Konsekvensene av en deling for kommunen som tjenesteyter og myndighetsutøver

Som beskrevet i kapittel 3 er Kristiansand kommunes organisasjon bygd opp med tre sentrale stabsområder og fire store tjeneste- og vedtaksproduserende virksomhetsområder. Her i kapittel 4 vil vi gå gjennom hvert av de fire områdene, med fokus på hvordan kommunen i dag produserer tjenester og utfører myndighetsoppgavene på hvert felt. Kommunens virksomhet er meget omfattende, og på de fleste områder gir vi bare en kortfattet oversikt, mens vi går grundigere inn på noen utvalgte eksempler. Dette kan være områder som har fått mye oppmerksomhet, eller som vi mener er nyttige og illustrerende i seg selv for å belyse effekter av en mulig deling.

Gjennomgangen følger i hovedsak kommunens organisasjonsplan, og vi bruker kommunens økonomiplan for 2023-2026 som utgangspunkt for de beskrivende delene.

Sluttpunktet for drøftingene skal være en konkretisering av hvordan en deling vil kunne påvirke kommunenes evne til å levere til sine innbyggere. God tjenesteyting og myndighetsutøvelse vil være kjennetegnet av høy kvalitet, likeverdighet i tilbudene, at innbyggernes rettssikkerhet er ivaretatt, og at kommunen bruker samfunnets ressurser på en effektiv måte. For å klare dette trenger kommunen tilstrekkelig kapasitet og relevant fagkompetanse, og en stabil og tilstrekkelig økonomi.

Oppsummering av kapittel 4.2

• Den fysiske strukturen i barnehage og skole vil i liten grad bli direkte berørt av en deling, og vil kunne fortsette etter en kommunedeling uten vesentlige konsekvenser.

• Tilgang til noen tilbud og tjenester for sårbare barn og unge blir redusert eller kan måtte utgå ved en deling.

• Deling får konsekvenser for tjenesteytingen der nye kommuner må gjøre en rekke tilpasninger (eks. kulturskole, PPT, barnevern og helsestasjon er fagmiljøer som i dag er slått sammen).

• Mindre geografiske avstander kan bidra til at PPT kommer tettere på laget rundt barn og unge.

• Samtidig fører økningen i henvisninger til et press på tjenesten, og det gir en sårbarhet i mindre kommuner med færre ansatte.

• Mindre fagmiljø innen oppvekst kan få konsekvenser for kapasitet og kompetanse knyttet til lovpålagte oppgaver.

• Det må gjennomføres nye organisatoriske endringer på ledernivå og i tjenestene som ikke er stedbundne.

4.2. Oppvekst

Oppvekstområdet i Kristiansand kommune har ansvaret for et helhetlig tjenestetilbud til barn og unge som skal sikre trygge oppvekstsvilkår og gode læringsarenaer for barn og ungdom.

Kommunen har egen strategiplan for oppvekst «Sterkere sammen for barn og unge». Formålet er alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet. Oppvekstområdet består av disse fem kommunalsjefområdene:

• Direktørområde med stab

• Barnehage

• Skole og SFO

• Barn- og familietjenester (helsetjenester, forebyggende tjenester, barnevern og PP- tjeneste)

4.2.1. Barnekonvensjonen gjelder for barn og unges oppvekst

FNs barnekonvensjon gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettighetene, uansett hvem de er og hvor de bor. Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.

Også kommunepolitikken i Norge skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. UNICEF Norge analyserer hvordan kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. I UNICEFs kommuneanalyse for 2021 er Kristiansand kommune rangert som nr. 186 av 319 kommuner1. Målet med kommuneanalysen er ikke å peke på enkeltkommuner, men å starte en debatt om forskjellene i tilbudet som gis barna i Norge. For UNICEF er det viktigste at FNs barnekonvensjon er utgangpunktet for hvilke prioriteringer som blir gjort, for å sikre at barn i Norge vokser opp med like gode oppvekstsvilkår.

Kommunen har ansvar for en bred og omfattende oppgaveportefølje som påvirker barn og unges hverdag, som barnehage, skole og SFO. Kommunen har også ansvar for mer spesialiserte tjenesteområder som spesialundervisning, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), bibliotek og ulike kulturtiltak. En deling av Kristiansand kommune kan få konsekvenser for barn og unge som bor i kommunen i dag, og som fremtidige innbyggere i dagens kommune eller i de to eller tre nye kommunene.

«Må man ha slips og jakke for å bli hørt?»

Ved handlinger og i avgjørelser som gjelder barn eller kan få konsekvenser for barn, skal det som er det beste for barnet vurderes særskilt og være et grunnleggende hensyn.

1 UNICEF Kommuneanalyse 2021 Alle barn har rett til en god og trygg oppvekst. UNICEF baserer sin analyse på en budsjettanalyse og en sektoranalyse. I budsjettanalysen undersøkes hvor mye penger hver kommune hver kommune har i brutto driftsutgifter per barn i alderen 0-20 år, og på hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som brukes på barn. I sektoranalysen undersøker UNICEF fem områder der kommunen møter barna direkte: barnehage, skole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud.

Barnekonvensjonens artikkel 3 og artikkel 12 og Grunnloven § 104 gir alle barn en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem.

Statsforvalteren møtte Ungdommens bystyre i Kristiansand i starten av arbeidet med Kunnskapsgrunnlaget. I Ungdommens bystyre møter elever fra ungdoms- og videregående skoler i Kristiansand. Deres motto er «Må man ha slips og jakke for å bli hørt?». Det handler om at unge kan ha en annen uttrykksform enn voksne, men at unges stemmer også må lyttes til. Barn og unges stemmer kommer også frem i Ungdata 2022 og Elevundersøkelsen 2022.

Deres stemmer kommer indirekte frem gjennom vår dokumentasjon, og barn og unges oppvekstsvilkår er tatt opp i innspillsmøtene, intervjuer og møter.

Nesten 26 000 av innbyggerne i Kristiansand kommune er 18 år eller yngre2. De aller fleste av disse barna og unge opplever oppveksten som god. Tall fra Ungdata3 viser at de fleste trives og er fornøyd med livet sitt. De fleste barn og unge har en fortrolig venn, trivselen på skolen er høy for de fleste, og mange er med på ulike fritidsaktiviteter. Xxxxxxx forteller også at ungdommene håndterte utfordringene under pandemien på en god måte. Samtidig viser tallene en tendens til at flere opplever psykiske plager, noen opplever mobbing4, vold og seksuell trakassering. Også barn som vokser opp i fattigdom er en utfordring i kommunen5.

Kommunen viser i økonomiplanen for 2022-26 til flere områder som har betydning for oppvekstsektoren fremover. Det rapporteres om stramme rammer, og at kommunen må forholde seg til lovpålagte krav innen de fleste tjenestene som leveres. Barnevernsreformen gjennomføres fra 2022 og trappes opp i 2023. Ny arbeidstidsavtale innebærer at kontaktlærere med ansvar for 21 eller flere elever skal ha mer tid til oppgaven. Skoletilbudet skal videreutvikles i tråd med Fagfornyelsen. Kommunen skriver at skolene er inne i en krevende og spennende utviklings- og omstillingsprosess for å videreutvikle skoletilbudet i tråd med prinsippene i læreplanens overordnet del og de nye fagplanene. Ny opplæringslov er på høring, med forslag om flere endringer blant annet når det gjelder nærskoleprinsippet og spesialundervisning. Det har vært en økning av behovet for spesialpedagogiske tiltak og særskilt tilrettelegging i barnehagene. Det pågår et større arbeid for å snu utviklingen slik at flere barn får utbytte av det ordinære barnehagetilbudet.

4.2.2. Stab på oppvekstområdet

Oppvekststaben er organisert under to stabsledere og har hovedansvar for å støtte kommunalsjefer og direktør i oppfølging av enhetene. Staben utfører saksbehandling og utredning for politisk og administrativt nivå, driver fagutvikling, realiserer barnehage- og

2 SSB 2022

3 Ungdata ungdomstrinnet 2022 (3428 elever deltok) og Ungdata mellomtrinnet 2022 (3598 elever deltok).

4 Tall fra Elevundersøkelsen høsten 2021 viser at andel elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere var høyere i Kristiansand høsten 2021 (7,2%), sammenlignet med fylket (6%) og landet (6,1%).

5 Tall fra Bufdir (2020) viser at det er en større andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Kristiansand kommune (14%) sammenlignet med fylket (13,5%) og landet (11,78%).

skoleanlegg i samsvar med investeringsprogram samt ulike planoppgaver. I stab utøves rollen som barnehagemyndighet, og forvaltningsoppgaver som blant annet barnehageopptak, vedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn i barnehager, spesialundervisning i friskoler og fosterbarn i andre kommuner.

Fagmiljøene innenfor stab og støtteområdene i de tre gamle kommunene er i dag sammenslått og integrert i denne staben. Det har ført til et større fagmiljø i administrasjonen for å følge opp utviklingsarbeid i skole og barnehage. Det har vært utfordringer med å få tatt ut effekten, dette foreklares med at det er kort tid siden sammenslåingen og i pandemien gikk mye av administrasjonens tid til å håndtere denne. Det har også vært nedbemanninger i stab, og ytterligere nedbemanning er forslått i ny økonomiplan.

Ved deling må det opprettes nye administrative nivå i nye kommuner. Det er ikke realistisk å videreføre dagens stab- og støttetilbud i to mindre kommuner, på grunn av økonomiske rammer, men også på grunn av rekrutteringsutfordringer. Myndighetsoppgaver er prioriterte oppgaver og skal ivaretas uansett organisering. Med mindre fagmiljø og større sårbarhet i forhold til færre ressurser for fagområdet, vil det være en risiko for dårligere kapasitet til å ivareta utviklingsarbeid og myndighetsoppgaver.

4.2.3. Barnehage

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Å skape gode barnehager for alle barn er en av kommunens viktigste oppgaver. Kommunen har et overordnet ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Barnehage finansieres delvis av foreldrebetaling6.

Det går frem av grunnlagsdokumentet til Fellesnemda i 2018, at barnehagedekningen var god i alle de tre tidligere kommunene. Kommunene var ulikt organisert på barnehagefeltet.

Songdalen hadde mye høyere grad av barn i kommunale barnehager enn Kristiansand og Søgne. Xxxxxxxxxxx hadde ulik åpningstid, og ulik egenbetaling.

Kristiansand hadde også tilbud om åpne barnehager. Åpne barnehager er mer som et leketilbud. Barna har ikke fast plass, men kan komme med følge av en voksen når de ønsker det.

4.2.3.1. Status i dag

I 2022 er det registrert 6263 barn i barnehagealder i Kristiansand, og antallet er forventet å øke med ca. 470 frem til 2032. I økonomiplanperioden er det forventet at barnetallet holder seg relativt stabilt7.

6 Foreldre skal ikke betale mer enn makspris for en barnehageplass. Makspris for 2023 er i forslag til statsbudsjett satt til kr 3000 per måned, og gjelder både for private og offentlige barnehager.

7 Budsjettforslag, Kristiansand kommune 2022

Tall for 2021 viser at det var 111 barnehager i Kristiansand. Av disse var 36 kommunale og 75 private. Det var 5941 barnehagebarn. Nesten alle hadde heltidsplass8. Nesten alle de ordinære barnehagene oppfyller pedagognormen og bemanningsnormen9. Tallene i figur 4.1 viser dekningsgraden av barnehageplasser etter alder.

Andel barn som har barnehageplass

120%

100%

80%

60%

40%

20%

1 år

2 år 3 år

Hele landet Agder

4 år

Kristiansand

5 år

Figur 4.1: Andel barn som har barnehageplass etter alder, 2021. Kilde: SSB 2022.

Dekningsgraden i Kristiansand er om lag på nivå med Agder og landet, noe lavere for 1 åringer sammenlignet med landet.

4.2.3.2. Konsekvenser for barnehageområdet ved en deling

Barnehagene er stedbundne, og vil trolig i mindre grad bli påvirket av en deling. Det er ikke noe som tilsier at dekningsgraden vil bli vesentlig endret. Det er heller ikke noe som tilsier at det vil bli mer krevende å oppfylle pedagognorm og bemanningsnorm som følge av en deling av kommunen.

Kommunen yter i dag kommunal kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år som ikke benytter barnehageplass og er bosatt i Kristiansand kommune. Ved en deling vil det bli opp til de nye kommunestyrene å vedta om denne ordningen skal fortsette.

Gitt at kommunene hadde ulik grad av kommunale og private barnehager, vil det kunne medføre en endring av tilskudd til private barnehager. Driftstilskuddssatsene fastsettes etter forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, der satsene beregnes ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommunens regnskap fra to år før tilskudds-året. Tilskudd til de private barnehagene blir derfor avhengige av forbruket i de kommunale barnehagene i hver av de nye kommunene.

8 91 av 5869 har deltidsplass. Kilde: Udir, Analysebrett

9 Av de ordinære barnehagene er det 81 oppfyller pedagognormen, 1 som oppfyller med dispensasjon og 4 som ikke oppfyller den. Det er 85 som oppfyller bemanningsnormen og 1 som ikke oppfyller den. Kilde: Udir 2021

En deling av kommunen vil innebære en innsnevring av opptaksområder i tråd med eventuelle nye kommunegrenser. Det vil redusere foreldrenes fleksibilitet til å utnytte barnehageplassene i hele dagens kommune. De aller fleste foreldre velger barnehage i nærområde, men foreldre som f.eks. pendler mellom de tidligere kommunene, vil da ikke lenger ha samme mulighet som i dag til å kunne søke om barnehageplass i nærheten av arbeidsstedet.

4.2.3.3. Kommunens rolle som barnehagemyndighet

For barnehageområdet er det spesielt kommunenes rolle som barnehagemyndighet vi ser kan være utfordrende. Statsforvalterens erfaring fra flere tilsyn og gjennom veiledning er at det har vært, og er, ulik praksis hvordan kommunene ivaretar denne rollen. Det går frem av grunnlagsdokumentasjonen til Fellesnemda at utøvelsen av kommunens ansvar som tilsynsmyndighet for barnehagene ble gjort ulikt før sammenslåingen.

Alle kommuner har rollen som barnehagemyndighet. De fleste kommunene har kommunale barnehager, noe som innebærer at de er barnehageeier. Disse kommunene har dobbeltrollen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Kommunens dobbeltrolle kan være en balansegang for kommunen. Barnehagemyndigheten har tre virkemidler når den utøver myndighetsrollen: veiledning, tilsyn og godkjenning. Til grunn for valg av virkemiddel skal det ligge risiko- og sårbarhetsanalyser, noe som forutsetter god kjennskap til barnehagene, både kommunale og private.

Kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet, adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier når dette er egnet til å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet 10.

Statsforvalteren erfarer at Kristiansand kommune har ryddet godt i disse rollene. Barnehagemyndigheten er plassert i organisasjonen under enhet for forvaltning. Dersom kommunen deles, er det risiko for færre ressurser tilgjengelig for å løse barnehagemyndighetens oppgaver. Det kan bli en utfordring både for en ny Søgne kommune og ny Songdalen kommune å sikre både tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta denne oppgaven i tråd med regelverket. Det vil være færre ledere og ledernivåer å fordele de ulike ansvarsområdene til. Det kan føre til at det blir vanskeligere å skille mellom rolle og funksjon som barnehageeier og myndighetsoppgavene på barnehageområdet.

4.2.3.4. Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling (ReKomp) Kristiansand kommune deltar i partnerskapet i Region Kristiansand for å utvikle en barnehagebasert kompetanseutvikling. Målet med ordningen er å bidra til implementering av

Rammeplanen og sikre alle barn et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Region

Kristiansand har et interkommunalt oppvekstsamarbeid som omfatter hele oppvekstfeltet for

10 Barnehageloven § 11

kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Kristiansand og Lindesnes. Dette samarbeidet ledes av oppvekstnettverket som består av øverste leder for oppvekst i hver av de seks kommunene.

Figur 4.2: Kommunene i Region Kristiansand

Oppvekstnettverket i Region Kristiansand har vedtatt en egen strategiplan for utviklingsarbeidet i regionen (2020-25) som legger føringer for Regional ordning i regionen. Det er i 2022 inngått en avtale med UiA om rammene for partnerskapet der ansvar og roller beskrives. Det er 155 private-, kommunale- og familiebarnehager i Region Kristiansand11. Om lag 9000 barn går i disse barnehagene. Hver kommune har inngått en avtale med barnehageeierne på vegne av det lokale utviklingsteamet i ReKomp. Regionen er delt i fire geografiske soner som igjen danner lærende nettverk ut fra lokale forhold: 1) Birkenes og Lillesand 2) Iveland og Vennesla 3) Kristiansand 4) Lindesnes. Det er tilsatt en 80% stilling som utviklingsveileder i Region Kristiansand. Denne stillingen avvikles per 31.12.22.

Kristiansand deltar også i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Her deltar Kristiansand som egen kommune, og ikke gjennom oppvekstnettverket.

Målgruppen for Kompetanseløftet er ansatte i barnehage og skole, barnehage- og skoleeiere, ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunen. UiA er utviklingspartner og skal samhandle med styringsgruppa og arbeidsgruppene i Kristiansand kommune.

Kompetanseløftet må sees i sammenheng med ReKomp, i tillegg til kompetanseordningen for skole (Desentralisert ordning for skolebasert kompetanseutvikling, DeKomp).

Alle de tre tidligere kommunene deltok i Oppvekstnettverket. Ved en deling vil det måtte inngås nye avtaler med UiA eller et annet universitet- eller høyskole (UH), og de nye kommunene. Det må etableres nye barnehagenettverk innad i kommunene. For Kompetanseløftet må det også inngås nye avtaler med UiA eller en annen UH for hver av de

11 Av disse er 57 kommunale, 78 private og 20 familiebarnehager xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxx/xx- agder/dokument-agder/barnehage-og-opplaring/region-kristiansand-2022-25.pdf

nye kommunene. De nye kommunene må avklare om de vil fortsette samarbeidet som er i dagens kommune, eller drive egen kommunal satsing med egne avtaler.

Fra Statsforvalterens side har vi erfart at det har vært en krevende prosess å få etablert og forankret partnerskapet i ReKomp og Kompesanseløftet, som DeKomp for skole. Dette ble også løftet fram i intervju av oppvekstdirektør og ledergruppen. Fra kommunens side har det krevd mye ressurser både økonomisk og i arbeidsinnsats å få dette på plass, få til samhandling og å bruke nettverk som strategi. Ved en deling vil kommunene (og høyskole eller universitet) måtte bruke tid på å etablere nye strukturer, og eventuelt nye partnerskap med universitet og høyskole, samt på nytt avklare forventninger og ansvar. Mye vil kunne kopieres, men hver kommunes egenart vil måtte legges til grunn og det er en risiko for at dette vil kunne bremse kompetanseutviklingen som nå pågår.

4.2.4. Skole og SFO

Barn og unge har rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring i Norge. Kommunen har ansvar for å oppfylle opplæringsretten. Offentlig grunnskole er gratis. Kommunen har også ansvar for grunnskoleopplæring og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne.

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn og for elever med særskilte behov på 1.–7. trinn. Ordningen skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter for barna. Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO.

Innenfor skole var det meste av tilbudet likt før sammenslåingen. Opplæring reguleres i stor grad av nasjonalt regelverk. En forskjell var at Søgne og Songdalen hadde en lavere andel av elevene som gikk i kommunens grunnskoler enn Kristiansand. Alle de tre kommunene hadde inkluderende læringsmiljø som hovedstrategi for å videreutvikle og sikre god tjenestekvalitet. I Søgne og Songdalen hadde de satsingen «Inkluderende Læringsmiljø», mens Kristiansand hadde «Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand» (FLiK). SFO hadde ulike oppholdstider og egenbetalinger. Innholdet og organisering varierte, både mellom kommunene og internt i kommunene.

4.2.4.1. Status i dag

Det er 43 ordinære grunnskoler i Kristiansand kommune. 27 av disse er barneskoler, 12 ungdomsskoler og fire kombinerte barne- og ungdomsskoler. Kommunen driver også Mottaksskolen og Kristiansand International School, og har voksenopplæring ved Kongsgård skolesenter.

Høsten 2022 var det registrert 13 371 elever ved de offentlige grunnskolene i Kristiansand kommune, og 2914 barn i SFO12. Kommunen har søskenmoderasjon i SFO og redusert

12 GSI høsten 2022

foreldrebetaling. Ved Kongsgård skolesenter er det om lag 800 elever og deltakere som har sitt daglige virke ved skolesenter13.

4.2.4.2. Konsekvenser for skolene ved en deling

Skolene leverer hovedsakelig som før sammenslåingen, innenfor de tidligere kommunegrensene. Det er ikke gjort noen endringer i form av at skoler er erstattet av større enheter på tvers av de tidligere kommunegrensene.

Forventningen om elevtallsutviklingen i kommunen utfordrer muligheten til å opprettholde dagens skolestruktur for fremtiden, og kan føre til at stedbundne tjenester må endres over tid. Det stilles spørsmål som: Har skolene plass til elevene i nærmiljøet? Er det få elever ved noen skoler som gjør at sammenslåing må vurderes? I forslag til økonomiplan (2023-2026) viser kommunen en egen prognose for elevtallsutvikling, se figur 4.3.

Figur 4.3: Elevtallsutviklingen i Kristiansand. Kilde: Kristiansand kommune, økonomiplan (2023- 2026).

Elevtallet i skole forventes å synke fra og med 2024. I 2032 forventes det å være ca. 700 færre elever enn i 2022. Kommunen skriver at den store reduksjonen etter 2024 vil by på særlige utfordringer for skolene å tilpasse seg.

Gjennom innspillsmøter, media og skriftlige tilbakemeldinger er vi kjent med at mange innbyggere er opptatt av skolestrukturen i Songdalen, og at spørsmål om dette har pågått i flere år. Flere har vært bekymret for å miste skoler i nærområdet, og mener det vil være lettere å beholde skolestrukturen dersom en oppretter ny kommune i Songdalen og beslutningene kan tas mer lokalt. Kristiansand kommune har oppgitt til Statsforvalteren at de per i dag ikke har planer om å foreta endringer når det gjelder Finsland skole. Det pågår imidlertid en utredning av ulike alternativer for barnehage – og skolestruktur i nedre del av Greipstad. Utgangspunktet er situasjonen ved Rosseland skole. Etter at utredningen foreligger er det planlagt å fremme en sak om å gjennomføre en høringsprosess, og innstilling til valg av struktur vil derfor ikke foreligge før tidligst våren 2023. Usikkerhet i en

13 xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/Xxxxxxxxx/0000

delingsprosess kan føre til utsettelser av beslutning om skolestrukturen og tilsvarende mangel på vilje til å foreta investeringer for fremtida. Dersom det blir bygget ny skole og/eller barnehage, vil driftsutgifter ved en deling være nye Songdalen kommunes ansvar.

I Søgne er Tangvall skole, 8.-10. trinn, under bygging sammen med kulturskole og

ny videregående skole for Kristiansandsregionen. Driftsutgifter til offentlige grunnskoler vil også her være nye Søgne kommunes ansvar ved eventuell deling.

Driftsutgifter til skolesektoren har blitt løftet frem av aksjonsgruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» og «Ledergruppen for nye Songdalen». I forbindelse med kommunesammenslåingen ble det sett på driftsnivåene innenfor de ulike sektorene. Det viste seg da at Søgne kommune lå høyere innen grunnskole, og måtte redusere sitt skolebudsjett for harmonisering i Nye Kristiansand. Aksjonsgruppen “Vi som vil ha Søgne kommune tilbake” viser til at dette fikk store konsekvenser for skolene i Søgne, og særlig ved Langenes skole. Flere ansatte ble overtallige, og aksjonsgruppen får tilbakemeldinger om at det er for få assistenter og fagarbeidere på skolene, og at det er elever som ikke får tilfredsstillende tilbud. De nevner også kutt i skoleutflukter og at det tar lang tid å få hjelp fra mobilt team. Ifølge aksjonsgruppen har sammenslåingen ikke kommet elevene i tidligere Søgne til gode. Det vises til at mange lærere samarbeidet godt utover kommunegrensen før, og at det vil kunne fungere godt igjen om Søgne blir en ny kommune. Aksjonsgruppen for nye Songdalen viser til at også skolene i Songdalen har kutt i skolebudsjettene, og mener dette har gått ut over de svakeste elevene.

Hvorvidt deling av dagens kommune vil føre til økte ressurser til skolene i de nye kommunene er usikkert. Det vil avhenge av samlede rammer for kommuneøkonomien, og politikernes vilje til å prioritere sektoren. Grunnskole utgjør sammen med barnehage en betydelig del av kommunens brutto driftsutgifter. Det går frem av forslaget til økonomiplan (2023-2026) at grunnskolene i Kristiansand kommune hadde et betydelig merforbruk i 2019, og forventes å få det også i 2022. 2020 og 2021 var spesielle år grunnet koronapandemien. 2022 antas å være det første tilnærmede realistiske driftsåret i den nye kommunen. Prognosen tyder på en driftsubalanse på ca. 25 mill. kr som dras inn i 2023. Årsaken til utfordringene sees i sammenheng med begrenset handlingsrom for kommunen til å omfordele ressurser, blant annet på grunn av ny lærernorm, behov for større inngripende tiltak etter § 9A og lønnsglidning som følge av videreutdanning av lærere som ikke kompenseres. Kommunen melder også om flere barn med store behov, innsparingskrav og økning i AFP-utgifter.

Avhengig av fremtidige budsjetter vil også nye kommuner ha dette begrensede handlingsrommet. I intervju med direktør for oppvekst og ledergruppen uttrykkes bekymring for ressurssituasjonen for oppvekstsektoren, men det vises samtidig til at skoler i Søgne tross reduserte ressurser leverer godt. Det vises videre til at Langenes skole tross nedtrekk i tildeling, oppfyller skolen lærenorm og vedtak om spesialundervisning.

4.2.4.3. Desentralisert ordning for skolebasert kompetanseutvikling (DeKomp) og utviklingsarbeid

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører kompetansetiltak i samarbeid med universitet og høgskoler. Behovene for

kompetanseutvikling skal være basert på lokale analyser og faglig dialog med universitet eller høgskole. Tiltakene skal bidra til kollektiv kompetanseutvikling som utvikler hele skolen.

Region Kristiansand er blant landets største regioner i et samlet kompetansenettverk, med totalt 75 skoler spredt utover et geografisk stort område. Region Kristiansand har i ordningen inngått et partnerskap med Universitetet i Agder (UiA). Region Kristiansand består i dag av seks kommuner: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Lindesnes og Vennesla. Før kommunesammenslåingen deltok Kristiansand, Søgne og Songdalen som egne kommuner i regionen. Oppvekstnettverket for Region Kristiansand består av oppvekstansvarlige fra hver kommune, og hovedtillitsvalgt i LO kommune og Utdanningsforbundet. Rådgivere fra alle kommunene utgjør det regionale kompetansenettverket sammen med hovedtillitsvalgt i fagforbundet, Utdanningsforbundet og representanter fra UiA. Region Kristiansand har ansvar for å lede og organisere kompetansenettverkene.

Som beskrevet tidligere for Regional kompetanseordning for barnehage (ReKomp), har det vært tidkrevende å få i stand DeKomp. Det er kun Kristiansand kommune i Agder som deltar i Kompetanseløftet, som skal sees i sammenheng med både ReKomp og DeKomp. Et stort arbeid er gjennomført, og utviklingsarbeidet er nå i gang. Ved en deling av kommunen risikerer en at dette må settes på vent, og at det må brukes tid på å etablere nye avtaler og strukturer.

Skolelederforbundet i Kristiansandsregionen er skeptiske til en deling av kommunen blant annet fordi de kan forringe den faglige utviklingen ved skolene. Skolelederforbundet skriver at de har vært i verdifulle utviklingsarbeid med nye læreplaner og et felles arbeid med inkluderende skole. Dette arbeidet har blant annet vært basert på utstrakt nettverksarbeid og kompetanseheving mellom skoler. Skolelederforbundet har opplevd dette som viktig, og mener det vil skape store utfordringer om det blir brutt opp. Ifølge forbundet vil mye av arbeidet da måtte starte opp på nytt, og oppvekstmiljøene i Søgne og Songdalen kan bli uforholdsmessig små.

Oppvekst bidrar til å utvikle universitetsbyen Kristiansand gjennom et bredt samarbeid med UiA. Flere studenter har praksis i kommunen, og ulike samarbeid vektlegger å utvikle partnerskapet. I tillegg til de desentraliserte og regionale ordningene for kompetanseutvikling samarbeider kommunen om masterutdanning og forsknings- og

utviklingsprosjektet Handlekraftig oppvekstsektor. Det skal bidra til en mer kunnskapsbasert praksis i kommunen, og til mer relevant forskning og utdanning. UiA har gitt innspill til Kunnskapsgrunnlaget. UiA mener en deling av kommunen vil svekke deres samlede gjennomføringskraft. UiA viser til at Kristiansand kommune er deres mest sentrale vertsby, og avgjørende for å utviklingen både av universitetet og studiebyen. Det er vedtatt egen handlingsplan for Universitetsbyen Kristiansand 2020-2024, av Universitetsstyret og Bystyret i 2018, og igjen ved behandling av planstrategien for Kristiansand november 2019. UiA mener at et sterkt og samlet Kristiansand er den beste samarbeidspartneren for å oppnå handlingsplanens målsettinger. UiA er bekymret for de mange studentene som sliter med egen psykisk helse, og at det også her er viktig med et tett og nært samarbeid med kommunen. De mener samarbeidet har blitt vesentlig bedre de siste årene. UiA viser til at sammenslåingsprosessen førte til at kommunen ble betydelig mer innadvendt, mindre tilgjengelig og med et større behov for å bruke tid og ressurser på indre anliggender. De er

bekymret for at en ny prosess med deling igjen vil svekke gjennomføringsevnen og styrken i samarbeidet. UiA anmoder om at Kristiansand videreføres som én samlet kommune.

4.2.4.4. Tilbud ved voksenopplæringen

Kommunen har ansvar for grunnskoleopplæring til voksne. For å ha rett til grunnskoleopplæring, må den voksne være over opplæringspliktig alder (16 år), ha behov for grunnskoleopplæring og ha lovlig opphold i Norge. Voksne kan ha behov for grunnskoleopplæring i hele fag eller i bare grunnleggende ferdigheter. De som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning. Voksne med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring dersom dette er nødvendig for at de skal kunne få forsvarlig opplæring.

Grunnskoleopplæring for voksne skal være gratis og tilpasset den enkeltes behov. Kommunen har også ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere.

Kristiansand kommune tilbyr voksenopplæring ved Kongsgård skolesenter. Norskavdelingen gir norskopplæring, mens «Norsk i arbeid» kombinerer norskopplæring med arbeidstrening og utplassering. Grunnskoleavdelingen gir undervisning på grunnskolenivå over 1, 2, og 3 år. Spesialavdelingen gir tilbud om spesialundervisning på grunnskolens område til voksne deltakere. Kongsgård skolesenter tilbyr også logopediske tjenester i barnehage, grunnskole og til voksne, samt opplæring til hørselshemmede elever i grunnskolene i Kristiansand.

Det ble gitt tilbud om voksenopplæring i alle de tre kommunene. Kommunene tilbød i hovedsak de samme tjenestene, men var ulikt organisert. Søgne og Songdalen hadde et interkommunalt samarbeid om voksenopplæring for flyktninger og innvandrere på Birkelid læringssenter. Kristiansand tilbød voksenopplæring på Kongsgård skolesenter. Søgne hadde Kvalifiseringsbasen på Søgne gamle prestegård med en videregående skole for voksne.

I sammenslåingsprosessen ble det bestemt at Birkelid Læringssenter og Kongsgård skolesenter skulle videreføres inn i ny kommune, og fusjoneres til en voksenopplæring fra 1. august 2020. Fremtidig organisering og antall lokasjoner skulle utredes videre.

Kommunedirektøren foreslo i økonomiplanen 2020-2023 redusert aktivitetsnivå for voksenopplæring, herunder samlokalisering av voksenopplæring. Under budsjettforhandlingene ble det bevilget midler for å sikre driften ut året, samtidig som det skulle foretas en grundig ROS-analyse før en eventuell nedleggelse av Birkelid.

Formannskapet vedtok mai 2020 å opprettholde voksenopplæringen på Birkelid, men bystyret omgjorde dette og vedtok samlokalisering fra høsten 2020. I innstillingen gikk det frem at det i en tid med redusert behov ville være for kostbart å ha en delt løsning for voksenopplæring. Samlokalisering ville gi et mer robust fagmiljø og muligheten for en bærekraftig voksenopplæring14.

14 Bystyret sak 88/20 xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xxxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxx?xxxx00xxx00-0000-0x00-xxxx- 4674e9114cbf

Det var uro og motstand mot å legge ned Birkelid Læringssenter og samlokalisere voksenopplæring ved Kongsgård skolesenter. Bekymringen gikk blant annet på at nærmiljøet ville bli sterkt berørt ved en nedleggelse, mulig økt konfliktnivå på stor skole, lengre transportvei for foreldre og utfordrende arbeidsmiljø for ansatte om beslutningsprosessen ble for lang.

Det er i intervjuer med oppvekstdirektør og ledergruppen gitt uttrykk for at voksenopplæringen er styrket gjennom felles fagmiljø. Det oppleves ikke å være stor uro blant ansatte for samlokaliseringen nå, blant annet fordi en erfarer at tilbudet voksne og flyktninger får på Kongsgård er mer differensiert og tilpasset brukernes behov. Dette sies da å veie opp for ulempen ved at noen har fått lengre reisevei.

Ved en deling må det enten opprettes egne tilbud i de nye kommunene, eller det må etableres et samarbeid mellom kommunene om voksenopplæring. Opprettes det egne tilbud i nye kommuner vil dette kunne skape mer nærhet til tjenesten, kortere reisevei og tilstedeværelsen vil kunne bidra positiv til nærmiljøet. Det er nå høye ankomster igjen, etter flere år med nedgang. Kristiansand kommune har vedtatt å bosette 500 personer i 2022, og er anmodet om å bosette 530 for 2023. Agder er så langt blant fylkene i landet som har tatt imot en særlig stor del av ukrainske flyktninger i forhold til folketall, og regionområdet her er sentralt. Det er ventelig et betydelig antall som vil trenge opplæring i norsk det neste året.

Bosetting og ankomster varierer derimot mye fra år til år, og anslagene er preget av usikkerhet. Voksenopplæring må derfor kunne tilpasse seg de økonomiske rammene til enhver tid. Både ved Kongsgård skolesenter og Birkelid Læringssenter var det behov for økonomiske besparelser, noe som også var grunnlaget for vedtaket om samlokalisering. Dersom det opprettes egen voksenopplæring i de nye kommunene vil det bli et mindre fagmiljø for lærerne som i dag er samlet på Kongsgård. Ved en deling vil en kunne miste mye av tilgangen til spesialisert fagkompetanse som Kongsgård skolesenter i dag har. Det vil særlig gjelde tilbudet i hørselsavdelingen og logopedi.

4.2.5. Barne- og familietjenester

Barne- og familietjenester består av barnevernet, forebyggende helsetjenester barn og familie, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og fag og støtte. Barn- og familietjenestene er samlokalisert i fem Familiens Hus plassert ulike steder i bydelene: på Nodeland, Vågsbygd, Sentrum (Kvadraturen), Lund og Strømme. Barnevernet for Kristiansandsregionen har i tillegg avdelinger som er lokalisert sentralt i Gyldengården. Målet med samlokaliseringen er å legge til rette for bedre tverrfaglig samhandling, for i større grad å lykkes med tidlig innsats og koordinerte tjenester for å hjelpe barn og familier. Hensikten er også å støtte barnehagene og skolene i deres arbeid knyttet til læringsmiljø, inkludering og tiltak overfor barn og unge som har behov for ekstra hjelp og støtte.

4.2.5.1. Barnevern

Barneverntjenesten er en lovpålagt oppgave som gir rettighetsfestede tiltak til barn, unge og deres familier. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, og nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at

barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Tjenesten treffer sårbare grupper i samfunnet, og kommunens innsats på området er avgjørende for barn og unges utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.

Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen er en av Norges største barneverntjenester. Kristiansand kommune har vertskommuneansvar for barneverntjenestene i Lillesand og Birkenes kommune. Før sammenslåingen deltok de fem kommunene i interkommunalt samarbeid, med Kristiansand som vertskommune. I 2021 hadde barneverntjenesten om lag 174 årsverk fordelt på 221 ansatte. Kristiansand barnevern har akuttberedskap utenom barneverntjenestens ordinære åpningstid for 30 kommuner i Agder. Barneverntjenesten drifter også på oppdrag fra Bufdir den nasjonale Alarmtelefonen for barn og unge15. Det er kun Kristiansand barnevern og Lister barnevern i Agder som har ansatt egen juridisk kompetanse.

I januar 2022 trådte den nye barnevernsreformen i kraft. Den gir kommunene større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Målet med reformen er å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats for utsatte barn og unge, og at kommunene jobber helthetlig med sitt tjenestetilbud. Dette stiller krav til kommunens styring av barnevernet, til ledelsen i barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet. Det har vært tydelig understreket at målene i reformen bare blir nådd gjennom endring i hele oppvekstsektoren, og derfor er barnevernsreformen ofte omtalt som en oppvekstreform.

Barnevernsreformen har ført til endrede krav til tjenesten. Kravene til blant annet forsvarlighet og tjenesteutøvelsen er vesentlig endret med oppgavedelingen som følge av reformen. Dette har konsekvenser for hvordan tjenestene må organiseres, blant annet for å ivareta kravene til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Kommunene får økt ansvar i oppgaver som hittil har vært statlige. Med barnevernsreformen har kommunene fått et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem. Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune endres. Egenandeler for statlige barnevernstiltak som akuttiltak og institusjoner har økt kraftig, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak er redusert. Det stiller særlige store krav til at kommunen lykkes i det forebyggende arbeidet, og at kommunen dreier ressursbruk fra kostbare enkeltsaker til systematisk tidlig innsats. Det blir stilt økt krav til formell kompetanse for dem som skal arbeide i barnevernet. Det uttalte målet er 80% av de ansatte i barnevernet skal ha kompetanse på masternivå i 2031.

Andre lovbestemmelser understøtter intensjonene i barnevernsreformen. Stortinget har blant annet vedtatt nye samarbeidsbestemmelser i 14 velferdstjenestelover. Disse trådte i kraft 1. august 2022. Det er også flere sentrale endringer i barnevernloven som styrker kravene til kommuneledelsen på barnevernsområdet. Fra 1.1.2021 er det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten. Den nye barnevernloven trer i sin helhet i kraft i 2023, og vil få stor betydning for innsatsområder i alle kommuner.

15 Telefon 116 111 med chattefunksjon.

Dersom kommunen deles, må det inngås nye avtaler mellom kommunene om organiseringen og driften av barnevernet. Vi har ikke fått noen innspill om å drive egen barnevernstjeneste fra aktører som ønsker å dele dagens kommune. Tvert imot er det kommet innspill om at barnevern er et så sårbart og krevende fagfelt, at det her bør være samarbeid mellom kommuner. Det vil derfor kunne være en mulighet at en eventuell ny Søgne kommune og ny Songdalen kommune kan inngå i et interkommunalt samarbeid slik de hadde tidligere, tilsvarende det samarbeidet Lillesand og Birkenes kommuner har med Kristiansand barnevern i dag. Det forutsetter at alle tre kommuner ønsker dette. Eventuelt kan nye kommuner inngå samarbeid med andre kommuner. Det må avklares hvordan samarbeidet, ansvarsfordelingen og kostnadene blir. En må legge til grunn at det legges opp til et samarbeid som best tjener barn og familier som har behov for hjelp fra barnevernet.

Organiseringen av selve barnevernet kan løses, men det er en risiko for at en oppdeling av dagens kommune vil kunne svekke formålet bak hele barnevernsreformen. Målet her er nettopp å se helhetlig på kommunens innsats, og å jobbe med hele oppvekstområdet samlet. Forutsetningene for å lykkes med dette ligger det godt til rette for med dagens struktur.

Dersom området fragmenteres, vil det kunne bli mer utfordrende å sikre samordnet innsats og rekruttere sterk nok og stabil nok fagkompetanse. Ulempen med interkommunalt samarbeid om barnevern, er at ansvaret fragmenteres og det blir med krevende å forankre arbeidet i kommunen. En erfaring som også ble løftet frem i Ungdommens bystyre var at barn i barnevernet hadde opplevd sammenslåingsprosessen som krevende, at det kom ressurser fra mange steder i Kristiansand og med hyppig bytte av kontaktperson. Det ble uttrykt uro for at en deling igjen ville føre til nye bytter.

4.2.5.2. Forebyggende helsetjenester

Alle kommuner skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og unge i alderen 0 til 20 år. Tilbudet skal være gratis.

Alle de tre tidligere kommunene gav tilbud om helsestasjon og skolehelsetjeneste. Kristiansand og Songdalen hadde samlokalisert noen av de forebyggende tjenestene og helsetjenester for barn og unge i Familiens Xxx. Familiens Hus i Songdalen bestod av jordmødre, psykologer, lege, fysioterapeuter, familieterapeuter, helsesykepleiere og barnevernstjeneste som jobbet tverrfaglig uten å være samorganisert. Familiens Hus Kristiansand var en samlokalisering på tre ulike steder av helsestasjon (jordmødre, helsesykepleiere, familieterapeuter, psykologer, fysioterapeuter og leger), og barnevernstjeneste. I Søgne var det ikke Familiens hus, men helsestasjon (helsesykepleiere, jordmødre, barnefysioterapeut, barneergoterapeut og familiesenteret) organisert under forebyggende enhet i helseenheten.

I forebyggende helsetjenester for barn og familie i kommunen i dag inngår svangerskapsomsorg, helsestasjon, skolehelse, familieveiledning og barnefysio- og ergoterapi.

I innspillsmøtene har vi fått tilbakemeldinger på at det oppleves særlig utfordrende at det ikke lenger er helsestasjon fysisk plassert i Søgne. Kollektivtilbudet mellom Søgne og Songdalen oppleves ikke som tilstrekkelig, og det gjør det vanskelig for brukere uten bil å komme seg til helsestasjonen på Nodeland. Dersom kommunen deles vil det kunne bli mer

nærhet til tjenestene, og lettere for brukere særlig i Søgne å benytte seg av de forebyggende tjenesten. Folkeaksjonen «Ja til Songdalen i Kristiansand» viser på den annen side til at Familiens Hus Vest har fått flere ansatte og nye lokaler etter sammenslåingen, og et større fagmiljø. De viser til at dette gjør det mindre sårbart for sykdom, og kvaliteten på tjenesten oppleves som bedre.

Vi har fått innspill fra organisasjonen ATROP Støtte & Ettervernssenter og Kafé Leons Hjerterom. ATROP får gode tilbakemeldinger fra sine brukergrupper på at Familiens Hus vest har fått flere ansatte og nye lokaler som følge av sammenslåingen. ATROP erfarer også at selv om flere tjenester har fått hovedbase i Kristiansand sentrum, har kommunen «bidratt til nytenkning og utvikling av mange gode løsninger - blant annet flere ambulante team, både for barn, ungdom og voksne».

4.2.5.3. Pedagogisk – psykologiske tjeneste (PPT)

PPT er kommunens sakkyndige instans og skal hjelpe barn, elever og voksne med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og grunnskole. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov. PP-tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. PP-tjenesten skal arbeide med kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler, og utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det.

Før sammenslåingen hadde Søgne og Songdalen felles PPT, der Søgne var vertskommune. PPT Kristiansand var en selvstendig enhet, organisert i tre geografiske oppvekstteam: Øst, vest og sentrum.

Tabell 4.1: Andel elever i kommunale skoler med vedtak om spesialundervisning, i prosent. Kilde: GSI

	Andel elever med spesialundervisning høsten 2019	Andel elever med spesialundervisning høsten 2022
Tidligere Kristiansand kommune	6,3	-
Tidligere Songdalen kommune	11,2	-
Tidligere Søgne kommune	6,4	-
Kristiansand kommune	-	7,6

Ifølge kommunen var det i 2021 en økning i både spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen, og at denne negative trenden trolig fortsetter i 2022.

Kommunen mener utviklingen kan ha en årsakssammenheng både med pandemisituasjonen og at tall fra Sørlandets sykehus viser en markant økning i enkelte diagnoser som f.eks. barneautisme. Konsekvensen av at flere ressurser brukes på spesialpedagogiske tiltak er at

det blir mindre ressurser til grunnbemanning og det ordinære pedagogiske tilbudet i barnehager og skoler.

Ved en deling må det opprettes PPT i de nye kommunene, enten som egen enhet eller gjennom samarbeid med andre kommuner. Slikt samarbeid hadde kommunene før sammenslåingen. Mindre geografiske avstander kan bidra til at PPT kommer tettere på laget rundt barn og unge. Økningen i henvisninger fører til et press på tjenesten, og det gir en sårbarhet i mindre kommuner med færre ansatte. Det er gjennomgående vurdert å være en fordel at PPT er i et større fagmiljø. PP-tjenesten kommer til å få et utvidet ansvar som følge av omstillingen av Statped. Statped får et nytt mandat som vil avgrense deres tjenester. Målet er at kommuner selv skal gi alle barn og elever inkluderende og tilpasset opplæring og særskilt tilrettelegging. Statpeds rolle etter Kompetanseløftet vil være å bidra med tjenester og kompetanse der barn og elever har varige, omfattende og komplekse behov for særskilt tilrettelegging. Det er foreslått utvidet mandat for PPT i ny opplæringslov. Å være i et større fagmiljø med mer mulighet til faglig fordypning og spesialisering vil være en fordel særlig med det utvidede ansvaret som overføres fra Statped. At PPT er samlet i kommunen som i dag, og ikke gjennom interkommunalt samarbeid, gir også større muligheter for å kunne bruke hele tiltaksapparatet for barn og unge som har behov for hjelp fra flere instanser og kommunale tjenester.

4.2.5.4. Fag- og støtteenheten

Fag- og støtteenheten består av forebyggende avdeling, spesialpedagogisk støtte i barnehagene og mobilt team i skolene.

Forebyggende avdeling har et kommunedekkende ansvar og har et særlig fokus på å forebygge rus, kriminalitet og psykososiale utfordringer hos barn og unge.

Ressursteam for trygt og godt læringsmiljø er et tverrfaglig sammensatt team som skal bistå barn og unge, foresatte, barnehager og skoler som står i krevende læringsmiljøsaker. Teamet kan bistå i tilfeller hvor skolen eller barnehagens ordinære rutiner for trygt og godt læringsmiljø ikke har ført frem eller ikke er iverksatt. Ressursteamet kan bidra med råd, veiledning og koordinering, og har beslutningsmyndighet til å instruere ressurser og tiltak internt. Enheten og barn/unge/foresatte kan ta direkte kontakt med ressursteamet.

Mobilt Team er en kommunal støttetjeneste og et lavterskeltilbud for grunnskolene og barnehagene, der målet er å jobbe forebyggende med fokus på tidlig innsats for barn og unge. Mobilt team samarbeider med barnehager, skoler, foresatte og det øvrige støtteapparatet, for å bidra til at barn og unge skal oppleve trygghet, inkludering, læring, glede og mestring. Mobilt Team bistår barnehager, skoler og foresatte i arbeid med barn eller grupper hvor det er sosiale og/eller psykososiale utfordringer.

Elevombudet arbeider for barn og unges rett til å ha det trygt og godt på skolen sin. Elevombudet er tilgjengelig for alle elever og foresatte som har behov for det. Elevombudet er uavhengig av skole- og kommuneadministrasjonen i Kristiansand kommune. I Elevombudets årsrapport for 2021-22 går det frem at forekomsten av vold og trusler øker i Kristiansandsskolen. Ombudet er også bekymret for de mange sakene om bekymringsfullt skolefravær og ufrivillig fravær – også kalt skolevegring. Ombudet skriver at selv om mye

fungerer bra, og tidvis svært bra, er det ikke ideelle forhold i Kristiansandsskolen – heller ikke ideelle forhold i alle familier. Elevombudet har hatt 2878 kontaktpunkt med barn, ungdom og foresatte i 143 enkeltsaker skoleåret 2021-22, samt 253 andre henvendelser. Ombudet mener de aller fleste elevene ombudet har vært i kontakt med har fått det bedre, og at det har skjedd i fruktbart samarbeid med oppvekststab, skoler og hjelpeinstanser.

Statsforvalteren erfarer at Elevombudet, kommunens ressursteam og Mobilt Team jobber tett opp mot skoler, foresatte og elever spesielt i enkeltsaker, men også forebyggende på skoler og i klasser og elevgrupper. Vi ser dette tydelig i de skolemiljøsakene etter opplæringsloven kap. 9A, i saker som kommer til oss som meldinger og i de sakene der vi fatter vedtak. Vi mener disse tjenestene utgjør en forskjell, og er en viktig støtte i laget rundt eleven og rundt lærerne. Vi er bekymret for om alle enheter og ansatte som har behov for veiledning samt barn og unge som har behov for hjelp i skolemiljøsaker i Kristiansand, Søgne og Songdalen vil kunne få samme tilbud dersom kommunen igjen skal gjennom en delingsprosess.

4.2.5.5. Samarbeid til barn og unges beste

Nasjonale og lokale styringsdokumenter stiller i økende grad forventninger til at kommunene skal jobbe tverrfaglig, forebyggende og med tidlig innsats for å hjelpe sårbare barn og familier16. «Laget rundt barnet» er sentrale bærebjelker i dagens nasjonale føringer

i oppvekst- og helsesektoren. Hvordan får vi til god samhandling til beste for det enkelte barn og familien? Det finnes i dag mange spesialiserte tjenester og tilbud, men det stilles økte krav til samhandling også mellom tjenestene.

Kommunens strategiplan for oppvekst 2020-2025 «Sterkere sammen for barn og unge», vektlegger det felles ansvaret alle ansatte i oppvekst har. Planen er en videreføring av det mangeårige arbeidet fra satsingene FLiK og Inkluderende læringsmiljø, med å utvikle gode og trygge lærings- og oppvekstmiljø. Det stiller store krav til ledere og ansatte å sikre en samhandling mellom tjenestene. For å styrke samhandlingen mellom tjenester jobber kommunen med BTI (Bedre Tverrfaglige Innsats) i skoler og barnehager. Organiseringen med Familiens hus er ment å legge til rette for bedre tverrfaglig samhandling, tidlig innsats og koordinerte tjenester. Kommune har også egen oversikt på hjemmesiden17 som viser hvilke tilbud og tiltak som finnes for de som trenger hjelp, kjenner noen som trenger hjelp og/eller lurer på hvilke tilbud og tiltak kommunen eller frivillige organisasjoner kan tilby i kommunen. Målet er å styrke brukermedvirkningen, samarbeidet internt i kommunen, på tvers av kommunalområdene og med eksterne samarbeidspartnere og aktører.

Dagens kommune har gode forutsetninger for å få det til, med mange ulike tjenester til barn og unge og ansatte med god fagkompetanse. Det gir mulighet for drøftingspartnere i

16 For en kort oversikt: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxx/xx-xxxxx/xxxxxxxx-xxxxx/xxxxxxxxx-xx- opplaring/2021/statlige-styringssignaler-om-tverrfaglig-samarbeid-rundt-barn-og-unge---utdanninsdirektor-tore- haus.pdf

17 Tiltaksoversikt: xxxxx://xxxxxxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx

utfordrende saker, og større mulighet for faglig utvikling. I mindre kommuner kan det bli for nært mellom de som har behov for hjelp og de som skal hjelpe, og innbyggernes rettssikkerhet kan dermed bli svekket. Det er derimot ikke gitt at kommunestørrelsen i seg selv bidrar til å løse komplekse utfordringer og se helhetlig på barn og unges behov. En stordriftsulempe er at det kan føre til et hierarkisk system der det oppleves som stor avstand mellom beslutningsnivåene og at formalisering gir mindre personlig kontakt. Dette kommer til uttrykk blant enkelte enhetsledere som i dag er ansatt i kommunen, men som tidligere jobbet i Søgne. De gir uttrykk for å oppleve en silotenkning i dag som er til hinder for tverrfaglig samarbeid. I en mindre kommune kunne de lettere samarbeide med ulike faginstanser til det beste for det enkelte barn og familie. De opplever også at det er upersonlig og stor avstand mellom de som utfører tjenesten og de som fatter vedtaket, og de savner å i større grad bli tatt med på faglige råd. Mens de tidligere tilhørte enheter og team med ulik kompetanse, tilhører de i dag en større enhet der ansattes fagkompetanse er likere. Også i intervju med direktør for oppvekst med ledergruppe, gis det uttrykk for at samarbeidet mellom oppvekst og helse må bli bedre, og at potensialet for samarbeid ikke er fullt utnyttet. Selv om ressurser ikke benyttes godt nok på tvers, er det en oppfatning om at grunnlaget er til stede. En oppfordring som kom i Ungdommen bystyre var at kommunen – og Statsforvalter – må være opptatt av å følge opp barn og unge, uavhengig om det blir en deling av kommunen eller ikke.

4.2.6. Oppsummering

• Den fysiske strukturen i barnehage og skole vil i liten grad bli direkte berørt av en deling, og vil kunne fortsette etter en kommunedeling uten vesentlige konsekvenser

• De aller fleste barn og unge har det bra, men tilgang til noen tjenester for sårbare barna og unge blir redusert eller kan utgå ved en deling.

• Deling får konsekvenser for tjenesteytingen - der nye kommuner må gjøre en rekke tilpasninger (eks. kulturskole, PPT, barnevern og helsestasjon er fagmiljøer som i dag er slått sammen).

• Mindre fagmiljø innen oppvekst kan få konsekvenser for kapasitet og kompetanse knyttet til lovpålagte oppgaver.

• Det må gjennomføres nye organisatoriske endringer på ledernivå og i tjenestene som ikke er stedbundne.

Oppsummering av kapittel 4.3

• Det blir svært krevende å løse helse- og omsorgsbehovene i fremtiden med økende antall eldre med komplekse, behandlingstrengende tilstander. Dette krever et mye bredere spekter av løsninger. Både forebyggende arbeid og hjemmesykepleie må prioriteres. Sykehjemmenes viktigste funksjon blir å yte til dels avansert medisinsk hjelp når egenomsorgen ikke strekker til, og/eller tilstanden blir for krevende å ivareta på en forsvarlig måte i eget hjem. Fleksibiliteten i forhold til å løse disse utfordringene vil være større i større kommuner.

• Store og vanlige tjenester gis i stor grad nær der brukere bor, og vil kunne fortsette med små endringer etter en deling av kommunen. For mer spesialiserte og krevende tjenester basert på individuelle behov vil en deling ha større konsekvenser. Det er risiko for at en ny Søgne kommune og en ny Songdalen kommune vil få utfordringer med å etablere tilstrekkelig grad av tilpassede tilbud på alle områder.

• Utfordringen med å rekruttere nødvendig kompetanse i helse- og omsorgssektorene er tydelig allerede i dag. Mindre fagmiljø kan føre til ytterligere utfordringer med å rekruttere og dekke behovet for fagkompetanse.

• Det vil ikke være mulig å gå tilbake til tidligere ordning for legevakt i Søgne- Songdalen. Dette av hensyn til nye krav til kompetanse i legevakt og samlet arbeidsbelastning for fastlegene.

• Fagmiljøet for kommuneoverlegene vil bli svekket ved en deling. Mest utfordrende blir dette for nye Søgne og nye Songdalen kommuner. Mange lovpålagte roller for kommuneoverlegen er krevende å ivareta med færre ressurser til funksjonen.

• Tydelig skille mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon legger til rette for å ivareta rettssikkerhet og sikre likebehandling i hele kommunen.

• En kommunedeling kan gi muligheter for å reetablere tidligere smådriftsfordeler, samtidig som utfordringene og rammebetingelsene vil ha endret seg i mellomtiden. Det er sannsynlig at noen av de opplevde problemene med dagens storkommune skyldes eller forverres av overgangsproblemer med en ikke fullført omstilling, og en pandemi som har belastet sektoren sterkt.

• En delingsprosess vil bremse pågående omstillingsarbeid i Kristiansand kommune med å iverksette endringer og utvikle egen organisasjon til å kunne håndtere sine oppgaver framover.

• Funksjonelle NAV-kontor vil kunne opprettes i hver kommune etter en deling, selv om de mindre kommunene vil ha mindre faglig bredde og robusthet enn dagens løsning.

4.3. Helse og mestring

4.3.1. Innledning

Dette området har ansvaret for å utvikle og levere tjenester til alle innbyggere innenfor helse-, omsorg - og sosialfeltet. Området har et netto driftsbudsjett på 2,9 mrd. kr, og totalt i overkant av 2.700 faste årsverk, fordelt på vel 4.200 fast ansatte. Helse og mestring er igjen inndelt i 6 områder med hver sin kommunalsjef Forvaltning og koordinering, Livsmestring,

NAV, Xxxxxxxxxxxxx og inkludering, Hjemmetjenester og rehabilitering og Omsorgssenter, og i tillegg helse- og mestringsdirektørens stab.

Helse og mestring skal levere tjenester til barn, unge og voksne innenfor hjemmetjenesten, rehabiliteringstjenester, heldøgns omsorgstjenester, tjenester innen rus- og psykisk helsefeltet, habilitering, bolig – og oppfølgingstjenester. Området har også ansvar for blant annet legetjenester, frisklivs- og mestringstilbud, tjenester på integreringsfeltet og sosiale tjenester i NAV.

Arbeidet innen Helse og mestring har vært sterkt påvirket av koronapandemien, og dette er en vesentlig faktor å ha med når man vurderer utviklingen på området.

Hovedutfordringen for Helse og mestring er ifølge økonomiplanen å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Dette i en situasjon hvor behovene øker, og rammene ikke holder tritt, jf. utfordringsbildet vi har presentert i kapittel 2.7.4, og drøftet i kapittel 5.

Kommunens vedtatte hovedstrategier for tjenesteutvikling er:

• Videreutvikle profilen som hjemmetjenestekommune - for å gi befolkingen mulighet til å bo trygt i eget hjem og nærmiljø så lenge som mulig

• Videreutvikle helsefremmende og forebyggende innsatser- for å gi befolkningen i alle aldre mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv så lenge som mulig

• Videreutvikle bolig- og tjenestetilbud – for å sikre grunnleggende livsbetingelser som inkluderer innbyggere i alle aldre og livssituasjoner i gode bomiljø og sosiale fellesskap

• Videreutvikle tiltak og virkemidler som motvirker «utenforskap» i samfunnet og bidrar til økt deltakelse i utdanning og arbeidsliv

For å understøtte disse strategiene og bidra til at Helse og mestring jobber systematisk opp mot de store tjenesteområdene som særlig vil bli satt under økt press i tiden fremover, er følgende prioritert fram mot 2026:

• Arbeidsgiverfeltet

• Plan og utviklingsarbeid

• Realisering av handlingsplan e-helse

• Intern virksomhets- og økonomistyring

Helse- og omsorgsfeltet er stort og sammensatt, og det er krevende å gi en fullstendig drøfting innen rammen av dette oppdraget. Samtidig er dette en svært viktig sektor, som alle får en kontakt med en gang i livet. Helsetjenester viktige for innbyggerne, og endringene på

denne sektoren i forbindelse med kommunesammenslåingen har vært synlige. Sektoren utgjør en stor del av diskusjonen som har pågått lokalt og i innspill vi har mottatt til vår utredning. Videre er det økende behov, og kostnadsveksten på dette området er nå en hovedutfordring for hele kommuneøkonomien. Mangel på fagfolk legger i tillegg allerede i dag begrensninger. Behovet for rask omstilling i denne sektoren er derfor stort.

Vi går først inn på demografiutfordringen og dens konsekvenser for Helse og mestring. Videre vil vi presentere sektoren med samme disposisjon som kommunens organisering, med et delkapittel for hvert kommunalsjefområde. Flere områder blir bare beskrevet, eventuelt med en kort drøfting, mens vi går mer inn på andre tema. Statsforvalteren mener at det har en verdi i seg selv å presentere helheten i kommunens portefølje, som en referansebakgrunn for den samlede vurderingen av konsekvenser av å dele kommunen.

Til slutt gir vi en samlet vurdering av konsekvenser av en kommunedeling på denne sektoren.

4.3.2. Demografiutfordringen gir sterkt økende behov for tjenester

Som det går fram av den korte presentasjonen av overordnet utfordringsbilde for norsk kommuneøkonomi i kapittel 2.7.4, skaper endringene i befolkningssammensetningen med økende antall eldre en ny og direkte utfordring for helse- og omsorgssektoren.

Statsforvalteren har bl.a. gjennom kvalitetsreformen «Leve hele livet» de siste årene hatt dialog med alle våre kommuner om dette. Dagens situasjon er ikke at vi står overfor en

«eldrebølge», som man kan gjøre unna og være ferdig med. Det er en «bakke» som varer og ikke går over. Vi lever lenger og er friskere til en høyere alder enn før, men antall år med sykdom og omsorgsbehov på slutten av livet synes å være det samme. Behovet for sykehjemsplasser med dagens ordninger øker derfor så mye fram mot 2040, at antall nødvendige plasser gitt dagens norm blir utfordrende å realisere. Mangel på personell ser ut til å kunne bli en minst like begrensende faktor som kostnadene. Beskrivelsen i kommunens økonomiplan om at hovedutfordringen er å tilpasse driften til økonomiske rammer, og at det er utfordringer med å rekruttere og beholde personell, viser at denne utfordringen allerede nå er her for fullt. Dette gjelder alle landets kommuner.

Figur 4.4 viser behovet for nye årsverk i institusjoner og hjemmetjeneste fram til 2040 basert på data fra tidligere Kristiansand kommune for 2019 og SSBs befolkningsframskrivninger fra august 2020. Sannsynligvis tar denne beregningen bare delvis høyde for utvidelsen av kommunen fra 2020, slik at deler av behovene i Søgne og Songdalen vil komme i tillegg.

Diagrammet gir uansett et tydelig visuelt bilde av økningen i behov.

Figur 4.4: Endringer i beregnet behov for årsverk til kommunale tjenester framover som følge av endringer i befolkningssammensetningen med flere eldre. Kilde: Xxxxxxxxxxx.xx//Xxxxxxxxxxxxx. xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xx/xxxx/xxxxxxxx- og-regioner/kommunedata/tjenestebehov2/id2507961/

I figur 4.5 vises flere årsaker til at kommunens rolle og oppgaver på helsefeltet øker, på grunn av endringer i samfunnet, og ny kunnskap og muligheter i spesialisthelsetjenesten. Sørlandet sykehus HF har påpekt at Kristiansands evne til å ta imot pasienter har vært viktig bla. under pandemien.

Figur 4.5: Prinsippskisse som viser kommunens rolle i det samlede helsetilbudet, og utviklingstrekk som øker behovet for tjenester fra kommunen. Faktor 1) er at familie og nærmiljø kanskje yter svakere innsats enn tidligere, 2) og 4) at det er flere eldre, økte rettigheter og økte dokumentasjonskrav, 3) at kommunen overtar mer krevende oppgaver fra sykehusene, og 5) at ny kunnskap gjør flere metoder og behandlinger mulig. Kilde: Bearbeidet etter et foredrag av Xxxxx Xxx, Helsedirektoratet.

Kristiansands vedtatte hovedstrategier for tjenesteutvikling med bl.a. å videreutvikle profilen som hjemmetjenestekommune er et svar på dette utfordringsbildet. Likevel vil behov for omsorgsplasser øke, og overslag viser at det er behov for et nytt sykehjem med 60-100 plasser hvert 3-4 år, med en kostnadsramme som fort kommer opp i en mrd. kr. Det er derfor nødvendig å både kontrollere kostnadsveksten i driften, og sette inn omfattende forebyggende tiltak. Flere innbyggere må bo hjemme lenger enn de gjør i dag.

Statsforvalteren har derfor i dialogen med kommunene i senere tid vinklet denne utfordringen mer mot samfunnsplanleggersiden enn helsesektoren. Kommunens strategier for helsefremming og for å motvirke utenforskap er helt i tråd med dette. Den vekten det nye forslaget til arealdel for Kristiansand legger på å utvikle gode nærsentre, med hverdagstilbud og flere tjenester i gangavstand, er et viktig tiltak som bidrar både i forhold til miljøvern og til et mer aldersvennlig samfunn.

Økningen av de øverste aldersgruppene vil være en hovedutfordring for kommunene både med og uten en deling. Dagens store kommune har noen klare fordeler i form av større fagmiljø med spisskompetanse og egne ressurser til innovasjon og prosjektarbeid. Denne utviklingskraften i rollen som regional motor er viktig for hele Agder. Det kan være stordriftsulemper med lengre beslutningsveier og mindre rom for fleksibilitet. Denne fleksibiliteten har imidlertid først og fremst sin styrke i det alminnelige og lite spesialiserte tjenestetilbudet. Morgendagens krav blir i mye større grad preget av behov for spesialiserte

tjenester, også innen eldreomsorgen. Det omfattende arbeidet med kommunesammenslåingen etterfulgt av pandemihåndteringen har i tillegg satt arbeidet med å utvikle den nye kommunen tilbake. Mange planlagte tiltak er avlyst eller utsatt.

Statsforvalteren har beregnet den såkalte aldersbæreevnen, og antall personer med mulig demenssykdom, fram til 2040 for de tre kommunene slik de var før sammenslåingen. Tallene bygger på SSBs middelalternativ i befolkningsframskrivingen fra 2018 og prevalensdata fra demenskartet fra Nasjonalt senter for aldring og helse. Tallene viser for Kristiansand at antall personer i yrkesaktiv alder (16 – 66 år) per person 67 år og eldre synker fra 5,0 i 2020 til 3,2 i 2040. Tilsvarende går Søgne fra 4,5 til 2,8, og Songdalen fra 5,1 til 3,5. I samme periode om lag dobles antallet med demens i denne prognosen, til 2.961 i Kristiansand, 405 i Søgne og 207 i Songdalen.

Samlet sett er utfordringene om lag like store i alle tre kommunene, men likevel slik at Søgne kommer dårligst ut og Songdalen best av de tre. Dette er en litt uventet rangering, og ikke det bildet vi har av at Søgne vokser mest og har en relativt ung befolkning. Som nevnt i vedlegg 3 og kapittel 2.2 har SSB sin befolkningsframskriving fra 2018 vært kritisert for å være for optimistisk for en del mindre kommuner. Tall fra Telemarksforskning viser mindre optimistiske tall for Songdalen.

Hvordan kommunenes evne til å håndtere utfordringene vil være med eller uten en deling avhenger av deres økonomiske handlingsrom og evne til å finne løsninger. Presset økonomi og mangel på fagfolk vil være en felles ramme for alle kommunene. Før sammenslåingen hadde Søgne og Songdalen høyere bemanning bl.a. i hjemmetjenesten enn Kristiansand. Det er et åpent spørsmål om de nyetablerte kommunene etter en eventuell deling vil ha ønske om og økonomi til å gjøre tilsvarende prioriteringer.

4.3.3. Helse- og mestring – direktørens stab

Helse – og mestringsdirektørens stab skal gi støtte til direktørfunksjonens hovedansvarsområder som omfatter samhandling med politisk nivå, ekstern samhandling, strategi, plan og utvikling, samt virksomhetsstyring og driftsstøtte. Staben skal betjene og støtte alle nivå i helse og mestring på prioriterte områder, og har ansvar for felles prosjekt, satsinger og tiltak innenfor hele området.

Fordelen med å kunne ha en stab er at den også gjør kommunen bedre rustet til å drive forskning og utvikling. Dette vil en mindre kommune kunne oppleve vanskelig å få til på samme måte. Mange små kommuner har nærmest ingen personer å spille på i prosjektarbeid og utvikling - det er lederne selv som må gjøre dette ved siden av ledelsesoppgavene i avdelingene.

4.3.4. Forvaltning og koordinering i helse og mestring

Dette kommunalsjefområdet er den enheten som fatter vedtak om tildeling av bolig og tjenester til innbyggere med behov. Kommunalsjefområdet har i tillegg en del tiltak rettet mot

tidlig innsats og forebygging, som kreftkoordinator, hukommelsesteam og helseveiledning for seniorer.

Forvaltning og koordinering har ansvaret for å tildele individuelle helse- og omsorgstjenester. Etter pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven skal det fattes enkeltvedtak ved tildeling for flere tjenester, deriblant helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og opplæring, støttekontakt, plass i institusjon, avlastningstiltak, omsorgsstønad og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunalsjefområdet skal sikre likebehandling og ivareta rettsikkerheten til brukerne gjennom profesjonell saksbehandling med tverrfaglige og helhetlige vurderinger av behov. Hovedprinsippet er at Forvaltning og koordinering har myndighet til å fatte vedtak og tildele helse- og omsorgstjenester, i riktig mengde og til riktig tid, i tråd med innbyggernes behov – og har det økonomiske ansvaret for tildelt tjeneste.

Dette kalles innsatsstyrt finansiering (ISF).

Det anses som en klar fordel med et tydelig organisatorisk skille mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. Dette legger godt til rette for å ivareta rettssikkerhet, og sikre likebehandling i hele kommunen. Det er svært få kommuner som har så tydelig kobling mellom aktivitet og økonomi som Kristiansand på avdelingsnivå. Samtidig har vi gjennom intervjuer og innspill fått forståelsen av at avstanden mellom nivåene oppleves lang, og at kunnskapen som f.eks. hjemmetjenesten eller ansatte på boliger har om brukerne ikke alltid når fram til beslutningstakerne. Dette er forhold som kan arbeides med også om det ikke blir en deling.

Forvaltning og koordinering har ansvar for framskrivning og behovsvurdering på kort og lengre sikt- både når det gjelder bolig- og tjenestebehov. Videre har de ansvar for å vurdere behov og tildele alle typer kommunale utleieboliger, individuelle økonomiske virkemidler- startlån og husbankens tilskudd og fremskaffer private leieavtaler ved førstegangsbosetting av flyktninger. Boligavdelingen vil ha et tett samarbeid opp mot By- og stedsutvikling som har ansvaret for å fremskaffe og forvalte den kommunale utleieboligmasse.

Koordinerende enhet er en lovpålagt tjeneste som har et overordnet ansvar for arbeid med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.

4.3.5. Livsmestring

Kommunalsjefområdet Livsmestring har ansvar for store deler av kommunens tjenestetilbud innen psykisk helse, rus og habilitering. Livsmestring har omkring 1480 fast ansatte fordelt på ni enheter. Det gis råd og veiledning, individuelle oppfølgingstjenester, gruppebaserte tilbud i form av kurs, fritidstilbud, aktivitetstilbud, arbeidstilbud og praktisk bistand og oppfølging i forbindelse med bosituasjon.

Tjenester på habiliteringsfeltet

Kommunalsjefområdet har ansvaret for tjenester til barn, unge og voksne med kognitiv funksjonsnedsettelse.

• Habilitering voksne har ansvar for:

• 35 bofellesskap/tiltak som er bemannet gjennom hele døgnet

• Seks aktivitetshus som tilbyr felleskap og aktivitet tilpasset funksjonsnivå og behov

• Ambulerende tjenester som følger opp brukere som ikke har døgntjenester

Habilitering barn og unge, gir tilbud til multifunksjonshemmede barn og unge i kommunen. Tjenesten har ansvar for:

• Fire kommunale avdelinger som gir avlastningstilbud (døgntilbud, dagtilbud)

• Avdeling for privat avlastning

• To boliger for unge over 18 år

• Nattjeneste til barn og unge

• Etterskoletidsordning til videregående elever

Tjenester på psykisk helse- og rusfeltet Kommunalsjefområdet har følgende tjenestetilbud:

• Syv aktivitetssentre til personer med rus- og psykiske lidelser og pårørende

• Aktiv fritid, støttekontakt og arbeidsforberedende tiltak

• Livsmestring Ung: Tjenester til unge i ulike aldersgrupper 13-30 år, som består av avdelingene Ungdomstjenesten og Ungdomshelse. Tjenestene omfatter blant annet tilbud om hasjavvenning, skolehelsetjenesten i videregående skole og Helsestasjon for Ungdom (HFU)

• Drop-in/lavterskeltilbud for både ungdom og voksne

• Tverrfaglige team som tilbyr psykisk helsehjelp og sosialfaglig oppfølging til voksne over 25 år

• 16 bemannede bofellesskap

• Midlertidig botilbud (nødbolig)

• Jegersberg gård. Rehabiliteringstilbud for rusavhengige med 26 rehabiliteringsplasser.

• Feltsykepleien

Flere av tilbudene i tjenesten er ambulerende og oppsøkende. Disse tiltakene er tilpasset brukere som har utfordringer med å nyttiggjøre seg det ordinære helse- og oppfølgingstilbudet.

I gjennomgangen av hovedutfordringene på dette feltet i den nyeste økonomiplanen skriver kommunen:

«Det er store utfordringer med å tilpasse driften til vedtatte rammer innenfor habiliteringsfeltet og rus- og psykisk helsefeltet. Det vil kreve omfattende gjennomgang med hensyn til nivå og innretning på tjenestetilbudet.

Kommunen har en stor utfordring med å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet som har krav på kommunens bistand til å skaffe egnet bolig og individuelt tilpassede tjenester. Den kommunale boligmassen er ikke tilpasset behov i målgruppen. Dette gir seg blant annet utslag i kostbare en-til-en løsninger, både innenfor rus- og psykisk helsefeltet og habiliteringsfeltet. Etterslepet på boligetableringer i forhold til behovet gir økte ventelister, press på nødboliger og utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Det er også en vedvarende bekymring for innbyggere som periodevis utgjør en trussel mot samfunnsvernet knyttet til at kommunen ikke har tilstrekkelig differensiert og tilrettelagte boliger og tjenestetilbud.

Helse og mestring har også et stort press på avlastningstjenester og aktivitetstilbud på habiliteringsfeltet.»

Statsforvalteren har gjennom intervjuer og innspillsmøte med en gruppe av dagens enhetsledere med bakgrunn fra Søgne kommune fått konkrete beskrivelser av opplevde fordeler i den tidligere organiseringen, og problemer de opplever i dag.

Flere opplever at det er for stor avstand mellom støttefunksjoner og de som utfører tjenester. Xxxxxx ute opplever å stå alene, og at det er vanskelig og uoversiktlig å finne hjelp. De vi møtte opplever det nye systemet mer byråkratisk, og å måtte forholde seg til et upersonlig system der henvendelser går til e-postmottak. En av de største endringene etter sammenslåingen er bestiller-utførermodellen, og med vedtaksmyndighet på Forvaltningskontoret. Her opplever de at utførertjenestene har mistet kontakt og mulighet for å formidle relevant informasjon før vedtak, og at man derfor ikke lenger alltid finner de beste løsningene for enkeltindivider. Man hadde samme system i Søgne tidligere, men deres opplevelse er at det da var mer samarbeid med forvaltningen.

En smådriftsfordel som beskrives av dem fra tidligere Søgne kommune er at man der satt i samme ledermøte med enhetsledere fra ulike tjenester, slik at man lett kunne samarbeide på tvers og «se hele familien samlet». I dag sitter man i ledergruppe bare med andre som har samme oppgaver som en selv. De opplever at mye av tverrfagligheten er borte, at det er blitt for stor grad av silostyring og siloorganisering i dagens kommune, og mindre grad av samhandling enn tidligere. Særlig gjelder dette mellom oppvekst og helse og mestring, men også internt i eget område.

Det ble også fremhevet at ISF-modellen ikke fungerer godt innen habiliteringsfeltet.

Statsforvalteren har forståelse for at avstanden mellom nivåene kan oppleves lang, og at informasjonsflyten og samarbeidsmulighetene kan fremstå bedre før sammenslåing. Dette er forhold som kan forbedres også innenfor dagens kommune om det ikke blir en deling. Hva som skyldes godt innarbeidede rutiner gjennom langvarig samarbeid i en etablert organisasjon og medarbeidere som har kjent hverandre over tid, og hva som skyldes den nye kommunens størrelse er ikke godt å si, og man kan derfor heller ikke konkludere at daværende samarbeidsform uten videre vil være mulig å reetablere. Det er sannsynlig at noen av de opplevde problemene skyldes eller forverres av overgangsproblemer med en ikke fullført omstilling, og en pandemi som har belastet sektoren sterkt. En kommunedeling kan gi muligheter for å reetablere tidligere smådriftsfordeler, samtidig som utfordringene og rammebetingelsene vil ha endret seg i mellomtiden.

4.3.6. Helsefremming og inkludering

Kommunalsjefsområdet betjener hele kommunen på flere områder, eksempelvis miljørettet helsevern, legetjenester, smittevern og tolketjenester. Kommunalsjefområdet har tre enheter.

Mestringsenheten

Mestringsenheten skal gjennom tidlig innsats redusere forekomsten av og forebygge utvikling av livsstilssykdommer og psykiske plager, slik at den enkelte kan opprettholde sin arbeidsevne og livskvalitet. Enheten skal fremme helse og livskvalitet og utsette innbyggernes behov for tjenester gjennom å legge til rette for deltakelse, aktivitet og mestring.

Mestringsenheten består av tre avdelinger:

• Friskliv og mestring gir en rekke tilbud til personer som har økt risiko for eller allerede har utviklet sykdom og som trenger hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer

• Aktiv senior har fire seniorsentre og tilbyr aktiviteter, kurs og sosiale møteplasser for seniorer flere steder i kommunen. Tilbudene besøkes i snitt av 1300 hver uke i form av ulike kurs

• Rask psykisk helsehjelp er et kommunedekkende lavterskeltilbud for personer over 16 år med symptomer på angst og depresjon av lett til moderat grad

Samfunnsmedisinsk enhet

Samfunnsmedisinsk enhet skal ha en bred tilnærming til helse og sykdom og til sammenhengen mellom medisin og samfunn. Enheten har ansvar for kommunelegene og for fastlegeadministrasjon i tilknytning til 105 fastlegehjemler. I tillegg har samfunnsmedisinsk enhet ansvar for institusjonslege, helsestasjonsleger og leger på korttids- og rehabiliteringsinstitusjoner. Enheten har ansvar for turnusleger (leger i spesialisering - LIS 1) og leger i spesialisering innen allmennmedisin (LIS 3) og drifter ett av fem ALIS kontor i landet (Allmennleger i spesialisering). XXXX kontoret er basert på et nasjonalt oppdrag og har en regional rådgivende funksjon. Kontoret skal bistå og gi råd til 60 kommuner innenfor region Helse Sør-Øst i forbindelse med planlegging og oppfølging av spesialistutdanningen i allmennmedisin. Samfunnsmedisinsk enhet omfatter også miljørettet helsevern, smittevern, flyktningehelseteam, og vaksinasjonskontor.

Integreringsenheten

Integreringsenheten består av statlig mottak, heldagstilbud til asylanter og tilrettelagt avdeling for asylanter med helseutfordringer og behov for ekstra oppfølging. Introavdelingen jobber med flyktninger som er bosatt, hvor bosetting og introduksjonsprogrammet er kjerneoppgaver. Tolketjenesten leverer tolkeoppdrag til hele kommunen og andre aktører som etterspør og kjøper tjenesten. Enheten har også tjenester til enslige mindreårige flyktninger.

Dette kommunalsjefområdet er et godt eksempel på et felt hvor stordriftsfordelene knyttet til bredt fagmiljø med mulighet for spesialisering og høy kompetanse på et spekter av oppgaver blir tydelige. Vi går derfor i det følgende nærmere inn på noen viktige felt, som har vært mye framme i innspillsmøter og offentlig debatt.

4.3.7. Nærmere om kommuneoverlegen og samfunnsmedisinske oppgaver

Funksjonen som kommuneoverlege er en sentral og viktig tjeneste i kommunens arbeid innen flere fagområder. Kommuneoverlegens oppgaver fremgår av helse- og

omsorgstjenesteloven. Kommuneoverlegens oppgaver fordeler seg hovedsakelig på tre hovedområder:

• medisinskfaglig rådgiver for hele kommunen

• miljørettet helsevern

• smittevern og helseberedskap

Kommuneoverlegen kan også fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse hvis det er mistanke om at noen unndrar seg nødvendig helsehjelp på grunn av alvorlig psykisk sykdom.

I følge før-beskrivelsen fra Fellesnemda 2018 var kommuneoverlegefunksjonen ulikt dimensjonert og organisert i de tre tidligere kommunene før sammenslåing. I Songdalen var kommuneoverlegefunksjonen en 40% stilling. Søgne hadde per januar 2018 en assisterende kommuneoverlege med arbeidsavtale på 12 timer per uke, og en kommuneoverlege i 100% stilling som også hadde lederansvar og var folkehelsekoordinator. I Kristiansand var kommuneoverlegefunksjonen delt på fem samfunnsmedisinere (leger) på til sammen 4,9 årsverk.

Organiseringen av arbeide med smittevern var også ulikt organisert. Kristiansand koordinerte dette arbeidet selv, mens Søgne og Songdalen hadde avtaler med Sørlandet sykehus HF om kjøp av hygienesykepleier. Når det gjaldt miljørettet helsevern, var det ca. to årsverk i Kristiansand. I Søgne ble dette ivaretatt av kommuneoverlegen og helsesykepleier. I Songdalen ble det ivaretatt av kommuneoverlegen.

I kunnskapsgrunnlaget har Statsforvalteren som hovedregel ikke brukt oppslag i media, kronikker eller leserinnlegg som kilde. Vi har i det påfølgende tatt inn sentrale deler av kronikkinnlegg fra høsten 2022 som har omhandlet kommuneoverlegefunksjonen og legevakten. Vurderingen av å ta med dette i kunnskapsgrunnlaget er fordi det er sendt oss som innspill til kunnskapsgrunnlaget, i tillegg til å være publisert. Vi har også vurdert at kronikkene er skrevet av sentrale aktører på området, og at deres synspunkter derfor vil være av interesse å formidle. Deres ytringer er kun et supplement til annen relevant informasjon på området.

4.3.7.1. Status i dag

I Kristiansand er kommuneoverlegen og de assisterende kommuneoverlegene organisert i

«helse og mestring». Det er per i dag ni leger ansatt med ansvar for ulike områder. En har ansvar for rus og psykiatri, en for smittevern, en er sykehjemsoverlege (geriater), en har hovedansvar for barn (pediater) med skolehelse og helsestasjon), en stilling er fordelt på to leger som legevaktoverleger – legevakt og akuttmedisin, en lege har ansvar for utdanning (campus sør) og tvang, en er forskningssjef, og en lege har flere roller, blant annet administrasjon av alle fastlegene. I stillingen som kommuneoverlege inngår ansvar for miljørettet helsevern, tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, tvangstiltak overfor rusmiddelavhengig, beredskap, helsejus samt kontakt mot politikere og media.

4.3.7.2. Medisinskfaglige rådgivning

Kommuneoverlegen skal gi medisinskfaglig rådgivning til politisk og administrativ ledelse i kommunen. Kommuneoverlegen skal også gi råd til tjenesteytere ved ulike virksomheter i kommunen. Kommuneoverlegen har ansvar for tilsyn med skoler og barnehager og myndighet til å pålegge retting der forskriften ikke er fulgt for helsemessig forsvarlig drift. Kommuneoverlegen gir også råd til andre tjenesteområder som vannforsyning, stråling og renovasjon. Rådgivning fra kommuneoverlegene skal bidra til at befolkningen får helsemessig forsvarlige og gode tjenester, at innbyggerne ikke utsettes for helseskadelige miljøfaktorer og at samfunnsutviklingen legger til rette for helsefremmende aktiviteter.

Ressursene for kommuneoverlegefunksjonen fra de tre tidligere kommunene ble samlet i Nye Kristiansand. Vi har mottatt innspill fra tidligere kommuneoverlege i Kristiansand, Dagfinn Haarr18, som også var sentral i planleggingen av organiseringen i Nye Kristiansand. Haarrs innspill ble også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen. Xxxxx var kommuneoverlege i dagens kommune frem til 1. september 2020. Ifølge den tidligere kommuneoverlegen «fikk vi et sterkt og kompetent samfunnsmedisinsk fagmiljø, mulighet for

«spesialisering» innen fagområder, men også mer robust bemanning ved fravær og ferier.» Xxxxx mener en deling av kommunen vil bety en utarming av fagmiljøet i de nye kommunene, både i Søgne, Songdalen og Kristiansand. Xxxxx viser også til at tidligere Kristiansand kommune i mange år hadde dedikerte kommuneoverlegeressurser innen psykiatri og rusmedisin, fordelt på to assisterende kommuneoverleger. Ifølge Xxxxx er dette spisskompetanse som var mindre omfattende i tidligere Søgne og Songdalen kommuner. Ved en deling vil en ikke i like stor grad ha tilgang til spisset fagkompetanse.

I intervju med dagens kommuneoverlege og smittevernoverlege uttrykkes også en bekymring for fagmiljøet dersom kommunen deles. De viser til alle de lovpålagte oppgavene kommuneoverlegen har, og at det vil være umulig for én kommuneoverlege å ha god kompetansen på alle disse områdene. De understreker også hvor viktig det er å være del av et fagmiljø. I dag er det ukentlig møte i medisinsk fagråd, der alle de ni legene møter sammen med kommunalsjefen for de samfunnsmedisinske rollene. Her drøftes saker som er overlappende. En gang i måned utvides dette møte for Region Kristiansand, med Lillesand, Birkenes, Vennesla og Lindesnes. Målet er å være samkjørte og lære av hverandre.

4.3.7.3. Miljørettet helsevern og folkehelse

Kommuneoverlegene skal bidra til at hensynet til folkehelse ivaretas innenfor alle kommunens områder, og de tar del i kommunens dialog og samarbeide med spesialisthelsetjenesten. Miljørettet helsevern (MHV) jobber for å fremme befolkningens helse, og beskytte mot forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Miljørettet helsevern er et bredt område som omfatter en rekke faktorer som virker inn på folkehelsa.

Tidligere xxxxxxxxxxxxxxx Xxxxx mener miljørettet helsevern ikke ble dekket godt nok i de tidligere kommunene Søgne og Songdalen, fordi kommuneoverlegene der måtte håndtere

18 Xxxxx gikk av med pensjon 1.9.2020. Innspillet er også publisert i Fædrelandsvennen 27. september 2022 under overskriften «Deling av Kristiansand blir utarming».

dette ved siden av alt annet arbeid. Xxxxx viser til at tidligere Kristiansand kommune hadde to ansatte saksbehandlere/ingeniører, i tillegg til at kommuneoverlegen hadde avsatt en ganske stor ressurs. Etter kommunesammenslåingen ble det opprettet en tredje stilling for å ivareta miljørettet helsevern. Ifølge Xxxxx førte dette til en betydelig kvalitetsforbedring av miljørettet helsevern i de nye kommunedelene. Han mener det er stor fare for reduksjon i dette arbeidet ved en kommunedeling.

Kronikken til Xxxxx ble imøtegått i Fædrelandsvennen av Andersen, tidligere kommunelege i Søgne19. Statsforvalteren fikk oversendt kronikken til Xxxxxxxx fra aksjonsgruppen “Vi som vil ha Søgne kommune tilbake” som innspill til kunnskapsgrunnlaget. Andersen var distriktslege, kommunelege, kommuneoverlege, leder av helsetjenesten og fastlege i Søgne i varierende perioder fra 1982 til 2022. Xxxxxxxx skriver i kronikken at i de 2,5 årene han arbeidet i helsetjenesten etter sammenslåingen, ble han ikke kjent med saker som ikke var fulgt opp.

4.3.7.4. Beredskap og smittevern

I starten av pandemien var det daglige møter i medisinsk råd, med vurdering av situasjon og tiltak. Nabokommunene ble tidlig trukket med. Disse møtene ble holdt i tilknytning til Statsforvalterens møter. Dagens kommuneoverlege viser til at Kristiansand var et kraftsenter i regionen på dette.

Kommunene skal ha en rekke planer for håndtering av ulike hendelser, for eksempel store og små ulykker, atomulykker, smitteutbrudd, uforutsette hendelser og lignende.

Kommuneoverlegen skal påse at helse -og helsetjenesteperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt i disse planene.

Kommuneoverlegene har en viktig rolle innen smittevern og er gjennom smittevernloven gitt myndighet direkte på noen områder. Arbeidet omfatter blant annet overvåking av smittsomme sykdommer, og håndtering når det er utbrudd av smittsomme sykdommer.

Kommuneoverlegen skal se til at kommunen har en oppdatert og godkjent smittevernplan.

Kristiansand kommune ble formelt etablert i januar 2020, samtidig som det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert (covid). Erfaringene fra koronapandemien har vist hvor viktig smittevern er som del av det samfunnsmedisinske arbeidet i kommunen.

Kommunelegenes viktige funksjon og rolle i smittehåndtering ble tydelig både for kommunene og befolkningen gjennom pandemien.

Et av hovedbudskapene fra Koronakommisjonen20 var at det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge. Deres kjennskap til lokale forhold er viktig når kommunene skal spore opp smitteveier, vurdere hvor alvorlig et smitteutbrudd er og iverksette smitteverntiltak. Kommunene har hatt en hovedrolle i å slå ned smitteutbrudd

19 «Søgne vil få fullgod beredskaps- og helsetjeneste», Fædrelandsvennen 27. september 2022 xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxx/xxxxxxx/x/xXxxx0/xxxxxx-xxx-xxx-xxxxxxx-xxxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxxx 20 Kommisjonens hovedbudskap (NOU 2021:6, kapittel 2.2)

lokalt ved hjelp av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) og gjennom å fatte vedtak etter smittevernloven.

Pandemien har krevd betydelige ressurser og inngående fagkompetanse på smittevern for kommunene. Haarr var kommuneoverlege i Kristiansand i starten av koronapandemien og frem til september 2020. Haarr skriver at kommuneoverlegen i tidligere Kristiansand kommune hadde vært tungt involvert i det daglige arbeidet med beredskap, og at det sikret at medisinsk-faglig rådgivning til beredskapsorganisasjonen var på plass fra første dag. Xxxxx skriver også at det «er vanskelig å se hvorledes vi hadde maktet å håndtere covid i 2020 uten den ekstra ressursen som vi fikk fra gamle Søgne og Songdalen.» Xxxxx mener en deling av Kristiansand kommune vil kunne føre til et svekket fagmiljøet for begge/alle de nye kommunene.

Tidligere xxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx beskriver arbeidet som ble utført i Søgne under pandemien, blant annet samarbeidet om teststasjonen. Han viser videre til etableringen av en smittevernlegevakt for Kristiansand og Lindesnes, der kommuneleger fra alle de gamle kommunene deltok sammen med Lindesnes. Ifølge Xxxxxxxx er dette et godt eksempel på et velfungerende interkommunalt samarbeid. Xxxxxxxx skriver: «Min påstand er at Søgne kommune ville ha mestret både smittevernlegefunksjonen og covid pandemien på en god måte alene.»

Koronakommisjonens konklusjon er at Norge løste utfordringene under pandemien godt, og det er ingen grunn til å tro at ikke også Søgne og Songdalen som egne kommuner hadde gjort det liksom de øvrige kommunene i landet. Det er heller ingen tvil om at kommunene ved en senere tilsvarende hendelse må ta et mye større ansvar både økonomisk og faglig. Det forventes at kommunene nå har innarbeidet slik beredskap i sine beredskaps -og økonomiplaner. Kommuneoverlegen har selvsagt en svært sentral rolle i dette arbeidet. Det var i Agder, som i resten av landet, en relativt stor turnover av kommuneoverleger under pandemien. I mange av de mindre kommunene ble dette begrunnet i det kontinuerlige arbeidspresset som de sto i og med vakt nærmest 24/7 og med forventning om å organisere og stille opp i de fleste sammenhenger.

I tillegg erfarte Statsforvalteren at det var svært varierende juridisk kompetanse i kommunene. Her var Kristiansand best stilt i Agder. Når det ved senere tilsvarende hendelser forventes at kommunen selv skal beslutte og iverksette restriksjoner og tiltak, krever dette grundige juridiske avveininger av forholdsmessigheten mellom innskrenkning av menneskerettigheter (autonomi) og mulig helsemessig gevinst, som er kravet gjennom smittevernloven for gjennomføring av slike.

Vi ser av fastlegekrisen at dagens yngre leger har andre krav og forventninger til yrkesutøvelsen enn tidligere distriktsleger og kommuneoverleger, som sto på døgnet rundt og bekledde alle roller. Av kommunale beredskapsplaner, som oppstiller de samme krav til

beredskap for store og små kommuner, ser vi at i mindre kommuner skal kommuneoverlegen løse en rekke oppgaver innenfor jevnt over små stillingsstørrelser. Det er sjelden tilstrekkelig stedfortrederressurs, og samtidighetskonflikter vil fort oppstå.

Fylkeslegen hadde under pandemien tett kontakt med kommuneoverlegene, og hadde et godt bilde av situasjonen. I kommunene på Agder var og er det varierende stillingsprosenter for kommuneoverlegene. Noen er i tillegg fastlege på dagtid, og noen har ansvar for flere kommuner. Vår vurdering er at kommuneoverlegefunksjonen er sårbar. Interkommunalt samarbeid kan øke robustheten, men er krevende da det forventes tett samhandling med kommunal kriseledelse under en hendelse. Det kan også oppstå interessekonflikt om hvilken kommune som skal ha prioritet på oppfølging av kommuneoverlegen. Heltidsstillinger vil løse mange problemer, men rekruttering er en utfordring. Det er ikke gitt at kommunene ønsker fast forpliktende samarbeid på beredskapsområdet, og det er ikke gitt at større kommuner ønsker eller har ressurser til å ta ansvar utover egne utfordringer. Et interkommunalt samarbeid vil være mulig, men det forutsetter at de nye kommunene vil ha interesse og ønske om dette.

4.3.7.5. Rekruttering og tilstrekkelig kapasitet

Med tanke på rekruttering og kompetanse beskriver tidligere xxxxxxxxxxxxxxx Xxxxx det slik:

«Min opplevelse av den offentlige debatten de seneste månedene er at svært få er klar over hvor vesentlig beredskap og samfunnsmedisin er for at en kommune skal kunne håndtere slike hendelser som covid. Men det er også svært mange oppgaver i «fredstid» som krever en høy og spesialisert kompetanse innen dette området. Denne kompetansen er ikke enkel å få tak i for små kommuner.»

Tidligere kommuneoverlege i Søgne skriver at i motsetning til Kristiansand har Søgne hele tiden klart å rekruttere fastleger og samfunnsmedisinere:

«Min påstand er at kommunestørrelsen betyr lite for rekruttering. Mye viktigere er arbeidsoppgaver, arbeidsforhold, lønn, oppvekstmiljø og en lang rekke andre faktorer.»

Begge kommuneoverlegene har rett i sine betraktninger. Xxxxxxxx og hans kolleger har lang erfaring, og Søgne hadde – som mange andre kommuner – en veldrevet og stabil legetjeneste. De siste årene har fastlegekrisen vist at de fleste kommunene som tidligere ikke har hatt problemer med rekruttering, nå har fått det. Leger som etablerer seg i dag vil både ha gode fagmiljøer rundt seg, og forutsigbare og gode arbeidsvilkår. Dessverre har det negative fokuset omkring fastlegesituasjon også bidratt til forverring av rekrutteringssituasjonen.

Utfordringene med å rekruttere samt beholde fastleger og kommuneleger er vesentlig endret i hele landet i senere år, både i store, mellomstore og små kommuner. Premissene har endret seg de siste årene av andre grunner enn kommunesammenslåing, og det er ikke «en situasjon å gå tilbake til» slik den var før. Fokus nå må være på å stabilisere og bedre fastlegesituasjonen slik at alle innbyggerne har en fast lege å forholde seg med alle sine helseproblemer, som har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere både akutte og kroniske tilstander. Som innbygger kan du velge fastlege i den kommunen du er bosatt. Dette kan by

på utfordringer i store bo- og arbeidsmarkedsregioner med mye pendling. Noen innbyggere vil velge en lege nær der de bor, mens andre vil velge en nær der de arbeider. Det viktigste er at det er tilstrekkelig kapasitet til at man kan velge (hvilket ikke er tilfelle i dag).

Pandemien og arbeidet med smittevern har ført til at ressurser i kommunen har blitt brukt på å håndtere denne, istedenfor ordinære oppgaver. Ingen var forberedt på koronapandemien og det omfanget pandemien ville få. Kristiansand befant seg som ny kommune i en unntakstilstand som var unik i moderne historie. Både kommuneoverlege, smittevernoverlege og direktør for helse og mestring med ledergruppe fremhever dette. Det var krevende som ny kommune å måtte bruke krefter på en pandemi, og en opplever først nå at en er ordentlig i gang med en hverdag som er mer normal. Direktør for helse og mestring med ledergruppe ser at det er oppgaver en ikke har sett eller fått tatt tak i før nå, og det er også et ønske å kommunisere mer til innbyggerne for å informere mer aktivt hva kommunen gjør. Etter Statsforvalterens vurdering er dette erfaringer en bør ta med seg også ved vurdering av om det skal etableres tre nye kommuner – tre etableringer som krever mye oppmerksomhet og uten garanti for at ikke samtidighetskonflikter som over beskrevet kan oppstå.

4.3.7.6. Oppsummering

• Fagmiljøet for kommuneoverlegene vil bli svekket ved en deling. Verst stillet blir de minste kommunene

• Mange lovpålagte roller for kommuneoverlegen er krevende å ivareta i mindre kommuner med færre ressurser til kommuneoverlegefunksjonen

• Erfaringen fra pandemien viste at kommuneoverleger i mindre kommuner oftere har mindre kapasitet til å delta kontinuerlig i beredskapsarbeid

• Rekrutteringssituasjonen er per i dag krevende. Mindre fagmiljø kan føre til ytterligere utfordringer med rekruttering

• Nye kommuner kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege, om alle parter vil. Det vil kunne redusere sårbarheten

• En deling vil kunne føre til mer nærhet til tjenestene som utøves av kommuneoverlegen, og større kjennskap til lokale forhold

• En deling vil samtidig medføre fare for svekket kompetanse, tilgjengelighet og for stor nærhet i kompliserte saker, eksempelvis «påleggssaker» innen miljørettet helsevern

4.3.8. Hjemmetjenester og rehabilitering

Kommunalsjefområdet har ansvar for hjemmetjenester, samt flere tilgrensende tjenester inkludert legevakt og akuttmedisinske tjenester som samlet sett understøtter tjenester som gir innbyggerne mulighet for å bo trygt i eget hjem lengst mulig. Kommunalsjefområdet har omkring 1 100 fast ansatte med aktiv stillingsprosent, fordelt på seks underliggende enheter.

Enhet for hjemmetjenester - inndelt i tre geografiske områder (øst, vest og sentrum)

• Helsehjelp i hjemmet (hjemmesykepleie)

• Praktisk bistand (hjemmehjelp)

• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

• Dag- og aktivitetssentre

Enhet for korttidsavdelinger

• Døgnopphold rehabilitering ved Kløvertun rehabiliteringssenter

• Korttidsopphold ved Valhalla helsesenter

Enhet for kommunale akuttmedisinske tjenester

• Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD)

• Responssenter og legevaktsentral

• Ambulerende blodprøvetaking

• Legevakt (Eg og Tangvall)

Enhet for rehabilitering

• Rehabiliteringsmottak og hjelpemiddellager

• Velferdsteknologiteam

• Fysioterapi og ergoterapi, rehabiliteringsteam, Sansetap

• Transportsentral

• Administrasjon av driftsavtaler med private fysioterapeuter

4.3.8.1. Nærmere om hjemmetjenester

Hjemmetjenesten gir hjelp der den behandlingstrengende er, og hovedarbeidsplassen for hjemmetjenesten er derfor hjemme hos den enkelt bruker. Kommunen påpeker i økonomiplanen 2023 – 2026 at hjemmebaserte tjenester er sentrale for å sikre opprettholdelse av kommunens hovedstrategi som hjemmetjenestekommune. Tjenestene bidrar til at kommunens innbyggere kan bo trygt hjemme så lenge som mulig. Sammen med differensierte dagsenterplasser og rehabiliteringstjenester, samt tilstrekkelig tilgang til korttids-, rullerings- og rehabiliteringsplasser i institusjon, utgjør disse tjenestene hovedelementene i tjenesteprofilen.

De hjemmebaserte tjenestene står overfor store utfordringer, både når det gjelder økende behov, rekrutteringsutfordringer og økte krav til kompetanse som følge av at flere brukere har komplekse helsetilstander. Behovet for samhandling og koordinering opp mot blant annet pårørende, fastlege, andre kommunale tjenester og sykehus har som følge av dette økt. Kravet til dokumentasjon og administrativ oppfølging har økt over tid. Dette er utfordrende i arbeidet med å øke direkte brukertid i hjemmetjenesten. Området vil som øvrige områder omstille og organisere ansvar- og oppgavefordeling mellom ulike fag- og profesjonsgrupper i tjenestene for å benytte tilgjengelig kompetanse mer hensiktsmessig i lys av arbeidskraft- og rekrutteringsutfordringene.

Det er bevilget midler i budsjettene for 2022 og 2023 til styrkning av grunnbemanningen i eldreomsorgen fordelt mellom hjemmetjenesten og sykehjemmene. Midlene er benyttet til å ansette helsesekretærer til å ivareta økte krav til dokumentasjon, samhandling og andre administrative oppgaver. Dette har hatt positiv effekt med hensyn til avlasting for avdelingsledere og økt brukertid.

4.3.8.2. Nærmere om sonekontoret i Songdalen

Lokalisering av hjemmetjenesten, avdeling Songdalen, har vært gjenstand for stor debatt og engasjement i kommunen, og er også tatt opp av flere aktører i innspillsmøtene Statsforvalteren har gjennomført i Songdalen og i Søgne.

Hjemmetjenesten i Songdalen ble etter kommunesammenslåingen organisert som en av 15 avdelinger i kommunen som gir tjenester med hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Etter kommunesammenslåingen ble bemanningen videreført slik den hadde vært i tidligere Songdalen kommune. Det ble samtidig startet opp med vedtatt økonomimodell (ISF – innsatsstyrt finansering), som bygde på samme modell som tidligere Kristiansand kommune hadde benyttet. Hjemmetjenester tildeles ved at forvaltningsavdelingen fatter vedtak om hjemmetjenester, og ved tildeling av tjenester fra forvaltningsavdelingen får utførende hjemmetjenesteavdeling tilført nødvendige økonomiske rammer ut fra vedtatt aktivitet21.

Kommunen erfarte at bemanningen fra 2019 lå betydelig over det aktivitetsnivået som vedtaksmengden i Songdalen gav ISF-budsjett til, og kommunen mente driftstilpasninger derfor var nødvendig. Våren 2020 ble følgende tiltak gjennomført:

• Reduksjon i bemanning på om lag fem årsverk

• Beslutning om felles oppmøtested på avdelingskontoret på Nodeland, også for de som tidligere hadde oppmøte på avdelingskontoret i Finsland

• Omsorgsboliger på Nodeland ble skilt ut fra den ambulerende hjemmetjenesten i Songdalen

Tross de vedtatte endringene går det frem av saksutredningen til helseutvalget22 at avdelingen likevel hadde økonomiske og faglige driftsutfordringer, og at dette hadde sammenheng med at Songdalen var den minste avdelingen for hjemmetjenester i kommunen. I forbindelse med forarbeid til økonomiplanen for 2021-2024 ble det vurdert tiltak med samlokalisering med andre avdelinger. Administrasjonen ved direktør for Helse og mestring var av den klare anbefaling at samlokalisering burde gjennomføres. I saksfremlegg til helseutvalget går det frem at erfaringene fra både tidligere Søgne og tidligere Kristiansand kommune viser at en samling av hjemmetjenesteavdelinger i samme arbeidsmiljø gjør det mulig å drive effektivt. Det fremheves også at en samlokalisering gir gode arbeids- og fagmiljøer som bedrer rekruttering, og gir en verdifull fleksibilitet som muliggjør optimal drift. Det vises videre til erfaringer om at en opprettholder god kvalitet og at dette kommer brukerne til gode. I saksfremlegget er det oppsummert tre grunner til at sammenslåing fremstår som nødvendig:

• Sikre likebehandling – at kommunen gir tjenester på likt nivå med samme kvalitet uavhengige hvor i kommunen brukeren bor

21 I hjemmetjenesten fastsettes det ISF-priser som gi en inntekt til hver avdeling for antall timer, besøk, brukere og trygghetsalarmer. Avdelinger med lange kjøreavstander har 30 prosent høyere IFS-pris (inntekt) per besøk. Det gjelder avdelingene Songdalen, Søm/Randesund og Søgne vest.

22 Møtedato 23.3.2021

• Demografi - befolkningssammensetningen vil endre seg de neste årene, og for å kunne gi gode tjenester må det derfor sikres bred kompetanse og stor fleksibilitet i tjenesten

• Større enheter gir samlet sett bedre tjenester og ressursutnyttelse – erfaring fra andre samlokaliserte avdelinger viser at det gir både faglige og ressursmessig gevinster som kommer brukerne til god

I saksfremlegget går det frem at forslaget om samlokalisering har vært grundig utredet sammen med ansatte og ansattes representanter. Det går videre frem i saksfremlegget at konsekvensene av å videreføre avdelingen i Songdalen vil innebære at avdelingen vil gå med underskudd, og det vil bli behov for nye lokaler som vil ha høy kostnad. Videre heter det at en liten avdeling ikke vil kunne sikre tjenester med rett kompetansenivå til alle brukere av tjenester, og at dette vil være særlig krevende ved ferier, fravær og større svingninger i aktivitet.

Oktober 2020 ble det fremmet innbyggerforslag etter kommuneloven §12-1, med krav om at planene om å flytte sonekontoret i Songdalen tas opp til behandling i bystyret.

Kommunedirektøren vurderte at det ble vedtatt et eget vedtakspunkt knyttet til dette i budsjett og økonomiplan, og at helseutvalget i møte 23. mars 2021 var orientert om status. Kommunedirektøren vurderte innbyggerforslaget til å være knyttet til en sak som tidligere er behandlet av bystyret i perioden, og at avgjørelsen om å flytte sonekontoret ble fattet med myndighet delegert til direktøren. Flertallet i bystyret ønsket ikke at saken skulle tas opp til behandling, og bystyret avviste derfor 26. mai å behandle innbyggerforslaget. Dette vedtaket ble oversendt Statsforvalteren for lovlighetskontroll. Statsforvalteren opprettholdt vedtaket fra bystyret.

4.3.8.3. Mottatte innspill og intervjuer

Flere av aktørene Statsforvalteren møtte i innspillsmøtene, tok opp spørsmål om eldreomsorg og hjemmetjenesten. Særlig aktuelt var spørsmålet om flytting av sonekontoret.

«Ledergruppen for Nye Songdalen» mente at hjemmetjenesten avdeling Songdalen nå bruker for mye tid i bil, og at det er tungvint både for ansatte og brukerne at det ikke lenger er sonekontor i Songdalen. Ifølge dem opplever brukerne også i større grad nå å møte forskjellig personer fra gang til gang. Ifølge denne aksjonsgruppen har flere ansatte sluttet i hjemmetjenesten, fordi de ikke ønsker å jobbe slik Kristiansand kommune driver denne tjenesten. De fikk også tilbakemeldinger fra eldre som var bekymret over hvilke omsorgssentre de kom til å bli plassert på, og at det var eldre som hadde takket nei til tilbud om plass fordi de ikke visste hvor i kommunen de kom. Også fra representant i ungdommens bystyre ble det vist til erfaringer om svært lang responstid for brukere i Finsland som følge av lange kjøreavstander.

Aksjonsgruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» mente at de ikke lenger var godt rustet til å møte eldrebølgen. De viste til at Søgne og Songdalen ved kommunesammenslåingen måtte tilpasse seg bemanningsnormen i Kristiansand, og at denne lå langt nede på den nasjonale listen. Ifølge aksjonsgruppen førte denne tilpasningen til nedbemanning, økt arbeidsmengde, økt responstid, økt sykefravær hos de ansatte, samt stor frustrasjon hos pårørende og pasienter/brukere. Denne aksjonsgruppen mente at det

viktigste for eldre var nærhet, trygghet og forutsigbarhet. De eldre opplevde nå at det var usikkerhet rundt hvor de ble plassert på omsorgssentre. Ifølge aksjonsgruppen medfører dette en betydelig større belastning for pårørende og besøkende som bor andre steder i kommunen. «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» viste også til at hjemmetjenesten har måttet redusere bemanningen, og at ansatte sier de kan ha opptil 15-20 pasientbesøk i løpet av en vakt.

Folkeaksjonen «Ja til Søgne i Kristiansand» på sin side fremhevet viktigheten av kvalitet innen sykehjem og eldreomsorg. «Vi som vil at Songdalen skal bli i Kristiansand kommune» fremhevet at de ansatte i hjemmetjenesten i hovedsak var fornøyde, og at de som var syke ikke klaget. Denne gruppen viste også til at pandemien hadde gitt store utforinger, og at dette også hadde påvirket denne sektoren.

Statsforvalteren tok opp spørsmålet om sonekontor og hjemmesykepleie med kommuneoverlege og smittevernoverlege. De hadde ikke fått noen faglige grunner om at det har blitt redusert kvalitet i tjenesten knyttet til at det ikke lenger er sonekontor i Songdalen, men kunne likevel forstå brukernes opplevelse av at tjenestene var blitt dårligere. De viser til at det kan ha sammenheng med tette relasjoner og at kjennskap til brukerne, og at mange er redd for å miste dette.

I intervju med direktør for helse og mestring med ledergruppe ble også hjemmetjenesten tatt opp. Her ble det fremhevet at det var god kvalitet og innhold i tjenesten i alle de tre tidligere kommunene, men at strukturen og økonomien var ulik. I Søgne og Songdalen var det mindre avstand mellom forvaltning og myndighetsutøvelse (bestiller) og tjenesteproduksjon (utfører), og det var satt av mer midler til sektoren. Funn fra PwC’s rapport for 201523 viste at ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren i Kristiansand var 14 prosent under snittet for ASSS24, og at kommunen hadde en konsistent og enhetlig forvaltningspraksis.

I etableringen av Nye Kristiansand ble det politisk vedtatt at innsatsstyrt finansieringsmodell skulle brukes for å sikre rettferdighet og lik tilgang til tjenestene, uavhengig hvor i kommunen en bruker bodde. Å tilpasse driften til ISF var krevende. Man så også at avdelingen i Songdalen var liten, og at den ble sårbar med hensyn til ressurser og kompetanse. I Søgne hadde de bygd nye lokaler og hadde rom for å huse en avdeling til. Med en samlokalisering fikk en flere ansatte som kunne jobbe på tvers og muligheter for vikarer. Det ble i intervjuet understreket at dette var en krevende prosess for alle involverte, men at kommunen uansett måtte ta radikale grep for å kunne drive videre for fremtiden. Årsaken til endringen hadde ikke først og fremst med økonomi å gjøre, men bruk av fagpersoner og endrede rammebetingelser. Det oppleves fremdeles å være motstand mot nedleggelsen av sonekontoret i Songdalen. Det kom likevel frem i intervjuet at samlokaliseringen ser ut til å fungere godt i dag, og at det er godt samarbeid mellom de tre sonene Søgne Vest, Søgne Øst og Songdalen.

23 PwC 2015: «Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Betydningen av organisering, ledelse og kultur»

24 ASSS er et samarbeid mellom kommunene Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Lillestrøm Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim, Tromsø og KS.

4.3.8.4. Oppsummering - hjemmetjenester

Som PwC omtaler i sin rapport fra 2015, vil kommunenes ressurser fremover bli knappere sett i forhold til behovet for pleie- og omsorgstjenester. For å møte fremtidens behov må alle kommuner jobbe annerledes for å sikre en bærekraftig pleie- og omsorgstjeneste. Det innebærer blant annet å bruke ressurser optimalt, jobbe forebyggende, ta i bruk ny velferdsteknologi, involvere frivilligheten og pårørende mer. Rammebetingelsene er endret og fremtiden krever nye løsninger. Uavhengig deling av dagens kommune, vil det ikke være mulig å komme tilbake til situasjonen slik den var i kommunene før sammenslåingen.

De nye kommunene vil etter en deling stå fritt til å velge finansieringsmodell for hjemmetjenestene. Det kan bli redusert responstid for noen brukere som følge av kortere kjøreavstand hvis det opprettes flere baser. Det vil fremover kunne bli vanskelig å rekruttere og dekke behovet for fagkompetanse og kapasitet innen hjemmesykepleie, og det er risiko for at brukere på sikt ikke får levert den tjenesten på det nivået eller med den kvaliteten de har behov for.

4.3.9. Nærmere om legevakt og fastlegesituasjonen

4.3.9.1. Innledning – kommunens ansvar

Kommunen har ansvar for å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Kommunen må sørge for at alle som oppholder seg i kommunen og har behov for nødvendig helsehjelp får tilbud om blant annet legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap, medisinsk nødmeldetjeneste, samt psykososial beredskap og oppfølging.

Kravene til legevakt er beskrevet i akuttmedisinforskriften, der formålet er å «bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.». Legevakttjenesten skal først og fremst følge opp helsemessig øyeblikkelig hjelp til publikum når fastlegen ikke er tilgjengelig. Det innebærer blant annet dagvaktordning på ukedager, legevakt på kveld/helg/natt/helligdag, sykebesøk og utrykning ved ulykker og krise, samt legevaktsentral.

4.3.9.2. Før sammenslåingen

Legevakttjenesten ble drevet forskjellig i de tre tidligere kommunene. Kristiansand var vertskommune for et interkommunal samarbeidet om en kommunalt drevet legevakt. Søgne og Songdalen hadde daglegevakt hver for seg koblet til legesentrene, og de samarbeidet om kveldslegevakten. De kjøpte legevakttjenester på natt av Kristiansand legevakt.

Det var i forbindelse med sammenslåingen stor debatt om legevakten i Søgne og Songdalen. Mange av innbyggerne fryktet å miste tilbudet de hadde med erfarne leger med lokal tilhørighet. De erfarte høy grad av tilgjengelighet. Oversikten fra sak i Fellesnemda om

legevakttjenester, viser at innbyggerne i Søgne og Songdalen brukte tjenesten 70-90% mer enn i Kristiansand og Norge25 som helhet. Tendensen hadde vært slik i mange år.

En arbeidsgruppe ble gitt i oppdrag å utarbeide en rapport om felles legevakt i den nye kommunen26. Arbeidsgruppen bestod av representanter for alle de tre kommunene, samt en fastlegerepresentant fra hver av kommunene. Arbeidsgruppens sluttrapport høsten 2018 anbefalte blant annet å etablere både en daglegevakt på ukedager, og en legevakt for kveld, helg og natt, som er felles for hele nye Kristiansand. Legevakten ble foreslått lokalisert i kommunens hovedlegevakt på Eg ved sykehuset. Anbefalingen bygget på behovet for å ha en tjeneste av høy kvalitet, og som var godt tilgjengelig uavhengig hvor en oppholdt seg i den nye kommunen.

Allmenlegeutvalget i Søgne, Songdalen og Kristiansand kom med en enstemmig uttalelse april 2019, for å presisere at den legevaktsmodellen som hadde vært for Søgne og Songdalen uansett ikke kunne fortsette. Legevakten i Søgne og Songdalen hadde hatt særlig fritak fra akuttforskriften i påvente av kommunesammenslåingen. Fra 2020 ville legevakten måtte organiseres etter et mye strengere prioriteringssystem, der de fleste akutte medisinske problemstillinger ville bli avvist og henvist til fastlege på dagtid. Utvalget viste til at den nye legevakten ville bli bemannet med fastleger fra hele den nye kommunen. Størst andel av leger ville derfor komme fra Kristiansand, og ha lite kjennskap til lokale forhold og pasienter. Det ville ikke være mulig å bruke samme journalsystem, da lovverket krever eget separat journalsystem for legevakt. Man ville derfor ikke lengre få tilgang til fastlegens pasientjournal slik det var i Søgne/Songdalen. Allmennlegeutvalget viste til at disse endringene ville skje uavhengig hvor legevakten i den nye kommunen ble lokalisert. Allmennlegeutvalget var bekymret for ytterligere arbeidsbelastning på fastlegene ved å ha en «satelittlegevakt» i Søgne.

Sluttrapporten fra arbeidsutvalget og uttalelsen fra Allmennlegeutvalget ble lagt ved i saken til Fellesnemda. I saksfremlegget ble det vist til forhold som ville påvirke valg av legevaktordningen fra 2020. Det gjaldt blant annet nye forskriftskrav i akuttmedisinforskriften og i spesialistforskriften. 1. januar 2020 var siste frist for å innføre et nytt forskriftskrav i akuttmedisinforskriften om at legevaktleger må ha godkjent vaktkompetanse. Leger under utdanning og fastleger som mangler erfaring eller kurs kan ikke jobbe alene som legevaktlege uten bakvakt. Fra 1. mars 2019 er det krav om at alle nye fastleger og legevaktleger som ansettes fast skal være under spesialising i allmennmedisin, jf. forskrift om kompetansekrav for leger. Dette gir krav om at kommunene skal være en utdanningsvirksomhet og legge til rette for at leger som ansettes gjennomgår et 5-årig utdanningsløp. Kommunene må kunne tilby praksisplasser der legevaktlegene kan få praksis som fastlege i minst 2 år.

Det ble videre vist til utfordringen med å rekruttere fastleger, og at de ikke lenger har kapasitet til å jobbe like mye på legevakt som tidligere. Det ble også fremhevet at det ved

25 Sak 82/19

xxxxx://xxxxxxxxxxx.xxxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxx/Xxxxxxxxxxxxx%00Xxx%00Xxxxxxxxxxxx/00.00.0000/Xxxxxxxxxxxxxx ng%20legevakt%20i%20nye%20Kristiansand.pdf

26 Oppdrag A.7.2.3 – Felles legevakt - Sluttrapport

sammenslåing uansett var mye ved legevaktdriften som måtte endres, blant annet felles og samlet organisering og ledelse, nye lokaler for hovedlegevakt på Eg må etableres på lengre sikt, kun en legevaktadresse i Søgne/Songdalen, telefonmottak må samles og fastleger ved hele kommunen må delta i samme vaktordning.

Hovedanbefalingen i saksfremlegget til Fellesnemnda møtedato 27.8.2019 var å etablere en felles hovedlegevakt. Et mulig alternativ var en hovedlegevakt med tillegg av en legevaktstasjon med fast lokasjon, fortrinnsvis på Tangvall. I saksfremlegget frarådes det på det sterkeste å etablere en legevaktstasjon med åpningstider fra 8 til 23 tilsvarende det legevaktene i Søgne og Songdalen hadde. Det ble vedtatt i Fellesnemnda å opprettholde legevakt på Tangvall.

4.3.9.3. Status i dag og konsekvenser av deling

Kristiansand legevakt har i dag to avdelinger; Eg og Tangvall. Begge er åpne for alle kommunens innbyggere. Legevakten på Tangvall er betjent alle dager mellom 12:00 – 21:00. Det er timebestilling på Tangvall. Pasienter kan etter en medisinsk vurdering bli bedt om å møte ved legevaktas lokaler på Eg, selv om de er hjemmehørende i Søgne eller Songdalen. Kommunens legevakt på Eg har åpent hele døgnet alle dager i året.

Gjennom innspillsmøter og fra innlegg i media mm. har det kommet fram bekymring for legevaktordningen dersom kommunen deles. Det er også uttrykt bekymring for fremtiden for legevakten på Tangvall dersom det ikke blir deling. Selv om faglige råd i prosessen før sammenslåingen anbefalte en felles hovedlegevakt, foreligger det per i dag ikke forslag eller planer om å legge ned legevakttilbudet på Tangvall. Kommuneoverlegen erfarte under pandemien at to lokasjoner kunne utnyttes positivt, ved å lokalisere luftveisproblematikk på Tangvall og derved slippe unna en del smitteverntiltak på Eg. Når situasjonen var alvorlig eller akutt nok, måtte det håndteres på Eg. Kommuneoverlegen understreker at det viktigste er at det skal være kvalitetsmessig god standard på legevakten.

Dersom Kristiansand kommune deles, vil de nye kommunene ha samme krav til å tilby hjelp ved ulykker og akutte hendelser. Selv om det historisk sett har vært velfungerende legevakt i Søgne/Songdalen, er forutsetningen for tilsvarende drift ikke lenger til stede. Det gjelder ikke minst på grunn av dagens fastlegesituasjon. Kristiansand kommune skriver i sin årsrapport for 2021 at rekruttering av leger har vært bekymringsfullt over tid, men at den har tilspisset seg betydelig i løpet av året. Det går frem at det ved legevakten er problemer med å dekke alle stillinger. Det samme gjelder for fastlegehjemler og helsestasjonen.

I svært mange kommuner, spesielt de små og mellomstore, har en økende oppgavebelastning bidratt til stor slitasje på fastlegekorpset. Det har resultert i både frafall og manglende rekruttering av nye kolleger. Dette har medført en pasientkrise der nær 235 000 pasienter ikke har tilgang til egen fastlege.

Statsforvalteren utarbeidet i juli i år en egen tilstandsrapport om fastlegeordningen i Agder. Hensikten var å beskrive allerede inntrådte, og mulige fremtidige, konsekvenser som fastlegesituasjonen har for Agders befolkning. I både Arendal og Kristiansand ble egenvurderingen av utfordringsbildet knyttet til fastlegesituasjonen vurdert til 5, på en skala

der 1 er god og 5 er kritisk. Fem av 13 kommuner vurderte egen situasjon til 5 (kritisk) på spørsmålet om fastlegesituasjonens innvirkning på legebemanning på legevakt.

Gjennomgående tilbakemelding fra kommunene var blant annet pågående store utfordringer knyttet til å beholde dagens fastleger samt å rekruttere nye, og økt belastning på øvrige tjenester både i første – og andrelinjetjenesten. Flere av fylkets legevakter meldte om utfordringer knyttet til legebemanning. Dette gjaldt blant annet Arendal kommune. For sommeren var det utfordringer knyttet til bemanning av legevakt (dagtid og helg) i Åseral, Hægebostad, Lyngdal nord og Evje og Hornnes. Disse kommunene inngikk derfor et samarbeid for å møte utfordringene. Statsforvalteren har gitt støtte til legevakter i at de med rette kan avvise henvendelser som dreier seg om «vanlige fastlegetjenester».

Med dette som bakgrunn kan vi ikke se at det vil være mulig å drive egen selvstendig legevakt i en ny Søgne kommune eller ny Songdalen kommune. Vi har mottatt skriftlig innspill fra et samlet fastlegekorps i Søgne og Songdalen27. De viser til uttalelsen som kom fra Allmennlegeutvalget (ALU) i forkant av den formelle kommunesammenslåingen. Ifølge disse fastlegene har flere av de momentene som ble omtalt den gang, nå i ettertid vist seg å stemme. Det gjelder blant annet utfordringene knyttet til rekruttering av fastleger.

Fastlegene viser til at det gjelder alle de tre tidligere kommunene. Videre viser de til at legevakten i Søgne nå kun er bemannet med fast ansatte legevaktsleger, slik man også forutså at kunne skje.

Fastlegene i Søgne og Songdalen har skrevet kronikk i Fædrelandsvennen 11. oktober 2022, med tittelen «Gamle Søgne-Songdalen Legevakt vil ikke gjenoppstå». Kronikken er også er oversendt Statsforvalteren. I kronikken uttrykker de bekymring for fastlegesituasjonen dersom kommunen blir delt:

«I gamle Søgne og Songdalen kommuner hadde fastlegene, i tillegg til ansvar for egne pasienter på dagtid, også ansvar for dag og kveldslegevakt. Utover dette måtte mange av legene dekke andre kommunale legetjenester. Det var i mange år et interkommunalt samarbeid med gamle Kristiansand om legevakttjeneste på nattestid, men totalt sett var belastningen for hver enkelt fastlege likevel betydelig større enn det den er i dag. I tillegg må det påpekes at legevakten i Søgne og Songdalen, tross sin popularitet i befolkningen, ble drevet på unntaksregler i legesentrenes lokaler stikk i strid med akuttforskriften. Denne vil dermed aldri gjenoppstå, og en ny legevakt for området må drives relativt likt som dagens tilbud.

I Nye Kristiansand kommune har administrasjonen frikjøpt fastlegene fra kommunale legestillinger for de fastlegene som ønsker det, og opprettet flere faste legevaktstillinger for å avlaste fastlegene. Det er videre mange flere fastleger å dele de resterende legevaktene på. Legene i Søgne og Songdalen har siden kommunesammenslåingen fått en reduksjon i kommunale arbeidsoppgaver og vaktbelastning og dermed fått mer tid til sine listepasienter.

Det oppleves at Nye Kristiansand kommune tar fastlegekrisen på alvor og forstår fastlegenes arbeidssituasjon godt. Kommunen er robust nok til å kunne komme legene i

27 13 leger i Søgne og 7 i Songdalen.

møte med gode ordninger. Dette var for mange fastleger dypt savnet i de gamle kommunene. Vi opplevde at brorparten av nye legeoppgaver falt på fastlegenes skuldre uten støttetiltak fra den tidligere administrasjonen.

Fastlegene i Søgne og Songdalen ser derfor med stor bekymring på hvordan fastlegetjenesten, legevakt og øvrige legetjenester skal kunne driftes hvis Nye Kristiansand kommune splittes opp. Vi er redd fastlegene igjen vil få flere oppgaver i kommunale legetjenester og dermed får mindre tid til våre pasienter. Vi er redd slitasjen på fastlegekorpset vil øke, resultere i manglende rekruttering av nye fastleger og frafall blant nåværende leger. Dette vil medføre en generell forvitring av fastlegetilbudet for befolkningen i Søgne og Songdalen. Resultatet vil være lengre ventetid for time, flere innbyggere uten fastlege, flere ukjente vikarer på listene og generelt mindre tilgjengelighet hos fastlegen for beboerne i Søgne og Songdalen.

Et samlet fastlegekorps i Søgne og Songdalen ønsker derfor å beholde oppgavefordelingen som den er nå i Nye Kristiansand kommune, for å sikre befolkningen en stabil og god fastlegetjeneste28.»

4.3.9.4. Oppsummering

Ved en deling vil det ikke være mulig å drifte legevakten i en ny Søgne kommune og ny Songdalen kommune slik det ble gjort tidligere. Det har sammenheng med nye krav i regelverket til legevaktsdrift, og fastlegesituasjonen som er under sterkt press.

4.3.10. Omsorgssenter

Kommunalsjefområdet består av syv enheter som omfatter 15 omsorgssentre med heldøgns omsorgstilbud og en enhet bestående av Omsorgssenter servicetjenester. Totalt antall plasser i omsorgssentrene er 829, hvorav 207 er omsorgsboliger. Alle omsorgssentre har heldøgns omsorgsplasser i form av sykehjemsplasser. Seks av omsorgssentrene har tilhørende omsorgsboliger. Det er to typer omsorgsboliger, selvstendige leiligheter og bokollektiv. Omsorgsboligene er lokalisert i omsorgssentrene Strømmehaven, Randesund, Presteheia, Grimtunet, Ternevig, Songdalstunet og Kleplandstunet.

Omsorgssenter Servicetjenester består av Kjøkkenservice på Bråvann, og kjøkkenene ved Søgne og Songdalstunet Omsorgssenter. Kjøkkenservice leverer også mat til enkelte andre institusjoner, til dagsenter og til hjemmeboende. Kjøkkenservice drifter kafeteria ved Songdalstunet og Valhalla.

28 Kronikk i Fædrelandsvennen 2022: httpstt//xxx.x-x.xx/xxxxxxx/x/xX0XXX/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx-x-xxx-xxxxxxxxxxxx- et-innspill-fraallmennlegene-i-de-tre-kommunene

4.3.10.1. Utfordringsbilde og status

Dette kommunalsjefområdet har hatt utfordringer over tid med å tilpasse driften til vedtatte budsjettrammer. Årsakene til utfordringene er flere og sammensatte.

De hjemmebaserte tjenestene er innrettet med tanke på å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester så lenge som mulig i hjemmet. Som følge av dette, og den generelle demografiutviklingen, ser en at helsetilstanden til beboere i sykehjem stadig blir mer sammensatt og komplisert. De fleste beboere har kognitive funksjonsnedsettelser og demenslidelser som krever spesiell tilrettelegging og oppfølging gjennom døgnet.

FHI skriver om framtidens utfordringer for folkehelsen (Folkehelserapportens temautgave 2022) at forventet levealder fortsetter å øke frem mot 2050 – og «med økende antall eldre i befolkningen, vil det totalt sett medføre en framskrevet økning i både dødelighet og sykelighet». Deres vurdering er at innbyggere over 70 år vil stå for så å si all forventet økning i bruk av offentlige helsetjenester de neste 20 årene. Nedgangen vi har sett de siste 30 årene i dødelighet og sykelighet (at vi som befolkning har blitt «friskere»), vil trolig ikke fortsette – fordi vi blir flere eldre. Økt alder gir også økt sykelighet, spesielt blant de eldste. Hovedparten av veksten vil dermed melde seg innen avdelinger som jobber med hjemmesykepleie og sykehjem/omsorgsbolig. Veksten er så stor at det i sum utfordrer hele velferdssystemet i Norge – og det er trolig (mangel på) tilgang på kompetanse/personell som vil være det aller vanskeligste. Dersom det virker uhensiktsmessig å bygge ut store nye sykehjem hvert 3-5 år, vil veksten sette hjemmesykepleieavdelingene på den største prøven. Sykehjem har fire vegger og tak og er dermed ikke uten «grenser», mens hjemmesykepleien ikke har slike rammebegrensninger fordi tjenesten gis der innbyggerne selv bor. Samtidig vil denne utviklingen trolig medføre nokså store endringer i måten selve sykehjemmene driftes på.

Liggetid (tid fra innbyggeren flytter inn på sykehjemmet til vedkommende dør) har de siste årene gått noe ned. For ikke mange år siden var det naturlig at man flyttet inn på sykehjem og ble boende i 0,5-2 år. Man tok med seg litt møbler og bilder i et forsøk på å gjøre rommene hjemmekoselige. Dagens – og spesielt morgendagens – sykehjemsbeboere vil trolig ha betydelig kortere liggetid, noe som gjør sykehjemmene om til høykompetente behandlingsinstitusjoner for døende personer, der langtkommen demens er vanligst. De aller fleste andre vil få sitt tilbud hjemme hos seg selv, med assistanse av hjemmesykepleien.

Det er ikke mange av dagens sykehjem som er spesielt godt tilpasset en sterk vekst i demens og sykelighet. Heller ikke blant landsdelens nyere sykehjem er det tatt spesielt hensyn til konsekvensen av en sykere og mer kompleks brukergruppe. Slik er det også i Kristiansand.

Nye sykehjem, eller utvidelse av eksisterende sykehjem, må planlegges ut fra grunnlaget om at beboere kommer til å ha mye kortere liggetid (fordi det kommer til å være kontinuerlig press på plassene), at de er sykere/har mer komplekse sykdommer, og at de har flere demensrelaterte utfordringer enn i dag. Dette gjelder uavhengig om kommunen deles til tre eller forblir en kommune. Situasjonen er ikke spesiell for Kristiansand kommune, den er den samme for de aller fleste kommuner i Norge. Økning i andel eldre ses også i andre land rundt oss og setter også deres helse- og omsorgstjenester i press. Når alle land og også alle kommuner i Norge «kjemper» om de samme ansatte, er det ikke lenger like lett å få flere ansatte til en slik sektor som er i jevn/varig vekst. Løsninger må da ligge i å jobbe annerledes og også å planlegge annerledes. Uavhengig om kommunen er stor eller liten. Det er ikke urealistisk å tenke at sykehjem fremover må ha langt flere ansatte med høy helsefaglig

kompetanse (på linje med spesialisthelsetjenesten) for å ivareta beboere/pasienter på forsvarlig måte. Det pågår for øvrig et større arbeid på vurdering av kompetanse/behov nasjonalt, med «Helsepersonellkommisjonen» som ble etablert 17.12.2021 og består av 16 medlemmer ledet av Xxxxxx Xxxxx. Kommisjonen skal danne et kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjeneste i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Utredningen skal etter planen legges frem 1.februar 2023.

4.3.10.2. Oppsummering

Utfordringsbildet med økende antall eldre med komplekse, behandlingstrengende tilstander er uavhengig av kommunestørrelse. Kommunene er forpliktet til å yte nødvendig helsehjelp og dekke basale behov for bistand for å opprettholde god livskvalitet. Innsats fra den enkelte gjennom god mestringsevne, privat bistand fra familie eller andre, og teknologiske løsninger blir viktigere for å kunne bli boende i eget hjem eller omsorgsleilighet lengst mulig.

Sykehjemmenes viktigste funksjon blir etter Statsforvalterens vurdering å yte til dels avansert medisinsk hjelp når egenomsorgen ikke strekker til, og/eller tilstanden blir for krevende å ivareta på en forsvarlig måte i eget hjem. Dette krever et mye bredere spekter av muligheter for å løse helse- og omsorgsbehovene i fremtiden. Selv om alle kommunene skal kunne gi de samme tjenestene, kan det ikke forventes at alle vil kunne klare å rekruttere, og legge til rette for en slik bredde i tilbudet. Sykehjemmene vil måtte bli kommunale helseinstitusjoner på samme måte som sykehusene er regionale tilbud. Fleksibiliteten i forhold til å løse disse utfordringene vil være større i større kommuner.

4.3.10.3. Diskusjonen rundt Kleplandstunet

Kleplandstunet er et omsorgsboligprosjekt med 64 leiligheter som ligger i utkanten av Tangvall sentrumsområde. Prosjektet ble planlagt og vedtatt av Søgne kommune før sammenslåingen, med byggestart i 2019 og ferdigstillelse i 2021. Prosjektet hadde grunnlag i Søgne kommunes helse- og omsorgsplan 2017-2030. Statsforvalteren har merket seg at denne investeringen har vært omdiskutert, og den er tatt opp i innspillsmøte og i intervjuer til arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget. Vi har derfor valgt å se noe mer på denne saken.

Slik vi oppfatter det, har kritiske merknader til Kleplandstunet gått på disse forholdene:

• Kleplandstunet er et eksempel på det utbredte problemet at de tidligere kommunene overinvesterte rett før sammenslåing.

• Søgne hadde ikke budsjettert med tilstrekkelige driftsmidler til å ta anlegget i bruk som forutsatt.

Fra motsatt side i debatten er det hevdet at prosjektet er velbegrunnet og fornuftig, og det presenteres ofte som å ha et noe langsiktig perspektiv.

Kommunen fikk statstilskudd til byggingen fra Husbanken i mai 2019. Tilskuddet var for omsorgsboliger, ikke sykehjemstilskudd. Standard vilkår for tilskuddet omfatter at plassene skal tas i bruk innen et år etter ferdigstilling. Forut for Husbankens tildeling hadde Statsforvalterens helseavdeling anbefalt Husbanken å støtte prosjektet. Ved dette hadde

Statsforvalteren gått god for at investeringen lå inne i kommunens treårige økonomiplan, at det var behov for plassene, og at bygget ville være egnet til brukergruppa. Det siste innebærer f.eks. om det er tilpasset demente personers evne til å finne frem.

Både utseende og drift ved slike anlegg som Kleplandstunet er ganske så likt tradisjonelle sykehjem. Det har fast bemanning, personalbaser, fellesrom, medisinskap, korridorer, alarmsystemer osv. Mange beboere og pårørende kan tenke at de er på et sykehjem. I realiteten leier de en bolig av kommunen, og hjelpen de mottar er å regne som hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand). Dette skal de ha et individuelt vedtak om. Beboerne må forholde seg til sin egen lege, ikke en sykehjemslege. De må betale egenandel for praktisk bistand (gulvvask), de må kjøpe og betale for maten (ofte abonnementer hos kommunens kjøkken), de må ordne egne medikamenter, og få egne hjelpemidler fra NAV osv. På et sykehjem dekkes alt dette av oppholdsbetalingen. Der skal hver beboer ha et vedtak om sykehjemsplass.

Dersom en kommune ønsker å endre driften fra omsorgsbolig til sykehjem, er det i orden for Husbanken og tilsynsmyndighetene forutsatt tilstrekkelig kvalitet i bygning og tjenester. Vil man endre noe som er bygd som sykehjem til omsorgsbolig, må dette gjøres etter avtale med Husbanken, og det kan da bli krav om å tilbakebetale deler av investeringstilskuddet.

Ifølge den nye økonomiplanen til dagens kommune er det budsjettert med midler til full helårs drift på halvparten av plassene i Kleplandstunet fra 2023, og for alle 64 plasser fra 2025.

Oppsummering

• Søgne kommune gjorde en stor investering i denne saken umiddelbart før kommunesammenslåingen i 2020. Søgne hadde i sin siste økonomiplan ikke budsjettert tilstrekkelig med driftsmidler for å ta anlegget i bruk ut fra de rutiner og finansieringsnøkler som brukes i Kristiansand kommune i dag.

• Anlegget er nå tatt i bruk av dagens kommune og driftes videre som del av storkommunens tjenestetilbud om det ikke blir deling.

• Hvis kommunen blir delt, vil Kleplandstunet med tilhørende gjeld blir overført til nye Søgne. Den nye kommunen må da betjene gjeld og løpende driftskostnader for Kleplandstunet på lik linje med andre aktiviteter, og prioritere innenfor sitt økonomiske handlingsrom.

Ut fra dette kan vi ikke se at Kleplandstunet som enkeltsak har noen særlig betydning som argument hverken for eller mot deling av dagens kommune.

4.3.11. NAV

NAV Kristiansand er organisert i Helse og Mestring. NAV-leder er kommunalsjef med ansvar for kommunens tjenester etter lov om sosiale tjenester. NAV kontoret er delt i to seksjoner. Markedsarbeid og publikumsmottak er organisert i en seksjon, mens den andre seksjonen har ansvar for brukerrettet oppfølgingsarbeid.

Sosialtjenesteloven regulerer hvilke tjenester kommunen skal ha i NAV kontoret, dette er:

1. Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning

2. Økonomisk stønad

3. Kvalifiseringsprogram

4. Midlertidig botilbud

5. Individuell plan

Utfordringene på området er knyttet til usikkerheten om utviklingen i arbeidsmarkedet, prisnivå og norsk økonomi generelt, som gir usikkerhet om behovet for økonomisk sosialhjelp og effekten av arbeidsrettet oppfølging. Økonomisk rådgivning er prioritert. Levekårsproblemene og flyktningsituasjonen er også krevende.

Før sammenslåingen hadde NAV eget kontor med publikumsmottak i alle tre kommunene. Alle kontorene var fullverdige med alle funksjoner inkludert statlig del. I den nye kommunen er NAV til stede som del av Innbyggertorgene på Tangvall og Nodeland, men det vesentlige av saksbehandlingen er samlet i Kristiansand sentrum. Innbyggertorgene er åpne innenfor vanlig arbeidstid. Kommunen rapporterer at det er ganske få henvendelser til NAV på Tangvall og Nodeland, og at verdien av dette tilbudet kan diskuteres. Aktører som ønsker kommunedeling har fremhevet at brukerne nå som regel må til sentrum for å komme videre i sine saker, som en ulempe og et dårligere tilbud enn før. Andre informanter har uttrykt at dagens tilbud er et framskritt i forhold til før sammenslåing, ved at brukerne nå får et bedre tilbud og møter mer spesialisert kompetanse i sentrum, og at reisetiden er kort.

Kommunene er ansvarlige for å yte kommunale sosiale tjenester. Et NAV kontor skal bestå av statlige oppgaver og kommunale sosiale tjenester. I Agder har vi likevel i dag to eksempler på at statlig del er trukket ut og lagt til et annet kontor. Det er også kommuner som har NAV organisert som vertskommunesamarbeid.

I intervju med ledergruppen i Helse og mestring kom det fram at det brede fagmiljøet som nå er etablert er en stor styrke på flere måter. Det gir grunnlag for å spesialisere seg og beherske et bredt utvalg av tjenester, og sikre robusthet i tilbudet. Fagmiljøet gir også grunnlag for utvikling, og for å følge med i utviklingen som foregår innen NAV. Tjenesten utføres allerede i dag annerledes enn for 4-5 år siden. De fremholder at små enheter kan stå i fare for å miste deler av tilbudet.

Flere i ledergruppen fremhevet bekymring for at en delingsprosess vil hindre påkrevd utviklingsarbeid. Erfaringene fra kommunesammenslåingen viser at dette ikke lett kan gjøres samtidig. Også pandemien har satt kommunen tilbake i utviklingsarbeidet. Andre kommuner har annen forståelse, fordi de ikke har vært gjennom sammenslåing. Kristiansand er ikke nødvendigvis den kommunen som er kommet lengst i f.eks. å ta digitalisering i praktisk bruk, selv om det er en stor kommune. Implementering er en jobb som krever kapasitet. Man mener det er helt nødvendig å sette inn kreftene på å iverksette forbedringer, og ikke bli opptatt med en ny stor omorganiseringsprosess som en deling vil være.

Som kjent er det betydelige levekårsutfordringer på Agder, og tiltak for å bedre levekårene er utpekt som en av hovedutfordringene i Regionplan Agder 2030. Et større utviklingsmiljø i NAV

vil på denne bakgrunnen kunne ha stor betydning for muligheten å utvikle og iverksette tiltak som er mer treffsikre utfra våre lokale forhold.

Oppsummering

• Tjenesten som tilbys i dag fungerer alt i alt godt, og det brede tilbudet oppleves som en fordel for brukerne, ikke minst brukere med mer krevende behov. For noen brukere er likevel reiseveien fra Søgne og Songdalen til sentrum en hindring.

• Nye kommuner kan i prinsippet etablere egne NAV-kontor med ansvar for de kommunale tjenestene. Vår vurdering er at slike små enheter vil ha mindre faglig bredde og robusthet enn dagens løsning, og færre ressurser til å drive nødvendig utviklingsarbeid for å møte fremtidens utfordringer på levekårsområdene.

Oppsummering av kapittel 4.4

Det var store forskjeller mellom de tre tidligere kommunene på kulturfeltet før sammenslåingen. Mye kan forklares med forskjell i kommunestørrelse, og at Kristiansand som landsdelssenter hadde flere roller som Songdalen og Søgne ikke hadde.

• Alle de tre tidligere kommunene satset på kultur- og idrettstilbud til barn og

unge, og det vil også nye kommuner kunne gjøre. Variasjonen og bredden i tilbudet fra kommunen vil derimot bli mindre ved en deling.

• Dette gjelder særlig spesialiserte og spissede tilbud. Kulturskoletilbudet vil kunne bli smalere.

• Mye av kulturtilbudet som i dag er i bykommunen Kristiansand vil også innbyggere i nabokommuner kunne benytte seg av.

• Ved en deling vil fagmiljøet innen kultur og idrett bli svekket, og mindre kommuner vil ikke kunne opprettholde samme grad av ressurser til området som i dag. En står da i fare for å få en mindre kunnskapsdrevet utvikling på dette området i de mindre kommunene.

• Dagens kommune har et kvalitetssikret system for kommunal tilskuddsforvaltning. Det gir forutsigbarhet og likebehandling, og lag og foreninger i Søgne og Songdalen har fått tilgang til å søke på klart større potter med midler enn før.

• For de som i dag opplever søknadsprosessen i dag som for byråkratisk og lite fleksibel, vil lag og foreninger i nye Søgne og nye Songdalen kunne oppnå mer nærhet, men tilgangen til storkommunens tilskuddspotter vil falle bort.

4.4. Kultur og innbyggerdialog

Området Kultur og innbyggerdialog består av kulturtjenester, idrett og fritid, tjenester for dialog med befolkningen og samarbeid med aktører som sammen skaper et rikt kulturliv, idrettsliv, frivillige og dialog i Kristiansand. Området består av tre kommunalsjefområder:

1. Kulturstab med fagmiljø for kunst og kultur, samt koordinerende funksjoner innen folkehelse, kriminalitetsforebygging, likestilling og flerkulturell dialog. Herfra gis det tilskudd til ulike kunst- og kulturaktører, samt tilskudd til Kirkelig fellesråd.

2. Kultur og idrett med tjenester og samarbeid innen kulturarenaer, fritid, kulturskole og idrett.

3. Innbyggerdialog med tjenester og samarbeid innen innbyggertorg, kommunikasjon, frivillighet, bibliotek og demokratiordninger.

Hovedutfordringene for kulturområdet er ifølge økonomiplanen å løfte kvaliteten på tjenestene gjennom kunnskapsdrevet utvikling av tjenestetilbud og forvaltning, og å fortsette utviklingen av innbyggerdialogen og samhandling med frivillighet og innbyggere. Kommunen vil fullføre planarbeid som har blitt forsinket under pandemien, og sikre forankring og samhandling internt og eksternt for at planverk skal følges opp av flere aktører. Området vil bidra til utvikling av kulturnæring, institusjoner og frie grupper gjennom kunnskapsdeling og samarbeid som gjør kultur enda mer sentralt i utviklingen av Kristiansand.

Statsforvalteren har for kultur- og idrettsområdet valgt å i hovedsak fokusere på tjenester til barn og unge. Kommunens arbeid for innbyggerdialog omtales også nærmere i kapittel 6 om lokaldemokrati.

4.4.1. Kulturstab - fokus på barn og unge

Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til lek og fritid, og til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Å delta i felles fritidsaktiviteter er viktige for fellesskap, identitet og mestring, og det gir barn og unge ferdigheter som vil ha betydning senere i livet. Barn som vokser opp i familier som har lav inntekt kan ofte ikke delta på de samme fritidsaktivitetene som andre barn. Dermed går de glipp av en viktig arena for barn og unge hvor de kan treffe andre og få mulighet til å utvikle ferdigheter. Kultur er bærekraft, og en verdi i seg selv. Kultur skaper arenaer for barn og unge til å ytre seg, delta og kommunisere. For barn og unge er det derfor viktig hvordan kommunen utøver og utvikler kulturfeltet, og legger til rette for idrett og fritidstilbud.

Ungdommens bystyre har valgt fem saker som de kaller for sin plattform. Flere av sakene går på tilbud til barn og unge om å møtes, ha aktiviteter som sprer idrettsglede og samhold, og få oppleve og delta i kulturopplevelser29.

29 Hjemmesiden til ungdommens bystyre: xxxx://xxx.xxxxxxxxxx-xxxxxxx.xxx/

4.4.1.1. Om tilbudet før sammenslåing

Ifølge grunnlagsdokumentet fra Fellesnemda 2018 hadde Kristiansand egen kultursektor, mens enhet for kultur i Søgne og enhet for kultur og inkludering i Songdalen, var underlagt oppvekst. Alle hadde bibliotek, Ung kultur møtes (UKM) og fritidsklubber for ungdom og.

Kristiansand hadde ferietilbud i skolens ferier, Søgne hadde gjort noe i begrenset grad, og Songdalen hadde planlagt et tilbud i 2018.

I 2018 hadde Kristiansand 1132 elever registrert i kulturskolen, Søgne 221 og Songdalen 116. Kristiansand hadde størst instrumentalt tilbud og var unik på animasjon og film, mens Songdalen og Søgne var unike på dans. Satsene i de tre kommunene var svært forskjellige[30. Den mest alminnelige satsen på elevavgift lå 49 % høyere i Kristiansand enn i Songdalen. Det var også svært stor forskjell i søskenmoderasjonssatsene i de tre kommunene. De ulike avgiftsnivåene skilte seg derimot ikke i særlig fra avgiftene i andre kommuner på tilsvarende størrelse. Kristiansands avgift kom ut som femte billigst av landets 15 største kulturskoler, mens prisene i Søgne og Songdalen var typiske for mindre norske kommuner.

Fritidsetaten i Kristiansand hadde aktiv og systematisk bruk av ungdoms-crew og medvirkning gjennom utforming av tilbudene. De hadde også medvirkning og evaluering fra samarbeidspartnere rundt tilbud for minoritetsungdom. I Søgne fritidsklubb hadde ungdommene som benyttet ungdommens kulturhus Open mind et frittstående styre der de bestemte klubbaktivitetene. Klubbleder var veileder/sekretær. Fritidsklubben i Songdalen holdt på å etablere struktur med crew og ungdomsklubb, samt foreldrekafe.

Kristiansand hadde eget regionalt kulturhus for ungdom (Samsen). Har var det systematisk kontakt og tilrettelegging av møterom og verksteder for lag/organisasjoner/grupper, band, dansere, entreprenører og kunstnere. Det var stort fokus på de unges medvirkning i planlegging og utforming av kurs og workshops, filmprosjekter og konserter. Det var tett oppfølging og opplæring av flere arrangør-crew på huset. De unge medvirket til individuelle opplæringsplaner på Gateakademiet.

4.4.1.2. Kulturområdet i dag

Kulturskolen gir barn og unge planmessig og allsidig opplæring og kreativ utfoldelse i kunstneriske fag. Det er i dag Knuden Kristiansand kulturskole som gir barn og unge opplæring og kreativ utfoldelse i kunsthistoriske fag. Alle barn og unge med bosted i Kristiansand har samme prioritet uavhengig av hvor man søker opptak. Undervisningen følger skoleåret, og gis på ettermiddag og kveldstid 25 ulike steder i kommunen. Kulturskolen leverer også dirigenttjenester til kommunens skolekorps. Knuden er også et produksjonshus med ansvar for konserter og forestillinger.

30 Saksfremlegg til Fellesnemda møte 30.4.2019, sak 33/19.

Det er i dag registrert 1 79131 elever ved kulturskolen i Kristiansand kommune. Det kan tyde på at litt flere benytter seg av kulturskoletilbudet. Kommunen har jobbet for å harmonisere satsene. Elevavgiften for kulturskolen var i 2022 kr 1 950,- per halvår, med unntak for elevavgiften for Søgne gamle prestegård, Noden, Sygna og Langenes skole som for vårsemester var 1750,-. For høsten var også elevavgiften her 1950,- kr.

Kulturarenaenheten tilbyr arenaer for et mangfold av kulturopplevelser, både i egen regi og gjennom utleie av lokaler til andre. Enheten består av tre avdelinger: Samsen kulturhus, Søgne gamle prestegård og Vågsbygd kultursenter. Avdelingen i Vågsbygd har også ansvar for driften av de historiske byggene Andøen gård, Myren gård og Christiansholm festning.

Flere store investeringsprosjekter vedtatt i de tidligere kommunene realiseres nå. Nybygg til Kulturskolen på Silokaia er tatt i bruk. Tangvall skole- og idrettssenter med kulturskole, fritidsklubb og idrettsanlegg er innflyttingsklart ved nyttår 2022/2023. Sygna kultursenter ble åpnet på Nodeland i 2021. Statsforvalteren møtte leder for samarbeidsgruppen for Sygna kultursenter på innspillsmøte i Songdalen. Sygna er eid av kommunen, men driftes av det frivillige. På Sygna drives skolekorps, blandet kor, bluesklubb og amatørteater. Bygget leies i tillegg ut, og det meldes om stor aktivitet både på dagtid, kveld og i helger. Fra Xxxxx ble det meldt om at det aldri hadde vært så mange tilreisende til kulturaktiviteter nå etter at kultursenteret ble åpnet. Blant annet har Kilden hatt flere forestillinger der, og kommunen har brukt lokale til egne arrangement. Sygna er skeptiske til hva som vil skje dersom kommunen deles, og er redd det ikke vil bli tilstrekkelig med midler for videre drift av bygget.

Innenfor kulturområdet er det gjennomført flere endringer for å samordne organisasjonen og virkemidlene. En del av dette kan tilpasses drift i nye kommuner. Noen kulturtilbud kan legges nærmere brukerne ved en deling, men samtidig vil det kunne bli mer krevende med større ressurskrevende satsinger. Dagens kommune har flere kulturfaglige, tverrfaglige og administrative rådgivere som er pådrivere for kompetanse, fagutvikling og rådgiving på de aktuelle området. Det vil ikke være mulig for mindre kommuner å opprettholde en tilsvarende kompetanse og ressurssituasjon på kulturområdet.

Alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud til barn og unge, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Dette må derfor etableres ved en deling. For elever bosatt i Søgne eller Songdalen, vil det kunne bety at tilbudet kommunen gir blir redusert i forhold til det de kan søke på i dag. Ved en deling kan de nye kommunene sette egne maksimalpriser på elevavgifter i kulturskolen. Avhengig av hvordan kommunen prioriterer vil det kunne føre til endring i dagens makspris. På den annen siden vil det kunne bety at tilbudet etableres nærmere slik at reiseveien til kulturtilbudet reduseres.

En deling vil føre til enda en ny periode med omstilling med de utfordringer det medfører for brukere, ansatte og oppgaveløsning, og for de eksterne aktørene som samarbeider med kommunen. Direktør for kultur og innbyggerdialog er redd en ny prosess med deling vil føre til mye belastning på organisasjonen, og at kommunen på ny mister farten i arbeidet igjen.

31 Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), høsten 2022.

4.4.1.3. Kirkelig Fellesråd

Kirkelig fellesråd i Kristiansand er en selvstendig juridisk enhet, som følger kommunegrensene. Budsjettmidler knyttet til kirkens virksomhet overføres til fellesrådet i form av en tilskuddspost under kulturstaben. Det gis tilskudd både til drift og investering. Det pågår blant annet betydelige investeringer i utvidelse av kirkegårder. Ved en deling må kirkelig fellesråd etableres på nytt i hver kommune, da dette skal følge kommunegrensene.

Ansatte må fordeles og finansieringen overtas av ny kommune.

4.4.2. Kultur og Idrett – fokus på idrett og fritid for barn og unge

Idrett er en viktig del av de fleste barn og ungdommers liv. Forskning32 viser at hele 75 prosent av de mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden:

«I en klasse med 30 elever betyr det at 23 har vært innom ungdomsidretten. Rekrutteringen er høy de fleste steder i landet, og ingen andre organiserte fritidsaktiviteter aktiviserer en så stor del av ungdomsbefolkningen. Det er ingen ting som tyder på at ungdom driver mindre med idrett enn før. Tallene er nokså stabile over tid.

Samtidig er frafallet fra ungdomsidretten stor. Nærmere seks av ti som har vært med i ungdomsidrett, har sluttet før de er blitt 18 år. Ungdomstiden er en tid der mange får nye interesser, og det er naturlig at mange velger andre måter å være fysisk aktive på.

I et folkehelseperspektiv er det en utfordring at mange av de som slutter i ungdomsidretten, slutter helt å trene, eller at de nedjusterer aktivitetsnivået sitt betraktelig. Dersom målet er å få ungdom til å drive mer med fysisk aktivitet, viser prosjektet at idrettslagene spiller en viktig samfunnsrolle, sammen med treningsstudioene, som har økt mye i utbredelse de siste årene.»

4.4.2.1. Kort om status før sammenslåing

Kommunene drev før sammenslåingen mange like tilbud innen idrett, men bare Kristiansand hadde spisskompetanse på arbeid med spillemidler. De bistod Søgne og Songdalen kommuner med dette. I Songdalen var det fokus på å markedsføre kommunens idrett- og turtilbud, mens det ble jobbet mindre med dette i de to andre kommunene. Når det gjelder antall idrettsanlegg og dekning per innbygger var tallene ganske like for de tre kommunene. Kristiansand hadde spesialanlegg som de to andre kommune ikke har, blant annet svømmehall og isanlegg. Alle kommunene hadde samarbeid og regelmessige møter med idrettsrådet i kommunen.

32 Ungdatasenteret ved NOVA (velferdsforskningsinstituttet), OsloMet, og Norges idrettshøgskole har siden 2016 hatt et forskningssamarbeid der målet er å få mer kunnskap om ungdoms idrettsdeltakelse: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxx-xx-xxxxxx/

Satsingsområdene for kultur var mer omfattende i Kristiansand enn i Søgne og Songdalen. Toppidrett var et eget satsingsområde i Kristiansand. I Søgne var det underforstått at kultur skulle formidles til alle aldre, men særskilt fokus på barn og ungdom og samarbeid med frivillige lag og foreninger. Songdalen hadde som mål om å øke deltakelse blant barn og unge, øke antall arrangementer, med et stort fokus på forebygging og tidlig intervensjon.

Generelt hadde Kristiansand mange regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, i tillegg til lokale. Søgne og Songdalen hadde for det meste lokale og noen regionale samarbeidspartnere.

4.4.2.2. Idrett

Hovedutfordringene på området i dag er ifølge kommunens økonomiplan å realisere nye og oppgradere eldre arenaer og anlegg, samordne og effektivt utnytte ressurser og kapasitet internt i kommunen, samt utvide dialogen med brukerne og eksterne samarbeidspartnere. Også idrett har ansvar for flere tjenester med et omfattende grensesnitt mot en rekke aktører, både internt og eksternt. Omfattende planarbeid skal gjennomføres og nye styringsdokumenter skal settes ut i praksis, i en organisasjon som på grunn av pandemien ikke har fått etablert seg som planlagt etter sammenslåingen.

I Kristiansand er de fleste idrettsanlegg kommunale. Idrett er et eget ansvarsområde i kommunalområde kultur, frivillighet og innbyggerdialog, mens driften av idrettsanleggene utføres av kommunalområde miljø, byutvikling og teknisk. Idrettsenheten skal tilrettelegge for allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle innbyggerne i kommunen, men med et særlig fokus på barn og unge.

Folkeaksjonen «Ja til Songdalen i Kristiansand» fremhever arbeidet idrettsetaten gjør i dagens kommune. De viser til at etaten har en fast dag i uken hvor de er på fotballanlegget for å drive med vedlikehold av banene, rydding av søppel og annet forefallende arbeid. Ifølge folkeaksjonen ble dette i tidligere Songdalen utført på dugnad av frivillige i idrettsanlegget. De gleder seg også over at Greipstadhallen skal bygges ved idrettsanlegget på Hortemo i Songdalen. Ifølge kommunens hjemmesider er byggestart i november, og ferdigstillelse juni neste år. Kostnadsrammen er på 50 millioner kroner. En kommunedeling vil medføre endring i driften av banene, og nye Songdalen vil overta gjeld og drift av den nye hallen.

Aksjonsgruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» på sin side mener at idrettslagene opplever det tungvint og byråkratiserende å forholde seg til «bestiller-utfører-modell». Det gjelder særlig de dugnadsbaserte idrettslagene. De mener foreldre etter sammenslåingen nå må jobbe mye mer dugnad for baneleien. De ønsker nær sammenheng mellom drift og utvikling i tjenesteproduksjonen.

I tilknytning til Tangvall skole bygges det ny idrettshall med flerbrukshall og turnhall, ny friidrettsstadion, nye klubblokaler for idrettsklubber og rehabilitering av kunstdekker på fotballbaner. Friidrettsstadion ble ferdigstilt i 2021. Øvrige deler av prosjektet er planlagt ferdigstilt desember 2022, slik at hele anlegget er i bruk fra januar 2023. Anlegget har fått

navnet Søgne skole- og idrettssenter. En kommunedeling vil medføre endring i drift av haller og stadion, og nye Søgne vil overta gjeld og drift av de nye anleggene.

4.4.2.3. Fritid

Tema for Oppvekstprofilen for 2022, er sosial ulikhet og barns helse og oppvekst. Her understrekes det at kommuner kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å tilrettelegge for organiserte fritidsaktiviteter som er tilgjengelige for alle, uavhengig av barnas ferdigheter og foreldrenes mulighet til å bidra økonomiske og med egentid. Mange unge føler seg ikke hjemme i organiserte eller prestasjonsorienterte fritidsaktiviteter, og det er derfor viktig at kommunen legger til rette for fritidsklubber og egenorganiserte aktiviteter. Fritidsklubber har særlig vært flinke til å rekruttere unge med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Tall fra oppvekstbarometer 2022 for Kristiansand viser at kommunen scorer signifikant bedre enn landet for øvrig på flere av indikatorene for fritid og nærmiljø. Ungdom er blant annet mer fornøyd med lokalmiljøet, treffsteder og er i større grad med i fritidsorganisasjoner. Den bredden og variasjonen i tilbud barn og unge har i dag, vil kunne bli redusert i mindre kommuner.

Fritidsenheten har unge i alderen 10-18 år som hovedmålgruppe. Ung kultur og frivillig engasjement utvikles gjennom fritidsklubber, arrangementer, turer og ungdomsaktiviteter i nærmiljøene. Det er en rekke fritidsklubber i kommunen, og ved flere av disse er det egne danserom, lydstudio og øvingslokaler som unge kan låne gratis. Kommunen har ferietilbud og driver sommerskole. Enhetens bydelshus og fritidssentre anses å være en viktig møteplass i lokalområdene. Fritidsenheten driver også gratis utlån av sportsutstyr (BUA), en tjeneste som ifølge kommunen har vært en stor suksess og som har bidratt til både reduserte sosiale forskjeller og reduserte klimagassutslipp. Kommunen har egen arrangementskoordinator som kan gjøre prosessen lettere for de som skal arrangere noe. Fritidsenheten tilbyr gruppetilbud for barn og unge både med og uten støttekontaktvedtak. Enheten har også gruppetilbud for voksne som har utfordringer med rus og psykisk uhelse. Kommunens råd for funksjonshemmede har vært opptatt av hva som vil skje med fritidstilbud for funksjonshemmede ved en deling.

Kristiansand kommune har Fritidsfond for barn og unge opp til 18 år. Det er en ordning der det kan søkes om tilskudd til dekning av kontingent og utstyr slik at barn og unge kan delta i en organisert fritidsaktivitet. Formålet med Fritidsfond er å sikre en bredere deltakelse og inkludering av flere barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter som går over tid, når familien ikke har økonomi til å betale dette selv33. Informasjon om Fritidsfondet finnes på flere ulike språk på kommunes nettside.

I Ungdommens bystyre ble det løftet frem som positivt at en med sammenslåingen var blitt kjent med mange flere ungdommer fra ulike steder av kommunen. Noen viste til at

33 Hjemmesiden til Kristiansand kommune: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxx/xxxxxx-xx- fritid/fritid/fritidsfond/

Fritidsenheten var blitt ett, og opplevde at fritidsklubbene hadde fått mere penger. Det var bekymring for hva som ville skje ved en deling når nye budsjetter i kommunene skulle lages, og om det ville gå ut over budsjett til skoler og fritidsaktiviteter.

Flere av representantene i Ungdommens bystyre tok opp spørsmålet om kollektivtransport. Mange ungdommer i Kristiansand kommune er avhengig av kollektivtransport for å komme seg til ulike fritidsaktiviteter, og mange opplever et svært begrenset busstilbud. Det gjør at de ikke i like stor grad som andre ungdommer i kommunen kan dra nytte av de ulike fritidstilbudene. Også i innspillsmøtene er kollektivtilbudet tatt opp, særlig mellom Søgne og Songdalen og til Finsland. Når en ikke kan møtes i like stor grad, er det også vanskeligere å bygge felles identitet til dagens kommune. Det gjelder både for barn og voksne.

Kollektivtilbudet i Kristiansand bestemmes i stor grad av Agder fylkeskommune, og en deling av kommunen vil derfor ikke påvirke dette. Det som vil kunne ha påvirkning er billettprisene. Med dagens system betaler man per sone, og én kommune er én sone. Ved en deling må det påregnes at billettprisene følger dagens system og øker når en går over i en ny sone/ny kommune.

4.4.3. Innbyggerdialog

Kommunalsjefområdet for innbyggerdialog skal styrke og fremme demokratiske beslutningsprosesser og dialogen med innbyggere og frivillige lag og organisasjoner. Områdets fem enheter skal være pådrivere slik at samtlige kommunale tjenester er lett tilgjengelige, og i god dialog med innbyggerne, og har et velfungerende system for å motta og bruke innspill og forslag:

• Innbyggertorg er kommunens førstelinjetjeneste og ansikt utad, og skal gi informasjon, veiledning og saksbehandling. De fleste av kommunens publikumsrettede tjenester er samlet i tre innbyggertorg: Kvadraturen, Nodeland og Tangvall. Her kan innbyggerne få tilnærmet samme tjenester uavhengig av stedet de henvender seg til. Samlokalisering med bibliotek og NAV på Nodeland og Tangvall.

• Kommunikasjon har ansvaret for informasjon i kommunens kanaler til innbyggere, egne ansatte og andre interessenter. Bruken av kommunens kanaler er under stadig evaluering og forbedring for å kunne nå ut med informasjon til de ulike målgruppene våre. Enheten holder også medietreningskurs, kurs i bruk av sosiale og publisering på nettsiden.

• Biblioteket forvalter lovverket for folkebibliotek. Biblioteket er en møteplass for ytringsfrihet og demokratibygging, en arena for kunst og litteratur, og et sted for deling av livserfaring, kunnskap og ferdigheter. Hovedbibliotek er lokalisert sentralisert i Kvadraturen i Kunsten og litteraturens hus. Videre er det filialer i Vågsbygd, Tangvall, Nodeland og kombinasjonsbibliotek på Finsland, Flekkerøy og Hellemyr.

• Demokratienheten skal i samarbeid med innbyggere og andre organisasjoner, videreutvikle og forankre nye metoder og verktøy for innbyggerdialogen. Enheten har et medansvar for dialogmøter med formannskapet, og er sekretariat for følgende råd og ordninger: seniorråd, rådet for funksjonshemmede, ungdommens bystyre,

studentrådet, barn og unges representant i plansaker og medvirkningsrådgiver barn og unge.

• Frivillighetsenheten skal støtte og tilrettelegge for god samhandling mellom kommunen og frivillige organisasjoner, lag, foreninger og ideelle organisasjoner. Enheten har oppfølgingsansvar for frivilligsentraler.

Statsforvalteren har nærmere omtale av innbyggerdialogen i kapittel 6. Vi omtaler her kun noen få utvalgte områder i tilknytning til kommunikasjon og frivillighet.

4.4.3.1. Kommunikasjon

Ressursene til kommunikasjon ble samlet i forbindelse med sammenslåingen, ikke bare fra de tidligere kommunene, men også fra de ulike sektorene innad i kommunens organisasjon. Det er i dag 11 ansatte som jobber med kommunikasjon. Ifølge direktør for kultur og innbyggerdialog med ledergruppe har dagens kommune satset sterkt på å videreutvikle kommunikasjon. Det ble sett på som en stor suksess å samle ressursene i denne enheten, ikke minst erfarte man dette under pandemien. Kommunikasjons rolle ble også fremhevet av kommuneoverlegen i intervju.

4.4.3.2. Frivillighet

Kristiansand kommune har vedtatt egen temaplan for frivillighet 2022-202634. Formålet med planen er å sikre aktiv og attraktiv samhandling med frivillig sektor. Den skal skape en felles forståelse rundt dagens status og legge til rette for forenklede rammer og retningslinjer for samarbeidet. Planen bygger på FNs bærekraftsmål, og særlig mål nr. 17 om samarbeid for å nå målene, i tillegg til en rekke lover, strategier og meldinger. Temaplanen skal bygge opp om kommunes samfunnsdel og andre kommunale føringer. I planen vises det til kommunes visjon «Sterkere sammen». Det vises til at denne peker framover og løfter frem at gjennom samskaping og dialog skal alle tilgjengelige ressurser i kommunen tas i bruk. Planen har tre satsningsområder: 1) Attraktiv og miljøvennlig, 2) Inkluderende og mangfoldig og 3) Skapende og kompetent. Disse tre satsningsområdene har igjen en rekke retningsmål og strategier hvor frivilligheten fremheves som viktig for å nå målene.

På kommunens hjemmeside er det blant annet oversikt over lag og foreninger i kommunen, kontaktpersoner for frivillighet, lokaler som er til utlån, tilskuddsordninger, hvor man kan bli frivillig, om frivillighetsprisen, frivillighetsfestival, BUA-utstyr, natteravner, frivillighetsbørs, frivillighetssentraler og frivillighetsmøter.

Folkeaksjonen «Ja til Songdalen i Kristiansand» har i skriftlig innspill til Statsforvalteren vist til det arbeidet som i dag gjøres for frivilligheten. De viser til etableringen av frivillighetsenheten i forbindelse med sammenslåingen, at denne ble etablert med mål om å ha en dør inn til kommunen for å gjøre det enklere for lag og foreninger å finne frem i en stor kommune.

Aksjonsgruppen viser til at velforeninger i Songdalen nå kan søke på Bydelsfondet, som

34 Hjemmesiden til Kristiansand kommune: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxx_xxxxxxxxxxxx_xxxxxxxxxx.xxx

utdeler både drifts- og investeringsmidler. Ifølge aksjonsgruppen kan nå lag og foreninger fra Songdalen søke om vesentlig mer økonomiske midler, og rammevilkårene oppleves som en stor forbedring. Som et eksempel på dettes viser aksjonsgruppen til Kafe Xxxxx hjerterom (arbeidstreningstiltak) og organisasjonen ATROP avd. Songdalen35, som har fått betydelig økning i sine midler etter sammenslåingen.

Statsforvalteren har mottatt skriftlig innspill også fra organisasjonen ATROP støtte & ettervernsenter. Deres erfaring er at de har fått økt bevilgning etter sammenslåingen. De skriver følgende: «Dette har latt seg gjøre fordi Kristiansand kommune, både før og etter sammenslåingen har tatt frivilligheten på alvor, og etablert mange gode tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner, lag og foreninger i hele den nye kommunen kan søke på».

ATROP frykter at de må gå for en styrt avvikling av Kafe Xxxxx Xxxxxxxxx dersom kommunen deles, da de ikke kan se at en ny Songdalen kommune vil kunne opprettholde tilsvarende støtteordninger som i dag.

Statsforvalteren møtte også Greipstad skytterlag på innspillsmøtet i Songdalen. De opplevde å ha hatt det greit i tidligere Songdalen kommune, men at de stor sett klarte seg selv. Nå opplever de at apparatet de som frivillige møter er mer profesjonelt, og at de får klare svar på spørsmål fra kommunen når de først når frem til rett aktør. Som et eksempel på profesjonalitet viste skytterlaget til detaljregulering med konsekvensutredning av skytebanen. Skytterlaget viser også til at de nå har mulighet til å søke om mer midler enn de hadde tidligere.

I møte med Statsforvalteren 27. oktober 2022, beskriver aksjonsgruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» dagens organisering av frivilligheten. De mener at tilskuddsprosessen i dag er for omstendelig, og at særlig mindre organisasjoner ikke klarer å forholde seg til det som for dem oppleves som et byråkratisk og lite tilgjengelig system. Deres opplevelse er derfor at enkelte lokale initiativ ikke lenger orker å drive frivillig arbeid.

4.4.4. Oppsummering

• Alle de tre tidligere kommunene satset på kultur- og idrettstilbud til barn og unge, og det vil også nye kommuner kunne gjøre. Variasjonen og bredden i tilbudet fra kommunen vil derimot bli mindre ved en deling i mindre kommuner, særlig gjelder dette spesialiserte og spissede tilbud.

• Mye av kulturtilbudet som i dag er i bykommunen Kristiansand vil innbyggere i nabokommuner kunne benytte seg av selv om de ikke er innbyggere i kommunen. Noe av tilbudet som er forbehold kommunens innbyggere, f.eks. kulturskoletilbudet, vil derimot kunne bli mindre. Kulturskoletilbudet vil kunne etableres nærmere innbyggerne ved en deling enn det er i dag.

• Kommuner står fritt til å velge makspris på kulturskolesats. Nye kommuner vil derfor kunne sette makspriser selv.

35 ATROP er en bruker og pårørendeorganisasjon for mennesker med sammensatte utfordringer og deres familier (vold, seksuelle overgrep, rusavhengighet, psykisk helse og deres pårørende).

• Ved en deling av kommunen må det på ny tas stilling til drift og vedlikehold av idrettsanlegg.

• Det vil bli færre tilskuddsmidler å søke på for lag og foreninger i mindre kommuner.

• Det er utarbeidet et kvalitetssikret system for kommunal tilskuddsforvaltning. Det gir forutsigbarhet og likebehandling i dagens kommune. For de som i dag opplever søknadsprosessen som for byråkratisk og lite fleksibel, vil en i mindre kommuner kunne oppnå mer nærhet.

Oppsummering av kapittel 4.5

Størrelsen til dagens kommune gir viktige muligheter og fordeler gjennom større fagmiljøer, faglig bredde og nødvendig spisskompetanse. For driftsapparatet ute i kommunen, er det også meldt at ulempene ved det større og mer byråkratiske systemet er tydelige.

• Relevant fagmiljø gir mulighet for å spesialisere seg på ulike oppgaver, og ha utviklingskraft. På noen områder som byggesak, kan stort volum gi mulighet for å øke effektiviteten over tid. En deling vil splitte opp disse fagmiljøene.

• På ulike spesialoppgaver med lite volum som f.eks. geodata og landbruk vil interkommunalt samarbeid være ønskelig eller nødvendig etter en deling.

• Kravene til planfaglig kompetanse i kommunene blir sterkere over tid, med stadig flere og mer omfattende planer, større krav til konsekvensutredninger av planene, og til kunnskapsgrunnlaget for planarbeidet.

• Klima- og naturkrisen krever omstillinger som vil merkes, og en ny kurs for utbyggingsmønster og arealbruk. Målrettet, solid faglig arbeid over tid er helt nødvendig for å få til omstilling, og nå nasjonale og regionale målsettinger.

• Dagens kommune arbeider systematisk og godt med håndtering av klimagassutslipp, klimatilpasning, utbyggingsmønster og naturinngrep. Dette bidrar til å legge grunnlaget for samfunnsendring på avgjørende viktige områder, gjennom at regionsenterkommunen går foran og utvikler løsninger. En deling vil svekke grunnlaget for dette arbeidet, og de mindre kommunene vil ha mindre muligheter til å løfte dette arbeidet hver for seg.

• En deling vil kunne bremse dette arbeidet. Det er så langt ikke vanlig at kommuner på størrelse med Søgne og Songdalen har klart å ta tak i disse utfordringene i samme grad som storkommunen. Særlig for Songdalen vil kommunestørrelsen være en faktor som gjør det vanskelig å sikre relevante og velkvalifiserte fagmiljøer innen arealplanlegging, klima- og natur, bærekraft og teknisk sektor.

• Det har vært overgangsproblemer i sammenslåingen. Pandemien har bremset arbeidet med å innføre nye rutiner og utvikle felles kultur.

• Simuleringene av vann- og avløpsgebyr er laget for å vise hvordan en deling av kommunen isolert sett vil påvirke gebyrene, hvis alle andre forhold holdes uendret. Hensikten er ikke å forutsi nøyaktig beløp for hva gebyrene i de nye kommune vil bli hvis en deling gjennomføres, men å få kunnskap om hvordan en deling vil virke.

• Hovedkonklusjonen er at en deling av kommunen vil gi klare økninger i vann- og avløpsgebyrene i Søgne og Songdalen, mens gebyrene i Kristiansand påvirkes relativt lite. De fleste signalene på området tyder på at (i) kostnadene på feltet vil fortsette å øke i alle kommuner, og at (ii) det er klare stordriftsfordeler i sektoren. Det lønner seg kort sagt å være mange til å dele på store investeringer.

4.5. By- og stedsutvikling

4.5.1. Innledning til teknisk sektor

By- og stedsutvikling er det som ofte kalles teknisk sektor, og består av 5 kommunalsjefområder (Ingeniørvesen, Parkvesen, Plan og bygg, Eiendom, og Klima og arealutvikling) og to stabsområder (Utbygging og Prosjekt). By- og stedsutvikling har i dag ca. 720 faste ansatte fordelt på 650 årsverk og har ansvar for bolig-, areal- og transportplanlegging, klima og miljø, eiendomsutvikling, boligpolitikk, bygge- og anleggsprosjekter, plan og byggesaker, geodata og eiendomsdata, landbruk, friluftsliv, park- og skjærgårdsforvaltning, småbåthavner, vann og avløp, vei, parkering, drift og vedlikehold av kommunale formålsbygg og boliger.

I intervju med dagens ledergruppe kom det fram at organiseringen av området var nokså likt organisert i de tre gamle kommunene før sammenslåingen, men med forskjeller knyttet til størrelse, og til det at bare Kristiansand hadde en stor egenproduksjon av drift og anleggsarbeid i ingeniørvesenet. Ved sammenslåingen kom ca. 650 ansatte fra Kristiansand, 60-70 fra Søgne og 40-50 fra Songdalen.

Vi går i det følgende gjennom de ulike delområdene, og drøfter sentrale momenter i hvert delområde. Til slutt gir vi en samlet drøfting og beskrivelse av konsekvenser av en deling for hele teknisk sektor.

4.5.2. By- og stedsutvikling stab

Direktørens staber skal sikre plan, styring, koordinering og samhandling på tvers av de fem kommunalsjefsområdene i by- og stedsutvikling, samt yte faglig bistand.

Utbyggingsstaben har ansvaret for kommunens samarbeid med private utbyggere med hovedvekt på gjennomføring. Oppgaven innebærer bl.a. å utforme fremtidsrettet og forutsigbar bolig- og utbyggingspolitikk, utarbeide et utbyggingsprogram, lede de administrative samarbeidsgruppene og saksbehandle utbyggingsavtaler. Hensikten er og at kommunen skal fremstå som samlet, avklart og forutsigbar i behandlingen av private planinitiativ, herunder ivareta kommunens bolig- og utbyggingspolitikk, og ha fokus på hvilke eiendommer og anlegg kommunen skal ha framtidig drift og vedlikehold av.

Utbyggingsstaben håndterer også overordnet beredskap for området. En hovedoppgave er å utarbeide oversikt over boligområder og næringsarealer i kommunen. Dette gjør at kommunen har oversikt over hva slags boligområder og næringsarealer man har, samt hvor stor boligreserve og ledige næringsarealer kommunen har.

Prosjektstaben har det faglige og overordnede ansvaret for prosjektstyring av investeringer og innkjøp innenfor bygg og anlegg for hele kommunen. Prosjektstaben har også direkte ansvar for større komplekse og tverrfaglige prosjekter, samt det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeid og HMS. Hovedutfordringene for Prosjektstaben er knyttet til etablering av felles rutiner og verktøy i alle kommunalsjefsområdene, og implementering av seriøsitetsbestemmelser i alle ledd ved anskaffelser og prosjektgjennomføring. Man vil i

større grad vektlegge klima og miljø ved anskaffelser og prosjektgjennomføring, samt forbedre kvalitetssystemet.

Statsforvalteren går ikke nærmere inn på dette området. Det ligger i sakens natur at mindre kommuner ikke vil ha egne større enheter av denne typen, og at oppgavene må løses på annen måte.

4.5.3. Ingeniørvesen

Ingeniørvesenet har ansvar for kommunens infrastruktur, som vei, vann, avløp og parkering, i tillegg til kommunens dammer. Ingeniørvesenet utfører en god del av drift- og vedlikeholdsarbeid i egenregi, samt bygger en del ledningsanlegg for vann og avløp også med egne fagfolk. Kommunen har ansvar for ca. 1 800 km rørledninger, ca. 600 km kommunale veier og gang-/sykkelveier, over 20.000 veilys, over 25 dammer, seks parkeringshus og totalt 5 200 parkeringsplasser.

Hovedutfordringene på ingeniørvesenets område omfatter både klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp, og store nye tiltak både innen avløp og drikkevannsforsyning.

Store deler av virksomheten i Ingeniørvesenet er tjenesteproduksjon, men kommunen har også viktige myndighetsoppgaver bl.a. på avløpsområdet. Til å håndtere alle disse oppgavene kreves fagkompetanse over et bredt spekter. Her har store kommuner et klart fortrinn, ved at det er mulig å ha større fagmiljø, hvor man kan drøfte saker, og spesialisere seg på ulike oppgaver. Et intervju med ingeniør Xxxxx Xxxxxxx Urbrott36 i Fedrelandsvennen 24. november 2021 illustrerer dette poenget, og har blitt mye referert til i diskusjonen siden. Intervjuet illustrerer godt noen viktige og sentrale effekter, som gjelder på samme måte for en rekke andre sentrale fagmiljøer og staber med høyt utdannet personell på ulike sektorer, som vil bli direkte berørt av en kommunedeling.

Et område av stor offentlig interesse er de kommunale gebyrene som husholdningene må betale. Både drikkevannsforsyning, avløpsrensing, søppelhåndtering og feiing av piper er selvkostfinansiert, dvs. at utgiftene til dette betales av husholdningene. Feiegebyret er lite, og påvirkes neppe vesentlig av en deling, da dette utføres av interkommunalt brannvesen.

Renovasjonsgebyret er større, men dette vil antakelig heller ikke bli vesentlig påvirket av en deling, siden vi må anta at nye kommuner etter deling vil bli med i de samme interkommunale ordningene som i dag. I økonomiplanen for 2023-2026 beskrives at gebyret for husholdningsrenovasjon ikke øker fra 2022 til 2023, for deretter å øke svakt fram til 2026. Faktisk har Avfall Sør gjennom god drift og god kontroll på kostnader, kunnet holde en lav gebyrvekst de siste årene. Normalgebyret har vært uendret helt siden 2014, det vil si i 9 år.

Avfall Sør innførte henteordning for plastemballasje i 2018 og henteordning for glass- og metallemballasje i 2019, uten å øke normalgebyret.

Økonomiplanen viser imidlertid en annen utvikling for gebyrene for vann og avløp, med betydelig økning av gebyrene i dagens kommune til 2026. Disse gebyrene er ikke del av noe

36 xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxx/xxxxxx/x/00X0xx/xxxxxxxxxx-x-xxxxxxxxxxxx-xxx-xxx-xxxxxxx-xxxxxxxx-x-xxxxxxxxx

felles selskap, og gebyrene blir beregnet i hver kommune for seg, og vil bli tydelig påvirket av kommunedeling. Dette er en viktig kostnad i seg selv for innbyggerne, og dessuten et tema som har vært mye diskutert i media mm. etter at delingssaken ble aktuell. Vi går derfor mer grundig inn på dette i et eget kapittel nedenfor.

4.5.4. Dypdykk – hvordan vil en deling påvirke vann- og avløpsgebyrene?

4.5.4.1. Regelverk og rammer for kommunenes arbeid med avløp

Kort om avløpsregelverket

I Norge stiller forurensningsforskriften nasjonale krav til rensing av avløpsvann, kontroll med utslipp, og drift av avløpsnett og renseanlegg. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge EUs avløpsdirektiv, og dette er gjort ved at EU-reglene er tatt inn i forurensningsforskriften. Norske utslippsdata rapporteres til EU. ESA, som er EFTAs kontrollorgan, kan sjekke om Norge etterlever regelverket.

Forurensningsmyndigheten innen avløpsområdet er fordelt mellom kommunen selv og Statsforvalteren. Kommunene er forurensningsmyndighet for spredte avløpsanlegg (enkelthus, hytter, sjøbuer og grupper av slike) og mindre tettbebyggelser, mens Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for større utslipp. Statsforvalteren gir da en samlet utslippstillatelse til hver kommune, som setter rensekrav mm. for alle de større utslippene i hele kommunen. Tillatelsen gis basert på en søknad fra kommunen, som beskriver hvordan kommunen foreslår å løse sine forpliktelser.

Kommunens adgang til å ta gebyr for arbeid innen avløpsområdet

Det ligger som et grunnprinsipp i forvaltningen innen forurensningsområdet at det er den som er ansvarlig for en forurensning som skal betale for nødvendige rensetiltak. For avløpsområdet innebærer dette i praksis at det er den enkelte abonnent eller eier av enkeltanlegg som skal bekoste de nødvendige rensetiltakene det enkelte anlegget medfører, herunder også drift, vedlikehold og tilsyn.

Kommunen har etter forurensningsloven § 24 en plikt til å drive og vedlikeholde avløpsanlegg som er helt eller delvis eid av kommunen. Forurensningsloven § 25 gir kommunen adgang til å utarbeide lokal forskrift om full eller delvis dekning av de utgiftene de har til drift og vedlikehold av sine avløpsanlegg. I tillegg til å ha et ansvar for drift av kommunale avløpsanlegg, har kommunen også en lovpålagt plikt til å saksbehandle søknader om utslippstillatelse fra private i henhold til sin forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 12, 13, 15 og 15A. Som en del av denne myndigheten har kommunen også en plikt til å drive tilsyn med at anlegg innen deres myndighetsområde driftes i samsvar med gjeldende regelverk, og de plikter å rapportere nødvendige opplysninger om alle avløpsanlegg og utslipp fra disse til staten. Forurensningsloven § 52 a og forurensningsforskriften § 11-4 gir kommunene adgang til å fastsette en lokal forskrift om gebyrer for saksbehandling av tillatelser og gjennomføring av tilsyn med anleggene innen sitt myndighetsområde.

Felles for alle disse gebyrene er at gebyrets størrelse skal være i henhold til prinsippet om selvkost, jf. forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer (selvkostforskriften). Om ønskelig kan kommunen velge å ta lavere enn full dekning av sine kostnader, men dette er uvanlig. Selvkostprinsippet innebærer at inntekter fra gebyret for en tjeneste ikke skal overstige kostnadene ved å produsere tjenesten. Både direkte og indirekte kostnader skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost.

Omfattende etterslep på kommunale investeringer – store gebyrøkninger i vente Gjennom omfattende nasjonale tilsynsaksjoner koordinert av Miljødirektoratet har Statsforvalterne de siste årene avdekket alvorlige avvik ved drift og vedlikehold av mange kommunale avløpsanlegg, herunder også ledningsnett og annen avløpsinfrastruktur.

Manglene er generelt mange og store i hele Norge. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann lagde i 2021 en fylkesvis oversikt over estimert etterslep på investeringsbehovet på vann- og avløpsteknisk infrastruktur og et overslag på forventet gebyrvekst fram til år 2040 (xxxxx://xx- xxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxx-0/). I Agder ble det samlede investeringsbehovet innen avløpsområdet estimert til 10,4 mrd. kroner med en forventet gjennomsnittlig gebyrvekst på 102 % sammenlignet med gebyrnivået i 2021. Statsforvalteren vurderer at disse kostnadsestimatene allerede er for lave mtp. prisvekst og fortsatt lav investeringsgrad i mange kommuner. Det reelle samlede investeringsbehovet og forventet gebyrvekst for Agder må derfor antas å være større enn Norsk Vanns estimat. Tilsvarende tall for vann er 8 mrd. kr i etterslep og gebyrvekst på 123% til 2040.

Utkast til nytt avløpsdirektiv

26. oktober 2022 presenterte EU utkast til nytt avløpsdirektiv. Dersom utkastet ikke endres, vil dette medføre behov for etablering av flere nye rensetrinn ved avløpsanlegg i Kristiansand kommune, og i tillegg en rekke nye overvåkingskrav for avløpsanlegg og overvannsystemer.

Odderøya avløpsanlegg vil få krav om nitrogenrensing og rensing av mikroforurensninger, trolig med frist 31. desember 2030, alternativt 31. desember 2035. Høllen avløpsanlegg vil også kunne få krav om tilsvarende renseprosesser, men dette vil avhenge av resultater fra overvåkning av vannkvaliteten i fjorden. Direktivet legger også opp til et nasjonalt mål om at den samlede energigjenvinningen ved avløpsanleggene skal dekke det samlede energiforbruket for avløpsanlegg over 10 000 personekvivalenter. I tillegg til krav om nye rensetrinn og strengere krav til overvåking, legger utkastet opp til en betydelig økning i prøvetakingsfrekvensen ved de største avløpsanleggene. For Kristiansand kommunes del vil dette medføre krav om daglig prøvetaking av sentrale parametere ved Odderøya avløpsanlegg.

Fristen for å tilfredsstille de foreslåtte kravene varierer fra tiltak til tiltak og med avløpsanleggenes størrelse. De største avløpsanleggene har strengest krav også til frist for gjennomføring, men alle krav skal være imøtekommet for alle aktuelle anlegg senest 2040.

Økte drifts- og investeringskostnader som følge av nytt avløpsdirektiv vil komme i tillegg til allerede kjente investeringsbehov, jf. tidligere avsnitt.

4.5.4.2. Avløp i Kristiansand kommune

Status i kommunen

Etter tilsyn ved avløpsanlegg i større tettbebyggelser i Kristiansand kommune, gjennomgang av årsrapporter fra kommunens avløpsanlegg og jevnlig dialog med avløpsavdelingen i kommunen, har Statsforvalteren et forholdsvis godt bilde av avløpssituasjonen i kommunen. Etter vår oppfatning arbeider kommunen i dag kontinuerlig og målrettet med å høyne kvaliteten på driften av sine avløpsanlegg og utførelsen av egne plikter som forurensningsmyndighet.

I likhet med resten av landet, har også i Kristiansand kommune et stort behov for investeringer innen avløpssektoren. Kristiansand kommune arbeider nå med ny hovedplan for vann og avløp, hvor det for første gang vil bli gitt en samlet oversikt over vurdering av tilstand på avløpsanlegg, forventet investeringsbehov, prioritering av tiltak osv. i hele nye Kristiansand kommune.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for tre store avløpsanlegg i Kristiansand kommune. Dette er Høllen, Odderøya og Bredalsholmen avløpsanlegg. Høllen ligger sentralt i Søgne, og mottar avløpsvannet fra tidligere Søgne og Songdalen kommuner. Odderøya avløpsanlegg ligger sentralt i Kristiansand ved kvadraturen, og renser avløpsvannet fra gamle Kristiansand og fra Vennesla kommune. Bredalsholmen avløpsanlegg ligger i Vågsbygd, og er vedtatt nedlagt. Dette anlegget skulle ha vært overført til Odderøya avløpsanlegg senest 1. januar 2020. Bygging av overføringsledning til Odderøya er i gang, og er forventet å være på plass i løpet av 2023. Inntil overføringsledningen mellom avløpsanleggene er ferdig, har ikke Kristiansand kommune adgang til å koble til ny bebyggelse til ledningsnettet som leder avløpsvann til Bredalsholmen.

I Kristiansand kommune er Statsforvalteren også kjent med tre kommunale avløpsanlegg som renser vann fra mindre tettbebyggelser. Disse anleggene er Ålo og Trysnes i Søgne og Vatneli i Finsland i tidligere Songdalen kommune.

Figur 4.6: Prinsippskisse over beliggenheten av avløpsrenseanlegg og aktuelle overføringsledninger. Grå piler symboliserer eksisterende ledningsnett, heltrukket svart pil viser ledning under bygging, mens stiplet svart pil viser mulig framtidig overføring.

Figur 4.6 viser beliggenheten av renseanleggene og prinsipielt de ulike overføringene mellom områder og anlegg.

Framtidige utfordringer i Kristiansand kommune

Statsforvalteren har bedt Kristiansand kommune søke om ny utslippstillatelse for alle sine større avløpsanlegg. En slik søknad vil omfatte all avløpsteknisk infrastruktur i tettbebyggelser, inkludert den delen av Vennesla kommune som er kloakkert og hvor avløpsvannet ledes til Odderøya avløpsanlegg. Når Statsforvalteren gir utslippstillatelser etter

forurensningsloven § 11, jf. § 16, stiller vi krav om konkrete grenseverdier, men tar ikke stilling til hvordan disse resultatene skal oppnås. Dette vil være opp til den enkelte virksomheten som innehar utslippstillatelsen. Det er kommunens plikt å forholde seg til den til enhver tids beste tilgjengelige teknologi, og til å begrense forurensningen fra virksomheten ytterligere så langt som mulig uten urimelige kostnader, selv om de fastsatte grenseverdiene er overholdt.

En ny utslippstillatelse for Kristiansand kommune er ventet å være ferdig i 2023 eller 2024 og vil blant annet medføre betydelig strengere krav til rensing, overvåking, dokumentasjon og utskiftningstakt for Høllen avløpsanlegg, som i dag har en utslippstillatelse fra 1991. Dette regnes for å være en svært gammel og utdatert utslippstillatelse. Høllen avløpsanlegg mottar kommunalt avløpsvann fra tidligere Søgne og Songdalen kommuner. En eventuell oppsplitting av dagens kommunestruktur vil bare endre hvem som er ansvarlig for å oppfylle kravene som stilles i utslippstillatelsen, mens kravene i seg selv vil være identiske.

Alternative løsninger for Høllen avløpsanlegg

Dagens avløpsanlegg i Høllen er av en alder og type som ikke vil kunne klare å tilfredsstille rensekravene som vil bli stilt i en ny utslippstillatelse. Kommunen må derfor ta stilling til hvordan de vil sikre at de nye kravene blir overholdt. Investeringen knyttet til dette valget vil være den største enkeltinvesteringen innen avløpsfeltet for Kristiansand kommune på kort sikt, med en antatt kostnadsramme på flere hundre millioner kroner. En kan se for seg flere teoretiske scenarier, herunder utvidelse og ombygging av dagens anlegg, etablering av et nytt anlegg i eller i nærheten av Høllen, eller en overføring av alt avløpsvann til et allerede eksisterende avløpsanlegg med tilfredsstillende rensegrad og ledig kapasitet.

Etter å ha vurdert nytte, kostnad og risiko ved aktuelle alternativer, har Kristiansand kommune nå begynt arbeidet med å forberede en overføringsledning fra Høllen avløpsanlegg til Odderøya renseanlegg. De foretatte utredninger viser at en slik overføringsledning er klart billigere enn å bygge et nytt renseanlegg i Høllen. En vurdering av risikoen for nye kostnadskrevende og plasskrevende rensekrav i framtida forsterker denne konklusjonen.

Spesielt ligger det ikke til rette for etablering av et mulig rensetrinn for nitrogenfjerning i Høllen, og det vil være stordriftsfordeler med å samle en slik prosess på Odderøya.

En eventuell kommunedeling vil ikke påvirke hvilken teknisk løsning som er den billigste for samfunnet samlet sett, og Statsforvalteren legger til grunn at den beste løsningen velges også om en deling blir vedtatt. Men delingen vil påvirke hvordan kostnadene fordeles, fordi det da må lages nye selvkostberegninger i hver av de nye kommunene. Ved en deling vil innbyggerne i nye Søgne og Songdalen måtte betale for sin bruk av Odderøya renseanlegg.

Det er naturlig å tenke seg at Søgne og Songdalen da vil kunne bygge på samme prinsipper som den avtalen Vennesla kommune allerede har. I prinsippet dekker betalingen to forhold; den målte andelen av løpende drift i forhold til levert volum av avløpsvann inn på anlegget, og en kompensasjon for investering og kapasitetsutnyttelse ved å leie eller kjøpe seg inn med en andel i anlegget, el.l. I den grad det er en gevinst knyttet til et slikt samarbeid sammenlignet med å bygge separate anlegg, vil en deling av denne gevinsten mellom partene kunne inngå i en slik forhandlingsprosess.

Dersom en deling av kommunen skulle føre til at en dyrere investering blir valgt, vil dette selvsagt bidra til å øke gebyrene i nye Søgne og Songdalen ytterligere, i tillegg til effekten av selve delingen på selvkostregnskapet.

4.5.4.3. Simulering av VA-gebyrer i nye kommuner etter en deling

I dette kapitlet ser vi på gebyrene for drikkevann og avløp. Framstillingen bygger på beregninger oversendt fra Kristiansand kommune. For mer detaljert informasjon om tallgrunnlaget mm. vises til kommunens notat, jf. vedlegg 6a.

Størrelsen på vann- og avløpsgebyret i en kommune bestemmes av de samlede kostnadene på feltet i kommunen, og antallet husstander man kan dele kostnaden på. Historisk har det vært en tendens at de mest folkerike kommunene har noe lavere gebyrer enn mindre nabokommuner med tilsvarende miljøkrav.

I figur 4.7 er utviklingen i årsgebyr for vann- og avløp for en standard 120 kvm bolig vist for perioden fra 2016 til i dag. De to mindre kommunene lå før sammenslåingen noe høyere enn Kristiansand. I 2019 ble gebyrene tilpasset med sikte på at alle tre kommunene skulle gå inn i det nye felles regnskapet med like mye midler «på konto» (selvkostfond) pr innbygger. For å oppnå dette brukte Søgne av oppsparte midler til å sette gebyret lavere enn årets utgifter, mens Songdalen måtte øke gebyrene i 2019 for å komme på nivå med de to andre.

Figur 4.7: Utviklingen i årsgebyr inkl. mva for vann- og avløp for en standard 120 kvm bolig, 2016-2022. Gebyrene i Søgne og Songdalen ble endret i 2019, for at alle tre kommunene skulle gå inn i det nye felles regnskapet med om lag like mye midler på selvkostfond pr innbygger. Fra 2020 har alle innbyggerne betalt gebyret vist ved blågrønn linje.

Hvor stor endringen i VA-gebyret faktisk vil bli i hver av de nye kommunene som følge av en deling, sammenlignet med å fortsette med dagens kommune, avhenger altså som sagt av de samlede kostnadene på feltet i hver kommune, og antallet husstander man kan dele kostnaden på. For å belyse den isolerte effekten av en deling på VA-gebyrene så konkret og sikkert som mulig, tar beregningen utgangspunkt i den nye økonomiplanen for 2023 – 2026. Denne viser som gjengitt i tabell 4.2 hvilke gebyrer husholdningene i dagens kommune faktisk skal betale de kommende årene ifølge budsjettet. Dette er gebyrene per husstand som følger av de vedtatte planer og investeringer for perioden.

For tjenestene vann og avløp er årsgebyrene beregnet til å dekke 100 % av drifts- og kapitalkostnader. Beregningene er gjort etter gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Alle priser er oppgitt inklusiv merverdiavgift. Hovedgrunnen til økte vann- og avløpsgebyr fra 2022 til 2023 er økte rentekostnader.

For en bolig på 120 m2 blir det totale årsgebyret for vann i 2023 på 2665 kr, som er en økning med 351 kr (15%) fra 2022. For avløp blir det totale årsgebyret for en bolig på 120 m2 på 5800 kr, som er en økning med 923 kr (19 %) fra 2022. Samlet VA-gebyr vil øke med nesten 3300 kr fra 2022 til 2026.

Tabell 4.2: Vann og avløpsgebyr for en 120m2 bolig i forslag til økonomiplan for 2022 – 2026 for dagens kommune, korrigert etter kommunens reviderte notat datert 06.01.2023.

Gebyr i 2022-priser	2022	0000	0000	0000	0000
Vann	2 314	2 665	3 190	3 419	3 727
Avløp	4 877	5 800	6 075	6 379	6 749
Sum	7 191	8 465	9 265	9 798	10 476

I tabell 4.3 og figur 4.8 er det vist en beregning hvor de samme drifts- og investeringstiltakene gjennomføres, men gebyrene beregnes som om det var tre separate kommuner fra 1. januar 2023. Som tallene viser, gir en deling av kommunen en tydelig økning i gebyrene i Søgne og Songdalen, i tillegg til den økningen som er vist i økonomiplanen for dagens kommune uten deling. Forskjellen mellom dagens kommune og Søgne og Songdalen øker for hvert år gjennom perioden.

Tabell 4.3: Vann og avløpsgebyr for en 120m2 bolig i dagens kommune og de tre tidligere kommunene, med samme drift og investering som i forslag til økonomiplan for 2023 – 2026 for dagens kommune. I nederste del av tabellen er de relative forskjellene i sum gebyr vist, med startpunktet for de relative tallene vist med fet skrift.

Gebyr i 2022-priser	2022	0000	0000	0000	0000
a) Vann
Dagens kommune	2 314	2 665	3 190	3 419	3 727
Tidl. Kristiansand	2 314	2 677	3 186	3 402	3 708
Søgne	2 314	2 644	3 406	3 791	4 237
Songdalen	2 314	3 778	4 414	4 704	4 965
b) Avløp
Dagens kommune	4 877	5 800	6 075	6 379	6 749
Tidl. Kristiansand	4 877	5 921	6 086	6 137	6 236
Søgne	4 877	5 931	6 973	9 001	11 184
Songdalen	4 877	6 183	7 204	9 087	11 253
c) Sum
Dagens kommune	7 191	8 465	9 265	9 798	10 476
Tidl. Kristiansand	7 191	8 597	9 272	9 539	9 944
Søgne	7 191	8 575	10 379	12 792	15 420
Songdalen	7 191	9 961	11 618	13 791	16 218
d) Prosent
Dagens kommune	100 %	118 %	129 %	136 %	146 %
Tidl. Kristiansand	100 %	120 %	129 %	133 %	138 %
Søgne	100 %	119 %	144 %	178 %	214 %
Songdalen	100 %	139 %	162 %	192 %	226 %
e) Prosent
Dagens kommune	100 %	100 %	100 %	100 %	100 %
Tidl. Kristiansand	100 %	102 %	100 %	97 %	95 %
Søgne	100 %	101 %	112 %	131 %	147 %
Songdalen	100 %	118 %	125 %	141 %	155 %

Del a) og b) av tabell 4.3 viser hhv. vanngebyret og avløpsgebyret, og del c) viser samlet VA- gebyr i kroner for hver av de fire mulige kommunene. I del d) viser vi de samme tallene som i del c), men her er den felles avgiften i 2022 satt lik 100%, og utviklingen fram til 2026 er vist på hver linje. Dagens kommune uten deling vil oppleve at gebyret øker med 46% i perioden. Med deling vil Kristiansand øke med 38%, Søgne med 114%, og Songdalen vil få 126% økning.

I del e) i tabellen er gebyret i dagens kommune satt til 100% i hvert enkelt år, og endringene for hver av de tre kommunene etter deling er vist som endring fra dette nivået. I 2026 viser simuleringen at Søgne vil ha 47% og Songdalen 55% høyere VA-gebyr enn dagens kommune. Kristiansand vil ha 5% lavere gebyr i 2026 som effekt av en deling i denne beregningen.

Figur 4.8: Årlig vann og avløpsgebyr inkl. mva for en 120 m2 bolig i de tre tidligere kommunene 2023 – 2026, med samme drift og investering som i forslag til økonomiplan for 2023 – 2026 for dagens kommune. Dagens kommune og faktisk gebyr i 2022 vises som sammenligningsgrunnlag. Kilde: Kristiansand kommune.

Tallene vi har vist til nå, er kommunens modell 1, med fast prosentvis andel av gebyret som fastledd hvert år. Kommunen har også levert noen alternative beregninger. Den ene endringen de har sett på, er å endre fordelingen mellom fastledd og variabelt ledd i det gebyret husholdningene betaler. Dette er viktig når man skal vurdere hvor mye store og små boliger og næringskunder skal betale i forhold til hverandre, men Statsforvalteren kan ikke se at dette gir noe vesentlig mer innsikt i virkningen av kommunedeling. Vi går derfor ikke nærmere inn på dette nå.

Den andre alternative beregningen, kommunens modell 2, har større interesse for dette kunnskapsgrunnlaget. I denne beregningen er hele tallgrunnlaget det samme, men det er valgt litt andre forutsetninger om hvem av kommunene som er med på ulike tiltak etter en deling, jf. forklaring i neste delkapittel. På drikkevannsiden forutsetter modell 2 at Søgne bygger en egen og billigere reservevannforsyning, og ikke er med på de felles tiltakene sammen med Lillesand som ligger i modell 1. Innen avløp forutsetter modell 2 at Søgne og Songdalen kjøper seg inn i Odderøya renseanlegg på samme måte som gjelder for Vennesla i dag.

Tabell 4.4 viser utslagene av disse endringene i forutsetninger. Drikkevannsgebyrene i Søgne går tydelig ned ved å bygge eget anlegg, mens de to andre ikke blir vesentlig påvirket. På

avløpssiden gir modell 2 liten endring i gebyrene for de to små, mens Kristiansand får noe nedgang sammenlignet med modell 1.

Tabell 4.4: Prosentvis endring i årlig vann og avløpsgebyr ved å gå fra modell 1 til modell 2 i simuleringen av kommunedeling.

Gebyr i 2023-priser	2026 Modell 1	2026 Modell 2	Modell 2 i prosent av modell 1
a) Vann
Dagens kommune	3 727	3 727	100 %
Kristiansand	3 708	3 763	101 %
Søgne	4 237	3 508	83 %
Songdalen	4 965	4 999	101 %
b) Avløp
Dagens kommune	6 749	6 749	100 %
Kristiansand	6 236	5 958	96 %
Søgne	11 184	11 041	99 %
Songdalen	11 253	11 108	99 %
c) Sum VA-gebyr
Dagens kommune	10 476	10 476	100 %
Kristiansand	9 944	9 721	98 %
Søgne	15 420	14 549	94 %
Songdalen	16 218	16 107	99 %

4.5.4.4. Hva forteller simuleringene?

• Simuleringene er laget for å vise hvordan en deling av kommunen isolert sett vil påvirke gebyrene, hvis alle andre forhold holdes uendret. Hensikten er ikke å forutsi nøyaktig beløp for hva gebyrene i de nye kommune vil bli hvis en deling gjennomføres, men å få kunnskap om hvordan en deling vil virke.

• Hovedkonklusjonen fra simuleringen er at en deling av kommunen vil gi klare økninger i vann- og avløpsgebyrene i Søgne og Songdalen, mens gebyrene i Kristiansand påvirkes relativt lite.

• Det er usikkert hvordan VA-gebyrene vil utvikles på lengre sikt etter 2026, men usikkerhet om nye rensekrav, tilpasning til klimaendringer og økte byggekostnader mm. drar i retning av økende gebyrnivå.

• De fleste signalene på området tyder på at (i) kostnadene på feltet vil fortsette å øke i alle kommuner, og at (ii) det er klare stordriftsfordeler i sektoren. Det lønner seg kort sagt å være mange til å dele på store investeringer.

4.5.4.5. Forutsetninger og kvalitetssikring av simuleringen

Kommunale gebyrer er sammen med eiendomsskatt en faktor som er viktig både politisk og for innbyggernes økonomi. Statsforvalteren har også merket seg at det har vært stor oppmerksomhet og mye debatt i media omkring vann- og avløpsgebyrene ifm. mulig kommunedeling. Vi har derfor valgt å gå nærmere inn på dette temaet, og legge fram et så helhetlig og sikkert tallgrunnlag som mulig.

Utgangspunktet for beregningene er de gebyrene som husstandene i dagens kommune faktisk skal betale fram til 2026, slik de er beskrevet i kommunens regnskap og budsjett, og i økonomiplanen for perioden. Disse tallene er beregnet på grunnlag av de investeringer og den driften som er vedtatt og planlagt for perioden. Både dagens kommune og alle de tre tidligere kommunene har brukt systemet Momentum selvkost til å lage selvkostregnskapet på feltet. Konsulentfirmaet Momentum har en stor andel av norske kommuner som kunder, og er det dominerende fagmiljøet i landet på dette området. Momentum har vært ansvarlig både for å lage grunnlaget for økonomiplanen, og for å utføre beregningene i simuleringen av en kommunedeling fra 2023. Forutsetningene er utformet i samarbeid med kommunens fagfolk og noe dialog med Statsforvalteren, og det er kommunen som er ansvarlig og har oversendt det endelige produktet til Statsforvalteren. I tillegg har Statsforvalteren fått en ekstern ekspert37 til å gjennomgå metode og forutsetninger, for å få en uavhengig vurdering av arbeidet. Konsulenten går god for at beregningene som er vist er i tråd med selvkostregelverket, jf. vedlegg 6b.

For en fullstendig presentasjon av beregningene vises til kommunens oversendelse. Vi vil her gi en kortere oversikt over hovedtrekkene i metode og forutsetninger for simulering av deling. Dette er samme prinsipper som vil bli lagt til grunn dersom en kommunedeling blir gjennomført.

Hovedpunktene er:

• Alle fysiske anlegg fordeles til sin kommune etter beliggenhet, inkludert den gjeld, de investeringsplaner og driftskostnader som hører til anlegget, både det som var gjort før 2020, og etterpå.

• Felles anlegg som betjener mer enn en kommune, fordeles etter eierandel slik den var før sammenslåing, eller ny fordeling basert på andel av volumet til anlegget fra hver kommune.

o Tidligere eierbrøk Høllen renseanlegg: 60% Søgne og 40% Songdalen

o Tidligere eierbrøk Tronstadvann vannverk: 85% Kristiansand, 9% Søgne og 6%

Songdalen

o Antatt ny eierbrøk pumpestasjon Bredalsholmen og ledning til Odderøya: 68,7% Kristiansand, 18,8% Søgne og 12,5% Songdalen. Andelen til Kristiansand er lavere her fordi dette gjelder avløpet bare fra Vågsbygd og Flekkerøy mm. i Kristiansand.

37 Xxxxx Xxxxxx er tidligere økonomisjef i kommunal sektor. Han ble anbefalt av Telemarksforskning. Kleppe holder bl.a. kurs i selvkostregelverket for kommuner, og utfører oppdrag for Telemarksforskning.

• Andre kostnader som gjelder hele dagens kommune er delt forholdsmessig mellom de tre kommunene basert på antall innbyggere, med 83,6% Kristiansand, 10,3% Søgne og 6,1 % Songdalen.

Eksempler på noen store kostnader med fordelingsprinsipp:

• Driftskostnader for Rossevann vannverk er lagt i sin helhet til Kristiansand kommune.

• Kapasitetsøkning for Rossevann vannverk og ny reservevannforsyning sammen med Lillesand ved utbygging av Grimevann vannverk er i modell 1 begge vurdert til å være felles for de tre kommunene, og fordelt prosentvis etter innbyggertall. I modell 2 er disse investeringene fordelt mellom bare Kristiansand og Songdalen etter innbyggertall. Søgne vil i modell 2 gå for en egen reservevannløsning, som de hadde inne i sin økonomiplan i 2019.

• Ny vannledning fra Rossevann til Tangvall er i modell 1 vurdert til å skulle dekkes inn av Søgne alene, da den sikrer supplerende vannforsyning til Søgne kommune. Dette var et pålegg fra Mattilsynet før kommunesammenslåingen. I modell 2, hvor vi forutsetter at Søgne velger å bygge eget reservevann på annen måte, så faller denne investeringen bort.

Spesielt om valg av framtidig renseløsning for Søgne og Songdalen

Det må uansett etableres en ny løsning for dagens renseanlegg i Høllen. Det er i økonomiplanen satt av 300 mill. kr til dette i perioden 2023-2026. Det pågår utredning av en løsning for å pumpe avløpet via sjøledning til Bredalsholmen og videre til Odderøya renseanlegg. Dersom det i stedet skal bygges nytt renseanlegg i Høllen, er en ramme på 300 mill. kr for lav, da totalkostnaden er grovt anslått til 500 mill. kr. I grunnlaget for gebyrvurderingene i modell 1 er det lagt inn 300 mill. kr i perioden, fordelt med 60 % på Søgne kommune og 40 % på Songdalen kommune. Det er Søgne og Songdalen kommuner som har behov for denne investeringen, og det er benyttet samme fordelingsnøkkel som blir benyttet for driftskostnader på Høllen renseanlegg.

Det er i modell 1 ikke lagt inn noen fordeling av kostnader med å eie eller «leie» kapasitet på Odderøya renseanlegg. Kostnadsberegning for sjøledning er ikke ferdig. Anslag for sjøledning og pumpestasjon i Høllen er ca. 200-250 mill. kr. Dersom man bruker samme modell som Vennesla har i dag, med å være medeier i Odderøya renseanlegg, så vil en kapasitet på 32.000 pe38 tilsvare 20% eierandel i anlegget. Det tilsvarer i underkant av 112 mill. kr. Siden dette ikke er tilstrekkelig avklart, og modell for bidrag til Odderøya RA ikke er valgt ennå, er det i modell 1 valgt å bruke 300 mill. kr som beregningsgrunnlag for simulering av gebyrutvikling for Søgne og Songdalen. Det er heller ikke fratrukket evt. reduserte investeringskostnader eller lagt til inntekter for Kristiansand. Dette gir en viss usikkerhet i beregningen. I modell 2 er disse forutsetningene endret. Kostnadsanslaget for sjøledningen fra Høllen til Bredalsholmen er nå satt til 225 mill. kr, og i tillegg er det lagt inn 112 mill. kr til at Søgne og Songdalen kjøper

38 pe er forkortelse for personekvivalent, og er den enheten som brukes for å angi mengde avløpsvann i forbindelse med kloakkrensing mm. Teknisk definisjon er den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Personer har en del av sitt forbruk av vann og sitt bidrag av avløp der de bor, og en del på jobb eller skole. Derfor regnes en beboer som 0,8 pe, mens en arbeidsplass eller elev regnes som 0,2 pe.

20% andel av Odderøya renseanlegg. Dette medfører at Kristiansands investeringsportefølje reduseres med 100,8 mill. kr. Vennesla eier 10% av Odderøya og vil dermed også få 10% av de 112 mill. kr. tilbake. For å vise en gebyrkonsekvens av denne øvelsen er tiltaket lagt inn i 2025. Forskjellene i beregnet gebyr mellom de to modellene er drøftet i tilknytning til tabell

4.4 ovenfor.

Det er videre påpekt i diskusjonen og i intervjuer at særlig Søgne kommune på grunn av meget sterk vekst i folketallet i nyere tid, i gjennomsnitt har et nyere ledningsnett enn de gamle bydelene i Kristiansand, og at dette kan gi noe lavere kostnader til drift framover. Statsforvalteren antar at det kan være en slik effekt, men det er ikke grunnlag for å tro at denne effekten kan endre hovedbildet som er vist. Stordriftsfordelene ved å kunne fordele kostnadene på mange, vil dominere over slike effekter. Simuleringen som er utført inkluderer denne effekten fram til 2026, fordi den må ligge inne i vedtatte investeringsplaner og driftsrammer. Investeringene som nå gjøres på Tangvall er betydelige, også sammenlignet med kostnadene ved den pågående langsiktige fornyelsen av ledningsnettet i Kvadraturen.

Statsforvalteren mottok 29.12.2022 en henvendelse fra aksjonsgruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake», med kommentarer til kommunens beregninger. Vi ba kommunen kommentere dette, og deres gjennomgang har resultert i noen mindre endringer i revidert notat fra kommunen. Statsforvalteren har oppdatert figurer og tabeller i dette kapitlet med de aktuelle endringene. Men vi kan ikke se at disse mindre endringene har noen innvirkning på de generelle konklusjonene om effekten av kommunedeling vi trekker i dette kunnskapsgrunnlaget. Vi går derfor ikke nærmere inn på disse forholdene. Dersom det skal gjennomføres en virkelig deling, må selvsagt alle slike forhold avklares og gjøres nøyaktig og riktig.

4.5.5. Parkvesen inkludert landbruk

Parkvesenet har ansvar for forvaltning og drift av friområder, parker, byrom, lek, miljøbyprosjekter, gravplassdrift og naturforvaltning. Parkvesenet utfører også vedlikehold av uteområdene rundt formålsbygg, rabatter for Ingeniørvesenet, og lekeplasskontroll for skole og barnehager.

Parkvesenet skal være en aktiv deltaker i utviklingen av kommunen. Derfor anses det som viktig at Parkvesenet til enhver tid er engasjert i de kreative prosesser og planer som er på gang, og som viser hvilke muligheter for utvikling av byrom og steder.

Det er en utfordring for Parkvesenet at det ikke følger med driftsmidler med nye arealer som overtas og skal driftes av kommunen. Dette er viktige arealer som tilrettelegges for lek og rekreasjon. Eksempler er Lumber, hvor Parkvesenet overtar et nytt badeanlegg, kvartalslekeplass og skogområder for bydelen, Peisestua på Odderøya, som er et nytt stort lekeområde og ikke minst nytt stupeanlegg i Bertesbukta. Totalt for alle anleggene er økte kostnader fra 2023 på 2,522 mill. kr årlig.

For å kunne gjennomføre kommende innsparingskrav vil Parkvesenet gå gjennom driftsrutiner for eksisterende anlegg, for å vurdere om rutinene bør endres eller tjenesten

avvikles. Rutiner for etablering av nyanlegg må gjennomgås, for å få en realistisk avveining mellom ambisjonsnivå og tilgjengelige driftsressurser.

Kommunens landbrukskontor med ansvar for jord- og skogbruk, inkludert formidling av tilskuddet til klinisk veterinærvakt, er også lagt til Parkvesenet. Med om lag 3,3 årsverk fordelt på noen flere personer er dette et av de større landbrukskontorene i fylket. Arbeidet på landbruksområdet er vesentlig myndighetsutøvelse, men krever innsikt i et stort spekter av ulike ordninger og spesialiserte arbeidsoppgaver. Kommunen forvalter rundt 10 delegerte statlige tilskuddsordninger, og har forberedende oppgaver til andre statlige tilskudd forvaltet av Statsforvalteren. I tillegg kommer oppgaver innen eiendomslovgivningen knyttet til bl.x. xxxxxxx og konsesjonslov. Kommunen hadde 2021 søknad om produksjons- og avløsertilskudd fra 137 landbruksforetak, og fordelte knapt 28 mill. kr i statstilskudd under denne ordningen. Tømmeravvirkningen i skogbruket i kommunen hadde samme år en bruttoverdi på 25 mill. kr. Tømmeravvirkningen påvirker volumet av saker under tilskudds- og skogfondsoppgavene i skogbruket.

Ser vi på fordelingen innen landbruket mellom kommunene før sammenslåingen, er fordelingen tydelig. Antall landbruksforetak i 2019 var 42 i Søgne, 51 i Songdalen og 35 i Kristiansand. Særlig nordre del av Songdalen har en betydelig melkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe, som medfører at denne kommunen mottok mest tilskuddsmidler før sammenslåingen med 60%. Søgne utgjorde 23% og Kristiansand 17%. De tre kommunene er noenlunde like store når det gjelder typiske «by-nære» produksjoner som bær, hest og sauehold, mens Søgne er dominerende på potet og grønnsaker. Det er få gårder som produserer svinekjøtt og egg, men de som er, ligger i Søgne.

Avvirkningen av tømmer i skogbruket i snitt for årene 2017-2019 viser at Songdalen sto for litt over halvparten av volumet, mens Søgne var minst.

Statsforvalteren har oppfattet at noen mener landbruk har blitt «borte» i dagens organisering, mens landbruksområdet var mer synlig på rådhuset, ikke minst i Songdalen før sammenslåing. Det er forståelig, og vi er enig i at fagområdet kunne blitt mer synliggjort i kommunens sentrale styringsdokumenter. Statsforvalteren vil likevel påpeke at Kristiansand med denne organiseringen har levert godt på området både før og etter 2020.

Konsekvenser av en deling

• Hoveddelen av virksomheten på Parkvesenets område må klassifiseres som tjenesteproduksjon. Størrelsen til dagens kommune gir mulighet for stordriftsfordeler i form av effektiv tjenesteproduksjon, og til å opprettholde og rekruttere bred og relevant kompetanse over tid. Dette vil bidra til å fremme de grønne interessene i kommunens planarbeid og samfunnsutvikling. En styrke ved et større apparat er muligheter til å arbeide systematisk, og ha overskudd til å utrede saker og gjennomføre utviklingsarbeid.

• Mindre kommuner vil normalt ikke ha en egen parketat, men legge oppgavene på dette området til andre deler i teknisk sektor. Det er muligheter for smådriftsfordeler knyttet til mer direkte kontakt, enklere saksgang og bedre mulighet til å være fleksibel og finne samarbeid om vedlikehold av grønne arealer på tvers av sektorer i kommunen.

• Statsforvalteren har en egen landbruksavdeling som samarbeider tett med kommunene på landbruksområdet. Vår erfaring over tid viser klart at små kommuner har betydelige utfordringer med å fylle kompetansebehovet innen landbruk, med kanskje bare 1-2 personer involvert, som også kombinerer landbruksoppgavene med andre oppgaver. Landbruksoppgavene har begrenset volum, men stor kompleksitet, og krever kompetanse innen et bredt spekter av enkeltoppgaver.

• En splitting av dagens fagmiljø innen landbruk tilbake til 2 eller 3 kommuner vil være negativt for rettsikkerhet, kapasitet og kvalitet i myndighetsutøvelsen på landbruksområdet. Her som ellers er interkommunalt samarbeid et mulig tiltak for å motvirke ulempen.

4.5.6. Plan og bygg

Dette området har i hovedsak ansvar for byggesaker og reguleringsplaner. Plan og bygg har 76 ansatte fordelt på tre enheter. Kommunalsjefområdet forvalter flere lovverk, men mesteparten av sakene blir behandlet etter plan og bygningsloven, matrikkelova og eiendomsskattelova. Kommunalsjefområdet omfatter også geodata, eiendomsdanning og forvaltningsansvar for kommunens kart- og planarkiv. Kommunalsjefområdet innstiller sine saker til by- og stedsutviklingsutvalget, som har vedtaksmyndighet i byggesaker og innstillingsmyndighet for bystyret i plansaker.

Den største utfordringen for Plan og bygg fremover vil være å håndtere uforutsigbarhet med hensyn til tilgang på saker. Det meste av aktiviteten er knyttet til plan-, bygge- og delesaker, inklusiv oppmåling og seksjonering. Klima- og naturkrisen peker klart i retning av at kravene til kommunen vil skjerpes, med et stadig økende ansvar for å håndtere klimarisiko, klimatilpasning og hensyn til naturkvaliteter og økosystemtjenester i plan- og byggesaksbehandlingen. Manglende geoteknisk kompetanse koster kommunen relativt store beløp, samtidig som det er et stort etterslep i innrapportering av geotekniske undersøkelser. Tilgangen på denne kompetansen er begrenset og Plan og bygg har ikke lykkes i å få ansatt egen geotekniker.

Prøveprosjektet med å benytte MinSide/MinEiendom i forbindelse med omtakseringsprosjektet for eiendomsskatten har fungert bra, og enheten ser for seg at portalen med videreutvikling kan forbedre informasjon til og fra innbyggerne. Plan og bygg har som hovedmål å redusere saksbehandlingstiden for plan- og byggesaksbehandlingen.

Dette området har i hovedsak ansvar for byggesaker og reguleringsplaner, og er viktig for innbyggerne og har ofte mye politisk fokus. Området var nokså likt organisert i de gamle kommunene, men Songdalen fikk geodatatjenester gjennom samarbeid med Søgne.

Konsekvenser av en deling

• Hoveddelen av virksomheten på området plan og byggesaksbehandling er myndighetsutøvelse. Dette er et typisk område hvor størrelsen til dagens kommune gir mulighet for stordriftsfordeler i form av effektiv tjenesteproduksjon gjennom bl.a. spesialisering, og ressurser til å rekruttere og opprettholde bred og relevant kompetanse over tid. Det er derfor interessant å merke seg at selv dagens kommune

sliter med å rekruttere viktig spesialkompetanse som geotekniker, og dette blir neppe lettere etter en deling av kommunen.

• Størrelse er også relevant i forhold til rammene for å ivareta rettsikkerheten i saksbehandlingen på dette området. Et større system vil normalt bidra til tilstrekkelig distanse, og det større fagmiljøet legger til rette for høy kvalitet og kompetanse på spesialområder, likebehandling og riktige avgjørelser basert på relevant og faglig solid beslutningsgrunnlag.

• Størrelse er også relevant for kommunens leveranser på planområdet, særlig knyttet til oppfølging av nasjonale retningslinjer og forventninger til arealplanlegging, og oppfølging av nasjonale krav til konsekvensutredninger og klarlegging av planvirkning. Det er en klar trend at kommunenes bestiller-kompetanse og kompetanse på nødvendig faglig kvalitetssikring av utredninger, øker med kommunestørrelse. Vår erfaring er at manglende utredninger og faglig svake utredninger som legges til grunn for planforslag, gir uønsket ekstra belastning på regionale myndigheter i planprosessene, og ofte medfører mindre smidige planprosesser.

4.5.7. Eiendom

Beskrivelsen av dette området er direkte hentet fra kommunens økonomiplan 2023-2026, med bare minimal redigering fra vår side. Statforvalterens kommentarer gis i slutten av delkapitlet.

Kommunalsjefområdet Eiendom har 329 ansatte og er inndelt i 3 hovedansvarsområder.

Boligenheten har ansvar for å fremskaffe utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle boliger tildeles av Helse og mestring etter søknad om kommunal bolig. Boligenheten står for vedlikehold og drift av boligene inkludert tekniske anlegg, samt sørger for kontraktskriving og forventningsavklaring med beboerne før innflytting. Enheten har ansvar for ca. 2 100 boliger. Om lag 860 av boligene eies i dag av kommunale boligstiftelser, men administreres av boligenheten på vegne av stiftelsene. Regjeringen har fremmet et lovforslag for Stortinget hvor kommunene kan søke om oppløsning av kommunale boligstiftelser og at boligene tilbakeføres til kommunen.

Byggservice er en ren produksjonsenhet med både byggdrift og renhold innenfor ansvarsområdet. Tjenester som vaktmester, teknisk drift, øvrige håndverkstjenester og renhold, leveres til eget kommunalsjefområde og til øvrige tjenesteområder i kommunen. Byggservice har også ansvar for energioppfølging og energistyring av kommunes formålsbygg, inkludert gjennomføring av ENØK tiltak.

Bygg og eiendomsforvaltning omfatter prosjektledelse og byggeledelse av kommunens byggeprosjekter, drift- og vedlikehold av kommunens bygg, og ansvar for alle kommunale småbåthavner. I tillegg har enheten ansvar for vakt- og sikkerhet (innbrudds- og heisalarmer, kameraovervåkning mm.), samt kommunens tilfluktsrom og oppfølging mot sivilforsvarstjenesten.

Innføring av nytt forvaltning-, drifts- og vedlikeholdssystem (FDV system) har betydd en omlegging av arbeidsrutiner for hele kommunalsjefsområdet. Implementering og utrulling av systemet har pågått siden 2020, og det vil fremover fortsatt være viktig å utvikle systemet og nye arbeidsrutiner. På den måten vil en kunne oppnå ønsket effekt med en mer effektiv samhandling og bedre datakvalitet og dokumentasjon.

Den kommunale boligmassen er ikke tilstrekkelig tilpasset til brukergruppene og har til dels et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dette bidrar til å svekke måloppnåelsen på det boligsosiale feltet, samtidig som det bidrar til å forringe kommunens eiendomsverdi ved at boligmassen forfaller. For Eiendom vil det være en viktig utfordring de nærmeste årene at en i samarbeid med Helse og mestring, jobber for at boligmassen blir bedre tilpasset til brukernes behov og at det utføres tilstrekkelig vedlikehold. Det kan en oppnå med prioritering av midler til dette arbeidet. Særlig utfordrende er det å sikre areal og tilpasse og utvikle eksisterende boligmasse, til innbyggere som trenger botilbud med hensiktsmessig beliggenhet tilpasset deres behov. By og stedsutvikling opplever sammen med Helse og mestring, at dette er et krevende arbeid, også med tanke på at bo- og nærmiljø skal ivaretas på en god måte.

Deler av kommunens formålsbygg og utleiebygg har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Situasjonen er forverret etter kommunesammenslåingen og oppleves som kritisk for en del av bygningsmassen, hvor det ikke er midler til planlagt vedlikehold, og heller ikke tilstrekkelig midler til drift, som for eksempel tilsyn. I økonomiplanen er det lagt inn en mindre bevilgning som vil bidra til å bedre situasjonen noe.

Ved etablering av den nye kommunen var det tre ulike driftsorganisasjoner som skulle samles til en ny organisasjon. Det var ulikheter i hvordan ansvarsfordelingen var mellom ulike enheter i kommunene, forskjeller i kultur og ulike forventning om hvilke tjenester som leveres. Dette har tatt tid å harmonisere i den nye kommunen, blant annet på grunn av pandemien. For Byggservice er det avgjørende å avklare nivået på tjenestene som skal leveres, slik at dette gjøres mest mulig likt i hele organisasjonen. Målet er at dette kan organiseres mest mulig effektivt og håndteres innenfor vedtatte rammer.

Her slutter den direkte gjengivelsen av kommunens egen fremstilling. Vi går ikke dypt inn i dette området, men har noen vesentlige kommentarer.

Konsekvensene av en deling

• Hoveddelen av virksomheten på kommunalsjefområdet Eiendom er tjenesteproduksjon. Enheten forvalter store økonomiske verdier i boligmasse mm., og dette er omtalt i økonomidelen i kapittel 7, inkludert hvordan deling vil kunne slå ut.

• Boligmassen er også viktig for kommunens arbeid med boligsosialt arbeid under Helse og mestring.

• Dette området har mange ansatte ute i bydelene, som arbeider med renhold, drift og vedlikehold av bygningsmasse mm. Som det går fram av siste avsnitt i tekstutdraget ovenfor, medførte etablering av den nye kommunen i 2020 at tre ulike driftsorganisasjoner skulle samles til en ny organisasjon. Statsforvalteren har fått høre om denne problemstillingen både i innspillsmøtene med eksterne, og i intervjuer med tillitsvalgte og med ledergruppen. Det er tydelig at overgangen til den store kommunens endrede og mer byråkratiske organisering og rutiner ikke har vært

enkel for de ansatte i de to små kommunene. Det har vært overgangsproblemer, og den nye kommunens systemer fungerer ennå ikke godt på alle områder. Pandemien har bremset arbeidet med å innføre nye rutiner og utvikle felles kultur. Dette er et område hvor de tidligere smådriftsfordelene i Søgne og Songdalen oppleves store og tydelige av mange ansatte, med mer fleksibilitet på tvers og korte beslutningslinjer. Vi har også fått høre at når delingssaken nå er kommet opp, i seg selv bidrar til å sette videre interne prosesser på vent inntil spørsmålet er avgjort. Statsforvalteren anerkjenner at det er utfordringer på dette området. Vi antar at det er mulig å gjøre grep for å løse mange av utfordringene også innenfor dagens kommune, dersom det ikke skulle bli en deling av kommunen.

4.5.8. Klima og arealutvikling

Klima og arealutvikling har et overordnet ansvar for kommunens fysiske utvikling, og er kommunens kompetansesenter for by, areal- og eiendomsutvikling, klima, miljø og transport. Kommunalsjefområdet jobber strategisk og områdeovergripende i et langsiktig perspektiv, ofte i nettverk og med eksterne samarbeidspartnere.

Kommunalsjefområdet består av tre enheter. Areal- og transportenheten har hovedansvar for overordnet arealplanlegging, med kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, og transport og samferdsel, inkludert ATP-samarbeid og byvekstavtale. Miljøvernenheten har ansvar for kommunens arbeid med klima og miljøvern. Klimaarbeidet omfatter blant annet kommunens klimastrategi og klimaregnskap- og budsjett. Miljøvernarbeidet omfatter tilsyn, spredte avløp, overvåking av luftkvalitet, kampanjer og forurensning. Analyse- og eiendomsutviklingsenheten har ansvar for å sikre eiendommer for kommunale formålsbygg og boligprosjekter, kjøp og salg av kommunal eiendom, porteføljestyring og strategisk eiendomsutvikling, for å understøtte kommunens arealpolitikk.

Hovedprioriteringene på området er å sikre en bærekraftig arealstruktur og utbyggingsmønster gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel og en eventuell byvekstavtale, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp gjennom arbeid med strategier, handlingsplaner, prosjekter og konkrete tiltak. I tillegg må kommunen håndtere konsekvensene av klimaendringer. By- og stedsutvikling har mange store prosjekter som handler om tilrettelegging for å håndtere et våtere klima i årene fremover. Arbeidet består både i å øke kapasitet på bortledning av regnvann i eksisterende områder, dimensjonere riktig i nye områder og ved fortetting. En annen side ved håndtering av klimaendringer er økt fokus på ras. Det er behov for å øke kunnskapen om ras, og gjøre tiltak for å forebygge at det skjer der vi vet at det er risiko. Statsforvalteren har pekt på at Kristiansand kommune ikke har noen geologisk eller geoteknisk kompetanse. Kommunen vil trolig ha en stor fordel ved å tilknytte seg slik kompetanse, og samtidig vil en slik ressurs bedre kunne koordinere arbeidet med klimatilpasning. Kommunen har lagt inn to stillinger med geoteknisk kompetanse i perioden.

Denne egne enheten for Klima- og arealutvikling er et viktig eksempel på at den store kommunen kan samle fagmiljø og spesialkompetanse på avgjørende viktige oppgaver, som mindre kommuner ikke vil ha samme mulighet til. Statsforvalteren vurderer at det

omfattende og systematiske arbeidet Kristiansand nå gjør i forhold til oppfølging av alle FNs bærekraftsmål, og for arealbruk og klimagassutslipp spesielt, er viktig og nødvendig i møte med alvorlige og presserende problemer for samfunnet vårt. Det omfattende avsnittet i økonomiplanen med klimabudsjett mm. er et synlig resultat av dette arbeidet. Det er videre lagt ned i området 15-20 årsverk i arbeidet med forslaget til ny felles kommuneplanens arealdel for den nye kommunen, som i større grad enn før tar hensyn til klimamål og natur, gjennom systematisk arbeid.

Klima- og naturkrisen krever omstillinger som vil merkes, og en ny kurs for utbyggingsmønster og arealbruk. Målrettet, solid faglig arbeid over tid er helt nødvendig for å få til omstilling og nå nasjonale og regionale målsettinger. En deling vil kunne bremse dette arbeidet. Det er så langt ikke vanlig at kommuner på størrelse med Søgne og Songdalen har klart å ta tak i disse utfordringene i samme grad som storkommunen. Særlig for Songdalen vil kommunestørrelsen være en faktor som gjør det vanskelig å sikre relevante og velkvalifiserte fagmiljøer innen arealplanlegging, klima- og natur, bærekraft og teknisk sektor.

Kravene til planfaglig kompetanse i kommunene blir sterkere over tid, med stadig flere og mer omfattende planer, større krav til konsekvensutredninger av planene, og til kunnskapsgrunnlaget for planarbeidet. Dette er nødvendig for at utviklingen skal bli mer bærekraftig.

I høringsuttalelse til «Strategi for omstilling av Kristiansand til et bærekraftig Lavutslippssamfunn» i brev datert 31.08.2022 sier Statsforvalteren i Agder:

«Kristiansand kommunes strategi for omstilling av Kristiansand til et bærekraftig lavutslippssamfunn er etter vår vurdering en svært god og gjennomarbeidet strategi. Strategien er ambisiøs og konkret, har gjennomtenkte satsingsområder og kommunen har gjort et forbilledlig arbeid med å kvantifisere effekt av ulike tiltak. På denne måten kommer omfanget og kompleksiteten av omstillingen som en kommune som Kristiansand må igjennom, tydelig frem. Konkretiseringen og kvantifiseringen er svært viktig for å kunne sette i verk rett tiltak til rett tid. Dette gjør det mulig å følge opp utviklingen år for år, og treffe de vedtak som viser seg nødvendige for å oppnå den ønskede effekten.

Av strategien fremgår at det er de «radikale» tiltakene som gjør vei i vellinga. Som strategien tydelig understreker, må det allerede nå jobbes med løsningene og tiltakene som skal utløse de større utslippsreduksjonene i siste halvdel av 2020-tallet. Uten de radikale tiltakene, forblir utslippsmålene uoppnåelige. Selv om Kristiansand kommunes klimamål overoppfyller de nasjonale klimamålene, er vi som nasjon avhengige av de som går foran; de som viser vei mot lavutslippssamfunnet vi har forpliktet oss til å være innen 2050. Dette bør komme tydelig frem i kommunens klimakommunikasjon, særlig overfor beslutningstagere.

Strategien peker også på viktigheten av å arbeide tverrfaglig; å engasjere alle deler av organisasjonen og samfunnet. Vi oppfatter at Kristiansand har en god rigg for dette, og tenker helhet i sitt klima- og bærekraftsarbeid. Riksrevisjonen påpekte i sin evaluering av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene i 2020 at manglende tverrfaglighet og avklaring av målkonflikter på overordnet nivå, er hovedutfordringer i Norges oppfølging av bærekraftsmålene. Sviktende forankring i hele bredden av en organisasjons ledergruppe er

fremdeles utfordringer vi må jobbe med, også på kommunalt nivå. Klimaledelse, slik Kristiansand har innført, er en god tilnærming til å håndtere disse utfordringene.»

4.5.9. Oppsummering

By- og stedsutvikling omfatter flere og viktige deler av kommunens virksomhet. Her foregår en omfattende tjenesteproduksjon, men også viktig myndighetsutøvelse. Det er mange gode eksempler i sektoren på at størrelsen til dagens kommune gir viktige muligheter og fordeler gjennom større fagmiljøer, faglig bredde og nødvendig spisskompetanse. Dette gjelder i stor grad sentrale staber og fagmiljø som er stedsuavhengige, og arbeider for hele kommunen.

For driftsapparatet ute i kommunen, som til dels er stedsavhengig, er det også meldt at ulempene ved det større og mer byråkratiske systemet er tydelige.

Oppsummert er de viktigste konklusjonene fra dette kapitlet om konsekvensene av å dele kommunen:

• I alle kommunalsjefområdene i denne sektoren er det viktig å ha et relevant fagmiljø, hvor man kan drøfte saker, spesialisere seg på ulike oppgaver, og ha utviklingskraft. På noen områder som byggesak, kan stort volum gi mulighet for å øke effektiviteten over tid. En deling vil splitte opp disse fagmiljøene. På ulike spesialoppgaver med lite volum som f.eks. geodata og landbruk vil interkommunalt samarbeid være ønskelig eller nødvendig etter en deling.

• Dagens kommune har en størrelse som både behov og mulighet for å organisere flere enheter enn det som er vanlig i mindre kommuner. Organisering av kontroll, tilsyn og ulovlighetsoppfølging som egne funksjoner blir normalt betraktet som en klar fordel for effektivitet og rettsikkerhet. Delingen mellom Klima- og arealutviklingsenheten som har overordnet planlegging, og Plan- og byggesaksenheten som har reguleringsplaner, kan også skape samordningsbehov. De aller fleste planforslag er private reguleringsplanforslag, og delt fagmiljø kan gi tillegg til utfordringen med å sikre at disse gir en utvikling i tråd med strategiene i den overordnede planleggingen.

• Etablering av den nye kommunen i 2020 medførte at tre ulike driftsorganisasjoner med ansatte ute i bydelene, som arbeider med renhold, drift og vedlikehold av bygningsmasse mm. skulle samles til en ny felles organisasjon. Statsforvalteren har fått bekreftet både fra tillitsvalgte og ledelsen at denne overgangen til den store kommunens endrede og mer byråkratiske organisering og rutiner ikke har vært enkel. Det har vært overgangsproblemer, og den nye kommunens systemer fungerer ennå ikke godt på alle områder. Pandemien har bremset arbeidet med å innføre nye rutiner og utvikle felles kultur. Dette er et område hvor de tidligere smådriftsfordelene i Søgne og Songdalen oppleves store og tydelige. De to små kommunene hadde åpning for mer fleksibilitet på tvers mot oppgaver som stell av grøntanlegg mm., direkte samarbeid og korte beslutningslinjer. Statsforvalteren

anerkjenner at det utfordringer på dette området. En deling vil gi muligheter for å ta ut slike smådriftsfordeler. Vi antar imidlertid også at det er mulig å løse mange av de stordriftsulempene som er påpekt innenfor dagens kommune, dersom det ikke skulle bli en deling av kommunen.

Spesielt om vann- og avløpsgebyr:

• Vår presentasjon av status og politikk på området avløpsrensing viser at gebyrene etter alt å dømme vil stige merkbart i alle kommuner i årene framover.

• Simuleringen av vann- og avløpsgebyrene i økonomiplan-perioden 2023 – 2026 viser at den isolerte virkningen av å dele kommunen er økte vann- og avløpsgebyrer i Søgne og Songdalen, mens gebyrene i Kristiansand påvirkes relativt lite.

• Det er selvsagt usikkert hvordan VA-gebyrene vil utvikles på lengre sikt etter 2026, men de fleste signalene på området tyder på at (i) kostnadene på feltet vil fortsette å øke i alle kommuner, og at (ii) det er klare stordriftsfordeler i sektoren.

• Usikkerhet knyttet til nye rensekrav, tilpasning til klimaendringer og økte byggekostnader drar i retning av økende gebyrnivå, og mest sannsynlig en større økning i de mindre kommunene enn de større.

• Kommunestyrenes muligheter til å påvirke framtidig gebyrnivå er begrenset. Det er mulig å senke gebyrene gjennom å dekke kostnader fra kommunens budsjett, men dette skjer da i konkurranse med allerede pressede budsjetter innen helse og oppvekst. Ambisjonsnivået i sektoren er i stor grad styrt av statlige krav med tidsfrister. En ny Søgne og ny Songdalen kan velge å ikke være med på noen av tiltakene for å sikre reserveløsninger for drikkevannsforsyning, med den risiko og/eller behov for alternative tiltak som dette eventuelt innebærer. Simuleringene her er foretatt med den antatt billigste løsningen for avløpsrensing totalt sett, som er å overføre alt avløpet fra Søgne og Songdalen til Odderøya for rensing der. Alternativet med å bygge eget renseanlegg i Høllen vil mest sannsynlig øke gebyrene i de to kommunene ytterligere, spesielt dersom dette anlegget også får pålegg om nitrogenrensing.

Document Metadata

Table of Contents

Konsekvensene av en deling for kommunen som tjenesteyter og myndighetsutøver

Document Metadata