SFS 2404 Brann- og redningstjeneste
B-rundskriv nr.: | B/5-2019 |
Dokument nr.: | 19/01602-18 |
Arkivkode: | 0 |
Dato: | 07.11.2019 |
Saksbehandler: | KS Forhandling |
Til: | Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten |
SFS 2404 Brann- og redningstjeneste
Særavtalen, Brann- og redningstjeneste SFS 2404 ble avgjort i sentral nemnd den 30.10.2019.
Avtalen som har virkning fra 01.07.2019 til 31.12.2020 har følgende endringer:
1.6 Definisjoner
Definisjonen av hjemmevakt er tydeliggjort.
3.1 Utrykning for deltidspersonell
Betalingen for utrykning er utvidet. Utgangspunktet er at utrykning betales for faktisk medgått tid. For utrykning mellom kl. 21.00 og 06.00 er betalingen økt fra en til to timer, også dersom den faktiske utrykningen er kortere. I perioden mellom kl. 06.00 og kl. 21.00 er betalingen for utrykning uendret. Det innebærer at det i denne perioden kun betales for en time, selv om den faktiske utrykningstiden er kortere.
4.1 Særskilt om hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Bestemmelsen er endret som følge av EU-domstolens dom C- 518/15, der hjemmevakten til en brannmann med åtte minutters utrykningstid ble ansatt som arbeidstid. Dommen innebærer at hjemmevakt i brann- og redningstjenesten i mange tilfeller må regnes som arbeidstid. Det følger av endringen i avtalen at hjemmevakt kommer i tillegg til øvrige rammer for arbeidstid, uavhengig av om hjemmevakten regnes som arbeidstid eller ikke. Dette innebærer at hjemmevakten kommer på topp av stillingsstørrelsen. Det skal derfor ikke foretas endringer i stillingsstørrelsen som følge av dette. Konsekvensene av at hjemmevakten i en del tilfeller regnes som arbeidstid er nærmere beskrevet i protokoll til avtalen. Protokollteksten følger under.
EU-domstolen kom til at det ikke er et krav om at betalingen samsvarer med arbeidstiden. På denne bakgrunn ble det ikke foretatt endringer i betalingsbestemmelsen for hjemmevakt. Det medfører at betalingen for hjemmevakt (1:5) vil være den samme, uavhengig av om hjemmevakten anses som arbeidstid eller ikke
4.3 Godtgjøring for overordnet vakt
Beløpene er endret til følgende satser:
inntil 8 000 innbyggere minimum kr. 260 per døgn
over 8 000 innbyggere minimum kr. 310 per døgn
over 50 000 innbyggere minimum kr. 370 per døgn.
5.1 Minimumstillegg for brann- og redningsledelse
Denne bestemmelsen utgår. For ledere i brann- og redningstjenesten med stillingskode i Hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 4 betyr endringen at det framover vil være sikringsbestemmelsen for ledere i HTA kapittel 4 (se HTA kapittel 4, 4.0 nr.5) som følges. Bestemmelsen lyder:
SFS 2404 – Justering av tidligere risikotillegg
Ved forhandlingene i 2016 (med virkning fra 1.1.2017) ble partene enige om at risikotillegget utgikk i sin opprinnelige form og skulle omgjøres til et beløp. Dette ble omtalt og beskrevet i B/9-2016.
Grunnlaget for dette er årslønnsveksten for kapittel 4 ved at justeringen av tillegget pr. 1/1 hvert år baserer seg på den prosentvise veksten i det sentrale tillegget (datolønnsvekst) i kapittel 4 foregående tariffoppgjør/år. Jfr. TBSK-rapporten og elementene i tariffoppgjøret.
Den verdien eller faktoren, som man skal benytte til å justere tillegget pr. 1.1.2020, er 1,72 %.
Avdelingsdirektør Xxxxxxx Xxxxxxxxx Spesialrådgiver
SFS 2404: Brann- og redningstjeneste
SFS 2404 gjelder uavhengig av om tjenesten er organisert som kasernert vakt eller med deltidspersonell tilknyttet hjemmevakt, lommevarsler på fritid (deltidskorps er tidligere frivillig korps) eller blandinger av disse.
Del I Innledning
1.1 Hjemmelsgrunnlag mv.
Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10- 12 (4) og Hovedavtalen del A § 4-3.
HTAs bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder med mindre annet er regulert i denne avtalen.
1.2 Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet
Særavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken i brann- og redningstjenesten.
Særavtalen gjelder for perioden 01.07.2019 – 31.12.2020.1
Særavtalen må sies opp skriftlig minst en måned før utløpstid. Dersom særavtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes særavtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.
1.3 Lokale særavtaler
Bestemmelsene i SFS 2404 legger i stor grad opp til å være rammepreget. Lokale særavtaler kan inngås for å regulere forhold som ikke er regulert i Hovedtariffavtalen eller denne særavtale. Bestemmelser i lokale særavtaler som strider mot sentral tariffavtale er ugyldig, jfr HA del A § 4-5.
1.4 Avtalens formål
SFS 2404 skal bidra til at brann- og redningstjenesten lokalt kan utvikles for å løse pålagte samfunnsoppgaver.
1.5 Tilrettelegging for fysisk aktivitet og HMS-arbeid
1 For Det norske maskinistforbund er avtaleperioden 01.07.2019- 30.04.2020
Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for fysisk trening for alle ansatte innenfor brann- og redningstjenesten som har dette som et lovpålagt krav.
Det forutsettes at det innenfor virksomheten utføres et aktivt HMS-arbeid. Dette skal bl.a. kartlegge og beskrive mannskapenes fysiske og psykiske helse i forhold til de oppgaver de skal utføre. I denne forbindelse kan jevnlig gjennomføring av fysisk test være et godt virkemiddel.
1.6 Definisjoner
Heltidspersonell
Personell som har heltidsstilling eller andel av heltidsstilling som hovedstilling.
Deltidspersonell
Personell tilsatt i brannvesenet i stilling som ikke er hovedstilling.
Kasernert vakt
Personell i vakt på brannstasjon.
Beredskap
En ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel i henhold til gjeldende brannordning.
Hjemmevakt
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet.
Overordnet vakt
Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet.
Underordnet vakt
Annet personell med vaktordning.
To-delt skift
Vaktordning hvor døgnet (24 timer) er fordelt på to vakter (to vaktlag).
Kommentarer:
Overordnet og underordnet vakt har i denne særavtale kun relevans til hjemmevakt-bestemmelsene i pkt. 4, se også HTA kap. 1, pkt. 4.3.2 med underpunkter.
Del II Kasernerte mannskap
2.1 Generelt
Arbeidstiden for kasernert mannskap består av aktivt og passivt arbeid.
Aktivt arbeid er arbeidsoppgaver som utføres etter pålegg fra arbeidsgiver og som går utover den passive tiden. Som aktivt arbeid anses også blant annet utrykninger og nødvendig tilpasset fysisk aktivitet. Aktivt arbeid kan foregå når som helst på døgnet.
Passivt arbeid innebærer at mannskapet må oppholde seg på arbeidsstedet i beredskap, i påvente av utrykningsoppgaver.
2.2 Arbeidsplan
Arbeidstiden skal settes opp i en arbeidsplan, jf. bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 10 og de unntak som fremgår av denne avtale.
2.3 Ukentlig arbeidstid
Ukentlig arbeidstid, inkludert aktiv og passiv arbeidstid, skal ikke overstige gjennomsnittlig 42 timer per uke. Arbeidstiden skal i den ordinære arbeidsplanen ikke overstige 48 timer i noen enkelt uker. Ved helt spesielle behov kan arbeidstaker som sier seg villig, arbeide inntil en døgnvakt ekstra
2.3.1 Fordeling av aktiv og passiv arbeidstid
Aktivt arbeid, inkludert planlagte og uforutsette aktiviteter, skal ikke overstige 21 timer i snitt per uke. Ved utarbeiding av arbeidsplanen må det tas hensyn til at også utrykninger og uforutsette hendinger som oppstår i den passive tiden skal inngå i disse timene.
Når en av de lokale parter krever det skal det på bakgrunn av korpsets erfaringstall vurderes hvorvidt den gjennomsnittlige aktive arbeidstiden er korrekt fastsatt. Helt ekstraordinære hendelser inngår ikke i erfaringstallene.
Viser egne erfaringstall at den aktive arbeidstiden (faktisk medgått tid) i gjennomsnitt overstiger 21 timer per uke over 6 måneder må den aktive arbeidstiden reduseres.
Med henvisning til arbeidsbelastningen (omfanget av aktivt arbeid) kan partene lokalt avtale en annen fordeling av passiv og aktiv arbeidstid, dog ikke utover 42 timer per uke i snitt.
Alternativt kan de lokale parter avtale en økonomisk godtgjøring.
Dersom partene ikke blir enige, kan hver av partene med samtykke fra sentral avtalepart, bringe tvisten inn for en sentral nemnd, jf. HA del A § 6-1.
2.4 Vaktlengder
Arbeidsplanen kan legges opp med inntil 24 timers vakter på ukedager. Ved bruk av 24 timers vakter må det være minst to påfølgende fridøgn. Vakt i helg kan være inntil 48 timer sammenhengende.
Arbeidsplanen kan ved to-delt skift avvikles i ordninger fra 8 til 16 timer.
Kommentarer:
Spisetiden beregnes til 1,5 time i løpet av 24 timer, jf. aml § 10-9.
Med helt ekstraordinære xxxxxxxxx menes innsats ut over 24 timer, unntatt herfra er imidlertid etterslukking og vakthold. Ved uenighet om beregning av erfaringstall behandles tvisten etter reglene i Hovedavtalens Del A, § 7.
2.5 Arbeidstakere dagarbeidstid
For arbeidstakere med dagarbeidstid gjelder HTAs kap.1 § 4, punkt 4.2 om 37, 5 timer per uke.
2.6 Arbeidstakere med kombinert tjeneste
Arbeidstiden er 37,5 timer per uke for arbeidstakere med dagarbeidstid og beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, jf. pkt.
4.1 i denne avtale.
Arbeidstakere med kombinert tjeneste kan ikke pålegges en 42 timers arbeidstidsordning.
2.7 Utrykning for kasernert mannskap
Kasernert mannskap gis ikke ekstra godtgjørelse i tidsrom som faller innenfor vaktplanen, se dog HTA kap. 1 § 5, pkt. 5.4.1.
Kommentarer:
Utrykning ut over vaktplanen betales som overtid.
Del III Deltidspersonell
3.1 Utrykning for deltidspersonell
For utrykning utenom den tid deltidspersonell står til arbeidsgivers disposisjon, betales overtidsgodtgjøring iht HTA kap. 1, pkt 6.5 for faktisk medgått tid, men aldri mindre enn 1 time. For utrykning mellom kl. 21.00 og 06.00 betales for faktisk medgått tid, men aldri mindre enn 2 timer.
Utgifter til reise ved utrykning godtgjøres etter kommunens reiseregulativ.
For hjemmevakt se pkt. 4.2.
3.2 Arbeidstakere med annen hovedstilling i virksomheten
Samlet arbeidstid i hoved- og bistilling kan være opptil 2080 timer per år.
Kommentarer:
Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens ytre ramme for alminnelig arbeidstid.
Del IV Hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
4.1 Særskilt om hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
All hjemmevakt kommer i tillegg til øvrige rammer for arbeidstid som følger av denne avtale, dette gjelder også når hjemmevakten regnes som arbeidstid.
Den avtalte hjemmevaktsperioden godtgjøres med ordinær timelønn delt på fem (1:5). Partene lokalt
kan, i stedet for godtgjøring, avtale at vakten helt eller delvis avspaseres.
Kommentarer:
Eventuelle ubekvemstillegg godtgjøres iht. HTA kap.1 pkt.
4.2 Utrykning fra hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Utrykning fra hjemmevakt godtgjøres som overtid etter HTA
4.3.2.1. Utrykning regnes fra alarmen går og varer til oppdragets slutt.
Kommentarer:
Overtid ved utrykning fra hjemmevakt gis uavhengig av om man har heltidsstilling eller deltidsstilling.
4.3 Godtgjøring for overordnet hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Døgnsatser for vaktberedskap godtgjøres etter brannvesenets dimensjoneringsforskrifter slik:
inntil 8 000 innbyggere minimum kr. 260 per døgn
over 8 000 innbyggere minimum kr. 310 per døgn
over 50 000 innbyggere minimum kr. 370 per døgn.
Når partene lokalt er enige om at hjemmevakten er særlig belastende og kompleks i forhold til det normale innen brann- og redningstjenesten, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette høyere satser.
Godtgjøring forhøyes med 100% for vakt på søn- og helgedager og dager før disse, samt 1. og 17. mai. Det samme gjelder for vakt fra fredag til lørdag når vedkommende ikke har ordinært arbeid på lørdag.
Det er innbyggertallet i forhold til tettsteder og hvordan den enkelte virksomhet har dimensjonert brannvesenet i forhold til dimensjoneringsforskriftene, som avgjør satsens størrelse.
Del V Diverse godtgjøringer
5.1 Pensjonsgivende tillegg
Faste og variable godtgjørelser etter denne særavtale er pensjonsgivende for arbeidstakere som går inn under pensjonsordningen. Godtgjørelsene gis som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn, jf. HTA kap. 3 pkt. 3.7. Overtidsbetaling og ekstra tillegg som skyldes helge- og høytidsdager er ikke pensjonsgivende.
5.2 Beregning av timelønn og overtidstillegg
Årstimetallet ved timelønnsberegning fremkommer ved å multiplisere uketimetallet med 52 uker. Årstimetallet for deltidsmannskap settes til 2080.
Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr år jfr. HTA kap.1 pkt. 6.4.
Kommentarer:
Uketimetallet for:
33,6 timer gir et årstimetall på 1747,2 35,5 time gir et årstimetall på 1846 37,5 xxx xxx et årstimetall på 1950
40 timer gir et årstimetall på 2080 42 timer gir et årstimetall på 2184
I SFS 2404 er all hjemmevakt lagt utenfor arbeidstidens uketimetall.
5.3 Veksling mellom arbeidstidsordninger
Veksling mellom arbeidstidsordninger som skyldes arbeidsgivers behov, betales som forskjøvet arbeidstid etter HTA § 6, pkt. 6.8.
5.4 Varslingssystemer
Partene kan inngå lokale særavtaler om bruk av varslingssystemer på fritiden.
Til protokoll:
Partene har vurdert konsekvensene av EU-domstolens dom C- 18/15 for SFS 2404. Dommen innebærer at hjemmevakt i mange tilfeller regnes som arbeidstid. Partene er opptatt av at dagens hjemmevaktsordning kan fortsette, og har vurdert om denne kan opprettholdes. SFS 2404 er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4), jf. avtalens punkt 1.1..
Unntaksadgangen forutsetter at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. Hjemmevakt vil normalt begrense bevegelsesfriheten og innebærer enkelte restriksjoner for den som har vakt. Hjemmevakt er likevel passivt arbeid og gir mulighet for hvile og restitusjon. På denne bakgrunn vil hjemmevakt som hovedregel tilfredsstille kravet til annet passende vern.
Dersom det er flere utrykninger i en sammenhengende hjemmevaktsperiode må arbeidsgiver vurdere om det foreligger tilstrekkelig vern, og iverksette tiltak for å sikre at arbeidstaker får tilstrekkelig vern.
Partene har som en midlertidig løsning endret punkt 4.1. Løsning gjelder ut avtaleperioden, slik at partene gis mer tid til å vurdere eventuelle andre muligheter. Xxxxxx partene ved neste avtalerevisjon ikke blir enige om en mer permanent
løsning, vil bestemmelsen i 4.1 første ledd bortfalle. I perioden legges det også til grunn at kravet til individuelt samtykke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) siste setning, er oppfylt når arbeidstaker inngår i en hjemmevaktordning som en del av branntjenesten. Arbeidstidsordningen for brann- og redningstjenesten er særskilt, og denne løsningen får derfor ikke overslag til andre typer hjemmevaktsordninger.