 | 90 800 | 148 500 | 166 800 | 222 750 | 222 750 | ||
1) For utbetaling i 2007.
5.6 Frakttilskudd
Tabell 5.7 Frakttilskudd, mill. kroner | ||
Ordning | 2006 | 2007 |
Frakttilskudd for slakt | 54,5 | 54,5 |
Frakttilskudd for egg | 7,0 | 7,0 |
Frakttilskudd korn/kraftfôr | 149,8 | 149,8 |
SUM | 211,3 | 211,3 |
Tabell 5.8 Gjennomsnittlige tilskuddssatser i kr pr. kg for fraktordningene for kjøtt
Fraktsatser kjøtt | 2006 | 20071) |
Innfrakt | 0,218 | 0,236 |
Mellomfrakt helt slakt, T1 | 0,060 | - |
Mellomfrakt stykket/skåret vare, N11 | 0,043 | - |
Annet tilskudd, skjema A, Nord-Norge | 0,124 | - |
1. Mellomfrakttilskudd og engrostilskudd for november og desember 2006 blir utbetalt i 2007
Tabell 5.9 Tilskuddssatser for innfrakt egg, øre pr. kg
Sone | Sats, øre pr. kg, 2007 | |
Landet | Tillegg i Nord-Norge | |
0 | 0 | 0 |
1 | 12 | 57 |
2 | 18 | 89 |
3 | 25 | 123 |
4 | 34 | 156 |
5 | 41 | 192 |
6 | 47 | 220 |
Tabell 5.10 Satser for frakt av korn fra produsent eller mottaksanlegg i overskuddsområdet til nærmeste transittanlegg, 2007.
Sone | Avstand i km | Sats, kr pr. tonn, 2007 |
0 | 0 - 20 | 0 |
1 | 21 - 50 | 19 |
2 | 51 - 150 | 42 |
3 | Over 150 | Fastsettes individuelt |
Tabell 5.11 Satser for frakt av økologisk korn fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta imot den aktuelle arten, 2007.
2007 | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
Sone, km | 0 - 20 | 21 - 40 | 41 - 60 | 61 - 80 | 81 - 100 | 101-120 | 121-140 | over 140 |
Sats, kr pr. tonn | 0 | 13 | 25 | 37 | 48 | 59 | 70 | 81 |
Tabell 5.12 Satser for sjøfrakt av korn fra Oslofjorden til underskuddsområdet
Sats, kr pr. tonn 2006 | Sats, kr pr. tonn 2007 | |
Kristiansand | 111 | 111 |
Stavanger/Fiskå | 118 | 118 |
Vaksdal | 128 | 128 |
Florø | 136 | 136 |
Vestnes | 142 | 142 |
Buvika/Trondheim | 148 | 148 |
Steinkjer | 153 | 153 |
Bergneset/Balsfjord | 182 | 182 |
Tabell 5.13 Satser for frakttilskudd til importert fôrkorn
Sats, kr pr. tonn 2006 | Sats, kr pr. tonn 2007 | |
Vaksdal | 10 | 10 |
Florø | 18 | 18 |
Vestnes | 24 | 24 |
Buvika/Trondheim | 30 | 30 |
Steinkjer | 35 | 35 |
Bergneset/Balsfjord | 64 | 64 |
5.7 Prisnedskriving av norsk korn
Tabell 5.14 Satser for prisnedskriving av norsk korn 2007
Vekst | Sats, øre pr. kg |
Korn1) | 31,8 |
Økologisk korn1) | 60,0 |
Oljefrø, lupiner og åkerbønner1) | 159,0 |
Fôrerter | 70,0 |
1. Fra 01.07.06 gis et økt prisnedskrivingstilskudd hhv. for økologisk korn på 60 øre pr. kg og for oljevekster, lupiner og åkerbønner på 159 øre pr. kg. Økningen i disse tilskuddssatsene fra 01.07.06 finansieres innenfor ordningen i 2006 ved å redusere prisnedskrivingstilskuddet for korn fra 31,8 til 31,5 øre pr. kg for 2.halvår 2006.
5.8 Tilskudd til matkorn
Matkorntilskuddet er i 2006 18,2 øre pr. kg. Det legges til grunn at tilskuddet økes med 2 øre pr. kg til 20,2 øre pr. kg i 2007 med en bevilgning på 74,82 mill. kroner.
5.9 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit
Prisnedskrivningssatsene for 100% potetsprit er 7 kr pr. liter, med et tillegg på 3 kr pr. liter for rektifikasjon. Dersom satsene gir et behov som overstiger bevilgningen, skal rektifikasjonsbidraget reduseres. Det er avsatt 19 mill. kroner til ordningen i 2007.
Tilskuddet utgjør en del av markedsordningen for poteter. Markedsordningen for poteter omfatter også avrensordningen for poteter som skal sikre avsetning for avrenspoteter for bedrifter i markedsordningen for poteter. Statens landbruksforvaltning og Hoff Norske Potetindustrier inngår avtale om avrenspoteter. Avtalen, herunder endringer og oppsigelse, skal godkjennes av Landbruks- og matdepartementet.
6 DIREKTE TILSKUDD
6.1 Produksjonstilskudd
Produksjonstilskudd utgjør alle ordningene i kap. 6, med unntak av tilskudd til regionale miljøprogram. Produksjonstilskuddsordningene er regulert i Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, som ble vedtatt 22. mars 2002.
Satsene som fastsettes i jordbruksoppgjøret er foreløpige, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere satsene innenfor bevilgningen. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i, med unntak for arealtilskudd. Bestemmelsene om stedfesting av foretakets driftssenter gjelder som gjengitt i kap. 5.1. Arealtilskudd, inkludert arealtilskudd til økologisk landbruk, gis etter den sone arealene er lokalisert i.
6.1.1 Søknadsfrist og registreringsdato
Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli og 20. januar med registreringsdato 1.januar.
Ved oversittelse av søknadsfrist for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med 1.000 kroner pr. foretak og virkedag etter fristens utløp hvis det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen skal avvises.
Søknadsfristene for de nasjonale tilskuddsordningene framgår av oversikten nedenfor.
20. august kan det søkes om:
• driftstilskudd til melkeproduksjon
• driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon
• tilskudd til husdyr
• tilskudd til dyr på utmarksbeite
• beitetilskudd
• areal- og kulturlandskapstilskudd
• omleggingstilskudd til økologisk landbruk
• arealtilskudd til økologisk landbruk
• tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
20. januar kan det søkes om:
• driftstilskudd til melkeproduksjon
• driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon
• tilskudd til husdyr
• tilskudd til bevaringsverdige storferaser
• tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
• distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker (jf. kap. 5.5)
• distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge (jf. kap. 5.5)
6.1.2 Avgrensninger i produksjonstilskuddet
Bunnfradrag for alle foretak er på 5 000 kroner pr. år.
Ved beregning av produksjonstilskudd til enkeltpersonforetak, reduseres tilskuddet i 2007 med 5 000 kroner hvis foretakets innehaver er født i perioden 01.01.1937 - 31.12.1939. Hvis foretakets innehaver er født 31.12.1936 eller tidligere, reduseres tilskuddet med 25 000 kroner. Reduksjonen kommer i tillegg til bunnfradraget.
Distrikts- og kvalitetstilskudd i grøntsektoren er unntatt fra bestemmelsene om bunnfradrag, reduksjon i tilskuddet som følge av innehavers alder og reduksjon ved
manglende miljøplan.
Beregnet beløp mindre enn 300 kroner for summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid blir ikke utbetalt.
Foretak som ikke har miljøplan får reduksjon i produksjonstilskuddet som vist i tabell
6.1.
Tabell 6.1 Reduksjon i produksjonstilskudd ved manglende eller mangelfull miljøplan
Areal, daa | Reduksjon, kr |
< 250 | 8 000 |
251-500 | 12 000 |
> 500 | 18 000 |
Avgrensing i produksjonstilskuddet på grunn av manglende eller mangelfull miljøplan foretas med bakgrunn i arealgrunnlaget i søknaden. Dersom husdyrproduksjonen har et omfang som krever spredeareal utover arealgrunnlaget i søknaden om produksjonstilskudd, så skal avgrensingen av tilskuddet beregnes med utgangspunkt i det areal som er nødvendig som spredeareal.
6.1.3 Deltakere i prosjektet ”Friskere geiter”
Kompensasjonen til deltakerne i tiltaket ”Friskere geiter” for bortfall av produksjonstilskudd pga. at deltakerne ikke har tilskuddsberettigede dyr i tiltaksperioden, samordnes med kompensasjonen for gjennomføring av smittesanering i besetningen.
Førstnevnte del av samlet kompensasjon kan gis i en avgrenset periode til oppbygging av produksjonsomfanget, maksimalt for tre år. Denne utbetalingen er ikke avgrenset til å gjelde tilskudd for husdyr, men også andre aktuelle produksjonstilskudd. Det kan ikke gis kompensasjon for bortfall av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Deltakere i tiltaket ”Friskere geiter” med kombinert geit- og sauehold kan også motta kompensasjon for sau, dersom det kan dokumenteres at sauene er slaktet pga. smittehensyn.
Partene legger til grunn at samordningen av kompensasjonsordningene gjennomføres, med vekt på gode praktiske løsninger, fra og med søknadsomgangen 20.08.06. Beregnet kompensasjon med grunnlag i bortfall av direkte tilskudd for 2007 er om lag 4 mill. kroner, som overføres til underpost 50.11.
6.2 Driftstilskudd til melkeproduksjon
Vilkårene for å kunne motta driftstilskudd til melkeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 andre ledd nummer 3.
Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31.juli og 20. januar med registreringsdato 1.januar.
For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak.
Start av kvoteåret for kumelk flyttes til 1. mars. Foretak som selger sin kvote, er ikke berettiget driftstilskudd melk med grunnlag i søknadsomgangen pr. 20. januar i det året kvotesalget gjennomføres.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 31.juli. og 1.januar og 50 % av sats for hver søknadsomgang. Foreløpige satser framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 6.2 Foreløpige satser kroner pr. foretak pr. år 2007
5 kyr eller mer pr. foretak, kr/foretak/år | 4 kyr pr. foretak, kr/foretak/år | 3 kyr pr. foretak, kr/foretak/år | 2 kyr pr. foretak, kr/foretak/år | 1 ku pr. foretak, kr/foretak/år | |
Kumelk, Sør-Norge | 53 800 | 43 040 | 32 280 | 21 520 | 10 760 |
Kumelk, Oslofjorden1) | 58 700 | 46 960 | 35 220 | 23 480 | 11 740 |
Kumelk, Nord-Norge | 59 600 | 47 680 | 35 760 | 23 840 | 11 920 |
Ved 27 geiter eller flere pr. foretak, kr/foretak/år | Redusert utbetaling pr. geit når det er færre enn 27 geiter pr. foretak, kr/geit/år | ||||
Geitmelk | 59 600 | 2 207 | |||
1) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud.
2) For samdrifter godkjent av Statens landbruksforvaltning etter 01.07.2004 gjelder de samme utmålingsbestemmelser som er angitt i tabellen for andre foretak.
Definisjonene av dyreslag under kap. 6.4.2. gjelder tilsvarende.
For godkjente samdrifter i melkeproduksjon som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning før 01.07.2004 og som startet opp innen 31.12.2005, gjelder følgende bestemmelser: Det gis ett driftstilskudd pr. samdrift. Satsen for samdrifter i kumelkproduksjon i Sør-Norge er 114 800 kroner når samdrifta har 2 medlemmer og 148 700 kroner når samdrifta har 3 eller flere medlemmer. For samdrifter med hhv. to og flere enn to medlemmer i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og ovennevnte kommuner i Buskerud, er driftstilskuddet fastsatt til hhv. 124 800 kroner og 163 700 kroner. For samdrifter i kumelkproduksjon i Nord-Norge og geitmelkproduksjon er satsen 125 100 kroner for samdrifter med 2 medlemmer og 162 800 kroner for samdrifter med 3 eller flere medlemmer.
6.3 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 andre ledd nummer 6.
Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31.juli og 20. januar med registreringsdato 1.januar.
For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 31.juli. og 1.januar med 50 % av sats for hver søknadsomgang.
Satsen er 1 300 kroner pr. ammeku, regnet fra første ammeku, for foretak med 6 til 50 ammekyr, og 65 000 kroner pr. foretak for foretak med mer enn 50 ammekyr.
Definisjonene av dyreslag nedenfor under kapittel 6.4.2. gjelder tilsvarende.
6.4 Tilskudd til husdyr
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til husdyr står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 første ledd.
For hester, sauer, utegangersau og ammegeiter er søknadsfristen 20. januar med registreringsdato 1.januar. For lamme- og kjeslakt, slakta gris og livgriser med levende vekt på minst 50 kg, er søknadsfristen 20. januar og beregningsgrunnlaget antall dyr solgt foregående kalenderår. For øvrige dyreslag er søknadsfristen 20. august med registreringsdato 31.juli og 20. januar med registreringsdato 1.januar.
Dersom foretaket slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven (husdyrloven før 01.01.04), før forskrift 21. juli 2004 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon trådte i kraft, utmåles tilskuddet på grunnlag av dyretallet ved siste registreringsdato før nedslakting. Tilskuddet kan utmåles på denne måten i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen.
Dersom foretaket har opphold mellom to innsett på registreringsdatoen og det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner, kan det gis tilskudd for antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden begrenses oppad til 12 uker, og regnes fra slakting til høner i nytt kull er 20 uker. For søkere hvor siste innsett er uttatt til førtidsslakting, begrenses oppholdsperioden oppad til ordinær slakteuke for innsettet, med tillegg for pålagt opphold som spesifisert i forskriften for frivillig førtidsslakting av høns, pluss 2 uker.
Hester som etter skriftlig avtale holdes i pensjon og (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene.
For satellitt-besetninger i purkeringer skal det i 2007 beregnes tilskudd (produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid) ut fra de samme utmålingsbestemmelser som for øvrige besetninger i konvensjonell drift, jf. sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene 2006.
6.4.1 Satser
Tilskuddet blir avgrenset til et maksimalt beløp pr. søker. For tilskudd som utbetales i 2007, dvs søknadsomgangen 20. august 2006 og 20. januar 2007, er maksimalbeløpet 200 000 kroner pr. foretak. For godkjente samdrifter i melkeproduksjon som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning før 01.07.04 og som startet opp innen 31.12.2005, er maksimalbeløpet 250 000 kroner pr. foretak. Tilskuddet til lammeslakt inngår ved beregning av maksimalbeløpet.
Tabell 6.3 Foreløpige satser, kr pr. dyr pr. år, 2007
Dyreslag | Intervall | Sats i kr/dyr/år 1) | Maksimalt antall dyr støtteberettiget |
Melkeku, ammeku 2) | 1-16 | 3 120 | 340 100 |
17-25 | 1 584 | ||
26-50 | 396 | ||
Storfe 2) | 1-250 | 787 | 648 100 |
Melkegeit og melkesau 2) 3) | 1-125 | 900 | 61 100 |
000-000 | 000 | ||
Sau/ammegeit | 1-75 | 624 | 1 053 300 |
over 1 år pr 1. jan. | 76-200 | 113 | |
Utegangersau (alle) | 0-000 | 000 | |
Lammeslakt | kvalitet O og bedre kvalitet O- og P+ tillegg for økologiske lam, kvalitet P+ og bedre | 137 63 9 | |
Kjeslakt | over 3,5 kg | 63 | |
Avlsgris 2) - Sør-Norge - Nord-Norge - landet | 1-35 1-35 36-70 | 750 1 037 594 | 64 800 |
Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg | 1-1 400 | 28 | 1 190 000 |
Verpehøner og avlsdyr av ender, | Verpehøner: | ||
kalkuner og gjess 2) | 3 623 900 | ||
- Sør-Norge | 1-1 000 | 12 | |
- Nord-Norge | 1-1 000 | 26 | |
- landet | 1 001-5 000 | ||
12 | |||
Unghester under 3 år | Alle dyr | 1 000 |
1) Satsen er null kroner pr dyr utenfor de beskrevne intervaller.
2) For melkeku, ammeku, storfe, melkegeit, melkesau, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess utbetales tilskuddet med grunnlag i 50 % av sats for dyr på registreringsdato 31. juli og 50 % av sats for dyr på registreringsdato 1. januar.
3) Forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling.
6.4.2 Dyreslag
Definisjon av dyreslag i tabell 6.3 :
- Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon.
- Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku.
- Melkegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon.
- Melkesau: Sau over 1 år pr. 1. januar og som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling.
- Ammegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit.
- Avlsgriser: Xxxxxx som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen.
- Slaktegriser: Griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg.
- Verpehøner: Høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg.
- Utegangersau: Xxxxx som går ute hele året og stort sett greier seg selv.
- Sau: Over 1 år pr 1.januar, og som ikke er utegangersau.
- Lammeslakt: Klassifiserte slakt.1)
- Kjeslakt: Klassifiserte slakt over 3,5 kg slaktevekt.1)
- Hjort: Xxxxx i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark.
1) Klassifisering skal skje ved offentlig godkjent slakteri og av godkjent klassifisør.
6.4.3 Tilskuddsberettigede områder
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Sør-Norge: Resten av landet.
6.5 Tilskudd til dyr på beite
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til dyr på beite står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7.
Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli.
Fra og med beitesesongen 2006 er ordningen utvidet fra å være et tilskudd til dyr på utmarksbeite til også å omfatte dyr på beite generelt. Det vil kunne være mulig å oppnå begge tilskudd for samme dyr.
Tabell 6.4 Foreløpige satser for beregning av tilskudd 2007
Utmarksbeitetilskudd: Dyreslag | Sone | Satser kroner pr. dyr | |
Kyr, storfe, og hest 1) | Alle dyr | Alle | 250 |
Sau, lam, geit og kje 1) | Alle dyr | Alle | 84 |
Beitetilskudd: Dyreslag | Sone | Satser kroner pr. dyr | |
Kyr, storfe, hjort og hest 2) | Alle dyr | 1-4 | 100 |
Kyr, storfe, hjort og hest 3) | Alle dyr | 5-7 | 100 |
Sau, lam, geit og kje 2) | Alle dyr | 1-4 | 20 |
Sau, lam, geit og kje 3) | Alle dyr | 5-7 | 20 |
1) Minimum 8 uker på utmarksbeite
2) Minimum 16 uker beiting
3) Minimum 12 uker beiting
Antall uker beiting er det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter. Bare en mindre andel av daglig grovfôrinntak kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet.
Definisjonene av dyreslag under kap. 6.4.2. gjelder tilsvarende. Tilskudd ved veterinære restriksjoner, se kap. 6.4 tilskudd til husdyr.
6.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til bevaringsverdige storferaser står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 andre ledd nummer 2.
Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønderfe og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Kyr er både melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang. Okser må være 12 måneder eller eldre ved søknad om tilskudd. For å være berettiget tilskuddet må dyrene være minst 7/8 raserene.
Søknadsfristen er 20. januar med registreringsdato 1. januar.
Tilskuddet beregnes etter en foreløpig sats på 1 000 kroner pr. dyr. Det gis kun tilskudd
for 2 gårdsokser av samme rase pr. foretak.
6.7 Areal- og kulturlandskapstilskudd
Vilkårene for å kunne motta areal- og kulturlandskapstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 5 første ledd.
Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31.juli.
Foretak som slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven (husdyrloven før 01.01.04), før forskrift 21. juli 2004 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon trådte i kraft, kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd. Tilskuddet gis på grunnlag av det beregnede grovfôrarealbehovet som oppstår som følge av dyretallet ved siste registreringstidspunkt før nedslaktingen. Dette uavhengig av om det kan dokumenteres salg av grovfôr på arealet. Avgrensning av tilskuddsberettiget areal skjer etter de regler som gjelder for den aktuelle søknadsomgangen. Tilskuddet kan gis i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag, og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen. Tilskuddsberettigete foretak som ikke har mottatt slikt tilskudd ved søknadsomgangene med registreringsdato 31.07.2002, 31.07.2003 og 31.07.2004 kan likevel få tilskudd.
6.7.1 Satser
Maksimalt tilskuddsberettiget areal er 9,7 mill. daa (inkl. innmarksbeite)
Tabell 6.5 Foreløpige satser, kr pr. daa 2007
Vekst | Intervall Dekar | Sone | ||||||
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | ||
Kulturland- skapstilskudd | Alt areal | 187 | ||||||
Satser arealtilskudd: | ||||||||
Grovfôr | 0-200 | 75 | 0 | 99 | 191 | 226 | 256 | |
Grovfôr | Over 200 | 50 | 0 | 50 | 50 | 50 | 50 | |
Korn | 0-800 | 101 | 151 | 237 | ||||
Korn | Over 800 | 96 | 146 | 232 | ||||
Potet | Alt areal | 50 | 900 | |||||
Grønnsaker | 0-30 | 400 | 1 500 | |||||
Grønnsaker | 31-60 | 200 | ||||||
Frukt og bær | 0-30 | 500 | 1 100 | |||||
Frukt og bær | 31-40 | 500 | ||||||
6.7.2 Vekstgrupper
Tabell 6.6 Vekstene er delt inn i følgende vekstgrupper
Vekstgruppe | Vekst |
Grovfôr | Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster |
Korn | Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing |
Poteter | Poteter |
Grønnsaker | Matkålrot og grønnsaker på friland (inkl. urter og karve) |
Frukt og bær | Epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær, planteskoler og blomsterdyrking på friland |
6.7.3 Tilskuddssoner
Tilskuddet gis etter den sone arealene er lokalisert i.
Tabell 6.7 Landet er delt inn i følgende soner
Sone | Område | Kommuner |
1 | Østfold | Alle kommuner unntatt Rømskog |
Akershus/Oslo | Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker | |
Hedmark | Hamar, Ringsaker, Løten, Stange | |
Buskerud | Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum | |
Vestfold | ||
2 | Rogaland | Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg |
3 | Østfold | Rømskog |
Akershus | Resten av Akershus | |
Hedmark | Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum | |
Oppland | Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Xxxx, Xxxxxx Land | |
Buskerud | Kongsberg, Ringerike, Modum | |
Telemark | Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome | |
Rogaland | Strand, Bjerkreim, Gjesdal | |
4 | Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag | Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa |
5 | Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland | Resten av Hedmark Resten av Oppland Resten av Buskerud Resten av Telemark Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal |
Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag | Resten av Sør-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag | |
6 | Nordland Troms | Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen |
7 | Troms Finnmark | Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen |
6.7.4 Definisjoner av jordbruksareal
De tre hovedkategoriene av jordbruksareal bygger på definisjonene i Økonomisk kartverk:
- Fulldyrket jord er areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan fornyes ved pløying.
- Overflatedyrket jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.
- Innmarksbeite er innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter.
Areal skal beregnes i horisontalplanet. Målingene og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for nasjonale standarder for kartdata.
Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke- jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som pr. enhet er større enn 1,0 dekar trekkes fra.
I tilskuddssammenheng stilles følgende tilleggskrav til innmarksbeite: Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Alt nytt areal skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen kan fastsette ytterligere krav der dette er formålstjenlig.
6.7.5 Arealgrunnlag
- Tilskuddet, inkl. satsen på 187 kroner pr. daa for ”Kulturlandskapstilskudd”, gis til areal som faller inn under vekstgruppene definert i kap. 6.7.2. og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær.
Restarealer i tilknytning til fulldyrka og overflatedyrka jord, inkl areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag o.l. som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene, kan gis tilskudd gjennom tilskuddsordningene over regionale miljøprogram.
- Alt areal skal som hovedregel høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen.
- Det gis ikke areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som er grunnlag for utbetaling av erstatning etter Forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.
- Vekster på areal som i sum er mindre enn ett dekar er ikke berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.
- Utleie av areal som beite til sports-/hobbyhester i pensjon om sommeren kan tas med i arealgrunnlaget til utleieren. Avtale om beiting med sportshester skal foreligge skriftlig og vedlegges søknaden.
Produksjon av grovfôr for salg:
- Dersom grovfôr blir produsert for salg, er det et krav at grovfôret er gjort lagringsdyktig og blir tatt ut fra selgers lager, dvs. at det selges som høy eller ensilert gras, leveres fra rôtvekstlager, eller blir brikettert.
- Salg er avhendelse av en spesifisert mengde høy eller surfôr til regningssvarende pris. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal.
Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal:
Tilskuddsberettiget areal avgrenses på følgende måte:
1. Innmarksbeitearealet avgrenses først ved at det maksimalt kan godkjennes det antall dekar pr. beitedyr som går fram av tabellen nedenfor.
Tabell 6.8 Avgrensing av tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal
Dyregruppe | Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 |
Hester, alle dyr unntatt hester i pensjon i beitesesongen | 5,5 | 6 | 7,5 |
Melkeku og ammeku | 7 | 7,5 | 9 |
Storfe, lama, alpakka og esel. Hester i pensjon i beitesesongen | 3 | 4 | 5 |
Sauer 1 år og eldre pr. 01.06 evt. ved beiteslipp | 2,2 | 2,8 | 3,3 |
Sauer 1 år og eldre pr. 01.06 evt. ved beiteslipp og som går mindre enn 8 uker på utmarksbeite | 3,7 | 4,2 | 5,0 |
Utegangersau, alle | 1,7 | 2,1 | 2,5 |
Melkegeiter, ammegeiter og hjort | 2 | 2,5 | 3 |
2. Deretter foretas det en normering av innmarksbeitearealet med faktor 0,6, dvs. at 1 daa innmarksbeite = 0,6 daa fulldyrket/overflatedyrket areal. Innmarksbeiteareal ut over dette tas ikke med videre i beregninga.
3. Til slutt avgrenses grovfôrarealet
a) Maksimalt antall daa grovfôrareal som kan godkjennes pr. grovfôrdyr framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 6.9 Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal
Dyregruppe | Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 |
Xxxxxx, alle dyr unntatt hester i pensjon i beitesesongen | 12 | 13 | 15 |
Melke- og ammeku | 14 | 15 | 18 |
Storfe, hjort, lama, alpakka og esel. Hester i pensjon i beitesesongen | 5 | 5,5 | 6,5 |
Melkegeiter og ammegeiter | 1,75 | 2 | 2,25 |
Sau 1 år og eldre pr. 01.06 evt. ved beiteslipp | 1,9 | 2,2 | 2,5 |
Utegangersau, alle | 1 | 1,25 | 1,5 |
Avlspurker, struts og kaniner | 0,75 | 1 | 1,25 |
Sauer 1 år og eldre pr. 01.06 evt. ved beiteslipp og som går mindre enn 8 uker på utmarksbeite | 2,8 | 3,1 | 3,6 |
Sauer 1 år og eldre pr. 01.06 evt. ved beiteslipp og som beiter på innmark hele sommeren som følge av rovviltsituasjonen. Vurdert av fylkesmannen. | 3,3 | 3,6 | 4,1 |
Arealer der det produseres grovfôr til oppdrett av dyreslag som ikke er nevnt i tabell 6.9, kan tas med i arealgrunnlaget for areal- og kulturlandskapstilskuddet i særlige tilfeller. Normert arealbehov fastsettes av kommunen.
b) I tillegg til tilskuddsberettiget grovfôrareal fremkommet under pkt. 3 a over, kan det gis tilskudd for areal til produksjon av grovfôr for salg. Nedre grenser for avling som kan godkjennes ved beregning av tilskuddsberettiget areal ved produksjon for salg framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 6.10 Minimumsavling for beregning av areal ved grovfôrsalg, kg pr. daa
Sone 1 - 4 | Sone 5 | Sone 6 - 7 | |
Høy | 400 | 375 | 325 |
Surfôr | 1000 | 950 | 800 |
Etter eventuelle avgrensninger med grunnlag i punktene 1-3 ovenfor framkommer tilskuddsberettiget grovfôrareal for foretaket. Grovfôrareal utover dette er ikke tilskuddsberettiget.
6.8 Regionale miljøprogram
Midlene skal brukes til rettighetsbaserte ordninger utformet i henhold til nasjonalt miljøprogram og de regionale miljøprogrammene for fylkene.
Total ramme for regionale miljøprogramtilskudd som kommer til utbetaling i 2007 er 390 mill. kroner. Fordelingen av midlene mellom fylkene gjøres i samsvar med det forslag partene var enige om i jordbruksoppgjøret 2003 med justering fra jordbruksoppgjøret 2004, jf. tabell 6.11.
Tabell 6.11 Fylkesvis fordeling av midler i mill. kroner til regionale miljøprogram i 2006 og 2007.
Fylke | 2006 | 2007 |
Østfold | 29,7 | 33,1 |
Oslo/Akershus | 40,0 | 43,8 |
Hedmark | 38,2 | 40,9 |
Oppland | 46,5 | 52,0 |
Buskerud | 19,6 | 21,4 |
Vestfold | 13,7 | 16,5 |
Telemark | 9,8 | 11,3 |
Aust-Agder | 2,7 | 3,6 |
Vest-Agder | 4,4 | 5,8 |
Rogaland | 19,4 | 23,4 |
Hordaland | 16,3 | 19,0 |
Sogn og Fjordane | 21,1 | 23,4 |
Møre og Romsdal | 13,5 | 17,2 |
Sør-Trøndelag | 19,8 | 23,4 |
Nord-Trøndelag | 23,0 | 25,8 |
Nordland | 12,9 | 17,3 |
Troms | 7,1 | 9,1 |
Finnmark | 2,1 | 3,0 |
Sum | 340,0 | 390,0 |
6.9 Tilskudd til økologisk landbruk
Tilskudd gis til foretak som disponerer areal eller husdyr når produksjonen skjer etter bestemmelsene i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Arealer og husdyr må inspiseres og godkjennes av Debio før tilskudd kan utbetales. Som hovedregel er arealgrunnlaget det samme for tilskudd til økologisk landbruk som for areal- og kulturlandskapstilskudd.
Unntakene er beskrevet nedenfor.
Fristen for å søke om omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk er 20. august. Ved én søknadsomgang kan det ikke gis både omleggings- og arealtilskudd for samme areal. For tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er det de samme søknadsfrister og registreringsdatoer som for tilskudd til husdyr pr. dyreslag.
Definisjoner
- Økologisk landbruksproduksjon: Økologisk landbruksproduksjon er landbruksproduksjon som tilfredsstiller produksjonskravene i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler.
- Karens: Karenstid er tiden fra påbegynt omlegging av en produksjon til produksjonen kan godkjennes som økologisk drevet. Arealet defineres i karenstiden som karensareal.
Omleggingstilskudd til økologisk landbruk
Tilskuddet gis som et engangstilskudd for arealer som er under omlegging til økologisk landbruk. Tilskuddet gis pr. dekar uavhengig av vekst. Bestemmelsene om avgrensing av tilskuddsberettiget areal for AK-tilskudd anvendes ikke ved beregning av omleggingstilskudd. For vekster med mer enn 1 år i karens, utbetales omleggingstilskuddet for ett av karensårene. I de andre karensårene utbetales ikke tilskudd til økologisk landbruk.
Ved søknadsomgangen 20. august 2006 gis det etter søknad omleggingstilskudd for arealer med karensstart i perioden 1.1.-31.7.2006 og for arealer som startet omlegging i 2005, som det ikke tidligere er utbetalt tilskudd for.
Det er et krav at arealer det er utbetalt omleggingstilskudd for må drives økologisk minst 5 år etter omlegging.
Arealtilskudd til økologisk landbruk
Etter søknad gis det arealtilskudd til økologisk landbruk for arealer som er godkjent som omlagt til økologisk landbruk senest 31.7.2006. Tilskuddet gis etter den sone arealene er lokalisert i.
I tillegg til vekster som er berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd, er arealer til grønngjødsling og arealer som brakkes berettiget arealtilskudd til økologisk landbruk.
Grønngjødslingsarealer er også berettiget kulturlandskapstilskudd. For at arealet kan godkjennes som grønngjødsling, må alt plantemateriale brukes til grønngjødsling, ikke brukes til fôr eller beites. Inntil 50 pst. av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og samtidig være berettiget arealtilskudd. Foretak som finner det hensiktsmessig å bruke mer enn 50 pst. av økologisk drevet areal i vekstgruppen korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra denne bestemmelsen, men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal.
Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
Det kan gis tilskudd til foretak som driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon. Definisjon av dyreslag er de samme som i tilskudd til husdyr.
Satser for tilskudd til økologisk landbruk
Partene vil vurdere om det er hensiktsmessig å slå sammen omleggingstilskuddet og det økologiske arealtilskuddet til ett felles tilskudd som gis som et årlig tilskudd pr. dekar.
Tabell 6.12 Foreløpige satser for beregning av tilskudd til økologisk landbruk 2007
Vekst Dyreslag | Omleggings -tilskudd, kr pr. daa | Areal- tilskudd, kr pr. daa | Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, kr pr. dyr pr. år1 | |
AK-sone 1- 4 | AK-sone 5-7 | |||
Korn til modning, poteter, grønnsaker, frukt og bær | 750 | 250 | ||
Grønngjødsling | 750 | 3632 | ||
Innmarksbeite 3 | 0 | 55 | ||
Annet areal som blir dyrket økologisk | 750 | 55 | ||
Melkeku | 1500 | 1752 | ||
Ammeku | 630 | 880 | ||
Andre storfe | 190 | 280 | ||
Sau over 1 år pr. 1. januar | 200 | 260 | ||
Melkegeit, ammegeit | 70 | 90 | ||
Avlsgris | 250 | 250 | ||
Slaktegris | 40 | 40 | ||
1) Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter
2) Arealtilskudd for inntil 50 % av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det 187 kr/daa i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer, slik at samlet tilskudd til grønngjødslingsarealer fremdeles er 550 kr/daa
3) Arealet normeres med faktor 0,6
7 UTVIKLINGSTILTAK
7.1 Tilskudd til dyreavl m.m.
Tabell 7.1 Tilskudd til dyreavl m.m., mill. kroner
Ordning | 2006 2007 |
Tilskudd til semin | 30,0 30,0 |
Veterinærreiser | 38,3 38,3 |
Avlsorganisasjoner | 12,8 12,8 |
SUM | 81,1 81,1 |
Bevilgningen til tilskudd til planteavl m.m. reduseres med 1,5 mill. kroner til 5,52 mill. kroner for 2007.
7.3 Tilskudd til forsøksringer og forskning
Tabell 7.2 Tilskudd til forsøksringer og forskning, mill. kroner
Ordning | 2006 | 2007 |
Forsøksringer | 33,4 | 33,4 |
Forsknings- og utredningsarbeid | 36,0 | 40,0 |
SUM | 69,4 | 73,4 |
Bevilgningen til forskning økes med 4 mill. kroner til 40,0 mill. kroner i 2007. Av midlene øremerkes 2 mill. kroner til prosjekter innen planteforedlingsforskning, ordningen administreres av Statens landbruksforvaltning. For øvrig skal følgende områder prioriteres ved fordeling av forskningsmidlene på 40 mill. kroner: forsknings- og utredningsprosjekter på kostnadseffektive bygningsløsninger, forskning om verdikjeden for mat, dokumentasjon og analyser av utviklingstrekk og maktforhold.
7.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr
Tabell 7.3 Tilskudd til pelsdyr, mill kroner.
Ordning | 2006 | 2007 |
Tilskudd til pelsdyrfôrlag | 17,8 | 17,8 |
Tilskudd til pelsdyrfôr | 5,4 | 5,4 |
SUM | 23,2 | 23,2 |
Det kan foretas overføringer mellom de to delordningene innenfor bevilgningen på underpost 77.14.
7.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak
Tabell 7.4 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak, mill. kroner
Ordning | 2006 | 2007 |
Utvikling av plantemateriale | 8,2 | 9,2 |
Handlingsplan plantevernmidler | 12,5 | 13,5 |
Kvalitetstiltak settepotetavl | 5,54 | 5,54 |
Opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og potet 1) | 7,5 | 7,5 |
Produsentsammenslutninger | 0,5 | 0,5 |
SUM | 34,24 | 36,24 |
1). Det kan gis tilskudd til tiltak for å bedre potetkvaliteten og til produsentrettet informasjon om markedsforholdene.
Utvikling av plantemateriale: Tilskuddsordningen til framavl hagebruk utvides i 2007 og avsetningen til ordningen i 2007 økes derfor med 1 mill. kroner til 9,2 mill. kroner.
Avsetningen til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler økes med 1 mill. kroner til 13,5 mill. kroner for 2007. I tillegg avsettes 3 mill. kroner til forskning på dette området over underpost 77.13.
7.6 Tilskudd til fruktlager
Bevilgningen til ordningen med tilskudd til fruktlager videreføres med 8,0 mill. kroner i 2007. Tilskuddet gis som et tilskudd pr. kg mottatt frukt.
8 VELFERDSORDNINGER
8.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Maksimalbeløpet utgjør 51 500 kroner. Nedre grense for krav om tilskudd er 5 000 kroner. Satsene fremgår av tabellen nedenfor. Satsene som fastsettes i jordbruksoppgjøret er foreløpige, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere satsene innenfor bevilgningen, som er på 1 069,52 mill. kroner for 2007. Ordningen er regulert i Forskrift om tilskott til avløysing.
Søknadsfristen er 20. januar. Ved oversittelse av søknadsfrist, blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet som gjengitt i kap. 6.1.1.
Beregnet beløp mindre enn 300 kroner for summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid blir ikke utbetalt.
Tabell 8.1 Tilskudd til avløsning for ferie og fritid, kr/dyr pr år
Dyreslag | Intervall | Sats kr/dyr |
1 Melkeku | 1-8 | 2.884 |
over 8 dyr | 1.957 | |
2 Storfe | alle dyr | 417 |
3 Melkegeiter og melkesauer | 1-40 | 685 |
over 40 dyr | 458 | |
4 Ammekyr | 534 | |
5 Sauer over 1 år / ammegeiter | 363 | |
6 Avlsgriser | 824 | |
7 Slaktegriser | 29 | |
8 Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess | 7,2 | |
9 Hester alle dyr | 824 | |
10 Avlskaniner | 206 | |
11 Gjess/kalkuner | 2,5 | |
12 Ender/livkyllinger | 0,7 | |
13 Slaktekyllinger | 0,3 | |
14 Revetisper | 229 | |
15 Mink-/ildertisper | 67 |
Definisjonen av dyreslag under kapittel 6.4.2 gjelder tilsvarende. Forøvrig gjelder disse definisjonene:
• Avlskaniner: Hunnkaniner for kjøtt- eller ullproduksjon som har født minst ett kull
• Gjess/kalkuner: Gjess og kalkuner som er slaktet foregående år
• Ender/livkyllinger: Ender som er slaktet foregående år og solgte livkyllinger foregående år
• Slaktekyllinger: Xxxxxxxxx slaktet foregående år
8.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.
Maksimalt refusjonsbeløp pr. dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. For honningprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra antall bikuber. Tilskudd blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk. Ordningen er regulert i Forskrift om tilskott til avløysing. Bevilgningen for ordningen er på 166,8 mill. kroner for 2007.
Tabell 8.2 Kroner pr. dekar/bikube for fastsetting av maksimalt tilskudd, jf. tabell 8.3
Vekst | Sats i kr pr. dekar |
Korn1) | 32 |
Potet1) | 150 |
Frukt og bær1) | 660 |
Grønnsaker og andre planteprodukter1) | 370 |
Bikuber | Sats pr. bikube |
Bikuber1) | 100 |
1) For foretak med plante- og/eller honningproduksjon gjelder tilskuddsordningen kun i onnetida, når en som har næringsinntekt fra foretaket som følge av sykdom mv. ikke kan delta i arbeidet i foretaket.
Dagsatser for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. settes som følger:
Tabell 8.3 Maksimalt tilskudd pr. dag og pr. foretak.
Husdyr- og plante1)-produsenter: | Veksthusprodusenter: | Sats, kr |
Maksimalt avløsertilskudd ferie og fritid / Maksimalt grunnlag for planteprodusenter | Veksthusareal, m2 | Maksimalt beløp |
kr 5.000 – 12.000 | 285 - 714 m2 | 345 |
kr 12.001 – 18.000 | 715 - 1071 m2 | 515 |
kr 18.001 – 24.000 | 1072 - 1429 m2 | 690 |
kr 24.001 – 30.000 | 1430 - 1786 m2 | 860 |
kr > 30.000 | > 1786 m2 | 1 030 |
1. Produksjon av korn, poteter, frukt og bær, grønnsaker og andre planteprodukter, jf. tabell 8.2.
8.3 Medlemsavgift til folketrygden
8.4 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket
8.5 Andre velferdstiltak
Avsetning til Xxxxx velferdstiltak i 2007 framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 8.4 Andre velferdstiltak, mill. kroner
Ordning | 2006 | 2007 |
Tilskudd til landbruksvikarordningen | 13,0 | 17,0 |
Tilskudd til Landbrukets HMS-tjeneste | 15,0 | 15,0 |
Sum | 28,0 | 32,0 |
8.6 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere
Satsene er 90 000 kroner for enbrukerpensjon og 144 000 kroner for tobrukerpensjon. Ordningen er regulert i forskrift om Tidligpensjon til jordbrukere. Grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer hver for seg kan ha uten å få avkorting er 150 000 kroner.
Oslo 16. mai 2006
Xxxxx Xxxx-Xxxxxxxx Xxxxxx X. Xxxxxxx
Vedlegg 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret
Tabell 8.4 Utslag av avtalen og justert budsjett 2007
Kapittel 1150
Post | Benevning | Budsjett 20061) | Endring 2007 | Budsjett 20072) |
50.11 | Tilskudd til LUF | 398,840 | 10,000 | 408,840 |
50.12 | Tilskudd til skadefondet for landbruksproduksjon | 12,750 | 12,750 | |
50 | Fondsavsetninger | 411,590 | 10,000 | 421,590 |
70.11 | Avsetningstiltak | 18,900 | 18,900 | |
70.12 | Tilskudd til råvareprisordningen m.v. | 189,100 | -14,000 | 175,100 |
70.13 | Eksportrestitusjon | 7,500 | -0,500 | 7,000 |
70 | Markedsregulering, kan overføres | 215,500 | -14,500 | 201,000 |
73. 11 | Tilskudd til norsk ull | 158,100 | 158,100 | |
73.13 | Pristilskudd melk | 468,700 | 22,700 | 491,400 |
73.15 | Pristilskudd kjøtt | 633,200 | 633,200 | |
73.16 | Distriktstilskudd egg | 5,600 | 0,600 | 6,200 |
73.17 | Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak. | 50,000 | 2,800 | 52,800 |
73.18 | Frakttilskudd | 211,300 | 211,300 | |
73.19 | Prisnedskriving korn | 409,600 | 3,296 | 412,896 |
73.20 | Prisnedskriving matkorn | 67,300 | 7,520 | 74,820 |
73.21 | Prisnedskriving potetsprit | 19,000 | 19,000 | |
73 | Pristilskudd (overslagsbevilgning) | 2022,800 | 36,916 | 2059,716 |
74.11 | Driftstilskudd, melkeproduksjon | 1026,100 | -45,300 | 980,800 |
74.14 | Produksjonstilskudd, husdyr | 2145,066 | 11,134 | 2156,200 |
74.16 | Beitetilskudd | 125,000 | 125,000 | |
74.17 | Areal- og kulturlandskapstilskudd | 3025,819 | -25,550 | 3000,269 |
74.19 | Regionale miljøprogram | 340,000 | 50,000 | 390,000 |
74.20 | Tilskudd til økologisk jordbruk | 79,700 | 15,000 | 94,700 |
74.21 | Ufordelt beløp | -35,000 | 35,000 | 0,000 |
74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 6 581,685 | 165,284 | 6 746,969 |
77.11 | Tilskudd til dyreavl med mer | 81,110 | 81,110 | |
77.12 | Tilskudd til frøavl med mer | 7,020 | -1,500 | 5,520 |
77.13 | Tilskudd til forsøksringer og forskning | 69,400 | 4,000 | 73,400 |
77.14 | Tilskudd til pelsdyr | 23,200 | 23,200 | |
77.15 | Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak | 34,240 | 2,000 | 36,240 |
77.17 | Tilskudd til fruktlager | 8,000 | 8,000 | |
77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 222,970 | 4,500 | 227,470 |
78.11 | Refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid | 1 071,819 | -2,300 | 1 069,519 |
78.12 | Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v. | 147,800 | 19,000 | 166,800 |
78.13 | Medlemsavgift til folketrygden | 130,800 | 130,800 | |
78.14 | Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket | 88,000 | 88,000 | |
78.15 | Øvrige velferdstiltak | 28,000 | 4,000 | 32,000 |
78.16 | Tidligpensjonsordning | 124,935 | -2,900 | 122,035 |
78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 591,354 | 17,800 | 1 609,154 |
SUM KAP. 1150 | 11 045,899 | 220,000 | 11 265,899 | |
1) Budsjett 2006 før de fremlagte endringer/omdisponeringer i denne proposisjon, jf. tabell 8.3
2) Budsjett før kvantums- og konsekvensjusteringer i 2006 som vil bli lagt fram i St.prp. nr. 1
Vedlegg 2: Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Rammeberegning: | Mill. kr | |||
Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter | 220,0 | |||
- Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter | 0,0 | |||
= Nettoeffekt av tilskudd | 220,0 | |||
+ Avtalepriser | 40,0 | |||
= Sum avtalepriser og tilskudd | 260,0 | |||
+ Engangsmidler 2006 | 165,0 | |||
Økt | ||||
+ jordbruksfradrag | 425,0 | |||
= Ramme | 850,0 | |||
Avtalepriser | Endring | Total | ||
Kvantum | Xxxxx | Målpris | Kr. pr. | endring |
Produkt Mill. l/kg | Mill. kr. | Kr / kg | l / kg | mill. kr |
Melk , ku og geit 1526,4 | 3,82 | 0,02 | 30,5 | |
Storfe 85,8 | 40,13 | 0,00 | 0,0 | |
Gris 116,1 | 27,22 | -1,00 | -116,1 | |
Sau/lam 25,7 | 44,00 | 2,00 | 51,3 | |
Egg 51,2 | 13,60 | 0,23 | 11,8 | |
Fjørfekjøtt 1) 62,1 | 25,01 | 0,00 | 0,0 | |
Poteter 208,8 | 2,25 | 0,13 | 27,1 | |
Grønnsaker | 1061,7 | 3,0% | 31,9 | |
Frukt | 116,9 | 3,0% | 3,5 | |
Norsk matmel 236,0 | 0,00 | 0,0 | ||
Sum avtalepriser | 40,0 | |||
1) Målpris frem til 31.12.2006 | ||||
Kvantum | Målpris | Endring | ||
Prisendringer norsk korn | 1.000 tonn | Kr / kg | Kr / kg | Mill. kr |
Xxxxx, matkorn | 256,6 | 2,12 | 0,00 | 0,0 |
Rug, matkorn | 29,7 | 1,96 | 0,00 | 0,0 |
Fôrkorn | 891,3 | 1,73 | 0,00 | 0,0 |
Fôrhvete, fôrrug og rughvete | 94,7 | 1,73 | 0,00 | 0,0 |
Erter til modning | 3,5 | 0,00 | 0,0 | |
Såkorn | 66,0 | 0,00 | 0,0 | |
Sum norsk korn | 1341,9 | 0,00 | 0,0 | |
Oljevekster | 11,9 | 4,29 | 0,04 | 0,5 |
Sum korn og oljevekster | 1353,8 | 0,00 | 0,5 | |
Endringer på kap. 1150 og 4150 Post | Endring mill. kr | Budsjett 2006 mill. kr | |
50 | Fondsavsetninger | 10,000 | 411,590 |
70 | Markedsregulering | -14,500 | 215,500 |
73 | Pristilskudd | 36,916 | 2 022,800 |
74 | Direkte tilskudd | 165,284 | 6 581,685 |
77 | Utviklingstiltak | 4,500 | 222,970 |
78 | Velferdsordninger | 17,800 | 1 591,354 |
SUM | KAP. 1150 | 220,000 | 11 045,899 |
KAP. | 4150 Post 80 | 0,000 | 145,000 |
Kapittel 1150 Jordbruksavtalen: Endring Budsjett 2006
Post | Benevning | mill. kr | mill. kr | |
50.11 | Tilskudd til LUF 1) | 10,000 | 398,840 | |
50.12 | Tilskudd til skadefondet for landbruksproduksjon | 0,000 | 12,750 | |
50 | Fondsavsetninger | 10,000 | 411,590 | |
70.11 | Avsetningstiltak | 0,000 | 18,900 | |
70.12 | Tilskudd til råvareprisordningen m.v. | -14,000 | 189,100 | |
70.13 | Eksportrestitusjon | -0,500 | 7,500 | |
70 | Markedsregulering, kan overføres | -14,500 | 215,500 | |
73. 11 | Tilskudd til norsk ull | 0,000 | 158,100 | |
73.13 | Pristilskudd melk | 22,700 | 468,700 | |
73.15 | Pristilskudd kjøtt | 0,000 | 633,200 | |
73.16 73.17 | Distriktstilskudd egg Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak. | 0,600 2,800 | 5,600 50,000 | |
73.18 | Frakttilskudd | 0,000 | 211,300 | |
73.19 | Prisnedskriving korn | 3,296 | 409,600 | |
73.20 | Tilskudd til matkorn | 7,520 | 67,300 | |
73.21 | Tilskudd til potetsprit | 0,000 | 19,000 | |
73 | Pristilskudd (overslagsbevilgning) | 36,916 | 2 022,800 | |
74.11 | Driftstilskudd, melkeproduksjon | -45,300 | 1 026,100 | |
74.14 | Produksjonstilskudd, husdyr | 11,134 | 2 145,066 | |
74.16 | Beitetilskudd 2) | 125,000 | 0,000 | |
74.17 | Areal- og kulturlandskapstilskudd | -25,550 | 3 025,819 | |
74.19 | Regionale miljøprogram | 50,000 | 340,000 | |
74.20 | Tilskudd til økologisk jordbruk | 15,000 | 79,700 | |
74.21 | Ufordelt beløp | 35,000 | -35,000 | |
74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 165,284 | 6 581,685 | |
77.11 | Tilskudd til dyreavl med mer | 0,000 | 81,110 | |
77.12 | Tilskudd til frøavl med mer | -1,500 | 7,020 | |
77.13 | Tilskudd til forsøksringer og forskning | 4,000 | 69,400 | |
77.14 | Tilskudd til pelsdyr | 0,000 | 23,200 | |
77.15 | Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak | 2,000 | 34,240 | |
77.17 | Tilskudd til fruktlager | 0,000 | 8,000 | |
77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 4,500 | 222,970 | |
78.11 | Refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid | -2,300 | 1 071,819 | |
78.12 | Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v. 3) | 19,000 | 147,800 | |
78.13 | Medlemsavgift til folketrygden | 0,000 | 130,800 | |
78.14 | Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket | 0,000 | 88,000 | |
78.15 | Øvrige velferdstiltak | 4,000 | 28,000 | |
78.16 | Tidligpensjonsordning | -2,900 | 124,935 | |
78 | Velferdsordninger, kan overføres | 17,800 | 1 591,354 | |
SUM KAP. 1150 | 220,000 | 11 045,899 | ||
1) I tillegg overføres LUF 166 mill. kroner udisponerte midler
2) I tillegg flyttes 240 mill. kroner i utmarksbeitetilskudd fra post 74.14 i 2007
3) Dagsats ved avløsning justeres opp fra 850 til 1030 kroner
Kap. 4150 Markedsordningen for korn
Post 80 | Kvantum 1.000 tonn | Sats Kr / kg | Endring Kr / kg | Endring Mill. kr |
Sildemel | 20,7 | 0,00 | 0,00 | 0,0 |
Soyamel | 140 | 0,80 | 0,00 | 0,0 |
Urea | 4,6 | 2,60 | 0,00 | 0,0 |
Fôrhvete | 0,0 | 0,00 | 0,00 | 0,0 |
Andre fôrstoffer | 0,0 | 0,00 | 0,00 | 0,0 |
Mel av hvitfiskavfall (refusjon) | 0,0 | 0,00 | 0,00 | 0,0 |
Sum kap 4150 post 80 | 0,0 |
Anslag endring i kraftfôrpris, inkl korn og protein, kr/kg 0,00
Post 73.11 Tilskudd til norsk ull | Kvantum Mill. kg | Sats Kr / kg | Sats- endring Kr / kg | Total endring mill. kr |
Ull | 4,937 | 31,00 | 0,00 | 0,0 |
Post 73.13 Pristilskudd, melk | Gjeld. | Sats- | Total | |
Kvantum | sats | endring | endring | |
Mill. l. | Kr / l | Kr / l | mill. kr | |
Grunntilskudd geitmelk | 19,4 | 2,35 | 0,12 | 2,3 |
Distriktstilskudd | ||||
Sone A og 0 | 180,3 | 0,00 | 0,00 | 0,0 |
Sone B | 319,5 | 0,08 | 0,00 | 0,0 |
Sone C | 238,6 | 0,23 | 0,02 | 4,8 |
Sone D | 521,8 | 0,32 | 0,02 | 10,4 |
Sone E | 117,1 | 0,42 | 0,02 | 2,3 |
Sone F | 52,5 | 0,55 | 0,02 | 1,1 |
Sone G | 59,3 | 0,80 | 0,02 | 1,2 |
Sone H | 4,2 | 1,01 | 0,02 | 0,1 |
Sone I | 13,3 | 1,59 | 0,02 | 0,3 |
Sone J | 11,7 | 1,68 | 0,02 | 0,2 |
Hjemmeprodusert ost/smør | 0,0 | |||
Sum distriktstilskudd, melk | 1 518,3 | 0,01 | 20,4 | |
Sum post 73.13 Pristilskudd, melk | 22,7 |
Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt | Kvantum Mill. kg | Gjeld. sats Kr / kg | Sats- endring Kr / kg | Total endring mill. kr |
Grunntilskudd, kjøtt | ||||
Sau | 22,7 | 3,81 | 0,00 | 0,0 |
Geit | 0,3 | 5,15 | 0,00 | 0,0 |
Sum grunntilskudd, kjøtt | 23,0 | 0,0 | ||
Distriktstilskudd, kjøtt | ||||
Sone 1 | 21,9 | 0,00 | 0,00 | 0,0 |
Sone 2 | 58,3 | 4,05 | 0,00 | 0,0 |
Sone 3 | 20,0 | 6,55 | 0,00 | 0,0 |
Sone 4 | 7,5 | 10,50 | 0,00 | 0,0 |
Sone 5 | 0,9 | 11,10 | 0,00 | 0,0 |
Sau, sone 4 | 3,1 | 12,50 | 0,00 | 0,0 |
Sau, sone 5 | 0,7 | 13,00 | 0,00 | 0,0 |
Gris Vestlandet | 6,0 | 0,54 | 0,00 | 0,0 |
Xxxx, sone 4 og 5 | 5,8 | 5,40 | 0,00 | 0,0 |
Kylling og kalkun, Vestl./Trl. | 15,0 | 0,20 | 0,00 | 0,0 |
Sum distriktstilskudd, kjøtt | 139,2 | 0,0 | ||
Sum pristilskudd kjøtt | 0,0 | |||
Post 73.16 Distriktstilskudd egg | Gjeld. | Sats- | Total | |
Kvantum | sats | endring | endring | |
Mill. kg | Kr / kg | Kr / kg | mill. kr | |
Vestl., Tr.l. | 10,6 | 0,40 | 0,05 | 0,5 |
Nord Norge | 1,4 | 1,00 | 0,05 | 0,1 |
Sum distriktstilskudd egg | 0,6 | |||
Post 73.18 Frakttilskudd | Endring | |||
Mill. kr | ||||
Innfrakt korn | 0,0 | |||
Mellomfrakt korn | 0,0 | |||
Stedsfrakt korn | 0,0 | |||
Frakttilskudd slakt | 0,0 | |||
Frakttilskudd egg | 0,0 | |||
Sum | 0,0 | |||
Post 73.19 Prisnedskrivning norsk korn | ||||
Kvantum | Sats | Endring | Endring | |
1.000 | ||||
tonn | Kr / kg | Kr / kg | Mill. kr | |
Prisnedskriving norsk korn 1262,4 | 0,318 | 0,00 | 0,0 | |
Prisnedskriving norsk oljefrø 11,9 | 1,55 | 0,04 | 0,5 | |
Prisnedskriving norske fôrerter 3,5 | 0,70 | 0,00 | 0,0 | |
Økologisk korn 10,0 | 0,318 | 0,282 | 2,8 | |
Sum | 3,3 | |||
Post 73.20 Tilskudd til matkorn | ||||
Kvantum | Sats | Endring | Endring | |
1.000 tonn | Kr / kg | Kr / kg | Mill. kr | |
Tilskudd matkorn 376,0 | 0,000 | 0,020 | 7,5 | |
Post 74. 11 Driftstilskudd, melk og xxxxxx | Xxxxxx | Sats kr/bruk/dyr | Sats- endring | Nye satser kr/bruk/dyr | Endring mill. kr | |||||
Kumelk Oslofjorden Antall bruk: | 528 | 57 700 | 1 000 | 58 700 | 0,5 | |||||
Antall dyr: | 6 | 11 540 | 200 | 11 740 | 0,0 | |||||
Kumelk rest Sør-N. Antall bruk: | 11 619 | 52 800 | 1 000 | 53 800 | 11,6 | |||||
Antall dyr: | 408 | 10 560 | 200 | 10 760 | 0,1 | |||||
Kumelk Nord-Norge Antall bruk: | 1 569 | 58 600 | 1 000 | 59 600 | 1,6 | |||||
Antall dyr: | 63 | 11 720 | 200 | 11 920 | 0,0 | |||||
Xxxxxxxxx Xxxxxx bruk: | 508 | 58 600 | 1 000 | 59 600 | 0,5 | |||||
Antall dyr: | 237 | 2 170 | 37 | 2 207 | 0,0 | |||||
Samdrifter kumelk etablert før 1.7.2004 | ||||||||||
Oslofjorden | Antall medlemmer: 2 | 23 | 137 300 | -12 500 | 127 300 | -0,3 | ||||
Flere enn 2 medl. | 8 | 182 700 | -19 000 | 163 700 | -0,2 | |||||
Sør-Norge | Antall medlemmer: 2 | 892 | 127 300 | -12 500 | 114 800 | -11,2 | ||||
Flere enn 2 medl. | 235 | 167 700 | -19 000 | 148 700 | -4,5 | |||||
Nord-Norge | Antall medlemmer: 2 | 60 | 138 300 | -13 200 | 125 100 | -0,8 | ||||
Flere enn 2 medl. | 9 | 183 600 | -20 800 | 162 800 | -0,2 | |||||
Samdrifter geitemelk etablert før 1.7.2004 | ||||||||||
Antall medlemmer: 2 | 2 | 138 300 | -13 200 | 125 100 | 0,0 | |||||
Antall medlemmer: 3 | 1 | 183 600 | -20 800 | 162 800 | 0,0 | |||||
Ammekyr | ||||||||||
6-49 kyr Antall bruk | 4 120 | |||||||||
6-49 kyr Antall dyr | 41 463 | 1 100 | 200 | 1 300 | 8,3 | |||||
50 og flere kyr Antall bruk | 37 | 55 000 | 10 000 | 65 000 | 0,4 | |||||
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser | -51,1 | |||||||||
Sum driftstilskudd, melk og ammeku | 20 325 | -45,3 | ||||||||
Post 74.14 Produksjonstilskudd, husdyr Intervall | Antall | Sats | Endring | Nye | Endring | |||||
Fra Til | dyr | kr/dyr | kr/dyr | kr/dyr | mill. kr | |||||
Mjølkeku og ammeku 1 16 | 215 099 | 2 960 | 160 | 3 120 | 34,4 | |||||
(bruk med melkeprod) 17 25 | 37 040 | 1 584 | 0 | 1 584 | 0,0 | |||||
26 50 | 17 327 | 396 | 0 | 396 | 0,0 | |||||
Sum | 269 465 | 34,4 | ||||||||
Storfe 1 250 | 602 746 | 787 | 0 | 787 | 0,0 | |||||
Mjølkegeit 1 125 | 42 995 | 900 | 0 | 900 | 0,0 | |||||
126 250 | 1 092 | 412 | 0 | 412 | 0,0 | |||||
Sum | 44 087 | 0,0 | ||||||||
Ammekyr, spesialisert 1 16 | 37 448 | 2 960 | 160 | 3 120 | 6,0 | |||||
(utenf. melkebruk) 17 25 | 5 376 | 1 584 | 0 | 1 584 | 0,0 | |||||
26 50 | 3 846 | 396 | 0 | 396 | 0,0 | |||||
Sum | 46 670 | 6,0 | ||||||||
Sau over 1 år pr 1.jan 1 75 | 662 133 | 598 | 26 | 624 | 17,2 | |||||
og ammegeiter 76 200 | 95 605 | 113 | 0 | 113 | 0,0 | |||||
Utegangersau (alle) 1 300 | 14 809 | 100 | 0 | 100 | 0,0 | |||||
Sum | 776 268 | 17,2 | ||||||||
Lammeslakt kval. O og bedre | 899 737 | 137 | 0 | 137 | 0,0 | |||||
kval. O- og P+ | 117 527 | 63 | 0 | 63 | 0,0 | |||||
Kval P og P- | 43 953 | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |||||
Kjeslakt over 3,5 | 7 924 | 63 | 0 | 63 | 0,0 | |||||
Tillegg: Økologiske lam | 130 000 | 9 | 9 | 1,2 | ||||||
Sum | 1 199 141 | 1,2 | ||||||||
Avlsgris Sør-Norge | 1 | 35 | 41 137 | 594 | 156 | 750 | 6,4 | |||
Avlsgris Nord-Norge | 1 | 35 | 2 749 | 881 | 156 | 1 037 | 0,4 | |||
Avlsgris landet | 36 | 70 | 19 889 | 594 | 0 | 594 | 0,0 | |||
Avlsgris landet | 71 | - | 5 495 | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |||
Sum | 69 270 | 6,8 | ||||||||
Post 74.14 Produksjonstilskudd, husdyr forts.
Fra | Intervall Til | Antall dyr | Sats kr/dyr | Endring kr/dyr | Nye kr/dyr | Endring mill. kr | |
Slaktegris | 1 | 1400 | 1 343 866 | 28 | 0 | 28 | 0,0 |
1401 | 2100 | 66 352 | 0 | 0 | 0,0 | ||
2100 | - | 12 666 | 0 | 0 | 0,0 | ||
Sum | 1 422 884 | 0,0 | |||||
Verpehøner Sør-Norge | 1 | 1 000 | 790 399 | 12 | 0 | 12 | 0,0 |
Verpehøner Nord-Norge | 1 | 1 000 | 36 170 | 26 | 0 | 26 | 0,0 |
Xxxxxxxxxx, landet | 1001 | 5 000 | 1 825 737 | 12 | 0 | 12 | 0,0 |
Verpehøner, landet | 5001 | 7 500 | 415 526 | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
7500 | - | 306 747 | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 3 067 831 | 0,0 | |||||
Unghester < 3 år | 6 134 | 990 | 10 | 1 000 | 0,1 | ||
Hest | 1 | 40 | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Beløpsavgrensing, utenom utmarksbeite | 200 000 | 0 | 0,0 | ||||
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser | -54,6 | ||||||
Bunnfradrag, pensjonisttrekk m.v. | 50 433 | 5 000 | 0 | 5 000 | 0,0 | ||
Sum produksjonstilskudd, husdyr | 5 443 934 | 11,1 | |||||
Nye | |||||||
Post. 74.16 Beitetilskudd | Antall | Sats | Endring | satser | Endring | ||
dyr | kr/dyr | kr/dyr | kr/dyr | mill. kr | |||
Utmarksbeite: Kyr, storfe, | 245 894 | 250 | 0 | 250 | 0,0 | ||
Sau, lam, geit | 2 125 157 | 84 | 0 | 84 | 0,0 | ||
Beitetilskudd Sone 1-4 Småfe m.m. | 460 000 | 0 | 20 | 20 | 9,2 | ||
Sone 5-7 Småfe m.m. | 2 000 000 | 0 | 20 | 20 | 40,0 | ||
Sone 1-4 Storfe m.m. | 300 000 | 0 | 100 | 100 | 30,0 | ||
Sone 5-7 Storfe m.m. | 458 000 | 0 | 100 | 100 | 45,8 | ||
Sum beitetilskudd | 125,0 | ||||||
Post. 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd | Sats | Endring | Ny sats | Endring | |||
Ant. | kr/daa | kr/daa | kr/daa | Mill. kr | |||
Kulturlandskapstilskudd alt areal | 9 454 414 | 187 | 0 | 187 | 0,0 | ||
Bunnfradrag, pensjonisttrekk m.v. | 50 433 | 5 000 | 0 | 5 000 | 0,0 | ||
Arealtilskudd, grovfôr | 5 876 718 | 0,0 | |||||
Arealtilskudd, korn | 3 338 008 | 16,2 | |||||
Arealtilskudd, potet | 136 430 | 0,0 | |||||
Arealtilskudd, grønnsaker | 54 818 | 2,0 | |||||
AK-tilskudd, frukt, bær og planteskoleareal | 48 440 | 2,1 | |||||
Innmarksbeite omregning | 0,0 | ||||||
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser inkl 15 mill. kroner til DMK i 2006 -45,8
Sum, AK-tilskudd 9 454 414 -25,5
Arealtilskudd, grovfôr | Ant. daa | Sats kr/daa | Endring kr/daa | Ny sats kr/daa | Endring Mill. kr | ||
Sone 1 | 0 - 200 | dekar | 253 960 | 75 | 0 | 75 | 0,0 |
over 200 | dekar | 60 160 | 50 | 0 | 50 | 0,0 | |
Sum | 314 120 | 0,0 | |||||
Sone 2 | 0 - 200 | dekar | 239 645 | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
over 200 | dekar | 74 746 | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 314 391 | 0,0 | |||||
Sone 3 | 0 - 200 | dekar | 410 504 | 99 | 0 | 99 | 0,0 |
over 200 | dekar | 89 357 | 50 | 0 | 50 | 0,0 | |
Sum | 499 861 | 0,0 | |||||
Sone 4 | 0 - 200 | dekar | 391 978 | 99 | 0 | 99 | 0,0 |
over 200 | dekar | 100 220 | 50 | 0 | 50 | 0,0 | |
Sum | 492 197 | 0,0 | |||||
Sone 5 | 0 - 200 | dekar | 2 941 215 | 191 | 0 | 191 | 0,0 |
over 200 | dekar | 463 876 | 50 | 0 | 50 | 0,0 | |
Sum | 3 405 092 | 0,0 | |||||
Sone 6 | 0 - 200 | dekar | 557 717 | 226 | 0 | 226 | 0,0 |
over 200 | dekar | 173 430 | 50 | 0 | 50 | 0,0 | |
Sum | 731 147 | 0,0 | |||||
Sone 7 | 0 - 200 | dekar | 88 068 | 256 | 0 | 256 | 0,0 |
over 200 | dekar | 31 843 | 50 | 0 | 50 | 0,0 | |
Sum | 119 911 | 0,0 |
Sum grovfôr alle soner 5 876 718 0,0
Arealtilskudd, korn | Ant. daa | Sats kr/daa | Endring kr/daa | Ny sats kr/daa | Endring Mill. kr | |
Sone 1 0-800 | dekar | 1 349 840 | 96 | 5 | 101 | 6,7 |
801- | dekar | 60 933 | 96 | 0 | 96 | 0,0 |
Sone 2 0-800 | dekar | 39 528 | 146 | 5 | 151 | 0,2 |
801- | dekar | 0 | 146 | 0 | 146 | 0,0 |
Sone 3 0-800 | dekar | 1 000 000 | 000 | 5 | 151 | 6,0 |
801- | dekar | 40 590 | 146 | 0 | 146 | 0,0 |
Sone 4 0-800 | dekar | 000 000 | 000 | 5 | 237 | 2,2 |
801- | dekar | 943 | 232 | 0 | 232 | 0,0 |
Sone 5 0-800 | dekar | 210 200 | 232 | 5 | 237 | 1,1 |
801- | dekar | 2 230 | 232 | 0 | 232 | 0,0 |
Sone 6 0-800 | dekar | 5 215 | 232 | 5 | 237 | 0,0 |
801- | dekar | 0 | 232 | 0 | 232 | 0,0 |
Sone 7 alle | dekar | 504 | 232 | 5 | 237 | 0,0 |
Sum korn, alle soner | 3 338 008 | 5 | 16,2 |
Arealtilskudd, potet | Ant. daa | Sats kr/daa | Endring kr/daa | Ny sats kr/daa | Endring Mill. kr |
Sone 1 | 34 871 | 50 | 0 | 50 | 0,0 |
Sone 2 | 8 986 | 50 | 0 | 50 | 0,0 |
Sone 3 | 55 529 | 50 | 0 | 50 | 0,0 |
Sone 4 | 14 451 | 50 | 0 | 50 | 0,0 |
Sone 5 | 15 127 | 50 | 0 | 50 | 0,0 |
Sone 6 | 7 042 | 900 | 0 | 900 | 0,0 |
Sone 7 | 424 | 900 | 0 | 900 | 0,0 |
Sum poteter, alle soner | 136 430 | 0,0 |
Arealtilskudd, grønnsaker | Ant. daa | Sats kr/daa | Endring kr/daa | Ny sats kr/daa | Endring Mill. kr | |
Sone 1 0 - 30 | dekar | 10 066 | 400 | 0 | 400 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 5 637 | 0 | 200 | 200 | 1,1 |
over 60 | dekar | 13 267 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 28 970 | 1,1 | ||||
Sone 2 0 - 30 | dekar | 2 524 | 400 | 0 | 400 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 1 031 | 0 | 200 | 200 | 0,2 |
over 60 | dekar | 3 227 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 6 782 | 0,2 | ||||
Sone 3 0 - 30 | dekar | 3 549 | 400 | 0 | 400 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 1 255 | 0 | 200 | 200 | 0,3 |
over 60 | dekar | 4 330 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 9 134 | 0,3 | ||||
Sone 4 0 - 30 | dekar | 3 114 | 400 | 0 | 400 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 942 | 0 | 200 | 200 | 0,2 |
over 60 | dekar | 953 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 5 009 | 0,2 | ||||
Sone 5 0 - 30 | dekar | 2 899 | 400 | 0 | 400 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 881 | 0 | 200 | 200 | 0,2 |
over 60 | dekar | 595 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 4 375 | 0,2 | ||||
Sone 6 0 - 30 | dekar | 509 | 1 500 | 0 | 1500 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 23 | 0 | 200 | 200 | 0,0 |
over 60 | dekar | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 532 | 0,0 | ||||
Sone 7 0 - 30 | dekar | 16 | 1 500 | 0 | 1500 | 0,0 |
31 - 60 | dekar | 0 | 0 | 200 | 200 | 0,0 |
over 60 | dekar | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 16 | 0,0 | ||||
Sum grønnsaker, alle soner | 54 818 | 2,0 |
Arealtilskudd, frukt og bær | Ant. daa | Sats kr/daa | Endring kr/daa | Ny sats kr/daa | Endring Mill. kr |
Sone 1 0 - 30 dekar | 7 677 | 500 | 0 | 500 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 1 332 | 0 | 500 | 500 | 0,7 |
over 40 dekar | 6 092 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 15 101 | 0,7 | |||
Sone 2 0 - 30 dekar | 622 | 500 | 0 | 500 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 91 | 0 | 500 | 500 | 0,0 |
over 40 dekar | 193 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 906 | 0,0 | |||
Sone 3 0 - 30 dekar | 4 650 | 500 | 0 | 500 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 760 | 0 | 500 | 500 | 0,4 |
over 40 dekar | 3 028 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 8 438 | 0,4 | |||
Sone 4 0 - 30 dekar | 1 001 | 500 | 0 | 500 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 146 | 0 | 500 | 500 | 0,1 |
over 40 dekar | 477 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 1 624 | 0,1 | |||
Sone 5 0 - 30 dekar | 18 050 | 500 | 0 | 500 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 1 784 | 0 | 500 | 500 | 0,9 |
over 40 dekar | 2 030 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 21 864 | 0,9 | |||
Sone 6 0 - 30 dekar | 483 | 1 100 | 0 | 1100 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 2 | 0 | 500 | 500 | 0,0 |
over 40 dekar | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 485 | 0,0 | |||
Sone 7 0 - 30 dekar | 22 | 1 100 | 0 | 1100 | 0,0 |
31 - 40 dekar | 0 | 0 | 500 | 500 | 0,0 |
over 40 dekar | 0 | 0 | 0 | 0,0 | |
Sum | 22 | 0,0 | |||
Sum frukt og bær, alle soner | 48 440 | 2,1 |
Vedlegg 3: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt 2006-2007
Uke Poteter Tomater Agurk Rapidsalat Isbergsalat stk. stk. xxx. xx. MP ØP MP ØP MP ØP MP ØP MP ØP | ||||||||||
2006 | ||||||||||
27 | 498 | 558 | 1 600 | 1 792 | 562 | 629 | 560 | 627 | 605 | 678 |
28 | 418 | 468 | 1 600 | 1 792 | 562 | 629 | 560 | 627 | 605 | 678 |
29 | 340 | 381 | 1 580 | 1 770 | 562 | 629 | 560 | 627 | 605 | 678 |
30 | 270 | 302 | 1 580 | 1 770 | 562 | 629 | 560 | 627 | 605 | 678 |
31 | 270 | 302 | 1 580 | 1 770 | 562 | 629 | 560 | 627 | 605 | 678 |
32 | 210 | 235 | 1 580 | 1 770 | 580 | 650 | 560 | 627 | 615 | 689 |
33 | 210 | 235 | 1 580 | 1 770 | 580 | 650 | 560 | 627 | 615 | 689 |
34 | 210 | 235 | 1 630 | 1 826 | 590 | 661 | 560 | 627 | 635 | 711 |
35 | 185 | 207 | 1 670 | 1 870 | 590 | 661 | 560 | 627 | 635 | 711 |
36 | 185 | 207 | 1 670 | 1 870 | 610 | 683 | 560 | 627 | 635 | 711 |
37 | 185 | 207 | 1 690 | 1 893 | 610 | 683 | 560 | 627 | 675 | 756 |
38 | 175 | 196 | 1 690 | 1 893 | 610 | 683 | 560 | 627 | 675 | 756 |
39 | 175 | 196 | 1 690 | 1 893 | 610 | 683 | 560 | 627 | 705 | 790 |
40 | 175 | 196 | 1 690 | 1 893 | 610 | 683 | 560 | 627 | 730 | 818 |
41 | 175 | 196 | 1 690 | 1 893 | 610 | 683 | 560 | 627 | 755 | 846 |
42 | 175 | 196 | - | - | 610 | 683 | 560 | 627 | 780 | 874 |
43 | 175 | 196 | - | - | 610 | 683 | 560 | 627 | 780 | 874 |
44 | 196 | 220 | - | - | 610 | 683 | 560 | 627 | 780 | 874 |
45 | 196 | 220 | - | - | - | - | 570 | 638 | - | - |
46 | 196 | 220 | - | - | - | - | 570 | 638 | - | - |
47 | 212 | 237 | - | - | - | - | 570 | 638 | - | - |
48 | 212 | 237 | - | - | - | - | 570 | 638 | - | - |
49 | 232 | 260 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
50 | 232 | 260 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
51 | 232 | 260 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
52 | 232 | 260 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
2007 | ||||||||||
1 | 232 | 260 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
2 | 232 | 260 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
3 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
4 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
5 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
6 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
7 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
8 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
9 | 235 | 263 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
10 | 240 | 269 | - | - | - | - | 580 | 650 | - | - |
11 | 240 | 269 | - | - | 610 | 683 | 560 | 627 | - | - |
12 | 240 | 269 | - | - | 610 | 683 | 560 | 627 | - | - |
13 | 250 | 280 | - | - | 610 | 683 | 560 | 627 | - | - |
14 | 250 | 280 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 | - | - |
15 | 250 | 280 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 | - | - |
16 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 | - | - |
17 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 | - | - |
18 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 | - | - |
19 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 | - | - |
20 | 260 | 291 | 1 670 | 1 870 | 595 | 666 | 560 | 627 | - | - |
21 | 260 | 291 | 1 670 | 1 870 | 595 | 666 | 560 | 627 | - | - |
22 | 260 | 291 | 1 670 | 1 870 | 595 | 666 | 560 | 627 | - | - |
23 | 260 | 291 | 1 670 | 1 870 | 585 | 655 | 560 | 627 | 1 000 | 1 120 |
24 | 260 | 291 | 1 670 | 1 870 | 585 | 655 | 560 | 627 | 900 | 1 008 |
25 | 700 | 784 | 1 640 | 1 837 | 585 | 655 | 560 | 627 | 800 | 896 |
26 | 600 | 672 | 1 640 | 1 837 | 585 | 655 | 560 | 627 | 700 | 784 |
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt 2006-2007
Uke Hvitkål Blomkål Rosenkål Gulrot Kepaløk stk. 0,5 kg > 70 mm nr. MP ØP MP ØP MP ØP MP ØP MP ØP | ||||||||||
2006 | ||||||||||
27 | 450 | 504 | 785 | 879 | - | - | 675* | 756* | 447 | 501 |
28 | 450 | 504 | 675 | 756 | - | - | 675* | 756* | 447 | 501 |
29 | 000 | 000 | 000 | 638 | - | - | 625* | 700* | 447 | 501 |
30 | 400 | 448 | 530 | 594 | - | - | 625* | 700* | 612 | 685 |
31 | - | - | 485 | 543 | - | - | 625* | 700* | 582 | 652 |
32 | - | - | 485 | 543 | - | - | 465 | 521 | 532 | 596 |
33 | - | - | 485 | 543 | - | - | 465 | 521 | 502 | 562 |
34 | - | - | 485 | 543 | - | - | 000 | 000 | 000 | 517 |
35 | - | - | 475 | 532 | - | - | 435 | 487 | 432 | 484 |
36 | - | - | 510 | 571 | - | - | 407 | 456 | 402 | 450 |
37 | - | - | 510 | 571 | - | - | 407 | 456 | 402 | 450 |
38 | - | - | 535 | 599 | - | - | 405 | 454 | 385 | 431 |
39 | - | - | 535 | 599 | 865 | 969 | 405 | 454 | 385 | 431 |
40 | 260 | 291 | 535 | 599 | 865 | 969 | 405 | 454 | 385 | 431 |
41 | 260 | 291 | 535 | 599 | 865 | 969 | 405 | 454 | 385 | 431 |
42 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 | 385 | 431 |
43 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 | 385 | 431 |
44 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 | 385 | 431 |
45 | 260 | 291 | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 | 394 | 441 |
46 | 270 | 302 | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 | 400 | 448 |
47 | 270 | 302 | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 | 400 | 448 |
48 | 270 | 302 | - | - | 880 | 986 | 405 | 454 | 400 | 448 |
49 | 285 | 319 | - | - | 880 | 986 | 418 | 468 | 400 | 448 |
50 | 285 | 319 | - | - | 960 | 1 075 | 418 | 468 | 400 | 448 |
51 | 285 | 319 | - | - | 960 | 1 075 | 418 | 468 | 400 | 448 |
52 | 285 | 319 | - | - | 960 | 1 075 | 418 | 468 | 400 | 448 |
2007 | ||||||||||
1 | 300 | 336 | - | - | 960 | 1 075 | 445 | 498 | 405 | 454 |
2 | 300 | 336 | - | - | 960 | 1 075 | 445 | 498 | 405 | 454 |
3 | 300 | 336 | - | - | 880 | 986 | 445 | 498 | 405 | 454 |
4 | 300 | 336 | - | - | 880 | 986 | 445 | 498 | 405 | 454 |
5 | 300 | 336 | - | - | 880 | 986 | 445 | 498 | 405 | 454 |
6 | 300 | 336 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 |
7 | 300 | 336 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 454 |
8 | 300 | 336 | - | - | - | - | 515 | 577 | 405 | 454 |
9 | 300 | 336 | - | - | - | - | 535 | 599 | 412 | 461 |
10 | 310 | 347 | - | - | - | - | 535 | 599 | 412 | 461 |
11 | 310 | 347 | - | - | - | - | 550 | 616 | 412 | 461 |
12 | 310 | 347 | - | - | - | - | 550 | 616 | 412 | 461 |
13 | 310 | 347 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
14 | 310 | 347 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
15 | 322 | 361 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
16 | 322 | 361 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
17 | 337 | 377 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
18 | 367 | 411 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
19 | 367 | 411 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
20 | 367 | 411 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
21 | 367 | 411 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
22 | 367 | 411 | - | - | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
23 | 1 020 | 1 142 | 1 085 | 1 215 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
24 | 945 | 1 058 | 970 | 1 086 | - | - | 000 | 000 | 000 | 000 |
25 | 800 | 896 | 860 | 963 | - | - | 735* | 823* | 447 | 501 |
26 | 710 | 795 | 810 | 907 | - | - | 735* | 823* | 447 | 501 |
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt 2006-2007
Uke nr. | Purre MP | ØP | Knollselleri MP ØP | MP | Reddik bunt | ØP | Kruspersille storbunt MP ØP | ||
2006 | |||||||||
27 | 2 100 | 2 352 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
28 | 2 100 | 2 352 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
29 | 1 850 | 2 072 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
30 | 1 850 | 2 072 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
31 | 1 635 | 1 831 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
32 | 1 535 | 1 719 | 1 870 | 2 094 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
33 | 1 435 | 1 607 | 1 870 | 2 094 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
34 | 1 290 | 1 445 | 1 870 | 2 094 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
35 | 1 080 | 1 210 | 1 670 | 1 000 | 000 | 000 | 1 650 | 1 848 | |
36 | 1 080 | 1 210 | 1 670 | 1 000 | 000 | 000 | 1 650 | 1 848 | |
37 | 1 080 | 1 210 | 1 470 | 1 646 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
38 | 1 080 | 1 210 | 1 470 | 1 646 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
39 | 1 080 | 1 210 | 1 270 | 1 422 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
40 | 1 080 | 1 210 | 1 270 | 1 422 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
41 | 1 080 | 1 210 | 980 | 1 098 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
42 | 1 080 | 1 210 | 980 | 1 098 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
43 | 1 085 | 1 215 | 980 | 1 098 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
44 | 1 135 | 1 271 | 980 | 1 098 | 448 | 502 | 1 650 | 1 848 | |
45 | 1 235 | 1 383 | 980 | 1 098 | - | - | 1 650 | 1 848 | |
46 | 1 345 | 1 506 | 980 | 1 098 | - | - | 1 750 | 1 960 | |
47 | 1 400 | 1 568 | 980 | 1 098 | - | - | 1 750 | 1 960 | |
48 | 1 455 | 1 630 | 980 | 1 098 | - | - | 1 750 | 1 960 | |
49 | 1 455 | 1 630 | 980 | 1 098 | - | - | 2 030 | 2 274 | |
50 | 1 455 | 1 630 | 980 | 1 098 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
51 | 1 510 | 1 691 | 980 | 1 098 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
52 | 1 530 | 1 714 | 980 | 1 098 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
2007 | |||||||||
1 | 1 530 | 1 714 | 980 | 1 098 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
2 | 1 530 | 1 714 | 980 | 1 098 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
3 | 1 530 | 1 714 | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
4 | 1 530 | 1 714 | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
5 | 1 530 | 1 714 | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
6 | 1 530 | 1 714 | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
7 | 1 530 | 1 714 | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
8 | - | - | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
9 | - | - | 1 025 | 1 148 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
10 | - | - | 1 080 | 1 210 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
11 | - | - | 1 135 | 1 271 | - | - | 2 040 | 2 285 | |
12 | - | - | 1 160 | 1 299 | - | - | 2 490 | 2 789 | |
13 | - | - | 1 160 | 1 299 | - | - | 2 490 | 2 789 | |
14 | - | - | 1 160 | 1 299 | - | - | 2 490 | 2 789 | |
15 | - | - | 1 160 | 1 299 | - | - | 2 390 | 2 677 | |
16 | - | - | 1 160 | 1 299 | - | - | 2 390 | 2 677 | |
17 | - | - | 1 160 | 1 299 | - | - | 2 340 | 2 621 | |
18 | - | - | 1 160 | 1 299 | 613 | 687 | 2 290 | 2 565 | |
19 | - | - | 1 160 | 1 299 | 613 | 687 | 2 240 | 2 509 | |
20 | - | - | 1 160 | 1 299 | 613 | 687 | 2 140 | 2 397 | |
21 | - | - | 1 160 | 1 299 | 613 | 687 | 2 090 | 2 341 | |
22 | - | - | 1 160 | 1 299 | 613 | 687 | 2 040 | 2 285 | |
23 | - | - | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 940 | 2 173 | |
24 | 2 250 | 2 520 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 890 | 2 117 | |
25 | 2 250 | 2 520 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 840 | 2 061 | |
26 | 2 250 | 2 520 | 1 675* | 1 876* | 448 | 502 | 1 690 | 1 893 | |
* bunt
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt 2006-2007
Uke Epler Pærer Plommer > 70 mm > 65 mm nr. MP ØP MP ØP MP ØP | ||||||
2006 34 35 | 1 000 1 000 | 1 120 1 120 | - - | - - | 1 375 1 375 | 1 540 1 540 |
36 | 1 000 | 1 120 | - | - | 1 375 | 1 540 |
37 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | 1 385 | 1 551 |
38 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | 1 385 | 1 551 |
39 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | 1 450 | 1 624 |
40 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | 1 450 | 1 624 |
41 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | 1 450 | 1 624 |
42 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | - | - |
43 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | - | - |
44 | 1 000 | 1 120 | 1 000 | 1 120 | - | - |
45 | 970 | 1 086 | 970 | 1 086 | - | - |
46 | 970 | 1 086 | 970 | 1 086 | - | - |
47 | 970 | 1 086 | 970 | 1 086 | - | - |
48 | 970 | 1 086 | 970 | 1 086 | - | - |
Noteringssort for frukt: Den til enhver tid dominerende sort i markedet.
71
Vedlegg 4:
Beregnet isolert utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, samt utslag inklusive effekt av utvidet jordbruksfradrag. tall i kroner pr. årsverk.
Før oppgjør | Før oppgjør | Årsutslag 2) | Årsutslag 3) | |
2006 | 2006 | Ekskl. utv. | Inkl. utv. | |
ekskl. skatt | Inkl. skatt 1) | jordb.fradrag | jordb.fradrag | |
1 Melk | 159 900 | 176 400 | 9 300 | 17 600 |
2 Korn | 173 700 | 208 900 | 5 200 | 16 300 |
3 Sau | 101 000 | 117 300 | 10 900 | 16 700 |
4 Melkegeit | 165 000 | 183 000 | 8 200 | 16 400 |
5 Svin/korn | 152 600 | 171 300 | -23 800 | -19 100 |
6 Egg/korn | 000 000 | 000 600 | 20 800 | 37 700 |
7 Poteter og korn | 264 300 | 288 400 | 24 800 | 43 000 |
8 Ammeku | 94 600 | 113 100 | 13 100 | 19 800 |
9 Frukt/bær og sau/geit | 151 300 | 167 000 | 12 400 | 19 900 |
10 Melk og storfe,<15 årskyr (12 årskyr) | 134 100 | 149 800 | 8 500 | 15 400 |
11 Melk og storfe, >15 årskyr (20 årskyr) | 177 400 | 192 700 | 8 400 | 19 100 |
12 40 største melkebruk (29 årskyr) | 184 500 | 197 800 | 9 000 | 20 900 |
13 Melk og storfe, 21 årskyr Østl. flat | 167 500 | 182 700 | 9 500 | 17 100 |
14 Melk og storfe, 15 årskyr Østl andre | 150 200 | 166 100 | 9 000 | 16 700 |
15 Melk og storfe, 26 årskyr Jæren | 159 600 | 174 000 | 9 400 | 19 300 |
16 Melk og storfe, 15 årskyr Agder/Roga. | 137 900 | 153 800 | 8 400 | 15 600 |
17 Melk og storfe, 15 årskyr Vestlandet | 157 800 | 175 200 | 9 300 | 17 600 |
18 Melk og storfe, 16 årskyr Trøndelag | 162 600 | 178 700 | 9 100 | 17 700 |
19 Melk og storfe, 15 årskyr Nord-Norge | 171 900 | 187 700 | 8 900 | 19 300 |
20 Korn. < 400 dekar korn (226 daa) Østl. | 103 300 | 138 200 | 4 700 | 12 800 |
21 Korn. > 400 dekar korn (541 daa) Østl. | 270 200 | 303 700 | 5 900 | 21 200 |
22 Korn og korn/svin, 274 daa + 20 avlssvin | 184 000 | 209 000 | -12 500 | -4 600 |
23 Sau. 96 vinterfôra sauer | 64 800 | 79 700 | 8 700 | 12 400 |
24 Sau. 136 vinterfôra sauer | 147 500 | 166 200 | 13 600 | 21 500 |
25 25 største sauebruk. 183 vinterfôra sauer | 135 200 | 152 100 | 12 600 | 20 100 |
1) Inkl. inntektsverdien før skatt av eksisterende jordbruksfradrag, beregnet av BFJ.
2) Bare bruttoutslag av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer, ikke prognose på utviklingen fra året før. Økningen i regionale miljøprogram er lagt inn med gjennomsnittseffekt.
Økningen i tilskudd til investeringer er lagt inn med gjennomsnittsutslag på 1000 kr/årsverk på husdyrbrukene.
3) Bruttoutslag inkl. prisendringer, tilskuddsendringer og verdien av utvidet jordbruksfradrag.
Jordbruksavtale 2006-2007