Aktiv forvaltning
Aktiv forvaltning
- forretningsvilkår m.m
Gjeldende fra 21. januar 2019
INNHOLDSFORTEGNELSE | |
1. Alminnelige forretningsvilkår | s. 3 |
2. Egenskaper og risiko knyttet til handel med finansielle instrumenter | s. 7 |
3. Retningslinjer for ordreutførelse, herunder oppnåelse av beste resultat | s. 11 |
4. Informasjon om kundeklassifisering | s. 12 |
5. Lydopptak av telefonsamtaler | s. 14 |
6. Behandling av personopplysninger | s. 14 |
ODIN Forvaltning AS | Tlf: 00 00 00 00 | Org. nr.: 957 486 657
Kort om ODIN
Kontaktinformasjon ODIN Forvaltning AS Org. nr. 957 486 657
Fjordalléen 16
Postboks 1771 Vika
0122 OSLO, Norway
Telefon: + 00 00 00 00 00
Telefax: + 47 24 00 48 01 xxxxxxxxxxxx@XXXXxxxx.xx
For ytterligere informasjon og kommunikasjon med XXXX Xxxxxxxxxxx AS (heretter kalt ODIN), se punkt 1.17.
ODIN har konsesjon til å yte følgende investeringstjenester:
Aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle in- strumenter på individuell basis og etter investors fullmakt.
Investeringsrådgivning
Med finansielle instrumenter forstås de instrumenter som til en- hver tid er omfattet av definisjonen i Verdipapirhandelloven § 2-2. Med aktiv forvaltning menes diskresjonær forvaltning av investors portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis etter investors fullmakt, jfr. Verdipapirhandelloven § 2-3 (3).
ODIN står under tilsyn av Finanstilsynet, Postboks 1187 Sen- trum, 0107 Oslo
1. Alminnelige forretningsvilkår
Forretningsvilkårene er utarbeidet i henhold til Verdipapirhan- delloven og Verdipapirfondloven. Begrep som er definert i Verdi- papirhandelloven har tilsvarende betydning når de er benyttet i disse vilkår.
XXXXx kunder anses å ha vedtatt Forretningsvilkårene som bin- dende for seg når kunden etter å ha mottatt vilkårene inngår av- taler eller gjennomfører handler med ODIN. XXXXx kunder an- ses å ha vedtatt Forretningsvilkårene som bindende for seg hva angår de investeringstjenester og eventuelle tilknyttede tjenes- ter ODIN utfører for kunden etter mottagelsen av vilkårene.
1.2 Hva Forretningsvilkårene gjelder Forretningsvilkårene gjelder for XXXXx investeringstjenester aktiv forvaltning og investeringsrådgivning, samt tilknyttede tjenester så langt det passer. Forretningsvilkårene gjelder i til- legg til særskilte avtaler som inngås mellom ODIN og kunden. Ved eventuell motstrid mellom slike avtaler som nevnt og For- retningsvilkårene skal avtalene ha forrang. Motstrid anses ikke å foreligge dersom vilkårene kan anvendes ved siden av hverandre.
I tillegg til ovennevnte vil tjenestene aktiv forvaltning og inves- teringsrådgivning kunne være regulert av Verdipapirhandello- ven med forskrift, Verdipapirregisterloven, lov om regulerte markeder, aksjelovene, kjøpsloven, avtaleloven, angrerettloven, e-handelsloven og annen relevant lovgivning.
Kunden skal inngå en særskilt kundeavtale med ODIN for hen- holdsvis aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning. Avtalen
inngås skriftlig eller på annet varig medium. Avtalen skal inne- holde XXXXx og kundens vesentlige rettigheter og forpliktelser, herunder henvisning til alminnelige forretningsvilkår og infor- masjon om kundeklassifisering. Partenes forpliktelser kan be- skrives med henvisninger til andre dokumenter, for eksempel disse alminnelige forretningsvilkår.
ODIN er i tillegg forpliktet til å følge regler for god forretnings- skikk fastsatt for de enkelte markeder. ODIN skal påse at kun- dens interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte, herunder bidra til å sikre tilliten i markedet og at lover og regler følges.
ODIN har utarbeidet prosedyrer for behandling av klager. Prose- dyrene for behandling av klagesaker fås ved henvendelse til ODIN. ODIN er videre som forvaltningsselskap for verdipapir- fond underlagt Finansklagenemnda, xxxxxxxx 00 Xxxxxx, 0000 Xxxx. Nemnda kan kun behandle tvister med forbrukere som springer ut av XXXXx alminnelige virksomhet.
1.3 Organisering
Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrift stiller krav til organiseringen av XXXXx virksomhet med investeringstjenester. ODINs organisering, rutinebeskrivelser og kontrollfunksjoner er tilpasset virksomhetens art, omfang og kompleksitet.
Virksomheten er sikret ved utarbeidelse av nødvendige rutiner, instrukser og kontrolltiltak og er for øvrig innrettet i samsvar med de krav som til enhver tid følger av vphl og forskrift. Det er utarbeidet dokumenterte beslutningsprosedyrer, og ansvarsom- råder og funksjoner er klargjort.
XXXXx virksomhet med aktiv forvaltning og investeringsrådgiv- ning drives sammen med den ordinære verdipapirfondsforvalt- ningen i ODIN. Det innebærer at en og samme person kan arbei- de med og være leder for både verdipapirfondsforvaltningen og investeringstjenestevirksomheten. ODIN har som følge av dette særlig fokus på aktsom informasjonshåndtering og rutiner som skal motvirke at interessekonflikter oppstår.
ODIN skal videre opptre i samsvar med god forretningsskikk og innrette virksomheten slik at interessekonflikter unngås.
1.4 Kundeklassifisering
ODIN er i henhold til Verdipapirhandelloven kap. 10 (II) pålagt å klassifisere sine kunder i kundekategorier, henholdsvis ikke-pro- fesjonelle kunder og profesjonelle kunder, herunder kvalifiserte motparter. Det er gitt bestemmelser i Verdipapirhandelloven og forskrifter om hvordan kategoriseringen skal skje. ODIN vil in- formere alle kunder om i hvilken kategori de er klassifisert.
Klassifiseringen har betydning for omfanget av investorbeskyt- telsen. Det stilles større krav til blant annet informasjon og rap- portering til kunder klassifisert som ikke-profesjonelle enn til kunder klassifisert som profesjonelle. Videre har ODIN i henhold til Verdipapirhandelloven plikt til å innhente opplysninger om kunden for å vurdere om tjenesten eller det aktuelle finansielle instrumentet/produktet er egnet for kunden, (egnethetstest). Klassifiseringen har betydning for omfanget av testen samt for vurderingen av hva som vil utgjøre «beste utførelse» ved formid- ling av handler for kunden, se eget bilag til kundeavtalen.
Forretningsvilkårene gjelder for kunder klassifisert som profesjo nelle kunder og ikke-profesjonelle kunder. Kunder klassifisert som profesjonelle anses likevel for å ha særlige forutsetninger for selv å vurdere de enkelte markeder, investeringsalternativ, hand- ler og den rådgivning ODIN yter. Profesjonelle kunder kan ikke påberope seg særskilte regler og vilkår som er fastsatt for å be- skytte den ikke-profesjonelle kunde.
Kunden kan anmode ODIN om å endre kundeklassifiseringen. Informasjon om slik omklassifisering og om konsekvensene av dette kan fås ved henvendelse til ODIN. Se også punkt 4 neden- for.
1.5 Kundens ansvar for opplysninger gitt ODIN, egnethetstest
For å oppfylle kravet i Verdipapirhandelloven om å foreta egnet- hetstest, har ODIN plikt til å innhente opplysninger fra kunder. Kunden forplikter seg til å gi ODIN fyllestgjørende og korrekte opplysninger om egen finansiell stilling, kunnskap om og erfa- ring fra det aktuelle investeringsområdet, og investeringsmål som er relevant for de ønskede tjenester og finansielle instru- menter/produkter. Kunden forplikter seg også til å informere ODIN dersom det skjer vesentlige endringer i opplysninger som tidligere er gitt.
Kunden er innforstått med at ODIN er berettiget til å legge opp- lysningene gitt av kunden til grunn for sin vurdering av om tje- nesten eller det finansielle instrumentet er egnet for kunden. Kunden er videre innforstått med at ODIN må gis tilstrekkelige opplysninger for å kunne avgjøre om tjenesten eller det finan- sielle instrumentet/produktet er egnet for kunden. Dersom ODIN ikke gis tilstrekkelige opplysninger vil kunden bli infor- mert om at den aktuelle tjenesten eller instrument ikke kan ytes.
Verdipapirhandelloven pålegger også at ODIN gir kunden en eg- nethetsrapport samt oversikt over kostnadskomponentene som hører til de finansielle instrumentene.
1.6 Risiko
Kunden er innforstått med at investeringer i og handel med fi- nansielle instrumenter og andre beslektede instrumenter er forbundet med risiko for tap. Den investerte kapital kan øke eller reduseres i verdi. Verdien av de finansielle instrumenter avhenger blant annet av svingninger i finansmarkedene. Histo- risk verdiutvikling og avkastning kan ikke benyttes som pålite- lig indikator på fremtidig utvikling og avkastning på finansielle instrumenter. For mer detaljert informasjon om egenskaper knyttet til de ulike finansielle instrumenter samt til den risiko som er knyttet til handel med ulike finansielle instrumenter vi- ses det til informasjonsskriv på xxx.xxxxxxxx.xx, samt til eget bilag til kundeavtalen (punkt 2) som beskriver egenskaper og risiko knyttet til handel med finansielle instrumenter.
Alle handler kunden selv gjennomfører etter at det er innhentet råd fra ODIN ved utøvelse av investeringsrådgivning skjer etter kundens eget skjønn og avgjørelse. Xxxx XXXX yter investe- ringsrådgivning påtar ODIN seg under enhver omstendighet in- tet ansvar for rådgivningen dersom kunden helt eller delvis fra- viker de råd ODIN har gitt. ODIN garanterer ikke for noe bestemt utfall av en kundes handel.
Kunden må selv evaluere risikoen forbundet med det aktuelle in- strument og marked i forbindelse med inngåelse av avtale om
investeringstjenesten aktiv forvaltning. For kunder som har inn- gått avtale om aktiv forvaltning vil ODIN med utgangspunkt i investeringsmandat som er en del av kundeavtalen, etter eget skjønn beslutte og foreta transaksjoner for porteføljen for kun- dens regning og risiko. ODIN garanterer ikke for noe bestemt utfall for forvaltningen av kundens portefølje.
1.7 Særskilte bestemmelser for aktiv forvaltning
1.7.1 Retningslinjer for plassering av ordre
ODIN vil søke å sikre kunden best mulig betingelser ved innleg- gelse av ordre på vegne av kunden. ODIN har utarbeidet ret- ningslinjer for slik plassering av ordre for utførelse. Handler vil bli gjennomført i overensstemmelse med disse retningslinjene med mindre kunden har gitt spesifikke instruksjoner om hvor- dan handelen skal gjennomføres. Ordren vil i så tilfelle utføres i tråd med slik instruksjon.
ODIN vil gi kunden hensiktsmessig informasjon om ordreutfø- relse, se også punkt 3 nedenfor.
Ved innleggelse av ordre på vegne av kunden forbeholder ODIN seg rett til å aggregere kundens ordre med ordre fra andre kun- der, som beskrevet i retningslinjene for ordreutførelse.
1.7.2 ODINs rapportering om utførte tjenester og kundens reklamasjon
ODIN skal gi kunden periodevise skriftlige oversikter over for- valtningen på kundens vegne. Ved aktiv forvaltning skal dette skje ved kvartalsvis rapportering til kunde.
Kunden skal motta handelsbekreftelser på utførte transaksjoner for hver enkelt transaksjon i porteføljen. Slik informasjon skal inneholde vesentlige opplysninger om transaksjonen og være skriftlig. Til ikke-profesjonelle kunder skal ODIN sende slik in- formasjon senest første virkedag etter utførelsen.
ODIN skal straks sende kunden en rapport ved store verdifall. Dersom porteføljens samlede verdi faller med 10 prosent siden siste rapportering, skal kunden informeres senest på slutten av handelsdagen grensen ble passert. Ved forvaltning av rentepapi- rer, som prises på kveldstid, vil rapportering først kunne skje påfølgende virkedag.
ODIN skal gi kunden opplysninger som gjør det mulig for kun- den å vurdere XXXXx forvaltningsresultat. Opplysningene kan gis i form av et uavhengig mål, for eksempel en referanseindeks, som er tilpasset kundens investeringsmål og de finansielle in- strumenter som inngår i kundens portefølje. Nærmere bestem- melser om dette følger av kundeavtalen.
Nærmere bestemmelser om rapportering om utførte tjenester, tapsrapportering og øvrige opplysninger fra ODIN om den dis- kresjonære forvaltningen følger av kundeavtalen.
Kunden skal straks etter mottak av periodisk rapport kontrollere denne og så umiddelbart gi melding til ODIN dersom kunden vil påberope seg at forvaltningen er utført i strid med investerings- mandatet. Dersom kunden ikke reklamerer uten ugrunnet opp- hold etter at den periodiske rapporten er mottatt, anses rekla- masjonsretten som bortfalt.
Et eget bilag til kundeavtalen skal regulere omfang/innhold og hyppighet på rapporteringen.
1.7.3 Mislighold
For det tilfelle at kunden misligholder sin forpliktelse til å levere finansielle instrumenter eller kontanter i forbindelse med han- del for kunde, og ODIN blir holdt ansvarlig overfor utførende meglerforetak, gjelder følgende:
ODIN kan
1. reversere eller kansellere oppdrag og ordre som ikke er gjen- nomført,
2. heve inngåtte handelsavtaler eller andre avtaler med kun- den, herunder Forretningsvilkårene,
3. foreta dekningssalg eller dekningskjøp for egen eller for kun- dens regning og risiko,
4. foreta motregning og netting mot ethvert tilgodehavende eller enhver rettighet kunden har mot ODIN, med mindre dette hindres av ufravikelig lov,
5. utøve tilbakeholdsrett i oppgjøret.
Ved dekningsavtaler bærer kunden risikoen for kurssvingninger eller markedsendringer. Kunden har kun rett til gevinst dersom begrunnelsen for dekningshandelen ikke kan legges kunden til last. Kunden skal dekke kostnader og utlegg ved dekningshan- delen.
Kunden har ikke adgang til å foreta dekningssalg for XXXXx reg- ning og risiko. For øvrig gjelder alminnelige erstatningsrettslige regler samt alminnelige ugyldighetsregler.
1.7.4 Handel i utlandet, herunder oppbevaring av kunders aktiva
Dersom avtalen om aktiv forvaltning åpner for handel i uten- landske finansielle instrumenter gjelder følgende:
Ved handel med og oppgjør av utenlandske finansielle instrumenter kan det gjelde avvikende handelsregler, samt oppgjørs- og leverings- betingelser.
Kunden er innforstått med at handel med finansielle instrumen- ter i utlandet kan innebære at ODIN benytter utenlandske ban- ker, meglere og oppgjørsagenter, samt oppgjørssentraler mv. Det vil avhenge av regelverket i det aktuelle land hvor handelen fore- tas hvordan klientmidler skal behandles og hvordan de enkelte transaksjoner og oppgjør gjennomføres, herunder om det er le- vering mot betaling. Disse regler vil kunne være forskjellig fra det regelverk som gjelder i Norge. Herunder kan regelverk for mislighold begått av børser, meglere, og oppgjørssentraler mv. være annerledes. Kunden vil selv bære risikoen for egne aktiva overført til disse banker, meglere, agenter, børser, oppgjørssen- traler mv., når overføringen skjer for å oppfylle avtale om aktiv forvaltning.
Ved handel i utenlandske markeder kan Forvalter i henhold til lov, forskrift eller skatteavtale være pålagt å holde tilbake beløp tilsvarende ulike former for skatter eller avgifter. Det samme kan gjelde for handel i Norge på vegne av utenlandske kunder.
Der slik tilbakeholdelse skal skje, kan Forvalter foreta en fore- løpig beregning av det aktuelle beløp og holde dette beløpet til- bake. Når endelig beregning foreligger fra kompetent myndig het, skal eventuelt for mye tilbakeholdt skatt utbetales kunden så snart som mulig. Det vil være kunden som har plikt til å frem- skaffe den nødvendige dokumentasjon for dette og for at doku- mentasjonen er korrekt.
1.7.5 Oppbevaring av kunders aktiva – klientkonti, tilbakeholdsrett og verdipapirfinansiering
ODIN vil sikre at kundens aktiva holdes adskilt fra XXXXx egne aktiva og så langt som mulig beskyttes mot XXXXx øvrige kre- ditorer.
Kundens finansielle instrumenter vil, dersom disse er registrert i VPS eller liknende verdipapirregister, bli overført til kundens konto i dette register. Dersom det finansielle instrumentet ikke er registrert vil det bli oppbevart i depot hos bank eller annen depositar. Dersom register, bank eller annen depositar går kon- kurs vil kundens finansielle instrumenter normalt være beskyt- tet ved separatistrett.
ODIN påtar seg intet ansvar overfor kunden for de aktiva som er overført til kundekontoer hos tredjepart (herunder samlekon- toer), forutsatt at slik tredjepart er valgt i henhold til gjeldende rett og ODIN ellers har oppfylt alminnelig krav til aktsomhet. Dette vil også gjelde dersom tredjepart blir insolvent eller går konkurs. For ytterligere informasjon om ansvarsfraskrivelser, se punkt 1.11.
1.7.6 Tilbakeholdelse av skatter mv.
Ved handel i utenlandske markeder kan ODIN i henhold til lov, forskrift eller skatteavtale være pålagt å holde tilbake beløp til- svarende ulike former for skatter eller avgifter. Det samme kan gjelde for handel i Norge på vegne av utenlandske kunder.
Der slik tilbakeholdelse skal skje, kan ODIN foreta en foreløpig beregning av det aktuelle beløp og holde dette beløpet tilbake. Når endelig beregning foreligger fra kompetent myndighet, skal eventuelt for mye tilbakeholdt skatt utbetales kunden så snart som mulig. Det vil være kunden som har plikt til å fremskaffe den nødvendige dokumentasjon for dette og for at dokumenta- sjonen er korrekt.
1.8 Angrerett, opplysningsplikt etter e-handelslo- ven
Angrerettloven og e-handelsloven pålegger ODIN å gi nærmere opplysninger om bl.a. ODIN, de tjenester som ytes og gjennom- føringen av elektronisk handel. De nødvendige opplysningene er tatt inn under de kapitlene i Forretningsvilkårene de naturlig hører inn under, eller de vil fremgå i tilknytning til de enkelte tjenester eller gjennomføring av disse.
Alt salg av finansielle instrumenter, herunder fondsandeler, skjer enten fra fast forretningssted eller ved fjernsalg. Ved salg fra fast forretningssted har kunden ikke angrerett. Kunden har heller ikke angrerett ved fjernsalg av finansielle instrumenter. Dette skyldes at verdien på de finansielle instrumentene, herun- der fondsandeler, avhenger av svingninger i finansmarkedene som ODIN ikke har innflytelse på, og som kan forekomme i ang- rerettperioden. Det vises til lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted av 20. juni 2014 nr. 27.
1.9 Godtgjørelse og kostnader
Kunden skal betale godtgjørelse til ODIN i samsvar med de pri- ser som til enhver tid fastsettes av ODIN.
ODIN vil forut for utføring av tjenester gi nærmere informasjon om godtgjørelse, samlede kostnader og utlegg som skal betales. Slik informasjon vil også inneholde betalingsbetingelser. Infor- masjonen vil fremgå i eget bilag til kundeavtalen.
1.10 Markedsmisbruk – Rapportering
ODIN legger stor vekt på at regler om markedsmisbruk og god markedspraksis følges. Dette gjenspeiles blant annet i organise- ringen av ODIN og i interne retningslinjer for håndtering av an- sattes egenhandel og regler som skal redusere muligheten for interessekonflikter mellom ODIN, dets ansatte, kundene og markedet for øvrig.
Verdipapirhandelloven kapittel 3 inneholder de sentrale bestem- melsene som skal motvirke markedsmisbruk i form av blant an- net innsidehandel §§ 3-2 og 3-3) og markedsmanipulasjon (lo- vens § 3-8).
ODIN har lovbestemt rapporteringsplikt til Finanstilsynet der- som ODIN mener det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon, jfr. Verdipapirhandel- lovens § 3-11. Loven forbyr ODIN å informere kunden om slik rapportering. ODIN kan ikke holdes ansvarlig for tap kunden på- føres dersom rapportering har skjedd i god tro.
1.11 Ansvar og ansvarsfritak
ODIN er ikke ansvarlig dersom en uegnet tjeneste ytes som følge av at kunden har gitt ODIN ufullstendige eller uriktige opplys- ninger, jf. punkt 1.5.
ODIN påtar seg intet ansvar for indirekte skade eller tap som påføres kunden som følge av at kundens avtale(r) med tredje- mann helt eller delvis faller bort eller ikke blir riktig oppfylt.
ODIN eller dets ansatte er for øvrig ikke ansvarlig for kundens tap så lenge ODIN eller dets ansatte ved oppdrag har oppfylt al- minnelige krav til aktsomhet. For de tilfeller der ODIN har be- nyttet kredittinstitusjoner, verdipapirforetak, oppgjørssentra- ler, forvaltere eller andre tilsvarende norske eller utenlandske medhjelpere, vil ODIN eller dets ansatte kun være ansvarlig for disse medhjelperes handlinger eller unnlatelser dersom ODIN ikke har oppfylt alminnelige krav til aktsomhet ved utvelgelsen av sine medhjelpere. Dersom medhjelpere som nevnt i forrige punktum er benyttet etter ordre eller krav fra kunden påtar ODIN seg intet ansvar for feil eller mislighold fra disse.
ODIN er ikke ansvarlig for skade eller tap som skyldes hindring eller andre forhold utenfor ODINs kontroll, herunder strøm- brudd, feil eller brudd i elektroniske databehandlingssystemer eller telenett mv., brann, vannskade, streik, lovendringer, myn- dighetenes pålegg eller lignende omstendigheter.
ODIN er ikke ansvarlig for de tilfeller der forsinkelse eller ute- blivelse skyldes at penge- eller verdipapiroppgjøret er suspen- dert eller opphørt som følge av forhold utenfor XXXXx kontroll.
1.12 Interessekonflikter
ODIN vil søke å unngå at det oppstår interessekonflikter og har retningslinjer og regler for å sikre at virksomhetsområdene i
ODIN opererer uavhengig av hverandre slik at interessekonflik- ter unngås.
ODIN har videre en særlig plikt til å sørge for at kundens inter- esser går foran XXXXx interesser og foran interessene til perso- ner med direkte eller indirekte kontroll i ODIN. Likeledes skal enkelte kunder ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre kunder. Dersom interessekonflikter ikke kan unngås eller det foreligger en risiko for at kundens interesser skal bli skadeliden- de på grunn av en interessekonflikt, vil ODIN informere kunden om interessekonfliktens generelle karakter og/eller årsaken til interessekonflikten. Dette vil skje før den aktuelle tjenesten gjennomføres.
Det gjøres oppmerksom på at ODIN kan ha oppdrag for flere sel- skaper i konsern.
Videre dersom ODIN har en særlig interesse ut over den almin- nelige inntjening, f.eks. som følge av egne posisjoner av et visst omfang i de finansielle instrumenter rådgivningen/ forvaltnin- gen gjelder, vil det bli opplyst om denne interesse.
Dette, samt de særskilte taushetspliktbestemmelser som gjelder, kan medføre at XXXXx ansatte som har kontakt med kunden kan være forhindret fra å benytte eller ikke kjenner til informasjon som foreligger i ODIN og som kan være relevant for kundens in- vesteringsbeslutninger. I enkelte tilfeller vil kundens kontakt- person(er) i ODIN ikke ha anledning til å utøve rådgivning med hensyn til bestemte investeringer. ODIN kan i slike tilfeller ikke begrunne hvorfor det ikke kan gi råd eller utføre en bestemt or- dre.
Ytterligere informasjon om XXXXx regler for behandling av in- teressekonflikter kan fås ved henvendelse til selskapet.
1.13 Verdipapirforetakenes sikringsfond
ODIN er medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond i sam- svar med Verdipapirhandelloven. Sikringsfondet skal gi dekning for krav som skyldes dets medlemmers manglende evne til å til- bakebetale penger eller levere tilbake finansielle instrumenter som oppbevares, administreres eller forvaltes av medlemmene i forbindelse med utøvelse av investeringstjenester og/eller visse tilleggstjenester. Dekning ytes med for tiden inntil kroner
200.000 per kunde.
Sikkerheten dekker ikke krav som stammer fra transaksjoner omfattet av rettskraftig straffedom om hvitvasking av penger el- ler kunder som har ansvar for eller har trukket fordel av forhold som vedrører ODIN, når slike forhold har forårsaket XXXXx øko- nomiske vanskeligheter eller bidratt til en forverring av XXXXx økonomiske situasjon. Sikkerheten dekker heller ikke krav fra finansinstitusjoner, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper verdipapirforetak, verdipapirfond og andre foretak for kollektiv forvaltning, pensjonskasser og pensjonsfond, samt fra eventuel- le konsernselskaper til ODIN.
1.14 Tiltak mot hvitvasking av penger
Ved etablering av kundeforhold skal kunden gjennom legitima- sjonskontroll mv. dokumentere sin identitet samt angi og doku- mentere eventuelle fullmakts- eller representasjonsforhold, slik at XXXX til enhver tid kan oppfylle sine plikter i henhold til re- gler som følge av tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, slik disse til enhver tid gjelder.
Kunden er kjent med at ODIN er eller kan være forpliktet til å gi offentlige myndigheter alle relevante opplysninger knyttet til kundeforholdet eller enkelttransaksjoner. Dette kan skje uten at kunden opplyses om at slike opplysninger er gitt.
1.15 Opplysningsplikt overfor myndigheter og an- dre, personopplysninger
XXXX vil uaktet lovbestemt taushetsplikt gi informasjon om kunden, kundens transaksjoner, innestående på klientkonto og annet til de myndighetsorganer som måtte kreve dette i med- hold av gjeldende rett.
Kunden anses å ha samtykket i at opplysninger som er undergitt taushetsplikt også kan gis til de markedsplasser, oppgjørssen- traler o.l. som måtte kreve dette i medhold av lov, forskrift eller andre regler fastsatt for disse organer.
Opplysninger om kunden vil behandles i samsvar med reglene i personopplysningsloven og annen relevant lovgivning, samt konsesjoner for virksomheten i ODIN.
Personopplysningsloven gir med visse unntak kunden rettighe- ter mht. å få vite hva slags behandling som foretas med person- opplysninger og rettigheter mht. å få informasjon om innsam- ling av opplysninger om kunden. Kunden kan også kreve rettet mangelfulle opplysninger.
1.16 Endringer
XXXX forbeholder seg rett til å endre Forretningsvilkårene. Ve- sentlige endringer får virkning fra det tidspunkt de skriftlig er meddelt kunden. Kunden anses å ha akseptert å motta melding om endringer per e-post dersom kunden har oppgitt e-post adresse til XXXX. Andre endringer trer i kraft fra det tidspunktet de er publisert på ODINs internettside. Endringer vil ikke ha virkning for handler, transaksjoner mv. som er inngitt eller gjen- nomført før tidspunktet for meddelelsen av endringene.
1.17 Meddelelser, språk og fullmakter
Kundens skriftlige meddelelser skal sendes pr brev, telefaks eller etter avtale pr SWIFT eller annen elektronisk kommunikasjon.
Meddelelser sendt pr telefaks skal bekreftes ved oversendelse av originalbrev, med mindre annet fremgår av disse vilkår. Kunden kan i kommunikasjon med ODIN benytte norsk eller engelsk. Kunden skal ved etablering av forretningsforholdet meddele XXXX personnummer/ organisasjonsnummer, adresse, telefon- og telefaksnummer, eventuelle elektroniske adresser samt even- tuelle fullmektiger. Det samme gjelder for bankkontoer og verdi- papirkontoer i VPS eller annet tilsvarende register. Eventuelle endringer skal straks meddeles XXXX skriftlig.
1.18 Tolkning
I tilfelle motstrid med lovgivning som kan fravikes ved avtale skal Forretningsvilkårene ha forrang.
I tilfelle der det henvises til lovgivning, andre regler eller disse vilkår skal dette forstås slik disse lover, regler og vilkår til en- hver tid gjelder.
Vedrørende forholdet mellom Forretningsvilkårene og øvrige av- taler inngått mellom XXXX og kunden, se punkt 2.
1.19 Verneting - lovvalg – tvisteløsning
Tvister i forholdet mellom kunden og ODIN, herunder tvister som står i forbindelse med Forretningsvilkårene skal løses etter norsk rett med Oslo tingrett som (ikke-eksklusivt) verneting.
Utenlandske kunder, herunder nordmenn hjemmehørende i ut- landet, som kan påberope seg lover eller regler som gir beskyttel- se mot rettsforfølgelse fra ODIN i relasjon til sine forpliktelser overfor XXXX, fraskriver seg denne rett så langt dette ikke er i direkte strid med de aktuelle lover eller regler.
1.20 Språk
Forretningsvilkårene finnes i norsk og engelsk versjon. Ved mot- strid skal den norske versjonen ha forrang.
2. Egenskaper og risiko knyttet til handel med
finansielle instrumenter
Informasjon til kunder om egenskaper og risiko knyttet til finansielle instrumenter (aksjer, aksjerelaterte instrumen- ter, obligasjoner og verdipapirfond).
Kunden skal være kjent med at handel med finansielle instru- menter skjer på kundens egen risiko. Kunden må selv sette seg inn i foretakets alminnelige forretningsvilkår før handel med fi- nansielle instrumenter begynner, samt annen relevant informa- sjon om det aktuelle finansielle instrumentet og dets egenskaper og risiko.
Nedenfor følger informasjon om egenskaper og risiko knyttet til et utdrag av finansielle instrumenter. For mer utfyllende infor- masjon se xxxx://xxx.xxxx.xx/Xxx-xxxxxxxx/Xxxxxxxxxxx-xxxxxx- menter
1. Handel med finansielle instrumenter
Handel med finansielle instrumenter, som aksjer, egenkapitalbe- vis, obligasjoner, sertifikater, finansielle derivatinstrumenter el- ler andre rettigheter og forpliktelser som er beregnet for handel i verdipapirmarkedet, skjer normalt i en organisert form i et handelssystem. Med handelssystem menes f.eks. et regulert marked eller gjennom en multilateral handelsfasilitet (MHF).
På et regulert marked (herunder børs) handles ulike typer fi- nansielle instrumenter. På Oslo Børs handles aksjer, egenkapital- bevis, obligasjoner, sertifikater, enkelte fondsandeler og en rekke ulike finansielle derivatinstrumenter. Kursinformasjon om de finansielle instrumenter som handles på det regulerte marke- det, publiseres regelmessig via deres hjemmeside, i aviser eller gjennom andre media.
2. Risiko knyttet til handel med finansielle instru- menter
2.1 Generelt om risiko
Finansielle instrumenter gir normalt avkastning i form av ut- bytte (aksjer og fondsandeler) eller rente (rentebærende instru- ment). I tillegg kan prisen (kursen) på instrumentet øke eller re- duseres i forhold til det prisen var på det tidspunktet investeringen ble gjort. Den totale avkastningen er summen av utbytte/rente og prisendring på instrumentet.
Naturligvis søker investor en total avkastning som er positiv, dvs. som gir gevinst. Men det finnes også en risiko for at den totale avkastningen blir negativ dvs. at det blir et tap på investe- ringen.
Risikoen for tap varierer mellom de ulike finansielle instrumen- ter. Vanligvis er sjansen for gevinst på en investering i et finansi- elt instrument koblet til risikoen for tap. I plasseringssammen- heng brukes ofte ordet risiko som uttrykk både for risiko for tap og for muligheten for gevinst. Det finnes ulike måter å investere i finansielle instrumenter for å redusere risikoen. Vanligvis er det bedre risikomessig å investere i flere forskjellige finansielle in- strumenter enn i ett eller noen få finansielle instrumenter. Disse instrumentene bør da ha egenskaper som innebærer en spred- ning av risiko og ikke samle risiko som kan utløses samtidig. Ved handel med utenlandske finansielle instrumenter oppstår også en valutarisiko.
2.2 Ulike typer av risikobegrep
I forbindelse med den risikovurderingen som investor bør foreta seg ved investeringer og handel med finansielle instrumenter, og videre foreta seg fortløpende under hele investeringsperioden, finnes mange ulike risikotyper og andre faktorer som kunden bør være oppmerksom på.
Nedenfor følger noen av de viktigste risikotyper:
Markedsrisiko – risikoen for at markedet i sin helhet, eller vis- se deler av markedet, hvor kunden har gjort sin investering, går ned (eksempelvis det norske aksjemarkedet).
Kredittrisiko – risikoen for sviktende betalingsevne hos utste- der eller en motpart.
Prisvolatilitetsrisiko – risikoen for at markedet i sin helhet, eller visse deler av markedet, hvor kunden har gjort sin investe- ring, går ned (eksempelvis det norske aksjemarkedet).
Kursrisiko – risikoen for at kursen/prisen på et finansielt in- stru- ment går ned.
Skatterisiko – risikoen for at skatteregler og/eller skattesatser er uklare eller kan endres.
Valutarisiko – risikoen for at en utenlandsk valuta som investe- ringen er knyttet til reduseres i verdi (eksempelvis visse fonds- andeler i et verdipapirfond som er plassert i amerikanske verdi- papir notert i USD).
Juridisk risiko – risikoen for at relevante lover og regler er
uklare eller endres.
Selskapsspesifikk risiko – risikoen for at et selskap går dårli- gere enn forventet eller at selskapet blir rammet av en negativ hendelse slik at de finansielle instrumenter som er knyttet til sel- skapet dermed kan falle i verdi.
Bransjespesifikk risiko – risikoen for at en spesifikk bransje
går dårligere enn forventet eller blir rammet av en negativ hen- delse slik at de finansielle instrumenter som er knyttet til sel- skapene i den aktuelle bransjen dermed kan falle i verdi.
Likviditetsrisiko – risikoen for at kunden ikke kan selge et fi-
nansielt instrument på et tidspunkt kunden måtte ønske fordi omsetningen og kjøpsinteressen i det finansielle instrumentet er lav.
Renterisiko – risikoen for at det finansielle instrumentet som
kunden investerer i reduseres i verdi på grunn av endringer i markedsrenten.
3. Aksjer og aksjerelaterte instrumenter
3.1 Generelt om aksjer
3.1.1 Aksjer og aksjeselskap
Aksjer i et aksjeselskap gir eieren rett til en andel av selskapets aksjekapital. Hvis selskapet går med overskudd, gir normalt selskapet utbytte på aksjene. Aksjer gir også stemmerett på ge- neralforsamlingen, som er det øverste besluttende organet i sel- skapet. Jo flere aksjer eieren har, desto større andel av kapitalen, utbytte og stemmene har normalt aksjeeieren. Stemmeretten kan variere avhengig av hvilken kategori aksjene har. Det finnes to typer aksjeselskap i Norge, allmennaksjeselskap (ASA) og aksjeselskap (AS).
3.1.2 Aksjekursen
Kursen (prisen) på en aksje påvirkes for en stor del av selska- pets framtidsutsikter. En aksjekurs kan gå opp eller ned avhen- gig av aktørenes analyser og vurderinger av selskapets mulighe- ter for å gjøre fremtidsgevinster. Den fremtidige eksterne utviklingen av konjunkturer, teknikk, lovgivning, konkurranse osv. avgjør hvilken etterspørsel det blir etter selskapets produk- ter eller tjenester og det er derfor også av grunnleggende betyd- ning for kursutviklingen på selskapets aksjer.
Det generelle rentenivået (markedsrenten) spiller også en av- gjørende rolle for kursutviklingen. Hvis markedsrenten stiger, kan rentebærende finansielle instrumenter som utstedes sam- tidig, gi bedre avkastning. Ofte faller da kursene på noterte ak- sjer og på allerede utestående rentebærende instrumenter med lavere rente. Årsaken er at den økende avkastningen på nyut- stedte rentebærende instrumenter relativt sett kan bli bedre enn avkastningen på aksjer, og på utestående rentebærende instru- menter. Dessuten kan aksjekursene påvirkes negativt ved at ren- ten på selskapets gjeld øker, fordi dette reduserer de fremtidige gevinstmulighetene for selskapet.
Også andre faktorer som er knyttet direkte til selskapet, f.eks. endringer i selskapets ledelse og organisasjon, produk- sjonsavbrudd med mer kan påvirke selskapets fremtidige evne til å skape gevinster, både på kort og lang sikt. Selskaper kan i verste fall gå så dårlig at det må erklæres konkurs.
Aksjekapitalen, dvs. aksjeeiernes investerte kapital, har siste pri- oritet til å få utbetalt noe fra konkursboet. Først må selskapets øvrige gjeld være innfridd i sin helhet. Dette resulterer ofte i at det ikke er midler igjen i selskapet etter betaling av gjeld slik at aksjene i selskapet blir verdiløse.
Også kursutviklingen på finansielle instrumenter notert på stør- re utenlandske regulerte markeder og andre handelssystem på- virker kursutviklingen i Norge, blant annet fordi flere norske sel- skap også er notert på utenlandske regulerte markeder eller handles i andre handelssystem. Prisutjevninger (arbitrasje) skjer da mellom markedene. Kursen på aksjer i selskap som tilhører samme bransje/sektor påvirkes ofte av forandringer i kursen hos andre selskap innenfor samme bransje/sektor. Denne påvirk- ningen kan også gjelde for selskap i ulike land. Aktørene i finans- markedet har ulike oppfatninger om hvordan aksjekurser vil ut- vikle seg. Disse faktorer, som også innbefatter hvordan selskapet blir verdsatt, bidrar til at det finnes både kjøpere og selgere. Hvis investorene har den samme oppfatningen om kursutviklingen
vil de enten kjøpe, og da oppstår et kjøpspress fra mange kjøpere eller så vil de selge, og da oppstår det et salgspress fra mange selgere. Ved kjøpspress stiger kursen, og ved salgspress faller den.
Omsetningen, dvs. hvor mye som kjøpes eller selges av en be- stemt aksje, påvirker aksjekursen. Ved høy omsetning reduseres forskjellen, også kalt «spread», mellom den kurs kjøperne er vil- lige til å betale (kjøpskursen) og den kursen selgerne forlanger (salgskursen). En aksje med høy omsetning, der store beløp kan omsettes uten større innvirkning på kursen, har en god likvidi- tet og er derfor lett å kjøpe og selge. Selskap som er notert på et regulert marked, som eksempelvis Oslo Børs og Oslo Axess, har normalt høy likviditet.
Rammebetingelser for næringsvirksomhet, både de nasjonale og de internasjonale, kan også påvirke aksjekursene. Endringer i skatte- og avgiftsnivå nasjonalt og i andre land påvirker selskape- nes kostnadsnivå og dermed konkurransesituasjonen. Interna- sjonale avtaler mellom land om toll og avgifter ved import og eksport av varer og tjenester påvirker konkurransesituasjonen mellom selskaper og dermed aksjekursene.
3.1.3 Aksjehandel – herunder handelssystemer
Bare aksjer utstedt av allmennaksjeselskap (ASA) eller tilsva- rende utenlandske selskap kan noteres på et regulert marked (herunder børs) i Norge. Det stilles i tillegg krav til selskapets størrelse, selskapets virksomhetshistorie eier spredning samt of- fentlig publisering av selskapets økonomi og virksomhet forøv- rig.
I Norge finnes det i dag to regulerte markeder for handel med aksjer; Oslo Børs og Oslo Axess. Det er kun Oslo Børs som har konsesjon som børs (xxx.xxxxxxxx.xx). Oslo Axess er i det alt vesentlige underlagt de samme regler som gjelder for Oslo Børs med hensyn til oppfølging, overvåkning og sanksjonering ved overtredelse av det regelverket som gjelder for handel på regulert marked. Handel i norske aksjer kan også skje på regulerte marke- der i utlandet, hvor flere norske selskaper er notert.
Handel i aksjer som ikke er notert på et regulert marked skjer bl.a. i det såkalte OTC-markedet. I disse markedene foregår handler i stor grad basert på informasjon om priser og interesser som meglerforetakene oppgir til hverandre, se xxx.xxxx.xx. Dersom en aksje verken er notert på et regulert marked eller i et handelstøttesystem, vil omsetning normalt skje ved at megler- foretakene søker å bistå kunden ved å kontakte potensielle kun- der som kan være interessert å gå inn som motpart. Investering i denne type aksjer er forbundet med vesentlig likviditetsrisiko.
Handel på et regulert marked eller i andre handelssystem utgjør annenhåndsmarkedet for aksjer, egenkapitalbevis og obligasjo- ner som et selskap allerede har utstedt. I tillegg fungerer OTC- listene som et annenhåndsmarked for aksjer. Dersom annen- håndsmarkedet fungerer bra, dvs. det er lett å finne kjøpere og selgere og det fortløpende noteres tilbudspriser fra kjøpere og selgere, samt sluttkurser på utførte handler, har selskapene en fordel ved at det blir lettere å utstede nye aksjer og dermed skaffe mer kapital til selskapets virksomhet.
Førstehåndsmarkedet, eller primærmarkedet, kalles det mar- kedet der handel/tegning av nyemitterte aksjer, egenkapitalbe- vis og obligasjoner skjer. Aksjer registrert på et regulert marked
eller i et annet handelssystem inndeles normalt i ulike lister av- hengig av selskapets markedsverdi eller selskapets likviditet. Disse listene publiseres gjerne på handelssystemets hjemme- side, i aviser og gjennom andre media. Selskapene som er notert på Oslo Børs er inndelt i fire ulike segmenter avhengig av selska- pets likviditet. Ulike aksjer kan i løpet av dagen eller over lengre perioder vise ulik stabilitet i kursene (volatilitet) dvs. hyppighet og størrelse på kursendringene. Aksjer på lister med høy likvidi- tet anses normalt og kunne innebære lavere risiko enn aksjer notert på lister med lavere likviditet.
3.1.4 Ulike aksjeklasser
Aksjer kan finnes i ulike klasser, vanligvis A- og B-aksjer, som normalt har betydning for utøvelse av stemmerett på selskapets generalforsamling. Det er bare et fåtall av de norske børsnoterte selskapene som har ulike aksjeklasser. A-aksjer gir normalt en stemme, mens B-aksjer normalt gir begrenset eller ingen stem- merett. Forskjellene i stemmerett kan for eksempel skyldes at man ved eierspredning vil verne om de opprinnelige grunnleg- gerne og eiernes innflytelse over selskapet ved å gi dem en ster- kere stemmerett.
3.1.5 Pålydende, splitt og spleis av xxxxxx
En aksjes pålydende er den verdi som hver aksje representerer av selskapets aksjekapital. Summen av alle aksjer i et selskap multiplisert med pålydende på hver aksje utgjør selskapets aksjekapital. Iblant vil selskapet endre pålydende, f.eks. fordi markedsprisen på aksjen har steget betydelig. Ved å dele opp hver aksje på to eller flere aksjer, en såkalt splitt, reduseres på- lydende og samtidig reduseres kursen på aksjene. Aksjeeieren har derimot sin kapital uendret etter en splitt, men den er fordelt på flere aksjer som har et lavere pålydende og en lavere kurs.
Omvendt kan en spleis (omvendt splitt) utføres for eksempel dersom kursen faller betydelig. Da slås to eller flere aksjer sam- men til én aksje. Aksjeeieren har dog samme kapital etter en spleis, men fordelt på færre aksjer som har et høyere pålydende og en høyere kurs.
3.1.6 Børsintroduksjon, privatisering og oppkjøp Børsintroduksjon innebærer at aksjer i et aksjeselskap blir no- tert på et regulert marked (herunder børs). Allmennheten kan bli tilbudt å tegne (kjøpe) aksjer i selskapet i denne forbindelse. Oftest dreier det seg om et eksisterende selskap, som ikke tidli- gere har vært børsnotert, der eierne har besluttet å øke antall aksjonærer samt lette handelen i selskapets aksjer. Om et statlig eid selskap introduseres på en børs, kalles det for privatisering eller delprivatisering avhengig av hvor stor eierandel i selskapet staten tilbyr å selge til allmennheten.
Oppkjøp foregår som regel på den måten at en eller flere inves- torer tilbyr aksjonærene i et selskap å selge sine aksjer på visse vilkår. Hvis kjøperen får 90 % eller mer av aksjekapitalen og stemmene i selskapet, kan kjøperen begjære tvangsinnløsning av de gjenstående aksjene fra de eierne som ikke har akseptert oppkjøpstilbudet.
3.1.7 Emisjoner
Dersom et aksjeselskap vil utvide virksomheten, kreves ofte yt- terligere kapital. Kapitalen skaffer selskapet seg ved å utstede nye aksjer gjennom en emisjon. Som oftest får de gamle eierne tegningsretter som gir forkjøpsrett til å tegne aksjer i emisjo- nen. Antall aksjer som kan tegnes settes da i forhold til hvor
mange aksjer eieren hadde tidligere. Tegneren må betale en pris (emisjonskurs) for de nyutstedte aksjene som kan være lavere enn markedskursen. Straks etter at tegningsrettighetene - som normalt har en viss markedsverdi - blir skilt ut fra aksjene, syn- ker vanligvis kursen på aksjene.
Gjennom en fondsemisjon får aksjeeieren flere aksjer, men eie- rens andel av selskapets aksjekapital forblir uendret. Kursen på aksjene synker ved en fondsemisjon, men gjennom økningen av antall aksjer beholder aksjeeieren en uendret markedsverdi på sin investerte kapital.
Aksjeselskap kan også gjennomføre en såkalt rettet emisjon som gjennomføres som en emisjon, men bare rettet mot en be- grenset gruppe investorer. Ved en rettet emisjon skjer en såkalt utvanning av eksisterende aksjeeieres andel av antall stemmer og aksjekapital i selskapet, men antall eide aksjer påvirkes ikke og markedsverdien på den investerte kapital påvirkes normalt heller ikke.
3.2 Generelt om aksjerelaterte instrumenter
Nær knyttet til aksjer er egenkapitalbevis, konvertible obligasjo- ner, aksjeindeksobligasjoner/ indeksobligasjoner, warrants, ak- sjeopsjoner og aksjeindeksopsjoner, og depotbevis. Handel med disse instrumentene skjer normalt på et regulert marked (her- under børs), men OTC-handel forekommer også for denne type finansielle instrumenter.
3.2.1 Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i utstederens organer. Det er også satt visse restrik- sjoner på utbyttetildelingen. De børsnoterte egenkapitalbevis i Norge er utstedt av sparebanker. Mer informasjon om egenkapi- talbevis finnes på xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx
3.3.2 Konvertible obligasjoner
Konvertible obligasjoner er rentebærende verdipapirer som innen en viss tidsperiode kan byttes i aksjer. Kursen på de kon- vertible obligasjonene følger normalt aksjekursen og uttrykkes i prosent av pålydende på den konvertible obligasjonen.
3.2.3 Aksjeindeksobligasjoner/Indeksobligasjoner Aksjeindeksobligasjoner/Indeksobligasjoner er obligasjoner, der avkastningen vanligvis er avhengig av utviklingen i en aksjein- deks. Hvis indeksen utvikler seg positivt, følger også avkastnin- gen etter. Ved en negativ indeksutvikling kan avkastningen ute- bli. Obligasjonen etterbetales alltid med eller nær sitt nominelle beløp på forfallsdagen og har således en begrenset tapsrisiko sammenlignet med aksjer og fondsandeler. Risikoen med en plassering i en aksjeindeksobligasjon kan, bortsett fra en even- tuell overkurs, defineres som den alternative renteinntekten, dvs. den renteinvesteringen kunne ha fått hvis beløpet hadde blitt investert på en annen måte.
4. Rentebærende finansielle instrumenter (obligasjoner)
4.1 Generelt om rentebærende finansielle instru- menter (obligasjoner)
Et rentebærende finansielt instrument er en fordringsrett på ut- steder av et lån. Avkastningen gis normalt i form av rente (ku- pong).
Det finnes ulike former for rentebærende instrumenter avhengig av hvem som er utsteder, den sikkerhet som utsteder har stilt for lånet, løpetiden fram til forfallsdato og formen for utbetaling av renten. Renten (kupongen) utbetales vanligvis enten som fast eller flytende rente. På et fastrentelån settes («fixes») renten nor- malt for 1 år om gangen. For lån med flytende rente settes («fi- xes») renten normalt 4 ganger per år for
3 måneder av gangen basert på NIBOR-renten. På visse lån ut- betales det ingen rente, men kun pålydende ved lånets forfalls- dag (nullkuponger). Kjøp av nullkupong-papirer skjer til en be- tydelig underkurs som gjør at effektiv rente er lik papirer med løpende kupongrente. Eksempelvis er all gjeld som staten utste- der i Statskasseveksler (Statssertifikater), nullkuponger.
Risikoen på et rentebærende instrument består dels av den kur- sendring som kan inntreffe under løpetiden fordi markedsren- ten forandres og dels av risiko for at utsteder ikke klarer å tilba- kebetale lånet. Lån der fullgod sikkerhet for tilbakebetaling er stilt, er således mindre risikofylte enn lån uten sikkerhet. Helt generelt kan man si at risikoen for tap på rentebærende instru- menter anses å være lavere enn for aksjer.
Markedsrenten bestemmes hver dag, både på instrumenter med kort løpetid (mindre enn ett år) f.eks. sertifikater og på instrument med lengre løpetider f.eks. obligasjoner. Dette skjer i penge- og obligasjonsmarkedet. Markedsrentene påvir- kes av analyser og vurderinger som Norges Bank og andre stør- re institusjonelle markedsaktører gjør med hensyn til hvordan utviklingen av økonomiske faktorer som inflasjon, konjunk- tur, renteutviklingen i Norge og i andre land kommer til å ut- vikle seg på kort og lang sikt. Norges Bank foretar også opera- sjoner i penge- og valutamarkedet med formål å styre utviklingen av markedsrenten slik at inflasjonen ikke stiger over eller synker under et visst fastsatt mål. Dersom markeds- renten går opp, vil kursen på allerede utstedte rentebærende finansielle instrument falle forutsatt at de har en fast rente, ettersom nye lån utstedes med en rentesats som følger aktuell markedsrente og dermed gir høyere rente enn hva de allerede utstedte instrumentet gjør. Omvendt vil kursen på allerede ut- stedte instrumenter stige når markedsrenten går ned.
Lån utstedt av stat, fylkeskommune og kommune (eller garan- tert av slike organisasjoner) anses for å være tilnærmet risikofrie med hensyn til innfrielse til den forhåndsbestemte verdien på forfallsdato.
4.2 Handel med rentebærende finansielle instru- menter (obligasjoner)
En rekke obligasjoner er børsnoterte og således skjer handel med disse finansielle instrumenter i likhet med børsnoterte aksjer på et regulert marked. I tillegg tilbyr Oslo Børs en alternativ mar- kedsplass for handel i obligasjoner og sertifikater.
- Alternative Bond Market (ABM). NORDIC ABM er en egen markedsplass som ikke er regulert av eller underlagt konsesjon i henhold til børsloven, men som administreres og organiseres av Oslo Børs. Handel med obligasjoner skjer normalt på andre må- ter enn for aksjer. I praksis anses rente- og valutamarkedet som kvoteringsmarked eller prisdrevet marked, i motsetning til ak- sjemarkedet som er et ordredrevet marked.
Ved handel i standardiserte opsjoner, obligasjoner, valuta- og rentederivater stiller foretaket normalt priser som market maker og offentliggjør kjøps- og salgskurser ut fra egne vurderinger av markedsforholdene. Markedet vil som regel være veldig transpa- rent, da prisene offentliggjøres på foretakets webside eller hos en informasjonsdistributør. Kundene kan således sammenligne pri- ser mellom de ulike foretak. Disse prisene vil enten være indika- tive eller bindende for et bestemt volum per transaksjon. Der- som prisene er indikative vil foretaket gi kunden en bindende pris ved henvendelser til foretaket. Ved henvendelse til foretaket står kunden fritt til å akseptere eller avvise tilbudet. Dersom kunden aksepterer prisen vil foretaket bli motpart i transaksjo- nen.
5. Derivatinstrumenter
Derivatinstrumenter, slik som opsjoner, terminer med videre, er utstedt med ulike former for underliggende aktiva, for eksem- pel aksjer, obligasjoner, råvarer og valutaer.
6. Verdipapirfond
Et verdipapirfond er en «portefølje» av ulike finansielle instru- menter, eksempelvis i aksjer og/eller obligasjoner. Fondet eies av alle som sparer i fondet, andelseierne, og forvaltes av et forvalt- ningsselskap. Det finnes ulike typer av verdipapirfond med ulike investeringsstrategi og risikoprofil.
Andelseierne får det antall andeler i fondet som tilsvarer andelen av den investerte kapital i forhold til fondets totale kapital. An- delene kan kjøpes og løses inn (selges) hos forvaltningsselskapet. Andelenes aktuelle verdi beregnes daglig av forvaltningsselska- pet og baseres på kursutviklingen av de finansielle instrumenter som fondet har investert i.
En av ideene med et verdipapirfond er at det plasserer andels- eiernes midler i flere ulike aksjer og andre finansielle instrumen- ter. Dette medfører at risikoen for andelseierne reduseres i for- hold til risikoen for de som plasserer midlene bare i ett eller i et fåtall verdipapirer. Andelseierne slipper å velge ut, kjøpe og selge samt overvåke aksjene og drive annet forvaltningsarbeid rundt dette.
Det finnes ulike lover og regler som regulerer verdipapirfon- dene, og innenfor regelverket finnes det ulike kategorier av ver- dipapirfond med ulike investeringsstrategier og risikoprofil.
Nedenfor følger en kort beskrivelse av de mest vanlige verdi- papirfond:
Aksjefond - et verdipapirfond som normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter) og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.
Rentefond - et verdipapirfond som skal plassere midler i rente- bærende finansielle instrumenter. Rentefondene deles inn i obli- gasjonsfond og pengemarkedsfond.
Kombinasjonsfond - et verdipapirfond som ikke defineres som et rent aksjefond eller rentefond. Et kombinasjonsfond kan ha en tilnærmet fast vekting mellom aksjer og rentepapirer, men andelen av ulike papirer kan også endres i løpet av fondets leve- tid.
Alternative investeringsfond - fondslignende investeringsen- heter som kan være organisert som aksjeselskaper eller i andre selskapsformer som ikke er fond. Disse er regulert i en egen lov om alternative investeringsfond. Nasjonale fond som har unntak fra den såkalte «spredningsregelen» faller også inn under denne kategorien.
Indeksfond – et verdipapirfond som forvaltes relativt passivt i forhold til fondets referanseindeks.
Fond-i-fond - et verdipapirfond som investerer sine midler i an- dre underliggende verdipapirfond, eller i ett fond (fond i et fond).
Spesialfond - omfatter nasjonale fond som ofte kalles hedge- fond. Spesialfond forvaltes på en mer fleksibel måte enn almin- nelige verdipapirfond. Spesialfond kan være fond med svært ulikt risiko- og beskyttelsesnivå. Dette kan innebære høy risi- kotaking. Spesialfond/hedgefond benytter gjerne investerings- teknikker som utstrakt bruk av derivater, shortsalg, lånefinan- siering av investeringene og åpne valutaposisjoner.
For mer informasjon om verdipapirfond, se xxx.xxx.xx
3. Retningslinjer for ordreutførelse, herunder oppnåelse av beste resultat
1. Innledning
Retningslinjene omhandler XXXX håndtering av utførelse av transaksjoner på vegne av verdipapirfondene selskapet forvalter.
2. Ordreutførelse og oppnåelse av beste resultat XXXX har ifølge Verdipapirhandelloven § 10-19, en plikt til å treffe alle rimelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for sine kunder ved utførelse av kundeordre. XXXX vil ved investerings- beslutninger foreta en konkret vurdering av hvordan ordren skal utføres for å oppnå Beste Resultat.
Retningsgivende for denne vurdering vil være retningslinjene for ordreutførelse som er gjengitt nedenfor.
XXXX vil ved valg av utførelsesmåte ta hensyn til pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør, størrel- se, art og andre relevante forhold.
Når XXXX utfører ordre på vegne av kunder og verdipapirfonde- ne vil følgende momenter tas i betraktning (når de ovennevnte faktorenes relevans skal vektlegges):
• Kundens egenskaper (ikke-profesjonell/profesjonell kunde)
• Kundeordrens egenskaper
• Egenskaper ved de finansielle instrumenter som ordren gjelder
• Egenskaper ved de handelssystemer ordren kan rettes til
Når XXXX utfører ordre på vegne av verdipapirfondene vil føl- gende momenter tas i betraktning når ovennevnte faktorers re- levans skal vektlegges:
• Verdipapirfondets mål, investeringsmandat og risiko slik dette fremgår i prospekt og vedtekter
• Ordrens art
• Egenskaper ved de finansielle instrumentene som ordren gjelder
• Egenskaper ved de handelssystemer hvor ordren kan legges inn
XXXX vil utføre ordre for verdipapirfondene og kunde på en av følgende måter:
På regulert marked eller MHF (multilaterale handelsfasiliteter):
(a) ved å legge ordren inn i et handelssystem (regulert marked, MHF, market maker m.v.)
(b) ved å formidle ordren til et annet verdipapirforetak
Utenfor regulert marked eller MHF:
(c) ved kjøp fra eller salg til andre kunder (innbyrdes forretninger)
(d) ved tegning av andeler i verdipapirfond hos den fondet har utpekt for mottak av tegning
(e) ved å formidle ordren til et annet verdipapirforetak.
Ad a), b) og e):
Selskapet kan benytte samtlige norske verdipapirforetak med konsesjon til ordreutførelse. Selskapet velger verdipapirforetak basert på foretakets kompetanse og kommersielle betingelser, herunder pris i forhold til levert tjeneste. Selskapet anser at
«vederlag», normalt kurtasje, ikke nødvendigvis omfatter sam- me tjeneste hos ulike verdipapirforetak, og anser dermed ikke at kravet om å legge avgjørende vekt på vederlag tilsier at XXXX må velge det verdipapirforetak som har lavest kurtasje – dersom et annet foretak leverer en bredere eller en bedre tjeneste som bed- re samsvarer med kundenes/fondenes behov.
Selskapet kan også benytte verdipapirforetak etablert utenfor Norge.
Utførelsen av ordre vil følge mottakende verdipapirforetaks ret- ningslinjer for ordreutførelse.
Ad c):
Dersom XXXX skal foreta både kjøp og salg av samme finansielle instrument på vegne av kunder og/eller verdipapirfond, og disse ordrene kan matches internt, vil XXXX normalt foreta avtale- slutningen på vegne av kundene og/eller verdipapirfondene. XXXX vil da ivareta kundenes og fondenes interesser, og fastset- te prisen på de finansielle instrumentene på grunnlag av bør- skurs eller dersom børskurs ikke foreligger, en kurs som etter markedets stilling er rimelig. For at en slik internhandel skal kunne gjennomføres må verdipapirfondet ha et dokumentert salgsbehov, og det mottakende fondet må ha et identifisert kjøpsbehov.
XXXX skal påbegynne utførelse av ordren umiddelbart etter at beslutning om kjøp/salg er tatt. Det betyr at ODIN vil benytte tidsprioritering av ordre med mindre XXXX anser at Beste Resul- tat oppnås ved å slå ordren sammen med andre ordre. Ordre på vegne av ett fond kan aggregeres med ordre på vegne av andre fond. Aggregering av ordre skal kun finne sted dersom det er usannsynlig at aggregering generelt vil være til ulempe for noen av fondene.
Det gjøres oppmerksom på at aggregering av ordre i enkelttil- feller kan medføre en ulempe. Før ordre kan legges inn aggre-
xxxx for flere fond, skal XXXX ha oppstilt objektive kriterier for fordeling av ordren på det enkelte fond. Kriteriene skal spesielt angi fordeling dersom hele ordren ikke kan oppfylles. Ved aggre- gering skal alle fond ha ansett å ha handlet på snittkurs.
Hvis ordren/ handelen besluttes utenfor markedsplassens åp- ningstid vil handelen bli utført når markedsplassen gjenåpner.
4. Kundeklassifisering
1. Generell informasjon om kundeklassifisering
XXXX er pålagt å klassifisere alle kunder i ulike kundekategorier avhengig av profesjonalitet. Kundene skal klassifiseres som hen- holdsvis ikke-profesjonelle kunder, profesjonelle kunder eller kvalifiserte motparter.
Kundenes klassifisering vil kunne ha betydning for hvilke pro- dukter og tjenester XXXX kan tilby. Omfanget av investorbeskyt- telse avhenger av kundekategori. Nedenfor følger en redegjørelse for hovedtrekkene ved investorbeskyttelsen for hver kundekate- gori. Redegjørelsen er ikke uttømmende.
Lovgivingen åpner til en viss grad for at kunder som ønsker å bytte kundekategori, kan anmode om dette. Bytte av kundekate- gori må godkjennes av XXXX. Selv om vilkårene for omklassifise- ring som følger nedenfor er oppfylt, står XXXX likevel fritt til å vurdere hvorvidt anmodningen etterkommes.
2. Ikke-profesjonell kunde
2.1 Grad av investorbeskyttelse
Kunder klassifisert i denne kundegruppen har den høyeste gra- den av investorbeskyttelse. Dette innebærer blant annet at ODIN i større grad enn for de øvrige kundekategorier er forplik- tet til å tilpasse tjenesteytelsen til kundens individuelle behov og forutsetninger.
I tillegg til at ODIN i sin tjenesteyting til kunden er underlagt generelle regler om god forretningsskikk, vil XXXX før handler eller rådgiving finner sted, vurdere hvorvidt en tjeneste/ trans- aksjon, herunder finansielt instrument, er hensiktsmessig eller egnet for kunden. Investeringsrådgiving vil skje på bakgrunn av kundens opplysninger om investeringsmål, finansiell stilling samt erfaring og kunnskap om den aktuelle tjenesten/transak- sjonen.
Dersom kunden ønsker å gjennomføre en handel ODIN ikke fin- ner hensiktsmessig, tatt i betraktning kundens kunnskap og er- faring, har XXXX en frarådingsplikt. Handelen kan likevel gjen- nomføres dersom kunden ønsker det på tross av advarselen.
XXXX plikt til å vurdere hvorvidt en tjeneste/transaksjon er hen- siktsmessig, gjelder ikke i alle tilfeller. Blant annet foreligger det omfattende unntak for elektronisk handel, herunder Inter- nett- handel. Status som ikke-profesjonell kunde innebærer også en omfattende rett til å motta informasjon fra XXXX. XXXX er plik- tig til blant annet å informere om de aktuelle finansielle instru- menter og risikoer forbundet med disse, handelssystemer og markedsplasser ODIN benytter, samt priser og andre kostnader ved enhver transaksjon slik at kunden settes i stand til å foreta en informert investeringsbeslutning.
2.2 Adgang til omklassifisering
Ikke-profesjonelle kunder kan anmode om å bli behandlet som profesjonell kunde eller kvalifisert motpart, under forutsetning av at nærmere angitte vilkår er oppfylt og at en nærmere angitt prosedyre følges. Slik omklassifisering medfører en lavere grad av investorbeskyttelse.
2.2.1 Fra ikke-profesjonell til profesjonell kunde
1) De absolutte krav
• Kunden må oppfylle minst to av følgende kriterier:
• Kunden har foretatt transaksjoner av betydelig størrelse på relevante markeder gjennomsnittlig 10 ganger per kvartal i de foregående fire kvartaler
• Størrelsen på kundens finansielle portefølje, definert til å omfatte kontantbeholdning og finansielle instrumenter overstiger et beløp som svarer til 500.000 euro
• Kunden arbeider eller har arbeidet innen finansiell sektor minst ett år i en stilling som krever kunnskap om de rele- vante transaksjoner og investeringstjenester
2) Prosedyre
Kunden skal skriftlig informere XXXX om at vedkommende øns- ker å bli behandlet som profesjonell. Kunden bes dokumentere at kravene i punkt 1 over er oppfylt. Videre skal kunden skriftlig i et separat dokument erklære at kunden kjenner konsekvensene av å miste beskyttelsen som følger av å være klassifisert som ikke profesjonell kunde og som i hovedsak fremkommer av dette in- formasjonsskrivet.
For nærmere informasjon kan XXXX kontaktes. XXXX må gjøre en konkret vurdering av hvorvidt kunden - på bakgrunn av kun- dens ekspertise, erfaring og kunnskap samt de planlagte trans- aksjoner - er i stand til å treffe egne investeringsbeslutninger og forstår den risiko som er involvert.
2.2.2 Fra ikke-profesjonell til kvalifisert motpart Xxxxxxx en ikke-profesjonell kunde om å bli omklassifisert til Xxxxxxx en ikke-profesjonell kunde om å bli omklassifisert til kvalifisert motpart, må kunden gå veien via status som profesjo- nell kunde. For omklassifisering fra ikke-profesjonell til kvalifi- sert motpart, se derfor om klassifisering fra ikke-profesjonell til profesjonell i punkt 2.2.1 og fra profesjonell til kvalifisert mot- part i punkt 3.2.2.
3. Profesjonell kunde
3.1 Grad av investorbeskyttelse
Kunder klassifisert som profesjonelle kunder er i noe mindre grad enn ikke-profesjonelle kunder beskyttet av lovgivingen.
Profesjonelle kunder er på enkelte områder ansett skikket til å ivareta egne interesser, og tjenesteytingen vil som en følge av dette i mindre grad være tilrettelagt kundens individuelle behov.
I utgangspunktet gjelder reglene om god forretningsskikk fullt ut overfor profesjonelle kunder. Omfanget av XXXXx forpliktel- ser er imidlertid noe redusert. Blant annet forventes profesjonel- le kunder normalt å ha tilstrekkelige kunnskaper til å vur- dere hvorvidt en transaksjon er formålstjenlig. Ved investerings råd- giving vil XXXX således basere sine råd på kundens opplysninger
om investeringsmål og i utgangspunktet ikke informasjon om finansiell stilling eller kundens kunnskap og erfaring.
XXXX vil ikke vurdere hvorvidt gjennomføring av aktuelle trans- aksjoner er hensiktsmessig og XXXX har således heller ingen fra- rådingsplikt som overfor ikke-profesjonelle. Gjennomføring av transaksjoner vil således være noe mindre omstendelig enn for ikke profesjonelle kunder. Dette kan ha betydning for hurtighe- ten på gjennomføringen av den aktuelle transaksjonen En annen konsekvens vil være at profesjonelle kunder kan få tilgang til et bredere produktspekter.
Profesjonelle kunder antas også å være skikket til å vurdere hvil- ken informasjon som er nødvendig for å treffe en investeringsbe- slutning Dette innebærer at profesjonelle kunder i større grad enn ikke profesjonelle kunder selv må innhente den informasjon de anser som nødvendig. Profesjonelle kunder vil imidlertid motta rapporter om gjennomførte tjenester og annen vik- tig in- formasjon - som ODINs retningslinjer for ordreutførelse og XXXXx sikkerhetsrett eller tilbakeholdsrett i finansielle instru- menter eller midler.
3.2 Adgang til omklassifisering
Profesjonelle kunder kan anmode om å bli klassifisert som ikke-profesjonelle kunder og dermed få en høyere grad av inves- torbeskyttelse. Profesjonelle kunder kan også anmode om å bli klassifisert som kvalifiserte motparter og derved få en lavere grad av investorbeskyttelse. Profesjonelle kunder er ansvarlig for at ODIN holdes løpende orientert om enhver endring som vil kunne påvirke deres klassifisering.
3.2.1 Fra profesjonell til ikke-profesjonell kunde
En profesjonell kunde må anmode om en høyere grad av beskyt- telse når vedkommende mener seg ute av stand til å foreta en korrekt risikovurdering. En slik endring av kundeklassifiserin- gen skal dokumenteres ved skriftlig avtale mellom XXXX og kun- den.
3.2.2 Fra profesjonell til kvalifisert motpart Profesjonelle kunder som er juridiske personer og som oppfyller to av tre kriterier i punkt 2.2.1 nr. 1) over, kan anmode om å bli behandlet som kvalifisert motpart. Det skal innhentes uttrykke- lig bekreftelse fra kunden hvor vedkommende samtykker i å bli behandlet som kvalifisert motpart.
4. Kvalifisert motpart
4.1 Grad av investorbeskyttelse
Kvalifiserte motparter innehar den laveste grad av investorbe- skyttelse Kunder med status som kvalifisert motpart har i ut- gangspunktet samme beskyttelse som en profesjonell kunde, se punkt 3. Investorbeskyttelsen reduseres imidlertid vesentlig overfor den gruppen når XXXX yter følgende investeringstje- nester: mottakelse og formidling av ordre, utførelse av ordre for kundens regning og omsetning av finansielle instrumenter for egen regning.
Ved ytelse av slike tjenester overfor kvalifiserte motparter er XXXX ikke underlagt Verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk, Beste Resultat (herunder ODINs retnings- linjer for ordreutførelse) og visse regler tilknytning til ordrebe- handling.
Når det gjelder krav til vurdering av egnethet og hensiktsmessig- het vil reglene komme tilsvarende til anvendelse for kvalifiserte motparter som for profesjonelle kunder.
Unntaket fra bestemmelsen om god forretningsskikk innebærer blant annet at enkelte av reglene om krav til informasjon og rap- portering ikke får anvendelse for denne kundekategorien. I ut- gangspunktet gjelder dette også regelen om at XXXX skal påse at kundens interesser er ivaretatt på beste måte. Krav til god forret- ningsskikk som et generelt prinsipp gjelder imidlertid uavhengig av unntaket fra bestemmelsen i verdipapirhandel loven, og såle- des vil kvalifiserte motparter til en viss grad være beskyttet av generelle prinsipper om god forretningsskikk.
4.2 Adgang til omklassifisering
Kvalifiserte motparter kan anmode om å klassifiseres som profe- sjonell kunde eller ikke-profesjonell kunde og dermed få en høy- ere grad av investorbeskyttelse.
4.2.1 Fra kvalifisert motpart til profesjonell kunde Kvalifiserte motparter kan anmode om å bli behandlet som pro- fesjonell kunde hvis de ønsker en større grad av investorbeskyt- telse og å bli omfattet av reglene om god forretningsskikk.
4.2.2 Fra kvalifisert motpart til ikke-profesjonell kunde
Hvis de kunder som i utgangspunktet klassifiseres som kvalifi- sert motpart ønsker en ytterligere grad av investorbeskyttelse, kan de be om å bli behandlet som en ikke-profesjonell kunde. Punkt 3.2.1 ovenfor vil gjelde tilsvarende ved slik anmodning.
5. Lydopptak av telefonsamtaler
5.1 Innledning
XXXX har nedfelt interne rutiner som implementerer verdipa- pirhandellovens krav til rutiner for lydopptak, dokumentasjon av annen kommunikasjon og innsyn i lagrede lydopptak mv. Rutinen gjelder all kommunikasjon i forbindelse med utførelse av investeringstjenester, herunder all investeringsrådgivning og alle ordre og indikasjoner på ordre om kjøp, salg eller teg- ning av finansielle instrumenter og selskapsandeler som mot- tas av selskapet per telefon eller gjennom øvrig elektronisk kommunikasjon.
Med indikasjoner på kjøp, salg eller tegning forstås henvendel- ser der kunde gir uttrykk for interesse for kjøp, salg eller teg- ning, uten at en direkte ordre blir gitt. Muntlige ordre mottatt pr telefon skal ikke legges inn i et ordresystem dersom det ikke er foretatt lydopptak.
5.2 Lydopptak
Alle telefonsamtaler i tilknytning til utførelse av de inves- teringstjenester XXXX tilbyr, herunder ordrer og indikasjoner nevnt under pkt. 5.1 som mottas muntlig pr. telefon, vil bli ut- ført via en av selskapets telefoner som er tilkoblet lydopptaks- utstyr og skal dokumenteres ved at det foretas lydopptak av telefonsamtalen.
5.3 Oppbevaring og innsyn
Lydopptak av telefonsamtaler vil bli lagret i minst fem år fra opptaket ble gjort.
Opptakene skal behandles som sensitiv informasjon omfattet av selskapet og de ansattes taushetsplikt, og skal lagres slik at de ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Opptakene skal ikke være tilgjengelige for andre enn selskapets leder og avdeling Business Compliance, samt andre selskapets leder måtte gi fullmakt til.
Opptakene skal lagres slik at det kan søkes på tidspunkt for samtalen, inngående og utgående telefonnummer og navn på selskapets ansatt som deltok i samtalen.
5.4 Ordremottak via SMS
Ordre eller indikasjon på ordre som mottas via SMS vil ikke bli godtatt.
5.5 Ordremottak og annen kommunikasjon via øvrige kommunikasjonskanaler
Dersom ordre eller indikasjon på ordre om kjøp, salg eller teg- ning av finansielle instrumenter er mottatt gjennom andre kommunikasjonskanaler enn per telefon, f.eks. per e-post eller faks, vil dokumentasjonen bli oppbevart på betryggende måte i tre år. Dokumentasjonen skal være gjenfinnbar etter søk på kundens identitet, tidspunktet for kommunikasjonen og navn på selskapets ansatte som utførte kommunikasjonen.
6. Behandling av personopplysninger
XXXX Forvaltning AS vil behandle all personinformasjon i tråd med Lov om behandling av personopplysninger av 20.07.2018. Nærmere informasjon om behandlingene er å finne på www. xxxxxxxx.xx hvor vi redegjør for selskapets regler rundt per- sonvernet.
7. Oppbevaring og sletting av informasjon
Dokumentasjon over utførte investeringstjenester, mandater og utførte egnethetstester vil bli oppbevart i minst fem år, eller over hele kundeforholdets varighet. Ved passivitet fra kundens side etter utført egnethetstest (dvs. ikke inngått kundeforhold) vil testen bli oppbevart i 12 mndr., deretter slettet. Regnskaps- materiale knyttet til transaksjoner med kunde/investor oppbe- vares så lenge kundeforholdet varer. Dersom kunde selger seg helt ut av våre fond, vil transaksjonsoppgaver bli oppbevart i minst 5 år etter siste fondsinnløsning og ved det aktuelle regn- skapsårets slutt, deretter slettet.