Entrepriseform: Totalentreprise kontrakt etter NS8407
Nytt Tverrbygg
Entrepriseform: Totalentreprise kontrakt etter NS8407
Vedlegg D
Bilag 2 – Funksjonsbeskrivelse
2013-03-04 Oppdragsnr.: 5102493
Innhold
1 Gjeldende standarder/normer 12
1.1 Generelt 12
1.2 Toleranse 12
1.3 Myndighets-godkjenning og prosjektering 12
2 Bygningsdel 1 – Kapitalytelser – rigging, drift og nedrigging - fellesytelser 13
2.1 10 – Generelt 13
2.1.1 10.1 – Koordinering mot andre aktører/leietagere 13
2.1.2 10.2 – Administrative bestemmelser 13
2.1.3 10.3 – Bygningsmessige hjelpearbeider 13
2.1.4 10.4 – Forberedende arbeider 13
3 Bygningsdel 2 – Bygning 14
3.1 20 – Bygning Generellt 14
3.1.1 20.1 - Funksjonskrav 15
20.1.1 - Brann- og lydtekniske forhold 15
20.1.2 - Dagslys 15
20.1.3 - Universell utforming 15
20.1.4 - Person-, hærverks- og innbruddssikring 15
20.1.5 - Varmeisolering 16
20.1.6 - Konstruksjonstetthet 16
20.1.7 - Sikring mot inntrengning av dyr og innsekter 17
20.1.8 - Tilgjengelighet infrastruktur 17
20.1.9 - Prøvefelt / referansefelt 17
20.1.10 - Krav til etasjehøyder 17
20.1.11 - Miljøkrav til materialer 18
20.1.12 - Fuger / tettinger 18
20.1.13 - Utvendige beslag 18
20.1.14 - Dører 19
20.1.15 - Innvendige beslag 20
20.1.16 - Innvendig listverk, foringer, overganger, sokler ol. 20
20.1.17 - Materialkombinasjon 21
20.1.18 - Hovedinngang 21
20.1.19 – dRofus romdatabase 21
20.1.20 - Tilpasning for ventilasjon 21
20.1.21 - Bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske anlegg 21
20.1.22 - Tilpasninger og reparasjoner i overgang mot eksisterende bygg 22
3.1.2 20.2 – Pris 20- Bygning generelt 22
3.2 21 – Grunn og fundamenter 22
3.2.1 21.1 - Generelt om tomt og grunnforhold 22
3.2.2 21.2 – Bergarbeider 22
21.2.1 - Orientering bergarbeider 22
21.2.2 - Geologisk beskrivelse 23
21.2.3 - Rensk av bergoverflate 23
21.2.4 – Forbolting 23
21.2.5 – Sømboring 23
21.2.6 – Vaiersaging 24
21.2.7 – Boring og sprengning med restriksjoner 24
21.2.8 – Dekking 25
21.2.9 – Varsling 25
21.2.10 – Sikring 25
21.2.11 – Bolter til sikring av berg 25
21.2.12 – Bergbånd og steinsprangsnett 25
21.2.13 – Bygningsregistreringer – Rystelsesmålinger 26
21.2.14 – Vibrasjonsgrenser 26
21.2.15 – Vurdering av stabilitet på vei ved dam 26
21.2.16 – Xxxxxx og sikkerhet 26
3.2.3 21.3 – Klargjøring av byggetomt 27
3.2.4 21.4 – Grunnarbeider bygg og tekniske anlegg 27
3.2.5 21.5 – Tilbakefylling og isolering 27
3.2.6 21.6 – Fundamentering 28
3.2.7 21.7 – Enhetspriser 28
3.2.8 21.8 – Pris 21- Grunn og fundamenter 28
3.3 22 – Bæresystemer 29
3.3.1 22.1 - Generelt om bæresystemer 29
3.3.2 22.2 - Vegger av betong 29
3.3.3 22.3 - Xxxxxx og bjelker 29
3.3.4 22.4 - Gulv på grunn, xxxxxx og takkonstruksjoner 29
3.3.5 22.5 – Enhetspriser 30
3.3.6 22.6 – Pris 22- Bæresystemer 31
3.4 23 – Yttervegger 31
3.4.1 23.1 - Funksjonskrav 31
3.4.2 23.2 - Elementer i yttervegger 33
23.2.1 - Betong sandwichelement fasader 33
23.2.2 - Yttervegger korridor/tilbygg hus G 34
23.2.3 - Yttervegger heissjakt, hus G 34
23.2.4 - Glassfasader 35
23.2.5 - Glassfelt, forbindelsesgang 35
23.2.6 - Vinduer 35
23.2.7 - Dører 35
23.2.8 - Opsjon. Port til garasje 36
23.2.9 - Innvendig solavskjerming 36
23.2.10 - Utvendig solavskjerming 36
23.2.11 - Gjenoppbygging av yttervegger/tak i rivesnitt 37
3.4.3 33.3 – Pris 23- Yttervegger 37
3.5 24 – innervegger 37
3.5.1 24.1 - Funksjonskrav 37
3.5.2 24.2 - Elementer innervegger 38
24.2.1 - Innervegger av betong 38
24.2.2 - Murte vegger av lettklinker 38
24.2.3 - Plassbygde lettvegger 38
24.2.4 - Vegglaminat 38
24.2.5 - Håndleder på vegg (HL) 39
24.2.6 - Åpen, akustisk spilepanel 39
24.2.7 - Keramiske fliser på vegger i toaletter og baderom 39
24.2.8 - Keramiske fliser over benk/servanter 39
24.2.9 - Innvendige dører, porter og luker 40
24.2.10 - Innvendige glassfelt 41
24.2.11 - Xxxxxxxxx, møterom 41
3.5.3 24.3 – Pris 24- Innervegger 41
3.6 25 – Dekker 42
3.6.1 25.1 - Funksjonskrav 42
25.1.1 - Generelt 42
25.1.2 - Gulv 42
25.1.3 - Himlinger 43
3.6.2 25.2 - Elementer dekker 44
25.2.1 - Vinylbelegg 44
25.2.2 - Keramiske fliser 45
25.2.3 - Parkett 45
25.2.4 - Sportsgulv med underliggende flytende gulv (påstøp) 45
25.2.5 - Epoxymalte betonggulv 46
25.2.6 - Rister / matter 46
25.2.7 - Standard T-profilhimlinger med pressede mineralullplater 46
25.2.8 - Direktemonterte lydabsorbenter 46
25.2.9 - Fast gipshimling 46
25.2.10 - Utvendige himlinger 47
3.6.3 25.3 – Pris 25- Dekker 47
3.7 26 – Yttertak 47
3.7.1 26.1 - Funksjonskrav 47
3.7.2 26.2 - Elementer yttertak 48
26.2.1 - Flate hovedtak 48
26.2.2 - Flate tak med sedum (over korridor/forbindelsesgang) 48
26.2.3 - Terrassedekke, vest, over forbindelsesgang 49
26.2.4 – Eksisterende terrassedekke, ny isolering/tekking 49
26.2.5 - Opsjon. Terrassedekke, ca akse BB1-BB3/AA1-AA6 49
26.2.6 - Overlys/røykluker 50
26.2.7 - Stige for tilkomst til tak 50
26.2.8 - Gesimser (parapeter) 50
26.2.9 - Sluk og nedløp 50
26.2.10 - Sikringssystem på tak 50
3.7.3 26.3 – Pris 26- Yttertak 50
3.8 27 – Fast inventar 51
3.8.1 27.1 - Funksjonskrav 51
3.8.2 27.2 - Elementer fast inventar 51
27.2.1 - Fast inventar i pasientrom/barnerom 51
27.2.2 - Treningskjøkken 51
27.2.3 - Fast inventar i pasientbad 51
27.2.4 - Fast inventar i HWC 52
27.2.5 - Fast inventar i WC 52
27.2.6 - Fast inventar i medisinrom 52
27.2.7 - Fast inventar i lekerom 53
27.2.8 - Fast inventar i vaskerom 53
27.2.9 - Fast inventar i tøyvask 53
27.2.10 - Fast inventar i smitte vaskerom IU023 og skyllerom IU024 53
27.2.11 - Fast inventar i skyllerom 54
27.2.12 - Garderobeanlegg 54
27.2.13 - Skyvedørsfronter i behandlingsrom 54
27.2.14 - Xxxxxxxxxxxxx 54
27.2.15 - Xxxxxxxxxxx i møterom m.m. (VL) 54
27.2.16 - Kroker og hyller på vegger 55
27.2.17 - Klatrevegg i gymsal 55
27.2.18 - Skilting 55
27.2.19 - System for avfall og skittentøy 55
3.8.3 27.3 – Pris 27- Fast inventar 55
3.9 28 – Trapper og rekkverk med mer. 56
3.9.1 28.1 - Funksjonskrav 56
3.9.2 28.2 - Elementer trapper 56
28.2.1 - Hovedtrapp – betongtrapp med terrasso 56
28.2.2 - Bitrapp ca akse D12-D13/F1-F2 – betongtrapp med terrasso 57
28.2.3 - Rømningstrapp ca akse B1/AA3 – spiraltrapp i stål 57
28.2.4 - Midlertidig trapp 57
28.2.5 - Ståltrapp i ventilasjonsrom 57
28.2.6 - Rekkverk terrasser, fasade vest 57
28.2.7 - Fransk balkongrekkverk 57
28.2.8 - Opsjon. Rekkverk hovedterrasse, ca akse BB1-BB3/AA1-AA6, plan 158
28.2.9 - Rekkverk korridor og trapper 58
3.9.3 28.3 – Pris 28- Trapper og rekkverk med mer. 58
3.10 29 – Overflater. malebehandling med mer. 58
3.10.1 29.1 - Funksjonskrav 58
3.10.2 29.2 - Elementer overflater/malebehandling 59
29.2.1 - Innvendige gipsvegger 59
29.2.2 - Innvendige, eksponerte betongoverflater 59
29.2.3 - Murvegger 60
29.2.4 – Eksisterende vegger 60
29.2.5 - Listverk, gerikter, utforinger 60
29.2.6 - Veggflater over himling 60
29.2.7 - Gipshimlinger 60
29.2.8 - Opsjon. Oppmerking av P-plasser i garasjekjeller 60
3.10.3 29.3 – Pris 29- Andre bygningsmessige deler 60
4 Bygningsdel 3 – VVS-installasjoner 62
4.1 30 - VVS-installasjoner, generelT 62
4.1.1 30.1 - Lover, forskrifter og standarder 63
4.1.2 30.2 - Prosjektering 63
4.1.3 30.3 - Reservekapasitet 64
4.1.4 30.4 - Driftssikkerhet 64
4.1.5 30.5 - Renhold og materialvalg 64
4.1.6 30.6 – Inneklima 65
30.6.1 - Dimensjonerende forhold 65
30.6.2 - Klimakravstabell og internlaster 65
4.1.7 30.7 – Definisjoner og krav 66
4.1.8 30.8 – Funksjonsprøving og testing 67
4.1.9 30.9 – Opplæring 68
4.1.10 30.10 – FDV 68
4.1.11 30.11– Anmeldelser 68
4.1.12 30.12 – Branntekniske forhold 68
4.1.13 30.13 – Lydforhold 68
4.1.14 30.14 – Felles funksjonelle og tekniske krav 68
4.1.15 30.15 – Pris 30- VVS-installasjoner generelt 71
4.2 31 - Sanitæranlegg 72
4.2.1 31.1 – Orientering 72
4.2.2 31.2 – Generelt 72
31.2.1 - Tekniske og funksjonelle krav 73
4.2.3 31.3 – Ledningsnett 73
4.2.4 31.4 – Armatur 74
4.2.5 31.5 – Utstyr 75
4.2.6 31.6 – Isolasjon 78
4.2.7 31.7 – Merking og instrumentering 78
4.2.8 31.8 – Pris 31- Sanitæranlegg 78
4.3 32 - Varmeanlegg 79
4.3.1 32.1 – Orientering 79
4.3.2 32.2 – Generelt 79
4.3.3 32.3 – Ledningsnett 80
4.3.4 32.4 – Armaturer 81
4.3.5 32.5 – Utstyr 81
4.3.6 32.6 – Isolering 82
4.3.7 32.7 – Merking og instrumentering 83
4.3.8 32. 8 – Opsjon varmeforsyning 83
4.3.9 32.9 – Pris 32 – Varmeanlegg 83
4.4 33 - Slokkeanlegg 84
4.4.1 33.1 – Orientering 84
4.4.2 33.2 – Vannforsyning 84
4.4.3 33.3 – Sprinkleranlegg i garasjeanlegg 84
4.4.4 33.4 – Gass-slokkeanlegg 84
4.4.5 33.5 – Ledningsnett 84
4.4.6 33.6 – Armatur 85
4.4.7 33.7 – Merking og instrumentering 85
4.4.8 33.8 – Pris 33 - Slokkeanlegg 85
4.5 34 - Gassanlegg 86
4.5.1 34.1 – Pris 34- Gass og trykkluft 86
4.6 35 - Kuldeanlegg 86
4.6.1 35.1 – Pris 35- Prosesskjøling 87
4.7 36 - Luftbehandlingsanlegg 87
4.7.1 36.1 – Orientering 87
4.7.2 36.2 – Generelt 88
36.2.1 - Aggregatoversikt 88
4.7.3 36.3 – Kanalnett 89
4.7.4 36.4 – Luftfordelingsutstyr 90
4.7.5 36.5 – Luftbehandlingsutstyr 91
4.7.6 36.6 – Isolasjon 93
36.6.1 - Termisk 93
36.6.2 - Brannisolering 93
4.7.7 36.7 – Merking og instrumentering 93
4.7.8 36.8 – Pris 36 - Luftbehandling 93
4.8 37 - Luftkjøleanlegg 94
4.8.1 37.1 – Orientering 94
4.8.2 37.2 – Ledningsnett 94
4.8.3 37.3 – Armatur 95
4.8.4 37.4 – Utstyr 95
4.8.5 37.5 – Isolasjon, mantling, maling 97
4.8.6 37.6 – Instrumentering, merking 97
4.8.7 37.7 – Pris 37 - Komfortkjøling 98
4.9 39 - Andre VVS-installasjoner 98
4.9.1 39.1 – Bygningsmessige hjelpearbeider 98
4.9.2 39.2 – Pris 39 - Andre VVS-installasjoner 99
5 Bygningsdel 4 - Elkraft 100
5.1 40 - Elkraft, generelT 100
5.1.1 40.1 – Innledning 100
5.1.2 40.2 – Forskrifter og normer 100
5.1.3 40.3 Prosjektering 100
5.1.4 40.4 Utstyr 101
5.1.5 40.5 Branntetting 101
5.1.6 40.6 Funksjonsprøving 102
5.1.7 40.7 Sluttdokumentasjon (DV og FDV) 102
5.1.8 40.8 Merking 102
5.1.9 40.9 Farge på teknisk utstyr 102
5.1.10 40.10 Termofotografering 103
5.1.11 40.11 Prøveperiode/prøvedrift 103
5.1.12 40.12 Hullboring 103
5.1.13 40.13 Garanti 104
5.1.14 40.14 Kvalitetsikring 104
5.1.15 40.15 – Pris 40- Elkraft generelt 104
5.2 41 – Basisinstallasjoner for elkraft 104
5.2.1 41.1 – Bæresystem 104
5.2.2 41.2 – Systemer for jording 105
5.2.3 41.3 – Pris 41- Basisinstallasjoner for elkraft 106
5.3 42 - Høyspenning 106
5.3.1 42.1 – Pris 42- Høyspent forsyning 106
5.4 43 – Fordelingsanlegg 107
5.4.1 43.1 – System for hovedfordeling 108
5.4.2 43.3 – Stigekabler 108
5.4.3 43.4 – Elkraftfordelinger for alminnelig forbruk 108
5.4.4 43.5 – Kursopplegg for alminnelig forbruk 109
5.4.5 43.6 – Elkraftfordeling for driftstekniske installasjoner 111
5.4.6 43.7 – Kursopplegg for driftstekniske installasjoner 112
5.4.7 43.8 – Pris 43- Lavspent forsyning 112
5.5 44 – Belysningsutstyr 113
5.5.1 44.1 – Innkjøp, drift og vedlikehold 113
5.5.2 44.2 – Lysberegninger 113
5.5.3 44.3 – Henvisning 113
5.5.4 44.4 – Prinsippløsninger 114
5.5.5 44.5 – Nødlys 117
5.5.6 44.6 – Pris 44- Lys 117
5.6 45 – Elvarme 117
5.6.1 45.1 – Pris 45- Elvarme 118
5.7 46 – Reservekraft 118
5.7.1 46.1 Dieselgenerator 118
5.7.2 46.2 UPS-anlegg 118
5.7.3 46.3 – Pris 46- Reservekraft 119
5.8 49 – Andre elkraftinstallasoner 120
5.8.1 49.1 – Riving 120
5.8.2 49.2 – Pris 49- Andre elkraftinstallasjoner 121
6 Bygningsdel 5 - Tele og automatisering 122
6.1 50 – Generelle bestemmelser 122
6.1.1 50.1 – Pris 50- Tele og automatisering generelt 122
6.2 51 – Basisinstallasjoner for tele og automatisering 122
6.2.1 51.1 – Systemer for kabelføring 123
6.2.2 51.2 – Jording 123
6.2.3 51.3 – Inntakskabler for teleanlegg 123
6.2.4 51.4 – Telefordelinger 124
6.2.5 51.5 – Pris 51- Basisinstallasjoner for tele og automatisering 125
6.3 52 – Integrert kommunikasjon 126
6.3.1 52.1 – Strukturert kabling for IKT 126
Nettstruktur horisontalt spredenett 127
Avstandskrav horisontalt spredenett 127
Fordelingskabel horisontalt spredenett 127
Terminering i uttaksgruppe og arbeidsplassuttak 128
Wlan- Trådløst nett 128
Uttak til bygningsdrift 128
Leveransens omfang av horisontal kabling inkl. termineringsuttak: 129
Stige- og utjevningsnett 130
Områdenett 131
Type system og systemgaranti 133
Verifisering og materiell 133
Håndtering og trekking av kabler 133
Installasjonsprotokoll 133
Test av ferdig installasjon 133
Verifisering av ferdig installasjon 134
6.3.2 52.2 – Nettutstyr 134
6.3.3 52.3 – Sentralutstyr 134
6.3.4 52.4 –Terminalutstyr 135
6.3.5 52.5 – Pris 52- Integrert kommunikasjon 135
6.4 53 – Telefoni og personsøking 135
6.4.1 53.1 – Systemer for telefoni 135
6.4.2 53.2 – Systemer for porttelefon 136
6.4.3 53.3 – Pris 53- Telefoni og personsøking 137
6.5 54 – Alarm- og signalsystemer 137
6.5.1 54.1 – Brannalarm 137
6.5.2 54.2 – Adgangskontroll (AAK), innbrudds- og overfallsalarm (AIA) 139
6.5.3 54.3 – Pasientsignalanlegg 141
6.5.4 54.4 – Uranlegg og tidregistrering 142
6.5.5 54.5 – Pris 54- Alarm og signalsystemer 142
6.6 55 – Lyd- og bildesystemer 143
6.6.1 55.1 – Fellesantenner 143
6.6.2 55.2 – ITV (Internfjernsyn) 144
6.6.3 55.3– Lydanlegg (Teleslynge) 147
6.6.4 55.4 – Pris 55- Lyd- og bildesystemer 148
6.7 56 – Automatisering 149
6.7.1 56.1 – Generelt 149
6.7.2 56.2 – Anlegg som skal integreres, styres og overvåkes fra SD-anlegget 149
56.2.1 – Dokumentasjon knyttet til systemnr 150
56.2.2 – PDR (foreløpig design) 150
56.2.3 – FDR (Endelig design) 150
56.2.4 – FAT/SAT-tester og produktkontroll 151
56.2.5 – Grensesnitt 151
56.2.6 – Oppstarttester 151
6.7.3 56.3 – Sentral driftskontroll og automatisering 151
56.3.1 - Fordelinger 151
56.3.2 - Montasjeenhet 151
56.3.3 - Beskyttelse mot berøring 151
56.3.4 - Rekkeklemmer og jording 152
56.3.5 - Vern og selektivitet 152
56.3.6 - Kabelinnføring 152
56.3.7 - Betjening 152
56.3.8 - Montering av utstyr 153
6.7.4 56.4 – Sentralutstyr for sentral driftskontroll 153
56.4.1 – Generelt 153
56.4.2 – Sentralutstyr 153
56.4.3 – Programvare 153
56.4.4 – Prosess- og oversiktsbilder 154
6.7.5 56.5 – Lokal automatisering 155
56.5.1 – Funksjonskontroll og idriftsettelse 155
56.5.2 – Instrumentering og funksjoner 155
56.5.3 – Sanitæranlegg 156
56.5.4 – Varmekurser 156
56.5.5 – Energioppfølgingssystem 156
56.5.6 – Sprinkleranlegg 157
56.5.7 – Kuldeanlegg 157
56.5.8 – Ventilasjonsaggregater 157
56.5.9 – Luftkjøling 158
56.5.10 – Krav til delproduktene 158
56.5.11 – Givere 159
56.5.12 – Frostvern for vannbatterier 159
56.5.13 – Spjeldmotor 159
56.5.14 – Ventilmotorer 159
56.5.15 – Frekvensomformere 160
56.5.16 – Undersentraler 160
56.5.17 – Klimastyring 160
6.7.6 56.6 – Pris 56- Automatisering 160
7 Bygningsdel 6 – Andre installasjoner 162
7.1 62 – Person- og varetransport 162
7.1.1 62.1 Heistekniske installasjoner 162
62.1.1 – Tilbudsskjema alle heiser 162
62.1.2 – Kurs og tollendringer 162
62.1.3 – Liste over materiell og utstyr 162
62.1.4 – Fremdrift 163
62.1.5 – Garanti 163
62.1.6 – Autorisasjon 163
62.1.7 – Autorisasjon 163
62.1.8 – Merking 163
62.1.9 – SHA plan 164
62.1.10 – Rydding etter egne arbeider 164
62.1.11 – Anleggsdokumentasjon 164
62.1.12 – Prøving og idriftsettelse 164
62.1.13 – Drift og vedlikeholdsinstruks 165
7.1.2 62.2 Person og varetransport 166
62.2.1 – Generelle bestemmelser for heisanlegg 166
62.2.2 – Teknisk beskrivelse heiser 166
7.1.3 62.3 – Pris 62 – Person- og varetransport 181
8 Bygningsdel 7 – Utendørs 182
8.1 70 – Utendørs generelt 182
8.1.1 70.1 – Opsjoner Utomhusarbeider 182
70.1.1 – Opsjon 1- Parkeringskjeller 182
70.1.2 – Opsjon 3 -Betongstøttemur, oppfylling ved landingsplass (Mur 5) 182
70.1.3 – Opsjon 4 - Redningsvei til Nesoddtunet 183
8.2 71 – Terrengbehandling 183
8.2.1 71.1 – Funksjonskrav 183
8.2.2 71.2 – Pris 71- Bearbeidet terreng 183
8.3 72 – Utendørs konstruksjoner 184
8.3.1 72.1 – Adkomstrampe (frittbærende) 184
8.3.2 72.2 – Natursteinsmurer (ordnet sprengstein) 184
8.3.3 72.3 – Treningsvei/-trapper sør Nytt Tverrbygg 184
8.3.4 72.4 – Trapp adkomst parkering – Nytt Tverrbygg 185
8.3.5 72.5 – Murer type 1 - 3 185
8.3.6 72.6 – Mur type 4 (opsjon parkeringsgarasje) 185
8.3.7 72.7 – Eksisterende lysthus 185
8.3.8 72.8 – Pergola 185
8.3.9 72.9 – Kantstein 185
8.3.10 72.10 – Veirekkverk 185
8.3.11 72.11 – Rekkverk/håndløper 186
8.3.12 72.12 – Treningsutstyr, faste sittemøbler etc. 186
8.3.13 72.13 – Skilting 186
8.3.14 72.14 – Pris 72- Utendørs konstruksjoner 186
8.4 73 – Utendørs VVS 186
8.4.1 73.1 – Utendørs VA 187
73.1.1 – Xxxxxxxxx i grunnen for VA 187
73.1.2 – Armaturer for VA 188
73.1.3 – Isolasjon for VA 188
8.4.2 73.2 – Utendørs brannslokking 188
73.2.1 – Xxxxxxxxx i grunn for brannslokking 189
73.2.2 – Armaturer for brannslokking 189
73.2.3 – Isolasjon for brannslokking 189
8.4.3 73.3 – Pris 73- Utendørs VVS 189
8.5 74 – Utendørs elkraft 189
8.5.1 74.1 – Pris 74- Utendørs elkraft 189
8.6 76 – Veier og plasser 190
8.6.1 76.1 – Funksjonskrav 190
76.1.1 – Brannvei 190
76.1.2 – Xxxxx opparbeidede veier 190
76.1.3 – Gangvei 190
76.1.4 – Gangvei/rampe 191
76.1.5 – Kjørevei/rampe 191
76.1.6 – Grusdekker (steinmel) 191
76.1.7 – Treningsbane 191
76.1.8 – Støpt gummibelegg 191
76.1.9 – Sedumdekke 191
76.1.10 – Buskdekke 191
8.6.2 76.2 – Overflater 191
76.2.1 – Eksisterende asfalterte veier 191
76.2.2 – Nye asfalterte veier 191
76.2.3 – Belegningsstein 192
76.2.4 – Smågatestein 192
76.2.5 – Sprengsteinsdekke 192
76.2.6 – Grusdekker (steinmel) 192
76.2.7 – Treningsbane 192
76.2.8 – Støpt gummibelegg 192
76.2.9 – Sedumdekke 192
8.6.3 76.3 – Pris 76- Veier og plasser 192
8.7 77 – Xxxx og hage 193
8.7.1 77.1 – Funksjonskrav 193
8.7.2 77.2 – Vekstjord 193
8.7.3 77.3 – Beplantning 194
77.3.1 – Trær 194
77.3.2 – Busker 194
77.3.3 – Klatreplanter 194
77.3.4 – Stauder/prydgress/løkplanter 194
77.3.5 – Gressplen 194
77.3.6 – Gressdekker natur 194
8.7.4 77.4 – Pris 77- Park og hage 194
8.7.5 77.5 – Planteliste 195
8.7.6 77.6 – Møbleringsliste 196
1 Gjeldende standarder/normer
1.1 GENERELT
Arbeidene skal utføres i henhold til gjeldende standarder, forskrifter, vedtekter og offentlige krav, leverandørers anvisninger og dette dokument.
Beskrivelsen, sammen med tegninger, angir byggets kvaliteter, materialbruk og hvilke funksjonskrav som skal fylles.
De beskrevne løsninger er ikke nødvendigvis komplette og utfyllende. Det er totalentreprenørens ansvar å planlegge og levere løsninger som ivaretar de definerte krav.
Ytelser og/eller leveranser som ikke fremgår av tegning og / eller beskrivelse, men som likevel er nødvendig for å oppfylle funksjonskravene og for å komplettere bygget, skal være inkludert i entreprenørens tilbud, og således i kontrakten.
Totalentreprenøren er ansvarlig for at det ferdige produkt samlet sett tilfredsstiller de angitte funksjons- og kvalitetskrav, og må således koordinere kravene til delprodukter i henhold til dette.
Alle konstruksjoner skal være funksjonstilpasset de påkjenninger de kan utsettes for. Som grunnlag for utførelse og bedømmelse av de ferdige arbeidene gjelder NS 3420 siste utgave, med eventuelle senere tillegg / endringer / oppdateringer, og med tilhørende henvisninger.
Totalentreprenøren skal ha med alle kostnader som er nødvendig for en komplett leveranse i henhold til beskrivelse og tegninger. Det henvises til premissnotater i vedlegg B.
1.2 TOLERANSE
Der hvor annet ikke er angitt spesifikt i beskrivelsen for de enkelte bygningsdeler, benyttes toleranser i henhold til byggdetaljblad Sintef Byggforsk:520.008, "Anbefalt Normal”.
1.3 MYNDIGHETS-GODKJENNING OG PROSJEKTERING
Byggherre er ansvarlig for søknad til arbeidstilsynet og byggesøknadsprosessen frem til ferdigattest.
2 Bygningsdel 1 – Kapitalytelser – rigging, drift og nedrigging - fellesytelser
2.1 10 – GENERELT
Entreprenøren skal inkludere alle nødvendige rigg- og driftkostnader for hele kontraktsarbeidet i henhold til NS3420 siste versjon.
Eventuelle rigg og driftsytelser som måtte komme med tiltransport av under eller sideentreprenører, skal inkluderes i påslagsprosenter angitt i prissammendraget i bilag 1 til vedlegg D.
Det forutsettes at entreprenøren er kjent med alle offentlige krav og pålegg som er knyttet til gjennomføringen av dette arbeidet, og at kostnader er medtatt under rigg og drift posten i den grad de ikke er priset under de enkelte bygningsdeler.
2.1.1 10.1 – Koordinering mot andre aktører/leietagere
Totalentreprenøren må i nødvendig grad tilpasse sin virksomhet i bygget, og samarbeide med andre aktører/leietagere slik at byggearbeidet er til minst mulig ulempe for alle parter.
Det skal utarbeides plan for støyende arbeider som oversendes byggherren for godkjenning. Eventuelle ekstra kostnader knyttet til utførelse av disse arbeidene, skal medtas i tilbudet.
Entreprenøren skal påse at pasienter og ansatte som blir berørt av byggearbeidene har tilfredsstillende brannskille og rømmingsforhold under hele byggeperioden.
2.1.2 10.2 – Administrative bestemmelser
Alle kostnader knyttet til ivaretakelse av de administrative bestemmelsene i vedlegg G må medtas i entreprenørens tilbud.
2.1.3 10.3 – Bygningsmessige hjelpearbeider
Alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for å utføre arbeider som vist på tegningen eller i beskrivelsen skal medtas i tilbudet.
2.1.4 10.4 – Forberedende arbeider
Før rydde og rivearbeider påstartes må det utarbeides en saneringsplan som skal oversendes byggherren for orientering. Tilbudet skal inkludere all opplasting og borttransport av avfall til godkjent fyllplass.
Det vises til miljøsaneringsrapporter vedlegg B
3 Bygningsdel 2 – Bygning
3.1 20 – BYGNING GENERELT
Bygget er et tilbygg til eksisterende Sunnaas sykehus. Det nye Tverrbygget skal i hovedsak inneholde nye pasientrom med bad. I tillegg skal det gis plass til behandlingsrom, personalgarderober og nødvendige støtterom som kontor, lager etc. I tillegg er det planlagt en gymsal i 2. etasje. Som opsjon, men inkludert i tilbudssum, skal det også gis pris på parkeringsgarasje i plan U1.
Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK10, med tilhørende veiledning og anbefalinger skal legges til grunn. I tillegg skal gjeldende forskrifter og retningslinjer for tekniske installasjoner legges til grunn. NS 3420 legges generelt til grunn for utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt.
Her er beskrevet generelle funksjons- og ytelseskrav samt generelle krav til materialer. Beskrivelsen skal ikke oppfattes som en komplett detaljert beskrivelse. Entreprenøren er selv ansvarlig for å innhente alle relevante og nødvendige tilleggsopplysninger for å kunne gi tilbud på en komplett leveranse. Funksjons og ytelseskravene (lyd-, brannkrav m.v.) er overordnede krav og skal tilfredsstilles selv om det stilles spesifikke krav til konstruksjonene / bygningselementene.
Viser til vedlegg B med bilag.
Bygget skal leveres med energirammekrav som angitt i vedlagt ”Energiteknisk premissnotat”, Vedlegg B, Bilag 5.
Fase 1 omhandler bygging av nytt heishus ved bygg G, gangbro og korridor langs bygg H, samt heve taket på eksisterende heis i bygg G. Det vil også bli omfattende rivning og tilpassing av eksisterende fasade/konstruksjoner på både bygg H og G. I denne fasen står byggherren for all prosjektering. Det er utarbeidet ARK- og RIB-tegninger som viser omfanget av hva som skal rives og bygges.
Fase 2 omhandler bygging av nytt tverrbygg og noe riverarbeider. Opsjoner/fase 3 omhandler flere bygningsobjekter.
Entreprenøren er ansvarlig for sikkerheten knyttet til alle arbeidene som skal utføres i denne entreprisen. Det gjøres spesielt oppmerksom på rivearbeider, grave-/sprengningsarbeider, arbeider i høyden og heise-/løftearbeider. Entreprenøren er ansvarlig for stabilitet av eksisterende bygninger og stabilitet av grunnen. Sikkerheten til egen arbeider og 3.personer skal ivare tas under alle arbeider i hele byggeprosessen.
Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for spesielle arbeider som rivning og grave-/sprengning. Det skal også medregnes nødvendige SJA «sikker jobbanalyser». Entreprenøren skal varsle og gå igjennom prosedyrene sammen med byggherrens representant, og KU. Det må påregnes at
byggherren har kommentarer til prosedyrene som må hensyntas av entreprenøren. Prosedyrene skal være omforent mellom byggherren og entreprenøren før arbeidene kan påbegynnes.
3.1.1 20.1 - Funksjonskrav
20.1.1 - Brann- og lydtekniske forhold
Alle krav til brann og lyd i vedlagte dokumenter og tegninger skal tilfredsstilles. Der det er angitt brann-, lyd- og/eller sikkerhetskrav skal konstruksjonen som helhet, inkl. tilslutninger ol., tilfredsstille kravet. All nødvendig fuging og ev. spesialutførelse (av flankekonstruksjoner ol.), skal inkluderes i enhetsprisene for de aktuelle konstruksjonene.
Branntekniske forhold
Det vises til vedlagt brannkonsept Vedlegg B bilag 2.1, 2.2 og 2.3.
Alle konstruksjoner skal være oppbygd forskriftsmessig av klassifiserte materialer og uført iht. klassifikasjonens anvisning/forutsetning. For øvrig er brannkrav og forslag til løsninger/sikring for bygget beskrevet i vedlagte brannrapport.
Løsningene skal være funksjonelle samtidig som det skal legges vekt på at løsninger er godt integrert, estetisk sett, i lokalenes øvrige utforming. Skap for brannslanger og annet slukkingsutstyr skal være integrert, innbygget i vegger.
Lydforhold
Det vises til vedlagt lydteknisk premissnotat, AKU 01 (Vedlegg B bilag 3).
Krav til luftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid og lydnivå innendørs/utendørs og fra tekniske installasjoner skal være i henhold til NS 8175:2008. Generelt skal klasse C legges til grunn, med mindre annet er angitt. Lokalene skal skjermes for utvendige støykilder.
Det vises til vedlagt lydteknisk premissnotat for krav til luftlydisolasjon, trinnlyd, etterklangstider m.m.
20.1.2 - Dagslys
Krav til gjennomsnittlig dagslysfaktor er 2 % og gjelder for rom med varig opphold. Dette skal dokumenteres med beregninger med valgte glasstyper og vindusstørrelser.
20.1.3 - Universell utforming
Lokalene skal være tilrettelagt for rullestolbrukere/handikappede/synshemmede. Det vises til NS 11001.
20.1.4 - Person-, hærverks- og innbruddssikring
Personsikring
Glass i vinduer og glassfelt som er ubeskyttet og lavere enn 0,8 m over gulv skal være utført med sikkerhetsglass på begge sider - med min. motstandsklasse 2 i ht. NS 3510:2006. Glass i dører og sidefelt til dører skal ha sikkerhetsglass til full høyde (minimum motstandsklasse 2).
Glass i rekkverk og i nedre del av glassfelt (glass opp til rekkverkshøyde) der det er nivåforskjell på mer enn 1,5 m fra den ene siden av glasset til den andre (f.eks. i glassfasader mot gulv i etasjer over bakkenivå) – skal være herdet og laminert i min. motstandsklasse 1 i ht. NS 3510:2006.
Alle glasskvaliteter skal være iht. NS-EN 12600
Innbrudd-/ hærverkssikring
Sikkerhetsglass i aktuelle partier skal være FG-godkjente og iht. NS 3510:2006. Konstruksjoner forøvrig (låser, beslag, glasslisting, festemidler etc.) skal som helhet utformes slik at Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FGs) krav tilfredsstilles.
Alle dører, vinduer og glassfelt opp til 4 m over bakkenivå skal skallsikres iht. FGs regelverk. For nøkkelsystem og alarmsystem, kfr. andre kapitler.
20.1.5 - Varmeisolering
Beregninger utføres etter NS 3031 med anerkjente programmer med modeller som minst tilfredsstiller NS 3031-krav. Der vil for ulike elementer være strengere krav enn angitt i TEK 10. Det vises for øvrig til ”Energiteknisk premissnotat”, Vedlegg B, Bilag 5.
U-verdier
Følgende minstekrav til U-verdier skal legges til grunn:
• Yttervegger over terreng: U ≤ 0,16 W/m2K
• Yttervegger under terreng: U ≤ 0,12 W/m2K
• Vinduer: U ≤ 1,0 W/m2K
• Ytterdører: U ≤ 1,0 W/m2K
• Tak: U ≤ 0,12 W/m2K
• Gulv på grunn: U ≤ 0,15 W/m2K
• Gulv mot det fri: U ≤ 0,15 W/m2K
Krav til U-verdi kan fravikes ved omfordeling dersom Totalentreprenøren finner dette ønskelig. Omfordelt U-verdi skal dokumenteres gjennom energiberegninger.
Kuldebroer skal unngås
Kuldebroer skal begrenses og skal ikke føre til kondens på innsiden. Kondens skal ikke oppstå ved dimensjonerende forhold på -20ºC ute, 20ºC inne og 40% relativ fuktighet inne. Dette gjelder både kuldebroer i tilslutninger og internt i konstruksjoner, som f.eks. i glassfasader og glasstak.
Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis i oppvarmet BRA: < 0,06 W/m2K.
20.1.6 - Konstruksjonstetthet
Klimaskille – 2 trinns tetting
Værhud/ klimaskille med tettesjikt inklusive tilslutninger, fuger, beslag oa. skal utføres som to-trinns tetting mot luftlekkasje og nedbør (regnskjerm ytterst og lufttetning minst 8 mm innenfor) – slik at vanninntrengning unngås. Regnskjermen skal hindre at vann treffer direkte på vindsperresjiktet og vindsperresjiktet skal være så tett at det oppstår et trykkfall når ev. vann passerer over regnskjermen.
Det skal spesielt tas hensyn til overganger mellom konstruksjonsdeler – så som mellom vegg og vindu, dør – tak og glasstak etc.
Vann og fokksnø som kan trenge inn i konstruksjonen skal kunne dreneres ut uten å forårsake skader.
Regntetthet
For utsatte konstruksjoner som glassfasader, vinduer, yttervegger inkludert tilslutninger og fuger skal regntetthet dokumenteres.
Lufttetthet
Bygningskonstruksjonene skal utformes slik at det ikke kan spores luft eller luftlekkasjer på innsiden.
Tettesjikt, tilslutninger og fuger skal være så tette at varmeisoleringen ikke reduseres og slik at det ikke oppstår sjenerende trekk eller nedfukting.
Utvendig tetting og beslag inklusive fuger, vind- og dampsperresjikt skal utformes slik at infiltrasjon av kaldluft eller varmluft i konstruksjonen unngås.
Bygningens tetthet skal dokumenteres ved måling. Testen utføres etter Norsk Standard, NS-EN 13829 ”Bestemmelse av bygningers tetthet”. Totalentreprenøren skal dokumentere gjennomførte tetthetsmålinger ved 2 forskjellige tidspunkter under byggeprosessen. Målingene skal utføres i minst 2 pasientrom og 2 andre rom spesifisert av byggherren. Resultatet fra trykktesting og termografering vedlegges rapport. Kostnader forbundet med alle målinger skal være med i Totalentreprenørens tilbud. Se for øvrig pkt. 8 i ”Energiteknisk premissnotat”, Vedlegg B, Bilag 5 for kravnivåer.
20.1.7 - Sikring mot inntrengning av dyr og innsekter
Tiltak for sikring av bygget mot smådyr, fugler og innsekter skal medtas.
20.1.8 - Tilgjengelighet infrastruktur
Det må påses at ut- og inntransport av komponenter og utstyr ved havari og vedlikehold kan foretas gjennom dører og trappehus. Det må også påses at utstyr skal kunne betjenes og vedlikeholdes på hensiktsmessig måte.
20.1.9 - Prøvefelt / referansefelt
Det må medregnes i prisen at Byggherren vil forlange oppsatt prøvefelt av de beskrevne arbeider; fasadesystem, glassfasader, solavskjerming, gulvbelegg, fargeprøver etc. Valg av løsninger og produkter baseres på oppsatte prøver. Godkjente prøver vil være referansegrunnlag for utført arbeid på prosjektet, og skal stå byggeperioden igjennom. For følgende bygningselementer skal det settes opp refereransefelt (feltene skal plasseres i bygget som en start på produksjonen):
• Betong sandwichelementer i fasaden inkl. ferdig innsatt vindu med alle beslag
• Flisgulv med sokkelflis mot vegger
• Vinylgulv med oppbrett (hulkil)
• Sedumtak
For å kvalitetssikre utførelsen skal det etableres et komplett pasientrom så snart bygget fremdriftsmessig er klart for dette. Komplett bygningsmessig og med fast inventar som beskrevet.
20.1.10 - Krav til etasjehøyder
Følgende er minimumskrav til fri høyder mellom gulv og himling:
Generelt: 2,70 m i korridorer, fellesrom m.m.
Sengerom: 3,00 m (uk. dekke),
min. 2,40 m i inngangsparti dersom nedforet himling for tekniske føringer
Bad i sengerom: 2,40 m
Toaletter: 2,40 m
Kfr. for øvrig himlingsplaner.
20.1.11 - Miljøkrav til materialer
Materialer i bygget skal ha gode miljøegenskaper. Det stilles både krav til materialenes miljøpåvirkning gjennom livsløpet og avgassing fra overflatematerialer i rom for varig opphold. Dette må dokumenteres.
20.1.12 - Fuger / xxxxxxxxx
Generelt
Fugene skal dyttes med mineralull og fuging skal skje mot bunnfyllingslist både utvendig og innvendig. Fugemassene skal være gummielastiske (kfr. SINTEF-Byggforsk detaljblad 573.102 og 573.104). Det skal benyttes bunnfyllingslister av polyetylen med lukket porestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse.
Det tillates ikke brukt fugeskum rundt dører og vinduer. All fugemasse må dokumentere fravær av helse- og miljøfarlige stoffer.
Utvendige fuger
Alle utvendige fuger, tilslutninger ol. utføres som 2-trinnstetting. Fugemassen skal ikke eksponeres for sol og regn. Utvendig fugemasse skal være høy-elastisk. Utvendig avdekkes overgang vegg - vindu/glassfasade/dør med beslag i farge og system med øvrig fasade.
Innvendige fuger
Innvendig fugemasse skal ikke avgi lukt eller skadelige gasser etter herding. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Fugemassen skal være overmalbar. Fugemassens avgassing til innemiljø må dokumenteres. Utslippsnivå skal 4 uker etter produksjon være lavere enn det som stilles som krav til lavt forurensende materialer i NS-EN 15251:2007, Tillegg C, og som er basert på samme målemetode/testmetode som brukes i Emission Classification of Building Materials (M1).
Bevegelsesfuger
Elastiske fuger skal etableres der det kan forventes materialbevegelser som kan forårsake sprekker, riss, utettheter, uheldige materialspenninger oa. Store gulvarealer skal seksjoneres og skilles fra tilstøtende konstruksjoner med bevegelsesfuger. Fugene skal anordnes/plasseres i et strukturert og naturlig mønster. Entreprenøren skal dokumentere sine løsninger og fremlegge disse for Byggherren for godkjennelse.
20.1.13 - Utvendige beslag
Alle beslag skal utformes slik at prinsippet om to-trinns tetting ivaretas.
Beslagstype: | Aluminium. |
Beslagstykkelse: | Min. 0,8 mm, tilpasses bredde på beslag og avstand mellom skjøter – buler og svanker skal unngås. |
Underlag: | Utlektet vannfast kryssfiner (merket Exterior) / impregnert trevirke – med tykkelse tilpasset funksjon. Det skal benyttes mellomlegg mot alt impregnert trevirke (for beskyttelse av platene). Under alle skrå og horisontale beslag skal det være underlagspapp. |
Innfesting: | All innfesting skal være skjult og nøye planlagt. |
Tett utførelse: | Beslagene skal sammenføyes slik at det er helt minimale behov for ytterligere tiltak for å oppnå en tett utførelse. |
Skjøting generelt: | Lange beslag skal skjøtes slik at de kan oppta temperaturbevegelser - maks. avstand mellom laskeskjøter er 2,4 m, tilpasset fasademodul. Vannbrettbeslag skjøtes minst mulig. Falser skal plasseres symmetrisk eller i forhold til klednings og/eller vindusoppdelingen. Der to flater som er beslått, møtes, skal falsene korrespondere. |
Xxxxxx: | Detaljering av falser og skjøter skal godkjennes av Byggherre. |
Avslutninger: | Alle beslag som avsluttes mot det fri skal ha omslag og dryppkant. |
Vannbrettbeslag: | Skal stikke minimum 70 mm ut fra veggliv, med returbeslag under utkraget del. Beslag skal ha oppbrett og føres opp i spor i underkant karm. I hver ende av beslagene skal de bukkes, slik at endekanter dekkes og ikke synes. |
Gesimsbeslag: | Skal stikke minimum 70 mm ut fra veggliv, med returbeslag under utkraget del. |
Kvalitet: | Skjevheter og unøyaktigheter som er godt synlige vil ikke bli godtatt. |
Det vises for øvrig til SINTEF-Byggforsk detaljblad 520.415 Beslag mot nedbør. |
20.1.14 - Dører
Dørene skal tilpasses funksjon, dimensjon, utseende, materiale, farge etc. For endelig utførelse skal de aktuelle lyd-, brann- og sikkerhetskrav o.l. legges til grunn.
Totalentreprenøren skal utarbeide komplette dørskjema (for både innvendige dører og ytterdører) som del av sin prosjektering og som underlag for den fremtidige FDV-dokumentasjon. Alle skjema og lister/planer skal godkjennes av Byggherren.
Lås og beslag for dører
Lås og beslag skal generelt være av god kvalitet og godkjent iht. FG’s regelverk. Det skal være et enhetlig beslagsystem for prosjektet tilpasset eksisterende sykehus. Beslagsystemet skal fremtre som helhetlig og gjennomprøvd både med hensyn til design og materialbruk og skal ivareta alle funksjonskrav.
Beslagsløsninger må detaljprosjekteres og spesifiseres pr. dørnummer i egen dør- og beslagsliste. Med dette som grunnlag, må grensesnittene mellom dørprodusent, elektroinstallatør og beslagsleverandør avklares i god tid før utførelse. Det presiseres at Totalentreprenøren skal ha ansvar for at det er samsvar mellom brann/lydkrav og beskrevet beslag. Ved endringer skal Totalentreprenøren kontinuerlig korrigere beslagslisten.
Dørvridere og skilt leveres i AISI 316L syrefast børstet stål med nålelager. Utstyr som benyttes skal oppfylle krav i ht. NS-EN 1906. Dører skal generelt leveres med sylinderlås og låssystem.
Låssystemet skal være basert på patenterte systemkomponenter. Låssylindre skal oppfylle krav i ht. NS-EN 1303. Det må nærmere avklares omfang og typer, samt koordinering med adgangskontrollanlegg, med tilhørende soner. Interne dører med låskrav leveres med låsenhet minimum klasse 2 iht. NS 3620. Alle skalldører skal ha FG-godkjent lås iht. sikkerhetsforskrift klasse B1 eller B2. Dører uten låsekrav leveres med låskasser tilpasset låssylindre type Assa eller TrioVing, og blindskilt. Toalettdører leveres med toalettskilt, rødt/hvitt, godt synlig.
Dersom ikke annet er sagt, skal alle beslag utføres med fabrikkens standard utvalg i børstet rustfritt stål av type Randi eller av tilsvarende kvalitet.
Alle dører i rømningsveier skal utstyres med innvendige panikkbeslag og automatisk dørlukker.
NB! UU-krav: Dører som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N.
Dørautomatikk
Det skal medtas kortlesere, automatiske døråpnere og dørholder-magneter i nødvendig omfang, i utvendige og innvendige dører.
Antall dører med automatisk åpning:
• slagdører: 31 stk
• skyvedører: 5 stk
• dører på magnet: 21 stk
• alle dører til pasientrom skal leveres med motor og albuebryter
Det forutsettes TS1000 eller tilsvarende system for kortleser på medisinrom og andre rom med behov for adgangskontroll - tilpasses eksisterende system.
Ytterdører i inngangspartier skal ha dørautomatikk (styrt både fra innside og utside), og skal derfor leveres med rør for kabler i karmer og dørblad (rørene skal ha diameter minst 10 mm og runde sveisede bend) og låsbrønner og brønner for elektroniske sluttstykker. Brønnene skal være dimensjonert for tilkopling bak utstyret uten at kabler blir liggende i klem.
Elektroniske låser på dører i rømningsveier skal tilkoples brannsentral og lokal nødbryter for å sikre at de går i ulåst stilling i rømningssituasjon. Låsene skal åpne også ved stort listetrykk på dørene.
På dører i adkomstveier og på tunge dører benyttes automatiske døråpnere som må være stillegående og driftssikre og ha nødvendig kapasitet og funksjonsvalg for sin lokalisering. Dørautomatikken må ha justeringsmuligheter for åpnings- og lukkefunksjon og vil inngå som del av en komplett dør- og beslagsløsning og skal tilkoples adgangskontroll og brannalarm samt passive eller aktive impulsgivere. Utstyr som benyttes skal oppfylle krav i ht. NS-EN 1154/1155/1158.
Adgangskontroll
Alle dører og porter på bakkeplan skal ha adgangskontroll og tidsstyring på låssystemet.
Dører med adgangskontroll skal generelt utstyres med kraftige elektriske sluttstykker (STEP 60 eller SOLIUD 5331) med omvendt funksjon (låst med spenning). Alternativt kan det benyttes solenoidlås (ABLOY EL582).
20.1.15 - Innvendige beslag
Innvendige beslag skal etableres der det bidrar til en funksjonell og estetisk riktig løsning for overgangen mellom bygningsdeler.
20.1.16 - Innvendig listverk, foringer, overganger, sokler ol.
Innvendige beslag skal etableres der det bidrar til en funksjonell og estetisk riktig løsning for overgangen mellom bygningsdeler.
Listverk generelt: | Skal gjæres i innvendige og utvendige hjørner. |
Foringer: | MDF – ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Vindusutforinger, ved bruk av aluminiumsvinduer, skal settes i et overgangsprofil i aluminium. |
Gerikter: | 12 x 58 mm uprofilert heltre eller MDF - ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Hjørner skal gjæres. |
Gulvlister: | 15 x 45 mm eik, ferdig lakkert fra fabrikk. Hjørner skal gjæres. Vinylgulv skal utføres med hulkil og ca 100 mm oppbrett mot vegger. |
Sokkel: | 50 mm i samme materiale som gulvflis der det ikke er fliser på vegg. |
Fuge vegg-gulv: | Fuges med elastisk fugemasse der gulvet kun er malt. |
Fuge mellom ulike belegg: | I overgang mellom ulike belegg skal det legges overgangslist av børstet rustfritt stål. |
Hjørnebeskyttelse på vegg: | Utstikkende hjørner i korridorer og spesielt utsatte områder skal utføres med utenpåliggende hjørnebeskyttelse i rustfritt børstet stål (vinkel ca 50 x 50 mm, tilpasset hjørnets form) til høyde 1,5 m, solid innfesting. Dette gjelder også alle søyler og andre konstruksjoner med utsatt plassering. |
20.1.17 - Materialkombinasjon
Materialer skal ikke kombineres slik at galvanisk korrosjon eller andre materialreaksjoner oppstår.
Direkte kontakt mellom "vanlig" stål og aluminium tillates ikke. Der aluminium skal monteres mot stål, skal det legges foringer/skiver av aldringsbestandig kunststoffmateriale av polyamid, neopren el. tilsvarende, med tykkelse min. 1,2 mm. Det skal benyttes syrefaste forbindelsesmidler i stål.
20.1.18 - Hovedinngang
Valgt dørsystem/inngangsparti skal eliminere problemer med trekk fra hovedinngangen. Bevegelseshemmede skal kunne bruke hovedinngangen. Løsningen skal muliggjøre inntransport av større gjenstander gjennom hoveddør, alternativt annen ytterdør.
20.1.19 – dRofus romdatabase
Totalentreprenøren med sin arkitekt skal benytte dRofus romdatabase i sin planlegging. Databasen skal overleveres som en del av FDV dokumentasjonen. Byggherren vil dekke lisenskostnader og behov for opplæring. Se xxx.xXxxxx.xx.
20.1.20 - Tilpasning for ventilasjon
Alle rister i fm. ventilasjonssystem ol. er beskrevet i RIV-kapitlet, mens alle tilpasninger i vegg og tak for innpassing av rister skal medtas her.
20.1.21 - Bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske anlegg
De bygningsmessige hjelpearbeider (inkl. lyd- og branntetting) skal utføres etter de samme kvalitetskrav som de øvrige bygningsmessige arbeidene. Arbeidene er forutsatt utført i overensstemmelse med NS 3420 og andre gjeldende standarder.
Alle kabler og rørføringer skal om mulig være skjult i vegger og dekker/tak, der det benyttes innfelte bokser (med unntak av underordnede rom som garasje og tekniske rom).
Entreprenørens tilbud skal inneholde alle nødvendige og påkrevde bygningsmessige hjelpearbeider for de tekniske fag. Dette kan være, men er ikke begrenset til:
• Spikerslag
• Hulltagning
• Brann- og lydtetting
• Forsterkning av bakvegg i alle elektrosjakter med finerplate eller lignende
• Forsterkninger av enhver art
• Etc.
Det skal legges spesiell vekt på en estetisk sett høyverdig innpassing av installasjoner, tablåer osv. ved hovedinngangen og øvrige innganger.
Gjennomføringer som har brannklasse, skal forskriftsmessig skiltes. Det henvises for øvrig til beskrivelser fra RIV og RIE.
20.1.22 - Tilpasninger og reparasjoner i overgang mot eksisterende bygg
I møte med eksisterende bygg G og H må det medtas alle nødvendige tiltak med nye vegger, hulltagninger, reparasjoner , tilpasninger m.m. som er nødvendige for å tilpasse nye konstruksjoner på en god måte mot eksisterende konstruksjoner.
3.1.2 20.2 – Pris 20- Bygning generelt
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.2 21 – GRUNN OG FUNDAMENTER
3.2.1 21.1 - Generelt om tomt og grunnforhold
Tomtene ligger i et område med fallende terreng mot vest. Generelt gjelder at bygg og anlegg skal oppføres uten at det oppstår setninger, dvs. fundamentering til fjell.
Totalentreprenøren overtar prosjektertgrunnlag vedlagt denne forespørselen. Videre prosjektering og ansvarsforhold knyttet til grunn og fundamentering skal ansvarsbelegges iht. gjeldene lover og forskrifter.
3.2.2 21.2 – Bergarbeider
21.2.1 - Orientering bergarbeider
Det er planlagt et nytt korridorbygg langs bygg H, ny gangbro mellom bygg H og bygg G, nytt heishus ved bygg G på ca 300 m2, samt et nytt tverrbygg som skal forbindes bygg H på ca. 5500 m2.
Det må utføres grunnarbeider som avdekning, boring, sprengning, pigging, vaiersaging og sikring tett inntil eksisterende bygg A, bygg H og bygg G. Ingeniørgeologisk kartlegging viser at det er stort
sett berg i dagen eller tynt løsmasselag av fylling, jord og vegetasjon. Det vil hovedsakelig bli arbeider i berg.
Koter på eksisterende bygg er vist på sprengningstegninger. Det er ingen eksisterende tegninger som viser hvordan byggende er fundamentert, men det er nærliggende å tenke seg at byggende er fundamentert på såler med varierende tykkelse lag pukk.
Alle salver må dekkes med tunge skytematter og not. Det skal etableres egne varslingsrutiner for sprengning.
Det er behov for forbolting ved skjæringer mot eksisterende bygninger. Det skal benyttes sømboring eller vaiersaging i området med skjæringer langs eksisterende bygg H.
Det er behov for forbolting ved permanente skjæringer høyere en 3 m. Dette gjelder for skjæringer hvor det ikke skal tilbakefylles mot.
21.2.2 - Geologisk beskrivelse
Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis av prekambrisk alder. Bergets foliasjonssprekker er observert å ha strøkretning ca. NNØ-SSV og fall ca. 30° mot øst. Berget i området er observert å ha med oppsprekkningsgrad på 5-15 sprekker/m3 utenom tettere oppsprukne partier og sprekke- eller svakhetssoner. Partier med tettere oppsprekking kan påtreffes. I dagen er det observert 3 sprekkesett i tillegg til foliasjonssprekker, strøk og fall av disse er vist i tabell under.
Sprekkesett | Strøk | Fall |
1 | N030Ø | Steil |
2 | N120Ø | Steil |
3 | N040Ø | 60-70° mot SV |
21.2.3 - Rensk av bergoverflate
Det vil bli vegetasjonsrydding og rensk av bergoverflate der det skal sprenges/pigges. I områder der det skal utføres boring og sprengning eller eventuelt vaiersaging, renskes det slik at boring og sprengning kan utføres. Vegetasjonsrydding og rensk skal utføres til 1,5 m fra av endelig skjæringskontur.
I områder der det skal støpes direkte på berg skal det renskes for alt løst materiale.
21.2.4 – Forbolting
For å sikre at skjæringer langs Bygg H og ved Bygg G har full stabilitet og at skjæringer høyere en 3 m har full stabilitet under sprengning, skal det forboltes. Dette gjelder permanente skjæringer der det ikke skal tilbakefylles mot. Forboltene skal være kamstålbolter av typen Ø25 mm. Det forutsettes at boltene settes vertikalt 0,5 m bak endelig skjæringskontur med 1 meters mellomrom. Boltene skal gå 1 meter under sprengningsplan. Alle forbolter skal innstøpes og ha stålkvalitet B500NB eller B500NC.
21.2.5 – Sømboring
Det skal sømbores langs konturlinjen ved eksisterende og ny bygg samt vaiersages langs konturlinjen ved ny korridorbygg ved Bygg H. Krav til retningsavvik ved ansett, i forhold til prosjektert søm, er maksimum ± 1 %. Det skal brukes senteravstand 150 mm mellom sømborehull med Ø64 mm borekrone eller med Ø51 mm borekrone. Dersom det skal bores komplett søm, skal forsetning til ladet hullrast (konturhullrasten) innenfor ikke overskride halve forsetning mellom konturhullrasten og den neste rasten i salva.
21.2.6 – Vaiersaging
Det forutsettes vaiersaging i fire skjæringsvegger for ny korridorbygg langs Bygg H av hensyn til vibrasjoner og konturkvalitet. Det bør også vurdere om det er aktuelt å vaiersage for grop for heishus.
21.2.7 – Boring og sprengning med restriksjoner
Ytelsene under kapitel 21 skal være basert på totalentreprenørens egen vurdering av berget. Det forutsettes at totalentreprenøren setter seg grundig inn i dette, og at han har gjort seg kjent med forholdene på stedet.
Totalentreprenøren har det fulle og hele ansvar for å gjøre seg kjent med forhold som medfører restriksjoner for sprengningsarbeidene og at dette er inkludert i prisen. Manglende opplysninger om dette i tilbudsgrunnlaget fritar ikke entreprenøren for ansvar på dette punkt.
Senest 2 uker før sprengningsarbeidene starter, skal totalentreprenøren/sprengningsentreprenøren utarbeide et sprengningsplan i henhold til Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff.
Sammen med sprengningsplanen skal det også lages foreløpige salveplaner. Det skal her klart fremgå hvilke restriksjoner og krav som må settes ved sprengning i nærheten av eksisterende bygg, bebygde områder, konstruksjoner og ferdselsårer. (Dimensjonering av salve, boring tenning og ladning, dekning, varsling og postering). Det skal leveres plan for utplassering av vibrasjonsmålere. Det skal her klart fremgå hvilke tiltak som er tenkt benyttet for å tilfredsstille restriksjoner og krav ved sprengning i nærheten av bygninger og konstruksjoner.
De foreløpige salveplanene skal fortløpende justeres og tilpasses bergforholdene, samt krav fra ytre miljø og lokale arbeidstidsordninger. Endringer skal fremlegges byggherren umiddelbart.
Alle salveplaner skal være signert av bergsprenger før sprengning utføres og være tilgjengelig for byggherren. Hver enkelt salve skal dokumenteres med skriftlig virkelig utført salveplan og -rapport.
Det skal benyttes patronert sprengstoff eller bulksprengstoff. Ved bruk av bulksprengstoff må lademengden kontrolleres fortløpende for å unngå overladning i åpne sprekker. Av sikkerhetshensyn skal det kun benyttes VA-tennere eller ikke elektriske tennere.
Totalentreprenøren skal legge frem prosedyre for geometrisk kontroll. Det kreves rutinemessig dokumentasjon på at arbeidene er korrekt utsatt og at sprengningskonturene er som angitt på tegningene. Slik løpende geometrisk kontroll utføres så tidlig som mulig etter sprengning.
Profileringen utføres med laser eller optisk metode. Byggherren skal varsles slik at han kan være til stede.
Entreprenøren kan benytte meisling/pigging med hydraulisk slaghammer ved utdriving av berg hvor sprengning er beskrevet, dersom dette av miljø-/støyhensyn er akseptabelt
Sprengningsarbeid skal utføres i nærheten av bebyggelse og andre konstruksjoner som kan bli påført skade fra sprengningsarbeidene i form av vibrasjoner, sprut og/eller luftsjokk, og må utføres med spesiell forsiktighet for å unngå at slik skade forekommer.
Forhold vedrørende Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) skal gis meget høy prioritet.
For oppsamling av støv fra bormaskiner skal entreprenøren alltid benytte støvavskillere eller vannspyling. Dette gjelder for så vel håndholdte maskiner som for borrigger. Alle bormaskiner skal være støydempede. Alle kompressorer skal være støydempede eller plassert i støyisolert hus.
Enkelte bergknøler tillates å stikke maksimum 0,15 m innenfor prosjektert kontur.
21.2.8 – Dekking
Alle salver skal dekkes med tunge dekningsmatter av god kvalitet. Mattene skal ha god overlapp og gå minimum 3 m utenfor ytterste hullrad. Mattene skal bindes sammen med vaier eller kjetting og forankres til fast berg. I tillegg til tunge dekningsmatter skal alle salver dekkes med not, disse skal også forankres til fast berg. Salvesprut aksepteres ikke.
21.2.9 – Varsling
Det skal i samråd med byggherre etableres spesielle faste tidsromer på dagen hvor det er lov å sprenge salve. Alle salver skal varsles med godt hørbar sirene. Det varsles med korte støt før sprengning og et langt støt etter sprengning.
Entreprenøren skal sørge for at signalenes betydning gjøres kjent i nabolaget (brev/oppslag).
Totalentreprenøren skal i samarbeid med byggherren lage prosedyre for evakueringsrutiner og sørge for at disse blir etterfulgt.
21.2.10 – Sikring
Totalentreprenøren er ansvarlig for arbeidssikkerheten for eget og andres mannskap som har adgang til anlegget i hele byggetiden samt omfang og metoder for permanent sikring. Det tas sikte på at arbeidssikringen i størst mulig utstrekning skal inngå som en del av den permanente sikringen.
Entreprenøren skal legge frem prosedyre for fastlegging av arbeidssikring og registrering av den utførete sikring.
Rensk og sikring skal kunne utføres i alle aktuelle høyder.
Sluttrensk og sikring må sees i sammenheng med sprengning av skjæringer og groper. Det blir skjæringsvegger i berg fra 0 – 3,5 m.
21.2.11 – Bolter til sikring av xxxx
Både arbeidssikring og permanent sikring skal utføres med fullt innstøpte, varmforsinkete og pulverlakkerte bolter. Bergsikringsbolter skal monteres med gjenget parti, skive, halvkule og mutter. Bergsikrings bolter skal kunne settes i alle retninger. Boltene skal være av diameter Ø20 mm og være tilgjengelige i lengder: 1,5 m, 2,4 m, 3 m og 4 m.
Fullt innstøpte bolter med plate inkluderer tiltrekking med minimum 5 kN, maksimum 10 kN, etter at mørtelen er herdet.
For fullt innstøpte bolter spyles borhullene omhyggelig og fylles med sementmørtel med et gyseapparat som tillater benyttet stiv mørtel. Boltene skal sikres mot bevegelse i herdetiden. Ved oppdrettede bolter skal mørtelen sikres mot å sige ut.
21.2.12 – Bergbånd og steinsprangsnett
Ved bruk av bergbånd skal disse festes i sikringsbolter.
Det kan avdekkes områder med xxxxxxxxxx xxxx der det kan være aktuelt å bruke steinsprangnett. Steinsprangnett skal festes og sys sammen etter produsentens anvisning.
Det skal være mulig å feste bergbånd tett mot skjæringsvegg i mellom sikringsbolter med festebolter.
21.2.13 – Bygningsregistreringer – Rystelsesmålinger
Totalentreprenøren skal utføre bygningsregistreringer av nabobygg før arbeidene startes opp. Totalentreprenøren skal fremlegge forslag til hvilke bygg som skal registreres før oppstart.
Registreringene skal dokumenteres med bilder og video. Alle kostnader forbundet med besiktigelsen skal være inkludert i tilbudet. Byggherren skal innkalles til å ha rett til å delta ved besiktigelser.
Totalentreprenøren skal etablere et program for rystelsesmålinger på nabobebyggelsen. Rystelsesgrenser er fastsatt i henhold til standard NS 8141:2001
21.2.14 – Vibrasjonsgrenser
Vibrasjonsgrensene er satt i henhold til standard NS 8141:2001 med bakgrunn i de forholdene vi vet per dato. Det blir Sunnaas sykehus bygg H og G som vil være styrende for sprengningen (korridor og nytt heishus). I henhold til NS 8141:2001 vil følgende grenser (toppverdier) gjelder for sprengningsarbeider ved anlegget:
Sunnås sykehus: svingehastighet 35 mm/s. Boliger: svingehastighet 35 mm/s.
21.2.15 – Vurdering av stabilitet på vei ved dam
Totalentreprenøren må vurdere bæreevne av veien Håkonkastet ved dam sør for nytt tverrbygg. Det kan være aktuelt med grunnboringer i dette området. Det er usikkert om eksisterende vei er dimensjonert for tungtrafikk. Totalentreprenøren må forutsette og gjøre tiltak slik at veien tåler kjøring av tungtrafikk.
21.2.16 – Xxxxxx og sikkerhet
Entreprenøren er ansvarlig for at bergarbeidene skjer i samsvar med Eksplosivforskriften. Entreprenøren skal for øvrig rette seg etter alle offentlige lover, forskrifter og påbud. Det vises spesielt til Arbeidsmiljøloven, Byggherreforskriften og Bergarbeidsforskriften. Det vises også til krav i forbindelse med støv, tilsøling av offentlig vegnett, utslipp av vann fra byggegrop i offentlig ledningsnett. Stans i arbeidene som skyldes brudd på offentlige lover og forskrifter, er entreprenørens ansvar.
Utførende bergsprenger skal ha gyldig Bergsprengerssertifikat.
Den som transporterer sprengstoff og tennmidler, må ha gyldig ADR-bevis.
Bil som brukes til transport av sprengstoff og tennmidler, må ha gyldig ADR-godkjenning.
Entreprenøren må senest ved kontraktsinngåelse legge fram dokumentasjon på at nødvendige ansvarsforsikringer er tegnet.
Entreprenøren må senest ved kontraktsinngåelse legge fram dokumentasjon på at nødvendige ansvarsforsikringer er tegnet.
Entreprenøren må som en del av sin HMS-planlegging, utføre selvstendige risikovurderinger i forbindelse med sprengningsarbeidene o foreslå begrensende tiltak. Planen skal foreligge før sprengningarbeidene begynner.
Det settes krav om at navngivelse av bergsprengningsentreprenør i tilbudet. Det kreves at bergsprengningsentreprenøren, hvis underentreprenør, stiller opp i oppstartsmøte.
3.2.3 21.3 – Klargjøring av byggetomt
Før byggearbeidene påstartes skal det utføres rivning av eksisterende bygningskonstruksjoner inkl. fundamenter og evt. andre tilhørende installasjoner i grunnen. For omfang av jobben se tegninger fra ARK, RIB. Entreprenøren er selv ansvarlig for å gjøre nødvendig kartlegginger slik at man kan forsikre seg om at eksisterende ledning og rørnett i grunnen ikke ødelegges, og evt. omlegging skal være inkl. i dette tilbudet.
Det skal i fase 1 gjøres en del tilpasninger for nytt trapp/heishus mot bygg G. Dette inkl. blant annet rivning av balkong, fjerne teglfasade, samt flere nye utsparinger i eksisterende vegger og dekker. Fase 2 skal det rives ca. 3000 m2 eksisterende bygninger. Dette omhandler blant annet deler av bygg H, korridor og bro til bygg A samt deler av bygg B. I begge fasene skal det av entreprenøren utarbeides nødvendig tiltak for å sikre stabilitet av eksisterende konstruksjoner, og midlertidige klimakonstruksjoner i rivesnitt. De midlertidige konstruksjonene skal tilfredsstille kravene om brann, akustikk og bygningsfysikk.
Bygningene er fra 1950 og 1970 årene og det må påregnes store forekomster av rivningsavfall som må spesialbehandles, Se vedlagt miljøsaneringsbeskrivelse.
3.2.4 21.4 – Grunnarbeider bygg og tekniske anlegg
Det skal medtas alle grave- og fjellarbeider på byggetomtene, inkl. arbeider for de tekniske anlegg som VA, EL og fjernvarmerør i grunnen. Entreprenør er selv ansvarlig for å vurdere omfang av masseuttak og massetilførsel. Alle overskuddsmasser transporteres vekk fra tomten til godkjent fyllplass/mottak.
Alle grøfter skal opparbeidelse med stabilt underlag, isolering og nødvendig merking skal være inkl. entreprenørens pris. Takvann og drenering samles opp i lukkede ledningssystemer som føres vekk fra bygget. Likeledes skal drenering rundt bygg ivaretas i nødvendig omfang.
Grunnarbeider omfatter også utomhusarealer som er beskrevet særskilt i kap. 7. Radonforekomster skal kartlegges, og det skal, om påkrevd, utføres nødvendige tiltak som hindrer radoninntrenging fra grunnen.
3.2.5 21.5 – Tilbakefylling og isolering
Det skal inkl. tilbakefylling med drenerende masser inntil kjellervegger og fundamenter, samt et sjikt på min. 200mm drenerende masser under gulv på grunn. Fyllmasser under gulv på grunn og fundamenter legges ut lagvis og komprimeres. Etter ferdigstilt byggearbeider skal utv. overflater tilbakeføres i den stand som de var før byggearbeidene på begynte, eller som vist på tegninger fra landskapsarkitekten.
Isolering under gulv på grunn og randsonsperre gjøres iht. gjeldene lover og forskrifter Fase 2:
På arkitektens tegninger er det vist løsning der det på østsiden av bygget legges dekke mellom fjellskjæring og bygning. Det er opp til totalentreørenøren å velge løsninger som hensyntar byggherrens krav mhp. estetikk. Generelt skal terrenget føres inn til bygningskroppen slik at det ikke noen steder er åpne grøfter eller hull.
Opsjon 1/fase 3:
Over garasjetaket skal det etabler grøntareal. Taket må isoleres med trykksterk isolasjon iht. laster på utvendig dekke. Opparbeiding av utomhusarealer er for øvrig beskrevet under kapittel utomhusanlegg
3.2.6 21.6 – Fundamentering
For fase 1 er fundamenteringsprinsippene vist på vedlagte RIB og ARK tegninger. I grensesnitt mellom fase 1 og 2 kommer det til å utarbeides fundamenter med en størrelse og utforming som gjør det mulig å fundamentere konstruksjonene i fase 2.
I fase 2 og 3 er entreprenør selv ansvarlig for valg av fundamenteringsmetode med utgangspunkt i oppgitt informasjon i geologiskrapport og vedlagte tegninger.
3.2.7 21.7 – Enhetspriser
Fase 1
De angitte enhetspriser skal reguler iht. medgåtte mengder
21.1 Vaiersaging (Saget areal)
Pris……………kr/ m2 Mengde: 150 m2 NOK:………………………
21.2 Sømboring (prosjekter boret lengde)
Pris…………… m Mengde: 400 m NOK:………………………
21.3 Pigging av berg (Prosjektert volum)
Pris……………kr/ m3 Mengde: 160 m3 NOK:………………………
21.4 Sprengning av berg (Prosjektert volum)
Pris……………kr/ m3 Mengde: 200 m3 NOK:………………………
21.5 Xxxxx kompletterende arbeider i henhold til tegninger og beskrivelse
Rundsum: NOK:………………………
3.2.8 21.8 – Pris 21- Grunn og fundamenter
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.3 22 – BÆRESYSTEMER
3.3.1 22.1 - Generelt om bæresystemer
For fase 1 er det i forespørselen vedlagt RIB tegninger som viser de bærende konstruksjonene. Fase 2 og 3 er arkitekttegningene retningsgivende for de bærende konstruksjonene.
Totalentreprenør er ansvarlig for å medta komplette løsninger som tilfredsstiller de krav som er gitt av tegninger og forøvrig dokumenter som er en del av denne kontrakt. Materialer og systemer kan forøvrig velges fritt av entreprenør. Prinsipper for vertikalbæring, som søyler, vegger og dekker skal tilpasses innenfor de bygningselementene som er vist på vedlagt ARK-tegninger, eller i fase 1 RIB- tegninger. Alle endringer utover vedlagt tegningsgrunnlag er å anses som endring på funksjonaliteten, og skal godkjennes av byggherre før utførelse. Vedrørende brannkrav vises til brannteknisk redegjørelse
Hovedløsninger for bæresystemet skal beskrives i tilbud og vil være en del av tildelingskriteriene.
3.3.2 22.2 - Vegger av betong
Det er opp til totalentreprenør å vurdere omfang av betongvegger. Det forutsettes imidlertid at vegger i betong eller leca medtas der lydkrav, brannkrav, fuktbestandighet, eller behov for bærende/avstivende vegger tilsier at det er den beste løsning.
Yttervegger skal utføres i betong som isoleres iht. forskriftskrav. De skal utførelse på en slik måte at man hindrer grunnvann- og fuktinntrengning, og slik at kuldebroer unngås. Diffusjonstettingen skal være kontinuerlig med god tetting (fuging) mellom bygningsdeler.
Alle komponenter skal ha en utførelse som tilfredsstiller de generelle påkjenninger de kan bli utsatt for, i form av laster, klima, støy, brann, slitasje, støt etc.
Alle synlige betongoverflater innvendig i bygget skal støvbindes dersom annet ikke er beskrevet i andre deler av beskrivelsen.
3.3.3 22.3 - Xxxxxx og bjelker
Plassering av søyler skal være som vist på ARK/RIB-tegninger eller monteres skjult i vegger. Pilastere innkasset på vegger aksepteres ikke. Bjelker skal fortrinnsvis skjules i dekke konstruksjonene (dvs. HSQ-bjelker), eller skules av nedhengt himling der det er angitt.
Alle stålkonstruksjoner skal inkl. detaljer som fot-/topplater, endeplater og nødvendig oppleggsdetaljer.
Evt. avstivinger, randbjelker, bæring for glassfasader, samt forsterkninger for tekniske installasjoner må inkl. i den komplette prisen.
3.3.4 22.4 - Gulv på grunn, xxxxxx og takkonstruksjoner
Entreprenøren står fritt til å velge dekkekonstruksjon som tilfredsstiller krav til belastning, lyd og brann. Som angitt er det entreprenørens ansvar å vurdere om gulv på grunn kan benyttes uten at setninger oppstår, eventuelt om det må etableres selvbærende dekker.
I fase 2 bygges det helt inntil eksisterende bygg H. Det nye bygget er vesentlig høyere enn eksisterende bygning. Dette fører til at eksisterende tak på bygg H må kontrolleres for snøfoning.
Entreprenøren gjøres oppmerksom på at disse snølastene blir svært store, og at det må påregnes et nytt tak som spenner over eksisterende tak. Nytt tak inkl. nye gesims skal ikke bygge mer 1,0m over eksisterende tak. De eksisterende vertikalbærende elementene i bygget antas ikke å ha tilstrekkelig kapasitet for å bære tilleggslasten fra snøfoning og nye konstruksjonene. Så langt det er mulig skal nytt vertikalbæresystem skjules i eksisterende vegger eller monteres vedsiden av eksisterende søyler. Ved pasientrommene kan det være aktuelt å montere nytt bæresystem som går igjennom eksisterende terrasse (utenfor eksisterende klimavegg). Totalentreprenøren skal fremlegge plan som viser nytt bæresystem og gjennomføringsmodell som skal godkjenning hos byggherren. Det skal påregnes i tilbudet at byggherren har kommentarer som skal entreprenøren kostnadsfritt skal hensyna.
I alle gulv skal det hensyntas evt. oppdeling for å unngå riss. Mot alle tilslutninger som vegger, søyler og eller tilstøtende konstruksjoner skal det legges nødvendig spalte som fuges. Alle fuger skal utformes som tett og bestandige.
Totalentreprenøren gjøres oppmerksom på at det er forutsatt slisser/fuger i gulv for å ivareta krav til trinnlyd sideveis. Mellom gymsal og pasientrom er det forutsatt dobbelt bæresystem for å ivareta akustiske krav.
Der hvor arkitekt har angitt oppforede eller nedsenkede gulv skal dette hensyntas slik at høydeforskjeller i de ferdige flatene unngås. Fotskraperister skal medtas foran alle innganger. Det skal også hensyntas innstøping av varmerør og evt. innstøping av kabler/rør som beskrevet under VVS-/EL-kapitler.
Generelt skal alle gruber utformes som vanntette konstruksjoner.
Alle synlige betongoverflater innvendig i bygget skal støvbindes dersom annet ikke er beskrevet i andre deler av beskrivelsen.
3.3.5 22.5 – Enhetspriser
Fase 1
De angitte enhetspriser skal reguler iht. medgåtte mengder, iht. vedlagte RIB-tegninger
22.1 Forskaling av vertikale flater (vegger og grunnmur)
Pris……………kr/ m2 Mengde: 1200 m2 NOK:………………………
22.2 Betongkonstruksjoner
Pris……………kr/ m3 Mengde: 270 m3 NOK:………………………
22.3 Armering av betongkonstruksjoner
Pris……………kr/ kg Mengde: 21 500 kg NOK:………………………
22.4 Stålkonstruksjoner (Søyler, bjelker inkl. fotplater og knutepkt. plater) Pris……………kr/ kg Mengde: 3700 kg NOK:………………………
22.5 Stålkonstruksjoner (fagverksbru)
Pris……………kr/ kg Mengde: 4200 kg NOK:………………………
22.6 Xxxxx kompletterende arbeider i henhold til tegninger og beskrivelse
Rundsum: NOK:………………………
3.3.6 22.6 – Pris 22- Bæresystemer
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.4 23 – YTTERVEGGER
3.4.1 23.1 - Funksjonskrav
Generelle krav til yttervegger
Det skal leveres ferdige, komplette yttervegger som tilfredsstiller alle krav i beskrivelse, samt relevante krav i gjeldende regelverk, bransjenormer m.m. Alle krav til brann, lyd, sikkerhet, tetthet, isolasjon m.m. skal tilfredsstilles innenfor konstruksjonene slik de er vist. Det vises også til generelle funksjonskrav angitt under pkt. 20.
Fasadetyper
Fasadene har i hovedsak fire ulike typer utførelse.
• Betong sandwichelement fasader
Gjelder alle hovedfasader.
• Klimavegger med gjennomfargede fibersementplater
Gjelder forbindelsesgang/korridor/tilbygg til hus G.
• Isolert påforing på betong med kledning av gjennomfargede fibersementplater
Gjelder heissjakt, hus G.
• Glassfasader/glassfelt
Gjelder felt i fasade vest og felt i forbindelsesgang.
Tegningsunderlag
Yttervegger er vist på fasadetegninger og på prinsippdetaljer. Det er imidlertid tilbyders ansvar å vurdere/prissette de nødvendige arbeider som kreves for å oppnå de beskrevne kvaliteter i yttervegg uavhengig av tegningene.
Toleransekrav
For alle kledningselementer og -installasjoner i fasadene gjelder spesielle krav til produksjons- og byggtoleranser i tillegg til generelle toleransekrav. Det stilles strenge krav til selve elementenes presisjon som produsert i fabrikk/ verksted, tilpasning/ overgang mot tilstøtende fasadeelementer/profilsystem og innbyrdes posisjonsavvik innenfor sammenhengende fasadepartier. For betongelementfasadene gjelder toleranseklasse A iht. NS-EN 14992.
Overflater / Utseende
For alle kledningselementer og -installasjoner i fasadene gjelder at elementenes ferdige, synlige overflater skal være helt fri for synlige skader, riper, bulker e.l. oppstått i produksjons- eller montasjeprosessen (selv om skadene er innenfor de toleransekravene som er angitt over for målriktighet).
Innfesting
For alle fasadeelement og –profiler gjelder at det skal være skjult innfesting til bakenforliggende
konstruksjon (/klimavegg).
Prøvefelt
Se eget pkt i kap. 20. Prøvefelt skal godkjennes av Byggherre og danner referanse for videre utførelser.
Funksjonskrav
Det vises til funksjonskrav angitt i kap. LW3 i NS3420 for betongelementfasader. Krav i NS-EN 14992 skal legges til grunn. Vinduer, dører og glassfasader skal tilfredsstille generelle krav iht. Norsk Dør- og vinduskontroll (NDVK).
Konstruksjonene som helhet skal tilfredsstille krav til brann, lyd og sikkerhet.
NS 3510:2006 regulerer bruken av sikkerhetsklasser og bruddmønster for dører / sidefelt og vinduer. Glass i vinduer og glassfelt som er ubeskyttet og lavere enn 0,8 m over gulv skal være utført med sikkerhetsglass på begge sider - med min. motstandsklasse 2 i ht. NS 3510:2006. Glass i dører og sidefelt til dører skal ha sikkerhetsglass til full høyde (minimum motstandsklasse 2). Alt glass i fasade og utenpåliggende konstruksjoner med glass skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for sikkerhet.
Isolèrglassruter
Vinduer og glassfasader skal leveres med 3-lags energiglass. Det ønskes glass som er så fargenøytrale som mulig. Byggherren skal forelegges prøver på aktuelle glasstyper for godkjenning.
Solutsatte vinduer/glassfasader skal utføres med glass med solkontrollerende egenskaper. Glasset i kombinasjon med innvendig solavskjerming med Multifilm eller likeverdig skal ivareta ønske om utsyn selv om rullegardiner (Multifilm eller tilsv.) er nede.
Det vises til ”Energiteknisk premissnotat”, Vedlegg B, Bilag 5, for krav til glass og dokumentasjonskrav. Se også pkt. 20.1.02 angående krav til gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2 %.
Lyd-, brann- og/eller sikkerhetsglass leveres der det er nødvendig – disse skal tilfredsstille samme krav til U-verdi, farge, lystransmisjon, refleksjon, solfaktor ol. som glasset for øvrig. Alt glass skal være egnet for angitte bruksområder og ha produktdokumentasjon iht. Sintef Byggforsk teknisk godkjenning, produktsertifisering eller tilsvarende.
Krav til glasset
Alt glass skal være uten synlige bølger eller ujevnheter.
Belegg skal være klare og fargenøytrale. Det skal benyttes 1. klasses floatglass.
For 2- og 3-lags glass skal rutene være dobbelt forseglet.
Lystransmisjon: ≥ 67 %
Total solfaktor: ≤ 0,15 (glass + solavskjermende film/rullegardin)
Konstruksjoner
Galvanisk tæring ved forbindelse mellom forskjellige metaller skal unngås.
Garantier
Glassrutene skal leveres med minimum 15 års garanti mot lekkasjer i forseglingen og mot brudd og riss pga spenninger ved normal bruk, samt med hensyn til funksjonskravene. Garantien skal inkludere alt arbeid og hjelpemateriell.
3.4.2 23.2 - Elementer i yttervegger
Det vises til fasadetegninger, snitt og detaljer.
23.2.1 - Betong sandwichelement fasader
Kfr. fasadetegninger og tegn. A-3-I-10, -20, -30.
Generelt
Elementene skal leveres med utvendig side i hvit betong med hvit, marmor tilslag. Fuger skal utføres i farge som betongelementene. Ferdig monterte fasadeelement skal tilfredsstille krav til U- verdi og tetthet, som angitt.
Elementene skal støpes med ytre vange nederst mot stålforskaling. Innsiden av indre vange skal være stålglattet, klar til sparkling og maling. Ytre vange skal støpes med hvit sement og marmor tilslag, dvs hvit betong med et mønster som vist på tegning. Ytre vange og indre vange skal tilpasses tilstøtende konstruksjoner både vertikalt og horisontalt. Alle utsparinger til vinduer og dører skal inkluderes i enhetsprisen. Alle hjørner skal være rette (uten trekantlist). Alle utvendige hjørner skal være massive, dvs. ikke skjøt i hjørnet. Ytre vange skal støpes rundt hjørner.
Vedlikeholdssystem
Betongelementene skal leveres ferdig impregnert med en silikatbasert impregnering. (Første strøk på fabrikk, andre strøk etter impregneringsleverandørens anvisninger). Vedlikeholdsprogram for estetikk, vannavvisning, antitagging og reparasjon skal medfølge tilbudet. Programmet skal tilpasses de forskjellige overflatene.
Standarder, utførelse m.v.
Elementarbeidene skal utføres i overensstemmelse med NS 3420 og NS 3473, med de deri henviste relevante norske standarder. BLF "Betongelementboken" skal også legges til grunn.
Belastninger
Fasadeelementene skal dimensjoneres etter angitte belastningskrav for de ulike fasadene.
Lastene skal fastsettes iflg. NS 3490 2. utgave, NS 3491-1, NS 3491-3 og NS 3491-4, med gjeldende endringsblad.
Produksjon og kontroll
Produksjonskontrollen skal følge reglene i NS 3420. Byggherren skal ha anledning til å ta stikkprøver av betongen, samt gjennomgå fabrikkens protokoller. Videre forbeholder byggherren seg retten til å godkjenne leveransene før transport fra fabrikken. Se ”Energiteknisk premissnotat” Vedlegg B, Bilag 5 for krav til energiytelse og dokumentasjon av U-verdi.
Lagring
Det skal foretas forsvarlig lagring og nødvendig tildekking på fabrikken såvel som på byggeplassen. All nødvendig tildekking er entreprenørens ansvar frem til overtakelse.
Montasje
Prisen på elementene skal inkludere komplett montering. I monteringen skal også inngå alt sveisearbeid, fastinjisering, fastbolting, løse fester og alle justeringer. Montasjearbeidene må planlegges nøye, og detaljert fremdrift må forelegges Byggherren i god tid før montasjestart.
Fuger
Fuging og tetning mellom betongelementene skal utføres iht. Sintef Byggforsk byggdetaljblad 523.621. Det skal benyttes 2-trinns utvendig tetning. Fugemassen skal være polyuretan- eller silikonbasert og ha god vedheft til betongen. Vedheft opparbeides ved at betongflaten primes. Farge på fugen skal være tilpasset betongfargen, og skal inngå som en del av prøvene. Farge oppgis av byggherren.
Dersom tettelister utføres i neopren må de ha varige elastiske egenskaper i det aktuelle temperaturområdet. Bunnfyllingsmaterialer utføres med skumlister av neopren e.l. og må ikke være kapillærsugende.
23.2.2 - Yttervegger korridor/tilbygg hus G
Nye vegger i forbindelsesgang / tilbygg hus G skal bygges opp med klimavegger som kles utvendig med gjennomfargede fibersementplater.
Det forutsettes følgende oppbygging (fra innside):
• 13 mm gipsplate
• 12 mm kryssfiner/OSB
• ca 50 mm bindingsverk/utlekting, isolert
• 0,15 mm PE-folie (dampsperre)
• bindingsverk, isolert iht. forskriftskrav
• 9 mm GUX eller tilsvarende
• Utlekting
• ca 8-12 mm gjennomfargede fibersementplater, type Cembrit Zenit eller likeverdig Utlekting og montasje av plater iht. leverandørens anvisninger.
23.2.3 - Yttervegger heissjakt, hus G
Heissjakt, ca akse 9-10, hus G, skal isoleres og kles utvendig på underlag av betongvegger. Det forutsettes følgende oppbygging (på underlag av betongvegger):
• 250 mm bindingsverk på betong
• 250 mm mineralullisolasjon
• 9 mm GUX eller tilsvarende
• utlekting
• ca 8-12 mm gjennomfargede fibersementplater, type Cembrit Zenit eller likeverdig Utlekting og montasje av plater iht. leverandørens anvisninger.
23.2.4 - Glassfasader
Gjelder glassfasader mot vest; mot teamkontorer, mot trapperom, og mot etasjerepos ved heiser og hovedtrapp. Utføres som glassfelt i glass/aluminium, type Schüco FW 50 eller likeverdig, med solkontrollerende glass. Aluminiumsprofiler skal leveres i fargekode som benyttet på tilsvarende eksisterende glassfelt i bygg H. Felt foran dekkeforkanter skal leveres med farget (foliert) eller emaljert glass. Fargeprøver skal forelegges Byggherre/arkitekt for godkjenning.
23.2.5 - Glassfelt, forbindelsesgang
I forbindelsesgang skal det medtas glassfelt i glass/aluminium iht. tegninger. Utføres som glassfelt i glass/aluminium, type Schüco FW 50 eller likeverdig, med solkontrollerende glass.
Aluminiumsprofiler skal leveres i fargekode som benyttet på tilsvarende eksisterende glassfelt i bygg H.
NB! Gangbro til bygg G skal røykventileres. Kfr. for øvrig brannrapport.
23.2.6 - Vinduer
Kfr. fasadetegninger. Vinduer skal leveres som trevinduer med utvendig aluminiumsmantling. Vinduene leveres ferdig overflatebehandlet. Hvitmalt på innsiden, kfr. byggherre/arkitekt for fargekode. Utside skal leveres i samme fargekode som vinduer i eksisterende bygg H.
23.2.7 - Dører
Det vises generelt til punkt 20.1.13.
Xxxxxxxx: (Xxxxx og overflate på alle dører avgjøres av Xxxxxxxxx / arkitekt.)
• Hovedinnganger, plan U1 og plan 1: 2 sett automatiske skyvedører, type Dorma el. tilsvarende, glass og aluminium, tilpasset fasade. Kortleser til ytterste dører. Utføres med radarstyrt automatikk på dagtid. Programmeres mot porttelefonanlegget og til adgangskontrollanlegget.
• Dør fra korridor, plan U1: Dobbel, utadslående glassdør for brannrømning. Døren skal utstyres med all nødvendig automatikk og utstyr for forskriftsmessig brannrømning.
• Dører for rømning til terreng. Metall og glassfelt. Utstyrt for brannrømning. Brannklasse Ei30. Fri bredde på dører, min. 120 cm.
Alle dimensjoner/funksjoner iht. plan- og fasadetegninger.
Ytterdører skal ha justerbare blad-hengsler, min. 3 stk pr. dør. Splinthengsler godtas ikke.
Tilpasning for HC
Dører i inngangspartier skal tilpasses for rullestolbrukere og være terskelfrie. Stolper for åpningsknapper/calling skal settes opp, dersom det ikke finnes naturlig plassering på nærliggende vegg.
Inngangspartier
Dørene skal ha håndtak i god kvalitet. For slagdører skal det medtas sparkeplater der dette er nødvendig.
Det skal settes av plass til lysskilt og oversiktstavle i forbindelse med hovedinngangsdører.
23.2.8 - Opsjon. Port til garasje
Utvendig port til garasje skal utføres som isolert leddheiseport, type Crawford 542, el. tilsvarende med motorstyring som skal koples til adgangskontrollsystemet. Port skal ha fjernstyring. Fri åpning/høyde = min. 230 cm. Inkl. porttelefon.
23.2.9 - Innvendig solavskjerming
Se også pkt. 23.1
Solavskjerming forutsettes løst som en kombinasjon av glass med solkontrollegenskaper og innvendig, automatisk, motorisert solavskjerming med Multifilm rullsystem eller likeverdig.
Rullsystem:
Systembredde: leveres i forskjellige bredder, tilpasset vindu/glassfelt/fasade inndeling Fabrikat: Multifilm eller likeverdig (xxx.xxxxxxxxx.xx)
Montasje:
Rullsystem i faste skinner. Monteres innside vinduer/glassfelt iht. leverandørens anvisninger.
Solavskjermingsduk:
Material: 3-lags, polyesterbasert
Solar refleksjonsgrad: se krav angitt i RIEN01 – Energiteknisk premissnotat Fabrikat: Multifilm eller likeverdig
Sentralutstyr for solavskjermingen skal inkluderes her.
Det skal inkluderes en fysisk test av innvendig solavskjerming, montert i Fysio sal + hos Inge. Kfr. Byggherren for tidspunkt for montasje/test.
23.2.10 - Utvendig solavskjerming
Det skal medtas utvendig solavskjerming med persienner på alle pasientrom, kontorer, bro til bygg G, og store glassfasader mot sør og vest. Automatisk styring – tid (astrour), sol, vind. Det skal i tillegg være mulighet for manuell overstyring i alle pasientrom, kontorer og glassfasader.
Leveres komplett med automatikk/sentral.
Utføres som elektrisk styrte persienner med føringsskinner. Alle aluminiumsdeler pulverlakkeres i RAL. Alle innfestingsdeler (skruer osv.) i rustfritt stål. Evt. synlige skruer fordeles symmetrisk og med jevne avstander.
Lameller:
• Profilbredde ca. 80 mm
• Lameller med ombøyde kanter
• Ikke perforert
• Føres i skinner
• Overflate pulverlakkeres
Alle farger og glansgrader av lakkerte overflater velges av Byggherre. Farge av evt. kunststoffdeler og snorer for lamellprofiler velges av Byggherre ut fra produsentens kolleksjon.
Det skal tilstrebes en skjult løsning for både lamellpakke i full oppheiset tilstand og de vertikale føringsskinner.
Persiennesystem: Warema eller tilsvarende.
23.2.11 - Gjenoppbygging av yttervegger/tak i rivesnitt
Gjenoppbygging av yttervegg/tak mot bygg F etter riving av bygg B.
Det skal medtas gjenoppbygging av gavlvegg mot bygg F etter at bygg B er revet. Utføres med kledning, puss på isolasjon, og bakenforliggende klimavegg. Farge, utseende og utførelse tilsvarende øvrige tilstøtende yttervegger. Gavlveggen skal inneholde 2 stk vinduer som angitt på tegning i farge og utførelse som øvrige eksisterende vinduer i bygg F. Det skal også inkluderes alle nødvendige reparasjoner og suppleringer i overgang mot tak og mot hjørner/tilstøtende yttervegger.
Gjenoppbygging av rivesnitt mot bygg H.
Det skal medtas all gjenoppbygging med farge, utseende og utførelse tilsvarende øvrige tilstøtende yttervegger, inklusive alle nødvendige reparasjoner og suppleringer i overgang mot tak og mot hjørner/tilstøtende yttervegger.
3.4.3 33.3 – Pris 23- Yttervegger
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.5 24 – INNERVEGGER
3.5.1 24.1 - Funksjonskrav
Generelle krav
Entreprenøren må ta høyde for evt. teleskopløsninger for å ivareta evt. nedbøyninger. Alle krav til brann, lyd og sikkerhet skal tilfredsstilles. Hulrom i innvendige vegger fylles med mineralull eller tilsvarende for å overholde brann- og funksjonskrav. Det skal medtas innervegger i samsvar med plantegningene.
For brann og lydkrav til vegger, se dokumenter utarbeidet av RIBr og RIA.
3.5.2 24.2 - Elementer innervegger
Det vises til vedlagte tegninger og brann-/lydnotater. Lydnotat, AKU01, angir forslag til veggoppbygginger som tilfredsstiller aktuelle lydkrav.
24.2.1 - Innervegger av betong
Det vises til kap. 22 for innervegger av betong. Innvendig eksponerte vegger i betong skal sparkles og males.
24.2.2 - Murte vegger av lettklinker
Lettklinkervegger skal generelt utføres med 10 mm puss på begge sider som underlag for maling. Det skal ikke benyttes lettklinker med tykkelse under 150 mm. Smyg skal pusses for innfuging av dører. Lettklinkervegger rundt sjakter skal ikke pusses på side mot sjakt.
24.2.3 - Plassbygde lettvegger
Ikke bærende skillevegger utføres prinsipielt som lettvegger med følgende konstruksjon:
• Bindingsverk av trestendere av varierende dimensjon og sammensetning – enkelt forkjøvet eller dobbelt stenderverk. Forsterkning innlegges der det er nødvendig av stabilitets-
/utbøyningshensyn. Vegger med brannkrav og lydkrav skal utføres med bindingsverk av tynnplateprofiler.
• I alle innvendige lettvegger skal hulrom fylles med mineralull eller tilsvarende for å overholde brann- og funksjonskrav
• Gipsplater med forsenkede langkanter på hver side – antall og type avhengig av lyd- og brannkrav samt belastning.
• Plassbygde lettvegger (som ikke skal kles med fliser eller annen kledning) skal sparkles og males.
• Alle ytterhjørner på gipsplater innvendig skal beslås med stålvinkel for innsparkling, inkludert ytterhjørner rundt vinduer, glassfelt og dører.
• Generelt skal det medtas spikerslag/forsterkning i alle vegger for tilfredsstillende innfesting og stabilitet ved montasje av dører og dørutstyr og for montasje av innredninger og utstyr, ett av platelagene på vegg bør være 12 mm OSB.
• Det skal medtas spikerslag i form av min. 12 mm OSB under gipsplater i full vegghøyde for tilfredsstillende innfesting ved montasje av innredning og utstyr til kjøkken.
Vegger i våtrom beregnet på overflate av keramisk flis skal ha ett lag kryssfiner/OSB og ett lag våtromsplater som underlag for flis og for senere innfesting av vegghengt utstyr/innredning.
Toalettvegger må ha plass til konstruksjoner for vegghengt toalettskål samt innebygget sisterne.
24.2.4 - Vegglaminat
Kfr. skjemategning A-4-I_30.
Vegger i korridorer og andre utsatte steder som angitt i romskjema skal utføres med vegglaminat opp til 900 mm ofg. Det skal benyttes vegglaminat type Formica eller likeverdig i tykkelse tilpasset bruksområde. Inkl. fuging med overmalbar elastisk fugemasse i overgang mot overliggende malt veggflate.
Entreprenør oppgir valgt produkt/type: ....................................................................
24.2.5 - Håndleder på vegg (HL)
Kfr. skjemategning A-4-I_30 og plantegninger.
I korridorer skal det iht. romskjema medtas håndleder på vegg, montert 900 mm ofg. Utføres i oljet eik rundstokk, Ø = ca 40 mm, på braketter i rustfritt stål.
I forbindelsesganger, plan U1, skal det medtas håndledere i to høyder, iht. UU-krav.
24.2.6 - Åpen, akustisk spilepanel
Det vises til lydteknisk rapport, AKU01.
Det skal medtas felter med akustisk trekledning på vegger i gymsal. Det forutsettes utlekting, 50 mm mineralullplater kledt med akustikkduk, og spilekledning med ferdig overflatebehandlede spiler i løvtrevirke.
24.2.7 - Keramiske fliser på vegger i toaletter og baderom
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_20, A-4-I_40, A-4-I_50.
I WC, baderom, skyllerom, oppvask m.m. som angitt i romskjema og på skjemategninger skal vegger flissettes med keramiske fliser i høy kvalitet. Type: Vitra Arkitekt eller likeverdig, matt overflate. Farge og overflate skal godkjennes av Byggherre. Formater: 150 x 150 mm. Avklares endelig senere etter avtale med Xxxxxxxxx/arkitekt.
Speil skal monteres innfelt i flisene og i samme liv som flisene. Flis settes til h = 2400 mm.
Leggeplan/flisskjema skal godkjennes av Byggherre før igangsettelse. Ved materialoverganger i underlaget samt i utvendige og innvendige hjørner skal det benyttes en varig elastisk fugemasse tilsatt soppdrepende middel og med farge som den øvrige fugemassen. Det skal benyttes bunnfyllingslist av polypropylen. Fugemassen skal ikke inneholde stoffer som kan virke negativt inn på inneklima. Harde og myke fuger skal tåle sure vaskemidler.
Det skal medtas membraner med type og tykkelse iht. Våtromsnormen.
Fliskledte vegger skal ha toalettutstyr plassert symmetrisk i flismønstre, og fortrinnsvis festet i fugene.
Entreprenør oppgir valgt flis og dimensjon: ....................................................................
24.2.8 - Keramiske fliser over benk/servanter
I medisinrom skal vegger over benk/håndvask flissettes med keramiske fliser i høy kvalitet. Type: Vitra Arkitekt eller likeverdig, matt overflate. Farge og overflate skal godkjennes av Byggherre.
Formater: 150 x 150 mm. Avklares endelig senere etter avtale med Xxxxxxxxx/arkitekt. Høyde flisfelt: ca 0,5 m
24.2.9 - Innvendige dører, porter og luker
Det vises generelt til pkt. 20.1.14.
Samtlige dører skal tilfredsstille xxxxx xxxxx- og lydkrav. Hengsler av god kvalitet (ikke “snap-on”). For dører med adgangskontrollsystem skal det være fastfelt for dette. Der hvor det er dørautomatikk (aut. åpning) skal det være fastfelt plassert slik at rullestolbrukere også kan benytte dette.
• Innvendige dører skal generelt leveres som glatte, med kompakt/massiv kjerne eller kjerne tilpasset brann og lydkrav. Høytrykkslaminat overflate og heltre eik kantlist. Dørbladene skal kantes på 4 sider – min. ramtredimensjon skal være 50 og 65 mm på henholdsvis skyvedører og slagdører. Karmene skal være malt
• Dør fra fellesareal til hovedtrapp i alle etasjer skal leveres som ståldør med glassfelt i full høyde og bredde, brannklasse E30C.
• Dører til toalettrom skal være kompaktdører uten terskel
• Dører til tavlekott: brannkrav EI30., eller terskel med spalte.
• Dører skal leveres med dørvrider av typen “Randi” eller tilsvarende.
• Alle dører skal leveres med dørstopper, ikke montert på vrider.
Ståldører
Ståldører leveres som lakkerte ståldører med rustfri terskel tilrettelagt for transport med vogn. På alle ståldører skal leveres sparkeplater i rustfritt stål – til høyde ca. 400 mm og bredde som dørblad
– på begge sider. Det skal benyttes forsterket karm og solide hengsler. Dørene med brannkrav skal være selvlukkende.
Luker
I alle gjennomgående sjakter skal leveres 2 stk. inspeksjonsluker pr. sjakt. Dimensjon 200 x 200 mm – brannkrav iht. krav til sjaktvegger. Valgfri farge NCS.
Minimumskrav for skalldører
• Daglås: Step sluttstykke med passende låskasse (ikke Trioving Evolution) eller tilsvarende. På dører med stor trafikk som er låst på dagtid benyttes Step 18
• Nattlås: Magnet med min. 500 kg. holdekraft eventuelt motorlås, må kunne styres fra AAK. På dører med stor trafikk, magnet. Magnet kontakt for tilbakemelding.
• Må kunne styres av brannsignal.
• Ha panikkbeslag etter nærmere avtale med Byggherre.
Minimumskrav for innvendige hoveddører og dører fra rømnings/bi-trapper og tilsvarende med AAK
• Solid 70 serie sluttstykke med mikrobryter og passende låskasse (ikke Trioving Evolution).
• Eventuelt solenoidlåskasse med tilbakemelding.
• Magnet kontakt for tilbakemelding.
• Der det er krav til rømning, ha nødåpner med tilbakemelding til AAK og panikkbeslag etter nærmere avtale med Byggherre.
Møteromsdører med AAK
• Solenoidlås med tilbakemelding og magnet kontakt.
• Der det er krav til rømning skal nødåpner med tilbakemelding til AAK og panikkbeslag leveres etter nærmere avtale med Byggherre.
Dørlukkere
Dørlukkere skal ha karmskive og nødvendige justeringsmuligheter for åpnings- og lukkefunksjon. Dørlukkere skal leveres med glideskinner og med integrert dørkoordinator på tofløyede dører.
Utstyr som benyttes skal oppfylle krav i ht NS-EN 1154/1155/1158. Dørlukker skal monteres på brannklassifiserte dører med krav til selvlukking.
24.2.10 - Innvendige glassfelt
Kfr. skjemategning A-4-I_60 og A-4-I_30, A-4-I_40.
Utføres som felt i vegger til dørhøyde eller til h = 2,40 m for sammensatte felt med dører. Det skal benyttes system i heltre med mattlakkert eikefinert overflate, eller evt. aluminium, ferdig lakkert i valgfri fargekode. Xxxxxxxxx og glassfelt med dører skal, i ulike varianter, svare til lyd-, brann- og sikkerhetskrav.
Det skal medtas forsterkning i alle glassfronter slik at nødvendig stabilitet sikres.
Dørblad skal leveres som massivdører med høytrykkslaminat eller med glassfelt integrert i dørbladet, som vist på skjemategning. Dørhøyde = 2100 mm. Det skal medtas lås, basert på systemnøkler. Dørvrider og skilt skal leveres i børstet rustfritt stål. Dører skal utføres uten terskler dersom lyd/brannkrav ikke tilsier noe annet. Ved bruk av terskel skal denne være HC-terskel.
Det skal medtas foliering/kontrastmarkering av glass i format etter avtale med Byggherre og omfang som vist på skjemategninger. Kontrastmerking skal utføres i to nivåer; 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv.
24.2.11 - Xxxxxxxxx, møterom
Mellom rom IU007a og IU007b skal det medtas foldevegg med lab.målt luftlydisolasjon på 46-48 dB, iht lydteknisk premissnotat, AKU01. Utføres som topphengt vegg inkl. overliggende skjørt.
Overflate i høytrykkslaminat i valgfri RAL/NCS fargekode.
3.5.3 24.3 – Pris 24- Innervegger
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.6 25 – DEKKER
3.6.1 25.1 - Funksjonskrav
25.1.1 - Generelt
Alle bærende dekker beskrives under kap. 22. I det følgende beskrives gulvbelegg og himlinger. Det vises generelt til romskjema og himlingsplaner.
25.1.2 - Gulv
Komplett dekkeløsning, inkludert oppforede deler, skal ivareta nødvendige lydkrav og utformes med minimum forplantning av strukturlyd. Lydegenskaper skal dokumenteres for hele dekkekonstruksjonen. Alle materialer skal være bestandige mot de opptredende fysiske og miljømessige påkjenninger. Det forutsettes at det kun blir benyttet miljøvennlige produkter som kan dokumenteres ikke avgir gasser eller lukt som kan påvirke inneklima negativt.
Underlag for belegg
Gulvflater hvorpå det skal legges gulvbelegg, skal tilfredsstille kravene for gjeldende belegg – om nødvendig benyttes selvutjevnende fabrikkfremstilt mørtel/helsparkling. Avrettingsmasser skal være Sintef-sertifiserte og ha så høy fasthet at konstruksjonens forutsatte bruksegenskaper ikke fravikes. All sparkelmasse må dokumentere fravær av helse- og miljøfarlige stoffer.
Gulv skal bygges opp slik at det tar hensyn til varierende tykkelser på gulvbelegg – og slik at alle gulv flukter.
Påstøp
Påstøp skal medtas der det er nødvendig for etablering av fall, legging av membran, istøp av varmerør/varmekabler ol. Se RIV og RIE beskrivelser for legging av varmekabler og varmerør.
Flytende gulv
Konstruksjon for flytende gulv skal medtas der det er behov for ekstra lydisolering/trinnlydsdemping.
Uttørkingstid før gulvlegging
I byggets fremdriftsplan må man ta hensyn til at alle betonggulv som skal ha tette banebelegg får tilstrekkelig uttørkingstid. Dette er spesielt viktig for påstøp og ekstra tykke dekker. Fuktinnholdet skal ikke være høyere enn:
• Generelt: 85 %
• Linoleum/vinyl: 90 %
Gulv med fall til sluk
I rom som krever sluk (slik som baderom, bøttekott, kjøkken, vent.rom, tekn.rom, avfallsrom, varemottak m.m.), skal gulvene ha fall fra vegg til sluk slik at kun begrenset mengde fuktighet blir stående etter vannsøl. Våtrom utføres iht. Våtromsnormen. Fallforhold og detaljer løses i samsvar med materialbruk/overflater.
Membran
Det skal legges membran iht. Våtromsnormen.
Limprodukter
Det skal benyttes lavemitterende vannløselige og løsningsmiddelfrie limprodukter. For valg av lim og utførelse av limarbeid henvises til generelle anvisninger i SINTEF-Byggforsk detaljblad 573.115. Limet skal være tilpasset både underlaget og belegget. Alt belegg skal hellimes – etter limprodusentens anvisning. All gulvlim må dokumentere fravær av helse- og miljøfarlige stoffer. I tillegg må gulvlimets innemiljøegenskaper dokumenteres ihht følgende krav:
1. Utslippsnivå skal 4 uker etter produksjon være lavere enn det som stilles som krav til lavt forurensende materialer i NS-EN15251:2007, Tillegg C, og som er basert på samme målemetode/testmetode som brukes i Emission Classification of Building Materials (M1)
2. Bekrefte fravær av kreft- eller allergiframkallende stoffer (ihht EN 13999-2:2007 – VOC (flyktige organiske forbindelser, EN 13999-3:2007 – Flyktige aldehyder og EN 13999-4:2007 – Flyktige diisocyanater.
Alle gulvflater skal overleveres med ferdig overflatebehandling for bruk. Alle typer belegg skal inkludere tilpasninger for sluk.
25.1.3 - Himlinger
Xxxxxxxxx er vist på himlingsplaner, tegn. A-15-G_1_2_10, A-15-I_0_10, A-15-I_1_10, A-15-I_2_10. Det vises også til akustikknotat (AKU01), vedlegg B.
Alle opphengssystemer skal være av et materiale som ikke korroderer ved normalt inneklima i gjeldende arealer. Oppheng, innfesting, himlingsplater og –elementer skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster fra armatur, ventiler mv.
Alle skjæreflater, tatt på fabrikk eller på byggeplass i forbindelse med tilpasninger skal forsegles. Der isolasjon er påkrevet, skal det kun benyttes forseglet isolasjon. Alle himlinger skal leveres komplett inkludert ev. forsterkningsplater for innfelte installasjoner (lys, ventilasjon etc). Tekniske installasjoner i himling skal fremstå i et velordnet system/ mønster.
Himlinger skal generelt være utformet tette pga innemiljøhensyn.
Himlinger skal utformes helhetlig, inkludert lyskonsept og overgang til yttervegger og innvendige faste og fleksible vegger. Det skal legges stor vekt på den estetiske utformingen, med mest mulig symmetrisk inndeling av profiler, skyggelist ved veggtilslutning etc. Himlingsløsninger skal utformes optimalt i forhold til innemiljø og renhold, inkludert overganger til horisontale flater og mellom forskjellige materialer og komponenter.
Alle innvendige betongflater over himling skal støvbindes og åpen isolasjon skal forsegles. Alle sår i betongflater samt utsparinger forsegles. Eventuell isolasjon skal være forseglet. Ved skjæring av platene skal isolasjonen kantforsegles. Eventuelle kjøleenheter skal integreres i himlingen, slik at ”støvhyller” unngås.
Systemhimlinger
Plater og typer i samsvar med akustiske krav.
Himlingshøyder
Iht. krav til etasjehøyder gitt tidligere.
3.6.2 25.2 - Xxxxxxxxx xxxxxx
Det vises til tegninger og romskjema.
25.2.1 - Vinylbelegg
Beleggets tykkelse skal være min. 2 mm og legges med fjærende underlag der dette er nødvendig for reduksjon av trinnlyd.
Skjøter skal sveises med sveisetråd i samme farge som belegget.
I baderom, WC, og gulv med sluk skal belegget brettes opp mot vegger med hulkil. Høyde oppbrett ca 100 mm. I øvrige rom, for eksempel i korridorer, dagrom og teamkontor, skal det medtas gulvlister i eik, ferdig lakkerte (se for eksempel skjemategn. A-4-I_30).
Xxxxxxxxxx, pasientrom, m.m.:
Produkt: | 2,0 mm homogent vinylbelegg |
Produsent/type: | Tarkett iQ Optima eller likeverdig, rullebredde 2 m |
Farge: | Det forutsettes valgt 3 ulike farger som kan varieres i korridorer og rom. I korridorer skal det forutsettes benyttet 2 farger, dvs. stripe/mønsterlegging i belegget for synshemmede. Kfr. byggherre/ arkitekt for fargekode. |
Sklisikring: | R9 |
Våtrom:
Produkt: | 2,0 mm homogent vinylbelegg |
Produsent/type: | Alt. 1: Tarkett Granit Safe T eller likeverdig, rullebredde 2 m Alt. 2: Tarkett Multisafe – 2,5 mm, eller likeverdig, rullebredde 2 m |
Farge: | Grå. Kfr. byggherre/arkitekt for fargekode |
Sklisikring: | R10 |
IKT-rom, grensesnittrom og EF-rom:
Produkt: | 2,0 mm elektrisk avledende vinylbelegg |
Produsent/type: | Tarkett iQ Granit, iQ Optima eller likeverdig |
Farge: | kfr. byggherre/arkitekt for fargekode |
Sklisikring: | R10 |
Legges iht. leverandørens anvisninger og iht. forskriftskrav for elektrisk avledende belegg. Motstand fra ethvert punkt i gulvbelegget og til jord skal være 1 MS<Rj<10 MS. Jfr. NEK EN 50174-1:2011.
Miljøkrav:
Det må dokumenteres at banebelegget ikke inneholder følgende stoffer: Ftalatene DEHP, BBP, DBP, bisphenol A, bly, brommerte flammehemmere (HBCD, TBBPA) eller mellomkjedede klorparafiner.
Innemiljø: Følgende må dokumenteres:
1. Formaldehyd E1(Testkrav 1)
2. Utslippsnivå skal 4 uker etter produksjon være lavere enn det som stilles som krav til lavt forurensende materialer i NS-EN 15251:2007, Tillegg C, og som er basert på samme målemetode/testmetode som brukes i Emission Classification of Building Materials (M1)
25.2.2 - Keramiske fliser
I vindfang, entre, trappeoppgang m.m. skal det legges keramiske fliser.
Det skal benyttes våtpressede flis i gruppe A1 (se NS-EN 121) eller tørrpressede flis i gruppe B1 (se NS-EN-176) - se også SINTEF-Byggforsk detaljblad 571.508. I tillegg skal følgende krav tilfredsstilles:
• Vannabsorpsjon: maks. 0,5 vekt- % (strenger krav enn standardens for gr. A1/B1)
• Kjemisk bestandighet: klasse AA
Det skal ikke benyttes glaserte fliser på gulv. Friksjonsgrad skal svare til bruken.
Det skal medtas flis med kontrasterende farge som ledelinjer i gulvene. Farge og format avklares i detaljprosjekteringen.
Ved materialoverganger i underlaget, i utvendige og innvendige hjørner skal det benyttes en varig elastisk fugemasse med farge som den øvrige fugemassen. Det skal benyttes bunnfyllingslist av polypropylen. Fugemassen skal ikke inneholde stoffer som kan virke negativt inn på inneklima.
Harde og myke fuger skal tåle sure vaskemidler.
Leggeplan for fliser skal godkjennes av Byggherren før igangsettelse. Fliser skal tilfredsstille skli-risikogruppe R10.
Flistype Gems Antrazite matt, 600 x 300 mm.
Alternativt ønskes pris på flistype Gems Antrazite matt mix, 600 x 150/100/50. Xxxxx fuge velges av Xxxxxxxxx.
TE oppgir valgt flistype: ............................................................
25.2.3 - Parkett
I lekerom skal det legges eik mosaikkparkett, type Aprobo Art Mosaik, eller likeverdig. Parallell mønsterlegging. Leveres ferdig oljet med hardvoksolje.
Mot vegger skal det medtas gulvlister i eik, ferdig lakkerte.
Det skal inkluderes nødvendig trinnlyddempende underlag. ∆Ln,w ≥ 16 dB.
25.2.4 - Sportsgulv med underliggende flytende gulv (påstøp)
I gymsal skal det medtas et kombielastisk sportsgulv med lav byggehøyde og med gode støtdempingsegenskaper og gode friksjonsverdier; type Unisport Elastic MDF 35 eller likeverdig. Overflatesjikt: Taraflex Sport M Evolution, 7 mm, eller likeverdig. Farge velges senere. Total byggehøyde: 42 mm.
Krav til støtdemping, deformasjon/nedbøyning og ballrefleksjon:
Støtdemping: ≥ 55 %(maks avvik 4 prosentpoeng) Deformasjon/nedbøyning: 3-5 mm, ≥ 0,8 mm i øvre sjikt Ballrefleksjon: ≥ 90 %
Mot vegger skal det medtas gulvlister i eik, ferdig lakkerte, tilpasset gulvsystemet. Det skal inkluderes baneoppmerking og hylser i gulvet for volleyballnett.
Leverandørens anvisning skal følges ved legging. Det vises for øvrig til utførelseskrav som angitt i SINTEF-Byggforsk, blad 541.810.
Underliggende flytende gulv:
For å sikre tilstrekkelig trinnlyddemping og luftlydisolasjon fra gymsalen og ned til underliggende rom skal det medtas et tungt, flytende gulv på dekke-elementene. Det skal legges til grunn 100 mm tung mineralull og 80-100 mm armert påstøp. Se også kap. 3.2 i lydteknisk premissrapport, AKU01. Det er i kap. 22 medtatt forsenkning i dekket for denne påstøpen.
25.2.5 - Epoxymalte betonggulv
I ventilasjonsrom og andre tekniske rom skal det forutsettes epoxymalte betonggulv. Belegget skal avsluttes mot vegger med ca 100 mm høy oppkant malt på vegg. Inkl. nødvendig fuging med elastisk fugemasse i overgang mellom gulv og vegger.
25.2.6 - Rister / matter
Alle inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing både innvendig og utvendig reduseres – hovedinngangspartiet skal i tillegg tilrettelegges for rullestolbrukere.
Utenfor alle inngangspartier legges nedsenket kjøresterk fotskraperist, med mål som vist på plantegninger. Utvendig grube skal ha varme og være drenert.
Innvendig i hovedinngang skal det være en nedsenket seksjonert matte av type Nuway Tuftiguard Plain eller tilsvarende. Alle rister/matte skal ligge i flukt med gulv og utvendig grube skal ha fall til sluk. Gulvvarme legges også under innvendige matter. Type og farge skal godkjennes av oppdragsgiver / arkitekt.
25.2.7 - Standard T-profilhimlinger med pressede mineralullplater
Gjelder himlinger type U1, U2, U4, U5 og U6 iht. himlingsplaner. Platetyper i samsvar med akustiske krav.
25.2.8 - Direktemonterte lydabsorbenter
I uk. repos og i uk. dekke over hovedtrapp skal det medtas direktemonterte lydabsorbenter med 40 mm pressede mineralullplater, tilsvarende himlingstype U1.
Som opsjon ønsker byggherren pris på direktemonterte lydabsorbenter med 40 mm pressede mineralullplater i pasientrom, tilsvarende himlingsplater, type U2. Prises i opsjons-/enhetsprisliste.
25.2.9 - Fast gipshimling
Det skal medtas fast nedforet gipshimling, sparklet og malt, i omfang som vist på himlingsplaner. Overgang mellom gipshimling og tilstøtende vegger skal fuges. Xxxxx fuge som himling. I alle rom med fast gipshimling skal det medtas en inspeksjonsluke for tilkomst til installasjoner over himling. Det medregnes luker med dim. 600 x 600 mm, ferdig lakkert (hvit), i fargekode som malt gipshimling. Plassering av luker gjøres av totalentreprenør i forbindelse med detaljprosjektering.
25.2.10 - Utvendige himlinger
Det skal medtas isolerte himlinger i tykkelse som tilfredsstiller krav til varmegjennomgang, komfort og akustikk/lyddemping.
Det skal medtas utvendige himlinger i følgende områder:
• under forbindelsesgang og terrasse
• under utkragede karnapp i barneromsavdeling, plan 2
Himlingene skal utføres med isolert nedforing, nedlektet og platekledt med gjennomfargede fibersementplater, type Cembrit Zenit eller likeverdig. Farge på plater skal godkjennes av byggherre/arkitekt. Monteres iht. plateleverandørens anvisninger.
3.6.3 25.3 – Pris 25- Dekker
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.7 26 – YTTERTAK
3.7.1 26.1 - Funksjonskrav
Alle bærende dekker og bæresystemer for tak beskrives av RIB under kto 22. Her beskrives isolasjon og tekning etc. Tekking skal overleveres i helt tett tilstand. Før overtakelse vil det bli krevet at alle membraner på flate tak skal vanntrykksprøves. Isolering og tekking skal tilfredsstille brannkrav, for eksempel med ubrennbar isolasjon i renner, rundt sluk, brannskiller m.v.
Det vises til generelt TPF nr. 6, rev. 2011 for løsninger av branntekniske konstruksjoner for tak iht. forskriftskrav.
Garanti
TE skal gi Byggherren 15 års produktgaranti. Garantien skal gjelde for komplette konstruksjoner inkl. tilslutninger ol. og skal inkludere alt arbeid og hjelpemateriell.
3.7.2 26.2 - Elementer yttertak
Alle bærende dekker og bæresystemer for tak beskrives av RIB under kto 22. Her beskrives isolasjon og tekning etc. Tekking skal overleveres i helt tett tilstand. Før overtakelse vil det bli krevet at alle membraner på flate tak skal vanntrykksprøves. Isolering og tekking skal tilfredsstille brannkrav, for eksempel med ubrennbar isolasjon i renner, rundt sluk, brannskiller m.v.
26.2.1 - Flate hovedtak
Kfr. takplan, tegn. A-1-I_3_10.
Gjelder hovedtak og tak over gymsal. Bærende dekker av hulldekker, kfr. kap. 22. Over gymsal monteres dekkene med fall, ca 7 grader.
Takene utføres som varme, kompakte tak med innvendige, frostsikre nedløp.
Oppbygging skal isoleres til en U-verdi ≤ 0,12 W/m2K, iht. ”Energiteknisk premissnotat” Vedlegg B, Bilag 5.
Flate tak danner underlag for Sedum (grønne tak). NB! Det forutsettes ikke Sedum på tak over gymsal.
Takmembran skal ha produktdokumentasjon i følge SINTEF teknisk godkjenning, produktsertifisering eller tilsvarende.
Hvor intet annet er angitt skal tekkingen legges med min. hovedfall 1:40. Tekkingen skal utføres som en to-lags polyesterarmert asfaltpapp. Fall i renner skal være minimum 1:60.
Takpapp skal brettes godt opp langs tilstøtende vertikale flater.
Det skal monteres prefabrikkerte nødoverløp i form av rør med påsveist kappe gjennom gesimser.
Oppbygningen med Sedum skal ivareta alt over takpapp, eventuelle forsterkninger, avgrensninger, rotskydd, dreneringslag, løsninger ved sluk osv. Sedum av typen Xeroflor Moss-sedumvegetasjon eller Xeroflor Sedum-ørt-gras eller tilsvarende. Type og fordeling avklares i den videre prosjekteringen.
26.2.2 - Flate tak med sedum (over korridor/forbindelsesgang)
Kfr. takplan, tegn. A-1-I_3_10 og detaljer.
Utføres som varmt, kompakt tak. For tak over forbindelsesgang langs bergskrent skal det etableres fall mot hulrom fylt med løs lettklinker. Øvrige tak og tak over gang mot eksisterende bygg G skal utføres med fall til sluk og innvendig nedløp.
Oppbygging skal isoleres til en U-verdi ≤ 0,12 W/m2K, iht. ”Energiteknisk premissnotat” Vedlegg B, Bilag 5.
Taket danner underlag for Sedum (grønne tak).
Takmembran skal ha produktdokumentasjon i følge SINTEF teknisk godkjenning, produktsertifisering eller tilsvarende.
Hvor intet annet er angitt skal tekkingen legges med min. hovedfall 1:40. Tekkingen skal utføres som en to-lags polyesterarmert asfaltpapp. Fall i renner skal være minimum 1:60.
Takpapp skal brettes godt opp langs tilstøtende vertikale flater.
Oppbygningen med Sedum skal ivareta alt over takpapp, eventuelle forsterkninger, avgrensninger, rotskydd, dreneringslag, løsninger ved sluk osv. Sedum av typen Xeroflor Moss-sedumvegetasjon eller Xeroflor Sedum-ørt-gras eller tilsvarende. Type og fordeling avklares i den videre prosjekteringen.
I område som er tilbakefylt, langs bergkrent, skal Sedumdekket fortsette utenfor selve takflaten, dvs. over område som er tilbakefylt med løs lettklinker. Nødvendig underoppbygging og duk må medtas.
26.2.3 - Terrassedekke, vest, over forbindelsesgang
Kfr. plan 1, tegn. A-1-I_1_10 og detaljer.
Det legges til grunn følgende prinsipielle oppbygging på betongdekke over forbindelsesgang (se også SINTEF-Byggforsk byggdetaljer 523.306):
• Dampsperre
• Isolasjon
• Membran
• 0,2 mm PE-folie
• XPS-isolasjon
• 0,2 mm PE-folie
• Armert påstøp med fall til renne
Terrassen skal utføres med renne med rist og nedløp forbundet til overløpssystemet.
26.2.4 – Eksisterende terrassedekke, ny isolering/tekking
Kfr. plantegn. A-1-I_1_10 og detaljtegn. A-3-I_10.
Eksisterende terrassedekke skal utbedres med ny isolasjon og membrantekking. Inklusive fjerning av eksisterende isolasjon/tekking og nye beslag som overlapper oppbrett på membran.
26.2.5 - Opsjon. Terrassedekke, ca akse BB1-BB3/AA1-AA6
Kfr. plan 1, tegn. A-1-I_1_10.
Det legges til grunn følgende prinsipielle oppbygging på betongdekke over parkering (se også SINTEF-Byggforsk byggdetaljer 523.306):
• Dampsperre
• Isolasjon
• Membran
• 0,2 mm PE-folie
• XPS-isolasjon
• 0,2 mm PE-folie
• Armert påstøp
Terrassen skal ha tilstrekkelig antall innvendige nedløp og fall til sluk.
Dette skal danne underlag for videre oppbygging med beplantning og belegg av betongheller eller lignende. Beplanting og belegg er beskrevet under utomhuskapitlet.
26.2.6 - Overlys/røykluker
Kfr. takplan, tegn. A-1-I_3_10.
Utføres som glassluker i aluminium profilsystem over trapperom. Lukene skal ha et motorstyrt åpningssystem og åpnes på signal fra brannvarslingsanlegg, med mulighet for overstyring fra brannskap. Brannskap/betjeningstablå skal inkluderes og plasseres i plan U1.
26.2.7 - Stige for tilkomst til tak
Tilkomst til tak forutsettes løst med stige med ryggbøyle på vegg. Stige/ryggbøyle i lakkert utførelse. Kfr. Byggherre for farge. Det skal også medtas veggmontert stige til tak over gymsal.
26.2.8 - Gesimser (parapeter)
For gesimser gjelder som hovedregel at fasadematerialet skal føres opp langs gesimsens utside, på innsiden monteres vannfast kryssfiner som underlag for oppkant av taktekking. Gesims isoleres slik at kuldebroer unngås. På topp av gesimser legges vannfast kryssfiner (som underlag for beslag) og et beslag (aluminium med laskeskjøter – med underlagspapp), alle gesimser skal ha fall inn mot tak.
Minimum høydeforskjell mellom taktekking og topp gesims og andre oppkanter skal være 150 mm (se SINTEF-Byggforsk blad 544.204 Tekking med asfalt takbelegg (takpapp) og takfolie.
Detaljløsning).
26.2.9 - Sluk og nedløp
Takflaten har avvanning til innvendige nedløp. Alle nedløp skal plasseres i sjakter. Slukene omkranses av felt med elvegrus på tak, radius ca. 300 mm.
26.2.10 - Sikringssystem på tak
I forbindelse med drift og vedlikehold på takene skal det benyttes personlig fallsikringsutstyr koblet til sikringsystem fastmontert på tak. Det må derfor prosjekteres fallsikringssystem som sikrer arbeidstakere som skal arbeide på tak. Dette innebærer stige med ryggbøyle samt mulighet for tilkobling til sikringssystemet fra stigen. Det skal være mulighet for å nå ut til alle deler av taket samtidig som man er koblet til sikringssystemet. Sikringssystemet skal være av skinne eller wire- basert. Det skal ikke være behov for å koble seg av/på under utførelsen av arbeidet. Kroksystemer er ikke en ønsket løsning. Systemet skal dimensjoneres etter gjeldende standarder og forskrifter.
3.7.3 26.3 – Pris 26- Yttertak
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3)
Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.8 27 – FAST INVENTAR
3.8.1 27.1 - Funksjonskrav
Entreprenøren skal generelt beregne alt utstyr for de belastninger som oppstår under produksjon, transport, håndtering, lagring og montasje. De skal ha tilstrekkelig styrke og stivhet, slik at de kan oppta påvirkninger ved bruk. Dersom entreprenøren på tegninger eller i denne beskrivelsen finner dimensjoner, løsninger eller valg av materialer som han ikke finner forsvarlige ut fra styrke og/eller bruksegenskaper, skal han i følgeskriv til tilbudet angi dette.
3.8.2 27.2 - Elementer fast inventar
27.2.1 - Fast inventar i pasientrom/barnerom
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_10.
I pasientrommene/barnerommene skal det medtas:
• 2 stk garderobeskap i god kvalitet, tilsvarende eksisterende garderobeskap på sykehuset
• Veggskinner
• Travers/pasientløfter montert i uk. dekke, type ETAC eller likeverdig
27.2.2 - Treningskjøkken
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_10.
Kjøkkeninnredning skal leveres som angitt iht. skjemategning. Kjøkkenet skal leveres i en utførelse som er tilpasset sykehusets krav til robusthet, rengjøring mv. Det skal leveres komplett innredning iht. skjemategning og material- og utstyrsspesifikasjon på tegning.
27.2.3 - Fast inventar i pasientbad Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_20. I pasientbad monteres:
• Speil innfelt i fliser
• Toalettpapirholder, løs, på gulvstativ
• Baderomsskap/hyller
• Avfallsbeholder, vegghengt
• Dispensere for såpe, sprit, lotion
• Xxxxxx ved siden av servant
• Hånddukholder, veggmontert
• Støttehåndtak i dusj
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig. Det vises til oppsatt testbad i bygg D.
27.2.4 - Fast inventar i HWC
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_20. I HWC monteres:
• Speil innfelt i fliser
• Toalettpapirholder, veggmontert
• Papirhåndkledispenser
• Dispensere for såpe, sprit, lotion
• Avfallsbeholder, vegghengt
• Beholder for sanitetsbind
• 2 stk kroker på vegg, h = 1,1 m og 1,3 m
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.5 - Fast inventar i WC
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_20. I WC monteres:
• Speil innfelt i fliser
• Toalettpapirholder, veggmontert
• Papirhåndkledispenser
• Såpedispenser
• Avfallsbeholder, vegghengt
• Beholder for sanitetsbind
• 2 stk kroker på vegg
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.6 - Fast inventar i medisinrom Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_40. I medisinrom monteres:
• Medisinskap, dim. 1000 x 2300 mm
• Kjøleskap, kfr. RIE for spesifikasjoner
• Arbeidsbord med plass for stol
• Overskap
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.7 - Fast inventar i lekerom
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_40. I lekerom monteres:
• Xxxxxxx i tak for xxxxxxxx
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.8 - Fast inventar i vaskerom
Kfr. plantegninger.
I vaskerom monteres:
• Arbeidsbenk
• Åpne hyller for oppbevaring
• Vegghengt stativ for vegghenging
• Såpedispenser
• Sprutplate i rustfritt stål på vegg
• Tørketrommel, kfr. RIE for spesifikasjoner
• Vaskemaskin, kfr. RIE for spesifikasjoner
• Tørkeskap, kfr. RIE for spesifikasjoner
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.9 - Fast inventar i tøyvask
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_40. I tøyvask monteres:
• Tørkeskap, kfr. RIE for spesifikasjoner
• Arbeidsbenk med plass under til vogn for gjenglemte klær
• Åpne hyller
• Dispenser for såpe, sprit, lotion
• Arbeidsbenk med kum
• Opphøyd benk/sokkel for tørketrommel og vaskemaskin
• Tørketrommel, kfr. RIE for spesifikasjoner
• Vaskemaskin, kfr. RIE for spesifikasjoner
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.10 - Fast inventar i smitte vaskerom IU023 og skyllerom IU024
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_50. I rom IU023 og IU024 monteres:
• Benkeskap
• Arbeidsbenker
• Innkast i vegg/sluse gjennom luker
• Overskap
• Hyller
• Speil
• Dispenser for såpe, sprit
• Vaskemaskin og tørketrommel, kfr. RIE for spesifikasjoner
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.11 - Fast inventar i skyllerom
Kfr. plantegninger og skjemategn. A-4-I_50. I skyllerom monteres:
• Arbeidsbenk med underskap
• Xxxxxxx arbeidsbenk, med kum og uten kum
• Dispenser for såpe, sprit, lotion
• Gjennomstikkskap
• Kjøleskap for urinprøver, kfr. dRofus/romskjema for spesifikasjoner
• Overskap
• Hyller
• Vaskemaskin og tørketrommel, kfr. RIE for spesifikasjoner
Alt utstyr og innredning skal være av god kvalitet tilpasset sykehuset for øvrig.
27.2.12 - Garderobeanlegg
Kfr. plantegninger.
Garderobeskap (KS): lakkerte stålskap med laminatdører i fuktbestandig MDF, låsbare Type: Sono H301 eller tilsvarende. Kompletteres med løse sittebenker Mål: bredde, ca 300 mm, høyde, ca 1900 mm, dybde ca 550 mm.
Antall: som vist på tegninger
27.2.13 - Skyvedørsfronter i behandlingsrom
Kfr. plantegninger.
I behandlingsrom IU030, I1036 og I2031 skal det medtas slette skyvedørsfronter foran benk i rommene.
27.2.14 - Xxxxxxxxxxxxx
Det skal medtas gardinskinner i alle pasientrom og kontorer for oppheng av xxxxxxxx. Type Silent Gliss 1080 eller likeverdig.
27.2.15 - Xxxxxxxxxxx i møterom m.m. (VL)
Kfr. plantegninger.
Det skal medtas vegglist (VL) for oppheng av whiteboard, tegneblokker etc. på veggene. Omfang som vist på plantegninger.
27.2.16 - Kroker og hyller på vegger
Kfr. plantegninger.
Det skal medtas hyller og kroker på vegger som angitt (kodet) på plantegningene.
• Hyller: kode H, H1, H3, H4, H5, KH
• Kroker: kode: KB
27.2.17 - Klatrevegg i gymsal
Det skal medtas klatrevegg i gymsal, opphengt i tak, med bredde ca 3 m. Inkl. tilpassede gulvmatter.
27.2.18 - Skilting
• Det skal leveres følgende skilt:
• Henvisningstavler i entre/informasjon/møteplasser
• Henvisningstavler i heiskupe
• Henvisningstavler i etasjer utenfor heiser
• Toaletter/garderober for herrer og damer og bøttekott skiltes med piktogram
• Skilting av dører
Skilting skal være tydelig, og det skal benyttes kontrastfarger.
Det skal legges til rette for utvendig skilting med nødvendig fremføring for elektro. Sted anvises senere.
I tillegg skal det inkluderes all nødvendig myndighetspålagt skilting.
27.2.19 - System for avfall og skittentøy
Det skal medtas to separate systemer for nedkast/mottak av avfall og skittentøy i poser som vist på tegninger. Komplett system med sjakter og mottakssystem, likt eksisterende.
3.8.3 27.3 – Pris 27- Fast inventar
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.9 28 – TRAPPER OG REKKVERK MED MER.
3.9.1 28.1 - Funksjonskrav
Detaljutforming av trapper og rekkverk skal ivareta enkel rengjøring. I områder hvor løse gjenstander kan falle ned fra trapper og repos - som kan skade personer og materiell i underliggende etasjer, må spesielle forholdsregler tas.
Trapper skal være lette å gå i, ha jevn stigning og ha gode håndlister på begge sider.
Alt gulvbelegg i trapper skal ha trappenese. Trappeneser skal ha kontrasterende farge (UU). Alle hovedtrapper/ramper skal ha doble håndløpere – innomhus og utomhus.
Alt synlig stål overflatebehandles - farge i ht. RAL / NCS avtales senere med arkitekt.
Rekkverkshøyde, utforming og krav til åpninger skal tilfredsstille kravene i ”Veiledning til teknisk forskrift”, Kap. X Personlig og materiell sikkerhet, § 10-1. Rekkverk og håndløper skal tilfredsstille krav angitt i NS 3232, rekkverk og innfesting skal tåle horisontale nyttelaster som gitt i NS 3491-1.
Alle trapper og ramper skal ha rekkverk og/eller håndlist montert på vegg – på begge sider. Det skal være håndløpere i to høyder der dette kreves, jfr. forskrift.
Terrasser og avtrappinger skal ha rekkverk der det er høydeforskjell.
Håndløper skal innfestes slik at innfestingen ved normal bruk ikke påfører bruker skade. (Utformingen av håndløper bør peke i retning for rømning.)
3.9.2 28.2 - Elementer trapper
28.2.1 - Hovedtrapp – betongtrapp med terrasso
Hovedtrappen utføres som betong repostrapp med terrasso.
Det forutsettes terrasso i grå farge. Byggherren skal forelegges material-/fargeprøver for godkjenning.
Inkl. forskriftsmessig taktil merking og sklisikring i trinn og på repos. Det forutsettes nedfelte striper i rustfritt stål eller likeverdig, og markering i trinn/forkant repos med kontrastfarge. Farefelt iht. anvisning i NS 11001.
Rekkverk i hovedtrapp utføres som stål spilerekkverk i farge som i eksisterende hus H1. Håndløper i to høyder med sirkulært formet profil i oljet eik, Ø40 mm. Utvendig håndløper i utførelse som på rekkverk, festet til trappeløpets omsluttende vegger. For øvrig iht. anvisninger i NS 11001.
For å ivareta krav til trinnlyddemping må opplegg av trapp + repos være i tråd med løsninger angitt i Byggdetaljblad 532.241.
Trapp skal detaljeres og endelig utførelse skal godkjennes av Byggherren.
28.2.2 - Bitrapp ca akse D12-D13/F1-F2 – betongtrapp med terrasso
Bitrappen utføres som hovedtrappen, som en terrasso rettløpstrapp.
Det forutsettes terrasso i grå farge. Byggherren skal forelegges material-/fargeprøver for godkjenning.
Inkl. forskriftsmessig taktil merking og sklisikring i trinn og på repos. . Det forutsettes nedfelte striper i rustfritt stål eller likeverdig, og markering i trinn/forkant repos med kontrastfarge. Farefelt iht. anvisning i NS 11001.
Rekkverk i hovedtrapp utføres som stål spilerekkverk i farge som i eksisterende hus H1. Håndløper i to høyder med sirkulært formet profil i oljet eik, Ø40 mm. Utvendig håndløper i utførelse som på rekkverk, festet til trappeløpets omsluttende vegger. For øvrig iht. anvisninger i NS 11001.
For å ivareta krav til trinnlyddemping må opplegg av trapp + repos være i tråd med løsninger angitt i Byggdetaljblad 532.241.
Trapp skal detaljeres og endelig utførelse skal godkjennes av Byggherren.
28.2.3 - Rømningstrapp ca akse B1/AA3 – spiraltrapp i stål
Utvendig trapp for rømning fra gang i plan 1 til nivå, plan U1. Trappen utføres som en standard spindeltrapp i varmforsinket stål med gitterrist i trinn og rekkverk/håndløpere. Utgang på plan 1 utføres med repos, som vist på tegning.
NB! Dersom garasje skal bygges (opsjon), vil denne trappen utgå.
28.2.4 - Midlertidig trapp
I område ca akse 25-27/B- skal det etableres en midlertidig trapp fra plan 1 i eksisterende bygg H til plan U1. Trappen skal være klimatisert, dvs. innebygget og oppvarmet, med yttervegger og tak over.
28.2.5 - Ståltrapp i ventilasjonsrom
I ventilasjonsrom, plan U1, rom IU017b, skal det medtas komplett ståltrapp med rekkverk i varmforsinket stål. Utføres med gitterrister i trinn/repos. Høydeforskjell fra sluse til vent.rom: ca 0,4 m.
28.2.6 - Rekkverk terrasser, fasade vest
Utføres som stål spilerekkverk i farge som på eksisterende bygg H1.
28.2.7 - Fransk balkongrekkverk
Utføres som stål spilerekkverk i farge som på eksisterende bygg H1.
28.2.8 - Opsjon. Rekkverk hovedterrasse, ca akse BB1-BB3/AA1-AA6, plan 1
Dersom ny hovedterrasse kommer til utførelse skal det medtas rekkverk med utseende og farge som på rekkverk for øvrig på terrasser.
28.2.9 - Rekkverk korridor og trapper
Som en del av kravet til UU skal rekkverket være markert i underkant for blinde og svaksynte med taktil merking for romnr. og etasje. Rekkverk en side av korridor.
3.9.3 28.3 – Pris 28- Trapper og rekkverk med mer.
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
3.10 29 – OVERFLATER. MALEBEHANDLING MED MER.
3.10.1 29.1 - Funksjonskrav
Vegg- og takoverflater som skal males, males til full dekk. Fargekoder bestemmes av Byggherre.
Innvendige overflater skal tilfredsstille krav til enkelt renhold, krav til godt innemiljø og skal tåle normal bruk gjeldende for lokalene. Det skal være malt overflate der annet ikke er angitt.
Det forutsettes at det kun blir benyttet miljøvennlige produkter som etter herding ikke avgir gasser eller lukt som kan påvirke inneklima negativt.
All maling skal tilpasses underlaget og underlaget skal rengjøres og behandles (primes m.v.) iht. leverandørens anvisninger.
Overflatebehandling på utvendige overflater skal være bestandig mot aktuelle klimapåvirkninger.
Farge og glans
Alle farger konfereres med og godkjennes av Byggherren. Det forutsettes farger iht RAL eller NCS fargesystem. Sluttbehandlingen skal ha glans som angitt.
Soppdreper
Følgende steder skal behandles med vann- og fuktbestandig maling – tilsatt soppdrepende middel:
• betong/puss utendørs
• betong/puss/gips i toaletter, garderober og bad og evt. andre steder som kan være utsatt for soppangrep
Støvbinding
Ikke-eksponerte flater av betong og mur, skal støvbindes med ett strøk hvit maling.
Maling på stål / brannmaling
Der stålkonstruksjoner skal brannmales skal denne være av en slik type og utførelse at overflaten blir jevn og slik at den også kan gis et sluttstrøk med valgfri farge og glans.
Ved eksponerte brannmalte stålkonstruksjoner skal brannmaling være påført på en slik måte (eventuelt slipt) at den fremstår som en flate malt på ordinært vis.
Overflatebehandling av søyler: Alle stålsøyler skal brannmales. Søylene skal deretter males med annen maling i farge og glans bestemt av Byggherre / arkitekt. Dersom det er nødvendig for å oppnå helt presis, glatt overflate, må det sparkles og slipes før maling.
Korrosjonsbeskyttelse
Generelt sett skal alle konstruksjoner av stål som ikke er beskrevet varmforsinket eller utført i rustfritt stål, ha malt eller lakkert overflate med tilfredsstillende korrosjonsbeskyttelse, farge iht. RAL-fargekart. For konstruksjoner som kommer ferdig behandlet fra fabrikk, kreves at alle rifter og sår utbedres og overmales/lakkeres slik at krav til korrosjonsbeskyttelse og utseende opprettholdes.
Krav til utseende - generelt
For krav til utseende for alle flater vil klasseinndeling i tabell T1 i NS 3420 versjon 2010-01 bli lagt til grunn. Det skal kunne brukes opptil 20 forskjellige farger på vegger. Der annet ikke er sagt gjelder følgende:
3.10.2 29.2 - Elementer overflater/malebehandling
29.2.1 - Innvendige gipsvegger
Plassbygde vegger skal sparkles, grunnes, strimles og males til full dekk (minimum 2 strøk) iht. tabell T1(Dekkende). Glanstall: 20. For evt. maling av perforerte plater må det påses at perforering og akustikkduk bak ikke tettes med maling. Overganger mellom betong/puss/gipsvegger skal utføres med elastisk overmalbar fugemasse.
Vegger i el-sjakter skal støvbindes.
29.2.2 - Innvendige, eksponerte betongoverflater
Innside prefabrikkerte betong sandwichfasader, betongvegger og underside av synlige betongdekker, trappevanger ol. skal sandsparkles (dersom ferdig støpt overflate ikke allerede har
en fin og jevn flate) og males til full dekk iht. tabell T1 (Dekkende). Glanstall: 20. Ved bruk av elementer, skal evt. fuger fuges med elastisk overmalbar fugemasse.
29.2.3 - Murvegger
Pussede murvegger males til full dekk der det ikke er benyttet gjennomfarget puss.
29.2.4 – Eksisterende vegger
Eksisterende vegger skal istandsettes og males. Dette gjelder for eksempel i trapp, bygg G og i overganger i rivesnitt.
29.2.5 - Listverk, gerikter, utforinger
Leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Der disse skal males (område med høyere kvalitet) skal disse flekksparkles (synlige stifthoder), flekkmales og gis et siste strøk maling på plassen. Hjørner skal gjæres.
29.2.6 - Veggflater over himling
Betongvegger og murte vegger støvbindes med valgfri maling og glans. Gips sparkles dersom nødvendig av hensyn til brann og/eller lyd.
29.2.7 - Gipshimlinger
Gipshimlinger skal sparkles, grunnes, strimles og males til full dekk (minimum 2 strøk) iht. tabell T1(Dekkende). Glanstall: 07. For maling av perforerte plater må det påses at perforering og akustikkduk bak ikke tettes med maling. Overganger mellom gipshimling og vegger skal utføres med elastisk overmalbar fugemasse.
29.2.8 - Opsjon. Oppmerking av P-plasser i garasjekjeller
Det skal medtas nødvendig oppmerking av P-plasser inkl. oppmerkede (sjablonmalte) HC-plasser.
3.10.3 29.3 – Pris 29- Andre bygningsmessige deler
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4 Bygningsdel 3 – VVS-installasjoner
4.1 30 - VVS-INSTALLASJONER, GENERELT
Det skal leveres komplette VVS-installasjoner I henhold til denne beskrivelsen Anleggene skal prosjekteres, installeres og utformes slik at individuelle behov i størst mulig grad tilfredsstilles.
Prosjektet er delt i flere faser for utførelse, og priser skal oppgis pr. fase. For beskrivelse av prosjektets faser henvises det til Vedlegg B- Arbeidsomfang, samt arkitektens tegning A-5-I-10.
Det skal medtas nødvendig riving og tilpassing av eksisterende installasjoner. For beskrivelse av omfang av rivearbeider henvises det til Bilag 1-1 Miljøsaneringsbeskrivelse Bygg A og B dlere av bygg H og bygg G, Bilag 1-2 Miljøsaneringsbeskrivelse – Byxx X – tak, samt arkitektens tegning A- 5-I-01.
For beskrivelse av «Opsjon1 – Parkeringskjeller» og «Opsjon 2 - Nytt tak bygg H» vises det til Vedlegg B- Arbeidsomfang, samt arkitektens tegning A-5-I-10.
Alle installasjoner skal være utformet for å ivareta pasientens behov på best mulig måte, samtidig som de skal ha en robust og solid utførelse som tåler stor mekanisk påkjenning. Alle produkter og løsninger skal være godkjent av bruker.
Behovsstyrte løsninger skal legges til grunn for alle rom/soner med varierende belastning til både med hensyn til romtemperatur og luftmengder. Det forutsettes sekvensregulering av ventilasjons-, kjøle- og varmeenheter.
Alle arealer er forutsatt ventilert med balanserte ventilasjonssystemer med gode varmegjenvinnere. Det skal benyttes behovsstyrt ventilasjon i alle arealer, med unntak av toaletter og mindre birom.
Bygget skal forsynes med termisk energi, både varme og kjøling, produsert i ny energisentral felles for sykehusets bygningsmasse, plassert i bygg G. Energisentralen planlegges etablert som et separat prosjekt, men har et grensesnitt mot dette prosjektet. Totalentreprenøren har ansvar for koordinering av byggets installasjoner mot etablering av ny energisentral.
Det legges stor vekt på gode og energioptimale løsninger. Bygget skal prosjekteres og bygges slik at det oppnår karakter B i henhold til forskrift om energimerking.
Tidspunkt for energimerking skal være sent i byggeperioden, slik at en får med alle konsekvenser av valg av løsninger og produkter foretatt i forbindelse med prosjektering og bygging, men likevel slik at energimerke foreligger i forbindelse med ferdigstillelse og anmodning om ferdigattest.
Beregninger i forbindelse med energimerking skal utføres med godkjent dataprogram. Alt underlag, inklusive datafiler (både inputfil(-er) og resultatfil) skal oversendes Byggherren i god tid før energimerking gjennomføres, slik at Byggherren kan gjennomgå disse. Endelige filer skal inngå som en del av FDV-dokumentasjonen
4.1.1 30.1 - Lover, forskrifter og standarder
Installasjoner uføres iht. gjeldende Plan- og bygningslov og Tekniske forskrifter TEK-10, samt krav og standarder beskrevet under de respektive fagkapitler.
VVS-anleggene skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS3020 – Beskrivelsestekster for installasjoner, toleranseklasse «Normalkrav» hvor ikke annet er angitt. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger legges til grunn for planlegging og prosjektering dersom ikke annet er angitt i denne beskrivelse.
Ved prosjektering og bygging skal det benyttes relevante Norske standarder og byggdetaljblader. De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i denne beskrivelsen og byggeforskriftene, oppfylle kravene i Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 «Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen».
4.1.2 30.2 - Prosjektering
Totalentreprenøren skal ta med komplett prosjektering av samtlige VVS installasjoner. Bygget skal prosjektereres i samsvar med Helse Sør Øst sin BIM strategi, og alle VVS-tekniske installasjoner skal prosjekteres i samsvar med «Sunnass Nytt Tverrbygg – BIM-instruks».
Tegningene skal vise alle installasjoner, ventiler, dimensjoner, luftmengder, vannmengder, etc. Alle komponenter skal merkes i samsvar med Statsbyggs TFM-system, så vel på utstyr som på tegninger. Her medtas også utarbeidelse av utsparingstegninger etter behov. Det skal lages utsparingstegninger for hulltaking i bærende konstruksjoner, prefabrikerte elementer og betong.
For murte vegger og lettvegger stilles totalentreprenøren fritt. Alle plantegninger skal være tverrfaglig koordinert.
Som et minimum skal følgende tegninger utarbeides:
Plantegninger 1:50
Nødvendige snitt og detaljer 1:20/1:50 Oppleggskjema varme-, kjøling- og sanitæranlegg
Flytskjema for varme-og kjøleanlegg, og for samtlige ventilasjonssystemer
Totalentreprenøren skal gjennomføre klimaberegninger, varmebehovsberegninger, kjølebehovsberegninger, luftmengdeberegninger, beregning av kaldtvanns-, varmtvanns-, spillvanns- og overvannsmengder, beregning av effektbehov og energiforbruk, trykkfallsberegninger, lydberegninger og andre relevante beregninger for å gjennomføre prosjektet på en forsvarlig måte. Alle beregninger skal på forespørsel forelegges Byggherren, eller dennes representant, før arbeidene startes opp.
Anleggene skal optimaliseres med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet, samt fleksibilitet.
Før bestilling skal spesifikasjoner for aggregater, pumper, utstyr, ventiler og radiatorer legges frem for Byggherren, eller dennes representant for orientering.
Totalentreprenøren skal utarbeide og fremvise dokumentasjon som gjør det mulig for Byggherren å påvirke prosesser og løsninger.
Rørledninger og ventilasjonskanaler skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, forandringer, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på tilfredsstillende måte.
Rørledninger og ventilasjonskanaler skal ikke være innmurt/innstøpt. Sjakter skal ha tilkomst for inspeksjon av rørledninger. Nødvendige inspeksjonsluker skal være inkludert.
Røranlegg for varme og kjøling dimensjoneres for maks trykkfall 100 Pa/m. Pumper tas ut med 10
% reservekapasitet på mengde og 20 % reservekapasitet på trykk.
Vann og avløpsledninger tillates ikke lagt gjennom EF-rom, datarom, tavlerom og lignende. Unntak fra dette er ledninger til fancoils, datakjølere og kondensavløp.
Det skal etableres tilstrekkelig plass for kanaler, rør- og kabelføringer i bygget. Totalentreprenøren skal løse layout innenfor den angitte plassen med tilstrekkelig serviceplass. Tilgjenglig høyde over himling er utfordrende med hensyn tekniske føringer. Generell himlingshøyde i korridorer og fellesarealer er 2,7 m. I soner med behov for kryssing av tekniske føringer over himling kan høyden reduseres. Himlingshøyder under 2,4 m tillates ikke. Pasientrom skal ikke ha himling.
Generelt skal løsningsprinsipp og kanaldimensjoner som vist på vedlagte prinsipptegninger for tekniske hovedføringer legges til grunn.
«Som bygget» tegninger skal leveres elektronisk og som papirkopier (dwg og pdf).
4.1.3 30.3 - Reservekapasitet
Luftbehandlingssystemene skal ved overlevering ha tilstrekkelig reservekapasitet til at det kan utføres normale ombygninger på romnivå uten at hovedsystemene må skiftes ut.
Varmeanlegg skal ha 10 % reservekapasitet på pumper og heteflater, hvor annet ikke er spesifisert.
Kjøleanlegg skal ha 10 % reservekapasitet på pumper og kjøleflater, hvor annet ikke er spesifisert. Se for øvrig de respektive fagkapitler.
4.1.4 30.4 - Driftssikkerhet
Byggets VVS-tekniske anlegg skal utformes for på best mulig måte gi driftssikre løsninger. Dimensjoneringen skal legge til grunn at maksimalt servicebehov er to ganger per. år.
Forventet levetid for maskinelt utstyr skal generelt være 15 år ved definerte driftstider. Rør og kanaler skal generelt dimensjoneres og planlegges for samme levetid som materialkvalitet tilsier, 20-50 år.
Alt utstyr må tilfredsstille krav fra arbeidstilsynet med hensyn til sikring, montasje og tilgjengelighet. Alle maskiner skal være utstyrt med vern for klemskader, berøringsskader, samt andre farer, og ha egen servicebryter.
4.1.5 30.5 - Renhold og materialvalg
Ved valg av materialer og utførelse av VVS-tekniske anlegg skal det legges vekt på å oppnå gode miljøkvaliteter og rasjonelt renhold. Løsninger som medfører støvansamling og er vanskelig tilgjengelige for renhold skal unngås.
Det skal velges materialer og produkter som avgir minst mulig stoffer som kan påvirke inneklima, helse og miljø. Materialer skal velges slik at personer med astma og allergier uten problemer, eller særskilte tiltak, kan ha sin arbeidsplass eller bo i bygget.
Det vil være en variasjon av materialtyper utover i anleggene i alle fagkategorier for VVS. Det er i de enkelte fagkapitler angitt detaljerte krav til materialer der dette er relevant.
Entreprenøren gis adgang til alternativ materialbruk dersom det fremlegges god dokumentasjon på tilfredsstillelse av krav til levetid, sikkerhet, fleksibilitet, reservedelstilgang, service mv.
Det oppfordres til bruk av produktsystemer som kan redusere montasjetid på byggeplass.
For alle materialkombinasjoner skal det dokumenteres at korrosjonstekniske forhold er ivaretatt på en slik måte at verken montasjen eller bruken fører til korrosjon på eget materiale, eller påfører annet materiell i systemet korttids- eller langtidskorrosjon, kfr galvanisk element, biologisk påskyndet korrosjon mv.
Entreprenøren skal legge frem forslag til materialbruk og evt. bruk av produktsystemer til Byggherren for aksept. Med bakgrunn i dokumentert mangel på tilfredsstillelse av ovennevnte krav vil Byggherren kunne be om endring eller endret valg uten konsekvens for kostnad.
4.1.6 30.6 – Inneklima
Klimaanleggene i bygget skal sørge for et inneklima som gir tilfredsstillende luftkvalitet, varmekomfort og trivsel. Byggets klimatekniske anlegg skal utformes for energioptimal drift. Varme- ventilasjons og kjøleanlegg skal reguleres i sekvens.
30.6.1 - Dimensjonerende forhold
Totalentreprenøren er ansvarlig for at klima- og funksjonskrav oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de tekniske anlegg, samt byggets arkitektoniske og konstruktive utforming. Totalentreprenøren er ansvarlig for at krav til inneklima som spesifisert i Tabell 1 - Klimakravstabell oppfylles.
Ved prosjektering av vvs-tekniske anlegg skal følgende utetilstand legges til grunn: Dimensjonerende utetilstand sommer +26,7 °C og 50 % RF.
Dimensjonerende utetilstand vinter -20 °C.
30.6.2 - Klimakravstabell og internlaster
ROMTYPE | OPERATIV TEMPERATUR | LUFT- HASTIGHET | FRISKLUFT MENGDE Min. krav | LYDTRYKK- NIVÅ i etterklangfelt | ANM. | ||||||
SOMMER | VINTER | ||||||||||
Min | Maks | Nå min. | Min | Maks | 20 ºC Maks | 25 ºC Maks. | Pr. M² Min. | Pr. pers. eller rom min. | Maks | ||
ºC | ºC | ºC | ºC | ºC | m/s | m/s | m3/h | m3/h | NR | ||
Kontor | 21 | 26 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 40 | 30 | |
Behandlingsrom | 21 | 26 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 40 | 30 | |
ROMTYPE | OPERATIV TEMPERATUR | LUFT- HASTIGHET | FRISKLUFT MENGDE Min. krav | LYDTRYKK- NIVÅ i etterklangfelt | ANM. | ||||||
SOMMER | VINTER | ||||||||||
Min | Maks | Nå min. | Min | Maks | 20 ºC Maks | 25 ºC Maks. | Pr. M² Min. | Pr. pers. eller rom min. | Maks | ||
ºC | ºC | ºC | ºC | ºC | m/s | m/s | m3/h | m3/h | NR | ||
Pasientrom | 20 | 26 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 30 | ||
Bad | 21 | 28 | 15 | 15 | 26 | 0,15 | 0,20 | 150 | 35 | ||
Dagrom | 19 | 28 | 15 | 15 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 40 | 35 | |
Bufferom | 19 | 28 | 15 | 15 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 40 | 35 | |
Møterom | 19 | 26 | 15 | 15 | 26 | 0,15 | 0,20 | 20 | 40 | 35 | |
Koxxxxxxxx | 01 | 26 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 10 | 35 | ||
Trapperom | 19 | 28 | 15 | 20 | 26 | 10 | 35 | ||||
Vaktrom | 21 | 26 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 40 | 30 | |
Medisinrom | 20 | 26 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 40 | 35 | |
Gymsal | 19 | 28 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 15 | 40 | 35 | |
Kopi | 19 | 28 | 15 | 20 | 26 | 0,15 | 0,20 | 12 | 35 | ||
Lager | 18 | 28 | 15 | 20 | 26 | 0,20 | 0,20 | 8 | 35 | ||
Skyllerom | 18 | 28 | 15 | 20 | 26 | 0,2 | 0,20 | 12 | 45 | ||
Vaskerom | 18 | 28 | 15 | 20 | 26 | 0,2 | 0,20 | 12 | 45 | ||
Generelt:
• Rom med varierende belastning skal ha behovsstyrt ventilasjon (VAV) Tilleggskjøling installeres ved behov
• Alle arealer skal prosjekteres etter personbelastning som fremkommer på arkitekttegninger og tilfredsstille forskrifter og normer.
• Angitte friskluftmengder er kun minimumsverdier og verdien som gir størst volum skal benyttes.
• Ved temperaturer utenfor DUT sommer/vinter tillates en temperaturglidning på 0,5 °C i rommet for hver °C temperaturen er over/under angitte DUT
• Temperaturdifferansen mellom gulv og hode i oppholdssonen skal ikke være større enn 3 °C. Temperaturglidningen i løpet av en arbeidsdag bør ikke overstige 4 °C.
• Kravene i tabellen er gjelder oppholdssonen.
• Ren avtrekksventilasjon kan aksepteres i toaletter, bøttekott, etc.
4.1.7 30.7 – Definisjoner og krav
Følgende definisjoner skal legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etterkontroll:
Operativ temperatur:
Kravet til operativ temperatur gjelder i området som i henhold til Sintef byggforskblad 421.501 er definert som oppholdssone.
Oppholdssone:
Som definert i Sintef byggforskblad 421.501.
Temperaturgradient:
Generelt for alle oppholdsrom gjelder at temperaturgradienten ikke skal overstige 3oC. Kravet gjelder for temperaturdifferansen mellom 0,1 m og 2,5 m over gulv.
Strålingsasymmetri:
Defineres i henhold til Sintef byggforskblad 421.501. Strålingsasymmetri i oppholdsrom/arbeidsrom skal ikke overskride 4 oC for varmflate og 8 oC for kaldflate. Generelt skal angitte grenser i Sintef byggforskblad 421.501 ikke overskrides.
Lufthastighet:
Maksimalkrav gjelder for lufthastighet i oppholdsrom. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutter periode. Lufthastigheten er oppgitt for maks. Og min. operativ temperatur som øvre og nedre grense. Maks. lufthastighet mellom disse yttertemperaturene difineres på en rett linje moellom angitte grenser.
Friskluft:
I klimakravstabellen over defineres dimensjonerende friskluftmengde som m3/h pr. m2 gulvflate. Generelt skal forskriftenes krav til friskluft alltid være ivaretatt.
Operativ temperatur sommer:
Maks. verdi angir tillatt maksimal tillatt operativ temperatur i løpet av en normalarbeidsdag ved dimensjonerende uteforhold. Min.verdi angir tillatt minimumstemperatur ved arbeidsdagens begynnelse. Tillatt glidning av maks.temperatur ved utetemperaturer høyere enn dimensjonerende utetilstand; 0,5 oC økning av innetemperatur for hver 1 oC.
Operativ temperatur vinter:
Min.verdi angir krav til minimum romtemperatur ved dimensjonerende utetemperatur. Maks.verdi angir maksimalverdi for reguleringsområdet.
Driftstid:
Alle VVS-tekniske anlegg skal planlegges for døgnkontinuerlig drift.
Internlaster
For intern varme- personbelastning henvises til «dRofus», arkitektens møbleringsplaner, belysning, samt teknisk utstyr (skjematisk ihht TEK-10). Det skal utføres klimasimuleringer for pasientrom, samt møterom/teamkontor og rom/områder som antas utsatt med hensyn til solinnstråling, persontetthet og utstyr.
Internlaster forustettes kontinuerlig gjennom en normalarbeidsdag.
4.1.8 30.8 – Funksjonsprøving og testing
Alle komponenter skal rengjøres og funksjonstestes, både underveis i prosjektet og etter avsluttet montasje.
Etter godkjent rengjøring, skal anlegget prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og komponentinnstillinger kan bli utført, slik at anlegget fungerer i henhold til spesifikasjonen.
Ingen prøvedrift skal foretas før installasjonene og bygget er helt rengjort.
Anlegget skal settes i gang for normal drift når samtlige, tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvet, og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted.
Igangsetting foretas først etter rengjøring av bygget.
4.1.9 30.9 – Opplæring
Totalentreprenøren skal drive systematisk opplæring av sykehusets driftspersonell. Byggherren krever at totalentreprenøren dokumenterer gjennomføring av tilfredsstillende opplæring og at opplæringsmateriell gjøres tilgjengelig for driftspersonellet. For opplæring og overlevering vises til egne poster og opsjoner.
Viser også til 6 måneders prøvedrift. 3 måneder før overtakelse og 3 måneder etter overtakelse.
4.1.10 30.10 – FDV
Komplett FDV dokumentasjon utarbeides i henhold til NS3456:2010, samt krav til BIM-modell og romskjema dRofus
4.1.11 30.11– Anmeldelser
Alle VVS-tekniske anlegg skal anmeldes til myndighetene av Totalentreprenøren. Ferdigmelding med innreguleringsprotokoller skal uoppfordret sendes aktuelle myndigheter til rett tid.
4.1.12 30.12 – Branntekniske forhold
Tilbyder og de utførende underentreprenører plikter å sette seg inn i, og følge de branntekniske krav som er angitt i brannkonsept Vedlegg B bilag 2.1.
Det skal medtas godkjente brannmansjetter på plastrør som føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner.
4.1.13 30.13 – Lydforhold
Byggets funksjoner setter store krav til støy fra tekniske installasjoner, lydisolering viberasjonsisolering m.m.
Totalentreprenøren og de utførende underentreprenører plikter å sette seg inn i de akustiske krav angitt i Lydteknisk premissrapport – AKU01
4.1.14 30.14 – Felles funksjonelle og tekniske krav
Det etableres ny 400 V trafo for bygget. Sykehusets øvrige bygg har 230 V.
Motorer, frekvensomformere og fordelinger med tilhørende elektriske anlegg for VVS-tekniske installasjoner skal prosjekteres, leveres og utføres i overensstemmelse med alle relevante norske forskrifter og normer.
Motorer
Elektromotorer skal utføres med nødvendig tetthetsgrad mot, fukt, vann og støv. Motorene skal være beskyttet mot korrosjon og sikret mot skader i h.t. maskindirektivet, tilpasset det miljø de skal installeres i. De skal ha direktedrevet last og leveres som kortslutningsmotorer, med stillegående lagre og helkapslet utførelse dersom ikke annet er angitt i etterfølgende kravspesifikasjoner.
Motorer med ytelse over 500W skal være i 3-faset utførelse. Det skal dokumenteres at turtallsregulering med puls-bredde-modulerte (PBM) frekvensomformere ikke forringer motorlagrenes levetid. Dette skal også gjelde for motorer som har reimdift og hvor motoraksel ikke
er jordet. Klemmekasse på motor skal være i metall for EMC-jord. Motorene skal leveres med termosikring i viklingene.
Ved normal belastning ved normal driftsfrekvens (50 Hz +/- 10 %), skal motorene ha en reserveytelse på min. 25 %. Motorene skal tåle spennings-variasjoner +/- 10 % uten å bli overbelastet.
Motorene skal monteres på ledende jordet gods. Entreprenøren skal sørge for tilstrekkelig god atkomst for vedlikehold, for bytte av motor, samt for feilsøking. Tilbudt fabrikat og type skal oppgis i tilbudet.
Frekvensomformere
Frekvensomformeren skal være CE-merket etter EMC direktivet 89/392/EØF og lavspenningsdirektivet 73/23/EØF. Den ledningsbårne radiofrekvente støy (RFI) skal overholde EN 55011 gruppe 1, klasse B, med innebygde RFI-filtre der hvor det er spesifisert, eller med filteropsjoner hvor det er nødvendig. Frekvensomformerens immunitet skal være i henhold til EN 50082-2.
Alle frekvensomformere tilhørende entreprisen skal leveres av samme fabrikat og og i størst mulig grad av samme serietype.
Frekvensomformernes kontrollkort (CPU) skal være utstyrt med en EEPROM for lagring av data og dataendring. Batteri "backup" aksepteres ikke.
Det skal være en aktiv strømbegrensende funksjon som sikrer at frekvensomformerne ikke kobler ut ved normal overbelastning.
Frekvensomformeren skal ha en robust kapsling. Kapslingen skal være tilrettelagt for en god EMC- installasjon med metall plate for EMC-nipler, sadler eller bøyler for jording av skjerm i motorkabel.
Det sette krav til frekvensomformeren at THD er maks 12%.
For å spare ytterligere energi skal frekvensomformerne selv kunne slå seg av når det ikke er formålstjenlig å ha den i gang.
Frekvensomformeren skal kunne fange en roterende motor som "løper" den ene eller andre veien for å forhindre utkobling.
Manuell - Av - Fjernbetjent skal være tilgjengelig som egne taster eller som funksjon i betjeningsmeny på betjeningspanelet, for å kunne starte og stoppe frekvensomformerne. Det skal være mulig å velge manuell og fjernbetjent hastighet uavhengig av eksternt styresystem. Ønsket hastighet skal være justerbar direkte på tastaturet når det er valgt manuell drift.
Alle frekvensomformere skal ha lik betjening.
Følgende utlesningsparametere skal være tilgjengelige fra kontrollpanelet: Referansesignal i prosent og enhet, utgangsfrekvens, utgangsstrøm, utgangsspenning, utgangseffekt, begrenset termisk belastning på motor og frekvensomformer, analoge innganger for spenning (0-10Vdc) og strøm (4 - 20mA), samt digitale innganger for start/stopp.
Frekvensomformeren skal kunne registrere bortfall av belastning og sende en advarsel eller alarm. Følgende signaler være tilgjengelige på klemmer/via buss for tilknytning til SD-anlegget:
• Strømforbruk
• Start/stopp (Potentialfritt signal)
• Bør-verdi frekvens med et 0-10 VDC eller 4-20mA signal
• Feil (Potentialfritt signal)
• Drift (Potentialfritt signal)
• Motorhastighet med et 0-10 VDC eller 4-20mA signal
• Lokal/Auto (Potentialfritt signal)
Spenning-/frekvensforholdet skal automatisk justeres etter motorbelastningen for å optimere motorens virkningsgrad.
Hvis frekvensomformeren kobler ut i en av følgende situasjoner skal den kunne programmeres til automatisk eller manuell nullstilling: Underspenning, overspenning, strømgrense, overbelastning og motorens overbelastning.
Ved spenningsvariasjon på nettforsyningen +/- 10% av den nominelle spenningen uten at motorens nominelle moment endres.
Krav til manometre
Krav til manometre i tekniske rom:
• Alle mediumberørte komponenter skal uføres i stål, AUSI 316ss
• Det skal benyttes væskefylte manometre
• Manometerklasse 1,0 etter DIN 16005
• Skivediameter 100 med mer
• Tilpasset måleområde (utnyttet måleområde skal utgjøre ca 2/3 av måleskivens måleområde)
• Foran alle manometre monteres kran.
• Over pumper skal det benyttes differansetrykksmåler.
Krav til øvrige manometre
• Manometerklasse 1,6 etter DIN 16005
• Skivediameter 100mm
• Tilpasset måleområde (utnyttet måleområde skal utgjøre ca 2/3 av måleskivens måleområde)Over pumper skal det benyttes differansetrykksmåler.
• Tørr utførelse
• Manometersløyfe ved alle manometre som registrerer trykk i medie med høyere temperatur enn 60 oC.
Krav til termometre
• Alle termometre skal være maskintermometre med 150 mm hus.
• Tilpasset måleområde (utnyttet måleområde skal utgjøre ca 2/3 av måleskivens måleområde)
• Bred, lett avlesbar søyle
• Monteres i følerlomme med kontaktpasta.
• Tillatt avvik iht. DIN 16195.
Gjennomføringer
Rørføringer skal ikke støpes fast. Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal løses slik at rørets ekspansjon er ivaretatt på en god måte.
I alle rørgjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner og betong-/murkonstruksjoner skal det benyttes isolasjon som er godkjent å branntette mot i gjennomføringen på isolerte rør. På uisolerte rør skal det også medtas isolasjon godkjent for branngjennomføringer som det branntettes mot (slik at det ikke branntettes direkte mot røret).
Synlige rørføringer skal ha dekkskive mot vegg/dekke.
Undersentraler
Anlegget skal leveres med undersentraler for regulering, styring og overvåking. I undersentralene skal alle program som er nødvendige for å oppfylle krav til funksjoner for de ulike system finnes. Undersentralene skal være helt autonome og fungere som selvstendige enheter, ved et eventuelt kommunikasjonsbrudd med hovedsentral eller når hovedsentral er slått av.
Operatørpanel for betjening av de respektive anlegg monteres i tavlefront. Teksten skal ikke være i koder og det skal være norsk.
Alle undersentraler skal kunne utveksle verdier seg mellom, samt kommunisere med toppsystem for bygget. Det skal detekteres alarm i SD-anlegget hvis en sentral går offline.
Det skal finnes en kommunikasjonsport for lokal omprogrammering. Undersentralen skal i utgangspunktet være fritt programmerbar, men undersentraler med fast definerte ut og innganger (eks. romreguleringsfunksjoner) kan også benyttes.
Utstyret skal leveres ferdig montert og koblet i fordelinger. Alt utstyr skal dokumenteres testet på komponentnivå og alle reguleringsfunksjoner skal testes og dokumenteres.
Undersentralen skal ha eget hardware.
RAM-minne skal ha batteri backup med minimum 48 timer. Alle utganger skal ha muligheter for manuell overstyring.
US skal ha mulighet for passordbeskyttelse eller annen form for beskyttelse, slik at uvedkommende ikke kan omstille verdier i undersentralens programmer.
Avlesninger av status skal kunne utføres uavhengig av denne beskyttelsen.
Det skal ved overlevering være 25 % ledig kapasitet jevnt fordelt på analoge og digitale, inn og utganger.
Diverse
Alle systemer skal starte opp automatisk etter strømutfall.
4.1.15 30.15 – Pris 30- VVS-installasjoner generelt
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.2 31 - SANITÆRANLEGG
4.2.1 31.1 – Orientering
Sanitæranlegg omfatter systemene tappevann, spillvann og overvann til og med tilkobling av uttrekksledninger til en meter utenfor yttervegg. For utvendige røranlegg, se egen beskrivelse av VA-anlegg.
Det skal medtas nytt felles vanninnlegg for sykehuset i bygg G. Vannforsyning til nytt Tverrbygg føres fra bygg G i trasè for eksisterende rørføringer (over gangvei og opp skråning).
Fra rørtekniskrom fordeles vann til beredning av varmt tappevann, samt til videre fordeling ut i bygget
For sprinkleranlegg etableres avgrening fra sprinklerinnlegg før sprinklerventil i bygg H. Sprinklerventil for bygget etableres i rørteknisk rom plan U i tverrbyggets nordfløy.
Fordeling ut i bygget via vertikale sjakter, og føringer ved tak over himling. Alle rørføringer i beboerrom legges vertikalt i utforet vegg mot korridor. Beboerrommene er plassert rett over hverandre slik at spillvannledninger føres uhindret i hele byggets høyde.
Lufteledninger for spillvann føres over tak. Spillvann føres med selvfall til offentlig ledningsnett.
Det etableres system for takavvanning. Med unntak av for tak over gymsalen forutsettes det at taksluk plasseres over rørsjakter. Antall og plassering av taksluk må koordineres med ARK. Taksluk kobles til innvendig isolert rørnett under tak (over himling) på øverste plan, føres til overvannsopplegg i vertikale føringssjakter. Overvannsledninger føres ut av bygget til selvfallsledninger og infilteres i grunnen. Takavvanning kan utføres som UV-system. Røranlegg skal utføres i metall. Innvendige overvannsledninger skal lydisoleres slik at lydkrav ivaretas. Med unntak av tak over gymsal skal tak utføres som «Sedum tak» (grønt tak), og dimensjonering av takavvanning må hensynta dette.
Spillvann føres fra utstyr til vertikale luftede opplegg. Vertikale føringer føres ut av bygget som selvfallsledninger.
4.2.2 31.2 – Generelt
Bygget skal utstyres med komplette, funksjonsdyktige sanitærinstallasjoner iht. denne beskrivelse med tilhørende prinsipptegninger for VVS-anlegg, samt offentlige lover/ forskrifter og stedlige myndigheters krav og særbestemmelser.
Det medtas sanitærutstyr i henhold til arkitektens tegningerog denne spesifikasjon.
De refererte dokumenter er supplerende, og det er summen av alle krav som skal legges til grunn.
Krav til lekkasjevarsling i henhold til TEK skal ivaretas. Det benyttes alarmer med akustisk signal, samt signal til SD-anlegg for drift/alarm.
Krav til automatisk lekkasjestoppere i TEK skal ivaretas. Ved aktivert lekkasjestopper skal det gis alarmsignal til SD-anlegget. Brannskap og andre slokkeinstallasjoner skal sikres mot uønsket aktivering av lekkasjestopper.
31.2.1 - Tekniske og funksjonelle krav
Følgende regelverk skal legges til grunn:
• TEK/VTEK 2010
• Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Tekniske bestemmelser, Kommuneforlaget
• Stedlige bestemmelser
• Byggebransjens våtromsnorm, relevante deler
• Arbeidstilsynets bestemmelser
Sanitæranlegget skal ha en solid utførelse og være beregnet for den aktivitet sykehuset er planlagt for.
Detaljering av VVS-installasjoner skal skje i samråd med Byggherren og dennes representanter.
Der det i beskrivelsen er angitt spesifikke produkter er dette for å illustrere kvaliteter og utførelser. Leverandøren står fritt til å tilby tilsvarende produkter, men alle produkter skal forelegges Byggherren/brukere for godkjenning.
Armatur og utstyrsvalg skal så langt mulig standardiseres, slik at det leveres armaturer fra en leverandør, porselensutstyr fra en leverandør, rustfritt utstyr fra en leverandør, berederutstyr fra en leverandør, pumper fra en leverandør osv.
4.2.3 31.3 – Ledningsnett
Bunnledninger tillates utført i plastmateriale, men ved alle oppstikk skal det benyttes 2 x 45º bend og rør i støpejern.
Det medtas stakeluker innfelt i gulv for bunnledninger. Stakeluker over gulv nederste nivå, og for øvrig iht. regelverket.
Innvendige spillvannsledninger utføres i støpejernsrør (MA eller tilsvarende), med rustfrie kuplinger.
Avløp fra innvendige utstyr føres inn i vegg, og legges skjult i vegg og sjakter, og føres ikke til gulv.
Lufteledninger for spillvann føres over tak, med god avstand til vinduer og luftinntak. Det medtas luftehatt på tak. Det skal som hovedregel ikke benyttes vakuumventiler.
Brutt kondensavløp, evt. med vannlås med sikring mot uttørking, fra fancoils, kjølebatterier og lignende skal utføres i kobber eller rustfritt materiale, med minimum dimensjon 35mm.
Vanninnlegg/vannforsyningsledning utføres som plastrør av type PE 100, NT16.
Hovedføringer, stigere, fordelingsledninger og synlige rør for kaldtvann skal være utført i stive rør. Vannledninger i ikke-demonterbare konstruksjoner skal legges etter rør-i-rør prinsippet.
Ledningssystemet, inklusive varerør, vegg-gjennomføringer, veggbokser, koplingsbokser m.m., skal ha VSK kontrollbevis. Gjennomføring i vegg utføres med veggboks for de dimensjoner der dette finnes. Veggbokser avsluttes med forkrommet dekkskive.
Synlige rørføringer fra vegg til utstyr skal fornikles, med udelte dekkskiver ved vegg-gjennomføring.
For tilkopling av utstyr skal det generelt benyttes skjult anlegg i vegg med rør-i-rørsystem og veggbokser. Fordelere monteres i fordelerskap i vegg, fordelerskap dreneres til nærmeste sanitærutstyr eller til sluk i baderom.
Fordelingsledninger montert i sjakter og over himlinger for varmt-, hett- og kaldtvann utføres som stive rør.
Det tillates maksimalt 10 sekunder tapping til varmtvann skal holde 38 ºC ved tappested. Hovedkurser og vertikale opplegg i sjakter utstyres med varmtvannssirkulasjonssystem. For øvrige ledningsstrekk benyttes selvregulerende varmekabel.
Legging, skjøting m.v. utføres i henhold til det lokale vannverkets bestemmelser. Pumpeledninger utføres av plastrør.
Ledning fra prøvetaking av vannmengde og trykk for sprinkleranlegget føres sammen med overvannet ut fra bygget.
Det etableres separat avløpsnett for avvanning av takflatene. Innvendige overvannsledninger utføres som støpejernsrør (MA eller tilsvarende), med rustfrie kuplinger, og isoleres mot kondens. For mindre dimensjoner kan det benyttes Cu eller rustfrie rør.
Stakeluker over gulv nederste nivå, og for øvrig iht. gjeldende regelverk.
Rørføringer gjennom skillevegger samt opplegg gjennom dekker fuges, og føringer gjennom skillevegger dekkes med udelte dekkskiver.
Rørføringer gjennom brannklassifisert konstruksjon utføres med forskriftsmessig branntetting.
Rørføringer gjennom lydklassifisert konstruksjon utføres slik at konstruksjonens lydtekniske egenskaper opprettholdes.
4.2.4 31.4 – Armatur
For nytt felles vanninnlegg medtas hovedstoppekran, tilbakeslagsventiler, filter reduksjonsventil og minimum 2stk. vannmålere med integrert elektronisk telleverk med bussgrensesnitt for kommunikasjon mot SD-anlegg.
Vannforsyning inn til nytt Tverrbygg utstyres med separat vannmåler med integrert elektronisk telleverk med bussgrensesnitt for kommunikasjon mot SD-anlegg plassert i rørtekniskrom i nybygget.
Innvendig hovedstoppekran i myktstengende utførelse (giret).
På hovedvanninnlegg skal det etableres fullstrøms renseanlegg med UV-bestrålning, partikkelfilter og kullfilter. Anlegget utstyres med overvåkningsenhet tilkoplet SD-anlegg.
Det medtas demontering, remontering, samt tilpassing av sykehusets eksisterende «BacSan»- anlegg for legionella sikring.
Det monteres manometer og trykkgiver før og etter alle filtre. Det etableres full bypass forbi renseanlegget.
Andre løsninger tilbys, men det må fremkomme klart av tilbudet hva som er tilbudt.
Det skal monteres avstengningsventiler på alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser. Det skal monteres stengeventil foran alle fordelere og på alle kursene ut fra fordeler.
Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler.
Alle batterier leveres som ett-greps batterier med keramisk tetning og kuleventiler for avstengning hvor annet ikke er angitt. Batterier skal tilfredsstille «Støyklasse 1» ihht. ISO 3822.
På batterier med svingbar tut skal svingradius kunne låses innefor sektor over kummen. Alle HC-tilpassede installasjoner skal utføres med HC-hendel.
For utvendige arealer legges til grunn full dekning med ¾” selvdrenerende vannutkastere. Det forutsettes slangevogner med 50m slange. Rørledning frem til vannutkaster skal ha dimensjon 22 mm.
Alle vannutkastere leveres påmontert hurtigkupling i rustfritt stål for påmontering av slanger. Det leveres 2 sett ¾”/50m slanger med hurtigkupling og med mobil slangetrommel.
Alt utstyr skal forelegges byggherre og arkitekt for godkjenning. Det benyttes vannbesparende armaturer, utstyr og WC.
4.2.5 31.5 – Utstyr
Alt utstyr skal ha høy standard og være utformet for å ivareta pasientens behov på best mulig måte, samtidig som de skal ha en robust og solid utførelse som tåler stor mekanisk påkjenning. Utstyr i pasientrom skal velges i samarbeid med bruker. Bruker utfører for tiden en test av baderomsutstyr der utfallet vil være førende for valg av utstyret som benyttes.
Det skal installeres brannslanger i skap for innfelling i vegg med dekning i hele bygget. Ved innfelling i lydvegg skal også lydtekniske krav ivaretas. I tekniske rom og lignende kan det benyttes utenpåliggende skap.
Det skal leveres skap med 30m/19mm slange. Ved utplassering av skapene skal det legges til grunn 25m slange som prosjekteringsforutsetning (overskytende lengde skal gi fleksibilitet mht. fremtidige planjusteringer). Brannskap skal ikke monteres i bøttekott, trappesjakter og lignende.
Det monteres håndslukkere i samsvar med lover og forskrifter og Brannstrategi og i tekniske rom.
Servanter monteres direkte på vegg med nødvendige boltefester og bærekonsoll/spikerslag i vegg (ikke bærejern). Servanter leveres i standard hvit sanitærporselen. Mål tilpasses rommets utforming. Forkrommet servantventil, 1-greps forkrommet servantbatteri med keramisk tetning, vannlås 1¼" forkrommet messing, forkrommet utløpsrør, forkrommede koplingsledninger med forkrommede avstengningsventiler (kuleventiler) for varmt og kaldt vann.
Servant for funksjonshemmede monteres direkte på vegg med boltefester til bærekonsoll/spikerslag i vegg. For å ivareta lydkrav skal HC-servanter i pasientbad festes til separat bærekonsoll. Ferdig montert HC-servant skal tåle en belastning på min. 1500 N.
HC-servant skal ha utførelse i hvit porselen og være utformet med god plass til å sette fra seg toalettutstyr, samt være utstyrt med støttehåndtak i front. i henhold til krav til universell utforming, NS11001. Forkrommet servantventil, 1-greps forkrommet servantbatteri med keramisk tetning og HC-hendel, vannlås 1 1/4" forkrommet messing, forlengelsesrør og albu for HC-servant, forkrommet utløpsrør, forkrommede koplingsledninger med avstengningsventiler (kuleventiler) og evt. fremforingsstykke.
Klosetter skal være veggmontert, med sisterne integrert i vegg. Bærekonsoll integreres i vegg. Veggskål i hvit sanitærporselen med skjult vannlås. Sete og lokk i hard, tykk plast. Alle WC skal ha to spylemengder, og mulighet for å justere spylevannmengden.
HCWC kan leveres som veggmontert eller gulvmontert utførelse. Oppgitt pris skal være uavhenging type. Høy HCWC monteres på gulv med påbygd sisterne, hevbare armlener festet på klosettet, skjult vannlås. Veggmontert HCWC med innebygget sisterne, hevbare armlener festet i gulv. Alle HCWC skal ha to spylemengder, og mulighet for å justere spylevannmengden. Synlig fleksibel koplingsledning forkrommet/matt med forkrommet/matt avstengningsventil (kuleventil). Det skal for 7 stk HCWC medtas automatisk spyling for pasienter med dårlig/manglende håndfunksjon.
Øvrige spesifikasjoner som for standard klosetter.
Dusjer utstyres med termostatiske blandebatterier og dusjgarnityr med slange og veggfeste. Det legges skjulte ledninger frem til batterier, og fast, åpen forniklet forbindelse fra batteri til dusjhode. Montasjehøyde koordineres med bruker.
I alle bad i pasientrom skal det i tillegg medtas hånddusj/bidetbatteri for betjening fra HCWC. Håndusj skal ha av/på knapp som styrer spylefunksjon ved håndtrykk. Dusjbatteri og garnityr som for øvrige dusjer.
Alle sluk utføres i rustfritt stål, med rist av rustfri stålplate. Det benyttes tykk plate i VVS-tekniske rom. Det medtas sluk i henhold til tegninger, beskrivelse, skjemaer, i alle tekniske rom, avfallsrom, dusjer, kjøkken, bøttekott, renholdssentral, toalettrom med urinaler. Det benyttes sluk med mulighet for ettermontering av tilbakeslagsventil og luktlås.
Det medtas kondensavløp med tilpasset vannlås fra alle kjøleenheter og fancoils. Kondensavløpsledninger utføres som Cu eller rustfritt.
Det medtas kondensavløp fra alle kjølebatterier og gjenvinningsdeler i avtrekksdelen av luftbehandlingsaggregatene. Avløp utføres som Cu eller rustfritt, og føres til nærmeste sluk.
For benkbatterier skal det medtas tilkopling av vann og avløp, avløpsgarnityr (vannlås m.m.), 1- greps benkebatteri med keramisk tetning, svingbar tut og kran for vaskemaskin.
Utslagsvask utføres i rustfritt stål 18/10, med bakplate, 2” avløpsventil med kuppelrist, bøtterist, vannlås. Blandebatteri monteres på vegg, og skal være forkrommet 1-greps batteri med keramisk tetning, svingbar tut, lengde 200mm, med slangekupling og forkrommede stengeventiler (kuleventiler) for kaldt og varmt vann. I ventilasjonsteknisk rom, VVS-teknisk undersentral og miljøstasjon skal det monteres spylepunkt 18mm med kuleventil og hurtigkupling for tilkobling av spyleslange.
Alt utstyr skal forelegges byggherre og arkitekt for godkjenning før bestilling.
Det etableres nytt system for sentral varmtvannsberedning basert på fjernvarme.
Bereder(e) utstyres med elektriske varmeelementer som benyttes ved stans av vannbårent varmeanlegg, og for å dekke behov for spisslast.
Det installeres en justerbar motorstyrt ventil (med hurtig gange) med temperaturgiver for regulering av tappevannstemperatur. Denne skal kunne justeres fra SD-anlegget.
Taksluk skal ha mulighet for ettermontering av varme-element.
For pasientbad medtas:
• HC-servant, komplett med servantbatteri
• HCWC med hånddusj, 7 stk. HCWC skal ha automatisk spylefunksjon
• Dusj, komplett med dusjbatteri, dusjgarnityr, slukrenne
For treningskjøkken medtas:
• Tilkobling av kv, vv, spv, til hev/senkbar kjøkkenbenk
• Tilkobling oppvaskmaskin, vann og avløp
• Benkbatteri med lang hendel for HC-betjening. Type godkjennes av bruker
For HCWC-rom medtas:
• HC-servant, komplett med HC-servantbatteri
• HCWC
For WC-rom medtas:
• Servant
• WC, vegghengt
For medisinrom medtas:
• Tilkobling av kv, vv, spv til kum i arbeidsbenk
• Benkbatteri
For vaskerom, tøyvask medtas:
• Tilkobling av vann og avløp, vaskemaskin, antall i hht arkitektens tegninger
• Tilkobling av avløpstrakt for tørketrommel, antall i hht arkitektens tegninger
• Tilkobling av vann og avløp, arbeidsbenk
• Benkbatteri med svingbar tut
For smittevaskerom IU023 og skyllerom IU024 medtas:
• Tilkobling av vann og avløp, vaskemaskin, antall i hht arkitektens tegninger
• Tilkobling av , antall i hht arkitektens tegninger
• Tilkobling av vann, antall i hht arkitektens tegninger
• Tilkobling av vann og avløp, arbeidsbenk
• Benkbatteri med svingbar tut
• 2 stk. dekontaminator inkl, tilkobling av vann og avløp, type angis av bruker
For øvrige skyllerom medtas:
• Servant med berøringsfritt blandebatteri, antall i henhold til arkitektens tegninger
• Tilkobling av kv,vv og spv til arbeidsbenk, antall i henhold til arkitektens tegninger.
• Benkbatteri med svingbar tut
• 2 stk. dekontaminator inkl, tilkobling av vann og avløp, type angis av bruker
For 2 stk. smitterom medtas (pr. rom):
• Pasientbad: Utrustning som øvrige pasientbad, samt dekontaminator inkl. tilkobl. av vann og avløp, type angis av bruker.
• Servant med berøringsfritt armatur på uren side av sluse, samt i pasientrom. Servant må ha en utførelse (størrelse) som hinder sprut. Blandebatterier skal ha mulighet til å justere vanntemperatur (ikke forblandet vann).
For rom IU016a Xxxxxxxxxxxxx medtas:
• Spylepunkt tilkoblet kaldt og varmt vann, inkl. spyledusj.
• Sluk, 110 med mer
• Slukrenne ved døråpning
4.2.6 31.6 – Isolasjon
Hett-, varmt- og kaldtvannsledninger, unntatt koblingsledninger til utstyr, skal være isolert. For krav til isolasjon for ledninger som fører kald væske se kap. 37.5 og for varm væske 32.6
Isolering av kaldtvannsledninger skal være utført diffusjonstett, for eksempel med neoprencellegummi, med godt limte skjøter. All isolasjon skal være halogenfri/uten bromerte flammehemmere.
Hett- og varmtvannsledninger isoleres med aluminumsbelagte minerallullskåler. Innvendige taknedløp isoleres. Isoleringen skal være utført diffusjonstett.
Synlige rørføringer, samt føringer i tekniske rom, isolert med mineralull skal være mantlet med korrugert aluminiumsmantling. Neoprencellegummi mantles ikke, men overflatebehandles med egnet maling (2 strøk) dersom utsatt for direkte sollys.
4.2.7 31.7 – Merking og instrumentering
Vannmåler på nytt hovedvanninnlegg som beskrevet over.
Vannmålerefor måling av kaldt og varmt forbruksvann i bygget, som beskrevet over. Se for øvrig automatikk-kapittel.
Manometre og trykkmåler på vanninnlegg.
Termometre og temperaturfølere på varmtvannsberedning.
Hovedkraner og kraner over himling samt varmeveksler for tappevann, pumper merkes. Xxxxxx over himling angis også med merker under himling, med unntak av i teknisk grid og
publikumsarealer, hvor kun hovedventiler merkes. Hovedledninger og opplegg for vann og avløp merkes.
Brannskap merkes med ledelys og plogskilt på vegg i tillegg til merking på skapet.
4.2.8 31.8 – Pris 31- Sanitæranlegg
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.3 32 - VARMEANLEGG
4.3.1 32.1 – Orientering
Bygget skal utstyres med et komplett vannbårent varmeanlegg som forsynes med termisk energi produsert i ny felles varmesentral for sykehuset, plassert i bygg G. Forsyningskurs føres inn i nytt Tverrbygg på tvers av gangvei og opp skråning i same trasè som eksisterende rørføringer, og in til rørteknisk rom plan U, nordfløy.
Ny energisentral i bygg G er ikke en del av prosjekt nytt Tverrbygg.
Anlegget skal utføres som et mengderegulert lavtemperturanlegg, og det skal vektlegges design og utførelse som gir en lavest mulig returtemperatur. Ved utforming av anlegget skal det legges vekt en systemoppdeling tilpasset byggets geometri og ulike bruksområder, med fokus på lave returtemperaturer samt energioptimal drift.
Det installeres effekt- og energimålere med integrert elektronisk telleverk i varmeanleggets kurser for romoppvarming, ventilasjonsvarme, for oppvaring av tappevann. Alle energimålere skal koples til byggets SD-anlegg, og alle data vedrørende temperaturer, mengde, effekt og energi skal presenteres i SD-anlegget og skal inngå i sykehusets energioppfølgingsprogram.
Foreløpige beregninger viser at effektbehovet i nytt Tverrbygg er ca. 450kW.
Oppgitte effekter er veiledende, og totalentreprenøren er ansvarlig for å beregne endelige effekter.
• TEK/VTEK 2010
• Oslo kommunes stedlige bestemmelser
• Varmenormen, relevante deler
• Arbeidstilsynets bestemmelser
Detaljering av VVS-installasjoner skal skje i samråd med Byggherren og dennes representanter.
4.3.2 32.2 – Generelt
Temperaturnivåer:
• Hovedkurs 55/30 ºC
• Ventilasjonsvarme 55/30 ºC
• Radiatorer/konvektorer 50/35 ºC
• Gulvvarme primær 45/35 ºC
• Gulvvarme sekundær 35/30 ºC
Der det i beskrivelsen er angitt spesifikke produkter er dette for å illustrere kvaliteter og utførelse. Leverandøren står fritt til å tilby produkter med tilsvarende egenskaper, alle produkter skal forelegges Byggherren for godkjenning.
Radiatorkurser utstyres med 2 stk separate trykkstyrte pumper. Radiatorkursene bygges opp som 2-rørs, mengderegulert anlegg. Det kan benyttes vendt retur.
I arealer med VAV, kjøle- og varmelegemer, skal disse reguleres i sekvens. Det monteres en ventil pr varmelegeme.
I alle rom med varmebehov (yttervegg, yttertak, gulv på grunn) skal det monteres varmelegemer. Det skal primært benyttes varmelegemer montert på brystning under vindu. I rom med glass ned til gulv benyttes gulvmontert radiator/konvektor. I beboerrom benyttes listradiator.
Av estetiske hensyn skal levert listradiator ikke ha større høyde enn 150 mm. Type varmelegeme godkjennes av Byggherren før bestilling.
Alle radiatorer leveres med radiatorventil og returkupling med justerbar Kv.
For 2 stk. smitterom skal det medtas oppvarming vha strålevarmepanel. Løsning skal godkjennes av sykehusets hygieneansvarlige.
Det skal benyttes færrest mulig varianter av varmelegemer. Alle radiatorer skal styres av reguleringsventil med elektrisk aktuator og romføler/-regulator tilkoplet BUS-anlegg.
For snitt som viser fasade og vindusløsninger henvises til arkitektens tegninger.
Rør skal føres bak radiatorer, ikke under (radiatortype «Lyngson Pre» eller tilsvarende). Gulvmonterte varmelegemer skal ha gulvkonsoll med rørføring gjennom foten.
Alle radiatorer/konvektorer skal være material- og fargetilpasset omgivelsene. Farge angis av byggherren eller arkitekt.
Det etableres ushuntet kurs for ventilasjonsvarme til alle vifterom. Alle ventilasjonsbatterier leveres med enkel in-line sirkulasjonspumpe.
Parkeringskjeller oppvarmes til frostfritt nivå (5 C) (opsjon).
Arealet inngår ikke i byggets oppvarmede areal iht. NS 3031 og medtas ikke i energiberegning.
Arealet varmes opp via ventilasjonsanleggene (omluftsdel, roterende gjenvinner og vannbårent ettervarmebatteri) og vannbårne varmluftsvifter ved innkjøringen til parkeringsarealet.
Forbindelsesgangen mellom bygg G og bygg H skal ha oppvarming ved hjelp av gulvvarme. Gangen skal etableres i fase 1 og være operativ før byggestart for nytt tverrbygg. Gulvvarmekurs må derfor avgrenes fra eksisterende varmekurs i bygg H. Gulvvarmeinstallasjonen utføres i fase 1, og skal prosjekteres av byggherrens prosjekteringsteam og bygges og igdriftsettes av totalentreprenøren.
4.3.3 32.3 – Ledningsnett
Ledningsnett for vann skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. Ledninger som støpes inn beskyttes mot korrosjon og med mulighet for ekspansjon.
Forgreninger fra oppleggene i etasjene forsynes med innregulerings- og stengeventil.
For synlige rør benyttes galvaniserte rør med pressfittings, som Xxxxxxxxxx eller tilsvarende. Før ledninger tas i bruk skal de være renspylt.
Rørgjennomføringer i skillevegger samt opplegg gjennom dekker fuges. Føringer gjennom skillevegger dekkes med dekkskiver.
Rørføringer gjennom brannklassifisert konstruksjon utføres med forskriftsmessig branntetting.
Rørføringer gjennom lydklassifisert konstruksjon utføres slik at konstruksjonens lydtekniske egenskaper opprettholdes.
Diffusjonstett plast benyttes i gulvvarmeanlegg.
4.3.4 32.4 – Armaturer
Hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengingsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Luftepotter skal være automatiske med stengeventil/kuleventil for avstengning og utskiftning.
Alle spjeldventiler skal være av full LUG type.
Alle rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingsarmatur. Som avstengningsventiler benyttes kuleventiler eller spjeldventiler.
Det monteres fullstrøms, demonterbar mikroboble-/smussutskiller med flensetilkopling til rørnett i alle systemer.
I alle kretser med doble pumper skal det monteres tilbakeslagsventiler. Innreguleringsventiler leveres med måleuttak.
I arealer med lokal kjøling- og varmelegemer skal disse sekvensreguleres. Det skal monteres STAP/STAM-ventiler tilpasset anleggets oppbygging.
4.3.5 32.5 – Utstyr
Det monteres doble (2 enkle, parallellkoplede), trykkstyrte pumper på hovedsirkulasjonskurs og radiatorkurser.
For alle pumper som styres på trykk/differansetrykk medtas eksterne trykkdifferansefølere.
Alle pumper i mengderegulerte og konstantmengdekurser med unntak av ventilasjonsbatterikurser skal leveres med frekvensomformer.
For mindre pumper kan frekvensomformer være innebygget. Pumpe skal styres fra ekstern differansetrykksføler.
Det vektlegges lave kostnader til pumpedrift, og dermed høye krav til virkningsgrad på pumper. Pumpene skal være tilpasset den funksjon de har i anlegget, og det skal leveres komplett oversikt over pumper og virkningsgrad for det aktuelle driftspunkt for den enkelte pumpe før bestilling iverksettes.
Pumper skal så langt mulig leveres av samme fabrikat. Dersom det leveres pumper med innebygget elektronisk styring, feilregister og lignende, skal det leveres totalt 2 stk håndterminaler for styring og uthenting av feilmeldinger fra pumper.
Det monteres gummikompensatorer på alle pumper med tilslutning DN40 og oppover. Lengdebegrensing hvor relevant.
Alle pumper skal vibrasjonsisoleres 95 %.
Det skal leveres komplette ekspansjonsanlegg med serviceventiler, manometer og sikkerhetsventiler. Utløp fra sikkerhetsventiler føres til nærmeste sluk og utføres som Cu-ledning eller rustfritt.
Det medtas varmeveksler for varme inn til tverrbygg. Varmeveksler skal dimensjoneres for kapasitet min. 450 kW, temperaturer:
primær side t/r skal være 70/40 oC og på sekundærside 55/30 ºC.
Det skal medtas varmluftsgardin i inngangsparti med kapasitet minimum 15 kW. Varmluftsgardinen skal integreres flush i himling, og ha mulighet for trinnløs regulering av luftmengde. Leveres komplett med lokal styring, som integreres i SD-anlegg for styring derfra. Styring skal ha føler for utetemperatur, temperatur i sluse og posisjon på ytterdør. Styring skal styre to-veisventil i vannveien og viftehastighet. Varmluftsporter koples til kurs for ventilasjonsvarme, og dimensjoneres for vanntemperatur 50/30 ºC.
Det skal leveres og monteres komplette separate vannbehandlingsanlegg med pH-kontroll for alle systemer.
4.3.6 32.6 – Isolering
Ledninger som fører varm væske skal være isolert med minerallullskåler beskyttet med aluminiumsfolie.
Alle varmerør, unntatt kortere avstikkere til varmelegemer samt overløpsledninger, isoleres med mineralullskåler i følgende tykkelse. Rørene skal i tillegg plastmantles:
Det skal benyttes rørskål av mineralull med varmeledningstall 10°C ≤ 0,032 W/m•K i henhold til NS-EN ISO 8497.
Krav til isolasjonstykkelse dimensjoneres i henhold til NS-EN 12828.
Ved utvendig termisk isolering av røranlegg skal det benyttes Glava Tapelock Rørskål eller tilsvarende belagt med aluminiumsfolie og selvklebende overlapp.
Ventiler, pumper og utstyr skal isoleres. Isolasjonen skal være demonterbar på utstyr der dette er naturlig for funksjon.
Eventuell neoprencellegummi (varmebestandig) mantles ikke, men overflatebehandles med egnet maling (2 strøk) der den er utsatt for direkte sollys.
Synlige rørføringer, samt føringer i tekniske rom, isolert med mineralull skal være mantlet med korrugert aluminiumsmantling. Neoprencellegummi mantles ikke, men overflatebehandles med egnet maling (2 strøk) der den er utsatt for direkte sollys.
Evt. cellegummi skal være halogenfri og uten bromerte flammehemmere. Evt. synlige rør til radiatoropplegg ved fasadene skal ikke isoleres.
4.3.7 32.7 – Merking og instrumentering
Det henvises til generelle tekniske krav til manometre og termometre.
Anleggene skal ha en høy grad av instrumentering, både for lokal avlesning, og for avlesning i SD- anlegget.
Det nevnes
• termometre i tur/retur fra ventilasjonsbatterier og radiatorkurser
• termometre i tur/retur fra gulvvarmeanlegg
• termometre i forbindelse med varmtvanns- og hettvannsberedning
• manometre for ekspansjonsanlegg
• differansetrykkmåler for alle pumper
Det installeres energimålere med integrert elektronisk telleverk i varmeanleggets kurser for romoppvarming, ventilasjonsvarme, for oppvaring av tappevann. Temperaturer og verdier fra energimålere skal presenteres i SD-anlegget. Energimålere leveres med integrert elektronisk telleverk samt med buss-kommunikasjon mot SD-anlegg.
4.3.8 32. 8 – Opsjon varmeforsyning
Som opsjon medtas komplett installasjon, inkludert gasstank i stål, for varmeproduksjon med LPG gasskjel. Anlegget skal fungere som backupløsning for leveranse av varmeenergi til hele sykehuset, og ha kapasitet 1,3 MW. Anlegget skal erstatte eksisterende backupløsning for varmeproduksjon – oljefyrt kjel i teknisk rom bygg A, som skal rives. Gasskjel plasseres i eget uisolert bygg i nærheten av eksisterende dieselaggregat og med nærhet til tank og fordamper for propangass. Se situasjonsplan.
Nytt gasskjelanlegg må være ferdig bygget, testet og satt i drift før eksisterende installasjoner kan saneres. For ytterligere beskrivelse og krav til installasjonen vises det til Energiteknisk premissnotat – ETP-F01.
4.3.9 32.9 – Pris 32 – Varmeanlegg
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Anlegg for varmeproduksjon med kjel
for propangass inkl. nedgravd tank NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.4 33 - SLOKKEANLEGG
4.4.1 33.1 – Orientering
Bygget (både garasjekjeller og bygningen for øvrig) skal sprinkles i henhold til regelverk NS-EN 12845 ”Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold”.
Samtlige arealer i bygget sprinklerbeskyttes. Unntatt fra dette er kun unntak omtalt i standarden samt unntak som fremgår i brannkonsept og dette dokument.
4.4.2 33.2 – Vannforsyning
Nytt Tverrbygg tilknyttes eksisterende sprinklerinnlegg til bygg H, og Ledningen føres til teknisk rom, der nye sprinklerventilsett etableres TE har ansvar for å innhente opplysning om vanntrykk i kommunalt ledningsnett.
Ny forbindelsesgang mellom bygg G og bygg H utføres i fase 1 og tilknyttes eksisterende sprinkler anlegg i disse byggene. Forbindelsesgangen prosjekteres av byggherrens prosjekteringsteam og bygges, testes og idriftsettes av totalentreprenøren. Dette gjelder også for nødvendig tilpassing av sprinkeranlegg i bygg G og H der arealer endres pga tilkobling av ny forbindelsesgang.
4.4.3 33.3 – Sprinkleranlegg i garasjeanlegg
Det medtas opsjonspris for sprinklerventil for parkering. Det ønskes tilbudt to alternative løsninger for parkering. En basert på tørrsprinkling av arealet, en basert på våtsprinkling, med frostbeskyttede hoder i de mest utsatte områdene (parkering er temperert til 5 C).
4.4.4 33.4 – Gass-slokkeanlegg
I IKT-rom, grensesnittrom og i to stk. EF-rom medtas automatisk inergen gasslokkeanlegg eller tilsvarende. Anlegget skal tilkobles brannsentralen og SD-anlegget. Anlegget skal styre motorsjeld til ventilasjonskanalene som betjener rommet.
4.4.5 33.5 – Ledningsnett
Ledningsnett, rør og rørdeler av stål utført iht. Norsk Standard og sprinklerreglenes krav. Rørleggeranlegget må koordineres nøye med andre installasjoner. Alle rør, flenser o.l. i sprinklersentralen males.
Det aksepteres ikke bruk av pressfittingsrør i sprinkleranlegget.
Nødvendig antall uttappingsrør med ventiler installeres i lavpunkter. Uttappingsledning fra hver sprinklerkurs føres til sluk. Utløp fra mengdemåler føres ut av bygget sammen med overvann til terreng.
Rørføringer gjennom skillevegger samt opplegg gjennom dekker fuges og føringer gjennom skillevegger dekkes med dekkskiver. Rørføringer gjennom brannklassifisert konstruksjon utføres med forskriftsmessig branntetting. Rørføringer gjennom lydklassifisert konstruksjon utføres slik at konstruksjonens lydtekniske egenskaper opprettholdes.
4.4.6 33.6 – Armatur
Sprinklerventiler med tilbehør inkl. måleutstyr for vannmengde og trykk.
Det f benyttes innfelte (consealed) sprinkler i rom med himling og åpne sprinkler i rom uten himling. Det benyttes «sidewall» sprinklere i rom uten himling (pasientrom). I utsatte arealer uten himling beskyttes sprinklene med kurver. Extended coverage benyttes ved behov for å få rasjonelle løsninger. Benyttede sprinklere skal dokumenteres i beregninger og FDV, og merkes på tegninger. Det skal leveres skap med reservehoder.
Sprinklerhoder montert i himling i smitterom plan 1 (gjelder også sluse og pasientbad) må være lufttette, slik at lekkasje til hulrommet over. Sprinklerhoder må ikke henges i selve gipshimlingen, men festes mot rammeverk eller betong over.
Hovedstoppekran i sprinklersentral utstyres med mikrobrytere for åpen/lukket stilling. Disse tilkobles SD anlegget. Alle stengeventiler i anlegget som er montert slik at de står i strømningsveien ved utløst sprinkleranlegg skal ha ventiler med endebrytere for posisjonsovervåkning.
4.4.7 33.7 – Merking og instrumentering
Hovedkurser, sprinklerventiler og pressostater skal merkes.
Alle punkter som fremgår av NS-EN 12845 for overvåkning SKAL overvåkes. Alarmer og felles feil skal til brannalarmanlegg. Feil og status på stengeventiler skal til SD-anlegg for visning der (ikke felles feil, en pr punkt), det samme gjelder visning av trykk på vannforsyning. Utløst brannalarmanlegg skal vises som alarm i SD-anlegget, og være med i alle bilder.
Nøkkelbrytere for testing.
Måleblende med utstyr for vannmengdemåling. Manometre og trykkmåler.
4.4.8 33.8 – Pris 33 - Slokkeanlegg
Bygget (både garasjekjeller og bygningen for øvrig) skal sprinkles i henhold til regelverk NS-EN 12845 ”Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1a - Parkeringskjeller - tørranlegg NOK:………………………
Opsjon 1b - Parkeringskjeller - vått anlegg NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.5 34 - GASSANLEGG
For 2 stk. smitterom, plan 1, medtas anlegg for oksygen og medisinsk luft med uttak ved pasientsen
4.5.1 34.1 – Pris 34- Gass og trykkluft
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.6 35 - KULDEANLEGG
Kjøle- og fryserom utstyres med separate kjøle/fryse-aggregater type vannkjølt DX.
Fordamper med kondensavløp inne i rommene. Kondensator plasseres i rørteknisk rom, og tilknyttes kurs for tilleggskjøling.
4.6.1 35.1 – Pris 35- Prosesskjøling
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.7 36 - LUFTBEHANDLINGSANLEGG
4.7.1 36.1 – Orientering
Luftbehandlingsanleggene skal sørge for et inneklima som gir tilfredsstillende luftkvalitet, varmekomfort og trivsel. Klimasystemet i bygget forutsettes basert på tilførsel av kjølt ventilasjonsluft i perioder med kjølebehov, og isoterm tilførsel i perioder med oppvarmingsbehov.
Tilluftstemperaturen kompenseres i forhold til utetemperatur. I arealer med stor varmebelastning (internlaster og solbelastning) installeres lokal kjøling, eksempelvis stillegående fancoils eller passive kjølebafler. I forbindelsesgangen mellom bygg H og G skal røykluker også kunne benyttes til komfortventilasjon (lukelufting).
Foreløpig er beregnet samlet luftmengde på ca 53.500 m3/h. Totalentreprenøren skal i samråd med Byggherren skal bestemme de endelige kapasiteter for systemene.
Totalentreprenøren har ansvar for at inneklima som angitt i klimakravstabellen oppnås ved de beskrevne dimensjonerende belastninger, og med de fasadeløsninger, glasskvaliteter og avskjerming som benyttes i bygget.
I møterom, dagrom, teamkontor, vaktrom, gymsal og andre rom med varierende belastning installeres behovsstyrt ventilasjon (VAV). I pasientrom legges konstant luftmengde til grunn. I underordnede rom som toaletter, bøttekott, lager etc. benyttes det konstante luftmengder. Det monteres VAV-enheter, CAV-enheter og optimizere for stabil og optimal drift av anlegget.
Som opsjonspris medtas pris for anlegg med VAV-løsning i alle oppholdsarealer. Løsning med aktive VAV-enheter i tilluftsventiler kan benyttes.
Luftbehandlingsanleggene plasseres i to ventilasjonstekniske rom i byggets underetasje, samt et pr. etasje i fløy for pasientrom.
Brannseksjoneringen mellom akse C7 og C8 danner et naturlig skille for oppdeling av ventilasjonsaggregater. Arealene i nordfløy, frem til brannskillet ventileres fra et aggregat plassert i stort teknisk rom i nordfløyen, med sjakt for luftinntak og avkast inn til rommet. Xxxx distribueres fra teknisk rom og ut til etasjene gjennom fordelingssjakt fra teknisk opp til tak og herfra ut i etasjene. På grunn av byggets geometri, dekkeavstand og krav til himlingshøyder, er det vanskelig å ventilere hele arealet fra denne sjakten. Det føres derfor grunnkanaler for tilluft og avtrekk fra teknisk rom i nordfløy til ventialasjonssjakt ved akse C6.
I fløy med pasientrom etableres det et ventilasjonsaggregat pr. etasje med felles sjakt for luftinntak og avkast. Ventilasjonsluft fordeles ut i planet fra hvert aggregat.
Det skal legges til grunn en generell himlingshøyde i korridor på 2,7m, og hovedføringer søkes derfor lagt utenfor korridorsoner.
Installasjoner for ventilering av forbindelsesgangen mellom bygg H og G utføres i fase 1, og skal således prosjekteres av byggherrens prosjekteringsteam, og bygges, testes, og idriftsettes av totalentreprenøren. Dette gjelder også for nødvending tilpassing av eksisterende ventilasjonssystemer til ny forbindelsesgang.
4.7.2 36.2 – Generelt
Luftbehandlingsanleggene skal oppfylle Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven av 2010, med tilhørende veiledning, samt Arbeidstilsynets bestemmelser, bestilling 444 ”Klima- og luftkvalitet på arbeidsplassen”.
Generelt skal materialbelastning lik 7,2 m3/(h*m2) legges til grunn. I de rom det er definert minimumsrater skal disse alltid tilfredsstilles.
Ved maksimal personbelastning skal CO2 ikke ligge mer enn 500 ppm over uteluftas konsentrasjon.
For arealer med VAV kan det legges til grunn en samtidighet på 90 % ved dimensjonering av ventilasjonsaggregat, samt ved dimensjonering av felles luftinntak- og avkastløsninger. Reduksjon kan ikke legges til grunn der det kan påregnes 100 % samtidig bruk.
Beboerrommene har ikke himling, og det benyttes her veggventiler for både tilluft og avtrekk.
Alle baderom, toaletter, vaskerom, skyllerom, etc. skal ha undertrykk for å hindre luktspredning og spredning av fuktig luft.
36.2.1 - Aggregatoversikt
Under er aggregatoversikt med foreløpige orienterende luftmengder. Xxxxxxxx er selv ansvarlig for å beregne tilstrekke luftmengder i forhold til kontraktens funksjonskrav, og tabellene skal betraktes som en veiledning.
Systemnr. | Aggregat | Plan | Varme-gjenvinner | Luftmengde |
360.01 | Tverrbygg Xxx | Xxxx. rom, kjeller syd | Roterende | 7 500 |
360.02 | Tverrbygg Syd | Tekn. rom,Plan 1 | Roterende | 7 500 |
360.03 | Tverrbygg Syd | Tekn. rom,Plan 2 | Roterende | 7 500 |
360.04 | Tverrbygg Nord | Tekn. rom, kjeller nord | Roterende | 31 000 |
360.05 | Tverrbygg Nord | Rom I1020 Smitterom | Batteri/væskebasert | |
360.06 | Tverrbygg Nord | Rom I1023 Smitterom | Batteri/væskebasert | |
360.07 | Tverrbygg Nord | Forbindelsesgang | Roterende | 2 000 |
Under er aggregatoversikt med foreløpige orienterende luftmengder. Xxxxxxxx er selv ansvarlig for å beregne tilstrekke luftmengder i forhold til kontraktens funksjonskrav, og tabellene skal betraktes som en veiledning.
Aggregater for smitterom skal dimensjoneres for minimum 12 luftvekslinger /time i pasientrom og minimum 20 luftvekslinger/time i sluser. Smitterommene skal ha kontrollert undertrykk, -15 Pa i sluser og -30 Pa i pasientrom og bad. Smitterommene skal i kunne driftes med balansert ventilasjon, slik at det kan benyttes som pasientrom.
Andre systemer:
• Spesialavtrekk i medisinrom
• Spesialavtrekk fra tørkeskap og tørketromler i vaskerom
Det skal legges vekt på lav SFP-faktor, dvs. det skal velges aggregatkomponenter som gir lavt trykkfall uten at dette reduserer f. eks virkningsgraden på gjenvinneren. Datakjøring av alle luftbehandlingssystemer skal utføres når luftmengden og kanaltrykkfall er fastlagt.
Totalentreprenøren skal medta nødvendig godkjent og kalibrert utstyr/måleutstyr for å dokumentere anleggenes SFP-faktor. Krav til SFP er maksimalt 2,0 kW/(m3/s).
For anlegg med roterende varmegjenvinnere er kravet til temperaturvirkningsgrad min. 80 %.
4.7.3 36.3 – Kanalnett
Kanaler skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard og EN-1505/1506. Det skal generelt legges til grunn tetthetsklasse B i henhold til NS 3420. Kanaler med overtrykk som fører luft med potensielt brannfarlige gasser og luft med generende lukt skal utføres i høyeste tetthetsklasse.
Det skal i størst mulig grad brukes sirkulære kanaler. Alle kanaler monteres i plan og lodd og spiralfalsen skal gå i samme retning. Fleksible kanaler og kanaldeler skal ikke benyttes.
Alle sirkulære kanaler skal skjøtes med skjøtemuffe med pakninger. Kanalene skal produseres i galvanisert stål med platetykkelser og avstivning som hinder vibrasjon i kanalnettet. Tapeing av skjøter tillates ikke.
Rektangulære kanaler med kanaldeler skjøtes med geidesystem. Langfalsene skal ha pakning for å oppnå tilfredsstillende tetthet. Hjørner skal ha hjørnegeide. Synlige geideskjøter utstyres med hjørneklips. Alle bend på rektangulære kanaler skal utføres med utvendig rettvinklet og innvending hjørne avrundet med radius lik minimum 100 mm.
Sjakter og luftfordelingskamre i ventilasjonsrom skal utføres av prefabrikkerte, isolerte og dobbeltmantlede elementer («aggregatvegger»). Det skal anordnes tilkomst for enkel rengjøring. Sjakter kan utføres bygningsmessig.
Myndighetenes krav og Brannkonseptets krav om gjennomføringer i branncelleskiller, brannseksjoneringsskiller og brannsikring av kanaler må tilfredsstilles.
Kanaldeler inklusive ventiler og andre komponenter skal tilfredsstille tetthetskrav etter NS-EN 3420 tetthetsklasse B.
Alle kanaler, bend, avgreninger, overganger og øvrige detaljer i kanalnettet skal være avfettet inn- og utvendig før leveranse til byggeplass.
Rengjøring av hovedkanaler gjøres via endelokk. Grenkanaler til ventiler forutsettes renset gjennom ventiler/ diffusorer. Supplerende rengjøringsluker monteres for full tilkomst til kanalnett.
Det skal treffes tiltak for å unngå nedsmussing av kanaler i byggetiden. Åpne kanaler påsettes endelokk. Under montasje skal alle åpne kanalstusser etc. tildekkes raskest mulig. I perioder hvor Xxxxxxxx ikke arbeider på anlegget skal alle åpninger på anlegget samt lagret utstyr kanaler være tildekket.
Ventilasjonsanleggene skal ikke settes i drift før det er foretatt rengjøring etter byggeperioden. Kanaler og aggregater skal være fri for støv og smuss (innvendig og utvendig) ved overlevering av bygget.
Totalentreprenøren er ansvarlig for at kanaler og aggregater er rengjort (innvendig og utvendig) ved overtakelse. Kanalene inklusive tilknyttet luftfordelingsutstyr og luftbehandlingsutstyr skal ved overtakelse ha renhet som tilfredsstiller spesifikke renhetskrav på innvendige flater.
Ved opphenging av kanaler til betongdekker eller betongvegger skal det brukes ekspansjonsbolter i stål med ekspansjonselement av stål.
Ved opphengning av kanaler skal det ikke benyttes patentbånd. Det benyttes prefabrikerte klammer for sirkulære kanaler. Firkantkanaler monteres i gjengestag med underliggende bæring mellom stagene. Det legges en 5 mm gummilist mellom kanal og bæring.
Nødvendige lyddempere og spjeld i fordelingsnettet medtas. Lyddempere skal være fabrikkfremstilt med dokumenterte data for dempning og trykkfall. Lyddempere skal ha strømningsmessig utførelse og derav minimalisert strømningsmotstand.
Kanalføringer gjennom lydklassifisert konstruksjon utføres slik at konstruksjonens lydtekniske egenskaper opprettholdes.
Kanalnett for avtrekk fra 2 stk. smitterom skal utføres i tetthetsklasse C mellom avtrekksventiler og hepafilter. Kanalene kan utføres som spirokanlaer med pakninger eller som helsveiste stålkanaler med bestandig krympetape. Totalentreprenøren skal ved testing dokumentere at tetthetskravet er ivaretatt.
4.7.4 36.4 – Luftfordelingsutstyr
Ventiltype- og plassering må sees i forhold til virksomheten i lokalene. Dette gjelder spredemønster, lydkarakteristikk m.m.
Tilluft- og fraluftsventiler skal tas ut slik at luftmengden ligger innenfor ventilens beste arbeidsområde og plasseres slik at kortslutning unngås. Lydnivået fra tilluft- og fraluftsventiler skal tilfredsstille rommets generelle lydkrav.
Tillufts- og avtrekksventiler skal kunne kontrollmåles, låses, samt kunne demonteres for rengjøring uten ny innregulering av anlegget.
Overluftsventiler skal ikke gi innsyn til tilstøtende rom. Det skal benyttes en løsning med avtrekksventil i himling med kanal til ventil i himling i tilliggende rom med sentralt avtrekk.
Hvor det er nødvendig på grunn av lydkrav skal det benyttes lydfelle. Samme løsning skal benyttes for toaletter som ikke har forrom.
På forlangende skal godkjente produktdata, prøveinstans og prøvemetode for alt utstyr kunne legges frem.
Ventiler skal monteres med egne oppheng, eventuelt sammen med kanalanlegget. Det skal ikke belaste himlingssystemet.
Xxxxxxxx integrert i himling skal, hvis mulig, være montert flush med himlingen (ikke deler som bygger ned under himling).
Forbindelsesgangen mellom bygg G og bygg H tilføres luft via åpnet monterte tilluftskanaler med dyser/perforering for direkte lufttilførsel. Sentrale avtrekk ved inngang til hvert bygg.
VAV-enhetene skal være trykkuavhengige og de skal kommunisere direkte med BUS-systemet i bygget. Alle VAV-enheter skal ha luftmengdemåling, med overføring av målt luftmengde til SD- anleggDet skal installeres optimizere på alle kanaler ut fra teknisk rom, for optimalisering av viftedrift. Vifte på tilhørende aggregat styres slik at det alltid er en optimizer som står fullt åpen. Optimizere skal ha stengefunksjon. Spjeldvinkel på optimizere skal vises i SD-anlegg.
Krav til tilluftsenheter gjelder for alle arealer med unntak av parkeringskjeller. All VAV og alle vifter skal styres på luftmengde (hvor mulig).
Ved eventuell kryssing av brannseksjoneringer, samt evt. øvrige steder brannstrategien krever det, skal det monteres godkjente og testede motorstyrte brannspjeld (eller branngasspjeld).
For eventuelle brannspjeld medtas komplett styresentral for brannspjeld, for testing, trimming og overvåkning av spjeldene. Styresentral tilkoples brannalarm-og SD-anlegg for full overvåkning..
4.7.5 36.5 – Luftbehandlingsutstyr
Luftbehandlingsaggregatene skal være Eurovent sertifisert eller tilsvarende dokumentert.
Figur 36.1 under viser krav til minimum instrumentering av aggregater, og tilbudet skal baseres på dette. Totalentreprenøren er ansvarlig for å medta øvrig instrumentering for å tilpasse aggregatet til beskrevet funksjon.
Figur 36.1
Alle systemer skal prosjekteres og bygges med tanke på lavest mulig energibruk.
Avstengningsspjeld skal monteres på kald side av aggregatet.
Nødvendige tomdeler mellom aggregatkomponeneter for inspeksjon skal inkluderes. Det skal medtas nødvendige lyddempere i anlegget.
Aggregatene skal kunne reguleres på luftmengde og mot konstant trykk i kanalnettet og posisjon på optimizere.
Alle vifter skal leveres med frekvensomformer for trinnløs regulering av luftmengde.
Frekvensomformere skal tilfredstille alle krav til elektrisk utstyr som angitt over. Det forutsettes at installasjon av frekvensomformere utføres i samsvar med vilkårene for CE-merking.
Aggregater isoleres minimum 50mm.
Aggregater utstyres med filter på tilluft og avtrekk, filterklasse F7. Filter monteres foran varmegjenvinner på tilluftssiden, og foran varmegjenvinner ipå avtekksiden.
Viftekammer, varmegjenvinnere, tomdeler mellom komponenter og inntaks- og avkastkammer utføres med inspeksjonsvindu og innvendig lys (ikke glødelampe) koplet til lys i rom. Alle komponenter skal være tilpasset krav til SFP.
Alle inspeksjons- og serviceluker skal være hengslet.
Aggregatene monteres på rammer med tilstrekkelig høyde for kondensavløp fra batterier til sluk. Motoriserte inntaks- og avkastspjeld skal ha minimum tetthetsklasse 3.
Aggregatene skal etableres med luftmengdemåling.
Alle kjølebatterier dimensjoneres for minimum dH=15kJ/kg. Kjølebatterier dimensjoneres for isvann 9/16 ºC.
Alle aggregater skal utstyres med by-pass, med separat vifte for røykventilering, over filter og varmegjenvinner.
Aggregatene for betjening av 2 stk. smitterom, plan 1, skal ha forfilter og Hepafliter av type safechange med mulighet for dekontaminering av filteret før det skiftes. Det skal legges til rette for dekontaminering med gass. Det medtas F9 sluttfilter. For tilluft medtas H13 filter.
Avtrekksystem fra smitterom er et sikkerhetssystemer, og må være sikret kontinuerlig drift. Systemene skal bygges opp med redundante avtrekksvifter tilkoblet UPS. Systemene skal ha motorstyrte stengespjeld kl. 4 på både tilluft og avtrekk og overstrømning for å legge til rette for effektive sikkerhetsfunksjoner. Systemene skal utstyres alarm, både lokalt og tilkoblet SD-anlegg, som utløses ved unormale trykkforhold.
Alle aggregater skal monteres på vibrasjonsisolatorer som sikrer en isolasjonsgrad på 95% med mindre leverandøren garanterer at strukturstøynivået i tilgrendende rom minst er 5dB lavere enn støykravet satt i klimakravstabellen.
4.7.6 36.6 – Isolasjon
36.6.1 - Termisk
Det skal for varme- og kondensisolering benyttes aluminiumsbelagt mineralullsisolasjon. Alle skjøter skal tapes med brannklassifisert og diffusjonstett aluminiumstape og evt stiftes før taping slik at skjøtene blir tette.
All isolasjon skal monteres og festes slik at den slutter tett inntil kanalene. Ved isolering av rektangulære kanaler skal isolasjonen festes med 8 cm skiver m/skrue evt. sveisepinner.
Alle inntakskanaler isoleres med minimum 50 mm isolasjon med aluminiumsfolie. Ved isolering av rektangulære kanaler skal matten i tillegg festes med 8 cm skive m/skrue ev. sveisepinner.
Avkastkanaler med fuktig luft skal isoleres tilstrekkelig slik at innvendig kondens i kanaler ikke oppstår.
Alle tilluftskanaler, med unntak av tilkoplingskanal til ventiler og fordelingskanaler i uhimlede områder, skal termisk isoleres. Isolasjonstykkelsen skal ikke være mindre er 25 mm.
Innvendig isolasjon aksepteres ikke, med unntak av i standard produkter der dette er en del av den dokumentere produktspesifikasjonen (plenumskamre, lydfeller).
Isolasjon skal være halogenfri og ikke inneholde bromerte flammehemmere.
36.6.2 - Brannisolering
Brannisolering av kanaler skal være i henhold til brannkonsept Vedlegg B bilag 2.1
4.7.7 36.7 – Merking og instrumentering
Termometer for avlesing av temperatur over alle komponenter med tilstandsendring av temperatur. Det skal installeres manometer, Magnehelic eller tilsvarende, over alle filtre og vifter.
4.7.8 36.8 – Pris 36 - Luftbehandling
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.8 37 - LUFTKJØLEANLEGG
4.8.1 37.1 – Orientering
Bygget skal utstyres med et komplett vannbårent komfortkjøleanlegg forsynt fra ny felles energisentral i bygg G.
Det vektlegges at design og utførelse av et kjøleanlegget gir høyest mulig returtemperatur. Oppgitte effekter er veiledende og minimumskrav.
Alle kurser utformes som et mengderegulert anlegg.
Følgende regelverk skal legges til grunn for utforming av anlegget: TEK/VTEK 2010
Norsk Kulde- og varmepumpenorm 2007, relevante deler Arbeidstilsynets bestemmelser
Detaljering av VVS-installasjoner skal skje i samråd med Byggherren og dennes representanter. Dimensjonerende behov for varme og kjøling er foreløpig beregnet til: 320 kW
4.8.2 37.2 – Ledningsnett
Ledningsnett for isvann skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. For kuldemedium benyttes glødde kobberrør i henhold til Norsk Standard.
Før ledninger tas i bruk skal de være renspylt. Alle systemene forsynes med filter, vakuumutskiller og vannbehandlingsanlegg.
Utløp fra sikkerhetsventiler i vannkretser føres til sluk. Det etableres minimum 2 mengderegulerte kurser.
Kurs til kjølebatterier og datarom dimensjoneres for tur/retur temperatur 12/17 ºC. Kapasitet tilsvarende dH = 15 kJ/kgK ved installert aggregatkapasitet og 90 % samtidighet. IT-kjøling 30 kW.
Kurs for lokal komfortkjøling dimensjoneres for kapasitet 100 kW og tur/retur temperatur 12/17 ºC. For alle plan avsettes tersede opplegg på stigere i rørsjakter med kapasitet i rørnettet på totalt 30 kW pr plan ved vanntemp 12/17 ºC.
Alle rørkursene skal trykkprøves før og etter montasje iht. NS-EN 805. All trykkprøving skal dokumenteres og fremlegges i FDV-dokumentasjonen.
Ledninger som støpes inn skal være beskyttet mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Forgreninger fra oppleggene i etasjene forsynes med innregulerings- og stengeventil.
Rørføringer gjennom skillevegger samt opplegg gjennom dekker fuges og føringer gjennom skillevegger dekkes med dekkskiver.
Rørføringer gjennom brannklassifisert konstruksjon utføres med forskriftsmessig branntetting.
Rørføringer gjennom lydklassifisert konstruksjon utføres slik at konstruksjonens lydtekniske egenskaper opprettholdes.
Kjøleledninger skal ikke være lagt gjennom elektro- eller datarom, kun inn til det utstyr det betjener.
4.8.3 37.3 – Armatur
Alle armaturer skal tilfredsstille NT 6.
Hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengingsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Luftepotter skal være automatiske med stengeventil/kuleventil for avstengning og utskiftning.
Sikkerhetsventiler monteres og avløp føres til sluk (vann) eller kar (HX24).
Alle ventilasjonsbatterier og datakjølere skal ha mengderegulering via to-veis ventil. Alle spjeldventiler skal være av full LUG type.
Alle rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at disse kan tømmes. Som avstengningsventiler skal det være benyttet kuleventiler eller spjeldventiler.
Det monteres fullstrøms, demonterbar mikroboble-/smussutskiller med flensetilkopling til rørnett i alle systemer.
I alle kretser med doble pumper skal det monteres tilbakeslagsventiler. Innreguleringsventiler skal ha måleuttak.
Det skal monteres STAP/STAM-ventiler tilpasset røranleggets oppbygging.
4.8.4 37.4 – Utstyr
Det medtas varmeveksler for grensesnitt mot energisentral. Dimensjonerende isvanntemperatur fra sentral (primærside) forutsettes å være 11/18 ºC. Temperatur sekundærside: 12/17 ºC
Dimensjonerende kjølekapasitet skal tilsvare tilsvarende aggregatkapasitet x 90% + 25 kW datakjøling og rombehov, minimum 320 kW.
Som reserveløsning skal ved,eventuelt utfall av kjøleleveranse skal veksleren kunne tilkobles nettvann på primærsiden.
Alt utstyr skal starte automatisk etter strømbrudd (strømblink).
Pumper i mengderegulerte systemer utstyres med frekvensomformere styrt fra trykkdifferansepressostater plassert eksternt i rørnettet (ikke integrert i pumper). Doble pumper skal leveres som to separate pumper koblet i parallell og ikke som tvillingpumper.
Alle pumper i mengderegulerte og konstantmengdekurser skal leveres med frekvensomformer. Frekvensomformere skal tilfredstille alle krav til elektrisk utstyr som angitt over i denne beskrivelse. Det forutsettes at installasjon av frekvensomformere utføres på en slik måte at det er i samsvar med vilkårene for CE-merkingen.
For mindre pumper kan frekvensomformer være innebygget i pumpe. Pumpe skal da ha inngang for ekstern differansetrykksføler.
Pumper skal så langt mulig leveres av samme fabrikat. Dersom det leveres pumper med innebygget elektronisk styring, feilregister og lignende, skal det leveres totalt 2 stk håndterminaler for styring og uthenting av feilmeldinger fra pumper.
Det monteres gummikompensatorer på alle pumper med tilslutning DN40 og oppover. Lengdebegrensing hvor relevant.
Alle pumper skal vibrasjonsisoleres 95 %.
Det skal leveres komplette lukkede ekspansjonsanlegg med serviceventiler, manometer og sikkerhetsventiler. Utløp fra sikkerhetsventiler føres til nærmeste sluk og utføres som Cu-ledning eller rustfritt. Benyttes trykkhodestasjon med kompressor eller pumpe skal denne tilkoples SD- anlegget.
Vakuumutskiller medtas.
Det skal leveres og monteres komplette separate vannbehandlingsanlegg med pH-kontroll. Grovfilter skal monteres på fra energisentral.
Totalentreprenøren er ansvarlig for å utføre klimasimuleringer for typiske rom og rom med særskilt store varmelaster som eksempelvis teamkontorer. I alle rom med behov for lokal kjøling installeres kjølekonvektorer, alternativt stillegående fancoils, for temperatur 12/17 ºC.
For kjøling i IKT-rom:
For Teleinntak/grensesnittrom plan U1: Frittblåsene fancoil, for temperatur 12/17 ºC med tørr ytelse 2 kW. Maks. trykkfall for fancoil inkl. reguleringsventil, 50 kPa. Romregulator med justering av viftehastighet og aktuator til 2-veis ventil.
Som backup medtas 1 stk. frittblåsende DX-kjøler med filter. Kompressor og kondensator plasseres utvendig. Komplett med integrert automatikk. Effekt ved 25 ºC / RH 50% romtilstand og 26 ºC utetilstand.
HB/BF-IKT rom, plan U1: Frittblåsene fancoil, for temperatur 12/17 ºC med tørr ytelse 10 kW. Maks. trykkfall for fancoil inkl. reguleringsventil, 50 kPa. Romregulator med justering av viftehastighet og aktuator til 2-veis ventil.
Som backup medtas 1 stk. frittblåsende DX-kjøler med filter. Kompressor og kondensator plasseres utvendig. Komplett med integrert automatikk. Effekt ved 25 ºC / RH 50% romtilstand og 26 ºC utetilstand.
EF rom , plan 1 og 2: 2stk. Frittblåsene fancoil, for temperatur 12/17 ºC med tørr ytelse 5 kW. Maks. trykkfall for fancoil inkl. reguleringsventil, 50 kPa. Romregulator med justering av viftehastighet og aktuator til 2-veis ventil.
Som backup medtas 1 stk. frittblåsende DX-kjøler med filter. Kompressor og kondensator plasseres utvendig. Komplett med integrert automatikk. Effekt ved 25 ºC / RH 50% romtilstand og 26 ºC utetilstand.
For UPS rom medtas:
1 stk. frittblåsende DX-kjøler med filter. Kompressor og kondensator plasseres utvendig. Komplett med integrert automatikk. Effekt 15kW ved 25 ºC / RH 50% romtilstand og 26 ºC utetilstand.
1 stk. frittblåsende DX-kjøler med filter. Kompressor og kondensator plasseres utvendig. Komplett med integrert automatikk. Effekt 5kW ved 25 ºC / RH 50% romtilstand og 26 ºC utetilstand.
Datakjølere leveres med integrert automatikk og 2-veis ventil for mengderegulering av isvann. Komplett med kommunikasjonskort (buss) for full kommunikasjon mot SD- anlegg (alle interne parametre skal være tilgjengelig). Datakjøler dimensjoneres for isvann 12/17 ºC.
4.8.5 37.5 – Isolasjon, mantling, maling
Ledninger som fører kjølt væske skal være isolert med diffusjonstett isolasjon. Det skal være isolert fortløpende over ventiler, pumper, flenser, oppheng osv. Ingen kondensdannelse på ledningsnett tillates.
Rørene, rørdeler og armaturer behandles mot korrosjon før isolering med minst 2 strøk korrosjonsbeskyttende maling (gjelder ikke rustfrie rør). Det skal benyttes ulik farge på de to strøkene.
Alle synlige rør mantles med plastmantel dersom det ikke benyttes cellegummi-isolasjon.
Isolering utføres av profesjonelt isolatørfirma og etter anvisning fra leverandør av isolasjonsmateriell.
Krav til isolasjonstykkelse kondensisolering:
Rørdimensjon | Isolasjonstykkelse |
DN 10 – DN 15 | 9 mm |
DN 20 – DN 100 | 13 – 19 mm |
> DN 100 | 19 – 25 mm |
Skjøter skal utføres slik at de ikke sprekker opp i limingen (de tynneste dimensjonene). Om nødvendig skal det tapes rundt skjøt med neoprencellegummi.
Isolasjonsklasse skal være iht. krav i brannstrateginotat. Det skal ikke benyttes isolasjon som inneholder bromerte flammehemmere eller halogener.
Alle snittflater kontaktlimes.
Pumpehus, armaturer, ventiler m.m. skal overisoleres, det skal være tilgang til ventiler, pumper, nipler etc.
4.8.6 37.6 – Instrumentering, merking
Følgende medtas:
• Temperaturfølere og termometre i tur og retur til ventilasjonsbatteriene.
• Manometre og trykkføler for ekspansjonsanlegg.
• Differansetrykksmanometer på pumper.
• Merking av hovedkurser, pumper, hovedventiler, innreguleringsventiler o.l.
Det henvises til generelle tekniske krav til manometre og termometre.
Anleggene skal ha en høy grad av instrumentering, både for lokal avlesning, og for avlesning i SD- anlegget.
Det installeres effekt- og energimålere i hovedkurs fra energisentral. Effekt, energi og temperaturer fra energimålere presenteres i SD-anlegget.
Energimålere leveres med integrert elektronisk telleverk og med buss-kommunikasjon mot SD- anlegg.
4.8.7 37.7 – Pris 37 - Komfortkjøling
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1
4.9 39 - ANDRE VVS-INSTALLASJONER
4.9.1 39.1 – Bygningsmessige hjelpearbeider
Det skal medtas komplette bygningsmessige hjelpearbeider for VVS. Nedenstående liste er ikke å betrakte som uttømmende, men som en hjelp til prising og avklaring av interne grensesnitt.
• Graving av utvendige grøfter for vann, sprinkler, avløp, overvann, bunnledninger, grunnkanaler.
• Planering og overdekking av ovenstående.
• Bistand ved montering av tunge tekniske installasjoner.
• All nødvendig avsetning for, eventuelt åpning av, utsparinger i vegger, dekker og himlinger.
• Tetting av ovennevnte utsparinger, inkl. branntetting der dette er påkrevet.
• Spikerslag i vegger der dette er påkrevet.
• Bygningsmessige hjelpekonstruksjoner for montering av tekniske anlegg.
• Maling og eventuelt isolasjon av synlige rør og kanaler.
• Etterflikk
• Koordinering og bygningsmessige hjelpearbeider/gravearbeider for eksterne leveranser (strøm).
• Nødvendige pumpekummer.
• Føringer for kanaler i grunnen (prefabrikert eller plasstøpt løsning)
• Nødvendige vanntette gjennomføringer
• Xxxxxxx i teknisk rom for å sikre god utnyttelse av rommet, samt tilstrekkelig plass for utstyr og service
• Plattformer, leidere og stiger og annet som er nødvendig for å sikre permanent adkomst til utstyr som krever regelmessig ettersyn og service
Kanal-, elektro- og rørgjennomføringer skal utføres slik at bygningsdelens opprinnelige funksjon opprettholdes (brann, støy, fukt) samt at nødvendig ekspansjon og bevegelse ivaretas.
Veggenes og dekkenes brann- og lydisolerende egenskaper skal opprettholdes ved tilslutninger og gjennomføringer.
Opsjonspris medtas for:
• Kanaler og rør i parkering som er utsatt for fare for påkjøring skal fendres med stålfendere
• Kanaler og rør som er i kjøre- og gangsoner skal merkes med signalfarget merke
4.9.2 39.2 – Pris 39 - Andre VVS-installasjoner
Komplett pris Fase 1 NOK:………………………
Komplett pris Fase 2 NOK:………………………
Opsjoner:
Opsjon 1 - Parkeringskjeller NOK:………………………
Opsjon 2 – Nytt tak bygg H (Se Vedlegg D Bilag 3) Opsjon 3 – Støttemur + oppfylling ved Helikopterplass NOK:………………………
Opsjon 4 – Redningsvei til Nesoddtunet NOK:………………………
Opsjon 5 – VAV : NOK:………………………
Opsjon 6 – Gassanlegg NOK:………………………
Opsjon 7 – BIM i byggefasen: NOK:………………………
Alle priser føres til prissammendrag i bilag D1