Konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag
Prosjekt: E134 Svandalsflonatunnelen Rehabilitering 2014
Tilbudsnummer: 2014033939
Innholdsliste
A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter
D2-1 Tegningshefte E134 Svandalsflonatunnelen – rehabilitering D2-2 Geologisk rapp 2012098204-026 2013-01-18
D2-3 Prøvetaking masser og Pe-skum Notat Multiconsult 2012-01-14 D2-4 Avfallsplan Notat Multiconsult 2013-04-19
D2-5 Tiltakplan for graving i forureina massar Notat Multiconsult 2013-04-18 D2-6 Graveprøve i eks veg Rapp nr 2012011598-2 2013-01-03
D2-7 SHA plan
E Svardokumenter
E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste
Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxxxxxxx
For disse siste dokumentene er betegnelsen ”URL” brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:
DOKUMENT | XXXX | Xxxxxx vedlagte eks. | |
1 | Konkurransegrunnlag – Kap A-E | 2014-03-18 | 1 |
2 | Prosjektinformasjon (iht. håndbok 138) | 2012 | URL |
3 | Grunnlagsdata (iht. håndbok 138) | 2012 | URL |
4 | Modellgrunnlag (iht. håndbok 138) | 2012 | URL |
5 | Tegningsgrunnlag (iht. håndbok 139) | 2014-03-18 | 1 |
6 | Datafiler med mengder fra kap D1 | 2014-03-18 | 1 |
7 | Prosesskoden: Håndbok 025 – Prosesskode 1 Håndbok 026 – Prosesskode 2 | 2012-12 2012-12 | URL URL |
8 | Vegbygging, håndbok 018 | 2011-01 | URL |
9 | Arbeid på og ved veg, håndbok 051 | 2012-01 | URL |
10 | Modellgrunnlag, håndbok 138 | 2012 | URL |
11 | Tegningsgrunnlag, håndbok 139 | 2007-06 | URL |
12 | Avfallshåndtering, håndbok 211 | 2012 | URL |
13 | Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 231 | 2011-12 | URL |
14 | NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg | 2007-12-05 | URL |
15 | Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet | 2008-01-22 | URL |
16 | NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester | 2008-05-20 | URL |
17 | NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner | 2010-11-26 | URL |
18 | Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet | 2005 | URL |
19 | Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg | 2008-10-31 | URL |
20 | Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 – Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør | URL Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL URL URL URL URL URL URL | |
DOKUMENT | XXXX | Xxxxxx vedlagte eks. | |
21 | Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene | ||
22 | Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen | ||
23 | Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), | URL | |
24 | Vegtunneler håndbok 021 | 2010 | URL |
25 | HMS ved arbeid i vegtunneler, håndbok 213 | 2012 | URL |
26 | Vann og frostsikring i tunneler, håndbok 163 | 2006-10 | URL |
27 | Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler | 2007-02 | URL |
28 | NA-rundskriv 2013/09 Nye krav og bestemmelser knyttet til håndbok 018 Vegbygging | 2013-09 | URL |
29 | NA-rundskriv 2014-01 | 2014-01 | URL |
30 | Håndbok 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler | 2007 | URL |
31 | Objektliste | 1 | |
32 | NA-rundskriv 2012/09 | 2012 | 09 |
A3 Orientering om prosjektet
Innhold
2 Entrepriseform og kontraktstype 2
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister 2
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser 2
6 Byggherre og engasjerte rådgivere 2
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet 3
8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter 3
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 3
1 Arbeidenes art og omfang
Svandalsflonatunnelen er 1050 m lang og ligg på Haukelifjell. Det skal gjennomførast ei omfattande renovering av tunnelen. Tunnelen skal få ei skilta fri høgd på 4,20 m og kjøyrebanebredd på 5,7m. Arbeid med renoveringen omhandlar: Strossing av tunnelen der dette er nødvendig for og oppnå fri høgd og fastsatt kjørebane bredde. Fjellsikring med rensking og bolting gjennom heile tunnelen, vatn og frostsikring som omfattar fjernig av gamalt Pe-skum og etablering av nytt med brannsikring ca 6800m2, Nye grøfter med dreneringsystem ca 1000 m, Trekkerrøyr for kabler og ledninger i tunnelen. Bolting for kabelstige og montering av ny kabelbru. Omfattar også bygging av nytt teknisk bygg, og noe asfalteringsarbeid og elektroarbeid m.m
Kilometrering for tunnelen er fylgjande: E134 hp 2 km 2535 – 3685.
2 Entrepriseform og kontraktstype
Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt.
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister
Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C.
Frist for ferdigstillelse er 2014-11-01. Følgende delfrister gjelder:
Delfrist 1: 2014 -10-15 ferdigstilling av alt utearbeid med trekkerørsgrøft, samt tekniske bygg. Tilgang for ny elektro entreprenør, Odda Energi, Telenor og klar vegbane for dekkelegging (Asfaltkontrakt SVV).
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser
Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt.
5 Forskudd
Det utbetales ikke forskudd.
6 Byggherre og engasjerte rådgivere
Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/s- veger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper.
Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt.
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet
Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeids- miljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2.
8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter
Svandalsflonatunnelen ligger på/langs E134 (Hp 02 km 2591 – Hp 02 km 3644) i Odda kommune på strekninga mellom Drammen og Haugesund, ca 10 km øst for Røldal, like vest for Haukelitunnelen
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner utføres av Mesta Elektro AS. Drift og vedlikehold av veg utføres av X. Xxxxxx og sønner A/S
Ny elektroentreprise vil starte opp 2014-10-15
Dekkelegging (Asfaltkontrakt SVV.) Start 2014-10-15 Odda Energi og Telenor.
10 Spesielle forhold
Det er værhardt ved E134 Svandalsflonatunnelen som ligg på høgfjellet og med dei værforhold som det kan medføre.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler
Innhold
1 Alminnelige konkurranseregler 2
2 Endringer og administrative bestemmelser 2
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 2
2.2 Befaringer og konferanser 2
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2 2
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud 2
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3 2
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4 3
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2 3
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3 3
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7 3
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt 3
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22 4
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. 4
1 Alminnelige konkurranseregler
Lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa) gjelder.
2 Endringer og administrative bestemmelser
Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa:
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp.
Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget.
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2
Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på.
Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette.
I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp.
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud
Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder.
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3
Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa § 8-7 / § 17-14.
Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa § 8-7 / § 17-14 gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.
Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer.
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4
Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk.
Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurranse- grunnlaget.
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2
Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud.
Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt.
Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet.
Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk.
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3
Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes.
Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud.
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7
Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet.
Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.
Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut.
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt
Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.
Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage.
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22
Innsendte tilbud vil ikke bli returnert.
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.
For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget.
For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget.
I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget.
For øvrig vises til kap. A3.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
Innhold
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar 2
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter 3
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter 3
4.3.1 Egenkapital. Soliditet 4
4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav 4
0 Generelt
Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt.
Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig.
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt.
Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysund- registrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa)
§ 11-10 (2)g og § 20-12 (2)g.
Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder.
Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa
§ 8-4 og § 17-4. Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises.
Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist.
1 HMS-egenerklæring
Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa § 8-8 (1), evt. § 17-15 (1).
2 Skatteattester
Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa § 8-7, evt. § 17-14.
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann.
4 Krav til kvalifikasjoner
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår.
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter
Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad.
Dokumentasjonskrav:
Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1.
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter
Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert.
Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte.
Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.:
• dokumentasjon av utført kvalitet
• oppfyllelse av kontrakter
• etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS
• etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår
• overholdelse av frister
• oppfølging i reklamasjonstiden
Dokumentasjonskrav:
Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.2, skjema E2-4.1.2.
Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.
Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne.
Dokumentasjonskrav:
Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.3.1, skjema E2-4.3.1. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.
4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav
Utførende og prosjekterende av elektroinstallasjoner skal være registrert som nevnt i
«Forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg (registreringsforskriften, DSB 2002)».
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
Innhold
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3 2
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget 2
4 Alternative tilbud, foa § 20-4 2
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2 2
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3
Som teknisk beskrivelse gjelder ”Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter” og ”Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier”, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget.
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget
De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører.
Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3.
Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel:
• Grunnlagsdata
• Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger)
• Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter)
Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget.
3 Levering av tilbud
Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet.
Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "E134 Svandalsflonatunnelen Rehabilitering 2014 - nr 2014033939"
4 Alternative tilbud, foa § 20-4
Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger.
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2
Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.
6 Tilbudets utforming
Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir.
7 Taktisk prising
Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok 025 kapittel 4.3.
Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene.
Forhold som vil bli vurdert er om prisingen
• er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg
• påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte
• bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten
• i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud
• vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte
Særskilt om prising av tilrigging
Post for tilrigging, prosess 12.11 skal være maksimum 2.900.000,- kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist.
Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner
Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser.
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 2010-06-14
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.
C Kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen
Innhold
1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) 3
1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker 3
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) 3
3 Opplysninger gitt i tilbudet 3
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa § 3-11, (4)) 3
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 5-6 5
7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) 6
8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess 6
10 Møter, faglige samlinger og kurs 8
11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) 8
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) 8
13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) 8
14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 9
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) 10
17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) 11
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) 11
19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) 11
20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) 12
21 Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) 13
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 13
23 Midlertidige avtaler med grunneiere 14
25 Registrering i datasystem 14
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 14
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 14
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan 14
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste 15
27.3 Opplæring og kompetanse 15
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet 17
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking 17
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan 18
28.2 Hensyn til omgivelsene 18
28.5 Gjenbruk av materialer 19
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 19
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser 19
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser 20
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing 21
29.5 Byggherrens sanksjonsrett 22
1 Definisjoner
1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2)
Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift.
1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.
Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet.
Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml § 1-7.
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4)
Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
3 Opplysninger gitt i tilbudet
Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er
• grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og
• grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren.
Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.
4 Myndighetskrav
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa § 3-11, (4))
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft.
Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.
Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn 1 000 kroner pr hverdag.
Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år.
Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge.
På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter.
På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.
23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.
Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak:
1. Xxxxxx arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene.
4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen.
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 5-6
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt. 23.3 Fakturering og betaling.
5 Personell
Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 5 mill. kroner eks. mva.
6 Språkkrav
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet.
Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6)
Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.
8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess
For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlings- prosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.
Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes.
Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte:
• Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet
• Utvikling av felles mål for prosjektet
• Utvikling av felles kontraktsforståelse
• Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene
• Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.)
• Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør
• Avklaring av organisering, roller og ansvar
• Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning
• Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM)
• Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc.
• Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør
• Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger
• Gjennomgang og optimalisering av fremdrift
• Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål’
Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget.
Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne.
For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt.
Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
9 Samarbeidsmøter
Samarbeidsmøter skal holdes to ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse.
Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse.
Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer.
Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, skal delta på møtet. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt.
10 Møter, faglige samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.
I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.
Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7)
Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.
Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8)
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.
Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9)
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11)
Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten.
Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.
Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:
Organisasjonsplan | Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. |
Kontrollplan | Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for • å bevise overensstemmelse for produktet • å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring • kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. |
Arbeidsprosedyrer | Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. |
Avviksbehandling | Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. |
Dokumentbehandling | Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som |
sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende.
Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter.
Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12)
Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene.
Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør».
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på 100 000 kroner eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
16 Lærlinger
Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 25 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.
Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.
For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, § 4-1.
Premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen.
Premien faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden.
17 Priser (se NS 8406 pkt. 23)
Prisene skal være i norske kroner.
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene.
Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23)
Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.
Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.
19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)
Faktura skal sendes til:
Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Minimumskrav til faktura er:
Stående A4-format (bør) God trykk
Nøytral bakgrunn
Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer
Fakturanummer Fakturadato
Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år
Totalt påløpt oppdraget
Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling.
Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. ”Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format” (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005).
Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen.
For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig.
20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4)
Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.
Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.
Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3.
Timepriser mannskap
Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timepriser maskiner
For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.
For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.
Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.
Materialer
Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Byggherrens rett til innsigelse
Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt. 23.4.
21 Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31)
Fylkesveg
For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.
Riksveg
For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet.
23 Midlertidige avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.
24 Uttalelser til media
Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker.
25 Registrering i datasystem
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten.
Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet.
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Xxxxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.
SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin
virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste
Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort.
HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid.
Personer som leverer varer og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet, omfattes ikke av disse bestemmelsene.
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring
2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
2.2 Kurs for ansvarshavende
2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
3. Førstehjelpskurs
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart.
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens.
Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
• arbeid som innebærer særlig risiko
• anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer
• arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre
• andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte.
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.
Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11.
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.
Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav.
Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet
Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.
28 Ytre miljø
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.
Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder.
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene.
1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.
2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,
forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden.
4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer.
5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport.
*For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.
Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår.
Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Byggeleder | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom/ yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.
3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med
tilsvarende opplysninger
Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMS- koordinator og HMS-rådgiver.
Begrepsforklaring
DSB: | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
Nestenulykke: | Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier |
Ulykke: | Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap |
Konsekvensklasse: | Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor |
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 5 mill |
K4 | > NOK 1 mill |
K3 | > NOK 250.000 |
K2 | > NOK 50.000 |
K1 | > NOK 10.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. |
K4 | Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. |
K3 | Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. |
K2 | Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. |
K1 | Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. |
I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn.
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing
For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema ”Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS”.
Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.
Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.
29.5 Byggherrens sanksjonsrett
Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.
23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM.
Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak:
1. Xxxxxx arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen.
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
Innhold
2.2.4 Varsel eller krav om endring 3
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering 4
2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider 5
2.5.1 Krav til dokumentasjon 5
2.5.1.1 Frister for dokumentasjon 5
2.5.1.2 Masseresepter (arbeidsresepter) 5
2.5.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB 5
2.5.3 Regler ved mangler og avvik 6
2.5.3.2 Trekk for kvalitetsavvik 6
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 8
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 8
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) 8
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar 8
3.1.4 Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø 9
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider 9
3.2.2 Gjenbruk av materialer 10
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø 10
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning 10
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 10
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 11
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 11
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 11
13 Faktura for sluttoppgjør 12
15 Forbedringer og utviklingsarbeider 13
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 13
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren 13
1 Samhandlingsprosess
Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10.
For denne kontrakten er det avsatt 2 dager til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges.
Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist.
Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4.
2 Kvalitetssikring
Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien.
2.2.1 Sjekklister
Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider.
Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten.
Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1.
Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift.
2.2.4 Xxxxxx eller krav om endring
Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema ”Krav om endringsordre”, jf. kap. A1.
Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres.
Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1.
For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø.
Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger.
Innmålinger og registreringer
Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok 138 kapittel 1.2.6 og 3.1.18, samt håndbok 025 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale.
Egenskapsdata:
Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste.
Som utført-dokumentasjon
Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess 11.3.
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på 2 000 kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
Entreprenøren ilegges en mulkt på 5 000 kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406.
2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider
2.5.1.1 Frister for dokumentasjon
Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN 13108-21.
Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering:
Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.), masseresept (arbeidsresept), typeprøvningsrapport, egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.
Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende.
Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres.
Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport 2505. Leggerapportene skal overleverses daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at asfaltarbeider på stedet er ferdige.
All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at asfaltarbeidene på det aktuelle stedet er avsluttet.
2.5.1.2 Masseresepter (arbeidsresepter)
Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse.
For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene.
2.5.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB
For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten.
Bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht metodene i figur 622.3 i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet.
Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.
Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.
Entreprenøren skal rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport, se Teknologirapport 2505. Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet.
Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport 2505.
Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik.
2.5.3 Regler ved mangler og avvik
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt 27.
2.5.3.2 Trekk for kvalitetsavvik
Generelt
For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt 27.3.
Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør.
Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel:
TRB = (TP/100) ∙ TFBL ∙ AT
hvor
TRB = trekkbeløp (kr)
TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen
TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen
AT = areal med trekk
Areal med trekk er normalt 600 m2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal.
Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene 2.5.1 til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor.
Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom.
Manglende heft til underlaget
Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport 2505.
Avvik i friksjon
Krav til friksjon er angitt i håndbok 018 punkt 603.234. Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk.
Avvik i korngradering
Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 2.5.1. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 2.5.2.
Tabell 2.5.1. Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes
Øvre siktstørrelse (mm) | Sikt hvor avviket skal registreres (mm) | |||
Øvrige masser | Ska | Ma | Ag | |
8,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 |
11,2 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 |
16,0 | 11,2 og 8,0 | 11,2 og 2,0 | 11,2 og 4,0 | 11,2 og 2,0 |
22,4 | 16,0 og 11,2 | 16,0 og 2,0 | ||
Tabell 2.5.2. Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering
Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 3,0 | 5 |
3,1 - 6,0 | 10 |
6,1 – 10,0 | 30 |
Avvik i hulrom
Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret.
Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 2.5.3 og 2.5.4.
Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da.
I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig.
Tabell 2.5.3. Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav
Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 1,0 | 5 |
1,1 - 2,0 | 10 |
2,1 - 3,5 | 30 |
3,6 - 5,0 | 50 |
Tabell 2.5.4. Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav
Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,5 – 1,0 | 5 |
> 1 | 10 |
Avvik i bindemiddelinnhold
Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 2.5.5.
Tabell 2.5.5. Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold
Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,10 – 0,34 | 5 |
0,35 – 0,54 | 10 |
0,55 – 0,74 | 20 |
0,75 – 0,90 | 30 |
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP.
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.
Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NA- rundskriv 08/8 ”Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester”.
Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontrakts- medhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport.
Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt.
3.1.4 Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø
Det er forbudt å oppholde seg framfor bomfestet på en bergborerigg for ort- og tunneldriving, som har boremaskiner i gang under salve- eller bolteboring. Det presiseres at forbudet om å oppholde seg foran boreriggen gjelder salve- og bolteboring, dvs. at forbudet ikke gjelder for injeksjons- og sonderboring.
Med foran boreriggen menes området fra bomfeste og fram til stuff, også i høyden. Forbudet gjelder for eksempel samtidig boring og lading, der skadefrekvensen har vært høy pga. boring i gammelt sprengstoff, blokkfall og ras, roterende borstål og bevegelige bommer, samt støy ol. Skift av borkroner, bergbolting o.a. må også samordnes slik at dette kan gjennomføres når alle boremaskinene er stanset.
Når arbeidet avsluttes for dagen / helgen , med trafikk gjennom tunnelen, skal det benyttes tung sikring av åpne grøfter .
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider
Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav:
- hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen,
- minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene,
- hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader.
- oppsamling av borevann, avrenning fra riggområdet og vaskevann fra anleggsmaskiner
Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens YM plan , samt byggherrens avfallrapportering R15 i Elrapp . Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers.
Vedlegg : - Avfallsplan Multiconsult 2013-04-19
- Tiltaksplan for graving i forurensede masser, vedlegg til konkurranse grunnlag
, rapport nr 614415/1 dato 2013-04-18
- Prøvetaking masser og Pe - skum Notat Multiconsult 2012-01-14
Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør.
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø
For maskiner som brukes under jord forutsettes brukt lavsvovel diesel (miljødiesel) med maks 50 mg svovel pr kg drivstoff.
Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning
Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene.
For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet.
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16)
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen
Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes.
Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad.
Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke – uten særskilt avtale med byggherren – legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist.
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 8 Dagmulkt
Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3.
Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 10 000.- pr hverdag.
Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist 1, bli krevd en dagmulkt kr 7000.- pr hverdag.
Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept.
Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides.
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser
Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel:
V = 0.15 x K x ( t2 - t1 - 6 ) / t1
der
V = vederlagets størrelse K = kontraktssum
t1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt.
t2 = avtalt ny byggetid (i hverdager)
Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager.
Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon.
10 Prisregulering
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir ikke rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Regler i NS 8406 gjelder således ikke for denne kontrakten.
11 Faktura
Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert ”Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg”.
Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned.
12 Heftelser
13 Faktura for sluttoppgjør
Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens pris- grunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen.
14 Grunnforhold
Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra rapporter og eventuell beskrivelse med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt. 18.2.
De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. For geologiske rapporter gjelder:
Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag
for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene.
Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser:
Geologisk rapport 2012098204-26
Grunnundersøkelser veg konstruksjon, graveprøve i eksisterende veg, 2012011598-2
15 Forbedringer og utviklingsarbeider
Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte.
Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.
Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten.
Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen.
16 Xxxxx bestemmelser
Byggherre påviser fastmerker i og utenfor tunnelen som kan brukest ved innmåling/stikking i tunnelen .
Entreprenøren er selv ansvarlig for å ordne rigg plass .
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm
Entreprenør må selv ordne tilknytninger til offentlig nett, el kraf, tlf , med mer
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren
Entreprenør må kunne stille sine lokaler til disposisjon i samband med byggemøter, befaringer, etc
Entreprenøren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av de nedenfor nevnte arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere på tegning overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for
utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. Følgende arbeider er omfattet:
• Profiler for hver 2 m etter gjennomført tiltak
• Ny og eksisterende drensledning. Innmåling og dokumentasjon knyttet til ny og gammel ledning som er nyttet.
C4 Avtaledokument 2014-03-18
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument
Mellom Statens vegvesen Region Vest | som byggherre | foretaksnr. 971 032 081 |
og Xxxxxx | som entreprenør | foretaksnr. xxx xxx xxx |
er inngått følgende avtale: |
1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx.
2 Kontraktsarbeidet skal leveres for:
Kontraktssum (eks. mva) (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) | kr |
Korreksjon iflg. pkt. 8 | kr |
Kontraktssum (ekskl. mva) | kr |
3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx.
5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx.
6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt. 12.
7 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt 13.
8 Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd.
9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Xxxxxx | åååå-mm-dd | Xxxxxx | åååå-mm-dd | |
byggherre | entreprenør |
(Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)
D Beskrivende del D1 Beskrivelse
Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse.
Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier".
Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.
Sted A: Felleskostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
A Felleskostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader A 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL A 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING A a) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. c) Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.12 Stikning, måling og beregning A a) Omfatter all stikning, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i modeller, tegninger og teknisk beskrivelse. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.2 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV A TOLERANSER OG MENGDER a) Xxxxxxx for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap. 3.1.18. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Felleskostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.3 SLUTTDOKUMENTASJON A *** Spesiell beskrivelse *** 11.34 Tunnelgeometri ferdig tunnel A a) Omfatter laserskanning av tunnelprofil og rapportering av data. c) Målingene skal gjøres etter ferdig vann- og frostsikring. Krav til punkttettehet er 500 mm. Dokumentasjonen skal leveres byggherren på åpent format ref. Håndbok 138. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også presentasjon av tverrprofiler (U-teikning) for kvar 2m ref Håndbok 139. c) Kjøreboks vises i tverrprofiler. Oppmerka kjøreboks b=5,7m h=4,2m samt ytterboks b=6,0m h=4,35m 11.35 Sluttdokumentasjon, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter utarbeiding og levering av FDV-dokumentasjon for veg og tunnel. Omfatter også utarbeiding og levering av FDV- dokumentasjon for levert elektroteknisk anlegg og utstyr. Omfatter også utarbeiding og levering av FDV- dokumentasjon for leverte tekniske bygg og øvrig teknisk utrustning. Det skal leveres tre sett som papirkopier i 4-hulls ringpermer, og tre sett på CD med innholdsliste, og en oversiktlig katalogstruktur. CD-ene skal inneholde egne kataloger med kildefiler. Prosessen omfatter også utarbeidelse og oppretting av alle "som utført" -tegninger og -modeller for alle arbeider angitt i kontraksdokumentene. Omfatter også oppretting av feil i utlevert teikningsmateriell. b) Tegninger/skjemaer skal leveres i pdf-format i tillegg til originalformat. Kildefiler/programmer skal leveres på et redigerbart format. Kildefiler utarbeidet av byggherre kan sendes ut på forespørsel. | RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Felleskostnader | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
c) Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overenstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Dokumentasjon Dokumentasjon skal organiseres strukturert med følgende innhold: 0:Generell del - Generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon - Oversiktstegning(er) av anlegg med utrustning - Beskrivelse av utstyr generelt. - Leveransens omfang - Leverandøroversikt og kontaktinformasjon I:Drift og vedlikehold - betjeningsinstrukser. - instruks feiltyper, symptomer, konsekvenser og tiltak. - instruks for kontroll, ettersyn og vedlikehold. - opplysning om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner. II:Tekniske data Produktdatablad for alt montert utstyr som. (der det er angitt i kontraktsdokument krav til blant anna materialvalg, størrelser, type mv må dette dokumenteres) Veg og tunnel: - PE-skum - Betong - Drens kum, OL og DL - Dekke Elektrotekniske anlegg: - Jordingsanlegg, herunder også rapport fra verifisering som beskrevet i prosess 36.174. - Varmekabelanlegg, herunder også rapport over måleresultat som beskrevet i prosess 44.221. - Trekkerørsanlegg og trekkekummer, herunder også rapport etter tolking som beskrevet i prosess 44.39. - Kabelstiger - Antennemast Tekniske bygg: - Betong - Overflatebehandling - Dører - Ventilasjonsrister - Annet teknisk utstyr som er montert. | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Felleskostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
III: Øvrig - Billedgalleri. - Samsvarserklæring fra entreprenør elektroinstallasjoner. x) Kostnad angis som rund sum. 11.39 Sluttdokumentasjon for egenskapsdata A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også dataleveranse for oppdatering av digitalt kartgrunnlag og NVDB som spesifisert i Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB, se A1-Dokumentliste. Prosessen omfatter også utarbeidelse og overlevering av dokumentasjon for Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV) og NVDB. Omfatter også overlevering av "som utført" -tegninger, - modeller og -dokumentasjon for disse arbeider. Omfatter også oppretting av feil i utlevert teikningsmateriell. Omfatter også dataleveranse for Plania c) Data leveres på standardformat i henhold til Statens kartverks produksjonsspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB. I tillegg skal anlegget med utrustning legges inn i Statens vegvesen sitt databaseprogram (Plania) for systematisk tunnelvedlikehold. Byggherren leverer Excel regneark for datainnlegging og overføring 11.4 TEKNISK KONTROLL A a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. c) Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Felleskostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505. Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet 2011. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE A DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER A a) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.11 Tilrigging A a) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Felleskostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
12.12 Drift av rigg og midlertidige bygninger A a) Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.13 Nedrigging A a) Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess 12.11. Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG A a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.5 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN A a) Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13 ANLEGGSVEGER A a) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. c) Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.4 EKSISTERENDE VEGER A a) Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** | RS RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Felleskostnader | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
13.49 Omkjøringsveier A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder omkjøringsveg. b) Gjelder utskifting av masser . Oppbygging 0,5 - 1.0 meter dybde, med engangs knust 32- 64 mm, eller sprengt stein .Avrettes med 10cm 0-32mm T1 masser . 5 cm oljegrus (Og) til topplag . x) Mengden måles som anbragt areal enhet m2 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING A a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2 - 8. c) Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 TRAFIKKULEMPER A a) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. c) Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.12 Langsgående sikring T1,T2,T3 A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering, montering, drift, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1,T2 og T3, som ikke er medtatt i andre prosesser. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslings plan, skal avtales med byggherren. x) Mengden måles i prosjektert lengde. Oppgjort lengde er | m2 | 200 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: Felleskostnader | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
den mengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan , og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet meter 14.13 Trafikk avvikling A *** Spesiell beskrivelse *** c) Trafikkavvikling skal foregå med kontinuerlig kolonnekjøring på gamlevegen. Det skal være trafikk dirigenter på utsiden av tunnelene som stanser trafikken. Trafikk skal ledes med ledebil. Utrykningskjøretøy og bussar i rute skal eskorteres gjennom tunnelen eller omkjøringsvegen og kunne passere heile døgnet. Kjøretøy som ikkje ønsker eller kan benytte gamlevegen skal eskorteres gjennom tunnelen kvar time. Arbeidsvarsling (Ledebil) og ulempe ved anna arbeid i tunnelen for andre entreprenørar og kabeletatar må påregnast. Andre entreprenører skal sjølv ha personlig sikring rundt eget arbeidssted. Arbeidsvarslingsplaner skal godkjennes av vegseksjonen Voss og Hardanger. For trafikkavikling i tunnel vises til Håndbok 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler og Håndbok 051 "Arbeidsvarsling". Gamlevegen på utsida av Svandalsflonatunnelen kan brukes til omkjøring med visse begrensingar. Vegen må i så fall envegskjørast og bare egna kjøretøy kan dirigeres dit. Gamlevegen kan ikkje brukast når forholda er dårlige. Risikovurdering må utarbeidast og føljast. Gamlevegen er vinterstengt og utan vintervedlikehold og kan ikke påberegnes brukt om vinteren. Dersom gamlevegen blir brukt til omkjøring i overgangen mellom høst/vår og vinter og det oppstår behov for salt, strøing eller brøyting så må kostnader vedr dette taes med i denne prosess. Oppbygning av vegen er usikker (ukjent tilstand) det må derfor ikkje setjast trafikk på omkjøringsvegen i teleløysinga. Omkjøringsvegen må ikkje forlatast i dårligare stand enn det den er i dag. Kostnader til vedlikehold av vegdekke og grøfting tas med her. Renhold av skilt, lys, nødskap og veibane i tunnelen skal inngå i denne prosessen. Dersom gamlevegen ikkje kan nyttast: Tunnelen skal være åpen på dagtid. Kontinuerlig kolonnekjøring på dagtid kan tillatast dersom det ikkje er glatt. Eventuelt kan tunnelen nattestengast frå kl 20:00 - | m | 50 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: Felleskostnader | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
15 A | 07:00 med kolonnekjøring med opning kvar time. Ved spesielle arbeid og etter avtale med byggherre kan tunnelen nattestengast frå kl 20:00 - 07:00 med opning for trafikk kl 22:10, 01:00 og 04:20 (tilpassa rutegåande trafikk). Dersom bakkestart ikkje er mulig i Tarjebudalen (vestside tunnel) må kolonne startast i Austmannalitunnelen. Trafikken skal avviklast med ledebil m/førar og to trafikkdirigentar. x) Enhet RS RIVING OG FJERNING a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess 63.1. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også riving og fjerning av PE-skum, bolter, betongkant på venstre side, kummer, drens- og overvannsledning. Omfatter også riving og fjerning av kabelstige og bolter, lysarmaturer i heng og elektriske kabler i heng. Omfatter også fjerning av forurensa overskuddsmasser fra tunnel og grøft. b) Pe-Skum inneholder miljøgifter og må behandles særskilt. De øverste 5 cm av stedlige masser i sideareal er forurenset. Viser til vedlagt avfallsplan datert 19.04.13, tiltaksplan datert 18.04.13 og lab rapport 14.01.13 fra Multiconsult. Masser som ikke kan nyttes i tunnelen må kjøres til godkjent | RS | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: Felleskostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
deponi. Levering på godkjent mottak dokumenteres. Masser som ikke er forurenset eller kan gjenbrukes skal kjøres på lager på østsida av Haukelitunnelen eller vest av Austmannliatunnelen transportlengde max ca 9,0 km. 16 FLYTTING OG OMLEGGING A a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR A a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også reetableiring av eksisterende nødskap med nødvendig kabling testing og driftsettelse etter utført sprengning-, grøft- og sikringsarbeid. Omfatter også alle arbeider med nødvendig kontakt for koordinering og avklaring med andre entreprenører, kabeletater og mobiloperatører. Omfatter også alle arbeider med oppsøking og identifisering av kabler i og utenfor tunnelen. Se G-tegninger og IN- tegninger. Angitte trasèer på disse tegningene må ansees som omtrentlige. c) På tunnelens høyre side er det i dag kabelgrøft med høyspentkabel, elkraftkabler og signalkabler. Det skal ikke foregå arbeider med denne grøften i denne entreprisen. Alle kabler i denne grøften vil være spenningssatt i anleggsperioden. På samme side er det også nødstasjonsskap. Disse nødskapene, kolonnelys styring mv skal være i drift under og etter anleggsperioden. Det er også montert utstyr for mobiltelefoni i tunnelen i dag, dette skal også være i drift under og etter anleggsperioden. Det er også belysning gjennom tunnelen i dag. Denne belysningen skal fjernes, og erstattes med provisorisk belysning, se også prosess 15 og 32.32. Andre kabeletater har høyspent-, lavspent-, fiber-, og | RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Felleskostnader | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
signalkabler gjennom tunnelen. De må sikres nødvendig tid til omlegging. Telenor vil måtte mellombels flytte fiber- og sambands kabeler til motsatt side av vegen. Kostnader med ulempe, omlegging og tildekking må tas med. Kabeleier bærer kostnaden med selve kabelen og omkobling. Enteprenøren skal varsle kabeletater i god tid hvis noe av utstyret må flyttes eller settes ut av drift. Se også prosess 36.191 og 36.192. | RS | |||
Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
B Veg og Tunnel 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK B 21.3 AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD B a) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. x) Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN B a) Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. x) Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. 26.1 SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I B LINJEN a) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. b) For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. | m3 | 50 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | |||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
32 B | Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess 25.1. c) Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5 - 1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig. 25.1. Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. d) I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. e) Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. x) Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder område stopplomme/snunisje og nisje for teknisk bygg. Snitt tykkelse avgraving 50 cm. Transport til fylling ved austre munning. SPRENGNING AV TUNNEL a) Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. c) Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess 32.12. Det skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den | m3 | 250 | ||
Akkumulert Sted B : | |||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok 025, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess 51.4. For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31c). Driftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Driftsrensk med maskin skal som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett. Driftsrensk med spett er medtatt i prosess 33.11. Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess 33.13. d) Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. e) Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format. 32.1 SPRENGNING AV TUNNEL B a) Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften, unntatt belysning. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. Provisorisk belysning er medtatt i prosess 32.3. Drift av provisoriske anlegg for ventilasjon og vannlensing etter gjennomslag er medtatt i prosess 32.4. x) Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
32.19 Strossing av eksisterende tunnel B *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder der eksisterende berg kommer inn i sprengningsprofil. Viser til tegning F101 og U- tegninger . Prosessen gjelder punktstrossing i vederlag av eksisterande tunnelprofil i høgde og bredde. Det forventes 3-5 hull pr strosse punkt. Byggherren bestemmer omfanget av denne prosessen. Omfatter også både driftsrensk med maskin og manuell driftsrensk med sprett . c) Vegdekket skal beskyttes mot skade ved hjelp av gummimatter/skytematter og eit pukklag på 10-15 cm. x) Mengden måles som utført lengde stross, regnet pr side. 32.2 OPPLASTING I TUNNEL, TRANSPORT OG B UTLEGGING a) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. Omfatter også ev.komprimering, ev. bearbeiding av massen for aktuell bruk samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. x) Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i mengdene, se figur i håndbok 025, kap 7.6. Fjerning av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene. 32.21 Steinmasser fra stuff til tunnelmunning B a) Omfatter opplasting i tunnel og transport regnet til tunnelmunning, av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter, samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. *** Spesiell beskrivelse *** a) Transport av masser til deponi ved østre munning av | m | 800 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Svandalsflonatunnelen. Deponi skal til ein kvar tid holdes rydding. Xxxxxxx skal plasseres i fylling og komprimeres, etter påvisning frå byggherre. Øverste lag skal legges 10 cm T1 masser 0-32. Sjå tegning F001 | m3 | 500 | ||
32.22 Steinmasser fra tunnelmunning | ||||
B a) Gjelder steinmasser medtatt under prosess 32.21. Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til angitt sted, inkludert tipping og ev. utlegging. Omfatter også ev. bearbeiding av massen til aktuell bruk, ev. komprimering samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Transportlengde ca 9 km Deponi skal til ein kvar tid holdes rydding. Xxxxxxx skal planeres etter påvisning frå byggherre | m3 | 500 | ||
33 STABILITETSSIKRING | ||||
B a) Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Omfatter også heft (tomgang på maskiner og mannskap og alle øvrige utgifter som følge av at arbeider utføres ved stuff). Omfatter også registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. | ||||
c) All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. | ||||
Alle borrigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measurement While Drilling, MWD). I prosess 31c) er det angitt krav i forbindelse med dette, som logging, tolkning, rapportering, mv. | ||||
x) Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess 33.2 + 33.3 = beregningsgrunnlag - prosess 33.4 + 33.5 = beregningsgrunnlag | ||||
Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. Det er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. Det kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +20 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. | ||||
Mengden måles som utført lengde av sikret tunnelløp. Enhet: m | ||||
33.1 RENSK B | ||||
33.12 Sluttrensk | ||||
B a) Omfatter vasking og avsluttende rensk av vegger og heng i tunnel, inklusiv opprydding og fjerning av massen. Utstrekning bestemmes av byggherren. | ||||
c) Grundig rensk utføres etter at all sprengning er utført og før tunnelen åpnes for trafikk. Vasking er nødvendig for å kunne oppdage svakheter og skal utføres før sluttrensk. Vanligvis renskes først slik at løse blokker som lett fås ned med spett og håndmakt fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig, bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
x) Mengden måles som utført areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også vask av heile tunnelprofilet inkl vegbane etter at alle arbeider er utført. Omfatter også oppsamling av vann og slam etter vaskingen. Omfatter også levering tilgodkjent deponi, inklusive leverings - og behandlings gebyrer. x) Enhet: m2. 33.2 SIKRINGSBOLTER B a) Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng i tunnel, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og etterstramming. Dette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting, oppspenning og ettergysing. b) Det skal benyttes 20 mm kamstål bolter (forbolter 25/32 mm) med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS 3576-3. Bolter av annen type skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til NS-EN 13438. Bortsett fra ved bergtrykksproblemer skal alle bolter til permanent sikring gyses med ekspanderende boltemørtel. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal mekanisk endeforankrede bolter ettergyses. Ved bergtrykksproblemer skal det brukes limte endeforankrede bolter (polyester). Ekspanderende boltmørtel skal brukes som gysemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Boltene skal forspennes til 50 kN. Boltene skal være gjenget og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse min. 5 mm. c) Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Systematisk bolting foretas etter at eventuell sprøytebetong er påført. Spredt bolting kan foretas før påføring av sprøytebetong. Forspenningen skal utføres med redskap som gjør det mulig å bestemme forspenningens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. Det kreves generelt at boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor teoretisk sprengningsprofil. Bak veggelementer skal boltende ikke stikke mer enn 20 mm ut fra mutteren. Bolter som sprøytes inn, skal kappes før | m2 | 23 000 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
sprøyting.Kappede bolter skal påføres epoxy på kuttflaten. Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. e) Ev. prøving av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer skal avtales spesielt med byggherren. Kontroll av innstøpte bolter skal utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg til dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. x) Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Underkjente og nedskutte bolter telles ikke med. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også koordinatfesting og registrering av retning, lengde og spennkraft på bolter som inngår i permanent sikring. Dokumentasjon leveres jevnlig til byggherren på eit tabellformat som kan leses i Exel. Registrering og dokumentasjon av eksisteradene bolt inngår også, med antall og plassering. Dokumentajon av bolter inngår også i sluttdokumentasjonen.Prosess 11.39 33.22 Sikringsbolter ved stuff B 33.224 Sikringsbolter, arbeidssikring ved stuff, endeforankrede, B lengde 3,0 m *** Spesiell beskrivelse *** a) Benyttes ved sprak og bare etter avtale med byggherre. 33.23 Sikringsbolter bak stuff B 33.232 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 3,0 m B *** Spesiell beskrivelse *** a) Xxxxxxx også sikringsbolter ved stuff. 33.233 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m B *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder også sikringsbolter ved stuff. | stk | 50 | ||
stk | 1 200 | |||
stk | 400 | |||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
33.3 SIKRING MED BÅND OG NETT | ||||
B a) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, etc., i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess 33.2 eller i kortere festebolter. Omfatter også levering og arbeider med montering av festebolter. | ||||
b) Det skal til bånd benyttes 1,5 - 3,0 m lange bergbånd av typen Ø10 mm B500NC. | ||||
Som nett skal det benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x 3,0 mm. | ||||
Festeboltene skal ha minste diameter 20 mm og være minst 1,0 m lange i fast berg. | ||||
Bånd, nett, festebolter og tilbehør skal være varmforsinket i henhold til NS- EN ISO 1461. | ||||
x) Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m2 | ||||
33.31 Bånd | ||||
B x) Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m | m | 100 | ||
33.32 Nett | ||||
B c) Nettet skal syes sammen med egnet ståltråd eller monteres med minst to ruters overlapp og festes til bolter langs sidene, skjøtene og i flaten med c/ c ca. 2 m. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter. | ||||
x) Mengden måles som utført areal belagt med nett, målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 | m2 | 100 | ||
33.33 Ekstra festebolter for bånd og nett | ||||
B a) Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. Omfatter levering og arbeider med montering av ekstra festebolter. | ||||
c) Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. | ||||
x) Mengden måles som utført antall festebolter. Enhet: stk | stk | 50 | ||
33.4 SIKRING MED SPRØYTEBETONG | ||||
B a) Omfatter komplett utførelse av sprøytebetong på berg i tunnel inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: | ||||
- rengjøring av underlaget ved spyling med vann og trykkluft samt fjerning av nedspylt masse, eventuelt avfetting av underlaget før spyling dersom underlaget er forurenset av olje/fett - boring av drenshull og ev. føring av drenasjevann i egne utløp der det er vannlekkasje med omfang og betydning for kvaliteten av sprøytebetong - levering og innblanding av fiber der dette er spesifisert, samt ekstra kostnader/ulemper som følger av bruken av fiber - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7. | ||||
Prøving av energiabsorpsjon avregnes etter egen prosess 33.43. Omfatter også måling av prelletap etter behov som forlangt av byggherren. | ||||
b) Materialer i sprøytebetong skal tilfredsstille Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7) ”Sprøytebetong til bergsikring”, kapittel 1 og 2. Videre stilles følgende krav: | ||||
Normalt, hvor lekkasjevann er ferskvann, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. Hvor lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
bestandighetsklasse M40. | ||||
Om ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal det benyttes alkalifri akselerator som muliggjør sprøyting av tykke lag i ett påslag. | ||||
Hvor det forventes store deformasjoner og/eller meget korrosivt miljø, for eksempel undersjøiske tunneler, skal det benyttes fiber av ikke-korrosivt materiale til permanent sikring. For øvrig kan entreprenøren velge fritt mellom stålfiber og syntetiske fiber som oppfyller kravene til spesifisert energiabsorpsjonsklasse. | ||||
c) Utførelsen skal tilfredsstille Utførelsesklasse 2 iht. NS-EN13670 og NB publikasjon 7. | ||||
Der sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. Eksempelvis bolter før sprøytebetong i xxxxxxxxxxx xxxx, sprøytebetong før bolter og bolteskivene utenpå sprøytebetong ved xxxxxxxxxx xxxx. Boring for bolter og tiltrekking av skiver utenpå sprøytebetong skal gjøres på slike tidspunkter at sprøytebetongen ikke skades. | ||||
Det er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. Det stilles derfor krav til omhyggelig rengjøring av bergoverflaten før sprøyting, at det sprøytes med minst mulig skrens av strålen ved første påslag mot berg, og at man viser spesiell oppmerksomhet mht. sein fasthetsutvikling og økt risiko for dårlig heft dersom det sprøytes mot kaldt underlag. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 grader C. Ved lufttemperatur under +5 grader C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting ev. starter. | ||||
d) Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 80 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. | ||||
e) Med hensyn til kontroll, kontrollmetoder og kontrollomfang, vises det til NB 7. Kontroll skal dokumenteres. | ||||
x) Det betales ikke for sprøytebetong påført andre steder enn hvor dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Volumet regnes lik 1 m3 dersom volumet av væsker og faste stoffer i betongblandingen utgjør minst 960 liter før sprøyting og tilsetting av størknings-akselerator eller andre tilsetningsstoffer. Enhet: m3 | ||||
33.42 Sprøytebetong bak stuff B | ||||
33.421 Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber | ||||
B a) Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer. | ||||
33.4211 Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber, B35 M45 B | m3 | 20 | ||
33.4212 Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber, B35 M40 B | m3 | 50 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
33.422 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber B | ||||
33.4222 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 B E700 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx også sprøytebetong ved stuff. | m3 | 400 | ||
33.4223 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 B E1000 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx også sprøytebetong ved stuff. | m3 | 150 | ||
33.44 Sikringsbuer av sprøytebetong | ||||
B a) Omfatter alle kostnader ved utførelse av sprøytebetongbuer utover kostnadene til: - sprøytebetong prosess 33.4111, 33.4112, 33.4211 eller 33.4212 - radielle bolter og ev. forankringsbolter ved bueendene, prosess 33.2 - eventuell betongutstøping av tunnelsåle, prosess 33.533 | ||||
Foruten nevnte prosesser beskrives sprøytebetongbuer med følgende prosesser: - armering av sikringsbuer, prosess 33.4411 eller 33.4412 - øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong, prosess 33.4421, 33.4422 eller 33.4423. | ||||
Sprøytebetongbuer kan benyttes som permanent stabilitetssikring, utført enkeltvis som lokal forsterkning, systematisk i svakhetssoner med stor utstrekning, bak stuff, nær stuff eller inntil stuff. Sprøytebetongbuer kan utføres enten enkeltarmert eller dobbeltarmert. | ||||
b-c) Det vises til Teknologirapport 2538 ”Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler”. Bueplassering, buedimensjoner, armering, boltedimensjoner og bolteavstand bestemmes i det enkelte tilfelle. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert lengde av bue målt i teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx også profilutvidelse for betongbue Profil T8,5 | m | 60 | ||
34 VANN- OG FROSTSIKRING | ||||
B a) Omfatter levering og alle arbeider med vann- og frostsikring av heng og vegger i tunnel. | ||||
b) Metode for vann- og frostsikring velges ut fra tunnelklasse, frostmengde og drifts- og vedlikeholdshensyn. Det skal benyttes hvelvtype som er godkjent av Vegdirektoratet. | ||||
c) Utsetting av festebolter og påfølgende montering må utføres særlig nøyaktig og ikke i noe tilfelle slik at ferdig konstruksjon kommer innenfor normalprofilet med gitte toleranser. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
34.3 HVELV AV SPRØYTEBETONG B a) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran eller vanntett / vanntettet isolasjon samt festebolter, opphengsdetaljer, brannseksjonering, dilatasjonsfuger og endeavslutninger. b) Materialer skal være i samsvar med håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Sprøytebetong for stålfiberarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35, bestandighetsklasse M45, og energiabsorbsjonsklasse E700 for tunnelklasse A-B, E1000 for tunnelklasse C-F. Sprøytebetong for nettarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. For å oppnå god innsprøyting av armering og kråkeføtter etc. skal det, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, brukes alkaliefri akselerator. Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca. 18 mikrometer og lengde ca. 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert / armert sprøytebetong. Hvis stålfiberarmert sprøytebetong benyttes, skal siste påslag med tykkelse 15-20 mm være uten stålfiber. Krav til bolter og festedetaljer framgår av håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler. Bolter skal være i samsvar med NS 3576-3 Kamstenger B500NC og sveiste armeringsnett skal være i samsvar med NS 3576-4 Armeringsnett. Nettdimensjon og eventuelle krav til stålklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Utførelse skal være i samsvar med håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Membran eller vanntett/vanntettet isolasjon monteres tilnærmet etter teoretisk sprengningsprofil. Ved skjøting av armeringsnett skal overlapp være minimum 150 mm (en rute) i begge retninger. Bolter lengre enn 1 m avstives med vinkeljern og wireklemmer. Dilatasjonsfuger etableres for hver 30 - 40 m. Det tas hensyn til fastpunkter. Dilatasjonsfugene skal fylles med brannsikker fugemasse. Konstruksjonen skal endeavsluttes ved at membran eller isolasjonsmateriale føres inn mot bergoverflate avjevnet med sprøytebetong. Fiberduk legges ved behov mellom membran og sprøytebetong som beskyttelse av membranen. Endeavslutningen skal ha samme overdekning med sprøytebetong som konstruksjonen forøvrig. Seksjoner med brannsikret brennbart materialer skal ikke ha lengde over 250 m. Sprøytebetongens tykkelse skal være min. 80 mm både for stålfiberarmert og nettarmert utførelse. | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Hull for tykkelseskontroll skal tettes med sementbasert materiale. | ||||
Utførelse av endetetting, plateskjøter, brannsperrer og brannseksjonering som angitt i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. | ||||
d) Toleranse for sprøytebetongtykkelse er for enkeltpunkt + 30 mm / - 10 mm. Det bør benyttes ”spioner” for å sikre at riktig tykkelse oppnås. | ||||
e) Prøvetaking og kontroll som prosess 33.4 e). Kontroll av tykkelse utføres som minimum 10 stk. gjennomboringer per 250 m2. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 | ||||
34.31 Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong | ||||
B a) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av hvelv av armert sprøytebetong og vanntett / vanntettet isolasjonsmateriale | ||||
b) Vanntett/vanntettet isolasjonsmateriale skal tilfredsstille spesifikasjonene i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder også 3 mindre felt i Austmannalitunnelen Rigg og trafikkavvikling medtas i prosess 12.1 og 14. | ||||
c) PE-skum førast ned under eksisterande isolasjon. Tegn G120 og G121. | ||||
x) Enhet m2 | m2 | 7 500 | ||
34.33 Fuger, endeavslutninger, brannseksjonering, luker, mv. | ||||
B a) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av endeavslutninger, fuger, brannseksjonering, luker, mv. | ||||
34.331 Endeavslutning | ||||
B x) Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m | ||||
34.3311 Endeavslutning for PE skum platermot fjell B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder også 3 mindre felt i Austmannalitunnelen Rigg og trafikkavvikling medtas i prosess 12.1 og 14. | m | 800 | ||
34.3312 Endeavslutning PE skum plater mot betong B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter utsparing i betonghvelv for isolert vanntett hvelv av sprøytebetong. Overgang må være jevn mot hvelv og vanntett. Sjå tekning J 124 | m | 200 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
34.332 Dilatasjonsfuger og fuging | ||||
B x) Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m. | m | 160 | ||
34.333 Brannseksjonering | ||||
B x) Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m | m | 20 | ||
34.5 LETTE KONSTRUKSJONER | ||||
B a) Omfatter levering og montasje av vann- og frostsikring med konstruksjon av lette materialer. Dimensjoneringsforutsetninger og krav til dokumentasjon er angitt i den spesielle beskrivelsen. | ||||
b) Nærmere angivelse av type og krav til materialer er gitt i den spesielle beskrivelsen. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal målt på trafikksiden over overkant fundament. Fundamentene regnes som inkludert uten tillegg og måles ikke. Enhet: m2 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder tetting av 5 opningar i eksisterande betong hvelv. | ||||
b) Utføres med PE-skum eller tilsvarande og brannsikres. Må ha vanntett utførelse mot eksisterande betonghvlev og frostsikres. | m2 | 15 | ||
35 PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. | ||||
B a) Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx reparasjon av 2-4 skader i betong hvelv. | ||||
b) Vanntett utførelse. Synlig armeringsjern må sandblåses og påføres varig korrosjonsbeskyttelse. | ||||
RS | ||||
4 Grøfter, kummer og rør B | ||||
42 LUKKEDE RØRGRØFTER | ||||
B a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av xxxxxx over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.3 RØRGRØFT I BERG (LØSMASSETYKKELSE < 0,3 M) B OG TUNNEL x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også utvidelse av grøfteprofil for drensledning, overvannsledning, OPI-kanal eller tilsv. sjå (prosess E 44.41) , trekkerør og kablar som vist på teikningane G115, G120, G121, IN001 - IN005, samt J101 og i beskrivelse. Omfatter også profilutvidelse for trekkekummar sjå F102 og J102. Omfatter også betongskjæring der skap må felles inn i vegg i portaler. Resterande massar som ikkje er forurensa sorterast og kjørast på lager på austsida av Haukelitunnelen transportlengde ca 9,0 km. 42.91 Grøfter - kryssing veg B *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder grøft som krysser vegbane. Alle vegkryssinger skal utføres slik at inngrepet i vegkroppen blir minimalt. Kryssingene må utføres når vegen forøvrig er stengt. Fortsatt må utrykningskjøretøy kunne passere. c) Kryssingen foretaes ved at det freses et spor i asfalten på tvers av vegbanen mellom trekkekummer og eller sandfangkummer/utløp. Dybde og bredde tilpasses antall trekkerør og drens/overvannsrør som vises på teikning. Topp rør pakke skal ligge 100 cm under dagens toppdekke. Her må ta spesielt hensyn til at ikke skal føre til spordannelse og setninger og være helt i plan med eksisterende dekke. Det skal asfalteres i to lag. Andre lag freses inn i eksisterande asfaltdekke. Minimum bredde på andre asfaltlaget er 2m i heile vegkryssinga. Grøften bygges opp som forøvrig for grøfter og kabelgrøfter og med tilsvarende omfylling av kabler og rør. Vegkroppen bygges opp slik eksisterende vegoppbygging er gjennomført i henhold til Hb 018. | m | 1 200 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | |||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
43 B | Antall kryssninger 4 stk. x) Mengden måles som prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m RØRLEDNINGER a) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. b) Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt 432.3. Betongrør skal tilfredsstille NS 3121. Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. c) Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6- 8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. d) Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur 435.2. | m | 40 | ||
Akkumulert Sted B : | |||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
e) Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. | ||||
Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m | ||||
43.1 DRENSLEDNING B | ||||
43.11 Diameter <= 120 mm B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen gjelder i de steder hvor eksisterande drensrør er skadet. Byggherren bestemmer om det er nødvendig med nye drensrør. Omfatter også material er og arbeid til tilkobling av eksterande drensledning, vegkryssingar og kummer. | ||||
b) 110 mm drensrør | m | 600 | ||
43.12 Diameter > 120 mm B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
Prosessen gjelder i de steder hvor eksisterande drensrør er skadet. Byggherren bestemmer om det er nødvendig med nye drensrør. Omfatter også material er og arbeid til tilkobling av eksterande drensledning, vegkryssingar og kummer. | ||||
b) 200 mm drensrør. | m | 600 | ||
43.2 OVERVANNSLEDNING | ||||
B b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. | ||||
43.25 Diameter 400 mm B | m | 30 | ||
46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) | ||||
B a) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. | ||||
b) Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. | ||||
c) Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. | ||||
Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. | ||||
d) Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være 50 - 150 mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. | ||||
Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. | ||||
e) Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk | ||||
46.1 SANDFANGSKUMMER | ||||
B x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter også materiell og arbeid for tilkobling av eksisterande og ny drensledning. | ||||
Omfatter også profilutvidelse for kum. | ||||
b) Kummene skal være i betong og ha ein diameter på 1000mm og monteres som vist på teikning. Høyde frå innv bunn til senter utløp min 1000mm. | ||||
c) Ny og eller eksisterande drensledning kobles til og tilpasses kum. Det monteres dykkert på både innløp og utløp. | stk | 6 | ||
46.3 INSPEKSJONSKUMMER | ||||
B x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter materiell og arbeid for tilkobling av eksisterande og ny drensledning. | ||||
Omfatter også profilutvidelse for kum. | stk | 8 | ||
5 Vegfundament B | ||||
51 PLANUM | ||||
B a) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 51.4 AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV B PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL a) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. b) Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. c) Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder også snunisje og stopplomme. b) Fk 8-32. Tykkelse 100 mm Største fraksjon 32mm 52 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG B a) Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 52.3 FROSTSIKRINGSLAG B a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 | m2 | 700 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
52.34 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) B a) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess 51.33 eller 51.43. b) Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kN/m2, i tunnel er kravet 700 kN/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. d) Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess 51.33 eller 51.43. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også tilpasning til eksisterande PE skum og eksisterande isolasjon i vegfundamentet. b) Platetykkelse 10cm. c) Utførelse tegning F101, F102, F103, G115, G120, G121, J101 og J102. 53 FORSTERKNINGSLAG B a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. b) Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). c) Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. | m3 | 150 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig. 520.8. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur 520.6 og figur 520.7. d) Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. e) Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt 520.7. Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 53.2 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE B STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. b) Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | |||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
54 B | a) Tykkelse 200 mm Fk 8-64 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. b) Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur 54.1. 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) | m3 | 60 | ||
Akkumulert Sted B : | |||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 54.2 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk B a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. b) Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur 54.2. Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk c) Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt. 520.133, se også figur 523.1. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig. 520.8. e) Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt. 520.13 og pkt. 523.11. x) Xxxxxxx måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
b) Tykkelse 100 mm Fk 8-32 T 1. | ||||
m3 | 200 | |||
55 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER | ||||
B a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. | ||||
Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. | ||||
b) Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt. 523.2. | ||||
c) Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt. 523.2. | ||||
d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. | ||||
Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. | ||||
e) Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt. 523.2. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
b) Ag 16 c) Tykkelse 7 cm | m2 | 1 000 | ||
55.1 BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag | ||||
B a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. | ||||
Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. | ||||
e) Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 | ||||
6 Vegdekke B | ||||
63 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV B FASTE DEKKER | ||||
a) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. | ||||
b) Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. | ||||
c) Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
63.1 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER B | ||||
63.12 Skjæring av faste xxxxxx | ||||
B a) Omfatter skjæring av faste dekker. | ||||
c) Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter skjæring av faste dekke langs grøfter i og utenfor tunnelen og langs utviding for snunisje brøytebil. | m | 1 200 | ||
63.2 FRESING AV FASTE XXXXXX | ||||
B a) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. | ||||
c) Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 | ||||
63.21 Fresing av asfaltdekke B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
b) Dybde 3,5cm Bredde 50 cm | m2 | 800 | ||
65 ASFALTDEKKER | ||||
B a) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. | ||||
b) Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. | ||||
Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. | ||||
I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig. 65.1. | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og 65.5. Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker c) Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur 65.6. Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig. 65.7. For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Xxxxxxxx i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Xxxxxxx ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig. 65.8. Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad d) Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt. 604.2. e) Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR2505. 65.1 ASFALTDEKKE BINDLAG B a) Klebing er medtatt i prosess 65.4. b) Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/105-60 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt. 622.1. e) Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). x) Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 65.11 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) B *** Spesiell beskrivelse *** b) Agb 11 c) Tykkelse 3,0 cm 65.2 ASFALTDEKKE SLITELAG B a) Klebing er medtatt i prosess 65.4. b) Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok | m2 | 1 000 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Veg og Tunnel | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ 105-60 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt. 622.1. | ||||
Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt. 603.234. | ||||
e) Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 | ||||
65.21 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
b) Agb 11 c) Tykkelse 3,5 cm | m2 | 1 000 | ||
75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER B | ||||
75.2 REKKVERK | ||||
B a) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. | ||||
b-e) Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m | ||||
75.23 Rekkverk av metallskinner | ||||
B a) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. | ||||
c) Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. | ||||
d) Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m | ||||
75.232 Enkelt rekkverk av stål på stålstolper B *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder ved avkjøring aust frå tunnelmunning. | m | 50 | ||
Sum Sted B, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | ||||