Prop. 132 S

2 Avtale mellom Den europeiske union på den ene side og Konge- riket Norge, Republikken Island, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein på den annen side om deltakelse for disse statene i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT- systemer på området for frihet,

sikkerhet og rettferdighet 30

Prop. 132 S

(2016 –2017)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Samtykke til

1) godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ

forvaltning av store IT-systemer m.v.,

2) inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av

store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet

Tilråding fra Utenriksdepartementet 11. mai 2017, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Xxxxxxx)

1 Innledning ‌

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om samtykke til godtakelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 om opp- rettelse av et europeisk byrå for operativ forvalt- ning av store IT-systemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet, samt inngåelse av til- hørende tilleggsavtale.

Europaparlamentet og Rådet for den euro- peiske union vedtok forordningen 25. oktober 2011. Byrået benevnes som regel ved navnet eu- LISA (The European Agency for the operational management of large-scale information systems), og har som ansvar å drifte de store IT-systemene på justis- og innenriksfeltet i EU. I de senere årene

har man på justis- og innenriksområdet i økende grad benyttet seg av avanserte IT-systemer. Per i dag er dette Schengen informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og Euro- dac (sammenligning av fingeravtrykk i forbin- delse med søknader om asyl). Byrået har også ansvar for å utvikle eventuelle nye systemer på områder som EU beslutter at Byrået skal utvikle.

På denne måten understøtter Byrået gjennom- føringen av EUs politikk om asyl, migrasjon og forvaltning av Schengens ytre grenser samt politi- samarbeid. eu-LISA ble opprettet i 2011, og startet sin virksomhet 1. desember 2012. Formålet er å skape et samlet og strategisk syn på IT-utviklin- gen på justisfeltet.

Opprettelsen av Byrået er en videreutvikling av Schengen- og Eurodac-regelverket og med- fører at de Schengen-tilknyttede statene skal delta i byrået. De tidligere inngåtte tilknytningsavtalene Norge har med EU omfatter ikke aktiviteten til nye EU-organer som utvikles innenfor ramme- verket av Schengen- og Eurodac-relaterte tiltak. Det var derfor nødvendig å fremforhandle en egen tilleggsavtale mellom EU og Norge som regulerer deltakelsen i Byrået. En slik avtale ble ferdigforhandlet april 2016 og regulerer blant annet Norge og de andre Schengen-tilknyttede statenes deltakelse i byråets styre og rådgivende komiteer, det finansielle bidraget og bestemmel- ser knyttet til behandling av personell fra Norge og de andre Schengen-tilknyttede statene i byrået. Det finansielle bidraget regnes ut etter samme kriterier som Schengen- og Dublinavtalen.

Den fremforhandlede tilleggavtalen er ennå ikke undertegnet. Dette henger sammen med at Kommisjonen tolker Schengen-tilknytningsavtalen slik at Norge først er forpliktet til å meddele god- kjennelse av Schengen-rettsakten, jf. tilknytnings- avtalens artikkel 8 annet ledd, mens Norge har fremholdt at forordningen og tilleggsavtalen utgjør et hele som må forelegges Stortinget samlet.

Gjennomføring av rettsakten og tilleggsavtalen krever bevilgningstiltak, samt anses å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten og inngåelse av tilknyt- ningsavtalen er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, andre ledd.

Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjen- nom avtale av 18. mai 1999 om Norge og Islands til- knytning til gjennomføringen, anvendelsen og vide- reutviklingen av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen- regelverket skal godtas fra norsk side og innarbei- des i norsk rett. Grunnet ovennevnte diskusjon har Norge hittil ikke i henhold til tilknytningsavtalens artikkel 8, annet ledd boktsav c) meddelt EU at inn- holdet i den aktuelle rettsakten kan bli bindende først etter at folkerettslige krav er oppfylt. Siden forhandlingene om tilleggsavtalen er avsluttet, leg- ges det opp til at notifikasjon vil gjøres med det før- ste i henhold til tilknytningsavtalens artikkel 8 annet ledd, bokstav c.

I forbindelse med signering av tilleggsavtalen, vil Norge også avgi en erklæring der det vises til at fritak for særavgifter etter Norges Grunnlov må fastsettes av Stortinget i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket.

Kommisjonen meddelte at de vil forelegge avtalen for EU-domstolen for en avklaring av om

stemmerettsreglene i avtalens artikkel 2 er foren- lig med EU-retten når Norge har notifisert forord- ningen. Av de tilknyttede statene er det kun Norge som nå ikke har gjennomført notifiserin- gen og anmodningen om Stortingets samtykke er derfor nødvendig for å få prosessen videre. Kom- misjonen ønsker ikke å undertegne avtalen før EU-domstolens uttalelse foreligger. Det er uvisst når domstolen vil beramme saken. Dersom EU- domstolen skulle komme til at disse bestemmel- sene er i strid med EU-retten, vil det være nødven- dig å reforhandle avtalen. Dersom en eventuelt reforhandlet tilleggsavtale krever bevilgningsved- tak som avviker vesentlig fra utkastet som er lagt frem i denne proposisjonen, vil saken igjen bli lagt frem for Stortinget.

Rettsakten og avtaleteksten i norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

2 Nærmere om europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/ 2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet ‌

Rettsaktens fortale inneholder 37 punkter som i det vesentlige gjengir hovedinnholdet i forordnin- gen. Her angis formålet og bakgrunnen for opp- rettelsen av Byrået samt Byråets ansvarsområde, funksjon og organisering. I punkt 35 framgår det at når det gjelder Island og Norge utgjør forord- ningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen- regelverket i henhold til avtalen disse to statene har inngått med Den europeiske union. Dette er imidlertid ikke tilfelle hva gjelder Eurodac, som utgjør et nytt tiltak. Med forbehold om at de to sta- tene beslutter å gjennomføre forordningen i nasjo- nal rett bør følgelig delegasjoner fra Norge og Island delta i byråets styre. Ytterligere regler ved- rørende Norge og de andre tilknyttede statenes fulle deltagelse i Byrået bør derfor fastsettes gjen- nom en egen avtale.

Kapittel 1 i rettsakten gir en beskrivelse av Byråets formål. Byrået skal være ansvarlig for den operative forvaltningen av annen generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II), visum- informasjonssystemet (VIS) og Eurodac. Byrået kan også gis ansvar for forberedelse, utvikling og operativ forvaltning av andre store IT-systemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet utover de tre ovennevnte systemene, som allerede er i

drift. Operativ forvaltning skal omfatte alle opp- gaver som er nødvendige for at store IT-systemer skal fungere i samsvar med de særegne bestem- melsene som får anvendelse på hvert enkelt av dem, herunder ansvaret for kommunikasjons- infrastrukturen som brukes. Byrået skal videre sikre effektiv, sikker og kontinuerlig drift av systemene, og effektiv og økonomisk forvaltning av disse systemene. Det skal være høy kvalitet på tjenester for brukerne av systemene, og systemene skal være i kontinuerlig og uavbrutt tjeneste. Byrået skal også sikre vern av person- opplysninger i samsvar med gjeldende regler, og datasikkerhet og fysisk sikkerhet på hensiktsmes- sig nivå for hvert av de store IT-systemene.

Kapittel 2 gir en oversikt over Byråets opp- gaver. Byrået skal utføre oppgaver tilknyttet opp- læring i teknisk bruk av SIS II, VIS og Eurodac. Byrået skal videre ha oppgaver tilknyttet kommu- nikasjonsinfrastrukturen og forvalte og kontrol- lere den på en tilfredsstillende måte for å verne den mot trusler og garantere dens sikkerhet. Byrået skal også vedta egnede sikkerhetsplaner. Det skal følge med på utviklingen innen forskning som er relevant for den operative forvaltningen av SIS II, VIS og Eurodac og andre store IT- systemer. Videre skal Byrået regelmessig infor- mere Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og EUs ombudsmann for personvern om denne utviklingen. Dersom byrået gjennomfører pilot- prosjekter etter anmodning fra Kommisjonen, skal Europaparlamentet og Rådet regelmessig underrettes om utviklingen av pilotprosjektene. For øvrig skal ikke økonomiske bevilgninger til pilotprosjekter som Kommisjonen har anmodet om, oppføres i budsjettet i mer enn to påfølgende regnskapsår.

I kapittel 3 beskrives Byråets struktur og orga- nisasjon. Byrået skal være et unionsorgan og ha status som juridisk person. Det skal være repre- sentert ved en direktør og ha hovedkontor i Tallinn, Estland. Oppgavene tilknyttet utvikling og operativ forvaltning skal utføres i Strasbourg, Frankrike, mens en reserveløsning som kan garantere drift av systemene skal installeres i Sankt Johann im Pongau, Østerrike. Byrået skal bestå av et styre, en direktør og rådgivende grup- per (en gruppe for hver av de store IT- systemene). Byråets struktur skal også omfatte en personvernansvarlig, en sikkerhetsansvarlig og en regnskapsfører. Styrets arbeidsoppgaver er også beskrevet, det skal blant annet utnevne (og hvis nødvendig avskjedige) direktøren og føre til- syn med vedkommendes arbeid, opprette Byråets organisatoriske struktur og forretningsorden og

xxxxx et flerårig arbeidsprogram basert på Byrå- ets oppgaver. Styret skal også vedta en årlig plan for personalpolitikken og utkast til et årlig arbeids- program. Videre skal styret vedta Byråets virk- somhetsrapport for forrige år. Styret skal vedta et finansreglement og nødvendige sikkerhetstiltak. Det er styret som utnevner sikkerhetsansvarlig, personvernansvarlig samt regnskapsfører. Det skal rapportere til EUs ombudsmann for person- vern, offentliggjøre statistikk tilknyttet SIS II og utarbeide statistikk for Eurodac. Xxxxxx kan gi direktøren råd i alle saker som er direkte tilknyt- tet utvikling eller operativ forvaltning av store IT- systemer. Når det gjelder styrets sammensetning, skal det bestå av én representant fra hver med- lemsstat og to representanter fra Kommisjonen. Styremedlemmene skal utpekes på grunnlag av det høye nivået på deres relevante erfaring med og sakkunnskap om store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, og kunnskap om vern av personopplysninger. Medlemmenes mandatperiode er på fire år, og denne kan fornyes én gang. Styret skal blant sine medlemmer velge en leder for to år hvis hovedoppgave er å lede og representere byrået, samt en stedfortreder. Leder og stedfortreder kan gjenvelges én gang. Styret skal avholde minst ett ordinært møte hver sjette måned, og direktøren skal delta på styremøtene. Europol og Eurojust kan delta på styremøtene som observatører når spørsmål som berører de respektive organisasjonene står på dagsorden. Styret kan for øvrig invitere enhver person hvis synspunkter kan være av interesse til å delta på styremøtene som observatører. Byrået skal også være sekretariat for styret. Xxxxxxx beslutninger treffes ved et flertall av alle medlemmer med stemmerett. Direktøren har ikke stemmerett.

Videre inneholder kapittelet en beskrivelse av direktørens arbeidsoppgaver og myndighet. Direktøren skal lede og representere Byrået, og skal være uavhengig i utførelsen av sine oppgaver. Vedkommende skal sørge for Byråets daglige ledelse og sørge for at Byrået drives i samsvar med denne forordningen. Direktøren skal især inngi følgende utkast til styret for styrets vedtak: Byråets årlige arbeidsprogram og årlige virksom- hetsrapport, finansreglementet, det flerårige arbeidsprogrammet, budsjettet for kommende år, flerårig plan for personalpolitikk, nødvendige sikkerhetstiltak, rapporter om den tekniske fun- geringen til hvert av IT-systemene og den årlige listen til offentliggjøring over hvilke myndigheter som har autorisasjon til å søke direkte etter opp- lysninger i SIS II. Direktøren utnevnes av styret for en periode på fem år, på bakgrunn av person-

lige kvalifikasjoner, erfaring på området, adminis- trativ, økonomisk og forvaltningsmessig kompe- tanse og kunnskap om vern av personopplysnin- ger. Styret kan forlenge direktørens periode én gang med inntil tre år. Direktøren rapporterer til styret. Byrået skal i tillegg bestå av rådgivende grupper som skal bistå styret med sakkunnskap om store IT-systemer, det vil si én gruppe for hvert av de tre systemene SIS II, VIS og Eurodac, samt en rådgivende gruppe for hvert stort IT-sys- tem som senere måtte legges til Byrået. Hoved- oppgaven til de rådgivende gruppene er å bistå styret med ekspertise og råd knyttet til de for- skjellige IT-systemene, og bidra til utarbeidelsen av Byråets årlige arbeidsprogram. Medlems- statene og Kommisjonen skal utnevne ett medlem hver til de rådgivende gruppene for en treårsperi- ode, som kan forlenges. Styremedlemmene skal ikke være medlemmer av noen av de rådgivende gruppene. Beslutninger i de rådgivende gruppene treffes fortrinnsvis ved enighet. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet, avgjøres saken ved sim- pelt flertall.

Kapittel 4 gir alminnelige bestemmelser om personale, offentlighetens interesse, privilegier og immunitet, ansvar, språk, tilgang til dokumenter (innsyn), informasjon og kommunikasjon, vern av personopplysninger, sikkerhetsregler og evalue- ring av Byråets virksomhet. Regler og vedtekter om ansettelsesforhold som EUs institusjoner har inngått avtale om, skal også få anvendelse på Byråets personale og på direktøren. Byråets per- sonale skal bestå av tjenestemenn, midlertidige ansatte eller kontraktsarbeidere. Kommisjonen og medlemsstatene kan på midlertidig grunnlag utstasjonere tjenestemenn eller nasjonale eksper- ter til Byrået. Byråets ansatte har taushetsplikt. Styremedlemmene, direktøren og medlemmene av de rådgivende gruppene forplikter seg til å handle i offentlighetens interesse, og listen over styremedlemmer skal offentliggjøres på Byråets internettside. Protokollen om De europeiske fel- lesskaps privilegier og immunitet gjelder for Byrået. Den europeiske unions domstol skal ha kompetanse til å treffe beslutninger i henhold til enhver voldgiftsklausul inntatt i en kontrakt som Byrået har inngått. Når det gjelder tilgang til dokumenter, skal styret vedta regler for tilgang til Byråets dokumenter i samsvar med forordning (EF) nr. 1049/2001. Videre skal Byrået på eget initiativ og innenfor rammen av sine oppgaver, gi opplysninger i tråd med rettsaktene for utvikling, opprettelse, drift og bruk av store IT-systemer. Byrået skal benytte sikkerhetsregler for vern av graderte opplysninger og ikke-graderte sensitive

opplysninger. Det skal også være ansvarlig for sikkerheten og opprettholdelsen av orden i byg- ninger, i lokaler og på de arealer det benytter. Innen tre år fra 1. desember 2012, og deretter hvert fjerde år, skal Kommisjonen, sammen med Byråets styre, gjennomføre en evaluering av Byråets virksomhet.

Kapittel 5 gir finansielle bestemmelser vedrø- rende budsjett og gjennomføringen av budsjettet, finansreglement og bedrageribekjempelse. Byrå- ets inntekter skal bestå av et tilskudd fra unionen oppført i Den europeiske unions budsjett, et bidrag fra statene tilknyttet gjennomføring, anven- delse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, og finansielle bidrag fra medlemsstatene. Byråets inntekter og kostna- der skal balansere. Kostnader skal blant annet omfatte lønn til personale, administrasjons- og infrastrukturkostnader, driftskostnader og kostna- der tilknyttet kontrakter eller avtaler Byrået har inngått. På grunnlag av utkast utarbeidet av direk- tøren, skal styret vedta et utkast til overslag over Byråets inntekter og utgifter for kommende bud- sjettår. Dette utkastet skal, sammen med andre dokumenter nevnt i forordningens artikkel 32 punkt 6, oversendes til Kommisjonen og til sta- tene tilknyttet gjennomføring, anvendelse og vide- reutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac- tilknyttede tiltak. Den europeiske unions budsjett- myndighet skal godkjenne Byråets budsjett. Byrå- ets budsjett skal vedtas av styret, og gjennomføres av direktøren. Forordningens artikkel 33 gir utfyl- lende opplysninger om selve gjennomføringen av budsjettet. Byråets endelige regnskap skal offent- liggjøres. Byrået skal for øvrig bekjempe bedra- geri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet gjennom anvendelse av Den europeiske unions relevante bestemmelser om dette. Revisjonsretten og Det europeiske kontor for bedrageribekjem- pelse (OLAF) kan om nødvendig foreta kontroll på stedet hos mottakere av midler fra Byrået og hos de organer som er ansvarlige for å fordele dem.

Kapittel 6 inneholder sluttbestemmelser om forberedende tiltak og ikraftsettelse. I tillegg fremkommer det at det skal utarbeides tilleggsav- taler i tråd med de relevante bestemmelser i til- knytningsavtalene til de statene som er tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede til- tak. Tilleggsavtalen skal blant annet angi en beskrivelse av, omfanget av og nærmere regler for disse statenes deltakelse i Byråets arbeid, her- under bestemmelser om økonomiske bidrag, per- sonale og stemmerett.

3 Om tilleggsavtalen om Norges og Islands deltakelse i Byrået ‌

3.1 Nærmere om tilleggsavtalen ‌

Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 utgjør en videre- utvikling i bestemmelsene i Schengen-regel- verket om SIS II og VIS. Når det gjelder Eurodac innebærer den et nytt tiltak innenfor Norges til- knytningsavtale om Dublin/Eurodac. Det er der- for framforhandlet en tilleggsavtale med Norge og de øvrige Schengen-tilknyttede statene Island, Sveits og Liechtenstein. Avtalen fastsetter de nærmere bestemmelser som er nødvendige for at Norge og de andre Schengen- og Dublin/ Eurodac-tilknyttede stater kan delta i Byrået. Avtalen slår fast at de Schengen-tilknyttede sta- tene fullt ut skal delta i aktivitetene til Byrået som nevnt i forordningen og på de vilkår som avtalen beskriver.

Tilleggsavtalen er ferdigforhandlet, men ennå ikke undertegnet. Som nevnt ovenfor har Kommi- sjonen meddelt at de vil forelegge avtalen for EU- domstolen for en avgjørelse om bestemmelsene om stemmerett for de Schengen-tilknyttede sta- tene er forenlig med EU-retten. Avtalen vil derfor ikke kunne tre i kraft før etter at EU-domstolen har uttalt seg.

Avtalen regulerer følgende forhold:

– De Schengen-tilknyttede statenes deltakelse og stemmerett i Byråets styre og rådgivende grupper.

– De Schengen-tilknyttede statenes økonomiske bidrag til Byrået.

– Byråets rettslige status.

– Byråets erstatningsansvar.

– EU-domstolens kompetanse ved erstatnings- krav mot Byrået.

– Byrået og dets tjenestemenns privilegier og immunitet i Norge og Island.

– Unntak fra EUs ansettelsesregelverk, som åpner for rekruttering av borgere fra de Schen- gen-tilknyttede statenes til byrået.

– Bekjempelse av bedrageri.

– Tvisteløsning.

De fleste av disse spørsmålene er regulert i tidli- gere avtaler om norsk deltakelse i EU-byråer. Det gjelder bl.a. Byråets rettslige status, EU-dom- stolens kompetanse i saker om erstatningskrav mot Byrået, bekjempelse av bedrageri og anset- telse av nordmenn i sekretariatet.

Hovedspørsmålet i forhandlingene har vært i hvilken grad de Schengen-tilknyttede statene skal

kunne avgi stemme i Byråets styre og i de rådgi- vende gruppene.

For de informasjonssystemer de Schengen- tilknyttede statene deltar i, fikk statene begrenset stemmerett ved beslutninger knyttet til enkelte forhold, som redegjort for under i punkt 3.2. om artikkel 2.

3.2 Merknader til de enkelte bestem- melsene i tilleggsavtalen ‌

Fortalen i tilleggsavtalen viser blant annet til avta- len som er inngått mellom EU ved Rådet og Norge om tilknytningen av Norge til gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket. Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 innebærer for Nor- ges del en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som gjelder SIS II og VIS, og med hensyn til Eurodac innebærer den et nytt tiltak innenfor Norges assosieringsavtale om Dub- lin/Eurodac. Forordningen fastsetter at det skal utarbeides ordninger i tråd med de relevante bestemmelser i tilknytningsavtalene med de sta- tene som er tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, blant annet for å angi en beskrivelse av og nærmere regler for disse sta- tenes deltakelse i Byråets arbeid, herunder bestemmelser om finansielle bidrag, personale og stemmerett.

Artikkel 1 angir omfanget av Norges og de andre tilknyttede statenes deltagelse i Byråets virksomhet.

Artikkel 2 sier at Norge og de tilknyttede sta- tene skal ha stemmerett bare for de informasjons- systemene de deltar i. Det fremgår videre at de skal ha stemmerett i følgende spørsmål som gjel- der disse systemene:

– Beslutninger om testing og på tekniske spesi- fikasjoner vedrørende utvikling og operativ drift av systemene og kommunikasjonsin- frastrukturen.

– Beslutninger om oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av nåværende og framtidige systemer, med unntak av utarbeidelse av den felles opplæringsplanen.

– Beslutninger om å vedta rapporter om den tek- niske fungeringen til de bestående systemene.

– Beslutninger om å offentliggjøre statistikk knyttet til SIS II.

– Beslutninger om å utarbeide statistikk om virk- somheten til Eurodacs sentrale enhet.

– Beslutninger om årlig offentliggjøring av for- skjellige lister.

Det framgår også at når en eller flere av disse beslutningene treffes i forbindelse med vedtakel- sen av flerårige og/eller årlige arbeidsprogram- mer, så skal avstemmingen i styret foregå på en slik måte at de Schengen-tilknyttede statene får benyttet sin stemmerett.

Norge og de tilknyttede statene skal også ha rett til å uttale seg i alle saker der de ikke har stemmerett.

Artikkel 3 sier at Norge og de tilknyttede sta- tene skal være representert i Byråets rådgivende grupper, at de skal ha stemmerett i de samme til- fellene som nevnt i artikkel 2 og at de skal ha rett til å uttale seg (i de tilfellene de ikke har stemme- rett).

Artikkel 4 omhandler de årlige finansielle bidragene fra Norge og de andre tilknyttede sta- tene. Bidragene er delt opp i drift av Byrået som sådan, drift av de bestående systemene og utvik- ling og drift av eventuelle framtidige systemer som Byrået skal utvikle og drifte.

Med unntak av Eurodac, beregnes Norges bidrag i realiteten i henhold til formelen i Schen- gen-tilknytningsavtalen, med den forskjell at BNP er byttet ut med BNI, da EU ikke lenger beregner BNP. Beregningsformelen framgår også av vedlegg

1. Når det gjelder det årlige finansielle bidraget til Eurodac, skal de tilknyttede statene bidra med en årlig sum, som kalkuleres i tråd med beregnings- formelen i vedlegg 1. Denne er lik den beregnings- formelen som forelå for finansielle bidrag til Euro- dac, før Byrået ble opprettet. Når det gjelder innbe- taling av Norges andel av driften av Byrået som sådan, framgår det at bidraget skal beregnes fra 1.12.2012 da Byrået startet driften, men at betalin- gen ikke forfaller før dagen etter at denne tilleggs- avtalen trer i kraft. Dersom Byrået utvikler og drif- ter store IT-systemer som Norge ikke deltar i, skal beregningen av vårt bidrag til Byråets administra- tive drift revideres. Det framgår også frister for inn- betaling av de finansielle bidragene. Dersom Byrået utvikler nye store IT-systemer som er en videreutvikling innenfor Schengen-regelverket, skal de Schengen-tilknyttede landene bidra til utviklingen i tråd med beregningsformelen i ved- legg 1. Dersom man allerede har bidratt finansielt til utviklingen eller operativ forvaltning gjennom andre EU-instrumenter (som f.eks. grense- og visu- mordningen, jf. Prop. 132 S (2015–2016)) skal bidraget justeres tilsvarende.

Artikkel 5 sier at Byrået skal ha status som juridisk person i Norge og de tilknyttede statene. Artikkel 6 gir henvisninger hva gjelder Byråets ansvar. Byråets ansvar omfattes av artik-

kel 24.

Artikkel 7 sier at Norge og de tilknyttede statene skal anerkjenne Den europeiske unions domstols domsmyndighet over Byrået.

Artikkel 8 omhandler privilegier og immunitet. For Byrået og dets personale skal Norge og de til- knyttede statene anvende reglene for privilegier og immunitet som er fastsatt i vedlegg II i denne avtalen.

Artikkel 9 angir at borgere fra Norge og de til- knyttede statene som er ansatt i Byrået er under- lagt de samme bestemmelser om personell som gjelder alle ansatte i EU-systemet. Borgere fra Norge og de andre tilknyttede statene kan imid- lertid ikke velges som styreleder for Byrået.

Artikkel 10 omhandler utstasjonering av tje- nestemenn og eksperter og utbetaling av eventu- elle honorarer og andre utbetalinger fra Byrået, samt skatteregler for disse.

Artikke. 11 omhandler bedrageribekjempelse. Forordningens artikkel 35 gjøres gjeldende for Norge også. Det europeiske kontor for bedrageri- bekjempelse (OLAF) og Revisjonsrettens bestem- melser får anvendelse. XXXX og Revisjonsretten skal informere den norske Riksrevisjonen i god tid dersom de har til hensikt å utføre kontroll på stedet eller revisjoner. Disse kan utføres i samarbeid med Riksrevisjonen dersom Norge ønsker det.

Artikkel 12 omhandler hvordan en konflikt om anvendelsen av avtalen skal løses og innen hvilke frister (tvisteløsning). Saken skal oppføres som en tvistesak på dagsorden til Fellesorganet på minis- ternivå og tvisten må løses innen 90 dager fra datoen da dagsorden som tvisten ble oppført på, ble vedtatt. Dersom en tvist om Schengen- eller Eurodac-tilknyttede spørsmål ikke kan løses innen fristen på 90 dager, skal det gis en forlenget frist på henholdsvis 30 og 90 dager til å komme frem til en endelig løsning. Dersom det ikke er mulig å komme frem til en endelig løsning, vil avtalen opphøre innen gitte frister.

Artikkel 13 sier at vedleggene til avtalen utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 14 gir regler om depositar og ikraft- tredelse av avtalen. Avtalen vil tre i kraft når den er godkjent av EU og av minst én av de tilknyttede statene.

Artikkel 15 gir regler om gyldighet og opphør av avtalen. Avtalen er gyldig for et ubegrenset tidsrom. Videre angis regler for hvordan avtalen kan opphøre, og her er det enkelte ulikheter mel- lom de fire tilknyttede statene. Det fastsettes for øvrig at avtalen skal utferdiges på norsk og islandsk i tillegg til EUs offisielle språk.

Vedlegg I angir formel for å beregne det finan- sielle bidraget fra Norge og de tilknyttede statene

til informasjonssystemene SIS II, VIS og Eurodac samt driften av Byrået. Beregningene følger, når det gjelder SIS II og VIS, formelen som framgår av vår tilknytningsavtale til Schengen-samarbeidet, og for Eurodac er det samme prosentsats for del- takelse som i dag. For driften av Byrået brukes formelen fra vår Schengen-tilknytningsavtale, dvs. Norge skal betale en prosentandel av budsjettet for drift av Byrået som tilsvarer prosentandelen man får når man ser Norges BNI i forhold til alle deltakende lands BNI. Bidragene skal betales i euro, og innbetaling skal skje senest 45 dager etter at statene har mottatt debitnota. Forsinkelser av innbetalingen vil medføre morarenter på ute- stående beløp ved betalingsfristen.

Vedlegg II omhandler privilegier og immunitet. Vedlegget inneholder også regler for hver av de fire tilknyttede statene om momsfritak for Byrået.

Vedlegg III gjelder finansiell kontroll av sveitsiske deltagere i Byråets virksomhet.

Vedlegg IV gjelder finansiell kontroll av delta- gere fra Liechtenstein i Byråets virksomhet.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Opprettelse og deltakelsen i Byrået innebærer ingen endringer i bidragene til driften av SIS II, VIS og Eurodac. Disse beregnes på samme måte som før Byrået ble opprettet. Bevilgningen knyt- tet til Norges innbetalinger til Byrået budsjette- res under Justis- og beredskapsdepartementets kapittel 440, post 01 og kapittel 490 post 01. Det tilkommer en ekstra kostnad i form av adminis- trative kostnader til driften av Byrået som sådan. Den norske andelen av de administrative kost- nadene for Byrået for 2013 til 2015 utgjør i følge informasjon fra Byrået til sammen 1 537 773 euro. For 2016 er den norske andelen fra Byråets side foreløpig anslått til 762 162 euro. De årlige kostnadene deretter vil være avhengig av Byråets budsjett og aktivitetsnivå, men kan ikke antas å bli liggende lavere enn anslaget for 2016. Kostnadene til den operative driften av SIS II, VIS og Eurodac forfaller årlig, mens kostna- dene for den administrative driften av Byrået ikke forfaller før etter at tilleggsavtalen trer i kraft, og deretter årlig.

Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal skatter og avgifter, herunder avgiftsfritak, vedtas av Stor- tinget for ett år av gangen. Nærmere regler må fastsettes i forskrift.

5 Vurdering ‌

Byrået er en del av Schengen-samarbeidet og Euro- dac-samarbeidet. Byrået skal være ansvarlig for den operative driften av de store IT-systemene innenfor Schengen- og Eurodac-samarbeidet. Byrået kan også gis ansvar for forberedelse, utvik- ling og operativ forvaltning av andre store IT- systemer. Byrået skal videre sikre effektiv, sikker og kontinuerlig drift av systemene, og effektiv og økonomisk forvaltning av disse systemene. Det skal være høy kvalitet på tjenester for brukerne av systemene, og systemene skal være i kontinuerlig og uavbrutt tjeneste. Byrået skal også sikre vern av personopplysninger, datasikkerhet og fysisk sik- kerhet på hensiktsmessig nivå for hvert av de store IT-systemene. Dette vil medføre en rasjonalisering sammenlignet med da driften av de ulike systemene var delt på flere aktører. Det vil videre medføre en enhetlig tilnærming til personvern, datasikkerhet og fysisk sikkerhet for de store IT- systemene. Sikringen av døgnkontinuerlig drift er svært viktig også for Norge. I gjennomføringen av Schengen-samarbeidet er man helt avhengig av at IT-systemene fungerer som de skal, ikke bare for grensekontrollen, men også for å bekjempe terro- risme og annen alvorlig kriminalitet. Byrået vil med andre ord bidra til å gjennomføre det felles Schen- gen-regelverket og politisk vedtatte føringer.

Muligheten til å gi Byrået ansvaret for utviklin- gen av nye store IT-systemer vil etter all sannsyn- lighet medføre en mer effektiv og bedre prosess for utvikling av systemene enn det man har hatt tidligere. Dette vil antakelig også medføre lavere kostnader. Erfaringene fra utviklingen av SIS II og VIS viser at det foreligger et behov for et spesiali- sert Byrå for utvikling av nye systemer. For tiden forhandles det om et inn- og utreisesystem for Schengen-området (EES) og et forslag om et sys- tem for forhåndsautorisasjon for visumfrie rei- sende (ETIAS). Disse systemene vil det – dersom de blir vedtatt –være aktuelt å gi Byrået i oppdrag å utvikle. Byrået har allerede gjennomført et pilot- prosjekt innenfor forslaget om et inn- og utreise- system. Dette er en effektiv bruk av spisskompe- tanse som også er til Norges fordel, da det styrker Schengen-samarbeidets evne til å ivareta en god, rask og likevel sikker yttergrensekontroll samti- dig som bekjempelsen av terrorisme og annen alvorlig kriminalitet styrkes.

Opprettelsen av Byrået er en forbedring av systemene for drift og utvikling av nye store IT- systemer og er dermed også til Norges fordel. Den framforhandlede tilleggsavtalen er tilfreds- stillende. Gjennom den framforhandlede avtalen

får Norge en begrenset stemmerett i styret for Byrået og Norges økonomiske bidrag til Byrået følger den alminnelige formelen for beregning av Norges økonomiske bidrag til Schengen-samar- beidet og Eurodac.

For å kunne fortsette i Schengen- og Eurodac- samarbeidet er det nødvendig å godta rettsakten om Byrået og tilleggsavtalen.

Forordningen har ikke noe motstykke i norsk regelverk og politikk, og medfører heller ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Tilleggsav- talen medfører behov for forskrift om avgiftsfritak. Deltagelse i Byrået krever bevilgningsvedtak.

Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten og tilleggsavtalen er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår at Norge godtar innholdet i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 om opprettelse av et europeisk byrå for opera- tiv forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet som en videreut- vikling av Schengen-regelverket. Justis- og bered-

skapsdepartementet tilrår videre at det inngås avtale mellom Den europeiske union og Kongeri- ket Norge, Republikken Island, Det sveitsiske eds- forbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om delta- gelse for disse statene i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på områ- det for frihet, sikkerhet og rettferdighet. Utenriks- departementet slutter seg til denne vurderingen.

Utenriksdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortin- get om samtykke til

1) godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for opera- tiv forvaltning av store IT-systemer m.v.,

2) inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sik- kerhet og rettferdighet.

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til

1) godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvalt- ning av store IT-systemer m.v.,

2) inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det euro- peiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rett- ferdighet i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag

til vedtak om samtykke til ‌

1) godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning

av store IT-systemer m.v.,

2) inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det europeiske byrå for

operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet

Stortinget samtykker i

1. godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvalt- ning av store IT-systemer m.v.,

2. inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rett- ferdighet.

Vedlegg 1 ‌

Europaparlaments- og rådsforordning (EU)‌

nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den euro- peiske unions virkemåte, særlig artikkel 74, artik- kel 77 nr. 2 bokstav a) og b), artikkel 78 nr. 2 bok- stav e), artikkel 79 nr. 2 bokstav c), artikkel 82 nr. 1 bokstav d), artikkel 85 nr. 1, artikkel 87 nr. 2 bokstav a) og artikkel 88 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Europakommi- sjonen,

etter oversendelse av utkast til rettsakt til de nasjonale parlamentene,

etter den ordinære lovgivningsprosessen1 og

ut fra følgende betraktninger:

(1) Annen generasjon av Schengen informasjons- system (SIS II) ble opprettet ved Europaparla- ments- og rådsforordning (EF) nr. 1987/2006 av 20 desember 2006 om opprettelse, drift og

bruk av annen generasjon av Schengen infor- masjonssystem (SIS II)2 og ved rådsbeslut-

ning 2007/533/JIS av 12. juni 2007 om oppret- telse, drift og bruk av annen generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II)3 Ved

forordning (EF) nr. 1987/2006 og beslutning 2007/533/JIS er det fastsatt at Kommisjonen i en overgangsperiode skal være ansvarlig for den operative forvaltningen av det sentrale SIS II. Etter overgangsperioden skal en for- valtningsmyndighet være ansvarlig for den operative forvaltningen av det sentrale SIS II og visse deler av kommunikasjonsinfrastruk- turen.

(2) Visuminformasjonssystemet (VIS) ble oppret- tet ved rådsbeslutning 2004/512/EF av 8. juni

rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008 om visuminformasjonssystemet (VIS) og utveksling av opplysninger mellom med- lemsstater om visum for kortvarige opphold

(VIS-forordningen)5 er det fastsatt at Kommi-

sjonen i en overgangsperiode skal være ansvarlig for den operative forvaltningen av VIS. Etter overgangsperioden skal en forvalt- ningsmyndighet være ansvarlig for den ope- rative forvaltningen av det sentrale VIS og for de nasjonale grensesnittene og visse deler av kommunikasjonsinfrastrukturen.

(3) Eurodac ble opprettet ved rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000 om opprettelsen av «Eurodac» for sammenlig- ning av fingeravtrykk for effektiv anvendelse

av Dublin-konvensjonen6. Ved rådsforordning

(EF) nr. 407/20027 er det fastsatt nødvendige gjennomføringsregler.

(4) Det er nødvendig å opprette en forvaltnings- myndighet for å sikre den operative forvaltnin- gen av SIS II, VIS og Eurodac samt visse deler av kommunikasjonsinfrastrukturen etter over- gangsperioden, og eventuelt av andre store informasjonsteknologisystemer (IT-systemer) på området for frihet, sikkerhet og rettferdig- het, forutsatt at egne rettsakter vedtas.

(5) For å oppnå synergier må den operative for- valtningen av de store IT-systemene samles i én enkelt enhet for å oppnå stordriftsfordeler, skape kritisk masse og sikre best mulig utnyt- telse av kapital og menneskelige ressurser.

(6) I Felleserklæringene som følger rettsaktene om SIS II og VIS, oppfordret Europaparla-

2004 om opprettelsen av visuminformasjons-

systemet (VIS)4. Ved Europaparlaments- og

1 Europaparlamentets holdning av 5. juli 2011 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 12. september 2011.

2 EUT L 381 av 28.12.2006, s. 4.

3 EUT L 205 av 7.8.2007, s. 63.

4 EUT L 213 av 15.6.2004, s. 5.

5 EUT L 218 av 13.8.2008, s. 60.

6 EFT L 316 av 15.12.2000, s. 1.

7 Rådsforordning (EF) nr. 407/2002 av 28. februar 2002 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføring av forord- ning (EF) nr. 2725/2000 om opprettelsen av «Eurodac» for sammenligning av fingeravtrykk for effektiv anvendelse av Dublin-konvensjonen (EFT L 62 av 5.3.2002, s. 1).

mentet og Rådet Kommisjonen til, på bak- grunn av en konsekvensanalyse, å legge fram de forslag til regelverk som er nødvendige for å pålegge et byrå den langsiktige operative forvaltningen av det sentrale SIS II og av visse deler av kommunikasjonsinfrastrukturen samt av VIS.

(7) Ettersom forvaltningsmyndigheten bør ha juridisk, administrativ og økonomisk handle- frihet, bør den etableres i form av en regule- ringsmyndighet (Byrået) med status som juri- disk person. Byråets hovedkontor bør som avtalt være i Tallinn (Estland). Ettersom opp- gaver tilknyttet den tekniske utviklingen og forberedelsen av den operative forvaltningen av SIS II og VIS utføres i Strasbourg (Frank- rike), og en reserveløsning for IT-systemene er installert i Sankt Johann im Pongau (Øster- rike), bør dette fortsatt være tilfellet. De to stedene bør henholdsvis også være der opp- gavene tilknyttet teknisk utvikling og operativ forvaltning av Eurodac utføres, og der det opprettes en reserveløsning for Eurodac. De to stedene bør henholdsvis også være der tek- nisk utvikling og operativ forvaltning av andre store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet foregår, og dersom gjeldende rettsakt gir mulighet for det, for en reserveløsning som kan sikre driften av et stort IT-system ved en eventuell systemsvikt.

(8) Forvaltningsmyndighetens oppgaver som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1987/2006 og (EF) nr. 767/2008, bør derfor utføres av Byrået. Disse oppgavene omfatter også ytter- ligere teknisk utvikling.

(9) I samsvar med forordning (EF) nr. 2725/2000 og (EF) nr. 407/2002 er det etablert en sen- tral enhet i Kommisjonen med ansvar for drif- ten av Eurodacs sentrale database og andre tilknyttede oppgaver. For å utnytte synergier bør Byrået overta Kommisjonens oppgaver tilknyttet den operative forvaltningen av Eurodac, herunder visse oppgaver tilknyttet kommunikasjonsinfrastrukturen fra den datoen da Byrået overtar ansvaret.

(10)Byråets hovedfunksjon bør være å utføre ope- rative forvaltningsoppgaver for SIS II, VIS og Eurodac og dersom det blir besluttet, andre store IT-systemer på området for frihet, sik- kerhet og rettferdighet. Byrået bør også være ansvarlig for tekniske tiltak som er nødven- dige for de oppgaver det er pålagt, og som ikke er normative. Disse oppgavene berører ikke normgivende oppgaver som er tillagt Kommisjonen, alene eller med bistand fra en

komité, i henhold til de ulike rettsakter som gjelder for systemene som Byrået forvalter operativt.

(11)I tillegg bør Byrået utføre oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av SIS II, VIS og Eurodac og andre store IT-systemer som det kan bli pålagt i framtiden.

(12)Videre kan Byrået også gis ansvaret for forbe- redelse, utvikling og operativ forvaltning av ytterligere store IT-systemer innenfor ram- men av artikkel 67 til 89 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV). Byrået bør utelukkende pålegges slike oppgaver gjennom senere rettsakter som følger av en konsekvensanalyse.

(13)Byrået bør være ansvarlig for å følge med på forskning og gjennomføre pilotprosjekter i samsvar med artikkel 49 nr. 6 bokstav a) i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får

anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige xxxxxxxx0, for store IT-systemer ved anvendelse av artikkel 67 til 89 i TEUV, på

Kommisjonens konkrete og uttrykkelige anmodning. Ved gjennomføring av en forsøks- ordning bør Byrået ta særlig hensyn til Den europeiske unions strategi for informasjons- håndtering.

(14)Det at Byrået tildeles den operative forvaltnin- gen av store IT-systemer på området for fri- het, sikkerhet og rettferdighet bør ikke berøre de reglene som konkret gjelder for disse systemene. Særlig får reglene for for- mål, tilgangsrett, sikkerhetstiltak og ytterli- gere krav til vern av personopplysninger for hvert store IT-system som Byrået er tildelt operativ forvaltning av, anvendelse fullt ut.

(15)Medlemsstatene og Kommisjonen bør være representert i et styre for å føre effektiv kon- troll med Byråets virksomhet. Styret bør til- legges nødvendig kompetanse, særlig for å vedta det årlige arbeidsprogrammet, utføre sine oppgaver tilknyttet Byråets budsjett, vedta finansreglement for Byrået, utnevne en direktør og fastsette framgangsmåte for direktørens operative beslutninger om Byrået.

(16)Når det gjelder SIS II bør Den europeiske politienhet (Europol) og Den europeiske enhet for rettslig samarbeid (Eurojust), som begge har rett til å få tilgang til og søke direkte etter opplysninger registrert i SIS II i henhold til beslutning 2007/533/JIS, ha

8 EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1.

observatørstatus på styremøter når spørsmål tilknyttet anvendelsen av beslutning 2007/ 533/JIS står på dagsordenen. Europol og Eurojust bør begge kunne utnevne en repre- sentant til den rådgivende gruppen etablert for SIS II i henhold til denne forordning.

(17)Når det gjelder VIS bør Europol ha observa- tørstatus på styremøter når spørsmål tilknyt- tet anvendelsen av rådsbeslutning 2008/633/ JIS av 23. juni 2008 om tilgang til søk i visum- informasjonssystemet (VIS) for de myndig- heter medlemsstatene har utpekt og for Euro- pol med sikte på å forebygge, avdekke og

etterforske terrorhandlinger og andre alvor- lige straffbare handlinger9 står på dagsorde- nen. Europol bør kunne utnevne en represen-

tant til den rådgivende gruppen etablert for VIS i henhold til denne forordning.

(18)Medlemsstatene bør ha stemmerett i Byråets styre for store IT-systemer dersom de i hen- hold til unionsretten er bundet av rettsakter for utvikling, opprettelse, drift og bruk av det konkrete systemet. Danmark bør også ha stemmerett når det gjelder store IT-systemer dersom staten i henhold til artikkel 4 i proto- kollen (nr. 22) om Danmarks stilling, vedlagt traktaten om Den europeiske union (TEU) og TEUV, (protokoll om Danmarks stilling) beslutter å gjennomføre rettsakten for utvik- ling, opprettelse, drift og bruk av det kon- krete systemet i sin nasjonale lovgivning.

(19)Medlemsstatene bør utnevne et medlem til den rådgivende gruppen for store IT- systemer dersom de i henhold til unionsret- ten er bundet av rettsakter for utvikling, opp- rettelse, drift og bruk av det konkrete systemet. Danmark bør i tillegg utnevne et medlem til den rådgivende gruppen for et stort IT-system dersom staten i henhold til artikkel 4 i protokollen om Danmarks stilling beslutter å gjennomføre rettsakten for utvik- ling, opprettelse, drift og bruk av det kon- krete systemet i sin nasjonale lovgivning.

(20)For å sikre full handlefrihet og uavhengighet bør Byrået gis et selvstendig budsjett som finansieres over Den europeiske unions alminnelige budsjett. Finansieringen av Byrået bør skje med forbehold om en avtale med budsjettmyndigheten som fastsatt i punkt 47 i den tverrinstitusjonelle avtalen av

gangsmåtene for unionsbudsjettet og ansvars- frihet bør få anvendelse. Revisjonen av regn- skapene og de underliggende transaksjoners lovlighet og korrekthet bør foretas av Revis- jonsretten.

(21)Innenfor rammen av sine respektive kompe- tanseområder bør Byrået samarbeide med andre unionsbyråer, særlig de som er oppret- tet på området for frihet, sikkerhet og rettfer- dighet, og særlig Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter. Den bør også, når det er hensiktsmessig, rådspørre og følge opp anbefalingene til Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet.

(22)Når Byrået sikrer utviklingen og den opera- tive forvaltningen av store IT-systemer, bør den følge europeiske og internasjonale stan- darder og de strengeste faglige krav, særlig Den europeiske unions strategi for informa- sjonshåndtering.

(23)Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om beskyt- telse av fysiske personer i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplys- ninger i fellesskapsorganer og om fri beve-

gelse av slike opplysninger11 bør få anven-

delse på Byråets behandling av personopplys- ninger. EUs ombudsmann for personvern bør få tilgang til all informasjonen hun eller han trenger til sine undersøkelser fra Byrået. I samsvar med artikkel 28 i forordning (EF) nr. 45/2001 rådspurte Kommisjonen EUs ombudsmann for personvern, som gav sin uttalelse den 7. desember 2009.

(24)For å sikre innsynsmulighet i Byråets drift bør Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offent-

lig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter12 få anvendelse på Byrået. Byråets virksomhet bør være gjen-

stand for Den europeiske ombudsmannens kontroll i samsvar med artikkel 228 TEUV.

(25)Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkel- ser foretatt av Det europeiske kontor for

bedrageribekjempelse (OLAF)13 bør få

anvendelse på Byrået, som bør tiltre den tver- rinstitusjonelle avtalen av 25. mai 1999 mel- lom Europaparlamentet, Rådet for Den euro- peiske union og Kommisjonen for Det euro-

17. mai 2006 mellom Europaparlamentet,

Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forsvarlig økonomisk forvaltning10. Fram-

9 EUT L 218 av 13.8.2008, s. 129.

10 EUT C 139 av 14.6.2006, s. 1

11 EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1.

12 EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.

13 EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.

peiske fellesskap om interne undersøkelser foretatt av Det europeiske kontor for bedra- geribekjempelse (OLAF)14.

(26)Byråets vertsstater bør legge forholdene best mulig til rette for å sikre at Byrået fungerer slik det skal, for eksempel med flerspråklig Europa-orientert skolegang og hensiktsmes- sige transportforbindelser.

(27) For å sikre åpne og oversiktlige ansettelsesvil- kår og lik behandling av personell bør vedtek- tene for Den europeiske unions tjenestemenn (vedtekter for tjenestemenn) og ansettelsesvil- kårene for andre ansatte i Den europeiske

union (ansettelsesvilkår) som fastsatt i forord- ning (EØF, Euratom, EKSF) nr. 259/6815

(samlet kalt «vedtekter for ansettelser») få anvendelse på Byråets ansatte og på direktø- ren, herunder reglene om taushetsplikt eller andre tilsvarende krav til fortrolighet.

(28)Byrået er et organ opprettet av Unionen i hen- hold til artikkel 185 nr. 1 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 og bør vedta finans- reglementet i henhold til dette.

(29)Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/200216 om rammefinansforordning for organene nevnt i artikkel 185 i forordning

(EF, Euratom) nr. 1605/2002 bør få anven- delse på Byrået.

(30)Ettersom målene for denne forordning, som er å opprette et byrå på unionsplan med ansvar for operativ forvaltning og når nødven- dig videreutvikle store IT-systemer på områ- det for frihet, sikkerhet og rettferdighet, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemssta- tene, og derfor, på grunn av initiativets omfang og virkning bedre kan nås på unions- plan, kan Unionen vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprin- sippet fastsatt i nevnte artikkel går denne for- ordning ikke lenger enn det som er nødven- dig for å nå disse målene.

(31)Denne forordning er forenlig med de grunn- leggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i TEU.

(32) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling deltar ikke Danmark i vedta- kelsen av denne forordning, er ikke bundet av den og er heller ikke gjenstand for dens anven-

14 EFT L 136 av 31.5.1999, s. 15.

15 EFT L 56 av 4.3.1968, s. 1.

16 EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72.

delse. Ettersom denne forordning, i den grad den gjelder SIS II og VIS, bygger på Schengen- regelverket, skal Danmark i samsvar med artikkel 4 i protokollen innen en periode på seks måneder etter at forordningen er vedtatt, beslutte om staten vil gjennomføre den i sin nasjonale lovgivning. I samsvar med artikkel 3 i avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om vilkår og framgangs- måter for å avgjøre hvilken medlemsstat som skal ha ansvar for å behandle en asylsøknad inngitt i Danmark eller en annen medlemsstat i Den europeiske union og «Eurodac» for sam- menligning av fingeravtrykk for effektiv anven-

delse av Dublin-konvensjonen17, skal Dan-

mark underrette Kommisjonen om staten vil gjennomføre innholdet i forordningen i det omfang den vedrører Eurodac.

(33)I det omfang bestemmelsene gjelder SIS II som regulert i beslutning 2007/533/JIS, del- tar Det forente kongerike i denne forordning i samsvar med artikkel 5 nr. 1 i protokoll nr. 19 om Schengen-regelverket tatt inn i rammen av Den europeiske union, som vedlagt TEU og TEUV (protokoll om Schengen-regelver- ket), og artikkel 8 nr. 2 i rådsbeslutning 2000/ 365/EF av 29. mai 2000 om Det forente kon- gerike Storbritannia og Nord-Irlands anmod- ning om å delta i enkelte av bestemmelsene i

Schengen-regelverket18.

I det omfang bestemmelsene gjelder SIS II som regulert i forordning (EF) nr. 1987/2006 og VIS, som er en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som Det forente kon- gerike ikke deltar i samsvar med beslutning 2000/365/EF, anmodet Det forente kongerike i et brev av 5. oktober 2010 til Rådets formann om tillatelse til å delta i vedtakelsen av denne forordning i samsvar med artikkel 4 i proto- kollen om Schengen-regelverket. I tråd med artikkel 1 i rådsbeslutning 2010/779/EU av

14. desember 2010 om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands anmodning om å delta i enkelte av bestemmelsene i Schen- gen-regelverket tilknyttet opprettelsen av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sik-

kerhet og rettferdighet19 har Det forente kon-

gerike fått tillatelse til å delta i denne forord- ning.

17 EUT L 66 av 8.3.2006, s. 38.

18 EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.

19 EUT L 333 av 17.12.2010, s. 58.

I det omfang bestemmelsene gjelder Euro- dac, har Det forente kongerike i et brev av 23. september 2009 dessuten underrettet Rådets formann om sitt ønske om å delta i vedtakel- sen og anvendelsen av denne forordning i samsvar med artikkel 3 i protokoll (nr. 21) om Det forente kongerike og Irlands stilling på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, som vedlagt TEU og TEUV (protokoll om Det forente kongerike og Irlands stilling). Det for- ente kongerike deltar derfor i vedtakelsen av denne forordning, er bundet av den og er gjen- stand for dens anvendelse.

(34)I det omfang bestemmelsene gjelder SIS II som regulert i forordning (EF) nr. 1987/2006 og VIS, er denne forordning en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket der Irland ikke deltar, i samsvar med rådsbeslut- ning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om

Irlands anmodning om å delta i enkelte av bestemmelsene i Schengen-regelverket20.

Irland har ikke anmodet om å delta i vedta- kelsen av denne forordning i samsvar med ar- tikkel 4 i protokollen om Schengen-regelver- ket. Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, er ikke bundet av den og er ikke gjenstand for dens anvendelse i den grad tiltakene er en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket og gjelder SIS II som re- gulert i forordning (EF) nr. 1987/2006, og VIS. I det omfang bestemmelsene gjelder Euro- dac, i samsvar med artikkel 1 og 2 i protokol- len om Det forente kongerike og Irlands stil- ling, deltar ikke Irland i vedtakelsen av denne forordning, er ikke bundet av den og er ikke gjenstand for dens anvendelse. Ettersom det under disse forhold ikke er mulig å sikre at denne forordning kommer til anvendelse i Ir- land i sin helhet, som fastsatt i artikkel 288 TEUV, deltar Irland ikke i vedtakelsen av denne forordning, er ikke bundet av den og er ikke gjenstand for dens anvendelse, uten at dette krenker statens rettigheter fastsatt i de

ovennevnte protokoller.

(35)Når det gjelder Island og Norge utgjør denne forordning i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen

området nevnt i artikkel 1, bokstav A, B og G i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til

avtalen22. Med hensyn til Eurodac fastsetter

denne forordning et nytt tiltak tilknyttet Euro- dac i henhold til avtalen mellom Den euro- peiske union og Republikken Island og Kon- geriket Norge om vilkårene og framgangsmå- tene for å fastsette hvilken stat som er ansvar-

lig for å behandle en asylsøknad inngitt i en medlemsstat eller i Island eller Norge23. Med forbehold om at de beslutter å gjennomføre

den i nasjonal rett, bør følgelig delegasjoner fra Republikken Island og Kongeriket Norge delta i Byråets styre. For å fastsette ytterli- gere utførlige regler, for eksempel om stem- merett, slik at Republikken Island og Konge- riket Norge kan delta i Byråets virksomhet, bør det inngås en ytterligere avtale mellom Unionen og disse statene.

(36)Når det gjelder Sveits utgjør denne forord- ning i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schen- gen-regelverket i henhold til avtalen inngått mellom Den europeiske union, Det euro- peiske fellesskap og Det sveitsiske edsfor- bund om Det sveitsiske edsforbunds tilknyt-

ning til gjennomføring, anvendelse og utvik- ling av Schengen-regelverket24 som faller inn under området nevnt i artikkel 1, bokstav A, B

og G i beslutning 1999/437/EF lest som angitt i artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/ EF25. Med hensyn til Eurodac fastsetter

denne forordning et nytt tiltak tilknyttet Euro- dac i henhold til avtalen mellom Den euro- peiske union og Det sveitsiske edsforbund om vilkårene og framgangsmåtene for å fast- sette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad inngitt i en medlems-

stat eller i Sveits26. Med forbehold om at sta-

ten beslutter å gjennomføre den i nasjonal rett, bør følgelig delegasjoner fra Det sveit- siske edsforbund delta i Byråets styre. For å fastsette ytterligere utførlige regler, for eksempel om stemmerett, slik at Det sveit- siske edsforbund kan delta i Byråets virksom- het, bør det inngås en ytterligere avtale mel- lom Unionen og Det sveitsiske edsforbund.

som Rådet for Den europeiske union har inn-

gått med Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte to staters tilknytning til gjennomføring, anvendelse og utvikling av

Schengen-regelverket21 som faller inn under

20 EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20.

21 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.

22 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31.

23 EFT L 93 av 3.4.2001, s. 40.

24 EUT L 53 av 27.2.2008, s. 52.

25 EUT L 53 av 13.8.2008, s. 1.

26 EUT L 53 av 27.2.2008, s. 5.

(37)Når det gjelder Liechtenstein utgjør denne forordning i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til protokol- len inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske eds- forbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske eds- forbund om Det sveitsiske edsforbunds til- knytning til gjennomføring, anvendelse og

utvikling av Schengen-regelverket27 som fal-

ler inn under området nevnt i artikkel 1, bok- stav A, B og G i beslutning 1999/437/EF lest

som angitt i artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/ 350/EU28. Med hensyn til Eurodac fastsetter denne forordning et nytt tiltak tilknyttet Euro-

dac i henhold til protokollen mellom Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsfor- bund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union og Det sveitsiske edsforbund om vilkårene og fram- gangsmåtene for å fastsette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad inn-

gitt i en medlemsstat eller i Sveits29. Fyrste-

dømmet Liechtensteins delegasjon bør følge- lig delta i Byråets styre. For å fastsette ytterli- gere utførlige regler, for eksempel om stem- merett, slik at Fyrstedømmet Liechtenstein kan delta i Byråets virksomhet, bør det inngås en ytterligere avtale mellom Unionen og Fyr- stedømmet Liechtenstein.

Vedtatt denne forordning:

Kapittel I Virkeområde Artikkel 1

Opprettelse av Byrået

1. Det opprettes med dette et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet.

2. Byrået skal være ansvarlig for den operative forvaltningen av annen generasjon av Schen- gen informasjonssystem (SIS II), visuminfor- masjonssystemet (VIS) og Eurodac.

3. Byrået kan også gis ansvaret for å forberede, utvikle og forvalte operativt store IT-systemer

27 EUT L 160 av 18.6.2011, s. 21.

28 EUT L 160 av 18.6.2011, s. 19.

29 EUT L 160 av 18.6.2011, s. 39.

på området for frihet, sikkerhet og rettferdig- het utover de som er nevnt i nr. 2, men bare dersom det er fastsatt i gjeldende rettsakter som er basert på artikkel 67 til 89 i TEUV, idet det tas hensyn til, dersom det er relevant, utviklingen innen forskning nevnt i artikkel 8 i denne forordning og resultatet av pilotprosjek- ter nevnt i artikkel 9 i denne forordning.

4. Operativ forvaltning skal omfatte alle opp- gaver som er nødvendige for at store IT- systemer skal fungere i samsvar med de sær- egne bestemmelsene som gjelder for hvert enkelt av dem, herunder ansvaret for kommu- nikasjonsinfrastrukturen som brukes. De store IT-systemene skal ikke utveksle opplys- ninger eller gjøre det mulig å dele informasjon eller kunnskap, med mindre det er fastsatt i eget rettslig grunnlag.

Artikkel 2

Formål

Med forbehold for Kommisjonen og medlemssta- tenes ansvarsområder knyttet til rettsaktene som regulerer store IT-systemer, skal Byrået sikre:

a) effektiv, sikker og kontinuerlig drift av store IT-systemer,

b) effektiv og økonomisk ansvarlig forvaltning av store IT-systemer,

c) tilstrekkelig høy kvalitet på tjenester for bru- kere av store IT-systemer,

d) kontinuerlig og uavbrutt tjeneste,

e) vern på høyt nivå av personopplysninger i sam- svar med gjeldende regler, herunder særegne bestemmelser for hvert av de store IT- systemer,

f) datasikkerhet og fysisk sikkerhet på et hen- siktsmessig nivå, i samsvar med gjeldende regler, herunder særegne bestemmelser for hvert av de store IT-systemer, og

g) bruk av en egnet struktur for prosjektledelse for å effektivt å utvikle store IT-systemer.

Kapittel II Oppgaver Artikkel 3

Oppgaver tilknyttet SIS II

I tilknytning til SIS II skal Byrået utføre:

a) oppgavene som er tildelt forvaltningsmyndig- heten i forordning (EF) nr. 1987/2006 og beslutning 2007/533/JIS,

b) oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av SIS II, særlig for SIRENE-personale (SIRENE –

Supplementary Information Request at the National Entries), og opplæring av eksperter i de tekniske aspektene ved SIS II i forbindelse med Schengenevalueringsordningen.

Artikkel 4

Oppgaver tilknyttet VIS

I tilknytning til VIS skal Byrået utføre:

a) oppgavene som er tildelt forvaltningsmyndig- heten i forordning (EF) nr. 767/2008 og beslutning 2008/633/JIS, og

b) oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av VIS.

Artikkel 5

Oppgaver tilknyttet Eurodac

I tilknytning til Eurodac skal Byrået utføre:

a) oppgaver tildelt Kommisjonen som myndig- het med ansvar for den operative forvaltnin- gen av Eurodac i samsvar med forordning (EF) nr. 2725/2000 og (EF) nr 407/2002,

b) oppgaver tilknyttet kommunikasjonsinfra- strukturen, det vil si: tilsyn, sikkerhet og sam- ordning av forbindelsene mellom medlemssta- ter og leverandøren, og

c) oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av Eurodac.

Artikkel 6

Oppgaver tilknyttet forberedelse, utvikling og operativ forvaltning av andre store IT- systemer

Når Byrået er pålagt å forberede, utvikle og for- valte operativt andre store IT-systemer som nevnt i artikkel 1 nr. 3, skal det utføre relevante opp- gaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av disse systemene.

Artikkel 7

Oppgaver tilknyttet kommunikasjonsinfra- strukturen

1. Byrået skal utføre oppgaver tilknyttet kommu- nikasjonsinfrastrukturen tildelt forvaltnings- myndigheten i rettsaktene som regulerer utvikling, opprettelse, drift og bruk av store IT- systemer som nevnt i artikkel 1 nr. 2.

2. I samsvar med rettsaktene nevnt i nr. 1, skal oppgavene tilknyttet kommunikasjonsinfra- strukturen (herunder operativ forvaltning og sikkerhet) fordeles mellom Byrået og Kommi- sjonen. For å sikre sammenheng mellom utø-

velsen av deres respektive ansvar skal Byrået og Kommisjonen bli enige om det operative samarbeidet og gjengi dette i en programer- klæring.

3. Kommunikasjonsinfrastrukturen skal forval- tes og kontrolleres på en tilfredsstillende måte for å verne den mot trusler og garantere dens sikkerhet, samt sikkerheten til store IT- systemer, herunder data som utveksles gjen- nom kommunikasjonsinfrastrukturen.

4. Egnede tiltak, herunder sikkerhetsplaner, skal vedtas, blant annet for å hindre uautorisert lesing, kopiering, endring og sletting av per- sonopplysninger under overføring av person- opplysninger og transport av datamedier, sær- lig ved hjelp av egnede krypteringsteknikker. Ingen systemtilknyttet operativ informasjon skal sirkulere i kommunikasjonsinfrastruktu- ren uten kryptering.

5. Oppgaver tilknyttet den operative forvaltnin- gen av kommunikasjonsinfrastrukturen kan tildeles eksterne private enheter eller organer i samsvar med forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002. I et slikt tilfelle skal nettleverandø- ren være omfattet av sikkerhetstiltakene nevnt i nr. 4, og ikke på noen måte ha tilgang til ope- rative opplysninger i SIS II, VIS eller Eurodac eller til SIS II-tilknyttet SIRENE-utveksling.

6. Med forbehold for de eksisterende kontrak- tene om SIS II, VIS- og Eurodac-nettverkene, skal forvaltningen av krypteringsnøklene for- bli under Byråets kompetanse og ikke settes ut til private eksterne enheter.

Artikkel 8

Oppsyn med forskning

1. Byrået skal følge med på utviklingen innen forskning som er relevant for den operative forvaltningen av SIS II, VIS, Eurodac og andre store IT-systemer.

2. Byrået skal regelmessig underrette Europa- parlamentet, Rådet, Kommisjonen og, når der gjelder problemstillinger tilknyttet vern av per- sonopplysninger, EUs ombudsmann for per- sonvern, om utviklingen som nevnt i nr. 1.

Artikkel 9

Pilotprosjekter

1. Bare på konkret og uttrykkelig anmodning fra Kommisjonen, som skal ha underrettet Euro- paparlamentet og Rådet minst tre måneder tid- ligere, og etter en beslutning truffet av styret, kan Byrået i samsvar med artikkel 12 nr. 1

bokstav l, gjennomføre pilotprosjekter som nevnt i artikkel 49 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002, for utvikling eller operativ forvaltning av store IT-systemer ved anvendelse av artikkel 67 til 89 i TEUV.

Byrået skal regelmessig underrette Europa- parlamentet, Rådet og, når det gjelder problem- stillinger tilknyttet vern av personopplysninger, EUs ombudsmann for personvern, om utviklin- gen av forsøksordningene nevnt i første ledd.

2. Økonomiske bevilgninger til pilotprosjekter som Kommisjonen har anmodet om, skal ikke føres opp i budsjettet i mer enn to påfølgende regnskapsår.

Kapittel III

Struktur og organisasjon

Artikkel 10

Rettslig status

1. Byrået skal være et unionsorgan og ha status som juridisk person.

2. I hver av medlemsstatene skal Byrået ha den mest omfattende rettslige handleevnen som nasjonal lovgivning tildeler juridiske personer. Det kan særlig overta eller avhende løsøre og fast eiendom og kan være en part i rettergang. Det kan også inngå avtaler om Byråets hoved- kontor og anleggene etablert i samsvar med nr. 4, med de medlemsstater der hovedkontor, teknisk anlegg og reserveløsning er plassert (vertsstater).

3. Byrået skal være representert ved en direktør.

4. Byråets hovedkontor skal være i Tallinn, Est- land.

Oppgavene tilknyttet utvikling og operativ forvalt- ning som nevnt i artikkel 1 nr. 3 og artikkel 3, 4, 5 og 7, skal utføres i Strasbourg, Frankrike.

En reserveløsning som kan garantere driften av store IT-systemer dersom et slikt system skulle svikte, skal installeres i Sankt Johann im Pongau, Østerrike, dersom det er hjemmel for en reserve- løsning i rettsakten som regulerer utvikling, opp- rettelse, drift og bruk.

Artikkel 11

Struktur

1. Byråets ledelses- og forvaltningsstruktur skal bestå av:

a) et styre,

b) en direktør,

c) rådgivende grupper.

2. Byråets struktur skal også omfatte:

a) en personvernansvarlig,

b) en sikkerhetsansvarlig,

c) en regnskapsfører.

Artikkel 12

Styrets arbeidsoppgaver

1.For å sikre at Byrået utfører sine oppgaver skal styret:

a) utnevne, og hvis nødvendig avskjedige, direk- tøren i samsvar med artikkel 18,

b) utøve disiplinærmyndighet overfor direktøren og føre tilsyn med vedkommendes arbeid, her- under gjennomføringen av styrets beslutnin- ger,

c) opprette Byråets organisatoriske struktur etter samråd med Kommisjonen,

d) opprette Byråets forretningsorden etter sam- råd med Kommisjonen,

e) godkjenne, etter forslag fra direktøren, avtalen om Byråets hovedkontor og avtalene om tek- niske anlegg og reserveløsning opprettet i samsvar med artikkel 10 nr. 4, som direktøren skal undertegne med vertsstatene,

f) etter avtale med Kommisjonen vedta nødven- dige gjennomføringstiltak som nevnt i artikkel 110 i vedtektene for tjenestemenn,

g) vedta nødvendige gjennomføringstiltak knyttet til utstasjonering av nasjonale eksperter til Byrået,

(h) vedta et flerårig arbeidsprogram basert på oppgavene nevnt i kapittel II, på grunnlag av et utkast inngitt av direktøren som nevnt i artik- kel 17, etter samråd med de rådgivende grup- pene nevnt i artikkel 19, og etter at Kommisjo- nens uttalelse er mottatt. Det flerårige arbeids- programmet skal, med forbehold for den årlige budsjettbehandlingen, innbefatte et fler- årig budsjettoverslag og forhåndsvurderinger for å strukturere formålene og de ulike fasene i den flerårige planleggingen,

i) vedta en plan for personalpolitikken og utkast til et årlig arbeidsprogram, og innen 31. mars hvert år oversende dem til Kommisjonen og budsjettmyndigheten,

j) innen 30. september hvert år, etter å ha mot- tatt Kommisjonens uttalelse, vedta Byråets årlige arbeidsprogram for det kommende året med et flertall på to tredeler av de stemmebe- rettigede medlemmer, i samsvar med den årlige budsjettbehandlingen og Unionens lov- givningsprogram på områdene som omfattes av artikkel 67 til 89 i TEUV, og sørge for at det vedtatte arbeidsprogrammet sendes til Euro-

paparlamentet, Rådet og Kommisjonen og at det offentliggjøres,

k) innen 31. mars hvert år vedta Byråets årlige virksomhetsrapport for forrige år, hvor resul- tatene som er oppnådd sammenlignes med målene i det årlige arbeidsprogrammet, og oversende den til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten innen 15. juni samme år; den årlige virksomhetsrappor- ten skal offentliggjøres,

l) utføre sine arbeidsoppgaver knyttet til Byråets budsjett, herunder gjennomføringen av pilot- prosjekter som nevnt i artikkel 9, i henhold til artikkel 32, artikkel 33 nr. 6 og artikkel 34,

m) vedta Byråets finansreglementet i samsvar med artikkel 34,

n) utnevne en regnskapsfører som skal være funksjonelt uavhengig under utførelsen av sine oppgaver,

o) sikre tilstrekkelig oppfølging av funn og anbe- falinger fra ulike interne eller eksterne revi- sjonsrapporter og evalueringer,

p) vedta nødvendige sikkerhetstiltak, herunder en sikkerhetsplan og en plan for driftskontinu- itet og katastrofeberedskap, idet det tas hen- syn til eventuelle anbefalinger fra sikkerhets- ekspertene i de rådgivende gruppene,

q) utnevne en sikkerhetsansvarlig,

r) utnevne en personvernsansvarlig i samsvar med forordning (EF) nr. 45/2001,

s) innen 22. mai 2012 vedta praktiske ordninger for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1049/2001,

t) vedta rapportene om den tekniske funksjonen til SIS II som nevnt i artikkel 50 nr. 4 i forord- ning (EF) nr. 1987/2006 og artikkel 66 nr. 4 i beslutning 2007/533/JIS, og til VIS som nevnt i artikkel 50 nr. 3 i forordning (EF) nr. 767/ 2008 og artikkel 17 nr. 3 i beslutning 2008/ 633/JIS,

u) vedta den årlige rapporten om virksomheten til Eurodacs sentrale enhet i tråd med artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 2725/2000,

v) kommentere rapportene til EUs ombudsmann for personvern om revisjonene i tråd med artikkel 45 i forordning (EF) nr. 1987/2006 og artikkel 42 nr. 2 i forordning (EF) nr. 767/2008 og sørge for egnet oppfølging av revisjonene,

w) offentliggjøre statistikk tilknyttet SIS II i tråd med artikkel 50 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1987/2006 og artikkel 66 nr. 3 i beslutning 2007/533/JIS,

x) utarbeide statistikk om virksomheten til Euro- dacs sentrale enhet i tråd med artikkel 3 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2725/2000,

y) sørge for årlig offentliggjøring av listen over vedkommende myndigheter som har autorisa- sjon til å søke direkte etter opplysninger i SIS II, i tråd med artikkel 31 nr. 8 i forordning (EF) nr. 1987/2006 og artikkel 46 nr. 8 i beslut- ning 2007/533/JIS, sammen med listen over byråer for de nasjonale SIS II-systemer (N.SIS II) og SIRENE-byråer som nevnt i artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1987/2006 og artik- kel 7 nr. 3 i beslutning 2007/533/JIS,

z) sørge for årlig offentliggjøring av listen over utpekte myndigheter i tråd med artikkel 15 nr. 2 i forordning (EF) nr. 2725/2000,

aa) utføre alle andre oppgaver det er tildelt i over- enstemmelse med denne forordning.

2. Styret kan gi direktøren råd i alle saker som er direkte tilknyttet utvikling eller operativ for- valtning av store IT-systemer.

Artikkel 13

Styrets sammensetning

1. Xxxxxx skal bestå av én representant fra hver medlemsstat og to representanter fra Kommi- sjonen.

2. Hver medlemsstat og Kommisjonen skal utpeke styremedlemmer samt varamedlem- mer innen 22. januar 2012. Etter utløpet av denne perioden skal Kommisjonen innkalle styret. Varamedlemmene skal representere medlemmer som er fraværende.

3. Styremedlemmene skal utpekes på grunnlag av det høye nivået på deres relevante erfaring med og sakkunnskap om store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, samt kunnskap om vern av personopplysnin- ger.

4. Medlemmenes mandatperiode er fire år. Det kan fornyes én gang. Ved mandatperiodens utløp eller ved medlemmers avgang skal med- lemmene bli sittende til utpekingen fornyes eller de er erstattet.

5. Stater tilknyttet gjennomføringen, anvendel- sen og videreutviklingen av Schengen-regel- verket og Eurodac-tilknyttede tiltak, skal delta i Byråets virksomhet. Hver stat skal utnevne én representant og ett varamedlem til styret.

Artikkel 14

Lederverv i styret

1. Xxxxxx skal velge en leder og en stedfortreder blant medlemmene.

2. Lederens og stedfortrederens mandatperiode er to år. Mandatperioden kan fornyes én gang.

Dersom medlemskapet i styret skulle opphøre i løpet av mandatperioden, skal også dette mandatet automatisk opphøre på samme dag.

3. Lederen og stedfortrederen skal bare velges blant de styremedlemmene som er utnevnt av medlemsstater som er fullt ut bundet av uni- onsretten gjennom rettsaktene som regulerer opprettelse, drift og bruk av alle store IT- systemer som Byrået forvalter.

Artikkel 15

Styremøter

1. Innkalling til styremøter skjer på anmodning fra en av følgende:

a) lederen,

b) minst en tredel av dets medlemmer,

c) Kommisjonen,

d) direktøren.

Styret skal avholde minst ett ordinært møte hver sjette måned.

2. Direktøren skal delta på styremøtene.

3. Styremedlemmene kan få bistand fra eksper- ter som er medlemmer av de rådgivende grup- pene.

4. Europol og Eurojust kan delta på styremøtene som observatører når spørsmål vedrørende SIS II og anvendelsen av beslutning 2007/533/ JIS står på dagsordenen. Europol kan også delta på styremøtene som observatør når spørsmål vedrørende VIS og anvendelsen av beslutning 2008/633/JIS står på dagsordenen.

5. Xxxxxx kan invitere alle personer hvis syns- punkter kan være av interesse, til å delta på møter som observatører.

6. Byrået er sekretariat for styret.

Artikkel 16

Avstemning

1. Med forbehold for nr. 5 i denne artikkel og artikkel 12 nr. 1 bokstav j) og artikkel 18 nr. 1 og 7 skal styrets beslutninger treffes ved et flertall av alle stemmeberettigede medlemmer.

2. Med forbehold for nr. 3 skal hvert styremed- lem ha én stemme.

3. Hvert medlem utnevnt av en medlemsstat som er bundet av unionsretten gjennom rettsakter som regulerer utvikling, opprettelse, drift og bruk av et stort IT-system som forvaltes av Byrået, kan avgi stemme i saker vedrørende det store IT-systemet.

Danmark kan dessuten avgi stemme i saker vedrørende et stort IT-system dersom staten i samsvar med artikkel 4 i protokollen om Dan-

marks stilling beslutter å gjennomføre rettsak- ten for utvikling, opprettelse, drift og bruk av vedkommende store IT-system i sin nasjonale lovgivning.

4. For assosierte stater tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen- regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, skal artikkel 37 få anvendelse.

5. Ved uenighet mellom medlemmer om hvor- vidt et bestemt, stort IT-system berøres av en avstemning, skal enhver beslutning om at det ikke berøres, treffes ved et to tredjedels fler- tall

6. Direktøren skal ikke avgi stemme.

7. Mer utførlige stemmeregler skal fastsettes i Byråets forretningsorden, særlig vilkårene for at et medlem kan opptre på vegne av et annet samt eventuelle krav til beslutningsdyktighet.

Artikkel 17

Direktørens arbeidsoppgaver og myndighet

1. Byrået skal ledes og representeres av sin direktør.

2. Direktøren skal være uavhengig ved utførel- sen av sine oppgaver. Med forbehold for Kom- misjonens og styrets respektive myndighet skal direktøren verken be om eller ta imot instruksjoner fra noen regjering eller noe annet organ.

3. Med forbehold for artikkel 12 skal direktøren ha fullt ansvar for oppgavene som er lagt til Byrået, og er underlagt framgangsmåten for Europaparlamentets årlige meddelelse om ansvarsfrihet for gjennomføring av budsjettet.

4. Europaparlamentet eller Rådet kan be direktø- ren rapportere på utførelsen av sine arbeids- oppgaver.

5. Direktøren skal:

a) sørge for Byråets daglige ledelse,

b) sørge for at Byrået drives i samsvar med denne forordning,

c) forberede og gjennomføre framgangsmå- ter, beslutninger, strategier, programmer og aktiviteter vedtatt av styret, innenfor rammene som er fastsatt i denne forordnin- gen, i gjennomføringsreglene og i gjel- dende lovgivning,

d) opprette og gjennomføre et effektivt sys- tem som muliggjør regelmessig overvå- king og vurdering av:

(i) store IT-systemer, herunder statistikk, og

(ii) Byrået, herunder faktisk og effektiv måloppnåelse,

e) delta, uten stemmerett, på styremøter,

f) utøve myndigheten fastsatt i artikkel 20 nr. 3 overfor Byråets ansatte og ha ansvar for personalsaker,

g) med forbehold for artikkel 17 i vedtektene for tjenestemenn, fastsette krav til fortrolig- het for å etterleve henholdsvis artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1987/2006, artikkel 17 i beslutning 2007/533/JIS og artikkel 26 nr. 9 i forordning (EF) nr. 767/2008, og for å anvende relevante regler for taushetsplikt eller andre tilsvarende fortrolighetskrav for Byråets personale som skal arbeide med Eurodac-opplysninger,

(h) forhandle og, etter styrets godkjenning, undertegne en vertsstatsavtale om Byråets hovedkontor og avtaler om tekniske anlegg og reserveløsning med vertsstatenes regje- ringer.

6. Direktøren skal især inngi følgende utkast til styret for vedtak:

a) Byråets årlige arbeidsprogram og årlige virksomhetsrapport, etter samråd med de rådgivende gruppene,

b) finansreglementet for Byrået,

c) det flerårige arbeidsprogrammet,

d) budsjettet for kommende år, fastsatt på grunnlag av aktivitetsbasert budsjettering,

e) den flerårige planen for personalpolitikk,

f) mandatet for evalueringen nevnt i artikkel 31,

g) de praktiske ordningene for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1049/2001,

(h) de nødvendige sikkerhetstiltak, herunder en sikkerhetsplan og en plan for driftskonti- nuitet og katastrofeberedskap,

i) rapporter om den tekniske fungeringen til hvert av IT-systemene som er nevnt i artik- kel 12 nr. 1 bokstav t), og den årlige rappor- ten om virksomheten til Eurodacs sentrale enhet som nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav u), på grunnlag av resultatene av overvåkin- gen og evalueringen,

j) den årlige listen, til offentliggjøring, over vedkommende myndigheter som har auto- risasjon til å søke direkte etter opplysninger i SIS II, herunder listen over N.SIS II-konto- rer og SIRENE-kontorer, som nevnt i artik- kel 12 nr. 1 bokstav y), og listen over myndigheter nevnt i artikkel 12 nr. 1 bok- stav z).

7. Direktøren skal utføre alle andre oppgaver i samsvar med denne forordning.

Artikkel 18

Utnevnelse av direktøren

1. Xxxxxx skal utnevne direktøren til en mandat- periode på fem år, fra en liste over egnede kan- didater identifisert i en åpen konkurranse arrangert av Kommisjonen. Framgangsmåten for utvelgelse skal gjøre det mulig å offentlig- gjøre en innbydelse til interessetegning i Den europeiske unions tidende og andre steder. Styret kan kreve framgangsmåten gjentatt der- som det ikke er tilfreds med egnetheten til kandidatene på listen. Xxxxxx skal utnevne direktøren på grunnlag av personlige kvalifika- sjoner, erfaring på området store IT-systemer, administrativ, økonomisk og forvaltningsmes- sig kompetanse, og kunnskap om vern av per- sonopplysninger. Xxxxxx skal treffe beslutnin- gen om å utnevne direktøren ved et flertall på to tredeler av alle dets stemmeberettigede medlemmer.

2. Før utnevnelsen skal kandidaten styret har valgt, anmodes om å komme med en redegjø- relse til Europaparlamentets vedkommende komité(er), og besvare spørsmål fra komité- medlemmene. Etter redegjørelsen skal Euro- paparlamentet vedta en uttalelse hvor det gjør rede for sitt syn på den valgte kandidaten. Sty- ret skal underrette Europaparlamentet om hvordan det har tatt hensyn til uttalelsen. Uttalelsen skal behandles personlig og fortro- lig fram til utnevnelsen av kandidaten.

3. I løpet av de siste ni månedene av mandatperi- oden på fem år skal styret, i nært samråd med Kommisjonen, gjøre en evaluering, med særlig vekt på resultatene som er nådd i den daglige lederens første mandatperiode, og hvordan resultatene ble nådd.

4. Med hensyn til evalueringsrapporten, og bare i de tilfellene det kan begrunnes av Byråets for- mål og oppgaver, kan styret forlenge direktø- rens mandatperiode én gang med inntil tre år.

5. Styret skal underrette Europaparlamentet om at det har til hensikt å forlenge direktørens mandatperiode. Innen en måned før en slik for- lengelse skal direktøren anmodes om å komme med en redegjørelse til Europaparla- mentets vedkommende komité(er) og besvare spørsmål fra komitémedlemmene.

6. Direktøren står til ansvar overfor styret.

7. Styret kan avskjedige direktøren. Xxxxxx skal treffe en slik beslutning ved et flertall på to tre- deler av alle dets stemmeberettigede medlem- mer.

Artikkel 19

Rådgivende grupper

1. Følgende rådgivende grupper skal bistå styret med sakkunnskap om store IT-systemer, sær- lig i forbindelse med forberedelsene av det årlige arbeidsprogrammet og den årlige virk- somhetsrapporten:

a) Den rådgivende gruppen for SIS II,

b) Den rådgivende gruppen for VIS,

c) Den rådgivende gruppen for Eurodac,

d) andre rådgivende grupper tilknyttet et stort IT-system når det er fastsatt i rettsakten for utvikling, opprettelse, drift og bruk av ved- kommende store IT-system.

2. Hver medlemsstat som etter unionsretten er bundet av en rettsakt for utvikling, opprettelse, drift og bruk av et konkret, stort IT-system, samt Kommisjonen, skal utnevne ett medlem til den rådgivende gruppen tilknyttet det store IT-systemet for en treårsperiode, som kan for- lenges.

Danmark skal også utnevne et medlem til den rådgivende gruppen for et stort IT-system dersom staten i samsvar med artikkel 4 i proto- kollen om Danmarks stilling beslutter å gjen- nomføre rettsakten for utvikling, opprettelse, drift og bruk av det konkrete, store IT- systemet i sin nasjonale lovgivning.

Hver stat som er tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-re- gelverket, tiltak tilknyttet Eurodac og tiltak til- knyttet andre store IT-systemer, og som deltar i et konkret, stort IT-system, skal utnevne et medlem til den rådgivende gruppen tilknyttet vedkommende store IT-system.

3. Europol og Eurojust kan begge utnevne en representant til den rådgivende gruppen for SIS II. Europol kan også utnevne en represen- tant til den rådgivende gruppen for VIS.

4. Styremedlemmer skal ikke være medlemmer av noen av de rådgivende gruppene. Direktø- ren eller direktørens stedfortreder har rett til å delta som observatører på de rådgivende gruppenes møter.

5. De rådgivende gruppenes rutiner for drift og samarbeid skal fastsettes i Byråets forret- ningsorden.

6. Medlemmene i hver rådgivende gruppe skal gjøre sitt beste for å komme til enighet når en uttalelse utarbeides. Dersom enighet ikke nås, skal uttalelsen bestå av det grunngitte stand- punktet til flertallet av medlemmene. Mindre- tallets begrunnede standpunkt skal også føres opp. Artikkel 16 nr. 3 og 4 får tilsvarende

anvendelse. Medlemmene som representerer statene tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og tiltak tilknyttet Eurodac, skal ha rett til å uttale seg i saker hvor de ikke har stemmerett.

7. Hver medlemsstat og hver stat tilknyttet gjen- nomføringen, anvendelsen og videreutviklin- gen av Schengen-regelverket og tiltak tilknyt- tet Eurodac skal legge til rette for de rådgi- vende gruppenes virksomhet.

8. Når det gjelder ledervervet har artikkel 14 til- svarende anvendelse for de rådgivende grup- pene.

Kapittel IV

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 20

Personale

1. Vedtekter for ansettelser og de regler som Unionens institusjoner har vedtatt i fellesskap om anvendelse av vedtektene, skal gjelde for Byråets personale og for direktøren.

2. Ved gjennomføringen av vedtektene skal Byrået anses som et byrå som definert i artik- kel 1 nr. 2 bokstav a) i vedtektene for tjenes- temenn.

3. Byrået skal med hensyn til sitt eget personale utøve den myndighet som er tillagt ansettelse- smyndigheten etter vedtektene for tjenes- temenn, og som er tillagt myndigheten som kan inngå kontrakter etter ansettelsesvilkå- rene.

4. Byråets personale skal bestå av tjenestemenn, midlertidig ansatte eller kontraktsansatte. Sty- ret skal årlig gi sitt samtykke dersom de kon- traktene som direktøren har til hensikt å for- nye, får ubegrenset varighet i henhold til ansettelsesvilkårene.

5. Byrået skal ikke rekruttere midlertidig ansatte til å utføre oppgaver som anses som økono- misk følsomme.

6. Kommisjonen og medlemsstatene kan på mid- lertidig grunnlag utstasjonere tjenestemenn eller nasjonale eksperter i Byrået. Styret skal, med hensyn til den flerårige planen for perso- nalpolitikk, vedta nødvendige gjennomførings- tiltak for dette formål.

7. Med forbehold for artikkel 17 i vedtektene for tjenestemenn skal Byrået anvende egnede regler for taushetsplikt eller andre tilsvarende fortrolighetskrav.

8. Styret skal, etter avtale med Kommisjonen, vedta nødvendige gjennomføringstiltak fast-

satt i artikkel 110 i vedtektene for tjenes- temenn.

Artikkel 21

Offentlighetens interesse

Styremedlemmene, direktøren og medlemmene av de rådgivende gruppene forplikter seg til å handle i offentlighetens interesse. De skal derfor utstede årlig et skriftlig forpliktende tilsagn som offentliggjøres.

Listen over styremedlemmer skal offentliggjø- res på Byråets internettside.

Artikkel 22

Vertsstatsavtaler og avtaler om tekniske anlegg og reserveløsning

Nødvendige disposisjoner for Byråets lokaler i vertsstatene med de fasiliteter disse skal stille til rådighet, og de særlige regler som i vertsstatene gjelder for direktøren, styremedlemmer, Byråets ansatte og deres familiemedlemmer, skal fastset- tes i en vertsstatsavtale vedrørende Byråets hovedkontor og i avtaler vedrørende tekniske anlegg og reserveløsning, som etter å ha fått sty- rets godkjenning inngås mellom Byrået og verts- statene.

Artikkel 23

Privilegier og immunitet

Protokollen om De europeiske fellesskaps privile- gier og immunitet gjelder for Byrået.

Artikkel 24

Ansvar

1. Byråets ansvar i kontraktsforhold reguleres av den lovgivningen som gjelder for vedkom- mende kontrakt.

2. Den europeiske unions domstol skal ha myn- dighet til å avsi dom i henhold til enhver vold- giftsklausul inntatt i en kontrakt Byrået har inngått.

3. Når det gjelder ansvar utenfor kontraktsfor- hold skal Byrået, i samsvar med de allmenne prinsipper som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte den skade som dens avdelinger eller ansatte volder i tjenesten.

4. Den europeiske unions domstol skal ha domsmyndighet i tvister om erstatning for skade nevnt i nr. 3.

5. Det personlige ansvaret Byråets ansatte har overfor Byrået, skal reguleres av bestemmel- ser fastsatt i vedtektene for ansettelser.

Artikkel 25

Språk

1. Forordning nr. 1 av 15. april 1958 som fastset- ter språkene som skal brukes av Det euro- peiske økonomiske fellesskapet30 gjelder for

Byrået.

2. Med forbehold for beslutninger truffet i tråd med artikkel 342 TEUV skal det årlige arbeidsprogrammet og den årlige virksom- hetsrapporten nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav

j) og k) utarbeides på alle EU-institusjonenes offisielle språk.

3. De oversettelsestjenester som er nødvendige for Byråets virksomhet, skal utføres av over- settelsessenteret for Den europeiske unions organer.

Artikkel 26

Tilgang til dokumenter

1. Etter forslag fra direktøren skal styret, senest seks måneder etter 1. desember 2012, vedta regler for tilgang til Byråets dokumenter i samsvar med forordning (EF) nr. 1049/2001.

2. Beslutninger truffet av Byrået i tråd med artik- kel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001 kan påklages til Den europeiske ombudsmann eller bringes inn for De europeiske fellesskaps domstol i tråd med vilkårene fastsatt i hen- holdsvis artikkel 228 og 263 TEUV.

Artikkel 27

Informasjon og kommunikasjon

1. Byrået skal på eget initiativ og innenfor ram- men av sine oppgaver avgi opplysninger i tråd med rettsaktene for utvikling, opprettelse, drift og bruk av store IT-systemer. Det skal særlig sørge for at offentligheten og alle interesserte parter, i tillegg til offentliggjøringen som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 bokstav j), k), w) og

y) og artikkel 33 nr. 8, raskt får objektiv, pålite- lig og lettfattelig informasjon om Byråets arbeid.

2. Styret fastsetter de praktiske ordningene for gjennomføringen av nr. 1.

30 EFT 17 av 6.10.1958, s. 385/58.

Artikkel 28

Vern av personopplysninger

1. Med forbehold for bestemmelsene om vern av personopplysninger fastsatt i rettsaktene for utvikling, opprettelse, drift og bruk av store IT- systemer skal informasjonen som Byrået behandler i samsvar med denne forordning, omfattes av forordning (EF) nr. 45/2001.

2. Styret skal treffe tiltak for anvendelsen av for- ordning (EF) nr. 45/2001 på Byrået, særlig kapittel 8 om personvernansvarlig.

Artikkel 29

Sikkerhetsregler for beskyttelse av graderte opplysninger og ikke-graderte sensitive opplysninger.

1. Byrået skal anvende sikkerhetsprinsippene fastsatt i kommisjonsbeslutning 2001/844/EF, ECSC, Euratom av 29. november 2001 om end-

ring av dens interne forretningsorden31, her-

under bestemmelser for utveksling, behand- ling og lagring av graderte opplysninger samt fysiske sikkerhetstiltak.

2. Byrået skal også anvende sikkerhetsprinsip- pene som Kommisjonen har vedtatt og gjen- nomført for behandling av ikke-graderte sensi- tive opplysninger.

3. Styret skal i tråd med artikkel 2 og artikkel 12 nr. 1 bokstav p) treffe beslutninger om Byråets interne struktur nødvendige for å sikre oppfyl- lelse av relevante sikkerhetsprinsipper.

Artikkel 30

Byråets sikkerhet

1. Byrået skal være ansvarlig for sikkerheten og opprettholdelsen av orden i bygninger, i loka- ler og på de arealer det benytter. Byrået skal anvende sikkerhetsprinsipper og relevante bestemmer i rettsaktene for utvikling, oppret- telse, drift og bruk av store IT-systemer.

2. Vertsstatene skal treffe alle effektive og fyllest- gjørende tiltak for å opprettholde orden og sik- kerhet i umiddelbar nærhet til bygninger, lokaler og arealer Byrået benytter, og skal gi Byrået egnet beskyttelse, i tråd med gjeldende vertsstatsavtale om Byråets hovedkontor og avtalene om tekniske anlegg og reserveløs- ning, samtidig som personer med fullmakt fra Byrået sikres fri adgang til bygningene, loka- lene og arealene.

31 EFT L 317 av 3.12.2001, s. 1.

Artikkel 31

Evaluering

1. Innen tre år fra 1 desember 2012, og deretter hvert fjerde år, skal Kommisjonen i nært sam- råd med styret foreta en evaluering av Byråets virksomhet. Evalueringen skal undersøke hvordan og i hvilket omfang Byrået faktisk bidrar til den operative forvaltningen av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ,og ivaretar oppgavene fastsatt i denne forordning. Evalueringen skal også vurdere Byråets rolle som ledd i en unionsstra- tegi for et samordnet, kostnadseffektivt og sammenhengende IT-miljø på unionsplan, som skal utarbeides de kommende årene.

2. På grunnlag av evalueringen nevnt i nr. 1 skal Kommisjonen etter samråd med styret gi anbefalinger om endringer i denne forordning, også med henblikk på å bringe den ytterligere i samsvar med unionsstrategien nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal oversende anbefalingene, sammen med styrets uttalelse, og egnede for- slag til Europaparlamentet, Rådet og EUs ombudsmann for personvern.

Kapittel V

Finansielle bestemmelser

Artikkel 32

Budsjett

1. Uten at andre typer inntekter berøres skal Byråets inntekter bestå av:

a) et tilskudd fra unionen, oppført i Den euro- peiske unions budsjett (Kommisjonens kapittel),

b) et bidrag fra statene tilknyttet gjennomfø- ring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyt- tede tiltak,

c) finansielle bidrag fra medlemsstatene.

2. Byråets kostnader skal blant annet omfatte lønn til personale, administrasjons- og infra- strukturkostnader, driftskostnader og kostna- der tilknyttet kontrakter eller avtaler Byrået har inngått. Hvert år skal direktøren, idet det tas hensyn til Byråets virksomhet, utarbeide et utkast til overslag over Byråets inntekter og kostnader for kommende budsjettår, sammen med stillingsoversikt, og oversende den til sty- ret.

3. Byråets inntekter og kostnader skal balansere.

4. Styret skal på grunnlag av det utkastet direktø- ren har utarbeidet, vedta et utkast til overslag

over Byråets inntekter og kostnader for kom- mende budsjettår.

5. Styret skal oversende utkastet til overslag over Byråets inntekter og kostnader og de gene- relle retningslinjene som ligger til grunn for overslaget, til Kommisjonen og til statene til- knyttet gjennomføring, anvendelse og videre- utvikling av Schengen-regelverket og Euro- dac-tilknyttede tiltak innen 10. februar hvert år, og det endelige overslaget skal oversendes innen 31. mars hvert år.

6. Innen 31. mars hvert år skal styret innlevere til Kommisjonen og budsjettmyndigheten:

a) Sitt utkast til årlig arbeidsprogram,

b) Xxx ajourførte, flerårige plan for personal- politikken, utarbeidet i samsvar med ret- ningslinjene Kommisjonen har fastsatt,

c) Opplysninger om antallet tjenestemenn, midlertidig ansatte og kontraktsansatte, som definert i vedtekter for ansettelser for årene n – 1 og n samt et overslag for året n

+ 1,

d) Opplysninger om bidrag i naturalier fra vertsstatene til Byrået,

e) Et overslag over saldoen på resultatkon- toen for år n – 1.

7. Kommisjonen skal videresende overslaget til budsjettmyndigheten sammen med forslaget til Den europeiske unions alminnelige bud- sjett.

8. Kommisjonen skal på grunnlag av overslaget føre opp i Den europeiske unions alminnelige budsjett de overslag den mener er nødvendige for stillingsoversikten, samt størrelsen på til- skuddet som skal belastes det alminnelige budsjett, som den skal framlegge for budsjett- myndigheten i samsvar med artikkel 314 i TEUV.

9. Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilg- ningene til tilskudd til Byrået. Budsjettmyndig- heten skal vedta stillingsoversikten for Byrået.

10. Byråets budsjett skal vedtas av styret. Det blir endelig etter den endelige vedtakelsen av Den europeiske unions alminnelige budsjett. Ved behov justeres det tilsvarende.

11. Alle endringer i budsjettet, herunder stillings- oversikten, skal følge samme framgangsmåte.

12. Styret skal, så snart som mulig underrette budsjettmyndigheten om sin hensikt om å gjennomføre ethvert prosjekt som kan ha betydelig økonomisk innvirkning på finansier- ingen av budsjettet, særlig prosjekter knyttet til fast eiendom, som leie eller kjøp av bygnin- ger. Det skal også underrette Kommisjonen og statene tilknyttet gjennomføring, anvendelse

og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, om dette. Dersom en av budsjettmyndighetens parter har til hen- sikt å gi avgi en uttalelse, skal den innen to uker etter at den er informert om prosjektet, underrette styret om at den har til hensikt å avgi en uttalelse. Dersom Byrået ikke mottar noe tilsvar, kan det gå videre med det plan- lagte prosjektet.

Artikkel 33

Gjennomføring av budsjettet

1. Byråets budsjett skal gjennomføres av direktø- ren.

2. Direktøren skal årlig oversende budsjettmyn- digheten alle opplysninger som er relevante for resultatet av evalueringsprosessen.

3. Byråets regnskapsfører skal senest 1. mars i påfølgende år oversende til Kommisjonens regnskapsfører og Revisjonsretten Byråets foreløpige regnskap og rapporten om den bud- sjettmessige og økonomiske forvaltningen for det regnskaps året. Kommisjonens regnskaps- fører skal sammenstille de foreløpige regnska- pene til institusjonene og de desentraliserte organene i samsvar med artikkel 128 i forord- ning (EF, Euratom) nr. 1605/2002.

4. Byråets regnskapsfører skal også senest 31. mars i påfølgende år oversende budsjettmyn- digheten rapporten om den budsjettmessige og økonomiske forvaltningen.

5. Ved mottak av Revisjonsrettens merknader til Byråets foreløpige regnskap i henhold til artikkel 129 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 skal direktøren på eget ansvar utar- beide Byråets endelige regnskap og legge det fram for styret for uttalelse.

6. Styret skal avgi uttalelse om Byråets endelige regnskap.

7. Senest 1. juli i påfølgende år skal direktøren oversende det endelige regnskapet sammen med styrets uttalelse til budsjettmyndigheten, Kommisjonens regnskapsfører, Revisjonsret- ten og statene tilknyttet gjennomføring, anven- delse og videreutvikling av Schengen-regelver- ket og Eurodac-tilknyttede tiltak.

8. Det endelige regnskapet skal offentliggjøres.

9. Direktøren skal innen 30. september sende Revisjonsretten et svar på dens merknader. Direktøren skal også sende svaret til styret.

10. På anmodning fra Europaparlamentet skal direktøren framlegge alle opplysninger som er nødvendige for at framgangsmåten for medde- lelse av ansvarsfrihet for det aktuelle regn-

skapsåret skal kunne gjennomføres på en til- fredsstillende måte, som fastsatt i artikkel 146 nr. 3 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002.

11. Europaparlamentet skal, etter henstilling fra Rådet som skal treffe sin beslutning med kvali- fisert flertall, før 15. mai i år n + 2 meddele direktøren ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for år n.

Artikkel 34

Finansreglement

Styret vedtar Finansreglementet for Byrået etter samråd med Kommisjonen. Det skal ikke avvike fra forordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 med mindre Byråets drift særlig krever dette og Kom- misjonen på forhånd har gitt samtykke.

Artikkel 35

Bedrageribekjempelse

1. For å bekjempe bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet får bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1073/1999 anvendelse.

2. Byrået skal tiltre den tverrinstitusjonelle avta- len om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjem- pelse (OLAF), og umiddelbart fastsette egnede bestemmelser, som gjelder for alle Byråets ansatte.

3. I beslutninger om finansiering, og i avtaler og dokumenter som følger av gjennomføringen av dem, skal det uttrykkelig fastsettes at Revis- jonsretten og XXXX om nødvendig kan foreta kontroll på stedet hos mottakere av midler fra Byrået og hos de organer som er ansvarlige for å fordele dem.

Kapittel VI Sluttbestemmelser Artikkel 36 Forberedende tiltak

1. Kommisjonen skal være ansvarlig for oppret- telse og innledende drift av Byrået frem til sist- nevnte har operativ kapasitet til å gjennomføre sitt eget budsjett.

2. For dette formål kan Kommisjonen, inntil direktøren tiltrer stillingen etter at han eller hun er utnevnt av styret i samsvar med artik-

kel 18, midlertidig utpeke et begrenset antall tjenestemenn, inkludert en som skal utføre direktørens oppgaver. Den midlertidige direk- tøren kan først utpekes når styret er innkalt i samsvar med artikkel 13 nr. 2.

Dersom den midlertidige direktøren ikke oppfyller forpliktelsene fastsatt i denne forord- ning, kan styret be Kommisjonen utpeke en ny midlertidig direktør.

3. Den midlertidige direktøren kan godkjenne alle betalinger som omfattes av bevilgningene i Byråets budsjett, når styret har gitt sin god- kjenning, og kan inngå kontrakter, herunder ansettelseskontrakter etter at Byråets stillings- oversikt er vedtatt. Dersom det er berettiget, kan styret sette begrensninger på den midler- tidige direktørens myndighet.

Artikkel 37

Deltaking av stater tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen- regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak

Det skal utarbeides ordninger i tråd med de rele- vante bestemmelser i tilknytningsavtalene med de statene som er tilknyttet gjennomføring, anven- delse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, blant annet for å angi en beskrivelse av, omfanget av og nærmere regler for disse statenes deltaking i Byråets arbeid, herunder bestemmelser om økonomiske bidrag, personale og stemmerett.

Artikkel 38

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Byrået skal innlede sitt arbeid fastsatt i artik- kel 3 til 9 fra 1. desember 2012.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemssta- ter.

Utferdiget i Strasbourg, 25. oktober 2011.

For Europaparlamentet	For Rådet
President	Xxxxxxx
J. BUZEK	M. DOWGIELEWICZ

Vedlegg 2

Avtale mellom Den europeiske union på den ene side og Kongeriket Norge, Republikken Island, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein på den annen side om deltakelse for disse statene i Det europeiske byrå for

operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet

DEN EUROPEISKE UNION på den ene side og KONGERIKET NORGE, heretter kalt

«Norge»,

REPUBLIKKEN ISLAND, heretter kalt

«Island»,

DET SVEITSISKE EDSFORBUND, heretter

kalt «Sveits», og

FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, heret-

ter kalt «Liechtenstein», på den annen side har

under henvisning til avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om disse statenes tilknyt-

ning til gjennomføring, anvendelse og videreutvik- ling av Schengen-regelverket1, heretter kalt

«Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge»,

under henvisning til avtalen mellom Det euro- peiske fellesskap og Republikken Island og Kon- geriket Norge om vilkårene og prosedyrene for å fastsette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad inngitt i en medlemsstat

eller i Island eller Norge2, heretter kalt «Dublin/

Eurodac- tilknytningsavtalen med Island og Norge»,

under henvisning til avtalen mellom Den euro- peiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsfor-

bunds tilknytning til gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket3, her- etter kalt «Schengen- tilknytningsavtalen med

Sveits»,

under henvisning til avtalen mellom Det euro- peiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om vilkårene og prosedyrene for å fastsette hvil-

1 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.

2 EFT L 93 av 3.4.2001, s. 40.

3 EUT L 53 av 27.2.2008, s. 52.

ken stat som er ansvarlig for å behandle en asyl- søknad inngitt i en medlemsstat eller i Sveits4, heretter kalt «Dublin/Eurodac- tilknytnings-

avtalen med Sveits»,

under henvisning til protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechten- stein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsfor- bund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning

til gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket5, heretter kalt «Schen- gen- tilknytningsprotokollen med Liechtenstein»,

under henvisning til protokollen mellom Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrste- dømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mel- lom Den europeiske union og Det sveitsiske eds- forbund om vilkårene og prosedyrene for å fast- sette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle

en asylsøknad inngitt i en medlemsstat eller i Sveits6, heretter kalt «Dublin/Eurodac- tilknyt- ningsprotokollen med Liechtenstein», og

Ut fra følgende betraktninger:

1) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 (heret- ter kalt «forordningen») opprettet Den euro- peiske union Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området

for frihet, sikkerhet og rettferdighet7 (heretter

kalt «Byrået»).

4 EUT L 53 av 27.2.2008, s. 5.

5 EUT L 160 av 18.6.2011, s. 21.

6 EUT L 160 av 18.6.2011, s. 39.

7 EUT L 286 av 1.11.2011, s. 1.

2) Når det gjelder Island og Norge, utgjør for- ordningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Schengen- tilknytningsavtalen med Island og Norge. I det omfang den gjelder Eurodac, fastsetter forordningen et nytt tiltak i henhold til Dub- lin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Island og Norge.

3) Når det gjelder Sveits, utgjør forordningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en vide- reutvikling av bestemmelsene i Schengen- regelverket i henhold til Schengen-tilknyt- ningsavtalen med Sveits. I det omfang den gjel- der Eurodac, fastsetter forordningen et nytt til- tak tilknyttet Eurodac i henhold til Dublin/ Eurodac-tilknytningsavtalen med Sveits.

4) Når det gjelder Liechtenstein, utgjør forord- ningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schen- gen-regelverket i henhold til Schengen-tilknyt- ningsprotokollen med Liechtenstein. I det omfang den gjelder Eurodac, fastsetter forord- ningen et nytt tiltak tilknyttet Eurodac i hen- hold til Dublin/Eurodac-tilknytningsprotokol- len med Liechtenstein.

5) Forordningen fastsetter at det skal utarbeides ordninger i tråd med relevante bestemmelser i avtalene med de statene som er tilknyttet gjen- nomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, blant annet for å angi en beskrivelse av, omfanget av og nærmere regler for disse state- nes deltakelse i Byråets arbeid, herunder bestemmelser om finansielle bidrag, personale og stemmerett.

6) Tilknytningsavtalene tar ikke for seg reglene for tilknytningen av Island, Norge, Sveits og Liechtenstein med virksomheten til nye orga- ner som Den europeiske union oppretter innenfor rammen av ytterligere videreutvik- ling av Schengen- og Eurodac-tilknyttede til- tak, og særlige aspekter ved tilknytningen til Byrået bør fastsettes i en tilleggsavtale mellom avtalepartene.

7) Eurostat innhenter ikke lenger tall for brutto- nasjonalinntekt, og de finansielle bidragene fra Norge og Island bør derfor beregnes på grunnlag av tall for bruttonasjonalprodukt slik det gjøres for bidragene fra Sveits og Liechten- stein, til tross for at det vises til bruttonasjo- nalinntekt i Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge.

Blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Omfanget av deltakelsen

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal delta fullt ut i Byråets virksomhet som beskrevet i for- ordningen, og i samsvar med vilkårene som er fastsatt i denne avtalen.

Artikkel 2

Styret

1. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal være representert i Byråets styre som fastsatt i artikkel 13 nr. 5 i forordningen.

2. De skal ha stemmerett bare for de informa- sjonssystemene som de deltar i:

– når det gjelder beslutninger om testing og tekniske spesifikasjoner som gjelder utvik- ling og operativ forvaltning av systemene og kommunikasjonsinfrastrukturen,

– når det gjelder beslutninger om oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av SIS II, VIS og Eurodac i henhold til artikkel 3, 4 og 5 i forordningen, unntatt om utarbeidelse av den felles grunnleggende opplæringspla- nen,

– når det gjelder beslutninger om oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av andre store IT-systemer i henhold til artikkel 6 i forordningen, unntatt om utarbeidelse av den felles grunnleggende opplæringspla- nen,

– når det gjelder beslutninger om å vedta rap- porter om den tekniske funksjonen til SIS II og VIS i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav

t) i forordningen,

– når det gjelder beslutninger om å vedta den årlige rapporten om virksomheten til Euro- dacs sentrale enhet i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav u) i forordningen,

– når det gjelder beslutninger om å offentlig- gjøre statistikk tilknyttet SIS II i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav w) i forordningen,

– når det gjelder beslutninger om å utarbeide statistikk om virksomheten til Eurodacs sentrale enhet i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav x) i forordningen,

– når det gjelder beslutninger om årlig offent- liggjøring av listen over vedkommende myndigheter med autorisasjon til å søke direkte etter opplysninger i SIS II i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav y) i forordningen,

– når det gjelder beslutninger om årlig offent- liggjøring av listen over utpekte myndig- heter i tråd med artikkel 15 nr. 2 i forord-

ning (EF) nr. 2725/20008 i henhold til artik-

kel 12 nr. 1 bokstav z) i forordningen.

Dersom ovennevnte beslutninger tref- fes i forbindelse med det flerårige og/eller årlige arbeidsprogrammet, skal framgangs- måten ved avstemming i styret sikre at Norge, Island, Sveits og Liechtenstein får mulighet til å avgi stemme.

3. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal ha rett til å uttale seg i alle saker der de ikke har stemmerett.

Artikkel 3

Rådgivende grupper

1. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal være representert i Byråets rådgivende grup- per som fastsatt i artikkel 19 nr. 2 i forordnin- gen.

2. De skal ha stemmerett når det gjelder uttalelser fra de rådgivende gruppene om beslutningene som er nevnt i artikkel 2.

3. De skal ha rett til å uttale seg i alle saker der de ikke har stemmerett.

Artikkel 4

Finansielle bidrag

1. Enkeltbidragene fra Norge, Island, Liechten- stein og Sveits til Byråets inntekter skal være begrenset til informasjonssystemene som de enkelte statene deltar i.

2. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal bidra til Byråets inntekter når det gjelder SIS II og VIS, med et årlig beløp som beregnes etter en prosentsats lik forholdet mellom deres egen bruttonasjonalprodukt (BNP) og BNP i alle deltakende stater, i tråd med forme- len som er beskrevet i vedlegg I, i henhold til artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsavta- len med Sveits og artikkel 3 i Schengen-til- knytningsprotokollen med Liechtenstein som viser til bidragsmetoden som er nevnt i artik- kel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits, og som fraviker fra artikkel 12 nr.

1 i Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge hvor det vises til bruttonasjonalinn- tekt.

3. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal bidra til Byråets inntekter når det gjelder

8 EFT L 316 av 15.12.2000, s. 1.

Eurodac, med et årlig beløp som beregnes i tråd med formelen som er beskrevet i vedlegg I, i henhold til artikkel 9 nr. 1 i Dublin/Euro- dac-tilknytningsavtalen med Island og Norge, artikkel 8 nr. 1 i Dublin/Eurodac-tilknytnings- avtalen med Sveits og artikkel 6 i Dublin/ Eurodac-tilknytningsprotokollen med Liech- tenstein.

4. Når det gjelder del 1 og 2 i Byråets budsjett, skal det finansielle bidraget som er nevnt i nr. 2 og 3, betales fra og med 1. desember 2012, den datoen da Byrået innledet sitt arbeid. De finansielle bidragene skal betales fra dagen etter at denne avtalen trer i kraft, herunder skyldige beløp for tidsrommet mellom 1. desember 2012 og datoen da avtalen trer i kraft.

Når det gjelder del 3 i Byråets budsjett, skal det finansielle bidraget som er nevnt i nr. 2 og 3, betales fra og med 1. desember 2012 på grunnlag av de enkelte tilknytningsavtalene.

5. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal bidra til Byråets inntekter som gjelder utvik- ling og operativ forvaltning av andre store IT- systemer som utgjør en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i hen- hold til Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge, Schengen-tilknytningsavta- len med Sveits og Schengen-tilknytningsproto- kollen med Liechtenstein, med et årlig beløp som beregnes etter en prosentsats lik forhol- det mellom deres egen bruttonasjonalprodukt (BNP) og BNP i alle deltakende stater i tråd med formelen som er beskrevet i vedlegg I, i henhold til artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknyt- ningsavtalen med Sveits og artikkel 3 i Schen- gen-tilknytningsprotokollen med Liechten- stein som viser til bidragsmetoden som er nevnt i artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknyt- ningsavtalen med Sveits, og som fraviker fra artikkel 12 nr. 1 i Schengen-tilknytningsavta- len med Island og Norge hvor det vises til bruttonasjonalinntekt.

6. Dersom Norge, Island, Sveits og Liechtenstein allerede har bidratt til utviklingen eller til den operative forvaltningen av andre store IT- systemer gjennom andre av EUs finansierings- ordninger, skal bidragene nevnt i nr. 5 justeres som følgeav dette.

Artikkel 5

Rettslig status

Byrået skal ha status som juridisk person i lovgiv- ningen i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein og

skal i disse statene ha den mest omfattende retts- lige handleevnen som nasjonal lovgivning tildeler juridiske personer. Det kan særlig overta eller avhende løsøre og fast eiendom og kan være en part i rettergang.

Artikkel 6

Ansvar

Byråets ansvar skal omfattes av artikkel 24 nr. 1, nr. 3 og nr. 5 i forordningen.

Artikkel 7

Domstol

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal aner- kjenne at Den europeiske unions domstol har domsmyndighet over Byrået som fastsatt i artik- kel 24 nr. 2 og nr. 4 i forordningen.

Artikkel 8

Privilegier og immunitet

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal anvende reglene for privilegier og immunitet som er fastsatt i vedlegg II til denne avtalen, på Byrået og dets personale og som er avledet av protokol- len om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet samt eventuelle regler som er vedtatt i henhold til nevnte protokoll angående Byråets personalsaker.

Artikkel 9

Byråets personale

1. I samsvar med artikkel 20 nr. 1 og artikkel 37 i forordningen skal vedtektene for tjenes- temenn og ansettelsesvilkårene for andre ansatte i Den europeiske union, reglene som er vedtatt i fellesskap av Den europeiske uni- ons institusjoner med sikte på å anvende disse vedtektene, og reglene som Byrået har vedtatt i samsvar med artikkel 20 nr. 8 i forordningen, gjelde for borgere fra Norge, Island, Sveits og Liechtenstein som rekrutteres som Byråets personale.

2. Som unntak fra artikkel 12 nr. 2 bokstav a) og artikkel 82 nr. 3 bokstav a) i ansettelsesvilkå- rene for andre ansatte i Den europeiske union, kan borgere med fulle rettigheter i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein ansettes på kontrakt av Byråets direktør, i samsvar med de gjeldende regler for utvelgelse og ansettelse av personale som Byrået har vedtatt.

3. Artikkel 20 nr. 6 i forordningen får tilsvarende anvendelse på borgere fra Norge, Island, Sve- rige og Liechtenstein.

4. Borgere fra Norge, Island, Sverige og Liech- tenstein kan imidlertid ikke utnevnes til stillin- gen som Byråets direktør.

Artikkel 10

Utstasjonerte tjenestemenn og eksperter

Når det gjelder utstasjonerte tjenestemenn og sakkyndige, får følgende bestemmelser anven- delse:

i) lønn, godtgjøringer og annen betaling som utbetales av Byrået, skal være fritatt for nasjo- nal beskatning,

ii) så lenge de er omfattet av trygdeordningen i staten som har utstasjonert dem til Byrået, skal de være fritatt for alle obligatoriske bidrag til trygdeorganisasjonene i Byråets vertssta- ter. De skal dermed i dette tidsrommet ikke være omfattet av trygdereglene i vertsstaten der de arbeider, med mindre de frivillig deltar i denne statens trygdeordning.

Bestemmelsene i dette ledd får tilsvarende anvendelse på familiemedlemmer som inngår i husholdningen til de utstasjonerte ekspertene, med mindre de er ansatt av en annen arbeidsgi- ver enn Byrået eller mottar trygdeytelser fra en av Byråets vertsstater.

Artikkel 11

Bedrageribekjempelse

1. Når det gjelder Norge, får bestemmelsene fast- satt i artikkel 35 i forordningen anvendelse, og Det europeiske kontor for bedrageribekjem- pelse (OLAF) og Revisjonsretten kan utøve den myndighet som er tillagt dem.

XXXX og Revisjonsretten skal underrette Riksrevisjonen i god tid dersom de har til hen- sikt å foreta kontroll på stedet eller revisjon, som kan foretas i fellesskap med Riksrevisjonen dersom norske myndigheter ønsker det.

2. Når det gjelder Island, får bestemmelsene fast- satt i artikkel 35 i forordningen anvendelse, og Det europeiske kontor for bedrageribekjem- pelse (OLAF) og Revisjonsretten kan utøve den myndighet som er tillagt dem.

XXXX og Revisjonsretten skal underrette Ríkisendurskoðun i god tid dersom de har til hensikt å foreta kontroll på stedet eller revi- sjon, som kan foretas i fellesskap med Ríkisen- durskoðun dersom islandske myndigheter øn- sker det.

3. Når det gjelder Sveits, er bestemmelsene ved- rørende artikkel 35 i forordningen i forbin- delse med EUs finansielle kontroll i Sveits med hensyn til de sveitsiske deltakerne i Byrå- ets virksomhet, fastsatt i vedlegg III.

4. Når det gjelder Liechtenstein, er bestemmel- sene vedrørende artikkel 35 i forordningen i forbindelse med EUs finansielle kontroll i Lie- chtenstein med hensyn til deltakerne fra Lie- chtenstein i Byråets virksomhet, fastsatt i ved- legg IV.

Artikkel 12

Tvisteløsning

1. Ved en eventuell tvist om anvendelsen av denne avtalen skal saken føres offisielt opp som en tvistesak på dagsorden til Fellesorga- net på ministernivå.

2. Fellesorganet skal løse tvisten innen 90 dager fra datoen da dagsorden som tvisten er ført opp på, ble vedtatt.

3. Dersom en tvist om Schengen-tilknyttede spørsmål ikke kan løses av Fellesorganet innen fristen på 90 dager som er angitt i nr. 2, skal det gis en forlenget frist på 30 dager til å komme fram til en endelig løsning. Dersom det ikke er mulig å komme fram til en endelig løsning, skal denne avtalen heves for den stat som tvisten gjelder, seks måneder etter utløpet av 30 dagers fristen.

4. Dersom en tvist om Eurodac-tilknyttede spørs- mål ikke kan løses av Den blandede komité/ Fellesorganet innen fristen på 90 dager som er angitt i nr. 2, skal det gis en forlenget frist på 90 dager til å komme fram til en endelig løs- ning. Dersom Den blandede komité/ Fellesor- ganet ikke har truffet en beslutning i løpet av nevnte tidsrom, skal denne avtalen anses som hevet for den stat som tvisten gjelder, når den siste dagen av nevnte tidsrom er over.

Artikkel 13

Vedlegg

Vedleggene til denne avtalen skal utgjøre en inte- grert del av avtalen.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

1. Generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union skal fungere som depositar for denne avtalen.

2. Den europeiske union, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal godkjenne denne avtalen i samsvar med sine egne prosedyrer.

3. Denne avtalen kan ikke tre i kraft uten god- kjenning fra Den europeiske union og minst én annen avtalepart.

4. Denne avtalen skal tre i kraft for en avtalepart på den første dagen i den første måneden etter at partens godkjenningsdokument er deponert hos depositar.

Artikkel 15

Gyldighet og heving

1. Denne avtalen skal inngås for et ubegrenset tidsrom.

2. Når det gjelder Island og Norge, skal denne avtalen opphøre seks måneder etter at Schen- gen-tilknytningsavtalen med Island og Norge er sagt opp av Island eller Norge eller ved rådsbeslutning, eller på annen måte er hevet etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel

8 nr. 4, artikkel 11 nr. 3 eller artikkel 16 i nevnte avtale. Den skal også opphøre seks måneder etter at Dublin/Eurodac-tilknytnings- avtalen med Island og Norge er hevet eller sagt opp etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 eller artikkel 15 i nevnte avtale.

Avtalen som er nevnt i artikkel 17 i Schen- gen-tilknytningsavtalen med Island og Norge, skal også omfatte følgene av å heve denne avta- len.

3. Når det gjelder Sveits, skal denne avtalen opp- høre seks måneder etter at Schengen-tilknyt- ningsavtalen med Sveits er sagt opp av Sveits eller ved rådsbeslutning, eller på annen måte er hevet etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 7 nr. 4, artikkel 10 nr. 3 eller artikkel 17 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits. Den skal også opphøre seks måneder etter at Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Sveits er hevet eller sagt opp etter prosedy- rene som er beskrevet i artikkel 4 nr. 7, artik- kel 7 nr. 3 eller artikkel 16 i nevnte avtale.

4. Når det gjelder Liechtenstein, skal denne avta- len opphøre seks måneder etter at Schengen- tilknytningsprotokollen med Liechtenstein er sagt opp av Liechtenstein eller ved rådsbeslut- ning, eller på annen måte er hevet etter prose- dyrene som er beskrevet i artikkel 3, artikkel 5 nr. 4, artikkel 11 nr. 1 eller artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsprotokollen med Liech- tenstein. Den skal også opphøre seks måneder etter at Dublin/Eurodac-tilknytningsprotokol-

len med Xxxxxxxxxxxxx er hevet eller sagt opp etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 3, artikkel 5 nr. 7, artikkel 11 nr. 1 eller artik- kel 11 nr. 3 i nevnte protokoll.

5. Denne avtalen skal utarbeides i ett enkelt ori- ginaleksemplar på bulgarsk, kroatisk, tsjek- kisk, dansk, nederlandsk, engelsk, estisk, finsk, fransk, tysk, gresk, ungarsk, islandsk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slo- vensk, spansk og svensk språk, hvorav hver av disse tekstene har samme gyldighet.

Vedlegg I

Formel for å beregne bidraget

1. Det finansielle bidraget fra Norge, Island, Sveits og Liechtenstein til Byråets inntekter, som er nevnt i artikkel 32 nr. 1 bokstav b) i for- ordningen, beregnes på følgende måte:

Del 3

1.1 Når det gjelder SIS II og VIS og andre store IT-systemer som er tildelt Byrået og er en videreutvikling av bestemmelsene i Schen- gen-regelverket i henhold til Schengen-til- knytningsavtalen med Island og Norge, Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits og Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein, skal de mest ajourførte endelige tallene for bruttonasjonalprodukt (BNP) for hver assosierte stat, tilgjengelige når faktureringen foretas i år n+1 for år n, deles med summen av BNP-tallene for alle statene som deltar i Byrået, for år n. Den oppnådde prosenten multipliseres med de samlede innbetalingene for del 3 i Byråets budsjett for de ovennevnte systemene som er gjennomført i år n, for å komme fram til bidraget for hver assosierte stat.

1.2 Når det gjelder Eurodac, skal bidraget fra hver assosierte stat bestå av en årlig fastsatt prosentandel (for Liechtenstein er det 0,071 %, for Norge er det 4,995 %, for Island er det 0,1 % og for Sveits er det 7,286 %) av de relevante budsjettbevilgningene for bud- sjettåret. Bidraget fra hver assosierte stat beregnes i år n+1 og framkommer ved å multiplisere den fastsatte prosentandelen med de samlede innbetalingene for del 3 i Byråets budsjett for Eurodac som er gjen- nomført i år n.

Del 1 og 2

1.3 Bidraget fra hver assosierte stat til del 1 og 2 i Byråets budsjett for systemene som er nevnt i

nr. 1.1 og 1.2, skal beregnes ved å dele de mest ajourførte endelige BNP-tallene for hver asso- sierte stat, tilgjengelige når faktureringen fore- tas i år n+1 for år n, med summen av BNP-tal- lene for alle statene som deltar i Byrået, for år

n. Den oppnådde prosenten multipliseres med de samlede innbetalingene for del 1 og 2 i Byråets budsjett for systemene som er nevnt i nr. 1.1 og 1.2 og gjennomført i år n.

1.4 Dersom Byrået tildeles ytterligere store IT- systemer som de assosierte statene ikke deltar i, skal beregningen av bidraget fra de assosi- erte statene til del 1 og 2 revideres tilsvarende.

2. Det finansielle bidraget skal betales i euro.

3. Hver assosierte stat skal betale sitt finansielle bidrag innen 45 dager etter mottak av debet- nota. Enhver forsinkelse i betalingen av bidra- get skal medføre betaling av forsinkelsesrente på det utestående beløpet fra forfallsdatoen. Rentesatsen skal være den satsen som den europeiske sentralbanken anvender i de viktig- ste refinansieringstransaksjonene sine, som publisert i C-serien av Den europeisk unions tidende, den første virkedagen i den måneden da forfallsdagen inntreffer, med et tillegg på 3,5 prosentpoeng.

4. Hver assosierte stats finansielle bidrag skal til- passes i samsvar med dette vedlegg ved en eventuell endring av det finansielle bidraget fra Den europeiske union oppført i Den euro-

peiske unions alminnelige budsjett, i samsvar med artikkel 41 i finansreglementet.9

Vedlegg II

Privilegier og immunitet

1. Byråets lokaler og bygninger skal være ukren- kelige. De skal være fritatt for ransaking, rekvirering, beslaglegging eller ekspropria- sjon. Byråets eiendom og eiendeler skal ikke omfattes av administrative eller rettslige tvangstiltak uten godkjenning fra Domstolen.

2. Byråets arkiv skal være ukrenkelig.

3. Byrået, dets eiendeler, inntekter og annen eiendom skal være fritatt for all direkte beskat- ning.

Varer og tjenester som eksporteres til By- rået for offisiell bruk fra Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, skal ikke omfattes av indi- rekte avgifter og beskatning.

Når det gjelder varer og tjenester som leve- res til Byrået i Norge, Island, Sveits og Liech- tenstein for offisiell bruk, skal det gis fritak for

9 EUT L 298 av 26.10.2012, s. 1.

merverdiavgift i form av tilbakebetaling eller ettergivelse.

Når det gjelder varer og tjenester som leve- res til Byrået i Norge, Island, Sveits og Liech- tenstein for offisiell bruk, skal det gis fritak for særavgift i form av tilbakebetaling eller ettergi- velse.

All annen indirekte beskatning som Byrået skal betale i Norge, Island, Sveits og Liechten- stein skal tilbakebetales eller ettergis.

Søknader om tilbakebetaling skal som ho- vedregel avgjøres innen tre måneder.

Det skal ikke gis fritak for skatter og avgif- ter som bare gjelder offentlige tjenester.

Reglene for fritak for merverdiavgift, sær- avgift og annen indirekte beskatning i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er fastsatt i til- leggene til dette vedlegg. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal underrette Kommisjo- nen og Byrået om enhver endring i sine respek- tive tillegg. Dersom det er mulig, skal denne underretningen gis to måneder før endringene trer i kraft. Europakommisjonen skal under- rette Unionens medlemsstater om endringene.

4. Byrået skal være fritatt for alle tollavgifter, import- og eksportforbud og -begrensninger for produkter som er beregnet på offisiell bruk: produkter som importeres slik skal ikke avhendes på territoriet til staten som produk- tene er importert til, uavhengig av om det er mot betaling, unntatt på vilkår som er godkjent av statens myndigheter.

Byrået skal også være fritatt for alle tollav- gifter og import- og eksportforbud og -begrens- ninger for sine publikasjoner.

5. Når det gjelder offisiell kommunikasjon og overføring av dokumenter fra Byrået, skal Byrået på hver assosierte stats territorium behandles på samme måte som staten behand- ler diplomatiske stasjoner.

Offisiell korrespondanse og annen offisiell kommunikasjon fra Byrået skal ikke sensure- res.

6. Representanter for Unionens medlemsstater samt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein som deltar i Byråets arbeid, deres rådgivere og tekniske eksperter skal når de utfører sine oppgaver og på reise til og fra møtestedet, være omfattet av vanlige privilegier, immunitet og ordninger.

7. På Norges, Islands, Liechtensteins og Sveits' territorium og uavhengig av nasjonalitet, skal Byråets personale i henhold til artikkel 1 i

rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr.

(a) med forbehold for traktatene som på den ene side gjelder reglene for tjenestemenns og andre ansattes ansvar overfor Unionen og på den andre side domsmyndigheten til Den europeiske unions domstol i tvister mellom Byrået og personalet, være immune mot rettsforfølgning for handlinger som de utfører i kraft av sin stil- ling, herunder muntlige eller skriftlige uttalelser. Denne immuniteten skal de fort- satt ha etter at de har fratrådt sin stilling,

(b) når det gjelder valuta- og vekslingsregler, ha samme ordninger som det er vanlig å ha for funksjonærer i internasjonale organisa- sjoner.

8. Byråets personale skal ilegges skatt til fordel for Unionen på lønn og godtgjøringer som utbetales av Byrået, i samsvar med vilkårene og framgangsmåten som Europaparlamentet og Rådet har fastsatt.

Byråets personale i henhold til artikkel 2 i rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr. 549/69 av 25. mars 1969 skal fritas for nasjonal, føderal, kantonal, regional og kommunal be- skatning på lønn og godtgjøringer som utbeta- les av Byrået. Når det gjelder Sveits, skal dette fritaket gis i samsvar med prinsippene i sveit- sisk lovgivning.

Byråets personale skal ikke være forpliktet til å være medlem av trygdeordningen i Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein, forutsatt at de allerede er omfattet av ordningen for tryg- deytelser til tjenestemenn og andre ansatte i Unionen. Familiemedlemmer av Byråets per- sonale som inngår i husstanden deres, skal om- fattes av EUs felles syketrygdordning, forut- satt at de ikke er ansatt hos en annen arbeids- giver enn Byrået, og at de ikke mottar trygdeytelser fra en medlemsstat eller fra Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein.

9. Ved anvendelse av inntektsskatt, formuesskatt og arveavgifter og ved anvendelse av avtaler til unngåelse av dobbeltbeskatning som er inn- gått mellom Norge, Island, Sveits eller Liech- tenstein og Unionens medlemsstater, skal Byråets personale i henhold til artikkel 3 i rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr.

10 Rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr. 549/69 av

29. mars 1969 om fastsettelse av de gruppene av De euro- peiske fellesskaps tjenestemenn og andre ansatte som bestemmelsene i artikkel 12, artikkel 13 annet ledd og artikkel 14 i protokollen om Fellesskapenes privilegier og immunitet skal få anvendelse på, EFT L 74 av 27.3.1969

s. 1, sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 371/2009,

549/69 av 25. mars 1969 :

EUT L 121 av 15.5.2009, s. 1.

549/69 av 25. mars 1969 som bare som følge av at de utfører sine oppgaver i tjeneste for Byrået, bosetter seg på territoriet til en av Uni- onens medlemsstater som skattemessig ikke var bostedsstaten deres da de begynte tje- nesten for Byrået, anses både i den faktiske bostedsstaten og i den skattemessige bosteds- staten å ha beholdt bostedet sitt i sistnevnte stat, forutsatt at det er en medlemsstat i Unio- nen eller at det er Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein. Denne bestemmelsen får også anvendelse på ektefelle i den grad sistnevnte ikke har eget inntektsgivende arbeid, og på barn som forsørges og ivaretas av personene som er nevnt i denne bestemmelsen.

Løsøre som tilhører personer nevnt i fore- gående ledd, og som befinner seg på territoriet til en medlemsstat i Unionen der de oppholder seg, skal fritas for arveavgifter i nevnte stat. Slike eiendeler skal ved denne avgiftsvurderin- gen anses å befinne seg skattemessig i bosteds- staten, med forbehold for tredjestaters rettig- heter og mulig anvendelse av internasjonale av- taler om dobbeltbeskatning.

Dersom et bosted anskaffes bare som følge av oppgaver som skal utføres i tjeneste for an- dre internasjonale organisasjoner, skal dette ikke omfattes ved anvendelse av de to foregå- ende ledd.

10. Byråets personale skal gis privilegier, immuni- tet og ordninger bare når det er i Byråets interesse.

Byråets direktør må oppheve immuniteten som er gitt til en ansatt i alle tilfeller der denne immuniteten kan hindre en rettslig saksgang, og dersom han mener at det ikke strider mot Byråets eller Unionens interesser å oppheve denne immuniteten.

11. Byrået skal ved anvendelse av bestemmelsene i dette vedlegg samarbeide med de utstedende myndigheter i de berørte assosierte statene eller medlemsstatene.

Tillegg 1 til vedlegg II

Norge:

Fritak for merverdiavgift skal gis i form av tilbake- betaling.

Merverdiavgiften skal tilbakebetales når det framlegges norske skjemaer for dette formål for hovedavdelingen til den norske skatte- og avgiftsmyndighets skattekontor (Skatt Øst). Som regel skal søknader om tilbakebetaling behandles

innen tre måneder etter datoen da de ble inngitt sammen med nødvendige underlagsdokumenter.

Xxxxxx for særavgift og annen indirekte beskat- ning skal gis i form av tilbakebetaling. Samme prosedyre gjelder fritak for merverdiavgift.

Tillegg 2 til vedlegg II

Island:

Fritak for merverdiavgift skal gis i form av tilbake- betaling.

Fritak for merverdiavgift skal gis dersom den faktiske innkjøpsprisen på varer og tjenester som er nevnt i fakturaen eller i tilsvarende dokumen- ter, utgjør minst 36 400 islandske kroner (medreg- net skatt).

Merverdiavgiften skal tilbakebetales når det framlegges islandske skjemaer for dette formål for det islandske skattedirektoratet (Ríkisskatts- tjóri). Som regel skal søknader om tilbakebetaling behandles innen tre måneder etter datoen da de ble inngitt sammen med nødvendige underlagsdo- kumenter.

Xxxxxx for særavgift og annen indirekte beskat- ning skal gis i form av tilbakebetaling. Samme prosedyre gjelder fritak for merverdiavgift.

Tillegg 3 til vedlegg II

Sveits:

Xxxxxx for merverdiavgift, særavgift og annen indi- rekte beskatning skal gis i form av ettergivelse når det framlegges sveitsiske skjemaer for dette formål for vare- eller tjenesteleverandøren.

Fritak for merverdiavgift skal gis dersom den faktiske innkjøpsprisen på varer og tjenester som er nevnt i fakturaen eller i tilsvarende dokumen- ter, utgjør minst 100 sveitsiske franc (medregnet skatt).

Tillegg 4 til vedlegg II

Liechtenstein:

Xxxxxx for merverdiavgift, særavgift og annen indi- rekte beskatning skal gis i form av ettergivelse når det framlegges liechtensteinske skjemaer for dette formål for vare- eller tjenesteleverandøren.

Vedlegg III

Finansiell kontroll av sveitsiske deltakere i Byråets virksomhet

Artikkel 1

Direkte kommunikasjon

Byrået og Europakommisjonen skal kommuni- sere direkte med alle personer eller foretak som er etablert i Sveits, og som deltar i Byråets virk- somhet, som leverandører, deltakere i Byråets programmer, mottakere av utbetalinger fra Byrået eller EU-budsjettet eller underleverandører. Disse personene kan sende direkte til Europakommisjo- nen og Byrået alle relevante opplysninger og all relevant dokumentasjon som de er forpliktet til å framlegge på grunnlag av ordningene som er nevnt i denne avtalen, og kontrakter eller avtaler som er inngått, og beslutninger som er truffet i henhold til disse.

Artikkel 2

Revisjon

1. I samsvar med europaparlaments- og rådsfor- ordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett,

og om oppheving av rådsforordning (EF, Eura- tom) nr. 1605/200211, med kommisjonsforord-

ning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 23. desember 2002 om rammefinansreglementet for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforord- ning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansre- glementet som får anvendelse på De euro-

peiske fellesskaps alminnelige budsjett12, og

med de andre ordningene som er nevnt i denne avtalen, kan det i kontrakter eller avta- ler som inngås og beslutninger som treffes med begunstigede som er etablert i Sveits, fastsettes at Byråets eller Europakommisjo- nens tjenestemenn eller andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen når som helst kan foreta vitenskapelig, finansi- ell, teknologisk eller annen revisjon i de begunstigedes lokaler og i underleverandøre- nes lokaler.

2. Byråets og Europakommisjonens tjenes- temenn og andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen skal ha egnet

11 EUT L 298 av 26.10.2012, s. 1.

12 EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72, sist endret ved kommisjons- forordning (EF, Euratom) nr. 652/2008, EUT L 181 av 10.7.2008, s. 23.

adgang til arbeidssteder, arbeider og doku- menter og til alle opplysninger som kreves for å foreta slik revisjon, herunder i elektronisk form. Denne adgangsretten skal fastsettes uttrykkelig i kontraktene eller avtalene som inngås for å gjennomføre ordningene som er nevnt i denne avtalen.

3. Revisjonsretten skal ha samme rettigheter som Europakommisjonen.

4. Revisjonen kan foretas inntil fem år etter at denne avtalen er utløpt, eller i henhold til vilkå- rene i kontraktene eller avtalene som er inn- gått, og beslutningene som er truffet.

5. Det sveitsiske forbundsrevisjonskontor skal underrettes på forhånd om revisjon som fore- tas på sveitsisk territorium. Denne underret- ningen skal ikke være et rettslig vilkår for å gjennomføre slik revisjon.

Artikkel 3

Kontroll på stedet

1. Innenfor rammen av denne avtalen kan Euro- pakommisjonen (OLAF) foreta undersøkelser, herunder kontroll og inspeksjon på stedet på sveitsisk territorium, i samsvar med vilkårene som er fastsatt i rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og europaparlaments- og rådsfor- ordning (EU, Euratom) nr. 883/2013 med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virk- somhet som påvirker Den europeiske unions finansielle interesser.

2. Kontroll og inspeksjon på stedet skal forbere- des og foretas av OLAF i nært samarbeid med det sveitsiske forbundsrevisjonskontoret eller med andre vedkommende sveitsiske myndig- heter utpekt av det sveitsiske forbundsrevi- sjonskontoret som skal underrettes i god tid om kontrollens og inspeksjonens hensikt, for- mål og rettslige grunnlag, slik at de kan sørge for nødvendig bistand. For dette formål kan tjenestemenn fra vedkommende sveitsiske myndigheter delta i kontrollen og inspeksjo- nen på stedet.

3. Dersom de berørte sveitsiske myndigheter ønsker det, kan kontrollen og inspeksjonen på stedet foretas i fellesskap med XXXX.

4. Dersom deltakerne i programmet motsetter seg kontroll eller inspeksjon på stedet, skal sveitsiske myndigheter i samsvar med nasjo- nale regler bistå XXXXx inspektører med den hjelpen de trenger for å utføre oppgaven med å foreta kontroll eller inspeksjon på stedet.

5. XXXX skal snarest mulig underrette det sveit- siske forbundsrevisjons kontor eller andre vedkommende sveitsiske myndigheter utpekt av det sveitsiske forbundsrevisjonskontoret om uregelmessigheter eller mistanke om ure- gelmessigheter som det har fått kjennskap til ved kontrollen eller inspeksjonen på stedet. I alle tilfeller skal XXXX underrette ovennevnte myndigheter om resultatet av denne kontrol- len og inspeksjonen.

Artikkel 4

Informasjon og samråd

1. For å sikre at dette vedlegg gjennomføres på riktig måte, skal vedkommende myndigheter i Sveits og EU regelmessig utveksle opplysnin- ger og skal holde samråd på anmodning fra en av avtalepartene.

2. Vedkommende sveitsiske myndigheter skal umiddelbart underrette Kommisjonen om alle uregelmessigheter eller mistanke om uregel- messigheter som de har fått kjennskap til i for- bindelse med inngåelsen og gjennomføringen av kontraktene eller avtalene som inngås ved anvendelse av ordningene som er nevnt i denne avtalen.

Artikkel 5

Fortrolighet

Opplysninger som formidles eller oppnås som følge av dette vedlegg, uavhengig av måten de oppnås på, skal være underlagt taushetsplikt og beskyttes på samme måte som lignende opplys- ninger beskyttes gjennom sveitsisk lov og de til- svarende bestemmelsene som gjelder EUs institu- sjoner. Slike opplysninger skal ikke videreformid- les til andre enn de personene i EUs institusjoner, i medlemsstatene eller i Sveits som har en funk- sjon som krever at de har tilgang til dem; opplys- ningene skal heller ikke brukes for andre formål enn å sørge for effektiv beskyttelse av avtaleparte- nes finansielle interesser.

Artikkel 6

Forvaltningsmessige tiltak og administrative sanksjoner

Med forbehold for anvendelsen av sveitsisk straf- ferett kan Byrået og Europakommisjonen pålegge forvaltningsmessige tiltak og administrative sank- sjoner i samsvar med europaparlaments- og råds- forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som får

anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/200213, med delegert kommisjonsforord-

ning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsreglene for europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unio-

nens alminnelige budsjett14, og med rådsforord-

ning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om vern av De europeiske fellesskaps finan- sielle interesser15.

Artikkel 7

Inndrivelse og tvangsfullbyrdelse

Beslutninger som treffes av Byrået eller Europa- kommisjonen innenfor rammen av denne avtalen, og som pålegger andre enn stater en pengeforplik- telse, skal være tvangskraftige i Sveits. Pålegget om tvangsfullbyrdelse skal utstedes uten annen kontroll enn verifisering av beslutningens ekthet, foretatt av den myndigheten som sveitsiske myndigheter har utpekt, og som de skal under- rette Byrået eller Europakommisjonen om. Tvangsfullbyrdelsen skal foretas i samsvar med de sveitsiske rettergangsreglene. Lovligheten av beslutningen om tvangsfullbyrdelse skal kontrol- leres av Den europeiske unions domstol.

Kjennelser som Den europeiske unions dom- stol avgir i henhold til en voldgiftsklausul, skal være tvangskraftige på samme vilkår.

Vedlegg IV

Finansiell kontroll av deltakere fra Liechtenstein i Byråets virksomhet

Artikkel 1

Direkte kommunikasjon

Byrået og Europakommisjonen skal kommuni- sere direkte med alle personer eller foretak som er etablert i Liechtenstein, og som deltar i Byråets virksomhet, som leverandører, deltakere i Byråets programmer, mottakere av utbetalinger fra Byrået eller EU-budsjettet eller underleverandører. Disse personene kan sende direkte til Europakommisjo- nen og Byrået alle relevante opplysninger og all relevant dokumentasjon som de er forpliktet til å framlegge på grunnlag av ordningene som er nevnt i denne avtalen, og kontrakter eller avtaler

13 EUT L 298 av 26.10.2012, s. 1.

14 EUT L 362 av 31.12.2012, s. 1

15 EFT L 312 av 23.12.1995, s. 1.

som er inngått, og beslutninger som er truffet i henhold til disse.

Artikkel 2

Revisjon

1. I samsvar med europaparlaments- og rådsfor- ordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Uni- onens alminnelige budsjett, og om oppheving

av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/ 200216, med kommisjonsforordning (EF, Eura-

tom) nr. 2343/2002 av 23. desember 2002 om rammefinansreglementet for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps

alminnelige budsjett17, og med de andre ord-

ningene som er nevnt i denne avtalen, kan det i kontrakter eller avtaler som inngås og beslut- ninger som treffes med begunstigede som er etablert i Liechtenstein, fastsettes at Byråets eller Europakommisjonens tjenestemenn eller andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen når som helst kan foreta vitenskapelig, finansiell, teknologisk eller annen revisjon i de begunstigedes lokaler og i underleverandørenes lokaler.

2. Byråets og Europakommisjonens tjenes- temenn og andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen skal ha egnet adgang til arbeidssteder, arbeider og doku- menter og til alle opplysninger som kreves for å foreta slik revisjon, herunder i elektronisk form. Denne adgangsretten skal fastsettes uttrykkelig i kontraktene eller avtalene som inngås for å gjennomføre ordningene som er nevnt i denne avtalen.

3. Revisjonsretten skal ha samme rettigheter som Europakommisjonen.

4. Revisjonen kan foretas inntil fem år etter at denne avtalen er utløpt, eller i henhold til vilkå- rene i kontraktene eller avtalene som er inn- gått, og beslutningene som er truffet.

5. Det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein skal underrettes på forhånd om revisjon som foretas på Liechtensteins territorium. Denne underretningen skal ikke være et rettslig vil- kår for å gjennomføre slik revisjon.

16 EUT L 298 av 26.10.2012, s. 1.

17 EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72, sist endret ved kommisjons- forordning (EF, Euratom) nr. 652/2008, EUT L 181 av 10.7.2008, s. 23.

Artikkel 3

Kontroll på stedet

1. Innenfor rammen av denne avtalen kan Euro- pakommisjonen (OLAF) foreta undersøkelser, herunder kontroll og inspeksjon på stedet på Liechtensteins territorium, i samsvar med vil- kårene som er fastsatt i rådsforordning (Eura- tom, EF) nr. 2185/96 og europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/2013 med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virk- somhet som påvirker Den europeiske unions finansielle interesser.

2. Kontroll og inspeksjon på stedet skal forbere- des og foretas av OLAF i nært samarbeid med det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein eller med andre vedkommende myndigheter i Liechtenstein utpekt av det nasjonale revi- sjonskontor som skal underrettes i god tid om kontrollens og inspeksjonens hensikt, formål og rettslige grunnlag, slik at de kan sørge for nødvendig bistand. For dette formål kan tje- nestemenn fra vedkommende myndigheter i Liechtenstein delta i kontrollen og inspeksjo- nen på stedet.

3. Dersom de berørte myndigheter i Liechten- stein ønsker det, kan kontrollen og inspeksjo- nen på stedet foretas i fellesskap med XXXX.

4. Dersom deltakerne i programmet motsetter seg kontroll eller inspeksjon på stedet, skal myndighetene i Liechtenstein i samsvar med nasjonale regler bistå XXXXx inspektører med den hjelpen de trenger for å utføre oppgaven med å foreta kontroll eller inspeksjon på ste- det.

5. XXXX skal snarest mulig underrette det nasjo- nale revisjonskontor i Liechtenstein eller andre vedkommende myndigheter i Liechten- stein utpekt av det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein om uregelmessigheter eller mis- tanke om uregelmessigheter som det har fått kjennskap til ved kontrollen eller inspeksjonen på stedet. I alle tilfeller skal XXXX underrette ovennevnte myndigheter om resultatet av denne kontrollen og inspeksjonen.

Artikkel 4

Informasjon og samråd

1. For å sikre at dette vedlegg gjennomføres på riktig måte, skal vedkommende myndigheter i Liechtenstein og EU regelmessig utveksle opplysninger og skal holde samråd på anmod- ning fra en av avtalepartene.

2. Vedkommende myndigheter i Liechtenstein skal umiddelbart underrette Europakommisjo- nen om alle uregelmessigheter eller mistanke om uregelmessigheter som de har fått kjenn- skap til i forbindelse med inngåelsen og gjen- nomføringen av kontraktene eller avtalene som inngås ved anvendelse av ordningene som er nevnt i denne avtalen.

Artikkel 5

Fortrolighet

Opplysninger som formidles eller oppnås som følge av dette vedlegg, uavhengig av måten de oppnås på, skal være underlagt taushetsplikt og beskyttes på samme måte som lignende opplys- ninger beskyttes gjennom liechtensteinsk lov og de tilsvarende bestemmelsene som gjelder EUs institusjoner. Slike opplysninger skal ikke videre- formidles til andre enn de personene i EUs institu- sjoner, i medlemsstatene eller i Liechtenstein som har en funksjon som krever at de har tilgang til dem; opplysningene skal heller ikke brukes for andre formål enn å sørge for effektiv beskyttelse av avtalepartenes finansielle interesser.

Artikkel 6

Forvaltningsmessige tiltak og administrative sanksjoner

Med forbehold for anvendelsen av liechtensteinsk strafferett kan Byrået og Europakommisjonen pålegge forvaltningsmessige tiltak og administra- tive sanksjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av

25. oktober 2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom)

nr. 1605/200218 og delegert kommisjonsforord-

ning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsreglene for europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unio-

nens alminnelige budsjett19, og med rådsforord-

ning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om vern av De europeiske fellesskaps finan- sielle interesser20.

Artikkel 7

Inndrivelse og tvangsfullbyrdelse

Beslutninger som treffes av Byrået eller Europa- kommisjonen innenfor rammen av denne avtalen, og som pålegger andre enn stater en pengeforplik- telse, skal være tvangskraftige i Liechtenstein. Pålegget om tvangsfullbyrdelse skal utstedes uten annen kontroll enn verifisering av beslutningens ekthet, foretatt av den myndigheten som myndig- hetene i Liechtenstein har utpekt, og som de skal underrette Byrået eller Europakommisjonen om. Tvangsfullbyrdelsen skal foretas i samsvar med rettergangsreglene i Liechtenstein. Lovligheten av beslutningen om tvangsfullbyrdelse skal kon- trolleres av Den europeiske unions domstol.

Kjennelser som Den europeiske unions dom- stol avgir i henhold til en voldgiftsklausul, skal være tvangskraftige på samme vilkår.

18 Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/ 2002 (EUT L 298 av 26.10.2012, s. 1).

19 Delegert kommisjonsforordning (EU nr. 1268/2012 om gjennomføringsreglene for europaparlaments- og rådsfor- ordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett (EUT L 362, 31.12.2012, s.1)

20 EFT L 312 av 23.12.1995, s. 1.

07 Xpress AS

Document Metadata

Table of Contents

Prop. 132 S

Document Metadata