Nordre (Østre) Heni i Gjerdrum
Gården Nordre (Østre) Heni | Gjerdrum Kommune |
Kartkoordinater
WGS84
60.09722º N, 11.06156º Ø
60° 05′ 50.0″N, 11° 03′ 41.6″Ø
Følgene aner er knyttet til gården:
(3036+3037)
(1518)
Nordre (Østre) Heni i Gjerdrum
Gårdshistorie og slekt
Gården Heni ligger på sand- og leirgrunn i vekslende terreng ved Heni kirke med husene 176m over havet. Gården grenser mot nord langs gjerdet til Tori, i vest til Korsmo og Mo, i sør til Ljøreggen og Årstad, i øst til Xxxxx, Xxxx og Torshov.
Heni ble ryddet som gård i eldre jernalder og ble alt i gammelnorsk tid delt i to bruk. Søgarn (Vestigarn) på minst 74 ½ øyresbol og Norgarn (Østigarn) 42 øyresbol. Men i eldre jernalder var det bare en Heni-gård, og den må ha omfattet hele området mellom Tori og Gjermoa.
I vikingetiden ble Årstad og Ljøreggen og minst en gård til ryddet innenfor dette området, men nedlagt igjen under svartedauen. I gammelnorsk tid ble småbruket Xxxxxxxxxxxxxx skilt ut med skyld 8 øyresbol, men kom etter svartedauen under Xxxxxxxx Xxxx.
Xxxxxxx (i matrikkelen Nordre Heni g.nr.67) ble delt i to like store bruk i 1761, til daglig kalt Nordgarn og Østigarn. (Derav navnet Nordre (Østre) Heni).
Den gamle hovedbygningen på gården Heni ble revet i 1924. Den var nok klart mer enn 200 år, og av fotografier som finnes ser vi at dette var en storgård for sin tid, før forfallet kom for langt. Mange av våre forfedre bodde nok sikkert her.
Husene i de to opprinnelige brukene på Heni ble fortsatt liggende ved ett tun etter delingen i gammelnorsk tid ser det ut til. Først i 1721 ble det en deling hvor vi får en Heni gård på hver side av kirken i øst og vest. På Nordre Heni (øst for kirken) var det bare ett bruk da. Det er vanskelig å si på hvilken side av kirken den opprinnelige Heni-gården lå, helst var det på østsiden. Vi skal merke oss at de to brukene på 1300 tallet ble kalt Norgarn og Søgarn, en betegnelse de fortsatte å ha gjennom
hundreåra, også etter at det ene i 1721 ser ut til å ha flyttet, så det ble et bruk på hver side av kirken. Tidligere må de ha ligget med husene i nord og sør for hverandre på den ene siden av kirken. Smia og kjona som sto østenfor husene ble revet i 1890 årene.
Eksempel på ei kjone, laftet tørkehus for korn, malt og lin etc.
Innmarka ble delt mellom de to gårdene på Heni i større teiger engang tidlig i kristen middelalder, men utmarka, havnehagen brukte de i felleskap i århundrer fremover. Først på 1700 tallet ble sameiet utskiftet.
20. september 1721 ble det opprettet deling av den. Da var det to bruk på Xxxxxx Xxxx (Arstun og Vestigarn) og ett på Nordre Heni, som ble delt først i 1761, i Østigarn og Nordgarn. De fikk også felles havnehage, som ble utskiftet i 1796-97. Av gamle navn rundt på Heni kan vi ta med Bestefarslykkja i
havnehagen der det sto hus tidligere, Henistua i innmark mot Tveit, Stuelia, Geiteryggen, Vangstulykja som ble kjøpt til fra Vang i 1920 åra, Vangsjordet som også er kjøpt til, Tårnhaugen som lå midt i jordet sør for husa hvor det var lysthus der før, Gamleenga, Rostykkjet, Rundkjølen og Grålia.
Heni har fra gammelt hatt litt skog i havnehagene. Bøndene på gården setret på Henivangen i allmenningen – eller Heni setra som den het da den var i bruk. I 1732 stevnet kverneeierne ved Gjermoa en Xxxxxxxxxx Xxxxx for å ha revet ned en dam de hadde bygget ved Henisetra «i dette sokns bygdeallmenning». Xxxxxxxxxx hadde latt ord falle om at han «til sådan gjerning var formået (ønsket) av Xxxxx Xxxxxxxxxx Xxxx ca.1677-1734». Men Xxxxx la ned ed på at det ikke var sant, og
Xxxxxxxxxx ble dømt til å arbeide 1 år i jern på nærmeste festning.
Henisetra ble nedlagt før 1850. Far til Xxx Xxxxx (som var Xxxx Xxxxx f:1837) fortalte at Årstadvangen var i bruk i hans tid, men Henivangen var nedlagt. Heni setret visstnok på Årstadvangen på slutten.
Husmannsplasser kom opp under gården først på 1740 tallet. Oversikt over disse har jeg utelatt da de ikke er knyttet til vår slekt eller brukere. Imidlertid ble Xxxxx Xxxxxxxxx ca.1602 som var eldste sønn av (3036) Xxxxxx x. 1625, oppført som husmann i 1664, men som sønn på gården var han vel xxxxx xxxxxxx her på gården i ordets rette forstand. Han er først oppført som bruker på Xxxxxxxx Xxxxxx. I 1665 er han husmann på Østre Åmot.
Eiere:
Xxxxxx Xxxxx i Oslo ga testamente av 30. juli 1316 «det han eide i Heni….. osv.. to hefselder smør og 2 ½ pund malt» til korsbrødrene (prestene ved Oslo domkirke). Dette jordegodset part I hadde han kjøpt i sin embetstid for biskopstolens renter. I 1595 finner vi parten igjen som 1½ skipund
(30 lispund) malt, som da og senere var utlagt til underhold for soknepresten i Oslo. Slik var det også gått med part II, 8 øyresbol i underbruket Martinsgjerdet. Xxxxxx av den parten var i 1595 1 hud.
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx makeskiftet til seg begge disse partene i Heni i 1666 i henhold til kongelig konfirmasjon på makeskiftet 31. september 1666. Han solgte i 1678 og 1679 til brukeren Xxxxxxxx Xxxxxx ca. 1629 – 1691. (Han var Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 tredje ektemann. Se senere)
Heni prestebol eide i 1393 2 1/3 øyresbol i Xxxxxxxx Xxxx part III. Partene var i nyere tid på 3 høns og lå da til Gjerdrum prestebol og fulgte gården som løs landsskyld til den ble innfridd. Heni kirke var i 1393 også eier av en part i gården, og den skyldte 4 spann smør og 2 2/3 øyresbol, part V. Den var i 1575 og senere på 10 lispund malt og fulgte gården som løs landsskyld.
Brukere:
Nordre (Østre) Heni var fullgard allerede i 1577 og senere, som i gammelnorsk tid. Etter svartedauen ble småbruket Martinsgjerdet på 8 øyresbol lagt til gården.
Den første bruker i skriftlige kilder var Einer nevnt i 1514. Deretter er det nevnt 4 andre brukere inntil vår ane (3036) Xxxxxx er nevnt som bruker i tidsrommet 1604 til 1625.
(3036) Xxxxxx x. 1625 var gift med (3037) Xxxxxxxx. De fikk 6 (kjente) barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxx Xxxxxxxxx | Ca. 1602 | Bruker av Xxxxxxxx Xxxxxx og husmann på Heni og Østre Åmot i 1665 | |
Xxxxxxxx Xxxxxxxxx | 1671 | g. I m. Xxxxxx Xxxxxxxxxx. g. II m. Xxxx Xxxxxxxxxx. fra Xxxxxxxxx Xxx | |
Xxx Xxxxxxxxx | |||
Xxxxx Xxxxxxxxx | |||
(1518) Xxxx Xxxxxxxxx | 1662 | (1519) Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx. fra Xxxxxx Xxxxxxx | |
Xxxx Xxxxxxxxx | Xxxxxx av Fjælstad |
(3036) Xxxxxx satt godt i det og pantet til seg 1 skippund (tilsvarer 4 lispund i 1618) til i Rud og 8 lispund i Fjælstad før 1610 og satt med dette jordegodset så lenge han levde.
Han prøvde, som så mange med han også i våre dager å snyte på tienden (skatten). Han hadde kanskje lykkes med dette mange ganger, men i 1623 måtte han bøte hele 18 daler “for han sin tiende forleden år ikke så riktig ytte og fremførte som seg burde”.
Sønnen (1518) Xxxx Xxxxxxxxx gifter seg med (1519) Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx. fra Xxxxxx Xxxxxxx og de flytter til Rud i Gjerdrum hvor faren eier en part på 4 lispund.
(Se gårdshistorie og slekt for Rud i Gjerdrum og Xxxxxx Xxxxxxx i Gjerdrum)
Enka hans (3037) Xxxxxxxx. er nevnt som bruker i 1625, så (3036) Xxxxxx døde sannsynligvis dette året. Hun satt ikke bare med det samme pantegodset som ektemannen men hadde fra 1625 også 6 lispund i Xxxx x Xxxxxx og 4 lispund til i Rud. Kanskje hadde (3036) Xxxxxx skaffet seg dette godset før han døde.
Sønnen Xxxxxxxx Xxxxxxxxx d.1671 tok over gården. Han var lagrettemann frem til 1670 og bruker her på gården fra 1634 til 1671 da han døde. Han var gift første gang med Xxxxxx Xxxxxxxxxx. som antagelig kom fra Xxxxxxxxx Xxxxxx.
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxxx Xxxxxxxxxxx | Ca.1639 | Bruker av Kjus i Skedsmo | |
Xxxxxx Xxxxxxxxxxx | Ca. 1645 | Bruker av Enger i Skedsmo | |
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx. | x. x. Xxxxx Xxxxxx Kokstad | ||
Datter | g. m. Xxxx Xxxxxx i Aker | ||
Xxxx Xxxxxxxxxxxx. |
Xxxxxxxx Xxxxxxxxx d.1671 giftet seg andre gang med Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 fra Vestigarn Ask. De fikk 4 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxx Xxxxxxxxxxx | Xxxxxx av Xx i Sørum | ||
Xxxxxx Xxxxxxxxxxx | 1671 | 1695 | |
Xxxxxx Xxxxxxxxxxxx. | 1663 | 1724 | g. m. Xxxxx Xxxxxx f:ca. 1661 Tok over nystuen på Ask i 1700 |
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx. | g. I m. Xxx Xxxxxxxx x Xxxxxx g. II m. Xxxx Xxxx-Xxx i Xxxxxx |
Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 var datteren til vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668 på Vestre Ask i hans første ekteskap, gift med Xxxxxx Xxxxxx. (Se gårdshistorie og slekt for Vestigarn Ask i Gjerdrum)
Sønnen Xxxx Xxxxxxxxxxx ble i 1689 stevnet for leiermål (utukt) med Xxxxxx Xxxxxxx., som han ikke ville ekte. Utfallet av saken er ikke kjent.
Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 må ha vært misfornøyd med hennes arvelodd etter at hennes far, vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som tok over hele gården på Vestigarn Ask, etter hennes mor Xxxxxxx Xxxxxxxxxx død. Hun mente at hun ikke hadde fått utbetalt nok morsarv som hun hadde rett på, etter at faren hadde giftet seg på nytt med (753)Xxxxxx Xxxxxxxxx 1615-1694 som bodde på Vestigarn Ask. På vegne av henne tok ektemannen Xxxxxxxx Xxxxxxxxx d.1671 opp forholdet for retten første gang i 1664. Saken pågikk helt til 1671 hvor det kom til en løsning.
(Se hele saken under gårdshistorie og slekt for Vestigarn Ask.)
I prestens manntall for 30. desember 1665 står det at Gudbrand var 70 år, men både i preste- manntallet for 8. desember 1664 og futmanntallet fra 19. oktober 1664 står det at han var 58 år.
17. mars 1634 satte han opp dette brevet på Flatby: “Kjennes jeg Xxxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx og gjør vitterlig på vegne av mor mi (3037) Xxxxxxxx Xxxx å ha mottatt av xxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx på mors og hennes medkonsorters vegne 22 ¾ daler for 45 ½ lodd sølv, samt forsikringsbrev på kronens 8 lispund malt med bygsel i Xxxxxx x Xxxxxx…… osv” 1666 kjøpte Xxxxxxxx en part i Rud. Xxxxxx Xxxxxx Xxx ca.1640 - 1684 var for øvrig brorsønnen hans, sønnen til vår ane (1518) Xxxx Xxxxxxxxx).
Gudbrand provet samme året Siri Kråkvolds ord. To år etter stevnte han Xxxx Xxxxxxxxx og hans sønn for Kykkelsrud eng “som det i langsommelig tid skal ha brukt uten å gi landskyld (betalt skatt) og tredjeårstake”. Xxxx sa han hadde betalt all landskyld han skyldte. Xxxxxxxx la frem et forlik av 1662 mellom seg og Xxxx Xxxxxxx om Kykkelsrud. Xxxx hadde bygslet Xxxx et spann smør
«i bemeldte ødegard høsten 1661, og derimot skal Xxxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx bygge samme leiemål det neste åremål deretter til 1664». Xxxx Xxxxxxxxx la frem bygselbrev på halve Kykkelsrud utstedt av Xxxx Xxxxxxx 12. april 1639, men måtte betale det Gudbrand krevde.
Xxxxxxxx Xxxxxxxxx d.1671 satt svært godt i det og var kanskje den rikeste bonden i bygda i sin tid.
Faren var vår ane (3036) Xxxxxx Xxxx, og broren var (1518) Xxxx Xxxxxxxxx som bodde på Rud.
Xxxxxxxx Xxxxxxxxx døde våren 1671 og enka Xxxx Xxxxxxxxxx. giftet andre gang med
Xxxxx Xxxxxxxxxx x.1672, som døde allerede året etter i 1672. I skifteretten etter han den 6. mai 1672 kom det “til behandling av gjeldskrav”. Som lagverge for Xxxx Xxxxxxxxxx. møtte Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx fra Ullensaker. Kravene utgjorde i alt 256 daler.
Høsten 1672 stevnet futen «Henis besittere og medbrukere Gullik og Xxxx, begge tjenestedrenger, fordi de på søndag 30. xxxxxx hadde skåret korn i sine bråter og siden om natten hadde kjørt inn en del av sitt Korn.» Xxxxxx anklaget futen dem for å ha «åvirket bråter på futens gard Henis sameie med de andre Henigårder.» Xxxxxx nektet for å ha arbeidet i bråtane på søndagen, men Xxxxxx Xxxxx hadde hjulpet han med å kjøre et lass fra bråtane en lørdag.
Xxxx svarte at han hadde en liten havrebråte sammen med enka etter Xxxxx Xxxx, og han hadde leidd Xxxxxx Xxxxx til å skjære kornet for seg «ettersom han selv ikke kunne få tid for sin husbonds arbeid.» Han visste ikke annet enn at det ble skåret på søknedag.
Xxxx hadde kjøpt Bråtan av Xxxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxx i Skedsmo, og matmora hadde lovet han landet. Ved synfaringen viste det seg at «skogen er meget forhuggen til bråtebruk…..osv hvorom begge gårdene var delaktig med en halvdel hver.» Xxxxxx Xxxx sa han hadde fått 20 trever på sin part, som var ¼ av det hele, værmor hans, (3037) Xxxxxxxx, hadde også 20 trever og Boel 40 trever på sin halvdel.
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx mente selvsagt at «samme åvirke bør være forbrutt til landherrene, og leilendingene burde svare skogsskade og landnamsbøter», for han eide jo selv Nordre Heni. Dessuten opptrådte han på vegne av landherren til den andre gården, Xxxxxxx Xxxxxxxxx, «rigens skattmesters forvalter». Det bråtakornet som gårdsguttene Gullik og Xxxx hadde avlet, «sequesteres til sakens utgang». Saken ble utsatt, men vi hører ikke mer om den, så det var tvilsomt om den påpasselige futen fikk noe denne gangen.
Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 giftet seg tredje gang med Xxxxxxxx Xxxxxx ca. 1629 – 1691. Han var bruker her på Xxxxxxx Xxxx fra 1672 til 1691. Han var lensmann i bygda i tidsrommet 1673 til 1691.
De fikk 5 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxx Xxxxxxxxxx | Xx. 1674 | Borger og innvåner av Kristiania | |
Xxxxx Xxxxxxxxxx | Xx. 1677 | 1734 | Neste bruker av gården g.m. Xxxxx Xxxxxxxxxx. |
Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx | 1724 | Xxxxxxxx | |
Xxxx Xxxxxxxxxxx. | g. 1703 m. Xxxxxxxxxx Xxxxxx på Grani i Xxxxxx | ||
Xxxx Xxxxxxxxxxx. | Ca. 1685 | g. 1706 m. Xxx Xxxxxxxxx på Asper i Ullensaker |
Her ville denne slektsgrenen tilbake til (3036) Xxxxxx og (3037) Xxxxxxxx blitt brutt da
Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 giftet seg med Xxxxxxxx Xxxxxx ca. 1629 – 1691. Hun var selv inngiftet til gården og det var etterkommerne til henne og den nye mannen Xxxxxxxx som etter hvert overtok her. Vi følger allikevel slekten videre her på gården fordi vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som bodde på Vestigarn Ask (se der), var far til Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725. i hans første ekteskap. Altså fortsatt vår slekt selv om slektslinjen tilbake til (3036) Mikkel d. 1625 og (3037) Xxxxxxxx var brutt.
Xxxxxxxx Xxxxxx ca. 1629 – 1691 stevnet høsten 1673 «sin formann xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx barn og arvinger angående dere søskens arvelodder ikke skulle være fyllestgjort».
Videre klaget han over at «gårdens åbu...uleselig ..på skiftet ikke skulle være aktet».
Stua «var av alder utjenlig ettersom laftene er utfalne.» Ny ville koste 35 daler. Stallen var råtten, men det gamle over bjelkene og det meste av gulvet kunne brukes, og ny kom på 10 daler. Xxxxxxxx hadde tatt ned begge stolpebuene, satt dem på nytt underlag og «forbundet dem under ett tak» for 3 daler. Løa hadde han oppveid og underbygd for 4 daler. Fjøset og det gamle loftet var brukbare, men grisehuset var råttent, og nytt kom på 6 daler.
Xxxxxxxx Xxxxxx kjøpte halve gården 3. juli 1678 og den andre halvparten 1. mai året etter av Xxxxxx Xxxxxxxx. I 1679 skjøtet Xxxxxxxx Xxxxxx 10 lispund odelsgods i Ås i Xxxxxx «på sin hustrus vegne» til Xxxxxx Xxxxx Xxxxxx. Året før solgte Xxxxxxxx Xxxxxx konas arvepart i Kykkelsrud i Nannestad og i 1686 arveparten hennes i Østre Ask. Han hadde vært bruker på Xxxxxx Xxxxxx gård i Ullensaker tre år før han kom til Heni i tiden 1669-1672. Broren hans, Xxxx Xxxxxx bodde der. Xxxx var i 1665 tjener hos xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx på Xxxxxx Xxxxxxxx, og Xxxxxxxx Xxxxxx var kanskje også tjener for futen en tid, og mye taler for at den maktglade futen fikk plassert «en av sine menn» i lensmannsombudet. Xxxxxxxx sto seg nok godt med «gammelfuten» for først kjøpte han Norgan Heni av ham, etterpå halve søgarn.
Skiftet etter lensmannen ble holdt 31. juli 1691, og boet var ganske rikt, men ikke av de aller rikeste i bygda for den tiden. Skifteprotokoll:
Sølv: 1 beger, 8 skjeer og en liten kopp a 15 daler. Husdyr: 5 hester a henholdsvis 5, 5, 3, 3 og 2 daler, 1 føll, 10 kuer a 3 daler, 12 sauer a ½ daler, 12 lam, 9 griser og 10 grisunger. Enka Boels utferd var fri, men det var 8 kuer, 5 gjeldinger, 3 ungdyr, 1 okse, 7 ungdyr til og 5 fjorkalver.
Våren 1691 var det sådd 5 ½ tønne blandkorn a 1 ½ daler og 18 tønner havre a 1 daler på gården. Boet hadde adskillig kobber, tinn og messing.
Av det rikholdige utstyret av sengeklær merker en seg ei «hoveddyne brodert M: Xxxxxx og Mar:» navn på. Den hadde altså tilhørt presten Xxxxx Styb i Ullensaker. Ellers var det feller av saue- og bjørneskinn, engelske flamske sengklær og adskillig annet. Ei stripet underdyne og et hodeslag sto det også «M: Xxxxxx og Xxxxxx» navn på.
Av hus nevnes dagligstue, nystua og smia. Det var veslekammers og kove til hver av de to stuehusa. Lensmannen hadde nok knappe 33 daler til gode av folk i bygda og 3 ½ daler av Xxxxxx Xxxxxxx på Hadeland for 2 tønner blandkorn. Boet eide gården og halve Xxxxxx Xxxx, og Boel var eier av 15 lispund i Vestre Ask, som var «hennes egen fedres odel».
Sønnen til Xxxx i hennes tredje ekteskap, Xxxxxxxx Xxxxxxxx, var xxxxxxxx og oppbrakt av svenskene i 1710 og satt arrestert i 1712. Han døde uten barn i 1724.
Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 var i 1691 enke for tredje gang. Hun fortsatte å drive gården frem til 1719, først med hjelp fra barna og senere sammen med nest eldste sønnen i siste ekteskap som var
Xxxxx Xxxxxxxxxx ca. 1677-1734. Hun igangsatte skifte mens hun ennå levde. Det ble et langvarig og vidløftig skifte. Våren 1712 ga hun opp en del av boet «for å skifte rett mellom 3 kull barn». Barna hun hadde med Xxxxxxxx Xxxxxxxxx, hadde fått 3 lispund i Xxxxxx Xxxx «i stedet for deres fedrene bortsolgte gods».
Barna med Xxxxxxxx Xxxxxx hadde fått 7 lispund tunge 1½ bpd. smør og en ½ hud
(tilsammen 1 skipund 2 lispund) i Xxxxxx Xxxx og 1 hud i Nordre Heni, «som bare mora hadde bygsel over i sin levstid». Av eiendeler til fordeling ble oppgitt:
Sølv: 10 skjeer, 2 beger, 1 belte for til sammen 24 daler. Husdyr: 1 hest, 19 kuer a 3 daler, 7 ungdyr, 16 sauer og noen griser, men dyra var levert barna etter hvert.
Høsten 1719 var det «oppgivelsesskifte etter enka Xxxx Xxxxxxxxxx som ville separere seg fra den felles husholdning.»
Husdyr: 3 hester taksert til henholdsvis 6, 4 og4 daler, 2 foler, 16 kuer a’ 3 daler, 2 ungdyr,
2 gjeldinger, 3 okser, 6 kalver, 5 sauer, 4 lam, 1 purke, 2 galter, 3 griser og 6 grisunger.
Av hus er nevnt stolpebu, bryggerhus, to fjøs, sauefjøs, dagligstue med loft over og kove og veslekammers, nystua med kammers over, nattstua.
Xxxxxx lå utresket på låven og ble «i dette mislige år» satt til 40 tønner havre og 20 tønner blandkorn, hvorav halvdelen til enka og andre halvdel til sønnen, som var bruker på den andre halvdelen av gården.
Av sølv var det 1 beger, 2 store skjeer, 2 mindre skjeer med gravering «Xxxxxx Xxxxxxxx – Xxxxx Xxxxxxxxx» som xxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx ca. 1629 – 1691 trolig hadde fått av futen. Boet var i det hele mer rikholdig enn vanlig på gårder fra den tiden, men det var likevel adskillig gjeld med innestående heimagaver for 170 daler, 3 ½ daler for 3 års landsskyld til Heni kirke, 120 daler som sønnen Xxxxxxxx Xxxxxxxxx d.1671 hadde lånt av Xxxxx Xxxxxxxx. Bare 118 ½ daler ble igjen å dele mellom arvingene.
I januar 1720 var det skifte i samband med salget av Xxxxxx Xxxx, som Xxxx Xxxxxxxxxx. d.1725 eide. Xxxxx arvinger «tilkjennega at de var i handel med Xxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx og hadde solgt han hele gården Xxxxxx Xxxx for 660 daler. (1 skipund tunge 3 lispund smør og 1 hud med bygsel over
5 lispund mer). Xxxx hadde eid halvparten og arvingene den andre halvparten. Handelen ble avsluttet
3. november 1719 med bl.a. Xxxxxxxxxx Xxxxxxx værfar, Xxxxx Xxxx som vitne.
I 1725 døde Xxxx, og det siste skiftet etter henne ble avholdt. Nå var det bare noe løsøre og tilgodehavende igjen i boet, men det ble allikevel igjen vel 154 daler til deling. Alle gangklærne hennes ble taksert til 23 daler. Det var 2 svarte kjoler av klede, ei brun kåpe, et grønt liv, 14 runde og 18 mindre sølvmaljer, ei brun og ei svart trøye, 2 svarte skjørt, ei lue av svart fløyel, ei lue av svart damask, ei svart muffe kantet med mårskinn, to svarte forklær, et svart og to hvite tørklær og tre snørehatter.
Xxxx eldste sønnen til Xxxx i hennes tredje ekteskap var Xxxxx Xxxxxxxxxx ca. 1677-1734, som giftet seg med Xxxxx Xxxxxxxxxx.1681-1734. Han var lensmann (første gang nevnt i skriftlige kilder 16. oktober 1695.) Han var bruker her på gården frem til han døde i 1734.
Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som i sin tid bodde på Vestigarn Ask, var Xxxxxx morfar. De fikk 7 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxx Xxxxxxxxx. | 1710 | 1765 | g. 1728 m. Xxxx Xxxxx fra Berg i Skedsmo |
Xxxxx Xxxxxxxxx. | 1716 | ||
Xxxxx Xxxxxxxxx. | 1719 | 1736 | Døde 17 år gammel |
Xxx Xxxxxxxx | 1722 | ||
Xxxxxxxx Xxxxxxxx | 1724 | 1726 | Døde 2 år gammel |
Xxxx Xxxxxxxx | 1726 | 1742 | Døde 16 år gammel |
Xxxx Xxxxxxxx | 1728 | g. 1764 m. Xxxxx Xxxxxxxxx. Hans overtok Nordgarn i 1765 og solgte ut av slekten i 1777 |
Xxxxx Xxxxxxxxxx gjorde i 1700 avtale med allmuen om skyssskafferombudet, som han tok på seg mot å få 16 skilling for hver fullgard (halv og ødegårder skulle betale 8 og 4 skilling) om året. Han skulle «oppakte i alle tilfelle med deres ordres og brevs fortgang i disse utseende tider, så og tilsi skysshester til hans kongelige majestets tjeneste».
I 1701 stevnet Xxxxx Xxxxxxxxxx Xxxx Xxxx x Xxxxxx fordi han i drukkenskap hadde sagt «noen fortrydelige ord om Xxxxx xxxxxx etter nyttårsdag» han hadde blitt kalt både «fant og slutter». Hans måtte ta alle uttalelsene tilbake.
På sommertinget 1705 krevde Xxxxx at «Søndre Henis gamle veg uti enga etter loven reises og fredes». Bygdefolk hadde i noen år reist «den nye, selv påfunne og lovstridige reiseveg».
Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx, bror til Xxxxx, pantsatte i 1720 sin arvepart på 7 ½ lispund i gården til xxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx for 100 daler. (Nedbetalt og avlyst i 1724)
Xxxxx selv lånte i 1725 390 daler mot pant i 1 skipund i gården av Xxxx Xxxxxxx Xxxx. (Nedbetalt og avlyst i 1731.) Samme året (1725) kjøpte han 17 ½ lispund i gården av medarvingene. Han lånte straks 150 daler av Xxxxxxxxxx Xxxxxx i Ullensaker. Samtidig solgte han halve gården for 550 daler til svigersønnen Xxxx Xxxxx. I 1726 hadde Xxxxx kjøpt 5 lispund med bygsel i gården av Xxxxxxx Xxxxxxx i Kristiania. Xxxxx fortsatte og brukehalve Xxxxxx Xxxx til han døde i 1734.
Boet ble gjort opp med 371 ¼ daler i formue som var takst på løsøret og 107 ½ daler i gjeld. Husdyr: 4 hester a 3 ½ til 7 daler, 18 kuer a 3-4 daler, 2 ungdyr, 2 okser, 8 gjeldinger, 3 kalver, 8
sauer, 1 purke, 2 galter, 2 vårgriser.
Sølv: 1 beger gravert «Xxxxx Xxxxxxxx», 1 liten skje gravert «Xxxxxx Xxxxxxxxxxx, Angier Arvedatter 1710», 1 skje gravert G.I.S., I.I.S, B.G.D. 1710, 2 skjeer uten navn, hvor alt til sammen var satt til 40 daler. Boet eide kopper for 22 ¾ daler, tinn for 7 ¼ daler og messing for 9 daler. En kakkelovn ble taksert til 6 daler.
Av hus nevnes stolpebua, den nordre bua, bryggerhuset, dagligstua, stue med kove og loft, nattstue med loft over og sval foran.
Av gjelden var 54 ¼ daler innestående som heimagaver til barna, 12 daler for begravelsen og 18 ¼ daler i skifteomkostninger.
Enka Xxxxx Xxxxxxxxxx.1681-1734 ble i mars 1735 gift med Xxx Xxxxxxx fra Kjærstad i Nannestad, men han var visstnok ikke bruker av hele gården. I 1742 døde den ene sønnen Xxxx Xxxxxxxx og datteren Xxxxx Xxxxxxxx var allerede død. Xxxxx Xxxxxxxxxx var selv syk og sengeliggende da skiftet etter de 2 barna ble holdt i 1748. Xxxx hadde eid noen husdyr, en hest og tre kuer, og Xxxxx hadde hatt 2 kuer. Litt sølv hadde de også. I alt etterlot de seg 91½ daler til deling mellom arvingene. Xxxxxx var allerede tatt over av svigersønnen til Xxxxx Xxxxxxxxxx som var Xxxx Xxxxx fra Berg i Skedsmo.
Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som i sin tid bodde på Vestigarn Ask, var oldefaren til
Xxxx Xxxxxxxxx. 1710-1765, som giftet seg i 1728 med Xxxx Xxxxx ca.1708-1795 fra Berg i Skedsmo. De fikk 11 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxxxxx Xxxxxxx. | 1729 | x. x. Xxxx Xxxxx Xxxxxx i Ullensaker | |
Xxx Xxxxxx | 1731 | 1732 | Døde 1 år gammel |
Xxx Xxxxxx | 1733 | 1800 | g. I m. Xxxx Xxxxxxx. g. II m. Xxxxx Xxxxxxxxx. |
Xxxx Xxxxxxx. | 1736 | x. x. Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx i Nannestad | |
Xxx Xxxxxx | 1739 | 1739 | Døde samme år han var født |
Xxxx Xxxxxxx. | 1741 | 1741 | Døde samme år hun var født |
Xxxxx Xxxxxx | 1742 | 1748 | Døde 6 år gammel |
Xxxx Xxxxxxx. | 1744 | 1759 | Døde 15 år gammel |
Xxxx Xxxxxx | 1747 | 1748 | Døde 1 år gammel |
Xxx Xxxxxxx. | 1750 | ||
Xxxxx Xxxxxxx. | 1754 |
Eneste gjenlevende sønn etter Xxxxx Xxxxxxxxxx ca. 1677-1734, mente han hadde odelsrett til hele Nordre Heni. Det var Xxxx Xxxxxxxx f:1728 som tinglyste pengemangel i 1748 og 1758. Xxxx Xxxxx ca.1708-1795 tok visstnok ikke opp lån før han i 1766 lånte 120 daler av Xxxxx Xxxxx ett år etter at kona Xxxx Xxxxxxxxx. 1710-1765 døde. (Nedbetalt og avlyst i 1802). I 1761 solgte Xxxx Xxxxx halve gården for 295 daler til eneste gjenlevende sønn Xxx Xxxxxx 1733-1800. Dermed var Nordre Heni delt i Norgarn og Østigarn. (Derav navnet Nordre (Østre) Heni.)
Xxxxxxx Xxxx
Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som i sin tid bodde på Vestigarn Ask, var oldefaren til
Xxxx Xxxxxxxxx. 1710-1765, som giftet seg i 1728 med Xxxx Xxxxx ca.1708-1795 fra Berg i Skedsmo.
De fortsatte å bruke denne delen av gården (Norgarn) da Østigan ble utskilt i 1761. Men i 1765 solgte Xxxx gården for 110 daler til sin svoger sersjant Xxxx Xxxxxxxx f:1748 som ble gift i 1764 med Xxxxx Xxxxxxxxx. De fikk 5 barn som ikke er tatt med her fordi de ikke er vår slekt.
Xxxx døde i 1765 og Xxxx Xxxxx ca.1708-1795 giftet seg på for andre gang i 1769 med Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx. ca.1730-1772. Hun døde 3 år etter bare 42år gammel. Hun var 22 år yngre enn ham.
Xxxx Xxxxx gifter seg på nytt for tredje gang med Xxxxxx… uleselig navn… 1724-1794. Hun dør i 1794 og mannen Xxxx Xxxxx dør året etter i 1795.
Hans var sønnen til Xxxxx Xxxxxxxxxx ca. 1677-1734 som var gift med Xxxxx Xxxxxxxxxx.1681-1734.
Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som i sin tid bodde på Vestigarn Ask, var oldefaren til
Xxxx Xxxxxxxx f:1728 som var bror til Xxxx Xxxxxxxxx. 1710-1765. Hans lånte 200 daler av Xxx Xxxxxx Xxx x Xxxxx i 1767 (avlyst og nedbetalt i 1782) og 500 daler 10 år senere etter av Xxxxx på Nitteberg og solgte gården for 1210 daler til xxxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxx som ble bruker her til 1780.
Den utskilte delen Xxxxxxx Xxxx ble dermed solgt ut av slekten.
Xxxxxxxx Xxxx
Xxx Xxxxxx 1733-1800 fikk, som nevnt foran, skjøte av faren i 1761 for 295 daler, og senere i 1768 av alle medarvingene, for 275 daler medregnet egen arv. Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668 som bodde på Vestigarn Ask (se der), var Xxx Xxxxxxx 1733-1800 tippoldefar.
Xxx Xxxxxx 1733-1800 giftet seg første gang med Xxxx Xxxxxxx. muligens fra Ullensaker. De fikk bare ett (kjent) barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxx Xxxxxxx. | 1762 | g. 1786 m. Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx i Ullensaker |
Xxx Xxxxxx 1733-1800 giftet seg andre gang med Xxxxx Xxxxxxxxx. ca.1730-1806
De fikk 4 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxx Xxxxxx | 1766 | 1793 | Druknet ved Svensrud 27 år gammel |
Xxxx Xxxxxx | 1773 | 1848 | g. 1779 m. Xxxxx Xxxxxxx. Xxxxx |
Xxxxxx Xxxxxx | 1776 | Bruker av Vestigarn Heni | |
Et barn døde lite |
Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668, som i sin tid bodde på Vestigarn Ask, var tipp tipp oldefaren til Xxxx Xxxxxx 1773 1848 som var bruker her til 1843, gift 1799 med Xxxxx Xxxxxxx. Hønsi.1774-1842 Han tok over gården i 1799 og ga foreldrene føderåd.
De fikk 13 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxx Xxxxxxx. | 1800 | 1802 | Døde 2 år gammel |
Xxx Xxxxxx | 1802 | 1815 | Døde 13 år gammel |
Xxxxx Xxxxxxx. | 1803 | ||
Xxxx Xxxxxxx. | 1805 | g. 1835 m. Xxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx fra Ullensaker | |
Xxxxx Xxxxxx | 1807 | 1807 | Døde samme år |
Xxxxx Xxxxxx | 1808 | 1880 | g. 1843 m. Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxx. Xxxxxx Xxxx |
Xxxxx Xxxxxxx. | 1810 | 1815 | Døde 5 år gammel |
Xxxxx Xxxxxxx. | 1812 | ||
Xxxx Xxxxxx | 1813 | g. 1833 m. Xxxxx Xxxxxxxxxxxx. fra Hval | |
Xxxx Xxxxxx | 1815 | 1879 | Døde ugift 64 år gammel |
Xxx Xxxxxx | 1818 | 1881 | Døde ugift 63 år gammel |
Xxxx Xxxxxx | 1822 | 1823 | Døde 1 år gammel |
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx. | 1824 | x. x. Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx |
Xxxx Xxxxxxx 1773-1848 lånte 100 daler i 1821 i Norges Bank (nedbetalt og avlyst i 1847). Han ga opp boet i 1843, og eldste sønnen Xxxxx Xxxxxx 1808-1880 fikk heimelsbrev.
Sønnen Xxxxx tok over gården. Vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668 fra Vestigarn Ask, var 3 x tippoldefaren til Xxxxx Xxxxxx 1808-1880 som giftet seg i 1843 med
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxx.1822-1895 fra Xxxxxx Xxxx. De fikk 5 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxx Xxxxxxxxx. | 1845 | x. x. Xxxx Xxxxxxxxx | |
Xxxxx Xxxxxxxxx. | 1848 | g. m. Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxx Kråkvål | |
Xxxx Xxxxxxxx | 1850 | 1853 | Døde 3 år gammel |
Xxxx Xxxxxxxx | 1854 | 1860 | Døde 6 år gammel |
Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx | 1857 | 1882 | g.m. Xxxx Xxxxxxx. Nitteberg |
Eneste gjenlevende sønn Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx 1857-1882 tok over gården i 1879 for 11.200 kroner og føderåd for faren, og var bruker her frem til 1902. Han var gift med Xxxx Xxxxxxx. 1853-1937 fra Nitteberg. De fikk 2 barn i det 4 årene de var gift, frem til han døde i 1882.
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx. | 1880 | x.x. Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx fra Xxxxxxxx Xxxxxxxx | |
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx. | x.x. Xxxxxxx Xxxxxxxx på Xxxxxxx Xxxxxxxx |
En svigersønn tok over gården for 22.000 kroner og ga føderåd. Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx 1876-1951 fra Xxxxxxxx Xxxxxxxx giftet seg med datteren her på gården, Xxxxx Xxxxxxxxxxxx. f:1880. De var brukere her fra 1902 til 1940.
De fikk 5 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxxxxxx Xxxxxxxxx | 23.08.1903 | g.m. Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxx fra Tyvoll | |
Xxxxx Xxxxxxxxxx. | 1907 | g. m. Xxx Xxxxxxx på Kokstad | |
Xxxxx Xxxxxxxxxxx. | 1909 | x. x. Xxxxxxxx Xxxxxxxx fra Xxxxxx Xxxxxxxx | |
Xxx Xxxxxxxxx | 1911 | g. m. Xxxx Xxxxx (Datter av xxxxxxxxxx Xxxxx) | |
Xxxxxx Xxxxxxxxx | 1913 | g. m. Xxxx Xxxxx |
Fjøs av murstein ble satt opp i 1909, hovedbygning i 1924 og stabbur noen år senere.
Eldste sønnen tok over i 1940 som var Xxxxxxxx Xxxxxxxx f:23.08.1903, gift med Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxx f:1909 fra Tyvoll. De fikk 3 barn:
Barn navn: Født: Død: Gift med: Bosted:
Xxxx Xxxxxxxx | 1941 | ||
Xxxxxx Xxxxxxxx | 1942 | ||
Xxxxxx Xxxxxxxx | 1945 |
Bygdeboken har ingen flere opplysninger om gården Østigarn Heni, annet enn at det ble bygget ny bolig i sveitserstil i 1945 og ny låve i 1956.
Hvis gården Østigarn Heni fortsatt er i familiens eie, ser det ut til at vi har en felles stamfar, vår ane (752) Xxxxxx ca.1606-1668 som er 7 x tippoldefar til Xxxx, Xxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxx og forøvrig
6 x tippoldefar til proband i vår slektsgren.
(Proband i vår slektsgren er alle barnebarn etter (5) Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx. 24.07.1863 – 23.06.1946)
Tilbake til gårdsoversikten HJEM Forklaring til fargekoder og tabeller i gårdshistoriene
Du kan lese hele gårdshistorien om Nordre (Østre) Heni i Gjerdrum bygdebok bind II side 355 til 383.