kommunale veier, parker og grøntarealer
for inngåelse av kontrakt om:
23002
Pumpestasjoner – Entreprise B2 Bygningsmessige arbeider
BOK 1 – Vedlegg 1-6 VA-Norm og graveregler
Juli 2015
Aurskog-Høland Eidsvoll, Enebakk, Fet, Lørenskog, Nannestad, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker
Regler for graving
i
kommunale veier, parker og grøntarealer
Forord
Samfunnet trenger korridorer for framføring av mange typer infrastruktur. Veier er et finmasket nett som forbinder eiendommer der mennesker bor, og befolkningen er ikke bare avhengig av transportkorridorer men også av energiforsyning, vann- og avløp, telekommunikasjon og annet.
Når det offentlige har sikret seg rettigheter over grunnarealer til veiformål er det naturlig å stille dette arealet til disposisjon for andre. Veiareal er lett tilgjengelig til alle døgnets tider og det er god tradisjon at veiholder stiller arealene til disposisjon for andre eiere av infrastrukturanlegg.
Graving i offentlige veier og andre offentlige arealer medfører imidlertid ulemper og økt risiko for trafikanter og naboer til veiene. Dessuten kan gravingen føre til svekkelse av veikonstruksjonen eller redusert levetid for veidekkene dersom arbeidet ikke blir utført på en faglig forsvarlig måte.
Veiloven gir veiholder rett til å fastsette regler for hvordan arbeidene skal utføres slik at investert kapital ikke forringes som følge av å la andre benytte veiarealet til annen infrastruktur. Når veiholder tillater andre å legge ledninger i veien påtar også veiholder seg en plikt til å påse at de ulike anleggene ikke kommer i veien for hverandre og at det skjer et samspill mellom aktørene for å få til effektiv bruk av arealet.
Disse gravereglene er utarbeidet for å gi både ledningseiere og utførende entreprenører innsikt i hvordan arbeidet skal utføres og forutsigbarhet for framtidig ansvar ved å benytte veien som framføringskorridor.
Dessuten fastsetter reglene vilkår for de infrastruktureiere som velger å benytte veiarealet og de forpliktelsene det innebærer i forhold til ulemper for veiholder.
Disse reglene er fastsatt av kommunestyret i Sørum kommune og gjelder bruk av kommunale veiareal, parker og friomåder.
Innhold
Definisjoner
1 GENERELLE REGLER OG HJEMMEL 7
1.3 Lovbestemmelser og rettsgrunnlag 7
1.3.2 Kommunen som veiholder og myndighetsutøver 7
1.4.1 Graving i riks- og fylkesveier 8
1.4.2 Private veier og privat veigrunn 8
1.4.3 Graving i kommunale arealer utenfor veiens eiendomsområde 8
1.4.4 Søknadsplikt etter Plan og bygningsloven 8
1.5 Vilkår for tillatelsen til å ha ledninger og kabler liggende i veigrunn 8
1.6 Særlig om arbeidsvarsling 9
2 ANSVARSFORHOLD OG KRAV TIL ENTREPRENØR 9
2.1 Hensyn til eksisterende ledningsanlegg 9
2.2 Anlegg og innretninger i grunnen 9
2.2.1 Ansvar for lednings- og kabeleiere 9
2.2.2 Undersøkelsesplikt og kabelpåvisning 10
2.2.3 Entreprenør plikter å følge ledningseiers anvisninger 10
2.3.1 Kvalifikasjonskrav til entreprenør 10
2.3.2 Forsikringer og ansvar under arbeidets utførelse 10
2.3.3 Ansvar for trafikkavvikling og farlige forhold 11
2.3.4 ▇▇▇▇▇▇▇ og erstatninger for skader etter overtagelse 11
3 PLANLEGGING AV GRAVEARBEIDER 11
3.1 Samordning av planer og gravearbeider 11
3.2 Trafikkavviklingsplan og varslingsplan 11
3.3 Vann og avløpsledninger 12
3.6 Veier med ny asfalt. Sperrefristbestemmelser 12
3.7 Trær og park- og grøntarealer 12
4 SØKNAD OM GRAVETILLATELSE 13
4.3 Behandling av planer og søknader og tillatelsen 13
4.4 Hastegraving uten forhåndstillatelse 13
5.1.1 Forholdet til naboer og trafikanter 15
5.2 Renhold og rydding i anleggsområdet 15
5.3 Informasjon på anleggsstedet 16
6.1 Forberedelser på anleggsområdet og graving av grøft 17
6.1.1 Fjerning av snø og is. 17
6.1.2 Skjæring av asfalt før gravingen starter. Bruk av utstyr. 17
6.1.4 Undergraving og sikring mot ras. 17
6.1.5 Lagring av utgravde masser 18
6.2 Gjenfylling og reparasjon 18
6.2.1 Ledningsetatenes regler 18
6.2.2 Gjenfylling og bruk av stedlige masser 18
6.2.3 Fjerning av stempling og spunt 18
6.3 Oppbygging av vegens overbygning over gjenfyllingssonen 19
6.3.1 Generelt om gjenfylling og oppbygging av veien 19
6.3.2 Utkiling ved tversgående graving 19
6.3.5 Skjæring før asfaltering 20
6.3.6 Fortanning og skjøting av asfalt 20
6.3.7 Asfalteringsarbeider med kvalitets- og toleransekrav 21
6.3.8 Utførelse av grusdekke 21
6.4 Midlertidig istandsetting 21
6.5 Istandsetting av berørte arealer og trafikktekniske innretninger 21
6.6 Istandsetting av arealer med brostein og heller 22
6.6.1 Behandling av materialer 22
6.6.2 Oppbygging av stein- og hellearealer 22
6.6.3 Fortausrenner og rennesteinbunn med brostein 22
6.7.2 Vei- og trafikkarealer med snøsmeltingsanlegg eller gatevarme 24
7 VARSLING, KONTROLL OG EGENKONTROLL 26
7.1.1 Ved forsinkelse i forhold til tidsplan i gravetillatelsen 26
7.1.4 Forsømmelse av varslingsplikt. Utestengelse. 26
7.1.5 Egenkontrollskjema og ferdigmelding: 27
Vedlegg 1: Veiledende tabell for materialbruk og dimensjonering av vegens overbygning Vedlegg 2: Kantstein og rennebunner
Vedlegg 3: Normalprofil
Definisjoner
Roller og ansvar:
Veiholder Veiholder er å forstå som Sørum kommune som myndighetsutøver og eier av veigrunn.
Lednings/kabeleier Den som eier lednings- eller kabelanlegg. Ledninger omfatter også ulike typer røranlegg.
Tiltakshaver Den som ønsker å gjennomføre tiltak. Tiltakshaver kan være utbyggere som ihht disse reglene må søke om tillatelse til å gjennomføre tiltak, både i forhold til disse reglene eller ihht Plan og bygningsloven.
Søker Den som søker om arbeids- og/eller gravetillatelse ihht disse reglene Entreprenør Den som gjennomfører arbeid etter avtale med og på vegne av tiltakshaver. Oppdragsgiver Den som bestiller gjennomføring av gravearbeid.
Arbeidstillatelse Tillatelse til å gjennomføre arbeid på veiareal. Arbeidstillatelse krever varslingsplan i form av skilt og nødvendige skiltvedtak. Arbeidstillatelse kreves selv om tiltaket ikke omfatter graving.
Gravetillatelse Tillatelse til å grave i veier eller park- og friområder. Dersom det skal graves i vei- og trafikkareal, kreves også arbeidstillatelse, se egen definisjon ovenfor.
Andre definisjoner gis til hvert punkt der dette er relevant. Definisjon av betegnelser brukt om veiprofilet:
Sørum kommune har vedtatt regler for graving i kommunal vei og veigrunn som er satt under alminnelig trafikk, samt for opparbeidede/tilrettelagte park- og grøntområder utenfor veigrunn.
Delegert myndighet for håndhevelse av regelverket er lagt til enhet Sørum kommunalteknikk.
Gravinger som foretas i forbindelse med fellesanlegg (f. eks nyanlegg) er unntatt fra reglene. For slike anlegg er det utarbeidet egne regler angitt i anbudspapirene. Det vil normalt være samsvar mellom anbudsbeskrivelser for gjennomføring av fellesanlegg og nye anlegg og de tekniske bestemmelsene for gjennomføring av gravearbeider etter foreliggende regler.
Reglene skal gi opplysninger om de krav som settes til entreprenøren som skal gjennomføre et gravearbeid og ha ansvaret for at dette blir utført på en tilfredsstillende måte.
Reglene fastsetter også vilkår for å ha ledninger og kabelanlegg liggende i veigrunn.
Hensikten med reglene er å sikre at kommunale veier ikke blir påført skader eller annen kvalitetsmessig forringelser ved gravinger i eller nær veien. Det er også lagt vekt på at et gravearbeid ikke skal medføre fare eller unødige ulemper for trafikanter på veiene eller for veiens naboer.
Sørum kommune, enhet Sørum kommunalteknikk, er i disse retningslinjene kalt veiholder.
Hva reglene gjelder for:
• All graving i kommunal veigrunn, jfr Veglovens §1.
• Graving nær eller inntil kommunal vei
• Annet arbeid som medfører bruk av utstyr og innretninger på veigrunn.
• Plassering av containere, utstyr, stillaser etc. på offentlig veigrunn.
• Graving i grøntarealer i og langs kommunale veier (innenfor veigrunn).
• Graving i kommunale parker og opparbeidede friområder, se nærmere pkt 1.4.3.
1.3 Lovbestemmelser og rettsgrunnlag
Kommunal vei eller gate er veier som er åpen for alminnelig ferdsel og vedlikeholdes av Sørum kommunalteknikk. Andre veier eller gater blir i henhold til veiloven regnet som private veier eller riks eller fylkesveier og omfattes ikke av disse reglene. Som vei regnes også fortau, snuplass, opplagsplasser, holdeplasser, bruer, grøntanlegg og annet som står i forbindelse med vei.
1.3.2 Kommunen som veiholder og myndighetsutøver
Veilovens § 32 og § 57 gir veiholder rett til å stille vilkår for graving, legging av ledninger og kabler mv i offentlige veier og trafikkarealer og innenfor veigrunn.
Det fastslås at ingen må legge lednings- eller kabelanlegg eller grave i offentlig veigrunn uten tillatelse av vedkommende veimyndighet. Graving i kommunale veier og park-og grøntområder uten tillatelse vil bli politianmeldt og den ansvarlige blir avkrevet et erstatningsbeløp tilsvarende gjeldende refusjonssatser for administrasjons- og kontrollgebyr samt forringelse, høyeste sats.
For arbeidsvarsling gjelder forskrift 2005-10-07 nr 1219: Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikksignaler og anvisninger (Skiltforskriften), spesielt kapitel 14 Midlertidig skilting.
1.4.1 Graving i riks- og fylkesveier
For graving i riks og fylkesvei samt gangvei langs riksvei og fortau langs fylkesvei må det innhentes tillatelse fra Statens vegvesen Region øst.
1.4.2 Private veier og privat veigrunn
Når det graves i privat veier kreves det at det foreligger en skriftlig tillatelse fra de som har rettslige og økonomiske interesser i veien. Det stilles samme krav til fremkommelighet under arbeidet som i kommunale veier og at sikkerhet og varsling ivaretas ihht skiltforskriften.
1.4.3 Graving i kommunale arealer utenfor veiens eiendomsområde
Reglene gjelder også for graving i opparbeidede grøntområder, friområder, parker og nærmiljøområder som eies av kommunen. Vilkårene og tillatelsen følger da privatrettslige regler etter særskilt avtale der disse gravereglene ikke er anvendelige. Entreprenør/tiltakshaver eller kabeleier skal da søke spesielt om skriftlig tillatelse, og vilkårene blir fastsatt særskilt for den aktuelle gravingen.
1.4.4 Søknadsplikt etter Plan og bygningsloven
Plan- og bygningslovens bestemmelser om søknadspliktige tiltak og ansvarsrett mv. gjelder uavhengig av disse reglene. Dette innebærer at selv om søker (tiltakshaver) har fått byggetillatelse etter plan og bygningsloven, godkjent sanitærmelding eller form for annen godkjenning, skal det i tillegg søkes om tillatelse fra veiholder eller kommunen som grunneier i samsvar med disse gravereglene.
1.5 Vilkår for tillatelsen til å ha ledninger og kabler liggende i veigrunn
Veiholders tillatelse til legging av lednings- og kabelanlegg i veigrunn er gitt midlertidig.
Lednings- og kabeleiere er forpliktet til, for egen regning, å foreta de nødvendige endringer med lednings- og kabelanlegget, eventuelt fjerne det, dersom veiholder senere måtte finne det nødvendig.
Der lednings- eller kabelanlegg må flyttes på grunn av nødvendige tiltak, vedlikehold og reparasjon av kommunens veianlegg er det lednings- og kabeleieren som må bekoste flytting.
Mulige ulemper for lednings- eller kabelanlegget ved veiholders vedlikehold eller andre tiltak er veiholder uvedkommende. Veiholder har heller ikke ansvar for skader/ulemper på lednings- eller kabelanlegget som følge av trafikkbelastning eller hendelser på veien.
Lednings- og kabeleiere behandles på lik linje med andre som får tillatelse til å grave i offentlig vei.
Skiltforskriftens regler om varsling av arbeid på offentlig veg skal følges (om Skiltforskriften, se pkt
1.3.2 ovenfor). Statens vegvesens Håndbok 051 gir nærmere bestemmelser.
På ethvert anlegg som er gitt tillatelse, skal entreprenøren ha én ansvarlig person som har gjennomgått nødvendig opplæring i arbeidsvarsling, jfr håndbok 051. Den ansvarlige skal påse at varslingen er korrekt og i henhold til godkjent skiltplan og vedtak. Ansvarlig for arbeidsvarsling skal føre loggbok.
Denne skal uten ugrunnet opphold legges fram for veiholder eller politi dersom det anmodes om det. Entreprenør og den ansvarlige for skiltingen har ansvaret hele arbeidsperioden inntil arbeidet er avsluttet og godkjent.
Sørum kommune kan fastsette gebyr for å dekke økte kostnader ved å tillate ledninger lagt i offentlig veigrunn. Gebyrbestemmelsene og satser fastsettes i særskilt regulativ.
2 Ansvarsforhold og krav til entreprenør
2.1 Hensyn til eksisterende ledningsanlegg
Før søknad om gravetillatelse sendes og behandles skal søker ha undersøkt hvilke anlegg som finnes på gravestedet
innhentet nærmere opplysninger og direktiver vedrørende anleggene og gravingen.
I Sørum kommune finnes det kulturminner, kulturvernområder og kulturlandskap. Ved gravearbeid i disse områder skal kommunen v/ plan og utbygging og/eller riksantikvaren varsles.
Aktuelle ledningseiere framgår av vedlegg, men veiholder har ikke ansvar for at slik oversikt er fullstendig..
2.2 Anlegg og innretninger i grunnen
2.2.1 Ansvar for lednings- og kabeleiere
En hver som har tillatelse til å ha sine anlegg liggende i vei eller kommunal grunn har plikt til å vise anleggenes beliggenhet og er selv ansvarlig for sine anlegg, herunder også nødvendig kontroll under utførelse av gravearbeidene.
2.2.2 Undersøkelsesplikt og kabelpåvisning
Entreprenøren plikter å skaffe seg nødvendige opplysninger om alle typer kabelanlegg, anlegg for fjernvarme, vann-, avløps- og overvannsledninger, polygonpunkter og fastmerker, og eventuelle andre innretninger i grunnen. Entreprenøren plikter også å innhente nødvendig uttalelse fra riksantikvar.
Før gravearbeidet starter skal entreprenøren sørge for nødvendig påvisning av de anlegg som berøres av gravingen. Entreprenøren plikter å rette seg etter de anvisninger vedkommende anleggseier gir.
2.2.3 Entreprenør plikter å følge ledningseiers anvisninger
Anvisninger som gis om de ulike lednings- og kabelanleggene må følges for å unngå skade. Dersom polygonpunkter blir skadet eller fjernet skal kommunens oppmålingsavdeling ha beskjed om dette. …. kommune vil selv foreta utsetting av nye polygonpunkt (fastmerker). Disse arbeidene vil bli fakturert graveentreprenør separat.
2.3.1 Kvalifikasjonskrav til entreprenør
Entreprenører som ønsker å utføre grave- og/eller asfaltarbeider i kommunal veigrunn må tilfredsstille gjeldene krav til entreprenørgodkjenning med hjemmel i plan- og bygningslovens Kap XVI §98, med tilhørende forskrift av 22. januar 1997: “Forskrift om godkjenning av foretak for
ansvarsrett”.
For all graving som kommer innenfor regelverket kreves lokal eller sentral godkjenning som tilfredsstiller krav til kompetanse og system i tiltaksklasse 2 i aktuelle fagområder. Se ▇▇▇.▇▇.▇▇ for ytterligere informasjon om godkjenningsområder.
Veiholder kan godkjenne tiltaksklasse 1 etter særskilt vurdering av entreprenørens kvalifikasjoner.
Den som får grave- og arbeidstillatelse må selv ha eller disponere det maskinelle utstyr som kreves for rask og riktig gjennomføring av gravearbeider etter disse regler og bestemmelser.
Ansvarshavende for skilting og sperring på arbeidsstedet må ha gjennomgått arbeidsvarslingskurs i henhold til reglene i Statens vegvesens Håndbok 051. Se pkt 1.6.
Underentreprenører må ha samme kvalifikasjoner.
2.3.2 Forsikringer og ansvar under arbeidets utførelse
Entreprenøren har ansvaret for tiltaket og anleggsområdet fra arbeid blir igangsatt på gravestedet og til istandsetting er ferdig og anlegget er godkjent av veiholder. Skader/ulykker av enhver art som forårsakes av entreprenøren som følge av gravearbeidene er entreprenørens ansvar.
Entreprenøren skal ha gyldig ansvarsforsikring på vanlige vilkår. Forsikringen skal dekke erstatningsansvar for en hver skade som entreprenøren og eventuell underentreprenør kan påføre veiholder eller tredjemanns person og materiell/bygninger i forbindelse med gravearbeidet.
Forsikringsbeløpet skal ikke være mindre enn 150 G. Tiltakshaver er ansvarlig for at gravearbeidene blir fullført.
Veiholder kan kreve særskilt bankgaranti for oppfyllelse av entreprenørens ansvar og som dekker eventuelle omkostninger til istandsetting dersom arbeidene blir avbrutt.
2.3.3 Ansvar for trafikkavvikling og farlige forhold
Tiltak som veiholder eller politiet pålegger entreprenøren og som gjelder trafikkavvikling og/eller trafikksikkerhet eller andre tiltak som pålegges for at farlige forhold ikke skal oppstå, skal utføres omgående.
Tiltak som pålegges og som ikke kommer inn under første avsnitt skal utføres snarest og senest innen 2 uker. Dersom ikke tiltakene er utført innen ovennevnte frister, kan veiholder uten nærmere varsel bestille arbeidene utført av andre for entreprenørens regning.
2.3.4 ▇▇▇▇▇▇▇ og erstatninger for skader etter overtagelse
Entreprenøren er ansvarlig i 3 år fra det tidspunkt som godkjenning og overtagelse har funnet sted.
Dersom det i løpet av denne garantitiden oppstår setninger, skader eller andre forhold som kan føres tilbake til mangelfullt arbeid fra entreprenørens side, vil veiholder eller kommunen som grunneier kreve at skaden utbedres innen en bestemt tidsfrist. Dersom skaden ikke blir utbedret innen fristen, kan kommunen utbedre skaden for entreprenørens eller tiltakshavers regning etter forutgående, skriftlig varsel.
Dersom et holdes garantibefaring skal entreprenør og tiltakshaver delta på denne.
3 Planlegging av gravearbeider
3.1 Samordning av planer og gravearbeider
Kabeleiere som tilhører energiselskaper, teleselskaper og andre kabelselskaper skal samordne sine anlegg og benytte samme kabeltrasé.
For nye lednings- og kabelanlegg og rehabilitering av større deler av eksisterende anlegg lengre enn 40 meter kreves at det utarbeides planer for tiltaket med nøyaktig angivelse av anleggets beliggenhet, og at planene godkjennes av veiholder før det kan søkes om gravetillatelse.
Under planleggingen plikter tiltakshaver å sørge for at planene koordineres med andre ledningseiere som måtte ha behov for å gjøre endringer i sine anlegg samtidig.
Ved kryssig av vei skal det alltid foreligge bekreftelse fra andre ledningseiere om at slik samordning er forsøkt ivaretatt.
Veiholder godkjenner når gravearbeidet kan startes og når arbeidet skal være avsluttet. Veiholder kan gi pålegg om at arbeidet må utføres samtidig eller koordineres med annet arbeid på en veistrekning.
3.2 Trafikkavviklingsplan og varslingsplan
Ved gravinger som krever omlegging av trafikk kreves utarbeidet forslag til plan for trafikkavvikling. Veiholder vil i samarbeid med politi vurdere behov for omlegging av trafikk og vurdere nødvendige tiltak og fatte skiltvedtak.
Dersom veiholder godkjenner foreslått trafikkavviklingsplan vil veiholder varsle politiet, brannvesenet, legetjeneste, busselskaper, samt renovasjonen om de midlertidige endringene.
Når kommunale vann og avløpsledninger berøres skal planene forelegges kommunen for å sikre at kabler ikke kommer i konflikt med vann- og avløpsledninger. Kabler tillates ikke lagt i grøftesonen for VA-anlegg eller nærmere disse enn 2 meter uten særskilt tillatelse fra kommunen.
Veiholder kan kreve nedlagt 1 eller flere ekstra trekkerør, kabelkanaler og/eller trekkekummer, både ved kryssinger og ved langsgående gravinger. Type rør skal normalt være PPHM 110x4,0 SN8. Farge på røret eller merking av dette avtales med veiholder.
Eier av trekkerørene plikter å stille disse til disposisjon for andre kabel- og ledningseiere for å redusere omfanget av senere gravinger, og kan samtidig kreve et rimelig vederlag for dette.
Trekkerør kan benyttes av veiholder til egne ledningsanlegg uten vederlag så lenge det er ledig trekkerørskapasitet.
Ved kryssing av vei blir det normalt krevet boring.
Kryssing i åpen grøft kan avtales med veiholder dersom særlige forhold i grunnen og grunnens beskaffenhet taler for det.
All kryssing skal gjøres vinklerett på veiens lengderetning.
3.6 Veier med ny asfalt. Sperrefristbestemmelser
Det vil normalt ikke bli gitt gravetillatelse i gater/veier som er nyasfaltert eller reasfaltert i løpet av de 3 siste årene regnet fra tidspunkt for avsluttet asfaltering.
Dersom det likevel er nødvendig å grave pga husbygging, kabel- eller ledningsbrudd, eller andre ekstraordinære forhold, vil veiholder kreve full utkiling (se pkt. 6.3.2) ved graving av tversgående grøft, og at veien asfalteres med asfaltutlegger i minimum 25 m lengde fordelt i begge retninger og i hele veiens bredde.
3.7 Trær og park- og grøntarealer
Det er forbudt å felle trær eller fjerne beplantninger uten særskilt samtykke. Grøftetraséer skal søkes lagt utenfor rotsonen (ca 2 x kronevidde/dryppsone).
Hvor graving må foregå nærmere stammen enn tilsvarende kronevidden, eller under 3 meter fra stammen, må det gjøres særskilt skriftlig avtale med kommunen om framgangsmåten.
Ved gravinger i kommunale park- og grøntarealer skal byggherre / entreprenør i rimelig tid forelegge planene for …… til godkjenning og fastsettelse av vilkår dersom disse reglene ikke er anvendelige.
Før graving kan igangsettes må entreprenøren søke veiholder om gravetillatelse. Rutiner og regler for dette er beskrevet nærmere i dette kapitel.
Ved søknad om gravearbeider skal skjemaer utarbeidet av Sørum kommune benyttes.
Skjemaet fås utlevert hos Sørum kommunalteknikk eller kan lastes ned fra www. ▇▇▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇.▇▇
Sammen med søknad om gravetillatelse skal entreprenøren framlegge plan for trafikkavvikling (se pkt 3.2) og sperring ved arbeidsstedet (arbeidsvarslingsplan, se pkt 1.6).
Dersom anlegget er av en slik størrelse at det krever forhåndsgodkjent plan, skal denne legges ved søknaden.
Sammen med søknaden skal det være et kartutsnitt i maks. målestokk 1:1000 som viser nøyaktig hvor gravingen skal foregå samt en beskrivelse av arbeidets omfang. Angivelse kan gis i koordinater eller ved utmål fra faste linjer i kartet.
Kartutsnittet kan hentes på Sørum kommune eller hos enhet for kommunalteknikk.
Søknader som er mangelfullt utfylt eller mangler vedlegg etter disse bestemmelsene blir ikke behandlet men returnert søker.
4.3 Behandling av planer og søknader og tillatelsen
Behandlingstiden for søknad om gravetillatelse er normalt 2 – 5 arbeidsdager etter at veiholder har mottatt korrekt utfylt skjema og vedlegg.
For anlegg som krever trafikkavviklingsplan, må søknaden være mottatt av kommunen minimum 2 uker før ønsket start for gravearbeidene. Det tas forbehold om lengre behandlingstid om nødvendig.
For anlegg som krever forhåndsgodkjent plan er behandlingstid for planen 2 måneder. Se pkt 3.1.
Det gis en (1) arbeids- og gravetillatelse pr gate/vei eller strekning. Dette gjelder selv om planer og søknadsskjema er utarbeidet samlet for hele anlegget.
4.4 Hastegraving uten forhåndstillatelse
Dersom det oppstår kritisk lekkasje, kabelfeil eller ledningsbrudd utenom normal arbeidstid kan graving startes uten at arbeids- og gravetillatelse er gitt. Igangsetting skal da straks meldes til veiholder eller kommunens vakttelefon Sørum Kommunens vakt kan nekte igangsetting dersom gravingen ikke anses som kritisk men kan utsettes til tillatelse foreligger på vanlig måte.
Ved hastegraving skal korrekt utfylt søknad om grave- og arbeidstillatelse leveres til veiholder i normal arbeidstid og senest påfølgende virkedag. Dersom det ikke blir gjort, anses gravingen som ulovlig, se pkt 1.3.2.
Bestemmelser for utførelse av arbeidsvarsling og tekniske bestemmelser i disse reglene gjelder selv om hastebestemmelsen benyttes og forhåndstillatelse ikke er gitt.
5.1.1 Forholdet til naboer og trafikanter
Om nødvendig kan veiholder forlange utvidelse eller omlegging av veien, eller det kan forlanges egen sikret fotgjengerpassasje forbi arbeidsstedet eller atkomst til bygninger langs veien. Gangtrafikk skal til enhver tid kunne passere anleggsstedet uten risiko. Det skal tas spesielt hensyn til fotgjengere og syklister.
Veiholder kan fastsette til hvilke tider av døgnet det tillates å arbeide på stedet. Veiholder kan kreve at gravearbeid utføres utenom normal arbeidstid når hensyn til ferdsel og trafikkavvikling på veien gjør det nødvendig.
Entreprenøren må planlegge sitt arbeid slik at kravene i støyforskriftene overholdes. Det stilles spesielle krav til støysvakt utstyr og redskap. Entreprenøren må selv sørge for eventuell dispensasjon fra støyforskriftene og ved nattarbeid.
Ulemper for anleggsområdets naboer skal gjøres minst mulig. Ved omfattende arbeider skal entreprenøren senest en uke på forhånd informere om det forestående arbeidet til de naboer og virksomheter som blir berørt.
Utrykningskjøretøy skal kunne passere anleggsstedet. Ved trafikkomlegginger vises til pkt 3.2.
Ved graving i park- og grøntområder skal entreprenøren påse at gravearbeidene ikke er til hinder for almen ferdsel, og at grøfter og materiallagre ikke hindrer naturlig framkommelighet. Ved kryssing av stier og turveier skal entreprenøren legge lemmer/plater over grøften og sørge for forsvarlig merking og sikring.
Sørum kommune legger vekt på universell utforming av sine anlegg. Det betyr at omgivelsene ved og omkring anleggsområdet skal være utformet slik at det blir sikkert og framkommelig for alle så langt som mulig.
Det skal tas spesielt hensyn til mennesker med redusert funksjonsevne, som for eksempel svaksynte, blinde, bevegelseshemmede, rullestolbrukere, personer med rullator og personer som triller barnevogn/tvillingvogn. Om nødvendig må det bygges midlertidig passasje/gangbro med rekkverk, eller settes opp andre fysiske markeringer som sikrer myke trafikanter og personer med redusert bevegelighet.
5.2 Renhold og rydding i anleggsområdet
Dersom trafikken skal opprettholdes forbi arbeidsstedet må entreprenøren utføre renhold, snørydding og strøing av kjørebane og fortau hvis gravearbeidet medfører at veiholders rutiner og utstyr ikke kan benyttes. Forsøpling / tilgrising som skyldes aktivitet i forbindelse med gravearbeidene er uten unntak entreprenørens ansvar.
Dersom det ikke er tilfredsstillende renhold og entreprenøren ikke retter seg etter pålegg fra veiholder, kan veiholder utføre renholdet for entreprenørens regning.
Entreprenøren skal iverksette trafikkomleggingen og har vedlikeholdsansvar for skilt og godkjente
typer sperringer så lenge arbeidet pågår og til jobben er ferdigstilt.
5.3 Informasjon på anleggsstedet
Gravetillatelse og godkjent arbeidsvarslingsplan og eventuell trafikkavviklingsplan skal oppbevares på gravestedet og forevises på forlangende til veiholders representant eller politiet.
Entreprenørens navn skal vises på anleggsstedet, for eksempel på sperremateriell.
Ved graving av tversgående grøfter og områder i eller inntil kollektivområder og hovedveier med stor trafikk, skal entreprenøren ha kjøreplater lett tilgjengelig. ▇▇▇▇▇▇▇ skal være ferdig utlagt innen én time etter at dette blir forlangt av veiholder eller politiet. Om avkjøringer eller lignende kommer i konflikt med gravearbeider kan det forlanges utlagt kjøreplater.
Dersom veiholder vil kreve bruk av kjøreplater skal dette så langt som mulig bestemmes ved planlegging og/eller søknadsbehandling.
Når det brukes kjøreplater, skal følgende betingelser være oppfylt:
1. Kjøreplater skal være dimensjonert for BK10.
2. Kjøreplatene skal ha friksjonsbelegg, tilsvarende veidekke som ellers på veistrekningen.
3. Kjøreplater skal alltid freses ned i eksisterende dekke. Anleggsflaten på hver side skal være min 0,5 m. Topp kjøreplate skal ha samme høyde som det øvrige veidekke.
4. Benyttes kjøreplater på gangarealer skal det være solid rekkverk mot trafikk og gravegrop. I enkelte tilfeller kan det kreves tungt sperremateriell mot trafikkert område (se Håndbok 051)
5. Veiholder kan med øyeblikkelig virkning stoppe arbeidene dersom punktene 1 til 4 ikke
blir fulgt. Kjøreplate er ikke frest ned i dekket
Entreprenøren plikter å utføre gravingen i henhold tillatelsen og godkjent plan.
Godkjent tracé eller anleggets beliggenhet kan ikke endres uten godkjenning av veiholder. Endringen fører til at det skrives ut ny tillatelse, og at veiholder krever nytt administrasjons- og kontrollgebyr.
6.1 Forberedelser på anleggsområdet og graving av grøft
Ved graving om vinteren skal snø og is fjernes fra grøftetrasèen og entreprenøren skal påse at snø, is og teleklumper ikke kommer ned i grøften ved gjenfylling eller under arbeidets utførelse.
6.1.2 Skjæring av asfalt før gravingen starter. Bruk av utstyr.
Før gravearbeidet starter skal asfalten skjæres minimum 50 cm utenfor antatt topp grøftekant og parallelt med denne, slik at asfaltdekke utenfor gravingen ikke undergraves og skades.
Kabelgrøfter som krysser veien skal legges vinkelrett i forhold til veiens lengderetning.
Utstyr eller redskap som kan skade asfalten må ikke komme i direkte kontakt med asfaltdekket utenfor gravestedet. Dette gjelder f eks. beltegående maskiner og maskiner med støttelabber. Dersom slikt utstyr blir brukt, må spesielle beskyttelsestiltak settes i verk, f. eks. lemmer eller gummilabber.
Dersom asfalten utenfor gravingen er påført skade vil det bli forlangt fullverdig reparasjon av hele det skadede arealet ved istandsettingen.
Minimumsavstand mellom topp vei (asfalt) eller terreng i veigrøft og topp beskyttelseslag for den aktuelle ledningen skal være 60 cm.
6.1.4 Undergraving og sikring mot ras.
Entreprenøren har ansvaret for at grøfteprofilet utformes slik at grøftesidene ikke raser og undergraver gjenstående dekke og overbygning.
Det er spesielt viktig å unngå undergraving ved frossen overbygning.
Evt. stempling/spunt skal utføres slik at det ikke oppstår setninger i mellom stempling/spunt og det utenforliggende veifundamentet. Dersom det brukes stempling/spunt skal det fylles tilbake med grus/sand og tilbakefyllingsmassene skal legges lagvis og komprimeres.
6.1.5 Lagring av utgravde masser
Utgravde masser skal ikke lagres i veibanen eller være til hinder for den øvrige trafikken eller gående. Kantstein, brostein av naturstein og heller av betong eller naturstein samt øvrige masser som påregnes gjenbrukt skal legges på midlertidig og egnet lagerplass utenfor veibanen.
Det er entreprenørens ansvar å transportere masser som ikke skal gjenbrukes til godkjent depot. Asfaltflak og freste asfaltmasser skal sorteres for seg, og transporteres til godkjent depot for slike materialer. Veiholder kan kreve at det fremlegges kvittering for at massene er levert godkjent mottakssted.
Lednings- og kabeletatene har egne regler for gjenfylling/omfylling rundt ledninger og rør og opp til et visst nivå. (beskyttelseslag/vernelag). Opp til dette nivået skal ledningseiernes regler for gjenfylling følges.
Disse reglene gjelder for gjenfylling over det nivå som omfattes av lednings- og kabeletatenes regler.
Sørum kommune har egen VA-norm som viser disse kravene for vann-og avløpsledninger. Øvrige ledningseieres regler fåes ved henvendelse til disse.
6.2.2 Gjenfylling og bruk av stedlige masser
Hvis veidekke og/eller bærelag, kantstein m.m. er undergravet som følge av gravearbeidet skal det foretas ny skjæring før overhengende masser fjernes slik at hele grøftetverrsnittet blir bygget opp og komprimert i henhold til reglene. Grøfteskråningen skal ha jevn helning før gjenfyllingen foretas.
Ved gjenfylling i grøfter opp til underkant forsterkningslag (gjenfyllingssonen) kan oppgravde masser brukes dersom de er egnet. Massene skal komprimeres i henhold til standard (se pkt 6.8).
Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det avtales med veiholder hvilke masser som kan benyttes. Bruk av frosne masser, teleklumper, bløte masser og lignende tillates uansett ikke.
Dersom grunnforholdene tilsier det, kan veiholder kreve at det legges fiberduk og jordarmering. Ellers gjelder bestemmelser i veinorm for Sørum kommune.
6.2.3 Fjerning av stempling og spunt
Spunt og stemplinger må fjernes forsiktig for å hindre ras eller setninger i tilstøtende grunn. Der det er særlig dårlig grunn, setningsfare for bygg eller ledninger langs gravingen, eller andre tungtveiende årsaker, kan spunten blir stående igjen i bakken etter avtale med veiholder.
Stempling fjernes nedenfra etter hvert som grøfta fylles og komprimeres. Grøftekasser trekkes gradvis og samtidig med gjenfylling og komprimering.
Stempling og spunt skal fjernes til minimum 1 meter under ferdig vei. Dersom spunt eller stempling blir stående igjen, skal stedet måles inn og opplyses på endelig innmålingsrapport for ferdig bygget anlegg.
6.3 Oppbygging av vegens overbygning over gjenfyllingssonen
6.3.1 Generelt om gjenfylling og oppbygging av veien
Oppbygging etter at ledningen og dens omfyllingsmasse er lagt består av en underbygning som kan gjenfylles med stedlige masser dersom disse er egnet, og deretter oppbygging av veien med forsterkningslag, bærelag og dekke.
Lagtykkelser og materialbruk framgår av etterfølgende punkter.
6.3.2 Utkiling ved tversgående graving
For tversgående grøfter skal det etableres utkiling av begge grøftesider før gjenoppbygging av veien for å hindre setninger. Utkilingen skal ha et stigningsforhold 1:2 og skal starte fra underkant forsterkningslag.
Asfalten skal da skjæres 50 cm utenfor toppen av utkilingen, se pkt 6.1.2 og 6.3.3.
Utkiling med 50 cm kant til asfalt
Fra topp av gjenfyllingssonene eller topp beskyttelseslag for kabel skal veiens overbygning bygges opp i henhold til veinorm forSørum kommune.
Lagtykkelse og massetype for forsterkningslaget framgår av veiledende tabell i vedlegg 1. Dersom det er tvil om massetype og lagtykkelse skal veiholder kontaktes.
For veier med grusdekke skal veifundamentet (forsterkningslaget) avrettes med 10 cm fuktmagasinerende masse, for eksempel Fk 0-32. Dette laget fungerer også som avrettingslag før selve grusdekket legges ut (se pkt 6.3.8).
Bærelag og asfaltdekke utføres i henhold til Sørum kommunes veinorm. Om lagtykkelser og materialvalg vises til vedlegg 1 Veiledende tabell for ulike veityper.
Bærelaget legger ut over forsterkningslaget og komprimeres ihht tabell i pkt 6.8. Avretting og komprimering skal omfatte hele bærelagsflaten inn mot asfaltkanten for å sikre god forankring av nytt bærelag til eksisterende.
Asfaltering skal som hovedregel utføres umiddelbart etter at gravearbeidene er utført. Krav til asfalttype og tykkelse framgår av pkt 6.3.7.
6.3.5 Skjæring før asfaltering
Dersom avstanden mellom topp ferdig oppbygd ledningsgrøft inklusiv eventuell utkiling og asfaltkant som ble skåret før gravingen startet er mindre enn 50 cm (se pkt 6.1.2 og 6.3.2), skal asfalten skjæres på nytt før ny asfalt legges.
Ved langsgående grøfter som berører eksisterende dekke skal asfalten skjæres (eventuelt freses) til midt vei slik at hele kjørefeltet reasfalteres i hele gravingens lengde.
Langsgående skjærekant tillates kun i overgangen mellom kjørefelt eller i midt vei. Dersom skjærekanten kommer inn i det neste kjørefeltet eller over midten av veien, skal asfalten fjernes (eller freses) i hele veiens bredde eller til neste kjørefelt.
Når det graves i fortau eller gang- og sykkelvei, skal hele bredden asfalteres i hele gravingens lengde.
Dersom det ved tversgående grøfter er mindre enn 5 m fra skjærekant til gammel asfaltskjøt, skal reparasjonen forlenges til gammel asfaltskjøt, enten ved skjæring og fjerning av eksisterende asfalt eller ved fresing, avhengig av tykkelse på eksisterende dekke.
For punktgravinger, for eksempel ved lekkasjer og reparasjon av kummer og sluk, skal skjærekanter være vinkelrett og parallelt med kjøreretningen.
Skjæring og asfaltskjøt mot kumramme tillates ikke. Se mer om kummer i pkt 6.7.1.
6.3.6 Fortanning og skjøting av asfalt
Dersom asfaltdekket er tykkere enn 6 cm skal det freses fortanning inn på eksisterende dekke utenfor skjærekanten for å tilpasse nytt dekke i gravearealet til eksisterende dekke. Fortanningen freses i minimum 30 cm bredde rundt hele graveområdet.
Før asfalten legges skal hele fortanningen klebes.
Skjøter skal være tette, også etter 3 år. Skjøten kan forsterkes med fugemasse eller lim for å sikre tett skjøt.
Uriktig utført asfaltskjøt uten fortanning
6.3.7 Asfalteringsarbeider med kvalitets- og toleransekrav
Asfalttykkelse og asfalttype fremgår av veiledende tabell i vedlegg 1. Ved tykkelser over 4 cm skal asfalt legges i to lag. Første lag komprimeres før neste legges ut.
Asfalteringsarbeidene skal følge bestemmelsene i Statens vegvesens håndbok 264. Krav til jevnhet er maks 6 millimeter målt med 3 meter rettholt. Se også krav i Sørum kommunes veinorm. Krav til jevnhet gjelder også for skjøter.
For arealer større enn 20 m2 skal det brukes asfaltutlegger.
Over det avrettede veifundamentet (se 6.3.1) skal det legges ut et jevnt og homogent grusdekke 0 – 22 og med lav andel sandfraksjon (”dyp kornkurve). Etter avsluttet avretting og komprimering skal overflaten tilsettes klorkalsium eller lignende for støvbinding og stabilisering.
Etter særskilt avtale kan veiholder tillate bruk av knust asfalt, også som del av det fuktmagasinerende laget under dekket.
Dersom permanent istandsetting av en graving ikke kan utføres umiddelbart etter gjenfylling vil veiholder godkjenne en midlertidig istandsetting. Et midlertidig asfaltdekke skal ha minste tykkelse 5 cm og med minst 50 cm overlapping over det gamle, frilagte bærelaget (utenfor selve graveområdet).
Dersom varmasfalt ikke er tilgjengelig kan kaldasfalt eller fresemasser benyttes som midlertidig dekke etter avtale med veiholder.
Entreprenøren er ansvarlig for vedlikehold av det midlertidige dekket inntil permanent dekke er lagt.
Før endelig istandsetting skal det midlertidige dekke fjernes. Bærelaget rettes opp og komprimeres, asfaltkanter skal renskjæres, eventuelt med fortanning, og nytt dekke legges i henhold til bestemmelsene i pkt 6.3.3 – 6.
Endelig istandsetting skal foretas innen 1. juni etter at gravingen har funnet sted. Hvis ikke dette skjer vil veiholder kreve nytt administrasjons- og kontrollgebyr og sette ny frist for istandsettelsen.
6.5 Istandsetting av berørte arealer og trafikktekniske innretninger
Ødelagt og/eller fjernet veimerking, gangfelt, fartsdempere, stopplinje, kjørefeltslinje og trafikktekniske innretninger for øvrig skal erstattes med samme type som ble ødelagt/fjernet. Dersom standard på fjernet element er endret eller har gått ut, kan veiholder kreve tilbakesetting til ny standard for de aktuelle elementene. Dette utføres av entreprenøren for dennes regning.
Fartsdemper som fjernes ved graving skal bygges opp igjen umiddelbart etter at asfalteringen er utført og i henhold til reglene i Håndbok 072.
Annet sideareal som banketter, hulkiler og lignende skal etableres som før graving.
Ved langsgående graving på utsiden av asfaltkanten skal veigrøfta reetableres i henhold til kommunens veinorm.
6.6 Istandsetting av arealer med brostein og heller
6.6.1 Behandling av materialer
Oppgraving av heller, brostein og kantstein skal gjøres forsiktig slik at materialene ikke skades. Før tilbakesetting skal all gammel fugemasse fjernes.
Ved reetablering av brosteins- og hellearealer skal steinen settes i samme mønster som tidligere. Ved store fargeforskjeller mellom nye og gamle heller kan det kreves omlegging for å utligne fargeforskjeller. Omfanget bestemmes ved befaring før anleggsstart.
6.6.2 Oppbygging av stein- og hellearealer
Underbygning og forsterkningslag bygges opp som for vei.
Som settesand brukes knuste masser 2-4 mm med minst 10 cm tykkelse og som avrettes med rettholt. Dersom det ligger snøsmelteanlegg i settesanden, må lagtykkelsen tilpasses rørets dimensjon og egenskaper. For å hindre at settesand tetter forsterkningslaget, kan det være aktuelt å forsegle dette med et tynt asfaltlag, for eksempel 1,5 cm Ag8.
Etter at brosteinen er satt fylles fugene med knust masse 2-4 mm opp til 2/3 av steinhøyden før arealet komprimeres. Etter komprimering
etterfuges det med knust masse 0-2 mm før ny komprimering. Overflødig fugesand skal ligge en periode etter at arbeidet er utført.
Etterfuging av brosteinsarealer
For granittheller benyttes samme arbeidsprosedyre som for brostein, men det benyttes 0-4 mm som fugesand.
Veiholder kan sette andre krav til oppbygging. Dette skal avtales ved behandling av søknad om gravetillatelse.
6.6.3 Fortausrenner og rennesteinbunn med brostein
Renner med storgatestein skal bygges opp i henhold til tegning som vist i vedlegg 2 Kantstein og rennebunner. Høydeforskjell mellom fortau og rennebunn varierer. Rennene skal fundamenteres i betong B30 eller bedre, tykkelse min 10 cm.
Fugene skal spekkes med mørtel.
Hvilken oppbygging som kreves for det aktuelle gravestedet fastsettes i hvert enkelt tilfelle.
Kantstein og rennesteinbunn.
Bruk av granittkantstein har flere alternative utforminger, avhengig av sted og funksjon. Mål for utforming framgår av vedlegg 2. Hvilken utforming som skal velges for det aktuelle gravestedet bestemmes i hvert enkelt tilfelle.
Granittstein settes med fyrstikkavstand (1 – 1,5 mm) på et 10 cm tykt fundament av jordfuktig betong B30 eller bedre, og bakstøpes med betong B30. Bakstøp avsluttes 70 mm under topp kantstein, og skråningen skal være maks 1:1. Frontstøp (mot kjørebane) vil variere i høyde, men skal ha helning 1:1.
Kantsteinlinjen skal ikke vise knekkpunkter, svanker eller annet synlig avvik fra den teoretiske linjen, verken i plan eller høyde.
Der hvor fortausrenne munner ut mot kantstein, skjæres det spor i steinen med samme tverrsnitt som rennesporet.
Dersom det har vært benyttet betongstein på gravestedet, skal ny kantstein av samme type eller etter avtale med veiholder benyttes. Steinen settes etter leverandørens anvisninger.
Ved utskifting av kantstein som kun berører kantsteinfundament og for- og bakstøp og som ikke berører selve veiarealet (kjørefelt), kan asfalt skjæres 15 cm fra kantsteinlinjen og reasfalteres for hånd med fin asfaltmasse (maks 8 mm) etter at kantstein er ferdig satt. Asfaltstripen skal komprimeres med egnet utstyr.
Trekkekummer skal plasseres vinkelrett og parallelt fortauskant eller veikant, og med riktig avstand til andre kummer. Alle trekkekummer skal ha lokk av støpejern og være utstyrt med flyteramme og hengslet lokk. Lokk og ramme skal være kjøresterke.
Plassering av trekkekummer skal fremgå av innsendt plan for gravearbeidet og skal sammen med ledningstraséen fremstå som ett helhetlig anlegg. Hvis ikke kan veiholder kreve kummen(e) flyttet for entreprenørs eller ledningseiers regning.
Trekkekummer og skap må ikke plasseres slik at de hindrer vannavrenning, veiholders vedlikehold av grøfter eller utgjør en fare for trafikanter ved eventuell utforkjøring.
Ved gravinger som omfatter eller berører kummer eller sluk skal hele omkretsen frigraves slik at det ikke oppstår hulrom rundt kummen ved gjenoppbygging av veien og istandsetting av dekket.
Avstander til skjærekant skal ikke være mindre enn 50 cm fra kumring/ramme og dessuten være vinkelrett og parallell veiens lengderetning. Skjæring eller asfaltskjøt mot kumtoppen tillates ikke med mindre dette er en overgang mellom dekketyper for eksempel rennebunn).
Eksempler på feil og riktig utførelse av skjæring av asfalt rundt kummer.
Kumtopper med flytende ramme skal legges i minimum 10 cm asfalt etter at A-G-ringen er lagt på plass. Se vedlegg 3.
Hvis reparasjonsarbeidet begrenses til å gjelde kumramme/flyteramme eller sluktopp, kan istandsettingsarealet begrenses etter avtale med kommunen.
6.7.2 Vei- og trafikkarealer med snøsmeltingsanlegg eller gatevarme
Det er forbudt å grave i veiarealer med snøsmettingsanlegg eller gatevarme.
Dersom det likevel er nødvendig pga brudd i tidligere nedlagte anlegg er det entreprenørens/tiltakshavers plikt å fremskaffe tegninger som viser hvor rørene eller kabler ligger. Han må også ha et oppstartsmøte med ansvarlig veiholder, og det må foretas befaring.
Dersom det skal graves nærmere enn 1,0 m fra gatevarmerørene eller varmekabler, skal arbeidene utføres som håndarbeid. Bruk av annet redskap skal avtales med veiholder. Rør som må flyttes skal tilbakesettes.
Etter avsluttet arbeid skal oppbygging av underlag for gatevarmerør og varmekabler, omfylling og belegging være som før arbeidene startet. Dersom det oppstår skade på gatevarmerørene eller varmekabler skal veiholder varsles.
Entreprenør som skal reparere skaden må kunne dokumentere at han har utført slike arbeider tidligere. Tegninger med innmåling over skaden skal umiddelbart oversendes veiholder. Kostnader som veiholder måtte få i samband med slike arbeider blir belastet entreprenøren.
Park- og friområder skal settes i stand til minimum den standard anlegget hadde før gravingen startet.
Alle busker og andre planter som er berørt av gravearbeidene skal settes i stand, eller settes på plass hvis de er midlertidig fjernet. Om nødvendig skal nye planter settes inn. Godkjent vekstjord skal benyttes.
Plener, gressarealer og markdekke skal tilsås/reetableres, gjødsles og vannes slik at hele området oppfattes som ensartet og pent. Arbeidene utføres i henhold til NS3420, del K: Terrengarbeider.
Arbeid i park- og friområder er vær- og sesongavhengig. Tidspunkt for istandsetting etter gravearbeid skal normalt finne sted i vekstsesongen april – oktober, og etter nærmere avtale med kommunen.
Kommunen kan kreve midlertidig tildekking inntil endelig istandsetting har funnet sted.
I park- og friområder som omfattes av disse reglene skal planter og gressarealer ha en tilnærmet samme standard som tilgrensende arealer, og skal i løpet av garantitiden kunne vise synlig god vekst og frodighet. Berørte arealer omfattes av samme garantiordning som for vei (se pkt 2.3.4), men dato for overtagelse og løpetid for garanti kan relateres til vekstsesong.
Gjenfylling utføres lagvis i horisontale sjikt. Hvert lag komprimeres med egnet komprimeringsutstyr. Nedenstående tabell viser egnet komprimeringsutstyr med tilhørende lagtykkelse og respektivt antall overfarter. Dersom annet utstyr ønskes brukt, skal entreprenøren redegjøre for dette og utstyret skal godkjennes av veiholder.
Komprimeringsutstyr | Maskinkult 20-120 | Fk 0-32 og 22 - 63 | ||
Lagtykkelse | Antall overfarter | Lagtykkelse | Antall overfarter | |
Vibrasjonsstamper: | ||||
50 – 80 kg | 10 cm | 8 - 10 | ||
Vibrasjonsplate: | ||||
60 – 100 kg | 10 cm | 8 - 10 | ||
150 – 300 kg | 15 cm | 8 - 10 | ||
350 – 500 kg | 15 cm | 6 - 8 | ||
500 – 800 kg | 20 cm | 8 - 10 | 20 cm | 6 - 8 |
Håndholdt tandemvals | ||||
600 – 800 kg | 30 cm | 8 - 10 | 20 cm | 6 - 8 |
800 – 1500 kg | 30 cm | 6 - 8 | 30 cm | 8 - 10 |
1500 – 2500 kg | 30 cm | 4 - 6 | 30 cm | 6 - 8 |
Tandem selvgående | ||||
2000 – 3000 kg | 30 cm | 4 - 5 | 30 cm | 5 - 6 |
Ved valg av utstyr og komprimeringsmetode skal entreprenør sørge for å følge rørprodusentenes krav til belastning. Det er entreprenørens ansvar å velge komprimeringsutstyr som ikke skader bygninger eller andre konstruksjoner.
7 Varsling, kontroll og egenkontroll
7.1.1 Ved forsinkelse i forhold til tidsplan i gravetillatelsen
Veiholder skal varsles dersom arbeidene ikke kommer i gang til fastsatt tid. Angitt sluttdato på gravetillatelsen innebærer at alle arbeider skal være avsluttet innen utløpet av denne dato. Ved forsinkelse av sluttdato må kommunen varsles omgående. Dersom dette ikke blir gjort må det søkes om ny tillatelse og kommunen kan kreve nytt administrasjons- og kontrollgebyr og høyeste sats for forringelsesgebyr.
Før gjenfyllingen starter skal veiholder varsles i rimelig tid for kontroll av gravedybde, skråninger og eventuell undergraving. Slikt varsel fratar ikke entreprenøren for ansvaret på gravestedet. Gjenfylling skal ikke påbegynnes før eventuelle stedlige problemer er avklart. Entreprenøren kan i samarbeid med veiholder komme frem til eventuelle løsninger for å få arbeider utført.
Veiholder skal varsles når arealet er klargjort for istandsetting og asfaltering. Varsel skal gis i rimelig tid, senest 2 virkedager før arbeidet skal utføres.
7.1.4 Forsømmelse av varslingsplikt. Utestengelse.
Dersom entreprenøren forsømmer sin varslingsplikt, kan han bli nektet å utføre ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇ ▇▇▇▇▇ kommunes vei og veigrunn. Det gjelder også dersom påpekte feil ved anlegget ikke rettes.
Slik utestengelse blir forhåndsvarslet og utestengelsen kan gjøres gjeldende inntil 1 år.
7.1.5 Egenkontrollskjema og ferdigmelding:
Ved arbeidets slutt skal entreprenøren måle opp reparasjonsstedet og oversende gravetillatelse med utfylt ferdigmelding, egenkontrollskjema, og eventuelle tegninger til veiholder. Skjema for egenkontroll og ferdigmelding skal alltid sendes til Sørum kommune senest 14 dager etter at arbeidet er ferdig.
Dersom ferdigmelding og egenkontrollskjema ikke er sendt rettidig vil veiholder kreve nytt administrasjons- og kontrollgebyr samt høyeste sats for forringelsesgebyr.
Ved større gravinger og ombygginger som medfører ny veioverbygning i hele veiens bredde skal entreprenøren innkalles til ferdigbefaring.
Veiholder vil godkjenne arbeidene når veiholder har mottatt nødvendig dokumentasjon og feil og entreprenøren har rettet eventuelle mangler. Fra dette tidspunktet vil garantitiden løpe, se pkt 2.3.4.
Vedlegg 1: Veiledende tabell for materialbruk og dimensjonering av vegens overbygning
Fullstendig tabell finnes i veinorm for Sørum kommune. Betegnelser og definisjoner:
Veiklasser:
F: Fortau
GS: Gang- og sykkelvei FA: Fellesavkjørsel
B: Boligvei
A: Adkomstvei
S: Samlevei
Veiledende oppbygging:
Lagtype | Materialtype | Lagtykkelser i cm (kg/m2) for ulike veiklasser | ||
F og GS * | B og A | S og Kollektiv ** | ||
Dekke: Slitelag | Asfalt Agb11/Ab11 1) | 2,5 (70) | 4,0 (100) | 4,0 (100) |
Dekke: Bindlag | Asfalt Ag8/Ag11/Agb11 | 2,5 (70) | 3,5 (90) | 4,0 (100) |
Bærelag | Pukk (Fk) 0 - 60 | 10 | 10 | 10 |
Forsterkningslag bæreevnegruppe: | ||||
1 (T1) | Kult 20 – 120 mm (evt sprengstein) | 20 | 20 | 20 |
2 (T1) | 20 | 20 | 20 | |
3 (T1) | 20 | 20 | 20 | |
4 (T2) | 40 | 40 | 40 | |
5 (T3) | 50 | 50 | 50 | |
6 (T4) | 50 | 60 | 60 - 80 | |
7 (Myr) | Vurderes spesielt 2) | |||
Fiberduk | Bruksklasse 3-4 3) | Behovet vurderes på stedet | ||
* Fortau dimensjoneres som tilstøtende vei.
** Gater, busslommer samt S-veier med busstrafikk eller ÅDT større enn 1000 kjøretøyer dimensjoneres etter Håndbok 018. Minste asfalttykkelse i busslommer er 9 cm.
1) For A- og S-veier benyttes Ab 11 som slitelag. For andre asfalttyper henvises til Håndbok 018.
2) Masseutskifting evt bruk av jordarmering skal vurderes.
3) Legges mellom underbygning og forsterkningslag
Vedlegg 2:Kantstein og rennebunner
Detalj bred kantstein / rennebunn
(Ikke i målestokk. Alle mål i mm)
Detalj bred kantstein uten renne
(Ikke i målestokk. Alle mål i mm)
Detalj smal kantstein
(Ikke i målestokk. Alle mål i mm)
Vedlegg 3: Normalprofil
Normalprofil av ledningsgrøft i vei
(Ikke i målestokk. Alle mål i cm)
Normalprofil av ledningsgrøft i sidegrøft eller midtdeler
(Ikke i målestokk. Alle mål i cm)
AURSKOG EIDSVOLL FET GJERDRUM HURDAL NANNESTAD NES ULLENSAKER SØRUM NITTEDAL
HØLAND
NORMEN GJELDER OGSÅ FOR:
ÅRNES VANNVERK
Hurdal
Eidsvoll
Nannestad
Ullensaker
Gjerdrum
Nitted
Nes
Sørum
Oslo
Fet
Aurskog Høland
NORMEN GJELDER FOR PROSJEKTERING, UTFØRELSE OG KONTROLL
AV UTVENDIGE VANN- OG AVLØPSANLEGG
Revisjon November 2012
Siden forrige revisjon er Nannestad Vannverk avviklet, og funksjonen overtatt av Nannestad kommune. Rælingen kommune har varslet at de vil samarbeide med Lørenskog og Skedsmo kommuner om felles VA-norm, og trekker seg fra denne. Samarbeidsprosjektet består således nå av de 10 kommunene; Eidsvoll, Fet, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Nes, Sørum, Aurskog Høland, Nittedal, samt Årnes vannverk.
Arbeidet har hatt som mål å utarbeide en felles VA-norm som er tilpasset EU og gjeldende plan- og bygningslov. Det vil også effektivisere og kvalitetssikre utbyggingen av vann og spillvann og overvannsanlegg samt gi konsulenter, entreprenører og leverandører et mer forutsigbart og enhetlig regelverk for regionen. Den interkommunale normgruppa ble etablert i 2002 og ferdig norm forelå i Mars 2003.
Kontaktpersoner i kommunene:
Tlf.: | E-post: | |
Eidsvoll kommune v/ ▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ | 66 10 71 60 918 74 501 | |
Hurdal Kommune v/ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ | 63 92 01 00 404 33 519 | |
Nannestad kommune v/ ▇▇▇▇ ▇▇- ▇▇▇▇▇▇▇ | 66 10 51 47 916 38 885 | |
Ullensaker kommune v/ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ | 66 10 83 33 900 31 259 | |
Gjerdrum kommune v/ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ | 66 10 60 00 489 45 153 | |
Nes kommune v/ ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ | 63 91 12 07 482 89 203 | |
Sørum kommune v/ ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ | 63 86 93 05 959 14 748 | |
▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ v/ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇ / ▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ | 63 85 27 29 63 85 27 16 415 45 550 | |
Fet kommune v/ ▇▇▇▇▇ ▇.▇▇▇▇▇▇▇▇ | 63 88 87 40 | |
Nittedal kommune v/ ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ | 67 05 91 72 | |
Årnes Vannverk v/ ▇▇▇ ▇▇▇▇▇ ▇▇▇ | 63 90 90 80 971 13 990 |
Normen er i all hovedsak lik for alle samarbeidende kommuner/ledningseiere. Imidlertid er det på noen punkter avvik for enkelte kommuner/ledningseiere. Avvikene fremgår i egen tekstboks foran hvert aktuelt punkt.
VA-normen forutsettes i utgangspunktet oppdatert annenhvert år på grunnlag av mottatte skriftlige forslag til endringer. Normen er sist revidert etter revisjonsmøte 11.10.2012.
Revidert tekst er skrevet i fet kursiv. I kapitler, hvor det er gjort endringer fra forrige versjon, er det i denne revisjonen ikke krysset av i innholdsfortegnelsen.
Arbeidsgruppe:
Nytt av året er opprettelsen av en arbeidsgruppe på 3 personer fra kommunene/ledningseierne som har som ansvar/oppgave å videreføre revisjonsarbeidet med VA-normen.
De valgte representantene er:
• ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ fra Fet kommune
• ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ fra Nittedal kommune
• ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ fra Gjerdrum kommune.
Arbeidsgruppen vi i første omgang utarbeide noen enkle revisjonsrutiner.
Generelle henvendelser om endringer/normen rettes til representantene i arbeidsgruppa.
Kontaktinfo finnes på foregående side.
Gjennomføring og sekretærarbeidet i siste revisjon er utført av Øvre Romerike Prosjektering AS
v/Senior ing. ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, tlf.▇▇▇ ▇▇ ▇▇▇, e-post ▇▇@▇▇▇.▇▇
INNHOLDSFORTEGNELSE
I denne revisjonen (2012) er alle avkryssinger til høyre fjernet da avvik er flyttet og delvis fjernet, og de aller fleste punkter er endret/justert.
1. Innledning Revidert
1.1 Gyldighetsområde.
1.2 Hovedledninger.
1.3 Stikkledninger.
1.4 Forhold til plan og bygningsloven.
1.5 Revisjon av godkjente planer
1.6 Dispensasjoner
1.7 Avvik for den enkelte ledningseier
2. Prosjektering
2.1 Tegninger.
2.2 Ledningers beliggenhet.
2.3 Karttegning og tegnsymboler.
2.4 Dimensjonering / Selvrensing.
2.5 ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ og overvannssystem.
2.6 Varerør for VA-ledninger.
2.7 Grunnundersøkelser.
2.8 Beliggenhet av eksisterende anlegg – undersøkelser
2.9 Tilstandskontroll av eksisterende anlegg.
2.10 Sanering/utbedring av stikkledninger i forbindelse med sanering av hovedledningsnettet.
3. Vannledning
3.1 Rørtyper
3.2 Armatur i kummer
3.3 Støpejernsrør, rørdeler, pakninger
3.4 Vannledninger av PVC
3.5 Vannledninger av PE
3.6 Ventiler, prøvepunkt
3.7 Anboring
3.8 Vannledning i trase med stort fall
3.9 Avvinkling i grøft
4. Spillvannsledning
4.1 Selvfallsledning.
4.2 Pumpeledning.
4.3 Pakninger.
4.4 Rørdimensjoner.
4.5 Spesielle forhold.
4.6 Bend i grøft.
5. Overvannsledninger
5.1 Selvfallsledninger.
5.2 Større overvannsledninger som kulvert, bekkelukking og lignende.
5.3 Pumpeledning.
5.4 Pakninger.
5.5 Rørdimensjoner.
5.6 Spesielle forhold.
5.7 Bend i grøft.
6. Kummer
6.1 Generelt.
6.2 Vannverkskummer.
6.3 Overvanns- og spillvannskummer.
6.4 Prefabrikkerte kummer av betong.
6.5 Skjøt mellom nye rør og eksisterende rør på utsiden av kummen.
6.6 Kumlokk og rammer
6.7 Kumstiger
6.8 Kumanvisere
7. Bortledning av overflatevann. Sandfangsluk og bisluk
7.1 Generelt.
7.2 Dimensjonering / Tekniske bestemmelser.
7.3 Rørgjennomføringer.
7.4 Slukanvisere.
8. Grøftearbeider
8.1 Generelt
8.2 Retninger og høyder
8.3 Utførelse
8.4 Leggedyp og overdekking
8.5 Frostsikring
8.6 Fiberduk
8.7 Avstand til byggverk og kabler
9. Ledningsarbeider
9.1 Generelt.
9.2 Rørlegging
9.3 Legging av rør
9.4 Sikring av rørende i grøft
9.5 Overvann i grøft/byggegrop
10. Tilsyn, kontroll, håndtering og lagring
10.1 Forhold til bygningsmyndighetene.
10.2 Forhold til ledningseier.
10.3 Håndtering og lagring.
10.4 Leveranser fra kommunen eller ledningseier
10.5 Rørinspeksjon med videokamera.
10.6 Prøving av tetthet.
10.7 Rengjøring og desinfeksjon av vannledning.
10.8 Rensing av pumpeledninger
10.9 Funksjons- og kapasitetstest av pumpestasjoner
11. Pumpestasjoner
11.1 Generelt
12. Ferdigstillelse og overtakelse
12.1 Anlegg hvor kommunen er tiltakshaver/byggherre.
12.2 Anlegg hvor andre enn kommunen er tiltakshaver/byggherre.
13. Private stikkledninger
13.1 Generelt.
13.2 Stikkledninger for vann
13.3 Stikkledninger for spillvann og overvann
13.4 Retningslinjer for arbeid på og med stikkledninger i forbindelse med tiltak på hovedledningsnettet
13.5 Prosedyre for arbeid på og med stikkledninger i forbindelse med tiltak på hovedledningsnettet.
14. Innmåling av VA-anlegg
14.1 Generelt.
14.2 Innmåling av VA-anlegg
14.3 Registrering av VA-anlegg
Vedlegg til normen Litteraturliste
1. INNLEDNING.
1.1 Gyldighetsområde.
Normen skal legges til grunn for prosjektering, utførelse og kontroll av utvendige vann-, spillvanns- og overvannsanlegg i kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Nes, Sørum, Aurskog Høland, Fet, Nittedal, og Årnes vannverk. Det kan være detaljer og tekniske løsninger som ikke fremgår av normen. Dette forutsettes drøftet med de enkelte ledningseiere under planfasen. Normen skal normalt også benyttes for private vannverk i kommunene (selv om de ikke er nevnt ovenfor).
1.2 Hovedledninger.
Med hovedledninger forstås ledninger som kan overtas av den aktuelle ledningseier.
1.3 Stikkledninger.
Med stikkledninger forstås ledninger som tilknyttes hovedledninger. Det henvises til eget kapittel i VA-normen.
1.4 Forhold til plan og bygningsloven
1.4.1 Søknad om tiltak (Anmeldelse).
Prosjektering og utførelse av grøfte- og ledningsarbeider. Se pkt 8.
Regelverket rundt søknader om tiltak er beskrevet i den til enhver tid gjeldende byggesaksforskrift.
Kontrollplaner er generelt omtalt i VA Miljøblad nr. 26 og 27.
1 sett godkjente tekniske planer skal sammen med kontrollplan og sjekklister for utførelsen være på arbeidsplassen og skal kunne forevises på forlangende.
1.5 Revisjon av godkjente planer.
Dersom arbeidet må utføres på annen måte enn det som bygningsmyndighetene har gitt igangsettingstillatelse til må søknad om endring sendes bygningsmyndighetene.
Endrede tekniske planer skal på forhånd være godkjent av ledningseier.
Dersom det under arbeidets gang foreslås at teknisk utførelse skal endres skal dette tas opp med ledningseier før arbeidet utføres.
Endringsmelding skal leveres og godkjennes av ledningseieren.
Ajourførte tekniske planer er en av betingelsene for kommunal overtakelse. Se kapittel 14.
1.6 Dispensasjoner
Eventuelle dispensasjoner fra denne VA – normens bestemmelser, kan kun gis av ledningseier og skal gis skriftlig.
1.7 Avvik for den enkelte ledningseier
For noen av normens bestemmelser har enkelte ledningseiere sett seg nødt til å opprettholde avvikende bestemmelser:
NB! Avvik fra VA-normen for den enkelte ledningseier fremgår i tilsvarende denne tekstboks foran hvert aktuelt punkt.
2. PROSJEKTERING.
2.1 Tegninger.
Det skal utarbeides egne tegninger for forprosjekt og egne tegninger for anleggsutførelsen. Tegningene skal utgis både som papirutgaver, og digitalt i pdf- filformat.
2.1a. Tegninger til forprosjekt
er i prinsipp lik anleggstegningene, men inneholder bare de tegninger og detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Tegningene i forprosjektet skal muliggjøre en foreløpig kostnadskalkyle, danne grunnlag for valg av alternativer og være grunnlag for eiendomsforhandlinger.
Nødvendige tegninger til forprosjekt vil vanligvis være:
• Oversiktsplan
• Profiltegninger
• Detaljtegninger som er av betydning for prosjektets utførelse.
• Kart som viser eiendomsgrenser og gnr/bnr for berørte eiendommer.
2.1a.1 Alternative løsninger; «NO DIG»
Alternative løsninger til tradisjonell graving skal utredes/vurderes for både nyanlegg og rehabiliteringsprosjekter. Både økonomiske og praktiske forhold skal vurderes.
2.1b. Tegninger for anleggsutførelsen
skal sammen med den øvrige anleggsbeskrivelsen forklare prosjektets utførelse i detalj slik at det i byggefasen ikke er tvil om utførelsen.
Anbudstegninger skal oppgraderes til arbeidstegninger før utførelsen skjer. Nødvendige tegninger for anleggsutførelsen vil vanligvis være:
• Oversiktsplan
• Situasjonsplan prosjekterte vann- og spillvann og overvannsanlegg med viste tilknytningspunkter for private stikkledninger og plassering av eventuelle pumpestasjoner. Stikkledninger skal tegnes f.o.m. anboringspunkt og så langt det er mulig.
• Situasjonsplan for eksisterende anlegg som berøres (denne situasjonsplanen kan eventuelt kombineres med situasjonsplan for nyanlegget)
• Lengdeprofil
• Kumtegninger / kumskisser
• Typiske tegninger eller snitt (for kum, sluk, grøft, etc.)
• Detaljer
• Arbeidstegninger skal leveres kommunen/ ledningseieren/ byggherren på papir og digitalform før anleggsarbeidene startes opp. Ledningsstrekk skal leveres digitalt som SOSI-fil, alle tegninger leveres digitalt i pdf-format.
• Alle tegninger skal sendes kommunens VA-enhet eller ledningseier for gjennomgang/ uttalelse før anleggsarbeidet startes opp.
2.1b.1 Oversiktsplan
skal normalt være i målestokk 1:5000, 1:2000 eller 1:1000. Tegningens hovedhensikt er å gi et samlet overblikk over anlegget. Oversiktsplanen skal gi opplysninger om:
• Anleggsområdets beliggenhet, adkomst og utstrekning.
• Hovedtrekkene av betydning i eksisterende anlegg.
• Trasé for nytt ledningsanlegg.
Oversiktsplanen skal ikke inneholde for mange detaljer.
2.1b.2 Situasjonsplan prosjekterte vann- og spillvann og overvannsanlegg skal normalt være i målestokk 1:1000 eller 1:500.
▇▇▇▇▇▇ og knutepunkter skal klart markeres på planen.
Tegningen skal vise vann- og spillvann og overvannsanleggets plassering i terrenget og angi hovedtrekkene i utformingen av anlegget.
Planen skal inneholde:
• Ledningstraséer med angivelse av ledningsmateriell, ledningsdimensjoner og rørklasse.
• Kumplassering med kumnummerering
• Vist plassering av eventuelle pumpestasjoner med tilhørende adkomst og utomhusareal.
• Tilknytningspunkter for eksisterende ledninger
• Strømningsretninger
• Berørte eiendommers grenser, gårds- og bruksnummer samt hjemmelshaver (hjemmelshaver kan eventuelt oppgis på egen vedlagt liste)
• Eksisterende ledningsanlegg som er nødvendige for å forstå planen
• Eksisterende og nye kabler, signalkabler, varerør, trekkerør etc. som har betydning for utførelsen
Eksisterende ledninger og kabler kan eventuelt samles på egen plan. Men tilknytningene mellom nytt og gammelt ledningsanlegg skal vises på situasjonsplanen for nyanlegget.
2.1b.3 Lengdeprofil
skal normalt ha samme lengdemålestokk som situasjonsplanen. Det skal velges mellom følgende målestokker:
• 1:1000 / 1:100
• 1:1000 / 1:200
• 1:500 / 1:100
Tegningen skal gjengi anleggsdelenes og terrengets innbyrdes høydeforskjell. Normalt kreves innmåling. Et godt kartgrunnlag vil imidlertid i mange tilfelle være tilstrekkelig og kunne aksepteres uten en fullstendig innmåling av traseen, men viktige og kritiske terrengpunkter skal alltid måles inn. Høyder skal referere seg til offentlige fastmerker. På profilet skal det ved kummer, vinkelpunkter, eventuelle endringer av ledningers fall utenfor kummer o.l. oppgis høyde på innvendig bunn av selvfallsledninger, utvendig topp av trykkledninger, terrenghøyde og topp kum.
Avstand mellom kummer, avstand fra kum til tilknytningspunkt, ledningers fall, rørenes diameter og type rør skal beskrives på lengdeprofilet.
2.1b.4 Kumtegninger
utarbeides normalt i målestokk 1:20. Tegningen skal vise kummen i plan og nødvendige snitt. Kotehøyder skal påføres. Tegningen skal vise rør, rørdeler, type skjøter, kumrenner, kumdeler og dimensjoner. På kumtegningen eller på egen liste skal det være utarbeidet materialliste med nødvendige spesifikasjoner.
2.1b.5 Kumskisser
utarbeides normalt i målestokk 1:50. Kumskissen skal vise kummen, tilknyttede rør med strømningsretninger og all armatur som skal monteres i og eventuelt utenfor kummen.
Eventuelt kan skissen suppleres med egen liste for armatur og utstyr i kummen.
2.1b.6 Typiske tegninger og detaljtegninger Eksempel på slike tegninger kan være
Typisk tegning av kum eller sluk, tegning for grøftesnitt, krysningspunkt, forankring, grøfteavstiving, tilknytning, m.m.
Tegningene skal utarbeides i passende målestokk.
Vannledningers beliggenhet (i grøftesnittet) i forhold til overvanns- og spillvannsledninger skal godkjennes av den enkelte ledningseier.
Alle detaljtegninger skal gi de opplysninger som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av anlegget.
2.1c ”Som bygget” -tegninger
Alle tegninger skal utarbeides i ”som bygget”-revisjon etter at anlegget er ferdigstilt. Tegningene skal leveres på pdf-, dwg- og sosi-filformat.
2.2 Ledningers beliggenhet.
Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn, i gate, veg eller i
gang- / sykkelvei og ellers i traseer som i minst mulig grad er til hinder for utvikling av privat og offentlig eiendom.
▇▇▇▇▇▇ hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves erklæring/avtale som kan tinglyses. Erklæringen/avtalen gir tillatelse til å legge ledninger over eiendommen samt tillatelse til adkomst for graving, vedlikehold, fornyelser, etc. Erklæringen skal ha kartbilag som viser ledningene.
Vannledningers beliggenhet (i grøftesnittet) i forhold til overvanns- og spillvannsledninger skal godkjennes av den enkelte ledningseier.
Ledningenes normale plassering i grøfta skal normalt være:
• I høyde:
o Vann øverst, spillvann i midten og overvann nederst.
• I bredde sett motstrøms:
o Vann til venstre, overvann i midten og spillvann til høyre.
Den enkelte ledningseier kan dispensere fra dette ved behov.
2.3 Karttegning og tegnsymboler.
Det benyttes tegnsymboler i overensstemmelse med NS 3039.
2.4 Dimensjonering / Selvrensing.
Ledninger skal dimensjoneres med tilstrekkelig kapasitet. Selvrensingsproblematikk må tas hensyn til. Generelt henvises til VA-Miljøblad PTA 79. Om det kreves, skal det fremlegges dimensjonerende beregninger for kapasiteten på både vann og overvanns- og spillvannsledningene. Overvanns- og spillvannsledninger skal dimensjoneres iht. kravene i NS-EN 752-2 og NS-EN 752-4. Ved dimensjoneringen skal det tas hensyn til tilliggende områder oppstrøms og nedstrøms. Beregningene skal fremlegges på forlangende. Ved overvannssystemer (inkl. kulverter/bekkelukkinger etc.) skal alternative flomveier vurderes, se avsnitt 7.1.
Kommunen vil kunne gi nærmere anvisninger om hvilke områder ledningsnettet skal dimensjoneres for.
Vannledning skal også dimensjoneres for brannvann etter krav i PBL og etter anvisninger fra kommunen/brannvesenet.
I vannverkskummer som har utspylingsanordning eller i kummer hvor det er anordning for mottak av renseplugger, skal drensledningens kapasitet dimensjoneres. I endekum for vannledning ≥ 40mm skal utspylingsanordning prosjekteres. Endekum er her overgangen mellom kommunal og privat ledning.
2.5 ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ og overvannssystem.
Spillvann og overvannssystemet skal prosjekteres etter separatsystemet. Spillvannet skal føres i eget rør til ledning som er tilknyttet renseanlegg. Overvann, takvann, drensvann og annet ikke forurenset vann føres til egen overvannsledning til godkjent utløp/resipient.
Der forholdene ligger til rette for det skal overvann, takvann, drensvann og annet ikke forurenset vann behandles etter prinsippet om lokal overvannshåndtering.
Eventuelt avvik fra prinsippene ovenfor skal kun skje etter nærmere godkjenning fra den enkelte ledningseier.
2.6 Varerør for VA-ledninger.
Under jernbane og visse typer veier er det et krav at vann og overvanns- og spillvannsledninger legges i varerør. Også andre steder kan det være fornuftig å etablere VA-ledninger i varerør, spesielt i områder hvor graving og fornying/reparasjon blir uforholdsmessig kostbart.
I visse områder kan det være aktuelt å bygge varerøret som gangbar kulvert.
Bruk av varerør skal avklares med ledningseier under prosjekteringen. Varerøret har i prinsippet to funksjoner:
• Bidra til utdrenering av lekkasjevann fra medierøret
• Gi mulighet for uttrekking / innføring av medierøret uten at terrenget over ledningene berøres
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme krav til tetthet og levetid som medierøret. Primært benyttes ett varerør pr. medierør. I en av varerørets ender må forholdene være tilrettelagt for uttrekking / innføring av medierøret.
Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings- / forankringssystem. Alle ledninger i varerør skal ha strekkfaste skjøter. I varerørets laveste ende skal varerøret dreneres. Varerørene skal sikres mot inntrengning av løsmasser.
Varerør skal registreres i ledningskartverk med dimensjon, type, og innmålte endepunkter.
2.7 Grunnundersøkelser.
Det skal legges frem resultat fra grunnundersøkelser eller fra vurderinger av grunnforholdene. Grunnundersøkelser kan være geotekniske undersøkelser eller enkel oppgraving for å fastslå type masser i grunnen, grunnvannstand, fjell, etc. Disse undersøkelsene skal danne grunnlag for grøftesikring, eventuelle tiltak i forhold til grunnvann, mulighet for magasinering/infiltrasjon av overflatevann, valg av rørtype, etc.
Opplysninger om spesielt korrosjonsfarlig eller forurenset grunn som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell, rørbeskyttelse, pakninger skal framgå av rapporten. Likeledes opplysninger om grunnforhold som utløser spesielle tiltak mot utgliding eller ras eller opplysninger om grunnforhold som medfører spesielle krav til strekkfasthet, ekstra fundamentering og lignende.
Undersøkelsene skal også dokumentere om det er forurensede masser/ forurenset grunn som krever spesielle tiltak eller deponering.
2.8 Beliggenhet av eksisterende anlegg - undersøkelser
I områder hvor det er tvil om det nye anlegget kommer i konflikt med eksisterende anlegg som VA-anlegg, kabler etc. er prosjekterende ansvarlig for at det prøvegraves eller at det foretas andre undersøkelser for å få bestemt beliggenheten av de eksisterende anleggene.
2.9 Tilstandskontroll av eksisterende anlegg.
Prosjekterende er ansvarlig for å skaffe til veie opplysninger om dimensjoner og generell tilstand på eksisterende ledningsnett som blir berørt.
Det skal om nødvendig gjennomføres rørinspeksjon med videokamera og/eller tetthetskontroll/trykkprøving.
2.10 Sanering/ utbedring av stikkledninger i fm. sanering av hovedledningsnettet
Når offentlige hovedledninger for vann og spillvann og overvann saneres og fornyes skal alltid tilstanden på tilknyttede stikkledninger vurderes.
Tiltak for å få utbedret stikkledninger skal vurderes utført.
Prosedyre for arbeid på og med stikkledninger i forbindelse med tiltak på hovedledningsnettet framgår av kap. 13.
3. VANNLEDNING
3.1 Rørtyper
Avvik Nittedal kommune:
Vannledninger skal være av duktilt støpejern.
Det er den enkelte kommune/ ledningseier som bestemmer (godkjenner) hvilket rørmateriale som skal benyttes for ledningsnett som skal overtas av kommunen.
Det vises generelt til VA-Miljøblad PT 30.
Når det gjelder de enkelte rørtyper vises til VA-Miljøblad PT10, PT 11 og PTV 16 Følgende rørtyper kan benyttes:
• Duktile støpejernrør
• PVC-rør
• PE-rør
Generelt likestilles disse rørtypene men ledningseier kan bestemme rørtype ut fra hensyn som ønske om ensartet rørtype i et rørstrekk eller i et område, grunnforhold, forurensing i grunnen, etc.
For øvrig kan resultat fra geoteknisk undersøkelse eller driftsmessige hensyn gi grunnlag for valg av rørtype eller ekstra beskyttelse.
Bruk av andre rørtyper enn de som er nevnt ovenfor må godkjennes av ledningseier i hvert enkelt tilfelle.
Det skal normalt være samme rørtype / rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes.
3.2 Armatur i kummer
I kummer med VL > 100 mm skal det benyttes armatur og rørdeler av duktilt støpjern uansett hvilken rørtype som benyttes for vannledningen. Godkjent armatur i PE, så som lufteventiler etc. kan også benyttes.
Nærmere spesifikasjoner for slik armatur framgår av pkt. 3.3.3 og 3.6. Overgang mellom rør og armatur skal normalt være i kum.
3.3 Støpejernsrør, pakninger, rørdeler.
3.3.1 Rør.
Generelt vises til VA-Miljøblad PTV 16.
Rørene skal være mufferør av duktilt støpejern etter NS-EN 545-2010,»C-klasser» av type Tyton, iht. anbefalingene i Norsk Vann rapport nr 173/2009 ”Veiledning for bruk av støpejernsrør”.
Gammel betegnelse, K-klasser («tykkelsesklassifisering»), er etter 15 september 2011 erstattet med C-klasser («driftstrykklassifisering»). Gammel klasse K9 erstattes av følgende C-klasser for de forskjellige dimensjoner:
DN 80 – DN100 Class100 DN125 – DN200 Class 64 DN250 – DN350 Class 40
Fom. DN400 og oppover avklares «C-klasse» og pakningstype med ledningseier.
se også ▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇.▇▇ for utdypende informasjon
Rørene skal ha innvendig sementmørtelforing etter NS-EN 545 og sementen skal være av typen ”Hochofenschlackezement” Alternative belegg må godkjennes i hvert enkelt tilfelle.
Rørene skal utvendig ha 400g aluminazink (80/15%) og epoxy belegg etter NS- EN 545 Annex D.2.2, eller tilsvarende.
Utførende skal dokumentere at det er utført mottakskontroll.
Eventuell nødvendig reparasjon av skader i utvendig belegg skal utføres i samsvar med produsentens anvisninger.
3.3.2 Pakninger.
Pakningsmaterialet skal være syntetisk gummi, EPDM (Etylen propylen polymer) iht. NS-EN 681-1, godkjent for drikkevann.
Strekkfast skjøt av Tyton-sit eller tilsvarende løsninger aksepteres for dimensjoner mindre eller lik DN600.
Ved oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien), også kjent som Nitrilgummi eller ”Perbunan” iht. NS-EN 681, eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper.
Det godkjennes kun bruk av pakninger levert av rørprodusenten.
For flensedeler skal pakningen være armert og ha konisk utførelse med gummikvalitet som for muffepakninger.
Det skal benyttes godkjent glidemiddel ved monteringen.
3.3.3 ▇▇▇▇▇▇▇ og rørdeler - Materialer / Standarder.
Alle rørdeler skal være i duktilt støpejern (SJK) etter standard NS-EN 545 (gruppe med fast lengde på hovedløp). Godkjent armatur i PE, så som lufteventiler etc. kan også benyttes.
Ved nedgravde løsninger kan boltefrie systemer som Hawle Baio-system eller tilsvarende med fordel benyttes.
Flenser skal normalt være boret etter trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545.
Armatur og rørdeler i og utenfor kummer skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført, drikkevannsgodkjent pulverepoxy (blå), tykkelse 250 – 350 my, eller tilsvarende kvalitet. Minimumskrav er kravene i GSK standarden for korrosjonsbeskyttelse.
Eventuell nødvendig reparasjon av epoxy-belegg skal utføres i samsvar med produsentens anvisninger.
Bolter og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, kvalitet 8.8, dersom syrefaste benyttes skal kvalitet være SA, A4, 80, M. ▇▇▇▇▇▇ og muttere skal være DIN 601/555. Skiver skal være etter DIN 125. Mutter bør gå jevnt med boltens ende når denne er trukket til for å unngå korrosjon.
Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen. Boltene trekkes til diagonalt, etter leverandørens anvisning.
3.4 Vannledninger av PVC
3.4.1 Rør
Det vises generelt til VA-Miljøblad PT10.
Det skal benyttes gråblå PVC mufferør med tilhørende deler i henhold til NS-EN 1452- 1 til 7, minimum SDR 21
Nedenstående tabell viser påkrevet SDR i henhold til aktuell dimensjon og driftstrykk. Dersom rør har lavere beregnet designfaktor enn 2,5, beregnet etter krav til trykklasse
på ledningsanlegget, skal dette godkjennes av ledningseier og begrunnelsen skal være skriftlig. Se tabell.
Dim. [mm] | Designfaktor | SDR 21 | SDR 13,6 |
63 -90 | 2,5 | PN 10 | - |
110 - 400 | 2,5 | PN 10 | PN 16 |
(110 - 400* | 2,0 | PN 12,5 | PN 20) |
Rørene skal være sertifisert iht. INSTA SBC 1452 eller av tilsvarende kvalitet. Rørene skal være merket med produsentens navn eller varemerke, produksjonssted
og -tid, materiale, dimensjon og Nominelt trykk etter NS-EN. Rørene skal videre være merket med INSTA-CERTs sertifiseringsmerke Nordic Poly Mark eller tilsvarende.
Inntil en europeisk sertifiseringsordning for materialer i kontakt med drikkevann er på plass skal også rørene merkes med det danske DS-merket.
3.4.2 Pakninger for PVC vannledning og rørdeler.
Pakninger for rør og rørdeler skal være utført i en syntetisk gummikvalitet egnet for drikkevann, som EPDM (Etylen Propylen polymer) iht. NS-EN 681-1, eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper.
Dersom det er oljeforurensede masser i grunnen skal det brukes NBR-gummi (Nitril- Butadien), også kjent som Nitrilgummi eller "Perbunan" iht. NS-EN 681, eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper.
For muffer på rør og rørdeler skal pakningen være av type ”Power-lock” iht.
NS-EN 681-1, og pakningens armeringsdel skal holde tetningsringen på plass i muffen
Det skal benyttes godkjent glidemiddel ved monteringen.
3.4.3 Rørdeler for PVC vannledning.
Utenfor kummer benyttes PVC vannledningsdeler med samme krav til material og pakninger som for vannledning.
Rørdeler og armatur i kummer skal være av duktilt støpejern.
Godkjent armatur i PE, så som lufteventiler etc. kan også benyttes.
3.5 Vannledninger av PE
Generelt vises til VA-Miljøblad PT 11.
Vanligvis benyttes blåmerket (blå stripe), helsveiste PE-trykkrør av materialene PE100 eller PE80 med tilhørende deler i henhold til NS-EN 12201-1 til 5, minimum SDR 11.
Rør som benyttes skal oppgis med trykklasse etter designfaktor 1,6 i henhold til nedenstående diagram. Dersom rør har lavere designfaktor enn 1,6, beregnet etter krav til trykklasse på ledningsanlegget, skal dette godkjennes av ledningseier og begrunnelsen skal være skriftlig. Se tabell.
Materiale | Designfaktor | SDR 11 | SDR 7,4 |
PE 80 | 1,6 | PN 10 | - |
(PE 80* | 1,25 | PN 12,5 | -) |
PE 100 | 1,6 | PN 12,5 | PN 20 |
(PE 100* | 1,25 | PN 16 | PN 25) |
I spesielle tilfeller ved inntrekking i borehull etc. skal det benyttes PE-rør med PP-kappe. Kappetykkelse min.3mm og oppover til 5mm, avhengig av dimensjon.
Ved forurenset grunn skal PE-rør med PP-kappe og aluminiumskappe vurderes benyttet.
Rørene skal være sertifisert iht. INSTA SBC 12201 eller av tilsvarende kvalitet. Rørene skal være merket med produsentens navn, godkjenningsmerke, materiale, nominelt trykk, utvendig diameter og veggtykkelse. Rørene skal også merkes med INSTA-CERTs sertifiseringsmerke Nordic Poly Mark eller tilsvarende. Inntil en europerisk sertifiseringsordning for materialer i kontakt med drikkevann er på plass skal også rørene merkes med det danske DS-merket som bevis på at de danske kravene til materialer i kontakt med drikkevann er oppfylt.
Tilknytning av PE-ledning til armatur/kummer bør primært være med PE-krage m/løsflens.
Speilsveising, prosedyresveis og kontroll skal utføres iht. NS416/Dansk Standard /DS INF 70, 1 til 7.
Ved bruk av elektromuffer skal disse være av godkjent fabrikat og monteres etter fabrikantens anvisning/veiledning. Alle skjøter skal utføres av kvalifisert firma og personell med sertifikat fra NEMKO Certification for gruppe B og for aktuell dimensjon og sveisemetode, eller tilsvarende.
PE-rør skal normalt speilsveises. Andre skjøtemetoder skal evt. avtales med ledningseier på forhånd.
3.5.1 Rørdeler for PE-vannledning
Utenfor kummer benyttes primært PE trykkrørsdeler av samme material og SDR- klasse som rørene.
Rørdeler og armatur i kummer skal være av duktilt støpejern. Godkjent armatur i PE, så som lufteventiler etc. kan også benyttes.
3.6 Ventiler, prøvepunkt
3.6.1 Ventil T-rør / Ventilkryss. (kombiarmatur)
Det skal primært benyttes prefabrikkert ventil T-rør / ventilkryss (kombiarmatur).
• Ventilene i ventil T-rør / ventilkryss skal være tilsvarende de sluseventiler som er beskrevet i pkt. 3.6.2.
• For byggemål for kombiarmatur vises til opplysninger fra leverandøren.
• Det skal tilrettelegges for innføring / uttak av renseplugger. Innføringsåpningen skal minimum ha samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres).
• Alle flenser skal være utformet med gjennomgående hull for mutterskruer.
• Der det skal monteres brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 mm brannventil i den andre enden. Ved lavtbyggende kummer kan med fordel nedsenket brannventiluttak, S-2200-4 eller tilsvarende, benyttes for å sikre tilgang for brannstender.
• Det kreves serviceventil på kombiarmatur.
3.6.2 Sluseventiler.
Som alternativ til prefabrikkert ventil T-rør / ventilkryss (kombiarmatur) kan det benyttes glattløps sluseventiler sammen med flenserørdeler. Ventilene skal være høyre-lukkende med nøkkeltopp / viserskive. Ventilene skal ha uredusert gjennomløp.
I spesielle tilfeller kan det kreves ventiler med ratt. På nyanlegg må det prosjekteres sluser med serviceventil/ mellomring i forhold til trykkprøving/ desinfisering.
Som spesifikasjon gjelder:
• Byggemål iht. EN-1074-1
• Byggemåte iht. EN-1074-1
• Styrke iht. DIN 3840.
Det henvises til kapittel 9.1 vedr. ventilmanøvrering.
3.6.3 Brannventil.
Generelt vises til VA-Miljøblad PTV 47.
Det skal benyttes stengbar brannventil med NOR-kupling og beskyttelseslokk, tilpasset det lokale brannvesen der det er mulig (ut fra rørdimensjoner på tilførselsledninger etc.). I området med begrenset vanntilførsel skal det primært benyttes en innebygd mengdebegrenser i kombinasjon med en stengbar brannventil.
Alternativt kan det, etter avtale med den enkelte kommune, benyttes 100 mm brannventil med 1" gj. varmforzinket rørplugg av type Danfoss-Esco S-0900 eller brannventil med tilsvarende kvalitet og konstruksjon.
100mm brannventil skal, i tilfelle, leveres med polyetylen beskyttelseshette og brannventilsikring av type AVK miljølokk eller lokk og sikring med tilsvarende kvalitet og konstruksjon.
Ved lavtbyggende kummer eller fare for frost, skal frosthette for brannventil benyttes.
Brannventilen skal monteres slik at den kan påmonteres dobbel brannstender som lett kan betjenes. En god plassering er i senter av kumlokket.
Krav til stengemulighet under brannventil vurderes i det enkelte prosjekt ut fra forholdene som foreligger, evt. kan sluseventil på begge sider benyttes.
Nedgravde løsninger kan også benyttes. (se kapittel 3.3.3)
Generelt kreves at brannventiler plasseres iht. de preaksepterte løsningene i
«Veiledning til Teknisk forskrift». Generelt bør planer oversendes brannvesenet for uttalelse.
3.6.4 Lufteventil.
På vannledningens høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning skal det i samråd med ledningseier, monteres helautomatisk dobbeltvirkende lufteventil.
Det skal monteres stengeventil under lufteventilen.
Størrelsen på lufteventilen tilpasses ledningsdimensjonen og beregnet luftmengde.
3.6.5 Prøvepunkt.
Prøvepunkt for trykkmåling og desinfisering skal plasseres enten i mellomring like ved alle sluseventiler eller i gjengevorte på ventilhus. Uttaket utstyres med stengbar kran. Krympetape kan med fordel benyttes over åpne gjenger. Sluseventil med integrert serviceventil kan også benyttes.
3.7 Anboring.
Generelt vises til VA-Miljøblad UTV 7.
Forøvrig vises til kap.13, punkt 13.2.3. a, b og d. Det skal benyttes klammer med PP- eller messinghylse for å unngå korrosjon.
3.8 Vannledning i trasé med stort fall.
Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:8 (125 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, muffesikringer eller PE-rør skjøtt med primært speilsveis, alternativt elektromuffe.
I grøften skal det anordnes sperrepropper av betong, egnet fiberduk eller leire, for å sikre mot uønsket vannstrømming i omfyllingsmassene. Nytt VA-miljøblad for ledningstraseer med stort fall er under utarbeidelse.
3.9 Avvinkling i grøft.
Ved avvinkling utenfor kummer stilles det krav om dimensjonert forankring. I samråd med ledningseier kan strekkfast løsning benyttes.
Alle bend utenfor kummer skal innmåles i koordinater og resultatet skal foreligge senest ved bruksklart anlegg, jmfr. kap.12 pkt. 12.1.3, se også kapittel 14.
4. SPILLVANNSLEDNING.
4.1 Selvfallsledning.
Det er den enkelte kommune/ ledningseier som godkjenner hvilket rørmateriale som skal benyttes for ledningsnett som skal overtas av kommunen.
Det skal normalt benyttes rødbrune PP eller PVC mufferør, merket som nevnt nedenfor.
Det vises generelt til VA-Miljøblad PT 10 og PT 12.
Alternativt tillates benyttet betong falsrør eller betong mufferør med innstøpt gummipakning iht. BN 1030.
Det vises generelt til VA Miljøblad PTA 14.
Bruk av andre typer rør / rørdeler må godkjennes spesielt av ledningseier.
Alle rør og deler for PVC/ PP-rør skal være i PVC / PP-materiale med faste pakninger. Alle rør og deler skal være merket iht. NS-EN 1401 (PVC), NS-EN 1852 (PP) eller
NS-EN 13476 og med INSTA-CERTs sertifiseringsmerke Nordic Poly Mark eller tilsvarende og med produsentens navn eller varemerke, SN 8 og bruksområdekode UD til og med 200 mm og bruksområdekode U for 250 mm og større.
Selvfallsledninger av PE skal ha rødbrun stripe.
Spesifikasjon for rør og rørdeler av PVC, PP eller PE :
• PVC-rør…: NS-EN 1401-1 til 3 eller NS-EN 13476,SN 8.
• PVC-deler: NS-EN 1401-1 til 3 eller NS-EN 13476 SDR 34.
• PP-rør…..: NS-EN 1852-1eller NS-EN 13476, SN8
• PP-deler..: NS-EN 1852-1eller NS-EN 13476, S16 (SDR 33).
PP-rørdeler større eller lik ND 200 mm skal være merket ”CT”.
• PE-rør: PE- rør NS-EN 12666.
Minimumsfall på selvfalls spillvannshovedledninger er 1 : 100 (10 ‰).
Mindre fall skal kun benyttes etter samråd med og godkjenning fra ledningseier.
4.2 Pumpeledning.
Det er den enkelte kommune/ ledningseier som bestemmer godkjenner hvilket rørmateriale som skal benyttes for ledningsnett som skal overtas av kommunen.
Det skal normalt benyttes rødfargede PVC trykkrør. Det skal benyttes mufferør med tilhørende deler i henhold til NS-EN 1452.
Nedenstående tabell viser påkrevet SDR i henhold til aktuell dimensjon og driftstrykk. Dersom rør har lavere beregnet designfaktor enn 2,5, beregnet etter krav til trykklasse på ledningsanlegget, skal dette godkjennes av ledningseier og begrunnelsen skal være skriftlig. Se tabell.
Dim. [mm] | Designfaktor | SDR 21 | SDR 13,6 |
63 -90 | 2,5 | PN 10 | - |
110 - 400 | 2,5 | PN 10 | PN 16 |
(110 - 400* | 2,0 | PN 12,5 | PN 20) |
Rørene skal være merket med produsentens navn eller varemerke, med INSTA- CERTs sertifiseringsmerke Nordic Poly Mark eller tilsvarende.
Alternativt kan benyttes:
• PE-trykkrør etter NS-EN 12201 med tilhørende INSTA SBC 12201, svart med rødbrun stripe og med produsentens navn eller varemerke, materiale, nominelt trykk, PE- rørmateriale skal være PE 80 eller PE 100. Maksimum SDR-verdi skal være11. Designfaktor settes til 1,6. Skjøt mellom rør skal være speilsveis eller elektromuffe.
I spesielle tilfeller ved inntrekking i borehull etc. skal det benyttes PE-rør med PP-kappe. Kappetykkelse min.3mm og oppover til 5mm, avhengig av dimensjon.
• Duktile støpejernsrør kl. K7 (integralrør) med innvendig belegg egnet for spillvann og overvannsvann og med utvendig behandling som for vannledning, men med utvendig rød farge. Korrosiviteten i grunnen skal på forhånd være vurdert.
Alle rørdeler som monteres på pumpeledning av PE skal være PE trykkrørdeler av samme material og SDR-klasse som rørene eller deler av duktilt støpejern med spesifikasjoner i samsvar med kravene i kap. 3, pkt. 3.3.3 og med strekkfast tilslutning til rørene. Annet skal avtales med kommunen/ledningseier.
Bruk av andre rørtyper må godkjennes spesielt av ledningseier.
4.3 Pakninger.
Pakningen skal være utført i en syntetisk gummikvalitet som EPDM (Etylen Propylen polymer) iht. NS-EN 681-1 eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper og som er egnet for spillvann og overvann.
For oljeholdig spillvann og overvannsvann eller i oljeholdig eller oljeforurenset grunn, skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien), også kjent som Nitrilgummi eller "Perbunan", eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper.
For PVC-rør skal det benyttes innstøpt pakning iht. NS-EN 681-1 og 2 (med tilleggskrav for bestandighet overfor oljeforurenset grunn eller avløpsvann), og pakningens armeringsdel skal holde tetningsringen på plass i muffen. For rørdeler skal muffen ha fast innlagt tetningsring holdt på plass av en låsring.
4.4 Rørdimensjoner.
Det skal normalt være samme rørtype og rørdimensjon mellom kummer.
Om det ved reparasjon og/eller ved utskifting av rør må benyttes en annen rørtype enn den eksisterende skal dette på forhånd avklares med ledningseier.
Arbeidet må utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes.
For selvfallsledninger skal skjøt mellom rør av forskjellig materiale eller mellom rør som har forskjellig utvendig diameter være av type Flex-seal eller annen godkjent type med tilsvarende tetthet og gode egenskaper.
Dersom ledningen er en trykkledning skal forholdet tas opp med ledningseier før arbeidet utføres.
4.5 Spesielle forhold
Ved spesielle forhold som for eksempel stor grøftedybde, stort fall, fare for rørslitasje, setningsfare og lignende, må utførelsen og type rør vurderes spesielt. Valg av rørmateriale skal ses i sammenheng med korrosivitet i grunnen og i forhold til eventuelt aggressivt spillvann og overvannsvann (sigevann fra fyllplasser, spesialspillvann og overvann fra industri, etter større slamavskillere, etter lengre pumpeledninger etc.)
Rørskjøtene skal være tette og skal i tillegg til å motstå det opptredende innvendige trykk også motstå utvendig vanntrykk på min. 0,5 bar (5 mvs).
Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:8 (125 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, muffesikringer eller PE-rør skjøtt med primært speilsveis, alternativt elektromuffe.
For selvfallsledninger må det i slike tilfeller vurderes å bygge energidreper i form av fallkummer.
I grøften skal det anordnes sperrepropper av betong, egnet fiberduk eller leire, for å sikre mot uønsket vannstrømming i omfyllingsmassene. Nytt VA-miljøblad for ledningstraseer med stort fall er under utarbeidelse.
4.6 Bend i grøft.
Ved avvinkling for spillvanns- og overvannsledninger, og trykkledninger utenfor kummer skal det benyttes langbend.
For trykkledninger stilles det krav om dimensjonert forankring.
Alle bend utenfor kummer skal innmåles i koordinater og resultatet skal foreligge senest ved bruksklart anlegg, jmfr. kap.12 pkt. 12.1.3, se også kapittel 14.
5 OVERVANNSLEDNINGER
5.1 Selvfallsledninger.
Det er den enkelte kommune/ ledningseier som godkjenner hvilket rørmateriale som skal benyttes for ledningsnett som skal overtas av kommunen.
Det skal normalt benyttes svarte PVC/ DVO/ PP mufferør merket med produsentens navn eller varemerke produksjons sted og -tid, materiale, dimensjon, nominell ringstivhet, med INSTA-CERTs sertifiseringsmerke Nordic Poly Mark eller tilsvarende. Dersom det benyttes DVO-rør skal rør og rørskjøter tilfredsstille de samme krav til tetthet som andre aksepterte rørtyper. Der det benyttes DVO-rør kombinert med PVC/PP-deler skal det benyttes overgang til glattrørsmuffe. Produsentens anvisning skal følges. For rør av PVC og PP vises generelt til VA-Miljøblad PT10 og PT 12
Alternativt og/eller ved store rørdimensjoner - se punkt 5.2 - tillates benyttet betong falsrør eller betong mufferør med innstøpt gummipakning iht. BN 1030.
For betongrør vises generelt til VA- Miljøblad PTA 14.
Spesifikasjon for rør / rørdeler av PVC/ DVO/ PP/ PE :
• PVC-rør…: NS-EN 1401-1 til 3 eller NS-EN 13476,SN 8.
• PVC-deler: NS-EN 1401-1 til 3 eller NS-EN 13476 SDR 34.
• PP-rør…..: NS-EN 1852-1eller NS-EN 13476, SN8
• PP-deler..: NS-EN 1852-1eller NS-EN 13476, S16 (SDR 33).
PP-rørdeler større eller lik ND 200 mm skal være merket ”CT”.
• DVO-rør .: NS-EN 13476, SN8
• PE-rør: PE- rør NS-EN 12666.
Bruk av andre typer rør / rørdeler må godkjennes spesielt av ledningseier. Selvfallsledning for overvann skal ha minimum fall 1: 200 (5 ‰)
5.2 Større overvannledninger som kulvert, bekkelukking og lignende.
Til overvannsystem med store dimensjoner som f.eks. bekkelukkinger, stikkrenner
o.l. kan andre typer rør enn nevnt i pkt. 5.1 benyttes.
Imidlertid skal kumløsninger og tilknytninger være i henhold til denne VA-normen. Bruk av andre typer rør enn det som er angitt i pkt. 5.1 skal godkjennes av ledningseier. Opplysninger om rørtype med bl.a. leggebeskrivelse, tillatt overfylling hydraulisk kapasitet o.l. må fremlegges.
Det stilles samme krav for alle rørtyper med hensyn til tetthet.
Alle rør skal ha pakninger i skjøtene eller skjøtemetode som hindrer innlekking og inntrenging av slam, jord og lignende.
For bekkeinntak henvises generelt til VA-Miljøblad PT 64.
5.3 Pumpeledning.
Det stilles samme krav til pumpeledning for overvann som til pumpeledning for spillvann, se kapittel 4, pkt. 4.2.
5.4 Pakninger.
Det vises til kap.4, pkt. 4.3
5.5 Rørdimensjoner.
Det vises til kap.4, pkt 4.4.
5.6 Spesielle forhold.
Det vises til kap.4, pkt. 4.5.
5.7 Bend i grøft.
Det vises til kap 4, pkt. 4.6
6. KUMMER.
6.1 Generelt.
Avvik Fet kommune:
Normalutførelse for vannkum er felleskum vann/overvann
Det skal bygges separate kummer for overvann og spillvann.
Avstanden mellom kummer på selvfalls overvanns- og spillvannsledninger skal normalt ikke være mer enn 70 – 80 meter.
Vannkummer plasseres etter behov. Etter nærmere avtale med ledningseier kan vannledning med tilhørende armatur tillates lagt inn i overvannkum.
Kummene skal være tette og kunne motstå så vel innvendig som utvendig vanntrykk (grunnvannstrykk).
Ledninger som passerer utenfor kummer skal ha en avstand på min. 50 mm fra utvendig kumvegg.
Kummer utenfor veg og trafikkareal skal bygges med høyde topp lokk min. 20 cm over terreng.
Dersom kummer må fylles over skal de legges under plogdybde – min. 0,5 m under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles.
6.2 Vannverkskummer.
Det skal benyttes betongkum med prefabrikkerte deler inklusive prefabrikkert bunnseksjon med konsoll. Konsoll og fester skal tilpasses den type armatur som benyttes og det skal dokumenteres at de kan ta de krefter som oppstår ved trykkprøving av ledningen.
For prefabrikkerte kumdeler vises til pkt. 6.4.
For kummer med prefabrikkert bunnseksjon vises til VA Miljøblad nr.1.
Kummer på vannledning skal ellers være tilpasset vannledningens dimensjon og armaturen som skal monteres i kummen.
Vannverkskummer og brannkummer skal likevel ikke ha mindre diameter enn 1600 mm.
Vannverkskummer på vannledning (Ø≥100 mm) skal på nærmere angitte steder utformes for montering eller mottak av renseplugg.
Foreligger spesielle forhold som nedsetter tilgjengeligheten spesielt til stengeventil eller brannventil skal utforming tas opp med kommunen.
I kumvegg skal vannledningsrør installeres med Combipakning F911.
Alle kummer skal ha stige i samsvar med krav i pkt 6.7. Alle kummer skal dreneres. Dersom dreneringen føres til OV-kum/OV-ledning skal det benyttes tette rør min. dim.
150 mm. Dersom dreneringen føres til grøft eller magasin i grunnen skal det benyttes DV-drensrør (perforerte rør, rør med slisser/ hull) med min. dim. 150 mm, min. 15 m lengde, og fall min. 1:100. Det skal omfylles med pukk og duk. Løsningen skal ikke benyttes ved høy grunnvannsstand. Drensledning monteres med AR- pakning F910 eller pakning med tilsvarende kvalitet / konstruksjon i bunnen av kummen eller i kumvegg ved kumbunnen.
I kummer som har anordning for utspyling eller i kummer som er mottak for renseplugger skal drensledningens kapasitet dimensjoneres.
Endekummer skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, lufting og utspyling. Plassbygde vannverkskummer bygges etter egen tegning for hver kum.
Nedgravde vannverkskummer med opptrukne sluser og brannventiler bygges etter avtale med den enkelte ledningseier i hht. godkjent prinsippskisse og kumskisser for hver kum.
6.3 Overvanns- og spillvannskummer
Det er den enkelte kommune/ledningseier som bestemmer(godkjenner) hvilken kumløsning nedenfor som skal benyttes for ledningsnett som skal overtas av kommunen.
Avvik Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum og Eidsvoll kommuner:
Bruk av grenrør på minikummer tillates ikke. (Jfr. også pkt.13.3.2)
6.3a Nedstigningskummer.
Nedstigningskummer bygges ved behov med tanke på inspeksjon, spyling m.m. Det skal normalt benyttes kummer med prefabrikkert bunnseksjon og prefabrikkerte kumdeler.
Nedstigningskummer på overvanns- og spillvannsledninger skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm.
I kummer med innvendig høyde på mer enn 4,0 m skal det etableres mellomdekke,
med ▇▇▇▇▇▇▇▇ plassert eksentrisk i forhold til kumtopp.
Kummene skal ha stige i samsvar med krav i pkt. 6.7.
Plassbygde nedstigningskummer bygges etter egen tegning for hver kum.
6.3b Minikummer DN 600
• Bunnseksjoner skal være av PVC/PP og ha min. D=600mm, og skal primært ha forhøyet sideløp. Alternativt skal innvendig ters benyttes på ubrukte sideløp. Det skal benyttes pakning mellom bunnseksjon og stigerør.
• Stigerør i minikummer skal være av PVC/ PP i hht. kl. SN8 og min.
D=600mm
o Stigerør for spillvannskummer skal være hvite eller rødbrune innvendig.
o Stigerør for overvannskummer skal være sorte eller blå innvendig.
• Stigerøret skal omfylles med masser i henhold til leverandørens beskrivelse.
• I veg og plasser/plener skal stigerøret avsluttes med støpejerns ramme og lokk. Det skal primært benyttes «lang» teleskopløsning (ca.500mm) som sikkerhet mot «knusing» av stigerøret. Det skal benyttes pakning som tetning mellom stigerør og ramme.
• Utenfor veg og plasser/plener skal stigerøret avsluttes i toppring, h=50 cm, eller kjegle av betong. Denne skal understøttes av avlastningsplate av betong med min Ø=1000mm og mannhull DN650. Toppring/kjegle anlegges med topp lokk min.20cm over terreng. Stigerøret skal avsluttes 25 cm under topp lokk på toppring/kjegle og avsluttes med stivt beskyttelseslokk med håndtak av PVC/PP. Stigerøret skal plasseres sentrisk i forhold til lokk i toppring/kjegle
• Ved avvinkling av hovedløpet i ledningstraseen i kumpunktet skal ikke kummens sidegren benyttes. Det skal monteres bend på hovedløpet på yttersiden av kummen.
• Eventuelle spindelforlengere ved siden av minikummer skal beskyttes i toppen med «gategutt», btg.ringer el.
6.3c Minikummer DN 400
• Bunnseksjoner skal være av PVC/PP og ha min. D=400mm, og skal primært ha forhøyet sideløp. Alternativt skal innvendig ters benyttes på ubrukte sideløp. Det skal benyttes pakning mellom bunnseksjon og stigerør.
• Stigerør i minikummer skal være av PVC/ PP i hht. kl. SN8 og min.
D=400mm
o Stigerør for spillvannskummer skal være hvite eller rødbrune innvendig.
o Stigerør for overvannskummer skal være sorte eller blå innvendig.
• Stigerøret skal omfylles med masser i henhold til leverandørens beskrivelse.
• I veg og plasser/plener skal stigerøret avsluttes med støpejerns ramme og lokk. Det skal primært benyttes «lang» teleskopløsning (ca.500mm) som sikkerhet mot «knusing» av stigerøret. Det skal benyttes pakning som tetning mellom stigerør og ramme.
• Utenfor veg og plasser/plener skal stigerøret avsluttes i toppring, h=50 cm, eller kjegle av betong. Denne skal understøttes av avlastningsplate av betong med min Ø=1000mm og mannhull DN650. Toppring/kjegle anlegges med topp lokk min.20cm over terreng. Stigerøret skal avsluttes 25 cm under topp lokk på toppring/kjegle og avsluttes med stivt beskyttelseslokk med håndtak av PVC/PP. Stigerøret skal plasseres sentrisk i forhold til lokk i toppring/kjegle
• Ved avvinkling av hovedløpet i ledningstraseen i kumpunktet skal ikke kummens sidegren benyttes. Det skal monteres bend på hovedløpet på yttersiden av kummen.
• Eventuelle spindelforlengere ved siden av minikummer skal beskyttes i toppen med «gategutt», btg.ringer el.
6.4 Prefabrikkerte kummer av betong.
Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakning.
Kumringer, kjegler og topp-plater skal være av type Basal, Premod eller tilsvarende og tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner.
Det skal normalt benyttes kjegle i toppen av kummen.
Bruk av topp-plate skal godkjennes av ledningseier i hvert enkelt tilfelle.
Det skal benyttes fiber dempering mellom kjegle og lokk. Der det i tillegg må benyttes betong justeringsring, skal fiber dempering benyttes mellom topp justeringsring og lokk. Der kjegle/justeringsring ikke har fals skal det benyttes aluminium støttering.
Justeringsringer av betong/fiber skal ikke bygge mer enn at det til sammen blir maks 30 cm fra topp kjegle til topp lokk.
Det skal kjernebores for alle rørgjennomføringer og monteres rørgjennomførings- pakning. Det skal benyttes Forsheda combipakning F 911, AR-pakning F 910 eller pakning med tilsvarende kvalitet og konstruksjon.
Alle rørgjennomføringer skal være tette og tåle såvel innvendig trykk som opptredende utvendig grunnvannstrykk.
For rørgjennomføring i betongkum vises ellers generelt til VA-Miljøblad UT 9.
6.5 Skjøt mellom nye og gamle rør på utsiden av kummen.
Dette kan være aktuelt når ledninger skiftes og eksisterende kummer beholdes eller motsatt.
For selvfallsledninger skal skjøt utføres med egnet skjøtestykke som
"Flex-Seal" eller skjøtestykke med tilsvarende kvalitet, tetthet og konstruksjon. Krympemuffer godkjennes ikke.
Skjøt i betongmuffe tillates ikke. Muffe skjæres av, rør skjøtes mot avskåret ledning med Flex-seal eller tilsvarende.
Skjøting av trykkledninger (pumpeledning) skal tas opp med kommune i hvert enkelt tilfelle.
6.6 Kumlokk og rammer.
Avvik Ullensaker, Nannestad, Hurdal, Nittedal og Eidsvoll kommuner:
Kummer som skal overtas av kommunen skal ha logo (kommunevåpen) på lokket.
For montering vises til VA-Miljøblad UT 32 og for øvrig til produsentens anvisninger.
Kumlokk skal være etter NS 1992, SjK og tilfredsstille krav iht. NS-EN 124. D 400 og med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) kronemerke.
I trafikkarealer skal lokkene ligge i plan med og ha samme fall som trafikkarealet.
Alle kummer skal ha lokk med 3 helt tette spetthull og gummipakning i lokket.
I alle spetthull skal det monteres propper av neopren eller lignende materiale for å hindre tilstopping av spetthullene og hindre innlekking.
Normalt benyttes flytende rammer på alle kummer.
Flytende ramme skal være av seigjern NS 1990 D 400 med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) kronemerke, og monteres med dempe/ tettering/ stoppring. Flytende rammer i trafikkareal skal være med høyt skjørt og ha splitt i rammeskjørtet.
Om det som et alternativ benyttes fast ramme skal denne være etter NS 1991, og tilfredsstille krav iht. NS-EN 124.
Gateboks for stoppekran montert i trafikkareal skal alltid låses fast i toppen av teleskopisk spindelforlenger.
6.7 Kumstiger.
Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumstige av type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon iht. NS-EN 14396.
Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være ca. 25 cm. Det benyttes starbolt – A. Godkjente stiger/ stigetrinn i kunststoff kan også aksepteres.
Alle stiger skal festes både oppe og nede pluss på midten ved > 10 trinn iht normen.
6.8 Kumanvisere.
Det skal monteres kumanvisere for alle vannverkskummer og for alle nedstigningskummer for spillvann og overvann.
Det skal benyttes stolper og skilt type ”Franken plastikk” eller typer med tilsvarende konstruksjon og kvalitet med refleks.
Det skal benyttes rødt skilt for brannkummer og blått skilt for øvrige vannverkskummer. For overvanns- og spillvannskummer benyttes grønt skilt.
7. BORTLEDING AV OVERFLATEVANN SANDFANGSLUK OG BISLUK.
7.1 Generelt.
Ved anlegg av veg og andre trafikkarealer må overflatevann og drensvann fra disse arealene ledes bort.
Der forholdene ligger til rette for det skal overflatevann/drensvann behandles etter prinsippet om lokal overvannshåndtering med infiltrasjon, eventuell fordrøyning og bruk av naturlige vannveier.
I en tradisjonell løsning med bortføring av overflatevann/ drensvann i rør skal det bygges sluk med slukledninger tilknyttet overvannsledning.
Før overflatevann/drensvann ledes inn på kommunal overvannsledning må vannet passere sandfang. Til hvert sandfang kan det tilknyttes inntil to bisluk.
Overvann tillates ikke ført til spillvannsnettet.
For evt. spesielt forurenset overvann må særskilt renseløsning vurderes.
Overvann/drensvann fra privat grunn skal i minst mulig grad føres til offentlig overvannsnett eller til overvannsystemet for de offentlige trafikkarealene.
Tiltak som infiltrasjon i grunnen og bruk av naturlige vannveier i henhold til prinsippet om lokal overvannshåndtering skal vurderes først. Det vises i denne sammenheng til TA-531 og TA-568 fra SFT – henholdsvis ”Retningslinjer for håndtering av overvann” og "Veiledning ved infiltrasjon av overvann - metoder og tekniske løsninger” - til Byggforsk rapport nr. 208 "Lokal håndtering av overvann i byer og tettsteder” samt til byggdetaljblad NBI A.515.008. Det henvises også til kap. 2.4 vedr. dimensjonering. Flomveier skal alltid vurderes. Det henvises også til NORVAR-rapport 162/2008; ”Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering”.
I en tradisjonell løsning der overflatevann/ drensvann fra privat grunn føres til offentlig overvannsnett skal det først passere sandfang (på egen eiendom).
Gatesluk (fortausluk) skal normalt ikke plasseres med større avstand enn 70 m. Har veien lite fall - < 0,5 %, - bør slukavstanden reduseres til 40 - 50 m. Forøvrig henvises det til Statens vegvesens vegnormaler, håndbok 018.
Alle gatesluk/fortausluk skal utføres som sandfangsluk.
Planer for behandling og bortledning av overflatevann og drensvann skal behandles av kommunen før anleggsstart.
7.2 Dimensjonering/tekniske bestemmelser.
Sandfangets diameter skal som hovedregel være 1000 mm. Høyden fra utløp til bunn skal være min.1m.
Grøftesluk plasseres og dimensjoneres ut fra vurdering av tilstøtende veiareal, nedslagsfelter, sideterrengets beskaffenhet, osv. Grøftesluk skal bygges som sandfangsluk.
Alle sluk av både plast og betong skal normalt bygges av prefabrikkerte deler.
ND 1000mm sandfangsluk av betong bygges opp av prefabrikkerte kumringer med glideringsskjøt.
Sandfangsluk skal fundamenteres frostfritt og skal ha bunn og dykker av støpejern.
Hjelpesluk/ bi-sluk prosjekteres og plasseres kun etter nærmere avtale med og anvisning fra kommunen og ledningseier.
I trafikkarealer og på andre asfalterte flater skal det benyttes flytende kumramme med klaprefrie og låsbare ristlokk, evt. flytende ramme av seigjern i hht. NS 1990 med ristlokk etter NS 1995 som tilfredsstiller krav iht. NS-EN 124.
På grøftesluk benyttes kuppelrist av seigjern med spennlås eller lås med tilsvarende kvalitet / konstruksjon for ND 650 mm ring eller kjegle som tilfredsstiller krav iht. NS- EN 124.
Slukledning skal være min. Dy160mm.
7.3 Rørgjennomføringer.
Alle rørgjennomføringer i kum skal kjernebores og rør monteres med bruk av Forsheda combipakning F-911, AR-pakning F-910 eller pakning med tilsvarende kvalitet og konstruksjon tilpasset kummateriale.
7.4 Slukanvisere.
Slukanvisere monteres etter anvisning fra den enkelte kommune.
8. GRØFTEARBEIDER.
8.1 Generelt
Det vises til VA Miljøblad UT 5 og UT 6 samt til ”Forskrift om graving og avstiving av grøfter” fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 19. nov. 1985.
Bygningsmyndighetene forvalter plan og bygningslovens bestemmelser og behandler søknader om tiltak.
Bygningsmyndighetene fører tilsyn med at arbeidet utføres i samsvar med bestemmelser i Plan og bygningsloven.
8.2 Retninger og høyder.
Grøftene skal plasseres og bygges i samsvar med tekniske planer som er godkjent av ledningseier, i henhold til de gitte gravetillatelser fra grunneiere og i henhold til eventuelle krav fra bygningsmyndighetene. Det henvises også til pkt. 2.2.
8.3 Utførelse
Det vises til NS 3420, til bestemmelser i det enkelte prosjekt samt til rørprodusentenes anvisninger.
”Masser til deponi” skal transporteres til godkjent sted for lagring. Fremleggelse av slik godkjenning skal kunne fremlegges ved forlangende.
8.4 Leggedyp og overdekning.
Leggedyp og overdekning må vurderes i hvert enkelt tilfelle avhengig av tilgjengelighet, grunnforhold, tillatt overdekning for rørene, rørenes funksjon, drift og fremtidig vedlikehold, m.v.
8.5 Frostsikring.
Alle vann og overvanns- og spillvannsledninger skal være beskyttet mot frost. Frostmengde i den enkelte kommune er i denne forbindelse bestemmende for leggdybden. Det viser til NBI blad 451.021 del 1 og 2.
Der ledninger ikke får den overdekking som er nødvendig for å være sikret mot ▇▇▇▇▇ må ledningene isoleres.
Dimensjonering og utførelse av isolasjonen skal skje i samsvar med anvisninger fra fabrikanten av den type isolasjon som benyttes.
Det må bare benyttes godkjent isolasjonsmateriale.
Isolasjon av ekstrudert polystyren skal ha trykkfasthet min. 300 kg pr.m2.
Preisolerte VA-systemer og ledninger i grunne grøfter skal godkjennes av ledningseier i hvert enkelt tilfelle.
Grøft for endeledning og endekummer skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring.
8.6 Fiberduk.
Når det benyttes fiberduk for separering av masser i VA-grøfter skal det benyttes kvalitet tilsvarende min. profil 2 (tilsv. bruksklasse 3 etter gammel typebetegnelse).
8.7 Avstand til byggverk og kabler.
Grøften må graves slik at minste avstand mellom byggverk og vann eller overvanns- og spillvannsledning er 4 m ved normalt leggedyp for ledningene (ca. 2-2,5 m).
Avstanden måles horisontalt, og til nærmeste rør.
Ved større leggedyp, dårlige grunnfohold, ved fyllingsfot, massefyllinger, skjæringer, vanskelig tilgjengelighet for maskiner for drift og vedlikehold, store ledningsdimensjoner etc. må avstanden økes eller sikringstiltak bygges i samsvar med krav fra ledningseier.
Eventuelle pålagte sikringstiltak skal bygges og bekostes av tiltakshaver.
Eventuell dispensasjon fra krav om minste byggeavstand skal godkjennes av ledningseieren i hvert enkelt tilfelle.
Kabelanlegg legges på siden av VA-anlegget, minimum 0,5 m utenfor omfyllingssonen for VA- ledningene iht. teoretisk grøfteprofil. Kabelgrøft merkes med merkebånd.
9. LEDNINGSARBEIDER
9.1 Generelt.
Se kap. 1.7 for avvik for Fet kommune.
Dette kapitlet gjelder for alt ledningsarbeid i kommunen.
Bygningsmyndighetene forvalter Plan- og bygningslovens bestemmelser og behandler søknader om tiltak.
Bygningsmyndighetene fører tilsyn med at arbeidet utføres i samsvar med bestemmelser i Plan og bygningsloven.
I egenskap av eier av vann og spillvann og overvannsnettet skal ledningseier etterse at alle nye vann og overvanns- og spillvannsledninger som bygges utføres i samsvar med de gjeldende VA- tekniske bestemmelser.
Det er kun ledningseier som har lov til å manøvrere ventiler på nettet. Ulovlig manøvrering vil medføre gebyr/ erstatningsansvar for entreprenør/ byggherre.
All nødvendig ventilmanøvrering skal bestilles fra og utføres i samråd med ledningseier.
9.2 Rørlegging.
Rørlegging skal kun utføres av godkjent personell i henhold til bestemmelser i Plan- og bygningsloven.
Arbeidsleder, formann eller bas i grøftelaget på arbeidsstedet skal ha ADK1-sertifikat.
Ved anboring skal tidligere erfaring dokumenteres. Alle anboringer og grenrør skal dokumenteres med fotografi.
Anboring skal utføres av godkjent personell etter tillatelse og kontroll av ledningseier. Alle anboringer og grenrør skal dokumenteres med innmålingsdata, kartutsnitt og/eller fotografi etter avtale med ledningseier.
9.3 Legging av rør.
Det vises til krav i denne VA-normen, til gjeldende standarder (NS - EN) , til VA-Miljøblad samt til leggeanvisninger fra rørprodusent / rørleverandør.
9.4 Sikring av rørender i grøft.
Alle rørender skal (unntatt når rør legges) til enhver tid være lukket med godkjente terser eller tette lokk (også ved ventil på enden).
Grus, slam og lign. tillates ikke ført inn i ledningene. Dersom entreprenøren påfører ledningseier ekstra kostnader ved dette kan entreprenøren bli stilt til ansvar.
9.5 Overvann i grøft / byggegrop.
Vann og slam som må pumpes eller dreneres ut av grøft eller byggegrop må ikke føres til kommunalt ledningsnett eller sluksystem.
Dersom dette likevel er eneste mulighet skal dette på forhånd godkjennes av ledningseier. Ledningssystemet som er benyttet skal etterpå rengjøres med høytrykkspyling. Det vil kunne være aktuelt å be om TV-kontroll for å dokumentere at rengjøringen er utført tilfredstillende.
Kostnadene belastes den som har benyttet ledningene til formålet.
10. TILSYN, KONTROLL, HÅNDTERING OG LAGRING.
10.1 Forhold til Bygningsmyndighetene.
Det vises til kap.1, pkt. 1.4., kap.8, pkt. 8.1 og kap. 9, pkt. 9.1.
10.2 Forholdet til ledningseier
Kontroll utføres normalt som egenkontroll eller som uavhengig kontroll.
Ledningseier fører ellers kontroll med at både kommunale ledningsanlegg og ledningsanlegg som utføres i privat regi bygges i henhold til inngåtte kontrakter og avtaler, gjeldende tekniske og administrative bestemmelser, denne VA – normen og med øvrige forhold som har betydning for anleggets kvalitet.
Bygningsmyndighetenes tilsyn eller ledningseiers kontroll fritar ikke utbygger, tiltakshaver eller entreprenør ansvaret for at anlegget utføres i samsvar med igangsettingstillatelsen fra bygningsmyndighetene, de behandlede tekniske planene, og denne VA-normen.
Det vises for øvrig også til kap.13 i denne normen.
10.3 Håndtering og lagring.
For å oppnå lang levetid på ledningsanlegget er det meget viktig å sikre en høy kvalitet på anleggsutførelsen.
Håndtering og lagring av rør, rørdeler og andre produkter som bygges inn i anlegget skal skje med forsiktighet slik at produktene ikke utsettes for skade eller uheldige påkjenninger.
Ved bestilling og senest før montering av rør, armatur og andre produkter som skal bygges inn i anlegget må ansvarlig utførende forvisse seg om at VA- normens eller prosjektets krav til produktene er oppfylt og at produktene ikke er skadet. Produkter som har skader, som ikke er godkjent eller som er galt montert skal skiftes ut.
Mindre skader på rustbeskyttelseslag på rør og armatur skal repareres i samsvar med leverandørens beskrivelse før de bygges inn i anlegget.
10.4 Leveranser fra kommunen eller ledningseier
Dersom kommunen eller ledningseier leverer materialer til anlegget skal all utlevering av materialer foretas fra kommunens/ledningseiers lager.
Materialene skal kvitteres ut fra lageret og entreprenøren overtar alt ansvar for materialene når de er kvittert for.
10.5 Rørinspeksjon med videokamera.
Alle nye selvfallsledninger for spillvann og overvann skal inspiseres med videokamera. Ledningsanlegget skal være nyspylt og rengjort ved rørinspeksjon. Større kulverter eller bekkelukkinger som fører overvann kan etter nærmere avtale med ledningseier unntas fra dette kravet.
I særskilte situasjoner kan også vannledninger og pumpeledninger kreves inspisert på samme måte.
Ledningseier kan kreve rørinspeksjon ved garantitidens utløp.
Inspeksjonen skal utføres av operatør med ”RIN- Operatørbevis” som skal kunne oppgi referanser før arbeidet utføres.
Utførelse og rapportering skal skje i henhold VA-Miljøblad UTA 51 og publikasjonen ”Rørinspeksjon med
videokamera. Veiledning / Rapportering" utgitt som NORVAR-rapport nr. 83/1998.
Dersom inspeksjonen viser at kravene til ledningsanlegget ikke er oppfylt skal utbedring skje og ny rørinspeksjon utføres.
Ledningseier krever deformasjonsmåling og fallmåling ved TV-kjøring.
Rørinspeksjonsrapport og video skal leveres til ledningseier på CD, DVD eller USB minnepinne.
10.6 Prøving av tetthet.
10.6.1 Tetthet for ledninger.
Det vises generelt til VA-Miljøblad UTA 24 og UT 25 Ledningseier skal varsles i god tid før prøving utføres. Ledningenes tetthet skal prøves i henhold til Norsk Standard.
Utført kontroll skal rapporteres på standardiserte skjema fra Norsk Rørsenter. Tetthet skal dokumenteres i henhold til tabellen nedenfor.
Ledningstype | Prosedyre | Anm. |
Trykkledning for vann Selvfallsledning for spillvann Selvfallsledning for overvann Trykkledning for sp.v. / ov.v. | NS-EN 805 NS-EN1610 Tetthetsklasse 1, LC NS-EN1610 Tetthetsklasse 1, LC Fra og med ND 600 mm er kravet tetthetsklasse 2, LB eller LA. NS-EN 805 | |
Prøvetrykk skal normalt være etter påstemplet PN + 5 kg (ikke etter driftstrykk) Trykkprøving skal utføres av firma som har gyldig sertifikat fra Norsk Rørsenter eller tilsv.
Den enkelte kommune/vannverk må forsikre seg om at utstyr på nettet og forankringer er dimensjonert for dette prøvetrykket. (På et ”PN 10 anlegg” kan røret være merket PN 12,5 for PVC SDR 21 og PN 16 for PE100 SDR 11. Det kan gi svært store belastninger for utstyr og forankringer hvis prøvetrykket er henholdsvis 17,5 bar og 21 bar!)
10.6.2 Tetthet for kummer.
Ledningseier skal varsles i god tid før prøving utføres. Generelt vises til VA-Miljøblad UT 63.
Minikummer (ikke nedstigbare kummer) for spillvanns- og overvannsledninger skal tetthetsprøves sammen med ledningene og tilfredsstille samme krav til tetthet som ledningene.
Nedstigningskummer skal generelt også tilfredsstille samme krav til tetthet som mini- kummer. Imidlertid erkjennes problemet med tetthetsprøving av slike kummer med hensyn til utstyr, tidsforbruk, kostnader etc.
I spesielle situasjoner, bl.a. når en har høy grunnvannstand kan ledningseier også kreve tetthetsprøving av nedstigningskummer. Prosedyre og krav for tetthetskontroll ihht. Norsk Standard for kummer av betong eller plast vil da gjelde.
10.7 Rengjøring og desinfeksjon av vannledning.
Det vises generelt til VA-Miljøblad UTV 39 og DTV 4
Ledningseier skal varsles om rengjøring/ desinfeksjon i god tid før dette utføres. Ledningseier skal utføre all ventilmanøvrering iht. pkt. 9.1.
Hovedvannledning med dimensjon større eller lik 100 mm skal rengjøres med myke renseplugger og god gjennomspyling. Det skal kjøres minimum 3 plugger. Det må sørges for at armatur er montert slik at montering og uttak av flere renseplugger er mulig, se bl.a. kap. 3, punkt 3.5.2.
Hovedvannledninger med dimensjon mindre enn 100 mm skal rengjøres og spyles med stedets vanntrykk.
Alle vannledninger skal desinfiseres før de settes i drift som drikkevannforsyning. Desinfeksjon skal foretas med natriumhypokloritt (NaOCl) med etterfølgende klorfjerning. Det må sørges for at utstyr/armatur er montert slik at desinfeksjon kan gjennomføres, se bl.a. kap.3, pkt 3.6.5.
Det skal tas vannprøve iht. gjeldende bestemmelser etter desinfisering.
10.8 Rensing av pumpeledninger
Alle pumpeledninger for spillvann og overvann skal rengjøres med renseplugger, tilsvarende som for vann, før de settes i ordinær drift.
Arbeidet skal skje i nærmere samråd med ledningseier.
10.9 Funksjons- og kapasitetstest av pumpestasjoner
Alle funksjoner i pumpestasjoner skal testes i samsvar med krav i den enkelte ledningseiers pumpestasjonsbeskrivelse.
Det skal foretas kapasitetsmåling av nye pumpestasjoner i samsvar med krav i den enkelte ledningseiers pumpestasjonsbeskrivelse.
Dette skal dokumenteres.
| VA-NORM Pumpestasjoner | Kapittel: 11 | |
Side: 1 | |||
Ansvar: Ledningseiere. | Dato: November 2012 | ||
11. PUMPESTASJONER
11.1 Generelt
Det presiseres at de enkelte kommuner/ledningseiere har utarbeidet egne tekniske bestemmelser for pumpestasjoner, som utleveres av den enkelte ledningseier.
Det er viktig å sjekke at riktig beskrivelse blir brukt for den kommune/ ledningseier den tilhører.
Se også kap. 2 – prosjektering samt bestemmelser som vedrører pumpestasjoner i kap. 10 og 12.
Pumpestasjoner skal bygges i samsvar med den enkelte ledningseiers tekniske bestemmelser for pumpestasjoner eller etter nærmere anvisninger fra den enkelte ledningseier.
Pumpestasjonen skal ha adkomst og det må framskaffes avkjøringstillatelse fra offentlig veg. Med mindre annet bestemmes i det enkelte tilfelle skal adkomsten og utomhusarealet dimensjoneres slik at slamsugebil kan betjene stasjonen.
Stasjonen skal ha nødvendig opparbeidet utomhusareal, inkl. oppstillingsplass og snumulighet for lastebil.
Eventuell annen ordning skal avtales med ledningseier.
Ledningseier skal for øvrig kunne disponere arealet minimum 2m ut fra overbyggets vegg.
Før pumpestasjoner kan overtas av ledningseier skal det foreligge tillatelse til å ha stasjonen med tilhørende adkomstveg og utomhusareal på den aktuelle eiendommen. Tillatelsen kan ha form som avtale eller erklæring og skal være godkjent av ledningseieren før stasjonen kan overtas. Tiltakshaver skal bekoste tinglysning av avtale/ erklæring.
12. FERDIGSTILLELSE OG OVERTAKELSE.
12.1 Anlegg hvor kommunen er tiltakshaver.
12.1.1 Generelt.
Overtakelse av kommunale anlegg skjer iht. kontrakt (NS 8405 pkt. 32, eller NS 8406 pkt. 24). Det skal føres protokoll fra overtagelsen. Protokollen skal signeres av partene.
12.1.2 Ferdigbefaring.
Før ledningsanlegg overtas skal det holdes ferdigbefaring.
Det skal føres referat fra ferdigbefaringen. Feil og mangler som er notert ved ferdigbefaringen skal utbedres innen en nærmere angitt frist eller før anlegget kan overtas
12.1.3 Ansvar for ledningsanlegget.
Ved overtakelse går risikoen for kontraktsarbeidet samt ansvaret for drift og vedlikehold over fra entreprenøren til tiltakshaver/ byggherre og garantitiden begynner å løpe.
Eventuell forlengelse av garantitiden (avvik fra NS 8405 / NS 8406) skal anføres i overtakelsesprotokollen.
12.1.4 Byggherrens bruk av deler av anlegget.
Særlig ved saneringsarbeider kan det være nødvendig for tiltakshaver/ byggherre å ta deler av ledningsanlegget i bruk i byggetiden. Hvis deler av anlegget må tas i bruk før det er overtatt skal dette ikke automatisk medføre overtakelse av disse delene av anlegget slik det framgår av NS 8405 pkt. 32.6 og 32.7, evt. NS 8406 pkt.
24.5. Prosjektleder/byggeleder må i kontrakt eller byggemøter påse at dette avviket fra NS 8405/ 8406 blir/ er ivaretatt.
12.1.5 Befaring i reklamasjonstiden.
Innen utløpet av reklamasjonstiden kan hver av partene kreve at det skal holdes felles reklamasjonsbesiktigelse av kontraktsarbeidet.
12.2 Anlegg hvor andre enn kommunen er tiltakshaver
12.2.1 Retningslinjer.
Overtagelse av ledningsanlegget skjer normalt når ledningsanlegget er ferdig bygget og godkjent og når alle tilkoblinger til anlegget er utført.
Til eksempel i boligfelter vil det da kunne gå lang tid fra ledningsanlegg blir tatt i bruk for første bolig til feltet er fullt utbygget.
Derfor benyttes begrepet ”driftsklart anlegg” som en mellomfase i ferdigstillelsen av ledningsanlegget.
I mange tilfeller vil ledningseier be bygningsmyndighetene om at det ikke gis igangsettingstillatelse for bygg/anlegg før ledningsnettet som betjener bygget/anlegget er godkjent som driftsklart.
Utbygger har fortsatt ansvaret for et driftsklart ledningsanlegg, anleggets drift og vedlikehold og for eventuelle skader/ulemper som ledningsanlegget påfører eksisterende kommunalt ledningsnett inntil anlegget er overtatt av ledningseier. Når kommunen har gitt ferdigattest, skal utbygger begjære overtakelsesforretning i henhold til pbl §67 nr4.
12.2.2 Driftsklarbefaring
Dersom kravet om driftsklart ledningsanlegg foreligger skal ansvarlig for ledningsarbeidene be om driftsklarbefaring av ledningsanlegget før det kan tas i bruk.
Det skal skrives referat fra driftsklarbefaringen.
Et driftsklart anlegg er ikke nødvendigvis i alle deler ferdigstilt men det skal godtgjøres at ledningsanlegget tilfredstiller krav til miljø, sikkerhet, tetthet og funksjon.
Blant annet skal rapport fra tetthetsprøving, trykkprøving, TV-kontroll og desinfeksjon være levert og godkjent av ledningseier, likeledes innmåling iht. kap. 14.
Vannledninger og pumpeledninger skal være rengjort med rensepropper. Jfr. pkt.10.7 og 10.8.
Alle kummer skal være merket med skilt.
Eventuelle pumpestasjoner skal være satt i drift og rapport fra funksjons- og kapasitetsmåling i samsvar med kap.10, pkt 10.9 skal være godkjent av ledningseier.
Det presiseres at byggherre/tiltakshaver sitter med driftsansvaret inntil overtagelse. Annen ordning (for eksempel delovertagelse etter NS 8406 pkt. 24.5) må avtales.
12.2.3 Ferdigbefaring
Ferdigbefaring av ledningsanlegget forutsettes å skje senest når bebyggelsen som ledningsanlegget betjener ferdigstilles.
Eventuelle feil, mangler og restarbeider som noteres ved ferdigbefaringen skal utbedres før anlegget overtas. Det vises for øvrig til Kap.18 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl).
12.2.4 Overtakelse.
Kommunen har rett og plikt til å overta hovedledningsanlegg.
Hva som i det enkelte tilfelle anses som hovedledningsanlegg skal defineres i samråd med utbygger/tiltakshaver i forbindelse med godkjenningen av de tekniske planene og omfanget skal fremgå av godkjenningen.
Bygningsmyndighetene skal informeres.
Overtakelse av ledningsanlegg skjer ihht. NS 8405 pkt. 32, eller NS 8406 pkt. 24. Ved overtakelsen går ansvaret for drift og vedlikehold over til ledningseier.
Det skal føres protokoll fra overtagelsen. Protokollen skal signeres av partene. Før anlegget kan overtas skal som hovedregel alle feil, mangler og restarbeider som er notert ved driftsklarbefaring og ferdigbefaring være utbedret.
Alternativt kan mindre feil og mangler utbedres innen en nærmere angitt frist.
Tegningsgrunnlag ”som bygget” samt resultat fra innmåling og øvrige registreringer til ledningskartverket skal være utført før overtakelse finner sted.
Før overtakelsen skal all etterspurt teknisk dokumentasjon være godkjent.
Det skal foreligge tinglyste erklæringer som gir ledningseier rett til å ha ledningsnett liggende på privat eiendom, rett til adkomst for drift og vedlikehold og rett til å foreta graving og utskifting av ledningene.
Ledningseier forholder seg til tiltakshaver for det private anlegget og forutsetter at forholdet mellom byggherre/tiltakshaver og utførende entreprenør er regulert av NS 8405 /8406, herunder at det foreligger garanti i kontraktforholdet som gjelder både i utførelsesperiode og reklamasjonsperiode.
Før overtagelse vil ledningseier forlange at den garantien som utførende har stilt overfor tiltakshaver i reklamasjonstiden transporteres til ledningseier.
Ledningseier trer på denne måten inn i den private tiltakshavers sted i forhold til utførende.
Alternativt kreves at det stilles ny garanti til ledningseier. Annen ordning skal avtales spesielt.
13. PRIVATE STIKKLEDNINGER.
13.1. Generelt.
Avvik for Nittedal kommune:
Alle hus som er tilknyttet offentlig vann skal ha installert vannmåler ved innvendig stoppekran. Vannmåleren er kommunens eiendom og utleveres på Nittedal Rådhus, enhet for tekniske tjenester.
13.1.1 Regelverket.
Denne normen gir utfyllende regler til Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, til Forurensningsloven med tilhørende forskrifter, til Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, administrative og tekniske bestemmelser, og til evt. eget sanitærreglement, lokal forskrift eller standard abonnementsvilkår for vann og avløp som enkelte kommuner har vedtatt.
13.1.2 Forvaltningsansvar
Søknad om bygging av stikkledninger herunder også tilknytningspunktet på hovedledningsnettet behandles av bygningsmyndighetene.
Ledningseier skal godkjenne og eventuelt anvise hvor og hvordan tilknytning til hovedledningsnettet skal foretas. Det er kommunen/ vannverket som avgjør eierforhold på ledninger. Ved felles stikkledning anbefales tinglyst avtale mellom de private eierne.
13.1.3 Søknad om tiltak (rørleggeranmeldelse).
Prosjektering og bygging av stikkledninger skal omsøkes i samsvar med bestemmelser i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) av firma som har godkjenning for slike arbeider.
I tillegg til formelle kompetansekrav etter Plan- og bygningsloven kreves dokumentasjon for at arbeidsleder, formann eller bas i grøftelaget på arbeidsstedet skal ha min. ADK-S-sertifikat.
13.1.4 Tilsyn, kontroll og funksjonskrav.
Bygningsmyndighetene fører tilsyn i samsvar med bestemmelsene i Plan og bygningsloven.
Kontroll utføres normalt som egenkontroll eller uavhengig kontroll.
Det stilles de samme krav til tetthet og funksjon for stikkledninger som til hovedledninger. Ved nyanlegg kan det kreves at det framlegges dokumentasjon for stikkledninger som for hovedledninger.
Krav til slik dokumentasjon framgår i kap. 10 i denne normen.
13.1.5 ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ mellom private og kommunale ledninger.
For avklaring av eiendomsgrensen mellom private og kommunale ledninger henvises til «Standard abonnemetsvilkår og/eller den enkelte kommunes/ledningseiers regler/retningslinjer.
13.1.6 Forholdet til hovedledningen.
Dersom eksisterende hovedledning må erstattes med nytt rør, grenrør eller kum for at tilknytning av stikkledning kan skje skal det alltid sikres at innvendig rørdiameter på hovedledningen blir like stor som tidligere.
Alt arbeid ved eksisterende hovedledninger skal utføres på en slik måte at rør, fundament, omfylling og kum på hovedledningene ikke påvirkes, og at fremtidige setninger unngås.
Der hovedledningsgrøften er infiltrasjonsvolum for overflatevann i et system med lokal overvannshåndtering skal det spesielt påses at infiltrasjonsvolumet opprettholdes slik det tidligere er bygget.
Krav til grøfte- og ledningsarbeid for hovedledninger fremgår av kap. 8 og 9 i denne normen.
Dersom hovedledningen eller kummens kvalitet er av en slik karakter at en tilfredstillende tilknytning vanskeliggjøres og/eller at det er vanskelig å oppnå de tetthetskrav eller funksjonskrav som kreves skal ledningseier varsles umiddelbart. Alt tilknytningsarbeid innstilles inntil situasjonen er avklart med ledningseier.
Ved feil tilkopling av stikkledning til hovedledningen skal utførende for tilkoplingen av stikkledningen bære kostnadene for utbedringsarbeider på hovedledningen.
13.1.7 Konsekvenser for private stikkledninger ved tiltak på kommunale hovedledninger
Når tiltak skal gjennomføres på hovedledninger er det utarbeidet en egen prosedyre for å oppnå en samlet planlegging og eventuelt felles tiltak på hovedledninger og stikkledninger. Se pkt.13.4 og 13.5.
13.1.8 Tilknytning av stikkledninger til renoverte hovedledninger for vann og spillvann og overvann.
Det tas etter hvert i bruk flere forskjellige spesialmetoder for utbedring og renovering av hovedledninger for både vann og spillvann og overvann.
Renoverte hovedledninger fremgår av ledningseierens ledningskartverk og/eller av ledningseiers påtegning på situasjonsplanen for byggetiltaket.
Tilknytning til renoverte hovedledninger skal alltid tas opp med ledningseier før tilknytningen utføres.
Ledningseier skal bestemme teknisk løsning for tilknytningen og evt. kunne avgjøre at ledningseier selv skal utføre arbeidet.
Ved feil tilkopling til hovedledning skal utførende for tilkoplingen av stikkledningen bære kostnadene for utbedringsarbeider på hovedledningen.
13.1.9 Jording via stikkledninger.
Dersom jording er foretatt via eksisterende private stikkledninger må en sørge for å opprettholde jordingen når arbeid med stikkledninger skjer.
Forholdet drøftes med strømnetteier.
13.2 Stikkledninger for vann
13.2.1 Tilknytningspunkt.
Avvik Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum og Eidsvoll kommuner: Stikkledning for vann skal tilknyttes med stoppekran i kum.
Stikkledning for vann tilknyttes primært med stoppekran i kum. Ved tilknytning av 3 eller flere abonnenter i samme kum benyttes primært samlestokk/manifold i rustfritt stål (ikke plast).
Ved tilknytning til vannledning utenfor kum skal avstand til rørmuffe og innbyrdes avstand mellom anboringsklammer eller dobbelmuffer være minimum 500 mm. Stoppekraner i og utenfor kum skal merkes varig med husnummer og/eller stoppekranskilt plassert på husvegg/stolpe, og påført avstand til stoppekran.
Det skal installeres trykkreduksjonsventil på stikkledning.
Forhåndsutlagte ledninger (ledninger som legges ut av hovedgrøft for senere tilknytning) skal innmåles. Endepunktet skal være markert med trykkimpregnert 2”4” bord.
Tersing av alle stikk- og hovedledninger som ikke skal brukes umiddelbart skal utføres med godkjente muffer/terser for avløp og spareflens med blindplater eller endeplugger for vann.
13.2.2 Vannledning til sprinkleranlegg.
Private vannledninger for sprinkleranlegg skal tilknyttes i eksisterende eller ny kum. Eventuell ny kum bekostes av utbygger.
I kummen skal monteres sluseventiler på alle hovedledninger.
På sprinklerledningen skal det også monteres fjærbelastet tilbakeslagsventil ved tilkoblingspunkt på annen ledning.
Kummen skal bygges etter kumskisse godkjent av ledningseier.
Tappetest skal kun utføres etter godkjenning fra ledningseier. Ledningseier bør i utgangspunktet be om modellberegninger i stedet for tappetester.
Tilgang til vannmengde og trykk kontrolleres for hvert enkelt prosjekt som grunnlag for dimensjonering av anlegget.
13.2.3 Tilknytningsmetode.
Avvik Fet kommune:
Stoppekran tillates montert umiddelbart innenfor eiendomsgrense.
Avvik Sørum kommune:
Generelt plasseres stoppekraner i tomtegrenser.
Generelt vises til VA Miljøblad UTV 7.
Kravene i «Normalreglementet for sanitæranlegg» eller i «Standard abonnementsvilkår» som noen kommuner har innført, skal oppfylles.
a) Tilknytning utenfor kum til hovedledninger under bygging.
Ved bygging av nye hovedledninger ≥ 100mm. skal tilknytningspunkt utenfor kum utføres med dobbeltmuffe med gjenget avstikker og montering av Vulkan anboringsventil, eller type ventil med tilsvarende kvalitet / konstruksjon.
Tilkoplingen skal være fleksibel for å oppta eventuelle fremtidige setninger i grunnen. En slik fleksibel kopling skal være av type ISIFLO type 229 med dreibar dobbeltalbu eller annen godkjent type fleksibel kopling med tilsvarende konstruksjon.
Det skal monteres stengeventil umiddelbart etter den fleksible koplingen. Stengeventilen skal påmonteres spindelforlenger som føres til terrengnivå (bakkekran). Spindelforlengeren skal beskyttes i toppen.
I trafikkareal skal benyttes gateboks eller annen beskyttelse som for eksempel betongrør eller betongring med støpjernsramme og lokk.
Det må spesielt påses at spindelforlengeren (bakkekranen) står i lodd og at det er tilstrekkelig avstand mellom topp bakkekran og lokket slik at bakkekranen ikke skades. Bakkekranen skal ha slik avstand til innvendig rørvegg/kumvegg at kranen lett kan manøvreres.
Utenfor trafikkareal vurderes sikring ut fra situasjonen i hvert enkelt tilfelle.
b) Tilknytning til eksisterende hovedledninger utenfor kum.
Hovedledning, rørtype | Metode / Løsning |
Støpejernsrør | Anboring under trykk. Vulkan anboringsklammer eller klammer med tilsvarende kvalitet / konstruksjon. Det skal benyttes klammer med PP- eller messinghylse for å unngå korrosjon. |
PVC- rør | Anboring under trykk. Vulkan anboringsventil med bred krave, eller ventil med tilsvarende kvalitet / konstruksjon. |
PE-rør | PE anboringsklammer. |
Andre rørtyper (AC, Stål etc.) | Tas opp med ledningseier. |
For øvrig gjelder kravene i 13.2.3a.
c) Tilknytning til eksisterende hovedledninger i kum.
Tilknytning i kum skal alltid skje i henhold til kumtegning eller kumskisse med beskrivelse som skal godkjennes av ledningseier før arbeidet utføres.
d) Tilknytning til renoverte hovedledninger.
Skal kun skje etter anvisning fra ledningseier. Det vises også til pkt.13.1.8 i denne normen.
13.3 Stikkledninger spillvann og overvann
13.3.1 Tilknytningspunkt.
Avvik Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Aurskog Høland kommuner: Stikkledninger for spillvann og overvann skal tilknyttes i kum.
Stikkledninger for spillvann og overvann tilknyttes i eller utenfor kum etter avtale med kommune/ ledningseier. Stikkledning skal legges med min. 16 ‰ fall fra
hovedledning (ut av vegkropp, evt. ut av hovedgrøft til terset rør for framtidig tilkobling. Terset rør skal måles inn. Det skal benyttes godkjent ters.
Kravene i Standard abonnementsvilkår vedr. høydeforskjell på minimum 900 mm mellom vannstand i lavest monterte vannlås i bygning og innvendig topp kommunalt ledningsanlegg skal oppfylles.
Private stikkledninger med dimensjon større eller lik 125mm skal tilknyttes kommunal ledning i eksisterende kum eventuelt ved etablering av ny kum.
13.3.2 Tilknytningsmetode.
a) Avgreningspunkt på hovedledninger under bygging.
Ved etablering av avgreningspunkt for private stikkledninger, skal det benyttes
kum, eventuelt grenrør.
Ved tilknytning i kum skal stikkledning alltid tilkobles i sideløp (dette gjelder også endekum (hovedløp terses)).
b) Tilknytning til eksisterende hovedledninger.
Tilknytningsmetode avhenger av hovedledningens dimensjon og rørtype. Generelt henvises det til VA-Miljøblad nr. 33.
Ved utskifting / renovering av stikkledning fram til hovedledning skal eksisterende tilknytningspunkt alltid blottlegges. I spesielle tilfeller og på spesielle vilkår kan ledningseieren dispensere fra dette.
Ved renovering av delstrekninger på stikkledning skal overgangene mellom gammel og ny ledning blottlegges og utføres som tett forbindelse.
c) Tilknytning i eksisterende kum eller ny kum.
Tilknytning i kum skal alltid baseres på kumtegning / kumskisse med beskrivelse.
d) Tilknytning til renoverte hovedledninger.
Skal kun skje etter avtale med ledningseieren før arbeidet utføres.
13.3.3 Separatsystem.
Hovedledningsnettet er normalt bygget som separatsystem med adskilte ledninger for spillvann og overvann. Tilsvarende system er normalt fulgt for private stikkledninger.
Til hovedledning for spillvannsledning skal det kun tilknyttes spillvann, mens overvann / drensvann skal tilknyttes egen overvannsledning.
Der lokal overvannshåndtering er tillatt eller kreves skal det kun legges en stikkledning for spillvann med tilknytning til hovedledningen for spillvann.
13.3.4 Feilkoplinger.
Feilkopling av spillvann til overvannsledning medfører uønsket forurensning av lokal resipient samtidig som utbedring av feilen kan medfører store ulemper og høye kostnader.
Feilkopling av overvann til spillvannledningen medfører redusert kapasitet på spillvannledningen og større belastning på renseanlegget samtidig som utbedring av feilen kan medføre store ulemper og høye kostnader.
Ansvar for feilkopling plasseres på de involverte aktører etter reglene i Plan- og bygningsloven.
Er det tvil om hvilken ledning som fører spillvann eller overvann skal ledningseieren kontaktes for påvisning.
Innbyrdes beliggenhet av ledninger i grøft sett mot fallretningen er: SP til høyre, OV i midten og VL til venstre. Ledninger skal også fargekodes: SP= rødbrun, OV=sort og VL= gråblå.
13.3.5 Stikkledning fra privat pumpeledning.
Ved tilknytning til pumpeledning tillates dette kun utført med anboring eller T-stykke med stengeventil.
Ved tilknytning til kommunal selvfallsledning skal spillvannet pumpes til en egen påslippskum før det ledes inn på kommunal hovedledning.
13.3.6 Tilbakeslagsventil.
Ledningseieren gis anledning til å kreve tilbakeslagsventiler i område som kan være utsatt for tilbakeslag.
13.4 Retningslinjer for arbeid på og med stikkledninger i forbindelse med tiltak på hovedledningsnettet.
13.4.1 Eksisterende tilknyttede stikkledninger for vann og spillvann og overvann.
a) Vurdering av tilstand.
Private stikkledninger for spillvann og overvann skal vurderes etter § 22 i Forurensningsloven.
Overvanns- og spillvannsledningenne skal være lukket og tette for å unngå lekkasje av forurensning til grunn og grunnvann og for å unngå driftsproblemer som kan følge av innlekking av fremmedvann og inntrenging av røtter og jordmasser til overvanns- og spillvannsledningenn.
Dokumentasjon av stikkledningens tilstand fremskaffes ved kontroll som rørinspeksjon (video), tetthetsprøving, røyktesting etc.
Dersom overvanns- og spillvannsledningenn ikke kan defineres som ”lukket og tett”, eller er en fellesledning, vil pålegg om utbedring gis.
b) Pålegg om utbedring.
Dersom stikkledninger ikke tilfredsstiller krav til tetthet eller når overvanns- og spillvannsledningenn er en fellesledning tilknyttet et separatsystem vil det gis pålegg om utbedring i samsvar med forurensningsloven kap.4, §22.
c) Nytt tilkoplingspunkt for stikkledninger som en følge av ny trasé for hovedledningsnett.
Dersom det i forbindelse med saneringsarbeider på hovedledningsnett eller når det av andre grunner bygges nytt hovedledningsnett i ny trase og dette medfører at eiendommen får tilknytningspunktet ett annet sted enn tidligere, bygger og bekoster tiltakshaver for hovedledningsnettet nye stikkledninger fra nytt tilkoblingspunkt til sammenkobling med eksisterende stikkledninger fra eiendommen. Nye stikkledninger blir private.
Skjøt mellom gammelt og nytt spillvann og overvannsrør skal utføres som angitt i kap.6, pkt.6.5.
d) Ansvarsforhold.
Alle forhold i forbindelse med omlegging av stikkledninger som er nevnt i c) der driftsansvaret for omlagte / nye stikkledninger overtas av den enkelte abonnent må avtales før arbeidet utføres. Abonnenten må holdes løpende underrettet om arbeidene.
De omlagte stikkledningene utføres i slike tilfelle som en del av hovedledningsarbeidene og omfattes av entreprenørens garantier.
Utførelsen skal dokumenteres som for hovedledninger – se kap.10 i denne normen.
Om det er praktisk mulig skal det foretas rørinspeksjon med videokamera samt tetthetskontroll av stikkledningene fram til og med sammenkoplingen mellom nye og gamle rør.
13.4.2 Sanksjonstiltak.
Der en ikke når frem med minnelige avtaler for å oppnå en gjennomføring av nødvendige tiltak på private stikkledninger må aktuelt lovverk eller kommunale forskrifter benyttes.
13.5 Prosedyre for arbeid på og med stikkledninger i forbindelse med tiltak på hovedledningsnettet.
Når det skal skje tiltak på den offentlige ledningen skal det samtidig tas stilling til prinsipielle forhold omkring stikkledningene. Dersom arbeidene er av større omfang og omfatter mange huseiere, bør det vurderes å holde informasjonsmøter.
1. Private stikkledninger og hvilke eiendommer som blir berørt registreres. Opplysninger hentes fra:
• Rørleggerarkivet.
• Fargeprøver.
• ▇▇▇▇▇▇▇ oppsøking av ledningen
• Eieren av stikkledningene
2. Alder på den private stikkledning registreres så langt dette er mulig. Opplysninger hentes fra :
• Ledningsnettdatabase for å få alder på den offentlige ledningen.
• Rørleggerarkiv for å sjekke siste rørleggeranmeldelse.
3. Det undersøkes også hvilke eiendommer som betaler vann- og kloakkavgift. Opplysninger hentes fra:
• Avgiftsregisteret.
4. Det skal utarbeide navn og adresselister eventuelt kartoversikt. Opplysninger hentes fra:
• GAB
5. Huseierne orienteres og gis opplysning om hvilke tiltak som skal gjøres på det offentlige nettet.
Likeledes orienteres om at kommunen stiller kvalitetskrav til den private stikkledningen og kan gi pålegg om utbedring i hht. bestemmelser i Forurensningsloven.
Det gis også opplysninger om at stikkledningen eventuelt kan bli videoinspisert for kommunens regning og at denne inspeksjonen sammen med
andre kontroller, vil danne grunnlag for eventuelle pålegg. Orienteringsskrivet undertegnes av prosjektleder og kontaktperson
6. Kommunen sender pålegg til de aktuelle gjenstående huseiere, som ikke frivillig har bestilt utskifting.
7. Byggeleder samordner og koordinerer arbeidene med de offentlige ledningene og de private stikkledningene. Han formidler eventuell kontakt mellom utførende entreprenør og huseiere med tanke på å få utført utbedring / fornyelse på den private ledningen til gunstigst mulig tidspunkt. Før det utføres arbeider på privat ledningsanlegg skal tiltaket meldes i hht. Plan og bygningsloven med mindre dette er en del av entreprisen for hovedlednings- anlegget.
Rollefordeling for ansvarlige aktører i prosjektet i henhold til Plan og bygningsloven må avklares
og søknad om tiltak / søknad om tekniske installasjoner innsendes.
14. INNMÅLING AV VA-ANLEGG.
14.1. Generelt.
Dette er felles retningslinjer for innmåling og registrering av VA anlegg. Alle utbyggere som utfører arbeid i en av normens virkekommuner forplikter seg til å følge disse retningslinjene. VA-anlegg som bygges eller rehabiliteres, både hovedledninger og stikkledninger skal innmåles og registreres etter disse retningslinjene.
Alle innmålingsdata og registreringer skal være overlevert til kommunen på CD, DVD eller USB minnepinne før driftsklartillatelse gis. Dersom det skal benyttes andre filformat enn det som er krevd, må dette i forkant avtales med kommunen.
14.2. Innmåling av VA anlegg
All innmåling av VA anlegg skal være foretatt med GPS (Global Positioning System) eller totalstasjon. Innmålinga skal være foretatt etter Kvalitetsikring av oppmåling, kartlegging og geodata (geodatastandarden - ▇▇▇▇://▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇/▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇▇/▇▇▇▇▇▇/▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇.▇▇▇).
Innmålingsdata skal leveres i det offisielle referansesystemet til kommunene; EUREF 1989.
Punktgrunnlaget som benyttes ved målingene innhentes i kommunen.
14.2.1 Innmåling av punkt- og linjeobjekter:
Kummer og sluk refererer seg til senter topp kumlokk/slukrist. I en kumgruppe skal hver kum (hvert kumlokk) måles inn. Samtlige nye kummer og eksisterende tilkoblingskummer skal innmåles, også kummen (toppringen) som er brukt som beskyttelse for stoppekraner. (Dette vil fremgå av kumkort).
Knekkpunkt og andre detaljer på ledningen (avgreninger, tersede endepunkter, stoppekraner, bend/retningsendring, dimensjonsendring, sammenføyninger, trapping, endepunkter på varerør med mer) skal måles med x,y og z koordinater i åpen grøft. Etter nærmere avtale med ledningseier kan krav om måling i åpen grøft fravikes.
Høyde på ledning oppgis som nedmål fra topp kumlokk. Målingene foretas fra topp lokk til topp vann- og pumpeledning og til innvendig bunn (renne/ledning) ved selvfallsledninger.
Høyde på topp lokk skal kontrollmåles etter at anlegget er ferdigstilt (i tilfelle det er gjort endringer etter asfaltering og lignende). Kontrollmålingene skal dokumenteres.
Alle målingene skal gis med x-, y-, og z-koordinater.
Måledata skal leveres digitalt på kof eller sosi format. Objekter skal kodes med gjeldende SOSI standard for aktuell ledningsnettdatabase, og nummereres etter prosjektkart. Objektene skal også overleveres i pdf-format.
14.3. Registrering av VA anlegg
Før det gis driftsklartillatelse av anlegget skal samtlige tegninger foreligge ajourført til ”som bygget” jfr. kapittel 2 i denne normen. Ajourførte tegninger skal foreligge både på papir og som pdf-fil. Utarbeidelse av ”som bygget”-tegninger skal tas med i anbudsbeskrivelsen.
Anlegget skal befares og registreres. Det skal fylles ut kumkort. Alle kummer, grenrør og tilkoblinger skal fotograferes i åpen grøft. Bilder og kumkort/kumskisser skal orienteres mot nord, merkes med kummens nummer, og ha referanse til innmålt punkt.
Bilder skal leveres på digitalt format (jpg-format). Ved bruk av andre filformater må dette i forkant avtales med ledningseier.
Kumkort for registrering fås ved henvendelse til ledningseier.
| VA - NORM Vedlegg til normen | Kapittel: Side: | |
Ansvar: Ledningseiere. | Dato: | ||
VEDLEGG TIL NORMEN
LITTERATURLISTE
• NORVAR-rapport nr. 83/1998; ”Rørinspeksjon med videokamera: Veiledning/Rapportering”
• NORVAR-rapport 162/2008; ” Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering”.
• Norsk Vann rapport nr 173/2009 ”Veiledning for bruk av støpejernsrør”.
• Norsk Vann rapport nr 162/2008 ”Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering”
• SFT TA-531 ”Retningslinjer for håndtering av overvann”
• SFT TA-568 "Veiledning ved infiltrasjon av overvann - metoder og tekniske løsninger”
• Byggforsk rapport nr. 208 "Lokal håndtering av overvann i byer og tettsteder” samt til byggdetaljblad NBI A.515.008.
• Statens vegvesen håndbok 018.
• Kommunenes sentralforbund; Normalreglementet for sanitæranlegg
• KS Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Administrative bestemmelser
• VA-Miljøblad DTV 4 Rengjøring med myke renseplugger
• VA-Miljøblad UTV 7 Tilknytning av stikkledning til hovedvannledning
• VA-Miljøblad UTV 9 Rørgjennomføring i betongkum
• VA-Miljøblad PT10 Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC- U materiale ,
• VA-Miljøblad PT 11 Kravspesifikasjon for rør av PE- materiale
• VA-Miljøblad PT 12. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP- materiale
• VA- Miljøblad PTA 14. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør
• VA-Miljøblad PTV 16Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør
• VA-Miljøblad UTA 24Tetthetsprøving av selvfallsledninger
• VA-Miljøblad UT 25 Trykkprøving av trykkledninger
• VA-Miljøblad PT 30. Valg av rørmateriell
• VA-Miljøblad UT 32 Montering av kumramme og kumlokk
• VA-Miljøblad UTA 33. Tilknyttning av stikkledning til hovedavløpsledning
• VA-Miljøblad UTV 39 Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg
• VA-Miljøblad PTV 47. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse
• VA-Miljøblad UT 63. Tetthetsprøving av kum
• VA-Miljøblad PT 64. Bekkeinntak med innløpskontroll. Dimensjonering og utforming
• NS 1990 D 400 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder - Flytende rammer, klasse D 400
• NS 1991Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder - Faste rammer, klasse D 400
• NS 1992 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder - Kumlokk, klasse D 400
• NS 1995 Kumlokk, rister og rammer for trafikkområder - Ristlokk, klasse D 400
• NS 3039 Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett
• NS 3139 Kummer av betong - Uarmert, stålfiberarmert og armert betong
• NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
• NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt
• NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt
| VA - NORM Vedlegg til normen | Kapittel: Side: | |
Ansvar: Ledningseiere. | Dato: | ||
• NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder - Konstruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll
• NS-EN 545 Vannledninger, rør, rørdeler og tilbehør av duktilt støpejern og deres sammenføyninger - Krav og prøvingsmetoder –
• NS-EN 681-1 Elastomere pakninger - Krav til materialer for pakninger i rørskjøter for vann- og avløpsinstallasjoner
• NS-EN 752-2 Utvendige stikklednings- og hovedledningssystemer - Del 2: Ytelseskrav
• NS-EN 752-4 Utvendige stikklednings- og hovedledningssystemer - Del 4: Hydraulisk dimensjonering og miljøhensyn
• NS-EN 805 Vannforsyning - Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger
• NS-EN 1401(PVC) Rørledninger av plast for trykkløse grunnavløpssystemer - Polyvinylklorid uten mykner (PVC-U)
• NS-EN 1452-1 til 7. Rørledninger av plast for vannforsyning - Polyvinylklorid uten mykner (PVC-U) -
• NS-EN1610 Utførelse og prøving av avløpsledninger
• NS-EN 1852 Rørledninger av plast for trykkløse grunnavløpssystemer - Polypropylen (PP)
• NS-EN 12201-1 til 5 Rørledninger av plast for vannforsyning - Polyetylen (PE)
• NS-EN 13476 Rør med konstruert rørvegg av termoplast (PVC, PP eller PE)
• NS-EN 14396 Fastmonterte stiger i kummer
• Svensk Standard: SIS 367612 Tätningsringar av gummi för rörledningar i oljebemängd mark eller för oljeförorenat vatten
• DIN 30674 External protection of ductile cast iron pipes
EGNE NOTATER / HUSKELISTE TIL NESTE REVISJON
1 | Gjennomgang, evt. supplering kapittel 7 mhp. overvannshåndtering, dimensjonering, fordrøyning, infiltrasjon etc. |
2 | |
3 | |
4 | |
5 | |
6 | |
7 | |
8 | |
9 | |
10 |