INDUSTRIOVERENSKOMSTENE

Denne overenskomsten kan gjøres gjeldende på bedrifter i verk- steds- og teknologiindustrien og samhørige bransjer etter krav fra LO og Fellesforbundet på den ene side og NHO og Norsk Industri på den andre side.

Kap. II Overenskomstens omfang ‌

§ 2.1 Teknologiindustri

Teknologiindustrien er kunnskapsbasert. Utvikling og konkur- ranseevne for denne industrien vil i stor grad være avhengig av arbeidstakernes kunnskaper og kompetanse.

Dette tilsier at overenskomsten både på sentralt nivå og lokalt nivå må tilpasses denne utvikling, jf. § 7.2.

§ 2.2 Faggrupper og øvrige stillinger

Overenskomsten omfatter fag-, spesial- og hjelpearbeiderstil- linger.

Overenskomsten omfatter også stillingsgrupper hvor det kreves spesielle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover ovenfor nevnte stillingsgrupper.

De sentrale parter vil anbefale at de lokale parter tilpasser sine bedriftsinterne avtaler til kompetansekrav og ansvar m.m.

Overenskomsten omfatter også arbeidstakere i stillinger som sjåfører, i stillinger i vakttjeneste og i stillinger på lager, samt kantine og rengjøringspersonalet.

Overenskomsten kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for ar- beidstakere i ovenfor nevnte stillingsgrupper som midlertidig

Verksteds-

overenskomsten

har stillinger innen funksjonærområder og/ eller har stillinger som arbeidsledere.

§ 2.3 Definisjoner ‌

2.3.1 Fagarbeider

Med fagarbeider menes arbeidstaker som har bestått fagprøve i samsvar med lov om fagopplæring i arbeidslivet, enten etter ut- stått læretid på kontrakt eller praksis i samsvar med opplærings- loven § 3-5.

2.3.2 Spesialarbeider

Med spesialarbeider menes arbeidstaker som er fylt 18 år og har fått slik øvelse, at vedkommende selvstendig og under eget an- svar kan betjene utstyr og maskiner eller utføre annet spesialar- beid som er et nødvendig ledd i produksjonen.

2.3.3 Hjelpearbeider

Arbeidstaker som ikke fyller vilkårene for spesialarbeider, dvs. arbeidstaker som utfører enklere arbeid i produksjonen er hjel- pearbeider.

En arbeidstaker må være fylt 18 år for å få hjelpearbeiders mins- telønn.

2.3.4 Sjåfør

Sjøfør anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han har relevant fagbrev

2.3.5 Lagerarbeider

Lagerarbeider anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han har relevant fagbrev

2.3.6 Vaktmenn

Vaktmenn plasseres i gruppen hjelpearbeider eller spesialarbei- der avhengig av arbeidets art og omfang.

2.3.7 Rengjørings- og kantinepersonell

Rengjørings- og kantinepersonell plasseres i gruppen hjelpear- beider eller spesialarbeider med mindre de har relevant fagbrev.

Verksteds-

overenskomsten

KAP. III

Kompetanse

§ 3.1 Kompetanseutvikling ‌

Verksteds- og teknologiindustriens fremtidige konkurranseevne vil blant annet være avhengig av tilpasning til ny teknologi og tilgang på fagarbeidere og annen kvalifisert arbeidskraft.

Med sikte på at arbeidstakerne som omfattes av denne overens- komst skal kunne kvalifisere seg for nye arbeidsoppgaver, og kunne oppfylle bedriftenes fremtidige krav, er partene enige om:

- at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene for fagutdanning, samt å legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetninger for det, i større utstrekning tar inn lær- linger,

- at bedrift og tillitsvalgte drøfter behov for inntak av lærlinger,

- i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fag- opplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov,

- å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter

§ 3-5 i opplæringslova i arbeidslivet - ”praksiskandidatord- ningen”, opprettholdes også i fremtiden,

- at de faglige rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede ar- beidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v. vil kreve,

- at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gis nødvendig opplæring. Opplæringens karakter og omfang skal drøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap. V i til- leggsavtale IV til Hovedavtalen. Opplæring innenfor den en- kelte arbeidstakers ordinære arbeidstid skal skje uten tap av fortjeneste,

- at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinstitu- sjoner, bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke å påvirke myndighetene slik at tilbud om videreutdanning kan gis så vel i arbeidstiden som i fritiden, avhengig av lokale for- hold,

Verksteds-

overenskomsten

- at bedriften og de tillitsvalgte drøfter generelle opplærings- spørsmål med tanke på å øke de ansattes kompetansenivå.

§ 3.2 Realkompetanse ‌

Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin real- kompetanse.

Kap. IV Likestilling og likeverd ‌

§ 4.1 Likestilling mellom kvinner og menn ‌

I forbindelse med tariffrevisjonen 2010 er partene enige om en felleserklaring om likestilling mellom kjønnene, jf. Fellesbilag 9, pkt. 3.1.

4.1.2 Partene er enige om at kvinner og menn skal vurderes etter de samme normer og prinsipper slik likestillingsloven krever. Det vises også til overenskomsten § 2.3 og 7.2.3. For øvrig vises også til Fellesbilag 6.

4.1.3 Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfor verksteds- og teknologiindustrien.

4.1.4 Bedriften skal - slik likestillingsloven krever - i sin personalpo- litikk ivareta likestillingsperspektivet ved ansettelser, forfrem- melse og kompetansegivende etter- og videreutdanning, samt fortjenestemessig.

Protokolltilførsel:

Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden fo- reta nødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre at de er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.

4.1.5 Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffpe- rioden drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med hen- blikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. For-

Verksteds-

overenskomsten

målet med en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere

- uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utvik- ling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement, samt videre å bidra til at flere kvinner vil finne seg en arbeidsplass i verksteds- og teknologiindustrien. I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale og som grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene, vil Norsk Industri og Felles- forbundet peke på at:

- likestilling er et lederansvar

- likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål

- likestilling gjelder også holdninger og normer og krever sterk medvirkning fra de tillitsvalgte

- likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte sam- arbeidsfora i bedriften

4.1.6 Gravid arbeidstaker

Der hvor overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav på overflytting til et annet arbeid i bedriften under graviditet, dersom arbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstake- ren. Slik overflytting skal, om mulig, også skje om graviditeten vanskeliggjør arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet ar- beid skal lønnen ikke reduseres.

§ 4.2 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse ‌

4.2.1 Fellesforbundet og Norsk Industri er enig om både sentralt og lokalt å arbeide for at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kan fortsette å arbeide frem til ordinær pensjonsalder.

4.2.2 Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer ar- beidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre be- lastninger som kan være spesielt uheldige for disse arbeidstake- re. Av den grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.

Verksteds-

overenskomsten

4.2.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid mv. mellom den enkelte an- satte og bedriften.

§ 4.3 Etniske minoriteter ‌

4.3.1 Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper i større grad velger å ta arbeid innenfor verksteds- og teknologi- industrien. På denne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskute- re bedriftsaktuelle problemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper, som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.

Kap. V

Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner

§ 5.1 Ordinær arbeidstid

Ved fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandles med arbeidstakernes tillitsvalgte.

For øvrig vises det til Fellesbilag 7.

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke.

5.1.1 Fastleggelse av ordinær arbeidstid

Den daglige arbeidstid legges i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 17.00 de første 5 virkedager i uken. Hvor saklige grunner

gjør det nødvendig, kan ordinær arbeidstid legges til lørdager mellom kl. 06.00 og kl. 12.00.

Ved fastsettelse av arbeidstid bør det legges vekt på ansattes ønsker og på bedriftens behov for å utnytte produksjonsutstyr effektivt. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjo- nene, ikke oppnås, fastsetter bedriften arbeidstiden innenfor kl. 07.00 - kl.16.00.

Verksteds-

overenskomsten

Partene peker på at det av hensyn til effektiv utnyttelse av pro- duksjonsutstyr vil være av stor betydning å praktisere fleksible arbeidstidsordninger, herunder hvilepauser. Det anbefales derfor med utgangspunkt i Riksmeklingsmannens forslag ved tariff- oppgjøret i 1986, avsnitt C, punkt 5, at det på de enkelte bedrif- ter inngås avtale om slike ordninger innenfor tidsrommet

kl. 06.00 til kl. 18.00.

5.1.2 Fleksibel arbeidstid (fleksitidsavtaler)

Innenfor rammen av denne overenskomst kan partene lokalt av- tale fleksibel arbeidstid for alle ansatte eller for grupper av an- satte i bedriften.

Avtalen må inneholde bestemmelser om rammetid, kjernetid og glidetid. Kjernetiden skal være lik alle dager.

5.1.3 Deltid

Prinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellom partene lokalt. Det samme gjelder permanente omlegginger i det etablerte mønster for deltidsarbeid.

Ved deltidsarbeid utover 5 ½ time på den enkelte dag (jf. ar- beidsmiljøloven § 10-9) skal det fastsettes en hvilepause. Oven- stående er ikke til hinder for å endre arbeidstidsordninger ved behov og etter avtale med den enkelte deltidsansatte.

§ 5.2 Skiftarbeid

5.2.1 Generelt om skiftarbeid

Det skal være adgang til å anvende skiftarbeid, jf. arbeidsmiljø- loven § 10-11.

Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidsta- kernes tillitsvalgte.

Før beslutning om igangsetting av skift skal det på forhånd drøf- tes med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Skiftene i en 2-skiftsordning forutsettes å veksle hver uke mel- lom formiddag og ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftsordning fo-

Verksteds-

overenskomsten

rutsettes å veksle hver uke i kombinasjoner av formiddagsskift, ettermiddagsskift og nattskift. Hvor produksjonsmessige forhold tilsier det, kan bedriften iverksette andre ordninger. Det samme gjelder når partene på bedriften er enige om det.

Varsel om endringer av arbeidstiden skal gis i så god tid som mulig.

5.2.2 Arbeidstid på skift m.m.

Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 36,5 timer per uke.

Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke.

Arbeidstiden på helkontinuerlig skiftarbeid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer per uke.

Arbeidstiden for offshorearbeid fremgår av overenskomstens bilag 1 - Tariffavtale for arbeid offshore.

Arbeidstidsordninger for store anlegg fremgår av overenskoms- tens bilag 3 ”Rammeavtale om arbeidstidsordninger for store anlegg” og overenskomstens bilag 4 ”Rammeavtale for innar- beidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid”.

5.2.3 Kompensasjon for manglende timer ved overgang til skift

Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får kor- tere arbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompen- sasjon for manglende timer. Det samme gjelder ved overgang fra skiftarbeid til dagarbeid.

5.2.4 Kompensasjon ved midlertidig overgang til skift

Ved midlertidig overgang fra dagarbeid til skift og fra 2- til 3- skift, gis kompensasjon for arbeidstidsnedsettelsen ved at skift- arbeidernes fortjeneste på skift inkl. eventuell overtid på skift for hver lønningsperiode påplusses kompensasjonen:

- fra 37,5 timer til 36,5 timer:	2,74 %
- fra 37,5 timer til 35,5 timer:	5,63 %
- fra 37,5 timer til 33,6 timer:	11,61 %
- fra 36,5 timer til 35,5 timer:	2,82 %
- fra 36,5 timer til 33,6timer:	8,63 %

Verksteds-

overenskomsten

- eventuelt den prosentsats som forekommer hvor arbeidstids- nedsettelsen skjer fra andre timetall.‌

§ 5.3 Overtid

5.3.1 Generelt om overtid

Bruk av overtid reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-6.

Arbeidstakere skal også innenfor rammen av arbeidsmiljøloven

§ 10-6 ved særlige anledninger som møter m.v. samt også andre private grunner være berettiget til fritakelse fra overtid.

Før overtid benyttes når bedriften er i en permitteringssituasjon skal dette om mulig drøftes med de tillitsvalgte.

Tillitsvalgte skal ha adgang til å se overtidslister for innleide ar- beidstakere som er underlagt bedriftens styring og ledelse, jf. overenskomstens bilag 2.

5.3.2 Definisjon av overtidsarbeid

Overtidsarbeid er alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid for vedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedrift, med fradrag av spise- og hviletid.

5.3.3 Avtale om avspasering av opparbeidet overtid

De lokale parter kan inngå avtale om avspasering av opparbei- det overtid.

Overtidstillegg skal utbetales. Avtalen skal inneholde bestem- melser om når og hvordan avspaseringer skal foretas.

§ 5.4 Ferie

Ferie skal gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.

Verksteds-

overenskomsten

§ 5.5 Korte velferdspermisjoner

I tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrøren- de likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avta- le om slike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner etter nedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn. Ordningene skal minst omfatte følgende tilfeller av velferdspermisjon:

5.5.1 Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/ samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av an- satte, slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være re- presentert.

5.5.2 Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege- spesialist og lege samt behandling av fysioterapeut og kiroprak- tor når trygden gir stønad til behandlingen.

Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden.

I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.

5.5.3 Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner på skolen.

5.5.4 Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunn- skole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik per- misjon gis for inntil to timer

5.5.5 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time per dag. Betaling

Verksteds-

overenskomsten

for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphø- rer når barnet fyller 1 år.

5.5.6 Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

5.5.7 Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmel- sen om korte permisjoner for at arbeidstaker skal kunne få ord- net seg på annen måte.

5.5.8 Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbin- delse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

5.5.9 Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

5.5.10 Permisjon for oppmøte på sesjon.

5.5.11 Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

5.5.12 Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.

5.5.13 Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

5.5.14 Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om ret- ningslinjer for ordningens praktisering.

Når permisjon etter ovenstående regler skal betales, fastsettes betalingens størrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i den faktiske fortjeneste.

Verksteds-

overenskomsten

Kap. VI Lønnsfastsettelse m.m.‌

§ 6.1 Minste timefortjeneste ‌

6.1.1 Generelt om minste timefortjeneste

Ved bedrifter som omfattes av denne overenskomsten skal ingen voksen arbeidstaker per arbeidet time betales under den fastsatte minste timefortjeneste hvis ingen annen bestemmelse i overens- komsten hjemler dette.

De tillitsvalgte skal på anmodning få utlevert lister som viser status og timefortjeneste for det siste kjente kvartal, eventuelt det nødvendige materiale som gir grunnlag for slik oversikt.

6.1.2 Regulering av satsene for minste timefortjeneste

Regulering av satsene for minste timefortjeneste foretas ved ta- riffoppgjør og ved tilpasningsforhandlingene ved mellomopp- gjør i tråd med tidligere praksis.

Ved bedrifter hvor et lønnssystem krever det, avtales det en ak- kordberegningstimelønn. Akkordberegningstimelønnen diffe- rensieres i henhold til § 7.2.1.

6.1.2 Satsene for minste timefortjeneste

6.1.2.1 Fagarbeider: kr 138,07 Etter 1 års arbeid som fagarbeider: kr 139,33

6.1.2.2 Spesialarbeider: kr 131,78 Etter 1 års arbeid som spesialarbeider: kr 133,12

6.1.2.3 Hjelpearbeider: kr 125,56 Etter 1 års arbeid som hjelpearbeider: kr 126,82

§ 6.2 Regulering av satser

Fra og med 1. april 2010 heves alle timefortjenester med kr 1,00 per time. For 2-skiftarbeidere som har 36,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,03 per time. For 3-skiftarbeidere som har 35,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,06, og for

3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,12 per time.

Verksteds-

overenskomsten

Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten he- ves med den prosent som kr. 1,00 utgjør av gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i

4. kvartal 2009. Hvis partene er enige, kan grupperinger av an- satte legges til grunn for omreguleringer av fortjenestetillegget. Ved beregningen skal det tas hensyn til generelle tillegg som måtte være gitt på bedriften, og som ikke har gitt seg utslag på statistikkens fortjenestetall for 4. kvartal 2009.

Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften før forslagets vedtakelse. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid som er utført før vedtakelsen.

§ 6.3 Garantert fortjeneste

Arbeidstakernes lønnsforhold skal kontrolleres 2 ganger årlig, på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for 3. kvartal og lønnsin- deksen for industrien for 1. kvartal. Regulering skal foretas der- som den gjennomsnittlige timefortjeneste eksklusive alle tillegg for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere ikke utgjør minst henholdsvis 86 %, 86 % og 82 % av den gjennomsnittlige time- fortjeneste, eksklusiv alle tillegg for de tilsvarende grupper i verkstedsindustrien. Satsene for 1. kvartal fremkommer ved at lønnsstatistikken fra 3. kvartal justeres med utviklingen i SSBs kvartalsvise lønnsindeks for industrien.

Arbeidende formenn skal ikke tas med ved utregningen av be- driftens gjennomsnittlige timefortjeneste.

Skulle den gjennomsnittlige timefortjeneste et kvartal på grunn av spesielle omstendigheter ikke være representativ for bedrif- ten, skal det tas hensyn til dette ved vurderingen. Hvis uenighet oppstår på bedriften i forbindelse med denne vurderingen, kan saken på vanlig måte bringes inn for organisasjonene.

Bestemmelsene om minste gjennomsnittlige timefortjeneste om- fatter ikke arbeidstakere under opplæring og arbeidstakere som har delvis uførepensjon. Unntatt er også betaling i henhold til Verkstedsoverenskomstens pkt. 7.2.8.

Verksteds-

overenskomsten

Ved vurderingen sammenlignes bedriftens fortjenestetall i sist kjente kvartal med SSBs lønnsstatistikk for samme kvartal. Det skal tas hensyn til reguleringer som måtte være foretatt på be- driften og som ikke har gitt seg fullt utslag i bedriftens fortje- nestetall i det kvartal som legges til grunn ved vurderingen.

§ 6.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger ‌

6.4.1 Lærlinger etter Reform ‘94

Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole (GK og VG1), pluss 2 års læretid i bedrift med 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.

Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderer eventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.

1.	2.	3.	4.	5.	6.	7.	8.	halvår
	Skole			30	40	50	80	prosent

6.4.1.1 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole (GK, VG1 og VG2) pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:

7.	8.	halvår
50	80	prosent

6.4.1.2 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole (GK, VG1 og VG2) pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgen- de lønnsskala:

7.	8.	9.	halvår
40	50	80	prosent

6.4.1.3 For lærlinger som ikke har GK og VG1 i videregående skole et- ter Reform ’94, avtales lokalt fordelingen av samlet en fagarbei- ders lønn i løpet av læretiden. Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisning.

Verksteds-

overenskomsten

6.4.1.4 Lærling i teknisk- allmennfag (TAF-lærlinger)

For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene, betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene beta- les lønn for verdiskapningstiden, slik at de samlet over alle 4 årene opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for ny- utdannet fagarbeider.

Retningsgivende tabell:

1	2	3	4	halvår
55	55	70	75	prosent

6.4.1.5 Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om at det er viktig å sikre rekruttering til bransjen. På denne bakgrunn anbefaler Norsk Industri og Fellesforbundet de lokale parter å drøfte aktu- elle ordninger som støtte til læremateriell, støtte til oppholdsut- gifter og støtte til reise- og flytteutgifter. Norsk Industri og Fel- lesforbundet anmoder derfor de lokale parter om å vurdere be- hov for tiltak som øker mobiliteten og tilgangen av lærlinger.

Lærlinger og ikke-lærlinger skal være fritatt for utgifter i for- bindelse med prøveavleggelsen. Det er enighet om at eventuelle nye fagområder så snart som mulig skal søkes lagt inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet som nye lærlingfag. Ved bedrif- ter hvor arbeidstakere utfører høyt kvalifisert spesialarbeid som ikke kan legges inn under Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fag, kan partene avtale at arbeidstakeren etter 3¾ år i arbei- det og fylte 22 år avlegger en dyktighetsprøve som internt gir rett til lønnsmessig plassering som fagarbeider.

Dyktighetsprøven som fastsettes av partene på bedriften, skal i vanskelighetsgrad kunne sammenliknes med fagprøver fastsatt i henhold til opplæringslova. Bestått dyktighetsprøve skal bekref- tes skriftlig overfor den enkelte.

6.4.1.6 Overtid for xxxxxxxxx, TAF-lærlinger og lærekandidater som er fylt 18 år betales minst som for bedriftens hjelpearbeider.

Verksteds-

overenskomsten

6.4.1.7 Ansatte spesial- og hjelpearbeidere som inngår lærekontrakt med bedriften beholder sin lønn. For ansatte fagarbeidere som inngår lærekontrakt med bedriften avtales lønnen lokalt.‌

6.4.1.8 Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teore- tiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke for- pliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.

6.4.1.9 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet til Reform ‘94 benyttes under forutsetning av at statens støtte til lærlingeordningen blir slik som forutsatt under innføringen av reformen.

§ 6.5 Lønnsbestemmelser for unge arbeidstakere ‌

6.5.1 Unge arbeidstakere

Unge arbeidstakeres fortjeneste skal utgjøre en prosentandel av begynnerlønn eksklusive alle tillegg for bedriftens hjelpearbei- dere.

15	15 1/2	16	16 1/2	17	17 1/2	år
53	56	61	70	80	90	prosent

6.5.2 Dersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskoler, videregående skoler eller AMO, skal opplegget for utplassering på forhånd drøftes med de tillitsvalgte.

6.5.3 Praktikanter lønnes etter lærlingskalaen. Det gis opprykk for grunnkurs og videregående kurs i henhold til fradragsreglene for opplæringsplan.

Kap. VII

Lønnssystemer og lønnsfastsettelse

§ 7.1 Lønnssystemer og lønnsfastsettelse

7.1.1 Lønnssystemer generelt

Forskjellige typer av lønnssystemer som tidlønn/fastlønn, bo- nussystemer og akkord skal kunne avtales. Hvis partene ikke blir enige om hvilket lønnssystem som skal anvendes, kan be-

Verksteds-

overenskomsten

driften sette arbeidet ut på akkord. For øvrig henvises til felles- erklæringen om lønnssystem inngått mellom NHO og LO:

Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid for økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette er nødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøre investeringer som sikrer bedriftene på lang sikt.

Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettel- se i fremtiden knyttes til påviselige ytelses og/eller resultatforbed- ringer basert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften.

7.1.2 Utvikling og vedlikehold av lønnssystemer

Norsk Industri og Fellesforbundet vil påpeke at det er av avgjø- rende betydning at utvikling og vedlikehold av lønnssystemer inngår i arbeidet for forbedring av den enkelte bedrifts totale produktivitet. Dette må gjøres ved en kontinuerlig tilpasning til forbedringer vedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeids- plasser, råmaterialer og halvfabrikata, metoder og prosesser, planlegging og arbeidsorganisasjon, samt andre tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø og en rasjonell og effektiv pro- duksjon. Det må også arbeides for en effektiv utnyttelse av ma- skiner og utstyr og av arbeidstiden. Det er nødvendig at partene til enhver tid samarbeider om dette, og erkjenner et felles ansvar for en positiv utvikling.

§ 7.2 Lokale forhandlinger og kriterier for lønnsregulering

En gang i hvert avtaleår skal det foretas en vurdering og gjen- nomføres forhandlinger om eventuell regulering av fortjeneste- nivået. Tidspunktet for vurderingen skal være fastlagt i lokal av- tale. Partene kan i forbindelse med den årlige vurdering avtale at et eventuelt tillegg skal oppdeles slik at en del av tillegget blir utbetalt senere i avtaleåret.

Grunnlaget for vurderingen skal være:

- bedriftens økonomi

- produktivitet

- fremtidsutsikter

- konkurranseevne

- den aktuelle arbeidskraftssituasjon

Verksteds-

overenskomsten

Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrifters lønnsnivå eller lønnsut- vikling skal ikke kunne påberopes som grunnlag for regulering utover det som fremgår ovenfor. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige vur- dering.

7.2.1 Individuelle tillegg

Etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold, skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste. Norsk Industri og Fellesforbundet forutsetter at partene på den enkelte bedrift vurderer om arbeidstakere med spesielle kvalifi- kasjoner utover det som normalt kreves av fag- spesial- og hjel- pearbeidere, herunder arbeidstakere som kvalifiserer seg til de nye arbeidsoppgaver som innføring av ny teknologi fører med seg (jf. § 3), skal gis en høyere fortjeneste.

De sentrale parter forutsetter også at kriterier for lønnsdifferen- siering på bakgrunn av kvalifikasjoner og kunnskap vurderes.

7.2.2 Lønnsdifferensiering

Ved den lokale lønnsreguleringen bør også den etablerte lønns- differensieringen mellom fag-, spesial- og hjelpearbeidere vur- deres. Fagarbeidere med fagbrev som kreves for arbeidet, lønnes som fagarbeidere.

7.2.3 Likelønn

Partene er enige om at kvinner og menn etter Verkstedsoverens- komsten under ellers like forhold skal vurderes likt, så vel for- tjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller. Se likestil- lingsloven § 5 og § 3.

7.2.4 Foreldrepermisjon

Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fravæ- rende på grunn av foreldrepermisjon.

Verksteds-

overenskomsten

7.2.5 Lønnsansiennitet ved førstegangstjeneste, fødselspermisjon mm Xxxxxxx førstegangstjeneste i Forsvaret og pålagt tjeneste som sivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.

Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsva- rende tjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.

Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap

/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adop- sjonspenger etter folketrygdloven § 14-4 og 14-4.

7.2.6 Bas, førstemann og midlertidige arbeidsledere

Arbeidstakere som utnevnes til bas eller førstemann eller som fungerer midletidig som arbeidsleder skal utbetales et tillegg i lønn. Nærmere retningslinjer, og tilleggets størrelse, fastlegges i lokal avtale.

7.2.7 Oppsigelse av avtaler om lønnssystem

Avtaler om lønnssystemer kan, dersom ikke annet er avtalt, sies opp med 1 - en - måneds varsel. Det forutsettes at partene på bedriften har ført forhandlinger før oppsigelse finner sted.

Dersom en av partene krever organisasjonenes medvirkning til utforming av lønnssystem eller for å få avklart tolkningsspørs- mål vedrørende tariffavtale, skal slikt møte avholdes uten ugrunnet opphold.

Det samme gjelder hvis organisasjonene blir enige om å avholde et organisasjonsmessig møte for å drøfte spørsmålet om lønns- regulering. Oppsigelsen utstår inntil slikt forhandlingsmøte er avholdt.

7.2.8 Uenighet om satsene i lønnssystemet

Oppnås ikke enighet om satsene i et lønnssystem, og avtalen er sagt opp i henhold til Verkstedsoverenskomsten punkt 7.2.7, be- tales den enkelte arbeidstaker 45 % av sin gjennomsnittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg i sist kjente kvartal. Det fo- rutsettes tilsvarende arbeidsytelse.

Verksteds-

overenskomsten

Partene kan avtale at gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for henholdsvis fag-, spesial- og hjelpearbeidere skal legges til grunn.

§ 7.3 Fastsettelse av individuelle tillegg etter drøftinger ‌

Tillegg for dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinn- hold kan fastsettes etter avtale mellom bedriftens leder eller dennes representant og hver enkelt arbeidstaker, og eventuelt et- ter konferanse med de tillitsvalgte.

Hvis den enkelte arbeidstaker eller de tillitsvalgte mener at det er urimeligheter til stede som gir grunnlag for fornyet vurdering, kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens represen- tant.

For å fremme mest mulig objektiv vurdering av den enkelte ar- beidstaker, skal det drøftes retningslinjer for fastsettelse av disse tillegg.

§ 7.4 Tidlønn/fastlønn

7.4.1 Definisjon

Med tidlønn/fastlønn menes et lønnssystem hvor fortjenesten beregnes i henhold til arbeidet tid (per år, måneder, uker, timer).

7.4.2 Tidlønnssystemer/fastlønnssystemer

Forskjellige tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skal kunne bru- kes for deler av bedriften eller felles for hele bedriften. Tid- lønnssystemer/fastlønnssystemer skal avtales skriftlig.

Det kan avtales at fortjenesten i et tidlønnssystem/fastlønns- system skal være oppdelt. Jf. § 7.7.

§ 7.5 Bonussystem

7.5.1 Definisjon

Bonussystemer består av en fast lønnsandel og en mindre, beve- gelig andel, felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.

Verksteds-

overenskomsten

7.5.2 Ulike bonussystemer ‌

Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussys- temer skal avtales skriftlig.

7.5.3 Bonussystem - fast lønnsandel og bevegelig lønnsandel

Den faste lønnsandel behandles i henhold til bestemmelsene i Verkstedsoverenskomsten § 7.4 Tidlønn/fastlønn.

Den bevegelige lønnsandel gjøres avhengig av bedriftens, even- tuelt gruppers, produksjonsresultat og behandles i henhold til Verkstedsoverenskomsten § 7.7 Akkord.

Også andre kriterier skal kunne avtales, men målekriterier som skadefrekvens og sykefravær bør unngås. Det avtales retnings- linjer for beregning av denne del.

Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnsystemets faste del.

Andre arbeidstakerkategorier kan etter avtale delta i bonussys- temer.

7.5.4. Bonussystemer og produktivitetsavtaler

Partene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på be- drifter med bonussystem.

§ 7.6 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgte

Når et lønnssystem med spesiell produksjons- eller produktivi- tetsavtale krever det, kan det inngås avtale om at arbeidstakerne velger en produktivitetstillitsvalgt, som lønnes av bedriften for den tid partene er enige om skal brukes til dette arbeid.

Den produktivitetstillitsvalgte skal være en arbeidstaker med god kjennskap til bedriften (jf. Hovedavtalen § 5-9). Vedkom- mende skal arbeide i nær kontakt med alle ledd vedrørende pro- duktivitetsspørsmål, og skal ha et særlig ansvar for rent generelt å øke forståelsen for at hver enkelte kan bidra til å bedre bedrif- tenes konkurranseevne og derved skape økonomiske forutset- ninger for trygge og gode arbeidsforhold.

Verksteds-

overenskomsten

§ 7.7 Akkordarbeid

Partene er enige om at det skal være adgang til akkordarbeid. Det vises til Riksmeklingsmannens møtebok av 8.4.2002.

§ 7.8 Månedslønn ‌

Det er anledning for de lokale parter å avtale at månedslønn skal kunne anvendes i stedet for timelønn.

Ved bruk av månedslønn gjelder alle Verkstedsoverenskomstens bestemmelser som er basert på timer, men med omregningsfak- tor på 162,5 timer per måned. Månedslønnede beholder sin må- nedslønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller

1. og 17. mai, med mindre retten til godtgjøring tapes i henhold til bestemmelsene i punkt 8.1.3.

Kap. VIII

Spesielle lønnsbestemmelser

§ 8.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai

Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time- eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:

8.1.1 Godtgjøringen

8.1.1.1 Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,

2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. ju- ledag, når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeids- ordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.

8.1.1.2 Betalingen for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager innenfor den enkelte bedrift for gruppen fag-, spesial- og hjelpearbeidere fastsettes tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for hver av de nevnte grupper.

8.1.1.3 For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode, for de øvrige be- vegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående

4. kvartal.

Verksteds-

overenskomsten

Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tids- rommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbe- talingen av godtgjøringen.

8.1.1.4 Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordi- nær arbeidstid på vedkommende dag.

Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende ar- beidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag.

I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger eller lignende som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av ar- beidsgiveren eller trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansi- eres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.

8.1.1.5 For unge arbeidstakere og lærlinger fastsettes betalingen tilsva- rende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse under ett.

8.1.1.6 For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssyste- mer, betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefor- tjeneste i den uke høytids- eller helligdagen faller.

8.1.1.7 Ukelønnede arbeidstakere beholder sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.

Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning eller beregningspe- riode.

I denne forbindelse er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om følgende:

For arbeidstakere med varierende fortjeneste betales en godtgjø- ring tilsvarende den enkeltes timefortjeneste i siste lønningspe- riode før helligdag eller 1. og 17. mai, eventuelt den enkeltes timefortjeneste i sist kjente kvartal, hvis en lønningsperiode ikke er representativ.

Verksteds-

overenskomsten

8.1.1.8 I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales helkontinuerlige skiftarbeidere for hvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag, kr 36,84.

Det regnes inntil 3 skift per helligdag. Som regel regnes tiden fra kl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på hellig- dagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelse gjel- der i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær uke- dag:

Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx him- melfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.

Feriegodtgjøringen beregnes av ovennevnte kr 36,84, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.

8.1.1.9 Skiftarbeidere som mister skift foran bevegelige helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være for- holdsvis etter den tid de taper.

8.1.2 Opptjeningsregler

Rett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammen- hengende ansettelse ved samme bedrift minst 30 dager forut for helligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de tre helligdager i påsken som en enhet og de to helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet.

8.1.3 Tapsregler

8.1.3.1 Retten til godtgjøring tapes hvis arbeidstakeren er fraværende både virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjøring tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.

8.1.3.2 Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid en- ten virkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mind-

Verksteds-

overenskomsten

re fraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtyk- ke, ferie, legitimert sykdom, ivaretakelse av offentlig om- budsplikt eller annen uforskyldt fraværsgrunn.

8.1.3.3 Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. mai som faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følges dog for så vidt angår fraværet siste virkedag før og første virke- dag etter slik ferie- eller permisjonstid.

8.1.3.4 Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende an- settelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desem- ber måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjøring for hen- holdsvis 1. mai og 1. januar.

Protokolltilførsel

I forbindelse med tariffrevisjonen 1978 kan Næringslivets Ho- vedorganisasjon bekrefte at vi vil henstille til våre medlemmer å praktisere tapsregelen i Verkstedsoverenskomstens punkt 8.1.3.2, slik at den i konkrete tilfeller ikke gir urimelige resulta- ter.

Vi nevner spesielt at vi vil oppfordre bedriftene til å praktisere bestemmelsen med konduite i forbindelse med værhindringer, men understreker at avgjørelsen i siste omgang må bli å treffe av den enkelte bedrift etter en konkret vurdering.

8.1.4 Utbetaling

Godtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet, betales den senest

2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godt- gjøringen sammen med sluttoppgjøret.

8.1.5 Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikke med ved beregning av tillegg for overtidsarbeid.

Verksteds-

overenskomsten

§ 8.2 Betaling for arbeid på de store høytidsdager ‌

Skiftarbeidere som tjenestegjør noen av de store høytider

1. juledag, 1. påskedag eller 1. pinsedag, regnet fra kl. 14.00, jul-, påske- og pinseaften til kl. 06.00 annen helligdag, skal i til- legg til feriegodtgjøringen ha 0,4 % av årsinntekten for hver ar- beidet helligdag, dog ikke utover 2 dager til sammen. Med års- inntekten menes den i året 1. januar - 31. desember i vedkom- mende bedrift opptjente lønn.

§ 8.3 “Ordinær timelønn”‌

Med begrepet “ordinær timelønn” i Hovedavtalens § 8-3 nr. 6 forstås 80 % av den enkeltes timefortjeneste.

Kap. IX

Overitds-, skift- og andre tillegg

§ 9.1 Overtidstillegg

9.1.1 Vanlig overtid

De 5 første virkedager i uken betales 50 % tillegg etter endt or- dinær arbeidstid inntil kl. 21.00.

Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg.

Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid, skal betales for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære ar- beidstid.

9.1.2 Forskjøvet arbeidstid

Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

9.1.3 Arbeid på avtalte xxxxxxxx

For arbeid på frilørdager og andre avtalte xxxxxxxx betales ar- beidstakere som skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %.

Verksteds-

overenskomsten

9.1.4 Overtid på søn- og helligdager og dager før disse

Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligda- ger og på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaften

kl. 22.00 betales 100 %.

9.1.5 Overtid på skift lørdag formiddag

For overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens ordinære dagarbeidstids utløp lørdag middag betales dog fra skiftets utløp til lørdag middag bare 50 %.

9.1.6 Overtid direkte tilknyttet skiftet

Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sitt skift.

9.1.7 Forberedende arbeid

For arbeid med oppfyring og andre forberedende arbeider for den daglige drift som påbegynnes kl. 04.00 eller senere på hver- dager og går over i den ordinære dagarbeidstid betales 50 % til- legg inntil den ordinære dagarbeidstid begynner.

9.1.8 Når en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag, og overtiden varer minst 2 timer, betales kr 74,00 i matpenger. I stedet for matpenger kan partene bli enige om at bedriften sør- ger for gratis middag eller annen forpleining.

Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avta- les et beløp til dekning av matutgifter..

§ 9.2 Overtidsgrunnlaget

Overtidsgrunnlaget utgjør timefortjenesten eksklusive overtids- og skifttillegg for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere in- nenfor den enkelte bedrift i sist kjente kvartal. Partene kan avta- le at den enkelte arbeidstakers timefortjeneste eksklusive over- tids- og skifttillegg skal legges til grunn.

Verksteds-

overenskomsten

§ 9.3 Skifttillegg ‌

9.3.1 For 2-skiftarbeid (36,5 timer per uke) betales følgende tillegg per time:

- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet

- 2. skift: kr 15,25

- For skiftarbeid etter kl. 14.00

på dager før søn- og helligdager: kr 32,58

- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,

påske- og pinseaften: kr 46,72

Enhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for

3. skift.

9.3.2 For 3-skiftarbeid (35,5 timer per uke) betales følgende tillegg per time:

- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet

- 2. skift: kr 15,72

- 3. skift: kr 23,39

- For skiftarbeid etter kl. 14.00

på dager før søn- og helligdager: kr 33,53

- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,

påske- og pinseaften: kr 48,03

9.3.3 For helkontinuerlig 3-skiftarbeid (33,6 timer per uke) betales følgende tillegg per time:

- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet

- 2. skift: kr 16,66

- 3. skift: kr 24,71

- For skiftarbeid etter kl. 14.00

på dager før søn- og helligdager: kr 35,40

- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,

påske- og pinseaften: kr 50,75

9.3.4 Vaktmenn på 3-skiftordninger skal utbetales overenskomstens skiftsatser.

Verksteds-

overenskomsten

9.3.5 Ved overgang fra vanlig dagarbeid til skiftarbeid og fra 2-skift til 3-skift, betales for de første 6 dager som for overtid bestemt. (5 dager når lørdag ikke er arbeidsdag.)

Denne bestemmelse er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra be- driftens side.

9.3.6 Skiftarbeidere (og deltidsarbeidere) som mister skift foran be- vegelige helligdager og 1. og 17. mai på grunn av arbeidstidsbe- stemmelsen i arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være forholdsvis etter den tid de taper, jf. Verkstedsoverenskomstens § 8.1.

§ 9.4 Deltid

For produksjonsarbeid som utføres på deltid betales kr. 6,80 fra kl. 15.30, evt. fra det tidspunkt partene lokalt blir enige om.

§ 9.5 Særlig smussig arbeid og arbeidstøy

9.5.1 Særlig smussig arbeid

Dersom partene lokalt ikke blir enige om noe annet betales for særlig smussig arbeid et tillegg på kr. 6,82 per time.

Hva som er særlig smussig arbeid må avgjøres i forhold til ar- beidets alminnelige art ved den enkelte bedrift. Det skal avgjø- res før arbeidet påbegynnes om arbeidet er særlig smussig.

Hvis det ved en bedrift oppstår tvist om hvorvidt et arbeid skal betales med smusstillegg eller ikke, kan arbeidstakerne av den grunn ikke nekte å utføre arbeidet eller fremkomme med krav om overflytting til annet arbeid.

Ved bedrifter hvor det ofte forekommer arbeid av mer smussig art, forutsettes at det er tatt hensyn til dette allerede ved fastset- telsen av bedriftens alminnelige lønninger.

Verksteds-

overenskomsten

9.5.2 Arbeidstøy ‌

Bedriften holder nødvendige vareklær og arbeidstøy, og besør- ger dette vasket hvis partene ikke blir enige om en annen ord- ning. Nærmere retningslinjer for utlevering, vask mv. avtales på den enkelte bedrift. Arbeidstøyet skal være bedriftens eiendom. Arbeidstøyet utleveres ved tiltredelse i bedriften.

Kap. X ‌

Arbeid utenfor bedrift

§ 10.1 Omfang

Dette kapittel omfatter alle arbeidstakere som blir sendt på ar- beidsoppdrag utenfor bedriften.

Unntak:

- arbeidstakere som blir inntatt på arbeidsstedet

- arbeidstakere som daglig registrer arbeidstidens begynnelse og slutt på bedriften

- sjåfører

- arbeidstakere som blir sendt på kurs. (Dersom opplæringen i hovedsak omfatter betjening av maskiner og produksjonsut- styr, skal arbeidstakeren likevel omfattes av bestemmelsene i dette kapittel).

For andre pålagte oppdrag inngås avtale i det enkelte tilfelle.

§ 10.2 Betalingsgrunnlag for reisetid og tillegg for arbeid utenfor bedrift

Betalingsgrunnlaget for reisetid og tillegg for arbeid utenfor be- drift er den enkelte arbeidstakers individuelle timelønn.

§ 10.3 Arbeidsoppdrag med tilsagt fremmøte utenfor bedriften, men hvor overnatting utenfor hjemmet ikke er nødvendig.

10.3.1 Reiseutgifter

Økte reiseutgifter ved fremmøte utenfor bedriften, dekkes av bedriften. Det skal på forhånd treffes lokal avtale om hvordan disse utgiftene skal dekkes.

Verksteds-

overenskomsten

10.3.2 Betaling for reisetid utenfor arbeidstiden

Forlenget reisetid (reisetid utover 20 minutter hver vei) som ikke regnes med i arbeidstiden betales iht. § 10.2. Det er dog an- ledning til å avtale et fast beløp fastsatt ved gjennomsnittsbe- regning for den aktuelle arbeidsstyrke.

10.3.3 Arbeidstidsordninger

Innenfor arbeidsmiljøloven og Verkstedsoverenskomstens ram- mer kan det avtales en spesiell arbeidstid eller skiftordning ved oppdrag utenfor bedriften.

På arbeidsplasser hvor det arbeider personell fra flere firmaer, må arbeidstakerne være forberedt på at deres ordinære arbeids- tid for oppdragstiden omlegges, slik at den blir overensstem- mende med de arbeidstidsordninger som på forhånd er lagt opp av hovedbedriften i samarbeid med de tillitsvalgte for denne be- drift. Det forutsettes at dette blir avklaret før arbeidsoppdraget påbegynnes.

§ 10.4 Arbeidstidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig (herunder arbeid inshore med adgang til natt- kvarter eller daglig fritid)‌

10.4.1 Spesielle reiseregler ved oppdragets begynnelse og avslutning

1. Tid til forberedelse og avslutning av oppdrag

Den tid som medgår på bedriften til forberedelse og avslut- ning av oppdraget, betales etter vanlige regler for arbeid i bedriften.

Dersom arbeidstidsordningen ikke gir fritid hjemme etter endt arbeidsoppdrag (avspasering), gis arbeidstakeren fri med lønn (§ 10.2) før nytt arbeidsoppdrag påbegynnes: 4 timer fritid ved oppdrag mer enn 8 døgn og 7,5 timer ved oppdrag som har vart i 4 uker.

2. Reiseutgifter (begynnelse/avslutning)

Reiseutgifter betales etter regning. Det bør velges reisemå- ter som ikke påfører bedriften unødige kostnader.

Ved bruk av egen bil etter avtale med bedriften betales etter statens satser, eventuelt etter intern avtale.

Verksteds-

overenskomsten

3. Kostpenger under reise (begynnelse/avslutning) Kostpenger under reise betales etter regning hvis det ikke er inngått avtale om et fast beløp.

4. Betaling for reisetid (begynnelse/avslutning)

Reisetid som faller innenfor den ordinære arbeidstid betales med timefortjeneste eksklusiv alle tillegg.

Reisetid som faller utenfor den ordinære arbeidstid betales iht. § 10.2.

Dersom arbeidstaker på reise har soveplass, for eksempel på tog el. båt betales for reisetid inntil kl. 20.00 iht. § 10.2.

Reise på søn- og helligdager

50 % tillegg for reisetid som faller innenfor tidsrommet lørdag kl. 13.00 til søndag kl. 22.00, og på andre helligda- ger og 1. og 17. mai mellom kl. 7.00 og kl. 22.00.

Reise i jul, påske og pinse

100 % tillegg for reisetid som faller innenfor tidsrommet jul-, påske- og pinseaften kl. 13.00 til siste helligdag

kl. 22.00.

Ved fri hjemreise, jf. pkt. 10.4.12 ytes ikke betaling.

5. Daglig reisetid på oppdragsstedet

Dersom daglig reisetid (gangtid) mellom innlosjeringssted og arbeidssted en vei overskrider 20 minutter, skal over- skridende tid betales iht. pkt. 10.2.

Forlenget reisetid som ikke regnes med i arbeidstiden skal ikke overskride 1 time hver vei.

6. Tillegg for arbeid utenfor bedriften

For arbeidet tid skal det betales et tillegg på 20 % av lønns- satsen iht. § 10.2.

Verksteds-

overenskomsten

Servicearbeidere som under slik oppdrag innenfor ordinær arbeidstid reiser mellom forskjellige arbeidsplasser, skal også utbetales 20 % -tillegget for reisetiden.

7. Montørtillegg

Montør som leder arbeidslag eller som alene har ansvar ut- over det som ligger i hans vanlige arbeidsoppgaver, skal ha et tillegg som er rimelig til sin timefortjeneste. Tilleggets størrelse skal avtales på forhånd.

8. Arbeidstid i oppdragsperioden

Innenfor Arbeidsmiljølovens og Verkstedsoverenskoms- tens rammer kan det avtales spesiell arbeidstid eller skift- ordning.

Partene kan også avtale arbeidstidsordninger eller innarbei- dingsordninger som gir ekstra fritid ved hjemreise, jf. aml

§ 10-5. Se også 10.4.1 nr. 11 og overenskomstens bilag 3 og 4. Den innarbeidede arbeidstiden godtgjøres som vanlig arbeidstid uten overtidsgodtgjøring.

På arbeidsplasser hvor det arbeider personell fra flere fir- maer, må arbeidstakerne være forberedt på at deres ordinæ- re arbeidstid for oppdragsperioden omlegges, slik at den blir i samsvar med de arbeidstidsordninger som på forhånd er lagt opp av hovedbedriften i samarbeid med de tillits- valgte for denne bedrift. Det forutsettes at dette blir avklart før arbeidsoppdraget påbegynnes.

9. Kost- og losjigodtgjøring i oppdragsperioden

Det skal på forhånd avtales om bedriften skal sørge for til- fredsstillende kost eller dekke kostutgiftene etter regning. Det er også adgang til å treffe avtale om et fast beløp av- passet etter de faktiske kost- og losjiutgifter på oppdrags- stedet.

10. Innkvartering‌

Det skal sørges for tilfredsstillende innkvartering i rimelig avstand fra arbeidsstedet med enkeltrom som skal være i forsvarlig stand.

Verksteds-

overenskomsten

Som norm for bedømmelse av vanlig krav til innkvartering i brakker, legges de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra helseråd og arbeidstilsyn til grunn. Fra og med 15.5.2002 skal innkvarteringsstandard i brakker være en- keltrom med dusj og toalett på hvert rom.

Hvor det ikke er egnet kjøkken og kantineanlegg, skal spi- xxxxxxxx ha kokemuligheter, kjøleskap, oppvaskkum og minimum 1,2 m2 spiseplass per person.

11. Hjemreise i oppdragsperioden

Hvis partene ikke blir enige om en annen ordning, skal det gis en fri hjemreise etter 4 uker, deretter en fri hjemreise hver 3. uke. Bedriften sørger for fri hjemreise i forbindelse med jul og påske samt ved den enkeltes sommerferie. Disse reiser inngår i ovennevnte ordning.

Betaling for reisetid iht. 10.4.1 nr. 3 ytes ikke ved fri hjem- reise.

§ 10.5 Arbeidsoppdrag på faste mobile plattformer i forbindelse med petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsok- kel, der det ikke er adgang til nattkvarter eller daglig fritid i land (offshorearbeid)

Bestemmelsene er inntatt i overenskomstens bilag 1.

§ 10.6 Reiser og oppdrag i utlandet

For reiser i utlandet inngås avtale for enkelte tilfelle. Dog anbe- fales at bestemmelsene i § 10.4 så vidt mulig legges til grunn for oppdrag i Danmark og Sverige.

Verksteds-

overenskomsten

Kap. XI Andre bestemmelser ‌

§ 11.1 Arbeidsmiljø og vernetiltak ‌

11.1.1 Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det på den en- kelte bedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. I denne sammenheng vil partene arbeide aktivt for at også bedrif- ter med færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombud og bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunn- kurs i verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).

§ 11.2 Partenes gjensidige plikter ‌

11.2.1 De bedrifter som denne overenskomst omfatter kan ikke ansette noen arbeidstakere til bedriftens regelmessige arbeid på ringere vilkår enn fastsatt i overenskomsten.

11.2.2 Fellesforbundet og Norsk Industri forplikter seg så lenge denne overenskomst gjelder, til ikke å gi økonomisk støtte til partene på den enkelte bedrift under dagtidssituasjoner i henhold til Verkstedsoverenskomstens punkt 7.2.8.

11.2.3 Avtaler mellom arbeidstakere vedrørende arbeidet eller andre forhold som angår bedriften, er virkningsløse uten forbundets godkjennelse.

11.2.4 Kontingenttrekk

Bedrifter som etter Hovedavtalens § 11-3 skal sørge for trekk av fagforeningskontingent for de organiserte arbeidstakere, skal fo- reta kontingenttrekk og rapportering av dette etter systemer eller ordninger godkjent av Fellesforbundet og Norsk Industri. Det forutsettes at det skal foreligge et samlet antall systemer eller ordninger som er godkjent av de to organisasjoner, og som be- driftene fritt kan velge mellom.

§ 11.3 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner

For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavta- ler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er

Verksteds-

overenskomsten

enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende:

Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overens- komstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.

Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennom- føres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom for- bundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.

Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorgani- serte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfreds- stiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeids- kamp.

Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i ar- beidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plass- fratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/ plassfratredelse i ho- vedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkon- flikten.

Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedta- kelse.

Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavta- lens § 3-1 nr. 3.

Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selv- stendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder.

Verksteds-

overenskomsten

Kap. XII ‌

Varighet, oppsigelse, bilag og omfang

§ 12.1 Varighet og oppsigelse ‌

Denne overenskomst trer i kraft per l. april 2010 og gjelder til 3l. mars 2012 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel.

§ 12.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår ‌

Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at for- handlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.

Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs ho- vedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - da- gers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011).

§ 12.3 Bilag til overenskomsten

Som egne bilag til denne overenskomst følger:

Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore

Bilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg Bilag 4 Rammeavtale om arbeidstidsordning på land med dag-

lig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsar-

beid

BILAG 1

Tariffavtale for arbeid offshore ‌

Verksteds-

overenskomsten

1. Definisjoner

Med offshore menes innretning som er plassert på olje-/gassfelt i rom sjø.

Med innretning forstås en konstruksjon plassert ute i havet for leting etter og drift/produksjon av olje- og gass.

Med arbeidsperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i løpet av ett døgn.

Med hvileperiode menes tidsrommet (vanligvis 12 timer) mel- lom to arbeidsperioder.

Med oppholdsperiode menes det tidsrom arbeidstakeren opp- holder seg i sammenheng på innretninger som faller inn under forskriftens virkeområde.

Friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.

Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opp- hold/verkstedvirksomhet. Flotellet er tilknyttet hovedinnret- ningen med gangbru eller helikopterforbindelse.

Med shuttling menes transport i oppholdsperioden mellom faste og/eller flytende innretninger.

Merknad:

Hvis enkelte oppdrag unntaksvis skulle kreve nattekvarter i land, henvises til 2.2, første setning, under hensyntagen til defi- nisjonen av avtalens virkeområde i 2.1

2. Virkeområde

2.1 Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på faste og mobile inn- retninger i forbindelse med petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet, der det ikke er adgang til nattekvarter eller daglig fritid i land.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

2.2 Tariffspørsmål som reiser seg i forbindelse med uforutsette situ- asjoner, skal i det enkelte tilfellet søkes løst av partene i felles- skap. Er spørsmålet av generell art skal organisasjonene oriente- res med sikte på eventuelt å avtalefeste spørsmålet.

2.3 Partene er enige om å holde hverandre gjensidig orientert om nye lover og forskrifter som får innflytelse på arbeidsforholdene innen petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokke- len som er undergitt norsk statshøyhet.

2.4 Avtalen skal i prinsippet gjelde alle typer oppdrag, men partene kan treffe særskilt avtale for arbeid av kortere varighet enn en vanlig oppholdsperiode på 14 dager med tilhørende avspasering.

Protokolltilførsel:

Ved tariffrevisjonen 2002 diskuterte partene den praksis som er etablert med hensyn til uspesifiserte oppholdsperioder, som for eksempel 1 til 14 dager. Partene er enige om at denne praksis med hensyn til uspesifiserte turer, når det ikke er mulig å fast- sette oppholdsperiodens lengde, ligger innenfor bilagets §§ 2.4 og 3.2 sine bestemmelser når det før avreise er avtalt med ar- beidstaker.

3. Arbeidstid, overtid m.v.

3.1 Arbeidstid

Arbeidsordningen bygger på den til enhver tid gjeldende tariff- avtale og forskrifter for arbeid offshore.

Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døg- net. Den ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer i gjennomsnitt over et tidsrom på høyst 12 måneder.

3.2 Oppholdsperiode

Oppholdsperiodens lengde avtales mellom arbeidstakerne ved deres tillitsvalgte og arbeidsgiver. Normal rotasjonsordning ba- seres på 00-00-00-00, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12 nr. 158).

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

Der hvor de lokale parter mener det er hensiktsmessig/ praktisk mulig kan det avtales 14-28-rotasjon.

Arbeidstakere som arbeider 14-28-rotasjon skal ikke pålegges å innarbeide manglende timer, men utlønnes i henhold til lavere timetall/årstimetall som følger av 14-28-rotasjon. Bedriften skal, så langt praktisk mulig, tilrettelegge slik at arbeidstakere som ønsker å innarbeide manglende tid, i henhold til sin stilling, får mulighet til dette. Partene lokalt kan avtale andre elementer til inndekning av manglende timer.

3.3 Overtid

Arbeidet tid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid. Den samlede arbeidstid inkl. overtid skal ikke overstige 16 timer i døgnet. Den samlede overtid offshore skal ikke overstige 200 timer i kalenderåret, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12

nr. 158).

Bruken av overtid skal begrenses til det minst mulige og søkes fordelt blant arbeidstakerne. Overtid skal søkes lagt i direkte til- knytning til arbeidsperioden.

3.4 Hvilepauser

Hvilepausen skal være minst 30 minutter dersom arbeidstiden er 8 timer i døgnet, og 60 minutter dersom arbeidstiden er 12 ti- mer.

Tiden regnes fra en ankommer spisesalen til en forlater denne. Eventuell gang-, skifte- og vasketid kommer i tillegg. Hvilepau- sen skal medregnes i arbeidstiden.

Merknad:

Når oppdragsgiver i kontraktsform krever det, kan partene lokalt avtale oppdeling av hvilepausen i samsvar med forskriftene.

3.5 Arbeid utover oppholdsperiode

Dersom uforutsette hendinger gjør at mannskapsbytte ikke kan gjennomføres til avtalt tid, må de ansatte være forberedt på å fortsette arbeidet. Hvis partene i det enkelte tilfelle ikke blir

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

enige om at arbeidstiden utover normal oppholdsperiode skal betales med overtidsgodtgjørelse, (100 %), skal avspasering fin- ne sted.

(I de tilfeller der man etter avtale velger å kompensere den opp- arbeidede avspaseringstid med overtidstillegg, skal overtidstil- legget beregnes av det beregningsgrunnlag, jf. Verkstedsover- enskomstens § 6.2, som gjelder på det tidspunkt etterbetaling skjer.)

3.6 Arbeidsfri periode

Det skal være en arbeidsfri periode på minst 8 timer i sammen- heng mellom to arbeidsperioder med adgang til kvalifisert hvile.

3.7 Arbeidsplan

Vedrørende arbeidsplan vises til Rammeforskriften (FOR 2010- 02-12 nr. 158) og arbeidsmiljølovens § 10-3.

3.8 Endring av arbeidsperiode

Varsel om endring av arbeidsperiode skal gis den enkelte så tid- lig som mulig.

Det forutsettes at det skal være dagarbeidsperiode med mindre vedkommende får beskjed om nattarbeidsperiode før avreise fra hjemsted.

Ved endring fra dag- til nattarbeidsperiode (eller omvendt) beta- les 100 % tillegg (timefortjeneste) for inntil 36 timer, minimum 24 timer. Disse timer registreres ikke som overtid.

Godtgjørelsen betales ikke hvis arbeidstakeren før avreise fra hjemsted er varslet om endringen, og heller ikke ved tilbakefø- ring til opprinnelig planlagt arbeidsperiode.

Tapte arbeidstimer som følge av overføringer skal kompenseres med offshorelønn.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

3.9 Forskjøvet arbeidstid

Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

3.10.1 Avregning av arbeidstiden for personell som arbeider offshore, og vekselvis arbeider offshore, på landanlegg og ved faste drift- steder der arbeidstiden er gjennomsnittsberegnet

Den enkeltes totale arbeidstid skal avregnes der all arbeidet tid offshore, på landanlegg og ved faste driftsteder skal inngå i den totale arbeidstid og gjøres opp minimum en gang per 12 måne- der. Årlig avregningstidspunkt avtales lokalt.

I perioden for avregning legges til grunn at den enkelte har star- tet med en oppholdsperiode offshore eller en arbeidsperiode på land og avsluttet med en fullført avspaseringsperiode.

All arbeidet tid utover tariffestet tid skal avspaseres. Hvis disse timer ikke er påbegynt avspasert ved avregningstidspunktet ut- betales disse timer som for overtid bestemt. Partene lokalt kan avtale at den enkelte etter eget ønske kan overføre inntil 200 ti- mer for avspasering på et senere tidspunkt.

3.10.2 Modell for avregning av arbeidstid

Alle arbeidede timer utenom overtid/ekstra tid som allerede er oppgjort og betalt i henhold til overenskomsten omregnes til 37,5 timer per uke jf. pkt 2.2.5.

Perioder med ferie og fravær skal det tas hensyn til i avregning- en. Ved beregning av korrekt mertid skal det legges til grunn at fravær ikke skal innarbeides.

3.10.3 Avregning

De lokale parter kan avtale praktiske løsninger slik at bedriften kan benytte det samme avregningstidspunktet for alle arbeidsta- kerne, herunder overføring av minus/plusstid for dette formålet.

3.10.4 Disposisjonstillegg

BILAG 1

Arbeidstakere som arbeider etter pkt. 3.2 andre ledd (14-28-ro- tasjon), og stiller sin arbeidskraft til disposisjon for innarbeiding av manglende tid, betales inntil 30 timer lønn per år (3,5 timer per oppholdsperiode). Dette disposisjonstillegget kommer i til- legg til manglende tid som er innarbeidet.

4. Reisebetingelser - Mønstring

4.1 Reise - ventetid - reiseutgifter

Reisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning godtgjøres ikke. Det samme gjelder tilbakereise og tiltredelse og fratredelse fra prosjektet. Partene på bedriften drøfter hensiktsmessige rei- seordninger, men NI og Fellesforbundet forutsetter at etablerte reiseopplegg ikke blir endret til ugunst for de ansatte.

Dersom bedriftens opplegg forårsaker at arbeidstakeren taper arbeidstimer, skal disse timer kompenseres med timefortjeneste

+ offshoretillegg.

Reiseutgifter dekkes etter regning. Det kan avtales andre ord- ninger mht. reiseutgifter på den enkelte bedrift.

Denne bestemmelse trer i stedet for eventuelle lokale avtaler, med virkning fra og med bedriftens lokale forhandlingsdato 1992.

4.2 Diett under reise

Diettpenger under reise betales etter regning. Det er også ad- gang til å treffe avtale om et fast beløp. Jf. Verkstedsoverens- komstens pkt. 7.3.1.3.

4.3 Ventetid på land på utreisebase (helikopterbase e.l.)

Dersom uforutsette hendinger etter ankomst på helikopterbase

x.x. xxxxxxxxxx at arbeidet offshore ikke kan påbegynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med timefortjeneste (max. 12 ti- mer per døgn) + 11,61 % + en kompensasjon per time tilsvaren- de offshoretillegget. Arbeidstakeren kan i slike tilfeller anvises arbeid i land.

Verksteds-

overenskomsten

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

4.4 Avbrudd, kansellering av offshoreperiode

Dersom arbeidsgiveren på grunn av uforutsette hendinger må kansellere eller avbryte offshoreperioden, skal de ansatte, og hvis mulig også de tillitsvalgte, varsles så tidlig som mulig. De ansatte kan, etter at nødvendig avspasering er avtalt, tilvises an- net arbeid. Retningslinjer for avspasering avtales mellom be- driftsledelsen og arbeidstakernes tillitsvalgte.

4.5 Ventetid offshore

Dersom uforutsette hendinger gjør at planlagt avreise fra platt- form ikke kan gjennomføres, betales ventetid offshore etter endt oppholdsperiode med individuell timelønn. (80% av timefortje- neste, eksklusive alle tillegg.) Ventetid betales for inntil 12 ti- mer per døgn (arbeidsperiode).

Dersom den ansatte blir satt i arbeid, reduseres antall timer med ventetid tilsvarende.

4.6 Hvile før arbeidet påbegynnes

Reise for tiltredelse av oppholdsperiode må legges slik opp at arbeidstakeren gis mulighet til nødvendig hvile før arbeidet på- begynnes. Inntil forskrifter foreligger, må dette i det enkelte til- fellet vurderes av partene lokalt. Normalt skal arbeidstid + reise- tid ikke overstige sammenhengende 16 timer.

4.7 Shuttling

Shuttling utenfor arbeidstiden og tilhørende ventetid skal ikke regnes som arbeidet tid, og tiden som medgår skal ikke registre- res som overtid. Medgått tid kompenseres med timefortjeneste + offshoretillegg, minimum 1/2 time.

Når arbeidstakere som bor i eget boligkvarter adskilt fra ar- beidsstedet, blir sittende fast på grunn av stopp i shuttling e.l., vil dette bli kompensert som for arbeid offshore for max 12 ti- mer per døgn. Arbeidstakerne er forpliktet til å påta seg tilvist arbeid i ventetiden.

4.8 Mønstring

BILAG 1

Mønstringssted er på innretningen hvor det skal arbeides. Mønstringstidspunktet kan variere for den enkelte arbeidstaker og skal på forhånd være avtalt.

5. Ferie og feriepenger

Feriens lengde og feriepenger gis i samsvar med Xxxxxxxxxx. For avtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.

Hvis ikke annet er avtalt lokalt, skal følgende gjelde:

- Arbeidstakeren skal være fritatt for alt arbeid i de første 3 uke- ne av den første friperiode etter 1. juni hvert år og de 12 første dagene (2 uker) av den første friperiode etter 30. september.

Når arbeidstakerne tiltrer offshorearbeid etter at opparbeidet fe- rietid er avviklet, må bedriften i samarbeid med arbeidstakeren - eventuelt tillitsvalgte - ta hensyn til dette i forbindelse med den ansattes rotasjonsordning.

6. Offshorekurs/Fagopplæring

Ved kurs, opplæring, nysertifisering etc. pålagt av bedriften i en avspaseringsperiode, betales med den enkeltes timefortjeneste. Dette gjelder ved følgende opplæring:

I) sikkerhetskurs, repetisjonskurs, kjentmannskurs og andre kurs som er påkrevd av hensyn til helse, miljø og sikkerhets- grunner for opphold og arbeid offshore.

II) kurs og kompetanseheving som er nødvendig og påkrevd for utførelse av den enkeltes arbeid offshore.

Partene vil presisere at når bedriften har behov for å oppgradere den ansattes kompetanse i henhold til den daglige drift, skal be- talingen skje som ved pålagte kurs.

Verksteds-

overenskomsten

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

7. Nødinnkvartering

Partene lokalt avtaler hvorledes det skal forholdes/kompenseres i de tilfeller uforutsette situasjoner fører til at personell etter den daglige arbeidsperiode offshore ikke kommer tilbake til bolig- innretning.

8. Sikkerhetsbestemmelser

8.1 Sikkerhetsmøter m.v.

Sikkerhetsarbeid skal foregå i medhold av gjeldende offentlige regler og forskrifter. De ansatte skal gjøres kjent med lover og forskrifter/arbeidsreglement før arbeid offshore påbegynnes.

Overtredelse av samme vil kunne medføre hjemsending.

Sikkerhetsmøter/øvelser, livbåt- og brannøvelser utenfor ar- beidstiden skal ikke regnes som arbeidet tid, og tiden som med- går skal ikke registreres som overtid.

Partene avtaler lokalt den godtgjørelse som skal betales for sik- kerhetsøvelser m.v. som finner sted utenfor arbeidstiden.

Tilkomstteknikk

Personell som skal utføre inspeksjon/arbeid ved bruk av til- komstteknikk, må fremlegge dokumentasjon på bestått kurs for denne type arbeid.

8.2 Arbeidstøy, verneutstyr, redningsdress

Arbeidsgiveren skal holde nødvendig verneutstyr og arbeidstøy, jf. forskriftene. Verneutstyret og arbeidstøyet, som er bedriftens eiendom, skal være i forsvarlig stand og rengjort ved utlevering. Alt yttertøy skal under arbeid offshore være oransjefarget og flammesikkert.

Rettighetshaver eller bedriften skal holde arbeidstakeren med overlevingsdrakt under transport fra utreisebase innretning, shuttling og under transport fra innretning til utreisebase.

9. Velferdspermisjoner

BILAG 1

Permisjon med lønn uten offshoretillegget (12 timer per dag) skal gis ved dødsfall og begravelse i nærmeste familie, akutt, al- vorlig sykdom i hjemmet og ved innleggelse på sykehus. Dess- uten skal permisjon uten lønn gis på de vilkår som arbeidsmiljø- loven hjemler. Avtalens bestemmelser legges til grunn. Ved ut- løpet av permisjonen kan bedriften anvise arbeid i land for det timetall som gjenstår i arbeidsperioden.

I de tilfeller hvor vilkårene for velferdspermisjon foreligger og kan forutses, skal bedriften varsles så tidlig som mulig før avrei- se offshore, slik at den eventuelt i stedet kan anvise vedkom- mende arbeid i land angjeldende oppholdsperiode.

10. Forsikringer/Sykepengeordninger/Helsekontroll

10.1 Forsikring/sykepenger

Sykepenger betales i henhold til Rikstrygdeverkets fastsatte for- skrifter. Partene må lokalt avtale den del av offshoretillegget som skal inngå i inntektsgrunnlaget for sykepenger. Sykdom i avspaseringsperioden gir ikke anledning til utvidet avspasering.

Arbeidstakeren skal gjennom forsikring tegnet av bedriften, ulykkesforsikres basert på en sum tilsvarende minst 20 x grunn- beløpet i Folketrygden ved død, og 40 G ved 100 % invaliditet.

Forsikringen gjelder for reise mellom bosted og offshoreanleg- get og for den periode vedkommende befinner seg om bord på innretningen.

Hvis bedriften har tilsvarende forsikring eller bedre for sine ar- beidstakere fra tidligere, er den ikke forpliktet til å tegne ytterli- gere forsikringer.

10.2 Helsekontroll/legeundersøkelse

Arbeidstakeren skal dokumentere at han har gjennomgått en ob- ligatorisk legeundersøkelse før arbeid offshore påbegynnes. Tid medgått til slike undersøkelser kompenseres ikke.

Verksteds-

overenskomsten

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

Legeundersøkelse skal foretas i henhold til gjeldende forskrifter og/eller når bedriftslegen finner det nødvendig.

Ved sykdom i avspaseringsperioden skal friskmelding fremleg- ges før nytt offshorearbeid påbegynnes, og sykmelding fremleg- ges hvis arbeidstakeren på grunn av sykdom ikke kan tiltre ny offshoreperiode.

11. Lønnsbestemmelser

11.1 Timefortjeneste

Den enkelte arbeidstaker skal utbetales lønn iht. den lønnsavtale som gjelder ved bedriften med eventuell kompensasjon for det lavere antall timer per uke han måtte få offshore. (fra 37,5 timer til 33,6 timer 11,61 %.

Kompensasjon for forkortet arbeidstid utbetales for inntil 12 ti- mer per arbeidsperiode og inngår ikke i overtidsgrunnlaget.

11.2 Offshoretillegg

I tillegg til timefortjenesten gis et offshoretillegg per time på

kr 59,22 Offshoretillegget skal dekke alle særtillegg etter Verk- stedsoverenskomsten og alle tillegg for spesielle forhold knyttet til arbeidssituasjonen, samt reisetid og ventetid fra bopel til bo- liginnretning - og retur.

I forbindelse med kommende avtalerevisjoner skal offshoretil- legget reguleres med den prosentvise stigning for Verksteds- overenskomsten basert på NHOs statistikk for denne overens- komsten. Det fortjenestebegrepet som legges til grunn er "avtalt lønn". Det er økningen i perioden fra siste måletidspunkt før for- rige regulering og frem til siste måletidspunkt før den aktuelle reguleringen, som skal legges til grunn. Ved eventuell regule- ring av overenskomstens øvrige satser ved mellomoppgjør, skal også offshoretillegget reguleres som ovenfor bestemt.

11.3 Overtidstillegg

Arbeid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid og godtgjøres med 100 % overtidstillegg.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

11.4 Arbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager og arbeid på nytt- års-, påske-, pinse- og julaften etter kl. 12.00.

Det betales 100 % i overtidsgodtgjørelse for arbeid på følgende dager:

Nyttårsaften .............. 6 timer 17. mai 12 timer

1. nyttårsdag............ 12 timer Kr. himmelfartsdag . 12 timer Skjærtorsdag ........... 12 timer Pinseaften 6 timer

Langfredag.............. 12 timer 1. pinsedag 12 timer

Påskeaften ................. 6 timer 2. pinsedag 12 timer

1. påskedag ............. 12 timer Julaften 6 timer

2. påskedag ............. 12 timer 1. juledag 12 timer

1. mai ...................... 12 timer 2. juledag 12 timer

Overtid utover 12 timer betales med 200 %.

I tillegg betales timefortjeneste for 7,5 timer for bevegelige hel- lig- og høytidsdager som faller i oppholdsperioden. Disse be- stemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftene - in- nenfor ovennevnte ramme - blir enige om en annen betaling.

Ovennevnte betales også hvis dagene faller på lørdager og søn- dager.

11.5 Nattillegg

For nattarbeid utbetales et tillegg per time på kr 27,92. Tillegget betales ikke for timer som godtgjøres med overtidsprosenter.

11.6 Tilkomstteknikk

Personell som utfører klatreoppdrag, jf. pkt. 8.1 Tilkomsttek- nikk, kompenseres med kr 36,84 per time for godkjent klatretid i tillegg til offshorelønnen.

Merknad:

Partene er innforstått med at dette er et enkeltstående unntak fra prinsippet i 11.2.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 1

12. Tillitsvalgte/Verneombud

Norsk Industri og Fellesforbundet anbefaler at det for offshore- arbeid og når arbeidsgruppen gjennomsnittlig har minst 25 ar- beidstakere, velges tillitsvalgte, jf. for øvrig Hovedavtalens kap.

V. For så vidt gjelder verneombud, henvises til arbeidsmiljølo- ven med forskrifter.

De særegne forhold gjør det nødvendig med kontinuitet innenfor tillitsvalgtapparatet offshore. Partene skal så langt det er mulig ta hensyn til dette ved demobilisering/ omplassering.

13. Tvistebehandling

Hvis det oppstår tvist om forståelsen eller praktiseringen av dette bilag, følges reglene i Hovedavtalens § 2-3.

14. Varighet

Avtalen inngår som et bilag til Verkstedsoverenskomsten, og har samme varighet og oppsigelsestid som denne. Partene er enige om at forhandlinger om vesentlige endringsforslag bør fo- retas i eget offshoreutvalg, og slik at forslag til ny offshoreavta- le ved tariffoppgjøret kan inngå i, og omfattes av, avstemming over ny overenskomst.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 2

Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.‌

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et interna- sjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemar- kedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

1. Innleie av arbeidstakere

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.

1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmes- sige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven

§ 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.

Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virk- somheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen Verk- stedsoverenskomsten virkeområde, jf. § 1.

1.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikar- byråer)

Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vi- karbyråer) gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12. Ved innleie etter

§ 14-12 (2 ) skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte do- kumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos beman- ningsvirksomheten (vikarbyrået) når innleide arbeidstakere skal arbeide innen Verkstedsoverenskomstens virkeområde, jf. § 1.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 2

2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underle- verandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.

Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte iht. for- skrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.

Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen Verkstedsoverens- komstens virkeområde, jf. § 1.

Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppford- res de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

3. Personvern og taushetsplikt

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedrif- ten blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis kon- kurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant of- fentlig myndighet.

4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos under- leverandører som utfører oppdrag i Norge

Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillits- valgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 2

har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.

5. Bruk av vikarer

Vikarer, jf. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

6. Andre forhold

I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Ho- vedavtalen § 10 - 4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

Protokolltilførsel

Tiltak mot et useriøst arbeidsliv

Fellesforbundet og Norsk Industri ser med uro på den økende tendens til useriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet. Selv om de aller fleste bedrifter opptrer seriøst og lovlig, er det mange som ikke gjør det, særlig i den uorganiserte del av arbeidslivet. Dette rammer alle parter i samfunnet.

Arbeidstakere som får dårlige og usikre lønns- og arbeidsforhold, seriø- se bedrifter som taper i konkurransen med de useriøse og samfunnet i form av tapte skatte- og avgiftsinntekter. Partene har også registrert en utvikling der mange av de som begår ulovligheter gjør det på en kynisk og mer utspekulert måte enn før. Partene mener derfor at det må gjøres mer for å få et seriøst og lovlig arbeidsliv.

Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om å samarbeide om tiltak som tar sikte på at underleverandører som benyttes er seriøse. Eksempel på tiltak kan være å arrangere felles seminar/ konferanse og å utarbeide materiell til bruk ved valg av underleverandører. Norsk Industri og Fel- lesforbundet vil avsette nødvendige ressurser til å utvikle og gjennomfø- re de aktuelle tiltak.

Utover de endringer som partene er enige om i Verkstedoverenskomsten bilag 2, slike tiltak som er nevnt ovenfor og den informasjons-, motiva- sjons- og opplæringskampanje som Norsk Industri skal gjennomføre i tariffperioden rettet mot bedriftsledere om nødvendige tiltak og forplik-

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 2

telser for å hindre et useriøst arbeidsliv, er partene enige om følgende tiltak:

a) Be myndighetene om å sikre de offentlige tilsyn ressurser til å utøve tilstrekkelig kontroll av de til enhver tid gjeldende lover og forskrif- ter som er etablert for å sikre et seriøst arbeidsliv i Norge.

b) Be myndighetene om å gi de aktuelle tilsyn selvstendige fullmakter til å iverksette økonomiske sanksjoner, i tillegg til andre sanksjoner, mot bedrifter som bryter de lover og forskrifter for arbeidslivet som til enhver tid gjelder.

c) Be myndighetene å sikre at politi- og påtalemyndigheter i nødvendig grad prioriterer oppfølging av sannsynliggjort brudd

Partene viser også til Regjeringens tiltredelseserklæring (”Soria Moria- erklæringen”) under overskriften Sosial dumping.

Partene forutsetter at de tiltak som iverksettes ikke skal komme i kon- flikt med relevante problemstillinger knyttet til personvernet, og at de ligger innenfor rammene av Norges EØS-forpliktelser.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 3

Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg ‌

Partene er enige om følgende rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg:

1. Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på store anlegg, med arbeidstid 37,5 timer/uke, hvor arbeidstakeren overnatter utenfor hjemstedet. Avtalen kan i særlige tilfeller også gjøres gjeldende for andre arbeidstakere.

2. Når det foreligger lokal enighet om bruk av arbeidstid i henhold til rammeavtalen og innenfor Verkstedsoverenskomstens be- stemmelser, sendes denne avtale NI og Fellesforbundet. Ord- ningen kan ikke settes i verk før aksept fra begge organisasjoner foreligger. Partene skal ha svar så raskt som mulig, og senest innen 3 dager fra avtalen er mottatt av organisasjonene. Hvis en av organisasjonene ikke finner å kunne akseptere forslaget, tas dette umiddelbart opp med den andre organisasjon.

3. Det forutsettes at den kun gjøres gjeldende for enkelte anlegg og er avgrenset i tid.

4. Det benyttes en 12-9-rotasjon med en arbeidstid inntil 10 1/2 time per dag og som fortrinnsvis legges i tidsperioden 07.00 -

18.00. (Se vedlagte eksempel på arbeidsplan).

5. Det forutsettes at med en slik arbeidstidsordning vil behovet for overtid i hovedsak være eliminert.

6. Det vil ikke være nødvendig med dispensasjon fra Arbeidstilsy- net når arbeidstid i henhold til denne avtale følges.

7. Eventuelle avtaler utover disse rammer behandles i hvert enkelt tilfelle i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens

§ 10-12 (4).

8. Rammeavtalen hjemler skiftordninger. Hvis arbeidstiden på skiftordninger går utover kl. 24.00, kreves det på vanlig måte

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 3

dispensasjon for nattarbeid, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-11. Ar- beidstiden på 2-skiftordninger skal være 35,5 timer.

9. Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på for- skjellige landanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennom- snittsberegning av arbeidstiden, gjøres prinsippene for avreg- ning i overenskomstens bilag 1 pkt 3.10.1 og 3.10.2 gjeldende.

10 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdager

a) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 % (som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som for hellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.

b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.

c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdager for 7,5 timer.

Eksempel på arbeidsplan:

Arbeidsplanen er en innarbeidingsordning med 12 dager på og 9 dager av. Arbeidsstyrken vil bli delt opp i tre lag og arbeidstiden blir som følger inkl. 1/2 times matpause:

Lag 1 Lag 2 Lag 3

Mandag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 10.00 - 18.00

Tirsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00

Onsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00

Torsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00

Fredag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00 Lørdag fri fri kl. 07.00 - 18.00

Søndag fri fri fri Mandag avspasering kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00

Tirsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00

Onsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00

Torsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00

Fredag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 Lørdag fri kl. 07.00 - 18.00 fri Søndag fri fri fri Mandag kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspasering

Tirsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspasering

Onsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspasering

Torsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspasering

Fredag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspasering Lørdag kl. 07.00 - 18.00 fri fri

Søndag fri fri fri

Totalt 112,5 timer 112,5 timer 112,5 timer

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 4

Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid ‌

Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for tariffperioden 2010-2012 i henhold til arbeidsmiljøloven (aml) § 10-12 (4). Partene skal ved tariffrevisjonene avtale om rammeavtalen skal vi- dereføres for neste tariffperiode.

1 Omfang

Denne avtale regulerer innarbeidingsordninger for personell med overnatting utenfor hjemmet og er basert på gjennomsnitts- beregning av den ukentlige arbeidstiden med daglig effektiv ar- beidstid ut over 10,5 timer. Ordningen kan i særlige påkomne tilfeller også gjøres gjeldende for andre arbeidstakere. Dette skal klart fremgå av søknaden. Ved behov for bruk av ordningen for arbeidstakere som ikke fremgår av søknaden forutsettes egen søknad og godkjenning.

Det forutsettes at ordningen kun gjøres gjeldende for store an- legg/ driftssteder og er avgrenset i tid.

For øvrig vises til Verkstedoverenskomsten.

På grunnlag av lokal enighetsprotokoll sender bedriften søknad til Fellesforbundet som gir sin innstilling til LO. Den lokale pro- tokollen skal følge søknaden. Når bedriften har mottatt melding fra Fellesforbundet om at ordningen er godkjent kan den iverk- settes.

Norsk Industri skal på forespørsel til Fellsforbundet få fremlagt oversikter over søknader og resultater av Fellesforbundet og LOs saksbehandling.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 4

2 Krav til HMS og velferd

Innarbeidingsordningene må ivareta hensynet til HMS og ansat- tes familiesituasjon og velferd, samt bedriftens produktivitet og prosjektgjennomføring.

Bedriften plikter å sørge for at de ufravikelige krav som oppstil- les i aml § 10-2 (1), (2) og (4) samt § 10-11 (7) ved nattarbeid, er ivaretatt i den enkelte arbeidstidsordning. Hvordan dette er ivaretatt, skal fremgå av lokal avtale.

Arbeidsgiver som benytter arbeidstidsordninger etter denne av- tale skal som hovedregel ikke pålegge arbeidstakere å arbeide i friperioden. Eksempel på avvik fra hovedregelen er sporadiske reiseoppdrag, og for innarbeiding av manglende tid i henhold til status.

Reise til/fra anlegget skal fortrinnsvis foregå på oppstart- og av- slutningsdag i arbeidstidsordninger etter denne avtale.

3 Arbeidstid

Denne avtalen omfatter ordninger med arbeid på søndager og hellig- og høytidsdager og ordninger uten arbeid på slike dager.

Det kan benyttes inntil 12 timers arbeidsdag.

For dager med effektiv arbeidstid utover 10,5 timer skal det være minst en time pause hvorav 30 minutter inngår i arbeidsti- den. Betalt tid blir da 11,5 timer ved 12 timers arbeidsdag.

Det kan benyttes inntil 15 påfølgende dager hvorav maksimalt 14 arbeidsdager kan være på 12 timer.

Der det foreligger et velbegrunnet behov, kan ordninger med to fridager i oppholdsperioden benyttes. Der andre ordninger ikke er valgt skal det fremkomme av søknaden.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 4

Det skal fortrinnsvis arbeides dag. Arbeidstiden legges fort- rinnsvis mellom kl. 07.00 og kl. 19.00. Det er ikke anledning til å legge arbeidstiden utenfor tidsrammen kl. 06.00 og kl. 20.00.

Overtid skal, som hovedregel, ikke benyttes i forbindelse med slike rotasjonsordninger. Ved behov for overtid i særlige tilfel- ler, skal dette kun skje etter avtale med tillitsvalgt.

Der hvor det godkjennes nattarbeid legges arbeidstiden fort- rinnsvis mellom kl. 19.00 og kl. 07.00 med kompensasjon etter lokal avtale og/eller overenskomsten. For øvrig vises det til Ar- beidsmiljøloven § 10-11 om bruk av nattarbeid.

Arbeidstidsordninger etter denne avtale skal ikke fortrenge lo- kalt ansatte og arbeidstidsbestemmelser som følger av Verk- stedoverenskomsten og Arbeidsmiljøloven.

4 Inngåelse av lokale avtaler

Informasjon og drøftelser om arbeidsoppdrag og evt. bruk av arbeidstidsordninger etter denne avtale skal tas opp med de til- litsvalgte i henhold til Hovedavtalens § 9-3.

Forhandlinger om arbeidstidsordninger skal tas med utgangs- punkt i hvilke arbeidstidsordninger som kan være muli- ge/aktuelle i det enkelte tilfellet. Det skal ved inngåelse av lokal avtale legges vekt på HMS og hensynet til de ansattes familieliv og velferd samt bedriftens produktivitet og prosjektgjennomfø- ring.

For øvrig vises til Verkstedsoverenskomstens § 10.4.1 ”Arbeid i oppdragsperioden” tredje ledd.

5 Godkjenning

Den enkelte arbeidstidsordnings varighet skal knyttes til pro- sjektets eller oppdragets lengde, dog begrenset til maksimalt 1 år av gangen.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 4

Det kan kreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaring- er som ledd i Fellesforbundets behandling av søknad om for- lengelse. Dersom en av de lokale parter krever det, og evalue- ring foreligger, skal evaluering medfølge søknaden om forleng- else. Fellesforbundet skal normalt anbefale forlengelse med mindre ordningen er urimelig belastende.

6 Lokal oppsigelse

De tillitsvalgte/hovedverneombudet kan med 1 måneds varsel kreve endring, eller si opp ordningen, dersom de mener at den er urimelig belastende. Før slikt krav fremsettes kan det kreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaringer.

Dersom bedriften er uenig i kravet kan den, uten ugrunnet opp- hold, bringe saken inn til Fellesforbundet for vurdering. Norsk Industri kan be om organisasjonsmessig møte med Fellesfor- bundet om saken dersom bedriften ønsker det. Oppsigelsen ut- står til Fellesforbundet har konkludert i saken.

Oppsigelsestiden iht. dette punktet angår ikke den oppsigelsestid LO benytter i sin godkjenning i forhold til evt. brudd på god- kjenningsvilkårene.

7 Elementer til bruk for fremme av fritidsløsninger (mang- lende innarbeiding)

For å sikre berørte arbeidstakere mest mulig sammenhengende fritidsløsninger for å ivareta deres familiære og velferdsmessige behov og å få hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kan følgen- de legges inn i arbeidstidsordningen som kollektiv avtale:

a) Ferie skal gjennomføres i medhold av ferieloven. Det kan benyttes ferie i hver rotasjon for å oppnå sammenhengende fritidsløsninger. Det er imidlertid ikke anledning til å for- skuttere ferie fra påfølgende ferieår til bruk i rotasjoner etter denne rammeavtalen.

Arbeidstakere som ikke har ferie å benytte, skal ikke bli ska- delidende (få redusert sin stilling/lønn).

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 4

b) Som del av denne rammeavtalen gis en særskilt kompensa- sjon på 15 minutter per arbeidsdag i arbeidstidsordning- er/rotasjoner med effektiv arbeidstid utover 10,5 timer som legges som plusstid i avregningen. Evt. mertid som genereres i avregningen som følge av dette er ment som bidrag til at ordninger lettere kan gå i balanse i hver rotasjon, og skal ikke håndteres som mertid etter reglene om avregning i pkt. 8 nedenfor.

I tillegg kan bl.a. følgende individuelt avtalte løsninger benyttes:

c) Arbeidstakere som, istedenfor å benytte ferie jf. p. 7 a, øns- ker å innarbeide evt. minustid som oppstår som følge av ord- ningens manglende timer i arbeidsperioden, kan gis anled- ning til dette etter nærmere avtale med arbeidsgiver. Slik innarbeiding må ikke skje i konflikt med amls HMS-krav.

d) Det er adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om avspasering av manglende timer tilsvarende godtgjøring- en for bevegelige hellig- og høytidsdager, ved at dette tas med i avregningen. Dette gjelder overtidsgodtgjørelsen i pkt. 9 a) og godtgjørelse for høytids- og helligdager som faller i friperioden under pkt. 9 c).

e) Mertid samt kursing og opplæring som legges i friperioden, kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker brukes for avregning av evt. skyldig tid.

8 Avregning for ordninger i henhold til denne rammeavtalen Arbeidstidsordninger etter denne avtale skal fortrinnsvis gå opp, evt. med bruk av de virkemidler som ligger under punkt 7. An- satte skal være sikret sin stillingsbrøk og lønn.

Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på for- skjellige landanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennom- snittsberegning av arbeidstiden, gjøres prinsippene for avreg- ning i overenskomstens bilag 1 pkt 3.10.1, 3.10.2 og 3.10.3 gjeldende.

Verksteds-

overenskomsten

BILAG 4

Eventuell minustid i ordninger etter denne avtale som kan over- føres til neste avregningsperiode begrenses til 37,5 timer per år. Alt utover 37,5 timer minustid strykes ved årlig avregning uten tap av lønn.

Dersom arbeidstaker må slutte grunnet sykdom, ulykke eller blir oppsagt av arbeidsgiver på grunn av arbeidsgivers forhold, stry- kes evt. minustid uten tap av lønn og eventuell mertid utbetales som for overtid bestemt.

Ved oppsigelse fra arbeidstaker skal det foretas sluttavregning i forhold til rotasjoner i henhold til denne avtalen. Det kan gjøres fradrag for inntil 37,5 timer minustid. Alt ut over dette strykes uten trekk i lønn. En eventuell mertid som ikke er avtalt brukt på annen måte utbetales som for overtid bestemt. Oppgjør skjer på første ordinære lønningsdag.

Etter sporadiske reiseoppdrag skal arbeidstaker ha opplyst sta- tus.

Eventuell minustid som er opparbeidet etter pkt. 7 c) (individu- ell avtale om innarbeiding), og som ikke er innarbeidet ved av- regningstidspunktet, kommer i tillegg til den minustid som er nevnt i denne bestemmelsens andre, femte og sjuende ledd.

9 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdager

a) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 % (som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som for hellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.

b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.

c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdager for 7,5 timer.

10 Ventetid

BILAG 4

Dersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbe- gynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte be- drifts avtalte timelønn for prosjektet.

Dersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelser mv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres, betales vente- tid med timelønn, første dag fra 3 timer etter planlagt avreise, mak- simum betalt tid 7,5 timer ventetid. Neste dag betales medgått tid inntil 7,5 timer per døgn.

Verksteds-

overenskomsten

TEKNOLOGI- OG DATAOVERENSKOMSTEN

Innhold

Teknologi- og data-

overenskomsten

Side

Kap. 1 Overenskomstens omfang 73

§ 1.1 Virkeområde 73

§ 1.2 Faggrupper 73

§ 1.3 Opplæring 73

§ 1.4 Likestilling mellom menn og kvinner 75

§ 1.5 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse 77

Kap. 2 Arbeidstid 77

§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid 77

§ 2.2 Overtidsarbeid 78

§ 2.3 Skiftarbeidstid 79

§ 2.4 Korte velferdspermisjoner 80

§ 2.5 Ferie 82

Kap. 3 Lønnsfastsettelse 83

§ 3.1 Lønnsnivå og lønnsdifferensiering 83

§ 3.2 Individuell lønnsfastsettelse 85

§ 3.3 Kollektiv lønnsfastsettelse 85

§ 3.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidstakere 86

§ 3.5 Retningslinjer for organisasjonsmessige møter i henhold til

§ 3.1.2 ...........................................................................................88

Kap. 4 Resultatlønn/prestasjonslønn 89

§ 4.1 Bonussystem 89

§ 4.2 Akkordarbeid 89

§ 4.3 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgt 90

Kap. 5 Spesielle lønnsbestemmelser 90

§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai 90

§ 5.2 "Ordinær tidlønn" 94

Kap. 6 Overtid, skift og andre tillegg 94

§ 6.1 Overtidstillegg 94

§ 6.2 Overtidsgrunnlag 95

§ 6.3 Skiftkompensasjon 95

§ 6.4 Arbeidstøy 96

§ 6.5 Andre tillegg 96

Kap. 7 Reiser i bedriftens tjeneste 96

§ 7.1 Reisegodtgjørelse 96

§ 7.2 Kompensasjon for reisetiden utenom den enkeltes ordinære arbeidstid 96

Teknologi- og data-

overenskomsten

Kap. 8 Andre bestemmelser 97

§ 8.l Helse, miljø og sikkerhet 97

§ 8.2 Partenes gjensidige plikter 97

Kap. 9 Varighet, oppsigelse, bilag og omfang 98

§ 9.1 Varighet oppsigelse 98

§ 9.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår 98

§ 9.3 Bilag til overenskomsten 98

Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore 99

Bilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m 112

Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg 116

Bilag 4 Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid 118

Kap. 1 Overenskomstens omfang ‌

§ 1.1 Virkeområde ‌

Teknologi- og data-

overenskomsten

1.1.1 Denne overenskomst kan, etter krav fra NHO/NI eller LO/Fellesforbundet gjøres gjeldende for bedrifter i teknologiin- dustrien og samhørige bransjer.

1.1.2 Overenskomsten omfatter ikke eventuelle medlemmer av Felles- forbundet som utgjør bedriftens øverste ledelse. Det samme gjelder medlemmer av Fellesforbundet som er bedriftens repre- sentanter ved fastleggelse av generelle lønns- og arbeidsvilkår.

Grenseoppgangen vil kunne avhenge av bedriftsorganisasjon og i noen tilfeller av bedriftens størrelse.

Hvis det skulle oppstå avgrensningsproblemer, skal disse søkes løst ved lokale forhandlinger. Oppnås ikke enighet avgjøres spørsmålet av Fellesforbundet og NI.

§ 1.2 Faggrupper

1.2.1 Ved enhver bedrift skilles det mellom voksne arbeidstakere etter kvalifikasjoner og etter arbeidets art.

1.2.2 Vilkår for anerkjennelse som fagarbeider er bestått fagprøve i samsvar med lov om fagopplæring i arbeidslivet, enten etter ut- stått læretid på kontrakt, eller praksis i samsvar med lovens

§ 3.5 (tidligere § 20).

§ 1.3 Opplæring

Lærlinger og ikke lærlinger skal være fritatt for utgifter i forbin- delse med prøveavleggelsen. Det er enighet om at eventuelt nye fagområder så snart som mulig skal søkes lagt inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet som nye lærlingfag. Ved bedrifter hvor arbeidstakere utfører høyt kvalifisert arbeid som ikke kan legges inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet som fag, kan partene avtale at arbeidstakeren etter 3¾ år i arbeid og fylte 22 år avlegger en dyktighetsprøve som internt gir rett til lønns-

Teknologi- og data-

overenskomsten

messig plassering som fagarbeider. Dyktighetsprøven som fast- settes av partene på bedriften, skal i vanskelighetsgrad kunne sammenlignes med fagprøver fastsatt i henhold til lov om fag- opplæring i arbeidslivet. Bestått dyktighetsprøve skal bekreftes skriftlig overfor den enkelte.

1.3.1 Fagopplæring, etterutdanning og videreutdanning skjer i sam- svar med lov om videregående opplæring og lov om fagopplæ- ring i arbeidslivet og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til disse lover og til Hovedavtalens bestemmelser.

1.3.2 Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin real- kompetanse.

1.3.3 Teknologi- og dataindustriens fremtidige konkurranseevne vil bl.a. være avhengig av tilpasning til ny teknologi og tilgang på fagarbeidere og annen kvalifisert arbeidskraft.

Med sikte på at arbeidstakerne som omfattes av denne overens- komst skal kunne kvalifiseres til de nye arbeidsoppgavene som utviklingen fører med seg, og skal kunne oppfylle de krav som i fremtiden vil bli stilt til dem, er partene enige om:

1.3.3.1 at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene for fagutdanning samt å legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetning for det, i større utstrekning tar inn lærling- er,

1.3.3.2 at det mellom bedriften og tillitsvalgte drøftes behovet for inn- tak av xxxxxxxxx,

1.3.3.3 i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopp- læring slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov,

1.3.3.4 å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter

§ 3.5 i lov om fagopplæring i arbeidslivet ”praksiskandidatord- ningen” (tidligere § 20 i lov om fagopplæring) opprettholdes også i fremtiden,

1.3.3.5 at "Faglig råd for teknikk og industriell produksjon" søker å ut- arbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kva-

lifikasjoner som endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny tek- nologi m.v. vil kreve,

Teknologi- og data-

overenskomsten

1.3.3.6 at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gis nødvendig opplæring. Opplæringens karakter og omfang skal drøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap. V i til- leggsavtale II til Hovedavtalen.

Opplæring innenfor den enkelte arbeidstakers ordinære arbeids- tid skal skje uten tap av fortjeneste,

1.3.3.7 at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinstitusjo- ner, bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke å på- virke myndighetene slik at tilbud om videreutdanning kan gis så vel i arbeidstiden som i fritiden, avhengig av lokale forhold,

1.3.3.8 at bedriften og tillitsvalgte drøfter generelle opplæringsspørsmål med tanke på å øke de ansattes kompetanse-nivå.

1.3.4 NI og Fellesforbundet vil anbefale at de lokale parter tilpasser sin arbeidsorganisasjon og sine bedriftsinterne avtaler med tan- ke på de krav ny teknologi vil medføre.

§ 1.4 Likestilling mellom menn og kvinner

I forbindelse med tariffrevisjonen 2010 er partene enige om en felleserklaring om likestilling mellom kjønnene, jf. Fellesbilag 9, pkt. 3.1.

1.4.1 Partene er enige om at arbeid som utføres under denne overens- komst skal vurderes etter samme prinsipper for menn og kvin- ner. For øvrig vises også til Fellesbilag 6.

1.4.2 Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfor overenskomstens virkeområde.

1.4.3 Bedriftene skal i sin personalpolitikk xxxxxxx likestillingspers- pektivet ved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivende etter- og videreutdanning.

Protokolltilførsel:

Teknologi- og data-

overenskomsten

Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden fo- reta nødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler, for å sikre at disse er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.

1.4.4 Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffpe- rioden drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med hen- blikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. For- målet med en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere

- uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utvik- ling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement samt videre å bidra til at flere kvinner vil finne seg en arbeidsplass innenfor overenskomstens virkeområde.

I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale og som grunnlag for likestillingsarbeidet i bedriftene, vil NI og Fel- lesforbundet bl.a. peke på at:

- likestilling er et lederansvar

- likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål

- likestilling gjelder også holdninger og normer, og krever sterk medvirkning fra de tillitsvalgte

- likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte sam- arbeidsfora i bedriften

1.4.5 Der overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav på overflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet, dersom arbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren. Slik overflytting skal, om mulig, også skje dersom graviditeten vanskeliggjøre arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet arbeid skal lønnen ikke reduseres.

1.4.6 Partene er enige om at menn og kvinner etter Teknologi- og da- taoverenskomstens bestemmelser under ellers like forhold skal vurderes likt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller.

§ 1.5 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse ‌

Teknologi- og data-

overenskomsten

1.5.1 Fellesforbundet og NI er enige om både sentralt og lokalt å ar- beide for at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eld- re arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kan fortset- te å arbeide frem til ordinær pensjonsalder.

1.5.2 Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer ar- beidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre be- lastninger som kan være spesielt uheldige for disse arbeidstake- re. Av denne grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.

1.5.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid m.v. mellom den enkelte an- satte og bedriften.

§ 1.6 Etniske minoriteter

1.6.1 Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper i større grad velger å ta arbeid innenfor verkstedindustrien. På denne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktu- elle problemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrup- per, som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdnings- spørsmål.

Kap. 2 Arbeidstid

§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid

2.1.1 Før fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandles med arbeidstakernes tillitsvalgte. For øvrig vises det til Fellesbilag 7.

2.1.2 Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke. Hvor saklige grunner gjør det nødvendig, kan ordinær arbeidstid legges til lørdager mellom kl. 06.00 og

Teknologi- og data-

overenskomsten

kl. 12.00.

2.1.3 Partene peker på at det av hensyn til en effektiv utnyttelse av produksjonsutstyr vil være av stor betydning å praktisere flek- sible arbeidstidsordninger herunder hvilepauser. Det anbefales derfor med utgangspunkt i Riksmeglingsmannens forslag ved tariffoppgjøret i 1986 avsnitt c), pkt. 5, at det på den enkelte be- drift treffes avtale om slike ordninger.

2.1.4 Partene på den enkelte bedrift kan avtale fleksibel arbeidstid for alle ansatte eller grupper av ansatte. Avtalen må inneholde be- stemmelser om rammetid, kjernetid og glidetid.

2.1.5 Prinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellom partene lokalt. Ved deltidsarbeid ut over 5½ time på den enkelte dag, jf. arbeidsmiljølovens § 10-9, skal det fastsettes en hvile- pause. Ovenstående er ikke til hinder for tidvis endrede arbeids- tidsordninger ved behov og etter avtale for den enkelte deltids- ansatte.

2.1.6 Arbeidstiden ved offshorearbeid jf. overenskomstens bilag 1.

2.1.7 Arbeidstiden ved store anlegg jf. overenskomstens bilag 3 ”Rammeavtale om arbeidstidsordninger for store anlegg” og overenskomstens bilag 4 ”Rammeavtale for innarbeidingsord- ninger på land med daglig arbeidstid ut over 10, 5 timer med/uten søndagsarbeid”.

§ 2.2 Overtidsarbeid

2.2.1 Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som gjeldende lov hjemler (jf. arbeidsmiljølovens § 10-6). Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige og i særdeleshet ikke overdri- ves av eller overfor den enkelte arbeidstaker. Før overtid ved permittering iverksettes, skal dette, om mulig, drøftes mellom partene på bedriften.

2.2.2 Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære ar- beidstid for vedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedrift med fradrag av den tid som har gått med til å spise og hvile.

Teknologi- og data-

overenskomsten

2.2.3 Arbeidstakere skal også innenfor rammen av den i loven fastsat- te begrensning av adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være be- rettiget til fritagelse for overtidsarbeid ved særlige anledninger som møter m.v. samt også andre private grunner.

Protokolltilførsel til § 2.2

Partene har ved årets tariffoppgjør drøftet forskjellige forhold i tilknytning til overtid. Bruk av overtid kan ha mange årsaks- sammenhenger som varierer fra bedrift til bedrift og over tid. Partene oppfordrer til at man ved den enkelte bedrift, med basis i gjeldende lov- og avtalebestemmelser, drøfter hvordan man best kan oppnå en bedre styring og riktig bruk av overtid.

I drøftelsene bør årsaker til overtiden og belastningen på ar- beidstakerne belyses, og eventuelle tiltak vurderes.

§ 2.3 Skiftarbeidstid

2.3.1 Det skal være adgang til å anvende 2- og 3-skiftarbeid (jf. ar- beidsmiljølovens §§ 10-11 og 10-12).

2.3.2 Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 36,5 timer pr. uke.

Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer pr. uke (33,6 timer pr. uke for helkontinuerlig

3-skift).

2.3.4 Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får kor- tere arbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompen- sasjon for manglende timer. Det samme gjelder ved overgang fra skiftarbeid til dagarbeid.

2.3.5 Ved midlertidig overgang fra dagarbeid til skift og fra 2- til 3- skift, gis kompensasjon for arbeidstidsnedsettelsen ved at skift-

Teknologi- og data-

overenskomsten

arbeiderens fortjeneste på skift inkl. eventuell overtid på skift for hver lønningsperiode påplusses kompensasjonen:

- fra 37,5 timer til 36,5 timer:	2,74 %
- fra 37,5 timer til 35,5 timer:	5,63 %
- fra 37,5 timer til 33,6 timer:	11,61 %
- fra 36,5 timer til 35,5 timer:	2,82 %
- fra 36,5 timer til 33,6timer:	8,63 %

- eventuelt den prosentsats som forekommer hvor arbeidstids- nedsettelsen skjer fra andre timetall.

2.3.6 Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidsta- kernes tillitsvalgte.

2.3.7 Ved igangsetting av skift skal det på forhånd konfereres med ar- beidstakernes tillitsvalgte. Fra konferansen skal det settes opp referat.

2.3.8 Skiftene i en 2-skiftsordning forutsettes å veksle mellom for- middag og ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftsordning forutsettes å veksle i kombinasjoner av formiddagsskift, ettermiddagsskift og nattskift.

Hvor produksjonsmessige forhold tilsier det, kan bedriften iverksette andre ordninger. Det samme gjelder når partene på bedriften er enige om det.

2.3.9 Varsel om endring av arbeidstiden skal gis i så god tid som mu- lig, og uten ugrunnet opphold.

§ 2.4 Korte velferdspermisjoner

I tilslutning til riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrøren- de likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avta- le om slike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner etter nedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdsper- misjon:

Teknologi- og data-

overenskomsten

2.4.1 Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.

Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svingerforeldre, besteforeldre eller bar- nebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte, slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.

2.4.2 Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege- spesialist og lege samt behandling av fysioterapeut og kiroprak- tor når trygden gir stønad til behandlingen.

Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden.

I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.

2.4.3 Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehave og først gang det begynner på skolen.

2.4.4 Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunn- skole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik per- misjon gis for inntil to timer.

2.4.5 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphø- rer når barnet fyller 1 år.

2.4.6 Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

2.4.7 Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet.

Teknologi- og data-

overenskomsten

Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at an- nen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmel- sen om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.

2.4.8 Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbin- delse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

2.4.9 Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

2.4.10 Permisjon for oppmøte på sesjon.

2.4.11 Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

2.4.12 Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon

2.4.13 Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

2.4.14 Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om ret- ningslinjer for ordningens praktisering.

Ved permisjon etter ovenstående regler fastsettes betalingens størrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i den faktiske fortjeneste.

§ 2.5 Ferie

Ferie gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, se Fel- lesbilag 7.

Kap. 3 Lønnsfastsettelse

§ 3.1 Lønnsnivå og lønnsdifferensiering ‌

Teknologi- og data-

overenskomsten

3.1.1 Lønnsnivået på en bedrift skal avpasses etter bedriftens økono- miske stilling, produktivitetsmessige utvikling, fremtidsutsikter og konkurransesituasjon. Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrif- ters lønnsutvikling eller lønnsnivå skal ikke kunne påberopes som grunnlag for lønnsregulering.

3.1.1.1 Minste timefortjeneste

Nyansatte: kr 131,78 pr. time Etter 1 års ansettelse: kr 133,12 pr. time

Lønn for ferievikarer/ekstrahjelp kan avtales lokalt uavhengig av satsene ovenfor.

3.1.2 En gang i hvert avtaleår skal det foretas en vurdering og eventu- ell regulering av fortjenestenivået. Tidspunktet for reguleringen skal være fastlagt i lokal avtale. Et eventuelt tillegg kan oppde- les, slik at en del av tillegget blir utbetalt senere i avtaleåret.

Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fravæ- rende på grunn av foreldrepermisjon.

Oppnås ikke lokal enighet om rammen for regulering av fortje- neste nivået kan Fellesforbundet ta saken opp med NI. Oppnås ikke enighet i møte mellom Fellesforbundet og NI kan partene bringe saken inn for endelige forhandlinger mellom NHO og LO. Nærmere retningslinjer for slike møter er gitt i § 3.5.

3.1.3 Lønnsdifferensieringen mellom de enkelte ansatte i en bedrift skal tilstrebes foretatt så rettferdig som mulig under hensynta- gen til de nedenfor fastsatte retningslinjer for individuell lønns- fastsettelse, jf. § 3.2.

Teknologi- og data-

overenskomsten

3.1.4 Hvis lønnssystemet ikke gir oversikt over den enkelte arbeidsta- kers lønnsforhold, skal de tillitsvalgte etter anmodning utleveres ajourførte lister som viser status og fortjeneste, for alle ansatte som omfattes av denne overenskomst.

3.1.5 Etter avtale kan lønnsfastsettelsen for spesifiserte arbeidstaker- kategorier fastsettes kollektivt, jf. § 3.3. I forbindelse med opp- rettelsen av Teknologi- og dataoverenskomsten ved nye bedrif- ter skal de lokale parter, eventuelt med NI og Fellesforbundets bistand gå gjennom og se hvilke områder/deler av bedriften hvor det ville være naturlig at avtalen gjøres gjeldende kollek- tivt.

3.1.6 Timefortjeneste

3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,12 per time.

Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten he- ves med den prosent som kr. 1,00 utgjør av gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i

Protokolltilførsel til § 3.1

Teknologi- og dataoverenskomsten forutsetter at det lokalt føres reelle forhandlinger. Derfor inneholder overenskomsten svært få lønnsbestemmelser.

Teknologi- og data-

overenskomsten

NI og Fellesforbundet ber derfor de lokale parter å anstrenge seg for at de lokale forhandlinger føres i samsvar med overenskoms- tens kriterier for lønnsfastsettelse.

I forbindelse med de lokale forhandlinger skal partene også vur- dere skifttilleggenes størrelse.

§ 3.2 Individuell lønnsfastsettelse ‌

3.2.1 Bedriften fastsetter den enkelte arbeidstakers lønn individuelt og etter en saklig vurdering av vedkommendes kompetanse dvs. et- ter en så god skjønnsmessig eller systematisk stillings- og ytel- sesvurdering som mulig.

3.2.2 Retningslinjer og vurderingskritetier for individuell lønn

For å fremme bedriftens lønnsomhet og trygghet for de ansatte gjennom en mest mulig objektiv og motiverende lønnsfastsettel- se, skal bedriften og de tillitsvalgte drøfte de retningslinjer og vurderingskriterier som skal legges til grunn for fremtidige lønnsfastsettelser, med sikte på å komme til enighet.

3.2.2.1 Med stillingsvurdering menes vurdering av den enkelte arbeids- takers arbeids- og ansvarsområde, utdannelse og erfaring som kreves i stillingen eller er av betydning for vedkommendes ar- beid, fysiske og psykiske arbeidsforhold o.l.

3.2.2.2 Med ytelsesvurdering menes vurdering av den enkelte arbeids- takers måte å utføre arbeidet på, så som arbeids- og samarbeids- evne og -vilje, initiativ, anvendelighet m.v.

§ 3.3 Kollektiv lønnsfastsettelse

3.3.1 Forskjellige lønnssystem skal kunne benyttes for kollektiv lønnsfastsettelse. Lønnssystemet skal avtales skriftlig.

3.3.2 Etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold skal den enkelte arbeidstaker betales et tillegg.

Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og pålagt tjeneste som sivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.

Teknologi- og data-

overenskomsten

Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsva- rende tjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.

Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svanger- skap/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, så fremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-4 og § 14-14.

For å fremme mest mulig objektiv vurdering av den enkelte ar- beidstaker skal det avtales retningslinjer for fastsettelse av disse tillegg.

3.3.3 Dersom sentrale tarifftillegg gis basert på overenskomstenes gjennomsnittlige lønn, og Teknologi- og dataoverenskomsten ligger over dette gjennomsnittet på grunn av sin vertikale karak- ter, skal det i de etterfølgende lokale forhandlingene vurderes om det likevel skal gis slike tillegg ved regulering av de kollek- tive lønnssatsene for operatørene.

§ 3.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidstakere ‌

3.4.1 Lærlinger etter Reform `94

Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole (GK og VG1), pluss 2 års læretid i bedrift med 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.

Lærlingens timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderer eventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.

1.	2.	3.	4.	5.	6.	7.	8.	halvår
	Skole			30	40	50	80	prosent

3.4.1.1 Lærling i teknisk- allmennfag(TAF-lærlinger)

årene opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for ny- utdannet fagarbeider.

Teknologi- og data-

overenskomsten

Retningsgivende tabell:

1	2	3	4	halvår
55	55	70	75	prosent

3.4.1.2 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole (GK, VG1 og VG2) pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:

7.	8.	halvår
50	80	prosent

3.4.1.3 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole (GK, VG1 og VG2) pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgen- de lønnsskala:

7.	8.	9.	halvår
40	50	80	prosent

3.4.1.4 For lærlinger som ikke har GK og VG1 i videregående skole et- ter Reform `94, gjelder følgende bestemmelser:

For hele lærlingperioden utbetales til sammen ett års lønn for nyutdannet fagarbeider. Partene lokalt avtaler fordelingen over perioden.

Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervis- ning.

3.4.1.5 Overtid for xxxxxxxxx, TAF-lærlinger og lærekandidater over 18 år betales minst som for laveste trinn for voksne arbeidere i be- driftens lønnssystem.

3.4.1.6 Ansatte som inngår lærekontrakt med bedriften beholder sin lønn. For ansatte fagarbeidere som inngår lærekontrakt med be- driften avtales lønnen lokalt.

3.4.1.7 Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teore- tiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke for- pliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.

Teknologi- og data-

overenskomsten

3.4.1.8 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet til Reform `94, benyttes under forutsetning av at statens støtte til lærlingordningen blir slik som forutsatt under innføringen av re- formen.

3.4.2 Unge arbeidstakere

Timefortjenesten til unge arbeidstagere under 18 år skal utgjøre en prosentandel av minste timefortjeneste for nyansatte (3.1.1.1).

15	15 1/2	16	16 1/2	17	17 1/2	år
53	56	61	70	80	90	prosent

3.4.3 Dersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskolen, videregående skole eller AMO skal opplegget for utplassering på forhånd drøftes med de tillitsvalgte.

3.4.4 Praktikanter lønnes etter pkt. 3.4.1. Det gis opprykk for grunn- kurs og videregående kurs i henhold til fradragsreglene for opp- læringsplan.

§ 3.5 Retningslinjer for organisasjonsmessige møter i henhold til

§ 3.1.2

3.5.1 Målsetning

Med bakgrunn i bestemmelsene i overenskomstens § 3.1.2 vil målsetningen med det organisasjonsmessige møtet være å finne en løsning på den lokale lønnstvist.

3.5.2 Innhold

- Grunnlag for møtet er den lokale protokoll

- Partenes krav og tilbud, og eventuelle justeringer/endringer av disse

- De lokale parter redegjør hver for seg for prosessen frem til konklusjonen i tilbud/krav. I redegjørelsen skal følgende inn- gå:

· Hvilket bakgrunnsmateriell og øvrig informasjon som er fremlagt.

· Om det er ført reelle forhandlinger og om partene har vist vilje til å komme frem til et resultat.

Teknologi- og data-

overenskomsten

· Gjennomgang av de forhold som vektlegges i henhold til overenskomsten.

- Sikre at partene har samme forståelse av fakta.

3.5.3 Løsning

Med bakgrunn i opplysninger som er fremkommet skal de sent- rale parter påvirke de lokale parter til å finne en løsning på den lokale lønnstvist.

Kap. 4 Resultatlønn/prestasjonslønn

§ 4.1 Bonussystem

4.1.1 Bonussystem består av en fast lønnsandel og en mindre bevege- lig andel felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.

4.1.2 Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussys- temer skal avtales skriftlig. Målekriterier som skadefrekvens og sykefravær bør unngås.

4.1.3 Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnssystemets faste del.

4.1.4 Alle arbeidstakerkategorier ved bedriften kan etter avtale delta i bonussystemer.

4.1.5 Partene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på be- drifter med bonussystem.

§ 4.2 Akkordarbeid

4.2.1 Med akkordarbeid forstås arbeid hvor hele fortjenesten eller en del av den varierer med ytelse, produsert mengde o.l.

4.2.2 Forskjellige akkordsystemer skal kunne anvendes. Det skal på forhånd treffes skriftlig avtale om hvilket akkordsystem som skal legges til grunn.

Teknologi- og data-

overenskomsten

§ 4.3 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgt ‌

4.3.1 NI og Fellesforbundet vil påpeke at det er av avgjørende betyd- ning at det arbeides for forbedring av den enkelte bedrifts totale produktivitet. Dette må gjøres ved en kontinuerlig forbedring vedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeidsplasser, råma- terialer, halvfabrikata og produkter, metoder og prosesser, plan- legging og arbeidsorganisasjon, opplæring og kompetanse samt andre tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø og en rasjonell og effektiv virksomhet. Det må også arbeides for en effektiv utnyt- telse av maskiner og utstyr, og av arbeidstid. Det er nødvendig at partene til enhver tid samarbeider om dette og erkjenner et felles ansvar for en positiv utvikling.

4.3.2 Når et lønnssystem med en spesiell produksjon eller produktivi- tetsavtale krever det, kan det inngås avtale om at arbeidstakerne velger en produktivitetstillitsvalgt, som lønnes av bedriften for den tid partene er enige om skal brukes til dette arbeid. Den produktivitetstillitsvalgte skal være en arbeidstaker med godt kjennskap til bedriften (jf. Hovedavtalens § 5 - 10). Vedkom- mende skal arbeide i nær kontakt med alle ledd vedrørende pro- duktivitetsspørsmål, og skal ha et særlig ansvar for generelt å øke forståelsen for at hver enkelt kan bidra til å bedre bedriftens konkurranseevne og dermed skape økonomiske forutsetninger for trygge og gode arbeidsforhold.

Kap. 5

Spesielle lønnsbestemmelser

§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai

Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time- eller akkordlønte arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:

5.1.l Godtgjøringen

5.1.1.1 Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,

Teknologi- og data-

overenskomsten

2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. ju- ledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeids- ordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.

5.1.1.2 Betalingen for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager innenfor den enkelte bedrift for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeide- re, fastsettes tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortje- neste for hver av de nevnte grupper.

5.1.l.3 For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige be- vegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående

4. kvartal.

Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tids- rommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbe- talingen av godtgjøringen.

5.1.l.4 Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordi- nær arbeidstid på vedkommende dag.

Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende ar- beidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag.

I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeidsta- keren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgive- ren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.

5.1.l.5 For unge arbeidstakere og lærlinger fastsettes betalingen for dis- se under ett.

5.1.l.6 For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssyste- mer, betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefor- tjeneste i den uke høytids- eller helligdagen faller.

5.1.l.7 Ukelønnede/månedslønnede arbeidstakere beholder sin uke- lønn/månedslønn uavkortet også i uker med bevegelige hellig- dager eller 1. og 17. mai.

Teknologi- og data-

overenskomsten

Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning eller beregningspe- riode. I denne forbindelse er Fellesforbundet og NI enige om følgende:

- For arbeidstakere med varierende fortjeneste, betales en godt- gjøring tilsvarende den enkeltes timefortjeneste i siste løn- ningsperiode før helligdagen eller 1. og 17. mai, eventuelt den enkeltes timefortjeneste i sist kjente kvartal hvis en lønnings- periode ikke er representativ.

5.1.l.8 I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales helkontinuerlig skiftarbeidere for hvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag, kr. 36,84.

Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på helligda- gen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelse gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag: Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx him- melfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.

Feriegodtgjøringen beregnes av ovennevnte kr. 36,84, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.

5.1.1.9 Skiftarbeidere som mister skift foran bevegelige helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være for- holdsvis etter den tid de taper.

5.1.2 Opptjeningsregler

Rett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammen- hengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut

Teknologi- og data-

overenskomsten

for helligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet, og de to helligdager i julen sammen med nytt-årsdag som en enhet.

5.1.3 Tapsregler

5.1.3.1 Retten til godtgjøring tapes hvis arbeidstakeren er fraværende både virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjøring tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.

5.1.3.2 Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid en- ten virkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mind- re fraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtyk- ke, ferie, legitimert sykdom, ivaretakelse av offentlig om- budsplikt eller annen uforskyldt fraværsgrunn.

5.1.3.3 Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. mai som faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følges dog for så vidt angår fraværet siste virkedag før og første virke- dag etter slik ferie- eller permisjonstid.

5.1.3.4 Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende an- settelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desem- ber måned, skal arbeidsgiveren betale vedkommende godtgjø- ring for henholdsvis 1. mai og 1. januar.

Protokolltilførsel

I forbindelse med tariffrevisjonen 1978 kan Næringslivets Ho- vedorganisasjon bekrefte at vi vil henstille til våre medlemmer å praktisere tapsregelen i ovennevnte avtales pkt. 5.1.3, slik at den i konkrete tilfelle ikke gir urimelige resultater.

Vi nevner spesielt at vi vil oppfordre bedriftene til å praktisere bestemmelsen med konduite i forbindelse med værehindringer,

men understreker at avgjørelsen i siste omgang må bli å treffe av den enkelte bedrift etter en konkret vurdering.

5.1.4 Utbetaling

Teknologi- og data-

overenskomsten

Godtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet, betales den senest

2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og 1. nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godt- gjøringen sammen med sluttoppgjøret.

5.1.5 Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikke med ved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.

§ 5.2 "Ordinær tidlønn"

Med begrep "ordinær tidlønn" i Hovedavtalens § 10-8 nr. 1 for- stås 80 % av den enkeltes timefortjeneste.

Kap. 6

Overtid, skift og andre tillegg

§ 6.1 Overtidstillegg

6.1.1 Bestemmelsene om godtgjørelse for overtidsarbeid gjelder bare for arbeidstakere som omfattes av arbeidstidskapitlet i arbeids- miljøloven.

6.1.2 De 5 første virkedager i uken betales 50 % inntil kl. 21.00. Der- etter betales 100 % tillegg. Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid skal betales for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i til- knytning til den ordinære arbeidstid.

6.1.3 Forskjøvet arbeidstid

Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

6.1.4 Arbeid på avtalte xxxxxxxx

Teknologi- og data-

overenskomsten

For arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager betales ar- beidstakerne som skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdag og etter kl. 17.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %, hvis ikke annet er avtalt.

6.1.5 Overtid på søn- og helligdager, offentlige høytidsdager og da- ger før disse

Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligda- ger, offentlige høytidsdager og på søn- og helligdager betales 100 %.

6.1.6 Overtid direkte tilknyttet skiftet

Skiftarbeidere som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sitt skift.

6.1.7 Når en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid og overtiden varer minst 2 timer sørger bedriften for middag eller annen for- pleining. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre betales i stedet kr. 74,- i matpenger. Ved overtidsarbeid som vil vare ut over

5 timer forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.

§ 6.2 Overtidsgrunnlag

Overtidsgrunnlaget for timelønnede utgjør timefortjenesten eks- klusive overtid og skift for den enkelte arbeidstaker i sist kjente kvartal. For månedslønnede finnes overtidsgrunnlaget ved å di- videre vedkommendes månedslønn med det aktuelle uketimetall x 41/3.

§ 6.3 Skiftkompensasjon

6.3.1 Skifttillegg

For første skift betales ikke tillegg, for øvrig avtales skifttilleg- get lokalt. Det skal avtales egne tillegg for skift etter kl. 14.00 på dager før søn- og helligdager og for jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften.

6.3.2 Når overgang fra vanlig dagarbeid til skiftarbeid og fra 2-skift til 3-skift varsles med mindre en 14 - fjorten - dager, skal det be- tales en lokalt avtalt engangskompensasjon.

Teknologi- og data-

overenskomsten

§ 6.4 Arbeidstøy ‌

Bedriften holder nødvendig vareklær og arbeidstøy av godt norsk fabrikat og besørger dette vasket hvis ikke partene blir enige om en annen ordning. Nærmere retningslinjer for utleve- ring, vask m.v. avtales på den enkelte bedrift. Arbeidstøyet skal være bedriftens eiendom. Arbeidstøy utleveres ved tiltredelse ved bedriften.

§ 6.5 Andre tillegg

Det kan lokalt avtales tillegg for særlig smussig arbeid.

Kap. 7

Reiser i bedriftens tjeneste

§ 7.1 Reisegodtgjørelse

7.1.1 Reiser i bedriftens tjeneste godtgjøres etter bedriftens reiseregu- lativ.

7.1.2 Hvis bedriften ikke har reiseregulativ skal det før arbeidstakeren reiser ut på tjenestereise treffes avtale om en av følgende tre ordninger:

- en fast diett og losjigodtgjørelse pr. dag, uke eller måned

- bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende

- utgifter til kost og xxxxx betales etter regning

Benyttes egen bil i tjeneste skal det fastlegges en godtgjørelse for dette. Hvis ikke annet er avtalt benyttes Statens satser.

§ 7.2 Kompensasjon for reisetiden utenom den enkeltes ordinære arbeidstid

7.2.1 Kompensasjon for reiser utenom arbeidstid gis etter bedriftens retningslinjer for slik kompensasjon.

Teknologi- og data-

overenskomsten

7.2.2 Dersom egne retningslinjer ikke finnes, kan det for enkeltståen- de reiser utenom ordinær arbeidstid i stedet avtales en godtgjø- relse i det enkelte tilfellet. En slik avtale bør så vidt mulig inn- gås før avreise.

Kap. 8

Andre bestemmelser

§ 8.l Helse, miljø og sikkerhet ‌

Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det på den en- kelte bedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. I denne sammenheng vil partene arbeide aktivt for at også bedrif- ter med færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombud og bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunn- kurs i verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).

§ 8.2 Partenes gjensidige plikter

8.2.1 De bedrifter som denne overenskomst omfatter kan ikke ansette noen arbeidstakere til bedriftens regelmessige arbeid på ringere vilkår enn fastsatt i overenskomsten.

Protokolltilførsel

Partene er enige om at bedriften bør føre en personalpolitikk som ut ifra bedriftens og den enkelte gruppes situasjon, tar ut- gangspunkt i at permisjonsordninger, velferdsordninger og sosi- ale ordninger er like, uavhengig av hvilken tariffavtale den en- kelte ansatte er omfattet av.

8.2.2 Kontingenttrekk

Bedrifter som etter Hovedavtalens § 11-3 skal sørge for trekk av fagforeningskontingent for de organiserte arbeidstakere skal fo- reta kontingenttrekk og rapportering av dette etter systemer eller ordninger godkjent av Fellesforbundet og NI. Det forutsettes at det skal foreligge et samlet antall systemer eller ordninger som er godkjent av de to organisasjoner og som bedriftene fritt kan velge mellom.

Kap. 9

Varighet, oppsigelse, bilag og omfang

§ 9.1 Varighet oppsigelse ‌

Teknologi- og data-

overenskomsten

Denne overenskomst trer i kraft pr. 1. april 2010 og gjelder til

31. mars 2012 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel.

§ 9.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår ‌

§ 9.3 Bilag til overenskomsten

Som egne bilag til denne overenskomst følger:

Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore

Bilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg Bilag 4 Rammeavtale om arbeidstidsordning på land med dag-

lig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsar-

beid

Tariffavtale for arbeid offshore

BILAG 1

1. Definisjoner

Teknologi- og data-

overenskomsten

Med offshore menes innretning som er plassert på olje-/gassfelt i rom sjø.

Med innretning forstås en konstruksjon plassert ute i havet for leting etter og drift/produksjon av olje- og gass.

Med arbeidsperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i løpet av ett døgn.

Med hvileperiode menes tidsrommet (vanligvis 12 timer) mel- lom to arbeidsperioder.

Med oppholdsperiode menes det tidsrom arbeidstakeren opp- holder seg i sammenheng på innretninger som faller inn under forskriftens virkeområde.

Friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.

Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opp- hold/verkstedvirksomhet. Flotellet er tilknyttet hovedinnret- ningen med gangbru eller helikopterforbindelse.

Med shuttling menes transport i oppholdsperioden mellom faste og/eller flytende innretninger.

Merknad:

Hvis enkelte oppdrag unntaksvis skulle kreve nattekvarter i land, henvises til 2.2, første setning, under hensyntagen til defi- nisjonen av avtalens virkeområde i 2.1

2. Virkeområde

2.1 Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på faste og mobile inn- retninger i forbindelse med petroleumsvirksomheten på den del

Document Metadata

Table of Contents

Free Standard Templates

INDUSTRIOVERENSKOMSTENE

Document Metadata