• TROMSØ 07.04.2016 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM

Kontraktsoppfølging i byggeprosjekt –

TROMSØ xxx.xxxxxxxxxx.xx

Hvordan forebygge tvister, sikre god

økonomistyring og leveranse iht. kontrakt

Innhold

• Innledning

–Oversikt entrepriseformer og kontraktsstandarder

–Standardkontraktenes oppbygning

–Tilpasning av standardkontrakter

• Utvalgte emner

–Prosjektadministrasjon, byggemøter, fremdriftsplaner

–Grunnforhold

–Endringsregimet

–Overtakelse

–Sluttoppgjør

–Reklamasjon og garantitid

• Nyttige tips

Oversikt over entrepriseformer og kontraktsstandarder

2.BYGGHERRE

11.Innleid

arbeidskraft

12.Leverandører av materialer og produkter

1.Entreprenør

13.Andre

-Forsikring

-(tilleggsforsikring)

5.Arkitekt

6. Byggherreombud

3.Vareleverandør

Verdensbilde - aktører og relasjoner

Kommunikasjon/påvirkning

Kontrakt

4. Rådgivere og prosjekterende

14.Side- entreprenører

7.Rådgivere prosjekterende

8.Prosjektledere

9.Under- leverandører

10.Ansatte

Kommunikasjon/påvirkning Kontrakt

Totalentreprise

3. NS 8401

NS 8402

5..NS 8401

NS 8402

5.NS 8403

4.Tiltransporteres

11.NS 3431

NS 8405

2.NS 3431

( tilsvarende)

10.NS 3433

6.NS

8401/ NS8402

7. NS 3406

9.NS 3406

8.NS 8401

NS 8402

8.Rådgiver prosjekterende

0.Xxxxx underleverandør

6.Rådgivere Prosjekterende

0.Xxxxx underentreprenør

10.Under- entreprenør

1.Totalentreprenør

11.Sideentreprenør

3.Arkitekt/ Rådgiver

5.Prosjektleder/ byggherreombud

2.Byggherre

Hovedentreprise

Kommunikasjon/påvirkning Kontrakt

2.Byggherre

7.Vareleverandør

4.NS 8401

NS 8402

2.NS 8405

4.Arkitekt Rådgiver 1

Rådgiver 2

Rådgiver 3 Osv..

Tidl. NS 3430

3.NS 3431

NS 8405

1.Hovedentreprenør

3.Sideentreprenør

5.NS 3433

5.Underentreprenør

6.Vareleverandør

Elementer i et bygge- eller anleggsprosjekt

Finansiering

Tomt

Idé

Prosjektering

Bygging

Drift/ vedlikehold

Elementer i et bygge- eller anleggsprosjekt

Finansiering

Tomt

Idé

Prosjektering

Bygging

Drift/ vedlikehold

RIB

RIV

RIE

General utførelsesentreprise

ARK

ENTREPRENØR

UNDERENTREPRENØR (UE) TEKNISKE FAG

RIB

RIV

RIE

Hovedentreprise

ARK

ENTREPRENØR XXXX

ENTREPRENØR TEKNISKE FAG

RIB

RIV

RIE

GRUNN

BETONG

BYGG

Delt entreprise (sidestilte entrepriser)

ARK

VVS

ELEKTRO

Elementer i et bygge- eller anleggsprosjekt

Finansiering

Tomt

Idé

Prosjektering

Bygging

Drift/ vedlikehold

RIB

RIV

RIE

(General) Totalentreprise

TOTALENTREPRENØR

ARK

UE VVS

UE ELEKTRO

TOTALENTREPRENØR BYGG

RIB

RIV

RIE

TOTALENTREPRENØR TEKNISKE FAG

Delt totalentreprise

ARK

Tiltransport

ARK

ENTREPRENØR

Fordeler og ulemper

Standardkontraktenes oppbygning

Tilpasning av standardkontrakter

Typiske fallgruver

• Tilpasninger av standardkontraktene

̶ Standardene er kommet til gjennom en lang prosess med høringsutkast etc. Risikoen for utforutsette konsekvenser er større ved ad hoc-tilpasninger.

̶ Puslespillproblemet. Endring i én bestemmelse krever ofte flere justeringer i standarden.

• Uoverensstemmelse mellom valg av standardkontrakt og den underliggende funksjonsfordelingen

̶ Endringer i risikobalansen

̶ Konfliktskapende

̶ Domstolenes motvilje mot urimelige resultater

• Lag-på-lag-prinsippet og motstrid

• Når kontraktens prosedyreregler ikke er tilpasset partenes intensjoner

Diskusjon om mulige tilpasninger

• Overføring av risiko for eksisterende prosjektering

• Overføring av risiko for grunnforhold

• Milepæler – få eller mange?

• Prøvedrift eller ikke?

̶ Må i så fall reguleres særskilt

• Virkemidler for å få til hurtig reklamasjonshåndtering

̶ Dagmulkt (?)

• Begrensning i antall UE-ledd

• HMS

• Regulering av plunder og heft-krav

Diskusjon om mulige tilpasninger forts.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

• Arbeidsbeskrivelsen

̶ Rendyrket funksjonsbeskrivelse det beste alternativ (?)

• Behov for innstramminger

̶ FDV

̶ Varsling

̶ Andre

• Hvem skal føre referat fra byggherremøter?

̶ Dersom ikke annet er avtalt, skal totalentreprenøren føre referat, jf. NS 8407 pkt. 4.2. Motsatt etter NS 8405 pkt. 7.1

Innhold

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

• Innledning

–Oversikt entrepriseformer og kontraktsstandarder

–Standardkontraktenes oppbygning

–Tilpasning av standardkontrakter

• Utvalgte emner

–Prosjektadministrasjon, byggemøter, fremdriftsplaner

–Grunnforhold

–Endringsregimet

–Overtakelse

–Sluttoppgjør

–Reklamasjon og garantitid

• Nyttige tips

PROSJEKTADMINISTRASJON, BYGGEMØTER OG FREMDRIFTSPLANER

Møter og referater

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

• Hvem som fører referat, bør være resultatet av et bevisst valg.

– I utgangspunktet fører byggherre referat etter NS 8405, mens totalentreprenør fører referat etter NS 8407

• Plikter, krav, frister etc. bør formuleres tydelig.

– Vår erfaring: Problemer beskrives i referatene, mens partene er utydelige på konklusjoner og løsninger

Fremdriftsplanlegging

Hovedfremdriftsplan

Til enhver tid gjeldende fremdriftsplan

Fremdriftsplan Tegningsleveranseplan

Kontrakttidsplan

Ressursplan

Medvirkningsplan Bemanningshistogram

Medvirkningsplan

Entrepriseplan

Milepælplan

Prosjektstyringsbasis

Overordnet fremdriftsplan

Faseplan

Omforent fremdriftsplan

Delplan

Orienterende fremdriftsplan

OVERSIKT, NS

• NS 8405 pkt. 18, 19.7 og 20.3

̶ Begge parter skal levere fremdriftsplan

̶ Entreprenøren kan kreve medvirkningsplan

• NS8406 pkt. 17 og 18.1 f)

̶ BH kan kreve fremdriftsplan

• NS 8407 pkt. 21

̶ TE skal levere fremdriftsplan

BH 🡪 E

• NS 8405 pkt. 19.7 (hovedfremdriftsplan)

• En «oppdatert samlet oversikt» som viser

̶ Entreprisene i prosjektet

̶ Leveransene i prosjektet

̶ Den innbyrdes avhengigheten mellom disse

• NS 8405 pkt. 20.3 (medvirkningsplan)

• E kan i tillegg kreve at BH utarbeider en

̶ «plan for levering av de ytelser entreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet.»

E 🡪 BH

• NS 8405 pkt. 18.1 (fremdriftsplan)

• En «fremdriftsplan for egne arbeider» som viser

̶ Hovedaktivitetene

̶ Hvilke aktiviteter disse er avhengige av

• Arbeid som utføres av sideentreprenører

• Arbeid som utføres av andre av BHs kontraktmedhjelpere

• Prosjekterende

• Rådgivere

• Tredjepersoner (strømleverandører, Statens Vegvesen mv.)

• BH selv (beslutninger, avklaringer mv.)

Fremdriftsplanens status

• Partenes første planer er samordnet, men:

̶ Fremdriftsplanene etablerer ikke et bindende opplegg for produksjon.

̶ Entreprenøren står i utgangspunktet fritt til å legge om sitt opplegg, så lenge dette ikke kommer i konflikt med plikten til samordning.

̶ Omlegging kan innebære plikt til å varsle byggherren hvis «entreprenøren har behov for et dokument eller annen ytelse tidligere enn det byggherren har grunn til å tro», jf. NS 8405 pkt. 20.2.

Entreprenørens fremdriftsplan

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

• Varsel om fremdriftsstatus, jf. NS 8405 pkt. 18.2

̶ Jevnlig «informere» om status basert på egen plan

̶ Uten ugrunnet opphold «varsle» hvis det «oppstår eller vil kunne oppstå avvik av betydning» basert på egen plan

• Revisjon av fremdriftsplan, jf. NS 8405 pkt. 18.2

̶ «Hvis den faktiske fremdriften avviker fra gjeldende fremdriftsplan i en slik grad at planen ikke lenger utgjør et hensiktsmessig grunnlag å rapportere mot, kan byggherren kreve at planen revideres.»

Byggherrens fremdriftsplan

• Ingen varsel om fremdriftsstatus, men

̶ har et overordnet ansvar for å «sørge for den tidsmessige koordineringen av aktørene i prosjektet», jf. NS 8405 pkt. 19.7

̶ har plikt til å samordne sine leveranser og annen medvirkning slik at oppfyllelse skjer «i så god tid at entreprenørens planlegging og fremdrift ikke hindres eller forsinkes i forhold til entreprenørens produksjonsopplegg.», jf. pkt. 20.2

• Revisjon av fremdriftsplan, jf. NS 8405 pkt. 19.7

̶ Hovedfremdriftsplanen skal «ajourføres for endringer, nye leveranser og entrepriser i prosjektet.»

Fristforlengelse – utgangspunkt

• Fremdriftsplanen er ikke bindende

• Formålet med fristforlengelse er å skyve på frister som er belagt med dagmulkt, dvs.

̶ Sluttfrist, jf. NS 8405 pkt. 34.1 (1)

̶ Andre frister hvor det fremgår uttrykkelig av kontrakten at de er dagmulktbelagte, NS 8405 pkt. 34.2 (2)

Grunnforhold

Praktisk tema

Rasproblematikk

Uventede kabler, rør og andre installasjoner

Forurensning

Uforutsette masser

Høyt grunnvann

Utgangspunkt for risikoplassering

• Rt. 1917 s. 673:

̶ Ansvar og risiko fordeles etter funksjonsfordelingen i

kontrakten.

• Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx s. 117:

̶ «… tilbøyelig til å legge risikoen […] på den ”som er nærmest til” å ta vedkommende begivenhet i beregning ved kontraktsslutning eller kontraktsavviklingen»

Utgangspunkt for risikoplassering forts.

• Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx s. 209:

̶ «Er intet særskilt sagt, må entreprenøren ha adgang til å basere sin priskalkyle og sitt arbeidsopplegg på at arbeidet kan gjennomføres etter de metoder og med de hjelpemidler som er vanlige […]»

• Xxxxxxxx, Utvalgte emner s. 53:

̶ «[…] vår rett anerkjenner som en grunnleggende premiss for entreprenørens kontraktsforpliktelse at situasjonen er normal i forhold til en nøktern vurdering av tilgjengelige data.»

Reelle hensyn

• Byggherren stiller med byggetomten

• Byggherren har den langsiktige økonomiske interessen i bygget/ anlegget

• Entreprenøren skal kalkulere en

”riktig” pris iht. foreliggende informasjon, uten risikopåslag for overraskelser

• Byggherren kan foreta grunn-

undersøkelser før kontrakts-

inngåelsen

• Byggherren bestemmer ofte byggets plassering

• Totalentreprenøren har ofte høyere

fagkunnskap enn byggherren

NS 8407 vs. NS 8405

• NS 8407 pkt. 23:

̶ «Byggherren har risikoen for forhold ved grunnen dersom de avviker fra det totalentreprenøren

hadde grunn til å regne med […]»

• NS 8405 pkt. 19.3 (2):

̶ «Byggherren bærer risikoen for at […] grunnforholdene er slik entreprenøren hadde grunn til å regne med ut fra […]»

i utgangspunktet ingen prinsipiell forskjell

mellom utførelsesentreprise og totalentreprise

NS 8407 vs. NS 8405 forts.

Totalentreprise

• En ev. forskjell vil følge av funksjonsfordelingen i kontrakten:

Utførelsesentreprise

• Totalentreprenør har prosjektert

o fundamenteringsløsning

o metode for grunnarbeider

• Innhentet informasjon om grunnen

• Sørget for ramme- og igangsettingstillatelse, pkt. 16.3

• Den fagkyndige part

• Oftere fastsum (fikssum)

o Totalentreprenør har mengderisiko

• Byggherren har prosjektert

o fundamenteringsløsning

o metode for grunnarbeider

o plassering av bygget

• Innhentet informasjon om grunnen

• Sørget for offentlige tillatelser, 19.6

• Foretatt grunnundersøkelser?

• Assistert av fagkyndige

• Ofte enhetspriskontrakter

o Byggherre har mengderisiko

Risiko for grunnforhold etter NS 8407 pkt. 23.1

TE

risiko

Alle foreliggende opplysninger i saken

Forhold TE hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet:

Forhold TE ikke hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet:

Byggherrens opplysningsplikt

• I konkurransegrunnlaget

• Forhold ved

̶ Grunnen

̶ Byggeområdet

̶ Dets omgivelser

• Kjente eller ”måtte kjenne til”

• Nærliggende å anta at totalentreprenøren hadde interesse av å få

Byggherrens opplysningsrisiko

• Uriktige opplysninger han har gitt

• Manglende opplysninger om forhold han måtte kjenne til

• Riktigheten av opplysninger som entreprenøren er pliktig til å innhente

Undersøkelsesplikten pkt. a)

• Aktsom besiktigelse av

̶ ”byggeområdet”

̶ ”og dets omgivelser”

• Ikke krav om grunnundersøkelse før kontraktsinngåelse

• Pkt. 25.1.1: Undersøkelsesplikt som del av produksjonsplanlegging:

̶ b) Skal vurdere behov for (ev. supplerende)

grunnundersøkelser

̶ d) Skal vurdere om grunnforholdene er slik entreprenøren kunne regne med

Undersøkelsesplikten pkt. b)

• Innhente foreliggende opplysninger om forhold ved grunnen, så som for eksempel forurensninger, geologiske og geotekniske forhold ved kontakt med offentlige etater…

• Hvem?

̶ Offentlige planverk

̶ Kommunen:

• Byggesaksavdelingen

• Teknisk avdeling/kommunalteknikk

• Kontakt for ras/skred/flom/forurensning etc.?

…i den grad slike opplysninger ikke er fremlagt av byggherren (!)

• Geokart

̶ Matrikkelen

̶ KLIF (tidligere SFT)?

̶ Radonregister?

Undersøkelsesplikten pkt. c)

• Innhente opplysninger om kabler og rør ved kontakt med offentlige etater og andre det er nærliggende å kontakte om dette…

• Hvem?

̶ Vann- og avløpsetaten

̶ Energiverk

̶ Fjernvarmeleverandør

̶ Telenor

̶ Xxxxx xxxxxxxxxx

̶ Gatevarme

…i den grad slike opplysninger ikke er fremlagt av byggherren (!)

̶ Naboer, private stikkledninger mv.

̶ Geomatikk AS?

̶ Xxxxx?

Praktiske problemstillinger

• Hvem skal entreprenøren kontakte?

• Hvordan sikre at tilbyderne forstår regelen likt?

• Hvor grundig skal undersøkelsene være?

• Er det offentlige og etatene rustet for slik pågang?

• Hvem tar den samfunnsmessige kostnaden ved dette?

• Hva hvis BH gir enkelte opplysninger, men ikke er komplett?

• Oppfordrer regelen BH til å undersøke forholdene selv?

Undersøkelsespliktens konsekvenser for risiko

• TE bærer risikoen dersom han ikke gjennomfører aktsom besiktigelse eller undersøkelser.

• BH bærer risikoen for riktigheten av opplysninger

TE innhenter etter bokstav b) og c).

Avtalt plassering av risikoen, pkt. 23.2

• Unntaksregel i pkt. 23.2

• Risikooverføringen bør være i en egen prisbærende post

• Protokoll: ”anbefales sterkt at det innhentes nødvendige

grunnundersøkelser”

• Begrenset adgang for BH til å fraskrive seg risiko

̶ Kan ikke fraskrive seg opplysningsrisikoen

̶ NB: Vesentlige avvik

̶ Hva blir konsekvensen om begrensningen avtales bort?

• Begrensning iht. læren om bristende forutsetninger

̶ Rt. 1999 s. 922 Salhus flytebru

Risiko for grunnforhold etter NS 8407 pkt. 23.1

TE

risiko

Alle foreliggende opplysninger i saken, herunder:

Opplysninger gitt av BH og annen allmenn informasjon som TE hadde eller burde hatt kunnskap om

Informasjon TE har eller burde ha skaffet seg ved aktsom besiktigelse av byggeområdet og dets omgivelser, jf. bokstav a)

Korrekt informasjon TE har eller burde ha fått ved å innhente opplysninger etter bokstav b) og c)

Uriktig informasjon TE har fått ved å innhente opplysninger etter bokstav b) og c), som kan ha virket inn på tilbudet

Informasjon BH ikke har gitt, men som han kjente eller måtte kjenne til, og som det var nærliggende og anta at TE hadde interesse av å få

Uriktig, mangelfull eller ufullstendig informasjon BH har gitt, som kan ha virket inn på tilbudet

Særlig informasjon som TE kjente eller måtte kjenne til

Forhold som ingen av partene hadde grunn til å regne med

Forhold TE hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet:

Forhold TE ikke hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet:

Endringsregimet

• Når er en justering av kontraktsforpliktelse en ”endring”?

• Hva er avtalt – sett opp imot BHs rett til valg av løsning (pkt. 14.6)

• Øvre grense

• Kvalitativt: Arbeidet må stå i sammenheng med kontraktsarbeidet

• Kvantitativt – maks. 25 prosent netto tillegg til kontraktssum

• Grensen for fradrag – grensen mellom endring og avbestilling?

• Ved avbestilling krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse.

• Når anses mengdereguleringer som endringer?

• Rt. 2014 s. 520 (Repstad Anlegg)

• HR kom til at reduksjon av mengdene i forhold til det som var anslått i anbudsgrunnlaget for en kontrakt som var basert på enhetspriser, ikke skulle anses som avbestilling og således ikke gi grunnlag for erstatning, selv om det samlede vederlaget ble redusert med mer enn 15 prosent i forhold til kontraktssummen.

• Hva burde TE tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen?

• Når er avviket vesentlig?

Endringsregimet forts.

• Kan deles i tre hovedbolker:

• Endringsordre fra byggherren

• Endringsanmodning fra entreprenøren

• Krav pga. andre forhold

• Endringsregimet; et ”ping-pong-system”

Endringsordre fra byggherren

• Vilkår – pkt. 31.3

• Skriftlig

• Riktig avsender

• Må stå i sammenheng med kontrakten

• Ikke samlet overstige 15 prosent netto tillegg til kontrakten

Endringsanmodning fra entreprenøren

• Også benevnt irregulær endringsordre, dvs. at BH ikke har sendt

endringsordre (endring fremkommer for eksempel på tegning)

• Vilkår for plikt til utførelse, pkt. 32.1

• Fremgå av arbeidstegninger, arbeidsbeskrivelse eller lignende som er utarbeidet av BH

• Være gitt av en person som har fullmakt

• Endringsanmodning skal være skriftlig (pkt. 32.2 (1)). Dvs. BH kan avvise krav om tilleggsvederlag dersom endringsanmodning ikke er korrekt. Forutsetter at BH selv forholder seg til skriftlighetskrav…

• BH må utstede endringsordre eller avslå anmodningen (pkt. 32.3

(1))

• Husk tidsfrist – både for egen del og ved vurdering av fremsatt

krav (har entreprenør overholdt fristen).

Krav pga. andre forhold

• Krav pga. svikt ved BHs medvirkning (pkt. 22.1, 22.2, 22.3, 22.4, 24)

• Krav pga. forhold ved grunnen (pkt. 23.1, 23.2, 23.3)

• Krav pga. andre forhold BH har risikoen for (pkt. 33.1 bokstav c, 34.1.2.)

• Krav pga. forhold utenfor partenes kontroll (force majeure) (pkt. 33.3)

Uenighet om krav/ endringsordre

• TE har utførelsesplikt (pkt. 35.1)

• Oppmannsavgjørelse (pkt. 50.3)

• Søksmål (pkt. 35.2) – NB! Søksmål må være tatt ut senest åtte måneder etter overtagelsen!

Fristforlengelse

• Årsak i forhold BH svarer for, eller i forhold utenfor partenes kontroll (force majeure)

• Beregning av fristforlengelse, pkt. 33.5

• Forskyvning av aktiviteter på kritisk linje

Endringsregimet ikke tilpasset partenes intensjoner

• Kan endringsregimet settes til side dersom partene ikke har forholdt

seg til det under kontraktsperioden?

̶ Rettspraksis gir eksempler på dette

• LB-1997-3165:

”Både den inngåtte avtale og standarden krever skriftlige avtaler mellom partene ved bestilling av endringer- og tilleggsarbeider.

Lagmannsretten legger til grunn at partene rent faktisk ikke har innrettet seg etter dette. De har tydeligvis hatt en helt uformell form og inngått avtaler om både endringer- og tilleggsarbeider muntlig. Det er ført bevis for at Xxxxxxx har akseptert å betale ekstra for flere slike arbeider som er muntlig avtalt. Xxxxxxx kan ikke høres med at avtalene var skriftlig inngått fordi Xxxxxx hadde notert disse i sin notatbok. Dette må få den rettslige konsekvens at kravet til skriftlighet ikke kan opprettholdes som et vilkår for å anse noe som et tilleggsarbeide.”

Endringer i kontraktsperioden – forholdet til anskaffelsesregelverket

Endringer i kontraktsperioden

• Under gjennomføringen av en kontrakt kan det oppstå

behov for å endre kontraktens innhold.

• Normalt kan behovet for endringer møtes med at partene endrer kontrakten uten at endringen har øvrige virkninger enn de rent privatrettslige.

• For kontrakter inngått etter regelverket for offentlige anskaffelser gjør imidlertid særlige hensyn seg gjeldende.

Endringer i kontraktsperioden forts.

• Utgangspunktet er at det er adgang til å endre inngåtte kontrakter uten at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse.

• Unntak fra dette utgangspunktet – vesentlige endringer i en inngått kontrakt vil kunne medføre at man i realiteten står overfor en ny kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand som må følge anskaffelsesregelverket når den inngås.

Hva er en endring?

Spørsmål om endringer oppstår typisk i forbindelse med endringer i selve ytelsen og omfanget av denne, endring av kontraktspart og endring i betingelser som pris, ferdigstillelsestidspunkt mv.

Hensyn som begrenser endringsadgangen

• Lov om offentlige anskaffelser § 5 stiller grunnleggende krav til konkurranse, ikke-diskriminering, likebehandling og gjennomsiktighet.

• Som utgangspunkt er derfor endringer som ville endre den opprinnelige konkurransesituasjonen utelukket.

Forbud mot «vesentlige endringer»

• Lov om offentlige anskaffelser § 5 stiller grunnleggende krav til konkurranse, ikke-diskriminering, likebehandling og gjennomsiktighet.

• Som utgangspunkt er derfor endringer som ville endre den opprinnelige konkurransesituasjonen utelukket.

• Grunnen til dette er at vesentlige endringer vil kunne endret konkurransesituasjonen ved at andre leverandører kunne ha deltatt i konkurransen, eller andre leverandører kunne ha vunnet konkurransen.

Forbud mot «vesentlige endringer»

• Ved vurderingen av vesentlige endringer tas det utgangspunkt i kontrakten slik den er kunngjort.

• XXXX har uttalt at det skal gjøres en konkret helhetsvurdering av avtaleforholdet før og etter endringen, jf. KOFA sak 2010/7 avsn. 62.

Konsekvenser

• Når en endring blir ansett som vesentlig anses dette for å være en ny kontrakt som krever egen kunngjøring.

• Representere en ulovlig direkte anskaffelse.

• Retten kan kjenne kontrakten «uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse»

• Oppdragsgiver ilegges et overtredelsesgebyr

EU-dommen, C-454/06, «Pressetext»

• Vesentlige endringer kan foreligge dersom det innføres bestemmelser som:

• Dersom det hadde vært del av den gjennomførte konkurranse, hadde gjort det mulig for andre leverandører å delta i konkurransen.

• Hadde gjort det mulig å akseptere et annet tilbud enn det som ble antatt

• Utvider avtalens omfang til f.eks. å omfatte andre tjenesteytelser enn den opprinnelige avtalen

• Endrer avtalens økonomiske balanse til fordel for leverandøren på en måte som ikke var fastsatt i konkurransegrunnlaget.

Særlig om endring av kontraktspart

• Endring av kontraktspart regnes i utgangspunktet som en vesentlig endring.

• Grunnen til dette er at en leverandør som får kontrakten overført til seg ikke har vært prøvet på kriteriene som gjaldt for deltakelsen i konkurransen (kvalifikasjonskravene), jf. KOFA sak 2008/37 «Raufoss Taxi».

• Dersom det foreligger tilstrekkelig identifikasjon mellom ny og gammel

kontraktspart, vil endring av kontraktspart imidlertid kunne godtas.

• Eierskifte OK

• Endring av underleverandører – som hovedregel OK (med mindre

xxxxxxxxxx har støttet seg på underleverandør i tilbudet.

• Konkurs, vesentlig endring dersom oppdragsgiver selv overdrar kontrakten til ny leverandør (unntaksbestemmelser om adgang til direkteanskaffelse kan komme til anvendelse)

• Overdragelse fra konkursboet trolig OK

Særlig om endring av kontraktsytelsen

• Endring i medhold av kontraktens endringsbestemmelser vil normalt ikke anses som vesentlig i anskaffelsesrettslig forstand.

• Som hovedregel OK dersom det i konkurransegrunnlaget er tatt høyde for endringen (beskrevet et mulig behov), men individuelt utformede endringsbestemmelser kan bli tolket strengere enn endringsbestemmelser i standardkontraktene.

• Vurderingstema; er endringsbestemmelsen for vid til å være forenlig med anskaffelsesreglene?

• Vurderingstema KOFA, har endringen rimelig kommersiell og funksjonsmessig sammenheng med den først inngåtte avtalen?

• KOFA 2008/5: «Standarden setter allikevel en grense for hvor omfattende endringer eller fradrag som kan kreves innenfor en og samme kontrakt. Endringer må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være av vesentlig

annen art og omfang… Klagenemda mener at når omforente endringer og tillegg går ut over dette, dreier det seg om en annen innholdsmessig kontrakt enn den som var inngått»

• Årsaken til endringsbehovet kan være relevant ved fastlegging av hva som anses som vesentlig. Dersom oppdragsgiver ikke kunne forutse behovet, tilsier dette at endringen vurderes noe mer lempelig.

Særlig om endring av kontraktsbetingelser

• Konkurranse- og likebehandlingsprinsippet tilsier at kontrakten

må gjennomføres til de betingelser konkurransen er vunnet på.

• Kontraktsfestede endringer, for eksempel prisreguleringsklausul, som hovedregel OK.

• En endring betraktes som vesentlig når den endrer avtalens

økonomiske balanse til fordel for leverandør.

• Økning i pris – klar hovedregel om at dette utgjør en vesentlig

endring (domstolen har oppstilt et snevert unntak for

«ubetydelige tilpasninger» som kan forklares på en objektiv måte (for eksempel for å forenkle fakturering)

• Endring av risikofordeling til fordel for leverandør som hovedregel en vesentlig endring.

Manglende håndhevelse av kontrakt

Kofa-sak:

«Innklagede hevder at valgte leverandør ikke varslet om bruk av biler som ikke oppfyller utslippskravene, og at innklagede heller ikke på annen måte har fått kunnskap om forholdet før veiesedlene nå ble fremlagt. Klagenemnda bemerker at innklagede ikke synes å ha fulgt opp eller håndhevet kontrakten på dette punkt utover å be valgte leverandør om en bekreftelse på rett kontraktsoppfyllelse i oktober 2013… Eidsvoll kommune har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å unnlate å håndheve valgte leverandørs mislighold av kontrakten.»

Nye regler underveis

• Nye bestemmelser om adgangen til å gjøre endringer i inngåtte kontrakter. Bestemmelsene er langt på vei en kodifisering av gjeldende praksis fra EU- domstolen hvor grunnvilkåret er at partene kan gjøre endringer som ikke er å anse som vesentlige.

• Samtidig går forslaget på noen punkter lengre enn rettspraksis, og er i så måte en viktig avklaring i forhold til hvilke endringer som kan foretas uten ny konkurranse. Eksempelvis vil følgende endringer alltid være tillatt uten å gjennomføre en ny anskaffelse:

̶ Ved visse tilleggsleveranser fra den opprinnelige leverandøren. Dette forutsetter bl.a. at prisøkningen ved tilleggsleveranser ikke må overstige 50 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien.

̶ Ved uforutsette omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse. Heller ikke i slike tilfeller må prisøkningen overstige 50 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien.

Overtakelse

Overtakelses- forretning, jf. pkt. 32.3

utførelsestid

reklamasjonstid

rimelig tid

3 uker

14 dgr

Innkalling, jf. pkt. 36.3

1 mnd

BHs

2 mnd

8 mnd

3 år

5 år

Varsel til BH om

testing og innregulering,

Levering av FDV, jf.

pkt. 36.1

tilbakemld. om E sin sikkerhet, jf pkt. 7.4 (1)

Frist for

BHs frist

TE sin

Alminnelig

foreldelsesfrist, jf. pkt. 42.2.4, jf. fl. § 2, jf. § 3

Absolutt reklamasjons- frist, jf.

pkt. 42.2.2 (2)

jf.

pkt. 36.1 (1)

Gjennomf. av opplæring, jf. pkt. 36.2

(3)

(3),

jf. pkt. 36.2 (2)

Siste tidspkt. for TE

sin 10 % sikkerhet, jf.

pkt. 7.2 (2), jf. pkt.

37.4 (1) e.

TE sin forsikringsplikt opphører, jf.

pkt. 37.4 (1) d, jf.

pkt. 8.1.

Dagmulkt slutter å løpe, jf. pkt. 37.4

(1) c,

jf. pkt. 40.1 (1)

Risiko for skade går over til BH, jf. pkt.

37.4 (1) b, jf. pkt. 19.1

Reklamasjonsfrist starter å løpe, jf. pkt. 37.4 (1) g, jf.

pkt. 42.2.2

sluttoppgjør, jf. pkt. 39.1 (1)

Siste tidspkt. for BH sin 17,5 % sikkerhet, jf. pkt. 7.3 (2)

for betaling

av sluttfaktura, jf. pkt. 39.2

(1)

BHs frist for innsigelse mot sluttoppgjør Jf. pkt. 39.2

(2)

søksmåls-

xxxxx, jf. pkt. 35.2

(1) b

utløp av

TE sin sikkerhet, jf. NS 8407

pkt. 7.2 (3)

OBS. Forholdet til ferdigattest Plan- og bygningsmyndighetene krever at arbeidet er fullført (sluttført og signert gjennom- føringsplan) samt at BH har utkvittert FDV før søknad om ferdigattest, jf. pbl. § 21-10 jf.

BSAK § 5-3 (5) og § 8-2.

Saksbehandlingstiden er 3 uker, jf. pbl. § 21-7.

Overtakelse etter NS 8407 – tidslinje, utarbeidet av advokat Xxx Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxxxxxx DA, Bergen

Rett til å nekte overtakelse

• NS 8407 pkt. 37.3:

̶ Totalentreprenøren kan ikke kreve overtakelse før avtalt sluttfrist.

̶ Er ikke annet avtalt, skal arbeidene være ferdigstilt for at overtakelse skal finne sted. Overtakelse skal likevel finne sted dersom det kun påvises mindre mangler, og manglene eller utbedringen av dem har liten praktisk betydning for den forutsatte bruken av kontraktsgjenstanden.

̶ Byggherren kan i tillegg nekte å overta hvis det foreligger mangler

ved den dokumentasjon som det er avtalt skal foreligge ved overtakelsen. Byggherren kan likevel ikke nekte å overta hvis mangelen har liten betydning for forvaltning, drift eller vedlikehold, og dokumentasjonen heller ikke er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere om kontraktens krav er oppfylt.

̶ Hvis byggherren urettmessig nekter å overta kontraktsgjenstanden,

skal overtakelsen anses å ha funnet sted.

Rett til å nekte overtakelse forts.

• Særlig om mangler ved dokumentasjon

• Bør være trygg før overtakelse nektes pga. manglende dokumentasjon

̶ Kan oppfattes firkantet av domstolen

• Påstand:

• Lettere å argumentere for rett til å nekte ved manglende dokumentasjon nødvendig for å vurdere om kontraktens krav er oppfylt, enn for «ren» FDV (f.eks. fargekoder)

Rett til å nekte overtakelse forts. – ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse

• Manglende ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse = rett til å nekte overtakelse

̶ Ferdigattest ikke relevant for alle kontrakter

̶ Må se på begrunnelsen for manglende ferdigattest – kan være en BH-risiko som gir grunnlag for fristforlengelse

• At det kun foreligger midlertidig brukstillatelse, vil ikke i seg selv medføre rett til å nekte

̶ Beror på en vurdering av kontrakten

FDV

• Frist

̶ Tre uker før dersom annet ikke avtalt, NS 8407 36.2

• Krav til innhold – i liten grad direkte regulert i NS 8407

̶ «Er ikke annet avtalt, skal dokumentasjonen overleveres i både elektronisk format og i papirformat inndelt etter bygningsdelstabellen eller på annen hensiktsmessig måte»

̶ NS 3456:2010 Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling

• Dersom annet ikke er avtalt, må standarden legges til grunn som retningsgivende hva gjelder innhold

Overtakelse – feil og mangler ved overtakelse

• Nedtrapping av sikkerhet

• Oppfølging av mangler

• Tilbakehold

Nedtrapping av sikkerhet

Utførelsestiden

10 %

Reklamasjonstiden («garantitiden»)

3 %

Avslutningen

3 år 5 år

(absolutt

reklamasjons-

av overtakelses- forretningen

BH skal senest 1 måned etter

overtakelse avklare om sikkerhet kan reduseres eller falle bort

frist)

Oppfølging av mangler

• Utgangspunkt 🡪 utbedringsplikt (også for omtvistede mangler)

• Grunnlag for prisavslag/erstatning

̶ rettidig reklamasjon

̶ rimelig frist for utbedring oversittet

̶ kostnad til at andre utbedrer = erstatning

̶ ingen utbedring = prisavslag tilsvarende reduksjon av byggets verdi, men minst entreprenørens besparelse

Tilbakehold

NS 8405 pkt. 29.3/ NS 8406 pkt. 23.3/ NS 8407 pkt. 28.3

• «Er det påløpt dagmulkt, eller har byggherren andre krav som følge av entreprenørens kontraktsbrudd, kan byggherren holde tilbake så mye av betalingen at dette dekker det spesifiserte kravet.

• For øvrig plikter byggherren å betale uomtvistet krav innen de fastsatte betalingsfrister.»

Sluttoppgjør

Byggherre

Entreprenør

Rådgiver

NS 8405 pkt. 33

NS 8401 pkt. 15.2.5

NS 8406 pkt. 25

NS 8402 pkt. 14.4

NS 8407 pkt. 39

NS 8403 pkt. 11.4

NS 8404 pkt. 14.4

Entreprenørens plikter

Byggherre

Entreprenør

NS 8405 pkt. 33

NS 8406 pkt. 25

Innholdsmessig like

NS 8407 pkt. 39

I hovedsak lik NS 8405 og NS 8406, men

- ikke adgang til å korrigere sluttoppstilling

Byggherrens plikter

Byggherre

Entreprenør

NS 8405 pkt. 33

NS 8406 pkt. 25

Innholdsmessig like

NS 8407 pkt. 39

I hovedsak lik NS 8405 og NS 8406, men

- uttrykkelig krav til dokumentert sluttfaktura

- ikke preklusjon for byggherrens innsigelser til indeksregulering

Formål

• I byggetiden:

̶ Utsette behandlingen av omtvistede krav

• Etter overtakelse:

̶ Sørge for full oversikt over begge parters krav

̶ Legge til rette for en pedagogisk fremstilling

̶ Legge til rette for forhandling om omtvistede krav

̶ Hindre at «nye krav» dukker opp

̶ Legge til rette for at partene kan gå videre

Entreprenørens plikter

NS 8405 pkt. 33.1

NS 8406 pkt. 25.1

Entreprenør

Byggherre

SLUTTOPPGJØR

SLUTTOPPSTILLING

NS 8407 pkt. 39.1

+ SLUTTFAKTURA

Sluttoppstilling

NS 8405/06 NS 8407

«Sluttoppstillingen skal inneholde en full oversikt over partenes mellomværende. Den skal inneholde en spesifikasjon over alle entreprenørens krav i forbindelse med kontrakten.»

«Sluttoppstillingen skal inneholde en spesifikasjon over alle totalentreprenørens krav i forbindelse med kontrakten.»

Krav som ikke er medtatt i sluttoppstillingen, vil som hovedregel være tapt

Spesifikasjonsvilkåret

• Sluttoppstillingen skal inneholde «en spesifikasjon»

over alle entreprenørens krav.

• Må være mulig å identifisere de enkelte krav.

• Spesielt viktig for omtvistede krav og nye krav.

Virkningen

NS 8405/06

«Krav som ikke er medtatt i sluttoppstillingen kan ikke fremsettes etter utløpet av fristen nevnt i første ledd.»

NS 8407

«Krav som ikke er medtatt i sluttoppstillingen, kan ikke fremsettes senere.»

2 mnd.

		NS 8405/06: Rett til korrigering

Overtakelse Sluttoppgjør

Virkningen forts.

• Virkningen (tap) er knyttet til «sluttoppstillingen».

̶ Krav som er uteglemt og heller ikke fakturert 🡪 TAP

̶ Krav som er uteglemt, men fakturert og betalt 🡪 IKKE TAP

̶ Krav som er uteglemt, men fakturert og utestående 🡪 TAP

̶ Krav som inngår i sluttoppstillingen, men ikke i sluttfaktura

🡪 IKKE TAP

̶ Krav som inngår i sluttfaktura, men ikke fremgår av sluttoppstillingen 🡪 ?

Unntak

• Manglende grunnlag

• Arbeid etter overtakelse

• Xxxx relatert til kontraktssum

̶ Innestående og indeksregulering

• Formelt omtvistede krav

Entreprenørens plikter

NS 8405 pkt. 33.1

NS 8406 pkt. 25.1

Entreprenør

Byggherre

SLUTTOPPGJØR

SLUTTOPPSTILLING

NS 8407 pkt. 39.1

+ SLUTTFAKTURA

Document Metadata

Table of Contents

• TROMSØ 07.04.2016 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM

Document Metadata