Prosjekteringsanvisning Bygning
Prosjekteringsanvisning. Bygning | |||
Fylke dato: 26.06.14 | Filnavn: ver161.doc | FEF dato: 03.02.11 | Side: 1 av 10 |
Prosjekteringsanvisning Bygning
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Innhold:
1.1 Generelt 3
1.2 Utvendige anlegg 3
1.3 Geoteknikk 4
1.4 Bæresystem 4
1.5 Yttervegger 4
1.6 Vinduer 5
1.7 Inngangspartier 5
1.8 Innervegger 5
1.9 Dører 6
1.10 Dekker 6
1.11 Yttertak 7
1.13 Trapper 8
1.14 Rom for renhold 8
1.15 Avfallshåndtering 9
1.16 Tekniske rom 9
1.17 Innredninger og utstyr 9
1.18 Lås og sikring av bygning 10
1.19 Byggutstyr og brukerutstyr 10
Pkt Tekst |
1.1 Generelt |
1. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til omkringliggende bebyggelse, proporsjonering og stedlig byggeskikk. |
2. Bygningene skal organiseres på en slik måte at de tilfredsstiller en funksjonell og rasjonell drift. Funksjoner som administrasjon, driftskontorer, driftssentral, renholdssentral, miljøstasjon mm. skal plasseres hensiktsmessig, lett tilgjengelig og nært heis.. Adkomstarealer, gangarealer og varetransport skal vurderes nøye. |
3. Bygningene skal være fleksible og tilpasningsdyktige slik at rommenes form skal kunne endres. Dette gjelder bl.a. flerbruksrom som skal ivareta forskjellige funksjoner og aktiviteter. Organisering av rommenes beliggenhet er viktig for føringsveier til nødvendige tekniske anlegg. |
4. Det skal benyttes anerkjente produkter og løsninger med stor grad av vedlikeholdsfrihet. Grad av nytenkning skal være fundamentert på kjent og erfaringsmessig godt dokumentert teknologi. |
5. Bygninger og utomhusarealer skal være universelt utformet. Fargevalg skal tilpasses blinde og svaksynte. Lydforhold tilpasses hørselshemmede og telesløyfer må vurderes. Det skal ikke være nødvendig med driftsmessige tilpasninger i forhold til dette. Vi viser til NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. |
1.2 Utvendige anlegg |
1. Utvendige anlegg skal planlegges av kvalifisert landskapsarkitekt. Det skal legges til rette for en trygg trafikkavvikling. Skille mellom person- og varetransport skal vurderes ved adkomst til området. Det skal avsettes nødvendig areal til sykkel- og bilparkering. |
2 Registrering av tomtens spesielle egenskaper skal gjennomføres, så som: - jordbunnsforhold, evt. som del av geoteknisk undersøkelse - spesielle terrengformer, detaljer - klimatiske forhold (særlig vinterforhold) - eksisterende vegetasjon, bevaring/flytting - vekstjord, fyllmasser mv. |
3. Skråninger skal ha følgende maksimale stigningsforhold: - Skråninger som skal klippes: 1:2,5 - Skråninger som skal beplantes: 1:1,5 - Skråninger brattere enn 1:1,5 kan plastres eventuelt mures |
4. Tiltak for beskyttelse av naturverdier beskrives. For eksempel: - fysisk beskyttelse av trær, tregrupper og bunnvegetasjon, både midlertidig og varig sikring - fysisk avgrensing av graveområder og riggområder - bøtelegging for skader som påføres sikrede verdier |
5. Det skal legges vekt på rasjonelt vedlikehold, hardførhet og bruk av planter med lokalt opphav. Giftige og allergiframkallende planter skal ikke prosjekteres. |
Pkt Tekst |
6. Trafikkarealer skal ha faste dekker som asfalt, betongbelegg eller kombinasjoner av disse, gjerne differensierte dekker for kjøre- og gangarealer. Det skal legges særlig vekt på enkelt renhold og vedlikehold. Dekker nær innganger skal tåle høytrykkspyling. Det skal taes hensyn til snøbrøyting som skal utføres med vanlig maskinelt utstyr. Det skal avsettes plass bl.a. til nødvendig snøopplag, sandsilo for strøsand og evt. containere. |
7. Kjøreveier, gang- og sykkelveier skal en formgiving og avgrensing som tar hensyn til drift og vedlikehold. |
8 Alt utstyr skal ha materialer av høy kvalitet, ha lang levetid og enkelt vedlikehold. Det skal benyttes fastmonterte benker eller sittekanter og flaggstenger av vandalsikker type. |
9 Alt avfall skal kildesorteres. Adkomstforhold, lagring, intern og ekstern transport av avfall må planlegges svært nøye. Oppbevaring og behandling av avfall skal helst foregå på en sentral plass. Plassering av lager og nødvendige containere for yrkesfag må planlegges spesielt. |
1.3 Geoteknikk |
1. Prosjekteringen skal omfatte geoteknisk vurdering og dimensjonering. Geoteknisk rådgiver engasjeres etter avtale. |
1.4 Bæresystem |
1. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger unngås. Xxxxxxx ikke for underordnede rom i kjeller. |
2. Søyler og vegger plasseres slik at det oppnås størst mulig fleksibilitet. Enkelte rom skal kunne deles opp i større og mindre enheter. Vurderinger av løsninger når det gjelder konstruksjon og framføring av tekniske anlegg er viktig. Tekniske føringer i yttervegg bør unngås. Det bør benyttes en 3M-modul. |
1.5 Yttervegger |
1. Det skal velges fasadematerialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov, og som er motstandsdyktige mot ytre påvirkning, hvor også tagging, spark og slag skal vektlegges. Det skal benyttes gjennomprøvde og dokumenterte detaljløsninger. Kuldebroer skal unngåes. Bruk av glass og tilhørende detaljløsninger mht. drift og vedlikehold skal vurderes i samråd med byggherren. |
2. Alle fuger, tilslutninger mv i yttervegger utføres med to-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn. Andre løsninger skal drøftes og dokumenteres. |
3. Yttervegg skal være vindtett og diffusjonsåpen utvendig og diffusjonstett innvendig. Løsninger for skjøter og overgang mellom ulike materialer skal beskrives og detaljtegnes. |
4. Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige. Utforming og innfesting av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A 520.415. |
Pkt Tekst |
1.6 Vinduer |
1. Ved valg av vindustyper skal det tas hensyn til at renhold kan utføres rasjonelt og på en sikker måte. Alt glass over 1. etasje skal kunne rengjøres innenfra, vinduene skal være innad-slående. Dersom fastmonterte glassfasader/tak eller faste vinduer velges, skal system for utvendig og innvendig rengjøring beskrives. Det må tas hensyn til innvendig og utvendig adkomst av lift/rullestillas. Gardinoppheng og lysarmaturer skal plasseres slik at vinduene kan åpnes. Sålbenker må vurderes spesielt mht tetting i hjørner og avrenning på fasade. |
2. Åpningsvinduer sikres mot full åpning, låsbare vindusvridere vurderes (Skal kunne åpnes av driftspersonell). |
3. Bruk av overlys, skråstilte vinduer eller etasjehøye vinduer skal avklares med byggherren. Glassfelt helt ned til gulv skal ikke benyttes. |
4. Vinduene utføres normalt som standard trevinduer med utvendig metallkledning, evt. som aluminiumsvinduer. Utførelse velges ut fra hensyn til vedlikehold, lokale klimaforhold og generell materialbruk i fasade. Vinduer utført i andre materialer skal avklares med byggherren. |
5. Solavskjerming skal være driftssikker og ha enkel betjening. Fortrinnsvis benyttes utvendige persienner med stive lameller og stormsikre styreskinner. Det skal være automatisk sentral styring og mulighet for manuell overstyring rom for rom. |
1.7 Inngangspartier |
1. Hovedinngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing inn- og utvendig unngås: - Utenfor ytterdøren skal det være fast dekke og overbygg. Nødvendig fallforhold skal sikres. - Ute skal det være drenert fotskraperist med lengde minst 2 meter og i hele inngangspartiets bredde i gangretningen. Under rista skal det være 15 cm klaring. Rista skal utformes slik at den har fall fra døra, at den ikke er sklifarlig, og er enkel å ta opp og rengjøre. - I hele vindfanget skal det være nedfelt rist eller skrapematte med metallramme rundt brønnen. - Innenfor vindfanget skal det være fastmonterte absorbsjonsmatter som dekker minst 2 m av gangretningen. Det vises til NBI-blad A 379.243 og NS 11001 – 1:2009 Utformingen skal være slik at det ikke representerer fare for kollisjon eller personskader. |
2. I inngangspartier av glass skal dører og sidefelt være utformet slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Glass i inngangspartier skal være sikkerhetsglass. |
1.8 Innervegger |
1. For innervegger skal det velges materialer som er slitesterke, som tåler vanlige renholdsmidler og er mest mulig vedlikeholdsvennlige med tanke på så vel vanlig slitasje som hærverk og tagging. Veggene skal være glatte, uten struktur. Strie skal forsegles med minst 3 strøk maling og murte vegger skal ha plane fuger. |
2. Elevareal skal ha et materialvalg som tåler røff behandling som spark og slag. |
3. For å lette renholdet skal plassering av søyler og fremspring vies oppmerksomhet, og gulvlister skal være inntrukket eller uten horisontal flate. Oppbrett på vegg skal vurderes. Utstikkende hjørner bl.a. i gangareal skal ha hjørnebeskyttelse. |
4. Glassfelter helt ned til gulv skal ikke benyttes. For å lette renholdet skal en unngå inndeling i flere horisontale sprosser/lister. |
Pkt Tekst |
5. Av hensyn til vedlikehold og muligheter for utskifting, skal det være et begrenset antall farger på vegger. |
6. Det skal beskrives vanntynnet, løsemiddelfri maling. Glanstall 10. Malingen skal gi en meget slitesterk overflate, skal ha god vaskbarhet, flekkavvisende overflate som ikke gir skjolder etter vask. Malingen skal kunne flekkmales uten å gi skjolder. Skal gi lange vedlikeholds-intervaller mellom hvert malingsintervall. På overflater med stor slitasje, samt listverk, omramminger skal det beskrives maling med lavt løsemiddelinnhold. Glanstall 40. Malingen bør tilfredsstille kravene til miljømerking, f.eks. type Svanen eller EU-blomsten. |
1.9 Dører |
1. Antall dørvarianter begrenses. Dører skal generelt ikke være mindre enn 10M. Det anbefales å bruke karmhylser for lettere å etterjustere dørene. |
2. Alle dører tilpasses NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk og gjeldende brannkrav. |
3. Det skal søkes om dispensasjon dersom utforming av dører fraviker brannkrav. Tillatelsen skal inngå i branndokumentasjonen. |
4. Dører beskrives generelt som plastlaminerte eller finerte kompaktdører. Spesielt utsatte dører gis sparkeplate, eventuelt beslås også karmene. Vurderes i samråd med prosjektleder. Dette gjelder også dører utsatt for fukt eller kulde. Ved fargevalg bør man unngå sterke, mørke og helt lyse farger. |
5. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere. Dørstoppere skal ikke plasseres på gulv. |
6. Lukking, låsing og status på dører som skal styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg, må sikres normal driftsfunksjonalitet ved alle driftsforhold. Antall ytterdører skal være færrest mulig. |
1.10 Dekker |
1. Ansvar for hulltaking og tetting inkl branntetting skal være avklart før byggestart. |
2. Xxxxxxxxx skal ha tette overflater og være mulig å støvsuge. Mineralull skal være kantforseglet, også flater som skjæres på plassen. På rom med strenge krav til hygiene (kjøkken toalett og garderobe/dusjanlegg), skal det benyttes overflater som tilfredsstiller hygieneforskriften. |
3. Ved detaljprosjekt skal det leveres himlingsplaner med angivelse av absorbenter og nedforinger. Himlingsplanen skal være felles for alle fag, etter oppgaver fra RIB, RIV og RIE. Planen må foreligge i god tid før anbudsutsendelse. |
4. Oppheng av himlinger skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster, armaturer, ventiler, skilt mm.. Ved bruk av hygienehimlinger skal disse klipses. |
5. Det skal benyttes mest mulig ensartet type og farger på gulvbelegg. Fargevalgene skal være hensiktsmessige og tilpasset tiltenkt aktivitet. Sklisikkerhet skal vurderes nøye og det skal legges vekt på renholds- og vedlikeholdsvennlighet. For gulvbelegg der det ikke er spesielle krav til sklisikring, skal gulvbelegget tilfredsstille R9 i DIN51130. |
Pkt Tekst |
6. Generelt skal det beskrives 2 mm homogent vinylbelegg med UV-herdet PUR-overflate som ikke skal trenge polishbehandling. Belegget skal ha maksimalt fyllstoffinnhold på 35 %, som skal dokumenteres. Belegget skal være i slitasjegruppe P eller bedre etter NS-EN 649, og i bruksklasse 33 eller bedre etter NS-EN 685. Belegget skal være sveisbart, og sveisesnoren skal heller ikke trenge polishbehandling. Bruk av andre gulvbelegg, for eksempel i forbindelse med spesialrom (kjøkken m.v.) skal avklares særskilt med byggherren. |
7. Belegget skal limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler, og eventuelle avrettingsmasser skal være sementbaserte. Xxx må være tilpasset underlaget mht heft og kjemisk reaksjon. |
8. Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 75 μg/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Emisjonstester og innholdsdeklarasjon skal dokumenteres. |
9. I dusjrom og andre barfotområder skal det normalt beskrives sklisikkert golvbelegg, evt keramiske fliser etter samråd med byggherren. Renholdsrom, kjøkken, garderober, tekniske rom og dusjrom skal ha vanntett golv og sluk. Nødvendig oppbrett på vegg og evt. terskler skal sikres. Minimum. høydeforskjell mellom terskel og topp sluk skal være 25 mm. Kompromiss ift. rullestolbruk må vurderes spesielt. |
10. Ved innganger og tilstøtende arealer med stor belastning skal det benyttes slitesterke materialer. NB! Det skal ikke benyttes linoleum og gummi i og innenfor inngangspartier. |
11. Keramiske fliser skal ha sklisikkerhetsklasse etter spesifikasjoner iht NBI 571.508 tabell 552 og tabell 553. I våtrom skal benyttes vannabsorpsjonsklasser iht NS EN 14411. NBI 571.508 tabell 511 og 522. Lim og festemasse: Vedheft >0,5 Mpa. Fugemasse: Sementbaserte fuger i tørre områder, og herdeplastfuger i områder som krever tette og glatte flater. Kjemikalieresistens skal dokumenteres på flater hvor det benyttes kjemikalier. |
12. Flater med strenge hygieniske krav skal kunne rengjøres med gel-/skumlegging og lavtrykksspyling. Det må legges vekt på god avrenning til sluk og nødvendige “terskelløsninger“. |
13. Gulvsokler utføres i samme materialer som gulvbelegget (hulkil). Overgang sokkel og golvbelegg skal være uten skjøt (oppbrett) eller helsveiset. I områder med gulvlister benyttes fotlister av hard ved, eksempelvis eik. |
1.11 Yttertak |
1. Takløsninger skal avklares med byggherren før endelig valg gjøres. |
2. Fortrinnsvis skal tak prosjekteres som skråtak med utvendig nedløp og luftet, kaldt loft uten varmekilder som ventilasjonsanlegg etc. Ved skrå himling skal det være min. 5 cm luftespalte over isolasjonen. Ved lange takflater skal luftespalten vurderes nærmere. |
3. Nødvendige snøfangere skal monteres. Innfesting av disse skal være tilpasset de laster som forventes på taket. |
4. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min 1:40, og innvendig nedløp. Ved slukplassering må det tas hensyn til ned-bøyninger. Sluk bør være tilsvarende Aiwell og utstyres med løvrister som skal skrues fast. |
Pkt Tekst |
5. Eventuell papp- eller folietekking skal festes mekanisk. Tettere innfesting i randsonen. Isolasjon skal være ubrennbar. |
6. Takterrasser krever ekstra tettetiltak og bør unngås. |
1.13 Trapper |
1. Trapper skal være utført i henhold til NS 11001-1:2009. Trappenese skal ikke være snublekant, og være utført slik at mopp og smuss kan føres ned til neste trinn. |
2. Innvendige trapper skal av hensyn til rengjøring være tette, både i inntrinn og på sidene. Åpne trapper avklares særskilt med byggherren. |
3. Gelendre skal utformes slik at de samler minst mulig støv, og festene skal være på utsiden av trappetrinn. Se NBI A 379.243. Gelender utføres med rekkverk i to høyder på begge sider av trapp. |
4. Trappen skal på undersiden sikres slik at blinde eller svaksynte ikke kan kollidere med trappeløp. |
5. Glass eller plast i rekkverk skal generelt ikke benyttes. Hovedtrapp skal ha fast belegg, bitrapper belegges med banebelegg. List på inntrinnets (trappenese) forkant skal avsluttes 10 – 15 cm fra kanten, slik at mopp og smuss kan føres ned til neste trinn. |
1.14 Rom for renhold |
1. Det skal legges opp til et effektivt renhold. Spesialprosedyrer for overflatebehandling skal unngås. |
2. Det skal være følgende rom for renhold: - Renholdssentral - Materiallager - Renholdsrom (bøttekott) - Kontor til renholdsleder - Garderobeløsning med dusj for hele driftspersonellet. Rommene utformes og utstyres i henhold til NBI-blad A 379.243. Renholdssentralen med nødvendig materiallager skal plasseres sentralt og ligge i tilknytning til heis. |
3. . Renholdssentralen med tilhørende materiallager skal ha en størrelse på minst 15 m². I bygg på 10 000 m² skal renholdssentralen være minimum 30 m². I tillegg til anbefaling fra NBI skal rommet ha følgende: - plass til maskinelt utstyr (renholdsmaskiner) - plass til renholdsvogner som ikke har plass ellers i bygget - moppvaskemaskiner og lokasser - lading av batteridrevne maskiner. Det må være eget spesielt avtrekk for ladestasjon både på renholdssentral og renholdsrom. - tørketrommel - vaskekum - håndvask - svingbart blandebatteri - kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper (max 4 °C). Størrelse vurderes - medisinskap med førstehjelpsutstyr - låsbart rom til rengjøringskjemikalier med 1 m² hylleareal pr 750 m² gulvareal det skal betjene Antall, størrelse og plassering i bygningen tilpasses bygningsmassens størrelse, se tabell 715 NBI- blad A 379.243 II |
4. Renholdssentralen skal ha sluk og avløpsrist i gulvet som skal være av en størrelse (min. 1,5 m x 0,8 m) og slik plassert at renholdsmaskiner kan rengjøres over den. Det skal monteres sandfanger. |
Pkt Tekst |
5. Det skal i tillegg være ett renholdsrom på ca 4 - 5 m² pr 500 m² gulvareal og i hver etasje. Rommene skal ha plass til renholdsvogn, hyller og utstyr som anbefalt av NBI. Rommene skal ha gulvsluk min 0,30 m x 0,30 m for tømming av gulvvaskemaskin. Det skal monteres sandfanger. |
6. Dersom det ikke er plass til renholdsrom kan det vurderes å bygge sentrale renholdsstasjoner for oppbevaring av vogner og utstyr. Da må det i etasjene hvor renhold skal utføres anlegges tømme- og tappesteder. Se NBI A 379.243. |
7. Det skal ikke være terskel til renholdsrom. |
1.15 Avfallshåndtering |
1. Avfallet skal kildesorteres. Dette stiller krav til lagring, og intern og ekstern transport av avfallet. |
2. Avfallsrom skal være utstyrt med god belysning, håndvask med varmt og kaldt vann, uttak for spyling, sluk og nødvendig ventilasjon og varme/kjøling. Døråpninger skal være tilpasset containere og avfallsdunker. Overflater må kunne tåle høytrykksvask |
3. Håndtering og transport av avfall som er smittsomt, helseskadelig, eksplosjonsfarlig eller farlig på annen måte, skal planlegges i henhold til gjeldende regelverk. |
1.16 Tekniske rom |
1. Driftstekniske rom skal prosjekteres slik at drift og vedlikehold tilrettelegges best mulig, blant annet med god tilgjengelighet og lagerkapasitet for teknisk forbruksmateriell. Det skal taes hensyn til at det vil være ulike driftstider for bygningsmassen. Teknisk rom skal kunne renholdes. Sluk, utslagsvask med varmt og kaldt vann og slangekran er nødvendig. Tekniske rom skal ha våtromsbelegg med oppbrett. For ventilasjonsrom, se spesielle krav i prosjekteringsanvisning VVS. |
2. Ventilasjonsrom, varmesentral mm skal prosjekteres slik at lydoverføringer og vibrasjoner unngås. Rommene skal ha fullgod varmeisolasjon mot tilstøtende kalde tak og vegger. Anleggene skal planlegges slik at de er lett tilgjengelige, er lett å kontrollere og at service lett kan gjennomføres. |
3. Rom for databehandling av sensitive opplysninger skal vurderes særskilt mht sikring. Skal vurderes sammen med byggherre. |
1.17 Innredninger og utstyr |
1. Gardinoppheng, snortrekk og oppheng skal være slik at de ikke kommer i konflikt med vinduenes åpnings/lukkemekanisme, og at gardiner enkelt kan tas ned/opp. Snortrekk og oppheng skal være solide og enkle å betjene. |
2. Sanitærrom skal utrustes med såpedispensere, papirhåndkledispensere, toalettpapirholdere og avfallskurver. Det vises til NBI A 379.243. På grunn av leveringsavtaler og samordning med eksisterende utstyr, skal valg avklares med byggherren/driftspersonellet. |
3. Renholdssentral utstyres som beskrevet over. Det skal avklares med brukerne hvilket utstyr som er brukt tidligere og om utstyret eventuelt finnes på plassen fra tidligere. |
4. Møbeloverflater skal være renholdsvennlige og smussavvisende. Ved bruk av tekstiler skal disse tilfredsstille en slitestyrke på min. 100 000 Martindale. Fargene skal ha lysekthet, min 5. Fargene skal ha gniekthet min 4 (både i våt og tørr tilstand). |
Pkt Tekst |
5. Det må unngås mange gulvpunkter og møbler som er tunge å håndtere. |
6. I auditorier skal stolene festes på opptrinn, ikke på gulvflater. |
7. Reoler, skap o.l. skal for å lette renholdet enten ha tett sokkel til gulv eller ha åpen klaring på 25- 30 cm. Topp på skap bør enten være skrå eller en har skjørt fra himling og ned til skap. Andre løsninger avklares med byggherren. |
1.18 Lås og sikring av bygning |
1. Sikkerhets- og låseplan for bygget utarbeides av arkitekt, det skal benyttes spesialkonsulent i den grad det er nødvendig. Det vises til prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg kap. 5.4. Antall ytterdører skal være færrest mulig. |
1.19 Byggutstyr og brukerutstyr |
1. Med byggutstyr menes bygningstilknyttet utstyr som er nødvendige for bygningens drift og generelle funksjon, og som dekkes av den ordinære byggebevilgning. Med brukerutstyr menes virksomhetstilknyttet utstyr som kan tenkes å bli flyttet både til og fra det aktuelle bygg, og som dekkes av en særskilt inventar- og utstyrbevilgning. Viser til ”Verktøy til skille mellom byggutstyr og brukerutstyr ved nybygg og større ombygginger” (ver101.doc) i KS-planen til Møre og Romsdal fylkeskommune, som er lagt ved denne prosjekteringsanvisning. |
1 Luftbehandlingsutstyr
1.1 Generelt.
Ventilasjonsanleggene skal prosjekteres og utføres i samsvar med Molde kommunes administrative bestemmelser, relevante lover og forskrifter, samt de stedlige myndigheters krav og bestemmelser. Ventilasjonsanleggene skal være av fabrikat som er representert ved norske firmaer.
1.2 Ventilasjonsaggregat.
Aggregat skal stå på ramme og være vibrasjonsisolert mot gulvet. Alt utstyr som trenger vedlikehold og service skal være tilgjengelig ved hjelp av luker. Godt renhold av aggregat må være mulig, også gjenvinner og batteri. Det skal være tilstrekkelig plass på utsiden av aggregat for å trekke ut vifte/motor for vedlikehold/reparasjon. Aggregat ønskes oppbygd med følgende hovedkomponenter i luftstrømmen:
Tilluft | Avtrekk |
Grovfilter (hvis nødvendig) | |
Inntaksspjeld | Avtrekksfilter (se 1.4) |
Friskluftsfilter (se 1.4) | Varmeveksler (gjenvinner) |
Varmeveksler (gjenvinner) | Avtrekksvifte |
Tilluftsvifte | Avkastspjeld |
Varmebatteri |
• Viftene skal være direktedrevne med frekvensstyrte motorer.
• Varmegjenvinner skal fortrinnsvis være roterende, det må tas hensyn til vifteplasseringen for trykkfordelingen mellom tillufts- og avtrekks-vifte. Avtrekk fra tørkeskap og kjøkkenhetter skal ikke tilkobles aggregat med roterende gjenvinner.
• Ved stor fare for luktoverføring vurderes bruk av kryssvekslere.
• Filtre skal ha manometre for lokal avlesing.
• Luftinntak, luftavkast, avtrekk og tilluft skal ha termometre for lokal avlesing.
• Viftene skal ha fabrikk-montert trykkuttak for måling av luftmengder. Hovedluft- kurser og delkurser skal ha faste måleuttak, som målespjeld, måleblende el.
1.3 Dimensjonering
Alle aggregater skal dimensjoneres for 100 % samtidighet.
1.4 Virkningsgrad og SFP-faktor.
Roterende varmegjenvinner skal ha minimum 85 % virkningsgrad. Kryssvekslere må ha minimum 70 % virkningsgrad.
Ventilasjonsanlegg og kanalnett skal ha en samlet SFP-faktor under 1,5 ved dimensjonerende luftmengde. Det skal gjøres en økonomisk vurdering av økt varmegjenvinning kontra økt SFP-faktor. Dvs. varmegjenvinner skal optimaliseres på trykkfall og varmegjenvinningsgrad og vektes mot konsekvens for SFP-faktor. Virkelig motoreffekt skal legges til grunn.
1.5 Krav til ventilasjonsfilter
Filtermoduler skal være for filterrammer i standardstørrelser, filter skal være av type stående posefilter i glassfiber. Effektiviteten på filteret skal minimum være ME>=50% (partikkelstørrelse 0,4 µm). Leverandøren skal ha dokumentasjon på sine filter fra nøytralt testlaboratorium, testet i ASHRAE-testrigg etter gjeldende versjon av målemetodene i NS-EN 779:2012.09.04.
1.6 Isolasjon
Kondensisolering av inntaks- og avkast-kanaler utføres med diffusjonstett neoprencellegummi i 13mm tykkelse. Som varmeisolering av ventilasjonskanaler kan alternativt neoprencellegummi eller lamellmatter av mineralull benyttes. I rømningsveier må det tas spesielt hensyn til isolasjonens brannklassifisering.
• Alle luftinntakskanaler og deler som ligger i temperert sone skal isoleres mot kondens.
• Alle fordelingskanaler som fører nedkjølt luft skal isoleres mot kondens og mot uønsket temperaturheving av tilluften.
• Alle fordelingskanaler som føres gjennom områder utenfor det termiske skille skal isoleres mot varmetap.
1.7 Driftsinstruks/FDV
Se “Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon” fra Molde kommune.
1.8 Merking
Alle kanaler og aggregater skal merkes med strømningsretning og medium. Alle aggregatdeler skal merkes med navn og alle kanalkurser skal merkes med betjeningsområde (bygg, fløy, avdeling osv.).
Se merking og adressering i prosjekteringsanvisning for automatiseringsanlegg, de samme krav gjelder for ventilasjon.
1.9 Innregulering og målinger
Innregulering og måling skal forberedes og gjennomføres iht. fellesnordiske retningslinjer (NBI anvisninger 16-6, 16-2 og 16-10). Entreprenøren skal planlegge og spesifisere innreguleringen i god tid før arbeidet starter. Innreguleringsmetode og anleggets referanse tilstand spesifiseres og skal godkjennes av rådgivende ingeniør. Innregulerte mengder i forhold til prosjektert skal være til +/- 15 % for ventiler og +/- 10 % for hoved luftmengder.
Orienterende lydmålinger foretas i minimum 20 % av alle rom og i alle rom som det mistenkes at støynivået er høyt.
Luftmengde- og lydmålings-rapporter skal fremlegges for rådgiver og byggherre for kontroll og godkjenning. Rapporter skal være godkjent før overlevering.
1.10 Automatisering
Instrumentering skal være minimum som angitt i «Kravspesifikasjon automatiseringsanlegg» vedlegg «instrumentering og funksjoner».
Det skal benyttes fabrikk-montert automatikk av samme fabrikat som byggets automatiseringsanlegg. En kan velge mellom ferdig installerte inn-/ut-moduler og ekstern CPU/undersentral eller komplett undersentral. I begge tilfeller gjelder krav til
undersentral som i «kravspesifikasjon automatiseringsanlegg» (pkt. 5.3). Aggregat med automatikk skal være fabrikktestet.
1.11 Kvalitet, levetid
Tilbyder skal oppgi beregnet levetid for aggregat og automatikk. Dokument som viser MTBF skal vedlegges tilbud. Det godtas at hver delkomponent dokumenteres for seg.
Prosjekteringsanvisning. Elektrotekniske anlegg | |||
Fylke dato: 26.06.14 | Filnavn: Ver163.doc | FEF dato: 03.02.11 | Side: 1 av 13 |
Prosjekteringsanvisning
Elektrotekniske anlegg
Inkl. Tele- og automatisering, Heiser og Utomhus el.
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Innhold:
4.0 Generelle krav 3
4.1 Generelle elkraftanlegg 3
4.2 Høgspentanlegg 4
4.3 Fordelingsanlegg 4
4.4 Lysanlegg 5
4.5 Elvarmeanlegg 8
4.6 Driftstekniske anlegg 8
5.0 Tele- og automatiseringsanlegg 9
5.1 Bæresystemer 9
5.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg 9
5.3 Separate kommunikasjonsanlegg 10
5.4 Alarm- og signalanlegg 11
5.5 Lyd- og bildeanlegg 12
5.6 Automatiseringsanlegg 13
6.1 Reservekraftanlegg 13
6.2 Heiser 13
7.4 Utomhusanlegg 13
Pkt | Tekst |
4.0 Generelle krav | |
1. Denne anvisning er generell og gjelder for alle bygg- og rehabiliteringsprosjekter der Møre og Romsdal fylkeskommune er byggherre. Omfanget av de elektrotekniske anlegg må vurderes i forhold til type prosjekt og omfatter bare de anleggsdeler som er relevant for det spesifikke prosjektet. | |
2. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren og RIE må kunne begrunne sine konkrete valg. | |
3. Det skal legges opp til energi- og effektstyring samt energimålere på stigernivå. For vannbårne varmeanlegg skal det være automatisk overkobling mellom elektrisk kraft og alternativ energikilde hvis ikke annet avtales. For tilfeldig kraft skal det vurderes tariffer som feks. 1 eller 24 timers utkoblingstid. | |
4. Det skal vurderes om BUS-teknologi skal benyttes i prosjektet. Endelig valg foretas sammen med byggherren, og skal baseres på en lønnsomhetsberegning for BUS-teknologi kontra tradisjonell teknologi. Vurderingene skal foretas både for elektro og VVS, men elektrokonsulenten eller ITB ansvarlig er ansvarlig for samordning. Kost/nytte effekten skal konkretiseres og dokumenteres. Underordnede rom omfattes vanligvis ikke. | |
5. El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. Grovvern i HT og mellomvern i UF, disse skal ha statusmelding til BA anlegg. | |
6. Generelle krav til merking er TFM, tilpasset integrasjonsanvisningen CITECT | |
7. Anbuds- og tilbudsforespørsel skal inneholde poster for service og vedlikehold i 1. reklamasjonsår, og post for nødvendig opplæring av driftspersonell. | |
8. FDV-manualer skal utarbeides. Manualene skal baseres på RIF's "FDV-norm for bygninger". Før arbeidet med å lage manualene starter, skal normen gås igjennom sammen med tiltakshaveren. Godkjente manualer i min. 2 eks. pluss elektronisk format skal overleveres ved ferdigstillelse av anlegget., og harmoniseres med gjennomgående krav til FDV-dokumentasjon., alle tekniske fag. | |
9. Det skal utføres termografering av elektrotekniske anlegg før overtagelse og ved ett års garantibefaring under full belastning. Protokoll/rapport skal inngå i FDV-dokumentasjonen. | |
4.1 Generelle elkraftanlegg | |
1. Grensesnitt mellom kraftleverandør og tiltakshaver avklares iht offisielle leveringsbetingelser. Videre skal spenningssystem (230V eller 400V) og kraftleverandør og leveringsbetingelser/ tariffer avklares. 400 V fordelingssystemer er ønskelig og ved større rehabiliteringer bygges det om til 400 V. | |
2. Ved 400V skal det fortrinnsvis benyttes TN-S-anlegg fra transformator. Dersom nettleverandør kun leverer TN-C, skal overgang til TN-S skje tidligst mulig. | |
Pkt | Tekst |
3. Det skal tilstrebes færrest mulig hovedabonnement/målere. Målere plasseres lett tilgjengelig for avlesning og kontroll. Det skal etableres seriemålere for alle underfordelinger. Disse tilsluttes BA- anlegg gjennom egen gateway. Målerbus er M-bus og GW benytter TCP/IP grensesnitt. | |
4. Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige endringer eller utvidelser med minimum 30 % ledig kapasitet etter ferdig anlegg. Primært benyttes kabelstiger, installasjonsrør over himling, installasjonskanaler og eventuelt kulvertløsning. | |
5. Installasjoner som begrenser mot atmosfæriske overspenninger skal tas med. Disse skal generere en driftsmelding til byggets BA-anlegg ved aktivisering / feil. | |
6. Utstyr for jordfeil og isolasjonsovervåking skal medtas. Data fra dette utstyret skal overføres til BA anlegget ( BENDER etc) | |
7. Anlegget skal prosjekteres iht DSB sine normer for elsikkerhet samt NEK 400/2006 (eller siste NEK) sine regler. | |
8. Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og dokumenteres. Utføres av elektro- entreprenøren ved levering av FDV-dokumentasjon. (FEBDOK) | |
9. Det skal benyttes stikkontakter med barnesikring (berøringssikker). | |
4.2 Høgspentanlegg | |
1. Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør og arkitekt. | |
2. Transformatorstasjon innvendig i bygning skal ikke plasseres ved eller under rom for varig opphold. Plassering vurderes i forhold til forskningsrapporter og tilgjengelig faglitteratur. Trafo bør plasseres vegg i vegg med hovedfordeling. En kan alternativt skjerme installasjonen slik at en holder seg under grenseverdiene for EMC stråling. | |
4.3 Fordelingsanlegg | |
1. For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av energiforbruk for etterfølgende kategorier: - Lys og stikkontaktkurser inntil 16 A - Varme, ventilasjon og annen motordrift - Varmtvann, el-kjele - Heis - Andre installasjoner - Diskuter evt. annen fordeling!: F.eks Lys, ventilasjon, varme, og annen energibruk | |
2. Jordkabel benyttes som inntak. Når trafo plasseres i bygget, skal det brukes kapslede strømskinner, eventuelt en-ledere i system. Felles innføring med andre kabler vurderes. Det skal tas hensyn til elektromagnetiske felt. | |
3. Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere vurderes strømskinner. | |
Pkt | Tekst |
4. Fordelinger skal kunne betjenes av ikke-instruerte personer. Gjelder ikke hovedfordelinger og fordelinger for teknisk drift. Henviser til NS-EN-60898, “betjening av elfordelinger for ikke instruert personell. | |
5. Underfordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger og skal være tilgjengelig fra fellesarealer hvis ikke annet avtales. | |
6. Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 °C. Rom for fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være fabrikkbygget og ha en utvidelsesmulighet på min. 30 %. | |
7. Alle fordelinger skal termograferes etter ferdig installasjon og med belastning. | |
8. Automatvern / kombivern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme fabrikat i samme bygg. | |
9. Releer kan være elektroniske (SSR). Kontaktorer skal vurderes om mulig å benytte elektroniske uansett skal disse være romslig dimensjonert. | |
10. Merkingen skal være enhetlig og med holdbart merkeutstyr. Det vises til punkt i generell del. | |
11. I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler samlokalisert med fordelingen for spredenett. | |
12. For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende BUS skal monteres på DIN-skinne. Det skal tas hensyn til utvidelser nevnt under punkt 4.3.7 | |
4.4 Lysanlegg | |
1. Plan og bygningsloven skal følges vedr. lysanleggets utforming. NS-EN 12464 og Selskapet for lyskultur’s siste publikasjon ”Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg” samt ”Skolebelysning” legges til grunn ved prosjekteringen. Generelt er kravene 500 lux i klasserom. Både belysnings og blendingsnivå i hht. krav for gjeldende områder, gitt i NS-EN 12464 og NS-EN 12193, må kunne dokumenteres. Det henvises til krav i EN 60.598.2.22 for de enkelte armaturtyper. | |
2. Det skal benyttes lysrørarmaturer med elektronisk forkobling og armaturer for energisparende lyskilder. Armaturer skal være vedlikeholdsvennlig og ha minimum MTBF 50000h. Armaturer skal ha armaturvirkningsgrad 75 % eller bedre. (F.eks Glamox C20) Ved LED må en vurdere kvaliteter i hvert enkelt tilfelle og bruksområde. | |
3. Armaturer for glødelamper/lavvolt kan benyttes til dekorasjons- og effektbelysning og skal kunne dimmes. | |
4. I samme bygg tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer / lyskilder. I hovedsak baseres innvendig belysning på T5 lysrør. | |
5. Valg av armaturer avklares med tiltakshaver og arkitekt, tilpasses himling. Armaturer skal være utformet med tanke på enkelt renhold og i all hovedsak være av innfelt type. Primært ønskes armaturer av størrelse 60 x 60. | |
Pkt | Tekst |
6. Armaturer som monteres innfelt, skal være av en slik konstruksjon at raster lett kan åpnes for vedlikehold og lysrørskift. Armaturene skal være fri for klirr i raster Innfelte armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse. | |
7. Armaturene skal plasseres slik at de ikke hindrer åpning av vinduer. | |
8. Alle rom som skal ha variabel lyssetting, vurderes i forhold til seksjonering av lysarmaturer. Auditorier og større møterom skal ha mulighet til forskjellige scenarier. | |
9. Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved god allmennbelysning, eller lav allmennbelysning med plassorientert arbeidslys. | |
10. I spesielle tilfeller kan indirekte belysning vurderes. | |
11. Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig og energimessig best mulig oppdelt. Felles avslåing av lys for korridorer, tenning av lys i fellesarealer ved alarmsituasjoner. Undervisningsrom skal kunne soneinndeles for bruk av projektor eller i enkelte tilfelle dimmes. I klasserom skal sone nærmest tavle kunne slås av – bedring av forhold for projektor. | |
12. BUS-styring av belysningen skal vurderes. Aktuelt kan være: tidsstyrte romfølere, bevegelsesmeldere og dagslyssensorer. Byggherren skal på et senere tidspunkt fritt kunne bestemme hvilke rom/soner som skal styres av dette utstyret. | |
13. I gymsaler skal armaturer vurderes godkjent i hht. VDE 0710T13/DIN 57710 T-13 (anm.: fysisk styrke) eller siste tilsvarende godkjente norm for lysstyrke eller andre lysrelaterte krav. | |
14. Prinsippet for lysstyring vil være at du må slå på og det er automatisk slukking. | |
4.41 Nødlysanlegg | |
1. Lede- og markeringslys skal prosjekteres iht siste gjeldende forskrifter i PBL samt teknisk forskrift (TEK). Veiledning til teknisk forskrift1997, (REN) gir føringer og anvisninger for prosjekteringen. Ledesystem prosjektert etter følgende normer, oppfyller byggeforskriftenes krav til ledesystemer: − NS-EN 1838: Emergency Lighting og norsk veiledning til denne utgitt av Selskap for Lyskultur. Publikasjon nr 7 “Nødlys og ledesystemer”.(2/2007) − NS-EN 50171: Sentral power Supply system. − NS-EN 50172: Emergency escape lighting system. − NS-ISO 6309: 1988 Brannvern – Varselskilt. − NS-EN 60.598.2.22 Armaturer. − ISO-16069 − NS 3926 – 1 & 2 : 2009 Visuelle ledesystemer for rømming i byggverk | |
2. Det skal foretas en økonomisk vurdering basert på LCC av nødlyssystemer. Dette skal innbefatte sentraliserte og desentraliserte elanlegg. Den økonomiske vurderinga skal også omfatte passive etterlysende nød- og markeringslyssystemer. Konklusjonen skal fremgå av innstillingen. | |
3. Skilt og evt. ledelinjer skal utføres i en etterlysende kvalitet som tilfredsstiller kravene i ISO 16069 og Lyskulturs ”Nødlys og Ledesystem 7 ( NS 3926 når denne trer i kraft 1.10.2009 ) | |
Pkt | Tekst |
4. Ledesystem skal benyttes i risikoklasse 5 og 6 og i rømningsvei uten vindu i deler av bygg i lavere risikoklasse. Et ledesystem består av markeringsskilt, ledelinje, og markering av rømningsdører i form av vertikaler og dørklinkemarkering. I risikoklasse 1-4 er det etter dagens regler ikke påkrevd med et komplett ledesystem, men deler av dette, for eksempel markering av trapper kan benyttes i tillegg til obligatoriske markeringsskilt. Oppdragsgiver må ta standpunkt til dette jfr. universell utforming. Ledelinje skal sveises ned i gulv, når gulvbelegg er av egnet materiale. Ønsket linjebredde 40 mm. Der det ikke er mulig å sveise linje ned i gulv, ved for eksempel parkett eller skifergulv, benyttes linje montert i egnet profil på vegg. Linjer i industrigulv, epoksy, betong, akryl og lignende, kan legges direkte på gulv, dekket med klar epoksy eller annet egnet materiale. I trapp legges enten trappestrips i hvert trinn på hver side av trapp, eller skråprofil på vegg som følger trapp. Alternativt monteres etterlysende linje integrert i trappenese. Det avtales nærmere med oppdragsgiver hvilken løsning som benyttes, og de økonomiske konsekvensene av valgte løsning. | |
5. Alle skilt skal ha etterlysende bunn i samsvar med standard ref. Lyskultur 7, og i en utførelse hvor piktogrammer tåler renhold og ikke kan skrapes av (laminerte eller lignende). Oppdragsgiver må ta standpunkt til om skilt skal rammes inn eller ikke. I bygg av type kontor, sykehjem etc anbefales innramming eller montasje på egnet brakett av estetiske hensyn, mens det i mer industrielle lokaler ikke er nødvendig å benytte rammer. | |
6. Dokumentasjon som følger tilbudet Etterlysende kvalitet med utladningskurver på foreslåtte produkter, som dokumenterer tilstrekkelig kvalitet i forhold til oppgitte lysparametre. Materialbeskrivelse med foreslåtte produkters kvalitet, størrelse og antall. Design i DWG format av systemet som viser produktenes plassering, slik at systemet kan godkjennes av RIBR. FDV som viser produktets oppbygging og funksjon, holdbarhet, drift og vedlikehold. | |
7. Dokumentasjon etter utført installasjon Ferdig installasjon dokumenteres med måleprotokoll av etterlysende kvalitet, som skal tifredsstille kravene i ISO 16 069 og Lyskultur 7 ( NS 3926 nå denne trer i kraft 1.10.2009.) ”As built” tegninger skal leveres med installasjonen i DWG-format, som viser systemets faktiske plassering, samt målepunkter. Etterlysende kvalitet skal garanteres å holde i minimum i 10 år. ltak / kvaliteter i bygg som krever lengre funksjonstid enn 30/60 minutter. | |
8. Ved mindre utvidelse av eksisterende systemer vil en vanligvis følge gjeldende standarder og krav for slike anlegg. | |
4.5 Elvarmeanlegg (benyttes kun der vannvarme ikke er tilgjengelig) | |
1. I samråd med RIV gjøres en lønnsomhetsberegning av alternative energiformer for oppvarming. NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. | |
2. Ved valg av elektriske varmeovner/varmekabler som varmekilder, benyttes egne varmekurser. | |
Pkt | Tekst |
3. Elektriske skal ha termostatstyring (primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS. I fellesarealer og klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som har begrenset justeringsområde. På de samme rommene skal ovnene være solide og "hærverksikre". | |
4. Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas. | |
5. Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold. | |
6. Ovnene skal ha en utforming og overflatetemperatur slik at støvforbrenning minimaliseres. | |
7. Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler benyttes i bad og "barfotarealer", og eventuelt i gulv på grunn. Varmekabel skal være to-leder. Dette kan også benyttes for mindre arealer selv om bygget for øvrig har vannbåren varme. | |
8. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller elektrisk varme. Oppkoblingen mot SD-anlegget (kompatibiliteten) må utredes og ivaretas. | |
9. XXX har ansvar for å avklare hva som skal tas med under BUS. Det forutsettes et nært samarbeid med RIV og ITB ansvarlig. En bør tilstrebe mest mulig autonome systemer, for eksempel rom controllere som kan fungere selvstendig. | |
4.6 Driftstekniske anlegg | |
1. Det skal legges opp egne kurser for datautstyr. Disse uttakene skal merkes spesielt. Her må en spesielt merke seg at dette er elektromagnetisk last og velge automater etter dette. | |
2. UPS kraft og/eller skilletrafo for utvalgt datautstyr vurderes sammen med byggherre og bruker. | |
3. Stikkontakter for renholdsmaskiner i korridor planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10 m lengde på apparatkabel på maskinene. | |
4. Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres etter oppgave fra RIV. | |
5. Motorer og maskiner skal ha utførelse, og monteres slik at de har minimalt støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt montert, låsbar sikkerhetsbryter. Alle roterende maskiner skal ha nødstopp, inklusiv maskiner i ventilasjonssystem som ventilasjonsaggregat. | |
6. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av f.eks. solavskjerming. Det avklares med byggherren hva som er relevant å ta med. Solavskjerming skal tas med og ha automatisk styring av vind, ur- og solføler. Manuell overstyring skal implementeres. Systemene baseres på felles værstasjon. Anlegget skal kunne overstyres ifra SD | |
7. Tekniske alarmer for kjøl/frys, varmeanlegg etc. skal implementeres. Disse skal samkjøres med øvrige alarmer for brannalarm, tyverialarm etc. Logging og trending av disse parametrene skal tilfredsstille mattilsynets krav. Ekstern varsling for funksjonssvikt av kjøl / frys - SD | |
8. Tilslutning av forsyning og alarmering taksluker må ivaretas sammen med RIV. Disse skal ha alarm for vannstand og driftsparametre og overføres til BA anlegget. | |
Pkt | Tekst |
5 Tele- og automatiseringsanlegg | |
5.1 Bæresystemer | |
1. Det benyttes i hovedsak felles føringsvei for tele og elkraft. Føringsveiene må imidlertid planlegges med tanke på å forebygge problemer med EMC. Alle føringsveier og ledende komponenter skal ha utjevningsjording. | |
2. Ved felles føringsvei skal kabelstiger og -baner utstyres med skilleplater. I kanaler anlegges separate løp for tele- og elkraftkabler. Føringsveier planlegges i forhold til krav til separasjon fra kabler for elkraft angitt i NEK EN 50174-2. | |
3. Alle føringsveier skal dimensjoneres for 30 % utvidelse av anlegg. | |
4. Personsøkeranlegg, intercomanlegg, telefon og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg. | |
5. Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av nettelektronikk og utstyr, og med 30 - 50 % reserveplass for fremtidige utvidelser. | |
6. Rom for tele- data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold. | |
7. I rom for tele- og automatiseringsanlegg bør det ikke plasseres rørledninger for vann / avløp. Temperatur i rommene beregnes utfra avgitt varme fra kommunikasjonsutstyr. Rommet skal ventileres. Om nødvendig må kjøling prosjekteres. Det bør være stabil lufttemperatur på 20-25 grader C. Ideell luftfuktighet er 40-60 %. Telematikkrom bør ha antistatisk golvbelegg. Hvis rommet også brukes som datarom bør rommet ikke ha vindu. Vær oppmerksom på at byggets hovedventilasjon ikke nødvendigvis er i drift hele døgnet. | |
8. Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet. Direkte drivere mot SD – ikke OPC og ”svarte” bokser. | |
5.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg | |
1. Det skal installeres et felles kablingssystem for tele- og datakommunikasjon. Kablingssystemet planlegges og utføres i henhold til NS-EN 50173/A1:2000 eller siste revisjon av denne standarden. Gjeldende forskrifter fra Post- og teletilsynet og andre forskrifter skal følges. | |
2. Prosjekteres iht Møre og Romsdal fylkeskommune sin standard spesifikasjon med hensyn til antall uttak i rom. | |
3. Systemet skal være brukervennlig og fleksibelt slik at endringer og flytting av arbeidsplasser kan utføres på en effektiv måte. Det skal benyttes RJ-45 uttak på arbeidsplassene. I fordeler termineres uttakene på RJ-45 patchepaneler. | |
4. For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må en ta hensyn til traforom, fordelinger og annet utstyr som kan forårsake støy | |
Pkt | Tekst |
5. For bygg hvor kablingssystemet ikke er spesielt utsatt for høyfrekvent støy kan UTP kabel benyttes. | |
6. Størrelsen på telematikkrom planlegges med tanke på plassering av nettverkselektronikk og utstyr, og med 30-50 % reserveplass for fremtidige utvidelser. Bygningsfordeler må ha plass til utstyr for kommunikasjonstjenester fra flere leverandører. | |
7. Mellom bygningsfordeler og etasjefordelere etableres stamnett i form av et stjernenett fra bygningsfordeleren. Vertikal kabling skal utføres med fiberoptisk kabel, multimodus. Horisontal kabling utføres med kopper, min. cat 5e. Spredenett for tele og data skal ha samme kablingsstandard. | |
8. I undervisningsarealer og andre arealer skal det implementeres uttak for strøm/data (evt inline strøm) som sikrer trådløs dekning av områdene, f.eks tegnestasjoner DAK o.l. | |
5.3 Separate kommunikasjonsanlegg | |
1. Porttelefonanlegg, personsøkeanlegg, intercomanlegg, telefonanlegg og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg. | |
5.32 Telefonanlegg | |
1. IPBX med støtte for fleksibelt antall ISDN linjer ut. | |
2. Alternativ - IPBX med støtte for ”trunk” til ekstern leverandør av bylinjer. | |
3. Supportere sentralbordapplikasjon som TRIO eller tilsvarende. Denne skal ha native støtte mot Lotus Domino kalendersystem uten installasjon av 3. dje part SW. | |
4. Leveransen skal ha mulighet for å fortsatt kunne benytte eksisterende apparater og eksisterende infrastruktur i tilegg til den nye strukturen, med samme funksjonalitet for alle. | |
5. Nye apparater skal ha integrert støtte for 802.1Q VLAN og 2- punkt integrert switch. | |
6. Nye apparater skal ha DTMF støtte og mulighet for tilknytning av headset. | |
7. Leveransen skal ha ”softphone støtte” | |
8. Leveransen skal ha mulighet til å dele sentralbordtjeneste mellom virksomheter. | |
9. Leveransen skal generere kostnadsoversikter basert på nummerserier. | |
10. Leveransen skal oppgi nettverksbehov for nye apparater i leveransen. | |
11. Leveransen skal ha integrasjon mot eksisterende / nye mobiltelefonløsninger. | |
12. Ivareta funksjonalitet som integrerer telefoni (mob, fast) e-post, chat, video, tilstedeværelse (unified communication). | |
13. Egen side for bruker / systemadministrasjon mot leverandør. | |
Pkt | Tekst |
14. Automatisert installasjon av nye telefonapparater, medflytting. | |
15. Se også egen beskrivelse for telefonsentraler. | |
16. Vurder om telefonløsning kan integreres med de valgte switcher i spredenettet. | |
5.4 Alarm- og signalanlegg | |
5.42 Brannalarmanlegg | |
1. Behov for brannalarmanlegg skal følge av brannteknisk risikoanalyse | |
2. Det skal prosjekteres brannalarmanlegg i henhold til gjeldende brannteknisk lovgivning. Krav og forskrifter fra det stedlige branntilsyn skal også ivaretas. Alt utstyr skal være CE-merket og FG godkjent. | |
3. Brannalarmanlegget skal ses i sammenheng med de øvrige brannsikringstiltak og prosjekteres i samarbeid med systemintegrator VVS- og brannteknisk rådgiver | |
4. Anlegget kreves ikke godkjent etter FG's regelverk. Dog skal FG's regler følges ved valg av utstyr, dimensjonering og montering av kursopplegg og plassering av detektorer, klokker etc. | |
5. Det skal installeres et adresserbart automatisk brannalarmanlegg med minimum overvåkning av rømningsveier, tekniske rom og datarom. Alarm varsles med akustisk signal med lyddekning i hele bygget. Anleggets omfang vurderes i samråd med byggherre og i henhold til HO-2/98. | |
6. Alarmorganiseringen avklares med byggherre. Her vurderes bruk av liten alarm med lokal varsling, og stor alarm med overføring til brannvesen eller til vaktsentral avhengig av kostnader og krav. Se pkt. 4.6.7. | |
7. Anlegget skal ved programmering eller detektorskifte enkelt kunne tilpasses for å eliminere brannlignende fenomener (vanndamp, ol.) som årsak til alarm, og dermed minimalisere uønskede alarmer. Samtidig skal systemet raskt detektere virkelige branntilløp. Funksjoner for dette må kunne dokumenteres. Flytting av forvarsel og alarmgrenser til høyere verdier er i utgangspunktet uønsket som tiltak. Det skal benyttes adresserbare optiske røykdetektorer som er tilpasset romtype, og adresserbare varmedetektorer der røykdetektor ikke er egnet. | |
8. For rom med spesielt verdifullt utstyr vurderes bruk av aspirasjonsdetektor. Vær oppmerksom på plassering av vifteenheter (støy). | |
9. Det skal utarbeides forslag til service-avtale. | |
5.43 Innbruddsalarmanlegg | |
Pkt | Tekst |
1. Innbruddsalarm vurderes i samråd med byggherre. Det skal være alarmdekning i inngangspartier, trafikkarealer på bakkeplan og rom på bakkeplan med særlig ettertraktet utstyr. Øvrige rom vurderes. | |
2. Det skal benyttes FG-godkjent utstyr. Det avklares om anlegget skal FG-godkjennes. | |
3. Innbruddsalarmanlegget må kunne integreres med andre anlegg ved hjelp av programmerbare inn- og utganger, eller direkte kommunikasjon over TCP/IP | |
4. Overføring av alarm skal fortrinnsvis overføres til vaktselskap og samkjøres med eventuelle andre alarmer. Se pkt. 4.6.7. | |
5.45 Tidanlegg | |
1. Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med byggherren. Datatilsynets regler/bestemmelser følges. | |
5.47 Adgangskontrollanlegg | |
1. Følgende øvrige anlegg skal prosjekteres etter avtale med tiltakshaver - Uranlegg. - Opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc. | |
2. Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner. | |
3. Overføring av alarm til vaktselskap koordineres med innbruddsalarmanlegg. Se pkt. 4.6.7. Ved all alarmoverføring benyttes i dag ALTEL eller Securinet som er MRF sin leverandør av slike tjenester. | |
5.5 Lyd- og bildeanlegg | |
1. Egne punkt (data, strøm) for info-skjermer i fellesareal vurderes etablert. | |
2. Info-løsninger til formidling av visuelle beskjeder til elever vurderes gjennomført via datanettverk og softwareløsning. Omfanget avklares med byggherre | |
5.53 ITV-anlegg | |
1. Behov for overvåkning innvendig eller utvendig vurderes sammen med øvrige sikkerhetsanlegg og de skal være IP-baserte og implementeres i teknisk nettverk. | |
5.56 Audiovisuelt anlegg | |
1. Det skal prosjekteres audiovisuelt utstyr som prosjektører og lydanlegg for tale og programlyd for større undervisningsrom og møterom. Omfanget avklares med byggherre. Det bør være automatisk muting på disse eller tilsluttet kurs som gjøres spenningsløs ved brann. | |
2. Teleslynger eller IR-anlegg vurderes for undervisningsrom, møterom og fellesarealer. Omfanget avklares med byggherre. | |
Pkt | Tekst |
5.6 Automatiseringsanlegg | |
1. SD-anlegg skal prosjekteres i henhold til veiledning 1, SD-anlegg. Avklares i samarbeid med RIV. RIE evt ITB ansvarlig er hovedansvarlig for koordinering, og at nødvendig faglig kompetanse (RSD) benyttes under prosjektering. | |
6.1 Reservekraftanlegg | |
1. I bygninger hvor det stilles store krav til ubrutt kraftforsyning, skal det prosjekteres reservekraftaggregat og/eller UPS, som sikrer en trygg nedkjøring av de aktuelle anlegg, samt nødvendig driftstid for f.eks. dørautomatikk | |
6.2 Heiser | |
1. Ved behov for heiseanlegg benyttes generelt felles heis for person- og varetransport. | |
2. Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det foretas en trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiser tas med. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring, dørstørrelse etc. Krav til universell utforming i TEK legges til grunn. Heisanlegget skal utføres i henhold til heisdirektivet 95/16/EC, NS EN 81, NS 11001-1:2009, TEK-10 og og NHF’s retningslinjer. Heisen skal tilfredsstille alle krav til universell utforming. Leverandør skal sørge for korrekt innlegging i NIREG | |
3. Automatikk, motorstørrelse og –type skal prosjekteres ut fra så energiøkonomisk drift som mulig. Det skal benyttes maskinromsløse løsninger. Det legges stor vekt på rolig gange og rykkfrie start og stopp og det forutsettes at det benyttes frekvensregulert drift. Ved evt. behov for bygningsmessige tiltak i forhold til støy og vibrasjon, skal dette presiseres i tilbudsbrev og vedlegg. Hastighet på heis skal være 1,0 m/s. | |
4. Heiser skal utstyres med mulighet for nøkkelstyring samt driftstimeteller. Vegger og tak skal være i børstet rustfritt stål bortsett fra en av veggene som skal ha speil. For øvrig skal det være LED-belysning i tak og klappsete montert på en av veggene. Overflate på golv i henhold til våre krav i prosjekteringsanvisning Bygning, 1.10 Dekker, punkt 6. Gulvbelegget må tåle kjøring med jekketralle. Gjelder også terskler. Det leveres speil på bakvegg over handleder opp til tak i hele stolens bredde. Det leveres lister ved gulv, 100 mm høyde i børstet, rustfritt stål. Det leveres 1 stk. handleder i børstet, rustfritt stål på bakvegg og en sidevegg. Det leveres fendere i to høyder på sidevegger og bakvegg. Fendere monteres etter anvisning fra tiltakshaver. | |
5. Heisalarm skal tilknyttes SD-anlegget. To-veis talekommunikasjon tilsluttes vaktsentral via eksisterende GSM løsning. Se pkt. 4.6.7. Heisalarmen skal være trådløs (Securinet) og ha toveis taleforbindelse mot ekstern valgfri vaktsentral. Om mulig felles alarmsender med brann/innbrudd. Alarmen skal kunne benyttes opp mot alle vanlige norske alarmmottak. | |
Pkt | Tekst |
6. Serviceavtale for reklamasjonstiden skal utarbeides. Service og vedlikehold. Reklamasjonstiden er 5 år. Vedlikehold i reklamasjonstiden skal dekke følgende arbeider: • 6 besøk pr. år • fri tilkallelse ved eventuelle heisstopp eller oppståtte feil innenfor normal arbeidstid, utenfor normal arbeidstid faktureres overtidstillegg • alle nødvendige deleutskiftninger, samt smøre- og rengjøringsmidler. Etter utløpt reklamasjonstid forutsettes det at service på heisanlegget evt. kan utføres av andre autoriserte heisfirma dersom byggherre finner dette økonomisk og praktisk fordelaktig. | |
7. Heisinstallasjon skal tilrettelegges for omgivelseskontroll (4 par kabel mellom alle stopp og styreutrustning) | |
8. All betjening og indikerings utstyr samt stol skal være tilpasset universell utforming. | |
9. Alle terskler skal tåle transport av batteridrevne rullestoler og jekketraller. Innvendige fenderlister skal monteres. | |
10. Heisen skal automatisk kjøre til angitt etasje for rømning, på signal fra brannalarmsentral. | |
11. Heisen skal ha trykknappstyring med etasjetablå ved hver sjaktdør. Alle betjeningstablåer (også i heisstol) skal ha taktil merking og taleannonsering. Det skal leveres komplett elektrisk utrustning med følgekabel, sikkerhetsbrytere og alarmklokke. Min. 3 stk. potensialfrie alarmsignaler (samlefeil, alarm og strømløst) skal overføres til driftskontrollanlegget for bygget. Evt. kan bus-løsning benyttes (f.eks. Modbus). | |
7.4 Utomhusanlegg | |
1. Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av SD-anlegg. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og LED lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Vi viser ellers til Lyskultur sine tilrådinger for utomhusområde. Omfanget bestemmes i samråd med tiltakshaver. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold. Fundament skal fortrinnsvis være av justerbar type. | |
2. Varmekabelanlegg skal generelt ikke benyttes for snørydding. Installasjon av utvendige varmekabelanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering. | |
3. Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet. | |
Molde kommune
Prosjekteringsanvisning for automatiseringsanlegg
Revisjon: 2
11.3. 2014
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.1 Orientering om sentralt driftskontrollanlegg 3
2 Koordinering og kvalitetssikring 4
2.1 Koordineringsansvar prosjektering 4
2.4 FDVU dokumentasjon brukt i kvalitetssikringen 5
2.7 Driftsstøtte første driftsår 6
3 Adresseringssystem/merkesystem. 7
4 Funksjoner og instrumentering 8
4.2 Instrumentering og funksjoner 8
4.3 Funksjonsbilder/systembilder 8
5.3 Krav til undersentraler, 9
5.6 Hovedsentral/sentral server 10
5.7 Automatiseringsanlegg i Molde kommunes datanett 10
7 Energi- og forbruksovervåkning 11
1.1 Orientering om sentralt driftskontrollanlegg.
Hovedsentralen er plassert hos Molde Eiendom. Installert programvare baserer seg på standard BACnet. Det skal ikke innhentes tilbud på utstyr med annet grensesnitt.
Eksisterende hovedsentral består av sentral server som kommuniserer med undersentralene via Molde kommunes nettverk. Kommunikasjon med server skjer via PC-er som kobler seg til via Molde kommunes nettverk, server gir da tilgang til systembilder for alle tekniske installasjoner. PC-ene brukes til betjening og utskrifter mens historikk og alarmering håndteres i server.
Alle nybygg og rehabiliteringsprosjekt skal for fremtiden tilkobles Molde kommunes nettverk via BACnet baserte undersentraler.
Automatiseringsanlegg er under stadig utvikling, men ny teknologi kan ikke introduseres uten vurdering og godkjenning fra Molde Eiendom.
SD-anlegget koordinerer og integrerer alle tekniske installasjoner. Derfor skal alle nye og eksisterende tekniske installasjoner fullt ut tilknyttes SD-anlegget i henhold til retningslinjene i denne kravspesifikasjonen.
Det er viktig at alle ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende har fokus på SD- anlegg, optimalisering av drift, slik at Molde Eiendom får størst mulig nytteverdi av sine installasjoner.
Leveranser som normalt ligger under automasjonsentreprisen:
• Undersentraler, romstyringsenheter, reguleringsventiler, følere.
• Sterk og svakstrømsfordelinger for bygningsteknisk drift.
• Frekvensomformere, shuntgrupper, motor-styrte avstengningsventiler.
• Montasje av komponentene over (utenom i rørnettet).
• Kabling av kommunikasjon, styrekabler og tilførsler for automatikkutrustningen.
• Skjema, programvare/programmering, dokumentasjon, opplæring.
Automasjonsentreprisen skal inneholde alt utstyr og arbeid som skal til for å oppnå ønskede automatiseringsfunksjoner inkl. kabling og tilkobling.
Automasjonsentreprisen skal gjennomføres i henhold til forskrift om offentlige innkjøp. Dersom størrelsen på anlegget tilsier at entreprisesummen kommer under terskelverdien skal entreprisen være i form av tilbud. Det vil da ikke bli holdt åpning av tilbud.
Automasjonsentreprisen skal behandles som selvstendig entreprise og ikke som en underentreprise til en annen entreprise. Etter valg av leverandør kan automasjonsentreprisen tiltransporteres annen entreprise.
Enhver som skal prosjektere, tilby eller levere systemer og utstyr som omfattes av denne anvisningen plikter å anmode om seneste revisjon av dokumentet før arbeidene påbegynnes.
2 Koordinering og kvalitetssikring
2.1 Koordineringsansvar prosjektering.
Alle prosjekterende for tekniske anlegg (VVS, EL med mer) og automasjon skal følge denne anvisningen. Ansvarlig prosjekterende for automatiseringsentreprisen skal være koordinator mot øvrige fagområder. Tiltransporteres automatiseringsentreprisen til totalentreprisen etter valg av leverandør, står totalentreprenør som ansvarlig prosjekterende. Det er viktig at all instrumentering er i henhold til automatiseringsgrad og krav som beskrevet i anvisningen.
Spilleregler som skal følges:
ITB-ansvarlig har ansvaret for koordinering av alle tekniske fag og av dokumentasjon. Prosjekterende automasjon mottar koordineringer/suppleringer fra de øvrige prosjekterende samt distribuerer originalskjema i nært samarbeid med ITB-ansvarlig. Fagansvarlig for automatiserings-/Sd-anlegget er også ansvarlig for å følge opp at kapasitets- og funksjonstabeller til enhver tid er oppdatert.
Alle anlegg skal minimum ha følgende prosjektdokumentasjon som underlag for automasjonsentreprenøren:
• Systemskjema som angir den prinsipielle oppbygging av teknisk anlegg med merking av utstyr og komponenter.
• Kortversjon av funksjonsbeskrivelse som supplerer den komplette funksjonsbeskrivelsen.
• Kapasitets- og funksjonstabell utfylt av ansvarlig prosjekterende, leverandører og ansvarlig utførende for andre fagområder.
Prosjektdokumentasjonen skal fylles ut på planlegningsstadiet og skal suppleres av øvrige planleggere og ansvarlig utførende. Dokumentasjonen skal sendes fagansvarlig SD i Molde Eiendom for kontroll og godkjenning. Når prosjektet er ferdig skal dokumentasjonen inngå i driftsinstruks som en del av prosjektets dokumentasjon.
Konkurransegrunnlaget skal i tillegg til mengdebeskrivelse alltid inneholde:
• Funksjonsbeskrivelse oppdelt i funksjonene: styring-regulering-melding- nødprosedyre.
Beskrivelsen skal entydig definere driftsvalg, innstillingsverdier og driftstider.
• Funksjonsskjema (systemskjema).
• Funksjons- og kapasitetstabell som entydig viser I/O, styring, regulering alarm osv.
• Kapasitetstabell som angir alle kapasitetsdata inkludert motorstørrelser/faser.
• Det skal alltid utarbeides en forenklet funksjonsbeskrivelse for funksjonsbildet på SD-anlegget. Skal leveres i MS-Word format.
Ansvarlig prosjekterende har det fulle ansvar for at alle kravspesifikasjonspunkter er vurdert i forbindelse med prosjekteringen. Henvisning til Molde Eiendoms kravspesifikasjon overfor automasjonsentreprenør fritar ikke for dette ansvaret.
ITB-ansvarlig skal sørge for kontinuerlig oppdatering av FDVU under prosjektets gang. Sjekkliste for konkurransegrunnlaget skal fylles ut og vedlegges.
Alt underlag skal leveres Molde Eiendom elektronisk.
Det er viktig at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende er klar over ansvarsgrensene.
Generelt:
- Automatisering (styring, regulering og overvåkning) skal være egen entreprise.
- Sterkstrømstavler for bygningsdrift skal tas med i automatiseringsentreprisen.
- Ansvarlig prosjekterende må ta med nødvendige poster i de øvrige entrepriser som
sikrer grensesnittet mot automatiseringsentreprisen.
- Automasjonsentreprenøren skal så snart som mulig få oversendt fremdriftsplan for prosjektet.
Ansvarlig prosjekterende har ansvar for:
- Utarbeide systemskjema, funksjonsbeskrivelse og kapasitetstabell for de anlegg han er ansvarlig for. Spesiell funksjonsbeskrivelse (1 A-4 side) skal utfylles i tillegg til komplett funksjonsbeskrivelse.
- Angi plassering av komponenter som han er ansvarlig for på plantegning og systemskjema, gjelder for komponenter både i og utenfor teknisk rom.
- Sørge for at komponentmerking er i henhold til merkesystem.
- Sørge for at ansvarlig prosjekterende EL får opplysninger om effekt, spenning, faser osv.
- Koordinere og komplettere kapasitetstabeller med opplysninger fra alle ansvarlig utførende og distribuere kapasitetstabellene tilbake til alle utførende som arbeidstegning.
Fremdriften for automasjon skal koordineres med øvrige ansvarlig utførende i prosjektet. Automasjon skal ha egen delaktivitet i fremdriftsplanen og skal koordineres med følgende delaktiviteter og milepæler:
• Enlinjeskjema /koblingsskjema.
• Tavleleveranse eventuelt innmontering.
• Levering og montering av feltkomponenter inkl. merking.
• Merking av utstyr (alle tekniske fag).
• Kabling og kabelmerking.
• Idriftsetting av tekniske anlegg.
• Innregulering av tekniske anlegg.
• Oppkobling mot MK-nett meldes min. 14 dager før oppstart.
• Start 3 mnd prøvedriftsperiode med testing og endelige protokoller med parametre.
• Komplettering av FDVU dokumentasjon.
• Opplæring.
• Kontroll av prøvedrift.
• Ferdigstillelse og overlevering.
Ved totalentreprise er automasjonsentreprenør underlagt totalentreprenør og en del av ansvarlig prosjekterende. I totalentrepriser er automasjonsentreprenør medansvarlig for utfylling av kapasitetstabeller og tegning av skjema. Ansvarlig utførende skal utnevne en person som har fagansvar for utført installasjon.
2.4 FDVU dokumentasjon brukt i kvalitetssikringen.
Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet vil Molde kommune anmode om å få utlevert kontrollplaner, sjekklister og prosjekteringsunderlag til gjennomsyn og kontroll. Slik kontroll fritar ikke entreprenøren fra sitt ansvar som prosjekterende og/eller utførende i henhold til plan og bygningsloven.
Slike kontroller er ment å bidra til å avdekke uklarheter, misforståelser etc. i god tid før produksjonstart og skal sikre enhetlig systematikk og forståelse.
Bruk av FDVU-dokumentasjon under prosjektgjennomføringen:
FDVU med prosjektdokumentene skal benyttes aktivt i prosjektgjennomføringen. Ansvarlig prosjekterende oppretter FDVU digitalt i samarbeid med ansvarlig utførende. Inndeling og innhold skal være identisk med papirutgave som leveres før prosjektets overlevering. Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for at FDVU holdes oppdatert og distribueres til Molde Eiendom.
FDVU-mappe skal være opprettet og godkjent av Molde Eiendom før levering av varer og arbeid på anlegget starter.
Første utgave av FDVU-mappe skal inneholde:
• Liste over leverandører og kontaktpersoner.
• Systemskjema for anleggstopologi.
• Systemskjema og funksjonsbeskrivelse for alle systemene i leveransen.
• Utstyrslister med komponentmerking.
• Dokumentasjon for utstyr spesifisert i utstyrslistene.
Oppdatering av FDVU under prosjektets fremdrift:
FDVU skal oppdateres etter hvert som skjema/tegninger/sjekklister blir produsert. Alle dokumenter skal ha revisjonsnummer, dato og underskrift.
Før systemene settes i drift skal FDVU kompletteres med:
• Tavleskjema og alle koblingsskjema.
• Sjekklister for bruk under oppstart.
• DV-instrukser for alle komponenter.
• Brukerveiledning for daglig betjening.
Etter idriftsettelse, før overtakelse/opplæring:
• All dokumentasjon skal være ”som bygget”.
• Program-lister/-tabeller som viser alle innstilte verdier.
Koordinering av fagene foretas av ITB-ansvarlig. Før arbeidene starter, skal automasjonsentreprenør legge frem fremdriftsplan som viser eget arbeid og avhengigheten av andres entreprenørers arbeid.
Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for skriftlig å forespørre de andre tekniske entreprenørene om data som er nødvendig for konstruksjon av anlegget. Byggets systemmerking skal benyttes ved angivelse av komponenter/systemer.
Alle tekniske entreprenører er ansvarlig for innen tidsfrist å svare skriftlig på henvendelse om tekniske data. Svaret skal benytte systemmerking for angivelse av komponenter/systemer. HENVISNING TIL POSTER I EGEN BESKRIVELSE OG GENERELL PRODUKTINFORMASJON GODTAS IKKE.
All korrespondanse gjeldene tekniske data skal gå til ansvarlig prosjekterende og kopieres ITB-ansvarlig og byggeleder.
Automasjonsentreprenøren skal presentere en opplæringsplan med spesifisert timeforbruk for driftspersonalet. Se vedlagte opplæringsplan. Etter hver opplærings del skal opplæringsplan signeres og kopieres med ett eksemplar til automasjonsentreprenør og ett til driftspersonell. Journal fremlegges ved ferdigbefaringer og garantibefaringer.
Opplæring skal være utført før anlegg overtas av Molde kommune/Molde Eiendom KF.
Opplæring i utstyr installert på bygget utføres av automasjonsentreprenør ved oppstart av anlegg. Opplæring på overordnet system utføres av automasjonsentreprenør og ITB- ansvarlig etter at opplæring på bygget er utført.
2.7 Driftsstøtte første driftsår
Alle nye anlegg skal ha driftsstøtte fra automasjonsentreprenør med oppkobling fra Internett via Molde kommunes nettverk. Det skal ytes støtte både på hovedsentral og undersentraler. Automasjonsentreprenør skal innen maks. to dager
etter mottatt e-post fra driftsansvarlig koble seg opp og feilsøke/teste/avklare for så å respondere med fortløpende utbedring.
På større anlegg har beskrivende rådgiver for automasjonsentreprisen ansvaret for å avklare med Molde Eiendom KF om det er ønskelig med driftsbistand i første driftsår. I begrepet driftsbistand inngår 7 timer tilstedeværelse fra valgt automasjonsentreprenør
på aktuelt anlegg en gang pr. mnd i første driftsår. Dette kan også anføres som en opsjon i anbudsdokumentet.
3 Adresseringssystem/merkesystem.
Merkesystemet er basert på TFM "tverrfaglig merkesystem for bygninger". Dette er tilgjengelig på Statsbygg sine hjemmesider: xxx.xxxxxxxxx.xx. Molde kommune benytter en egen versjon tilpasset bruk i automatiserings- og SD-anlegg.
Merkeinstruksen skal gjennomføres for fagområdene:
3 - VVS
4 - Elektro
5 - Automasjon
Øvrige tilknyttede systemtyper angis også med merkestruktur etter TFM, dog skal kun de tilknyttede komponentene merkes. Dette kan eksempelvis være værstasjoner, utelys, heiser osv.
Merkeinstruksen skal gjelde for alle nybygg.
Ved større rehabiliteringer skal merkeinstruksen følges på de rehabiliterte systemer. Ved mindre prosjekter og rehabiliteringer vurderes omfanget spesielt i hvert enkelt tilfelle.
For byggkode benyttes de tre siste siffer i byggnummer brukt i Molde kommunes eiendomsliste. Nummer for aktuelt bygg oppgis av Molde Eiendom KF.
Komponentadressen bygges opp slik: BBB_SSSSSKKNN der:
BBB : Byggkode.
SSSSS : Systemnummer.
KK : Komponent betegnelse.
NN : Komponent nummer.
Samtlige komponenter skal merkes med graverte plastskilt.
Merkeskilt skal festes med kjede/strips til komponenten, unntatt i rom, hvor skiltet festes direkte på komponenten.
Dersom entreprenøren ønsker å benytte merketape, skal denne være av varig type og godkjennes av Molde Eiendom KF.
For komponenter i rom for allment bruk, skal tekstremsen klebes direkte på komponent, lett synlig og "i lodd og vater".
Der komponenter står skjult over himling eller lignende skal ekstra merkeskilt settes synlig på vegg/tak/rammeverk.
Se vedlegg adresseringssystem.
4 Funksjoner og instrumentering.
Generelt
Alle funksjoner skal være basert på energioptimale løsninger, med økonomiske sekvenser. Ansvarlig prosjekterende utarbeider systemskjema og funksjonsbeskrivelse.
4.2 Instrumentering og funksjoner.
Overordnet mål for instrumenteringen er at operatør skal kunne følge prosessen
for lett å kunne avdekke feil og sikre optimal funksjon. Alle prosesser med målbare krav skal instrumenteres.
Temperaturregistrering:
Utetemperatur. Hovedføler for utetemperatur skal monteres som i værstasjon. Ved soning av varmekurser skal hver sone ha fasadefølere.
Tur- og returtemperatur kjelkrets. Røkgasstemperatur for oljekjeler, biobrenselkjeler o.l.
Tur- og returtemperatur for både varm og kald side på varmepumper. Romtemperatur i alle rom med store varmelaster, som fyrrom, berederrom, rom for keramikkovn, serverrom, heismaskinrom, kjøkken for tilberedning av varm mat osv. Romtemperatur i alle kjøl- og fryserom.
Ventilasjonsaggregater: Inntak, tilluft, felles avtrekk og avkasttemperatur og mellom varmeveksler og varmebatteri samt mellom hver varmekilde.
Trykkregistrering:
Statisk trykk i varmeanlegg.
Statisk trykk i kollektor-krets for varmepumpeanlegg. Lufttrykk i til- og fra-luft på ventilasjonsaggregat.
Luftkvalitet:
I enkelte prosjekter skal det inngå luftkvalitetsgivere (CO2). Dette gjelder i hovedsak systemer som styres etter behovsprinsippet med både temperatur og CO2 som styrende parametere. Det er her opp til prosjekterende (RIV/RIE) å dele arealene opp i passende soner i henhold til byggets bruk.
Nivåovervåking:
Spillvanns- og overvannskummer skal utrustes med nivåvakt, som gir alarm ved høyt nivå.
Nivå i oljetanker registreres, visning i liter.
Avvik og registrering utover ovennevnte avtales særskilt for det enkelte prosjekt. Det er prosjekterendes ansvar å kontakte Molde Eiendom KF ved slike tilfelle.
4.3 Funksjonsbilder/systembilder.
Funksjonsbildene skal bygges opp hierarkisk med nummerering etter Molde Eiendoms adresseringssystem (inkludert kode for bygg).
Systembildene skal bygges opp etter maler godkjent av Molde Eiendom. Alle systembildene skal ha visning av utetemperatur.
Romstyring skal betjenes via systembilder utført som plantegninger. En pr fløy/etasje. Ved betjening av underbilder/kurver/kommandoer skal systembilde ligge som bakgrunn. Data som vises på systembilde skal være «online verdier», dvs. virkelig status på anlegget.
Se vedlegg instrumentering og funksjoner.
Generelt gjelder at alt utstyr på forhånd skal godkjennes av RIV og RIE. Denne godkjennelse fritar imidlertid ikke entreprenøren for sitt ansvar.
Fordelingen skal være berøringssikker og skal kunne betjenes av ikke sakkyndige-
/instruerte personer. Fordelingene skal ha en tetthet som står i forhold til de omgivelser og krav som finnes for byggets installasjoner. Dersom fordelingene står i allment tilgjengelige rom skal de ha sylinderlås etter Molde Eiendom KFs låssystem.
Fordelingene skal ha eget kabelfelt for innføring, interne føringsfelt skal ha 30 % ledig plass og det skal være minimum 30 % plass for utvidelser. Det settes inn gummimembran / pakknipler for alle inn- og utgående kabler inkludert 30 % utvidelse.
Fordelingen skal arrangeres fra venstre mot høyre: hovedstrøm, styrestrøm 230v, styrestrøm 24v og automasjon. Rekkeklemme betegnelser skal være X1 for hovedstrøm, X2 for styrestrøm 230v, X3 for 24v og X4 for intern 24v.
Internt i fordelingen skal det være en dobbel 16A stikkontakt og lyslist med egen bryter. Alle fordelinger skal leveres i henhold til myndighetenes krav (NEK400, EN 60439 osv).
Kortslutningsstrømmen i de enkelte fordelinger oppgis av RIE når endelig effekt er avklart. Skjema, lay-out for fordelinger og beregninger skal oversendes RIE for kontroll før fordelinger settes i produksjon.
Alle merkeskilt skal være graverte plastskilt og skal monteres på egne merkeskinner, ikke på komponenter eller plastlokk.
Alle effektkabler og tilkobling av disse er elektroentreprenørs ansvar. El. entreprenør skal levere komplett datauttak for nettverk i teknisk rom.
Det skal benyttes BACnet baserte undersentraler som minimum støtter ISO 16484-5 av 2007, inkludert opsjoner for alarmering (intrinsic reporting) og punktoppdatering (COV reporting).
Undersentral skal være klassifisert som BACnet utstyr B-BC (BACnet Building Controller) og støtte hele BIBB profilen for B-BC.
Tilbudte undersentraler skal dokumenteres med BACnet PICS og sertifikat som viser konformitet til gjeldene BIBB-er.
Kommunikasjon mot overordnet system og andre undersentraler skal være via BACnet over TCP/IP.
Kommunikasjon mot IO, romenheter og andre fabrikkprogrammerte regulatorer skal være etter åpne standarder. Som åpen godtas LON, EIB og BACnet.
Det presiseres at alle objektnavn i undersentral skal være entydige og utført etter vedlagte adresseringssystemsystem. Alle objektnavn skal ha en beskrivelse og enhet som forklarer funksjonen. Objektnavn med tilhørende beskrivelse og enhet skal kunne brukes direkte i overordnet system. Det godtas ikke bruk av kryssreferansetabeller.
Alle inn- og ut- ganger skal kunne settes til manuelle verdier av bruker med høyt nok adgangsnivå, dette for testing av utstyr og programfunksjoner. Eventuelle avvik fra dette kravet må fremlegges og dokumenteres av leverandør som en del av tilbudet.
Undersentral skal ha en innebygd/lokalt tilknyttet webserver for betjening via PC med standard internett utforsker. Grensesnittet skal benyttes til service og feilsøking, det skal gis tilgang til betjening av alle objekter, tidsprogram og status indikeringer i undersentral.
Tilbyder skal oppgi beregnet levetid for tilbudte undersentral og IO-kort. Dokument som viser MTBF skal vedlegges tilbud.
Se vedlegg topologi undersentral.
Tilbudte undersentral skal minimum ha 10 % ledig kapasitet av alle funksjoner. Tavler med IO-kort skal ha 10 % ledig kapasitet basert på brukte typer.
Periferiutstyret skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som undersentralene. Avvik fra dette skal spesifiseres i eget vedlegg til tilbudet.
Utstyret skal være konstruert for det bruksområdet det benyttes. Dokumentasjon som viser dette skal medlegges. Nøyaktighet, oppetid og levetid på periferiutstyr må være i samsvar med undersentraler.
All montasje av utstyr i rørledninger utføres av rørlegger.
Montasje av periferiutstyr utenfor teknisk rom utføres av elektroentreprenør. Montasje og tilkobling av tavler utføres av elektroentreprenør.
Montasje av periferiutstyr i tekniske rom utføres av automasjonsentreprenøren. Montasje av utstyr for variable luftmengder i kanalstrekkene utføres normalt av ventilasjonsentreprenøren.
MONTASJE INKLUDERER MERKING, ALLE KOMPONENTER SKAL PERMANENT UTSTYRES MED SYSTEMMERKINGEN ETTER HVERT SOM DE MONTERES.
Automasjonsentreprenøren er ansvarlig for å anvise sted for montasje, samt levere tilstrekkelig dokumentasjon og montasjeanvisninger der andre utføre dette.
5.6 Hovedsentral/sentral server
Installert programvare er Honeywell EBI R410 som er sertifisert som B-OWS. Hovedsentral kommuniserer via BACnet IP og IOS 8802-3. Se xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xxx for mer informasjon.
Hvert system skal ha eget skjermbilde. I systembilde skal alle er-, børverdier og statuser beskrevet under instrumentering vises og kunne betjenes med mulighet for manuell overstyring (som i undersentral).
5.7 Automatiseringsanlegg i Molde kommunes datanett
Molde kommune har etablert et VLAN for bygningsautomasjon. Kommunens IKT avdeling leverer tilkoblingsport på switch i patcheskap ute på bygget. IP og BACnet adresser administreres av SD-ansvarlig i Molde eiendom. Entreprenør må kun benytte tildelte adresser i VLAN. Sentral server er plassert i IKTs serverpark og administreres av IKT i samarbeid med leverandør av SD-program. Sentral server kan nås fra teknisk VLAN (undersentraler og entreprenører) og fra administrativt VLAN (brukere via sine
PC-er). Ekstern tilgang til VLAN må bestilles fra IKT via SD-ansvarlig i Molde eiendom.
Rutiner på service/oppgradering og drift av programvare og andrekomponenter må beskrives av automasjonsentreprenør.
IKT-seksjonen skal kontaktes i prosjekteringsfasen for at tilkopling av utstyr til datanettet i kommunen skal bli ivaretatt på en forsvarlig måte.
Det skal utarbeides driftsinstruks og brukermanualer med norsk språk. FDVU- dokumentasjonen skal utarbeides i henhold til RIFs "FDVU-dokumentasjon for bygninger", i 2 sett, og tillegg til papirutgave i permer, foreligge på elektronisk format. Alle data-/brosjyreblader skal nummereres. For øvrig henvises det til Molde kommunes
«Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon».
I nybygg skal kommunikasjonsløsning være basert på BACnet via IP (Ethernet).
Ved rehabiliteringer og utbygginger i eksisterende bygningsmasse skal kommunikasjonsløsning vurderes i hvert enkelt tilfelle.
All nødvendig programmering skal inngå i leveransen. Som eksempler nevnes: Programmering av undersentraler.
Programmering/oppsett av kommunikasjonsløsning. Oppsett og testing av bruker PC.
Utarbeidelse av objekter for grafiske dynamiske prosessbilder. Programmering av systembilder, skilles ut som egen post.
7 Energi- og forbruksovervåkning
Ved konstruksjon av nye og rehabilitering av eksisterende tekniske anlegg skal det tilrettelegges for måling av energiforbruket etter oppdelingen i NS3031. Byggene skal ha energibudsjett og målingene skal benyttes til å sammenligne
forbruk med budsjett og normtall. Bygg skal ha registrering totalt vannforbruk pr. eiendom. Molde kommune benytter et Web-basert EOS-system som får målerdata via Istad Netts automatiske avlesningssystemer. For å sikre dataoverføring skal entreprenør kjøpe målerne fra Istad Kraft AS som etter montasje overtar ansvaret for kommunikasjon og garanti/vedlikehold.
Hovedmåler for strøm og fjernvarme skal tilkobles automatiserings/SD-anlegg for registrering av momentanverdier for bruk i lastkontrollprogram.
Målere for strøm medtas normalt i elektroleveranse, eventuelle målere for automasjonstavler medtas i automasjonsleveranse. Se nedenfor.
Energimålere for vannbårene systemer medtas i automasjonsentreprisen. (varmemengdemålere og oljemengdemålere).
Mengdemålere for vannforbruk medtas i rørentreprise (leveres normalt av vannverket). Enhetene skal ha pulsutgang (tilkobles strømmåler) og forbruket skal registreres via strømavlesningssystemet.
1. Opplæringsplan
2. Adresseringssystem
3. Instrumentering og funksjoner
4. Topologi undersentral
Molde kommune/Molde Eiendom KF Opplæringsplan for automasjon- og SD-anlegg
Anlegg:
Entreprenør:
Etter ferdig innstallert automasjon- og SD-anlegg er følgende opplæring gitt:
Dato | Timer | Tema | Gjennomgang på bygget | Gjennomgang på SD | Operatør sign. | Entreprenør sign |
Systemgjennomgang, fysisk utførelse. | FDVU/befaring anlegg | FDVU/systembilder | ||||
Funksjoner, forriglinger, sekvenser | FDVU/befaring anlegg | FDVU/systembilder | ||||
Oppgavedeling undersentral/hovedsentral | FDVU/topologi skisse. | FDVU/systembilder | ||||
Oppgavedeling underordnet regulator/undersentral | FDVU/lokal betjening undersentral | FDVU/systembilde/b etjening | ||||
Analoge og digitale verdier, inn og utganger | FDVU/under-sentral/tavle | Systembilde /betjening | ||||
Alarmbehandling, kvittering, grensejustering, blokkering. | FDVU/lokal betjening undersentral | Systembilde /servicemeny | ||||
Utganger, manuell overstyring. | FDVU/lokal betjening undersentral | Systembilde /betjening | ||||
Justering av børverdier | FDVU/lokal betjening undersentral | Systembilde /betjening | ||||
Justering av kompenseringskurver | FDVU/serviceprogram undersentral | Systembilde /betjening | ||||
Innstilling av driftstider og ferieprogram | FDVU/serviceprogram undersentral | Systembilde /betjening | ||||
Loggeprogram, oppsett, utskrift, lagring med mer | - | Systembilde /konfig.meny | ||||
Rapporter, oppsett/definering, utskrift, lagring. | - | Systembilde /konfig.meny |
Adresseringssystem
Innenfor hvert bygg skal alle komponenter merkes med TFM–systemet.(Tverr Faglig Merke system) Tabellene nedenfor er et utdrag og presisering for bruk hos Molde kommune.
310 Sanitær , Tappevannsystem 740 Utendørs elkraft
317 Avløpssystem 744 Utendørs belysning 320 Varmesystem, distribusjon av vannbåren 745 Utendørs varmekabler 332 Sprinklersystem 746 Motorvarmere
342 Gassystem
343 Trykkluftsystem
352 Kjølesystem
353 Kuldesystem
360 Luftbehandling
367 Røyk og brannventilasjon 370 Varmepumpe
390 Forbruksregistrering
420 Høyspenningssystem
432 Hovedfordeling
433 Underfordelinger
434 Fordeling for bygningsdrift 442 Innvendig belysning
443 Nødlys
452 Elektriske varmeovner
453 Flatevarmeelementer
454 Varmekabler
490 Lastkontrollsystem
520 Datakommunikasjon
530 Telefonsystem
534 Porttelefon
536 Personsøkertjeneste
542 Brannalarmsystem
000 Xxxxxxxxxxxxxx
544 Sykesignal
545 Tidsystem
546 Adgangssystem
547 Persontrygghet 556 Bilde og AV system
560 Romkontroll system
563 Sentral driftskontroll / Toppsystem 564 FDV system
565 Lokal automatisering
572 Buss system LON / EIB / Dali etc. 611 Generatorsystem
612 UPS system
613 Batterisystem
620 Heiser
650 Avfall / Sentralstøvsuger
690 Kritiske alarmer / Altel løsninger 730 Utendørs VVS
Delprodukt (komponent) fra TFM.
Akkumuleringstank | NU | Kjølebatteri | LV | Spenningsmåler | RE |
Avfukter | MT | Kjøledisk | GK | Spenningsregulator | SX |
Avkastspjeld | SS | Kjølemaskin | IK | Spenningstransformator | XT |
Avløpspumpe | JQ | Kjølemediepumpe for isvann | JP | Spennningsvakt | QE |
Avstegningsspjeld | SS | Kjøletårn | LC | Stekebord | GM |
Avstegningsventil | SC | Kjøletårnvifte | JV | Strømmåler | RE |
Betjeningsbryter (også timere) | XO | Kokegryte | GM | Strømningsføler | RF |
Blandebokser | UB | Kondensator | LE | Strømningsmåler (mengde) | RF |
Brannspjeld | SZ | Kondensatorvifte | JV | Strømningsvakt (Luft) | QF |
Brennstoffpumpe | JP | Kondenspumpe | JP | Strømregulator | SX |
By-pass kryssveksler | SS | Kondenstank | NT | Strømvakt (motorvern etc.) | XF |
Dampbefukter | LU | Kondensutskiller | MK | Styrestrømstrafo automatikk | XT |
Differansetrykkføler | RD | Kryssvarmeveksler | LX | Sugetrykksventil | SU |
Differansetrykkvakt | QD | Kuldemediepumpe | JP | Syklon | MS |
Effektbryter | XQ | Ledeskinnespjeld | SS | Temperaturføler | RT |
Effektmåler | RE | Luftutskiller | ML | Temperaturmåler (måling) | RT |
Effektregulator | SI | Luftvasker | NY | Temperaturvakt (termostat) | OT |
Effektskillebryter | XQ | Magnetventil | SC | Tilbakeslagsventil | SG |
Effektvakt | QB | Måleblende | RF | Tilluftspjeld | SS |
Ekspansjonstank | NT | Nivåføler | RN | Tilluftvifte | JV |
Ekspansjonsventil | SE | Nivåregulator | SX | Tilstedeværelsesføler | RM |
Elektrokjel | IE | Nivåvakt | QN | Toveis ventil | SB |
Energimåler | OE | Oljebrenner | IB | Transformator | XT |
Filter | MF | Oljekjel | IO | Treveis ventil | SB |
Finfilter | MF | Oljetank | NU | Triac | SI |
Fordamper | LF | Oljeutskiller | MO | Trykkføler | RP |
Fordampervifte | JV | Omluftsspjeld | SS | Trykkluftkompressor | IT |
Fordelingstransformator | XT | Omluftsvifte | JV | Trykklufttank | NT |
Fraluftspjeld | SS | Overtrykksventil | QO | Trykkmåler (måling) | RP |
Fraluftsvifte | JV | Pumpe for prosess | JP | Trykkutjevningsventil | SP |
Frekvensomformer | LR | Reduksjonsventil | SJ | Trykkvakt (pressostat) | QP |
Frostsikringspumpe | JP | Regulator | SX | Trykkøkningspumpe | JP |
Frostsikringsspjeld/inntaksspjeld | SS | Reguleringsspjeld | SR | Tørkefilter | MT |
Fuktighetsføler | RH | Reguleringsventil | SB | Tørketrommel | GT |
Fuktighetsvakt | QH | Romkontroller | OS | Tørrkjøler | LC |
Gjenvinningspumpe | JP | Rotasjonsføler | QR | Urbryter/Timer | RU |
Gjenvinningstank | NU | Rotasjonsregulator | SX | Vannfilter | MV |
Grovfilter | MF | Rotasjonsvakt | QR | Vannmengdemåler | RF |
Grunnvannspumpe | JP | Roterende varmeveksler | LX | Varmebatteri | LV |
Hepafilter | MF | Sikkerhetsventil | QV | Varmepumpe | IK |
Hovedbryter / Vender | XS | Sikringsskillebryter | XQ | Varmeveksler | LV |
Innreguleringsspjeld | SR | Sirkulasjonspumpe befukter | JP | Varmtvannsbereder | NW |
Innreguleringsventil | SB | Sirkulasjonspumpe frostvæske | JP | Vaskemaskin | FV |
Isolasjonsvakt | QE | Sirkulasjonspumpe varmtvann | JP | Veksler | LV |
Isvannstank | NU | Sjokkventil | QO | Vindusapparater | DV |
Jordingsbryter | QE | Skivebefukter | LU |
Delproduktnummer (komponentnummer) fra TFM.
For sirkulasjonspumper i varmeanlegg brukes fra 01 og oppover. Ved romstyring brukes rom nummer med 3 siffer
Funksjonskoder for objektnavn (punktnavn) generell byggautomasjon.
(Brukes på hovedsystemer, romstyring har egen merking).
Objektnavnet eller punktnavnet er en entydig tekst som identifiserer et aktivt objekt i automasjonssystemet. Anleggskomponentene som er angitt med merking etter TFM systemet er tilsluttet flere funksjoner og må splittes i flere objektnavn. Punktfunksjonskodene er en utvidelse av merkesystemet som eliminerer behov for kryssreferanser.
Objektnavnet bygges opp slik: BBB_SSSSSKKNN_PPP der:
BBB : Byggkode.
SSSSS : Systemnummer.
KK : Komponent betegnelse.
NN : Komponent nummer.
PPP : Punktfunksjonskode.
Eks.: 273_36001RT40_PV, 273 er byggkode, 36001 er ventilasjonssystem 1, RT40 er en temperaturføler, PV (prosessverdi) angir at RT40 er innsignal til en regulatorfunksjon.
Analog Input Object
Funksjon | Kode | Kommentar |
Målt verdi | _MV | Avlest verdi, registrering, alarmering med mer |
Prosessverdi, regulert verdi | _PV | Xxxxx er hovedføler for en regulator |
Analog Output Object
Funksjon | Kode | Kommentar |
Reguleringsutgang | _C1 | Komponent med flere reguleringsutganger: C2, C3 osv. |
Binary Input Object Funksjon | Kode | Kommentar |
Alarmsignal | _A1 | Komponent med flere alarmsignaler: A2, A3 osv. |
Driftssignal Auto forrigling, betingelse | _D1 _AF | Komponent med flere driftsignaler: D1, D2 osv. |
Binary Output Object | ||
Funksjon | Kode | Kommentar |
Sett utgang (puls) | _SET | I tillegg programpunkt AV/PÅ for indikering/betjening |
Reset utgang (puls) | _RES | S.o. |
Styring holdekontakt | _S1 | Komponent med flere trinn: S2, S3 osv. |
Veksle utgang | _V1 | Komponent med flere utganger: V2, V3 osv. |
Tidsmodulert styresignal | _PWM | I tillegg programpunkt i % for indikering/betjening |
Pulse Converter Object | ||
Funksjon | Kode | Kommentar |
Teller, pulsinngang | _TLR | |
Analog Value Object | ||
Funksjon | Kode | Kommentar |
Intervall tid | _IVT | Børverdi. |
Fralufts Forstilt Temperatur | _FFT | Børverdi, kurveinnstilling. |
Koblingsdifferensial | _HYS | Børverdi. |
Kalkulert gjennomsnitt | _KGS | Beregnet erverdi. |
Kalkulert tid | _KT | Beregnet erverdi. |
Kalkulert verdi | _KV | Beregnet erverdi. |
Manuell verdi for IO | _MAN | Børverdi. |
Max prosessverdi (SP) | _MAX | Børverdi. |
Målt driftstid | _MDT | Beregnet erverdi. |
Min prosessverdi (SP) | _MIN | Børverdi. |
Nattemperatur høy | _NTH | Børverdi. |
Nattemperatur lav | _NTL | Børverdi. |
Optimaliseringsgrense | _OPT | Børverdi. |
Start kompensering høy | _SKH | Børverdi, kurveinnstilling. |
Start kompensering lav | _SKL | Børverdi, kurveinnstilling. |
Settpunkt | _SP | Børverdi. |
Settpunkt dag | _SPD | Børverdi, ved urstyrt settpkt. |
Settpunktforstilling | _SPF | Børverdi. |
Settpunkt kalkulert | _SPK | Beregnet erverdi. |
Settpunkt natt | _SPN | Børverdi, ved urstyrt settpkt. |
Temperaturstyring (eks. ute) | _TS | Xxxxxxxx, eks. pumper. |
Kommandopunkt for vifter med mer. | _KMD | Ønsket driftsverdi/tilstand. |
Binary Value Object
Funksjon | Kode | Kommentar |
Man/auto for IO | _MOD | Kommando. |
Alarm logisk | _AL | Beregnet tilstand. |
Reset kommando | _RST | Kommando. |
Multi-State Value Object
Funksjon | Kode | Kommentar |
Vender i program | _KMD | Kommando, eks.: AV, PÅ, AUTO |
Prioritet, rekkefølge | _PRI | Kommando, eks.: EL, GASS, EL+GASS |
Funksjonskoder som gjelder hele systemer.
I en del tilfeller er det ønskelig å kommandere hele systemer via ett punkt. Det oppnås ved å betrakte systemfunksjonen som en komponent.
Objektnavnet bygges opp slik: BBB_SSSSSFFFF_PPP der:
BBB : Byggkode.
SSSSS : Systemnummer.
FFFF : Funksjonskode for systemet.
PPP : Punktfunksjonskode fra liste over.
Eks.: 273_36001_KMD er driftvelger for hele system 36001. (Pådrag settes i %).
273_36001_FRKJ_KMD er kommando for inn/utkobling av frikjøling for hele system 36001.
Objekt type | Funksjon | Kode systemfunksjon |
Analog Value | Driftvender i % | (ingen kode) |
Multi-State Value | Driftsvender i trinn | (ingen kode) |
Binary Value * | Frikjøling for hele systemet | _FRKJ |
Binary Value * | Nattkjøling, hele systemet | _NTKJ |
Binary Value * | Nattvarme, hele systemet | _NTVM |
Binary Value * | Optimalisering | _OPTM |
Binary Value * | Sommer drift | _SOMR |
Binary Value * | Vinter drift | _VNTR |
Binary Value * | Kjøledrift | _KJOL |
Binary Value * | Varmedrift | _VRME |
* Multi-State kan også brukes.
Funksjonskoder for objektnavn (punktnavn) byggautomasjon romstyring.
Ved romstyring benytter rom nummeret som komponent og egne funksjonskoder tilpasset LON (og EIB) regulatorer. Kodingen skal også benyttes hvis reguleringen skjer via program i en CPU med generelle IO kort.
Punktnavnet bygges opp slik: BBB_SSSSSRNNN_FFFFF der:
BBB : Byggkode.
SSSSS : Systemnummer.
R : R angir rom.
NNN : Rom nummer.
FFFFF : Funksjonskode for rom.
Eks: 273_56001R320_uaRTm, viser romtemperatur for rom 320 i bygg 273. Oppbygning av koder:
_c = konfigurasjon. Oppsett, faste verdier.
_i = inngang. Xxxxx til romenheten.
_u = utgang. Xxxxx fra romenheten.
_ua. = aktiv(gjeldene) utgang. Xxxxx fra romenheten.
C = kjøling H = varme L = lys
A = luft
Fysiske reguleringsutganger avsluttes med Y:
_HY = varme utgang.
_CY = kjølings utgang.
_LY = lys utgang.
_AY = luft styring.
Ellers leses forkortelser slik at stor bokstav angir start på ord, eksempel:
_iTidP = inngang for TidsstyringsProgram.
Merk:
Innganger betyr nettverksverdier som går inn til romenheten, eksempel:
_iRTm = romtemperatur fra annen node.
Utganger betyr nettverksverdier som kommer fra romenheten, eksempel:
_uaRTm = aktuell romtemperatur i noden. Driftstilstander fra tidsprogram eller overstyring: Opptatt
Ledig Bypass Standby NUL
Reguleringstilstander med egne settpunkter:
Opptatt kjøling Standby kjøling Ledig kjøling Opptatt varme Standby varme Ledig varme
FUNKSJONSKODER ROMSTYRING.
Analog Value Funksjon | Kode | Kommentar |
Settpunkt kjøling, ledig | _cSPCL | Obligatorisk, tilgjengelig/vises |
Settpunkt kjøling, opptatt | _cSPCO | Obligatorisk, tilgjengelig/vises |
Settpunkt kjøling, standby Settpunktsforstiller, höy verdi Settpunktsforstiller, lav verdi | _cSPCS _cSPFh _cSPFl | Obligatorisk, tilgjengelig/vises |
Settpunkt varme, ledig | _cSPHL | Obligatorisk, tilgjengelig/vises |
Settpunkt varme, opptatt | _cSPHO | Obligatorisk, tilgjengelig/vises |
Settpunkt varme, standby Luftmengde forstilling | _cSPHS _iAmF | Obligatorisk, tilgjengelig/vises |
Settpunktsforstilling til romenhet Settpunkt temperatur til romenhet | _iSPFT _iSPTm | Obligatorisk |
Settpunkt CO2 nivå til romenhet | _iSPCD | Obligatorisk hvis CO2. |
Settpunkt lysnivå til romenhet | _iSPLn | Obligatorisk hvis lys. |
Settpunkt luftmengde Resttid overstyringstimer Friskluftsbehov Forsyningstemperatur | _iSPAm _uaBPS _uaFAB _uaFTm | |
Kalkulert settpunkt luftmengde | _uaKAm | |
Lastkontroll signal Lav luftmengde Luftmengde | _uaLKS _uaAmL _uaAm | |
Romtemperatur (avlest) Tilluftstemperatur CO2 i rom | _uaRTm _uaTTm _uaRCD | Obligatorisk. Obligatorisk hvis CO2. |
Lysnivå i rom | _uaRLn | Obligatorisk hvis lys. |
Fuktighet i rom Spjeldstilling Settpunkt kalkulert, temperatur Kalkulert duggpunkt | _uaRRF _uaSs _uaSPK _uDgpm | Obligatorisk. |
Aktiv viftestyringsutgang | _uaVKp | Obligatorisk hvis vifte |
Kjølevannstemperatur Utgang kjøling Utgang ettervarme | _uCVTm _uCY1 _uEHY | Obligatorisk, ved flere ut 2..3 osv |
Utgang varme Utgang vifte Utgang VAV tilluft Utgang VAV fraluft | _uHY1 _uVY1 _uAIY1 _uAUY1 | Obligatorisk, ved flere ut 2..3 osv |
Utgang VAV Utgang lys | _uAVY1 _uLY1 | Fellesutgang for tilluft og fraluft. |
Multi-State Value
Funksjon | Kode | Kommentar |
Tilstandsoverstyring fra CPU Krisestyring Overstyring av tidsprogram Manuell kommando modus | _iAppM _iKrsS _iManT _iMnMd | |
Tidsstyrings tilstander Tilstedebryter fra annen node Viftekap. fra annen node Kalkulert manuell romtilstand | _iTidP _iTSBm _iVKap _uaMan | Obligatorisk |
Nodens arbeidstilstand | _uaMod | |
Overstyringstilstand Applikasjonens driftsmodus Avlest romtilstand | _uaOS _uApMd _uaRom | Obligatorisk |
Tilstede bryter Overstyrt tidsprogram Overstyringsbryter Inngang for tilstedebryter | _uaTSB _uaTiO _uOSB _uTSB | Obligatorisk, vises hvis koblet. |
Binary Value Funksjon | Kode | Kommentar |
Kondensasjonsbryter annen node | _iKndV | |
Lastkontroll signal | _iLKS | |
Varme/kjøle veksling Varmetrinn Aktiv vinduskontaktinngang | _uaHCS _uaHT _uaVnK | Obligatorisk, vises hvis koblet. |
Kondensasjonsvakt Luftstrømsvakt Vinduskontaktinngang | _uKndV _uLSV _uVnK |
36 Ventilasjonsanlegg.
Ventilasjon med vannbåret varme.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | AU | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RP40_PV | Trykk i tilluftskanal | X | Pa | ||||
RP50_PV | Trykk i fraluftskanal | X | Pa | ||||
RT90_MV | Temp. i inntak | X | °C | ||||
RT40_PV | Temp. i behandlet tilluft | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. i samlet fraluft | X | °C | ||||
RT54_MV | Temp. i avkast før vifte | X | °C | ||||
RT55_PV | Temp. i varmebatteri | X | °C | ||||
LV40_C1 | Varmebatteri pådrag | X | % | ||||
QF40_D1 | Luftvakt tilluft | X | Av/På | Programpunkt for alarm | |||
QF50_D1 | Luftvakt fraluft | X | Av/På | Programpunkt for alarm | |||
XS02_A1 | Pumpe batteri servicebryter | X | Normal/Alarm | ||||
JP40_A1 | Pumpe varmebatteri feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP40_S1 | Pumpe varmebatt. start | X | Av/På | ||||
LX01_C1 | Varmegjenvinner pådrag | X | % | ||||
LX01_A1 | Varmegjenvinner frek.omf. feil | X | Normal/Alarm | ||||
LX01_S1 | Varmegjenvinner start | X | Av/På | ||||
JV40_A1 | Tilluftsvifte frek. omf. feil | X | Normal/Alarm | ||||
JV40_C1 | Tilluftsvifte pådrag | X | % | ||||
JV40_S1 | Tilluftsvifte start | X | Av/På | ||||
JV50_A1 | Fraluftssvifte frek. omf. feil | X | Normal/Alarm | ||||
JV50_C1 | Fraluftsvifte pådrag | X | % | ||||
JV50_S1 | Fraluftssvifte start | X | Av/På | ||||
QD40_A1 | Filtervakt tilluft | X | Normal/Alarm | ||||
QD50_A1 | Filtervakt fraluft | X | Normal/Alarm | ||||
KA40_S1 | Spjeld inntak | X | Av/På | ||||
KA50_S1 | Spjeld avtrekk | X | Av/På | ||||
RY40_A1 | Brannsignal | X | Normal/Alarm | ||||
XO01_D1 | Driftsforlenger ventilasjon | X | Av/På | Forsinkelse er stillbar | |||
XS01_D1 | Systemvender PÅ (manuell) | X | Av/På | Visning: av/på/auto | |||
XS01_D2 | Systemvender AUTO (manuell) | X | Av/På | ||||
XX01_S1 | Fellesfeil | X | Av/På |
Programfunksjoner:
SX01 Temperaturregulator for lufttemperatur, avtrekkskompensert tilluft SX02 Temperaturregulator for varmebatteri m/stopp og drifts børverdier. SX03 Trykkregulator for tilluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet.
SX04 Trykkregulator for fraluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet. RW01 Virkningsgradsberegning for varmegjenvinner.
Ventilasjon med vannbåret varme.
RT54
T
LX01
RT50
T
QD50
P
SS50
JV50
RP50
P
MF50
M
KA50
LR50
SS40
QD40
P
RT90
T
LV40
JV40
RT40
T
RP40
P
T
M
MF40
RT55
KA40
LR01
JP40
LR40
SB40
M
Styring:
JV40 (Aggregatet) skal ha lokal vender for av/på/auto. Innstilling skal kunne leses på SD-anlegg. Viftekapasitet i % settes via programpunkt (_KMD), settes normalt via urfunksjon, men skal kunne overstyres med manuell kommando. 100% tilsvarer innregulert trykk i tilluft/fraluft, ved lavere verdi reduseres trykkene prosentvis likt.
Forlenget drift via impulsbryter tilkoblet timerfunksjon i undersentral (normal 2 timer). Viftekapasitet skal kunne senkes ved lav temp. ved RT90.
Aggregat skal stoppe ved frostfare på RT55, pumpefeil på JP40, avslått servicebryter XS02, feil på LX01 og brannsignal på RY40.
JV50 Styres av JV40 og starter/stopper med denne.
JP40 Driftsvalg via programpunkt til av/på/auto, i stilling auto stopper pumpe ved høy utetemperatur.
Ved stopp mosjoneres pumpe døgnlig.
KA40 Åpner før start av JV40, stenger via fjærretur ved stopp. KA50 Åpner/lukker ved start/stopp av JV50.
Regulering:
SX01 Regulatorfunksjon styrer temperaturen ved RT40 med forstilling fra RT50 etter kurve med maks og min. verdier (fralufts kompensert tilluft). Børverdi skal kunne endres via urfunksjon. Beregnet børverdi for tilluft skal kunne leses av.
Pådrag gis ved først å øke turtall på LX01 deretter påslipp av varme via SB40.
SX02 Regulatorfunksjon for RT55 børverdi 25°C ved stopp og 10°C ved drift av JV40. Pådrag via SB40.
SX03 Regulatorfunksjon for RP40, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40.
SX04 Regulatorfunksjon for RP50, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40.
Oppstartsekvens: Ved start av JV40 skal varmegjenvinner alltid gå til fullt pådrag for hindring av frostutslag og renblåsing.
Melding:
RW01 Funksjon for virkningsgradsberegning for varmegjenvinner. Skal benytte temperaturene ved RT50, RT54 og RT90 til beregning. Ønsket alarmgrense skal stilles inn. Alarm undertrykkes når det er lite eller ingen bruk av varmegjenvinneren.
Ventilasjon med elektrisk varme.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | Au | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RP40_PV | Trykk i tilluftskanal | X | Pa | ||||
RP50_PV | Trykk i fraluftskanal | X | Pa | ||||
RT90_MV | Temp. i inntak | X | °C | ||||
RT40_PV | Temp. i behandlet tilluft | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. i samlet fraluft | X | °C | ||||
RT54_MV | Temp. i avkast før vifte | X | °C | ||||
LV40_C1 | Varmebatteri pådrag | X | % | ||||
LV40_S1 | Varmebatteri innkoble | X | Av/På | ||||
QF40_D1 | Luftvakt tilluft | X | Av/På | Programpunkt for alarm | |||
QF50_D1 | Luftvakt fraluft | X | Av/På | Programpunkt for alarm | |||
QT48_A1 | Varmebatteri overopphetningstermostat. | X | Normal/Alarm | ||||
QT49_A1 | Varmebatteri branntermostat | X | Normal/Alarm | ||||
LX01_C1 | Varmegjenvinner pådrag | X | % | ||||
LX01_A1 | Varmegjenvinner frek.omf. feil | X | Normal/Alarm | ||||
LX01_S1 | Varmegjenvinner start | X | Av/På | ||||
JV40_A1 | Tilluftsvifte frek. omf. Feil | X | Normal/Alarm | ||||
JV40_C1 | Tilluftsvifte pådrag | X | % | ||||
JV40_S1 | Tilluftsvifte start | X | Av/På | ||||
JV50_A1 | Fraluftssvifte frek. omf. Feil | X | Normal/Alarm | ||||
JV50_C1 | Fraluftsvifte pådrag | X | % | ||||
JV50_S1 | Fraluftssvifte start | X | Av/På | ||||
QD40_A1 | Filtervakt tilluft | X | Normal/Alarm | ||||
QD50_A1 | Filtervakt fraluft | X | Normal/Alarm | ||||
SS40_S1 | Spjeld inntak | X | Av/På | ||||
SS50_S1 | Spjeld avtrekk | X | Av/På | ||||
RY40_A1 | Brannsignal | X | Normal/Alarm | ||||
XO01_D1 | Driftsforlenger ventilasjon | X | Av/På | Forsinkelse er stillbar | |||
XS01_D1 | Systemvender PÅ (manuell) | X | Av/På | Visning: av/på/auto | |||
XS01_D2 | Systemvender AUTO (manuell) | X | Av/På | ||||
XX01_S1 | Fellesfeil | X | Av/På |
Programfunksjoner:
SX01 Temperaturregulator for lufttemperatur, avtrekkskompensert tilluft SX02 Trykkregulator for tilluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet.
SX03 Trykkregulator for fraluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet. RW01 Virkningsgradsberegning for varmegjenvinner.
Ventilasjon med elektrisk varme.
JV50
LR50
RT54
T
LX01
RT50
T
QD50
P
MF50
SS50
M
KA50
RP50
P
SS40
QD40
P
RT90
T
JV40
QT48
T
QT49
T
RT40
T
RP40
P
M
KA40
MF40
LR01
LR40
LV40
Styring:
JV40 (Aggregatet) skal ha lokal vender for av/på/auto. Innstilling skal kunne leses på SD-anlegg. Viftekapasitet i % settes via programpunkt (_KMD), settes normalt via urfunksjon, men skal kunne overstyres med manuell kommando. 100% tilsvarer innregulert trykk i tilluft/fraluft, ved lavere verdi reduseres trykkene prosentvis likt.
Forlenget drift via impulsbryter tilkoblet timerfunksjon i undersentral (normal 2 timer). Viftekapasitet skal kunne senkes ved lav temperatur ved RT90.
Ved normal stopp skal LV40 kobles ut momentant mens viftene fortsetter å gå for avkjøling. Aggregat skal stoppe ved brannfare på QT49, feil på LX01 og brannsignal ved RY40.
JV50 Styres av JV40 og starter/stopper med denne.
KA40 Åpner før start av JV40, stenger via fjærretur ved stopp. KA50 Åpner/lukker ved start/stopp av JV50.
Regulering:
SX01 Regulatorfunksjon styrer temperaturen ved RT40 med forstilling fra RT50 etter kurve med maks og min. verdier (fralufts kompensert tilluft). Børverdi skal kunne endres via urfunksjon. Beregnet børverdi for tilluft skal kunne leses av.
Pådrag gis ved først å øke turtall på LX01 deretter legge inn effekt på LV40.
SX02 Regulatorfunksjon for RP40, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40.
SX03 Regulatorfunksjon for RP50, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40.
Oppstartsekvens: Ved start av JV40 skal varmegjenvinner alltid gå til fullt pådrag for hindring av frostutslag og renblåsing.
Melding:
RW01 Funksjon for virkningsgradsberegning for varmegjenvinner. Skal benytte temperaturene ved RT50, RT54 og RT90 til beregning. Ønsket alarmgrense skal stilles inn. Alarm undertrykkes når det er lite eller ingen bruk av varmegjenvinneren.
56 Sammensatte systemer, primært styring av rom.
Romstyringen skal basere seg på LON profil 8020 (uten viftestyring). Det er ikke krav om LON, men basisfunksjonene skal være like. Hvert rom har et punkt for urstyring som kan sette rommet i brukermodus:
Opptatt (occupied) Standby (standby) Ledig (unoccupied)
Hvis tilstededetektor er i bruk skifter rommet bruksmodus mellom opptatt og ledig.
Anbefalte innstillinger med resultater (kalkulerte setpunkt). | |||||
Bruksmodus | Setpunkt varme | Setpunkt kjøling | Setpunkt inngang | Kalkulert setpunkt varme modus | Kalkulert setpunkt kjøling modus |
Opptatt | 21°C | 23°C | 21°C | 20°C | 22°C |
Standby | 19°C | 25°C | 18°C | 24°C | |
Ledig | 16°C | 28°C | - | 16°C | 28°C |
Alle rom med tilhørende styring skal ha programmerte og tilgjengelige objektene for:
Funksjon | Til regulator | Fra regulator |
Temperatur | *Settpunkt | *Romtemperatur |
Temperatur | *Urpunkt (bruksmodus) | *Kalkulert settpunkt |
Temperatur | *Energiutkobling | *Varmepådrag |
Temperatur | *Kjølepådrag | |
Modus | *Rommets bruksmodus | |
Modus | *Tilstededetektor | |
CO2 | Settpunkt | CO2 i rom |
CO2 | Pådrag VAV, (til og fra) | |
Lys | Settpunkt | Lysnivå i rom |
Lys | Lystenning | |
Lys | Lyspådrag |
*) Skal alltid være med. Punktene for CO2 og lys kun der dette brukes. Se vedlagte adressesystem for punktnavn og objekttyper.
Lysstyring skal kunne følge samme tilstededetektor som temperaturreguleringen og ha egen tidsforsinkelse for utkobling etter ikke registrert tilstedeværelse. Lys skal også kunne tennes via bryter, programpunkt og tidsprogram i automasjonsanlegg. FUNKSJON SKAL AVKLARES MED MOLDE EIENDOM KF FØR PROSJEKTERING STARTER.
Urstyring skal foretas oppdelt i fløyer der urpunktene for de forskjellige rommene blir gruppert sammen til et felles urpunkt for hver fløy. Det skal være mulig for bruker å velge/endre hvilke rom som tihører hver fløy (gruppe).
32 Varmeanlegg.
Varmeanlegg med kjeler.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | AU | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RT90_MV | Temp. ute luft nordside bygg | X | °C | ||||
RT40_PV | Temp. turvann varmeproduksjon | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. retur varmeproduksjon | X | °C | ||||
RT01_MV | Temp. røkgass | X | °C | ||||
RP40_MV | Trykk i ekspansjon hovedkrets | X | bar | ||||
IO01_A1 | *Oljekjel feil | X | Normal/Alarm | ||||
IO01_S1 | *Oljekjel start | X | Av/På | ||||
SB01_D1 | *Ventil oljekjel, endebryter | X | Av/På | ||||
IE01_A1 | El.kjel feil | X | Normal/Alarm | ||||
IE01_S1 | El. kjel start | X | Av/På | ||||
SB02_D1 | Ventil el.kjel, endebryter | X | Av/På | ||||
XX01_D1 | Tilgjengelig tilfeldig kraft | X | Av/På | ||||
JP11_A1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP11_S1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets start | X | Av/På | ||||
JP12_A1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP12_S1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets start | X | Av/På |
* Gjelder også gasskjel.
Programfunksjoner:
_PRI Kjelvelger: omkobler ved feil og manglende tilfeldig kraft.
Temperaturregulator for innlegging av neste
SX01 kjel.
Varmeanlegg fjernvarme.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | AU | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RT90_MV | Temp. ute nordside bygg | X | °C | ||||
RT40_PV | Temp. turvann varmeproduksjon | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. retur varmeproduksjon | X | °C | ||||
RP40_MV | Trykk i ekspansjon hovedkrets | X | bar | ||||
SB40_C1 | Varmepådrag ventil fjernvarme | X | % | ||||
JP11_A1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP11_S1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets start | X | Av/På | ||||
JP12_A1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP12_S1 | Sirkulasjonspumpe hovedkrets start | X | Av/På |
Programfunksjoner:
SX01 Temperaturregulator for turvannstemperatur forstilt fra utetemperatur.
Varmekurs.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | AU | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RT90_MV | Utetemp. fasade varmekurs | X | °C | ||||
RT40_PV | Temp. turvann varmekurs | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. retur varmekurs | X | °C | ||||
SB40_C1 | Varmepådrag ventil varmekurs | X | % | ||||
JP40_A1 | Pumpe varmekurs feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP40_S1 | Pumpe varmekurs start | X | Av/På |
Programfunksjoner:
SX01 Temperaturregulator for turvannstemperatur forstilt fra utetemperatur.
Urfunksjon for dag/natt/ferie temperatur.
Styringer av pumper i varmeanlegg:
Alle pumper skal ha velgerfunksjon i program for av/på/utetemp. ved stopp skal pumpe mosjoneres en gang pr. døgn. Doble pumper skal i tillegg ha ”tvillingpumpe funksjon” der feil på driftspumpe starter pumpe som står, pumpene skal veksle på å være driftspumpe etter innstillbart tidsintervall.
31 Sanitæranlegg.
Varmtvann kjeleanlegg.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | AU | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RT40_MV | Temp. tur oppvarming bereder | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. retur oppvarming bereder | X | °C | ||||
RT41_PV | Temp. i bereder (start lading) | X | °C | ||||
RT42_MV | Temp. varmt tappevann | X | °C | ||||
SB40_C1 | Varmepådrag ventil varme | X | |||||
JP40_A1 | Sirk. pumpe lading bereder, feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP40_S1 | Sirk. pumpe lading bereder, start | X | Av/På | ||||
JP41_A1 | Sirk. pumpe varmt tappevann feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP41_S1 | Sirk. pumpe varmt tappevann start | X | Av/På | ||||
NW01_S1 | Varme i varmtvannsbereder | X | Av/På | _S2.._Sn ved flere trinn |
Programfunksjoner:
_KMD Valg oppvarming tappevann, kjel eller el.
Temperaturregulator varmeanleggsoppvarming
SX01 SX02
bereder
Temperaturregulator for el.elements oppvarming bereder
Varmtvann fjernvarme.
Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad.
Komponent med funksjonskode | Funksjon | AI | AU | DI | DU | Enhet | Kommentar |
RT40_PV | Temp. tur oppvarming bereder | X | °C | ||||
RT50_MV | Temp. retur oppvarming bereder | X | °C | ||||
RT41_PV | Temp. i bereder (start lading) | X | °C | ||||
RT42_MV | Temp. varmt tappevann | X | °C | ||||
SB40_C1 | Varmepådrag ventil fjernvarme | X | |||||
JP40_A1 | Sirk. pumpe lading bereder, feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP40_S1 | Sirk. pumpe lading bereder, start | X | Av/På | ||||
JP41_A1 | Sirk. pumpe varmt tappevann feil | X | Normal/Alarm | ||||
JP41_S1 | Sirk. pumpe varmt tappevann start | X | Av/Xx |
Programfunksjoner:
SX01
Temperaturregulator varmetilførsel bereder
SX02 Temperaturregulator lading av bereder
Vedlegg: topologi automatisering Revisjon 2 11.3.2014
Sentralt (prinsipp) Bygg (eksempel)
Progammering/ service program
Entreprenør
Fabrikk- montert IO
Vent.anlegg
IO-lys, IO varme
Nisje
VAV regulator
Kanalnett
Internett
Lokal buss,LON, BACnet KNX
Rom-regulator
Himling
IO
Styretavle
BACnet undersentral
Styretavle
Serviceprog.2
Serviceprog.1
BACnet hovedsentral
SD-server
Brannmur/ innlogging
Teknisk VLAN
Adm. VLAN
Generell automasjon, varmesentral
Følere, betjening, varmepådrag.
Luftpådrag, eventuelt følere
Brytere, lystenning, dimming, eventuell varme
Ventilasjonssystem
Kapsling
BACnet undersentral
Switch
Buss/nett
Nett adm/ IKT
Varmepumpe
Intern styring m/ kommunika- sjon
Adm. VLAN
Port tkn.VLAN
Switch
Fiber
Betjening SD klient via RDP (normal bruker)
PC
Service bruk mot undersentraler
PC m/fast IP
Betjening SD klient via RDP (normal bruker)
PC
*
* BACnet punkter i underordnede regulatorer SKAL ALLTID serves via godkjent undersentral
Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt
Endringslogg | Kravstilling i BIM-prosjekt | |
Dato | Endringsbeskrivelse | Ansvarlig |
2013-02-11 | v0.4 - levert EBA v. Xxx Xxxxxxxx | |
2013-04-XX | v0.5 -endringer etter gjennomgang XXX | |
Side nr. | Forfatter | Dato |
1 | Consigli AS på oppdrag av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg | 23.04.2013 |
Innhold
1 Oversikt 3
1.1 Avgrensning 3
2 Beskrivelse av bruksområder 3
2.1 Tegningsproduksjon 3
2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll 3
2.3 Mengdeuttak og kalkyle 3
2.4 Visualisering til tredjepart 4
2.5 ”Som bygget”, overlevering og FDV-dokumentasjon 4
2.6 Produksjonsplanlegging (opsjon) 4
3 Krav til prosjektering 4
3.1 Krav til informasjonsinnhold på objektnivå 5
3.2 Spesifikasjon prosjektverktøy 6
3.3 Koordinatsystem 6
3.4 Overordnet grensedragningsliste 6
1 Oversikt
Ytelsesbeskrivelsen spesifiserer BIM-kravet til prosjekteringsunderlaget i et BIM-prosjekt. Den skal sikre at bygningsinformasjonsmodellen (BIM'en) har riktig struktur, innhold og oppbygning slik at entreprenørene kan bruke BIM til de mest vanlige formålene i dag.
Generelt er det relativt lite informasjon som må være modellert for å oppfylle disse kravene, men det stilles høye krav til struktur og fremgangsmåte ved modellering.
1.1 Avgrensning
Ytelsesbeskrivelsen er et minimumskrav til informasjonsleveranse for formål som her er direkte spesifisert. Ofte vil den informasjon som listes her også være tilstrekkelig til andre formål, men disse er ikke vurdert spesielt.
Avtalepartene kan ha andre krav og rutiner enn det som spesifiseres her, og disse må vurderes spesielt. Retningslinjene i denne beskrivelsen ekskluderer ikke muligheten for prosjekttilpassinger. Beskrivelsen skal ikke begrense samhandling eller tilpassing av formål og krav ved bruk av BIM.
Spesielle krav til leveranse av FDV-dokumentasjon på BIM er ikke inkludert.
2 Beskrivelse av bruksområder
Formålet ved bruk av BIM er bedre samhandling og kommunikasjon i prosjektet. Dette må støttes av både teknologi og arbeidsprosesser. Partene må tilrettelegge modeller eller informasjonsgrunnlag til bruksområder som er spesifisert på forhånd. Denne ytelsesbeskrivelsen gjelder for følgende formål og arbeidsprosesser:
2.1 Tegningsproduksjon
Det stilles krav til samsvar mellom modell, tegninger og beskrivelser. Beskrivelser og/eller lister med informasjon som er modellert skal hentes fra modellen slik at modellen er gjeldene informasjonskilde.
Det er ikke nødvendig å modellere alt som skal bygges. Det skal modelleres til det nivå som er hensiktsmessig for formålet med modellen. Tradisjonelle måter som 2D-tegninger og/eller beskrivelser vil supplere prosjektet der BIM ikke tilfører ekstra verdi. Det skal defineres hvor grensene går mellom 3D, 2D og beskrivelser i tekstform.
2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll
Det stilles krav til at BIM skal brukes til kollisjonskontroll i alle fagmodeller, i tillegg til samordnet kollisjonskontroll og koordinering mellom alle fag.
Utførende skal kunne bygge disiplinert etter modell eller fra de fra modellproduserte tegningene. Formålet er bedre koordinering i prosjekteringsfasen og færre feil på byggeplass.
2.3 Mengdeuttak og kalkyle
Bruk av BIM til mengdeuttak er et nøkkelområde som på mange måter definerer modellens verdi. Det kreves derfor at leverte modeller skal kunne benyttes til dette. Bruk av BIM til kalkyle har som formål å gi god kostnadsoversikt og skal gi et sikrere beslutningsgrunnlag, bedre kontroll og lavere finansiell risiko.
Det stilles krav til at modellen er logisk strukturert og modellert slik at mengder kan hentes ut raskt og hyppig. Det stilles ikke noen konkrete krav til detaljeringsnivå. Mengdelister som hentes ut fra modell, og de kalkyler som kan gjøres basert på dem, er forventet å ha ulik detaljeringsgrad avhengig av hvilken fase prosjektet befinner seg i. Som regel vil for høy detaljeringsgrad for tidlig kunne gjøre korrekt mengdeuttak vanskelig eller umulig og modellens struktur er derfor av større betydning.
2.4 Visualisering til tredjepart
BIM skal kunne benyttes til visualisering av det prosjekterte bygget for tredjepart. Med visualisering menes her underlag til salgs og/eller kommunikasjonsmateriale til f.eks. eier, leietaker, sluttbruker eller myndighet. Høykvalitativ visualisering krever bearbeiding hos visualiseringsbyråer men BIM-modellen skal kunne benyttes som utgangspunkt.
I tillegg til de grunnleggende modelleringskravene som beskrives her må som regel terrenginformasjon og evt. bearbeidet terreng fra landskapsarkitekt benyttes. Modellen skal derfor ha kjent plassering i et globalt koordinatsystem.
2.5 ”Som bygget”, overlevering og FDV-dokumentasjon
Det stilles krav til at modellen oppdateres til å representere bygget slik det er bygget. Tegningsgrunnlag skal være generert fra modellen uten tilpassinger som kan skape konflikt mellom tegningsgrunnlaget og modellen.
Hvis bestiller ønsker å benytte modell til FDV-formål stilles detaljerte krav til modell som ikke omfattes av denne ytelsesbeskrivelsen.
2.6 Produksjonsplanlegging (opsjon)
Produksjonsplanlegging basert på BIM har som formål å modellere planleggingen av både ressurser og tid i en byggeprosess. Dette krever inndeling av modell i byggbare enheter som kan kobles til en fremdriftsplan.
Detaljnivå for planleggingen, dvs. om koblingen skal skje på etasje, sone, rom, eller objektnivå, må spesifiseres i forkant. BIM brukt til dette formålet stiller strenge krav til samhandling og koordinering mellom bestiller, prosjekterende, utførende og leverandør og er ikke nærmere spesifisert her.
3 Krav til prosjektering
Prosjekterende er ansvarlig for at prosjektert materiale er mest mulig anvendelig for utførende i byggefasen. Gjeldende retningslinjer ved prosjektering:
a) Modellens struktur skal være logisk gjennom bruk av bygg, etasje- og soneinndeling. En slik oppbygging er en forutsetning for å kunne benytte BIM til videre detaljering.
b) Det skal være samsvar mellom modell og beskrivelser. Dvs. at beskrivelser, tegninger eller lister som er generert fra modellgrunnlag ikke skal revideres utenfor modellen da dette vil skape konflikt mellom modell og tegning.
c) Modellen skal ved utveksling med andre parter ikke inneholde mer informasjon, eller detaljeringsnivå, enn hva som er spesifisert som nødvendig til formålet i ytelsesbeskrivelsen.
d) Like objekter skal ha samme navn/samme objekt-ID.
e) Ulike objekter skal være modellert med unik objektnavn (objekt-ID) og ev. definert i henhold til avtalt merke- eller navngivningssystem1. Det betyr at hver variant av objekter (eks. dører eller vegger med et visst materialvalg, brann- eller lydklasse o.l.) skal ha et unikt og eget navn.
f) Objekter skal ikke kollidere med hverandre og det skal gjennomføres kollisjonskontroll av egen modell før den sendes videre til andre. Eventuelle avvik skal være dokumentert og begrunnet og sendes sammen med modell.
g) Skala 1:1 og enhet millimeter skal benyttes.
h) Kun objekter som er avtalt skal modelleres og leveres videre ved utveksling av informasjon og modeller.
i) Møbler og løst inventar skal ikke sendes med hvis ikke annet er avtalt.
j) Modeller utveksles i IFC-format og 3D-dwg-format hvis ikke annet er avtalt. For formål visualisering må andre formater avtales sammen med leverandør av visualiseringstjenester.
k) Delte filer skal navngis i henhold til avtalt navngivings-system.
Rådgiver er ansvarlig for å kontrollere at eksportert modell, på spesifisert utvekslingsformat, oppfyller kravene, og at ev. avvik dokumenteres og kommuniseres til andre parter.
3.1 Krav til informasjonsinnhold på objektnivå
Objektinformasjon | Krav | |
Riktig objekttype (ObjectType) | Må | |
Beskrivende objektnavn / objekt-ID (Name) | Må | |
Riktig etasjetilhørighet | Må | |
Definerte romobjekter (soneinndeling) | Må | |
Bærende / ikke bærende element | Må | |
Riktig materiale* | Må | |
Xxxxxxxxx* | Må | |
Lydkrav* | Må | |
Krav U-verdi* | Må | |
Formål produksjonsplanlegging: | ||
Oppdeling av modell i byggbare enheter | Må |
1 Eksempler på merkesystem er beskrivelser fra NS 3420, buildingSMART dataordbok eller egne dokumenterte definisjoner.
Formål Visualisering | ||
Modell korrekt posisjonert i globale koordinater | Må |
3.2 Spesifikasjon prosjektverktøy
Den prosjekterende skal spesifisere hvilke verktøy som skal brukes til prosjektering, koordinering og kommunikasjon. Dette inkluderer evt. bruk av fildelingsverktøy, prosjekthotell eller modellservere. Det skal være klart hvem som bruker hvilke verktøy til hva. Det skal gjennomføres en kontroll på kompatibilitet mellom verktøyene slik at ev. nødvendige tiltak for god informasjonsflyt kan identifiseres og gjennomføres.
Prosjektdeltakere har normalt ikke lov å bytte eller oppgradere verktøy i løpet av et prosjekt med mindre det er godkjent av prosjektledelse og andre involverte parter.
3.3 Koordinatsystem
All modellering skal utføres i lokalt koordinatsystem som etableres av arkitekt og som skal deles med og brukes av andre prosjekterende.
• Det lokale koordinatsystemet skal være ortogonalt og ha høyrehåndsorientering av XYZ-aksene hvor Z-aksen skal følge loddlinje.
• Origo skal ha samme plassering i planet i alle etasjer.
• En meter i terrenget skal være lik en meter i modell
• Det lokale koordinatsystemet skal ha definert transformasjon til globalt koordinatsystem.
• Globalt koordinatsystem skal angis som EUREF89 NTM med høydesystem NN2000. Anbefalt NTM- sone er der hvor tangeringsmeridianen er nærmest.
3.4 Overordnet grensedragningsliste
Følgende liste gir retningslinjer for hvilket fag som er ansvarlig for modellering av objekter. Ved deling av informasjon med andre fag skal kun "egne" objekter tas med i eksport. Inndelingen kan komme at endres etter avtale, men prosjektet skal ha en grensedragningsliste som sikkerstiller at objekttyper kun eies av et fag.
ARK | RIB | RIV | RIE | LARK |
Inner- og yttervegger | Bærende vegger | Kanaler & rør inkl. isolering | Kabelstiger | Terreng |
Yttertak | Peler | Sentraler | Kabelkanaler | Planter |
Bjelkelag inkl. gulv | Dekker | Radiatorer | Armaturer | Benker |
Rom og Arealer | Fundamenter/såle | Ventiler | Belysning | Belegg |
Dører | Bunnplate | Sentraler | Nødlys | Utstyr |
Vinduer | Søyler | Tilbehør | Sentraler | |
Glassfelt | Bjelker | Stikk | ||
Trappeløp, trapperekkverk / gelender | Stag/vaiere | |||
Balkongdekker og balkongrekkverk/gelender | Takstoler | |||
Himling | Hulltaking | |||
Fast inventar | ||||
Prosjekteringsanvisning, Tegninger | |||
Fylke dato: 20.06.14 | Filnavn: ver521.doc | FEF dato: 240608 | Side: 1 av 19 |
Prosjekteringsanvisning Tegninger
Prosjektnr. | |
Prosjekt: | |
Dato |
Side 1 av 20
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Møre og Romsdal fylkeskommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder.
Prosjekteringsanvisninger for Møre og Romsdal fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
1 ORIENTERING 5
1.1 GENERELT 5
1.2 Revisjonskommentar 5
1.3 Formål 5
1.4 ORGANISASJON 5
2 ANSVARSFORHOLD 5
3 KRAV TIL PROGRAMVARE 6
3.1 AUTOCAD 6
3.2 AUTOCAD ARCITECTURE (ADT) 6
3.3 REVIT 6
5 TEGNINGSNUMMER OG FILNAVN 7
5.1 TEGNINGSNUMMER I PROSJEKTERINGSFASEN 7
5.1.1 Xxxxxxxxx, etter NS 8351 pkt. 5.1: 7
5.1.2 Systemkode, etter NS 8351 pkt. 5.2.2: 7
5.1.3 Løpenummer 7
5.1.4 Revisjonsnummer 8
5.1.5 Milepælindeks 8
5.2 Tegningsnummer Som bygget 8
5.2.1 Arkitektens SOM BYGGET-tegninger 8
5.2.2 Øvrige fagdisipliners SOM BYGGET-tegninger 9
5.3 Filnavn 9
6 MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER 9
6.1 REFERANSESTI I TEGNINGEN 9
6.2 TEGNINGSPROFIL 10
6.2.1 Prototyptegninger 10
6.2.2 Tegningens tittelfelt 10
6.2.3 Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger 10
6.2.4 Objektbasert tegning 10
6.3 TEGNINGSFORMATER 10
6.4 FARGE 10
6.5 TEKST 11
6.5.1 Standard font 11
6.5.2 Teksthøyder 11
6.6 MÅLSETTING 11
6.7 LAGstruktur 11
6.7.1 Prefiks/Fagkode 11
6.7.2 Lagnummer 11
6.7.3 Suffikset (valgfritt) 11
6.8 SYMBOLER 12
6.8.1 Navngiving 12
6.8.2 Symbolbibliotek 12
6.8.3 Egne symboler 12
6.9 Endringer 12
6.10 HOLD 12
6.11 XXXXXX OG TITTELFELT 12
6.12 AKSESYSTEM 12
7 TEGNINGSUTVEKSLING 13
7.1 KVALITETSSIKRING 13
7.2 ANSVAR 13
7.3 OVERLEVERING 13
7.3.1 Utveksling/Overlevering av tegninger til Møre og Romsdal fylkeskommune 13
7.3.2 Brannplaner/Rømningsplaner 14
7.3.3 Katalogstruktur på overlevering av SOM BYGGET-tegningene på CD 14
7.3.4 Papirformat og CD 14
7.3.5 Kontroll av mottatte filer 15
7.3.6 Eier av tegninger 15
7.3.7 Tegningsliste mm 15
8 HENVISNINGER 15
9 VEDLEGG 17
9.1 TITTELFELT 1 – MRF-PROSJEKT.DWG 17
9.2 TITTELFELT 2 – MRF-ASBUILT.DWG 18
9.3 Sjekkliste 18
1 ORIENTERING
1.1 GENERELT
Denne spesifikasjon angir generelle og spesifikke krav til byggetekniske tegninger og DAK-tegninger for:
• Prosjekteringstegninger
• SOM BYGGET- tegninger
• Tegninger for DRIFT (bl.a. plantegninger, branndokumentasjon)
Møre og Romsdal fylkeskommune eier og forvalter ca. 220 000 m2 bygningsmasse. Det er derfor nødvendig å standardisere produksjon av tegninger. DAK-tegningene inngår i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt digitale tegningsarkiv og forvaltningssystem.
Møre og Romsdal fylkeskommune sitt digitale tegningsarkiv inneholder alle Møre og Romsdal fylkeskommune sine tegninger som lagres i *.dwg-format (AutoCAD). Dette formatet gir Møre og Romsdal fylkeskommune mulighet for å anvende ulike programmer (View’ere) for bruk av tegninger i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen.
1.2 REVISJONSKOMMENTAR
Revisjonsnr. | Endring/revidering | Dato |
1.3 FORMÅL
Denne veiledningen regulerer de krav som alle aktører som utarbeider tegninger for Møre og Romsdal fylkeskommune skal oppfylle i våre prosjekter.
Veiledningens hensikt er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til dataassistert konstruksjon blir standardisert og entydig. Det gjør at man sikrer bedre kvalitet på tegningsproduksjonen og kan gjennomføre en kostnadseffektiv og profesjonell prosjektering, forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene.
1.4 ORGANISASJON
Denne veiledningen er et dokument som skal bidra til entydige og tverrfaglige DAK retningslinjer for Møre og Romsdal fylkeskommune sine prosjekter. Veiledningen inngår som en del av kvalitetssystemet for å sikre en optimal kvalitet på tegningsproduksjonen.
2 ANSVARSFORHOLD
Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov, til Møre og Romsdal fylkeskommune.
Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK-veiledningen og gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK.
Til hvert prosjekt skal det utarbeides en infofil om datastrukturen mm, dvs. relevante opplysninger om prosjektet, tegninger, tegningsgrunnlag, filnavn, symbolbibliotek, innhold osv.
Alle eventuelle avvik fra veiledningen skal dokumenteres i infofilen og skal avtales skriftlig med Møre og Romsdal fylkeskommune på forhånd.
3 KRAV TIL PROGRAMVARE.
3.1 AUTOCAD
Alle digitale tegninger som overleveres utbygger i DWG format skal leveres i AUTOCAD versjon 2009 eller nyere, og skal kunne leses uten spesialapplikasjoner.
3.2 AUTOCAD ARCITECTURE (ADT)
Alle digitale tegninger som overleveres utbygger i DWG format skal leveres i AutoCAD versjon 2009 eller nyere, og skal kunne leses uten spesialapplikasjoner.
3.3 REVIT
Xxxxxxx til versjon av Revit begrenser seg til at filer skal leveres i den versjon de er utarbeidet i. Dette betyr at en versjon ikke skal nedgraderes til en tidligere versjon. I tillegg er det et krav at alle som jobber mot samme prosjekt og samme modell skal benytte samme årsversjon av Revit.
4 TEGNINGSNUMMER OG FILNAVN
4.1 TEGNINGSNUMMER I PROSJEKTERINGSFASEN
Det skal utarbeides og benyttes et felles tittelfelt for alle aktører i prosjektet. Følgende momenter skal inngå i tittelfeltet:
4.1.1 Xxxxxxxxx, etter NS 8351 pkt. 5.1:
A Arkitekt
B Bygg-teknisk
E Elektro/Elkraft
G Geoteknikk
I Interiørarkitekt
F Elektro/Elkraft
K Veibygging
L Landskapsarkitekt
R Reguleringsarkitekt
T Tele- og automatiseringskonsulent
V Rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær
W Energi
Z VA
X Brann
4.1.2 Systemkode, etter NS 8351 pkt. 5.2.2:
20 Bygg
30 VVS
40 Elektroteknikk
50 Tele- og automatisering 60 Andre installasjoner
70 Utendørs
80 Brannteknikk
4.1.3 Løpenummer
Tresifret nummer:
001 | - | 099 | Situasjonsplaner, fasadetegninger, snitt etc. |
101 | - | 199 | tegninger for plan 1 |
201 | - | 299 | tegninger for plan 2 |
301 | - | 399 | tegninger for plan 3 |
osv. |
For loft benyttes første ledige etasje som løpenummer. Firesifret nummer:
U101 - U199 tegninger for 1. plan under terrengnivå U201 - U299 tegninger for 2. plan under terrengnivå
osv.
4.1.4 Revisjonsnummer
Dette er fortløpende bokstav i alfabetisk rekkefølge i tillegg til milepælindeks. Revisjonsnummeret starter på A for hver milepæl/fase.
4.1.5 Milepælindeks:
Markerer milepæler (status) i prosjektet.
A Oversendelse fra arkitekt til konsulenter og Møre og Romsdal fylkeskommune
B Ferdig forprosjekt
C Anmeldelsestegninger
D Prosjektering
E Som anbudsvedlegg
F Til kontraktsdokument
G Arbeidstegninger
H Som bygget
4.2 TEGNINGSNUMMER SOM BYGGET
4.2.1 Arkitektens SOM BYGGET-tegninger
Arkitekten skal i tillegg til å levere SOM BYGGET-tegninger slik de foreligger etter prosjektering, levere plantegninger for hver etasje, situasjonsplan og brannplaner, ”SOM BYGGET”-tegninger for DRIFT-fasen (fdv). Disse skal angis med tegningnummer og filnavn etter følgende prinsipp, og leveres i målestokk 1:100 for plantegninger, >= 1:200 (A3) for brannplaner og 1:500 for situasjonsplan:
100-101, 100-102 osv. Snitt- og fasadetegninger
200-U101 Plantegning u. Etasje (1. etasje under terrengnivå) 200-101 Plantegning 1. etasje
200-201 Plantegning 2. etasje osv.
For loft benyttes første ledige etasje.
700-101 Situasjonsplan, målestokk
Dersom bygget er så stort at bygget må deles opp i flere fløyer, skal de deles opp etter følgende prinsipp: A100-101, A100-102 Snitt- og fasadetegninger
A200-101 Plantegning 1. Etasje, Fløy A
A200-201 Plantegning 2. Etasje, Fløy A osv.
..
B200-101 Plantegning 1. etasje, Fløy B
B200-201 Plantegning 2. etasje, Fløy B
I tillegg skal det lages en samlet plantegning med alle fløyene sammensatt med x-ref. For plan 1. etasje skal den hete 100-101 osv.
Brannplaner skal angis etter samme prinsippet, og skal inneholde layout for både ISO og PICTOGRAM, målestokken skal ikke være mindre enn 1:200, og papirtegningen skal leveres i A3 format (tilskåret nøyaktig A3):
B200-101 Brannplan 1. etasje (ISO). Rømningsplan 1. etasje (PICT.)
B200-201 Brannplan 2. etasje (ISO). Rømningsplan 2. etasje (PICT.) Ved behov for fløyinndeling av bygget, benyttes samme prinsipp for brannplaner:
BA200-101 Brannplan 1. etasje (ISO), Fløy A. Rømningsplan 1. etasje (PICT), Fløy A
BA200-201 osv. Brannplan 2. etasje (ISO), Fløy A. Rømningsplan 2. etasje (PICT.), Fløy A
4.2.2 Øvrige fagdisipliners SOM BYGGET-tegninger:
Øvrige fagdisipliner leverer tegninger med felles tittelfelt som i prosjekteringsfasen, status SOM BYGGET.
4.3 FILNAVN
Alle tegninger under pkt. 4.2.1 SOM BYGGET-DAK-filer, skal ha samme nummer som papirtegningen. Hver etasje skal utgjøre egen tegningsfil.
For øvrige SOM BYGGET tegninger må det utarbeides tegningsliste med tilhørende filnavn.
5 MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER
5.1 REFERANSESTI I TEGNINGEN
Arkitektens plangrunnlag skal benyttes som referansefil (x-ref) for brannplaner.
Det er nødvendig å få en felles oppbygging av prosjektstrukturen for lagring av filer både lokalt og sentralt slik at tilgangen til filer fra andre aktører blir enkel og effektiv. Ved etablering av tegningsfil er det viktig at referansefilene knyttes til tegningen med Path type ”NO PATH” og Reference type ”OVERLAY”.
Det vil si at AutoCAD leter etter stien til referansetegningene i samme katalog som tegningen det settes inn referansetegning i, eller underliggende kataloger, og at referansetegningen ikke drar med seg egne referanser.
Generelt ønsker vi å unngå eksterne referanser dersom dette er ikke medfører mye ekstra-arbeid eller skaper ekstremt tunge filer.
Ex-ref vanskeliggjør flytting, kopiering og generell behandling av filer.
5.2 TEGNINGSPROFIL
5.2.1 Prototyptegninger
For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og lik for alle tegninger (fonter etc). Ved å bruke prototyptegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes.
Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototyptegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset prosjektet.
5.2.2 Tegningens tittelfelt
Det skal utarbeides og benyttes et felles tittelfelt for alle aktører i prosjektet.
5.2.3 Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger
Over tittelfeltet skal det være et felt med forklaringer, anmerkninger mm. Her påføres nødvendige opplysninger på tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på et eget lag.
5.2.4 Objektbasert tegning
Alle disipliner må benytte fagapplikasjoner hvor dette er hensiktsmessig.
Arealene i prosjektet skal etableres som netto areal for hvert rom iht NS 3940. Hvert rom må utgjøre er lukket polygon som legges på et eget lag, for eksempel: ”AREAL” og farge ”CYAN”. I tillegg skal det etableres et polygon for hele etasjen (BRUTTOAREAL for alle rom samlet) på alle etasjeplaner.
Dette for at arealberegningene skal kunne beregnes automatisk ved hjelp av kommandoer i AutoCAD, og for senere bruk i eiendomsforvaltningen.
Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0,0). Tegninger fra forskjellige fag og disipliner kan dermed enkelt settes sammen.
5.3 TEGNINGSFORMATER
Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format: A4, A3, A2, A1 eller A0 ved overlevering av sluttdokumentasjon SOM BYGGET. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang.
5.4 FARGE
Alle entiteter skal tegnes med farge BYLAYER slik at fargen, og dermed linjetykkelsen, på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned/forsterkes. NS 8352 benyttes for fargevalg for de ulike lagene.
5.5 TEKST
5.5.1 Standard font
Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon.
5.5.2 Teksthøyder
Tekst i tegningen skal ha teksthøyde 3.5 mm (event. 2.5 mm), ferdig plottet. Overskrifter skal ha høyde 5 mm.
Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder.
5.6 MÅLSETTING
Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, som framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin.
5.7 LAGSTRUKTUR
Tegningen lagstruktur skal bygges opp etter følgende struktur basert på NS 8351 og NS 3451:
PREFIKS LAGNUMMER SKILLETEGN SUFFIKS
A 2334 - T
Suffiks 5.7.3 Skilletegn Lagnummer 5.7.2
Prefiks/Fagkode 5.7.1
5.7.1 Prefiks/Fagkode
Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin, se pkt. 4.1.4..
5.7.2 Lagnummer
Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer iht NS 8351 og NS 3451 Fjerde siffer brukes når det er behov for mer spesial oppdeling.
5.7.3 Suffikset (valgfritt)
Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet.
5.8 SYMBOLER
Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker.
5.8.1 Navngiving
Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag / disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner.
5.8.2 Symbolbibliotek
Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin.
Symboler settes inn som blokk på riktig lag i.h.h.t. lagstruktur for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta fargen til det laget den settes inn på.
5.8.3 Egne symboler
Bruk av egne symboler kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symboler skal angis i symbolbiblioteket og overføres til byggherren. Symbolene skal ligge som blokker. Det skal informeres om eventuelle egne blokker i infofilen.
5.9 ENDRINGER
Endringer merkes i. h.h.t. NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout (paperspace). Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon-01)
Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon.
Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat.
5.10 HOLD
Hvis detaljer på tegningen skal avventes merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres.
5.11 XXXXXX OG TITTELFELT
Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres i (paperspace/layout) tittelfeltet i angitt felt, slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling, event. fløy-inndeling og skal retningsorienteres.
Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Logo for gjeldende disiplin utheves.
5.12 AKSESYSTEM
Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor det benyttes bokstaver på horisontal akser og tall på vertikale akser. Normalt benyttes ett tall, men dersom byggets størrelse tilsier dette så kan 2 siffer benyttes. F.eks. AA-11. Anbefalt akseinndeling er moduler på 2400 mm.
6 TEGNINGSUTVEKSLING
Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av tegninger på elektronisk format i angitte milepæler i prosjektet. Hver disiplin er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til denne prosjektanvisning.
I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges:
6.1 KVALITETSSIKRING
En tegning som overføres elektronisk er ikke original (dvs. ikke skrivebeskyttet). Det er papirtegningen som er originalen. Det er mulig for mottaker av andre disipliners elektroniske tegninger å benytte denne som grunnlag for videre prosjektering eller som referansetegning.
Det er ikke tillatt å endre på andre disipliners referansetegning. Ved konflikter/problemer må dette tas opp med den aktuelle disiplin for referansetegningen. Referansetegningen rettes opp av riktig disiplin og oversendes på nytt.
6.2 ANSVAR
Hver fagdisiplin er ansvarlig for at tegningene er utformet iht. denne veiledningen.
6.3 OVERLEVERING
6.3.1 Utveksling/Overlevering av tegninger til Møre og Romsdal fylkeskommune.
Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for Møre og Romsdal fylkeskommunes saksbehandlere med følgende formater:
Tegningsfiler skal være tilgjengelig for Møre og Romsdal fylkeskommune ved følgende faser i et prosjekt, dwg- format;
- ved overlevering av skisseprosjekt
- ved overlevering av forprosjekt
- ved behov i prosjekteringsfasen
- ved utsendelse anbudstegninger
- ved behov i byggeperioden
- ved oppdatert ”som-bygget”. Maks 3 mnd. etter overtakelse.
6.3.2 Brannplaner/Rømningsplaner
NB! Brannplaner og rømningsplaner må leveres senest ved ferdigstillelse, dvs. senest når bygget tas i bruk; jf. Lov om brannvern m. tilhørende Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn m. veiledning.
Brannplaner (ISO) skal inneholde alle passive og aktive brannverntiltak for bygget, og symboler (blokker) etter NS-ISO 6790. SOM BYGGET-brannplaner skal leveres i tilskåret A3-format og med målestokk større eller lik 1:200.
Brannplanene skal utarbeides og være tilgjengelig for de andre aktørene i prosjektet samtidig med arkitektens plangrunnlag. I tillegg skal det foreligge for de ulike fagdisipliner, brannteknisk konsept som beskriver forutsetninger og branntekniske rammer for bygget.
6.3.3 Katalogstruktur på overlevering av SOM BYGGET-tegningene på CD:
Følgende katalogstruktur skal benyttes ved overlevering av elektroniske SOM BYGGET-tegninger:
6.3.4 Papirformat og CD/Minnebrikke
Ved avslutning av prosjektet skal Møre og Romsdal fylkeskommune motta alle tegninger som inngår i prosjektdokumentasjonen, fase ”SOM BYGGET”.
Ved overlevering til Møre og Romsdal fylkeskommune skal det leveres 2 stk papirkopier av hver tegning, i tillegg til elektroniske filer som overleveres på CD/Minnebrikke.
I tillegg skal arkitekten levere 2 sett plantegninger, brannplaner og situasjonsplan ”SOM BYGGET” – tegninger i målestokk 1:100, brannplaner >= 1:200, situasjonsplan 1:500, med alle hjelpelag og målsettingslag avslått.
Disse SOM BYGGET DAK-filer skal være lagret med alle hjelpelag og målsetting avslått.
6.3.5 Kontroll av mottatte filer
Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha mulighet til å gå inn og kontrollere at mottatte filer har riktig oppsett. Tegningene kan da plottes og sjekkes mot papirkopi (original) fra avsender. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, må nødvendige filer følge overleveringen. Dette kan for eksempel være symbolblokker og linjetype filer. Det er avsender som har ansvaret for at mottaker har komplett grunnlag for tegningsfilene.
Vedlagte sjekkliste skal være utfylt og signert ved oversendelse av ”SOM BYGGET” tegninger.
6.3.6 Eier av tegninger
DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av Møre og Romsdal fylkeskommune er fylkeskommunens eiendom.
Alle aktører skal oversende sluttdokumentasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det elektroniske underlaget som sendes Møre og Romsdal fylkeskommune skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt.
Dette innebærer at alle modeller/referanser/m.m. alltid skal være korrekte m.h.t lagstrukturer o.s.v.
Når det benyttes andre disipliners referansefiler, skal disse IKKE manipuleres. Man kan heller ikke endre navn på andre disipliners underlag (som refereres inn i tegningene) .
6.3.7 Tegningsliste mm
Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste og infofil, se sjekkliste vedlegg 8.3.
7 HENVISNINGER
Tegningsunderlaget skal utføres i h.h.t. følgende standarder: Emnegruppe 01.100 01 Tegnisk tegning generelt
Emnegruppe 01.100.30 Byggetegninger
NS 2401 Byggetegninger - Målestokker NS 3451 Bygningsdelstabell
NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger NS 4210 Varselfarger og varselskilt
NS 8340 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg
NS 8342 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring
NS 8343 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg NS 8351 Byggetegninger. DAK laginndeling
NS-ISO 6309 Brannvern. Varselskilt
NS-ISO 6790 Utstyr for brannvern og for brannbekjempelse. Tegnesymboler for brannplaner. Utforming NS 3925 Brannvern - Rømningsplaner
NS-EN ISO 4157-2 Byggetegninger. Betegnelsessystemer Del 2. Romnavn og nummer NS-EN ISO 94310 Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark FOBTOT - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
8 VEDLEGG
8.1 TITTELFELT 1 – MRF-PROSJEKT.DWG
Utgis av DAK-ansvarlig for Møre og Romsdal fylkeskommune.
INNTIL VIDERE: FÅS VED HENVENDELSE TIL BYGGJE- OG VEDLIKEHALDSSEKSJONEN.
Det skal benyttes følgende tittelfelt under prosjekteringsfasen, ”MRF-tittelfelt.dwg”:
8.2 TITTELFELT 2 – MRF-ASBUILT.DWG
Tittelfelt i ”SOM-BYGGET”-fasen, ”MRF-asbuilt.dwg” for arkitektens plantegninger, situasjonsplan og brannplaner (FDV-dokumentasjon):
8.3 SJEKKLISTE
FYLLES UT OG RETURNERES VED LEVERANSE AV SLUTTDOKUMENTASJON ”SOM-BYGGET”:
SJEKKLISTE SOM-BYGGET TEGNINGER PA 01 DAK-TEGNINGER
VEDLEGG 8.3
Prosjektnavn:
Leverandør:
Dato: Sign:
Sjekkpunkter iht PA 01 DAK- TEGNINGER | Utført: | Ikke relevant | Anmerkninger: |
Tegningsliste vedlagt og komplett | |||
Tegningsfiler i dwg-format | |||
Tegninger er renset og komprimert | |||
Lag, farger mm. iht PA 01 DAK-TEGNINGER | |||
Riktig skalering på tegninger | |||
Felles tittelfelt benyttet, og riktig utfylt | |||
Alle filer (x-ref, blokker mm) vedlagt | |||
Elektronisk tegningsfil er lik papiroriginalen | |||
Brannplaner i A3 format, målestokk ikke mindre enn 1:200 | |||
Alle oversendte filer er virussjekket | |||
Elektroniske filer vedlagt på CD/Minnepinne med katalogstruktur etter PA 01 DAK-TEGNINGER | |||
Godkjenning hos Møre og Romsdal fylkeskommune, sign: | Dato mottatt: | Anmerkninger: |
INNHOLDSFORTEGNELSE
3 Inndeling av FDVU dokumentasjon 4
3.2 FDVU-dokumentasjonens orienteringsdel 4
3.3 FDVU-dokumentasjon for system 4
Den endelige, som bygget FDVU-dokumentasjonen er en forutsetning for effektiv utnyttelse av byggverket.
Alle aktører skal benytte tverrfaglig merkesystem (TFM).
FDVU-dokumentasjonen skal opprettes rett etter kontraktsinngåelse og benyttes som dokumentasjon ved koordinering mellom fag og under konstruksjon av byggets installasjoner.
FDVU-dokumentasjonen skal benyttes som aktivt dokument ved Molde eiendom KFs innsyn og kontroll i byggeprosessen.
Krav til FDVU-dokumentasjon baserer seg på:
• PA 0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM).
• NS 3456 Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling for byggverk.
• NS 3935 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.
• Molde kommunes prosjekteringsanvisning for automatiseringsanlegg.
Beskrevne krav til FDVU-dokumentasjon gjelder alle fag, prosjekterende som er ansvarlig for innarbeidelse av merkesystemet i beskrivelsene, prosjektledelse som skal følge opp kvalitetssikring og entreprenørene som skal leverer ferdige dokumenter.
Inndeling og merking av de forskjellige anleggsdeler/systemer i henhold til TFM skal utføres på planstadiet av prosjekterende. Alle henvisninger til systemer og komponenter i beskrivelser/tegninger/instrukser skal skje ved bruk av komponentkoder i henhold til TFM.
FDVU-dokumentasjonen skal leveres digitalt og i to eksemplar på papir i permer inndelt som under pkt. 3. Beskrivelser, orienteringer og original dokumentasjon leveres i pdf- eller MS-Word format. Bygg-tegninger leveres i DWG format.
Enhver som skal prosjektere, tilby eller levere systemer og utstyr som omfattes av denne anvisningen plikter å anmode om seneste revisjon av dette dokumentet før arbeidene påbegynnes.
Prosjekterende skal innarbeide TFM på tegninger, i beskrivelser og tilbudsforespørsler.
Prosjektets ITB-ansvarlig skal være bindeleddet mellom entreprenører/leverandører og byggherre.
• Prosjekterende skal innarbeide TFM på tegninger, beskrivelser, tilbudsforespørsler videre i prosjektet.
• Alle entreprenører og leverandører skal levere og oppdatere FDVU- dokumentasjon for sin leveranse.
• ITB-ansvarlig skal kvalitetssikre FDVU-dokumentasjonen fra alle aktører.
• ITB-ansvarlig skal gjennomføre byggherre-innsyn/kvalitetskontroll av FDVU- dokumentasjon ved prosjektets oppstart.
Første utgave av FDVU-mappe skal inneholde:
• Overordnet orientering inkl. anleggstopologi.
• Systemskjema og funksjonsbeskrivelse for alle systemene i leveransen.
• Utstyrsliste med komponentmerking etter TFM.
• Produktdokumentasjon.
Oppdatering av FDVU under prosjektets fremdrift:
FDVU skal oppdateres etter hvert som skjema/tegninger/sjekklister blir produsert. Alle dokumenter skal ha revisjonsnummer, dato og underskrift.
Prosjektets ITB-ansvarlig skal kontrollere og, før prøvedrift starter, påse at FDVU- dokumentasjon er komplettert med:
• Tegninger.
• Kontrollister for bruk under igangkjøring/prøvedrift.
• Vedlikeholds-instrukser for alle komponenter.
• Brukerveiledning for daglig betjening.
Prosjektets ITB-ansvarlig skal kontrollere og sørge for at FDVU-dokumentasjon er oppdatert med endrede verdiene fra prøvedrift og:
• All dokumentasjon er ”som bygget”.
• Alle kontrollister er kvittert og uten mangler.
3 Inndeling av FDVU dokumentasjon
FDVU-dokumentasjonen skal inndeles i samsvar med NS 3451 (bygningsdelstabellen) 2-sifret bygningsdelsnummer. Hvert kapittel skal inneholde en overordnet orientering. Undernivå til 2-sifret bygningsdelsnummer skal være systemnummer, dvs. 3-sifret pluss 2-siffer. Dokumentasjonen skal være orientert på systemnummer.
Eksempel hovedinndeling:
2-sifret bygningsdelnummer | 3+2 siffer Systemnummer | FDV-dokumentasjon for system |
36 Luftbehandling | 360.00 Orientering 360.01 1.etg syd vest 360.02 1.etg nord øst | Overordnet orientering Spesifikk dok. for systemet Spesifikk dok. for systemet |
3.2 FDVU-dokumentasjonens orienteringsdel
For hver systemtype (2-sifret bygningsdelnummer) skal det lages en orientering. Denne skal inneholde informasjon som:
• Liste over leverandører og kontaktpersoner.
• Topologiskisse som viser installasjonens omfang, kommunikasjon, kobling mot andre systemer (avhengighet) osv.
3.3 FDVU-dokumentasjon for system
Under hvert systemnummer skal dokumentasjon deles i:
• Systemskjema med systemnummer og komponentkoder.
• Funksjonsbeskrivelser med bruk av systemets komponentkoder.
• Brukerinstruks med referanse til komponentkoder.
• Vedlikeholds-instruks med referanse til komponentkoder.
• Kontrollister med komponentkoder og kvittering for bestått funksjonstest.
• Tegninger som er produsert spesielt til byggverket, tavleskjema, rør, sprinkler osv.
• Utstyrsliste (som viser ID-nummer, funksjon, delenummer, leverandør).
• Produktdokumentasjon (FDV-datablad for leverte komponenter). Dokumentasjon skal være for levert utstyr, IKKE hele kataloger eller produktserier.
Eksemplet er fra et prosjekt med primært bygg-automasjon, men inkluderer også elektro og ventilasjon. Hensikten er å vise omfang, sammenhenger og hvilke fag som direkte blir berørt. I eksemplet er ventilasjon (E-36), elektro (E-40) og IKT (teknisk LAN) direkte berørt. I tillegg viser skissen grovt hvor i bygget installasjonene ligger og hvile forbindelser de har.
Bygg B Bygg A
E-36
E-36
E-36
Styretavle 36011
Styretavle 36001
36002
Styretavle 36003
Loft
E-40
Fordeling AA
I/O
E-56 E-56
BACnet kontroller
Romstyring 452.11
Romstyring Vest 452.01
E-40
Fordeling B
I/O
E-56 E-56
BACnet kontroller
Romkontroll nord
E-40
Fordeling C
I/O E-56
Romkontroll syd
1. etasje
Molde kommunes tekniske LAN
Molde kommunes tekniske LAN
E-36
Styretavle 36004
U.ETG
Topologi automatisering XXX xxxxxxxx.
Vanlig installasjon
LON felt-xxxx, Xxxxxx 7704NH
Bus skal kobles i serie, stjerne må ikke forekomme.
Eksemplet viser et ventilasjons aggregat med systemnummer (360.02) og komponentkode (eks. RT90).
360.02 Ventilasjon undervisning 3. etg.
RT54 LX01
T
RT50
T
RD50
P
SS50
JV50
RP50
P
MF50
M
KA50
LR50
SS40
RT90
T
RD40
P
LV40
JV40
RT40 RP40
T P
T
M
MF40
RT55
KA40
LR01
JP40
LR40
SB40
M
XO01
h
XS01
Fellesfeil
Driftsvender Av/På/Auto
AUTO
PÅ AV
Driftsforlenger 0-6 timer
Eksemplet viser utdrag av funksjonsbeskrivelse for ventilasjonsaggregat med ønsket bruk av komponentkoder.