Statens vegvesen sine driftskontrakter – om kontraktstypen og rettspraksis på området

Statens vegvesen sine driftskontrakter – om kontraktstypen og rettspraksis på området

Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx, juridisk seksjon Vegdirektoratet Oslo, 22. januar 2018

Om driftskontraktene

● Bakteppe for dagens kontrakter:

– Utskillelsen av Mesta i 2003; Tidligere produksjonsavdelingen ble skilt ut fra Statens vegvesen

– Statens vegvesen fikk en byggherrerolle ift. drift- og vedlikehold

– De første kontraktene var rene funksjonskontrakter hvor utgangspunktet var en rundsum for alle oppgavene og lite styring fra byggherren

– Risikoen i kontraktene er endret over tid – eksempelvis gjennom innføringen av en todelt vederlagsmekanisme på vinterdriften og at flere oppgaver gjøres opp som mengder

– Statens vegvesen har ca. 100 løpende kontrakter med en ordinær kontraktsperiode på 5 år (og mulighet for opsjon på 12 måneder). Det betyr at ca. 20-25 kontrakter lyses ut hver år.

Mal for driftskontrakter - HB R763

● Oppbygningen av kontrakten:

A Prosjektinformasjon

A0 Forside og innholdsliste

A1 Dokumentliste

A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav

B1 Konkurranseregler

B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner

B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler

C Kontraktsbestemmelser

C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser

C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser

C4 Avtaledokument

D Beskrivende del

D1 Beskrivelse

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-H SHA-plan

D2-I Drifts- og vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende

grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

D2-K Kvalitetssystem

D2-P Vegbilder

D2-R Skjema for rapportering til

byggherren

D2-S Informasjon om vegnettet m.m.

D2-T Oversikt over utvalgte vegobjekter med tilstand og eventuelle merknader, data fra Vegdatabanken

D2-V Vegnett og objektdata fra Vegdatabanken

I filmappene som inneholder kap. D2-I og kap. D2-S finnes det en egen forside/innholdsfil med angivelse og beskrivelse av innholdet og hvilke filer/dokumenter som inngår i hver av mappene.

E Svardokumenter

E1 Dokumentasjon fra tilbyder

E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner

E3 Beskrivelse med utfylte priser

E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner

E5 Tilbudsskjema

Kontraktstypen og samfunnsansvaret

● Vegen med trafikk som kontraktsobjekt. Forskjellen fra en anleggskontrakt

● Kap. C3 punkt 3;

– Samfunnsansvar, punkt 3.1:

«Entreprenøren har gjennom kontrakten påtatt seg et samfunnsansvar for å ivareta trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø og service overfor trafikantene, vegens naboer og samfunnet for øvrig, innenfor kontraktens ansvarsområde og krav.»

– Mål og arbeidsform

– Mål for drift og vedlikehold

● Kap. C3 punkt 4; Krav til utførelsen av drift og vedlikehold

– Oppgavene skal utføres «for at vegnettet skal fungere som planlagt og for å opprettholde vegnettets kvalitet»

● Ulike typer oppgaver i en driftskontrakt;

– Oppgaver med funksjonsansvar

• Entreprenøren har selvstendig ansvar for utførelse

• Normalt oppgjør med rundsum

– Arbeid som er beskrevet

• Byggherren bestiller arbeidet utført

• Mengdeoppgjør

● Vederlaget

– Rundsum

– Oppgjør etter mengder

– Todel vederlagsmekanisme på vinterdriften (prosess 95); grunnpakke pluss oppgjør etter utførte mengder ganger enhetspris som er fastsatt av byggherren (variabel del)

Funksjonsansvaret

● Entreprenørens funksjonsansvar er definert i kap. C3 punkt 1 som:

«Helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon.»

● Kap. C3 punkt 4:

«Entreprenørens funksjonsansvar utløses når det oppstår eller vil oppstå avvik fra kontraktens krav. Entreprenøren må på eget initiativ planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak.»

● For rundsumprosesser har entreprenøren funksjonsansvar. Om en prosess er omfattet av funksjonsansvaret; Se kap. D1 a) (Omfang)

● Prosesser med enhetspriser utføres etter avtale med byggherren. På enkelte prosesser med enhetspriser har entreprenøren likevel et funksjonsansvar. Hvilke prosesser dette gjelder for, se kap. D1.

● Begrenset ansvar – kap. C3, punkt 31: For noen av oppgavene i disse prosessene er entreprenørens økonomiske risiko begrenset til kr. 10.000 ved skade eller hendelse.

Samhandlingsprosessen,

kap. C2 pkt. 8 og kap. C3 pkt. 7

● Samarbeidsfremmende tiltak; avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess.

● Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes.

● Kap. C2, pkt. 8 angir hva samhandlingsprosessen som minimum skal omfatte. Etter kap. C3. pkt. 7.1 skal samhandlingsprosessen også omfatte:

– Entreprenørens kvalitetssystem og kvalitetsplan for arbeidene

– Gjennomføring av felles kontroller hvor representanter for begge parter deltar

● NB! Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget.

Om endringer i en driftskontrakt

● Utgangspunktet; En endring er noe som ligger utenfor kontraktsforpliktelsen.

● At oppgaver i kontrakten skal utføres etter bestilling fra byggherren eller at oppgjørsformen er regning, betyr ikke automatisk at oppgaven ligger utenfor kontraktsforpliktelsen og dermed er en endring.

● Driftskontraktene har flere bestemmelser om at oppgaver skal håndteres som en endring, noen som betyr at varlingsregimet m.m. kommer til anvendelse, selv om det ikke er en endring i rettslig forstand.

● Når er et arbeid en endring, og når kan/må byggherren lyse ut arbeidet som en ny kontrakt?

Kap. C3, pkt. 4 – spesielt om reparasjon av skader

Spesielt om reparasjon av skader

Reparasjon av skader voldt av kjent/ukjent motorvogn, jf. Kap. C3, pkt. 15, og reparasjon av skader som ligger utenfor entreprenørens funksjonsansvar, jf. kap. C3, pkt. 31, og der reparasjonsarbeidene samtidig er av en slik art at de tilhører denne kontrakten, og ikke annen parallell og på skadetidspunkt gjeldende kontrakt, er en del av entreprenørens kontraktsforpliktelse og er følgelig ikke en endring. Slike arbeider skal ikke inngå i beregningen av 15% i kap. C1 pkt. 19.1 tredje avsnitt. Arbeidene vil likevel bli håndtert som endringsarbeider, jf. kap. C1, pkt. 19 og kap. C3, pkt. 35.

For slike arbeider som omfatter reparasjon av skader etter en hendelse, og der de aktuelle reparasjonsarbeidene totalt forventes å beløpe seg til en kostnad på over 5% av kontraktssummen, eller over 15 mill. kr, selv om dette ikke skulle utgjøre så mye som 5% av kontraktsummen, forbeholder byggherren seg retten til å lyse ut de deler av arbeidet som egner seg i egne entrepriser. I slike tilfeller hvor arbeider kan lyses ut i egne kontrakter, er heller ikke aktuelle deler av arbeidet omfattet av entreprenørens kontraktsforpliktelser.

Hendelser som medfører skader flere steder innenfor kontraktsområdet av samme årsak, innenfor på 24 timer, regnes som én hendelse.

● Feil i objektvolum eller veglengde, kap. C3 pkt. 33:

«Dersom det i løpet av de første 12 måneder etter at kontraktsarbeidet starter oppdages feil i det oppgitte objektvolumet i konkurransegrunnlaget på mer enn 5 % pr. objekttype, kan begge parter kreve forhandling om regulering for det avviket som overstiger 5 % opp eller ned.

Dersom oppgitt total veglengde i konkurransegrunnlaget er feil, kan partene kreve regulering for avvik utover 0,2 % feil.»

● Begge parter kan kreve regulering – også byggherren. Det er avvik utover disse intervallene som kan gi grunnlag for forhandling om regulering.

● Objekter med utilfredsstillende tilstand (etterslep), kap. C3 pkt. 23

● Nyanlegg – vedlegg S20

Kap. C3 pkt. 27 Ekstraordinære værforhold

● Utgangspunkt;

– Force majeure gir krav på tid, men ikke penger.

– I en driftskontrakt er det viktig at entreprenøren også arbeider under ekstraordinære værforhold

● Entreprenøren skal varsle byggherren når han mener det foreligger ekstraordinære værforhold som hindrer oppfyllelse av kontrakten, samt når denne situasjonen har opphørt.

● Inntil kontraktskravene igjen kan oppnås, skal entreprenørens innsats være det maksimale av hva som er mulig med de ressurser som entreprenøren har angitt er tilgjengelige for gjennomføring av kontrakten.

● Fra rettspraksis: «Tromsø»-kontrakten

Mangler og avvik i en driftskontrakt

● Avvik – definisjon i kap. C3, pkt. 1:

«Tilstand/situasjon som ikke er i samsvar med kravene i kontrakten. Dette omfatter også situasjoner der det er gitt rom for tiltakstid. F.eks. vil et skjevt skilt være et avvik også

før det har gått 4 uker. Begrepet kan også inkludere standardavvik som ligger utenfor det entreprenøren har ansvar for å utbedre.»

● Et avvik gir en aktivitetsplikt for entreprenøren. Entreprenøren har en frihet til å iverksette/velge tiltak innenfor tiltakstiden. Byggherren kan ikke styre/kreve tiltak før tiltakstiden er utløpet.

● Mangel – definisjon i kap. C3, pkt. 1:

«Det foreligger mangel dersom kontraktsarbeidet ikke er i den stand byggherren har krav på etter kontrakten, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for.»

● Et avvik er blitt en mangel når tiltakstiden er utløpt uten utbedring.

Kap. C3, pkt. 40 Sanksjoner

● I kontraktsperioden:

– Sanksjoner etter kap. C3, pkt. 40 for mangler ved oppfyllelsen av kontrakten:

«Byggherren kan foreta trekk i oppgjøret etter dokumentert mangel ved følgende forhold:

1. Administrasjon av kontraktsarbeidene

2. Resultat, tilstand og funksjon (…)»

• Minimum kr. 10 000,-, maksimalt kr. 200 000,- for hvert besluttet trekk.

• For mangel etter kap. C3, punkt 8.1 (krav til kvalitetssystemet), skal det trekker 50 000 kr. pr. måned til kravene er oppfylt.

● Dersom et forhold kan sanksjoneres etter ulike bestemmelser, skal ikke byggherren ilegge entreprenøren flere sanksjoner for samme forhold. Men byggherren har rett til å velge hvilke sanksjonsbestemmelse som skal benyttes.

Avlevering og overlevering

● Begreper:

– Avlevering: Gjennomføres ved kontraktsstart, kap. C3 pkt. 42.1

– Overtakelse: Gjennomføres ved kontraktsslutt, kap. C3 pkt. 42.2

● NS 8406 har ikke regler om avlevering. Reglene om overtakelse finnes i NS 8406 punkt 24

● Avleverings- og overtakelsestidspunktene er viktige skjæringspunkter under utførelsen av kontraktsarbeidet:

– Avleveringstidspunktet markerer når entreprenøren overtar ansvaret for vegnettet. Evt. spørsmål om vegnettet var i den tilstanden konkurransegrunnlaget beskrev, må sees opp mot dette tidspunktet.

• Fra rettspraksis: «Stor-Bergen»-kontrakten

Avlevering ved kontraktsoppstart kap. C3, pkt. 42.1

● Pkt. 42.1.1: Forberedelse

«Byggherren skal ta initiativ til en avleveringsforretning senest tre måneder før kontraktsarbeidene starter. Byggherren skal samtidig legge fram plan for gjennomføring av avleveringsforretningen, herunder opplegg for befaring av vegnettet med dokumentasjon av tilstand som er relevant for kontrakten.»

● Pkt. 42.1.2: Avleveringen

Ved oppstart av kontrakten skal det foretas oppstartsbefaring som grunnlag for avleveringsforretning. Byggherren fører protokoll. Oppstartsbefaringen inkluderer:

– Befaring av vegnettet etter omforent opplegg

– Dokumentasjon av tilstanden på objekter som er relevant for kontrakten

– Dokumentasjon av eventuelle arbeider som står til rest fra annen kontrakt

– Dokumentasjon av eventuelle arbeider med garantiansvar

● Viktig for byggherren å vite hvilken tilstand vegnettet avleveres i.

Overtakelse ved kontraktsslutt, kap. C3, pkt. 42.2

● Overtakelsesforretningen er regulert i kap. C1, pkt. 24.1.

● Kap. C3, pkt. 42.2.1 Forberedelse:

«Entreprenøren skal ta initiativ til en overtagelsesforretning senest fire måneder før kontraktens utløp.

Entreprenøren skal til påfølgende byggemøte legge fram forslag til plan for gjennomføring av overtagelsesforretningen. Denne skal inkludere sluttvurdering av tilstanden på vegnettet og de utførte kontraktsarbeider samt sluttrapportering fra entreprenøren.»

Rettspraksis knyttet til driftskontrakter

● Høyesterett:

– «Oslo Vei»-saken – Rt. 2010 s. 1345 – «Romerike midt»- kontrakten

● Lagmannsretten:

– Gulating lagmannsrett – «Dalane»-kontrakten

– Hålogaland lagmannsrett – «Harstad»-kontrakten

– Hålogaland lagmannsrett – «Senja»-kontrakten

– Agder lagmannsrett – «Setesdal»-kontrakten

– Hålogaland lagmannsrett – «Tromsø»-kontrakten

– Gulating lagmannsrett – «Stor Bergen»-kontrakten

– Agder lagmannsrett – «Arendal øst»-kontrakten

● Tingretten:

– Follo tingrett – «Follo»-kontrakten

Noen tvistetemaer:

● Feil i vedlegg S30 Historiske vinterdata:

– «Oslo Vei»-saken – Rt. 2010 s. 1345 – «Romerike midt- kontrakten»

– Hålogaland lagmannsretts dom av 19. mars 2010 (LH- 2009-151793) «Harstad-kontrakten»

– Hålogaland lagmannsretts dom av 14. februar 2011 (LH- 2010-034554) «Senja-kontrakten»

– Hålogaland lagmannsretts dom av 7. mars 2012 (LH- 2011-146195) «Tromsø-kontrakten»

– Agder lagmannsretts dom av 29. august 2012 (LA-2012- 21676) «Arendal øst-kontrakten»

– Follo tingretts dom av 13. juni 2013 (11-109387TVI- FOLL)

● Vederlagsmekanismen: «Setesdal»-kontrakten

● Ekstraordinære værforhold: «Tromsø»-kontrakten

25. 01. 2018

● Feil i oppgitte mengder og etterslep: «Dalane»-kontrakten og «Stor Bergen»-kontrakten