PLAN 1668 B- PRIVAT FORSLAG TIL UTBYGNINGSBESTEMMELSER FOR RYFYLKEGT. 70 FELT BFK-1.
Godkjent av kommunalstyret for byutvikling 02.11.00.
*****
PLAN 1668 B- PRIVAT FORSLAG TIL UTBYGNINGSBESTEMMELSER FOR RYFYLKEGT. 70 FELT BFK-1.
V/Asplan Viak Stavanger AS, datert 19.01.2000, revidert 20.10.2000, sist revidert i kommunalstyrets møte 02.11.00..
§1 FORMÅL
Formålet med bebyggelsesplanen er å legge til rette for utbygging til bolig, kontor- og forretningsformål for Ryfylkegt. 70.
Bebyggelsesplanen er underlagt bestemmelsene til reguleringsplan 1668 - Lervig, vedtatt 20.09.99. (Reguleringsbestemmelsene for plan 1668 er gjengitt på side 3-6)
§2 UTBYGGING I FLERE PLAN
Utbygging og kjøreadkomst i flere plan er vist på plankartet.
§3 FELLESBESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDENE
3.1 Krav til søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven
Søknad om tillatelse skal skje på kart i mål min. 1:500. Det skal vises opparbeiding av hele tomta med atkomst, parkering, areal for av- og pålessing, utelager, terrengbehandling, belegg, murer og gjerder over 0.7 m, beplantning, plass til søppelcontainere/renovasjonsdunker, forstøtningsmurer o.a..
Søknaden skal i sammenhengende plan og fasadeoppriss vise bebyggelse, som ligger nærmere enn 8 m.
3.2 Nødvendige støytiltak skal dokumenteres.
§4 OMRÅDE FOR BOLIG, FORRETNING, KONTOR
4.1 Høyder og utnyttelse
Tomteutnyttelse, største tillatte byggehøyde og etasjetall er vist på plankartet. Gulvplan, som ligger under terreng, regnes ikke med i bruksarealet.
4.2 Byggegrenser
Parkeringsanlegg under bakken skal tillates utover byggegrense.
4.3 Materialbruk
Hovedmaterialet i fasaden skal være tegl, pusset, malt murverk eller tilsvarende. Fargeholdningen skal vurderes i en samlet fargeplan.
4.4 Energiforsyning
I bebyggelsens underetasje plasseres varmesentral. Den kan drives med elektrisitet, gass eller olje.
5 FRIOMRÅDER
Kvartalslekeplass skal ferdigstilles samtidig med bebyggelsen felt J og felt K (1. Event 2. Byggetrinn). Det skal være ferdig opparbeidet ballbane i tilliggende kvartaler etter Stavanger kommunes norm, når antall leiligheter innenfor planområdet krever dette.
6 FELLESAREAL
Fellesarealene skal være ferdig opparbeidet før tilhørende boliger tas i bruk.
Fellesarealene skal opparbeides etter plan godkjent av kommunen og vise belysning, beplantning, sandlekeplasser m. utstyr og møblering. Planen skal oppfylle lekeplassnormen for Stavanger og miljøverndepardementets rundskriv for laveste grenseverdi for boligers nære oppholdsarealer.
Det skal tillates parkeringsanlegg under fellesareal.
Dekker over parkering, boder, tekniske rom, felles adkomst og lignende skal dimensjoneres for å tåle grøntanlegg og trebeplantning.
Skrenter, store sprang og sandlekeplasser skal sikres og gis en arkitektonisk utformning. Mellom felles parkering og offentlig fortau skal det være en beplantet rabatt på min. 1 meter.
Der bebyggelsen mot ny vei på kote +3.2 ikke legges helt ut til reguleringsplanens byggelinje, skal parkeringsarealene mot fortau og ny vei avgrenses av sammenhengende vegetasjen, natursteinsgjerde, mur eller lignende. Takflaten på den tre etasjes bebyggelsen mot ny vei i nord kan inngå i areal for felles rekreasjon/lek.
7 TRAFIKKAREAL
Det skal utarbeides en samlet gatebruksplan for Søilands gate, del av Ryfylkegata og ny vei mellom felt B/F/K-1 og KI2. Planen skal vedtas av det faste utvalg for plansaker. Planen skal vise lysanlegg, belegg, beplantning, møblering osv. Det skal medtas allé i Ryfylkegata og Søilands gate.
8 PARKERING
Parkering for boligbebyggelsen skal være ihht parkeringsnormen for Stavanger.
Gjesteparkering forutsettes dekket innenfor areal avsatt til fellesparkering for kontor og forretning. Sykkelparkering med arrondering skal vises på utomhusplan for forretningsarealene.
9 GJENNOMFØRING AV PLANEN
Området kan bygges ut i flere etapper, se vedlagt illustrasjonsplan datert 24.10.00.
Midlertidig avslutning av byggetrinn skal gis en arkitektonisk utformning, sprang og forstøtningsvegger skal beplantes.
Xxxx X Xxxxx Xxxxxxxxxx
Saksbehandler:Xxxx X Xxxxxx, sjefark.
REGULERINGSBESTEMMELSER
I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 1668 FOR LERVIG
Datert 02.11.98.
Sist rev. 14.06.99.
Stadfestet av bystyret 20.09.99.
*****
Utarbeidet av Asplan Viak Stavanger.
§ 1
Formål.
Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utbygging til kontor-, forretnings-, industri- og boligformål på området fra Siriskjær til Breivik.
§ 2
Fellesbestemmelser for byggeområdene.
1. Plankrav.
Før det gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan i mål 1:500 for området BFK-1 (bolig/forretning/kontor). For de andre byggeområdene kan kommuen kreve bebyggelsesplan. Bebyggelsesplanen skal vise bygningene i sammenheng med tilliggende bebyggelse. Den skal vise lekeplass i samsvar med gjeldende vedtekt og redegjøre for materialbruk i fasade, atkomstforhold, parkeringsløsninger og energiforsyning. Gangforbindelser vist på reguleringsplanen skal medtas og planen skal klart skille mellom privat, felles og offentlig areal.
2. Bruk.
Virksomhet som urimelig forstyrrer boligområder med f.eks. støy, rystelser, støv og lukt skal ikke tillates, kfr. pkt. 2.8.
3. Krav til søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven.
Søknad om tillatelse skal skje på kart i mål min. 1:500. Det skal vises opparbeiding av hele tomta med atkomst, parkering, areal for av- og pålessing, utelager, terrengbehandling,
belegg, murer og gjerder over 0,7 m, beplantning, plass til søppelcontainere/ renovasjonsdunker, forstøtningsmurer, beplantning o.a. Søknaden skal i sammenhengende plan og fasadeoppriss vise bebyggelse som ligger nærmere enn 8 m.
4. Parkering.
Parkering for bil skal dekkes etter Stavanger kommunes til enhver tid gjeldende parkeringsnorm. Det skal legges til rette for sykkelparkering nær inngangsparti. Parkering skal fortrinnsvis skje under bebyggelsen.
5. Bebyggelsen.
Bebyggelsens hovedvolumer og viktigste fasader skal følge en eller flere byggeretninger i de områder der det er vist på planen. Søknad om tillatelse skal redegjøre for material- og fargebruk. Tekniske anlegg skal bygges inn i bygningene eller skjermes med murer, vegger eller annen innhegning. Støykilder bør vendes bort fra kontor- og boligområder.
Takoppbygg og tekniske installasjoner tillates bare bygget på maksimalt en tredjedel av takflaten.
6. Ubebygde deler av tomta.
Ubebygde deler av tomta kan brukes til parkering, lager eller rekreasjonsarealer. Utendørs produksjon kan tillates dersom det ikke urimelig belaster omgivelsene med støy, forurensing eller fysisk utforming (estetisk). Arealene skal gis en estetisk tiltalende utforming ved at det etableres grønne arealer med beplantning og store trær. Gjerder, forstøtningsmurer, skilt, lamper og lysmaster o.l. skal samordnes og tilpasses tilsvarende elementer på nabotomter.
De ubebygde deler av tomtene skal være ferdig opparbeidet samtidig med at bygningen tas i bruk. Dersom området deles opp i flere enheter, skal det etableres et organ som ivaretar vedlikehold av fellesanlegg. Det skal ikke plantes trær eller busker over 0,5 m nærmere offentlig vei enn 0,7 m. For å gi økt sikkerhet kan kommunen kreve beplantning skåret ned ved privat utkjørsel i tråd med retningslinjer om krav til frisikt. Lagring på kai og liknende områder skal skjermes slik at de ikke er til sjenanse for tilliggende bebyggelse, fellesområder, eller mot sjø/promenade.
7. Kai.
I området regulert til kai/havneformål kan det innenfor de viste byggegrenser oppføres bygg med maksimumshøyder slik det framgår av planen.
8. Plassering av offentlige- og felleselementer.
Lysmaster, skilt, gjerder, forstøtningsmurer, støyvoller, ledninger o.l. kan plasseres på privat grunn. Støyskjermer, andre større fysiske tiltak og enkeltelementer skal byggemeldes. Nettstasjoner o.a. tekniske anlegg kan plasseres i alle byggeområdene.
9. Støy.
Områdene og virksomhet i alle områdene skal skjermes mot støy etter gjeldende statlige krav (Miljøverndepartementets rundskriv T8/79). SFT sin norm for industristøy TA-506 må oppfylles. Det skal redegjøres for støyforhold ved søknad om tillatelse. Spesielt skal det redegjøres for innendørs støyforhold. Fysiske støytiltak skal vises i søknad om tillatelse. Områdene kan ikke tas i bruk til ny virksomhet som krever støyskjerming, før de er skjermet. Nødvendige tiltak skal skje i form av lokale skjermer og fasadetiltak.
10. Grunnundersøkelser.
Før graving og fylling skal det berørte området undersøkes for miljøforurensing.Masse med innhold av miljøgifter over fastsatte grenseverdier må behandles etter plan godkjent av forurensningsmyndighetene. Gravearbeider og utfylling i sjø kan ikke igangsettes før det er gitt tillatelse etter forurensningsloven.
11. Takoppbygg.
Takoppbygg og andre tekniske innretninger tillates bare på begrensede deler av takflaten. Takoppbygg skal tilpasses bygget med spesiell vekt på fasademateriale og takform. Det må tas særlig hensyn til tekn. anlegg som avgir støy.
§ 3
Område for kontor og industri.
1. Bruk og utforming.
Områdene kan brukes til kontor og industri, til bare ett eller begge formål. Det kan tillates faghandel etter rikspolitiske retningslinjer. Det skal i søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven vises fjernvirkning av bebyggelse mot sjøen, ved oppriss, perspektiv, fotomontasje e.l. dokumentasjon. Bygninger eller andre anlegg på bakken skal ikke bygges
nærmere sjøkant enn 6 meter. I høyde over 3 meter kan det bygges helt til sjøkant. Det skal opparbeides gangforbindelse for allmennheten langs sjøkanten.Langs sjøkanten mellom
KI-1 og KI-2 kan det bygges trebrygger/anlegges småbåthavn.
2. Byggehøyder og utnytting.
Største tillatte byggehøyde er kote 20,00. Enkeltelementer som kraner, piper, tårn og deler av bygninger kan tillates utover denne høyden. Største tillatte tomteutnytting (TU) er 200%.
3. Bebyggelsen.
Industri- og kontorbebyggelsen skal ferdigstilles fasademessig på alle frittstående sider. Endegavler som blir stående mer enn 2 år kan kreves gitt samme fasadebehandling som bygget for øvrig.
§ 4
Område for bolig, forretning og kontor.
1. Bruk og utforming.
Området skal brukes til boliger, forretning eller kontor. Mer enn 50% av golvflaten skal brukes til boliger med tilhørende anlegg som garasjer, fellesareal, lekeplasser, veier, hager, tekn. installasjoner o.a. Det tillates ikke at samlet forretningsareal overskrider 3000 m2.
Unntatt fra dette er faghandel som tillates i hht. rikspolitiske retningslinjer.
2. Utearealer og lek.
Det skal anlegges kvartalslekeplass og sandlekeplasser etter Stavanger kommune sin norm. Kvartalslekeplass er vist på planen. Andre lekeplasser skal vises på bebyggelsesplanen.
Lekeplassnormen kan dekkes utenfor planområdet når dette er fastlagt i avtaler og vist i annen plan.
3. Høyder og utnyttelse.
Største tillatte byggehøyde er vist på plankartet. Største tillatte gesimshøyde mot Søilandsgata er 4 etasjer. Største tillatte tomteutnytting (TU) er 200%.
4. Parkering.
Parkering dekkes i sentralt plassert parkeringsanlegg som utvides i takt med utbyggingen. Besøksparkering til bolig og næring kan skje på det nedre bakkeplanet, med adkomst fra ny vei.
§ 5
Trafikkareal.
Områdene skal opparbeides etter detaljplaner som viser høyder, bredder, belegg, beplanting, lys, skilt og andre anlegg. Planene skal bygge på materialbruk og utforming som legges til grunn for hele området.
Arealene mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal opparbeides med markvegetasjon og trerekke. Det kan tillates syke- og varetransport til boligene i BFK-1 fra Søilandsgaten.
§ 6
Friområder.
Områdene skal opparbeides med vegetasjon o.a. til arealer for opphold, rekreasjon, lek og gang- og sykkelforbindelser. Det kan tillates mindre bygninger og anlegg som øker områdenes visuelle eller
funksjonelle kvaliteter som friområde. Det skal tillates nødvendige tekniske anlegg som pumpestasjoner, nettstasjoner o.l. Områdene skal opparbeides etter detaljplaner som viser terreng, beplantning, belegg, areal og utstyr, gangstier, lys, skilt o.a. atkomst til tekniske anlegg i mål 1:200. Detaljplaner skal godkjennes av kommunen.
§ 7
Fellesareal, lek.
Området er fellesareal til lek og opphold for boligene. Området skal opparbeides etter detaljplaner i mål 1:200 og godkjennes av kommuen.Det kan tillates anlegg knyttet til bolig som postkasser, skilting, komposteringssystemer, renovasjonsstasjoner o.l. Fellesareal lek skal være ferdig opparbeidet samtidig med at boliger tas i bruk i området BFK-1.
§ 8
Rekkefølge av tiltak.
Boligene i BFK-1 kan ikke tas i bruk før Søilandsgata er stengt. Avkjørsel fra Boktrykker Dreyers gate til Søilandsgata kan ikke stenges før snuplass i enden av Boktrykker Dreyers gate er etablert.
Kvartalslekeplass skal ferdigstilles samtidig med bebyggelsen i BFK-1, og senest når 2/3 av leilighetene er innflyttet.
Gangveien langs sjøkanten skal ferdigstilles samtidig med tilliggende bebyggelse. Parken F1 skal ferdigstilles samtidig med 1. byggetrinn på Siriskjær.
Området BFK-1 kan ikke bygges ut før planlagt vei fra Ryfylkegata til Breivik er bygget.
Den delen av Søilandsgate som er regulert i denne planen og allébeplantet veigrunn skal være ferdig opparbeidet samtidig med at boliger tas i bruk i området BFK-1. Fellesareal for lek skal ferdigstilles samtidig med boligene i BFK-1.
Nye større bygg i områdene KI-1, KI-2, KI-3 og BFK-1 tillates ikke tatt i bruk før regulert veiforbindelse fra Ryfylkegata til Haugesundsgata er etablert.
Virksomhet som fører til biltrafikk som etter kommunens vurdering er uakseptabel på eksisterende veinett, skal ikke tillates før tunnellen fra Haugesundsgata til Strømsbrua er åpnet.