EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2020/852

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2020/852

av 18. juni 2020

om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1),

etter den ordinære regelverksprosedyren(2) og

ut fra følgende betraktninger:

1) Artikkel 3 nr. 3 i traktaten om Den europeiske union har som mål å opprette et indre marked som skal arbeide for en bærekraftig utvikling i Europa som blant annet bygger på balansert økonomisk vekst, et høyt nivå for miljøvern og bedring av miljøkvaliteten.

2) Den 25. september 2015 vedtok FNs generalforsamling en ny global ramme for bærekraftig utvikling, «Agenda 2030 for bærekraftig utvikling» («Agenda 2030»). Kjernen i Agenda 2030 er målene for bærekraftig utvikling («bærekraftsmålene») og omfatter samtlige tre dimensjoner av bærekraftig utvikling: den økonomiske, den sosiale og den miljømessige. I kommisjonsmeldingen av 22. november 2016 om de neste trinnene for en bærekraftig europeisk framtid knyttes bærekraftsmålene til Unionens politiske ramme for å sikre at bærekraftsmålene allerede fra starten av er integrert i alle unionstiltak og politiske initiativer både i Unionen og globalt. I sine konklusjoner av 20. juni 2017 bekreftet Rådet Unionens og medlemsstatenes beslutning om å gjennomføre Agenda 2030 på en fullstendig, konsekvent, omfattende, integrert og effektiv måte, i nært samarbeid med partnere og andre interessenter. Den 11. desember 2019 offentliggjorde Kommisjonen sin melding med tittelen «The European Green Deal».

3) Parisavtalen vedtatt under De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring («Parisavtalen»), ble godkjent av Unionen 5. oktober 2016(3). Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i Parisavtalen har som mål å styrke innsatsen mot klimaendringene, blant annet ved å gjøre kapitalstrømmene forenlige med en utviklingsbane som vil gi lave klimagassutslipp og en klimarobust utvikling. I den forbindelse vedtok Det europeiske råd 12. desember 2019 konklusjoner om klimaendringer. I lys av dette utgjør denne forordningen et viktig skritt mot målet om å nå en klimanøytral Union innen 2050.

4) Bærekraft og omstilling til en trygg, klimanøytral, klimarobust, mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi er avgjørende for å sikre den langsiktige konkurranseevnen til Unionens økonomi. Bærekraft har lenge stått sentralt i Unionens prosjekt, og traktaten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) gjenspeiler de sosiale og miljømessige aspektene ved dette.

(1) EUT C 62 av 15.2.2019, s. 103.

(2) Europaparlamentets holdning av 28. mars 2019 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Rådets holdning ved første behandling av 15. april 2020 (EUT C 184 av 3.6.2020, s. 1). Europaparlamentets holdning av 17. juni 2020 (ennå ikke offentliggjort i EUT).

(3) Rådsbeslutning (EU) 2016/1841 av 5. oktober 2016 om godkjenning på Den europeiske unions vegne av Parisavtalen vedtatt i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring (EUT L 282 av 19.10.2016, s. 1).

5) I desember 2016 ga Kommisjonen en høynivågruppe av eksperter i oppdrag å utarbeide en overordnet, omfattende unionsstrategi for bærekraftig finansiering. I rapporten fra høynivågruppen av eksperter som ble offentliggjort 31. januar 2018, oppfordres det til opprettelse av et teknisk robust klassifiseringssystem på unionsnivå for å klargjøre hvilke aktiviteter som skal anses som «grønne» eller «bærekraftige», med utgangspunkt i begrensning av klimaendringer.

6) I sin melding av 8. mars 2018 offentliggjorde Kommisjonen sin handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst og lanserte en ambisiøs og omfattende strategi for bærekraftig finansiering. Et av målene fastsatt i denne handlingsplanen er å styre kapitalstrømmer mot bærekraftige investeringer for å oppnå bærekraftig og inkluderende vekst. Opprettelsen av et enhetlig klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter er det viktigste og mest presserende tiltaket i handlingsplanen. I handlingsplanen erkjennes det at når kapitalstrømmer skal styres mot mer bærekraftige aktiviteter, må dette bygge på en felles, helhetlig forståelse av aktivitetenes og investeringenes miljømessige bærekraft. Som et første skritt vil klare retningslinjer med hensyn til hvilke aktiviteter som anses å bidra til miljømål, være til hjelp for å opplyse investorer om hvilke investeringer som finansierer miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Ytterligere veiledning om aktiviteter som bidrar til andre bærekraftsmål, herunder sosiale mål, kan utarbeides på et senere stadium.

7) Ettersom de globale miljøutfordringene er av systemisk art, trengs en systemisk framtidsrettet strategi for miljømessig bærekraft som håndterer økende negative tendenser, som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, globalt overforbruk av ressurser, knapphet på matvarer, nedbryting av ozonlaget, forsuring av havene, forringelse av ferskvannets kretsløp og endringer i arealbruken samt framkomsten av nye trusler som farlige kjemikalier og kombinasjonsvirkningene av disse.

8) I europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1386/2013/EU(4) oppfordres det til en økning i privat sektors finansiering av miljø- og klimarelaterte utgifter, særlig gjennom innføring av insentiver og metoder som oppmuntrer selskaper til å måle miljøkostnadene forbundet med deres virksomhet og det overskuddet som oppnås ved å bruke miljøtjenester.

9) For å oppnå bærekraftsmålene i Unionen må kapitalstrømmer kanaliseres mot bærekraftige investeringer. Det er viktig å utnytte potensialet i det indre marked fullt ut for å nå disse målene. I denne sammenheng er det avgjørende å fjerne hindringer for at kapital effektivt kan flyttes til bærekraftige investeringer i det indre marked, og å unngå at nye hindringer oppstår.

10) I betraktning av hvor stor denne utfordringen er, og de kostnadene som manglende eller for sene tiltak medfører, bør finanssystemet gradvis tilpasses slik at økonomien kan virke på en bærekraftig måte. Derfor må bærekraftig finansiering bli hovedregelen, og det må tas hensyn til finansielle produkter og tjenesters konsekvenser for bærekraften.

11) Å tilby finansielle produkter som har bærekraftsmål, er en effektiv måte å kanalisere private investeringer mot bærekraftige aktiviteter. Krav for å kunne markedsføre finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som miljømessig bærekraftige investeringer, herunder krav fastsatt av medlemsstatene og Unionen for at finansmarkedsdeltakere og utstedere skal kunne bruke nasjonale merker, har som mål å styrke investorenes tillit og bevissthet om hvordan de finansielle produktene eller foretaksobligasjonene påvirker miljøet, skape synlighet og håndtere problemene med

«grønnvasking». Innenfor rammen av denne forordningen viser grønnvasking til praksisen med å få en urettferdig konkurransefordel ved å markedsføre et finansielt produkt som miljøvennlig, mens det i virkeligheten ikke oppfyller grunnleggende miljøstandarder. På dette tidspunktet har noen få medlemsstater innført merkeordninger. Ordningene som finnes, baserer seg på ulike klassifiseringssystemer for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. I betraktning av de politiske forpliktelsene i Parisavtalen og på unionsplan er det sannsynlig at stadig flere medlemsstater vil opprette merkeordninger eller pålegge finansmarkedsdeltakerne eller utstederne andre krav med hensyn til finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige. I slike tilfeller vil medlemsstatene bruke sine egne nasjonale

(4) Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1386/2013/EU av 20. november 2013 om et allment miljøhandlingsprogram i Unionen fram til 2020 – «Et godt liv i en ressursbegrenset verden» (EUT L 354 av 28.12.2013, s. 171).

klassifiseringssystemer for å fastslå hvilke investeringer som anses som bærekraftige. Dersom de nasjonale merkeordningene eller kravene legger forskjellige kriterier til grunn for å fastslå hvilke økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige, vil investorene få problemer med å sammenligne ulike investeringsmuligheter og derfor bli avskrekket fra å investere over landegrensene. I tillegg vil markedsdeltakere som ønsker å tiltrekke seg investeringer fra hele Unionen, måtte oppfylle ulike kriterier i ulike medlemsstater for at deres aktiviteter skal anses som miljømessig bærekraftige. Mangelen på ensartede kriterier vil derfor medføre økte kostnader og utgjøre et betydelig negativt insitament for markedsdeltakerne når det gjelder å gå inn på tverrnasjonale kapitalmarkeder for å gjøre bærekraftige investeringer.

12) Kriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig, bør harmoniseres på unionsplan for å fjerne hindringer for det indre markeds virkemåte når det gjelder å skaffe midler til bærekraftsprosjekter og unngå at det oppstår hindringer for slike prosjekter i framtiden. Med en slik harmonisering vil det bli lettere for markedsdeltakerne å skaffe finansiering over landegrensene til sine miljømessig bærekraftige aktiviteter, ettersom deres økonomiske aktiviteter da vil kunne sammenlignes på grunnlag av ensartede kriterier slik at de kan velges ut som underliggende eiendeler for miljømessig bærekraftige investeringer. En slik harmonisering vil derfor gjøre det lettere å gjennomføre bærekraftige investeringer over landegrensene i Unionen.

13) Dersom finansmarkedsdeltakerne ikke gir investorene noen forklaring på hvordan aktivitetene de investerer i, bidrar til miljømålene, eller dersom finansmarkedsdeltakerne bruker ulike begreper i sine forklaringer på hva en miljømessig bærekraftig aktivitet er, vil det bli uforholdsmessig belastende for investorene å kontrollere og sammenligne ulike finansielle produkter. Det er påvist at denne praksisen avskrekker investorene fra å investere i miljømessig bærekraftige finansielle produkter. Manglende tillit hos investorene har dessuten en svært skadelig innvirkning på markedet for bærekraftige investeringer. Det har også blitt påvist at nasjonale regler og markedsbaserte initiativer som er iverksatt for å håndtere dette problemet nasjonalt, fører til fragmentering av det indre marked. Dersom finansmarkedsdeltakerne opplyser om hvordan og i hvilken grad de finansielle produktene som tilbys som miljømessig bærekraftige, investerer i aktiviteter som oppfyller kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i henhold til denne forordningen, og dersom finansmarkedsdeltakerne anvender felles kriterier for slike opplysninger i hele Unionen, vil det bli lettere for investorene å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av landegrensene, og investeringsobjektene vil anspores til å gjøre sine forretningsmodeller miljømessig mer bærekraftige. I tillegg vil investorene kunne investere i miljømessig bærekraftige finansielle produkter i hele Unionen med større tillit, noe som vil forbedre det indre markeds virkemåte.

14) For å ta tak i hindringene som foreligger for et velfungerende indre marked, og unngå at det oppstår slike hindringer i framtiden, bør medlemsstatene og Unionen pålegges å bruke et felles begrep for miljømessig bærekraftige investeringer når de innfører krav på nasjonalt plan og unionsplan for finansmarkedsdeltakere eller utstedere når det gjelder merking av finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige. For å unngå at markedet fragmenteres og forbrukernes og investorenes interesser skades som følge av ulike oppfatninger av miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, bør nasjonale krav som finansmarkedsdeltakerne eller utstederne må overholde for å kunne markedsføre finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som miljømessig bærekraftige, være basert på de ensartede kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Slike finansmarkedsdeltakere og utstedere omfatter også finansmarkedsdeltakere som tilbyr miljømessig bærekraftige finansielle produkter, og ikke- finansielle foretak som utsteder miljømessig bærekraftige foretaksobligasjoner.

15) Fastsettelsen av kriterier for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter kan oppmuntre markedsdeltakere som ikke omfattes av denne forordningen, til frivillig å offentliggjøre og legge fram opplysninger på sine nettsteder om sine miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Slike opplysninger vil ikke bare bidra til at finansmarkedsdeltakere og andre relevante aktører på finansmarkedene lett vil kunne identifisere hvilke markedsdeltakere som driver miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, men vil også gjøre det enklere for disse markedsdeltakerne å skaffe finansiering til sine miljømessig bærekraftige aktiviteter.

16) En klassifisering av miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter på unionsplan bør gjøre det mulig å utvikle en framtidig unionspolitikk som støtter bærekraftig finansiering, herunder unionsomfattende standarder for miljømessig bærekraftige finansielle produkter, og etter hvert etablere merker som formelt anerkjenner overholdelsen av disse standardene i hele Unionen. Den burde også kunne tjene som utgangspunkt for andre økonomiske og lovgivningsmessige tiltak. For å fastslå i hvilken grad investeringer er miljømessig bærekraftige, er det nødvendig med ensartede lovfestede krav som bygger på ensartede kriterier for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, som en referanse for framtidig unionsrett som skal styre investeringer mot miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.

17) Når det gjelder å oppnå bærekraftsmålene i Unionen, har politiske valg, som opprettelsen av Det europeiske fond for strategiske investeringer, bidratt effektivt til å kanalisere private investeringer mot bærekraftige investeringer, sammen med offentlige midler. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/1017(5) fastsetter et klimainvesteringsmål på 40

% for infrastruktur- og innovasjonsprosjekter innenfor rammen av Det europeiske fond for strategiske investeringer. Felles kriterier for å fastslå om økonomiske aktiviteter skal anses som bærekraftige, herunder deres miljøpåvirkning, vil kunne underbygge tilsvarende framtidige initiativer fra Unionen for å mobilisere investeringer som forfølger klimarelaterte mål eller andre miljømål.

18) For å unngå å skade investorenes interesser bør fondsforvaltere og institusjonelle investorer som tilbyr finansielle produkter, opplyse om hvordan og i hvilken grad de anvender kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter for å fastslå hvor miljømessig bærekraftige deres investeringer er. Opplysningene som legges fram, bør gjøre det mulig for investorene å forstå hvor stor andel av det finansielle produktets underliggende investeringer som er gjort i miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, som en prosent av alle det finansielle produktets underliggende investeringer, slik at investorene kan forstå i hvilken grad investeringen er miljømessig bærekraftig. Dersom det finansielle produktets underliggende investeringer er gjort i økonomiske aktiviteter som bidrar til et miljømål, bør opplysningene som skal legges fram, angi miljømålet eller -målene som det finansielle produktets underliggende investering bidrar til, samt hvordan og i hvilken grad det finansielle produktets underliggende investeringer finansierer miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, og bør omfatte nærmere opplysninger om de respektive andelene for muliggjørende aktiviteter og omstillingsaktiviteter. Kommisjonen bør angi hvilke opplysninger som må legges fram for dette formål. Disse opplysningene bør gjøre det enkelt for nasjonale vedkommende myndigheter å kontrollere om opplysningsplikten overholdes, og håndheve denne plikten i samsvar med gjeldende nasjonal rett. Finansmarkedsdeltakere som ikke tar hensyn til kriteriene for miljømessig bærekraftige investeringer, bør framlegge en erklæring om dette. For å unngå at opplysningsplikten omgås, bør denne plikten også gjelde i tilfeller der finansielle produkter markedsføres som å fremme miljøegenskaper, herunder finansielle produkter som har miljøvern i bred forstand som mål.

19) Opplysningsplikten fastsatt i denne forordningen utfyller reglene om bærekraftsrelaterte opplysninger fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2088(6). For å øke gjennomsiktigheten og sikre at finansmarkedsdeltakerne gir sluttinvestorene et objektivt sammenligningsgrunnlag med hensyn til hvor stor andel av investeringene som finansierer miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, utfyller denne forordningen reglene som fastsatt i forordning (EU) 2019/2088 for gjennomsiktighet i opplysningene som gis før avtaler inngås, og i periodiske rapporter. Definisjonen av «bærekraftig investering» i forordning (EU) 2019/2088 omfatter investeringer i økonomiske aktiviteter som bidrar til et miljømål, som blant annet bør omfatte investeringer i «miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter» i henhold til denne forordningen. Forordning (EU) 2019/2088 anser for øvrig at en investering er en bærekraftig investering bare om den ikke er til betydelig skade for et miljømål eller et sosialt mål som fastsatt i nevnte forordning.

(5) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/1017 av 25. juni 2015 om Det europeiske fond for strategiske investeringer, Det europeiske senter for investeringsrådgivning og Den europeiske portal for investeringsprosjekter og om endring av forordning (EU) nr. 1291/2013 og (EU) nr. 1316/2013 – Det europeiske fond for strategiske investeringer (EUT L 169 av 1.7.2015, s. 1).

(6) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2088 av 27. november 2019 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester (EUT L 317 av 9.12.2019, s. 1).

20) For å sikre at de bærekraftsrelaterte opplysningene i sektoren for finansielle tjenester er pålitelige, ensartede og sammenlignbare, bør opplysninger som skal legges fram i henhold til denne forordningen, i størst mulig grad anvende eksisterende bærekraftsindikatorer som foreslått av Europaparlamentet i dets resolusjon av 29. mai 2018 om bærekraftig finansiering(7). I denne sammenheng bør de tekniske screeningkriteriene i størst mulig grad baseres på bærekraftsindikatorene nevnt i forordning (EU) 2019/2088.

21) Når det gjelder økonomiske aktiviteter som drives av foretak som ikke er pålagt å legge fram opplysninger i henhold til denne forordningen, kan det unntaksvis forekomme at finansmarkedsdeltakerne etter en rimelig innsats ikke klarer å framskaffe de opplysningene som er relevante for å kunne fastslå på en pålitelig måte i hvilken grad de oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i henhold til denne forordningen. I slike unntakstilfeller, og bare for økonomiske aktiviteter som det ikke er mulig å framskaffe fullstendige, pålitelige og aktuelle opplysninger for, bør finansmarkedsdeltakerne kunne gjøre supplerende vurderinger og estimater på grunnlag av opplysninger fra andre kilder. Slike vurderinger og estimater bør bare kompensere for begrensede, spesifikke deler av de ønskede dataelementene, og konklusjonene på dem bør være forsiktige. For å sikre at opplysningene til investorene er klare og ikke villedende, bør finansmarkedsdeltakerne klart og tydelig redegjøre for grunnlaget for sine konklusjoner og for årsakene til at de har måttet gjøre slike supplerende vurderinger og estimater for å kunne gi opplysninger til sluttinvestorene.

22) I sin melding av 20. juni 2019 med tittelen «Guidelines on non-financial reporting: Supplement on reporting climate- related information» anbefaler Kommisjonen at visse store selskaper bør rapportere på visse klimarelaterte resultatnøkkeltall (KPI-er) basert på rammen fastsatt i denne forordningen. Særlig er opplysninger om hvor stor andel av slike store ikke-finansielle foretaks omsetning, investeringsutgifter (CapEx) eller driftsutgifter (OpEx) som er forbundet med miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, samt KPI-er som er skreddersydde for store finansielle foretak, nyttige for investorer som er interessert i selskaper hvis produkter og tjenester bidrar vesentlig til et av miljømålene fastsatt i denne forordningen. Det er derfor hensiktsmessig å kreve at slike store selskaper årlig offentliggjør slike KPI- er, og å spesifisere dette kravet ytterligere i delegerte rettsakter, særlig når det gjelder store finansielle foretak. Det vil være uforholdsmessig belastende om dette kravet utvides til mindre foretak, men mindre foretak kan frivillig vedta å offentliggjøre slike opplysninger.

23) For at det skal være mulig å fastslå i hvilken grad en gitt økonomisk aktivitet er miljømessig bærekraftig, bør det fastsettes en uttømmende liste over miljømål. De seks miljømålene denne forordningen bør dekke, er begrensning av klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og begrensning av forurensning samt beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer.

24) En økonomisk aktivitet som har begrensning av klimaendringer som miljømål, bør bidra vesentlig til å stabilisere utslippene av klimagasser ved å unngå eller redusere utslippene eller ved å øke opptaket av klimagasser. Den økonomiske aktiviteten bør være i samsvar med det langsiktige temperaturmålet i Parisavtalen. Miljømålet bør tolkes i samsvar med relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/31/EF(8).

25) En økonomisk aktivitet som har tilpasning til klimaendringer som miljømål, bør bidra vesentlig til å redusere eller forebygge de negative konsekvensene av dagens klima eller framtidig forventet klima eller risikoene for slike negative konsekvenser, enten det er for selve aktiviteten eller for mennesker, natur eller eiendeler. Miljømålet bør tolkes i samsvar med relevant unionsrett og Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging 2015–2030.

(7) EUT C 76 av 9.3.2020, s. 23.

(8) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/31/EF av 23. april 2009 om geologisk lagring av karbondioksid og om endring av rådsdirektiv 85/337/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF, 2001/80/EF, 2004/35/EF, 2006/12/EF og 2008/1/EF samt europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 (EUT L 140 av 5.6.2009, s. 114).

26) Miljømålet bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser bør tolkes i samsvar med relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1380/2013(9) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF(10), 2006/7/EF(11), 2006/118/EF(12), 2008/56/EF(13) og 2008/105/EF(14), rådsdirektiv 91/271/EØF(15), 91/676/EØF(16) og 98/83/EF(17) og kommisjonsbeslutning (EU) 2017/848(18) samt kommisjonsmelding av 18. juli 2007 med tittelen «Addressing the challenge of water scarcity and droughts in the European Union», av 14. november 2012 med tittelen «A Blueprint to Safeguard Europe’s Water Resources» og av 11. mars 2019 med tittelen «European Union Strategic Approach to Pharmaceuticals in the Environment».

27) Miljømålet omstilling til en sirkulær økonomi bør tolkes i samsvar med relevant unionsrett på områdene sirkulær økonomi, avfall og kjemikalier, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006(19), (EF) nr. 1907/2006(20) og (EU) 2019/1021(21) og europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF(22), 2000/53/EF(23), 2006/66/EF(24), 2008/98/EF(25), 2010/75/EU(26), 2011/65/EU(27), 2012/19/EU(28), (EU) 2019/883(29) og

(9) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1380/2013 av 11. desember 2013 om den felles fiskeripolitikk, om endring av rådsforordning (EF) nr. 1954/2003 og (EF) nr. 1224/2009 og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 2371/2002 og (EF) nr. 639/2004 samt rådsbeslutning 2004/585/EF (EUT L 354 av 28.12.2013, s. 22)

(10) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk (EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1).

(11) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2006/7/EF av 15. februar 2006 om styring av badevannets kvalitet og om oppheving av direktiv 76/160/EØF (EUT L 64 av 4.3.2006, s. 37).

(12) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/118/EF av 12. desember 2006 om vern av grunnvann mot forurensning og forringelse (EUT L 372 av 27.12.2006, s. 19).

(13) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/56/EF av 17. juni 2008 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området havmiljøpolitikk (rammedirektivet om en strategi for havmiljøet) (EUT L 164 av 25.6.2008, s. 19).

(14) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/105/EF av 16. desember 2008 om miljøkvalitetsstandarder på området vannpolitikk og om endring og senere oppheving av rådsdirektiv 82/176/EØF, 83/513/EØF, 84/156/EØF, 84/491/EØF, 86/280/EØF og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF (EUT L 348 av 24.12.2008, s. 84).

(15) Rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40).

(16) Rådsdirektiv 91/676/EØF av 12. desember 1991 om beskyttelse av vann mot forurensning forårsaket av nitrater fra landbruket (EFT L 375 av 31.12.1991, s. 1).

(17) Rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet (EFT L 330 av 5.12.1998, s. 32).

(18) Kommisjonsbeslutning (EU) 2017/848 av 17. mai 2017 om fastsettelse av kriterier og metodestandarder for god miljøtilstand for marine farvann og spesifikasjoner og standardiserte metoder for overvåking og vurdering, og om oppheving av beslutning 2010/477/EU (EUT L 125 av 18.5.2017, s. 43).

(19) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 av 14. juni 2006 om overføring av avfall (EUT L 190 av 12.7.2006, s. 1).

(20) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF (EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1).

(21) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 2019/1021 av 20. juni 2019 om persistente organiske forurensende stoffer (EUT L 169 av 25.6.2019, s. 45).

(22) Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall (EFT L 365 av 31.12.1994, s. 10).

(23) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF av 18. september 2000 om kasserte kjøretøyer (EFT L 269 av 21.10.2000, s. 34).

(24) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og brukte batterier og akkumulatorer, og om oppheving av direktiv 91/157/EØF (EUT L 266 av 26.9.2006, s. 1).

(25) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).

(26) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).

(27) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/65/EU av 8. juni 2011 om begrensning av bruken av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (EUT L 174 av 1.7.2011, s. 88).

(28) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/19/EU av 4. juli 2012 om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) (EUT L 197 av 24.7.2012, s. 38).

(29) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/883 av 17. april 2019 om mottaksanlegg i havner for levering av avfall fra skip, om endring av direktiv 2010/65/EU og om oppheving av direktiv 2000/59/EF (EUT L 151 av 7.6.2019, s. 116).

(EU) 2019/904(30), rådsdirektiv 1999/31/EF(31), kommisjonsforordning (EU) nr. 1357/2014(32) og kommisjonsbeslutning 2000/532/EF(33) og 2014/955/EU(34) samt kommisjonsmelding av 2. desember 2015 med tittelen

«Closing the loop – An EU action plan for the Circular Economy» og av 16. januar 2018 med tittelen «A European Strategy for Plastics in a Circular Economy».

28) En økonomisk aktivitet kan bidra vesentlig til miljømålet omstilling til en sirkulær økonomi på flere måter. Den kan for eksempel øke produkters holdbarhet og gjøre det lettere å reparere, oppgradere og gjenbruke dem, eller redusere ressursbruken gjennom utforming og materialvalg slik at det blir lettere å bruke dem for nye formål, demontere dem og sortere ut materialer i bygg- og anleggssektoren, særlig for å redusere bruken av bygningsmaterialer og fremme gjenbruk av bygningsmaterialer. Den kan også bidra vesentlig til miljømålet omstilling til en sirkulær økonomi ved å utvikle forretningsmodeller for produkter i form av tjenester og sirkulære verdikjeder, med mål om at produkter, komponenter og materialer forblir så nyttige og verdifulle som mulig, lengst mulig. Enhver reduksjon av innholdet av farlige stoffer i materialer og produkter gjennom hele deres livsløp, herunder ved at de erstattes med sikrere alternativer, bør som et minimum være i samsvar med unionsretten. En økonomisk aktivitet kan også bidra vesentlig til miljømålet omstilling til en sirkulær økonomi ved å redusere mengden næringsmiddelavfall i produksjonen, bearbeidingen, framstillingen og distribusjonen av næringsmidler.

29) Miljømålet forebygging og begrensning av forurensning bør tolkes i samsvar med relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF, 2004/35/EF(35), 2004/107/EF(36), 2006/118/EF, 2008/50/EF(37), 2008/105/EF, 2010/75/EU, (EU) 2016/802(38) og (EU) 2016/2284(39).

30) Miljømålet beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer bør tolkes i samsvar med relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 995/2010(40), (EU) nr. 511/2014(41) og (EU) nr. 1143/2014(42), europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/147/EF(43), rådsforordning (EF) nr. 338/97(44), rådsdirektiv 91/676/EØF og 92/43/EØF(45) samt kommisjonsmelding av 21. mai 2003 med tittelen «Forest Law Enforcement,

(30) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/904 av 5. juni 2019 om reduksjon av miljøkonsekvensene av visse plastprodukter (EUT L 155 av 12.6.2019, s. 1).

(31) Rådsdirektiv 1999/31/EF av 26. april 1999 om deponering av avfall (EFT L 182 av 16.7.1999, s. 1).

(32) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1357/2014 av 18. desember 2014 om erstatning av xxxxxxx XXX til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 365 av 19.12.2014, s. 89).

(33) Kommisjonsvedtak 2000/532/EF av 3. mai 2000 om erstatning av kommisjonsvedtak 94/3/EF om utarbeiding av en liste over avfall i henhold til artikkel 1 bokstav a) i rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall og rådsvedtak 94/904/EF om utarbeiding av en liste over farlig avfall i henhold til artikkel 1 nr. 4 i rådsdirektiv 91/689/EØF om farlig avfall (EFT L 226 av 6.9.2000, s. 3).

(34) Kommisjonsbeslutning 2014/955/EU av 18. desember 2014 om endring av vedtak 2000/532/EF om listen over avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF (EUT L 370 av 30.12.2014, s. 44).

(35) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader (EUT L 143 av 30.4.2004, s. 56).

(36) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/107/EF av 15. desember 2004 om arsen, kadmium, kvikksølv, nikkel og polysykliske aromatiske hydrokarboner i omgivelsesluft (EUT L 23 av 26.1.2005, s. 3).

(37) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/50/EF av 21. mai 2008 om kvaliteten på omgivelsesluft og renere luft for Europa (EUT L 152 av 11.6.2008, s. 1).

(38) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/802 av 11. mai 2016 om en reduksjon av svovelinnholdet i visse typer flytende drivstoff (EUT L 132 av 21.5.2016, s. 58).

(39) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2284 av 14. desember 2016 om reduksjon av nasjonale utslipp av visse luftforurensende stoffer, om endring av direktiv 2003/35/EF og om oppheving av direktiv 2001/81/EF (EUT L 344 av 17.12.2016, s. 1).

(40) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om fastsettelse av forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning (EUT L 295 av 12.11.2010, s. 23).

(41) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 511/2014 av 16. april 2014 om de tiltakene i Nagoya-protokollen om tilgang til genetiske ressurser og en rimelig og likeverdig fordeling av fordeler som følge av utnyttingen av disse, som brukerne i Unionen skal overholde (EUT L 150 av 20.5.2014, s. 59).

(42) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1143/2014 av 22. oktober 2014 om forebygging og håndtering av innføring og spredning av invaderende fremmede arter (EUT L 317 av 4.11.2014, s. 35).

(43) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/147/EF av 30. november 2009 om vern av viltlevende fugler (EUT L 20 av 26.1.2010, s. 7).

(44) Rådsforordning (EF) nr. 338/97 av 9. desember 1996 om vern av ville dyr og planter ved kontroll av handelen med dem (EFT L 61 av 3.3.1997, s. 1).

(45) Rådsdirektiv 92/43/EØF av 21. mai 1992 om vern av habitater og ville dyr og planter (EFT L 206 av 22.7.1992, s. 7).

Governance and Trade (FLEGT)», av 3. mai 2011 med tittelen «Our life insurance, our natural capital: an EU biodiversity strategy to 2020», av 6. mai 2013 med tittelen «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe’s natural Capital», av 26. februar 2016 med tittelen «EU Action Plan against Wildlife Trafficking» og av 23. juli 2019 med tittelen «Stepping up EU Action to Protect and Restore the World’s Forests».

31) En økonomisk aktivitet kan bidra vesentlig til miljømålet beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer på flere måter, herunder ved å beskytte, bevare eller restaurere det biologiske mangfold og økosystemene og derved fremme økosystemtjenestene. Disse tjenestene kan grupperes i fire kategorier, nemlig forsyningstjenester, som forsyning av mat og vann, reguleringstjenester, som klima- og sykdomskontroll, støttetjenester, som næringsstoffkretsløp og oksygenproduksjon, og kulturtjenester, som åndelige og rekreative fordeler.

32) I denne forordningen bør uttrykket «bærekraftig skogforvaltning» forstås ved å ta hensyn til slike former for praksis og bruk av skoger og skogarealer som bidrar til å fremme det biologiske mangfold eller til å stanse eller forebygge forringelse av økosystemer, avskoging og tap av habitater, ved å ta hensyn til forvaltningen og bruken av skoger og skogarealer på en måte og i et omfang som opprettholder deres biologiske mangfold, produktivitet, regenereringsevne, levedyktighet og potensial til nå og i framtiden å ivareta relevante økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt plan, og som ikke påfører andre økosystemer skade, som fastsatt i resolusjon H1,

«Alminnelige retningslinjer for bærekraftig skogbruk i Europa», som ble vedtatt på den andre ministerkonferansen om vern av Europas skoger som ble avholdt i Helsinki 16.–17. juni 1993, og ved å ta hensyn til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 995/2010 og (EU) 2018/841(46), europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001(47) og kommisjonsmelding av 20. september 2013 med tittelen «A new EU Forest Strategy: for forests and the forest-based sector».

33) Uttrykket «energieffektivitet» brukes i denne forordningen i bred forstand og bør forstås ved å ta hensyn til relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369(48) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU(49) og (EU) 2018/844(50) samt gjennomføringstiltakene vedtatt i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF(51).

34) For hvert miljømål bør det fastsettes ensartede kriterier for å fastslå om økonomiske aktiviteter bidrar vesentlig til dette målet. Et av elementene i de ensartede kriteriene bør være å unngå betydelig skade for noen av miljømålene fastsatt i denne forordningen. Formålet med dette er å unngå at investeringer anses som miljømessig bærekraftige i tilfeller der de økonomiske aktivitetene som drar nytte av investeringene, påfører miljøet skade i et omfang som er større enn deres bidrag til et miljømål. Kriteriene bør i tillegg til den økonomiske aktivitetens egen miljøpåvirkning ta hensyn til livsløpet til produktene og tjenestene som den økonomiske aktiviteten produserer, herunder ved å ta hensyn til dokumentasjon fra eksisterende livsløpsvurderinger, særlig med hensyn til hvordan de produseres, brukes og behandles ved levetidens slutt.

(46) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/841 av 30. mai 2018 om tilføyelse av utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og skogbruk i klima- og energirammen for 2030, og om endring av forordning (EU) nr. 525/2013 og beslutning nr. 529/2013/EU (EUT L 156 av 19.6.2018, s. 1).

(47) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 av 11. desember 2018 om å fremme bruk av energi fra fornybare kilder (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 82).

(48) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 av 4. juli 2017 om fastsetjing av ei ramme for energimerking og om oppheving av direktiv 2010/30/EU (EUT L 198 av 28.7.2017, s. 1).

(49) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1).

(50) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 av 30. mai 2018 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet (EUT L 156 av 19.6.2018, s. 75).

(51) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (EUT L 285 av 31.10.2009, s. 10).

35) I betraktning av Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens felles forpliktelse til å følge prinsippene nedfelt i den europeiske søylen for sosiale rettigheter om å støtte bærekraftig og inkluderende vekst, og i erkjennelse av betydningen av de internasjonale minstestandardene for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, bør overholdelse av minstegarantiene være et vilkår for at økonomiske aktiviteter skal kunne anses som miljømessig bærekraftige. Av denne grunn bør økonomiske aktiviteter kunne anses som miljømessig bærekraftige bare dersom de utføres i samsvar med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, herunder Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, ILOs åtte kjernekonvensjoner og det internasjonale menneskerettighetsregelverket. ILOs kjernekonvensjoner definerer de menneskerettighetene og arbeidstakerrettighetene som foretakene bør overholde. Flere av disse internasjonale standardene er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, særlig forbudet mot slaveri og tvangsarbeid og prinsippet om ikke-diskriminering. Disse minstegarantiene berører ikke anvendelsen av eventuelle strengere krav knyttet til miljø, helse, sikkerhet og sosial bærekraft som er fastsatt i unionsretten. Ved overholdelse av disse minstegarantiene bør foretakene følge prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade som er nevnt i forordning (EU) 2019/2088, og ta hensyn til tekniske reguleringsstandarder som er vedtatt i henhold til nevnte forordning, og som beskriver dette prinsippet nærmere.

36) For å sikre samsvar mellom denne forordningen og forordning (EU) 2019/2088 bør denne forordningen endre forordning (EU) 2019/2088 slik at de europeiske tilsynsmyndighetene opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010(52), (EU) nr. 1094/2010(53) og (EU) nr. 1095/2010(54) (heretter samlet kalt «de europeiske tilsynsmyndighetene») gis mandat til i fellesskap å utarbeide tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene i forbindelse med prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade. De tekniske reguleringsstandardene bør være forenlige med innholdet i, metodene for og presentasjonen av bærekraftsindikatorene for negative konsekvenser som nevnt i forordning (EU) 2019/2088. De bør også være forenlige med prinsippene nedfelt i den europeiske søylen for sosiale rettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, herunder ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, ILOs åtte kjernekonvensjoner og det internasjonale menneskerettighetsregelverket.

37) Forordning (EU) 2019/2088 bør dessuten endres for å gi de europeiske tilsynsmyndighetene mandat til gjennom felleskomiteen å utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å utfylle reglene for gjennomsiktighet i forbindelse med fremming av miljøegenskaper og miljømessig bærekraftige investeringer i opplysningene som gis før avtaler inngås, og i periodiske rapporter.

38) I betraktning av de spesifikke tekniske opplysningene som er nødvendige for å kunne vurdere en økonomisk aktivitets miljøpåvirkning, og den raske utviklingen innenfor både vitenskap og teknologi, bør kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter jevnlig tilpasses for å gjenspeile denne utviklingen. For at kriteriene skal være oppdatert på grunnlag av vitenskapelig dokumentasjon og innspill fra eksperter og interessenter, bør vilkårene for

«vesentlig bidrag» og «betydelig skade» angis nærmere for de ulike økonomiske aktivitetene og jevnlig oppdateres. For dette formål bør Kommisjonen fastsette detaljerte, kalibrerte tekniske screeningkriterier for de ulike økonomiske aktivitetene på grunnlag av tekniske innspill fra en flerpartsplattform for bærekraftig finansiering.

39) En del økonomiske aktiviteter har negative miljøvirkninger, og ved å redusere disse negative virkningene kan det oppnås et vesentlig bidrag til et eller flere miljømål. For disse økonomiske aktivitetene bør det fastsettes tekniske screeningkriterier som krever en vesentlig forbedring i miljøprestasjon sammenlignet med blant annet bransjegjennomsnittet, men som samtidig unngår miljøskadelige innlåsingseffekter, herunder karbonintensive innlåsingseffekter, over den

(52) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/78/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 12).

(53) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/79/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 48).

(54) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

finansierte økonomiske aktivitetens økonomiske levetid. Kriteriene bør også ta hensyn til den enkelte økonomiske aktivitets langsiktige innvirkning.

40) En økonomisk aktivitet bør ikke kunne anses som miljømessig bærekraftig om den er mer til skade enn til nytte for miljøet. De tekniske screeningkriteriene bør identifisere minstekravene som er nødvendige for å unngå betydelig skade for andre mål, herunder ved å bygge på eventuelle minstekrav fastsatt i samsvar med unionsretten. Når Kommisjonen fastsetter og oppdaterer de tekniske screeningkriteriene, bør den sikre at kriteriene bygger på tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon, at det ved utarbeidelsen tas livsløpshensyn, herunder eksisterende livsløpsvurderinger, og at de oppdateres jevnlig. Dersom den vitenskapelige vurderingen ikke gjør det mulig å fastslå risikoen med tilstrekkelig sikkerhet, bør føre-var-prinsippet anvendes i samsvar med TEUV artikkel 191.

41) Når Kommisjonen fastsetter og oppdaterer de tekniske screeningkriteriene for miljømålet begrensning av klimaendringer, bør den ta hensyn til og oppmuntre til den pågående og nødvendige omstillingen til en klimanøytral økonomi i samsvar med artikkel 10 nr. 2 i denne forordningen. I tillegg til bruk av klimanøytral energi og økte investeringer i økonomiske aktiviteter og sektorer som allerede har lave utslipp, krever omstillingen en vesentlig reduksjon i utslippene av klimagasser i andre økonomiske aktiviteter og sektorer der det ikke finnes teknisk og økonomisk gjennomførbare lavutslippsalternativer. Disse økonomiske omstillingsaktivitetene bør anses å bidra vesentlig til å begrense klimaendringer dersom deres utslipp av klimagasser er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for sektoren eller bransjen, ikke hemmer utviklingen og bruken av lavutslippsalternativer og ikke fører til innlåsing av eiendeler på en måte som er uforenlig med målet om klimanøytralitet, eiendelenes økonomiske levetid tatt i betraktning. De tekniske screeningkriteriene for slike økonomiske omstillingsaktiviteter bør sikre at omstillingsaktivitetene følger en troverdig utviklingsbane mot klimanøytralitet, og at kursen jevnlig justeres i forhold til dette.

42) En økonomisk aktivitet bør anses å bidra vesentlig til et eller flere av miljømålene fastsatt i denne forordningen, dersom den direkte gjør det mulig for andre aktiviteter å bidra vesentlig til et eller flere av disse målene. Slike muliggjørende aktiviteter bør ikke føre til innlåsing av eiendeler på en måte som undergraver de langsiktige miljømålene, eiendelenes økonomiske levetid tatt i betraktning, og bør i et livsløpsperspektiv ha en vesentlig positiv miljøpåvirkning.

43) Når Kommisjonen fastsetter og oppdaterer de tekniske screeningkriteriene, bør den ta hensyn til relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2009(55) og (EF) 66/2010(56) samt kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU(57) og kommisjonsmelding av 16. juli 2018 med tittelen «Public procurement for a better environment». For å unngå eventuelt manglende samsvar med klassifiseringer av økonomiske aktiviteter som allerede finnes for andre formål, bør Kommisjonen også ta hensyn til statistiske klassifiseringer som gjelder sektoren for miljøvennlige varer og tjenester, nemlig klassifiseringen av miljøvernaktiviteter (CEPA) og klassifiseringen av ressursforvaltningsaktiviteter (CReMA) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 538/2014(58). Når Kommisjonen fastsetter og oppdaterer de tekniske screeningkriteriene, bør den ta hensyn til eksisterende miljøindikatorer og rapporteringsrammer, utarbeidet av blant annet Kommisjonen og Det europeiske miljøbyrået, og eksisterende internasjonale standarder, for eksempel dem som er utarbeidet av OECD.

(55) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2009 av 25. november 2009 om frivillig deltaking for organisasjonar i ei fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS), og om oppheving av forordning (EF) nr. 761/2001 og kommisjonsvedtak 2001/681/EF og 2006/193/EF (EUT L 342 av 22.12.2009, s. 1).

(56) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009 om EU-miljømerket (EUT L 27 av 30.1.2010, s. 1).

(57) Kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU av 9. april 2013 om bruk av felles metoder for å måle og formidle opplysninger om produkters og organisasjoners miljøprestasjon over hele deres livssyklus (EUT L 124 av 4.5.2013, s. 1).

(58) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 538/2014 av 16. april 2014 om endring av forordning (EU) nr. 691/2011 om europeiske miljøøkonomiske rekneskapar (EUT L 158 av 27.5.2014, s. 113).

44) Når Kommisjonen fastsetter og oppdaterer de tekniske screeningkriteriene, bør den også ta hensyn til særtrekkene ved infrastruktursektoren og til eksterne miljømessige, sosiale og økonomiske virkninger i en nytte- og kostnadsanalyse. Kommisjonen bør i denne sammenheng ta hensyn til relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/42/EF(59), 2011/92/EU(60), 2014/23/EU(61), 2014/24/EU(62) og 2014/25/EU(63), standarder og gjeldende metoder samt arbeidet til internasjonale organisasjoner som OECD. I denne sammenheng bør de tekniske screeningkriteriene fremme egnede styringsrammer som integrerer miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer som nevnt i prinsippene for ansvarlige investeringer som støttes av De forente nasjoner, på alle stadier i et prosjekts livsløp.

45) De tekniske screeningkriteriene bør sikre at relevante økonomiske aktiviteter i en gitt sektor kan anses som miljømessig bærekraftige og likebehandles om de bidrar like mye til et eller flere av miljømålene fastsatt i denne forordningen. De ulike sektorene vil ha ulikt potensial til å bidra til disse miljømålene, og dette bør gjenspeiles i kriteriene. Innenfor den enkelte sektor bør kriteriene imidlertid ikke medføre at enkelte økonomiske aktiviteter blir urettferdig behandlet i forhold til andre dersom de førstnevnte bidrar til miljømålene i samme grad som de sistnevnte.

46) Når Kommisjonen fastsetter og oppdaterer tekniske screeningkriterier for miljømessig bærekraftige aktiviteter, bør den vurdere om fastsettelsen av disse kriteriene kan føre til strandede eiendeler eller motstridende insentiver eller ha andre negative konsekvenser for finansmarkedene.

47) For å unngå at markedsdeltakerne påføres urimelig store kostnader for å overholde regelverket, bør Kommisjonen fastsette tekniske screeningkriterier som sikrer tilstrekkelig juridisk klarhet og er gjennomførbare og enkle å anvende, samtidig som kostnadene ved å kontrollere at de overholdes, holdes innenfor rimelige grenser slik at unødvendige administrative byrder unngås. De tekniske screeningkriteriene kan forutsette at det gjennomføres en livsløpsvurdering der dette er nødvendig og rimelig gjennomførbart.

48) For å sikre at investeringene kanaliseres mot de økonomiske aktivitetene som har størst positiv innvirkning på miljømålene, bør Kommisjonen prioritere å fastsette tekniske screeningkriterier for de økonomiske aktivitetene som potensielt kan bidra mest til miljømålene.

49) Hensiktsmessige tekniske screeningkriterier bør fastsettes for transportsektoren, også for mobile eiendeler. De tekniske screeningkriteriene bør ta hensyn til at transportsektoren, herunder internasjonal skipsfart, står for nærmere 26 % av de samlede klimagassutslippene i Unionen. Som det sies i handlingsplanen for finansiering av bærekraftig vekst, står transportsektoren for om lag 30 % av de tilleggsinvesteringene som årlig trengs for å sikre bærekraftig utvikling i Unionen, for eksempel for å øke elektrifiseringen eller støtte overgangen til renere transportmåter ved å fremme overgangen til andre transportmåter og bedre trafikkstyring.

50) Når Kommisjonen utarbeider de tekniske screeningkriteriene, er det spesielt viktig at den holder hensiktsmessige samråd i tråd med dagsordenen for bedre regelverksutforming. Prosessen med å fastsette og oppdatere de tekniske screeningkriteriene bør omfatte interessenter og bygge på rådene fra eksperter som har dokumentert kunnskap om og erfaring med de aktuelle områdene. For dette formål bør Kommisjonen opprette en plattform for bærekraftig finansiering («plattformen»). Plattformen bør bestå av eksperter som representerer både privat og offentlig sektor. Ekspertene fra offentlig sektor bør omfatte representanter for Det europeiske miljøbyrået, de europeiske tilsynsmyndighetene, Den

(59) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/42/EF av 27. juni 2001 om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (EUT L 197 av 21.7.2001, s. 30).

(60) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/92/EU av 13. desember 2011 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (EUT L 26 av 28.1.2012, s. 1).

(61) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT L 94 av 28.3.2014, s. 1).

(62) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige innkjøp og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT L 94 av 28.3.2014, s. 65).

(63) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om innkjøp foretatt av enheter som driver virksomhet innenfor vann- og energiforsyning, transport og posttjenester, og om oppheving av direktiv 2004/17/EF (EUT L 94 av 28.3.2014, s. 243).

europeiske investeringsbank og Den europeiske unions kontor for grunnleggende rettigheter. Ekspertene fra privat sektor bør omfatte representanter for finansielle og ikke-finansielle markedsdeltakere og næringssektorer som representerer berørte bransjer, samt personer med ekspertise innen regnskap og rapportering. Plattformen bør også omfatte eksperter som representerer sivilsamfunnet, herunder eksperter på miljøspørsmål, sosiale spørsmål og arbeidsmarkeds- og styringsspørsmål. Finansmarkedsdeltakere bør oppmuntres til å underrette Kommisjonen om de anser at en økonomisk aktivitet som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene, eller som det ennå ikke er fastsatt slike kriterier for, bør anses som miljømessig bærekraftig, slik at Kommisjonen får hjelp til å vurdere om det er hensiktsmessig å supplere eller oppdatere de tekniske screeningkriteriene.

51) Plattformens sammensetning bør være i samsvar med de gjeldende horisontale reglene for nedsettelse av Kommisjonens ekspertgrupper og deres virksomhet, også når det gjelder utvelgelsesprosessen. Utvelgelsesprosessen bør ta sikte på å sikre ekspertise på et høyt nivå, geografisk og kjønnsmessig balanse samt balansert representasjon av relevant kunnskap i forhold til plattformens særlige oppgaver. I utvelgelsesprosessen bør Kommisjonen foreta en vurdering i samsvar med disse horisontale reglene for å fastslå om det foreligger mulige interessekonflikter, og treffe hensiktsmessige tiltak for å løse slike eventuelle konflikter.

52) Plattformen bør gi Kommisjonen råd med hensyn til utarbeidelsen, analysen og gjennomgangen av de tekniske screeningkriteriene, herunder kriterienes mulige innvirkning på verdsettingen av eiendeler som anses som miljømessig bærekraftige eiendeler i henhold til gjeldende markedspraksis. Plattformen bør også gi Kommisjonen råd om hvorvidt de tekniske screeningkriteriene egner seg for bruk i Unionens framtidige politiske initiativer for å legge til rette for bærekraftige investeringer, og om den rollen standarder for bærekraftsregnskap og bærekraftsrapportering kan spille i anvendelsen av de tekniske screeningkriteriene. Plattformen bør gi Kommisjonen råd om utviklingen av ytterligere tiltak for å forbedre datatilgjengelighet og -kvalitet som skal ta hensyn til målet om å unngå unødige administrative byrder, om arbeidet med å nå andre bærekraftsmål, herunder sosiale mål, og om hvordan minstegarantiene skal fungere og et eventuelt behov for å utfylle dem.

53) Kommisjonen bør videreføre medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering og gi den en formell status. Ekspertgruppens oppgaver vil blant annet være å gi Kommisjonen råd om de tekniske screeningkriterienes egnethet og den tilnærmingen plattformen inntar i utarbeidelsen av disse kriteriene. For dette formål bør Kommisjonen holde medlemsstatene informert gjennom jevnlige møter i medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering.

54) For å spesifisere kravene i denne forordningen og særlig for å fastsette og oppdatere detaljerte, kalibrerte tekniske screeningkriterier for de ulike økonomiske aktivitetene med hensyn til hva som utgjør «vesentlig bidrag» og «betydelig skade» i forhold til miljømålene, bør Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta rettsakter i henhold til TEUV artikkel 290 når det gjelder de opplysningene som kreves for å oppfylle opplysningsplikten i henhold til denne forordningen, og når det gjelder de tekniske screeningkriteriene. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, for eksempel gjennom plattformen og medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering, og at disse samrådene gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming(64). For å sikre lik deltakelse i utarbeidelsen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter skal systematisk ha adgang til møtene i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidelsen av delegerte rettsakter.

(64) EUT L 123 av 12.5.2016, s. 1.

55) Denne forordningen utfyller opplysningskravene fastsatt i forordning (EU) 2019/2088. For å sikre systematisk og effektiv kontroll med at finansmarkedsdeltakerne overholder denne forordningen, bør medlemsstatene støtte seg på de vedkommende myndigheter som er utpekt i henhold til forordning (EU) 2019/2088. For å håndheve overholdelsen bør medlemsstatene dessuten fastsette regler for tiltak og sanksjoner, som bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Vedkommende nasjonale myndigheter og de europeiske tilsynsmyndighetene bør utøve den myndigheten til å foreta produktintervensjon som de har i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014(65), (EU) nr. 1286/2014(66) og (EU) 2019/1238(67), også når det gjelder villedende salgspraksis og villedende bærekraftsrelaterte opplysninger, herunder de opplysningene som kreves framlagt i henhold til denne forordningen.

56) For å sikre at arbeidet og møtene både i plattformen og medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering organiseres på en effektiv og bærekraftig måte, og for å legge til rette for bred deltakelse og et effektivt samspill innenfor gruppene, deres undergrupper, Kommisjonen og interessenter, bør økt bruk av digitale, herunder virtuelle, teknologier vurderes der det er aktuelt.

57) For å gi relevante aktører tilstrekkelig tid til å gjøre seg kjent med kriteriene for at økonomiske aktiviteter skal anses som miljømessig bærekraftige i henhold til denne forordningen, og forberede seg på anvendelsen av dem, bør forpliktelsene fastsatt i denne forordningen for hvert av miljømålene komme til anvendelse tolv måneder etter at de aktuelle tekniske screeningkriteriene er fastsatt.

58) Bestemmelsen i denne forordningen som viser til sertifikatbaserte skatteinsentivordninger som fantes før denne forordningen trådte i kraft, berører ikke Unionens og medlemsstatenes respektive myndighet med hensyn til skattemessige bestemmelser, som fastsatt i traktatene.

59) Anvendelsen av denne forordningen bør gjennomgås regelmessig for blant annet å vurdere framskrittene som gjøres i utarbeidelsen av de tekniske screeningkriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter; et eventuelt behov for å revidere og supplere kriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig; hvor effektivt klassifiseringssystemet for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter bidrar til å kanalisere private investeringer mot slike aktiviteter, særlig når det gjelder kapitalstrømmene til private foretak og andre juridiske enheter; samt videreutviklingen av klassifiseringssystemet, herunder ved å utvide det til å omfatte mer enn miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, slik at det også omfatter aktiviteter som skader miljøet betydelig, samt andre bærekraftsmål, herunder sosiale mål.

60) Ettersom målene for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor, fordi det er nødvendig å innføre ensartede kriterier for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i hele Unionen, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

KAPITTEL I

FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER

Artikkel 1

Formål og virkeområde

1. I denne forordningen fastsettes kriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig med henblikk på å fastslå i hvilken grad en investering er miljømessig bærekraftig.

(65) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84).

(66) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/2014 av 26. november 2014 om nøkkelinformasjonsdokumenter om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer (PRIIP) (EUT L 352 av 9.12.2014, s. 1).

(67) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1238 av 20. juni 2019 om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt (PEPP-produkt) (EUT L 198 av 25.7.2019, s. 1).

2. Denne forordningen får anvendelse på

a) tiltak truffet av medlemsstatene eller Unionen, som fastsetter krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere med hensyn til finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som tilbys som miljømessig bærekraftige,

b) finansmarkedsdeltakere som tilbyr finansielle produkter,

c) foretak som omfattes av plikten til å offentliggjøre en ikke-finansiell erklæring eller en konsolidert ikke-finansiell erklæring i henhold til henholdsvis artikkel 19a eller 29a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU(68).

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

1) «miljømessig bærekraftig investering» en investering i en eller flere økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige i henhold til denne forordningen,

2) «finansmarkedsdeltaker» en finansmarkedsdeltaker som definert i artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2088, som omfatter en produsent av et pensjonsprodukt som en medlemsstat har vedtatt å anvende nevnte forordning på i henhold til artikkel 16 i samme forordning,

3) «finansielt produkt» et finansielt produkt som definert i artikkel 2 nr. 12 i forordning (EU) 2019/2088,

4) «utsteder» en utsteder som definert i artikkel 2 bokstav h) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129(69),

5) «begrensning av klimaendringer» prosessen for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2

°C og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå, som fastsatt i Parisavtalen,

6) «tilpasning til klimaendringer» prosessen for tilpasning til faktiske og forventede klimaendringer og konsekvensene av disse,

7) «klimagass» en klimagass oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013(70),

8) «avfallshierarki» avfallshåndteringshierarkiet som fastsatt i artikkel 4 i direktiv 2008/98/EF,

9) «sirkulær økonomi» et økonomisk system der verdien av produkter, materialer og andre ressurser i økonomien opprettholdes så lenge som mulig slik at de utnyttes mer effektivt i produksjon og forbruk, og derved reduserer miljøpåvirkningen av bruken av dem og minimerer avfallet og utslippene av farlige stoffer på alle stadier av deres livsløp, herunder gjennom anvendelse av avfallshierarkiet,

10) «forurensninger» stoffer, vibrasjoner, varme, støy, lys eller andre kontaminanter som er til stede i luft, vann eller grunn, og som kan være skadelig for menneskers helse eller miljøet, som kan medføre skade på materielle verdier, eller som kan medføre forringelse eller forstyrrelse av miljøets rekreasjonsverdi eller annen rettmessig bruk av miljøet,

11) «jord» det øverste laget av jordskorpen som befinner seg mellom berggrunnen og overflaten, og som består av mineralpartikler, organisk materiale, vann, luft og levende organismer,

(68) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (EUT L 182 av 29.6.2013, s. 19).

(69) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om det prospektet som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys offentligheten eller opptas til handel på et regulert marked, og om oppheving av direktiv 2003/71/EF (EUT L 168 av 30.6.2017, s. 12).

(70) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013 av 21. mai 2013 om en ordning for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og for rapportering av andre opplysninger på nasjonalt plan og unionsplan som er relevante for klimaendring, og om oppheving av vedtak 280/2004/EF (EUT L 165 av 18.6.2013, s. 13).

12) «forurensning»

a) direkte eller indirekte tilførsel til luft, vann eller grunn av forurensninger som følge av menneskelig aktivitet,

b) i forbindelse med havmiljøet, forurensning som definert i artikkel 3 nr. 8 i direktiv 2008/56/EF,

c) i forbindelse med vannmiljøet, forurensning som definert i artikkel 2 nr. 33 i direktiv 2000/60/EF,

13) «økosystem» et dynamisk system av plante-, dyre- og mikroorganismesamfunn som i samspill med det ikke-levende miljøet utgjør en funksjonell enhet,

14) «økosystemtjenester» økosystemenes direkte og indirekte bidrag til de økonomiske, sosiale, kulturelle og andre godene som mennesker får fra økosystemene,

15) «biologisk mangfold» variasjonsrikdommen blant levende organismer fra alle opprinnelser, herunder økosystemene på land og i havet og andre økosystemer i vann og de økologiske systemene de er en del av; og dette inkluderer mangfold innenfor arter, mellom arter og av økosystemer,

16) «god tilstand» i forbindelse med et økosystem, at økosystemet er i en god fysisk, kjemisk og biologisk tilstand eller har god fysisk, kjemisk og biologisk kvalitet med evne til å reprodusere eller restaurere seg selv, og der artssammensetning, økosystemstruktur og økologiske funksjoner ikke er forringet,

17) «energieffektivitet» mer effektiv bruk av energi i alle ledd av energikjeden, fra produksjon til sluttforbruk,

18) «marine farvann» xxxxxx xxxxxxx som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/56/EF,

19) «overflatevann» overflatevann som definert i artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2000/60/EF,

20) «grunnvann» grunnvann som definert i artikkel 2 nr. 2 i direktiv 2000/60/EF,

21) «god miljøtilstand» god miljøtilstand som definert i artikkel 3 nr. 5 i direktiv 2008/56/EF,

22) «god tilstand»

a) når det gjelder overflatevann, å ha både «god økologisk tilstand» som definert i artikkel 2 nr. 22 i direktiv 2000/60/EF og «god kjemisk tilstand for overflatevann» som definert i artikkel 2 nr. 24 i samme direktiv,

b) når det gjelder grunnvann, å ha både «god kjemisk tilstand for grunnvann» som definert i artikkel 2 nr. 25 i direktiv 2000/60/EF og «god kvantitativ tilstand» som definert i artikkel 2 nr. 28 i samme direktiv,

23) «godt økologisk potensial» godt økologisk potensial som definert i artikkel 2 nr. 23 i direktiv 2000/60/EF.

KAPITTEL II

MILJØMESSIG BÆREKRAFTIGE ØKONOMISKE AKTIVITETER

Artikkel 3

Kriterier for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter

For å fastslå i hvilken grad en investering er miljømessig bærekraftig, skal en økonomisk aktivitet anses som miljømessig bærekraftig dersom den

a) bidrar vesentlig til et eller flere av miljømålene fastsatt i artikkel 9 i samsvar med artikkel 10–16,

b) ikke er til betydelig skade for noen av miljømålene fastsatt i artikkel 9 i samsvar med artikkel 17,

c) utføres i samsvar med minstegarantiene fastsatt i artikkel 18, og

d) oppfyller de tekniske screeningkriteriene som Kommisjonen har fastsatt i samsvar med artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2.

Artikkel 4

Bruk av kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i forbindelse med offentlige tiltak, med standarder og med merker

Medlemsstatene og Unionen skal anvende kriteriene fastsatt i artikkel 3 for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig i forbindelse med alle tiltak som fastsetter krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere med hensyn til finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som tilbys som miljømessig bærekraftige.

Artikkel 5

Gjennomsiktighet med hensyn til miljømessig bærekraftige investeringer i opplysningene som gis før avtaler inngås, og i periodiske rapporter

Dersom et finansielt produkt som nevnt i artikkel 9 nr. 1, 2 eller 3 i forordning (EU) 2019/2088 investerer i en økonomisk aktivitet som bidrar til et miljømål i henhold til artikkel 2 nr. 17 i nevnte forordning, skal opplysningene som skal legges fram i samsvar med artikkel 6 nr. 3 og artikkel 11 nr. 2 i samme forordning, omfatte følgende:

a) opplysninger om miljømålet eller -målene fastsatt i artikkel 9 i denne forordningen som det finansielle produktets underliggende investering bidrar til, og

b) en beskrivelse av hvordan og i hvilken grad det finansielle produktets underliggende investeringer er i økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 i denne forordningen.

Beskrivelsen nevnt i første ledd bokstav b) i denne artikkelen skal angi andelen av investeringer i miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter som er valgt ut for det finansielle produktet, herunder opplysninger om andelen muliggjørende aktiviteter og omstillingsaktiviteter som nevnt i henholdsvis artikkel 16 og artikkel 10 nr. 2, i prosent av alle investeringene som er valgt ut for det finansielle produktet.

Artikkel 6

Gjennomsiktighet med hensyn til finansielle produkter som fremmer miljøegenskaper i opplysningene som gis før avtaler inngås, og i periodiske rapporter

Dersom et finansielt produkt som nevnt i artikkel 8 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2088 fremmer miljøegenskaper, gjelder artikkel 5 i denne forordningen tilsvarende med nødvendige endringer.

Opplysningene som skal legges fram i samsvar med artikkel 6 nr. 3 og artikkel 11 nr. 2 i forordning (EU) 2019/2088, skal ledsages av følgende erklæring:

«Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade gjelder bare for de av det finansielle produktets underliggende investeringer som tar hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.

Den gjenstående delen av det finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.»

Artikkel 7

Gjennomsiktighet med hensyn til andre finansielle produkter i opplysningene som gis før avtaler inngås, og i periodiske rapporter

Dersom et finansielt produkt ikke er omfattet av artikkel 8 nr. 1 eller artikkel 9 nr. 1, 2 eller 3 i forordning (EU) 2019/2088, skal opplysningene som skal legges fram i samsvar med bestemmelsene i sektorlovgivningen nevnt i artikkel 6 nr. 3 og artikkel 11 nr. 2 i nevnte forordning, ledsages av følgende erklæring:

«Dette finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.»

Artikkel 8

Gjennomsiktighet i ikke-finansielle erklæringer fra foretak

1. Alle foretak som omfattes av plikten til å offentliggjøre ikke-finansielle opplysninger i samsvar med artikkel 19a eller 29a i direktiv 2013/34/EU, skal i sin ikke-finansielle erklæring eller konsoliderte ikke-finansielle erklæring legge fram opplysninger om hvordan og i hvilken grad foretakets virksomhet er forbundet med økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 og 9 i denne forordningen.

2. Ikke-finansielle foretak skal særlig framlegge følgende opplysninger:

a) hvor stor andel av deres omsetning som skriver seg fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 og 9, og

b) hvor stor andel av deres investeringsutgifter og hvor stor andel av deres driftsutgifter som knytter seg til eiendeler eller prosesser som er forbundet med økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 og 9.

3. Dersom et foretak offentliggjør ikke-finansielle opplysninger i samsvar med artikkel 19a eller 29a i direktiv 2013/34/EU i en særskilt rapport i samsvar med artikkel 19a nr. 4 eller artikkel 29a nr. 4 i nevnte direktiv, skal opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkelen offentliggjøres i den særskilte rapporten.

4. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å utfylle nr. 1 og 2 i denne artikkelen for å angi nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene som skal legges fram i samsvar med nevnte numre, herunder hvilken metode som skal brukes for å overholde dem, idet det tas hensyn til særtrekkene ved både finansielle og ikke-finansielle foretak og de tekniske screeningkriteriene som fastsettes i henhold til denne forordningen. Kommisjonen skal vedta denne delegerte rettsakten innen 1. juni 2021.

Artikkel 9

Miljømål

Ved anvendelsen av denne forordningen skal følgende anses som miljømål:

a) begrensning av klimaendringer

b) tilpasning til klimaendringer

c) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

d) omstilling til en sirkulær økonomi

e) forebygging og begrensning av forurensning

f) beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer.

Artikkel 10

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til å begrense klimaendringer dersom den bidrar vesentlig til å stabilisere konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren på et nivå som hindrer farlig menneskeskapt forstyrrelse av klimasystemet og er forenlig med det langsiktige temperaturmålet i Parisavtalen, ved å unngå eller redusere utslippene av klimagasser eller øke opptaket av klimagasser, herunder gjennom prosess- eller produktinnovasjon, gjennom

a) produksjon, overføring, lagring, distribusjon eller bruk av fornybar energi i samsvar med direktiv (EU) 2018/2001, herunder ved bruk av innovativ teknologi med potensial for betydelige framtidige besparelser eller ved nødvendig forsterkning eller utbygging av elektrisitetsnettet,

b) økt energieffektivitet, bortsett fra for kraftproduksjonsaktiviteter som nevnt i artikkel 19 nr. 3,

c) økt ren eller klimanøytral mobilitet,

d) overgang til bruk av fornybare materialer fra bærekraftige kilder,

e) økt bruk av miljømessig sikker karbonfangst og -bruk (CCU) og teknologi for karbonfangst og -lagring (CCS-teknologi) som fører til en nettoreduksjon i utslippene av klimagasser,

f) styrking av karbonsluk på land, herunder gjennom å unngå avskoging og skogforringelse og gjennom restaurering av skog, bærekraftig forvaltning og restaurering av dyrket mark, gressmark og våtmark, påskoging og regenerativt jordbruk,

g) etablering av den energiinfrastrukturen som er nødvendig for å avkarbonisere energisystemene,

h) produksjon av rene og effektive former for brensel fra fornybare eller karbonnøytrale kilder, eller

i) muliggjøring av en av aktivitetene oppført i bokstav a)–h) i dette nummeret i samsvar med artikkel 16.

2. Ved anvendelsen av nr. 1 skal en økonomisk aktivitet som det ikke finnes noe teknologisk og økonomisk gjennomførbart lavutslippsalternativ for, anses å bidra vesentlig til å begrense klimaendringer dersom den støtter omstillingen til en klimanøytral økonomi som er forenlig med en utviklingsbane der temperaturøkningen begrenses til 1,5 °C over førindustrielt nivå, herunder gjennom utfasing av klimagassutslipp, særlig utslipp fra faste fossile brensler, og dersom aktiviteten

a) medfører nivåer av utslipp av klimagasser som tilsvarer de beste prestasjonene i den aktuelle sektoren eller bransjen,

b) ikke hemmer utviklingen og bruken av lavutslippsalternativer, og

c) ikke fører til innlåsing av karbonintensive eiendeler, eiendelenes økonomiske levetid tatt i betraktning.

Med henblikk på dette nummeret og fastsettelsen av tekniske screeningkriterier i samsvar med artikkel 19 skal Kommisjonen vurdere alle relevante eksisterende teknologiers potensielle bidrag og gjennomførbarhet.

3. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å

a) utfylle nr. 1 og 2 i denne artikkelen ved å fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til å begrense klimaendringer, og

b) utfylle artikkel 17 ved å fastsette tekniske screeningkriterier for hvert relevante miljømål for å fastslå om en økonomisk aktivitet som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for i samsvar med bokstav a) i dette nummeret, er til betydelig skade for et eller flere av disse målene.

4. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten nevnt i nr. 3 i denne artikkelen, skal den rådføre seg med plattformen nevnt i artikkel 20 når det gjelder de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 3 i denne artikkelen.

5. Kommisjonen skal fastsette de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 3 i denne artikkelen i en enkelt delegert rettsakt, og skal da ta hensyn til kravene i artikkel 19.

6. Kommisjonen skal vedta den delegerte rettsakten nevnt i nr. 3 innen 31. desember 2020 for å sikre at den får anvendelse fra 1. januar 2022.

Artikkel 11

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

1. En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer dersom den

a) omfatter tilpasningsløsninger som enten vesentlig reduserer risikoen for negative konsekvenser av dagens klima og framtidig forventet klima for den aktuelle økonomiske aktiviteten eller vesentlig reduserer de negative konsekvensene, uten at risikoen for negative konsekvenser for mennesker, natur eller eiendeler øker, eller

b) tilbyr tilpasningsløsninger som i tillegg til å oppfylle vilkårene fastsatt i artikkel 16, bidrar vesentlig til å forebygge eller redusere risikoen for negative konsekvenser av dagens klima og framtidig forventet klima for mennesker, natur eller eiendeler, uten at risikoen for negative konsekvenser for mennesker, natur eller eiendeler øker.

2. Tilpasningsløsningene nevnt i nr. 1 bokstav a) skal vurderes og rangeres etter prioritet ved bruk av beste tilgjengelige klimaframskrivninger og skal som et minstekrav forebygge eller redusere

a) stedsspesifikke og kontekstspesifikke negative konsekvenser av klimaendringer for den økonomiske aktiviteten, eller

b) de potensielle negative konsekvensene av klimaendringer for miljøet der den økonomiske aktiviteten finner sted.

3. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å

a) utfylle nr. 1 og 2 i denne artikkelen ved å fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til tilpasning til klimaendringer, og

b) utfylle artikkel 17 ved å fastsette tekniske screeningkriterier for hvert relevante miljømål for å fastslå om en økonomisk aktivitet som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for i samsvar med bokstav a) i dette nummeret, er til betydelig skade for et eller flere av disse målene.

4. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten nevnt i nr. 3 i denne artikkelen, skal den rådføre seg med plattformen nevnt i artikkel 20 når det gjelder de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 3 i denne artikkelen.

5. Kommisjonen skal fastsette de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 3 i denne artikkelen i en enkelt delegert rettsakt, og skal da ta hensyn til kravene i artikkel 19.

6. Kommisjonen skal vedta den delegerte rettsakten nevnt i nr. 3 innen 31. desember 2020 for å sikre at den får anvendelse fra 1. januar 2022.

Artikkel 12

Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

1. En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser dersom den enten bidrar vesentlig til å oppnå god tilstand for vannforekomster, herunder overflatevann- og grunnvannsforekomster, eller til å forebygge forringelse av tilstanden for vannforekomster som allerede har en god tilstand, eller bidrar vesentlig til å oppnå god miljøtilstand for marine farvann eller til å forebygge forringelse av tilstanden for marine farvann som allerede har en god miljøtilstand, ved å

a) beskytte miljøet mot skadevirkningene av utslippene av avløpsvann fra byområder og spillvann fra industrien, herunder av kontaminanter som vekker økende bekymring, som legemidler og mikroplast, for eksempel ved å sikre hensiktsmessig oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann fra byområder og spillvann fra industrien,

b) beskytte menneskers helse mot de negative konsekvensene av forurensning av drikkevann ved å sikre at det er fritt for mikroorganismer, parasitter og stoffer som utgjør en potensiell fare for menneskers helse, samt øke tilgangen til rent drikkevann,

c) forbedre forvaltningen og utnyttelsen av vann, herunder ved å beskytte og forbedre tilstanden til økosystemer i vann, ved å fremme bærekraftig bruk av vann gjennom langsiktig beskyttelse av tilgjengelige vannressurser, blant annet ved bruk av tiltak som gjenbruk av vann, ved å sikre gradvis reduksjon av utslippene av forurensninger til overflatevann og grunnvann, ved å bidra til å begrense konsekvensene av flom og tørke, eller gjennom enhver annen aktivitet som beskytter eller forbedrer den kvalitative og kvantitative tilstanden til vannforekomster,

d) sikre bærekraftig bruk av økosystemtjenester fra havet eller bidra til god miljøtilstand for marine farvann, herunder ved å beskytte, bevare eller restaurere havmiljøet og forebygge eller redusere utslippene i havmiljøet, eller

e) muliggjøre en av aktivitetene oppført i bokstav a)–d) i dette nummeret, i samsvar med artikkel 16.

2. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å

a) utfylle nr. 1 i denne artikkelen ved å fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, og

b) utfylle artikkel 17 ved å fastsette tekniske screeningkriterier for hvert relevante miljømål for å fastslå om en økonomisk aktivitet som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for i samsvar med bokstav a) i dette nummeret, er til betydelig skade for et eller flere av disse målene.

3. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, skal den rådføre seg med plattformen nevnt i artikkel 20 når det gjelder de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen.

4. Kommisjonen skal fastsette de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen i en enkelt delegert rettsakt, og skal da ta hensyn til kravene i artikkel 19.

5. Kommisjonen skal vedta den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 innen 31. desember 2021 for å sikre at den får anvendelse fra 1. januar 2023.

Artikkel 13

Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi

1. En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til omstillingen til en sirkulær økonomi, herunder avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning, dersom den

a) bruker naturressurser, herunder biobaserte og andre råvarer fra bærekraftige kilder, mer effektivt i produksjonen, herunder

i) ved å redusere bruken av primære råvarer eller øke bruken av biprodukter og sekundære råvarer, eller

ii) gjennom ressurs- og energieffektivitetstiltak,

b) øker produktenes holdbarhet og gjør det lettere å reparere, oppgradere eller gjenbruke dem, særlig i forbindelse med utforming og framstilling,

c) øker materialgjenvinningsmulighetene for produktene, herunder muligheten til å materialgjenvinne enkeltmaterialer som inngår i produktene, blant annet ved å erstatte eller redusere bruken av produkter og materialer som ikke lar seg gjenvinne, særlig i forbindelse med utforming og framstilling,

d) vesentlig reduserer innholdet av farlige stoffer og erstatter stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring, i materialer og produkter gjennom hele deres livsløp, i samsvar med målene fastsatt i unionsretten, herunder ved å erstatte slike stoffer med tryggere alternativer og sikre sporbarhet,

e) forlenger produktenes brukstid, herunder gjennom ombruk, utforming med sikte på lang levetid, nye bruksformål, demontering, refabrikasjon, oppgradering og reparasjon, samt gjennom deling av produkter,

f) øker bruken av sekundære råvarer og kvaliteten på disse, herunder ved å la avfall gjennomgå materialgjenvinning av høy kvalitet,

g) forebygger eller reduserer avfallsgenereringen, herunder generering av avfall fra mineralutvinning og bygge- og riveavfall,

h) legger bedre til rette for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av avfall,

i) forserer utviklingen av nødvendig infrastruktur for avfallshåndtering for å kunne forebygge og legge til rette for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, samtidig som det sikres at returmaterialene gjenvinnes som sekundære råvarer av høy kvalitet og settes inn i produksjonen slik at nedsirkulering unngås,

j) minimerer avfallsforbrenningen og unngår sluttbehandling, herunder deponering, i samsvar med prinsippene for avfallshierarkiet,

k) forhindrer og reduserer forsøpling eller

l) muliggjør en av aktivitetene oppført i bokstav a)–k), i samsvar med artikkel 16.

2. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å

a) utfylle nr. 1 i denne artikkelen ved å fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til omstillingen til en sirkulær økonomi, og

b) utfylle artikkel 17 ved å fastsette tekniske screeningkriterier for hvert relevante miljømål for å fastslå om en økonomisk aktivitet som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for i samsvar med bokstav a) i dette nummeret, er til betydelig skade for et eller flere av disse målene.

3. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, skal den rådføre seg med plattformen nevnt i artikkel 20 når det gjelder de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen.

4. Kommisjonen skal fastsette de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen i en enkelt delegert rettsakt, og skal da ta hensyn til kravene i artikkel 19.

5. Kommisjonen skal vedta den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 innen 31. desember 2021 for å sikre at den får anvendelse fra 1. januar 2023.

Artikkel 14

Vesentlig bidrag til forebygging og begrensning av forurensning

1. En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til forebygging og begrensning av forurensning dersom den bidrar vesentlig til å beskytte miljøet mot forurensning ved å

a) forebygge eller dersom det ikke er praktisk mulig, redusere utslipp av forurensninger til luft, vann eller grunn, unntatt klimagasser,

b) forbedre luft-, vann- eller jordkvaliteten i områder der den økonomiske aktiviteten finner sted, samtidig som alle negative konsekvenser for menneskers helse og miljøet og risikoen for dette minimeres,

c) forebygge eller minimere alle negative konsekvenser for menneskers helse og miljøet av produksjonen, bruken eller sluttbehandlingen av kjemikalier,

d) rydde opp avfall og annen forurensning eller

e) muliggjøre en av aktivitetene oppført i bokstav a)–d) i dette nummeret, i samsvar med artikkel 16.

2. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å

a) utfylle nr. 1 i denne artikkelen ved å fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til forebygging og begrensning av forurensning, og

b) utfylle artikkel 17 ved å fastsette tekniske screeningkriterier for hvert relevante miljømål for å fastslå om en økonomisk aktivitet som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for i samsvar med bokstav a) i dette nummeret, er til betydelig skade for et eller flere av disse målene.

3. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, skal den rådføre seg med plattformen nevnt i artikkel 20 når det gjelder de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen.

4. Kommisjonen skal fastsette de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen i en enkelt delegert rettsakt, og skal da ta hensyn til kravene i artikkel 19.

5. Kommisjonen skal vedta den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 innen 31. desember 2021 for å sikre at den får anvendelse fra 1. januar 2023.

Artikkel 15

Vesentlig bidrag til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

1. En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer dersom den bidrar vesentlig til å beskytte, bevare eller restaurere det biologiske mangfoldet eller til å oppnå god tilstand for økosystemer eller til å beskytte økosystemer som allerede har en god tilstand, ved

a) å bevare naturen og det biologiske mangfoldet, herunder oppnå en gunstig bevaringsstatus for naturlige og semi-naturlige habitater og arter, eller forebygge forringelse dersom de allerede har en gunstig bevaringsstatus, og beskytte og restaurere økosystemer på land og i havet og andre økosystemer i vann for å forbedre deres tilstand og styrke deres evne til å yte økosystemtjenester,

b) bærekraftig arealbruk og -forvaltning, herunder tilstrekkelig beskyttelse av det biologiske mangfoldet i jordsmonn, nøytralitet med hensyn til jordforringelse og opprydding av forurensede områder,

c) bærekraftige jordbruksmetoder, herunder slike som bidrar til å øke det biologiske mangfoldet eller til å stanse eller forebygge forringelse av jordsmonn og andre økosystemer, avskoging og tap av habitater,

d) bærekraftig skogforvaltning, herunder slike former for praksis og bruk av skoger og skogarealer som bidrar til å øke det biologiske mangfoldet eller til å stanse eller forebygge forringelse av økosystemer, avskoging og tap av habitater, eller

e) å muliggjøre en av aktivitetene oppført i bokstav a)–d) i dette nummeret, i samsvar med artikkel 16.

2. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 23 for å

a) utfylle nr. 1 i denne artikkelen ved å fastsette tekniske screeningkriterier for å fastsette vilkårene for at en gitt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, og

b) utfylle artikkel 17 ved å fastsette tekniske screeningkriterier for hvert relevante miljømål for å fastslå om en økonomisk aktivitet som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for i samsvar med bokstav a) i dette nummeret, er til betydelig skade for et eller flere av disse målene.

3. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, skal den rådføre seg med plattformen nevnt i artikkel 20 når det gjelder de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen.

4. Kommisjonen skal fastsette de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen i en enkelt delegert rettsakt, og skal da ta hensyn til kravene i artikkel 19.

5. Kommisjonen skal vedta den delegerte rettsakten nevnt i nr. 2 innen 31. desember 2021 for å sikre at den får anvendelse fra 1. januar 2023.

Artikkel 16

Muliggjørende aktiviteter

En økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til et eller flere av miljømålene fastsatt i artikkel 9 dersom den direkte gjør det mulig for andre aktiviteter å bidra vesentlig til et eller flere av disse målene, forutsatt at den økonomiske aktiviteten

a) ikke fører til innlåsing av eiendeler på en måte som undergraver de langsiktige miljømålene, eiendelenes økonomiske levetid tatt i betraktning, og

b) i et livsløpsperspektiv har en vesentlig positiv miljøpåvirkning.

Artikkel 17

Betydelig skade for miljømål

1. Ved anvendelsen av artikkel 3 bokstav b) skal en økonomisk aktivitet, idet det tas hensyn til livsløpet til de produktene og tjenestene den økonomiske aktiviteten leverer, herunder dokumentasjon fra eksisterende livsløpsvurderinger, anses å være til betydelig skade for

a) begrensning av klimaendringer, dersom aktiviteten medfører betydelige klimagassutslipp,

b) tilpasning til klimaendringer, dersom aktiviteten medfører at dagens klima og framtidig forventet klima vil få større negative konsekvenser for selve aktiviteten eller for mennesker, natur eller eiendeler,

c) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, dersom aktiviteten er til skade for

i) god tilstand eller godt økologisk potensial for vannforekomster, herunder overflatevann og grunnvann, eller

ii) god miljøtilstand for marine farvann,

d) den sirkulære økonomien, herunder avfallsforebygging og materialgjenvinning, dersom

i) aktiviteten medfører betydelig ineffektivitet i materialbruken eller i den direkte eller indirekte bruken av naturressurser som ikke-fornybare energikilder, råvarer, vann og grunn på et eller flere stadier i produktenes livsløp, herunder med hensyn til produktenes holdbarhet og muligheter for å repareres, oppgraderes eller ombrukes,

ii) aktiviteten medfører en betydelig økning i generering, forbrenning eller sluttbehandling av avfall, bortsett fra i forbrenningen av ikke-resirkulerbart farlig avfall, eller

iii) langsiktig sluttbehandling av avfall kan påføre miljøet betydelig og langsiktig skade,

e) forebygging og begrensning av forurensning, dersom aktiviteten medfører en betydelig økning i utslipp av forurensninger til luft, vann eller grunn sammenlignet med situasjonen før aktiviteten startet opp, eller

f) beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, dersom aktiviteten er

i) til betydelig skade for økosystemenes gode tilstand og robusthet, eller

ii) til skade for bevaringsstatusen for habitater og arter, herunder slike som er av interesse for Unionen.

2. Når en økonomisk aktivitet vurderes opp mot kriteriene fastsatt i nr. 1, skal det tas hensyn både til den økonomiske aktivitetens egen miljøpåvirkning og til miljøpåvirkningen av de produktene og tjenestene aktiviteten produserer, gjennom hele deres livsløp, særlig med hensyn til hvordan produktene og tjenestene produseres, brukes og behandles ved levetidens slutt.

Artikkel 18

Minstegarantier

1. Minstegarantiene nevnt i artikkel 3 bokstav c) skal være prosedyrer som et foretak som driver en økonomisk aktivitet, gjennomfører for å sikre at aktiviteten utføres i samsvar med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, herunder prinsippene og rettighetene fastsatt i de åtte kjernekonvensjonene som er angitt i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen og det internasjonale menneskerettighetsregelverket.

2. Når foretakene gjennomfører prosedyrene nevnt i nr. 1, skal de følge prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade, som er nevnt i artikkel 2 nr. 17 i forordning (EU) 2019/2088.

Artikkel 19

Krav til de tekniske screeningkriteriene

1. De tekniske screeningkriteriene som fastsettes i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2, skal

a) identifisere de mest relevante potensielle bidragene til det aktuelle miljømålet, samtidig som prinsippet om teknologinøytralitet overholdes, idet det tas hensyn til både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av en gitt økonomisk aktivitet,

b) angi hvilke minstekrav som må oppfylles for å unngå betydelig skade for noen av de relevante miljømålene, idet det tas hensyn til både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av en gitt økonomisk aktivitet,

c) være kvantitative og inneholde terskelverdier så langt det er mulig, og ellers være kvalitative,

d) dersom det er relevant, bygge på Unionens merke- og sertifiseringsordninger, Unionens metoder for vurdering av miljøavtrykk og Unionens statistiske klassifiseringssystemer, og ta hensyn til gjeldende relevant unionsrett,

e) der det er mulig, bruke bærekraftsindikatorene som nevnt i artikkel 4 nr. 6 i forordning (EU) 2019/2088,

f) være basert på definitiv vitenskapelig dokumentasjon og på føre-var-prinsippet nedfelt i TEUV artikkel 191,

g) ta hensyn til livsløpet, herunder dokumentasjon fra eksisterende livsløpsvurderinger, ved å vurdere både den økonomiske aktivitetens egen miljøpåvirkning og miljøpåvirkningen av de produktene og tjenestene den økonomiske aktiviteten produserer, særlig med hensyn til hvordan produktene og tjenestene produseres, brukes og behandles ved levetidens slutt,

h) ta hensyn til den økonomiske aktivitetens art og omfang, herunder

i) om den er en muliggjørende aktivitet i henhold til artikkel 16, eller

ii) om den er en omstillingsaktivitet i henhold til artikkel 10 nr. 2,

i) ta hensyn til potensielle konsekvenser som omstillingen til en mer bærekraftig økonomi kan få for markedene, herunder risikoen for at visse eiendeler kan bli strandet som følge av omstillingen, så vel som risikoen for å skape motstridende insentiver for bærekraftige investeringer,

j) omfatte alle relevante økonomiske aktiviteter i en bestemt sektor og sikre at disse aktivitetene behandles likt dersom de bidrar like mye til miljømålene fastsatt i artikkel 9 i denne forordningen, for å unngå konkurransevridning i markedet, og

k) være enkle å bruke og fastsatt på en måte som gjør det mulig å kontrollere at de overholdes.

Dersom den økonomiske aktiviteten tilhører en av kategoriene nevnt i bokstav h), skal de tekniske screeningkriteriene klart angi dette.

2. De tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 1 skal også omfatte kriterier for aktiviteter knyttet til omstillingen til ren energi, som er forenlige med en utviklingsbane der temperaturøkningen begrenses til 1,5 °C over førindustrielt nivå, særlig energieffektivitet og fornybar energi, i den grad aktivitetene bidrar vesentlig til et av miljømålene.

3. De tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 1 skal sikre at kraftproduksjonsaktiviteter som bruker faste fossile brensler, ikke anses som miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.

4. De tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 1 skal også omfatte kriterier for aktiviteter knyttet til overgangen til ren eller klimanøytral mobilitet, herunder gjennom overgang til andre transportmåter, effektivitetstiltak og alternativt drivstoff, i den grad de bidrar vesentlig til et eller flere av miljømålene.

5. Kommisjonen skal jevnlig revidere de tekniske screeningkriteriene nevnt i nr. 1, og dersom det er relevant, endre de delegerte rettsaktene som vedtas i henhold til denne forordningen, i samsvar med den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.

I denne forbindelse skal Kommisjonen, før den endrer eller erstatter en delegert rettsakt, vurdere hvordan kriteriene har blitt gjennomført ved å ta hensyn til resultatet av finansmarkedsdeltakernes anvendelse av dem og deres innvirkning på kapitalmarkedene, herunder på hvordan investeringene har blitt kanalisert mot miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.

For å sikre at de økonomiske aktivitetene som nevnt i artikkel 10 nr. 2 fortsatt følger en troverdig utviklingsbane mot omstilling som er forenlig med en klimanøytral økonomi, skal Kommisjonen minst hvert tredje år revidere de tekniske screeningkriteriene for disse aktivitetene og dersom det er relevant, endre den delegerte rettsakten nevnt i artikkel 10 nr. 3 i samsvar med den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.

Artikkel 20

Plattform for bærekraftig finansiering

1. Kommisjonen skal opprette en plattform for bærekraftig finansiering («plattformen»). Denne skal ha en balansert sammensetning av følgende grupper:

a) Representanter for

i) Det europeiske miljøbyrået,

ii) de europeiske tilsynsmyndighetene,

iii) Den europeiske investeringsbank og Det europeiske investeringsfond,

iv) Den europeiske unions kontor for grunnleggende rettigheter,

b) eksperter som representerer private interessenter, herunder finansielle og ikke-finansielle markedsdeltakere og næringssektorer som representerer relevante bransjer, samt personer med ekspertise innen regnskap og rapportering,

c) eksperter som representerer sivilsamfunnet, herunder personer med ekspertise innen miljøspørsmål, sosiale spørsmål og arbeidsmarkeds- og styringsspørsmål,

d) personlig utpekte eksperter som har dokumentert kunnskap om og erfaring med områdene denne forordningen omfatter,

e) eksperter som representerer akademia, herunder universiteter, forskningsinstitutter og andre vitenskapelige organisasjoner, herunder personer med global ekspertise.

2. Plattformen skal

a) gi Kommisjonen råd om de tekniske screeningkriteriene nevnt i artikkel 19, og om et eventuelt behov for å oppdatere disse kriteriene,

b) analysere konsekvensene av de tekniske screeningkriteriene med hensyn til potensielle kostnader og fordeler ved å anvende dem,

c) bistå Kommisjonen i analysen av anmodninger fra interessenter om å utarbeide eller revidere tekniske screeningkriterier for en gitt økonomisk aktivitet,

d) dersom det er relevant, gi Kommisjonen råd om den rollen standarder for bærekraftsregnskap og -rapportering kan spille som støtte ved anvendelsen av de tekniske screeningkriteriene,

e) overvåke og jevnlig avgi rapport til Kommisjonen om utviklingstendenser på unions- og medlemsstatsnivå med hensyn til kapitalstrømmene mot bærekraftige investeringer,

f) gi Kommisjonen råd om et eventuelt behov for å utarbeide ytterligere tiltak for å forbedre datatilgjengelighet og -kvalitet,

g) gi Kommisjonen råd når det gjelder de tekniske screeningkriterienes brukervennlighet, og skal da ta hensyn til behovet for å unngå unødige administrative byrder,

h) gi Kommisjonen råd om et eventuelt behov for å endre denne forordningen,

i) gi Kommisjonen råd om hvordan politikk for bærekraftig finansiering bør evalueres og utvikles, herunder med hensyn til spørsmål knyttet til sammenheng i politikken,

j) gi Kommisjonen råd om arbeidet med å nå andre bærekraftsmål, herunder sosiale mål,

k) gi Kommisjonen råd om anvendelsen av artikkel 18 og et eventuelt behov for å utfylle kravene fastsatt der.

3. Plattformen skal ta hensyn til synspunktene til mange ulike interessenter.

4. Plattformen skal ledes av Kommisjonen og skal være sammensatt i samsvar med de horisontale reglene for nedsettelse av Kommisjonens ekspertgrupper og deres virksomhet. Kommisjonen kan i denne sammenheng ved behov invitere sakkyndige med særskilt ekspertise.

5. Plattformen skal utføre sine oppgaver i samsvar med prinsippet om gjennomsiktighet. Kommisjonen skal offentliggjøre referatene fra plattformens møter og andre relevante dokumenter på Kommisjonens nettsted.

6. Dersom finansmarkedsdeltakere anser at en økonomisk aktivitet som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i henhold til denne forordningen, eller som slike tekniske screeningkriterier ennå ikke er fastsatt for, bør anses som miljømessig bærekraftig, kan de underrette plattformen om det.

Artikkel 21

Vedkommende myndigheter

1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter omhandlet i artikkel 14 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2088 overvåker finansmarkedsdeltakernes overholdelse av kravene fastsatt i artikkel 5, 6 og 7 i denne forordningen. Medlemsstatene skal sikre at deres vedkommende myndigheter gis all den tilsyns- og granskingsmyndighet som er nødvendig for at de skal kunne ivareta sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

2. Ved anvendelsen av denne forordningen skal vedkommende myndigheter samarbeide med hverandre og uten unødig opphold gi hverandre de opplysningene som er relevante for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

Artikkel 22

Tiltak og sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av artikkel 5, 6 og 7. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Artikkel 23

Utøvelse av delegering

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 8 nr. 4, artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 skal gis Kommisjonen på ubestemt tid fra 12. juli 2020.

3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 8 nr. 4, artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

4. Kommisjonen skal innhente all nødvendig ekspertise før de delegerte rettsaktene vedtas og under utarbeidelsen av dem, herunder gjennom samråd med ekspertene i medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering omhandlet i artikkel

24. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den handle i samsvar med prinsippene og prosedyrene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

5. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 8 nr. 4, artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på fire måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte frist har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. Denne fristen skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

Artikkel 24

Medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering

1. Medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finansiering («medlemsstatenes ekspertgruppe») skal gi Kommisjonen råd med hensyn til de tekniske screeningkriterienes egnethet og den tilnærmingen plattformen velger for å utarbeide disse kriteriene i samsvar med artikkel 19.

2. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene gjennom møtene i medlemsstatenes ekspertgruppe for å legge til rette for rask utveksling av synspunkter mellom medlemsstatene og Kommisjonen, særlig med hensyn til plattformens viktigste resultater, som nye tekniske screeningkriterier eller vesentlige oppdateringer av dem, eller utkast til rapporter.

KAPITTEL III

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 25

Endring av forordning (EU) 2019/2088

I forordning (EU) 2019/2088 gjøres følgende endringer:

1) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 2a

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade

1. De europeiske tilsynsmyndighetene opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 (heretter samlet kalt «de europeiske tilsynsmyndighetene») skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene i forbindelse med prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade nevnt i artikkel 2 nr. 17 i denne forordningen, som skal være forenlige med innholdet i, metodene for og presentasjonen av bærekraftsindikatorene for negative konsekvenser nevnt artikkel 4 nr. 6 og 7 i denne forordningen.

2. De europeiske tilsynsmyndighetene skal innen 30. desember 2020 framlegge for Kommisjonen utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i nr. 1.

3. Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.»

2) I artikkel 8 gjøres følgende endringer:

a) Nytt nummer skal lyde:

«2a. Dersom finansmarkedsdeltakere tilbyr et finansielt produkt som nevnt i artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852(*), skal de i opplysningene som skal legges fram i samsvar med artikkel 6 nr. 1 og 3 i denne forordningen, ta med opplysningene som kreves i henhold til artikkel 6 i forordning (EU) 2020/852.

(*) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088 (EUT L 198 av 22.6.2020, s. 13).»

b) I nr. 3 skal første ledd lyde:

«3. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene som skal legges fram i samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkelen.»

c) Nytt nummer skal lyde:

«4. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 2a i denne artikkelen.

Ved utarbeidelsen av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd i dette nummeret skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres egenskaper og forskjellene mellom dem, samt målet om at opplysningene skal være korrekte, rettvisende, klare, ikke villedende, enkle og kortfattede, og dersom det er nødvendig for å nå dette målet, utarbeide utkast til endringer av de tekniske reguleringsstandardene nevnt i nr. 3 i denne artikkelen. Utkastene til tekniske reguleringsstandarder skal ta hensyn til de respektive anvendelsesdatoene fastsatt i artikkel 27 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852 med hensyn til miljømålene fastsatt i artikkel 9 i nevnte forordning.

De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen

a) innen 1. juni 2021 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852, og

b) innen 1. juni 2022 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav c)–f) i forordning (EU) 2020/852.

Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.»

3) I artikkel 9 gjøres følgende endringer:

a) Nytt nummer skal lyde:

«4a. Finansmarkedsdeltakerne skal i opplysningene som skal legges fram i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3 i denne forordningen, ta med opplysningene som kreves i henhold til artikkel 5 i forordning (EU) 2020/852.»

b) I nr. 5 skal første ledd lyde:

«5. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene som skal legges fram i samsvar med nr. 1–4 i denne artikkelen.»

c) Nytt nummer skal lyde:

«6. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 4a i denne artikkelen.

Ved utarbeidelse av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd i dette nummeret skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres mål som nevnt i nr. 4a i denne artikkelen og forskjellene mellom dem, samt målet om at opplysningene skal være korrekte, rettvisende, klare, ikke villedende, enkle og kortfattede, og dersom det er nødvendig for å nå dette målet, utarbeide utkast til endringer av de tekniske reguleringsstandardene nevnt i nr. 5 i denne artikkelen. Utkastene til tekniske reguleringsstandarder skal ta hensyn til de respektive anvendelsesdatoene fastsatt i artikkel 27 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852 med hensyn til miljømålene fastsatt i artikkel 9 i nevnte forordning.

De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen

a) innen 1. juni 2021 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852, og

b) innen 1. juni 2022 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav c)–f) i forordning (EU) 2020/852.

Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.»

4) I artikkel 11 gjøres følgende endringer:

a) I nr. 1 skal ny bokstav c) og d) lyde:

«c) for et finansielt produkt som er omfattet av artikkel 5 i forordning (EU) 2020/852, opplysningene som kreves i henhold til nevnte artikkel,

d) for et finansielt produkt som er omfattet av artikkel 6 i forordning (EU) 2020/852, opplysningene som kreves i henhold til nevnte artikkel.»

b) I nr. 4 skal første ledd lyde:

«4. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav

a) og b).»

c) Nytt nummer skal lyde:

«5. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav

c) og d).

Ved utarbeidelse av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd i dette nummeret, skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres egenskaper og mål og forskjellene mellom dem, og skal ved behov utarbeide utkast til endringer av de tekniske reguleringsstandardene nevnt i nr. 4 i denne artikkelen. Utkastene til tekniske reguleringsstandarder skal ta hensyn til de respektive anvendelsesdatoene fastsatt i artikkel 27 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852 med hensyn til miljømålene fastsatt i artikkel 9 i nevnte forordning. De europeiske tilsynsmyndighetene skal oppdatere de tekniske reguleringsstandardene i lys av utviklingen av regelverk og teknologi.

De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen

a) innen 1. juni 2021 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852, og

b) innen 1. juni 2022 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav c)–f) i forordning (EU) 2020/852.

Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.»

5) I artikkel 20 skal nr. 3 lyde:

«3. Som unntak fra nr. 2 i denne artikkelen

a) får artikkel 4 nr. 6 og 7, artikkel 8 nr. 3, artikkel 9 nr. 5, artikkel 10 nr. 2, artikkel 11 nr. 4 og artikkel 13 nr. 2 anvendelse fra 29. desember 2019,

b) får artikkel 2a, artikkel 8 nr. 4, artikkel 9 nr. 6 og artikkel 11 nr. 5 anvendelse fra 12. juli 2020,

c) får artikkel 8 nr. 2a og artikkel 9 nr. 4a anvendelse

i) fra 1. januar 2022 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2020/852, og

ii) fra 1. januar 2023 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav c)–f) i forordning (EU) 2020/852,

d) får artikkel 11 nr. 1, 2 og 3 anvendelse fra 1. januar 2022.»

Artikkel 26

Revisjon

1. Kommisjonen skal innen 13. juli 2022 og deretter hvert tredje år offentliggjøre en rapport om anvendelsen av denne forordningen. Rapporten skal evaluere følgende:

a) framskrittene som er gjort i gjennomføringen av denne forordningen med hensyn til utarbeidelsen av tekniske screeningkriterier for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter,

b) et eventuelt behov for å revidere og supplere kriteriene fastsatt i artikkel 3 for at en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig,

c) bruken av definisjonen av miljømessig bærekraftige investeringer i unionsretten og på medlemsstatsplan, herunder bestemmelsene som kreves for å opprette ordninger for å kontrollere at kriteriene fastsatt i denne forordningen blir overholdt,

d) hvor effektiv anvendelsen av de tekniske screeningkriteriene fastsatt i samsvar med denne forordningen er når det gjelder å kanalisere private investeringer mot miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, særlig når det gjelder kapitalstrømmer, herunder egenkapital, mot private foretak og andre juridiske enheter, både gjennom finansielle produkter som omfattes av denne forordningen, og gjennom andre finansielle produkter,

e) den tilgangen som finansmarkedsdeltakere omfattet av denne forordningen og investorer har til pålitelige, aktuelle og verifiserbare opplysninger og data om private foretak og andre juridiske enheter, herunder investeringsobjekter innenfor og utenfor denne forordningens virkeområde, i begge tilfeller når det gjelder egenkapital og fremmedkapital, samtidig som det tas hensyn til den administrative byrden dette medfører, samt til prosedyrene for å verifisere dataene som er nødvendige for å fastslå graden av tilpasning til de tekniske screeningkriteriene og for å sikre at disse prosedyrene overholdes,

f) anvendelsen av artikkel 21 og 22.

2. Kommisjonen skal innen 31. desember 2021 offentliggjøre en rapport som beskriver de bestemmelsene som vil være nødvendige for å utvide virkeområdet for denne forordningen ut over miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, og som beskriver de bestemmelsene som vil være nødvendige for å omfatte

a) økonomiske aktiviteter som ikke har betydelige konsekvenser for miljømessig bærekraft, og økonomiske aktiviteter som er til betydelig skade for miljømessig bærekraft, så vel som en gjennomgang av egnetheten av særlige opplysningskrav i tilknytning til omstillingsaktiviteter og muliggjørende aktiviteter, og

b) andre bærekraftsmål, som sosiale mål.

3. Innen 13. juli 2022 skal Kommisjonen vurdere hvor effektive rådgivningsprosedyrene er når det gjelder å utarbeide de tekniske screeningkriteriene som fastsettes i henhold til denne forordningen.

Artikkel 27

Ikrafttredelse og anvendelse

1. Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

2. Artikkel 4, 5, 6 og 7 og artikkel 8 nr. 1, 2 og 3 får anvendelse

a) fra 1. januar 2022 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav a) og b), og

b) fra 1. januar 2023 når det gjelder miljømålene nevnt i artikkel 9 bokstav c)–f).

3. Artikkel 4 får ikke anvendelse på sertifikatbaserte skatteinsentivordninger som fantes før denne forordningen trådte i kraft, og som fastsetter krav til finansielle produkter som har som mål å finansiere bærekraftige prosjekter.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 18. juni 2020.

For Europaparlamentet D. M. XXXXXXX President For Rådet N. BRNJAC Formann