BÆREKRAFT OG ENTREPRISEKONTRAKTER
BÆREKRAFT OG ENTREPRISEKONTRAKTER
HVORDAN SIKRE AT AVTALTE MILJØKVALITETER LEVERES
XXXX XXXXX XXXXXXX
Samarbeid med Grønn Byggallianse om utarbeidelse av kontraktsveileder for bruk av BREEAM
Medlem av Skift
og har ledet arbeidsgruppen for grønne innkjøp samt deltatt i arbeidsgruppen for bygg og eiendom
Vertskap for Ungt Entrepriseforum med fokus på det grønne skiftet i bygg- og anleggsbransjen
Medlem av UN Global Impact
Arntzen de Besche er klimanøytrale og alle våre utslipp dekkes av EU- kvoter
2022: Flytter inn i VIA Vika – et bygg med et av markedets høyeste klimasertifiseringer
40%
40%
40%
15%
AV ENERGIBRUKEN
AV KLIMAGASSUTSLIPPENE NASJONALT
AV MATERIALRESSURSENE
25%
AV ALT AVFALL SOM
GENERERES I NORGE
AV KLIMAGASSUTSLIPPENE
60%
AV INNENLANDSUTSLIPPENE KOMMER FRA IMPORT TIL BYGG OG ANLEGG
DET OFFENTLIGRETTSLIGE BAKTEPPET
• Klimakonvensjonen
• Konvensjonen om biologisk mangfold
• Konvensjonen mot
ørkenspredning
• Kyotoprotokollen
• Parisavtalen
• FNs bærekraftsmål
• EUs klimaavtale
Åpenhetsloven
Plan- og bygningsloven
Offentlige vedtak, rundskriv osv.
Bustadoppføringslova
Produktkontrolloven
Vannressursloven
Naturmangfoldloven
Anskaffelsesloven
Forurensningsloven
• Byggteknisk forskrift
• Byggesaksforskriften
• Anskaffelsesforskriften
• Forurensningsforskriften
• Samtrafikkforskriften
• Avfallsforskriften
Grunnloven
AVTALEPRAKSIS
STANDARDKONTRAKTENE
BYGGEBRANSJENS EGNE MILJØKRAV
Generelle bestemmelser om at kontraktsarbeidet skal være i henhold til offentlig- rettslige krav og generell bestemmelse om erstatning ved skade på miljø
Standardiserte avtalebestemmelser og spesifikke reguleringer
Eksempler:
• Statsbyggs bestemmelser om ytre miljø i «Totalentrepriseboka» pkt. 10.8-10.11 og i «Blåboka» pkt. 7.8-7.11
• Statens vegvesens bestemmer om ytre miljø i «C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen»
«LAG PÅ LAG»-KONTRAKTSTRUKTUR
Andre verktøy som f.eks. miljøsertifiseringer og miljøoppfølgingsplaner
DAGENS AVTALEPRAKSIS – NORSK STANDARD
DAGENS AVTALEPRAKSIS – BRANSJEAKTØRENES EGNE MILJØKRAV
DAGENS AVTALEPRAKSIS – BRANSJEAKTØRENES EGNE MILJØKRAV
MILJØSERTIFISERING
• Ved at flere aktører tar i bruk anerkjente miljøsertifiseringsordninger, kan man skape en mer enhetlig tilnærming til miljøkrav i byggenæringen
• BREEAM er den mest anerkjente miljøsertifiseringsordningen for bygg, både i Norge og
internasjonalt
🞄 Norsk versjon: BREEAM-NOR
🞄 Ny manual for BREEAM-NOR lanseres i 2022
• CEEQUAL er et tilsvarende sertifiseringssystem til infrastruktur- og anleggsprosjekter
🞄 Internasjonal versjon som norske prosjekter kan benytte
🞄 Ingen planer om å utvikle en godkjent norsk versjon av XXXXXXX, men det jobbes med å lage en veileder
• Over 300 BREEAM-NOR- prosjekter og 16 CEEQUAL- prosjekter registrert
• Store aktører i næringen indikerer at tallet vil øke fremover
DAGENS AVTALEPRAKSIS – BREEAM OG CEEQUAL
• Ofte generelle og kortfattede bestemmelser i kontrakten om at prosjektet skal oppnå en bestemt sertifisering
• Eksempler på mer innovative teknikker som bonus- og trekkordninger
Mangelfull regulering av flere aktuelle spørsmål
Manglende bestemmelser om praktisk oppfølging av miljøkrav
Ulik praksis skaper usikkerhet og kan også føre til unødvendige konflikter
Dagens avtalepraksis er dårlig egnet til å realisere miljømålene for det enkelte prosjektet
UTFORDRINGER
VED DAGENS LØSNING
Uklart hva som er konsekvensen av manglende oppfyllelse
HVORDAN SIKRE AT AVTALTE MILJØKVALITETER LEVERES
AVTALE-
REGULERING
• Miljøkvaliteter
• Ansvar og risiko
• Kontroll og oppfølging
• Incentiver og sanksjoner
I PRAKSIS
VANSKELIGHETER
• Kontroll med leverandørkjeden
• Helhetlige løsninger
SJEKKLISTE
1. Spesifikasjon av miljøkvaliteter
🞄 Krav til byggverket / det ferdige prosjektet
🞄 Krav til byggeprosessen
🞄 Krav til lokasjon og omgivelser
2. Ansvarsfordeling og risikoplassering for oppfyllelse av miljøkvalitetene
🞄 Forholdet til offentligrettslige miljøkrav
🞄 Risikoen for finansiering når denne er betinget av miljøkrav
🞄 Avdekking av brudd på miljøkrav etter overtakelse
3. Kontroll og oppfølging i byggeprosessen
🞄 Tidsfrister
🞄 Dokumentasjon
🞄 Miljøoppfølgningsplan og/eller månedsrapportering
🞄 Forhold til underentreprenører / underleveranser
4. Incentiver og sanksjoner
🞄 Klassiske sanksjoner: Dagmulkt, utbedring, prisavslag, erstatning og heving
🞄 Andre eksempler:
- Trekkpoengsystem der leverandøren trekkes i poeng ved nærmere bestemte avvik knyttet til bærekraft/ miljø
- Bonusordninger
AVTALE-
INNGÅELSEN
• Supplement til standardkontraktene
(NS-serien)
• Bør enten innarbeides i partenes avtaledokument eller tas inn som eget kontraktsdokument
• Partene bør vurdere å gjennomføre en samspillsfase
Situasjonen i dag
• Ikke strengt nok regelverk
• Uoversiktlig regelverk
• Mange private initiativ, men ulik bransjepraksis
Løsninger
• Strengere offentlige miljøkrav
• Rettslig avklaring og utvikling
• Samordning av offentlige miljøkrav og private initiativ
• Klarere avtalereguleringer
XXXX XXXXX XXXXXXX
Partner
Mobil: 000 00 000