Avtale om avvikende pensjonsordning

Virksomheter innenfor Virkes HUK-område har i dag offentlig tjenestepensjonsordning. Partene i tariffområdet ble i 2014 enige om en «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon). Avtalen innebar blant annet at det skulle utredes hvilke konsekvenser en omlegging av pensjonsordningen til en hybridordning etter lov om tjenestepensjon med garantert regulering av opptjent pensjon vil ha for arbeidsgivere og arbeidstakere. Actecan har på oppdrag fra Virke utredet hvilke effekter en overgang til hybridpensjon vil kunne få.

I henhold til avtalen skal ansatte som er eldre enn 52 år beholde offentlig tjenestepensjons- ordning. De eldste vil dermed ikke bli påvirket av en omlegging til hybridpensjon og privat AFP.

Hybridordningen er en innskuddsbasert pensjonsordning. Utredningen viser at denne ordningen på mange måter vil kunne være en god erstatning for dagens tjenestepensjons- ordning for de ansatte. Det vil variere fra person til person hvor mye alderspensjonen vil bli endret, men generelt sett vil hybridordningen og privat AFP gi pensjoner på omtrent samme nivåer som i den offentlige tjenestepensjonsordningen ved 67 år. Et eksempel på nivåer i de to ordningene ved ulike uttaksaldere er vist i Figur A.

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år … Off. AFP/OfTP Hybrid - uttak 62 år

Hybrid - uttak 65 år Hybrid - uttak 67 år

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur A Nivå på samlet pensjon ved ulike uttaksaldere

Forutsetninger: Fødselsår 1973, pensjonsnivåer beregnet ut fra lønnskarriere med sluttlønn på 7 G og 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, inklusive folketrygd og privat AFP, andel av reguleringsfondet ved uttak er inkluder i hybridpensjon, OfTP=offentlig tjenestepensjon.

Den hybride pensjonsordningen vil også videreføre flere sentrale egenskaper i dagens offentlige pensjonsordning, som livsvarig utbetaling, garantert pensjon og garantert regulering av opptjent pensjon før pensjonsuttak. Samtidig er hybridordningen tilpasset ny alderspensjon i folketrygden ved at pensjonen i tillegg til at den er levealdersjustert, er basert på alleårsopptjening. Videre kan både hybridpensjon og privat AFP tas ut fra 62 år, og pensjonene kan kombineres med fortsatt arbeid.

For ny opptjening for ansatte under 52 år vil overgangen til hybridpensjon innebære at arbeidsgivers pensjonsforpliktelser blir langt mer forutsigbare enn i dag, og at kravet til

balanseføring av pensjonsforpliktelsen enten blir borte, eller i hvert fall blir vesentlig redusert.

Arbeidsgiver vil imidlertid fortsatt ha forpliktelser knyttet til premiebetaling for de over 52 år som skal beholde offentlig tjenestepensjon. De vil også ha forpliktelser knyttet til regulering av offentlige tjenestepensjoner under utbetaling samt for regulering av pensjon for alle de som går over på hybridordning, men fortsatt har en oppsatt rett i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Sammendrag og konklusjoner

Virke og arbeidstakerorganisasjonene har i protokoll av 28.august 2014 med vedlegg inngått

«Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon) for virksomheter innenfor Virkes HUK-område. Disse virksomhetene har i dag offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon.

I avtalen beskrives en hybridordning med årlig premie på 7 prosent av lønn opp til 12 G (hvorav 2 prosent fra arbeidstaker). For lønn over 7,1 G skal det i tillegg betales en premie på 18,1 prosent. Opptjent pensjonskapital skal reguleres i takt med lønnsvekst (i takt med vekst i G) for de som er ansatt i foretakene (bedriftene). Videre skal ordningen ha livsvarig utbetaling. I utgangspunktet skal det også skje en overgang til privat AFP. Ansatte som har mindre enn 15 år igjen til 67 år ved overgangen til hybridordningen skal beholde offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon.

Som et grunnlag for det videre arbeidet med hybridordningen har partene vært enige om at det er behov for en utredning i regi av en nøytral rådgiver, hvor det gis en nøktern og realistisk beskrivelse av hva man kan forvente av den nye hybridordningen. Dette er utgangspunktet for denne rapporten.

I denne rapporten beskrives en likheter og forskjeller som oppstår for ansatte og for arbeidsgiver dersom alderspensjon, AFP, uføre- og etterlatteytelser blir endret fra offentlig tjenestepensjon til en hybridpensjonsordning i tråd med avtalen om avvikende pensjons- ordning. Det tas forbehold om at beskrivelsen ikke er fullstendig uttømmende.

Hovedtrekk ved de to pensjonsordningene

Et hovedtrekk ved den offentlige tjenestepensjonsordningen er at den er ytelsesbasert og gir en alderspensjon som sammen med folketrygden skal gi minst 66 prosent av lønn ved fratreden (sluttlønn) fratrukket folketrygden, før levealdersjustering. Levealdersjusteringen gjennomføres på samme måte som i folketrygden. Utbetalingen er livsvarig. Tjenestetid på mindre enn 30 år før 67/70 år gir avkortning i pensjonen. Pensjoner under utbetaling reguleres som i folketrygden.

Premien arbeidsgiver betaler i en offentlig tjenestepensjonsordning er kjønnsnøytral og er i utgangspunktet utjevnet med premien for andre arbeidsgivere som har pensjonsordningen i samme risikofellesskap. Ved lønnsøkning betaler arbeidsgiver for økt pensjonsopptjening også for tidligere års opptjening.

Levealdersjusteringen av pensjonene vil etter hvert redusere det garanterte pensjonsnivået på 66 prosent i de offentlige tjenestepensjonsordningene betraktelig, noe som er vist i Figur

B. De røde punktene i figuren viser hva pensjonsnivåene vil være etter levealdersjustering for henholdsvis 1963, 1973, 1983 og 1993-kullene.

70%

55,2 %

60%

52,0 %

49,1 % 46,8 %

50%

40%

30%

20%

10%

Fødselsår

Figur B: Garantert pensjonsnivå i offentlig tjenestepensjon etter levealdersjustering

1943

1947

1951

1955

1959

1963

1967

1971

1975

1979

1983

1987

1991

1995

1999

2003

2007

2011

2015

2019

2023

2027

2031

2035

2039

Den hybride tjenestepensjonsordningen er en innskuddsbasert pensjonsordning, det vil si at ordningen definerer størrelsen på årlig innskudd. Alderspensjon fastsettes ut fra en pensjonsbeholdning som består av innskudd hvert år, kapital fra de i forsikringsselskapet som dør hvert år samt innskudd for å regulere pensjonskapitalen med G-veksten. Årlig pensjon fastsettes ved å dividere pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet med forventet gjenstående levetid for det aktuelle årskullet. Hybridordningen er dermed også levealdersjustert, om enn etter andre forutsetninger enn i folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Det må betales høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre samme pensjon siden kvinner forventes å leve lenger enn menn.

Dersom avkastningen et år er større enn G-veksten vil det overskytende gå til et reguleringsfond. I år der avkastning er mindre enn G-veksten tas det midler fra reguleringsfondet, ev. fra arbeidsgiver dersom det ikke er nok midler i reguleringsfondet. Ved uttak av pensjon skal den enkelte få med seg sin forholdsmessige andel av reguleringsfondet. Det er gitt forskriftshjemmel til å fastsette et tak på reguleringsfondet slik at overskytende kan gå til premiefond. Denne forskriftshjemmelen er så langt ikke benyttet.

Ansatte som er under 52 år ved overgangen vil i fremtiden få pensjon både fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning og fra den nye hybridordningen. Ansatte som er over 52 år vil kun få offentlig tjenestepensjon. Nyansatte vil kun få pensjon fra hybridordningen.

Premie og regnskapsføring

Siden ansatte over 52 år skal beholde offentlig tjenestepensjon, vil det fremdeles måtte betales premie for slik pensjon for disse. Det vil også måtte betales premie for regulering av pensjoner til dagens pensjonister (herunder uførepensjonister), og for regulering av oppsatte rettigheter både for tidligere ansatte og for ansatte som går over på hybrid- ordningen. Denne premien avhenger av forutsetninger om avkastning og dødelighet, samt lønnsnivå, kjønn og alder i premieutjevningsfellesskapet den enkelte pensjonsordning er med i.

For de ansatte som går over på hybridordningen vil premien bli forutsigbar i motsetning til i den offentlige tjenestepensjonsordningen, siden den vil utgjøre en fast prosent av lønn. Det er imidlertid ikke gitt om premien blir høyere eller lavere enn den er i dagens premie- utjevningsfellesskap.

Offentlig tjenestepensjonsordning regnskaps- og balanseføres som en ytelsespensjons- ordning. Dette betyr at det ikke er den innbetalte premien som regnskapsføres, men en pensjonskostnad basert på antagelser om blant annet fremtidig utvikling i lønn og pensjon, samt avkastning på pensjonsmidlene. Det tas også hensyn til premieutjevningsfellesskapet ordningene er med i. Tilsvarende beregnes det en pensjonsforpliktelse som måles mot pensjonsmidlene. Er forpliktelsen høyere enn pensjonsmidlene skal forpliktelsen balanseføres som gjeld.

En hybridordning der pensjonsbeholdningen reguleres med G-veksten i opptjenings- perioden, skal regnskaps- og balanseføres som en ytelsesordning. I motsetning til for en ytelsesordning, har hybriden ikke sluttlønnsgaranti, kun 0 % avkastningsgaranti (fra forsikringsselskapet) på midlene, og det ikke er garantier knyttet til utvikling i dødeligheten før uttak. Det vil det derfor enten ikke bli noe, eller minimalt, å balanseføre. Regnskaps- føringen vurderes for tiden i aktuarmiljøer. Samtidig bør de årlige svingningene i beregningene både av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse bli langt mindre enn det som har vært tilfelle historisk for ytelsesordninger.

Dersom det ikke blir noe å balanseføre i hybridordningen må tilknyttede uføre- og etterlatte- pensjoner endres til ikke å gi rettigheter for personer som slutter hos arbeidsgiver for helt å unngå balanseføring.

Endring i alderspensjon ved overgang til hybridordning

For å vurdere mulige endringer i de ansattes alderspensjon ved overgang til hybridordning er det gjort beregninger for syv typeeksempler som har ulik lønnsutvikling og stillingsandel gjennom karrieren. Tabell A viser kjennetegn ved de syv typeeksemplene. For hvert eksempel er det gjort beregninger for fire ulike fødselsår, 1963, 1973, 1983 og 1993.

Tabell A: Kjennetegn ved syv karrierer

	Startalder opptjening	Lønnsutvikling			Stillingsstørrelse
Karriere 1	23 år	5 G hele karrieren			100 % hele karrieren
Karriere 2	27 år	Sluttlønn 7 % gjennomsnittslønn Sluttlønn 7 G	høyere	enn	100 % hele karrieren
Karriere 3 A	27 år	Sluttlønn 7 % gjennomsnittslønn Sluttlønn 7 G	høyere	enn	100 % hele karrieren
Karriere 3 B	27 år	Sluttlønn 7 % gjennomsnittslønn Sluttlønn 9 G	høyere	enn	100 % hele karrieren
Karriere 3 C	27 år	Sluttlønn 7 % gjennomsnittslønn Sluttlønn 12 G	høyere	enn	100 % hele karrieren
Karriere 4	27 år	Sluttlønn 7 % gjennomsnittslønn Sluttlønn 6 G	høyere	enn	50 % første 15 år, deretter 100 % resten av karrieren
Karriere 5	23 år	6 G (100 % stilling) hele karrieren			60 % hele karrieren

Beregningene viser at det vil variere hvordan en overgang til hybridordning vil slå ut i årlig alderspensjon for de ulike typeeksemplene. Generelt viser imidlertid beregningene av en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordningen trolig vil gi pensjoner som ikke vil avvike vesentlig i negativ retning. Noen av typeeksemplene er også beregnet å få til dels betydelig høyere pensjon ved overgang til hybridordning.

En sentral forskjell på dagens pensjonsordning og en hybridordning med privat AFP er at ordningene har ulike utbetalingsprofiler. Offentlig AFP er en tidligpensjonsordning som utbetales fra 62 til 67 år, for deretter å bli erstattet av folketrygd og offentlig tjenestepensjon. Størrelsen på offentlig tjenestepensjon fra 67 år påvirkes ikke av om det tidligere er tatt ut AFP eller ikke. Både hybridordningen og privat AFP er livsvarige pensjoner som kan tas ut fra 62 år etter såkalte nøytrale uttaksregler. Det vil si at pensjonsnivåene avhenger av fra hvilken alder pensjonene tas ut. Senere uttak gir høyere livsvarig pensjon enn tidligere uttak.

Figur A (vist i resymeet) illustrerer de ulike utbetalingsprofilene for typeeksempelet

«Karriere 2» i tabellen over. Dersom pensjonene tas ut fra 62 år vil hybridordningen gi høyere pensjon frem til 65 år. Etter dette vil offentlig tjenestepensjon gi høyere pensjon livet ut. Ved uttak fra 65 år vil offentlig AFP og tjenestepensjon gi høyere pensjon frem til 67 år, for deretter å gi om lag samme pensjonsnivå. Tas pensjonene ut fra 67 år vil hybrid- ordningen gi høyere pensjon livet ut. Det er et generelt trekk at dagens offentlige tjeneste- pensjonsordning er mest gunstig ved tidlig uttak av pensjon, mens hybridordningen er mest gunstig ved senere uttak.

De ulike utbetalingsprofilene gjør at det er en utfordring å sammenligne de to pensjons- ordningene. I rapporten er det derfor både vist eksempler på pensjon ved uttak i forskjellige

aldre, og kontantverdien (nåverdien) av den livsvarige pensjonen ved uttak i forskjellige aldre.

Effektene for de ansattes pensjoner ved en overgang til hybridordning vil i tillegg til uttakstidspunkt også avhenge av hva slags karriere de har. Figur C viser beregnet samlet pensjon med dagens ordning og ved en overgang til hybridordningen og privat AFP i 2015 for fire av typeeksemplene. En overgang til hybridordningen vil for alle disse karrierene gi høyere samlet pensjon enn å beholde dagens ordning.

Dette illustrerer at en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordningen vil kunne gi store grupper av de ansatte en fortsatt god pensjonsordning.

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

Karriere 2

Karriere 3B

Karriere 4

Karriere 5

OfTP Overgang til hybrid

Samlet pensjon i prosent av sluttlønn

Figur C: Samlet pensjon fra 67 år fra offentlig tjenestepensjon og ved overgang til hybridordning for ulike karrierer

Forutsetninger: Fødselsår 1973, samlet pensjon ved uttak fra 67 år fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon/hybridpensjon og privat AFP

Som omtalt over skal både offentlig tjenestepensjon og pensjon fra hybridordningen levealdersjusteres, men på noe ulik måte. Utviklingen i levealdersjusteringen er kraftigere for offentlig tjenestepensjon enn den er for hybridpensjon. Dette skyldes at utviklingen i forventet levealder som ligger til grunn for levealdersjusteringsfaktorene er beregnet med utgangspunkt i ulike populasjoner, og at levealderen forventes å utvikle seg ulikt i de to populasjonene. Justeringsfaktorene som benyttes i offentlig tjenestepensjon bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for hele befolkningen, mens justeringsfaktorene som benyttes i hybridordningen bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for medlemmer av en tjenestepensjonsordning, altså kun den yrkesaktive delen av befolkningen.

Den ulike utviklingen fører til at samme pensjon før levealdersjustering fra de to pensjonsordningene vil bli minst redusert på grunn av levealdersjustering dersom den kommer fra hybridordningen. Figur D illustrerer hvordan en pensjon som for 1963-kullet er like stor fra begge ordninger vil endres ulikt som følge av ulik levealdersjustering. Som det fremgår av figuren vil en offentlig tjenestepensjon som var 10 prosent av sluttlønn for 1963- kullet, bli redusert med 0,5 prosentpoeng mer enn hybridpensjonen for 1993-kullet. Effekten

av ulik levealdersjustering er dermed isolert sett at hybridpensjonen er stadig mer gunstig for yngre årskull.

12%

10%

10 % 10 %

9,6 %

9,4 %

8,9 %

9,3 %

9,0 %

8,5 %

1963

1973

1983

1993

OfTP Hybrid

Tjenestepensjon i prosent av sluttlønn

Figur D: Tjenestepensjon etter levealdersjustering for ulike årskull

De beregnede effektene av en endring av pensjonsordning vil videre variere ut fra den ansattes alder ved overgang til ny ordning, hvilke forutsetninger om blant annet avkastning og G-regulering som legges til grunn.

I rapporten er det også vist at pensjonen i hybridordningen kan bli høyere fra uttak ved bruk av en såkalt teknisk rente, som «forskutterer» avkastning i utbetalingsperioden og sikrer en jevnere utvikling av pensjoner under utbetaling. Dette vil gi høyere pensjon fra hybridordningen enn det som er vist i figurene A-D.

Endring i uførepensjon ved overgang til hybridordning

Uførepensjonen i offentlig sektor ble endret i 2015, og det er vedtatt, men ikke iverksatt, endring i uførepensjonen i privat sektor. Det kan fastsettes samme uførepensjonsordning både i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor vil pensjonen kunne avhenge av tjenestetid, mens den i privat sektor vil bli samordnet mot fripoliser og pensjonsrettigheter i offentlig sektor. Disse forskjellene vil til en viss grad kunne påvirke utbetalt pensjon, men først og fremst vil de kunne påvirke premien i de to ordningene. Det er på det nåværende tidspunkt ikke er gitt om den private uførepensjonen vil bli dyrere eller billigere for det enkelte foretak som endrer pensjonsordning.

I rapporten vises mulige effekter ved endret uførepensjonsordning. Beregningene viser at uførepensjonen for typeeksemplene vil være uendret ved overgang til ny ordning, blant annet fordi uførepensjon fra privat tjenestepensjon skal samordnes med uførepensjon fra oppsatte rettigheter i offentlig sektor.

Endring i etterlattedekninger ved overgang til hybridordningen

Dersom etterlattedekningene (ektefelle- og barnepensjon) opprettholdes, vil effekten av overgang til nye (like) ektefelle- og barnepensjoner kunne bli at enkelte ansatte får mer enn

full pensjon. Dette skyldes reglene for opptjening og at det ikke er noen samordning av etterlattepensjoner fra privat tjenestepensjon mot oppsatt rett i offentlig tjenestepensjon.

Dersom ny etterlattepensjon utformes uten såkalt fripolisedekning, vil det ikke lenger vil følge med en rett til etterlattepensjon etter at den ansatte enten har sluttet eller har gått av med alderspensjon. Premien for denne pensjonen vil dermed bli lavere enn i dagens ordning.

Ved overgang til gruppelivsdekning vil både utbetalte ytelser og premier bli endret.

1 Innledning og bakgrunn

I denne rapporten drøftes effekter for arbeidsgivere og arbeidstakere av at virksomheter endrer pensjonsordning fra offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon til privat AFP og en hybrid pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon.

Bakgrunnen for denne rapporten er henhold til oppdragsavtalen følgende:

«Virke og arbeidstakerorganisasjonene har i protokoll av 28.august 2014 med vedlegg inngått «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon). Den endelige utformingen av pensjonsordningen søkes løst av partene i fellesskap. Som grunnlag for det videre arbeidet er Virke og arbeidstakerorganisasjonene enige om at det er behov for en utredning i regi av en nøytral rådgiver, hvor det gis en nøktern og realistisk beskrivelse av hva man kan forvente av den nye pensjonsordningen.»

Avtalen av 28. august 2014 følger som vedlegg til denne rapporten. Denne omtales i det videre som «Avtale om avvikende pensjonsordning».

Actecan fikk følgende oppdrag:

«Actecan skal utarbeide en rapport som i hovedsak skal belyse to forhold; kostnader for arbeidsgiver på kort og lang sikt og ytelser for arbeidstaker ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til avvikende pensjonsordning (hybridpensjon).»

Representanter for Virke og arbeidstakerorganisasjonene, LO (Fagforbundet), Unio, YS og Akademikerne, har utgjort en styringsgruppe for arbeidet med rapporten. Styringsgruppen har blant annet godkjent en beskrivelse av det planlagte innholdet i denne rapporten, herunder hvilke typeeksempler det skulle gjøres beregninger for, og den har kommet med avklaringer og avgrensninger underveis i arbeidet med rapporten.

Rapporten er laget med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen og tilgjengelig materiale. Dette innebærer blant annet at det ikke er vurdert hvilke effekter en endring av pensjonsordning vil få for ansatte har særaldersgrense, og dermed kan fratre med offentlig tjenestepensjon tidligere enn andre ansatte. Innenfor HUK-området gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Særaldersgrenser er kort omtalt i punkt 2.2.3 og 4.3.3. For øvrig omtales eller berøres ikke særaldersgrenser videre i rapporten.

Videre har det ikke vært mulig å gjøre premie- og kostnadsberegninger knyttet til endring av pensjonsordning for konkrete foretak.

Styringsgruppen vil sammen med rapporten få oversendt et excel-regneark med data knyttet til beregningene av pensjon og kontantverdier i kapittel 4, 0 og 6.

2 Beskrivelse av ulike pensjonsordninger

I dette kapittelet gis det beskrivelser av ulike alderspensjonsytelser i folketrygden, offentlig tjenestepensjon og hybridordningen i privat sektor. Det tas forbehold om at beskrivelsene ikke er uttømmende.

Premie og pensjonskostnader for tjenestepensjon er nærmere beskrevet i kapittel 3. Beskrivelse av risikodekninger som uføre- og etterlattepensjoner er gitt i kapittel 5.

2.1 Kort om folketrygden

Med pensjonsreformen er alderspensjonen i folketrygden endret. Her gis en overordnet oversikt over endringene. Pensjonsordningene i folketrygden er regulert i lov om folketrygd.

2.1.1 Alderspensjon

Tabell 1 gir en overordnet oversikt over de viktigste endringene i alderspensjonsordningen i folketrygden.

Tabell 1 Alderspensjon i folketrygden før og etter pensjonsreformen

	Før pensjonsreformen (gammel alderspensjon)	Etter pensjonsreformen (ny alderspensjon)
Fleksibelt uttak	Fra 67 år	Fra 62 år
Regulering før uttak	I takt med G, dvs. i takt med lønnsveksten i samfunnet	I takt med G
Regulering etter uttak	I takt med G	I takt med G, men fratrukket 0,75 prosent
Krav til antall opptjeningsår for full pensjon	40	Ingen
Xxxxxx opptjeningsår teller	De 20 beste	Alle år teller
Opptjening	Tjener hvert år opp pensjonspoeng for inntekt opp til 12 G	I form av en pensjonsbeholdning
Opptjeningsfaktor	Lønn mellom 1 og 6 G gir full opptjening, 1/3 opptjening for lønn mellom 6 og 12 G	18,1 % av inntekt opp til 7,1 G legges årlig til pensjonsbeholdningen
Gradert uttak	Kun mulig å ta ut full pensjon	Pensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 %
Minste pensjonsnivå	Sikres ved særtillegg som avkortes krone for krone mot pensjon opptjent fra inntekt (tilleggspensjon)	Sikres med garantipensjon som avkortes med 80 prosent mot pensjon opptjent fra inntekt (inntektspensjon)
Levealdersjustering	Ingen	Ja, avhenger av fødselsår

G er grunnbeløpet i folketrygden

De ulike elementene i pensjonsreformen skal fases i inn over ulike årskull. Noen endringer gjøres gjeldende for alle årskull, mens andre endringer gjelder kun for de yngste kullene. Tabell 2 gir en oversikt over hvilket regelverk som gjelder for hvilke kull.

Tabell 2 Alderspensjon i folketrygden før og etter pensjonsreformen

Fødselsår	<1943	1943–1953	1954–1962	>1962
Tidligere opptjeningsmodell	X	X	(X)
Ny opptjeningsmodell			(X)	X
Fleksibel pensjon fra 62 – 75 år		X	X	X
Fri kombinasjon av arbeid og pensjon	X	X	X	X
Levealdersjustering		X	X	X
Ny regulering	X	X	X	X

De nye reglene innebærer at alderspensjonen kan tas ut, helt eller delvis, fra 62 år under forutsetning av at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan tas ut delvis i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. I tillegg er det mulig å arbeide (og tjene) så mye en vil ved siden av uttak av pensjon uten at pensjonen avkortes. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir dessuten (stort sett) økt pensjonsopptjening, slik at årlig pensjon øker.

Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonen justeres med et forholds-/delingstall når den utbetales. Forholds- og delingstallene varierer med uttaksalder, og den enkelte vil stå overfor et sett av forholds-/delingstall for ulike aldre mellom 62 og 75 år.

2.2 Offentlig tjenestepensjon

2.2.1 Generelt

Offentlige tjenestepensjoner er lovfestet i lov om Statens pensjonskasse for ansatte i staten, og tariffavtalt i kommunal sektor og helseforetak. Også innenfor HUK-området i Virke er offentlig tjenestepensjon tariffavtalt. Virksomhetene kan imidlertid velge om de vil ha pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse, KLP eller et privat forsikringsselskap. Det sistnevnte alternativet har blitt mindre aktuelt etter at både Storebrand og DNB har trukket seg ut av markedet for offentlig tjenestepensjon.

En del av virksomhetene i HUK-området har ansatt sykepleiere. Disse skal være med i den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere som administreres av KLP. Siden sykepleier- ordningen er lovfestet vil sykepleiere beholde offentlig tjenestepensjonsordning uavhengig av om de øvrige ansatte i en virksomhet eventuelt får en annen pensjonsordning.

På enkelte områder er det ulike regler i Statens pensjonskasse, sykepleierordningen og i KLP. De konkrete reglene for den enkelte HUK-virksomhets offentlige tjenestepensjonsordning er identiske med reglene som gjelder i den pensjonsinnretningen de har pensjonsordningen.

Det vil si at virksomheter som har pensjonsordningen i Statens pensjonskasse følger lov om Statens pensjonskasse, mens virksomheter som har pensjonsordningen i KLP følger reglene som er fastsatt i Hovedtariffavtalen i KS-området.

Offentlige tjenestepensjonsordninger er såkalte bruttoordninger. Dette innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen definerer nivået på medlemmenes samlede pensjon fra offentlig tjenestepensjon, folketrygden og eventuelt privat AFP.

Tjenestepensjonen skal samordnes med andre samordningspliktige pensjoner. I praksis betyr dette at det ved pensjonsuttak først beregnes hvor høy samlet pensjon (bruttopensjon) tjenestepensjonsordningen skal sikre. Deretter gjøres et fradrag i bruttopensjonen som tilsvarer pensjonen vedkommende får fra folketrygden eller andre samordningspliktige pensjonsordninger. Det er enkelte forskjeller i regelverket for medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) og andre offentlige tjenestepensjonsordninger.

2.2.2 Krav til medlemskap

Det er for tiden ulike regler i KLP på den ene siden og Statens pensjonskasse og sykepleierordningen på den andre siden med hensyn til når en arbeidstaker skal meldes inn i tjenestepensjonsordningen. Alle fast ansatte i virksomheter som har pensjonsordning i KLP skal være medlem av ordningen, uavhengig av stillingsstørrelse. Midlertidig ansatte, timelønte, o.l., skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Også for disse gjelder at de skal meldes inn uavhengig av hvor mye de har jobbet.

I Statens pensjonskasse og sykepleierordningen skal alle ansatte som har en stilling med minst 14 arbeidstimer per uke være medlem i pensjonsordningen. Arbeids- og sosial- departementet sendte høsten 2014 på høring et forslag om å endre xxxxxxxxxxxxx for rett til medlemskap til 20 prosent stiling. Høringen er p.t. ikke fulgt opp med et forslag om lovendring til Stortinget.

Personer som mottar alders- eller uførepensjon skal også være medlem i ordningene.

For øvrig er det krav for å kunne være medlem at arbeidstakeren er medlem i folketrygden.

2.2.3 Alderspensjon

Pensjonsordningen garanterer ansatte med 30 års opptjening, eventuelt også medregnet opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, en samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjons- grunnlaget er normalt siste ordinære lønn pluss faste, variable tillegg. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år ved uttak av pensjon avkortes pensjonen forholdsmessig. Pensjonen avhenger også av den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen vedkommende har hatt.

Alderspensjonister som forsørger barn under 18 år får et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering per barn. Alderspensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering.

Etter gjeldende samordningsregler gjøres det aldri fullt fradrag for alderspensjon fra folke- trygden. Dette medfører at medlemmer som har full opptjening får en pensjon som er høyere pensjon enn 66 prosent av sluttlønn. Hvor store disse såkalte «samordnings- fordelene» er, varierer fra person til person avhengig av den enkeltes opptjeningshistorikk både i folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Generelt får lavtlønte og personer som har jobbet deltid størst samordningsfordeler, mens høytlønte får minst. I denne rapporten gjøres det beregninger for typeeksempler som vil motta ny alderspensjon fra folketrygden. Det er foreløpig ikke fastsatt regler for hvordan slik pensjon skal samordnes med offentlig tjenestepensjon. Se mer om hvordan dette er behandlet i punkt 4.2.5.

Tjenestepensjonsordningene er tilknyttet overføringsavtalen. Dette er en avtale inngått mellom leverandørene av offentlig tjenestepensjon som innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordningen en arbeidstaker er medlem i skal utbetale pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid en person har hatt var i denne ordningen.

I praksis betyr dette at dersom en person har vært tilknyttet flere offentlige tjenestepensjonsordninger, legges opptjeningen fra alle disse ordningene sammen og vedkommende får utbetalt all pensjon som er opptjent fra siste arbeidsgivers pensjonsordning.

Alderspensjonen er livsvarig.

Ordinær aldersgrense, det vil si den alderen den ansatte i utgangspunktet er forpliktet til å fratre stillingen, er 70 år. Ansatte med ordinær aldersgrense kan ikke ta ut alderspensjon før fra fylte 67 år, og det er kun mulig å ta ut full pensjon. Det er mulig å utsette uttaket av pensjon ut over 67 år og få ytterligere opptjening, men det er ikke mulig å få en pensjon som er høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (før eventuelle samordningsfordeler).

Enkelte stillinger har også såkalt særaldersgrense, det vil si at de ansatte er pliktige til å fratre tidligere enn 70 år. Denne lavere grensen kan være 65, 63 eller 60 år. Innenfor HUK- området gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Begge disse stillingene har aldersgrense 65 år. Sykepleiernes aldersgrense følger av lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Virksomheter som har pensjonsordning i Statens pensjonskasse følger aldersgrensene i statlig sektor. Disse er regulert i aldersgrenseloven, og fastsettes enten av Arbeids- departementet eller av Stortinget. Xxxxxx stillinger som har særaldersgrense i SPK, fremkommer av dokumentet «Aldersgrensene i staten og aldersgrensene for øvrige medlemmer i Statens pensjonskasse» som er utarbeidet av Kommunal- og moderniserings- departementet.

Virksomheter med pensjonsordning i KLP følger aldersgrensereglene som gjelder i KS- området. Stillingene som har særaldersgrense her er listet opp i KS’ B-rundskriv nr. 10/2005.

I et vedlegg til rapporten fra det partssammensatte utvalget som forberedte tarif- forhandlingene om offentlig tjenestepensjon i oppgjøret i 2009, har ca. 30 prosent av de ansatte i kommunal sektor særaldersgrenser. Tilsvarende tall innenfor det statlige tariff- området er ca. 20 prosent. Innenfor de statlige helseforetakene har om lag halvparten av de ansatte særaldersgrenser.

Personer med særaldersgrense har rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjons- ordning fra aldersgrensen. De kan også ta ut alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er 85 år eller mer. Det vil si at for eksempel en sykepleier i utgangspunktet vil få alderspensjon fra 65 år, og tidligst fra 62 år dersom vedkommende har minst 23 års opptjening. Før 67 år utbetales pensjonen uten samordning mot andre pensjoner, det vil si at en person med full opptjening får utbetalt en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn.

Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres fra 67 år på samme måte, det vil si med de samme levealdersjusteringsfaktorene, som alderspensjonen i folketrygden.

2.2.4 Regulering av pensjoner under utbetaling

Alderspensjon under utbetaling reguleres i takt med utviklingen i G og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen for uføre reguleres med utviklingen i G.

2.2.5 Personer som slutter

En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år.

Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år.

Et eksempel kan illustrere dette. Anta at en person blir medlem av ordningen når vedkommende er 30 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år da han ble innmeldt ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I

dette tilfellet ville han fått med seg en pensjonsrett på 10/30 av 66 prosent dersom han sluttet etter 10 år.

2.2.6 Premien

Premien for alderspensjon fastsettes for lønn opp til 12 G, ut fra kjønn og alder, og en beregnet folketrygdytelse. Videre inngår forutsetninger om forventet dødelighet.

Det benyttes en grunnlagsrente ved beregning av premiene. Grunnlagsrenten er lik den avkastningen pensjonsinnretningen garanterer kundene på pensjonsmidlene. Ved å benytte grunnlagsrenten, det vil si å ta hensyn til fremtidig garantert avkastning, blir både beregnet premie og beregnete pensjonsmidler pensjonsmidler lavere enn ellers. Den høyeste tillatte grunnlagsrenten for pensjonsordninger som følger forsikringsvirksomhetsloven er p.t. 2 prosent.

De ansatte betaler et arbeidstakertilskudd på 2 prosent av lønn til pensjonsordningen.

2.2.7 Premiefond

Avkastning forsikringsselskapet oppnår på kundemidlene som er høyere enn grunnlags- renten går til premiefond og kan benyttes til å betale fremtidige premier. Unntaket er dersom forsikringsselskapet benytter noe av avkastning til såkalte «tilleggsavsetninger» for kunden. Tilleggsavsetningene kan benyttes i år der avkastningen er lavere enn grunnlagsrenten, likevel ikke for avkastning under 0 prosent.

2.3 Hybridpensjon

2.3.1 Generelt

Hybridpensjonsordninger er regulert i lov om tjenestepensjon med tilhørende forskrifter. Slike pensjonsordninger kan utformes på ulike måter innenfor regelverket. Her fokuseres det først og fremst på den varianten av hybridordning som følger av «Avtale om avvikende pensjonsordning».

Utbetalinger fra en hybridordning samordnes ikke med utbetaling fra folketrygden.

2.3.2 Krav til medlemskap

En person kan ikke bli med i ordningen før vedkommende er 20 år med mindre dette er fastsatt spesifikt i pensjonsordningens regelverk. Forsikringsselskapene krever som regel full arbeidsførhet ved opptak i ordningen. Uføre og sykmeldte kan ikke meldes inn, og de kan heller ikke meldes ut. Flere forsikringsselskap tilbyr imidlertid uføre og sykmeldte å bli med i alderspensjonsdelen av pensjonsordningen.

Pensjonister, herunder uføre-, ektefelle- og barnepensjonister, kan ikke meldes ut av ordningen.

2.3.3 Alderspensjon

Medlemmene av en hybridordning tjener opp rett til alderspensjon ved at de årlige premiene bygger opp en pensjonsbeholdning for det enkelte medlem. Pensjons- beholdningen øker hvert år med årets premie, regulering av allerede opptjent pensjons- beholdning og ved at det tilføres kapital fra andre i samme forsikringskollektiv som dør (såkalt dødelighetsarv).

Den årlige reguleringen av tidligere opptjent pensjonsbeholdning i en hybridordning kan i utgangspunktet enten være lik den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, det vil si at den reguleres i takt med veksten i folketrygdens grunnbeløp (G-veksten), eller den kan være lik foretakets lønnsvekst. Det sistnevnte vil si at beholdningen skal reguleres tilsvarende den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle ansatte i foretaket. Det er ikke tillatt med regulering i takt med reell/individuell lønnsutvikling for den enkelte ansatte.

Etter «Avtale om avvikende pensjonsordning» skal reguleringen følge G-veksten. Dette vil sikre at tidligere opptjent pensjon vil ha en verdiutvikling som er i takt med lønnsutviklingen i samfunnet. Xxxxxx et medlem har hatt en individuell lønnsvekst gjennom karrieren har fulgt lønnsutviklingen i samfunnet, vil den avtalte reguleringen sikre at innbetalte premier på ulike tidspunkt gjennom karrieren får samme verdi relativt til sluttlønn som de hadde på opptjeningstidspunktet. En premieinnbetaling for eksempel ved 30 år som på opptjeningstidspunktet tilsvarte en pensjon på 1 prosent av gjeldende lønn, vil da etter regulering gi en pensjon på 1 prosent av sluttlønn.

Dersom den individuelle lønnsveksten gjennom karrieren er henholdsvis lavere eller høyere enn lønnsutviklingen i samfunnet vil tidligere innbetalt premie ha en verdi relativt til lønn på utbetalingstidspunktet som er henholdsvis høyere eller lavere enn verdien var relativt til lønn på opptjeningstidspunktet.

Det er ikke mulig å ha barnetillegg knyttet til alderspensjon i hybridordningen.

Avkastningen på pensjonsbeholdningen til medlemmene skal hvert år tilføres et regulerings- fond. Dette reguleringsfondet kan benyttes til å betale neste års reguleringspremie. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler til å betale reguleringspremien må arbeidsgiver betale inn ekstra.

På utbetalingstidspunktet fastsettes alderspensjonen ved at pensjonsbeholdningen divideres på forventet gjenstående levetid. I tillegg skal medlemmet ha en forholdsmessig andel av reguleringsfondet på utbetalingstidspunktet. Beholdningen tillegges derfor denne andelen av reguleringsfondet før den deles på forventet gjenstående levetid.

I utgangspunktet skal alderspensjonen utbetales livsvarig, men det er mulighet for å bestemme i pensjonsavtalen at den skal opphøre ved en bestemt alder, i så fall tidligst ved

80 år. Etter «Avtale om avvikende pensjonsordning» skal alderspensjonen utbetales

livsvarig. Dette innebærer en levealdersjustering etter forsikringsselskapets til enhver tid gjeldende tariff.

Det er mulig å ta ut pensjonen fra 62 år, og det er mulig å kombinere uttak av pensjon med fortsatt opptjening ved videre arbeid. Valget om utbetaling er uavhengig av om vedkommende tar ut alderspensjon fra folketrygden eller får privat AFP.

Ved uttak av alderspensjon fortsetter pensjonisten å være medlem av ordningen.

2.3.4 Regulering av pensjoner under utbetaling

Det kan velges forskjellige reguleringsvarianter for hybridordningen. Etter «Avtale om avvikende pensjonsordning» skal alderspensjon fra hybridordningen under utbetaling reguleres ut fra egen avkastning.

2.3.5 Personer som slutter

Personer som slutter etter å ha vært medlem at pensjonsordningen i minst 12 måneder får med seg pensjonsbeholdningen og en andel av reguleringsfondet i form av et pensjonsbevis.

2.3.6 Premien

Premien for alderspensjon fastsettes som en prosent av lønn opp til 12 G. De maksimale premiesatsene er:

Lønn opp til 12 G: 7 % av lønn

Lønn over 7,1 G: 18,1 % av lønn i tillegg

I tillegg kommer premie for samt administrasjons-, forvaltnings- og rentegarantikostnader.

Det skal betales høyere premie for kvinner enn menn siden kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Den høyere premien kan gå ut over grensene nevnt over.

De ansatte kan betale en andel av premien, likevel begrenset til halvparten av den øvre grensen for innskudd og ikke slik at samlet innbetaling fra den enkelte og fra foretaket overstiger den øvre grensen.

2.3.7 Premiefond, reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond

For hybridordningen vil det være et premiefond, et reguleringsfond og et pensjons- reguleringsfond.

Arbeidsgiver kan betale inn til premiefondet, for senere å benytte midlene til premiebetaling. Utbetaling til uføre kan i en del tilfeller gå til premiefond og ikke til den

uføre, som for eksempel når en person er på arbeidsavklaringspenger. I offentlig tjenestepensjon vil pensjonen som ikke kommer til utbetaling ikke overføres til premiefond.

Reguleringsfondet er et fond som hvert år tilføres den avkastningen som ikke går til den garanterte reguleringen av pensjonsbeholdningen. I år der avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke den garanterte reguleringen kan midler tas fra reguleringsfondet. Personer som slutter eller tar ut alderspensjon skal få tilført sin andel av reguleringfondet til pensjonsbeholdningen.

For pensjoner under utbetaling vil pensjonsreguleringsfondet kunne bli tilført avkastning dersom det er avtalt regulering av pensjonene og avkastningen blir høyere enn det som er nødvendig. I «Avtale om avvikende pensjonsordning» er det ikke avtalt regulering av alderspensjoner under utbetaling, og det vil dermed ikke være pensjonsreguleringsfond tilknyttet alderspensjonen.

2.3.8 Kapitalforvaltning

Det kan avtales ulike former for kapitalforvaltning for hybridordningen. En mulighet er at det overlates til forsikringsselskapet å forvalte pensjonsmidlene. Da vil selskapet ha ansvar for sikre at pensjonskapitalen ikke reduseres i verdi (det skal garantere en avkastning på minst null prosent).

En annen mulighet er at arbeidsgiver bestemmer hvordan midlene skal forvaltes. I så fall overtar arbeidsgiver ansvaret for avkastningsgarantien på null prosent, og må betale inn ekstra midler dersom avkastningen blir negativ.

Det er også mulig å ha individuelt investeringsvalg i en hybridordning. Da vil det ikke være en avkastningsgaranti.

Etter «Avtale om avvikende pensjonsordning» forutsettes det at individuelt investeringsvalg ikke gjelder. De andre forvaltningsformene er imidlertid mulige.

2.4 Offentlig AFP

AFP i perioden 62 til 65 år beregnes som gammel alderspensjon i folketrygden, det vil si at pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg. Ved beregningen medregnes pensjonspoeng til og med det 66. året. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP- tillegg på 20 400 kroner per år. Det er en øvre begrensning i pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt.

Fra 65 år beregnes AFP som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, det vil si at pensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, normalt sluttlønnen, ved full opptjeningstid. Dersom en folketrygdberegnet AFP gir en høyere ytelse, har pensjonisten krav på dette beløpet i AFP også etter 65 år.

Offentlig AFP kan som hovedregel ikke kombineres med arbeidsinntekt. Har pensjonisten pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, avkortes pensjonen med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. AFP avkortes imidlertid ikke dersom den pensjonsgivende inntekten er under 15 000 kroner.

Kvalifikasjonskrav

For å ha rett til AFP kreves det at arbeidstakeren:

Er i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten har hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering

Har hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med året vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret

I de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp

Administrasjon

NAV beregner og utbetaler AFP for personer som er under 65 år hvis virksomheten har pensjonsordningen i Statens pensjonskasse. Fra 65 år overtar Statens pensjonskasse ansvaret for å administrere ordningen.

Hvis pensjonsordningen er i KLP, er det KLP som beregner og utbetaler AFP allerede fra 62 år.

Finansiering

Det er mulig for arbeidsgiver å dekke alle AFP-utgifter selv, men pensjonsinnretningene (i alle fall KLP) tilbyr også en mulighet for å utjevne AFP-utgiftene, enten helt eller delvis.

2.5 Privat AFP

Følgende hovedprinsipper gjelder for privat AFP:

Privat AFP er en livsvarig ytelse.

AFP beregnes med utgangspunkt i inntekt i alle år med pensjonsgivende inntekt i folketrygden frem til fylte 62 år. AFP utgjør 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden for alle år (og G-reguleres for beregning av endelig pensjon).

Inntekt opp til 7,1 G pensjonsgivende.

Tas AFP ut før fylte 67 år er ytelsen 19 200 kroner høyere før 67 år enn etter 67 år.

Den årlige AFP-pensjonen er nøytralt utformet i den forstand at den blir høyere jo senere den tas ut.

AFP kan kombineres med arbeidsinntekt uten å bli avkortet. AFP levealdersjusteres på samme måte som folketrygden.

Forholdstallene som gjelder for gammel alderspensjon i folketrygden benyttes i levealdersjusteringen og til å fastsette pensjonsnivåene ved fleksibelt uttak.

Kvalifikasjonskrav

Kvalifikasjonskravene som stilles for å få rett til privat AFP er:

Foretaket arbeidstakeren er ansatt i må være tilknyttet AFP-ordningen.

Tilknytningsperiode

Arbeidstakeren må være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet og sammenhengende i de siste tre årene før uttak. Det godtas brudd i treårsperioden på inntil 26 uker uansett grunn.

Perioden utvides med ytterligere 26 uker når arbeidstakeren i den utvidede perioden har mottatt sykepenger, uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger og/eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og samtidig har arbeidet i mindre enn en femdel av full stilling. Samtidig fravikes kravet om at arbeidstakeren skal være reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Arbeidstakeren må imidlertid fremdeles være ansatt i foretaket på uttakstidspunktet.

Dette kravet gjelder uansett når pensjonen tas ut mellom 62 og 70 år.

Ansiennitetsperiode

Ved fylte 62 år må arbeidstakeren ha vært omfattet av fellesordningen for AFP i minst syv av de siste ni årene. For arbeidstakere født i årskullene 1944-1954 er ansiennitetskravene noe lavere:

− 1944 til 1951: 3 av 5 år

− 1952: 4 av 6 år

− 1953: 5 av 7 år

− 1954: 6 av 8 år

Opptjeningstid i en AFP-ordning i offentlig sektor kan som hovedregel ikke regnes med i den private AFP-ordningen. Virksomheter som endrer AFP-ordning fra offentlig til privat AFP kan søke Fellesordningen for (privat) AFP om at arbeidstakernes tidligere tjenestetid i virksomheten foretaket mens denne var tilsluttet offentlig AFP-ordning likevel skal telle med i den private AFP-ordningen. Dersom en slik søknad innvilges, må virksomheten betale full «egenandel» for arbeidstakere som får privat AFP, og som ikke ville hatt rett på denne pensjonen uten at den tidligere tjenestetiden hadde blitt regnet med. Med full egenandel menes differansen mellom full pensjon og statstilskuddet til privat AFP.

Dersom en arbeidstaker ikke tilfredsstiller dette kravet ved 62 år, kan vedkommende ikke kvalifisere seg senere ved å jobbe ut over 62 år.

Arbeidstakere som i de siste tre årene før fylte 62 år har fått utbetalt pensjon, ventelønn eller annen ytelse fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold uten motsvarende arbeidsplikt, og ytelsen i hvert år har vært høyere enn 1,5 G, har ikke rett til AFP. Dette gjelder ikke for uførepensjon. Personer som har mottatt offentlig AFP (statlig eller kommunal) eller AFP i privat sektor etter den gamle AFP-ordningen har heller ikke rett til ny privat AFP.

Når det gjelder uførepensjon er regelen at personer som har mottatt uførepensjon fra folketrygden etter fylte 62 år ikke har krav på privat AFP. Det vil si at personer som mottar uførepensjon før fylte 62 år men ellers fyller vilkårene for AFP, må si fra seg denne uføre- pensjonen for å ha rett til AFP. Personer som har hatt full uførepensjon i mer enn 52 uker før fylte 62 år vil imidlertid uansett ikke tilfredsstille kravet om tilknytningsperiode.

Administrasjon

Fellesordningen for AFP administrerer den private AFP-ordningen. Fellesordningen har følgende oppgaver:

Å kreve inn premie for AFP fra bedriftene (foretakene) som er tilsluttet ordningen. Å behandle søknader fra arbeidstakere om AFP.

Etter at Fellesordningen har vurdert om arbeidstakerne har rett til AFP, sendes saken til NAV, som foretar en siste vilkårsprøving og beregner størrelse på pensjonen.

Finansiering

Arbeidsgiverne som er tilknyttet AFP-ordningen dekker kollektivt ordningens utgifter. Staten har imidlertid forpliktet seg til å gi statstilskudd til ordningen som skal dekke 1/3 av utgiftene.

Premien beregnes per ansatt som er tilsluttet ordningen, og som er mellom 13 og 62 år. Det betales premie for alle ansatte, uavhengig om de vil kvalifisere for AFP eller ikke.

Premien fastsettes ut fra et beregningsgrunnlag som er lik inntekt mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig G for det gjeldende året. Premien har blitt økt hvert år siden den nye AFP- ordningen ble innført i 2011. Tabell 3 viser utviklingen i premiesatsen i privat AFP siden den nye ordningen startet opp i 2011.

Tabell 3 Premieutvikling i privat AFP

Premiesats
2011	1,40 %
2012	1,75 %
2013	2,00 %
2014	2,20 %
2015	2,40 %

Kilde: xxx.xxx.xx

Arbeidsgiver betaler premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse. Premien utgjør en prosentdel av de samlede utbetalingene fra bedriften. Bedriften skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i det foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 G.

I henhold til hjemmesiden for Fellesordningen for AFP, skal premien for ny AFP fastsettes slik at «den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter til pensjon og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med bedriftenes plikt til å delta i finansiering av ordningen også etter tariffavtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av forventede fremtidige forpliktelser.»

3 Kostnader for arbeidsgiver med ulike pensjonsordninger

3.1 Innledning

Kostnader for arbeidsgiver ved en pensjonsordning har flere sider. Premien som betales hvert år er den likviditetsmessige kostnaden for arbeidsgiver. Regnskapsføring av pensjonsordningen kan være noe annet. Regnskapsføring av pensjonskostnader er regulert i regnskapsloven med forskrift for private pensjonsordninger. I tillegg har Norsk Rengksapsstiftelse laget en regnskapsstandard, NRS 6, om pensjonskostnader tilpasset internasjonale regnskapsstandarder.

I dette kapittelet beskrives både beregning av premier og beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser på et overordnet nivå.

Ved overgang fra en offentlig tjenestepensjon til en hybrid ordning vil både premie og regnskapsførte pensjonskostnader, samt pensjonsforpliktelsen i balansen, bli endret. Mulige effekter ved overgang til ny pensjonsordning er beskrevet nærmere i dette kapittelet, med unntak av effekter for uføre- og etterlattepensjoner, som beskrives nærmere i kapittel 5.

Actecan har ikke hatt tilgjengelig data til å kunne gjøre beregninger og vise eksempler på hvordan overgangen vil kunne slå ut for en konkret organisasjon. Det er likevel laget noen eksempler ut fra tenkte størrelser.

Beskrivelsen i dette kapittelet tar utgangspunkt i at den offentlige tjenestepensjons- ordningen i dag er i KLP, og ut fra tilgjengelig informasjon fra KLP. Den kan imidlertid også være i andre forsikringsselskap, pensjonskasser eller Statens pensjonskasse (SPK). I utgangspunktet bør beskrivelsen gjelde også for disse pensjonsordningene, men det tas forbehold om at det kan foreligge annen behandling hos disse pensjonsleverandørene enn hos KLP. For eksempel vil premiene kunne være fastsatt noe forskjellig særlig i SPK og i KLP/pensjonskasser.

Premie og pensjonskostnader for premiefritak/innskudsfritak er ikke spesielt beskrevet.

3.2 Premie

3.2.1 Premie i offentlige ytelsesordninger

I en ytelsesordning beregnes premien for alderspensjon ut fra kjennetegn som lønn, alder og kjønn. I utgangspunktet vil premien for alderspensjon stige med alder og lønn, og premien er høyere for kvinner enn for menn.

Kostnader knyttet til AFP

Kostnader knyttet til AFP fastsettes uavhengig av premien for den offentlige tjenestepensjonen og beregnes først når en person tar ut AFP.

Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening

I ytelsesbaserte pensjonsordninger vil det være en del kostnader i tillegg til premien for alderspensjon, uføre- og etterlattepensjoner og premiefritak.

Det vil for eksempel påløpe følgende kostnader i tillegg for pensjonsordninger i KLP:

Forsikringsrelaterte kostnader Administrasjonsreservepremie Forvaltningskostnader

Premie for rentegaranti Egenkapitaltilskudd

Tilskudd til overføringsavtalens Sikringsordning1 på 0,075 prosent av pensjonsgrunnlaget

Forskringsrelaterte kostnader kan være kontraktskostnader, stykk-kostnader per aktiv eller pensjonist m.m. knyttet til forvaltning av pensjonsordningen

Administrasjonsreservepremie er premie for avsetninger til fremtidige kostnader for de som trer ut av ordningen eller tar ut pensjon.

Forvaltningskostnader er kostnader knyttet til plassering og forvaltning av pensjonsmidlene.

Premie for rentegaranti er en betaling for at forsikringsselskapet har risikoen for at avkastningen minst blir lik grunnlagsrenten.

Egenkapitaltilskudd er forbeholdt pensjonsordninger i gjensidige selskap eller pensjonskasser.

3.2.2 Premieutjevning

For offentlige tjenestepensjonsordninger benyttes et premieutjevningsprinsipp. Det vil si at de kommuner/foretak som er med i samme premieutjevningsfellesskap fordeler premien seg imellom ut fra andre kjennetegn enn alder og kjønn, som er vanlig i privat sektor. Ved premieutjevning vil den enkelte kommune/foretaks premiebetaling ikke være lik premien som kunne vært betalt om kommunen/foretaket bare skulle betalt for sin egen pensjonsordning. Premien reflekterer derimot en andel av den gjennomsnittlige premien for de kommuner/foretak som inngår i premieutjevningsfellesskapet.

Premien til offentlige tjenestepensjonsordninger splittes i tre hovedelementer: Årlig premie

Reguleringspremie

1 Sikringsordningen sikrer oppsatte rettigheter til ansatte i bedrifter med offentlig tjenestepensjon som har gått konkurs eller har opphørt.

Særskilt engangspremie ved utbetaling

Årlig premie skal dekke ett års opptjening. Ett års opptjening tilsvarer økningen i sikret pensjon ved at person har jobbet ett år lenger.

Reguleringspremie skal dekke økte pensjoner både som følge av lønnsregulering for aktive, som følge av G-regulering for personer med oppsatte rettigheter (som har avsluttet arbeidsforholdet hos kommunen), og som følge av regulering av pensjoner under utbetaling.

Det er ikke alle pensjonsforpliktelsene som er nedfelt i tariffavtalen som er «forsikrings- bare», det vil si at det ikke er mulig å beregne en premie for disse i forkant. Dette gjelder særlig uttak av pensjon før 67 år, uttak av pensjon etter 85-års-regelen, forskjeller i pensjon ved uttak når folketrygden endelig beregnes og den antatte folketrygden som er lagt til grunn ved premieberegningen, m.m.

For disse pensjonstilfellene vil det bli foretatt en justering av de forsikringstekniske avsetningene på tidspunktet for uttak av pensjon. Dersom det viser seg at det er for små avsetninger i forhold til forpliktelsen som beregnes på uttakstidspunktet, skal resten betales inn som en engangspremie.

I Figur 1 er det illustrert hvordan premien kan utvikle i en ytelsesordning seg for en person som blir ansatt som 25-åring, sammenlignet med en fast, utjevnet premiesats.

Figur 1 Illustrasjon på mulig premieutvikling for alderspensjon med og uten premieutjevning

I Tabell 4 er det vist et stilisert eksempel på premieutjevning for årlig opptjening. I de to første kolonnene vises utjevnet premie når de ansatte er i forskjellig alder, men har samme

pensjonsgrunnlag (lønn). Tabellen viser at på grunn av ulik alder i de to foretakene vil foretak B, med høyest alder, få en lavere premie via premieutjevningsfellesskapet enn den

«korrekte» beregnete for foretaket. Foretak A må med andre ord betale en del av premien for foretak B. Dette skyldes at årlig premie blir høyere i foretaket med ansatte på 60 år enn for foretaket med ansatte på 30 år.

I de to siste kolonnene forutsettes det at foretak B har langt høyere lønnsnivå enn foretak A. Som det fremgår av tabellen vil foretak A også i dette tilfellet betale inn mer til fellesskapet enn om det hadde betalt premie bare ut fra egen opptjening, og nå ennå mer enn om de to foretakene hadde samme pensjonsgrunnlag.

Når foretak B har høyere lønn, vil foretak A altså måtte betale høyere premie som følge av premieutjevningen. Tilsvarende vil foretak B få langt lavere premie enn om det hadde betalt premie bare ut fra sin egen opptjening.

Tabell 4 Eksempel på premieutjevning av årlig opptjening

	Likt lønnsnivå		Høyere lønnsnivå i foretak B
	Foretak A	Foretak B	Foretak A	Foretak B
Gjennomsnittsalder	30	60	30	60
Gjennomsnittlig lønn i kr	300 000	300 000	300 000	600 000
Beregnet premie i % av lønn	3,0	9,0	3,0	9,0
Utjevnet premie i % av lønn	6,0	6,0	7,0	7,0

I Tabell 5 er det gitt et tilsvarende stilisert eksempel på premieutjevning av regulerings- premie. De to første kolonnene i tabellen viser hvordan utjevning av premien for to foretak som har likt pensjonsgrunnlag (lønn), men ulik premiereserve, fører til at utjevnet premie utgjør det samme som den beregnete premien, siden premien utjevnes i forhold til premiereserven.

I de to siste kolonnene er det vist et litt spesielt tilfelle der foretak B har 0 prosent regulering og foretak A har 3,5 prosent regulering. Dette er ikke realistisk, men 0 prosent regulering er valgt for å tydeliggjøre effekten av premieutjevningen. Dersom foretak B ikke har regulering, men foretak A har regulering, må foretak B på grunn av premieutjevningen likevel betale reguleringspremie. Dette betyr at premiene utjevnes mellom foretak/kommuner med lav lønnsvekst og liten regulering og foretak/kommuner med høyere lønnsvekst og regulering.

Tabell 5 Eksempel på premieutjevning av reguleringspremie

	Lik regulering		Ingen regulering i foretak B
	Foretak A	Foretak B	Foretak A	Foretak B
Alder	30	60	30	60
Lønn i kr	300 000	300 000	300 000	300 000
Premiereserve i kr	1 000 000	3 000 000	1 000 000	3 000 000
Beregnet premie i % av reserve	3,50	3,50	3,50	0,00
Utjevnet premie i % av reserve	3,50	3,50	0,88	0,88

For kommuner og foretak som over tid har omtrent tilsvarende andel unge og eldre, kvinner og menn og andeler med høy og lav lønn m.m. som andre kommuner og foretak i samme premieutjevningsfellesskap, vil premieutjevningen på sikt kunne gi omtrent samme premiebetaling som om de ikke hadde premieutjevning.

Det vil kunne være forskjellig fra foretak til foretak om de over tid har hatt en gevinst eller et tap ved å ha vært med i premieutjevningsfellesskapet sammenliknet med om de hadde betalt premie uten et slikt fellesskap.

KLP har oppgitt følgende utjevnede premiesatser for 2015:

Årlig premie (inkl termintillegg) i prosent av pensjonsgrunnlag: 8,87 % Reguleringspremie i prosent av premiereserve (foreløpig estimat): 3,8 % Premie for bruttogaranti i prosent av pensjonsgrunnlag: 1,27 %

3.2.3 AFP og tidligpensjon

Foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger kan velge å betale alle utgiftene til AFP selv, eller være med i et premieutjevningsfellesskap. Foretaket vil dermed kunne få svært forskjellig utgift til AFP, både avhengig av valgt premiebetalingsmodell og ut fra uttak av AFP i eget foretak. Typiske satser for betaling av henholdsvis utjevnet AFP før 65 år og annen AFP/tidligpensjon er 1 og 1,06 prosent av pensjonsgrunnlaget2.

3.2.4 Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening

I offentlig tjenestepensjon vil det være premieutjevning også på andre kostnadselementer. Dette gjelder forsikringsrelaterte kostnader og administrasjonsreservepremie.

Det vil for eksempel påløpe følgende kostnader i tillegg for pensjonsordninger i KLP3 i 2015:

Forsikringsrelaterte kostnader på 0,28 prosent av pensjonsgrunnlaget Administrasjonsreservepremie på 0,18 prosent av pensjonsgrunnlaget

2 Tall oppgitt fra KLP

3 Oppgitt fra KLP

Forvaltningskostnader på 0,12 prosent

Premie for rentegaranti på i snitt 0,23 prosent av forvaltet kapital Egenkapitaltilskudd på 0,23 prosent av premiereserven

Innbetaling til overføringsavtalens Sikringsordning4 på 0,075 prosent av pensjonsgrunnlaget

3.2.5 Premie i hybridordning

I en hybridordning vil premien til alderspensjon være et innskudd som fastsettes som en prosent av lønn inntil de tillatte maksimalgrensene. I hybridordning der pensjons- beholdningen skal reguleres med alminnelig lønnsvekst (G-regulering) vil arbeidsgiver måtte betale ekstra premie dersom årets avkastning ikke er tilstrekkelig og det ikke er midler i reguleringsfondet til å dekke reguleringen.

Reguleringsfondet bygges opp i år der avkastningen på pensjonsmidlene er høyere enn den nødvendige for å sikre G-reguleringen av pensjonsbeholdningen. Reguleringsfondet tappes enten ved betaling av G-reguleringen der årets avkastning ikke er tilstrekkelig, eller ved at personer som slutter eller tar ut pensjon får med seg sin andel av reguleringsfondet, i tråd med regelverket i lov om tjenestepensjon.

Hvis for eksempel avkastningen er på 3 prosent mens G-reguleringen er på 4 prosent og det ikke er midler i reguleringsfondet, vil arbeidsgiver måtte betale en reguleringspremie på 1 prosent av pensjonsmidlene. Dette vil kunne utgjøre mer enn 1 prosent av lønnen når pensjonsbeholdningen er stor. I Figur 2 er det illustrert hvor mye reguleringspremie på 1 prosent av pensjonsbeholdningen vil kunne bli ett år, avhengig av i hvilken alder innbetalingen startet. Pensjonsbeholdningen øker jo ettersom tiden går.

4 Sikringsordningen sikrer oppsatte rettigheter til ansatte i bedrifter med offentlig tjenestepensjon som har gått konkurs eller har opphørt.

Figur 2 Illustrasjon på mulig reguleringspremie målt i prosent av lønn på forskjellig tidspunkt

Forutsetninger: Startalder i hybridordningen som 27-åring,

Som det går frem av figuren vil en mulig reguleringspremie bli langt høyere som prosent av lønn ettersom pensjonskapitalen vokser. For eksempel vil en reguleringspremie på 1 prosent av pensjonsbeholdningen utgjøre nesten 2 prosent av lønn ved 50 år for en person som har vært med i ordningen fra 27 år.

Siden utbetalte pensjoner skal reguleres ut fra egen avkastning vil det ikke påløpe ekstra premier knyttet til denne reguleringen.

3.2.6 Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening

Hybridordninger tilbys i øyeblikket av to forsikringsselskaper. Det er foreløpig ikke helt klart hvordan kostnadsstrukturen vil bli i Storebrand (som er Virkes samarbeidspartner) og hvilket nivå kostnadene vil ligge på.

I hybridordningen vil følgende omkostningselementer (sannsynligvis) inngå:

Kontraktskostnader (forsikringsrelaterte kostnader)

Stykkkostnader per aktiv/ufør/pensjonist (forsikringsrelaterte kostnader) Administrasjonsreservepremie

Forvaltningskostnader per kr til forvaltning (kan være avtrappende) Premie for rentegaranti

Actecan har forstått det slik at forsikringsselskapene vurderer rentegarantirisiko ved å garantere 0 prosent rente som like stor som i dagens ytelsesordninger med høyere rente. Dette skyldes at det er mulighet for å foreta tilleggsavsetninger i ytelsesordningene, men ikke i hybridordningen

Det vil ikke være behov for egenkapitalinnskudd med mindre pensjonsordningen tegnes i et gjensidig forsikringsselskap eller i en pensjonskasse.

Når det gjelder forvaltningskostnader vil disse som nevnt bli regnet ut fra forvaltningskapitalen. Ettersom forvaltningskapitalen øker vil dermed forvaltningskostnadene som en prosent av premien øke. Samtidig er det ofte slik at forvaltningskostnaden går ned ettersom kapitalen øker. Dette er ikke nytt i forhold til en ytelsesordning, men det er noe som ofte underkommuniseres i forbindelse med innskuddspensjonsordning og hybridordningen. I Figur 3 vises det eksempler på hvordan pensjonskostnaden kan øke som prosent av lønn ettersom kapitalen vokser.

Figur 3 Eksempel på utvikling i forvaltningskostnader i prosent av lønn

Forutsetninger: Den avtrappende forvaltningskostnaden starter på 1 prosent og går ned til 0,4 prosent ved større pensjonsbeholdning

3.3 Omdanningseffekter på premie av overgang fra offentlig ytelsesordning til hybrid pensjonsordning

Oppsatte rettigheter for tidligere ansatte samt for de som går over på hybrid pensjonsordning vil bli liggende igjen i den offentlige tjenestepensjonsordningen, og arbeidsgiver må betale reguleringspremie og mulig særskilt engangspremie ved utbetaling for disse oppsatte rettighetene. Dette gjelder uansett alder på de ansatte/tidligere ansatte, hvilket betyr at denne forpliktelsen kan gjelde i minst 60 år for en ansatt/tidligere ansatt som i dag er 25 år.

Ansatte med mindre enn 15 år til 67 år, det vil si de over 52 år, skal i henhold til «Avtale om avvikende pensjonsordning» bli igjen i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Hvor stor andel av de ansatte som blir igjen i den offentlige pensjonsordningen vil dermed variere fra foretak til foretak. Videre vil premiereserven knyttet til oppsatte rettigheter for tidligere ansatte og de som går over på hybriden være avhengig av størrelsen på slike

rettigheter i det enkelte foretak, og dermed vil også den fremtidige reguleringspremien avhenge av dette.

Det er vanskelig å forutse størrelsen på mulig særskilt engangspremie ved utbetaling for de rettighetene som blir liggende i den offentlige tjenestepensjonsordningen, siden denne premien avhenger av mange ulike forhold både i foretaket og i forsikringsfellesskapet pensjonsordningen er med i.

Foretaket må videre betale offentlig AFP i mange år for de over 52 år som blir igjen i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Samtidig skal det betales premie til den private AFP-ordningen for de aktive som ikke er sikret AFP i den offentlige pensjonsordningen.

For de som går over på hybridordningen vil premien for alderspensjon tilsvare innskuddsprosenten, med mindre det også påløper reguleringspremie.

I Tabell 6 vises et tenkt eksempel på premieendring ved overgang til hybrid tjeneste- pensjonsordning. Det er da forutsatt at etterlattepensjonsordninger er erstattet med en økt gruppelivsdekning.

Tabell 6 Eksempler på premie første år ved overgang til ny ordning (i kroner)

	Foretak A		Foretak B
	Premie ved uendret ordning	Premie ved endret ordning	Premie ved uendret ordning	Premie ved endret ordning
Premie offentlig tjenestepensjonsordning	1 400 000	380 000	1 400 000	900 000
Premie offentlig AFP	600 000	600 000	450 000	450 000
Premie hybrid		550 000		560 000
Premie privat AFP		175 000		210 000
Premie utvidet gruppeliv		70 000		84 000
Totalt	2 000 000	1 775 000	1 850 000	2 204 000

Forutsetninger: Det forutsettes at uførepensjon er med i beregningene og at etterlattepensjon er erstattet med gruppeliv, ellers er det fortsatt at alle premieelementer inngår.

I eksemplene i tabellen vil foretak A få lavere premie første året, mens foretak B vil få økt premie. Hvordan dette vil være for det enkelte foretaket vil blant annet avhenge av følgende forhold:

Antall over 52 år

Antall pensjonister, herunder AFP-pensjonister

Antall med oppsatte rettigheter fra tidligere og størrelsen på disse

Antall ansatte i ordningen som får oppsatte rettigheter ved overgang til hybridordning og størrelsen på de oppsatte rettighetene

Antall som går over på hybridordning og alder, kjønn og lønn for disse Størrelsen på den utvidete gruppelivsdekningen

Det vil etterhvert bli en samordning av offentlig tjenestepensjon for personer som i fremtiden ev. mottar privat AFP. Denne samordningen vil redusere utbetalingene fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. Slik samordning er imidlertid ikke kjent før ved pensjonsuttak, så det er først da samordningen vil kunne bli tatt hensyn til i beregning av pensjonsforpliktelser.

Ved uttreden av KLPs fellesordning vil pensjonsavtalen bli overført til en fellesordning for oppsagte, opphørte og lukkede tjenestepensjonsordninger. Årlig premie og premien for ikke- forsikringsbare ytelser vil da bli beregnet ut fra brutto alderspensjon og ikke pensjonsgrunnlaget. Den nye fellesordningen vil sannsynligvis få høyere premie enn den fellesordningen de i dag er med i, siden det trolig i begrenset grad videre vil tilkomme nye, unge deltakere i denne fellesordningen. Siden premien stort sett øker med alderen, vil den nye fellesordningen dermed sannsynligvis få høyere utjevnet premie.

KLP har videre varslet at de vil beregne egne administrasjonskostnader for den nye fellesordningen en lukket pensjonsordning vil bli med i. Actecan er ikke kjent med nivået på denne kostnaden ennå.

For de rettighetene og forpliktelsene som blir igjen i den offentlige pensjonsordningen vil omkostninger m.m. som nevnt i punkt 3.2.1 fremdeles påløpe.

3.3.1 Oppsummering

Ved endring av pensjonsordning er det ikke gitt om premien blir høyere eller lavere enn tidligere. Faktorer som kan dra premien opp eller ned er:

Om foretaket var «bidragsnyter» eller «bidragsyter» i premieutjevningsfelleskapet for offentlig tjenestepensjon. Dette avhengig av alder, kjønn og lønn m.m. på de ansatte.

Valg av løsning for etterlattedekninger Omkostninger m.m. knyttet til hybridordningen

3.4 Regnskapsføring

Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser skal følge regnskapsloven og Regnskapsstiftelsens standarder for føring av pensjonsforpliktelser. Regnskapsføringen kan skje etter regnskaps- standarden «NRS 6 Pensjonskostnader», eller etter Regnskapsstiftelsens veiledning «IAS 19 Ytelser til ansatte», avhengig av hvilke regnskapsprinsipper foretaket ellers følger. En av hovedforskjellene på NRS 6 og IAS 19 er at det etter IAS 19 er et krav om resultatføring av estimatavvik i det året det oppstår.

Flere foretak innenfor HUK-området vil kunne være definert som små foretak. I regnskaps- loven skilles mellom små foretak, store foretak og andre foretak. Små foretak er gitt forenklede krav på flere områder. En egen regnskapsstandard, NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak, omhandler alle forenklinger og regler for små foretak. Små foretak kan unnlate å balanseføre forsikrede pensjonsforpliktelser, jf. regnskapsloven § 5-10. Små foretak som regnskapsfører sine pensjonsforpliktelser følger regnskapsstandarden NRS 6. I det videre omtales regnskapsføring av pensjonskostnader for foretak som følger NRS 6.

Regnskapsføringen av pensjonskostnader vil derfor kunne variere mellom forskjellige foretak innen HUK-området.

3.4.1 Pensjonskostnad

For ytelsesordninger er det ikke premien som faktisk betales, men en beregnet pensjonskostnad, som skal regnskapsføres. Typisk vi netto pensjonskostnad fremkomme som summen av følgende beregnede størrelser:

Nåverdi av årets pensjonsopptjening (inkludert arbeidsgiveravgift) Rentekostnad av pensjonsforpliktelser

Avkastning på pensjonsmidler Resultatført aktuarielt tap/estimatavvik

Arbeidsgiveravgift og omkostninger, herunder forvaltningskostnader og premie for rentegaranti regnskapsføres ut fra de reelle utgiftene.

Det vises for øvrig til Norsk Regnskapsstiftelses regnskapsstandard knyttet til pensjon, NRS 6 for mer utdypende informasjon.

I det følgende vil det kun gis det i utgangspunktet kun eksempler på netto pensjonskostnad som nevnt over.

Beregnet pensjonskostnad er ment å være mer jevn over tid enn premien som kan hoppe opp og ned i størrelse fra år til år. Pensjonskostnaden beregnes ut fra forutsetninger om fremtidig lønnsvekst, noe som ikke ligger i den «vanlige» premieberegningen.

Videre benyttes det andre forutsetninger om avkastning m.m. enn i den vanlige premieberegningen, og det gjøres forutsetninger om at den ansatte kan slutte, bli ufør m.m. Dersom erfaringene avviker fra de forutsetningene som er benyttet, oppstår det et estimatavvik. Estimatavvik kan etter NRS 6 (og tidligere IAS 19) enten regnskapsføres fortløpende, fordeles over gjenværende opptjeningstid for de ansatte eller over kortere tid. Videre kan estimatendringer og avvik på inntil 10 prosent av hva som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene holdes utenfor grunnlaget for resultatføring. Dette kalles gjerne en «korridor».

Etter endringen i IAS 19 fra og med 2013 kan foretak som benytter denne standarden ikke lenger utsette regnskapsføringen av estimatendringer og avvik, men må regnskapsføre disse i den perioden de oppstår.

Foretak som har benyttet korridoren eller amortisering må etter overgang til IAS 19 regnskapsføre de akkumulerte estimatendringene og avvikene.

For innskuddspensjonsordninger er det kun innbetalte innskudd som skal regnskapsføres. Eventuelle midler i innskuddsfond skal balanseføres.

Regnskapsstiftelsen har angitt at en hybrid tjenestepensjon med G-regulering av pensjonsbeholdningen skal regnskapsføres som en ytelsesordning. Den Norske Aktuarforening arbeider for tiden med en mulig aktuarstandard for regnskapsføring av hybride tjenestepensjonsordninger, men en mulig standard vil ikke være på plass før tidligst i juni 2015. Mye kan tyde på at det, til tross for at ordningene skal regnskapsføres som ytelsesordninger, er lite eller ingenting som vil bli balanseført for hybridordninger med dagens forutsetninger om avkastning og regulering i opptjeningstiden. I så fall vil årets innbetalte premie sannsynligvis kunne benyttes som pensjonskostnad i regnskapet.

AFP

I offentlige pensjonsordninger skal AFP regnskapsføres som ytelsesordninger.

Dersom arbeidsgiver har valgt å være med på et premieutjevningsfellesskap for AFP, så skal pensjonskostnader og forpliktelser beregnes som for flerforetaksordninger.

Fra 65 år inngår AFP-en som en del av rettighetene i den ordinære tjenestepensjons- ordningen og behandles regnskapsteknisk som denne. I KLP kan det velges om premien for denne delen av AFP skal være med i premieutjevningsfellesskap eller ikke.

I privat sektor kan AFP tas ut fra 62 år. Pensjonen er livsvarig. Årlige utbetalinger fra privat AFP finansieres med 2/3 fra foretakene som er tilsluttet avtale om privat AFP og 1/3 fra staten.

Basert på en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert regnskapsføring av privat AFP og høringsuttalelser knyttet til denne, uttalte Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet for 2014 at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det er plikt til å balanseføre ny AFP. Spørsmålet er altså ikke endelig avklart, men det anses p.t. tillatt å ikke regnskapsføre privat AFP. Det er likevel mulig å regnskapsføre pensjonsordningen som en ytelsesordning dersom bedriften ønsker dette.

3.4.2 Pensjonsforpliktelse

For ytelsesordninger skal balansen vise pensjonsforpliktelser som tilsvarer den pensjonen som til nå er opptjent, beregnet ut fra de samme forutsetningene som nevnt over, fratrukket pensjonsmidler som ligger i pensjonsordningen og tillagt eventuelt ikke resultatført

estimatavvik. Netto balanseført pensjonsforpliktelse fremkommer dermed som summen av følgende beregnede størrelser:

Påløpte pensjonsforpliktelser pr. 31.12 (inkl. arbeidsgiveravgift) Pensjonsmidler pr. 31.12

Ikke resultatført estimatavvik

Dersom estimatavvik regnskapsføres kun med en viss andel hvert år etter gjeldende regler, skal ikke resultatført estimatavvik fremkomme i pensjonsforpliktelsene i balansen.

Dersom netto pensjonsforpliktelse er positiv skal denne føres som en gjeldspost i balansen. Dersom den er negativ skal den føres som en fordring i balansen.

I det videre vil kun gis forenklete eksempler på balanseført pensjonsforpliktelse.

3.4.3 Regnskapsføring av flerfortaksordninger

Den offentlige pensjonsordningen til ideelle organisasjoner er i dag med i et premieutjevningsfellesskap. Beregningene av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser skal dermed gjøres som for «flerforetaksordninger». Dette innebærer at regnskapsføringen skal skje ut fra foretakets andel av fellesskapets pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader.

Regnskapsføringen kan dermed avvike fra den pensjonskostnaden og pensjonsforpliktelsen som ville blitt beregnet om foretakets pensjonsordning ikke var med i et fellesskap. Det kan være forskjell fra organisasjon til organisasjon om de kommer bedre eller dårligere ut regnskapsmessig av å være med i slikt fellesskap eller ikke.

3.5 Omdanningseffekter i regnskapsføringen ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordning

Ved overgang fra en offentlig tjenestepensjon til en hybrid tjenestepensjon vil regnskapsprinsippene endres. For det første vil den offentlige tjenestepensjonen ikke lenger være med i det premieutjevningsfellesskapet som den var med i tidligere. Også dersom en offentlig tjenestepensjonsordning gikk ut av et premieutjevningsfellesskap for eksempel for å være i en egen pensjonskasse, ville regnskapet til kommunen/bedriften bli endret fordi pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse ikke lenger ville bli beregnet ut fra fellesskapet.

Etter overgangen vil det fortsatt bli regnskapsføring som ytelsesordning for den lukkede offentlige pensjonsordningen for:

Oppsatte rettigheter

Pensjonister, herunder uførepensjonister

De som er eldre enn 52 år ved overgang til ny ordning

Uføre- og etterlattepensjoner fra ny ordning dersom disse har fripoliseoppbygging

For foretak som har balanseført pensjonsforpliktelse som er større enn pensjonsmidler (det vil si at netto pensjonsforpliktelse er positiv) er dette ført som gjeld. Denne gjelden vil i så fall bli slettet etter overgangen til hybrid for det som ikke gjelder forpliktelser som fortsatt blir liggende i den offentlige pensjonsordningen.

For foretak som har balanseført ikke resultatført estimatavvik vil den delen av estimatavviket som gjelder forpliktelser som fremdeles er i den offentlige ordningen, fremdeles måtte balanseføres. Ved overgang fra pensjoner med fripoliseoppbygging til pensjoner uten fripoliseoppbygging vil estimatavvik for disse dekningene for personer som er omfattet av endringen ikke lenger måtte inn i balansen og regnskapet.

Det må foretas en beregning av tap eller gevinst knyttet til oppgjøret av ordningen for de aktuelle ansatte i tråd med NRS 6 på omdanningstidspunktet. I dette tilfellet vil det etter NRS 6 ikke være naturlig å beregne tap og gevinst forholdsmessig, men hensynta om endringer i pensjonsforpliktelse eller pensjonsmidler som resultat av oppgjøret, uamortiserte planendringer, estimatavvik og implementeringseffekter knytter seg til ansatte eller pensjonister.

For alle aktive som skal over på ny hybridording vil det måtte beregnes en engangskostnad for overgang til oppsatte rettigheter i den offentlige pensjonsordningen. Engangskostnaden skal gjenspeile forventet fremtidig regulering av oppsatte rettigheter. I den grad reell regulering i fremtiden avviker fra disse forutsetningene vil dette fremkomme som estimatavvik som må regnskapsføres. Denne engangskostnaden beregnes kun i året for overgang til ny pensjonsordning. Samtidig vil de oppsatte pensjonene bli beregnet ut fra en lavere opptjeningsbrøk ved uttreden av den offentlige ordningen for alle som ble med i ordningen før de var 40 år, ved at kravet til full opptjening kan endres fra 30 år til et sted mellom 30 og 40 år, avhengig av når vedkommende ble med i den offentlige ordningen.

Dersom det forutsettes at hybridordningen i utgangspunktet ikke vil gi balanseføring av pensjonsforpliktelser og at pensjonskostnaden dermed kan bli innbetalt premie for alderspensjon, så vil det gi utslag både i pensjonskostnadene i regnskapet og i balansen.

Ved å gå over på privat AFP for alle ansatte over 52 år vil regnskapsføringen for AFP bli endret til å bli som for innskuddspensjon. Dette innebærer at årets innbetaling til AFP skal regnskapsføres og ev. tidligere beregnete pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler skal ikke lenger inngå i balansen.

I Tabell 7 er det vist et eksempel på endringer i beregnet pensjonsforpliktelse for to foretak med forskjellig bestander. Effekten blir forskjellig for de to foretakene ut fra at de har forskjellig bestand ved at foretak A har flere eldre, pensjonister og oppsatte rettigheter fra tidligere arbeidstakere enn foretak B. Videre har foretak A et ikke resultatført estimatavvik, mens foretak B har regnskapsført alt sitt estimatavvik.

Tabell 7 Eksempel på pensjonskostnader ved overgang til ny ordning (i kroner) i omdanningsåret

	Foretak A		Foretak B
	Uten endret ordning	Ved endret ordning	Uten endret ordning	Ved endret ordning
Pensjonskostnad i den offentlige pensjonsordning	1 500 000	500 000	1 500 000	700 000
Pensjonskostnad offentlig AFP	650 000	650 000	600 000	600 000
Årets andel av estimatavvik	60 000	20 000	0	0
Resultatført endring i netto pensjonsforpliktelse og estimatavvik (kun i omdanningsåret)	0	0	0	500 000
Engangskostnad oppsatte rettigh. (kun i omdanningsåret)		200 000		280 000
Premie hybrid		550 000		560 000
Premie privat AFP		175 000		210 000
Premie utvidet gruppeliv		70 000		84 000
Totalt	2 210 000	2 165 000	2 100 000	2 934 000

Forutsetninger: Uførepensjon endret til uten rett til fripolise og etterlattepensjon er erstattet med gruppeliv, ellers er det fortsatt at alle premieelementer inngår. Den andelen av estimatavviket som er knyttet til endret pensjonsordning vil måtte regnskapsføres i omdanningsåret, i tabellen er kun nettoen oppgitt.

Som det fremgår av tabellen vil foretak A få en lavere pensjonskostnad året etter endringen, selv med engangskostnaden knyttet til de oppsatte rettighetene. Foretak B vil få økt pensjonskostnad, selv om det ses bort fra engangskostnaden knyttet til de oppsatte rettighetene.

Også når det gjelder pensjonsforpliktelsen vil de to foretakene komme forskjellig ut. Dette er illustrert i Tabell 8.

Tabell 8 Eksempel på pensjonsforpliktelser ved overgang til ny ordning (i kroner), 31.12. i omdanningsåret

	Foretak A		Foretak B
	Uten endret ordning	Ved endret ordning	Uten endret ordning	Ved endret ordning
Pensjonsforpliktelse i den offentlige pensjonsordning	30 000 000	29 500 000	30 000 000	29 500 000
Pensjonsmidler i den offentlige pensjonsordningen	-28 000 000	-28 000 000	-31 000 000	-31 000 000
Netto pensjonsforpliktelse offentlig AFP	2 400 000	800 000	2 400 000	1 120 000
Ikke resultatført av estimatavvik	740 000	240 000	0	0
Hybrid
Privat AFP
Utvidet gruppeliv
Totalt	5 140 000	2 540 000	1 400 000	- 380 000

Forutsetninger: Uførepensjon endret til uten rett til fripolise og etterlattepensjon er erstattet med gruppeliv, ellers er det fortsatt at alle premieelementer inngår. Ikke resultatført estimatavvik vil bli endret for de som får endret pensjonsordning.

Også balansemessig vil det være svært forskjellig resultat for de to foretakene ved en endring av pensjonsordningen. Mens foretak A fremdeles vil måtte balanseføre en gjeld, vil foretak B nå få en fordring i balansen i stedet for gjeld.

Eksemplene tydeliggjør behovet for konkrete beregninger for hvert enkelt foretak for å se effekten av en endring av pensjonsordningen.

3.5.1 Oppsummering

Ved endring av pensjonsordning vil det fremdeles måtte beregnes pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til de rettigheter som må være igjen i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Den samlede effekten av endringen for regnskapsføringen vil imidlertid avhenge av en rekke faktorer. Eksempler på faktorer som vil kunne dra kostnader og forpliktelse opp eller ned er:

Effekter på pensjonskostnadene av endret deltakelse i flerforetaksordninger Om foretaket har mye eller lite oppsatte rettigheter, mange pensjonister o.l. Hvordan foretaket har ført tidligere estimatavvik

Om uføre- og etterlattepensjoner endres til produkter som ikke gir balanseføring av pensjonsforpliktelse

Ev. nivå på gruppelivsdekningen

4 Ytelser til arbeidstakerne med ulike pensjonsordninger

4.1 Innledning

For å illustrere effekter av en eventuell overgang fra offentlig tjenestepensjon til en hybridpensjonsordning som er spesifisert i «Avtale om avvikende pensjonsordning» av 07.05.2014, er det beregnet mulige pensjoner fra de to pensjonsordningene for typeeksempler med ulike inntektskarrierer og ulike fødselsår.

Det er beregnet både hva offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon vil gi i alderspensjon gitt at eksempelpersonene er medlem i ordningene i hele karrieren, og hva samlet pensjon vil bli gitt at det skjer en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridpensjon i 2015. Det er dessuten beregnet alderspensjoner fra folketrygden og offentlig og privat AFP.

I tillegg til å vise hva alderspensjonen vil kunne bli, er det gjort beregninger for uførepensjon og etterlattepensjon, ektefelle- og barnepensjon, fra de to tjenestepensjonsordningene. Disse beregningene er nærmere omtalt i kapittel 0 og 6.

Som det går frem av punkt 4.2 er det regnet på en lang rekke ulike varianter av inntektskarrierer, fødselsår og avkastningsforutsetninger i hybridordningen. Det har derfor vært nødvendig å gjøre en avgrensning med hensyn til hvilke beregningsresultater som tas inn i denne rapporten. Styringsgruppen for prosjektet, jf. punkt 1, har klarert hvilke resultater som er tatt inn.

I vedlegg 5 og 6 er det tatt inn et utvalg tabeller som viser kompensasjonsgrader og kontantverdier (se punkt 4.3.3 for definisjon) for alle de ulike eksempelpersonene.

4.2 Beregningsforutsetninger

4.2.1 Innledning

Det er en rekke beregningsforutsetninger som må fastsettes når det skal beregnes mulige pensjonsytelser fra ulike pensjonsordninger. Disse beregningsforutsetningene er faktorer som inngår i beregningene og som kan variere. En del av forutsetningene er fastsatt i «Avtale om avvikende pensjonsordning». Dette gjelder blant annet premiesatsene i ny hybrid- ordning. De øvrige beregningsforutsetningene som er benyttet følger i all hovedsak av oppdragsavtalen mellom Virke og Actecan, og ble således gjennomgått av styringsgruppen for prosjektet før beregningsarbeidet startet.

I dette punktet gjennomgås de viktigste beregningsforutsetningene som er benyttet i beregningene.

4.2.2 Generelle beregningsforutsetninger

Tabell 9 viser en oversikt over en del av forutsetningene som er lagt til grunn for beregningene. Forutsetninger om lønnskarrierer omtales særskilt i punkt 4.2.3.

Tabell 9 Oversikt over beregningsforutsetninger

Forventet årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (G)	4,0 %
G ved overgang til ny ordning	88 370 kroner (pr. 01.05.2014)
Årlig forventet avkastning i hybridordningen	I de aller fleste beregningene som vises i rapporten er det lagt til grunn en årlig avkastning på 5,05 prosent, som tilsvarer forventet nominell avkastning ihht. Finans Norges beregningsmodell for avkastnings- forutsetninger gitt en aktivaallokering på 15 % i aksjer og 85 % i obligasjoner. For å vise effekten av annen avkastning, er det i tillegg gjort beregninger med 3 andre avkastningsforutsetninger, se punkt 4.3.10: 1. Avkastning lik forventet avkastning for livsforsikringsselskaper fra Norsk regnskapsstiftelse: 3,2 % 2. Avkastning ihht. Finans Norges beregningsmodell for avkastningsforutsetninger gitt en aktivaallokering på 50 % i aksjer og 50 % i obligasjoner: 5,99 %, avtrappes til 5,2 % fra 57 til 67 år. 3. Gjennomsnittlig avkastning i de tre største livselskapenes kollektivporteføljer (Storebrand, DnB Livsforsikring og Nordea Liv) fra 2008 til 2013: 4,04 %
Reguleringsfondet i hybridordningen	Det er antatt at hele reguleringsfondet kan tilføres den enkelte ved uttak av pensjon (dvs. at ingen del av reguleringsfondet kan tilføres arbeidsgiver, jf. at det ikke er gitt noen forskrift som åpner for dette ennå)
Premiesatser hybridordningen (følger av «Avtale om avvikende pensjonsordning»)	7 % av lønn opp til 7,1 G 25,1 % av lønn fra 7,1 til 12 G Det vil si at det kun er regnet på menn. Premiesatsene for kvinner vil være anslagsvis 13-15 % høyere enn satsene for menn siden kvinner forventes å leve lenger enn menn. Når det gjelder forventede pensjonsnivåer for kvinner, så vil de bli mer eller mindre like de som er beregnet for menn i denne rapporten.
Samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden	I tråd med forslag til nye samordningsregler som ble presentert av Arbeids-

	departementet i møte med partene i arbeidslivet 18.12.2012. Se nærmere omtale i punkt 4.2.5. I vedlegg 1 vises også beregningsresultater for en alternativ samordningsregel som gir 0,3 G i samordningsfordel til alle.
Levealdersjustering	Folketrygd og offentlig tjenestepensjon: Levealdersjusteres med folketrygdens anslåtte delingstall Privat AFP: Levealdersjusteres med folketrygdens forholdstall Hybridpensjon: Levealdersjusteres med forventet gjenstående levealder i hht K2013
Regulering av hybridpensjon under utbetaling	Reguleres i takt med avkastning
Dødelighetsforutsetninger/premietariff	Dødelighetsforutsetningene fra Finanstilsynet og andre sannsyligheter gitt av Finans Norge, K2013, benyttes både til beregninger av hybrid og engangspremier som benyttes til å beregne kontantverdier

I og med at alle pensjoner som vises i denne rapporten er beregnet i prosent av lønn på uttakstidspunktet og at kontantverdier måles i antall G (gitt verdien på G på utbetalingstids- punktet), inngår ikke inflasjon i noen av beregningene. Det er derfor heller ikke gjort noen forutsetninger om fremtidig inflasjon.

4.2.3 Lønnskarrierer

Det er gjort beregninger for 7 ulike lønnskarrierer som varierer med hensyn til ved hvilken alder karrieren starter, nivået på start- og sluttlønn, prosentvis lønnsvekst gjennom karrieren, og stillingsandel i ulike deler av karrieren. Tabell 10 viser en oversikt over forutsetningene som ligger til grunn for de 7 lønnskarrierene.

I en del av karrierene er det forskjell på gjennomsnittslønn og sluttlønn når begge disse måles i antall G, det vil si at det har vært en positiv lønnsutvikling målt i G gjennom karrieren. For disse alternativene er det lagt til grunn at lønnsutviklingen gjennom karrieren har vært lineær. Det vil si at den årlige lønnsveksten er antatt å være like stor hvert år. I punkt 4.3.11 diskuteres det hvordan pensjonene hadde blitt påvirket dersom det i stedet hadde blitt lagt til grunn at den årlige lønnsveksten er størst i starten av karrieren (men likevel slik at forholdet mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn er det samme).

Tabell 10 Alternative lønnskarrierer for eksempelpersonene

	Alternativ 1	Alternativ 2	Alternativ 3	Alternativ 4	Alternativ 5
Startalder opptjening	23 år	27 år	27 år	27 år	23 år
Lønnsutvikling (Sluttlønn oppnås ved 67 år)	5 G hele karrieren	Sluttlønn 7 % høyere enn gjennomsnitts- lønn	Sluttlønn 20 % høyere enn gjennom- snittslønn	Sluttlønn 7 % høyere enn gjennom- snittslønn	6 G (100 % stilling) hele karrieren
		Sluttlønn 7 G	Variant A: Sluttlønn 7 G Variant B: Sluttlønn 9 G Variant C: Sluttlønn 12 G	Sluttlønn 6 G
Stillingsstørrelse	100 % hele	100 % hele	100 % hele	50 % første	60 % hele
	karrieren	karrieren	karrieren	15 år,	karrieren
				deretter 100
				% resten av
				karrieren
Benevning i figurene i rapporten	5 G hele karrieren	7 G (7 % mer enn gj.snitt)	7/9/12 G (20 % mer enn gj.snitt)	6 G (7 % mer enn gj.snitt - 15 år deltid)	6 G (60 % deltid hele karrieren)

Figur 4 viser lønnsutviklingen gjennom karrieren for de ulike lønnskarrierer når lønn er målt i antall G. I punkt 4.3, 5.6, 6.2 og 6.3.5 vises resultatene av typeeksempelberegningene. I samråd med styringsgruppen for prosjektet vises det da kun resultater for følgende lønnskarrierer:

- Alternativ 2: sluttlønn 7 G (7 % mer enn gj.snitt)

- Alternativ 3B: sluttlønn 9 G (20 % mer enn gj.snitt)

- Alternativ 4: sluttlønn 6 G (7 % mer enn gj.snitt - 15 års deltid i starten av karrieren)

- Alternativ 5: sluttlønn 6 G i full stilling (jobber 60 % deltid hele karrieren)

Alder

5 G hele karrieren

7 G (20 % mer enn gj.snitt) 12 G (20 % mer enn gj.snitt)

6 G (60 % deltid hele karrieren)

7 G (7 % mer enn gj.snitt)

9 G (20 % mer enn gj.snitt)

6 G (7 % mer enn gj.snitt - 15 år deltid)

Lønn i antall G

Figur 4 Ulike lønnskarrierer, lønn i antall G

4.2.4 Fødselsår og opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon og hybridordning

Det er gjort beregninger for eksempelpersoner som er født i henholdsvis 1963, 1973, 1983 og 1993. Som omtalt over er det for alle eksempelpersoner beregnet pensjoner både for fulle karrierer i henholdsvis offentlig tjenestepensjon og i hybriden, og gitt at det skjer en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybrid i 2015.

I tilfellene der det skjer en overgang til hybridpensjon, vil eksempelpersonene (med unntak av de som er født i 1993), i utgangspunktet både få pensjon fra den offentlige tjeneste- pensjonsordningen for opptjeningen frem til overgangen5 og fra den nye hybridordningen. Ved overgangen vil eksempelpersonene i de ulike kullene både har ulik alder, de vil ha ulikt antall opptjeningsår i den offentlige tjenestepensjonsordningen, og de vil ha ulikt antall år til pensjonsalder og vil dermed få ulikt antall år med opptjening i hybridordningen. Dermed vil de også få ulik pensjon både fra den offentlige tjenestepensjonsordningen og fra hybrid- ordningen.

Tabell 11 viser en oversikt over opptjeningstid, antall år til 67 år, o.l., for de ulike fødselsårene. Tabellen viser med lønnskarrierene som forutsetter startalder i virksomheten

5 Slik pensjon kalles for oppsatt offentlig tjenestepensjon.

ved 23 år får flere opptjeningsår i den offentlige tjenestepensjonsordningen i 2015 enn de som starter ved 27 år. Videre viser tabellen at når det legges til grunn at fødselsåret er 1993, vil eksempelpersonene ikke få opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen dersom overgangen skjer i 2015. Dette skyldes at de ikke blir ansatt før tidligst i 2016.

Tabell 11 Fødselsår og opptjeningstid i 2015

Startalder i virksomheten	Fødselsår	Alder i 2015	Antall opptjeningsår i offentlig tjenestepensjons- ordning i 2015	Antall år til 67 år
23 år	1963	52	29	15
23 år	1973	42	19	25
23 år	1983	32	9	35
23 år	1993	22	0	45
27 år	1963	52	25	15
27 år	1973	42	15	25
27 år	1983	32	5	35
27 år	1993	22	0	45

4.2.5 Samordning av offentlig tjenestepensjon med folketrygdens alderspensjon

Dagens samordningsregler tar utgangspunkt at det skal gjøres fradrag i offentlig tjenestepensjon for de ulike elementene i gammel folketrygd. Alle eksempelpersonene det vises beregninger for i denne rapporten vil imidlertid få alderspensjonen fra folketrygden beregnet fullt ut etter nytt regelverk. Det er ikke mulig å benytte dagens samordningsregler når offentlig tjenestepensjon skal samordnes med ny alderspensjon.

Det er foreløpig ikke fastsatt regler hvordan ny alderspensjon fra folketrygden skal samordnes med offentlig tjenestepensjon. I et møte med hovedsammenslutningene 18.12.2012 presenterte imidlertid Arbeidsdepartementet et forslag til slike regler. Det er dette forslaget til samordningsregler som er lagt til grunn for beregning av offentlig tjenestepensjon etter samordning i dette notatet.

Departementet har foreløpig ikke lagt frem et konkret lovforslag som følger opp dette forslaget. Dette kan bety de samordningsreglene som faktisk vil bli gjort gjeldende ikke vil bli helt identiske med det som legges til grunn her. Det er imidlertid mye som taler for at metodikken for hvordan samordningen skal gjennomføres vil bli som i departementets forslag. I så fall vil det kun være størrelsen på parameterne som inngår i beregningen som vil bli annerledes i de endelige reglene.

Offentlig tjenestepensjon skal i henhold til departementets forslag av 18.12.2012 levealders- justeres ved hjelp av delingstallene som benyttes til å levealdersjustere ny alderspensjon fra folketrygden. Den foreslåtte regelen for levealdersjustering av bruttopensjon er da:

66 % ∗ 𝑆𝑙𝑢𝑡𝑡𝑙ø𝑛𝑛 ∗ 𝑇𝑗𝑒𝑛𝑒𝑠𝑡𝑒𝑡𝑖𝑑𝑠𝑏𝑟ø𝑘 (𝐷𝑒𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑜𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝑎𝑘𝑡𝑢𝑒𝑙𝑙𝑒 å𝑟𝑠𝑘𝑢𝑙𝑙𝑒𝑡)

𝐷𝑒𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑜𝑟 1943𝑘𝑢𝑙𝑙𝑒𝑡 𝑣𝑒𝑑 67 å𝑟

Departementets forslag til samordningsregler innebærer at det skal gjøres fradrag for 98 prosent av opptjent pensjonsbeholdning fratrukket et fast beløp tilsvarende 2,5 G. Etter levealdersjustering gir dette følgende samordningsfradrag:

98 % ∗ 𝑃𝑒𝑛𝑠𝑗𝑜𝑛𝑠𝑏𝑒ℎ𝑜𝑙𝑑𝑛𝑖𝑛𝑔 − 2,5 𝐺

𝐷𝑒𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑜𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝑎𝑘𝑡𝑢𝑒𝑙𝑙𝑒 å𝑟𝑠𝑘𝑢𝑙𝑙𝑒𝑡

∗ 𝑇𝑗𝑒𝑛𝑒𝑠𝑡𝑒𝑡𝑖𝑑𝑠𝑏𝑟ø𝑘

Størrelsen på samordningsfordelen, det vil si hvor mye av faktisk alderspensjon som holdes utenfor samordningen, vil variere med inntektsnivå. Med en årlig inntekt på 5 G og en karriere på 40 år, blir samordningsfordelen ca. 4 prosent av sluttlønn. Er inntekten i stedet 8 G, reduseres samordningsfordelen til ca. 3 prosent av sluttlønn. Bakgrunnen til at fordelene blir relativt sett mindre med høyere lønn er at kronefradraget på 2,5 G betyr mest for dem som har de laveste inntektene.

Netto (utbetalt) offentlig tjenestepensjon blir da:

66 % ∗ 𝑆𝑙𝑢𝑡𝑡𝑙ø𝑛𝑛 ∗ 𝑇𝑗𝑒𝑛𝑒𝑠𝑡𝑒𝑡𝑖𝑑𝑠𝑏𝑟ø𝑘

𝐷𝑒𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑜𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝑎𝑘𝑡𝑢𝑒𝑙𝑙𝑒 å𝑟𝑠𝑘𝑢𝑙𝑙𝑒𝑡 ( 𝐷𝑒𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑜𝑟 1943𝑘𝑢𝑙𝑙𝑒𝑡 𝑣𝑒𝑑 67 å𝑟 )

98 % ∗ 𝑃𝑒𝑛𝑠𝑗𝑜𝑛𝑠𝑏𝑒ℎ𝑜𝑙𝑑𝑛𝑖𝑛𝑔 − 2,5 𝐺

− ∗ 𝑇𝑗𝑒𝑛𝑒𝑠𝑡𝑒𝑡𝑖𝑑𝑠𝑏𝑟ø𝑘

𝐷𝑒𝑙𝑖𝑛𝑔𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑜𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝑎𝑘𝑡𝑢𝑒𝑙𝑙𝑒 å𝑟𝑠𝑘𝑢𝑙𝑙𝑒𝑡

I dagens regelverk for samordning av offentlig tjenestepensjon er det lagt inn en begrensning på bruttopensjonen som innebærer at denne ikke skal kunne bli høyere enn før levealdersjustering for de som venter med å ta ut pensjon til etter 67 år, det vil si at den ikke kan bli høyere enn 66 prosent.

Hvis en tilsvarende regel skulle blitt lagt til grunn i de foreslåtte reglene for samordning med ny alderspensjon, ville det betydd at nevneren i formelen for bruttopensjon over ikke skal kunne bli mindre enn 1. Det vil si at dersom delingstallet for den enkelte på uttakstids- punktet blir lavere enn delingstallet for 1943-kullet ved 67 år (13,42), skal nevneren settes til 1.

For eksempelpersonene som det er gjort beregninger for i denne rapporten er imidlertid ikke dette en aktuell problemstilling siden ingen av dem, selv ved uttak fra 70 år, får et delingstall som er lavere enn delingstallet for 1943-kullet ved 67 år. Dette betyr for øvrig at ingen av eksempelpersonene klarer å kompensere fullt ut for levealdersjusteringen selv om de utsetter uttaket til 70 år.

I vedlegg 2 vises det beregninger for en alternativ metode for samordning av offentlig tjenestepensjon med ny alderspensjon. Denne metoden innebærer at samordningsfradraget reduseres med 0,3 G for alle, det vil si at alle får en samordningsfordel på 0,3 G.

4.2.6 Levealdersjustering

Med pensjonsreformen ble det innført levealdersjustering av pensjoner fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og privat AFP. Offentlig AFP levealdersjusteres ikke. Levealders- justering vil si at pensjonene justeres for utviklingen i hele befolkningens levealder. Øker gjennomsnittlig levealder, blir pensjonene lavere fra en gitt uttaksalder.

De første årene etter pensjonsreformen blir de nevnte pensjonene justert med såkalte

«forholdstall», mens de fra og med 1954-kullet gradvis vil bli justert med såkalte

«delingstall». Alle eksempelpersonene det presenteres beregninger for i denne rapporten får folketrygd og offentlig tjenestepensjon justert fullt ut med delingstall. Når det gjelder AFP, så er det lagt til grunn at slik pensjon skal levealdersjusteres med forholdstall slik det er tilfellet i dag.

Også pensjoner fra hybridpensjonsordningen kan sies i bli levealdersjustert i og med at det i den nye dødelighetstariffen for livsforsikringsselskapene, K2013, er lagt til grunn at yngre årskull vil leve lengre enn eldre årskull. Det vil si at kapitalen i en hybridordning skal fordeles over er en lengre utbetalingsperiode for yngre enn for eldre årskull.

Levealdersjusteringsfaktorene for alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjeneste- pensjon på den ene siden og hybridpensjon på den andre siden er imidlertid ikke like. Det er flere grunner til dette. Den viktigste er at levealdersutviklingen er beregnet for ulike populasjoner. Folketrygdens justeringsfaktorer bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for hele befolkningen. Levealdersjusteringsfaktorene i forsikringsselskapenes dødelighetstariff, K2013, bygger derimot på forventet levealder og utviklingen i denne for medlemmene av en tjenestepensjonsordning, det vil si at det kun er personer som er friske nok til å være yrkesaktive som inngår i grunnlaget for K2013. En annen forskjell mellom delingstallene i folketrygden og forventet gjenstående levealder i K2013 er at det (kun) i delingstallene er tatt hensyn til dødelighetsarv (at gjenlevende personer i et årskull overtar pensjonsmidlene til de som dør). Videre er det tatt hensyn til regulering i utbetalingsperioden, noe som bidrar til å senke pensjonsnivået fra utbetalingsstidspunktet, kun i delingstallene.

Figur 5 viser foreløpige delingstall i folketrygden og forventet gjenstående levealder for kvinner og menn i henhold til Finans Norges tariff K2013 som benyttes for å fastsette forventede utbetalingsperioder i hybridordningen. Figuren viser at selv om utgangspunktet for fastsettelsen av delingstallene i folketrygden er at de skal reflektere utviklingen i forventet gjenstående levealder i befolkningen, så er den forventede gjenstående levealderen i K2013 vesentlig høyere enn delingstallene.

Fødselsår

Delingstall

K2013 - kvinner

K2013 - menn

Levealdersjusteringsfaktorer

Figur 5 Delingstall og forventet gjenstående levealder i hybridordningen for ulike årskull

1943

1948

1953

1958

1963

1968

1973

1978

1983

1988

1993

1998

2003

2008

2013

2018

2023

2028

2033

2038

Forutsetninger: Levealdersjusteringsfaktorer gitt pensjonsuttak ved 67 år, foreløpige delingstall fra NAV, levealdersjusteringsfaktorene i hybriden beregnet ut fra FNOs dødelighetsgrunnlag K2013

Det er ikke bare nivået på levealdersjusteringsfaktorene som varierer. De ulike faktorene utvikler seg også ulikt over tid. I Figur 6 er dette illustrert ved at både delingstallene i folketrygden og forventet levealder for menn i K2013 er normert til 1,000 for 1943-kullet. Med en slik normering får disse levealdersjusteringsfaktorene samme skala som forholdstallene i folketrygden, som starter på nettopp 1,000 for 1943-kullet. Figuren viser så hvordan de tre levealdersjusteringsfaktorene utvikler seg fra dette utgangspunktet.

Delingstallene øker raskere enn både forholdstallene og K2013. K2013 øker klart mindre enn de to faktorene som benyttes i folketrygden. Utviklingen i effekten av levealdersjusteringen er med andre ord kraftigere for pensjonene som levealdersjusteres med delingstall eller forholdstall enn for pensjonene som levealdersjusteres med K2013. Figur 5 viste imidlertid selv om at folketrygdens delingstall øker relativt sett mer fra årskull til årskull enn forventet levealder i K2013, vil det selv 2040-kullet være en stor forskjell mellom de to ulike levealdersjusteringsfaktorene.

Grunnen til at folketrygdens forholdstall og delingstall utvikler seg ulikt er for øvrig at forholdstallene bare tar hensyn til dødelighet etter 62 år og tilhørende dødelighetsarv mellom 62 og 67 år, mens delingstallene også tar hensyn til dødelighet før 62 år med tilhørende dødelighetsarv/arvegevinst. I tillegg skal levealdersjusteringen fases gradvis inn for årskullene 1944-1958, det vil si at den årlige endringen i forholdstallene er lavere enn den skulle vært ut fra den faktiske levealdersutviklingen.

1,800

1,600

1,400

1,200

1,000

0,800

0,600

0,400

0,200

0,000

Fødselsår

Forholdstall

Normerte delingstall

Normert K2013 - menn

Figur 6 Forholdstall, normerte delingstall og normert K2013

1943

1947

1951

1955

1959

1963

1967

1971

1975

1979

1983

1987

1991

1995

1999

2003

2007

2011

2015

2019

2023

2027

2031

2035

2039

Forutsetninger: Levealdersjusteringsfaktorer gitt pensjonsuttak ved 67 år, foreløpige forholdstall og delingstall fra NAV, levealdersjusteringsfaktorene i hybriden beregnet ut fra FNOs dødelighetsgrunnlag K2013, delingstall og K2013 normert til 1,000 for 1943-kullet

Denne forskjellige utviklingen i levealdersjustering har betydning for sammenlikning av offentlig tjenestepensjon med hybridpensjon fordi den betyr at offentlig tjenestepensjon vil bli levealdersjustert relativt sett kraftigere enn hybridpensjon for yngre årskull. For unge ansatte blir det med andre ord relativt sett stadig mer gunstig å ha en hybridordning i stedet for en offentlig tjenestepensjonsordning.

Figur 7 illustrerer hvor mye forskjellen i utviklingen i levealdersjustering kan bety for de fire årskullene det vises eksempler for i denne rapporten. En tjenestepensjon fra offentlig tjenestepensjon som for 1963-kullet er like stor som pensjonen fra hybridordningen (10 prosent av sluttlønn), vil som det fremgår av figuren blir redusert med 0,5 prosentpoeng mer enn hybridpensjonen for 1993-kullet.

Effektene av ulik levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon som er illustrert i Figur 7 vil gjøre seg også gjeldene ved en eventuell overgang til hybridpensjon. Isolert sett vil mindre levealdersjustering av hybridpensjon enn offentlig tjenestepensjon for yngre årskull bety at hybriden er mer gunstig for yngre ansatte enn eldre ansatte. I punkt

4.3.8 vises effekten av ulike fødselsår for typeeksemplene det er gjort beregninger for i denne rapporten.

12%

10%

10 % 10 %

9,4 %

9,6 %

8,9 %

9,3 %

9,0 %

8,5 %

1963

1973

1983

1993

OfTP Hybrid

Tjenestepensjon i prosent av sluttlønn

Figur 7 Eksempel på effekten av ulik utvikling over tid i levealdersjustering i delingstall og K2013

Alle typeeksemplene det er gjort beregninger for vil få ny alderspensjon fra folketrygden. I punkt 4.2.5 ble det redegjort for reglene for samordning av denne alderspensjonen med offentlig tjenestepensjon og levealdersjustering av tjenestepensjonen som er lagt til grunn i denne rapporten. Disse reglene innebærer at offentlig tjenestepensjon skal levealders- justeres med folketrygdens delingstall.

Figur 8 viser hva bruttogarantien i offentlig tjenestepensjon på 66 prosent vil bli etter levealdersjustering for ulike årskull. De røde merkene i figuren viser bruttogarantien for de fire årskullene det er gjort beregninger for.

70%

55,2 %

60%

52,0 %

49,1 %

50%

46,8 %

40%

30%

20%

10%

Fødselsår

1943

1947

1951

1955

1959

1963

1967

1971

1975

1979

1983

1987

1991

1995

1999

2003

2007

2011

2015

2019

2023

2027

2031

2035

2039

Figur 8 Utvikling i bruttogarantien på 66 % i offentlig tjenestepensjon etter levealdersjustering

Figur 6 viste at utviklingen i folketrygdens delingstall er kraftigere enn i folketrygdens forholdstall. Dersom det hadde blitt lagt til grunn at offentlig tjenestepensjon skulle blitt levealdersjustert med forholdstallene (slik tilfellet er i dag), ville de tilsvarende nivåene på bruttogarantien for de fire årskullene vært henholdsvis 58,9 prosent, 55,8 prosent, 53,1 prosent og 50,1 prosent.

4.3 Alderspensjon og AFP

4.3.1 Innledning

I dette punktet beskrives resultatene av typeeksempelberegningene for alderspensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon, samt for offentlig og privat AFP.

Først illustreres det i punkt 4.3.2 hvor mye folketrygden og tjenestepensjonen fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning vil utgjøre i prosent av sluttlønn dersom de ulike eksempelpersonene får beholde en offentlig tjenestepensjonsordning. Disse tallene illustrerer dermed hvilke pensjoner en hybridordning eventuelt skal erstatte.

I resten av punktet presenteres ulike typer beregninger som illustrerer hvordan pensjonene fra en offentlig tjenestepensjonsordning med offentlig AFP og en hybridordning med privat AFP vil kunne variere avhengig av om det er pensjonsnivå fra et gitt uttakstidspunkt eller samlet utbetalt pensjon som sammenliknes, og hvordan pensjonsnivåene påvirkes dersom ulike beregningsforutsetninger endres. Det vises både beregninger der det er forutsatt fulle karrierer med henholdsvis offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon, og det vises beregninger der det er forutsatt at det skjer en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridpensjon i 2015.

Med de karriereforutsetningene som ligger til grunn for de ulike karrierene, jf. punkt 4.2.3, vil alle typeeksemplene i utgangspunktet tilfredsstille kvalifikasjonskravene til både offentlig og privat AFP. Derfor er det også som hovedregel lagt til grunn at typeeksemplene vil ha rett til privat AFP når det vises beregninger for hybridordningen. I punkt 4.3.9 vises det imidlertid hva pensjonene ville blitt dersom kravet til privat AFP ikke hadde vært tilfredsstilt.

Det er ikke foretatt beregninger knyttet til eventuelt barnetillegg som gis i offentlig sektor, men ikke i hybriden.

4.3.2 Størrelsen på folketrygd og offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon er som beskrevet i punkt 2.2 en bruttopensjonsordning, det vil si at det er tjenestepensjonsordningen som definerer nivået på samlet pensjon (66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering). Nivået på typeeksemplenes alderspensjon fra folketrygden vil variere blant annet fordi de har ulik lengde på karrieren og ulikt lønnsnivå gjennom karrieren. Dette skyldes at det i ny alderspensjon er alleårsopptjening og et tak for inntekter som gir opptjening av rettigheter på 7,1 G.

Siden den offentlige tjenestepensjonsordningen garanterer det samme samlede pensjons- nivået for alle medlemmer uavhengig av hva slags karriere de har hatt, vil størrelsen på utbetalt offentlig tjenestepensjon variere fra eksempelperson til eksempelperson. Dette er illustrert i Figur 9 som viser beregnede pensjoner fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon fra 67 år for de syv ulike lønnskarrierene gitt at fødselsåret er 1963. Alle pensjoner er målt i prosent av sluttlønn. Figuren viser at den offentlige tjenestepensjonen varierer fra 2,8 prosent av sluttlønn for karrieren med jobbstart ved 23 år og deltidsstilling på 60 prosent i hele karrieren, til 30,4 prosent av sluttlønn for karrieren med jobbstart ved 27 år, sluttlønn på 12 G og 20 prosent forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn.

Det er karrierene med ingen forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn som gir de laveste pensjonsnivåene fra offentlig tjenestepensjon, mens karrierene med størst forskjell også gir størst offentlig tjenestepensjon.

Figuren viser også at karrieren med sluttlønn på 6 G, 7 prosent forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn, og deltidsarbeid i de første 15 årene av karrieren, gir høyere offentlig tjenestepensjon enn karrieren med sluttlønn på 7 G og 7 prosent forskjell på sluttlønn og gjennomsnittslønn. Dette skyldes at det er de 30 årene med høyest stillingsandel som bestemmer stillingsandelen som skal legges til grunn ved beregning av offentlig tjeneste- pensjon. Dermed teller ikke 10 av de 15 årene med deltid med ved beregningen av offentlig tjenestepensjon, noe som innebærer at tjenestepensjonsordningen kompenserer for lav folketrygdopptjening i disse 10 årene som følge av deltidsarbeid.

100%

90%

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

OfTP Folketrygd

2,8 %

9,7 %

16,1 %

20,6 %

23,0 %

30,4 %

18,4 %

49,7 %

58,0 %

42,2 %

37,6 %

34,7 %

35,7 %

26,7 %

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 9 Fødselsår 1963: Pensjon ved 67 år fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon

6 G (60 % deltid hele karrieren)

6 G (7 % mer enn gj.snitt - 15 år

deltid)

12 G (20 % mer enn gj.snitt)

9 G (20 % mer enn gj.snitt)

7 G (20 % mer enn gj.snitt)

7 G (7 % mer enn gj.snitt)

5 G hele karrieren

Forutsetninger: Beregningsforutsetninger som i Tabell 9, lønnskarrierer beskrevet i Tabell 10

Levealdersjusteringen fører til at pensjonsnivåene ved uttak 67 år blir lavere for typeeksemplene som er født senere enn i 1963. Figur 10 viser beregnede pensjoner fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon fra 67 år for de syv ulike lønnskarrierene gitt at fødselsåret er 1993. Figuren viser at samlet pensjonsnivå har blitt redusert med i underkant av 10 prosentpoeng for alle karriereprofilene sammenliknet med nivåene for 1993-kullet. Denne reduksjonen skyldes ene og alene økt levealdersjustering.

Den økte levealdersjusteringen fører til at størrelsen på de offentlige tjenestepensjonene er om lag 15 prosent lavere for typeeksemplene som er født i 1993 sammenliknet med pensjonene til de som er født i 1963.

100%

90%

80%

70%

60%

OfTP Folketrygd

50%

40%

30%

20%

10%

8,2 %

2,4 %

13,6 %

17,4 %

19,5 %

25,7 %

15,6 %

42,1 %

49,0 %

35,7 %

31,9 %

29,4 %

22,6 %

30,2 %

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 10 Fødselsår 1993: Pensjon ved 67 år fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon

6 G (60 % deltid hele karrieren)

6 G (7 % mer enn gj.snitt - 15 år deltid)

12 G (20 % mer enn gj.snitt)

9 G (20 % mer enn gj.snitt)

7 G (20 % mer enn gj.snitt)

7 G (7 % mer enn gj.snitt)

5 G hele karrieren

Forutsetninger: Beregningsforutsetninger som i Tabell 9, lønnskarrierer beskrevet i Tabell 10

4.3.3 Pensjonsnivåer fra ulike uttakstidspunkter

I offentlige tjenestepensjonsordninger må de som vil ta ut pensjon fra tjenestepensjons- ordningen før 67 år, ta ut offentlig AFP siden offentlig tjenestepensjon som hovedregel ikke utbetales før tidligst fra 67 år. Offentlig AFP er en ren tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år, og utbetales kun til de som velger å ta ut denne pensjonen.

Personer som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og som har ordinær aldersgrense, 70 år, kan i og for seg også velge å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år. De som velger dette kan imidlertid ikke ta ut offentlig AFP. Samtidig blir tjenestepensjonen i slike tilfeller samordnet med alderspensjon fra folketrygden som om denne hadde blitt tatt ut fra 67 år. Dermed vil samlet pensjon fra 67 år bli langt lavere enn

det som ble vist i punkt 4.3.2. I denne rapporten er det kun gjort beregninger for offentlig tjenestepensjon gitt at denne blir tatt ut samtidig med folketrygdens alderspensjon.

Ansatte med særaldersgrense må som beskrevet i punkt 2.2.3 i utgangspunktet fratre før 67 år, og får også rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når de fratrer. For eksempel har sykepleiere aldersgrense 65 år, og må dermed fratre ved fylte 65 år. Dersom summen av alder og opptjeningstid er 85 år eller mer, kan de også fratre inntil 3 år før aldersgrensen. Før 67 år utbetales offentlig tjenestepensjon uten samordning mot andre pensjoner, det vil si at en ansatt med særaldersgrense som har full opptjening får utbetalt en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra fratreden og frem til 67 år. Deretter samordnes tjenestepensjonen med alderspensjon fra folketrygden på vanlig måte.

Ansatte med særaldersgrense kan også velge å ta ut offentlig AFP i stedet for tjenestepensjon dersom dette gir en høyere pensjon, eller den ansatte av andre grunner ønsker det.

Med en hybridordning og privat AFP er situasjonen helt annerledes enn med en offentlig pensjonsordning. Her kan den enkelte velge når både folketrygd, tjenestepensjon og AFP skal tas ut etter fylte 62 år. Alle de tre pensjonsytelsene er videre livsvarige ytelser, og pensjonene blir høyere jo senere de tas ut.

Når to pensjonssystemer med så ulike uttaksregler skal sammenliknes kan det stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig å sammenlikne hvilke pensjoner ordningene gir fra en gitt uttaksalder. Figur 11 viser nivået på samlet pensjon fra ulike uttaksaldere for 1963-kullet gitt lønnskarrieren med en sluttlønn på 7 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnitts- lønn. Figuren viser at med hybridordningen blir det varige pensjonsnivået høyere dersom pensjonen tas ut fra 65 eller 67 år i stedet for fra 62 år. I offentlig sektor vil derimot pensjonsnivået ved en gitt alder være det samme uavhengig av når pensjonen ble tatt ut første gang (det sees da bort fra at pensjonsgrunnlaget vil kunne være noe høyere ved å utsette pensjonsuttaket).

Figuren viser at dersom en kun ser på pensjonsnivåene ved ett uttakstidspunkt, kan det variere hvilken ordning som fremstår som best. Siden pensjonsnivået første år viser det livsvarige pensjonsnivået i hybridordningen fra alle uttaksaldere, mens det ikke gjør det i offentlig tjenestepensjon dersom pensjonen tas ut før 67 år, er det også beregnet såkalte kontantverdier (nåverdier) av både alderspensjon og AFP. Kontantverdiene viser nåverdien av samlet forventet utbetaling fra de to ordningene fra ulike uttakstidspunkt. Kontantverdi- beregningene finnes i punkt 4.3.5.

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år

…

Off. AFP/OfTP

Hybrid - uttak 65 år

Hybrid - uttak 62 år

Hybrid - uttak 67 år

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 11 Nivå på samlet pensjon med ulike uttaksaldere

Forutsetninger: Fødselsår 1963, pensjonsnivåer beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, inklusive folketrygd, privat AFP inngår i kurver for hybridpensjon

Figur 11 viser for øvrig også at det samlede pensjonsnivået med hybridordningen og privat AFP vil gå med om lag 2 prosentpoeng ved 67 år for de som tar ut pensjon før 67 år. Dette er effekten av reglene om to-nivåuttak av privat AFP, det vil si at privat AFP skal utbetales med et høyere beløp frem til 67 år enn etter 67 år for de som tar ut pensjon før 67 år.

Xxxxxx en ansatt ønsker å ta ut pensjon fra 62 år, må vedkommende ta ut offentlig AFP i dagens pensjonsordning. Ved overgang til en hybridordning vil derimot vedkommede måtte ta ut folketrygd og/eller hybridpensjon og AFP. Figur 12 viser beregnede pensjonsnivåer første år ved uttak fra 62 år med henholdsvis offentlig AFP/tjenestepensjon (de fire søylene til venstre i figuren), hybridpensjon hele karrieren (de fire midterste søylene), og med overgang til hybridpensjon i 2015 (de fire søylene til høyre i figuren).

Figuren viser at offentlig AFP vil være høyere enn hybrid hele karrieren for årskull født i 1973 eller senere. Dette skyldes at det er kun med hybridpensjon at pensjonene blir levealdersjustert. I dette eksempelet blir pensjonen også lavere enn offentlig AFP for alle årskullene ved overgang til en hybridordning i 2015.

Ved overgang til hybridpensjon blir pensjonen først noe høyere for yngre årskull på grunn av flere års opptjening i hybridordningen kombinert med at opptjent pensjon i offentlig tjenestepensjon frem til overgangen ikke utbetales før fra 67 år. Etter hvert blir imidlertid den negative effekten av levealdersjusteringen større enn den positive effekten av økt opptjening i hybridordningen. Vi ser dette i figuren ved at samlet pensjon ved overgang til hybrid er marginalt lavere for 1993-kullet enn for 1983-kullet.

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 12 Uttak fra 62 år: Pensjon første år i prosent av sluttlønn

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Forutsetninger: Pensjoner beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere enn gjennomsnittslønn, hybridpensjon inkluderer reguleringsfond, ellers beregningsforutsetninger som i Tabell 9, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015, 63, 73, osv. er fødselsår (1963, 1973, osv)

Figur 12 viser videre at pensjonsnivået for offentlig AFP fra 62 år vil bli noe lavere for yngre enn eldre årskull. Dette skjer selv om offentlig AFP ikke levealdersjusteres, noe som skyldes at AFP-tillegget på 20 400 kroner er antatt å ligge nominelt fast. Siden lønnsnivået målt i kroner på grunn av G-reguleringen blir høyere jo yngre eksempelpersonene er, blir AFP- tillegget da en stadig mindre prosent av sluttlønn.

Også ved uttak fra 65 år vil ansatte få offentlig AFP med dagens pensjonsordning. Fra 65 år beregnes imidlertid offentlig AFP etter tjenestepensjonsreglene, og ikke etter reglene for alderspensjon fra folketrygden som fra 62 år. Derfor blir offentlig AFP, som det går frem av Figur 13, lik 66 prosent av sluttlønn når den tas ut fra 65 år. Også de som har tatt ut offentlig AFP før 65 år, vil for øvrig få tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år dersom dette gir dem en høyere pensjon. Offentlig AFP skal heller ikke levealdersjusteres og har et tillegg som er et fast kronebeløp på samme måte som offentlig AFP fra 62 år. Derfor lik pensjonen lik for alle årskullene.

Figur 13 viser videre at ved uttak fra 65 år blir samlet pensjon med hybridpensjon lavere enn offentlig AFP, både med en full karriere i hybridordningen og ved overgang til hybrid- ordningen i 2015. Samlet pensjon med en full karriere i hybridordningen blir også, som ved uttak fra 62 år, lavere for yngre årskull på grunn av levealdersjusteringen.

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 13 Uttak fra 65 år: Pensjon første år i prosent av sluttlønn

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Ved uttak fra 67 år eller senere skal offentlig tjenestepensjon både levealdersjusteres og samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Figur 14 viser at dette gjør at samlet pensjon med offentlig tjenestepensjon blir lavere for yngre årskull, på samme måte som med hybridpensjon. Figuren viser videre at en pensjonsordning med hybridpensjon og AFP i dette eksempelet vil gi klart høyere pensjon enn offentlig tjenestepensjon dersom pensjonene tas ut fra 67 år.

Fra 67 år utbetales også oppsatt offentlig tjenestepensjon, det vil si offentlig tjenestepensjon opptjent frem til overgangen til hybridpensjon. Figuren viser at de eldste, naturlig nok, vil få mest oppsatt offentlig tjenestepensjon.

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 14 Uttak fra 67 år: Pensjon første år i prosent av sluttlønn

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

I Figur 15 til Figur 18 vises beregnede pensjonsnivåer første år etter uttak for fire ulike uttaksaldere, 62, 65, 67 og 70 år, samtidig. Figuren viser pensjoner fra folketrygd, offentlig tjenestepensjon, hybridordningen og offentlig og privat AFP. Ved hver uttaksalder viser de fire første søylene sett fra venstre pensjonsnivåene gitt en full karriere med offentlig AFP/tjenestepensjon for henholdsvis 1963-, 1973-, 1983- og 1993-kullet. Figuren viser at ved 62 år og 65 år får disse offentlig AFP, mens de fra 67 år får offentlig tjenestepensjon i kombinasjon med folketrygd. De fire midterste søylene viser tilsvarende pensjonsnivåene for de fire årskullene gitt en full karriere med hybridpensjon og privat AFP. De fire søylene lengst til høyre ved hver uttaksalder viser pensjonsnivåene for de fire årskullene gitt at det skjer en overgang fra offentlig tjenestepensjon til en hybridordning i 2015.

Figur 15 viser at det for lønnskarriere 2, med sluttlønn på 7 G og 7 prosent forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn, vil variere hvilken ordning som kommer best ut avhengig av hvilken uttaksalder det ses på. Ved uttak 62 år er det viktig å huske at nivået i hybriden blir det samme livet ut, mens offentlig tjenestepensjon har den egenskapen at pensjonsnivået blir høyere ved 65 og 67 år livet ut selv om AFP tas ut ved 62 år. Anvendes samme resonnement for uttak fra 65 år, viser figuren at de livsvarige nivåene fra 67 år blir om lag de samme fra de to ordningene. Hvis dette typeeksempelet derimot venter til 67 år eller senere med å ta ut pensjonen, vil hybriden (inklusive privat AFP) gi klart bedre pensjonsnivåer enn offentlig tjenestepensjon.

Figur 15 viser videre at pensjonsnivået avtar ved alle uttaksaldre jo yngre eksempel- personene er (med unntak av 65 år for offentlig AFP), gitt fulle karrierer i henholdsvis en

offentlig tjenestepensjonsordning eller en hybridordning. Dette skyldes naturligvis at levealdersjusteringen er sterkest for de yngste.

Når det gjelder tilfellet overgang til hybridordningen i 2015, så viser figuren at forskjellene mellom de ulike kullene er langt mindre, og til dels går i motsatt retning ved 62 og 65 år, enn forskjellene gitt at det er fulle karrierer i de to ordningene. Dette skyldes at de yngste kullene får langt mer opptjening i hybridordningen enn de eldste. Oppsatt offentlig tjeneste- pensjon utgjør en relativt liten andel av samlet pensjon, selv for 1963-kullet som har hele 29 opptjeningsår i den offentlige tjenestepensjonsordningen ved overgangen i 2015. Dette skyldes blant annet at oppsatt offentlig tjenestepensjon samordnes med privat AFP. Se mer om dette i punkt 4.3.9.

100%

90%

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 15 Lønnskarriere 2: Sluttlønn 7 G, 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn: Pensjon første år i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldere

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Forutsetninger: Hybridpensjon inkluderer reguleringsfond, ellers beregningsforutsetninger som i Tabell 9, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015, 63, 73, osv. er fødselsår (1963, 1973, osv)

Figur 16 viser kompensasjonsnivåer første år gitt lønnskarriere 3-B, der sluttlønn er 9 G, som er 20 prosent høyere enn gjennomsnittslønn. Siden lønnsnivået i store deler av karrieren er over 7,1 G, som er taket for opptjening i folketrygden, blir pensjonsnivået fra folketrygden lavere enn for lønnskarriere 2 (se Figur 15). Dette kompenseres fullt ut i den offentlige tjenestepensjonsordningen slik at samlet pensjon ved uttak fra 65 år eller senere blir på samme nivå som med lønnskarriere 2.

Siden det er alleårsopptjening i hybridordningen og privat AFP er det summen av hvert års opptjening og avkastning/regulering som bestemmer nivået på disse pensjonene. Når lønnsveksten gjennom karrieren er bratt som i dette eksempelet, vil de tidlige

opptjeningsårene, der inntektsnivået har vært langt lavere enn sluttlønnen, «trekke ned» kompensasjonsgraden mye i en alleårsopptjeningsmodell. Dette er grunnen til at offentlig tjenestepensjon kommer bedre ut fra 67 år og 70 år enn ved lønnskarriere 2.

100%

90%

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 16 Lønnskarriere 3-B: Sluttlønn 9 G, 20 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn: Pensjon første år i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldere

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Figur 17 viser kompensasjonsgrader for lønnskarriere 4. Denne karrieren har en sluttlønn på 6 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn i full stilling, og det er jobbet i 50 prosent stilling de første 15 årene av karrieren. Denne karrieren har mange av de samme utslagene som i de to forrige eksemplene, bortsett fra at her vil det ikke bli utbetalt noe oppsatt offentlig tjenestepensjon til noen av eksempelpersonene. Dette skyldes at den oppsatte retten her blir langt mindre enn i eksemplene over siden den i stor grad vil være avkortet på grunn av deltidsarbeidet de første 15 årene av karrieren. Personene som er født i 1983 jobber eksempelvis fremdeles i 50 prosent stilling ved overgangen til hybridordningen.

100%

90%

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 17 Lønnskarriere 4: Sluttlønn 6 G, 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, 15 år deltid i starten av karrieren: Pensjon første år i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldere

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Figur 18 viser pensjonsnivåene med lønnskarriere 5, som er en karriere med 60 prosent stilling hele karrieren og et lønnsnivå som ligger fast i forhold til G hele karrieren. Figuren viser at en hybridordning hele karrieren, eller en overgang til hybrid, vil være minst like gunstig, og stort sett langt mer gunstig, enn offentlig AFP/tjenestepensjon.

Dette skyldes først og fremst at det med denne karrieren knapt vil bli utbetalt offentlig tjenestepensjon fordi folketrygden stort sett dekker det garanterte pensjonsnivået fra tjenestepensjonsordningen. I hybridordningen betales det premie som en gitt andel av lønn, uavhengig av nivået på denne lønnen (sett bort fra forskjellige innbetalinger for lønn over og under 7,1 G) og om lønnen utbetales i en heltidsstilling eller en deltidsstilling. Følgelig vil det være langt mer gunstig for personer med en slik karriereprofil å ha en hybridpensjonsordning.

Figur 18 Lønnskarriere 5: Sluttlønn 3,6 G i 60 % stilling, tilsvarer 6 G i full stilling, sluttlønn lik gjennomsnittslønn, deltid hele karrieren:

120%

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

100%

80%

60%

40%

20%

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Pensjon første år i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldere

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

4.3.4 Pensjonsnivåer ved bruk av teknisk rente i hybridordningen

I beregningene i denne rapporten er det ikke tatt hensyn til mulig bruk av «teknisk rente» for å fastsette størrelsen på pensjon ved 67 år. For hybridordninger som ikke har en avtale om regulering av pensjon i utbetalingsperioden, slik det er lagt til grunn i hybridordningen det er gjort beregninger for i denne rapporten, åpner regelverket for at det kan fastsettes en høyere årlig pensjon enn beskrevet i punkt 4.3.3 ved å bruke en såkalt «teknisk rente». Den beregnede forventede årlige pensjonen blir høyere ved utbetalingstidspunktet ved bruk av teknisk rente fordi det forskutteres at den enkelte får en avkastning etter uttak av pensjon. En del av den forventede fremtidige avkastningen benyttes dermed til å øke utgangsnivået på pensjonen. Samtidig blir pensjonen regulert mindre etter uttak enn dersom det ikke benyttes en teknisk rente.

Den tekniske renten er ikke garantert, så hvis avkastningen blir lavere enn den forutsatte tekniske renten, så vil pensjonen bli redusert.

Teknisk rente skal i henhold til regelverket fastsettes på et forsvarlig nivå. Nivået på renten skal blant annet bidra til at «alderspensjonen ikke får en sterkt økende regulering ut over alminnelig lønnsvekst og prisstigning». Dette kan tolkes som det kun kan benyttes en teknisk

rente dersom forventet avkastning er høyere enn lønnsveksten (som er lik G-vekst) eller prisvekst/inflasjon.

Det er en rekke uklarheter knyttet til hvordan teknisk rente vil bli benyttet i fremtiden, men her vises likevel enkelte effekter av bruk av teknisk rente. I beregningene i denne rapporten er det som standard antatt en avkastning på 5,05 prosent, G-regulering på 4 prosent og inflasjon på 2,5 prosent i opptjeningsperioden. Dersom slik avkastning og G-regulering eller inflasjon legges til grunn også i utbetalingsperioden og det antas at kostnadene i utbetalingsperioden er lik null, kunne teknisk rente settes til differansen mellom avkastning og G-regulering eller inflasjon, det vil si henholdsvis 1,05 eller 2,55 prosent.

Figur 19 viser at pensjonsnivået i hybridordningen ved uttak fra 67 år kan økes fra 16,2 prosent av sluttlønn uten bruk av teknisk rente til henholdsvis 18,4 prosent med en teknisk rente på 1,05 prosent og 21,6 prosent med en teknisk rente på 2,55 prosent. Figuren viser videre at hybridpensjonen vil utvikle seg ulikt etter første år avhengig av om det benyttes en teknisk rente eller ikke, samt hvor høy den tekniske renten er.

Hvis teknisk rente ikke benyttes vil den årlige reguleringen være lik avkastningen på 5,05 prosent. Med en teknisk rente på 1,05 prosent, vil pensjonen bli regulert med avkastningen fratrukket den tekniske renten, det vil si 4 prosent. Tilsvarende vil pensjonen bli regulert med 2,5 prosent med en teknisk rente på 2,55 prosent. Fra 79 år vil hybridpensjon uten bruk av teknisk rente være høyere enn de to hybridpensjonene beregnet med teknisk rente.

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

67 år

72 år

77 år

82 år

87 år

92 år

97 år

OfTP

Hybrid m/teknisk rente (1,05 %)

Hybrid u/teknisk rente

Hybrid m/teknisk rente (2,55 %)

Pensjon i prosent av lønn ved

pensjonsuttak

Figur 19 Pensjonsnivåer offentlig tjenestepensjon og hybrid med og uten teknisk rente

Forutsetninger: Fødselsår 1963, pensjonsnivåer beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, hybridpensjon inkluderer reguleringsfond

Figuren viser også offentlig tjenestepensjon i dette tilfellet vil være omtrent identisk med hybridpensjon uten bruk av teknisk rente (16,1 prosent) ved 67 år. Offentlig tjenestepensjon reguleres hvert år etter uttak med G-veksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Med en

årlig G-vekst på 4 prosent gir dette en årlig regulering av offentlig tjenestepensjon på 3,22 prosent. Som det går frem av figuren vil offentlig tjenestepensjon med disse forutsetningene utvikle seg dårligere enn hybridpensjon uten teknisk rente og med teknisk rente på 1,05 prosent. Dersom den tekniske renten er 2,55 prosent vil derimot den årlige veksten i offentlig tjenestepensjon være større enn veksten i hybridpensjonen.

Pensjonsnivået blir imidlertid lavere for offentlig tjenestepensjon i hele perioden for alle de tre variantene av hybridpensjon.

4.3.5 Nærmere om betydningen av uttaksalder for samlet utbetalt pensjon

Uttaksreglene i henholdsvis offentlig AFP/tjenestpensjon og hybridpensjon/privat AFP er som beskrevet i punkt 4.3.3 helt ulike.

Medlemmer av en hybridordning som tar ut folketrygd, AFP og tjenestepensjon fra en gitt alder får etter pensjonsreformen en samlet pensjonsytelse som i prosent av lønn ligger fast (det sees da bort fra reglene om to-nivåuttak av privat AFP). Dette betyr at det varige pensjonsnivået avhenger direkte av fra hvilken alder pensjonene er tatt ut.

I offentlig sektor er situasjonen en annen. Her avhenger pensjonsnivåene fra 65 og 67 år ikke av når pensjonen er tatt ut. For eksempel vil to personer med samme opptjeningshistorikk få samme pensjon fra 67 år, selv om den ene tar ut pensjon fra 62 år og den andre tar ut pensjon fra 67 år.

Også ulike regler for regulering av pensjon under utbetaling i offentlig tjenestepensjon og hybridordningen gjør at det kan være problematisk kun å se på pensjonsnivåene ved en gitt uttaksalder når de to pensjonsordningene skal sammenliknes. Pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger reguleres i takt med veksten i G, og pensjonen fratrekkes deretter 0,75 prosent. Med en årlig G-vekst på 4 prosent gir dette en årlig oppregulering av offentlig tjenestepensjon på 3,22 prosent. Hybridordningen som vurderes i denne rapporten skal reguleres i takt med avkastningen på pensjonsmidlene. Siden det er forutsatt en årlig forventet avkastning på 5,05 prosent i standardtilfellet og arbeidsgiver skal betale kostnadene, vil hybridpensjonen forventningsmessig bli oppregulert med 5,05 prosent hvert år under utbetaling. Følgelig vil hybridpensjonen stige raskere i verdi etter uttak enn offentlig tjenestepensjon.

En sammenlikning av pensjonsnivået første år etter pensjonsuttak gir dermed ikke et fullgodt svar på hvilken ordning som vil gi mest i pensjon. Det er derfor også beregnet kontantverdier (nåverdier) av både alderspensjon og AFP. Kontantverdiene gir et mål på forventet utbetaling fra de ulike ordningene.

I kontantverdiberegningene er det gjort forutsetninger om blant annet dødelighet, avkastning og forventet (garantert) tilført avkastning fra pensjonsinnretningen i utbetalingsperioden. Siden det er tariffen K2013 som benyttes, og denne forutsetter forskjellig dødelighet for forskjellige fødselsår, vil kontantverdien av en gitt pensjon fra for

eksempel 67 år variere med fødselsår (den er høyere for yngre enn eldre siden yngre forventes å leve i flere år fra 67 år enn eldre).

Figur 20 til Figur 23 viser beregnede kontantverdier målt i antall G gitt uttak i ulike aldere. På samme måte som i figurene som viste pensjonsnivåer fra ulike uttaksaldere, viser de fire første søylene ved hver uttaksalder sett fra venstre kontantverdiene gitt en full karriere med offentlig AFP/tjenestepensjon for henholdsvis 1963-, 1973-, 1983- og 1993-kullet. Videre viser de fire midterste søylene kontantverdier for de fire årskullene gitt en full karriere med hybridpensjon og privat AFP, og de fire søylene lengst til høyre ved hver uttaksalder kontantverdier for de fire årskullene gitt at det skjer en overgang fra offentlig tjenestepensjon til en hybridordning i 2015.

Figur 20 viser kontantverdiene gitt lønnskarriere 2, det vil si en sluttlønn på 7 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn. Figuren viser at kontantverdien av offentlig AFP/tjenestepensjon er høyest ved 62 år. Deretter er kontantverdien av samlet pensjon fra den offentlige pensjonsløsningen noenlunde stabil for senere uttaksaldere. Dette skyldes imidlertid at kontantverdien for folketrygden øker fordi opptjeningen i denne ordningen øker ved senere uttak. At verdien er størst ved 62 år i en offentlig pensjonsløsning skyldes at offentlig AFP kun utbetales til de som velger å ta den ut. Det er med andre ord kun de som tar ut denne pensjonen som får glede av den.

Når det gjelder hybridordningen, så viser figuren at kontantverdiene stiger jo senere pensjonene tas ut. Dette skyldes at det er alleårsopptjening i både folketrygd, privat AFP (ikke opptjening etter 62 år) og hybridordningen, slik at senere uttak gir høyere opptjening. Nivåene er også høyere enn nivåene for offentlig AFP/tjenestepensjon for alle uttaksaldere. Den viktigste grunnen til dette er at det er lagt til grunn at hybridordningen får bedre regulering etter uttak enn offentlig AFP/tjenestepensjon.

Figuren viser også at til tross for at pensjonsnivåene fra en gitt uttaksalder var avtagende med fødselsår (se Figur 15), så er kontantverdiene omtrent like (dette gjelder i og for seg også for den offentlige pensjonsordningen). Dette skyldes at det i kontantverdiberegningene tas hensyn til at pensjonene til de yngste skal utbetales i flere år enn pensjonene til de eldste. Kontantverdiberegningene «opphever» dermed effekten av levealdersjustering.

Ved en overgang til hybrid i 2015, så vil kontantverdiene ved alle uttaksaldere være høyere jo yngre eksempelpersonene er på uttakstidspunktet. Figuren viser at dette først og fremst skyldes at de yngste vil få mer pensjon fra hybridordningen enn de eldste.

250

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

200

150

100

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Kontantverdi i antall G

Figur 20 Lønnskarriere 2: Sluttlønn 7 G, 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn: Kontantverdier ved uttak i ulike aldere, antall G

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Figur 21 viser kontantverdier for lønnskarriere 3B, det vil si en sluttlønn på 9 G, som er 20 prosent høyere enn gjennomsnittslønn. De samlede kontantverdiene er betraktelig høyere for denne karrieren enn de var for lønnskarriere 2 (Figur 20). Dette skyldes at lønnsnivået i denne profilen har vært høyere gjennom hele karrieren, noe som også gir høyere pensjon målt i kroner og dermed en høyere kontantverdi.

Figuren viser at ved uttak fra 62 eller 65 år vil offentlig tjenestepensjon gi høyest samlet utbetaling, mens hybridordningen er mest gunstig ved uttak fra 67 år eller senere. Også for dette typeeksempelet blir kontantverdiene lavest med offentlig AFP/tjenestepensjon på grunn av at offentlig tjenestepensjon på grunn av forutsetningene som ligger til grunn for beregningene vil bli regulert svakere etter uttak enn hybridpensjon.

250

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

200

150

100

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Kontantverdi i antall G

Figur 21 Lønnskarriere 3B: Sluttlønn 9 G, 20 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn: Kontantverdier ved uttak i ulike aldere, antall G

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Figur 22 viser kontantverdiene for lønnskarriere 4, det vil si en sluttlønn på 6 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn, samt at det er arbeidet 15 år deltid i starten av karrieren. Kontantverdiene for denne karrieren ligger lavere enn kontantverdiene for begge de to lønnskarrierene vist over. Dette skyldes blant annet at kontantverdien av folketrygd, privat AFP og hybridpensjonen er lavere på grunn av at deltiden i starten av karrieren.

Også for denne karrieren er offentlig tjenestepensjon det mest gunstige ved uttak fra 62 eller 65 år, og hybridpensjonen mest gunstig fra 67 år.

250

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

200

150

100

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Kontantverdi i antall G

Figur 22 Lønnskarriere 4: Sluttlønn 6 G, 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, 15 år deltid i starten av karrieren: Kontantverdier ved uttak i ulike aldere, antall G

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Figur 23 viser kontantverdiene for lønnskarriere 5, deltid hele karrieren. Figuren viser at kontantverdiene er lavere for denne karrieren enn de tre andre karrierene over. Videre er hybridordningen mest gunstig fra alle uttaksaldere.

250

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

200

150

100

Folketrygd

Offentlig

AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Privat AFP

Kontantverdi i antall G

Figur 23 Lønnskarriere 5: Sluttlønn 3,6 G i 60 % stilling, tilsvarer 6 G i full stilling, sluttlønn lik gjennomsnittslønn, deltid hele karrieren: Kontantverdier ved uttak i ulike aldere, antall G

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

4.3.6 Betydningen av lønnskarrierer for tjenestepensjon og privat AFP

De foregående punktene i rapporten har vist at det vil være til dels store forskjeller i pensjonsytelsene avhengig av hvilken lønnskarriere typeeksemplene har hatt. I Figur 24 sammenliknes kompensasjonsgrader for tjenestepensjoner og privat AFP for de fire ulike lønnskarrierene det fokuseres på i denne rapporten.

Figuren viser at det for karrieren med størst forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn er relativt liten forskjell mellom pensjonene fra den offentlige tjenestepensjonsordningen og hybridordningen, gitt at privat AFP regnes med. For 1963-kullet som denne figuren viser, gjelder dette også ved overgang til hybrid i 2015.

I motsatt ende av skalaen finner vi karrieren der det har vært arbeidet 60 prosent deltid hele karrieren. Denne karrieren gir svært lav offentlig tjenestepensjon målt i prosent av lønn, samtidig som hybriden gir svært høy kompensasjon. Denne karrieren illustrerer tydelig hvor store forskjeller det kan være i pensjon fra sluttlønnsordninger som offentlig tjeneste- pensjon og ordninger med alleårsopptjening som hybridordningen.

Det er viktig å merke seg at grunnen til at karrieren der det har vært arbeidet deltid i alle år kommer dårlig ut med offentlig tjenestepensjon sammenliknet med hybridpensjon, i stor grad skyldes at det i beregningene i denne rapporten er lagt til grunn at offentlig tjeneste- pensjon skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden. I samordningsreglene som

da er lagt til grunn gis det ikke særskilte samordningsfordeler til deltidsarbeidene, slik det gjøres i samordningen med gammel alderspensjon fra folketrygden. Dersom det hadde blitt lagt til grunn at deltidsansatte skulle hatt like store samordningsfordeler som de har med dagens regler, ville den aktuelle karrieren kommet vesentlig bedre ut.

Figuren viser også at med de to karrierene der det er arbeidet deltid, vil det ikke bli utbetalt noe fra den offentlige tjenestepensjonsordningen ved en overgang til hybridordning i 2015. Dette skyldes at disse typeeksemplene vil få med seg en relativt liten oppsatt pensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen ved overgangen. Siden denne oppsatte pensjonsretten skal samordnes med privat AFP vil den falle helt bort etter samordningen. Dermed blir tjenestepensjonen for disse typeeksemplene kun bestående av det de får fra den nye hybridordningen og privat AFP.

35%

30%

25%

20%

15%

10%

7 G (7 % mer

enn gj.snitt)

9 G (20 % mer 6 G (7 % mer enn 6 G (60 % deltid

enn gj.snitt)

gj.snitt - 15 års deltid)

hele karrieren)

OfTP

Oppsatt OfTP

Hybrid

Hybrid - reguleringsfond

Privat AFP

Figur 24 Tjenestepensjon fra offentlig tjenestepensjon og hybrid og privat AFP med ulike lønnskarrierer

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Forutsetninger: Fødselsår 1963, uttaksalder 67 år, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015

4.3.7 Fulle karrierer i tjenestepensjonsordningene vs. overgang til hybrid

Om typeeksemplene kommer bedre eller dårligere ut med en hybridordning enn en offentlig tjenestepensjonsordning avhenger i tillegg til det som er diskutert over av om det som sammenliknes er to fulle karrierer i de to ordningene, eller om det som sammenliknes er en full karriere i offentlig tjenestepensjonsordning og å starte karrieren med offentlig tjenestepensjon og så gå over til hybridordningen i 2015.

Figur 25 og Figur 26 viser tjenestepensjon og privat AFP i prosent av sluttlønn ved uttak fra 67 år for to av lønnskarrierene. Figur 25 viser at med lønnskarriere 2, sluttlønn 7 G, som er 7

prosent høyere enn gjennomsnittslønn, så kommer hybridpensjon i hele karrieren gjennomgående bedre ut enn både offentlig tjenestepensjon hele karrieren og overgang til hybrid i 2015.

Dersom lønnsprofilen er en sluttlønn på 9 G, som er 20 prosent høyere enn gjennom- snittslønn, som i Figur 26, er bildet et annet. Med denne profilen er det overgang til hybrid i 2015 som gjennomgående kommer best ut.

Det vil med andre ord kunne variere fra person til person, avhengig av den enkeltes lønnskarriere hva som vil fremstå som mest gunstig.

30%

1963

1973

1983

1993

25%

20%

15%

10%

OfTP

Oppsatt OfTP

Hybrid

Hybrid - reguleringsfond

Privat AFP

Figur 25 Tjenestepensjon og privat AFP med lønnskarriere 2: sluttlønn 7 G, 7 % høyere enn gjennomsnittslønn

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015

30%

1963

1973

1983

1993

25%

20%

15%

10%

OfTP

Oppsatt OfTP

Hybrid

Hybrid - reguleringsfond

Privat AFP

Figur 26 Tjenestepensjon og privat AFP med lønnskarriere 3B: sluttlønn 9 G, 20 % mer enn gjennomsnittslønn

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Hybrid - overgang

Hybrid

OfTP

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015

For begge de to lønnsprofilene som illustreres her, vil det være størst forskjell mellom hybrid hele karrieren og overgang til hybrid i 2015 for typeeksemplene født i 1963. Dette skyldes først og fremst at disse får færrest opptjeningsår i den nye hybridordningen etter overgangen til ny ordning.

For 1993-kullet er det ingen forskjell på de to søylene i noen av figurene siden disse ikke vil være ansatt ved overgang til hybridordningen i 2015. De vil med andre ord uansett få en full karriere i hybridordningen.

4.3.8 Effekt av fødselsår

Yngre vil som omtalt i punkt 4.2.6 trolig få en kraftigere levealdersjustering av pensjonene enn eldre. Figur 27 viser de beregnede nivåene på offentlig tjenestepensjon og hybrid- pensjon for de fire ulike årskullene det er gjort beregninger for i denne rapporten, gitt lønnskarriere 2, det vil si sluttlønn 7 G som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn. Med fulle karrierer vil både offentlig tjenestepensjon og hybridpensjonen gi lavere pensjon i prosent av sluttlønn jo yngre eksempelpersonene er. Dette er utelukkende en effekt av økende levealdersjustering.

Ved overgang til hybrid i 2015 er det imidlertid motsatt. Da vil samlet tjenestepensjon bli høyere jo yngre eksempelpersonen er. Dette skyldes både at de yngste vil få flere opptjeningsår i hybridordningen enn de eldste og at det er forutsatt at oppsatt offentlig

tjenestepensjon blir samordnet med privat AFP. Det siste betyr at verdien av den oppsatte offentlige pensjonsrettigheten blir mindre verdt enn eller, se også punkt 4.3.9.

18%

16%

14%

12%

10%

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid - garantert nivå Reguleringsfond hybrid

Tjenestepensjon i prosent av sluttlønn

Figur 27 Tjenestepensjon til personer i ulike fødselsår

93 - overgang

83 - overgang

73 - overgang

63 - overgang

93 - hybrid

83 - hybrid

73 - hybrid

63 - hybrid

93 - OfTP

83 - OfTP

73 - OfTP

63 - OfTP

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, pensjoner beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere enn gjennomsnittslønn, vil få privat AFP slik at oppsatt OfTP er samordnet med privat AFP, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015, 63, 73, osv. er fødselsår (1963, 1973, osv)

Figur 5 og Figur 6 i punkt 4.2.6 viste at delingstallene som benyttes til å levealdersjustere offentlig tjenestepensjon forventes å øke kraftigere enn forventet levealder i FNOs dødelighetsgrunnlag, K2013, som benyttes til å levealdersjustere hybridpensjon.

Figur 28 viser hvor mye lavere en pensjon en gitt pensjon til 1963-kullet (lik for offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon) blir på grunn av levealdersjustering for 1973-, 1983- og 1993-kullet. Reduksjonen i pensjonen er klart minst for hybridpensjonen.

1973

1983

1993

0 %

-2 %

-4 %

-6 %

-8 %

-10 %

-12 %

-14 %

-16 %

-18 %

-6 %

-8 %

-11 %

-15 %

OfTP Hybrid

Prosentvis reduksjon sammenliknet med

pensjon til 1963-kullet

Figur 28 Reduksjon i offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon på grunn av levealdersjustering for ulike årskull

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, tjenestepensjoner beregnet for fulle karrierer i pensjonsordningene, hybridpensjon inkluderer reguleringsfond

En effekt av at utviklingen i levealdersjusteringen av hybridpensjonen ikke er like kraftig som i offentlig tjenestepensjon (og alderspensjon fra folketrygden som levealdersjusteres med de samme faktorene som offentlig tjenestepensjon), er at hybridpensjonen vil utgjøre en økende andel av samlet pensjon. Figur 29, som viser offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon i prosent av samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon, viser dette for de fire årskullene. Figuren viser at mens offentlig tjenestepensjon utgjør den samme prosentandelen av samlet pensjon for alle fire årskull, vil hybridpensjonens betydning for samlet pensjon øke jo yngre typeeksemplene er.

35%

30%

25% 27,6 % 27,7 %

27,6 % 28,1 %

27,6 % 28,4 % 27,6 % 28,7 %

20%

15%

10%

1963

1973

1983

1993

OfTP Hybrid

Tjenestepensjon som andel av samlet

folketrygd og tjenestepensjon

Figur 29 Tjenestepensjoner i prosent av samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon for ulike årskull

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, tjenestepensjoner beregnet for fulle karrierer i pensjonsordningene, hybridpensjon inkluderer reguleringsfond, pensjoner beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere enn gjennomsnittslønn, vil få privat AFP slik at oppsatt OfTP er samordnet med privat AFP

4.3.9 Betydningen av å få rett til privat AFP

I beregningene som er presentert over er det gjennomgående lagt til grunn at type- eksemplene vil få rett til privat AFP. Det minnes om at det, som nærmere beskrevet i punkt 2.5, er relativt strenge krav som må tilfredsstilles for å ha rett til privat AFP. Videre bør det nevnes at AFP-ordningen neppe er en pensjonsordning som kan videreføres innenfor HUK- området dersom ordningen som sådan skulle bli avviklet.

Privat AFP er en selvstendig pensjonsytelse, som ikke påvirkes av størrelsen på hverken folketrygd eller tjenestepensjon. Så lenge kvalifikasjonskravene er tilfredsstilt utbetales privat AFP alltid som en full ytelse, det vil si at størrelsen på pensjonen ikke kan bli avkortet med opptjeningstid eller annet.

I og med at privat AFP kommer i tillegg til annen pensjon påvirker forutsetningen om å inkludere privat AFP i beregningene naturlig nok nivået på samlet pensjon både for tilfellene med hybridpensjon hele karrieren og for tilfellene med overgang til hybrid i 2015. Privat AFP påvirker imidlertid også tilfellene med overgang til hybrid i 2015 fordi oppsatt offentlig tjenestepensjon skal samordnes med privat AFP.

Figur 30 viser hvor mye høyere pensjonene blir med en hybridordning med privat AFP dersom eksempelpersonen, i dette tilfellet lønnskarriere 2 (sluttlønn 7 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn), har rett til privat AFP. Privat AFP utgjør i dette eksempelet 9,1 prosent av sluttlønn. Med en full karriere i hybridordningen vil det å ha rett til privat AFP øke utbetalingen fra pensjonsordningene gjennom arbeidsgiver (tjenestepensjon og AFP)

med 56 prosent. Figuren viser at også i tilfellet med overgang fra offentlig tjenestepensjon til en hybridordning vil pensjonsnivået øke. Men siden den oppsatte offentlige tjenestepensjonen skal samordnes mot privat AFP, blir ikke effekten av å få rett til AFP like stor i dette tilfellet. Nå øker utbetalingene fra pensjonsordningene gjennom arbeidsgiver med 3,4 prosentpoeng, noe som tilsvarer 22 prosent.

Uansett vil det å få rett til privat AFP ha stor betydning for om hybridordningen fremstår som en dårligere, like god, eller bedre pensjonsordning enn offentlig tjenestepensjon. I eksempelet i Figur 30 vil ordningene være omtrent nøyaktig like gode dersom eksempel- personen ikke får rett til AFP. Med rett til AFP fremstår imidlertid hybridordningen som klart best.

30%

25%

20%

15%

10%

OfTP

Hybrid Hybrid

uten AFP med AFP

Overgang Overgang

uten AFP med AFP

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Hybrid - reguleringsfond

AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 30 Offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon uten og med privat AFP

Forutsetninger: Fødselsår 1963, pensjonsnivåer beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015

Figur 31 viser hvor mye privat AFP vil utgjøre av samlet hybridpensjon og privat AFP for de fire ulike lønnskarrierene ved ulike uttaksaldere gitt fulle karrierer i hybridordningen. Figuren viser at privat AFP vil utgjøre en større andel av samlet tjenestepensjon og AFP ved 62 og 65 år enn fra 67 år. Dette skyldes naturlig nok at privat AFP som omtalt over utbetales med et høyere beløp frem til 67 år ved uttak før 67 år.

50%

45%

40%

35%

30%

25%

20%

15%

10%

Uttak 62 år

Uttak 65 år

Uttak 67 år

Uttak 70 år

A2: 7G (7% mer enn gj.snitt)

A3B: 9G (20% mer enn gj.snitt)

A4: 7 % mer enn gj.snitt - 15 års deltid) A5: 6G (60% deltid hele karrieren)

Privat AFP som andel av summen av

hybrid og AFP

Figur 31 Privat AFP i prosent av summen av hybridpensjon og AFP for ulike lønnskarrierer

Forutsetninger: Xxxxxxx beregnet av pensjon første år, full karriere i hybridordningen, fødselsår 1963, uttaksalder 67 år

Samordning av oppsatt offentlig tjenestepensjon med privat AFP vil slå ulikt ut avhengig av hvor stor den oppsatte retten er og hvor stor privat AFP er. Både størrelsen på oppsatt rett og størrelsen på privat AFP avhenger av den enkeltes lønnskarriere. I Figur 32 vises det hvor store de beregnede oppsatte rettighetene fra offentlig tjenestepensjon er for de fire ulike lønnskarrierene før og etter samordning med privat AFP. Tallene over de høyre søylene i søyleparene viser hvor stor den prosentvise reduksjonen i den oppsatte rettigheten er som følge av samordningen.

Figuren viser at for de to karriene med deltidsarbeid er den oppsatte rettigheten svært liten, og blir også samordnet helt bort dersom eksempelpersonene får rett til privat AFP. Videre viser figuren at avkortningen av den oppsatte retten er større for lønnskarrieren med sluttlønn på 7 G enn lønnskarrieren med sluttlønn på 9 G. Dette skyldes først og fremst at det ikke gis privat AFP for inntekt over 7,1 G. Dermed vil privat AFP utgjøre en større andel av sluttlønn når sluttlønnen er 7 G enn når sluttlønnen er 9 G som er over inntektstaket. Samtidig gis det offentlig tjenestepensjon for inntekter opp til 12 G. Også det at lønnskarrieren med sluttlønn på 9 G har størst forskjell på sluttlønn og gjennomsnittslønn vil bidra til at privat AFP vil utgjøre en mindre andel av sluttlønn. Begge de omtalte forholdene gjør at avkortningen relativt blir sett minst for lønnskarrieren med sluttlønn på 9 G.

20%

18%

16%

14%

12%

10%

7 G (7 % mer

enn gj.snitt)

9 G (20 % mer

enn gj.snitt)

6 G (7 % mer enn

gj.snitt - 15 års deltid)

6 G (60 % deltid

hele karrieren)

-33 %

-56 %

-100 %

Lønnskarriere 2

Lønnskarriere 3B

Lønnskarriere 4

Lønnskarriere 5

Oppsatt OfTP uten privat AFP

Oppsatt OfTP etter samordning med privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 32 Reduksjon i oppsatt offentlig tjenestepensjon som følge av samordning med privat AFP

Forutsetninger: Fødselsår 1963, uttaksalder 67 år

4.3.10 Betydningen av forutsetninger om avkastning i hybridordningen

I beregningene som er presentert i denne rapporten er det lagt til grunn en årlig forventet avkastning i hybridordingen på 5,05 prosent. Dette tilsvarer forventet nominell avkastning ihht. Finans Norges beregningsmodell for avkastningsforutsetninger gitt en aktivaallokering med 15 prosent i aksjer og 85 prosent i obligasjoner.

Denne avkastningsforutsetningen har stor betydning for hvor god hybridordningen fremstår som. I dette punktet gis det et eksempel på hvor mye hvor store hybridpensjonene ville vært dersom forventet avkastning hadde vært enten lavere eller høyere enn 5,05 prosent for lønnskarriere 2, det vil si sluttlønn 7 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn. I tabellene i vedlegg 5 finnes tall for andre avkastningsforutsetninger for alle de andre lønnskarrierene også.

De tre andre avkastningsforutsetningene enn 5,05 prosent som det er gjort beregninger for er:

- 3,2 %: Avkastning lik forventet avkastning for livsforsikringsselskaper fra Norsk regnskapsstiftelse

- 5,99 %, avtrappes til 5,2 % fra 57 til 67 år: Avkastning ihht. Finans Norges beregningsmodell for avkastningsforutsetninger gitt en aktivaallokering på 50 % i aksjer og 50 % i obligasjoner

- 4,04 %: Gjennomsnittlig avkastning i de tre største livselskapenes (Storebrand, DnB Livsforsikring og Nordea Liv) kollektivporteføljer fra 2008 til 2013

I hybridordningen som vurderes i denne rapporten forutsettes det at tidligere opptjente rettigheter (pensjonsbeholdningen) minst skal reguleres i takt med G-veksten. Dette betyr at

dersom avkastningen som oppnås blir lavere enn den årlige G-veksten, så må arbeidsgiver dekke inn den manglende avkastningen. Det betyr imidlertid også at det vil være et garantert pensjonsnivå i hybridordningen, et nivå som kun avhenger av G-veksten og ikke er påvirket av avkastningen. Dette er illustrert i Figur 33, som viser pensjonsnivåer fra hybridordningen med de ulike avkastningsforutsetningene, og gitt lønnskarriere 2. Den delen av de grønne søylene som er merket «Hybrid» viser det garanterte nivået på pensjon fra hybridordningen.

25%

Fødselsår 1963

Fødselsår 1983

20%

15%

10%

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid Hybrid - reguleringsfond

Tjenestepensjon i prosent av sluttlønn

Figur 33 Pensjonsnivåer med ulik avkastning i hybridordning

Hybrid 5,99 % - overgang

Hybrid 5,05 % - overgang Hybrid 4,04 % - overgang Hybrid 3,2 % - overgang

Hybrid 5,99 %

Hybrid 5,05 %

Hybrid 4,04 %%

Hybrid 3,2 %

OfTP

Hybrid 5,99 % - overgang

Hybrid 5,05 % - overgang Hybrid 4,04 % - overgang Hybrid 3,2 % - overgang

Hybrid 5,99 %

Hybrid 5,05 %

Hybrid 4,04 %%

Hybrid 3,2 %

OfTP

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, pensjoner beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015, 63, 73, osv. er fødselsår (1963, 1973, osv)

Avkastning ut over G-veksten tilføres et reguleringsfond som kan benyttes til å betale for at pensjonsbeholdningene skal G-reguleres dersom årets avkastning ikke er tilstrekkelig. Ved uttak av pensjon har medlemmene av en hybridordning krav på en forholdsmessig andel av reguleringsfondet6. Den skraverte delen av søylene for hybridordningen viser at størrelsen på forventet pensjon som kommer fra reguleringsfondet varierer med forventet avkastning. Jo høyere avkastning jo mer blir tilført reguleringsfondet, og jo større andel av hybridpensjonen vil komme fra dette fondet.

Størrelsen på offentlig tjenestepensjon og oppsatt offentlig tjenestepensjon påvirkes ikke av hvilken avkastning som oppnås i hybridordningen.

6 I lov om tjenestepensjon § 4-6, femte ledd, er det gitt en forskriftshjemmel om at det kan gis en forskrift om en øvre grense for størrelsen på reguleringsfondet. En slik forskrift er p.t. ikke gitt.

Xxxxxxxxxxxxxx født i henholdsvis 1963 og 1983 i Figur 33 har ulikt antall år i hybridordningen ved overgang til denne ordningen i 2015. De som er født i 1983 har 20 flere år i ordningen. De har dermed også 20 flere år med avkastning ut over G-veksten når avkastningen er så høy. Figuren viser at dette naturlig nok påvirker størrelsen på reguleringsfondet. Typeeksemplene født i 1963 har langt lavere reguleringsfond enn typeeksemplene født i 1993, både målt i prosent av sluttlønn og målt i prosent av samlet hybridpensjon (garantert pensjon pluss reguleringsfond).

I tillegg til hvor mange års opptjening eksempelpersonene har i hybridordningen, avhenger reguleringsfondets andel av samlet hybridpensjon naturlig nok også av forventet avkastning. Tabell 12 viser hvor mye reguleringsfondet utgjør som andel av samlet hybridpensjon, det vil si summen av garantert pensjon og reguleringsfond, for de ulike avkastningsforutsetningene. I og med at størrelsen på reguleringsfondet på uttakstidspunktet vil være usikker og vil variere fra person til person, kan denne tabellen gi et inntrykk av hvor stor andel av hybridpensjonen i eksempelberegningene som er presentert i denne rapporten for lønnskarriere 2 som kan sies å være usikker.

Tabell 12 Reguleringsfond som andel av samlet hybridpensjon (garantert pensjon og reguleringsfond)

Avkastning 3,2 %

Avkastning 4,04 %

Avkastning 5,05 %

Avkastning 5,99 %

Hybrid hele

karrieren

0,0 %

0,7 %

18,3 %

30,3 %

Overgang til

hybrid i 2015

0,0 %

0,3 %

7,6 %

11,6 %

Forutsetninger: Fødselsår 1963, uttaksalder 67 år, pensjoner beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn

Finans Norge har som omtalt over laget en bransjeavtale som definerer hvilke forutsetninger livselskapene skal legge til grunn med hensyn til avkastning og volatilitet for ulike typer aktiva når det skal beregnes prognoser på forventet avkastning på pensjonskapital. I henhold til denne avtalen skal det dessuten, i tillegg til et nivå på forventet pensjonskapitalen, beregnes et såkalt «utfallsrom». Utfallsrommet skal vise en øvre og nedre «grense» på hvor høy eller lav pensjonskapitalen forventningsmessig kan bli med ca. 95 prosent sannsynlighet, gitt forutsetninger om usikkerhet ved forvaltning av ulike typer aktiva. Hverken den øvre eller den nedre grensen definerer imidlertid et garantert pensjonsnivå.

I hybridordningen som diskuteres her, vil det kun være størrelsen på reguleringsfondet som er en usikker størrelse og som vil kunne variere avhengig av hvilken avkastning som faktisk oppnås. I Figur 34 er metodikken og forutsetningene i Finans Norges bransjeavtale benyttet til å beregne utfallsrom for reguleringsfondet for to ulike lønnskarrierer.

De øvre og nedre grensene for utfallsrommet i figuren illustrerer altså hvordan pensjonsnivået vil kunne variere rundt den forventede verdien representert ved de skraverte søylene.

30%

25%

7 G (7 % mer enn gj.snitt)

9 G (20 % mer enn gj.snitt)

20%

15%

10%

OfTP Hybrid Reg.fond Utfallsrom - nedre grense Utfallsrom - øvre grense

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 34 OfTP og hybridpensjon med utfallsrom på reguleringsfond, ulik forventet avkastning

Hyb. - 5,99%

Hyb. - 5,05%

Hyb. - 4,04%

Hyb. - 3,2%

OfTP

Hyb. - 5,99%

Hyb. - 5,05%

Hyb. - 4,04%

Hyb. - 3,2%

OfTP

Forutsetninger: Fødselsår 1963, uttaksalder 67 år, pensjoner beregnet med lønnskarriere 2 og lønnskarriere 3B, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, Hyb = hybridpensjon hele karrieren

4.3.11 Effekter av ikke-lineær lønnsvekst

I alle eksemplene som er vist over er det lagt til grunn at lønnen vokser like mye alle år gjennom karrieren, såkalt «lineær lønnsvekst». Dette går blant annet frem av Figur 4 som viser de ulike lønnsprofilene som er lagt til grunn.

I realiteten er det imidlertid ofte slik at lønnen vokser sterkere i starten av karrieren enn den gjør mot slutten av karrieren. Siden den nøyaktige profilen på lønnskarrieren vil kunne ha stor betydning på hvilke pensjoner den enkelte vil få fra ulike pensjonsordninger vises det i dette punktet hva henholdsvis offentlig tjenestepensjon, hybridordningen og offentlig og privat AFP ville gitt i pensjon dersom profilen for én av de sju lønnskarrierene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten ikke hadde vært lineær.

Det er tatt utgangpunkt i lønnskarriere 3B, der sluttlønnen er 9 G, som er 20 prosent høyere enn sluttlønn. Hvordan vil pensjonene påvirkes dersom lønnsveksten i denne karrieren ikke var lineær, men i stedet slik at lønnen vokser raskest frem til 40 år, så litt svakere frem til 60 og deretter ligger fast målt i G fra 60 år (men fremdeles slik at sluttlønnen er 9 G og det er 20 prosent forskjell på sluttlønn og gjennomsnittslønn)? Figur 35 viser hvordan de to profilene vil se ut.

Alder

Ikke-lineær lønnskarriere

Lineær lønnskarriere

Lønn i antall G

Figur 35 Lineær og ikke-lineær lønnsvekst for lønnskarriere 3B: Sluttlønn 9 G, 20 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn

Med den lineære lønnskarrieren er startlønnen 6,2 G og en årlig lønnsvekst ut over G-vekst på 0,97 prosent. Med ikke-lineær lønnsvekst er det her en startlønn på 4,4 G og en årlig lønnsvekst ut over G på 3,91 prosent til og med 40 år, deretter 0,91 prosent mer enn G-vekst fra 41 til og med 60 år, før lønnen ligger fast målt i G fra 61 år. Sluttlønnen er den samme, 9 G, med begge profiler.

I Figur 36 sammenliknes nivåene på pensjon fra ulike typer pensjonsordninger med henholdsvis lineær lønnskarriere (de venstre søylene i hvert søylepar) og ikke-lineær lønnskarriere (de høyre søylene i hvert søylepar) for typeeksempelet født i 1963. Figuren viser at offentlig AFP fra 62 til 65 år vil bli noe høyere med en ikke-lineær lønnskarriere. Dette skyldes at denne pensjonen beregnes etter reglene for gammel alderspensjon i folketrygden der det er de 20 beste inntektsårene som bestemmer størrelsen på pensjonen. De 20 beste årene i den ikke-lineære lønnskarrieren er på en høyere lønn enn i den lineære karrieren. Offentlig AFP fra 65 til 67 år inngår ikke i figuren siden denne ikke vil bli påvirket siden den utelukkende beregnes ut fra sluttlønnen (som er lik for begge lønnskarrierene).

Alderspensjonen fra folketrygden, som her regnes etter nye regler med alleårsopptjening og et inntektstak for opptjening på 7,1 G, blir derimot noe lavere med en ikke-lineær lønnskarriere. Dette skyldes at denne karrieren har flere år med lav inntekt som gir lite opptjening, samtidig som lønnsnivået ligger over 7,1 G i årene der lønnen er høyere i den ikke-lineære lønnskarrieren. Dermed blir opptjeningen dårligere enn i den lineære karrieren i starten av karrieren, og like god etter at lønnsnivåene passerer 7,1 G.

Prinsippene for beregning av privat AFP er de samme som for folketrygden. Også slik pensjon har alleårsopptjening og et inntektstak for opptjening på 7,1 G. Følgelig vil også denne pensjonen bli lavere med en ikke-lineær lønnskarriere.

Dersom pensjonen fra folketrygden går ned, vil offentlig tjenestepensjon gå tilsvarende opp. Dette følger av bruttopensjonsprinsippet i denne ordningen. Dette gjelder både for full karriere med offentlig tjenestepensjon og for oppsatt offentlig tjenestepensjon, det vil si når det skjer en overgang til hybrid i 2015.

Også hybridpensjonen vil noe høyere med den ikke-lineære lønnskarrieren.

45%

40%

35%

30%

25%

20%

15%

10%

Pensjon i prosent av sluttlønn (9 G)

Figur 36 Fødselsår 1963: pensjoner med lineær (venstre søyler) og ikke-lineær (høyre søyler)

Forutsetninger: Fødselsår 1963, uttaksalder er 67 år alle pensjoner utenom offentlig AFP, hybrid inkluderer reguleringsfond, pensjoner beregnet for lønnskarriere 3B, dvs. sluttlønn 9 G, 20 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren

Figur 37 viser de samme pensjonsnivåene som i Figur 36 når fødselsåret er 1993 i stedet for 1963. Med unntak av at det ikke vil bli utbetalt noen oppsatt offentlig tjenestepensjon for typeeksempelet født i 1993, er det kun nivåforskjeller sammenliknet med 1963-kullet.

45%

40%

35%

30%

25%

20%

15%

10%

Pensjon i prosent av sluttlønn (9 G)

Figur 37 Fødselsår 1993: pensjoner med lineær (venstre søyler) og ikke-lineær (høyre søyler)

Forutsetninger: Fødselsår 1993, uttaksalder er 67 år alle pensjoner utenom offentlig AFP, hybrid inkluderer reguleringsfond, pensjoner beregnet for lønnskarriere 3B, dvs. sluttlønn 9 G, 20 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren

De to foregående figurene har vist at noen pensjoner vil bli høyere og andre lavere dersom lønnskarrieren er ikke-lineær i stedet for lineær. I Figur 38 sammenliknes derfor samlet pensjon fra de ulike ordningene gitt fulle karrierer i henholdsvis offentlig tjenestepensjon og hybridordningen. Figuren viser at samlet pensjon med offentlig tjenestepensjon vil være den samme med begge lønnsprofilene både for 1963-kullet og 1993-kullet.

Med en hybridpensjonsordning vil imidlertid samlet pensjon bli 0,5-0,6 prosentpoeng lavere når lønnskarrieren er ikke-lineær. Dette skyldes at reduksjonen i både alderspensjon fra folketrygden og privat AFP ikke fullt ut oppveies av økningen i hybridpensjonen.

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

1963

57,7 % 57,7 %

1993

59,1 % 58,5 %

48,8 % 48,8 %

50,9 % 50,4 %

Folketrygd OfTP Hybrid Privat AFP

Pensjon i prosent av sluttlønn

Figur 38 Samlet pensjon med lineær og ikke-lineær lønnsvekst

Hybrid (ikke-lin.)

Hybrid (lineær)

OfTP (ikke-lin.)

OfTP (lineær)

Hybrid (ikke-lin.)

Hybrid (lineær)

OfTP (ikke-lin.)

OfTP (lineær)

Forutsetninger: Uttaksalder 67 år, hybrid inkluderer reguleringsfond, pensjoner beregnet for lønnskarriere 3B, dvs. sluttlønn 9 G, 20 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = hybridpensjon hele karrieren

5 Uførepensjon

5.1 Uføretrygd i folketrygden

Som en del av pensjonsreformen ble det innført en ny uføretrygd i folketrygden fra 2015. Uføretrygden beregnes ut fra inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. Kun inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) skal medregnes. Ved full uførhet utgjør trygden 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

Mens gammel uførepensjon ble skattlagt som pensjonsinntekt, skal ny uføretrygd skattlegges som lønn. Andre hovedtrekk i ny uføretrygd fremgår av Tabell 13.

Tabell 13 En del hovedtrekk i ny uføretrygd i folketrygden

Barnetillegg	40 % av G for hvert barn under 18 år. Avkortes hvis den uføre har personinntekt over et fribeløp. Fra 01.01.2016 skal det innføres et tak på summen av uførepensjon og barnetillegg på 95 % kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 % av inntekt før uførhet. Denne nye ordningen skal gis en overgangsperiode på tre år.
Krav til opptjenings-/tjenestetid	Avkortes om opptjeningstiden er kortere enn 40 år
Regulering av ytelsen	Følger utviklingen i G (lønnsvekst)
Uføregrad som gir rett til uføreytelse	Minst 50 % ufør
Opptjening av alderspensjonsrettigheter	Til 62 år
Overgang til alderspensjon	Ved 67 år
Kombinasjon av uføreytelse og arbeidsinntekt	Kan ha inntekt fra dag én. Uføreytelsen reduseres gradvis ved inntekt over 0,4 G. Uføregraden står fast.

5.2 Uførepensjon i offentlig tjenestepensjon

Det er obligatorisk tilknyttet uførepensjon i offentlig tjenestepensjon. Også denne uførepensjonen ble endret 01.01.2015. Pensjonen beregnes nå som en selvstendig ytelse, og samordnes ikke med uføreytelsen fra folketrygden. Pensjonen fastsettes som en viss prosent av lønnen på uføretidspunktet:

• 3 prosent lønn opp til 6 G

• 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G

• I tillegg gis det et inntektsuavhengig kronetillegg på 0,25 G, likevel maksimalt 6 prosent av lønn

I tillegg kommer et tillegg for barn under 18 år på 4 prosent av lønn for hvert barn, maksimalt 12 prosent av lønn og maksimalt for 3 barn.

Tjenestetiden som ligger til grunn for uførepensjonen beregnes frem til 67 år, eventuelt til aldersgrensen for personer med lavere aldersgrense enn 70 år. Dette innebærer at en

person på for eksempel 42 år som har 5 års tjenestetid før uførheten inntraff, vil få uførepensjonen beregnet ut fra 30 års tjenestetid, og dermed få full pensjon.

Det gis uførepensjon for uføregrader på 20 prosent eller mer, det vil si også for lavere uføregrader enn 50 prosent som gjelder i folketrygden. Dersom det ikke utbetales noe fra folketrygden ved uføreytelser under 50 prosent dekker den offentlige tjenestepensjonen manglende pensjon fra folketrygden. Uførepensjonen utbetales forholdsmessig ut fra uføregraden (med mindre den uføre får inntektsfradrag).

Uføre som forsørger barn under 18 år får et barnetillegg på 4 prosent av lønn opp til 6 G for hvert barn under 18 år, likevel maksimalt 12 % av lønn.

Det gis uførepensjon uavhengig av vedkommende er varig eller midlertidig ufør. Ved friskmelding opphører uførepensjonen.

Uførepensjon utbetales tidligst 12 måneder etter at uførheten inntraff, likevel først når perioden med arbeidsavklaringspenger er over.

Dersom den uføre prøver seg i arbeid og får inntekt over 0,4 G, vil uførepensjonen bli avkortet. Uføregraden vil ikke bli endret, men utbetalingen vil bli lavere. Først dersom inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt opphører utbetalingen.

5.2.1 Regulering av pensjoner under utbetaling

Uførepensjon under utbetaling reguleres i takt med utviklingen i G.

Pensjonsgrunnlaget for alders-, ektefelle- og barnepensjon for uføre reguleres med utviklingen i G.

5.2.2 Personer som slutter

En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på uførepensjon, som for alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år.

Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden som ville vært oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år.

5.3 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Det er frivillig å ha uførepensjon i privat sektor. Slik uførepensjon utbetales til avtalt opptjeningsalder, normalt 67 år. Det gjeldende regelverket for uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger følger lov om foretakspensjon og er derfor identisk med dette.

Etter lov om foretakspensjon skal uførepensjon være like stor som alderspensjonen i pensjonsordningen. Størrelsen på uførepensjonen tilknyttet hybridordning kan ikke fastsettes å være lik alderspensjonen siden alderspensjonen i hybridordningen ikke er kjent før utbetalingstidspunktet. Uførepensjonen kan da istedet fastsettes som en alderspensjon i en ytelsesordning, dvs. som en viss prosent av lønn fratrukket en beregnet folketrygd.

Uførepensjonen avkortes forholdsmessig dersom det ikke vil være mulig for den ansatte å få 30 års opptjening i ordningen hos arbeidsgiver ved å stå i stilling til 67 år.

Stortinget har nylig vedtatt at dagens uførepensjonsordninger i privat sektor skal endres. Det er p.t. ikke bestemt når de nye reglene skal tre i kraft. De nye ordningene vil være lik uførepensjon i offentlig tjenestepensjon, og kan maksimalt fastsettes lik denne jf. punkt 5.2.

Den private uførepensjonen avviker imidlertid fra den offentlige på et par punkter. For eksempel skal uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon fastsettes ut fra mulig tjenestetid. I privat tjenestepensjon skal uførepensjonen ikke beregnes ut fra tjenestetid, men i stedet avkortes mot fripoliser eller oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning.

Videre er det slik at dersom det ikke utbetales noe fra folketrygden ved uføreytelser under

50 prosent kan det avtales at pensjonsordningen også skal dekke den manglende uføretrygden fra folketrygden. I offentlig tjenestepensjon er det obligatorisk å dekke manglede uføretrygd.

5.3.1 Regulering av pensjoner under utbetaling i privat tjenestepensjon

Det kan velges forskjellige reguleringsvarianter for uførepensjon i privat sektor. For eksempel kan det velges en regulering lik G-reguleringen, eller en regulering ut fra avkastningen på pensjonsmidlene tilknyttet pensjonistene, fratrukket den garanterte renten og maksimalt lik G-reguleringen.

Den nye uførepensjonen skal om ikke annet er avtalt reguleres ut fra egen avkastning, men kan ikke reguleres bedre enn G-veksten fratrukket 0,75 prosent.

Det er i utgangspunktet ingen sammenheng mellom reguleringen av alderspensjonen og uførepensjon for den uføre i den nye uføreordningen. I dagens ordning vil alderspensjonen som hovedregel få samme regulering som uførepensjonen.

5.3.2 Personer som slutter

Dersom uførepensjonen er utformet med rett til fripolise, vil personer som slutter etter å ha vært medlem at pensjonsordningen i minst 12 måneder få med seg en fripolise for

uførepensjon. Fripolisen vil utgjøre en andel av full pensjon som tilsvarer opptjeningsbrøken ut fra antall år i tjeneste fra opptak og mulige antall år fra ansettelse til 67 år, likevel minst 30 år (eller 40 hvis det ligger i avtalen).

I den nye uførepensjonen er det lagt opp til at hovedregelen skal være at når en person slutter hos arbeidsgiver, så skal det ikke følge med en fripolise for uførepensjonen. Dersom det likevel knyttet fripoliserett til uførepensjonsordningen, kreves det 3 års tjenestetid for å få en fripolise.

5.4 Premie for uførepensjon

Premien for uførepensjon fastsettes ut fra kjønn, alder, lønn og uføresannsynlighet, reaktiveringssannsynlighet og antagelser om antall barn og alder på barn for uføre.

Forventet utbetaling av uførepensjon fra forsikringsselskapene vil sannsynligvis endres ved at lønninger under 6 G gir lavere utbetaling og lønninger over 6 G gir høyere utbetaling enn i dag. Historisk er det antatt at ansatte med lavere lønn har høyere uføresannsynlighet enn ansatte med høyere lønn, selv om mange andre forhold også spiller inn i uføresannsynlig- heten.

I offentlig sektor er det fastsatt nye premietariffer for den nye uførepensjonsordningen. Det må forventes at pensjonsinnretningene vil ha behov for å få erfaring med den nye uførepensjonsordningen, og premiene vil derfor kunne endres etterhvert. Som for alderspensjon er det premieutjevning også på uførepensjonen i offentlig sektor.

Nivået på premien for den nye uførepensjonsordningen i privat sektor er i øyeblikket svært vanskelig å forutsi. Forsikringsselskapene arbeider med premietariffer på området, men det må forventes at disse premietariffene kan bli justert i mange år fremover ettersom forsikringsselskapene får erfaring med den nye uførepensjonsløsningen. Dette gjelder ikke minst erfaringer med reaktivering (at uføre begynner å jobbe igjen) i en situasjon der utbetalingen fra forsikringsselskapet ikke endres selv om en ufør får inntekt.

I den foreslåtte nye uføreordningen i privat sektor skal det som ikke betales til den uføre på grunn av avkorting mot inntekt, gå til arbeidsgivers premiefond med mindre inntekten overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet. I offentlig sektor vil tilsvarende beløp ikke bli utbetalt hverken til den uføre eller arbeidsgiver. Dette kan på isolert sett føre til forskjell i premienivå i offentlig og privat sektor.

Men først og fremst vil størrelsen på premien i privat sektor være helt avhengig av hvordan rettigheter fra fripoliser og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon skal tas hensyn til. Det må antas at disse rettighetene over tid vil kunne utgjøre en mindre og mindre andel av uførepensjonen fra privat tjenestepensjon.

Actecan kan på denne bakgrunn ikke gi anslag på premien i den nye uførepensjonsordningen i privat tjenestepensjon og om denne vil gå opp eller ned i forhold til i dag.

Ved overgang til hybrid alderspensjon vil det være et spørsmål om uførepensjonene skal endres slik at de blir uten rett til fripolise ved fratreden.

Om det gis en fripolise ved fratreden eller ikke behøver ikke bety så mye for den gjennom- snittlige premien for uførepensjon for en person som er med i samme ordning fra ansettelse i ung alder og frem til 67 år. Men for personer som ikke er med i ordningen hele tiden vil premien kunne bli høyere når uførepensjonen er med fripoliserett enn uten fripoliserett.

Forskjeller i premie med og uten rett til fripolise er vist ved et eksempel i Figur 39 for uførepensjon. Som det fremgår av figuren vil uførepensjon med fripoliseoppbygging være dyrere for lavere aldre enn uførepensjon uten fripoliseoppbygging. Etter midten av førtiårene snur imidlertid dette forholdet, og premien for uførepensjon med fripoliseoppbygging blir lavere enn for uførepensjon uten fripoliseoppbygging. Dette skyldes at det da er mye av uførepensjonen som kan sies å være «ferdig betalt» med den opptjente retten som da foreligger, mens det for uførepensjon uten fripoliserett fremdeles må betales premie for full uførepensjon.

Figur 39 Eksempel på utvikling i premie for 1 krone i uførepensjon med og uten rett til fripolise for en som er med i pensjonsordningen fra 27 til 67 år

Nivået på premien for uførepensjonen er som nevnt vanskelige å fastsette. Det har typisk vært slik at det har blitt betalt samme premie for alle uførepensjoner med rett til fripolise, mens uførepensjoner uten rett til fripolise gjerne får beregnet premie ut fra bedriftens næringskode, det vil si uførepensjonsrisiko knyttet til type bedrift.

5.4.1 Premiefritak og innskuddsfritak

Det er obligatorisk med premiefritak og innskuddsfritak både i offentlig og privat tjenestepensjon. Disse fritakene er forsikringsdekninger som gjør at pensjonsinnretningen overtar ansvaret for å betale premien til alderspensjon, ev. uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon for en ufør så lenge uførheten varer.

Premien fastsettes i utgangspunktet ut fra de samme sannsynlighetsparametrene som uførepensjonen, og er med i premieutjevningsfellesskapet dersom ordningen er en offentlig tjenestepensjon.

5.5 Regnskapsføring av uførepensjon

Uførepensjon skal regnskapsføres på samme måte som alderspensjon og er for offentlig tjenestepensjon basert på premieutjevningsfellesskapet.

Regnskapsføringen av uførepensjon i privat sektor vil avhenge av om uførepensjonen har fripoliseoppbygging. Dersom pensjonene har fripoliseoppbygging skal uførepensjonen regnskapsføres som en ytelsesordning. Dersom uførepensjonen ikke har fripoliseoppbygging, så skal uførepensjon regnskapsføres som innskuddspensjonsordning.

Dette innebærer at dersom uførepensjon ikke endres til en ordning uten fripoliseoppbygging ved overgang til en hybrid tjenestepensjon, så vil det fortsatt være krav om balanseføring for ny opptjening.

Se også punkt 3.4 hvor det vises eksempler på endringer i regnskapsføring og balanse der uførepensjonen er inkludert i tallene.

5.6 Pensjonsberegninger uførepensjon

Actecan har foretatt beregninger på uførepensjon for lønnsalternativene og typeeksemplene som er beskrevet i punkt 4.2.3og 4.2.4. I eksempelberegningene er det gjennomgående lagt til grunn at uførheten inntreffer i 2020, altså fem år etter en eventuell overgang til hybridpensjon.

I beregningene i dette punktet er det ikke tatt hensyn til mulig barnetillegg til uførepensjon.

Figur 40 viser beregnet uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og for uførepensjon tilknyttet hybridordningen for lønnskarriere 2, det vil si sluttlønn 7 G, som er 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønn. Figuren viser at for typeeksempler som er født i samme år, er samlet pensjonsnivå det samme både med offentlig tjenestepensjon hele karrieren, uførepensjon tilknyttet hybrid hele karrieren og ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til uførepensjon tilknyttet hybrid i 2015. At pensjonene blir like også ved overgang til uførepensjon tilknyttet hybridpensjon skyldes at uførepensjonen tilknyttet hybridordningen skal samordnes med oppsatt offentlig tjenestepensjon.

100%

80%

60%

40%

20%

Folketrygd OfTP Oppsatt OfTP Hybrid

Uførepensjon i prosent av lønn på

uføretidspunktet

Figur 40 Lønnskarriere 2: Uføretrygd fra folketrygden, uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og uførepensjon tilknyttet hybrid for ulike årskull

Overgang - 93

Hybrid - 93

OfTP - 93

Overgang - 83

Hybrid - 83

OfTP - 83

Overgang - 73

Hybrid - 73

OfTP - 73

Overgang - 63

Hybrid - 63

OfTP - 63

Forutsetninger: Uførheten inntreffer i 2020, pensjoner beregnet med lønnskarriere 2, dvs. sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = uførepensjon tilknyttet hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015, 63, 73, osv. er fødselsår (1963, 1973, osv)

Figur 40 viser videre at uføretrygden fra folketrygden utgjør en større andel av lønn på uføretidspunktet for de yngste enn de eldste eksempelpersonene. Grunnen til dette er at siden det er lagt til grunn at uførheten inntreffer i 2020, vil alderen på uføretidspunktet være ulik for de ulike årskullene. Dermed vil de ulike kullene være på ulike trinn i lønnskarrieren. I dette tilfellet er sluttlønnen ved 67 år på 7 G, altså en høyere lønn enn det som gir rett til uføretrygd fra folketrygden (6 G). De yngste eksempelpersonene vil ha en lønn på uføretids- punktet som ligger nærmere 6 G enn de eldste. Følgelig får de yngste en høyere kompensasjonsgrad fra uføretrygden. De eldste vil imidlertid få tilsvarende høyere pensjoner fra tjenestepensjonsordningene siden disse kompenserer for at folketrygden ikke gir pensjon for inntekter over 6 G.

Figur 41 viser beregnede uføreytelser for lønnskarriere 5, det vil si deltidsstilling på 60 prosent hele karrieren, med en lønn dersom det var full stilling som er 6 G hele karrieren. Med en slik karriere vil lønnen på uføretidspunktet være den samme målt i G for alle årskullene. Følgelig blir også beregnet uføretrygd og uførepensjon identisk for alle årskullene.

100%

80%

60%

40%

20%

Folketrygd OfTP Oppsatt OfTP Hybrid

Uførepensjon i prosent av lønn på

uføretidspunktet

Figur 41 Lønnskarriere 5: Uføretrygd fra folketrygden, uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og tilknyttet hybrid for ulike årskull

Overgang - 93

Hybrid - 93

OfTP - 93

Overgang - 83

Hybrid - 83

OfTP - 83

Overgang - 73

Hybrid - 73

OfTP - 73

Overgang - 63

Hybrid - 63

OfTP - 63

Forutsetninger: Uførheten inntreffer i 2020, pensjoner beregnet med lønnskarriere 5, dvs. lønn i full stilling 6 G hele karrieren, jobber i 60 % stilling hele karrieren, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = uførepensjon tilknyttet hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015, 63, 73, osv. er fødselsår (1963, 1973, osv)

De ulike lønnskarrierene vil gi ulike lønnsnivåer på uføretidspunktet, og dermed også ulike uførepensjoner fra tjenestepensjonsordningene. Variasjonen i uførepensjonene oppstår fordi det gis ulik kompensasjon for inntekt over og under 7,1 G, og fordi kronetillegget på 0,25 G (likevel maksimalt 6 prosent av tidligere lønn) utgjør en ulik prosent av tidligere lønn for de ulike karrierene. Figur 42 viser hvor høy uførepensjonene fra tjenestepensjons- ordningene vil bli for de ulike lønnskarrierene.

30%

7 G (7 % mer 9 G (20 % mer

25%

enn gj.snitt)

6 G (7 % mer enn 6 G (60 % deltid gj.snitt - 15 års hele karrieren)

deltid)

20%

15%

10%

OfTP Oppsatt OfTP Hybrid

Uførepensjon i prosent av lønn på

uføretidspunktet

Figur 42 Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og uførepensjon tilknyttet hybrid for ulike lønnskarrierer

Overgang

Hybrid

OfTP

Overgang

Hybrid

OfTP

Overgang

Hybrid

OfTP

Overgang

Hybrid

OfTP

Forutsetninger: Uførheten inntreffer i 2020, xxxx født i 1963, OfTP = offentlig tjenestepensjon hele karrieren, hybrid = uførepensjon tilknyttet hybridpensjon hele karrieren, overgang = overgang fra OfTP til hybrid i 2015

Figur 43 viser beregnede kontantverdier for uførepensjon. Kontantverdien er verdien av alle de fremtidige utbetalingene, herunder med regulering av pensjonen, i dag.

Det er lagt til grunn for beregningene at uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon reguleres i takt med G-vekst (4 prosent) frem til 67 år. Uførepensjonen tilknyttet hybridordningen er forutsatt å bli regulert på samme måte som alderspensjon, det vil si med 5,05 prosent. Siden pensjonen tilknyttet hybriden reguleres bedre enn offentlig tjenestepensjon blir kontant- verdien av denne pensjonen høyere enn kontantverdien av offentlig tjenestepensjon, selv om pensjonsnivåene de første årene er identiske. Det samme gjelder ved overgang til hybrid for de som får en del av pensjonen fra offentlig tjenestepensjon.

Figuren viser også at kontantverdien er størst for de som er yngst på uføretidspunktet. Dette skyldes naturligvis at disse vil få uførepensjon utbetalt i flest år.

Document Metadata

Table of Contents

Avtale om avvikende pensjonsordning

Document Metadata