C-Kontraktsbestemmelser Innhold

C2-38-Forbedringer og utviklingsarbeider 100

C2-39-Spesielle bestemmelser ved sprengningsarbeider 101

C2-40-Andre bestemmelser 102

C2-41 Sanksjonsloven med tilhørende forskrifter og forbud mot russisk bitumen 105

C3 Avtaledokument 108

C1-Alminnelige kontraktsbestemmelser

Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

C2-Spesielle kontraktsbestemmelser for Innlandet fylkeskommune

C2-1-Definisjoner (NS 8406, pkt. 2)

C2-1.1-Kontraktssum

Kontraktssum defineres som «Total tilbudssum uten merverdiavgift» iht. kap E5 med eventuell korreksjon etter kontrollregning.

C2- 1.2 Definisjoner og bruk av begreper benyttet i kontrakten

Arbeidsvarsling	Samlebegrep som omfatter varsling, sikring og trafikkregulering i forbindelse med gjennomføring av arbeid på og langs veg.
Avvik	Tilstand/situasjon som ikke er i samsvar med kravene i kontrakten. Dette omfatter også situasjoner der det er gitt rom for tiltakstid. Begrepet kan også inkludere standardavvik som ligger utenfor det entreprenøren har ansvar for å utbedre.
Dokumentere Dokumentasjon	Framstille, samle og sammenstille informasjon i dokumenter uansett medium (papirdokument, datafiler, fotografi, videoopptak, mm) i den hensikt å bevise eller sannsynliggjøre et påstått forhold (behov, tilstand, hendelse, utført aktivitet, mm). Kontraktskrav om «dokumentasjon» eller «å dokumentere» innebærer at entreprenøren skal oppbevare dokumentasjonen slik at den kan oversendes til eller framvises for byggherren på forespørsel fra byggherren.
Driftskontrakt	Entreprisekontrakt for drift og vedlikehold, omfatter både driftsoppgaver og vedlikeholdsoppgaver.
Egenkontroll	Den kontroll med tilhørende dokumentasjon og rapportering som entreprenøren selv skal gjøre i henhold til krav blant annet i kap. C2- 17.
Ferdselsareal	Der begrepet «ferdselsareal» er benyttet, menes det samme som «trafikkareal».

Funksjon	Beskrivelse av et objekts anvendelse eller for anvendelsen nødvendig egenskap.
Funksjonskrav	Funksjon spesifisert i målbare termer.
Funksjons- spesifikasjon	Spesifikasjoner basert på funksjonskrav.
Hendelser	Ulykker, kjøretøyhavari, skred, flom, hærverk, skade på objekt, arrangement etc.
Innleid arbeidstaker	Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet.
Lastebil	Der det i denne kontrakten er stilt krav om bruk av lastebil, gjelder dette som krav til bruk av bil i «Bil gruppe N 3», jf. kjøretøyforskriftens §2-2.»
Mangel	Det foreligger mangel dersom kontraktsarbeidet ikke er i den stand byggherren har krav på etter kontrakten, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for.
Objekt	Fysiske bestanddeler på, i og langs vegen som beskrives gjennom type/geometri, lokalisering, egenskaper, tilstand og antall/lengde/areal/volum e.l. Begrepet benyttes i NVDB også på elementer tilknyttet vegen som f.eks. vinterdriftsklasse og ÅDT.
Objekt- registrering	Registrering, dokumentasjon og rapportering av antall/lengde/areal/volum e.l., endringer av antall/lengde/areal/volum e.l. inkl. tidspunkt for endringen, lokalisering og tilstand for objekter f.eks. med henblikk på ajourhold av NVDB-registre.
Rapport Rapportere	Innberetning til byggherren med informasjon om forhold eller situasjon (tilstand, hendelse, utført aktivitet, mm). Kontraktskrav om «rapport» eller «å rapportere/rapportering» innebærer også krav om dokumentasjon av det aktuelle forholdet. Kontraktskrav om «rapport» eller «å rapportere/rapportering» innebærer at entreprenøren på eget initiativ skal oversende informasjonen til byggherren, med mindre annet framgår av den spesifikke sammenhengen begrepet brukes i.

Rettholt	Utstyr/metode for manuell måling av overflaters jevnhet. Måling av jevnhet skal foretas iht bestemmelsene i Operativ stnadard Innlandet og Rapport nr. 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter- Kontroll og dokumentasjon av utførelse, vedlegg 6, Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet. Rettholtens lengde skal være iht kap. D1. Dersom kap. D1 ikke angir bestemmelser om rettholtens lengde, gjelder bestemmelsene om rettholtlengder gitt i Operativ standard Innlandet (OSI)
Rode (for vinterdrift)	Den arbeidsstrekningen som er angitt i vinterplanen for en bestemt maskin eller kjøretøy ved utførelse av aktuell vinterdriftsoperasjon under definerte forhold. Flere enkeltroder kan være sammenslått av byggherren, slik at de bestemte maskinene eller kjøretøyene skal operere innenfor flere sammenhengende roder.
Selvstendig ansvar	Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak som er nødvendig for å utføre oppgavene i kontrakten når det oppstår, eller vil oppstå avvik, fra kontraktens krav.
Sideanlegg (plass)	Anlegg langs veg, adskilt fra vegen og med egen inn- og utkjøring. Omfatter rasteplass, døgnhvileplass, delområde ved ferjekai, kollektivknutepunkt, godsterminal, omlastingsplass, parkeringsplass, kjettingplass, kontrollplass m.m.
Sideentreprenør	Entreprenører som på samme sted har selvstendige kontrakter med byggherren om utførelse av arbeider.
Sideområde	Sideområde omfatter areal utenfor vegkant og består av følgende arealer: • Grøfteskråning • Skjærings- og fyllingsskråning • Sideterreng (areal utenfor skjæringstopp og fyllingsfot)
Strekning	Strekning kan både bety en vegstrekning (fra et snitt til et annet), eller strekning slik denne er definert i håndbok V830.
Stikkprøve- kontroll	Byggherrens kontroll for oppfølging av om leveransen er i henhold til krav i kontrakten.
Syklustid (vinterdrift)	Tidsbruk mellom hver gang det definerte brøyte-/strøarealet er bearbeidet med brøyting eller strøing. Syklustid beregnes uten forsinkelser som skyldes trafikk eller hendelser.

Tilgjengelighet Tilgjengelighet knyttet til prosess 18.83	Enhet skal stå til byggherrens disposisjon, og skal kunne benyttes på kort varsel, det vil si senest neste arbeidsdag. Enheten skal ha være tilgjengelig til byggherrens disposisjon etter de krav som fremkommer av prosess 18.83. Enheten skal kunne være i bruk ute på vegen innenfor oppgitte responstider, som fremkommer av Operativ standard Innlandet.
Trafikkareal	Areal (veg, gate, fortau, xxx, xxx, plass e.l.) beregnet for ferdsel, parkering, venting eller stopp av fotgjengere eller kjøretøy.
Tredjepart	Alle andre enn entreprenøren, byggherren og vegeieren/vegforvalteren.
Underentreprenør	Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør	Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.
Utførende	Utførende beskrevet i OSI er gjennom denne kontrakten definert som entreprenøren.
Utsendt arbeidstaker	Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml § 1-7.
Vedlikeholds- oppgaver	Se definisjon for «Driftskontrakt» og «Driftsoppgaver».
Vegbane	Kjørefelt, sykkelfelt, sperreområde, lomme, parkeringsfelt, kantsteinsklaring og skulder.
Vegeier	Vegeier beskrevet i OSI er gjennom denne kontrakten definert som byggherre.
Vegkant	Linje i kant av vegbanen/trafikkarealet, der vegskulder går over i grøft/skråning/grøntareal, eller der trafikkareal møter tilstøtende konstruksjon (mur, bygning e.l.).
Vegnett	Veger inkludert sideanlegg og gang- og sykkelveger med tilhørende objekter inkludert sideområder, utstyr og installasjoner som omfattes av kontrakten.

Vegområde

Areal som eies eller forvaltes av Innlandet fylkeskommune.

Web-basert

system

Byggherrens innrapporterings- og oppfølgingssystem for kontrakten.

Begrep og forkortelser

Brutus	Statens vegvesens FDV-system for bruer.
Datafangst	Webbasert verktøy for kontroll, redigering og registrering av objekter i NVDB. Mer info på: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxx/.
HMSREG	System for oppfølging av seriøsitet og miljøpåvirkning
NVDB	Nasjonal Vegdatabank.
Plania	Statens vegvesens FDV-system for bl.a. tunneler.
VegReg	Verktøy for innsamling og ajourhold av vegrelaterte data (objekt).
VTS	Den regionale vegtrafikksentralen.
ÅDT	Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. xxxx samlet i begge kjøreretninger.

C2-2-Kontraktsdokumenter (se NS8406 pkt. 4)

Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. C1 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.

Noen dokumenter i kontrakten kan foreligge i flere format. Ved uoverensstemmelse mellom dokumenter i ulike format gjelder dokumentet i dokumentformatet angitt i kap. A1.

C2-3-Opplysninger gitt i tilbudet

Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er

• grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og

• grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier

er forpliktende for entreprenøren.

Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen skal personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner.

Videre legges entreprenørens opplysninger iht. fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.

C2-4- Mål for drift og vedlikehold

Entreprenøren har gjennom kontrakten påtatt seg et samfunnsansvar for å ivareta trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø og service overfor trafikantene, vegens naboer og samfunnet forøvrig, innenfor kontraktens ansvarsområde og krav. Entreprenøren skal gjennom sin ledelse sikre effektiv drift og vedlikehold av vegnettet samt optimal bruk av de midlene og ressursene som settes av til gjennomføring av kontrakten.

Arbeidet skal utføres med gjensidig respekt og aksept mellom partene mht. partenes verdier, rammer og mål samt deres ulike roller og interesser.

Byggherren og entreprenøren skal i dialogen om kontraktsarbeidet være samarbeidsorientert og løsningsorientert. Samarbeidet skal være i tråd med det omforente resultatet av samhandlingsprosessen, jf. kap. C2-10.2.

Kontrakten skal sikre tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å gjennomføre nødvendige tilsyn og inspeksjoner slik at vegnettet overvåkes for å kunne oppdage avvik fra standard for drift og vedlikehold. Kontrakten skal også ivareta trafikkberedskapen og redusere skadevirkningene av hendelser.

C2-5 Generelle krav til utførelse av drift og vedlikehold

Vegnettet skal fungere i henhold til sin hensikt. Objekt skal være fritt for avvik som er til fare for trafikanter eller andre. Entreprenøren skal sørge for at vegnettet er framkommelig for alle trafikanter gjennom hele året (unntak gjelder for vinterstengte veger), i henhold til kontraktens standard for vegnettet, med sikring av trafikksikkerhet, miljø, universell utforming og service for trafikantene og vegens naboer.

Entreprenørens selvstendige ansvar for å utføre tiltak utløses når det oppstår eller vil oppstå avvik fra kontraktens krav. Entreprenøren må på eget initiativ planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak.

Entreprenøren skal selv sørge for at han har tilgjengelig utstyr, mannskap, kompetanse og informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten. Dette gjelder også vaktberedskap og mannskaps-

/maskinberedskap.

Entreprenøren skal utføre kontraktsarbeidet på en fagmessig og aktsom måte, og legge vekt på sikkerheten slik at skade på person og eiendom unngås.

Spesiell aktsomhet skal utvises i forhold til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, arbeidsmiljø og ytre miljø.

Arbeidet skal utføres med serviceinnstilling overfor trafikantene og vegens naboer. Arbeidet skal utføres i henhold til aktuelle lover, forskrifter og bestemmelser.

C2-6-Bestemmelser om arbeidstakere

C2-6.1 Personell

Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenør, innleide arbeidstakere eller utsendte arbeidstakere. Arbeidskraften skal være lovlig.

Kap. C1 (NS 8406) pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.

Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.

Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.

Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.

Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.

Entreprenørens egne ansatte som inngår i grunnbemanningen skal utføre minst 80 % av fakturerbare timer regnet totalt i utførelsestiden.

Som egne ansatte regnes personer som er ansatte hos kontraktspart som gitt i tilbud og avtaledokument C3. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 80 % av timeverkene samlet for deltakerne.

Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos kontraktspart som gitt i tilbud og avtaledokument C3.

Entreprenøren skal til enhver tid kunne sannsynliggjøre at kontraktens krav med hensyn til arbeidstakere, vil bli ivaretatt.

C2-6.2 Lønns- og arbeidsvilkår

Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers og underleverandørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge.

Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler entreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter.

På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.

Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.

Entreprenøren skal sikre at egne ansatte, ansatte hos underentreprenører og innleid arbeidskraft opptjener obligatorisk tjenestepensjon iht. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) av 21.12.2005.

Entreprenøren skal ha prosedyrer for, og gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.

Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.

Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal til enhver tid gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper, arbeidsplaner, timelister og innsyn i den enkeltes sjåførkort, samt

dokumentasjon på ordnet innkvartering for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte.

Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.

C2-6.3 Rapportering av utenlandsk virksomhet

Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at skatteforvaltningslovens § 7-6 krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren.

For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at Skatteforvaltningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.

Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i Skatteforvaltningsloven og tilhørende forskrifter.

Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i NS 8406 pkt. 23.3 Fakturering og betaling.

C2-6.4 Språkkrav

Kontraktens språk er norsk. All formell kommunikasjon under gjennomføringen av kontrakten skal skje på norsk.

Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget.

Arbeidstakere som er avhengige av å direkte kommunisere med hverandre, skal kunne kommunisere med hverandre på et språk alle forstår.

Med arbeidslag forstås arbeidere som er organisert slik at de umiddelbart kan oppnå kommunikasjon med hverandre uten bruk av elektroniske eller andre kommunikasjonshjelpemidler. Språkkravet gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet og for stedlig ledelse hos entreprenøren.

Alle som arbeider med trafikkdirigering, skal kunne kommunisere på norsk.

Alt HMS-arbeid, eksempelvis opplæring, vernerunde, informasjon og gjennomgåelse av risikovurdering og SJA skal foregå på et språk arbeidstakeren forstår.

C2-7-Lærlinger

C2-7.1 Krav til bruk av lærlinger

Det kreves at entreprenøren har lærlinger innen relevante fagområder, gjennom offentlig godkjent lærlingordning i Norge, og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktsarbeidet.

Kravet kan oppfylles av entreprenør eller en eller flere av hans underentreprenører.

Utenlandske entreprenører kan oppfylle lærlingekravet ved å benytte lærlinger som er tilknyttet offentlig godkjent lærlingeordning i Norge eller tilsvarende ordning i annet EU- eller EØS-land.

Entreprenøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktarbeidet, dokumentere at kravene er oppfylt.

Kravet gjelder ikke dersom entreprenøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes. Tilsvarende gjelder dersom entreprenøren har inngått lærekontrakt, men på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under kontraktsarbeidene.

For hver lærling skal det dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» § 4-1, eller tilsvarende for utenlandske lærlinger.

Byggherren vil gjennomføre nødvendig kontroll av om krav om bruk av lærlinger overholdes. Ved brudd på plikten skal entreprenøren rette forholdet innen den frist byggherren fastsetter. Der entreprenøren selv oppdager brudd på plikten, skal entreprenøren uten opphold opplyse byggherren om forholdene og rette forholdene innen den frist byggherren fastsetter.

Brudd på denne bestemmelsen som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan få konsekvenser for framtidig deltakelse i konkurranser for Innlandet fylkeskommune.

C2-7.2 Kompensasjon for bruk av lærlinger

Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time i tillegg til timeprisen for mannskap eller maskin, se kap. D1 prosess 18.72 Bruk av lærlinger i driften. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

Timeverkene på kontrakten dokumenteres månedlig i byggherrens elektroniske HMS-system, HMSREG.

Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.

C2-8 Trafikkavvikling

Arbeidet skal utføres slik at forstyrrelsen for trafikantene, vegens naboer og øvrige omgivelser minimaliseres, vurdert i forhold til arbeidets viktighet og i forhold til kostnadene for utførelsen av arbeidet. Dette gjelder både valg av utførelsesmetode og tidspunkt for utførelse, sett over døgnet, over uken og over sesongen/året.

Tillatt arbeidstid på og langs veg fastlegges ut fra krav til akseptabel forsinkelse for trafikantene som vist i tabellen under:

Veg med færre enn 4 kjørefelt og ÅDT:

Veg med 4 eller flere kjørefelt og ÅDT:

Akseptabel forsinkelse

≤ 5 000

5 001 – 10 000

> 10 000

≤ 30 000

> 30 000

15 min.

10 min.

5 min.

Vinterdrift er unntatt fra disse bestemmelsene. Det samme gjelder for sikring av trafikkfarlige forhold.

Ved arbeider med behov utover dette må eventuelt utvidet stengning forhånds- avklares med byggherren i hvert enkelt tilfelle.

Trafikkavviklingen skal så langt råd er tilpasses rutetidene på eventuelt nærliggende ferjesamband.

Tidsrom hvor ett kjørefelt er tillatt sperret er som vist i tabellen under dersom ikke annet fremkommer av andre bestemmelser i kontrakten:

Veg med færre enn 4 kjørefelt og ÅDT:

Veg med 4 eller flere kjørefelt og ÅDT:

Tillatt sperretid

≤ 5 000

5 001 – 10 000

> 10 000

≤ 30 000

> 30 000

Hele døgnet

0900 – 1400 og

1900 – 0600

2100 – 0600

C2-9-Tillatelser, løyver og dispensasjoner

Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, godkjenninger, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktarbeidet.

Entreprenøren skal på egen bekostning i rett tid innhente, opprettholde og dokumentere informasjon, godkjennelser og tillatelser som er nødvendig for utførelsen av kontraktsarbeidet og som må eller kan innhentes i entreprenørens navn. Byggherren skal på entreprenørens anmodning yte nødvendig medvirkning i denne forbindelse.

Entreprenøren skal gi byggherren informasjon om kontraktsarbeidet, om firmaet og eventuelt underentreprenører som byggherren på ordinært vis er forpliktet til å gi myndighetene.

C2-10-Møter

C2-10.1 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6)

Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referat sendes til partenes representanter og til øvrige møtedeltagere innen 5 hverdager etter møtet. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

I perioder med ferieavvikling eller redusert aktivitet i kontraktsarbeidet kan det avtales sjeldnere byggemøtefrekvens enn hver 14. dag, men ikke sjeldnere enn hver måned.

Representantene for partene og relevant nøkkelpersonell skal stille i byggemøtene.

C2-10.2 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess

Opplegg for samhandling skal avklares og avtales i et oppstartsmøte. Samhandling skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.

For denne kontrakten har byggherren utarbeidet en sjekkliste for samhandlingsprosessen D2-K.

Samhandlingen skal som minimum omfatte:

1) Personer, roller, samarbeid

• Bli kjent

• Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen

• Møtestruktur

• Roller, ansvar og fullmakter

• Kommunikasjon

• Avklare behov for ytterligere samhandling for enkelte og spesielle arbeidsoperasjoner

2) Gjennomgang av kontrakten

• Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser

• Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet

• Entreprenøren presenterer sin kvalitetsplan

3) Helse, miljø og sikkerhet (SHA og YM)

• Partenes ansvar

• Kontroll og oppfølging

• Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Xxx partene hjelpe hverandre?

4) Håndtering av tvister

• Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer – kontraktens bestemmelser kapittel C2-10.3 Samarbeidsmøter

• Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art

• Rutiner for varsler og svar – håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer

• Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet

5) Entreprenørens ledelsessystem for kvalitet og miljø

• Før kontraktsarbeidene starter skal det foretas en felles gjennomgang av entreprenørens ledelsessystem med tilhørende planer for kontraktsarbeidene.

6) Gjennomgang av plan for felles kontroller hvor representanter for begge parter deltar

• Hensikten med dette er at partene skal få en felles forståelse av hva som representerer mangler i utførelsen av kontraktsarbeidet og sammen bli enige om nødvendige forbedringstiltak. Det skal gjennomføres minst 1 felles kontroller pr 12-måneders periode fordelt på forskjellige vegruter, prosesser og sesonger. Disse kontrollene skal gjennomføres etter

byggherrens kontrollplan i samarbeide med ansvarlig person hos entreprenøren for kontraktsgjennomføringen.

Samhandlingen skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget.

Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne. Formen for og omfanget av ulike underentreprenørers deltakelse i samhandlingsprosessen vurderes av partene, bl.a. i lys av krav stilt i kontrakten og kap. C2-17.

Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres.

For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeides det en skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen.

Samhandlingsdokumentet skal undertegnes før kontraktsarbeidenes start 1. september. Og senere være tema på samtlige byggemøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt.

Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

Tid avsatt til samhandling fremkommer i kap. E4.

Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges.

Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingen, gir dette ikke grunnlag for å avtale nye frister.

Tidsbruk til denne fasen avregnes etter medgått timer i henhold til timepriser gitt i kapittel E4 for samhandling. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag. Omforent timeforbruk til møteforberedelse honoreres etter de samme timesatser. Kostnader etter statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Hver av partene dekker egne kostnader knyttet til tidsbruk for reiser. Dette faktureres på egen faktura, og regnes ikke som endring.

C2-10.3 Samarbeidsmøter

Det skal holdes samarbeidsmøte hver 6. måned. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes og eventuelt iverksettes.

I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse.

Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. I hvilken grad underentreprenører evt. skal delta, vurderes av partene i forkant av hvert møte.

Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet.

Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre basert på en skriftlig rapport. Hvilke temaer som anses relevant for den aktuelle kontrakt og hva som kreves belyst i den skriftlige rapporten, skal avklares i samhandlingen før oppstart av kontraktsarbeidene og inngå i samhandlingsdokumentet. Det kan tas utgangspunkt i skjema D2-S10 og D2-S11.

Status knyttet til samarbeidsforhold og ev. forslag til forbedringer skal alltid være tema i samarbeidsmøtet.

Entreprenøren skal gjennom sine evalueringer og fra tidligere års erfaringer foreslå kostnadsbesparende og optimaliserende tiltak for å bedre utførelse eller planene. En slik redegjørelse skal være byggherren i hende i god tid føre det enkelte møte.

Møtet skal gjennomgå hvordan entreprenøren arbeider for kontinuerlig å forbedre egnethet, tjenligheten og virkningen av tiltakene.

Evalueringene i henhold til C2-10.7 skal gjennomgås som eget punkt og det skal vedtas en plan for videre arbeide og forbedringer.

C2-10.4 Faglige samlinger og kurs

Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.

Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.

C2-10.5 Vintermøte

C2-10.51 Vinterplanmøte

Før hver vintersesong skal det avholdes et vinterplanmøte. Deltagere er driftsledelsen hos entreprenør og byggeledelsen hos byggherren. Tema for møtet er vinterplanen og sikkerjobbanalyser (SJA) knyttet til vinterdriften. Entreprenøren skal sende aktuelle SJA-er til byggherren i god tid før møtet.

Byggherren skal kalle inn til møtet.

Byggherren skal skrive referat fra møtet, kopi av referat skal sendes entreprenøren innen to uker etter avholdt møte.

C2-10.52 Årlig vintermøte

Hver høst før vinterberedskapsperioden starter, skal entreprenøren arrangere et møte med de som arbeider med vinterdriften, inkl. ledere og reservepersonell. Byggherren skal inviteres til møtet.

Møtet skal inneholde gjennomgang av:

• Vinterplanen

• Kontraktens krav knyttet til vinterdriften

• Prioriterte og spesielle steder og strekninger

• Risikovurderinger og arbeidsinstrukser knyttet til vinterdriften

• Rutiner for utarbeidelse og signering av SJA knyttet til vinterdriften

• Entreprenørens og byggherrens rutiner for håndtering av ekstraordinære værforhold

• Rutiner for å følge med på værvarsler og for utkalling

• Kjøreforholdsmeldinger

• Varslings- og meldingsrutiner

Forbedringer og endringer siden forrige sesong skal gjennomgås spesielt.

Entreprenøren skal skrive referat fra møtet, kopi skal sendes byggherren innen to uker etter avholdt møte.

C2-10.53 Vintermøte før kontraktens første vintersesong

Høsten før kontraktens første vinterberedskapsperiode, skal entreprenøren i tillegg til det årlige vintermøtet arrangere et møte med alle som arbeider med vinterdriften, inkl. ledere og reservepersonell. Byggherren skal inviteres til møtet og skal være ansvarlig for møteprogrammet. Møtet skal inneholde en gjennomgang av:

• Forventninger til vinterdriften

• Innlandet fylkeskommunes standard for vinterdrift

• Trafikksikkerhet

• HMS-forhold ved vinterdrift

• Spesielle forhold i kontrakten og tilhørende planer (skredpunkt, høyfjellstrekninger og andre værutsatte strekninger, kritiske punkter på vegnettet for tunge kjøretøy, mm)

• Spesiell informasjon om lokal meteorologi

• Behandling av publikum

Dersom entreprenøren foretar vesentlige utskiftninger i vinterdriftspersonalet seinere år i kontraktsperioden, skal entreprenøren arrangere et tilsvarende vintermøte for nytt personell før vinterberedskapsperioden også de øvrige år. Byggherren skal tilpasse innholdet av dette møtet til nyansatt/nytiltrådt personell og de behov som foreligger for den aktuelle vintersesongen.

For alt nytt mannskap som skal involveres i vinterdriften på høyfjellstrekninger og andre værutsatte strekninger skal entreprenøren arrangere en tilsvarende dokumentert gjennomgang før de starter arbeidet.

Byggherren skal skrive referat fra møtet, kopi skal sendes entreprenøren innen to uker etter avholdt møte.

C2-10.6 Møte for drift og vedlikehold av grøntarealer C2.10.61 Årlig møte for drift og vedlikehold av grøntarealer

Hver vår skal entreprenøren arrangere et møte med de som arbeider med drift og vedlikehold av grøntarealer, inkl. ledere og reservepersonell. Møtet skal holdes etter planmøtet for drift og vedlikehold av grøntarealer, men før hovedarbeidene med grøntarealer starter.

Byggherren skal inviteres til møtet. Møtet skal inneholde gjennomgang av:

• Plan for drift og vedlikehold av grøntarealer

• Kontraktens krav knyttet til drift og vedlikehold av grøntarealer

• Bruk av plantevernmidler

• Risikovurderinger knyttet til drift og vedlikehold av grøntarealer

• Signert dokumentasjon på at SJA er gjennomgått med førere, reserveførere og annet personell som skal delta i drift og vedlikehold av grøntarealer

• Forbedringer og endringer siden forrige sesong

Entreprenøren skal skrive referat fra møtet, kopi av referat skal sendes byggherren innen to uker etter avholdt møte.

C2.10.62 Møte drift og vedlikehold av grøntarealer før kontraktens første hovedsesong

Før oppstart av første hovedsesongen for drift og vedlikehold av grøntarealer skal det avholdes et planmøte. Partenes representanter og deres ledelse skal delta sammen med eventuelle faglige rådgivere.

Tema for møtet er planer for arbeidet:

• Kantklipp

• Bekjempelse av fremmede arter

• Håndtering av artsrike sideområder

• Spredning av fremmede arter arter

• Naturreservater ol.

• Bruk av plantevernmidler

• Skjøtselsplaner

• Sikkerjobbanalyser (SJA) knyttet til drift og vedlikehold av grøntarealer.

• Spesielle forhold – en gjennomgang fra byggherrens faglige rådgivere

Aktuelle underentreprenører skal delta på den gjennomgangen byggherrens faglige rådgiver har av spesielle forhold i kontraktsområde.

Entreprenøren skal sende aktuelle SJA’er til byggherren i god tid før møtet. Byggherren skal kalle inn til møtet.

Byggherren skal skrive referat fra møtet, kopi av referat skal sendes entreprenøren innen to uker etter avholdt møte.

C2-10.7 Møte med driftspersonell og nøkkelpersonell

To ganger hvert år (april og oktober) skal entreprenøren arrangere et møte med de som arbeider med drift og vedlikehold av kontrakten (grunnbemanningen), inkl. nøkkelpersonell (med nøkkelpersonell menes personell som innehar særskilt kompetanse eller sertifikater for gjennomføringen av kontraktsarbeidet), og ledere. Første kontraktsår skal det første møtet holdes innen 1. november.

Byggherren skal delta på hele møtet og det skal avsettes tid til en egen gjennomgang i møtet på minst 2-3 timer for byggherren.

Møte skal inneholde en gjennomgang av:

Entreprenøren

• Kommende aktiviteter

• Kontraktens krav knyttet til kommende aktiviteter

• Prioriterte og spesielle steder og strekninger

• Risikovurderinger og arbeidsinstrukser knyttet til kommende aktiviteter

• Evaluering av foregående periodes aktiviteter

• Foregående periodes systematiske kontroll av egen utførelse og måloppnåelse

• Forslag til forbedringer

Byggherren

• Forventninger til kommende aktiviteter

• Erfaringer av foregående periodes aktiviteter

• Foregående periodes stikkprøvekontroller

• Forventninger til forbedringer

Byggherren og Entreprenøren sammen

• Samarbeidet så langt i kontraktsperioden

• Forslag til forbedringer av samarbeidet fremover i kontraktsperioden

Byggherren skal skrive referat fra møtet, kopi skal sendes entreprenøren innen to uker etter avholdt møte.

C2-10.8 Øvrige møter

Personer som har ansvaret for å organisere driften hos entreprenøren skal ta initiativ til å holde fagmøter for gjennomgang av planer for kontraktsarbeidet, med både byggherren og utførende.

Entreprenøren er ansvarlig for å arrangere møtene.

Entreprenøren skal skrive referat fra møtet, kopi skal sendes byggherren innen to uker etter avholdt møte.

For mannskap som kommer inn i kontrakten etter at møtet er gjennomført skal entreprenøren foreta en tilsvarende dokumentert gjennomgang før de starter arbeidet.

C2-11-Informasjon

C2-11.1 Uttalelser til media og andre eksterne interessenter

Entreprenøren skal alltid henvise til byggherren ved spørsmål om forhold vedrørende kontraktarbeidet. Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om slike forhold uten at dette på forhånd er avtalt med byggherren.

C2-11.2 Generelt om informasjon til publikum

Entreprenørens informasjon og meldinger til publikum (trafikanter, naboer, media, trafikkselskap, offentlige etater m.m.) skal håndteres etter avtale med byggherren om arbeids- og ansvarsfordelingen. Nødvendig grunnlag fra entreprenøren for informasjon som skal gis av byggherren, skal være byggherren i hende i god tid.

C2-11.3 Informasjon på nettsider og i sosiale medier

Ved omtale i entreprenørens egne informasjonskanaler av oppdrag som entreprenøren har for byggherren, skal byggherrens rolle og interesser komme klart frem.

C2-11.4 Henvendelser til entreprenøren

Henvendelser fra publikum skal behandles etter avtale med byggherren om arbeids- og ansvarsfordelingen.

Byggherren etablerer et fast telefonnummer som entreprenøren skal benytte og betjene for publikumshenvendelser i kontraktsperioden. Byggherren står som eier av dette nummeret og tar kostnaden med abonnementet.

Telefonnummeret tiltransporteres til neste entreprenør ved kontraktslutt. Denne publikumstelefonen skal være betjent 24 timer i døgnet. Nummeret skal offentliggjøres på hensiktsmessig måte innen kontraktsområdet.

Entreprenøren skal ta seg av alle henvendelser på en profesjonell og serviceinnstilt måte.

Henvendelser vedrørende planlegging og gjennomføring av arbeidet på vegnettet, synspunkter på utførelsen samt andre spørsmål vedrørende den daglige driften, er det entreprenørens ansvar å besvare. Ved tvil om ansvarsforholdet skal byggherren kontaktes.

Andre henvendelser, det kan være avkjørselssøknader, gravesøknader, klager på vegstandard eller annet som tilhører byggherrens ansvarsområde, skal videreformidles med informasjon til den som har gjort henvendelsen om at saken er oversendt Innlandet fylkeskommune.

Alle henvendelser til entreprenøren, uansett ansvarsforhold skal journalføres i henhold til C2-17.66.7.

C2-11.5 Byggherrens ansvar for informasjon

Innlandet fylkeskommune har ansvaret for å informere publikum om forhold som er knyttet til forvaltning av vegnettet. Innlandet fylkeskommune har sammen med Statens vegvesen også ansvar for trafikantinformasjonen til publikum.

Dersom Innlandet fylkeskommune eller Statens vegvesen (gjennom VTS) får kjennskap til forhold som er entreprenørens ansvar, eller som entreprenøren har behov for å vite, skal slik melding gis til entreprenøren uten ugrunnet opphold.

C2-11.6 Innmelding til VTS

Meldinger til VTS skal gis/sendes på de måter som er avtalt med byggherren. Ved entreprenørens telefoniske innmeldinger til VTS skal sentralens ikke offentlige beredskapsnummer benyttes. Dette nummeret må under ingen omstendighet oppgis til publikum.

Når VTS har varslet entreprenøren om forhold som kan kreve oppfølging eller tiltak på vegnettet, og dette er forhold som påvirker trafikksikkerhet og/eller framkommelighet, skal VTS holdes oppdatert iht. krav i håndbok R612 Vegmeldingstjenesten, og øvrige krav i kap. C2 pkt. 17.65.

C2-11.7 Tilleggsinformasjon ved planlagte tiltak

Ved spesielle trafikkreguleringstiltak pga. arrangementer, stengning eller redusert framkommelighet pga. planlagte drifts- og vedlikeholdstiltak, skal det sammen med byggherren vurderes om følgende tilleggsinformasjon skal gis:

• Opplysningsskilt som forteller om trafikkreguleringstiltaket i tilstrekkelig tid før tiltaket.

• Informasjon til publikum gjennom media før/under tiltaket.

• Spesiell informasjon til utrykningsetater, kollektivselskap og evt. andre spesielt berørte.

C2-11.8 Informasjon til publikum om kontraktsarbeidet

I slutten av august vil byggherren sende ut informasjon til presse og publikum om kontraktsarbeidet og entreprenørens publikumsnummer. Formen på informasjonen vil bli avgjort i hvert enkelt tilfelle. Entreprenøren må være forberedt på å delta i informasjonsarbeidet evt. stille på pressekonferanser.

C2-12-Midlertidige avtaler med grunneiere

Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktarbeidet, skal byggherren ha avtalen til gjennomsyn før den inngås.

C2-13-Objekter med utilfredsstillende tilstand

På vegnettet finnes objekter med utilfredsstillende tilstand og utbedringsbehov. Også disse objektene skal driftes og vedlikeholdes iht. kontraktens krav.

Utbedring av tilstanden inngår kun der dette blir bestilt.

Tidligere entreprenørs driftstilstand og rapportering av måloppnåelse av tilstand, vil gjøres tilgjengelig i den grad den finnes. Disse dataene vil bli overlevert og gjennomgått under samhandlingen.

C2-14-Varsler og krav (NS 8406 pkt. 7)

Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.

Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.

Varsel om avvik skal gis på fastsatt skjema, jf. D2-S1 Varsel om avvik.

Varsel om krav om endring skal gis på fastsatt skjema, jf. D2-S2 Varsel om krav om endringsordre.

Varsel om teknisk avklaring skal gis på fastsatt skjema, jf. D2-S3 Varsel om teknisk avklaring.

C2-15-Sikkerhetsstillelse (NS 8406 pkt. 8)

C2-15.1 Entreprenørens sikkerhetstillelse

Entreprenøren skal for egen regning stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser, herunder forsinkelsesrenter og inndrivelsesomkostninger ved mislighold.

I utførelsestiden kreves sikkerhetsstillelse fra entreprenøren på 10 % av den årlige kontraktssummen. Årlig kontraktssum i denne sammenheng beregnes som følger:

Ved kontraktsperiodens utløp, reduseres denne sikkerheten til 3 % av den årlige kontraktssummen for de første 3 år av reklamasjonsperioden.

Utførelsestiden slutter når overtakelse iht. kap. C2-31, er gjennomført. Med «de første 3 år av reklamasjonsperioden» menes her de første 36 månedene etter at utførelsestiden er slutt.

Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. Sikkerhetsstillelsesdokumentet skal være signert av sikkerhetsstiller.

Sikkerhetsstillelsesdokumentet vil ikke bli returnert ved garantiens utløp.

For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.

Entreprenøren skal stille sikkerhet før kontraktsarbeidenes start.

Dersom byggherren velger å forlenge kontrakten iht. kap. C2-32, skal entreprenørens sikkerhetsstillelse endres slik at den også gjelder for opsjonsperioden, men uten justering av beløpets størrelse.

C2-15.2 Byggherrens sikkerhetsstillelse

Byggherren stiller ikke sikkerhet.

C2-16-Forsikring, skader, krav fra/mot tredje mann og regress

C2-16.1 Forsikring (NS 8406 pkt. 9)

Det kreves ikke generell forsikring av det som til enhver tid er utført av kontraktsarbeidet, materialer byggherren har betalt forskudd for eller materialer byggherren har overgitt i entreprenørens besittelse, se kap. C1, pkt. 9, første avsnitt. Unntak fra dette gjelder for arbeid og kapitalgjenstander hvor slik forsikring spesielt er krevet i kontrakten.

Entreprenørens eiendommer og utstyr som til enhver tid brukes i kontraktsarbeidet, skal være tingskadeforsikret.

Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktarbeidenes start.

Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

C2-16.2 Ansvar for skader (NS 8406 pkt. 27)

Entreprenøren har ansvar for skader som oppstår på grunn av kontraktsarbeidet eller fordi kontraktsarbeidet ikke ble utført på rett måte eller til rett tid.

C2.16-3 Krav mot tredjemann

Hvis en av partene lider tap som følge av erstatningsbetingende forhold hos tredjemann, må han selv rette kravet mot vedkommende tredjemann og bære risikoen for om kravet lar seg inndrive. Begge parter plikter i rimelig grad å bistå hverandre hvis slik bistand er nødvendig for å dokumentere grunnlaget for kravet, tapets størrelse og andre forhold som er nødvendig for å kunne reise kravet.

C2.16.4 Erstatningskrav fra tredjemann mot byggherren, entreprenøren eller begge – Saksbehandling og opplysningsplikt – Regress

C2-16.41 Saksbehandling og opplysningsplikt

Generelt er kontraktspartene forpliktet til å bistå hverandre med opplysninger om saken når tredjemann retter erstatningskrav mot vegeieren, byggherren og/eller entreprenøren. Skriftlig anmodning fra en av kontraktspartene skal besvares snarest og senest innen 2 uker fra anmodningen er mottatt.

Entreprenøren plikter i sine kontrakter med underentreprenører å ta inn tilsvarende generelle bestemmelse om plikt til å bidra til sakens opplysning.

Xxxxxxx tredjemann erstatningskrav i forbindelse med skade knyttet til kontraktsarbeidet og/eller kontraktsobjektet, hefter hver av kontraktspartene for sitt ansvar etter lovgivning og rettspraksis. Evt. ansvar erkjennes kun av den ansvarlige part, som også forestår korrespondansen og evt. forhandlinger med den som krever erstatning. Henvendelser fra tredjemann skal besvares innen en uke for å bekrefte at henvendelse er mottatt. Videre saksbehandling skal være avsluttet innen de følgende 3 uker.

Xxxxxx den ene kontraktspart at erstatningskrav mottatt fra tredjemann er begrunnet med et forhold som den annen part eventuelt hefter for, skal kontraktsparten snarest oversende kravet til den annen part for behandling. Tredjemann orienteres samtidig om at kravet er oversendt til den annen kontraktspart for behandling.

Entreprenøren eller den som behandler saken på vegne av entreprenøren, skal holde byggherren løpende underrettet om behandling av krav ved kopioversendelse av etterfølgende korrespondanse og annet relevant materiale.

Entreprenørens forpliktelser etter bestemmelsene i dette punktet gjelder uavhengig av om det arbeidet som erstatningskravet mot entreprenøren relaterer seg til, helt eller delvis er utført av underentreprenører.

C2-16.42 Regress

Hvis en av partene er erstatningsansvarlig overfor tredjemann som følge av uaktsomhet fra ham selv eller noen han svarer for, kan han ikke kreve tapet som følge av erstatningsansvaret dekket av den annen part.

Hvis begge parter er erstatningsansvarlige overfor tredjemann fordi tredjemann er påført skade som følge av uaktsomhet hos begge parter eller noen de svarer for, skal det endelige tapet som følger av erstatningsansvaret deles mellom partene etter graden av skyld. Hvis en part har betalt erstatning til tredjemann med et beløp som overstiger det han hefter for i det interne forholdet mellom partene, kan han kreve det overskytende dekket av den annen part.

Hvis begge parter er erstatningsansvarlige overfor tredjemann, og den ene hefter på objektivt grunnlag og den annen som følge av uaktsomhet hos ham selv eller noen han svarer for, skal den part som hefter på uaktsomhetsgrunnlag bære hele tapet som følge av erstatningsansvaret. Hvis den part som er ansvarlig på objektivt grunnlag har betalt erstatning til tredjemann, kan han kreve beløpet dekket av den annen part.

C2-16.5 Skade på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn

C2-16.51 Entreprenørens rapportering

Entreprenøren skal levere rapport ved skader på objekter som inngår i kontraktsarbeidet påført av kjent eller ukjent motorvogn. Rapporten skal inneholde følgende:

1. Angivelse av skadeomfang/-type, skadested, skadetidspunkt samt redegjørelse for hvorledes skaden vurderes oppstått.

2. Digitale fotografier med tidsangivelse og vegreferanse fra skadestedet. Fotografiene skal inneholde informasjon som sannsynliggjør at en motorvogn har forårsaket skaden, som treffpunkt fra motorvogn på skadet objekt, e.l. I tillegg til fotografier av skaden før utbedring, skal det leveres fotografier tatt etter at skaden er utbedret.

3. Identifikasjon av skadevolder og skadevolders forsikringsselskap dersom dette er kjent.

4. En sannsynliggjøring av at motorvogn er ukjent. Entreprenøren skal dokumentere at han har vært i kontakt med politi og bergingsselskaper i sitt arbeide med å fremskaffe skadevolders identitet.

5. Fakturabilag som viser følgende:

- kostnadene knyttet til utrykning, sikring på skadestedet (skilting, sperring, opprydding m.m.) samt assistanse til brannvesen, politi og bergingsselskap

- kostnadene knyttet til eventuell utbedring/reparasjon av skaden

- kostnadene knyttet til rapporteringsarbeidet (dvs. arbeidet angitt i ovenstående punkter 1-4)

- mva

- evt. prisregulering, i henhold til C2-16.53

- evt. påslag for administrasjon av sideentreprenør, i henhold til C2- 16.52

Rapporten skal være byggherren i hende senest 1 måned etter skadetidspunktet. Det skal sendes en rapport for hvert enkelt skadetilfelle.

Skjema D2-S9 Rapportering av skade på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn skal benyttes.

Byggherren vil for slike skader søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen.

Byggherren forestår videre saksbehandling overfor forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen etter å ha mottatt entreprenørens rapport.

Dersom entreprenørens rapport er så mangelfull at byggherren av den grunn ikke får dekket sine kostnader, skal entreprenøren selv dekke medgåtte kostnader oppad begrenset til kr 10 000,- ekskl. mva. pr. skadetilfelle. I de tilfellene dette eventuelt skulle skje, meddeles dette fra byggherren på byggemøte, og entreprenøren utsteder kreditnota innen neste byggemøte.

Dette punktet gjelder ikke skade på entreprenørens eget utstyr (skilt, sperremateriell, brøytestikk o.l.).

C2-16.52 Administrering av sidekontrakter ved skader eller ulemper som gjelder ulike kontrakter

Dersom et slikt skadetilfelle som omtalt i C2-16.53 har medført skader eller ulemper knyttet til objekter i vegområdet som er regulert i ulike kontrakter, skal entreprenøren administrere reparasjonsarbeidene, i tillegg til å utføre den del av reparasjonsarbeidet som relaterer seg til egen kontrakt, jf. C2-16.53 Entreprenøren skal rapportere til byggherren, jf. C2-16.51. Entreprenøren har ansvar som hovedbedrift når flere entreprenører utfører samtidig arbeid, jf. C2- 35.5.

Sideentreprenør skal for den praktiske gjennomføringen av utbedringsarbeidene forholde seg til entreprenøren. Øvrige kontraktuelle forhold, herunder fakturering, skjer direkte mellom byggherre og den enkelte entreprenør.

Når det benyttes personell eller maskiner og utstyr som allerede utgjør en del av vederlaget gjennom kontraktens grunnbemanning, skal dette synliggjøres og opplyses pr skadesak og fratrekkes neste måneds avdragsnota for kontraktsarbeidet i sin helhet.

C2-16.53 Oppgjør

Kontraktens mengder gitt i kap. D1 og kap. E4 inkluderer også forventet omfang av utbedring av skader påført av kjent eller ukjent motorvogn.

Administrasjon av sideentreprenør for skadeutbedring på objekter som inngår i kontrakten og som er påført av kjent eller ukjent motorvogn, dekkes iht. kap. C2-

19. Skaden skal utbedres i henhold til gjeldende tiltakstider angitt i kontrakten for de skader som entreprenøren skal utbedre og reparere.

Før avtalte utbedrings- og reparasjonsarbeider starter, skal entreprenøren fremlegge et kostnadsoverslag overfor byggherren sammen med skaderapporten der forholdene gjør dette mulig.

Dersom annet ikke er avtalt, skal så langt mulig kontraktens priser legges til grunn.

Prisregulering kalkuleres i så fall som beskrevet i kap. C2-25.4, basert på sist kjente prisreguleringsindeks. Denne prisreguleringen skal tas med på den konkrete skadefakturaen, og skal ikke inngå i de ordinære kvartalsvise prisreguleringsfakturaene.

Dette punktet gjelder ikke skade på entreprenørens eget utstyr (skilt, sperremateriell, brøytestikk o.l.), eller skader på byggherrens eiendom forvoldt av entreprenøren gjennom utførelse av kontraktsarbeidet.

Skader forvoldt av entreprenøren eller annen i hans tjeneste igjennom dette kontraktsforholdet reguleres i henhold til kontraktens bestemmelse C2-16.2.

C2-17-Styring av kontrakten – Ledelsessystem med tilhørende planer og Kvalitetssikring (NS 8406 pkt. 11)

C2.17.1 Krav til ledelsessystem for kvalitet og miljø

Ledelsessystem for kvalitet

Entreprenøren skal minst for den del av organisasjonen som har kontraktsforpliktelser i forhold til byggherren; etablere, innføre, vedlikeholde og når nødvendig ajourføre et ledelsessystem for kvalitet som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2015 ‟Ledelsessystemer for kvalitet – Krav”. Dette kravet skal være fullt oppfylt fra kontraktsarbeidenes start.

Ledelsessystem for miljø

Entreprenøren skal minst for den del av organisasjonen som har kontraktsforpliktelser i forhold til byggherren; etablere, innføre, vedlikeholde og når nødvendig ajourføre et ledelsessystem for miljø som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 14001:2015, EMAS (EU Eco-Management and Audit Scheme for environmental management) eller Miljøfyrtårn. Dette kravet skal være fullt oppfylt fra kontraktsarbeidenes start.

Ledelsessystem og tilhørende planer

Ledelsessystemet med tilhørende planer, som skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start, skal omfatte alle arbeider og produkter som entreprenøren har ansvar for.

C2-17.2. Kvalitetssikring – kvalitetsplan

Entreprenøren skal utarbeide en kontraktspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten. Entreprenørens planer skal oppfylle kravene i pkt. 8 i ISO-standardene for ledelsessystem, skal dekke alle operasjoner i driften og inkludere alle planer og elementer som er stilt krav om i kontrakten. Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før kontraktarbeidene kan påbegynnes. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.

Planene skal foreligge før kontraktsarbeidenes start. Deler av planene knyttet til aktiviteter som først opptrer senere enn 4 måneder etter kontraktsarbeidenes start kan foreligge senere eller etter avtale med byggherren, men skal i alle tilfeller forelegges byggherren minst 50 dager før arbeidene igangsettes.

Tidspunkt for utførelse av arbeid med særlig risiko skal framgå av planene.

I kvalitetsplanen skal det beskrives hvordan grunnlaget for fakturering skal utarbeides, inkl. skille mellom ulike roder, og håndtering av prisregulering og mva.

Byggherren vil gjennomgå entreprenørens planer og prosedyrer, og gi sine kommentarer til innholdet. Byggherrens gjennomgang av planer og prosedyrer reduserer ikke entreprenørens ansvar for resultatet ved gjennomføring av kontraktsarbeidet.

Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:

- Plan for systematisk kontroll av egen utførelse iht. C2-17.3

- Plan for eksterne revisjoner iht. C2-17.41

- Plan for internrevisjoner iht. C12-17.42

- Plan for gjennomføring av tilsyn og inspeksjoner iht. C2-17.51

- Ressurs og organisasjons plan iht. C2-17.52

- Beredskapsplan iht. C2-17.53

- Vinterplan iht. C2-17.54.1

- Plan for håndtering av skred og flom iht. C2-17.55

- Plan for drift og vedlikehold av grøntarealer iht. C2-17.56

- Plan for renhold av trafikkareal og vegområde iht. C2-17.57

- Plan for øvrige aktiviteter iht. C2-17.58

Byggherren har utarbeidet maler for deler av planverket som gjennomgås i samhandlingen, jf. D2-P.

C2-17.3 Systematisk kontroll av egen utførelse

Entreprenøren skal lage en kontrollplan for systematisk kontroll av egen utførelse. Alle entreprenørens operasjoner og leveranser skal være gjenstand for kontroll. Dette gjelder både for utførelse ute på veg på et utvalg av vegnettet og dets objekter, samt utførelse av øvrige administrative oppgaver og rapporteringer som kontrakten stiller krav om.

Det skal gjennomføres minst en systematisk kontroll hver måned. Resultatet av kontrollen skal være grunnlag for gjennomgang og diskusjon i påfølgende byggemøte.

Kontrollene skal utføres av en person som ikke inngår i den generelle grunnbemanningen eller er utførende for kontraktens leveranse. Det skal utføres av en person som har til ansvar å følge opp leveransen i henhold til kontrakten.

Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres gjennom sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kontrollen samt entreprenørens ansvarlige representant.

Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister senest ved påfølgende byggemøte.

Sjekklister skal utfylles med måleverdier der det er aktuelt og dokumentere krav gitt i kontrakten, samt inneholde verdiene i kravene i kontrakten.

Ved avvik, skal det tas gjentagende kontroll for å kontrollere at korrigerende tiltak har virket etter sin hensikt.

Avviket kan ikke lukkes før en slik kontroll er utført uten avvik.

C2-17.4 Revisjoner

C2-17.41 Entreprenørens engasjerte kvalitetsrevisor

Ikke-sertifisert ledelsessystem for kvalitet og miljø

Entreprenøren skal engasjere en kvalitetsrevisor som er sertifisert i henhold til en internasjonal anerkjent ordning (EOQ eller NFKR-QMCe). Kvalitetsrevisoren skal ikke ha andre typer oppdrag for entreprenøren enn kvalitetsrevisjon av tilsvarende kontrakter, unntatt når byggherren godkjenner dette. Revisoren skal

heller ikke ha relasjoner til entreprenøren eller Innlandet fylkeskommune som er egnet til å skape tvil om kvalitetsrevisorens uavhengighet. Byggherren skal informeres om hvem som er engasjert som revisor.

Kvalitetsrevisoren skal med en revisorerklæring bekrefte overfor byggherren at entreprenøren har innført et ledelsessystem for kvalitet og et ledelsessystem for miljø i henhold til kontraktens krav. Erklæringen skal foreligge ikke senere enn 12 måneder etter kontraktsarbeidenes start.

Kvalitetsrevisoren skal etablere et revisjonsprogram som sendes byggherren senest innen kontraktsarbeidenes start og når det oppdateres. Revisor skal gjennomføre systemrevisjoner i henhold til programmet og når dette er påkrevd i entreprenørens organisasjon. Revisjonene som utføres skal være av typen tredjepartsrevisjon og i samsvar med revisjonsprinsippene i NS-EN ISO 19011:2018. Byggherren skal ha likeverdig mulighet som entreprenøren til å påvirke valg av tema og gjennomføring av revisjonen. Byggherren skal motta revisjonsrapport innen 14 dager etter gjennomført revisjon. Etter at byggherren har mottatt hver revisjonsrapport, skal entreprenøren innkalle til felles gjennomgangsmøte med byggherre og revisor. Det skal ikke være lengre opphold enn 12 måneder mellom hver revisjon.

Sertifisert ledelsessystem for kvalitet og miljø

Hvis entreprenøren ved kontraktsinngåelsen har et ledelsessystem for kvalitet som er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2015 , av et organ akkreditert av Norsk Akkreditering eller tilsvarende, bortfaller kravet til bruk av kvalitetsrevisor. Det samme gjelder dersom entreprenøren ved kontraktsinngåelse har et ledelsessystem for miljø som er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001:2015, EMAS (EU Eco-Management and Audit Scheme for environmental management) eller Miljøfyrtårn av et organ akkreditert av Norsk Akkreditering eller tilsvarende. Tilsvarende vil kravet bortfalle hvis entreprenøren får slik sertifisering på et senere tidspunkt. Entreprenøren må kunne dokumentere sertifiseringen ved framvisning av gyldig sertifikat. Fritaket fra revisorbestemmelsen kommer ikke i effekt før en slik godkjenning er framlagt.

Hvis entreprenøren mister sin sertifisering, skal byggherren underrettes senest innen 14 dager etter at dette er gjort kjent overfor entreprenøren. I slike tilfeller skal en kvalitetsrevisor være engasjert og i virksomhet senest 30 dager etter bortfall av sertifikatet.

C2-17.42 Entreprenørens interne kvalitetsrevisjoner

Entreprenøren skal etablere et program for interne kvalitetsrevisjoner, førstepartsrevisjon, som sendes byggherren senest innen kontraktsarbeidenes start og når det oppdateres. Entreprenøren skal gjennomføre kvalitetsrevisjoner i henhold til programmet og når det er påkrevd og ikke med lengre opphold enn 6 måneder mellom hver revisjon.

Kopi av revisjonsrapport skal sendes byggherren innen 14 dager etter at en revisjon er gjennomført. I oversendelsen til byggherren skal entreprenøren gjøre

rede for hvordan eventuelle avvik og andre observasjoner etter revisjoner vil bli behandlet videre i egen organisasjon, og dokumentere hvordan tidligere påpekte avvik og observasjoner er håndtert.

C2-17.43 Byggherrens leverandørrevisjon

Entreprenøren skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig hvis byggherren ønsker å gjennomføre en leverandørrevisjon. Med leverandørrevisjon menes revisjon hvor byggherren er oppdragsgiver for revisjonen og entreprenøren er den reviderte parten. Byggherren utpeker en revisjonsleder sammen med et evt. revisjonslag som utfører revisjonen. Byggherren kan engasjere en tredjepart som revisjonsleder.

Revisorene som byggherren peker ut, skal ha rett til innsyn i dokumenter som angår:

• entreprenørens ledelsessystem

• utførelsen av kontraktsarbeidet

• produksjonsprosessen

• de deler av entreprenørens styringssystem som kan ha betydning for entreprenørens oppfyllelse av kontrakten

• dokumentert informasjon som foreligger som bevis på ledelsens gjennomgang iht krav i pkt. 9.3 i ISO-standardene for ledelsessystem

Denne listen er ikke uttømmende.

I forbindelse med en leverandørrevisjon, har byggherren rett til å utføre intervjuer av personell som inngår i den del av organisasjonen som har kontraktsforpliktelser i forhold til byggherren og dessuten foreta inspeksjon og kontroll. Entreprenøren skal i denne forbindelse yte rimelig assistanse.

Entreprenøren skal sikre at byggherren har tilsvarende innsynsrett hos underentreprenører.

Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt.

En leverandørrevisjon skal varsles av byggherren minimum 4 uker før utførelsestidspunktet. Varselet skal inneholde opplysninger om revisjonstype, tema, omfang og kriterier.

C2-17.5 Aktivitetsplaner og kompetanse

C2-17.51.1 Plan for gjennomføring av tilsyn og inspeksjoner

Utfylt plan for gjennomføring av tilsyn og inspeksjoner, vedlegg D2-P1, skal gjennomgås i samhandlingsfasen og revideres ved behov.

Planen skal minimum gjennomgås årlig før 1. september i samråd med byggherren.

Tilsyn og inspeksjon skal gjennomføres iht. plan.

Der inspeksjonene avdekker behov for gjennomføring av tiltak uten selvstendig gjennomføringsansvar, skal dette rapporteres til byggherren gjennom driftssystemet (C2-17.51.3).

I tillegg til de frekvensbaserte tilsynene og inspeksjonene skal entreprenøren foreta annen/supplerende tilsyn og inspeksjon når forholdene (vær, værmeldinger, klimadata, skredvurderinger, stor vannføring, sterk vind, spesielle arrangement, trafikale forhold, andre hendelser, meldinger fra byggherren, VTS, tredjemann osv.) tilsier behov for dette.

C2-17.51.2 Krav til kompetanse for inspeksjon, montering, reparasjon og vedlikehold av rekkverk

Alle som skal gjennomføre systematisk inspeksjon av rekkverk og støtputer skal ha gjennomført kurset «Vei- og brorekkverk» og bestått sluttest.

Alle som skal gjennomføre øvrig drift, utskifting og reparasjon av rekkverk og støtputer skal ha gjennomgått kurs «Vei- og brorekkverk» og bestått sluttest. Entreprenør kan ved slike oppgaver delegere selve arbeidet til personell uten kurs, men en fagperson med bestått kurs må kontrollere og stå ansvarlig for den faglige utførelsen.

Kurs «Vei- og brorekkverk»

Per i dag tilbys det 4 moduler i dette kurset:

• Modul 1: Fellesmodul

• Modul 2: Stålrekkverk

• Modul 3: Betongrekkverk

• Modul 4: Byggherre/prosjekterende

Entreprenøren må avklare hvilke moduler som er nødvendige for aktuelt personell. For å få kursbevis må kompetansetest på fellesmodulen og enten stål- eller betongmodul bestås. Stålmodulen er kun gyldig for arbeider og inspeksjoner tilknyttet stålrekkverk, mens betongmodulen er gyldig for arbeider og inspeksjoner tilknyttet rekkverk i betong og lignende materialer.

Kurset arrangeres per i dag av Trafikksikkerhetsforeningen. For mer informasjon se xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxx/

Dersom det er andre arrangører som tilbyr tilsvarende kurs må kursinnhold godkjennes av byggherren.

Verifisering av kompetanse

Personellets kompetanse skal verifiseres gjennom en sluttest som må bestås. Kompetansebeviset har en gyldighet på 3 år fra utstedt kursbevis.

C2-17.51.3 Registrering og behandling av avvik på objekt

Entreprenøren skal levere et driftssystem for registrering av skader/feil/avvik/mangler knyttet til vegobjekt og vegtilstand.

Skader/feil/avvik/mangler skal registreres med avvikskategori som fremkommer i OSI. Ved behov for rask informasjon til byggherren gis meldingen på telefon i tillegg.

Det må i driftssystemet være mulig å ta ut rapporter i excel på prosess og objekttype som viser avvikskategori.

Byggherren skal ha tilgang til entreprenørens system på byggherrens egen PC/IT-utstyr. Entreprenøren skal sørge for at 3 personer hos byggherren får denne tilgangen. Byggherren skal ha samme brukertilgang som entreprenøren har inn i dette systemet. Tilgangen skal ikke gi byggherre innsyn i persondata, jf. C2-40.4.

Under kontraktsperioden kan byggherren etablere og utvikle sitt eget datasystem. Om dette systemet er ferdig under kontraktsperioden, må entreprenøren påregne å bli integrert inn i dette.

C2-17.52 Ressurs- og organisasjonsplan

Ressurs- og organisasjonsplan, vedlegg D2-P2, skal gjennomgås i samhandlingsfasen og revideres ved behov. Planen skal minimum gjennomgås årlig før 1. september i samråd med byggherren.

Utover opplysninger gitt i D2-P2 skal entreprenøren utarbeide en oversikt over kontaktpersoner med telefonnummer.

C2-17.53 Beredskapsplan

Beredskapsplan, vedlegg D2-P3, skal gjennomgås i samhandlingsfasen og revideres ved behov. Planen skal minimum gjennomgås årlig før 1. september i samråd med byggherren.

C2-17.54 Vinterplan og kompetanse C2-17.54.1 Vinterplan

Vinterplanen, vedlegg D2-P4, skal gjennomgås i samhandlingsfasen og revideres ved behov. Planen skal minimum gjennomgås årlig før 1. september i samråd med byggherren

Entreprenøren skal før hver vintersesong og innen 1. oktober dokumentere at alle som skal arbeide med vinterdriften, har fått nødvendig innføring i og informasjon om vinterplanen.

C2-17.54.2 Krav til kompetanse vinterdrift

Styring og utførelse av vinterdrift

Alle som skal arbeide med vinterdrift i kontrakten og skal styre eller utføre vinterdrift, skal ha nødvendig kompetanse, teoretisk og praktisk, innen vinterdrift.

Entreprenøren skal

• Fastlegge nødvendig kompetanse, teoretisk og praktisk, ut fra kontraktens krav for personell som utfører vinterdrift

• Vurdere personalets kompetansenivå i forhold til kontraktens kompetansekrav

• Gjennomføre opplæring og andre tiltak som er nødvendig for at personellet kan tilfredsstille kontraktens krav til kompetanse

• Vurdere effekten av opplæringstiltakene

• Klargjøre for personellet hvordan deres kompetanse bidrar til å oppnå de krav som er stilt til vinterdriften

• Dokumentere planer som beskriver hvordan disse kravene skal ivaretas og dessuten beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre at nødvendig kompetansetest finner sted

Verifisering av kompetanse

Personellets kompetanse skal verifiseres gjennom en kompetansetest basert på kompetansekrav beskrevet av Statens vegvesen.

Kompetansekrav:

xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxx0000/0xxx-X0-XX0000x- Krav_til_kompetanse_i_vinterdrift-20180831.pdf

Kompetansetesten skal gjennomføres senest 1.desember den første vintersesongen verifiseringen skal gjelde.

Kravet om verifisering av kompetanse gjelder personell som styrer vinterdrift eller er fører på bil/maskin i vinterdriften. Personell som kun utfører manuelt praktisk arbeid i vinterdriften, er unntatt fra dette kravet om verifisering av kompetanse.

Kompetansekravene som skal verifiseres er videre differensiert på følgende personellkategorier:

A Arbeidsledelse

• Personell som styrer vinterdrift

• Gjelder også personell som utfører vinterdrift selv og har ansvar for utkalling av andre som utfører vinterdrift

Us Utførende/salting

• Personell som utfører vinterdrift:

• Fører på bil/maskin som strør salt (uansett vinterdriftsklasse)

U Utførende

• Personell som utfører vinterdrift:

Fører på annen bil/maskin enn bil/maskin som strør salt

Entreprenøren må avklare hvilken kategori hvert vinterpersonell skal verifiseres for. Personell melder seg selv opp til kompetansetest via Statens vegvesen sin kurs- og kompetanseportal xxxxx://xxxxxxxx.xxxxxxxx.xx/.

Verifisering av kompetanse/kompetansetest skal gjennomføres for den aktuelle kategorien på en av vegvesenets trafikkstasjoner. Personer med lese-

/skrivevansker må melde dette til byggherre i aktuell driftskontrakt i god tid før testen skal avlegges, for å få nødvendig hjelp til gjennomføring.

Det betales gebyr ved gjennomføring av kompetansetesten, og bestått test gir tilgang til kompetansebevis.

Kompetansetesten består av 40 spørsmål, og minst 75% av svarene må være riktig for at kandidaten skal få godkjent. Godkjent kompetansetest er gyldig i 5 år fra gjennomføringsdato. Godkjent kompetansetest er gyldig i alle driftskontrakter for veg.

Informasjon om kompetansekrav, kompetansetest, oppmelding, gjennomføring, kompetansebevis og gebyr for gjennomføring, finnes på Statens vegvesen sine hjemmesider:

xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxx-xx-xxxx/xxxxxxxxxxxx-xx- kontraktsdokumenter/driftskontrakter/

Dokumentasjon på bestått kompetansetest skal fremlegges for byggherre senest i første påfølgende byggemøte i aktuell driftskontrakt.

Personell som kommer inn i kontrakten etter 1. desember i oppstartsåret gis tillatelse til å arbeide med vinterdrift i kontrakten i en tidsperiode på inntil 4 uker uten å ha bestått kompetansetest, så sant opplæring i praktisk utførelse er gjennomført.

Byggherren kan etter spesiell vurdering gi tillatelse til at personell som ikke har bestått kompetansetesten, utfører arbeid i vinterdriften for inneværende vintersesong.

Opplæring i praktisk utførelse av vinterdrift

Entreprenøren skal for personellet som utfører vinterdrift, gjennomføre en opplæring i praktisk utførelse av vinterdrift. Opplæringen skal være gjennomført før arbeidet starter og skal tilpasses personellets oppgaver. Det kreves kun opplæring på maskiner/utstyr som den enkelte selv skal bruke.

Byggherren vil delta på opplæringen med minst 1 deltaker.

Gjennomføring av opplæring i praktisk utførelse av vinterdrift skal dokumenteres med program, oversikt over forelesere/instruktører og deltagerliste signert av deltagerne.

Kompetansekrav praktisk utførelse: xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxx0000/0xxx-X0-XX0000x- Krav_til_kompetanse_i_vinterdrift-20180831.pdf

C2-17.54.3 Opplæring av måling av friksjon

Personell som opererer utstyr for måling av friksjon, skal ha fått nødvendig opplæring i bruk av dette utstyret.

C2-17.54.4 Opplæring i automatisk dataoppsamling og driftsinformasjonssystem

Personell som opererer utstyr for automatisk dataoppsamling og driftsinformasjonssystemet, skal ha fått nødvendig opplæring i bruk av dette utstyret.

C2-17.55 Plan for håndtering av skred og flom

Plan for håndtering av skred og flom, vedlegg D2-P5, skal gjennomgås i samhandlingen og revideres ved behov.

Planen skal minimum gjennomgås årlig før 1. september i samråd med byggherren.

To personer som har ansvar for å organisere driften av skred- og flomutsatte strekninger skal delta på kurs for å sikre nødvendig kompetanse i håndtering av

slike farer. Kurset arrangeres det første året i kontraktsperioden. Byggherren er ansvarlig for kurset som vil gå over en dag. Byggherren utsteder kursbevis.

Kurset omfatter bl.a. relevante naturfarer i kontraktsområdet, meteorologiske faktorer, gjenkjenning av faretegn i vær- og grunnforhold, aktuelle informasjonskilder, byggherrens beredskapsplanverk ved naturfarer og verktøy for innrapportering av faretegn og farevurderinger. Forhold som gjelder entreprenørens egen sikkerhet ved patruljering av skredfarlige områder, opprydding etter skred og flom samt søk og redning vil også bli gjennomgått. Det faglige innholdet i kursene vil bli tilpasset til de aktuelle farene i kontraktområdene.

Byggherren vil utarbeide nødvendig kursmateriell som stilles til disposisjon for entreprenøren.

Tid og sted for kurs avtales mellom partene.

C2-17.56 Plan for drift og vedlikehold av grøntarealer

Utfylt plan for drift og vedlikehold av grøntarealer, vedlegg D2-P6, skal gjennomgås i samhandlingsfasen og revideres ved behov.

Planen skal minimum gjennomgås årlig innen 15. januar i samråd med byggherren.

C2-17.57 Plan for renhold av trafikkareal og vegområde

Plan for renhold av trafikkareal og vegområde, vedlegg D2-P7, skal gjennomgås i samhandlingsfasen og revideres ved behov.

Planen skal minimum gjennomgås årlig innen 15. januar i samråd med byggherren.

C2-17.58 Plan for øvrige aktiviteter

Det skal utarbeides aktivitetsplaner for alle drifts- og vedlikeholdsaktiviteter. For de aktiviteter som ikke er nevnt spesielt skal planene vise:

• Planlagt aktivitet med tidspunkt og sted for utførelse

• Omfang og mengde som skal utføres

• Ressurser, mannskap, maskiner, materialer og utstyr som skal brukes til de ulike aktiviteter

Planene vil normalt være på et mer detaljert nivå for inneværende og nærmeste år, enn for senere år i kontraktsperioden. Oppdaterte planer forelegges byggherren minst 50 dager før arbeidet starter.

C2-17.6 Dokumentasjon og rapportering C2-17.61. Generelle bestemmelser

Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.

For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriften iht. gjeldende fremdriftsplan. Planen skal vise utførte aktiviteter oppimot planlagte aktiviteter, og inneholde en prognose for ressurser og utstyr neste måned. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø.

Statusrapporten skal inneholde økonomisk oversikt over påløpt materiell siste måned, mot planlagt materiell, samt prognose for neste måned.

Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført» -målinger.

Innmålinger og registreringer

Innmålinger og registreringer utføres i henhold til Statens Vegvesens håndbok V770 kapittel 20

Som utført-dokumentasjon

Ved arbeider som krever dette skal entreprenør levere «som utført» - dokumentasjon.

Kvalitetskrav

Dokumentasjonen skal utarbeides og leveres i henhold til kvalitetskrav gitt i kontraktens beskrivelser, bestillinger og andre styrende dokumenter det refereres til i kontrakten.

Dataformat

Dokumentasjonen skal leveres byggherren på digital form. Dokumentasjonen leveres på programvarens originalformat (det vil si det dataformatet som programvaren normalt lagrer data på), og på et åpent, standardisert format. Se Statens vegvesenshåndbok V770 Modellgrunnlag.

Koordinatreferansesystem

Prosjektert geometri, registrert (innmålt) geometri og annen stedfestet (koordinatbestemt) dokumentasjon, skal leveres i prosjektets vedtatte koordinatreferansesystem, se Statens vegvesens håndbok V770 Modellgrunnlag.

Journaler og dokumentasjon skal oppbevares og være tilgjengelig for byggherren dersom annet ikke er beskrevet. Byggherren skal få oversendt kopi etter forespørsel.

C2-17.62. Elektronisk rapportering

Rapportering skal skje gjennom byggherrens web-basert system og byggherrens elektroniske HMS-system – HMSREG. Opplæring i bruk av systemene gis av byggherren det første kontraktsåret.

Systemene skal benyttes av begge kontraktspartene for utveksling av informasjon og dokumentasjon, samt for rapportering.

Alle planer og referater skal også leveres her.

Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal entreprenøren gi melding til byggherren umiddelbart.

Oversikten nedenfor viser en del rapporteringer og meldinger som skal inn i systemet. Der byggherren har tilgjengelig eget skjema fremkommer også det. Samlet oversikt over skjema finnes i kap. D2-S.

Rapportering og meldinger	Pkt. nr. i kap. C2 og D1	Skjema
Avvik knyttet til kvalitet	Kap. C2-17.9	D2-S1
Skade på objekter som inngår i kontraktsarbeidet påført av kjent/ukjent motorvogn	Kap. C2-16.5	D2-S9
Meldinger om vegarbeid	Kap. C2-17.64	D2-S17 (R3)
Skred, sommer og vinter	OSI Prosess 78.36 og 9	Skjema er under utarbeidelse
Stedfestet mengderapport for materialforbruk og timer	Kap. C2-17.66.2
Naturfare (Skredfarevurdering) (gjelder kun for utvalgte områder i Innlandet)	OSI Prosess 78.36 og 9	Skjema er under utarbeidelse
Leverte avfallsvolum/- mengder	Kap. C2-36.7	HMSREG
Uønsket hendelse / farlig forhold innen HMS	Kap. C2-37.2	HMSREG
Månedsrapport HMS	Kap. C2-37.2	HMSREG

Dokumentasjon av tilsyn og inspeksjoner	Kap. C2.17.67
Klimagassutslipp og energiforbruk	Kap. C2-36.2	D2-S23

*Skjema i Statens vegvesens HB R612 Vegmeldingstjenesten

Annen rapportering skal også skje gjennom byggherrens web-basert system på egnet format dersom annet ikke er spesielt angitt eller avtalt.

C2-17.63 Bruk av og dokumentasjon/rapportering i forbindelse med drift og vedlikehold av tunneler

Innlandet fylkeskommune er underlagt samme regelverk for tunnelforvaltning som Statens vegvesens.

Plania er et dataprogram som Innlandet fylkeskommune bruker bl.a. i forbindelse med drift og vedlikehold i tunneler. Dokumentasjon innlagt i Plania er en del av Statens vegvesen sin dokumentasjon på kontroll og sikkerhetsoppfølging av tunneler både for intern kontroll og som dokumentasjon ved tilsyn fra lokale brannvesen og el-tilsyn.

Plania genererer ordrer for definerte rutinemessige arbeidsoppgaver i samsvar med kontrakt.

Byggherren kan på forespørsel supplere rutiner. Byggherren kan også legge inn ordrer for enkeltoppdrag.

Entreprenørens bruk av Plania skjer gjennom et web-basert brukergrensesnitt.

Entreprenøren skal:

Dokumentere og rapportere i Plania alle utførte arbeidsoppgaver i tunnel, med unntak av vinterdrift, drift/vedlikehold av dekke og søppelplukking.

Dokumentere og rapportere i Plania alle feil og/eller merknader knyttet til tunnelen som konstruksjon og/eller objekter i tunnel.

Kvittere mot genererte ordrer for rutinemessige oppdrag, etter hvert som disse er utført, evt. med tilhørende avviksmelding.

Kvittere mot andre ordrer som byggherren har lagt inn, når bestillinga/oppdraget er utført, evt. med tilhørende avviksmelding.

Grunnleggende opplæring i bruk av Plania blir gitt av byggherren.

Det kan bli aktuelt å benytte et annet elektronisk system for dokumentasjon/rapportering i forbindelse med drift og vedlikehold av tunneler. Entreprenøren må da påregne å ta i bruk dette.

C2-17.64. Xxxxxxx og rapportering om hendelser, vegarbeid, skader, feil, mangler og farlige forhold

Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal entreprenøren gi melding til byggherren umiddelbart. Nedenfor er listet opp en del hendelser som byggherren regner som alvorlige:

• Alle trafikkuhell med buss/ADR-kjøretøy

• Trafikkulykker med personskade

• Brann i tunnel

• Fastkjørte kjøretøy med personer på stengt vegstrekning eller grunnet uvær som ikke reddes umiddelbart

• Stengt veg av ulike grunner

• Kolonnekjøring / styrt trafikkavvikling

• Uregelmessigheter ved kolonnekjøring / styrt trafikkavvikling

• Stor trafikksikkerhetsrisiko grunnet 3. part

• Redusert framkommelighet, forsinkelser

I tillegg skal entreprenøren uten ugrunnet opphold rapportere til byggherren om:

• Alvorlige skader på objekter som inngår i kontraktsarbeidet.

• Skader påført av kjent/ukjent motorvogn

• Skader på objekter som ikke inngår i kontraktsarbeidet.

• Feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for framkommelighet og trafikksikkerhet eller for det totale drifts- og vedlikeholdsarbeidet, selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområder gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene, inkl. lagring av stein, tømmer, bygningsmaterialer o.l. på vegområdet eller innenfor vegens sikkerhetssone, slik denne er definert i Statens vegvesens håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken.

• Skader påført objekt i forbindelse med utførsel av driftsoppgaver eller bestillingsarbeider

Når det som følge av utførelsen av kontraktsarbeidet oppstår store forskjeller i kjøreforhold mot nabokontrakt, skal dette straks meldes både til entreprenøren som har vedkommende nabokontrakt og til VTS. Rutinemessig skal entreprenøren alltid gjennomføre slik melding når det gjennomføres saltingstiltak på strekning med vinterdriftsklasse DkC, DkD eller DkE, og denne vegen fortsetter direkte inn i nabokontrakten.

Meldinger om vegarbeid rapporteres på skjema D2-S17 iht. Statens Vegvesens håndbok R612 Vegmeldingstjenesten.

Entreprenøren skal varsle byggherren om hærverk/ødeleggelser. Rapporten fra entreprenøren til byggherren skal foreligge skriftlig og inneholde.

• Angivelse av skadeomfang/type, skadested, mulig skadetidspunkt samt redegjørelse for hvorledes skaden vurderes å ha oppstått

• Digitale fotografier, med datoangivelse, fra skadestedet

• Grovt kostnadsoverslag for hva det vil koste å utbedre skaden

Rapporten sendes byggherren snarest, og senest innen en uke etter at forholdet er oppdaget.

På bakgrunn av tilsendt rapport vil byggherren vurdere om forholdet skal anmeldes til politiet.

I tilfelle politianmeldelse vil byggherren kunne kontakte entreprenøren for å få utarbeidet et mer detaljert kostnadsoverslag inneholdende:

• Arbeids- og materialkostnader knyttet til utbedring og anskaffelses- og monteringskostnader for nye objekter

• Kostnader knyttet til entreprenørens arbeid med dokumentasjon og utarbeidelse av kostnadsoverslag

Entreprenøren skal bruke skjema D2-S4 Farlig avvik tilstand ved rapportering av farlige skader/feil/avvik/mangler knyttet til vegobjekt og vegtilstand og rapportering av visse hendelser. Ved behov for rask informasjon til byggherren gis meldingen på telefon før skjema fylles ut.

For hendelser som ikke dekkes av skjema D2-S4 Farlig avvik tilstand avtales det nærmere med byggherren om hvordan journalføring og melding/rapportering skal skje.

Det avtales også nærmere med byggherren hvilke hendelser som skal meldes/rapporteres til VTS, og hvilke som skal meldes/rapporteres til byggherren. Entreprenøren vil også få nærmere info om hvem som representerer byggherren på ulike tidspunkt gjennom døgnet, uka og året.

Skade påført av kjent/ukjent motorvogn på objekter som inngår i kontraktsarbeidet, skal behandles som beskrevet i kap. C2, pkt. 16.5.

For skader på objekt som inngår i kontraktsarbeidet skal entreprenøren, senest innen påfølgende byggemøte, informere byggherren om skaden. Entreprenøren skal dokumentere sted, tid, skadetype/omfang og hvem som er skadevolder, dersom det er mulig.

C2-17.65 Rapportering av vær-, føre- og trafikkforhold

VTS skal varsles om hendelser som påvirker trafikksikkerhet og/eller fremkommelighet. Eksempler på uforutsette hendelser er ulykker, skred, flom, ekstreme værforhold, spesielt vanskelige kjøreforhold, skade på infrastruktur og andre forhold som påvirker trafikksikkerhet og fremkommelighet.

VTS skal gis informasjon om hva som blir gjort med skaden og få et estimat over varighet til normalsituasjon er gjenopprettet.

VTS skal også varsles ved oppstart, endringer og avslutning av planlagte hendelser på veg som påvirker trafikksikkerhet og/eller fremkommelighet, f.eks. ved vegarbeid.

C2-17.66 Dokumentasjon av utført arbeid

C2-17.66.1 Driftsinformasjonssystem med automatisk dataoppsamling

Entreprenøren skal ha et datasystem/driftsinformasjonssystem for å følge opp driften. Dette driftsinformasjonssystemet skal blant annet registrere og presentere sanntidsinformasjon som lokalisering (identifikasjon, posisjon og bevegelse) for alle ressurser som inngår i kontraktsarbeidet herunder også reservekjøretøy i vinterdriften. Driftsinformasjonssystemet skal i tillegg som et minimum registrere og presentere type tiltak som utføres samt tilhørende tiltaksspesifikasjoner og mengder for den enkelte ressurs.

Driftsinformasjonssystemet skal også i et enkelt grensesnitt kunne vise utførte driftstiltak siste måned og år, og hvilke aktiviteter som har blitt utført når av hvilke ressurser, på et aktuelt punkt eller på en aktuell vegstrekning.

Byggherren skal ha tilgang til entreprenørens driftsinformasjonssystem på byggherrens egen PC/IT-utstyr. Entreprenøren skal sørge for at 3 personer hos byggherren får denne tilgangen. Byggherren skal ha samme brukertilgang som entreprenøren har inn i dette systemet. Tilgangen skal ikke gi byggherre innsyn i persondata, jf. C2-40.4.

Entreprenøren skal yte opplæring av driftsinformasjonssystemet for byggherrens personell, gjennom systemleverandøren.

For oppgaver med mengdeoppgjør kreves det dokumentasjon av produksjonsdata fra entreprenørens driftsinformasjonssystem for alle timer ute på veg. Hver produksjonsenhet skal ha datalager som minst kan lagre produksjonsdata fra 24 timers produksjon. Ved brudd på overføring av data grunnet manglende mobildekning til driftsinformasjonssystemet, skal lagrede data overføres så raskt som mulig når mobildekning reetableres og senest innen 12 timer etter at de er produsert. For områder med manglende eller ustabil GPS- dekning skal entreprenøren etablere lokale rutiner for dataoppsamling og dataoverføring. Disse rutinene skal godkjennes av byggherren. Kravene gjelder alle arbeider som utføres som mengdeoppgjør dersom ikke annet fremkommer av andre bestemmelser i kontrakten.

Dersom det er nødvendig å gjøre korreksjoner i innsamlede data for å sikre korrekt grunnlag for fakturering, skal slike korreksjoner ikke gjøres direkte i det automatisk innsamlede datagrunnlaget. Feil må korrigeres i driftsinformasjonssystemet på en slik måte at både opprinnelig data, og

korrigert data, er synlig for byggherren. Entreprenørene må kunne avviksforklare korreksjoner og avvik må kunne godkjennes av byggherren direkte i systemet.

Entreprenøren skal hver måned sende inn rapport med forbruk/mengder basert direkte på data fra entreprenørens driftsinformasjonssystem for automatisk dataoppsamling. Rapporten skal ha inndeling i prosesser og innsatsfaktorer.

Med rapporten skal det følge et vedleggsdokument med spesifikasjon av tidspunkt og ressurs pr prosess.

Entreprenøren bestemmer selv hvordan innsamling av data til rapporten skal skje, jf. NS-EN ISO 9001:2015 sine bestemmelser om «planlegging og styring av driften». Tidsperioden for rapportene skal sammenfalle, og leveres månedlig.

Divergens mellom forbruk/mengde data skal forklares. Rapporten skal være sendt innen 14 dager etter utløpet av måneden rapporten gjelder for.

Under kontraktsperioden kan byggherren etablere og utvikle sitt eget datasystem/ driftsinformasjonssystem for å følge opp driften i sanntid. Om dette systemet er ferdig under kontraktsperioden, må entreprenøren påregne å bli integrert inn i dette. Et slik system vil kunne vise alle ressurser i historisk- og sanntid.

Sanntidsinformasjon vil kunne bli brukt som informasjon til publikum, gjennom et Web grensesnitt som viser vinterdriftsenhetenes plassering på vegkartet.

C2-17.66.2 Rapportering av materialforbruk og timer

Entreprenøren skal komplett rapportere forbruk/mengder i forbindelse med de tiltak som er aktuelle for hver måned i den aktuelle sesongen fordelt på roder, og vegnummer. Rapporten skal også inneholde aggregerte tall som viser forbruk hittil for året.

Rapporteringen skal bl.a. omfatte:

• Forbruk av salt på ulike saltingsmetoder

• Forbruk av fastsand, forbruk av tørrsand uten saltinnblanding, forbruk av saltblandet tørrsand og forbruk av salt i strøsand

• Antall timer fordelt pr betalt driftsressurs, inkl grunnbemanning

• Kjørte km brøyting og høvling

• Forbruk av plantevernmidler

• Forbruk av støvbindingsmidler

• Forbruk av andre typer kjemikalier

Timer pr bruksenhet og ressurs skal i rapporteringen være fordelt i kategorier iht kontraktens gjeldende mengdeoppgjørsregle.

Vinterdriftsmengdene skal også fordeles på vinterdriftsklasse innenfor den enkelte vegtype.

C2-17.66.3 Dokumentasjon av utført arbeid som ikke fremkommer av driftsinformasjonssystemet

Alt utført arbeide skal dokumenteres.

Spesielt for salting i vinterdriften gjelder:

Entreprenøren skal føre journal (salt-journal) som dokumenterer vurdering og beslutning for alle salttiltak i vinterdriften. Det skal føres særskilt journal for hver vinterdriftsklasse. DkB-høy, -middels og –lav regnes i denne sammenhengen som en og samme vinterdriftsklasse. Journalen skal inneholde følgende informasjon for hvert salttiltak:

Dato/klokkeslett	Dato og klokkeslett for tidspunkt for vurdering av gjennomføring av salttiltak
Vegstrekning/område	Vegstrekning eller område som vurderingen gjelder for
Signatur	Identifikasjon av personell som utfører vurderingen
Situasjon – vær/føreforhold	Beskrivelse og vurdering av vær/føreforhold inkludert prognoser som utløser salttiltak (eller muligens kan utløse salttiltak) Situasjonen skal som minimum beskrives med følgende karakteristika iht. salttabellene i kap. D2-ID9300a (det tas med kun de karakteristika som er relevante for aktuell hensikt): • Hensikt (anti-ising, anti-kompaktering, de-ising) • Fare for (rimfrost, tilfrysing) • Værprognoser • Vegbaneforhold • Metode • Temperaturintervall Beskrivelsen av situasjonen kan utvides utover det angitte minimum etter entreprenørens vurdering av behov og nytte.
Beslutning	Besluttet salttiltak beskrevet med hensikt, metode og dosering (eventuelt angivelse av at salttiltak ikke gjennomføres) Angivelse av eventuelle avvik fra anbefalt tiltak iht salttabellene i OSI Begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalt tiltak iht salttabellene i OSI

Entreprenøren skal ha et dokumentert system for å følge opp og evaluere resultat fra salttiltak som grunnlag for å tilfredsstille kontraktens krav, jf. NS-EN ISO 9001:2015 sine bestemmelser om «Evaluering av prestasjon».

Resultatene fra denne evalueringen skal fremlegges på byggemøte 2 ganger pr vintersesong.

Entreprenøren skal sende saltjournalen elektronisk til byggherren hver måned. Tidsperioden som innsendt saltjournal skal dekke, skal sammenfalle med perioden for månedsrapporteringen. Rapporten skal være sendt innen 14 dager etter utløpet av måneden rapporten gjelder for.

C2-17.66.4 Dokumentasjon av vinterfriksjonsnivå

Entreprenøren skal måle friksjon i vintersesongen for overvåkning av føreforholdene og for aktiv bruk i beslutningsstøtte til vinterdriften. Entreprenøren skal som del av sitt ledelsessystem etablere et opplegg for måling av friksjon, med automatisk dataoppsamling til driftsinformasjonssystem både med hensyn til utløsende tilstand og resulterende tilstand på vegnettet, som sikrer oppfyllelse av kravene til friksjon i kap. D1 prosess 95. Byggherren skal ha to brukerlisenser slik at de kan følge målingene i sanntid.

OSI gir retningslinjer for måling og dokumentasjon av vinterfriksjon.

Måleutstyr som entreprenøren benytter, skal være godkjent og vise stabile måleverdier. Oversikt over utstyr som er godkjent for måling av friksjon under vinterforhold finnes på

adressen: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxxxxx

Måleutstyret skal kalibreres mot utstyr minst én gang pr. vintersesong. Byggherren er ansvarlig for å arrangere samling for gjennomføring av kalibrering. Entreprenørens personell som deltar på samlingen for kalibrering av friksjonsmåleutstyr, skal ha kompetanse på egen friksjonsmåler og kunne gjennomføre målinger med måleren inkludert tilhørende klargjøring av måleren og etterarbeid med databehandling.

I driftskontrakten skal det være kontinuerlig friksjonsmåler tilgjengelig, jfr. D1 prosess 18.753. Friksjonsdata som nyttes for å dokumentere overholdelse av kontraktens krav (jf. også NS-EN ISO 9001:2015 sine bestemmelser om

«Planlegging og styring av drift»), skal måles med kontinuerlig friksjonsmåler der dette er måleteknisk og praktisk mulig.

C2-17.66.5 Dokumentasjon av kalibrering av strøutstyr

Entreprenøren skal hver måned sende inn rapport med dokumentasjon av kalibrering av strøutstyr, jf. prosedyre i kap. P4-5, samt krav til kalibrering gitt i OSI. Det vises også til NS-EN ISO 9001:2015 sine bestemmelser om «Ressurser til overvåkning og måling» og «Styring av produksjonen og tjenesteleveranse». Tidsperioden for denne rapporten og månedsrapporten skal sammenfalle.

Rapporten skal være sendt innen 14 dager etter utløpet av måneden rapporten gjelder for.

C2-17.66.6 Objektregistrering

Ved arbeid eller hendelser som medfører endring (tilgang/avgang, endret tilstand) for objekter på vegnettet, og som omfattes av denne kontrakten og der vedkommende endring samtidig har konsekvenser i forhold til krav til objektinformasjon i NVDB, skal entreprenøren rapportere fullstendig informasjon for ajourhold og oppdatering av NVDB til byggherren.

Hvis det oppdages feil og mangler i vegdata for eksisterende vedobjekter skal dette meldes til byggherren.

Vegdata skal registreres og leveres som beskrevet i Håndbok V770 Modellgrunnlag (2015) og gjeldene versjon av objektlisten.

Nettbrett og lisens for programmet Sinus Entreprenør eller tilsvarende anskaffes og benyttes av entreprenør. Dette skal være tilgjengelig for alle faste i grunnbemanningen, og for minst en i ledelsen.

Minst ett av nettbrettene skal være utstyrt med måleenhet som kan registrere X, Y og Z koordinat for registrering av vegobjekter.

Tilgang og tilkobling mellom registreringsklient og datafangst ordnes i samråd med byggherren.

Rapporteringen skal skje direkte til datafangst iht. krav for vedkommende objekttype i «Objektliste for ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB», jf. kap. A1, senest 28 dager etter utførelse.

Der rapporteringen ikke er mulig skal alternative løsninger avtales med byggherren på forhånd og skal i tillegg ha informasjon om hvilken X, Y og Z koordinat, veg (type+nr) og SD (strekning og delstrekning) objektet tilhører.

Alternativ løsning ved endring på eksisterende objekt som ikke flyttes eller nytt objekt på samme sted, kan stedfesting skje gjennom rapportering av NVDB-ID, evt. ved å oppgi X, Y og Z koordinat, vegnummer eller SD (strekning og delstrekning), side og meter iht. eksisterende stedfesting i NVDB, eller direkte mot datafangst. Dersom entreprenøren ikke finner objektet i NVDB, gjelder innmeldingskrav som for oppsetting av nytt objekt.

Flytting av objekter rapporteres som fjerning av gammelt objekt og oppsetting av nytt objekt i datafangst samtidig.

Byggherren skal godkjenne mottatt informasjon og dokumentasjon på nevnte objektsendringer. Kontroll og innsjekking av aktuelle registreringer skal utføres av byggherren.

Under kontraktsperioden kan byggherren etablere og utvikle sitt eget datasystem. Om dette systemet er ferdig under kontraktsperioden, må entreprenøren påregne å bli integrert inn i dette.

Byggherren skal godkjenne mottatt informasjon og dokumentasjon på nevnte objektendringer. Kontroll og innsjekking av aktuelle registreringer skal utføres av byggherren.

C2-17.66.7 Journalføring

Entreprenøren skal føre journal over spesielle hendelser på vegnettet. Med spesielle hendelser menes hendelser som ikke fanges opp av annen dokumentasjon og rapportering, men som har konsekvens for tilstanden på vegnettet, medfører tiltak som skiller seg fra vanlige tiltak i kontraktsarbeidet eller som det er grunn til å forvente at det kan bli oppfølgingsspørsmål til i ettertid.

Journalen skal også omfatte henvendelser fra publikum, byggherren og VTS som viser henvendelsene med angivelse av dato/tidspunkt, sted, sak, hvem henvendelsen kom fra, samt hvilke tiltak som ble iverksatt.

Entreprenøren skal selv utforme journalen.

C2-17.67 Dokumentasjon av tilsyn og inspeksjoner

Gjennomførte tilsyn, inspeksjoner og observasjoner skal dokumenteres med:

• Formål (hva er observert eller kontrollert)

• Hvor: Sted - veg (punkt eller strekning)

• Når: Tidspunkt/tidsperiode klokkeslett - dato - måned – år

• Værforhold (generell beskrivelse)

• Hvilke vegstrekninger og prosesser som har hat tilsyn

• Hvilke prosess og objekt som er inspisert.

• Hva som ble registrert

• Resultat av registreringen

• Registrert avvik som er overført til arbeidsordre (farlige avvik) skal framgå

• Registrert avvik som er overført til ventende arbeidsordre skal framgå

• Registrert avvik som ble rettet opp umiddelbart skal framgå.

• Hvem som utførte tilsynet/inspeksjonen

Generelt tilsyn, kap. D1, prosess 18.8, skal dokumenteres og rapporteres i henhold til bestemmelsene gitt for prosessen og OSI.

Inspeksjoner skal dokumenteres og rapporteres på objektnivå i henhold til bestemmelsene gitt for prosessen og OSI.

Inspeksjons og kontroll frekvenser for hvert enkelt objekt fremkommer av OSI.

C2-17.68 Rapportering av framdrift

Entreprenøren skal rapportere framdrift og dette skal gjennomgås som eget punkt på byggemøte. Framdrift rapporteres iht. de aktivitets- og fremdriftsplaner byggherren har mottatt.

Dersom aktiviteter som var planlagt for perioden ikke er utført, skal det redegjøres for årsak og hva som skal gjøres for å forebygge at det oppstår mangel. Det skal rapporteres måloppnåelse iht kravene i OSI.

Rapportering av fremdrift og fremdriftsplanen skal identifisere kritisk linje i henhold til bruk av ressurser.

Rapportering av fremdrift skal oversendes byggherren elektronisk senest den 15 i påfølgende måned som rapporten gjelder for, jf. C2-20.

C2-17.7 Krav til spesielle arbeider

C2-17.71 Arbeider med bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner

Kravene gjelder arbeider med bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner som portaler, støttemurer, kulverter, mv. og kommer i tillegg til øvrige kompetansekrav som stilles for utførelse av de aktuelle arbeidene.

Kompetansekrav utover forskrifter er bl.a. nedfelt i relevante standarder, ev. med nasjonale tillegg.

Konstruksjoner i grunnen (peler, støttevegger, etc.)

Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ha en faglig leder med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider og problemstillinger som kjennetegner norske grunnforhold. En arbeidsleder (bas) med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på byggeplass, og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført.

Riggfører/boreoperatør skal ha nødvendig kompetanse og erfaring for utførelse av arbeidene. Dokumentasjon av kompetanse (CV) for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter.

Kompetansekrav stilles for bergforankringsleder og for bergforankringsformann i henhold til NS-EN 1537, kapittel 1.7 og Norsk betongforenings publikasjon 14.

Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner.

Personell som arbeider i tau skal være sertifisert til arbeidet som skal utføres i henhold til NS 9600, arbeid i tau. Dykkere skal ha dykkerbevis klasse A.

Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjoner, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell.

Alt sveisearbeid skal ledes av sveisekoordinator med tilfredsstillende kvalifikasjoner og som har erfaring med sveiseoperasjoner de skal overvåke, som angitt i NS-EN ISO 14731 og tabell 14 og 15 i NS-EN 1090-2. Bare sveisere som kan fremlegge gyldig sveisesertifikat etter NS-EN ISO 9606-1 kan delta i sveisearbeidet. Sveiseoperatører skal være godkjent i henhold til NS-EN ISO 14732. Det kreves godkjenning for posisjoner som det aktuelle arbeidet krever.

Personell som utfører sveiseinspeksjon, skal være kvalifisert etter NS 477 eller tilsvarende anerkjent norm.

Personell som utfører ikke-destruktiv kontroll, skal være sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9712 eller tilsvarende. Sertifiseringsnivå er avhengig av arbeidet som skal utføres, men skal være i nivå II for operatører og nivå III for personell som utarbeider prosedyrer og som har et overordnet ansvar for kontrollarbeidet.

Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha «Fagbrev for maskin- og industrimaler» eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse.

Personer som er ansvarlige for inspeksjon av overflatebehandling skal være sertifisert som FROSIO inspektør nivå III, NACE overflatebehandlingsinspektør nivå III eller ICorr inspektør nivå III.

C2-17.72 Bestemmelser for asfaltarbeider Frister for dokumentasjon

Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN 13108-21.

Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering:

• Kvalitet på tilslagsmaterialer inklusive filler (CE-merking, ytelseserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.)

• Masseresept (arbeidsresept)

• Typeprøvningsrapport

• Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.

Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende.

Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres.

Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport 2505. Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig.

Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kapittel 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet.

All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet.

Masseresepter (arbeidsresepter)

Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200 og Statens vegvesens rapport nr. 670. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse.

For slitelag og bindelag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, tegnes inn på massereseptene.

Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden.

Polymermodifisert bitumen, PMB

For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten.

Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i tabell 651.3 i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.

Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren.

Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.

Etterkontroll

Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Statens vegvesens Teknologirapport 2505.

Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontrollstrekninger med og uten avvik.

Regler ved mangler og avvik

Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt 27.

Trekk for kvalitetsavvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt 27.3.

Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør.

Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkludert avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel:

TRB = (TP/100) ∙ TFBL ∙ TF

hvor

TRB = trekkbeløp (kr)

TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inklusive avgifter for prosessen

TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen

Areal med trekk er normalt 600 m2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal.

Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inklusive avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor.

Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det

trekkes på maksimum 2 av parameterne korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom.

Manglende heft til underlaget

Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport 2505.

Avvik i friksjon

Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt 650.92. Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk.

Avvik i korngradering

Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 17.5.1. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 17.6.2.

Tabell C2-17.711 Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes

Øvre siktstørrelse (mm)			Sikt hvor avviket skal registreres (mm)
Øvrige masser	Ska	Ma	Ag
8,0	4,0 og 2,0	4,0 og 2,0	4,0 og 2,0	4,0 og 2,0
11,2	8,0 og 4,0	8,0 og 2,0	8,0 og 4,0	8,0 og 2,0
16,0	11,2 og 8,0	11,2 og 2,0	11,2 og 4,0	11,2 og 2,0
22,4	16,0 og 11,2	16,0 og 11,2	16,0 og 2,0	16,0 og 2,0

Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.2.

Tabell C2-17.712 Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering

Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi	Trekk (%)
0,1 - 3,0	5%
3,1 - 6,0	10%
6,1 – 10,0	30%

Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.2.

Avvik i hulrom

Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret.

Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde,

foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell C2- 17.713 og C2-17.714. Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av drensasfalt, Da.

Tabell C2-17.713 Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav

Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi	Trekk(%)
0,1-1,0	5%
1,1-2,0	10%
2,1-4,0	30%
4,1-5,5	50%

Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.3.

Tabell C2-17.714 Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav¨

Underskridelse utovertoleransegrensene for enkeltverdi	Trekk(%)
0,5-1,0	5%
> 1	10%

Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.3.

Avvik i bindemiddelinnhold

Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 17.5.5.

Tabell C2-17.715. Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold

Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi	Trekk( %)
0,10 – 0,34	5%
0,35 – 0,54	10%
0,55 – 0,74	20%
0,75 – 0,90	30%

Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.1.

C2-17.73 Bestemmelser for elektroarbeider – Elektriske anlegg

Elektriske anlegg omfatter elektriske lavspenningsinstallasjoner inklusive føringsveier, reserve- og nødstrømsanlegg, fordelinger, ekomanlegg og maskiner.

Elektriske lavspenningsinstallasjoner

Elektriske anlegg skal planlegges, prosjekteres, bygges, driftes og vedlikeholdes i henhold til gjeldende lover, forskrifter og Statens vegvesens håndbøker.

Dette gjelder også endringer av eksisterende anlegg.

Fordelinger

Fordelinger skal være utført i henhold til relevante deler i NEK 439-serien eller NEK EN 61439-serien.

Ekomanlegg

Ekomanlegg omfatter nett for elektronisk kommunikasjon og skal planlegges, prosjekteres, bygges, driftes og vedlikeholdes i henhold til NEK700-serien.

Dette gjelder også endringer av eksisterende anlegg.

Elektriske maskiner

Maskiner skal utføres i henhold til NEK EN 60204-1. Risikovurdering av maskiner skal bygge på prinsippene i NS-EN ISO 12100.

Kabelføringer og termineringer som utføres lokalt ved sammenstilling av maskiner skal utføres av registrerte elektroentreprenører etter montasjeanvisning fra maskinleverandør.

Alle maskiner og utstyr som skal brukes i kontrakten skal være utstyrt med registreringsmerke med QR-kode og være registrert i maskinregisteret (xxx.xxxxxx.xx). Innlandet fylkeskommune skal gis elektronisk innsyn i registeret for å kunne utøve sanntidskontroll og få oversikt over entreprenørens og underentreprenørens registrerte maskiner og utstyr.

C2-17.8 Entreprenørens prosjektering

Byggherren vil overlevere prinsipper og/eller tegninger for deler av utførelsen som fremkommer av beskrivelsen, der dette avviker fra Statens vegvesen håndbok N200.

Entreprenøren er ansvarlig for nødvendig prosjektering for å selvstendig kunne utføre arbeidene som fremkommer av beskrivelsen, overleverte prinsipper og

/eller tegninger.

Trenger entreprenøren tegninger eller prosjektering i spesielt filformat må entreprenøren lage disse selv.

C2-17.9 Behandling og rapportering av mangler og avvik

Mangler entreprenøren avdekker skal rapporteres fortløpende og behandles iht. entreprenørens prosedyrer. Skjema D2-S1 skal benyttes. Rapporten skal inneholde:

• Beskrivelse av mangel

• Vurdering av årsaken

• Konsekvens

• Beskrivelse av korrigerende tiltak, hva er gjort og tidspunkt for tiltak

• Vurdering om senere gjentagelse av lignende type mangel kan forhindres gjennom oppdatering av ledelsessystemet eller kvalitetsplanen. Vurderingen skal drøftes med byggherren. Hvis vurderingen viser at forbedring kan skje gjennom en oppdatering av ledelsessystemet eller kvalitetsplanen, skal entreprenøren gjennomføre dette samtidig som han framlegger et forslag til hvordan forbedringen kan rapporteres tilbake til byggherren og hvordan forbedringen kan måles.

Entreprenøren skal svare på byggherrens meldinger om avvik og mangler. Svaret skal inneholde samme opplysninger som beskrevet foran. Svar skal foreligge senest 3 dager etter at rapporten fra byggherrens kontroll ble mottatt. Spesielt i forbindelse med vinterdriften kan byggherren fastsette en kortere tidsfrist.

C2-18-Bruk av underentreprenør (NS 8406 pkt. 12)

Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet.

Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør.

Underleverandør behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.

Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren.

Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene.

Entreprenør og underentreprenører skal gis tilgang til byggherrens elektroniske HMS-system, HMSREG, og i dette systemet gjennomgå inntakskontroll.

Inntakskontrollen omhandler blant annet SHA og lønns- og arbeidsvilkår, og videreføring av kontraktens krav til neste ledd. Arbeid som skal utføres av underentreprenører kan ikke startes opp før inntakskontroll er godkjent av entreprenør og byggherre.

Brudd på kravet til å gjennomgå inntakskontroll gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.

Entreprenøren skal kreve skatteattester, og fullmakt for innhenting av utvidet skatteattest, i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på 500 000 kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester og fullmakt for innhenting av utvidet skatteattest, gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester og fullmakt. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.

Entreprenøren skal kreve at det gjennomføres inntakskontroll i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve inntakskontroll gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som har gjennomført inntakskontroll. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.

Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn.

C2-19-Påslag (NS 8406 pkt. 16)

C2-19.1 Påslag anleggsarbeider

Byggherren kan pålegge at entreprenøren skal påta seg administrerende og kontrollerende oppgaver overfor andre entreprenører for følgende arbeider:

• Opprydding etter ras og flom

• Fjellsikring og rassikring

• Andre akutte uforutsette arbeider

Byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll honoreres i henhold til 10 % påslag på utført arbeide av den han er satt til å administrere.

I de tilfeller byggherren benytter entreprenøren for å innhente tilbud og innkjøp av tjenester eller arbeider, skal byggherren gis fult innsyn og medbestemmelse i forhandlingen og valg av tilbydere.

C2-19.2 Påslag materialleveranser

Med materialer og forbruksmaterialer menes, alle materialer og forbruksmaterialer som enten tilføres vegområdet varig eller fjernes fra vegområdet varig, som en del av kontraktsarbeidet. Slik som, alle komponenter, masser, objekter, sand, salt, maling, sprøytemiddel, toalettpapir til publikumsbygg, såpe til dispensere, fjerning av søppel, avfall etter produksjonen, m.m.

Forbruksmaterialer faktureres etter medgått forbruk, uten noe annet form for påslag enn det som er regulert i henhold til C2-19.2. Kopi av faktura fra leverandøren av forbruksmaterialet skal medfølge. Det vil ikke bli gitt anledning for å ta ut rabattordninger i form av volumrabatter ol, uten at dette kommer byggherren til gode i sin helhet.

I de tilfeller byggherren benytter entreprenøren for å innhente tilbud og innkjøp av disse materialene, skal byggherren gis fult innsyn og medbestemmelse i forhandlingen og valg av tilbydere. Byggherren skal gis anledning til å delta under og etter forhandlingen, og påvirke til en mest mulig optimal leveranse både når det gjelder pris, kvalitet og klima. Entreprenøren skal føre eget regnskap for disse forbruksmaterialene, og gi byggherren fullt innsyn.

Byggherren kan når som helst velge å foreta disse innkjøpene selvstendig og stille materialet til disposisjon for entreprenørens utførelse.

Forbruksmateriell som entreprenøren trenger for å gjennomføre kontraktsarbeidet må dekkes gjennom kontraktens enhetspriser. Slik som, slitestål, komponenter til maskiner og utstyr, diesel, bensin, kniver for gressklippere, oljer, kjeder til kjedesager, vaskemidler, utrustning for biler og mannskap, vaskeutstyr, kopipapir, osv.

Byggherren kan pålegge at entreprenøren skal påta seg administrerende og kontrollerende oppgaver overfor andre leverandører for følgende:

• Veisalt / kalsiumklorid

• Lignin

• Asfalt

• Strøgrus/bærelag/pukk/forsterkningslag

• Kummer, rør mm for utførelse av kontraktsarbeidet

• Deponiavgifter

• Annet

Byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll honoreres med 2 % av fakturasummen for administrasjon og rentekompensasjon. Ytterligere påslag for denne tjenesten må implementeres i kontraktens enhetspriser.

C2-20-Spesielle krav i fremdriftsplanen (NS 8406, pkt. 17)

Entreprenøren skal levere en fremdriftsplan senest to uker etter kontraktsignering som spesifiserer de oppgaver som er nødvendig å gjennomføre for å sikre kontraktsoppstart 01.09.

Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad.

Etter kontraktsoppstart skal entreprenøren rapportere framdrift og dette skal gjennomgås som eget punkt på byggemøte i henhold til C2-17.68.

Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå.

I fremdriftsplanleggingen skal det vurderes muligheter for å redusere klimagassutslipp. Det skal vektlegges å optimalisere gjennomføring for å redusere forbruk av drivstoff og minimere miljøbelastning ved arbeidene som skal utføres.

Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart.

Fremdriftsplanen skal gjenspeile og måle måloppnåelse for den årlige produksjonen. Detaljert på ressurser ned på aktivitetsnivå og ressurs type.

Egen plan for planlegging av vedlikehold som kan utføres i driftskontraktene. Resultatet av tilsyn og planlagte inspeksjoner jf. C2-17.67, skal danne grunnlag for entreprenørens forslag til vedlikeholdsoppgaver og forslag til fremdriftsplan for disse vedlikeholdsoppgavene. Fremdriftsplanlegging er et kontinuerlig arbeide som skal gjenspeile behov for tiltak og tiltakene skal være prioritert ut ifra kriterier gitt i OSI «Funksjon – Avvik og tiltakstid». Byggherren deltar i den endelige prioriteringen av hva som skal komme til utførelse.

De arbeider som blir prioritert og bestilt til utførelse av byggherren skal entreprenøren ta inn i sin ordinære fremdriftsplan for oppdraget if. C2-20 andre avsnitt.

C2-21-Byggherrens ytelser

C2-21.1. Grunnforhold (NS 8406, pkt. 18.1)

Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.

Entreprenøren skal også vurdere hvorvidt det er behov for supplerende grunnundersøkelser.

Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406, pkt. 18.2.

For geologiske rapporter gjelder:

Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene.

For de fleste arbeider vil det ikke foreligge rapporter om grunnforhold, slik at entreprenøren må utføre selvstendige vurderinger i bakgrunn av dette, før han iverksetter gravearbeider eller liknende. For arbeider som avdekker behov for slik rapport, må byggherren varsles.

C2-21.2 Bruk av byggherrens bygninger og utstyr

Bruk av byggherrens lager, bygninger ol, må skriftlig avtales på forhånd.

C2-21.3. Tidspunkt for byggherrens ytelser

Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke kreve tidligere levering enn det som er nødvendig, og normalt ikke tidligere enn 1 mnd. før utførelse av arbeidsoperasjonen med mindre det er inngått særskilt avtale med byggherren.

C2-21.4 Generelt informasjonsgrunnlag fra byggherren

Entreprenøren skal ha tilgang på relevant informasjon om vegnettet som kontrakten omfatter. Byggherren skal uoppfordret, men også på anmodning, overlevere slik informasjon til entreprenøren.

Byggherren skal holde entreprenøren informert om vedtak som fattes av vegeieren, Statens vegvesen eller av andre myndigheter som har betydning for entreprenørens planlegging og utførelse av drifts- og vedlikeholdsarbeid på vegnettet.

Byggherren vil i kontraktsperioden stille til disposisjon for entreprenøren grunnlagsdata som beskriver vegene som inngår i kontrakten, inkludert informasjon om trafikkgrunnlaget.

På samme måte vil byggherren stille til disposisjon tilgjengelige registreringer av objekter, med antall/lengder/arealer/volum e.l., lokalisering og tilstand for entreprenøren.

Entreprenøren vil få tilgang til denne informasjon om vegnettet i hele kontraktsperioden i den grad det blir ajourholdt.

Byggherren vil levere tjenester, produkter eller informasjon som beskrevet i dette punktet uten omkostninger for entreprenøren.

C2-21.5 Vær- og klimadata

Byggherren vil i kontraktsperioden sørge for at entreprenøren vederlagsfritt får tilgang til informasjon fra værstasjoner i området som omfattes av kontrakten. Entreprenøren skal ikke spre denne informasjonen til andre enn de som trenger informasjonen for utførelse av kontraktsarbeidene.

Entreprenøren er selv ansvarlig for innhenting av meteorologiske diagrammer og data for området som er nødvendig for å utføre sitt kontraktsarbeid.

Entreprenøren må selv sørge for rutiner for å hente slik informasjon når dette er nødvendig, og er selv ansvarlig for å kontrollere relevans, gyldighet og kvalitet på informasjonen.

Byggherren er ikke ansvarlig for konsekvensene av eventuelle feil i informasjon eller bortfall av data.

Entreprenøren må selv sørge for nødvendig utstyr, drift/vedlikehold og oppgradering av dette, for mottak av denne informasjonen.

Veiledning om praktisk bruk av vær- og klimadata finnes også i rapport nr. 4/2005 Meteorologi og klimastasjoner fra Veg- og trafikkavdelingen i Vegdirektoratet, jf. kap. A1.

C2-21.6 Energi-, vann- og avløpskostnader

Kostnader til strøm, vann og avløp til drift av vegutstyr (faste installasjoner, objekter) dekkes av byggherren og inngår ikke i kontrakten. Teleutgifter knyttet til faste installasjoner og objekter dekkes også av byggherren.

C2-21.7 Distribusjon av dokumenter

Digitale bilder fra vegnettet vil bli overlevert til tilbyder under samhandlingen. ViaPhoto er egnet som visningsprogram for disse vegbildene.

Programvare/installasjonspakke med brukermanual for ViaPhoto kan lastes ned fra:

xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxx/xxx-xx-xxxx/xxxxx-xx- vedlikehold/asfaltkontrakter/programvare/

Vegbildene må ikke deles med uvedkommende, og lokalt lagrede bildekopier må slettes.

C2-22- Byggherrens styringsrett for utførelsen av kontraktsarbeidet

Byggherren har alltid rett til å styre utførelsen av kontraktsarbeidet.

Der entreprenøren har selvstendig ansvar har byggherren likevel rett til å styre utførelsen av kontraktsarbeidet, herunder gi pålegg om endret utførelse og rodeoppsett. Bakgrunnen for dette er kontraktens oppgjørsform, og byggherrens behov for å styre kostnader. Styringsretten skal utøves i dialog med entreprenøren.

Byggherrens styringsrett fritar ikke entreprenøren fra sitt selvstendig ansvar. Dersom entreprenøren mener at byggherrens utøvelse av styringsretten ikke vil lede til oppfyllelse av kontraktens krav, må han varsle byggherren om dette uten ugrunnet opphold. Varselet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor utøvelse av styringsretten vil medføre at kontraktens krav ikke oppfylles.

Byggherrens styringsrett omfatter også å kunne benytte tilgjengelig utstyr og maskiner fra kontraktsområdet inn i andre kontraktsområder, som en del av den totale beredskapen i Innlandet fylkeskommune. Slik beredskapsarbeid vil bli godtgjort som en endring i hvert enkelt tilfelle.

C2-23-Samordning

C2-23.1 Samordning mot andre vegholdere og andre som utfører driftsoppgaver i samme område

Entreprenøren kan generelt avtale samordning av utførelsen av kontraktsarbeidet med vegholdere på tilgrensende veger. Entreprenøren skal forsøke å avtale slik samordning der det er av vesentlig betydning for resultatet av kontraktsarbeidet med hensyn på trafikksikkerhet og framkommelighet.

I området som omfattes av denne kontrakten, kan det være oppgaver tilknyttet drift og vedlikehold av vegnettet som utføres i henhold til egen avtale.

Entreprenøren skal samordne utførelsen av driftsoppgavene med annen entreprenør slik at entreprenørene kan løse sine respektive oppgaver med et resultat som er hensiktsmessig for trafikantene med hensyn på trafikksikkerhet og framkommelighet, og slik at utførelsen av arbeidet ikke medfører ekstraarbeid for den andre entreprenøren.

Byggherren skal holdes informert om slik samordning, og få kopi av all korrespondanse, referater og avtaler som gjøres.

C2-23-2 Samordning mot kollektivselskaper og andre

Entreprenøren skal avtale samordning av utførelsen av kontraktsarbeidet med kollektivselskaper ol, for å optimalisere driften for brukeren og kunden.

Entreprenøren skal ta initiativ til møter og forsøke å avtale slik samordning der det er av betydning for brukerne og publikum med hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet.

Byggherren skal holdes informert om slik samordning, og få kopi av all korrespondanse, referater og avtaler som gjøres.

C2-23.3 Samordning med andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider

Begrepet ”prosjektet” i kap. C1 pkt. 17 er å forstå som ”vegnettet” i denne

kontrakten.

C2-23.4 Grunn – grunneiere

Dersom det er tvil om eiendomsgrenser i forbindelse med kontraktsarbeidet, må entreprenøren kontakte byggherren for avklaring.

Ved behov for grunn utenfor vegområdet for å utføre kontraktsarbeid, skal tiltak avtales med byggherren. Varig erverv av grunn og rettigheter skal besluttes, håndteres og bekostes av byggherren.

Byggherren skal holdes orientert om alle avtaler med private grunneiere

C2-23.5 Eksisterende kabler, ledninger og andre installasjoner

Entreprenøren er selv ansvarlig for å få påvist eksisterende kabler, ledninger og andre installasjoner i den grad det er nødvendig for utførelse av kontraktsarbeidet.

Byggherren skal holdes orientert om alle slike påvisninger.

C2-24-Ekstraordinære værforhold eller andre forhold som er omtalt i kap. C1 pkt. 20 (NS 8406, pkt. 20).

Begrepet ”fristforlengelse” i kap. C1 pkt. 20 er også knyttet til å oppnå full oppfyllelse av kontraktens krav. Dersom ekstraordinære værforhold eller andre forhold som er omtalt i kap. C1 pkt. 20 er årsaken til manglende oppfyllelse av kontrakten, skal evt. avvik være så små og kortvarige som mulig.

Når en situasjon med ekstraordinære værforhold inntreffer, plikter entreprenøren umiddelbart å varsle byggherren om dette og når denne situasjonen opphører.

Inntil kontraktskravene igjen kan oppnås, skal entreprenørens innsats være det maksimale av hva som er mulig med de ressurser som entreprenøren har angitt er tilgjengelige for gjennomføring av kontrakten.

C2-25-Priser (NS 8406 pkt. 23)

C2-25.1. Absolutte krav

Prisene skal være i norske kroner.

Enhetsprisene i D1 for bruk av maskiner skal dekke de kostnader entreprenøren har når en gitt maskin er i bruk. Prisen skal minimum inkludere entreprenørs kostnader til drivstoff, skader, slitasje, servicekostnader, tarifflønn med feriepenger og arbeidsgiveravgift. Disse kostnadene kan ikke overføres til andre prisposter.

Enhetsprisene i D1 for tilgjengelighet skal dekke kostnaden når maskin med beskrevet tilleggsutstyr ikke er i bruk, og det er bestilt at dette skal være tilgjengelig. Denne kostnaden kan ikke overføres til andre prisposter.

Pris for hver enhet (prosessene for tilgjengelighet og bruk) skal til sammen inkludere alle kostnader som er nødvendige for å levere og utføre arbeidene, herunder kostnader til arbeidsvarsling og sikring, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak. Prisene skal også dekke alle driftsutgifter som er knyttet til å ha denne enheten i bruk eller tilgjengelig.

C2-25.2 Øvrige prisregler

Følgende kostnader skal inngå i kontraktens priser, men kan fritt fordeles på enhetsprisene etter entreprenørs eget skjønn:

• Rigg, administrasjon og andre generalomkostninger for å levere de arbeider som forventes gjennom kontraktsdokumentenes krav

• All risiko knyttet til dekning av kostnader når maskiner/ansatte ikke er i aktivitet, samt dekning av kostnader til oppgaver som ikke gjøres «ute på veg»

• Entreprenørs fortjeneste og risiko

• Alle kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis (men ikke begrenset til):

• kostnader for minimum tre dedikerte personer til driftsledelse stasjonert i kontraktsområdet, tilknyttet kontrakten på heltid

• kostnader til støttefunksjoner

• kostnader for tiltransport, opprigging, klargjøring og nedrigging.

• kostnader for anskaffelse, leie og bruk av riggplass, tomt, bygninger og utstyr

• kostnader for anskaffelse av materialer som benyttes

• leveringsavgifter som ikke dekkes særskilt av byggherren iht. kap. D1

• krevd dokumentasjon og rapportering

• utarbeidelse, oppfølging og revidering av kontrollplaner, fremdriftsplaner, tiltaksplaner, beredskapsplaner og øvrige andre planer

• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering av at arbeidet er levert i henhold til kontraktens krav.

• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet

• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs

• nødvendig opplæring av personell for å ivareta kontraktens krav til leveranser

I prosess 18.72 er enhetsprisen fastsatt av byggherren i kap. D1 i konkurransegrunnlaget. Denne enhetsprisen benyttes ved avregning og tilhørende mengderegulering i kontraktsperioden, og summen (enhetspris x anslått mengde) blir med i kontraktssummen i kap. E3 og kap. E5.

Kostnader i forbindelse med skader påført objekter av kjent/ukjent motorvogn, som beskrevet i kap. C2-16.5, skal ikke innregnes i timesprisen på hovedprosessene i D1. Ved utbedring av slike skader dekkes materialet iht. kap. C2-19, med mindre det er tatt fra byggherrens lager. Det samme gjelder for skader påført av Forsvaret eller skader som blir dekket i forbindelse med arrangement. Kostnader utover det som kan inndekkes av C2-19, må varsles i hvert enkelt tilfelle og godkjennes på forhånd.

C2-25.3 Basis for priser i kontakten

Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.

Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.

C2-25.4 Prisregulering

Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser.

Avregning skal finne sted kvartalsvis og etter at de nødvendige statistikker for vedkommende kvartal er blitt offentliggjort.

Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x ( T / T0 - 1 )

A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på

kontraktens priser (eksklusive merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån eller forskudd og innestående beløp.

I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av mengdejustering tas ikke med i verdi for A.

T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet.

[Statistikk for veg i dagen:

Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Drift og vedlikehold av veger i alt”.”.

Fakturaer knyttet til skader som er omhandlet i kap. C2-16.5, har egne prisreguleringsrutiner (jf. kap. C2-16.5). Disse skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for de ordinære kvartals vise prisreguleringsfakturaene.

Samhandlingsprosessen reguleres bare ved endringer knyttet til gjennomføring av samhandlingsprosessen før kontraktens oppstart, ikke ved øvrige endringer i kontraktsarbeidet.

C2-26-Fremdriftsbetaling, mengdekontroll, fakturering og forskudd (NS 8406 pkt. 23.2 og 23.3)

C2-26.1. Fremdriftsbetaling

Entreprenøren skal utarbeide forslag til faktureringsplan for tilgjengelighet av maskiner og utstyr.

Entreprenøren skal i samråd med byggherren gjennomgå forslag til faktureringsplan for hvert enkelt kalenderår i kontraktsperioden.

Faktureringsplanen skal foreligge innen 15. september for det første kalenderåret. For de øvrige kalenderår i kontraktsperioden skal forslaget foreligge innen 15. desember det forestående kalenderåret

Faktureringsplanen er ikke gyldig før denne er godkjent av byggherren. Eventuelle endringer som måtte bli avtalt mellom partene etter at faktureringsplanen for vedkommende kalenderår er godkjent, kan avtales tatt inn i endret faktureringsplan, eller håndteres etter egen avtale mellom partene.

Variable mengder

Plan for og fakturering av variable mengder skal gjenspeile den reelle produksjonen. Planen for variable mengder er på ingen måte forpliktende for byggherren, men er ment som et hjelpemiddel for byggherrens budsjettarbeide.

C2-26.2 Fakturering

Entreprenøren kan ikke kreve avdrag av kontraktssummen for det som er tilført byggeplassen av materialer og varer før de er innbygget med mindre det er egne prosesser i kapittel D1 som tilsier oppgjør før innbygging, jf. NS 8406, pkt. 23.3.

For forbruksmateriell slik som strøsand, salt ol. som mellomlagres på avtalte deponier/lager, er deponiet å betegne som om materialene er innbygd. Mengden mellomlagring av materialer på deponier/lager skal avtales med byggherren i forkant.

Fakturering for tilgjengelighet i kap. D1 skal skje når måneden er slutt iht. avtalt faktureringsplan. Fakturaene skal identifisere periode, rode og prosess iht. faktureringsplanen. Det skal ikke faktureres for arbeider som ikke er utført, og det skal herunder heller ikke faktureres for perioder der arbeidet har vært stoppet pga streik eller lock-out. Dersom entreprenøren likevel fakturerer for arbeid som ikke er utført, kan byggherren holde tilbake et beløp som tilsvarer det aktuelle arbeidet.

For fakturering av prosesser og arbeider som inneholder variable mengder (ikke rundsumprosesser), gjelder slike bestemmelser:

• Ved bestillinger der produktleveransen strekker seg over mer enn 28 dager, sendes faktura pr. bestilling og måned.

• Ved øvrige bestillinger, sendes faktura pr. bestilling, etter at arbeidene er avsluttet.

• For arbeider som er omtalt i kap. C2-16.5, skal det totale fakturabeløpet samsvare med fakturabilaget i tilhørende rapport omtalt i kap. C2-16.5.

Alle oppgaver og arbeider som skal faktureres iht. kontrakten, vil bli strukturert i bestillinger etter nærmere anvisning fra byggherren.

Faktura for tilgjengelighet og variable mengder for den foregående måneden i sin helhet skal være mottatt hos byggherren senest innen den 15. påfølgende måned, samtidig med foregående måneds rapportering

Forhold som av en vektig årsak ikke er fakturert innen fristen, skal omtales i månedsrapporten for foregående måned opplistet pr bestilling, med årsak, stipulert kostnad og når det forventes å bli fakturert.

Faktura for prisregulering skal være mottatt hos byggherren senest 28 dager etter at indekstallet for avregningskvartalet foreligger.

Faktura for prisregulering skal være spesifisert for hver enkelt bestilling den gjelder for.

Byggherren plikter å betale innen 30 dager etter at han har mottatt faktura, se LOV- 1976- 12-17-100 Lov om renter ved forsinket betaling, § 2.

Entreprenøren skal fortløpende levere tilstrekkelig dokumentasjon for utførte mengder, som dokumentasjon på at det utførte er i samsvar med det som faktureres. Entreprenøren skal videre som grunnlag for delmålebrev eller annen tilstrekkelig dokumentasjon for utførte mengder, ha utført nødvendige oppmålinger, som sannsynliggjør mengdene i utførelsen.

For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle, og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått, jf. NS 8406, pkt. 23.3.

Er ikke annet avtalt, vil måling og annen dokumentasjon i strid med kontraktens krav og måleregler ikke gi rett til betaling for utført arbeid. Har ikke kontrakten anvendelige måleregler, skal måling skje i henhold til allment akseptable oppmålingsregler, jf. NS8406, pkt. 23.3.

For bestillinger som er avsluttet eller der det er fakturert for mer enn 50 % av bestillingens verdi, uten at tilstrekkelig dokumentasjon for utførte mengder er levert, så vil byggherren holde tilbake fakturert beløp på disse bestillingene.

Innlandet fylkeskommune krever elektronisk faktura levert i EHF format fra sine leverandører.

Fakturaadressen er organisasjonsnummeret: 000 000 000

Faktura stiles til: Innlandet fylkeskommune, Fakturamottak, p.b. 0000 Xxxxxxxxxxxxxxxx, 0000 Xxxxx.

For å kunne behandle en faktura fra en entreprenør må den være merket med følgende informasjon:

• fakturaadresse

• navn på byggherrens representant eller byggeleder med bestillers identitetsnummer

• ansvarskode

• kontraktsnummer

• saksnummer i arkivsystemet til Innlandet fylkeskommune (fås av byggeleder)

Nødvendig opplysninger som det refereres til fås av byggherrens representant eller byggeleder.

Endringer og enkeltbestillinger skal faktureres enkeltvis slik at hver endring og enkeltbestilling faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og bestillingsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Ved fakturering i henhold til endringsordre eller bestilling skal endringsordren eller bestillingen vedlegges fakturaen, jf. NS 8406, pkt. 23.3.

Ved bestillingsarbeider som utføres som regningsarbeid skal byggherren gjennomgå og signere timelister før fakturering.

C2-26.4. Forskudd

Det utbetales ikke forskudd.

C2-26.5. Innestående beløp

Bestemmelsene i kap. C1, pkt. 23.3, 5. avsnitt, om innestående beløp settes ut av kraft.

C2-27-Regningsarbeider (NS 8406 pkt. 23.4)

Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.

Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.

Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.

Alle timepriser i kap D1 og E4 skal minst inkludere alle entreprenørens utgifter, samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.

Det betales bare for effektiv tid.

Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. gjeldende bestemmelser.

Fortrinnsvis skal enheter i kap. D1 benyttes. Disse suppleres med enheter i kap. E4 i samarbeid med byggherren.

Timepriser mannskap

Timepriser kap. E4 og enhetspriser i kap. D1 for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer bil, verneutstyr, håndverktøy og nødvendig bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.

Timepriser maskiner

For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser i kap. E4 eller enhetspriser i kap. D1.

For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.

Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser i kap. E4, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.

Materialer

Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fra materialleverandør etter bestemmelsene i kap. C2-19.2.

Byggherrens rett til innsigelse

Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt. 23.4.

C2-28-Sanksjoner

Administrative bestemmelser og levering

Byggherren kan foreta trekk i oppgjøret etter dokumentert mangel ved følgende forhold:

1. Manglende administrasjon av kontraktsarbeidene (listen under er ikke uttømmende)

- Manglende administrativ bemanning, jf. A3-8.3

- Manglende planer for utførelse av kontrakten

- Manglende ledelsessystem for kvalitet og miljø

- Manglende revisorerklæring som bekreftelse på at entreprenøren har innført et ledelsessystem for kvalitet og et ledelsessystem for miljø i henhold til kontraktens krav

- Manglende egenkontroll av arbeidene

- Manglende egenrevisjon

- Manglende ressurser eller utstyr beskrevet i kontrakten

- Manglende rapportering

- Uønsket oppførsel som entreprenøren svarer for

- Manglende respons på beredskaps- eller vakttelefoner

2. Annet resultat, tilstand og funksjon som ikke er ivaretatt etter avtale

3. Manglende oppfyllelse av krav i kravspesifikasjon klima og miljø (kap. E1-2)

4. Avtalte tidsfrister

Byggherren skal varsle entreprenøren om forholdet, og entreprenøren skal få anledning til å gi sin forklaring.

Byggherrens beslutning om trekk og størrelsen på trekket skal foretas på grunnlag av mangelens alvorlighetsgrad og konsekvens for trafikantene, klima og miljø, kapitalforringelse eller entreprenørens besparelse.

Størrelsen på trekket skal være minimum kr 10.000,- og maksimalt kr 200.000,- for hvert besluttet trekk.

Byggherren kan, etter forutgående behandling av mangelen overfor entreprenøren, bestille arbeidet utført av annen utførende for entreprenørens regning. Byggherrens egne kostnader vil bli tillagt regningen til entreprenøren.

For mangel i forhold til krav angitt i kap. A3 pkt. 8.3 vedrørende entreprenørens administrative bemanning, vil det bli trukket kr 75.000,- for hver måned kravet ikke er oppfylt.

Trekk i oppgjøret skal meddeles på byggemøte og entreprenøren skal utstede kreditnota innen neste byggemøte.

Dersom mangler ikke utbedres i henhold til frist gitt av byggherren, anses dette som en ny mangel. Gjentakelse av tidligere sanksjonert mangel kan føre til ytterligere skjerpet sanksjon.

Sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i C2-6.1, C2-6.2, C2-6.3 og C2-6.4

Dersom det fremkommer brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til:

- personell, jf. punkt C2-6.1

- ansatte og deres lønns- og arbeidsvilkår, jf. punkt C2-6.2

- rapportering i samsvar med skatteforvaltningsloven, jf. punkt C2-6.3

- språkkrav, jf. punkt C2-6.4

kan byggherren iverksette følgende tiltak:

1. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Dersom forholdet ikke er rettet innen fristen løper dagmulkt som er 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn 10 000 kr pr. hverdag. Mulkten løper til forholdet er brakt i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Mulkt påløper for hver ulik kategori (punktene C2-6.1 – C2-6.4) kontraktsbruddene er knyttet til. Entreprenøren er tilsvarende ansvarlig for sine underentreprenører hvor kontraktsbrudd er konstatert.

2. Dersom fastsatt frist etter punkt 1 overskrides med mer enn 5 arbeidsdager kan byggherre i tillegg kreve at arbeidet omfattet av kontraktsbruddet stanses inntil forholdet er i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Dersom byggherre anser kontraktsbruddet som en sikkerhetsrisiko, kan arbeidet for berørte arbeidere kreves stanset umiddelbart.

3. Dersom fastsatt frist etter punkt 1 overskrides med mer enn 10 arbeidsdager kan byggherre heve kontrakten i den grad forholdet kan anses som vesentlig mislighold iht. NS 8406 pkt. 29.

Forhold knyttet spesielt til SHA og YM

Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet.

Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd jf. NS 8406 pkt. 23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM

Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak:

• Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.

• Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.

• Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.

Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Innlandet fylkeskommune. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

C2-29-Sluttoppgjør og mislighold (NS 8406, pkt. 25 og pkt. 29)

Alle kostnader, herunder rigg og drift, skal være inkludert i enhetsprisene/timepriser i kap D1 og i timeprisene i kap E. Entreprenøren har derfor ikke krav på riggregulering, jf. kap. C1 pkt. 25.1.

Endring i bevilgningstakt, standard, standardklasse, veglengde eller andre tilsvarende endringer gir ikke entreprenøren mulighet til å heve kontrakten, med mindre endringen vil innebære et vesentlig mislighold av byggherrens kontraktsforpliktelser, jf. kap. C1 pkt 29.1.

C2-30-Arbeid med reklamasjonsansvar

Byggherren skal informere entreprenøren under samhandlingen om alle objekter som har gjenstående reklamasjonsfrist knyttet til annen leverandør.

Alle arbeider i kontraktsperioden har reklamasjonstid i henhold til kap. C1, pkt. 27, med mindre annet framgår av bestillingen.

Alle konstruksjonsmessige arbeider (tilføring, utskifting eller oppgradering av objekt) i kontraktsperioden skal ha reklamasjonstid i henhold til kap. C1, pkt. 27.

Reklamasjonstiden regnes fra byggherren har godkjent resultatet av arbeidet, ref. bestemmelser om overtagelse i C2-31.3. Dette stadfestes i eget dokument eller referat fra byggemøte.

Entreprenøren skal føre en egen oversikt som gjennomgås og overleveres i byggemøtene på objekter med gjenstående reklamasjonsansvar og med reklamasjonsfrist.

C2-31-Avlevering og overtagelse

C2-31.1 Avlevering ved kontraktsoppstart

Forberedelse

Byggherren vil ta initiativ til en avleveringsforretning senest tre måneder før kontraktsarbeidene starter. Byggherren skal samtidig legge fram plan for gjennomføring av avleveringsforretningen, herunder opplegg for befaring av vegnettet med dokumentasjon som er relevant for kontrakten.

Avlevering

Ved oppstart av kontrakten skal det foretas oppstartsbefaring som grunnlag for avleveringsforretning. Byggherren fører protokoll.

Oppstartsbefaringen inkluderer:

• Befaring av vegnettet etter omforent opplegg

• Dokumentasjon av tilstanden på objekter som er relevant for kontrakten

• Dokumentasjon av eventuelle arbeider som står til rest fra annen kontrakt

• Dokumentasjon av eventuelle arbeider med garantiansvar

• Gjennomgang av beredskapsmateriell

• Gjennomgang av særskilte forhold på vegnettet som entreprenøren må ivareta eller hensynta gjennom sine arbeider

Der kontrakten inkluderer vegnett som tilkommer kontrakten på tidspunkt undervegs i kontraktsperioden, gjennomføres supplerende befaring med tilhørende oppdatering av avleveringsforretningen når aktuelt vegnett tilkommer kontrakten.

C2-31.2 Overtagelse ved kontraktsavslutning

Forberedelse

Entreprenøren skal ta initiativ til en overtagelsesforretning senest fire måneder før kontraktens utløp.

Entreprenøren skal til påfølgende byggemøte legge fram forslag til plan for gjennomføring av overtagelsesforretningen. Denne skal inkludere sluttvurdering av tilstanden på vegnettet og de utførte kontraktsarbeider samt sluttrapportering fra entreprenøren.

Overtagelse

Ved avslutning av kontrakten skal det foretas sluttbefaringer som grunnlag for overtagelsesforretning. Byggherren fører protokoll.

Sluttbefaring inkluderer:

• Befaring av vegnettet etter omforent opplegg

• Digital dokumentasjon av tilstanden på vegnettet, jfr. kap. C2.17.51.3

• Digital dokumentasjon av tilstanden på objekter, jfr. kap. C2.17.51.3

• Gjennomgang av reklamasjonsansvar

Entreprenøren skal utarbeide liste over utførte kontraktsarbeider med reklamasjonsansvar utover kontraktsperioden.

C2-31.3 Overtagelse av objekter som

tilføres/endres/fornyes/utbedres/repareres i kontraktsperioden

Ved ferdigstillelse av objekter som er bygd eller installert av entreprenøren, skal det foretas overtagelsesforretning eventuelt med befaring.

Objektet skal føres inn i listen over entreprenørens reklamasjonsansvar.

Ved overtagelse i kontraktsperioden, skal objektet inngå i entreprenørens kontraktsansvar.

Objekter bygd eller ferdigstilt av andre en entreprenør, vil kunne bli tiltransportert under kontraktsperioden. Byggherren vil fortløpende overlevere nødvendig dokumentasjon for disse.

Skjema D2-S7 skal benyttes som protokoll.

C2-32-Forlengelse av kontrakt

C2-32.1 Generelt

Byggherren har opsjon på tolv måneders forlengelse av kontrakten. Forlengelse av kontrakten innebærer at kontrakten videreføres i henhold til kontraktens bestemmelser, og at tidspunkt og frister for overtagelse og sluttoppgjør flyttes tilsvarende fram i tid.

Byggherren skal senest fire måneder før kontraktsperiodens slutt skriftlig varsle entreprenøren om opsjonen vil bli benyttet.

Dersom kontrakten forlenges iht denne bestemmelsen med en kortere varsel en 6 måneder, godtgjøres entreprenøren kr. 200.000,- som kompensasjon for generelle kostnader og øvrige ulemper.

C2-32.2 Regulering av prosesser

Mengder for opsjonsåret er lik mengde på enhetsprisprosesser i kontrakten delt på opprinnelig varighet.

C2-32.3 Øvrige bestemmelser

Kontrakten har flere bestemmelser som er relatert til kontraktssummen. Dersom kontrakten forlenges iht. bestemmelsen i dette punktet, gjelder følgende tillegg og endringer til kontraktens øvrige bestemmelser:

Kap. C1, pkt. 19.1, tredje avsnitt og kap. C1, pkt. 28, tredje avsnitt:

«kontraktssummen» xxxxxx til «summen av kontraktssummen, for den opprinnelige varighet tillagt summen av forlengelsen i henhold til kap. C2-32.».

• Kap. C2-6.3, siste avsnitt:

Hjemmelen omtalt i dette avsnittet gjelder også fakturerte beløp knyttet til opsjonsperioden.

• Kap. C2-25.3, andre avsnitt:

Bestemmelsen i dette avsnittet gjelder også for utbetalinger knyttet til opsjonsperioden.

C2-33-Tvisteløsning (NS 8406 pkt.31)

C2-33.1. Minnelige løsninger

Tvister mellom partene om kontraktsforholdet bør søkes løst i minnelighet.

Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse.

Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken kan partene bringe inn en uavhengig part med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses.

Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte uavhengige part motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon/ forklaring.

Den uavhengige parten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning. Endelig beslutning kan bety at partene blir enig om hvordan tvisten skal løses eller at tvisten er av en slik art at partene blir enig om at tvisten skal avklares av domstolene.

Kostnader forbundet med bruk av uavhengig part skal deles likt mellom partene.

C2-33.2. Tvisteløsning

Østre Innlandet tingrett skal være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten.

C2-33.3. Parter i tvist

For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.

C2-34-Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt

Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.

Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten.

Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.

Byggherren utpeker SHA-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. SHA- koordinator er «koordinator» etter byggherreforskriften.

Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktarbeidet.

C2-35-Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA

C2-35.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan

Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Xxxxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.

SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.

SHA-plan skal oppdateres og lagres i byggherrens elektroniske HMS-system, HMSREG.

Entreprenøren skal sørge for at SHA-planen er kjent hos alle arbeidsgivere og enmannsbedrifter. Arbeidsgivere skal informere sine arbeidstakere, herunder innleide, om planen.

C2-35.2 Risikovurdering

Byggherrens risikovurdering er en del av SHA-planen.

Entreprenøren skal utføre risikovurdering med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering. Risikovurderingen skal implementeres i entreprenørens HMS- system. Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.

Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører særlig fare for liv og helse.

Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest èn uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.

Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte.

Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet og signeres av disse.

C2-35.3 HMS-kort

Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i «Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser» med senere endringer. Byggherren har krav på innsyn og kopi av HMS-kort.

HMS-kortene skal scannes og legges inn på oversiktslisten i byggherrens elektronsike HMS-system, HMSREG.

Byggherre kan bortvise personer uten gyldig HMS-kort.

Ved unntak skal personens identitet bringes på det rene, sammen med annen dokumentasjon som gir grunnlag for unntak.

Med unntak menes:

• Nyansatte og ansatte som bytter arbeidsgiver og som kan fremvise et midlertidig HMS-kort med QR-kode fra utgiver av HMS-kortet

• Personer på tiltak fra NAV som kan fremvise en bekreftelse fra NAV

• Elever som har praksis som kan fremvise en bekreftelse fra skole

• Flyktninger med introduksjonsprogram som kan fremvise en bekreftelse fra kommune

• Utenlandske arbeidstakere på engangs kortvarige arbeidsoppdrag, dersom det kan fremvises kopi av RF 1199 eller utskrift fra Xxxxxx.xx hvor lengde av oppdrag fremgår

• Personer som utfører kortvarig arbeid.

• Ferievikarer som kan fremvise dokumentasjon på arbeidsforholdets lengde

Frem til HMS-kortet er mottatt aksepterer oppdragsgiver gyldig HMS- kortbekreftelse med QR-kode fra Arbeidstilsynet sammen med gyldig

identifikasjon. Ordrebekreftelse, søknadsskjema og lignende aksepteres ikke som HMS kort.

C2-35.4 Føring av oversiktsliste

SHA-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren daglig føre oversiktsliste i samsvar med krav i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften).

Oversiktslister skal føres inn i byggherrens elektroniske HMS-system –

HMSREG.

Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene.

C2-35.5 Hovedbedrift og samordningsansvar

Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.

Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen.

Entreprenør har ansvaret for inntakskontroll på kontraktsarbeidet. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, HMS-kort og lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen.

Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.

Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas tilstrekkelig hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.

Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom.

Byggherren skal varsles umiddelbart dersom entreprenøren oppdager at det kommer til å bli/blir samtidig arbeid på flere entrepriser på samme sted. Dette

for at hovedbedrift skal kunne utpekes, eller å unngå samtidig arbeid på samme sted.

Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal legge forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, på byggherrens web-baserte system og holde den oppdatert til enhver tid.

Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.

C2-35.6 Besøkende til anleggsområdet

Den som mottar besøk er ansvarlig for å varsle byggherre og hovedbedrift før de får adgang til bygge- og anleggsområdet. Vedkommende er ansvarlig for at besøkende er gjort kjent med sikkerhetsregler samt bruk av verneutstyr etc.

Alle besøkende til bygge- og anleggssområdet skal følge kravene til personlig verneutstyr.

C2-35.7 Opplæring og kompetanse

Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.

Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.

Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres i byggherrenselektroniske HMS-system, HMSREG.

Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer som sikrer at all bruk av maskiner, utstyr o.l. utføres av kvalifisert personell som har fått nødvendig opplæring. Personell som skal føre kjøretøy/motorredskap skal være fylt 18 år, eller være lærling under lærlingkontrakt.

Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder for alle som utfører arbeid på kontrakten:

• Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten

• Samling om trafikksikkerhet. Kurset gjennomføres av byggherren. For de som ikke får dette kurset ved deltagelse på vintermøte før kontraktens første vintersesong (jf. kap. C2-10.53), så gjennomføres eget kurs.

• Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring

- Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg

- Kurs for ansvarshavende

- Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer

• Praktisk førstehjelpskurs

• Kurs i brannbekjempelse (gjelder for alle som arbeider på/langs veg)

Det vises for øvrig til krav til faglig opplæring beskrevet andre steder i kontrakten.

Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på fem år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid ev. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.

C2-35.8 Arbeidstid

Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.

Arbeidstidsordninger godkjent av Arbeidstilsynet eller fagforening med innstillingsrett, skal umiddelbart sendes byggherren sammen med forsvarlighetsvurdering.

Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning før ordningen er formelt godkjent.

C2-35.9 Arbeidsvarsling og arbeidsvarlingsplan

Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.

Entreprenøren skal sørge for at arbeidsvarslingsplan utarbeides og sendes til Statens vegvesens skiltmyndighet for godkjenning.

Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.

Kopi av gjeldende vedtatte arbeidsvarslingsplan skal sendes byggherren på byggherrens web-baserte system.

C2-35.10 Personlig verneutstyr og vernetøy

Entreprenør skal utarbeide instruks for personlig verneutstyr og vernetøy, og gi opplæring i bruk.

Krav til vernetøy

• Lang vernebukse og verne-vest eller -jakke. Alternativt kan kjeledress benyttes.

• Synbarhetstøy i klasse 3 etter NS-EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy – Prøvetakingsmetoder og krav.

Krav til vernetøy - synbarhetstøy kan ikke fravikes, men fylkeskommunen kan fravike kravet til bruk av lange vernebukser etter fravikssøknad.

Forutsetninger for fravikssøknad er:

• Entreprenør skal gjennomføre dokumentert risikovurdering dersom det er aktuelt å bruke kortere vernebukse.

• Shorts/piratbukse er ikke tillatt på følgende arbeider (ikke uttømmende):

o Armering- og betongarbeider

o Arbeid i grøfter med eksisterende infrastruktur (stømkabler, VA- ledninger etc.)

o Varmearbeider (kuttearbeider, bruk av skjærebrenner)

o Arbeide med bruk av motorsag

o Alle elektroarbeider med fare for lysbue (egne krav)

o Asfaltarbeid

Dersom shorts/piratbukse kan benyttes, skal plagget være minimum klasse 2 og sammen med overdel tilfredsstille kravet til verneklasse 3, og det skal være mulighet for knepute.

Ved brudd på forutsetninger, så frafaller midlertidig aksept på fravik fra kontrakt umiddelbart.

Ovenstående gjelder også for byggherrepersonell, dersom entreprenøren har strengere krav, og ikke tillater bruk av shorts/piratbukse. Da skal byggherrepersonell følge entreprenørens krav.

Krav til verneutstyr

• Hjelm (NS-EN 397)

• Vernesko

• Vernehansker ved fare for kuttskader

• Vernebriller eller øyevern ved fare for øyeskader

• Hørselvern ved fare for hørselsskader (støy over 80 dB)

Alt verneutstyr skal være CE-merket.

Minstekrav til verneutstyr skal ikke fravikes utenom helt spesielle forhold.

Dersom bruk av en gitt type verneutstyr medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering.

Dersom det er åpenbart unødvendig med verneutstyr, kan kravet også fravikes i enkelte, spesifiserte situasjoner. Fravik skal dokumenteres i en risikovurdering og være samstemt med entreprenørens instruks.

Omvisning for eksterne

Besøkende skal følge kravene til verneutstyr og vernetøy for området de skal besøke. Kravene til verneutstyr og synbarhetsbuks kan fravikes for besøkende når det er iverksatt tiltak som fjerner aktuell risiko. Vurdering og tiltak dokumenteres.

C2-35.11 Kjemiske produkter

Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer substitusjonsplikten og korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.

Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.

Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.

C2-35.12 Sikring av arbeidsstedet

Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.

C2-35.13 Orden og renhold

Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse eller skade for omgivelsene.

C2-35.14 Vernerunder

Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang hver 14. dag i kontraktsperioden. Byggherren skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. Byggherren skal ha kopi av alle protokoller fra vernerunder.

Entreprenøren skal innen 5 hverdager etter at vernerunden er gjennomført, oversende protokollen fra vernerunden til byggherren på byggherrens web- baserte system.

C2-35.15 Merking og kontrollrutiner

Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle samsvarserklæringer, sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.

C2-35.16 Kompetansekrav for ledebilsjåfører og trafikkdirigenter

Ledebilsjåfører og trafikkdirigenter skal ha:

• Arbeidsvarslingskurs type 1

• Arbeidsvarslingskurs type 3

• Dokumentert praktisk førstehjelpskurs, minimum 3 timer

• Dokumentert grunnopplæring brannvern, minimum 4 timer

Førstehjelpskurs og grunnkurs brannvern sammen skal inneholde:

• Grunnleggende brannteori

• Brannårsaker og forebyggende tiltak

• Varsling

• Redde liv og verdier

• Slokkemidler og slokkeutstyr

• Brannskader

• Slokkeøvelse med skumapparat og brannteppe

• Kjeden som redder liv

• Varsling, medisinsk nødtelefon

• Opptreden på skadested

• Pasientundersøkelse

• HLR – praktisk hjerte-/lunge-redning

• Fremmedlegemer

• Transport av syke og skadde inkludert båresurring

• Akutte sykdommer, astma, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, epilepsi

• Skader og ulykker, brudd, blødning, fallskader, el-skader og indre skader

C2-35.17 Spesielle krav knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Maskiner som arbeider i område der det er fare for gjenstående udetonert sprengstoff, skal ha RABS-klassifisert glass -verneklasse 3 (RABS – R43, Axe, Blast, Stone) i henhold til NS-EN-Standarder. Fareområde vil spesielt være der det foregår bergrensk, pigging, utlasting i skjæring, i grøft og ved stuff.

Angivelse gitt over er ikke uttømmende. Kravet gjelder også maskiner som benyttes der operatør i maskinen utsettes for fare i form av glass- eksponeringsflater mot fareområde for udetonert sprengstoff.

Ved boring i tunnel, defineres det et minimum «Opphold forbudt»-sone for personell fra bomfeste og fram til stuff når boremaskiner er i gang. Lading, prøvetaking, injisering, skift av borkroner, og manuelt stangskifte, bergbolting

o.a. må samordnes slik at dette kan gjennomføres når alle boremaskinene er stanset.

Entreprenør skal før arbeid i tunell starter gjennomføre en risikovurdering, for å fastsette «endelig faresone» (som vil være ≥ «Opphold forbudt»-sone satt av byggherre), hvor arbeidstakernes sikkerhet, arbeidets art og arbeidsutstyr inngår i risikovurderingen. Ref. Forskrift om utførelse av arbeid § 27-16 jfr. § 1-4.

Montering av bolter foran bomfeste skal ikke utføres mens lading pågår.

Ved bruk av ledebil i tunnel gjøres det oppmerksom på at dette er et risikomoment som må vurderes særskilt i entreprenørens risikovurdering.

C2-35.18 Spesielle bestemmelser om forholdet til HMS ved vegarbeider i vegtunneler

Ved arbeider i tunell der ventilasjonsanlegget er ute av drift, eller ved arbeid bak tunnelvelv, skal det foretas en betryggende gjennomgang av hvordan området skal utluftes slik at arbeidstakere ikke blir utsatt for risiko i forhold til giftige gasser.

Ved arbeid i vegtunneler skal det alltid være minst to personer samtidig under arbeidsutførelsen. Dette kravet er ikke absolutt.

For arbeidsoppgaver der gis konkrete krav til minst 2 eller flere personer.

• Ved arbeid i høyden

• Ved berg- og isrensk

• Ved inspeksjon i høyden

• Ved vannbasseng i pumpesump

• Inspeksjoner av velv

For arbeidsoppgaver som ikke har slike eksplisitte krav, og der gjennomførte risikovurderinger samtidig tilsier at det er forsvarlig at arbeidet utføres alene, kan kravet om minst to personer samtidig under arbeidsutførelsen fravikes.

Om ikke entreprenørens risikovurdering/sikkerjobbanalyse (SJA) gir annet resultat, og arbeidsoppgaven ikke omfattes av konkrete krav referert over, gjelder ikke det generelle kravet ved arbeid i vegtunneler:

• Arbeider som utføres av fører av kjøretøy, selv om kjøretøyet f.eks. kjører sakte gjennom tunnelen.

• Kortere stopp for å plukke opp løse gjenstander som måtte ligge i vegbanen.

• Ved inspeksjon/arbeid langs g/s-veg i tunnel.

• Ved inspeksjon/arbeid til fots knyttet til objekter utenfor vegbanen, der inspeksjonen/arbeidsutførelsen skjer fra bakke-/gulvnivå, og gangadkomst til inspeksjons-/arbeidsstedet er direkte via g/s-veg, fra parkeringslomme el.l.

• Ved inspeksjon/arbeid til fots, der inspeksjonen/arbeidsutførelsen skjer fra vegbanenivå, når tunnelen er stengt for trafikk, eller kolonnekjørt slik at kjørefeltet nærmest arbeidsstedet er stengt for trafikk.

C2-36-Ytre miljø - YM

C2-36.1 Oppfølging av ytre miljø i kvalitetsplanen

Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren.

Entreprenøren skal i sin kvalitetsplan redegjøre for prosedyrer som dekker:

• Oppfølging av gjeldende regelverk for sin virksomhet

• Reduksjon og rapportering av energibruk og klimagassutslipp (kap. C2-36.3)

• Avfallshåndtering

• Støy og lokal luftkvalitet

• Massedisponeringsplan

• Forebygging av utilsiktede utslipp for eksempel kjemikalielekkasje

• Drikkevann

• Kulturminner og naturvernområder

• Artsrike sideområder, andre verdifulle naturtyper og trær

• Spredning av fremmede arter og smittestoffer

• Plantevernmidler

Entreprenøren er ansvarlig for å holde seg à jour med og å oppdatere sine rutiner i forhold til gjeldende krav gjennom hele kontraktsperioden. Byggherren og entreprenøren har plikt til å informere hverandre når en av partene blir oppmerksom på at det har inntruffet forhold/vedtak/endringer som kan ha konsekvens for kontraktsarbeidet.

C2-36.2 Utslippskrav fossile kjøretøy – lokal luftkvalitet

• Lastebiler og andre biler som benyttes i denne kontrakten skal være utstyrt med Euro 6

• 75% av traktorer og 50% av anleggsmaskiner skal være utstyrt med Steg

5. Resterende traktorer og arbeidsmaskiner skal minimum være utstyrt med Steg 4 fra kontraktsstart.

C2-36.3 Rapportering av klimagassutslipp og energiforbruk

Hver måned skal det rapporteres inn forbruksdata av maskinparken som benyttes i kontrakten. Rapportering skal gjøres på skjema D2-S23. Rapportering skal skje gjennom byggherrens elektroniske HMSsystem, HMSREG.

Som et minimum skal det rapporteres data fra alle kjøretøy som:

1) Inngår i kontraktsarbeidene med mer enn 50 driftstimer totalt i løpet av en 12- månedersperiode

2) Inngår i kontraktsarbeidene med mer enn 10 driftstimer totalt i løpet av en enkelt måned

Det skal minimum rapporteres månedlig på følgende:

• Type kjøretøy

• Kjøretøyets årsmodell og miljøklasse

• Kjøretøyets registreringsnummer

• Drivstofftype benyttet i respektive kjøretøy, samt produktblad for drivstoffet

• Totalt forbruk av drivstoff

• Antall kjørte kilometer

C2-36.4 Environmental Product Declaration (EPD) - Miljødeklarasjon

Entreprenøren skal ved bruk levere prosjektspesifikk EPD for følgende materialer:

• Asfalt

• Betongvare

• Stålvare

I tillegg skal entreprenøren levere EPD for alle øvrige produkter hvor det finnes EPD. Disse skal så langt som mulig være prosjektspesifikke.

EPD skal være ihht NS-EN 15804:2012 og godkjent av medlemmer av Eco- plattform (bl.a. EPD-Norge, Environdec, IBU).

EPD skal være gyldig og sendes byggherre før produktet tas i bruk.

C2-36.5 Tømmer og treprodukter

Entreprenøren skal sørge for at tømmer og treprodukter som benyttes i kontraktsarbeidene ikke er tilknyttet ulovlig hogst eller treprodukter.

C2-36.6 Ombruk og gjenvinning av materialer

Entreprenøren skal i størst mulig grad ombruke/gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte ombruks/gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at det er akseptabelt i forhold til forurensningsforskriften.

Der ombruk/gjenbruk av materialer er aktuelt skal dette avtales med byggherre og vurderes ift. konsentrasjoner av miljøgifter og arealformål.

C2-36.7 Avfallshåndtering

Alt avfall* (produksjonsavfall, 3-parts avfall, farlig avfall og masser) skal rapporteres i «Avfalls- og gjenvinngingsregister» i byggherrens elektroniske HMS-system - HMSREG.

Alt avfall skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene for den avfallstypen som skal leveres, eller disponeres på annen lovlig måte.

Frest eller oppgravd asfalt som ikke

gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning – KFA.

For avfall produsert gjennom kontraktarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før levering til avfallsmottak finner sted.

Produksjonsavfall

Sorteringsgrad for entreprenørens eget avfall skal være minimum 90%. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner med mindre annet er angitt i kontrakten:

Farlig avfall, EE, metall, betong, treverk, plast, papp og papir

3-parts avfall

Omfatter tømming av søppelbeholdere og fjerning av søppel fra vegens sideområder innenfor eiendomsgrensene for vegen.

Farlig avfall

Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal entreprenøren elektronisk deklarere avfallet med sitt organisasjonsnummer i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Byggherrens organisasjonsnummer skal inn i merknadsfeltet. Byggherre skal ha kopi av

deklarasjonsskjemaet.

* For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK17) til Plan- og bygningsloven.

C2-36.8 Avfallsplan

Entreprenørens avfallsplan skal sammen med bl.a. plan for renhold (se kap. C2- 17.57) sikre en forsvarlig avfallshåndtering i henhold til kontraktens regler inklusive avfallsforskriften og byggteknisk forskrift.

Planverket skal omfatte både entreprenørens eget produksjonsavfall og avfall som for øvrig håndteres i kontraktsarbeidet, både gjennom planlagte/rutinemessige innsamlingsoperasjoner, og etter akutte hendelser som f.eks. dyrepåkjørsler og andre situasjoner som krever spesiell avfallshåndtering.

Avfallsplanen skal vise tidspunkt/frekvens for rutinemessige innsamlingsoperasjoner. Den skal vise håndtering av avfallet inkludert eventuell mellomlagring fram til levering på riktig avfallsmottak/deponi for den

enkelte avfallskategori (som benyttes i HMSREG Avfalls- og gjenvinningsregister).

Avfallsplanen skal vise aktuelle leveringssteder for ulike

avfallskategorier, og om den enkelte avfallstype går til deponi, ombruk eller gjenbruk. Avfallsplanen skal spesielt vise håndtering av avfallet for å sikre at avfallet ikke havner på feil mottaksplass og at ulike avfallskategorier ikke blandes inn i hverandre under håndteringen.

Leverte avfallsvolum/-mengder skal rapporteres av entreprenøren hver måned i byggherrens web-baserte system, i samsvar med kravene i avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK17) til Plan- og bygningsloven.

Det skal leveres sluttrapport når kontraktsarbeidet er ferdig. Byggherren rapporterer videre til Statistisk sentralbyrå.

C2-36.9 Hensyn til omgivelsene

Byggherren vurderer fortløpende behov for tillatelser knyttet til arbeid i kontrakten. Dette gjelder inngrep i vassdrag, viktig natur, kulturminner, forurensning m.m. Entreprenøren vil fortløpende bli oppdatert dersom byggherren gjør endringer som følge av slike vurderinger.

Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.

Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.

C2-36.9.1 Støy og lokal luftkvalitet

Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Klima- og Miljødepartementet T-1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.

Der det finnes andre, lokale retningslinjer enn de som framgår, og som er strengere enn T-1442 og/eller T-1520, skal disse følges.

Det kan være samspilleffekter mellom støy og luftforurensning som øker plager og helserisiko. Dersom området et utsatt for støynivåer over grenser, som er satt i tabell i støy-retningslinje T-1442, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen.

C2-36.9.2 Hindre utilsiktede utslipp for eksempel kjemikalielekkasje.

Entreprenøren skal hindre utilsiktede utslipp gjennom forebyggende tiltak. Alle kjøretøy og maskiner skal være utstyrt med egnet absorpsjonsmiddel avhengig av omgivelsene (vassdrag, snø, jord, tett dekke o.l.), slik at trafikkfarlig og/eller miljøskadelig søl som oljelekkasje eller lignende kan samles opp umiddelbart. Brukte absorbenter og kontaminerte masser skal håndteres etter gjeldende regler.

C2-36.9.3 Massedisponeringsplan

Entreprenøren skal levere en plan som viser hvordan massene i kontrakten skal disponeres før arbeidene igangsettes. Planen skal oppdateres når det oppstår behov for endringer i massedisponeringen.

Planen skal som minimum vise disponering av følgende massetyper:

• Vegetasjonsmasse

• Jordmasser

• Myr og andre ubrukbare masser

• Sprengt stein i dagen

• Sprengt stein i tunnel

• Forurensede masser

• Resirkulerte masser

• Masser tilført utenfra

• Snødeponering

Massedisponeringsplan har som mål å:

• redusere klimagassutslipp

• unngå spredning av fremmede arter og smittestoffer

• unngå spredning av forurensning og avfall/søppel

• ivareta naturmangfold (f.eks. artsrike vegkanter)

C2-36.9.4 Drikkevann

Byggherren vurderer fortløpende arbeid som kan påvirke drikkevannskilder i forbindelse med kontrakten. Entreprenøren vil fortløpende bli oppdatert dersom byggherren gjør endringer

som følge av slike vurderinger.

C2-36.9.5 Kulturminner og naturvernområder

Kontraktsarbeidet skal ikke komme i konflikt med forskriftsfredet og kulturhistorisk verdifulle kulturminner.

Dette gjelder både vegrelaterte kulturminner iht. Nasjonal

verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (utgitt av Statens vegvesen), og andre kulturminner i umiddelbar nærhet til veger som inngår i kontrakten,

jfr. xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xxxx.xxxxxx.xxx/xxxx/xxxxxx/xxxxxx.xxxx?xxxxxxx00 835f6c7e794c44a2192bdb111d41b5.

Forskriftsfredet natur krever spesiell aktsomhet i gjennomføringen av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal ikke gjøre inngrep i slike områder, uten at det er avklart skriftlig med byggherren og myndigheter. Kontraktsarbeid som indirekte kan påvirke slike områder er risikovurdert og må også avklares med byggherren.

Oversikt over verneområder/naturreservater med vernebestemmelser er vist i kap. D2-I5.

C2-36.10 Artsrike vegkanter og andre verdifulle naturtype

Artsrike vegkanter og andre verdifulle naturtyper skal bevares gjennom tilpasset drift. Restriksjon kantklipp og restriksjoner grøft/kantrensk skal intrigeres i planleggingen og gjennomføringen av arbeidene (se Xxxxxxx.xx).

Lokasjoner med restriksjoner skal merkes fysisk eller med varsel til operatør fra GPS. Oversikt over artsrike vegkanter og spesielle rydde- og klippekrav er gitt i kap.

D2-I1.

C2-36.11 Trær

Kontraktsarbeidet skal ikke komme i konflikt med vernede og verdifulle trær. Oversikt over verdifulle trær er vist i kap. D2-P6.

C2-36.12 Fremmede arter og smittestoffer

Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av fremmede

arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord (C2-36.93 Massedisponeringsplan), samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med arter og/eller smittestoffer. For alle arbeider skal det kun benyttes vann fra kommunalt vannverk. Byggherren har gjennomført økologisk risikovurdering og bestemt tiltak og tiltaksnivået.

Kjente problemsteder/- strekninger og plantesorter er oppgitt i kap. D2-I2 Fremmede arter.

C2-36.13 Plantevernmidler

Det er generelt forbudt å bruke plantevernmidler, unntatt når byggherren har tillatt dette.

Før byggherren tillater bruk av plantevernmidler, skal entreprenøren fremlegge dokumentasjon på at andre metoder er vurdert, og hvorfor entreprenøren mener at bruk av plantevernmidler er riktig metode.

Utførende person må ha et gyldig autorisasjonsbevis for bruk av sprøytevernmiddel. Det må utvises forsiktighet for å unngå skade på mennesker, dyr, bigårder i nærheten og økologisk landbruksdrift.

C2-37-Fellesbestemmelser for SHA og YM (HMS)

C2-37.1. Beredskap ved alvorlige hendelser

Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan som minst skal inneholde:

• Rutiner ved alvorlige hendelser med alvorlig konsekvens for person, miljø eller materiell

• En beskrivelse av hyppighet av øvelser

• Eventuelle andre eksisterende beredskapsplaner legges ved

• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp

• Varslingsplan

Målet med en slik beredskapsplan er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.

Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, og føringer i eksisterende beredskapsplan. Transportevakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.

Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.

Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).

Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.

Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.

C2-37.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser

Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:

Hva Rapporteres

Når Rapporteres

Til hvem

Rapportform til byggherren

Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4)

Når det skjer

Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved

sprengningsulykker og elektrisitetsulykker

Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker

Verneombud

Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke)

Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3)

Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1)

Senest innen 48 timer

Byggeleder DSB i tillegg til

Arbeidstilsynet ved

sprengningsulykker og elektrisitetsulykker

Verneombud

Skriftlig 3)

Nesten- ulykker

Senest innen 14 dager

Byggeleder

Skriftlig 3)

Alvorlige nesten- ulykker (konsekvens- klasse K5 og K4)

Når det skjer

Byggeleder

Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3)

Yrkes- sykdom/

yrkesskade

Når det blir konstatert 1)

Arbeidstilsynet Byggeleder2)

Skriftlig 3)

1) Benyttes til forebyggende arbeid. 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av byggherrens elektroniske HMS-system, HMSREG.

Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Innlandet fylkeskommunes HMS-koordinator og SHA-/YM-rådgiver.

Begrepsforklaring

DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nestenulykke: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter

kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier

Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap

Konsekvensklasse: Innlandet fylkeskommunes klassifisering av skader som vist nedenfor

Konsekvensklasse	Personskade
K5	Død
K4	Alvorlig personskade med mulig varig mén
K3	Personskade med fravær over 10 dager
K2	Personskade med fravær til og med 10 dager
K1	Personskade uten fravær

Konsekvensklasse	Materiell skade
K5	> NOK 10 mill
K4	> NOK 5 mill

K3	> NOK 1 mill
K2	> NOK 250.000
K1	> NOK 50.000

Konsekvensklasse	Miljøskade
K5	Hendelse som har medført ødeleggelse av nasjonale og regionale naturverdier, naturressurser, kulturminner e.l. Svært alvorlig utslipp. Restaureringstid > 10 år.
K4	Hendelse som har medført svært alvorlig og langvarig forringelse av naturverdier, naturressurser, kulturminner e.l. Stort utslipp. Restaureringstid 3-10 år.
K3	Hendelse som har medført langvarig og alvorlig forringelse av naturverdier, naturressurser, kulturminner e.l. Betydelig utslipp. Restaureringstid 1-3 år.
K2	Hendelse som førte til forbigående eller lettere forringelse av naturverdier, naturressurser, kulturminner e.l. Mindre utslipp og som er registrerbar i resipient. Restaureringstid < 1 år.
K1	Hendelse som medførte ikke-registrerbar forringelse av naturverdier, naturressurser, kulturminner e.l. Utslipp som ikke er registrerbar i resipient.

All HMS-rapportering skal skje via byggherrens elektroniske HMS-system, HMSREG. Dette omfatter blant annet uønskede hendelser og timeverk, seriøsitetskrav og YM-rapportering. Rutiner for rapportering gjennomgås i samhandlingsfasen.

C2-37.3 Undersøkelse av dødsulykker og hendelser med stort risikopotensiale

Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale alvorlig mén og død. Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredje part, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Innlandet fylkeskommunes prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktarbeidet.

Document Metadata

Table of Contents

C-Kontraktsbestemmelser Innhold

Document Metadata