Kvalitetsregister under Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser
Vedtekter Norsk hjertestansregister
Kvalitetsregister under Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser
Utarbeidet av: Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxx Norsk hjertestansregister
Oslo universitetssykehus, Oslo 26 januar 2015
Versjon 1.1
Endringslogg
Versjon Dato | Aktivitet | Status | Ansvarlig |
0.1 02.07.13 | Opprettet | Høring | Ingvild B. M. Tjelmeland |
0.2 12.08.13 | Redigert | Høring | IBMT |
0.3 12.09.13 | Redigert | Høring | IBMT |
0.4 08.04.14 | Redigert | Høring | IBMT |
1.0 10.06.14 | Godkjent | Godkjent | BH, JKJ, AIL, JL, XXX, ES |
1.1 26.01.15 | Redigert | IBMT | |
1.1 18.02.15 | Godkjent | Godkjent | ES, AIL, |
Tabell 1: Endringslogg for dette dokumentet. Gjeldende versjon er siste oppføring i denne tabellen.
2
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
Vedtekter for Norsk hjertestansregisteret
1 REGISTERETS NAVN 4
2A DATABEHANDLINGSANSVARLIG 4
2B DATABEHANDLER 4
3 REGISTERETS FORMÅL 4
4 HÅNDTERING AV TAUSHETSPLIKT OG BEHANDLINGSGRUNNLAG 5
4.1 Håndtering av taushetsplikt 5
4.2 Eksisterende behandlingsgrunnlag 5
4.3 Informasjonssikkerhet 6
5 INNHOLD I HJERTESTANSREGISTERET 6
6A PRINSIPPER FOR STYRING, FORVALTNING OG ORGANISERING AV REGISTERE 7
6.1 Ansvarslinjer 7
6.2 FAGRÅD 7
6.3 Daglig drift 8
6.4 Forvaltning av databehandlers ansvar 9
7 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV DATAMATERIALE 9
8 OVERORDNET SYSTEMBESKRIVELSE 10
9A ENDRING AV VEDTEKTENE 10
9B ENDRING AV DATABEHANDLERAVTALEN FOR Å IVARETA ANSVAR MELLOM
NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 10
MINSTE FELLES DATASETT MED DEFINISJONER 19
3
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
1 Registerets navn
Navn: Norsk hjertestansregister Kortnavn: XxxXXX
Engelsk navn: Norwegian cardiac arrest registry (NorCa)
2a Databehandlingsansvarlig
Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for registeret. Det vil si at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at opplysningene i registeret er nødvendige og relevante for formålet, og at alle krav til personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt. Det er også Nasjonalt folkehelseinstitutt som formelt beslutter formål og bruken av registeret.
2b Databehandler
Oslo universitetssykehus HF er databehandler for kvalitetsregisteret. Oslo universitetssykehus bruker videre følgende databehandlere:
• Sykehuspartner (hoveddatabehandler for OUS)
• Norsk Helsenett
Medisinsk Register System (MRS) løsningen planlegges benyttet både for de interne kvalitetsregistre og det nasjonale registeret.
For databehandleravtale mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Oslo universitetssykehus HF angående Norsk hjertestansregister se vedlegg 1. For utfyllende informasjon om databehandlers plikter se vedlegg 1, kapittel 7.
3 Registerets formål
Norsk hjertestansregister er et kvalitetsregister under Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser har som formål å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.
Formålet med Norsk hjertestansregister er å monitorere kvalitet på helsehjelpen til personer som rammes av plutselig, uventet hjertestans. Opplysninger i registeret skal benyttes til kvalitetsforbedring. Registeret skal brukes til utvikling, styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjertestans, overvåkning av nye tilfeller og forekomst i befolkningen. Registeret har også som mål at opplysningene skal bidra til forebyggende arbeid og forskning på årsaker til hjertestans og resultat av helsehjelp som blir gitt hjertestanspasientene.
Formålet oppnås ved bruk av personopplysningene både til kvalitetssikring og forskning knyttet til alle ledd og fagområder i diagnostiseringen og behandlingen. Dette omfatter:
• Registrere, kvalitetssikre og prosessere data fra samtlige hjertestanspasienter i Norge
4
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
• Gi regelmessig tilbakemelding om resultater til relevante fagmiljøer ved alle helseforetak
• Beskrive forekomsten av hjertestans i Norge
• Bidra til å bedre kvaliteten på diagnostisering og behandling av hjertestans
• Bidra til økt kunnskap om hjertestans både hos pasienter, pårørende, fagpersoner og i den generelle befolkning
• Overvåke og bedre kvaliteten av behandlingen i henhold til nasjonale og internasjonale standarder
• Overvåke komplikasjoner av behandlingen
• Bidra med kompetanse og aggregerte data for å forbedre kvalitet av diagnostisering og behandling for denne pasientgruppen og for å sikre et likeverdig behandlingstilbud i hele landet
• Bidra til faglige forbedringer også innen korrekt registrering av diagnose- og prosedyredata for denne pasientgruppen
• Kontinuerlig utvikle registeret i henhold til oppdaterte faglige standarder samt bidra til utvikling av slike standarder nasjonalt og internasjonalt
• Arbeide for å fremme forskning knyttet til hjertestans, med spesielt fokus på logistikk, diagnostisering og behandling
• Bidra til gjennomføring av forskningsprosjekter innen relevante fagområdet, herunder tilby riktig identifiserte pasienter med korrekt registrerte, kvalitetssikrede, prosesserte og ekstraherte data og kompetanse til tolkning av dem
4 Håndtering av taushetsplikt og behandlingsgrunnlag
4.1 Håndtering av taushetsplikt
4.2 Eksisternede behandlingsgrunnlag
4.3 Informasjonssikkerhet
4.4 Krav til internkontroll
4.1 Håndtering av taushetsplikt
Norsk hjertestansregister er en del av det Nasjonale registeret for hjerte og karlidelser og innhenter data med hjemmel i Hjerte og karforskriften av 16 desember 2011, nr. 1250.
Enhver som behandler helseopplysninger etter forskriften, har taushetsplikt etter helseregisterloven § 15.
4.2 Eksisterende behandlingsgrunnlag
Hjemmel: Forskrift fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.
Forskriften gjelder Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser, innsamling og annen
5
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
behandling av helseopplysninger i registeret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser består av et basisregister og tilknyttede medisinske kvalitetsregistre og kan inneholde opplysninger om
a) alle personer som har eller har hatt hjerte- eller karlidelser
b) pasienter som mottar helsehjelp for slik sykdom i Norge eller utenlands etter henvisning fra spesialisthelsetjeneste i Norge.
4.3 Informasjonssikkerhet
Direkte personidentifiserende kjennetegn som fødselsnummer og ID-nummer skal separeres og lagres kryptert og adskilt fra andre registeropplysninger.
Bare personell som utfører tjenester eller arbeid mot registeret og arbeider under Nasjonalt folkehelseinstitutt eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til opplysninger i registeret, jf. helseregisterloven § 13. Tilgangen kan ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for vedkommendes arbeid. Registeret skal ha systemer for hendelsesregistrering (logging) av elektroniske spor ved all tilgang til registeret.
Bare spesielt autoriserte personer som har behov for det i arbeidet, skal ha tilgang til ukrypterte opplysninger.
5 Innhold i hjertestansregisteret
Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser kan, når det er relevant og nødvendig for å fremme registerets formål, uten samtykke fra den registrerte, inneholde opplysninger fra Det sentrale folkeregister, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret. Når det er relevant og nødvendig for å fremme registerets formål kan kvalitetsregistrene inneholde flere og mer detaljerte opplysninger om sykdommen og helsehjelpen.
Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans i og utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av helsepersonell eller tilskuer, skal inkluderes i registeret. Dette innebærer at pasienter med hjertestans, der det ikke startes noen form for behandling, hverken av tilskuer eller ambulansepersonell, ikke skal inkluderes. Med behandling menes basal eller avansert hjerte lungeredning. Det er tilstrekkelig at noen har startet med brystkompresjoner for at pasienten skal inkluderes. Pasienter som har sirkulasjon når akuttmedisinsk personell ankommer, men som i følge tilskuer ikke hadde tegn på sirkulasjon på et tidligere tidspunkt, skal inkluderes.
Utsteinmalen og retningslinjer fra Europeisk hjertestansregister danner grunnlaget for datasettet. Vedlagt er liste over variabler som er inkludert i Norsk hjertestansregister per 10.06.2014 (Vedlegg 2).
6
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
6a Prinsipper for styring, forvaltning og organisering av
registere
6.1 Ansvarslinjer
6.2 Fagråd
6.3 Daglig drift
6.4 Forvaltning av databehandlers ansvar
6.1 Ansvarslinjer
Prinsippene for ansvarslinjene ved styring og forvaltning av registeret har følgende tredeling:
Faglige forhold
Faglige prioriteringer, føringer og beslutninger for drift og forvaltning av registeret, gjøres ved et samarbeid mellom registerets faglige styringsgruppe og Nasjonalt folkehelseinstituttet. Endelig beslutning om utlevering gjøres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, se 6.2
Økonomiske, ressursmessige og driftsmessige forhold
Gjennomføring av den daglige driften av registeret, inkludert budsjett og daglig ledelse, gjøres med forpliktelser og rapportering i databehandlers (OUS) ordinære linje, se 6.3. Dette gjennomføres med utgangspunkt i hvor i organisasjonen registerets leder er ansatt.
Formelle forhold
Formelle forhold og ansvar, inkludert oppfyllelse av databehandlingsansvaret, tilligger den databehandlingsansvarlige. Inngått databehandleravtale regulerer Oslo universitetssykehus HF sitt ansvaret som databehandler. Hjerte- og karforskriften regulerer forutsetninger ved utlevering av data.
I utgangspunktet er det de faglige vurderinger som er førende for valg og beslutninger som gjelder registeret. Dette gjelder imidlertid ikke dersom disse beslutninger forplikter OUS utenfor økonomiske og ressursmessige forutsetninger eller på andre måter tilsvarende påvirker linjeansvaret eller utfordrer forpliktelsen som ligger i databehandleravtalen.
Ved eventuelle konflikter, hvor det ikke lar seg gjøre å finne alternative løsninger og håndtering, vil foretakets linjeansvar være førende i den grad det forplikter helseforetaket som er ansvarlig for registeret.
6.2 Fagråd
Fagrådet er et rådgivende organ som skal kvalitetssikre og videreutvikle Norsk hjertestansregister. I første rekke skal fagrådet være et knutepunkt for informasjonsformidling ved å bidra til samordning av data fra registeret, og ved å være rådgivende ovenfor Nasjonalt register over hjerte og karsykdommer.
Registeret har et fagråd bestående av 9 medlemmer, som er faglig rådgivende for Nasjonalt folkehelseinstitutts endelige beslutninger for registeret. Fagrådet oppnevnes med følgende
7
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
sammensetning:
1 representant fra hver av de fire helseregionene (til sammen 4 representanter) 1 representant fra Norsk Cardiologisk Selskap
1 representant fra Norsk Resuscitasjonsråd
1 representant fra Norsk hjerteinfarktregister
1 representant fra Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) 1 registrar direkte oppnevnt av fagrådet
1 brukerrepresentant
Sammensetningen må tilstrebe god medisinsk og akademisk kompetanse, med minimumskrav om en representant med professor kompetanse. Videre må sammensetningen representere bredde innenfor kvalitetsregisterets fagområde og formål.
Funksjonstid og organisering av den faglige styringsgruppen:
• Gruppen og dens leder oppnevnes for en periode på 4 år
• Ved oppnevning av medlemmer, skal kontinuitet vektlegges
• Medlemmene kan gjenoppnevnes
• Leder velges av den faglige styringsgruppen
• For beslutningsdyktighet kreves 2/3 tilstedeværelse. Vedtak fattes med alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet har den fagrådets leder dobbeltstemme. Daglig leder deltar i møtene med talerett, men uten stemmerett, med mindre daglig leder representerer NAKOS.
Ved oppretting av referansegrupper kan fagrådet oppnevne en representant med observatørstatus til fagrådet.
6.3 Daglig drift
Registeret vil drives av daglig leder, som skal være ansatt hos databehandler og ha relevant klinisk og vitenskapelig kompetanse innen aktuelle fagområder.
Daglig leders oppgaver omfatter:
• Ha overordnet ansvar for daglig drift av registeret, inkludert ansvaret for å oppfylle databehandlers forpliktelser i henhold til databehandleravtalen
• Videreutvikle registeret i henhold til intensjonene og gjeldende vedtekter
• Budsjettansvar
• Utarbeide årsmelding og regnskap
• Ha fullmakt til å inngå avtaler og signere for registeret innenfor rammen for databehandler
• Representere registeret i offentlige utvalg og styrer
• Representere registeret utad overfor media sammen med faglig leder
• Representere registeret i dets samarbeid med andre nasjonale, nordiske og internasjonale registre
• Personalansvar for registerets ansatte
• Være saksansvarlig for fagrådet
• Fortløpende videresende alle henvendelser om utlevering av data til Folkehelseinstituttet ved Nasjonalt register over hjerte og karlidelser
8
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
6.4 Forvaltning av databehandlers ansvar
Databehandlers rutinemessige oppgaver etter denne avtalen er (Vedlegg 1, kapittel 4):
1. innhenting av opplysninger fra de enkelte helseforetak og den enkelte annen virksomhet som yter spesialisthelsetjenester (meldere) innen fagfeltet,
2. sammenstilling av opplysninger fra de enkelte meldere i Norsk hjertestansregister,
3. kvalitetssikring av opplysninger i Norsk hjertestansregister, og
4. rutinemessig tilbakeføring av kvalitetskontrollerte data til de enkelte meldere jf. Hjerte- og karregisterforskriften kapittel 2.
Innhold i og omfang av rutinemessig tilbakeføring av kvalitetskontrollerte data eller annen rapportering tilbake til den meldepliktige virksomheten, jf. Hjerte- og karregisterforskriften § 2-2, avtales særskilt mellom databehandler og virksomhetene.
Opplysninger i Norsk hjertestansregister skal meldes elektronisk til Nasjonalt folkehelseinstitutt i det format og etter de rutiner og frister som er fastsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. Hjerte- og karregisterforskriften § 2-1, se vedlegg 2.
Databehandler skal rutinemessig utarbeide og offentliggjøre statistikker basert på opplysninger fra Norsk hjertestansregister, jf. føringer gitt av den interregionale styringsgruppen for medisinske kvalitetsregistre. Statistiske opplysninger som offentliggjøres skal ikke ha en slik form at enkeltpersoner (pasienter) kan gjenkjennes, jf. helseregisterloven
§ 2 nr. 3.
7 Retningslinjer for bruk av datamateriale
Dersom databehandler mottar henvendelser om utlevering av opplysninger etter Hjerte- og karregisterforskriften §§ 3-1 til 3-3, skal disse uten ugrunnet opphold oversendes Nasjonalt folkehelseinstitutt. Beslutninger om utlevering treffes, i samråd med Norsk hjertestansregister, av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Når beslutning er fattet, skal kvalitetsregisteret sørge for gjennomføringen av uttrekk, kvalitetssikring og utlevering av statistikk og personidentifiserbare opplysninger til godkjente formål (Vedlegg 1, kapittel 5).
Dersom databehandler mottar henvendelser med krav om innsyn eller krav om retting og sletting av opplysninger fra de registrerte etter Hjerte- og karregisterforskriften §§ 5- 1 og 5-3, skal disse uten ugrunnet opphold oversendes Nasjonalt folkehelseinstitutt. (Vedlegg 1, kapittel 5)
Nasjonalt folkehelseinstitutt og Norsk hjertestansregister skal føre oversikt over hvem som får utlevert opplysninger fra registeret og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Oversikten skal oppbevares i minst fem år etter angitte tidspunkt for prosjektavslutning.
Det er et mål at data i registeret brukes til kvalitetsarbeid og/eller forskning, og registrerte data skal derfor prinsipielt være tilgjengelig for alle som ønsker å bruke dem til slike formål.
9
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
Utlevering av personidentifiserende opplysninger til medisinsk og helsefaglig forskning og sammenstilling med andre opplysninger enn de som er nevnt i § 3-1 andre ledd i Hjerte- og karforskriften, krever dispensasjon fra taushetsplikten og forhåndsgodkjenning fra en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. helseforskningsloven § 33 og § 9.
Utlevering av data til forskning skal skje innen 30 arbeidsdager, og utlevering av data til samarbeidende registre skal skje innen 60 arbeidsdager.
Tilgang til data tilstås i henhold til prosjektsøknad og i samsvar med gitte godkjenninger. Prosjektansvarlig må ha forskningskompetanse minst på doktorgradsnivå. Uerfarne forskere må ha veileder med slik kompetanse (prosjektansvarlig).
8 Overordnet systembeskrivelse
Alle aktuelle opplysninger fylles ut og sendes eget helseforetak sammen med kopi av ambulansejournal/epikrise. Det enkelte helseforetak sørger for at data legges inn i det nasjonale hjertestansregisteret etter at data er kvalitetskontrollert.
Personopplysningene registreres i elektronisk register med direkte identifisering med navn og personnummer som er internt kryptert (dvs at navn og personnummer er matematisk kodet i den elektroniske databasen, slik at kun de som har rett kodeord (krypteringsnøkkel), vil kunne lese disse opplysninger. Kun autoriserte personer gis mulighet for dekryptering gjennom tildeling av passord (kodeord/krypteringsnøkkel).
9a Endring av vedtektene
Vedtektsendringer må alltid forelegges og godkjennes av administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus av hensyn til å sikre ansvaret som databehandler. Foretakets personvernombud kan kvalitetssikre endringer for dette formål før de fremlegges adm. dir. for godkjenning.
Vedtektsendringer må alltid forelegges Nasjonalt folkehelseinstituttet ved Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Databehandlingsansvarlig skal påse at forslag til endringer er i samsvar med gjeldende lovverk, og har ansvar for å gjennomføre evt. endringsmeldinger i henhold til konsesjoner og lignende. Fagrådet kan fatte vedtak om ønsket endring av vedtekter med 2/3 flertall.
9b Endring av databehandleravtalen for å ivareta ansvar mellom
Nasjonalt folkehelseinstitutt og Oslo universitetssykehus HF
Partene kan endre avtalen ved behov. Endring i avtalen forutsetter skriftlig aksept fra partene.
10
Dato: 26 januar 2015
Versjon 1.1
Vedlegg 1
Vedlegg 2 Datavariabler Norsk hjertestansregister
Minste felles datasett med definisjoner
Inklusjonskriterier:
Alle pasienter det rykkes ut til med intensjon om å behandle skal registreres. Kjernedata i registeret er: Alle konstaterte hjertestanspasienter som ambulansen rykker ut til og starter behandling på.
Pasienter som er blitt behandlet med HLR og som har fått sjokk av en AED, og som har egensirkulasjon når akuttmedisinsk personell ankommer, skal inkluderes.
Hjertestans er en person som er bevisstløs og som ikke puster normalt, og som akuttmedisinsk personell vurderer har behov for HLR.
Norsk hjertestansregister vil i tillegg samle inn data fra NPR på hvor mange personer som meldes til AMK som plutselig uventet dødsfall utenfor sykehus.
1. Oppdragsopplysninger
Ambulanseenhet: Første ambulanse som ankommer stedet og starter/avslutter behandling
AMIS/AMK nummer: Oppdragsnummer tildelt av AMK
Personnummer: Komplett med 11 siffer
Pasientens navn: Komplett for-, mellom og etternavn
Kjønn: Kvinne eller mann
Alder: Pasientens alder i hele år på hendelsestidspunktet
Hendelseskommune: Kommunen der pasienten blir funnet og HLR finner sted
2. Dato og tidspunkt
Dato: Xxxx xxxxxxxxx er kjent å ha oppstått eller offeret ble funnet. Dato skal registreres i formatet DD MM ÅÅÅÅ.
Tidspunkt: Døgnet deles inn i 24 timer. Timer og minutter registreres som TT:MM. 1-29 sekunder rundes ned til nærmeste minutt, 30 til 59 sekunder rundes et minutt opp.
3. Kollaps sett eller hørt
Bevitnet hjertestans: Stans sett eller hørt av person i umiddelbar nærhet av pasienten, eller stans som er monitorert.
Tilstedeværende/tilskuer: En person som ikke er akuttmedisinsk personell (se under) eller del av et organisert utryknings-system ved hjertestans-hendelsen. Leger, sykepleiere og ambulansepersonell er tilskuere dersom de ikke er en del av utryknings-systemet Akuttmedisinsk personell: Personell i akuttmedisinsk tjeneste som responderer på en medisinsk nødsituasjon som del av et organisert medisinsk respons team.
Tidspunkt kollapsen er hørt eller sett, eller estimert hendelsestidspunkt dersom hendelsen ikke var observert. TT:MM
4. Henvendelse mottatt AMK
Tidspunkt for når melding om hendelsen er mottatt i AMK/hendelsen er opprettet i AMIS. Format: DD MM ÅÅÅÅ TT:MM
5. Ambulansepersonell fremme på bestemmelsessted
Tidspunkt når ambulansen parkerer på bestemmelsesstedet. Format: DD MM ÅÅÅÅ TT:MM
6. Årsak
Antatt kardial: En hjertestans er antatt å være av kardial årsak med mindre det er kjent eller overveiende sannsynlig at den er forårsaket av traume, drukning, medikament overdose, asfyksi, hengning eller annen ikke kardial årsak
Respirasjonssvikt: Respirasjonssystemet gir utilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni)
Kvelning: Oksygentap eller klemming/tetting av luftveier.
Drukning: Luftrør og lunger fylles med væske (ofte vann) slik at oksygenopptaket forhindres. En sjeldnere form for drukning er når luftrøret lukkes automatisk som et forsvar mot væske i lungene og blokkerer all ferdsel av luft
Hypotermi: Kroppstemperatur målt til eller antatt å være lik eller under 35 grader Overdose/forgiftning: Bruk, eller utilsiktet feildosering av medikament eller rusmiddel, som fører til alvorlig forgiftning og hjertestans
Traume: Mekanisk stimulus på kroppen som fører til fysisk skade
Nevrologisk hendelse: Ikke traumatisk nevrologisk hendelse som hjerneblødning, blodpropp eller epileptisk anfall
Ikke traumatisk blødning: Blødning som ikke er forårsaket av fysisk traume
Xxxxx: Hjertestans forårsaket av brann
SIDS/krybbedød: Xxxxxxxxx, uventet død i småbarnsalder. Barn opptil to år kan bli rammet av krybbedød
7. Hjertestans i forbindelse med trening
Hjertestans under eller mindre enn 30 minutter etter hard fysisk aktivitet eller trening
8. Sted
Eget eller andres hjem: Pasientens eget eller andres hus, leilighet, hage eller bakgård Offentlig sted: Gaten, park, kjøpesenter, underholdning, flyplass, jernbanestasjon, kirke, strand, kontorbygg
Helse og omsorgsinstitusjon: Omsorgsinstitusjon utenfor sykehus
Arbeidsplass: Pasientens arbeidssted eller annet arbeidssted der pasienten oppholdt seg i forbindelse med jobb
Sport/rekreasjonssted: Et sted der det vanligvis utøves fysisk trening
I ambulansen: Pasienten befinner seg i ambulanse, helikopter eller annet transportmiddel for transport til sykehus
På legekontor: Offentlig eller privat legekontor
9. Basal HLR utført av tilstedeværende
Brystkompresjoner med eller uten ventilasjoner, eventuelt kun ventilasjoner.
Kompresjon og ventilasjon: Forsøkt gitt både innblåsinger og kompresjoner
Kun kompresjon: Kompresjoner uten forsøk på ventilasjoner
Kun ventilasjon: Ventilasjoner uten forsøk på kompresjoner
10. Halvautomatisk defibrillator tilkoblet før ankomst av akuttmedisinsk personell
Når en tilstedeværende har koblet til en defibrillator
Førsterespondent: En organisert del av utrykningstjeneste som ikke består av akuttmedisinsk personell, eks: brannvesen
Sjokk gitt: Sjokk gitt (halvautomatisk defibrillator) før ankomst av akuttmedisinsk personell
11. HLR ved akutt medisinsk personell
Når akuttmedisinsk personell utfører HLR eller forsøker defibrillering, anses det som forsøk på gjenoppliving.
Tidspunkt HLR startet av AMP, TT:MM
Årsak til HLR ikke startet:
1. Vurdering om «ikke start HLR = HLR minus » er gitt i forkant av hjertestanshendelsen
2. HLR vurderes som nytteløst
3. Anamnese tilsier avslutning
3. Pasienten har tegn på sirkulasjon
12. Første hjerterytme etter ankomst av akuttmedisinsk personell
Første monitorerte hjerterytme etter at defibrillator er tilkoblet pasienten. Hvis defibrillator ikke har monitor, kan første monitorerte rytme fastsettes fra datalagrings-kort eller annen defibrillator datalagringsenhet i etterkant. Hvis defibrillatoren ikke har monitor eller datalagringsenhet, klassifiseres første rytmen som sjokkbar eller ikke sjokkbar.
VF: Ventrikkelflimmer
VT uten puls: Ventrikkel tachykardi med frekvens over 180 uten palpabel puls
Asystole: Ingen elektrisk aktivitet i hjertet
PEA: Organisert rytme med frekvens under 180 uten palpabel puls
Pulsgivende rytme: Organisert rytme som gir følbar puls
13. Defibrillering utført av akuttmedisinsk personell
Defibrillering forsøkt av akuttmedisinsk personell
Ja manuell: Defibrillator brukt i manuell modus
Ja halvautomatisk: Defibrillator brukt i halvautomatisk modus
Antall sjokk: Antall ganger det er avlevert elektrisk sjokk til pasienten
14a. Luftveis/åndedrettshåndtering utført av akuttmedisinsk personell
Munn til munn/maske: Luft forsøkt blåst inn i pasientens lunger munn til munn, eller munn til maske
Maske og bag: Luft forsøkt blåst inn i pasientens lunger ved hjelp av maske og en selvekspanderende ventilasjonsbag
Supraglottisk luftvei: Et rør plassert ovenfor stemmebåndene, hvis formålet er å sikre pasientens luftveier og sikre adekvat ventilasjon (Larynxtube, Larynxmaske, IGel og liknende).
Endotrakeal intubasjon: Et rør plassert forbi stemmebåndene hvis formål er å sikre pasientens luftveier og sikre adekvat ventilasjon
14 b. Kapnografi:
Måling av karbondioksid (CO2)-konsentrasjonen i ekspirasjonsluft ved hjelp av gassanalysator, en
kapnograf/kapnometer.
15. Medikamenter:
Adrenalin: Adrenalin gitt intravenøst eller intraossøst under gjenopplivingen Amiodaron (Cordarone*): Amiodaron gitt intravenøst eller intraossøst under gjenopplivingen
Trombolyse prehospitalt: Trombolyse gitt intravenøst eller intraossøst
• Før resuscitering
• Under resuscitering
• Etter ROSC
16. 12 avlednings EKG
12 avlednings EKG tatt
• Før stans
• Etter ROSC
17. Mekanisk brystkompresjonsmaskin
Maskiner som automatisk gir brystkompresjoner ved HLR
Xx Xxxxx
Ja Autopuls Ja annen Nei
Ukjent
Ikke relevant
Tidspunkt startet mekanisk brystkompresjonsmaskin, TT:MM
18. Vedvarende ROSC (lenger enn 20 min eller til overlevering)
Tegn på retur av spontan sirkulasjon omfatter pusting (mer enn en tilfeldig gisp), hoste eller bevegelse. For helsepersonell er sikkert følbar puls eller målbart blodtrykk vanligste tegn. For Utsteins registreringsmalens formål er "vellykket gjenoppliving," eller ROSC definert som alle
rytmer som gjenoppretter spontan sirkulasjon som resulterer i mer enn et tilfeldig gisp, flyktig palpabel puls eller arteriell bølgeform på monitor.
Tidspunkt for vedvarende ROSC
19. Aktiv nedkjøling startet
Aktiv nedkjøling av pasientens kroppstemperatur som bevisst avkledning, bruk av isposer eller på annen måte startet nedkjøling utenfor sykehus.
Tidspunkt aktiv nedkjøling startet
20. Akutte brystsmerter før stans
Pasienten har oppgitt klemmende, pressende eller snørende brystsmerter, ofte beskrevet som et intenst trykk («som en elefant sitter på brystkassen»), men kan også være et mildt trykk, skarp eller stikkende smerte. Smertene kan stråle ut i en eller begge armer, til hals, rygg eller underkjeve.
Smertene kan være mest dominant i disse regioner, ikke nødvendigvis i brystet. Ledsagende symptomer kan være kvalme, oppkast, tungpust, svette, hjertebank og svimmelhet.
21. HLR avsluttet
Akuttmedisinsk personell velger å avslutte HLR fordi:
1. HLR minus ordre
2. Aldri ROSC
3. ROSC oppnådd
4. Tidligere sykehistorie
5. Annet
Tid HLR avsluttet
22. Transport til sykehus/overlevert annen tjeneste
Pasienter i live eller under pågående HLR, som er transportert til sykehus eller overlevert annen ambulanse, helikopter eller annet akuttmedisinsk personell.
23. Transport direkte til sykehus med angio/PCI
Pasienten er transport direkte til sykehus som har angio/PCI. Gjennomføring av angio/PCi er ikke avgjørende.
24. Transport direkte til sykehusets angio/PCI-‐ lab
Pasienten transportert direkte til sykehusets angio/PCI lab med tanke på umiddelbar angio/PCI. Om dette faktisk gjennomføres umiddelbart er ikke avgjørende.
25. Status ved ankomst sykehus
Tidspunkt for ankomst sykehus: tidspunktet der et annet team overtar ansvaret for pasienten inne på sykehuset
Våken: GSC over 9 og pasienten har ikke behov for intubasjon og respiratorbehandling Bevisstløs: GSC 9 eller lavere og pasienten har behov for intensivbehandling og respirator HLR pågår: Xxxxxxx eller mekanisk brystkompresjon og ventilasjon av pasienten pågår frem til ankomst akuttmottak og overlevering til annet helsepersonell
Død: All behandling er avsluttet, og pasienten er erklært død
26. Overført til sykehus med PCI/angio
Pasienten er overflyttet til annet sykehus med angio/PCI mulighet første døgn etter innleggelse, med tanke på at pasienten bør tilbys slik behandling. Om behandling gjennomføres er ikke avgjørende, det er overføringen som dokumenteres
27. Temperaturkontroll
Aktiv temperaturkontroll: Eksternt eller internt kjøleutstyr, gjerne for unngå feber med mål under 37.0 eller 37.5 og over 35 grader første døgnet på intensiv: Ja/nei/ukjent
Terapeutisk hypotermi: Eksternt eller internt kjøleutstyr, måltemperatur under 34 grader første døgnet på intensiv: Ja/nei/ukjent
Ingen temperaturkontroll: Ingen kontroll av pasientens kroppstemperatur
28. Status etter 24 timer
I live eller død 24 timer etter innleggelse i sykehus
29. Tidspunkt for utskrivelse fra sykehus
Tidspunkt pasienten utskrives fra akuttsykehus eller blir erklært død. Registrertes som DD, MM, ÅÅÅÅ og TT:MM. Et døgn har 24 timer
CPC score ved utskrivelse: Pasientens nevrologiske status ved utskrivning fra sykehuset registreres hvis mulig. Cerebral Performance Category (CPC) er vanligste enkle valideringsystem ved hjertestans
CPC 1: God cerebral ytelse CPC 2: Moderat cerebral ytelse
CPC 3: Alvorlig cerebral funksjonshemming CPC 4: Koma eller vegetativ tilstand
CPC 5: Hjernedød
30. Mekanisk sirkulasjonsstøtte første 24 timer
Behov for:
1) IABP (aortaballongpumpe)
2) Impella (Liten pumpe i venstre ventrikkel)
3) ECMO Extrakorporal membran oksygenering)
31. Overlevelse 30 dager
I live/død 30 dager etter dato og tidspunkt for hendelse