C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for bygging

Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Videre legges entreprenørens opplysninger iht. fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.

Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen skal personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner.

Entreprenøren kan ikke uten oppdragsgiverens skriftlige samtykke skifte ut eller forflytte personell oppgitt i entreprenørens tilbud. Oppdragsgiver kan nekte samtykke dersom det foreligger saklig grunn.

Skifter entreprenør ut eller forflytter tilbudt personell til tross for at oppdragsgiver har saklig grunn til å nekte samtykke, skal entreprenøren betale en dagmulkt på kr 10 000 per dag. Dette gjelder ikke dersom forholdet rettes innen en rimelig frist fastsatt av oppdragsgiveren.

Samlet dagmulktsansvar etter denne bestemmelse er begrenset til 10 % av kontraktssummen eksklusiv merverdiavgift. Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse.

Dersom oppdragsgiver ikke har saklig grunn til å nekte samtykke, plikter entreprenøren å erstatte tilbudt personell med personer med minimum tilsvarende erfaring og kompetanse som angitt i tilbudet.

4. Bestemmelser om arbeidstakere ‌

4.1. Personell ‌

Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenør, innleide arbeidstakere eller utsendte arbeidstakere. Arbeidskraften skal være lovlig.

Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Som egne ansatte regnes ansatte hos kontraktspart som gitt i tilbud og avtaledokument. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne.

Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.

Entreprenøren skal til enhver tid kunne sannsynliggjøre at kontraktens krav med hensyn til arbeidstakere, vil bli ivaretatt.

Kravene til arbeidstaker gjelder også underentreprenør.

4.2. Lønns- og arbeidsvilkår ‌

Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers og underleverandørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge.

Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler entreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter.

På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.

Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.

Entreprenøren skal ha prosedyrer for, og gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.

Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal til enhver tid gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper, arbeidsplaner og timelister, samt dokumentasjon på ordnet innkvartering for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.

4.3. Rapportering av utenlandsk virksomhet ‌

Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at skatteforvaltningslovens § 7-6 krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren.

For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at Skatteforvaltningslovens krav til rapportering av oppdrag og

oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.

Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i Skatteforvaltningsloven og tilhørende forskrifter.

Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i NS 8406 pkt. 23.3 Byggherrens tilbakeholdsrett.

4.4. Språkkrav for arbeidstakere ‌

Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Arbeidstakere som er avhengige av å direkte kommunisere med hverandre, skal kunne kommunisere med hverandre på et språk alle forstår.

Med arbeidslag forstås arbeidere som er organisert slik at de umiddelbart kan oppnå kommunikasjon med hverandre uten bruk av elektroniske eller andre kommunikasjonshjelpemidler. Språkkravet gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet og for stedlig ledelse hos entreprenøren.

Alle som arbeider med trafikkdirigering, skal kunne kommunisere på norsk.

Alt HMS-arbeid, eksempelvis opplæring, vernerunde, informasjon og gjennomgåelse av risikovurdering og SJA skal foregå på et språk arbeidstakeren forstår.

4.5. Sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i 4.1, 4.2, 4.3 og 4.4 ‌

Dersom kravet til andel timeverk utført av egne ansatte ikke er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eksklusive mva.

Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, gjelder også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til:

- personell, jf. punkt 4.1.

- ansatte og deres lønns- og arbeidsvilkår, jf. punkt 4.2.

- rapportering i samsvar med skatteforvaltningsloven, jf. punkt 4.3.

- språkkrav, jf. punkt 4.4.

Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever nevnte bestemmelser kan byggherren xxxxxxxxxx følgende tiltak:

1. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Dersom forholdet ikke er rettet innen fristen løper dagmulkt som er 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn 10 000 kr pr. hverdag. Mulkten løper til forholdet er brakt i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Mulkt påløper for hver ulik kategori (punktene 4.1 - 4.4) kontraktsbruddene er knyttet til. Entreprenøren er tilsvarende ansvarlig for sine underentreprenører hvor kontraktsbrudd er konstatert.

2. Dersom fastsatt frist etter punkt 1 overskrides med mer enn 5 arbeidsdager kan byggherre i tillegg kreve at arbeidet omfattet av kontraktsbruddet stanses inntil forholdet er i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Dersom byggherre anser kontraktsbruddet som en sikkerhetsrisiko, kan arbeidet for berørte arbeidere kreves stanset umiddelbart.

3. Dersom fastsatt frist etter punkt 1 overskrides med mer enn 10 arbeidsdager kan byggherre heve kontrakten i den grad forholdet kan anses som vesentlig mislighold iht. NS 8406 pkt. 29.

5. Lærlinger ‌

5.1. Krav til bruk av lærlinger ‌

Denne bestemmelse gjelder for kontrakter med verdi på over 1,3 mill. kroner eksklusive mva. og med varighet over tre måneder.

Det kreves at entreprenøren er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet.

Kravet kan oppfylles av entreprenør eller en eller flere av hans underentreprenører.

Utenlandske entreprenører kan oppfylle lærlingekravet ved å benytte lærlinger som er tilknyttet offentlig godkjent lærlingeordning i Norge eller tilsvarende ordning i annet EU- eller EØS-land.

Entreprenøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktarbeidet, dokumentere at kravene er oppfylt.

Ved avslutning av kontrakten skal det fremlegges oversikt over antall timer utført av xxxxxxxxx. Timelister skal fremlegges på anmodning.

Kravet gjelder ikke dersom entreprenøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes. Tilsvarende gjelder dersom entreprenøren har inngått lærekontrakt, men på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under kontraktsarbeidene.

Byggherren vil gjennomføre nødvendig kontroll av om krav om bruk av lærlinger overholdes. Ved brudd på plikten skal entreprenøren rette forholdet innen den frist byggherren fastsetter. Der entreprenøren selv oppdager brudd på plikten, skal entreprenøren uten opphold opplyse byggherren om forholdene og rette forholdene innen den frist byggherren fastsetter.

Brudd på denne bestemmelsen som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, vil få konsekvenser for framtidig deltakelse i konkurranser for Møre og Romsdal fylkeskommune.

5.2. Kompensasjon for bruk av lærlinger ‌

Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time innenfor et antall timeverk for lærlinger på 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.

For hver lærling skal det dokumenteres ved kopi av lærlingkontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» § 4-1, eller tilsvarende for utenlandske lærlinger.

Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen.

Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontrakts fakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden.

6. Tillatelser, løyver og dispensasjoner ‌

Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktarbeidet.

7. Midlertidige avtaler med grunneiere ‌

Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen før den trer i kraft.

8. Uttalelser til media ‌

Generelt skal det henvises til byggherren om forhold vedrørende kontraktarbeidet. Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om slike forhold uten på forhånd å ha konferert med byggherren.

9. Registrering i datasystem ‌

I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Møre og Romsdal fylkeskommune registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.

10. Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6)‌

Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referat sendes til partenes representanter innen 5 hverdager etter møtet.

Faste punkter på agendaen skal være:

• Organisasjon

• SHA

• Ytre miljø

• Kvalitetssikring

• Fremdrift

• Endringer

• Avvik

• Annet

Representantene for partene og relevant nøkkelpersonell skal stille i byggemøtene. Dette gjelder også representanter fra leverandørens sentrale kontraktsmedhjelpere. Partene er for øvrig forpliktet til å stille med relevant fagpersonell.

11. Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess ‌

Samhandling skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Xxxxxx for samhandlingsmøte skal avklares og avtales i oppstartsmøte. Samhandlingen skal som minimum omfatte:

1) Personer, roller, samarbeid

• Bli kjent

• Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen

• Møtestruktur

• Roller, ansvar og fullmakter

• Kommunikasjon

• Avklare behov for ytterligere samhandling for enkelte og spesielle arbeidsoperasjoner

2) Gjennomgang av kontrakten

• Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser

• Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet

• Entreprenøren presenterer sin kvalitetsplan

3) Helse, miljø og sikkerhet (SHA og YM)

• Partenes ansvar

• Kontroll og oppfølging

• Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Xxx partene hjelpe hverandre?

4) Håndtering av tvister

• Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer – kontraktens bestemmelser kapittel C2, pkt. 12 Samarbeidsmøter

• Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art

• Rutiner for varsler og svar – håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer

• Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet

Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget.

Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne.

Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres.

For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeides det en skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt.

Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

For denne kontrakten er det avsatt 1 uker til samhandling regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges.

Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingen, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist.

Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kapittel E4. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag.

Omforent timeforbruk til møteforberedelse honoreres etter de samme timesatser. Kostnader etter statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Kostnader til tidsbruk for reiser dekkes av den enkelte deltaker. Dette faktureres på egen faktura, og regnes ikke som endring.

12. Samarbeidsmøter ‌

For kontrakter med varighet mer enn 1 år skal det holdes samarbeidsmøte hver 3. måned det første året. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Første møte skal holdes innen en måned etter at samhandlingen i tidligfase er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt.

Samarbeidsmøtene skal benyttes til planlegging og gjennomgang av hvordan samarbeidet mellom partene skal skje. Møtene skal sikre at partene når sine felles målsetninger, og at kontraktens krav oppfylles både hva gjelder kvalitet, fremdrift og økonomi.

Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes og eventuelt iverksettes. Hvis forholdet mellom partene fungerer godt uten spesielle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold, mulige tvister etc., kan hyppigheten av samarbeidsmøtene tas opp til vurdering etter det første året.

Hyppigheten kan imidlertid ikke reduseres til mindre enn 2 møter pr. år.

For kontrakter med varighet på inntil 1 år holdes det første samarbeidsmøtet innen en måned etter at samhandlingen er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om det og senest halvveis i kontraktsperioden.

I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet.

Evaluering av oppdraget i karakterboka skal skje både underveis og ved avslutning av kontrakten. Samarbeidsmøtet skal inneholde en evalueringsprosess hvor oppdragsgiver gjennomgår sin evaluering av entreprenør gjort i karakterboka. Entreprenøren skal få mulighet til å uttale seg til evalueringen i etterkant av samarbeidsmøtet.

Evalueringen kan legges til grunn for vurdering av entreprenøren i senere oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune og andre statlige oppdragsgivere.

13. Møter, faglige samlinger og kurs ‌

Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.

I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.

Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.

14. Varsler og krav (se NS 8406 pkt. 7)‌

Varsel og krav skal gis på byggherrens fastsatte skjema.

Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.

Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.

15. Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8)‌

15.1. Entreprenørens sikkerhetstillelse ‌

Entreprenøren skal for egen regning stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser, herunder forsinkelsesrenter og inndrivelsesomkostninger ved mislighold. Entreprenøren skal stille sikkerhet før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.

Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Sikkerhet stilles på Standard Norges Byggblankett 8406 B, Formular for entreprenørens sikkerhetsstillelse i utførelsestiden og i reklamasjonstiden.

Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.

For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.

15.2. Byggherrens sikkerhetsstillelse ‌

Byggherren stiller ikke sikkerhet.

16. Forsikring (se NS 8406 pkt. 9)‌

Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.

Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

17. Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11)‌‌‌

17.1. Generelle krav

Entreprenøren skal utarbeide en kontraktspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten. Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før kontraktarbeidene kan påbegynnes. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.

17.2. Kvalitetsplan ‌

Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000-serien. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens

systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:

Organisasjonsplan	Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer.
Kontrollplan	Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for • å bevise overensstemmelse for produktet • å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring • kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess eller arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav og toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning og utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader.
Arbeidsprosedyrer	Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes.
Avviksbehandling	Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene.
Dokumentbehandling	Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne kontrolleres og dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter.

17.3. Dokumentasjon og rapportering ‌

17.3.1. Generelle bestemmelser ‌

Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon.

For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Statusrapporten skal foreligge innen syv dager etter hvert månedsskifte.

Entreprenørens månedlige rapportering fritar ikke entreprenøren fra kontraktens varslingsregler.

Månedsrapporten skal minimum inneholde:

1) Sammendrag (hovedsaker i rapporten)

2) Status organisering, bemanning og maskinressurser – herunder underentreprenører

- Lærlingeandel

- Gjennomført kontroll av lønns- og arbeidsvilkår

- Bemanningsplaner og histogrammer som viser faktisk mot opprinnelig planlagt

- Maskinoversikt og histogram som viser faktiske maskintimer mot opprinnelig planlagt

- Underentreprenører

3) Status SHA og ytre miljø

- Uforutsette hendelser

- Risikoarbeider som skal utføres de neste åtte uker, herunder status for risikovurderinger og planlagte tiltak

4) Status kvalitet

- Utførelse

- Dokumentasjon

5) Status fremdrift

- Utførte arbeider, herunder hovedmengder

- Detaljert fremdriftsplan for arbeid neste måned (hvis ikke annet er avtalt)

- Oppnådd fremdrift holdt opp mot gjeldende plan

- Oppdatert overordnet fremdriftsplan.

- Dersom reell fremdrift avviker fra planlagt skal entreprenøren redegjøre for årsak, eventuelle konsekvenser, og hvilke tiltak som vil iverksettes.

6) Status avvik fra kontraktens krav

- Oversikt over innmeldte avvik, status på avviksbehandling

7) Status eventuelle risikoforhold

- Kritiske elementer og/eller avklaringer

8) Status over avsluttede og ikke-avsluttede saker (kravsoversikt)

9) Bilder og annen dokumentasjon

- Status på endelig dokumentasjon (som bygget og FDV)

- Fotografier av byggeaktiviteter

Innmålinger og registreringer

Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kapittel 20 samt håndbok R761 og R762 Prosesskoden

Innmålingsdata som dokumenterer kvalitet på utførelsen, utførte mengder samt avvik eller endringer i forhold til prosjekterte løsninger skal fortløpende sammenstilles med prosjekterte modeller og presenteres i programvare/web-løsning. Byggherren skal kunne se på eller laste ned dokumentasjonen ved behov.

Som utført-dokumentasjon

Entreprenør skal levere «som utført» -dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess 11.3 Innmåling og 11.5 Sluttdokumentasjon.

Kvalitetskrav

Dokumentasjonen skal utarbeides og leveres i henhold til kvalitetskrav gitt i Statens vegvesens håndbøker og andre styrende dokumenter det refereres til i kontrakten.

Dataformat

Dokumentasjonen skal leveres Møre og Romsdal fylkeskommune på digital form. Dokumentasjonen leveres på programvarens originalformat (det vil si det dataformatet som programvaren normalt lagrer data på), og på et åpent, standardisert format. Se håndbok V770 Modellgrunnlag.

Koordinatreferansesystem

Prosjektert geometri, registrert (innmålt) geometri og annen stedfestet (koordinatbestemt) dokumentasjon, skal leveres i prosjektets vedtatte koordinatreferansesystem, se håndbok V770 Modellgrunnlag. Prosjektets vedtatte koordinatreferansesystem finnes i kontraktens kapittel D.

Organisering av objekter i 3D-modeller

Objekter i modeller og innmålte objekter organiseres etter mal for objektkodeliste, som angitt i håndbok V770 Modellgrunnlag.

Katalogstruktur

Ved levering av data i katalogstruktur benyttes «Mal for katalogstruktur», som angitt i håndbok V770 Modellgrunnlag.

Filnavn

Datafiler skal navngis etter regler i håndbok V770 Modellgrunnlag.

Opplysninger om dokumentasjonen

All dokumentasjon skal ha opplysninger (metadata) som identifiserer hvilket prosjekt den tilhører, hvem som har utarbeidet den med mer, som angitt i håndbok V770 Modellgrunnlag.

Dokumentasjonstyper

Se håndbok V770 Modellgrunnlag kapittel 2.2 for definisjon av dokumentasjonstyper som benyttes i vegprosjekter.

17.3.2. Sjekklister ‌

Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider.

Sjekklister skal utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten, samt inneholde verdiene i kravene i kontrakten.

17.3.3. Avviksmelding ‌

Fastsatt skjema «Avviksmelding» skal brukes.

17.4. Arbeider med bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner ‌‌‌

17.4.1. Kvalitetssystem

For bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner skal den del av entreprenørens organisasjon som har ansvar for disse arbeidene ha et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2015 «Ledelsessystemer for kvalitet – Krav».

Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for.

17.4.2. Spesielle kompetansekrav ‌

Kravene gjelder arbeider med bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner som portaler, støttemurer, kulverter, mv. og kommer i tillegg til øvrige kompetansekrav som stilles for utførelse av de aktuelle arbeidene. Kompetansekrav utover forskrifter er bl.a. nedfelt i relevante standarder, ev. med nasjonale tillegg.

Konstruksjoner i grunnen (peler, støttevegger, etc.)

Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ha en faglig leder med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider og problemstillinger som kjennetegner norske grunnforhold. En arbeidsleder (bas) med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på byggeplass, og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Riggfører/boreoperatør skal ha nødvendig kompetanse og erfaring for utførelse av arbeidene. Dokumentasjon av kompetanse (CV) for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter.

Kompetansekrav stilles for bergforankringsleder og for bergforankringsformann i henhold til NS-EN 1537, kapittel 1.7 og Norsk betongforenings publikasjon 14.

Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner.

Personell som arbeider i tau skal være sertifisert til arbeidet som skal utføres i henhold til NS 9600, arbeid i tau. Dykkere skal ha dykkerbevis klasse A.

Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjoner, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell.

Alt sveisearbeid skal ledes av sveisekoordinator med tilfredsstillende kvalifikasjoner og som har erfaring med sveiseoperasjoner de skal overvåke, som angitt i NS-EN ISO 14731 og tabell 14 og 15 i NS-EN 1090-2. Bare sveisere som kan fremlegge gyldig sveisesertifikat etter NS-EN ISO 9606-1 kan delta i sveisearbeidet. Sveiseoperatører skal være godkjent i henhold til NS-EN ISO 14732. Det kreves godkjenning for posisjoner som det aktuelle arbeidet krever.

Personell som utfører sveiseinspeksjon, skal være kvalifisert etter NS 477 eller tilsvarende anerkjent norm.

Personell som utfører ikke-destruktiv kontroll, skal være sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9712 eller tilsvarende. Sertifiseringsnivå er avhengig av arbeidet som skal utføres, men skal være i nivå II for operatører og nivå III for personell som utarbeider prosedyrer og som har et overordnet ansvar for kontrollarbeidet.

Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha «Fagbrev for maskin- og industrimaler» eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse.

Personer som er ansvarlige for inspeksjon av overflatebehandling skal være sertifisert som FROSIO inspektør nivå III, NACE overflatebehandlingsinspektør nivå III eller ICorr inspektør nivå III.

17.5. Bestemmelser for asfaltarbeider ‌

17.5.1. Krav til dokumentasjon 17.5.1.1.Frister for dokumentasjon ‌‌‌

Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i

Tillegg A i NS-EN 13108-21.

Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering:

• Kvalitet på tilslagsmaterialer inklusive filler (CE-merking, ytelseserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.)

• Masseresept (arbeidsresept)

• Typeprøvningsrapport

• Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.

Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende.

Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres.

Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport 2505. Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig.

Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kapittel 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet.

All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet.

17.5.1.2. Masseresepter (arbeidsresepter)‌

Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200 og Statens vegvesens rapport nr. 670. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse.

For slitelag og bindelag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, tegnes inn på massereseptene.

Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt

valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden.

17.5.1.3. Polymermodifisert bitumen, PMB ‌

For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten.

Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i tabell 651.3 i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.

Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.

17.5.2. Etterkontroll ‌

Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport 2505.

Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontrollstrekninger med og uten avvik.

17.5.3. Regler ved mangler og avvik ‌

17.5.3.1. Generelt ‌

Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt 27.

17.5.3.2. Trekk for kvalitetsavvik ‌

Generelt

For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt 27.3.

Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør.

Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkludert avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel:

TRB = (TP/100) ∙ TFBL ∙ TF

hvor

TRB = trekkbeløp (kr)

TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inklusive avgifter for prosessen

TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen

Areal med trekk er normalt 600 m2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal.

Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene 17.5.1 til 17.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inklusive avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor.

Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parameterne korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom.

Manglende heft til underlaget

Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport 2505.

Avvik i friksjon

Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt 650.92. Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk.

Avvik i korngradering

Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 17.5.1. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 17.6.2.

Tabell 17.5.1 Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes

Øvre	Sikt hvor avviket skal registreres (mm)
siktstørrelse (mm)	Øvrige masser	Ska	Ma	Ag
8,0	4,0 og 2,0	4,0 og 2,0	4,0 og 2,0	4,0 og 2,0
11,2	8,0 og 4,0	8,0 og 2,0	8,0 og 4,0	8,0 og 2,0
16,0	11,2 og 8,0	11,2 og 2,0	11,2 og 4,0	11,2 og 2,0
22,4	16,0 og 11,2			16,0 og 2,0

Tabell 17.5.2 Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering

Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng)	Trekk (%)
0,1 - 3,0	5
3,1 - 6,0	10
6,1 – 10,0	30

*) Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.2.

Avvik i hulrom

Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret.

Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 17.5.3 og 17.5.4.

Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av drensasfalt, Da.

Tabell 17.5.3 Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav

Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng)	Trekk (%)
0,1 - 1,0	5
1,1 - 2,0	10
2,1 - 4,0	30
4,1 – 5,5	50

Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng)	Trekk (%)
0,5 – 1,0	5
> 1	10

*) Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.3. Tabell 17.5.4 Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav

*) Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.3.

Avvik i bindemiddelinnhold

Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 17.5.5.

Tabell 17.5.5 Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold

Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng)	Trekk (%)
0,10 – 0,34	5
0,35 – 0,54	10
0,55 – 0,74	20
0,75 – 0,90	30

*) Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.1.

17.6. Bestemmelser for elektroarbeider – Elektriske anlegg ‌

Elektriske anlegg omfatter elektriske lavspenningsinstallasjoner inklusive føringsveier, reserve- og nødstrømsanlegg, fordelinger, ekomanlegg og maskiner.

17.6.1. Elektriske lavspenningsinstallasjoner ‌

Elektriske anlegg skal planlegges, prosjekteres, bygges, driftes og vedlikeholdes i henhold til NEK400 eller NEK EN 60364-serien.

Dette gjelder også endringer av eksisterende anlegg.

17.6.2. Fordelinger ‌

Fordelinger skal være utført i henhold til relevante deler i NEK 439-serien eller NEK EN 61439-serien.

17.6.3. Ekomanlegg ‌

Ekomanlegg omfatter nett for elektronisk kommunikasjon og skal planlegges, prosjekteres, bygges, driftes og vedlikeholdes i henhold til NEK700-serien.

Dette gjelder også endringer av eksisterende anlegg.

17.6.4. Maskiner ‌

Maskiner skal utføres i henhold til NEK EN 60204-1. Risikovurdering av maskiner skal bygge på prinsippene i NS-EN ISO 12100.

Kabelføringer og termineringer som utføres lokalt ved sammenstilling av maskiner skal utføres av registrerte elektroentreprenører etter montasjeanvisning fra maskinleverandør.

18. Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12)‌

Alle avtaler entreprenøren har med underentreprenører skal inneholde de samme bestemmelsene som anvendt i denne kontrakt om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise.

Bestemmelser om bruk av underentreprenør gjelder også for virksomhet som leier ut personell.

Der entreprisen utføres av et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet.

Underleverandører behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.

Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørens økonomi, finansielle stilling, kapasitet og teknisk kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeid etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse.

Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenører vil utføre alt arbeid selv, eller om disse planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Det kreves ikke saklig grunn for at byggherre skal nekte å inngå slik avtale. Alle former for innleie av personell regnes som eget ledd i denne bestemmelsen.

Entreprenør og underentreprenør skal levere skjema «Inntakskontroll - Erklæring ved bruk av underentreprenør». Skjema omhandler blant annet SHA og lønns- og arbeidsvilkår og videreføring av kontraktens krav til neste ledd. Arbeid som skal utføres av underentreprenører kan ikke startes opp før erklæring av inntakskontroll er levert byggherre.

Brudd på entreprenørens plikt til å levere skjema for inntakskontroll gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.

Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på 500 000 kroner eksklusive mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester.

Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.

Entreprenøren skal i tillegg fremlegge fullmakt for innhenting av utvidet skatteattest fra alle sine underleverandører.

Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn.

19. Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16)‌

Ikke aktuelt i denne kontrakten.

20.Spesielle krav i fremdriftsplanen (se NS 8406, pkt. 17) Fremdriftsplanen skal være hensiktsmessig for anleggsarbeidene, og skal minimum inneholde:‌

1) Hovedaktiviteter

- Milepæler

- Tidskritiske avhengigheter

- Kritisk linje

- Viktige beslutningspunkter

- «Slakk»

2) Underaktiviteter under hovedaktiviteter, både prosjektering og utførelse

- Lengde på aktiviteter

- Kalenderdatoer

3) Aktiviteter som innebærer risiko

Fremdriftsplanen skal holdes oppdatert og vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av anleggsarbeidene. Den oppdaterte fremdriftsplanen skal til enhver tid være tilgjengelig for oppdragsgiver, og skal også vedlegges statusrapporten.

21. Byggherrens ytelser ‌‌‌

21.1. Grunnforhold (se NS 8406, pkt. 18.1)

Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren skal også vurdere hvorvidt det er behov for supplerende grunnundersøkelser.

Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406, pkt. 18.2.

For geologiske rapporter gjelder:

Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.

Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene.

Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser:

• 40172-GEOT-R1 Geoteknisk rapport Sølsnes FK

• 40172-GEOT-R2 Geoteknisk rapport Åfarnes FK

• 10227730-RIG-RAP-001 Datarapport grunnundersøkelser

• 10227860-RIGm-RAP-001_Sølsnes

• 10227860-RIGm-RAP-002_Åfarnes

21.2. Tidspunkt for byggherrens ytelser ‌

Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke kreve tidligere levering enn det som er nødvendig, og normalt ikke tidligere enn 1 mnd. før utførelse av arbeidsoperasjonen med mindre det er inngått særskilt avtale med byggherren.

22. Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen ‌

Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i konkurransegrunnlaget pkt. 1.4.

Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget.

Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 40 000 pr hverdag.

Ved kanselering av fergeanløp pga. byggearbeidet ilegges det en bot på kr 20 000,- per anløp. Dette gjelder heile byggeperioden, med unntak av avtalt stengeperioder.

23. Forsering (se NS 8406 pkt. 21)‌

Før forsering etter NS 8406 pkt. 21 første ledd iverksettes, skal byggherren varsles med angivelse av hvilke forseringstiltak som planlegges og hva forseringen antas å ville koste. Entreprenøren har ikke krav på dekning til forsering ved unnlatt eller for sen varsling.

24. Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider ‌

Ikke aktuelt.

25.Priser (se NS 8406 pkt. 23)‌‌‌

25.1. Generelle bestemmelser

Prisene skal være i norske kroner.

Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, herunder kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l., løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon.

Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:

• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer

• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering

• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet

• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs

25.2. Prisregulering (se NS 8406, pkt. 23.1)‌

Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser.

Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x ( T / T0 - 1 )

A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (eksklusive merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån eller forskudd og innestående beløp.

I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av mengdejustering tas ikke med i verdi for A.

T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet.

Statistikk for bruarbeid:

Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Byggekostnadsindeks for veganlegg, Betongbru”.

26. Fremdriftsbetaling og fakturering (se NS 8406 pkt. 23.3)‌

26.1. Fremdriftsbetaling ‌

Entreprenøren skal utarbeide forslag til faktureringsplan. Faktureringsplan er å forstå som en periodisert oversikt over planlagt produksjon i henhold til vedtatt fremdriftsplan. Planen skal godkjennes av byggherren som grunnlag for entreprenørens fakturering og byggherrens budsjettering. Faktureringsplanen skal endres når det skjer endring i fremdriftsplanen som har betydning for faktureringen.

26.2. Fakturering ‌

Entreprenøren kan ikke kreve avdrag av kontraktssummen for det som er tilført byggeplassen av materialer og varer før de er innbygget med mindre det er egne prosesser i kapittel D1 som tilsier oppgjør før innbygging, jf. NS 8406, pkt. 23.3.

Byggherren plikter å betale innen 30 dager etter at han har mottatt faktura, se LOV- 1976- 12-17-100 Lov om renter ved forsinket betaling, § 2.

For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle, og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått, jf. NS 8406, pkt. 23.3.

Er ikke annet avtalt, vil måling og annen dokumentasjon i strid med kontraktens krav og måleregler ikke gi rett til betaling for utført arbeid. Der det mangler måleregler, skal måling foretas i overenstemmelse med den ved kontraktsinngåelse gjeldende versjon av Statens vegvesens håndbøker R761 Prosesskode 1 – Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og R762 Prosesskode 2 - Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier. Har ikke denne anvendelige måleregler, skal måling skje i henhold til allment akseptable oppmålingsregler, jf. NS8406, pkt. 23.3.

Entreprenøren skal fortløpende levere delmålebrev eller annen tilstrekkelig dokumentasjon for utførte mengder, som dokumentasjon på at det utførte er i samsvar med det som faktureres.

Entreprenøren skal videre som grunnlag for delmålebrev eller annen tilstrekkelig dokumentasjon for utførte mengder, ha utført nødvendige oppmålinger.

For prosesser som er avsluttet eller der det er fakturert for mer enn 35 % av kontraktsmengden uten at delmålebrev eller annen tilstrekkelig dokumentasjon for utførte mengder er levert, så vil byggherren holde tilbake fakturert beløp på disse prosessene.

Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren.

For å kunne behandle en faktura fra en entreprenør må den være merket med følgende informasjon:

• fakturaadresse

• navn på byggherrens representant eller byggeleder

• ansvarskode

• kontraktsnummer

• tidligere fakturerte beløp på kontraktspunktet (gjelder ved bruk av avdragsfaktura)

Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format.

Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og ev. elementkode.

Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert «Konteringsbilag for entreprenørfaktura».

Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen, jf. NS 8406, pkt. 23.3.

27. Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4)‌

Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.

Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.

Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.

Timeprisene for mannskap og maskiner (se kapittel E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats.

Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. gjeldende bestemmelser.

Timepriser mannskap

Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.

Timepriser maskiner

For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.

For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.

Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.

Materialer

Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fra materialleverandør fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Det skal kun beregnes påslag eller tillegg i ett ledd.

Byggherrens rett til innsigelse

Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt. 23.4.

28. Sluttoppgjør (se NS 8406, pkt. 25)‌

Viser sluttoppgjøret, etter fradrag for arbeider som ikke er utført på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel:

0,1 (S – 1,1K)

der:

V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr)

S = Sluttsum for utført arbeid (kr). Her medtas kun utførte arbeider basert på kontraktens prisgrunnlag, herunder regningsarbeider basert på kontraktens prisgrunnlag.

K = Kontraktssum (kr)

29. Tvisteløsning ‌

29.1. Minnelige løsninger ‌

Tvister mellom partene om kontraktsforholdet bør søkes løst i minnelighet.

Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse.

Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken skal partene bringe inn en ekspert med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra

navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet.

Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon eller forklaring.

Eksperten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning.

Kostnader forbundet med bruk av ekspert skal deles likt mellom partene.

29.2. Tvisteløsning ‌

Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet som ikke løses i minnelighet, avgjøres ved ordinær rettergang.

Anleggsstedets verneting skal være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten.

30. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt ‌

Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.

Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

Byggherrens forpliktelser følger av Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften).

Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.

Byggherren utpeker SHA-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. SHA- koordinator er «koordinator» etter byggherreforskriften.

Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktarbeidet.

31. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ‌‌‌

31.1. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, risikovurdering og SHA-plan

Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Denne skal til enhver tid være oppdatert og være tilgjengelig og kjent for entreprenøren. Planen skal lagres på ELRAPP eller på felles WEB-hotell. I tillegg kan den være i utskrevet format.

Risikovurdering i SHA-plan skal bygge på restrisikorapport fra tidligere fase.

Entreprenøren skal sørge for at SHA-planen er kjent hos alle arbeidsgivere og enmannsbedrifter. Arbeidsgivere skal informere sine arbeidstakere, herunder innleide, om planen.

Entreprenøren skal utføre risikovurdering med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering i SHA-plan. Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal meldes byggherren så snart som mulig.

Entreprenøren skal levere relevant informasjon fra sitt internkontrollsystem, som er relevant for byggherren, som risikovurderinger, sikker jobbanalyser og annen aktuell informasjon.

Entreprenøren skal utarbeide en plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider.

Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører særlig fare for liv og helse. Statens vegvesen har utarbeidet instruksjoner, som i håndbøker. Disse skal følges med mindre entreprenørens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesen sine.

Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.

Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstrukser for risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos entreprenør. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte.

Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet, og signeres av disse.

31.2. HMS-kort ‌

Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i

«Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser» med senere endringer. Byggherren har krav på innsyn og kopi av HMS-kort.

Byggherre kan bortvise personer uten gyldig HMS-kort.

Ved unntak skal personens identitet bringes på det rene, sammen med annen dokumentasjon som gir grunnlag for unntak.

Med unntak menes:

- Nyansatte og ansatte som bytter arbeidsgiver og kan fremvise en ordrebekreftelse fra utgiver av HMS-kortet

- Personer på tiltak fra NAV som kan fremvise en bekreftelse fra NAV

- Elever som har praksis som kan fremvise en bekreftelse fra skole

- Flyktninger med introduksjonsprogram som kan fremvise en bekreftelse fra kommune

- Utenlandske arbeidstakere på engangs kortvarige arbeidsoppdrag, dersom det kan fremvises kopi av RF 1198 eller utskrift fra Xxxxxx.xx hvor lengde av oppdrag fremgår

- Ferievikarer som kan fremvise dokumentasjon på arbeidsforholdets lengde

31.3. Føring av oversiktsliste ‌

SHA-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste.

Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene.

31.4. Hovedbedrift og samordningsansvar ‌

Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften.

Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen.

Entreprenør har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA- planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen.

Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.

Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.

Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom.

Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.

31.5. Besøkende til anleggsområdet ‌

Den som mottar besøk, er ansvarlig for å varsle byggherre og hovedbedrift før de får adgang til bygge- og anleggsområdet. Vedkommende er ansvarlig for at besøkende er gjort kjent med sikkerhetsregler samt bruk av verneutstyr etc.

Alle besøkende til bygge- og anleggsområdet skal følge kravene til personlig verneutstyr.

31.6. Opplæring og kompetanse ‌

Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.

Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.

Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.

Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder for alle som utfører arbeid på kontrakten:

1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten

2. Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring

2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg

2.2 Kurs for ansvarshavende

2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer

3. Grunnleggende førstehjelpskurs med praktisk øvelse i hjerte- og lungeredning

Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på fem år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid ev. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.

31.7. Arbeidstid ‌

Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger og vaktplaner som benyttes. Alle arbeidstakere som skal utføre arbeid som inngår i disse planene, skal underlegges samme krav til arbeidstid. Dette gjelder også arbeid som utføres av enmannsbedrifter, arbeidstakere i ledende stillinger og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling som utfører kontraktsarbeid.

Arbeidstidsordninger godkjent av Arbeidstilsynet eller fagforening med innstillingsrett, skal umiddelbart sendes byggherren sammen med forsvarlighetsvurdering.

Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning før ordningen er formelt godkjent.

31.8. Arbeidsvarsling ‌

Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.

Entreprenøren skal sørge for at arbeidsvarslingsplan utarbeides og sendes til Statens vegvesens skiltmyndighet for godkjenning.

Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.

31.9. Personlig verneutstyr og vernetøy ‌

Entreprenør skal utarbeide instruks for personlig verneutstyr og vernetøy, og gi opplæring i bruk.

Minstekrav til vernetøy

• Lang vernebukse og verne-vest eller -jakke. Alternativt kan kjeledress benyttes.

• Synbarhetstøy i klasse 3 etter NS-EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy – Prøvetakingsmetoder og krav.

Krav til vernetøy - synbarhetstøy kan ikke fravikes.

Minstekrav til verneutstyr

• Hjelm (NS-EN 397)

• Vernesko

• Vernehansker

• Vernebriller eller øyevern

• Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 dB

Alt verneutstyr skal være CE-merket.

Minstekrav til verneutstyr skal ikke fravikes utenom helt spesielle forhold.

Dersom bruk av en gitt type verneutstyr medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering.

Dersom det er åpenbart unødvendig med verneutstyr, kan kravet også fravikes i enkelte, spesifiserte situasjoner. Fravik skal dokumenteres i en risikovurdering og være samstemt med entreprenørens instruks.

Omvisning for eksterne

Besøkende skal følge kravene til verneutstyr og vernetøy for området de skal besøke. Kravene til verneutstyr og synbarhetsbuks kan fravikes for besøkende når det er iverksatt tiltak som fjerner aktuell risiko. Vurdering og tiltak dokumenteres.

31.10. Kjemiske produkter ‌

Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer substitusjonsplikten og korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.

Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.

Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.

31.11. Sikring av arbeidsstedet ‌

Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.

31.12. Orden og renhold ‌

Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse eller skade for omgivelsene.

31.13. Vernerunder ‌

Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang hver 14. dag i kontraktsperioden. Byggherren skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. Byggherren skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.

Entreprenøren skal innen 5 hverdager etter at vernerunden er gjennomført, oversende referatet til byggherren.

31.14. Merking og kontrollrutiner ‌

Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle samsvarserklæringer, sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.

31.15. Kompetansekrav for ledebilssjåfører og trafikkdirigenter ‌

Ledebilsjåfører og trafikkdirigenter skal ha:

• Arbeidsvarslingskurs type 1

• Arbeidsvarslingskurs type 3

• Dokumentert praktisk førstehjelpskurs, minimum 3 timer

• Dokumentert grunnopplæring brannvern, minimum 4 timer

Førstehjelpskurs og grunnkurs brannvern sammen skal inneholde:

• Grunnleggende brannteori

• Brannårsaker og forebyggende tiltak

• Varsling

• Redde liv og verdier

• Slokkemidler og slokkeutstyr

• Brannskader

• Slokkeøvelse med skumapparat og brannteppe

• Kjeden som redder liv

• Varsling, medisinsk nødtelefon

• Opptreden på skadested

• Pasientundersøkelse

• HLR – praktisk hjerte-/lunge-redning

• Fremmedlegemer

• Transport av syke og skadde inkludert båresurring

• Akutte sykdommer, astma, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, epilepsi

• Skader og ulykker, brudd, blødning, fallskader, el-skader og indre skader

31.16. Spesielle krav knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ‌

Maskiner som arbeider i område der det er fare for gjenstående udetonert sprengstoff, skal være utstyrt med sikkerhetsglass i henhold til EN-standarder EN-1063 og EN-13123.

Fareområde vil spesielt være der det foregår bergrensk, pigging, utlasting i skjæring, i grøft og ved stuff.

Angivelse gitt over er ikke uttømmende. Kravet gjelder også maskiner som benyttes der operatør i maskinen utsettes for fare i form av glass-eksponeringsflater mot fareområde for udetonert sprengstoff.

32. Ytre miljø ‌

32.1. Oppfølging av ytre miljø i kvalitetsplanen ‌

Entreprenøren skal i sin kvalitetsplan redegjøre for prosedyrer som dekker:

- Oppfølging av gjeldende regelverk for sin virksomhet

- Hindre utilsiktede utslipp

Entreprenøren skal utarbeide miljøsaneringsplan, og avfallsplanen for rivearbeidene

32.2. Hensyn til omgivelsene ‌

Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.

Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.

Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Klima- og Miljødepartementet T-1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.

Der det finnes andre, lokale retningslinjer enn de som framgår, og som er strengere enn T- 1442 og/eller T-1520, skal disse følges.

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker plager og helse- risiko. Dersom området et utsatt for støynivåer over grenser, som er satt i tabell i støy- retningslinje T-1442, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen.

Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede fremmede organismer og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.

32.3. Tømmer og treprodukter ‌

Entreprenøren skal sørge for at tømmer og treprodukter som benyttes i kontraktsarbeidene ikke er tilknyttet ulovlig hogst eller treprodukter.

32.4. Avfallshåndtering ‌

1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning – KFA.

2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.

3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong,

treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt, forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden.

4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal entreprenøren elektronisk deklarere avfallet med sitt organisasjonsnummer i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Byggherrens organisasjonsnummer skal inn i merknadsfeltet. Byggherre skal ha kopi av deklarasjonsskjemaet.

5. For avfall produsert gjennom kontraktarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted.

6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP. Byggherren rapporterer videre til Statistisk sentralbyrå.

* For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK17) til Plan- og bygningsloven.

32.5. Kontraktsarbeidenes klimagassutslipp ‌‌‌

32.5.1 Generelt

Entreprenøren skal levere kontraktsgjenstanden innenfor rammen av byggherres klimagassbudsjett. Dette gjelder også for løsninger som velges i kontraktgjennomføringen.

Kravene til bruk av klimagassbudsjett og klimagassregnskap gjelder gjennom hele prosjekterings- og utførelsesfasen.

Klimagassbudsjett og klimagassregnskap er verktøy som entreprenøren skal bruke for å henholdsvis beregne fremtidige klimagassutslipp, og dokumentere og rapportere reelle klimagassutslipp ved gjennomføringen av kontrakten. Entreprenøren skal bruke VegLCA i utarbeidelsen av både klimagassbudsjettet og klimagassregnskapet. Ved overlevering til byggherre må formatet være i Excel. Analyseperioden må være 60 år. Klimagassbudsjettet skal være transparent, kunne kontrolleres, etterprøves og vise hvordan entreprenørens valg reduserer klimagassutslippet.

32.5.2 Miljødeklarasjon. Environmental Product Declaration (EPD) Entreprenøren skal levere prosjektspesifikk EPD (Environmental Product Declaration) for følgende materialer:‌

• Asfalt

• Konstruksjonsbetong

• Armeringsstål

I tillegg skal entreprenøren levere EPD for alle øvrige produkter hvor det finnes EPD.

Alle EPD-er skal så langt som mulig være prosjektspesifikke og gjøres tilgjengelig for byggherren i dokumenthåndteringssystemet før produktet tas i bruk.

EPD skal være i henhold til EN 15804 og godkjent av medlemmer av Eco-plattform, blant andre EPD-Norge, Environdec og IBU.

32.5.3 Entreprenørens klimagassbudsjett, -regnskap, avvik, rapportering, mv.‌

Entreprenørens klimagassbudsjett

Entreprenøren skal lage et eget klimagassbudsjett som legges frem på samhandlingsmøte.

Det skal dokumenteres hvilke alternative løsningsvalg som kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp, som maskiner, utstyr, materialer, metoder og løsninger som gir lavest mulig klimagassutslipp. Dette skal gjøres hvert samarbeidsmøte, jf. C2 punkt 12.

Entreprenøren skal på et hvert tidspunkt søke å velge det som gir lavest mulig klimagassutslipp. De valgene som tas, skal dokumenteres i entreprenørens klimagassbudsjett.

Klimagassregnskap og utslippsrapport

Entreprenøren skal gjennom hele kontraktsperioden føre regnskap over klimagassutslipp i VegLCA og rapportere til byggherren hver måned (utslippsrapporten) som et vedlegg til R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP). Utslippsrapporten skal oppgi energiforbruket i måneden. Entreprenøren skal også redegjøre for, og begrunne, eventuelle avvik av betydning fra byggherres klimagassbudsjett, samt redegjøre for forslag til tiltak.

Utslippsrapporten skal føres på skjema utarbeidet av byggherren slik at byggherren kan kontrollere og etterprøve den; byggherren skal kunne vurdere risiko for overskridelse av sitt klimagassbudsjett og behov for tiltak. Skjema utarbeidet av byggherren skal alltid benyttes.

Entreprenøren skal ved ferdigstillelse av kontraktsarbeidet fremlegge et endelig klimagassregnskap.

Utslippsberegningene i klimagassregnskapet skal være basert på prosjektspesifikke beregnings- og utslippsfaktorer som nevnt i VegLCA. Disse prosjektspesifikke beregnings- og utslippsfaktorene må være godkjent av byggherren. Dersom det ikke finnes slike faktorer, må standardfaktorene i byggherrens klimagassbudsjett, i VegLCA, benyttes.

32.5.4 Bonus og trekk som følge av utslipp av klimagasser ‌

Dersom entreprenøren gjennomfører kontraktsarbeidet med lavere klimagassutslipp enn hva som følger av byggherres klimagassbudsjett, utbetaler byggherren bonus dersom øvrige krav under 32.5 er oppfylt. Tilsvarende trekkes det ved klimagassutslipp høyere enn budsjettert.

Bonus eller trekk regnes for påbegynt prosenttall.

Beløpet den maksimale bonusen eller trekket kan utgjøre, er fast og reguleres ikke i løpet av kontraktsperioden.

Bonus eller trekk beregnes etter samlet faktiske klimagassutslipp for helekontraktsarbeidet. Formel for beregning av bonus eller trekk:

0,1 x K x A

K = kontraktssum (justert for endringer og mengdereguleringer) A = avvik i % (omgjort til desimaltall)

Maksimalt mulig bonus er 10 % og maksimalt mulig trekk er 5% av kontraktssummen justert for endringer og mengdereguleringer.

Endelig bonus eller trekk utregnes av byggherren og gjøres som del av sluttoppgjøret.

32.6. Krav til anleggsmaskiner i tunnel ‌

Ventilasjon, salveboring og betongsprøyting og injeksjon skal baseres på elektrisk drift. Aggregatdrift tillates normalt ikke, dersom ikke annet fremkommer i konkurransegrunnlaget.

32.7. Kjøretøy og maskiner ‌

Alle maskiner og utstyr som skal brukes i kontrakten skal være utstyrt med registreringsmerke med QR-kode og være registrert i maskinregisteret (xxx.xxxxxx.xx). Møre og Romsdal fylkeskommune skal gis elektronisk innsyn i registeret for å kunne utøve sanntidskontroll og få oversikt over entreprenørens og underentreprenørens registrerte maskiner og utstyr.

Alle dieseldrevende kjøretøy og maskiner som benyttes i kontrakten, skal ha henholdsvis EURO 6 og STEG 4 godkjennelse.

Entreprenøren skal månedlig rapportere på energiforbruket, minimum elektrisitets- og dieselforbruk. Xxxxxx skal rapporteres i avgiftsfri og diesel med veibruksavgift. Tall skal rapporteres som liter forbrukt. Prosjekter som bruker rent biodrivstoff skal rapportere på dette.‌

32.8. Spesielle krav knyttet til ytre miljø

Alle maskiner skal være utstyrt med egnet absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.

33. Fellesbestemmelser for SHA og YM ‌

33.1. Beredskapsplan og øvelser ‌

Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.

Entreprenøren skal utarbeide en plan som minst skal inneholde:

• Beredskapsrutiner for ulykker, brann, forurensning og andre uønskede miljøhendelser inklusive hyppighet av øvelser

• Eventuelle andre eksisterende beredskapsplaner

• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp

• Varslingsplan

Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, og føringer i eksisterende beredskapsplan. Transportevakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.

Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.

Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).

Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.

Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.

33.2. Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser ‌

Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i skjemaet

«Melding om uønsket hendelse eller farlig forhold innen HMS». Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.

Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19).

Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:

Hva Rapporteres	Når rapporteres	Til hvem	Rapportform til byggherren
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4)	Når det skjer	Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke)	Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3)
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1)	Senest innen 48 timer	Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud	Skriftlig 3)
Nestenulykker	Senest innen 14 dager	Byggeleder	Skriftlig 3)
Alvorlige nestenulykker (konsekvens- klasse K5 og K4)	Når det skjer	Byggeleder	Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3)
Yrkessykdom eller yrkesskade	Når det blir konstatert 1)	Arbeidstilsynet Byggeleder2)	Skriftlig

1) Benyttes til forebyggende arbeid

2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.

3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18.

Begrepsforklaring

DSB:	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Nestenulykke:	Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier
Ulykke:	Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap
Konsekvensklasse:	Statens vegvesens klassifisering av skader fremgår av ELRAPP.

33.3. Undersøkelse av dødsulykker og hendelser med stort risikopotensiale Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (alvorlig mén og død). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredjepart, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med samsvar med byggherrens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til‌

disposisjon for byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktarbeidet.

33.4. Byggherrens sanksjonsrett ‌

Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet.

Dersom entreprenøren eller hans kontraktsmedhjelpere unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak:

1. Stanse arbeidet som er berørt av kontraktsbruddet inntil forholdet er brakt i orden. Dersom forholdet gjelder YM fastsettes en kort frist for iverksetting av tiltak. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.

2. Ved gjentatte brudd på ivaretakelse av SHA i tillegg til å stanse arbeide kan byggherren ilegge en økonomisk sanksjon på kr. 15 000 pr. forhold.

3. Dersom forholdet gjelder YM og ikke er rettet innen fastsatt frist, kan Byggherren selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning.

Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM.

Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Møre og Romsdal fylkeskommune. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

34. Forbedringer og utviklingsarbeider ‌

Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte.

Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv. som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.

Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten.

Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm. omfattes ikke av denne avtalen.

35. Sprengningsarbeider ‌‌‌

35.1. Transport av sprengstoff

Alle kjøretøy for transport av sprengstoff, uansett mengde, skal være ADR-godkjent.

35.2. Sprengningsplaner ‌

Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan.

Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider.

35.3. Salveplaner ‌

Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes og angis på salveplan.

Salveplan, med angivelse av boremønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve.

Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan.

35.4. Bergsprengningsleder ‌

Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg på brukerstedet på de dager hvor det gjøres sprengningsarbeider.

35.5. Bergsprenger ‌

Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som tydelig viser posisjon som bergsprenger.

35.6. Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere utførelse. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være tilstede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid.‌

35.7. Oppstartsmøter ved sprengningsarbeid ‌

I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne oppstartsmøter hvor hovedentreprenør og alle underentreprenører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møtet skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk for disse møtene. Byggherren leder møtet.

Formålet med møtet er å gjennomgå rutiner og prosedyrer for gjennomføring av sprengningsoppdraget, herunder også risikovurderinger, entreprenørens fremdriftsplan og tiltenkte ressurser for sprengningsoppdraget, dokumentasjon og avviksbehandling.

36. Andre bestemmelser ‌‌‌

36.1. Riggplass

Entreprenøren skal utarbeide en riggplan for anleggsområdet, som skal oversendes byggherren senest 4 uker etter kontraktsinngåelse.

Planen skal inneholde kart og en beskrivelse for relevante forhold på anleggsområdet.

• Inngjerding og porter

• Kontor, spise- og skiftebrakker og ev. innkvartering

• Beredskapsutstyr

• Områder for lagring av materiell

• Områder for lagring av farlig stoffer

• Kjøreadkomster og ferdselsveger

Listen er ikke uttømmende.

Byggherren skal ha oversendt fra entreprenør en plan over all innkvartering, før oppstart av arbeidene.

Innkvarteringen skal være forsvarlig utformet, innredet og vedlikeholdt. Viktige momenter er blant annet størrelse, innredning og brannsikkerhet. Boligens standard skal også være i tråd med den teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende.

Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen.

Som hovedregel skal arbeidstaker ha:

- eget soverom med vindu som kan åpnes

- oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.

- tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.

- vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær.

- sted for oppbevaring og tilberedelse av mat

- garderobe eller skap til oppbevaring av tøy

- stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler

- ren og ryddig innkvartering

Når entreprenøren skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig.

Entreprenøren skal sørge for avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer. Alle overflødige materialer og materiell skal fjernes så snart dette er mulig. Lagring av eksplosiver, brennbare stoffer (dynamitt, tennere, olje, gass, drivstoff, syrer osv.) skal vises tydelig i riggplanen. En oversikt som viser maks tillatte mengder av disse stoffene skal være en del av riggplanen.

Hensetting av kjøretøy, maskiner og utstyr skal ikke være til hinder for annen trafikk og anleggsdrift. Veger skal holdes åpne, ryddet og fri for materiell og avfall. Anleggstrafikk gjennom boligområder skal ikke forekomme så sant alternative kjøreruter eksisterer.

Hvilke kjøreruter som skal benyttes skal avklares med byggherren på forhånd.

Entreprenøren skal sørge for at arbeidsstedet til enhver tid er sikret mot uvedkommende, i og utenfor ordinær arbeidstid. Ved fraværsperioder (helger og ferier) plikter entreprenøren å ha en person i nærheten (innen 1 time med bil) som daglig kontrollerer at sikkerhetstiltakene er i orden. Byggherren skal til enhver tid ha ajourført navn og telefonnummer på den som ivaretar sikkerhetstiltakene i slike perioder.

Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.

Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse eller skade for omgivelsene.

36.2. Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm ‌

Dette må entreprenør selv avtale med nettleverandør.

36.3. Kontor og laboratorium for byggherren ‌

Entreprenør skal rigge 1stk kontorplass for MRFK på Åfarnes ferjekai under hele byggeperioden, dette er det prisbærende poster for i kap. D.

36.4. Sanksjoner knyttet til mangelfull rapportering ‌

Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren et trekk på 5 000 kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.

Entreprenøren ilegges et trekk på 10 000 kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.

Sanksjon i form av trekk er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406.

36.5. Arbeidstegninger ‌

Entreprenøren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av de nedenfor nevnte arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. Følgende arbeider er omfattet:

• Forskalingsreis med tilhørende komponenter

• Kjørebru på eksisterende pir

• Midlertidig gangbane på motsatt side av brubås

36.6. Massedisponeringsplan ‌

Entreprenøren skal levere en plan som viser hvordan massene i kontrakten skal disponeres før arbeidene igangsettes. Planen skal oppdateres når det oppstår behov for endringer i massedisponeringen.

Planen skal som minimum vise disponering av følgende massetyper:

- Betongmasser

D1 Beskrivelse

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
A Åfarnes ferjekai A-A1 Forberedende og generelle arbeider 00 Element A1 Forberedende og generelle arbeider A-A1 a) Element A1 Forberedende og generelle arbeider gjelder forberedende og generelle arbeider for Åfarnes ferjekai. 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader A-A1 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL A-A1 11.1 Fastmerker A-A1 a) Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før anleggsarbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. c) Geodetiske referanserammer for prosjektet er gitt i kontraktens kapittel D. Bygg- og anleggsnett for prosjektet etableres av byggherre i henhold til NS 3580 Bygg- og anleggsnett - Ansvarsfordeling, kvalitetskrav og metoder før anleggsarbeidet starter. Se kontraktens kapittel D for informasjon om prosjektets Bygg- og anleggsnett. Kontroll, beregning og eventuell reetablering av eksisterende fastmerker skal utføres i henhold til krav gitt i NS 3580. Kontroll-, beregning, plassering og etablering av nye fastmerker skal utføres i henhold til krav gitt i NS 3580. Entreprenøren skal holde byggherren fortløpende orientert om skade på eller tap av fastmerker. Entreprenør har ansvar for fortetting av bygg- og anleggsnett ved behov. Beregningsdokumentasjon av supplerende fastmerker i henhold til NS 3580 skal overleveres byggherre før fastmerkene tas i bruk. d) Bygg- og anleggsnettet skal oppfylle toleransekrav til ytre pålitelighet i grunnriss og høyde som angitt i NS 3580, se figur 11.1. e) Entreprenøren er ansvarlig for å kontrollere at leverte fastmerker som skal benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS	RS
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
11.2 Stikking og maskinstyring
A-A1
a) Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning i anleggstiden for å
sikre en utførelse i overensstemmelse med de prosjekterte høyde- og
plasseringsangivelser, mål og toleranser.
c) Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og
prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren
om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS	RS
11.3 Innmåling
A-A1
a) Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning
og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer:
- Mengder angitt i målebrev
- At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav
c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i
anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770
Modellgrunnlag, kapittel 20.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS
* Spesiell Beskrivelse *
a) Det forutsettes at dokumentasjon på utførte mengder
utarbeides fortløpende og overleveres ukentlig eller senest
ved oversendning av månedlig A-nota. Vedlagt
dokumentasjonen skal det være målebrev, tegninger og
beregninger.
All dokumentasjon skal signeres av entreprenør og
byggherre fortløpende. Byggherrens eller entreprenørs
mengderapporter skal benyttes. Skjema (mengderapporter)
skal godkjennes av byggherren.
Dersom slik dokumentasjon mangler vil faktura (A-nota)
ikke bli utbetalt. Dette gjelder også tilleggsarbeider. Der
fullstendig mengdemålinger ikke kan utføres før
prosessen/arbeidet er ferdigstilt, skal utført mengde
stipuleres iht. fremdriftsplan i samarbeid med byggherren.
Stipulerte mengder kvitteres ut i mengderapportene.	RS
11.4 Teknisk kontroll
A-A1
a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de
angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking,
materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll.
c) Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse
gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder,
kontraktsbestemmelser, beskrivelse, modeller, tegninger og øvrig prosjektert
grunnlag.
Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering
av bygninger, anlegg mv. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse,
med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport TR 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller iht. håndbok R210 Laboratorieundersøkelser og håndbok R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS	RS
11.5 Sluttdokumentasjon A-A1 * Spesiell Beskrivelse *
a) Omfatter leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank) som spesifisert i objektliste for Fv. 64 Åfarnes ferjekai. Data leveres på standardformat i henhold til Statens kartverks produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og gjeldende spesifikasjoner for NVDB.
Omfatter også komplett FDV-dokumentasjon av alle komponenter og utstyr som er montert på kai og landområde.
c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB", og etter gjeldende SOSI-versjon. SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel) etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 NTM 7 og NN2000 om ikke annet er avtalt.
d) For nøyaktighetskrav vises det til "Håndbok N200 Vegbygging".
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS.	RS
12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE A-A1 DRIFTSOMKOSTNINGER
12.1 Rigg og midlertidige bygninger A-A1 a) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet	Mengde	Enh.pris	Pris
kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne
prosesser eller er inkludert i enhetspriser.
c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige
overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke
forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt
overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal
byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den
permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før
byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal
fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt.
12.11 Tilrigging
A-A1
a) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr
etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre
de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne
prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og
brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker,
verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle
provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/
transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg,
ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også
nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller
anleggsplassen.
Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som
inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av
vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning,
parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige
fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og
leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk
av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren
benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier,
besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS	RS
12.12 Drift av rigg og midlertidige bygninger
A-A1
a) Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg
og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse
kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også
alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita,
hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til
administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å
sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen.
x) Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet
samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet:
uke
* Spesiell Beskrivelse *
a) Omfatter også alle entreprenørens kostnader i henhold til
kravene i prosjektets SHA-plan.	uke	77
12.13 Nedrigging
A-A1
a) Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess 12.11.
Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder,
opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall
og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at
anleggsarbeidene er utført.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS
* Spesiell Beskrivelse *
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
a) Områdene skal istandsettes slik de var før anleggsstart eller i henhold til avtale med byggherren. 12.4 Vinterkostnader anlegg A-A1 a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.5 Miljøtiltak i byggefasen A-A1 a) Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. 12.55 Vanning for støvdemping A-A1 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter alle kostnader med vanning for støvdemping på anlegget og omkjøringsveger/offentlig veg etter avtale med byggherre. x) Kostnad angis som rund som. Enhet: RS. 12.9 ØVRIG A-A1 12.91 Web-hotell A-A1 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter alle entreprenørens kostnader forbundet med bruk av web-hotell (e-room). Inkludert i dette ligger tid for opplæring og bruk, samt utstyr, materiell og evt. kjøp av eksterne tjenester. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. 12.92 Tilrettelegging for modellbasert arbeidsgrunnlag A-A1 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter alle entreprenørens kostnader forbundet tilrettelegging for modellbasert arbeidsgrunnlag i form av BIM og andre 3D-modeller. Inkludert i dette ligger tid for opplæring og bruk, samt utstyr, materiell og evt. kjøp av programmer og eksterne tjenester. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS.	RS RS RS RS RS
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess	Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
13	ANLEGGSVEGER
A-A1	a) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og
	fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget
	og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har
	behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold
	av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas
	tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt
	vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den
	tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal
	istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk.
	c) Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme
	stand som de var i før byggingen.
	x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS	RS
14	MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING
A-A1	a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for
	avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk,
	gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og
	jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille
	mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med
	spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk,
	sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt.
	Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse.
	Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd
	for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og
	istandsetting under hovedprosessene 2 - 8.
	c) Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i
	henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg
	som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og
	vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av
	riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og
	oppmerking.
	x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS
	* Spesiell Beskrivelse *
	a) Kostnader i forbindelse med midlertidig fendring og
	midlertidig belysning som ikke er omfattet av andre
	prosesser skal også inngå i prosessen.
	d) Fase- og gjennomføringsplaner skal utarbeides av
	entreprenøren.
	Fase- og gjennomføringsplaner som entreprenøren
	utarbeider skal forelegges byggherren senest 4 uker før
	oppstart av arbeidene for kommentar. Planene skal ta
	hensyn til egne arbeideres sikkerhet, trafikkavvikling/-
	sikkerhet og gjennomføring av arbeidene.
	Mellomlagring av masser må avklares med byggherre.
	All trafikk og adkomst til alle eiendommer skal opprettholdes
	gjennom hele anleggsperioden.
	Trafikkavviklingsplan og plan for arbeidsvarsling skal
	utarbeides og godkjennes av skiltmyndigheten. Planer skal
	gjennomgås med byggherren, før de sendes til
	skiltmyndigheten.
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :
Sum denne side: Akkumulert Element A1 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess	Beskrivelse	Enhet Mengde	Enh.pris	Pris
	Bruk av sperremateriell, ledegjerder, midlertidig rekkverk og annen sikring skal framgå av entreprenørens gjennomføringsplaner.	RS
Sum denne side: Sum Element A1 ,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
A-A9 Riving 00 Element A9 Riving A-A9 a) Element A9 Riving gjelder alle arbeider med riving, demontering og flytting for Åfarnes ferjekai. Det henvises til riveplan, tegning K110, og BIM-modell K1_Åfarnes_Rives. K1_Åfarnes_Rives er modellert tilnærmet likt dagens situasjon men mindre avvik kan forekomme. Det henvises til miljøkartlegging for Åfarnes ferjekai 10227860-01-RIM-RAP-002 og Miljøgeologisk undersøkelse for Åfarnes ferjekai 10227860-RIGm-RAP-002. Rivemasser skal håndteres som angitt i miljøkartleggingsrapport. 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader A-A9 15 RIVING OG FJERNING A-A9 a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundamenter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess 63.1. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.1 Hus, grunnmurer, støttemurer etc. A-A9 x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.11 Riving og fjerning av butikkbygning A-A9 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder riving og fjerning av butikkbygning ved ferjeleie. Se miljøkartleggingsrapport. x) Som prosess 15.1. Enhet: RS.	RS
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
15.12 Riving og fjerning av brannstasjon
A-A9
* Spesiell Beskrivelse *
a) Gjelder riving og fjerning av bygning tidligere brukt som
brannstasjon. Se miljøkartleggingsrapport.
x) Som prosess 15.1. Enhet: RS.	RS
15.13 Xxxxxx og fjerning av venterom
A-A9
* Spesiell Beskrivelse *
a) Xxxxxxx riving og fjerning av venterom ved ferjeleie. Se
miljøkartleggingsrapport.
x) Som prosess 15.1. Enhet: RS.	RS
15.2 Bruer, brufundamenter, etc.
A-A9
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS
15.21 Riving og fjerning av stålkonstruksjoner
A-A9
* Spesiell Beskrivelse *
a) Xxxxxxx riving og fjerning av alt stål som ikke er omfattet av
andre prosesser. Dette inkluderer blant annet:
- ståldetaljer på tilleggskai
- pullere
- rekkverk og kantlister
- lysmaster
- eksisterende nødstrømstativ
Omfatter også riving av diverse utstyr som ikke er inkludert
i andre riveprosesser.
Se miljøkartleggingsrapport og riveplan K110.
x) Som prosess 15.2. Enhet: RS.	RS
15.22 Riving og fjerning av betongkonstruksjoner
A-A9
* Spesiell Beskrivelse *
a) Gjelder riving og fjerning av all betong som ikke er omfattet
av andre prosesser. Dette inkluderer blant annet:
- landkar
- tilleggskai
- peler
Peler forsøkes fjernes helt, men trenger kun å fjernes til
sjøbunn dersom dette viser seg vanskelig. Dersom det står
peler i områder hvor det skal graves, må disse trekkes eller
kappes mot sjøbunn. I brubåsen skal ikke peler stikke opp
over kote -7,5 m.
Se miljøkartleggingsrapport og riveplan K110.
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet Mengde Enh.pris	Pris
c) Overbygningen skal rives uten at rivemassene faller ned i fyllingen. Kappflater mot eksisterende konstruksjoner som ikke skal rives skal smøres med epoksy umiddelbart etter kapping. x) Som prosess 15.2. Enhet: RS. 15.23 Riving og fjerning av fendring A-A9 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder riving og fjerning av alt fenderverk som ikke inngår i andre prosesser, inkludert stålinnfestninger på tilleggskai. Fenderstokker må trekkes eller kappes mot sjøbunn. Se miljøkartleggingsrapport og riveplan K110. x) Som prosess 15.2. Enhet: RS. 15.24 Riving og fjerning av trekai A-A9 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder riving og fjerning av eldre trekai ved ferjeleie. Se miljøkartleggingsrapport. x) Som prosess 15.2. Enhet: RS. 16 FLYTTING OG OMLEGGING A-A9 a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 Fjerning/flytting av kabler og utstyr A-A9 a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder kabler for eksisterende elektriske og tekniske anlegg. Omfatter også alle nødvendige flytte- og omleggingsarbeider av VA-ledninger og VA-anlegg. Prosessen omfatter også all nødvendig avklaring, varsling, kontakt, bestilling og koordinering mot kabeleiere før sanering av eksisterende anlegg og før montering av nye anlegg. Prosessen omfatter også innhenting av kabelgrunnlag fra kabeleiere.	RS RS RS
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet	Mengde	Enh.pris	Pris
Prosessen omfatter også utarbeidelse av nødvendige
prosedyrer og alle tiltak for å sikre at eksisterende
kabler/trekkerør ikke skades under anleggsarbeidene.
Dersom kablene likevel skades, skal entreprenør
umiddelbart varsle kabeleier og byggherren om dette. Alle
kostnader forbundet med utbedring av eventuell skade
dekkes av entreprenør.	RS
16.8 Demontering og oppbevaring
A-A9
16.81 Demontering, oppbevaring og reetablering av aggregathus
A-A9
* Spesiell Beskrivelse *
a) Omfatter demontering, flytting og reetablering av
aggregathus inkludert hydraulikk og elektrisk anlegg.
Aggregathuset skal først flyttes til midlertidig posisjon på
landområdet i byggefasen, og siden flyttes til permanent
posisjon på ny tilleggskai når denne er ferdig bygd.
Midlertidig plassering avklares med byggherre.
Hydraulikkanlegget inneholder olje som må håndteres.
Avfallsolje skal leveres til godkjent mottak.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS.	RS
16.82 Demontering, oppbevaring og reetablering av signallys
A-A9 med stativ
* Spesiell Beskrivelse *
a) Omfatter demontering, flytting og reetablering av signallys
med stativ/stolpe. Det må påregnes at signallyset må flyttes
til midlertidig posisjon i byggefasen, og siden monteres på
ny tilleggskai når denne er ferdig bygd. Midlertidig
plassering avklares med byggherre.
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS.	RS
16.9 Demontering og transport
A-A9
16.91 Demontering og transport av fenderpanel
A-A9
* Spesiell Beskrivelse *
a) Omfatter demontering og transport av bunnfundamenterte
fenderpanel til fylkeskommunens lager på Årø.
x) Mengden måles som prosjektert antall fenderpanel. Enhet:
xxx.	xxx	0
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :
Sum denne side: Akkumulert Element A9 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess	Beskrivelse	Enhet	Mengde	Enh.pris	Pris
6	Vegdekke
A-A9
63	RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE
A-A9	DEKKER
	a) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing
	og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og
	behandlingsgebyrer.
	b) Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200
	Vegbygging.
	c) Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt
	dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig
	forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre
	installasjoner i vegbanen.
	x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2	m 2	100
Sum denne side: Sum Element A9 ,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse	Enhet	Mengde	Enh.pris	Pris
A-B0 Grunnarbeider 00 Element B0 Grunnarbeider A-B0 a) Element B0 gjelder grunnarbeider for Åfarnes ferjekai, inkludert ombygging av landområdet og omlegging av gangveg fra Fv. 660 i byggefasen. Det henvises til miljøgeologisk undersøkelse for Åfarnes ferjekai 10227860-RIGm-RAP-002. 5 Vegfundament A-B0 52 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG A-B0 a) Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 52.2 Separasjonslag/filterlag av fiberduk A-B0 a) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. b) Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. c) Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. x) Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. 52.24 Fiberduk bruksklasse 5 A-B0 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering og utlegging av fiberduk som separasjon mellom eksisterende sjøbunn (utgravd eller urørt) og filterlag eller plastring samt mellom graveflater og masseutskifting/tilbakefylling. Se tegning K112. x) Som prosess 52.2. Enhet: m2. 8 Bruer og kaier A-B0 81 LØSMASSER A-B0 a) Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger,	m 2	500
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5. Erosjonssikring inngår i prosess 26.4. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. c) Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser for øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. 81.1 Gravearbeider over vann A-B0 a) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport, utlegging, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Fyllplass er angitt i den spesielle beskrivelsen. Graving av stein mindre enn 1,0 m3 og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82. c) Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med forvalters retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende forvalter finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. d) Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. x) Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 81.11 Graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker i A-B0 uavstivet byggegrop over vann a) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport og utlegging. Omfatter også spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess 81.15. * Spesiell Beskrivelse *
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
a) Xxxxxxx byggegrop for nytt landkar, overgangs- og friksjonsplate. Se tegning K111. x) Som prosess 81.1. Enhet: m3. m 3 200 81.13 Tillegg for løsgjøring av harde masser i uavstivet og A-B0 avstivet byggegrop over vann c) Entreprenøren skal utføre separat løsgjøring (for eksempel ved sprengning) innenfor de restriksjoner som er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. m 3 40 81.15 Vannlensing av byggegrop, vannulemper A-B0 a) Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og ulemper som vann ellers måtte medføre. e) Dokumentasjon av vannmengde forelegges byggherren. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 81.2 Avretting og rensk over vann A-B0 a) Omfatter avretting og rensk over vann som angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og minimum 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. x) Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, inklusive arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 81.21 Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop A-B0 over vann c) Rensken utføres uten omrøring av massene med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. d) Maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn er ±100 mm. * Spesiell Beskrivelse * x) Som prosess 81.2. Enhet: m2. m 2 85 81.3 Gravearbeider under vann A-B0 a) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc.), opplasting, transport og utlegging, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82.22. c) Som prosess 81.1. d) Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m. Med hensyn til øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 * Spesiell Beskrivelse * d) Det skal være maksimalt 200 mm pilhøyde på ujevnheter målt over 2 meter lengde under betongmadrasser.
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
81.31 Graving av løsmasser og sprengt stein i uavstivet eller A-B0 avstivet byggegrop under vann a) Omfatter graving (inklusiv grabbing, mudring, suging, pumping etc.) av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport og utlegging og avretting av bunn for byggegrop. Ved graving i avstivet byggegrop inkluderes ulemper på grunn av avstiving, forsiktighetstiltak ved graving nær avstiving samt rensk av avstiving for løsmasser etc. Definisjon av avstivet byggegrop er gitt i prosess 81.12. * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder graving i brubås og ved eksisterende plastringsfot. Se tegning K112. x) Som prosess 81.3. Enhet: m3. m 3 400 81.32 Tillegg for løsgjøring av harde masser i uavstivet eller A-B0 avstivet byggegrop under vann a) Omfatter tillegg for løsgjøring av harde masser, ved skifting av utstyr eller ved sprengning. Som harde masser regnes masser som har en gravbarhet på mindre enn 30 % av full grabb ved bruk av grabb med vekt 8 tonn. Prosessen kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. c) Løsgjøringsmetode skal velges tilpasset massetypen og det forutsatte graveredskapet, innenfor de restriksjoner som er angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som utført fast volum av løsgjorte masser, målt i byggegropa. Enhet: m3 m 3 80 81.39 Fotografering og video av sjøbunn før og etter legging av A-B0 betongmadrass * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter fotografering og video av sjøbunn før og etter legging av betongmadrass. Der det er groper og større ujevnheter skal det tas innmåling som fotograferes, og som dokumenterer at avvik er iht. prosess 81.3 d). x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS. RS 81.5 Masser under og inntil konstruksjoner over vann A-B0 a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro- Deval-verdi maksimalt 15.
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. c) Fylling skal vannes under utlegging. d) Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. e) Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. 81.51 Avrettingslag over vann A-B0 a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. b) Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. c) Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjons- delens berøringsflate. d) Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. x) Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder avrettingslag for landkar, overgangsplate og friksjonsplate. m 2 70 81.53 Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann A-B0 a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. b) Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % c) Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser 300-500 mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder fylling inntil og over landkar, overgangsplate og
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
friksjonsplate opp til underkant vegoverbygning. Oppfyllingskote avklares med byggherren. c) Stein med sidekant større enn 120 mm tillates ikke fylt direkte inntil konstruksjonen. Fylling bygges opp lagvis, med maksimal lagtykkelse 1 m. Fylling skal komprimeres med lett vibrovals med maksimal tyngde 1,5 tonn i 5 passeringer. m 3 250 81.6 Masser under og inntil konstruksjoner under vann A-B0 a) Omfatter levering og utlegging av masser under vann i forbindelse med bruer og kaier, for eksempel forsterkningslag/avrettingslag under fundamenter, steinfylling under fundamenter og overgangsplater, fylling/tilbakefylling inntil fundamenter og landkar etc. Fyllingsarbeidet skal styres og kontrolleres av dykkere for å oppnå nøyaktig lokalisering, skråningshelning, avretting og høydekontroll. b) Krav til materialer er angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Krav til utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. e) Dokumentasjon skal være i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 81.62 Oppfylling under vann A-B0 a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner under vann. Grensesnitt mot hovedprosess 2 er angitt i den spesielle beskrivelsen. 81.622 Filterlag A-B0 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering og utlegging av filterlag. Se tegning K112. b) Steinstørrelse: dmin = 50 mm d50 = 200 mm ± 50 mm dmax = 300 mm c) Tykkelse skråning: 1000 mm ± 200 mm Tykkelse sekundærplastring: 500 mm ± 200 mm Filterlag i skråning skal legges med start i en plastringsfot mot betongmadrass/sekundærplastring og videre opp mot landkar. x) Som prosess 81.6. Enhet: m3 m 3 650 81.623 Plastring type 1 A-B0 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering og utlegging av plastring type 1. Se tegning K112. b) Steinstørrelse: ca 3,0 tonn Massen av én plastringsstein skal ikke underskride 2,0 tonn.
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
c) Tykkelse: ca. 1000 mm Plastring skal legges over filterlag med start i en plastringsfot mot betongmadrass og videre opp mot landkar. Plastringen skal i tillegg skjøtes etter beste evne mot eksisterende plastring/fylling. Overganger jevnes ut. Xxxxxxxx skal plasseres én og én i forband med kran og dykker opp til min. kote -2,0 m for å oppnå jevn og tett plastring. Videre utlegging av plastring med maskin fra land kan vurderes etter avtale med byggherre. Plastringen skal plasseres slik at åpninger i plastringslaget minimeres. x) Mengden måles som prosjektert overflateareal. Enhet: m2 m 2 400 81.7 Skanning av sjøbunn A-B0 a) Omfatter skanning av sjøbunn og bearbeiding av rådata fra skanning. Skanninger skal utføres av samme firma og med samme utstyr. b) Utstyret som brukes skal være av anerkjent type og kunne utføre målinger innenfor toleranser gitt under. Dokumentasjon på måleutstyret forelegges byggherren for uttalelse. c) Vedrørende tidspunkter for skanning og utstrekning vises det til den spesielle beskrivelsen. Referansesystem for koordinatsystem og høydeangivelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. d) Stedfestingsnøyaktighet FKB-A som angitt i håndbok V770 Modellgrunnlag. e) Data som forelegges byggherren skal minimum være - dato for skanning - hvem som har utført skanningen (firma, person) - utstyrstype og utstyrsmerke - værforhold - andre ting som kan påvirke nøyaktigheten - toleranser - kotekart med ekvidistanse 1 m i pdf - kotekart med ekvidistanse 1 m i dwg-kompatibelt format - rådata (punkter) som tekstfil i format: Øst,Nord,Høyde x) Mengden måles som prosjektert antall skanninger. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * c) Sjøbunn i aktuelt område rundt Åfarnes ferjekai skannes ved følgende tidspunkt: - Før utlegging av betongmadrass. - Etter utlegging av filterlag. - Etter utlegging av plastring type 1. Koordinatsystemet som skal benyttes er EUREF89 NTM 7. Høydereferansesystemet som skal benyttes er NN2000. stk 3
Sum denne side: Akkumulert Element B0 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
81.9 Fleksibel betongmadrass for erosjonssikring A-B0 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering, utlegging og alle nødvendige tilpasninger av fleksibel betongmadrass (Fleximat, Flexamat eller likeverdig) for beskyttelse av plastringsfot og sjøbunn mot erosjon. Se tegning K112. b) Betongmadrassen skal ha tykkelse 0,25-0,35 m. c) Rendene av betongmadrassen skal gå 1 m ned og beskyttes med filterlag iht. prosess B0 81.622. Ved rand i overgang mot eksisterende plastringsmur skal det legges plastringsstein iht. prosess B0 81.623 oppå matten. d) Det skal være maksimalt 200 mm pilhøyde på ujevnheter målt over 2 meter lengde under betongmadrasser. x) Mengden måles som prosjektert overflateareal. Enhet: m2 m 2 300
Sum denne side: Sum Element B0 ,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
A-B21 Stålkjernepeler 00 Element B21 Stålkjernepeler A-B21 a) Element B21 Stålkjernepeler gjelder arbeider med stålkjernepeler for fundamentering av landkar. BIM-modell i IFC-format og evt. supplerende 2D-tegninger gjøres tilgjengelig av byggherre og skal brukes som arbeidsgrunnlag. For geoteknisk datarapport, se 40172-GEOT-R2. 8 Bruer og kaier A-B21 83 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, A-B21 STØTTEVEGGER ETC.) a) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5. Forgraving inngår i prosess 81 eller 83.61 og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. b) Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN 10204. Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. 1) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN 10025-3 eller NS-EN 10025-4.
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
2) Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. 3) Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN 10219-1:2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN 10204 med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlH2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. c) Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgraving dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN 1090-2:2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN 1090- 1:2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO 15609-1. Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO 15614-1: - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 °C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO 15614-1:2004/AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Xxxxxx skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS-EN ISO 9692-2. Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, skal alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for for- og ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN 1011- 1, -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 °C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 °C. Denne kan senkes til +30 °C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN 1090- 2:2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålrørspeler der stålet er bærende og stålkjernepeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell 83-2. Stålrørspeler, ikke bærende fôringsrør, midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om stålrøret er bærende. Innvendig stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN 13670+NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. d) Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN 1090-2 gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO 5817. For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO 23278. Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO 11666. e) Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen.
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse skal derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN 10204 fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke etc. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN 10025- 1:2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN 10025-1:2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell 83-2. Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger: - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell 83-2. For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN 1090-2:2008+A1:2011. For skjøting av
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
stålrørspeler og fôringsrør der stålet ikke er bærende, kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDT-kontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO 17635. Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS-EN ISO 17640. Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO 17638. Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN 13670+NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger. 83.5 Stålkjernepeler A-B21 a) Omfatter alle leveranser og arbeider med stålkjernepeler fram til ferdige peler, herunder forberedende og generelle arbeider, rigg og oppstilling, boring, injisering, levering og installasjon av stålkjerner, prøving og kontroll, etc. Omfatter også supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren finner nødvendig for å kunne velge pelelengde og gjøre egen vurdering av pelearbeidene, herunder nødvendig bestilling av materialer. e) Det skal føres fullstendig bore- og peleprotokoll. Protokollen føres på skjema egnet for formålet, og skal generelt være i henhold til NS-EN 14199 så langt den er relevant. Protokollen skal som et minimum angi følgende data (målinger som er egnet for automatisk registrering er merket med ) - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene - navn på stedlig arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - boredimensjon i løsmasser og berg - bortid (starttid og sluttid) - rotasjonshastighet* - borsynk* - lufttrykk (og mengde hvis mulig)* - vanntrykk og mengde* - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av type løsmasser/berg (visuell vurdering av borkaks) - boret dybde til berg - borsynk i berg - samlet borehulldybde og bunnkote - resultat av borehullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering, injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - kotehøyde for topp fôringsrør - kotehøyde for underkant fôringsrør - fôringsrørets plassering i avskjæringsnivå med angivelse av avvik fra prosjektert plassering - fôringsrørets senterlinje med angivelse av avvik fra prosjektert senterlinje - fôringsrørets retthet - kontroll av stålkjerneelementenes stålkvalitet og retthet
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
- kontroll av skjøter på stålkjernepeler, retthet og styrke - kontroll av omstøpingsmørtel, resept oppgis og medgått mengde mørtel samt øvrige kontrollresultater angis, avvik fra teoretisk mengde angis. - kontroll av montering av stålkjerne, avvik angis - kontroll av ramming på stålkjerne, loddvekt og synkning angis - kotehøyde topp stålkjerne - lengde stålkjerneelementer mellom skjøter - total lengde stålkjerne - kotehøyde bunn stålkjerne - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Kontrolldata skal presenteres på skjemaer og i en form som er sammenfattet og lett lesbar. Presentasjonsformen forelegges byggherren i god tid før arbeidene starter opp. Kontrolldata for de ulike arbeidsoperasjonene i hver pelegruppe forelegges byggherren senest 2 arbeidsdager etter at arbeidene er utført. 83.52 Rigg og oppstilling for stålkjernepeler A-B21 83.521 Rigg for stålkjernepeler A-B21 a) Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av utstyr som er nødvendig for utførelse av stålkjernepeler, så som boring, tetthetskontroll, injisering, borslamhåndtering, omstøping og montering av stålkjernepelene samt nødvendig underlag/arbeidsplanum. Rigg plan med angivelse av laster forelegges byggherren før arbeidene påbegynnes. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 83.523 Oppstilling for pelegruppe, boring for stålkjernepeler A-B21 a) Omfatter, flytting, oppstilling og nøyaktig plassering av borerigg/tårn, samt kostnader forbundet med målegrunnlag, eventuelt utsetting av mal og utsetting for nøyaktig plassering av pelene. x) Mengden måles som prosjektert antall pelegrupper. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * x) Det regnes kun én enkelt pel i hver pelegruppe. stk 4 83.526 Oppstilling for pelegruppe, montering av stålkjerner A-B21 a) Omfatter flytting og oppstilling for montering av stålkjerner. x) Mengden måles som prosjektert antall pelegrupper. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * x) Det regnes kun én enkelt pel i hver pelegruppe. stk 4 83.53 Boring for stålkjernepeler A-B21 83.531 Levering og nedboring av fôringsrør i løsmasse A-B21 a) Omfatter levering og montering av permanente fôringsrør, inkludert nødvendig boring i løsmasser og innboring av fôringsrør minimum 1,0 m i godt berg. Videre omfattes skjøting av fôringsrør og kapping av fôringsrør i angitt nivå, samt overflatebehandling av fôringsrøret som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ytterligere innboring av fôringsrør i godt berg inngår i prosess 83.532. b) Innvendig diameter på fôringsrør skal være tilpasset valgt borsystem, stålkjernens diameter samt krav til avstandsholdere. Veggtykkelsen skal velges avhengig av boresystem, grunnforhold og lengde av pel. Minimum veggtykkelse skal være i henhold til Peleveiledningen eller
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
som angitt i den spesielle beskrivelsen. Elementlengden til fôringsrørene skal være lengst mulig og tilpasset borerigg og boresystem slik at det blir færrest mulige sveiseskjøter. I utgangspunktet skal lengdene være minimum 3 m. c) Det skal tilstrebes en rekkefølge ved boring og injisering slik at de dypeste pelene innen hver pelegruppe utføres først. Fôringsrørene bores gjennom løsmassene og videre ned i berg. Fôringsrørene sveises sammen under boring i lengst mulige lengder. Lengder skal også tilpasses slik at man unngår stans i boring i lag hvor borkrone kan suge seg fast/blokkeres. Ved nedføring av fôringsrør gjennom løsmasser av bløt leire, løs silt og sand skal det kun benyttes vannspyling. Trykk og vannmengde tilpasses for å unngå uønsket erosjon og poretrykk i grunnen. Når luftdrevet senkborhammer benyttes skal utførelsen i utgangspunktet være slik at luft for driving av hammer er mest mulig kontrollert og ikke går ut i formasjonen. I bløte jordarter skal røret drives ned kun ved bruk av vann. Luft og høyt trykk skal ikke benyttes for å forsere boringen eller raskt løse opp blokkering av borkrone ved stangskift eller skjøting av fôringsrør. Unødig stans i boring skal unngås for å hindre blokkering av borkrone. Dersom det under boring observeres at spyleretur fra luft/vann ikke kommer opp gjennom borerøret, men går ut i grunnen, skal boringen straks avbrytes og tiltak iverksettes. Dersom det kommer opp mer masse enn forventet ut fra pelens volum skal boringen også straks avbrytes og tiltak iverksettes. Under boring skal matetrykk og/eller spyletrykk samt bortid/borsynk logges og protokollføres, angitt per meter eller annen inndeling slik at lagdeling og egenskaper i grunnen tydelig framkommer. Maksimalt tillatte matetrykk/spyletrykk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Type boreutstyr skal velges i henhold til etterfølgende retningslinjer. Dette fritar ikke entreprenøren for ansvaret for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. Ved normale forhold, (for eksempel middels fast til bløt og ikke kvikk leire etc. ) kan senkbor-utrustning med eksenterkrone benyttes. Ved krevende forhold, (for eksempel i fyllmasser, fast og/eller vannførende morene, store dybder til berg etc.) og bruk av senkborhammer er et symmetrisk boresystem med påmontert ringborkrone på fôringsrøret å foretrekke for å begrense erosjon i massene. Symmetriske boresystemer skal benyttes ved store diameter på fôringsrør, samt ved meget skrått berg. I kvikkleire og/eller meget bløt leire eller i kombinasjon med faste masser over berg kan det være nødvendig at det ikke tillates at masser, luft eller vann går ut i formasjonen. Dette krever bruk av et reversibelt system hvor alt returneres opp innvendig i fôringsrøret (reversibelt sirkulasjonssystem). Alternativt kan det ved slike forhold, etter avtale med byggherren, benyttes boresystem som er spesielt utviklet for skånsom boring. Minimum innboringslengde av fôringsrør er 1,0 m i godt berg. Når fôringsrøret er boret til endelig dybde i godt berg skal det utføres vannstands-kontroll (se prosess 83.551) og vanntapsmåling (se prosess 83.552) samt eventuelt injisering og oppboring. Etter fullført boring slås fôringsrøret til kontakt med berg. d) Følgende toleransekrav gjelder - maksimalt tillatt avvik fra prosjektert plassering i horisontalplanet er 100 mm - maksimalt 0,2 % vinkelendring over 2 m rørlengde, eller minimum krumningsradius = 600 m regnet over 6 m lengde for retthet av nedboret fôringsrør/borehull i berg målt kontinuerlig i fôringsrør og borehull i berg under fôringsrør - maksimalt helningsavvik maksimalt 1 % for vertikale peler og 2 % for skråpeler i enhver retning fra prosjektert peleakse Toleranser måles/beregnes som definert i NS-EN 14199. Avvik skal ikke være ensidige og/eller systematiske. Ved avvik fra ett eller flere krav skal byggherren avgjøre om pelen skal vrakes, eller supplerende peler settes. x) Mengden måles som utført lengde av fôringsrør fra underkant fôringsrør til prosjektert kappnivå. Xxxxxx mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. Enhet: m * Spesiell Beskrivelse *
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
a) Gjelder foringsrør Ø168,3x4,5 mm. Totalt 4 stk. stålkjernepeler. b) Stålkvalitet S355J2H iht. NS-EN 10219. Foringsrør er ikke bærende konstruksjon i ferdigtilstand. Foringsrør skal ikke overflatebehandles. c) Foringsrør kappes 50 mm opp fra UK fundament. m 24 83.54 Injisering av borehull i berg A-B21 83.541 Injisering inntil 200 kg sement A-B21 a) Omfatter levering av materialer og arbeid i forbindelse med injisering av borehullet. Materialet inkluderer inntil 200 kg sement per injisering. b) Injiseringsmassen forutsettes å bestå av Portlandsement blandet med vann og egnet tilsetnings-/hjelpestoff. Normalt startes injiseringen med et vann/ sement-forhold lik 0,8. Oppnås ikke mottrykk, skal injiseringsmassen fortykkes ved blanding med lavere vann/sement-forhold. Resepten til injiseringsmassen forelegges byggherren før oppstart av arbeidene. c) Injisering av bunnsone i borehull utføres med injiseringsmasse, etter at borehull og fôringsrør er tømt og rengjort for løsmasser og boreslam ved hjelp av luft- og vannspyling eller ejektorpumpe. Injiseringen utføres med pakker plassert minst 0,5 m over underkant fôringsrør. Det injiseres med et overtrykk på 1 bar (0,1 MPa) i forhold til poretrykket i grunnen. Injiseringstrykket holdes i 15 minutter. x) Mengden måles som antall utførte injiseringer. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * a) Kommer kun til anvendelse dersom resultat fra vannstandskontroll skulle tilsi det. stk 4 83.542 Tillegg for merforbruk utover 200 kg sement A-B21 a) Omfatter merforbruk av sement ut over 200 kg per injisering. x) Mengden måles som medgått mengde sement utover 200 kg. Enhet: kg * Spesiell Beskrivelse * a) Kommer kun til anvendelse dersom resultat fra vannstandskontroll skulle tilsi det. kg 200 83.543 Oppboring av injisert mørtelpropp A-B21 a) Omfatter boring gjennom injisert mørtelpropp og ned til godt berg. c) Oppboring utføres etter at injiseringsmassen er herdet. x) Mengden måles som antall utførte oppboringer. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * a) Kommer kun til anvendelse dersom resultat fra vannstandskontroll skulle tilsi det. stk 4
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.55 Prøving og kontroll A-B21 83.551 Vannstandskontroll A-B21 a) Omfatter kontroll av vannstand i fôringsrør. c) Vannstandskontroll skal gjøre i samtlige rør. Etter ferdig nedboring og rengjøring av fôringsrør skal røret stå vannfylt i minimum 8 timer, med vannstand forskjellig fra ytre vannstand/grunnvannstand. Endringer i vannstand skal registreres, enten om det kommer vann opp over kanten på fôringsrøret eller om vannstanden har sunket. Byggherren kan bestemme annen minimumstid og/eller annen vannstand i røret dersom det er nødvendig og tilstrekkelig for å ha full kontroll på vannlekkasjer ut i grunnen og/eller opp langs fôringsrøret. Vannstandskontrollen skal gjentas i senere fase av pelearbeidene dersom det anses nødvendig. Dette avgjøres i samråd med byggherren. x) Mengden måles som prosjektert antall peler. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * a) Vannstandskontroll skal utføres for alle stålkjernepeler. stk 4 83.56 Installasjon av stålkjernepeler A-B21 83.561 Levering av stålkjerner inklusive skjøt A-B21 a) Omfatter levering av stålkjerner inkludert skjøting, kapp og avstandsholdere. c) Stålkjernene skal håndteres, transporteres og lagres med forsiktighet slik at det ikke oppstår hakk, sprekker eller skader i materialet. Pelene skal være påmontert avstandsholdere som sikrer at pelen monteres sentrisk i fôringsrøret. Avstandsholderne skal ha en høyde på minimum 20 mm. Avstandsholderne skal i hovedsak være av elektrisk ikke-ledende materiale med tilstrekkelig styrke til å tåle påkjenningene under montering (for eksempel fiberarmert epoksy). Selve innfestingen til stålkjernen kan helt eller delvis være av stål, men dette stålet skal ikke ha kontakt med fôringsrøret. Avstandsholderne monteres med 3 stykk holdere fordelt over snittet, med avstand mellom snittene på 3 m i pelens lengderetning, og skal være slik utformet at de ikke hindrer god flyt av omstøpingsmørtelen. Pelen skal skjøtes slik at pelen i skjøtesnittet har tilfredsstillende kapasitet for trykk, strekk og bøyning med hensyn til aktuelle påkjenninger, og uansett påkjenning ha en minimums strekk og momentkapasitet lik 60 % av tverrsnittets kapasitet. Det tillates gjengeskjøt eller sveiseskjøt. Skjøtens styrkeegenskaper skal dokumenteres ved beregninger og prøving. Prøvingen skal utføres i slikt omfang at beregningsmodell og resultater verifiseres. Dokumentasjon fra tidligere beregninger/prøving av tilsvarende skjøt (helt lik med samme dimensjoner etc.) kan benyttes. Ved skjøting skal pelen bygges opp slik at det blir en elementlengde på minimum 6 m i toppen av stålkjernen. For øvrig skal det være minimum 5 m mellom hver skjøt, og det skal tilstrebes færrest mulig skjøter (lengst mulig elementlengde). Gjenget skjøt skal ha full kontakt på ikke gjenget areal, og skal trekkes til med samme moment som benyttet i dokumentasjonsgrunnlaget for skjøten. Skjøten skal ikke være momentbelastet under tiltrekkingen. Gjengeskjøt skal punktsveises tilstrekkelig til å hindre at den skrur seg opp under montering. Sveiseskjøt utføres som Y-sveis med beregnet tilstrekkelig dybde rundt periferien av pelen. d) Krav til retthet av stålkjerner før installasjon skal være i henhold til NS-EN 10060. Vinkelendring i peleskjøter skal være maksimalt 1:500. e) Dokumentasjon på avstandsholderne forelegges byggherren. x) Mengden måles som utført lengde stålkjerne fra bunn av berghull til prosjektert underkant av topp-plate. Xxxxxx mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. Enhet: m
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
* Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder stålkjerner Ø90 mm. Totalt 4 stk, pelenummer iht. BIM-modell. b) Stålkvalitet S355J2+AR iht. NS-EN 10025-2. Forutsetter at stålkjernene ikke skjøtes med sveising. m 25 83.563 Montering av stålkjerner A-B21 a) Omfatter leveranser og installasjonsarbeider for montering av stålkjerner i fôringsrør og borehull. Prosessen inkluderer også endelig rensk av borehull og fôringsrør før pelen monteres, samt ventetid på grunn av byggherrens kontroll før kjernen monteres. For kontroll av hver pel regnes en time venting. Nødvendig arbeidshjelp og kraner etc. samt målehjelp for byggherrens kontroll inngår også i prosessen. b) Omstøpingsmørtel skal tilfredsstille samme krav til delmaterialer, framstilling og egenskaper som stilles til sementbasert injiseringsmasse for spennkabelkanaler i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Omstøpingsmørtelen kan være fabrikkblandet tørrmørtel som kun tilsettes vann på byggeplassen, eller framstilt av Portlandsement, vann og tilsetningsstoff som virker plastiserende, stabiliserende og gir massen en tiksotrop karakter. Silikastøv, superplastiserende og/eller ekspanderende tilsetningsstoff kan også tilsettes. Mørtelens vann/sement-forhold (masseforhold) skal ikke overstige 0,44. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til pelefoten, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/dm3 (ved bruk av Standard FA sement med densitet 2,95 kg/dm3 og vann til vann/sement-forhold lik 0,42 er teoretisk densitet 1,87 kg/dm3). Alternativt kan samsvar med spesifisert vann/sement-forhold påvises ved direkte måling av vann/sement-forholdet. Trykkfastheten av mørtel målt på 100 mm x100 mm x100 mm terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maksimalt 0,3 % og volumendring maksimalt +3,0 % ved prøving etter NS-EN 445:2007 punkt 4.5. Ved prøvingen kreves ikke benyttet spenntau eller annet som veike. Mørtelkonsistensen målt med utflytingsprøve på glassplate etter NS-EN 445:2007 punkt 4.3.2 skal være 140 ± 20 mm. Norsk Betongforenings Publikasjon 14 beskriver disse prøvingsmetodene. For skjøter som utføres under installeringen av stålkjernene gjelder samme krav som angitt i prosess 83.561. c) Før montering av stålkjernene skal borehull og fôringsrør tømmes for løsmasser og boreslam ved hjelp av luft og vannspyling. Ved bruk av ejektorpumpe for rengjøring av borehullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borehullet (vannfylt fôringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. Xxxx av ejektorpumpe forelegges byggherren. Borehullet skal loddes for nøyaktig bestemmelse av pelelengde. Fôringsrøret skal være kappet i angitt nivå. Pelene skal ved montering være fri for rust, og skal om nødvendig stålbørstes eller blåserenses. De skal også være fri for fett, og om nødvendig avfettes ved bruk av avfettingsmiddel. Pelene skal også være fri for løsmasser eller annet vedheng av enhver art, samt hakk, sprekker eller skader. Før montering av stålkjernen skal det med nedsenking av prøvepel påsatt avstandsholdere kontrolleres at foten er tilfredsstillende rensket og at pelen kan monteres uten hindring i full lengde. Avstandsholderne skal være intakte og uten skader etter prøvemontering. Etter at hullet er inspisert, skal det fylles med omstøpingsmørtel. Borehull i berg og så stor høyde av fôringsrør skal være vannfylt når omstøpingsmørtel pumpes ned slik at det er overtrykk i forhold til poretrykket utenfor borehullet. Slange eller rør for nedføring av mørtel skal føres helt ned til bunnen av borehullet i berg, og skal være forsynt med stålrør i enden slik at det kan kontrolleres at rørenden virkelig har nådd bunnen av hullet. Mengde mørtel som pumpes ned skal minst tilsvare teoretisk volum pluss 3 meter
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
pelelengde. Mørtelen pumpes ned med jevn og rolig lav hastighet. Slangen holdes i bunnen av borehullet til omstøpingsmørtel er pumpet ned, og trekkes opp før montering av stålkjernen. Pelene senkes ned i hullene og slippes med omtrent 1 m fritt fall mot berg. Deretter rammes pelen med luftlodd for kontroll av bergkontakt. Valg av type luftlodd og loddvekt forelegges byggherren. Det skal i nødvendig grad tas hensyn til avstandsholderne under montering av stålkjernen slik at avstandsholderne er intakte etter montering av stålkjernen til full dybde. Konsistensen av mørtelen som renner over kanten av fôringsrøret idet pelen settes ned observeres og sammenlignes med konsistensen på mørtelen ved blanding. Hvis mørtelen har blitt blandet med vann og er bløtere tres injiseringsslange ned mellom stålkjerne og fôringsrør, og ny mørtel pumpes ned til fortrengning av den oppbløtte mørtelen. Dersom det observeres at nivået av omstøpingsmørtelen synker etter at pelen er satt, etterfylles det mens mørtelen ennå er fersk. Dersom det installeres peler ved minusgrader skal peler og toppen av fôringsrør varmes opp slik at omstøpingsmørtelen ikke fryser før herding. Etter at pelen er montert og omstøpt skal omstøpingsmørtelen sikres mot frysing ved isolering med vintermatter eller telting og fyring avhengig av temperatur og vind. Det tillates ikke satt peler ved temperatur under minus 10 °C. Byggherren skal varsles skriftlig minimum 24 timer før nedsetting av hver kjerne, for å kunne kontrollere at bergkontakt kan oppnås. Etter at omstøpingsmørtelen har herdnet skal mørtelnivået observeres og måles. Fersk mørtel av samme sammensetning blandes og etterfylles til topp fôringsrør. d) Følgende toleransekrav gjelder - som prosess 83.531 - avvik fra prosjektert kotehøyde topp stålkjerne ferdig montert: +50 mm -0 mm e) Mørtelens trykkfasthet kontrolleres 1 gang per 100 m pel dog minst 2 ganger per arbeidsskift av prøve tatt fra blander. Densitet av mørtel fra blander måles ved oppstart av blanding, pluss 1 gang seinere per pel. Dersom densitetsmålinger etter denne frekvensen de to første dagene hvor stålkjernepeler installeres viser tilfredsstillende resultater, kan byggherren etter forespørsel tillate prøvingsfrekvensen redusert fra 1 gang per pel til 1 gang per arbeidsskift. Prøving for dokumentasjon av vannutskillelse og volumstabilitet utføres på anlegget ved oppstart av arbeidene med installasjon av stålkjernepeler. Alternativt kan byggherren akseptere dokumentasjon fra annet anlegg hvor det er benyttet omstøpingsmørtelen av nøyaktig samme sammensetning blandet med samme utstyr og av samme mannskap, forutsatt at prøvingen er utført innen de siste 2 måneder. Ved tvil eller mistanke om at dokumentasjonen fra annet anlegg ikke er korrekt for den mørtelen som benyttes, kan byggherren forlange ny dokumentasjonsprøving utført på anlegget før arbeidene kan fortsette. x) Mengden måles som utført lengde fra bergfot til prosjektert nivå topp stålkjerne i pelehodet. Enhet: m * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder stålkjernepeler Ø90 mm. Totalt 4 stk, pelenummer iht. BIM-modell. Angitt mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. m 25 83.564 Kapping av stålkjerner A-B21 a) Omfatter kapping av stålkjerner i angitt nivå. c) Kjernen skal kappes ved kaldsaging og bearbeides slik at pelehodet og bunnflaten får tilfredsstillende anlegg, vinkelrett på pelens lengdeakse. d) Maksimal tillat skjevhet er delta = d:1000, der d = kjernediameter x) Mengden måles som prosjektert antall kappede peler. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse *
Sum denne side: Akkumulert Element B21 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
a) Gjelder stålkjerner Ø90 mm. stk 4 83.565 Levering og montering av pelehode A-B21 a) Omfatter levering av materialer og arbeider med pelehodet, samt arbeider i forbindelse med montering av pelehodet på stålkjernene. 83.5651 Pelehode for trykkpel A-B21 a) Omfatter levering og montering av pelehode for trykkpel. x) Mengden måles som prosjektert antall pelehoder. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering og montering av pelehode for trykkpel Ø90. b) Stålkvalitet S355N iht. NS-EN 10025-3. stk 4 83.57 Ventetid og driftstid A-B21 83.571 Ventetid for rigg for stålkjernepeler A-B21 a) Omfatter uforutsett ventetid for pelerigg som skyldes byggherren oppad begrenset til 8 timer per dag. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Rimelig påregnelig ventetid på grunn av byggherrens kontrollarbeid, inspeksjoner og målinger skal være innarbeidet i de enkelte prosesser. c) Uforutsett ventetid skal attesteres av byggherren. x) Mengden måles som medgått ventetid. Enhet: time time 4 83.572 Driftstid for rigg for stålkjernepeler A-B21 a) Omfatter kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale om ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av andre prosesser. c) Driftstid for rigg skal attesteres av byggherren. x) Mengden måles som medgått driftstid. Enhet: time time 4
Sum denne side: Sum Element B21 ,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
A-B22 Stålrørspeler 00 Element B22 Stålrørspeler (borede) A-B22 a) Elementet gjelder alle borede stålrørspeler for fundamentering av tilleggskai og fenderpanel. BIM-modell i IFC-format og evt. supplerende 2D-tegninger gjøres tilgjengelig av byggherre og skal brukes som arbeidsgrunnlag. For geoteknisk datarapport, se 40172-GEOT-R2. 8 Bruer og kaier A-B22 83 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, A-B22 STØTTEVEGGER ETC.) a) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5. Forgraving inngår i prosess 81 eller 83.61 og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. b) Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN 10204. Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. 1) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN 10025-3 eller NS-EN 10025-4. 2) Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. 3) Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN 10219-1:2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN 10204 med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlH2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. c) Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgraving dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN 1090-2:2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN 1090- 1:2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO 15609-1. Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO 15614-1: - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 °C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO 15614-1:2004/AC:2011, kapittel 8.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Xxxxxx skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS-EN ISO 9692-2. Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, skal alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for for- og ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN 1011- 1, -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 °C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 °C. Denne kan senkes til +30 °C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN 1090- 2:2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålrørspeler der stålet er bærende og stålkjernepeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell 83-2. Stålrørspeler, ikke bærende fôringsrør, midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om stålrøret er bærende. Innvendig stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN 13670+NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. d) Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN 1090-2 gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO 5817. For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO 23278. Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO 11666. e) Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse skal derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN 10204 fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke etc. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN 10025- 1:2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN 10025-1:2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell 83-2. Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger: - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell 83-2. For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
kravene gitt i tabell 23 i NS-EN 1090-2:2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og fôringsrør der stålet ikke er bærende, kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDT-kontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO 17635. Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS-EN ISO 17640. Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO 17638. Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN 13670+NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger. 83.3 Borede stålrørspeler A-B22 a) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig etablerte borede utstøpte stålrørspeler. Omfatter også supplerende grunnundersøkelser. Med borede stålrørspeler forstås peler som installeres ved fullprofilboring av borehull gjennom løsmasser inn i godt berg og utstøpes med borerøret gjenstående i grunnen. e) Det skal føres fullstendig pele- og boreprotokoll. Protokollen føres på skjema egnet for formålet, og skal generelt være i henhold til NS-EN 1536, så langt det er relevant. Boreprotokollen skal føres kontinuerlig og forelegges byggherren daglig, senest første arbeidsdag etter at boringen har funnet sted. Boreprotokollen skal forøvrig være tilgjengelig for gjennomsyn på et hvilket som helst tidspunkt før den er overlevert. Fullstendig pele- og boreprotokoll med innmålinger for pelene i en pelegruppe forelegges byggherren før pelene kappes. Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Protokollen skal senere suppleres med informasjon fra etterfølgende arbeider med pelene. Byggherren skal gis rimelig tid til å vurdere og om nødvendig kontrollregne pelegruppen på grunnlag av peleprotokollen. Protokollen skal ha format og leveres/distribueres som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Boreprotokoll skal føres for hele pelelengden og skal som et minimum inneholde (målinger som er egnet for automatisk registrering er merket med ) - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene. - navn på stedlig arbeidsleder og protokollfører - dato for utførelse - boresystem - peledimensjon og materialkvaliteter - identifikasjon av hver pel og peleelementer - samlet pelelengde og lengde av peleelementer - boredimensjon i løsmasser og berg - bortid (starttid og slutt-tid inkludert stopptid) - rotasjonshastighet* - borsynk* - lufttrykk (og mengde hvis mulig)* - vanntrykk og mengde* - visuell vurdering av spyleretur/borkaks med angivelse av type løsmasser og lagdeling - angivelse av overgang fra løsmasser til berg - borsynk i berg - uregelmessigheter under boring - borehulldybde og bunnkote - resultat av borehullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering, injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - avvik fra forutsetningene
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
- forhold som kan påvirke bæreevnen - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Følgende innmålinger skal også leveres - innmålt endelig plassering/helning og faktisk senterlinje samt eventuelt krumning - spesielle kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen. - utregnet kote for pelespiss - avregningslengde 83.32 Levering av stålrør og pelemateriell A-B22 a) Omfatter leveranser av pelerør og tilbehør inkludert kapping og skjøting. Overflatebehandling av synlige flater inngår i prosess 85.3. b) Vedrørende krav til peletype/dimensjoner vises det til den spesielle beskrivelsen. Peleelementenes endeflater skal være plane og stå vinkelrett på elementenes lengdeakse. Veggtykkelsen skal velges avhengig av boresystem, grunnforhold og lengde av pel. Minimum veggtykkelse skal være i henhold til Peleveiledningen, eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Elementlengden til stålrørene skal tilpasses borerigg og boresystem slik at det blir færrest mulige sveiseskjøter, med unntak angitt i prosess 83.341 når det gjelder elementlengde på de to første rørene i hver pel. Pelene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. d) Pilhøyden (krumningen) skal være maksimalt 0,1 % målt over en avstand på minst 5 m, tilsvarende en krumningsradius på minst 625 m. Ovaliteten av rørpel skal være høyst 2 %, regnet som (dmaks - dmin) x 100/d. Maksimal tillatt skjevhet på peleelementenes endeflater er 1:500. 83.321 Levering av peleelementer (stålrør) A-B22 a) Omfatter innkjøp, transport og lagring av stålrør. b) Rørene skal ha dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som utført lengde av peler, målt fra underkant pelerør til prosjektert kappekote. Xxxxxx mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. Enhet: m 83.3211 Levering av Ø610x12,5-peler A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder stålrørspeler Ø610x12,5 mm for fundamentering av tilleggskai. b) Ytre diameter: 610 mm Tykkelse: 12,5 mm Entreprenør må tilpasse peletykkelsen til grunnforhold og boremetode i samråd med byggherre. Stålkvalitet: S355J2H iht. NS-EN 10219. Stålrør er ikke bærende konstruksjon i ferdigtilstand. Stålrør skal være spiralsveiste.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
x) Som prosess 83.321. Enhet: m. m 265 83.3212 Levering av Ø813x12,5-peler A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder stålrørspeler Ø813x12,5 mm for fundamentering av tilleggskai. b) Ytre diameter: 813 mm Tykkelse: 12,5 mm Entreprenør må tilpasse peletykkelsen til grunnforhold og boremetode i samråd med byggherre. Stålkvalitet: S355J2H iht. NS-EN 10219. Stålrør er ikke bærende konstruksjon i ferdigtilstand. Stålrør skal være spiralsveiste. x) Som prosess 83.321. Enhet: m. m 90 83.3213 Levering av Ø610x12,5-stålrør A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder stålrør Ø610x12,5 mm med antatt gjennomsnittslengde ca. 6,5 m for fundamentering av bunnfaste fenderpanel. Stålrør bores generelt minst 1 m ned i godt berg med unntak av 3 stk. utkragede fenderpeler som skal bores minst 2 m ned i godt berg. b) Ytre diameter: 610 mm Tykkelse: 12,5 mm Antatt gjennomsnittlig lengde: Ca. 6,5 m Stålkvalitet: S355J2H iht. NS-EN 10219. Stålrør skal være spiralsveiste. x) Som prosess 83.321. Enhet: m. m 78 83.322 Levering og montering av engangs borkrone (ringkrone) A-B22 a) Omfatter levering og montering av engangs borkrone (ringkrone) for boring av stålrørspel. b) Borkrona skal ha egenskaper og kvalitet for å kunne bore minimum 4,0 m i godt berg. x) Mengden måles som prosjektert antall borkroner. Enhet: stk 83.3221 Borkrone for Ø610x12,5 A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder engangs borkrone (ringborkrone) for Ø610-pel. x) Som prosess 83.322. Enhet: stk. stk 20
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.3222 Borkrone for Ø813x12,5 A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder engangs borkrone (ringborkrone) for Ø813-pel. x) Som prosess 83.322. Enhet: stk. stk 6 83.3223 Borkrone for Ø610x12,5-stålrør A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder borkrone for nedboring av Ø610-stålrør for fundamentering av fenderpanel. x) Som prosess 83.322. Enhet: stk. stk 12 83.33 Rigg og oppstilling for borede stålrørspeler A-B22 a) Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av alt utstyr som er nødvendig for utførelse av borede stålrørspeler, så som boring, tetthetskontroll, injisering, borslamhåndtering, armering og utstøping samt nødvendig underlag/ arbeidsplanum. Rigg plan med angivelse av laster forelegges byggherren før arbeidene påbegynnes. b) Boreriggen skal gi sikker og stabil styring for boring av pel. Boretårnet skal ha sikre støtter. Det skal være mulig på en enkel måte å korrigere tårnets helning under boring. Flytende rigg skal ha tilfredsstillende bæreevne, stabilitet og forankring. Ved boring under vann skal boreriggen ha forsenkbar bom for styring av pelen, dersom ikke pelens ansett styres med mal eller på annen måte. Med hensyn til boreutstyr vises til den spesielle beskrivelsen. Valg av utstyr med angivelse av typiske spesifikasjoner og ytelsesdata forelegges byggherren. Dette innebærer ikke at byggherren har overtatt ansvar for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. 83.331 Rigg for borede stålrørspeler A-B22 a) Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av maskiner og utstyr som trengs for å kunne bore stålrørspeler. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder rigg til boring av stålrørspeler og stålrørsfundamenter for fenderpanel fra flåte og kjørebru på tilleggskai. b) Det skal benyttes boresystem som er egnet for de aktuelle grunnforhold. Borkaks og borsprut skal kontrolleres og skal ikke være sjenerende for omgivelser. Det stilles ikke krav til oppsamling av borkaks, den kan gå tilbake igjen til sjøen. c) Rigg må være tilpasset boring av Ø610-pel og Ø813-pel. Rigg må kunne håndtere skråpeler med helning 3 : 1.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
Rigg må være tilpasset stedlige forhold slik at ferje- sambandet ikke berøres. RS 83.332 Tillegg for rigg på flåte (eller oppjekkbar plattform) A-B22 a) Omfatter tilleggsarbeider og tilleggskostnader forbundet med transport, tilrigging og nedrigging av borerigg på flåte eller oppjekkbar plattform. Prosessen omfatter også alt utstyr som entreprenøren finner nødvendig for å kunne utføre arbeidene fra sikker arbeidsplattform, herunder bukserbåt, moringer, liner, vinsjer eller annen fastholding, i tillegg til selve flåten/ plattformen. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 83.333 Oppstilling for pelegruppe A-B22 a) Omfatter flytting, oppstilling og nøyaktig lokalisering av boremaskin/tårn mellom pelegrupper og innen pelegrupper, samt etablering av målegrunnlag for nøyaktig plassering av pelene. x) Mengden måles som prosjektert antall pelegrupper. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder oppstilling av stålrørspeler og stålrørsfundament for fenderpanel fra flåte. b) 3 av stålrørspelene er skråpeler med helning 3 : 1. x) Det regnes kun én enkelt pel i hver pelegruppe. stk 38 83.334 Tillegg for oppstilling for pelegruppe under vann A-B22 a) Omfatter tilleggskostnader forbundet med flytting av og oppstilling på flåte/ plattform. x) Mengden måles som prosjektert antall pelegrupper. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * x) Det regnes kun én enkelt pel i hver pelegruppe. stk 38 83.335 Tillegg for ansett under vann A-B22 a) Omfatter tilleggsarbeidet forbundet med ansett av peler under vann. Gjelder ved boring fra flåte eller oppjekkbar plattform, eller der hvor byggegrop ikke kan lenses på grunn av høy grunnvannstand eller andre geotekniske forhold. x) Mengden måles som prosjektert antall pelegrupper. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * x) Det regnes kun én enkelt pel i hver pelegruppe. stk 38 83.34 Boring av stålrørspeler A-B22 a) Omfatter leveranser og arbeider fram til ferdig boret pel som ikke er tatt med i prosess 83.33. c) Boring av stålrørspeler skal utføres med boreutstyr/senkborhammer tilpasset den aktuelle peledimensjon og stedlige grunnforhold. Generelt skal boringen utføres i henhold til anbefalingene i NGI/BegrensSkade-prosjektets delrapport 3.4 Videreutvikling av metoder for å begrense skader - Forbedring og videreutvikling borede stag og peler. Pelens helning/retning skal kontrolleres under boring. Sveiseskjøting skal foretas når omtrent 1,5 m av underpelen gjenstår over terreng eller arbeidsplattform, for å sikre at skjøten blir rett. Over- og underpelens lengdeakser skal flukte. Ved skjøting av kapp gjelder samme
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
krav og toleranser til elementenes endeflater som angitt i prosess 83.22. Sveiseskjøt utføres som buttsveis utført som halv v-sveis. Overpelens endeflate avfases slik at det dannes en 45° kile mellom over- og underpel. Avstanden mellom over- og underpel skal være slik at sveisefugen blir gjennomgående. Avstanden vil variere etter sveisemetode og utstyr. For utstøpte stålrørspeler skal det ikke monteres inn gjenstander som vil redusere betongtverrsnittet. d) Følgende toleransekrav gjelder for ferdig boret pel: - Maksimalt loddavvik er 2,0 % for vertikale peler. - Maksimalt avvik i enhver retning fra prosjektert peleakse er 4 % for skråpeler. - Kote topp skal ikke avvike mer enn 50 mm fra prosjektert kote. - Maksimalt tillatt avvik fra prosjektert plassering i horisontalplanet er 100 mm. - Største tillatte vinkelendring i peleskjøt er 1:250, målt langs pelens lengdeakse. - Minimal krumningsradius er 600 m. Toleranser for avvik fra prosjektert peleakse regnes/måles som definert i NS- EN 1536. Avvik skal ikke være ensidige og/eller systematiske. 83.341 Nedboring av stålrør i løsmasser A-B22 a) Omfatter nedboring av stålrør i løsmasser inkludert kapping og skjøting og innboring minimum 2,0 m i godt berg. Ytterligere innboring av stålrør i godt berg inngår i prosess 83.342. c) Det skal tilstrebes en rekkefølge ved boring slik at de dypeste pelene innen hver pelegruppe utføres først. I løs grunn (sand, silt, leire) skal det benyttes elementlengde maksimalt 6 meter på de to første rørene som bores i hver pel. Annen elementlengde kan benyttes etter avtale med byggherren. For øvrig sveises stålrørene sammen under boring i lengst mulige lengder. Lengder skal også så langt det er mulig tilpasses slik at man unngår stans i boring i lag hvor borkrone kan suge seg fast/blokkeres. Ved stans i boring med varighet utover 15 minutter (skjøting, spisepause etc. ) skal borerøret fylles med vann til nivå som gir trykkbalanse med utvendig vanntrykk (poretrykk). I fast grunn kan vannfylling reduseres eller utelates etter avtale med byggherren. Ved nedføring av stålrør gjennom løsmasser av bløt leire, løs silt og sand skal det kun benyttes vannspyling. Trykk og vannmengde tilpasses for å unngå uønsket erosjon og poretrykk i grunnen. Når luftdrevet senkborhammer benyttes skal utførelsen i utgangspunktet være slik at luft for driving av hammer er mest mulig kontrollert og ikke går ut i formasjonen. I bløte jordarter skal røret drives ned kun ved bruk av vann. Luft og høyt trykk skal ikke benyttes for å forsere boringen eller raskt løse opp blokkering av borkrone ved midlertidig stopp eller skjøting av stålrør. Unødig stans i boring skal unngås for å hindre blokkering av borkrone. Dersom det under boring observeres at spyleretur fra luft/vann ikke kommer opp gjennom borerøret, men går ut i grunnen, skal boringen straks avbrytes og tiltak iverksettes. Dersom det kommer opp mer masse enn forventet ut fra pelens volum skal boringen også straks avbrytes og tiltak iverksettes. Under boring skal matetrykk og/eller spyletrykk samt bortid/borsynk logges og protokollføres, angitt per meter eller annen inndeling slik at lagdeling og egenskaper i grunnen tydelig framkommer. Maksimalt tillatte matetrykk/spyletrykk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Når type boresystem ikke er spesifisert skal det velges i henhold til etterfølgende retningslinjer. Entreprenøren har ansvar for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte systemet. Se også prosess 83.3111. Ved normale til krevende forhold, brukes senkborhammer med et symmetrisk borsystem med påmontert ringborkrone på stålrøret. Alternativt kan det benyttes systemer som erstatter ringborkrone, men eksenterboring skal ikke
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
benyttes. I kvikkleire og/eller meget bløte masser (leire, silt, sand) og/eller i kombinasjon med faste masser over berg kan det ikke tillates at masser, luft eller vann spyles ut i formasjonen. Dette krever bruk av et reversibelt system hvor alt returneres opp innvendig i stålrøret (reversibelt sirkulasjonssystem). Alternativt kan det ved slike forhold, etter avtale med byggherren, benyttes boresystem som er spesielt utviklet for skånsom boring. Minimum innboringslengde av stålrør er 2,0 m i godt berg, i fullt tverrsnitt. Når stålrøret er boret til endelig dybde i godt berg skal det utføres vannstandskontroll (se prosess 83.351) og vanntapsmåling (se prosess 83.352) samt eventuell injisering og oppboring. x) Mengden måles som utført lengde av stålrør fra underkant stålrør til prosjektert kappnivå. Enhet: m 83.3411 Uspesifisert boresystem A-B22 b) Det skal benyttes boresystem som er egnet for de aktuelle grunnforhold. 83.34111 Nedboring av Ø610-pel A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder boring av Ø610-peler til fundamentering av tilleggskai. Pelenummerering iht. BIM-modell. b) Det skal benyttes boresystem egnet for grunnforholdene. c) Stålet i stålrørspelen er ikke bærende i ferdig konstruksjon. Sveiseskjøting av stålrørselementer har derfor kontrollklasse 2. x) Som prosess 83.341. Enhet: m. m 265 83.34112 Nedboring av Ø813-pel A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder boring av Ø813-peler til fundamentering av tilleggskai. 3 av pelene er skråpeler med helning 3 : 1. Pelenummerering iht. BIM-modell. b) Det skal benyttes boresystem egnet for grunnforholdene. c) Stålet i stålrørspelen er ikke bærende i ferdig konstruksjon. Sveiseskjøting av stålrørselementer har derfor kontrollklasse 2. x) Som prosess 83.341. Enhet: m. m 90
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.34113 Nedboring av Ø610-stålrør for fenderpanel A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder nedboring av stålrør for fenderpanelfundament i berg. Pelenummerering iht. BIM-modell. c) Ferdig borede stålrør skal ha et oppstikk på mellom 100 mm og 300 mm fra ferdig mudret og plastret sjøbunn. Stålrørene bores generelt minst 1 m ned i godt berg med unntak av 3 stk. utkragede fenderpeler som skal bores minst 2 m ned i godt berg. x) Som prosess 83.341. Enhet: m. m 78 83.342 Boring med stålrør i berg A-B22 a) Omfatter videre innboring med stålrør i godt berg utover 2,0 m som inngår i prosess 83.341, inkludert kapping og skjøting av stålrør. Prosessen kommer også til anvendelse dersom det på byggeplass vurderes som nødvendig og/eller hensiktsmessig å benytte stålrør til dybde større enn 2,0 m i godt berg. Dette avgjøres i samråd med byggherren. c) Boringen utføres til dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. x) Mengden måles som lengde boret i godt berg utover 2,0 m. Enhet: m 83.3421 Boring av Ø610-pel i berg A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder boring i berg utover 2,0 m for peler med lite løsmasseoverdekning. x) Som prosess 83.342. Enhet: m. m 10 83.3422 Boring av Ø813-pel i berg A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder boring i berg utover 2,0 m for peler med lite løsmasseoverdekning. x) Som prosess 83.342. Enhet: m. m 10 83.3423 Berong av Ø610-stålrør i berg A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder boring i berg utover 2,0 m for fenderfundament- peler. x) Som prosess 83.342. Enhet: m. m 10
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.346 Slamhåndtering og borekaks A-B22 a) Omfatter håndtering og oppsamling av borekaks og slam lokalt på/ved boreriggen, herunder også spylevann. Videre behandling som opplasting, transport og deponering inngår også. Det vises til den spesielle beskrivelsen for særskilte krav. x) Mengden måles som utført lengde borehull. Enhet: m * Spesiell Beskrivelse * a) Borkaks og borsprut skal kontrolleres og ikke være sjenerende for omgivelser. Det stilles ikke krav til oppsamling av borkaks, den kan gå tilbake til sjøen. m 450 83.347 Rensk av pelefot A-B22 a) Omfatter rensk av pelefot etter ferdig boring og rensk umiddelbart før utstøping. Rensken skal fjerne resterende løsmateriale i pelefoten. c) Rensk av pelefot med vannfylt borerør skal foretas med ejektorpumpe eller tilsvarende. Ejektorpumpen skal være utformet slik at hele tverrsnittet kan nås med full effektivitet. Under pumpingen skal det sørges for etterfylling av vann til borerøret, slik at det ikke oppstår grunnvannsstrømning inn til røret. Rensk av pelefot ved eventuelt tørt borerør skal foretas for hånd eller med tilsvarende nøyaktig metode, eksempelvis egnet støvsuger med styrbart munnstykke. e) Det skal kontrolleres at hele tverrsnittet er blitt rent. Enkel kontroll av pelefot med vannfylt borerør skal utføres ved bruk av stål/ aluminiumstang som slippes 0,20 m mot bergfoten, eller med spett (spettlodd) som henger i ståltau eller ved stålstang. Hvis det er mistanke om bløtt slam eller leirig grus i bunnen, skal det også benyttes en butt gjenstand for kontroll. Videoinspeksjon av pelefoten utføres i henhold til prosess 83.355. Kontroll av pelefot ved eventuelt tørt borerør skal foretas ved direkte inspeksjon. x) Mengden måles som prosjektert antall peler. Enhet: stk 83.3471 Rensk av pelefot for peler A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder rensk av pelefot for stålrørspeler for tilleggskai, Ø610 og Ø813. x) Som prosess 83.347. Enhet: stk. stk 26 83.3472 Rensk av pelefot for fenderfundament A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder rensk av pelefot for fenderfundament, Ø610. x) Som prosess 83.347. Enhet: stk. stk 12 83.36 Ventetid og driftstid A-B22
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.361 Ventetid for borerigg for stålrørspeler A-B22 a) Omfatter uforutsett ventetid for pelerigg som skyldes byggherren oppad begrenset til 8 timer per dag. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Rimelig påregnelig ventetid på grunn av byggherrens kontrollarbeid, inspeksjoner og målinger skal være innarbeidet i de enkelte prosesser. c) Uforutsett ventetid skal attesteres av byggherren. x) Mengden måles som medgått ventetid. Enhet: time time 38 83.362 Driftstid for borerigg for stålrørspeler A-B22 a) Omfatter kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale om ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av andre prosesser. c) Driftstid for rigg skal attesteres av byggherren. x) Mengden måles som medgått driftstid. Enhet: time time 38 83.37 Supplerende og avsluttende arbeider (før armering/ A-B22 utstøping) c) Byggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med kapping av peler og utførelse av pelehode/fundament påbegynnes. 83.371 Kapping av stålrørspeler A-B22 a) Omfatter kapping av stålrørspeler samt eventuell levering og montering av pelehode i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert antall peler. Enhet: stk 83.3711 Kapping av Ø610-pel over vann A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder kapping av stålrørspel 610x12,5 mm i angitt nivå over vann. x) Som prosess 83.371. Enhet: stk. stk 20 83.3712 Kapping av Ø813-pel over vann A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder kapping av stålrør 813x12,5 mm i angitt nivå over vann. x) Som prosess 83.371. Enhet: stk. stk 6 83.3714 Kapping av Ø610-stålrør under vann A-B22 * Spesiell Beskrivelse *
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
a) Gjelder kapping av stålrør for fenderfundament 610x12,5 mm i angitt nivå under vann. c) Overkant kappes slik at senter er 100-300 mm over ferdig sjøbunn. x) Som prosess 83.371. Enhet: stk. stk 12 83.372 Midlertidig avstivning A-B22 a) Omfatter prosjektering, materialer og arbeider for midlertidig avstivning av frittstående pelegrupper i vann. Hvilke pelegrupper som skal avstives er angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Avstivningen skal sikre hver enkelt pel og hele pelegruppen mot forskyvning fram til permanent avstivning er etablert. Det skal også etableres midlertidig avstivning for andre pelegrupper enn angitt dersom det er nødvendig i relasjon til produksjonsmetoder. Pelene skal innmåles på nytt etter at pelene i gruppen er avstivet. x) Mengden måles som antall utførte pelegrupper med midlertidig avstivning. Enhet: stk * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder borede stålrørspeler for fundamentering av tilleggskai. c) Entreprenør planlegger og velger avstivningssystem. Entreprenør legger fram dokumentasjon for planlagt system til byggherre for godkjenning senest 4 uker før oppstart av arbeidene. x) Det regnes kun én enkelt pel i hver pelegruppe. stk 38 83.38 Armering og utstøping av borede stålrørspeler A-B22 c) Arbeidene utføres i utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN 13670+NA. 83.381 Armering A-B22 a) Omfatter levering og montering av armering i borede stålrørspeler, inklusive materialer og arbeider til skjøting av armeringskurvene til hverandre, samt sikring av overdekning. b) Armeringsstål skal være av teknisk klasse B500NC etter NS 3576-3. c) Armeringen skal være prefabrikkerte kurver monterte ved heftsveising i krysningspunktene mellom bøyler/spiralarmering og lengdearmering. Heftsveising utføres i samsvar med betingelsene angitt i prosess 84.3 c). Som monteringsstenger benyttes eventuelt nøyaktige ringer innenfor hovedarmeringen. Disse heftsveises også til lengdearmeringen. Det skal ikke benyttes monteringsstenger utenfor den konstruktive armeringen. Til sikring av armeringsoverdekningen benyttes spesielt egnede armeringsstoler av hardplast for å unngå metallisk kontakt mellom armering og stålrør. Avstanden mellom armeringsstolene bestemmes ut fra armeringskurvenes tyngde, stivhet og pelens helning. Som minimum skal det brukes 4 stykk stoler per 2 lengdemeter pel, fordelt rundt pelen.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
Hvor lengdearmeringen er tostangs bunter kan hardplaststolene bindes til omtrent 1 m lange enkeltstenger (monteringsjern) heftsveiset til bøylene mellom buntene. I spesielle tilfeller, ved skrå og/eller dype peler med tung armering, kan etter avtale med byggherren i det enkelte tilfelle, sikring av overdekningen gjøres med avstandsbøyler av rustfritt stål påsatt tettsittende plast- eller gummislange og sveiset fast til den konstruktive armeringen. Ved skjøting av armeringskurver skal det påsees at lengdeaksen for begge kurver flukter. x) Mengden måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn 83.3811 Armering av stålrørspeler A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder borede stålrørspeler Ø610 og Ø813. x) Som prosess 83.381. Enhet: tonn. tonn 20 83.3812 Armering av stålrør A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Gjelder stålrør for fenderfundament Ø610. x) Som prosess 83.381. Enhet: tonn. tonn 3,4 83.382 Utstøping A-B22 a) Omfatter levering og utstøping av betong, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger under transport, mellomlagring, utstøping og herding, samt nødvendige etterarbeider. Ved bruk av undervannsstøp omfatter prosessen også prøveblanding med prøvestøp. Prosessen inkluderer også forberedelser og kontroll for utstøping, så som lensing, ballastering før lensing, rensing av stålrør for slam, tetthetskontroll etc. c) Borede stålrørspeler skal som hovedregel utstøpes med undervannsstøp. For korte peler, som ikke har innlekkasje av vann, kan det benyttes tørrstøp. Før tørrstøp skal det kontrolleres at vann ikke lekker inn i stålrøret, med observasjon/måling over et tidsrom på minimum 8 timer. Tillat vannmengde i pelen ved oppstart av tørrstøp er maksimalt et volum tilsvarende 10 mm ganger tverrsnittsarealet. Herdetiltak: Topp pel skal beskyttes mot uttørking og mot frostskader, tilsvarende som annen betongstøp. Spesielt ved minusgrader og/eller frost i massene rundt pelen skal det treffes tiltak for å unngå frostskader i topp pel. e) Som prosess 84.4. x) Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Enhet: m3
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.3822 Undervannsstøp A-B22 b) Betong til undervannsstøp, det vil si AUV-betong og normal undervannsbetong, skal være i samsvar med prosess 84.43. Doseringen av AUV- stoff i AUV-betong skal være så høy at betongen har god motstandsevne mot utvasking. AUV- betong tilsettes ikke L-stoff. Normal undervannsbetong som støpes ut under frostfri dybde, kan tilsettes L-stoff av hensyn til støpelighet, men nedre grense for luftinnhold angitt i prosess 84.4 kan fravikes. Betongsammensetning(er) forelegges byggherren før arbeidene starter opp. c) Støpingen skal utføres umiddelbart etter at rensk av pelefoten er utført og kontrollert og armeringen er satt på plass. Hvis støpingen ikke kommer i gang innen 2 timer etter avsluttet rensk og slampumping, skal ny slampumping og kontroll av bergfot foretas. Ved undervannsstøp skal det alltid være trykkbalanse, det vil si at vannstanden/trykket i pelen skal være likt med eller større enn vanntrykket utenfor pelen. Dersom artesisk overtrykk eller andre årsaker medfører at trykkbalanse ikke kan oppnås utføres oppskjøting av pelene, se prosess 83.3823. Alternativt kan pelen tettes ved injisering og oppbores på nytt, se prosess 83.344 og 83.345. Utstøping forutsettes utført med betongpumpe, hvor det er kontinuerlig forbindelse mellom pumpe og støperør. Utstøpingen utføres med støperør som har tette skjøter og slik styrke at røret kan heves kontrollert uten at brudd eller lekkasjer oppstår. Hevemekanismen for støperøret skal være uten store elastiske deformasjoner, slik at man har full kontroll med hvor mye støperøret heves. Ved oppstart av undervannsstøp skal støperøret stå helt til bunnen av pelen. Støpeprosedyren skal inneholde en detaljert beskrivelse av oppstart av støp der det spesielt fokuseres på at betongen får fullverdig utstøping og komprimering helt ned til berg. Prøvestøp skal dokumentere at betong og støperigg fungerer i kombinasjon for de aktuelle forhold. Støpeprosedyre skal forelegges byggherren minimum to uker før støp, og prøvestøp skal varsles minimum to døgn før gjennomføring. Ved pelelengder over 20 meter bør en sementbasert smøremasse med AUV-stoff fylles i støperøret før AUV- betongen for ikke å risikere propp ved oppstart. Minimum de 3 nederste meterne av pelen utstøpes med AUV-betong. Før betongpumpen kobles til støperøret sirkuleres AUV- betongen gjennom pumpen tilbake til betongbilen, slik at den første betongen som kommer ut av støperøret ikke er vesentlig mer steinrik enn det betongresepten tilsier. Betongpumpen kobles til støperøret og AUV-betong pumpes (etter eventuell smøremasse) kontinuerlig ned. Om støperøret ikke er forsynt med en påsveiset pigg som holder støperøret i en avstand fra bunn pel, løftes støperøret 10-15 cm for å åpne for betongstrømmen. Støperøret heves ikke mer før minst 3 meter av pelen er utstøpt. Umiddelbart etter AUV-betongen, uten noen stans eller omrigging, støpes så resten av pelen med normal undervannsbetong ved at denne pumpes ned gjennom samme støperør. Utstøping skal skje kontinuerlig, med minst mulige avbrudd. Støperøret heves suksessivt under støpingen, men neddykkingsdybden for støperøret ned i fersk betong skal til enhver tid være minimum 2 meter. Slam på toppen av betongen ved avslutning av støp trekkes av. * Spesiell Beskrivelse * a) For stålrørspeler som kappes over vann skal det benyttes AUV-betong de nederste 3 m, deretter normal undervannsbetong videre. Stålrør for fenderpanelfundament støpes ut med AUV- betong.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
83.38221 AUV-betong B35 A-B22 * Spesiell Beskrivelse * x) Som prosess 83.382. Enhet: m3. m 3 45 83.38223 Normal undervannsbetong B45 A-B22 * Spesiell Beskrivelse * x) Som prosess 83.382. Enhet: m3. m 3 95 83.39 Levering og montering av foringsrør for berganker A-B22 83.391 Foringsrør for berganker med 12 spenntau A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering og montering av foringsrør for berganker. Totalt 3 stk. peler med foringsrør. Gjelder vertikale peler med berganker i akse 5, 10 og 11. b) Dimensjon Ø193,7x5,0 mm. Stålkvalitet S235JR eller bedre. c) Foringsrøret skal gå gjennom boret stålrørspel fra underkant stålrørspel opp til forankring i kaidekke. Foringsrøret skal utføres med påsveiste føringer/avstivinger i bunn slik at det sentreres i bunnen av stålrørspelen og at det siden ikke forskyves fra denne posisjonen. Foringsrør kappes 20 cm over kappkote før boring for berganker utføres. Foringsrør kappes i flukt med underkant utsparing etter at boring for berganker er utført. e) Løsningen for å sikre sentrering skal forelegges byggherre til orientering senest 1 uke før arbeidet skal utføres. x) Mengden måles som prosjektert lengde av foringsrør fra underkant foringsrør til prosjektert kappnivå. All kapp og skjøting skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m. m 43 83.392 Foringsrør for berganker med 15 og 19 spenntau A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter levering og montering av foringsrør for berganker. Totalt 3 stk. peler med foringsrør. Gjelder skrå peler i akse 5, 10 og 11.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
b) Dimensjon Ø219,1x5,0 mm. Stålkvalitet S235JR eller bedre. c) Foringsrøret skal gå gjennom boret stålrørspel fra underkant stålrørspel opp til forankring i kaidekke. Foringsrøret skal utføres med påsveiste føringer/avstivinger i bunn slik at det sentreres i bunnen av stålrørspelen og at det siden ikke forskyves fra denne posisjonen. Foringsrør kappes 20 cm over kappkote før boring for berganker utføres. Foringsrør kappes i flukt med underkant utsparing etter at boring for berganker er utført. e) Løsningen for å sikre sentrering skal forelegges byggherre til orientering senest 1 uke før arbeidet skal utføres. x) Mengden måles som prosjektert lengde av foringsrør fra underkant foringsrør til prosjektert kappnivå. All kapp og skjøting skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m. m 48 83.9 Fotografering av stålrør for fenderfundamentering A-B22 * Spesiell Beskrivelse * a) Omfatter fotografering under vann av fundamenteringspunkter for bunnfundamenterte fenderpanel. Gjelder stålrør for fundamentering av fenderpanel. Dersom fenderpanel fundamenteres med innstøpt dybel på plansprengt berg iht. prosess J6 87.83662, skal dette fotograferes iht. denne prosessen. c) Hvert stålrør for fenderpanel skal fotograferes i to omganger: - Etter nedboring av stålrør og armert stålrør, men før utstøpning. - Etter ferdig utstøpning av stålrør med innstøpt dybel og påsveist plate. Fotografiene skal vise stålrør med oppstikkende dybel samt noe av området rundt, i et mest mulig hensiktsmessig perspektiv for å få et godt inntrykk av konstruksjonen. Fundamenteringspunktene skal merkes med nr. iht. BIM- modellen, og dette skal være synlig på fotografiet. e) Et fotobilag med alle bildene i rekkefølge etter søylenr. skal overleveres byggherre. Fotobilaget skal angi utarbeidelsesdato og navn på den som har utarbeidet det, samt dato for når bildene er tatt. Under hvert bilde skal søylenr. oppgis. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS. RS
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
84 BETONG A-B22 a) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN 13670+NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. c) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN 13670+NA. d) Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell 84-1. Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell 84-1. Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-2. Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN 13670+NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Xxxxxxxxx tillegg til NS-EN 13670+NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA. 84.3 Armering A-B22 a) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 83.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess 84.85. Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess 88.2245. Innstøpningsgods inngår i prosess 84.86. Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess 87.6. Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene 84.31- 84.35. b) Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS 3576-3. Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 3576-3, forelegges byggherren før noen armering monteres i
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Sted A: Åfarnes ferjekai
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris
permanente konstruksjonsdeler. c) Generelt gjelder bestemmelsene i Statens vegvesens rapport 388 Sikring av overdekning for armering som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN 1992- 1-1+NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 °C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) skal skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN 13670+NA. d) Tillatte avvik som gjelder for kapping og bøying av armering er - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. x) Mengden måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn 84.34 Spesielle skjøte- og forankringsenheter for slakkarmering A-B22 a) Omfatter levering og montering av mekaniske skjøte- og forankringsenheter for slakkarmering i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert antall skjøte- og forankringsenheter. Enhet: stk 84.343 Armering med mekanisk endeforankring A-B22 a) Omfatter armering med mekanisk endeforankring og med diameter og omfang som gitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også armeringsstangen når forankringsenheten leveres ferdig festet til stangen eller stangen er preparert for montasje av forankringsenheten. b) Endeforankringen skal ha dokumentert kapasitet i henhold til ISO 15698 for kategori B3. Produksjonen skal være underlagt et sertifisert system for kvalitetssikring. c) Armeringen skal ha forankringshode i én eller begge ender og hodeform som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert antall forankringsenheter. Der armeringen inngår som en integrert del av forankringsenheten skal armeringen grupperes etter lengde i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk.
Sum denne side: Akkumulert Element B22 :

Document Metadata

Table of Contents

C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for bygging

Document Metadata