INDUSTRIOVERENSKOMSTEN 2012 - 2014

Et sentralt mål for disse forhandlingene var å styrke frontfagets betyd- ning i tariffrevisjonene, ved at vilkårene for konkurranseutsatt industri legger normer for norsk inntektspolitikk. Norsk Industri og Fellesfor- bundet ser det som viktig at frontfaget skal representere et bredt spekter av bransjer og virksomheter, og vil legge til rette for at frontfaget kan utvides. I dag dekkes følgende bransjer:

• Verksteds- og teknologiindustrien

• Teknologi- og dataindustrien

• Nexans

• Tekoindustrien

Industrioverenskomsten består av to deler:

• DEL I Hovedavtalen mellom LO og NHO

• DEL II Industrioverenskomsten

- Del A Felles bestemmelser med bilag

oFellesdelen

- Del B Spesielle bestemmelser med bilag

oVO-delen

oTD-delen

oNexansdelen

oTekodelen

Hovedavtalen finnes som eget dokument, tilgjengelig fra en av hoved- organisasjonene.

Del II A er basert på et utvalgsarbeid og forhandlinger mellom partene, og inneholder både nye bestemmelser og videreføring av felles bestem- melser i forhold til de opprinnelige overenskomstene. Der hvor enkelte av de tidligere overenskomstene hadde vesentlige presiseringer, er det tatt inn henvisninger til senere tekst (Del II B).

Del II B inneholder bransjevise bestemmelser som ikke er gjort om til fellesbestemmelser. Bransjene følger de fire tidligere overenskomstene. Partene er enige om å utvide omfanget av fellesbestemmelser. Siden In- dustrioverenskomsten er en nydannelse har man likevel valgt å vente med områder hvor forskjellene er betydelige.

Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at der hvor det ikke er gjort realitetsendringer i forhold til de tidligere overenskomstene så skal bestemmelsene fortolkes på bakgrunn av disse overenskomstene.

FELLES

FELLESDELEN

Kap. I Virkeområde ‌

§ 1.1 Virkeområde ‌

Denne overenskomsten kan gjøres gjeldende på bedrifter etter krav fra LO og Fellesforbundet på den ene side og NHO og Norsk Industri på den andre side.

Den nærmere presisering av hvilke bransjer overenskomsten gjelder for følger av DEL II B Spesielle bestemmelser

Kap II Overenskomstens omfang ‌

§ 2.1 Industrioverenskomstens deler ‌

Industrioverenskomsten består av to deler:

• DEL I Hovedavtalen mellom LO og NHO

• DEL II Industrioverenskomsten

- Del A Felles bestemmelser med bilag

oFellesdelen

- Del B Spesielle bestemmelser med bilag

oVO-delen oTD-delen oNexansdelen oTekodelen

§ 2.2 Industrioverenskomstens omfang ‌

Industrioverenskomsten omfatter følgende tidligere overens- komster:

• Verkstedsoverenskomsten ("VO")

• Teknologi- og dataoverenskomsten ("TD")

• Nexansoverenskomsten ("Nexans")

• Tekooverenskomsten ("Teko")

FELLES

§ 2.3 Innleide ‌

Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyråer som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområ- de, jf. § 1.1. Se Fellesbilag 8 og 8A

§ 2.4 Industrioverenskomsten - tilknytning til bransje ‌

Alle bedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten skal være knyttet til en av bransjene som inngår i del II B. Xxxxxxx og arbeidets art er avgjørende for hvilken bransje den enkelte virk- somhet skal plasseres i.

Nye bedrifter som blir bundet av Industrioverenskomsten, skal på samme måte plasseres i en av bransjene som fremgår av del II B. Ved uenighet om bransjeplassering tas det opp forhand- linger mellom partene. Partene er enige om å legge Hovedavta- len § 3-7 til § 3-10 til grunn ved fastsettelse/skifte av bransje dersom partene ikke kommer til enighet.

Fellesforbundet og Norsk Industri skal ha oversikt over bedrif- ters bransjetilknytning.

§ 2.5 Utvidelse av frontfaget ‌

Norsk Industri og Fellesforbundet ser det som viktig at frontfa- get skal representere et bredt spekter av bransjer og virksomhe- ter, og vil legge til rette for at frontfaget kan utvides.

Kap III Kompetanse ‌

§ 3.1 Kompetanseutvikling ‌

Industriens framtidige konkurranseevne vil i stor grad være av- hengig av tilpasning til ny teknologi og arbeidstakernes kunn- skaper og kompetanse.

Med sikte på at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for nye oppgaver, og kunne oppfylle bedriftens fremtidige krav, er partene enige om:

FELLES

• at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene for fagutdanning, samt å legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetninger for det, i større utstrekning tar inn lær- linger,

• at bedrift og tillitsvalgte drøfter behov for inntak av lærlinger

• i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fag- opplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov,

• å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter

§ 3-5 i opplæringslova i arbeidslivet - ”praksiskandidatord- ningen”, opprettholdes også i fremtiden,

• at de faglige rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede ar- beidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi mv. vil kreve,

• at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gis nødvendig opplæring. Opplæringens karakter og omfang skal drøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap V i til- leggsavtale IV til Hovedavtalen. Opplæring innenfor den en- kelte arbeidstakers ordinære arbeidstid skal skje uten tap av fortjeneste,

• at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinstitu- sjoner, bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke å påvirke myndighetene slik at tilbud om videreutdanning kan gis så vel i arbeidstiden som på fritiden, avhengig av de lokale forhold,

• at bedriften og de tillitsvalgte drøfter generelle opplærings- spørsmål med tanke på å øke de ansattes kompetansenivå.

§ 3.2 Realkompetanse ‌

Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin real- kompetanse.

Merknad til § 3.2

Se også:

• Tekodelen § 2.5

FELLES

§ 3.3 Rekruttering

Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om at det er viktig å sikre rekruttering til bransjene. På denne bakgrunn anbefaler Norsk Industri og Fellesforbundet de lokale parter å drøfte aktu- elle ordninger som støtte til læremateriell, støtte til oppholdsut- gifter og støtte til reise- og flytteutgifter. Norsk Industri og Fel- lesforbundet anmoder derfor de lokale parter om å vurdere be- hov for tiltak som øker mobiliteten og tilgangen av lærlinger.

§ 3.4 Nye fagområder ‌

Det er enighet om at eventuelle nye fagområder så snart som mulig skal søkes lagt inn under lov om fagopplæring i arbeidsli- vet som nye lærlingfag.

§ 3.5 Dyktighetsprøve ‌

Ved bedrifter hvor arbeidstakere utfører høyt kvalifisert spesial- arbeid som ikke kan legges inn under Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fag, kan partene avtale at arbeidstakeren etter 3¾ år i arbeidet og fylte 22 år avlegger en dyktighetsprøve som internt gir rett til lønnsmessig plassering som fagarbeider.

Dyktighetsprøven som fastsettes av partene på bedriften, skal i vanskelighetsgrad kunne sammenliknes med fagprøver fastsatt i henhold til opplæringslova. Bestått dyktighetsprøve skal bekref- tes skriftlig overfor den enkelte.

Merknad til § 3.5

Gjelder ikke for Nexans- og Tekodelen

§ 3.6 Utplasserte elever ‌

Dersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskoler og videregående skoler eller AMO, skal opplegget for utplasse- ring på forhånd drøftes med de tillitsvalgte.

§ 3.7 Lønnsbestemmelser for lærlinger ‌

3.7.1 Hovedmodellen

Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i be- drift med 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.

FELLES

Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderer eventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.

1.	2.	3.	4.	5.	6.	7.	8.	halvår
	Skole			30	40	50	80	prosent

3.7.2 Andre opplæringsløp

Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:

7.	8.	halvår
50	80	Prosent

Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:

7.	8.	9.	halvår
40	50	80	prosent

Lærlinger i fag i Tekoindustrien som har 1 års opplæring i vide- regående skole pluss 3 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:

halvår

Skole

(VG 1)

prosent

For lærlinger som ikke har VG1 og VG2 i videregående skole, avtales lokalt fordelingen av samlet en fagarbeiders lønn i løpet av læretiden. Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisning.

3.7.3 Lærling i teknisk - allmennfag (TAF-lærlinger)

For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene, betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene beta- les lønn for verdiskapingstiden, slik at de samlet over alle 4 åre- ne opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyut- dannet fagarbeider.

Retningsgivende tabell:

1.	2.	3.	4.	halvår
55	55	70	75	prosent

FELLES

3.7.4 Overtidsbestemmelser for lærlinger

Overtid for lærlinger, TAF-lærlinger og lærekandidater som er fylt 18 år betales minst som for bedriftens hjelpearbei- der/ufaglærte arbeidstakere.

§ 3.8 Lønn og utgifter ved prøveavleggelse ‌

Arbeidsgiver dekker lønn og utgifter ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger og praksiskan- didater. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.

§ 3.9 Ansatte som inngår lærekontrakt ‌

Ansatte som inngår lærekontrakt med bedriften beholder sin lønn. For ansatte fagarbeidere som inngår lærekontrakt i nytt fag med bedriften avtales lønnen lokalt.

Merknad til hele kap. III

Se også:

• VO-delen § 4.4 og § 4.5

• Nexansdelen § 3.3

• Tekodelen § 2.5

Kap. IV Likestilling og likeverd ‌

§ 4.1 Likestilling mellom kvinner og menn ‌

4.1.1 Partene er enige om at kvinner og menn skal vurderes etter de samme normer og prinsipper slik likestillingsloven krever. Det vises også til Fellesbilag 6.

4.1.2 Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene slik at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfor industrien.

4.1.3 Bedriften skal - slik likestillingsloven krever - i sin personalpo- litikk ivareta likestillingsperspektivet ved ansettelser, forfrem- melse og kompetansegivende etter- og videreutdanning, samt fortjenestemessig.

FELLES

Protokolltilførsel

Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden fo- reta nødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre at de er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.

4.1.4 Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffpe- rioden drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med hen- blikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. For- målet med en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere

- uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utvik- ling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement, samt videre å bidra til at flere kvinner vil finne seg en arbeidsplass i industrien. I forbindelse med eventuell oppret- telse av likestillingsavtale og som grunnlag for likestillingsar- beid i bedriftene, vil Norsk Industri og Fellesforbundet peke på at:

• likestilling er et lederansvar

• likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål

• likestilling gjelder også holdninger og normer som krever sterk medvirkning fra de tillitsvalgte

• likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte sam- arbeidsfora i bedriften

4.1.5 Gravide arbeidstakere

Der hvor overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav på overflytting til annet arbeid i i bedriften under graviditet, der- som arbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren. Slik overflytting skal, om mulig, også skje om graviditeten vanskeliggjør arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet ar- beid skal lønnen ikke reduseres.

§ 4.2 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med redusert funksjonsevne ‌

4.2.1 Fellesforbundet og Norsk Industri er enig om både sentralt og lokalt å arbeide for at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt funk- sjonsevne, kan fortsette å arbeide fram til ordinær pensjonsalder.

FELLES

4.2.2 Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer ar- beidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre be- lastninger som kan være spesielt uheldige for disse arbeidstake- re. Av den grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.

4.2.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid mv. mellom den enkelte an- satte og bedriften.

Merknad til § 4.2

Se også:

• Tekodelen § 5.1

§ 4.3 Etniske minoriteter ‌

Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper i større grad velger å ta arbeid innenfor industrien. På denne bak- grunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelle prob- lemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper, som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.

Kap V ‌

Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner

§ 5.1 Ordinær arbeidstid ‌

Ved fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandles med arbeidstakernes tillitsvalgte.

For øvrig vises det til Fellesbilag 7.

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke.

FELLES

Merknad til § 5.1

Se også:

• VO-delen § 3.1

• TD-delen § 2.1

• Nexansdelen § 2.1

• Tekodelen § 3.1

§ 5.2 Skiftarbeid ‌

Det skal være adgang til å anvende skiftarbeid, jf. arbeidsmiljø- loven §§ 10-11 og 10-12.

Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidsta- kernes tillitsvalgte.

Før beslutning om igangsetting av skift skal det på forhånd drøf- tes med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Merknad til § 5.2 for Teko

Ved fastsettelse av skiftplan skal det konfereres med arbeidsta- kernes tillitsvalgte.

Se også:

• VO-delen § 3.2

• TD-delen § 2.3

• Nexansdelen § 2.3

• Tekodelen § 3.3

§ 5.3 Fleksibel arbeidstid (fleksitidsavtaler)‌

Innenfor rammen av denne overenskomst kan partene lokalt av- tale fleksibel arbeidstid for alle ansatte eller for grupper av an- satte i bedriften.

Avtalen må inneholde bestemmelser om rammetid, kjernetid og glidetid. Kjernetiden skal være lik alle dager.

§ 5.4 Deltid ‌

Prinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellom partene lokalt. Det samme gjelder permanente omlegginger i det etablerte mønster for deltidsarbeid.

FELLES

Ved deltidsarbeid utover 5 ½ time på den enkelte dag (jf. ar- beidsmiljøloven § 10-9) skal det fastsettes en hvilepause. Oven- stående er ikke til hinder for å endre arbeidstidsordninger ved behov og etter avtale med den enkelte deltidsansatte.

Merknad til § 5.4

Se også:

• Tekodelen § 3.2

§ 5.5 Generelt om overtid ‌

Bruk av overtid reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-6.

Arbeidstakere skal også innenfor rammen av arbeidsmiljøloven

§ 10-6 ved særlige anledninger som møter m.v. samt også andre private grunner være berettiget til fritakelse fra overtid.

Før overtid benyttes når bedriften er i en permitteringssituasjon skal dette om mulig drøftes med de tillitsvalgte.

Tillitsvalgte skal ha adgang til å se overtidslister for innleide ar- beidstakere som er underlagt bedriftens styring og ledelse.

Merknad til § 5.5

Se også:

• TD-delen § 2.2

• Tekodelen § 3.5

§ 5.6 Definisjon av overtidsarbeid ‌

Overtidsarbeid er alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid for vedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedrift, med fradrag av spise- og hviletid.

§ 5.7 Avtale om avspasering av opparbeidet overtid ‌

De lokale parter kan inngå avtale om avspasering av opparbei- det overtid.

Overtidstillegg skal utbetales. Avtalen skal inneholde bestem- melser om når og hvordan avspaseringer skal foretas.

FELLES

§ 5.8 Ferie

Ferie skal gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.

Merknad til § 5.8

Se også:

• Tekodelen kap. VII

§ 5.9 Korte velferdspermisjoner ‌

I tilslutning til Riksmeklerens forslag 1972 vedrørende likestil- ling når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtaler om slike permisjoner. Med korte vel- ferdspermisjoner etter nedstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn skal minst omfatte følgende tilfeller av velferdspermisjon:

5.9.1 Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av an- satte, slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være re- presentert.

5.9.2 Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen.

Det dreier seg om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time uten- for arbeidstiden.

I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.

5.9.3 Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner på skolen.

5.9.4 Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunn- skole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik per- misjon gis for inntil to timer.

FELLES

5.9.5 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time per dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphører når barnet fyller 1 år.

5.9.6 Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

5.9.7 Permisjon på grunn av akutt sykdomstilfeller i hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmel- sen om korte permisjoner for at arbeidstaker skal kunne få ord- net seg på annen måte.

5.9.8 Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbin- delse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

5.9.9 Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

5.9.10 Permisjon for oppmøte på sesjon.

5.9.11 Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

5.9.12 Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.

5.9.13 Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

5.9.14 Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om ret- ningslinjer for ordningens praktisering.

Når permisjon etter ovenstående regler skal betales, fastsettes betalingens størrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i den faktiske fortjeneste.

Merknad til § 5.9

5.9.14 andre avsnitt gjelder ikke for Tekodelen.

For Nexansdelen gjelder korte velferdspermisjoner også ved:

FELLES

• inngåelse av ekteskap

• eksamen og eksamensforberedelser

• utførelse av offentlige verv

• permisjoner for enkelte timer

§ 5.10 Omsorgspermisjon ‌

Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3.

Kap. VI Lønnsfastsettelse m.m.‌

§ 6.1 Minste timefortjeneste ‌

Ved virksomheter som er omfattet av denne overenskomsten skal ingen arbeidstaker avlønnes under de fastsatte satser, hvis ingen annen bestemmelse i overenskomsten hjemler dette.

Merknad til § 6.1

Se også:

• VO-delen § 4.1 og § 4.2

• TD-delen § 3.1

• Nexansdelen § 3.1 og § 3.2

• Tekodelen kap. II

§ 6.2 Oversikt over timefortjeneste ‌

De tillitsvalgte skal på anmodning få utlevert lister som viser status og timefortjeneste for det sist kjente kvartal, eventuelt det nødvendige materiale som gir grunnlag for slik oversikt.

Kap. VII ‌

Lønnssystemer og lønnsfastsettelse

§ 7.1 Lønnssystemer ‌

Basert på bestemmelsene i denne overenskomsten og tradisjo- nene til de ulike bransjene som omfattes av denne, kan ulike lønnssystemer avtales.

FELLES

Partene er enige om at det er av stor betydning at bedriften har et lønnssystem som tar hensyn til produktivitet, effektivitet og kvalitet; og som tilfredsstiller intensjonene i Arbeidsmiljølovens kapittel 3 og kapittel 4.

Det henvises til felleserklæringen om lønnssystem inngått mel- lom NHO og LO:

Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid for økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette er nødven- dig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøre investe- ringer som sikrer bedriftene på lang sikt.

Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettelse i fremtiden knyttes til påviselige ytelses og/eller resultatforbedringer basert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften.

Merknad til § 7.1

Se også:

• VO-delen § 5.1

• TD-delen kap. III

• Nexansdelen § 4.1

• Tekodelen § 2.7

§ 7.2 Utvikling og vedlikehold av lønnssystemer ‌

Norsk Industri og Fellesforbundet vil påpeke at det er av avgjø- rende betydning at utvikling og vedlikehold av lønnssystemer inngår i arbeidet for forbedring av den enkelte bedrifts totale produktivitet. Dette må gjøres ved en kontinuerlig tilpasning til forbedringer vedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeids- plasser, råmaterialer og halvfabrikata, metoder og prosesser, planlegging og arbeidsorganisasjon, samt andre tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø og en rasjonell og effektiv pro- duksjon. Det må også arbeides for en effektiv utnyttelse av ma- skiner og utstyr og av arbeidstiden. Det er nødvendig at partene til enhver tid samarbeider om dette, og erkjenner et felles ansvar for en positiv utvikling.

§ 7.3 Timelønn og månedslønn ‌

Det er anledning for de lokale parter å avtale at månedslønn skal kunne anvendes i stedet for timelønn.

FELLES

Ved bruk av månedslønn gjelder alle overenskomstens bestem- melser som er basert på timer, men med omregningsfaktor på 162,5 timer per måned.

Månedslønte beholder sin månedslønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai, samt fridager bestemt av bedriften, med mindre retten til godtgjøring tapes i henhold til bestemmelsene i

• VO-delen 6.1.3

• TD-delen 5.1.3

• Tekodelen bilag 1, III

§ 7.4 Likelønn ‌

Partene er enige om at kvinner og menn etter Industrioverens- komsten under ellers like forhold skal vurderes likt, så vel for- tjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller, ref. likestil- lingslovens bestemmelser.

Partene lokalt skal, gjennom forhandlinger, rette opp skjevheter som måtte være på bedriften og som skyldes forskjellsbehand- ling på grunn av kjønn. Ved forhandlingene skal de lokale par- ter:

• fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn.

• klarlegge hvem som gis tilbud om formell kompetanse, faglig oppdatering, kompetanseheving og lignende tiltak som gir grunnlag for annen lønnsplassering og vurdere om tilbudene er tilpasset kvinners yrkesdeltakelse. De lokale parter må sikre at kvinner og menn likebehandles.

• klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skal partene vurdere om lønnssystemet har tatt til- strekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver. (Partene er enige om at teksten i dette strekpunktet skal revurderes ved oppgjøret i 2014).

FELLES

• kartlegge hvilke kriterier som en benyttet ved inndeling i ulike lønnsgrupper

• gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene er kjønnsnøytrale

• sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødsels- penger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven§ 14-4 og

§ 14-14 er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstake- re ved lokale forhandlinger.

Dersom partene, etter gjennomgangen iht. ovenstående, konsta- terer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skal forskjellsbehandlingen rettes opp.

§ 7.5 Lokale lønnsforhandlinger ‌

Partene er enige om at det etter denne avtale skal foregå lokale lønnsforhandlinger en gang hvert avtaleår i tariffperioden.

Tidspunktet for lønnsforhandlingene skal avtales i den enkelte bedrift. Partene på den enkelte bedrift kan avtale en oppdeling av tillegget.

Lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den en- kelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at parte- ne lokalt skal legge til grunn

• bedriftens økonomi

• produktivitet

• fremtidsutsikter

• konkurranseevne

• den aktuelle arbeidskraftsituasjon (gjelder kun VO-delen og Nexansdelen)

Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrifters lønnsnivå eller lønnsut- vikling skal ikke kunne påberopes som grunnlag for regulering utover det som fremgår ovenfor. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige vur- dering.

Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fravæ- rende på grunn av foreldrepermisjon.

FELLES

Merknad til § 7.5

Gjelder ikke for Tekodelen

Se også

• Tekodelen kap. II

§ 7.6 Lønnsansiennitet ‌

Avtjent førstegangstjeneste i forsvaret og pålagt tjeneste som si- vilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.

Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsva- rende tjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.

Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap

/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adop- sjonspenger etter Folketrygdloven.

Merknad til § 7.6

Gjelder ikke ansatte som får sin lønn fastsatt etter TD-delens

§ 3.2

Merknad til hele kap. VII

Se også:

• VO-delen kap. V

• TD-delen kap. III

• Nexansdelen kap. IV

• Tekodelen kap. II

Kap. VIII ‌

Overtids-, skift- og andre tillegg

§ 8.1 Matpenger og forpleining ‌

Når en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag, og overtiden varer minst 2 timer, betales kr 76,00 i matpenger. I stedet for matpenger kan partene bli enige om at bedriften sør- ger for gratis middag eller annen forpleining.

Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avta- les et beløp til dekning av matutgifter.

FELLES

§ 8.2 Arbeidstøy

Bedriften holder nødvendige vareklær og arbeidstøy, og besør- ger dette vasket hvis partene ikke blir enige om en annen ord- ning. Nærmere retningslinjer for utlevering, vask mv. avtales på den enkelte bedrift. Arbeidstøyet skal være bedriftens eiendom. Arbeidstøyet utleveres ved tiltredelse i bedriften.

§ 8.3 Særlig smussig arbeid ‌

Hva som er særlig smussig arbeid må avgjøres i forhold til ar- beidets alminnelige art ved den enkelte bedrift. Det skal avgjø- res før arbeidet påbegynnes om arbeidet er særlig smussig.

Hvis det ved en bedrift oppstår tvist om hvorvidt et arbeid skal betales med smusstillegg eller ikke, kan arbeidstakerne av den grunn ikke nekte å utføre arbeidet eller fremkomme med krav om overflytting til annet arbeid.

Ved bedrifter hvor det ofte forekommer arbeid av mer smussig art, forutsettes at det er tatt hensyn til dette allerede ved fastset- telsen av bedriftens alminnelige lønninger.

Merknad til § 8.3

Gjelder ikke for TD- og Tekodelen

Se også

• VO-delen § 7.5

• TD-delen § 6.4

• Nexansdelen § 6.4

• Tekodelen kap. IV

Kap IX Andre bestemmelser ‌

§ 9.1 Arbeidsmiljø og verneombud ‌

Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det på den en- kelte bedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. I denne sammenheng vil partene arbeide aktivt for at også bedrif- ter med færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombud

FELLES

og bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunn- kurs i verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).

Merknad til § 9.1

Gjelder ikke for Tekodelen

Se også:

• Nexansdelen § 8.1

§ 9.2 Kontingenttrekk ‌

Bedrifter som etter Hovedavtalen § 11-3 skal sørge for trekk av fagforeningskontingent for de organiserte arbeidstakere, skal fo- reta kontingenttrekk og rapportering av dette etter systemer eller ordninger godkjent av Fellesforbundet og Norsk Industri. Det forutsettes at det skal foreligge et samlet antall systemer eller ordninger som er godkjent av de to organisasjoner, og som be- driftene fritt kan velge mellom.

Merknad til § 9.2

Se også

• Fellesbilag 4

§ 9.3 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner ‌

For uorganiserte bedrifter som er bundet av de overenskomstene i DEL B gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltre- delsesavtaler, "hengavtaler", eller "erklæringsavtaler"), der par- tene er enige om å tiltre "den til enhver tid gjeldende overens- komst", gjelder følgende:

Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overens- komstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.

Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennom- føres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom for- bundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.

Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorgani- serte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfreds-

FELLES

stiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeids- kamp.

Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i ar- beidskamp ved varsling av plassfratredelse iht. fristene i Hoved- avtalen § 13-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plass- oppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjør. Eventuell arbeids- kamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.

Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedta- kelse.

Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavta- len § 3-1 nr. 3.

Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selv- stendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder.

Kap X ‌

Varighet, oppsigelse og reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår

§ 10.1 Varighet og oppsigelse ‌

Denne overenskomsten trer i kraft per 1. april 2012 og gjelder til

31. mars 2014 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel

§ 10.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår ‌

Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsforhandlinger for 2. avtaleår. Partene er enige om at for- handlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjo- nen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.

Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs ho-

FELLES

vedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - da- gers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2013).

§ 10.3 Fellesbilag ‌

F.bilag 1 Avtale om sluttvederlag LO-NHO

F.bilag 2 Avtale om ny AFP-ordning

F.bilag 3 Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond

F.bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk av fagforeningskontingent - “Trekkavtale”

F.bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987

F.bilag 6 Likestilling mellom kvinner og menn

F.bilag 7 Ferie m.v.

F.bilag 8 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid mm

F.bilag 8A Ansatte i vikarbyråer

F.bilag 9 Tjenestepensjoner

F.bilag 10 Protokoller vedr. statistikk

Merknad

Riksmeklerens møtebok finnes på Riksmeklerens hjemmeside, (xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx) sak 2012-001

FELLES

FELLESBILAG 1

Avtale om sluttvederlag LO-NHO

(gjelder fra 1.1.2011)

1.0 Generelt

1.1 Opprettelse

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorgani- sasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) - nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) - i det følgende Partene - jf. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere end- ringer.

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og (NHO).

Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.

1.2 Formål og personkrets

Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

1.3 Rettstilling

Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opp- lysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, så- fremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen.

Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Av- talt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.

FELLES

FELLESBILAG 1

2.0 Kollektive vilkår

2.1 Hvilke bedrifter som er tilsluttet

Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med for- bund innenfor LO.

b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO.

c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik til- slutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.

d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a)-c) forutsatt at Partene er eni- ge om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.

e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være til- sluttet på frivillig basis.

Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO.

Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter pre- mieplikten samtlige arbeidstakere.

2.2 Inn- og uttreden av Sluttvederlagsordningen

Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmel- ding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Be- drifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplik- ten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter - jf. pkt. 2.1, bokstav

e) - som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.

Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttve-

FELLES

FELLESBILAG 1

derlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske.

I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for regnes denne som relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisa- sjon.

3.0 Individuelle vilkår

3.1 Tilknytning til ordningen

Arbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3 må- neder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakeren ha vært omfat- tet av ordningen før sluttdato - jf. pkt. 3. 5.

3.2 Krav til alder og ansiennitet

For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha rett til avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller

b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammen- heng, eller

c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i Sluttvederlags- ordningen umiddelbart før sluttdato, eller

d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for an- leggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromon- tører i til sammen 20 år - hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra ar- beidsgiver(e) og/eller NAV, om nødvendig supplert med opp- lysninger fra forbund/fagforening. Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et til- leggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeids- ledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid.

Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opp- tjeningen fant sted for å telle med.

FELLES

FELLESBILAG 1

Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at ved- kommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, an- ses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

3.3 Oppsigelse, sykdom m.m.

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid

- helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning, av- vikling eller konkurs.

Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedrift nedbemanner likestilles med oppsigelse. I den utstrekning det ytes etterlønn/sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeid før vedkommende er tilstått dagpenger. Arbeidstakere som fristilles uten noen bestemt fratre- delsesdato tilstås ikke sluttvederlag.

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som innvilges uførepensjon.

Sluttvederlag kan ytes til arbeidstaker som mottar arbeidsavkla- ringspenger, såfremt Sluttvederlagsordningen legger til grunn at sykdommen er kronisk og det er lite sannsynlig at søkeren kommer tilbake i sitt tidligere arbeid i overskuelig fremtid. For sin vurdering kan Sluttvederlagsordningen kreve fremlagt dokumentasjon, her- under tilfredsstillende legeerklæring og dokumenter i saksgang knyttet til søknad og innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, som viser at søker ikke er i stand til å fortsette i sitt arbeid eller annet passende arbeid i bedriften, jf. pkt. 3.4.

3.4 Annet passende arbeid m.m.

Om en arbeidstaker som mister arbeidet, jf. pkt. 3.3, tilbys annet passende arbeid i bedriften, eller i samme konsern som bedriften inngår i, eller hos nye eiere, eller i annet foretak som viderefører virksomheten, tilstås det ikke sluttvederlag.

Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal anses å ha fått passende arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med slutt- vederlagsordningen er å yte vederlag til arbeidstakere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.

FELLES

FELLESBILAG 1

Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidli- gere arbeid.

Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeids- taker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.

Ved fusjon og ved virksomhetsoverdragelse som faller inn under virkeområdet til arbeidsmiljøloven kapittel 16 blir overtakende fo- retak (ny arbeidsgiver) tilsluttet Fellesordningen med plikt til pre- miebetaling. Dette gjelder likevel ikke dersom ny arbeidsgiver be- nytter sin rett hjemlet i arbeidsmiljøloven § 16-2 annet ledd til å re- servere seg.

3.5 Fastsetting av sluttdato

Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.

Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeids- forholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste ar- beidsdag.

3.6 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag

Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses opp- fylt.

3.7 Dødsfall og sluttvederlag

Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbe- taling av sluttvederlag til de etterlatte, jf. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

3.8 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP

Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.

Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP.

I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføre- trygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten

FELLES

FELLESBILAG 1

til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebe- tales.

4.0 Størrelsen på sluttvederlaget

4.1 Sluttvederlagssatsene

Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken):

50 år:	kr 20 000,-	56 år:	kr 55 000,-	62 år: kr 80 000,-
51 år:	kr 20 000,-	57 år:	kr 60 000,-	63 år: kr 65 000,-
52 år:	kr 25 000,-	58 år:	kr 65 000,-	64 år: kr 50 000,-
53 år:	kr 30 000,-	59 år:	kr 70 000,-	65 år: kr 35 000,-
54 år:	kr 40 000,-	60 år:	kr 75 000,-	66 år: kr 20 000,-
55 år:	kr 50 000,-	61 år:	kr 80 000,-

Etter skattelovens § 5-15 (1), bokstav a, nr. 1 er sluttvederlaget skattefritt.

4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år

Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pen- sjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsaldere utbetales kr. 20.000,- for det nest siste året kr. 35.000,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd.

Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

5.0 Reduksjon av sluttvederlaget

5.1 Deltid

Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stilling- en, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholds- messig.

5.2 Bibehold av deler av stillingen

Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduk- sjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvaren- de. Det er det forholdsmessige lønnstapet som er utgangspunktet for beregningen.

FELLES

FELLESBILAG 1

Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd får sluttvederlaget redusert. Det er uføregraden som legges til grunn for beregningen.

5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder

Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtids- pensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstake- ren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.

Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er la- vere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

6.0 Saksbehandling

6.1 Fremsetting av søknad

På vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, på foreskre- vet skjema sende søknaden om sluttvederlag til NAV lokalt. Etter at NAV har påført de nødvendige data, videresendes søknaden til Sluttvederlagsordningen.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.

Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumen- teres.

Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgi- ver og arbeidstaker å underrette Sluttvederlagsordningen.

6.2 Foreldelse

Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet.

Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgi- ver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da

FELLES

FELLESBILAG 1

fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Forel- delsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.

6.3 Klage

Avgjørelser om sluttvederlag kan klages inn for ordningens styre eller et særskilt klageorgan oppnevnt av styret. Saker som er klage- behandlet kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplys- ninger.

Klage må være Sluttvederlagsordningen i hende eller postlagt innen 6 uker etter at melding om avgjørelsen er sendt til arbeidstakerens sist oppgitte adresse. Klager som er fremsatt for sent, skal avvises. I særlige tilfeller kan administrasjonen til Sluttvederlagsordningen anmode styret om å behandle en klage selv om fristen er løpt ut.

6.4 Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordning- en, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personli- ge forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødsels- dato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.

Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og frem- gangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttveder- lagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetser- klæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplys- ningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

7.0 Utbetaling

7.1 Utbetaling til søker

Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted.

Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.

FELLES

FELLESBILAG 1

I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget - jf. pkt. 7.2, men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordning- en. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.

7.2 Utbetaling fra bedriften

Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en an- satt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelse- ne i denne avtale.

Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en ar- beidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om be- driften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregiste- ret.

7.3 Utbetaling etter søkerens dødsfall

Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterla- ter seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger/ arvinger kommer ikke i betraktning.

7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag

Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

8.0 Premiebetalingen m.m.

8.1 Premien

Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid. Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsut- valget i NHO etter innstilling fra styret.

Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fast- settes ut fra opplysninger bedriften har gitt til Arbeidsgiver- og ar- beidstakerregisteret.

FELLES

FELLESBILAG 1

Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere inn- meldt i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.

8.2 Innbetaling av premie

Premien innbetales kvartalsvis til Sluttvederlagsordningen.

8.3 Ansvar for premieinnbetalingen

Arbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevd el- ler ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling m.m.

Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.

Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestem- melsen i pkt. 7.2.

9.0 Ledelse, administrasjon m.m.

9.1 Sluttvederlagsordningens styre

Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer.

LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefes- tet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar sær- skilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Ver- vet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur.

Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som sty- remedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jf. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan over- late til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets med- lemmer.

FELLES

FELLESBILAG 1

9.2 Styrets oppgaver

Forvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningens virksomhet.

Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningens øko- nomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Xxxxxx skal ha tilsyn med at for- valtningen av Sluttvederlagsordningens midler skjer overensstem- mende med disse vedtekter og styrets vedtak.

Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøre sa- ker av prinsipiell karakter.

Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne et sær- skilt klageorgan til behandling av klagesakene.

Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale.

Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov eller vedtekter eller som naturlig tilligger styret.

9.3 Styrets møter

Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre med- lemmene krever det. Det skal holdes minst 4 møter hvert år med regelmessige mellomrom.

Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende ledes møtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som styret velger. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med almin- nelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for.

For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede.

Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede.

Xxxxxx treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i disse vedtekter.

9.4 Daglig ledelse

FELLESBILAG 1

Sluttvederlagsordningen skal ha en administrerende direktør som daglig leder. Administrerende direktør tilsettes av styret. Styret kan fastsette instruks for stillingen.

9.5 Representasjonsforhold

Styret representerer Sluttvederlagsordningen utad.

Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.

Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør eller navn- gitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles.

Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist over- skredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttve- derlagsordningen når Sluttvederlagsordningen godtgjør at med- kontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble over- skredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

9.6 Habilitet

Et styremedlem eller varamedlem må ikke delta i behandlingen el- ler avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for administrerende direktør eller annen person som utfører arbeid for Sluttvederlagsordningen.

Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

9.7 Taushetsplikt

Taushetsplikten i pkt. 6.4 omfatter styrets medlemmer.

Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt, med mindre annet følger av første ledd eller er bestemt av styret.

Styremedlem og varamedlem har diskresjons- og taushetsplikt om opplysninger og synspunkter som fremkommer i forbindelse med

FELLES

FELLESBILAG 1

styrets arbeid når ikke annet er bestemt av styret. Taushetsplikten i første punktum gjelder likevel ikke dersom det er behov for å drøf- te en sak internt i den organisasjonen som medlemmet er knyttet til med mindre annet følger av første ledd.

Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for medlem av særskilt klageorgan, med mindre annet er bestemt av styret i Sluttveder- lagsordningen.

9.8 Felleskontoret

Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Felleskontoret for LO/NHO-ordningene (Felleskontoret). Felleskontoret skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttveder- lagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsord- ningen skal være administrerende direktør også for Felleskontoret.

Felleskontoret skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige orga- ner for Sluttvederlagsordningen,

b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene,

c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne for- bindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV,

d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeidstakere, foretak, organisasjoner og andre,

e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.

Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Felleskontoret.

Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Felleskontoret.

Felleskontorets kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dek- kes av Sluttvederlagsordningen.

9.9 Revisor

Xxxxxx velger en statsautorisert revisor og godkjenner revisors godt- gjørelse. Revisor skal ha tilgang til alle opplysninger som er nød- vendige for utøvelsen av arbeidet.

FELLES

FELLESBILAG 1

10.0 Anbringelse av sluttvederlagsordningens midler

10.1 Kapitalforvaltning

Styret avgjør plasseringen av Sluttvederlagsordningens midler og fastsetter retningslinjer for kapitalforvaltningen. Styret kan innen- for de fastsatte retningslinjer delegere myndighet til å bestemme plasseringer til administrasjonen.

Styret kan beslutte at Sluttvederlagsordningen skal overlate kapital- forvaltningen til et foretak med konsesjon til å drive aktiv forvalt- ning eller oppnevne en investeringskomité til å bestemme plasse- ringer eller på annen måte bistå ved kapitalforvaltningen.

Kapitalforvaltningen skal være forsvarlig.

FELLES

FELLESBILAG 2

Avtale om ny AFP-ordning

Innledning

I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.

Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.

På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP-ordning skulle avløses av en ny AFP-ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.

Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP viderefø- res i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketryg- den. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de må- nedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved se- nere uttak. Den nye AFP -ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sam- men med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale må- lene for pensjonsreformen.

Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstaker- ne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.

Vedtekter

Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plik- ter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-til- skottsloven av 2010.

FELLES

FELLESBILAG 2

Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.

De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxxxx.xx

III

Opprinnelig AFP-ordning

Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virk- ningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.

Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

Ny AFP-ordning

Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.

Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folke- trygden.

Vilkår for å få ny AFP

(hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)

For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.

Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.

FELLES

FELLESBILAG 2

Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordning- en ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesord- ningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For ar- beidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperio- den ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstake- ren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvri- ge inntekter.

Se for øvrig vedtektene (xxx.xxxxx.xx) vedrørende særskilte bestem- melser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, vente- lønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet m.v.

Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.

Pensjonsnivået i den nye AFP-ordningen

AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre gren- se på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.

AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.

AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for al- derspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.

Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folke- trygden uten avkorting i noen av ytelsene.

AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

FELLES

FELLESBILAG 2

VII

Den nye AFP-ordningen finansieres på følgende måte:

Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretake- ne, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.

Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP-til- skottsloven.

Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.

Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtale- festet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.

I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opp- rinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne an- satte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.

Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av sty- ret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samle- de utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetaling- ene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.

Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

VIII

Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

FELLES

FELLESBILAG 3

Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond

opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge

(endret siste gang i 2011)

§ 1 Formål

Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.

§ 2 Virkemidler

Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirk- somhet, skal bl.a. ta sikte på

1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produk- tivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,

2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme om- råder som nevnt i punkt 1,

3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,

4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning,

5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.

§ 3 Finansiering

Det er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysningene bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/ arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:

- Gruppe 1: F.o.m. 4 t/uke inntil 20 t/uke

- Gruppe 2: F.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/uke

- Gruppe 3: F.o.m. 30 t/uke og derover

Bedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etter føl- gende satser per måned.

- Gruppe 1: kr. 17,-

- Gruppe 2: kr. 27,-

- Gruppe 3: kr. 46,-

FELLES

FELLESBILAG 3

Ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellom LO og NHO er, som en del av finansieringsordningen, forpliktet til å betale kr. 3,25 per uke.

Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra Fondsstyret, jf. § 5.

§ 4 Innkreving av premie

Den premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis til Felleskon- toret for LO/NHO-ordningene. Premieinnbetalingen skal dekke be- driftens samlede forpliktelser til alle OU-fond.

§ 5 Administrasjon

Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellom Landsorganisa- sjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon ett år ad gang- en.

§ 6 Midlenes anvendelse og fordeling

Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialut- valg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbei- des spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.

Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalge- ne har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført.

Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets mid- ler.

§ 7 Regnskap og årsberetning

Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs av- slutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsau- torisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

FELLES

FELLESBILAG 3

§ 8 Oppløsning

Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjen- værende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens pa- ragraf 2.

§ 9 Ikrafttredelse

Denne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første almin- nelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon i forbin- delse med våroppgjøret.

Merknader

NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regne med at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenfor LO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som med forbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøfte nærmere den praktiske gjennomføring av så vel innkreving av avgiften som for- delingen av midlene.

Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LO og NHO.

FELLES

FELLESBILAG 4

Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk av fagforeningskontingent - “trekkavtale”‌

mellom Næringslivets Hovedorganisasjon

og aktuelle Landsforeninger og

Landsorganisasjonen i Norge ved Fellesforbundet

1 Grunnlag

1.1 Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingenten bygger på bestemmelsene om dette i § 11-3 i Hovedavtalene for industri og bygg/anlegg.

2 Opplysninger

2.1 Det er en forutsetning at de opplysninger som blir tilgjengelig ved- rørende den enkelte arbeidstaker og den enkelte bedrift, ikke blir benyttet i annen sammenheng enn i forbindelse med trekk av fagfo- reningskontingent.

3 Hvem skal det trekkes for

3.1 Fellesforbundets lokale avdeling eller klubb er ansvarlig for å holde bedriften à jour med hvem det skal trekkes kontingent for, og følge opp dette. Det skal gis melding til bedriften om nye eller utmeldte medlemmer på egne standard meldingsblanketter.

3.2 Nye medlemmer trekkes fra første mulige trekkperiode lønnsutbe- taling etter at skriftlig melding er gitt.

3.3 Stopp av trekk for utmeldte medlemmer skjer fra den påfølgende lønningsperiode etter at skriftlig melding fra forbund, avdeling eller klubb er gitt.

4 Gjennomføring av trekket

4.1 Kontingenten trekkes av bedriften ved hver utlønning. Det trukne beløp overføres månedlig.

FELLES

FELLESBILAG 4

4.2 Kontingenttrekket foretas av hele det opptjente beregningsgrunnla- get i hver enkelt lønningsperiode (akkordetterskudd og feriepenger inkludert).

Beregningsgrunnlaget er arbeidstakerens brutto lønn som oppgis i kode 111-A samt trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser o.l. i lønns- og trekkoppgaven. Unntatt er honorar utover vanlig fortjeneste til medlem av styre og bedriftsforsamling samt erkjentlighetsgaver.

4.3 Den beregnede kontingent trekkes med prioritet etter skattetrekk, pensjonspremie, opplysnings- og utviklingsfond, lavlønnsfond og bidragstrekk.

4.4 Ved overføring av kontingent til Fellesforbundet skal det benyttes fortrykt bankgiroblankett, som sendes bedriften. Bedrifter som skriver ut betalingsblanketter fra eget EDB-anlegg må legge inn den bedriftsidentifikasjon som finnes på de tilsendte blanketter. Klubben skal ha gjenpart av giroblanketten som benyttes ved inn- betaling til Fellesforbundet.

5 Trekk

5.1 Bedriften skal i egen regi eller gjennom bank sørge for trekk av fagforeningskontingent og forsikringskontingent dersom denne er en del av medlemskapet, når tillitsvalgte - eller hvor tillitsvalgte ikke er valgt - Fellesforbundet eller dets avdeling krever det. Fel- lesforbundet eller dets avdelinger skal gi bedriften melding om hvilke satser som skal benyttes ved trekk av fagforenings- og for- sikringskontingent.

Den enkelte bedriftsklubb har anledning til å vedta særskilt kon- tingent til klubben. Klubbkontingenten trekkes sammen med den vanlige kontingent, ved at satsen for fagforeningskontingent økes.

Tidspunkt for etablering eller endring av klubbkontingent følger reglene i pkt. 5.4.

5.2 Trukket kontingent overføres til oppgitt kontonummer i Fellesfor- bundet.

5.3 I de tilfeller bedriftsklubben har vedtatt egen kontingent, overføres beløpet til oppgitt kontonummer i klubben.

FELLES

FELLESBILAG 4

5.4 Endringer av satsene kan skje med virkning fra 1. januar eller 1. juli når skriftlig melding er gitt med 1 måneds varsel.

6 Flere avdelinger

6.1 Har Fellesforbundet ved samme bedrift medlemmer fra flere avde- linger, skal bedriften foreta kontingenttrekk for samtlige avdeling- er.

Hvor avdelingene vedtar en særskilt kontingent for sitt område og bedriften ikke kan påta seg å trekke forskjellige kontingentsatser for de ulike avdelingene, skal avdelingene avtale en felles sats, som meddeles bedriften.

Fellesforbundet kan overlate til en av avdelingene å representere forbundet overfor bedriften.

Den avdelingen som har fått fullmakt til å opptre på Fellesforbun- dets vegne, er ansvarlig for at bedriften settes i stand til å gruppere medlemmene avdelingsvis i trekklistene.

7 Trekklister, meldinger

7.1 Bedriften skal rapportere trekket ved regelmessig oversendelse av trekklister.

Trekklistene, med angitt trekkperiode, skal inneholde:

- Fødselsnummer (11 siffer) og medlemsnr eller arbeidsnr. hvor dette brukes som medlemsnr.

- Navn

- Trukket beløp

- Meldinger, hvor følgende bør være med

- Tilmeldt i perioden

- Frameldt i perioden

- Til eller fra førstegangs pliktig militær-/siviltjeneste

- Død

- Eventuelle andre meldinger tariffpartene blir enige om

Der hvor EDB-behandling gjør det mulig eller partene på bedriften er enige om det, kan også følgende meldinger tas med:

- Til eller fra permittering eller permisjon uten lønn av minst 5 da- gers varighet ut over arbeidsgiverperioden

- Til eller fra utlønning fra trygdekontoret

FELLES

FELLESBILAG 4

- Brutto lønn

- Trukket hittil

- Overgang til uføretrygd, alderstrygd eller AFP

Arbeidstakerne skal stå på trekklistene så lenge vedkommende er medlem av Fellesforbundet, og har et ansettelsesforhold i bedriften.

7.2 Trekklistene sendes avdelingen og bedriftsklubben månedlig der- som ikke annet er avtalt. I de tilfeller hvor det skaper praktiske problemer å sende trekklister til flere avdelinger skal organisasjo- nene drøfte andre løsninger.

7.3 For sykmeldte arbeidstakere skal bedriften etter utløpet av arbeids- giverperioden gi melding til trygdekontoret om kontingenttrekk til Fellesforbundet.

7.4 Fellesforbundet eller dets avdelinger og den enkelte bedrift kan av- tale at trekklistens opplysninger avgis i elektronisk form.

7.5 For å lette arbeidet for de bedrifter som ikke bruker EDB, vil Fel- lesforbundet - etter bestilling - levere standard trekkliste, som kan brukes til rapporteringen.

8 Tilpasning

8.1 For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger i samråd med avtalepartene.

8.2 Hvis det ved bedriften foretas kontingenttrekk for arbeidstakere or- ganisert i andre forbund, forutsettes det at det i samråd med organi- sasjonene foretas en samordning av rapporteringen

9 Varighet og oppsigelse

9.1 Denne avtale trådte i kraft 1.9.1988 og er senere endret ved tariff- revisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariff- revisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for en- kelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 1.2.1999.

Partene kan si opp denne avtalen med ett - 1 - års skriftlig oppsigel- se.

FELLES

FELLESBILAG 5

Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987

Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

1. Til 37,5 timer per uke: Dagarbeidstid.

2. Til 36,5 timer per uke:

Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i hellig- dagsdøgnet.

3. Til 35,5 timer per uke:

a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.

b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.

c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmes- sig" drives på søn- og/eller helligdager.

d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.

4. Til 33,6 timer per uke:

a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.

b. Arbeid under dagen i gruver.

c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under da- gen.

5. For dem som har forlenget arbeidstid pga. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht. Arbeidsmiljølovens § 46 nr.5 og 6 (§ 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.

Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden

a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. ne- denfor.

FELLES

FELLESBILAG 5

b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % for de som får ar- beidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer 7,04 % for de som får ar- beidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får ar- beidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.

c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedset- telsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert.

d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieord- ninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det prosent- tall som skal anvendes i henhold til pkt. b.

Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder m.v. og beta- les per arbeidet time.

e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at ak- kordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle ak- kordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time.

Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskoms- tens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal.

f. Det skal etter avtale mellom partene innenfor det enkelte overens- komstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter.

g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 ti- mer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon.

FELLES

FELLESBILAG 5

Generelt om gjennomføringen

1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en stør- re fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyt- telse av arbeidstiden.

2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen.

3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider

m.v. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.

4. I Arbeidsmiljølovens par. 46, nr. 10 (§ 10-12 (4)), er det under vis- se betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den någjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til par. 46 i loven.

5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen Arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en ar- beidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærme- re reguleres i den enkelte tariffavtale.

6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er ar- beidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvor tariffav- talen inneholder bestemmelse om 100 % tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales

100 % etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager.

FELLES

FELLESBILAG 5

7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke fo- religger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde:

I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker.

Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag.

Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbeta- ling for ordinær arbeidstid inntil kl. 12.00 på lørdager og inntil kl.

16.00 på ukens øvrige hverdager.

8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens

§ 46, nr. 9, (§ 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt.

9. Hvor skiftarbeid innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskes opp- rettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariff- hjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.

Dagarbeid

Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at ar- beidstidsforkortelsen gjennomføres med en 1/2 times forkortelse av den daglige arbeidstid.

Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke,

2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte pe- rioder mot tilsvarende kortere i andre perioder,

FELLES

FELLESBILAG 5

3. ved at den nåværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller redu- seres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid en- kelte perioder i året.

I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmel- ser gjelder følgende:

Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjo- nene - ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke.

Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alter- nativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at ar- beidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres.

Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjen- nomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte be- stemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

Overgang til ny skiftplan

Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeids- tid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid

Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning.

FELLES

FELLESBILAG 5

I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produk- tivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. ja- nuar 1986.

I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorgani- sasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forhol- dene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsmennene og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser.

I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, re- dusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseev- ne.

Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedrif- tenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser.

Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene opp- fordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør under- søke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og even- tuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. Forøvrig må partene i sine be- strebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av ar- beidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

Nærmere om arbeidsmiljølovens § 46 (§ 10-4)

1. 46 nr. 3 (§ 10-4)

a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager.

FELLES

FELLESBILAG 5

I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl. 22.00 på søn- dager til kl. 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 ti- mer.

b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt.

c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på beve- gelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke.

For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs. samtlige 4 timer mellom kl. 18.00 og kl. 22.00, eller etter kl. 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til minste lengde av tiden.

d. Bevegelige helligdager skal regne som søndager ved fortolk- ningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tred- je søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag.

e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebæ- rer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis 3/4 av ar- beidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstids- ordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl. 21.00 - kl. 06.00).

2. § 46 nr. 4 (§ 10-4)

a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 ti- mer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager.

FELLES

FELLESBILAG 5

I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlign- bart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminne- lige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år.

Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl.

22.00 og kl.06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 (tiden for helgeskift).

Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid re- guleres tilsvarende.

Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusar- beid etter denne bestemmelse.

Overgangsordning

I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger.

De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987.

I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med ar- beidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som over- tidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987.

Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperio- den utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørel- sen i denne periode være 75 %.

Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.

FELLES

FELLESBILAG 6

Aktivitetsprogram mellom LO og NHO

Likestilling mellom kvinner og menn ‌

Innledning

Hovedavtalen mellom LO og NHO, tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, fastsetter at partene tar initiativ til tiltak og aktiviteter som kan fremme likestilling. I avtalen heter det blant annet;

”Det anbefales at det felles likestillingsarbeidet i LO-NHO-regi priorite- rer å se på sammenhengen mellom arbeidsliv, kjønnsroller på arbeids- markedet, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbei- de virkemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller.

LO og NHO er enige om et felles aktivitetsprogram med tiltak på flere områder for å følge opp målsettingene:

Aktivitetsprogram

Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/ tiltak:

- Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter

Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på be- driftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning.

- Arbeidsliv - familiepolitikk

Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling.

Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balan- serer hensynet til familie- og arbeidsliv.

- Likelønn

Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommi- sjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

FELLES

FELLESBILAG 6

- Heltid/deltid

Partene vil jobbe for å innhente kunnskap om partenes ønsker og be- hov lokalt, og øke bevissthet og holdninger om kvinners tilknytning til arbeidslivet.

- Arbeidsflytting mellom sektorene

Hovedorganisasjonene vil initiere kartlegging/forskning på hindring- er i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor.

- Opplæring og rekruttering - det kjønnsdelte studie- og yrkesvalget

• Tiltak ovenfor opplæringskontorer og rådgivningstjeneste.

• Rekruttere flere kvinner til ledende stillinger - Female Future.

• Synliggjøre HF-prosjekter som eksempelvis ”Jenter i bil og elek- tro” og oppfordre flere bransjer og bedrifter til å høste erfaring og gjøre tilsvarende

• Motivere til utradisjonelle yrkesvalg

- Felles informasjon

Partene vil i fellesskap samarbeide om å utvikle felles informasjon for å fremme reell likestilling mellom kvinner og menn.

Hovedorganisasjonene skal foreta en evaluering av samarbeidet in- nenfor likestillingsområdet innen 2 år fra virkningstidspunktet for dette aktivitetsprogrammet. Denne evalueringen skal danne grunnla- get for videre samarbeid og nye tiltak på området.

Partene viser til Hovedavtalen mellom LO og NHO for tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeids- livet, foruten informasjon om arbeid med likestilling på LO og NHOs hjemmesider; xxx.xx.xx og xxx.xxx.xx

Ferie m.v.‌

FELLESBILAG 7

FELLES

Innledning

Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranse- evne.

Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedrifte- ne gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som det- te medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.

Fleksibilitet

a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overens- komstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.”

b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.”

c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsord- ninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte el- ler de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet ar- beidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”

Avtalefestet ferie

1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. Ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidsta- kere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. Ferielovens § 5 nr. 1 og 2.

FELLES

FELLESBILAG 7

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. Ferie- lovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbei- de i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avta- lefestede ordningen.

2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002. Feriepenger beregnes i sam- svar med Ferielovens § 10.

Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige pro- sentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. Ferie- lovens § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:

- 2000 settes til 11,1 %

- 2001 settes til 12.0 %

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferielo- ven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.

3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avta- lefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avvik- lingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uav- hengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieav- vikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av ferie- penger.

5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis sam- let innenfor ferieåret, jf. Ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sam- menhengende ferie oppnås.

FELLES

FELLESBILAG 7

Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtale- festede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir iva- retatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtale- festede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at det- te etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

Merknader

I overenskomster hvor ferien etter Xxxxxxxxxxx § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtale- festede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time per feriedag. Partene er enige om at ferien av- vikles i friperioden i løpet av ferieåret.

FELLES

FELLESBILAG 8

Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et interna- sjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemar- kedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

1. Innleie av arbeidstakere

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.

1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forut- settes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.

Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virk- somheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overens- komsten virkeområde, jf. § 1.1.

1.3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer (bemanningsvirksomhe- ter)

1.3.1 Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.

1.3.2 Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleiefor- holdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i inn- leiebedriften i samsvar med aml § 14-12 a, (forslag i Prop 74L).

FELLES

FELLESBILAG 8

Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehand- lingsprinsippet.

Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av over- enskomst mellom LO og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke Fellesbilag 1,2,3,4,5,6 og 10.

1.3.3 Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt. 1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsfo- retaket/vikarbyrået til dette vilkåret.

På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforeta- ket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

1.3.4 Hovedavtalen kap 6 gjelder også i forhold til innleide med føl- gende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeids- forhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i for- handlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.

Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innlei- er påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt.

1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i for- holdet.

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleie- bedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtarbeid, jf. HA § 6-6

Merknad

Punktene 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. Prop 74L (2011-2012).

FELLES

FELLESBILAG 8

2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underle- verandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.

Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inn- går avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte iht. forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleve- randør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av un- derleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsva- rende forpliktelse overfor sine ansatte.

Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virke- område, jf. § 1.1

Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sam- menhenger.

3. Personvern og taushetsplikt

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurran- semessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndig- het.

4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underle- verandører som utfører oppdrag i Norge

Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillits- valgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.

5. Bruk av vikarer

FELLESBILAG 8

Vikarer, jf. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

6. Andre forhold

I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og per- mitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavta- len § 10-4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

Protokolltilførsel

Tiltak mot et useriøst arbeidsliv

Fellesforbundet og Norsk Industri ser med uro på den økende tendens til useriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet. Selv om de aller fleste bedrifter opptrer seriøst og lovlig, er det mange som ikke gjør det, særlig i den uorganiserte del av arbeidslivet. Dette rammer alle parter i samfunnet.

Arbeidstakere som får dårlige og usikre lønns- og arbeidsforhold, seriø- se bedrifter som taper i konkurransen med de useriøse og samfunnet i form av tapte skatte- og avgiftsinntekter. Partene har også registrert en utvikling der mange av de som begår ulovligheter gjør det på en kynisk og mer utspekulert måte enn før. Partene mener derfor at det må gjøres mer for å få et seriøst og lovlig arbeidsliv.

Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om å samarbeide om tiltak som tar sikte på at underleverandører som benyttes er seriøse. Eksempel på tiltak kan være å arrangere felles seminar/ konferanse og å utarbeide materiell til bruk ved valg av underleverandører. Norsk Industri og Fel- lesforbundet vil avsette nødvendige ressurser til å utvikle og gjennomfø- re de aktuelle tiltak.

Utover de endringer som partene er enige om i Verkstedoverenskomsten bilag 2, slike tiltak som er nevnt ovenfor og den informasjons-, motiva- sjons- og opplæringskampanje som Norsk Industri skal gjennomføre i tariffperioden rettet mot bedriftsledere om nødvendige tiltak og forplik- telser for å hindre et useriøst arbeidsliv, er partene enige om følgende tiltak:

a) Be myndighetene om å sikre de offentlige tilsyn ressurser til å utøve tilstrekkelig kontroll av de til enhver tid gjeldende lover og forskrif- ter som er etablert for å sikre et seriøst arbeidsliv i Norge.

FELLES

FELLESBILAG 8

b) Be myndighetene om å gi de aktuelle tilsyn selvstendige fullmakter til å iverksette økonomiske sanksjoner, i tillegg til andre sanksjoner, mot bedrifter som bryter de lover og forskrifter for arbeidslivet som til enhver tid gjelder.

c) Be myndighetene å sikre at politi- og påtalemyndigheter i nødvendig grad prioriterer oppfølging av sannsynliggjort brudd

Partene viser også til Regjeringens tiltredelseserklæring ("Soria Moria- erklæringen") under overskriften Sosial dumping.

Partene forutsetter at de tiltak som iverksettes ikke skal komme i kon- flikt med relevante problemstillinger knyttet til personvernet, og at de ligger innenfor rammene av Norges EØS-forpliktelser.

Ansatte i vikarbyråer

FELLESBILAG 8A

FELLES

Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsfore- tak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jf. § 2.3.

1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i beman- ningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfø- rer arbeid under denne overenskomstens virkeområde jf. § 2.3.

2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med be- stemmelsene i arbeidsmiljøloven.

3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inne- holdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.

4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens be- stemmelser.

5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre par- tene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.

6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjel- der lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jf. Fellesbilag 8 pkt. 1.3.2.

7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmil- jøloven.

8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljølo- ven og Hovedavtalen.

FELLES

FELLESBILAG 8A

Protokolltilførsel

1. Partene legger til grunn at LO sier opp Bemanningsavtalen mellom LO og NHO.

2. Partene er i tariffperioden enige om å praktisere H 3-7 (2) andre ledd på samme måte som den har vært praktisert i forhold til nåværende Bemanningsavtale.

Dersom man ikke blir enige om å fortsette denne praktiseringen gjel- der H 3-7 (2) andre ledd på vanlig måte fra tariffrevisjonen 2014.

Protokoller vedr. statistikk

FELLESBILAG 9

FELLES

FELLESBILAG 9

Tjenestepensjoner

FELLESBILAG 10

FELLES

NI og Fellesforbundet vil understreke viktigheten av at tjenestepen- sjonsordninger drøftes på de enkelte bedriftene med det formål å etable- re bedriftsvise tjenestepensjonsordninger. NI og Fellesforbundet opp- fordrer derfor til at det etableres slike ordninger på den enkelte bedrift. At partene på bedriftene vurderer og eventuelt utvikler egne ordninger, gjør at pensjonsordningene kan tilpasses både bedriftens og de ansattes behov og muligheter, samtidig som partene lokalt kan drøfte lønn, pen- sjon og andre arbeidsvilkår i en total sammenheng.

For å følge opp partenes oppfordring om at flest mulig av bedriftene bør etablere tjenestepensjonsordninger, skal partene på den enkelte bedrift drøfte alle sider vedrørende tjenestepensjon og forsikringsordninger som ofte er knyttet til slike.

På de bedriftene hvor det ikke er etablert tjenestepensjonsordninger, skal de lokale partene innen utløpet av året 2002 gjennomgå de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å etablere ulike tjenestepensjonsordninger. Partene bør også drøfte ulike forsikringsordninger som ofte er knyttet til tjenes- tepensjonsordninger. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.

På de bedriftene hvor det allerede er etablert pensjonsordninger vil NI og Fellesforbundet understreke viktigheten av at de lokale partene en gang i hver tariffperiode gjennomgår de etablerte bedriftsordningene, og hva disse gir i tillegg til de ulike ytelser som folketrygden gir ved opp- nådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeids- takere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å gjøre end- ringer i de ordninger bedriften har. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.

NI og Fellesforbundet vil anmode sine respektive hovedorganisasjoner, NHO og LO om i fellesskap å:

- utarbeide nødvendig informasjonsmateriell til bruk i de enkelte virk- somheter

- legge til rette for og bistå partene i den enkelte virksomhet med råd og veiledning i forbindelse med drøftingene

FELLES

FELLESBILAG 10

- ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere av alderspensjonsord- ninger med sikte på å komme fram til standardkontrakter som kan benyttes i de virksomheter som ønsker å etablere ordninger.

- ta opp til drøfting mulighetene for og eventuelt inngå avtale om en felles alderspensjonsordning for de virksomheter som ut fra ulike forhold skulle ønske en slik ordning

I reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår tas inn følgende formulering: Partene er enige om å drøfte de erfaringene som partene har hatt med hensyn til lokale drøftelser om innføring av lokale pensjonsavtaler, herunder drøfte nødvendige tiltak for å ivareta partenes oppfordring om at det etableres tjenestepensjonsordninger på den enkelte bedrift.

VO-DELEN

Kap. I Virkeområde ‌

§ 1.1 Virkeområde ‌

VO

Industrioverenskomsten/VO-delen gjelder på bedrifter i verk- steds og teknologiindustrien og samhørige bransjer etter krav fra LO og Fellesforbundet på den ene side og NHO og Norsk Indu- stri på den andre side.

Kap. II Omfang ‌

§ 2.1 Teknologiindustri ‌

Teknologiindustrien er kunnskapsbasert. Utvikling og konkur- ranseevne for denne industrien vil i stor grad være avhengig av arbeidstakernes kunnskaper og kompetanse.

Dette tilsier at overenskomsten både på sentralt nivå og lokalt nivå må tilpasses denne utvikling, jf. VO-delens § 5.2.

§ 2.2 Faggrupper og øvrige stillinger ‌

VO-delen omfatter fag-, spesial- og hjelpearbeiderstillinger.

VO-delen omfatter også stillingsgrupper hvor det kreves spesi- elle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover ovenfor nevnte stillingsgrupper.

De sentrale parter vil anbefale at de lokale parter tilpasser sine bedriftsinterne avtaler til kompetansekrav og ansvar m.m.

VO-delen omfatter også arbeidstakere i stillinger som sjåfører, i stillinger i vakttjeneste og i stillinger på lager, samt kantine og rengjøringspersonalet.

VO-delen kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for arbeidsta- kere i ovenfor nevnte stillingsgrupper som midlertidig har stil- linger innen funksjonærområder og/ eller har stillinger som ar- beidsledere.

§ 2.3 Definisjoner ‌

2.3.1 Fagarbeider

VO

Med fagarbeider menes arbeidstaker som har bestått fagprøve i samsvar med lov om fagopplæring i arbeidslivet, enten etter ut- stått læretid på kontrakt eller praksis i samsvar med opplærings- loven § 3-5.

2.3.2 Spesialarbeider

Med spesialarbeider menes arbeidstaker som er fylt 18 år og har fått slik øvelse, at vedkommende selvstendig og under eget an- svar kan betjene utstyr og maskiner eller utføre annet spesialar- beid som er et nødvendig ledd i produksjonen.

2.3.3 Hjelpearbeider

Arbeidstaker som ikke fyller vilkårene for spesialarbeider, dvs. arbeidstaker som utfører enklere arbeid i produksjonen er hjel- pearbeider.

En arbeidstaker må være fylt 18 år for å få hjelpearbeiders mins- telønn.

2.3.4 Sjåfør

Sjøfør anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han har relevant fagbrev.

2.3.5 Lagerarbeider

Lagerarbeider anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han har relevant fagbrev.

2.3.6 Vaktmenn

Vaktmenn plasseres i gruppen hjelpearbeider eller spesialarbei- der avhengig av arbeidets art og omfang.

2.3.7 Rengjørings- og kantinepersonell

Rengjørings- og kantinepersonell plasseres i gruppen hjelpear- beider eller spesialarbeider med mindre de har relevant fagbrev.

Kap. III

Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner

§ 3.1 Ordinær arbeidstid ‌

Se også Fellesdelen § 5.1

3.1.1 Fastleggelse av ordinær arbeidstid

Den daglige arbeidstid legges i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 17.00 de første 5 virkedager i uken. Hvor saklige grunner

VO

gjør det nødvendig, kan ordinær arbeidstid legges til lørdager mellom kl. 06.00 og kl. 12.00.

Ved fastsettelse av arbeidstid bør det legges vekt på ansattes ønsker og på bedriftens behov for å utnytte produksjonsutstyr effektivt. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjo- nene - ikke oppnås, fastsetter bedriften arbeidstiden innenfor kl. 07.00 - kl.16.00.

Partene peker på at det av hensyn til effektiv utnyttelse av pro- duksjonsutstyr vil være av stor betydning å praktisere fleksible arbeidstidsordninger, herunder hvilepauser. Det anbefales derfor med utgangspunkt i Riksmeklingsmannens forslag ved tariff- oppgjøret i 1986, avsnitt C, punkt 5, at det på de enkelte bedrif- ter inngås avtale om slike ordninger innenfor tidsrommet

kl. 06.00 til kl. 18.00.

§ 3.2 Skiftarbeid ‌

Se også Fellesdelen § 5.2

3.2.1 Generelt om skiftarbeid

Skiftene i en 2-skiftsordning forutsettes å veksle hver uke mel- lom formiddag og ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftsordning fo- rutsettes å veksle hver uke i kombinasjoner av formiddagsskift, ettermiddagsskift og nattskift. Hvor produksjonsmessige forhold tilsier det, kan bedriften iverksette andre ordninger. Det samme gjelder når partene på bedriften er enige om det.

Varsel om endringer av arbeidstiden skal gis i så god tid som mulig.

3.2.2 Arbeidstid på skift m.m.

Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 36,5 timer per uke.

Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke.

Arbeidstiden på helkontinuerlig skiftarbeid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer per uke.

VO

Arbeidstiden for offshorearbeid fremgår av VO-delens bilag 1 "Tariffavtale for arbeid offshore".

Arbeidstidsordninger for store anlegg fremgår av VO-delens bi- lag 2 "Rammeavtale om arbeidstidsordninger for store anlegg" og VO-delens bilag 3 "Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søn- dagsarbeid".

3.2.3 Kompensasjon for manglende timer ved overgang til skift

Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får kor- tere arbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompen- sasjon for manglende timer. Det samme gjelder ved overgang fra skiftarbeid til dagarbeid.

3.2.4 Kompensasjon ved midlertidig overgang til skift

Ved midlertidig overgang fra dagarbeid til skift og fra 2- til 3- skift, gis kompensasjon for arbeidstidsnedsettelsen ved at skift- arbeidernes fortjeneste på skift inkl. eventuell overtid på skift for hver lønningsperiode påplusses kompensasjonen:

- fra 37,5 timer til 36,5 timer: 2,74 %

- fra 37,5 timer til 35,5 timer: 5,63 %

- fra 37,5 timer til 33,6 timer: 11,61 %

- fra 36,5 timer til 35,5 timer: 2,82 %

- fra 36,5 timer til 33,6timer: 8,63 %

- eventuelt den prosentsats som forekommer hvor arbeidstids- nedsettelsen skjer fra andre timetall.

Kap. IV Lønnsfastsettelse m.m.

§ 4.1 Minste timefortjeneste ‌

Se også Fellesdelen § 6.1

4.1.1 Regulering av satsene for minste timefortjeneste

VO

Regulering av satsene for minste timefortjeneste foretas ved ta- riffoppgjør og ved tilpasningsforhandlingene ved mellomopp- gjør i tråd med tidligere praksis.

Ved bedrifter hvor et lønnssystem krever det, avtales det en ak- kordberegningstimelønn. Akkordberegningstimelønnen diffe- rensieres i henhold til VO-delens 5.2.1.

4.1.2 Satsene for minste timefortjeneste

4.1.2.1 Fagarbeider: kr 148,29 Etter 1 års arbeid som fagarbeider: kr 149,64

4.1.2.2 Spesialarbeider: kr 141,53 Etter 1 års arbeid som spesialarbeider: kr 142,97

4.1.2.3 Hjelpearbeider: kr 134,85 Etter 1 års arbeid som hjelpearbeider: kr 136,20

§ 4.2 Regulering av satser ‌

Se også Fellesdelen § 6.1

Fra og med 1. april 2012 heves alle timefortjenester med kr 1,25 per time. For 2-skiftarbeidere som har 36,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,28 per time. For 3-skiftarbeidere som har 35,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,32, og for

3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,40 per time.

Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten he- ves med den prosent som kr. 1,25 utgjør av gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i 4. kvartal 2011. Hvis partene er enige, kan grupperinger av ansatte legges til grunn for omreguleringer av fortjenestetillegget. Ved beregningen skal det tas hensyn til generelle tillegg som måtte være gitt på bedriften, og som ikke har gitt seg utslag på statis- tikkens fortjenestetall for 4. kvartal 2011.

Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften før forslagets vedtakelse. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid som er utført før vedtakelsen.

§ 4.3 Garantert fortjeneste ‌

VO

Arbeidstakernes lønnsforhold skal kontrolleres to ganger årlig, på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for 3. kvartal og lønnsin- deksen for industrien for 1. kvartal.

Beregningsgrunnlaget skal være den gjennomsnittlige timefor- tjeneste eksklusiv alle tillegg (avtalt lønn) for samtlige grupper som er omfattet av VO-delen.

• For fagarbeidere skal regulering foretas dersom den gjennom- snittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for fagarbeidere er mindre enn 87 % av beregningsgrunnlaget.

• For spesialarbeidere skal regulering foretas dersom den gjen- nomsnittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for spesial- arbeidere er mindre enn 82 % av beregningsgrunnlaget.

• For hjelpearbeidere skal regulering foretas dersom den gjen- nomsnittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for hjelpear- beidere er mindre enn 74 % av beregningsgrunnlaget.

Satsene for 1. kvartal fremkommer ved at beregningsgrunnlaget i 3. kvartal året før justeres med utviklingen i SSBs kvartalsvise lønnsindeks for industrien.

Protokolltilførsel

Partene er enige om at prosentsatsene i overstående bestemmel- se innføres som en prøveordning for tariffperioden 2012 - 2014. Partene er enige om å vurdere ordningen opp mot bestemmelsen i § 6.3 i VO for avtaleperioden 2010 - 2012

§ 4.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger ‌

Se også Fellesdelen § 3.9

6.4.1 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet til Reform ‘94 benyttes under forutsetning av at statens støtte til lærlingeordningen blir slik som forutsatt under innføringen av reformen.

§ 4.5 Lønnsbestemmelser for unge arbeidstakere

Se også Fellesdelen § 3.9

4.5.1 Unge arbeidstakere

Unge arbeidstakeres fortjeneste skal utgjøre en prosentandel av begynnerlønn eksklusive alle tillegg for bedriftens hjelpearbei- dere.

15	15 1/2	16	16 1/2	17	17 1/2	år
53	56	61	70	80	90	prosent

VO

4.5.2 Praktikanter lønnes etter lærlingskalaen. Det gis opprykk for grunnkurs og videregående kurs i henhold til fradragsreglene for opplæringsplan.

Kap. V Lønnssystemer og lønnsfastsettelse ‌

§ 5.1 Lønnssystemer og lønnsfastsettelse ‌

Se også Fellesdelen § 7.1

5.1.1 Lønnssystemer generelt

Forskjellige typer av lønnssystemer som tidlønn/fastlønn, bo- nussystemer og akkord skal kunne avtales. Hvis partene ikke blir enige om hvilket lønnssystem som skal anvendes, kan be- driften sette arbeidet ut på akkord.

§ 5.2 Lokale forhandlinger og kriterier for lønnsregulering ‌

Se også Fellesdelen § 7.6

5.2.1 Individuelle tillegg

Etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold, skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste. Norsk Industri og Fellesforbundet forutsetter at partene på den enkelte bedrift vurderer om arbeidstakere med spesielle kvalifi- kasjoner utover det som normalt kreves av fag-, spesial- og hjelpearbeidere, herunder arbeidstakere som kvalifiserer seg til de nye arbeidsoppgaver som innføring av ny teknologi fører med seg (jf. Fellesdelen kap. III), skal gis en høyere fortjeneste.

De sentrale parter forutsetter også at kriterier for lønnsdifferen- siering på bakgrunn av kvalifikasjoner og kunnskap vurderes.

5.2.2 Lønnsdifferensiering

Ved den lokale lønnsreguleringen bør også den etablerte lønns- differensieringen mellom fag-, spesial- og hjelpearbeidere vur- deres. Fagarbeidere med fagbrev som kreves for arbeidet, lønnes som fagarbeidere.

VO

5.2.3 Bas, førstemann og midlertidige arbeidsledere

Arbeidstakere som utnevnes til bas eller førstemann eller som fungerer midlertidig som arbeidsleder skal utbetales et tillegg i lønn. Nærmere retningslinjer, og tilleggets størrelse, fastlegges i lokal avtale.

5.2.4 Oppsigelse av avtaler om lønnssystem

Avtaler om lønnssystemer kan, dersom ikke annet er avtalt, sies opp med 1 - en - måneds varsel. Det forutsettes at partene på bedriften har ført forhandlinger før oppsigelse finner sted.

Dersom en av partene krever organisasjonenes medvirkning til utforming av lønnssystem eller for å få avklart tolkningsspørs- mål vedrørende tariffavtale, skal slikt møte avholdes uten ugrunnet opphold.

Det samme gjelder hvis organisasjonene blir enige om å avholde et organisasjonsmessig møte for å drøfte spørsmålet om lønns- regulering. Oppsigelsen utstår inntil slikt forhandlingsmøte er avholdt.

5.2.5 Uenighet om satsene i lønnssystemet

Oppnås ikke enighet om satsene i et lønnssystem, og avtalen er sagt opp i henhold til VO-delen 5.2.4, betales den enkelte ar- beidstaker 45 % av sin gjennomsnittlige timefortjeneste eksklu- siv alle tillegg i sist kjente kvartal. Det forutsettes tilsvarende arbeidsytelse.

Partene kan avtale at gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for henholdsvis fag-, spesial- og hjelpearbeidere skal legges til grunn.

§ 5.3 Fastsettelse av individuelle tillegg etter drøftinger ‌

Tillegg for dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinn- hold kan fastsettes etter avtale mellom bedriftens leder eller dennes representant og hver enkelt arbeidstaker, og eventuelt et- ter konferanse med de tillitsvalgte.

VO

Hvis den enkelte arbeidstaker eller de tillitsvalgte mener at det er urimeligheter til stede som gir grunnlag for fornyet vurdering, kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens represen- tant.

For å fremme mest mulig objektiv vurdering av den enkelte ar- beidstaker, skal det drøftes retningslinjer for fastsettelse av disse tillegg.

§ 5.4 Tidlønn/fastlønn ‌

5.4.1 Definisjon

Med tidlønn/fastlønn menes et lønnssystem hvor fortjenesten beregnes i henhold til arbeidet tid (per år, måneder, uker, timer).

5.4.2 Tidlønnssystemer/fastlønnssystemer

Forskjellige tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skal kunne bru- kes for deler av bedriften eller felles for hele bedriften. Tid- lønnssystemer/fastlønnssystemer skal avtales skriftlig.

Det kan avtales at fortjenesten i et tidlønnssystem/fastlønns- system skal være oppdelt, jf. VO-delen § 5.7.

§ 5.5 Bonussystem ‌

5.5.1 Definisjon

Bonussystemer består av en fast lønnsandel og en mindre, beve- gelig andel, felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.

5.5.2 Ulike bonussystemer

Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussys- temer skal avtales skriftlig.

5.5.3 Bonussystem - fast lønnsandel og bevegelig lønnsandel

Den faste lønnsandel behandles i henhold til bestemmelsene i VO-delen § 5.4 "Tidlønn/fastlønn".

Den bevegelige lønnsandel gjøres avhengig av bedriftens, even- tuelt gruppers, produksjonsresultat og behandles i henhold til VO-delen § 5.7 "Akkord".

Også andre kriterier skal kunne avtales, men målekriterier som skadefrekvens og sykefravær bør unngås. Det avtales retnings- linjer for beregning av denne del.

VO

Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnssystemets faste del.

Andre arbeidstakerkategorier kan etter avtale delta i bonussys- temer.

5.5.4 Bonussystemer og produktivitetsavtaler

Partene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på be- drifter med bonussystem.

§ 5.6 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgte ‌

Når et lønnssystem med spesiell produksjons- eller produktivi- tetsavtale krever det, kan det inngås avtale om at arbeidstakerne velger en produktivitetstillitsvalgt, som lønnes av bedriften for den tid partene er enige om skal brukes til dette arbeid.

Den produktivitetstillitsvalgte skal være en arbeidstaker med god kjennskap til bedriften (jf. Hovedavtalen § 5-9). Vedkom- mende skal arbeide i nær kontakt med alle ledd vedrørende pro- duktivitetsspørsmål, og skal ha et særlig ansvar for rent generelt å øke forståelsen for at hver enkelte kan bidra til å bedre bedrif- tenes konkurranseevne og derved skape økonomiske forutset- ninger for trygge og gode arbeidsforhold.

§ 5.7 Akkordarbeid ‌

Partene er enige om at det skal være adgang til akkordarbeid. Det vises til Riksmeklingsmannens møtebok av 8.4.2002.

Kap. VI

Spesielle lønnsbestemmelser

§ 6.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai ‌

Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time- eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:

6.1.1 Godtgjøringen

VO

6.1.1.1 Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,

2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. ju- ledag, når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeids- ordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.

6.1.1.2 Betalingen for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager innenfor den enkelte bedrift for gruppen fag-, spesial- og hjelpearbeidere fastsettes tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for hver av de nevnte grupper.

6.1.1.3 For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode, for de øvrige be- vegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående

4. kvartal.

Hvis det innen VO-delens område gis generelle tillegg i tids- rommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbe- talingen av godtgjøringen.

6.1.1.4 Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordi- nær arbeidstid på vedkommende dag.

Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende ar- beidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag.

I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger eller lignende som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av ar- beidsgiveren eller trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansi- eres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.

6.1.1.5 For unge arbeidstakere og lærlinger fastsettes betalingen tilsva- rende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse under ett.

6.1.1.6 For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssyste- mer, betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefor- tjeneste i den uke høytids- eller helligdagen faller.

6.1.1.7 Ukelønnede arbeidstakere beholder sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.

VO

Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning eller beregningspe- riode.

I denne forbindelse er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om følgende:

For arbeidstakere med varierende fortjeneste betales en godtgjø- ring tilsvarende den enkeltes timefortjeneste i siste lønningspe- riode før helligdag eller 1. og 17. mai, eventuelt den enkeltes timefortjeneste i sist kjente kvartal, hvis en lønningsperiode ikke er representativ.

6.1.1.8 I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales helkontinuerlige skiftarbeidere for hvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag, kr 39,57.

Det regnes inntil 3 skift per helligdag. Som regel regnes tiden fra kl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på hellig- dagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelse gjel- der i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær uke- dag:

Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx him- melfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.

Feriegodtgjøringen beregnes av ovennevnte kr 36,84, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.

6.1.1.9 Skiftarbeidere som mister skift foran bevegelige helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være for- holdsvis etter den tid de taper.

6.1.2 Opptjeningsregler

Rett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammen- hengende ansettelse ved samme bedrift minst 30 dager forut for helligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de tre helligdager i påsken som en enhet og de to helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet.

6.1.3 Tapsregler

VO

6.1.3.1 Retten til godtgjøring tapes hvis arbeidstakeren er fraværende både virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjøring tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.

6.1.3.2 Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid en- ten virkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mind- re fraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtyk- ke, ferie, legitimert sykdom, ivaretakelse av offentlig om- budsplikt eller annen uforskyldt fraværsgrunn.

6.1.3.3 Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. mai som faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følges dog for så vidt angår fraværet siste virkedag før og første virke- dag etter slik ferie- eller permisjonstid.

6.1.3.4 Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende an- settelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desem- ber måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjøring for hen- holdsvis 1. mai og 1. januar.

Protokolltilførsel

I forbindelse med tariffrevisjonen 1978 kan Næringslivets Ho- vedorganisasjon bekrefte at vi vil henstille til våre medlemmer å praktisere tapsregelen i VO-delen punkt 6.1.3.2, slik at den i konkrete tilfeller ikke gir urimelige resultater.

Vi nevner spesielt at vi vil oppfordre bedriftene til å praktisere bestemmelsen med konduite i forbindelse med værhindringer, men understreker at avgjørelsen i siste omgang må bli å treffe av den enkelte bedrift etter en konkret vurdering.

6.1.4 Utbetaling

Godtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet, betales den senest

2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godt- gjøringen sammen med sluttoppgjøret.

VO

6.1.5 Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikke med ved beregning av tillegg for overtidsarbeid.

§ 6.2 Betaling for arbeid på de store høytidsdager ‌

Skiftarbeidere som tjenestegjør noen av de store høytider 1. ju- ledag, 1. påskedag eller 1. pinsedag, regnet fra kl. 14.00, jul-, påske- og pinseaften til kl. 06.00 annen helligdag, skal i tillegg til feriegodtgjøringen ha 0,4 % av årsinntekten for hver arbeidet helligdag, dog ikke utover 2 dager til sammen. Med årsinntekten menes den i året 1. januar - 31. desember i vedkommende be- drift opptjente lønn.

§ 6.3 “Ordinær timelønn”‌

Med begrepet “ordinær timelønn” i Hovedavtalens § 8-3 nr. 6 forstås 80 % av den enkeltes timefortjeneste.

Kap. VII ‌

Overtids-, skift- og andre tillegg

§ 7.1 Overtidstillegg ‌

7.1.1 Vanlig overtid

De 5 første virkedager i uken betales 50 % tillegg etter endt or- dinær arbeidstid inntil kl. 21.00.

Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg.

Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid, skal betales for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære ar- beidstid.

7.1.2 Forskjøvet arbeidstid

Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

7.1.3 Arbeid på avtalte fridager

For arbeid på frilørdager og andre avtalte xxxxxxxx betales ar- beidstakere som skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %.

VO

7.1.4 Overtid på søn- og helligdager og dager før disse

Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligda- ger og på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaften

kl. 22.00 betales 100 %.

7.1.5 Overtid på skift lørdag formiddag

For overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens ordinære dagarbeidstids utløp lørdag middag betales dog fra skiftets utløp til lørdag middag bare 50 %.

7.1.6 Overtid direkte tilknyttet skiftet

Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sitt skift.

7.1.7 Forberedende arbeid

For arbeid med oppfyring og andre forberedende arbeider for den daglige drift som påbegynnes kl. 04.00 eller senere på hver- dager og går over i den ordinære dagarbeidstid betales 50 % til- legg inntil den ordinære dagarbeidstid begynner.

§ 7.2 Overtidsgrunnlaget ‌

Overtidsgrunnlaget utgjør timefortjenesten eksklusive overtids- og skifttillegg for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere in- nenfor den enkelte bedrift i sist kjente kvartal. Partene kan avta- le at den enkelte arbeidstakers timefortjeneste eksklusive over- tids- og skifttillegg skal legges til grunn.

§ 7.3 Skifttillegg

7.3.1 For 2-skiftarbeid (36,5 timer per uke) betales følgende tillegg per time:

- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet

- 2. skift: kr 16,38

- For skiftarbeid etter kl. 14.00

på dager før søn- og helligdager: kr 34,99

- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,

VO

påske- og pinseaften: kr 50,18

Enhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for

3. skift.

7.3.2 For 3-skiftarbeid (35,5 timer per uke) betales følgende tillegg per time:

- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet

- 2. skift: kr 16,88

- 3. skift: kr 25,12

- For skiftarbeid etter kl. 14.00

på dager før søn- og helligdager: kr 36,01

- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,

påske- og pinseaften: kr 51,58

7.3.3 For helkontinuerlig 3-skiftarbeid (33,6 timer per uke) betales følgende tillegg per time:

- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet

- 2. skift: kr 17,89

- 3. skift: kr 26,54

- For skiftarbeid etter kl. 14.00

på dager før søn- og helligdager: kr 38,02

- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,

påske- og pinseaften: kr 54,51

7.3.4 Vaktmenn på 3-skiftordninger skal utbetales VO-delens skiftsat- ser.

Document Metadata

Table of Contents

INDUSTRIOVERENSKOMSTEN 2012 - 2014

Document Metadata