O V E R E N S K O M S T E R
Gjelder fra 1. november 2022
til 31. oktober 2024
O V E R E N S K O M S T E R
mellom
NORGES REDERIFORBUND
og LANDSORGANISASJONEN I NORGE/
NORSK SJØOFFISERSFORBUND
vedrørende FASTLØNN FOR SKIPSFØRERE
PÅ OFFSHORE SERVICEFARTØYER OG KRANSKIP
DEL I HOVEDAVTALE 6
DEL II 6
§ 1 ANSETTELSE OG OPPSIGELSE 6
1.1 Ansettelse 6
1.2 AVVIKLING AV TJENESTEFORHOLDET JF. SKIPSARBEIDSLOVEN § 5-2 6
1.3 OPPSIGELSESTIDENS HENLEGGELSE JF. SKIPSARBEIDSLOVEN § 5-2 6
1.4 Ansiennitet og fortrinnsrett 7
§ 2 SEILINGSPERIODER – TURNUSPLAN 7
2.1 Tjenestetid - ferie/fritid 7
2.2 Turnusplan 7
2.3 Tjenestetids- og fritidsregnskap 8
2.4 Avvik fra oppsatt turnusplan 8
2.5 Godtgjørelse for ekstra tjeneste 9
§ 3 LØNNSBESTEMMELSER 9
3.1 Fastlønn 9
3.2 Særlige tillegg 10
3.2.1 Kjerneboringstillegg 10
3.2.2 Security officer (SSO) tillegg 10
3.2.3 Assessor 10
3.2.4 Farledsbevis 10
3.3 Beregning av sykehyre etc 10
3.4 OPPGJØR VED FORLIS 11
3.5 Risikotillegg 11
3.6 Verkstedsopphold 11
FASTLØNNEN DREIER UNDER VERKSTEDSOPPHOLD. 11
§ 4 ANKERHÅNDTERING 11
§ 5 TJENESTETILLEGG 12
5.1 Grunnlag for tjenestetid 12
5.2 Opptjeningstid 12
§ 6 UTGIFTER VED ANSETTELSE, REISE OG REISETID 12
6.1 Reiseutgifter og transport 12
6.2 Reisemåte 12
6.3 Bagasje 12
6.4 Vaksine 12
6.5 Maritime personellsertifikater 12
6.6 Beregning av tjenestetid – arbeid på hjemreisedøgn 12
6.7 Hviletid 13
§ 7 UNIFORM 13
§ 8 FORSIKRING OG PENSJON 13
8.1 Trygghetsforsikring 13
8.2 Pensjon 13
8.2.1 Tjenestepensjon 13
8.2.2 Avtalefestet Pensjon (AFP) 14
8.3 Dødsfallsforsikring 14
8.4 Effekterstatning 14
8.4.1 Erstatningens størrelse 14
8.4.2 Dokumentasjon 14
8.5 Forsikring på reise til og fra skipet 14
§ 9 VELFERDSPERMISJON 14
§ 10 SYKDOM 15
10.1 Sykelønn 15
10.2 Varsling/plikt til å oppsøke lege 15
10.3 Turnus og ferie/fritidsavspasering 16
10.4 Gjeninntredelse 16
10.5 Oppsigelse av syk arbeidstaker 16
§ 11 GODTGJØRELSE FOR DELTAGELSE PÅ KURS OG MØTER 16
11.1 Pålagte kurs 16
11.2 Pålagt møte 17
11.3 Oppgradering av sertifikater iht STCW konvensjonen 17
11.4 Møter innkalt og dekket av oppdragsgiver 17
§ 12 TREKK AV KONTINGENT/AVGIFT TIL NORSK SJØOFFISERSFORBUND 17
§ 13 OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND 17
§ 14 SLUTTBESTEMMELSER 17
14.1 Varighet 17
14.2 2. AVTALEÅR 17
PROTOKOLLTILFØRSLER 19
Skattekompensasjon 19
Sjømannsfradraget 19
Permitteringer 19
Norsk rett og norsk domstol 19
FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 19
VEDLEGG 1 FRITIDSREGNSKAP 20
VEDLEGG 1B AVVIK FRA TURNUS 22
VEDLEGG 1C UTFYLLENDE VEILEDNING VEDRØRENDE §§ 2.2, 2.4 OG 2.5 25
Hovedregelen om avvik fra oppsatt turnusplan 25
Unntak 25
Andre situasjoner 25
VEDLEGG 2 ETTER- OG VIDEREUTDANNING 27
VEDLEGG 3 AVTALE OM NY AFP-ORDNING 28
Hovedavtalen er første del av denne overenskomsten og er således en integrert del av avtalen. Dette gjelder ikke hvis avtalen brukes om bord i skip som er registrert i annet register enn NOR-skipsregister. Partene lokalt kan i en særavtale, etter Hovedavtalens kap. 9, bli enige om at deler av Hovedavtalen skal legges til grunn i virksomheten.
1.1 Ansettelse
Skipsføreren ansettes i arbeidsgivers virksomhet etter nærmere avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte skipsfører, jf skipsarbeidsloven kap 3 med forskrifter av 19. aug. 2013 nr 1000. Ved ansettelsen skal skipsføreren gjøres kjent med denne overenskomst, og ansettelsesavtalen skal vise til denne.
1.2 Avvikling av tjenesteforholdet jf. skipsarbeidsloven § 5-2
Den gjensidige oppsigelsesfristen er 3 måneder med mindre lengre oppsigelsestid er avtalt eller skipsføreren er ansatt for en bestemt tid eller reise.
Oppsigelsen skal være skriftlig.
Dersom skipsføreren ber om det, skal oppsigelsen begrunnes.
Skipsfører over 50 år som har minst 10 års tjeneste hos arbeidsgiver som fører i virksomheten, skal ha en gjensidig oppsigelsestid på 6 måneder.
Når skipsføreren skal slutte ved oppnådd aldersgrense skal han underrettes minst 3, henholdsvis minst 6 måneder før fratreden.
1.3 Oppsigelsestidens henleggelse jf. skipsarbeidsloven § 5-2
Oppsigelse regnes fra dato til dato, slik at oppsigelsestiden kan avvikles om bord og/eller i land.
For arbeidstakere som er i land på det tidspunkt oppsigelsen meddeles, gjelder at oppsigelse anses mottatt samme dag som den elektroniske meldingen via «Digipost» eller tilsvarende sikker forsendelse er mottatt. Dersom det sendes med post anses denne levert samme dag meldingen om at rekommandert sending kan hentes. Den (elektroniske) adressen arbeidstakeren sist oppga til arbeidsgiver skal benyttes ved oppsigelse/avskjed fra arbeidsgiver.
Når oppsigelsen gis av arbeidsgiver skal ferie/fridager opptjent før oppsigelsestiden er begynt å dreie, ikke medregnes i oppsigelsestiden.
Xxxxx/fridager opptjent i tjeneste om bord etter at oppsigelsestid er begynt å dreie, kan gå inn i oppsigelsestiden.
Ferie/fritid som ikke er avspasert skal utbetales kontant når oppsigelsestiden er utløpt.
1.4 Ansiennitet og fortrinnsrett
Ved oppsigelse på grunn av innskrenkninger skal det ved avgjørelsen av hvem som skal sies opp tas hensyn til ansiennitet i virksomheten. Det samme gjelder ved permittering ut over 11 ukers varighet, jf. Hovedavtalens kap VII. Skipsføreren som er sagt opp på grunn av innskrenkninger har inntil ett år etter oppsigelsen fortrinnsrett ved nyansettelser hos arbeidsgiver jf. skipsarbeidsloven § 3-6 og 3-7. Fortrinnsretten gjelder bare for arbeidstaker som har vært ansatt til sammen 12 måneder i de to siste år. Fortrinnsretten kan fravikes når arbeidsgiver må ansette en arbeidstaker straks, og fortrinnsberettiget arbeidstaker ikke vil kunne varsles eller tiltre i tide. Ved slik ansettelse skal det tas hensyn til ansiennitet i virksomheten.
§ 2 SEILINGSPERIODER – TURNUSPLAN
2.1 Tjenestetid - ferie/fritid
Denne avtale er basert på at 6 måneder av tjenestetiden pr. år skal være om bord og at 6 måneder skal avspaseres som ferie/fritid i land. Avspaseringsperioden (6 måneder pr. år) inkluderer den lov- og avtalefestede ferie. Det kan mellom besetningen eller den enkelte og arbeidsgiver avtales kortere tjenestetid pr. år enn 6 måneder.
2.2 Turnusplan
I samråd med den tillitsvalgte, eller besetningen der slik ikke finnes, på det enkelte skip eller grupper av slike skip skal det settes opp en turnusplan over tjenestetid om bord og ferie/fritid i land.
Tjenestetiden om bord skal ikke være kortere enn 2 uker og ikke lengre enn 5 uker når skipet er beskjeftiget i nord-europeisk farvann (se merknad). I Middelhavet skal tjenesteperioden ikke være lengre enn 8 uker (6 uker i tiden 1. oktober - 1. april).
For surveyskip, taubåter, anchorhandling og andre skip som normalt ikke anløper havn i tjenesteperioden, skal tjenesteperioden ikke være lengre enn 4 uker. I andre farvann skal tjenesteperioden ikke være lengre enn 12 uker.
For skip som i tjenesteperioden normalt ikke har havneanløp av en slik karakter at arbeidstakeren får benyttet retten til å gå i land i sin fritid, skal tjenesteperioden ikke være lengre enn 8 uker.
Arbeidsgiver kan avtale med besetningen på fartøy som skifter farvann gjennom året en fast rotasjonsordning "world wide".
Ved varig endring av turnusplanen, skal en slik endring drøftes med tillitsvalgt/besetningen senest innen 50 % av angjeldende tur er avviklet. En slik varig endring innen tidsfristen vil ikke gi rett til kompensasjon for avvik fra oppsatt turnus, jf pkt 2.4, eller tilsvarende.
De som er hjemme får minusdager i fritidsregnskapet og disse behandles på vanlig måte etter reglene i henhold til overenskomstens vedlegg 1.
Merknad
Med nord-Europeisk farvann mener partene havområdene innenfor en linje strukket fra Brest i Frankrike til syd-vest for Irland videre vest for Island til Xxx Xxxxx og Spitsbergen
82 grader nord og deretter rett øst til 40 grader øst som følger meridianen sydover til fastlandet.
2.3 Tjenestetids- og fritidsregnskap
Ved utløpet av hver 12 måneders tjenesteperiode, dog først ved utløpet av en fritidsperiode, skal det settes opp en oversikt som viser arbeids- og fritidsperioder i den forløpne 12 måneders periode. Oppgjørsmåten for overskytende eller manglende ferie/fridager fremgår av vedlegg 1.
Ved tjenestetidens opphør foretas kontantoppgjør for eventuelle gjenstående ferie/fridager.
2.4 Avvik fra oppsatt turnusplan
Det gis en ekstra kompensasjon etter nedenstående regler hvis avløsningen avviker fra oppsatt avløsningsdag, jf. også § 2.2. ”turnusplan”. I vedlegg 1b finnes eksempler på hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres.
a. Hvis avløsningen foregår før avtalt avløsningsdag:
Ansatt som reiser om bord før avtalt avløsningsdag, gis følgende:
- Faktisk avløsningsdag gir 1/30 av månedslønn + tjenestedag jf. bestemmelsen i § 6.6, første avsnitt, 1.setning. (avløsningsdag er tjenestedag)
- For hver av de øvrige dager hvor arbeidstakeren skulle vært på avspasering i henhold til turnusplanen gir 1/30 av månedslønn og dagene føres som tjenestedager.
Ansatt som reiser hjem før avtalt avløsningsdag, gis følgende:
- Faktisk avløsningsdag føres i henhold til § 6.6, første avsnitt, 2. (avløsningsdag er avspaseringsdag)
- For hver av de øvrige dager hvor arbeidstakeren skulle vært ombord i henhold til turnusplanen regnes disse som 0-dager frem til og med dagen før avtalte avløsningsdag i henhold til turnusplanen.
b. Hvis avløsningen foregår etter avtalt avløsningsdag:
Ansatt som må stå om bord etter avtalt avløsningsdag gis følgende:
- Fra og med turnusplanens avtalte avløsningsdag og frem til dagen før faktiske avløsningsdag gis 1/30 månedslønn pr dag og dagene føres som tjenestedager.
- Faktiske avløsningsdag føres i henhold til § 6.6, første avsnitt, 2. (avløsningsdag er avspaseringsdag)
Ansatt som er hjemme etter avtalt avløsningsdag gis følgende:
- Avtalt avløsningsdag er vanlig avspasering
- Påfølgende dager regnes som 0-dager frem til og med dagen før faktisk avløsningsdag.
- Faktisk avløsningsdag blir i henhold til § 6.6, første avsnitt, 1.setning. (avløsningsdag er tjenestedag)
Alle avvik skal om mulig varsles med minimum 2 dagers frist. Den ekstra kompensa- sjonen skal utbetales ved første lønnsavregning, mens tjeneste-/fridagene går inn i fritidsregnskapet.
Merknad:
Reglene om avvik fra oppsatt turnusplan gjelder bare ved fart i nord-europeisk farvann. Den som tjenestegjør på skip som opererer utenfor nord-europeisk farvann og som ikke får avløsning innen 7 tjenestedager etter planlagt skiftedag, har derimot rett på kompensasjon etter § 2.5 - fra og med den 8. dagen.
2.5 Godtgjørelse for ekstra tjeneste
Godtgjørelse for ekstra tjeneste utenom turnusplanen skal utbetales ved første månedsavregning.
Slik ekstra tjeneste utenom turnusplanen godgjøres med 3/30 månedslønn for hver slik dag.
Ved avløsning/ekstra tjeneste for en annen arbeidstaker som er innvilget velferdspermisjon etter skipsarbeidsloven §§ 7-1 – 7-9, kompenseres dette med 2/30 månedslønn pr. dag.
Ved denne avregningen er all godtgjørelse for ekstra tjeneste om bord oppgjort. Under slik forlenget tid om bord dreier månedslønnen og fridager trekkes i henhold til turnusplanen.
3.1 Fastlønn
Den faste lønnen dekker alt arbeid og arbeidstid om bord.
Fastlønnstabellene har basis i 12 timers arbeidsdag, 7 dager i uken på 1:1 seilingssystem – videre er det innbakt i lønnen kompensasjon for variabel overtid i det enkelte døgn.
Skipsførers lønn fastsettes ved ansettelse under hensyntagen til lønnsvilkårene i virksomheten og til forholdene for øvrig, samt til den enkeltes kompetanse, erfaring, utdannelse, ansettelsestid, og arbeids- og ansvarsområde herunder farledsbevis.
Lønnen inkluderer lov- og avtalefestet feriegodtgjørelse.
Kapteinen skal gjøres kjent med de kriterier/prinsipper som ligger til grunn for fremtidig lønnsvurdering.
Arbeidsgiver skal, før den årlige lønnsjusteringen for kapteinene, drøfte med gruppens representanter eller tillitsvalgte om de prinsipper som man ønsker skal ligge til grunn for justeringen
Merknad
NR og NSOF anbefaler i denne sammenheng at man som minimum etablerer en minstelønnsats/tabell.
Skipsførerens fortjeneste skal ligge markert over hva enhver annen av skipets påbudte maritime besetning oppebærer. Med «markert over» menes i denne overenskomst
10 % over inntekten til den nest best betalte.
Sammenligningsperioden er tjenesteperiode pluss ferie/fritidsperiode. Virksomheten er ansvarlig for utregning og utbetaling av eventuelt markeringstillegg etter bestemmelsen. Hvor hyreregnskapene oppgjøres på kontoret, skal skipet ha kopi av dette regnskap.
Lønnen dreier under tjenestetiden om bord og under avspasering av ferie/fritid i land. Under slik avspasering og for eventuell fritid som kontantavregnes, utbetales kostgodtgjørelse med den til enhver tid gjeldende sats (se notene).
Lønnen utbetales over bankkonto i henhold til avtale. Ved avslutning av tjenesteforholdet foretas endelig sluttoppgjør.
3.2 Særlige tillegg
3.2.1 Kjerneboringstillegg
På kjerneboringsfartøy gis et kjerneboringstillegg som utbetales for den tiden skipet driver geoteknisk/geologisk boring. For del av måned regnes pro rata. Tillegget er spesifisert i notene.
3.2.2 Security officer (SSO) tillegg
Utpekt SSO iht. ISPS-koden gis et månedlig tillegg. Tillegget fremgår av notene, NSOF - protokolltilførsel
Normalt skal ikke skipsfører være utpekt SSO. Hvis det allikevel viser seg at stillingen blir tillagt oppgaven som SSO, tilkommer skipsføreren tillegget.
3.2.3 Assessor
Oppnevnt assessor for kadett gis et tillegg pr. måned om bord. Tillegget fremgår av notene.
3.2.4 Farledsbevis
Praktisering og kompensasjon for bruk av farledsbevis avtales lokalt. Nivået for godtgjørelsen for styrmenn skal gjenspeile det forhold at kapteinens farledsbevis er det primære sertifikatet. Det lokale fastsatte beløp reguleres årlig i tråd med den generelle økningen som avtales sentralt for andre variable tillegg.
3.3 Beregning av sykehyre etc.
Sykehyre, ekstrahyre, forlishyre o.l. etter skipsarbeidslovens bestemmelser betales etter lønnen som fastsatt i § 3 inkludert eventuelle tjenestetillegg.
3.4 OPPGJØR VED FORLIS
I forlistilfelle betales forlishyre etter skipsarbeidslovens regler, dog minst hyre for en måned.
Til skipsfører utsatt for forlis som har sin direkte årsak i krigsforanstaltninger, betales et avtalt beløp, i tillegg til ytelser etter skipsarbeidslovens § 8-4 med forskift av 3 feb. 1986 nr 17, med mindre tilfellet dekkes av gjeldende avtale om krigsulykkeserstatning.
Tillegget fremgår av notene.
For øvrig gjelder reglene om erstatning ved ulykker fastsatt i lov om yrkesskadetrygd.
3.5 Risikotillegg
På beredskapsfartøyer m.m. betales et tillegg på 100% av månedslønn for den tid skipet er i fareområdet (definert av sokkelstatens myndigheter for det enkelte tilfelle. Opprettes ingen slik sone av sokkelstaten, gjelder den sone som er gitt av operatøren), det vil si når plattformen/innretning er beordret evakuert av operatør, Petroleumstilsynet eller tilsvarende myndighet.
Tillegget utbetales også ved ukontrollert utblåsning fra innretningen. Dersom utblåsningen finner sted under havoverflaten skal spørsmålet om risikotillegg, gjøres til gjenstand til forhandling mellom partene. Det skal i slike tilfeller legges vekt på omfang, risiko, havdybde, strømforhold m.v.
Ingen må bli overflyttet til tjeneste på slikt fartøy uten at nødvendig opplæring er gitt.
3.6 Verkstedsopphold
Fastlønnen dreier under verkstedsopphold.
I det enkelte tilfelle eller på generelt grunnlag skal arbeidsgiver drøfte med de tillitsvalgte en avtale som presiserer hviletidsbestemmelser og eventuelle endringer i arbeidstidsordninger og ressurser. Øvrige forhold av betydning for verkstedsoppholdet kan inntas i avtalen dersom partene lokalt er enige om dette.
Ved flytting av oljeboringsrigg betales et ankerhåndteringstillegg for henholdsvis opptaking og utsetting. Samme stykkpris betales ved reposisjonering av ankere, oppfisking etc.
Dersom ankerhåndtering utføres for skip eller andre flyttbare innretninger, betales en stykkpris etter samme regler som nevnt i første avsnitt, dog begrenset til et månedlig beløp, regnet fra dato til dato.
For fartøy som driver ”bargeanchorhandling” er stykkprisbetalingen for anker- håndteringen begrenset slik som fastsatt i gjeldende noter.
Med ”bargeanchorhandling” menes kontinuerlig ankerhåndtering som f.eks på rørleggingslekter.
Tilleggene er spesifisert i notene.
5.1 Grunnlag for tjenestetid
Dersom det lokalt etableres lønnstabell med ansiennitetsopprykk skal tjenestetid i stilling som skipsfører og overstyrmann medregnes i opptjeningen. Hvert tjenestetillegg utgjør 2,2 %.
5.2 Opptjeningstid
Tjenestetillegg opptjenes under avvikling av xxxxx og fridager, tidsrom hvor sykehyre betales og under fravær i forbindelse med utdannelse i vedkommende fag samt for kvalifiserende tjenestetid i marinen. Tjenestefravær av annen art medregnes ikke i opptjeningstiden.
§ 6 UTGIFTER VED ANSETTELSE, REISE OG REISETID
6.1 Reiseutgifter og transport
Ansettelse, til- og fratredelse, foregår uten utgifter for arbeidstakeren.
Skipsfører skal ikke påføres utgifter i forbindelse med hjemreise og tilbakereise til skipet i forbindelse med avspasering av ferie/fritid. Reise skal foregå med offentlig transportmiddel og ordnes på hurtigste måte. Bruk av drosje eller egen bil skal avtales med arbeidsgiver på forhånd.
Skipsfører er fri for utgifter til pass, passfornyelse og visum. Tid medgått til innhenting av visum godtgjøres med 1/30 månedslønn pr. dag.
Når ansatt i tjeneste ikke kan få kost og/eller ikke har anledning til å bo om bord, dekkes utgiftene av arbeidsgiver
Hvis skipsføreren må overnatte på reisen, har han krav på hotell av god klasse. Ved reise med tog og båt har skipsføreren krav på 1. klasse.
6.3 Bagasje
Bagasje med fly som for utenriksfarten, (utreise 30 kg, hjemreise 40 kg).
6.4 Vaksine
For personer som er allokert som førstehjelpere/medisinsk ansvarlig om bord dekker arbeidsgiver utgifter til Hepatitt A og B vaksine.
6.5 Maritime personellsertifikater
Gebyr i forbindelse med utstedelse og fornyelse av maritime personellsertifikater, inkl. evt.GOC-sertifikat, dekkes av arbeidsgiver.
6.6 Beregning av tjenestetid – arbeid på hjemreisedøgn
Utreisetid til skipet regnes som tjenestetid om bord. Hjemreise regnes som ferie/fritid i land, men dersom reisetiden innebærer at man ikke kommer hjem på avløsningsdagen
registreres denne som 0-dag. Kompensasjon for arbeid på avløsnings/hjemreisedagen inngår i fastlønnen.
Ved avløsning utenfor nord-europeisk farvann (ref. merknad i § 2.2) skal avløsningsdag og hjemreisedager frem til avtalt hjemland godtgjøres med 1/30 månedslønn i tillegg til dreiende lønn. Avspasering av fridager starter på avløsningsdagen. Påbegynt døgn regnes som helt døgn. Godtgjørelsen skal utbetales på første lønnsavregning.
6.7 Hviletid
Skipsfører som kommer om bord etter utreise til skipet skal gis nødvendig hvile før tiltørning.
Protokolltilførsel:
Norges Rederiforbund har i et sirkulære til rederiene gjort spesielt oppmerksom på at hvis skipsføreren har hatt en reise av lengre varighet ut til skipet, må det sørges for at han kan få tilstrekkelig hvile før han tiltrer arbeidet om bord.
Hvis arbeidsgiver fordrer at det skal bæres uniform i tjenesten, skal denne enten holdes av arbeidsgiver eller skipsføreren betales en uniformgodtgjørelse som fastsatt i notene.
8.1 Trygghetsforsikring
Arbeidstakere som er omfattet av denne avtale er dekket av en "Trygghetsforsikring" som bl.a. omfatter vanlig ulykkesforsikring, forsikring mot yrkessykdom og tap av legegodkjennelse.
Ansatte på denne overenskomsten skal være omfattet av en innskuddspensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.
Rederiets årlige innskudd er 3 % av pensjonsgrunnlaget mellom 0 G og 7,1 G, og 15 % av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G. (G= grunnbeløpet i folketrygden)
Pensjonsgrunnlaget er den faste månedslønnen som er fastsatt i hyretabellen. For ansatte med en fastlønnsavtale er pensjonsgrunnlaget den avtalte faste månedslønnen.
Opplysning:
For nærmere vilkår; se NRs standard pensjonsavtale inngått med forsikringsselskapet samt gjeldende Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (Lov av 24 november 2000). Medlemskap i pensjonsordningen forutsetter pliktig medlemskap i norsk folketrygd, jf Lov om Innskuddspensjon. En arbeidstaker som ikke kan være medlem (typisk borgere utenfor EØS-området eller EØS borgere som innvilges medlemskap i eget lands trygdeordning) skal gis en (pensjons-) ordning med lik kostnad for arbeidsgiver.
8.2.2 Avtalefestet Pensjon (AFP)
Med virkning fra 1 jan 2020 skal ansatte på denne overenskomsten som etter reglene i lov om pensjonstrygd for arbeidstakere til sjøs (PTS) har pensjonsalder 62 år (født i 1970 og senere, eller de født i 1969 og tidligere uten opptjening i PTS før 1 jan 2020) meldes inn i den ordinære AFP-ordningen i privat sektor i tråd med vedtektene som inntatt i vedlegg 3.
Merknad
Partene er enige om at fremtidige kostnadsøkninger skal tas hensyn til ved de kommende tariffoppgjør.
8.3 Dødsfallsforsikring
Arbeidstakeren er dekket av en dødsfallsforsikring (gruppelivsforsikring) som dekker sykdom/naturlig død. Forsikringsbeløpet er minimum 8 G (G er grunnbeløpet i Folketrygden) og gjelder for dødsfall før fylte 62 år.
8.4 Effekterstatning
8.4.1 Erstatningens størrelse
Ved havari, brann eller annen ulykke som tilstøter skipet og hvorved arbeidstakernes effekter blir beskadiget eller tapes, betaler arbeidsgiver en erstatning på inntil det beløp som er fastsatt etter skipsarbeidsloven, fortiden 2/3 av Folketrygdens grunnbeløp (G).
Inntil samme erstatningsbeløp betaler arbeidsgiver for effekter arbeidstakeren har tapt eller som er blitt beskadiget på reise til eller fra det skip han er eller var forhyrt til.
Dette gjelder dog ikke hvis tapet skyldes forsett eller grov uaktsomhet fra arbeids- takerens side.
8.4.2 Dokumentasjon
For å kunne få erstatning etter foranstående punkt må arbeidstakeren melde tapet/skaden, så snart som mulig etter at han blir klar over forholdet, til representant for vedkommende transportselskap, hotell o.l.
Det vises for øvrig til skipsarbeidsloven § 8-4.
Med hensyn til erstatning for bøker, instrumenter eller lignende, som skipsføreren holder for utførelse av sin tjeneste om bord, henvises til forskrifter av 2. november 1977.
8.5 Forsikring på reise til og fra skipet
Arbeidsgiver er pliktig å ha en forsikringsdekning for arbeidstakerne som omfatter behandling for sykdom som oppstår under reise til og fra skipet i forbindelse med arbeid der avløsningen skjer utenfor EU/EØS-området.
Arbeidsgiver vil så vidt mulig imøtekomme arbeidstakernes behov for permisjon ved skolegang og i velferdssammenheng.
Se protokoll om videreutdanning, vedlegg 2.
Velferdspermisjon kan gis med inntil 14 dager pr. år dersom skipsføreren for underretning om at dennes foreldre, ektefelle, barn, søsken, svigerforeldre, samboer, barnebarn, mor/far til egne barn, samt samboers barn (med samboer menes i denne sammenheng personer som er registrert i folkeregisteret på samme adresse i minimum 1 år) er avgått ved døden eller alvorlig syk. Velferdspermisjon kan innenfor nevnte dager også gis med inntil 2 dager per år for deltakelse i egen bestemor/-fars begravelse. Skipsføreren opprettholder sin faste lønn i permisjonstiden og i den tilhørende fritid han ville ha opptjent hvis han hadde vært i tjeneste om bord.
Ved permisjon i henhold til skipsarbeidsloven § 7-3 gis rett til permisjon med lønn inntil
14 dager med tilhørende fritid. Retten til lønn gjelder 14 dager fra og med fødsel, eventuelt fra den dagen skipsføreren kommer hjem fra fartøyet. Rett til lønn gjelder kun for de dager som faller i en arbeidsperiode.
For å få rett til permisjon med lønn må skipsføreren snarest mulig, og senest fire måneder før termindato, varsle arbeidsgiver om at vedkommende vil ta ut omsorgspermisjon. Varselet skal gis skriftlig og angi fødselsterminen. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller gjøre nødvendige endringer i turnusplanen, samt endringer av skip den ansatte tjenestegjør på.
Rett til lønn etter denne bestemmelsen reduseres i den utstrekning skipsføreren i fremtiden får rett til ytelser fra Folketrygden ved omsorgspermisjon etter skipsarbeidsloven § 7-3.
Gravid arbeidstaker har rett på fast avtalt månedslønn når hun har fått innvilget permisjon etter skipsarbeidsloven § 7-2 eller skipssikkerhetsloven § 22 Retten til lønn faller bort i den utstrekning som er fastsatt for svangerskapspenger i Folketrygdloven.
10.1 Sykelønn
Skipsfører som er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade har rett til fast avtalt månedslønn, jf skipsarbeidsloven § 4-4. Retten til lønn faller bort i den utstrekning som er fastsatt for sykepenger i Folketrygdloven.
10.2 Varsling/plikt til å oppsøke lege
Skipsfører som ved fratredelse fra tjeneste om bord vet at han er syk, plikter å gjøre oppmerksom på det, og på forlangende omgående søke lege.
For skipsfører som fortsatt skal tjenestegjøre hos arbeidsgiver, gjelder at ved syke- melding under avspasering av ferie/fritid og i ventehyreperioder, skal arbeidsgiver informeres senest dagen etter sykemeldingsdagen. Hvis skipsførers sykemelding går ut under avspasering av ferie/fritid og arbeidstakeren har grunn til å tro at han fortsatt ikke er arbeidsdyktig, plikter skipsfører å oppsøke lege for å få avklart hvorvidt det foreligger grunnlag for fortsatt sykemelding.
Skipsføreren er berettiget til å benytte egenmelding etter gjeldende regler i Folketrygdloven § 8.23 – 8.27 med forskrifter. Egenmelding kan ikke benyttes hvis arbeidsuførhet vil medføre utsatt utreise til skipet, slik at skipsføreren ikke kan begynne i arbeid umiddelbart etter et kortvarig sykefravær.
10.3 Turnus og ferie/fritidsavspasering
For skip med faste avløsningsordninger går turnusen etter ordinær plan, uavhengig av sykdom i den tid vedkommende skulle vært om bord eller hatt ferie eller fritid i land. Ved sykdom under ferie eller fritid i land, tilkommer den ansatte ikke ny ferie eller fritid. Ved sykdom når man skulle vært om bord, mistes ikke ferie eller fritid i land som man i sykdomsperioden ville ha opparbeidet.
Hvis sykdommen medfører at skipsføreren etter friskmelding er i land på dager hvor han etter sin turnus skulle vært om bord, skal slike dager betraktes som minusdager. Disse minusdager kan etter avtale tas inn ved forlengede seilingsperioder. Har skipsføreren minusdager når fritidsregnskapet for siste 12-måneders tjenesteperiode gjøres opp, behandles disse etter de vanlige regler for oppgjør av minusdager.
10.4 Gjeninntredelse
Skipsfører som har vært borte fra tjeneste på grunn av sykdom/skade, skal ha rett til å tiltre arbeidsgivers tjeneste i tilsvarende stilling.
I forbindelse med sykdom som medfører at skipsføreren ikke kan tiltre tjenesten om bord etter oppsatt turnus, skal arbeidsgiver i samarbeid med de impliserte skipsførere finne en praktisk ordning som i størst mulig utstrekning reduserer behovet for vikarer.
10.5 Oppsigelse av syk arbeidstaker
Skipsfører som er arbeidsufør og berettiget til sykehyre/sykepenger i oppsigelsestid, er ikke i tillegg berettiget til oppsigelseslønn. Hvis oppsigelsen er gitt av arbeidsgiver, er skipsføreren berettiget til feriepenger av sykehyre/sykepenger i oppsigelsestiden.
§ 11 GODTGJØRELSE FOR DELTAGELSE PÅ KURS OG MØTER
11.1 Pålagte kurs
Skipsfører som etter pålegg fra arbeidsgiver deltar i kurs utbetales for den tid av kursperioden som går av den ferie/fritid vedkommende har opparbeidet ved sin tjeneste om bord, 1/30 av månedslønnen pr. kursdag i tillegg til dreiende lønn. Tiden som går med til kurs regnes som avspasert ferie/fritid, og er herved oppgjort. Alternativt kan kursdagene kompenseres med forlenget fritid i land.
Dersom den ansatte må reise hjemmefra tidligere enn 18:00 dagen før kurset kompenseres dette som over. Tilsvarende gjelder dersom den ansatte kommer hjem senere enn 08:00 dagen etter kurset. Dette gjelder likevel ikke for myndighetspålagte kurs (for eksempel STCW-kurs).
Utgifter til kursavgift, kost, losji, reise m.m. dekkes etter særskilt avtale mellom arbeids- takeren og arbeidsgiver. Hvis vedkommende kan bo hjemme eller har annen privat innkvartering tilkommer en diett som fastsatt i lønnstabellen.
Praktisering og kompensasjon for pålagt PC-baserte kurs i fritiden avtales lokalt.
Blir skipsfører av arbeidsgiver innkalt i sin friperiode til møte kompenseres dette med 1/30 månedslønn pr. møtedag i tillegg til dreiende lønn. Tiden som går med til møtet regnes som avspasert ferie/fritid, og er herved oppgjort.
Dersom skipsføreren må reise hjemmefra tidligere enn 18:00 dagen før møtet kompenseres dette som over. Tilsvarende gjelder dersom den ansatte kommer hjem senere enn 08:00 dagen etter møtet.
Utgifter til reise, kost og losji m.m. dekkes av arbeidsgiver.
11.3 Oppgradering av sertifikater iht STCW konvensjonen
Arbeidsgiver betaler kursutgifter, reise og opphold, samt 1/30 månedslønn for hver medgått kursdag. Alle gebyrer i forbindelse med sertifikatet dekkes av arbeidsgiver.
11.4 Møter innkalt og dekket av oppdragsgiver
Blir den ansatte av arbeidsgiveren innkalt til møter pålagt og betalt direkte av oppdragsgiver/operatør i sin friperiode, godtgjøres dette med 2/30 pr. dag for hver medgått møtedag.
Dersom den ansatte må reise hjemmefra tidligere enn 18:00 dagen før møtet kompenseres dette som over. Tilsvarende gjelder dersom den ansatte kommer hjem senere enn 08:00 dagen etter møtet.
§ 12 TREKK AV KONTINGENT/AVGIFT TIL NORSK SJØOFFISERSFORBUND
Se Hovedavtalen kap. XIII
§ 13 OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND
Overenskomst av 7. desember 1978 mellom Norsk Sjøoffisersforbund og Norges Rederiforbund om Opplysnings- og utviklingsfond er en del av denne avtale. Skipsførerens avgift trekkes over hyreregnskapet hver måned. Avgiften for hhv skipsfører og arbeidsgiver er spesifisert i notene.
14.1 Varighet
Denne overenskomst gjelder fra 1. november 2022 til 31. oktober 2024 og videre 1 år ad gangen hvis ikke en av partene sier den opp skriftlig med 1 - en - måneds varsel.
14.2 2. avtaleår
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Norges Rederiforbund og Norsk Sjøoffisersforbund om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet, utsiktene for 2. avtaleår og pris- og lønnsutviklingen i
1. avtaleår.
Endringene i overenskomstene for 2. avtaleår tas stilling til i Norsk Sjøoffisersforbunds styre og Norges Rederiforbunds styre.
Hvis partene representert ved Norsk Sjøoffisersforbunds styre og Norges Rederiforbunds styre ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav, innen 14 dager etter forhandlingenes avslutning si opp de enkelte overenskomster med 1 måneds varsel (dog ikke til utløp før 1. november 2023).
Skattekompensasjon
Hvis besetningen på et skip blir underlagt utenlandsk beskatning av inntekten om bord kan det forhandles om skattekompensasjon i hvert enkelt tilfelle.
Ved eventuelle endringer av lovregler eller forskrifter om sjømannsfradrag, slik at fradraget reduseres eller bortfaller, gis full kompensasjon til dem det gjelder.
I rederier hvor de ansatte har ansettelsesavtaler i henhold til NOR- offshoreserviceavtale med plikt til å tjenestegjøre på ethvert av rederiets skip, skal rederiet legge til grunn en ensartet praksis for permittering uavhengig av register.
I rederier med NOR-registrerte skip hvor de ansatte har ansettelsesavtaler i henhold til en NOR-avtale med plikt til å tjenestegjøre på ethvert av rederiets skip uavhengig av skipets register, skal det i ansettelsesavtalen fremgå at den er underlagt norsk rett og norske domstoler.
Ingen skal på grunn av denne overenskomst få sine personlige hyretillegg nedsatt så lenge han blir stående i samme stilling.
NORGES REDERIFORBUND LANDSORGANISASJONEN I NORGE/ NORSK SJØOFFISERSFORBUND
Ved utløpet av hver 12 måneders tjenesteperiode skal det settes opp en oversikt som viser arbeids- og fritidsperioder i den forløpne 12 måneders periode. Oversikten skal normalt settes opp ved utløpet av en fritidsperiode.
Dager til gode
Viser det seg at arbeidstakeren har dager til gode (har avspasert for lite ferie/fritid i perioden) kan oppgjør skje på en av følgende måter etter avtale mellom arbeidstakeren og arbeidsgiver.
a) Arbeidstakeren får avspasere tilgodehavende fritid - med dreiende lønn. Ved slikt oppgjør begynner ny 12 måneders periode å løpe etter at den tilgodehavende ferie/fritid er avspasert.
b) Arbeidstakeren får utbetalt så mange dagers lønn at han får betaling for det antall fridager han skulle ha avspasert. Ved slikt kontantoppgjør begynner ny 12 måneders periode å dreie umiddelbart.
Eksempel:
Avtalen er basert på 1 - 1. Hvis en arbeidstaker har 7 måneder om bord, 5 måneder ferie/fritid, skal han ha 2 måneders lønn hvorved han for 7 måneder om bord har fått utbetalt i alt 7 måneders lønn som kompensasjon for opptjent ferie og fritid.
c) Dager som arbeidstakeren har til gode kan også gjøres opp med forkortede seilingsperioder som vist i følgende eksempel:
Eksempel:
Arbeidstakeren har hatt 190 dager om bord og 175 ferie-/fridager i perioden, dvs. at han har 15 dager à 1/30 månedslønn til gode. Disse dager kan etter avtale avkortes i senere seilingsperioder dag for dag. Det avkortede antall dager regnes imidlertid som seilingstid i den forkortede periode for at det løpende tjenestetids- og fri- tidsregnskap blir korrekt.
Ved endelig avmønstring skal arbeidstaker som har fridager til gode utbetales så mange dagers lønn at han har fått betaling for den fritid som han har opptjent på grunnlag av tjenestetiden om bord. Se for øvrig eksempel under b) ovenfor.
Minusdager
Viser det seg at arbeidstakeren har minusdager (dvs. at han har avspasert for meget ferie/fritid i perioden) kan denne tiden kompenseres dag for dag ved forlengede seilingsperioder eller ved at den ansatte ikke kompenseres etter kapittel 11 for kurs. For hver dag hvor det ikke utbetales kompensasjon etter kapittel 11 for kurs (1/30 månedshyre for hver medgått dag), reduseres antall minusdager med 2. Inntil 4 dager med kompensasjon kan avregnes mot minusdager på denne måten (totalt 8 minusdager) i en periode på 6 måneder etter oppgjort ferie-/fritidsregnskap. Eventuelle gjenstående minusdager strykes.
Den nye årsperiode påbegynnes umiddelbart etter den foregående årsperiode, og slik at den ekstra seilingstid regnes på linje med fritid ved neste oppgjør.
Eksempel:
Dersom arbeidstakeren har vært 178 dager om bord og 187 dager på ferie/fritid innen en årsperiode, skylder han arbeidsgiver 9 dager, hvilket betyr 4,5 dager som han kan settes til å seile inn ved forlengede seilingsperioder på "eget skip" eller avløsning på annet skip i opptjent fritid i de påfølgende 6 måneder. Disse seilingsdager registreres som fritid i regnskapet for neste årsperiode for at det løpende tjenestetids- og fritidsregnskap skal bli korrekt.
Ved avmønstring kan minusdager oppstått ved arbeidstakerens eget ønske om forlenget fritid hjemme trekkes i hans tilgodehavende. Andre minusdager strykes.
Etter drøftelser er partene kommet frem til følgende kompensasjonsregler som er fremstilt nedenfor i form av noen eksempler.
Tjen. | Tjenestedag med alminnelig fritidsopptjening |
Avsp. | Vanlig ferie/fridag |
0-dag | Dag som regnes som fridag med lønn, dvs. at det verken opptjenes eller avspaseres fridager. En slik dag er derfor ikke avspaseringsdag eller tjenestedag. |
Eksempel 1 a - forsinket avløsning med 1 dag
Dag | M | T | O | T | F | L | S | M |
Avløsning | Avtalt | Faktisk | ||||||
Avløses (om bord) | Tjen. | Tjen. | Tjen. +1/30 | Avsp. | Avsp. | Avsp. | Avsp. | |
Avløser (i land) | Avsp. | Avsp. | Avsp. | Tjen. | Tjen. | Tjen. | Tjen. |
Eksempel 1 b - forsinket avløsning med 2 dager
Dag | M | T | O | T | F | L | S | M |
Avløsning | Avtalt | Faktisk | ||||||
Avløses (om bord) | Tjen. | Tjen. | Tjen. +1/30 | Tjen. +1/30 | Avsp. | Avsp. | Avsp. | |
Avløser i land) | Avsp. | Avsp. | Avsp. | 0-dag | Tjen. | Tjen. | Tjen. |
Eksempel 1 c - forsinket avløsning med flere dager
Dag | M | T | O | T | F | L | S | M |
Avløsning | Avtalt | Faktisk | ||||||
Avløses (om bord) | Tjen. | Tjen. +1/30 | Tjen. +1/30 | Tjen. + 1/30 | Tjen. + 1/30 | Tjen. + 1/30 | Avsp. | Avsp. |
Avløser (i land) | Avsp. | Avsp | 0-dag | 0-dag | 0-dag | 0-dag | Tjen. | Tjen. |
Eksempel 2 a - for tidlig avløsning med 1 dag
Dag | M | T | O | T | F | L | S | M |
Avløsning | Faktisk | Avtalt | ||||||
Avløses (om bord) | Tjen. | Tjen. | Avsp. | .Avsp | Avsp. | Avsp. | ||
Avløser (i land) | Avsp. | Avsp. | Tjen. +1/30 | Tjen. | Tjen. | Tjen. |
Eksempel 2 b - for tidlig avløsning med 2 dager
Dag | M | T | O | T | F | L | S | M |
Avløsning | Faktisk | Avtalt | ||||||
Avløses (om bord) | Tjen. | Tjen. | Avsp. | 0-dag | Avsp. | Avsp. | ||
Avløser (i land) | Avsp. | Avsp. | Tjen. +1/30 | Tjen. +1/30 | Tjen. | Tjen. |
Eksempel 2 c - for tidlig avløsning med flere dager
Dag | M | T | O | T | F | L | S | M |
Avløsning | Faktisk. | Avtalt | ||||||
Avløses (om bord) | Avsp. | 0-dag | 0-dag | Avsp. | Avsp. | |||
Avløser (i land) | Tjen. +1/30 | Tjen. + 1/30 | Tjen. +1/30 | Tjen. | Tjen. |
* * * * *
Hvis skiftedag ikke forskyves ved neste skifte som følge av et avvik, vil noen ha for få fridager og noen for mange ved neste mannskapsskifte. Disse registreres etter vanlige regler som pluss- eller minusdager i fritidsregnskapet og gjøres opp som hittil. Fritidsregnskapet har xxx ikke noe med reglene om ekstrautbetaling å gjøre.
Vedlegg 1C UTFYLLENDE VEILEDNING VEDRØRENDE §§ 2.2, 2.4 og 2.5
Denne veiledningen endrer ikke dagens innarbeidede praksis, men i det følgende er det redegjort for de diskusjoner og avklaringer partene har gjort om hvordan reglene for turnusplan, avvik fra denne og ekstra seiling skal praktiseres (Protokoll datert 13.05.2003, tilleggsprotokoll datert 29.03.2007, og vedlegg til protokoll datert 03.11.10).
Hovedregelen etter pkt. 2.4 er at det skal gis kompensasjon dersom avløsningen avviker fra den oppsatte avløsningsdagen fastsatt i turnusplanen eller særskilt avtale.
Nedenfor nevnes en del tilfeller på avvik fra oppsatt turnusplan, og hvordan partene mener tilfellene bør håndteres. Det vil kunne oppstå enkelttilfeller som ikke er avklart her og som må løses av den enkelte arbeidsgiver.
Endret turnusplan
En fastsatt turnusplan kan endres etter reglene i pkt. 2.2. Dersom partene lokalt er enige etter dette punkt – og det således foreligger en ny turnusplan – vil de ansatte ikke ha rett til kompensasjon ved overgangen fra den gamle til den nye turnusplanen.
Hovedregelen om avvik fra oppsatt turnusplan
Hovedregelen er at den som ikke blir avløst på den oppsatte avløsningsdagen i henhold til turnusplanen, og som derved blir stående én dag eller mer om bord, har rett til kompensasjon. Det gjelder også for stillinger som ikke er om bord kontinuerlig – og hvor det ikke finner sted noen avløsning ved at en annen kommer om bord for å overta stillingen. Også ansatte i slike stillinger er berettiget til kompensasjon hvis avløsningsdagen blir forskjøvet.
Når avløsning skjer med skip begynner fritiden ved ankomst havn, og det er antakelig dette tidspunktet som må legges til grunn når det skal avgjøres om avløsningen er forskjøvet med mer enn en dag, jf. pkt. 6.6
Reglene om avvik fra oppsatt turnusplan gjelder ikke:
• ved opprykk til ny stilling eller ved tilbud om ny stilling på annet skip. Reglene vil derimot kunne komme til anvendelse hvor den ansatte beordres til annet skip og av den grunn får fremskyndet avløsningen. I disse tilfellene er det viktig at spørsmålet avklares mellom den ansatte og arbeidsgiver i forkant.
• ved utkalling i friperioder uten sammenheng med ordinær tjenesteperiode. Her gjelder reglene i punkt 2.5, "ekstratjeneste".
• Bytte av skip eller turnusplan etter eget ønske
• Overgang fra vikariat til fast stilling. Her skal spørsmålet om ny turnusplan tas opp med den ansatte i forbindelse med ansettelsen. Normalt vil det ikke være snakk om avvik fra oppsatt turnusplan når den ansatte får tilbud om fast stilling (med dertil hørende turnusplan som vedkommende går inn på).
• Ved oppbemanning av skip som har ligget i opplag vil det som hovedregel være slik at det var skipets turnusplan som gjaldt før opplagssituasjonen som gjelder. Er det snakk om lengre tids opplag antar vi imidlertid at det praktiske vil være å utarbeide en ny turnusplan iht. pkt 2.2 som gjelder fra oppbemanningstidspunktet. Er dette gjort skal det ikke betales godtgjørelse etter pkt. 2.4 dersom avløsningstidspunktene i den nye turnusplanen avviker fra den gamle
• Oppsigelser og permitteringer av noe varighet (tariffavtalens pkt. 1.5, og Hovedavtalen kap. 7) kan medføre at ansatte må skifte skip som følge av at virksomhetens ansiennitet følges. Den ansatte må da anses for å ha fått en ny turnusplan, slik at det ikke skal betales kompensasjon.
• Ved overgang fra byggetilsyn til ordinær drift forutsetter tariffavtalen at det skal opprettes turnusplan i ht. pkt 2.2 som normalt vil gjelde fra det tidspunkt skipet kommer i ordinær drift. Den nylagde turnusplanen vil da bli avgjørende i forhold til reglene om avvik fra turnus. Dersom et annet opplegg skal følges er det viktig at dette avklares med de ansatte i god tid.
Pkt. 2.5 Ekstra tjeneste.
Partene er enige om at bestemmelsen i § 2.5 som hovedregel kommer til anvendelse når arbeidstaker gjør ekstra tjeneste utenom oppsatt turnusplan og hvor det ikke er avvik fra oppsatt turnus etter § 2.4. For de tilfeller der arbeidsgiver blir enige med den enkelte arbeidstaker, på forhånd før avløsningsdagen, å fortsette ut over sin ordinære tjenesteperiode eller reiser tidligere om bord, kan bestemmelsene i § 2.5 med utbetaling av 3/30 månedslønn pr dag, komme til anvendelse.
Det gis adgang til å opprette en frivillig individuell tidsbestemt skriftlig avtale for egne ansatte. I en slik avtale fastsettes at kompensasjon for seiling i friperiodene godtgjøres med 2/30 månedslønn pr dag. Det er opp til den enkelte arbeidstaker om vedkommende vil tiltre slik tjeneste i hvert enkelt tilfelle.
Innseiling av minusdager skal foregå etter retningslinjene i vedlegg 1A – ”minusdager".
Etter avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte kan imidlertid innseiling av minusdager, etter oppgjort ferie-/fritidsregnskap, også gjøres ved ekstra seiling (§ 2.5). I slike tilfeller skal hver tjenestedag godtgjøres med 3 dager, hvor 2 dager avregnes mot minusdagene, og en dag går til utbetaling ved første månedsavregning med 1/30 månedslønn.
Minusdager kan kun ”inntjenes” ved seiling med mindre det inngås en individuell skriftlig avtale om noe annet.
Vedlegg 2 ETTER- OG VIDEREUTDANNING
Utviklingen av kompetanse er en forutsetning for verdiskapning og konkurransekraft og for at arbeidsplassene skal trygges og videreutvikles. Arbeidet med å videreutvikle systemer for etter- og videreutdanning er derfor et område partene vil gi høy prioritet.
For den enkelte virksomhet er det nødvendig å utvikle kompetanse i samsvar med dets mål og strategi. Virksomheten har videre som oppgave å utvikle kompetansen til den enkelte arbeidstaker i samsvar med dette. Den enkelte arbeidstaker har et eget ansvar for å utvikle og vedlikeholde egen kompetanse. Partene erkjenner at det vil være av stor verdi, både for arbeidsgiver og for den enkelte arbeidstaker, at den kompetansen som utvikles kan dokumenteres. Dokumentasjonen må ha en form og et innhold som gir overføringsverdi fra en arbeidsgiver til en annen, og mellom arbeidsgivere og utdanningssystemet der dette er naturlig.
Vedlegg 3 Avtale om ny AFP-ordning
I Innledning
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangs- punktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP- pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
II Vedtekter
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx
III Opprinnelig AFP- ordning
Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
IV Ny AFP- ordning
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virknings- tidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.
V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)
For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951.
Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse, og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv.
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI. Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen
AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling.
VII. Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte:
Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
4
VIII.
Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.