Oppdragsgiver

Notatet ble i utgangspunktet utarbeidet som forslag til planprogram ifb. detaljregulering for etab- lering av reiselivsanlegg på Årøya i Alta kommune. Regelverket endret seg underveis i arbeidet med planprogrammet, og iht. KU-forskriften som trådte i kraft sommeren 2017, bortfalt kravet om planprogram for dette tiltaket. Det allerede utarbeidede forslaget til planprogram ble likevel lagt ved varsel om oppstart høsten 2017, men da kun som et notat/presentasjon av prosjektets innhold.

Under varsel om oppstart kom det inn innspill til endringer som forslagsstiller ønsker å imøte- komme. Disse endringene, samt at prosjektet er videreutviklet noe, gjør at det er behov for for- nyet varsel om oppstart. Blant annet er lokalitet for havn flyttet fra Mortensnes øst på øya til Vika vest på øya. Delområde 1 er dessuten utvidet for å få plass til bl.a. kapell. Fornyet varsel om oppstart skjer i samråd med Alta kommunes planadministrasjon.

1.2 Bakgrunnen for planarbeidet

Innledning

Reiselivsbedriften Norwegian Adventures AS ønsker å skape verdens første luksushotell nord for Polarsirkelen. Den aller mest lønnsomme og innbringende delen av verdens reiselivsmarked et- terspør nordlyset og ellers alt det Alta-regionen kan tilby. Denne kundegruppen velger likevel ikke å reise til Alta og Norge pga. at det ikke finnes hotelltilbud her som imøtekommer deres krav til luksuriøs overnatting.

Etter en periode med vurdering av alternative lokaliteter for etableringen, falt valget på Årøya i Altafjorden. Det er kontakt med grunneiere og beboere på Årøya, og det er avholdt flere møter med administrasjon og politisk miljø i Alta kommune.

Norwegian Adventures

Reiselivsbedriften Norwegian Adventures AS har siden 2002 skapt eksklusive, skreddersydde rei- seopplevelser i Norge til et meget kresent og krevende internasjonalt marked. Kundene er blant verdens rikeste, eksempelvis Xxxx Xxxxx, emiren av Qatar, filmstjerner som Xxxx Xxxxx etc. Gjen- nomsnittlig legger gjestene igjen ca. kr 10.000,- per døgn i Norge. Rekorden er kr 400.000,- pr døgn.

Norwegian Adventures AS er medlem av, og såkalt «preferred supplier», til verdens største og mest eksklusive reiselivsnettverk som eksempelvis Virtuoso, Signature og Travel Leaders. Hvert år siden starten i 2002 har firmaet vært utstiller på verdens viktigste og mest eksklusive «luxury trade shows» som ILTM og Pure Life Experiences. Det er kun spesielt inviterte tilbydere som får delta her. Norwegian Adventures AS har dessuten vært kåret til Gaselle-bedrift de to siste årene, og er en av de mest lønnsomme reiselivsbedriftene i Norge. Av det anerkjente reisemagasinet

«Conde Nast Traveller» med over 1 mill. lesere hver måned, er daglig leder Xxx Xxxxxxxx hvert år siden 2012 blitt kåret til en av verdens 150 fremste «Travel Specialists». Han er også en av de få som er kommet med på Xxxxx Xxxxxx’x WOW List som er en annen internasjonal standard i dette segmentet. Ingen andre fra Norge har vært på disse listene før eller samtidig.

En eksklusiv kundegruppe

Definisjonen på en «high end-traveller» er at vedkommende har mer enn 2 millioner USD i fri, disponibel formue. Kundegruppen utgjør ca. 5 % av det totale antall reisende i verden per år, men den står for over 20 % av den globale reiselivomsetningen. Kundene i denne gruppa ser på seg selv som svært miljøbevisste, og søker gjerne opplevelser som ingen i bekjentskapskretsen har hatt før dem.

Til tross for at Norwegian Adventures AS selger i underkant av 100 slike reiser i året, mener man at man bare skraper i overflaten av dette meget lønnsomme luksussegmentet. Det er selskapets erfaring at for de aller mest velstående reisende betyr hotellet nesten alt. De reiser aldri til desti- nasjoner som ikke har et fantastisk hotell, og derfor er Norge så og si helt utenfor dette marke- det. Dersom denne gruppen kan tilbys et av verdens beste hotell, er det forslagsstillers vurdering at Alta vil være en helt komplett destinasjon for dem; De vil kunne tilbys nordlys, unike opplevel- ser, fantastisk natur og luksuriøs overnatting, mat i verdensklasse og en av verdens beste spa- opplevelser. Et luksushotell på Årøya vil da for første gang i historien kunne åpne Norge for den aller øverste og mest lønnsomme delen av det globale reiselivsmarkedet.

Selv om dette produktet ennå ikke eksisterer, får Norwegian Adventures likevel ukentlig fore- spørsler etter kombinasjonen av nordlys og luksus. Listen over kunder som har avbestilt sin reise til Alta når de forstår hva slags overnatting som kan tilbys, er meget lang. Det er derfor sel- skapets vurdering at det planlagte luksushotellet på Årøya til de grader vil sette Alta på verdens- kartet, og dette er noe som hele reiselivet i Alta vil dra nytte av.

Denne kundegruppen er også ekstremt opptatt av eksklusivitet og diskresjon. De vil gjerne ha botilbud hvor de kan være mest mulig alene og isolert fra andre reisende, men samtidig være

«on-line» og ha lett tilgang til moderne kommunikasjon, herunder maks. 30-40 minutters reisetid til nærmeste flyplass. De vil oppleve korte, men ekte og heftige besøk til «villmarken», og samti- dig ha høy grad av komfort og kvalitet i alle ledd av ferien sin.

Krav til komfort, kvalitet, diskresjon og miljø danner derfor viktige rammer for det planarbeidet som Norwegian Adventures AS nå ønsker å sette i gang.

Oppstart av planarbeidet

Planforslaget vil omfatte to planområder på hhv. 700 daa og 6 daa. Det planlegges bebyggelse på mellom 12.000 og 13. 000 m2 BRA.

Forslagsstiller/tiltakshaver er som nevnt selskapet Norwegian Adventures AS. Rambøll Norge AS, avd. Alta er engasjert som planfaglig rådgiver.

Det ble gjennomført planoppstartsmøte med Alta kommune 20.06.17, og med bakgrunn i opp- startsmøtet ble planarbeid igangsatt. Det er også hatt kommunikasjon med planmyndigheten ifb. fornyet varsel om oppstart. Planområdet er befart sammen med Alta kommune i september 2018.

1.3 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning (KU)

Konsekvensutredning

Plansaken startet som nevnt opp mens forrige utgave av forskrift om konsekvensutredninger; FOR-2014-12-19-1758 gjaldt, og etter den forskriftsutgaven var det krav om utarbeidelse av planprogram for tiltaket. Dette ble drøftet med Alta kommune på planoppstartsmøtet. Se ved- lagte referat. Utarbeidelse av planprogram ble derfor igangsatt.

Før planprogrammet var ferdigstilt har altså ny forskrift trådt i kraft, FOR-2017-06-21-854, og iht. denne vurderes det at det ikke lenger er krav til høring og fastsetting av planprogram. Kom- munens begrunnelse iht. forskriftens § 10 og 11, siste ledd er mottatt på e-post 10.10.17, og gjengitt på neste side. Det allerede utarbeidede planprogrammet følger derfor med varsel om oppstart som utdypende redegjørelse for tiltaket. Men det blir ikke gjenstand for behandling etter forskrift om konsekvensutredninger med høring og fastsetting i kommunestyret.

§ 10. Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virk- ninger for miljø eller samfunn

I vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal det ses hen til egenskaper ved planen eller tiltaket, jf. annet ledd og planen eller tiltakets lokalisering og påvirkning på omgivelsene, jf. tredje ledd. Det skal også i nødvendig grad ses hen til egenskaper ved virkninger nevnt i fjerde ledd.

Egenskaper ved planen eller tiltaket omfatter:

a) størrelse, planområde og utforming: Planområdet er stort, særlig sett i lys av Årøyas relativt begrensede areal. At planområdet består av 3 ulike delområder forsterker dette.

b) bruken av naturressurser, særlig arealer, jord, mineralressurser, vann og biologiske ressur- ser: Planen kan tenkes å få direkte/indirekte konsekvenser for utøvelse av jakt-, friluftsliv og jordbruk.

c) avfallsproduksjon og utslipp

d) risiko for alvorlige ulykker og/eller katastrofer.

Lokalisering og påvirkning på omgivelsene omfatter en vurdering av om planen eller tiltaket kan medføre eller komme i konflikt med:

a) verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V eller markaloven § 11, utvalgte naturty- per (naturmangfoldloven kapittel VI), prioriterte arter, vernede vassdrag, nasjonale laksefjor- der og laksevassdrag, objekter, områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven.

b) truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk ut- marksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv.

c) statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 eller rikspolitiske bestemmelser el- ler rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. Vi har en Statlig planretningslinje for forvaltning av strandsonen langs sjøen. Tiltaket bør vur- deres i forhold til innholdet i denne.

d) større omdisponering av områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt rein- drift eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirk- somhet: Tiltaket innebærer omdisponering av et større LNFR-område.

e) økt belastning i områder der fastsatte miljøkvalitetsstandarder er overskredet

f) konsekvenser for befolkningens helse, for eksempel som følge av vann- eller luftforurensning

g) vesentlig forurensning eller klimagassutslipp

h) risiko for alvorlige ulykker som en følge av naturfarer som ras, skred eller flom.

I vurderingen av om planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger og følgelig skal konse- kvensutredes, skal det ses hen til virkningenes intensitet og kompleksitet, sannsynlighet for at virkningene inntreffer og når de inntreffer, varighet, hyppighet og mulighet for å reversere eller begrense dem, om virkningene strekker seg over landegrensene, samt samlede virkninger av forslaget til plan eller tiltak og andre eksisterende, godkjente eller planlagte planer eller tiltak.

Utklipp fra ny forskrift om konsekvensutredninger. Alta kommunes begrunnelse for at tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn er vist med skrift i kursiv.

2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

2.1 Lokalisering

Planforslaget omfatter som nevnt to delområder, ett på ca. 700 daa, og ett på 6 daa, se kartut- snittet under. I utgangspunktet vurderes det behov for å benytte to ulike plan-identer, men dette forutsettes avklart nærmere med planmyndigheten i kommende planprosess.

Figur 1 Oversiktskart som viser de to delområdene som omfattes av fornyet oppstartsvarsel. Planav- grensningen er vist med svart stiplet linje.

Figur 2 Planområdenes plassering ved første gangs varsel om planoppstart.

2.2 Planavgrensning

Delområde 1

Fra første gangs oppstartsvarsel er delområde 1 utvidet med 150 daa, og omfatter nå 700 daa, inkl. arealer i sjø. Utvidelsen skyldes at havn og kai (som tidligere var planlagt i delområde 3 på Mortensnes), nå tenkes lokalisert til Vika. I tilknytning til havneanlegget ønskes også helikopter- landingsplassen lokalisert. Delområde 1 er dessuten utvidet noe mot øst, blant annet for å få ut- leievillaene bedre plassert i landskapet, samt at det nå planlegges for etablering av kapell i områ- det ned mot Årøyveien.

I delområde 1 planlegges foreløpig for 13 utleievillaer med tilhørende hovedhus, spaanlegg, ka- pell, skøytebane med varmestue, garasje, interne adkomst- og turveger, adkomstveg til Årøy- veien og øvrige tilhørende anlegg for vann og avløp, kraftforsyning mm. Prosessen med å plas- sere byggene i landskapet pågår.

I delområde 1 vil også areal til jordbruksformål inngå, med tilhørende buffersone.

Figur 3 Planavgrensning delområde 1 på grunnkart med eiendomsgrenser og gnr./bnr.

Delområde 2

Delområde 2 er redusert fra 18 til 6 daa. etter første gangs varsel. Det var i utgangspunktet tenkt plassert to eneboliger tilknyttet personale her, inkludert adkomstveg til Årøyveien. Behovet er endret, og det tenkes nå kun plassert en bolig her for daglig leder. Adkomst planlegges over eiendommen 45/29, etter avtale med grunneier. Dette kan eventuelt løses som tinglyst veirett. Kartutsnittet under viser eiendomsgrensene som røde linjer, med bakgrunn i offentlige databa- ser. Kartforretninger vil bli rekvirert etter behov.

Figur 4 Delområde 2. Planavgrensning vist med sort, stiplet linje på eiendomskart.

2.3 Tilstand og bruk

Delområde 1

Området består for det meste av utmark med åpen, grunnlendt mark og berg i dagen, samt noe landbruksjord inne i området. Det er bygget en liten varde på en av de høyeste tiopene, hvor det ligger en bok for å registrere navn i. Ellers opplyses det fra kommunen på befaring september 2018 at det først og fremst er de sørvestlige delene av øya som er interessant ifb. utmarksbruk (jakt, bærplukking mm.) Se også kapittel 4.7.

Figur 5 Ortofoto fra 2008. Planavgrensning vist med hvit, stiplet linje.

Delområde 2

Delområde 2 omfatter deler av en skogkledt kolle, som ligger mellom de oppdyrkede arealene.

Figur 6 Ortofoto fra 2008. Planavgrensning vist med hvit, stiplet linje.

2.4 Eiendomsforhold

Delområdene omfatter eiendommer hvor både privatpersoner og FeFo har hjemmel. Se liste over berørte eiendommer og naboeiendommer under. For noen eiendommer er grensene ikke helt av- klart. Eventuell kartforretning vil bli rekvirert på et senere tidspunkt i plan- og byggeprosessen, om nødvendig. Forslagsstiller har dialog med FeFo i denne saken. Forslagsstiller har fått opsjon på FeFo-arealer som planlegges å inngå i reiselivsprosjektet. Opsjonen gjelder til 30.06.2019

Delområde 1

Eiendommer innenfor planområdet (helt eller delvis)

Matrikkelnr.	Grunneier/Fester	Kommentar
45/1	Finnmarkseiendommen	Deler inngår i planområdet
45/1/5	Privat	Avgrensning avklares gjennom kartforretning
45/18	Privat	Deler inngår i planområdet
45/27	Privat	Deler inngår i planområdet
45/33	Privat
45/48	Privat	Deler inngår i planområdet
45/72	Privat	Deler inngår i planområdet

Naboeiendommer/gjenboere til planområdet

Matrikkelnr.	Grunneier/Fester	Kommentar
45/12	Privat	Gjenboer
45/28	Privat
45/29	Xxxxxx	Xxxxxxxx
45/31	Privat
45/59	Privat	Gjenboer
45/98	Privat
45/99	Privat
45/100	Privat

Delområde 2

Eiendommer innenfor planområdet

Matrikkelnr.	Grunneier/Fester	Kommentar
45/1	Finnmarkseiendommen	Avgrensning avklares gjennom kartforretning

Naboeiendommer til planområdet

Matrikkelnr.	Grunneier/Fester	Kommentar
45/29	Privat
45/27	Privat
45/47	Privat
45/30	Privat

3. OVERORDNEDE FØRINGER

3.1 Statlige føringer

Følgende statlige føringer og regelverk vurderes å være særlig relevante for dette planarbeidet:

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015)

• Lovverk

o Plan- og bygningsloven med forskrifter

o Naturmangfoldloven

o Forurensningsloven

o Jordloven og skogbruksloven

o Kulturminneloven

o Finnmarksloven

o Lov om luftfart (luftfartsloven)

o Forskrift om konsesjon for landingsplasser

o Lov om motorferdsel i utmark

o M fl.

• Relevante statlige planretningslinjer (SPR), herunder

o 2014 SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

o 2011 SPR for differensiert forvaltning av strandsonen

o 2009 RPR for klima- og energiplanlegging i kommunene

o 1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

o T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, med veileder

o M fl.

• Annet

o Sametingets planveileder

3.2 Regionale føringer

De viktigste regionale føringene for planarbeidet vurderes å være:

• Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark

• RUP 2014-2023 Fremtidens Finnmark

3.3 Kommunale føringer

Arealplanstatus

Delområdene på land er i sin helhet satt av til LNFR-område i kommuneplanens arealdel for Alta, vedtatt 19.08.2011, nasjonal planid. 2012-20100006. Arealene i sjø er avsatt til fiskeområde.

Delområde 1 grenser inn til reguleringsplan for 45/72 – fritidsboliger – Årøya, vedtatt 23.02.09, nasjonal planid. 2012-20040008.

Figur 1 Planstatuskart med planavgrensning i svart. Kilde: Alta kommune

Andre relevante planer/dokumenter

• Kommunal planstrategi for Alta 2015-2019

• Kommuneplanens samfunnsdel for Alta 2015-2027

• Revisjon (pågående) av kommuneplanens arealdel 2011-2013

Tidligere vedtak i saken

Planutvalget behandlet i sak 17/1311, den 11.05.17 reguleringsforespørselen datert 27.03.17 og tilleggsopplysninger til reguleringsforespørsel, datert 25.04.2017. Det ble gitt positiv anbefaling til oppstart. Følgende forutsetninger ble gjort:

• Etablering av reiselivsanlegget slik det er skissert vil være svært kapitalkrevende. Det vil der- for være viktig at forslagsstiller som en del av den kommende planprosessen redegjør nær- mere rundt de økonomiske rammebetingelsene for realisering av prosjektet.

• Planområdet er stort og legger beslag på nærmere 10 % av Årøyas samlede areal. Det er vik- tig at prosjektets konsekvenser mht. allmennhetens bruk av området synliggjøres som en del av planprosessen.

• Det forutsettes at forslagsstiller gjennomfører en bred medvirkningsprosess opp mot øyas fastboende og grunneiere.

• Skissert behov for etablering av botilbud for sesongarbeidere på Årøya forutsettes avklart som en del av planprosessen.

• Prosjektet må løses på en måte som ikke legger beslag på dyrket areal eller som innebærer restriksjoner knyttet til utnyttelsen av dette arealet.

Planoppstartsmøtet

Det ble avholdt planoppstartsmøte med Alta kommune den 20.06.17, hvor det ble gitt ulike fø- ringer for planprosessen og aktuelle tema som skal behandles i plan og ROS-analyse mv.

Referat er vedlagt.

4. INNHOLD OG TEMA I NY PLAN

4.1 Hensikten med reguleringsplanen

Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for et høystandard hotell/overnattingstilbud på Årøya.

4.2 Arealformål

Arealformål som tenkes benyttet i de ulike delområdene:

Delområde 1

Bebyggelse og anlegg

- Sosi-kode 1310: Næringsbebyggelse/Hotell

Her inngår 13 utleiebygg, samt lokaler for administrasjon/kontor, restaurant, spa-anlegg, kapell, garasje, skøytebane med varmestue, nordlyspaviljong mm. Jf. kapittel 2.2.

Samferdsel og teknisk infrastruktur:

- Ulike sosi-koder/formål til veg, parkering, havn/kai/molo, helikopterlandingsplass samt anlegg for kraftforsyning, VA mm.

LNFR

- Sosi-kode 5111: Jordbruk

Hensynssone

- Sosi-kode 510: Hensynssone landbruk (buffersone rundt dyrka mark)

- Sosi-kode 570: Bevaring av kulturmiljø (hensynssone rundt kulturminner)

Delområde 2

Bebyggelse og anlegg:

- Sosi-kode 1111: Boligformål - Frittliggende bolig.

Det legges opp til at reguleringsplanen har en grov formålsinndeling, og at detaljering innenfor disse skjer etter nærmere situasjonsplan(er) som godkjennes av kommunen ifb. byggesaksbe- handling.

4.3 Barn og unges interesser

Det er ikke kjent at området er spesielt viktig for barn og unge, men det forventes at en viss fri- luftsaktivitet av barn og unge skjer i nærområdet der det bor folk i dag (se for øvrig eget punkt for friluftsliv). I prosessen og planutformingen vil dette likevel bli vurdert nærmere, og eventuelle interesser søkt ivaretatt.

4.4 Xxxxxxxxxx og estetikk

Alta kommunes byggeskikkveileder legges til grunn for planleggingen. Byggene er tenkt lagt slik i landskapet at innsyn og fjernvirkning blir minimalisert. Det vil bli benyttet arkitekt- og landskaps- arkitektkompetanse på alle stadier i plan- og byggesaken, inkludert internasjonalt anerkjente ar- kitektselskaper.

4.5 Demografiske forhold

Full drift på anlegget vil kreve en stab på ca. 110-130 personer. Ved oppstart regner tiltakshaver med at minimum 50 av disse må rekrutteres fra utlandet. Man håper imidlertid at de resterende kan rekrutteres fra det norske arbeidsmarkedet. Andelen ansatte fra Norge forventes å stige til opp mot 100 % ila. 10-15 år.

Det er i første omgang beregnet et behov for 20-30 hybler for ansatte som rekrutteres fra utlan- det for kortere perioder. Sannsynligvis vil en stor del av disse være unge og uten familie/barn. Hvor de ønsker å bo er avhengig av mange faktorer, men det er trolig at de fleste vil velge å bo på fastlandet og pendle ut til øya. Det samme vil nok gjelde for de som rekrutteres lokalt, da det pr. i dag er meget begrensede bo- og servicetilbud på øya.

Forholdet til demografi vil bli nærmere redegjort for i planbeskrivelsen. Se også pkt. 4.13 Næ- ringsliv og sysselsetting.

4.6 Folkehelse

Tiltaket vil generere ny trafikk med båt og bil, og også noe helikoptertrafikk. Dette vil nødvendig- vis medføre mer ferdsel og trafikkstøy enn pr. i dag. LNFR-områder, herunder arealer som pr. i dag er i bruk til friluftsformål, planlegges endret til utbyggingsformål, som vil privatisere deler av området. Disse og andre forhold som vil kunne påvirke folkehelsen vil bli vurdert nærmere i plan- arbeidet, herunder behov og muligheter for avbøtende tiltak.

4.7 Friluftsliv

Delområde 1 ønskes omdisponert fra LNFR til Næring/hotell, med unntak av oppdyrkede arealer. Se oversikt over formål i kapittel 4.2. Hotellområdet vil således ikke lenger være tilgjengelig for allment friluftsliv som i dag. På grunn av sikkerhetshensyn og nødvendig diskresjon for gjestene er det ønskelig å ha en form for adgangskontroll til hotellområdet, muligens gjerde (fysisk eller elektronisk). Det vil imidlertid utarbeides en egen konsekvensutredning for friluftsliv, hvor tilta- kets virkninger for allment friluftsliv utredes, herunder virkninger for småviltjakt (rype-, hare- og gåsejakt), bærplukking, eggsanking, turer for øvrig.

4.8 Landskapsbilde

Planarbeidet vil belyse hvilke virkninger tiltaket vurderes å få for landskapsbildet. Det skal utar- beides visualiseringer/illustrasjoner som viser området/tiltaket sett fra ulike standpunkt (nær/fjernvirkning). Aktuelle tomteplasseringer er allerede til vurdering, hvor god landskapstil- pasning er et sentralt kriterium.

God landskapstilpasning er også viktig ved etablering av veger og stier internt i planområdet.

«Vegene» mellom utleieenhetene tenkes lagt som treplattinger på påler, hvor teknisk infrastruk- tur legges/gjemmes under disse. Vegene er møysommelig – meter for meter - innpasset i ter- renget for å bli minst mulig framtredende. På enkelte punkt vil den optimale plasseringen sett ut fra landskapsbildet komme i konflikt med buffersonen FeFo har satt rundt jordbruksarealet. Det er ønskelig at man i planarbeidet ser nærmere på saken sammen med XxXx for å finne en løsning for god sameksistens mellom internvegene og buffersonen.

4.9 Kulturminner

Kulturminnemyndighetene har påvist kulturminner vest i planområdet. Det er ikke planlagt nye tiltak på eller i umiddelbar nærhet til disse funnene. Områder med kulturminneinteresser forut- settes sikret gjennom egen hensynssone på plankartet. Nærmere avklaringer mellom bruk og

vern gjøres i samråd med aktuell myndighet, og temaet behandles på ordinær måte i planbeskri- velsen.

4.10 Lokalklima

Området ligger åpent til, og bygninger må tilpasses mye vær og vind. God landskapstilpasning og gjennomtenkt organisering av bebyggelsen på tomta vil imidlertid kunne skape lune uterom inntil byggene. For øvrig vil de friske værforholdene være en del av opplevelsen på Årøya. Lokalklima- tiske forhold vil det redegjøres nærmere for i planbeskrivelsen.

4.11 Naturmangfold

Området er registrert som et sørvendt berg- og rasmarkområde, og som en lokalt viktig natur- type. En av artene som er registrert her, er ikke registrert ellers i kommunen. Arter som grågås, ærfugl, teist og gråmåke er vanlig her ute. Det er også registrert to yngleområder for oter. Hubro er også observert på Årøya. Det er ingen registrerte verneområder på øya. Det utarbeides egen KU for naturmangfold (land og sjø).

4.12 Naturressurser

Det må kartlegges om tiltaket vil berøre private drikkevannskilder, lakseplasser i sjø eller andre private rettigheter til naturressurser. Deler av planområdet berører landbruksområder, herunder dyrket mark og utmark. Dyrket mark vil i planen bli regulert til jordbruksområde, herunder med buffersone mot utbyggingsformål. I opsjonsavtalen med FeFo er det lagt inn en buffersone mot dyrkamarka i delområde 1. Jf. også omtale i kapittel 4.8 Landskap. Bruk av arealer i sjø/fiskeri- interesser vil også bli beskrevet.

Årøya inngår ikke i noe reinbeitedistrikt ifølge Kilden/NIBIO. Det pågår heller ikke reindrift på øya. Tiltakets virkninger for landbruk og ev. reindrift vil vurderes og gjøres nærmere rede for i planbeskrivelsen.

4.13 Næringsliv og sysselsetting

Det er, iht. opplysninger fra kommunen, reiselivsinteresser øst for delområde 1 og 2 (Xxxxxxxx Xxxxx).

Som nevnt i kapittel 4.5 om demografi, vil full drift på anlegget kreve en stab på mellom 110 - 130 personer. Ved oppstart regner tiltakshaver med at minimum 50 av disse må rekrutteres fra utlandet, da det kreves en svært spesialisert kompetanse som pr. i dag verken finnes lokalt, re- gionalt eller nasjonalt. I oppstartsfasen vil det imidlertid kunne etableres 1-2 trainee-stillinger.

Norwegian Adventures håper at de resterende medarbeiderne kan rekrutteres fra det norske ar- beidsmarkedet. Andelen ansatte fra Norge forventes som tidligere nevnt å kunne stige til opp mot 100 % ila. 10-15 år. Hvilke virkninger tiltaket vil få for næringsliv og sysselsetting vil bli re- degjort nærmere for i planbeskrivelsen.

4.14 Risiko- og sårbarhet

Det benyttes innledningsvis sjekklister for å identifisere potensielt uønskede hendelser som kan oppstå som følge av planlagt tiltak eller omgivelsene. Aktuelle hendelser vurderes deretter nær- mere for å avdekke risiko og foreslå mulige/relevante avbøtende tiltak. Til grunn for vurde- ringene legges sjekkliste for ROS (leveres av Alta kommune/Fylkesmannen i Finnmark). Viktige

risikoforhold er i denne plansaken vurdert å omfatte bl.a. følgende (jf. referat fra planoppstarts- møte med kommunen):

• Grunnforhold

• Skred/ras

• Vind (havneområde for båt)

• Støy (helikopterstøy)

Flere tema kan bli aktuelt å ta inn i ROS-analysen som følge av innspill i planprosessen og kunn- skap som erverves underveis i arbeidet. Disse innarbeides fortløpende i analysen.

Det planlegges også utarbeidelse av støyutredning i tilknytning til planlagt helikopterlandings- plass.

4.15 Sosial infrastruktur

Behov for boligrigg under bygging av anlegget kan bli aktuelt. Til beregning av behov for skole- og barnehageplasser benyttes kommunens egne nøkkeltall.

4.16 Teknisk infrastruktur og trafikkforhold

• VAO: Det skal utarbeides en VAO-plan for tiltaket. Behovet for ny vannforsyning til Årøya som følge av tiltaket vurderes, herunder plassering av nytt høydebasseng. Det er forøvrig ikke kommunalt VA- nett i området pr. i dag.

• Veg: Årøyveien er en kommunal vei. Med bakgrunn i økt trafikk på øya vil oppgradering, samt drift og vedlikehold bli tema i plan- og byggesaken/utbyggingsavtale.

• Kraftforsyning: Energibehovet for tiltaket vil beskrives. Det vil sannsynligvis bli behov for trafo og nye kraftlinjer. Alternativer for miljøvennlig kraftforsyning vil også bli vurdert.

• Kai, molo og helikopterlandingsplass: Det forutsettes etablert kai- og moloanlegg for an- leggets yacht. Anlegget planlegges på vestsiden av øya, i Vika. I dette området ønskes også landingsplass for helikopter. Antall flybevegelser som genereres av reiselivsanlegget antas å være begrenset, slik at tiltaket vurderes å være unntatt fra konsesjonskrav iht. Forskrift om konsesjon for landingsplasser.

4.17 Universell utforming

Krav til universell utforming for tiltaket følger av gjeldende regelverk for universell utforming og TEK.

4.18 Økonomi og gjennomføring

Kommunen har i behandling av planspørsmålet bedt om at det redegjøres nærmere for de øko- nomiske rammebetingelsene for realisering av prosjektet. Dette vil kommenteres i eget avsnitt i planbeskrivelsen, så langt det er relevant for plansaken. Det er innledet forhandlinger mellom forslagsstiller og Alta kommune om utbyggingsavtale.

5. ALTERNATIVSVURDERINGER

I konsekvensutredningene vil det bli vurdert to alternativer;

A: 0-alternativet

0-alternativet representerer videreføring av dagens situasjon samt forventet utvikling 10 år fram i tid. Vedtatte arealplaner og dagens bruk vil inngå i beskrivelsen av 0-alternativet.

B: Utbyggingsalternativet

Planforslaget representerer utbyggingsalternativet. I konsekvensutredningen skal planforslaget vurderes opp mot 0-alternativet som referansesituasjon.

6. UTREDNINGSBEHOV

6.1 Tema som skal vurderes

På bakgrunn av kjent informasjon, egne vurderinger og Alta kommunes føringer på planopp- startsmøtet, vurderes det at følgende tema må behandles nærmere i hhv. konsekvensutredning og planbeskrivelse:

Konsekvensutredning

Planbeskrivelse

1. Naturmangfold

2. Friluftsliv

3. Landskap

1. Barn og unges interesser

2. Byggeskikk og estetikk

3. Demografiske forhold

4. Folkehelse

5. Landskapsbilde

6. Kulturminner

7. Lokalklima

8. Naturressurser

9. Næringsliv og sysselsetting

10. Risiko- og sårbarhet, xxxxxxxx xxxx

00. Sosial infrastruktur

12. Teknisk infrastruktur og trafikkforhold

13. Universell utforming

6.2 Metode og datagrunnlag for konsekvensutredningene

Metode

For valg av metode for konsekvensutredningene legges veileder til Klima og miljødepartementet,

«Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data», oversikt pr. 08.07.2015.

Direktoratets håndbok 13 - «Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold» leg- ges til grunn for naturtypekartlegging. Konsekvensvurderinga følger metoden i Statens vegve- sens håndbok V712- «konsekvensanalyser».

For tema friluftsliv vil kartleggingen følge Miljødirektoratets veileder M98-2013 «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder» og for vurdering av konsekvens benyttes metodikken i Statens vegvesens håndbok V712- «konsekvensanalyser».

I forhold til foreløpige innspill fra berørte myndigheter (jf. vedlegg), tiltakets omfang og gjel- dende datagrunnlag, vurderes dette som en adekvat og situasjonstilpasset metode som vil bidra med tilstrekkelig beslutningsrelevant informasjon. Konsekvensutredning av enkelttemaer sam- menholdes til slutt med vurdering av virkningene for de temaene som behandles i planbeskrivel- sen, slik at det kan gis en vurdering av tiltakets samlede virkninger.

Datagrunnlag

Datagrunnlaget utgjøres av kjent informasjon, innhentet fra offentlige databaser, planer og ut- redninger i kommunen, innspill i planprosessen og lokalkunnskap hos utreder og kommunens ad- ministrasjon. Datagrunnlaget vurderes å være tilfredsstillende for valgte tema.

Metode og datagrunnlag for planbeskrivelsen

Metode

For hvert av temaene redegjøres det for:

1) Status

2) Virkninger av planforslaget

Datagrunnlag

Datagrunnlaget er det samme som for konsekvensutredningstemaene, og vurderes å være til- fredsstillende.

7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

Det ønskes å fremme denne saken som parallell plan- og byggesak, med høring/nabovarsling av rammesøknad parallelt med høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Utarbeidelse av regule- ringsplanforslaget er tenkt organisert iht. følgende faser:

1. Tidlig fase: Det er avholdt folkemøte på Årøya bygdehus hvor planene er presentert, og hvor det bl.a. er gitt innspill til lokalisering av boliger, og drøftet andre relevante forhold knyttet til arealbruk, kommunikasjoner mm. Det er også avholdt møter og befaringer med enkeltinteresser.

2. Varsel om oppstart (første gang): Berørte parter (myndigheter, grunneiere, lag/fore- ninger, næringsliv mm) ble tilskrevet høsten 2017, og oppstarten ble kunngjort i lokal- pressen og på internett (xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxx/xxxxxxxxxxxxx) parallelt med dette.

3. Møte med grunneiere ved Mortensnes: Det ble høsten 2017 avholdt eget møte med be- rørte parter ved Xxxxxxxxxx ifb. tidligere planer om etablering av havn/kai der. Det er bl.a. på bakgrunn av innspillene som kom inn på dette møtet at planene for havn/kai er flyttet til Vika.

4. Varsel om planoppstart (fornyet): På bakgrunn av endrede grenser for planområdene samt flytting av funksjoner i området, at det gjennomføres nytt varsel om planoppstart.

5. Utarbeidelse av planforslag: Planforslag med konsekvensutredninger (KU) blir utarbeidet på bakgrunn av gjeldende regelverk og innspill under begge varsler om oppstart, og sendt inn til Alta kommune. Xxxxx for ytterligere møter med berørte parter og/eller of- fentligheten vil bli vurdert løpende.

6. Høring og offentlig ettersyn: Kommunen tar stilling til om planforslag med KU skal sendes ut på høring og offentlig ettersyn. Xxxxx for flere møter med berørte interesser blir vur- dert. Ved ev. parallell plan- og byggesaksbehandling blir søknad om rammetillatelse sendt ut på høring samtidig med planforslaget. Det er kommunen som er ansvarlig for saksbehandlingen etter vedtak om høring og offentlig ettersyn.

7. Revisjon av planforslag: På bakgrunn av innkomne innspill blir det besluttet om planfor- slaget skal revideres.

8. Sluttbehandling/vedtak: Kommunestyret vedtar reguleringsplanen. Klagefrist: 3 uker. Når planforslaget er vedtatt kan byggetillatelse gis.

8. FRAMDRIFT OG MILEPÆLER

Planlagt framdrift er vist i tabellen under. Endringer kan skje som følge av prosessen/innspillene knyttet til varsel om oppstart og pågående konsekvensutredninger.

Nr.	Aktivitet	Tidsrom
1.	Ordinært varsel om oppstart	Okt.-nov. 2017
2.	Fornyet varsel om oppstart (fire-seks uker)	Okt.-nov. 2018
3.	Utarbeidelse av planforslag (kart, bestemmelser, beskri- velse, ROS-analyse, konsekvens- og støyutredninger)	Okt.2018 – jan.2019
4.	Levere planforslag til kommunen	Uke 1/2 2019
5.	Vedtak om høring/offentlig ettersyn (Planutvalget)	Feb. 2019
6.	Høring/offentlig ettersyn (min. seks uker)	Feb. 2018 – Mar 2019
7.	Revisjon etter høring/offentlig ettersyn	April-mai 2019
8.	Vedtak	Mai-juni 2019

Document Metadata

Table of Contents

Oppdragsgiver

Document Metadata