AVTALEDOKUMENT
| Kapittel: A2 | |
Rådgiver prosjektering Avtaledokument | Dato: 11.10.2012 Rev: 000 Side 1 av 1 Saksnr. 201100460 |
AVTALEDOKUMENT
(Utfylles ikke ved anbudsgiving)
Kontraktsnummer: ............................ Prosjektnummer: 960251
Mellom: Jernbaneverket Utbygging, foretaksnr. NO 971 033 533 som oppdragsgiver Postboks 217 Sentrum
0103 Oslo
og: ................................. foretaksnr som prosjekterende
………………………
……………………….
er det inngått følgende avtale om utførelse av byggeobjektet: Hensettingsprosjektet Skien
Kontraktsdokumentet omfatter og gjelder i tilfelle motstrid i denne rekkefølge:
1. Dette avtaledokumentet
2. Prosjekterendes tilbud
3. Spesielle og oppdragsspesifikke bestemmelser, kap. D
4. Alminnelige kontraktsbestemmelser, kap. C
5. Oppdragsbeskrivelse, kap. E
6. Eventuelle øvrige konkurransegrunnlag
Dette avtaledokument er utferdiget i to eksemplarer og undertegnet av begge parter. Hver av partene oppbevarer hvert sitt eksemplar.
Oslo, den .......................................
For oppdragsgiver: For prosjekterende:
........................................................................................................................................................
(Signatur) (Signatur)
............................................................... .................................................................
(navn) (navn)
………………......................................... ...............................................................
stilling) (stilling)
Dette dokumentet er basert på mal STY-600284, rev. 000
A3 HONORAR OG UTGIFTER
3.1 HONORAR
3.1.1 Honorarform
Oppdraget honoreres etter medgått tid (regningsarbeid).
3.1.2 Timepriser
Tabell over fagkategori og timepriser (NOK eks. mva):
Kode | Kategori | Timepris |
OA | Oppdragsansvarlig | |
OL | Oppdragsleder (prosjektleder) | |
DL | Disiplinleder | |
S.ING.1 | Xxx.xxx. med mer enn 10 års erfaring | |
X.XXX 2 | Xxx.xxx. med 5-10 års erfaring | |
X.XXX 3 | Xxx.xxx. med 0-5 års erfaring | |
ING. 1 | Ing. med mer enn 10 års erfaring | |
ING. 2 | Ing. med 5-10 års erfaring | |
ING. 3 | Ing. med 0-5 års erfaring | |
ARK 1 | Arkitekt med mer enn 10 års erfaring | |
ARK 2 | Arkitekt med 5-10 års erfaring | |
ARK 3 | Arkitekt med 0-5 års erfaring | |
LARK 1 | Landsk.ark. med mer enn 10 års erfaring | |
LARK 2 | Landsk.ark. med 5-10 års erfaring | |
LARK 3 | Landsk.ark med 0-5 års erfaring | |
DAK | Tegnere/DAK-operatører inkl. EDB-utstyr | |
SEKR | Sekretærer | |
ASS | Assistenter | |
STIKKER | Stikningsingeniør med utstyr | |
FAGS | Fagspesialister: (fyll inn) | |
1) | ||
2) | ||
3) | ||
4) | ||
5) |
Tabell 1: Fagkategorier og timepriser
I timeprisene inngår alle biutgifter (PC, adm, kontorrekvisita, diverse utstyr, porto, telefon, kostgodtgjørelse etc.) samt plotting av dokumenter og kopiering av interne arbeidsdokumenter.
Timeprisene inkluderer reiseutgifter mellom prosjekterende og oppdragsgiver i Oslo City og Skien.
Reisetid til og fra oppdragsgivers kontor (Oslo City) godtgjøres i henhold til timesatser. Reisetid utover to timer hver vei godtgjøres ikke.
Reisetid til og fra befaring/møter ved Skien stasjon godtgjøres i henhold til timesatser. Reisetid utover to timer hver vei godtgjøres ikke.
Timepriser er eks. matpause (matpause inngår ikke i fakturerbar tid). Timepriser gjelder også for overtidsarbeid samt for alt arbeid utenom ordinær arbeidstid og ved alle lokaliteter. Timepriser er eks. mva. Mva beregnes etter gjeldende lover og forskrifter.
Gjennomføring av dette oppdraget vil skje ved bruk av norsk språk. Leverandøren må derfor beherske norsk språk, både skriftlig og muntlig. Hvis noen dokumenter/tegninger produseres på annet språk enn norsk må de oversettes til norsk før de oversendes oppdragsgiver. Timer som går med til oversettelse og påfølgende korrekturlesing/ oppretting godtgjøres ikke av oppdragsgiver.
Dersom kostnadene til prosjekteringen skal deles med andre offentlige etater og private firma kan det være aktuelt å kreve direkte fakturering til disse. Dette innebærer også at timeregistreringen tilpasses dette.
3.2 UTGIFTER
3.2.1 Generelt
Utgifter som godtgjøres av oppdragsgiver etter spesifisert faktura og med bakgrunn i bestilling er følgende:
• Kopiering av dokumenter som utsendes til oppdragsgiver og andre eksterne parter inklusive 2 eksemplarer til prosjekterende.
• Innbinding av rapporter og planhefter som utsendes til oppdragsgiver og andre eksterne parter inklusive 2 eksemplarer til prosjekterende.
• Budutgifter i forbindelse med utsendelse av dokumenter.
Øvrige utgifter skal være inkludert i timeprisene med mindre annet særskilt avtales før utgiftene påløper.
3.2.2 Reiseutgifter
Reiseutgifter utover det som inngår i timeprisene, og som på forhånd er avtalt med oppdragsgiver, godtgjøres uten noen former for påslag.
3.2.3 Prosjekthotell
Den prosjekterende må inngå avtale med et prosjekthotell for hele kontraktstiden. Prosjekthotell velges i samråd med oppdragsgiver. Oppdragsgiver, siderådgivere og entreprenører skal ha adgang til prosjekthotellet for innlegging, distribusjon og henting av dokumenter. Dette vil bli nærmere beskrevet i oppdragsgivers prosjektspesifikke dokumenthåndteringsprosedyre. Oppdragsgiver skal ha administratorrettighetene og dekker alle kostnader med prosjekthotell inklusiv opplæring, lisenser og lagringsplass.
3.3 PÅSLAG
All fakturering av honorarer og andre utgifter skal foregå uten noen form for påslag.
Innholdsfortegnelse
4.1 GENERELL ORIENTERING OM PROSJEKTET 2
4.1.1 Bevilgninger og igangsetting 2
4.1.2 Prosjektets art og omfang 2
4.1.3 Orientering om dette prosjektet 4
4.1.4 Overordnet plangrunnlag - Offentlige planer 4
4.1.5 Overordnet plangrunnlag - Jernbaneverkets tekniske planer 4
4.2 OPPDRAGSGIVERS ORGANISASJON 4
4.1 GENERELL ORIENTERING OM PROSJEKTET
4.1.1 Bevilgninger og igangsetting
Prosjektets igangsetting og gjennomføringstakt er avhengig av Stortingets årlige bevilgninger og Jernbaneverkets interne fordeling av midler. Igangsetting er videre avhengig av at prosjektet får godkjent sine planer, offentlige tillatelser, samt forutsatt spordisponering.
4.1.2 Prosjektets art og omfang
Bakgrunnen for prosjektet er innføring av ny grunnruteplan i 2014. NSB har kjøpt inn 50 nye togsett av type 74 (FLIRT) og 75 (FLIRT), og 24 av disse (type 74) skal trafikkere strekningen Skien – Lillehammer. Skien stasjon er pendelens endepunkt i sørvest. Hensikten med prosjektet er å ivareta behov for hensetting samt nødvendige skifte- og togbevegelser for hele stasjonen og linjen i henhold til dimensjonering av ny grunnruteplan.
Inntil arbeidet med utvidelse av hensettingsområdet ved Skien stasjon er ferdigstilt, vil Borgestad hensetting bli tatt i bruk som en midlertidig løsning for hensetting av seks togsett av type BM70 fra mars 2012 til desember 2014.
Skien stasjon ligger på Bratsbergbanen, ved km 180,5. Bratsbergbanen går fra Nordagutu til Eidanger. Ved Nordagutu knyttes Bratsbergbanen til Sørlandsbanen. Vestfoldbanen går fra Drammen til Eidanger.
Figur 1: Oversiktskart Figur 2: Ortofoto over planområdet
Planområdet har utstrekning fra stasjonsbygningen ved km 180,5 til km 179,8 i nord. Mot vest er det Amtmand Aalls gate som avgrenser området. Den vestre delen av stasjonsområdet er delvis ubebygd, og delvis leid ut til Nylende Byggsenter AS. Dette området eies av ROM Eiendom AS.
Figur 3: Eiendomskart JBV - ROM Eiendom
Stasjonsområdet består i dag av tre hovedspor og ti spor til henholdsvis hensetting, verksted og vedlikehold. Videre består området også av verkstedhall og parkering for ansatte. På stasjonen er det en mellomplattform til spor 2 og 3. Denne blir ikke berørt av prosjektet.
Det skal prosjekteres og bygges fem nye hensettingsspor (spor 13,14, 15, 16 og 17), samt åtte sporveksler på fylling på Nylende-området.
Figur 4: Skjematisk sporplan
Alt av jernbanetekniske anlegg langs eksisterende spor 13 og uttrekkspor rives og fjernes. Grunnundersøkelsene har registrert bløte, svært sensitive (kvikke) løsmasser til store dybder (<40m) på det aktuelle tomteområdet. Det er registrert opptil 3 m med svært humusholdige materialer i toppen av eksisterende terreng. Disse massene skiftes ut i varierende omfang på et større areal for å unngå setninger på hensettingsområdet. Det er utført tilleggsundersøkelser av grunnen med tanke på vurdering av lokal stabilitet, områdestabilitet, setninger og prosjektering av tilhørende nødvendige stabiliseringstiltak.
4.1.3 Orientering om dette prosjektet
Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019, som ble behandlet av Stortinget 11. juni 2009, gir rammer for den videre utvikling av jernbanenettet.
I Stortingets NTP-behandling forutsettes det at prosjektet skal gjennomføres innenfor planperioden. Prosjektet forutsettes gjennomført i faser hvor det i overgangen mellom fasene legges inn kontroller og avgjørelse om videreføring i neste fase. I utgangspunktet legges det opp til fortløpende gjennomføring, men med forbehold om finansiering / bevilgning.
I hovedtrekk vil oppdraget bestå av følgende som vil bli nærmere beskrevet og supplert i kapittel E:
1. Utarbeide detalj- og byggeplan
2. Utarbeide tilbudsgrunnlag (tilbudstegninger og beskrivelse) for entreprisen
3. Utarbeide arbeidstegninger
4. Oppfølging i produksjonsfasen
5. Utarbeide som bygget-tegninger
6. Delta på møter og befaringer
7. Sammen med oppdragsgiver må avklaringer gjøres med Statens vegvesen, Skien kommune, kabeleiere og naboer før endelige beslutninger tas
4.1.4 Overordnet plangrunnlag - Offentlige planer
Plan- og bygningsloven (PBL) fastslår kravene til offentlig planprosess i forbindelse med jernbanerelaterte utbyggingsprosjekt på lik linje med andre utbyggingsprosjekt. Om tiltaket krever omregulering vil avklares med kommunen etter oppstart.
4.1.5 Overordnet plangrunnlag - Jernbaneverkets tekniske planer
Overordnet plangrunnlag for Hensettingsprosjektet Skien er “Teknisk Hovedplan Skien hensetting, Bratsbergbanen” datert 22.12.2011, rev. 00A.
4.2 OPPDRAGSGIVERS ORGANISASJON
Jernbaneverket Utbyggingsdivisjonen er en av hovedenhetene i Jernbaneverket og er ansvarlig for gjennomføring av prosjekt fra og med hovedplan til og med overlevering til eier/forvalter, som i dette tilfellet er Drammen- og Vestfoldbanen.
Jernbaneverket Utbygging ledes av Utbyggingsdirektøren. Ansvaret for gjennomføring av prosjektet er tillagt Prosjektdirektør. Prosjektdirektøren har en prosjektorganisasjon med prosjektledere som leder prosjektet til overlevering til eier/forvalter. Kontrakten med den prosjekterende vil i stor grad bli styrt overordnet av prosjektleder. Prosjekteringsleder vil ha den daglige oppfølgningen av kontrakten. I den daglige oppfølgningen vil prosjekteringsleder få bistand fra fagansvarlige/prosjektmedarbeidere.
Prosjektet har følgende grensesnitt:
• Skien kommune mht. PBL, byggesak, dispensasjoner etc.
• Fagmiljøer internt i JBV, blant ifm avklaring av og prosjektering av signalanlegg
• Statens vegvesen har varslet oppstart reguleringsplanarbeid langs fylkesvei 4, mellom kryss med Gjerpensgate og kryss med Petersborgveien
Konkurransegrunnlaget består av tre deler hvorav del I og II leveres ut til tilbyderne.
Det forutsettes at tilbyderne anskaffer seg Jernbaneverkets forskrifter og tekniske regelverk. Følgende dokumenter inngår i konkurransegrunnlaget:
NR | DOKUMENTNAVN | ANT. VEDLAGTE EKSEMPLAR | DATO |
1 | Tilbudsgrunnlag del I består av: | ||
1.1 | A1 Tilbudsinnbydelse | 1 | |
1.2 | A2 Avtaledokument | 1 | |
1.3 | A3 Honorar og utgifter | 1 | |
1.4 | A4 Orientering | 1 | |
1.5 | A5 Prosjekterendes kvalifikasjoner og oppdragsspesifikke | 1 | |
opplysninger | |||
1.6 | B Konkurranseregler og offentlighet | 1 | |
1.7 | C Alminnelige kontraktsbestemmelser | 1 | |
1.8 | D Spesielle kontraktsbestemmelser og | 1 | |
oppdragsspesifikke bestemmelser | |||
1.9 | E Oppdragsbeskrivelse | 1 | |
2 | Tilbudsgrunnlag del II, vedleggshefte, består av: | ||
2.1 | Teknisk hovedplan Skien hensetting, Bratsbergbanen | 1 | |
2.2 | Teknisk hovedplan - Godkjenningsnotat | 1 | |
2.3 | Geoteknikkrapport | 1 | |
2.4 | Miljøkonsekvensvurdering (IUP-00-A-02247) | 1 | |
2.5 | Støyanalyse | 1 | |
2.6 | RAMS-analyse Dokumentnr.: IUP-00-Q-02137 | 1 | |
Tilbudsgrunnlag del III Disse dokumenter forutsettes det at rådgiver har selv: Jernbaneverkets tekniske regelverk - serie JD 500 Jernbaneverkets trafikksikkerhetsregelverk - serie JD 300 Jernbaneverkets og Vegvesenets Prosesskoder Jernbaneloven med tilhørende forskrifter Andre relevante lover, forskrifter og veiledere Andre relevante standarder |
Innholdsfortegnelse
5. PROSJEKTERENDES KVALIFIKASJONER OG OPPDRAGSSPESIFIKKE FORHOLD 2
5.2 EVAULERING AV TILBUDENE. KVALIFIKASJON OG TILDELINGSKRITERIER 2
5.3 PROSJEKTERENDES KVALIFIKASJONER 2
5.3.3 Kvalitetsstyring, helse, miljø og sikkerhet 4
5.3.6 Særskilte opplysninger 5
5.4 OPPDRAGSSPESIFIKKE OPPLYSNINGER 5
5. PROSJEKTERENDES KVALIFIKASJONER OG OPPDRAGSSPESIFIKKE FORHOLD
Prosjekterende skal, som et vedlegg til tilbudet, beskrive og dokumentere generelle kvalifikasjoner og hvordan han vil organisere og gjennomføre oppdraget. Opplysningene skal samles i en egen perm og skal minst inneholde temaene opplistet i pkt.5.3.
5.2 EVAULERING AV TILBUDENE. KVALIFIKASJON OG TILDELINGSKRITERIER
Prosjekterende kvalifikasjoner vil bli vurdert etter de opplysninger han har gitt iht. pkt. 5.3.
For tilbydere som blir vurdert kvalifiserte, vil videre evaluering vil bli foretatt basert på følgende;
Kriterium | Vektenheter basis (%) |
Tilbudspris | 50 |
Vurdering av kvaliteten på oppdragsorganisasjon (ref. A.5.4.1) | 25 |
Vurdering av kvaliteten på oppdragsgjennomføring (ref. A.5.4.2) | 25 |
I evalueringssammenheng vil oppdragsgiver sette opp et forventet timeestimat basert på oppgitte fagkategorier gitt i tabell 1 i kap. 3.1.2.
Oppdragsgiver vil velge det økonomisk mest fordelaktige tilbud basert på ovennevnte.
5.3 PROSJEKTERENDES KVALIFIKASJONER
Prosjekterende skal gi opplysninger om eget firmanavn, adresse og kontaktperson og gi en oversikt over samarbeidende firma med solidaransvar samt underprosjekterende.
For samarbeidende firma med solidaransvar skal følgende opplysninger gis:
• firmanavn og adresse
• ansvarsområde i forbindelse med oppdraget
• skriftlig erklæring fra de enkelte deltakende firmaer m/kopi av evt. samarbeidsavtale og eventuelt andre opplysninger
For underprosjekterende skal følgende opplysninger gis:
• firmanavn og adresse
• ansvarsområder
Prosjekterende fyller her ut:
Firmanavn .........................................................................................….
Adresse ........................................................................................…..
Telefon/telefaks .......................................................................................…..
Kontaktperson ..............................................................................................
Henvisning til A4-perm ..............................................................................................
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger om kompetansen firmaet / firmaene besitter og spesielt kompetansen knyttet til relevante fagområder for gjennomføring av oppdraget.
Henvisning til A4-perm ....................................................................................................
Erfaringer og referanser
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger om erfaringer og referanser firmaet / firmaene besitter som er relevant i forhold til oppdraget. For prosjekterende grupper og/eller prosjekterende med underprosjekterende skal opplysninger om tidligere samarbeid / samarbeidsformer gis.
Henvisning til A4-perm ....................................................................................................
Godkjennelser / attester
Prosjekterende skal fremlegge ajourført registrerings- eller firmaattest fra et bransjeregister eller annet foretaksregister som foreskrevet i lovgivningen i den EØS-stat hvor firmaet / firmaene er etablert. I den grad firmaet / firmaene innehar offisielle godkjennelser knyttet til byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven og/eller andre relevante godkjennelser, fremlegges attester for dette.
Henvisning til A 4-perm ..................................................................................................
5.3.3 Kvalitetsstyring, helse, miljø og sikkerhet Kvalitetsstyring
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger og dokumentasjon av firmaets / firmaenes kvalitetspolitikk og kvalitetssystem.
Henvisning til A 4-perm ....................................................................................................
Helse, miljø og sikkerhet
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger og dokumentasjon av firmaets / firmaenes oppfølging i forhold til forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. HMS-erklæring i samsvar med Forskrift om offentlige anskaffelser, vedlegg 3, vedlegges.
Henvisning til A 4-perm .................................................................................................
Prosjekterende skal fremlegge kopi av firmaets/firmaenes regnskap for siste år (siste 3 år på forespørsel) med tilhørende revisjonsberetning.
Henvisning til A 4-perm ...................................................................................................
Skatteattester
Prosjekterende skal fremlegge kopi av firmaets / firmaenes skatteattester (RF- 1244 fastsatt av skattedirektoratet) utstedt av kemner/kommunekasserer der firmaet / firmaene har hovedkontor og av skattefogden i vedkommende fylke. Skatteattestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra frist for anbudsinnlevering.
Henvisning til A 4-perm .....................................................................................................
Eierforhold - eierskap
Prosjekterende skal gi opplysninger om firmaets / firmaenes selskapsform og eierstruktur. Henvisning til A 4-perm ......................................................................................................
5.3.5 Kapasitet Firmaorganisasjon
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger om firmaets / firmaenes organisasjonsplaner herunder ansvars-/myndighets- og informasjonslinjer. For samarbeidende firma må organiseringen av dette fremgå. Det skal spesielt orienteres om oppdragsorganisasjonens plassering og ansvars- og myndighetslinjer i firmaet / firmaene.
Henvisning til A 4-perm ................................................................................................
Ressurser – personell og utstyr
Prosjekterende skal fremlegge oversikt om firmaets / firmaenes personellressurser innenfor de enkelte fagområder.
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger om firmaets / firmaenes utstyrsressurser innenfor de enkelte fagområder.
Henvisning til A 4-perm ................................................................................................
5.3.6 Særskilte opplysninger Uavhengighet
Dersom prosjekterende, prosjekterendes ansatte, noen av prosjekterendes samarbeidsparter eller noen som står i slikt forhold til disse som beskrevet i Forvaltningsloven (habilitetsreglene), har økonomiske eller andre interesser i området hvor prosjektet planlegges utført og disse interessene kan tenkes å påvirke prosjekterendes objektivitet, skal dette opplyses skriftlig. Dersom slike interesser ikke foreligger skal dette også bekreftes.
Henvisning til A 4-perm ............................................................................................
5.4 OPPDRAGSSPESIFIKKE OPPLYSNINGER
Det skal spesielt orienteres om kompetansen i den påtenkte oppdragsorganisasjonen. For nøkkelpersoner skal CV vedlegges. Det skal spesielt orienteres om fleksibilitet i forhold til variasjon i aktivitetsomfang.
Prosjekterende skal fremlegge opplysninger om hvilke underprosjekterende det skal benyttes i
prosjektet.
Henvisning til A 4-perm ....................................................................................................
Prosjekterende skal levere en fremdriftsplan for oppdraget. Av planen skal fremgå frister for oppdraget, samt andre datoer som leverandøren anser som viktige.
Leverandøren skal verbalt redegjøre for hvorledes oppdraget generelt er planlagt gjennomført, herunder om overordnede tiltak relatert til HMS og kvalitet.
Henvisning til A 4-perm………………………………………………………………………….
For denne anskaffelsen gjelder:
1 ANSKAFFELSER
For Jernbaneverkets anskaffelser gjelder lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlig anskaffelser, herunder de grunnleggende kravene om likebehandling og opptreden i samsvar med god forretningsskikk.
Videre er Jernbaneverket underlagt bestemmelsene i
”Forskrift om offentlige anskaffelser” av 07. april 2006 nr. 402 (Anskaffelsesforskriften). Da Jernbaneverket utøver aktivitet som er omfattet av Forsyningsforskriftens § 1-3,
er Jernbaneverket blant de oppdragsgivere som omfattes av Anskaffelsesforskriftens
§ 2-1 (8), hvilket innebærer anledning til å benytte kvalifikasjonsordning samt alminnelig å benytte konkurranse med forhandling for anskaffelser også over EØS terskelverdi.
2 BEVILGNINGER
Prosjektet (anskaffelsen) er avhengig av Stortingets årlige bevilgninger i forhold til iverksetting og gjennomføringstakt.
3 OFFENTLIGHETSLOVEN OG OM INNSYN I TILBUD OG ANDRE DOKUMENTER VEDRØRENDE ANSKAFFELSEN
3.1 Generelt offentlig innsyn
I henhold til lov av 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentlighetsloven) er dokumenter som mottas og utarbeides i forbindelse med anskaffelsen offentlige. Det følger imidlertid av offentlighetsloven § 23 tredje ledd at tilbud og anskaffelsesprotokoll først er offentlig etter at valg av leverandør er gjort. Videre følger det av offentlighetsloven § 13 første ledd at dokumenter som med hjemmel i lov eller forskrift er unntatt offentlighet ikke skal offentliggjøres. Et annet unntak fra offentlighetsloven følger av lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 første ledd nr. 2, hvoretter opplysninger om forretningshemmeligheter o.l. skal unntas fra offentlighet.
På basis av dette vil Jernbaneverket som hovedregel følge prinsippet om at enhetspriser, timepriser og tilbyders løsninger gitt i tilbud og ellers i forbindelse med anskaffelsen unntas fra innsyn. Ved avvik fra dette prinsippet som følge av en begjæring om innsyn vil tilbyder bli underrettet om begjæringen forut for at innsyn eventuelt gis.
Innsyn vil imidlertid generelt bli gitt for total tilbudssum i de enkelte tilbud.
Dersom tilbyder mener at andre opplysninger gitt i tilbudet skal unntas for innsyn bes de særskilt redegjøre for hvilke opplysninger dette gjelder, samt angi relevant lovhjemmel for dette, som et vedlegg til tilbudsbrevet. Opplysninger gitt eller utarbeidet i øvrige deler av anskaffelsesprosessen som tilbyder mener skal unntas innsyn må han tilsvarende meddele Jernbaneverket samtidig som når opplysningen gis eller han får kjenneskap til dokumentet. Ved begjæring om innsyn er imidlertid Jernbaneverket forpliktet til å foreta en selvstendig vurdering av hva det kan gis innsyn i uavhengig av hva den enkelte tilbyder har oppført at skal unntas.
Dersom noen har fått avslag på hele eller deler av en begjæring om innsyn, og vil påklage et slikt avslag, er Samferdselsdepartementet klageinstans.
3.2 Opplysninger gitt begrenset i forbindelse med den enkelte anskaffelse
I forbindelse med den enkelte anskaffelse vil Jernbaneverket kunne utgi opplysninger og informasjon utover det som fremkommer av pkt. 3.1. Slike opplysninger og informasjon vil kun bli gitt til tilbydere i den enkelte anskaffelse og til andre som iht. regelverket kan be om slike. Vurdering av hva som kan opplyses vil være iht. regelverket om offentlige anskaffelser.
For å lette bruken av standarden er Jernbaneverkets tilføyelser til NS 8401 markert med
uthevet kursiv skrift. Tekst som utgår og ikke gjelder er overstrøket.
Innholdsfortegnelse
Forord 4
1 Formål og anvendelse 4
2 Termer og definisjoner 4
3 Partenes samarbeid og gjensidige plikter 5
3.1 Samarbeidsplikt 5
3.2 Taushetsplikt 5
4 Kontrakten 5
4.1 Kontraktsdokumenter 5
4.2 Hva oppdraget omfatter 5
4.2.1 Generelt 5
4.2.2 Kontrakter som er inngått etter forhandling 5
4.2.3 Kontrakter som er inngått etter anbudskonkurranse 6
5 Organisatoriske bestemmelser 6
5.1 Partene og deres representanter 6
5.2 Fullmakter 6
5.3 Underrådgivere, siderådgivere og andre medhjelpere 6
5.3.1 Den prosjekterendes rett til å bruke underrådgiver 6
5.3.2 Engasjement av siderådgivere 6
5.3.3 Identifikasjon 6
5.4 Overdragelse og tiltransport 6
5.4.1 Partenes rett til overdragelse 6
5.4.2 Tiltransport 7
5.5 Gruppekontrakter 7
5.6 Pålagte gruppekontrakter 7
5.7 Møter og befaringer 7
5.8 Varsling 8
5.9 Fullføring av oppdraget 8
6 Prosjektmaterialet 8
6.1 Rettigheter til prosjektmateriale 8
6.2 Oppbevaringsplikt 9
7 Den prosjekterendes plikter 9
7.1 Den prosjekterendes uavhengighet 9
7.2 Forsikring. 9
7.3 Oppdragets organisering 9
7.4 Oppdragets utførelse 9
7.5 Samarbeid med oppdragsgiveren 10
7.6 Samarbeid med andre 11
8 Offentligrettslige krav 11
8.1 Lover, forskrifter og andre offentlige vedtak 11
8.2 Nye regler m.v. 11
9 Oppdragets fremdrift 11
9.1 Fremdriftsplaner 11
9.2 Frister - leveranseplaner 11
10 Endringer 12
10.1 Oppdragsgiverens rett til å kreve endring 12
10.2 Varsling 12
10.3 Rett til å utføre endring 12
10.4 Justering av honorar for endring 13
11 Fristforlengelse og forsering 13
11.1 Fristforlengelse 13
11.1.1 Oppdragsgiverens forhold 13
11.1.2 Forhold utenfor den prosjekterendes kontroll 13
11.1.3 Fristforlengelsens omfang 13
11.1.4 Justering av honorar m.v. 14
11.1.5 Varsling 14
11.2 Forsering. 14
11.3 Den prosjekterendes rett til å forsere 14
11.4 Oppdragsgiverens rett til fristforlengelse 14
12 Forsinkelse, erstatning og dagmulkt 14
12.1 Forsinkelse 14
12.2 Reaksjon ved forsinkelse 15
12.3 Varsling 15
13 Prosjekteringsfeil 15
13.1 Når foreligger prosjekteringsfeil 15
13.2 Retting av prosjekteringsfeil 16
13.3 Erstatningsansvar 16
13.4 Reklamasjon 16
13.5 Prisavslag 16
13.6 Direktekrav mot underrådgivere 16
14 Oppdragsgiverens medvirkning 17
14.1 Alminnelige krav til medvirkningen 17
14.2 Opplysningsplikt 17
14.3 Grunnlagsmateriale og beslutninger 17
14.4 Samordningsplikt m.v. 17
15 Pris. Betaling 17
15.1 Pris for oppdraget 17
15.1.1 Generelt 17
15.1.2 Regulering av prisen 17
15.1.3 Betaling etter medgått tid (regningsarbeid) 17
15.1.4 Utgifter 18
15.2 Betaling 18
15.2.1 Generelt 18
15.2.2 Faktureringsplan 18
15.2.3 Betalingsfrist 19
15.2.4 Oppdragsgiverens tilbakeholdsrett 19
15.2.5 Sluttfaktura og sluttoppgjør 19
15.3 Betalingsmislighold 19
15.3.1 Forsinkelsesrente 19
15.3.2 Tilbakeholdelse og stansing 19
16 Avbestilling 20
17 Hevning 20
18 Tvister 20
19 Bruk av utenlandsk arbeidskraft. Språk- og minstelønnskrav 21
19.1 Språk og krav til formidling 21
19.2 Minstelønnskrav 21
Forord
Denne standarden er utarbeidet og enstemmig anbefalt av en komité som er oppnevnt av Norges Byggstandardiseringsråd etter forslag fra:
Byggherreforeningen
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg, EBA Norges Praktiserende Arkitekter, NPA Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF
Standarden er en del av en gjennomgående revisjon av NS 3403 Alminnelige kontrakts bestemmelser om arkitekters og ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgivning, og er tilpasset nyere kontrakts- og organisasjonsformer i privat og offentlig bygg- og anleggssektor. Standarden er basert på et oppdrag på fast pris.
Ved revisjonen har man bestemt seg for å dele det som før var dekket av NS 3403 i to standarder, én for prosjektering og én for rådgivning (NS 8402 Alminnelige kontrakts bestemmelser for rådgivnings oppdrag honorert etter medgått tid).
Ved kontrakt etter denne standarden kan benyttes NBR Blankett 8401 Formular for kontrakt om prosjekteringsoppdrag.
1 Formål og anvendelse
Standarden har til formål å regulere kontraktsforhold mellom en oppdragsgiver og arkitekt, rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag innenfor bygg og anlegg, herunder oppfølging av prosjekteringen i bygge- og reklamasjonsfasen.
2 Termer og definisjoner
I denne standarden gjelder følgende definisjoner:
2.1 prosjekterende:
Den som har påtatt seg å utføre oppdraget.
2.2 oppdragsgiver:
Den som skal ha utført oppdraget
2.3 oppdrag:
De ytelser den prosjekterende skal utføre etter kontrakten
.
2.4 kontraktssum:
Det opprinnelig avtalte vederlag for entreprenørens oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser, inkludert merverdiavgift. Til kontraktssummen hører også det opprinnelige avtalte anslag over vederlag for ytelser som skal avregnes etter enhetspriser.
3 Partenes samarbeid og gjensidige plikter
3.1 Samarbeidsplikt
Partene skal samarbeide lojalt under gjennomføringen av oppdraget.
De skal i tide underrette hverandre om forhold som de bør forstå vil få betydning for oppdraget, og i nødvendig utstrekning sende hverandre kopier av referater, korrespondanse og annet materiale av betydning for den andre parts ytelser etter kontrakten.
3.2 Taushetsplikt
Partene har taushetsplikt om opplysninger som fremkommer om den andre parts forretningsmessige eller personlige forhold når det foreligger en berettiget interesse i at opplysningene ikke blir spredt.
Bestemmelsen i 1. ledd skal ikke være til hinder for at slike opplysninger gis til andre når dette er nødvendig for gjennomføringen av prosjektet. Det samme gjelder opplysninger som er nødvendige for senere drift, vedlikehold og ombygging.
4 Kontrakten
4.1 Kontraktsdokumenter
Med mindre annet er avtalt, er følgende dokumenter kontraktsdokumenter:
a) avtaledokumentet, dersom et slikt dokument er opprettet;
b) referater og annet skriftlig materiale fra forhandlinger eller oppklarende drøftelser, som er godkjent av begge parter;
c) den prosjekterendes anbud eller tilbud;
d) oppdragsgiverens anbuds- eller tilbudsgrunnlag;
e) denne standarden.
Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge.
Den prosjekterendes tilbud anses å være i samsvar med konkurransegrunnlaget med mindre annet går klart fram av tilbudsbrevet til den prosjekterende.
4.2 Hva oppdraget omfatter
4.2.1 Generelt
Oppdraget omfatter det som er angitt i kontraktsdokumentene. Ytelser som knytter seg til oppdragsgiverens spesielle formål med prosjektet eller andre spesielle forhold av betydning for oppdraget, omfattes bare i den utstrekning den prosjekterende var eller burde ha vært klar over forholdene ved kontraktsinngåelsen.
Skal prosjekteringsoppdraget ikke omfatte ytelser som i bransjen sedvanlig vanlig knytter seg til den aktuelle typen oppdrag, skal dette fremgå av kontrakten.
4.2.2 Kontrakter som er inngått etter forhandling
Den prosjekterende har risikoen for at omfanget er avklart med oppdragsgiveren før kontraktsinngåelsen der den prosjekterende ut fra forholdene burde ha forstått at dette var påkrevd.
4.2.3 Kontrakter som er inngått etter anbudskonkurranse
Oppdragsgiveren har risikoen for uklarheter i anbudsgrunnlaget og for upresis angivelse av oppdragets innhold og omfang.
Den prosjekterende plikter å varsle oppdragsgiveren om upresise angivelser i konkurransegrunnlaget som han blir oppmerksom på.
5 Organisatoriske bestemmelser
5.1 Partene og deres representanter
Hver av partene skal utpeke én person (representant) som representerer dem. Utskiftning av representanten skal varsles skriftlig. Den prosjekterende har ikke anledning til å skifte ut nøkkelpersonell uten etter forhåndssamtykke fra oppdragsgiver.
5.2 Fullmakter
Representantene har slik fullmakt til å opptre på vedkommende parts vegne i alle spørsmål som angår kontrakten, som er nødvendig for å gjennomføre oppdraget uten unødvendig opphold.
Oppstår det uforutsette forhold der det er nødvendig å iverksette tiltak før oppdragsgiveren kan vurdere situasjonen, har den prosjekterende rett og plikt til å handle på oppdragsgiverens vegne. For å hindre eventuelt tap eller skade skal den prosjekterende iverksette de tiltak som fremstår som forsvarlige, for å ivareta oppdragsgiverens interesser. Slike tiltak skal ikke strekke seg lenger enn det som er nødvendig, inntil oppdragsgiveren selv kan fatte beslutning.
5.3 Underrådgivere, siderådgivere og andre medhjelpere
5.3.1 Den prosjekterendes rett til å bruke underrådgiver
Den prosjekterende har rett til å la underrådgivere med nødvendige kvalifikasjoner utføre deler av oppdraget som er av rutinemessig art eller av mindre vesentlig betydning for oppdraget.
Bruk av underrådgivere ut over dette skal ha skriftlig forhåndssamtykke fra oppdragslederen.
5.3.2 Engasjement av siderådgivere
Den prosjekterende skal varsles og har rett til å uttale seg når oppdragsgiveren skal engasjere siderådgivere.
Den prosjekterende har rett til å uttale seg når oppdragsgiveren skal engasjere siderådgivere dersom det består et særlig avhengighetsforhold mellom den prosjekterende og siderådgiverens oppdrag.
5.3.3 Identifikasjon
Partene svarer for sine ansatte og andre medhjelpere som de benytter, for å gjennomføre sine oppgaver etter kontrakten.
5.4 Overdragelse og tiltransport
5.4.1 Partenes rett til overdragelse
Partene Den prosjekterende kan ikke overdra sine forpliktelser etter kontrakten uten at den andre parten oppdragsgiveren har samtykket skriftlig på forhånd.
Oppdragsgiveren kan likevel overdra sine forpliktelser til andre statlige organer. overfor
den prosjekterende dersom den nye oppdragsgiveren stiller rimelig sikkerhet for forpliktelsene og den prosjekterende for øvrig ikke har saklig grunn til å motsette seg overdragelsen.
Likeledes kan forpliktelsene overdras til andre mot at det stilles sikkerhet.
5.4.2 Tiltransport
Oppdragsgiveren kan bare pålegge den prosjekterende å overta ansvar for en siderådgiver dersom dette er særskilt avtalt.
5.5 Gruppekontrakter
Når en gruppe av selvstendige prosjekterende påtar seg et oppdrag, menes med prosjekterende i denne standarden den samlede gruppen av prosjekterende. Med mindre annet er avtalt, gjelder følgende presiseringer:
a) Deltakerne i gruppen er solidarisk ansvarlige for det dagmulkts- og erstatningsansvar som følger av punktene 12, 13 og 17. Oppdragsgiveren plikter ikke å påvise hvem av deltakerne som har begått en påvist feil. Solidaransvaret omfatter ikke ansvar ut over ansvarsgrensene i 12.2, 3. ledd og 13.3, 3. ledd, 1. punktum. Dette gjelder også ansvar bygd på punkt 17,4. ledd
b) Ansvarsbegrensningene i 13.3 skal gjelde for gruppen som helhet.
c) Ansvarsbegrensningen for dagmulkt og erstatning for forsinkelse i 12.2, 3. ledd beregnes på grunnlag av gruppens samlede honorar.
Dersom en deltaker i gruppen vesentlig misligholder sine forpliktelser eller det er klart at et slikt mislighold vil inntre, har gruppen rett og plikt til å skifte ham ut med en annen prosjekterende som har de nødvendige kvalifikasjoner og kapasitet til å gjennomføre oppdraget. Valg av et nytt gruppemedlem skal legges frem for oppdragsgiver, som kan nekte å gi samtykke dersom det foreligger saklig grunn.
Gruppen skal opprette en intern avtale som angir organisering og fordeling av arbeidsoppgaver. Oppdragsgiveren har rett til å få kopi av denne avtalen. Det skal utpekes en gruppeleder som skal være gruppens representant.
5.6 Pålagte gruppekontrakter
For gruppekontrakter der oppdragsgiveren har utpekt deltakerne, gjelder reglene i 5.5 med de endringer og tilføyelser som fremgår av dette underpunktet.
Den prosjekterende kan bare bli pålagt å delta i en gruppekontrakt dersom dette er avtalt. Den prosjekterende kan i alle tilfeller nekte å delta dersom dette har saklig grunn i et annet gruppemedlems forhold.
Det solidariske ansvaret etter 5.5 første ledd a) gjelder ikke ved mislighold som i det vesentlige skyldes insolvens eller andre alvorlige økonomiske problemer, eller for forsettlig mislighold av kontrakten. Det solidariske ansvaret gjelder heller ikke for mislighold som skyldes at en deltaker mangler de nødvendige faglige forutsetningene for å kunne gjennomføre oppdraget og dette skulle vært oppdaget av oppdragsgiveren ved den forsvarlige undersøkelsen han skal foreta før kontraktsinngåelsen. .
5.7 Møter og befaringer
Hvis ikke annet er avtalt, omfatter oppdraget deltakelse på møter og befaringer som er nødvendige for å gjennomføre oppdraget.
Hver av partene kan kreve at det settes opp møte- og befaringsplan.
Partene har rett til å delta i møter som er av betydning for gjennomføringen av oppdraget, og plikt til å delta når de med rimelig varsel blir innkalt til slike møter.
5.8 Varsling
Varsel, krav og andre meldinger som skal gis etter kontrakten, skal sendes til partenes representanter etter 5.1 eller til avtalte adresser for varsling. Varsel skal gis skriftlig med mindre det kan godtgjøres å være gitt på en annen måte. Varsel som er innført i referat eller protokoll fra møter mellom partene, regnes som skriftlig varsel i eget brev.
Oppdragsgiver kan bestemme at bestemte typer varsel og meldinger, så som varsel om fristforlengelse, krav om endringsordre og melding om fullføring av oppdraget, skal gis på et eget formular utarbeidet av oppdragsgiver. Varselvirkningene vil da først inntre når slikt formular er benyttet.
5.9 Fullføring av oppdraget
Oppdraget anses tidligst for fullført når rådgiveren ga melding om fullføringen til oppdragsgiveren. Det kan bestemmes at meldingen om fullføringen av oppdraget skal gis på et eget formular utarbeidet av oppdragsgiveren.
Dersom oppdragsgiveren er uenig i at oppdraget er fullført, må han varsle rådgiveren innen 14 dager fra mottakelsen av meldingen.
Oppdraget regnes senest som fullført ved oppdragsgivers overtagelse av kontraktsarbeidene fra entreprenøren. Dette gjelder selv om oppdraget omfatter oppfølging i entreprenørens reklamasjonstid eller andre sideforpliktelser som skal utføres etter overtagelsesforretningen. Overtas deler av bygge- eller anleggsobjektet, anses oppdraget fullført for denne delen.
Fristen i punktene 6.2, 13.4 og 15.2.5 regnes fra fullføringstidspunkt i henhold til bestemmelsene over.
6 Prosjektmaterialet
6.1 Rettigheter til prosjektmateriale
Oppdragsgiveren har rett til å bruke alt materiale utarbeidet av den prosjekterende til gjennomføring av prosjektet, senere drift, vedlikehold, ombygging eller påbygging.
Likeledes har oppdragsgiver rett til å bruke dette materialet til lignende studier eller prosjekter, eventuelt med andre samarbeidspartnere. Ved en eventuell offentliggjørelse av materialet skal oppdragsgiveren påse at den prosjekterende blir navngitt. Han har rett til å få kopi av papirbasert eller elektronisk lagret materiale som den prosjekterende utarbeider i henhold til kontrakten.
Oppdragsgiveren har rett til å få utlevert alt det materialet den prosjekterende har utarbeidet i henhold til avtalen, enten dette er papirbasert eller elektronisk lagret materiale. Når det gjelder elektroniske data, skal dette være utarbeidet ved hjelp av dataprogram som er avtalt, og overføres i avtalt form. Er det ikke avtalt noe om disse forholdene, skal materialet overføres i kommuniserbart format sammen med opplysninger om hvilket program som er benyttet til behandling av den elektroniske dokumentasjonen.
Han Oppdragsgiver kan likevel ikke kreve kopi av programvare fra den prosjekterende med mindre denne programvaren er avtalt eller utviklet spesielt for prosjektet.
Modeller og demonstrasjonsobjekter blir oppdragsgiverens eiendom dersom han har betalt dem.
Hvis ikke annet er avtalt, har den prosjekterende alle øvrige rettigheter til sine ideer og det materialet han har utarbeidet. Han kan likevel ikke bruke dette på en måte som er urimelig i
forhold til oppdragsgiveren.
Partene skal for øvrig behandle prosjektmaterialet på en slik måte at opphavsmannens rettigheter ikke krenkes. Dersom den prosjekterende ønsker å benytte utarbeidet materiale eksternt før oppdraget er fullført, skal dette skje etter forutgående avtale med oppdragsgiver.
6.2 Oppbevaringsplikt
Den prosjekterende skal i inntil 10 år etter at oppdraget er avsluttet (jfr. punkt 5.9), oppbevare prosjektmateriale og programvare som det må antas å være behov for, på en slik måte at utlevering etter 6.1, 1. ledd kan skje. Den prosjekterende har krav på dekning av sine kostnader i forbindelse med utleveringen.
Når det er gått 3 år etter at oppdraget er avsluttet, kan den prosjekterende likevel bringe oppbevaringsplikten til opphør ved skriftlig å tilby oppdragsgiveren en kostnadsfri utlevering av prosjektmaterialet etter 6.1, 1. ledd. Dersom oppdragsgiveren ikke har svart i løpet av 3 måneder etter at han har fatt et slikt tilbud, kan prosjektmaterialet fritt makuleres.
Oppdraget anses etter denne bestemmelsen som avsluttet på det tidspunktet som er angitt i kontrakten. Er ikke slikt tidspunkt angitt, anses oppdraget som avsluttet når de ytelser som oppdraget omfatter, er ferdig utført. Dersom ytelsene omfatter oppfølging i entreprenørens reklamasjonstid, anses likevel den prosjekterendes oppdrag som avsluttet ved overtakelsen av entreprisearbeidet.
7 Den prosjekterendes plikter
7.1 Den prosjekterendes uavhengighet
Den prosjekterende skal gjøre oppdragsgiveren oppmerksom på forhold som kan skape problemer for hans uavhengighet, eller som kan skape interessekonflikt ved gjennomføringen av oppdraget.
7.2 Forsikring
Den prosjekterende skal tegne ansvarsforsikring. Forsikringen skal dekke ansvar innenfor de beløpsgrenser som er angitt i 13.3, 3. ledd, 1.punktum, eller andre avtalte grenser. Er ikke annet avtalt, skal alt ansvar innenfor de angitte beløpsgrensene dekkes av forsikringen så langt det lar seg gjøre innenfor forsvarlige økonomiske og praktiske rammer.
Forsikringen skal opprettholdes inntil eventuelt ansvar etter 13.3 er bortfalt, jf. 13.4.
Forsikringsbeviset skal inneholde opplysninger om forsikringsprinsipp og egenandelens størrelse. Forsikringsbeviset og forsikringsvilkårene skal forelegges oppdragsgiveren for kontroll. Slik kontroll fratar ikke den prosjekterende risikoen for at forsikringen er dekkende.
7.3 Oppdragets organisering
Den prosjekterende skal ha en organisasjon som er tilpasset oppdraget, og saksbehandlere med nødvendige faglige kvalifikasjoner.
Den prosjekterende skal kunne dokumentere et system for sikring av kvalitet tilpasset oppdragets art og omfang.
7.4 Oppdragets utførelse
Arbeidet skal drives rasjonelt og forsvarlig.
Den prosjekterende skal dra omsorg for oppdragsgiverens interesser og utføre oppdraget i samsvar med kontrakten og god faglig standard, herunder i rimelig utstrekning vurdere og
påpeke for oppdragsgiveren alternative løsninger på de spørsmål som behandles i de enkelte faser.
Er det fastsatt rammer for kostnader eller fastsatt areal- og funksjonskrav for prosjektet, skal prosjekteringen tilrettelegges slik at disse rammene eller kravene kan overholdes. Dersom prosjektet ikke lar seg gjennomføre innenfor de angitte rammene, skal den prosjekterende varsle oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold når den prosjekterende blir klar over dette.
Innenfor de avtalte rammer skal den prosjekterende finne frem til hensiktsmessige løsninger for oppdragsgiveren, både når det gjelder de tekniske, sikkerhetsmessige, arbeidsmiljøvennlige, miljøvennlige, funksjonelle og økonomiske sider ved oppdraget. Løsningene skal ivareta de estetiske krav som følger av prosjektets art, størrelse og plassering.
Prosjekteringen av løsningene skal skje i henhold til Norsk Standard eller, dersom noen egnet standard ikke finnes, andre allment aksepterte normer.
Er det i kontrakten satt krav til prosjekteringen (så som krav til bruk av tekniske løsninger, valg av materialer og bruk av dataprogrammer), skal disse kravene følges. Funksjonskrav i beskrivelsen angir målene for den prosjekteringen som skal foretas etter foregående ledd.
Prosjekteringen skal tilrettelegges slik at utførelseskostnadene kan holdes innenfor de rammer som er gitt i kontrakten. Dersom prosjektet ikke vil kunne la seg gjennomføre innenfor tids- og/eller kostnadsrammene, skal den prosjekterende skriftlig varsle oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold når den prosjekterende blir klar over dette.
Den prosjekterende skal i rimelig utstrekning vurdere og utarbeide alternative løsninger for prosjektet.
Den prosjekterende skal skriftlig redegjøre for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for prosjekteringen og som har betydning for senere forvaltning, drift og vedlikehold av det ferdige produkt.
Alt konkurransegrunnlag for tilbudsforespørsler som skal utarbeides, herunder tegninger, skal være tilstrekkelig detaljert og av en slik kvalitet og omfang at de utgjør et komplett prisgrunnlag for tilbyderne. Likeså at alt arbeidsgrunnlag, herunder beskrivelser og tegninger, skal være fullstendige og foreligge til et slikt tidspunkt at prosjektet kan gjennomføres uten stans, urasjonell fremdrift eller forsinkelser.
Særregel for den prosjekterende som skal utarbeide byggeplan: Den prosjekterende skal innen byggearbeidene starter skriftlig redegjøre for hvordan han har ivaretatt bestemmelsene i Forskrift for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften).
7.5 Samarbeid med oppdragsgiveren
Den prosjekterende skal i god tid gjøre oppdragsgiveren skriftlig kjent med hva han behøver av opplysninger, grunnlagsmateriale og beslutninger for å gjennomføre oppdraget, og når dette skal foreligge. Det er likevel den prosjekterendes oppgave å innhente grunnlagsmaterialet som måtte befinne seg hos andre enn oppdragsgiveren.
Det er den prosjekterendes ansvar å sikre at alt nødvendig grunnlag foreligger i riktig tid i forhold til planlegging og gjennomføring av oppdraget.
Den prosjekterende skal i god tid varsle oppdragsgiveren når det oppstår behov for endringer av oppdraget, videre utredninger eller supplerende undersøkelser.
7.6 Samarbeid med andre
Innenfor oppdragets ramme skal den prosjekterende samarbeide med andre prosjekterende, rådgivere, entreprenører og leverandører og utføre sitt oppdrag slik at det er faglig og fremdriftsmessig tilpasset disses arbeid.
8 Offentligrettslige krav
8.1 Lover, forskrifter og andre offentlige vedtak
Den prosjekterende skal utføre oppdraget i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og enkeltvedtak. Han skal i samråd med oppdragsgiveren holde nødvendig kontakt med offentlige myndigheter og bistå med å innhente nødvendige tillatelser. Den prosjekterende skal varsle oppdragsgiveren om pålegg som er rettet direkte mot den prosjekterende, fra offentlig myndighet i anledning prosjektet.
8.2 Nye regler m.v.
Fører lov- eller forskriftsendring etter kontraktsinngåelsen til at oppdraget må justeres, skal det anses som en endring etter punkt 10 med mindre den prosjekterende ved kontraktsinngåelsen burde ha tatt endringen i betraktning eller unngått virkningen av den.
Det samme gjelder hvis et enkeltvedtak medfører at oppdraget far et annet omfang enn det den prosjekterende burde ha tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen.
9 Oppdragets fremdrift
9.1 Fremdriftsplaner
Oppdragsgiveren skal sørge for at det utarbeides en hovedfremdriftsplan for prosjektet. Planen skal gi en oversikt over partenes ytelser samordnet med ytelsene fra andre prosjekterende, rådgivere, entreprenører og leverandører. Den skal justeres fortløpende for å reflektere utviklingen av prosjektet.
Den prosjekterende skal utarbeide en særskilt fremdriftsplan for sine ytelser, tilpasset hovedfremdriftsplanen til styring av gjennomføringen av oppdraget. Fremdriftsplanen skal reflektere utviklingen av prosjektet. Den skal også vise hvorledes de bindende tidsfristene skal overholdes, og skal fortløpende justeres for eventuelle fristforlengelser eller forseringer.
Partene skal varsle hverandre uten ugrunnet opphold dersom fremdriftsplanene ikke kan holdes.
9.2 Frister - leveranseplaner
Den prosjekterende skal utføre oppdraget i samsvar med de tidsfrister som er fastsatt i kontrakten.
Den prosjekterende skal utarbeide leveranseplaner med tidsfrister for levering av tegninger og dokumenter som de andre aktørene er avhengige av for å gjennomføre sin del av prosjektet, jf. 7.6.
Slike planer skal holdes innenfor de rammer for utvikling av prosjektet som var påregnelig ved inngåelsen av kontrakten, og for øvrig innenfor de tidsfrister som er oppgitt i kontrakten. En omforenet leveranseplan kan bare forandres etter reglene i punktene 10 og 11.
Blir ikke partene enige om en leveranseplan, kan oppdragsgiveren fastsette denne såfremt den ikke vil være urimelig tyngende for å utføre den prosjekterende. Dersom den prosjekterende mener at oppdragsgiverens leveranseplan går ut over de rammer som er fastsatt i foregående ledd, skal han gå frem etter reglene i punkt 10.
Er frister ikke oppgitt i kontrakten, eller krever ikke oppdragsgiveren utarbeidet leveranseplan, skal den prosjekterende påbegynne utførelsen av oppdraget snarest mulig etter at kontrakten er inngått, og gjennomføre oppdraget med rimelig fremdrift og uten unødvendige avbrudd.
Den prosjekterende skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren dersom frister eller rimelig fremdrift ikke kan holdes.
10 Endringer
10.1 Oppdragsgiverens rett til å kreve endring
Oppdragsgiveren kan pålegge den prosjekterende endringer.
Endring kan være arbeid i tillegg til eller i stedet for det som er avtalt, reduksjon av arbeidsomfanget eller utførelse etter en endret leveranseplan eller andre bindende frister, jf. 9.2, 2. og 3. ledd. Endringen må ligge innenfor den prosjekterendes fagområde, stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være urimelig tyngende for ham å utføre.
Pålegg om endring skal være skriftlig og gi klar beskjed om at det er en endring, og hva endringen går ut på. Den prosjekterende skal varsle oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold dersom han vil påberope seg at endringsordren ligger utenfor det han
er forpliktet til.
10.2 Varsling
Dersom den prosjekterende pålegges oppgaver som ligger utenfor oppdraget uten at det skjer ved endringsordre etter 10.1, skal han varsle oppdragsgiveren. Det skal fremgå av varslet at den prosjekterende mener at pålegget ligger utenfor oppdraget uten ugrunnet opphold, og hvorfor.
Det samme gjelder dersom andre forhold som oppdragsgiveren har risikoen for, gjør det eller har gjort det nødvendig å utføre oppgaver som ikke er en del av den prosjekterendes oppgaver etter kontrakten.
Xxxxxxx ikke den prosjekterende oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold, taper han retten til å påberope seg endringen. Dette gjelder ikke dersom oppdragsgiveren måtte forstå at det forelå en endring.
For regningsarbeid gjelder bare reglene i punkt 15.
Oppdragsgiveren skal gi beskjed til den prosjekterende om sitt standpunkt uten ugrunnet opphold. Gjør han ikke det, kan han ikke senere bestride at det foreligger en endring. Dette gjelder ikke dersom den prosjekterende må forstå at kravet er grunnløst.
Selv om det foreligger tvist, har den prosjekterende plikt til å utføre det som er pålagt ham mot sikkerhetsstillelse fra oppdragsgiveren. Ved slik uenighet skal den prosjekterende holde oppdragsgiver orientert om kravets størrelse. Oppdragsgiver stiller ikke sikkerhet.
10.3 Rett til å utføre endring
Den prosjekterende har rett til å utføre endringer i oppdraget i den utstrekning disse står i sammenheng med det kontrakten omfatter og ikke er av vesentlig annen art, såfremt han har den nødvendige kapasitet og faglige kompetanse.
Oppdragsgiveren har likevel rett til å engasjere andre ved endringer som ikke griper direkte inn i den prosjekterendes oppdrag.
10.4 Justering av honorar for endring
I mangel av kontraktbestemmelser om regulering av honorar ved endringer skal honoraret reguleres på følgende måte:
a) Endring av oppdragets omfang
Ved økning eller minking av oppdragets omfang skal det gis et forholdsmessig tillegg til eller fradrag fra det avtalte honoraret. Dersom den prosjekterendes honorar fastsettes etter avtalte timepriser eller andre enhetspriser, skal disse legges til grunn.
Medfører endringene, antallet endringer, tidspunktet for endringene eller lignende at forutsetningene for det avtalte honoraret endres vesentlig, har begge parter krav på at de fordyrelser eller besparelser de endrete forutsetningene har medført, legges til grunn ved reguleringen av honoraret.
Ved reduksjon av den prosjekterendes arbeidsomfang skal det ved regulering av honoraret tas hensyn til virkningene for den prosjekterendes faste kostnader.
b) Endringer i leveranseplan eller andre bindende frister
Ved endringer i leveranseplan eller andre bindende frister etter pålegg fra oppdragsgiveren har den prosjekterende krav på å få dekket de eventuelle økte kostnadene endringene medfører, tillagt et rimelig påslag for fortjeneste.
Dersom den prosjekterendes samlede endelige vederlag etter fradrag og tillegg reduseres med mer enn 15 % av avtalt eller antatt totalt honorar, skal reduksjonen behandles som delvis avbestilling.
11 Fristforlengelse og forsering
11.1 Fristforlengelse
11.1.1 Oppdragsgiverens forhold
Den prosjekterende har rett til fristforlengelse dersom han blir forsinket som følge av hindring som kan henføres til forhold oppdragsgiveren har risikoen for, for eksempel endringer, manglende medvirkning m.v.
11.1.2 Forhold utenfor den prosjekterendes kontroll
Den prosjekterende har rett til fristforlengelse dersom han godtgjør at fremdriften hindres av forhold utenfor hans kontroll, for eksempel overenskomstbestemmelser, streik, lockout eller offentlige forbud eller påbud som ikke omfattes av 8.2.
Den prosjekterende har likevel ikke rett til fristforlengelse i den grad han burde ha tatt hindringen i betraktning på kontrakttidspunktet eller ha unngått eller overvunnet følgene av den.
Skyldes fremdriftsproblemene en underrådgiver som har påtatt seg å utføre deler av prosjekteringen, er den prosjekterende ansvarsfri bare dersom også underrådgiveren ville ha vært fritatt etter reglene i de foregående ledd.
11.1.3 Fristforlengelsens omfang
Fristforlengelsen skal svare til den forsinkelsen av oppdraget som forholdet har medført, der det bl.a. tas hensyn til nødvendig avbrudd og ny oppstart av arbeidet. Den prosjekterende skal søke å forebygge og begrense skadevirkningene av de fristforlengende forholdene.
11.1.4 Justering av honorar m.v.
Den prosjekterende har rett til justering av sitt honorar m.v. etter 10.4 som følge av fremdriftshindringene som er nevnt under 11.1.1, men ikke under 11.1.2.
11.1.5 Varsling
Vil den prosjekterende kreve fristforlengelse eller tilleggsvederlag, skal han varsle oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold. Den prosjekterende skal innen rimelig tid nærmere spesifisere og begrunne sitt krav.
Ved unnlatt eller for sen varsling har den prosjekterende bare krav på slik fristforlengelse og tilleggsvederlag som oppdragsgiveren måtte forstå at forholdet ville medføre.
Oppdragsgiveren skal ta stilling til begrunnete krav fra den prosjekterendes uten ugrunnet opphold. I motsatt fall taper han retten til å påberope seg at forholdet ikke gav grunnlag for den prosjekterendes krav. Dette gjelder ikke dersom den prosjekterende må forstå at kravet på fristforlengelse er grunnløst.
11.2 Forsering
Den prosjekterende skal i rimelig utstrekning forsere sine arbeider etter pålegg fra oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren skal fastsette hvilke nye frister som skal gjelde. Dersom den prosjekterende mener han ikke makter å forsere oppdraget i overensstemmelse med de nye fristene, skal han uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren.
Dersom den prosjekterende mener at pålegget går ut over det oppdragsgiveren kan kreve etter 1. ledd, skal han uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren.
Reglene for varsling i 10.2 gjelder på tilsvarende måte ved forsering.
Oppdragsgiveren skal betale honorar etter 10.4 for forseringen med mindre den foretas for å innhente forsinkelse som den prosjekterende svarer for.
11.3 Den prosjekterendes rett til å forsere
Avslår oppdragsgiveren et berettiget krav på fristforlengelse etter 11.1.1 eller 11.1.2, har den prosjekterende rett til å forsere prosjekteringen for oppdragsgiverens regning med mindre forseringsutgiftene blir uforholdsmessig store.
Før enhver forsering påbegynnes, skal oppdragsgiveren varsles skriftlig, med angivelse av hva forseringen antas å koste.
11.4 Oppdragsgiverens rett til fristforlengelse
Oppdragsgiveren har rett til fristforlengelse dersom han godtgjør at levering av hans ytelser hindres av slike forhold utenfor hans kontroll som er nevnt i 11.1.2.
12 Forsinkelse, erstatning og dagmulkt
12.1 Forsinkelse
Det foreligger forsinkelse dersom oppdraget ikke gjennomføres innenfor de tidsfrister som gjelder etter 9.2, med de justeringer som følger av punkt 11. Når oppdraget anses som fullført er nærmere angitt i punkt 5.9.
Oppdraget eller deler av oppdraget anses tidligst å være ferdig utført i forhold til reglene om forsinkelse til det tidspunkt den prosjekterende har gitt melding til oppdragsgiver om at oppdraget eller deler av dette er fullført. Det kan bestemmes at
meldingen skal gis på et eget formular utarbeidet av oppdragsgiveren.
12.2 Reaksjon ved forsinkelse
Med mindre det er avtalt dagmulkt, kan oppdragsgiveren kreve å få erstattet de direkte utgiftene han er påført som følge av forsinkelsen.
Dersom det er avtalt dagmulkt, skal den prosjekterende betale dagmulkt ved forsinkelse etter de satser som er angitt i kontrakten. Er satser ikke avtalt, skal dagmulkten være 2 ‰ av kontraktsprisensummen eller antatt totalt honorar eksklusive merverdiavgift, minimum kr 1000 per hverdag. Dagmulkten slutter å løpe når det som skal utføres innen tidsfristen, er fullført.
Samlet erstatning og dagmulkt for overskridelse av delfrister og tidsfrist for fullførelsen av oppdraget skal ikke overstige 20 % av kontraktsprisensummen eller antatt totalt honorar eksklusive merverdiavgift.
På skriftlig forespørsel fra den prosjekterende plikter oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold skriftlig å opplyse ham om han vil påberope seg overskridelsen av en delfrist. Xxxx oppdragsgiveren ikke det, tapes retten til å påberope seg forsinkelsen.
Dersom dagmulkt er avtalt, kan oppdragsgiveren for overskridelse av de dagmulktbelagte fristene ikke kreve erstatning for forsinkelsen i tillegg til eller istedenfor dagmulkt. Har den prosjekt ende opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan oppdragsgiveren velge å kreve erstatning istedenfor muIkt.
Har den prosjekterende opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, gjelder heller ikke begrensningen av erstatningsansvaret i 1. og 3. ledd.
Oppdragsgiveren skal søke å forebygge og begrense skadevirkningene av den prosjekterendes forsinkelse.
12.3 Varsling
Vil oppdragsgiveren kreve erstatning eller dagmulkt, skal han varsle den prosjekterende innen rimelig tid etter at han ble klar over grunnlaget for å reise kravet. Gjør han ikke det, tapes kravet.
13 Prosjekteringsfeil
13.1 Når foreligger prosjekteringsfeil
Det foreligger prosjekteringsfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt.
Oppdragsgiverens godkjennelse av forslag eller prosjektmateriale fritar ikke den prosjekterende for ansvaret for prosjekteringsfeil.
Den prosjekterende svarer ikke for feil i løsninger eller metoder foreskrevet av oppdragsgiver, eller feil i grunnlagsmaterialet levert av ham. Den prosjekterende har plikt til å vurdere om oppdragsgivers løsninger og metoder er forsvarlige, og til aktivt å gjennomgå alt mottatt grunnlagsmateriale for om mulig å avdekke feil og svakheter ved dette. Tidligere utført prosjektering anses i denne sammenheng som grunnlagsmateriale. Burde den prosjekterende ha oppdaget feil eller svakheter,
vil hele eller deler av risikoen for forholdene kunne føres over på ham.
13.2 Retting av prosjekteringsfeil
Oppdragsgiveren kan kreve at den prosjekterende retter prosjekteringsfeil for egen regning og risiko dersom dette kan skje uten å forvolde den prosjekterende urimelig kostnad og ulempe. Den prosjekterende kan kreve å få foreta slik retting når oppdragsgiveren ikke har særlig grunn til å motsette seg dette.
Rettingen skal foretas innen en rimelig frist satt av oppdragsgiveren. Dersom retting ikke er foretatt innen fristen, kan oppdragsgiveren kreve at den prosjekterende betaler de nødvendige kostnader til retting utført av annen prosjekterende.
13.3 Erstatningsansvar
Oppdragsgiveren kan kreve erstattet påregnelig tap som følge av prosjekteringsfeil. Han skal søke å forebygge og begrense skadevirkningene av den prosjekterendes feil.
Kan deler av feilen henføres til oppdragsgiverens forhold, eller har han ved uaktsomhet medvirket til det økonomiske tapet, reduseres den prosjekterendes ansvar forholdsmessig.
Erstatningsansvaret er begrenset til tre millioner kroner for hvert skadetilfelle og ni millioner kroner for hele oppdraget med mindre noe annet er avtalt. Ansvarsbegrensningen gjelder ikke der tapet skyldes forsett eller grov uaktsomhet. For gruppekontrakter er ansvarsbegrensningen for hele oppdraget forhøyet fra 9 millioner kroner
til 18 millioner kroner.
13.4 Reklamasjon
Oppdragsgiveren må uten ugrunnet opphold påberope seg prosjekteringsfeil som han blir kjent med under utførelsen av oppdraget og før overtakelsen av den delen av bygget eller anlegget prosjekteringsfeilen angår. Gjør han ikke det, taper han retten til å påberope seg feilen. Overtas ikke hele bygget eller anlegget samtidig, regnes fristen frem til overtakelsen av den delen av bygget eller anlegget som prosjekteringsfeilen angår.
Etter at oppdraget er avsluttet, kan oppdragsgiveren bare påberope seg prosjekteringsfeil som reklameres innen rimelig tid etter at han har oppdaget eller burde ha oppdaget den. Det samme gjelder selv om oppdraget ikke er avsluttet, dersom den delen av bygget eller anlegget som prosjekteringsfeilen angår, er overtatt.
Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn 5 år etter at oppdraget er avsluttet. 6.2.3. ledd, 1. og 2. punktum gjelder tilsvarende. Det kan likevel ikke reklameres senere enn 3 år fra hele bygget eller anlegget er overtatt.
Den prosjekterende kan ikke påberope seg for sen varsling dersom prosjekteringsfeilen skyldes forsett eller grov uaktsomhet.
13.5 Prisavslag
Består prosjekteringsfeilen i at en del av oppdraget ikke er utført, og blir ikke denne rettet i samsvar med 13.2, kan oppdragsgiveren kreve et forholdsmessig avslag i prisen.
13.6 Direktekrav mot underrådgivere
Oppdragsgiveren har rett til å benytte sine krav som følge av prosjekteringsfeil direkte mot den prosjekterendes underrådgiver i samme grad som feilen kan gjøres gjeldende av den prosjekterende. Underrådgiveren har rett til å motregne overfor kravet i den utstrekning dette er tillatt etter gjeldende rett. Oppdragsgiveren kan bare gjøre slikt krav gjeldende så fremt det må anses godtgjort at kravet ikke kan gjennomføres mot den prosjekterende eller i høy grad er vanskeliggjort på grunn av konkurs eller annen klar insolvens.
Oppdragsgiverens krav mot den prosjekterende faller bort i den grad oppgjør fra underrådgiver gir dekning for kravet.
Oppdragsgiveren må varsle underrådgiveren om kravet
a) innen de frister som er fastsatt i 13.4, og
b) senest innen de frister som gjelder i forholdet mellom den prosjekterende og underrådgiveren, dersom den prosjekterende ikke allerede har varslet underrådgiveren.
Den prosjekterende skal innta bestemmelser i sine kontrakter med underrådgivere om oppdragsgiverens rett etter denne bestemmelsen.
14 Oppdragsgiverens medvirkning
14.1 Alminnelige krav til medvirkningen
Oppdragsgiveren skal medvirke til den prosjekterendes gjennomføring av oppdraget. Medvirkningen skal skje i overensstemmelse med det som er avtalt, og for øvrig slik lojal opptreden tilsier. Medvirkningen skal være tilpasset den avtalte fremdriften for oppdraget.
14.2 Opplysningsplikt
Oppdragsgiveren skal opplyse den prosjekterende om forhold som han bør forstå er av betydning for gjennomføringen av oppdraget.
14.3 Grunnlagsmateriale og beslutninger
Oppdragsgiveren skal oversende grunnlagsmateriale og fatte de beslutninger som er nødvendige for å gjennomføre oppdraget.
14.4 Samordningsplikt m.v.
Oppdragsgiveren skal klargjøre den prosjektorganisasjonen som har betydning for den prosjekterendes oppdrag.
Når oppdragsgiveren har engasjert siderådgivere eller andre som den prosjekterende er avhengig av for å gjennomføre oppdraget, skal han sørge for slik samordning av deres oppgaver som er nødvendig for å danne grunnlag for den prosjekterendes plikt til å samarbeide med andre etter 7.6.
15 Pris. Betaling
15.1 Pris for oppdraget
15.1.1 Generelt
Prisen for oppdraget fastsettes i partenes kontrakt. Dersom det ikke er avtalt fastpris, skal oppdraget honoreres etter medgått tid. Er ikke annet avtalt, fastsettes kontraktsprisensummen eller honoraret eksklusiv eventuell merverdiavgift.
15.1.2 Regulering av prisen
lndeksregulering av fastpris, time- eller kostnadssatser må avtales særskilt.
15.1.3 Betaling etter medgått tid (regningsarbeid)
Regningsarbeid skal drives rasjonelt og forsvarlig.
Er satser for regningsarbeid ikke avtalt, skal avregning skje på grunnlag av timesatser som er vanlig brukt av den prosjekterende for tilsvarende arbeidsoppgaver.
Den prosjekterende skal på forlangende gi et skriftlig overslag over honorar, utlegg og utgifter. Han skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren hvis det er grunn til å anta at overslaget vil bli vesentlig overskredet.
Den prosjekterende skal én gang i måneden sende oppdragsgiveren spesifiserte oppgaver over forbrukte timer, utlegg og utgifter for de enkelte delene av oppdraget med mindre annet er avtalt. Oppdragsgiveren kan kreve nødvendig dokumentasjon for kontroll av oppgavene.
Dersom oppdragsgiveren mener at de spesifiserte oppgavene ikke stemmer med det som faktisk er utført, må han sende skriftlig varsel til den prosjekterende innen 28 dager etter at han mottok dem. Xxxxxxx ikke oppdragsgiveren innen fristen, legges oppgavene til grunn for oppgjøret. Dette gjelder ikke dersom oppgavene er uriktige som følge av grov uaktsomhet hos den prosjekterende.
Oppdragsgiveren er ikke avskåret fra senere å påberope seg at de totale kostnadene ved regningsarbeidet er blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller andre uforsvarlige forhold.
15.1.4 Utgifter
Den prosjekterende kan kreve refundert nødvendige utgifter han har hatt til:
a) kopiering av tegninger og annet materiale til bruk for andre enn den prosjekterende selv;
b) annonser og porto for utsendelse av konkurransegrunnlag o.a;
c) reiser som ikke dekkes av kontraktsprisensummen, dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent reisen. Utgiftsdekningen skjer i henhold til Statens regulativ.
Andre utgifter kan bare kreves refundert når det er avtalt.
15.2 Betaling
15.2.1 Generelt
Den prosjekterendes fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at de kan kontrolleres av oppdragsgiveren. Utlegg, utgifter og honorar for endringsarbeider skal angis særskilt.
Den prosjekterende kan kreve avdrag av honoraret etter hvert som oppdraget utføres, men ikke oftere enn én gang i måneden. Slik betaling er ingen godkjennelse av grunnlaget for fakturaen.
Betaling kan kreves med 90% av fakturagrunnlaget inntil det innestående beløp utgjør 5% av kontraktssummen. I fakturagrunnlaget inngår også godkjente endringer.
15.2.2 Faktureringsplan
Hver av partene kan kreve at det utarbeides en faktureringsplan. Hvis ikke annet avtales, skal planen følge den avtalte fremdriften og vise sammenhengen med fremdriftsplanen. Skjer det avvik fra den avtalte fremdriftsplanen, skal faktureringsplanen justeres tilsvarende.
15.2.3 Betalingsfrist
Oppdragsgiveren skal betale innen 28 30 dager etter mottatt faktura i henhold til punkt
15.2.1 er mottatt på korrekt fakturaadresse. Pristillegg som faktura- eller andre kredittgebyrer betales ikke.
15.2.4 Oppdragsgiverens tilbakeholdsrett
Oppdragsgiveren kan holde tilbake så mye av betalingen etter 15.2.1, 2. ledd at han har tilstrekkelig sikkerhet til dekning av et spesifisert og begrunnet krav.
Er et erstatningskrav omtvistet, kan tilbakeholdelse eller motregning ikke finne sted dersom den prosjekterende stiller betryggende sikkerhet i form av selvskyldnerkausjon fra bank eller annen finansinstitusjon. Som betryggende sikkerhet regnes også erklæring fra forsikringsselskap om at den påståtte skaden er dekket av forsikringen.
For øvrig plikter oppdragsgiveren å betale uomtvistede krav innen de fastsatte tidsfrister.
15.2.5 Sluttfaktura og sluttoppgjør
Den prosjekterende skal sende sluttfaktura innen rimelig tid etter at oppdraget er avsluttet. 6.2, 3. ledd gjelder tilsvarende. Sluttfakturaen skal omfatte alle den prosjekterendes krav. Den prosjekterende kan likevel ta spesifisert forbehold om senere endring av sluttsummen dersom grunnlaget for beregningen av kravet ikke har foreligget i tide.
Den prosjekterende skal så snart som mulig og senest innen 60 dager etter avslutning av oppdraget sende oppdragsgiveren en fullstendig oversikt over hvilke krav han har utestående. I oppstillingen skal det medtas tidligere fakturerte eller fremsatte krav som ikke er betalt og alle andre krav. Sammen med oppstillingen oversendes en sluttfaktura hvor krav på innestående og eventuelt andre krav som ikke er fakturert tidligere tas med.
Oppdragsgiver skal gi spesifisert tilbakemelding på sluttfaktura innen 60 dager.
Den prosjekterende kan innen fristens utløp ta skriftlig forbehold om senere forandringer dersom grunnlaget for et spesifikt angitt krav av saklig grunn ikke har foreligget i tide. Oppdragsgiver kan ta forbehold om forhold som ved saklig grunn ikke kan behandles innen fristen.
Innsigelser og krav som følge av prosjekteringsfeil reguleres alene av reklamasjonsbestemmelsene i punkt 13.4.
15.3 Betalingsmislighold
15.3.1 Forsinkelsesrente
Ved forsinket betaling kan den prosjekterende kreve forsinkelsesrente i henhold til lov av
17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.
15.3.2 Tilbakeholdelse og stansing
Dersom oppdragsgiveren misligholder sine betalingsforpliktelser, kan den prosjekterende nekte å overlevere prosjektmateriale som ikke er betalt.
Ved vesentlig betalingsmislighold har den prosjekterende rett til å stanse arbeidet med 24 timers skriftlig varsel. I så fall har han krav på fristforlengelse og vederlag i samsvar med 11.1.1 og 11.1.4.
Er den prosjekterendes betalingskrav omtvistet, kan tilbakeholdelse av prosjektmateriale eller stansing ikke finne sted.
16 Avbestilling
Oppdragsgiveren kan avbestille gjenstående deler av oppdraget. Avbestillingen skal skje skriftlig og snarest mulig etter at beslutning om dette er tatt. Den prosjekterende har krav på betaling for den delen av oppdraget som er utført, og for sitt påregnelige tap som følge av avbestillingen. Dog skal erstatning for tapt fortjeneste ikke betales dersom den avbestilte delen av prosjektet ikke kommer til utførelse.
Dersom avbestillingen medfører at medarbeidere knyttet til prosjektet ikke kan anvendes på annen måte, begrenses erstatningen for dette til lønnsutgifter i den enkeltes oppsigelsestid 1 måned for medarbeidere som blir sagt opp eller permittert som følge av avbestillingen med tillegg for sosiale utgifter av en forholdsmessig andel av utgiftene til kontorhold. Denne bestemmelse er begrenset til å gjelde den prosjekterendes egne ansatte, og omfatter ikke andre kontraktsmedhjelpere.
Den prosjekterende plikter å begrense sitt tap som følge av avbestillingen.
Prosjektmateriale som er betalt, har oppdragsgiveren rett til å bruke i samsvar med reglene i 6.1.
17 Hevning
En part har rett til å heve kontrakten dersom den andre parten vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser, eller det er klart at slikt mislighold vil inntre. Før hevning skjer, skal det gis en rimelig frist til å rette på forholdet.
Likeledes kan en part skriftlig heve kontrakten dersom den andre parten går konkurs, eller hvis han bevislig blir eller erkjenner å være insolvent, med mindre det uten ugrunnet opphold godtgjøres at oppdraget vil bli fullført i samsvar med kontrakten.
Ved hevning har den prosjekterende krav på honorar for den delen av oppdraget som er utført i henhold til kontrakten. Prosjektmateriale som er betalt, har oppdragsgiveren rett til å få utlevert og til å bruke i samsvar med reglene i 6.1.
Den parten som hever kontrakten, kan kreve erstatning for tap han påføres som følge av misligholdet. Dersom dagmulkt er avtalt, kommer påløpt dagmulkt til fradrag i erstatning for forsinkelsen fra den prosjekterende.
18 Tvister
Tvister mellom partene bør søkes løst i minnelighet.
Tvister som ikke avgjøres i minnelighet, skal behandles ved de ordinære domstolene ved byggets eller anleggets verneting dersom partene ikke skriftlig har avtalt voldgift.
Dersom det er avtalt voldgift, og ikke annet fremgår av avtalen, skal voldgiftsretten bestå av tre medlemmer, hvorav hver av partene velger ett medlem og disse i fellesskap en tredje som formann. Blir voldgiftsmennene ikke enige om valget, oppnevnes det tredje medlem (formannen) av fylkesmannen i det fylket hvor oppdragsgivers administrasjon har sitt sete.
Hvis én av partene forlanger det, skal partene i fellesskap oppnevne en oppmann som hver av dem kan tilkalle for å hjelpe å løse tvister mellom dem.
Oppmannens uttalelser er rådgivende. Han avgjør hvem som skal betale utgiftene i forbindelse med hans uttalelser avgjørelse.
19 Bruk av utenlandsk arbeidskraft. Språk- og minstelønnskrav
19.1 Språk og krav til formidling
Gjennomføring av denne kontrakt vil foregå ved bruk av norsk språk. Dersom den prosjekterende eller hans underrådgivere eller andre medhjelpere gjør bruk av fremmedspråklige arbeidstakere, skal den prosjekterende sørge for å etablere et system for kommunikasjon som gjør at den arbeidskraft som benyttes til enhver tid er underrettet om alt som er relevant for den enkeltes arbeid. Dette omfatter alle forhold, herunder tegninger, beskrivelser, HMS, kvalitet, anvisninger på byggeplass mv.
19.2 Minstelønnskrav
Den prosjekterende skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og tilsatte hos underrådgivere eller andre medhjelpere ikke har dårligere lønns- og ansettelsesforhold enn det som følger av tariffavtaler eller vanlige vilkår innenfor samme bransje på det stedet arbeidene blir utført. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle av oppdraget.
Den prosjekterende skal på anmodning legge frem dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler som den prosjekterende inngår og som innebærer utførelse av arbeid for dette oppdraget skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
Dersom den prosjekterende ikke etterlever disse forpliktelsene, har oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av betalingen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Summen som blir tilbakeholdt skal tilsvare ca 2 ganger arbeidsgivers besparelse. Ved uenighet fastsetter oppdragsgiver beløpets størrelse.
0. D0 Orientering om kapittel D ”Spesielle kontraktsbestemmelser og Oppdragsspesifikke bestemmelser” 2
1.1 Habilitetskrav og taushetsplikt 2
1.3.2 Etablering og godkjenning av prosjekterendes prosjektstyringsbasis 5
1.3.4 Prinsipper for fremdriftsmåling 7
1.3.5 Kostnader og ressurser 7
1.3.8 Plan- og budsjettrevisjoner 9
1.5.3 Rapportering av timeforbruk og kostnader 10
1.5.4 Tid- og fremdriftsrapportering 11
1.6 Styring og utvikling av oppdraget 11
1.6.1 Organisatoriske og tekniske grensesnitt 11
1.6.4 Kontroll og godkjenning 12
1.7 Varierende budsjettforutsetninger 12
1.7.2 Nedsatt eller (midlertidig) innstilt produksjon 12
1.10 FDV- og sluttdokumentasjon 14
2. D2 Oppdragsspesifikke bestemmelser 16
2.2 Tidsfrister og dagmulkt 16
2.2.2 Oversikt over tidsfrister og dagmulkter 16
2.2.3 Justering av tidsfrister 17
2.3 Fastsettelse av kontraktssum 17
0. D0 Orientering om kapittel D ”Spesielle kontraktsbestemmelser og Oppdragsspesifikke bestemmelser”
Kapittel D består av D1 ”Spesielle kontraktsbestemmelser og D2 ”Oppdragsspesifikke bestemmelser”.
D1 er spesielle kontraktsbestemmelser for Utbygging og D2 er oppdragsspesifikke bestemmelser for kontrakten. Bestemmelser i kap. D 2 gjelder foran bestemmelser i D1 og begge videre foran bestemmelser i kap. C.
1.1 Habilitetskrav og taushetsplikt
Prosjekterende, prosjekterendes ansatte eller underleverandører eller prosjekterendes eiere skal ikke ha en slik tilknytning til entreprenører, leverandører eller andre aktører som kan være aktuelle i prosjektet at det kan svekke tilliten til prosjekterendes upartiskhet (inhabilitet).
Dersom prosjekterende er inhabil kan oppdragsgiver gi prosjekterende et skriftlig varsel med en kort frist for å rette forholdet. Dersom forholdet innen fristen ikke er rettet på en måte som oppdragsgiver finner tilfredsstillende har oppdragsgiver rett til å heve kontrakten.
Prosjekterende skal ha gitt opplysninger om mulige habilitetskonflikter i forbindelse med inngivelse av tilbud. Dersom habilitetskonflikter utover det opplyste oppstår eller det er fare for at slike kan oppstå etter at kontrakt er inngått, skal oppdragsgiver umiddelbart varsles.
Dersom prosjekterende har brutt sin informasjonsplikt har oppdragsgiver rett til å heve kontrakten.
Oppdragsgiveren skal ivareta kontakten med og uttale seg til media og andre offentlige og private interessenter. Prosjekterende kan uttale seg etter spesiell avtale for det enkelte tilfelle.
Henvendelser prosjekterende måtte motta fra media, grunneiere, enkeltpersoner, interesseorganisasjoner og andre skal henvises videre til oppdragsgiveren.
Prosjekterende inklusive eventuelle underprosjekterende skal ha et dokumentert kvalitetssystem basert på NS-EN ISO 9001 eller tilsvarende. Systemet skal dekke alle områder som direkte eller indirekte har innflytelse på prosjekterendes tjenester og leveranser. Det skal fremgå av prosjekterendes kvalitetsplan for oppdraget hvilke kravpunkter i standarden som ikke er relevante.
Kvalitetsrevisjon
Oppdragsgiveren har rett til å gjennomføre kvalitetsrevisjoner hos prosjekterende og dennes underprosjekterende i det omfang oppdragsgiveren finner nødvendig. Kvalitetsrevisjonene avholdes som:
• beskrevet i NS-EN ISO 19011
• som overvåkende revisjon
Revisjon etter NS-EN ISO 19011 avtales min. 3 uker før revisjonsmøte.
Prosjekterende skal dokumentere kvalitetssikring av leveransen i sin kvalitetsplan for oppdraget. Kvalitetsplanen skal være utarbeidet og overlevert oppdragsgiveren innen 3 uker etter kontraktsinngåelse. Samtidig med at kvalitetsplanen oversendes oppdragsgiveren, skal den implementeres i organisasjonen. Oppdragsgiverens tilbakemeldinger på kvalitetsplanen skal følges opp omgående. Prosjekterende skal i hele oppdragstiden fortløpende holde kvalitetsplanen oppdatert og sørge for å distribuere revisjoner til alle som besitter dokumentet.
Kontrollplaner
Prosjekterende skal planlegge kontrollaktiviteter for å sikre at krav blir ivaretatt under utviklingen og konstruksjon. Kontrollaktivitetene skal avdekke feil og/eller mangler tidlig i prosessen, slik at de ikke blir medtatt og innarbeidet i etterfølgende aktiviteter under oppdragets gang. Kontrollplaner skal utarbeides i forkant av hver fase/hovedaktivitet og inngå i kvalitetsplanen.
Kontrollplanene skal hvis ikke annet blir avtalt minst inneholde:
• kravsområde
• kravsreferanse
• dokumentasjon av produkt
• kontrollmetode og omfang
• ansvar for kontrollen
• dokumentasjon av kravsoppfyllelse og kontroll
Prosjekterende skal i sitt kvalitetssystem og i styring og utvikling av planer og løsninger sørge for at sikkerhet blir ivaretatt og innarbeidet i henhold til de krav som er stilt.
Sikkerhetsarbeidet skal styres ved å gjennomføre risikoanalyser som underlag for beslutninger ved valg av tekniske løsninger, å ha kontroll på de risikoreduserende tiltakene som gjennomføres og hvordan disse er oppfylt.
Det skal fremgå av leverandørens kvalitetsplan hvilke prosedyrer som benyttes i sikkerhetsarbeidet. Kvalitetsplanen skal utarbeides i samsvar med kontraktens krav og minst inneholde følgende:
• Organisasjonsplan med angivelse av ansvar og myndighet (ISO: viktig med myndighet og
ansvar i prosjektorganisasjonen. Hvem gjør hva, kvalifikasjoner, ansvar, myndighet og
stedfortreder)
• Ivaretakelse av Helse, Miljø og Sikkerhet, herunder internkontroll
• Kontrollplaner og kontrollrutiner (sjekkliste, sidemannskontroller og kontrollplaner)
• Prosedyrer for alle relevante arbeidsoperasjoner
• Prosedyrer for prosjektadministrative rutiner
• Prosedyre for behandling av varsler og avvik
• Plan for internrevisjon
• Plan for revisjoner og verifikasjoner av underleverandører
• Dokumentstyring
Sikkerhetsaktiviteter skal angis i leverandørens fremdriftsplan eller i en egen aktivitetsplan. Risikoanalyser skal oppfylle kravene etter NS 5814.
Sikkerhet omfatter sikkerhetsstyring for jernbanesystemer, produksjonsaktiviteter, ytre miljø og beredskap.
Prosjekterende skal organisere sikkerhetsstyringen i henhold til CENELEC norm EN 50126 (RAMS) (1)
Sikkerhetsstyringen skal baseres på
1. å identifisere akseptkriterier for valg av tekniske løsninger
2. å planlegge nødvendige sikkerhetsaktiviteter gjennom prosjekteringen
3. å gjennomføre risikoanalyser som underlag for beslutninger ved valg av tekniske løsninger
4. å ha kontroll på risikoreduserende tiltak gjennom en ”kritisk aktivitetsliste” (Hazard Log)
5. å dokumentere at alle sikkerhetskrav er oppfylt
Parallelt med dette skal kontroller, prøving og testing verifiseres løpende under prosjekteringen.
(1) EN 50126 (RAMS) - "Spesifikasjon og dokumentasjon av pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet ved anvendelse av jernbanesystemer" beskriver en generell sikkerhetsstyringsprosess som oppfatter hele jernbanesystemets levetid fra "vugge til grav".
Prosjekterende skal etablere og vedlikeholde et enhetlig system for prosjektstyring, som er i henhold til de krav som er nedfelt i dette kapittel.
Prosjekterende skal ha dokumenterte IT-prosjektstyringssystemer som tilfredsstiller de krav som er nedfelt i dette kapittel.
Dersom prosjekterende tiltransporterer deler av arbeidet til underprosjekterende skal prosjekterende sikre at disse oppfyller de krav som er pålagt gjennom dette kapittel, og opptrer enhetlig i alle forhold beskrevet i dette kapittel.
Oppdragsgiveren skal på forespørsel få tilgang til all informasjon prosjekterende har om alle forhold beskrevet i dette kapittel.
1.3.2 Etablering og godkjenning av prosjekterendes prosjektstyringsbasis
Prosjekterendes prosjektstyringsbasis skal overleveres til oppdragsgiveren 3 uker etter kontraktsinngåelse.
Prosjektstyringsbasis skal inneholde:
• Fremdriftsplaner (1.3.3)
• Kostnader og ressurser (1.3.5)
• Dokumentregister (1.3.7)
Tilbakemelding etter oppdragsgiverens gjennomgang skal implementeres i planen.
Prosjektet har etablert et planleggingshierarki på 5 planleggingsnivåer som gjelder for prosjektet:
Planleggings- nivå | Navn på plan | Ansvarlig for plan | Kommentarer |
Nivå 1 | Utbyggingsplan | Oppdragsgiver | |
Nivå 2 | Hovedfremdriftsplan | Oppdragsgiver | |
Nivå 3 | Detaljfremdriftsplan | Oppdragsgiver | Prosjekterendes kontraktsplan blir inkorporert i oppdragsgiverens prosjektplan etter kontraktsinngåelse |
Nivå 3 | Kontraktsplan | Prosjekterende | |
Nivå 4 | Leverandørplan | Prosjekterende | |
Nivå 5 | Produksjonsplan | Prosjekterende |
For gjennomføringen av dette oppdrag skal prosjekterende utarbeide og vedlikeholde Nivå 3 kontraktsplan, Nivå 4 leverandørplan og Nivå 5 produksjonsplan i to separate plansett:
• Godkjent plan (målplan) skal kun oppdateres på halvårlig basis med godkjente endringer Denne skal være en del av prosjekterendes prosjektstyrings basis (PSB) som oppdateres ved hver halvårlige plan- og budsjettrevisjon.
• Gjeldende plan (virkelig plan) skal oppdateres kontinuerlig med godkjente endringer, og skal på månedlig basis reflektere prosjekterendes planlagte gjennomføring.
Følgende krav gjelder for prosjekterendes tid- og fremdriftsplanlegging av arbeidet i dette oppdrag:
1. Aktiviteter på ett nivå skal være direkte relatert til aktiviteter på neste nivå (mange til en)
2. Planleggingssystemet skal kunne aggregere data fra laveste nivå og opp til nivå 3.
3. Arbeidet til underprosjekterende skal være inkludert i prosjekterendes planlegging.
4. Aktivitetene skal vektes. Vekting skal være basert på planlagte timer.
5. Aktivitetene skal være kodet i henhold til et system som godkjennes av oppdragsgiveren, og som er i samsvar med oppdragsgiverens nivå 3, prosjektplan.
6. Planene skal vise dato for aktivitetenes start og slutt, varighet, totalt planlagte timer, akkumulerte planlagte og virkelige timer per rapporteringsdato og fremdrift.
7. Planene skal ta høyde for tidsmarginer som gir oppdragsgiveren og andre berørte aktører tilstrekkelig tid til å forberede og planlegge egne tilhørende aktiviteter, og tid til gjennomgang og kontroll av prosjekterendes ytelser. Tidsmarginene skal synliggjøres gjennom bruk av frister og skal godkjennes av oppdragsgiveren.
8. Planene skal ha innebygget tidsreserve (slakk) for å ivareta eventuelle avvik og endringer til arbeidet. Tidsreserven skal disponeres i samråd med oppdragsgiveren.
Nivå 3 - Kontraktsplan
Nivå 3, kontraktsplan, er en del av kontrakten. Planen skal brytes ned i aktiviteter som dekker hele oppdraget. Frister skal vises i planen. Planen vil bli innarbeidet som en del av oppdragsgivers nivå 3, prosjektplan.
Nivå 4 - Leverandørplan
Nivå 4 Leverandørplanen skal være en direkte nedbrytning av nivå 3, kontraktsplan. Leverandørplanen skal detaljeres slik at følgende elementer fremgår:
1. Regningsarbeid og arbeid til fast avtalt pris skal skilles på separate aktiviteter.
2. Dokumentpakker/grupper identifiseres som egne aktiviteter.
3. Aktivitetene skal dekke hele oppdraget.
4. Egne aktiviteter for dokumentbasert direkte arbeid, ikke dokumentbasert direkte arbeid og indirekte arbeid.
5. Aktivitetsnedbrytningen skal gjenspeile prosjekterendes planlagte gjennomføring av arbeidet.
I planen skal det videre defineres frister når informasjon fra oppdragsgiveren og andre berørte aktører er nødvendig for at prosjekterende skal møte prosjektets frister.
Prosjekterende skal etablere leverandørplanen som et nettverk, hvor alle viktige avhengigheter mellom aktivitetene er identifisert. Eksterne avhengigheter skal i størst mulig grad identifiseres i nettverket gjennom bruk av frister. Kritisk linje for prosjekterendes arbeid skal identifiseres.
Prosjekterende skal på forespørsel fra oppdragsgiveren overlevere nettverksinformasjon som omfatter forgjengere, etterfølgere, slakk og type avhengighet pr aktivitet, samt kritisk linje for prosjekterendes arbeid.
Nivå 5 – Produksjonsplan
Prosjekterende skal etablere og vedlikeholde Nivå 5, produksjonsplan, ved behov. Nivå 5,
produksjonsplan, skal være en nedbrytning av Nivå 4, leverandørplan. Oppdragsgiveren kan kreve at prosjekterende etablerer og vedlikeholder nivå 5, produksjonsplan.
1.3.4 Prinsipper for fremdriftsmåling
Fremdriftsmåling skal utføres ved avslutning av hver rapporteringsperiode. Fremdrift skal kalkuleres på følgende måte:
Direkte arbeid:
Dokumentbasert direkte arbeid:
Fremdriften skal kalkuleres i.h.t predefinerte fristkjeder knyttet mot hvert enkeltdokument eller dokumentpakker/grupper.
Ikke dokumentbasert direkte arbeid:
Fremdrift skal vurderes av prosjekterende pr aktivitet på laveste plannivå.
Fremdriftsinformasjon skal samles, kalkuleres og aggregeres fra laveste plannivå og opp. Grunnlag for vekting av fremdrift mellom ulike rapporteringsnivåer er gjeldende budsjett direkte timer.
Prosent ferdig skal vises pr. aktivitet i alle planleggingsnivåer som prosjekterende benytter. Indirekte arbeid:
Pr aktivitet skal det rapporteres en vurdert fremdrift for det indirekte arbeidet.
Prosjekterende skal etablere og vedlikeholde system for oppfølging av personell, timer og kostnader på en slik måte at disse elementer blir fulgt opp og rapportert enhetlig.
Kostnadsbudsjett
Kostnadsbudsjett skal reflektere gjeldende kontraktsverdi (=opprinnelig kontrakt + godkjente endringsordrer).
Prosjekterende skal utarbeide et månedlig periodisert kostnadsbudsjett som skal reflektere planlagt produksjon. Dette kostnadsbudsjettet skal etableres ved at planlagte kostnader for hver aktivitet i leverandørplanen fordeles over den enkelte aktivitets varighet og summeres pr. rapporteringsperiode til de rapporteringsnivåer som er krevet av oppdragsgiveren (ref. kap 1.6, rapportering).
Timebudsjett
Timebudsjett skal reflektere gjeldende kontraktsverdi (=opprinnelig kontrakt + godkjente endringsordrer).
Prosjekterende skal utarbeide et månedlig periodisert timebudsjett som skal reflektere planlagt produksjon. Dette timebudsjettet skal etableres ved at planlagte timer for hver aktivitet i leverandørplanen fordeles over den enkelte aktivitets varighet og summeres pr rapporteringsperiode til de rapporteringsnivåer som er krevet av oppdragsgiveren (ref kap 1.6, rapportering).
Timeregistreringssystem
For å sikre en korrekt timeføring på regningsarbeid skal prosjekterende etablere et timeregistreringssystem som skal registrere følgende informasjon:
• Ansatt nummer og navn
• Aktivitetsnummer i kontraktsplanen arbeid er utført på (skille mellom fastpris og enhetspris)
• Antall timer arbeidet på hver aktivitet per person gjennom hele rapporteringsperioden
• Dato (timeregistreringssystemet skal registrere virkelig timer pr. dag arbeidet)
• Arbeid på godkjente endringer eller endringsanmodninger skal registreres med antall timer pr. endring pr dag på person og aktivitet.
Innlegging av data i timeregistreringssystem skal basere seg på timelister utarbeidet ukentlig som er godkjent av prosjekterendes representant.
Prosjekterende skal på bakgrunn av data i timeregistreringssystemet overføre virkelig forbrukte timer per aktivitet til leverandørplanen. Timeregistreringssystem skal rapportere timer i.h.t til kapittel 1.6.4, rapportering. Timeregistreringssystemet skal videre kunne sortere data på ovenstående nedbrytning slik at rapporter kan tas ut for ulike sorteringsalternativer.
Prosjekterende skal utarbeide endringsanmodning (EA) for alle endringer på skjema utarbeidet av oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren behandler anmodningen og avslår, godkjenner eller kommenterer innholdet av anmodningen. Godkjente endringsanmodninger resulterer i endringsordrer (EO) som utstedes av oppdragsgiveren og signeres av begge parter.
Prosjekterende skal ha etablert et endringsregister som ivaretar alle endringskrav til kontrakten. Endringsregisteret skal inneholde følgende informasjon:
• Endringsnummer (tresifret bokstavkode som definerer prosjekterende + tresifret sekvensielt nummer + eventuelt tosifret sekvensielt nummer for revisjon, for eksempel XXX-001[-01]).
• Beskrivelse av endring
• Status på endring (anmoding, godkjent, avslått)
• Dato for utsendelse av anmodning
• Dato for godkjennelse
• Periode for utførelse av endringsarbeidet (start – sluttdato)
• Dato implementert i gjeldende planer
• Endringsanmodningens time- og kostnads- tillegg/fradrag
• Godkjent time- og kostnads- tillegg/fradrag (skille mellom type kompensasjon)
• Hvilke aktiviteter i kontraktsplanen er påvirket av endringen, med timeendring per aktivitet.
• Oppdragsgiverens bestillingsnummer
Endringsregisteret skal kunne sortere data på følgende; status, endringsnummer, dato anmodning,
dato godkjennelse, periode for utførelse. Registeret skal videre kunne summere timer og kostnader pr. alle disse sorteringskrav.
Alle endringer skal inn i gjeldende plan når de er godkjent av oppdragsgiveren, og inn i godkjent plan ved de halvårlige oppdateringer av plan for gjennomføring.
Prosjekterende skal utarbeide og vedlikeholde et dokumentregister over alle tekniske dokumenter som omfattes av oppdraget. Dokumentregisteret skal inneholde følgende informasjon pr. dokument/aktivitet:
Aktivitetskode, dokumentnummer (i.h.t Prosedyre for teknisk dokumentstyring), frist-kjede med planlagt og virkelig oppnådd dato pr. frist og varighet.
Dokumentregisteret skal inngå i prosjektstyringsbasis, og skal kodes slik at dokumentene kan relateres til prosjekterendes tid- og fremdriftsplaner.
Prosjekterende skal etablere frist-kjeder pr type dokument, som skal være omforent med oppdragsgiveren. Disse skal inneholde prosent ferdigstillelse pr. frist og varighet mellom fristene i kjedene.
1.3.8 Plan- og budsjettrevisjoner
Prosjekterende skal med avslutning siste søndag i desember og siste søndag i juli revidere sin prosjektstyringsbasis (PSB). Denne revisjon medfører at alle godkjente endringer siden siste revisjon skal implementeres i godkjent plan, ref. kap 1.3.3. Det skal etableres reviderte tidsplaner, nytt periodisert time- og kostnadsbudsjett, som alle reflekterer gjeldende plan på revisjonstidspunkt.
Revidert prosjektstyringsbasis skal overleveres oppdragsgiveren innen 10 virkedager etter henholdsvis siste søndag i desember og juli.
Oppdragsgiveren kan kreve at prosjekterende skal revidere prosjektstyringsbasis mellom halvårlige revisjoner, dersom spesielle forhold inntreffer.
Faktura til oppdragsgiveren skal være i henhold til følgende:
• Faktura skal fortrinnsvis gjelde kun ett bestillingsnummer. Dersom en faktura refererer til flere bestillinger må bestillingsnumrene spesifiseres med separate delsummer. For hvert bestillingsnummer angis om det er akontofakturering eller sluttfakturering.
• Alle fakturabeløp skal være dokumenterte med signerte bilag.
• Faktura skal være spesifisert i periodiske og akkumulerte honorar og utgifter. Det skal være samsvar mellom periodiske fakturabeløp og tilsvarende kostnadstall i statusrapport.
• Arbeider som omfattes av delvis mva-fritak iht. Lov om merverdiavgift § 16 pkt. 13 (offentlig vei) skal faktureres uten mva for de arbeider inngår i fritaket. Oppsett over dette skal fremgå særskilt av hver faktura.
Alle arbeider i forbindelse med KL-anlegg skal spesifiseres særskilt og slik at sum for alle
slike arbeider klart fremgår.
Omfanget av ovennevnte skal avklares med oppdragsgiver på forhånd. Merverdiavgiftpliktige beløp skal spesifiseres og merverdiavgift skal tillegges sum av henholdsvis honorar og utgift.
Oppdragsgiveren har rett til å returnere fakturaer med mangler. Dette gir ikke grunnlag for renteberegning.
Oppdragsgiveren har rett til tilgang til fakturagrunnlag, herunder timelister og lønnsutbetalinger, inntil 3 år etter kontraktsavslutning.
Prosjekterende skal overlevere til oppdragsgiveren månedsrapporter og i.h.t krav nedfelt i dette kapittel. Månedens periodeslutt er siste søndag i måneden.
Standard rapporteringsdokumenter skal utarbeides og inngå i kvalitetsplan som oversendes oppdragsgiveren for gjennomgang senest 3 uker etter kontraktsinngåelse. Resultatet av oppdragsgiverens gjennomgang skal implementeres i endelig dokument som skal være grunnlag for rapportering i hele kontraktsperioden.
Prosjekterende skal utarbeide status for hver måned. Rapporten skal mottas av oppdragsgiveren i 4 eksemplarer senest torsdag etter periodeslutt.
Status i Månedsrapporten skal rapporteres mot gjeldende plan og gjeldende budsjett. Format og innhold i månedsrapporten skal være følgende:
1. Sammendrag av status
2. Spesielle problemområder med forslag til korrektive aksjoner
3. Avviksstatus
4. Endringsordre status for anmodninger (EA) og godkjente endringer (EO)
5. Grensesnitt/koordinering mot andre (blant annet konkret opplisting av utestående fra oppdragsgiveren og andre aktører med forfallsdatoer i.h.t kontrakt)
6. Status Helse og Arbeidsmiljø og Ytre Miljø
7. Kvalitetssikring
8. Oppsummering av viktige hendelser.
9. Oppsummering planlagte arbeider neste periode
10. Timeforbruk og kostnader
11. Tid- og fremdriftsrapportering
1.5.3 Rapportering av timeforbruk og kostnader
Prosjekterende skal rapportere timer og kostnader mot følgende:
• Kontraktens opprinnelige verdi
• Godkjent budsjett
• Godkjente endringer
• Gjeldende budsjett
Prosjekterende skal rapportere innhold og nedbrytning av data i henhold til rapporteksempler vedlagt i kap. D3, mens layout og format kan bestemmes av prosjekterende.
Timerapportering:
• Overordnet timerapport (ref. vedlegg D3.01.)
• Detaljert timerapportering (ref. vedlegg D3.02) Kostrapportering:
• Kostnadsrapport (ref. vedlegg D3.03)
• Kostnadsutvikling (ref. vedlegg D3.04). Denne kan også kreves for deler av arbeidet.
I tillegg til spesifiserte rapporter skal følgende rapporteres i månedsrapporten:
• Prognose over kostnader og timer for gjenstående arbeider pr. måned, for kalenderåret samt akkumulert for hele kontrakten. Prognose skal gis nedbrutt i.h.t inndeling av kontraktens E3.03.
• Prosjekterende skal rapportere innestående beløp og fakturerte verdier for perioden og akkumulert.
• Forklaring på avvik mellom virkelig påløpt og godkjent budsjett.
1.5.4 Tid- og fremdriftsrapportering
Følgende skal rapporteres:
• Fremdriftskurve totalt direkte arbeid (ref. vedlegg D3.05.). Dersom oppdragsgiveren ønsker fremdriftskurver på naturlige deler av arbeidet (Parsell, delparsell, fag eller lignende) skal dette rapporteres.
• Nivå 3, kontraktsplan med fremdrift, planlagte og virkelige timer per aktivitet som angir status akkumulert per rapporteringsperioden, samt totalt planlagte timer per aktivitet (ref. 1.3.3 og 4)
• Nivå 4, leverandørplan med fremdrift, planlagte og virkelige timer per aktivitet som angir status akkumulert per rapporteringsperioden, samt totalt planlagte timer per aktivitet. (ref. 1.3.3 og 4).
• Dokumentregister i.h.t krav definert under kapittel 1.3.7 med angivelse av status (etter avtale med oppdragsgiveren).
• Angivelse av årsak til eventuelle avvik mellom planlagt fremdrift og virkelig fremdrift, og eventuelle konsekvenser dette gir mot frister og/eller sluttdato.
1.6 Styring og utvikling av oppdraget
1.6.1 Organisatoriske og tekniske grensesnitt
Prosjekterende skal ivareta organisatoriske og tekniske grensesnitt mot oppdragsgiveren og sideprosjekterende og synliggjøre det i sine planer.
Prosjekterende skal etter kontraktsinngåelse gjennomføre en gjennomgåelse av kontrakten sammen med oppdragsgiveren. Referat og registreringer fra gjennomgåelsen skal sendes oppdragsgiveren for godkjennelse.
Prosjekterende skal utarbeide og følge opp tekniske dokumenter i henhold til oppdragsgiverens ”Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter” (vedlegg D3.06), “Instruks for FDV-dokumentasjon” (vedlegg D3.07), “Instruks for digital planlegging i prosjekter” (vedlegg D3.08) og “Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (PDP)” (vedlegg D3.09).
Formatkrav
Prosjekterende skal i sine arbeider benytte EDB-basert planleggings-/prosjekteringsverktøy. All dokumentasjon i form av tegninger, beregninger, spesifikasjoner, beskrivelser, rapporter m.m. lagres på datafiler i tillegg til at de også skal foreligge i plottet/utskrevet originalversjon hvis ikke annet er avtalt.
Fortløpende dokumentasjon under oppdragsgjennomføringen skal leveres på papir hvis annet ikke blir avtalt og det ikke skal inngå som del av dokumentasjon som behandles av andre. Dokumentasjon skal leveres elektronisk når dette er hensiktsmessig av hensyn til informasjonsutveksling og behandling.
Sluttdokumentasjon skal leveres både i papir- og elektronisk format.
Prosjekterende skal generelt benytte elektroniske lagringsformater som er kompatible til Windows - plattform.
Til dokumenter skal Microsoft Word og Excel benyttes. Versjon og evt. bruk av andre formater avtales særskilt.
Prosjekterende skal sørge for å innhente nødvendige kontroll og godkjenning fra aktuelle myndigheter, herunder også de tilfeller hvor Jernbaneverket er myndighet, for konstruksjoner og anlegg som i henhold til regelverk krever slik godkjennelse.
1.7 Varierende budsjettforutsetninger
Prosjektet er fra oppdragsgivers side forutsatt gjennomført over en sammenhengende periode. Det er basert på stipulerte, årlige bevilgninger. Oppdragsgiverens planlagte budsjett vil - sammen med tilsvarende budsjetter fra andre leverandører - så langt mulig bli lagt til grunn for det budsjett oppdragsgiveren foreslår overfor Stortinget. Jernbaneverkets budsjett bevilges av Stortinget for ett år av gangen. Oppdragsgiveren har derfor ikke visshet for at han mottar bevilgninger iht. plan.
1.7.2 Nedsatt eller (midlertidig) innstilt produksjon
Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier endring av fremdriften i prosjektet, skal partene forhandle om eventuelle økonomiske konsekvenser.
Prosjekterende har rett til å heve kontrakten dersom endring av bevilgningstakt medfører utsettelse av prosjektarbeidet utover ett år.
Prisen for oppdraget er etter følgende former:
• Honorar etter medgått tid med fastsatte timepriser
For honorar etter medgått tid skal prosjekterende føre ukentlige timelister spesifisert for hver dag for alle medarbeidere som utfører arbeid på oppdraget. Av timelistene skal fremgå hvilke arbeider som er utført. Oppdragsgiveren har rett til å få utlevert timelistene når han ber om det.
Alle kostnader ved reiser mellom prosjekterendes og oppdragsgivers kontorer, overnatting- og diettutgifter i forbindelse med slike reiser samt utgifter til porto, telefon, telefax, EDB og intern kopiering er inkludert i prisene.
Timeprisene er faste med hensyn til lønns- og prisregulering i de 24 følgende måneder etter kontraktsinngåelse. Etter dette reguleres timeprisene årlig (første gang den 25. måned etter kontraktsinngåelse) etter konsumprisindeksen. Basis for regulering er indeksen 13 måneder etter kontraktsinngåelse.
1.10 FDV- og sluttdokumentasjon
Prosjekterende skal levere sluttdokumentasjon og FDV-dokumentasjon knyttet til sin kontrakt i henhold til ”Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter” ref. vedlegg D3.06. All dokumentasjon skal være på norsk og overleveres både på papir og digitalt.
FDV-dokumentasjon:
FDV-dokumentasjon er dokumentasjon som er nødvendig for å kunne gjennomføre sikker og optimal forvaltning, drift og vedlikehold. FDV-dokumentasjonen skal beskrive alle rutiner, kontrollskjema og sjekklister og angi alle data som er nødvendige for at oppdragsgiver skal kunne utføre sikker og pålitelig drift og vedlikehold av anlegget.
For krav til FDV-dokumentasjon gjelder følgende:
1. FDV-dokumentasjon som leveres av prosjekterende.
Dette er tegninger og beskrivelse som leveres til oppdragsgiver av prosjekterende. Dette er som bygget tegninger, beskrivelser og tegninger knyttet til sikkerhetsforhold og annet som prosjekterende må levere oppdragsgiver da dette er viktige opplysninger for forvaltning, drift- og vedlikehold. Skal normalt leveres før anlegget tas i bruk eller ved annen avtalefestet frist.
2. Klargjøring for FDV-innsamling
Tegninger, datalister m.v. skal legge til rette for enkel innhenting av data fra entreprenører, leverandører og andre. Datatabeller skal settes opp tilsvarende tabell som skal leveres til Jernbaneverkets Banebank ved ferdigstillelse av anlegget. Xxxxxx leveres av oppdragsgiver. Ved oppdatering av som bygget-verdier skal tabeller kunne overføres elektronisk til Banebanken. Verdier må kunne eksporteres til Excel-regneark. Tilpasning skal gjøres kontinuerlig, oppdatering normalt når anlegget tas i bruk eller ved annen avtalefestet frist.
Sluttdokumentasjon
Sluttdokumentasjon er dokumentasjon av oppfyllelse av myndighetskrav og kontraktskrav. Dette gjelder også:
• 3. Parts verifikasjon
• Egenkontroll og rapporter og beregninger iht myndighetskrav
• Alle tekniske avklaringer
• Alle godkjenninger
• Alle befaringsrapporter og protokoller
• Alle endringer
• Alle avviksrapporter
2. D2 Oppdragsspesifikke bestemmelser
Faktura sendes til:
Jernbaneverket Fellestjenester Postboks 4350
2308 Hamar
Faktura skal merkes med:
Koststed: 63000
Prosjektnr. 960251
Prosjektnavn: Hensettingsprosjektet Skien Kontraktsnr.: (Fylles ut ved kontraktssignering) Kontaktperson: Xxxx-Xxxx Xxxxx
Tidsfrister iht. denne avtale betegnes enten delfrist eller sluttfrist.
En delfrist angir tidspunkt for når den tilhørende del av oppdraget skal ha nådd en nærmere definert grad av ferdigstillelse. Overskredet delfrist utløser dagmulkt.
Sluttfrist angir tidspunkt for når hele ytelsen iht. kontrakten skal være ferdig og overtas av oppdragsgiver. Overskredet sluttfrist utløser dagmulkt iht. oversikten nedenfor.
2.2.2 Oversikt over tidsfrister og dagmulkter
Det kan forutsettes at kontraktsinngåelse av denne kontrakt er 21.12.2012. Ved senere kontraktsinngåelse vil de angitte dagmulktfrister forskyves tilsvarende. Følgende tidsfrister og dagmulkter skal gjelde for oppdraget:
Nr. | Beskrivelse | Sluttfrist dato | Dagmulkt kroner |
1 | Levering prosjektstyringsbasis | 3 uker etter kontraktsinngåelse | 2 000,- |
2 | Levering kvalitetsplan | 3 uker etter kontraktsinngåelse | 2 000,- |
3 | Levering detaljplan | 01.11.2013 | 5 000,- |
4 | Levering E-kapittel og tilbudstegninger | 01.04.2014 | 10 000,- |
5 | Levering alle arbeidstegninger og stikningsdata | 01.07.2014 | 10 000,- |
6 | Som bygget-tegninger og sluttdokumentasjon | 4 uker etter at grunnlaget er overlevert fra oppdragsgiver | 2 000,- |
Dersom Prosjekterende overskrider flere frister samtidig, løper dagmulkten i forhold til samtlige av dem.
2.2.3 Justering av tidsfrister:
Dersom partene blir enige om det, kan tidsfrister iht. avtalen justeres. Det avtales i så fall justering av alle aktuelle tidsfrister. En avtale om justering av én tidsfrist medfører således ingen automatisk forskyvning av etterfølgende tidsfrister.
2.3 Fastsettelse av kontraktssum
For denne kontrakt er det ikke etablert noen kontraktssum med basis i prosjekterendes tilbud. Da kontraktsbestemmelsene for enkelte forhold relateres til kontraktssum, blir kontraktssum for slike forhold satt til kr 15 000 000,- eksklusiv mva., jfr. kapittel C10.4 b) og C12.2.
Det trekkes ikke innestående beløp i henhold til kapittel C 15.2.1.
3.01 Overordnet timerapport (STY-600277)
3.02 Detaljert timerapportering (STY-600278)
3.03 Kostnadsrapport (STY-600279)
3.04 Kostnadsutvikling (STY-600280)
3.05 Fremdriftskurve (STY-600281)
3.06 Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter (STY-600218, tidl. STY-2458)
3.07 Instruks for FDV-dokumentasjon (STY-600567, tidl. STY-4640)
3.08 Instruks for digital planlegging i prosjekter (STY-600239, tidl. STY-2832)
3.09 Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (PDP)
Dette dokumentet er basert på mal STY-600326, rev. 000
Vedlegg D3.01 | |||||||||
rev: 0 | Overordnet Timerapport | Leverandør : | |||||||
Dato: 01.07.2011 | Kontraktsbeskrivelse | Kontrakt nr : | |||||||
Prosjekt: | Parsell | Rapport Måned : | |||||||
Dato avslutn. Rapportperiode: | |||||||||
Gjeldende Budsjett | |||||||||
Denne Perioden | Akkumulert | Totalt for kontrakten | |||||||
Kontrakts | Opprinnelig | Godkjent | Godkj.Endr. | Gjeldende | Prognose | ||||
Ref. | Område | Planlagt | Virkelig | Planlagt | Virkelig | Budsjett | etter rev. | Budsjett | |
Timer etter regning: | |||||||||
Generelle arbeider ((E ) | |||||||||
| |||||||||
Kontr.suppl.av xxxxxx.xxxx(E. ) | |||||||||
| |||||||||
Utvikling av alternativer (E. ) | |||||||||
| |||||||||
Bearb. Og vurd. Av alternativer (E. ) | |||||||||
| |||||||||
Fremst. Detaljpl, planbeskr. (E. ) | |||||||||
| |||||||||
Fremst. Forslag reguleringspl. (E. ) | |||||||||
Timer Totalt | |||||||||
Forklaring: | Planlagt: Estimert antall timer påløpt for det planlag | Godkj.Endr. Etter rev.: Timer på alle EO godkjent siden siste revisjon | |||||||
Virkelig: Virkelig påløpte timer for utført arbeid | Gjeldende budsjett: Godkjent Budsjett + alle EO godkjent siden dette | ||||||||
Opprinnelig: Kontraktens avtalte timer | Prognose: Kontraktens avtalte timer + alle EO + EA+Rådgivers egen vurdering | ||||||||
Godkjent Budsjett: Godkjente timer pr. siste revisjon | |||||||||
Vedlegg D3.02 | |||||||||
rev: 0 | Detaljert Timerapportering | ||||||||
Dato: 01.07.2011 | Kontraktsbeskrivelse | ||||||||
Prosjekt: | Parsell | Leverandør : | |||||||
Kontrakt nr : | |||||||||
Rapport Måned : | |||||||||
Rapportering per Aktivitet nivå 4 planen | Dato avslutn. Rapportperiode: | ||||||||
vitetsbeskriv | Aktivitets | Ansatt navn | Person | Time | Fast pris eller | VirkeligeTimer | VirkeligeTimer | Budsjett timer | Budsjett timer |
kode | Kategori | Pris | Enhetspr.(F el.E) | Perioden | Akkumulert | Perioden * | Akkumulert * | ||
Sum alle aktiviteter | |||||||||
Rapportering per Person | |||||||||
Ansatt navn | Aktivitets | vitetsbeskriv | Person | Time | Fast pris eller | VirkeligeTimer | VirkeligeTimer | Budsjett timer | Budsjett timer |
kode | Kategori | Pris | Enhetspr.(F el.E) | Perioden | Akkumulert | Perioden * | Akkumulert * | ||
Sum alle personer | |||||||||
* Det er ikke krav til at leverandøren skal ha satt opp budsjett timer per ansatt per aktivitet. Det er krav til at leverandøren skal ha budsjett pr aktivitet. | |||||||||
NOTE: | Rapporten er todelt. Første del summerer opp timer arbeidet per person per aktivitet. Sum virkelig akkumulerte timer skal overføres | ||||||||
nivå 4 Leverandørplanen. Planlagte timer per aktivitet kan tas fra nivå 4 leverandørplanen. | |||||||||
Annen del av rapporten skal summere opp timer arbeidet per person per aktivitet. | |||||||||
Dersom det arbeides på arbeid honorert både som fast pris og enhetspris skal timer føres på begge pristyper slik at prosjekterende | |||||||||
verifiserer sin timeføring overfor Oppdragsgiver. | |||||||||
Vedlegg D3.03 | ||
Rev: 0 | Kostnadsrapport | Leverandør : |
Dato: 01.07.11 | Kontraktsbeskrivelse | Kontrakt nr : |
Prosjekt: | Parsell | Rapport Måned : Dato avslutn. Rapportperiode: |
Gjeldende budsjett | |||||||||||
Denne Perioden | Akkumulert | Totalt for kontrakten | |||||||||
Kontrakts | Bestillings | Opprinnelig | Godkjent | Godkj.Endr. | Gjeldende | Prognose | |||||
Ref. | Nummer | Område | Planlagt | Virkelig | Planlagt | Virkelig | Budsjett | etter rev. | Budsjett | ||
Kostnader etter regning: | |||||||||||
Sum kostnader etter regning | |||||||||||
Kostnader Fast Pris: | |||||||||||
Sum kostnader fast pris | |||||||||||
Kostnader Totalt | |||||||||||
Forklaring: | Planlagt: | Godkj.Endr. etter rev.: | |||||||||
Virkelig: | Gjeldende budsjett: | ||||||||||
Opprinnelig: | Prognose: | ||||||||||
Godkjent Budsjett: | |||||||||||
3000
2500
STY-600280
rev: 0
Dato: 01.07.11
Akkumulert orginal kontrakt Akkumulert godkjent Budsjett Akkumulert gjeldende budsjett Akkumlert påløpte kostnader Akkumulert prognose
Kostnadsutvikling
Total Kontrakt
Kontraktsbeskrivelse
Gjeldende budsjett
Påløpte kostnader
Vedlegg D3.04 Leverandør: Kontrakt nr: Dato:
2000
Prognose
Org. Kontrakt
Kostnader NOK 1000
1500
Godkjent Budsjett
1000
500
0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Måned (hele kontraktsperioden)
Alle tall i tusen NOK | jan | feb | mar | apr | mai | jun | jul | aug | sep | okt | nov | des |
Akkumulert orginal kontrakt | 150 | 310 | 495 | 789 | 980 | 1250 | 1380 | 1820 | 2100 | 2250 | 2320 | 2400 |
Akkumulert godkjent Budsjett | 150 | 310 | 495 | 789 | 980 | 1250 | 1380 | 2080 | 2440 | 2600 | 2690 | 2730 |
Akkumulert gjeldende budsjett | 000 | 000 | 000 | 860 | 1100 | 1440 | 1600 | 2080 | 2500 | 2660 | 2750 | 2780 |
Akkumlert påløpte kostnader | 140 | 320 | 535 | 840 | 1070 | 1400 | 1600 | 2040 | 2420 | |||
Akkumulert prognose | 2510 | 2580 | 2650 |
Prosjekt:
100
90
80
STY-600281
Rev: 0
Dato: 01.07.11
Planlagt Fremdrift- Godkjent plan Planlagt Fremdrift- Gjeldende plan Virkelig Fremdrift - Gjeldende plan
Mal For fremdriftskurve
Total Kontrakt - Direkte arbeid Kontraktsbeskrivelse
Vedlegg D3.05 Leverandør: Kontrakt nr: Dato:
70
Prosent Feridg
60
50
40
30
20
10
0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Måned (hele kontraktsperioden)
jan | feb | mar | apr | mai | jun | jul | aug | sep | okt | nov | des | |
Planlagt Fremdrift- Godkjent plan | 2 | 4 | 11 | 21 | 38 | 55 | 71 | 86 | 92 | 96 | 98 | 100 |
Planlagt Fremdrift- Gjeldende pla | 2 | 5 | 12 | 23 | 40 | 58 | 73 | 87 | 93 | 97 | 99 | 100 |
Virkelig Fremdrift - Gjeldende pla | 1 | 6 | 13 | 25 | 45 | |||||||
Planlagt Perioden - Gjeldende pla | 2 | 3 | 7 | 11 | 17 | 18 | 15 | 14 | 6 | 4 | 2 | 1 |
Virkelig Perioden - Gjeldende pla | 1 | 5 | 7 | 12 | 20 |
Innholdsfortegnelse
3. BESKRIVELSE TEKNISK DOKUMENTHÅNDTERING 3
3.1.1 PROSJEKTSPESIFIKK DOKUMENTHÅNDTERINGSPROSEDYRE (PDP) 3
3.1.2 ELEKTRONISK KONTRA PAPIRBASERT 4
3.1.3 GENERELT FOR UTFORMING AV TEKNISKE DOKUMENTER 5
3.1.4 PROSJEKTERINGSENDRINGER EKSISTERENDE TEKNISK ANLEGGSDOKUMENTASJON 5
3.1.5 TEKNISK DOKUMENTNUMMERERING 5
3.1.12 MARKERING AV ENDRINGER PÅ DOKUMENTER OG TEGNINGER VED NYE REVISJONER
3.1.13 STOPP/HOLD AV DOKUMENTER 10
3.1.14 FORSENDELSE AV TEKNISK DOKUMENTASJON 10
3.1.15 BEKREFTELSE PÅ MOTTAK AV TEKNISK DOKUMENTASJON. 11
3.1.16 GODKJENNING/KOMMENTERING AV MOTTATT TEKNISK DOKUMENTASJON 12
3.1.17 RETUR AV TEKNISK DOKUMENTASJON. 13
3.1.19 KRAV FRA JBV DRIFT VED OVERLEVERING AV FDV- DOKUMENTASJON 14
3.1.20 KRAV TIL FDV / SLUTTDOKUMENTASJON 15
3.1.21 INPUT TIL BANEDATA / MAXIMO 16
4. RAPPORTERING, DOKUMENTASJON, ARKIVERING 16
5. REFERANSER OG HENVISNINGER 16
Sikre ensartede regler for både utforming, nummerering og forsendelse av tekniske dokumenter, og enhetlig behandling av teknisk dokumentasjon. Instruksen omfatter alle planfaser - hovedplaner, detaljplaner og byggeplaner. I de nevnte planfasene omfatter instruksen de tekniske grunnlagsdokumentene som skal produseres for å utarbeide de ovennevnte planer.
Instruksen skal følges av både interne og eksterne parter, som utarbeider og behandler teknisk dokumentasjon, på prosjekter i Utbygging.
Instruksen følger krav gitt i teknisk regelverk, overordnede instrukser og dokumenthåndteringssystemet ProArc.
Avvik fra denne instruksen skal godkjennes av Prosjektets Utbyggingssjef i samråd med Dokumentsenteret Utbygging (DKS U), og godkjenningen skal dokumenteres.
Ansvaret for at denne instruksen følges påligger Prosjektleder og de personer som utarbeider teknisk dokumentasjon, eller har oppfølgingsansvar overfor leverandører av teknisk dokumentasjon.
UT er ansvarlig for oppdatering og vedlikehold av denne instruksen.
Aktør | Init. | Ansvarlig for |
JBV Utbygging Tilrettelegging/plan | UT | • Oppdatering og utgivelse av denne instruksen |
Prosjektleder / Dokumentstyringsansvarlig | PL / DsA | • Oppfølging og implementering av denne instruksen • Etablere prosjekt i ProTeknisk (ProArc) i samarbeid med DKS U (prosjektspesifikke tilpasninger) • Avholde oppstartsmøte med DKS U, gjennomgang av prosjektorganisasjon, kontrakter, framdrift, dokumentplaner, avklare rutiner og behov for prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre. |
Prosjekteringsleder / Byggeleder / Dokumentstyringsansvarlig | PL BL DsA | • Skaffe oppdatert tegningsunderlag av eksisterende anlegg • Å etablere og følge opp dokumentplaner • For oppfølging av dokumentproduksjonen (inkl. FDV) • Å definere FDV dokumentasjon, anskaffelse av driftsnummer fra FDt og overlevering. |
Rådgivere (Eksterne/interne) Leverandør / Entreprenør | Råd PL Lev Entr | • Utarbeide og utgi teknisk dokumentasjon i henhold til gitte krav i kontrakt og tidsfrister i dokumentplan |
Prosjektleder / Byggeleder | PL | • Godkjenne/kommentere teknisk dokumentasjon fra eksterne |
Dokumentstyringsansvarlig | BL DsA | • Følge opp FDV-Sluttdokumentasjon og input til Banedata/MAXIMO. |
Dokumentsenteret Utbygging | DKS U | • Etablere prosjekt i ProTeknisk (ProArc) i samarbeid med Prosjektleder (prosjektspesifikke tilpasninger) • Bistå prosjektene og tilrettelegge for riktig håndtering av teknisk dokumentasjon • Mottak, registrering, oppbevaring/arkivering, distribusjon og kontroll av teknisk dokumentasjon i prosjektene • Overlevering / overføring av FDV- og sluttdokumentasjon |
Entreprenør / Leverandør | Entr Lev | • Påføre ”som bygget” oppdatering på arbeidstegninger for opprevidering til D- revisjoner • Sende oppdateringsgrunnlag til Byggherre / Rådgiver |
Fellestjenester Dokumentsenter Teknisk (Stortorvet 7) | FDt | • Reservering av driftsnummer ihht leveranseplaner • Motta, registrere og kontrollere FDV dokumentasjon |
Banesjef | BS | • Godkjenne avvik fra krav til FDV og sluttdokumentasjon |
3. Beskrivelse Teknisk dokumenthåndtering
Aktivitet | Ansvarlig |
3.1.1 Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (PDP) I utbyggingsprosjekter av en viss størrelse skal det utarbeides en prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (ref. kap 2). Prosedyren skal beskrive prosjektspesifikke løsninger og rutiner for teknisk og administrativ dokumenthåndtering. | PL / DsA / DKS U |
3.1.2 Elektronisk kontra papirbasert
JBV opererer med signert papir som original. For å sikre en effektiv prosjektgjennomføring vil UT imidlertid benytte elektroniske filer ved distribusjon. Den foretrukne metoden er som følger;
• Alle kontraktsparter (som produserer dokumenter) signerer for hånd en utskrift/plot av dokumentet/tegningen som da blir originalen. Denne originalen skal ikke distribueres men oppbevares (arkiveres) hos produsenten til prosjektslutt. Ved prosjektslutt overleveres sluttdokumentasjon/FDV-dokumentasjon til JBV Drift inkludert den signerte originalen.
• For egenprodusert dokumentasjon skal signerte originaler leveres fortløpende til DKS U for registrering og arkivering
• Ved distribusjon av dokumenter/tegninger for kommentering/godkjenning skal det benyttes filer (se kap. 3.14 for detaljer om ”Filformater”). Filene som sendes over vil bli håndtert som elektroniske originaler hos kontraktspartene og hos UT
Denne gjennomføringsmetoden sikrer at UT ved overlevering til JBV Drift kan ivareta JBV’s krav om signerte papiroriginaler - i tillegg til korresponderende elektroniske filer.
3.1.3 Generelt for utforming av tekniske dokumenter Tekniske dokumenter skal være selvforklarende og ha nødvendige referanser til tilhørende dokumenter og tegninger. Tekniske tegninger og dokumenter anses først som offisielle når revisjonen er registrert i ProArc hos DKS U. A1 og A3 format skal benyttes for tegninger. Andre formater kan tillates etter godkjenning fra Prosjektleder. Tekniske tegninger skal ha tittelfelt iht.. gjeldene teknisk regelverk JD501 kapittel 2. Tekstdokumenter skal være i A4 format, og skal ha forside iht. teknisk regelverk JD501 kapittel 2. Alle sider i tekniske tekstdokumenter skal ha topptekst påført dokumentbetegnelse, dokument nr., dato, revisjons nummer og sidenummer. For all FDV dokumentasjon som skal overleveres til drift skal felt for driftsnummer og revisjon være påført i tittelfelt for tegninger og dokumenter (D og E revisjon) før overlevering. Disse dokumentnumrene gis av FDt ved oversendelse av leveransedokument. Se avsnitt 3.20 for krav i forbindelse med overlevering av FDV og sluttdokumentasjon. | PL / BL / Råd / Entr |
3.1.4 Prosjekteringsendringer eksisterende teknisk anleggsdokumentasjon For beskrivelse av hvordan prosjekteringsendringer på eksisterende tegninger skal foregå, samt godkjenning og ajourføring til Som bygget, se Teknisk Regelverk JD501. NB! Ved krav om papirutgave av prosjekttegninger, limes et prosjekttittelfelt ved siden av eller i nærheten av JBV drift sitt tittelfelt. Det betyr at disse tegningene beholder sitt opprinnelige driftsdokumentnummer. | PL |
3.1.5 Teknisk dokumentnummerering Alle tekniske tegninger og dokumenter skal ha unike nummer for å sikre entydig identifikasjon. Det tekniske dokumentnummersystemet administreres av Utbyggings dokumentsenter på vegne av prosjektet. Tekniske dokumentnummer skal bygges opp som følger: | PL / BL / Råd |
ABC-XX- D-XXXXX 1. Prosjektkode 2. Parsell 3. Fagkode 4. Løpenumm Merknad: 1) Prosjektkode, se avsnitt 3.05. 2) Xxxxxxx, se avsnitt 3.06. 3) Fagkode, se avsnitt 3.07. 4) Løpenummer, se avsnitt 3.08. | |
Prosjektkoden utarbeides av DKS U i samarbeid med Prosjektleder og skal bestå av 3 bokstaver. | DKS U/PL |
Parsell angis numerisk med 2 siffer. Dersom dokumentet ikke har noen henvisning til parsell skal 00 (null, null) benyttes. Parsellkoder utarbeides av Prosjektleder i samarbeid med DKS U. | PL / DKS U |
Fagkode skal benyttes for å gruppere den tekniske dokumentasjonen til hvilket tema de omhandler, og skal bestå av ett tegn. Følgende fagkoder skal benyttes: |
A | Forside, Innholdsfortegnelse, Tekstdokumenter, Tegningsliste | |
B | Oversiktsplan. Plan og profiler (situasjonsplan) | |
C | Jernbane. Plan og profiler (linjeplan) | |
D | Stasjonsplaner, sidespor, veger. Plan og profiler | |
E | Detaljer (detaljer tilhørende D tegninger) | |
F | Normalprofiler | |
G | Dreneringsplaner | |
H | Offentlige og private VA-ledninger | |
I | Kabler | |
J | Byggetekniske detaljer | |
K | Konstruksjoner | |
L | Skilt- og oppmerkingsplaner | |
M | Teleanlegg, svakstrøm | |
N | Sterkstrøm | |
O | Beplantningsplaner | |
P | Masseprofil og –diagram | |
Q | Sikkerhet | |
R | Banestrøm. Kontaktledning og strømforsyning | |
S | Signaltekniske anlegg | |
T | Perspektivtegninger og skråfoto (visuell presentasjon) | |
U | Tverrprofiler | |
V | Geotekniske og geologiske tegninger | |
W | Grunnerverv | |
X | Spesielle temategninger | |
Y | Sporgeometri, skjematisk sporplan, midlertidig sporplan, grafisk rute | |
Z | Mengdeoppstilling og – sammendrag | |
0 | (Null) benyttes dersom ingen av de andre fagkodene passer | |
Her benyttes 5 tall for å fortløpende nummerere dokumentene innen angitt parsell og fagkode. Utgivelse av løpenummerserier skal gjøres av DKS U i samarbeid med Prosjektleder. | DKS U /PL | |
All teknisk dokumentasjon skal ha revisjonsnummer. Dette påføres i tittelfeltet og samtidig i rubrikken for angivelse av endringer for hver revisjon. Revisjonsnummeret er ikke en del av dokumentnummeret. Revisjonsnummeret skal bygges opp som følger: | PL / BL / Råd |
XXS 1) Løpenummer 2) Utgivelsesstatus | |
1) Løpenummer Revisjonsnummeret for et dokument eller en tegning er et sekvensielt nummer som øker med 1 (00, 01, etc.) for hver gang en ny revisjon av dokumentet/tegningen blir utgitt. Det skal ikke forekomme hull i revisjonsserien for et dokument, eller en tegning. 2) Utgivelsesstatus Utgivelsesstatus angis med en bokstav og skal benyttes for å angi utgivelseshensikt / formål. Se oversikt over koder under: | |
Oversikt koder | |
A – konsept/løsningsforslag Ved endringer økes løpenummeret (01A, 02A o.s.v.) | |
B – Anbudsdokument/tegning B-revisjon skal benyttes ved utarbeidelse av anbudstegninger/-dokumenter. Ved endringer i anbudsdokumentasjonen økes løpenummeret (03B, 04B o.s.v.). | |
C – Arbeidsdokument/tegning C-revisjon skal benyttes på tegninger og dokumenter som utgis som grunnlag for bygging og installasjon. Ved endringer etter dette, økes løpenummeret (05C, 06C o.s.v.). | |
D – Som Bygget D-revisjon skal benyttes på tegninger og dokumenter som utgis etter bygging og installasjon (som bygget). Ved endringer etter dette, økes løpenummeret (07D, 08D o.s.v.). |
E - System og/eller dokumentasjon av generell karakter E-revisjon skal benyttes for generell/generisk dokumentasjon (styringssystem, prosjektmanualer, org.kart, systemdokumentasjon / produktdokumentasjon, standard brukermanualer, datablader, o.l.) og generell dokumentasjon som ikke er direkte knyttet til bygge- og installasjonsaktiviteter | |
U – Utgår Dokumenter / tegninger som tidligere er utgitt og som skal utgå påføres neste løpenummer og status U -utgått- på selve dokumentet (09U, 10U o.s.v.). Dokumentet / tegningen som tidligere ikke er utgitt og som skal utgå skal kun påføres status U i dokumentplan. | |
Dersom flere enkeltdokumenter som har blitt utarbeidet tidligere settes sammen til et samledokument, skal det opprettes et nytt dokument med eget dokumentnummer. Det nye dokumentet skal enten gi alle de dokumentene som er samlet i det nye dokumentet samme dokumentnummer, eller legge ved de tidligere utarbeidede dokumentene som vedlegg i det nye dokumentet. Dersom et dokument skal ha forskjellige adressater for de enkelte deler av dokumentet, skal disse delene gis egne dokumentnummer, og dokumentet opprettes som et samledokument med vedlegg. Eksempel på et samledokument er Detaljplan tegningshefte, hvor hver tegning har sin egen referanse, og forsiden har en samlereferanse. Det bør tydelig fremgå av dokumentets tittel, dersom dokumentet er et samledokument. | PL / BL / Råd |
3.1.12 Markering av endringer på dokumenter og tegninger ved nye revisjoner Xxxxxxxxx i nye revisjoner skal markeres både på dokumenter og tegninger. Markering av endringer på tidligere (gamle) revisjoner skal fjernes på nye revisjoner. På dokumenter skal det utenfor ny og endret tekst dras en loddrett linje. På tegninger skal det tegnes en “sky” rundt det endrede området. | PL / Råd |
3.1.13 Stopp/hold av dokumenter Stopp brukes ved uavklarte punkter på dokumenter/tegninger. Disse punktene skal løses så fort som mulig for å ikke hindre fremdriften i prosjektet. Alle STOPP skal umiddelbart meldes til Utbygging. Hvis en tegning har “STOPP” skal den også merkes med en sky: Ved STOPP på tegninger skal det markeres med S i revisjonsfeltet på tegningslisten. | PL / BL / Råd |
3.1.14 Forsendelse av teknisk dokumentasjon Alle utgivelser av tekniske dokumenter og tegninger (inklusive revideringer) skal sendes til DKS U for registrering, arkivering og distribusjon. Følgende adresse for oversendelse skal benyttes: Jernbaneverket Utbygging v/Dokumentsenteret Postboks 000, Xxxxxxx 0000 XXXX E-post adresse: xxxxxxxxx@xxx.xx Alle forsendelser fra/til eksterne skal foregå med forsendelsesskjema (transmittal) og distribusjonsliste. Se vedlegg 1 for eksempler på forsendelsesskjema. Det skal legges ved distribusjonsliste for alle forsendelser med egenprodusert teknisk dokumentasjon. | PL / BL / Råd / Entr DKS U |
Filhåndtering Navngiving av filer skal være lik prosjektets nummereringsstruktur og bestå av dokumentnummer og revisjon. Dette betyr at filnavnet skal være identisk med det dokumentnummer og det revisjonsnummeret som dokumentet/tegningen innehar. Filnavnet skal skrives på følgende måte: Dokumentnummer med skilletegn ( - ), understrek ( _ ), og revisjon (tall og bokstav) Eksempel: GSM-A1-M-00123_02C.pdf (GSM-A1-D-00123 rev 02C) | |
Ved flere filer på en og samme revisjon skal løpenummer påføres etter revisjon. Eksempel: GSM-A1-M-00123_02C_01.pdf (GSM-A1-D-00123 rev 02C fil 1) GSM-A1-M-00123_02C_02.pdf (GSM-A1-D-00123 rev 02C fil 2) Hvis ikke annet er avtalt, skal den elektroniske dokumentasjonen oversendes på følgende filformater: Tegninger - DWG og PDF (DWF etter avtale) Tekstdokumenter - DOC og PDF Tabeller / lister - XLS og PDF Originalt filformat skal leveres for senere opprevideringer. Utbygging vil utover de generelle kravene kunne instruere Rådgiver/leverandør, dersom det skulle være behov for andre formater. | |
3.1.15 Bekreftelse på mottak av teknisk dokumentasjon. Alle eksterne mottakere av forsendelsesskjema (transmittal) med tekniske dokumenter vedlagt, skal bekrefte mottak av forsendelsen ved å returnere 1 signert kopi med dato til avsender. Mottakere internt i Jernbaneverket bekrefter mottak elektronisk i ProArc. | Råd / BL / PL |
3.1.16 Godkjenning/kommentering av mottatt teknisk dokumentasjon Godkjennings-/kommenteringsprosess av mottatt dokumentasjon anses ikke som formell så lenge dette håndteres utenfor ProArc/DKS U (ikke logget og registrert i ProArc). For å sikre sporbarhet, kontroll og styring av den tekniske dokumentasjonen i prosjektene bør det legges opp til en offisiell/formell prosess. Ved offisiell/formell godkjenning og kommentering av mottatt dokumentasjon skal dette logges og registreres i ProArc. Dette kan skje i form av elektronisk kommentering direkte på mottatte filer i ProArc, eller i form av e-post, fysiske kommentarer på papir eller lignende. Hvis det legges opp til en offisiell/ formell godkjenning og kommentering skal Dokumentbehandler i Jernbaneverket Utbygging fylle ut en ”godkjenningsrubrikk” på den enkelte tegning/dokument før retur til Rådgiver/leverandør (se eksempel nedenfor) via DKS U. Praktiske detaljer skal spesifiseres i den prosjektspesifikke dokumenthåndteringsprosedyren (PDP) ref Kap. 3.00. | PL / BL |
Godkjenningsrubrikk: Godkjent Godkjent m/kommentarer Ikke godkjent Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Dato: Sign: Forklaring: |
1. Godkjent Dokumentet/tegningen er godkjent Leverandør skal ikke sende dokumentet/tegningen på nytt til JBV (Unntak: Ved ny revisjon av dokumentet) 2. Godkjent m/kommentar Dokumentet/tegningen er godkjent med kommentarer. Leverandør trenger ikke å sende dokumentet/tegningen på nytt til JBV, men skal innarbeide kommentarene i ”Som bygget ” utgivelsen (Unntak: Ved ny revisjon av dokumentet). Denne status benyttes ikke på D-revisjoner 3. Ikke godkjent Dokumentet/tegningen er ikke godkjent Leverandør skal revidere og sende inn for ny godkjenning innen fastsatt tidsfrist i henhold ledetider i kontrakt. (Denne statuskoden tilsvarer revisjonsstatus KOMMENTERT i ProArc) 4. Kun for informasjon Dokumentet er mottatt for informasjon Leverandør skal ikke sendes dokumentet/tegningen på nytt til JBV (Unntak: Ved ny revisjon av dokumentet) Dato og signatur skal fylles ut av ansvarlig dokumentbehandler i Jernbaneverket Utbygging. | |
3.1.17 Retur av teknisk dokumentasjon. DKS U skal returnere kommentert dokumentasjon til eksterne Rådgiver / Leverandør med et forsendelsesskjema (transmittal). Tekniske dokumenter mottatt for informasjon vil ikke bli returnert så fremt det ikke foreligger kommentarer. | PL / BL / DKS U |
Tegningsliste skal benyttes for at entreprenør til enhver tid skal ha oversikt over gjeldende revisjoner av dokumentasjon for bygging. Utarbeides typisk pr entreprise. Tegningslisten skal ha eget dokumentnummer med forside og revideres som all annen teknisk dokumentasjon. Tegningslisten skal være følge hver forsendelse av teknisk dokumentasjon utgitt for bygging (C-revisjoner), og skal som minimum inneholde: - Dokument-/tegningsnummer - Tittel - Revisjonsnr. - Revisjonsdato | PL / BL / Råd |
3.1.19 Krav fra JBV drift ved overlevering av FDV- dokumentasjon Se Instruks for overlevering av FDV-dokumentasjon jfr. prosess 02220104 og Instruks for krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket STY-600567 (jfr. Prosess 022101-13.01) | PL / BL / DsA |
3.1.20 Krav til FDV / Sluttdokumentasjon Se Instruks for krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket jfr. Prosess 022101-13.01 STY-600567 Sluttdokumentasjon ”Sluttdokumentasjon er dokumentasjon av oppfyllelse av krav, lover med forskrifter, teknisk regelverk, kravspesifikasjon eller spesielle kontraktskrav” (jfr. prosess 02220104) • Denne dokumentasjonen består av to deler: 1. dokumentasjon av at alle krav er ivaretatt i planleggings- og produksjonsfasen. Denne deler består også av overleveringsdokumentasjon som: Overtakelsesforretninger, garantier, befaringsprotokoller. 2. dokumentasjon av hvordan anlegget er utformet samt dokumentasjon for hvordan anlegget skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV-dokumentasjon). • FDV-dokumentasjon ”FDV-dokumentasjon er dokumentasjon som er nødvendig for å kunne forvalte, drifte og vedlikeholde anlegg” (jfr. prosess 02220104) Generelt skal FDV-dokumentasjon leveres for tekniske innretninger og installasjoner, og skal beskrive alle rutiner, kontrollskjemaer og sjekklister, samt angi alle data som er nødvendige for at forvalter (den organisasjon som forvalter, drifter og vedlikeholder det utførte objekt) skal kunne utføre sikker og pålitelig drift og vedlikehold. Rådgiver/Leverandør er ansvarlig for å samordne og organisere FDV dokumentasjon fra sine underleverandører og overlevere dette samlet til Jernbaneverket Utbygging. FDV dokumentasjon skal normalt overleveres pr. entreprise/kontrakt, og kan ikke overleveres før alle enkelt dokumenter og tegninger som inngår i leveransen på forhånd er godkjent av JBV (siste D-revisjon). FDV dokumentasjon for en entreprise/kontrakt skal utgis som et eget teknisk dokument med prosjektdokumentnummer og teknisk forside. | PL / BL / DsA |
3.1.21 Input til Banedata / MAXIMO Det skal leveres data for registrering i Jernbaneverkets sentrale infrastrukturdatabase BaneData (BD) Dataene skal leveres i henhold til gjeldende spesifikasjoner/importskjemaer, fastsatt av BaneDatas systemeier. Spesifikasjoner/importskjemaer kan fås ved henvendelse til banesjef/faglig leder. Ferdig utfylte importskjemaer oversendes banesjef/faglig leder for oppdatering av BD. | PL / DsA |
4. Rapportering, dokumentasjon, arkivering
Alle originale tegninger og dokumenter skal arkiveres hos Dokumentsenteret i Utbygging (DKS U). Dokumentasjonen vil bli oppbevart i 10 år etter at et prosjekt er avsluttet. FDV og sluttdokumentasjon overleveres i papir og elektronisk til FDt.
Styringssystemet:
• Håndtering av teknisk dokumentasjon i prosjekter” (jfr. prosess 022201)
• Kodemanual for teknisk dokumentasjon” (jfr. prosess 022201)
• Prosedyre for overlevering av FDV-dokumentasjon” (jfr. prosess 02220104)
• Krav til FDV-dokumentasjon, Sluttdokumentasjon og filformater”(jfr. prosess 02220104)
• Krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket” STY-600567 (jfr. Prosess 022101-13.01) Norsk standard
• NS5820 Dokumentasjon av utstyrsleveranser Teknisk Regelverk JD501
• Merk at det kan være spesielle krav til dokumentasjon for enkelte fag i regelverket.
EKSEMPLER PÅ FORSENDELSESSKJEMA / TRANSMITTAL
Feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder.
Jernbaneverket Utbygging Stenersgata 1D, 9etg.
Postboks 1162, Sentrum
0107 OSLO
Tlf: 00 00 00 00
SKØYEN – ASKER USA-SV-4-T00001
Sendt dato: 20.06.03
Veidekke Retur dato: 04.07.03
Xxxxxxxxxxxxx 00
1337 XXXXXXXX Xxxxxx kopier
A1 A3 BL SD
Att: Xxxxxx, Xxxx 0 1 0 0
Merknader: ARBEIDSTEGNINGER SV-4
Vedlegg:
Dokument | Revisjon | Tittel | Sendt for | Merknader |
USA65-A-00402 | 10C | TEGNINGSLISTE – ARBEIDSTEGNINGER SV-4. BYGGEPLAN UNDERBYGNING | INFO | |
USA65-I-00422 | 03C | FUNDAMENTPLAN FOR JERNBANETEKNISKE INSTALLASJONER | INFO | |
USA60-K-07544 | 00C | REKKVERK TYPISK PLATEFELT, SNITT. K75 OVERGANGSBRU FOR JONGSBRUVEIEN | INFO |
Vennligst returner 1 signert kopi av dette skjemaet til avsender
Sendt av
Dato: Sign.: Dato: Sign.:
Xxx.xx | Gyldig fra | Hovedendringer |
000 | 01.07.2011 | Dokument etablert |
001 | 30.11.2011 | Rettet skrivefeil i innholdsfortegnelsen |
Instruks for FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket
Hensikten med instruksen er å klargjøre omfang og type FDV dokumentasjon som skal leveres i forbindelse med ferdigstillelse av utbyggingsprosjekter. Dokumentet omhandler krav til overlevering av teknisk dokumentasjon som er relevant for forvaltning, drift og vedlikehold av Jernbanetekniske anlegg. Øvrige krav i forhold til total sluttdokumentasjon er ikke en del av dette kravdokumentet. I tillegg til de krav som er beskrevet her vil det være krav beskrevet i Teknisk regelverk.
Prosjektene skal levere dokumentasjon iht. beskrivelse i dette dokumentet.
Se neste side.
4. Rapportering, dokumentasjon, arkivering
Se beskrivelse.
Teknisk regelverk.
Beskrivelse av krav til FDV - dokumentasjon
INNHOLDSFORTEGNELSE
INSTRUKS FOR FDV-DOKUMENTASJON FOR JERNBANEVERKET 1
4. RAPPORTERING, DOKUMENTASJON, ARKIVERING 1
5. REFERANSER OG HENVISNINGER 1
BESKRIVELSE AV KRAV TIL FDV - DOKUMENTASJON 2
3. GENERELLE KRAV TIL DOKUMENTASJON I FORBINDELSE MED PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 11
4. FORVALTNING-, DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON 11
4.1 GENERELLE LEVERANSER OG KRAV 11
4.2 JERNBANETEKNISK SYSTEMDOKUMENTASJON 12
4.3 JERNBANETEKNISK ANLEGGSDOKUMENTASJON 13
4.3.3 BRU 20
4.3.4 TRASÉ 21
4.3.5 FELLES ELEKTRO 24
4.3.6 KONTAKTLEDNINGSANLEGG 25
4.3.7 LAVSPENNING 30
4.3.8 BANESTRØMFORSYNING 33
4.3.9 TELE 37
4.3.10 SIGNAL 38
4.3.11 MILJØ 40
5. DOKUMENTLISTE 41
5.1 LEVERANSER SOM OMFATTER ALLE FAGOMRÅDER: 41
Jernbaneteknisk systemdokumentasjon 42
5.2 LEVERANSER SOM OMFATTER UNDERBYGNING 42
5.3 LEVERANSER SOM OMFATTER OVERBYGNING 43
5.4 LEVERANSER SOM OMFATTER BRU 43
Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon 43
5.5 LEVERANSER SOM OMFATTER TRASÉ 45
5.6 LEVERANSER SOM OMFATTER FELLES ELEKTRO 45
5.7 LEVERANSER SOM OMFATTER KONTAKTLEDNINGSANLEGG 45
5.8 LEVERANSER SOM OMFATTER LAVSPENT 46
5.9 LEVERANSER SOM OMFATTER BANESTRØMFORSYNING 48
5.10 LEVERANSER SOM OMFATTER TELE 50
5.11 LEVERANSER SOM OMFATTER SIGNAL 50
5.12 LEVERANSER SOM OMFATTER MILJØ 51
6. REVISJONSOVERSIKT 51
I forbindelse med planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter er det viktig å ta hensyn til at det ferdige anlegget senere skal kunne driftes og vedlikeholdes på en effektiv måte. Det må derfor settes fokus på forhold knyttet til framtidig forvaltning, drift og vedlikehold så tidlig som mulig. Dette kravdokumentet skal være et hjelpemiddel for byggherren til å beskrive og følge opp FDV- dokumentasjon i prosessen frem til ferdig anlegg.
Formålet med dette dokumentet er å:
• Stille krav til utbyggende enhet om hva som skal overleveres til eier/drift av FDV- dokumentasjon for Jernbanetekniske anlegg
• Stille krav til hva dokumentene skal inneholde
• Beskrive hvordan dokumentene skal inndeles
-
Dokumentet omhandler krav til overlevering av teknisk dokumentasjon som er relevant for forvaltning, drift og vedlikehold av Jernbanetekniske anlegg. Øvrige krav i forhold til total sluttdokumentasjon er ikke en del av dette kravdokumentet. Følgende modell synliggjør omfanget og avgrensningen av hva dette kravdokumentet omhandler. Definisjoner er beskrevet i 1.3.
-
Forvaltning, drift og vedlikehold
dokumentasjon
Sluttdokumentasjon
Øvrig overleverings dokumentasjon
Dette kravdokumentet omfatter ikke krav til teknisk dokumentasjon for bygninger som for eksempel stasjonsbygg, personalbygg, kontorbygg osv. Kravene gjelder dog de Jernbanetekniske systemer og utstyr som er plassert og inngår i bygninger og øvrige jernbanetekniske bygninger.
Krav til FDV-dokumentasjon for bygninger skal avtales mellom kunde og utbygger i det enkelte prosjekt.
I dette dokumentet er det brukt definisjoner i tråd med definisjonene i JBVs styringssystem:
”Kodemanual for teknisk dokumentasjon” (under prosess 022201 – Styre dokumenter) og ”Prosedyre for overlevering av FDV-dokumentasjon” (prosess 02220104).
Definisjon av: Leverandør, kunde, mottaker og bruker er hentet fra NS 5820: ”Dokumentasjon av utstyrsleveranser”.
• Sluttdokumentasjon
”Sluttdokumentasjon er dokumentasjon av oppfyllelse av krav, lover med forskrifter, teknisk regelverk, kravspesifikasjon eller spesielle kontraktskrav”
(jfr. prosess 02220104)
• Denne dokumentasjonen består av to deler:
1. dokumentasjon av at alle krav er ivaretatt i planleggings- og produksjonsfasen.
Denne deler består også av overleveringsdokumentasjon som: Overtakelsesforretninger, garantier, befaringsprotokoller.
2. dokumentasjon av hvordan anlegget er utformet samt dokumentasjon for hvordan anlegget skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV-dokumentasjon).
• FDV-dokumentasjon
”FDV-dokumentasjon er dokumentasjon som er nødvendig for å kunne forvalte, drifte og vedlikeholde anlegg”
(jfr. prosess 02220104)
Generelt skal FDV-dokumentasjon leveres for tekniske innretninger og installasjoner, og skal beskrive alle rutiner, kontrollskjemaer og sjekklister, samt angi alle data som er nødvendige for at forvalter (den organisasjon som forvalter, drifter og vedlikeholder det utførte objekt) skal kunne utføre sikker og pålitelig drift og vedlikehold
• Anleggsdokumentasjon
”Med anleggsdokumentasjon menes dokumentasjon som beskriver det faktiske anlegget på en eller flere konkrete lokasjoner/strekninger. Anleggsdokumentasjonen er i sin natur lokal og beskriver noe som er plassert geografisk. Anleggsdokumentasjonen kan ikke gjenbrukes et annet sted uten tilpasninger.”
(jfr. prosess 022201 – kodemanual for teknisk dokumentasjon)
• Systemdokumentasjon
”Med systemdokumentasjon menes dokumentasjon som beskriver et system-, en komponent-, et objekt- eller lignende som er standardisert og kan benyttes flere steder.” (jfr. prosess 022201 – kodemanual for teknisk dokumentasjon)
• Leverandør:
Med leverandør menes den part som har ansvaret for produktet, metoden eller tjenesten, og som er i stand til å sikre at det iverksettes kvalitetssikring. Definisjonen kan gjelde fabrikanter, forhandlere, importører, tjenesteforetak osv.
• Kunde:
Kunde er avtalepart som på egne eller andres vegne utsteder en forespørsel eller plasserer en bestilling.
• Mottaker:
Person eller organisasjon som mottar, pakker ut og installerer utstyret før dette overtas av brukeren. Mottaker utpekes av kunden.
• Bruker:
Person eller organisasjon med ansvar for utstyret i driftsfasen. Brukeren utpekes av kunden.
FDV-dokumentasjonen er en del av den totale leveransen i et prosjekt. Omfanget av FDV- dokumentasjonen skal begrenses til det absolutt nødvendige.
Som byggherre har JBV eierskap til all dokumentasjon som utarbeides i forbindelse med oppdraget/prosjektet. JBV har også rett til å endre dokumentasjonen i ettertid, for eksempel i forbindelse med ombygginger, uten forutgående godkjenning av utbygger og/eller leverandør.
All dokumentasjon som leveres til Jernbaneverket skal i gjennomgå nødvendig verifikasjon og validering for å sikre at leveransen har riktig kvalitet.
I denne kravspesifikasjonen er det i stor grad benyttet henvisning til overordnede dokumenter og relevante standarder. Henvisningene er primært brukt for å unngå behov for stadige oppdateringer av dette dokumentet, og for å komprimere kravspesifikasjonens omfang. Henvisninger er i hovedsak referert til:
Jernbaneverkets styringssystem
Styringssystemet er prosessbasert, og styringssystemets dokumenter er koblet til prosess, delprosess eller aktivitetene i prosessene.
For FDV-dokumentasjon er det spesielt prosess 02 i styringssystemet (”styre og kontrollere virksomheten”) som har betydning, de viktigste dokumenter det henvises til befinner seg under delprosessene:
• 0221: Styre prosjekter
• 0222: Styre dokumenter
Teknisk regelverk
Jernbaneverkets tekniske regelverk omfatter krav til prosjektering, bygging og vedlikehold av infrastrukturanleggene på det offentlige jernbanenettet i Norge.
Regelverket dekker fagområdene Over- og Underbygning, Elkraft, Tele, Signal og Skilt, og oppdateres minimum en gang per år.
NS 5820: Dokumentasjon av utstyrsleveranser
Denne standarden definerer hensiktsmessig dokumentasjon for:
• Å beskrive/vurdere et tilbud
• Å prosjektere anlegget der utstyret skal inngå
• Mottak, håndtering, preservering og installasjon
• Oppstart, drift og vedlikehold
• Å verifisere at leveransen er i henhold til spesifiserte krav
Det er spesielt de tre siste prikkpunktene som gjør NS5820 til et nyttig referansedokument for denne FDV-kravspesifikasjonen.
Koordinatsystem angitt i Teknisk regelverk (JD 530) skal benyttes. Horisontalt datum og kartprojeksjon:
EUREF89/UTM
Vertikalt datum/høydesystem:
NN 1954 (Normalnull 1954)
Papirleveranse
Original dokumentasjon på papir skal være i formatet A1, A3 eller A4, hvis ikke annet er avtalt.
Lange tegninger leveres i størrelser angitt i Teknisk regelverk (JD 501). Originaler skal leveres
signert og i målestokk. I tillegg skal det avtales ett antall kopier levert i ringpermer, hvor de største formater skal være nedfotografert.
Tegninger som leveres i ringpermer skal være brettet med synlig tittelfelt. Alle ringpermer skal ha en innholdsfortegnelse som gir referanse til alle de andre permene i dokumentasjonen. Alle ringpermer skal i tillegg ha en innholdsfortegnelse som er spesifikk for hver perm.
Digital leveranse
Leveransen skal inneholde en infofil som inneholder all relevant informasjon om dokumentasjonens datastruktur.
I tillegg til papir skal all dokumentasjon leveres digitalt på følgende filformat, hvis ikke annet er avtalt:
Tekstdokumenter: Word (.doc) Tabeller: Excel (.xls)
Tegninger: AutoCad (.dwg)
En del dokumentasjon, for eksempel linjeberegninger, kan leveres på avvikende formater dersom dette kreves for bruk i spesialprogrammer.
Ved bruk av eksterne referanser skal kun filnavnet til de eksterne referansene (XREF) lagres i tegningene. Den eksterne referansen skal være knyttet til på en slik måte at den ikke blir med videre dersom filen blir valgt som XXXX i en annen fil. Innsettingspunktet skal være (0,0,0)
All dokumentasjon skal i tillegg til produksjonsformatet leveres på pdf som frosset arkivformat.
Dokumentasjonen skal identifiseres med filnavn som inneholder fagkode, løpenummer, bladnummer og revisjonsnummer(eventuelt i tillegg filnummer på angitt revisjon) slik eksemplet nedenfor viser.
Eksempel:
TE.100221-000_002_01 TE.100221-000_002_02
Fagkode, løpenummer Bladnummer
Revisjonsnummer Filnummer. (innenfor rev.)
Dokumentasjonen skal utformes på en slik måte at den er hensiktsmessig for bruken, og slik at den ikke blir skadet ved normal lagring.
Dokumentasjon på papir/folie skal leveres i en lys- og aldringsbestandig kvalitet.
Den digitale leveranse på CD eller annet egnet lagringsmedium skal leveres kontrollert fri for virus og andre feil.
Hvis ikke annet er avtalt, skal dokumentasjonen være på norsk.
Der dokumentasjonen leveres både på papir og på elektronisk form, skal det lages en kryssreferanse som viser sammenhengen. Dette kan for eksempel være sammenheng mellom perm, dokumentnummer, CD og filnavn.
Dokumentasjonsforsendelser skal ha et følgebrev som identifiserer hvert enkelt dokument i sendingen. Hvis ikke annet er avtalt, skal forsendelsen skje med hurtigste normale post, og innpakning/beskyttelse skal være hensiktsmessig.
De(n) første permen(e) i leveransen skal inneholde komplett dokumentliste og veiledning av bruk/gjenfinning av levert dokumentasjon. Se 2.8.
I denne permen bør overleveringsdokument og annen relevant dokumentasjon for overlevering (sertifikater etc.) være implementert.
3. Generelle krav til dokumentasjon i forbindelse med prosjektering, bygging og vedlikehold
Se Teknisk regelverk JD 501 kap. 2 pkt. 11
4. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsdokumentasjon
4.1 Generelle leveranser og krav
Dokumentasjon skal sette Jernbaneverket i stand til å kunne drifte- og vedlikeholde alle systemer og anlegg som berører eller avhenger av det produktet som skal leveres.
Dokumentasjonen er en del av leveransen av et endret eller nytt anlegg. Omfanget av dokumentasjonen skal begrenses til det absolutt nødvendige og vil være avhengig av anlegges størrelse og kompleksitet.
Dersom komplett underlag ikke kan ferdigstilles innen de tidsfrister som kreves, skal kunde og leverandør bli enige om forenklede tegninger og dokumenter som skal utarbeides som midlertidige.
Dokumentliste
Kunde og leverandør skal under kontraktsforhandlingene bli enige om en detaljert dokumentliste, som skal inngå i bestillingen. En dokumentliste skal omfatte alle relevante dokumenter som inngår i en bestilling, fra tilbudsinnhenting til sluttdokumentasjon. Hva en dokumentliste kan inneholde er beskrevet i NS 5820, pkt 4.2.
Infofil
Filen skal være i xls format og inneholde all relevant informasjon om dokumentasjonens datastruktur dvs. informasjon om Jernbaneverkets og leverandørens dokumentnummer, tittel, revisjonsdato og nummer, alle avhengigheter/koblinger mellom filer, filnavn og XREF’er.
Brukerhåndbok
Oppdragsbeskrivelsen skal angi om det kreves brukerhåndbok for leveransen.
Brukerhåndboka skal på en oversiktlig måte gi tilstrekkelig informasjon til at brukeren kan betjene og vedlikeholde utstyr på en sikker, økonomisk og funksjonsmessig korrekt måte i alle faser fra utstyret er installert.
Detaljerte krav til innhold i brukerhåndbok finnes i NS 5820, pkt 8.
Input til BaneData
For all FDV-dokumentasjon hvor det finnes registre i Jernbaneverkets sentrale infrastrukturdatabase BaneData (BD), skal det leveres data for registrering i denne basen.
Dataene skal leveres i henhold til gjeldende spesifikasjoner/importskjemaer, fastsatt av BaneDatas systemeier. Spesifikasjoner/importskjemaer kan fås ved henvendelse til banesjef/faglig leder. Ferdig utfylte importskjemaer oversendes banesjef/faglig leder for oppdatering av BaneData.
Kjemikaliedatablad
Datablad for farlige kjemikalier som skal brukes videre i drift og vedlikehold av anlegget skal legges digitalt i JBVs kjemikaliedatabase og i papirformat lokalt der kjemikaliet er i bruk.
Miljøoppfølgingsprogram (MOP)
I et miljøoppfølgingsprogram skal bl.a. følgende forhold beskrives:
Avbøtende tiltak som er gjennomført og beskrivelse av hvordan disse skal følges opp. (Eks. passasje for dyr, krav om prøvetaking av vann eller jord.) Forutsetninger gjort i anlegget som må følges opp. (Eks. skinnesliping som støyreduserende tiltak eller spesielle krav til rengjøring).
Vedlikeholdsfrekvens og ev. aktuelt utskiftingstidspunkt. Jfr. Miljøhåndboka, kap. 3 Miljøstyring.
4.2 Jernbaneteknisk systemdokumentasjon
I denne kravspesifikasjonen begrenses leveransekrav for systemdokumentasjon til å beskrive krav knyttet til standardutstyr. Dokumentet omfatter således ikke krav knyttet opp mot det enkelte fag eller den enkelte anleggstype, slik det er gjort for anleggsdokumentasjon
Årsaken til dette er primært at de dokumenttyper som er definert som systemdokumentasjon i jernbaneverkets verktøy for håndtering av teknisk dokumentasjon, ProArc, dekker alle fag og
anleggstyper. Følgende dokumenttyper er definert i arkiv for systemdokumentasjon:
• Beregninger
• Drifts- og vedlikeholdsdokumenter
• Installasjonsdokumenter
• Prosesskoder
• Sikkerhets- og verifiseringsdokumenter
• Tegninger
• Teknisk beskrivelse
• Teknisk spesifikasjon
Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å lage generelle beskrivelser, som skal dekke alle fag og alle anlegg, for disse dokumenttypene.
Dokumentasjon av standardutstyr
Hvis utstyrets omfang og utførelse er leverandørens standard, og fullstendig standarddokumentasjon er tilgjengelig kan denne aksepteres som komplett underlag.
En betingelse for å akseptere standarddokumentasjon er at denne dekker følgende:
• Brosjyre, katalogmateriell, datablad, standard arrangementstegninger og produkttegninger gir tilstrekkelig informasjon om ytelse, virkemåte, forbruk, hoveddimensjoner, vekt, vitale montasjemål og materialer
• Driftsmanualen omhandler alle tilknytninger, håndtering, installasjon, klargjøring, drift, vedlikehold, verktøy og reservedeler på en utfyllende måte.
Det skal utarbeide detaljert dokumentasjon over alle viktige anlegg/komponenter som ikke har egen godkjent systemtegning.
4.3 Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon
I oppbyggingen av dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i fag, deretter i anleggstype.
For den enkelte anleggstype er det så beskrevet hvilke(n) dokumenttype(r) som ønskes levert, og listet opp krav knyttet til disse dokumenttypene.
Både for fag, anlegg og dokumenttyper er det lagt stor vekt på en tilpassing til ProArc, som er jernbaneverkets verktøy for håndtering av teknisk dokumentasjon.
Enkelte av de fag som er definert i ProArc opererer ikke med anleggstyper (”anlegg: ikke relevant”), dette gjelder bl.a. fagene trasé og bru. For disse fagene går beskrivelsene i dette kapitlet direkte på dokumenttype.
Banelegeme
Dokumenttype: Tverrsnitt/profil Målestokk: Ja
Koordinater: Nei
Format: A3
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km (fra – til)
Innhold: For banelegemet skal det utarbeides typiske tverrprofiler som viser underbygningen inkludert forsterkningslag, frostsikringslag og ev. filterlag.
Konstruksjoner (Kulverter, støttemurer mv.)
Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning, tverrsnitt/profil Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km
Innhold: Xxxxxxx tegninger av kulverter, støttemurer mv.
Det skal beskrives hvilke laster som er benyttet og hvilke standarder som ligger til grunn for dimensjoneringen.
(Kulvert regnes som bru når lysåpning er lik eller større enn 2 meter.)
Når det gjelder bruer, se 4.3.3
Tunneler
Dokumenttype: Tverrsnitt/profil Målestokk: Ja
Koordinater: Nei
Format: A3
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km
Innhold: Tunneltverrsnitt i målestokk 1:20. For nisjer og tekniske installasjoner i tunneler skal det utarbeides egne detaljtegninger.
Drenering, vann og avløp
Dokumenttype: Oversiktsplan, drensplan, detaljtegning Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan og drensplan Format: A3
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km
Innhold: Drensplan skal utarbeides med oppdatert linjekart/stasjonskart som underlag og vise stikkrenner, overvannsgrøfter, linjegrøfter, overvannsledninger langs trasé, drensledninger langs trasé, pumpestasjoner og annet.
Vei/gang-/sykkelvei
Dokumenttype: Oversiktsplan, lengdeprofil, tverrsnitt/profil Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan og lengdeprofil Format: A3 eller A1 eller A4 Stedsangivelse: Bane, strekning, stedsnavn.
Innhold: - Driftsveier langs trasé, under/overbygging/asfaltering.
- Øvrige veier.
- Trekkerør for tekniske kabler
Støyskjermer og støyvoller.
Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3, A1 eller A4
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km (fra – til)
Innhold: Skal vise oversiktstegning og detaljtegning av alle typer støyskjermer (inkludert fundamentering) og støyvoller.
Gjennomføringer
Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km
Innhold: Oversiktstegninger og detaljer av støpte kabelkanaler og trekkerør generelt.
Kanaler
Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3, A1 eller A4
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km
Innhold: For kabelkanaler og eventuelle trekkekummer langs sporet skal det utarbeides oversiktstegninger og detaljtegninger.
Fundamenter
Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja
Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3, A1 eller A4 Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km
Innhold: Følgende informasjon skal være gitt på en slik tegning:
• bærerammens-/fundamentstøttenes ytre dimensjoner og omriss
• fundamentboltenes størrelse, fasthetsklasse og plassering, og tiltrekningsmoment der dette er nødvendig
• krefter og momenter som overføres til bærende konstruksjon, både ved normal drift og ved ekstreme tilstander
• detaljer for justering og oppretting
For teleanlegg skal det utarbeides fundamentstegninger for teletekniske bygninger og rom, radiomaster, antenner og blokktelefon post.
KL-fundamenter, signalfundamenter, fundament for AS-skap, impedansefundamenter, fundamenter for geodetiske fastmerker, fundamenter for vekselbelysning, fundamenter for sporvekselvarme og telefonfundamenter.
Minste tverrsnitt
Dokumenttype: Tverrsnitt/profil Målestokk: Ja
Koordinater: Nei
Format: A4
Stedsangivelse: Bane, strekning og km (fra - til)
Innhold: Beskrivelse av, og målsatt tegning av det valgte minste tverrsnitt.
Geoteknisk rapport
Dokumenttype: Rapport
Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km.
Innhold: Utførte grunnundersøkelser og geotekniske/geologiske rapporter som foreligger etter avslutning av ulike jernbanetekniske anlegg skal sendes til JBVs Tekniske Dokumentsenter for registrering.
Generelt vises til JD 531 kapitel 4 pkt 4, mht dokumentasjonskrav knyttet til overbygning Skilt
Dokumenttype: Skiltplan
Målestokk: Nei (skjematisk og/eller tabellarisk) Stedsangivelse: Banestrekning og km
Innhold: Skiltplaner skal både utarbeides på skjematiske sporplaner og oppføres tabellarisk, jfr. JD515, kapitel 4, pkt 2.4.
Den skjematiske skiltplan skal utføres som såkalt L-tegning: ”Skilt- og oppmerkingsplan” iht. JD204 (”Byggehåndboka”).
Skiltplan for hastighetsskilting skal utarbeides tabellarisk iht. vedlegg 4a i JD515.
Sporveksel
Dokumenttype: Sporvekseloppgave Stedsangivelse: Banestrekning og km.
Innhold: Liste over detaljer for den enkelte sporveksel. Den skal henvise til skjematisk sporplan.
Sluttsveis
Dokumenttype: Kontrollrapport Stedsangivelse: Banestrekning og km.
Innhold: - Skiftrapport for aluminiotermisk sveising
- Rapport for sluttsveis
- Sveisemetode / leverandør av sveisemateriell
Planovergang
Dokumenttype: Detaljtegning, Banedata Stedsangivelse: Banestrekning og km.
Innhold: Det skal leveres byggetegning og beskrivelse av oppbygning (tre, asfalt, gummi, annet).
Kravet gjelder også publikumsovergang på stasjoner.
Plattform
Dokumenttype: Detaljtegning, oversiktstegning og Banedata Stedsangivelse: Banestrekning og km.
Innhold: Det skal leveres tegninger og beregninger iht. beskrivelser og krav i JD530 kap.
14 pkt 2.
Ballast
Dokumenttype: Kontrollrapport Stedsangivelse: Banestrekning og km.
Innhold: Følgende skal beskrives:
Pukkvalitet, pukkleverandør, Ballastprofilets tykkelse og bredde, Pukkontroll (sertifikat).