EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSBESLUTNING (EU) 2017/899

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSBESLUTNING (EU) 2017/899

av 17. mai 2017

om bruk av frekvensbåndet 470–790 MHz i Unionen(*)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114, under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren(2) og ut fra følgende betraktninger:

2019/EØS/50/52

1) I det flerårige programmet for radiospektrumpolitikk, opprettet ved beslutning nr. 243/2012/EU(3), satte Europaparlamentet og Rådet seg som mål å identifisere minst 1 200 MHz egnet spektrum for trådløse bredbånds- tjenester for elektronisk kommunikasjon i Unionen innen 2015, å støtte utviklingen av nyskapende kringkastings- tjenester ved å sikre tilstrekkelig spektrum for yting av slike tjenester via satellitt- og bakkebaserte nett dersom behovet er behørig dokumentert, og å sikre tilstrekkelig spektrum til bruk i forbindelse med programproduksjon og særlige arrangementer (PMSE – Programme-Making and Special Events).

2) I sin melding av 6. mai 2015 med tittelen «A Digital Single Market Strategy for Europe» understreket Kommisjonen viktigheten av frekvensbåndet 694–790 MHz («700 MHz-frekvensbåndet») for å sikre levering av og tilgang til bredbåndstjenester i landdistrikter, og understreket behovet for en samordnet frigivelse av dette frekvensbåndet, samtidig som det tas hensyn til de særlige behovene knyttet til distribusjon av kringkastingstjenester. Å redusere den digitale kløften, både når det gjelder dekning og kunnskap, er et viktig aspekt som må prioriteres uten å skape nye kløfter når brukere tar i bruk nye teknologier.

3) Effektiv forvaltning av spektrum er en forutsetning for bransjens overgang til 5G, som ville sette Unionen i sentrum for innovasjon og skape et gunstig miljø for utvikling av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, noe som vil øke potensialet for vekst i den digitale økonomien. Det digitale samfunnet vil i økende grad utgjøre kjernen i Unionens økonomi, noe som krever allment utbredt nettdekning for å utvikle tjenester knyttet til tingenes internett, e-handel og europeiske skytjenester, og for å dra full nytte av industri 4.0 i hele Unionen.

4) 700 MHz-frekvensbåndet utgjør en mulighet for et globalt harmonisert og samordnet spektrum for trådløst bredbånd som gir stordriftsfordeler. Det burde gjøre det mulig å utvikle nye og innovative digitale tjenester i byområder og i landdistrikter eller fjerntliggende områder, f.eks. innenfor e-helse- og mobilhelsetjenester, basert på mobiltelefoner, utstyr for pasientovervåking og annet trådløst utstyr, samt smarte energinett.

(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 138 av 25.5.2017, s. 131, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 153/2018 av

6. juli 2018 om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunns- tjenester), ennå ikke kunngjort.

(1) EUT C 303 av 19.8 2016, s. 127.

(2) Europaparlamentets holdning av 15. mars 2017 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 25. april 2017.

(3) Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 243/2012/EU av 14. mars 2012 om opprettelse av et flerårig program for radiospektrumpolitikk (EUT L 81 av 21.3.2012, s. 7).

5) I sin resolusjon av 19. januar 2016 med tittelen «Towards a Digital Single Market Act» påminnet Europaparlamentet medlemsstatene om deres forpliktelse om å oppnå full utbygging av en minstehastighet på 30 Mbps innen 2020, understreket at radiospektrum er en nøkkelressurs for det indre marked for trådløs bredbåndskommunikasjon samt kringkasting og er avgjørende for Unionens framtidige konkurranseevne, og etterlyste som en prioritet en harmonisert og konkurransefremmende ramme for spektrumtildeling og effektiv spektrumforvaltning.

6) Spektrum er et offentlig gode. Spektrum i frekvensbåndet 470–790 MHz en verdifull ressurs med tanke på kostnads- effektiv utbygging av trådløse nett med universell dekning innendørs og utendørs. Dette spektret brukes for tiden i hele Unionen til digitalt bakkebasert fjernsyn (DTT – digital terrestrial television) og trådløst PMSE-lydutstyr. Det er derfor en forutsetning for tilgang til og spredning av kulturinnhold, informasjon og ideer. Parallelt med nye former for distribusjon støtter det utviklingen innenfor mediesektoren, den kunstneriske og kulturelle sektoren og forsknings- sektoren, som i stor grad er avhengige av dette spektret for å kunne levere innhold trådløst til sluttbrukerne.

7) Tildelingen av 700 MHz-frekvensbåndet bør være strukturert på en måte som fremmer konkurranse, og bør gjennom- føres på en måte som ikke undergraver eksisterende konkurranse.

8) For region 1, som omfatter Unionen, inneholder Den internasjonale teleunions radioreglement som ble vedtatt av verdens radiokonferanse i 2015, bestemmelser om tildelingen av 700 MHz-frekvensbåndet til kringkastingstjenester og mobile tjenester (unntatt mobile tjenester for luftfart) på delt primært grunnlag. Frekvensbåndet 470–694 MHz («frekvensbåndet under 700 MHz») forblir utelukkende tildelt primært til kringkastingstjenester og sekundært til bruk av trådløst PMSE-lydutstyr.

9) Den raskt voksende trådløse bredbåndstrafikken og den økende økonomiske, industrielle og sosiale betydningen av den digitale økonomien gjør økt trådløs nettverkskapasitet til en nødvendighet. Spektrum i 700 MHz-frekvensbåndet gir både ytterligere kapasitet og universell dekning, særlig for landdistrikter, fjellområder og isolerte områder samt andre fjerntliggende områder med økonomiske utfordringer, fastsatt på forhånd i samsvar med nasjonalt prioriterte områder, herunder langs hovedfartsårer, og for innendørs bruk og for maskin-til-maskin-kommunikasjon over lengre avstander. I den forbindelse bør det treffes helhetlige og samordnede tiltak for å sikre bakkebasert trådløs dekning av høy kvalitet i hele Unionen, på grunnlag av beste nasjonale praksis for operatørenes lisensforpliktelser, med sikte på å oppfylle målet i programmet for radiospektrumpolitikk om at alle borgere i hele Unionen bør ha tilgang både innendørs og utendørs til raske bredbåndshastigheter på minst 30 Mbps innen 2020, og med sikte på å nå et ambisiøst mål om et gigabitsamfunn i Unionen. Slike tiltak vil fremme nyskapende digitale tjenester og sikre langsiktige sosioøkonomiske fordeler.

10) 5G vil ha stor innvirkning ikke bare på den digitale sektoren, men på økonomiene som helhet. Særlig på bakgrunn av den langsomme innføringen av 4G og tilsvarende tjenester vil en vellykket lansering av 5G i Unionen være avgjørende for den økonomisk utviklingen og for konkurranseevnen og produktiviteten til Unionens økonomi. Unionen må derfor ta føringen ved å sikre tilstrekkelig spektrum til at lanseringen og utviklingen av 5G skal kunne lykkes. I tillegg bør medlemsstatene når de tillater bruken av 700 MHz-frekvensbåndet, ta hensyn til muligheten for å sikre at virtuelle mobilnettilbydere kan øke sin geografiske dekning. Xxxxxx en medlemsstat anmoder om det, bør Kommisjonen om mulig legge til rette for auksjoner organisert i fellesskap, og dermed bidra til felleseuropeiske strukturer.

11) Deling av spektrum i et felles frekvensbånd mellom toveis trådløst bredbånd for bruk over et stort område (oppforbindelse og nedforbindelse) på den ene side og enveis fjernsynskringkasting eller trådløse PMSE-lydanvendelser på den annen side er teknisk problematisk dersom dekningsområdene overlapper eller ligger nærme hverandre. Dette betyr at å endre 700 MHz-frekvensbåndets bruksområde til toveis bakkebaserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon vil frata brukere av DTT og trådløst PMSE-lydutstyr deler av sine spektrumressurser. DTT- og PMSE-sektorene trenger derfor langsiktig reguleringsmessig forutsigbarhet med hensyn til tilgjengeligheten av tilstrekkelig spektrum slik at de kan sikre bærekraftig levering og utvikling av sine tjenester, særlig fritt tilgjengelige fjernsynssendinger, og for å sikre et gunstig miljø for investeringer slik at Unionens mål og nasjonale mål innenfor audiovisuell politikk, f.eks. sosial utjevning, mediemangfold og kulturelt mangfold, blir oppfylt. Det er mulig at det vil bli nødvendig å treffe tiltak på unionsplan og nasjonalt plan for å sikre ytterligere spektrumressurser til trådløst PMSE- lydutstyr utenfor frekvensbåndet 470–790 MHz.

12) I sin rapport til Kommisjonen anbefalte Xxxxxx Xxx, lederen av høynivåprosessen om framtidig bruk av UFF-båndet (frekvensbåndet 470–790 MHz), at 700 MHz-frekvensbåndet gjøres tilgjengelig for trådløst bredbånd innen 2020 (+/– to år). En slik frigivelse vil bidra til å nå målet om langsiktig reguleringsmessig forutsigbarhet for DTT ved at frekvensbåndet under 700 MHz gjøres tilgjengelig fram til 2030, selv om dette vil måtte vurderes på nytt innen 2025.

13) Gruppen for radiospektrumpolitikk anbefalte i sin uttalelse av 19. februar 2015 om en langsiktig strategi for framtidig bruk av UFF-båndet (frekvensbåndet 470–790 MHz) i Den europeiske union at en samordnet strategi vedtas i hele Unionen for å gjøre 700 MHz-frekvensbåndet tilgjengelig for effektiv bruk til trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon innen utgangen av 2020, og bemerket at medlemsstatene av behørig berettigede grunner kan beslutte å utsette tilgjengeliggjøringen av frekvensbåndet med opptil to år. I tillegg bør tilgangen til frekvensbåndet under 700 MHz for yting av kringkastingstjenester sikres fram til 2030.

14) Noen medlemsstater har allerede innledet eller avsluttet en nasjonal prosess for å tillate bruk av 700 MHz-frekvens- båndet til toveis bakkebaserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon. En samordnet tilnærming er nødvendig med hensyn til den framtidige bruken av 700 MHz-frekvensbåndet, noe som også vil gi reguleringsmessig forutsigbarhet, skape balanse mellom medlemsstatenes mangfold og målene for det digitale indre marked og fremme europeisk lederskap innenfor internasjonal teknologiutvikling. I den forbindelse bør medlemsstatene være pålagt å endre 700 MHz-frekvensbåndets bruksområde i rimelig tid og i samsvar med unionsretten og nasjonal lovgivning.

15) Medlemsstatene bør av behørig berettigede grunner kunne utsette tillatelsen til bruk av 700 MHz-frekvensbåndet til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon, med opptil to år etter utløpet av Unionens felles frist i 2020. Begrunnelsen for en slik utsettelse bør være begrenset til uløste spørsmål om samordning over landegrensene som fører til skadelig interferens, behovet for og kompleksiteten forbundet med den tekniske overgangen for en stor andel av befolkningen til avanserte kringkastingsstandarder, finanskostnader knyttet til overgangen som overstiger forventede inntekter fra tildelingsprosessen, og force majeure. Medlemsstatene bør treffe alle nødvendige tiltak for å minimere skadelig interferens dette medfører i de berørte medlemsstatene. Dersom medlemsstatene beslutter å utsette tillatelsen til bruk av 700 MHz-frekvensbåndet, bør de underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette og ta med de behørig berettigede grunnene til dette i sine nasjonale kjøreplaner. Slike medlemsstater og eventuelle medlemsstater som påvirkes av utsettelsen, bør samarbeide for å samordne prosessen med å frigjøre 700 MHz-frekvensbåndet, og bør ta med opplysninger om slik samordning i sine nasjonale kjøreplaner.

16) Bruken av 700 MHz-frekvensbåndet til andre anvendelser i tredjestater som er tillatt i henhold til internasjonale avtaler, eller i deler av nasjonalt territorium som medlemsstatenes myndigheter ikke har effektiv kontroll over, kan i enkelte medlemsstater begrense bruken av 700 MHz-frekvensbåndet til bakkebaserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon. Dette vil hindre disse medlemsstatene i å følge den felles tidsplanen som er fastsatt på unionsplan. De berørte medlemsstatene bør treffe alle nødvendige tiltak for å minske varigheten og den geografiske utbredelsen av disse begrensningene, og bør ved behov anmode om bistand fra Unionen i henhold til artikkel 10 nr. 2 i beslutning nr. 243/2012/EU. De bør også underrette Kommisjonen om slike begrensninger i henhold til artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7 i europaparlaments- og rådsvedtak nr. 676/2002/EF(1), og opplysningene bør offentliggjøres i samsvar med artikkel 5 i vedtak nr. 676/2002/EF.

17) Denne beslutning bør ikke berøre tiltak truffet på nasjonalt plan i samsvar med unionsretten for å ivareta mål av allmenn interesse knyttet til medlemsstatenes rett til å tilrettelegge og bruke sitt spektrum til formål som gjelder offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvar.

18) Bruken av 700 MHz-frekvensbåndet til bakkebaserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon bør underlegges en fleksibel tillatelsesordning så snart som mulig. Dette bør omfatte en mulighet for rettighetshavere til bruk av spektrum til å overdra og leie ut sine eksisterende rettigheter i forbindelse med anvendelsen av artikkel 9, 9a og 9b i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF(2), idet det tas hensyn til plikten til å fremme effektiv konkurranse uten konkurransevridning i det indre marked for elektroniske kommunikasjonstjenester i henhold til artikkel 5 i

(1) Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 676/2002/EF av 7. mars 2002 om rammeregler for radiospektrumpolitikk i Det europeiske fellesskap (radiospektrumvedtaket) (EFT L 108 av 24.4.2002, s. 1).

(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet) (EFT L 108 av 24.4.2002, s. 33).

beslutning nr. 243/2012/EU. Medlemsstatene bør i sine vurderinger ved tildeling av lisenser til bruk av spektrum ta hensyn til sertifikatenes varighet, til operatørenes virksomhetsplan og deres bidrag til å oppnå målene for den digitale dagsordenen og til fremming av nyskapende digitale tjenester og langsiktige sosioøkonomiske fordeler.

19) Det er viktig å oppnå langsiktig reguleringsmessig forutsigbarhet for DTT med hensyn til tilgang til frekvensbåndet under 700 MHz, idet det tas hensyn til resultatet av verdens radiokonferanse i 2015. I samsvar med artikkel 9 og 9a i direktiv 2002/21/EF bør medlemsstatene ha en fleksibel tilnærming når det er mulig, og bør kunne tillate innføring av alternative bruksområder, f.eks. bakkebaserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon i frekvens- båndet under 700 MHz i samsvar med nasjonale behov for distribusjon av kringkastingstjenester, herunder nyskapende brukerstyrte initiativer. Slike alternative bruksområder bør sikre fortsatt tilgang til spektrum for kringkasting som primærbruker, med forbehold for nasjonal etterspørsel. For dette formål bør medlemsstatene fremme samarbeid mellom kringkastere, kringkastingsoperatører og mobiloperatører for å lette konvergens mellom audiovisuelle plattformer og internettplattformer og delt bruk av spektrum. Når de tillater bruk innenfor frekvensbåndet under 700 MHz til bakke- baserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon, bør medlemsstatene sikre at slik bruk ikke forårsaker skadelig interferens med digital bakkebasert kringkasting i nabomedlemsstater som fastsatt i avtalen fra det regionale radiokommunikasjonskonferansen i 2006.

20) Medlemsstatene bør vedta sammenhengende nasjonal kjøreplaner for å lette bruken av frekvensbåndet under 700 MHz til bakkebaserte trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon og samtidig sikre kontinuitet for fjernsyns- tjenester som forlater båndet. Når slike nasjonale kjøreplaner er vedtatt, bør medlemsstatene gjøre dem tilgjengelige innenfor Unionen på en åpen måte. De nasjonale kjøreplanene bør omfatte tiltak og tidsplaner med hensyn til endring av frekvensplaner, teknisk utvikling innenfor nett- og sluttbrukerutstyr, sameksistens mellom radioutstyr og annet utstyr, eksisterende og nye tillatelsesordninger, mekanismer for å unngå skadelig interferens med spektrumbrukere i tilstøtende frekvensbånd og opplysninger om muligheten for kompensasjon for eventuelle kostnader i forbindelse med overgangen, blant annet for å unngå kostnader for sluttbrukere eller kringkastere. Dersom medlemsstater har til hensikt å opprettholde DTT, bør de i de nasjonale kjøreplanene vurdere muligheten for legge til rette for oppgraderinger av kring- kastingsutstyr til mer spektrumeffektive teknologier som avanserte videoformater (f.eks. HEVC) eller signaloverførings- teknologier (f.eks. DVB-T2).

21) Omfanget av og ordningen for den eventuelle kompensasjonen for å gjennomføre overgangen i bruk av spektrum, særlig for sluttbrukerne, bør analyseres i samsvar med relevante nasjonale bestemmelser som fastsatt i artikkel 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF(1), og bør være forenlig med artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, f.eks. for å lette overgangen til mer spektrumeffektive teknologier. Kommisjonen bør på anmodning kunne gi veiledning til en medlemsstat for å lette overgangen i bruk av spektrum.

22) Kommisjonen bør i samarbeid med medlemsstatene framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om utviklingen i bruken av frekvensbåndet under 700 MHz, med sikte på å sikre effektiv bruk av spektrum i henhold til gjeldende unionsrett. Kommisjonen bør ta hensyn til sosiale, økonomiske, kulturelle og internasjonale aspekter som påvirker bruken av frekvensbåndet under 700 MHz, ytterligere teknologisk utvikling, endringer i forbrukeratferd og tilknytningskravene for å fremme vekst og nyskaping i Unionen.

23) Ettersom målet for denne beslutning, som er å sikre en samordnet strategi for bruken av frekvensbåndet 470–790 MHz i Unionen i samsvar med de felles målene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne beslutning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

1. Innen 30. juni 2020 skal medlemsstatene tillate bruk av frekvensbåndet 694–790 MHz («700 MHz-frekvensbåndet») til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon, bare på harmoniserte tekniske vilkår fastsatt av Kommisjonen i henhold til artikkel 4 i vedtak nr. 676/2002/EF.

(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet) (EFT L 108 av 24.4.2002, s. 21).

Medlemsstatene kan imidlertid utsette tillatelsen til bruk av 700 MHz-frekvensbåndet med opptil to år av en eller flere av de behørig berettigede grunnene angitt i vedlegget til denne beslutning. Ved en slik utsettelse skal den berørte medlemsstaten underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette og ta med de behørig berettigede grunnene i den nasjonale kjøreplanen vedtatt i henhold til artikkel 5 i denne beslutning. Medlemsstatene skal om nødvendig gjennomføre godkjennings- prosessen eller endre relevante eksisterende rettigheter til bruk av spektret i samsvar med direktiv 2002/20/EF for å gjøre slik bruk mulig.

En medlemsstat som utsetter tillatelsen til bruk av 700 MHz-frekvensbåndet i henhold til annet ledd, og medlemsstater som berøres av denne utsettelsen, skal samarbeide for å samordne prosessen med å frigjøre 700 MHz-frekvensbåndet til trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon og ta med opplysninger om denne samordningen i de nasjonale kjøreplanene vedtatt i henhold til artikkel 5.

2. For å tillate bruk av 700 MHz-frekvensbåndet i samsvar med nr. 1 skal medlemsstatene innen 31. desember 2017 inngå alle nødvendige avtaler om samordning av frekvenser over landegrensene i Unionen.

3. Medlemsstatene behøver ikke å overholde forpliktelsene fastsatt i nr. 1 og 2 i geografiske områder der samordning av frekvenser med tredjestater fortsatt er uavklart, forutsatt at medlemsstatene gjør det som er mulig for å minske varigheten og den geografiske rekkevidden av slik uavklart samordning og årlig avgir rapport om resultatene til Kommisjonen inntil de utestående spørsmålene som gjelder samordning, er løst.

Første ledd får anvendelse på problemer med samordning av spektrum i Republikken Kypros som skyldes at den kypriotiske regjeringen er forhindret fra å utøve effektiv kontroll på deler av sitt territorium.

4. Denne beslutning berører ikke medlemsstatenes rett til å tilrettelegge og bruke sitt spektrum til formål som gjelder offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvar.

Artikkel 2

Ved tildeling av bruksrettigheter i 700 MHz-frekvensbåndet for bakkebaserte systemer som kan levere trådløse bredbånds- tjenester for elektronisk kommunikasjon, bør medlemsstatene tillate overdragelse og utleie av slike rettigheter etter åpne framgangsmåter med innsynsmulighet, i henhold til gjeldende unionsrett.

Artikkel 3

1. Når medlemsstater tillater bruk av eller endrer eksisterende rettigheter til bruk av 700 MHz-frekvensbåndet, skal de ta behørig hensyn til behovet for å oppnå målhastigheten og kvalitetsmålsettingene fastsatt i artikkel 6 nr. 1 i beslutning nr. 243/2012/EU, herunder dekning i forhåndsfastsatte nasjonalt prioriterte områder der det er nødvendig, f.eks. langs hoved- fartsårer, slik at trådløse anvendelser og europeisk lederskap innenfor nye digitale tjenester kan bidra effektivt til økonomisk vekst i Unionen. Slike tiltak kan omfatte vilkår for å lette eller oppmuntre til deling av nettinfrastruktur eller spektrum i samsvar med unionsretten.

2. Ved anvendelsen av nr. 1 skal medlemsstatene vurdere behovet for å knytte vilkår til bruksrettigheter til frekvenser i 700 MHz-frekvensbåndet og eventuelt rådspørre relevante berørte parter.

Artikkel 4

Medlemsstatene skal sikre at frekvensbåndet 470–694 MHz («frekvensbåndet under 700 MHz») minst fram til 2030 forblir tilgjengelig for bakkebaserte kringkastingstjenester, herunder vederlagsfritt fjernsyn, og for bruk av trådløst PMSE-lydutstyr i henhold til nasjonale behov, idet det tas hensyn til prinsippet om teknologisk nøytralitet. Medlemsstatene skal sikre at enhver annen bruk av frekvensbåndet under 700 MHz på deres territorium er forenlig med det nasjonale kringkastingsbehovet i vedkommende medlemsstat og ikke forårsaker skadelig interferens med eller krever vern mot bakkebaserte kringkastings- tjenester i en nabomedlemsstat. Slik bruk skal ikke berøre forpliktelser som følger av internasjonale avtaler, f.eks. avtaler om samordning av frekvenser over landegrensene.

Artikkel 5

1. Så snart som mulig og senest 30. juni 2018 skal medlemsstatene vedta og offentliggjøre sine nasjonale planer og tidsplaner («nasjonal kjøreplan»), som skal omfatte detaljerte trinn for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til artikkel 1 og 4. Medlemsstatene skal utarbeide sine nasjonale kjøreplaner etter samråd med alle berørte parter.

2. For å sikre at bruken av 700 MHz-frekvensbåndet skjer i samsvar med artikkel 1 nr. 1, skal medlemsstatene, der det er relevant, ta med i sine nasjonale kjøreplaner opplysninger om tiltak, herunder eventuelle støttetiltak, for å begrense konse- kvensene av den forestående overgangsprosessen for offentligheten og for bruk av trådløst PMSE-lydutstyr, og for å legge til rette for rask tilgang til samvirkende nettverksutstyr og mottakere for fjernsynskringkasting på det indre marked.

Artikkel 6

Medlemsstatene kan, når det er hensiktsmessig og i samsvar med unionsretten, sikre at det på en rask og åpen måte gis tilstrekkelig kompensasjon for direkte kostnader, særlig for sluttbrukere, i forbindelse med overføring eller ny tildeling av spektrumbruk, blant annet for å lette overgangen til mer spektrumeffektive teknologier.

På anmodning fra den berørte medlemsstaten kan Kommisjonen gi veiledning om slik kompensasjon for å lette overgangen i bruk av spektrum.

Artikkel 7

Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om utviklingen i bruken av frekvensbåndet under 700 MHz, med sikte på å sikre effektiv bruk av spektrum i henhold til gjeldende unionsrett. Kommisjonen skal ta hensyn til sosiale, økonomiske, kulturelle og internasjonale aspekter som påvirker bruken av frekvensbåndet under 700 MHz i henhold til artikkel 1 og 4, ytterligere teknologisk utvikling, endringer i forbrukeratferd og tilknytningskravene for å fremme vekst og nyskaping i Unionen.

Artikkel 8

Denne beslutning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 9

Denne beslutning er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg 17. mai 2017.

For Europaparlamentet

A. TAJANI

President

For Rådet

X. XXXXX

Formann

VEDLEGG

Berettigede grunner for en utsatt tillatelse til bruk av 700 MHz-frekvensbåndet til bakkebaserte systemer som kan levere trådløse bredbåndstjenester for elektronisk kommunikasjon, til etter 30. juni 2020 (artikkel 1 nr. 1):

1) Uløste spørsmål om samordning over landegrensene som fører til skadelig interferens.

2) Behovet for å sikre og kompleksiteten forbundet med å sikre den tekniske overgangen for en stor andel av befolkningen til avanserte kringkastingsstandarder.

3) Finanskostnadene knyttet til overgangen overstiger forventede inntekter fra tildelingsprosessen.

4) Force majeure.