ANSKAFFELSE AV PROSJEKTERING I GRUPPEKONTRAKT
ETAT FOR UTBYGGING | |
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL II OPPDRAGSBESKRIVELSE |
Bergen offentlige bibliotek
ANSKAFFELSE AV PROSJEKTERING I GRUPPEKONTRAKT
INKL PROSJEKTERINGSLEDER
A.1.1 Kortfattet beskrivelse av prosjektet 4
A.2 Oppdragsgivers organisasjon 7
B.1 Beskrivelse av hva som skal leveres 8
B.1.2 Plan- og bygningsloven 8
B.1.3 Prosjekteringsgruppens ytelse 8
B.1.7 Fagytelsesbeskrivelser 9
B.1.8 Møtevirksomhet og fullmakt 10
B.1.9 Kvalitetsplan for prosjektering 10
B.1.13 FDV og merkesystemet 11
B.2 Tegninger av eksisterende bygningsmasse 11
B.3 Krav til prosess og organisering 12
B.3.2 Intern administrasjon av prosjekteringsgruppen 12
B.3.3 Grunnlaget for prosjektering 12
B.3.4 Oppdragsgivers medvirkning 12
C.2 Dagmulktsbelagte frister 13
D.1 Svardokument inkl. tilbudsskjema 13
D.2 Oppdragsgivers medvirkning 13
E.1 Generelle kontraktsbestemmelser 14
E.1.1 NS 8401:2010 med endringer 14
E.1.2 Varsling (NS 8401 pkt 5.8) 14
E.1.3 Underrådgivere, siderådgivere og andre medhjelpere (NS 8401 pkt 5.3) 14
E.1.4 Offentligrettslige krav (NS pkt 8401 8) 14
E.1.5 Endringer (NS 8401 pkt 10) 16
E.1.6 Pris. Betaling (NS 8401 pkt 15) 17
E.1.7 Avbestilling av oppdrag (NS 8401 pkt 16) 17
E.2 Spesielle kontraktsbestemmelser 18
E.3 Administrative bestemmelser 18
Vedleggsnr | Dokumentnavn | Merknad |
II.1 | Overordnet fremdriftsplan | Se pkt. C.1 |
II.2 | Administrative bestemmelser | Vedlegg til kontrakt |
II.3 | Ytelsesbeskrivelser ARK | Vedlegg til kontrakt |
II.4 | Ytelsesbeskrivelse PGL | Vedlegg til kontrakt |
II.5 | Ytelsesbeskrivelse RIBR | Vedlegg til kontrakt |
II.6 | Ytelsesbeskrivelse RIE | Vedlegg til kontrakt |
II.7 | Ytelsesbeskrivelse RIV | Vedlegg til kontrakt |
A Generelt om prosjektet
A.1 Prosjektbeskrivelse
A.1.1 KORTFATTET BESKRIVELSE AV PROSJEKTET
Dagens personkapasitet ved Hovedbiblioteket ønskes økt fra 750 til 1000 daglige besøkende. I den forbindelse har Bergen kommune utarbeidet et mulighetsstudie for samtids- / fremtidig bruk av biblioteket. Opprinnelig bygning med inventar er fredet.
Gjennom branntekniske oppgraderinger som talevarsling – automatiske slukkeanlegg og forbedring av intern kommunikasjon, ved å øke antall eller utvide interne rømningsveier og rømningsveier til det fri, vil personkapasiteten kunne økes. Det ønskes å legge til rette for ny bruk av det historiske magasin, bygget opp av det Lipmanske system, et hyllesystem med bærende funksjon. For alle tiltak i fredet bygningsmasse må dialog med vernemyndigheter, her Fylkeskonservator opprettes med hensyn til tiltak om endringer ved inventar og forbedring av yttervegg ( i magasin), etablering av døråpninger i historiske yttervegger og trapp til etasjenivå i nye fløyer i øst/vest, fremføringer/rørføringer for automatisk slukkeanlegg, samt oppgradering av belysning.
• Mulighetsstudie legges til grunn for utførende tiltak som må gjennomgås og prosjekteres av ARK-RIBr-RIV-RIE
• De fleste tiltak vill være søkepliktige, ved vernemyndigheter og/eller Plan og bygningsetaten.
Anbefalte tiltak fra mulighetsstudien
• Knyttet til de fremtidige mulighetene skissert i publikumsarealene.
• Utbedringer knyttet til vedlikehold
Tiltak i magasinet
• åpning av magasin - det er ønskelig å kunne vise fram magasinet for publikum i fremtiden, grunnet dets kultur- og arkitekturhistoriske verdi
• åpne opp hyllerader
• etablere rømningstrapp fra magasin- mellometasjer til hovedetasjer
• å beholde én av heisene i magasinet, der ingen av de er de originale heisene.
• fjerne alt inventar som ikke er en del av den originale innredningen.
Varevindu ved de originale vindu i gavlfasaden til magasinet.
Alle vindu langs gavlfasaden inn til magasinet er vurdert til å være fra 1917. Det er meldt om store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter, og varevindu vil være avbøtende tiltak mot temperaturforskjeller.
Sikring av hyllesystem
Hyllesystemet var originalt tegnet for å bli lastet likt på alle sider av bøker. I de tilfellene de ikke er det, eller det er svakheter i hyllene, har de rast sammen. Ved åpning av magasinet for publikum, og ved vanlig bruk av biblioteket, er dette problematisk. Sikringstiltak må diskuteres med vernemyndigheter (her Fylkeskonservatoren).
Sikring av løse overflater, da særlig ved gulv
Overflater i magasin er for det meste linoleum, noe antatt originalt, som har begynt å flasse av og eksponere dekker under.
Fuktbedrende tiltak i yttervegg
Rapport beskriver problematisk fukt i yttervegger i magasin, biblioteket rapporterer også om vanndrev inn i magasinet ved slagregn fra sør-vest. Pusset fasade må tettes, vindusinnsettinger og vinduer kontrolleres og tettes, samt innvendig puss må repareres.
Fjerning av løst inventar tilført i 1970 eller senere
Det er til dels tilført hyller og annet løst inventar i nyere tid. Ved å fjerne dette kan man lett øke fremkommeligheten, og få fram de helhetlige kvalitetene til det originale inventaret.
Forbedrende tiltak ved heis i magasin
Det er meldt om problemet av brukere ved biblioteket om nyere heis i magasin, til dels at den ofte stopper. I dag går heisen helt fra magasin i underetasje (under kjeller) til 3. etasje. Ved tilkomst for publikum må heisen kontrolleres og i tillegg må det innføres en løsning som gir begrenset tilgang av etasjene for publikum.
Forbedre belysning i magasin
Dagens belysning i magasinet er ført til i nyere tid og det anbefales at dette utredes nøye med vekt på det helhetlige uttrykket til magasin og dets historiske verdi, samt gjøre magasinet mer tilgjengelig ved en eventuell åpning for publikum
Automatisk slukkeanlegg
I branntekniske vurdering anbefales det å innføre automatisk slukkeanlegg i hele biblioteket, også magasin. Det er ikke tatt stilling til om det i magasin bør være konvensjonell sprinkling eller en løsning slik som inergen-sprinkling, som er mer skånsom med vekt på det antikvariske materiell som oppbevares her.
Brannsikringstiltak
• Inngangsparti i Kafé i 1. etasje utvides fra dagens 120 cm til minst 180 cm
• Det installeres automatisk slokkeanlegg i hele bygget. Dette kan være konvensjonelt sprinkleranlegg, eller alternative løsninger som vanntåkeanlegg eller gasslokkeanlegg
• Brannalarmanlegget oppgraderes til å gi informativ talevarsling over høyttalere jf. NS 3961
• Vindu mellom østfløy og nordfløy bygges om til dør, tilsvarende som er gjort med 2 vinduer i samme vegg.
• I underetasje registreres det armeringskorrosjon på drager i betong, og korrosjon i bærende ståldrager, ståldragere mangler også brannisolering
• Ståltrappene mellom 2. og 3. etasje, samt mot loft mangler godkjenning - brannmotstand.
• Glasstak over galleri antas utført uten brannmotstand. Over tak er det laget ett rom med tak oppført med glassprofiler i stål antatt uten brannmotstand.
Storbybibliotekene er i stadig endring, fra å være tradisjonelle folkebibliotek; der utlån og fysiske medier står sentralt til en kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid; slik det heter i KD stortingsmelding fra 2009. en slik endring krever fleksible fellesarealer i kombinasjon med arealer for studier, lesing og fysiske medier. Videre er det for Bergen Offentlige Bibliotek en politisk målsetning om å øke antall besøkende de kommende år.
Bibliotekets arealbehov er kartlagt, vurderingene er fristilt fra dagens bygning og basert på bibliotekets funksjonens programmessige behov. Dagens arealdisponering av den eksisterende bygning er kartlagt som et verktøy for å identifisere hvilke arealer og funksjoner som bør vektlegges ved et utvidet areal, for på beste måte å kunne møte et voksende publikum og videreføre bibliotekets rolle som et sentralt samfunnstorg og sosialt læringsareal.
Prosjektet skal gjennomføres i en hovedentreprise med tekniskentreprenør(sprinkler) som hovedentreprenør.
Hovedentreprenør skal være administrerende sideentreprenør og holde en rekke felles riggytelser for prosjektet.
Følgende entrepriser er planlagt:
• K200 Bygningsmessige arbeider
• K300 VVS-installasjoner (Hovedentreprenør)
• K360 Luftbehandling
• K400 Elkraft
• K600 Heis
A.2 Oppdragsgivers organisasjon
Oppdragsgiver (PL): | Bergen kommune, Etat for utbygging Tor Xxxxx Xxxxxxxx 0 Xxxxxxxx 0000, 0000 Xxxxxx Telefon sentralbord: 00 00 00 00 E-post: xxxxxxxxxx.xxxxxxxxxxxxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx Mobil: 000 00 000 |
Bestillende byrådsavdeling | Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Kommunaldirektør; Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx |
Assisterende prosjektleder (APL) | Bergen kommune, Etat for utbygging Nkechi Evelyn Xxxxxx Xxxxxxxx 0 Xxxxxxxx 0000, 0000 Bergen Telefon sentralbord: 00 00 00 00 |
B Ytelser
B.1 Beskrivelse av hva som skal leveres
Denne ytelsesbeskrivelsen angir generelle felleskrav som prosjekteringsleder (PGL), og alle de prosjekterende (ARK/RI) skal utføre i byggeprosjektet
PGL og ARK/RI sine ytelser omfatter både denne felles ytelsesbeskrivelse og ytelsesbeskrivelsene for de enkelte fag.
Prosjekteringsgruppen (PG) skal være ansvarlig prosjekterende (PRO) for sine kontraktsarbeider, og innfri de krav som stilles i den forbindelse.
PGL skal være ansvarlig søker (SØK) for prosjektet
Det vil være prosjekteringsgruppens ansvar å dokumentere ovenfor bygningsmyndighetene at foretakene innehar de nødvendige godkjenningsområder i de aktuelle tiltaksklasser som kreves ved gjennomføring av prosjektet.
B.1.3 PROSJEKTERINGSGRUPPENS YTELSE
Dette oppdraget gjelder prosjektering i gruppekontrakt, inkludert prosjekteringsledelse, og skal omfatte fagene, PGL, ARK, RIBR, RIV, RIE.
For RIBR er analyse like aktuelt som TEK.
PGL-funksjonen skal ikke ivaretas av en av de prosjekterende.
Det er viktig at rollen som prosjekteringsleder utøves med både fasthet, oversikt og fleksibilitet. Dette medfører at en, samtidig som å være en pådriver for fremdrift av prosjekteringen, også skal forestå en grundig kvalitetssikring av samhandlingen mellom de forskjellige rådgiverne og deres materiell, og ha gode samarbeidsevner.
Konseptutvikling til skisseprosjektnivå, herunder vurdering av alternative løsninger og hovedsystemer i samarbeid med oppdragsgiver og brukere, jfr. ytelsesbeskrivelsene pkt 2.1.1.
I tillegg til kostnadskalkyle skal minimum følgende tegningsmateriell leveres ved skisseprosjekt i papir, pdf og dwg format:
• Situasjonsplan i 1:500
• Etasjeplaner i 1:200
• Typiske snitt i 1:100
• Fasadeoppriss i 1:200
• Prinsippsnitt i 1:200 fra fundament til gesims
• 3D-visualisering
• Eventuelle tegninger av eksisterende bygningsmasse i 1:200
• Eventuelle enkle rivningstegninger av eksisterende bygningsmasse i 1:200
• Overordnet brannkonsept
Forprosjekt omfatter videreutvikling av prosjektet til endelig utforming som grunnlag for detaljprosjektering, og med dokumentasjon som underlag for byggesaksbehandling og oppdragsgivers beslutning for gjennomføring.
Ved avsluttet forprosjekt skal alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger for prosjektet som grunnlag for detaljprosjektering være omtalt og begrunnet i forprosjektrapporten.
I tillegg til forprosjektrapporten skal minimum følgende tegningsmateriell leveres ved forprosjektet i papir, pdf og dwg format:
• Situasjonsplan i 1:500/200
• Etasjeplaner 1:100
• Minst to snitt i 1:100 av byggets kritiske områder
• Fasadeoppriss i 1:100
• Takplaner i 1:200 med angivelse av avløp og fall
• Snitt gjennom typiske yttervegger i 1:20 fra grunnmur til gesims i kritiske områder
• Snitt som viser typiske horisontale føringer for tekniske elementer i 1:50
• Detaljer for typiske løsninger yttervegger/tak 1:50/20
• Teknisk møbleringsplan i 1:100
• 3D-visualisering
• Hovedtegningene skal vise alle hovedkonstruksjoner, sjakter og materialvalg. Plantegninger skal være påført hovedmål og aksemål
• Etasjeplanen for inngangsnivå skal vise bearbeiding av utearbeider nær bygget (f.eks inngangspartier) og redegjøre for overgang ute/inne
• Branntegninger der brannvegger, branndører/vinduer og rømningsveier er inntegnet
ARK/RI skal utarbeide konkurransegrunnlag for egne fag, og skal redigere disse iht. kontraktsstrategien for prosjektet, iht. Etat for utbygging sin mal.
For øvrig vises til fagytelsesbeskrivelsene pkt. 2.1.3
Vedlagte ytelsesbeskrivelser for:
• Prosjekteringsleder
• Arkitekt
• Rådgiver i brannteknikk
• Rådgiver i elektroinstallasjoner
• Rådgiver i vann, varme og sanitærteknikk
B.1.8 MØTEVIRKSOMHET OG FULLMAKT
I skisse - og forprosjekteringsfasen avholdes det møter hver 14.dag med oppdragsgiver og bruker. Mellom møtene må det påregnes å ha regelmessig kontakt med oppdragsgiver for avklaringer etc. I detaljprosjektfasen avholdes møter ved behov, jfr. fagytelsesbeskrivelsene. Dette gjelder spesielt for PGL og ARK, men øvrige fagrådgivere skal også stille ved behov. Det er PGL som har referatansvar fra disse møtene.
I tillegg må det avholdes interne særmøter i prosjekteringsgruppen. Disse møtene har PGL også referatansvar for.
I byggefasen avholdes byggemøter hver 14.dag. PGL har møteplikt på alle byggemøtene, men ARK/RI deltar for sine fag, jfr. fagytelsesbeskrivelsene.
Det forutsettes at ARK/RI som deltar på de respektive ovennevnte møter, har fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av foretaket.
I den grad det er påkrevet å avholde møter med offentlige myndigheter etc., skal dette være inkludert i ytelsen til PGL og ARK/RI
B.1.9 KVALITETSPLAN FOR PROSJEKTERING
Prosjekteringsgruppen skal innen 4 uker etter at avtalen er undertegnet av begge parter, og før aktuelle arbeider settes i gang, levere oppdragsgiver en kvalitetsplan for egne arbeider.
Kvalitetsplanen skal oppdateres minimum etter hver hovedfase.
Kvalitetsplanen skal fastlegge de viktigste kvalitetsaspektene, samt hvilke prosedyrer, kontroller og dokumentasjon som skal gjelde for kontraktsarbeidet.
Kvalitetsplanen skal som minimum inneholde:
• oversikt over kvalitetsansvarlige
• oversikt over hvilke områder som skal kontrolleres og hvordan kontrollere dette (egen, -sidemanns-, tverrfagligkontroll)
• oversikt over kritiske kvalitetsfaktorer og grensesnittproblematikk
• oversikt over kontrollplaner og sjekklister den enkelte har for dette oppdraget
• hvordan dokumenteres bruken av kontrollplaner og sjekklister og hvilken kontroll finnes for at disse blir brukt
Det skal utarbeides en overordnet SHA-plan i prosjekteringsfasen etter byggherreforskriften. Prosjektets kompleksitet, bibliotek i bruk, tilsier at SHA-arbeidet skal vektlegges meget høyt.
Prosjekteringsgruppen skal utarbeide en omforent tegningsleveranseplan med tidsfrister som styrer tegningsflyten innad i gruppen i prosjekteringsfasen, basert på oppdragsgivers hovedfremdriftsplan, jfr. C.1
Detaljprosjektet/konkurransegrunnlaget skal ferdigstilles senest 4 uker før utsendelse for gjennomgang og kvalitetskontroll jfr. fagytelsesbeskrivelsene.
Prosjekteringsgruppen skal også utarbeide en omforent tegningsleveranseplan for arbeidstegninger basert på fremdriftsplan for byggefasen i god tid før byggestart.
Krav til miljøstyring i prosjektet er beskrevet i vedlagt Miljøprogram.
Prosjekteringsgruppen skal benytte Statsbygg sitt tverrfaglige merkesystem basert på NS 3451 og levere følgende til de forskjellige faser i prosjektet:
• Skisseprosjekt:
Lokaliseringskode og forslag til systemoppdeling og bruk av meningsbærende koder i systemløpenummer osv.
• Forprosjekt:
Beskrive prinsippene for bruk av ID-nummersystemet ned på produktløpenummernivå.
• Detaljprosjekt:
Det skal legges inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDV-data
Det henvises forøvrig til Statsbyggs publikasjon PA0802 Tverrfaglig Merkesystem (TFM-systemet) på xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx.
Prosjekteringsgruppen skal delta i usikkerhetsanalyse etter forprosjektet. Usikkerhetsanalysen gjennomføres normalt med fellessamling, 1-2 dager, og eventuelt intervju av enkeltpersoner. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyle - og hendelsesusikkerhet, og forslag til kuttliste.
Deltagelsen skal være inkludert i ytelsen til PGL og ARK/RI.
B.2 Tegninger av eksisterende bygningsmasse
BH fremskaffer tegninger
B.3 Krav til prosess og organisering
Prosjektet er organisert med byggherrestyrt administrasjon og prosjektering som følger:
• Oppdragsgiver/byggherre/prosjektleder (PL)
• Assisterende prosjektleder (APL)
• Ekstern prosjekteringsgruppe (PG), inkl. PGL
• Ekstern uavhengig kontrollerende
• Ekstern byggeleder
B.3.2 INTERN ADMINISTRASJON AV PROSJEKTERINGSGRUPPEN
PGL skal være prosjekteringsgruppens representant.
PGL har ansvaret for all samordning og koordinering internt i gruppen, utarbeidelse av bemanningsplan og være gruppens DAK-koordinator.
Alle ytelser forbundet med intern administrasjon av gruppen skal være inkludert.
B.3.3 GRUNNLAGET FOR PROSJEKTERING
• Prosjektbeskrivelse, jfr. Pkt. A.1.1 i dette dokument
• Byggeprogram
• Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom sin prosjekteringsanviser
• Myndighetskrav
• Ytelser beskrevet i fellesdel og ytelsesbeskrivelsene
• Hovedfremdriftsplanen se pkt. C.1
• Budsjettrammene for prosjektet, i samsvar med gjeldende investeringsbudsjett/økonomiplan.
B.3.4 OPPDRAGSGIVERS MEDVIRKNING
Byggeprogrammet, prosjekteringsanviseren og andre evt. spesielle føringer, skal legges til grunn for prosjekteringen, men kan fravikes dersom oppdragsgiver gir skriftlig aksept for dette.
Prosjekteringsgruppen skal dokumentere avvikene, og føre de inn i en avvikslogg. Ved milepelene for skisse, for -og detaljprosjekt, skal avvikslogg vedlegges.
I den grad disse avvikene har vesentlig betydning ift premissene i byggeprogrammet, må oppdragsgiver ha minst 4 ukers behandlingstid.
C Fremdrift og frister
C.1 Fremdrift
Foreløpig hovedfremdriftsplan for prosjektet; det forutsettes umiddelbar oppstart og ferdigstillelse av konkurranseunderlag ved utgangen av 2019.
C.2 Dagmulktsbelagte frister
Ikke aktuelt.
D Vederlaget
D.1 Svardokument inkl. tilbudsskjema
Tilbudsskjema inngår i Svardokumentet vedlagt konkurransegrunnlaget
D.2 Oppdragsgivers medvirkning
EFU vil delta på alle prosjekteringsmøter, være bindeledd mellom bruker og PG
E Alminnelige bestemmelser
E.1 Generelle kontraktsbestemmelser
E.1.1 NS 8401:2010 MED ENDRINGER
NS 8401:2010 med de endringer som er beskrevet i nedenstående punkter, gjelder som generelle kontraktsbestemmelser i Bergen kommune, Etat for utbygging sine tjenestekontrakter for prosjekteringsoppdrag.
I visse prosjekter er det behov for å presisere, gi tilleggsbestemmelser eller endre Bergen kommunes generelle kontraktsbestemmelser. Slike bestemmelser er i så fall angitt som spesielle kontraktsbestemmelser for det enkelte prosjekt i pkt. E2 nedenfor. Ved motstrid gjelder bestemmelsene i E2 foran bestemmelsene i E1.
E.1.2 VARSLING (NS 8401 PKT 5.8)
Andre og tredje punktum utgår og erstattes med følgende:
«Varsler og krav gitt ved elektronisk kommunikasjon regnes som skriftlig når det oversendes signert endringsanmodning/varsel om endring (EA/VOE) som scannet vedlegg til e-post.»
E.1.3 UNDERRÅDGIVERE, SIDERÅDGIVERE OG ANDRE MEDHJELPERE (NS 8401 PKT 5.3)
Følgende gis som nytt pkt. 5.3.3. «Tilbudt personell»
«Det er ikke anledning til å bytte ut tilbudte personell i prosjektets levetid uten at dette godkjennes av oppdragsgiver. Det skal fremsettes skriftlig søknad vedlagt CV for nytt personell til oppdragsgiver i god tid før det er aktuelt å skifte personell. Nytt tilbudt personell skal ha minst samme eller bedre relevant kompetanse.»
E.1.4 OFFENTLIGRETTSLIGE KRAV (NS PKT 8401 8)
Følgende gis som nytt pkt. 8.3 «Lønns- og arbeidsvilkår»
Pkt. 8.3.1 Krav til de prosjekterende og eventuelle underrådgivere
«På områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal de prosjekterende sørge for at egne ansatte og ansatte hos eventuelle underrådgivere som direkte medvirker til å oppfylle denne kontrakten har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldene forskrifter.
På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal de prosjekterende sørge for at de samme ansatte har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
De prosjekterende skal ha samme forpliktelser avtalefestet i alle avtaler som omfatter ansatte hos underrådgivere som direkte medvirker til å oppfylle denne kontrakten.»
Pkt 8.3.2 Administrative bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår Egenrapportering:
«De prosjekterende skal gjøre rede for hvordan virksomheten ivaretar kravene i pkt.
8.3.1 ovenfor. Dette skal gjøres ved å fylle ut skjema for egenrapportering av lønns- og arbeidsvilkår. Med mindre annet er avtalt, skal egenrapporteringen sendes til oppdragsgiveren innen én måned etter kontrakten har startet. Egenrapportering kan kreves flere ganger i løpet av kontraktsperioden.»
Oppdragsgivers rett til å kreve dokumentasjon:
«De prosjekterende skal på forespørsel og innen tidsfrist satt av oppdragsgiver kunne dokumentere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår blir overholdt i egen virksomhet og hos eventuelle underrådgivere. Dokumentasjonen kontrolleres av oppdragsgiver eller ekstern kontrollør engasjert av oppdragsgiver.»
«Dokumentasjonen kan inkludere, men er ikke begrenset til, komplett liste med navn på egne og eventuelle underrådgiveres ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, oversikt over allmenngjorte og/eller landsomfattende tariffavtaler som legges til grunn for de samme ansatte, innsyn i de prosjekterendes avtalte lønns- og arbeidsvilkår med eventuelle underrådgivere, timelister, arbeidsavtaler, lønnslipper og avtaler om kost og losji.»
Rett til å foreta annonserte og uannonserte kontroller:
«Oppdragsgiver, samt eksterne kontrollører engasjert av oppdragsgiver, har rett til å foreta annonserte og uannonserte stedlige kontroller hos de prosjekterende og hos eventuelle underrådgivere. En stedlig kontroll vil kunne inkludere innsyn i lønns- og personaldata.»
Taushetsplikt vedr. innhentede opplysninger:
«Oppdragsgiver og eventuell ekstern kontrollør som mottar dokumentasjon fra de prosjekterende, har taushetsplikt om opplysningene i dokumentasjonen.»
Ved pålegg fra Arbeidstilsynet gjelder følgende:
«Hvis de prosjekterende eller underrådgiver får pålegg fra Arbeidstilsynet som gjelder lønns- og/eller arbeidsvilkår, skal de prosjekterende uten opphold informere oppdragsgiver ved kopi av pålegget. De prosjekterende eller underrådgiveren skal utbedre forholdene i pålegget innen Arbeidstilsynets frister.
Pkt. 8.3.3 Sanksjoner
Dagmulkt ved brudd på administrative bestemmelser/kontraktsbestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår:
«De prosjekterende som ikke leverer egenerklæringsskjema innen 1 mnd. etter at kontrakten har startet og som ikke har avtalt en annen leveringsfrist for egenerklæringen, plikter å betale dagmulkt inntil skjema er levert eller maksimal dagmulkt er påløpt. Dagmulkten påløper automatisk, uten ytterligere varsel.»
«Tilsvarende gjelder der oppdragsgiver har gitt de prosjekterende en tidsfrist for å fremlegge dokumentasjon på at kravene til lønns- og arbeidsvilkår blir overholdt i egen virksomhet og hos eventuelle underrådgivere, men dokumentasjonen ikke blir levert innen fristen.»
«Hvis de prosjekterende eller underrådgivere får pålegg fra Arbeidstilsynet som gjelder lønns- og/eller arbeidsvilkår og ikke utbedrer forholdene i pålegget innen Arbeidstilsynets frister, vil dette bli ansett som mislighold av kontrakten som vil medføre plikt til å betale dagmulkt inntil forholdet er rettet eller maksimal dagmulkt er påløpt. Dagmulkten påløper automatisk, uten ytterligere varsel.»
«Hvis brudd på pkt. 8.3.1 ovenfor oppdages av oppdragsgiver eller av tredjepart engasjert av oppdragsgiver, skal de prosjekterende rette forholdet innen den frist oppdragsgiver fastsetter. Der de prosjekterende selv oppdager slikt brudd gjennom internkontroll eller egen oppfølging av underrådgivere, skal de prosjekterende uten opphold opplyse oppdragsgiveren om forholdene og utbedre forholdene innen frist fastsatt av oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren kan kreve at de prosjekterende skal utarbeide en plan for forbedringer som skal godkjennes av oppdragsgiveren. Hvis forholdene ikke utbedres innen fastsatt frist, vil dette bli ansett som mislighold av kontrakten, som vil medføre plikt til å betale dagmulkt inntil forholdet er rettet eller maksimal dagmulkt er påløpt. Dagmulkten påløper automatisk, uten ytterligere varsel.»
«Ved brudd på administrative bestemmelser i pkt. 8.3.2. utgjør dagmulkten 0,2 promille av kontraktsprisen eller antatt totalt honorar eksklusive mva. pr. hverdag misligholdet varer, begrenset til 20 – tyve – hverdager. Ved brudd på kravene i pkt.8.3.1 utgjør dagmulkten 2 promille av kontraktsprisen eller antatt totalt honorar eksklusive mva. pr. hverdag misligholdet varer. Dagmulkten utgjør uansett minimum kr. 1000,- pr. hverdag.»
Heving ved brudd på administrative bestemmelser/kontraktsbestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår:
«Ved alvorlige brudd på lønns- og arbeidsvilkår som medfører fare for ansattes liv og helse, ved gjentatte brudd eller når avtalt maksimal dagmulkt er påløpt, anses dette som vesentlig mislighold som gir oppdragsgiver rett til å heve kontrakten.»
E.1.5 ENDRINGER (NS 8401 PKT 10)
Pkt. 10.2 «Varsling» Siste og sjette ledd utgår, og erstattes med følgende:
«Selv om det foreligger tvist, har den prosjekterende plikt til å utføre det som er pålagt. Oppdragsgiver stiller ikke sikkerhet for omtvistede endringer.»
E.1.6 PRIS. BETALING (NS 8401 PKT 15)
Pkt. 15.1.2 «Regulering av prisen»
«Fastpris skal dekke rådgivers samlede ytelser inkl. alle møter, alle reiser innenfor Bergen kommune, porto, telefon, internkopiering, sekretariat og andre xxxxxxxxxx.xx ikke gjenstand for prisregulering.
Timeprisene reguleres iht. SSBs indeks for:
Tabell 09525: Byggeteknisk konsulentvirksomhet»
Pkt .15.1.3 «Betaling etter medgått tid (regningsarbeid)» gjelder med følgende presiseringer:
«Timeprisen skal dekke rådgivers samlede ytelser inkl. alle møter, reiser både innenfor og til/fra Bergen kommune, porto, telefon, internkopiering, sekretariat og andre biutgifter
Oppdraget utføres etter medgått tid med et avtalt honorarbudsjett eller etter medgått tid med et avtalt honorartak. Den prosjekterende skal i samarbeid med oppdragsgiveren utarbeide et overslag for honorar og utgiftsdekninger for oppdraget. Overslaget skal utformes slik at det tar høyde for og omfatter de ytelser som er angitt i oppdragsgivers prosjektspesifikke ytelses- og honorarbeskrivelser, men som naturlig hører til en komplett løsning av oppdraget, skal medregnes i honoraret.
For oppdraget som utføres etter medgått tid med et avtalt honorarbudsjett, gjelder følgende:
Den prosjekterende skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren hvis det er grunn til å anta at budsjettet vil bli overskredet. Oppdragsgiveren skal uten ugrunnet opphold ta stilling til varselet. Overskridelser som ikke er varslet til oppdragsgiveren, gir ikke grunnlag for krav om økt honorar.
For oppdrag som utføres etter medgått tid med et avtalt honorartak, gjelder følgende:
Det avtalte honorartaket er et øvre tak for oppdraget og prosjekteringsgruppen skal tilrettelegge utførelsen av oppdraget slik at grensene overholdes. Justering av honorartaket skal skje i samsvar med bestemmelsene i NS 8401 punkt 10 og 11.»
Pkt.15.2.5 «Sluttfaktura og sluttoppgjør». Nytt andre og siste ledd:
«Sluttoppstilling skal godkjennes av oppdragsgiver før oversendelse av sluttfaktura.»
E.1.7 AVBESTILLING AV OPPDRAG (NS 8401 PKT 16)
Punktet utgår i sin helhet, og erstattes med følgende nytt punkt:
«Oppdragsgiver kan avbestille gjenstående deler av oppdraget. Avbestilling skal skje skriftlig og snarest mulig etter at beslutningen om dette er tatt. Oppdragstaker har kun
krav på betaling for den del av oppdraget som er utført, og ikke for sitt påregnelige tap som følge av avbestilling, selv om prosjektet kommer til utførelse.»
E.2 Spesielle kontraktsbestemmelser
Ikke relevant
E.3 Administrative bestemmelser
Se eget dokument.