D1 Beskrivelse D1-1
D1 Beskrivelse D1-1
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
For prosjektering og utførelse av kontraktsarbeidet gjelder de krav som er angitt i kontrakten, herunder også Statens vegvesen sine håndbøker og retningslinjer som oppstiller standardkrav, funksjonskrav og resultatkrav for prosjektering og utførelse. Se kap. C1, NS 8407, pkt. 14.1.
Kontrakten inneholder i kap. C2 en rekke krav, oppgaver og aktiviteter som også er en del av entreprenørens forpliktelse etter kontrakten.
D2 Omfang og mengdefortegnelse
D2 Omfang og mengdefortegnelse
Innhold
2. Overordnet beskrivelse av anlegget 1
2.6. Elektroteknisk anlegg, automasjon og styringssystem 5
2.7. Oppgradering av eksisterende tunneler 5
3. Brukstakelse av nye tunnelløp før oppgradering av eksisterende tunneler 6
Kap. D2 (dette kapittelet) angir omfang av hva som skal prosjekteres og bygges med overordnede krav. Kapittelet angir også inndelingen i hovedelementer/elementer entreprenøren skal gi pris på.
Entreprenøren skal prosjektere, bygge, oppgradere og dokumentere komplett veganlegg som angitt i kap. D. Alle entreprenørens kontraktsforpliktelser, myndighetskrav og alle generelle kostnader som rigg- og driftskostnader, koordinering/grensesnitt, YM/SHA- og FDV-kostnader mv., skal være inkludert.
Entreprenøren skal levere alle materialer og alt utstyr/materiell såfremt annet ikke er angitt.
Alle konstruksjoner/anlegg og tiltak, midlertidige og permanente, som er nødvendig for et komplett anlegg eller for gjennomføringen, inngår i rundsummen for elementet hvor de befinner seg. Det samme gjelder nødvendig istandsetting på tilstøtende privat og offentlig grunn utenfor anleggsgrensen som følge av anleggsgjennomføringen og grunneieravtaler.
2. Overordnet beskrivelse av anlegget
2.1. Generelt
I rundsummene i kap. E2 inngår alle ytelser og arbeider innenfor vegens regulerte område, som kjørebane, skuldre, sidearealer, gang- og sykkelveger, grøntanlegg, sideanlegg, parkerings-arealer, lokalveger som angitt, gangforbindelser, innspleisinger mot tilstøtende anlegg, miljø- og SHA-tiltak, mv.
I tillegg inngår VA-anlegg med evt. tilhørende rensetiltak for overvann fra veg. Alle konstruksjoner som ikke er skilt ut som eget element jf. kap. E2 pkt. 1.1.1, inngår i rundsummen for elementet hvor de befinner seg.
Alle entreprenørens kontraktsforpliktelser er inkludert i rundsummene i kap. E2, med unntak av arbeider som blir gjort opp etter mengder og enhetspriser i kap. D5 og E2 pkt. 1.1.2.
Dagens tofelts veg skal bygges ut til firefelts motorveg med midtdeler. Normalprofil skal være iht. klasse H7 med vertikal- og horisontalkurvatur iht. klasse H5 jf. håndbok N100:2013. Oslofjordtunnelen og Frogntunnelen skal kunne betjene avvikssituasjon med stenging og tovegstrafikk i tunnelene.
På deler av strekningen er det innvilget fravik fra krav i vegnormalene. Dette er nærmere beskrevet i kap. D3.
Det vil ved deler av anlegget være behov for å etablere bergskjæringer. Nærmere beskrivelse av krav og utforming er beskrevet i D3. Før oppstart av bergsprengingsarbeid må entreprenør utarbeide geologisk rapport for skjæringer.
Det skal bygges tre nye kryssområder i prosjektet; ved Verpen, på Måna og ved Bråtan. Dette er store toplanskryss med koblinger til nærliggende fylkesveger.
Det skal etableres motorvegkryss med overgangsbruer og tilknytning til eksisterende fylkesveger på Verpen. I forbindelse med toplanskrysset skal det etableres parkeringsplass og beredskapsplass for nødetatene.
Det skal etableres motorvegkryss med overgangsbruer og tilknytning til eksisterende fylkesveger på Måna. Ved avkjøringsrampe fra E134 i vestgående kjøreretning skal det etableres kontrollplass. I samme området skal det skal også etableres beredskapsplass til bruk for nødetatene, med mulighet for landing med helikopter. Hvileplass for tunge kjøretøy og serviceanlegg for trafikanter utgår.
Det skal etableres gang og sykkelveger på Måna som vist i reguleringsplan. GS-nettet skal tilknyttes eksisterende forbindelser. Regulert GS-veg system på Verpen utgår i sin helhet.
Det skal etableres motorvegkryss på Bråtan med tilknytning til ny fv. 156 Bråtan–Tusse. All skilting i forbindelse med dette krysset inngår i denne kontrakten. Videre vegforbindelse bygges av Akershus fylkeskommune.
Utvidelsen av E134 fra 2- til 4-felt medfører endringer på eksisterende veg og infrastruktur. Eksisterende 2-felts veg skal ivaretas gjennom hele utbyggingen. Entreprenør skal tilpasse vegen for å ivareta trafikksikkerheten, skilt, signal og vannhåndtering mv. Dette omfatter blant annet at tverrfallet til vegen må tilpasses trafikk i en kjøreretning. Setningsskade i eksisterende vegbane ved Verpen skal rettes opp av entreprenør. Eksisterende overvannssystem må kartlegges, ombygges og evt. kobles på nytt overvannssystem. Trafikksikringstiltak skal tilfredsstille dagens krav til sideareal og rekkverk.
Reguleringsplanen legger til grunn en midtdeler på 10 meter. Dette kan ha flere fordeler. Det gir handlingsrom i anleggsfasen ved tilpassing mot eksisterende veg, det gir mulighet for ombruk av masser fra anlegget (sprengstein og toppmasser) og det forbedrer den visuelle tilpassingen av veganlegget i landskapet. En bred og grønn midtdeler bidrar til å
«tone ned» de grå kjørebanene, samtidig som den vil fungere som fordrøyning av overvann. Bred voll kan også bidra til å absorbere hjulstøy fra trafikken, redusere blending fra motgående kjøretøy og redusere behov for rekkverk.
Figur D2.2-01: Prinsippsnitt fra reguleringsplanen som viser firefelts motorveg med voll som midtdeler.
Reguleringsplanene angir et anleggsbelte langs vegen, som kan disponeres til anleggsaktivitet. Dersom entreprenøren vurderer behov for ytterligere areal er han selv ansvarlig for å innhente nødvendige tillatelser og dekke alle kostnader.
Ny veg skal spleises inn på eksisterende E134 ved entreprisegrensene. I vest spleises den like ved munningen til Merraskottunnelen på Verpen, og i øst spleises den inne i den eksisterende Vassumtunnelen. Vertikalkurvatur, høyder og midtdeler skal tilpasses eksisterende veg.
De tre nye tunnelene som skal bygges parallelt med eksisterende tunneler skal bygges i tunnelklasse E, med tverrsnitt T9,5. Tunnelene har en planlagt lengde på hhv. ca. 7460 m, 1570 m og 380 m.
Tunnelene skal utføres etter tradisjonell drivemetode med boring og sprengning. Arbeider som har ekvivalenttid jf. kap. C2 pkt. 31, samt andre utvalgte arbeider, gjøres opp etter enhetspriser og regulerbare mengder som beskrevet i kap. D5.
Det skal etableres nye rømningstunneler mellom nye og eksisterende tunneler. Entreprenør må påregne at dette arbeidet skal være ferdigstilt før omlegging av trafikk til nytt løp.
Det skal etableres inspeksjonsmulighet bak hvelv. Det skal minimum avsettes 0,5 m frirom mellom bakkant hvelv og ferdig sikret bergoverflate.
Teoretisk sprengningsprofil skal tilpasses alle nødvendige utvidelser for å ivareta geometri, installasjoner, sikringsarbeider, inspeksjonsmulighet bak hvelv og andre krav i kontrakten.
Utvidelse av sprengningsprofilet for å gi plass til sikringsbuer av sprøytebetong bestilles av byggherren iht. beskrivelsen i kap. D5. Utvidelse for sikringsstøp inngår i prosess for
sikringsstøp i kap. D5. Kostnader forbundet med utvidelse av sprengningsprofilet av alle andre årsaker skal dekkes av rundsum for respektive element, jf. kap. E2.
Entreprenøren skal prosjektere og bygge alle konstruksjoner som er nødvendig for å oppfylle anleggets funksjon jf. reguleringsplanen og øvrige krav i kontrakten. Anlegget omfatter bl.a. bygging av bruer, tunnelportaler, tekniske rom, støttemurer og diverse rensetiltak/ sedimentasjonsbassenger. Alle konstruksjoner som ikke er angitt med egen rundsum jf. kap. E2 pkt. 1, inngår i rundsummen for elementet hvor de befinner seg.
Oversikten i tabell D2.2-01 nedenfor viser bruer og bærende konstruksjoner som antas å inngå i anlegget, slik de foreligger i Statens vegvesen sine tidligere planer. Behov, type og størrelse av disse kan variere som resultat av entreprenørens prosjektering, se kap. D3 pkt. 13.
Entreprenør skal holde byggherren løpende orientert om alle konstruksjoner som er nødvendige for prosjektet, også mindre konstruksjoner som ikke har eget brunummer. Hvis det er konstruksjoner som skal få eget brunummer så tildeles dette av byggherren.
Tabell D2.2-01
K nr. | Navn på konstruksjon |
K11 | Oslofjordtunnelen portal Verpen, østgående |
K12 | Oslofjordtunnelen portal Verpen, vestgående |
K13 | Oslofjordtunnelen portal Måna, østgående |
K14 | Oslofjordtunnelen portal Måna, vestgående |
K21 | Verpentjern bru |
K22 | Brattebakk bru |
K30 | Bruplate over adkomsttunnel til sed. basseng i Oslofjordtunnelen |
K31 | Måna bru |
K41 | Holtbråte bru, østgående |
K42 | Bråtan bru, østgående |
K43 | Setningsplate Bråtan |
K51 | Frogntunnelen portal vest, østgående |
K52 | Frogntunnelen, portal vest |
K53 | Frogntunnelen portal øst, østgående |
K54 | Frogntunnelen portal øst, vestgående |
K60 | Forsterkningsvegg Vassumtunnelen |
K61 | Vassumtunnelen, ny portal vest |
K62 | Vassumtunnelen, ombygning portal vest |
Luftkvalitet ved tunnelmunning skal ivaretas iht. gjeldende håndbøker, regler og forskrifter. I konkurransegrunnlaget er dette løst med et ventilasjonstårn på Måna for å løfte den forurensede lufta fra tunnelportalområdet. Det åpnes for andre løsninger for å ivareta funksjonen ventilasjonstårn med tilhørende sjakt har. Eventuelle endringer, fjerning, alternative tiltak og optimaliseringer må dokumenteres grundig. Dokumentasjon må vedlegges tilbudet.
2.6. Elektroteknisk anlegg, automasjon og styringssystem
Det skal prosjekteres, leveres og bygges komplett elektroteknisk anlegg, automasjon og styringssystem for 4-felts veg. Automasjon og styresystem skal kobles opp mot Vegtrafikksentralen.
Oslofjordtunnelen skal kunne 2-vegs reguleres og feltstenges i minimum 10 avsnitt for hvert løp. Frogntunnelen skal kunne 2-vegs reguleres og feltstenges i minimum 2 avsnitt for hvert løp. Omkjøring for Frogn- og Vassumtunnelen reguleres via fv. 1390 Osloveien og fv. 152 Drøbakveien.
Alle tunnelene skal kunne stenges av Vegtrafikksentralen og fra nødstyreskap i hvert daganlegg for hver tunnel.
Levering og montering av alt høyspentutstyr utføres av netteiernes høyspententreprenør(er). Det er 2 netteiere for prosjektområdet. Entreprenør prosjekterer, koordinerer og bestiller alle arbeider i prosjektet høyspententreprenøren(e) utfører. Anleggsbidrag bekostes av byggherren og skal faktureres Statens vegvesen direkte.
2.7. Oppgradering av eksisterende tunneler
Alle eksisterende tunnelløp skal oppgraderes slik at de tilfredsstiller krav i N500. Eksisterende tunnelløp i Oslofjord- og Frogntunnelen skal i tillegg tilfredsstille krav i tunnelsikkerhetsforskriften. Eksisterende Oslofjordtunnel skal ombygges fra tovegstrafikk med tre kjørefelt til to kjørefelt i en kjøreretning. Både Oslofjord- og Frogntunnelen skal ha mulighet tovegstrafikk i avvikssituasjon. Eksisterende Vassumtunnel skal ombygges fra tre kjørefelt, til to.
Innredning som oppgraderes skal tilfredsstille kontraktens kravspesifikasjoner, aktuelle håndbøker og standarder mv. Oppgraderingsarbeidene omfatter konstruksjoner, elektrotekniske installasjoner, automasjons- og trafikkstyringsanlegg, sikkerhetstiltak, veg og VA/overvann/drenering med mer. Eksisterende tekniske anlegg skal saneres.
3. Brukstakelse av nye tunnelløp før oppgradering av eksisterende tunneler
Før brukstakelse av nye tunnelanlegg skal alle arbeider og byggherrens testing være ferdigstilt. Tillatelser som er nødvendig for å åpne nytt løp for tovegstrafikk i tunnelen skal være gitt av aktuell myndighet. Det skal gjennomføres tilstandskartlegging og kartlegging av eventuelle mangler av det nye tunnelløpet i samråd med byggherre før brukstakelse. Entreprenør kaller inn til kartleggingen. Kap. D3 punkt 14.4 angir tid som skal avsettes til byggherrens disposisjon i forbindelse med testing, godkjenninger og åpning for trafikk, eksempelvis for brukstillatelser, SAT, UAT mv.
Entreprenør må til enhver tid ha et samarbeid og koordinering med Statens vegvesens driftsentreprenør, for å blant annet unngå unødvendig nedetid. Entreprenør skal stå for øvrig drift av hele anlegget, inkludert dagsoner, fram til frist for ferdigstillelse. Statens vegvesens driftsentreprenør holder beredskap ved hendelser i tunnel og tunnelvask etter brukstakelse. Statens vegvesens driftsentreprenør skal ha mulighet til å drifte eksisterende pumpesump i hele anleggsgjennomføringen.
D3 Prosjekteringsgrunnlag og kravspesifikasjon
Innhold
1.1. Prosjektering, bygging, kontroll og dokumentasjon 1
1.3. Vegnormaler og håndbøker 2
1.4. Fravik fra vegnormaler og andre håndbøker 3
1.5. Utveksling av data, samhandling 4
1.7. Tidligere utarbeidet prosjekteringsmateriale 5
1.9. Rigg- og masselagringsområder 5
2.3. Grunnlagsmateriale for detaljprosjektering 10
2.7. Prosjekterte data før bygging 19
3. Dokumentasjon, dokumentbehandling og oppgavehåndtering 20
3.1. Generelle krav til dokumentasjon 20
3.3. Felles dataplattform/samhandlingsplattform 21
3.4. Oppgavehåndteringssystem 21
3.6. Krav til FDV- og sluttdokumentasjon 22
3.7. Sluttdokumentasjon til NVDB og felles kartdatabase (FKB) 28
3.8. Trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjon) 29
4. Fremdrift, anleggsadkomster, trafikkavvikling og faseplaner 30
4.2. Fremdrift for tunneler 31
4.3. Tidsbegrensninger for vegstengninger og arbeidstid 31
4.6. Gang- og sykkelveger, turløyper og skiløyper 35
4.7. Faseplaner og anleggsgjennomføring 35
4.9. Ivaretakelse av nødetater under anleggsgjennomføring 36
4.10. Sikring av anleggs- og riggområder 36
5.3. HMS-plan for bergarbeid 38
6.3. Søknader etter forurensningsloven 39
6.4. Rigg- og marksikringsplan 39
6.6. Tilsøling, støv og annen luftforurensning 41
6.8. Forurensing av jord og vann 42
6.11. Kulturmiljø og kulturminner 49
7.4. Kabelanlegg, elektroanlegg og vegbelysning 60
7.5. Demontering/fjerning av gammel bomstasjon på Xxxx 00
8. Grunnforhold og massehåndtering 60
9. Sprengning i dagen og skråninger i sideterreng 65
9.2. Gjenstående sprengstoff fra tidligere entreprise 65
9.4. Utforming av bergskjæringer 66
9.5. Topp av skjæring og skråninger i sideterreng 66
10.1. E134 Geometriske krav 66
10.2. E134 Ramper og motorvegkryss Verpen, Måna og Bråtan 67
10.3. Oppretting av eksisterende E134 68
10.4. Nød og driftsåpninger 68
10.5. Lokalveger og fylkesveger 68
10.7. Parkeringsplasser, innfartsparkering, kontrollplass, beredskapsplass, tilhørende adkomstveger 69
10.8. Underbygning, vegfundament og vegdekke 70
11. Grøfter, kummer, drenering, vann og avløp 72
11.2. Eksisterende infrastruktur, vannveger og nytt VA-anlegg 73
11.4. VA-anlegg kontrollplass 77
11.5. Eksisterende renseløsning for Merraskottunnelen 77
11.6. Eksisterende rensedam Frogntunnelen 77
11.7. Dreneringsprinsipper for tunneler 77
11.8. Trykksystemer i tunneler, vann- og pumpeledninger 77
12.2. Permanente skilt og vegmerking 85
12.3. Murer 87
12.4. Rekkverk og støtputer 87
12.5. Kantstein og belegg 88
12.6. Infrastruktur bomstasjon 88
12.7. Kontrollplass 91
12.8. Gjerder 95
12.9. Merking av vegreferansesystem 96
13. Xxxxx og andre bærende konstruksjoner 96
13.1. Generelt 96
13.2. Kontroll og godkjenning 97
13.3. Krav til prosjektering 101
13.4. Krav til materialer og utførelse 101
13.5. Jording av konstruksjoner 122
13.6. Krav til utførelse og andre forhold i anleggsfasen 122
14. Tunnel 123
14.1. Generelt 123
14.2. Kontroll og godkjenning av bergtunnel 124
14.3. Prosjekteringsgrunnlag tunnel 124
14.4. Godkjenning og brukstillatelse for tunneler 125
14.5. Driving og sikring av tunnel 127
14.6. Vegoverbygning i tunnel 128
14.7. Vann- og frostsikring av vegger og heng 128
14.8. Nærhet til eksisterende tunnelløp 129
14.9. Rømningsrom og nødutganger 130
14.10. Barriere mot 200-års springflo ved portal på Storsand 130
15. Elektro 130
15.1. Generelt 130
15.2. Byggtekniske anlegg og føringsveger 132
15.3. Fellesanlegg installasjoner 134
15.4. Belysning 137
15.5. Ventilasjon 140
15.6. Automasjon – styring, regulering og overvåkning 147
15.7. Teknisk kontroll elektro- og automasjonsanlegg 168
15.8. Opplæring i bruk av automasjonsanlegget 175
15.9. Utstyr som inngår i leveransen 175
16. Oppgradering eksisterende tunneler 177
16.1. Generelt 177
16.2. Berguttak og sikring 178
16.3. Vann og frostsikring 178
16.4. Rømningsrom 179
16.5. Dører, luker og kjøreporter 179
16.6. Brannseksjonering 180
16.7. Havarinisjer 180
16.8. Nødstasjon 181
16.9. VA og drenering 181
16.10. Veg 181
16.11. Elektrotekniske anlegg og automasjon 182
16.12. Skilt- og signalanlegg 183
1.1. Prosjektering, bygging, kontroll og dokumentasjon
For prosjektering og utførelse av kontraktarbeidet gjelder de krav som er angitt i kap. C2 pkt. 17 (Krav til kontraktsgjenstanden) og kap. D. For entreprenørens forslag til endringer av kontraktens krav gjelder kap. C2 pkt. 17.3.
Kontrakten inneholder i kap. C1 og C2 en rekke krav, oppgaver og aktiviteter som også er en del av entreprenørens forpliktelse etter kontrakten. I tillegg kommer blant annet forpliktelser i henhold til entreprenørens tilbud.
Kap. D3 (dette kapittelet) angir spesielle krav for denne kontrakten, som entreprenøren skal oppfylle i prosjektering, bygging, kontroll og dokumentasjon av arbeidene for de enkelte elementene, og er å anse som en spesiell beskrivelse som gjelder foran bestemmelser gitt i håndbøker og tegningsgrunnlag. Kravene kan være angitt som funksjonskrav, egne beskrivende krav, eller som presiseringer av krav i de generelle beskrivelsene.
Følgende rekkefølge er bestemmende for løsninger og utførelse:
1. Vedtatte reguleringsplaner med tekstdel og reguleringsbestemmelser
2. Kontraktens bestemmelser og krav (inkludert entreprenørens tilbud)
Det er entreprenørens ansvar og risiko å kontrollere at prosjekteringen er i tråd med prosjekteringsgrunnlaget. Entreprenøren skal begrunne og dokumentere valg av prosjekterte løsninger.
Handlingsrommet med hensyn på arealmessig optimalisering og tilpasning i prosjekteringen er begrenset av de vedtatte reguleringsplaner som berøres. Det presiseres at tegnings- /modellgrunnlaget er av illustrativ karakter og at nivået på prosjekteringsmateriale vedlagt konkurransegrunnlaget er utarbeidet med bakgrunn i krav til detaljeringsgrad i reguleringsplanfasen.
For kontraktsarbeider som ikke er omtalt i dette kapittelet, eller det ikke er gitt eksplisitte kravspesifikasjoner, skal Statens vegvesen sine håndbøker følges.
Kontrakten setter krav til hvordan veganlegget skal dimensjoneres og utformes. Spesifikasjonene er basert på at det i størst mulig grad angis funksjonskrav.
Spesifikasjonene er også basert på standardkrav til kvalitet, metoder og utførelse i tråd med det som er vanlig i norske bygge- og anleggsprosjekter. Det vises til Statens vegvesen sine håndbøker samt relevante standarder og andre dokumenter som det henvises til i kontrakten. For kontraktsarbeider som ikke er omtalt i dette kapittelet, eller der det ikke er gitt eksplisitte kravspesifikasjoner, skal Statens vegvesen sine håndbøker følges.
Det skal foretas nødvendige målinger, feltundersøkelser, laboratorieundersøkelser, beregninger mv. og rapporteres jevnlig for å påse og verifisere at kontraktens krav overholdes. Slike data skal gjøres fortløpende tilgengelig for byggherren. Omfang av kontroll og dokumentasjon skal være i henhold til kontraktens bestemmelser.
Anlegget skal bygges etter følgende vedtatte reguleringsplaner:
• Reguleringsplan rv. 23 Oslofjordforbindelsen – byggetrinn 2, Frogn kommune, vedtatt 9. februar 2015
• Reguleringsplan rv. 23 Oslofjordforbindelsen – byggetrinn 2, Hurum kommune, vedtatt 17. februar 2015
• Endring av Reguleringsplan for rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2, Hurum kommune, vedtatt 17. januar 2017
Reguleringsplanene ligger som vedlegg til kontrakten i kap. D6.
Teknisk plan for reguleringsplan er beheftet med usikkerhet. Materialet er kun for informasjon jf. kap. C2 pkt. 26.
1.3. Vegnormaler og håndbøker
Anlegget skal prosjekteres etter Statens vegvesens håndbøker og vegnormaler med tilhørende NA-rundskriv, rettelsesblad, notater, mv. som er tilknyttet den enkelt håndbok. Disse er gyldige som del av håndboken og må leses i sammenheng med denne.
Statens vegvesens håndbøker med tilhørende NA-rundskriv, rettelsesblad, mv. finnes på følgende nettsted:
xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxx
Vedtatte reguleringsplaner er utarbeidet på grunnlag av vegnormaler og håndbøker som var gjeldende på utarbeidelsestidspunktet. De versjoner av vegnormaler og håndbøker som er gyldige på tidspunktet for endelig tilbud skal legges til grunn for kontraktsarbeidet selv om reguleringsplanene var utarbeidet på grunnlag av tidligere versjoner. Unntak fra dette gjelder følgende fagområder og krav:
• Håndbok HB-017 Veg og gateutforming: 2013 med tilhørende rundskriv, notater og er rettelser som er tilføyd etter opprinnelig utgivelsestidspunkt gjøres gjeldende for alle krav.
• Håndbok HB-021 Vegtunneler: 2010 For valg av tunnelklasse, tverrsnitt, stigningsforhold og horisontalkurvatur. Håndbok N500: 2024 gjelder for alle øvrige krav.
• Håndbok N200 Vegbygging: 2014, legges til grunn for utforming av grøfteprofil i skjæring, men ikke for øvrige krav.
• Håndbok V770 Modellgrunnlag: 2015, legges til grunn for modellbasert prosjektering.
1.4. Fravik fra vegnormaler og andre håndbøker
For forhold vist i tabell D3.1-01 nedenfor har byggherren søkt fravik fra vegnormaler og Statens vegvesens håndbøker. Det fremgår av tabellen hvilke søknader som er godkjent og hvilke som er avslått. Entrepreprenøren må selv vurdere hvilke av fravikene som er relevante og nødvendige for egen prosjektering.
Oversikt over søknader finnes vedlagt i kap. D6. Der fremgår også hvilke versjoner av håndbøkene det er søkt fravik for.
Tabell D3.1-01: Oversikt over fravik fra vegnormalene
Fravik nr. | Beskrivelse | Normal/versjon Fravikstema, stikkordsform | Status | Arkivnr. |
1 | Beholde eksisterende | N100/versjon 2013 | Avslått | 2012/012407 |
rundkjøring på Verpen i | Notat fra VD | 2015 | -070 | |
stedet for å bygge nytt to- | 30.01.15 | |||
plankryss | ||||
2 | Redusere avstand mellom | N500/versjon 2010 | Avslått | 2012/012407 |
rømningsvegene i | 2015 | -071 | ||
Oslofjordtunnelen til 125 m | ||||
3 | Fjelloverdekning i | N500 | Godkjent | 2012/012507 |
Oslofjordtunnelen | 2015 | -058 | ||
4 | Stoppsikt og horisontalkurve | N100/versjon 2013 | Godkjent | 2012/012407 |
på Måna overgangsbru | 2014 | -052 | ||
5 | Fravik fra ny 017 (lengde | N100/versjon 2013 | Avslått | 2012/012407 |
akselerasjons- og | 2014. | -045 | ||
retardasjonsfelt Bråtan og | Godkjent | |||
Verpen) | – kryss | |||
Bråtan | ||||
med | ||||
merknade | ||||
r | ||||
6 | 7 % stigning i | N500/versjon 2010 | Godkjent | 2012/012407 |
Oslofjordtunnelen | 2014 | -034 | ||
7 | 5,25 % stigning i | N500/versjon 2010 | Godkjent | 2012/012407 |
Vassumtunnelen | 2014 | -034 |
Fravik nr. | Beskrivelse | Normal/versjon Fravikstema, stikkordsform | Status | Arkivnr. |
8 | Voll mellom kjørebanene | N100/versjon 2013 | Godkjent 2014 | 2012/012407 -034 |
9 | T10,5 i Oslofjordtunnelen Bredt midtfelt i Oslofjordtunnelen | N500/versjon 2010 | Avslått 2014 | 2012/012407 -034 |
10 | Rundkjøring på Måna | N100/versjon2013 | Avslått 2014 | 2012/012407 -034 |
11 | Rensk og oppbygging av planum i tunneler | N200/versjon 2021 | Godkjent 2022 | 20/28957-33 |
Der fravikssøknad er avslått, må entreprenørens løsning tilfredsstille kravene i de respektive håndbøker.
Entreprenørens ønsker om å søke fravik fra vegnormaler eller Statens vegvesens retningslinjer skal håndteres i henhold til gjeldende bestemmelser, se link nedenfor. Se også kap. C2 pkt. 17.
xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxx/xxxxxx/
1.5. Utveksling av data, samhandling
I denne kontrakten er byggherrens dokumentbehandlingssystem ELRAPP og eRoom. Dette er et supplement til prosjekteringsverktøyet som benyttes, f.eks Novapoint quadri.
Byggherren skal til enhver tid ha tilgang til siste revisjon av modeller, tegninger og stikningsdata gjennom byggherrens valgte dokumentbehandlingssystem.
Byggherre og byggherrens samarbeidspartnere skal ha innsynsmulighet i entreprenørens prosjekteringsunderlag og arbeidsgrunnlag (modeller/tegninger). Byggherre skal kunne utføre kvalitetskontroll på dataene som entreprenør utarbeider. Entreprenør skal komme med forslag til hvordan dette kan utføres.
All dokumentasjon skal leveres byggherren på digital form. Dokumentasjonen leveres på programvarens originalformat, og på et åpent, standardisert format.
Byggherre besørger etablering av dokumentbehandlingssystem og oppsetting av mal for prosjektet.
Tunnelsikkerhetsforskriften setter krav om at alle tunneler over 500 meter skal risikovurderes.
Tidligere risikovurderinger utført i prosjektet er vedlagt i kap. F til orientering. Entreprenør skal gjennomføre supplerende risikovurderinger for å ivareta nye krav. Disse må hensyntas i prosjektering og anleggsgjennomføring.
1.7. Tidligere utarbeidet prosjekteringsmateriale
Tidligere utarbeidet prosjekteringsmateriale er vedlagt i kap. F Prosjektinformasjon til orientering. Dette er materiale som stilles til disposisjon for entreprenøren og er ikke del av kontrakten, jf. kap. C2 pkt. 26. De deler av tidligere utarbeidet prosjekteringsmateriale som utgjør føringer eller krav som skal legges til grunn for entreprenørens prosjektering eller anleggsgjennomføring, framkommer som del av kontrakten i kap. D.
Det er foretatt nødvendig grunnerverv på alle eiendommer innenfor reguleringsplanen for E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Alle eiendommer har tillatelse til tiltredelse.
Forpliktelser i avtaler med grunneier som må ivaretas av entreprenør er beskrevet i vedlegg D6_7001.
Arkeologiske utgravinger av kulturminner er gjennomført og alle arealer innenfor reguleringsplanene er frigitt fra riksantikvaren.
Unntak for dette er tilkobling mot høydebasseng på Måna. Avtale om tiltredelse vil gjøres med grunneier etter entreprenørens prosjektering av løsning.
1.9. Rigg- og masselagringsområder
1.9.1. Lokaliteter egnet til riggområder
Det er avsatt plass til rigg- og anleggsområder innenfor reguleringsplanen. Byggherren har utarbeidet forslag til riggområder. Disse er vist i notat P205 Anleggsgjennomføring og i Y-tegninger vedlagt i kap. F. Rigg- og anleggsarealer skal tilbakeføres til underliggende formål etter endt anleggsperiode, så fremt ikke annet er avtalt med byggherre.
Ved etablering av riggområder og anleggsveger skal dette gjøres på en slik måte at det medfører minst mulig inngrep i landskapet. Det er viktig å opptre med forsiktighet i landskapet og å unngå inngrep som vil framstås om varige sår. Verdifull vegetasjon skal så langt som mulig bevares og være premissgivende for plasseringen av riggområder og anleggsveger. Når riggområder og anleggsveger opphører, skal områdene settes i stand på en måte som gjør at det raskt blir en del av naturen igjen.
Område regulert som N/T4 i reguleringsplan for Rv.23 Oslofjordforbindelsen Hurum grense – Vassum kan ikke benyttes til rigg og anleggsområde.
1.9.2. Fasiliteter disponert av byggherren
Byggherre skal disponere følgende fasiliteter på entreprenørens rigg på hver side av Oslofjordtunnelen:
• 2 kontor med kontorplasser for totalt 4 personer. Kontorplassene skal minimum inneholde hev/senk-pulter, kontorstol, skap, knagg for klær og tavler/whiteboard.
• Lomp med doble garderobeskap til 4
• 4 biloppstillingsplasser inkl. 2 stk. ladere for elbil
• Spiserom beregnet for 4 personer utstyrt med bord, stoler, kjøkken med kjøleskap og oppvaskkum. Spiserom skal ha mulighet for montering av skjerm og tavle/whiteboard.
• 2 toalett (dame/herre) med vask
Byggherres rigg skal ha egen, låsbar inngang, adskilt fra entreprenøren.
Omfatter også drift og renhold av lokalene med samme intervall og standard som for entreprenørens lokaler. Omfatter også alle kostnader for installasjon, tilkobling og forbruk av el, tilgang til internett, vann og avløp.
1.9.3. Masselagringsområder
Masselagringsmuligheter langs linja, innenfor prosjektets regulerte område
Totalt er det estimert at det kan plasseres inntil ca. 800.000 pam3 masser innenfor prosjektets regulerte område.
Følgende områder kan benyttes til plassering av masser langs linja, innenfor regulert område:
• Kryssområde Verpen
• Industriområde Måna
• Kryssområde Måna
• Ved Frogntunnelens østre portal
• Masselager Vassum
• Veg i dagen – regulert plass til voll som midtdeler mellom kjøreretningene
Industriområde Måna:
Dersom entreprenøren velger å benytte seg av industriområde Måna som masselager skal maks. fyllingshøyde være kote +110 i søndre del av masselageret. Det skal senere anlegges tilkomstveg fra eksisterende vegnett i nord. Entreprenør skal tilpasse fyllingshøyde til ny tilkomstveg. Ny tilkomstveg skal ha maksimal stigning på 8 % mot tomtens høyeste nivå.
Fyllingen skal opparbeides iht. N200 med tilhørende veileder V221 og dimensjonert for bygging av næringsbygg. Arealet skal avrettes med et lag maskinkult 20–120 mm med minimum tykkelse 0,3 m. Det skal utføres platetrykktest iht. HB N200.
Masselager Vassum:
I eldre sonderinger er det registrert bløte masser innenfor arealet for masselager ved Vassum. Byggherren vil utføre supplerende grunnundersøkelser i området sommer/høst år 2024. Resultater fra disse undersøkelsene vil bli gjort tilgjengelig for entreprenøren.
Masselagring utenfor prosjektets regulerte område
Statens vegvesen har inngått avtale med Storsand Bolig AS om leveranse av sprengstein til opparbeidelse av område for boligbygging. Avtalen gjelder tiltransportering og tipping av masse på anvist sted innenfor området som er regulert av Storsand Bolig. I alt omfatter avtalen 400.000 pam3 tunnelsprengstein som skal plasseres på Storsand.
Avtalen omfatter ikke utlegging av masser eller andre arbeider med opparbeidelse av fyllinger. Entreprenøren står fritt til å inngå avtale med Storsand Bolig AS om utførelse av slike arbeider. En slik avtale mellom entreprenøren og Storsand Bolig AS er byggherren uvedkommende. Byggherren skal ha kopi av eventuelle avtaler som inngås med Storsand bolig AS.
Registrerte interessenter for mottak av masser
Statens vegvesen har registrert aktører som er interessert i mottak av masser. Kontaktinformasjon og en kort beskrivelse er listet opp i tabellen nedenfor. Listen er til orientering og entreprenøren står fritt til å benytte seg av informasjonen. Eventuelle avtaleinngåelser mellom entreprenør og interessenter er byggherren uvedkommende.
Det er entreprenørens ansvar å kontrollere at mottakere av alle typer masser har de nødvendige tillatelser og godkjenninger for å ta imot og disponere masser. Byggherren skal ha kopi av alle avtaler som inngås med mottakere.
Tabell D3.1-02: Registrerte interessenter
Interessent/ kontaktpers. | Foretak | Lokasjon mottak | Kontaktinfo | Kapasitet mottak | Massetype |
Xxxxxxxx Xxxxx | Xxxxxx Xxxxxx Gård, gnr. 277, bnr. 2. Xxxxxxxx- xxxxx 00, 0000 Xxxxxx | Bjørndalseng a Massemottak (dal på gården) | oddviken@on xxxx.xx 480 45 933 | 160.000 am3 (mulighet for økning av kapasitet med forbehold om god- | Xxxx xxxxxx (xxxxx, jord, leire) |
Interessent/ kontaktpers. | Foretak | Lokasjon mottak | Kontaktinfo | Kapasitet mottak | Massetype |
kjenning av utvidelse av massemotta ket ) | |||||
Xxxx Xxxx | Xxxxx kommune | Tåjeodden Slemmestad (motfylling i sjø) | yuan.tian@as ker.kommun x.xx 968 73 725 | 300.000 am3 | Xxxx xxxxxxxxxxx - masser |
Xxxxxx Xxxxxxxxx | Xxxxxxx/ Sweco | Hurum Brygge, gnr. 35, bnr. 13, Xxxxxx Xxxxxxxxx 00, ved Sagene vest for Tofte i nåværende Asker kommune (kjernemateri ale til molo) | xxxxxx.tornq vist@ramboll. no 975 28 160 | 150.000 am3 | Xxxx xxxxxxxxxxx - xxxxxx |
Xxxxxxxxx Xxxxxxxx | Norsk Gjen- xxxxxxx | Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx , Holmestrand. Asak Massemottak på Sørum | cha@ngm3.n o 918 88 797 | 1 mill m3 (med muligheter for økning av kapasitet) | Lett forurensede masser |
Xxxxx-Xxxx Xxxxxx | Xxxxx Pukk og Masser | Flere lokaliteter: Vestby, Åsland, Moss, Solli, Råde, mv. (nærmeste | kjell.x.xxxxxx @xxxxx.xx 69 24 78 00 | Stor kapasitet | Sprengstein , løsmasser, forurensede masser og infiserte masser |
Interessent/ kontaktpers. | Foretak | Lokasjon mottak | Kontaktinfo | Kapasitet mottak | Massetype |
Xxxxxx eller Vestby) | |||||
Xxxxxxx Xxxxx | Xxxxx Invest | Eiendom like øst for Drøbak, Xxxxx | xxxxxxx.slake @slakeinvest. no 951 10 130 | Xxxx xxxxxxxxxxx -xxxxxx | |
Xxxxxx Xxxxxx | Xxxxxxxx og sørover. Oppgraderin g av lokalt skogsbilvegn ett (ca 2 mil vegnett) | jorgenc3@onl xxx.xx 918 63 649 | 20.000– 100.000 m3 Evt 5000 m3 | Sprengstein Skogmark- masse | |
Xxxxxx Xxxxxxx | Gnr. 82, bnr. 2 på Xxxxxx i Frogn | xxxxxx.espeli @xx.xx | Xxxx xxxxxxxxxxx -masser | ||
Xxxxxx Xxxxx | Xxxxxxxx. Bekkedalen mellom gnr. 354, bnr. 1 og gnr. 353, bnr. 1 i Asker | hstorsand@g xxxx.xxx | Xxxx xxxxxxxxxxx -masser | ||
Xxxxxx Xxxx | Xxx. 20, bnr. 1 på Måna i Frogn | Ikke beregnet | Xxxx xxxxxxxxxxx -masser | ||
Xxx Xxxx Xxxxxxxxx | Xxxxx Transport | Område ved Verpen, ca. 1–2 km fra Oslofjordtun nelens vestre portal | per.xxxx.xxxx xxxxx@xxxxx xxxxxxxxx.xx 952 90 867 | Inntil ca 750.000 pam3 stein og ca 10.000 pam3 jord | Xxxx xxxxxxxxxxx - og jordmasser |
2.1. Generelt
Anlegget skal prosjekteres og bygges etter Håndbok V770 Modellgrunnlag. Alle fag skal modelleres og modellene skal vises i en tverrfaglig modell. Entreprenøren skal utføre all prosjektering som er nødvendig for å gjennomføre kontraktsarbeidet. Prosjekteringen skal være i henhold til de krav som kommer frem i denne kontrakten. Byggherren skal fortløpende ha tilgang til og innsyn i prosjektinformasjon.
Entreprenøren må også regne med å gi grunnleggende opplæring i programvare som er valgt av entreprenøren og som skal benyttes av byggherren.
Georeferert dokumentasjon skal leveres i prosjektets koordinatreferansesystem.
Det skal benyttes koordinatsystem EUREF 89 NTM 10 med NN 2000 høyder for prosjektering.
Ved behov for transformering av data mellom forskjellige koordinatsystem må entreprenøren utføre dette selv.
2.3. Grunnlagsmateriale for detaljprosjektering
Materialet som er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen og tidligere utkast til byggeplan gjøres tilgjengelig i kap. F.
2.4.1. Generelt
Som utgangspunkt for prosjektering skal det benyttes grunnlagsdata som spesifisert i håndbok V770 Modellgrunnlag kap. 4-12. Av kap. D6 fremgår hvilke grunnlagsdata som leveres av byggherre.
Entreprenøren er ansvarlig for å opprette grunnlagsdata. Dette innebærer følgende:
Entreprenøren er selv ansvarlig for å kontrollere mottatte grunnlagsdata samt å utføre nødvendige transformasjoner dersom grunnlagsdata er i et annet koordinat- eller høydesystem. Entreprenøren skal utføre kontroll av mottatte grunnlagsdata fra byggherren og selv evt. utføre ytterligere feltmålinger. Dokumentasjon av kontrollen skal kunne fremlegges for byggherren på forespørsel. Ved supplering av grunnlagsdata skal entreprenøren kvalitetssikre nye data med mottatte grunnlagsdata. Entreprenøren må påregne justeringer og tilpasninger mellom mottatte og innsamlede grunnlagsdata.
2.4.2. Fastmerker
Entreprenøren er ansvarlig for å etablere nødvendige fastmerker som stikningsgrunnlag for anlegget.
2.4.3. Terrengoverflatemodell
Entreprenøren skal etablere en terrengoverflatemodell for prosjektet.
2.4.4. Tematiske geodata
Byggherren innhenter tematisk geodata fra kartverket se D6.
2.4.5. Installasjoner i grunnen
Installasjoner i grunnen som er kjent for byggherren er vist i teknisk detaljplan som er vedlagt i kap. F. Entreprenøren må innhente oppdatert informasjon om installasjoner i grunnen for hele anleggsområdet. Datert oversikt over innhenting av informasjonen skal oversendes byggherren.
Det er entreprenørens ansvar å sørge for at innhenting av informasjon om installasjoner i grunnen og for luftspenn er gjort tidsnok før de respektive arbeidene starter.
Entreprenøren skal påvise og ta hensyn til alle eksisterende kabler og ledninger ved utførelsen av kontraktsarbeidet. Det må videre sørges for jevnlig oppdatering av grunnlagene.
Før graving påbegynnes skal entreprenøren ta kontakt med aktuelle etater og aktører og få påvist nøyaktig lokalisering av ledninger og kabler, og innhentet gravetillatelse.
Entreprenøren har ansvar for at ledninger og kabler i grunnen og i luften ikke skades ved gjennomføringen av kontraktsarbeidet, at anleggene opprettholder sin funksjon og at de nødvendige flyttinger av anlegg gjennomføres.
2.4.6. Lag i grunnen
Byggherren skal ha tilgang til data fra eventuelle grunnundersøkelser som entreprenøren utfører. Disse skal leveres som både redigerte og uredigerte rådatafiler for feltundersøkelser fra grunnboringsrigger og loggfiler samt filer for presentasjon av laboratorieundersøkelser.
Resultat fra eventuelle supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren utfører skal fortløpende leveres byggherren. I tillegg skal resultatene legges inn i aktuelle nasjonale databaser, eksempelvis NADAG med minimum følgende informasjon:
• Borlogg med grunnborers notater fra grunnundersøkelsene
• Kalibreringssertifikater
• Uredigerte rådatafiler
• Kvalitetssikrede data, inklusive tolkninger av lag i grunnen
• Filer for presentasjon av laboratorieundersøkelser
2.5.1. Generelt
Objekter i grunnlagsmodeller, fagmodeller og tverrfaglige modeller organiseres etter mal for objektkodeliste. Når objekter organiseres i lagstruktur gjelder i tillegg bestemmelser i håndbok V770 Modellgrunnlag, kap. 3.6.3.
For prosjektering av bruer og andre bærende konstruksjoner gjelder også retningslinjer gitt i xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxxxxxxxx/xxxxx/xxxxxxxx-xx- godkjenning/modellbasert-prosjektering.
2.5.2. Gjennomføringsplan for modellbasert prosjektering
BIM skal benyttes for å effektivisere og forbedre planlegging, utførelse, oppfølging og senere drift. Entreprenøren skal derfor utarbeide en gjennomføringsplan for BIM-relaterte arbeider og prosesser for gjennomføring av kontraktsarbeidet.
Gjennomføringsplanen vil være gjenstand for evaluering iht. tildelingskriteriet K3.
Gjennomføringsplan for modellbasert prosjektering skal som minimum inneholde beskrivelse av:
• All flyt av data fra og med prosjektering til og med ferdig leveranse av sluttdokumentasjon
• All distribusjon og arkivering av digitalt grunnlag
• Organisering av det modellbaserte arbeidet og bemanning av roller
• Kvalitetssikring av modelleveranser
• Hvordan VDC-metodikken innpasses i prosjekteringen
• Formater for alle aktuelle fag. Oversikt over originale filformater og åpne filformater som er brukt i prosjektering
• Skjematisk fremstilling av dataflyt for alle systemer og applikasjoner.
• Prosjektering, styring- og samhandlingsverktøy og annen programvare
• Modellmodenhet (MMI)
• Tverrfaglig modellbasert koordinering og involvering av byggherren i denne prosessen
• Hvordan byggherre skal få tilgang til dataene
• Hvordan skjema for avviksbehandling kan knyttes opp mot modell
• Opplæringsplan for å sikre at alle prosjektdeltagerne har nødvendig kunnskap og ferdigheter i bruk av BIM-teknologi og metoder
• Oppgavehåndteringssystem
• Hvordan oppfølging av bærekraft, ytre miljø og SHA (inkludert risiko for 3.person) håndteres i tverrfaglig modell
• Presentasjonsmodell
• Tekniske løsninger for maskinstyring, dronefilming, og øvrige punkter beskrevet i dette kapittelet
• 4D-simulering
• Utarbeidelse av FDV og sluttdokumentasjon
• Hvordan byggherre skal få innsyn til dataene. Prosedyrer og verktøy for samarbeid og kommunikasjon mellom prosjektdeltagerne.
• Tidsplan som viser når og hvordan de ulike elementene i gjennomføringsplanen vil bli ivaretatt i prosjektet.
• Andre forslag til bruk av BIM som kan forbedre prosjektets planlegging, utførelse, oppfølging og drift.
2.5.3. Dokumentasjon med drone
I anleggsområdet skal det gjennomføres dokumentasjon med drone der det er pågående arbeider. Dokumentasjon med drone skal inneholde georeferert ortofoto, 360 graders bilde, punktsky og overflatemodell.
Det skal flys drone for å oppdatere 360 graders bilder 1 gang pr uke. Punktsky og ortofoto skal oppdateres annenhver måned. Før oppstart av fysiske arbeider skal hele anleggsområdet dokumenteres med drone.
Alle data skal lagres systematisk og gjøres tilgjengelig for byggherren fortløpende.
Ortofoto som skal benyttes i modell, punktsky og overflatemodell fra drone, skal ved oppdatering gjøres tilgjengelig i innsynsverktøy. Ved oppdatering beholdes tidligere versjoner.
Gjennomføringsplan for modellbasert prosjektering skal beskrive hvordan entreprenøren tenker å benytte dataene fra drone.
2.5.4. Grunnlagsmodeller og fagmodeller
Grunnlagsmodeller etableres med utgangspunkt i grunnlagsdata. Grunnlagsmodellene benyttes som utgangspunkt for prosjektering av alle fagmodeller og skal kun inneholde eksisterende objekter og informasjon om objektene. Grunnlagsmodellene skal vises i tverrfaglig modell og denne skal løpende oppdateres og være tilgjengelig for byggherre.
Grunnlags- og fagmodeller skal bestå av objekter med egenskapsdata og 3D geometri.
Alle planlagte (permanente og midlertidige) inngrep i prosjektområdet skal vises detaljert i fagmodellene. Prosjekteringen skal dokumentere objektenes plassering og plassbehov i forhold til andre objekter, objekters form og funksjon og at kvalitetskrav er fulgt. Dette
gjelder alle fagtema der man har objekter som skal bygges og fagmodeller for SHA og ytre miljø.
Stikningsdata som grunnlag til utsetting og maskinstyring skal fremgå fra fagmodellene. Formater
Alle fagmodeller og grunnlagsmodeller skal leveres i åpne utvekslingsformater som
håndterer egenskaper på objektene. Entreprenøren skal etablere en oversikt over generelle og fagspesifikke egenskaper som vedlegg til BIM-manualen ved oppstart av prosjektet.
Krav til prosjekteringsmateriale
Relevante kravspesifikasjoner i håndbok R761, R762, N200 N400 og N500 skal angis på arbeidsgrunnlag. Eksempelvis; toleransekrav, masseutlegging/komprimering, krav ifm. pelefundamentering, vegbygging og ellers øvrige fagområder. For arbeidsoperasjoner der det i prosesskoden for aktuelle arbeider/leveranser er vist til den spesielle beskrivelsen, skal det som hovedregel angis kravspesifikasjoner i arbeidsgrunnlaget ut fra vanlig praksis for valgt løsning eller angitt i håndbøker eller veiledere. Det skal kun velges løsninger med minst den kvalitet og robusthet som er vanlig for anlegg i regi av Statens vegvesen.
Kravspesifikasjoner skal i minst mulig utstrekning angis i arbeidsgrunnlaget med henvisninger til håndbøker. Hovedregelen er at kravspesifikasjoner settes direkte på arbeidsgrunnlaget.
Kobling til følgedokumentasjon
Modellene skal kobles opp mot nødvendige tegninger, monteringsanvisninger mv, fortrinnsvis med direkte kobling angitt som en egenskap på aktuelle objekter.
Objekters varighet
Objekter i modellene skal ha egenskaper som beskriver når objektet er virksomt. Det skal komme fram i hvilken fase objektet er virksomt fra og til, for både eksisterende, midlertidige og permanente objekter. Egenskapene for objekters varighet skal være utformet slik at det kan filtreres på faser i innsynsverktøy for tverrfaglig modell.
Detaljeringen avklares med byggherren ved oppstart.
Objekteier
Egenskapsdata skal angi objekteier. Statens vegvesen kodes med: SVV (Statens vegvesen).
Maskinstyring
Informasjon fra modellen skal brukes i maskinstyring og bygging.
2.5.5. BIM-manualer
Det skal utarbeides en tverrfaglig BIM-manual og nødvendige fagspesifikke BIM- manualer. Manualene skal angi regler for oppbygning og strukturering av prosjektets modeller. Informasjon som er nødvendig for å lese og benytte prosjektets modeller skal fremgå. Manualen skal inneholde en oversikt over generelle og fagspesifikke egenskaper som skal leveres for hvert objekt.
BIM-manualen skal utarbeides ved oppstart av prosjekteringen i tilbudsfasen og videreføres etter kontraktsinngåelse.
2.5.6. Modellmodenhet (MMI)
Det skal benyttes et system for koding av modenhet på objekter i fagmodeller. Det skal benyttes Modellmodenhetsindeks (MMI) som en egenskap på objekter.
Som et minimum skal det kodes med MMI-verdier 100, 200, 300, 350, 400 og 500, i henhold til publikasjon «MMI – Modellmodenhetsindeks» tilgjengelig på xxxxx://xxx- xxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/0000/00/XXX-xxxxxxxx-0.0.xxx.
I tillegg skal kode MMI 550 brukes når aktuell FDV-informasjon er tilordnet objektene i modellen. MMI 600 skal benyttes ved overlevering av «som utført».
MMI skal kodes slik at det enkelt kan visualiseres og filtreres i modell hvilken MMI de ulike objekt er på. Gjennomføringsplanen skal beskrive hvordan MMI er tenkt brukt i prosjektet.
Ved innlevering av siste tilbud skal prosjekteringsgrunnlaget ha modellmodenhetsindeks 200 (MMI 200 ferdig konsept) Minimum 3 uker før oppstart av aktuelle arbeider skal prosjekteringsunderlaget ha modellmodenhetsindeks 400 (MMI 400 arbeidsgrunnlag).
Dersom entreprenør har andre system som ivaretar samme funksjon kan byggherren vurdere dette. Entreprenør må da tydelig gjøre rede for og dokumentere hvordan dette skal benyttes.
2.5.7. Tverrfaglig modell
Tverrfaglig modell skal beskrive planlagt situasjon satt inn i eksisterende situasjon og består av alle grunnlags- og fagmodeller sammenstilt. Alle endringer av fagmodell og grunnlagsmodell skal løpende oppdateres i den tverrfaglige modellen. Alle fagfelt og alle objekter skal synliggjøres. Til enhver tid siste versjon av ortofoto fra drone skal draperes på eksisterende terreng i den tverrfaglige modellen.
Ytre miljø (YM) og SHA (inkludert risiko for 3.person):
Ivaretakelse av YM og SHA skal stedfestes og vises i tverrfaglig modell. Det skal være mulig å styre hvilke modeller og elementer/objekter som vises i modellen.
Eksempler på informasjon som skal vises i tverrfaglig modell:
• Relevant grunnlagsdata
• Stedfestet risikofylt aktivitet og konfliktpunkter med tilhørende risikoreduserende tiltak
• Trafikksikkerhetstiltak for 3. person, eksempelvis ved anleggsadkomster og sensitivt arealbruk som blant annet skoleveger
• Stedfestet verdifullt naturmangfold med tiltak for ivaretakelse
• Forekomster av skadelige organismer og smittestoffer på land og i vann med nødvendige tiltak
• Rigg- og marksikringsplan
• Registrerte kulturminner
• Forekomster av forurenset grunn med tilhørende tiltak for massehåndtering
• Massehåndteringsplan, inkl. masser som skal gjenbrukes i eller utenfor prosjektet
• Vannhåndtering og rensning
• Prognoser for BA-støy
• Målepunkter med kobling til måleresultater for støy, støv, vibrasjoner og vann
• Ombruk av konstruksjoner, elementer, materialer og utstyr
• EPD for ulike materialer
Der det er relevant skal følgende vises:
• Planlagte sikringstiltak: rekkverk, gjerde, grøftekasse og spunt i ulik utførelse
• Områder som krever grøfteplan og sikker jobb-analyser
• Høyspentkabler og hensynssoner for høyspentkabler
• Planlagte og utførte sikker jobb-analyser
• Planlagte og utførte spesifikke miljø vurderinger
• Stedsspesifikke avvik (YM/SHA)
• Stedsspesifikke uønskede hendelser (RUH)
• SHA-tiltak som det kan planlegges for i prosjekteringsfase for å avdekke gjennomførbarhet og sikker utførelse
Rigg- og marksikringsplan – RM-plan
Entreprenøren skal utarbeide en modellbasert rigg- og marksikringsplan for anleggsarbeidene. Beskrivelse av hva som skal inngå i modellen inngår i kap. D3 pkt. 6.4 Rigg- og marksikringsplan.
Faser
Faseplaner for komplett anlegg med alle fag skal prosjekteres modellbasert. Fasene skal kunne visualiseres i tverrfaglig modell, og de skal kunne vises både selvstendig og sammenstilt.
Avklaringer mellom entreprenør og byggherre Følgende avklaringer skal stedfestes i modell:
• Tekniske avklaringer fra entreprenør
• Avvik fra entreprenør
• Varsel og krav fra entreprenør
Geometriske kontroller
Innmålt geometri fra geometriske kontroller skal visualiseres i tverrfaglig modell.
TS-revisjon
Modellen skal benyttes i forbindelse med TS-revisjon og det skal tilrettelegges egne visninger tilpasset behov for dette.
Innsynsverktøy for tverrfaglig modell
Innsynsverktøyet skal vise all informasjon som ligger i modellene.
Det skal være mulig å filtrere på egenskapene i modellen slik at brukeren til enhver tid kan velge å vise den informasjon som er relevant. Verktøyet skal kunne lagre visninger og skru av og på forskjellige modeller/objekter basert på egenskapsdata (sortering og filtrering). Innsynsprogrammet skal ha mulighet for modellkommentarer mellom ulike aktører i prosjektet. Det bør være mulig å kjøre kollisjonstester for å identifisere eventuelle konflikter eller interferenser mellom objekter i modellen. Det skal være mulighet for å måle avstander, vinkler, områder og volumer for å få nøyaktige målinger og dimensjoner. Innsynsverktøyet bør kunne vise egenskaper og attributter for hvert objekt, for eksempel dimensjoner, materialer, funksjoner og tilknyttede dokumenter eller merknader.
Innsynsverktøyet skal være brukervennlig og ha en lastetid på maks. 1 min på normalt PC-utstyr. Ved behov kan det deles opp i ulike visninger for å tilfredsstille dette.
Tverrfaglig modell skal være tilgjengelige via både PC og mobile enheter.
2.5.8. VDC-metodikk
Prosjektet skal gjennomføres med bruk av Virtual Design and Construction (VDC).
VDC-metodikk skal benyttes slik det er beskrevet av CIFE ved Stanford University, med tilpasninger til prosjektet. Modellbasert gjennomføringsplan skal beskrive hvordan VDC kan benyttes i prosjektet. Formålet med bruk av VDC i prosjektet er bedre samarbeid, bedre tverrfaglige omforente løsninger, raskere beslutningstaking og en kultur for kontinuerlig forbedring.
Fasilitator fra entreprenøren skal ha VDC-sertifisering eller slik kjennskap til VDC- metodikk at det tilsvarer VDC-sertifisering.
2.5.9. Presentasjonsmodell
Entreprenøren skal levere presentasjonsmodell senest 4 måneder etter kontraktsinngåelse. Modellen skal oppdateres ved vesentlige endringer av det visuelle uttrykket, men ikke sjeldnere enn 1 gang pr. år.
Presentasjonsmodellen skal være av typen «Kategori C» i henhold til V770 kap. 17. Modellen skal gi en realistisk beskrivelse av fremtidig situasjon. Det skal være muligheter til å ta ut video og bilder av presentasjonsmodellen. Presentasjonsmodellen skal kunne gjøres tilgjengelig for publikum via nettleser.
Byggherren skal ha mulighet til å benytte seg av presentasjonsmodellen til møter og lignende.
2.5.10. 4D-simulering
Entreprenøren skal benytte 4D-simulering for områder og tidsperioder hvor det vil være nytteverdi av dette. Arbeid der rekkefølge og/eller styring av samtidig arbeid/transport, er kritisk for å ivareta sikkerhet, fremdrift og gjennomføring, vurderes 4D-simulering å ha nytteverdi. Med 4D-simulering menes en kobling mellom grunnlagsmodeller/fagmodeller og fremdriftsplanen som viser framdriften visuelt i egnet verktøy.
Dette skal omfatte:
• Langvarig 4D-simulering med grovere detaljeringsgrad
• Gjelder hele byggeperioden
• Alle vesentlige midlertidige tiltak skal vises. Simuleringen skal minimum vise situasjonen hver 2. måned.
• Simuleringen skal leveres i tilbudsfasen, se dokumentasjonskrav K3 kap. B3 pkt. 8.4.
Det er et mål å minimere behovet for tegninger som må produseres på vegprosjekter. For å sikre at Statens vegvesens personell får nødvendig innsyn og kunnskap om prosjekterte løsninger kan det bes om leveranse av tegninger når det anses som nødvendig.
Aktuelle tegninger det kan bes om leveranse av er for eksempel:
• B-tegninger – Oversiktstegninger
• C/D-tegninger – Plan og profiltegninger
• F-tegninger for alle veger – Normalprofiler og overbygning
• G-tegninger – Drenering og vannbehandling
• I-tegninger – Xxxxxx og linjer
• J-tegninger – Byggtekniske detaljer
• K-tegninger – Konstruksjoner
• L-tegninger – Xxxxx og oppmerkingsplan
• M-tegninger – Styrbare trafikkinstallasjoner
• N-tegninger – Xxxxxxxxx
• X-tegninger – Formgivning og vegetasjon
• U-tegninger – Tverrprofiler
• X-tegninger – Rigg- og marksikringsplaner
• Y-tegninger – Faseplaner
• V-tegninger – Geoteknikk og geologi
Tegninger skal utformes i henhold til håndbok R700. Det skal legges vekt på god layout for å sikre god lesbarhet på tegningene. Alle tegninger skal leveres som pdf-filer.
Tegningsgrunnlaget skal leveres digitalt på originalformatet.
Som minimum må det forventes krav om leveranse av tegninger før bygging og når bygging er ferdig. I tillegg må det påregnes krav om tegningsleveranser underveis i prosjekteringen.
2.7. Prosjekterte data før bygging
Entreprenøren skal dokumentere at alle prosjekterte tekniske løsninger nødvendig for anleggsgjennomføring og produksjon av kontraktsgjenstanden utføres i henhold til krav i kontrakten og myndighetskrav. Dokumentasjonen skal organiseres og distribueres i byggherrens dokumentbehandlingssystem.
Tekniske beregninger og prosjekterte data (modeller og ev. tegninger) skal foreligge senest 3 uker før oppstart av de aktuelle arbeider. Byggherre skal ha mulighet til å utføre kvalitetskontroll på prosjekterte data. Det skal framlegges en samlet dokumentoversikt over hvor data ligger lagret i byggherrens dokumentbehandlingssystem.
Alle berørte fagtema for arbeidene skal være beskrevet og nødvendige kontroller skal være gjennomført. Det fremlagte materialet skal leveres i byggherrens dokumentbehandlingssystem med mindre annet er avtalt for enkelte datatyper.
Materiale skal minimum inneholde følgende informasjon på dette tidspunktet:
• Prinsipp, byggemetode og gjennomføringsplan for løsningen som er prosjektert, inkludert:
o Tilhørende dimensjoner, kritiske beregninger og type materialer som tenkes brukt, slik at det er mulig å fastslå at krav er oppfylt og for å kunne verifisere entreprenørens kontrollplan.
o Underlag som er brukt og ev. supplerende undersøkelser som er gjennomført.
o uttak og håndtering av masser, samt bruk av transportruter og masselagringsområder.
• Bekreftelse på at nødvendige godkjenninger, tillatelser og deklarasjoner vil være på plass før arbeidene starter.
• Bekreftelse på at krav er oppfylt mht. kritiske parametere for geometri sett opp mot begrensninger gitt i reguleringsplanen og andre kravdokumenter.
• Ivaretakelse av ytre miljø inkludert risikovurderinger, risikoreduserende tiltak, planer for tiltak og overvåkning, samt plan for reduksjon av klimagassutslipp.
• SHA risikovurdering av prosjektert løsning med tydelig angivelse av restrisiko som vil ivaretas i byggefasen og spesifikke risikoreduserende tiltak.
• Plan for informasjon til publikum og grunnlag for byggherrens utgivelse av informasjon.
Entreprenøren skal gjøre tilgjengelig for byggherren datagrunnlag iht. de rutiner for godkjenning av modeller, tegninger eller annen dokumentasjon som kreves av Statens vegvesen som myndighet. Dette gjelder eksempelvis godkjenning av arbeidsvarslingsplaner, skilt- og oppmerkingsplaner, bruer og bærende konstruksjoner mv.
3. Dokumentasjon, dokumentbehandling og oppgavehåndtering
3.1. Generelle krav til dokumentasjon
Kvaliteten på kontraktsgjenstanden og gjennomføringen av kontraktsarbeidene skal dokumenteres i tråd med den prosjektspesifikke kvalitetsplanen, jf. kap. C2 pkt. 19.
Entreprenøren skal ivareta digitale leveranser via byggherrens dokumentbehandlingssystem med mindre man avtaler noe annet for enkelte datatyper.
Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kap. 20 samt håndbok R761 Prosesskoden. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektkodeliste og danner grunnlag for rapportering av geometrisk kontroll. Innmålinger skal fortløpende være tilgjengelig for byggherren gjennom byggherrens dokumentbehandlingssystem og felles dataplattform.
Punkttettheten for profilkontroll i tunnel skal være ett punkt pr. cm2.
Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Dersom avvik og mangler i dokumentasjonen påpekes, skal disse rettes opp fortløpende. Se også kap. C2 pkt. 47.3 om trekk som sanksjon ved mangelfull rapportering.
Entreprenøren skal ivareta digitale leveranser via byggherrens dokumentbehandlingssystem med mindre man avtaler noe annet for enkelte datatyper. Ved overlevering av dokumentasjon skal byggherren varsles. Rutiner for overlevering og varsling avtales mellom byggherren og entreprenøren i samhandlingsfasen.
Som utført dokumentasjonen skal entreprenøren dokumentere anlegget slik det er bygget. Dette omfatter prosjekterte løsninger, oppdatert med endringer som er gjennomført i byggefasen, samt dokumentasjon om materialkvalitet og annen utførelseskvalitet som kan ha betydning for forvaltning, drift og vedlikehold av veganlegget.
Som et ledd i kvalitetssikringen skal entreprenøren dokumentere utførelsen av kontraktsgjenstanden og kontraktsarbeidene ved bruk av sjekklister. Entreprenøren er ansvarlig for utarbeidelse av sjekklistene.
Sjekklistene skal inneholde plass for dato og kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet på vegne av entreprenøren. Entreprenøren skal gjøre kopi av sjekklister tilgjengelig for byggherren i dokumentbehandlingssystemet ved kritiske arbeidsoperasjoner, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alt kontraktsarbeid. Sjekklister utfylles med måleverdier og dokumenterte krav gitt i kontrakten, samt verdiene i kravene i kontrakten så langt dette er mulig.
Sjekklister og filnavn skal merkes og katalogiseres etter fag og med en steds-ID. Sjekklister skal fortløpende leveres i byggherrens dokumentbehandlingssystem.
3.3. Felles dataplattform/samhandlingsplattform
Entreprenøren skal etablere en felles dataplattform for hele prosjektgjennomføringen, der alt av kommunikasjon, prosjektering, kvalitetssikring, kvalitetskontroll, oppfølging, godkjenning og dokumentasjon skal utføres. All informasjon i prosjektet skal samles et sted og skal til enhver tid være tilgjengelig uten ventetid for prosjektmedarbeidere, uavhengig av rolle eller lokasjon. All informasjonen i prosjektet skal ha en strukturert filbenevning.
Byggherren skal ha tilgang og innsyn fortløpende til prosjektdata.
3.4. Oppgavehåndteringssystem
Entreprenøren skal etablere, organisere og administrere et eget oppgavehåndteringssystem som bidrar til å holde oversikten over saker/oppgaver i prosjektet. Dette systemet skal kobles til felles dataplattform. I dette systemet skal alle saker/oppgaver lagres. Systemet skal ha mulighet for å sette opp forskjellige typer visninger som gir en komplett oversikt over sakene i prosjektet og hvilken status de har. Oppgavehåndteringssystemet skal dokumentere historikken til de ulike oppgavene. Det skal også være funksjonalitet for raskt å kunne filtrere, søke og sortere på oppgaver.
Oppgavehåndteringssystemet skal benyttes til organisering og lagring av all dokumentasjon knyttet til bærekraftssertifiseringen med Breeam eller tilsvarende system, jf. kap. C2 pkt. 19.2.3. Oppgavehåndteringssystemet skal også ha funksjonalitet for å opprette og vise dashboard.
Det skal være en sømløs kobling mellom tverrfaglig modell og oppgavehåndteringssystem. Oppgavehåndteringssystemet skal oppdateres i sanntid.
Byggherren skal fortløpende ha tilgang til og innsyn i oppgavehåndteringssystemet.
Entreprenøren skal opprette og vedlikeholde en dokumentplan (liste) for alt plan- og prosjekteringsmateriale som skal leveres i kontraktsperioden. Denne skal inneholde status på dokument eller grupper av dokumenter, med planlagt ferdigstillelsesdato. Det skal gå klart frem av dokumentplanen hvilke dokumenter som krever innspill eller godkjenninger fra byggherre eller andre aktører (myndighet), samt frister for dette.
Oppdatert dokumentplan skal til enhver tid være tilgjengelig i byggherrens dokumentbehandlingssystem.
Ved anleggsoppstart avtales utforming av dokumentlister og forsider på rapporter/notater og evt. andre aktuelle dokumenttyper, herunder system for revisjon. Statens vegvesens gjeldende standard tittelfelt og revisjonssystem skal benyttes for tegninger/modeller etter nærmere avtale.
3.6. Krav til FDV- og sluttdokumentasjon
3.6.1. Generelt
Entreprenøren skal levere FDV- og sluttdokumentasjon til byggherren fortløpende etter hvert som arbeidene avsluttes. Entreprenøren skal levere komplett FDV- og sluttdokumentasjon senest 3 uker før overtakelse.
Entreprenøren skal oppnevne ansvarlig kontaktperson og utarbeide fremdriftsplan for alle leveranser av FDV- og sluttdokumentasjon. Fremdriftsplanen skal fremgå i entreprenørens hovedfremdriftsplan.
Modeller og tegninger «som utført» leveres for alle aktuelle fagtema, med nødvendig dokumentasjon jf. myndighetskrav. Som utført-dokumentasjonen skal dokumentere anlegget slik det er bygget. Dette omfatter prosjekterte løsninger, oppdatert med endringer som er gjennomført i byggefasen, samt dokumentasjon om materialkvalitet og annen utførelseskvalitet som kan ha betydning for forvaltning, drift og vedlikehold av veganlegget.
Entreprenøren skal levere FDV- og sluttdokumentasjon til byggherren fortløpende etter hvert som arbeidene avsluttes. Modeller skal også fortløpende oppdateres til som utført. Endelig FDV- og sluttdokumentasjon skal være kvalitetssikret. Entreprenør må selv sørge for at det er utarbeidet tilstrekkelig sluttdokumentasjon til at de aktuelle myndigheter gir tillatelse til at kontraktsgjenstanden kan tas i bruk.
Leveransen av dokumentasjon skal ha en struktur med logisk og tabellarisk oppbygging. Det skal lages komplette dokumentlister med system for versjonskontroll.
Dokumentasjonen skal leveres i byggherrens dokumentbehandlingssystem med mindre annet avtales for enkelte datatyper.
All FDV- og sluttdokumentasjon skal leveres på norsk. All dokumentasjon skal leveres i elektronisk format etter avtale med byggherren. Tegninger leveres både på originalformat og som pdf-format. Alle geotekniske og statiske/dynamiske beregninger skal leveres i originalformat uten restriksjoner for senere redigering eller utvidelser.
Modeller skal leveres i originalformat og i åpent format, og dokumentere anlegget slik det er bygget. Stedfestet FDV-dokumentasjon, eksempelvis produktdatablader, skal være koblet mot modell.
3.6.2. Geoteknikk
Geoteknisk sluttrapport og dokumentasjon av prosjekterte og utførte geotekniske tiltak skal overleveres til byggherren iht. gjeldende regler jf. N200 Vegbygging inkludert alle geotekniske vurderingsrapporter, datarapporter og beskrivelser, mv.
For supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren har utført, skal følgende leveres til byggherren som dokumentasjon til NADAG:
• Borlogg med grunnborers notatet fra grunnundersøkelser
• Kalibreringssertifikater
• Uredigerte rådatafiler
• Kvalitetssikrede data, inklusive tolkninger av lag i grunnen
• Filer for presentasjon av laboratorieundersøkelser
3.6.3. Geologi
Der det er behov for prosjektering av sikringsløsning skal dokumentasjon av prosjekterte og utførte geologiske tiltak overleveres til byggherre iht. gjeldende regler jf. N200 Vegbygging og N500 Vegtunneler. Dette inkluderer alle geologiske/ingeniørgeologiske vurderingsrapporter, datarapporter og beskrivelser av det som er prosjektert og bygget, mv.
Alle bergskjæringer i geoteknisk kategori 3 skal tildeles en ID som skal følges gjennom planlegging, bygging og vedlikehold. ID skal implementeres i modeller og annen planlegging. ID skal bestå av
«vegtype+nummer_Stedsnavn/prosjektnavn_B+skjæringsnummer».
3.6.4. Tunnel
All dokumentasjon skal systematiseres og samles for hver tunnel. Modeller, tegninger, beregninger og annen dokumentasjon skal oppdateres til "som bygget".
Dokumentasjonen skal være separat og fullstendig for hver tunnel. All arkivering skal skje med tunnelnavn som arkivnøkkel i Statens vegvesens forvaltningssystemer.
Komplett FDV-dokumentasjon for tunnelløpene skal leveres byggherren ved søknad om brukstillatelse, jf. frister angitt i kap. D3 pkt. 14.4 Utover de krav som fremgår av Godkjenning og brukstillatelse | Statens vegvesen skal entreprenøren dokumentere alle løsninger og valg som har betydning for tunnelens sikkerhet (listen er ikke uttømmende):
• Prosjekteringsforutsetninger med redegjørelse for løsningsvalg
• Brev, notater og møtereferater som er av betydning for tunnelens sikkerhet og tekniske standard
• Eventuelle avvik og korrigerende tiltak i forbindelse med anleggsfasen og driftsfasen
• Resultater fra øvelser og uttalelser fra nødetater
• Avtaler med ledningseiere (vann og avløpsledninger, telekabler, strømførende kabler etc.).
3.6.5. Bruer og andre konstruksjoner
Konstruksjoner uten brunummer dokumenteres sammen med veganlegget.
Følgende krav gjelder for konstruksjoner som har brunummer:
• All dokumentasjon skal systematiseres og samles for hvert brunummer:
• For hver konstruksjon skal dokumentasjon fra bygging av brua leveres. Dokumentasjonen skal samles i ett pdf-dokument og ha innholdsfortegnelse. Dokumentasjonen skal være i tråd med vedlegg D6_4001.
• For hver konstruksjon skal det leveres ett word-dokument som inneholder bruforvaltningsinformasjon. Mal for innhold er gitt i kap. D6_4002.
• Gjeldende krav til leveransen knyttet til "som bygget"-tegninger, "som bygget"- modell, og annet revidert prosjekteringsmateriale finnes på xxxxxxxx.xx.
3.6.6. Elektriske anlegg
Elektriske anlegg skal tilfredsstille beskrivelsen i kap. D3 pkt. 15.
FDV-dokumentasjon skal bestå av beskrivelse, tegninger, skisser og bilder for drift, vedlikehold og feilsøking av hele anlegget. Tegninger skal være iht. håndbok R700.
Dokumentasjon skal systematiseres i følgende struktur:
Figur D3.3-01: Mappestruktur Elektro i henhold til FDVdok for STATENS VEGVESEN
Entreprenøren skal gjennomføre alle prosesser beskrevet i kap. D3 pkt. 15.
Før Site Acceptance Test (SAT) skal komplett anlegg og styresystemintegrasjon til Vegtrafikksentralen (VTS) være uten feil og mangler. Etter godkjent SAT kan User Acceptance Test (UAT) begynne. Entreprenøren skal utarbeide all sikkerhetsdokumentasjon jf. håndbok R511.
All dokumentasjon for komplett egenkontroll (EET) skal være uten feil og mangler, og overleveres til byggherren ved avslutning for å kunne gå videre til SAT.
Det skal utarbeides egne anleggsspesifikke testprosedyrer der det beskrives testing av alle typer installasjoner. For trafikkinstallasjoner skal det leveres egen FAT protokoll for hver installasjon (Objekttype).
Det skal utarbeides testprotokoll for alle FAT og egentester i ferdig anlegg. Alle listene skal signeres med navn og dato og være sporbare. For automasjonsanlegget skal det utarbeides egen testprotokoll for IO-test og enkelstyringstest. For IO-test skal hver enkel IO fremgå i protokollen. For enkelstyringstest skal alle objekter i anlegget testes hver for seg via OPC. Det skal fremgå i testprotokollen at alle statuser og kommandoer for de enkelte objekter er testet og objekter skal signeres ut enkeltvis.
Nodeobjekter, avsnittsobjekt og alle standardobjekter samt overordnede objekter som LYMO, VEMO skal inngå i testprotokoll og testes.
For ITV/AID skal det utarbeides egne testlister.
Det skal i tillegg legges inn innstillingsverdier, grenseverdier og alarmgrenser i objekter som krever dette.
Entreprenør skal utarbeide en liste med alle innstillingsverdier, grenseverdier og alarmgrenser med egne forslag om verdier som oversendes til byggherre for gjennomsyn og evt. endinger.
Endringer skal implementeres i anlegget før SAT starter.
For elektriske anlegg skal entreprenøren levere registreringer av utført arbeid inklusive egenskapsdata for elektrodelen i prosjektet. Dokumentasjonen leveres iht. NS5820 Dokumentasjon av utstyrsleveranser. I tillegg til pdf-filer for FDV-dokumentasjon leveres kildefiler i åpent filformat på avtalt lagringsmedium.
Dokumentasjonen skal minimum inneholde følgende og for øvrig være i tråd med relevante forskrifter:
• Dokumentliste
• Generell beskrivelse av anlegget
• Teknisk beskrivelse med fortegnelse over fabrikater, entreprenører og typer
• Adresse-/telefonliste
• Hoved- og styrestrømskjema for alle skap
• Enlinje-skjema for fordeling/styreskap for lys.
• Tegninger som viser veglyskabler, fordelt på hver kurs, med styreskap for lys og veglysmaster, og oversikt over veglysmaster fordelt på kurs og fase
• Dokumentasjon av jordingsanlegg med tegninger og målinger/beregninger
• Elektrotegningene skal være i DWG- og PDF-format og skal være "som bygget"- tegninger
• Kortslutningsberegninger i FEBDOK, FDW-format
• Lysberegninger iht. NS-EN 13201-3.
• Tabeller over alle innstillingsverdier
• IO/signalliste hvor også ubenyttede IO fremgår
• Risikoanalyse
• Sluttkontroller
• Samsvarserklæringer
• Forhåndsmelding til netteier
• Dokumentasjon/datablad for benyttet utstyr
For alle produkter skal det leveres standard produktblad, med angivelse av alle relevante data (som fabrikat, type, entreprenør, dimensjon, farge, etc.).
All dokumentasjon skal være godkjent av byggherren før overtakelse av anlegget aksepteres.
Navngiving av elektroniske dokumenter
Dokumentnavn på elektroniske filer skal inneholde utstyrsnavn i form av TFM eller OPC tag. Andre navn skal avtales på forhånd. Fellesdokumenter som datablad skal beskrive hvilket utstyr det gjelder. Ved levering av felles datablad skal gjeldende utstyr merkes i dokument.
Struktur
Mappestruktur skal være i henhold til FDVdok for STATENS VEGVESEN (jf. figur D3.3-01). Kun siste versjon av dokumenter skal leveres. Ved ny revisjon skal dette legges som ny versjon av samme dokument i byggherrens dokumenthåndteringssystem.
Levering av FDV-dokumentasjon
Dokumentliste skal inneholde alle dokumenter i FDV leveransen. Den skal være oversiktlig og være et levende dokument under hele prosjektet. Det skal fremgå hvilke dokumenter som er levert til enhver tid.
Utstyrsliste på komponentnivå
Her skal det fremgå hvilke dokumenter som følger den enkelte komponent. Dette gjelder for eksempel FAT- dokumenter, testdokumenter, sertifikater, datablad, manualer, vedlikeholdsinstruks og liknende. Den skal være oversiktlig og være et levende dokument under hele prosjektet. Det skal fremgå hvilke dokumenter som er levert til enhver tid.
FAT-dokumenter
Skal leveres for hver enkeltkomponent. Leveransen anses ikke som komplett før signerte FAT dokumenter og datablad på utstyr er levert.
Datablad
Datablad er et enkelt dokument som inneholder type og tekniske data som elektriske egenskaper og materiell. Datablad skal kun ha data for det leverte utstyret. Om det er et fellesdatablad hvor flere forskjellige typer inngår, skal aktuelt utstyr utheves/merkes.
Drift- og vedlikeholdsinstruks
Det skal utarbeides en funksjonsbeskrivelse av automasjonsanlegget. Det skal leveres en overordnet drift- og vedlikeholdsinstruks (for hele anlegget). Denne kan henvise til andre spesifikke drift- og vedlikeholdsinstrukser for enkelte deler av anlegget.
3.6.7. VA-anlegg og renseløsninger
VA-anlegg skal innmåles fortløpende, og rapportering av strekninger gjøres tilgjengelig for byggherren i formater som angitt. For kommunalt VA-anlegg skal prosedyrer følge kommunens VA-norm.
Driftsinstrukser for renseløsninger skal oversendes i byggherrens dokumenthåndteringssystem.
Entreprenøren skal prøve rensetiltakene for tunnelvaskevann i en periode over to tunnelvask i begge tunneler, jf. kap. D3 pkt. 15.6.4. I denne perioden skal det dokumenteres at vannkvaliteten etter rensing tilfredsstiller utslippstillatelse fra Statsforvalteren for driftsfasen, samt at signal og styresystemer fungerer etter hensikten.
3.6.8. Veganlegg inkludert sideterreng i dagsonen
Dokumentasjonen skal omfatte alle materialer og vegutstyr, byggeteknisk elektro, drensanlegg og vegoverbygning skal dokumenteres iht. krav i håndbok N200.
Vegbygging og tilhørende dokumenter. Rekkverk skal dokumenteres iht. krav i håndbok N101 med tilhørende veiledninger V160/V162.
Entreprenøren skal utarbeide en skjøtselsplan for ferdig grøntanlegg.
3.6.9. Dokumentasjon av fremmede skadelige arter
Dokumentasjon for bekjempelsen av fremmede skadelige arter skal inneholde følgende informasjon:
• Lokaliteter som har blitt bekjempet
• Områder hvor infiserte masser har vært midlertidig lagret
• Områder hvor infiserte masser er permanent deponert
3.7. Sluttdokumentasjon til NVDB og felles kartdatabase (FKB)
Entreprenøren skal sørge for at alle objekter som er en del av leveransen blir innmålt og data levert iht. krav.
Modeller skal inneha egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektkodeliste, jf. håndbok V770 Modellgrunnlag, kap. 20.2.
Det skal leveres data for oppdatering av Felles kartbase (FKB) og Nasjonal vegdatabank (NVDB).
Nasjonal vegdatabank (NVDB) angir krav til leveranse av data.
For objektliste og veileder, samt informasjon angående dette, vises det også til følgende lenke: xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxx-x- nvdb/objektliste/
Etter kontraktsinngåelse vil det bli gjennomført et møte med NVDB ansvarlig hos Statens vegvesen for å avklare leveransen til NVDB og FKB.
Entreprenøren leverer NVDB- og FKB-objektene via nettportalen Datafangst eller ev. tilsvarende verktøy etter nærmere avtale. xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxx-x- nvdb/datafangst/
Egenskapsdata til NVDB og FKB leveres etter den siste gjeldende objektkodeliste. Krav til hvilke objekter som skal registreres er angitt av NVDB objektliste.
Data til NVDB skal leveres til xxxxx://xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx.
Modeller som inngår i som utført dokumentasjon skal, i tillegg til øvrige krav i kontrakten, ha de egenskaper som tilsvarende objekt til NVDB skal inneholde.
3.8. Trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjon)
Entreprenøren skal gjennomføre trafikksikkerhetsrevisjoner i henhold til håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner. Entreprenøren skal sørge for ekstern uavhengig revisor og dekke alle kostnader for dette.
Revisjon skal gjennomføres før avslutning av prosjektering, før åpning av ferdig anlegg og etter at vegen er åpnet for trafikk. Revisjonen skal gjennomføres tidlig nok til at revisjonens påpekninger kan bli tatt hensyn til. Entreprenøren er ansvarlig for dette.
Tidspunkter for bestilling og gjennomføring av TS-revisjoner skal fremgå av fremdriftsplanen. Tid for byggherrens tilsvar skal også framgå av fremdriftsplanen. Entreprenøren skal også varsle byggherren i god tid før gjennomføring av hver revisjon, og byggherren skal gis tilbud om å delta på revisjonsmøtene.
Grunnlagsmaterialet skal være tilstrekkelig bearbeidet til å kunne utføre revisjonen som beskrevet i håndbok V720. Entreprenøren skal gi valgt revisor en gjennomgang av entreprisen, samt formidle bakgrunn og forutsetninger for valgte løsninger og vurderinger underveis i prosjekteringen. Entreprenøren er ansvarlig for å skaffe til veie og overlevere den dokumentasjon revisor eventuelt etterspør ut over det som allerede er overlevert.
Revisjonslederen sender foreløpig funnrapport med forslag til forbedringstiltak og anbefalinger til entreprenøren med kopi til byggherren.
Entreprenøren gir byggherren skriftlig tilbakemelding til revisjonsrapporten og angir hvordan rapportens anbefalinger vil bli fulgt opp. Denne skal godkjennes av byggherren.
Det er blitt foretatt TS-revisjon av teknisk plan i forbindelse med reguleringen. Denne er vedlagt i kap. D6. Det er også foretatt to TS-revisjoner av utkast til byggeplan. Disse er lagt ved i kap. F til orientering.
4. Fremdrift, anleggsadkomster, trafikkavvikling og faseplaner
4.1. Generelt
Entreprenørens arbeidsopplegg, plan for trafikkavvikling og faseplaner skal ta hensyn til de krav som gjelder i kontrakten. Det skal legges spesielt vekt på ivaretakelse og opprettholdelse av trafikkstyringssystemer og tilgjengelighet for nødetater. Videre skal det legges vekt på å minimere belastningen for 3-part i alle faser. Entreprenør skal planlegge arbeidene slik at innsnevring av kapasitet blir minimal og oppetid på eksisterende veg blir høy. Det skal utarbeides faseplaner for alle trafikkfaser. Det er viktig med forutsigbarhet for trafikanten når trafikkavviklingen planlegges.
Entreprenør må synliggjøre i sin framdrift at det er avsatt tid til befaringer i forbindelse med frister, brukstakelse, trafikkomlegginger. Hensikten er å registrere eventuelle feil og mangler slik at disse kan utbedres innen fristen, samt kontrollere at all dokumentasjon foreligger.
Eksisterende trafikkstyring lokalt og fra VTS skal være operativt til det er gitt tillatelse fra myndighet til omlegging av veg.
Alle midlertidige omlagte veger skal ha belysning tilsvarende som eksisterende veg.
E134 er preget av mange hendelser som medfører midlertidig stengninger og begrensning i fremkommelighet. Jf. A3 kap. 10.1 forekommer det om lag 180 hendelser per år i Oslofjordtunnelen alene. Entreprenøren må i sine faseplaner og anleggsgjennomføring hensynta trafikale forhold og sikre tilstrekkelig robusthet for gjennomføringen. Dette medfører at entreprenør må vurdere om det er behov for midlertidige masselagringsområder, midlertidig anleggsveger mv. for at trafikkavvikling ikke skal innvirke på entreprenørens produksjon.
Anleggsgjennomføringen skal koordineres mot nødetater.
Entreprenøren har ansvar for å søke vegmyndighet om tillatelse til trafikkstengning. Det kan påregnes at skiltmyndighet gir tillatelse til kortvarig stopp i trafikken på E134 og tilstøtende lokalveger på grunn av sprengning og andre mindre arbeider.
Entreprenøren skal planlegge, utarbeide prosedyrer og gjennomføre stengning, kontroll og åpning av eksisterende tunneler og veger. Nødvendig stengeavsnitt, bruk av omkjøringsveger, redusert hastighet, radiomelding via DAB mv. skal avklares og koordineres med Vegtrafikksentralen.
Entreprenøren skal ha dedikerte koordinatorer for alle vegstengninger. Koordinator skal være på stedet for å lede arbeidet med stengning og gjenåpning av berørte veger.
Omkjøringsveger:
Ved helstengt Oslofjordtunnel skal det skiltes omkjøring via E6/E18 Oslo og Moss/Horten.
Ved helstengt/delvis stengt mellom Måna og Vassumtunnelen skal det skiltes omkjøring via fv. 152 Drøbak og fv. 1390 Osloveien. Eventuelle modulvogntog eller andre kjøretøy som mangler godkjenning for ferdsel på tilliggende fylkesvegnett må ha omkjøring på vegnett godkjent for dette.
4.2.1. Generelt
Det skal utarbeides skråstrekplaner for tunneldriving og etterarbeider i tunnelløpene (nivå 2-planer, jf. kap. C2 pkt. 18).
Leveranser knyttet til sikkerhetsdokumentasjon skal framgå av framdriftsplanen
4.2.2. Tunneler som ikke ligger på kritisk linje
Følgende tunneler ligger ikke på kritisk linje for ferdigstillelsesfristen:
• Oslofjordtunnelen del 2 (fra adkomsttunnelen til påhugg Verpen)
• Frogntunnelen
• Vassumtunnelen
Økte mengder for tunneler som ikke ligger på kritisk linje vil ikke gi rett til regulering av sluttfrist. Arbeidene med tunnelene skal planlegges med tilstrekkelig slakk i fremdriften slik at eventuell mengdeøkning ikke vil medføre risiko for at arbeidene kan komme på kritisk linje for ferdigstillelsesfristen. For å oppnå dette skal entreprenør legge inn følgende slakk til byggherrens disposisjon for å ivareta en ev. økning av mengdene for arbeider som har ekvivalenttid jf. kap. C2 pkt. 31, eller byggherrens forhold i henhold til kap. C1 NS 8407 pkt. 33.1 bokstav a), b) og c):
• Oslofjordtunnelen del 2: 12 uker
• Frogntunnelen: 8 uker
• Vassumtunnelen: 6 uker
4.3. Tidsbegrensninger for vegstengninger og arbeidstid
4.3.1. Generelt
Bestemmelsene nedenfor gjelder så langt som de ikke er i strid med godkjent arbeidsvarslingsplan. På de punktene godkjent arbeidsvarslingsplan ev. er mindre restriktiv enn disse bestemmelsene, skal entreprenøren innhente byggherrens tillatelse til å følge ev. tidsbegrensninger i arbeidsvarslingsplanen.
Det tillates generelt ikke stengninger på hverdager i tidsrommene:
• 06:00 – 09.00
• 14:00 – 19:00
Hver stenging skal maks vare i 30 min. Det skal være minimum 1 time oppetid for trafikk mellom hver stengning.
Spesielle arbeider:
For alle søknader om stengninger eller større faseomlegginger som ønskes utover de tidspunkter hvor stengning generelt kan tillates, skal entreprenøren orientere byggherren minimum 3 uker før planlagt stengning eller faseomlegging. Entreprenøren skal dokumentere valgt løsning, risikovurdering og behov for utvidet stengning.
Ferie, dager uten arbeid
Entreprenøren skal ha minimum 2 ukers sammenhengende stopp på anlegget hver juli måned.
Byggherren tillater ikke at det arbeides:
• I helger fra lørdag kl. 18:00 til mandag morgen kl. 06:00.
• Påske: F.o.m. skjærtorsdag t.o.m. 2. påskedag,
• 1 mai,
• 17 mai,
• Xxxxxx himmelfartsdag,
• 1 og 2. pinsedag,
• f.o.m. 23. desember t.o.m. 1. januar.
Unntak fra dette er arbeider som av hensyn til 3. part/trafikkavvikling må utføres i tidsrommet ovenfor.
Byggherre kan på forespørsel fra entreprenør tillate arbeider på tidspunkt angitt ovenfor.
4.3.2. Stengning av eksisterende veg ved sprengning i tunnel
Ved avstand mindre enn 40 m fra sprengningssted til trafikkert tunnelløp, skal tunnelløpet stenges og tømmes for trafikk før sprengning.
Etter sprengning skal tunnel med trafikk kontrolleres for skade, før trafikkpåsetting. Kontroll av elektronisk utstyr utføres i samråd med Vegtrafikksentralen. Ved skade skal entreprenøren sikre og eventuelt utbedre skaden før tunnelen kan åpnes for trafikk igjen.
4.3.3. Stengning av eksisterende veger ved sprengning i dagen
Ved sprengningsarbeider i dagen skal trafikken på eksisterende veg stanses iht. entreprenørens posteringplan. Der sprengningsstedet ligger nær tunneler skal tunnelene stenges og tømmes for trafikk før sprengning.
Etter sprengning skal vegbane kontrolleres før trafikkpåsetting.Entreprenørenskal ha beredskap for uønskede hendelser. Dersom det har inntruffet en uønsket hendelse, f.eks steinsprut i vegbanen, skal entreprenøren rette dette før vegen kan åpnes for trafikk igjen.
4.3.4. Arbeider i eksisterende tunneler med trafikk
For arbeider i eksisterende tunneler som utføres før omlegging av trafikk til nytt tunnelløp, eks. tverrforbindelser/rømningsveger, mv. kan entreprenør påregne at det gis tillates til stenging på følgende tidspunkt:
• Helstengt fra fredag kl. 20:00* til mandag kl. 05:30
• Nattestengt ukedager mellom 20:00*- 05:30
* Entreprenør må påregne at det stilles krav til kolonnekjøring mellom kl. 20:00 og 22:00 på ukedager og mellom kl 16:00 og 22:00 på søndager.
4.3.5. Bestemmelser Verpen–Måna
Det tillates kun 2 stengninger av Oslofjordtunnelen på dagtid mellom kl. 09:00 -14:00.
4.3.6. Bestemmelser Måna–Vassum
Arbeider som kan medføre tilbakeblokkering på E6, Frogn- eller Oslofjordtunnelen tillates ikke.
Ved gjennomslag, stabilitetssikring og ombygging av eksisterende kryssområde, samt under arbeider med Vassumtunnelen kanentreprenøren påregne at deler eller hele E134 mellom Måna og Vassum kan stenges for trafikk. Entreprenøren skal i samråd med byggherre og arbeidsvarslingsmyndighet bestemme når tunnelen skal stenges for disse arbeidene.
Entreprenøren skal etablere nødvendige anleggsadkomster for utførelse av kontraktsarbeidene. Entreprenøren må gjøre sine egne vurderinger ut fra planer for anleggsgjennomføring, og innhente de nødvendige tillatelser for de aktuelle anleggsadkomstene.
Anleggsadkomster skal prosjekteres med tilstrekkelig lengde og kapasitet for å forhindre tilbakeblokkering på offentlig veg.
Anleggsvegene skal ha egnet dekke og løpende vedlikeholdes slik at anleggstrafikken ikke gir tilsøling av tilstøtende vegnett. De siste 30 m av anleggsveg før utkjøring på offentlig vegnett skal være asfaltert. Slam som måtte bygge seg opp langs vegen skal fortløpende fjernes.
Det tillates ikke at entreprenørens transportmateriell parkerer i kjørefelt langs E134 eller tilstøtende fylkesveger eller andre lokalveger i påvente av innkjøring på anlegget.
Offentlig veg skal til enhver tid holdes ren og trafikksikker. Entreprenøren skal anlegge tilstrekkelig vaskeplasser for å opprettholde krav om ren veg. Uttransport av tunnelstein til offentlig veg skal gjennom vaskeplass. Alle kjøretøy som transporterer masse skal kontrolleres og rengjøres før utkjøring på offentlig veg. Det skal etableres inspeksjonsplass med trabulant før utkjøringer på offentlig veg, hvor alle lastebilsjåfører skal stoppe for å kontrollere og rengjøre karmer, dekk, ramme og lasten for øvrig for løs stein/jord.
Midlertidige omkjøringsveger skal tilfredsstille følgende geometriske krav:
• Asfaltert bredde inkludert skulder: Min. 8,5 m (1,00+3,25+3,25+1,00) + breddeutvidelser
• Minimum horisontal radius: 50 m
• Minimum vertikal radius: 500 m
• Maksimal stigning: 8 %
Vegoverbygningen for midlertidige omkjøringsveger skal dimensjoneres med bituminøst dekke og ha tilstrekkelig styrke for å tilfredsstille vegens funksjon og regularitet så lenge den er åpen for offentlig trafikk.
Entreprenøren har ansvar for drift og vedlikehold jf. håndbok R610 av alle midlertidige og omlagte veger åpne for offentlig trafikk, med unntak av gjennomgående vinterdrift som brøyting og strøing. Dersom det blir nødvendig å utbedre skader i løpet av byggetiden, skal entreprenøren utføre dette umiddelbart.
Ved anleggsadkomster har entreprenøren ansvar for forsterket drift, inkludert brøyting og strøing, renhold, støvdemping, etc. slik at anleggstrafikk og øvrig trafikk kan avvikles på en sikker måte. Entreprenøren skal ha tilstrekkelig beredskap for dette arbeidet.
Entreprenøren skal ved kontraktens avslutning utbedre skader på vegene som følge av egen drift.
4.6. Gang- og sykkelveger, turløyper og skiløyper
Traséer for myke trafikanter skal opprettholdes gjennom hele anleggsperioden med færrest mulige omlegginger og lokale stengninger. Ved stengning skal alternativ rute etableres, og trasé skal framgå av entreprenørens riggplaner. Entreprenøren skal tilbakeføre midlertidige omlagte gang- og sykkelveger, skiløyper og turveger uten ugrunnet opphold etter at anleggsarbeidet som krevde omleggingen er gjennomført.
4.7. Faseplaner og anleggsgjennomføring
Entreprenør skal planlegge anleggsgjennomføringen slik at belastningen for 3-part minimeres. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte faseplaner i modell som viser etappevis utbygging av parsellen.
Entreprenørens faseplaner skal utarbeides på en slik måte at alle relevante krav i kontrakten blir oppfylt. Byggherren har ut fra tidligere planer og egne vurderinger utarbeidet faseplaner knyttet til en antatt anleggsgjennomføring. Dette er vedlagt til informasjon i kap. F. Deler av disse faseplanene er resultat av vilkår knyttet til forutsatt arbeidsvarsling og kontroll og godkjenning av brukonstruksjoner som kan være ufullstendig og som entreprenøren ikke er bundet av, men står fritt til å endre.
Ivaretakelse av private veger:
Eksisterende veger skal holdes åpne i anleggstiden. Omlegging og evt. midlertidige veger skal ha tilsvarende standard som dagens veg.
Ved behov for stenging i korte perioder skal entreprenøren avtale dette med grunneier og orientere byggherren om inngåtte avtaler.
Kryssing av offentlig veg med anleggskjøretøy for massetransport:
Det kan ikke forventes at myndighetene gir dispensasjon for kryssing av offentlig veg med anleggskjøretøy for massetransport, ref. Statens vegvesens notat av 16.12.2019 vedr. opphevelse av NA-rundskriv 2017/5 «Midlertidig forhøyet aksellast på anleggsparseller åpen for allmenn ferdsel». Entreprisen E134 Oslofjordforbindelsen faller ikke inn under overgangsordningen som er beskrevet i notatet.
Verpen:
Entreprenør skal i sine faseplaner ivareta trafikkavvikling til Storsandveien. Storsandveien skal holdes åpen gjennom hele byggeperioden. Krav vedrørende arbeid med riving og bygging av konstruksjoner er angitt i kap. D3 pkt. 13.
Faseplaner skal også ivareta ombygging av overvannssystem.
Måna:
Eksisterende veg til Ytre Hallangspollen går over ny portal for østgående løp. Entreprenør må påregne at det må etableres midlertidig omkjøringsveg. Omkjøringsveg skal tilrettelegges for myke trafikanter. Midlertidig veg skal ikke benyttes til anleggstrafikk.
Entreprenør skal etablere detaljerte faseplaner som ivaretar de forskjellige trafikksituasjonene for etablering av ny tunnel, 2-planskryss og øvrig vegsystem.
Frogn og Bråtan:
Skogsbilveger/private veger over Frogntunnelen skal holdes åpne under anleggsgjennomføringen.
Entreprenør skal ta særlig hensyn til eksisterende tur- og skiløyper i området. Vassum:
Entreprenør skal hensynta trafikkavvikling og særlig faren for tilbakeblokkering på E6 ved
planlegging av anleggsgjennomføring.
Entreprenør skal ta hensyn til eksisterende turløyper som går gjennom areal avsatt til masselagring på sørsiden av Vassumtunnelen. Dersom entreprenør anvender areal avsatt til masselagring på sørsiden av tunnel må eksisterende turløyper stenges og det må skiltes for alternativ trasé.
Før oppstart av anleggsarbeidene skal entreprenøren montere, og etter overtakelse fjerne informasjonstavler rettet mot trafikantene langs E134, E6 og E18, samt nærliggende fylkesveger. Utforming og innhold skal avtales med byggherren.
4.9. Ivaretakelse av nødetater under anleggsgjennomføring
Entreprenør skal ivareta nødetatene og tilrettelegge for tilkomst og beredskapsbehov under anleggsgjennomføring. Eksisterende kapasitet til beredskapsplass på Måna, Verpen og Storsand skal opprettholdes under hele prosjektet, og adkomsttunnel til Storsand må være disponibel for nødetater ved hendelser og øvelser. Entreprenør skal gjennomføre beredskapsanalyse og utarbeide beredskapsplan for anleggsgjennomføring. Plan skal være tilpasset prosjektets faser og utførelse. Det skal etableres snumulighet for vogntog i umiddelbar nærhet til tunnelportalene.
4.10. Sikring av anleggs- og riggområder
Anlegg- og riggområde skal til enhver tid være sikret. Metode og omfang av sikring skal baseres på entreprenørens risikovurdering. Gjerder og porter skal ha jevnlig tilsyn, og nødvendige utbedringer skal skje umiddelbart.
5.1. Generelt
SHA skal være en gjennomgående del av planleggingen og utførelsen og sørge for at sikkerheten ivaretas i alle ledd fra prosjektering til utførelse, samt gi de beste forutsetninger for driftsfase i etterkant.
SHA-plan skal aktivt brukes, og det skal gis innspill til BH når det inntreffer nye farer i kontraktsobjektet.
Alle planlagte risikoreduserende tiltak skal være på plass før arbeidsoperasjoner igangsettes. Tiltak som ikke er på plass før arbeidet er igangsatt, vil kunne medføre stans i de aktuelle arbeidsoperasjonene. Dette gjelder blant annet risikoreduserende tiltak beskrevet gjennom SHA-plan, kontrakten, eller i entreprenørens egen beskrivelse for utførelse av sikkerhetsarbeidet. Slik stans gir ikke rett til økonomisk erstatning.
Graveplaner skal utarbeides og overleveres byggherre minimum 1 uke før oppstart av aktuelt arbeid, og revideres før endring av utførelse.
Logg for kontroll skal oppdateres kontinuerlig og oversendes byggherren.
Før igangsetting skal byggherrens SHA-plan med risikovurdering og tiltak innarbeides i entreprenørens internkontrollsystem/risikoregister.
Entreprenørens risikoregister skal bygges med unike ID for hver arbeidsoperasjon som utgjør fare og trenger tiltak. Det skal skilles mellom risikoer fra SHA-plan, og entreprenørens eget sikkerhetsarbeid for utførelse.
Risiko-ID fra byggherrens risikovurdering må videreføres, men skal være unik i oppbygning mot entreprenørens risikoregister.
IDer skal brukes som referanse i SJA, vernerunder og annet sikkerhetsdokumentasjon. Tiltak fra entreprenørens HMS-plan for bergarbeid skal også innarbeides i risikoregistret.
Risikoregister skal holdes løpende oppdatert og overleveres byggherre minimum 2 uker før fysisk oppstart av de enkelte aktivitetene.
Risikoer som er ferdige eller bortfaller skal meldes til byggherre og fjernes fra SHA- planen og risikoregister.
HMS-plan for bergarbeid skal overleveres byggherre minimum 3 uker før oppstart av bergrelatert arbeid.
Det skal levere separat HMS-plan for henholdsvis tunnelarbeider og dagarbeider, eventuelt kan det være tydelig adskilt i en plan.
I forskrift for utførelse av arbeid står det blant annet at i HMS-planen for bergarbeid skal det fremgå at de farene som arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassene, er kartlagt og vurdert, og hvilke tiltak som skal iverksettes for å forebygge skader og ulykker. Det skal særlig komme frem av planen at utforming, bruk og vedlikehold av arbeidsplass og utstyr er sikkerhetsvurdert.
Planen skal holdes løpende oppdatert.
Med ytre miljø menes omgivelsene og naturen som påvirkes av prosjektet som bygges. Ytre miljø skal ivaretas i hele livsløpet til kontraktsgjenstanden. Entreprenør skal jobbe systematisk med miljøledelse under planlegging, prosjektering og bygging. Beste tilgjengelige kunnskap og veiledere skal legges til grunn.
Entreprenøren skal utarbeide oppfølgingsprogrammer, tiltaksbeskrivelser og kontrollplaner for håndtering av ytre miljø, for alle identifiserte miljøpåvirkninger. Byggherren forbeholder seg retten til å utøve interne revisjoner for oppfølging av ytre miljø ovenfor entreprenøren og dens underentreprenører.
Entreprenør skal utarbeide og gjennomføre nødvendig opplæring, «grønn time», av alt anleggspersonell som skal utføre arbeid i prosjektet der ytre miljø blir eller antas å bli berørt, og der prosjektspesifikk miljørisiko er identifisert. Personellet skal ha gjennomført opplæringen før arbeidet starter, og kunnskapen skal holdes oppdatert gjennom hele prosjektperioden. Byggherren skal ha innsyn i opplæringen og ha anledning til å delta.
Det skal benyttes bygningsmaterialer med god kvalitet, tilpasset ny situasjon og med lang levetid.
Byggherres plan for ytre miljø er gjort gjeldende i vedtatte reguleringsplaner jfr. § 3.1 i planbestemmelsene Frogn kommune (vedlegg D6_1001) og jfr. § 3.3 i planbestemmelser Hurum kommune (vedlegg D6_1002). YM-planen gir føringer for videre planlegging.
Basert på grunnlaget ovenfor har byggherren utarbeidet en oppdatert YM-plan og tilhørende miljørisikovurdering. Denne er regnet som byggherrens YM-plan for anlegget ved utlysningstidspunktet, vedlegg D6_6201. YM-planen gir føringer for entreprenørens videre planlegging.
Basert på byggherrens YM-plan skal entreprenøren etter kontraktsignering utarbeide sin egen YM-plan med tilhørende miljørisikovurdering der prosjektets miljøkrav synliggjøres. Alle berørte YM-tema skal være ivaretatt. Planen skal dekke alle midlertidige og permanente tiltak og beskrive hvordan entreprenøren skal ivareta prosjektets YM- utfordringer og miljømål.
YM-planen skal forelegges byggherren minimum tre uker før fysisk oppstart av anleggsarbeid. YM-planen med miljørisikovurdering skal løpende oppdateres av entreprenøren og alle nødvendige tiltak skal følges opp og dokumenteres i tråd med lover, forskrifter, planvedtak og kontraktens øvrige krav.
Statens vegvesen skal kutte klimagassutslippene og bidra til å nå Norges klima- og miljømål. Utslippene fra transportsektoren skal halveres innen 2030. Entreprenøren skal i sin YM-plan redegjøre for, og dokumentere hvordan anlegget skal bidra til å nå klima- og miljømålene.
6.3. Søknader etter forurensningsloven
Byggherrens søknad til Statsforvalteren i Oslo og Viken om tillatelse etter forurensningsloven er basert på byggherrens foreslåtte løsninger. Entreprenøren må vurdere om tillatelsen er dekkende for sin løsning og er selv ansvarlige for å søke om evt. endret tillatelse.
6.4. Rigg- og marksikringsplan
Entreprenøren skal før oppstart utarbeide en modellbasert rigg- og marksikringsplan (RM-plan). Planen skal holdes løpende oppdatert og leveres byggherre senest tre uker før oppstart i de berørte områdene.
RM-planen skal vise ivaretakelse av forhold gitt i entreprenørens YM-plan, tillatelser, arbeidsprosedyrer og øvrige kravdokumenter. Følgedokumentasjon som tillatelser, arbeidsprosedyrer mv. skal linkes til RM-planen.
RM-planen skal minimum vise:
• Grenser og hensynssoner i vedtatt reguleringsplan
• Riggområdenes plassering
• Anleggsgrenser, -adkomster og midlertidige anleggsveger
• Adkomstveier og områder avsatt for nødetater
• Vaskeplass for kjøretøy
• Eventuell plassering av midlertidige knuseverk
• Areal med egnet toppjord for naturlig revegetering
• Områder avsatt til masselager, både permanent og midlertidig, og hvor de ulike typene masser skal lagres separat fra hverandre, f.eks. dyrka jord, infiserte/forurensede masser, toppmasser til naturlig revegetering osv.
• Plassering av gjerder for fysisk avgrensning av anleggsbelte, riggområder samt objekter som skal bevares
• Sikringssone for trær inkl. rotsone og annen vegetasjon som skal ivaretas
• Steder der anleggsarbeidet skal utvise særlig aktsomhet overfor ytre miljø, bl.a.:
o Vassdrag, inkludert hensynssoner
o Bonn naturreservat/verneområde
o Dyrka jord
o Eiendommer med planteskadegjørere og/eller floghavre
o Forekomster av fremmede skadelige arter
o Forekomster av forurenset grunn
o Viktige landskapselementer
o Viktige naturområder, naturtyper og vegetasjon
o Vilttrekk
o Kulturminner
• Steder der anleggsarbeidet skal utvise særlig aktsomhet overfor tredjeperson, f.eks. skoleveg, turstier og skiløyper.
• Restriksjoner på aktivitet langs flomveger
• Målepunkter for vannovervåkning
• Drikkevannsbrønner og energibrønner
Tiltak mot støy skal prosjekteres og utføres etter gjeldende regelverk: «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2021).
For å skjerme friluftsområder eks. Oppegårdtjern og Verpentjern, skal det etableres støyvoller i forbindelse med kryssområdene.
Støyvoller som etableres langs vegen skal så langt det er plass innenfor planen gis en naturlig og myk form for å tilpasses skoglandskapet. Toppen skal være avrundet. Vollene må detaljprosjekteres før bygging.
Eventuelle lokale støyskjermer skal være tilpasset de lokale forholdene ved utforming og materialvalg, detaljering og fargebruk.
Boliger på Verpen med gårds- og bruksnummer 53/331, 53/32, 53/187 og 53/449 er tilbudt innløsning i henhold til reguleringsbestemmelsene og skal ikke vurderes for støytiltak for permanent veganlegg.
Entreprenør skal utføre beregninger av anleggsstøy og utarbeide en støyprognose før oppstart av støyende arbeider og forelegge dokumentasjon til byggherren. Entreprenør skal tilpasse egen virksomhet og gjøre nødvendige tiltak der anbefalte grenseverdier overskrides. Entreprenør skal holde naboer løpende informert om støyende arbeider gjennom egen nabokontakt og rapportere om dette til byggherren.
Ved behov, for eksempel ved klager, skal entreprenøren foreta nødvendige målinger for å dokumentere faktisk støy fra arbeidene.
Begrensning i arbeidstid for arbeider som medfører støy og/eller vibrasjoner Utover krav angitt i kap. C2 pkt. 42.2, tillates ikke støyende arbeider som boring, sprengning, pigging, peling, spunting, tipping av masser eller tilsvarende arbeider i periodene:
• hverdager mellom kl. 23:00–07:00
• lørdag før kl. 08:00 og etter kl. 16:00
På søndager og helligdager skal det ikke foregå støyende arbeider hverken i dagsonene eller i tunnelene.
Arbeider som kan utføres uten sjenanse (støy og rystelser) ovenfor 3. part er unntatt fra denne bestemmelsen.
6.6. Tilsøling, støv og annen luftforurensning
Entreprenøren skal planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere spredning av støv og partikler til omgivelsene. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra anlegget skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt.
Entreprenøren skal etablere et måleprogram for å dokumentere resultatene. Entreprenøren skal ha en beredskap for støvdempende tiltak som i løpet av kort tid kan benyttes.
Boliger på Verpen med gårds- og bruksnummer 53/331, 53/32, 53/187 og 53/449 er tilbudt innløsning i henhold til reguleringsbestemmelsene og skal ikke vurderes for tiltak mot luftforurensning i driftsfase.
Entreprenør skal holde vegbanen fri for gjenstander, materialer, belegg og annet avfall. Omgivelser og tilstøtende vegnett skal ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling. Entreprenøren må legge opp til løpende tiltak for å redusere støvflukt i byggeperioden. Renhold skal utføres uten at det medfører støvplage for omgivelsene.
Støv på nabobygninger, båter i båthavn mv. som skyldes anleggsdriften skal fjernes ved vasking.
Støv fra boreaktivitet skal samles opp, og all spredning av det oppsamlede støvet skal forhindres.
Entreprenøren skal fastsette rystelseskrav til nærliggende bebyggelse iht. gjeldende krav i NS 8141. Beregninger av grenseverdier og plan for vibrasjonsregistering skal forelegges byggherren senest 3 uker før start på anleggsarbeidene i de aktuelle områdene.
Entreprenør står ansvarlig for hele prosessen og rapporterer fortløpende og uten unødvendig opphold resultater til byggherre.
Entreprenøren skal utføre bygningsbesiktigelse og nivellement på bygninger og konstruksjoner som kan berøres av byggevirksomheten langs hele traséen. Det skal minimum utføres bygningsbesiktigelse innenfor en grense på 150 m horisontalavstand fra ny tunneltrasé.
Det skal gis en objektiv beskrivelse av bygningenes innvendige og utvendige tilstand før byggestart. Alle relevante opplysninger skal fremgå i beskrivelsen som utføres per gnr./bnr. Der det er flere seksjoner for hvert gnr./bnr., skal det rapporteres pr. seksjon. Beskrivelsen omfatter, men begrenser seg ikke til, eksisterende skader (skjevheter, heng, sprekker, riss, bom, fuktighet etc.), vedlikeholdsmessig tilstand, fundamenteringsforhold, grunnmurstype(r), kledningstype(r) osv.
Bygningsbesiktigelsene skal være utført før det startes anleggsarbeider som kan forårsake skade på bygningene. Dokumentasjon og rapport skal gjøres tilgjengelig i byggherrens dokumenthåndteringssystem. Kopi til grunneier skal utleveres på forespørsel.
Det skal utføres vibrasjonsmålinger på bygninger og konstruksjoner i området like over/ved siden av arbeider som kan medføre vibrasjoner (f.eks. sprengning, spunting, pigging). Formålet er å kunne overvåke vibrasjoner i forbindelse med arbeidene.
Målingene/registreringene skal pågå automatisk under hele byggeperioden
med rapportering av måledata på SMS til aktuelle mottagere. Målingene skal lagres i database med brukertilgang for byggherre under hele gjennomføringen. Registreringer overleveres digitalt i sin helhet etter endt oppdrag.
6.8. Forurensing av jord og vann
6.8.1. Krav til avrenning og utslipp
Anlegget skal prosjekteres og bygges slik at det ikke bidrar til avrenning som forringer tilstanden til berørte resipienter eller bidrar til forurensing av grunn. I prosjekteringen av
permanente tiltak skal det legges vekt på å finne løsninger som bidrar til minimal saltpåvirkning av ferskvannsresipienter. Krav til renseløsninger for ferdig anlegg er beskrevet i kap. D3 pkt. 11.
Det skal etableres renseløsninger for anleggsvann og tunneldrivevann med renseeffekt som minimum oppnår grenseverdier i tillatelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Det er entreprenørs ansvar å dimensjonere løsninger som gir utslippsvann som overholder fastsatte utslippsgrenser.
Renset tunneldrivevann fra Frogntunnelen skal ikke slippes til Bonnebekken.
Ved utfylling i eller nært vassdrag, skal det vurderes om fylling kan medføre negative konsekvenser. Nødvendige avbøtende tiltak må planlegges og etablereres. Avrenning fra masselager og vegfyllinger skal ikke medføre avrenning av suspendert stoff, plast, nitrogen og vann med høy pH som forringer vannkvaliteten i resipientene.
Det skal etableres renseløsning for nitrogen i anleggsfasen. Renseløsningen skal opprettholdes til nitrogenkonsentrasjonen er tilbake til naturlig bakgrunnsverdi.
Private vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg og energibrønner skal ikke forringes.
6.8.2. Plan for vannhåndtering i anleggsfasen
Entreprenøren skal utarbeide en vannhåndteringsplan for hele anlegget. Planen for hvert delområde detaljeres og tilpasses de ulike fasene, og skal holdes løpende oppdatert.
Detaljerte planer for hver fase i hvert delområde skal oversendes byggherre minst 3 uker før oppstart av anleggsvirksomhet på delområdet. En miljørisikovurdering skal ligge til grunn for planen. Det skal skilles mellom overvann fra dagsoner og vann fra tunneldriving.
Planen skal minimum inneholde en beskrivelse av følgende (listen er ikke uttømmende):
a) Estimerte mengder vann i anleggsområdet i et normalår og ved en 50 års flomepisode.
b) Hvordan håndtere flomepisoder for å unngå skader.
c) Flomveger med restriksjonssoner. Restriksjoner for aktivitet langs flomveger skal tas inn i rigg- og marksikringsplanen (eks. restriksjoner på lagring av materialer og utstyr).
d) Konkrete tiltak for å forhindre at rent overvann og grunnvann blandes med forurenset anleggsvann.
e) Hvordan vann på anleggsområdet skal håndteres for å oppnå vannkvalitet innenfor grenseverdier i gjeldende utslippstillatelser
f) Hvilke områder som har behov for rensing av anleggsvann og planlagte renseløsninger for de ulike områdene, inkludert områder for masselager, og nødvendig kapasitet til renseløsningene
g) Tiltak for å redusere erosjon og avrenning av partikler fra anleggsområdet
h) Beredskapstiltak ved forurensningsepisoder
i) Tiltak for å håndtere vann fra blant annet verksted, vaskerigg, anlegg for lagring og fylling av drivstoff, tunneldrift samt øvrig anleggsdrift inkludert der vannet har opprinnelse fra ovenforliggende terreng.
j) Hvordan vannhåndteringen skal følges opp (dette inkluderer driftsrutiner, måleprogram for utslippene og tiltak ved overskridelser av utslippsgrenser)
k) Hvordan redusere mengde dagsonevann som renner ned i tunnelen i driveperioden
l) Rensetiltak for tunneldrivevann. Utforming av anlegg for håndtering av drivevann for tunnel skal være slik at vannet kan resirkuleres om mulig for å redusere vannforbruk og redusere utslipp
m) Hvordan kantsoner skal ivaretas, og hvordan arbeider i og nært vassdrag og tilbakeføring eller omlegging av vassdrag skal utføres.
n) Hvordan håndtere vann med fremmede skadelige arter.
I beskrivelse av tiltakene skal det blant annet inngå utforming, etablering, drift, vedlikehold og fjerning etter endt bruk av renseanlegg, rensebasseng, grøfter, kummer, rør og alt nødvendig tilbehør for rensing av vann og andre utslipp til resipient.
Oppfølging av planen skal rapporteres jevnlig på byggherremøter, i månedsrapport og i årsrapport.
6.8.3. Måling og dokumentasjon av avrenning og utslipp
Entreprenøren skal utarbeide og gjennomføre et måleprogram for sine utslipp gjennom hele anleggsperioden. Måleprogrammet, inkludert parametere som skal analyseres, skal utarbeides i samsvar med krav i utslippstillatelsen etter forurensningsloven og krav i kontrakten, samt entreprenørens egne vurderinger. Analyseparametere skal minimum inkludere de som er angitt i søknad om utslippstillatelse Denne vil bli tilgjengelig for entreprenør så snart denne er klar.
Entreprenøren skal etablere punkter for kontinuerlig logging av minimum pH og suspendert stoff/turbiditet for alle utslippspunkt fra tunneldrivevann, samt for andre definerte utslippspunkt. Det skal være online overvåkning knyttet til disse punktene som byggherre skal ha tilgang til.
Entreprenøren skal utarbeide en regresjonsanalyse som viser korrelasjonen mellom turbiditet og suspendert stoff. Dette skal gjøres for tunneldrivevann og for andre definerte utslippspunkt.
Entreprenøren skal dokumentere at vannets innhold er i overensstemmelse med grenseverdier for renset vann iht. utslippstillatelse, samt føringer i YM-plan. Prøvetaking, analyse og rapportering av analyseresultater fra anleggsvann skal skje i henhold til krav i utslippstillatelse og i denne kontrakt.
Vann- og slamprøver skal leveres til akkreditert og sertifisert laboratorium for analyse. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger.
Analyseresultater skal fortløpende gjøres tilgjengelig for byggherren via dokumenthåndterings-systemet i .pdf- og .xlsx-format. I månedsrapporten skal prøveresultatene presenteres, sammen med en skriftlig vurdering av resultatene. Resultater fra kontinuerlig logging skal også oversendes til byggherren på lik linje som analyseresultater fra laboratorium.
Byggherren vil foreta overvåking av tilstanden til berørte resipienter gjennom hele anleggsperioden. Dersom entreprenøren påvirker andre vassdrag enn de som inngår i byggherrens overvåking skal entreprenøren inkludere disse i sin overvåkingsplan.
Eventuelle vannprøver som entreprenør tar i resipienter, skal rapporteres til databasen Vannmiljø.
6.8.4. Reduksjon av plast
Plast fra bygging av anlegget skal ikke spres ut i naturen. Det skal dokumenteres hvilke plastprodukter som skal benyttes på prosjektet og utføres en risikovurdering med hensyn til spredningsfare. Entreprenøren skal etablere kontrollrutiner og beredskapstiltak for å forhindre spredning av plast til naturen og omkringliggende resipienter.
Ved kobling av salve for sprengningsarbeider skal entreprenøren kutte og fjerne overskytende slange, tråd og ledning. For sprengningsarbeider hvor massene skal plasseres i vannforekomster skal ytterligere tiltak for plastreduksjon avklares med mottaker av massene og byggherre.
Entreprenøren skal visuelt sjekke sprengsteinmassene ved omlasting, og fjerne synlige slanger, tråder, ledninger og lignende.
For å kompensere for produsert avfall/plast skal det avholdes årlige ryddeaksjoner gjennom hele prosjektperioden hvor det samles inn plast/avfall fra naturen utenfor prosjektområdet. Ryddingen skal foregå langs kystlinje, bekkeløp og rekreasjonsområder i nærheten av prosjektet. Oppsamlet avfall skal veies og leveres til avfallsmottak.
Ryddeaksjonene skal registreres i det digitale tjenesten Rydde (Miljødirektoratet/Hold Norge Rent).
6.8.5. Miljøfarlige kjemikalier
Entreprenøren skal ha oversikt over produkter som inneholder stoffer på prioritetslisten. Entreprenøren skal vurdere hvilke stoffer som kan substitueres, dokumentere hvilke vurderinger som er gjort og hvilke produkter som er valgt bort. Dersom det er behov for å bruke produkter som inneholder stoffer på prioritetslisten, skal dette avklares med byggherre 3 uker før produktet tas i bruk. Entreprenøren skal utpeke en ansvarlig som følger opp prioritetslisten og kandidatlisten fortløpende. Byggherre skal ha kopi av substitusjonsvurderingene som entreprenøren utfører og tilgang til entreprenørens stoffkartotek.
6.9.1. Generelt
Anlegget skal prosjekteres og bygges på en slik måte at inngrep i natur, avrenning til vassdrag og øvrig miljøbelastning begrenses.
Midlertidig båndlagt anleggsareal i utmark skal tilbakeføres til opprinnelig økologisk stand med samme artsmangfold og terrengutforming som før tiltaket startet.
Nyeste tilgjengelige kunnskap og veiledere legges til grunn ved alle arbeider knyttet til midlertidig omlegging av eksisterende bekketraseer. Aktuelle veiledere er:
• Kantvegetasjon langs vassdrag Nr. 2/2019 fra NVE,
• Slipp fisken fram! DN-håndbok 22-2002
• Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø LFI-rapport nr. 470
• Veger og dyreliv, Statens vegvesen håndbok V134
• Frie fiskeveger, Statens vegvesen rapport nr. 973
Listen er ikke uttømmende. Tillatelse fra Statsforvalter skal fremlegges byggherren før arbeider i bekketrasé kan starte.
Av hensyn til fiskebestanden skal bekkelukkingsarbeider, graving, fundamenterings- arbeider, og øvrige anleggsarbeider i Bonnebekken, Sandspollbekken og sidebekker begrenses til perioden 15. juni til 30. september. Det samme gjelder i den umiddelbare nærhet av disse vassdragene for arbeider som er av en slik art at de kan påvirke fiskebestanden.
Det skal ikke utføres mer hogst enn nødvendig, og det skal ikke foregå i hekkeperioden til fugl.
Naturområder skal ikke dreneres ved driving av tunnel.
6.9.2. Vassdrag og resipienter
Anleggsarbeidene skal ikke føre til at det oppstår nye, permanente vandringshinder for fisk.
Der eksisterende bekker føres i rør under vegen skal inn- og utløp utformes slik at det hindrer oppstuving av vann, flom og erosjon, og røret skal tilpasses omkringliggende terreng ved at det kappes i samme vinkel som terrenget rundt.
Det skal gjøres minst mulig inngrep i kantvegetasjon langs og i vassdrag. Bekker og kantvegetasjon som blir berørt skal reetableres. Det skal brukes stedegne toppmasser for naturlig revegetering. Eksisterende kantvegetasjon skal der det er mulig graves opp, mellomlagres og replantes som kantvegetasjon. Terrenget skal tilpasses det omkringliggende landskapet og ha en naturlik utforming. Alle som arbeider i prosjektet, skal være informert om regler som gjelder kantsoner langs vassdrag.
Entreprenør skal, i samråd med byggherre, utføre kartlegging og beskrivelse av det fysiske vannmiljøet for bekkeløpet/vassdraget før og etter at tiltak er gjennomført. Ved behov for å hente vann fra vassdrag, kan ikke dette gjøres uten avklaring og eventuell tillatelse fra NVE, jamfør bestemmelsene i Vannressursloven.
Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring opprettholdes. Ingen bekker med årssikker vannføring skal i noen perioder være tørrlagt.
Byggherre skal sammen med entreprenør befare berørte resipienter før overtakelsesforretning. Befaring skal omfatte tiltaksområdet, samt tilstrekkelig område nedstrøms for å kartlegge at anleggsarbeidene ikke har påført resipientene skade.
Entreprenør må påregne å utføre utbedrende tiltak på egen regning, dersom de viser seg at anleggsarbeidene har forringet resipientenes verdi.
Verneområde Bonn (foreslått Bonn naturreservat)
Naturmiljøet ved Bonnebekken er av spesiell høy verdi (rødlistede arter, yngleområde og gytebekk). Statsforvalteren i Oslo og Viken har tilrådet å gi området vernekategori naturreservat. Verneforslaget er delt i to der E134 krysser i bru over bekkedalen.
Anleggsarbeidene i naturreservatet/verneområdet skal gjennomføres på en måte som sikrer at de høye naturverdiene opprettholdes og at bekkeløpet og terrenget rundt kan tilbakeføres til samme stand som før arbeidene startet.
Dersom større trær skal felles innenfor riggområdet skal dødt virke legges inn i reservatet. Mindre kvist fjernes. Tiltak skal gjøres i samråd med byggherre og Statsforvalter.
Grensa for reservatet skal merkes tydelig i felt i forkant av arbeidet. Det må også gjøres tydelig for alle involverte som skal utføre arbeid ved brua at dette er et vernet område og at de ikke skal over denne grensa.
Det skal etableres kontakt med verneområdeforvalter hos Statsforvalteren i Oslo og Viken min. 3 uker før oppstart av arbeidene i/nært verneområdet.
6.9.3. Utvalgt naturtype hul eik
Det er registrert to hule eiker på Måna som det skal tas særskilt hensyn til. Eiketrærne er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Naturtypen skal ivaretas i anleggsfasen, og sikres videre i driftsfase. Trærne skal tilstandsvurderes og kartlegges av fagperson før oppstart av anleggsarbeider i området.
6.9.4. Storsalamander
Eksisterende rensedam utenfor Frogntunnelen er en biotop for bl.a. storsalamander, som er en nær truet art. Rensedammen kommer i konflikt med nytt kryss, og byggherre jobber med å finne alternative løsninger for etablering av nytt leveområde for storsalamanderen.
6.9.5. Fremmede skadelige og uønskede organismer
Entreprenøren skal kartlegge forekomster av fremmede skadelige og uønskede organismer. Entreprenøren skal gjennom hele anleggsperioden ha oppdatert kunnskap om forekomster av slike organismer innenfor anleggsområdet og oppdatere RM-planen deretter.
Anleggsarbeidene skal planlegges og gjennomføres slik at organismene ikke spres. Før gjenbruk av masser skal det gjøres en miljørisikovurdering. Det skal gjennomføres tiltak for å hindre at organismene medfører ulemper for omgivelsene, hindrer etablering av ønsket vegetasjon, og medfører utfordringer for drift av ferdig anlegg.
Forekomster av de store slirekneartene, kjempebjørnekjeks og rynkerose innenfor tiltaksområdet skal bekjempes.
Tiltak for håndtering av fremmede skadelige og uønskede organismer skal beskrives i massehåndteringsplanen og i vannhåndteringsplanen.
Midlertidig beslaglagt anleggsareal skal tilbakeføres til opprinnelig stand.
Midlertidig beslaglagt dyrket jord, dyrkbar jord og jord fra skogbruksareal skal ikke gå tapt eller forringes. Jorda skal håndteres og mellomlagres uten at den komprimeres og næringsstoffene vaskes ut slik at dyrkingsegenskapene og jordkvaliteten opprettholdes. Entreprenøren skal hindre oppblomstring og spredning av uønskede organismer fra jord i
mellomlager. For fulldyrka jord med tydelig A- og B-sjikt skal sjiktene tas av, lagres og tilbakeføres separat.
6.10.1. Skadegjørere
Floghavre er registrert på landbrukseiendom gnr. 38, bnr. 1 ved Bråtan. Potetcystenematode (PCN) og parkslirekne er registrert på landbrukseiendom gnr. 63, bnr. 1 på Måna.
Entreprenøren skal tilegne seg oppdatert kunnskap om forekomster av skadegjørere innenfor anleggsområdet, og planlegge og gjennomføre anleggsarbeidene slik at spredning hindres.
Entreprenøren må ta nødvendige avklaringer med Mattilsynet om tiltak er i henhold til lovverk.
6.10.2. Privat VA, vann- og energibrønner
Private energi- og vannbrønner, samt eventuelle private vannledninger som blir ødelagt av anleggsarbeidene, skal erstattes med nye eller evt. xxxxxxxxx offentlig vannforsyning.
Byggherren registrerer omfanget av brønner berørt av prosjektet i et omfang av 100-300 meter fra veglinja og kartlegger relevante brønner som kan bli påvirket av prosjektet Kartleggingen vil pågå fra ca. ett år før anleggsstart og vil bli gjort tilgjengelig for entreprenøren.
Entreprenøren skal etablere en beredskapsplan for midlertidig forsyning av vann ved bortfall av vannforsyning til eiendommer.
Entreprenøren skal sørge for midlertidig forsyning av vann fra tankbil innen 6 timer etter han er varslet om bortfall av vannforsyningen. Entreprenøren skal varsle byggherren umiddelbart hvis han mottar klage om bortfall av vannforsyning fra beboere i området. Ev. transport av drikkevann med tankbil gjøres opp etter medgåtte timer, jf. kap. E2 pkt.
1.1.4.3. Vannforsyning med tankbil innebærer ingen endring iht. kap. C1 NS8407 pkt. 31 og 32.
6.11. Kulturmiljø og kulturminner
Det er registrert kulturminner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. De berørte områdene er frigitt av myndighetene.
Dersom entreprenøren påtreffer kulturminner som tidligere ikke er påvist, skal arbeidene i det aktuelle området stanses umiddelbart og byggherren varsles.
Anleggsarbeidet skal gjennomføres uten at det fører til større negative konsekvenser for bruk av frilufts- og nærmiljøområder i nærheten av E134. Stier, turveger og skiløyper skal opprettholdes gjennom anleggsfasen.
Det skal tas særlig hensyn til gående og syklende på Måna og ved Frogn videregående skole. Alle forbindelser for gående og syklende skal opprettholdes til enhver tid.
Midlertidige gang- og sykkelveger skal være universelt utformet.
Eksisterende skiløype som krysser tunnelportal på Måna skal legges om i ca. trasé som illustrert på vedlegg D6_6206 og skal være åpen for ferdsel i hele anleggsperioden. Ny trasé skal opparbeides dimensjonert for stor tråkkemaskin.
De overordnede prinsippene for landskapstilpasning, materialbruk og estetisk utforming fra byggetrinn 1 skal videreføres i kontraktsgjenstanden. Det skal skapes en helhet med variasjoner. «Veileder for estetisk utforming Oslofjordforbindelsen» fra byggetrinn 1 er vedlagt konkurransegrunnlaget til orientering. (Vedlegg F_5205) Entreprenøren skal vie spesiell oppmerksomhet til hvordan landskapet langs veganlegget formgis. Veganlegget skal være lavmælt og enkelt i sitt visuelle uttrykk. Vegen og dens sidearealer skal ha en enhetlig utforming. Alle inngrep skal tilpasses omkringliggende landskap og tilstøtende terreng. Sideterreng, grøfter og skjæringer skal utformes på en slik måte at bruk av rekkverk i størst mulig grad unngås.
6.13.1. Terrengforming
Overgangen mellom nytt og tilgrensende terreng skal gjøres naturlikt uten knekklinjer. Nytt terreng skal koteres og formgis, og tilpasses tilstøtende terreng. Sideterrenget skal utformes slik at vegen glir godt inn i landskapet. Dette gjøres bl.a ved at:
• løsmasseskjæringer legges i prinsippet med helning 1:2, men helningen kan gjøres brattere/slakere på steder med behov for spesielle terrengtilpassinger.
• arealer som blir liggende mellom vegfyllinger eller mellom vegfylling og eksisterende terreng fylles opp og formgis særskilt.
• fyllingsfot avrundes og tilpasses slik at overgangen på sikt blir visket ut.
• toppen av løsmasseskjæringer avrundes.
• løsmassefyllinger som blir spesielt bratte og høye behandles særskilt, og koteres før utførelse.
• sideterrenget bearbeides for å redusere rekkverksbehovet
Dette er illustrert i figur D3.6-01 som viser hvordan forming av mindre fjellskjæringer ble utført i første byggetrinn.
Figur D3.6-01: Eksempel på fjellformer langs E134 i området ved Verpen, utført i første
byggetrinn. Til venstre er opprinnelig kotekart fra før vegen ble etablert. Til høyre kan man se at fjellskjæringene er gitt en bølget form for å gi en bedre terrengtilpassing.
Figur D3.6-02: Bildet er hentet fra samme sted som kartutsnittene i figur D3.6-01. E134 passerer landskapsformene som i dag fremstår som naturlig koller i landskapet.
6.13.2. Nisjer med vegetasjon
I forbindelse med høye og/eller lange fjellskjæringer skal det etableres nisjer med beplantning for å dempe skjæringene. Vegetasjon plasseres utenfor sikkerhetssonen og frisiktlinjer.
6.13.3. Kryssområder
De tre planskilte kryssområdene i vegprosjektet skal gis en utforming som bidrar til å dempe det visuelle inntrykket de vil etterlate seg i landskapet. I byggetrinn 1 var prinsippene å dele opp kryssområdene i mindre romenheter ved hjelp av terrengformer og/eller vegetasjon. Et prinsipp som entreprenør skal at med seg videre i dette prosjektet.
Terrengforming og bruk av beplantning i kryssområdene må sees i sammenheng slik at dette får en naturlig utforming og karakter inn mot omkringliggende landskap.
På Verpen blir krysset liggende i et sidebratt landskap i lia ut mot Oslofjorden. Her må entreprenør jobbe særskilt for å dempe inntrykket og gi kryssområdet en god plassering i landskapet. Kryssområdet får både store skjæringer og høye fyllinger som må innpasses.
Figur D3.6-03: Landskapsplan fra reguleringsplanen viser forslag til utforming av dagsonen og kryssområdet på Verpen.
På Måna ligger krysset i et område som opprinnelig var småkupert skogsterreng. De siste årene er området transformert og nedbygd med næringsarealer. Dette har ført til vesentlig arrondering og planering. Frogn videregående skole ligger rett sørøst for kryssområdet. Utforming av området krever høy detaljeringsgrad for tilpasning til omgivelsene på en god måte. Overvannshåndtering skal løses med åpen overvannshåndtering og naturlike bekkeløp.
I tillegg til selve krysset, er det i reguleringsplanen lagt til rette for at entreprenør permanent kan disponere steinmasser på Måna opp til kote 110. Dersom det kommer til anvendelse, må entreprenør lage en landskapsplan for utforming og ferdigstillelse.
På Bråtan skal det etableres et kryss rett øst for Frogntunnelen. Dette krysset skal legge til rette for en fremtidig fylkesvegkobling mot Nesodden.
Figur D3.6-04: Landskapsplan fra reguleringsplanen viser forslag til utforming av kryssområdet på Måna.
Figur D3.6-05: Landskapsplan fra reguleringsplan viser forslag til utforming av kryss ved Bråtan rett øst for Frogntunnelen.
6.13.4. Vegelementer
Elementer som master, galger, skiltstolper, tekniske bygg, trafoer, koblingsskap og styreskap skal ha en helhetlig estetisk utforming i material- og fargevalg. Dette gjelder spesielt nær bruer, portaler og konstruksjoner, Det skal være gjennomgående høyde og utforming på de ulike elementgruppene, og det skal lages en helhetlig plan for all teknisk
«møblering» langs vegen.
Ventilasjonstårn langs og ved veg kan bli høye og ruvende i terrenget entreprenør må jobbe med utformingsløsninger slik at eventuelle tårn får en visuell forankring i omgivelsene og blir en integrert del av veganlegget. Bevisst valg av farger og materialer vil være vesentlig. Det må sees på detaljtilpassing av terreng og vegetasjon.
Der det er behov for å etablere nye eller utvide eksiterende tekniske bygg må entreprenør jobbe med terrengtilpassing og vurdere behov for beplanting for å dempe byggets fremtoning. Visuelt skal bygget være tilnærmet eksiterende bygg.
6.13.5. Utforming av nye bekkeløp
Nye bekkeløp skal utformes som naturlige løp med kantsoner og kantvegetasjon tilsvarende eksisterende bekk, oppstrøms og nedstrøms. Bevisst bruk av vegetasjon kan bidra til å forhindre erosjon, og det forventes at entreprenør gjør gode og faglig funderte valg når det kommer til dette.
Det vil være aktuelt med omlegging av eksisterende bekkeløp ved Måna og over tunnelportalene ved Verpen. Bekkeløpene skal gis en god tilpassing til terrenget og det skal være jevne overganger. Dimensjonering av dybde og bredde, og valg av steinstørrelser og -form må avklares med hydrolog og/eller naturforvalter. Øvrige krav finnes i kap. D3 pkt. 6.9.2 og kap. D3 pkt. 11.
Grøntarealene skal prosjekteres og bygges slik at de er tilpasset et skjøtselsnivå med liten innsats av arbeidskraft per flateenhet. Alle grøntarealer skal tilrettelegges for tilstrekkelig og sikker atkomst, og sikkert arbeidsområde for skjøtsel og vedlikehold. Entreprenør kan på egnede områder foreslå alternative driftsløsninger som kan utføres med maskiner, f.eks. robotgressklipper.
Stedlige toppmasser skal så langt det er mulig gjenbrukes i anlegget. Ved gjenbruk av toppmasser med fremmede skadelig og uønskede arter skal det iverksettes risikoreduserende tiltak. Tiltakene skal hindre spredning til områder uten slike organismer, og hindre reetablering der de er til ulempe for omgivelsene og fremtidig drift.
Plantefeltene skal ha en artssammensetning tilpasset beplantningens funksjon. Det skal benyttes norskproduserte planter av norsk opprinnelse (frøkilde, herkomst), tilpasset sted, klima og jordsmonn. Entreprenør skal lage plantelister med arter og sorter/frøkilder, størrelser og kvalitet og dokumentere tilgang på planter med ordrebekreftelse fra planteskole. Planter krever ofte produksjon flere år før levering, og entreprenøren må ta dette med i beregningen for plantevalg og bestillingstidspunkt.
Byggherre kan utføre kontroll av plantene i planteskolen. Entreprenør skal oversende dokumentasjon på mottakskontroll om at innkjøpt plantemateriale oppfyller kvalitetskravene.
Sedum skal ikke etableres i sentraløyer eller andre steder i anlegget.
6.14.1. Naturlike arealer
Anleggsarbeidene skal i minst mulig grad ødelegge eksisterende vegetasjon. Eksisterende vegetasjon og landskapspartier som skal bevares, skal vises i RM-planen og sikres fysisk mot skader. Dette inkluderer også sikring av trærs rotsone i tilstrekkelig omfang.
Naturlig revegetering skal benyttes som et gjennomgående prinsipp ved etablering og reetablering av vegetasjon i naturområder. Det skal være et mål at fyllinger og skråninger får et uttrykk som over tid vil gli inn omgivelsene. Håndtering og lagring av toppmasser for naturlig revegetering skal beskrives i massehåndteringsplanen.
Ved mangel på egnede stedlige masser for naturlig revegetering innenfor kantklipparealet kan det tilføres vekstjord og sås gras og/eller blomstrende urter. Det skal brukes norskproduserte frø og stedegne arter. Innenfor kantklipparealet skal det ikke etableres blomstrende urter som trenger annet klipperegime enn vanlig kantklipp.
For områder utenfor sikkerhetssonen, skal det i tillegg til naturlig revegetering fra stedlige toppmasser plantes inn stedlig vegetasjon. Det skal tilføres tilstrekkelig vekstjord/jordforbedring ved planting slik at det kan etableres levedyktige plantebestander. Nyplanting skal ikke skje i undergrunnsjord uten tilstrekkelig jordforbedring eller tilførsel av tilstrekkelig vekstjord.
Ved innkjøp eller oppformering av planter til naturlike areal, inkludert kantvegetasjon langs vann, skal det benyttes stedlige arter av norsk opprinnelse. Plantene skal være friske, fri for skader og skadegjørere. Der det er mulig skal planter flyttes, mellomlagres og replantes.
6.14.2. Grøntanlegg
Omfatter alle areal som ikke er naturlike, som kryssområder, kontrollplasser og lignende. Arealene skal fremstå som grønne og frodige med en variert beplantning.
Grøntarealer som skal tilsås eller beplantes skal opparbeides og ferdigstilles fortløpende, og så snart det er praktisk mulig. Utlagt vekstjord skal ikke ligge åpen lengre enn to uker før planting/såing i vekstsesongen.
Etablering av gras
Alle grasareal skal etableres og skjøttes som grasplen i de tre årene med etableringsskjøtsel, uavhengig av om arealene skal skjøttes som grasbakke eller grasplen etter endt etableringsskjøtsel.
Det skal ikke såes i felt med masseplanter, busker eller stauder, eller nærmere nyplantede trær enn 1 m i diameter.
Etablering av grasareal med blomstrende urter.
Det skal etableres minimum 100 m2 med blomstrende urter på et egnet areal i tilknytning til hvert av de to kryssområdene på Verpen og Måna (midtrabatter og sentraløyer anses ikke som egnet areal). Valgte areal skal være lokalisert sånn at det er en barriere mellom forekomster av fremmede skadelige arter og området med blomstrende urter. De blomstrende urtene skal være tilpasset stedet og av norsk opprinnelse.
Etablering av trær, busker og stauder
Plantene skal være produsert i henhold til NS 4400:2018. Det skal tas hensyn til insekter ved valg av planter, som f.eks. bruk av ulike Salix arter som blomstrer til forskjellig tid.
Planting av trær skal utføres iht. Statens vegvesens rapport nr. 89 Etablering av trær
(Xxxxxxx Xxxxxxxx, Xxxx Xxxxxxxx).
Entreprenøren skal informere byggherren om plantetidspunkt senest 3 uker før planting.
Plantearbeidene skal ledes av anleggsgartner med fagbrev. All planting skal loggføres og kunne fremvises for byggherrekontroll på forespørsel.
Utlegging av dekkemateriale
Det skal benyttes moden, stabil kompost av hageavfall uten innhold av spirehemmende stoffer og ugras. Kompost legges ut etter planting på den åpne jorda rundt trær og i felt med busker, masseplanter og stauder. Dekkematerialet skal aldri legges inntil plantenes stamme.
Beredskapsplass på Måna
Det skal etableres beredskapsplass og legges til rette for muligheten til å lande med helikopter (redning, politi og forsvar) på grøntareal innenfor rampesystemet på Måna. Underlaget på landingsflaten må være solid og tåle vekten av tungt redningshelikopter (16 tonn fordelt på tre punktlaster). Landingsplassen skal være hinderfri med tanke på vegetasjon, luftstrekk og master. Landingsflaten og beredskapsplassen må være kjørbar
for store kjøretøy (lastklasse Bk10), og skal ha kjøreadkomst (typekjøretøy L) fra rundkjøring Måna. Flaten skal etableres slik at det er gode vekstforhold for et grasdekke og området skal fremstå som grønt i hele vekstsesongen.
Figur D3.6-06: Beredskapslass og feltlandingsplass skal etableres innenfor området hvileplass/serviceanlegg vist på tegning med adkomst inn fra rundkjøring. Området skal fremstå som grønt.
6.14.3. Etableringsskjøtsel og vedlikehold i 3 år
Entreprenøren har ansvar for skjøtsel av alle grøntarealer, både naturlike og grøntanlegg, fra planting og såing fram til slutten av tredje vekstsesong etter ferdigstillelse av kontraktsgjenstanden, jf. R761 prosess 74.7. Er det plantet ferdig før 1. xxxx xxxxxx inneværende vekstsesongen som første år med etableringsskjøtsel. Plantes det ferdig etter 1. xxxx xxxxxx påfølgende vekstsesong som første skjøtselsår.
Alle grasareal uten blomstrende urter i grøntanleggene skal skjøttes som grasplen i hele tre-årsperioden. Grasareal med blomstrende urter skjøttes slik at de blomstrende urtene opprettholdes.
Ved utskifting av planter påløper det tre nye år med etableringsskjøtsel for de nye plantene.
Det skal legges ut nytt lag med dekkemateriale rundt alle trær, busker og masseplanter ved utløp av siste skjøtselsår.
Forekomster av fremmede skadelige arter skal håndteres slik at artene ikke spres til områder de ikke tidligere har vært etablert. Forekomster av fremmede skadelige arter som har etablert seg, eller etablerer seg i områder de tidligere ikke var registrert skal bekjempes.
Forekomster av de store slirekneartene, kjempebjørnekjeks og rynkerose innenfor tiltaksområdet skal bekjempes.
Entreprenøren skal utføre nødvendig rivningsarbeid for å kunne gjennomføre byggingen av nytt anlegg. Rigg og anleggsområdet skal ryddes fritt for nullstilt og overflødig infrastruktur.
Byggherren har utført miljøkartlegginger og undersøkelser av større konstruksjoner som skal rives. Byggherrens miljøkartlegginger er av eldre dato, og entreprenør må påse at disse oppdateres og suppleres i henhold til gjeldende regelverk, før rivearbeider startes opp.
Det er ikke utført miljøkartlegging av eksisterende tekniske bygg i tunnel.
All riving og fjerning skal hensynta vegtrafikken og omgivelsene. Stabiliteten til konstruksjoner skal vurderes og eventuelt beregnes før riving. Alternativ trasé for trafikk skal etableres før rivearbeidet kan starte.
Alle større rivearbeider skal inngå med egne aktiviteter i entreprenørens fremdriftsplaner.
For konstruksjoner som er registrert med brunummer i Brutus, skal entreprenøren melde inn til aktuell bruforvalter at konstruksjonen er revet.
Entreprenøren skal fremlegge riveplan for byggherren senest 4 uker før oppstart. Riveplanen skal minimum inneholde:
a) Fremgangsmåte ved rivingen: mannskap, utstyr, organisering av riveplassen, miljøsaneringsmetode, rivemetode, inngjerding m.m.
b) Spesielle sikkerhetstiltak og beredskapsopplegg
c) Informasjon og skilting
d) Nødvendige restriksjoner for trafikken samt evt. Spesielle trafikkomlegginger
e) Oversikt over underentreprenører som skal benyttes til miljøsanering og riving (betongskjæring, kraner, transport m.m.)
f) Sjekkliste for oppfølging av prosedyrene
g) Miljøsaneringsprosedyrer herunder varslingsrutiner til bruk dersom det påtreffes farlige stoffer under arbeides gang som ikke er fanget opp av ifm. Byggherrens kartlegging
h) Sikringstiltak mot 3. person
i) Sikring av underliggende objekter
j) SHA-tiltak
k) Vurdering av ombruk av materialer som rives
Ferdigkriterier
Rivearbeider anses for å være ferdige når følgende kriterier er oppfylt:
a) Alle rivemasser er levert godkjent avfallsmottak med mindre de er ombrukt eller gjenvunnet på en eller annen måte.
b) Nedgravde tanker med tilhørende ledninger og andre konstruksjoner i grunnen er fjernet.
c) Alle tilførselsledninger, herunder vann-, overvann-, drens-, og avløpsledning samt kabler for strøm og teleanlegg i grunnen er frakoplet og fjernet innenfor anleggsområdet.
d) Det er 100 % fritt for avfall, rent og ryddig på og omkring anleggsområdet (samt gjenfylt, planert og istandsatt).
e) Sluttrapport er levert.
Alt avfall skal håndteres og dokumenteres iht. kap. C2 pkt. 42.4.
Tabell D3.7-01 viser konstruksjoner og objekter som var planlagt revet helt eller delvis i tidligere utarbeidet prosjekteringsmateriale. Det tas forbehold om avvik mellom tegninger og konstruksjoner.
Tabell D3.7-01: Oversikt over konstruksjoner som skal rives og fjernes
Brunummer: | Konstruksjonsnavn: * | Miljøkartlegging: | Tegninger (byggetrinn 1): |
02-1517 | Måna gangbru | D6_6204 YM-107 | K41-K46, K045 og K047- K049 |
02-1518 | Nesoddvegen gangbru | D6_6204 YM-107 | K31 – K35, K035 og K037-K039 |
02-1523 | Frogntunnelen portal øst, vestg | D6_6206 YM-109 | K551-K554 og K701 |
02-1641 | Oslofjordtunnelen portal Måna, vestg (østre ende) | D6_6205 YM-108 | K202-K206, K222, K230, K232 og K233 |
06-1685 | Verpen kulvert | D6_6213 YM-119 | FBT, K601-605, K623 og K625 |
06-1817 | Oslofjordtunnelen portal Verpen østg. (vestre ende) | D6_6205 YM-108 | K103-K106, K110-K112 og K224 |
Tørrmur/vingemur ved brulandkar på Holtbråte bru og Bråtan bru:
Murene skal rives ned til skift med samme topphøyde som nærmeste overkant kantdrager. Høyde/skift skal godkjennes av byggherre før rivingen starter.
Steinmurer i forlengelse av tunnelportalvangene:
Eksisterende steinmurer i forlengelse av tunnelportalvangene skal rives. Dette gjelder alle eksisterende tunnelportaler.
Riving av bygninger er gjennomført i egen entreprise.
7.4. Kabelanlegg, elektroanlegg og vegbelysning
Kabler og utstyr for vegeier og eksterne aktører skal ikke rives før disse er bekreftet sikret, omlagt eller frakoblet. All riving må skje i dialog med anleggseiere. Høyspentkabel og fiberkabel som ligger langs hele traséen må opprettholdes og ivaretas. Fordelinger, styreskap og nettverk må ikke rives før funksjon er ivaretatt av nytt anlegg. Midlertidig ivaretakelse av funksjon må være stabilt og driftssikkert.
Ved riving av nettstasjoner er netteier selv eier av trafokiosk/hus, høyspentkabler, transformator og bryterarrangement. Entreprenør avklarer med netteier om hvem som skal fjerne utstyret og hvordan kostnadene dekkes.
Før veglysanlegg rives må midlertidig belysning og forsyningspunkter avklares. Der riving medfører brudd på strømforsyning til tilstøtende master skal det sørges for alternativ strømforsyning.
7.5. Demontering/fjerning av gammel bomstasjon på Måna
Eksisterende bomstasjon inklusiv tilhørende teknisk bygg på Måna skal saneres. Alt teknisk utstyr inkludert kabler tilhørende bompengeinnkrevingen både i portaler/stolper og i teknisk bod skal fjernes. Portaler, stolper, fundamenter, trekkekummer og annet fysisk i forbindelse med bomstasjonen skal også fjernes
Fjernet utstyr skal leveres til godkjent mottak for dette.
Noe av det tekniske utstyret i teknisk bod inneholder harddisker, disse skal fjernes av byggherre.
8. Grunnforhold og massehåndtering
8.1.1. Generelt
Veger, bruer, påhugg, rigg- og masselagringsområder skal prosjekteres og bygges med sikkerhet mot deformasjoner og skader med hensyn til geoteknisk stabilitet, bæreevne, setninger og erosjon. Entreprenøren skal også ta hensyn til sideliggende terreng utenfor veglinjen. Valg av byggemetode for gjennomførelse og prosjektering skal utføres slik at det ikke medfører uakseptable stabilitets- og setningsforhold i tilstøtende terreng.
Entreprenøren skal utarbeide detaljerte planer for alle faser av arbeidet, herunder plan for oppfølging og dokumentasjon fra anleggsfasen. I disse planene skal eventuell plassering av måleinstrumenter for vibrasjoner, poretrykk og setningsnivellement inngå. Data fra supplerende grunnundersøkelser skal overgis til byggherre etter utførelse.
Alle planer, prosjekteringsarbeider, rapporteringer om grunnforhold og dokumentasjoner skal utføres av geotekniker med dokumentert tilstrekkelig kompetanse og erfaring.
8.1.2. Kontroll
Byggherren kontraherer uavhengig kontrollør og sørger for utvidet kontroll av geoteknisk prosjekteringsmateriale i PKK3 og av utførelse i UKK3. Entreprenøren skal levere nødvendig dokumentasjon til byggherre slik at utvidet kontroll skal kunne gjennomføres. Prosjekteringsmateriale skal leveres byggherren senest 3 uker før arbeidene begynner.
Kontroll og dokumentasjon av utførelse blir utført parallelt med entreprenørens egen kontroll. Entreprenøren skal sette av tilstrekkelig tid og ressurser slik at alle deler av arbeidsområdet er tilgjengelige for kontroll.
8.1.3. Tidligere grunnundersøkelser
Byggherren har gjennomført grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsplan og byggeplan. Undersøkelsene er vedlagt i kap D6.
8.1.4. Tidligere vurderingsrapporter
Fra tidligere planfaser er det utarbeidet en rekke rapporter med geotekniske vurderinger langs traséen. Tidligere vurderingsrapporter er vedlagt i kap. F.
Det er påvist kvikkleire langs og sør for planlagt veiutvidelse i området profil 25660– 26100, like vest for Vassumtunnelen. I år 2014 ble det utført vurdering av fare for kvikkleireskred i området (Dok. Nr G-111) iht. NVE Retningslinjer nr. 2/2011. Dette området må utredes på nytt etter NVE veileder 1/2019.
8.1.5. Geoteknisk prosjektering og utførelse
Når arbeid i utfordrende og sensitive områder pågår, skal det alltid være geotekniker på anlegget. Det skal foretas nødvendige målinger og rapporteres jevnlig for å påse og verifisere at prosjektforutsetningene overholdes. Data skal oversendes byggherren fortløpende.
8.2.1. Generelt
Vegprosjektet innebærer et betydelig masseoverskudd, og det skal være en fornuftig og gjennomtenkt etterbruk av massene. Masser fra anlegget skal søkes gjenbrukt til bla. nødvendig oppbygging av veganlegget og langsgående voller. Det er også muligheter for
terrengtilpasninger i tilknytning til kryssområdet på Bråtan og på Måna Masselagringsområdene skal utformes med tanke på at de skal harmonerer med landskapsformene i området. Drenering og avrenning fra deponiene må håndteres på en god måte, både funksjonelt og visuelt.
8.2.2. Massehåndteringsplan
Entreprenøren skal utarbeide en massehåndteringsplan for hele anlegget som skal oversendes byggherren minst 3 uker før oppstart av arbeidene. Planen skal holdes løpende oppdatert og avstemmes med virkelig massehåndtering. Byggherren skal varsles om vesentlige endringer i planen.
Planen skal beskrive hvor og hvordan de ulike massetypene disponeres på anlegget, og skal inkludere håndtering av dyrket og dyrkbar jord (inkludert A-sjikt og B-sjikt), toppmasser for naturlig revegetering, masser med fremmede skadelige og uønskede arter samt planteskadegjørere, forurenset grunn, sprengstein og andre masser som vil måtte håndteres i anlegget. Det skal beskrives hvordan entreprenøren vil arbeide for gjenbruk av masser. Planlagt, endelig masseplassering og midlertidige masselagre skal synliggjøres. Det skal beskrives hvordan masselagringsområdene skal disponeres og utformes og hvordan forurensende avrenning og tilslamming av vassdrag skal unngås.
Planen skal beskrive tiltak, samt prosedyrer for rengjøring av maskiner og utstyr. Planen skal også inneholde beskrivelse av hvor og hvordan entreprenør planlegger å levere overskuddsmasser som ikke får plass på anlegget.
Entreprenøren skal gjøre de nødvendige tiltak for å oppfylle kravene til bruk av masselagringsområdene, herunder miljøkrav, krav til trafikk, adkomst, naboer og omgivelser ellers, volumbegrensninger, geoteknikk, erosjon, terrengutforming, istandsetting og ferdigstillelse med stedstilpasset vegetasjonsdekke og andre tiltak for å dempe inntrykk av masselagringsområdene. Vegetering av deponiene skal følge det overordnede vegetasjonsmønsteret i området.
Ved bruk av andre masselagringsområder skal det dokumenteres før bruk at de nødvendige tillatelser foreligger og at deres ev. vilkår er oppfylt.
Masser som vil kreve særskilt håndtering (listen er ikke uttømmende) gjelder:
• Forurensede sedimenter i eksisterende rensedam for Frogntunnelen
• Slam/finstoff fra pukkmagasin ved Frogntunnelen
• Bunnrensk fra tunnelene
• Masser med innhold av fremmede arter
• Toppmasser for naturlig revegetering
• Sprengstein med potensiell avrenning av suspendert stoff, nitrogen og plast
• Masser/matjord med innhold av planteskadegjørere
• Matjord uten planteskadegjørere
8.2.3. Matjord og toppmasser/vegetasjonsdekke
All matjord skal tas vare på og håndteres slik at den er egnet til gjenbruk. Matjord skal ha sin endelige plassering på den eiendommen den kom fra, eller håndteres i henhold til grunneieravtale.
Stedegne toppmasser skal tas vare på og håndteres slik at den er egnet til skråningskledning, naturlig revegetering og tildekking av steinfyllinger på anlegget.
Dersom entreprenøren ikke finner mulighet til å mellomlagre toppmassene skal han for egen kostnad fjerne jorda og skaffe til veie ny vekstjord for skråningskledning og revegetering innenfor kantklipparealer.
Utenfor kantklipparealet skal det benyttes stedegne toppmasser for naturlig revegetering. Jorda skal være fri for fremmede skadelige arter. Utenfor kantklipparealet skal innkjøpt vekstjord kun benyttes som jordforbedring ved nyplanting
8.2.4. Masser med fremmede skadelige arter
Masser fra områder med fremmede skadelige arter skal lagres separat fra andre masser og håndteres slik at artene ikke spres. Xxxxxxx skal så langt det lar seg gjøre gjenbrukes innenfor anlegget. Tiltak for å hindre at artene reetablerer seg og er til ulempe for omgivelsene og drift skal gjennomføres.
8.2.5. Bunnrenskmasser fra tunnelsålen
Bunnrenskmasser som stammer fra utgraving og rensk av tunnelsålen er definert som et næringsavfall etter forurensningsloven § 27a annet ledd. Entreprenøren må gå ut ifra at bunnrenskmassene er forurenset over normverdi i forurensningsforskriften, med mindre det kan dokumenteres at dette ikke er tilfelle. Entreprenøren er ansvarlig for å foreta representativ prøvetaking av massene, og entreprenøren skal fremlegge en plan for prøvetaking som er omforent med byggherre. Bunnrenskmasser er å regne som forurenset av aktiviteten til entreprenøren eller hans kontraktmedhjelpere etter start av anleggsarbeidene.
Bunnrenskmasser skal leveres til godkjent mottak, med mindre entreprenøren risikovurderer at annen bruk ikke fører til skade på miljøet, og sørger for å ha de nødvendige tillatelsene for gjenbruk/behandling av masser.
Dersom entreprenøren ønsker å behandle og/eller gjenbruke bunnrenskmasser på anlegget og starter en prosess med å skaffe nødvendige tillatelser til dette, skal plassering av masser, anleggsgjennomføring, tiltak for å begrense avrenning og prøvetakingsprogram for å dokumentere massenes forurensningsgrad være avklart med byggherren. Utfallet av søknader om tillatelse er entreprenørens risiko.
8.2.6. Forurensede masser
Det er tidligere i prosjektet vurdert kilder til forurensing i anleggsområdet, vedlagt i kap. F MG-101 Miljøteknisk grunnundersøkelser fase 1. Entreprenøren skal gjøre en oppdatert vurdering på om det finnes kilder til forurensning i anleggsområdet. Masser i sideterreng til veg kan være forurenset av veg og trafikk. Entreprenøren skal i prosjekteringen vurdere forurensingsnivået iht. forurensingsforskriften og ta nødvendige prøver. Entreprenøren er ansvarlig for å utarbeide eventuell tiltaksplan.
Bunnsediment i eksisterende rensedam ved Frogntunnelen er tidligere påvist å være forurenset. Entreprenøren må undersøke forurensingsgrad i sedimentene og innhente nødvendige tillatelser for videre håndtering.
Ved funn av forurensede masser skal disse transporteres til eksternt, godkjent mottak hvis ikke gjenbruk/annen bruk er godkjent av rette myndigheter eller skjer i henhold til gjeldende lovverk.
For masser som ble forurenset før start av anleggsarbeidene, eller som ble forurenset av annen aktivitet enn entreprenøren eller hans kontraktmedhjelpere, vil byggherren dekke følgende kostnader:
• Kostnader med utgraving som ikke ellers ville vært nødvendig hvis massen ikke var forurenset, og ekstrakostnader fordi spesielle metoder eller utstyr må benyttes for utgravingen på grunn av massenes forurensning.
• Transport til eksternt deponi angitt av byggherren eller ekstra transport og håndtering innen anlegget som ikke ellers ville vært nødvendig hvis massen ikke var forurenset.
• Mottaks- og behandlingsavgifter for eksternt deponi angitt av byggherren.
Entreprenøren dekker alle kostnader for håndtering av masser som har blitt forurenset som følge av aktiviteten til entreprenøren, eller hans kontraktmedhjelpere etter start av anleggsarbeidene.
8.2.7. Dokumentasjon av massehåndtering
Masser som kjøres ut av anlegget skal dokumenteres ved å angi valgte mottak/behandlingsanlegg, samt mengder og massetyper. Entreprenøren skal også gjøre rede for masser som er gjenbrukt på anlegget.
Entreprenør skal ha et digitalt system for lasslister, samt registrering av vask og kontroll før utkjøring på offentlig veg. Byggherren skal ha tilgang til entreprenørens system.
Masser som kjøres inn i anlegget utenfra skal være dokumentert fri for forurensing og fri for fremmede arter og planteskadegjørere. Entreprenør skal angis.
Ved bruk av masselagringsområder skal det dokumenteres før bruk at de nødvendige tillatelser foreligger og at deres ev. vilkår er oppfylt.
9. Sprengning i dagen og skråninger i sideterreng
Alle sprengningsarbeider skal utføres på en slik måte at behov for bergsikring og fremtidig vedlikehold minimaliseres. Xxxxxxxxxxxxxx skal etableres slik at det ikke er fare for nedfall av stein og is på veg (jf. krav i N200).
Entreprenøren har ansvaret og risikoen for prosjektering, bygging mv. slik det følger av blant annet kap. C1 (NS 8407) pkt. 16.1 og 16.2 og kap. C2 pkt. 20. Det er entreprenøren som skal utrede behov for sikring, både sikringsmetode og omfang av sikring, og utarbeide prosjekteringsmateriale i tråd med dette. Entreprenøren skal utarbeide geologisk rapport for bergskjæringer iht. N200. Prosjekteringsmateriale skal bestå utvidet kontroll i PKK2 og PKK3. Alle bergsikringsarbeider inngår i rundsum for veg i dagen.
Entreprenøren skal koordinere sprengningsarbeider med andre aktører som utfører arbeider ved og innenfor anleggsområdet slik at sikkerheten ivaretas og det blir minst mulig forstyrrelse av trafikken og øvrige omgivelser.
Tidsbegrensninger for sprengningsarbeider er angitt i kap. D3 pkt. 4.3 og pkt. 6.5.
9.2. Gjenstående sprengstoff fra tidligere entreprise
Ved arbeid i og nær eksisterende veger må entreprenøren påregne å finne gjenstående sprengstoff fra tidligere sprengningsarbeider i området. Fjerning av gjenstående sprengstoff gjøres opp etter enhetspris i kap. D5. Alle øvrige arbeider, inkludert planlegging og risikovurdering, inngår i element for veg i dagen.
Restrisikoen for skred på veg skal være innenfor akseptabel skredsannsynlighet alle steder. Fravikssøknad for å kunne bruke tolererbar skredsannsynlighet vil ikke tillates.
Byggherren kontraherer uavhengig kontroll av prosjekteringsmateriale og utførelse under gjennomføringen av arbeider i geoteknisk kategori 3. Utvidet kontroll av arbeider i geoteknisk kategori 2 blir utført av byggherren. Entreprenøren skal levere nødvendig dokumentasjon til byggherre for at kontroll skal kunne gjennomføres. Geologisk rapport for bergskjæringer skal leveres byggherren 5 uker før arbeidene begynner. Annet prosjekteringsmateriale skal leveres byggherren 3 uker før arbeidene begynner.
Kontroll og dokumentasjon av utførelse blir utført parallelt med entreprenørens egen kontroll. Entreprenøren skal sette av tilstrekkelig tid og ressurser slik at alle deler av skråninger og skjæringer er tilgjengelige for kontroll.
9.4. Utforming av bergskjæringer
Det brukes i utgangspunktet helning 5:1 der bergforholdene tillater dette. Grøft og området mot foten av skjæringsveggen skal utformes i samsvar med reguleringsplanen og ikke være i strid med håndbok N200:2014 Vegbygging.
Det skal unngås å sette igjen mindre bergknauser der dette vil se unaturlig og skjemmende ut. Etter avtale med byggherren kan bergnabber med en viss størrelse utenfor sikkerhetssonen få stå.
For bergskjæringer med lengde mindre enn 20 meter, må entreprenør vurdere om helning 5:1 skal brukes, eller om bergskjæringene skal ha samme helning som tilstøtende løsmasseskråninger.
Sikringstiltak i bergskjæringer bør være dempet i farge og fremtoning. Store områder med sprøytebetong eksponert mot omgivelsene bør unngås.
9.5. Topp av skjæring og skråninger i sideterreng
På toppen av bergskjæringer i skrått terreng, og steder for øvrig hvor det er fare for nedfall til vegen, skal det utføres nødvendig rensk og etableres sikring med egnede metoder og varige konstruksjoner. Type og dimensjonering av konstruksjonene tilpasses behov og omliggende terreng. Det vises spesielt til håndbok N200 Vegbygging kap. 1 med videre henvisninger til veiledning. Det skal benyttes bestandige materialer.
Overgangen mellom nytt og tilgrensende terreng skal gjøres naturlikt uten knekklinjer.
Dimensjonerende ÅDT:
ÅDT i hovedløpet til E134 er anslått til 20 år etter åpning og er beregnet til ca. 20.800 i Oslofjordtunnelen og 19.200 mellom Måna og Vassum. Tungtrafikkandelen er 15 %.
Tabell D3.10-01: Dimensjoneringsklasse iht. N100: 2013
Europaveg | Dim. Hastighet km/t | Dim. Klasse (N100:2013) | Vegbredde *) (Normalprofil) |
E134 Verpen | 80 | H7 | Min. 20 m |
E134 Oslofjordtunnelen | 80 | H7/E | 1 x T9,5 |
Europaveg | Dim. Hastighet km/t | Dim. Klasse (N100:2013) | Vegbredde *) (Normalprofil) |
E134 Måna–Frogn | 90 | H7* | Min. 20 m |
E134 Frogntunnelen | 90 | H7/E* | 1 x T9,5 |
E134 Frogn–Vassum | 90 | H7* | Min. 20 m |
E134 Vassumtunnelen | 90/60 | H7/E* | 1 x T9,5 |
* H7, med krav til stoppsikt for 90 km/t | |||
Vegskuldre, kryss, stopplommer, rundkjøring mv. dimensjoneres som hovedløp.
Normalprofil E134
Normalprofil E134 skal minimum tilfredsstille klasse H7 iht. N100: 2013.
Figur D3.10-01: Normalprofil E134
Strekningen mellom Måna og Vassum er regulert med plass til en 10 meter bred midtdeler, planlagt som en gresskledd voll mellom kjøreretningene. Løsningen er fraviksøkt og godkjent jf. vedlegg D6_1208.
10.2. E134 Ramper og motorvegkryss Verpen, Måna og Bråtan
Det skal i prosjektet etableres planskilte kryss ved Verpen, Måna og Bråtan.
Rundkjøringer og kryss skal dimensjoneres for modulvogntog. Rundkjøringene skal prosjekteres med diameter min. 40 meter. Sentraløyene skal utformes med tanke på å være positive innslag langs vegen, og entreprenør skal formgi sentraløyene basert på dette. Det er ønskelig med en form for beplantning og/eller elementer i sentraløyene, så lenge siktlinjer og øvrige krav i håndbøkene ivaretas. Sentraløyene i prosjektet må ha en formgiving som oppleves som enhetlig. Indre overkjørbart areal settes med storgatestein.
Det er godkjent fraviksøknad fra N100 for lengden på akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Verpen og Bråtan, jf. vedlegg D6_1205.
10.3. Oppretting av eksisterende E134
Eksisterende vegdekke må på enkelte områder rettes opp for å tilfredsstille kravene til tverrfall for 4-felts veg. Entreprenør må kartlegge omfanget ut fra egen prosjektering. Det skal asfalteres gjennomgående nytt slitelag for eksisterende veg.
Driftsåpninger i midtdeler
Det skal minimum etableres driftsåpninger ved tunnelmunning og ved alle bruer i linja. Driftsåpninger skal utstyres med et langsgående sperresystem som er overkjørbart med tunge utrykningskjøretøy og som midlertidig kan fjernes manuelt for kryssing med kjøretøy for drift og vedlikehold.
Vekslingsfelt/overkjøringsfelt for 2-vegs trafikk i Oslofjordtunnelen
Det skal etableres kjøreåpning for veksling til 2-vegs trafikk i et løp på hver side av tunnelen.
Vekslingsfelt/overkjøringsfelt for 2-vegs trafikk i Frogntunnelen
Det skal etableres kjøreåpning for veksling til 2-vegs trafikk i et løp på hver side av tunnelen.
Kjørbare tverrforbindelser i Oslofjordtunnelen
Det skal etableres fire kjørbare tverrforbindelser i Oslofjordtunnelen for nødetater, jevnt fordelt i tunnelen. Tverrforbindelsene skal være kjørbare for brannbil og ha fast dekke. Kjøreporter til tverrforbindelsene skal ha slagdører og rekkverksfunksjon. Portene skal dimensjoneres som kjøresterke porter med færrest mulig bevegelige deler og syrefaste materialer.
Stoppsikt og horisontalkurve Måna
I reguleringsplanen forekommer konstruksjoner som ikke oppfyller vegnormalenes geometriske krav. Byggherren har fått godkjent fravik fra vegnormalene, jf. vedlegg D6_1204 Stoppsikt og horisontalkurve på Måna overgangsbru.
10.5. Lokalveger og fylkesveger
Grunnlag for prosjektering er vist i tabell D3.10-02.
Tabell D3.10-02: Lokalveger og fylkesveger
Veg | Fartsgrense | ÅDT 2039 | ÅDT Tunge | Dim. klasse |
Fv. 281 Storsandveien | 60 km/t | 3.400 | 1 % | U-Sa3 |
Kv. Storsandveien | 60 km/t | 3.400 | 1 % | U-Sa3 |
Veg | Fartsgrense | ÅDT 2039 | ÅDT Tunge | Dim. klasse |
Fv. 152 Måna–Ottarsrud | 60 km/t ** | 19.000 | 8 % | H1* |
Fv. 152 – fv. 1392 Måna | 60 km/t | 13.700 | 8 % | H1*** |
Fv. 1392 Måna–Holtbråtveien | 60 km/t | 7.900 | 1 % | H1 |
Ytre Hallangspollen**** | - | - | - | - |
ÅDT-tall for ramper gjelder ensrettet trafikk på ramper. ÅDT tilsier dimensjoneringsklasse H6. Dagens fv. 152 er tofelts veg, dvs. H1. * ÅDT tilsier dimensjoneringsklasse H6. Dagens fv. 152 er tofelts veg, dvs. H1. ** Skiltet hastighet 60 km/t for fv. 152 ved Frogn vgs. og på overgangsbru *** H1 valgt som vegklasse for strekningen. **** Privat adkomstveg skal tilbakeføres til samme standard som dagens veg. | ||||
Mindre adkomstveger, stopplommer m.m. som ikke er spesifisert, dimensjoneres etter trafikkgruppe A.
For avkjørsler fra veg med asfaltdekke til sideveg med grusdekke skal det etableres en
«tunge» med asfaltdekke inn på sideveg minimum 2 meter ut fra asfaltkant.
Langs fv. 152 ved Frogn vgs. skole skal det etableres midtrabatt. Den skal ha granittkantstein og smågatestein. Det skal settes opp rekkverk av type monorail eller tilsvarende på strekningen. Rabatten har bredde 2 meter. Granittkantstein 130x250 mm, fas 150x50 og vis 20+50 mm.
Gang- og sykkelveger skal ha minimumsbredde 3,5 meter. Overbygningen for gang- og sykkelveg skal dimensjoneres for normal trafikkbelastning, jf. håndbok N200:2018 Vegbygging.
10.7. Parkeringsplasser, innfartsparkering, kontrollplass, beredskapsplass, tilhørende adkomstveger
Det skal etableres plasser til ulike formål på Verpen og Måna. Alle plassene, foruten beredskapsplass, skal ha overbygning dimensjonert som parkeringsplass med lett trafikk. iht. håndbok N200 Vegbygging. Alle plassene skal være utformet med fall og drenering for håndtering av overflatevann. Alle plassene med unntak av beredskapsplassen skal ha vegbelysning.
Tabell D3.10-03: Parkeringsplasser, kontrollplass og beredskapsplasser.
Xxxxxxx | Xxxxxx P-plasser Størrelse og utforming |
Kompisparkering Verpen | Parkeringsplass for min 20, inkl. adkomstveg. |
Beredskapsplass Verpen | Det skal etableres beredskapsplass i område vest for parkeringsplassen. Det skal etableres tilkomst til beredskapsplass fra kompisparkering. |
Kontrollplass Måna | Kontrollplass med tilhørende adkomstveg iht. reguleringsplan I tilknytning til kontrollplass skal det etableres 8 antall parkeringsplasser ved kontrollstasjonen. |
Beredskapsplass Måna | Det skal etableres beredskapsplass inkludert feltlandingsplass for helikopter i område oP1-oP3. Det skal etableres tilkomst via rundkjøring på Måna. Utforming er omtalt i kap D3 pkt. 6.14. |
10.8. Underbygning, vegfundament og vegdekke
10.8.1. Underbygning
Der krav om frostsikring av overbygningen er aktuelt skal følgende legges til grunn:
• Frostmengde skal regnes å være 25.000 h℃ for F100 og 15.000 h℃ for F10.
• Dimensjonerende årsmiddeltemperatur skal regnes å være 6℃
Frostinntrengning i Oslofjordtunnelen skal settes til min. 1400 meter fra portalåpning Verpen og 800 meter fra portalåpning Måna. Frogntunnelen og Vassumtunnelen har frostsone i hele tunnelens lengde.
10.8.2. Dimensjoneringsgrunnlag overbygning
Overbygningene skal dimensjoneres etter håndbok N200. Landbruksveger skal dimensjoneres etter Landbruk og matdepartementets «Normaler for landbruksveger».
E134:
Overbygningen på E134 dimensjoneres iht. trafikkgruppe E jf. håndbok N200 Vegbygging. Ramper, skuldre og retardasjons- og akselerasjonsfelt, samt tilhørende rundkjøringer skal dimensjoneres som hovedløpet.
Gang-/sykkelveger og fortau:
Overbygningen for gang- og sykkelveg skal dimensjoneres for normal trafikkbelastning, jf. håndbok N200 Vegbygging.
Innfartsparkeringer:
Innfartsparkeringer skal dimensjoneres som parkeringsplass med lett trafikk, jf. Håndbok N200 Vegbygging.
Beredskapsplass:
Beredskapsplass skal dimensjoneres for å tåle vekt av helikopter og store kjøretøy. I stedet for asfaltdekke (slite- og bindlag) skal det etableres grasdekke
10.8.3. Krav til materialer i overbygningen
Materialer og utførelser skal være iht. HB N200 kap. 4. Som presisering av spesifikasjon i håndbok N200 Vegbygging stilles følgende krav til materialer:
Vegdekke:
• Bindlag og slitelag på alle kjørearealer i ny E134 med ramper, kryss og rundkjøringer skal ha polymermodifisert bitumen. Polymermodifisert bitumen skal inneholde polymer av typen termoplastisk elastomer i tilstrekkelig mengde til at asfaltmassen får de ønskede egenskaper mht. bestandighet, motstand mot deformasjon, fleksibilitet ved lave temperaturer, mv. Bindemiddelet skal tilfredsstille kravene til type 65/105-60 iht. håndbok N200 Vegbygging tabell 4.53.
• Slitelag på gjennomgående hovedløp på ny E134 skal ha tilslag med øvre siktstørrelse 16 mm.
• Slitelag på ramper og skuldre til ny E134 skal ha tilslag med øvre siktstørrelse 16 mm eller 11 mm.
• Slitelag på øvrige kjørearealer som rundkjøringer, kryss, plasser mv. skal ha tilslag med øvre siktstørrelse 11 mm.
• Slitelag på fortau, gang- og sykkelveger skal ha tilslag med øvre siktstørrelse 8 mm.
• For bindlag og slitelag med polymermodifisert bitumen settes det en øvre grenseverdi for CO2-faktoren (A1-A4) på 44 CO2-ekvivalenter pr. tonn.
• For bindlag og slitelag uten polymermodifisert bitumen settes det en øvre grenseverdi for CO2-faktoren (A1-A4) på 34 CO2-ekvivalenter pr. tonn.
Bærelag:
• For overbygning i trafikkgruppe A skal det ikke benyttes Fk, knust berg, i øvre bærelag.
• Det settes en øvre grenseverdi for CO2-faktoren (A1-A4) på 29 CO2-ekvivalenter pr. tonn.
Forsterkningslag:
• Hovedsortering til forsterkningslag skal ha nedre siktstørrelse minimum 11 mm.
11. Grøfter, kummer, drenering, vann og avløp
11.1. Generelt
Alle flomveger skal holdes åpne under hele byggeperioden. Nytt veganlegg skal være dimensjonert for flomnivåer og fremtidig vannmengder jf. N200.
Det skal etableres tilstrekkelig kapasitet for bortledning av overflatevann, drensvann og eventuelt grunnvann langs hele vegtraséen. Ved behov for samling av vann i rensetrinn skal overvannsløsning være lukket for å sørge for sikker fremføring til rensetrinn.
Tilgrensende eiendommer og vassdrag skal ikke bli negativt påvirket av utbyggingen.
Nødvendig VA-omlegging eller nyetablering håndteres av entreprenøren og koordineres mot ledningseier. Alle VA-arbeider skal følge den respektive kommunes VA-norm og sanitærreglement.
Både private vann- og avløpsanlegg, og de som er påkoblet offentlig nett, skal ha sikret vannforsyning og avløpstilkobling under hele byggetiden. Entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for håndtering av bortfall av vannforsyning og-/eller avløpshåndtering. Varslingsrutiner skal være kjent for alle abonnenter og de med private vann- og avløpsanlegg.
Eksisterende VA-ledninger som krysser prosjektområdet, skal hensyntas. Det skal også legges ned varerør av stål parallelt med dagens kryssende ledninger, slik at disse kan byttes uten at veien graves opp. Utstrekning av varerør må hensynta dette. Entreprenøren må undersøke hvilke VA-kryssinger som allerede ligger i varerør. Alle nye kryssinger etableres med varerør av stål
Der det etableres sedimentasjonsbassenger eller andre VA-tekniske installasjoner ved veg, eller utenfor eksisterende vegnett, skal det etableres adkomstvei dimensjonert for nødvendig kjøretøy. Adkomstveg skal ha plass til manøvrering av nødvendig kjøretøyet, og som minimum må det etableres snuhammer og laste-/lossemulighet. Som eksempel vises det til at ved sedimentasjonsbassenger skal det etableres tilkomst og snuplass for drift av anlegget. Dette gjelder både i dagsone- og tunnelanlegg.
Alle kummer skal som hovedregel plasseres utenfor trafikkert areal. Kumtopper avsluttes med kjegle, 10 cm skjøtering, flyteramme/dempering og kjøresterke tette kumlokk. Alle kumlokk skal ha Statens vegvesens logo. Alle sandfang skal være utstyrt med dykker.
Overvannssystem i tunnel skal prosjekteres med tanke på brannsikkerhet. Alle dykkere og tetteløsninger skal utføres i brannsikkert materiale (stål eller støpejern).
Kummer (alle typer) som blir dypere enn 4,0m skal etableres med mellomdekke. Mellomdekke plasseres høydemessig midt i kummen, med forskjøvet nedstigning. På
overvannskummer skal nederste nedstigning skal være på oppstrøms side for enklere adkomst for spyling etc.
Alle kummer skal etableres med fastmontert stige med ryggbøyle der høyden > 2,0m. Kummer med mellomdekke skal være min. Ø1600.
Alle løsninger og beregninger av vannhåndtering i dagsoner og i tunneler, skal dokumenteres i prosjekteringsnotater. Alle tekniske installasjoner skal i tillegg til / som del av detaljprosjektering vise detaljerte flytskjema for funksjon. Dokumentasjonen skal fremvises uoppfordret til Xxxxxxxxx så snart den foreligger. Byggherren skal inviteres med i gjennomganger av denne dokumentasjonen.
Byggherren skal få fremlagt detaljprosjekterte løsninger for tekniske installasjoner, som pumpestasjoner, kummer, uttak etc. for kommentar i god tid før bygging.
11.2. Eksisterende infrastruktur, vannveger og nytt VA-anlegg
11.2.1. Generelt
Entreprenøren er i hele byggeperioden ansvarlig for å ivareta sikkerheten i vann- og avløpsforsyningen i henhold til den enkelte ledningseierens kravspesifikasjon.
Entreprenøren skal innhente opplysninger om kabler og ledninger i kontraktsområdet fra offentlige etater, private, grunneiere eller andre det er nærliggende å ta kontakt med om dette. Entreprenøren skal påvise og ivareta alle eksisterende kabler og ledninger ved planleggingen og utførelsen av kontraktsarbeidene. Dette gjelder også kabler og ledninger som entreprenøren blir kjent med ved innhenting av opplysninger. Før graving påbegynnes, skal entreprenøren ta kontakt med aktuelle etater og aktører og få nøyaktig lokalisering av kabler og ledninger påvist og innmålt, samt innhente gravetillatelser.
Nødvendig omlegging eller nyetablering håndteres av entreprenøren. Håndteringen skal følge bestemmelsene i «Lov om vegar» (veglova).
Private vann- og avløpsanlegg skal kartlegges og dokumenteres. Private anlegg som blir påvirket eller ødelagt av anleggsarbeidene, skal erstattes med anlegg av tilsvarende kvalitet eller erstattes med tilkobling til offentlig nett.
11.2.2. VA-anlegg
Byggherre har i forbindelse med reguleringsplanarbeidet og utarbeidelse av tidligere byggeplan kartlagt eksisterende VA-anlegg. Dette grunnlaget er foreldet og entreprenøren er selv ansvarlig for å innhente oppdaterte kartgrunnlag for all teknisk infrastruktur, som grunnlag i sin prosjektering.
Kommunale vann- og avløpsledninger som kommer i konflikt med det nye veganlegget, skal legges om iht. gjeldende VA-normer/retningslinjer for Frogn og Asker kommune.
Entreprenør er ansvarlig for å benytte nyeste versjon av VA-normer, og også gjøre avklaringer med kommunene ved omlegginger.
Det stilles krav til at omlegging av VA-anlegg bygges som nytt helhetlig anlegg fra kum til kum.
11.2.3. Eksisterende avrenning fra dagens veganlegg
Eksisterende daganlegg er etablert slik at avrenning skjer fra veg til sideterreng, og med føring av mindre vannveger gjennom stikkrenner. Entreprenør skal designe nytt veganlegg slik at avrenningen blir håndtert i overvannssystemer med utslipp til egnede resipienter.
Kjente resipienter og vannveger som må hensyntas (ikke uttømmende liste):
• Bonnbekken – Åpent løp under Bråtan bru
• Rundvollbekken – Dam vest for Frogntunnelen, fungerer som dagens rensetrinn
• Oppegårdstjern – Tjern på Måna, sårbar for saltpåvirkning
• Månabekken - Bekkedrag ved planlagt utfylling på Måna
• Sandspollbekken – Nedført i stikkrenne på Verpen. Ny løsning er beskrevet
• Verpentjernene – Tjern nord for trase på Verpen
Entreprenør skal utføre egen kartlegging og miljørisikovurdering, ref. kap. D3 pkt. 6.
Entreprenøren er ansvarlig for at alle dagens funksjoner opprettholdes i hele byggeperioden og at eksisterende anlegg ivaretas ved prosjektering og bygging. Alle flomveger skal holdes åpne gjennom byggetiden.
11.2.4. Landbruksdrenering
Prosjektet skal ivareta eksisterende landbruksdrenering. Eller annen etablert drenering som berører planområdet. Entreprenøren er ansvarlig for oppsamling- og ivaretakelse av alt drens- og overvann som eksisterende drenering fører.
Entreprenøren skal også sørge for håndtering av drens- og overflatevann som følge av reetablering og nyetablering av landbruksarealer. Alle hoveddren og hjelpedren/sidedren skal føres sammenhengende til egnet utslippssted. Landbruksdrenering skal ikke føres inn på veganleggets overvannssystem, om ikke annet er avtalt med byggherren.
11.3.1. Generelt
Det skal etableres tilstrekkelig kapasitet for bortledning av overflatevann og eventuelt grunnvann langs den nye 4-felts vegtraséen. Entreprenør må kontrollere at eksisterende overvannssystem har tilstrekkelig kapasitet iht. dagens krav. Ved avvik skal eksisterende overvannssystem utbedres iht. dagens krav.
Overvann fra dagsone skal ikke ledes inn i tunnel, med mindre annet er avtalt med byggherren.
Overvannshåndtering grenser mot flere fagfelt og krever en tverrfaglig forankring i løsningsutviklingen. Der overvannet skal føres til terreng, må mottaksterrenget utformes slik at vannet ledes i ønsket/riktig retning. Overvann skal ledes til egnede resipienter.
Overvannsrør som ledes gjennom vegfylling må tilpasses terrenget og skråskjæres for å dempe inntrykk av røret. Inntakskonstruksjoner for overvann skal gis en utforming som innpasses i landskapet. På eksponerte steder kan inntak og utløp f.eks. forblendes med mindre murer av naturstein. Nedføringsrenner skal bestå av naturstein som passer inn i omgivelsene.
Åpen drenering:
Åpen drenering utformes tradisjonelt med dyp grøft jf. krav i gjeldende håndbøker. Ved bruk av infiltrasjonsgrøfter skal den bygges opp med min. 40 cm filtermasse, som minimum holder tilbake partikulær forurensning. Under filtermassen skal det være pukk som også overløpsløsning føres ned i. Filtermasse dekkes av vekstjord med hurtig tilvekst av grasdekke.
Filtermasse skal bestå av naturlig sandmasse, med d10>0,1mm, d50>0,3mm og maks 2
%<0,063mm (silt). Filtermasse skal tilsettes 10 % lite omdannet organisk materiale i de øverste 15 cm. Filtergrøften dreneres i bunn.
Ved bruk av infiltrasjon skal de underliggende massers permeabilitet dokumenteres. Dokumentasjonen skal som minimum inneholde kornfordelingskurve og synketest. Grøfteutforming skal ha spesielt fokus på drift og vedlikehold, da dette er avgjørende for tilstrekkelig holdbar funksjon.
Lukket drenering:
• Drenering skal utformes med separate overvannsledninger og drensrør.
• Sandfang skal ikke seriekobles, men føres inn på langsgående overvannsledning med dykket utløp.
• Overvann på veganlegg i området rundt portalområder til tunnel, skal samles opp på utsiden av tunnel og ledes bort fra tunnelportaler.
Alle eksisterende stikkrenner og mindre bekkeløp som krysser eksisterende veg, skal beregnes, dimensjoneres og etableres på nytt. Beregninger og dimensjonering skal dokumenteres.
11.3.2. Avrenning- og rensetiltak sprengsteinsfylling
Sprengsteinsfyllinger skal avskjæres for tilrenning av overflatevann fra sidene, slik at vann som renner gjennom fyllingen kun stammer fra nedbør som faller på selve fyllingen.
Entreprenøren skal prosjektere renseløsning som tilfredsstiller krav fra Statsforvalteren og krav i kap. D3 pkt. 6.8.1.
11.3.3. Sandspollbekken på Verpen
Sandspollbekken er i dag lagt i rør under eksisterende E134. Bekken skal gjenåpnes og føres i ny trasé over tunnelportalene. Det skal etableres nødoverløp som føres under E134 for å håndtere flomsituasjon. Vann fra sideterreng og rørgrøfter oppstrøms portal skal føres kontrollert ut i ny bekk.
Figur D3.11-01: Landskapsplan fra reguleringsplanen viser hvordan det er tenkt at Sandspollbekken legges om over portalene på Verpen.
Bunn av bekkeløp skal tettes med geomembran av HDPE. Geomembran skal beskyttes med min. 100 mm sandlag og fiberduk. Bekken skal føres inn i halvrør, som blir bunn bekk i tunnelområdet. Det skal etableres kantvegetasjon langs bekketrasé.
Entreprenør skal beregne nedbørsfelt og dimensjonere nytt bekkeløp. Det skal graves og plastres avskjærende/samlende terrenggrøfter sør for Oslofjordtunnelen, opp mot Storsandveien, slik at vann fra terreng og stikkrenner samles i nytt bekkeløp. Det skal beregnes og etableres sedimentasjonsdam-/løsning oppstrøms tunnelen for å hindre partikulært materiale å følge bekken. Sedimentasjonsløsningen skal beregnes og dimensjoneres og bestå av terskler for hovedløp og nødoverløp som føres ned langs portalen og gjennom rør under E134.
Det skal også etableres en fordrøyningsløsning nedstrøms tunnelene (nord for portalområdet) der ny bekk tilkobles eksisterende bekkeløp. Dette skal gjøres for å forhindre økt vannføring i kanalisert bekkeløp ned mot fjorden.
11.4. VA-anlegg kontrollplass
Entreprenør skal prosjektere og levere komplett løsning for håndtering av avløpsvann og forsyning av kommunalt forbruksvann. Kontrollplassen skal ha nødvendig slukkevannskapasitet, og ha uttak for dette som tilfredsstiller Follo Brann- og Redning sitt utstyr.
11.5. Eksisterende renseløsning for Merraskottunnelen
Eksisterende sedimenterings- og infiltrasjonsbasseng på Verpen kommer i konflikt med nytt veganlegg. Funksjonen til eksisterende rensearrangement skal opprettholdes.
11.6. Eksisterende rensedam Frogntunnelen
Dagens rensedam er habitat for salamander. Rensedammen skal ikke lenger benyttes som rensetrinn for tunnelvaskevann, når nytt tunnelløp settes i drift. Forurensede masser skal fjernes og leveres godkjent mottak.
11.7. Dreneringsprinsipper for tunneler
Drenering av grunnvann/innlekkasje skal utføres i eget separat system, og alltid holdes adskilt fra oppsamlingssystem for urenset vaskevann(/overvann).
Det skal benyttes ledninger i plast, med minimum ringstivhet SN8. Det skal benyttes dobbeltvegget drensrør (DVD) for oppsamling i grøft, mens det skal være overgang til dobbeltvegget overvannsrør (DVO) under konstruksjon/bankett for innføring i stake- og spylekum. Det skal minimum være en rørlengde (6 m) DVO før og etter kum, i tillegg kommer bend. Det tillates kun bruk av bend som muliggjør staking og spyling på en hensiktsmessig måte. Stake- og spylekummer skal ha diameter minimum Ø 1000 mm, med maksimal avstand 80 m og plasseres utenfor kjøreareal, fortrinnsvis innstøpt i bankett.
11.8. Trykksystemer i tunneler, vann- og pumpeledninger
11.8.1. Vannforsyning
Det skal etableres vannforsyning i Oslofjordtunnelen og Frogntunnelen (ikke i Vassumtunnelen). Det vises til følgende vedlegg som angir tilleggsforutsetninger for prosjektering og bygging av vannforsynings- og slukkevannsanlegg for tunneler:
• Vedlegg D6_3001 Flytskjema vannforsyning
• Vedlegg D6_3002 Detalj slukkevannsuttak
• Vedlegg D6_3003 Detalj røykskap
Vannforsyningen skal sørge for tilstrekkelig dekning av slukkevann og også benyttes til uttak for vaskevann. Det kreves som minimum 3000 l/min (50 l/s) i tre timer med mellom 2-6 bars trykk i hele tunnelenes lengde, noe som vil være dimensjonerende for vannforsyningen. Vannledning skal plasseres slik i grøften, at den uhindret kan graves opp og repareres uten at annen infrastruktur eller konstruksjon blir berørt. Dette betyr at
ingen rør eller ledninger kan plasseres over eller inntil vannledning, og at vannledning trekkes ut av bankett.
Det skal etableres ny vannledning fra kommunalt høydebasseng med gnr. 63 bnr. 610, ca. 360m sørvest for eksisterende tunnelportal på Måna i retning Harafjellet. Entreprenør skal vurdere traséalternativ for fremføring til tunnel. Det er ikke regulert areal mellom T6 og høydebassenget. Entreprenør må avsette minimum 6 måneder til byggherre for å gjøre nødvendige grunneieravtaler når endelig trase er bestemt.
Entreprenør skal sørge for godkjent tilkobling til eksisterende rørgalleri i fordelingsstasjon utenfor bassenget. Entreprenøren skal etablere nytt ventilhus for styring og overvåkning av tunnelvannforsyningen. Ventilhuset skal godkjenne krav i drikkevannsforskriften, og også være utstyrt med minimum:
• Tilbakeslagsventil m.m
• Rørbruddsventil (motorstyrt)
• Elektromagnetisk mengdemåler
• Trykktransmitter (bassengnivå)
• Tilkobling til kommunal PLS
• Tilkobling til PLS (Statens Vegvesen) og sender til VTS.
Entreprenør er ansvarlig for alle avklaringer med Frogn kommune som gjelder tilkoblingen, og skal også sørge for at prosjektert endelig løsning godkjennes av kommunen, samt av Statens vegvesen. Vanntilførsel skal dimensjoneres og dokumenteres.
Ved fordeling av forsyning mot Oslofjordtunnelen og Frogntunnelen, skal det etableres separate mengdemålere, slik at alt forbruk kan overvåkes.
11.8.2. Spesifikasjoner av nytt anlegg
Alle trykkledninger for vann og pumpeledninger for drens/vaskevann, skal være i materiale PE100, med minimum trykklasse SDR11, og ellers følge VA-miljøblad nr. 11. Trykklasser skal for vannforsyning tilpasses stedlig trykk i tunnelene.
Hovedvannledninger skal føres ureduserte gjennom tunnelene slik at spyling og pluggkjøring er mulig.
Følgende skal gjelde for PE-trykkledninger:
• Vannledninger skal være svarte med blå stripe.
• Pumpeledninger skal være svarte med brun stripe.
Alle vannkummer skal være i betong, med minimum diameter Ø1600mm. Det skal være dimensjonert og dokumenter forankring for alle kummer, angitt med stedlig trykk. Alle kummer skal ha drenering. Vannkummer etableres med ca 250m avstand, og alltid der hvor det kreves trykkreduksjon.
Kummer skal ha minimum innhold:
• Sluseventiler, høyrelukkende med ratt og tag med retningsangivelse på væskestrøm og beskrivelse.
• Sluseventil på hovedvannledning på begge sider av ventilkryss e.l. Kombiarmaturer godtas med samme materialkrav som for sluseventiler
• Reduksjonsventiler på slukkevann
• savstikk eller lokale soner (der dette er relevant)
Det skal etableres to (2) uttak for slukkevann i alle tverrforbindelser. For fremføring/uttak fra hovedledning til slukkevannsuttaket, føres ledning opp på dekket med forankret sluse før fordeling til tunnelløp (jf. vedlegg D6_3002). Det kreves ikke kum med mindre dette er nødvendig for trykkreduksjon eller avstandskrav.
Nisjer for røykskap (jf. vedlegg D6_3003) skal etableres i utsparing på betongelement med røyktett kappe på baksiden av element. Uttak skal anlegges i riktig arbeidshøyde. PE100 vannledning føres helt frem mot røykskap med overgang til sveiset røropplegg i syrefast materiale (min. 18% krom). Sveiset røropplegg forankres tilstrekkelig og festes også i røykskap med sveiseflens med hals. Røropplegget skal ha overgang til kuleventil med fullt gjennomløp i DN65 inne i skapet. Relevant slukkepåkobling monteres til kuleventil. Eventuelle lokk på uttak skal ha kjettingfeste.
Entreprenør skal sørge for at tilkobling samsvarer med Follo Brann og Redning sitt utstyr. Det skal benyttes armerte flensepakninger med integrert o-ring, type Kroll & Ziller eller tilsvarende, for hele VA-anlegget.
Det skal ved hvert slukkevannsuttak etableres 2x110mm tomrør i PE100 mellom tunnelløpene. Før innføring i røykskap skal det være overgang til sveiset syrefast røropplegg, tilsvarende som for slukkevann. Dette skal etableres med tanke på å transportere slukkeskum fra ett tunnelløp til det andre. Uttakene skal være tilsvarende løsningen for slukkevann, og montert i samme nisje/skap.
Følgende skal gjelde:
• Slukkevannsuttak for vann skal ha montert blå hendel.
• Slukkevannsuttak for skum skal ha montert rød hendel.
• Det skal være skilt/tag ved alle uttak som tydelig viser hva uttaket er.
Det skal anlegges vannuttak ved rensebassenger og ved pumpebassenger, tilsvarende som for slukkevann, både med tanke på utforming og kapasitet, for spyling og vask. I Oslofjordtunnelen skal det i tillegg etableres fire uttak for vaskevann i tverrforbindelser. Uttakene skal fordeles jevnt i tunnelens lengde.
Alle deler som benyttes i VA-anlegget skal hensynta materialenes spenningsrekke for å forhindre galvanisk korrosjon.
Alle sluseventiler og flensedeler i begge tunneler skal være utvendig og innvendig behandlet med epoxy med beleggtykkelse på 250 mm. Belegget skal være elektrostatisk varmpåført pulverepoksy etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 (pulverkvalitet DIN 55690). Det skal kun benyttes sluseventiler, og ingen skyvespjeldventiler/spjeldventiler. Alle sluser i prosjektet skal være av fabrikat Hawle, AVK, Erhard eller av tilsvarende kvalitet.
Nødvendige rørgallerier i forbindelse med rensebassenger/pumpestasjoner etc. skal etableres i enten PE100 med minimum SDR11 trykklasse eller syrefast materiale A4/SAE-
316. For syrefast utførelse gjelder følgende materialsammensetning: min. 16-18 % krom, 10-13% nikkel og 2-3% molybden. Dette gjelder også flenseskjøter, skruer, bolter, muttere, rørklammer, oppheng, understøttelser m.m. Entreprenør skal dimensjonere alle forankringer og oppheng, og utføres slik at alle rør kan demonteres uten at klamrene skades. Det skal også her benyttes armerte flensepakninger med integrert o-ring, type Kroll & Ziller eller tilsvarende.
Ved mye sveising av rørarrangementer, skal det vurderes bruk av SAE-316L. Dette skal drøftes og dokumenteres i samråd med byggherren.
Der hvor det eventuelt er nødvendig med neddykkede rørdeler i rensebassenger, ved overføringer eller pumpesumper, skal det benyttes rør og rørdeler av enten PE100 eller Super Duplex med minimum 26 % krom, 6-8 % nikkel og 3-4 % molybden.
Veggtykkelse for syrefaste rør og deler skal min være:
• Dim <200 mm: 3 mm
• T-rør, bend, dim > 200 mm: 4 mm
Det skal medtas tilstrekkelig antall sluseventiler for effektivt drift og vedlikehold av pumper og stasjoner, og også slik at pumpeledninger kan isoleres ved manøvrering av sluser.
Alle VA-trykkledninger og rørgallerier skal gjennomgå trykkprøving, i henhold til de materialer som er benyttet og VA-miljøblad nr 25. Vannforsyningsnett skal desinfiseres og igangkjøres etter kommunenes retningslinjer og VA-normer, samt VA-miljøblad nr.
39. Røntgen- og inspeksjon av sveiseskjøter gjøres etter gjeldende standarder (NS-EN ISO9603-1:2017). Alle PE-sveiseskjøter skal dokumenteres enkeltvis.
11.8.3. Spesielle VA-kummer
Det skal gjennom tunneler være åpne, ureduserte hovedvannledninger som kan spyles og pluggkjøres. I tillegg til allerede beskrevne vannkummer for hver 250m skal minimum følgende være etablert:
1. Utenfor tunnelportal på Måna, eller i tverrforbindelse inne i tunnel (utenfor kjørebane), skal det etableres plasstøpt kumpunkt, med størrelse som gir
mulighet for arbeid. Nedstigning skal ikke medføre klatring over rør. Denne kummen skal ha som funksjon å fordele vann til lokal sone og uredusert gjennomgående sone, samt vannføring til Frogntunnelen. Kummen skal også muliggjøre plugglading mot Verpen og mot Frogntunnelen. Kummen skal som min. inneholde:
i. Sluseventiler i alle strømningsretninger inn/ut av kummen
ii. Pluggladningsrør for hver retning med egen sluseventil og blindflens
iii. Mellomringer med 2’’ kulekran, type sterk, for å kunne tappe ut trykk mellom alle sluser
iv. Reduksjonsventil for hovedløp Oslofjordtunnelen (før plugglading)
v. Utstikk for slukkevann lokal uredusert sone (Måna)
2. Det skal etableres vannledning helt ut til dagsonen på Verpen (ut av Oslofjordtunnelen), slik at spyling og pluggkjøring av hovedvannledning kan gjøres med utslipp i overvannsløsning som føres til Sandspollbekken/fordrøyningsmagasin. Kum skal etableres med pluggmottak, drenering/utløp med rist/gitter som er dimensjonert for vannmengder ved pluggkjøring. Siste fordelingskum/vannkum inne i tunnelen skal være designet slik, at ledningsstrekk ut av tunnelen kan stenges og tømmes for vann (Sluse, mellomring og 2’’ kulekran, type sterk), og fortsatt tilfredsstille slukkevannsbehov.
3. Ved vestre portal av Frogntunnelen skal det etableres både pluggmottak og pluggladning for hovedvannledning. Løsningene skal være tilsvarende som beskrevet over i punkt (1, i-iii) og (2).
4. Ved østre portal av Frogntunnelen skal det etableres pluggmottak tilsvarende som beskrevet i punkt (2). Siste fordelingskum inne i tunnelen skal være designet slik, at ledningsstrekk ut av tunnelen kan stenges og tømmes for vann (sluse, mellomring og 2’’ kulekran, type sterk). Det skal legges opp til at utspyling skjer til damanlegg tilknyttet Rundvollbekken.
Alt innhold i kummer skal være epoxybelagte «blådeler», med materialkrav tilsvarende som for sluseventiler.
11.9.1. Generelt
Det skal etableres fordrøyningsmagasin/pumpesump og renseløsning for tunnelvaskevann i Oslofjordtunnelen og i Frogntunnelen. Renseløsningen må som minimum bestå av kamre som sikrer oljeutskilling, slamavskiller, sedimentering og lagring under oppholdstid.
All prosjektering og utførelse av løsningene skal hensynta eksisterende bassenger og føringsveger for vaskevann og drensvann.
Renseløsningene skal etableres i bergrom i tilknytning til tunneler og også være utformet slik at det kan ettermonteres ekstra rensetrinn uten strukturelle endringer av anlegget.
Ekstra rensetrinn (trinn to rensing) skal ha som funksjonskrav å rense løste forurensningsstoffer. Dette kan bestå av eksempelvis å montere posefilter (rensefilter for etterpolering). Utformingen skal tilrettelegge for at sedimentert (trinn en rensing) vaskevann kan pumpes kontrollert over i filteret. Xxxxxxxxx skal deretter føres til pumpebasseng.
Renseløsningen (sedimentasjonsbassenger, oljeutskiller etc.) skal være i plaststøpt betong. Alle støpeskjøter skal utføres vanntett med waterstop og injeksjonsslanger, iht. brudetaljer i N400.
Vaskevannet skal kunne lagres i minimum 21-30 dager for sedimentering, før eventuell overføring til basseng for sekundærrensing, og deretter trinnvis videre utpumping.
Rørgallerier og valgte løsninger skal ivareta dette.
Sedimentasjonsbassengene skal utformes slik at adkomst, tømming og vedlikehold skal være rasjonelt og sikkert. De skal utformes med nedkjørbar rampe for slambiler.
Anleggene skal kunne fjernstyres fra teknisk rom ved portalene.
Alle ventiler skal være motorstyrte. Styring skal skje automatisk ved ett knappetrykk/bryter fra operatør fra teknisk rom.
For hver av renseløsningene skal det etableres automatisk system for mengdeproporsjonal prøvetaking av tunnelvaskevann etter rensing. Systemet monteres frostfritt med installert strøm og fiber. Prøvebeholder skal være av plast, ha et volum tilpasset maksimal prøvestørrelse etter helvask og være praktisk utformet for påfylling av prøveglass.
Det skal etableres oljeutskiller på min. 24 m³ i Oslofjordtunnelen, Frogntunnelen og Vassumtunnelen for å hensynta kravet til beredskapsvolum for ulykkeshendelse. oljeutskillere skal være utstyrt med med varsling til VTS, og ha automatstyrte ventiler, med mulighet for manuell fjernstyring.
11.9.2. Dimensjonerende mengder
Det skal i dimensjoneringen av sedimentasjonsbasseng tas høyde for at slamvolumet i sedimenteringsenheten kan utgjøre 20 %, og dette volumet skal adderes til beregningen av nødvendig volum. I dette ligger det implisitt at det ikke skal være behov for slamsuging av sedimentasjonsbassenger mer enn 1 gang per kalenderår.
I dimensjoneringen skal forventet vannforbruk og avrenningsmengde fra vask beregnes ut fra Statens vegvesens rapport nr 295 og praktiske erfaringer fra tunnelvask.
Dimensjonerende vannforbruk settes til:
• 70 l/lm for tofeltstunnel.
• 90 l/lm for trefeltstunnel
I rapport 295 er avrenningen av xxxxxxxxx oppgitt til 75-95 % av vannforbruket (middel 85 %, lavtrykksdyser med høyt vannforbruk). Det skal forutsettes at det utføres 14 vask pr år (2 hel, 6 halv og 6 teknisk) og dimensjoneres for min. 1 vask pr måned i vinterhalvåret.
Det skal etableres tilstrekkelig med sandfang til å samle opp og håndtere vaskevannsmengder. Det skal prosjekteres og beregnes plassering av sandfang ut fra tunnelens stigning og utforming. Sandfang i tunnelen skal være innstøpt i bankett og være ikke avvisende med kantsteinssluk av typen «Oslofjordmodell» med frontrist.
Sandfang skal være koblet direkte på overvannsledning for vaskevann. Seriekoblede sandfang tillates ikke.
11.9.3. Oslofjordtunnelen
Drensvann, behandlet overvann og vaskevann skal pumpes ut via eksisterende pumpesump til utløpet ved Storsand. Eksisterende pumpesump har et volum på 2900 m3. Det er installert tre neddykkede pumper i pumpesump, med mulighet til montering av fjerde pumpe.
Entreprenør skal designe pumpeløsning og rørgalleri for fire neddykkede pumper. Entreprenør skal levere og montere en fjerde pumpe. Røropplegg og pumpeløsning skal utformes slik at pumpene går i alternerende drift. Det skal også tilrettelegges slik at en pumpe enkelt kan byttes med reservepumpen. Pumper skal etableres med frekvensomformer og frekvensstyres.
Entreprenør skal øke kapasiteten til eksisterende pumpesump, eller etablere ny pumpesump med forbindelse til eksisterende, for å håndtere vann fra nytt tunnelløp. Hele anlegget skal dimensjoneres med et beredskapsvolum som håndterer en nedetid på pumpene på 48 timer.
Entreprenør skal sørge for at Statens vegvesen har mulighet til å drifte eksisterende pumpesump i hele anleggsgjennomføringen. Entreprenør skal koordinere all planlegging og gjennomføring med aktuell driftsentreprenør.
Entreprenør skal etablere ny renseløsning for nytt og eksisterende tunnelløp. Det skal utformes doble (separate) bassenglinjer. Bassengstørrelser i Oslofjordtunnelen skal være like store, og dimensjonert for fullvask av trefeltstunnel. Det skal være styring som muliggjør at driftsoperatør kan velge hvilke basseng som skal benyttes ved vask, uavhengig av hvilke tunnelløp som vaskes. Renseløsning skal dimensjoneres for aktuelle
oppholdstider for nedbrytning og sedimentasjon, 21-30 døgn. Det skal etableres løsning for sakte overføring til pumpesump etter oppholdstiden.
For dimensjonering og etablering av vannforsyning og slukkevannskapasitet i Oslofjordtunnelen, med de gitte krav til uredusert hovedledning gjennomgående i tunnelen, vil det oppstå høye vanntrykk i tunnelens lavbrekk. Det aksepteres at PE100 ledninger beregnes med sikkerhetsfaktor 1,25, etter NS-EN12201 – Dette betyr at PE100 SDR7,4 gir tillat maksimaltrykk på 250 mVs (25 bar). Med denne løsningen vil det være nødvendig å redusere hovedledning gjennom tunnelen ved Måna. Dette må gjøres slik at det fortsatt vil være mulig å lade plugg, jf. avsnitt om «Spesielle VA-kummer». Det må samtidig etableres en uredusert lokal sone, som ivaretar krav til slukkevann ved Måna, jf.
«Spesielle VA-kummer» punkt 1.
11.9.4. Frogntunnelen
Det skal etableres ny renseløsning for Frogntunnelen, med separate rensebassenger for hvert tunnelløp. Løsning av rørgalleri og størrelser skal designes slik, at driftsoperatør kan velge hvilke basseng som benyttes ved vask.
11.9.5. Vassumtunnelen
Vassumtunnelen skal tilknyttes eksisterende overvannssystem ved parsellgrense. Vaskevann vil derfra gå i eksisterende rørtrasé til rensetiltak ved Nordbytunnelen.
Entreprenør skal utarbeide driftsinstrukser for alle bassenger, pumpesystemer og kontrollrom, samt slukkevannsystem. Instruksene skal være på norsk, og punktlig satt opp. Det skal også i instruksene vises funksjon av anlegget med flytskjemaer.
Entreprenør er ansvarlig for å sørge for opplæring av driftspersonell og driftsentreprenør. Instruksene skal leveres digitalt, og også som papirversjon i ringperm arkivert i Teknisk rom ved pumpestasjon i Oslofjordtunnelen.
12.1. Generelt
Valg av type utstyr, metode, dimensjonering, materialer og utførelse skal være slik at alle relevante funksjonskrav i henhold til Statens vegvesens håndbøker kan opprettholdes under forutsetning av normal innsats, ressursbruk og metodevalg i drift- og vedlikehold.
Det skal benyttes bestandige materialer som skal tåle norsk klima og det aggressive miljøet som finnes på og langs vegene. Entreprenør skal ta særlig hensyn til det aggressive miljøet i undersjøisk tunnel og velge løsninger og materiell med hensyn til
dette. Løsninger, funksjoner og estetiske valg skal ha en formmessig kobling til eksisterende veganlegg.
Med mindre annet er angitt skal forankringsbolter og festedetaljer være i rustfritt stål iht. NS-EN 10088-1 [51], i kvalitet 1.4401 eller 1.4404. Bolter skal monteres iht. produsentens anvisning. Det tillates ikke bøyning av bolt. Maksimalt tillatt retningsavvik for vertikale bolter skal ikke overstige 2º.
Murer er beskrevet under kap. D3 pkt. 13 om bruer og andre bærende konstruksjoner.
12.2. Permanente skilt og vegmerking
12.2.1. Generelt
Byggherre har utarbeidet skilt- og oppmerkingsplan, samt plan for signalanlegg, se L og M-tegninger (D6), som skal legges til grunn for entreprenørens prosjektering. Disse planene ivaretar ikke tovegsregulering av Frogn tunnelen og etablering av nytt kryss på Bråtan. Dette må prosjekteres av entreprenøren.
Entreprenøren skal prosjektere og etablere skilting, oppmerking, og signalanlegg. Denne planen skal godkjennes av skiltmyndighet. Planen skal være godkjent før skilter kan settes opp. Det må regnes med minst 3 måneders behandlingstid fra endelig skiltplan oversendes skiltmyndighet til godkjenning foreligger. Entreprenøren skal også sørge for at planen er i tråd med de krav som stilles for å få sikkerhetsgodkjenninger.
Entreprenøren skal som en del av prosjekteringen foreta praktiske tilpasninger og eventuell annen optimalisering der dette er påkrevet. Justeringer av objektplassering eller mindre endringer av teknisk art i forhold til skilt- og vegmerkingsplanen skal ikke medføre redusert sikt, redusert kvalitet eller økt vedlikeholdsbehov.
Det kan ikke påregnes å få aksept for forslag som innebærer vesentlige endringer av byggherrens skilt- og oppmerkingsplan og plan for signalanlegg. Det vises til kontraktsbestemmelsene kap. C2 pkt. 17.3 vedrørende endring av kontraktens krav. Byggherren bestemmer hva som er en vesentlig endring og hva som er akseptable justeringer.
12.2.2. Oppsettingsutstyr Trafikkportaler
Portalene skal utføres i stål, kvalitet S235 JRH. Portalene inkl. montasjemateriell etc. varmforsinkes iht. NS-EN ISO 1461, beleggstykkelse min. 70 my.
Portalene skal ha trekkeskinne for montering av elektrisk anlegg langs portalens overligger og portalbein for tilknytning av elektrisk anlegg til lokal styreenhet eller trekkerørssystem.
Trekkeskinnen utformes som et åpent perforert U-profil med steghøyde ca. 100 mm på innsiden av portalbein/overligger og i samme materialkvalitet som portal.
Fundament skal ha 2 stk. minimum Ø110 mm innstøpte rør for føring av strøm- og styrekabel opp i portalbein. Det skal benyttes glatte rør med prefabrikkerte bend. Trekkerørene tilpasses mot trekkekum uten bend.
Høyden på trafikkportalen skal dimensjoneres slik at laveste skilt på portalens overligger monteres sentrisk på overliggeren.
Skiltmaster og skiltstolper
Det skal benyttes skiltmaster, godkjent iht. NS-EN-12767 eller tilfredsstille kravene til denne normen. Stolper og master m/tilhørende festeanordninger for skilt skal utføres varmforsinket iht. NS-EN ISO 1461.
Skiltmaster for montering av styrbare skilt skal ha fundament med 2 stk. minimum Ø50 mm innstøpte trekkerør for føring av kabler gjennom fundamentet. Det skal benyttes glatte rør med prefabrikkerte bend.
Skiltmaster og skiltstolper skal monteres med en lengde slik at de vil flukte med topp ferdig montert skilt.
Ved behov for 2 eller flere master skal disse monteres på ett felles fundament.
12.2.3. Permanente skilt Generelt
Skiltenes plassering i anlegget er vist på tegningene L1001-L1012 og L2001-L2008 (jf. D6). Prinsipp for montering av skilt på trafikkportaler, på portalbuer og i tunnel er vist på tegningene L1081-L1083 og L1091-L1095 (jf. D6).
Variable trafikkskilt
LED variable trafikkskilt (bl.a. vegvisning, fartsgrense) langs hovedveg skal utføres som fullgrafiske skilt (RGB). Variable vegvisningsskilt langs sideveger og ramper utføres som mekanisk variable skilt.
Skilt i tunnel
Skilt skal leveres i rustfritt stål i henhold til NS-EN 10088, type 1.4404. Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO 3506.
Festeanordningen for skilt som skal monteres på tunnelvegg over vegskulder skal fungere slik at skiltene/signalene kan monteres tett inn til mot veggen. Det punkt på skiltet