Konkursforelesninger Erik Røsæg

Konkursforelesninger Xxxx Xxxxx

1 Innledning

1.1 Noen nøkkelbegreper

1.1.1 Debitor/ skyldner

1.1.2 (Tvangs)kreditor/ kravshaver

1.1.3 Konkursfordringer

1.1.4 Separatister

1.1.5 Hjemmel

1.1.6 Bo og masse

1.2 Forskjellige typer gjeldsforfølgning

1.2.1 Fellesforfølgning (kollektiv forfølgning) og enkeltforfølgning

1.2.2 Konkurs (kkl del 2)

1.2.3 Tvangsakkord (kkl kap VI og XIV)

1.2.4 (Frivillig) gjeldsforhandling (kkl del 1)

1.2.5 Gjeldsordning (lov nr 99/1992)

1.2.6 Utlegg (tvangsl kap 7 og pantel kap 5)

1.3 Oversikt over hovedproblemene

1.3.1 Når skal særlige gjeldsforfølgningsprosedyrer settes i verk?

1.3.1.1 Enkeltforfølgning

1.3.1.2 Felles forfølgning

1.3.2 Hva skal dras inn i gjeldsforfølgningen?

1.3.2.1 Det debitor eier på beslagstiden

1.3.2.2 Det kreditorene ekstingverer eller omstøter

1.3.2.3 Særlige hjemler for inndragning

1.3.2.4 Særlige hjemler for å holde ting utenfor

1.3.2.4.1 Vern av debitor

1.3.2.4.2 Særlig privilegerte kreditorer med separatistrett

1.3.3 Hvordan skal midlene fordeles?

1.3.3.1 Kreditor må ha et krav (være virkelig kreditor)

1.3.3.2 Kørettferdighet og likedelingsrettferdighet

1.3.3.3 Tidsmessig avgrensning ved fellesforfølgning

1.3.3.4 Særlig privilegerte kreditorer med fortrinnsrett etc.

2 [Oversikt over bobehandlingen]

2.1 Boet

2.1.1 Begjæring (kkl § 60)

2.1.2 Omkostninger (kkl §§ 67 og 73)

2.1.3 Konkursåpning (kkl §§ 70 fg)

2.1.4 Skiftesamling (kkl §§ 92 fg; 98)

2.1.5 Kreditorutvalg og bostyre (kkl § 83)

2.1.6 Revisor (kkl § 90)

2.1.7 Tingrettens rolle (kkl §§ 99 og 120 fg)

2.1.8 Rådighetsforbud (kkl §§ 75 og 100)

2.2 Behandlingen

2.2.1 Inndragning av aktiva (kkl § 118)

2.2.2 Fortsatt drift (kkl § 119)

2.2.3 Prøving av fordringene (kkl § 111)

2.2.4 Realisering av aktiva (kkl § 117 og deknl § 8‐15)

2.2.5 Abandonering (kkl §§ 117a fg)

2.2.6 Utlodning (kkl kap XV)

2.3 Avslutningen

2.3.1 Innstilling (kkl § 135)

2.3.2 Avslutning (kkl §§ 137 og 74)

2.3.3 Etterutlodning etc (kkl §§ 129 og 139)

2.3.4 Sletting av selskap (kkl § 138)

2.3.5 Vedvarende heftelse (deknl § 6‐6)

3 Hensyn

3.1 Hensyn generelt

3.1.1 Effektivitetshensyn

3.1.2 Sosiale vernehensyn

3.1.2.1 Debitor

3.1.2.2 Arbeidstaker etc

3.1.2.3 Kreditor?

3.1.3 Hensynet til at den som har gitt kreditt skal bære kredittrisikoen

3.1.4 Hensynet til å unngå selvtekt (tvangsl § 1‐3)

3.1.5 Likedelingshensyn

3.1.6 Kriminalpolitiske hensyn

3.2 Spesielle hensyn vedrørende særlig privilegerte kreditorer

3.2.1 Kredittsikringshensyn

3.2.2 Sosiale vernehensyn for visse kreditorer (jfr. deknl § 9‐2 annet ledd nr 3)

3.2.3 Hensynet til skyldneren?

3.3 Spesielle hensyn ved ekstinksjon

3.3.1 Hensynet til å unngå kreditorsvik (notoritetshensyn)

3.3.1.1 Svikaktig suksesjon

3.3.1.2 Svikaktig hjemmelsoverføring

3.3.2 Publisitetshensyn?

3.3.3 Legitimasjonshensyn?

4 Åpningsvilkår – solvensvurdering

4.1 Insolvenskravet (kkl. §§ 60‐61)

4.1.1 Insovenskravet skal sikre at konkurs bare blir åpnet når det er formålstjenelig

4.1.2 Hovedregel: Vedvarende illikviditet

4.1.3 Unntak: Suffisiens

4.1.4 [Lynkurs i lesning av regnskaper]

4.1.4.1 Balanse = positiv egenkapital

4.1.4.2 Underbalanse = negativ egenkapital

4.1.4.3 Likviditet ‐ å kunne betale ved forfall

4.2 Vurderinger ved åpning av konkurs: Kan konkurs åpnes?

4.2.1 Åpningsspørsmålet: Plussiden

4.2.1.1 Beslagsfrie eiendeler

4.2.1.2 Ikke realiserbare eiendeler

4.2.1.3 Særlig illikvide eiendeler (kkl § 61, jfr. kkl §§ 72 og 153)

4.2.1.4 Betingede rettigheter

4.2.1.5 Fluktuerende verdier

4.2.1.6 Verdsetting basert på fortsatt drift?

4.2.2 Åpningsspørsmålet: Minussiden

4.2.2.1 Fordringer som ikke kan gjøres gjeldende i konkurs (deknl § 7‐13)

4.2.2.2 Fordringer basert på omstøtelige transaksjoner (deknl § 5‐1)

4.2.2.3 Uforfalte fordringer

4.2.2.4 Tvilsomme fordringer

4.2.2.5 Betingede fordringer

4.2.2.6 Betydning av muligheten for en løsning med kreditorene

4.2.3 Kreditor må ha tilstrekkelig interesse i konkurs (kkl § 64)

4.2.3.1 Kreditorer med sikkerhet i boet

4.2.3.2 Kreditorer som har lovet ikke å åpne konkurs

4.2.3.3 Kreditorer med uforfalte fordringer og sikkerhet hos tredjemann

4.2.3.4 Kreditorer med tvilsomme fordringer og sikkerhet hos tredjemann

4.2.3.5 Kreditor som ikke vil få dekning uansett

4.2.4 Presumsjonsregler

4.2.4.1 Skyldnerens erkjennelse (kkl § 62)

4.2.4.2 Betalingsstansning (kkl § 62)

4.2.4.3 Intet til utlegg (kkl § 62)

4.2.4.4 Konkursvarsel mot skyldneren (kkl § 63)

4.2.4.5 [Andre konkursåpningsgrunner]

5 Plussiden og minussiden i boet ‐ hva eier debitor? Hva skylder debitor?

5.1 Hovedregelen (deknl § 2‐2)

5.1.1 tilhører skyldneren

5.1.2 på beslagstiden

5.1.3 som kan … omgjøres i penger

5.1.4 De ”reelle” eierforholdene er avgjørende (Rt 1935 981 (Bygland‐dommen))

5.2 Noen vanlige innvendinger mot beslag

5.2.1 Debitors eiendomsrett er betinget av motytelse

5.2.2 Kreditor har ikke villet gi kreditt

5.2.3 Debitors eiendomsrett er ugyldig

5.2.4 Debitors eiendomsrett må vike for kontraktsrettslige hevingskrav (jfr kjl § 54(4) etc)

5.3 Beslagsfrihet

5.3.1 Beslagsfrihet for personlige eiendeler (deknl § 2‐3)

5.3.2 Beslagsfrihet for stipender mv (deknl § 2‐4)

5.3.3 Beslagsfrihet for penger (deknl § 2‐5 jfr kkl § 106)

5.3.4 Utvidet adgang til utlegg i særlige tilfeller (deknl § 2‐6, jfr deknl § 6‐7)

5.3.5 [Andre regler om beslagsfrihet]

5.4 Konkursfordringer

5.4.1 Hovedregelen (deknl § 6‐1)

5.4.2 Fordringer med tvilsomt opprinnelsestidspunkt

5.4.3 Regressfordringer (deknl § 6‐3)

5.4.4 Erstatningskrav i kontrakt (deknl § 7‐8 og Rt 1992 504 Factoring Finans)

5.4.5 Uforfalte og betingede fordringer (deknl § 6‐2 og kkl § 133)

5.4.6 Fordringer som ikke kan gjøres gjeldende i konkurs (deknl § 7‐13)

5.4.7 Fordringer basert på omstøtelige transaksjoner (deknl § 5‐1)

5.4.8 Tvilsomme fordringer (kkl kap XII)

5.5 Massefordringer

5.5.1 Virkelige massefordringer (deknl § 9‐2 første ledd)

5.5.2 Massefordringer ol fra tidligere bobehandling (deknl § 9‐2 andre ledd)

5.6 Innskrenket beslagsrett pga stansningsrett (deknl § 7‐2)

5.6.1 Sammenhengen med konraktsrettslig tilbakeholdsrett (kjl § 10, avhendingsl § 5‐5)

5.6.2 Sammenhengen med beslagsretten (deknl § 2‐2)

5.6.3 Virkning som separatistrett

5.6.4 Kan gjøre gjeldende uten spesiell rettsvernakt

5.6.5 Må gjennomføres

5.6.6 Stansning er ikke nødvendig om overleveringen skjer til boet (deknl § 7‐9)

5.6.7 Alternativer til stansning

5.6.7.1 Levering med hevingsforbehold (kjl § 54(4), avhendingsl § 5‐3(4)

5.6.7.2 Levering mot salgspant (pantel §§ 3‐17 og 3‐22, tingl § 21(3))

5.6.8 Begrunnelse for stansningsretten

5.6.9 Nærmere om grensen for når stansning senest kan skje

5.6.9.1 Rt 1971 549 Dokka Bruk

5.6.9.2 Rt 1974 879 Statlandbruket

5.6.9.3 Rt 1973 95 Krogstad Cellulose 5.6.9.4 Rt 1997 1438

5.7 Rettsvernkrav for suksessorer

5.7.1 S har ervervet før konkursåpning

5.7.2 Rettsstiftelser i fast eiendom

5.7.2.1 Avtalepant (pantel § 2‐5, jfr tingl § 23)

5.7.2.2 Kjøp (tingl § 23)

5.7.2.3 Utleggspant (pantel § 5‐2, jfr deknl §§ 5‐8 og 5‐10)

5.7.3 Rettsstiftelser i negotiable gjeldsbrev

5.7.3.1 Avtalepant (pantel § 4‐1)

5.7.3.2 Kjøp (gbl § 14 antitetisk?)

5.7.3.3 Utleggspant (pantel § 5‐7(1), jfr pantel § 3‐2 og deknl §§ 5‐8 og 5‐10)

5.7.3.4 Lov om finansiell sikkerhetsstillelse nr. 17/2004 § 5

5.7.4 Rettsstiftelser i løsøre

5.7.4.1 Avtalepant

5.7.4.2 Håndpant (pantel § 3‐2)

5.7.4.3 Salgspant i motorvogn (pantel § 3‐17(3), jfr tingl §§ 23 og 34)

5.7.4.4 Salgspant i ikke‐ motorvogn (pantel § 3‐17(1‐2))

5.7.4.5 Kjøp (interesselæren (sml. godtroloven))

5.7.4.6 Utleggspant (pantel §§ 5‐4 fg, jfr deknl §§ 5‐8 og 5‐10)

5.7.5 Noen bemerkninger om andre og internasjonale forhold

5.8 Noen observasjoner

5.8.1 Området for notoritetshensynet og for ekstinksjonsreglene

5.8.2 Firkantdoktrinen – bare tinglysing gir notoritet

5.8.2.1 Rt 1997 1050 Momentum

5.8.2.2 Rt 1998 268 Xxxxxx Xxxx

5.8.2.3 Rt 2002 1484 Nymo

5.8.2.4 Rt 2008 586 Fagutleie

5.8.3 Om å ta utlegg for å kunne ekstingvere

5.8.3.1 Rt 1995 1122 Bauer, Rt 1997 1698 Sparebanken NOR

5.8.3.2 Rt 1999 901 Xxxxxxxx, Rt 2010.46 First Securities

5.8.3.3 Rt 1999 247 Bygg og Trelast

5.8.4 Hensynet til godtroende erverver

5.9 Visualsering av beslagsretten

5.10 Skjema

5.11 Ekskurs: Konkursboet som første erverver

5.11.1 Hovedregel: Debitor er ikke legitimert, kkl § 100

5.11.2 Unntak: Regler om godtroerverv

5.11.3 Likevel: Tingl § 23 går foran tingl § 20

6 Utvidet beslagsrett pga manglende omstøtelsesvern

6.1 Fristdagen (deknl § 1‐2)

6.1.1 Hovedregel: Begjæringsdagen

6.1.2 Fortsettelsessynspunktet

6.2 Gaver (deknl § 5‐2)

6.2.1 Oversikt over regelen

6.2.2 Begrunnelse

6.2.3 Hva er en gave? (Rt 1996 1647 Bruvik)

6.2.4 ”Fullbyrdet,” jfr deknl § 5‐10

6.3 Ekstraordinær betaling (deknl § 5‐5)

6.3.1 Oversikt over regelen

6.3.2 Begrunnelse

6.3.3 Usedvanlig betalingsmiddel

6.3.4 Før normal betalingstid

6.3.5 Beløp som betydelig forringer betalingsevnen (Rt 1999 64 Teamcon)

6.3.6 Ordinær‐ unntaket (Rt 1997 1623 Royal Christiania, Rt 1995 222 Direkte reklame)

6.3.7 Siste ledd: Forholdet til deknl § 5‐7

6.4 Motregning (deknl § 5‐6)

6.4.1 Oversikt over regelen

6.4.2 Begrunnelse

6.4.3 Forholdet til deknl § 5‐5

6.4.4 Forholdet til reglene om motregning i konkurs

6.5 Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld (deknl § 5‐7)

6.5.1 Oversikt over regelen

6.5.2 Begrunnelse

6.5.3 Sikkerhet for eldre gjeld

6.5.4 Forsinket rettsvern, jfr deknl § 5‐10

6.5.5 Lov om finansiell sikkerhetsstillelse nr. 17/2004 § 5 andre ledd

6.5.6 Ny eller gammel gjeld?

6.6 Utlegg (deknl § 5‐8)

6.6.1 Oversikt over regelen

6.6.2 Begrunnelse

6.6.3 Virker automatisk

6.7 Subjektiv omstøtelse (deknl § 5‐9)

6.7.1 Oversikt over regelen

6.7.2 Begrunnelse

6.7.3 Disposisjon

6.7.3.1 Avgrensing mot faktiske handlinger?

6.7.3.2 Avgrensing mot utlegg?

6.7.4 Kreditorkadelig disposisjon

6.7.4.1 Xxxxx likedelingsprinsippet (Rt 1986 889 Eastco)

6.7.4.2 Unndra eiendeler

6.7.4.3 Forøke gjeld

6.7.5 Utilbørlig

6.7.5.1 Objektiv norm (Rt 1995 259 Palonen)

6.7.5.2 Synspunktet redningsaksjon (Rt 2001 1136 Xxxxx’x Markiser)

6.7.6 Svak eller svekket økonomi

6.7.7 Ikke subjektiv unnskyldningsgrunn

6.8 Virkningen av omstøtelse

6.8.1 Subjektiv omstøtelse: Tap (deknl § 5‐12)

6.8.2 Objektiv omstøtelse: Berikelse (deknl § 5‐11)

6.8.2.1 Rt 1996 1647 Bruvik

6.8.2.2 Rt 2001 1136 Xxxxx’x Markiser

7 Særregler om hvordan beslaget skal skje – selskapskontrakter og andre kontrakter

7.1 Kontrakter i konkurs

7.1.1 Anvendelsesområdet for deknl kap 7 (deknl §§ 2‐2, 7‐1 og 7‐3(2))

7.1.2 Hensynene bak reglene

7.1.3 Betydningen av om medkontrahenten har separatistrett for sine interesser (deknl § 7‐7(2))

7.1.3.1 Nettobeslag (i kontraktsgjenstanden)

7.1.3.2 Bruttobeslag (i kontrakten med pluss og minus)

7.2 Beslag av kontrakter om kjøp av løsøre i konkurs

7.2.1 Inntreden (deknl §§ 7‐3 fg)

7.2.2 Rett til inntreden (deknl § 7‐3)

7.2.3 Avtalens vilkår (deknl § 7‐4(1))

7.2.4 Oppdeling av kontrakten (deknl § 7‐4(2))

7.2.5 Sikkerhet (deknl § 7‐5)

7.2.6 Oppsigelsesadgang (deknl § 7‐6)

7.2.7 Hevingsrett (deknl § 7‐7)

7.2.8 [Beslag av andre kontraktstyper (deknl §§ 7‐10 fg)]

7.3 Beslag av selskapsavtaler (deknl kap 4)

7.3.1 Gjelder ansvarlige selskaper ol (deknl § 4‐1)

7.3.2 Nettobeslag (deknl § 4‐3)

7.3.3 Særskilt selskapskonkurs (deknl § 4‐2)

7.3.4 En eller flere debitorer? En eller flere boer?

7.3.5 Selskaps‐ og særkreditorer

8 Fordelingen av boets midler mellom kreditorene: Motregning, solidarskyld

8.1 Fordelingen av boets midler mellom kreditorene

8.1.1 Hovedregelen (deknl § 9‐6)

8.1.2 Særlig priviligerte kreditorer

8.1.3 [Kreditorer med panterett, tilbakeholdsrett ol (deknl §§ 8‐14 fg)]

8.1.4 Kreditorer med motregningsrett (deknl § 8‐1 fg)

8.1.5 Kreditorer med flere skyldnere (deknl § 8‐7 fg)

8.1.6 [Kreditorer med fortrinnsrett (deknl §§ 9‐2 fg)]

8.1.7 [Kreditorer som må stå tilbake (deknl § 9‐7]

8.2 Motregning

8.2.1 Terminologi

8.2.2 Fordelen med å kunne motregne

8.2.3 Motregningsvilkår (deknl § 8‐1)

8.2.3.1 Samme parter?

8.2.3.2 Ytelser av samme art?

8.2.3.3 Beskyttelse av betalingskanaler?

8.2.3.4 Finansavtaleloven nr. 46/1999 § 29

8.2.3.5 Panteloven § 4‐4(2)

8.2.3.6 Forfallstid?

8.2.3.7 Krav som har tilhørt tredjeperson

8.2.3.8 Gjeld skapt for motregning

8.2.3.9 Lov om finansiell sikkerhetsstillelse nr. 17/2004 § 6

8.3 Kreditorer med flere skyldnere (solidarskyldnere) (deknl §§ 8‐7 fg)

8.4 Dividendegrunnlag og maksimumsbeløp, deknl § 8‐7if

8.5 Oppbygningen av deknl § 8‐7

8.6 Betydningen av forfallet til fordringen mot medskydneren

8.7 Full dividendrett ved solidarskyld ‐ hensyn bak regressregelen (nr 1)

8.8 Full dividendrett ved solidarskyld ‐ hensyn bak delbetalingsreglene (nr 2 og 3)

9 Opptrinnsrett

9.1 Opptrinnsrett ‐ problemet

9.1.1 Tomme prioriteter

9.1.2 Opplåningsrett

9.1.3 Opptrinnsrett

9.2 Opptrinn ‐ hensyn

9.2.1 Kontraktspanthavere

9.2.1.1 Prioriteten er bestemt ved avtale

9.2.1.2 Prioriteten er bestemt ved kollisjonsreglene ‐ ingen bestemt avtale

9.2.1.3 Panthavere som har fått lavere prioritet enn forutsatt

9.2.1.4 Inter partes

9.2.2 Utleggstakere

9.2.3 Konkursbo

9.2.4 Særlig om notoritet

9.2.5 Legalpanthavere

9.3 Opptrinnsrett – gjeldende rett

9.3.1 Opplåningsrett

9.3.2 Begrensning i opplåningsretten

9.3.3 Kontraktspanthavere

9.3.4 (Tvangs)kreditorbeslag

9.3.5 Ombytting

9.3.6 Uttrykkelig opplåningsrett?

9.3.7 Beslag i opplåningsretten?