DEL II KONTRAKTSGRUNNLAGET 4

Entreprisekontrakten utføres iht. NS8407: 2011 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) med de endringene/tillegg som fremgår i dette dokumentet.

A GENERELL DEL

A.1 Innledning

Asker kommune inviterer med dette til deltakelse i anbudskonkurransen om prosjektering og komplett bygging av 2 nye boliger i Asker kommune.

Boligene er planlagt/prosjektert som modul- eller elementbygg med ringmur som fundament, men fundament skal leveres av en annen entreprenør.

Boligene skal oppføres som totalentreprise med energikrav i henhold til TEK10.

Planlagt oppstart montering boliger er 05.09. 2016. De to nye boligene skal overleveres medio desember 2016.

A.2 Kort om kontraktarbeidets omfang

Tilbyder skal være totalentreprenør for de 2 nye boligene. Dette innebærer blant annet komplett prosjektering, levering, og montering av moduler med alle tekniske installasjoner. Aktuelle arbeidsområder er detaljprosjektering, beregninger/dimensjonering, bygging, levering, oppfølging i transport og leveranse samt saksbehandling i forhold til offentlige myndigheter.

Oppdragsgiver legger vekt på at det er de samme personene som følger prosjektet fra start til slutt.

Den vedlagte tekniske beskrivelsen spesifiserer hvilke ytelser tilbyder forventes å levere i forbindelse med oppdraget. Den tekniske beskrivelsen er ikke uttømmende.

Leverandørene skal være totalansvarlig for levering og montering av moduler over fundament. Bygget skal oppføres med energikrav i henhold til TEK10.

Asker kommune ønsker i utgangspunktet å oppføre alle nye bygg i henhold til passivhus standard. Tilbyderne skal derfor gi en opsjonspris på utførelse som tilfredsstiller kravet til passivhus-standard, samt en utførelse som tilfredsstiller kravet til lavenergihus klasse 1, det henvises til NS 3700:2010.

Dokumentasjon av løsninger og utførelse av opsjonene vil bli tillagt vekt i tilbudsvurderingen.

Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise bygg (TE) over fundament basert på foreliggende materiale. Boliger er nøyere beskrevet i den tekniske beskrivelsen og tegninger.

Tilbyder skal sørge for og bekoste rigg- og driftsytelser for egne og underentreprenørers arbeider. Tilbyders riggbeskrivelse ligger i den tekniske beskrivelsen.

Totalentreprisen omfatter blant annet:

• Detaljprosjektering

• Dimensjonering av grunnmur og plassering av tekniske føringer som vann, avløp, el og sprinkler

• Transport og montering

• Inventar og utstyr

• Tekniske installasjoner

A.3 Organisasjon og entreprisemodell

Byggherre / Prosjektledelse:

Asker kommune Prosjekt og utbygging Pb 353, 1372 Asker

Telefon sentralbord: 00 00 00 00

Prosjektleder: Xxx Xxxxxxxx Mobil: 00 00 00 00

E-post: xxx.xxxxxxxx@xxxxx.xxxxxxx.xx

Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise.

A.4 Dokumentliste

Konkurransegrunnlaget består av (iht. NS3450:2014)

- Del I – Konkurransebeskrivelsen.

1 – Innbydelsen

2 – Anskaffelsesprosedyre og konkurranseregler 3 – Grunnlag for tilbudet

4 – Krav til tilbudet

5 – Kvalifikasjonskrav

6 – Tildelingskriterier

- Del II – Kontraktsgrunnlaget (dette dokument med vedlegg).

B KONTRAKTSBESTEMMELSER

B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser

Entreprisekontrakten utføres iht. NS8407: 2011 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) med de endringene/tillegg som fremgår av de etterfølgende generelle bestemmelser.

I pkt. B.2, Spesielle kontraktsbestemmelser, er det inntatt særskilte regler for dette prosjektet. De spesielle bestemmelsene gjelder foran de generelle dersom det forekommer motstrid.

B.1.1 Byggherrens sikkerhetsstillelse (NS 8407 pkt. 7.3) Byggherrens sikkerhetsstillelse utgår og erstattes av følgende bestemmelse: Byggherren stiller ikke sikkerhet.

B.1.2 Partenes representanter (NS 8407 pkt. 9)

Følgende bestemmelser tillegges:

Prosjektleder er byggherrens representant. Han er byggesakens administrative leder og er den eneste som har fullmakt til å forplikte byggherren, med mindre annet er uttrykkelig angitt.

Byggeleder er byggherrens representant på byggeplassen og har fullmakt til å fatte beslutninger i tilknytning til styring og kontroll av entreprenørens utførelse. Byggeleder har fullmakt til å bestille endrings- og tilleggsarbeider innenfor gitt fullmakt

B.1.3 Forhold på Byggeplassen (NS 8407 pkt. 18)

B.1.3.1 Byggeplassledelse

Følgende tilføyes under pkt. 18.3 Byggeplassledelse

Byggeplassledelsen skal beherske norsk språk flytende, skriftlig og muntlig, og skal til enhver tid være tilgjengelig på byggeplassen.

B.1.3.2 Lønns- og arbeidsvilkår

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.9, Lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere:

Entreprenøren og hans underentreprenører plikter å ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

Entreprenøren og deres underentreprenører må på forespørsel opplyse om hvilken landsomfattende tariffavtale de legger til grunn ovenfor sine ansatte. Med lønns og arbeidsforhold menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen

Oppdragsgiver kan kreve at entreprenøren dokumenterer hvilke lønns- og arbeidsvilkår de ansatte har. Oppdragsgiver har rett til innsyn i dokumenter og rett til å foreta andre undersøkelser som gjør det mulig for oppdragsgiver å gjennomføre nødvendig kontroll med at kravet til lønns- og arbeidsvilkår overholdes.

Entreprenøren plikter å ha tilsvarende kontrakts bestemmelse i sine kontrakter med underentreprenør og skal gjennomføre nødvendig kontroll hos sine underentreprenører for å påse at plikten overholdes.

Dersom det oppdages brudd på ovennevnte krav skal entreprenøren rette forholdet innen den frist oppdragsgiver fastsetter. Oppdragsgiver kan kreve at entreprenøren skal utarbeide en plan for forbedringer som skal godkjennes av oppdragsgiver. Hvis forholdene ikke utbedres innen fastsatt frist, vil dette bli ansett som mislighold av kontrakten som vil medføre plikt til å betale dagbøter inntil forholdet er rettet. Dagboten påløper automatisk og vil løpe fra den dato avviket oppdages. Ved alvorlige brudd som medfører fare for ansattes liv og helse, ved gjentatte brudd eller ved avtalt maksimal periode med dagbøter, anses det som vesentlig mislighold som gir oppdragsgiver rett til å heve kontrakten.

B.1.3.3 HMS-kort

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.10 HMS-kort

Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort.

Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

B.1.3.4 Krav om betaling til bank

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.11 Krav om betaling til bank

Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

B.1.3.5 Revisjon

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.12 Revisjon

Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

B.1.4 Bruk av underentreprenør og utenlandsk arbeidskraft

B.1.4.1 ”Anti-kontraktør-klausul”

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.13 Anti-kontraktør-klausul

Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenøren og deres ansatte, eller ved bruk av lovlig innleid arbeidskraft. Byggherren kan bestemme at avtale om underentreprise med enkeltpersonforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft skal godkjennes skriftlige av byggherren. Byggherrens godkjennelse endrer ikke entreprenørens forpliktelser overfor byggherren.

B.1.4.2 Utenlandsk arbeidskraft

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.14 Utenlandsk arbeidskraft

Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven § 5-6.

Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn.

Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

B.1.4.3 Underentreprenører

Følgende tilføyes som nytt pkt. 18.15 Underentreprenører

Entreprenøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Xxxxxxxxx mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving.

B.1.5 Vederlagsjustering (NS 8407 pkt. 34)

For vederlagsjustering som følge av økte utgifter til kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging (Rigg- og drift), jfr. NS 8407 pkt. 34.1), gjelder følgende:

B.1.5.1 Regulering av ytelser for Etablering, drift og avvikling av bygge- eller anleggsplassen (R&D) basert på volum

Hvis entreprenørens totale vederlag (B) ikke overstiger 1,15 x opprinnelig kontrakts beløp (C), gis det ingen kompensasjons for økte rigg- og driftsytelser.

Dersom entreprenørens totale vederlag (B) overstiger 1,15 x opprinnelig kontrakts beløp (C), gis det kompensasjon for økt R&D ytelser etter følgende formel:

0,5 A (B – 1,15 C) C

A = avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eks. mva.

B = entreprenørens totale vederlag eks. mva., jfr. presisering nedenfor.

C = opprinnelig kontrakts beløp (kontraktssum eks. mva.), med eventuelle tillegg eller fradrag eks. mva. etter gjennomført mengdekontroll.

Ved utregning av entreprenørens totale vederlag (B) skal det ikke tas hensyn til:

• Vederlagsjustering pga. lønns- eller prisstigning.

• Vederlagsjustering pga. tiltransport eller administrasjon av sideentrepriser/leveranser, herunder påslag.

• Avbestillingserstatning

B.1.5.2 Regulering av ytelser for Etablering, drift og avvikling av bygge- eller anleggsplassen (R&D) ved fristforlengelse

Får entreprenøren innvilget krav på fristforlengelse etter NS 8407 pkt. 33.1 ”Entreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold”, skal utgifter for økte R&D ytelser kompenseres etter følgende formel:

0,5 A (Z) Y

A = avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eks. mva. Y = opprinnelig byggetid

Z = faktisk og innvilget forlengelse utover opprinnelig byggetid. Reguleringsbeløp i følge denne bestemmelse skal ikke prisreguleres.

Dersom fristforlengelse er gitt for deler av arbeidene, skal A reduseres forholdsmessig.

B.1.6 Fakturering og betaling (NS 8407 pkt. 28)

Pkt. 28.1 Betalingsfrist settes til 30 dager.

B.1.7 Overtakelse (NS 8407 pkt. 37)

B.1.7.1 Protokoll fra forretningen, NS 8407, pkt. 37.2

Under punkt b gjelder følgende tillegg:

Oversikt over mangler kan fremgå av separate referater fra befaringer som er gjennomført før overtakelsesforretningen. Referatene skal i så fall vedlegges overtakelsesprotokollen. Dersom entreprenøren har bemerkninger til referatene, skal disse nedfelles i overtakelsesprotokollen. Dersom bemerkningene er omfattende, kan disse utarbeides i eget dokument som vedlegges protokollen.

B.1.7.2 Byggherrens rett til å nekte overtakelse, NS8407, pkt. 37.3

Punktet suppleres med nytt fjerde ledd. Standardens fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Byggherren skal motta kontraktsmessig sluttdokumentasjon fra entreprenøren senest 14 dager før oppstart av overtakelsesforretningen. Dersom entreprenøren oversitter denne fristen, skal oppstart av overtakelsesforretningen forskyves tilsvarende.

B.1.7.3 Brukstakelse, NS 8407, pkt. 38.1

Annet ledd suppleres med følgende:

Byggherren har rett til å ta i bruk infrastruktur, herunder veianlegg og utvendige kabler og ledninger, etter hvert som disse blir tilkoblet eksisterende anlegg.

B.1.7.4 Prøvedrift, NS 8407, pkt. 38.2

Følgende tillegges punkt 38.2:

Entreprenøren skal bistå byggherrens driftspersonell under prøvedriftsperioden, samt levere de ytelser innenfor de responstider som definert i D.4.6 «Prøvedriftsperiode».

B.1.8 Mislighold av kontraktsforpliktelser - konsekvenser for senere konkurranser

Følgende tilføyes som nytt pkt. 42.6 Mislighold av kontraktsforpliktelser - konsekvenser for senere konkurranser

Xxxxx på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser

B.2.1 Overtakelse, sluttfase

Beskrivelse av sluttfasen og teknisk ferdigstillelse, E.2.1, Teknisk ferdigstillelse, skal medtas som tillegg til NS8407s regime for overtakelse.

B.2.2 Prøvedrift

Prøvedrift settes til 3 måneder.

Vilkårene for oppstart prøvedriftsperiode og øvrige avvik i forhold til en ordinær overtakelsesprosess er beskrevet i Prøvedriftsperiode, D.4.6

B.2.3 Valuta

Prisene er oppgitt eks mva. og med valuta i norske kroner.

Ved endring av valutakursen ut over +/- 5 % kan partene forlange forhandlinger om justering av prisene for den valutaavhengige andel av prisgrunnlaget. Kursendringen tar utgangspunkt i kurs ved tidspunkt for innlevering av tilbudet.

C TEKNISKE KRAV

C.1 Tekniske rammebetingelser

C.1.1 Miljø

C.1.1.1 Miljøstyring

Entreprenør skal innhente, og på forespørsel kunne fremlegge, miljødokumentasjon /miljødeklarasjoner for alle byggematerialer som er valgt av entreprenøren.

Entreprenøren skal etablere tilfredsstillende systemer for vurdering av farlige kjemikalier med sikte på substitusjon (utskiftning). Substitusjonsplikten innebærer at alle som bruker eller planlegger å bruke produkter med stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, har plikt til å vurdere om det er mulig å bruke mindre farlige alternativer, jf produktkontroll-lovens § 3a. Veiledning for gjennomføring finnes i følgende publikasjon fra Direktoratet for Byggkvalitet ”Unngå helse- og miljøskadelige stoffer i bygg».

Entreprenøren skal prioritere produkter som oppfyller kravene til miljømerker som Svanemerket, EU Ecolabel eller tilsvarende merkeordninger.

Følgende produktgrupper til innendørs bruk skal være lavemitterende: gulvlim; fugemasse; interiørmaling, lakk og olje; vegg- og himlingsplater; gulvbelegg og parkett. Lav emisjon

kan dokumenteres med følgende sertifiseringer: Danske indeklimamærke; GEV- Emicode EC1 plus; Greenguard certificate for schools; Blue Angel; M1; eventuelle andre likeverdige tredjepartssertifiserte merkeordninger. Dersom leverandør ikke finner materialer med slik dokumentasjon skal avviket registreres og foreslått løsning drøftes med byggherren. Materialer som teglstein, keramiske fliser, naturstein, glass og metalliske overflater regnes som lavemitterende og trenger ikke dokumenteres.

Det skal ikke benyttes tremateriale med tropisk tømmer i selve anlegget eller i materialer som brukes i byggetiden.

Avvik skal registreres.

C.1.1.2 Materialer

Det stilles følgende overordnede materialkrav i prosjektet:

• Råvarer/ressursbruk

o Tropisk trevirke eller trevirke fra fredet skog skal ikke benyttes

o Ved materialvalg skal det tas hensyn til lav miljøpåvirkning gjennom livsløpet fra råvare til avfall

• Innholdsstoffer: Det skal velges produkter uten, eller med lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Produkter som inneholder >0,1 vektprosent av stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste eller EUs kandidatliste skal så lang som mulig unngås.

• Emisjoner: Materialer til innendørs bruk skal være lavemitterende og følgende produkttyper skal spesielt sjekkes: gulvlim; fugemasser; interiørmaling, lakk og olje; vegg- og himlingsplater; gulvbelegg og parkett.

Entreprenør skal innhente, og på forespørsel kunne fremlegge, miljødokumentasjon for alle byggematerialer som er valgt av entreprenøren.

Oppdragsgiver har rett til innsyn i dokumenter og rett til å foreta andre undersøkelser som gjør det mulig for oppdragsgiver å gjennomføre nødvendig kontroll med at kravene til materialer overholdes.

Prosess: For å sikre at miljøkravene til materialer blir oppnådd skal utvalgte materialtyper forhåndsgodkjennelse av byggherren før de tas i bruk. For disse materialgruppene skal entreprenøren dokumentere at kravene til innholdsstoffer og emisjoner er innfridd minst 4 uker før materialet tas i bruk. Det henvises til kapittel om materialvalg i miljøplanen og Prosess for materialvalg (vedlegg H11) for detaljer om krav og dokumentasjon.

Entreprenøren er ansvarlig for oppfyllelse av kravene. Entreprenør er også ansvarlig for konsekvenser for pris og fremdrift pga. eventuell mangelfull tidsplanlegging mht. materialinnkjøp.

C.1.1.3 Kulturmiljø

Det er registrert kulturminner i anleggs- og nærområdet. Totalentreprenøren må sikte anleggsområdet for å sikre områdene i byggefasen (vedlegg H11).

C.1.2 Beredskap

Entreprenøren skal utarbeide en prosjektspesifikk beredskapsplan for akutte utslipp til ytre miljø. Beredskapsplanen skal også inkludere rutiner for varsling av uønskede miljøhendelser. Beredskapsplanen skal oppbevares på fast plass på riggområdet.

Entreprenøren skal orientere alle egne arbeidstakere og underentreprenører om planens plassering og innhold.

Uhell med spill av olje eller kjemikalier og andre hendelser som kan skade miljøet, skal registreres og rapporteres.

Entreprenøren skal organisere sine arbeider slik at risiko for miljøulykker (for eksempel utslipp til vann, jord eller luft) reduseres. Drivstofftanker og påfyllingssteder skal sikres mot utslipp til grunnen.

Absorbsjonsmaterialer skal være tilgjengelig på påfyllingsstedet.

Uhell med spill av olje eller kjemikalier og andre uønskede hendelser som kan skade miljøet, skal registreres og rapporteres i prosjektets avvikssystem.

C.1.3 Forhold til naboer

Støy og vibrasjoner

God organisering av byggearbeidene, faste tider for støyende arbeider, informasjon til naboer med mer planlegges og gjennomføres i samarbeid med byggeleder.

Sprengningsarbeider og andre arbeider som gir impulsiv støy skal bare foregå mellom 08.00 – 17.00, og annen støyende virksomhet kan foregå mellom kl. 07.00 og kl. 19.00. Eventuelt arbeid utover disse tidene skal varsles til og godkjennes av byggeleder. Eventuelt avslag fra byggeleder begrunnes ikke.

Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. Det vises i den forbindelse til Miljøverndepartementets retningslinjer for støy, T-1442 ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kapittel 4: Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet” utgave 2012.

Støv

Entreprenøren skal unngå at det oppstår støvplager i byggeplassens omgivelser. Trafikkstøv og støv fra arbeider skal reduseres til et minimum. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å hindre støvoppvirvling fra anleggsarbeidet, eksempelvis miljøvennlig støvbinding, vanning av riveobjekt og vask av biler og utstyr.

C.1.4 Rent og tørt bygg

Entreprenøren skal utføre arbeidet etter prinsipper og anvisninger i RTB-håndboken fra RIF, 2. utgave 2007.

Entreprenøren skal sikre bygget mot fuktskader i byggefasen som beskrevet i:

• Bygg detaljer 474.511 "Vurdering av fuktsikring Kontrollpunkter"

• Bygg detaljer 501.107 "Ren, tørr og ryddig byggeprosess"

• Bygg detaljer 474.533 "Bygg fukt. Uttørking og forebyggende tiltak".

Arbeidet skal omfatte vurdering av bl.a. lagring av materialer, tildekking mot nedbør, kontroll av fukt før montering og innbygging. Det skal dokumenteres at uttørking av bygningskonstruksjoner er foretatt i henhold til metoder anbefalt i Bygg detaljer 474.533 "Uttørking og forebyggende tiltak"

Det skal dokumenteres at det er foretatt fuktmålinger med metoder som angitt i NS 3420-T og Bygg detaljer 474.531 "Måling av fukt i bygninger" og at fuktnivået tilfredsstiller krav i NS 3420-T. Byggematerialer skal oppbevares tørt og forsvarlig på byggeplassen.

Bygget skal oppføres med tildekkingssystem, eller andre tilsvarende fuktsikkerhetstiltak.

Det skal foreligge dokumentasjon på at det er etablert faste rutiner for ren og ryddig byggeprosess i henhold til anbefalinger gitt i Bygg detalj 501.107.

Rengjøringskvaliteten ved overlevering av bygget skal være dokumentert og oppfylle minst kvalitetsnivå 4 gitt i Bygg detalj 501.108 og NS-INSTA-800:2010.

Totalentreprenøren skal sørge for nødvendige ytelser for å ivareta kravene til rent bygg.

Det skal etableres system for støvsuging i hver etasje. Det skal organiseres renholds soner avhengig av fremdriften (fasene) i bygget. Det skal etableres egne stasjoner for bearbeiding av materialer som isolasjonsskjæring, mørtelblanding, bearbeiding av trevirke, platekutting, etc.

Følgende renholds faser skal brukes:

Ren 1 - Bygg renhold: Tiden fra råbygg lukkes til gulvbelegg legges.

I fasen skal det foregå vanlig rydding og støvsuging etter behov.

Ren 2 - Bygg renhold: Tid fra gulvbelegg legges til tekn. ferdigstillelse.

I fasen skal det foregå vanlig rydding og støvsuging minimum 1 ganger pr uke.

Før lukking av vegger og himlinger skal det støvsuges slik at det ikke bygges inn støv og bygg avfall. Kanaler, kabelbruer etc. skal støvsuges.

Støvdekkeprosent skal minimum oppfylle krav til støvnivå 3 «lav» (RTB, fig. 33)

Ren 3 - Avsluttende renhold: Utføres før oppstart og innregulering av tekniske anlegg Beskyttelser av gulvflater, utstyr, etc. fjernes

Listverk, karmer, dører og vinduer rengjøres.

Alle gulvflater, vegger, benker, hyller etc. støvsuges og rengjøres. Støvdekkeprosent skal minimum oppfylle krav til støvnivå 3 «lav» (RTB, fig. 33)

Ren 4 - Avsluttende renhold: Utføres før sluttovertakelse K 201.

Alle flater; gulv, vegger og himlinger skal være tørre, rene og fri for flekker Glassflater skal være rene og pusset – ute og inne.

Linoleumsgulv skal være rengjort og behandlet som første gangs oppsetting Vinylgulv skal være rengjort og behandlet etter produsentens anvisninger. Sanitærinstallasjoner skal være rene og pusset.

Etter avsluttende renhold, fase 2, skal totalentreprenør sørge for kontrollmålinger med støvdekkemålinger med BM-Dustdetektor.

Støvnivå skal minimum være oppfylle krav til støvnivå 4 «normal» (RTB, fig. 33)

Ren 5 - Avsluttende renhold, del 3: Utføres etter at riving og utomhusarbeider er ferdig Hele nybygget vaskes utvendig. Omfatter også vinduspussing.

Totalentreprenøren skal etablere rutiner for fuktmåling før konstruksjoner lukkes.

Det skal legges vekt på å unngå skadelig byggfukt. Spesielt gjelder dette uttørking av trematerialer og betong. Fuktinnholdet i slike konstruksjoner skal måles før belegg monteres eller konstruksjoner lukkes. Fuktinnholdet skal være i samsvar med anbefalinger i NBI-blad 474.533 Uttørking og kontrollmåling av bygg fukt.

C.1.5 Oppvarming og avfukting

Totalentreprenøren skal sørge for at bygget skal holdes frostfritt fra bygget er tett og romtemperaturen skal tilpasses alle aktiviteter som skal foregå. Oppvarmingsutstyret skal ha kapasitet til å holde bygget frostfritt.

Oppvarmingen bør kombineres med avfukting.

Totalentreprenøren skal sørge for avfukting som skal fjerne fuktighet fra luften i bygget uten at fuktigheten kondenserer på eller i materialer Utstyr for avfukting skal ha kapasitet til å fjerne fuktighet fra luften.

C.1.6 Avfallshåndtering

Totalentreprenøren skal etablere en avfallsplan som skal gjelde for alle entreprisene. Alle entreprenører er ansvarlig for å rydde etter egne arbeider, og for å frakte avfall til oppsatte containere.

Alt avfall skal sortes på byggeplass. Minimum 70 % av alt avfall skal kildesorteres. Mulighet for materialretur til leverandør skal benyttes for å redusere total avfallsmengde. Betongrester skal ikke dumpes på byggeplass. Farlig avfall skal låses inn.

Avfallsregnskap skal rapporteres til byggherren hver måned. Sluttrapport med tilhørende avfallskvitteringer skal forelegges byggherren ved sluttoppgjør.

C.2 Teknisk beskrivelse

Prosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise. Se vedlegg H.2 teknisk beskrivelse boligmodul.

C.3 Tegninger og modeller

Se vedlegg

H.3 ARK tegninger

C.4 Tekniske referansedokumenter

Se vedlegg H.2 Teknisk beskrivelse boligmodul.

D KRAV TIL BYGGEPROSESSEN

D.1 Administrative rutiner

D.1.1 Fakturaer

Asker kommune skanner fakturaer. Alle fakturaer skal merkes:

1126902 – Prosjekteier Xxxxxx Xxxxxx EF 1404 Semsveien 147 - Modulboliger

Fakturaadresse er:

Asker kommune Fakturamottak

Pb. 176, 1371 Asker

Avdragsfaktura og tilleggs faktura skal sendes hver for seg.

D.1.2 Korrespondanse

All skriftlig kommunikasjon, herunder e-post, brev, notater, etc. skal merkes med følgende opplysninger: EF 1404 Semsveien 147 - Modulboliger

D.1.3 Referater

Referater skal merkes med prosjektnummer og navn, jfr. ovenfor.

Møtereferater skal inneholde: Møtenummer, dato og sted, deltakere, øvrige mottakere av referat, ansvar for oppfølging av saker, neste møte.

D.1.4 Forkortelser

Ved avvik, endringsmeldinger o.l. skal følgende forkortelser benyttes (foran event løpenr):

Arkitekt	ARK
Interiørarkitekt	IARK
Landskapsarkitekt	LARK
Rådgiver Bygg	RIB
Rådgiver VVS	RIV
Rådgiver Elektro	RIE
Byggherre	BH
Prosjektleder	PL
Byggeleder	BL
ITB-koordinator	ITB

D.1.5 Endringer, avvik

Varsel: Skjema Feil! Fant ikke referansekilden., Feil! Fant ikke referansekilden. brukes av treprenører for å varsle forhold som avviker fra kontrakten.

Endring: Skjema Feil! Fant ikke referansekilden., Feil! Fant ikke referansekilden. brukes av treprenør, byggeleder og byggherren.

Ved behandling og eventuell godkjennelse (signering av prosjektleder/byggeleder), vil skjema få status som bestilling.

SHA- og miljøavvik skal fylles ut på skjema Feil! Fant ikke referansekilden. Avviksmelding for SHA- g miljøavvik.

Se også regler i Feil! Fant ikke referansekilden. og vedlegg Feil! Fant ikke referansekilden. SHA plan

Det forutsettes at både varsler (skjema Feil! Fant ikke referansekilden.) og endringer (skjema Feil! nt ikke referansekilden.) formidles og behandles elektronisk – som åpne Word-dokumenter.

D.1.6 Møter

D.1.6.1 Prosjektmøter

Prosjektmøter avholdes regelmessig, vanligvis hver 14. dag, med deltagere fra byggherre, totalentreprenør og rådgiver. Totalentreprenør innkaller, leder møtet og skriver referat.

Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste møte.

Endringsordre etc. gitt i møtet er ikke offisielt før det er behandlet gjennom prosedyrer for endringshåndtering gitt i kapittel D.1.6.

SHA og miljø skal tas opp i alle prosjektmøter som eget punkt.

D.1.6.2 Fremdriftsmøter

Det avholdes jevnlig møter med alle aktuelle aktører for koordinering av fremdrift. Entreprenøren innkaller, leder møtet og skriver referat.

Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste Fremdriftsmøte.

Forseringsordre eller fristforlengelse etc. gitt i møtet er ikke offisielt før det er behandlet gjennom prosedyrer for endringshåndtering gitt i kapittel D.1.6.

D.1.6.3 Særmøter

Det avholdes særmøter etter behov. Den part som føler behov kan innkalle. Hvem som skal skrive protokoll avtales senest i møtet.

Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste prosjektmøte.

Innspill som omfattes som endringsordre etc. gitt i møtet er ikke offisielt før det er behandlet gjennom prosedyrer for endringshåndtering gitt i kapittel D.1.6.

D.1.7 Rapportering

Logg:

Det skal føres en logg/dagbok på anlegget med tilstrekkelig omfang til løpende å kunne skaffe oversikt over fremdrift og hendelser.

Månedsrapport:

Entreprenøren skal utarbeide en statusrapport for avsluttet måned. Månedsrapporten skal som et minimum inneholde følgende punkter

• Status økonomi inklusive evt. tilleggsbestillinger og påløpte kostnader

• Fremdrift

• Oversikt og status for endringer og varsler/krav

• XXX inklusive hendelser, tiltak og H-verdi

• Ytre miljø.

• Avfall / rent tørt bygg

• Status og planer for kontroller, tester og inspeksjoner

• Bemanning

• Forhold som krever byggherreavklaring

D.1.8 Offentlig omtale av prosjektet, og besøk til anlegget

All informasjon om prosjektet, og håndtering av eventuelle demonstrasjoner, protester etc. skal kanaliseres gjennom byggherren.

Entreprenøren skal innhente forhåndsgodkjenning fra byggherren dersom han ønsker å benytte prosjektet i markedsføring eller i annen offentlig omtale. Eventuelle eksterne besøk til anlegget i regi av entreprenøren skal forhåndsvarsles til byggherren.

Henvisning til prosjektet i referanselister og CV-er godtas uten forhåndsgodkjenning.

D.1.9 Språk

Hvis ikke annet er avtalt skal all kommunikasjon og dokumentasjon knyttet til avtalen og underliggende avtaler, både muntlig og skriftlig, være på norsk eller engelsk.

D.2 Kvalitetssikring

D.2.1 Kvalitetsplan for utførelse

Entreprenøren skal før aktuelle arbeider settes i gang, levere byggherren en kvalitetsplan for egne arbeider.

Kvalitetsplanen skal løpende oppdateres og godkjennes av byggherre. Kvalitetsplanen skal fastlegge de viktigste kvalitetsaspektene, samt hvilke prosedyrer, kontroller og dokumentasjon som skal gjelde for kontraktarbeidet.

Entreprenør har koordineringsansvaret med eventuelle underentreprenører. Kvalitetsplanen skal minimum inneholde:

• Tekniske installasjoner og opplæring av driftspersonell.

• Avfallsreduksjon, håndtering, sortering og rapportering.

• Organisasjonsplan, herunder hvem som er ansvarlig for kvalitetssikringen i prosjektet.

• Stillingsbeskrivelse for lederfunksjoner og annet nøkkelpersonell.

• Kontrollplan, herunder sjekklister, prosedyrer og rutiner i samsvar med kontraktens krav. Den operative utførelse vil bli kontrollert av BL.

• System for endrings- og avviksbehandling basert på byggherrens system eller tilsvarende.

• System for utarbeidelse av dokumentasjon, dokumenthåndtering og arkivering.

• Oversikter over entreprenørens sertifikater/sertifisert personell og maskiner på entreprisen og oversikt over hvilke arbeider som krever sertifisert personell.

• System for identifisering og gjennomgang av kontrakts- og arbeidsgrunnlag, samt varsling ved eventuelle feil i dette.

• Rigg-plan (bare totalentreprenør)

Entreprenør har koordineringsansvaret med eventuelle underentreprenører.

D.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)

Det er utarbeidet en SHA-plan fra prosjekteringsperioden. Denne ligger som vedlegg H.7.

Entreprenøren skal utarbeide en egen HMS plan for egne arbeider i samsvar med denne planen. Planen må angi alle forhold hvor det er aktuelt å lage SJA’er.

SHA plan for egne arbeider, må - uavhengig av kvalitetsplanen nevnt i pkt. 3- foreligge før noe arbeider påbegynnes.

Totalentreprenøren skal være Hovedbedrift etter arbeidsmiljølovens § 2-2. Entreprenøren skal delta i felles vernerunder hver 14 dag.

Entreprenøren skal rapportere H-verdi i prosjektet og eventuell hendelser og tiltak til byggherren.

Entreprenøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger.

Entreprenøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, entreprenørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres.

Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Entreprenøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende:

• Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på.

• Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår et skandinavisk språk fullt ut.

Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig.

Xxxxxxxxx mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at entreprenøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

D.4 Øvrige krav til byggeprosessen

D.4.1 FDV-dokumentasjon

Driftsinstrukser, vedlikeholdsinstrukser og beskrivelse av materialer og løsninger skal følge med ved overlevering. Driftspersonalet skal få opplæring i drift av bygningen.

Det skal leveres FDV på områdene:

• Bygg

• VVS

• Elkraft

• Tele/Automasjon

• Andre installatører

Ved hjelp av FDV-dokumentasjonen skal det være mulig å drifte og vedlikeholde bygningen på en effektiv og økonomisk måte og med best mulig miljø for brukere og omgivelser. FDV dokumentasjonen skal dekke alt fra overordnede beskrivelser og helt ned på produktnivå for alle komponenter som krever drift og vedlikehold. Anleggs- og utstyrsinformasjon skal omfatte informasjon om firmaet som har levert utstyret, generell beskrivelse av utstyret, tekniske data og reservedelsinformasjon. All informasjon skal knyttes til objekter definert som system, anlegg, utstyr eller installasjoner, og nummereres.

Tekstdokumentasjon

All tekstdokumentasjon skal være på norsk eller engelsk.

Omfanget av tekstdokumentasjon begrenses til den dokumentasjon som er relevant for forvaltning, drift og vedlikehold av anleggene. Brosjyremateriell skal kun omfatte installerte installasjoner.

Funksjonsbeskrivelser

Det skal utarbeides funksjonsbeskrivelser som inneholder en overordnet beskrivelse av systemets funksjon og oppbygging. Det skal lages en beskrivelse for hvert system.

Funksjonsbeskrivelsene skal utarbeides som egne tekstdokumenter med eventuelle henvisninger til flytskjema etc. og skal som minimum inneholde:

• Beskrivelse av systemets funksjon i driftsfasen med angivelse av hvilke områder/arealer det betjener

• Beskrivelse av systemets oppbygging og tilknytning til andre systemer

• Beregningsforutsetninger, materialkvaliteter etc

• Kapasitetsutnyttelse og eventuell restkapasitet

• Mulige på- og utbyggingsmuligheter i systemet

FDV-instrukser

Entreprenøren skal utarbeide FDV-instrukser som på en oversiktlig måte gir tilstrekkelig informasjon til at drifts- og vedlikeholdspersonell kan betjene og vedlikeholde anlegg, utstyr og installasjoner på en sikker, økonomisk og funksjonsmessig riktig måte i alle faser fra leveranser eller driftsansvar overtas.

Dette gir følgende hoveddisposisjon til FDV-instrukser:

1. Innledning

2. Hoveddata

3. Teknisk beskrivelse

4. Klargjøring

5. Driftsinstruks

6. Vedlikeholdsinstruks

Stoff som minimum skal inngå i dokumentasjonen:

• Tegninger og tegningslister (As-built)

• Orienteringer (Merkesystem, bruk av digital FDV-dokumentasjon(CD))

• Drift og systeminformasjon

• System- og flytskjema. Funksjonsbeskrivelser.

• Teknisk dokumentasjon/Produktinformasjon/Produktdatablader/Brosjyrer Produktsertifikater

• Generelt om tilsyn og vedlikehold.

• Vedlikeholdsavtaler.

• Innreguleringsprotokoller Måle og prøveprotokoller Kontrolldokumentasjon.

• Nødprosedyrer

• Statiske beregninger

• Mengdeoversikter

• Brukerveiledning

• Garantier

Igangkjørings- og kontrolldokumentasjon

All informasjon i forbindelse med igangkjøring, innregulering og kontroll av leveransene, som sjekklister fra besiktigelser, prøveprotokoller (tetthet/trykk/osv), innreguleringsrapporter, funksjonstester, ytelsestester, mengdemålinger, lyd/akustikk, inneklimamålinger etc. regnes som FDV-dokumentasjon.

I tillegg skal digitale bilder tas av alle tekniske løsninger/føringer/utstyr som støpes eller bygges inn. (Eks. rør/ledninger, gulvvarme, kabler, utstyr/komponenter, spesielle fundamenter etc).

Driftsplansjer

I tekniske rom skal det henges opp laminerte driftsplansjer for hvert ventilasjons/kjøle/varmeanlegg som skal inneholde:

• Systemskjema

• Komponentliste (ID-nr og fabrikat/kapasitet)

• Funksjonsbeskrivelse

• Orientering inkl. hvordan anlegget betjenes, regulering, sikringsautomatikk, meldinger og innstilte verdier.

• Feilsøkingsskjema

Brukerveiledning

Brukerveiledningen skal være enkel og lettfattelige og tilpasset “ikke-teknikere”. Det skal lages brukerveiledning både for faste arbeidsplasser/kontorer og for fellesrom(slås opp på vegg).

Entreprenørene skal levere brukerveiledning for laboratorieskap og lignende i hendig format.

Brukerveiledningen skal gi generell informasjon om bygningen og tekniske anlegg, intensjoner (for eksempel inneklima/enøk), hvordan tekniske anlegg fungerer, betjening av termostater, ovner, persienner/solavskjerming, lys, data og telefonkontakter, brannalarmanlegget.

Veiledningen skal inneholde henvisning til driftskontor (tlf, mail mv.) og til eventuelle brukerrepresen- tanter. Dokumentasjonen skal leveres på elektronisk format. Forvalter besørger trykking og utdeling til brukerne. Brukerveiledningen skal være et eget dokument og tilhøre den øvrige FDV-dokumentasjonen

Generelt

All FDV- og ”som bygget” dokumentasjon skal leveres både i papir- og elektronisk format.

Elektronisk sluttleveranse av DAK

Ved sluttleveranse skal all produksjon på DAK (dwg eller ifc format) oversendes Byggherren i sin helhet.

Mer om FDV-dokumentasjon

Firmainformasjon omfatter leverandør og produsent med navn, adresse og kontaktinformasjon. Generell utstyrsinformasjon omfatter generell innkjøps- og leverandørinformasjon med angivelse av leverandør, produsent, garantiinformasjon etc for hvert enkelt objekt. Leverandør er den som det er aktuelt å henvende seg til for å gjenanskaffe utstyret. Aktuelle leverandører for reservedeler/forbruksmateriell skal også registreres. Som produsent skal benyttes den som produserer

/sammenstiller et utstyr. For sammensatte komponenter, eks vifte og motor, angis delprodusentene som produsent av reservedel.

Tekniske data omfatter teknisk informasjon som knyttes til objekter, enten anlegg, utstyr eller installasjoner nummerert. Følgende punkter legges til grunn for tekniske data:

• Tilstrekkelig med tekniske data for gjenanskaffelse av tilsvarende utstyr, og/eller reservedeler

• Tilstrekkelig med tekniske data for nødvendig drifts- og vedlikeholdsforståelse. Typiske data vil være:

• type

• typebetegnelse

• kapasitet

• ytelse

• dimensjon

• tilkoplingstype

• målvekt

• el. data.

Reservedelsinformasjon: Entreprenøren skal angi aktuelle deler/forbruksartikler som må påregnes utskiftet på grunn av forventet normal slitasje eller havari. Det skal angis tilstrekkelig informasjon for bestilling av reservedeler. Alle reservedeler registreres og kobles mot tilhørende objekt.

Vesentlige mangler vedr. FDV-dokumentasjon behandles i samsvar med NS 8407, pkt. 37.3. Byggherren kan kreve dagmulkt ved forsinket levering av utkast til FDV-dokumentasjon.

Jfr. pkt. Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke referansekilden..

Komplett FDV-dokumentasjonen skal være levert Byggherren til godkjenning 3 uker før frist for overtakelse. Dersom prøvedriftsperiode er avtalt, skal leveransen skje senest innen frist for teknisk ferdigstillelse. Denne fristen er dagmulktsbelagt, jf Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke feransekilden..

Utkastet skal omfatte 100 % av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunkt. Materiell/utstyr som bestilles etter dette tidspunkt legges inn i FDV-dokumentasjonen fortløpende. Det samme gjelder testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller som blir ferdige etter dette tidspunktet. Ved oppstart av prøvedriftsperiode skal all ovennevnte dokumentasjon være innlagt i innsamlings- verktøyet.

FDV-dokumentasjonen skal gjennomgås/benyttes i opplæring av driftspersonalet/bruker.

Feil og mangler i dokumentasjonen skal rettes opp fortløpende i prøvedriftsperioden (eller i reklamasjonsperioden hvis det ikke er avtalt prøvedriftsperiode).

D.4.2 Opplæring

Entreprenøren skal gi brukere forsvarlig instruks og opplæring i drift og vedlikehold av tekniske anlegg/ installasjoner, bygningsdeler og utendørsanlegg. Opplæring skal skje i henhold til nærmere fastlagte opplæringsplan som skal godkjennes av byggherren.

Opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el-anlegg, tegninger, osv.).

Opplæringen kan foretas før og/eller etter overtakelse.

D.4.3 ID-nummerering og fysisk merking

Entreprenøren skal fysisk merke bygningsdeler, systemer og komponenter med ID-nummer. Dette gjelder bygningsdeler som er knyttet til teknisk drift av bygget

Prosjektets ID-nummereringssystem er [ Tverr Faglig Merkesystem (TFM-systemet).TFM-systemet finnes utlagt på følgende internettside:

xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/Xxxxx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/0_Xxxxxxxxx/XX_0000-XXX.xxx

xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/Xxxxx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/0_Xxxxxxxxx/XX_0000_XXxxxxx rFysiskMerkingSkiltUtform2014-06-20.pdf

Hvis ID-nummeret ikke fremkommer på tegninger skal det avklares med ARK/RI.

Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal prosjekt-/byggeleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for prosjektleder og rådgiver.

D.4.4 Rapportering

Ved bruk av opsjon om passivhusstandard skal det foreligge en passivhusrapport som bekrefter oppfyllelse av kontraktfestet forpliktelse til å bygge iht. passivhusstandard. Komplett rapport skal foreligge hos byggherre før overtagelse av bygget.

Månedsrapport:

Entreprenørene skal sende skriftlig månedsrapport. Rapporten skal baseres på mal inntatt i H.9 Månedsrapport, men kan forenkles og tilpasses prosjektet etter avtale med byggherren. Rapporten skal sendes innen den 5. hver måned.

D.4.5 Sluttfase

Sluttfasen er perioden mellom ferdigbefaring bygg og tekniske anlegg og frem til overtakelse og avsluttes med oppstart prøvedrift tekniske anlegg. Sluttfasen er en periode på 2 uker etter frist for teknisk ferdigstillelse.

Med teknisk ferdigstillelse forstås at

- Alle entrepriser/kontrakter er utført, kablet, koblet og merket

- All egenkontroll er gjennomført

I sluttfasen skal følgende skje i rekkefølge:

1. Totalentreprenøren skal utføre avsluttende rengjøring, del 1 (Ren 3) jfr. pkt. C.1.4. Første avsluttende rengjøring skal være foretatt og godkjent før oppstart og innregulering av tekniske anlegg og før ferdigbefaring tekniske anlegg.

2. Totalentreprenøren skal utføre funksjons- og ytelsestester, jfr. spesifikasjon i C2. (Innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Rapporter fra innregulering/tester skal sendes byggherren.

3. Totalentreprenøren skal utbedre eventuelle mangler/avvik.

4. Totalentreprenøren skal utføre avsluttende bygg rengjøring 2, (Ren 4).

5. Byggherren og totalentreprenøren skal gjennomføre en felles funksjons- og ytelsestest, samt tverrfaglige systemtester. Alle funksjoner skal testes med laster og skal være i orden. I motsatt fall avholdes ny test etter utbedring. Tekniske systemer i denne sammenheng omfatter også enkelte bygningsmessige leveranser som dørmiljøer og persienner.

6. Opplæring av driftspersonell planlegges og gjennomføres i denne fasen.

7. Overtakelse med ferdigbefaring/godkjenning.

8. Oppstart prøvedrift.

Totalentreprenøren skal utarbeide detaljert framdriftsplan for sluttfasen i nært samarbeid med byggherren.

D.4.6 Prøvedriftsperiode

Entreprenøren skal ha et utvidet ansvar for kontroll og ettersyn i prøvedriftsperioden.

I prøvedriftsperioden skal kontraktsarbeidene prøves under normale driftsforhold og etter egne tester som omfatter hele kontraktsarbeidene. Formålet med prøvedriftsperioden er å gi byggherren mulighet til å kontrollere kontraktsarbeidene over en gitt tidsperiode slik at avvik kan korrigeres før garantiperioden starter. Formålet er videre at entreprenøren skal få best mulig anledning til å gi byggherrens driftspersonell opplæring og driftserfaring.

Oversikt over fag som inngår i prøvedriftsperioden.

• Bygningsmessige arbeider (inventar, vinduer, dører og låser, og solavskjerming)

• VVS-installasjoner

• Luftbehandling

• Elkraft, tele og alarm.

Prøvedriftsperioden starter når alle kontraktsarbeider er ferdigstilt og befaring er gjennomført og godkjent av byggherren. Avtalt opplæring skal ha funnet sted, før prøvedriftsperioden kan starte.

Hvilke kontraktsarbeider som skal omfattes av tester og innholdet i testene i prøvedriftsperioden er beskrevet i den tekniske beskrivelsen. Det er videre gitt en overordnet beskrivelse av hvordan testene i prøvedriftsperioden skal gjennomføres.

Prøvedriftsperioden omfatter alle kontraktsarbeider. Totalentreprenøren er ansvarlig for å koordinere prøvedriften for alle underentreprenører.

Prøvedriftsperioden omfatter følgende arbeider: Dører og beslag, kjøkken, porter, solavskjerming, samt alle tekniske installasjoner i entreprisen.

Totalentreprenørens koordinator for sluttfasen og prøvedriftsperioden skal innkalle alle involverte entreprenører til tverrfaglige aktiviteter. Totalentreprenørens koordinator skal skrive referat fra alle møter og følge opp at feil og mangler rettes. Koordinator skal rapportere status for arbeidene i sluttfasen og prøvedriftsperioden til byggherren

I prøvedriftsperioden skal entreprenøren:

• Foreta minst ett besøk på anlegget i løpet av en to-ukers periode, og ellers etter behov og nødvendighet for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Alle faste besøk på anlegget i disse

perioder skal ha en varighet av minimum 4 timer (arbeidstid på anlegget). Hvert besøk starter med et møte med driftspersonalet. Disse besøkene skal benyttes til:

o Delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter (feilsøking, tester og møter osv).

o Utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene.

o Utføre tester, registreringer og kontroller ved felles befaringer (der flere entrepriser er involvert).

o Føre testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak og hvem som har ansvar for tiltakene og feilene registreres.

• Sende rapport til byggherren og RI/ARK med beskrivelse av hva entreprenøren har utført etter hvert besøk på anlegget. (Standardskjema kan benyttes.)

• Utbedre avvik umiddelbart

• Justere settpunkt.

• Samarbeide med koordinerende entreprenør for gjennomføring av prøvedriften.

• Utarbeide dokumentasjon fra prøvedriftsperioden iht. beskrivelse.

• Xxxxx nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden

Deltakende person fra entreprenørene må kjenne bygget, anlegget og systemene godt.

I prøvedriftsperioden har entreprenøren det fulle ansvar for drift og vedlikehold av anleggene.

Entreprenøren har ansvaret for å utføre periodisk vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. entreprenørens vedlikeholdsbeskrivelse. Driftspersonalet fra Asker kommune skal delta, entreprenøren skal innkalle.

Entreprenøren skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader på anleggene, også forbruksmateriale. Hver entreprenør har ansvar for sin installasjon.

Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke entreprenøren fra noen av hans plikter, jf. ovenfor.

Kostnader til energi og vannforbruk i prøvedriftsperioden dekkes av byggherren. Uforholdsmessig store kostnader til energi eller vannforbruk som skyldes entreprenøren, kan likevel belastes entreprenøren.

E FRISTER OG DAGMULKTER

E.1 Frister

Endelig fastlegging av fremdriften er avhengig av Totalentreprenørens fremdriftsplan.

E.2 Dagmulkter

De dagmulktene som er satt inn i det etterfølgende, gjelder for denne aktuelle kontrakt.

Entreprenøren skal innen 2 uker etter signering kontrakt, levere byggherren en kvalitetsplan for egne arbeider.

E.2.1 Teknisk ferdigstillelse

Totalentreprenøren skal i rimelig tid skriftlig innkalle til teknisk ferdigstillelsesbefaring. Bestemmelsene i NS 8407 pkt. 37.1 Overtakelsesforretning, pkt. 37.2, Protokoll og pkt. 37.3 Byggherrens rett til å nekte overtakelse, gjelder tilsvarende så langt de passer.

Totalentreprenør må koordinere fremdriften for sluttfasen slik at alle tekniske entrepriser er klar for teknisk ferdigstillelse/ ferdigbefaring samtidig.

E.2.2 Overtakelse/ milepel

Ingen dagmult

E.2.3 Frister for administrative leveranser etc.

Ingen dagmult

E.2.3.1 Fremdriftsplan

Totalentreprenørens leveranse av samlet fremdriftsplan for egne og undereentreprenørers arbeider, jfr. C.1

Tekniske rammebetingelser, Fremdriftsadministrasjon.

Dagmulkt på kr 2.000- pr. dag gjøres gjeldende etter avtalt overleveringsdato i kontrakt.

E.3 Fremdriftsplanlegging

Totalentreprenøren er ansvarlig for fremdrift og fremdriftsadministrasjon. Dette inkluderer bl.a. etablere en samlet fremdriftsplan for egne og underentreprenørers arbeider.

Første versjon av fremdriftsplanen skal foreligge senest tre uker etter signering av kontrakt.

a. Fremdriftsplanen skal være så detaljert både for egne og andres arbeider at det til enhver tid er mulig å avgjøre fremdriftsstatus til alle entrepriser

I byggefasen skal det utarbeides rullerende 4-ukers planer som viser alle entrepriser.

b. Foreta kontroll med at fremdriftsplanene holdes.

c. Varsle byggherren uten ugrunnet opphold om forhold som truer med å forsinke fremdriften.

d. Angi antatt årsak til forsinkelsen og forventet virkning for fremdriften.

e. Hvis mulig, angi tiltak for å avhjelpe eller minske forsinkelsen.

Partene skal ved hver milepel (ny prosjektfase) gjennomgå en ressursplan for kommende periode.

F VEDERLAGET

F.1 Prissammenstilling

I henhold til vedlegg H.1. Prisskjema boligmoduler.

F.2 Regningsarbeider

I henhold til vedlegg H.1. Prisskjema boligmoduler.

F.3 Påslag for side- og underentrepriser

I henhold til vedlegg H.1. Prisskjema boligmoduler.

F.4 Opsjoner

Byggherre ønsker opsjonspris på at bygget oppføres med passivhusstandard og lavenergistandard, samt flere opsjoner i henhold til vedlegg H.1 Prisskjema boligmoduler. Opsjonene skal prises. Tilbydere som ikke priser opsjonene vil bli tillagt den høyeste prisen blant de andre tilbudene i forbindelse med evalueringen.

Document Metadata

Table of Contents

DEL II KONTRAKTSGRUNNLAGET 4

Document Metadata